KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III - NS 8405
KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III - NS 8405
INNHOLD:
▪ Konkurransegrunnlagets del III-A Oppdraget
▪ Konkurransegrunnlagets del III-B1 SHA
▪ Konkurransegrunnlagets del III-B2 Ytre miljø
▪ Konkurransegrunnlagets del III-C1 FDVU-dokumentasjon
▪ Konkurransegrunnlagets del III-D Administrative bestemmelser
▪ Konkurransegrunnlagets del III-E Spesifikasjoner
o EX Beskrivende masser og ev. tegningsgrunnlag
Konkurransegrunnlagets del III-A - Oppdraget
INNHOLD
2 ORIENTERING OM OPPDRAGET (KONTRAKTEN) 3
2.2 Byggherrens organisasjon 3
2.3 Nærmere om byggearbeidet 4
2.3.1 Beskrivelse av de aktuelle byggearbeidene 4
2.3.2 Status i forhold til offentlige myndigheter 4
2.4 Hovedaktiviteter i denne kontrakten 4
2.4.2 Bygningsmessige arbeider 4
2.5 Grensesnitt mot andre aktører 4
2.6 Tiltransport og byggeplassadministrasjon 5
2.6.1 Tiltransport til underentreprise 5
2.6.2 Byggplassadministrasjon med fremdriftskontroll av entreprenør 5
2.12.2 Tomgangskjøring og registering av maskiner 6
2.12.4 Mislighold av miljøbestemmelser 6
3 Samhandling og Flyt i prosjektet 6
3.1 Sentrale elementer i Flyt i prosjektene 6
3.1.1 Omforente fremdriftsplaner ved hjelp av involverende planlegging og Lean Construction 7
3.2 Samhandling med kontraktspart 7
3.3 Prosess frem mot oppstart utførelse 9
1 INNLEDNING
Forsvarsbygg er et forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet. Forsvarsbygg er en av Norges største eiendomsaktører, og totalleverandør av eiendomstjenester til Forsvaret. Nærmere informasjon om Forsvarsbygg finnes på xxx.xxxxxxxxxxxx.xx.
Forsvarsbygg har høyt fokus på god flyt i prosjektene. Formålet er at prosjektene skal bidra til økt forsvarsevne gjennom bedre leveranser, høyere kvalitet og mer effektiv gjennomføring. Vi benytter filosofi, metodikk og verktøy fra Lean Construction, Virtual Design and Construction (VDC) og Systematisk ferdigstillelse for å oppnå dette. Vi kaller dette «Flyt i prosjektene» i Forsvarsbygg. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 3.
Etter Festningen Restaurant i bygning 22 på Akershus Festning brant februar 2023, er det besluttet at bygget skal gjenoppbygges og driften skal videreføres.
Xxxxxxx 00 er en sentral del av fredet bygningsmasse på Akershus festning i Oslo. Opprinnelig oppført i 1836, som ensomt fengsel i enkel empirestil. Bestående da av en kvadratisk bygning med pyramidetak som inneholdt 4 celler i hver etasje samt varmekammer for luftoppvarming i 1. etasje og fire «Korsgange» i 2. etasje. Antakelig var arkitekten xxxxxxxxxxxxxxx Xxxxxxx Xxxxx Xxxxxx. I 1862 ble det tatt i bruk som kjøkken for laboratoriene. I 1910 ble det ominnredet til verksted for Arsenalet med 3 rom i hver etasje, senket gulv i 1. etasje, ny skillevegg av mur og fjerning av innvendig trapp.
I 1915 ble bygget forlenget mot sørøst med gavlvegg som løftet taket i denne enden. Forlengelsen av bygget ble utført i samme stil som den opprinnelige bygningskroppen. 30 år senere ble bygget tatt i bruk til kontorer. I 1996 ble taket i delen fra 1915 omlagt og de innskårne loftsvinduene ble erstattet med vinduer i takflaten.
Bygningen ble i 2013 tatt i bruk som restaurant og har vært et viktig sted for publikum, samt at bygningens plassering gjør den svært synlig i bybildet.
Reetableringen omfatter gjenoppbygging av fredet bygningsmasse, slik at verneverdier ivaretas så langt som mulig og at restauranten kan gjenåpnes. Gjenoppbygging vil tilbakeføre bygget i sitt opprinnelige uttrykk, og gjøre den tilgjengelig for publikum igjen.
2 ORIENTERING OM OPPDRAGET (KONTRAKTEN)
2.1 Entrepriseform
Denne kontrakten gjennomføres som en delt entreprise i henhold til NS 8405.
Prosjektets entrepriser er oppdelt slik, utfra Forsvarsbyggs byggetekniske ansvarsområde for gjenoppbyggingen:
- Tømmer- og stålkonstruksjon
- Mur-arbeider
- Taktekking og beslag
- Restaurering av vinduer og dører
2.2 Byggherrens organisasjon
Byggherrens organisasjon inkludert prosjekteringsytelser er organisert slik:
Funksjon | Firma | Kontaktperson |
Prosjektleder | Forsvarsbygg | Xxxx Xxxxx |
XXX-rådgiver | Forsvarsbygg | Xxxxx Xxxxxxx |
Prosjektkoordinator bruker: | Xxxxxxxx 0 AS/Fauna Xxxxxxx | Xxxxxx Xx |
2.3 Nærmere om byggearbeidet
2.3.1 Beskrivelse av de aktuelle byggearbeidene
Bygget har et bruksareal på 618 m².
Forsvarsbygg har ansvaret for gjenoppbygging av byggets bæresystem, etasjeskillere, og takkonstruksjon. Samt taktekking med alt av beslag, ytre vegger, vinduer og dører.
Riksantikvaren gir føringer for utførelse og materialvalg for hvordan konstruksjonene skal gjenoppbygges. Denne kontrakten tar for seg tømmer- og stålkonstruksjonen.
2.3.2 Status i forhold til offentlige myndigheter
Prosjekterende arkitekt, Xxxxxx og Poulsen Arkitektur, står som ansvarlig søker i byggesaken.
2.4 Hovedaktiviteter i denne kontrakten
2.4.1 Rigg og drift
Orientering og krav til rigg og drift fremkommer i eget vedlegg.
2.4.2 Bygningsmessige arbeider
Konstruksjonen er en fotingsrøst fra 1915, med murreimer. Om lag halve bygningen er fra 1836, der ble deler av den opprinnelige takkonstruksjon integrert i den «nye» under påbygging i 1915. Taket har helvalm i ene enden, men murt gavl i andre. Sperrelunnene fra 1915 er todelte og sammenføyd på midten inntil en langsgående stålbjelke. Det er lave, sekundære knevegger langs sidene.
Tømrerarbeidene omfatter gjenoppbygging av takkonstruksjon over hele bygningen i henhold til Riksantikvarens krav. Det innebærer at den nye konstruksjonen skal gjenoppbygges i nye materialer og så lik den var før brannen som mulig. Takkonstruksjonen skal leveres ferdig montert og isolert, med tro og innvendig himling, dampbrems, undertak/vindsperre og sløyfer for feste av undertaket. Steinlekter hører til entreprisen som gjelder taktekking.
Hele takkonstruksjonen ble ødelagt i brannen, og det finnes ikke deler derfra som kan gjenbrukes.
Tømrerarbeidene omfatter også etasjeskiller. Her er det behov for supplering av manglende bjelker i trebjelkelaget og utskifting av bjelker med råteskader. Etasjeskiller inkluderer stubbeloft eller panel i himling m/ isolasjon og undergulv. Tømrerarbeidene omfatter også stålbjelker som har konstruktiv virkning sammen med tømmerkonstruksjonen. Dersom ikke annet er angitt skal transport/levering på byggeplass inngå i de enkelte postene (se postbeskrivelse).
Takareal = ca. 310 m², takvinkelen på hovedtaket er 39 grader, valmen har 31,5 graders takfall. Legging av takstein og blikkenslagerarbeid er egen entreprise.
Det må regnes med at det kan bli aktuelt med noe justering av beskrivelsen underveis.
2.5 Grensesnitt mot andre aktører
Prosjektet er delt i fire entrepriser, som beskrevet under punkt 2.1.
Alt av murarbeider er samlet i én entreprise og det vil være behov for tett koordinering mellom tømmer/stålentreprisen og mur-entreprisen.
Leietaker av bygget, Xxxxxxxx 0 AS vil ha aktiviteter forbundet med sitt byggetekniske ansvar i gjenoppbyggingen, som vil kunne ha samtidighet med Forsvarsbyggs prosjekt.
RIB for prosjektet er X. Xxxxxxx, og ARK er Xxxxxx Xxxxxxx Arkitektur.
2.6 Tiltransport og byggeplassadministrasjon
2.6.1 Tiltransport til underentreprise
Entreprenøren kan få tiltransportert sideentreprenører som blir hans underentreprenører og entreprenøren kan tiltransporteres til en sideentreprenør.
2.6.2 Byggplassadministrasjon med fremdriftskontroll av entreprenør
Entreprenøren kan underlegges byggplassadministrasjon og fremdriftskontroll eller pålegges å utføre byggplassadministrasjon og fremdriftskontroll av sideentreprenører.
2.7 Mengdekontroll
Mengdekontroll av konkurransegrunnlagets mengder skal skje innen fire uker fra avtaleinngåelsen. Foreligger ikke mengdekontroll innen fristens utløp, kan byggherren gjennomføre mengdekontroll for entreprenørens regning.
2.8 Prøvedrift
Det skal ikke gjennomføres prøvedriftperiode.
2.9 Lærlingklausul
Ved utførelsen av kontraktsarbeidet skal minimum 7 % av arbeidede timer innenfor bygg- og anleggsfagene samlet (de fag som omfattes av utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk, samt anleggsgartnerfaget) utføres av lærlinger, jf. opplæringslova §§ 3-5 og 4-1.
2.10 Språkplan
Entreprenøren skal før oppstart på byggeplass utarbeide en prosjekttilpasset plan for språk og kommunikasjon (språkplan) som omfatter egne ansatte, underentreprenører og innleide. Planen skal gjøre det enkelt for oppdragsgiver å følge opp at ovennevnte krav er ivaretatt. Språkplanen skal som et minimum inneholde navn på autorisert oversetter(e), rutine for løpende oppdateringer av skriftlige oversettere og vise hvem som er språkkyndig i det enkelte arbeidslaget. Språkplanen skal løpende oppdateres.
2.11 FDVU
Entreprenør plikter å følge krav om forsvarlig FDVU-dokumentasjon i henhold til reguleringer i plan og bygningsloven og detaljert beskrivelse av hva som skal leveres er beskrevet i NS/TS 3456:2018. Ved oppdateringer i lov eller standard skal entreprenør forholde seg til oppdatert versjon.
Før overlevering foretas en gjennomgang av materialet med prosjektleder. Forsvarsbygg kontrollerer dokumentasjonens navngivning og struktur og legger den inn i respektive systemer for lagring.
All FDVU-dokumentasjon skal ha filnavn som er selvforklarende. Dokumenter skal navnes slik at de er gjenfinnbare på bygningsdel og/eller fritekst, se eksempel nedenfor.
Filnavnet skal alltid starte på bygningsdelsnummeret, primært på tresifret nivå. Der filen inneholder informasjon som gjelder flere bygningsdeler navnes, og leveres, filen på det som naturlig må anses som «hovednummer». TFM- kode kan benyttes som filnavn.
Filnavnet må holdes kort og bør ikke overskride 30 tegn. Tegninger og bygningsmodeller skal alltid leveres i proprietært format. (Originalformat) i tillegg til pdf.
Eksempler:
244 Prod.db dør Jømna EM-200 442 Armaturlister med plassering
442 Armaturtyper dokumentasjon
2.12 Rapportering
Se vedlegg til Del III-B Miljøoppfølgingsplan for krav til utslippsfrie anleggsmaskiner og maskiner som brukes til transport.
2.12.1 Drivstoff
Leverandøren skal ikke benytte biodrivstoff basert på palmeolje eller biprodukter fra palmeoljeproduksjon. Biodrivstoffet skal oppfylle EUs bærekraftskriterier jf. Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften).
Leverandøren skal til enhver tid kunne fremlegge dokumentasjon på hvilket drivstoff som er benyttet til gjennomføring i kontraktsperioden, samt at kravene i første ledd er oppfylt.
Dersom Leverandøren benytter biogasskjøretøy og/eller biogassmaskiner og kan dokumentere at 100 % ren biogass ikke er tilgjengelig i markedet, kan Leverandøren benytte innblanding av naturgass. Leverandøren skal skriftlig informere Xxxxxxxxxxxxx om dette uten ugrunnet opphold.
2.12.2 Tomgangskjøring og registering av maskiner
Leverandøren skal arbeide for å redusere tomgangskjøring til et minimum. Ubegrunnet eller unødvendig tomgangskjøring skal ikke forekomme på Forsvarsbyggs adresser. Forsvarsbygg kan be om at entreprenør leverer rapporter som viser oversikt over tomgangskjøring.
2.12.3 Rapportering
Leverandøren skal til enhver tid kunne redegjøre for hvilke kjøretøy og maskiner som benyttes og skal oversende kopi av henholdsvis vognkort og samsvarserklæring på forespørsel fra Forsvarsbygg. Leverandøren skal etter endt kontraktsår oversende en rapport over andelen oppmøter som er gjort det siste kontraktsåret. Rapporten skal vise registreringsnummer på benyttede kjøretøy, hvilken kjøretøyteknologi/drivstofftype disse benytter, og antall oppmøter per kjøretøy. Leverandøren skal på forespørsel oversende ytterligere detaljert rapportering, herunder hvor det fremgår dato og sted per oppmøte.
Forsvarsbygg kan foreta stikkprøvekontroller av hvilke kjøretøy som bli benyttet på oppdragene. Leverandør kan i denne forbindelse bli pålagt å fremlegge nødvendig dokumentasjon, som for eksempel kopi av vognkort.
2.12.4 Mislighold av miljøbestemmelser
Hvis Leverandøren ikke oppfyller ett eller flere av miljøkravene eller ikke leverer i henhold til tilbud (avtalte ytelse), kan Forsvarsbygg kreve retting av forholdet. I perioden misligholdet pågår og frem til retting har skjedd kan Forsvarsbygg kreve en forholdsmessig dagmulkt.
Dersom Leverandøren oppnår økonomisk besparelse som følge av å ikke ha overholdt miljøkrav, kan Forsvarsbygg kreve prisreduksjon tilsvarende besparelsen. Prisreduksjon skal komme i tillegg til dagmulkt.
Ved gjentatte eller grove brudd på miljøbestemmelsene kan Forsvarsbygg heve kontrakten.
3 Samhandling og Flyt i prosjektet
3.1 Sentrale elementer i Flyt i prosjektene
Entreprenøren skal implementere Flyt i prosjektet i tråd med prinsippene som er skissert i dette kapittelet.
Med begrepet «Flyt i prosjektet» menes anvendelse av Forsvarsbyggs filosofi, metoder og verktøy for å oppnå bedre leveranser, høyere kvalitet og mer effektiv gjennomføring av prosjektene. Disse er basert på Lean
Construction, Virtual Design and Construction (VDC) og Systematisk ferdigstillelse. I tillegg er det fokus på samhandling og kontinuerlig forbedring gjennom oppdraget.
De viktigste elementene i dette er
• Omforente fremdriftsplaner ved hjelp av involverende planlegging og Lean Construction (jf. pkt. 3.1.1)
• Møter i prosjektet (jf. pkt. 3.1.2)
• Digital samhandling og BIM (jf. pkt. Feil! Fant ikke referansekilden.)
• Samhandling med kontraktspart (jf. pkt. 3.2)
• Prosess frem mot oppstart utførelse (jf. pkt. 3.3)
• Flyt på byggeplassen (jf. pkt. 3.4)
3.1.1 Omforente fremdriftsplaner ved hjelp av involverende planlegging og Lean Construction
Entreprenøren skal utarbeide fremdriftsplaner i tråd med kravene som følger av konkurransegrunnlaget del III D, kapittel 2.
Entreprenøren skal utarbeide planene ved å benytte metodikken involverende planlegging og involvere alle deltakerne i prosjektet, slik at de har større grad av eierskap til fremdriftsplaner for prosjektering og byggefase. Deltakerne skal bli enige om leveranser, rekkefølge på aktiviteter i gjennomføringen, ansvarsfordeling og avhengigheter mellom ulike aktiviteter.
Deltakerne som skal involveres inkluderer blant annet anleggsledere/formenn/baser, eventuelle underentreprenører, nøkkelressurser i prosjekteringsgruppen, driftsorganisasjonen og byggherrens prosjektorganisasjon.
3.1.2 Møter i prosjektet
For å oppnå effektive møter skal møter gjennomføres i henhold til en agenda som sendes ut før møtet, og som beskriver hva deltakerne skal forberede og hva som skal besluttes. Prinsippene samsvarer med møtemetodikken ICE (Integrated Concurrent Engineering) i VDC (Virtual Design and Construction). Det gjennomføres jevnlig evaluering av møtene med formål om kontinuerlig forbedring av møtenes form og innhold. Evalueringene gjennomføres av møtearrangøren.
Begge parter plikter å stille med deltakere som har den rette kompetansen og myndigheten til å løse problemstillingene som er satt på agendaen.
3.2 Samhandling med kontraktspart
Samhandling er en sentral del av dette oppdraget. Samhandling er en kontinuerlig prosess og bygger på åpenhet, tillit og det å arbeide mot felles mål. Disse verdiene skal prege partenes handlemåte under gjennomføring av oppdraget. God samhandling kjennetegnes av:
- Respekt for alle deltakerne i prosjektet
- Involvering av alle bidragsytere
- Stadig forbedring av prosesser – kontinuerlig forbedring og fokus på å være ett lærende prosjekt
Samhandlingen med kontraktspart går gjennom hele kontraktgjennomføringen fra oppstart av kontrakten og frem til overlevert EBA. Samhandlingsfasen er den innledende klargjørende fasen etter signert kontrakt.
Forsvarsbygg og Entreprenøren med sine underentreprenører stiller med nødvendig nøkkelpersonell som f.eks. prosjektledere, anleggsledere/formenn/baser etter behov, byggeledelse og prosjekterende gjennom hele samhandlingsfasen inkludert på oppstartsamlingen. Det oppfordres til at bruker og eiendomsforvaltning deltar.
Oppstartsamling
Samhandlingsfasen skal innledes med en oppstartsamling, som skal gi alle involverte parter en felles plattform og etablere et felles grunnlag for det videre arbeidet i gjennomføringen av kontrakten. Forsvarsbygg innkaller og organiserer denne.
Oppstartsamlingens varighet avhenger av kontraktens omfang og kompleksitet, og agendaen fastsettes av partene i felleskap. Aktuelle agendapunkter er:
DEL 1 Oppstartssamling |
Deltakere: («Alle») - Bli kjent – runde rundt bordet o Deltakere o Organisasjonskart med kommunikasjons og beslutningslinjer - Byggherren har ordet o Om prosjektet o Gjennomgang av oppdraget – Hovedtrekk funksjonsbeskrivelse (inkludert brukerutstyr og innredning) o Arbeidsmetodikk i prosjektet (introduksjon til Flyt i prosjektet, bruk av prosjekthotell, maler etc.) o Gjennomgang av prosjektets system for SHA, miljø, arbeidskriminalitet, logistikk og sikkerhet - Entreprenøren har ordet – Hvordan skal oppdraget løses? o Gjennomgang av overordnet fremdriftsplan og legge plan for videre fremdriftsplanlegging o Prosjektering og søknadsprosess o Arbeidsmetodikk o Riggplan/ trafikkavviklingsplan o Annet - Prosjektspesifikke rutiner o Møtestruktur og oppbygging o Kommunikasjon og beslutningslinjer o Annet - Veien videre for arbeidet i samhandlingsfasen |
DEL 2 Kontrakt - Nødvendige avklaringer og presiseringer |
Deltakere: Prosjektledere hos byggherren og entreprenør etc. Formell gjennomgang av øvrige kontraktsforhold |
Fremdriftsplanlegging
Felles møtedag
Møtevirksomhet i prosjektet vil foregå alle ukedager ved behov. Det skal likevel settes av en ukedag/felles tidsperiode for møter i prosjektet. Byggherre og entreprenør avtaler passende dag og tidspunkt. Hensikten er å sikre at ressurspersoner er tilgjengelige. I tillegg til planlagte møter som f.eks. prosjekteringsmøter, utkikksmøter og modellgjennomgang kan en slik felles møtedag ha møter og tema som omhandler f.eks. dagsaktuelle avklaringer på byggeplass eller i prosjekteringen. Møtedagen gjennomføres ved at møtebehov meldes inn på forhånd og man får god oversikt over hvem som skal delta, hva som skal forberedes og hva som skal være resultatet av møtet.
3.3 Prosess frem mot oppstart utførelse
I tillegg til avklaringer i samhandlingsfasen legges det opp til en prosess med møter, leveranser og nødvendige avklaringer frem mot oppstart av et gitt område eller fase. Inndeling i faser og områder defineres i forbindelse med fremdriftsplanleggingen i samhandlingsfasen. Prosessen er illustrert i figuren nedenfor. Dersom Entreprenøren har egenutviklet systematikk kan denne benyttes etter avtale med Forsvarsbygg.
Hensikten er å avklare forhold knyttet til produksjon, gjennomføre nødvendig kvalitetssikring og sikre at alle er godt forberedt til oppstart i ett område eller en type arbeid. Entreprenør, rådgiver og byggherre har alle viktige oppgaver i denne prosessen.
Figur 1: Eksempel på prosess frem mot oppstart utførelse
Utkikksmøter
Før oppstart av byggearbeider i konkrete områder eller faser, skal entreprenøren kalle inn til såkalte utkikksmøter. I utkikksmøtet er formålet å kontrollere at forutsetningene for å utføre oppgavene er på plass, deriblant at det er planlagt med tilstrekkelig informasjon (tegninger, skjema etc.), materialer og bemanning.
Hver uke samles basene og byggeledelsen for å planlegge de kommende tre ukenes arbeid i detalj. Fokus her vil f.eks. være produksjon, arbeidspakker, sunne aktiviteter, tilkomstbefaring osv.
Sunne aktiviteter
«Sunne aktiviteter» er aktiviteter som kan gjennomføres i henhold til en plan fordi visse grunnleggende forutsetninger er til stede.
Typiske forutsetninger for sunne aktiviteter er:
1. Tegninger og annen informasjon er tilgjengelig
2. Foregående arbeid er avsluttet før nytt starter
3. Tilgjengelig mannskap
4. Tilgjengelige materialer
5. Tilgjengelig arbeidsplass (dvs. ryddet, klar og uten forekomst av avfall eller produkter/materiell)
6. Tilgang på utstyr for å kunne utføre jobben
7. Forsvarlige ytre forhold som f.eks. HMS-/SHA-forhold
Prosessen for sunne aktiviteter er tett koblet sammen med prosess frem mot oppstart.
3.4 Flyt på byggeplassen
Tavlemøte på byggeplass
Det gjennomføres korte statusmøter på byggeplass (tavlemøter) på ca. 15 minutters varighet. I perioder med stor aktivitet og flere aktører er det naturlig å ha dette daglig, i perioder med lavere aktivitet kan det være tilstrekkelig med 2-3 ganger i uken. Hvert fag/UE som har arbeid i området stiller til møtet for å melde status og koordinere tiltak på sine aktiviteter.
I disse møtene skal entreprenøren rapportere på status for fremdrift, SHA/HMS, kvalitet, bemanning, ryddighet/rent tørt bygg (RTB) og sikkerhet for ett gitt område etter trafikklysprinsippet:
o Grønt: Alt er iht. plan. Ingen nødvendige aksjoner.
o Gult: Usikkert eller uavklart, frist med tiltak (tiltak fremlegges).
o Rødt: Kritisk og vil ikke klare å ivareta som planlagt selv ved iverksetting av tiltak. Løftes til prosjektledelsen for å finne løsning.
Tilkomstbefaring
Ved oppstart av nye arbeider eller arbeid i nye områder skal det gjennomføres tilkomstbefaringer. Formålet med en tilkomstbefaring er blant annet å avdekke manglende ferdigstillelse, utilstrekkelig kvalitet eller uryddighet som kan hindre oppstart av nye arbeider i et område. Befaring gjennomføres med fagene som jobber i området og fagene som skal inn i området.
4 FREMDRIFT OG TIDSFRISTER
Forsvarsbygg har satt følgende tidsplan for gjennomføringen av oppdraget. Forsvarsbygg kan kreve dagmulkt i henhold til kontraktsbestemmelsene for overskridelse av de oppgitte dagmulktbelagte fristene.
Nr. | Beskrivelse | Dato | Dagmulkt |
1 | Kontraktsinngåelse | Nei | |
2 | Fremleggelse av fremdriftsplan | To uker etter kontrakts- inngåelse | Ja |
3 | Igangsetting av arbeid på byggeplass | Etter nærmere avtale | Nei |
4a | Levering av FDVU - dokumentasjon 10 % | 60 dager etter kontraktinngåe lse | Ja |
4b | Levering av FDVU-dokumentasjon - komplett | To uker før overtakelse | Ja |
5 | Overtakelse av kontraktarbeidet | Xx |
Tidsplan for utsendelse av byggherrens arbeidstegninger gjennomgås i forbindelse med kontraktsinngåelsen, sett i lys av entreprenørens planlagte framdrift.