Hovedavtalen i staten reforhandles i mars

Hovedavtalen i staten reforhandles i mars

Forhandlingene om revisjon av hovedavta- len i staten utsettes på nytt på grunn av smittesituasjonen, melder Akademikerne i desember 2020.

Hovedavtalen legger til rette for samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakere i staten.

Akademikerne stat, LO Stat, Unio, YS og Kommunal- og moderniseringsdeparte- mentet er enige om å ta opp igjen forhandlingene om hovedavtalen i staten

15. mars 2021.

Dagens hovedavtale videreføres derfor til og med 31. mars 2021. Partene tar høyde for at møtene kan gjennomføres fysisk når forhandlingene gjenopptas.

Hovedavtalen ble første gang inngått i 1980 mellom staten og hovedsammenslut- ningene, og har siden ikke blitt endret i større grad. Avtalen legger til rette for samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakere i staten, og sikrer at arbeids- takere skal få medbestemmelse på arbeidsplassen gjennom de tillitsvalgte.

Akademikerne ønsker å forenkle avtalen slik at den blir lettere å bruke.

Dagens hovedavtale løp ut i 2019, men ble forlenget ut 2020.

Foto: Akademikerne

Forskere rammes av pandemien

Koronapandemien og smitteverntiltakene rammer forskningen ved universiteter og høyskoler. Akademikerne får meldinger om at mange forskningsprosjekter blir forsinket. Konsekvensene er størst for midlertidig ansatte som risikerer å ikke få fullført prosjekter de jobber med, skriver Akademikerne i forbindelse med et møte

med statsråd Xxxxxx Xxxxxx om saken i desember 2020.

– Smittevernreglene må overholdes. Samtidig ser vi at det er veldig ulik praksis ved forskerinstitusjoner og institutter og at noen større grad enn andre legger til rette for forskningsaktivitet. Det er det viktig at universiteter bruker de mulighetene de har innenfor smittevernregimet til å holde hjulene i gang, mener leder i Akademiker- ne, Xxxx Xxxxxxx (bildet).

Ifølge Xxxxxxx er en del forskningsarbeid umulig å gjennomføre, for eksempel feltarbeid i utlandet og fysiske møter med brukere og beslutningstakere. Også mange laboratorier på sykehus og universiteter holder stengt. Dette skaper forsinkelser i forskningen.

– Noen forskningslaboratorier kan åpnes, men med redusert kapasitet og utvidede åpningstider. Jeg tror mange ikke bruker mulighetene de har fordi de er engstelige for å gjøre feil. Det er viktig at Asheim gir et tydelig signal for å skape trygghet i sektoren, sier Xxxxxxx.

Mange forskere har opplevd mangelfull eller ingen informasjon om forlengelsesord- ninger. Andre har fått informasjonen for sent. Dette har ført til at mange ikke har søkt om forlengelse av prosjekter.

Tekna-president Xxxx Xxxxxxxx Xxxxx- xxxx mener konsekvensene er størst for forskere i midlertidige stillinger.

– Forskere med midlertidige kontrakter er mest sårbare når forskningen blir forsinket. De risikerer at prosjektet blir skrinlagt eller at de ikke får fullført fordi finansieringen ikke strekker til. Det er viktig at lærestedene håndterer forsinkelser med smidighet under pandemien og viderefører ansettelsesforhold, sier Randeberg.

Xxxxxxxxx mener det er ulik praksis ved de ulike forskningsinstitusjonene. Ved enkelte læresteder kan man søke om forlen- gelse og kan bli kompensert for forsinkel- ser. Ved andre er ikke dette mulig. Xxxxx- xxxx mener institusjonene bør ha mest mulig ensartet praksis, og at finansier- ingsinstitusjoner som Norges forskningsråd, bør være romslige ved utsettelser og forsinkelser.

– Mange forskere og undervisere har jobbet overtid og utsatt ferier. Av disse er det mange som opplever at de ikke får anerkjennelse den jobben de har gjort, bl.a. ved at de ikke har fått overført ferie eller blitt kompensert for ekstra timer, sier Randeberg. Hun er spesielt bekymret for at det kan ramme utenlandske ansatte spesielt hardt dersom de må ta ut ekstra lang juleferie med begrenset nettverk og mulighet for å reise hjem.

Sykehus inn på UiO

Regjeringen tar sikte på at Oslo universitets- sykehus skal bruke deler av det planlagte Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo (UiO), som skal stå ferdig ved utgangen av 2024, skriver bladet Forskerforum.

Vanskelige grunnforhold og økte prosjekt- kostnader har ført til overskridelser av budsjettet. Etter at UiO fikk beskjed om å nedskalere planene, var ett av alternativene å inngå partnerskap med Helse Sør-Øst / Oslo universitetssykehus. Nå går regjeringen inn for at dette alternativet kan realiseres. – Dette kan bli ei veldig god løsning. Slik får vi mer livsvitenskap for pengene og enda mer samarbeid på tvers av fag, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Xxxxxx Xxxxxx i en pressemelding

Pris for smittesporingsverktøy

Xxxxxxxxxxxx Xxxxxxx Xxxx og Xxxx Xxxx ved Universitetet i Oslo (UiO) får den internasjo- xxxx Xxxx-prisen for sitt arbeid med å utvikle helsesystemer og smittesporings- program som brukes i kampen mot korona, skriver bladet Forskerfourm. De to søsknene er professorer ved Institutt for informatikk ved UiO.

Roux-prisen på 100 000 dollar er donert av ekteparet Xxxxx og Xxxxxxx Xxxx, og skal gå til innovasjon innenfor anvendt helseforskning. Det er direktør Xxxxxxx Xxxxxxxxxxx i Folkehelseinstituttet som har nominert professorene til prisen.

– Xxxx Xxxx og Xxxxxxx Xxxx har gjort et fremragende og visjonært arbeid med å etablere et globalt system for sykdomsover- våking og for data fra helsesystemer, sier Xxxxxxxxxxx til Xxxxx.xxx.xx.

2021 · 131 · #1 3