Omtale av utvalgte avfallsfraksjoner

Omtale av utvalgte avfallsfraksjoner

Følgende typer materialer skal sorteres ut fra egenskaper, i henhold til norsk regelverk:

- Farlig avfall

- Radioaktivt avfall

- EE-avfall

- Smittefarlig avfall

- Eksplosiver

- Radioaktive isotoper

Det anbefales at avfallskoder fra Norsk standard NS 9431:2011 «Klassifikasjon av avfall» brukes. Avfallskodene er delt inn i følgende serier:

1100 Bioavfall og slam	1900 Tekstil, skinn, møbler og inventar
1200 Papir, papp og kartong	2200 Kjemikalier
1300 Glass	2300 Batterier
1400 Metall	2400 Transportmidler
1500 EE-avfall	3000 Radioaktivt avfall
1600 Masser og uorganisk materiale	6000 Medisinsk avfall
1700 Plast	7000 Farlig avfall
1800 Gummi	9900 Blandet avfall

Hver serie er inndelt i avfallskoder, eksempelvis for ulike typer bioavfall, ulike typer papir/papp/kartong- fraksjoner, ulike typer glass og så videre.

De fraksjoner av næringsavfall som vanligvis benyttes er vist under. Fraksjonsinndeling kan imidlertid variere basert på plassbehov på installasjonen.

Beskrivelse:	Avfallskode iht Norsk standard:
• Våtorganisk (matavfall) • Matolje/frityrfett (Marpol krav) • Matbefengt/brennbart • Metall • Papp/papir • Plast • Trevirke	0000 0000 0000 1452 1299 1799 1149

I det understående er det gitt kommentarer til enkelte avfallstyper. Det er også gitt en tabell med forslag til konvertering mellom NS9431 og utslippsrapporteringen, samt en tabell som kan brukes som utgangspunkt for informasjonsplakat.

Våtorganisk/matavfall

Våtorganisk avfall (matrester) skal kvernes opp offshore og slippet ut til sjø (det skal være tilrettelagt for utslipp under havoverflaten). Dersom dette ikke er mulig, må håndtering avklares med mottaker på land.

Matbefengt/brennbart avfall

Sorteringskategori matbefengt avfall har tidligere vært definert som avfall forurenset med mat eller annet organisk avfall som kan gi lukt, smittefare og kuttskader. Etter forbudet mot deponering av nedbrytbart materiale som kom i 2009, er denne omdefinert til ”Matbefengt/brennbart avfall” og skal skilles fra alt annet avfall.

Alt avfall manifestert som matbefengt/brennbart avfall blir normalt sendt direkte til behandling (f.eks. forbrenning med energiutnyttelse). Papp/papir, trevirke, plast og andre fraksjoner bør i utgangspunktet kildesorteres for materialgjenvinning, Lokale tilpasninger med færre antall sorterte fraksjoner kan imidlertid avtales med leverandør der praktiske forhold på installasjonen taler for dette.

Matbefengt/brennbart må kunne kvernes og brennes, og kan derfor ikke inneholde større metalldeler, slanger, trosser, tauverk, fiberstropper, gips mv.

Eksempler på hva som kan kastes i fraksjonen:

Matvareemballasje og litt matrester etc. fra lugarer og kontorer, tørkepapir, tilgriset papp/papir, tilgriset plast, engangsdrikkekopper, rene tekstiler, overtrekkssko, ørepropper, isopor/pakkechips, laminert papir/ringpermer/klistrelapper/transparenter, luftfilter i papp. Matbefengt/brennbart kan også inneholde avfall som kan gi kuttskader.

Metall

Metallavfall må leveres som egen fraksjon.

Spylt glass- og metallemballasje (som syltetøyglass og hermetikk-/aluminiumsbokser) kan sorteres sammen i en egen fraksjon, eller leveres hver for seg.

Mineralvannsbokser kan sorteres som glass- og metallemballasje, eller som en egen fraksjon.

Rustfritt, stål, titan, med mer kan også leveres som egne fraksjoner, men dette må hvert enkelt selskap/installasjon vurdere ut fra mengde og plasshensyn. Dette er mest aktuelt i forbindelse med eksempelvis rivning/byggeprosjekter. Rene metaller gir bedre gjenvinningsmulighet og dermed høyere pris.

Prosesstål som er forurenset med tungmetaller eller radioaktive avleiringer skal leveres separat og er forøvrig omtalt i retningslinjen, henholdsvis kapittel 5.4.6 og 5.5.3.

Det må ikke kastes trykksatte beholdere/gassflasker i metallavfallet, selv om det ikke lenger er trykk i disse. Beholderne sendes til land separat, sikret i egnede stativ, eventuelt stroppet fast på palle, som farlig gods. Trykksatte beholdere leveres så langt det lar seg gjøre i retur til leverandør dersom de ikke må kasseres.

Ifølge regelverket er kun kasserte trykksatte beholdere med farlig innhold (ref CLP) deklarasjonspliktig som farlig avfall. Dersom trykksatte beholdere ikke kan leveres til forhandler for fylling, anbefales det at avfallet deklareres uavhengig av type gass på grunn av faren som trykket representerer. Denne anbefalingen er også i tråd med anbefaling fra NFFA.

Papp/papir

Papp og papir leveres til mottaker fortrinnsvis sortert, men kan leveres blandet ved små mengder eller ved plassbegrensninger ombord.

Plast

Det finnes svært mange ulike plastkvaliteter, og en optimal plastsortering offshore kan være utfordrende. Det opereres ofte med fraksjonene hardplast og mykplast. Disse kan leveres hver for seg eller blandet.

Tilrettelegging må tilpasses etter stedlige forhold. Den viktigste kvaliteten man bør sortere ut er mykplast (folie), da denne lettest kan materialgjenvinnes.

Plastemballasjeavfall som er forurenset med olje eller andre kjemikalier leveres som farlig avfall. Avfallsstoffnumre oppgitt i vedlegg 2 er basert på den erfaringsmessig største andelen av emballasjen og kan brukes på all forurenset plastemballasje. For plastemballasje for maling, lim og lakk, se eget avsnitt under.

Trevirke

Rent trevirke sorteres og leveres for gjenvinning. Trevirke med større metallbeslag skal holdes separat. Trevirke som er impregnert skal også leveres separat og deklarert som farlig avfall. Ved større mengder finér og sponplater bør avfallskontraktør kontaktes, da viderebehandling av fraksjonen for trevirke i mange tilfeller ikke tillater for mye urent virke.

EE-avfall (elektronisk og elektrisk avfall)

EE-avfallet inneholder miljøgifter og skal derfor sorteres som egen fraksjon. Avfallet blir demontert på land og komponentene med miljøgifter blir håndtert gjennom farlig avfallssystemet, mens resten blir gjenvunnet. For å beskytte personell hos mottaker på land og for at miljøgiftene ikke skal slippe ut skal EE-avfallet pakkes/stues slik at det ikke knuses.

- Batterier som er montert i utstyr som skal kasseres defineres som EE-avfall. Slike batterier trengs ikke tas ut av utstyr før ilandsending.

- Røykvarslere leveres som EE-avfall, og eventuelle radioaktive nuklider tas ut og håndteres forsvarlig etter mottak av aktør som håndterer EE-avfallet.

- Tonerkassetter sorteres og leveres fortrinnsvis tilbake til leverandør i returordning, men kan alternativt leveres som EE-avfall i separat emballasje.

Batterier

Alle kasserte batterier skal samles inn i eget retursystem (uavhengig av om det inneholder farlige stoffer eller ikke) og ikke blandes med andre typer avfall. Batteriene sorteres i ulike fraksjoner alt etter type batteri.

- Batterier eller batteripakker som inneholder tungmetaller, eksempelvis blybatterier, kadmiumholdige batterier og kvikksølvholdige batterier skal leveres separat og deklareres som farlig avfall.

- Litiumbatterier skal også leveres separat i korrekt UN-godkjent emballasje, deklarert som farlig avfall.

- Alkaliske engangsbatterier (som for eksempel husholdningsbatterier brukt i lommelykter, radioapparater o.l.) kan av praktiske grunner leveres sammen med andre småbatterier (for eksempel knappcellebatterier) deklarert som farlig avfall.

Batteriene emballeres fortrinnsvis i plastemballasje, pakket lagvis i støtabsorberende materiale (feks. Vermikulitt). Større, lekkasjefrie batterier kan pakkes på palle m/karm. Isopor/papp mellom lagene ved stabling på palle. På litiumbatterier og større batterier må det uansett tilstrebes at polene ikke kommer i kontakt med hverandre (feks ved taping). Xxxxxx batterier med fare for lekkasje pakkes i emballasje av syrefast stål/plast.

Restavfall

Restavfall defineres som det som blir igjen når gjenvinnbare fraksjoner, farlig avfall og radioaktivt avfall er sortert ut.

Dersom man i en periode genererer store mengder av en type avfall som normalt ville gå som restavfall, kan man inngå avtale med mottaker om å holde dette separat. Eksempelvis møbler, isolasjon og gips.

Maling, lim og lakk

Maling, lakk og lim kan inneholde flere ulike miljøgifter og skal derfor deklareres og transportklassifiseres som farlig avfall (se tabell i vedlegg 2). Flytende maling helles normalt over på fat med spuns. Fast ikke- herdet malingsavfall (pensler, ruller, filler, fugemasse mm.) emballeres normalt i klemringsfat.

Helt tomme spann (kun tørr malingsfilm) kan sorteres som hhv. metall og plast. Dersom spannet er faremerket «giftig» skal malingsspannet uansett deklareres som farlig avfall (fast malingsavfall). Ifølge regelverket skiller ikke deklareringsplikten på om det er fast eller flytende. Det anbefales derfor at maling, malingsrester og annet malingsavfall deklareres som farlig avfall.

Xxxxxxx krever særlig oppmerksomhet ved avhending, da sammenblanding med flytende malingsavfall vil kunne føre til at malingen herder fast, hvilket kan skape utfordringer ved sluttbehandling. Xxxx rester av herder sorteres derfor for seg. Xxxxxxx og fugemasse med isocyanater og organiske peroksider skal deklareres for seg med henholdsvis avfallsstoffnummer 7121 og 7123.

Rivningsavfall

Rivningsavfall kan i noen sammenhenger leveres til mottaker som blandet avfall. Det er likevel viktig å sortere avfall med farlige egenskaper og levere dette separat. Dette kan være på grunn av asbest, keramiske fibre brannisolasjon, ftalater, klorparafinholdig avfall, PCB-holdig avfall, bromerte flammehemmere mm.

Sandblåsing/fjerning av overflatebehandling

Blåsesand skal normalt leveres som farlig avfall. Det skal vurderes om innholdet av farlige stoffer i avfallet overskrider grenseverdiene gitt i eget vedlegg til kapitlet om farlig avfall i avfallsforskriften. Dersom det kan dokumenteres at blåsesanden ikke inneholder farlige stoffer, kan det leveres som ikke farlig avfall.

Analyser og vurderinger av resultatene kan utføres av avfallskontraktør etter mottak, når dette er avtalt mellom operatør og avfallskontraktør. En analyserapport kan brukes ved flere leveranser til land, men kun i tilfeller der blåsesanden er brukt på samme type overflate og innholdet er det samme. En rapport kan være gyldig i inntil et år. Ved levering til mottaker må rapport da vedlegges eller refereres til på måte som er avtalt med mottaker.

Dersom man på annen måte kan dokumentere at malingen som skal sandblåses ikke inneholder farlige stoffer, kan dette brukes som grunnlag. Dette kan være for eksempel avskraping av maling og analyse før overflatebehandlingen starter. Datablad vil ikke nødvendigvis være tilstrekkelig i en slik sammenheng, da grenseverdiene (jfr tabell 1 under) ikke alltid oppgis i sikkerhetsdatablad.

Dersom avfallsmengden er så liten at det ikke er regningssvarende å analysere avfallet kan det avtales at avfallet leveres som farlig avfall uten analyse. Xxxxxxx for dette må avtales med mottaker.

Tabell 1 og 2 under viser noen aktuelle grenseverdier hentet fra forskriften. Faresetninger er oppført basert på tilgjengelig informasjon, blant annet fra NFFA. Basert på dette kan det avgjøres om blåsesanden er farlig avfall eller ikke. Dersom avfallet skal sendes direkte til deponi skal det basiskarakteriseres (se kap. 5.8 i retningslinjen). Men normalt vil det være avfallsmottaker som er ansvarlig for å utføre basiskarakteriseringen siden blåsesand fra ulike avfallsprodusenter ofte blandes på mottaksanlegg.

Xxxxxxxxxxxxx for klassifisering som farlig avfall

Avfall kan klassifiseres som farlig avfall basert på innhold av farlige stoffer (se retningslinjen 5.4.1).

For avfall som ikke er spesifikt farlig avfall iht EAL, slik for eksempel oljeholdig avfall er, betyr dette i praksis at avfallet skal klassifiseres som farlig avfall når konsentrasjonene av farlige stoffer er over visse grenseverdier. Grenseverdiene refererer til ulike faresetninger, H-setninger, for de ulike stoffene.

Konsentrasjon for stoffene sammenlignes så med grenseverdi knyttet til disse farene.

For noen faresetninger skal konsentrasjonen av hvert enkelt stoff som sammenlignes med grenseverdien. For andre faresetninger skal konsentrasjoner av stoffer summeres før sammenligning med grenseverdi. Dette gjelder stoffer som er klassifisert som irriterende (HP4), akutt giftige (HP 6), etsende (HP8).

Summeringsregelen gjelder også for miljøskadelige stoffer. Da skal avfall som oppfyller et av følgende vilkår klassifiseres som farlig avfall av typen miljøskadelig (HP14):

[Σ c (H400) ≥ 25 %]

[100 × Σc (H410) + 10 × Σc (H411) + Σc (H412) ≥ 25 %]

[Σ c H410 + Σ c H411 + Σ c H412 + Σ c H413 ≥ 25 %]

Der: Σ = summen, og c = konsentrasjonen av stoffene i %.

For stoffer klassifisert med faresetningskode H410 skal kun stoffer med konsentrasjon ≥ 0,1 % medregnes

i summeringen.

H-setningene oppgitt i understående tabeller er basert på strengeste grense for de mest relevante forbindelsene av hvert stoff.

Tungmetallholdig avfall

Metaller fremstår i ulike forbindelser, men analyseresultater oppgis normalt i konsentrasjon av selve metallet og valg av H-setning er basert på mest sannsynlig forekommende forbindelser. For vurdering om avfallet er deklarasjonspliktig som farlig avfall kan sammenligning av konsentrasjon mot grenseverdi være basert på konsentrasjon av selve metallet, ikke hele forbindelsen det kan foreligge som.

Tabell 1. Prosentgrenser for noen aktuelle metallforbindelser.

Stoff	Aktuell Faresetning (H-setning)	Grenseverdi
Blyforbindelser	H410	Sum av stoffer med H410; grenseverdi 0,25%
Kobberforbindelser	H410
Sinkforbindelser	H410
Kvikksølvforbindelser	H410 *		Sum av stoffer med H410; grenseverdi 0,25% For stoffet alene 0,1%
Kromforbindelser	H350	0,1%
Nikkelforbindelser	H350	0,1%
Arsenforbindelser	H350	0,1%
Kadmiumforbindelser	H350	0,1%

* Tradisjonelt er 1000 mg/kg brukt som grenseverdi for kvikksølv for vurdering om når deklarasjonsplikten inntrer. Ifølge regelverket vil faresetning H410 med en grenseverdi på 2500 mg/kg være korrekt for aktuelle kvikksølvforbindelser. Siden 1000 mg/kg er innarbeidet grenseverdi, anbefales likevel at man i tillegg fortsetter å operere med en grenseverdi på 1000 mg/kg for kvikksølv alene.

Organiske miljøgifter

I tillegg til tungmetallkonsentrasjonene nevnt i tabell 1 kan også noen organiske forbindelser være aktuelle parametere for en del avfallstyper.

Tabell 2. Prosentgrenser for noen aktuelle organiske forbindelser

Stoff	Aktuell Faresetning (H-setning)	Grenseverdi
TBT, tinnorganiske forbindelser	H410	Sum av stoffer med H410; grenseverdi 0,25%
Bromerte flammehemmere	H410	Sum av stoffer med H410; grenseverdi 0,25%
Polyklorerte bifenyler, ∑7PCB	(**)	Total konsentrasjon høyere eller lik 0,001%
PAH-forbindelser:
Naftalen	410	Sum av stoffer med H410; grenseverdi 0,25%
Acenaftylen	330	For stoffet alene 0,1%
Acenaften	410	Sum av stoffer med H410; grenseverdi 0,25%
Fluoren	410	Sum av stoffer med H410; grenseverdi 0,25%
Fenantren	410	Sum av stoffer med H410; grenseverdi 0,25%
Antracen	410	Sum av stoffer med H410; grenseverdi 0,25%
Fluoranten	410	Sum av stoffer med H410; grenseverdi 0,25%
Pyren	410	Sum av stoffer med H410; grenseverdi 0,25%
Benzo(a)antracen	350 410	For stoffet alene 0,1% Sum av stoffer med H410; grenseverdi 0,25%
Krysen	350 410	For stoffet alene 0,1% Sum av stoffer med H410; grenseverdi 0,25%
Benzo(b)fluoranten	350 410	For stoffet alene 0,1% Sum av stoffer med H410; grenseverdi 0,25%
Benzo(k)fluoranten	350 410	For stoffet alene 0,1% Sum av stoffer med H410; grenseverdi 0,25%
Benzo(a)pyren	350 410	For stoffet alene 0,1% Sum av stoffer med H410; grenseverdi 0,25%
Dibenzo(ah)antracen	350 410	For stoffet alene 0,1% Sum av stoffer med H410; grenseverdi 0,25%
Benzo(ghi)perylen	410	Sum av stoffer med H410; grenseverdi 0,25%
Indeno(1,2,3-cd)pyren	351	For stoffet alene 1%
BTEX:
Benzen	350	Konsentrasjon høyere enn 0,1%
Toluen	361	Konsentrasjon høyere enn 3%
Etylbenzen	373	Konsentrasjon høyere enn 10%
Xylen	332	Konsentrasjon høyere enn 22,5%
Sum Benzen, Etylbenzen og Toluen	304	Sum av stoffer med H304; grenseverdi 10%
Sum Benzen, Toluen og Xylen	315	Sum av stoffer med H315; grenseverdi 20%

** Avfallsforskriften, vedlegg 2 nr 2. Kommentar til grenseverdi for PCB:

Polyklorerte bifenyler (PCB) er et syntetisk stoff som består av 209 forskjellige PCB-isomerer. Da det er omfattende å analysere alle, analyserer man ofte de 7 vanligste isomerene; PCB 28, PCB 52, PCB 101, PCB 118, PCB 138, PCB 153 og PCB 180. Forholdet mellom PCB-total og Σ 7PCB kan være forskjellig fra produkt til produkt, men er svært ofte mellom 3 og 8,2. En omregningsfaktor på 5 blir noenlunde riktig, uten at dette står eksplisitt i noen forskrift. Derfor er grenseverdi Σ 7PCB satt til 0,001 %.

Oljeholdig flytende avfall fra rigg og fra boring med oljebaserte borevæsker

Avfallsvæsker fra boring holdes fortrinnsvis separat fra riggslop (maskinslop/motorslop). Når riggslop sendes til land separat, brukes avfallsstoffnummer 7030. Når avfallet inneholder eller er blandet med slop fra boring brukes avfallsstoffnummer 7031. Dersom avfallet inneholder større mengder slam, eksempelvis mer enn 20 volum %, brukes avfallsstoffnummer 7142, ellers brukes avfallsstoffnummer 7031.

Kaks med oljebasert borevæske deklareres med avfallsstoffnummer 7143. Avfall som er pumpbart klassifiseres med stoffnummer 7142, avfall som ikke er pumpbart klassifiseres med stoffnummer 7143.

Generelt er det viktig at mest mulig informasjon om avfallet oppgis på feltet «Nærmere beskrivelse», for eksempel dersom avfallet kan være forurenset med rester fra testing av brannskumanlegg eller at avfallet stammer fra en milleoperasjon, fra P&A-jobber eller inneholder sement. Ved blanding av slop i kaks skal dette også informeres. Slik informasjon kan være nyttig for mottaker med tanke på riktig behandling av avfallet. Klassifiseringer som presiserer de ulike egenskapene er beskrevet i vedlegg 2.

Informasjonsflyten mellom avfallsprodusent og avfallsmottaker vil bidra til forbedret prosess.

Avfall av vannbaserte borevæsker

Avfall av vannbaserte borevæsker klassifiseres vanligvis som farlig avfall, med avfallsstoffnummer 7144, på grunn av mulig innhold av miljø- eller helsefarlige stoffer. Eksempelvis kan innhold av enkelte salter medføre at avfallet utgjør en helsefare, men ikke miljøfare; mens små mengder oljeforurensning medfører at avfallet også utgjør en miljøfare.

Siden innholdet av ulike vannbaserte borevæskekjemikalier vil kunne påvirke nedstrøms behandlingsløsning bør HMS datablad med opplysninger om borevæskeadditiver for den aktuelle vannbaserte borevæsken som er i bruk sendes til avfallsleverandøren i forkant av boreoperasjonen. Deklarasjonsskjema bør for hver forsendelse merkes med produktnavn på borevæsken som er i bruk.

Xxxx kontaminerte fraksjoner med brine (saltholdig kompletteringsvæske) skal i så stor grad som mulig holdes separat siden det vil påvirke den videre behandlingen av avfallet. Dette skal deklareres som 7097 (Uorganisk flytende avfall) og merkes Brine.

Kaks med vannbasert borevæske klassifiseres med avfallsstoffnummer 7145. Deklarasjonen bør også her merkes med borevæskenavn.

Flytende avfall som frigir eller avdamper farlig gass

Flytende avfall i bulk som avgir brannfarlig gass med utslag på LEL-måling og/eller flammepunktsmåling ved 60°C skal varsles fartøy og mottaker i god tid på forhånd. Dersom målte LEL-verdier ved overføring til båt eller ved mottak på land overskrider 25% brukes normalt stoffnummer 7025, uavhengig av flammepunkt. LEL-verdi over 25% anses å være høy (ref GOMO, annex 10-F, pkt 8.2). Ved flammepunkt under 60 °C brukes normalt avfallsstoffnummer 7025.

Avfall som avgir giftig gass, som H2S, skal håndteres før lasting til fartøy. Normalt skal H2S-verdi være 0 (ref GOMO, annex 10-F 2, analyseskjema). Kjemikaliebehandling av slop for H2S skal kommuniseres til mottaker, da dette kan ha påvirkning på behandling av avfallet.

Avfall etter offshore rensing av slop

Dersom slop har vært renset på rigg før ilandsending, skal dette informeres om på deklarasjonsskjema. Eventuell kjemikalietilsats skal informeres. Klassifisering i tråd med vedlegg 2.

Tankvask avfall

Avfall som oppstår i forbindelse med rengjøring av tanker som har vært brukt i forbindelse med offshore operasjoner klassifiseres med stoffnummer utfra innhold og EAL-koder som tankvaskavfall (underkapittel 1607), se vedlegg 2 under punkt om tankvaskavfall.

Rengjøring av tanker på fartøy som ligger ved kai eller underveis:

Avfall som oppstår i forbindelse med rengjøring av tanker som oljeselskapet disponerer på supplyfartøy leveres som farlig avfall og operatøren oppgis som avfallsprodusent av tankvaskavfallet.

Rengjøring av tanker på plattform/rigg:

Spyling av tanker om bord på plattformer/rigger vil for alle praktiske formål samles på en felles sloptank på plattformen/riggen før dette sendes til land. Det vil stort sett ikke være mulig å skille dette offshore genererte tankvaskavfallet fra resten av drensvann og annet borerelatert avfall som havner på denne tanken. Dette er i praksis samme type avfall og skal klassifiseres som vist i vedlegg 2 under punkt om

«Borerelatert avfall» eller «Oljeholdig avfall». Normalt vil dette være 7031/130802 eller 7144/165073.

Rengjøring av skip’er og transporttanker

- Etter tømming av skip’er kaks på behandlingsanlegg for farlig avfall rengjøres normalt lastbærerne før retur. For å fjerne alt avfallet i lastbærerne må det normalt brukes vann. Mottaks/behandlingsanlegget som gjør rengjøringsjobben blir ansvarlig for avfallsregnskapet for vannet som brukes.

- Ved behov for rengjøring av tomme skip’er og transporttanker (som kjemikalietanker) opprettes en deklarasjon for avfallet som oppstår i prosessen. Aktør som leverer tanken til rengjøring oppgis som avfallsprodusent.

Oljeholdige filler og oljeholdige filtre

Oljeholdige filler er i vedlegg 2 klassifisert etter IMDG-koden, med UN1856 og fareklasse 4.2. Bakgrunnen for klassifiseringen er uønskede hendelser ved transport til sjøs av oljeholdige filler. Oljeholdige filler er derimot ikke omfattet av regelverket for transport på land (ADR/RID). Klassifiseringen til sjøs er nylig også vurdert av bransjeorganisasjoner, samt av myndigheter og er forankret her. Klassifiseringen tar høyde for at fillene kan inneholde oljer eller andre stoffer som kan selvantenne (eksempelvis løsemidler), altså annen forurensning enn ren olje. Fillene kan også være mer brannfarlig enn væsken den er forurenset med fordi oksygeneksponeringen er større på grunn av større overflate. Sannsynligheter for selvantennelse er relativt liten, spesielt når man transporterer avfallet i UN-godkjent emballasje og klassifisering gjøres i henhold til IMDG-koden. Det er uansett avsender som er ansvarlig for transportklassifiseringen av avfallet.

Oljeholdige absorbenter, oljefiltre og filterduker er normalt ikke klassifiseringspliktig for transporten, verken til sjøs eller til lands.

Eksempler på avfall som IKKE er farlig avfall

a. Eksempler på avfall som skal sorteres som næringsavfall

Avfallstype	Kommentarer	Fraksjon
Malingsspann i metall/plast	Spannet må være tomt, malingen helt tørr og det kan kun være en herdet malingsfilm.	Metall/plast
Kanner og fat	Emballasjen er rengjort innvendig, uten olje/kjemikalierester	Plast/Metall

b. Eksempler på avfall som ikke deklareres som farlig avfall, men hvor det stilles krav til emballasje og fraktbrev:

Avfallstype	Kommentarer
Smittefarlig avfall (fra hospital)	Sendes i egen UN-godkjent emballasje. Farlig gods fraktbrev.
Radioaktive kilder	Sendes i retur i original UN-godkjent emballasje. Farlig gods fraktbrev.
Pyroteknisk utstyr (bluss, nødlys, signalpistol)	Sendes i UN-godkjent emballasje, fortrinnsvis til leverandør av utstyret. Farlig gods fraktbrev. Eksplosiver er underlagt avfallsforskriftens kapittel om farlig avfall, men skal ikke deklareres som farlig avfall.
Medisinavfall	Sendes i egen beholder til apotek i henhold til operatørens avtale.
Trykksatte beholdere som skal returneres til leverandør for refylling	Sendes til land til leverandør av utstyret i egne rack eller stroppet til palle, med nødvendig farlig gods dokumentasjon.

Konverteringstabell

Norsk olje og gass’ retningslinje 044 – «Veiledning til den Årlige Utslippsrapporteringen» – gir i kapittel

9.1.2 føringer for hvordan avfall som ikke er farlig avfall skal rapporteres til myndighetene. I det understående er det gitt et forslag til konvertering mellom oppsettet i veiledning 044 og avfallskoder etter Norsk standard for klassifikasjon av avfall (NS9431). Det presiseres samtidig at annen inndeling i NS9431 enn understående også kan være aktuell.

Kategori (ref. 044)	Definisjon (ref. 044)	Foreslått avfallskode ref. NS9431	NS9431 beskrivelse
Matbefengt avfall	Avfall tilgriset med matrester og annet avfall som kan gi lukt og kuttskader	9913	Utsortert brennbart avfall
Våtorganisk avfall	Mat og annet organisk avfall	1111	Kjøkken- og matavfall fra stor- og småhusholdninger
Papir	Alt ordinært papir som aviser, blader, kontorpapir o.l.	1299	Blandet papir, papp og kartong
Papp (brunt papir)	Pappkartong og annet brunt papir.	1221	Brunt papir
Treverk	Defekte paller, planker, diverse trevirke.	1149	Blandet bearbeidet trevirke

Glass	Spylt (ikke vasket) klart og farget glass.	1322	Blandet glassemballasje med metall
Plast	Plastkanner, bøtter, folie, plastsekker og annen plastemballasje	1799	Blandet plast, blandede fraksjoner
EE-avfall	Alt utstyr som trenger elektrisk strøm eller batterier for å fungere. Xxxxxx og ledninger.	1599	Blandet EE-avfall
Restavfall	Det som blir igjen etter at gjenvinnbare fraksjoner og spesialavfall er sortert ut.	9912	Blandet næringsavfall
Metall	Metallemballasje, rør, skrapmetall, wire o.l.	1452	Blandede metaller
Blåsesand	Avfall fra sandblåsing som ikke inneholder farlige stoffer	1672	Blåsesand
Sprengstoff	Nødbluss og annet sprengstoff som føres tilbake til land
Annet	Avfall som ikke kan kategoriseres i fraksjonene over.

Fraksjon	Ja takk	Nei takk	Hva skjer?
Trevirke	Defekte paller, engangspaller, planker, diverse trevirke	Treverk med større metallbeslag Impregnert materiale	Benyttes også til kompostering og energi- utnyttelse.Kan også materialgjenvinnes (sponplater m.m.)
Plast	Ren plast. Blandet plastavfall, tomme plastflasker, hardplast, plastkanner, mykplast, plastfolie	Metallbiter, big bags, rester av farlig avfall (kjemikalier o.l.). Tilgriset plast (til matbefengt/ brennbart)	Energigjenvinnes eller materialgjenvinnes til nye plastprodukter
Plastfolie	Folie, plastsekker og annen myk plastemballasje	Big bags. Emballasje for farlig avfall	Resirkuleres (plastposer, emballasje m.m.)
Hardplast	Plastkanner, bøtter og annen hard plastemballasje	Emballasje for farlig avfall Metall i plasten	Resirkuleres (kanner, paller, kontorstoler, fleece- klær m.m.) eller energiutnyttes
Xxxx og papir	Blanding av papp og papir. Pappkartong, annet brunt papir, kontorpapir, aviser, magasiner	Papp/papir som er forurenset med farlige kjemikalier (til farlig avfall). Tilgriset/våt papp/papir (til matbefengt/brennbart)	Ettersorteres og resirkuleres (ulike kartong- og papprodukter, konvolutter og skrivemateriell)
Xxxx	Xxxxxxxxxxx og annet brunt papir	Kjemikaliesekker med plast. Brunt papir forurenset med farlige kjemikalier (til farlig avfall). Tilgriset/våt papp (til matbefengt/brennbart). I en ren pappfraksjon skal det ikke kastes papir	Resirkuleres (ulike kartong – og papprodukter)
Papir	Alt ordinært papir som aviser, blader, kontorpapir o.l.	Papir forurenset med farlige kjemikalier (til farlig avfall). Tilgriset/vått papir (til matbefengt/brennbart). I en ren papirfraksjon skal det ikke kastes papp	Resirkuleres (konvolutter, skrivemateriell m.m.)
Matavfall	Xxxx matrester	Servietter, te- og kaffefilter, o.l. (til matbefengt/brennbart)	Kvernes opp og slippes til sjø. På land sendes dette til kompostering eller energigjenvinning

Fraksjon	Ja takk	Nei takk	Hva skjer?
Glass- emballasje	Spylt (ikke vasket) klart og farget glass	Porselen, keramikk, lyspærer, laminert glass, herdet/ildfast glass, vindusglass	Resirkuleres (glass, glassvatt, glassbetong m.m.)
Glass- og metallemb.	Spylt (ikke vasket) klart/farget glass og hermetikkbokser	Aluminiumsbokser (hvis egen fraksjon), annet metall, keramikk og porselen, laminert glass,herdet/ildfast glass, vindusglass	Glass og metallemballasje ettersorteres og materialgjenvinnes til nye produkter
Aluminiums- bokser	Mineralvannsbokser o.l.	Spraybokser (til egen fraksjon), hermetikkbokser	Resirkuleres (nye aluminiums-produkter)
Metall	Metallemballasje, rør, skrapmetall, wire o.l. Kan gjerne sorteres ut i atskilte metalltyper	Spraybokser (til egen fraksjon)	Resirkuleres (emballasje, binders, sykler, bilfelger m.m.)
EE-avfall	Alt utstyr som trenger elektrisk strøm eller batterier for å fungere TV, PC, printere, lysarmaturer, telefoner etc	Ikke plasser tungt EE-avfall oppå knuselig EE-avfall!	Dekomponeres. Farlig avfall tas ut, plast og metall gjenvinnes
Matbefengt/ brennbart	Avfall tilgriset med matrester og annet avfall som kan gi lukt og kuttskader. Må kunne kvernes og brennes.	Xxxx matrester (til matavfall).Tauverk, slanger, wirestropper og engangspaller	Går til forbrenning med energiutnyttelse
Restavfall	Det som blir igjen etter at gjenvinnbare fraksjoner og farlig avfall ersortert ut	Gjenvinnings fraksjoner. Kuldemøbler, hvitevarer og bildekk. Farlig avfall	Ettersorteres på land for videre håndtering (materialgjenvinning/ energigjenvinning/deponi)