Reglement for finans- og gjeldsforvaltning
Reglement for finans- og gjeldsforvaltning
Sigdal kommunens økonomireglement er vedtatt av kommunestyret den 22.09.2022 sak 2022/85
Reglementet gjelder for folkevalgte organer og administrasjon i Sigdal kommune, oppgavefellesskap og interkommunale politiske råd
Innhold
Myndighet til å forvalte kommunens finanser og gjeld 3
1. Formålet med forvaltningen 3
2. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler for driftsformål 5
3. Plassering og forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva 6
4. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler 8
6. Hvordan avvik fra og kvalitetssikring av finansreglementet skal håndteres 10
Alle kommuner skal utarbeide regler for finans- og gjeldsforvaltningen (finansreglement). Finansreglementet skal ivareta grunnprinsippet i kommunelovens formålsbestemmelse om å legge forholdene til rette for en tillitsskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard og for en rasjonell og effektiv forvaltning av de kommunale fellesinteresser.
Det er kommunestyret selv som skal fastsette finansreglementet.
Kommuneloven setter tre forbud. Det første er det generelle forbudet mot å ta vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at kommunen skal ha midler til å dekke sine løpende betalingsforpliktelser ved forfall og sikre stor grad av forutsigbarhet i kommunens finansielle stilling. Det skal baseres på kommunens egen kunnskap om finans. Det andre er å oppnå tilfredsstillende avkastning. Det tredje er plikten til å utarbeide finansreglement. Disse rammene legger til rette for at forvaltningen kan skje på en hensiktsmessig måte ut fra lokale behov, under forutsetning av at dette gjøres forsvarlig. Plikten til å utarbeide et finansreglement plasserer også ansvaret for forvaltningen tydelig hos kommunestyret selv. I dette ligger det blant annet at kommunestyret må ta stilling til hva som vil være en tilfredsstillende avkastning uten at man tar på seg vesentlig risiko, og et ansvar for å følge opp forvaltningen av finansielle midler og gjeld. Disse generelle kravene er viktige for å kunne bygge opp under at kommunene har et bevisst forhold til risiko og eierskap til egen finans- og gjeldsforvaltning. Slike generelle krav til forvaltningen er for øvrig på linje med andre regler på økonomiområdet, hvor det også er lagt til grunn at det må gjøres lokale vurderinger av risiko og forsvarlighet. Reglene om finansforvaltning, herunder hva finansreglementet skal omfatte, avgrenses til det som gjelder forvaltningen av langsiktige og kortsiktige finansielle midler/likviditet og gjeld.
Lånte midler skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, hensyntatt behov for forutsigbarhet i lånekostnader.
Forbudet mot å inngå avtaler som innebærer vesentlig finansiell risiko gjelder i prinsippet også låneavtaler. Alminnelige låneavtaler har ikke finansielle egenskaper som tilsier at de i seg selv utgjør vesentlig finansiell risiko. Selv om låneavtalene i seg selv normalt ikke vil utgjøre vesentlig finansiell risiko, kan vesentlig finansiell risiko imidlertid oppstå på porteføljebasis dersom det er store låneforfall innenfor en kort periode. Etter kommuneloven skal kommuner innrette sin økonomiforvaltning slik at kommunen kan dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall, herunder betalingsforpliktelser som oppstår ved at lån uten avdrag forfaller og må refinansieres.
Før kommuner inngår avtaler, skal de dokumentere overfor avtaleparten at avtalen ikke innebærer vesentlig finansiell risiko.
Bestemmelsen om at kommunene skal forvalte finansielle midler og gjeld på en måte som ikke innebærer vesentlig finansiell risiko, blant annet slik at betalingsforpliktelser kan innfris ved forfall, er tatt inn i kommunelovens § 14-1, 3. ledd.
Iflg. kommunelovens § 14-2, e) skal kommunen ha et finansreglement (regler for finans- og gjeldsforvaltningen).
Kommuneloven § 14-13 angir bestemmelser om finansforvaltningen, rapportering og dokumentasjonskrav overfor avtaleparten. Finansreglementet skal inneholde bestemmelser som hindrer kommunen i å ta vesentlig finansiell risiko i finans- og gjeldsforvaltningen, og som sikrer at løpende betalingsforpliktelser kan innfris ved forfall jf. kommuneloven § 14-13. Utover dette er det viktig at et reglement tilpasses den kompetanse og den ressursbruk som det anses forholdsmessig for en kommune å bruke på finans- og gjeldsforvaltningen.
Forskrift 18.11.19 nr. 1520 om garantier og finans- og gjeldsforvaltning i kommuner og fylkeskommuner kapittel 2 setter krav:
• til innholdet i finansreglementet
• om kvalitetssikring av finansreglementet og rutinene for finans- og gjeldsforvaltningen
• til innholdet i kommunedirektørens rapporter til kommunestyret og fylkestinget
MYNDIGHET TIL Å FORVALTE KOMMUNENS FINANSER OG GJELD
Finansreglementet skal ivareta grunnprinsippet i kommunelovens formålsbestemmelse om å legge forholdene til rette for en tillitsskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard og for en rasjonell og effektiv forvaltning av de kommunale fellesinteresser.
Kommunen skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at kommunen skal ha midler til å dekke sine løpende betalingsforpliktelser ved forfall og sikre stor grad av forutsigbarhet i kommunens finansielle stilling.
Finansreglementet skal inneholde bestemmelser som hindrer kommunen fra å ta vesentlig finansiell risiko i sin finansforvaltning, og det skal baseres på kommunens egen kunnskap om finans.
Lånte midler skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, hensyntatt behov for forutsigbarhet i lånekostnader.
1.1. Forvaltning og forvaltningstyper
I samsvar med bestemmelsene i forskriften om kommuners finans- og gjeldsforvaltning skal reglementet omfatte forvaltningen av alle kommunens finansielle aktiva (plasseringer) og passiva (rentebærende gjeld). Gjennom dette finansreglementet er det vedtatt målsettinger, strategier og rammer for:
• Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål
• Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler
• Plassering og forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva
Kommunens aksjer og ansvarlige lån i ulike selskaper som er næringspolitisk eller samfunnsmessig motivert (selskapene fremgår i kommunens eierskapsmelding) omfattes ikke av dette finansreglementet siden investeringene og eierskapene ikke er finansielt motivert.
1.2. Generelle rammer og begrensninger
Kommunens finansportefølje skal forvaltes som en helhet hvor en søker å oppnå lavest mulig netto finansutgifter over tid med en akseptabel risiko. I avveining mellom lavest mulig netto finansutgifter og redusert risiko skal redusert risiko velges.
• Kommunestyret skal selv gjennom fastsettelse av dette finansreglement, ta stilling til hva som er tilfredsstillende avkastning og vesentlig finansielle risiko.
• Finansreglementet skal baseres på kommunens egen kunnskap om finansielle markeder og instrumenter.
• Kommunestyret skal ta stilling til prinsipielle spørsmål om finans- og gjeldsforvaltningen, herunder hva som regnes som langsiktige finansielle aktiva.
• Det påligger kommunedirektøren en selvstendig plikt til å utrede og legge frem saker for kommunestyret som anses som prinsipielle.
• Kommunedirektøren skal fortløpende vurdere egnetheten av reglementets forskjellige rammer og begrensninger, og om disse på en klar og tydelig måte sikrer at kapitalforvaltningen utøves forsvarlig i forhold til de risikoer kommunen er eksponert for.
• Det tilligger kommunedirektøren å inngå avtaler i overensstemmelse med dette finansreglementet.
• Det tilligger kommunedirektøren med hjemmel i dette finansreglement, å utarbeide nødvendige fullmakter/instrukser/rutiner for de enkelte forvaltningsformer som er i overensstemmelse med kommunens overordnede økonomibestemmelser.
• Finansielle instrumenter og/eller produkter som ikke er eksplisitt tillatt brukt gjennom dette reglementet, kan ikke benyttes i kommunens finansforvaltning.
Kommunen kan i sin finans- og gjeldsforvalting benytte seg av andre finansielle instrumenter, såkalte avledede instrumenter/derivater. Slike instrumenter skal være konkret angitt under de enkelte forvaltningsformer og må benyttes innenfor risikorammene for underliggende aktiva eller gjeld og skal inngå ved beregning av finansiell risiko.
Plassering av kommunes midler i verdipapirer, skal skje i henhold til etiske kriterier. Kriteriene er beskrevet under plassering av langsiktige finansielle aktiva, kapittel 3.1. Så langt det er praktisk mulig skal disse etiske kriterier også gjelde for plasseringer i verdipapirfond.
Konkrete rammer for forvaltning av henholdsvis kommunens midler til driftsformål (inkl. ledig likviditet), langsiktige finansielle aktiva og gjeldsporteføljen omtales i fortsettelsen hver for seg.
1.2.1. Referanserenter og krav til avkastning
For plasseringer (aktiva) er målsetningen å oppnå en avkastning som over tid er høyere enn plassering i bankinnskudd.
1.2.2. Fullmakter til kommunedirektøren Kommunestyret gir kommunedirektøren følgende fullmakter:
Forvaltning av lån (se eget reglement for låneopptak i Økonomireglementet):
• Gjennomføre opptak av lån (obligasjonslån, sertifikatlån og andre lån) etter lovlig vedtak fattet i kommunestyret
• Gjennomføre refinansiering / sammenslåing av eksisterende lån
• Avtale lånetidspunkt og lånevilkår (avdragstid og rentebetingelser)
• Fullmakt til å signere låneavtaler etter lovlig vedtak i kommunestyret
Plassering av ledig likviditet
• Foreta plasseringer som bankinnskudd og særvilkår
• Velge finansinstitusjon
• Forhandle og bestemme vilkår for plasseringen
• Bestemme sammensetningen av plasseringen
Plassering av langsiktig finansiell aktiva
• Velge finansinstitusjon – bestemme fondstype
• Forhandle og bestemme vilkår for plasseringen
• Bestemme sammensetningen av plasseringen
1.2.3. Fullmakter til formannskapet
Formannskapet gis fullmakt til å foreta plasseringer av finansielle aktiva utover ett år.
1.2.4. Rutiner for finansforvaltningen
Det skal etableres administrative rutiner som sørger for at finansforvaltningen utøves i tråd med finansreglementet, gjeldende lover og forskrift, og at finansforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Det skal herunder etableres rutiner for vurdering og håndtering av finansiell risiko, og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglementet.
2. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler for driftsformål
Plasseringene skal gjøres slik at likviditetsbehovet blir dekket samtidig som en forsvarlig avkastning blir oppnådd. Likviditetsreserven skal sikre det behov for likviditet som oppstår som følge av tidsforskjellen mellom inn- og utbetalinger (midler beregnet for driftsformål). Likviditetsreserven inkluderer trekkrettighet i konsernkontosystemet. Kommunen skal til enhver tid ha tilgjengelig driftslikviditet (inkl. trekkrettigheter) som minst er like stor som forventet likviditetsbehov i de neste 30 dager. All likviditet utover dette er overskuddslikviditet.
Kommunens midler til driftsformål (herunder ledig likviditet) kan plasseres i bankinnskudd, pengemarkedsfond og rentebærende verdipapirer med kort løpetid. Alle plasseringer skal gjøres i norske kroner (NOK).
Kommunen kan inngå rammeavtale for å ivareta det løpende behov for banktjenester. Ved valg av hovedbankforbindelse stilles det krav om minimum internasjonal kredittrating BBB eller tilsvarende kredittvurdering. Det kan gjøres avtale om trekkrettighet.
Kommunens driftslikviditet skal plasseres i kommunens hovedbank, eventuelt supplert med innskudd i andre større spare- eller forretningsbanker med forvaltningskapital som overstiger NOK 5 mrd.
Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, utover hva som trengs til dekning av kommunens løpende forpliktelser, fratrukket estimerte innbetalinger, de nærmeste 3 måneder, fratrukket trekkrettigheter er overskuddslikviditet.
Overskuddslikviditet kan plasseres etter følgende retningslinjer:
2.1. Innskudd i bank
a) For bankinnskudd gjelder følgende begrensninger:
b) Tidsbinding kan ikke avtales for en periode på mer enn 12 måneder
c) Et enkelt innskudd med tidsbinding kan ikke utgjøre mer enn NOK 10 mill.
2.2. Andeler i pengemarkedsfond
a) Xxxxxx kan kun plasseres i fond forvaltet av selskap med bred verdipapirforvaltning.
b) Det skal kun plasseres i fond med rentefølsomhet kortere enn 12 måneder.
c) Fondet kan kun investere i papirer der utstederen eller papiret selv har en rating på minimum BBB- (investment Grade).
d) Ansvarlig lån fra finans kan utgjøre inntil 15 % av porteføljen, og finansinstitusjonene skal ha en rating på minimum BBB+.
e) Det skal ikke være begrensninger på uttaksretten i fondene som benyttes, og midlene skal alltid være tilgjengelige på få dager.
f) Samlet gjennomsnittlig løpetid for kreditten (kredittdurasjonen) i et enkelt pengemarkedsfond skal ikke overstige 1,5 år.
2.3. Direkte eie av verdipapirer
a) Det skal kun plasseres i rentebærende papirer med kortere løpetid enn 12 måneder til endelig forfall.
b) Ingen enkeltpapirer skal ha lavere kredittrating enn BBB- («investment grade») på investeringstidspunktet, eller vurdert av forvalter til å ha minimum tilsvarende kredittkvalitet.
c) Det kan ikke plasseres midler direkte i industriobligasjoner, ansvarlige lånekapital eller fondsobligasjoner, grunnfondsbevis/egenkapitalbevis eller aksjer.
d) Ingen enkeltplassering i rentebærende papirer kan utgjøre mer enn NOK 10 mill. Unntatt fra denne begrensningen er plasseringer i statspapirer.
2.4. Felles plasseringsbegrensninger
Kommunens samlete innskudd i bank/kredittinstitusjon (inkl. direkte eie av verdipapirer utstedt eller garantert av institusjonen) skal ikke overstige 2 % av institusjonens forvaltningskapital.
Kommunens eierandel i et pengemarkedsfond skal ikke overstige 5 % av fondets forvaltningskapital.
3. Plassering og forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva
Ved plassering av langsiktige finansielle aktiva legges fram egen sak til kommunestyret basert på følgende generelle begrensninger:
• Ved plassering av langsiktige finansielle aktiva skal den samlede finansielle risiko være lav.
• Langsiktige finansielle aktiva kan foruten bankinnskudd, plasseres i pengemarkeds-, obligasjons- eller aksjefond.
• Maksimum plassering i pengemarkeds- og obligasjonsfond er NOK 10 mill. Maksimum plassering i aksjefond er NOK 5 mill.
• Midler plassert i aksjefond skal ha en tidshorisont på minst 5 år.
• Aksjefond skal spres på norske, nordiske og eller fond med minst 60 prosent europeisk plassering. Ingen fondstype skal ha mer enn 50 prosent av plasseringen.
• Ved kursoppgang på minst 10 prosent netto kan gevinsten tas ut og plasseres på sparekonto i bank.
3.1. Etiske retningslinjer
De etiske retningslinjene skal bygge på FN`s Global Compact sine 10 prinsipper:
Menneskerettigheter:
1. Sikre at selskapet ikke medvirker til brudd mot menneskerettighetene
2. Støtte internasjonalt anerkjente menneskerettigheter innen de områder bedriften opererer
Arbeidstakerrettigheter:
3. Anerkjenne foreningsfriheten og retten til å før kollektive forhandlinger
4. Avskaffe alle former for tvangsarbeid
5. Fjerne bruken av barnearbeid
6. Avskaffe diskriminering i sysselsetting og yrke
Miljø:
7. Støtte «føre var»-prinsippet i miljøspørsmål
8. Ta initiativ til å fremme miljøansvar
9. Oppfordre til utvikling og spredning av miljøvennlig teknologi
Korrupsjon:
10. Bekjempe all form av korrupsjon, inklusive utpressing og bestikkelser
Disse retningslinjene innebærer blant annet at selskaper som produserer særlig inhumane våpen skal utelukkes fra porteføljen. Videre skal selskaper utelukkes dersom det er åpenbar uakseptabel risiko for at kommunen gjennom sine investeringer medvirker til:
Grove eller systematiske krenkelser av menneskerettigheter, som for eksempel drap, tortur, frihetsberøvelse, tvangsarbeid, utnyttelse og annen utbytting av barn.
Alvorlig krenkelse av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner, alvorlig miljøskade, grov korrupsjon og andre særlige grove brudd på grunnleggende etiske normer.
Sigdal kommune vil påse at samarbeidende forvaltere er informert om både forvaltningsrammer og etiske retningslinjer i kommunens reglement for finansforvaltning. Det er Sigdal kommunes målsetting at kapital ikke plasseres i selskaper med en uakseptabel etisk profil.
Dersom kommunen blir gjort oppmerksom på at det hos en forvalter er plasseringer i selskaper med en uakseptabel etisk profil, skal dette tas opp til diskusjon med forvalteren med sikte på at nevnte plasseringer gjort av forvalteren, opphører, eller at kommunen trekker seg ut av det aktuelle produkt hos forvalteren.
4. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler
4.1. Vedtak om opptak av lån
Kommunestyret fatter vedtak om opptak av nye lån i budsjettåret. Slike vedtak skal som minimum angi lånebeløp.
Med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak skal kommunedirektøren gjennomføre låneopptak, herunder godkjenne lånevilkår, og for øvrig forvalte kommunens innlån etter de retningslinjer som framgår av dette reglementet, og i tråd med bestemmelsene i Kommunelovens bestemmelser § 14-14, § 14-15, § 14-16 og § 14-17 om låneopptak.
Det kan også tas opp lån til refinansiering av eksisterende gjeld.
4.2. Valg av låneinstrumenter
Det kan kun tas opp lån i norske kroner.
Lån kan tas opp som direkte lån i offentlige og private finansinstitusjoner, samt i livselskaper. Det er også adgang til å legge ut lån i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. Lån kan tas opp som åpne serier (rammelån) og uten avdrag (bulletlån).
Finansiering kan også skje gjennom finansiell leasing.
4.3. Låneopptak
• Låneopptak skal skje i henhold til kommunestyrets vedtatte investeringsbudsjetter og likviditetsbehov.
• Låneporteføljen skal bestå av færrest mulig lån, dog slik at refinansieringsrisikoen ved ordinære låneforfall begrenses.
• Et enkelt innlån kan ikke utgjøre mer enn 30 prosent av gjeldsporteføljen
4.4. Konkurrerende tilbud
Låneopptak skal søkes gjennomført til markedets mest gunstige betingelser. Det skal innhentes minst 2 konkurrerende tilbud fra aktuelle långivere. Det kan gjøres unntak fra denne reglen for situasjoner hvor kommunen velger å legge ut sertifikat- eller obligasjonslån gjennom å gi en tilrettelegger et eksklusivt mandat. Prinsippet kan også fravikes ved låneopptak i statsbank (f.eks. etableringslån i Husbanken).
4.5. Lån til videre utlån
Startlån for videre utlån tas opp i Husbanken i henhold til kommunestyrets budsjettvedtak med eventuelle endringer ved egne vedtak i budsjettåret. Lånets løpetid, rentebinding og andre vilkår knyttet til låneopptaket velges av kommunedirektøren. Andre videre utlån gjennomføres i tråd med kommuneloven § 14-17.
4.6. Valg av rentebindingsperiode – bruk av sikringsinstrumenter
Styring av låneporteføljen skal skje ved å optimalisere låneopptak og rentebindingsperiode i forhold til oppfatninger om fremtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå gitt et overordnet ønske om forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnader.
Forvaltningen skal legges opp i henhold til følgende:
a) Refinansieringsrisikoen skal reduseres ved å spre tidspunkt for renteregulering/forfall
b) Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (durasjon – vektet rentebindingstid) på samlet rentebærende gjeld skal til enhver tid være mellom 1 og 5 år.
c) Minimum 20 prosent av gjeldsporteføljen skal ha flytende rente (rentebinding kortere enn ett år) og minimum 20 prosent skal ha fast rente.
d) Fastrenter på lån skal ha ulik bindingstid mellom 1 og 5 år for å unngå at alle fastrenter forfaller samtidig slik at kommunen får lavest mulig refinansieringsrisiko.
For å oppnå ønsket rentebinding, gis det anledning til å ta i bruk framtidige renteavtaler (FRA) og rentebytteavtaler (SWAP). Rentesikringsinstrumentene kan benyttes i den hensikt å endre renteeksponeringen for kommunens lånegjeld. Forutsetninger for å gå inn i slike kontrakter skal være at en totalvurdering av renteforventninger og risikoprofil på et gitt tidspunkt, tilsier at slik endring er ønskelig.
Det er ikke tillatt å løsrive derivathandelen fra den øvrige finansforvaltningen, og beregninger under punkt b) skal inkludere FRA- og SWAP-kontrakter. Hensikten bak hver derivatkontrakt skal dokumenteres, og kontraktene skal knyttes til underliggende lån eller låneportefølje. Det skal kun benyttes større banker med bred dokumentert erfaring innenfor dette området, som motpart ved slike kontrakter.
Formål med rapportering er å informere om finansforvaltningens faktiske resultater, og finansforvaltningen sin eksponering i forhold til de rammer og retningslinjer som er fastsatt.
Kommunedirektøren skal i forbindelse med tertialrapporter legge fram rapporter for kommunestyret som viser status for finansforvaltningen.
Rapporten skal minimum angi følgende:
• Aktiva:
- Beskrive og vurdere kommunens finansielle risiko
- Beskrive hvordan kommunens aktiva er sammensatt
- Vise verdien for aktiva, samlet og for hver gruppe
- Kommunedirektørens kommentarer knyttet til sammensetning, rentebetingelser/avkastning, vesentlige markedsendringer og endring i risikoeksponering
• Passiva:
- Beskrive og vurdere kommunens finansielle risiko
- Beskrive hvordan kommunens passiva (gjeldssiden) er sammensatt
- Vise verdien for passiva, samlet og for hver gruppe
- Opplyse om løpetiden for passiva, og om verdien av lån som forfaller og må refinansieres innen 12 måneder
- Opptak av nye lån (inkl. avtaler om finansiell leasing)
- Inngåtte FRA-er og SWAP-kontrakter
- Refinansiering av eldre lån
- Kommunedirektørens kommentarer knyttet til endring i risikoeksponering, gjenværende rentebinding og rentebetingelser i forhold til kommunens økonomiske situasjon og situasjonen i lånemarkedet, samt forestående finansierings-/refinansieringsbehov
Kommunedirektørens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finans- og gjeldsreglementet.
Etter årets utgang skal kommunedirektøren, i tillegg til rapporteringspunktene ovenfor, rapportere til kommunestyret om utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året.
6. Hvordan avvik fra og kvalitetssikring av finansreglementet skal håndteres
6.1. Konstatering av avvik
Ved konstatering av avvik mellom faktisk finansforvaltning og finansreglementets rammer, skal slikt avvik umiddelbart lukkes. Avviket slik det har fremstått, og eventuelt økonomisk konsekvens av avviket skal uten ugrunnet opphold rapporteres til kommunestyret sammen med forslag til rutineendringer som vil redusere sannsynligheten for slikt avvik i fremtiden.
6.2. Kvalitetssikring
Finansforskriften pålegger kommunestyret å la uavhengig kompetanse vurdere om finans- og gjeldsreglementet legger rammer for en finansforvaltning som er i tråd med kommunelovens regler og reglene i finansforskriften. I tillegg skal uavhengig kompetanse vurdere rutinene for vurdering og håndtering av finansiell risiko, og rutiner for å avdekke avvik fra finans- og gjeldsreglementet.
Sigdal kommunestyre oppnevner Viken kommunerevisjon IKS til å inneha denne funksjonen. Revisjonen skal gjennomføre kvalitetssikring etter denne bestemmelsen og avgi årlig rapport til kommunestyret i forbindelse med årsavslutningen og etter tertialrapporteringen per 30. april og per 31. august.
Kommunedirektøren pålegges ansvar for at slike eksterne vurderinger innhentes.
Kvalitetssikring av finans- og gjeldsreglementet skal finne sted ved hver endring av reglementet, og før kommunestyret vedtar nytt, endret finans- og gjeldsreglement. I denne sammenheng skal det også rapporteres på utført kvalitetssikring av rutinene.