bbBild
bbBild
Årsplan Lillestrømbarnehagene 2022-2023
Nordli barnehage
Innhold
Årsplan og andre styringsdokumenter 4
Barnehagens visjon og verdier 4
Oppvekststrategi Lillestrøm kommune 5
Barnehagens pedagogiske virksomhet 7
5.1.6 Kommunikasjon og språk 10
Barns psykososiale barnehagemiljø 11
Vårt arbeid med FNs bærekraftmål 12
Planlegging og vurdering av vårt pedagogiske arbeid 12
Innhold siste år i barnehagen 14
Barnehagens arbeid med endring, fagutvikling og implementering 15
Vurdering og analyse av måloppnåelse 15
Plan for kvalitetsutvikling og implementering 17
Barnehagens samarbeidsutvalg 19
Kildehenvisning/bakgrunnsdokumenter 23
Barnehagens årsplan skal vise hvordan barnehagen arbeider for å omsette rammeplanens formål og innhold i praksis. Som en del av det lokale kvalitetsarbeidet i Lillestrømbarnehagene, skal arbeidet med årsplan sees i sammenheng med Kvalitetsplan for omsorgs- leke og læringsmiljø. Sammen med Lillestrøm kommunes verdier; tillit, inkludering og nyskaping, er kvalitetsplanen barnehagenes felles pedagogiske plattform i utvikling av det pedagogiske tilbudet.
Vår årsplan skal primært være et arbeidsredskap for oss som jobber i Nordli barnehage, og en tydeliggjøring av hvordan vi forstår rammeplanens formål og innhold. Planen gir oss rammer i arbeidet med barnehagens pedagogiske innhold, som vi skal planlegge og vurdere etter.
Årsplanen retter seg også til foreldrene, vår viktigste samarbeidspartner i arbeidet med barna. Den skal være til informasjon, samt bidra til å skape dialog og samarbeid, til det beste for barna. Når vi bruker betegnelsen «foreldre» i årsplanen, så omfatter dette også andre foresatte.
I tillegg skal årsplanen gi informasjon om vårt pedagogiske arbeid til eier, barnehagemyndighet, våre samarbeidspartnere og andre interessenter. Årsplanen skal fastsettes i barnehagens samarbeidsutvalg.
Årsplan og andre styringsdokumenter
Lov om barnehager og rammeplan for barnehager er grunnlag for vår drift. Årsplanen skal vise hvordan vi arbeider for å omsette rammeplanens formål og innhold, samt barnehageeiers lokale tilpasninger til pedagogisk praksis. I Lillestrøm kommune har vi flere kommunale styringsdokumenter, som er utarbeidet med forventning om å sikre god kvalitet i vårt pedagogiske arbeid og for å støtte barnehagene i arbeidet.
Årsplanen skal være et arbeidsredskap for barnehagepersonalet og dokumentere våre valg og begrunnelser.
Lillestrøm kommune har vedtatt FNs bærekraftsmål. Et viktig bidrag fra barnehagene i dette arbeidet er å lære barna at de kan være en del av fremtidens løsning på klima- og miljøproblemer. Xxxxxxxxxxx skal bidra til at barna kjenner til relevante bærekraftsmål. Barnehageåret 2022-2023 skal barnehagene arbeide med bærekraftsmål 12.8 og 13.3. Vi utdyper arbeidet med bærekraftmålene under punkt 5.4.
Våre kommunale kvalitetsplaner vil sammen med årsplanen, være arbeidsredskap som viser hvordan vi jobber og hva vi vektlegger i vårt pedagogiske arbeid.
Barnehagens visjon og verdier
Vi ønsker å tilby barn og foreldre et trygt og godt barnehagetilbud med vekt på anerkjennende væremåte, faglig dyktige ansatte, våre verdier og gode samarbeidsforhold. Vi er opptatt av enkeltbarnet og dets utvikling, og hvordan man i samspill med andre utvikler sosial kompetanse i et barnehagemiljø preget av lek, glede og humor. Rammeplanen sier at barnehagens verdigrunnlag skal formidles, praktiseres og oppleves i alle deler av barnehagens pedagogiske arbeid. Vi skal fremme demokrati, mangfold og gjensidig respekt, likestilling, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse. Som ansatt i Nordli barnehage fordrer dette at vi er i kontinuerlige prosesser med å omsette verdigrunnlaget til konkret handling, både i planlegging, gjennomføring og vurdering av vårt pedagogiske arbeid.
mål for alle som arbeider med barn og unge i kommunen. Visjonen er: Sammen om en god oppvekst
Den overordna målsettingen i arbeidet er:
Sammen skaper vi en oppvekst preget av trivsel, trygghet og livsmestring gjennom tidlig innsats, samhandling og inkluderende fellesskap.
Vi vil bruke barnehageåret 2022-2023 til implementering av oppvekststrategien.
verdiene til Lillestrøm kommune skal prege arbeidet med barn, foreldre, som kollega og med våre samarbeidspartnere.
Som ansatt i Nordli barnehage skal jeg fremme tillit ved å
Vise alle Respekt Være Anerkjennende Vise Lojalitet
Skape Samarbeid
Som ansatt i Nordli barnehage skal jeg fremme inkludering ved å
Skape Trivsel og glede
Danne Tilhørighet
Skape opplevelse av å bli Ivaretatt
Omfavne Mangfold
Som ansatt i Nordli barnehage skal jeg fremme nyskaping ved å
Være Løsningsorientert Bidra til Medvirkning Tenke nytt
I Nordli barnehage skal vi være anerkjennende i vår væremåte. Anerkjennelse er et grunnleggende menneskelig syn som er basert på likeverd og en gjensidighet i relasjoner. Det innebærer en forståelse av at hvert menneske er unikt, og innehar retten til å «være ekspert på egen opplevelse». Vi skal bestrebe å ha en anerkjennende væremåte. Dette krever at vi stadig reflekterer over hvordan vi fremstår og hvordan vi er i møtet med andre mennesker. Vi har kriterier for en anerkjennende holdning med vekt på å se, lytte, forstå og bekrefte. Xxxxx møtes slik at de vil, tør og kan mene noe om sin hverdag i barnehagen. Anerkjennende væremåte betyr for oss å møte ethvert barn med respekt og bidra til gode erfaringer, og derved følelsen av å være verdsatt.
initiativ, til å velge, til å engasjere seg og til å ønske å bidra. Vi må være oppmerksomme på at barn uttrykker seg forskjellig, og at våre væremåter påvirker barna i møtene med oss. I tillegg er det viktig å være bevisst barnas uttrykksrepertoar, både kroppsspråk og ord, for på den måten å kunne se hele barnet og ha et større grunnlag i våre forsøk på å forstå barnets intensjoner.
Anerkjennelse er viktig i møtet med alle mennesker, også i samhandling med kollegaer, foreldre og andre samarbeidspartnere.
Nordli barnehage ligger ved Lørenfallet mellom Sørumsand og Frogner, i Lillestrøm kommune. Xxxxxxxxxx har vært i drift fra 1977, og har blitt utvidet i flere omganger i årenes løp. Vi har fem avdelinger, to småbarnsavdelinger, to storebarnsavdelinger og en spesialavdeling. Vi flyttet inn i nytt bygg i januar 2011.
Vi har en bemanning med to barnehagelærere og to assistenter/fagarbeidere på hver avdeling. Småbarnsavdelingene har 12 barn. Storebarnsavdelingene kan være 24 barn, hvis alle barna er over tre år. På spesialavdelingen vil antallet barn variere fra år til år, ut fra barnas og gruppas behov.
Vi er en av sju ressursbarnehager i Lillestrøm kommune. Som ressursbarnehage har styrer oppgaver knyttet til å fatte vedtak om spesialpedagogisk hjelp og å ivareta at spesialpedagogiske vedtakstimer blir gjennomført. Vi har tre utøvende spesialpedagoger tilknyttet Nordli barnehage, som har sine arbeidsoppgaver knyttet til vedtakstimer i vår krets av kommunen.
Barnehagens åpningstid er 07.00-17.00. Onsdag før skjærtorsdag har vi åpent fra 07.00-12.00. Vi har åpent hele året utenom fem planleggingsdager, røde kalenderdager, julaften og nyttårsaften.
Barnehagens pedagogiske virksomhet
Rammeplan for barnehagen sier at målet med barnehagen som pedagogisk virksomhet er å gi barna et tilrettelagt tilbud i tråd med rammeplanen og barnehageloven. Vårt pedagogiske arbeid skal være begrunnet ut fra dette målet, både våre satsningsområder, våre kommunale kvalitetsplaner, vår planlegging og vurdering.
Sammen med barn og foreldres medvirkning, skal dette bidra til kunnskapsbasert praksis, som kombinerer forskning, erfaringer, brukerkunnskap og profesjonelt skjønn i en lærende organisasjon.
læringssyn hvor omsorg, lek, læring, danning, sosial kompetanse, kommunikasjon og språk skal være grunnlag for barns allsidige utvikling. Sammen skal dette bidra til en praksis hvor barna er medskapere av egen kultur, i en atmosfære preget av lek, humor og glede. Barna skal være deltakere i et barnehagemiljø som er fylt med muligheter til lek, skaperglede, undring, utforskning og kreativitet.
For å virkeliggjøre rammeplanens innhold, vil vi ta utgangspunkt i et helhetlig læringssyn og barnet som en aktiv deltaker som medvirker i både planlegging, gjennomføring og vurdering.
Danning er en livslang prosess og har i seg de verdiene og grunnholdningene vi møter verden med. For barna i Nordli barnehage betyr dette at de må møte mennesker og et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverdet og retten til å være forskjellig. Vi skal bidra til at barn kan forstå felles verdier og normer som er viktig for å være deltakere og bidragsytere i sosiale samspill. Vår virksomhet skal bygge på de grunnleggende verdiene i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Barn lærer i relasjonene med voksne og barn rundt seg. Kvaliteten på samspillet mellom barna og de andre legger premissene for hva barnet lærer om seg selv, de andre og verden. Vi må derfor ha et miljø som støtter opp om barns samspillsmuligheter, og som gir rom for fellesskap, omsorg og medansvar.
I Nordli barnehage er vi opptatt av at dannelsesbegrepet skal forstås som en prosess hvor vi både veileder og leder neste generasjon. Her skal det enkelte barns agenda møte fellesskapet, og vekselvirkningen mellom egne ønsker kontra andres ønsker, gjør at vi stadig er i situasjoner hvor vi utfordres i uttrykk- og handlingsmåter. Våre verdier, normer og tanker vil gjennom denne vekslingen kunne videreføres, endres eller forhandles om. Her må personalet og foreldrene i nært samarbeid og forståelse være gode rollemodeller, som gjennom egen væremåte bidrar til positive samspill med barna og gir rom for barns lek og samvær med andre barn.
Rammeplanen redegjør for barnehagens samfunnsmandat. Den sier at barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning. For oss betyr dette at barn er sosiale aktører som bidrar til egen og andres læring. Samspill med andre mennesker, både voksne og andre barn, er avgjørende for barns utvikling og læring.
Omsorgsplikten stiller krav til personalet om oppmerksomhet og åpenhet ovenfor det unike hos hvert enkelt barn og det unike i situasjonen og i gruppen. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Xxxxxxxxxx skal aktivt legge til rette for omsorgsfulle relasjoner, både mellom personale-barn og barn-barn, som grunnlag for trivsel, glede og mestring. Det er viktig at personalet er bevisst på omsorgsfulle handlinger hos
For å møte barn på en omsorgsfull måte, må vi være nærværende og lydhøre, har innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg handler om en gjensidighet i samspillet mellom barn og personale. Gjennom oppdragelsen overføres verdier, normer, tanker og uttrykks- og handlingsmåter. Sammen med foreldrene skal vi veilede barna i forhold til hvordan man møter andre, både hjemme, i barnehagen og ellers i samfunnet.
Leken er barnas viktigste gjøremål. Den har en egenverdi og er en grunnleggende livs- og læringsform som barn uttrykker seg gjennom. Lek gir glede og er en arena for å skape gode relasjoner med andre. Den skal ha en framtredende plass i barnas liv, og skal gjennomsyre innholdet i barnehagen. Barna leker med utgangspunkt i sin nysgjerrighet, sine evner og forutsetninger. Leken har stor betydning for barnas utvikling og sosialisering. Rammeplanen (s.8) sier «Barnehagen skal anerkjenne og ivareta barndommens egenverdi. Å bidra til at alle barn som går i barnehage, får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek, er fundamentalt.»
Lekens kjennetegn er at den er frivillig, «på lissom», lystbetont, meningsfylt og en væremåte for barn. Xxxxx leker seg til kompetanse, og de lærer å forholde seg til andre. Deltagelse i lek, legger grunnlaget for vennskap med hverandre og deres trivsel i barnehagen. Gjennom lek trener barna språket, motorikken og fantasien sin. De lærer å forstå verden rundt seg ved å bearbeide sine følelser og opplevelser, og ved at de får eksperimentere og utforske. I leken overføres også barnekulturelle tradisjoner.
Det er viktig å sikre at alle barn får gode lekeerfaringer. Barn som ikke deltar i lek, mister viktige samspillserfaringer og læring. Vi som jobber i Nordli barnehage, må hele tiden reflektere rundt hvordan vi kan støtte og gi inspirasjon til barns lek. Faktorer som må tas med er blant annet barnehagens rom og mulighetene for lek (inne og ute), voksenrollen og hvordan vi kan skape gode vilkår for barn-barn samspill.
på barn er at de er kompetente, de danner seg selv og dannes i samspill med omgivelsene.
Kvaliteten på samspillet mellom barnet og den andre legger premissene for hva barnet lærer om seg selv, de andre og verden. Små barns livsverden er nært knyttet til deres opplevelse av seg selv, både kroppslig og sansemessig. Selvbildet deres er nært knyttet til de erfaringene de har gjort og gjør i samspill med andre mennesker. Det å oppleve seg selv som kompetent og en medkonstruktør vil være avgjørende for barnets opplevelse av mestring.
Vi må ha et aktivt forhold til barns læreprosesser, og dele på vår kunnskap, være engasjert og ta barnas innspill på alvor. Vi skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst, og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Vi vil være en barnehage som gir barna rike muligheter til å skape seg kunnskap om livet, både på egenhånd, sammen med andre barn og sammen med voksne som vil dele deres oppmerksomhet og interesser.
Barnas egne spørsmål, interesser og oppmerksomhet skal danne grunnlaget for læringsprosesser i barnehagen vår. Hvordan vi møter deres uttrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale relasjoner har betydning for deres læring. Vårt fysiske miljø må tilrettelegges slik at vi kan ivareta, støtte og gi næring til barnas læringsprosesser.
Sosial kompetanse er en forutsetning for å fungere godt sammen med andre og omfatter ferdigheter, kunnskaper og holdninger som utvikles gjennom sosialt samspill. Vi må derfor tilrettelegge barnehagedagene slik at barna får mange erfaringer i å samhandle med andre. Ved at vi er til stede, veileder og rettleder i situasjoner som oppstår kan vi bidra til å styrke godt samspill og gode samhandlingsstrategier, og sammen med barna finne alternative løsninger når det er behov for det.
Et helhetlig syn på læring omfatter kommunikasjon og språk. Rammeplanen sier at gjennom dialog og samspill skal barna støttes i å kommunisere, medvirke, lytte, forstå og skape mening. Kommunikasjon handler i stor grad om uttrykksmåter som formidles med kroppen. Jo yngre barna er, desto viktigere er det at vi er observante på barnas kroppslige signaler og handlinger, i den hensikt å dele deres opplevelsesverden.
Barnehagen skal anerkjenne og verdsette barnas ulike kommunikasjonsuttrykk og språk, herunder tegnspråk. Vi skal både tilrettelegge for innhold og et barnehagemiljø som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling, som favner et mangfold av måter å uttrykke seg på.
alle barn i Nordli barnehage, i samsvar med alder og funksjonsnivå, har rett til å uttrykke seg og ha innflytelse på alle sider av sitt liv i barnehagen.
Medvirkning handler om å få «virke med» og få være en aktiv part i sitt eget liv. Barna skal få være i et miljø som støtter opp om den enkelte, samtidig som man må innrette seg og være en del av et fellesskap (demokrati). I Nordli barnehage betyr dette at vi må være lyttende og mottakelig for alle uttrykkene barna gir. Xxxxx må oppmuntres til aktivt å gi uttrykk for sine tanker og meninger, og de må møte anerkjennelse og respekt. Når vi planlegger, gjennomfører og vurderer vårt pedagogiske arbeid, skal barnas rett til medvirkning ivaretas.
Barns psykososiale barnehagemiljø
Alle barn har en lovfestet rett til å ha et trygt og godt barnehagemiljø. Dette innebærer at barnehagen har en plikt til å jobbe forebyggende og kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna. Vi har en aktivitetsplikt til å gripe inn når vi får mistanke om eller kjennskap til at barn ikke har et godt og trygt barnehagemiljø. Vi jobber kontinuerlig med å planlegge, gjennomføre og vurdere at barna er deltakere i et inkluderende lekemiljø gjennom å rette søkelyset mot voksenrollen, samspill mellom barn og barnas fysiske lekemiljø.
Nordli barnehage vil de kommende to årene delta i et nettstøttet og barnehagehagebasert kompetansetiltak gjennom Høgskolen i Innlandet. Temaet er
«Barnehagemiljø og krenkelser». Arbeidet er tett knyttet opp til et nytt kapittel i barnehageloven, barns psykososiale barnehagemiljø, som tredde i kraft 01.01.2021.
Målet med kompetansehevingen er:
I vår barnehage arbeider vi kontinuerlig og systematisk med å fremme et trygt og inkluderende barnehagemiljø, og med å oppdage, undersøke og forebygge alle former for krenkelser. Vi stopper krenkelser og følger opp med egnede tiltak helt til barna opplever at de har et trygt og inkluderende miljø.
Her vil kjennetegn på god praksis i Kvalitetsplan for barnehagens omsorgs-, leke-, læringsmiljø, være med å tydeliggjøre hvilke praksiser vi skal bestrebe å ha i barnehagen. Prosjektet er tilrettelagt for ulike metoder for vurdering underveis i gjennomføringen. Resultatene av arbeidet med prosjektet og vurderingen vi gjør, skal hele veien knyttes til arbeidet med barns trivsel og allsidige utvikling.
pedagogiske arbeid med barna. I tillegg vil vi vektlegge tiltak som handler om organisering av noen rammefaktorer, samt tiltak i samarbeid med foreldrene. Barnehageåret 2022/2023 skal vi arbeide med to bærekraftmål.
De er:
Bærekraftmål 12.8: Innen 2030 sikre at alle mennesker i hele verden har relevant informasjon om og forståelse av bærekraftig utvikling og et levesett som er i harmoni med naturen.
Hva skal vi gjøre?
Vi vil fortsette arbeidet vårt med å ta vare på barnehagen vår.
• I Nordli barnehage skal vi ta vare på leker og utstyr. Når noe blir ødelagt skal vi alltid vurdere om det kan repareres. For å inkludere barna i arbeidet, så ønsker vi å lage reparasjonskasser, slik at de gjøres delaktig i arbeidet med å ta vare på det vi har. Når vi kjøper nytt, så skal vi vurdere innkjøp ut fra et bærekraftperspektiv.
• Vi vil også gjøre barna delaktig i hva vi gjør med avfall, slik av vi best mulig kan bidra til gjenvinning.
• Vi skal ta vare på uteområdet vårt. Både vegetasjon og dyrene som bor på uteområdet vårt og i nærmiljøet bidrar til biologisk mangfold, som vi skal ta vare på gjennom vårt pedagogiske arbeid med barna.
Bærekraftmål 13.3: Styrke enkeltpersoners og institusjoners evne til å motvirke, tilpasse seg og redusere konsekvensene av klimaendringer og deres evne til tidlig varsling, samt styrke kunnskapen og bevisstgjøringen om dette
Hva skal vi gjøre?
I Nordli barnehage skal vi fortsette arbeidet med å redusere matsvinn.
• Vi ønsker å finne bedre løsninger for å hindre at vi kaster mat i matproduksjon og på avdelingene. Her ønsker å initiere et samarbeid med foreldrene for at vi i fellesskap kan finne bedre løsninger for alle barnehagens måltider. Vi ønsker med arbeidet å få til større samsvar mellom mengde mat som blir spist og mengden mat som barna tilbys.
• Vi ønsker å involvere barna i arbeidet med å skape en større bevissthet rundt det å ikke kaste brukbar mat.
Planlegging og vurdering av vårt pedagogiske arbeid
Barnehagens pedagogiske arbeid skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Rammeplan for barnehager fastslår at gjennomføring av planene må være så fleksible at det er rom for spontanitet og barns medvirkning. Derfor vil vår tilnærming til planlegging, gjennomføring og vurdering være en kontinuerlig prosess hvor barnas perspektiver må ivaretas. I årsplanen legger vi rammer for barnehagens pedagogiske arbeid, som gir oss et felles utgangspunkt når vi skal planlegge hvordan vi nærmer oss dette på hver avdeling.
diskusjoner om barnehagens formål, innhold og oppgaver. Arbeidet skal sikre at alle barn får et tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Barns rett til medvirkning og innflytelse skal ivaretas.
I Nordli barnehage skal personalet jevnlig vurdere egen praksis ved å finne arbeidsmåter, tilnærminger og dokumentasjonsformer som gjør at alle i personalgruppa og barna er bidragsytere i arbeidet. Pedagogiske ledere har et hovedansvar for å lede arbeidet på egen avdeling, samtidig som styrer leder og følger opp arbeidet. Vi er opptatt av en transparent praksis og å gjøre hverandre gode. Xxxxxx vil derfor sørge for arbeidsmåter og prosesser i arbeidet som gjør at vi kan lære av hverandre og som bidrar til at vi utvikler oss som en lærende organisasjon. I dette arbeidet vil det være sentralt å anvende kvalitetsplanene våre som støtte og verktøy i arbeidet.
Xxxxxx opplevelse av et trygt og godt barnehagemiljø er et sentralt område i vurderingsarbeidet vårt. Det er derfor særdeles viktig å inkludere både foreldre og barns perspektiver i arbeidet. Vi har ansvar for at foreldrene gis mulighet, gjennom vårt daglige samarbeid og våre mer formelle møtepunkter (som foreldresamtaler, foreldremøter og foreldreundersøkelsen), til å komme med sine synspunkter og innspill. Barns perspektiver på barnehagehverdagen sin, skal vektlegges i samarbeidet med foreldrene.
For å sikre rammeplanens krav om å ivareta progresjon i det pedagogiske arbeidet, knytter vi begrepet til vårt arbeid med barna. Vi tilpasser det til hvert enkelt barn og barnegruppa. Da handler progresjon både om hva vi fyller barnehagedagene med av innhold, arbeidsmåtene vi velger og utformingen av det fysiske miljø. Det må være en del av dokumentasjons- og vurderingsarbeidet vi gjør som igjen skal lede oss videre i vårt pedagogiske arbeid.
For å støtte opp om barnas læreprosesser, tilpasset både enkeltbarnet og gruppas alder og forutsetninger, så skal vi ta i bruk varierte arbeidsmåter. Rammeplanen stiller krav til oss i våre valg av arbeidsmåter, og særlig at valgene ivaretar barnas mulighet til medvirkning. Alle arbeidsmåtene vi velger å bruke skal støtte opp om barnas lek og læreprosesser, samt oppfylle rammeplanens krav om et rikt og allsidig læringsmiljø for alle.
Vår digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring, og være en del av arbeidsmåtene vi velger i vårt pedagogiske arbeid. Når vi velger å bruke digitale verktøy, skal vi være aktive sammen med barna. De skal brukes med omhu og ikke dominere som arbeidsmåte.
Fagområdene spenner over vide læringsfelt og vil sjelden opptre isolert. Rammeplanens føringer er styrende i forhold til hvordan vi, sammen med barna, arbeider med disse. Barns opplevelse og læring, samt det å være i en læringsprosess er sentrale elementer når vi skal planlegge arbeidet rundt dem. Barnas egne bidrag er viktig, og vi må sikre at deres innspill blir en del av både planlegging, gjennomføring og vurdering. Sammen med barna skal vi fylle dagene med utfordringer tilpasset barnas alder og forutsetninger, slik at vi ivaretar en progresjon i vårt pedagogiske arbeid. Vi må gi muligheter til fordypning, og gjennom utforsking skape engasjement og lærelyst. Her er både vokseninitierte temaarbeid, barns eget initiativ til aktiviteter, leken og hverdagsaktiviteter viktige læringsarenaer.
Innhold siste år i barnehagen
Siste år før skolestart tilrettelegger vi for at skolestarterne i barnehagen får egen gruppe og samles noen ganger i uka. I arbeidet vårt skal vi legge til rette for at arbeidsmåtene og innholdet bidrar til erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan gi barna et godt grunnlag og motivasjon til å begynne på skolen. Vi bruker kvalitetsplanene til Lillestrøm kommune og plan for overgang barnehage-skole som verktøy i arbeidet.
Vi legger vekt på å bygge fellesskap blant skolestarterne i barnehagen. Det er viktig at barna får gode opplevelser, erfaringer og læringsprosesser gjennom lek, aktiviteter og eksperimentering. Barns mestring skal ligge til grunn for alt vi gjør. Sosiale ferdigheter som vi vektlegger er blant annet å knytte vennskap, være en del av en gruppe, bidra aktivt og å gi rom for andres bidrag. Det å kunne ta imot beskjeder og vente på tur er viktige sosiale spilleregler som vi trener på gjennom hele barnehagetiden. Innenfor fagområdene ønsker vi å utvikle barnas språklige og matematiske kompetanse og forskerglede. På tur/ute-dager bruker vi nærmiljøet og uteområdet i barnehagen. Lek, utforskning og fysisk aktivitet er viktig.
Vi vil fortsette å rette endringsarbeidet i barnehagen til kompetansehevingen
«Barnehagemiljø og krenkelser» i regi Høgskolen Innlandet. Vi knytter derfor dette arbeidet til alle utviklingsområdene våre for barnehageåret 2022-2023. Lillestrøm kommunes «Kvalitetsplan for kvalitetssikring av omsorgs- leke og læringsmiljø» stiller krav til hva som er god praksis, og er et viktig arbeidsdokument for oss.
Implementeringsarbeidet med planen gjøres i tilknytning til prosjektet.
I tillegg vil vi prioritere de kurs- og kompetansetiltak som kommunen arrangerer som en ressurs ut fra de områdene vi jobber med.
Vi har utarbeidet en fremdriftsplan for arbeidet med prosjektet som tydeliggjør hva vi skal gjøre, og som dokumentasjon på gjennomført arbeid i prosjektet. Hele personalgruppa er deltakere i prosjektet.
I Nordli barnehage skal faglig utvikling handle om å foredle det gode arbeidet vi allerede gjør, samtidig som vi har en kritisk tilnærming til det vi kan forbedre og endre på i vår praksis. Felles kompetanseheving gjennom faglig påfyll, felles refleksjoner og å rette oppmerksomheten vår mot personalets væremåter, holdninger og verdier i pedagogisk arbeid, vil være utgangspunkt for endringer.
Vurdering og analyse av måloppnåelse
Hensikten med vurderingsarbeidet er å sikre at alle barn får et tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Vurderingsarbeidet vårt skal ha verdi for planleggingen videre, både underveis i barnehageåret og for utarbeidelse av ny årsplan.
Barnehageåret 2021-2022 har vært preget av korona. Det har medført at planlegging og gjennomføring av vårt pedagogiske innhold har blitt rammet inn av det som til enhver tid har vært smittevernstiltakene for barnehagene i Lillestrøm. Mye fellestid, som planleggingsdager og personalmøter, har primært blitt gjennomført i kohortene. Vi har gjennom året som har gått omstilt oss og justert verktøykassa vår. Vi har i større grad favnet om digitale læringsformer for å samhandle, både innad i egen barnehage og ut mot andre samarbeidspartnere. Det har medført at vi ikke har fått utnyttet godt nok det læringsfellesskapet vårt kunne bidratt med, som å samhandle på tvers av avdelingene, for eksempel gjennom observasjon og felles refleksjoner om hverandres barn eller barnegrupper.
Vi har i barnehageåret 2021-2022 rettet mål- og vurderingsarbeid til prosjektet
«Barnehagemiljø og krenkelser». Vi har etablert strukturer for systematisk vurdering av arbeidet vårt og knytter det til prosesser vi allerede jobber med. Gjennom transparente og inkluderende digitale plattformer (som Teams og OneNote), involvering og ansvarliggjøring av alle ansatte, systemer for å dokumentere hva som er gjennomført, har vi lagd et grunnlag for arbeidet videre. Vi ønsker at endringsarbeidet skal bidra til at barna er sammen med personale som har vilje og evne til å tilpasse
Vi har brukt kvalitetsplanen for kvalitetssikring av barnehagens omsorgs- leke og læringsmiljø for å rette oppmerksomheten mot den praksisen vi mener innehar de kvalitetskjennetegnene vi skal arbeidet med. Ved å systematisk jobbe med å undersøke og analysere, så vil vi opparbeide større kapasitet både hos den enkelte arbeidstaker og organisasjonen som helhet. Her må vi fortsette å jobbe systematisk. Vi er ennå i en fase hvor vi trener og fyller opp verktøykassa med arbeidsmåter, som bidrar til å realisere kravet om at alle barn skal ha inkluderende barnehagemiljø.
Vurderinger og analyser av måloppnåelse av arbeidet som vi har gjort i barnehageåret 2021-2022, tilsier at vi er i gang med gode utviklingsprosesser. Vi må jobbe grundig for å sikre at vi kontinuerlig og systematisk jobber med å fremme et trygt og inkluderende barnehagemiljø. Vi kommer derfor i barnehageåret 2022-2023 til å fortsette med alle fokus- og utviklingsområder som vi allerede jobber med. Vi er i utviklingsprosesser som tar tid å implementere, og ser at alle målformuleringene med tiltakene sett i sammenheng, bidrar til å gi ønsket retning i arbeidet.
1. Fokusområde fra Virksomhetsplan barnehageområdet 2. Fokusområde knyttet til Implementering av Kvalitetsplanen for omsorg- leke og læringsmiljø 3. Barnehagens utviklingsområder (knyttet til barnehagens evaluering og analyse av eget ståsted/arbeid) |
Virksomhetsplan barnehageområdet Mål 2022-2023: 1.1 Barnehagen har kunnskap om og gode rutiner for arbeid med psykososialt barnehagemiljø |
Tiltak 1.1.1 Alle ansatte deltar i kompetansehevingen «Barnehagemiljø og krenkelser» i regi Høgskolen Innlandet |
Kvalitetsplanen for omsorg- leke og læringsmiljø Mål 2022-2023: 2.1 Barnehagens fysiske og psykiske leke – og læringsmiljø skal bidra til et inkluderende og inspirerende fellesskap 2.2 Barnehagen har økt bevissthet og forståelse av den autoritative voksnes ansvar for relasjonskvaliteten |
Tiltak 2.1.1 Avdelingene fortsetter arbeidet med inkluderende lekemiljøer og kapittel 7 i rammeplanen (Barnehagen som pedagogisk virksomhet). 2.1.2 Kvalitetsplanen brukes aktivt i barnehagens felles planleggingstid, for kompetanseheving og for å tilrettelegge for inkluderende og inspirerende fellesskap. |
Tiltak 2.2.1 Planleggingsdag august 2022: Felles opplæring om den autoritative voksnes ansvar for relasjonskvaliteten. Xxxxxx refleksjoner om hvordan vi kan koble dette sammen med grunnsynet vårt om en anerkjennende væremåte. 2.2.2 Pedagogene bruker kunnskapen i veiledning/samtaler med fagarbeidere og assistenter for å tilrettelegge for god pedagogisk praksis. |
Barnehagens utviklingsområder Mål 2022-2023 3.1 Alle ansatte i Nordli barnehage deltar i prosjektet «Barnehagemiljø og krenkelser» i regi Høgskolen Innlandet |
Tiltak 3.1.1 Prosjektet gjennomføres av alle avdelinger i henhold til fremdriftsplanen |
Rammeplan for barnehager bruker begrepet overgang om å begynne i barnehagen, å bytte barnegruppe og fra barnehagelivet til skolestart. Alle overgangene handler tilvenning til noe nytt. Det er viktig at vi i barnehagen har gode rutiner og samarbeider godt med foreldrene, slik at alle overgangene blir trygge og gode for barna.
Barnehagene i Lillestrøm kommune har en kvalitetsplan for tilvenning, som gir anbefalinger for hvordan vi kan sikre en likeverdig og god tilvenningsprosess for alle barn og familier. Planen tydeliggjør hvordan vi skal jobbe i forkant av tilvenningsperioden, under selve tilvenningen og hvordan vi skal vurdere arbeidet.
Rammeplanens føringer og kommunenes plan for tilvenning gir oss som ansatt i Nordli barnehage retning til hvordan vi tilrettelegger arbeidet vårt. Med utgangspunkt i det enkelte barnet og families forutsetninger, tilpasser vi hvordan kan skape gode og trygge overganger. I vårt arbeid skal vi vektlegge en foreldreaktiv tilvenning som innebærer at foreldrene deltar i barnehagens hverdag og er til stede sammen med barna. Det er viktig at foreldrene får tillit til de ansatte som skal ha ansvar for barnet deres. Vi legger vekt på å ha en god og åpen dialog med foreldrene.
Nye barn må få tid og rom til å bli kjent med de voksne, de andre barna og med livet i barnehagen. De «gamle» barna må få tid til å bli kjent med de nye barna og lære å inkludere hverandre i lek. Vi bruker god tid på å bli kjent og skape trygghet for det enkelte barn og foreldrene. Vi tilpasser rutinene våre, og tilpasser tid og rom slik at barnet får tid til å bli kjent, etablere relasjoner og knytte seg til personalet og andre barn.
Overgang internt i barnehagen fra småbarn til storebarn skjer i hovedsak i juni måned. I forkant av denne overgangen bruker vi flere måneder på å gjøre barna på småbarn kjent med storebarnsavdelingene. Besøkene begynner før vi har avklart hvilken avdeling barna skal begynne på. Vi skal ivareta at foreldrene blir kjent med ny avdeling, og så raskt vi mulig informere og involvere dem i prosessen. Vi har utarbeidet en rutinebeskrivelse som konkretiserer hvordan vi jobber med dette, og tilrettelegger ut fra de barna dette gjelder.
Xxxxx skal oppleve at det er en sammenheng mellom barnehage og skole. Derfor skal vi legge til rette for at barn får en god avslutning på barnehageperioden, og er forberedt til å begynne på skolen. De skal ha med seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan gi dem et godt grunnlag og motivasjon for å begynne på skolen. Vi skal sammen med barna fylle barnehagetiden deres med opplevelser og innhold som er basert på kunnskap om hva som skaper kvalitet i barnehagen, og hva som er
Rammeplanens føringer og Lillestrøm kommunes kvalitetsplaner vil ramme inn vårt pedagogiske arbeid.
Lillestrøm kommune har rutiner som sikrer samarbeid med foreldre og skolen. Vi følger rutinene og har samarbeid med de skolene som barna skal begynne på.
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.
Foreldrenes innspill og tilbakemeldinger er viktig i vår planlegging og når vi skal vurdere vårt pedagogiske arbeid. Dette kan handle om det enkelte barnet, men også når vi sammen jobber med innhold som både hjem og barnehage er en del av. En forutsetning for en god hverdag for barna, er at barnehagen og hjemmet har et godt samarbeid, hvor vi kan skape gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres oppgaver og ansvar i forhold til barnet. Gjennom det daglige samarbeidet vektlegger vi å skape et godt klima for samarbeid, hvor gjensidig åpenhet og tillit er viktige verdier.
Xxxxxxxxxx inviterer til ordinære foreldremøter 2 ganger i året, i oktober og mars. Temaene på møtene vil variere, og inneholde områder som personalet ønsker å drøfte eller områder FAU er opptatt av.
Vi inviterer også til et eget foreldremøte for nye foreldre i juni. På dette møtet informerer vi om hvordan tilvenningsprosessen blir lagt opp og tydeliggjør hvilke forventninger vi har til foreldrene i tilvenningsperioden. Vi vektlegger at møtet skal gi foreldrene informasjon om hverdagen i barnehagen, og at vi skal ha rom for dialog med pedagogisk leder.
Lov om barnehager (barnehageloven) § 4 sier: «For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg.» Foreldrerådet består av foreldrene til alle barna. Foreldrerådet skal fremme foreldrenes fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Ut ifra foreldrerådet, velges et Foreldrearbeidsutvalg (FAU). Valget foregår i eget møte hver høst, som fjorårets FAU inviterer til. FAU er foreldrerådets utstrakte arm og skal handle på vegne av foreldrerådet. FAU har ikke et bestemt antall medlemmer, men ønsket er å ha med minimum to foreldre pr. avdeling. FAU besetter vervene: leder, nestleder, sekretær, kasserer og medlemmer til barnehagens samarbeidsutvalg. FAU arrangerer juletrefest og sommerfest. De er også ansvarlig for barnehagens deltagelse i 17.mai toget ved Sørum skole.
organ. Samarbeidsutvalget består av 2 foreldrerepresentanter og 2 ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Representantene skal forfekte flertallets syn på sakene, ikke sine personlige meninger. Xxxxxxxxxxxxx skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldreråd og samarbeidsutvalget. I Lillestrøm kommune er det styrer i den enkelte barnehage som har ansvaret for å legge frem sakene.
Det betyr at styrer legger frem saker, innkaller til møter, er møteleder (kan også delegeres til leder i SU), skriver referat og videresender høringsuttalelser.
Vi følger rutinene som Lillestrøm kommune har lagd for gjennomføring av samtaler med foreldrene. Alle skal tilbys samtale med pedagogisk leder i forbindelse med barnets fødselsdag. Pedagogisk leder har ansvaret for å tilrettelegge for samtalen, gjennomføre den og at eventuelle avtaler følges opp, samt at øvrige medarbeidere informeres ved behov. Det føres referat fra samtalen og referatet oppbevares i barnets mappe. Dersom det er behov for flere samtaler i løpet av året, avtales dette med pedagogisk leder på avdelingen.
I tillegg har pedagogisk leder samtale med foreldrene i forbindelse med overganger. Både ved tilvenning av nye barn i barnehage, ved overgang til ny avdeling og før skolestart tilbyr vi samtaler til foreldrene.
Samtalene avvikles i barnehagens lokaler, innenfor ordinær åpningstid, og har en varighet på 30 minutter.
Rammeplanen sier at styrer skal sikre at barnehagen har innarbeidet rutiner for samarbeid med relevante institusjoner. Vi samarbeider ved behov med følgende:
• Pedagogisk psykologisk avdeling (PPA)
• Helsestasjon
• Skolene
• Barneverntjenesten
• Psykisk helse og familiestøtte
• Tildeling barn- og unge
• Bedre tverrfaglig innsats (BTI)
• NAV
Oversikt planleggingsdager og arrangementer:
Måned: | Dato: | Aktivitet: |
August | Mandag 15. Tirsdag 16. | Planleggingsdager |
September | ||
Oktober | Foreldremøte | |
November | Onsdag 16. | Planleggingsdag |
Desember | ||
Januar | Torsdag 19. | |
Februar | ||
Mars | Foreldremøte | |
April | ||
Mai | Fredag 5. | Planleggingsdag |
Juni | Foreldremøte for nye foreldre |
Nordli barnehage
Adresse: Xxxxxxxxxxx 00, 0000 Sørum
Telefon: 00 00 00 00
Styrer
Xxxxxxx Xxxxxxxx
E-post: Xxxxxxx.Xxxxxxxx@xxxxxxxxxx.xxxxxxx.xx Telefon: 00000000/ 00000000
Assisterende styrer
Xxxxxxx Xxxxx Xxxxx
E-post: XxxxxxxXxxxx.Xxxxx@xxxxxxxxxx.xxxxxxx.xx Telefon: 00000000/ 00000000
Avdelingene
Navn | Telefon |
Ekorna | 00000000 |
Andedammen | 48950271 |
Bjørna | 48950272 |
Harepusene | 48950273 |
Revehiet | 48950274 |
Barnehageloven (2005). Lov om barnehager (LOV-2005-06-17-64). Lovdata. xxxxx://xxxxxxx.xx/xxxxxxxx/XX/xxx/0000-00-00-00
Kunnskapsdepartementet (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. xxxxx://xxx.xxxx.xx/xxxxxx-xx- trivsel/rammeplan/#
Lillestrøm kommune (2020) Kvalitetsplan Barnehage. Kvalitetssikring av omsorgs- leke- og læringsmiljø. xxxxx://xxx.xxxxxxxxxx.xxxxxxx.xx/xxxxxxxxxxxx/xxxxxxxx/xxxxxxxx/xxxxxxxxx/xxxx-xxx- kvalitetssikring-av-leke-lare-og-omsorgsmiljo.pdf
Lillestrøm kommune (2021) Kvalitetsplan barnehage og skole. Språk, lesing og skriving. xxxxx://xxx.xxxxxxxxxx.xxxxxxx.xx/xxxxxxxxxxxx/xxxxxxxx/xxxxxxxx/xxxxxxxxxxxxx- barnehage-og-skole sprak-lesing-og-skriving.pdf
Lillestrøm kommune (2021) Kvalitetsplan barnehage og skole. Regning.
xxxxx://xxx.xxxxxxxxxx.xxxxxxx.xx/xxxxxxxxxxxx/xxx/xxxxxxxx/xxxxxxxxxxxxxxx/xxxxxxxxxxxxx
-barnehage-og-skole regning.pdf
Lillestrøm kommune (2021) Kvalitetsplan for tilvenning.
xxxxx://xxx.xxxxxxxxxx.xxxxxxx.xx/xxxxxxxxxxxx/xxx/xxxxxxxx/xxxxxxxxxxxxxxx/xxxxxxxxxxxxx
-tilvenning-i-barnehagene-i-lillestrom-kommune.pdf