INTENSJONSAVTALE mellom

INTENSJONSAVTALE mellom

Statens vegvesen (SVV) og

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

vedrørende samarbeid om

utvikling av kunnskapsgrunnlaget for en karbonnøytral og bærekraftig vegsektor i Norge i 2050.

Partner

Denne avtale («Avtalen») er inngått mellom Statens vegvesen

Postboks 0000 Xxxxxx Xx, 0000 Lillehammer («SVV»)

og

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, 7491 Trondheim («NTNU») heretter i fellesskap benevnt som «Partene».

Bakgrunn

Bakgrunnen for Avtalen er en felles intensjon om å videreutvikle det pågående samarbeidet mellom Partene, i dette tilfelle knyttet til å utvikle kunnskapsgrunnlag for en karbonnøytral og bærekraftig vegsektor i Norge i 2050. Det er en gjensidig forventning om at Partene på en konstruktiv måte utvikler innholdet i samarbeidet. Tverrfaglighet og bredde i kompetanseområder ansees som viktig for å lykkes med samarbeidets intensjon.

Formål

Formål med avtalen er å i fellesskap bidra til en karbonnøytral og bærekraftig vegsektor i Norge i 2050.

Samarbeidet skal bidra til å stimulere til økt forskningsaktivitet, fremtidsrettet utdanning og tiltak som fremmer idéutvikling og innovasjon fra deltakende fagmiljøer og studenter ved NTNU og ved SVV.

Det forventes at både SVV og NTNU er en aktiv partner som på en konstruktiv måte er med å utvikle innhold til denne avtalen som omfatter forskningsbistand, som å stille til rådighet sine forskere eller andre av sine egne ansatte og studenter.

Statens vegvesen (SVV) og “Senter for grønt skifte i bygget miljø” v/NTNU (Green2050) vil samarbeide om en prosess for etablering av et kunnskapsgrunnlag for å utvikle en karbonnøytral vegsektor i Norge. Frembringelse av ny kunnskap og kandidater som kan bidra til oppfyllelse av bærekraftmål og klimamål er av største viktighet for SVV. Bærekraft og reduserte klimagassutslipp er strategiske mål i Nasjonal Transportplan og i virksomhetsstrategien til SVV.

Nasjonal transportplan (NTP 2022-2033) har overordnede mål om: mer for pengene, effektiv bruk av ny teknologi, bidra til oppfyllelse av Norges klima- og miljømål, nullvisjon for drepte og hardt skadde, enklere reisehverdag og økt konkurranseevne for næringslivet.

Visjonen i nasjonal Transportplan er å nå et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i 2050. Hvordan skal et veikart av tiltak se ut for å realisere visjonen om en karbonnøytral vegsektor sett opp mot helheten i FNs bærekraftmål og hvordan skal slike tiltak realiseres? Visjonen gjelder alle faser i en infrastrukturs levetid med planlegging, bygging, drift, vedlikehold og avhending/resirkulering.

Bærekraft er styrende for all virksomhet i SVV som ser sine leveranser opp mot helheten i FNs bærekraftmål. SVV ønsker å:

o bidra til et anstendig og sikkert arbeidsliv i anleggs- og transportnæringen

o fremme bærekraftig innkjøp og ta et helhetlig miljøansvar

o redusere egne klimagassutslipp

o begrense støy og luftforurensning, og legge til rette for sykkel og gange

o verne om livet i vann

o begrense spredningen av forurensning til havet

o beskytte biologisk mangfold

En karbonnøytral og bærekraftig vegsektor

Med karbonnøytralitet forstås prosesser, virksomheter eller tjenester som i sum ikke fører til økt CO2-innhold i atmosfæren. I klimaplanen for Norge 2021-2030 og Stortingsmelding 13 fastslås at Norge skal nå klimamål satt under Parisavtalen som bidrar til å redusere global oppvarming. Norge har på samme måte som andre land målsatt klimanøytralitet i 2050.

Norges klimamål er å redusere utslippene med minst 50-55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Målet til Regjeringen er å halvere utsleppene fra transportsektoren innen 2030. Utvikling av nye teknologier og markeder er sentralt ved omstilling til et lavutslippssamfunn. SVV har mål i dag om reduksjon av klimagassutslipp med 50% fram mot 2030.

SVV arbeider for å oppfylle nullvisjonen om ingen drepte i trafikken. Antall drepte er redusert fra 576 i 1970, 275 i 2001 og 95 i 2020. Norge har det laveste tall i Europa med 20 drepte pr. million innbyggere. Dette skyldes en lang rekke forhold knyttet til kjøretøy og fører, men også forhold knyttet til veg og veginfrastruktur slik som midtdeler, autovern, vegdekke, drift og vedlikehold. Visjonen er blitt fulgt opp med tiltak som samlet har gitt stor positiv effekt for mennesker og samfunn. På tilsvarende måte vil en visjon om karbonnøytral vegsektor i 2050 være drivende for utvikling.

I tillegg til karbonnøytralitet har EU vedtatt en «Green Deal Policy» som hensyntar hele bredden av FNs bærekraftsmål. Bevaring av naturmangfold og arealer vil i økende grad være rammebetingelser vegprosjekter må forholde seg til. Karbonnøytralitet, naturmangfold og arealbruk må derfor sees i sammenheng når kommende vegprosjekter skal gjennomføres.

Partene er enige om å starte samarbeidet med å arrangere en workshop for å identifisere tiltak i veikart for en karbonnøytral vegsektor i Norge i 2050 og som oppfyller bærekraftmål. NTNU inviteres til å bidra til utviklingen av ny kunnskap og kandidater som kan føre til realisering av en slik visjon. En slik workshop kan være starten på et forprosjekt som har som hensikt å utvikle et veikart for innfasing av tiltak for utvikling av karbonnøytralitet.

Veikartet skal beskrive tiltakene, identifisere kunnskapshull og metodikk for gjennomføring av tiltakene. Veikartet vil være resultatet av forprosjektet som også skal beskrive et hovedprosjekt med frambringelse av ny kunnskap og kandidater.

Workshop, forprosjekt og hovedprosjekt vil forutsette et tett samspill mellom fagpersoner i Statens vegvesen, vitenskapelige ansatte på NTNU og studenter fra de aktuelle deltakende

fagmiljøer samt næringsaktører. Det vil bli gjennomført workshops, seminarer og møter, fysiske og digitale for gjennomføring av delaktiviteter.

Fagmiljøer på NTNU vil delta med forslag til aktiviteter som kan bidra til å etablere et veikart for karbonnøytral vegsektor 2050 og som oppfyller bærekraftmål. Disse bidragene vil bli presentert på en oppstarts workshop og gå inn som forslag til aktiviteter i veikartet.

Styringskomite, organisasjon

Det skal etableres en styringskomite (Styringskomiteen) med representant(er) for hver av Partene. Representantene oppnevnes av ledelse i Partene og har ansvar for samarbeidets utvikling.

Styringskomiteen skal være ansvarlig for strategi og fremdrift og har myndighet til å

• Gjennomgå progresjonen i samarbeidet og konkretisere definerte mål i samarbeidet

• Porteføljestyring, inklusive bestemme felles nye tiltak

• Foreta evaluering av samarbeidet, vesentlige utfordringer og eventuelle endringer

Styringskomiteen skal første avtaleår møtes en gang i kvartalet og senere ha minimum ett møte per halvår, men kan også fatte vedtak skriftlig (per e-post). Partene bærer selv egne kostnader i forbindelse med møter i styringskomiteen.

Styringskomiteens sammensetning er beskrevet i vedlegg 1.

Fakultet for ingeniørvitenskap blir vertsfakultet og Institutt for bygg og miljøteknikk vertsinstitutt for Avtalen på NTNU

Finansiering

Det skal inngås særskilte underavtaler som definerer konkrete aktiviteter med økonomisk ramme. Fakturering skjer i henhold til inngåtte avtaler. Styringskomite skal foreslå budsjettrammer og modeller for finansiering av aktiviteter knyttet til initieringsfasen med workshop(s) og forprosjekt samt hovedprosjektet som er et resultat av initieringsfasen.

Vedlegg 1

Styringskomiteens sammensetning Styringskomiteen skal bestå av representanter fra både Statens vegvesen og NTNU. Ved NTNU oppnevner Rektor medlemmer som skal representere ledelsen ved samarbeidende fakultet. NTNU skal også stille med 1-2 representanter fra det eller de instituttene som er mest aktive i samarbeidet.

Ved inngåelse av avtalen består styringskomiteen av følgende medlemmer:

• Xxxx Xxxxxxx, dekan for Fakultet for ingeniørvitenskap (IV) NTNU

• Xxxxx Xxxxxx, instituttleder ved Institutt for bygg- og miljøteknikk, NTNU

• Xxx Xxxxxx Xxxx, direktør v/Transport og mobilitet, Statens vegvesen

• Xxxxxx Xxxxxx, avdelingsdirektør Statens vegvesen

Senterlederen for Green2050 skal være styringskomiteens sekretær og koordinator for samarbeidet.

6