Konkurransegrunnlag
Konkurransegrunnlag
Prosjekt:
BRA-prosjekt 2013, Fv. 3 Sømsveien
Parsell:
HP 01 - Fv. 3 Sømsveien
Tilbudsnummer:
2013/ 022254
Innholdsliste
A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste A1 Dokumentliste
A2 Innbydelse til anbudskonkurranse A3 Orientering om prosjektet
B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav
B1 Konkurranseregler
B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner
B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler
C Kontraktsbestemmelser
C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser
C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen C3 Spesielle kontraktsbestemmelser
C4 Avtaledokument
D Beskrivende del
D1 Beskrivelse
D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-1 Tegningsgrunnlag
D2-2 SHA-plan
E Svardokumenter
E1 Dokumentasjon fra tilbyder
E2 Firmaopplysninger for vurdering av tilbyders kvalifikasjoner E3 Beskrivelse med utfylte priser
E4 Prisskjema: Timepriser for mannskap og maskiner E5 Tilbudsskjema
A Prosjektinformasjon A1 Dokumentliste
Noen av de generelle kontraktsdokumentene finnes på følgende internettadresse: xxxx://xxx.xxxxxxxx.xx/x/xxxxx/xxxxxxxxxx/
For disse siste dokumentene er betegnelsen ”URL” brukt i tabellen nedenfor. Følgende dokumenter utgjør til sammen konkurransegrunnlaget:
DOKUMENT | DATO | Xxxxxx vedlagte eks. | |
1 | Konkurransegrunnlag – Kap A-E | 2013-02-25 | 1 |
2 | Datafiler med mengder fra kap D1 | 2013-02-25 | 1 |
3 | Prosesskoden: Håndbok 025 – Prosesskode 1 Håndbok 026 – Prosesskode 2 | 2007-11 2007-11 | URL URL |
4 | Vegbygging, håndbok 018 | 2011-01 | URL |
5 | Arbeid på og ved veg, håndbok 051 | 2012-01 | URL |
6 | Rekkverk og vegens sideområder, håndbok 231 | 2011-12 | URL |
7 | Avfallshåndtering, håndbok 211 | 1998-10 | URL |
8 | NA-rundskriv 2007/11: Retningslinjer for kvalitetssikring av bruer, med vedlegg | 2007-12-05 | URL |
9 | NA-rundskriv 2008/8: Miljø- og trafikksikkerhetspolicy for kjøp av transporttjenester | 2008-05-20 | URL |
10 | NA-rundskriv 2010/8: Veiledning i vurdering av tilbyders kvalifikasjoner | 2010-11-26 | URL |
11 | Veileder for levering av avdragsnota på elektronisk format, Byggherreseksjonen Vegdirektoratet | 2005 | URL |
12 | Konteringsskjema for avdrags- og sluttfaktura for veganlegg | 2008-10-31 | URL |
13 | Fastsatte skjema som skal brukes: - Egenerklæring om helse, miljø og sikkerhet (HMS) iht Forskrift om offentlige anskaffelser, Vedlegg 2 - R15 – Avfallsrapportering (ELRAPP) - R18 - Melding om uønsket hendelse/forhold i entreprisevirksomheten (ELRAPP) - R19 - HMS-månedsrapport (ELRAPP - Målebrev - Avviksmelding - Krav om endringsordre - Endringsordre - Evalueringsskjema for utført entreprise - Sluttattest for utført entreprise | 0 Jf dok. nr. 16 Jf dok. nr. 16 Jf dok. nr. 16 URL URL URL URL URL URL | |
14 | Norske og internasjonale standarder som det er vist til i tilbudsdokumentene | ||
15 | Utlysingsannonsen som gjengitt i DOFFIN / TED databasen | ||
16 | Tilpasset brukerveiledning ELRAPP (forenklet versjon), | URL | |
17 | Objektliste, jf. prosess 11.7 | 2013-02-25 | 1 |
A Prosjektinformasjon
A3 Orientering om prosjektet
Innhold
2 Entrepriseform og kontraktstype 2
3 Tidspunkt for igangsettelse og tidsfrister 2
4 Avvik i kontraktens rammebetingelser 2
6 Byggherre og engasjerte rådgivere 2
7 Byggherrens organisering av HMS-arbeidet 3
8 Byggeplassens / anleggsområdets beliggenhet og adkomstmuligheter 3
9 Andre entrepriser eller byggherrens egne arbeider 3
1 Arbeidenes art og omfang
Oppdraget omfatter oppgradering av 11 eksisterende bussholdeplasser som skal tilfredsstille krav om universell utforming.
Arbeidsområdet er langs Fv. 3 Sømsveien i Kristiansand kommune.
2 Entrepriseform og kontraktstype
Entrepriseform er utførelsesentreprise. Kontraktstype er enhetspriskontrakt.
3 Tidspunkt for igangsettelse og tidsfrister
Arbeidet kan settes i gang når avtale er inngått og garantierklæring og kopi av forsikringsbevis er levert byggherren. Det vises for øvrig til utfyllende krav under punktene om kvalitetsplan, HMS og fremdriftsplan i kap. C.
Frist for ferdigstillelse av hele kontrakten er 2013-10-15. Følgende delfrister gjelder:
- Igangsatt arbeid på en holdeplass skal fullføres uten opphold.
- Arbeider med oppgradering av eksisterende holdeplasser skal ferdigstilles innen 2 uker fra påbegynt bygge-/ anleggsarbeid.
4 Avvik i kontraktens rammebetingelser
Hvis myndighetenes bevilgninger tilsier avvik i kontraktens utførelse, skal det forhandles om eventuelle økonomiske konsekvenser. Entreprenøren har ikke rett til å heve kontrakten ved mindre vesentlig endring av bevilgningstakt.
5 Forskudd
Det utbetales ikke forskudd.
6 Byggherre og engasjerte rådgivere
For fylkesveger og fylkes-g/s-veger er den aktuelle fylkeskommunen byggherre. Statens vegvesen er byggherrens representant.
Byggherren er angitt i kap. A2, Innbydelse til anbudskonkurranse.
Alle henvendelser mellom entreprenøren og byggherren skal gå gjennom byggherrens representant, dersom annet ikke er avtalt.
Alle henvendelser mellom entreprenøren og byggherrens engasjerte rådgivere skal gå gjennom byggherrens representant, dersom annet ikke er tydelig bestemt.
7 Byggherrens organisering av HMS-arbeidet
Byggherrens organisering av HMS-arbeidet er vist i plan for sikkerhet, helse og arbeids- miljø (SHA-planen). Denne planen finnes som del av konkurransegrunnlaget i kap. D2.
8 Byggeplassens / anleggsområdets beliggenhet og adkomstmuligheter
9 Andre entrepriser eller byggherrens egne arbeider Statens vegvesen vil bestille nødvendige nye leskur ferdig montert og levert til entreprenøren/ anleggsområdet.
NCC A/S har drifts- og vedlikeholdskontrakten i området.
B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler
Innhold
1 Alminnelige konkurranseregler 2
2 Endringer og administrative bestemmelser 2
2.1 Endelig frist for mottak av tilbud, § 8-1 (1)c. / § 17-1 (1) b.2 2
2.2 Befaringer og konferanser 2
2.3 Rettelse, supplering eller endring av konkurransegrunnlaget, § 8-2 / § 17-2 2
2.4 Kostnader for utarbeidelse av tilbud 2
2.5 Krav om skatteattest, § 8-7 / § 17-14, jf § 3-3 2
2.6 Krav om HMS-egenerklæring, § 8-8 / § 17-15, jf § 3-4 3
2.7 Tilbudets utforming, § 11-2 / § 20-2 3
2.9 Avvik fra konkurransegrunnlaget, § 11-3 / § 20-3 3
2.10 Tilbudsåpning, § 11-7 / § 20-7 3
2.11 Tilbakemelding om firmakvalifisering og om hvem som skal tildeles kontrakt 3
2.12 Avslutning av konkurransen, § 13 / § 22 4
2.13 Oppdragsgiver – riks- og fylkesveg. Klage til KOFA. 4
1 Alminnelige konkurranseregler
Lov om offentlige anskaffelser (LOV 1999-07-16 nr 69 med senere endringer, loa) samt forskrift om offentlige anskaffelser (FOR 2006-04-07 nr 402 med senere endringer, foa) gjelder.
2 Endringer og administrative bestemmelser
Følgende tekster gjelder som tillegg til de korresponderende bestemmelsene i foa:
2.1 Endelig frist for mottak av tilbud, § 8-1 (1)c. / § 17-1 (1) b.2 Tilbud er rettidig levert dersom det er kommet fram til innleveringsstedet før tilbudsfristens utløp.
Befaringer og konferanser kan avholdes for å gi nærmere opplysninger om oppdraget. Til slike befaringer og konferanser innkalles samtlige som har fått tilgang til konkurransegrunnlaget av byggherren. Befaringer og konferanser skal holdes i tilstrekkelig tid før tilbudsfristens utløp. Referater distribueres uten ugrunnet opphold til samtlige som har fått tilgang til konkurransegrunnlaget.
2.3 Rettelse, supplering eller endring av konkurransegrunnlaget, § 8-2 / § 17-2
Det forutsettes at tilbyderen setter seg inn i forhold som kan ha betydning for oppdraget og den måte arbeidet tenkes gjennomført på. Han kan ikke senere gjøre gjeldende forhold han burde blitt oppmerksom på.
Dersom en tilbyder oppdager mangler eller uklarheter i konkurransegrunnlaget som har betydning for prissettingen eller tidsfrister, plikter han umiddelbart å varsle byggherren om dette.
I tilbudet skal det tas hensyn til alle utsendte endringer av konkurransegrunnlaget. Melding om endring skal sendes av byggherren i rimelig tid, og senest 1 uke, før tilbudsfristens utløp.
2.4 Kostnader for utarbeidelse av tilbud
Kostnader for utarbeidelse av tilbudet bæres av tilbyder.
2.5 Krav om skatteattest, § 8-7 / § 17-14, jf § 3-3
Samtlige norske tilbydere skal framlegge skatteattest for merverdiavgift og skatteattest for skatt i henhold til foa § 8-7 / § 17-14.
Tilsvarende skal samtlige utenlandske tilbydere med forretningsadresse i andre EØS-land framlegge skatteattest for merverdiavgift og skatteattest for skatt. foa § 8-7 / § 17-14 gjelder tilsvarende. Dersom tilbyderens hjemstat ikke utsteder slike attester, kan de erstattes av en erklæring fra en retts- eller forvaltningsmyndighet i hjemstaten eller nåværende oppholdsstat.
Det skal følge med en norsk oversettelse av alle slike attester og/eller erklæringer.
2.6 Krav om HMS-egenerklæring, § 8-8 / § 17-15, jf § 3-4
Tilbydere skal fremlegge HMS-egenerklæring i henhold til foa § 8-8 / § 17-15, jf § 3-4. Erklæringen skal være utformet på norsk.
Skjema for HMS-egenerklæring inngår i konkurransegrunnlaget som henvisning til foa, Vedlegg 2, og erklæringen vedlegges tilbudet i henhold til kap. E2 i konkurranse- grunnlaget.
2.7 Tilbudets utforming, § 11-2 / § 20-2
Telefaks, e-post eller annen form for automatisk/elektronisk dokumentoverføring aksepteres ikke som tilbud.
Enhetspriser m.v. kan leveres på papir som egen data-utskrift såfremt entreprenøren ikke foretar endringer av poster og mengder i strid med konkurransegrunnlaget inklusive addenda, og under forutsetning av at kap. E5 Tilbudsskjema er fullstendig utfylt.
Data om enhetspriser m.v. på elektronisk middel (CD m.v.) erstatter ikke tilbudet, og ved eventuelle uoverensstemmelser gjelder det skrevne tilbudet.
Tilbud med tilhørende dokumenter skal utformes på norsk.
2.9 Avvik fra konkurransegrunnlaget, § 11-3 / § 20-3
Eventuelle forbehold skal framgå uttrykkelig av tilbudsbrevet, og skal så vidt mulig prissettes.
Forbehold som ikke er prissatt, vil bli kostnadsmessig (eventuelt skjønnsmessig) vurdert av byggherren i forbindelse med valg av tilbud.
2.10 Tilbudsåpning, § 11-7 / § 20-7
Tilbudsåpning skjer i møte som ledes av byggherren eller hans representant. Samtlige tilbydere har adgang til møtet.
Fra hvert tilbud som åpnes, oppleses tilbyderens navn, tilbudets totalsum og eventuell tilbudt leveringstid. Det føres møteprotokoll hvor de samme data innføres. Avskrift av den fullstendige protokoll sendes samtlige tilbydere innen 6 dager etter tilbudsåpningen.
Dersom kontrollregning gir større endringer av tilbudssummen, kan også den korrigerte protokoll sendes ut.
2.11 Tilbakemelding om firmakvalifisering og om hvem som skal tildeles kontrakt
Når byggherren har foretatt firmakvalifisering etter kap. B2 vil byggherren så snart som mulig etter at anbudskonkurransen er avgjort, gi tilbakemelding til den enkelte tilbyder om hvordan han er vurdert.
Alle tilbydere vil få tilsendt en begrunnet beslutning om hvem som skal tildeles kontrakt og med en angitt frist til å klage.
2.12 Avslutning av konkurransen, § 13 / § 22
Innsendte tilbud vil ikke bli returnert.
2.13 Oppdragsgiver – riks- og fylkesveg. Klage til KOFA.
For klage som gjelder riksveg og som bringes inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) er Vegdirektoratet rett innklaget.
For klage som gjelder fylkesveg og som bringes inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) er aktuell fylkeskommune rett innklaget.
I en kontrakt som omfatter både riksveg og fylkesveg, evt. fylkesveger i flere fylkeskommuner, vil både Vegdirektoratet i riksvegsammenheng og aktuelle fylkeskommuner i fylkesvegsammenheng være rett innklaget.
For øvrig vises til kap. A3.
B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav
B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner 2013-02-25
B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner
Innhold
3 Arbeidsfelleskap: erklæring om solidaransvar 2
4 Dokumentasjon av kvalifikasjoner 2
4.1.1 Erfaringer fra tilsvarende arbeider. Referanseprosjekter 3
4.1.2 Byggherrers erfaringer. Referanseprosjekter 3
4.2.1 Ulykkesfrekvens (H1-verdi) 3
4.3.1 Egenkapital. Soliditet 3
B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav
B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner 2013-02-25
0 Generelt
Generelt kreves at tilbyder er kvalifisert for å utføre de arbeider det gis tilbud på. Tilbyder skal ha nødvendig kompetanse og erfaring, både teknisk, faglig, organisasjonsmessig og administrativt.
Opplysninger om tilbyder skal gis på svarskjema i kap. E2. Det er viktig for bedømmelsen at opplysningene og dokumentasjonen er korrekt og fullstendig.
Dersom tilbyder er et arbeidsfellesskap, skal det med tilbudet følge en erklæring om solidarisk ansvar overfor byggherre og tredjemann, jf. pkt. 3 nedenfor. Videre skal hvert enkelt deltakende firma i arbeidsfellesskapet gi slike opplysninger om sitt firma som er krevd i konkurransegrunnlaget. Arbeidsfellesskap vil bli vurdert under ett for alle kvalifikasjonskrav unntatt HMS og egenkapital. For HMS og egenkapital vurderes hver enkelt deltager individuelt.
Vi gjør oppmerksom på at byggherren kan innhente opplysninger fra Brønnøysund- registrene og fra oppgitte referanser. Dersom det er gitt opplysninger som er grovt feilaktige, kan dette medføre avvisning, jf. forskrift om offentlige anskaffelser (foa) § 11- 10 (2)g og § 20-12 (2)g.
Opplysningene blir skjønnsmessig vurdert. Byggherren vil også legge vekt på opplysninger fra egne evalueringer av tilbyder, jf. pkt. 4.1.2 nedenfor og kap. C2, pkt 9.
Tilbyder som ikke tilfredsstiller byggherrens krav til kvalifikasjoner vil bli avvist, jf. foa
§ 8-4 og § 17-4. Hvert enkelt krav må tilfredsstilles. Hvert krav som ikke tilfredsstilles vil medføre at tilbyder avvises.
1 HMS-egenerklæring
Med tilbud skal følge HMS-egenerklæring, jf. foa § 8-8 (1), evt. § 17-15 (1).
2 Skatteattester
Med tilbud skal følge skatteattester for merverdiavgift og skatt, ikke eldre enn 6 måneder. Jf. foa § 8-7, evt. § 17-14.
3 Arbeidsfelleskap: erklæring om solidaransvar
Dersom tilbyder er et arbeidsfellesskap, skal det med tilbudet følge en erklæring om solidarisk ansvar overfor byggherre og tredjemann.
4 Dokumentasjon av kvalifikasjoner
Tilbyder som er nyetablert firma og som ikke kan framlegge referanser, må være særlig nøye med å sannsynliggjøre at han har forutsetninger for å gjennomføre kontrakten.
Tilbyder skal redegjøre for selskapsdannelsen og ansattes kompetanse. Planlagt
B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav
B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner 2013-02-25
organisasjon for oppdraget og CV for nøkkelpersoner i prosjektorganisasjonen er særlig viktig. Dette gjelder også for firma som fusjonerer eller kjøpes opp av annet firma mens tilbudsbehandling pågår.
4.1.1 Erfaringer fra tilsvarende arbeider. Referanseprosjekter
Tilbyder skal ha erfaring fra arbeid av samme art og vanskelighetsgrad. Opplysninger om slike skal følge tilbud. Jf. kap. E2, pkt. 4.1.1, skjema E2-4.1.1.
4.1.2 Byggherrers erfaringer. Referanseprosjekter
Statens vegvesens og andre byggherrers erfaringer med tilbyder vil bli vurdert.
Det kreves at tilbyder kan vise til referanser til relevante kontrakter som han selv har gjennomført på tilfredsstillende måte.
Forhold som vil bli vurdert er knyttet til bl. a.:
• dokumentasjon av utført kvalitet
• oppfyllelse av kontrakter
• rutiner for HMS, og etterlevelse av disse
• overholdelse av frister
• oppfølging i reklamasjonstiden
Opplysninger om oppdrag tilbyder har hatt i løpet av de siste årene, med navn på referanser hos oppdragsgiver, skal følge tilbud. Jf. kap. E2, pkt. 4.1.2, skjema E2-4.1.2.
Eventuelle evalueringsskjema fra tidligere utførte entrepriser kan også være med i grunnlaget for vurderingene.
4.2.1 Ulykkesfrekvens (H1-verdi)
For denne kontrakten er det ikke stilt krav om ulykkesfrekvens (H1-verdi).
Det kreves at tilbyders egenkapital er positiv. Dersom tilbyder er arbeidsfellesskap, gjelder kravet for hver av deltakerne. Jf. kap. E2, pkt. 4.3.1, skjema E2-4.3.1.
Dokumentasjon av eventuelle vesentlige endringer i tilbyders egenkapital og soliditet i forhold til siste revisorbekreftede regnskap skal følge tilbud.
B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav
B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler 2013-02-25
B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav
B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler
Innhold
1 Bruk av tekniske spesifikasjoner, foa § 8-3 / § 17-3 2
2 Utlevering av konkurransegrunnlaget 2
4 Alternative tilbud, foa § 20-4 2
5 Grunnlag for tildeling av kontrakt, foa § 22-2 2
7 Timesatser for mannskap og maskiner 2
B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav
B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler 2013-02-25
1 Bruk av tekniske spesifikasjoner, foa § 8-3 / § 17-3
Som teknisk beskrivelse gjelder ”Prosesskode 1, Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter, utgave 2007” og ”Prosesskode 2, Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier, utgave 2007”, eventuelt spesiell teknisk beskrivelse. NS 3420 gjelder bare i den utstrekning dette fremgår av konkurransegrunnlaget.
2 Utlevering av konkurransegrunnlaget
De som tilbudsinnbydelsen er rettet til, skal få utlevert det antall eksemplarer av konkurransegrunnlaget eller deler av dette som er nødvendig for å gi tilbud og innhente tilbud fra underentreprenører.
Mengdefortegnelsen (prosess-sted-element) blir i tillegg utlevert på CD eller annet elektronisk middel som *.xml-fil iht. NS3459 utg. 3.
3 Levering av tilbud
Tilbud gis på tilbudsskjema, vedlagt dokumentasjon i henhold til kap. E1, eventuelt supplert med forpliktende tilbudsbrev. Tilbud skal være datert og underskrevet.
Tilbudet leveres i lukket konvolutt merket "Tilbud BRA-prosjekt 2013, Fv. 3 Sømsveien"
4 Alternative tilbud, foa § 20-4
Det er i denne kontrakten ikke anledning til å gi alternative tilbud.
5 Grunnlag for tildeling av kontrakt, foa § 22-2
Tildeling av kontrakt skjer på grunnlag av laveste pris.
6 Tilbudets utforming
Der byggherren har levert ut konkurransegrunnlaget på *.xml-fil iht. NS 3459 utg. 3, bør entreprenøren med tilbudet levere tilsvarende priset mengdefortegnelse på CD, som NS 3459 utg. 3 fil i tillegg til utfylt/utskrevet mengdefortegnelse på papir.
7 Timesatser for mannskap og maskiner
Timeprisene for mannskap og maskiner (se kap. E4) skal inkludere alle entreprenørens utgifter samt påslag til dekning av indirekte kostnader, risiko og fortjeneste.
Hver enkelt timesats for mannskap og maskiner skal gjenspeile de faktiske kostnadene for hver etterspurt timesats. Manglende etterlevelse av dette kravet kan medføre avvisning, jf foa. § 11-11 og § 20-13.
Statens vegvesen C1 - 1
C Kontraktsbestemmelser
C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser 2010-06-14
C Kontraktsbestemmelser
C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser
Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8406:2009 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt.
C Kontraktsbestemmelser
C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen
Innhold
1.1 Kontraktssum (se NS 8406, pkt 2) 3
1.2 Underentreprenør og underleverandør 3
2 Kontraktsdokumenter (se NS 8406, pkt 4) 3
3 Opplysninger gitt i tilbudet 3
4.1 Bruk av innleid arbeidskraft (FOA §3-11, (4)) 3
4.3 Ansattes lønns- og arbeidsvilkår 4
4.4 Rapportering i samsvar med ligningsloven § 6-10 4
7 Byggemøter (se NS 8406, pkt 6) 5
8 Oppstartmøte og samhandlingsprosess 6
10 Møter, faglige samlinger og kurs 7
11 Varsler (se NS 8406, pkt 7) 7
12 Sikkerhetsstillelse (se NS 8406, pkt 8) 7
13 Forsikring (se NS 8406, pkt 9) 7
14 Kvalitetssikring (se NS 8406, pkt 11) 7
15 Bruk av underentreprenør (se NS 8406, pkt 12) 9
17 Priser (se NS 8406, pkt. 23) 10
18 Basis for priser i kontrakten (se NS 8406, pkt. 23) 10
19 Fakturering og betaling (se NS 8406, pkt. 23.3) 10
20 Regningsarbeider (se NS 8406, pkt. 23.4) 11
21 Parter i tvister (se NS 8406, pkt 31) 12
22 Tillatelser, løyver og dispensasjoner 12
23 Midlertidige avtaler med grunneiere 12
25 Registrering i datasystem 13
26 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) - generelt 13
27 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø 13
27.1 Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø - SHA-plan 13
27.2 Identitetskort og føring av oversiktsliste 13
27.3 Opplæring og kompetanse 14
27.9 Orden, renhold og sikring av arbeidsstedet 16
27.10 Vernerunder, kontrollrutiner og merking 16
28.1 Plan for ytre miljø - YM-plan 16
28.2 Hensyn til omgivelsene 17
28.5 Gjenbruk av materialer 18
29 Rapportering, dokumentasjon og sanksjoner for SHA og YM 18
29.1 Plan for håndtering av uønskede hendelser 18
29.2 Rapportering og varsling av ulykker, brann, forurensning og andre uønskede hendelser 19
29.4 Avviksbehandling, rapportering og debrifing 20
29.5 Byggherrens sanksjonsrett 21
1 Definisjoner
1.1 Kontraktssum (se NS 8406, pkt 2)
Kontraktssum defineres eksklusiv merverdiavgift.
1.2 Underentreprenør og underleverandør
Underentreprenør: Entreprenør som har påtatt seg utførelsen av en del av de forpliktelser som omfattes av hovedentreprenørens kontrakt med byggherren.
Underleverandør: Leverandør som har påtatt seg leveransen av en del av de forpliktelser som omfattes av hovedentreprenørens kontrakt med byggherren, og behandles kontraktsmessig på samme måte som underentreprenør.
2 Kontraktsdokumenter (se NS 8406, pkt 4)
Er det motstrid mellom bestemmelser i de enkelte dokumentene nevnt i kap. C1, pkt. 4, går spesielle bestemmelser foran generelle bestemmelser, og bestemmelser utarbeidet særskilt for kontrakten, foran standardiserte bestemmelser.
3 Opplysninger gitt i tilbudet
Opplysninger gitt av entreprenøren i tilbudet:
• som grunnlag for byggherrens vurdering av kvalifikasjoner og
• som grunnlag for byggherrens vurdering av tilbudet iht fastsatte tildelingskriterier, er forpliktende for entreprenøren.
Dette innebærer bl.a. at i gjennomføringsfasen forutsettes personer som er oppgitt eller personer med minst tilsvarende erfaring og kompetanse, å ha de roller som fremgår av oversikt over tilbudte kvalifikasjoner. Videre legges entreprenørens opplysninger iht fastsatte tildelingskriterier til grunn som premisser for utførelsen.
4 Myndighetskrav
4.1 Bruk av innleid arbeidskraft (FOA §3-11, (4))
Arbeidet skal utføres av entreprenøren og dennes ansatte i tjenesteforhold, eventuelt av underentreprenører og deres ansatte, eller ved bruk av innleid arbeidskraft.
Kap. C1, pkt. 12, som gjelder bruk av underentreprenør, gjøres gjeldende også for bruk av innleid arbeidskraft.
Entreprenøren skal til enhver tid kunne dokumentere at den anvendte arbeidskraft oppfyller kontraktens bestemmelser.
Alle avtaler med de som utfører arbeid på kontrakten, skal inneholde bestemmelser om arbeidets utførelse, forhold på arbeidsstedet og utførelse ved underentreprise som anvendt i denne kontrakten.
Byggherren kan kreve dagmulkt dersom entreprenøren selv eller noen av hans underentreprenører anvender ulovlig eller ikke-kontraktsmessig arbeidskraft og forholdet ikke er blitt rettet innen en frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. Mulkten løper fra fristens utløp til forholdets opphør. Mulkten skal utgjøre 1 promille av kontraktssummen, men ikke mindre enn kr. 1000,- pr hverdag.
Ved konstatert brudd på ovennevnte bestemmelser, og entreprenøren ikke har rettet forholdet innen fristens utløp, kan byggherren heve kontrakten.
Rett til heving av kontrakten på dette grunnlaget gir byggherren anledning til å utelukke entreprenøren og eventuelt underentreprenør fra å delta i oppdrag for Statens vegvesen for inntil ett år.
4.3 Ansattes lønns- og arbeidsvilkår
Ansatte hos entreprenøren og eventuelle underentreprenører og underleverandører som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, skal ha lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Dette gjelder også for arbeid som skal utføres i utlandet.
Entreprenøren skal på forespørsel fra byggherren dokumentere lønns- og arbeidsvilkårene til ansatte som medvirker til å oppfylle kontrakten, inklusive at disse har tilfredsstillende personalrom og forsvarlig innkvartering.
Opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår skal dokumenteres ved kopi av arbeidsavtale, lønnsslipp og timelister.
Alle avtaler om underentrepriser og øvrige avtaler om utførelse av arbeid eller leveranse under denne kontrakt skal inneholde tilsvarende bestemmelser som anvendt i denne kontrakten.
Dersom entreprenøren ikke etterlever disse forpliktelsene, har byggherren rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen til det er dokumentert at forholdet er brakt i orden.
Tilbakeholdt beløp skal tilsvare ca 2 ganger arbeidsgivers besparelse. Ved uenighet fastsetter byggherren beløpets størrelse.
4.4 Rapportering i samsvar med ligningsloven § 6-10
Entreprenøren skal snarest og senest 14 dager etter at arbeidet er påbegynt dokumentere overfor byggherren at ligningslovens krav til rapportering av oppdrag og oppdragstakere er oppfylt. Opplysningene oversendes ligningsmyndighetene, med kopi til byggherren, på den til enhver tid fastsatte rapporteringsmåte.
For underentreprenører i alle ledd skal entreprenøren snarest og senest innen 14 dager etter at den aktuelle leveranse eller underentreprenørens arbeide er påbegynt, dokumentere overfor byggherren at ligningslovens krav til rapportering av oppdrag og oppdragstakere er oppfylt. Opplysningene oversendes ligningsmyndighetene på den til enhver tid fastsatte rapporteringsmåte.
Entreprenøren forplikter seg til å holde byggherren skadesløs for ethvert krav eller annen sanksjon pålagt av ligningsmyndighetene og som er foranlediget av entreprenørens eller noen kontraktsmedhjelpers brudd på noen bestemmelse gitt i ligningsloven og tilhørende forskrifter.
Byggherren har rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen som følge av forhold nevnt under dette punkt, i henhold til bestemmelser for dette i kap. C1, pkt. 23.3 Fakturering og betaling.
5 Personell
Entreprenøren skal informere byggherren om utpeking, utskifting eller forflytting av personer som er tillagt viktige funksjoner i kontraktsarbeidet.
Byggherren kan, hvis det foreligger saklig grunn, nekte entreprenøren å benytte angitte personer i de aktuelle stillingene eller be om at personene blir skiftet ut. Omkostningene ved dette skal bæres av entreprenøren.
Entreprenøren skal på egen bekostning sørge for utskiftning av personell som opptrer på klanderverdig måte eller viser seg uegnet til å utføre sine arbeidsoppgaver.
Entreprenørens egne ansatte skal utføre minst 25 % av timeverkene i kontraktsarbeidet. Person(er) med det daglige administrative ansvaret og gjennomføringsansvar for kontrakten skal være ansatt hos entreprenøren.
6 Språkkrav
All formell kommunikasjon under gjennomføring av kontrakten skal skje på norsk.
Det kreves at minst en av arbeidstakerne på det enkelte arbeidslag kan kommunisere slik at vedkommende forstår og kan gjøre seg forstått på norsk i tillegg til eventuelle andre språk hos øvrige medarbeidere på arbeidslaget. Tilsvarende gjelder også for de som utfører arbeid alene på arbeidsstedet.
Alle som arbeider med trafikkdirigering skal kunne kommunisere på norsk.
I den grad vernerunder gjennomføres på annet språk enn norsk, skal entreprenøren oversende norsk oversettelse av referatet til byggherren.
7 Byggemøter (se NS 8406, pkt 6)
Byggemøter holdes vanligvis hver 14. dag under ledelse av byggherren.
Byggherren fører referat fra byggemøter. Referatet sendes i god tid før neste møte, men aldri senere enn 5 hverdager etter avholdt møte, til de øvrige møtedeltagerne og til partenes representanter. Eventuelle innsigelser mot referatet må fremkomme uten ugrunnet opphold, senest i første ordinære byggemøte etter at referatet er mottatt.
8 Oppstartmøte og samhandlingsprosess
For å oppnå felles kontraktsforståelse, felles målsetting og omforente samhandlings- prosedyrer, skal det avholdes oppstartmøte og gjennomføres en samhandlingsprosess. Partene skal sette av tilstrekkelig tid til dette.
Samhandlingsprosessen skal hovedsakelig gjennomføres før arbeidene igangsettes. Samhandlingsprosessen skal som minimum omfatte:
• Oppstartsmøte for at partene kan bli kjent med hverandre og med prosjektet
• Utvikling av felles mål for prosjektet
• Utvikling av felles kontraktsforståelse
• Utvikling av samhandlingsprosedyrer, med krav og forventninger til partene
• Utarbeiding av prosedyrer for involvering av alle aktører (inkludert rådgivere, underentreprenører, m. fl.)
• Avklaring av organisering, roller og ansvar
• Avklaring av prosedyrer for konfliktløsning
• Avklaring av prosedyrer for kvalitetssikring, sikkerhet/helse/arbeidsmiljø (SHA) og ytre miljø (YM)
• Avklaring av rutiner og krav til dokumentasjon, rapportering, etc
• Gjennomgang av arbeidsoperasjoner, felles forståelse for omfang, krav og oppgjør
• Utvikling av åpen kommunikasjon med åpenhjertige og gjensidige tilbakemeldinger
• Gjennomgang og optimalisering av fremdrift
• Analyse og fastsettelse av konkrete utviklingsmuligheter og utviklingsmål
Dette skal gjennomføres uten at fordeling av ansvar og risiko i kontrakten endres i forhold til anbudskonkurransen.
9 Samarbeidsmøter
Samarbeidsmøter skal holdes 2 ganger pr år. I tillegg skal det holdes samarbeidsmøte når en av partene ber om at møte holdes. Første møte skal holdes innen en måned etter kontraktsinngåelse.
Hvis en av partene ber om det, skal representanter fra byggherrens og entreprenørens ledelse delta, i tillegg til partenes stedlige ledelse.
Samarbeidsmøtene skal inneholde en evalueringsprosess hvor partene evaluerer hverandre verbalt og skriftlig. Det skal drøftes forslag til forbedringer vedrørende samarbeidsform, samt søke å løse eventuelle kontraktsmessige problemer.
Samarbeidsmøtet kan utvides med fagpersoner, eventuelt kan partene bli enige om at et engere utvalg legger fram uforbindtlig forslag for partene til løsning av konflikt.
10 Møter, faglige samlinger og kurs
Entreprenøren skal gjennomføre og delta på faglige møter og kurs som bestemt i kontrakten.
I tillegg kan entreprenør og byggherre i samarbeid arrangere faglige samlinger.
Er ikke annet avtalt, dekker entreprenøren alle egne kostnader ved deltagelse på kurs, møter og samlinger.
11 Varsler (se NS 8406, pkt 7)
Ved varsler skal det tas hensyn til hvor tidlig varselet bør være for at den annen part best mulig skal kunne ivareta sine interesser. Varselet skal også ha et slikt innhold at den annen parts interesser blir best mulig ivaretatt.
Varsel fra entreprenøren skal inneholde entydig merking, entreprenørens beskrivelse av avvik, entreprenørens dato og underskrift, samt rubrikker for byggherrens dato og underskrift for mottak, byggherrens kommentar, byggherrens dato og underskrift ved retur av kommentar til entreprenør.
12 Sikkerhetsstillelse (se NS 8406, pkt 8)
Sikkerhet skal stilles av bank, forsikringsselskap eller annen kredittinstitusjon som godkjennes av byggherren. Som sikkerhet aksepteres også garantibeløpet plassert på sperret konto til fordel for byggherren. Renter tilfaller entreprenøren.
For arbeidsfellesskap skal sikkerhet stilles på vegne av arbeidsfellesskapet, ikke de enkelte deltakende firmaer.
Entreprenøren skal levere byggherren dokumentasjon på sikkerhetsstillelsen før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått.
Byggherren stiller ikke sikkerhet.
13 Forsikring (se NS 8406, pkt 9)
Entreprenøren skal levere byggherren kopi av forsikringsbevis før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått.
Byggherren skal oppdateres med kopi ved endringer og fornyelse av forsikringsbevis.
14 Kvalitetssikring (se NS 8406, pkt 11)
Entreprenøren skal utarbeide en kontraktsspesifikk kvalitetsplan som beskriver prosesser, prosedyrer og tilhørende ressurser som skal anvendes av hvem og når for å oppfylle kravene i kontrakten.
Entreprenøren skal overlevere kvalitetsplan til byggherren før arbeidet starter.
Byggherren kan nekte oppstart av aktiviteter hvor ikke tilstrekkelig arbeidsprosedyre eller arbeidsbeskrivelse foreligger, eller hvor entreprenøren ikke etterlever kontraktens krav til kvalitetssikring.
Kvalitetsplanen skal vise entreprenørens systematiske ivaretakelse både av kvalitet og HMS. Kvalitetsplanen skal dekke alle arbeidsoperasjoner og minst inneholde følgende:
Organisasjonsplan | Organisasjonsplan skal gi oversikt over nøkkelpersoner på kontrakten samt kort stillingsbeskrivelse for lederfunksjonene, deres ansvar, og fullmakter og formelle kontaktlinjer. |
Kontrollplan | Kontrollplan skal omfatte prosesser for overvåking, måling, analyse og forbedring som er nødvendig for • å bevise overensstemmelse for produktet • å sørge for overensstemmelse for systemet for kvalitetssikring • kontinuerlig å forbedre virkningen av systemet for kvalitetssikring Kontrollplan for arbeidene skal minimum vise prosess/arbeidsoperasjon, kontraktsmengde, prøveomfang, krav/toleranser og ansvarlig for kontrollen. Kontrollplanen skal videre inneholde rubrikker for kontrollresultat og godkjenning/utsjekking for de enkelte prosessene, henvisning til avviksmeldingsnummer samt merknader. |
Arbeidsprosedyrer | Arbeidsprosedyrer skal dokumentere at arbeidsoperasjonene er gjennomtenkt og planlagt slik at alle kvalitetskrav kan overholdes. |
Avviksbehandling | Det skal etableres prosedyre for avviksbehandling. Avviksbehandlingen skal sikre kontinuerlig forbedring gjennom korrigerende og forebyggende tiltak, sikre overensstemmelse med krav og byggherrens aksept ved utbedring av avviket, samt dokumentere eventuelle endringer i forhold til planene. |
Dokumentbehandling | Entreprenøren skal ha et system for dokumentbehandling som sikrer at alle nødvendige opplysninger tilflyter rette vedkommende. Det skal kunne dokumenteres/kontrolleres at det alltid arbeides etter siste tegningsrevisjon/dokumentrevisjon. |
Entreprenøren skal levere dokumentasjon på overensstemmelse for produktet, dvs at kontraktens kvalitetskrav er oppfylt, til byggherren fortløpende. Eventuelle avvik skal tydelig fremgå av entreprenørens kvalitetsdokumentasjon.
15 Bruk av underentreprenør (se NS 8406, pkt 12)
Entreprenøren plikter å gi byggherren slik informasjon om underentreprenørenes økonomi, finansielle stilling, kapasitet og tekniske kompetanse, inklusive dokumentasjon på registreringer (Brønnøysundsregisteret, autorisasjon for arbeider etc) som er nødvendig for at byggherren skal kunne vurdere spørsmål om godkjennelse. Videre skal entreprenøren klarlegge om valgte underentreprenør vil utføre alt arbeid selv, eller om denne planlegger ytterligere ledd under seg. Ytterligere ledd under seg begrenses til ett ledd med mindre annet er spesielt avtalt med byggherren. Byggherrens rett til godkjenning av underentreprenører gjelder underentreprenører i alle ledd.
Entreprenøren skal sikre at alle aktuelle krav i denne kontrakten videreføres til aktuelle underentreprenører.
Entreprenøren skal kreve skatteattester i alle underliggende entrepriseforhold ved inngåelse av kontrakter i tilknytning til oppdrag som overstiger en verdi på kr 100 000,- eks mva.
Brudd på entreprenørens plikt til å kreve skatteattester gir byggherren rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma med underentreprenør som kan fremlegge skatteattester. Eventuelle økonomiske krav fra underentreprenører eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med underentreprenører i denne forbindelse, skal bæres av entreprenøren.
Entreprenøren skal kreve HMS-egenerklæring i alle underliggende entrepriseforhold før inngåelse av kontrakter. Brudd på entreprenørens plikt til å kreve HMS-egenerklæring gir byggherren rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma med underentreprenør som kan fremlegge HMS-egenerklæring. Eventuelle økonomiske krav fra underentreprenører eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med underentreprenører i denne forbindelse, skal bæres av entreprenøren.
16 Lærlinger
Ved bruk av lærlinger gis en premie på kr 25,- pr. time, med maks antall timeverk for lærlinger på 5% av totalt antall timeverk på kontrakten. Timeverk for underentreprenører inkluderes i regnskapet.
Timeverkene på kontrakten dokumenteres som timeverkene i Månedsrapport-HMS (R19). Timeverkene for lærlinger dokumenteres ved timelister for hver lærling.
For hver lærling skal det dokumenteres ved kopi av lærlingekontrakt at arbeidstakeren oppfyller krav i «Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa», kap 4, § 4-1.
Premien skal ikke prisreguleres og inngår ikke i kontraktssummen.
Premien faktureres på egen faktura for hver av de aktuelle vegeierne. Når det er flere vegeiere, fordeles premien prosentvis på tilsvarende måte som fordelingen av de øvrige kontraktsfakturaene for hver enkelt vegeier i den samme perioden.
17 Priser (se NS 8406, pkt. 23)
Prisene skal være i norske kroner.
Prisene skal inkludere alle kostnader for utførelse av arbeidet, men ikke merverdiavgift. Kostnader til arbeidsvarsling, trafikkavvikling og alle nødvendige sikkerhetstiltak skal være inkludert. Prisene skal også inkludere eventuelt svinn, undermål, overmasser o.l. Løpende driftsutgifter (vannavgift, fortausavgift, havneavgift, renovasjon o.l.) som er knyttet til entreprenørens produksjon skal inkluderes i prisene.
Prisene skal inkludere kostnader tilknyttet øvrige krav og kontraktsbestemmelser som ikke nødvendigvis er relatert til egen prosess i konkurransegrunnlaget, eksempelvis:
• utarbeidelse av faseplaner, fremdriftsplaner og øvrige planer
• oppfølging, inspeksjoner, kontroll, dokumentasjon og rapportering
• ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet
• deltakelse i møter, faglige samlinger, kurs
18 Basis for priser i kontrakten (se NS 8406, pkt. 23)
Kontrakten er basert på de offentlige bestemmelser (påbud, forbud o.l.) som var kunngjort 14 dager før tilbudsfristen og der dato for ikrafttredelse framgår av kunngjøringen.
Endringer av slike forutsetninger, som ikke dekkes av annen indeksregulering, gir partene rett til regulering av kontraktssum.
19 Fakturering og betaling (se NS 8406, pkt. 23.3)
Faktura skal sendes til:
Statens vegvesen Regnskap Båtsfjordveien 18
9815 VADSØ
Minimumskrav til faktura er: Stående A4-format (bør) God trykk
Nøytral bakgrunn
Organisasjonsnummer, navn og adresse på avsender Bankkontonummer
Fakturanummer Fakturadato
Fakturabeløp (må komme tydelig frem) Fakturert hittil i år
Totalt påløpt oppdraget
Faktura skal inneholde navn på byggherrens attestant, ansvarskode, prosjektnummer og disposisjonsnummer. Disposisjonsnummer meddeles fra byggherren ved hver konkrete delbestilling.
Faktura skal også sendes byggherren på elektronisk format, jf ”Veiledning for levering av avdragsnota på elektronisk format” (Byggherreseksjonen Vegdirektoratet, 2005).
Merverdiavgift skal ikke spesifiseres på egen faktura, men tas med på hver enkelt faktura. Det kreves spesifiserte bilag til fakturaene slik at beregningene av merverdiavgift kan kontrolleres.
Fakturering skal skje med angivelse av prosesskode, stedkode og evt. elementkode.
For de deler av utførelsen som ikke senere lar seg kontrollmåle og entreprenøren ikke har varslet byggherren i tide, kan entreprenøren bare kreve oppgjør for slike mengder som byggherren måtte forstå har medgått. Hvis byggherren unnlater å møte til tross for rimelig varsel, er han bundet av entreprenørens målinger med mindre det er åpenbart at målingen er uriktig eller at krav om byggherrens deltakelse åpenbart er urimelig.
20 Regningsarbeider (se NS 8406, pkt. 23.4)
Byggherren kan alltid styre utførelsen av regningsarbeid.
Regningsarbeid skal avtales skriftlig før arbeidet påbegynnes med mindre annet er avtalt. Entreprenøren plikter å varsle byggherren når regningsarbeid starter.
Regningsarbeider gjøres opp etter medgåtte timer for mannskap og maskiner.
Timeprisene for mannskap og maskiner (se kap. E4) skal inkludere alle entreprenørens utgifter samt påslag til dekning av indirekte kostnader, risiko og fortjeneste.
Hver enkelt timesats for mannskap og maskiner skal gjenspeile de faktiske kostnadene for hver etterspurt timesats.
Det betales bare for effektive timer med avrunding til 0,5 time. Det betales ikke for ventetid, transport, maskinstell og reparasjon. Eventuell prisregulering foretas iht bestemmelser angitt i kap. C3. Timepriser mannskap
Timepriser for entreprenørens egne og innleide mannskap inkluderer verneutstyr, håndverktøy og bærbart utstyr som strømaggregat, motorsag o.l.
Tillegg for overtidsarbeid skal ikke honoreres uten at dette på forhånd er godkjent av byggherren.
Timepriser maskiner
For byggherrens innleie av entreprenørens egne og innleide maskiner, betales i henhold til entreprenørens liste over maskintimepriser.
For ventetid som skyldes byggherrens forhold betales 50 % av de oppgitte timepriser for maskiner eksklusiv fører. Førerlønn settes lik timepris for mannskap.
Maskiner som benyttes, men som ikke er prissatt på entreprenørens liste over maskintimepriser, avregnes etter den pris som er oppgitt på den maskin som ligner mest, eventuelt med en middelverdi mellom priser for lignende maskiner på listen.
Materialer
Medgåtte materialer innkjøpt av entreprenøren, betales i henhold til faktura fratrukket eventuelle rabatter med 10 % tillegg for administrasjon og fortjeneste.
Byggherrens rett til innsigelse
Selv om byggherren ikke innen 14 dager etter at han mottok oppgavene over arbeidstid og materialforbruk har fremsatt skriftlig innsigelse, er retten til å fremsette innsigelser i behold dersom entreprenøren ved avregningen ikke har overholdt reglene i kap. C1, pkt. 23.4.
21 Parter i tvister (se NS 8406, pkt 31)
Fylkesveg
For tvister som gjelder fylkesveg og som entreprenøren vil forfølge ved klage eller søksmål, er vedkommende fylkeskommune ved fylkesordføreren rett part. Det samme gjelder søksmål som vedkommende fylkeskommune måtte ha mot entreprenøren.
Riksveg
For tvister som gjelder riksveg og som entreprenøren vil forfølge ved klage eller søksmål, er staten ved Samferdselsdepartementet rett part. Det samme gjelder søksmål som staten måtte ha mot entreprenøren.
22 Tillatelser, løyver og dispensasjoner
Entreprenøren må selv sørge for å skaffe seg nødvendige tillatelser, løyver og dispensasjoner for de maskiner, personell og utstyr som skal brukes til utførelse av kontraktsarbeidet.
23 Midlertidige avtaler med grunneiere
Hvis entreprenøren inngår midlertidige avtaler med grunneiere i tilknytning til gjennomføring av kontraktsarbeidet, skal byggherren informeres med kopi av avtalen.
24 Uttalelser til media
Entreprenøren skal ikke uttale seg til media om forhold vedrørende kontraktsarbeidet uten på forhånd ha konferert med byggherren. Generelt skal han henvise til byggherren i slike saker.
25 Registrering i datasystem
I forbindelse med oppfølgingen av kontraktsarbeidet vil Statens vegvesen registrere entreprenøren med kontaktperson, adresse og telefonnummer i byggherrens eget elektroniske verktøy. Opplysninger om sine registrerte data, kan entreprenøren få ved henvendelse til byggherren. Disse opplysningene blir ikke utlevert til andre.
26 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) - generelt
Med HMS menes her summen av ivaretakelse av både sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) samt ivaretakelse av ytre miljø (YM). Disse behandles temavis nedenfor.
Entreprenøren skal drive et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf forskrift av 6. desember 1996 nr 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften).
Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften) gjøres gjeldende for denne kontrakten.
Alle avtaler med underentreprenører skal inneholde bestemmelser om arbeidets utførelse, forhold på arbeidsstedet, oppfølging og rapportering som anvendt i denne kontrakten.
Byggherren utpeker HMS-koordinator innenfor sin byggherreorganisasjon.
Byggherren sender inn forhåndsmelding til Arbeidstilsynet senest en uke før arbeidene starter. Entreprenøren skal sørge for at ELRAPP til en hver tid er oppdatert.
Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold informere byggherren dersom Arbeidstilsynet eller andre tilsynsmyndigheter har foretatt kontroll eller gitt pålegg om å stoppe arbeidet, utbedre systemfeil eller liknende som gjelder gjennomføring av kontraktsarbeidet.
27 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø
27.1 Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø - SHA-plan
Før kontrahering utarbeider byggherren en SHA-plan (plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) for kontrakten. Entreprenøren skal utarbeide plan og tiltaksbeskrivelser for håndtering av risikofylte arbeider, som omtalt under Xxxxxxxxxxxxxxx. Disse skal knyttes til SHA-planen som definert etter Byggherreforskriften.
SHA-planen ajourføres av byggherren, og ajourført SHA-plan skal til enhver tid være tilgjengelig for begge parter. Entreprenøren skal levere relevant informasjon om sin virksomhet (risikovurderinger, sikkerjobbanalyser, endringer og andre relevante dokumenter) til byggherren slik at byggherren kan ajourholde SHA-planen.
27.2 Identitetskort og føring av oversiktsliste
Entreprenøren skal sørge for at alle som utfører arbeid på kontrakten har gyldig id-kort. Som gyldig id-kort regnes kort som beskrevet i "Forskrift om identitetskort (id-kort) på bygge- og anleggsplasser". Byggherren har krav både på å få se enkeltkort og å få oversikt/dokumentasjon fra entreprenøren over hvem som har gyldige id-kort.
HMS-koordinatoren skal til enhver tid ha oversikt over alle som utfører arbeid på prosjektet/arbeidsstedet. For at byggherren skal kunne ivareta denne oppgaven på en tilfredsstillende måte, skal entreprenøren gjennom ELRAPP daglig føre oversiktsliste med navn og organisasjonsnummer på alle arbeidsgivere som utfører arbeid på prosjektet. For hver av disse spesifiseres navn, fødselsdato og nasjonalitet på alle arbeidstakere som utfører arbeid på prosjektet.
Personer som leverer varer til prosjektet og andre som i kortere perioder befinner seg innenfor prosjektets arbeidsområde, omfattes ikke av disse bestemmelsene.
Entreprenøren skal sørge for at det gis opplæring i risiko og helsefarer ved utførelse av kontraktsarbeidet.
Entreprenøren skal utarbeide instruks og om nødvendig gi opplæring i bruk av personlig verneutstyr.
Kvalifikasjoner og gjennomført opplæring skal dokumenteres. Slik dokumentasjon skal være tilgjengelig for hovedbedrift.
Følgende krav til dokumentert opplæring gjelder:
1. Sikkerhetsopplæring tilpasset kontrakten
2. Kurs i henhold til håndbok 051 Arbeid på og ved veg, vedlegg 2 Opplæring
2.1 Kurs for alle som skal utføre arbeid på veg
2.2 Kurs for ansvarshavende
2.3 Kurs i manuell trafikkdirigering for de som dirigerer
3. Førstehjelpskurs
Dokumentasjon på opplæring i førstehjelp har en gyldighet på tre år. For øvrig opplæring hvor gyldighetstid evt. ikke framgår av dokumentasjonen, er gyldighetstid fem år.
Byggherren skal til enhver tid holdes orientert om arbeidstidsordninger som benyttes.
Dersom entreprenøren får dispensasjon for endret/ utvidet arbeidstid fra kommunelege, bydelsoverlege eller Arbeidstilsynet, skal kopi av dispensasjonen sendes byggherren umiddelbart.
Entreprenøren skal sørge for at det finnes arbeidsinstruks for aktiviteter som medfører risiko. Der Statens vegvesen allerede har utarbeidet arbeidsinstruks (for eksempel i håndbøker), skal disse følges med mindre hovedbedriftens egne instrukser er strengere enn Statens vegvesens.
Byggherren utfører overordnet risikovurdering, det vil si risikovurdering ut fra prosjektets spesifikke risikoforhold og øvrige rammebetingelser som kan innebære fare for liv og helse. Byggherrens overordnede risikovurdering er en del av SHA-planen. Entreprenøren
skal utføre detaljert risikovurdering, det vil si risikovurdering for valgt framgangsmåte for utførelse av den enkelte aktivitet som kan innebære fare for liv og helse.
Byggherrens overordnete risikovurdering og entreprenørens detaljerte risikovurdering skal inngå i SHA-planen for prosjektet slik at entreprenørens detaljerte risikovurdering evt inkludert sikker jobb analyse (SJA) framstår som tiltaksbeskrivelse for forhold påpekt ved den overordnede risikovurderingen. SHA-planen skal dessuten inneholde henvisning til alle andre systemer og kartotek som skal etableres i forbindelse med HMS-arbeidet.
Entreprenøren skal utarbeide risikovurderinger og eventuelt arbeidsinstrukser med utgangspunkt i byggherrens risikovurdering og entreprenørens selvstendige risikovurderinger når det gjelder:
• arbeid som innebærer særlig risiko
• anvendelse av helse- og miljøfarlige stoffer og materialer
• arbeidsprosesser med særlig risiko som nødvendigvis skal utføres i områder som samtidig skal være arbeids-, ferdsel- eller oppholdsområde for andre
• andre forhold som byggherren gjør oppmerksom på, eller som entreprenøren oppdager
Entreprenøren skal også vurdere om det er andre risikoforhold enn de byggherren har beskrevet som kan være av betydning, og disse skal eventuelt meldes byggherren så snart som mulig.
Arbeidsinstrukser skal forelegges byggherren senest en uke før oppstart av de aktuelle arbeidsoppgavene. Hvilke vurderinger som er gjort skal kunne fremlegges skriftlig.
Entreprenøren kan ikke påberope fremleggelse for byggherren som begrensende for sine forpliktelser etter dette punktet. Arbeidsinstruksene skal være underskrevet av det stedlige verneombudet. Arbeidsinstrukser for relevante risikoutsatte arbeidsoperasjoner skal oppbevares hos hovedbedrift og hos byggherrens HMS-koordinator. Den enkelte virksomhet skal oppbevare alle aktuelle arbeidsinstrukser, gjennomgå og informere alle aktuelle arbeidstakere om hvordan utføre disse arbeidsoppgavene på en sikker måte.
Arbeidsvarsling skal utføres i overensstemmelse med Statens vegvesens håndbøker 051 Arbeid på og ved veg og 269 Sikkerhetsforvaltning av vegtunneler.
Personell som dirigerer trafikk forbi arbeidsstedet, skal benytte vernejakke som beskrevet i NA-rundskriv 2001/11.
Arbeidsvarslingsplan skal utarbeides av entreprenøren og godkjennes av Statens vegvesen.
Entreprenøren skal utpeke ansvarlig for varslingen. Iverksatt og utført arbeidsvarsling skal i hvert tilfelle dokumenteres av entreprenøren.
Arbeidet skal foregå på en slik måte at trafikken forbi arbeidsområdet blir opprettholdt samtidig som arbeidernes og alle trafikantgruppers sikkerhet blir ivaretatt. Eventuell stengning skal ikke skje uten samtykke fra byggherren.
Alt verneutstyr skal være CE-merket. For alt arbeid på/ved trafikkert veg skal det benyttes vernetøy som er godkjent etter NS-EN 471 og som tilsammen utgjør minst verneklasse 3 med mindre SHA-planen stiller strengere krav.
Det skal brukes kjemiske produkter som er så lite helse- og miljøskadelige som mulig, både når det gjelder akutte og langsiktige virkninger (for eksempel oppkonsentrering i levende organismer eller genetiske endringer) samt hvilke volum som kreves for å oppnå tilfredsstillende resultat.
Entreprenøren skal ha sikkerhetsdatablad for de kjemiske produkter som blir oppbevart eller brukt. Oversikten skal være ajourført.
Sikkerhetsdatablad for de kjemikalier som er i bruk skal være tilgjengelig på brukerstedet. Verneombudet skal ha tilgang til et ajourført stoffkartotek for sitt ansvarsområde.
Entreprenøren skal utarbeide rutiner som sikrer korrekt håndtering av alle kjemiske produkter som skal benyttes, fra inntransport fra underleverandør, mottak, håndtering og intern transport, lagring, uttak fra lager og bruk.
27.9 Orden, renhold og sikring av arbeidsstedet
Hovedbedriften skal innarbeide rutiner som sikrer at uønskede hendelser ikke skjer på grunn av arbeider som omfattes av denne kontrakten. Det skal tas spesielt hensyn til barn, naboer og myke trafikanter.
Rengjøring av utstyr skal kun skje på en måte og på et sted som ikke utsetter trafikanter, naboer, arbeidere eller andre for fare eller er til sjenanse/ skade for omgivelsene.
27.10 Vernerunder, kontrollrutiner og merking
Entreprenøren skal gjennomføre vernerunder minst en gang i måneden i kontraktsperioden. HMS-koordinator skal ha innkalling til vernerunder og skal ha anledning til å delta på disse. HMS-koordinator skal ha kopi av alle protokoller fra slike vernerunder.
Alt teknisk utstyr som kreves å være CE-merket, skal være merket. Alt sertifikatpliktig utstyr skal være sertifisert og kontrollert iht. gjeldende bestemmelser og være utstyrt med oblat og dokumentasjon for årlig kontroll. Alle sertifikater, kontroll- og instruksjonsbøker skal foreligge før utstyret tas i bruk, og fremlegges på forespørsel eller kontroll.
28 Ytre miljø
28.1 Plan for ytre miljø - YM-plan
Før kontrahering utarbeider byggherren en YM-plan (plan for ytre miljø) for kontrakten. Entreprenøren skal utarbeide plan og tiltaksbeskrivelser for håndtering av ytre miljøforhold. Entreprenøren skal levere relevant informasjon om sin virksomhet til byggherren slik at byggherren kan ajourholde sin YM-plan.
Entreprenøren må i tillegg til å følge generelle krav, holde oversikt over forhold som krever spesielle hensyn i kontraktsområdet. Kontraktsarbeidene må utføres iht. kontraktens krav og de regler som ellers gjelder for disse områder.
Entreprenøren skal under arbeidets gang ta hensyn til omgivelsene, slik at ikke naboer og berørte parter sjeneres unødig av støv, støy, rystelser, utslipp og avfall etc. I samarbeid med byggherren skal entreprenøren bidra til løpende informasjon til berørte parter.
Entreprenøren skal sikre at omgivelser og tilstøtende vegnett ikke påføres ulemper i form av støv og tilsøling av veger som følge av kontraktsarbeidene.
Entreprenøren skal følge retningslinjer fra Miljøverndepartementet T1442pkt 4.2 som setter støygrenser for større arbeider og pkt 4.3 som setter støygrenser for mindre arbeider, og om nødvendig kontakte ansvarlig myndighet (kommunelege e.l.), og eventuelt søke om tillatelser og dispensasjoner.
Entreprenøren skal varsle naboer som blir utsatt for vesentlig støy spesielt, unntatt når byggherren bestemmer noe annet. Slik varsling omfatter oppslag ved arbeidsstedene, og brev eller personlig informasjon til de mest berørte naboene. Byggherren skal informeres om at varsel er gitt før slike arbeider igangsettes.
Det skal tas forholdsregler for å unngå spredning av uønskede arter og smittestoffer, både gjennom flytting av vann eller jord samt bruk av utstyr eller masser som kan ha vært i kontakt med uønskede arter og smittestoffer.
Det skal ikke forekomme tremateriale med tropisk tømmer, verken i det ferdige produktet eller midlertidig under gjennomføring av kontraktsarbeidene.
1. Alt avfall* skal leveres til avfallsmottak godkjent av forurensningsmyndighetene eller disponeres på annen lovlig måte.
2. Avfallsplan* og sluttrapport* skal utarbeides av entreprenøren og leveres byggherren.
3. Sorteringsgrad for entreprenørens eget produksjonsavfall skal være minimum 70% (Sorteringsgrad er andel kildesortert avfall (i vekt) av alt avfall.) Avfallet skal sorteres på arbeidsstedet. Normalt skal det sorteres i følgende fraksjoner; farlig avfall, metall, betong, treverk, plast, papp og papir og EE – avfall med mindre annet er angitt i kontrakten. Forurenset masse (asfalt, forurenset jord, etc) og overflødige rene naturlige masser regnes som avfall, men skal holdes utenfor ved kalkulasjon av sorteringsgraden.
4. Ved innlevering av farlig avfall* der avfallet er en del av produksjonsarbeidene, skal byggherrens organisasjonsnummer benyttes i forurensningsmyndighetenes deklarasjonsskjema. Øvrig farlig avfall (f.eks spillolje fra entreprenørens maskiner) leveres med entreprenørens, eventuelt underentreprenørens, organisasjonsnummer.
5. Levert avfall dokumenteres i månedsrapport.
*For definisjoner, se avfallsforskriften og byggteknisk forskrift (TEK-10) til Plan- og bygningsloven.
Entreprenøren skal i størst mulig grad gjenbruke materialer fra samme vegarbeid, bl.a. gravemasser, asfalt, betong, kantstein, skiltfundamenter, skiltmateriell og lignende. Så langt det er praktisk mulig skal entreprenøren benytte gjenbruksmaterialer fra andre kilder (slik som gjenvunnet asfalt eller behandlede betongmasser), under forutsetning av at de er dokumentert fri for miljøgifter.
29 Rapportering, dokumentasjon og sanksjoner for SHA og YM
29.1 Plan for håndtering av uønskede hendelser
Målet med planen er at alle skal være best mulig forberedt til å håndtere en uønsket hendelse på arbeidsstedet. Planen skal beskrive forebyggende tiltak for å begrense skadevirkninger når en uønsket hendelse oppstår.
Entreprenøren skal derfor for kontrakten utarbeide en plan som minst skal inneholde:
• Beredskapsrutiner for ulykker, brann og forurensning inklusive hyppighet av øvelser
• Ressurser og materiell til bruk ved ulykker, brann og utslipp
• Varslingsplan
Planen skal være gjort kjent blant alle som utfører arbeid på kontrakten, og være tilgjengelig for disse.
Beredskapsrutiner skal bygge på kontraktens risikovurdering, Transport/evakuering samt avsperring i forbindelse med en uønsket hendelse skal framgå spesielt.
Planen skal gi oversikt over nødvendige ressurser, det vil si førstehjelpsutstyr og beredskapsmateriell (brannslukningsapparat, oppsugingsmiddel osv), samt oversikt over tilgjengelige telefoner. Alle som utfører arbeid på kontrakten, skal ha tilgang til egnet kommunikasjonsutstyr.
Varslingsplanen inngår i kontraktens SHA-plan, og skal også inkludere varsling for uønskede hendelser knyttet til ytre miljø. Varslingsplanen skal skjematisk vise hvem som skal varsle og hvem som skal varsles.
Plan for håndtering av uønskede hendelser skal inneholde en oversikt over hvem som skal delta i og lede gjennomgangen med berørt personell etter en alvorlig hendelse (debrifing).
Rutinene for beredskap, som omtalt i dette punktet, skal gjennomgås grundig i forbindelse med et byggemøte tidlig i kontraktsperioden. For større eller risikofylte kontrakter skal det i tillegg holdes minst en beredskapsøvelse tidlig i kontraktsperioden. Beredskapsøvelsen skal tilpasses en tenkelig uønsket hendelse for kontraktsarbeidet.
29.2 Rapportering og varsling av ulykker, brann, forurensning og andre uønskede hendelser
Entreprenørens rapportering av arbeidsulykker, yrkesskader og andre uønskede hendelser skal skje etter følgende retningslinjer:
Hva Rapporteres | Når rapporteres | Til hvem | Rapportform til byggherren |
Alvorlige ulykker i forbindelse med arbeid (konsekvens- klasse K5 og K4) | Når det skjer | Politi Arbeidstilsynet Byggeleder DSB ved sprengningsulykker og elektrisitetsulykker Brannvesenet ved brann og forurensningsulykker Verneombud Pårørende (politiet varsler ved dødsulykke) | Muntlig i første omgang, deretter skriftlig 3) |
Øvrige ulykker (konsekvens- klasse K3, K2 og K1) | Senest innen 48 timer | Byggeleder DSB i tillegg til Arbeidstilsynet ved sprengningsulykker og elektrisitetsulykker Verneombud | Skriftlig 3) |
Nestenulykker | Senest innen 14 dager | Byggeleder | Skriftlig 3) |
Alvorlige nestenulykker (konsekvens- klasse K5 og K4) | Når det skjer | Byggeleder | Muntlig i første omgang, deretter skriftlig 3) |
Yrkessykdom/ yrkesskade | Når det blir konstatert 1) | Arbeidstilsynet Byggeleder2) | Skriftlig |
1) Benyttes til forebyggende arbeid
2) Bare når arbeidstaker samtykker og sykdommen er relevant for arbeid i denne kontrakten.
3) Rapportering gis på byggherrens meldeskjema for entreprenørhendelser eller på skjema med tilsvarende
opplysninger
Ved alvorlige ulykker i forbindelse med arbeid (konsekvensklasse K5 og K4) skal Statens vegvesens byggeleder varsle sin prosjektleder som skal varsle videre gjennom linjen i henhold til varslingsplan. Prosjektleder skal også varsle Statens vegvesens HMS- koordinator og HMS-rådgiver.
Begrepsforklaring
DSB: | Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap |
Nestenulykke: | Uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter kunne ha resultert i skade på personer, miljø eller materielle verdier |
Ulykke: | Uønsket hendelse som resulterer i utilsiktet skade på personer, miljø eller materielle verdier, eller fører til produksjonstap |
Konsekvensklasse: | Statens vegvesens klassifisering av skader som vist nedenfor |
Konsekvensklasse | Personskade |
K5 | Død |
K4 | Alvorlig personskade med mulig varig mén |
K3 | Personskade med fravær over 10 dager |
K2 | Personskade med fravær inntil 10 dager |
K1 | Personskade uten fravær |
Konsekvensklasse | Materiell skade |
K5 | > NOK 5 mill |
K4 | > NOK 1 mill |
K3 | > NOK 250.000 |
K2 | > NOK 50.000 |
K1 | > NOK 10.000 |
Konsekvensklasse | Miljøskade |
K5 | Katastrofal miljøskade. Svært alvorlige og langvarige miljøskader. Regionale og/eller lokale konsekvenser med restaureringstid over 10 år. |
K4 | Kritisk miljøskade. Alvorlige og langvarige miljøskader. Lokale konsekvenser med restaureringstid 5-10 år. |
K3 | Alvorlig miljøskade. Betydelige miljøskader. Restaureringstid 1-5 år. |
K2 | Moderat miljøskade. Registrerbar skade. Restaureringstid inntil 1 år. |
K1 | Minimal miljøskade. Ikke registrerbar i resipient. |
I SHA-planen er listet relevante dokumenter eller dokumentasjon som skal gjøres tilgjengelig for byggherren, enten ved kopi eller innsyn.
29.4 Avviksbehandling, rapportering og debrifing
For å forhindre ulykker er det viktig at alles ansvar i HMS-arbeidet er klarlagt.
Brudd på gjeldende HMS-bestemmelser regnes som avvik og skal registreres og gjennomgås for å forhindre gjentatte avvik og ulykker.
Ved uønskede hendelser skal det minimum gis den informasjon som etterspørres i Statens vegvesen sitt skjema ”Melding om uønsket hendelse/farlig forhold innen HMS”.
Rapporten føres i ELRAPP (R18). Årsaksanalyse og hvilke tiltak som gjøres for å unngå gjentakelse av hendelsen, skal også sendes byggherren.
Byggherren krever i tillegg en sammenstilling i Månedsrapport-HMS i ELRAPP (R19). Etter en alvorlig hendelse, skal det gjennomføres debrifing for berørt personell.
Entreprenøren skal reagere på brudd på sikkerhetsbestemmelsene.
29.5 Byggherrens sanksjonsrett
Dersom entreprenøren eller underentreprenører nekter å utarbeide sikkerhetsrutiner eller å etterkomme påbud om tiltak for å hindre at liv og helse settes i fare, kan byggherren stanse arbeidet inntil forholdet er brakt i orden. Dette gir ikke entreprenøren rett til godtgjørelse for de merkostnader dette måtte påføre ham.
Byggherrens sanksjonsrett inkluderer dessuten
1. Fastsettelse av kort frist for iverksetting av tiltak. Byggherren kan selv sørge for å få tiltak gjennomført eller iverksatt for entreprenørens regning hvis ikke entreprenøren selv gjennomfører tiltaket innen gitt frist.
2. Først skriftlig advarsel, deretter skriftlig bortvisning fra arbeidsstedet ved manglende bruk av påbudt personlig verneutstyr, eller andre brudd den enkelte arbeidstaker svarer for.
Ved vedvarende, påtalte brudd på regelverket og etter skriftlig henvendelse fra byggherren til entreprenørens sentrale ledelse, jf kap. C2, pkt. 9 om samarbeidsmøter, kan byggherren heve kontrakten. Heving skjer da i henhold til kap. C1, pkt. 29.
Rett til heving av kontrakten på dette grunnlaget gir byggherren anledning til å utelukke entreprenøren og eventuelt underentreprenør fra å delta i oppdrag for Statens vegvesen i inntil ett år.
C Kontraktsbestemmelser
C3 Spesielle kontraktsbestemmelser 2013-02-25
C Kontraktsbestemmelser
C3 Spesielle kontraktsbestemmelser
Innhold
2.2.4 Varsel eller krav om endring 3
2.3 Sanksjoner knyttet til mangelfull kvalitetsrapportering 4
3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 4
3.1 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) 4
3.1.1 Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) 4
3.1.2 Hovedbedrift og samordningsansvar 4
3.2.1 Rive- og rehabiliteringsarbeider 5
3.2.2 Gjenbruk av materialer 5
3.2.3 Spesielle krav knyttet til ytre miljø 5
3.3 Rutiner ved varsling og oppfølging av hendelser, ulykker, brann og forurensning 5
5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 6
6 Spesielle krav i fremdriftsplanen 6
7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 6
9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser 7
14 Grunnforhold/ fjellforhold 8
15 Forbedringer og utviklingsarbeider 8
16.3 Tilknytninger til offentlig nett, elkraft, mm 8
16.4 Kontor og/eller laboratorium for byggherren 8
17. Andre bestemmelser for asfaltarbeider 9
17.1.2 Asfaltverk og maskinpark 11
C Kontraktsbestemmelser
C3 Spesielle kontraktsbestemmelser 2013-02-25
17.1.4 Masseresepter (arbeidsresepter) 11
17.1.5 Polymermodifisert bitumen 11
17.1.6 Deformasjonsegenskaper 12
17.4 Regler ved mangler og avvik 13
17.6 Krav til materialer og utførelse 17
Krav til jevnhet i lengdeprofil og tverrprofil målt med bilmontert utstyr 18
Krav til jevnhet i lengdeprofil og tverrprofil målt med manuell rettholt 19
Krav til bindemiddelinnhold og tilsetning av vedheftningsmiddel 20
Feiing og rengjøring av vegbanen 20
Knust asfalt (Ak) og gjenbruksasfalt (Gja) 22
Enkel overflatebehandling Eo 22
Krav til kontinuerlig drift 25
C Kontraktsbestemmelser
C3 Spesielle kontraktsbestemmelser 2013-02-25
1 Samhandlingsprosess
Det vises til kap. C2, pkt. 8 og 10.
For denne kontrakten er det ikke avsatt tid til samhandlings- og utviklingsfase.
2 Kvalitetssikring
Kvalitetsplanen skal være så enkel og kortfattet som mulig og ikke være i strid med bestemmelsene i NS-ISO 9000 serien.
2.2.1 Sjekklister
Kvaliteten på utførelsen skal dokumenteres ved sjekklister. Entreprenøren utarbeider sjekklisten. Sjekklisten skal inneholde plass for kontrollsignatur og skal undertegnes av den person som har utført kvalitetssikringsarbeidet samt entreprenørens ansvarlige representant.. Entreprenøren skal fremlegge kopi av sjekklister ved viktige milepæler, før videre arbeider kan startes. Kopi kan kreves oversendt byggherren fortløpende for alle arbeider.
Sjekklister skal om mulig utfylles med måleverdier og dokumentere krav gitt i kontrakten.
Fastsatt skjema Avviksmelding skal brukes, jf kap. A1.
Teknisk avklaring skal inneholde: Entydig merking, entreprenørens beskrivelse av problem, entreprenørens dato og underskrift. Skjemaet skal ha plass for byggherrens kommentar samt byggherrens dato og underskrift.
2.2.4 Xxxxxx eller krav om endring
Krav om endring iht kontraktsbestemmelser gjøres ved bruk av fastsatt skjema ”Krav om endringsordre”, jf kap. A1.
Kostnadskonsekvens må spesifiseres i underpunkter: Enhetspris i kontrakt, fastpris, eller regningsarbeid. Eventuelle fremdriftsmessige konsekvenser må spesifiseres.
Dokumentasjon på at kontraktens kvalitetskrav er oppfylt, skal leveres byggherren fortløpende. Eventuelle avvik skal tydelig fremgå av entreprenørens kvalitets- dokumentasjon. Avviksmeldinger og endringsforslag leveres byggherren på egne skjema, jf kap. A1.
For hver kalendermåned skal entreprenøren levere en statusrapport. Denne skal som et minimum redegjøre for fremdriftsmessig status iht gjeldende fremdriftsplan. Dette gjelder også økonomisk og kvalitetsmessig status samt en redegjørelse for HMS og ytre miljø.
C Kontraktsbestemmelser
C3 Spesielle kontraktsbestemmelser 2013-02-25
Statusrapporten skal inneholde samleskjema på utført material- og massekontroll, geometrisk kontroll, og ”som bygget” målinger.
Dokumentasjon på geometrisk kvalitet leveres byggherren undervegs på digitalt format etter nærmere avtale. Denne dokumentasjonen legges på eget filutvekslingsområde av entreprenøren, og vil legge grunnlaget for ferdigvegstegningene.
2.3 Sanksjoner knyttet til mangelfull kvalitetsrapportering
Dersom entreprenørens dokumentasjon til byggherren er mangelfull, og entreprenøren ikke framskaffer den avtalte dokumentasjonen innen 14 dager etter å ha blitt gjort oppmerksom på forholdet, ilegges entreprenøren en mulkt på 2.000 kr per hverdag for hvert forhold inntil dokumentasjonen foreligger.
Entreprenøren ilegges en mulkt på 5.000 kr dersom byggherrens stikkprøvekontroll avdekker vesentlige avvik i utførelsen som forringer kvaliteten og som ikke er meldt inn til byggherren innen 2 dager etter at avviket inntraff, på tross av at entreprenøren visste om eller burde ha visst om avviket.
Trekk i form av sanksjon er ikke begrensende for byggherrens håndtering av mangler i henhold til kap. C1.
3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS)
3.1 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)
3.1.1 Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan)
SHA-plan skal oppdateres og lagres som en perm, alternativt kan den oppdateres og lagres i ELRAPP.
3.1.2 Hovedbedrift og samordningsansvar
Entreprenøren er hovedbedrift med ansvar for samordningen av de enkelte virksomheters helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i henhold til arbeidsmiljøloven og internkontroll forskriften.
Dersom byggherrens egne arbeidstakere i perioder oppholder seg innenfor kontraktens naturlige arbeidsområde, er entreprenøren ansvarlig for samordning av verne- og miljøarbeidet.
Dersom det oppstår tilfeller med flere samtidige entrepriser på samme sted, vil en av entreprenørene i de aktuelle entreprisene bli utpekt til hovedbedrift etter Arbeidsmiljøloven og Internkontrollforskriften. Dette innebærer at hovedbedriften sørger for at det tas hensyn til andre virksomheter på eller i nærheten av bygge- eller anleggsplassen.
Byggherren sender inn forhåndsmelding til Arbeidstilsynet senest en uke før arbeidene starter. Entreprenøren skal sørge for at forhåndsmeldingen, med ajourført oversikt over alle virksomheter, til enhver tid henger oppe godt synlig på bygge- eller anleggsplassen.
C Kontraktsbestemmelser
C3 Spesielle kontraktsbestemmelser 2013-02-25
Der entreprenøren utfører eller kjøper transporttjenester, gjøres krav gjeldende iht NA- rundskriv 08/8 ”Miljø- og trafikksikkerhetspolicy for kjøp av transporttjenester”.
Entreprenøren skal videreføre krav stilt i dette rundskriv ovenfor sine kontrakts- medhjelpere for transport på offentlig veg som er direkte knyttet til utførelse av kontraktsarbeidene, eksempelvis massetransport.
Ved inngåelse av avtale om slik transport, skal entreprenøren ta forbehold om at byggherren har rett til å kontrollere at stilte krav er oppfylt.
3.2.1 Rive- og rehabiliteringsarbeider
Entreprenøren skal i sin utdyping av kvalitetsplanen redegjøre for prosedyrer som fullt ut dekker følgende krav:
- hindre at miljøgifter blir spredt ukontrollert i naturen,
- minimalisere ulempene for nærmiljøet under riveprosessene,
- hindre at utførende personell blir utsatt for helseskader.
Entreprenøren oppfordres til å foreslå gjenbruk av materialer som byggherren ikke har ivaretatt i beskrivelsen. Der partene kommer til enighet om alternativ løsning og dette fører til besparelse, deles denne likt mellom byggherre og entreprenør.
3.2.3 Spesielle krav knyttet til ytre miljø
Alle maskiner skal være utstyrt med absorpsjonsmiddel, slik at trafikkfarlig søl som oljelekkasjer og lignende kan samles opp umiddelbart.
3.3 Rutiner ved varsling og oppfølging av hendelser, ulykker, brann og forurensning
Ved alvorlige hendelser på vegnettet skal byggherren varsles umiddelbart.
Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold varsle byggherren om alvorlige skader på objekter, enten de inngår i kontraktsarbeidet eller ikke.
Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold varsle byggherren om feil, mangler og andre forhold som har eller kan komme til å få betydning for fremkommelighet og trafikksikkerhet selv om disse forholdene ikke har direkte tilknytning til entreprenørens ansvarsområde gitt i kontrakten. Dette inkluderer også forhold knyttet til andre aktørers aktiviteter på eller langs vegene.
For skader på objekter som inngår i kontrakten påført av kjent/ukjent motorvogn vil byggherren søke om å få dekket sine omkostninger fra forsikringsselskap eller Trafikkforsikringsforeningen. Entreprenøren skal derfor utarbeide en rapport til byggherren om forholdet.
C Kontraktsbestemmelser
C3 Spesielle kontraktsbestemmelser 2013-02-25
4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406, pkt. 16)
Ikke aktuelt i denne kontrakten.
5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse
Det kreves at entreprenøren stiller sikkerhet i reklamasjonstiden.
6 Spesielle krav i fremdriftsplanen
Entreprenøren skal levere detaljert fremdriftsplan senest en uke før arbeidene påbegynnes.
Fremdriftsplanen skal til enhver tid vise entreprenørens reelle plan for utførelse og ferdigstillelse av arbeidene. Milepæler, tidskritiske avhengigheter og aktiviteter som innebærer risiko skal blant annet fremgå. Oppdatert fremdriftsplan som både viser reelt oppnådd fremdrift og videre planlagt reell fremdrift, skal leveres byggherren innen 15. hver måned fra og med andre kalendermåned etter oppstart. Entreprenøren foreslår og byggherren bestemmer detaljeringsgrad.
Byggherrens ytelser vil være fordelt over hele byggetiden. Entreprenøren kan ikke – uten særskilt avtale med byggherren – legge til grunn at byggherrens ytelser leveres raskere enn det som er nødvendig for ferdigstillelse i samsvar med kontraktens ferdigstillelsesfrist.
7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider
Ikke aktuelt i denne kontrakt.
8 Dagmulkt
Frist for ferdigstillelse og eventuelt delfrister er gitt i kap. A3, pkt. 3.
Ved overskridelse av ferdigstillelsesfristen vil det bli krevd en dagmulkt kr 5 000 pr. hverdag.
Tilsvarende vil det ved overskridelse av delfrister (2 uker) bli krevd en dagmulkt kr 2 500 pr. hverdag.
Akseptert fristforlengelse i forhold til én delfrist medfører ikke tilsvarende eller annen fristforlengelse i forhold til senere frister uten at dette uttrykkelig fremgår av entreprenørens krav om fristforlengelse og byggherrens aksept.
Dagmulkt for overskridelse av en delfrist fortsetter å løpe også om andre, senere dagmulktbelagte delfrister overskrides.
C Kontraktsbestemmelser
C3 Spesielle kontraktsbestemmelser 2013-02-25
9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser
Entreprenørens merutgifter på grunn av byggherrens forhold, kompenseres etter følgende regel:
V = 0.15 x K x ( t2 - t1 - 6 ) / t1
der
V = vederlagets størrelse K = kontraktssum
t1 = opprinnelig byggetid (i hverdager) beregnet fra det tidspunkt entreprenøren har rett til å påbegynne arbeidene og frem til ferdigstillelsesfrist som avtalt i kontrakt.
t2 = avtalt ny byggetid (i hverdager)
Entreprenørens risiko for forlengelse av total byggetid utgjør akkumulert 6 hverdager.
Regulering for økt byggetid gjelder bare utførelse av kontraktens hovedarbeider. For arbeider som krever mindre enn gjennomsnittlig rigg og administrasjon på den forlengede del av prosjektet, avtales forholdsvis kompensasjon.
10 Prisregulering
Endringer i prisnivå etter tilbudsfristens utløp, gir ikke rett til tillegg til eller fradrag fra kontraktens priser. Regler i kap. C1 gjelder således ikke for denne kontrakten.
11 Faktura
Av hensyn til regnskapsføring kreves at entreprenøren vedlagt hver avdragsnota og sluttnota leverer oppdatert ”Konteringsskjema for avdrags- og sluttfaktura for veganlegg”
Avdragsnota skal sendes pr. utførte bussholdeplass/ sted.
Avtalte endringer og/ eller regningsarbeider skal sendes på egen faktura pr. utførte bussholdeplass/ sted.
12 Heftelser
Ikke aktuelt i denne kontrakt.
13 Faktura for sluttoppgjør
Viser sluttoppgjøret, inklusiv tilleggsnotaer for utført arbeid basert på kontraktens pris- grunnlag, en økning på mer enn 10 % av kontraktssummen, reguleres kontrakten som følge av økte driftskostnader. Post for riggkostnad (generalomkostninger) tillegges i så fall 10 % av utført arbeid over 10 % av kontraktssummen.
C Kontraktsbestemmelser
C3 Spesielle kontraktsbestemmelser 2013-02-25
14 Grunnforhold/ fjellforhold
Beskrivelsen / tegningsgrunnlaget skal gi entreprenøren grunnlag for egne vurderinger av grunnforholdenes betydning for entreprenørens arbeid.
Entreprenøren kan ikke påberope at de virkelige forhold avviker fra beskrivelsen / tegningsgrunnlaget med mindre det foreligger markert avvik. Dersom det foreligger et slikt avvik, behandles avviket i henhold til NS 8406, pkt. 18.2.
De vanlige regler om varsling og utmåling av kompensasjonen gjelder i tillegg. Det er ikke i dette prosjekt utført laboratorie- og/ eller grunnundersøkelser.
15 Forbedringer og utviklingsarbeider
Der partene har forslag til alternative løsninger som gir besparelser, uten verdiforringelse for prosjektet, tas dette opp skriftlig, på samarbeidsmøte eller på byggemøte.
Som incitament til endringer, utviklingsprosjekter mv som fører til besparelse i forhold til kontrakt, fordeles differensen mellom kontraktens utførelse og avtalt utførelse 50/50 mellom byggherre og entreprenør, etter at hver av partene har fått dekket sine utgifter til omprosjektering. Byggherren avgjør hvilke forslag som kommer til utførelse.
Der partene blir enige om at utviklingsarbeider skal gjennomføres, opprettes egne tilleggsavtaler om dette. Dette kan også være aktuelt for utviklingsarbeid dersom det ikke fører til besparelse for denne kontrakten.
Hvis anleggets tekniske verdi endres, skal denne endringen avregnes før besparelsen fordeles. Normal omprosjektering fra byggherrens side som følge av endrede krav, ønsker, avvikende grunnforhold mm omfattes ikke av denne avtalen.
16 Xxxxx bestemmelser
Oversendes entreprenør ved oppstart.
Entreprenør er selv ansvarlig for dette.
16.3 Tilknytninger til offentlig nett, elkraft, mm
Entreprenør er selv ansvarlig for dette.
16.4 Kontor og/eller laboratorium for byggherren
Ikke aktuelt for denne kontrakt.
Entreprenøren har ansvar for å utarbeide nødvendige arbeidstegninger for gjennomføring av de nedenfor nevnte arbeider i henhold til konkurransegrunnlaget, og for å dokumentere
C Kontraktsbestemmelser
C3 Spesielle kontraktsbestemmelser 2013-02-25
på overfor byggherren hvordan arbeidene er gjennomført. Grunnlaget for utarbeidelse av arbeidstegninger er tegningsdelen i konkurransegrunnlaget.
17. Andre bestemmelser for asfaltarbeider
Tabellen under viser en oppsummering av krav til ”teknisk dokumentasjon” fra entreprenøren (inkludert entreprenørkontrollen i driftsfasen) som angitt i konkurransegrunnlaget og TR 2505. Tabellen angir type dokumentasjon, tidspunkt for når dokumentasjonen kreves og referanser til utdypende tekst om dokumentasjonskravet.
Tabellen er sortert etter tidsfrist for dokumentasjonen til byggherren.
Med mindre annet er angitt i kap. D1.3 Spesiell beskrivelse skal prøvningsfrekvens for sammensetning av ferdig asfalt baseres på prøvningsfrekvens Y som angitt i Tillegg A i NS-EN 13108-21.
Tabell 1. Oppsummering av krav til teknisk dokumentasjon
Dokumentasjon | Tidsfrist for dokumentasjon til byggherren | Referanse |
Kvalitet på tilslagsmaterialer (CE-merking, samsvarserklæring, dokumentasjon av spesielle krav etc.) | Generelt: 2 uker før oppstart Ved endring i kontrakten: 1 uke før oppstart av leveranse | C3 punkt 17.1.3 |
Masseresept (Arbeidsresept) Typeprøvningsrapport | 2 uker før oppstart | TR 2505 kap. 1.1 og 1.3 C3 pkt. 17.1.4 og D1.2.2 |
Kvalitetsplan inkl. produksjonskontrollsertifikat for asfaltverket, utstedt av teknisk kontrollorgan | 2 uker før oppstart | TR 2505 kap. 1.1 C2 punkt 14. |
Egenskaper til PMB | 2 uker før oppstart | C3 punkt 17.1.5 |
Orienterende framdriftsplan | 1 uke før oppstart/senest 4 uker etter inngåelse av kontrakt | C3 punkt 6 |
Det skal kontrolleres at all dokumentasjon som er påkrevd før oppstart er levert byggherren | 3 arbeidsdager før oppstart | C3 punkt 17.1.1 |
Lagringsstabilitet for PMB/ deformasjonsegenskaper for masse med PMB | Fortløpende | C3 punkt 17.1.5 |
C Kontraktsbestemmelser
C3 Spesielle kontraktsbestemmelser 2013-02-25
Generell dokumentasjon, dokumentbehandling | Fortløpende | C2 punkt 14 |
Bindemiddel, generelt | Fortløpende | TR 2505 kap. 2.2 |
Tilslagsmaterialer | Fortløpende | TR 2505 kap. 2.2 og C3 punkt 17.1.3 |
Massesammensetning | Fortløpende, senest 3 uker etter at asfaltarbeidet på kontraktspunktet er avsluttet | TR 2505 kap. 2.4 |
Produksjonsanleggets samsvarsnivå - OCL (Operating Compliance Level) | Fortløpende, minst hver gang OCL endres | NS-EN 13108-21 Tillegg A |
Journal over kontrollresultater | Fortløpende | C3 punkt 17.1.1 |
Oversikt over utveide mengder (vektlister) | Fortløpende | C3 punkt 11 og 17.2 |
Friksjon | Etter behov | TR 2505 kap. 2.6.1 |
Densitet og hulrom, inkl. evt. hulrom i dekkeskjøter | Innen 3 uker etter at arbeidene er avsluttet | TR 2505 kap. 2.6.2 og C3 punkt 17.6.4 |
Leggerapport | Daglig /senest 1 uke etter at asfaltarbeidet på punktet er ferdig | TR 2505 kap. 2.4, 2.5 og vedlegg 1 D2 punkt 11 og 17.4.7 |
All entreprenørdokumentasjon iht. TR 2505 | Innen 4 uker etter at arbeidene på kontrakten er avsluttet* | TR 2505 kap. 1.1 C3 punkt 17.1.1 |
* Absolutt tidsfrist for alle laboratorieanalyser (inklusive analyser av delmaterialer) og annen dokumentasjon
Dersom det stilles krav til deformasjonsmotstand skal massens egenskaper være deklarert i hht NS-EN 13108-01 punkt 5.2.6 med kategori som angitt i kap. D1 Spesiell beskrivelse. Det er krav til slik deklarasjon når polymermodifiserte bindemidler brukes som beskrevet i C3 punkt 17.6.4
Entreprenøren skal føre journal over alle kontrollresultater. Disse føres hver for seg med nærmere tidsangivelse for prøvetakingen. For prøver uttatt på veg skal opplysningene inkludere kjørefeltangivelse og plassering på vegen i lengderetning For prøver uttatt fra vegdekket skal også plassering i tverretningen angis. Videre skal det opplyses om hvilket lag i overbygningen det gjelder.
Før arbeidene starter opp skal entreprenøren kontrollere at all dokumentasjon som er påkrevd før oppstart (jfr. konkurransegrunnlaget og TR 2505) er levert byggherren. Byggherren kan kreve at entreprenøren leverer representative materialprøver til byggherren for undersøkelse.
C Kontraktsbestemmelser
C3 Spesielle kontraktsbestemmelser 2013-02-25
All dokumentasjon i henhold til Teknologirapport 2505 skal være byggherren i hende innen 4 uker etter at arbeidene er avsluttet.
17.1.2 Asfaltverk og maskinpark
Angivelse av produksjonssted for asfalt til det enkelte utleggerlag skal fremgå av massereseptnummeret angitt i de daglige leggerapporter, se TR 2505.
Dokumentasjon av steinmaterialenes egenskaper skal inngå i massereseptens typeprøvingsrapport. Der det brukes råmaterialer med egenskaper som allerede er påvist av materialleverandøren på grunnlag av samsvar med andre tekniske spesifikasjoner, er det ikke nødvendig å vurdere disse egenskapene på nytt, såfremt råmaterialenes ytelse er den samme. Dokumentasjonen skal følge reglene for produksjonssertifisering etter system 2+, jfr. krav i NS-EN 13043. Dette gjelder alle sorteringer som inngår i asfaltproduksjonen, inklusive filler. Dokumentasjonen skal sendes byggherren min. 2 uker før oppstart. Dersom nevnt dokumentasjon ikke fremlegges innen fastsatt tid, vil dette være å anse som mislighold av kontrakten.
17.1.4 Masseresepter (arbeidsresepter)
Masseresepter (arbeidsresepter) skal angis på vegvesenets standardiserte skjema og inneholde alle opplysninger som er krevd for de aktuelle massetypene, i henhold til håndbok 018. Resepten skal inneholde informasjon om massens fullstendige betegnelse, nummeret på produksjonskontrollsertifikatet, samt de to siste sifre i årstall for sertifikatets utstedelse.
For slitelag og bindlag skal toleransegrenser for korngraderingen for en enkeltprøve i henhold til håndbok 018 (jfr. figur 631.2), tegnes inn på massereseptene (arbeidsreseptene).
Massereseptene (arbeidsreseptene) skal forelegges byggherren i god tid, og senest 2 uker før arbeidet settes i gang.
17.1.5 Polymermodifisert bitumen
Entreprenøren skal senest 2 uker før oppstart framlegge dokumentasjon på at deformasjonsegenskapene til aktuell asfaltmasse er forbedret ved modifisering av bindemiddelet og er tilfredsstillende for aktuell bruk.
For modifiseringer ved tilsetning i kontinuerlige prosesser som forhindrer separat kontroll av bindemiddelet, skal forbedring av deformasjonsegenskapene dokumenteres med egnet prøvingsmetode for asfaltmassen i et prøveprogram som strekker seg over hele perioden for asfaltlegging i kontrakten.
Senest 2 uker før oppstart skal bindemiddelets egenskaper dokumenteres i hht. metodene i figur 622.3 i håndbok 018 med penetrasjon, mykningspunkt, kraftduktilitet, elastisk tilbakegang og lagringsstabilitet, samt evt. andre egenskaper som er etterspurt i kap. D1 Spesiell beskrivelse. Denne dokumentasjonen skal ikke være eldre enn ett år.
C Kontraktsbestemmelser
C3 Spesielle kontraktsbestemmelser 2013-02-25
Entreprenøren skal dokumentere at alt bindemiddel oppfyller kravet til lagringsstabilitet ved prøving av hver 200 t produsert PMB minst en gang pr. måned. Disse prøveresultatene skal fortløpende oversendes til byggherren. Entreprenøren skal i tillegg yte bistand til å ta ut stikkprøver av bindemiddel når byggherren finner dette nødvendig.
17.1.6 Deformasjonsegenskaper
Dersom det stilles krav til deformasjonsmotstand iht. kap. D1 Spesiell beskrivelse gjelder følgende:
Motstand mot deformasjon bestemmes ved Wheel Track som beskrevet i håndbok 018 pkt. 603.221.
Byggherren vil ta ut egne borkjerneprøver. Dersom det oppstår problemer med prøvetaking eller prøvetilskjæring grunnet manglende heft til underlaget, blir dette vurdert iht. punkt 17.7.1.
Alle prøveresultater skal ligge innenfor kravene til deformasjonsmotstand. Evt. trekk for prøveresultater utenfor kravene, eller bonus for verdier som overstiger kravene, er angitt i kap. D1 Spesiell beskrivelse.
Dersom annet ikke er avtalt skal entreprenøren rapportere utførte arbeider daglig på vegvesenets standardiserte leggerapport som kan lastes ned fra internett via xxxx://xxx.xxxxxxxx.xx/xxxxxxxx, se også Teknologirapport 2505. Resultatene sendes byggherren innen 1 uke etter at arbeidene på kontraktspunktet er avsluttet. Eventuelle avvik i forhold til spesifikasjonene med forslag til tiltak skal rapporteres skriftlig til byggherren umiddelbart.
All ferdigblandet asfaltmasse veies før utkjøring fra blandeverket. For å hindre overbelastninger av biler eller veger skal entreprenøren kontrollere bilenes laststørrelse, og sammenholde disse med vognkort og tillatt aksellast på de aktuelle veger. Entreprenøren er ansvarlig for å stoppe all overlast og overbelastning, enten dette måtte gjelde bil eller veg.
Det vil ikke bli betalt for transport av større last enn det som er lovlig i henhold til forskrift om bruk av kjøretøy med tilhørende vedlegg hvor motorvognens og tilhengerens tillatte vekter begrenses av aksellasttabellen (tabell 1), kjøretøyvekttabellen (tabell 2) og tillatte vekter etter vognkort. Entreprenøren skal sørge for at slik transport ikke faktureres.
Byggherren og andre offentlige kontrollører skal ha fri og uhindret adgang til asfaltanleggets vekt(er). De vekter som brukes, forutsettes å være justert og oppsatt på forskriftsmessig måte. For krav til dokumentasjon av utveide mengder henvises det til C3 punkt 11.
For regler omkring etterkontroll henvises det til Teknologirapport 2505.
C Kontraktsbestemmelser
C3 Spesielle kontraktsbestemmelser 2013-02-25
Byggherrens kontrollør skal ha adgang til produksjonsanlegget, laboratoriet og laboratoriejournalen for stikkprøvekontroll eller etterkontroll. Kontrolløren skal ha adgang til å ta supplerende prøver. Av sikkerhetsgrunner skal entreprenøren varsles ved kontroll på produksjonsanlegget.
Dersom det avdekkes avvik i forbindelse med etterkontrollen belastes entreprenøren alle kostnader knyttet til denne. Dette inkluderer kostnader for sperring, prøveuttak, laboratorieanalyser og rapportering av resultater. I motsatt fall belastes kostnadene byggherren. Dersom det på noen kontrollstrekninger avdekkes avvik mens andre ikke har avvik, deles kostnadene mellom entreprenøren og byggherren etter andelen kontroll- strekninger med og uten avvik.
17.4 Regler ved mangler og avvik
17.4.1 Sanksjoner
Generelt
Trekk i form av sanksjon er ikke begrensende for byggherrens håndtering av mangler i henhold til NS 8406:2009 punkt 27.
HMS
Ved vesentlige mangler eller brudd på bestemmelser knyttet til HMS, arbeidsvarsling, bruk av personlig verneutstyr eller miljø kan byggherren rett ilegge entreprenøren en mulkt på 10 000 kr pr mangel eller brudd på bestemmelsene, jfr. C2 punkt 29.4.
Mangelfull kvalitetsrapportering
Dersom entreprenørens dokumentasjon til byggherren er mangelfull (jfr. C2 punkt 14 og Teknologirapport 2505), og entreprenøren ikke framskaffer den avtalte dokumentasjonen innen 5 virkedager etter å ha blitt gjort oppmerksom på forholdet, ilegges entreprenøren en mulkt på 2 000 kr pr hverdag for hvert forhold.
Ved utløpet av frister som angitt i C3 pkt. 17.1.1 vil entreprenøren ved mangelfull kvalitetsrapportering av massesammensetning, densitet og hulrom (jfr. Teknologirapport 2505 kap 2.4 og 2.6.2) bli ilagt et trekk i oppgjøret på 1 000 kr pr manglende prøveresultat.
Entreprenøren ilegges en mulkt på 5 000 kr dersom byggherrens stikkprøvekontroll avdekker vesentlige avvik i utførelsen som forringer kvaliteten og som ikke er meldt inn til byggherren innen 2 dager etter at avviket inntraff, på tross av at entreprenøren visste om eller burde ha visst om avviket.
Generelt
Alle tiltak for utbedring av feil og mangler skal være godkjent av byggherren på forhånd.
For avvik fra krav til korngradering, bindemiddelinnhold, hulrom, jevnhet på tvers eller langs gjelder bestemmelsene om trekk i oppgjøret i dette kapittel som en presisering av NS 8406:2009 punkt 27.3.
C Kontraktsbestemmelser
C3 Spesielle kontraktsbestemmelser 2013-02-25
Ved utbedring av mangler i reklamasjonstiden skal tidligere trekk tilbakebetales dersom disse manglene har sammenheng med parametere det tidligere er gjort trekk for i forbindelse med overtagelsen.
Dersom begge parter finner det hensiktsmessig, kan entreprenøren gi garanti for kvaliteten på kontraktsarbeidet over en lengre periode utover reklamasjonstiden.
Trekk baseres i hovedregelen på etterkontroll beskrevet i Teknologirapport 2505. Jevnhet på tvers eller langs baseres på måling med automatisk utstyr. Manuelle rettholtsmålinger brukes for vurdering av lokale ujevnheter i forbindelse med skjøter, stopp og andre forhold.
Innen utløpet av reklamasjonstiden skal det holdes en felles reklamasjonsbesiktigelse av kontraktsarbeidet. Formålet med reklamasjonsbesiktigelsen er blant annet å avdekke mangler. I denne sammenheng skal det legges spesiell vekt på dekkeskader forårsaket av separasjon, inhomogeniteter, mangelfull komprimering, dårlig midtskjøt, mangelfull vedhefting, mangler ved klebing mm. Det skal føres protokoll fra besiktigelsen.
Trekk regnes ut i prosent av totalt fakturert beløp inkl. avgifter iht. tabell 2 etter følgende formel:
hvor
TRB = (TP/100) ∙ TFBL ∙ AT
TRB = trekkbeløp (kr)
TP = trekkprosent, se tabeller under for hver parameter (%)
TFBL = total fakturert beløp inkl avgifter for aktuelt lag på aktuelt kontraktspunkt (kr)
AT = areal med trekk dividert med totalt areal for hele leggepunktet
Areal med trekk (AT) beregnes ut fra trekklengder og gjennomsnittlige bredder som angitt i tabell 2. Dersom trekk gis for dekke på uregelmessige arealer slik som rundkjøringer, kryss, ramper etc., eller der hvor en stor andel av hele leggepunktet har uregelmessige arealer, beregnes trekkbeløpet ut fra areal med trekk i forhold til totalt areal som er asfaltert på leggepunktet.
Ved avvik på de enkelte parametere innenfor det som er angitt som øvre grense i den enkelte trekktabell (tabellene 3 - 9) beregnes trekk på grunnlag av totalt fakturert beløp inkl. avgifter for det laget som har avvik, dvs. at eventuelle kostnader for underliggende lag (oppretting, fresing etc.) holdes utenfor.
Ved avvik på de enkelte parametere utover det som er angitt som øvre grense i den enkelte trekktabell nedenfor, eller ved avvik som i sum er 90 % eller mer, kan byggherren kreve at det legges nytt lag tilsvarende det som er spesifisert i kontrakten. Der hvor dette kreves, skal alle prosesser som er nødvendige for å fjerne underkjent asfalt og legge ny asfalt inngå uten kostnader for byggherren.
Tabell 2. Grunnlag for trekk
Parameter | Trekk- lengde 1) | Trekkgrunnlag | Lag/element med sanksjon |
Heft til underlag | Ikke trekk 2) | Ikke trekk 2) | Alle bituminøse lag med |
C Kontraktsbestemmelser
C3 Spesielle kontraktsbestemmelser 2013-02-25
manglende heft til underlaget (hvor underlaget også er bituminøst) | |||
Friksjon | Ikke trekk 3) | Ikke trekk 3) | Slitelag og midlertidige slitelag |
Korngradering | 200 m | Totalt fakturert beløp på aktuelt lag inkl. avgifter | Alle bituminøse lag |
Hulrom | 200 m | Totalt fakturert beløp på aktuelt lag inkl. avgifter | Alle bituminøse lag |
Bindemiddel- innhold | 200 m | Totalt fakturert beløp på aktuelt lag inkl. avgifter | Alle bituminøse lag |
Jevnhet på tvers | 1000 m (600-1600) | Totalt fakturert beløp på aktuelt lag inkl. avgifter | Slitelag |
Jevnhet på langs | 1000 m (600-1600) | Totalt fakturert beløp på aktuelt lag inkl. avgifter | Slitelag og bindlag |
Avvik i jevnhet målt med rettholt | 200m 5) | Slitelag, inkl. flatelapping | |
Avvik i jevnhet på kumrammer målt med rettholt | Ikke aktuelt | Ikke trekk 4) | Kum |
1) Hvert kjørefelt regnes for seg. Areal beregnes ut fra gjennomsnittlig bredde på lengde med trekk
2) Områder med manglende heft skal utbedres
3) Tiltak skal iverksettes på områder med for dårlig friksjon
4) Avvik skal rettes opp
5) Angitt trekklengde gjelder langsgående skjøt
Ved avvik på flere parametere vil trekkbeløpene bli summert. For å unngå at det trekkes på parametere som varierer i sammenheng med hverandre, skal det trekkes på maksimum 2 av parametrene korngradering, bindemiddelinnhold og hulrom.
Manglende heft til underlaget
Det kreves god heft til underlaget for alle asfaltarbeider. Dersom det gamle asfaltdekket er av en slik beskaffenhet at det er urimelig å kreve god heft til underlaget, skal entreprenøren ta opp dette med byggherren i god tid før arbeidene starter.
Områder med manglende heft skal utbedres. Manglende heft dokumenteres som angitt i Teknologirapport 2505. Varig utbedring av manglende heft skal normalt gjøres med samme massetype som i det opprinnelige dekket. Eventuelle utbedringer skal fungere uten ytterligere tiltak i resten av reklamasjonstiden for dekket.
Avvik i friksjon
For krav til friksjon henvises det til håndbok 018 punkt 603.234. Dersom det etter at arbeidene er avsluttet forekommer glatte partier, skal entreprenøren umiddelbart sørge for skilting og varsle byggherren. For glatte partier som ikke tilfredsstiller kravene til friksjon krever byggherren at entreprenøren iverksetter nødvendige tiltak slik at kravene til friksjon blir oppfylt. Hvis tiltak må iverksettes dekkes kostnader for målinger av entreprenøren.
Avvik i korngradering
Ved avvik fra krav til korngraderingen foretas trekk i oppgjøret. Avvik fra krav beregnes på grunnlag av midlere verdi for gjennomgang på sikt avhengig av øvre siktstørrelse i massen, se tabell 3. Byggherren bestemmer hvilket av siktene som skal legges til grunn for vurderingen. Størrelsen på trekket er gitt i tabell 4.
Tabell 3. Sikt hvor kravoppfyllelsen skal vurderes
Øvre siktstørrelse (mm) | Sikt hvor avviket skal registreres (mm) | |||
Øvrige masser | Ska | Ma | Ag | |
8,0 | 4,0 og 2,0 | 4,0 og 2,0 | 4,0 og 2,0 | 4,0 og 2,0 |
C Kontraktsbestemmelser
C3 Spesielle kontraktsbestemmelser 2013-02-25
11,2 | 8,0 og 4,0 | 8,0 og 2,0 | 8,0 og 4,0 | 8,0 og 2,0 |
16,0 | 11,2 og 8,0 | 11,2 og 2,0 | 11,2 og 4,0 | 11,2 og 2,0 |
22,4 | 16,0 og 11,2 | 16,0 og 2,0 |
Tabell 4. Trekksatser ved avvik fra krav til korngradering
Avvik utover toleransegrensen for enkeltverdi (%-poeng) | Trekk (%) |
0,1 - 3,0 | 5 |
3,1 - 6,0 | 10 |
6,1 – 10,0 | 30 |
Avvik i hulrom
Ved avvik fra krav til hulrom foretas trekk i oppgjøret. For hulromskrav og gyldighet av krav henvises det til håndbok 018 og håndbok 014. Hulromskrav gjelder selv om underlaget ikke er planfrest eller det er lagt oppretting, dvs. også der entreprenøren ikke har krav til dokumentasjon av hulrom med isotopmåler iht. TR2505.
Grunnlaget for å vurdere oppfyllelsen av krav er analyse av borkjerner. Hvis enkeltmålinger for hulrom overskrider eller underskrider tillatt variasjonsområde, foretas trekk over vedkommende strekning etter satser som vist i tabell 5 og 6. Bestemmelsen gjelder alle dekketyper med unntak av Da.
Tabell 5. Trekksatser ved overskridelse av hulromskrav
Overskridelse utover toleransegrensene for enkeltverdi (%-poeng) | Trekk (%) |
0,1 - 1,0 | 5 |
1,1 - 2,0 | 10 |
2,1 - 3,5 | 30 |
3,6 - 5,0 | 50 |
Tabell 6. Trekksatser ved underskridelse av hulromskrav
Underskridelse utover toleransegrensene for enkeltverdi (%-poeng) | Trekk (%) |
0,5 – 1,0 | 5 |
> 1 | 10 |
Avvik i bindemiddelinnhold
Ved avvik fra krav til bindemiddelinnhold foretas trekk i oppgjøret. Grunnlaget for å vurdere oppfyllelsen av krav er middelverdi for bindemiddelinnhold i uttatte prøver. Størrelsen på trekket er gitt i tabell 7.
Tabell 7. Trekksatser ved avvik fra krav til bindemiddelinnhold
Underskridelse utover toleransegrensen for enkeltverdi (%-poeng) | Trekk (%) |
C Kontraktsbestemmelser
C3 Spesielle kontraktsbestemmelser 2013-02-25
0,10 – 0,34 | 5 |
0,35 – 0,54 | 10 |
0,55 – 0,74 | 20 |
0,75 – 0,90 | 30 |
Avvik i jevnhet på tvers
Ved avvik fra krav til jevnhet på tvers foretas trekk i oppgjøret. Størrelsen på trekket er gitt i tabell 8.
Tabell 8. Trekksatser ved avvik fra krav til jevnhet på tvers
Overskridelse av krav til initial jevnhet på tvers (90/10) (mm) | Trekk (%) |
0,1 - 3,0 | 5 |
3,1 - 6,0 | 10 |
6,1 - 9,0 | 30 |
Avvik i jevnhet - IRI
Ved avvik fra krav til jevnhet på langs foretas trekk i oppgjøret.. Størrelsen på trekket er gitt i tabell 9.
Tabell 9. Trekksatser ved avvik fra krav til jevnhet på langs (IRI)
Overskridelse av krav til jevnhet (IRI-90/10) (mm/m) | Trekk (%) |
0,1 - 1,0 | 5 |
1,1 - 1,5 | 10 |
1,6 - 2,0 | 30 |
2,1 - 2,5 | 50 |
Avvik i jevnhet - rettholt
Største rettholtsverdi legges til grunn for trekk. Avvik fra krav fører til trekk i oppgjør på kr 10 000 pr avvik. For langsgående skjøter beregnes det maksimalt ett trekk pr 200 m veg i 2 utleggerbredder. Trekk for avvik i jevnhet målt med rettholt på ett kontraktpunkt begrenses til maksimalt 50 % av kontraktssummen inkl. avgifter for det aktuelle punktet.
Avvik i jevnhet på kumrammer - rettholt
Alle kumrammer med avvik skal rettes opp innen 4 uker etter at entreprenøren ble gjort oppmerksom på avviket. Det er ikke knyttet trekk til avvik på dette kravet.
17.6 Krav til materialer og utførelse.
Produksjonssted og transportavstander til utleggersted skal oppgis.
C Kontraktsbestemmelser
C3 Spesielle kontraktsbestemmelser 2013-02-25
Dersom ikke annet er bestemt i kap. D1 Spesiell beskrivelse skal det benyttes bindemidler som angitt i hb. 018.
For generelle krav til tilslagsmaterialer henvises det til håndbok 018. For eventuelle spesielle krav til tilslagsmaterialer henvises det til kap. D1 Spesiell beskrivelse.
Dersom det i kap. D1 Spesiell beskrivelse er angitt krav til bruk av lyst steinmaterialer gjelder følgende:
• Lyshetsverdien L for materiale større enn 4 mm skal være minst 20 % (lyshetsklasse 3) målt som prosent av MgO-hvitt
• Kravene omfatter også eventuell avstrøingsmaterialer
For bestemmelse av lyshet gjelder følgende:
• Inndeling i lyshetsklasser iht. intern rapport 827 fra Veglaboratoriet:
o L mindre enn 10 % gir lyshetsklasse 5 (dårligst)
o L=10-20 % gir lyshetsklasse 4
o L=20-30 % gir lyshetsklasse 3
o L=30-40 % gir lyshetsklasse 2
o L større enn 40 % gir lyshetsklasse 1 (best)
I gjeldende retningslinjer er det åpnet for gjenbruk av asfalt i normerte massetyper. For å øke gjenvinningsandelen for asfalt oppfordres det generelt til gjenbruk ved produksjon av nye asfaltmasser. Eventuell tilsetning av asfaltgranulat i varmmasse skal oppgis i prosent av total masse på masseresepten (arbeidsresepten).
Eventuelle asfaltflak skal kjøres til godkjent mellomlager eller godkjent deponi. Eventuelle fresemasser skal gjenbrukes på anlegget eller legges på godkjent mellomlager for fresemasser og asfaltflak. Entreprenøren vil i byggemøte bli avkrevd dokumentasjon på at asfaltflak og fresemasse er håndtert i henhold til dette.
Krav til jevnhet i lengdeprofil og tverrprofil målt med bilmontert utstyr
Krav til jevnhet i tverr- og lengdeprofil målt med bilmontert utstyr gjøres gjeldende når dette er angitt i kap. D1 Spesiell beskrivelse. Bilmontert utstyr betyr ViaPPS eller tilsvarende godkjent av Statens vegvesen.
På strekninger hvor det er krav til jevnhet på tvers, jfr. kap. D1 Spesiell beskrivelse, skal vegoverflaten være tilnærmet rettlinjet over tverrprofilet etter oppretting eller fresing og etter legging av slitelag.
Jevnhet i tverr- og lengdeprofil (IRI) beregnes for hvert kjørefelt som 90/10-%-verdi basert på verdier for 20 m strekninger og gjennomsnitt av 3 måleserier. Måling startes og avsluttes 40-60 m utenfor aktuell dekkestrekning slik at en får gyldige 20 m-verdier i hele parsellens lengde. Målinger av initialtilstand skal foretas tidligst 1 uke og seinest innen 5 uker etter dekkelegging.
C Kontraktsbestemmelser
C3 Spesielle kontraktsbestemmelser 2013-02-25
Kontraktspunkt med lengde fra 600 m til og med 1600 m skal regnes som én strekning ved kontroll av krav. For kontraktspunkt lenger enn 1600 m gjelder regler:
• parsellen deles fortløpende i 1000 m delparseller regnet fra starten av parsellen
• siste delparsell skal ikke være kortere enn 600 m eller lenger enn 1600 m
Krav til jevnhet på tvers:
• Riksveger: maksimum 6 mm
• Fylkesveger: maksimum 6 mm
Ved nyanlegg gjelder tilsvarende krav i håndbok 018. Krav til jevnhet i på langs (IRI):
Initialjevnheten på langs IRI (90/10 %-verdi) skal være bedre enn jevnheten på dekket før
tiltak, og ligge innenfor kravene i tabellen nedenfor.
Vegtype | ÅDT | ||
0-1500 | 1501-5000 | >5000 | |
Rv | 2,8 | 2,5 | 2,3 |
Fv | 3,7 | 3,3 | 3,0 |
Ved nyanlegg gjelder tilsvarende krav i håndbok 018.
Krav til jevnhet i lengdeprofil og tverrprofil målt med manuell rettholt
Krav til jevnhet i skjøter er angitt i tabellen under.
Krav relatert til | Massetype | Krav til jevnhet (mm) |
Ujevnheter målt på langs unntatt endeskjøter | Varme masser inkl. varm gjenbruk | 6 |
Ujevnheter målt på langs unntatt endeskjøter | Kalde masser inkl. kald gjenbruk | 8 |
Endeskjøter der det spesifisert buttskjøt1) 2) | Alle | 6 |
Endeskjøter der det ikke er spesifisert buttskjøt 1) 2) | Alle | 10 |
Langsgående skjøter1).2) | Alle | 5 |
1) Gjelder for alle tiltak inkl. flatelapping
2) Målt med 1m rettholt, evt. 1m vater
Krav til jevnhet ved planfresing er:
• 8 mm på tvers
• 6 mm på langs
C Kontraktsbestemmelser
C3 Spesielle kontraktsbestemmelser 2013-02-25
Høydekrav til justerte kumrammer: +2/-6mm i forhold til asfaltdekket, målt med 1 m rettholt/1 m vater Kravet gjelder kumramme og ikke evt. slitte kumlokk.
For prosedyrer for måling av jevnhet målt med rettholt henvises det til Teknologirapport 2505.
Krav til bindemiddelinnhold og tilsetning av vedheftningsmiddel
Hvor annet ikke er spesifisert, er massereseptens (arbeidsreseptens) bindemiddelinnhold basis for tilbudet.
I alle bituminøse masser skal det tilsettes vedheftningsmiddel. Type og mengde skal dokumenteres.
Ved bruk av amin som vedheftningsmiddel i varmasfalt skal det tilsettes tilstrekkelig mengde og minimum 0,3 % (masse) amin, regnet av bindemiddelet. I mykasfalt skal det ved bruk av amin tilsettes tilstrekkelig mengde og minimum 0,5 % (masse) amin, regnet av bindemiddelet. Til kaldasfalt og ved bruk av bitumenløsning til overflatebehandling og penetrering, skal minimum 0,8 % (masse) aktivt vedheftningsmiddel tilsettes (regnet av bindemiddelet). Ved tilpasning av bitumenemulsjon til aktuelt steinmateriale skal også vedheft dokumenteres.
For aktuelle kombinasjoner av bindemidler og steinmaterialer skal effekt og dosering av vedheftningsmiddel (type, mengde og effekt) dokumenteres med Rulleflaskemetoden (NS- EN 12697-11), og resultatene skal inngå i typeprøvningsrapporten.
Feiing og rengjøring av vegbanen
Byggherrens anslag over behov for feiing og rengjøring er angitt med egne prosesser og mengder i kap. D1 Spesiell beskrivelse. Det bes også om at entreprenøren angir timepris for feiing og rengjøring i kap E. Feiing og rengjøring før legging av overflatebehandling er beskrevet nedenfor under
Enkel overflatebehandling Eo.
Entreprenøren er selv ansvarlig for også å vurdere behov for feiing og rengjøring på hver enkelt parsell (selv om byggherre har angitt mengder i kap D1 Spesiell beskrivelse).
Dersom behovet avviker med byggherrens mengdeangivelse, skal dette tas opp med byggherren på forhånd.
Endelig behov for feiing bestemmes av byggherren i samråd med entreprenøren før oppstart på den enkelte parsell. Det skal brukes feiebil med sug.
Vegbanen skal ha et tverrfall etter tiltak som gjør at vann renner av og ikke blir liggende i kjørebanen. Tverrfallet skal dessuten ikke være mindre etter enn før tiltak.
C Kontraktsbestemmelser
C3 Spesielle kontraktsbestemmelser 2013-02-25
Klebing skal utføres med et forbruk som sikrer god heft mellom lagene, minimum 0,3 l/m2 emulsjon. Hele det aktuelle arealet skal være sprøytet, og det skal ikke klebes utenfor det daglige leggearealet.
Ved opprettingsarbeider forutsettes det at oppgitt totalkvantum disponeres slik at jevnhet og tverrfall blir mest mulig ensartet over den aktuelle parsell. Dette kan innebære at det på delstrekninger må kjøres flere ganger, eller at oppretting kan sløyfes på deler av arealet.
Angitt kvantum med opprettingsmasse er veiledende. Eventuell justering opp eller ned kan avtales med byggherren ut fra en nærmere vurdering av underlagets beskaffenhet.
Eventuelle endringer av spesifisert fresedybde må tas opp med byggherren på forhånd.
Fresing skal tilpasses stedlige forhold og variasjoner. Freseoverflaten skal ha fin struktur med maks. 10mm rilleavstand. Det må ikke forekomme langsgående kanter etter planfresing.
Ved fresing av faste dekker må det utvises særlig forsiktighet for å unngå skader på kummer, sluk og eventuelt andre installasjoner i vegbanen. Entreprenøren skal selv sørge for å senke kummer og sluk før fresing, slik at fresen går over installasjonen uten å skade lokk eller rist.
Ved fresing inntil eller under rekkverk skal det ikke stå igjen langsgående kanter etter at asfaltarbeidene er ferdig.
Dersom det freste arealet påsettes trafikk må alle kummer og sluk først heves til nytt plan. Heving skal skje i samsvar med produsentens beskrivelser, og det skal benyttes samme massekvalitet for heving som i nytt slitelag.
Ved legging av slitelag på frest underlag skal det brukes feiebil med sug for rengjøring. Oppmåling av freste arealer skal skje parsellvis og dokumenteres ved føring på leggerapporter på vanlig måte. På leggerapporten skal entreprenøren også føre mengde avfrest masse i tonn per dag.
Dersom det i kap. D1 Spesiell beskrivelse ikke er angitt krav til reasfaltering av traufreste arealer før trafikken settes på, skal entreprenøren som et minimum sørge for nødvendig skilting før påsetting av trafikk. For øvrig henvises det også til krav om kontinuerlig drift nedenfor.
I kap. D1 Spesiell beskrivelse har byggherren angitt behov for fresing av buttskjøter med egne prosesser og mengder.
C Kontraktsbestemmelser
C3 Spesielle kontraktsbestemmelser 2013-02-25
Eventuelle buttskjøter skal ha en utstrekning i vegens lengderetning (i meter) tilsvarende planlagt dekketykkelse i kg/m2 dividert på 10. Fresekanten mot eksisterende dekke skal ha en høyde minst lik tykkelsen på den nye dekket.
På trafikkert areal skal buttskjøt ilegges en kile av varm asfalt og varsles i henhold til vedtatt arbeidsvarslingsplan.
Knust asfalt (Ak) og gjenbruksasfalt (Gja)
Øvre siktstørrelse for Ak og Gja er 20 mm dersom annet ikke er angitt i kap. D1 Spesiell beskrivelse.
Entreprenøren må ut fra dette selv vurdere behov for knusing og harping av ved produksjon av Ak eller Gja. Det forutsettes at evt. knusing og harping for produksjon av Ak eller Gja er inkludert i prisen for legging.
Ved legging av Ak vil det være behov for mye vanning under leggingen for å oppnå en god komprimering. Det forutsettes at entreprenøren selv vurderer vannbehovet og at vanning er inkludert i prisen for legging.
Ved forvarming skal fremdrift, oppvarming og utførelsen forøvrig være slik at underlaget blir tilfredsstillende oppvarmet uten risiko for overoppheting.
Ved forvarming skal all termoplast fjernes. Fjerning av termoplast skal være inkludert i prisen for aktuelt tiltak med forvarming.
Prosessen omfatter alle materialer og arbeider for legging av enkel overflatebehandling inklusive etterarbeider med dekket og særskilt skilting for steinsprut og nedsatt hastighet. Prosessen omfatter også feiing og annen nødvendig rengjøring av vegbanen før legging av overflatebehandling.
Entreprenøren velger type bindemiddel, men det skal ikke brukes bitumenløsning BL laget av flyktige petroleumsprodukter som for eksempel White Spirit eller parafin.
Det skal brukes et basisbindemiddel som er tilstrekkelig modifisert med en egnet type elastomer slik at blødning ikke skjer. Bindemiddelet skal dokumenteres med hensyn på disse egenskapene.
Som tilslag skal det brukes steinmaterialer med sortering 8-11. Krav til materialene skal være iht. hb 018 for overflatebehandling Eo.
Entreprenøren skal vise spesiell aktsomhet og tilpasse arbeidet til værforholdene før og under legging, slik at dekkeskader og ulemper for trafikantene unngås.
For å sikre riktig påført mengde og jevn utspredning av bindemiddelet skal sprøytevogna være kalibrert før tidspunkt for utførelse i det aktuelle leggeåret.
C Kontraktsbestemmelser
C3 Spesielle kontraktsbestemmelser 2013-02-25
Entreprenøren bestemmer påført mengde bindemiddel og steinmaterialer, og skal vurdere bindemiddelbehovet fortløpende under utførelse etter underlagets beskaffenhet og andre relevante forhold.
Ved avstrøing som beskrevet i hb 018 pkt. 642.1 skal minste kornstørrelse på avstrøingsmaterialet være minimum 2 mm.
Byggherren krever at det skal benyttes 2 valser for Eo, hvorav minst den ene skal være en gummihjulsvals. Dekket skal valses straks etter at steinmaterialene er påført.
Feiing skal utføres minimum tre ganger gjennomføres i henhold til følgende plan:
• første gangs feiing: Snarest mulig og ferdig senest kl.1200 dagen etter legging
• andre gangs feiing: innen 2 døgn etter legging
• tredje gangs feiing: 7 til 10 dager etter legging
Det skal settes opp skilt for nedsatt hastighet til 50 km/t og fare for steinsprut like før arbeidene starter. Disse skiltene skal tas ned når siste gangs feiing er utført eller som avtalt med byggherren.
Dersom entreprenøren mener at det ikke er forsvarlig mht kvaliteten på arbeidet å utføre feiing innenfor tidsfristene vist ovenfor, skal byggherren straks varsles og tiltak settes i verk for å minske ulempene for trafikantene.
I tillegg til de generelle krav til den aktuelle massetypen som angitt i håndbok 018, gjelder følgende:
Polymermodifisert bitumen skal inneholde polymer av typen termoplastisk elastomer i tilstrekkelig mengde til at asfaltmassen får de ønskede egenskaper mht bestandighet, motstand mot deformasjon, fleksibilitet ved lave temperaturer, mv. Bindemiddelet skal tilfredsstille kravene til type 65/105 iht. figur 622.3 i håndbok 018 "Krav til polymermodifisert bitumen".
Langsgående ytterkant skal legges snorrett og følge den naturlige vegkant. Det skal brukes snor eller annen form for formerking av ytterkant. I kurver skal kanten ha en jevn sving gjennom hele kurven. Der vegkanten har "krokete" kanter skal dette rettes opp ved legging av dekke.
Entreprenøren skal legge begge sider fortløpende slik at det ikke blir stående igjen åpne langsgående kanter i kjørebanen etter at arbeidet på strekningen er avsluttet for dagen eller skiftet.
Dersom det av uforutsette grunner blir stående igjen åpne langsgående kanter over 6-15 mm, skal det skiltes med skilt 156 ”Annen fare” og underskilt 808 ”Langsgående asfaltkant”. Blir strekningen med langsgående kant over 500 meter, eller strekningen går gjennom kryssområde, skal det være gjentagende skilting.
C Kontraktsbestemmelser
C3 Spesielle kontraktsbestemmelser 2013-02-25
I kap. D1 Spesiell beskrivelse har byggherren angitt behov mht. kummer og sluk med egne prosesser og mengder.
All koordinering av arbeider med kummer og sluk, herunder varsling av eiere til disse, er entreprenørens ansvar. Arbeider med kummer og sluk skal gjøres i takt med andre arbeider på veien. Eventuell justering av høyder skal gjøres med samme masse som i slitelaget på den aktuelle veien. Sluk og kumlokk må dekkes til ved asfaltering for å unngå tilgrising av kumlokk og at det kommer asfalt ned i kummer og sluk. Utgifter til rengjøring og fjerning av asfaltsøl vil bli belastet entreprenøren. Kumlokk og slukrister skal være løse etter asfaltering.
Dersom annet ikke blir bestemt skal slitelaget legges med skråkant i helning 1:5 som glattes. Legging av skråkant forutsettes å være inkludert i enhetsprisene.
Dersom annet ikke er angitt i kap. D1 Spesiell beskrivelse er legging utenfor vegbanen inkludert i totale mengder som angitt for hvert enkelt punkt.
Legging av dekker på busslommer, utspleisinger av kryss, avkjørsler o.l. skal utføres i takt med dekkearbeidene forøvrig. Dekket på nevnte arealer skal ha et tverrfall etter tiltak som gjør at vann renner av og ikke blir liggende i kjørebanen. Dersom annet ikke er angitt, skal alle busslommer på strekningen dekkelegges. Det skal være med samme masseforbruk og massetype som i slitelaget på tilstøtende veg.
Valg av massetype i avkjørsler avklares med byggherren før oppstart. Dersom annet ikke er bestemt skal det ved offentlige kryss utspleises 3 m og ved private utkjørsler ca. 1 m. Alle asfaltarbeider utenfor vegbanen skal komprimeres med dertil egnet utstyr. Kostnader i forbindelse med legging utenfor vegbanen, herunder også eventuell håndlegging, forutsettes innkalkulert i enhetsprisene.
Avstrøing med asfaltert finpukk skal skje maskinelt. Dersom generell avstrøing ikke er beskrevet, må entreprenøren selv vurdere behovet for avstrøing. Eventuelle fete og glatte partier må avstrøs med materialer av tilsvarende kvalitet som tilslaget i asfaltmassen.
Avstrøingen valses ned i dekket mens det ennå er varmt, og overskuddsmaterialet fjernes.
Mengder og type materiale for oppjustering av skuldre er som angitt i kap. D1.3 Spesiell beskrivelse. I prisen skal inngå masse, transport, utlegging og komprimering. Mengden gjøres opp etter medgått masse som dokumenteres med veiesedler.
Ved legging av ubundne materialer og knust asfalt i flere lag bruk skal hvert lag komprimeres for å unngå løse materialer som dras inn i kjørebanen. Av hensyn til
C Kontraktsbestemmelser
C3 Spesielle kontraktsbestemmelser 2013-02-25
oppmerking og trafikksikkerhet er entreprenøren ansvarlig for ved behov å feie kjørebanen i 3 uker etter legging av skuldre.
Dersom annet ikke er nevnt krever byggherren kontinuerlig drift på et punkt som er påbegynt til alle prosesser på vedkommende punkt er ferdige.
Dersom annet ikke er angitt i kap. D1 Spesiell beskrivelse skal entreprenøren på tofeltsveger sikre alle midtlinjer ved midlertidig oppmerking (merking av støttepunkt). Tilsvarende skal entreprenøren på flerfeltsveger sikre både felt- og skillelinjer og eventuelle kantlinjer ved midlertidig oppmerking (merking av støttepunkt). Dette skal gjøres umiddelbart etter legging eller planfresing.
Formerking av senterlinje skal maksimalt avvike 5 cm fra midtpunktet mellom dekkekant i vegens tverrprofil. Støttepunktene merkes med 30-40 meter avstand på rettlinje og 15-30 meter i kurver. Det bør minimum vises tre merker samtidig i trafikkretningen. Merking (støttepunkter) utføres med hvit (spray) maling. Etter 1. august skal man i tillegg benytte gule midlertidige vegbanereflektorer på midtlinjer. Entreprenøren har ansvaret for at reflektorene er virksomme i minst 14 dager etter dekkelegging og at de umiddelbart blir fornyet dersom de blir revet bort eller skades på annen måte.
Kravet til sikring av linjer gjelder alle lag og tiltak.
Dersom byggherren i kap. D1 Spesiell beskrivelse ikke har bedt om egne priser på formerking, forutsettes det at formerkingen er inkludert i tilbudets øvrige priser.
Entreprenøren skal sørge for at trafikken ikke kommer inn på arealer som er klebet eller på nylagt dekke før dette er tilstrekkelig avkjølt.
På strekninger med krav til jevnhet på tvers har entreprenøren det hele og fulle ansvar for når trafikken settes på med tanke å tilfredsstille kravene.
På strekninger uten krav til jevnhet på tvers og med 2 eller flere felt, kan trafikken tidligst settes på når overflatetemperaturen på det nylagte asfaltdekket har sunket til:
• 80 ºC for masser med PMB
• 60 ºC for Ma
• 70 ºC for andre masser
Måling gjennomføres i sporområdet med mindre annet er avtalt spesielt. Entreprenøren kan bruke vann for å kjøle ned asfalten før trafikken settes på, for eksempel ved høye lufttemperaturer.
C Kontraktsbestemmelser
C3 Spesielle kontraktsbestemmelser 2013-02-25
Ved legging av massetypene Ska og Ab skal det for kontraktspunkter på 300 tonn eller mer benyttes minst to valser med minimum 6 tonn totalvekt.
Hvis entreprenøren under utlegging mener at to valser vil gi et dårligere dekke enn en vals velges en vals og det gis samtidig et fratrekk på faktuaren for den ene valsen som ikke brukes.
Transport av utstyr
Vegdirektoratet har gitt generelt unntak fra bestemmelsene om maksimal aksellast og totalvekt (jfr. vedlegg 1 til forskrift om bruk av kjøretøy) for utstyr brukt til vedlikehold av vegdekker. Bruk av et konkret utstyr hvor det er reell fare for overbelastning av vegen, skal i hvert enkelt tilfelle vurderes opp mot bæreevnen og andre relevante forhold på de vegene som skal vedlikeholdes. Disse vurderingene skal gjøres av byggherren. I vurderingen skal det tas hensyn til totalvekt, aksellast, trykk mot overflaten og evt. andre relevante forhold ved utstyret.
Det presiseres at transport av utstyret til og fra arbeidsområdet omfattes av ”Forskrift om bruk av kjøretøy” med tilhørende regelverk for dispensasjoner.
C Kontraktsbestemmelser C4 Avtaledokument
Mellom Statens vegvesen Region sør | som byggherre | foretaksnr. 971 032 081 |
og Xxxxxx | som entreprenør | foretaksnr. xxx xxx xxx |
er inngått følgende avtale: |
1 Entreprenøren påtar seg å levere «BRA-prosjekt 2013, Fv. 3 Sømsveien».
2 Kontraktsarbeidet skal leveres for:
Kontraktssum (eks. mva) (tilbud av åååå-mm-dd korrigert etter kontrollregning) | kr |
Korreksjon iflg. pkt. 8 | kr |
Kontraktssum (ekskl. mva) | kr |
3 Opplysninger om og betingelser for arbeidet er gitt i konkurransegrunnlaget og de tegninger og dokumenter dette henviser til.
4 Det er fastsatt følgende bindende tidsfrister:
Frist for ferdigstillelse av hele kontrakten er 2013-10-15.
Følgende delfrister gjelder:
- Igangsatt arbeid på en holdeplass skal fullføres uten opphold.
- Arbeider med oppgradering av eksisterende holdeplasser skal ferdigstilles innen 2 uker fra påbegynt bygge-/ anleggsarbeid.
5 For overskridelse av frister betaler entreprenøren til byggherren 5000,-/ 2500,-
6 Entreprenøren skal levere byggherren garantierklæring for riktig oppfyllelse av entreprenørens forpliktelser i kontraktsperioden og reklamasjonsperioden før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått jf. NS 8406, pkt. 8 med suppleringer i kap. C2, pkt. 12.
7 Entreprenøren skal levere byggherren kopi av forsikringsbevis før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått, jf. NS 8406, pkt. 9 med suppleringer i kap. C2, pkt 13.
8 Som en del av denne avtale inngår også vedlegg til avtaledokument i følge vedleggsliste datert 2013-02-25.
9 Manglende oppfyllelse av pkt. 6 og 7 kan medføre heving av kontrakten på grunn av vesentlig mislighold av kontraktsforpliktelse.
10 Dette avtaledokument med eventuelt vedlegg iflg. pkt. 8 er utferdiget i to eksemplarer, hvorav partene beholder hvert sitt.
Xxxxxx | åååå-mm-dd | Xxxxxx | åååå-mm-dd | |
byggherre | entreprenør |
(Avtaledokumentet utfylles ikke ved innsendelse av tilbud)
Statens vegvesen Region sør D1-1
BRA-prosjekt 2013, Fv. 3 Sømsveien
D Beskrivende del
D1 Beskrivelse 2013-02-25
D Beskrivende del D1 Beskrivelse
Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse.
Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. 025 "Prosesskode-1 Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter" og 026 "Prosesskode-2 Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier".
Det understrekes at det er 2007 utgavene som er benyttet i denne kontrakt.
Bestemmelsene i den spesielle beskrivelsen kommer generelt i tillegg til eller i stedet for standard beskrivelse. Ved uoverensstemmelse gjelder spesiell beskrivelse foran bestemmelsene i standard beskrivelse.
Statens vegvesen Region sør Side I-1
BRA-prosjekt 2013, Fv. 3 Sømsveien
D Beskrivende del D1 Beskrivelse
INNHOLDSFORTEGNELSE
2013-02-25
01 Generelt 2
A 3-01 7
F 3-06 22
G 3-07 54
H 3-08 64
I 3-09 74
J 3-10 97
K 3-11 109
L 3-12 119
M 3-13 133
O 3-15 149
S 3-19 159
Sted 01: Generelt | |||
Prosess Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
01 Generelt 1 FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE 01 KOSTNADER 11 ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL 01 11.1 Utsetting og arbeidsstikning 01 a) Omfatter utsetting/utmåling fra foreliggende fastmerker/polygonpunkter av høyder, koordinater og senterlinjer eller tilsvarende referanselinjer for alle angitte arbeider. Videre all stikning og måling under arbeidets gang for å sikre en utførelse i overensstemmelse med de høyde- og plasseringsangivelser, mål og toleranser som er angitt i beskrivelsen og på tegninger. Ekstra beregninger som må foretas ut over foreliggende fastmerker og utsettingsdata bekostes av entreprenøren. Dersom noen av de eksisterende punkter som ligger utenfor området for den endelige konstruksjonen ødelegges under arbeidets gang, skal entreprenøren bekoste innmåling og sikring av nye punkter og beregne nye data. Entreprenøren skal holde byggherren orientert om forandringer av fastmerker og stikningsdata og skal ved anleggets avslutning levere komplett oppstilling over nyopprettede punkter med koordinater og/eller høyder. x) Kostnad angis som rund sum. 11.4 Teknisk kontroll 01 a) Omfatter alle kostnader forbundet med kontroll og dokumentasjon av at de angitte krav til materialer og utførelse overholdes, eksempelvis prøvetaking, materialprøving, fotografering, oppsyn og utførelseskontroll. Prosessen omfatter også miljøkontroll av utslipp til luft, vann og jord. Entreprenøren er ansvarlig for at kontroll av materialer og utførelse gjennomføres i det omfanget som er angitt i gjeldende norske standarder, kontraktsbestemmelser, beskrivelse og arbeidstegninger, digitale vegmodeller etc. Entreprenøren deltar ved besiktigelse og registrering f.eks. ved fotografering av bygninger, anlegg m.v. i anleggets nærhet før og etter arbeidets utførelse, med henblikk på eventuelle skader. Der besiktigelse er utført får entreprenøren overlevert registreringene før oppstart. Nødvendige rystelsesmålinger utføres og bekostes av byggherren og meddeles entreprenøren fortløpende. c) Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til ”Retningslinjer for utførelse av bituminøse vegdekker og bærelag”. Byggherren forbeholder seg rett til å supplere og endre kontrollprosedyrene i byggetiden dersom dette skulle vise seg nødvendig. Nødvendig materialkontroll kan enten utføres ved godkjent prøvningsanstalt eller ved entreprenørens byggeplasslaboratorium. Dette skal være utstyrt og godkjent for de aktuelle prøvninger. Prøvningene skal utføres av tilstrekkelig kvalifisert og øvet personell. Byggherren skal ha fri adgang til entreprenørens laboratorium og prøveresultater. Betonglaboratorium skal være godkjent av Kontrollrådet. Prøveuttak og analysemetoder skal være som angitt i Norsk Standard, Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser og Håndbok 015 Feltundersøkelser. Det føres journal over uttatte prøver og analyser. Både byggherren og entreprenøren skal ha gjenpart av denne og av prøveresultater fortløpende. x) Kostnad angis som rund sum. | RS RS | ||
Akkumulert Sted 01 : | |||
Sted 01: Generelt | |||
Prosess Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
11.7 Sluttdokumentasjon 01 a) Omfatter utarbeidelse og overlevering av sluttdokumentasjon, blant annet dokumentasjon for Forvaltning Drift Vedlikehold (FDV) som krevd i prosjektdokumentene og overlevering til byggherren av måledata som grunnlag for utarbeidelse av ferdigvegtegninger og digitale vegmodeller. Dersom entreprenøren har ansvar for arbeidstegninger, omfattes også overlevering av ”som utført”-tegninger, -modeller og -dokumentasjon for disse arbeider, med form som angitt i kontraktsdokumentene. c) Tegninger og digitale vegmodeller utføres i overensstemmelse med Håndbok 139 Tegningsgrunnlag. x) Kostnad angis som rund sum. 11.71 Sluttdokumentasjon veg 01 *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter leveranse av digitale ferdigvegsdata til oppdatering av FKB (FellesKartdataBase) og NVDB (Nasjonal VegDataBank) som spesifisert i dokumentnummer 17, jf. kontraktens kap. A1. c) Geometri leveres på SOSI-format med objekttyper fra den til enhver tid gjeldende "Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB" (xxx.xx. 17). SOSI-fila skal gi opplysninger om kvalitet (målemetode og stedfestningsnøyaktighet), dato datafangstdato) og produsent. Egenskapsdata til NVDB leveres på egnet format (f.eks. Excel), etter nærmere avtale. Alle data leveres i EUREF89 og NN1954 om ikke annet er avtalt. For toleransekrav vises det til "HB 018 Vegbygging". d) Det stilles ikke krav til målemetode, men stedfestingsnøyaktigheten skal generelt være bedre enn 20 cm i grunnriss og høyde. For klart definerte objekter som veg, bru, kummer og lignende skal nøyaktigheten være bedre enn 10 cm. Ledningsdata angis med den nøyaktigheten som kreves ved utsetting av det aktuelle objektet. e) Der plandata benyttes, skal kontroll ha vist at nevnte nøyaktighet tilfredsstilles. x) Kostnad angis som rund sum. 11.72 Sluttdokumentasjon elektro 01 *** Spesiell beskrivelse *** c) Dokumentasjonen skal leveres iht. NS5820. Dokumentasjonen skal bestå av 1 sett med ringpermer og 2 st. CD'er med samme oppbyggning som permene. Alle tegninger skal brettes til A4-format for innsetting i ringperm (kontraktsbrettet). Innhold: - Generell beskrivelse av anlegget - Teknisk beskrivelse med fortegnelse over fabrikater, | RS | ||
Akkumulert Sted 01 : | |||
Sted 01: Generelt | |||
Prosess Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
leverandører og typer med tilhørende adresse-/ telefonliste - Stolper, kabeltrasé og tennskap/trafo skal innmåles med koordinater og merkes med Statens Vegvesens nummerering og spenningsnivå. - Tegninger, lister og skjemaer utarbeidet av elektroentreprenøren og hans underleverandører - For alle produkter skal det leveres standard produktblad, med angivelse av alle relevante data (som fabrikat, type, leverandør, dimensjon, farge etc.). Kun datablader for levert utstyr skal være med. - Kortslutningsberegninger i FEBDOK - Betjeningsinstrukser - Drifts- og vedlikeholdsinstrukser - Samsvarserklæringer Alle tegninger skal leveres i dwg- format Alle excel-lister skal leveres i xls-format. Produktdatablader i .pdf-format. Kortslutningsberegninger i .fdw-format. Beskrivelser i .doc-format. Alle innmålinger leveres i sosi-format. All dokumentasjon skal være godkjent av byggherre før overtagelse av anlegget aksepteres. ANLEGGSDELENE skal ha 3 kapitler for hver av anleggsdelene: 1. Dokumentasjon Gir referanser til elektroentreprenørs og elektrokonsulents tegninger, manualer og teknisk dokumentasjon fra leverandører etc. Det refereres også til hvor i kontraktene anleggsdelen er beskrevet. Alle dokumenter det refereres til inngår i den samlede drifts- og vedlikeholdsinstruks. 2. Beskrivelse Gir kortfattet fremstilling av anleggsdelens plassering, funksjon og virkemåte. 3. Drift, tilsyn og vedlikehold Gir beskrivelse av drift, periodisk ettersyn og kontroll av anleggsdelene. 12 RIGG, BYGNINGER OG GENERELLE 01 DRIFTSOMKOSTNINGER 12.1 Rigg og midlertidige bygninger 01 a) Omfatter alle kostnader for tiltransport, opprigging og klargjøring, drift og administrasjon, nedrigging og fjerning av provisorier, bygninger og brakker med inventar og utstyr, anlegg for materialfremstilling, maskiner og utstyr etc. som entreprenøren og eventuelle underentreprenører trenger for å utføre de beskrevne arbeider, i den utstrekning slike kostnader ikke er inkludert i egne prosesser eller i enhetsprisene. Prosessen inkluderer planering og opparbeidelse av tomt m/adkomst utover det som inngår i de permanente arbeider, nødvendig fremføring og installasjon av vann, | RS | ||
Akkumulert Sted 01 : | |||
Statens vegvesen Region sør D1-5
BRA-prosjekt 2013, Fv. 3 Sømsveien
D Beskrivende del
D1 Beskrivelse 2013-02-25
Sted 01: Generelt | ||||
Prosess | Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
kloakk, evt. renseanlegg, telefon og elektrisitetsforsyning, parkeringsplasser, gjerder, skjermer, skilter etc. samt nødvendige fundamenteringsarbeider og øvrig klargjøring av byggeplassen og leirområdet. Leie eller ervervelse samt nødvendige offentlige tillatelser til bruk av riggområder angitt i plan, besørges av byggherren. Dersom entreprenøren benytter arealer som ikke er angitt, må han selv avtale dette med grunneier, besørge nødvendige offentlige tillatelser og bekoste eventuell grunnleie. | ||||
c) Rigging og drift av rigg skal være slik at regler og påbud fra det offentlige overholdes. Det skal påsees at de utførte arbeider og omgivelsene ikke forurenses, f.eks. av olje. I byggetiden skal alle overflødige materialer og alt overflødig utstyr fjernes så snart som mulig. Etter fullført arbeid skal byggeplassen ryddes snarest mulig. Rigg- og anleggsområdet utenom den permanente konstruksjonen skal såvidt mulig settes i den stand de var i før byggearbeidene startet. Provisoriske fundamenter og andre provisorier skal fjernes og ikke fylles ned, om ikke annet blir avtalt. | ||||
x) Kostnad angis som rund sum. | RS | |||
14 01 | MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING a) Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk og provisoriske omlegginger av eksisterende veger og jernbaner. I den spesielle beskrivelsen er angitt eventuell bruk av fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Prosessen omfatter videre alle kostnader med sikringstiltak for eiendommer, bekker, elver og vann, landtrafikk, sjøtrafikk og lufttrafikk etc. mot skader fra anlegg under utførelse. Dersom eksisterende veg skal tilknyttes nye konstruksjoner, eller er utgravd for å gi plass for permanente konstruksjoner, regnes oppfylling og istandsetting under hovedprosessene 2 - 8. | |||
c) Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel skal utføres i henhold til Håndbok 051 Retningslinjer for varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel. Ved arbeid på og langs veg som er åpen for trafikk, skal entreprenøren etablere rutiner for vedlikehold basert på Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Det skal legges vekt på kontroll og reparasjon av vegdekke, skilt og oppmerking. | ||||
x) Kostnad angis som rund sum. | ||||
*** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Prosessen omfatter også alle leveranser og arbeider for etablering/ drift/ fjerning av midlertidig holdeplasser. Entreprenøren er ansvarlig for at bussen skal kunne stoppe i nærheten av holdeplassen gjennom hele anleggsperioden. Der det er gjennomgående gang/ sykkelveg eller fortau i dag skal det legges til rette for at gående/ syklende skal kunne passere anleggsområdet på en sikker måte. Trafikken på hovedvegen skal holdes åpen under hele bygge-/ anelggsfasen. Prosessen gjelder samtlige bussholdeplasser. | ||||
Prosessen omfatter også alle nødvendige materialer og alt arbeid i forbindelse med planlagte sprengningsarbeid på bussholdeplass 3-09, 3-10 og 3-12. Her nevnes eksempelvis manuell dirigering og nabovarsling. | ||||
Prosessen omfatter også utarbeidelse og godkjening av nødvendige arbeidsvarslingsplaner i forbindelse med bygge-/ anleggsarbeidet. | RS | |||
Akkumulert Sted 01 : | ||||
Sted 01: Generelt | |||
Prosess Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
44 KABLER OG LEDNINGER | |||
01 a) Omfatter alle arbeider med anlegg av kabler. Utførelse og kontroll av arbeidene skal være som angitt i planene eller i den spesielle beskrivelsen. | |||
x) Kostnad angis som rund sum. | |||
44.91 Koordinering kabeletater 01 *** Spesiell beskrivelse *** | |||
a) Prosessen omfatter koordinering av involverte kabeletater ifbm. behov for omlegging utover belysning. Leggeplaner utarbeides av involverte kabeletater. | |||
Entreprenør skal informere og koordinere arbeider ovenfor innvolverte kabeletater. Nødvendige grøfter utover det som er medtatt i beskrivelse, avregnes mot opgitte enhetspriser. | |||
b) Utføres iht. REN blad 9000. | |||
x) Mengde måles som rundsum RS | RS | ||
44.92 Eksisterende kabelnett 01 *** Spesiell beskrivelse *** | |||
a) Prosessen omfatter påvisning, koordinering og evt. demontering og omlegging av eksisterende kabler i byggeområdet. Omlegging utover det som er medtatt i beskrivelse avregnes etter opgitte enhetspriser. | |||
b) Før gravearbeider igangsettes skal det utføres kabelpåvisning og alle kabeletater skal kontaktes. Gravearbeider utføres med forsiktighet. | |||
Kabler og rør skal ha 60 cm overdekning. Avvik kan forekomme. Fiberkabel kan nødvendigvis ikke påvises uten graving grunnet usikkerhet om det er innlagt påvisbart metall i rør/kabler. | |||
Hvor kabler må flyttes/ utkobles skal dette avklares med byggherren og kabeleier før arbeider igangsettes | |||
x) Mengde måles som rundsum | RS | ||
Sum Sted 01, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema : | |||
Sted A: 3-01 | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
A 3-01 15 RIVING OG FJERNING A a) Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg nødvendiggjort av vegens fremføring, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, kummer, kulverter, rørledninger, faste vegdekker, kantstein, rekkverk, gjerder etc. Med fjerning menes transport til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eventuelt mellomlagring på anlegget for senere bruk. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Leverings- og behandlingsgebyrer medtas i prosess 27.7. b) Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. x) Kostnad angis som rund sum. 15.4 Riving og fjerning av faste vegdekker, kantstein, rekkverk m. A v. a) Omfatter alle arbeider med skjæring og riving/fjerning av faste vegdekker, opptaking og evt. lagring på angitt sted av kantstein, rekkverk m.v. x) Kostnad angis som rund sum. 15.41 Skjæring av faste vegdekker A a) Omfatter skjæring av asfalt og andre faste vegdekker på steder og i tykkelser som angitt. x) Mengden måles som utført lengde skåret dekke. Enhet: m. 15.412 Skjæring av faste vegdekker. Tykkelse 15 - 30 cm A 15.42 Riving og fjerning av faste vegdekker A a) Omfatter oppriving og fjerning av faste vegdekker av utførelse, på steder og i tykkelser som angitt. Skjæring, fylling og vegfundament som skal fjernes dypere enn til underkant vegdekke, medregnes i hovedprosess 2. x) Mengden måles som utført areal. Enhet: m². 15.421 Riving og fjerning av faste vegdekker. Tykkelse 5 -15 cm A *** Spesiell beskrivelse *** a) Fjernede materialer tilfaller entreprenøren. Prosessen omfatter også opplasting og transport til lager/godkjent deponi. Evt. deponi-/ fyllplassavgift skal være inkludert. 15.43 Opptaking og lagring av kantstein A a) Omfatter opptaking og lagring på angitt sted av gammel kantstein. x) Mengden måles som utført lengde fjernet kantstein. Enhet: m. | m m2 | 50 100 | ||
Akkumulert Sted A : | ||||
Sted A: 3-01 | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
15.432 Opptaking og fjerning av kantstein av betong A *** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Fjernede materialer tilfaller entreprenøren. Prosessen omfatter også opplasting og transport til lager/godkjent deponi. Evt. deponi-/ fyllplassavgift skal være inkludert. | m | 38 | ||
15.45 Fresing av faste dekker | ||||
A a) Omfatter fresing av faste vegdekker i omfang og tykkelse som angitt. | ||||
x) Mengden måles som utført areal. Enhet: m². | ||||
*** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Gjelder fresing av ekisterende asfalt i forbindelse med etablering av tverrspleis og lengdespleis.Fjernede materialer tilfaller entreprenøren. Prosessen omfatter også opplasting og transport til lager/ godkjent deponi. Evt. deponi-/ fyllplassavgift skal være inkludert. | ||||
c) Fresedybde ca. 40 mm. | m2 | 100 | ||
16 FLYTTING OG OMLEGGING | ||||
A a) Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider nødvendiggjort av vegens fremføring, så som flytting av hus, flytting og omlegging av private vann- og avløpsledninger, brønner samt flytting og omlegging av gjerder, midlertidig flytting og omlegging av bekkeløp, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. | ||||
x) Kostnad angis som rund sum. | ||||
16.91 Flytting av leskur A *** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Prosessen omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med flytting av eksisterende leskur til angitt sted på C- tegning innenfor samme busslomme. Evt. nytt fundament skal være inkludert i prosessen. | RS | |||
16.95 Flytting av kum A *** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Xxxxxxx eksisterende sluk. Omfatter alle arbeider og materiell for flytting til angitt sted på GH-tegning. | ||||
x) Kostnad angis som rund sum. | RS | |||
21 VEGETASJON, MATJORD, BERGRENSK A | ||||
Akkumulert Sted A : | ||||
Sted A: 3-01 | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
21.2 Vegetasjonsrydding A a) Omfatter alle arbeider med vegetasjonsrydding, så som felling av trær til tømmer eller ved, fremkjøring til tilgjengelig sted og lagring som angitt i den spesielle beskrivelsen, rydding og fjerning av buskas og hogstavfall, riving og fjerning av stubber og røtter inkludert samtidig fjerning av vegetasjonsdekke etc. c) Dersom vegetasjonsdekket skal benyttes til naturlig vegetasjonsinnvandring, skal vegetasjonsryddingen gjøres på en slik måte at mest mulig vegetasjonsdekke blir tatt vare på uten at det blir skadet. x) Areal måles som horisontalprojeksjon. Enhet: m² *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter også fjerning av vegetasjonsdekke. Fjernede materialer tilfaller entreprenøren. Prosessen omfatter også opplasting og transport til lager/ godkjent deponi. Evt. deponi-/ fyllplassavgift skal være inkludert. 42 LUKKEDE RØRGRØFTER A a) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstivning, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen, levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen. I de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser (inklusiv behandlede rivemasser) som tilfredsstiller kravene til gjenfylling, omfatter også prosessen transport og levering av massene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Levering og legging av rør er medtatt i prosess 43. b) Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet: Fundamentmasse, velgradert: maks. 32 mm for betongrør < 400 mm maks. 53 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør <= 300 mm maks. 22 mm for plastrør > 300 mm maks. 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: maks. 22 mm for betongrør < 400 mm maks. 32 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør <= 300 mm maks. 22 mm for plastrør > 300 mm maks. 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelsesslag: maks. 63 mm for betongrør < 400 mm maks. 120 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør < 300 mm maks. 22 mm for plastrør >= 300 mm og < 600 mm maks. 32 mm for plastrør >= 600 mm maks. 32 mm for stålrør Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filterkriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene bør ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for omfyllingsmaterialer forøvrig. Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til | m2 | 20 | ||
Akkumulert Sted A : | ||||
Sted A: 3-01 | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. Som fiberduk benyttes bruksklasse 3. c) Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se Håndbok 018 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg bør ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 5 cm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 25 cm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betong- og stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør >= 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskyttelseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. d) Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og 97 % Standard Proctor for sidefylling. Kravet gjelder enkeltverdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt. d. Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. e) Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. | ||
Akkumulert Sted A : | ||
Sted A: 3-01 | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter. | ||||
x) Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive kummer. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 70 cm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok 025 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m | ||||
42.1 Rørgrøft i løsmasse | ||||
A x) Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m | ||||
42.101 Grøft for overvannsledning, ø160 A *** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Omfatter komplett grøft for ø160 PVC. Maks dybde: 1m Bredde bunn grøft: 0,5m | m | 3,5 | ||
42.6 Ekstra utvidelse for kummer | ||||
A a) Omfatter alle ekstra arbeider inkl. levering av materialer og gjenfylling i forbindelse med utvidelse av grøfteprofil ved kummer. | ||||
x) Mengden måles som antall kummer. Enhet: stk | stk | 1 | ||
43 RØRLEDNINGER | ||||
A a) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 42. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. Alle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. | ||||
b) Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. Dette skal være angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Når annet ikke er angitt, skal tetningsringer leveres av rørleverandøren sammen med rørene. | ||||
DRENSLEDNINGER OG LEDNINGER UTEN SPESIELLE TETTHETSKRAV: Til drensledninger eller kombinerte drens- og overvannsledninger av betong skal det benyttes rør som tilfredsstiller NS 3121. Til drensledninger eller kombinerte drens- og overvannsledninger av plast kan det benyttes rør ifølge oversikt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 423.2. Ved bruk av drensmatter (komposittdren) som kun skal ha drenerende funksjon skal type, størrelse etc. gis i den spesielle beskrivelsen. | ||||
OVERVANNSLEDNINGER, SPILLVANNSLEDNINGER OG VANNLEDNINGER MED TETTHETSKRAV: Til overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger av betong | ||||
Akkumulert Sted A : | ||||
Sted A: 3-01 | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
der det stilles tetthetskrav skal det benyttes T-merkede rør som tilfredsstiller NS3121. Til T-merkede rør benyttes godkjente gummipakninger som leveres sammen med rørene. Til overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger av plast der det stilles tetthetskrav skal det benyttes rør ifølge oversikt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 432.3. c) Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det må ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6- 8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. d) Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningsstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg må det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur 435.2. e) Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > 200 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/ eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Kontroll av tetthet utføres som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 434. x) Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m 43.2 Overvannsledning A 43.291 Utvendig diameter 160 mm A *** Spesiell beskrivelse *** b) ø160 PVC | m | 3,5 | ||
Akkumulert Sted A : | ||||
Sted A: 3-01 | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
44 KABLER OG LEDNINGER A a) Omfatter alle arbeider med anlegg av kabler. Utførelse og kontroll av arbeidene skal være som angitt i planene eller i den spesielle beskrivelsen. x) Kostnad angis som rund sum. 44.1 Kabelgrøfter A a) Omfatter graving og eventuell sprengning av grøfter for kabler, trekkerør, rørkryss, kabelkanaler, inklusiv fundament, sidefylling, beskyttelseslag, komprimering og gjenfylling. Videre omfatter prosessen borttransport, tipping og utlegging av overskuddsmasser. b) For trekkerør gjelder: Til fundament benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm, med lagtykkelse min 150 mm og normal komprimering. Til sidefylling og beskyttelseslag benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm for velgraderte materialer og maks 8 mm for ensgraderte materialer, til minimum 150 mm over topp rør, normal komprimering. Til gjenfylling over ledningssonen benyttes friksjonsmasser. Massene skal ikke inneholde stein som er større enn 1/3 av avstanden fra toppen av røret, eller 2/3 av lagtykkelsen, maksimalt 200 mm. Dersom leverandør av rør har andre krav til materialer, gjelder disse. For kabler gjelder: Det benyttes 10 cm sand under, ved siden av og over kabler. c) De øverste 50 mm av fundamentet bør løsgjøres før legging av rør. For sidefylling og beskyttelseslag benyttes normal komprimering. Største masse for komprimeringsutstyr bør være 60 kg. Kabler for lavspenningsanlegg skal ha minimum overdekning 0,5 m fra topp ferdig rør til ferdig veg eller terreng. Høyspenningskabler legges i overensstemmelse med Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F) (min 0,5 m dyp grøft). For rør som krysser veg, bør overdekning være minst 1,0 m. x) Mengden måles om prosjektert lengde grøft målt gjennomgående. Enhet: m 44.102 Graving langs og avdekking av eksisterende lavspent og A høyspentkabler *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter alle arbeider og kostnader i forbindelse med enkeltkryssing eller graving langs eksisterende kabler og ledninger og avdekning/ frigraving/ blottleging av kabler. Det regnes som en kryssing eller langsgående graving dersom kabler eller ledninger ligger innenfor en bredde på 0.2 m fra byggegropa. Prosessen omfatter også avdekking, forsiktig graving og tilbakefylling med omfyllingsmasser tilpasset hva som krysses eller graves langs. Inkluderer også varsling av berørt kabeleier og midlertidig sikring og opphenging av kabler etter frilegging. b) Utføres iht. REN blad 9000. x) Måles i meter. Avregnes pr. utført. | m | 17 | ||
Akkumulert Sted A : | ||||
Sted A: 3-01 | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
51 PLANUM A a) Omfatter levering og alle arbeider med planum (traubunn i skjæring og overkant underbygning på fylling), så som stabilisering, utskifting og forsterkning, rensk, avretting, justering og komprimering, inklusive utkilinger etc. d) Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert planum er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er + 100 mm/- 0 mm. x) Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m². 51.4 Avretting, justering og komprimering av planum på sprengt A stein i skjæring og på fylling a) Omfatter avretting, justering og komprimering av planum i dypsprengt skjæring og på fylling av sprengt stein, utover det som er medtatt under prosess 26. Prosessen anvendes der bærelaget legges direkte på avrettet planum. Prosessen omfatter levering, utlegging og komprimering av et justeringslag av knuste masser (eventuelt gjenbruksbetong) med gjennomsnittlig tykkelse på 100 mm. b) Justeringslagets sortering tilpasses underlag og aktuell lagtykkelse. c) Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Det skal utføres komprimering som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. d) Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/- 30 mm for enkeltverdier. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er + 100 mm / - 0 mm. x) Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m². 53 FORSTERKNINGSLAG A a) Omfatter levering, opplasting, transport, utlegging og komprimering av forsterkningslag. b) Forsterkningslaget skal bygges opp av bæredyktige, ikke telefarlige og godt drenerende materialer. Til nedre forsterkningslag skal det benyttes steinmateriale med LA <= 40 og til øvre forsterkningslag steinmateriale med LA <=35. Den maksimale steinstørrelsen skal ikke overstige 2/3 av tykkelsen for det enkelte lag. Maksimal steinstørrelse for forsterkningslag av sand/grus skal være 150 mm, og for forsterkningslag av knuste steinmaterialer 250 mm. Består laget av et åpent steinskjelett med kontakt stein mot stein, er det ingen krav til maksimal andel finstoff. Dette gjelder både i skjæring og fylling. Dersom laget er mettet med subbus slik at steinene ”flyter”, skal forsterkningslaget inneholde høyst 8 % finstoff < 0,063 mm, regnet av materiale < 20 mm. c) Utlegging, planering og komprimering skal foregå slik at en får et jevnt lag av homogent materiale, og slik at den ferdige overflate får jevnt fall til siden. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Transport og utlegging skal utføres slik at det ikke oppstår spordannelse eller andre skadelige deformasjoner i underlaget. Til komprimering skal det normalt brukes vibrerende utstyr, som ikke må slite ned materialet unødig eller skade stikkrenner, ledninger o.l. På bløt grunn skal ikke brukes utstyr med slik dybdeeffekt at bæreevnen svekkes. Følgende komprimeringsresultat tilsiktes: Materiale med øvre nominelle kornstørrelse <= 63 mm komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Ved bruk av grovere materialer (nominell kornstørrelse >= 63 mm) i lagtykkelse fra 300 mm og tykkere skal det utarbeides et valseprogram. Programmet fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement over en homogen seksjon (mht. underliggende lag og tykkelser) på minimum 50 m. Nivellement skal utføres med 10 punkter i hver tverrprofil, minimum 5 profiler pr. homogen seksjon (1 profil = 1 | m2 | 20 | ||
Akkumulert Sted A : | ||||
Sted A: 3-01 | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
prøve). Gjennomsnittlig setning for siste overfart av valsen skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning. Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er gitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur 520.8. d) Tillatt avvik fra prosjektert overkant av forsterkningslaget er +/- 30 mm for enkeltverdier. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er + 100 mm/- 0 mm. e) Kontroll av komprimering som Håndbok 018 Vegbygging, figur 522.1, eventuelt 520.7. Kontroll av høyde: 3 punkter per profil per 20 m veg. x) Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. 53.2 Forsterkningslag av knuste steinmaterialer A a) Omfatter eventuell levering og/eller opplasting, transport til og fra knuseverk, knusing, sortering, samt eventuell mellomlagring, utlegging og komprimering av knuste steinmaterialer. b) Materialene skal tilfedstille krav i Håndbok 018 Vegbygging, kapittel 522. x) Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. 53.22 Forsterkningslag av knuste steinmaterialer tilført utenfra A x) Xxxxxxx måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. 53.221 Forsterkningslag for busslomme og repos A *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter også avretting. b) Kult 20-120, avrettes med Fk 0-32. 53.223 Forsterkningslag for fundament til leskur A *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter også avretting. b) Fk 0-64 mm, avrettes med bærelagsgrus 0-20 mm 54 BÆRELAG AV MEKANISK STABILISERTE A MATERIALER a) Omfatter levering, utlegging, komprimering og evt. forkiling av bærelag av knust grus, knust berg og forkilt pukk, inklusive evt. mellomlagring. d) Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm enkeltverdi. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er + 100 mm/- 0 mm. Det skal måles minst 3 punkter i tverrprofilet. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 15 mm, og for bærelag av knust grus (Gk) er kravet 10 mm. x) Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. 54.2 Bærelag av knuste steinmaterialer (Fk) A a) Omfatter eventuell levering og/eller opplasting, transport til og fra knuseverk, knusing, sortering, eventuell mellomlagring, utlegging og komprimering av bærelag av knust stein fra linjen eller sidetak. Sprengning er medtatt i hovedprosess 2. b) Det angis i den spesielle beskrivelsen hvilken sortering som skal brukes, og eventuelt de skjæringer hvor berget regnes å ha tilfredsstillende kvalitet. Krav til materialene skal forøvrig være som angitt i Håndbok 018 | m3 m3 | 10,6 1,5 | ||
Akkumulert Sted A : | ||||
Sted A: 3-01 | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
Vegbygging, kap. 523.111. c) Utlegging og bearbeiding må foretas slik at det oppstår minst mulig separasjon. Materialet skal holdes fuktig så tendensen til separasjon reduseres. Oppstår det lokale partier med for grovt materiale, skal materialet i laget blandes og legges ut på nytt. Dersom det ikke er for mye finstoff i materialet noe sted i det utlagte laget, tillates at slike grove, ustabile partier stabiliseres ved å strø ut et tynt lag av gradert, middels sand, som vibreres ned med høvelig utstyr. Ved komprimering må ikke brukes utstyr som sliter ned materialet unødig. Valsingen skal utføres langs vegen fra sidene og innover mot midten av vegen med full dekning av overflaten for hver omgang. Komprimeringen skal oppfylle krav som for prosess 54.1. For veiledning til valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter vises til Håndbok 018 Vegbygging, figur 520.8. e) Kravene til prøvetaking og kontroll skal være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, kap. 520.13 og kap. 523.11. x) Xxxxxxx måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. 54.22 Bærelag av knuste steinmaterialer tilført utenfra A *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder bærelag/ avrettingslag for busslomme, repos og adkomstveg. b) Bærelagsgrus Fk 0-32. Lagtykkelse 100 mm for nytt repos. Tykkelse varierer på eksisterende repos. 55 BÆRELAG AV BITUMENSTABILISERTE MATERIALER A a) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av bitumenstabiliserte materialer. b-c) Krav til materialer og utførelse som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, 523.2. d) Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm (enkeltverdi). Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensninger er + 100 mm/- 0 mm. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 10 mm, og 15 mm for Ap og Pp. e) Krav til prøvetaking og kontroll som angitt i b-c) over. x) Mengden måles som prosjektert anbrakt masse. Enhet: tonn. 55.1 Bærelag av asfaltert grus (Ag) A a) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av asfaltert grus. x) Mengden måles som prosjektert anbrakt masse. Enhet: tonn. *** Spesiell beskrivelse *** | m3 | 9 | ||
Akkumulert Sted A : | ||||
Sted A: 3-01 | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
a) Gjelder bærelag for busslomme. b) Ag16, lagtykkelse 70 mm, legges ut i to lag. x) Mengde måles som behandlet areal. Enhet:m2. 65 ASFALTDEKKER A a) Omfatter levering, utlegging og komprimering av asfaltdekke med et forbruk angitt som prosjektert mengde pr m² eller som tykkelse i cm, inklusiv eventuell armering. b) Materialtype, bindemiddeltype og utførelse er angitt i den spesielle beskrivelsen. Med mindre annet er angitt, skal krav til materialer i asfaltdekket være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. c-e) Det vises til Håndbok 018 Vegbygging. x) Mengden måles som anbrakt masse. Enhet: tonn. 65.1 Asfaltdekker bindlag A a) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bindlag med angitt tykkelse. b) Materialtype og bindemiddeltype er angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. e) Utlagt tykkelse dokumenteres per dag (etter avtale per uke) ved forholdet tilkjørt masse/(densitet x areal). Øvrig prøving og kontroll som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. x) Mengden måles som areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m². 65.14 Bindlag av asfaltgrusbetong (Agb) A *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder bindlag for busslomme. b) Agb11, lagtykkelse 40 mm. 65.2 Asfaltdekker slitelag A a) Omfatter levering, utlegging og komprimering av slitelag av asfalt. Forbruk angis som tykkelse i cm. b) Materialtype og bindemiddeltype er angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. e) Utlagt tykkelse dokumenteres per dag (etter avtale per uke) ved forholdet tilkjørt masse/(densitet x areal). Øvrig prøving og kontroll som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. x) Mengden måles som areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m². 65.24 Slitelag av asfaltgrusbetong (Agb) A *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder slitelag for busslomme. b) Agb16, lagtykkelse 40 mm. | m2 | 16 | ||
m2 | 16 | |||
m2 | 115 | |||
Akkumulert Sted A : | ||||
Sted A: 3-01 | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
65.4 Klebing av asfaltdekker | ||||
A a) Omfatter påføring av klebemiddel før legging av asfalt. | ||||
x) Mengden avregnes som prosjektert areal. Enhet: m² | m2 | 120 | ||
67 BELEGNINGER UTENFOR KJØREBANEN | ||||
A a) Omfatter levering av materialer og alle arbeider med belegninger utenfor kjørebanen, så som belegning på skuldre og fortau/gangbane, dekkefornyelse, ledelinjer i gategrunn etc. inklusive varmekabelanlegg. | ||||
b-c) For krav til belegningsstein og heller, se Håndbok 018 Vegbygging, kap. 666. | ||||
x) Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². | ||||
67.1 Belegning på skuldre | ||||
A x) Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². | ||||
*** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Xxxxxxx belegning på skulder utenfor repos og GS-veg/ adkomst repos. | ||||
b) Fk 0-22, lagtykkelse 70 mm. | m2 | 15 | ||
67.2 Belegning på opphøyde arealer | ||||
A a) Omfatter levering av materialer og alle arbeider med belegninger på fortau, gangbaner og trafikkøyer (inkl. sentraløy i rundkjøring og skulder i tunnel). | ||||
x) Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² | ||||
67.21 Asfaltdekke på fortau/gangbane/trafikkøy | ||||
A a) Omfatter materialer og arbeider med asfaltdekke på fortau, gangbaner og trafikkøyer (inkl. sentraløy i rundkjøring og skulder i tunnel). Dekketype og forbruk i kg pr m² eller tykkelse i cm er angitt i den spesielle beskrivelsen. Av den spesielle beskrivelsen må det fremgå hvorvidt evt. klebing, finjustering av underlaget e.l. inngår i enhetsprisen for asfaltdekket eller er gitt i egen beskrivelse. | ||||
x) Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² | ||||
67.211 Asfaltdekke på fortau/ gangbane A *** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Gjelder slitelag for repos og GS-veg/ adkomst repos, samt tilpasning adkomsveg i bakkant repos. | ||||
b) Agb 11, lagtykkelse 35 mm. | m2 | 80 | ||
67.212 Asfaltdekke på fortau/ gangbane A *** Spesiell beskrivelse *** | ||||
Akkumulert Sted A : | ||||
Sted A: 3-01 | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
a) Gjelder slitelag for repos og GS-veg/ adkomst repos, samt tilpasning adkomsveg i bakkant repos. | ||||
b) Agb 11, lagtykkelse 35 mm. | m2 | 80 | ||
67.22 Steindekker på fortau/gangbane/trafikkøy | ||||
A a) Omfatter materialer og arbeider med steindekke (betongheller etc.) på fortau, gangbaner og trafikkøyer (inkl. sentraløy i rundkjøring) inklusive fiberduk og sandpute under steindekket. | ||||
x) Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² | ||||
67.222 Betongheller A | ||||
67.2221 Betongheller, farge koks A *** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Gjelder belegning med betongheller på repos. | ||||
b) Betongheller. - Størrelse 300x300x70mm. - Minimum lyshetskontrast til ledelinjer: K= 0,3 - Hellene skal være mørkere enn ledelinjene. - Settes i 30mm lag av settesand. | ||||
c) Lengde og bredde på repos tilpasses bredde på betongstein, skjæring av heller bør unngås. | ||||
d) Nytt belegg av betongheller skal flukte helt med tilstøtende asfaltflater og smågatestein, maks høydeavvik 2 mm. | ||||
x) Mengde måles som prosjektert areal. Enhet: m2 | m2 | 35 | ||
67.2222 Betongheller, taktil merking A *** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Prosessen gjelder alle arbeider og leveranser for etablering av taktilt belegg på repos. | ||||
b) Taktil merking i betongheller, størrelse 300x300x70mm. Farge: hvit. | ||||
Settes i 30mm lag av settesand. | ||||
c) Lengde og bredde på repos tilpasses bredde på betongstein, skjæring av heller bør unngås. | ||||
d) Nytt belegg av betongheller skal flukte helt med tilstøtende asfaltflater og smågatestein, maks høydeavvik 2 mm. | ||||
Toppen av "ribbene" skal skal flukte med tilstøtende betongheller, maks høydeavvik 2 mm. | ||||
x) Mengde måles som prosjektert areal. Enhet: m2 | m2 | 2,7 | ||
Akkumulert Sted A : | ||||
Sted A: 3-01 | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
67.223 Naturstein A | ||||
67.2231 Smågatestein på repos A *** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Gjelder smågatestein som settes i 2 rader rundt repos. | ||||
b) Smågatestein 10-12 cm. Settes i B20 betong, tykkelse min. 10 cm Fuger: Steinmel 0-4 mm. | ||||
Smågatestein ut mot terreng settes i B20 betong, min. 30 cm bakstøp. | m2 | 9,5 | ||
75 KANTSTEIN, REKKVERK OG GJERDER | ||||
A a) Omfatter levering og alle arbeider med kantstein, rekkverk og gjerder. | ||||
x) Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m | ||||
75.1 Kantstein | ||||
A a) Omfatter levering og alle arbeider med kantstein. | ||||
x) Mengden måles som lengde prosjektert kantstein. Enhet: m | ||||
75.11 Kantstein av naturstein | ||||
A a) Omfatter levering og setting av kantstein av naturstein, inklusive tilhørende graving, betong, fuging eventuell forskaling, tilbakefylling av tilstøtende utgravd overbygningsmasse og borttransport av overskuddsmasse. | ||||
b) Krav til steintype, dimensjon og hugningsgrad er angitt i planene. Til eventuell fuging benyttes tørr sementmørtel 1:3 eller bedre, som eventuelt underlag benyttes jordfuktig sementmørtel 1:5 eller bedre. | ||||
d) Tillatt avvik fra teoretisk overkant stein +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. I tillegg til disse toleranser kommer ujevnheter i steinen som ligger innenfor det forlangte krav til hugningsgrad. | ||||
x) Mengden måles som lengde prosjektert kantstein. Enhet: m. | ||||
*** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Gjelder rett og krum kantstein. | ||||
b) Granittkantstein bxh=12x30 cm. Fas 2x2 cm. Vis 2 - 18 cm Farge lys grå. Settes knas i jordfuktig B20 betong. Jf. tegning J002. | m | 48 | ||
77 SKILT, VEGMERKING OG OPTISK LEDNING A | ||||
77.4 Vegmerking, maskinelt | ||||
A a) Omfatter alle leveranser og arbeider med maskinell vegmerking på vegdekket. | ||||
b) Vegmerkemalingen skal være godkjent av Vegdirektoratet. Spraymaling og termoplast skal tilfredsstille kravene til holdbarhetsklasse 1. | ||||
x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS | ||||
Akkumulert Sted A : | ||||
Sted A: 3-01 | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
77.41 Formerking A a) Omfatter levering og formerking for senere utførelse av permanent maskinell vegmerking. x) Mengden måles som utført formerking. Enhet: time time 2 77.45 Vegmerking med termoplast A a) Omfatter levering og vegmerking på vegdekket ved bruk av ekstrudert termoplast. x) Mengden måles som utført vegmerking. Enhet: m m 70 | ||
Sum Sted A, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema : | ||
Sted F: 3-06 | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
F 3-06 13 ANLEGGSVEGER F a) Omfatter alle arbeider med bygging, vedlikehold og etterfølgende fjerning av provisoriske anleggsveger for adkomst til anlegget og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for, for å utføre arbeidene. Prosessen omfatter videre ekstra vedlikehold av offentlige veger, bruer og kaier (som for eksempel at det foretas tilstrekkelig renhold der anleggstrafikk kommer inn på offentlig veg), samt vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger, bruer og kaier i den tiden de benyttes for anlegget. Offentlige og private veger, bruer og kaier skal istandsettes etter bruk til minst samme standard som før de ble tatt i bruk. Prosessen omfatter videre de forholdsregler som må tas for å hindre forurensing av planum og overbygning med telefarlige materialer ved trafikk inn på disse områder. x) Kostnad angis som rund sum. 13.1 Provisoriske anleggsveger F a) Omfatter bygging og vedlikehold av provisoriske veger for adkomst til anlegget, og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for, for å utføre arbeidene. Snøbrøyting og strøing inngår i prosess 12.4. b) Dersom materialet i linjen ikke tillates brukt til bygging av anleggsveger, angis dette i den spesielle beskrivelsen. c) Vegene må anlegges slik at de ikke representerer noen stabilitetsmessig fare for anlegget eller omgivelsene, verken under arbeidet eller senere. Vegene skal bygges med en slik standard og vedlikeholdes på en slik måte at de til enhver tid er kjørbare for personbiler uten at kjøretøyet skades. Vegene skal utplaneres etter bruk og eventuelt tilsåes. Blivende skråninger skal være stabile både i skjæring og fylling. Eventuelle tilknytninger til permanent vegbane skal fjernes. x) Kostnad angis som rund sum eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder etablering og fjerning av midlertidig anleggsveg for oppsett av natursteinsmur. Ved fjerning av midlertidig anleggsveg skal areal tildekkes med jord og tilsås. Omfatter også tilpasning/ forsiktighet rundt eksisterende VA- ledninger og kummer, samt eksisterende telestolpe/ mast. RS 15 RIVING OG FJERNING F a) Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg nødvendiggjort av vegens fremføring, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, kummer, kulverter, rørledninger, faste vegdekker, kantstein, rekkverk, gjerder etc. Med fjerning menes transport til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eventuelt mellomlagring på anlegget for senere bruk. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Leverings- og behandlingsgebyrer medtas i prosess 27.7. b) Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. x) Kostnad angis som rund sum. | ||
Akkumulert Sted F : | ||
Sted F: 3-06 | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
15.4 Riving og fjerning av faste vegdekker, kantstein, rekkverk m. F v. a) Omfatter alle arbeider med skjæring og riving/fjerning av faste vegdekker, opptaking og evt. lagring på angitt sted av kantstein, rekkverk m.v. x) Kostnad angis som rund sum. 15.41 Skjæring av faste vegdekker F a) Omfatter skjæring av asfalt og andre faste vegdekker på steder og i tykkelser som angitt. x) Mengden måles som utført lengde skåret dekke. Enhet: m. 15.412 Skjæring av faste vegdekker. Tykkelse 15 - 30 cm F m 60 15.42 Riving og fjerning av faste vegdekker F a) Omfatter oppriving og fjerning av faste vegdekker av utførelse, på steder og i tykkelser som angitt. Skjæring, fylling og vegfundament som skal fjernes dypere enn til underkant vegdekke, medregnes i hovedprosess 2. x) Mengden måles som utført areal. Enhet: m². 15.422 Riving og fjerning av faste vegdekker. Tykkelse 15 - 30 cm F *** Spesiell beskrivelse *** a) Fjernede materialer tilfaller entreprenøren. Prosessen omfatter også opplasting og transport til lager/ godkjent deponi. Evt. deponi-/ fyllplassavgift skal være inkludert. m2 100 15.44 Riving og fjerning av rekkverk F a) Omfatter riving og fjerning, eventuelt lagring på angitt sted av gammelt rekkverk. x) Mengden måles som utført lengde. Enhet: m. *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder eksisterende vegrekkverk. Fjernede materialer tilfaller entreprenøren. Prosessen omfatter også opplasting og transport til lager/ godkjent deponi. Evt. deponi-/ fyllplassavgift skal være inkludert. m 35 15.45 Fresing av faste dekker F a) Omfatter fresing av faste vegdekker i omfang og tykkelse som angitt. x) Mengden måles som utført areal. Enhet: m². *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder fresing av ekisterende asfalt i forbindelse med etablering av tverrspleis og lengdespleis. Fjernede | ||
Akkumulert Sted F : | ||
Sted F: 3-06 | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
materialer tilfaller entreprenøren. Prosessen omfatter også opplasting og transport til lager/ godkjent deponi. Evt. deponi-/ fyllplassavgift skal være inkludert. c) Fresedybde 40 mm. m2 163 16 FLYTTING OG OMLEGGING F a) Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider nødvendiggjort av vegens fremføring, så som flytting av hus, flytting og omlegging av private vann- og avløpsledninger, brønner samt flytting og omlegging av gjerder, midlertidig flytting og omlegging av bekkeløp, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. x) Kostnad angis som rund sum. 16.3 Fjerning/flytting av kabler og utstyr F a) Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider nødvendiggjort av vegens fremføring, så som flytting av kabler, master/stolper, kiosker/skap, fjerning av kabler som ikke er i bruk, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt. x) Kostnad angis som rund sum. 16.32 Fjerning/flytting av master/stolper F a) Omfatter nedtaking av stolper/master, oppgraving av fundamenter, rengjøring og transport av materialene. c) Stolper/master og fundamenter tas ned/graves opp og transporteres uten å beskadiges til sted angitt i den spesielle beskrivelsen. x) Kostnad angis som rund sum. 16.321 Demontering av master/stolper F *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter frakobling og demontering av eksisterende telestolpe/ mast inkl. fundamenter, kabler og ledninger. b) Mast og fundament/ stag skal demonteres og fraktes uten og beskadiges og oppbevares på entreprenørs lager fram til remontering. Eksisterende mast er 1 stk. tremast (A-mast) med luftstrekk, strømforsyning x) Mengde angis som antall punkter/master. Avregnes. stk 1 16.322 Remontering av master/stolper F *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter remontering og tilkobling av eksisterende lysmaster inkl. fundamenter, kabler, ledninger og armaturer. b) Master og fundament remonteres i nytt punkt uten å beskadiges. Eksisterende mast er 1 stk. tremast (A-mast) med luftstrekk, strømforsyning x) Mengde angis som antall punkter/ master. Avregnes etter | ||
Akkumulert Sted F : | ||
Sted F: 3-06 | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
utført. stk 1 16.93 Flytting av skiltfundament og stolpe F *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med flytting av eksisterende skiltfundament og stolpe som angitt på C-tegning. x) Mengde måles som antall fundament med stolpe. Enhet: stk stk 1 16.94 Flytting skiltplate F *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med flytting av eksisterende skiltplate som angitt på C- tegning. x) Mengde måles som antall skiltplater. Enhet: stk stk 1 21 VEGETASJON, MATJORD, BERGRENSK F 21.2 Vegetasjonsrydding F a) Omfatter alle arbeider med vegetasjonsrydding, så som felling av trær til tømmer eller ved, fremkjøring til tilgjengelig sted og lagring som angitt i den spesielle beskrivelsen, rydding og fjerning av buskas og hogstavfall, riving og fjerning av stubber og røtter inkludert samtidig fjerning av vegetasjonsdekke etc. c) Dersom vegetasjonsdekket skal benyttes til naturlig vegetasjonsinnvandring, skal vegetasjonsryddingen gjøres på en slik måte at mest mulig vegetasjonsdekke blir tatt vare på uten at det blir skadet. x) Areal måles som horisontalprojeksjon. Enhet: m² *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter også fjerning av vegetasjonsdekke. Fjernede materialer tilfaller entreprenøren. Prosessen omfatter også opplasting og transport til lager/godkjent deponi. Evt. deponi-/ fyllplassavgift skal være inkludert. m2 120 26 MASSEFLYTTING AV SPRENGT STEIN F a) Omfatter opplasting, transport, tipping/utlegging og eventuelt komprimering av steinmasser. Etablering av planum inngår i prosess 51. x) Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m³. Mengden reguleres for eventuell økning av volum forårsaket av overberg/ utfall (geologisk betinget utfall) som skyldes forhold utenfor entreprenørens kontroll, etter følgende regler (se skisse i Håndbok 025 Prosesskode 1, kap 7.5): | ||
Akkumulert Sted F : | ||
Sted F: 3-06 | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
- Det medregnes ikke overberg/utfall som ligger innenfor 0,5 m fra prosjektert kontur. - Overberg/utfall som ligger utenfor 0,5 m fra prosjektert kontur profileres og regnes i massene for masseflytting. - Overberg/utfall som skyldes feilboring eller uforsiktig sprengning, regnes ikke med. Ved opplasting av dypsprengt masse skal prosjektert fast volum økes med v = 0,4 V / 1,4, hvor V er fast dypsprengt volum. 26.6 Sprengt stein fra sidetak til fylling i linjen F a) Omfatter opplasting, eventuell levering, transport, tipping, utlegging og komprimering av sprengt stein fra angitt sidetak til fylling i linjen, utført som angitt i prosess 26.1. b-e) Som for prosess 26.1. x) Mengden måles som utført fast volum (målt i skjæring). Masseflytting av overberg/utfall og dypsprengning gjøres opp som angitt i prosess 26. Enhet: m³. m3 10 42 LUKKEDE RØRGRØFTER F a) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstivning, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen, levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser og gjenfylling og komprimering av xxxxxx over ledningssonen. I de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser (inklusiv behandlede rivemasser) som tilfredsstiller kravene til gjenfylling, omfatter også prosessen transport og levering av massene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Levering og legging av rør er medtatt i prosess 43. b) Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet: Fundamentmasse, velgradert: maks. 32 mm for betongrør < 400 mm maks. 53 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør <= 300 mm maks. 22 mm for plastrør > 300 mm maks. 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: maks. 22 mm for betongrør < 400 mm maks. 32 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør <= 300 mm maks. 22 mm for plastrør > 300 mm maks. 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelsesslag: maks. 63 mm for betongrør < 400 mm maks. 120 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør < 300 mm maks. 22 mm for plastrør >= 300 mm og < 600 mm maks. 32 mm for plastrør >= 600 mm maks. 32 mm for stålrør Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filterkriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene bør ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for omfyllingsmaterialer forøvrig. | ||
Akkumulert Sted F : | ||
Sted F: 3-06 | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. Som fiberduk benyttes bruksklasse 3. c) Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se Håndbok 018 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg bør ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 5 cm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 25 cm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betong- og stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør >= 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskyttelseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. d) Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og 97 % Standard Proctor for sidefylling. Kravet gjelder enkeltverdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt. d. Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. e) Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. | ||
Akkumulert Sted F : | ||
Sted F: 3-06 | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter. x) Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive kummer. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 70 cm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok 025 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m 42.1 Rørgrøft i løsmasse F x) Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m 42.101 Grøft for overvannsledning, ø160 F *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter komplett grøft for ø160 PVC. Maks dybde: 1m Bredde bunn grøft: 0,5m m 11 42.6 Ekstra utvidelse for kummer F a) Omfatter alle ekstra arbeider inkl. levering av materialer og gjenfylling i forbindelse med utvidelse av grøfteprofil ved kummer. x) Mengden måles som antall kummer. Enhet: stk stk 1 43 RØRLEDNINGER F a) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 42. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. Alle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. b) Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. Dette skal være angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Når annet ikke er angitt, skal tetningsringer leveres av rørleverandøren sammen med rørene. DRENSLEDNINGER OG LEDNINGER UTEN SPESIELLE TETTHETSKRAV: Til drensledninger eller kombinerte drens- og overvannsledninger av betong skal det benyttes rør som tilfredsstiller NS 3121. Til drensledninger eller kombinerte drens- og overvannsledninger av plast kan det benyttes rør ifølge oversikt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 423.2. Ved bruk av drensmatter (komposittdren) som kun skal ha drenerende funksjon skal type, størrelse etc. gis i den spesielle beskrivelsen. OVERVANNSLEDNINGER, SPILLVANNSLEDNINGER OG VANNLEDNINGER MED TETTHETSKRAV: | ||
Akkumulert Sted F : | ||
Sted F: 3-06 | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
Til overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger av betong der det stilles tetthetskrav skal det benyttes T-merkede rør som tilfredsstiller NS3121. Til T-merkede rør benyttes godkjente gummipakninger som leveres sammen med rørene. Til overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger av plast der det stilles tetthetskrav skal det benyttes rør ifølge oversikt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 432.3. c) Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det må ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6- 8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. d) Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningsstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg må det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur 435.2. e) Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > 200 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/ eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Kontroll av tetthet utføres som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 434. x) Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m 43.2 Overvannsledning F 43.291 Utvendig diameter 160 mm F *** Spesiell beskrivelse *** b) ø160 PVC m 11 | ||
Akkumulert Sted F : | ||
Sted F: 3-06 | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
46 KUMMER (LEVERING, MONTERING) F a) Omfatter levering og utførelse av kummer med utrustning. b) Krav til materialer for kummer, kumlokk, rister mv gitt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 462. c) Før sandfang/kummer bygges, skal grøftebunnen være fri for tele, snø og is. Grøftebunnen avrettes. Eventuell oppfylling over grøftebunnen for at kumbunnen skal komme i riktig høyde, utføres med de samme masser som benyttes i ledningsfundamentet. Hvis det benyttes kum med plasstøpt bunnseksjon må kumrennen utformes slik at løpene får en glatt overflate. Rennene skal ha rørformet bunn og skal ha større fall enn ledningene. Renner for ledninger med diameter d >= 600 mm skal dekkes med rister. Sandfang og kummer settes på et komprimert fundament av 150 mm stabil sand/grus eventuell pukk dersom fundamenteringsforholdene tilsier det. Kummene skal være rengjort og inspisert før avlevering. d) Toleranser for vertikal plassering av kummer er +/- 20 mm og for horisontal plassering +/- 50 mm. Det skal benyttes justeringsringer på topp av kum. Samlet høyde av justeringsringene skal være 50 - 150 mm. Toleranse for rister og lokk er +0/-10 mm i nivå med fast dekke og +0/-100 mm på grøntanlegg og i grøfter. Kontroll av tetthet utføres som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, punkt 434. e) Dokumentert kontroll av plassering og tetthet utføres for alle kummer. x) Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk 46.2 Hjelpesluk F x) Mengden måles som prosjektert antall hjelpesluk. Enhet: stk *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder komplett levering og montering jf. tegning GH 901. Prosessen omfatter også fundament. Omfyllingsmasser er inkludert i prosess 42.6. b) Hjelpesluk i gate med flytende ramme, rundt ristlokk ø650. stk 1 51 PLANUM F a) Omfatter levering og alle arbeider med planum (traubunn i skjæring og overkant underbygning på fylling), så som stabilisering, utskifting og forsterkning, rensk, avretting, justering og komprimering, inklusive utkilinger etc. d) Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert planum er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er + 100 mm/- 0 mm. x) Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m². 51.4 Avretting, justering og komprimering av planum på sprengt F stein i skjæring og på fylling a) Omfatter avretting, justering og komprimering av planum i dypsprengt skjæring og på fylling av sprengt stein, utover det som er medtatt under | ||
Akkumulert Sted F : | ||
Sted F: 3-06 | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
prosess 26. Prosessen anvendes der bærelaget legges direkte på avrettet planum. Prosessen omfatter levering, utlegging og komprimering av et justeringslag av knuste masser (eventuelt gjenbruksbetong) med gjennomsnittlig tykkelse på 100 mm. b) Justeringslagets sortering tilpasses underlag og aktuell lagtykkelse. c) Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Det skal utføres komprimering som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. d) Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/- 30 mm for enkeltverdier. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er + 100 mm / - 0 mm. x) Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m². m2 120 53 FORSTERKNINGSLAG F a) Omfatter levering, opplasting, transport, utlegging og komprimering av forsterkningslag. b) Forsterkningslaget skal bygges opp av bæredyktige, ikke telefarlige og godt drenerende materialer. Til nedre forsterkningslag skal det benyttes steinmateriale med LA <= 40 og til øvre forsterkningslag steinmateriale med LA <=35. Den maksimale steinstørrelsen skal ikke overstige 2/3 av tykkelsen for det enkelte lag. Maksimal steinstørrelse for forsterkningslag av sand/grus skal være 150 mm, og for forsterkningslag av knuste steinmaterialer 250 mm. Består laget av et åpent steinskjelett med kontakt stein mot stein, er det ingen krav til maksimal andel finstoff. Dette gjelder både i skjæring og fylling. Dersom laget er mettet med subbus slik at steinene ”flyter”, skal forsterkningslaget inneholde høyst 8 % finstoff < 0,063 mm, regnet av materiale < 20 mm. c) Utlegging, planering og komprimering skal foregå slik at en får et jevnt lag av homogent materiale, og slik at den ferdige overflate får jevnt fall til siden. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Transport og utlegging skal utføres slik at det ikke oppstår spordannelse eller andre skadelige deformasjoner i underlaget. Til komprimering skal det normalt brukes vibrerende utstyr, som ikke må slite ned materialet unødig eller skade stikkrenner, ledninger o.l. På bløt grunn skal ikke brukes utstyr med slik dybdeeffekt at bæreevnen svekkes. Følgende komprimeringsresultat tilsiktes: Materiale med øvre nominelle kornstørrelse <= 63 mm komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Ved bruk av grovere materialer (nominell kornstørrelse >= 63 mm) i lagtykkelse fra 300 mm og tykkere skal det utarbeides et valseprogram. Programmet fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement over en homogen seksjon (mht. underliggende lag og tykkelser) på minimum 50 m. Nivellement skal utføres med 10 punkter i hver tverrprofil, minimum 5 profiler pr. homogen seksjon (1 profil = 1 prøve). Gjennomsnittlig setning for siste overfart av valsen skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning. Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er gitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur 520.8. d) Tillatt avvik fra prosjektert overkant av forsterkningslaget er +/- 30 mm for enkeltverdier. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er + 100 mm/- 0 mm. e) Kontroll av komprimering som Håndbok 018 Vegbygging, figur 522.1, eventuelt 520.7. Kontroll av høyde: 3 punkter per profil per 20 m veg. x) Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. | ||
Akkumulert Sted F : | ||
Sted F: 3-06 | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
53.2 Forsterkningslag av knuste steinmaterialer F a) Omfatter eventuell levering og/eller opplasting, transport til og fra knuseverk, knusing, sortering, samt eventuell mellomlagring, utlegging og komprimering av knuste steinmaterialer. b) Materialene skal tilfedstille krav i Håndbok 018 Vegbygging, kapittel 522. x) Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. 53.22 Forsterkningslag av knuste steinmaterialer tilført utenfra F x) Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. 53.221 Forsterkningslag for busslomme F *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter også avretting. b) Kult 20-120, avrettes med Fk 0-32 m3 30 53.222 Forsterkningslag for repos F *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter også avretting. b) Kult 20-120, avrettes med Fk 0-32 m3 25 54 BÆRELAG AV MEKANISK STABILISERTE F MATERIALER a) Omfatter levering, utlegging, komprimering og evt. forkiling av bærelag av knust grus, knust berg og forkilt pukk, inklusive evt. mellomlagring. d) Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm enkeltverdi. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er + 100 mm/- 0 mm. Det skal måles minst 3 punkter i tverrprofilet. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 15 mm, og for bærelag av knust grus (Gk) er kravet 10 mm. x) Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. 54.2 Bærelag av knuste steinmaterialer (Fk) F a) Omfatter eventuell levering og/eller opplasting, transport til og fra knuseverk, knusing, sortering, eventuell mellomlagring, utlegging og komprimering av bærelag av knust stein fra linjen eller sidetak. Sprengning er medtatt i hovedprosess 2. b) Det angis i den spesielle beskrivelsen hvilken sortering som skal brukes, og eventuelt de skjæringer hvor berget regnes å ha tilfredsstillende kvalitet. Krav til materialene skal forøvrig være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, kap. 523.111. c) Utlegging og bearbeiding må foretas slik at det oppstår minst mulig separasjon. Materialet skal holdes fuktig så tendensen til separasjon reduseres. Oppstår det lokale partier med for grovt materiale, skal | ||
Akkumulert Sted F : | ||