INFORMASJONSBLAD TIL TILLITSVALGTE MARS NR. 2 | 06 | ÅRGANG 4 |
INFORMASJONSBLAD TIL TILLITSVALGTE MARS NR. 2 | 06 | ÅRGANG 4 |
Fagforbundet krever et skikkelig løft for de lavlønte
Anstendig lønn, kvalitet og kompetanse … SIDE 2
I dette nummer:
Tariffavtale foreløpig parkert 4
Sterke resultater for KLP 4
Bli synlige på arbeidsplassen 5
Fagbevegelsen hørt
– status for tjenestedirektivet 6
Fire regioner i pilotprosjekt 8
Fagforbundet i media 8
Materielliste 9
Holmestrand sa ja til å bli modellkommune 10
Vil ha arbeidsgleden ti lbake på Ringerike 11
Halvgått løp i Moss 12
Nytt om NAV 14
Anstendig lønn, kvalitet og kompetanse
– Våre medlemmer skal ha en anstendig lønn, ei lønn å leve av. For mange er like- lønn og lavlønn to sider av samme sak. Slik slo Xxx Xxxxxxxx an tonen for årets hovedoppgjør på forbundets tariffkonferanse i februar.
| TEKST: XXXXX XXXXXXX OG XXXX XXXXXX | FOTO: XXXX-XXXXX XXXXXXX |
Fagforbundet krever at ingen skal tjene mindre enn 85 prosent av gjennomsnitt- lig industriarbeiderlønn. Et virkemiddel for å oppnå dette er en lavlønnsgaranti som sikrer en tilknytning til gjennom- snittlig industriarbeiderlønn. I 2005 var gjennomsnittlig industriarbeiderlønn ca 307 000 kroner. Fagforbundets krav inne- bærer derfor at ufaglærte i hel stilling med lengst ansiennitet ender på ca
260 000 kroner.
Kvalitet og arbeid
Mange viktige spørsmål skal løses ved årets tariffoppgjør. I tillegg til de økono- miske kravene vil Fagforbundet løfte fram forholdet mellom kvalitet og arbeid. Vi mener det er klare sammenhenger mellom arbeidstakernes arbeidsvilkår, muligheter for kompetanseutvikling basert på real-og formalkompetanse og kvalitet på det arbeidet som utføres. De som ønsker det må også ha muligheten til å stå lenger i arbeid. På denne bak- grunnen er også IA-avtalen viktig for oss. Den er nylig reforhandlet, og forbundet forventer at den nå kan ha et mer utvidet perspektiv enn bare sykefraværstall.
Utgiver: Informasjonsavdelingen i Fagforbundet
Fagredaktør: Xxxx-Xxxxx Xxxxxxx xxxx-xxxxx.xxxxxxx@xxxxxxxxxxxx.xx
Redaktør: Xxxx Xxxxxx Xxxxxx: Xxxxx Xxxxxxx/Xxxxx Xxxxxxx Forside: Xxx Xxxxxxxxxx Xxxxxxxxxxx avsluttet: 6. mars Opplag: 17 000 Trykk: Aktietrykkeriet
AFP videreføres
Fagforbundet ser at AFP kan bli krevende i dette oppgjøret. Allerede før start, uten at det foretas endringer, vil AFP for 62- og 63-åringer bli svekket med 20-25 000 kr per år fra 1. januar 2007. Dette skyldes tre tidsbegrensede garantier fra myndig- hetene da AFP ble iverksatt for disse gruppene.
Disse er:
• skattefordel tilsvarende som for 64-66 åringene i AFP-ordningen
• skattefrihet for «AFP-tillegget» i privat sektor (kr 11 400). Uklart hva som vil skje med ytelsen i offentlig sektor, som i dag er høyere (20 400) på grunn av skatteplikt
• opptjening av pensjonspoeng i folke- trygden under uttak av AFP for 62- og 63-åringer
De to skatteendringene skal iverksettes fra 1. januar 2007. Opptjening av pensjonspoeng skal vurderes.
Tap av opptjening i folketrygden ved AFP-uttak vil altså ramme de som går av ved 62 eller 63 år, og som ikke oppnår 40 års opptjening i folketrygden ved fylte 67 år. Da er opptjening for de som går av ved 64-66 år medregnet. Vi snakker altså om de som har mindre enn 37 års opp- tjening når de går av med AFP ved fylte 62 år. I pensjonskroner ved hvert års manglende opptjening vil dette utgjøre rundt 3 000 per år.
Likelønn
For 2004 viste Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk at kvinner i alt hadde en lønn på i gjennomsnitt 86,6 prosent av menns. Lønnsstatistikken tar opp i seg heltidsansatte i hele arbeidsmarkedet, og dekker både organiserte og uorganiserte på de fleste områder.
Tall som ser på forholdet mellom kvin- ners og menns lønn innenfor en sektor eller bransje kan tydeliggjøres ved noen eksempler. For industriarbeidere i NHO er tallet 89,3 prosent, mens tilsvarende tall i kommunene er 90,0 prosent inkludert skoleverket. I helseforetakene i NAVO er kvinners andel av menns lønn skrem- mende lavt – bare 75,7 prosent! Tallet påvirkes av legenes lønnsnivå – her er det store lønnsforskjeller!
Så lenge likelønn har vært på forbun- dets dagsorden, har vi påpekt at likelønn og lavlønn på mange måter er to sider av samme sak. Vi har påstått, og gjør det fortsatt, at arbeid i kvinnedominerte yrker verdsettes lavere og har lavere status enn i yrker med flest menn.
– AFP videreføres
– Alle skal ha reallønnsutvikling
– Alle skal ha en lønn å leve av basert på et heltids årsverk
– Minstelønn for arbeidstakere med full ansiennitet på minimum 85% av gjennomsnittlig industriarbei- derlønn
– Lavlønnsgaranti som sikrer denne utviklingen
– Likelønnstiltak for å sikre utjevning av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn
– Støtte til livsopphold ved etter-og videreutdanning
– Real- og formalkompetanse skal kompenseres
– Forsøksordninger med 6-timers normalarbeidsdag
Fagforbundets rammekrav tariffoppgjøret 2006
Industriarbeidere (NHO) 89,3
Industrifunksjonærer (NHO) 77,3
Stat 89,8
Skoleverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . —
Kommunene 90,01
( – skoleverk) 96,2
NAVO – Helseforetak 75,7
NAVO – Øvrige 92,8
Varehandel (HSH) 87,6
Hotell og restaurant 93,7
Bank og forsikring 75,9
Lønnsfastsetting
Vi kan heller ikke unngå å se på lønns- systemer og forhandlingsnivåer når vi skal måle resultater i forhold til krav. Fag- forbundet mener prinsipielt at det meste av lønnsfastsettingen skal skje sentralt. Våre krav til sosial profil, rettferdig forde- ling og mest mulig til flest mulig lar seg best løse mellom sentrale parter med kontroll over den økonomiske ramma.
Det er store forskjeller blant arbeids- takere når det gjelder mulighet til å få
lønnsmessig uttelling i lokale forhandlin- ger. Tradisjonelt vet vi at kvinner kommer dårlig ut.
Verken statlige virksomheter eller kommunene flagger likelønn høyt i lokale forhandlinger. I en Fafo-undersøkelse oppgir knappe 10 prosent av statlige virk- somheter at dette er en av de viktigste lønnspolitiske prioriteringene, og at spørsmålet må løses i sentrale forhand- linger. Dette er over 80 prosent av kom- munene er helt eller delvis enig i.
Fagforbundets viktigste forutsetning for likestilling er at alle skal være økono- misk uavhengige. Det betyr at arbeids- takere – kvinner som menn – må ha en anstendig lønn det er mulig å leve av!
Fleksible arbeidstidsordninger i KS
I forrige nummer av OSS tillitsvalgte ble fleksibel arbeidstidordninger i KS tariffområde omtalt, tillitsvalgte ble frarådet å inngå avtaler på bakgrunn av tips og råd i veileder utgitt av KS.
På bakgrunn av uenighet vedrørende denne veilederen har Fagforbundet og andre arbeidstakerorganisasjoner hatt møte med KS. I dette møte framhevet vi at vi ikke er i mot alternative arbeids- tidsordninger, men at ordningene må være i samsvar med lov- og avtaleverk.
KS og arbeidstakerorganisasjonene ble enige om å samarbeide videre for å bidra til at eventuelle alternative arbeidstidsordninger blir i samsvar med lov- og avtaleverk. Mens dette arbeidet pågår, anbefaler vi fortsatt at tillitsvalgte kontakter sitt Kompe-
tansesenter for råd og veiledning, før eventuelle avtaler inngås lokalt.
Vi kommer tilbake med anbefali- nger når dette samarbeidet er gjen- nomført.
XXX-XXXX XXXX, FAGLEDERFORHANDLINGSENHETEN
Tariffavtale foreløpig parkert
Bussjåførene i Tromsbuss parkerer bussene, dersom de går ned i lønn og mister rettigheter. Et enstemmig med- lemsmøte hos sjåførene i Tromsbuss sa nei til ny tariffavtale. Det dreier seg om en nedgang i lønn fra 3 000 til
16 000 i året.
| TEKST: XXXX-XXXXX XXXXXXX |
Xxxxxxx Xxxxxxxxxx er hovedtillitsvalgt i Fagforbundet. Han er lei av tomme løfter fra arbeidsgiver.
– Det er spenstig å tilby oss å gå ned i lønn, og ellers dårligere fellesbestemmel- ser. En tariffavtale er bygget opp stein for stein, gjennom mange år. Det går ikke an å bare flytte oss over på en dårligere avtale over natta. Enkelt sagt så ønsker arbeidsgiverne at vi skal gå over fra en god tariffavtale og en dårlig, sier hoved- tillitsvalgt Stellander.
Han føler seg lurt av politikerne i Tromsø, også.
– De sa det ikke skulle få noen praktisk betydning for oss at Tromsbuss ble solgt til As TIRB. Vi ser hva som skjer nå. Dette
kommer til å ødelegge hele næringen. Det blir umulig å få kvalifiserte sjåfører, hvis det skal være sånn anbud og salg alltid fører til at sjåførene får dårligere lønn og arbeidsforhold.
– Det er vanskelig allerede. Vi lærer opp folk hele året for å ha sjåfører. De siste seks årene har 130 sjåfører sluttet. Det er stor gjennomtrekk og dette gjør ikke saken bedre, sier Xxxxxxxxxx.
Godt oppmøte
Mer enn 130 sjåfører var til stede på medlemsmøtet i begynnelsen av mars. Det er mer enn halvparten av medlem- mene. Og vedtaket om å si nei til ny tariffavtale var enstemmig. Dette betyr
Bussjåførene sa nei til å bli ffyttet over til en dårligere tariffavtale enn de hadde.
Foto: Xxxxxxx Xxxxxxxxxx
at saken videresendes til Fagforbundet sentralt.
– Dersom vi sentralt opplever mangel på forhandlingsvillighet fra arbeidsgi- xxxxx, tar vi ut brudd og sender saken over til LO. Da blir det en sak mellom
850 000 LO-medlemmer og NHO i vårens hovedoppgjør. Og i hovedoppgjøret har vi streikerett, understreket Xxxxx Xxxx- xxxxxxxx, leder av Seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet. Det er 120 busser i Tromsbuss og samtlige ruter vil kunne bli rammet ved en streik.
Sterke resultater for KLP
I fjor vedtok generalforsamlingen i KLP at selskapet skal fortsette som gjensidig selskap og ikke omdannes til et AS. Og, den gjensidige eierfor- men har ikke på noen måte vært hemsko for selskapet. Tvert i mot.
TEKST: XXXX XXXXX XXXX
KLP leverer sterke resultater for 2005.
«For året som helhet har KLP et verdi- justert resultat på 7,1 milliarder kroner, en resultatforbedring på 2,7 milliarder kroner fra året før», heter det i en pres- semelding fra KLP. KLPs overskudd brukes til å styrke selskapet ytterligere finansielt og til tildeling til kundene.
Tatt i betraktning tidligere svartma-
xxxx og spådommer om kundeflukt må det oppfattes som litt av en selverkjen- nelse fra konsernsjef Xxxxx Xxxxxxxxxx- xxx når han i KLPs pressemelding blant annet kommenterer det gode resultat med å si at det er «fordelaktig å være både kunde og eier i det gjensidige for- sikringsselskapet KLP». Det er en er- kjennelse som gjerne skulle kommet før.
KLP har de laveste administrasjons- kostnader av livsforsikringsselskapene. Storebrand har nesten dobbelt så store kostnader som KLP og Vital tre ganger så høye driftskostnader målt som pro- sentandel av pensjonsfond.
Lønnsomt i gjensidig selskap
For 2005 hadde KLP en verdijustert
avkastning på 8 prosent, Storebrand på 7,5 prosent og Vital 8,3 prosent Men i Vital og Storebrand går en del av av- kastningen til å betale eksterne aksjo- nærer. Det at Storebrand og Vital er aksjeselskap med eksterne eiere gjør at man må trekke fra ca. 0,5 prosent i deres avkastning ved reell sammenlik- ning med KLP. I tillegg får kommuner, helseforetak og bedrifter i KLP en av- kastning på sine egenkapitalinnskudd. KLPs eierform gjør det lønnsomt å være kunde i KLP, sammenliknet med aksje- selskapene Storebrand og Vital
KLPs forvaltningskapital har hatt en vekst gjennom året på 10,6 prosent og utgjorde over 150 milliarder kroner ved utgangen av 2005.
Bli med OSS
– til nettet
Det har dukket opp en bildelenke med teksten «Bli med oss» på forsiden av fag- xxxxxxxxx.xx. Lenken fører deg inn til de nye vervesidene på nett.
Sidene erstatter det som fram til nylig befant seg bak valget Medlemsfordeler i venstremenyen fra forsiden. Verving er med andre ord et høyaktuelt tema også i forbundets nettverden.
Ververe kan hente innmeldingsskjema og nyttig informasjon. Her ligger også en oversikt over de medlemsfordeler vi har i Fagforbundet. Personer som er på let etter et sted å organisere seg, kan på et enkelt og oversiktlig vis få presentert hva som venter hvis de velger å bli medlem.
For deg som tillitsvalgt, kan sidene benyttes som et oppslagsverk når du er på vervetokt ute i felten. Skriv ut det du trenger før avreise for å væpne deg med de beste argumentene samt finne svar på det du kan få spørsmål om.
Det er alltid noen som søker mer infor- masjon enn det du kan gi dem der og da. Det trenger ikke bety mer enn at de trenger mer tid før de bestemmer seg for å ta steget over i Fagforbundets rekker. De kan selvsagt få med seg brosjyrer, men det kan også være greit å informere dem om at de kan ta en titt på vervesidene på
Xxxx Xxxxxxxx Xxxxxxxx oppfordrer til å gjøre krav og resultater av tariffoppgjøret synlig på arbeids- plassene
Bli synlige
på arbeidsplassen
nettet. Da kan de senere i ro og mak sette seg ned og ta sin beslutning.
Hold deg oppdatert
● Tett på tariffoppgjøret
● Siste faglige nyheter
● Lenker til hele arbeidslivet
● Dagens kommentar
XxxXxxxxxxxxxxx.xx
Det verves bra, men fortsatt ikke nok til
å nå målet i 2006. Ambisjonen er 5 000 nye yrkesaktive medlemmer i 2006.
TEKST OG FOTO: XXXX-XXXXX XXXXXXX
Samtlige fylker har sine verveansvarlige. Vervegeneral og rådgiver i Fagforbundet, Xxxx Xxxxxxxx Xxxxxxxx, har jevnlig kontakt med dem. De har igjen kontaktnettet sitt i fylkenes respektive fagforeninger.
– Jeg håper at materiellet vi har sendt ut; nye plakater og vervebrosjyrer har gjort Fagforbundet mer synlig på arbeids- plassene. Vi har nye tariffbrosjyrer i trykken nå, som enkelt viser forskjellen på å være organisert og ikke organisert.
I brosjyra sier Xxx Xxxxxxxx i forordet; Som fagorganisert står du ikke alene dersom du blir urettferdig behandlet på jobben eller snytt for rettigheter du har krav på. Og så enkelt kan det sies, sier Xxxxxxxx, og oppfordrer medlemmer og tillitsvalgte til å være aktive under tariff-
oppgjøret og dele ut denne brosjyra på arbeidsplassene.
Tariffoppgjøret står for døra Fagforbundet har gjennomført gode ta- riffoppgjør. Det er bare mulig med et stort og tungt forbund. Tradisjonelt er våren med hovedoppgjør en tid da mange uor- ganiserte ser nytten av å organisere seg.
– Det er viktig at Fagforbundets krav og resultater blir kjent på arbeidsplas- sene, sier Xxxxxxxx.
For å nå det ambisiøse målet med 23 050 nye medlemmer, må alle være
aktive i å verve. Januar var en god måned. Det ble vervet 1 700 nye medlemmer, og det er bra i forhold til de to foregående årene for forbundet. Men det er ikke godt nok. Foreløpig viser februartallene at vi enda ikke er oppe på det nivået vi må for å nå målet.
– Det gjelder å legge inn ett gir til. Vi må opp i rundt 2 000 per måned, sier Stenestø.
Status for tjenestedirektivet:
Fagbevegelsen hørt
Europaparlamentet vedtok med stort flertall en revidert utgave av det omstridte tjenestedirektivet torsdag 16. februar. Vedtaket ble gjort med 391 stemmer for, 213 mot og 34 avholdende. Parlamentet nedkjempet EU-kommisjonen og snudde opp-ned på den opprinnelige teksten i direktivet og vedtaket var et resultat av et kompromiss mellom sosialdemokrater og konservative.
| TEKST: XXXXX XXXXX |
Xxxxxxxxxxxx Xxxxxxx Xxxxxxxx, tysk sosi- aldemokrat, takket for det hun kaller en seier for Europaparlamentet og europeisk fagbevegelse. Hun mener at teksten som ble vedtatt har et mye mer sosialt innhold en den opprinnelige, som var et rent ny- liberalistisk arbeid.
Xxxx Xxxxx, leder i Den europeiske faglige samorganisasjon, omtaler i en pressemelding vedtaket som «en seier for europeiske arbeidstakere». En god del talspersoner for Representanter for miljø- bevegelsen og venstresida er derimot ikke fullt så positiv. De mener vedtaket inneholder altfor mange uklarheter.
Fagbevegelsen hørt – eller?
I direktivet, slik det ble vedtatt finnes det ikke et ord om det omstridte prinsippet om opprinnelsesland. Et selskap kan derfor ikke yte tjenester i andre land på grunnlag av lover og regler i sitt eget hjemland, men følge lover og regler i det landet hvor tjenestene ytes. Parlamen- tets flertallet har tatt hensyn til de inn- vendninger europeisk fagbevegelse har hatt.
Utgangspunktet er fremdeles at tje- nestehandel er en del av EU-samarbeidet og at grenseoverskridende handel er bra for sysselsetting og vekst. Det gjenstår å se om den endelige ordlyden i tillegg vil sikre faglige rettigheter og velferd, slik Xxxx Xxxxx hevder. Ikke alle mener at direktivet sikrer arbeidstakernes rettighe- ter, kollektive avtaler og streikeretten. De grønne og sosialistene mener at det såkalte kompromisset består i å gjøre teksten så utydelig at hvem som helst kan tolke den til sin fordel.
– Den eneste tolkningen som kommer til å gjelde er EU-domstolens, Xxxx Xxxxx- ter som er europaparlamentiker for de grønne.
De innebygde motsetningene er så mange at til syvende og sist er det dom- stolen som kommer til å avgjøre. Og domstolen er det ingen som kan over- prøve eller avsette.
Mest fornøyd
Direktivet har som utgangspunkt at alle foretak skal kunne utøve tjenestehandel på EUs indre marked. Det innebærer at ingen skal diskrimineres, uansett hvilket EU-land de kommer fra. Direktivet har som mål å legge til rette for et friere tje- nestemarked med skjerpet konkurranse og flere arbeidsplasser. Samtidig så har parlamentet unntatt en rekke områder; Helse- og sykehus, sosialsektoren, utdan- ning, audiovisuelle områder (TV)mm.
Så i forhold til EU-kommisjonens opprin- nelige forslag gir vedtaket i parlamentet økt vern for lønnsmotakere og konsu- menter, og større mulighet for medlems- landene til å sette egne grenser for den frie tjenestehandelen. Det framgår også av kommentarene i etterkant at det er sosialdemokratene og de faglige organi- sasjonene som er mest fornøyde med beslutningen.
Vannverk ikke unntatt Europaparlamentets komité for det indre marked bestemte alt i november 2005 at tjenester av allmenn økonomisk interesse ikke skulle unntas fra direktivet. Derfor er både vannforsyning, avfallshåndtering, avløp og energi underlagt fri flyt av tjen- ester. Det betyr at private aktører kan komme til å kjøpe og overta for det offentlige. På den måten legger tjeneste- direktivet opp til økt privatisering på om- råder vi i Norge tradisjonelt sett har sett på som viktige å holde under samfunns- messig og folkestyrt kontroll. European Federation of Public Service Unions, EPSU,
reagerer sterkt på at de ovennevnte tje- nestene inngår i direktivet.
Ikke klart
Selv om beslutningen i Europaparlamen- tet 16. februar antakeligvis blir veile- dende for EU-kommisjonen og minister- rådet når direktivet skal behandles, er det ikke sikkert at vedtaket blir stående. For at Tjenestedirektivet skal bli vedtatt må kommisjonen og ministerrådet komme til enighet. EU-parlamentet har sagt sitt, EU-kommisjonen kommer med et nytt forslag som skal til ministerrådet senere i vår. Til høsten kommer direktivet til andre gangs behandling i Europaparlamentet, og blir en da enige med kommisjonen blir direktivet endelig vedtatt.
Fortsatt er det altså stor usikkerhet rundt Tjenestedirektivet og i Klasse- kampen lørdag 18. februar, sier Xxxxx Xxxxxxxx at hun ikke tør å si om vedtaket i Strasbourg er godt nok før hun får lest teksten på norsk.
Tjenestedirektivet:
• Målet med tjenestedirektivet er å liberalisere handelen med tjenester i EU/EØS-området.
• Tjenester utgjør 70 prosent av EUs økonomi.
• Motstanden mot tjenestedirektivet har særlig vært knyttet til det såkalte «opprinnelseslandsprinsip- pet». Det går enkelt sagt ut på at arbeidsfolk kan jobbe i Norge for lønn- og arbeidsbetingelser som
er gjeldende i det landet tjeneste- tilbyder kommer fra.
• Fagbevegelsen frykter sosial dumping som igjen fremmer privatisering, og utgjør en trussel mot seriøse tjenestebedrifter (også det offentlige), basert på billig arbeidskraft og lov- og regel- stridig atferd. Det er særlig krefter i de nye EU-landene i øst som har ønsket seg en slik formulering i direktivet for å komme seg inn
på det europeiske markedet for tjenesteyting.
• Ved avstemminga 16. februar var det sosialdemokratene og de kon- servative som sto sammen, mens de grønne og sosialistene stemte mot.
Fortsatt er det altså stor usikkerhet rundt Tjenestedirektivet og i Klassekampen lørdag 18. februar, sier Xxxxx Xxxxxxxx at hun ikke tør å si om vedtaket i Strasbourg er godt nok før hun får lest teksten på norsk. Foto: Xxxx-Xxxxx Xxxxxxx
Behandling av tjenestedirektivet
Etter diskusjoner over flere år vedtok EU-parlamentet torsdag 16. februar kompro- missforslag til EU-direktiv om handel med tjenester.
• Fra EU-parlamentet går direktivet tilbake til EU- kommisjonen.
• Fra EU-kommisjonen går det til behandling i ministerrådet.
• Til sist tilbake til EU- parlamentet for endelig behandling.
EUROPEAN FEDERATION OF PUBLIC SERVICE UNIONS (EPSU);
Representerer 209 fagforbund med over 8 millioner offentlig ansatte.
Den europeiske faglige samorgani- sasjon og Den Europeiske sammen- slutningen for offentlig ansatte
fikk gjennomslag for blant annet føl- gende hovedkrav:
• Følsomme sektorer som vikarbyråer og vaktselskaper er unntatt
• Grunnleggende rettigheter som kol- lektive forhandlinger og konflikttil- tak skal respekteres
• Offentlige tjenester som helse er unntatt
• Opprinnelseslandsprinsippet er strøket
Fire regioner i pilotprosjekt
Fagforbundet og Forum for Innovasjon har inngått en samarbeidsavtale som har som ambisjon å skape verdens beste og mest effektive offentlige sektor i Norge. I første omgang har prosjektet valgt ut fire regioner, Nord-Møre, Romerike, Stavanger og Midt-Østerdal som pilotkommuner.
| TEKST: XXXXXXXX XXX |
For å gjøre dette mulig har Fagforbundet og Forum for Innovasjon startet opp et prosjekt – eBygg 2009 – som skal bidra til en fullelektronisk plan og byggesaksbe- handling i noen utvalgte regioner innen 2009.
For Fagforbundet er dette en viderefø- ring av modellkommunemetodikken på et nytt fagområde. Plan- og byggesaksbe- handling er allerede et område med store omstillinger og sterke innslag av ny tek- nologi. Fagforbundet vil at omstillings-
prosessene skal være styrt av og drevet i samarbeid med de ansatte. Prosjekt eBygg 2009 er ikke bare et teknologipro- sjekt, men er også et organisatorisk og politisk prosjekt. Prosjektet skal ut-vikle en modell som kan tjene som eksempel for hvordan Norge faktisk kan skape verdens beste og mest effektive sektor i et samarbeid mellom myndigheter, bedrifter og de ansatte.
En fullelektronisk plan- og byggesaks- behandling vil i praksis innebære en
Styreleder for Forum for Innovasjon, Xxxxxxx Xxxxxxxxx og Fagforbundets leder, Xxx Xxxxxxxx har inngått en samarbeidsavtale.
Foto: Xxxx-Xxxxx Xxxxxxx
effektivisering og vesentlig endring av arbeidsoppgaver. Den største utfordrin- gen er imidlertid av politisk karakter, og det er hvordan kommunene på en best mulig måte kan utnytte disse produktivi- tetsgevinstene ved å overføre ressurser fra saksbehandling til tjenesteyting.
LØNNSLØFT: Xxx Xxxxxxxx.
Krever
kvinne
LØNNSLØFT: IKKE RÅD: Per
løft
Xxx Xxxxxxxx. X. Xxxxxxx.
En
lønnsøkning i denne s
tør- med de øvr
ige tariffområdene. Vi
relsesorden vil utgjøre langt mer har nok å bruke pengene på. Vi
enn en anslått ramme på 3,5-4 skal ha fokus på tjenesteutvikling
prosent. Men i antall kroner er det i kommunene og da har vi ikke
likevel mye mindre enn det lege- råd til den slags.
ne fikk i forrige tariffperiode
NYHET 5
Xxx Xxxxxxxx og
Fagforbundet kre-
ver 20 000 kroner
mer i sluttlønn for
Mye positivt om FAGFORBUNDET i media
Fagforbundet hadde 252 medieopp- slag de tre siste månedene i 2005, viser målinger fra Observer. Selv om dette er en nedgang i forhold til de tre foregående månedene, er det et svært høyt tall. Hele 68 prosent av oppslag- ene utelukkende positive, mens kun fire prosent er ufordelaktige for Fag- forbundet. Resten er likevektige eller nøytrale.
| TEKST: XXXXX XXXXXXX |
I forhold til tidligere målinger er det også en større andel med redaksjonell omtale / oppslag i denne perioden. Det er bra. Og selv om det har vært en nedgang i antall leserbrev fra våre tillits- valgte, så har vi hatt hele 60 innlegg på trykk etter valget i september.
De aller fleste medieoppslagene har handlet om kommuneøko- nomi. Men også mange andre områder har vært omtalt. Det er viktig å under- streke at Obser- ver sin analyse ikke omfatter alle landets aviser, men den fanger opp alle de store regions- og lokalaviser, i
TIRSDAG 7. FEBRUAR 2006
FÅR LØNNSØKNING? Hvis kravene fra Fagforbundet går igjen-
nom, får blant andre assistenter og hjelpepleiere i helsesektoren
Foto: Xxxxx Xxxx Xxxx Xxxxx
20 000 kroner mer i sluttlønn.
Dagbladet 7. februar 2006
tillegg til riksmedia.
Xxxx særlig overraskende er at for- bundsleder Xxx Xxxxxxxx topper listen over hvem som er mest omtalt av Fagfor- bundets tillitsvalgte. Av fylkeslederne er det Xxxxxxx Xxxxxxxxx x Xxxx-Trøndelag
– Xxx Xxxxxxxx har dessuten
(2002-2004). De fikk 95 000 kro- fått veldig mye tidligere, både
ner i lønnstillegg, mens hjelpe- ved oppgjøret i 2002 og i 2004.
pleiere fikk 15 000 kroner.
– Alt til lønn
Kravene er helt i tråd med de
signalene LO-ledelsen tidlige-
re har kommet med: mest til
kvinner og lavlønte.
Nå må vi bruke ressursene på
xxxxx xxxx, sier Xxx Xxxxxxxx
Xxxxxxx.
Tekst: Xxxxx Xxxx
Det er et helt sentralt krav fra LOs
Forhandlingsleder i Kommu-
største forbund under vårens nenes Sentralforbund, Xxx Xxxxxx-
lønnsoppgjør. Fagforbundet – an Sundnes, sier kommunene ik-
som ledes av Xxx Xxxxxxxx – skal ke har råd til et slikt lønnsløft.
presentere sine krav på en tariff- – Da vil den rødgrønne regje-
konferanse i dag.
ringens ekstrabevilgning til kom-
munene med 5,7 milliarder kro-
Fire av fem er kvinner
ner gå med til å betale de kommu-
Det er blant annet snakk om neansatte mer i lønn framfor at
assistenter og hjelpepleiere i kommunene blir i stand til å yte
helsesektoren. Fire av fem i bedre tjenester. Det tror jeg ikke
disse gruppene er kvinner.
Xxxxxxxx ønsker å bli beskyldt
Går kravene igjennom, blir la- for, sier Xxxxxxx.
veste sluttlønn for assistentene
økt fra 240 000 til 260 000. For – Ikke råd til den slags
hjelpepleierne øker sluttlønna fra – Vårt utgangspunkt er at vi skal
255 000 til 275 000 kroner.
ha et moderat oppgjør i samsvar
ufaglærte og fag-
arbeidere i kom-
munene.
og Xxxxx Xxxxx i Telemark som ligger høyest på medietoppen denne gangen. Av lokale tillitsvalgte er det Xxxx Xxxxxxx Xxxxx, Fagforbundet i Grimstad, som har vært mest i media.
Gjør FAGFORBUNDET kjent
på din arbeidsplass – bestill på posten
Ungdom;
Ungdomsbrosjyre, blokk
med spiralisert rygg, jobber du naken
Postkort, jobber du naken
Vannkampanjen; Postkort, flasker, plakater
Yrkesark:
Anleggsgartner/driftsoperatør idrettsanlegg
Barne-og ungdomsarbeider
Buss- /sporvognfører
Seksjonsbrosjyrer;
Seksjon helse og sosial
omsorgsarbeider Seksjon kirke, kultur og oppvekst
Feierfaget Seksjon kontor og administrasjon
Frisørfaget Seksjon samferdsel og teknisk
Gjenvinningsoperatørfaget
Havneansatte Diverse brosjyrer
Generelt om Fagforbundet; Kokker innen institusjoner Kultur for alle
Omfattende vervebrosjyre Kontorfaget Pensjonistbrosjyre
– Sterkere med enn uten Renholdsoperatør
Stor informasjonsplakat, A3 Tannhelsesekretærer
– Fagforbundet for alders- og uføre- pensjonister
Tipshefte om verving Teater, kultur- og samfunnshus Hvor trygge er pensjonistene i din
Vervekuponghefte Trafikketaten/trafikkbetjenter kommune
Postkort med Vaktmester Aktive pensjonister innmeldingsblankett, A5 Vann- og avløpssektoren
Fagforbundet
– et fagforbund for alle
Fagforbundet, møteinnkalling, A4 m/plass til lokal tekst
Fagforbundet informerer,
A4 plakat m/plass til lokal tekst
Klistremerke str 21,7cm x 21 cm
Klistremerke str 42cm x 15cm
Om utdanningsstipend
Søknad om utdanningsstipend
Trygg på jobben med tariffavtale
Faktakort
Verveplakat A4 – m/lomme til:
Folder – Sterkere med – enn uten m/innmeldingskupong
norsk engelsk
urdu arabisk
serbisk somalisk
samisk
Turnuskurs
Opplæring i kontroll og godkjenning av turnusplan – CD-rom og arbeids- hefte
Yrkesbrosjyrer:
Kirken og en sterk offentlig sektor
teoLOgene
– Fagforbundet for teologer
Fagforbundet for ansatte i skole- fritidsordningene
Fagforbundet for ansatte i barne- hagen
Fagforbundet for bibliotekansatte
Flerkulturell handlingsplan
Handlingsplan for Arbeidsgruppe Brann og Norsk Brannmannsforum
Sykepleier
– hva kan Fagforbundet tilby deg?
For bestilling av materiell, kontakt posten:
xxxxxx.xxxxxxx@xxxxxxxxxxxx.xx, faksnummer 23 06 41 10.
Profileringsartikler som krus, xxxxxxx, ryggsekker, vester osv finner du i nettbutikken: xxx.xxxxxxxxxxxx.xx
Holmestrand sa ja til å bli modellkommune
Første februar skrev ordfører Xxxx Xxxxxx, xxxxxxx Xxxx Xxxxxxx Xxxxxx, Fagfor- bundets leder Xxx Xxxxxxxx og representantene for de ansattes organisasjoner under avtalen om at Holmestrand blir den neste modellkommunen i landet.
gitt de forventede resultater, sa xxxxxxxx Xxxxxx og var glad for at de nå hadde funnet et godt alternativ.
Med flott ordførerkjede rundt halsen fortalte hun entusiastisk de 40-50 fram-
| TEKST OG FOTO: XXXX-XXXXX XXXXXXX |
Det var en munter og optimistisk gjeng som var møtt opp på Rove gård til seansen. Holmestrand er nå Vestfolds første og eneste modellkommune.
– Nå har toppene underskrevet og nå skal vi ansatte i kommunen i gang med å gjøre jobben, sa Xxx Xxxxxx fra UNIO. Og Stokke var skråsikker på at de skulle lykkes med å bli en bedre kommune å bo og å jobbe i, ved hjelp av modellkommu- nemetodikken.
– Vi har de aller beste forutsetningene til å få styrket og forbedret de kommu-
nale tjenestene. Vi har et godt samarbeid mellom de ansatte, mellom administra- sjon og de ansatte og med politikerne, sa han.
Fra Fagforbundet Holmestrand under- skrev Xxxxxx Xxxxxx og Xxxxxxx Xxxxxxxxx underskrev fra KFO. Alle var valgt av hovedtilltsvalgtforum i kommunen til å undertegne, på vegne av alle organisasjo- nene i hele kommunen.
Gjøre det sjøl
– Bruk av konsulenter til omstilling og endring i kommunen har ført til slitasje på de ansatte og det har på ingen måte
møtte ansatte og tillitsvalgte, om sine forventninger til de tre kommende år.
– Det er lov å være kreative. Gode ideer skal bli godt tatt vare på og videre- utviklet.
Det er mange som mener at modell- kommuneprosjektet er et dristig prosjekt, men det er ikke verre enn at vi stoler og satser på våre ansatte.
Initiativet til endring skal komme fra arbeidstakerne. Vi skal gjøre Holmestrand til en bedre kommune. Jeg er overbevist om at vi skal få resultater gjennom lagar- beid og enighet.
Styreleder og varaordfører Xxxxx Xxxxxx, Xxx Xxxxxxxx og Holmestrands nye xxxxxxx Xxxx Xxxxxxx Xxxxxx under- streket ordførerens ord. Det er de 700 ansatte som er kommunens viktigste ressurs, det er de som jobber nærmest innbyggerne og vet hva som skal til for
å bedre tjenestene. Det er herfra de gode ideene skal komme. Men ideer fra Holmestrands innbyggere er også velkomne.
Rådmannen mente også at det er forskjell på det å produsere tjenester og det å sørge for innbyggernes behov.
– Når man produserer tjenester tar man ikke hensyn til hvem som skal mot- ta tjenesten. Det å dekke behov er noe helt annet, sa rådmannen.
Ordfører Xxxx Xxxxxx skriver under avtalen om at Holmestrand blir modellkommune.
Fleire modellkommunar?
| TEKST: XXXXXX XXXXXXXXXX |
Det er fleire kommunar som nå vurderer å bli modellkommune. Dette gjeld i første rekke Rana kommune i Nordland. Sidan hausten 2005 har Fagforbundet i Rana med Xxx Xxxxxxxx i spissen arbeidd syste-
matisk med å spreie informasjon til politi- karane, administrasjonen, tilsette og til dei andre fagforeningane. Målet for arbei- det har vore å etablere ei breidast mogleg semje om å sette i gang prosjektet i Rana tufta på modellkommunemetodikken. Til nå har det ikkje vore nokon modellkom- mune i Nord-Norge.
På årsmøtet i Fagforbundet Skien fekk styret i fagforeninga fullmakt til å arbeide vidare med sikte på å sette i gang eit modellkommuneprosjekt i Skien kom- mune. Også i Fagforbundet Kongsberg arbeidas det med dei same tankane for Kongsberg kommune, og i Tromsø vurderas det også.
Rådgiver Xxx Xxxxxxxxxxxx, leder av Fagforbundet Xxxxxxxxx Xxx-Xxxxx Xxxxxx, Xxxxxx Xxxxxxxxxx og Xxxx Xxxxxx tar jobben med å få arbeidsgleden tilbake.
Xxx ha arbeidsgleden tilbake på Ringerike
I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2006 gjorde et flertall i kom- munestyret i Ringerike kommune vedtak om å sette i gang et modellkommune- prosjekt, eller å ta i bruk modellkommunemetodikken som det heter i vedtaket.
glad for, og hun ser fram til å engasjere seg i prosjektet.
Fagforbundet Ringerike er nå i et nært samarbeid med omstillingsenheten i Fag- forbundet sentralt, og med IMTEC for å
| TEKST: XXXXXX XXXXXXXXXX |
Lederen i Fagforbundet Ringerike, Xxx- Xxxxx Xxxxxx sammen med hovedtillits- valgt Xxxx Xxxxxx og Xxxxxx Xxxxxxxxxx er nå i full sving med å forberede etablering- en av prosjektet.
Ringerike kommune har i dag omlag
2.200 ansatte fordelt på omlag 1.650 årsverk og er den største arbeidsgiveren i kommunen. Kommunen har innført xxxx- våmodellen og har 27 resultatenheter. I budsjettet for 2006 er det satt av midler til prosjektet
Leder av Fagforbundet Ringerike, Xxx- Xxxxx Xxxxxx, sier at årsaken til at fagfore-
ningen over en periode har arbeidet for å starte dette prosjektet er for å få tilbake arbeidsgleden.
Tillit til de ansatte
Manglende arbeidsglede gjør noe med kvaliteten på tjenestene både for de som skal motta tjenestene og for den enkelte ansatte. Hun mener at å ta i bruk modell- kommunemetodikken vil være et godt virkemiddel for å styrke de kommunale tjenestene og dermed de kommunale arbeidsplassene. Hun understreker at i det vedtaket som kommunestyret har gjort, ligger det stor grad av tillit til de ansatte i Ringerike kommune. Det er hun
legge opp til en best mulig startprosess for prosjektet. Det vil særlig bli lagt vekt på forankringsarbeidet og på samarbeid- et med de andre arbeidstakerorganisa- sjonene. Prosjektet i Ringerike kommune skal utformes slik at både politikerne, administrasjonen og de ansatte har et eierskap til prosjektet, og det er viktig at prosjektet tilpasses Ringerike kommune og de utfordringene som kommunen har. Erfaringer fra tidligere og nåværende modellkommuner vil være viktige bidrag i dette arbeidet, og særlig ser man fram til samarbeid spesielt med modellkom- munene Moss og Holmestrand.
Halvgått løp i Moss
Modellkommuneprosjektet i Moss kommune har nå kommet omlag halvveis. I den sammenhengen er det laget en midtveisrapport, ikke for å evaluere, men for å reflektere over det som har skjedd, og for å legge gode føringer for fullføringen av prosjektet.
seminarer, nettverksgrupper og arbeid i par. Opplæringen går ut på å utvikle fer- digheter i veiledning. Arbeid ute i praksis- feltet er derfor en viktig og vesentlig del av opplæringen. Det har derfor vært gunstig for opplæringen at så mange
| TEKST: XXXXXX XXXXXXXXXX |
Organiseringen av prosjektet i Moss likner mye på organiseringen i de tidligere modellkommunene. Styringsgruppa har ni medlemmer, tre personer fra hver av de tre partene. Prosjektet er godt forankret ved at både ordfører og rådmann sitter i gruppa. Prosjektlederen er sekretær for styringsgruppa; det betyr at det i praksis er ti personer som møtes. I starten var det også et arbeidsutvalg som sammen med prosjektlederen tok de mer løpende sakene. Det viste seg at det var vanskelig å sette av nok tid til arbeidsutvalget, og utvalget ble lagt på is. Særlig prosjektle- deren, Xxxx Xxxxxxxx Xxxxxxxx mener dette var uheldig. Hun opplever å ha stort behov for å ha noen personer å samråde seg med i det daglige arbeidet. Prosjektle- deren var i starten ansatt på en 80 prosent stilling, men det varte ikke lenge før stillingen ble utvidet til 100 prosent.
La hundre blomster blomstre
I Moss har man valgt en strategi som kalles å «la hundre blomster blomstre». Så langt er tre prosjekter avsluttet, elleve prosjekter er under arbeid og sju ideer kan bli prosjekter. Åtte av disse prosjek- tene/ideene er virksomhetsbaserte, det vil si de berører kun en virksomhet.
Tretten prosjekter/ideer er virksomhetso- vergripende. I Moss kom det mange pro- sjekter tidlig i prosessen. Dette skyldes nok i stor grad at prosjektleder drev en aktiv markedsføring fra første dag. I den senere tid har det vært færre ideer, men fortsatt er det et jevnt tilsig.
I Moss er det en overvekt av prosjekter innenfor omsorg. Dette er en stor sektor, med et stort utviklingspotensiale. Råd- mannen synes det har kommet fram en del spennende prosjekter, men synes det
Det er en god balanse mellom små og store prosjekter, og virksomhetsinterne og virksomhetsovergripende prosjekter. Mange ideer har kommet fra grasrota.
Dette er viktig å påpeke, fordi dette er noe av modellkommunemetodikkens intensjon.
Noen av de ideene som har kommet inn har det ikke blitt noe av. Dette kan skyldes flere forhold. Det var ingen god ide eller den representerer ikke behovene. Kanskje mangler ideen lederstøtte eller det mangler evne eller ressurser til å følge den opp. Det hender også at ideen kan løses uten at det behøver å bli et prosjekt.
Utviklingsveilederne
I alt ble det rekruttert 34 ansatte i Moss kommune til utviklingsveilederopplæring. Opplæringen er gjennomført av Stiftelsen IMTEC og går nå inn i siste fase. I dag er det 30 personer som fortsatt er med. Fire falt fra tidlig i opplæringen av ulike årsaker.
Opplæringen er organisert gjennom
ideer og prosjekter ble utviklet på et tidlig stadium. Dermed fikk utviklingsvei- lederne en praksisarena å øve på tidlig i opplæringen.
Utviklingsveilederne er rekruttert fra hele kommunen, uten hensyn til formell utdanning eller arbeidspraksis. Deltak- erne skal i størst mulig grad gjenspeile den kommunale virkelighet. Dette gir selvsagt utfordringer i forhold til å tilret- telegge opplæringen slik alle nås.
Det er ikke gjort noen systematisk evaluering av hvordan utviklingsveile- derne fungerer ute i feltet. Men ut fra de tilbakemeldinger som har kommet ser det ut til at de fleste prosjekter er fornøyd med den hjelp de har fått av utviklingsveilederne. Noen idemakere har nok trodd at utviklingsveilederne i større grad ville ta ansvar for å drifte prosjek- tene. Det har derfor vært nødvendig å avklare roller på et tidlig tidspunkt. Moss kommune har investert mye ressurser i utviklingsveilederne. Erfaringene fra andre modellkommuner viser at det
mangler prosjekter fra skolene og på tvers i organisasjonen.
Ordfører Xxxx Xxxx Xxxxxxxxx, leder i Fagforbundet Xxxx, Xxxxx Xxxxxxxxx, prosjektleder Xxxx Xxxxxxxx og Xxx Xxxxxxxx. Foto: Xxxx-Xxxxx Xxxxxxx
viktig å ta vare på denne ressursen, ikke minst organisatorisk og i forhold til å få oppgaver. Utviklingsveilederne represen- terer også en viktig ressurs som ambassa- dører for metodikken. De har høy kompe- tanse og stor motivasjon.
Informasjon og markedsføring Informasjon og spredning av det gode budskap er et vanskelig felt. Kommunen er en stor og sammensatt organisasjon og det kan ofte være vanskelig å nå ut med nødvendig informasjon til alle. Informa- sjon og markedsføring av modellkommu- nen kan ha to formål og målgrupper: Å gjøre modellkommunemetodikken kjent i hele den kommunale organisasjon og å
Krever ungdomsgaranti omgående
Ferske tall fra Aetat viser at arbeidsledigheten er desidert høyest for de under 30 år. 27 000 under 30 år er i dag arbeidsledige.
spre kunnskap om modellkommunepro- sjektet til andre (befolkningen, andre kommuner)
Når det gjelder spredning internt i egen organisasjon er vellykkede prosjek- ter antakelig den beste spredningsstra- tegi. Når vi dag har så mange prosjekter innenfor omsorg, gjør dette at stadig flere ansatte får kunnskap og innsikt i meto- dikken og dette gir også nye prosjekter.
I et møte mellom prosjektleder og pro- sjektansvarlig i Moss, representanter fra informasjonsavdelingen i Fagforbundet, leder i Fagforbundet Moss og represen- tant fra IMTEC ble det diskutert en videre informasjonsstrategi. Følgende tiltak ble forslått:
• Etablere to korps, utviklingsveiledere og tillitsvalgte, som får i oppgave å spre informasjon om modellkommu- nen ute på arbeidsplassene
• Utvikle intranett og hjemmesiden til Moss kommune vedrørende modell- kommuneprosjektet
• Avholde en fylkeskonferanse
Når det gjelder spredning til befolkning/ kommuner ble følgende tiltak foreslått:
• Presentere utvalgte prosjekter i aktu- elle media (aviser, lokal-TV)
• Presentere styringsgruppa og treparts- samarbeidet i lokalavisa
• Avholde en fylkeskonferanse våren 2006 alternativt tidlig høst 2006
| TEKST: XXXXXXXX XXXXXX |
Ledigheten blant unge i alderen 20- 24 år er hele 6.1 prosent, noe som er nær tre ganger så mange som i gruppa 50-59 år.
Fagforbundet vil at all ungdom under 25 år skal ha rett til jobb, utdanning eller kompetansegivende opplæring. En ny ungdomsgaranti må ha likheter med den som ble innført av Arbeiderpartiet i 1995. Den skulle sikre all ungdom mellom 20 og 25 år rett til enten jobb, utdanning eller kompetansegivende opplæring innen seks måneder. Denne retten ble fjernet av Xxxxxxxx I regjeringen i 1998.
I Fredrikstad kommune er 32 pro- sent av de arbeidsledige under 30 år. 80 prosent av disse har et utdannings- nivå på videregående skole eller lavere. Dette viser hvor viktig det er
å sikre de som av ulike årsaker ikke har fått tilstrekkelig utdanning, mulig- heten til å få dette.
Arbeidsledighet får følger
I denne sammenhengen er det viktig å se mange virkemidler og veier til økt kompetanse. En ny ungdomsgaranti må gjelde alle grupper, også innvan- drerungdom og funksjonshemmede.
Det må ikke bli tiltaksplasser alene. Aktuelt innhold kan være: Kompetan- segivende opplæring, lærekandidater, lærlingplasser, ungt entreprenørskap, styrking av oppfølgingstjenesten m.m.
Det er også mange unge som tar flere års utdanning, som ikke får jobb. Arbeidsledighet blant ungdom, som akkurat har fullført utdanning, kan
få langvarige konsekvenser. Det er større sannsynlighet for at de som var arbeidsledige rett etter utdannin- gen også er arbeidsledige helt eller delvis både fem og ti år etter utdan- ningens slutt. Det er 16 prosent større mulighet for å bli utsatt for arbeidsledighet etter fem år, hvis
man var arbeidsledig rett etter utdan- ningsslutt.
Unge trenger hjelp til å få forfeste i arbeidslivet. Arbeidsledighet skaper unødvendig økonomisk usikkerhet i etableringsfasen. Slike situasjoner fører også ofte til framtidige sosiale problemer. I tillegg kommer de psykiske påkjenningene rundt følel- sen av å være unyttig for samfunnet.
Fagforbundet mener at det vil i 2006 være viktig å etablere en ny ungdomsgaranti som treffer de riktige målgruppene med de riktige virkemidlene.
Nytt om NAV
NAV reformen (ny arbeids- og velferdsforvaltning) gir kommune- sektoren en betydelig rolle i utviklingen av velferdsforvaltningen. Fagforbundets inntrykk er at det er ulik kunnskap om gjennom- føringen av reformen i kommunesektoren. Det trengs derfor økt oppmerksomhet om kommunenes rolle i perioden frem til alle NAV-kontorene skal være etablert.
| TEKST: XXXXX XXXXX | FOTO: XXXX XXXXXXXX |
Prosessen med å etablere den nye statlige etaten, og å få etablert et fylkesledd krever naturlig nok mye tid og ressurser. Etableringen av en felles førstelinje vil påvirke arbeids- forholdene og fagutøvelsen også for de ansatte i kommunesektoren. Fag- forbundet ser at det er nødvendig å løfte fram noen problemstillinger knyttet til gjennomføringen av refor- men, og har i prosessene som pågår gitt uttrykk for at også de kommu- nalt ansattes interesser må ivaretas på lik linje med statens ansatte.
Kompetanse og innflytelse Fagforbundet er opptatt av å sikre medbestemmelse og innflytelse i prosessen. I samarbeid med FO (Fellesorganisasjonen for barnevern- pedagoger, sosionomer og xxxxx- xxxxxxx) har vi derfor arbeidet for å etablere jevnlige møter og informa- sjonstiltak sentralt vis a vis kommu- nesektoren. Dette samarbeidet har først nå kommet i gang. Med tanke på framdriften i prosessen har vi uttrykt bekymring for de ansattes medvirkning på fylkes- og kommu- nenivå.
Skal etableringen av NAV-kontor- ene bygge på et likeverdig partner- skap, må også kompetansen til kom- munesektorens medarbeidere verd- settes. Selv om det kan være ulik- heter i formal- og realkompetanse hos de ansatte, er det vesentlig at nye kompetansebehov møtes med faglig oppdatering.
Dette er både et spørsmål om å avsette tilstrekkelige ressurser til kompetanseheving, men også at de ansatte gis mulighet for aktiv deltakelse i utformingen av NAV- kontorene.
Fafo samler inn synspunkter Ved siden av å delta i det interne arbeidet i NAV Interim har Fagfor- bundet, FO og NTL Norsk Tjeneste- mannslag) ved hjelp av Fafo iverk- satt et forprosjekt med tanke på utforming av mottakene på de nye arbeids- og velferdskontorene.
Hensikten med prosjektet er å samle inn erfaringer og synspunkter fra til- litsvalgte og fagorganiserte slik at disse kan legges til grunn i det videre utviklings- og omstillingsarbeidet.
En foreløpig tilbakemelding bekrefter at det er store forskjeller i kunnskapen om NAV-reformen.
Vel så viktig er det at intervjuene viser at det, som et ledd i kultur- bygging og holdningsskapende arbeid, er vesentlig at de ansatte og organisasjonene deltar i uformingen av NAV-kontorene på alle nivåer.
Tillitsvalgte som pådrivere En forutsetning for å lykkes med vårt arbeid for å ivareta medlem- menes interesser er at det er god
14
kontakt mellom partene i kommune- sektoren, og at kontakten med NAVs
NAV-reformen – vedtatt i Stortinget våren 2005.
NAV er forkortelse for ny arbeids- og vel- ferdsforvaltning.
Formålet med reformen er å:
• få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad
• gjøre det enklere for brukerne, og til- passe forvaltningen til brukernes behov
• få en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning.
Det skal
• utvikles nye effektive og brukervennlige løsninger
• innarbeides nye verdier, holdninger og en ny felles kultur
• utvikles nye digitale tjenester og kanaler.
Framdrift
Mars 2006: Pilotkommunene velges (en pilotkommune i hvert fylke).
April 2006: Fylkesledere for statlig del av NAV ansettes.
30. juni 2006: Aetat og trygdeetat nedlegges
1. juli 2006: Statlig NAV opprettes.
Oktober 2006: Pilotkommunene er operative. Fram til desember 2009: Alle landets kommuner forbereder NAV kontor.
1. januar 2010: Alle landets kommuner skal ha etablert NAV-kontor.
Nyttige lenker
xxx-xxxxxxx.xx/xxx/
//xxxx.xxx.xx/xxx/xxxxx/xxxx/xxxx/xx.xxxx xx.xx/xxxxxxxxx/XX/XX_Xxxx.xxxx?xxx00000 xxxxx.xx/xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxx.xx
fylkesledd etableres så snart som mulig. Her må forbundets tillits- valgte også være pådrivere for at samarbeidet kommer i gang, og fungerer så godt som mulig.
På NAV-Interims hjemmesider er det også en fylkesvis oversikt over hva som skjer, og vi anbefaler
å sjekke den med jevne mellomrom. xxxx://xxx.xxx-xxxxxxx.xx/xxx/
I tillegg kan spørsmål om reform- en også rettes til Samfunnspolitisk enhet i forbundet.
Fagforbundets arbeid Samfunnspolitisk enhet har det overord- nede ansvaret for arbeidet med NAV i
Fagforbundet og deltar i det interne arbeidet i NAV-Interim.
Seksjon kontor og administrasjon har en egen faggruppe som arbeider med å følge opp kompetanseutviklingen på de lokale NAV-kontorene. Seksjonen samarbeider med Seksjon helse og sosial. Kompetanse- sentrene og tillitsvalgte lokalt vil jobbe i forhold til de ansatte ved etableringen av NAV-kontorene.
15
Fagforbundet samarbeider med andre LO-forbund som er berørt.
B-blad
Returadresse
Fagforbundet Postboks 0000 Xx. Xxxxx plass
0130 Oslo
Etterlyser rollemodeller med
INNVANDRERBAKGRUNN
Det er langt mellom hver innvandrer i Fagforbundet – og et nærmest eksotisk innslag blant tillitsvalgte. Det trengs rollemodeller med ikke-norsk bakgrunn som kan vise vei for andre.
| TEKST: XXX XXXX XXXXXXXX |
Dette er budskapet forsker Xxxxxx Xxxx fra Fafo har til Fagforbundet. I en fersk rapport, der temaet er innvandrere og fagbevegelsen, konkluderer hun med at etniske minoriteter er svakt representert i fagbevegelsens organer.
– Fagforbundet står overfor en rekke viktige utfordringer når det gjelder å inkludere innvandrere på en måte som gjør dem i stand til å delta på lik linje med etniske nordmenn, sier hun.
Prosessen med å få flere innvandrere inn som medlemmer og som tillitsvalgte, vil nok langt fra gå av seg selv. Xxxx mener et virkemiddel er å bevisst fremme innvandrere i synlige og hørbare posisjoner i forbundet. Få innehar tillits- verv – og de få som har kommet så langt
– blir i liten grad representert i sentrale beslutningsfora.
Fargeblind fagbevegelse
Flere tiltak er satt i gang innenfor LO- familien, men uten at det har satt høy fart i rekrutteringen. Blant annet har antirasistiske organisasjoner fått økono- misk støtte og på noen arbeidsplasser har det blitt tilbudt norskopplæring.
Riktignok er dette bare et lite knippe av det som har blitt gjort, men Xxxx mener at innsatsen må intensiveres og økes for at etniske minoriteter skal kunne integreres i arbeidslivet og i fagbevegel- sen.
Hun mener at Fagforbundet fram til nå har hatt en fargeblind tilnærming til
oppgaven. Med det mener hun at alle blir behandlet likt, uavhengig av etnisk bak- grunn. Ifølge Xxxx kan forbundet med hell benytte seg av flere tiltak som er skreddersydd for å nå ut til innvandrere.
Samme kampsaker
Et slik tiltak er oversettelse av informa- sjon til ulike språk. Fagforbundet har nå fått inn rykende ferske utgaver av brosjy- ren «Sterkere med enn uten» på engelsk, urdu, arabisk, samisk, serbisk og soma- lisk.
Xxxxxxxxx kan bestilles på posten – xxxxxx.xxxxxxx@xxxxxxxxxxxx.xx – eller lastes ned i PDF-format fra de nye verve- sidene på xxxxxxxxxxxx.xx
Gå inn via lenken «Bli med oss» på for- siden og åpne venstrevalget «Verv et medlem».
Fafo-rapporten viser at innvandrere i stor grad er opptatt av de samme sakene som etnisk norske. Lønn og arbeidsmiljø står like sentralt hos en serber og en somalier som hos en person med lang norsk slektstavle.
Men budskapet om at det er dette Fagforbundet arbeider med, kan det være vrient å få fram. En ting er selve overset- telsen – og der kan brosjyrer på innvan- drernes morsmål være til hjelp – men meningen bak ordene kan være en større utfordring å forklare. Et sentralt ord som
«tariff» og forkortelser som «NAVO» og
«KS» kan være nærmest ubegripelig for mange – og da må mer kreativ overset- telse til.
Hva kan gjøres
– Gode holdninger i seg selv er ikke nok, formaner Lund.
– Satsingen må forankres på et høyt politisk nivå. En klar og målrettet politikk herfra kan gjøre oppgaven nedover i sys- temet enklere.
Det er for få tillitsvalgte i Fagforbundet med ikke-norsk bakgrunn.
Ill.foto: Xxxx-Xxxxx Xxxxxxx
Videre presiserer hun at innvandrere må håndplukkes til beslutningsfora. Det er kun mulig hvis etniske nordmenn er villige til å stille sine plasser til disposi- sjon.
Rapporten lufter dessuten muligheten for å kvotere inn innvandrere til fora der beslutninger tas og at det blir et uttalt mål fra ledelsen.