Konkurransegrunnlag
Konkurransegrunnlag
Prosjekt: E6 Okselv bru
Parsell: EV 6, hp 7, km 22.2, Kvalsund kommune
TEKNISK DATA
Dimensjoneringsklasse: S2 Fartsgrense: 90km/t Trafikkgrunnlag (ADT): 740
Tilbudsnummer: 2014036570
Innholdsliste
A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste A1 Dokumentliste
A2 Innbydelse til anbudskonkurranse A3 Orientering om prosjektet
B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav
B1 Konkurranseregler
B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner
B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler
C Kontraktsbestemmelser
C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser
C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen C3 Spesielle kontraktsbestemmelser
C4 Avtaledokument
D Beskrivende del
D1 Beskrivelse
D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-1 Tegningsgrunnlag
D2-2 Grunnforhold D2-3 SHA-plan D2-4 Ytre miljø D2-5 Skjemaer
D2-6 Øvrige vedlegg
E Svardokumenter
E1 Dokumentasjon fra tilbyder
E2 Firmaopplysninger for vurdering av tilbyders kvalifikasjoner E3 Beskrivelse med utfylte priser
E4 Prisskjema: Timepriser for mannskap og maskiner E5 Tilbudsskjema
A Prosjektinformasjon A1 Dokumentliste
Noen av de generelle kontraktsdokumentene finnes på følgende internettadresse: xxxx://xxx.xxxxxxxx.xx/x/xxxxx/xxxxxxxxxx
For disse siste dokumentene er betegnelsen ”URL” brukt i tabellen nedenfor. Følgende dokumenter utgjør til sammen konkurransegrunnlaget:
DOKUMENT | XXXX | Xxxxxx vedlagte eks. | |
1 | Konkurransegrunnlag – Kap A-E | 2014-05-27 | 1 |
2 | Prosjektinformasjon (iht. håndbok 138) | ||
3 | Grunnlagsdata (iht. håndbok 138) | ||
4 | Modellgrunnlag (iht. håndbok 138) | ||
5 | Tegningsgrunnlag (iht. håndbok 139) | ||
6 | Datafiler med mengder fra kap D1 | 2014-05-27 | 1 |
7 | Prosesskoden: | ||
Håndbok 025 – Prosesskode 1 | 2012-12 | URL | |
Håndbok 026 – Prosesskode 2 | 2012-12 | URL | |
8 | Vegbygging, håndbok 018 | 2011-01 | URL |
9 | Arbeid på og ved veg, håndbok 051 | 2012-01 | URL |
10 | Modellgrunnlag, håndbok 138 | 2012 | URL |
11 | Tegningsgrunnlag, håndbok 139 | 2007-06 | URL |
12 | Avfallshåndtering, håndbok 211 | 2012 | URL |
13 | Rekkverk og vegens sideområder, håndbok 231 | 2011-12 | URL |
14 | NA-rundskriv 2007/11: Retningslinjer for kvalitetssikring av bruer, med vedlegg | 2007-12-05 | URL |
15 | Reseptorienterte asfaltkontrakter - Kontroll og dokumentasjon av utførelse. Rapport nr. 2505, utgitt av Teknologiavdelingen i Vegdirektoratet | 2008-01-22 | URL |
16 | NA-rundskriv 2008/8: Miljø- og trafikksikkerhetspolicy for kjøp av transporttjenester | 2008-05-20 | URL |
17 | NA-rundskriv 2010/8: Veiledning i vurdering av tilbyders kvalifikasjoner | 2010-11-26 | URL |
18 | Veileder for levering av avdragsnota på elektronisk format, Byggherreseksjonen Vegdirektoratet | 2005 | URL |
19 | Konteringsskjema for avdrags- og sluttfaktura for veganlegg | 2008-10-31 | URL |
20 | Fastsatte skjema som skal brukes: | ||
- Egenerklæring om helse, miljø og sikkerhet (HMS) iht Forskrift om offentlige anskaffelser, Vedlegg 2 - R15 – Avfallsrapportering (ELRAPP) - R18 - Melding om uønsket hendelse/forhold i entreprisevirksomheten (ELRAPP) - R19 - HMS-månedsrapport (ELRAPP - Målebrev - Avviksmelding - Krav om endringsordre - Endringsordre - Evalueringsskjema for utført entreprise - Sluttattest for utført entreprise - Erklæring ved bruk av underentreprenør | URL Jf dok. nr. 23 Jf dok. nr. 23 Jf dok. nr. 23 URL URL URL URL URL URL URL | ||
Prosjekt - E6 Okselv bru A1 - 2
Parsell: Ev 6, hp 7, km 22.2, Kvalsund kommune
A Prosjektinformasjon
A1 Dokumentliste 2014-05-27
DOKUMENT | XXXX | Xxxxxx vedlagte eks. |
21 Norske og internasjonale standarder som det er vist til i tilbudsdokumentene | 0 | |
22 Utlysingsannonsen som gjengitt i DOFFIN / TED databasen | 0 | |
23 Brukerveiledning ELRAPP (tilpasset versjon), lastes ned fra xxxx://xxx.xxxxxxxx.xx/xxxxxx | URL |
Prosjekt – E6 Okselv bru A2 - 1
Parsell: Ev 6, hp 7, km 22.2, Kvalsund kommune
A Prosjektinformasjon
A2 Innbydelse til anbudskonkurranse 2014-05-27
A Prosjektinformasjon
A2 Innbydelse til anbudskonkurranse
Kontraktsarbeid: E6 Okselv bru
Statens vegvesen Region Nord ønsker tilbud fra entreprenører med det faglige, tekniske og økonomisk grunnlag som er nødvendig for oppfylling av kontrakten. Videre kreves erfaring fra tilsvarende arbeider for utførelse av ovennevnte kontraktsarbeid i henhold til konkurransegrunnlaget. Det vises til utfyllende bestemmelser i konkurransegrunnlagets kap. B2.
Tilbudskonferanse vil finne sted 16.06.2014 med møtested Statens Vegvesen kontor i Xxxxxxxxxxx 0, Xxxx.
kl 12.00
Tilbudsfrist utløper 24.06.2014 kl 12.00
Innlevering til: Statens Vegvesen, Region Nord, kontor med innleveringssted: Kontoradresse: Xxxxxxxxxxx 0, 0000 Xxxx
Postadresse: Postboks 2085, 9507 Alta
Tilbudsåpning vil finne sted: 24.06.2014 kl 12.00 Adresse: Xxxxxxxxxxx 0, 0000 Xxxx
Konkurransen skjer i henhold til lov om offentlige anskaffelser (LOV 1999-07-16 nr 69 med senere endringer, loa) samt forskrift om offentlige anskaffelser (FOR 2006-04-07 nr 402 med senere endringer, foa).
Følgende legges til grunn:
Type anskaffelse: Bygg-/anleggsarbeider
Under terskel: Iht foa §2-2 Anskaffelsesprosedyre: Åpen anbudskonkurranse
Kriterier for valg av tilbud er gitt i konkurransegrunnlagets kap. B. Vedståelsesfristen utløper 25.07.2014.
Alle henvendelser og spørsmål vedrørende konkurransegrunnlaget og/eller kontraktsarbeidet, rettes til:
Navn og funksjon: Xxx Xxxxxx, Byggeleder
Xxxxx Xxxxxx Xxxxx, Byggelederassistent/kontrollingeniør Postadresse: Statens Vegvesen, Region Nord, Postboks 2085, 9507 Alta Besøksadresse: Statens Vegvesen, Region Nord, Xxxxxxxxxxx 0, 0000 Alta Telefon: 00 00 00 00 / 00 00 00 00
E-post: xxx.xxxxxx@xxxxxxxx.xx
xxxxx.xxxxxx.xxxxxx@xxxxxxxx.xx Statens vegvesen Region Nord, 03.06.2014
Underskrift
A3 Orientering om prosjektet
Innhold
1 Arbeidenes art og omfang 2
2 Entrepriseform og kontraktstype 2
3 Tidspunkt for igangsettelse og tidsfrister 2
4 Avvik i kontraktens rammebetingelser 2
5 Forskudd 3
6 Byggherre og engasjerte rådgivere 3
7 Byggherrens organisering av HMS-arbeidet 3
8 Byggeplassens og anleggsområdets beliggenhet og adkomstmuligheter 3
9 Andre entrepriser eller byggherrens egne arbeider 3
10 Spesielle forhold 3
10.1 Reindrift 3
10.2 Vernet vassdrag 3
10.3 Trafikkavvikling i anleggsperioden 3
10.4 Mellomlagring av masser 4
10.5 Krysning av elveløp 4
1 Arbeidenes art og omfang
Okselv bru i Kvalsund kommune ligger på E6 over Sennalandet, en høyfjells strekning mellom Alta og Skaidi, hvor det vinterstid ofte er uvær i form av sterk vind og snødrev. Dagens bru er smal og vegen ligger lavt i terrenget, noe som medfører problemer med vinterdrift og vedlikehold. Ved å høyne og bredde vegen, samt bygge ny bru vil man øke framkommelighet og trafikksikkerhet. Vegen har en ÅDT på 740 og fartsgrensen er 90 km/t.
Den nye bruen får et spenn på 17 meter med en bredde på 23 meter. Lengden av oppgradering av veg blir ca.700 meter, og utføres i henhold til vegklasse H1, profil 21 500
- 22 200. Vegen bygges oppå ny bru og eksisterende veg, og skal ha høyfjellsprofil. Eksisterende bru skal rives og saneres.
E6 Okselv bru har følgende hovedarbeider:
• Ny hovedveg, fra profil 21 500 – 22 200. Lengde ca.700 m.
o Kjernefylling veg - ca. 10 000m³ sprengt stein.
o Sidefyllinger veg - ca. 13 000 m³.
• Slakkarmert betongplatebru, monolittisk med ett spenn, 17 m:
o Betong - 560 m³.
o Armeringstål - 100 t.
• Sanering gml. Betongbru:
o Stålplatebærere - 2 stk., lengde ca. 15 m.
o Betong - ca.110 m³.
o Armeringstål - ca.8 t.
2 Entrepriseform og kontraktstype
Entrepriseform er utførelsesentreprise. Kontraktstype er enhetspriskontrakt.
3 Tidspunkt for igangsettelse og tidsfrister
Arbeidet kan settes i gang når avtale er inngått og garantierklæring og kopi av forsikringsbevis er levert byggherren. Det vises for øvrig til utfyllende krav under punktene om kvalitetsplan, HMS og fremdriftsplan i kap. C.
Frist for ferdigstillelse er 31.10.2014. Følgende delfrister gjelder:
Delfrist nr.1: Bærelag skal være ferdig lagt innen 3.10.2014.
Delfrist nr.2: Ny bru og veg skal åpnes for trafikk senest den 17.10.2014
4 Avvik i kontraktens rammebetingelser
Hvis myndighetenes bevilgninger tilsier avvik i kontraktens utførelse, skal det forhandles om eventuelle økonomiske konsekvenser. Entreprenøren har ikke rett til å heve kontrakten ved mindre vesentlig endring av bevilgningstakt.
5 Forskudd
Det utbetales ikke forskudd.
6 Byggherre og engasjerte rådgivere
Statens vegvesen er byggherre for riksveger.
Byggherren er angitt i kap. A2, Innbydelse til anbudskonkurranse.
Alle henvendelser mellom entreprenøren og byggherren skal gå gjennom byggherrens representant, dersom annet ikke er avtalt.
Alle henvendelser mellom entreprenøren og byggherrens engasjerte rådgivere skal gå gjennom byggherrens representant, dersom annet ikke er tydelig bestemt.
7 Byggherrens organisering av HMS-arbeidet
Byggherrens organisering av HMS-arbeidet er vist i plan for sikkerhet, helse og arbeids- miljø (SHA-planen). Denne planen finnes som del av konkurransegrunnlaget i kap. D2.
8 Byggeplassens og anleggsområdets beliggenhet og adkomstmuligheter
Okselv bru ligger i Kvalsund kommune. Anleggsområdet ligger ca. 48 km fra Alta langs E6 mot Hammerfest. Alta har moderne stamflyplass, med gode forbindelser til landet for øvrig.
9 Andre entrepriser eller byggherrens egne arbeider
Driftskontrakt:
Anleggsparsellen ligger innenfor drift og vedlikeholdsområde som utføres av Mesta drift AS frem til september 2014. Kontrakten overtas da av Lemminkainen Norge AS.
10 Spesielle forhold
10.1 Reindrift
Området rundt Okselv bru brukes som sommerbeite av distrikt 23B. Byggherre har vært i kontakt med formann i distrikt 23B som sa at prosjektet ikke vil føre til store ulemper for distriktets aktiviteter. Byggherre vil ha en kontinuerlig dialog med distriktet. Under arbeidet kan det innføres restriksjoner på anleggsarbeidet for eksempel ved reinflytting i nærområdet.
10.2 Vernet vassdrag
Okselva ligger i nedbørsfeltet til Repparfjordelva som er et vernet nasjonalt laksevassdrag. Se D2 Ytre Miljø, vedlegg D2-S34 Uønskede arter og smittestoffer.
10.3 Trafikkavvikling i anleggsperioden
Eksisterende veg skal være åpen for trafikk hele døgnet. Eventuell stengning av veg skal
være avtalt på forhånd med byggherren. Anleggsområdet ligger på en stamvei for syketransport til Hammerfest sykehus. Håndbok 051 opplyser om krav og retningslinjer for varsling og sikring ved arbeid på og ved veg. Vegarbeidet bør organiseres slik at det ikke oppstår unødig store forsinkelser for trafikantene. Entreprenøren skal utarbeide en arbeidsvarslingsplan som viser hvordan vegarbeidet skal varsles og sikres. Den skal inneholde en skiltplan for varsling og en sikringsplan. Skiltmyndigheten skal godkjenne arbeidsvarslingplanen.
10.4 Mellomlagring av masser
Det forutsetter at mellomlagring av masser i linjen avtales med byggherren underveis i byggefasen.
10.5 Krysning av elveløp
Når elva legges i rør for omkjøringsveg ved brustedet, og for fundamentering av understøttelse/reis til bru, skal det legges snøseil som hindrer at elvebunn tilsøles av grusmasser. Oppå snøseilene skal det legges et lag av single 8/32mm med minimum 100mm tykkelse. Rørene som brukes skal være tilstrekkelig dimensjonert og i antall til å opprettholde vanngjennomstrømmingen uten å demme opp ved mye nedbør.
B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler
Innhold
1 Alminnelige konkurranseregler 2
2 Endringer og administrative bestemmelser 2
2.1 Endelig frist for mottak av tilbud, § 8-1 (1)c. / § 17-1 (1) b.2 2
2.2 Befaringer og konferanser 2
2.3 Rettelse, supplering eller endring av konkurransegrunnlaget, § 8-2 / § 17-2 2
2.4 Kostnader for utarbeidelse av tilbud 2
2.5 Krav om skatteattest, § 8-7 / § 17-14, jf § 3-3 2
2.6 Krav om HMS-egenerklæring, § 8-8 / § 17-15, jf § 3-4 3
2.7 Tilbudets utforming, § 11-2 / § 20-2 3
2.9 Avvik fra konkurransegrunnlaget, § 11-3 / § 20-3 3
2.10 Tilbudsåpning, § 11-7 / § 20-7 3
2.11 Tilbakemelding om firmakvalifisering og om hvem som skal tildeles kontrakt 3
2.12 Avslutning av konkurransen, § 13 / § 22 4
2.13 Oppdragsgiver – riks- og fylkesveg. Klage til KOFA. 4
1 Alminnelige konkurranseregler
Lov om offentlige anskaffelser (LOV 1999-07-16 nr 69 med senere endringer, loa) samt forskrift om offentlige anskaffelser (FOR 2006-04-07 nr 402 med senere endringer, foa) gjelder.
2 Endringer og administrative bestemmelser
Følgende tekster gjelder som tillegg til de korresponderende bestemmelsene i foa:
2.1 Endelig frist for mottak av tilbud, § 8-1 (1)c. / § 17-1 (1) b.2 Tilbud er rettidig levert dersom det er kommet fram til innleveringsstedet før tilbudsfristens utløp.
Befaringer og konferanser kan avholdes for å gi nærmere opplysninger om oppdraget. Til slike befaringer og konferanser innkalles samtlige som har fått tilgang til konkurransegrunnlaget av byggherren. Befaringer og konferanser skal holdes i tilstrekkelig tid før tilbudsfristens utløp. Referater distribueres uten ugrunnet opphold til samtlige som har fått tilgang til konkurransegrunnlaget.
2.3 Rettelse, supplering eller endring av konkurransegrunnlaget, § 8-2 / § 17-2
Det forutsettes at tilbyderen setter seg inn i forhold som kan ha betydning for oppdraget og den måte arbeidet tenkes gjennomført på. Han kan ikke senere gjøre gjeldende forhold han burde blitt oppmerksom på.
Dersom en tilbyder oppdager mangler eller uklarheter i konkurransegrunnlaget som har betydning for prissettingen eller tidsfrister, plikter han umiddelbart å varsle byggherren om dette.
I tilbudet skal det tas hensyn til alle utsendte endringer av konkurransegrunnlaget. Melding om endring skal sendes av byggherren i rimelig tid, og senest 1 uke, før tilbudsfristens utløp.
2.4 Kostnader for utarbeidelse av tilbud
Kostnader for utarbeidelse av tilbudet bæres av tilbyder.
2.5 Krav om skatteattest, § 8-7 / § 17-14, jf § 3-3
Samtlige norske tilbydere skal framlegge skatteattest for merverdiavgift og skatteattest for skatt i henhold til foa § 8-7 / § 17-14.
Tilsvarende skal samtlige utenlandske tilbydere med forretningsadresse i andre EØS-land framlegge skatteattest for merverdiavgift og skatteattest for skatt. foa § 8-7 / § 17-14 gjelder tilsvarende. Dersom tilbyderens hjemstat ikke utsteder slike attester, kan de erstattes av en erklæring fra en retts- eller forvaltningsmyndighet i hjemstaten eller nåværende oppholdsstat.
Det skal følge med en norsk oversettelse av alle slike attester og/eller erklæringer.
2.6 Krav om HMS-egenerklæring, § 8-8 / § 17-15, jf § 3-4
Tilbydere skal fremlegge HMS-egenerklæring i henhold til foa § 8-8 / § 17-15, jf § 3-4. Erklæringen skal være utformet på norsk.
Skjema for HMS-egenerklæring inngår i konkurransegrunnlaget som henvisning til foa, Vedlegg 2, og erklæringen vedlegges tilbudet i henhold til kap. E2 i konkurranse- grunnlaget.
2.7 Tilbudets utforming, § 11-2 / § 20-2
Telefaks, e-post eller annen form for automatisk/elektronisk dokumentoverføring aksepteres ikke som tilbud.
Enhetspriser m.v. kan leveres på papir som egen data-utskrift såfremt entreprenøren ikke foretar endringer av poster og mengder i strid med konkurransegrunnlaget inklusive addenda, og under forutsetning av at kap. E5 Tilbudsskjema er fullstendig utfylt.
Data om enhetspriser m.v. på elektronisk middel (CD m.v.) erstatter ikke tilbudet, og ved eventuelle uoverensstemmelser gjelder det skrevne tilbudet.
Tilbud med tilhørende dokumenter skal utformes på norsk.
2.9 Avvik fra konkurransegrunnlaget, § 11-3 / § 20-3
Eventuelle forbehold skal framgå uttrykkelig av tilbudsbrevet, og skal så vidt mulig prissettes.
Forbehold som ikke er prissatt, vil bli kostnadsmessig (eventuelt skjønnsmessig) vurdert av byggherren i forbindelse med valg av tilbud.
2.10 Tilbudsåpning, § 11-7 / § 20-7
Tilbudsåpning skjer i møte som ledes av byggherren eller hans representant. Samtlige tilbydere har adgang til møtet.
Fra hvert tilbud som åpnes, oppleses tilbyderens navn, tilbudets totalsum og eventuell tilbudt leveringstid. Det føres møteprotokoll hvor de samme data innføres. Avskrift av den fullstendige protokoll sendes samtlige tilbydere innen 6 dager etter tilbudsåpningen.
Dersom kontrollregning gir større endringer av tilbudssummen, kan også den korrigerte protokoll sendes ut.
2.11 Tilbakemelding om firmakvalifisering og om hvem som skal tildeles kontrakt
Når byggherren har foretatt firmakvalifisering etter kap. B2 vil byggherren så snart som mulig etter at anbudskonkurransen er avgjort, gi tilbakemelding til den enkelte tilbyder om hvordan han er vurdert.
Alle tilbydere vil få tilsendt en begrunnet beslutning om hvem som skal tildeles kontrakt og med en angitt frist til å klage.
2.12 Avslutning av konkurransen, § 13 / § 22
Innsendte tilbud vil ikke bli returnert.
2.13 Oppdragsgiver – riks- og fylkesveg. Klage til KOFA.
For klage som gjelder riksveg og som bringes inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) er Vegdirektoratet rett innklaget.
For klage som gjelder fylkesveg og som bringes inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) er aktuell fylkeskommune rett innklaget.
I en kontrakt som omfatter både riksveg og fylkesveg, evt. fylkesveger i flere fylkeskommuner, vil både Vegdirektoratet i riksvegsammenheng og aktuelle fylkeskommuner i fylkesvegsammenheng være rett innklaget.
For øvrig vises til kap. A3.
B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner
Innhold
0 Generelt 2
1 HMS-egenerklæring 2
2 Skatteattester 2
3 Arbeidsfelleskap: erklæring om solidaransvar 2
4 Krav til kvalifikasjoner 3
4.1 Erfaring 3
4.1.1 Erfaringer fra tilsvarende arbeider. Referanseprosjekter 3
4.1.2 Byggherrers erfaringer. Referanseprosjekter 3
4.2 HMS 4
4.2.1 Ulykkesfrekvens (H1-verdi) Feil! Bokmerke er ikke definert.
4.3 Økonomisk situasjon 4
4.3.1 Egenkapital. Soliditet 4
4.4 Gjennomføringsevne 4
4.4.1 Tilbyders omsetning 4
4.4.2 Nøkkelpersoners kompetanse 4
4.4.3 Organisering 5
4.5 Øvrige kvalifikasjonskrav. 5
0 Generelt
Generelt kreves at tilbyder er kvalifisert for å utføre de arbeider det gis tilbud på. Tilbyder skal ha nødvendig kompetanse og erfaring, både teknisk, faglig, organisasjonsmessig og administrativt.
Opplysninger om tilbyder skal gis på svarskjema i kap. E2. Det er viktig for bedømmelsen at opplysningene og dokumentasjonen er korrekt og fullstendig.
Dersom tilbyder er et arbeidsfellesskap, skal det med tilbudet følge en erklæring om solidarisk ansvar overfor byggherre og tredjemann, jf. pkt. 3 nedenfor. Videre skal hvert enkelt deltakende firma i arbeidsfellesskapet gi slike opplysninger om sitt firma som er krevd i konkurransegrunnlaget. Arbeidsfellesskap vil bli vurdert under ett for alle kvalifikasjonskrav unntatt HMS og egenkapital. For HMS og egenkapital vurderes hver enkelt deltager individuelt.
Vi gjør oppmerksom på at byggherren kan innhente opplysninger fra Brønnøysund- registrene og fra oppgitte referanser. Dersom det er gitt opplysninger som er grovt feilaktige, kan dette medføre avvisning, jf. forskrift om offentlige anskaffelser (foa)
§ 11-10 (2)g og § 20-12 (2)g.
Opplysningene blir skjønnsmessig vurdert. Byggherren vil også legge vekt på opplysninger fra egne evalueringer av tilbyder.
Tilbyder som ikke tilfredsstiller byggherrens krav til kvalifikasjoner vil bli avvist, jf. foa
§ 8-4 og § 17-4. Hvert enkelt krav må tilfredsstilles. Hvert krav som ikke tilfredsstilles vil medføre at tilbyder avvises.
Grunnlaget for byggherrens vurderinger av om krav er oppfylt er den dokumentasjon som følger med tilbudet. Manglende eller utilstrekkelig dokumentasjon på ett eller flere kriterier kan medføre at tilbudet blir avvist.
1 HMS-egenerklæring
Med tilbud skal følge HMS-egenerklæring, jf. foa § 8-8 (1), evt. § 17-15 (1).
2 Skatteattester
Med tilbud skal følge skatteattester for merverdiavgift og skatt, ikke eldre enn 6 måneder. Jf. foa § 8-7, evt. § 17-14.
3 Arbeidsfelleskap: erklæring om solidaransvar
Dersom tilbyder er et arbeidsfellesskap, skal det med tilbudet følge en erklæring om solidarisk ansvar overfor byggherre og tredjemann.
4 Krav til kvalifikasjoner
4.1 Erfaring
Tilbyder som er nyetablert firma og som ikke kan framlegge referanser, må være særlig nøye med å sannsynliggjøre at han har forutsetninger for å gjennomføre kontrakten.
Tilbyder skal redegjøre for selskapsdannelsen og ansattes kompetanse. Planlagt organisasjon for oppdraget og CV for nøkkelpersoner i prosjektorganisasjonen er særlig viktig. Dette gjelder også for firma som fusjonerer eller kjøpes opp av annet firma mens tilbudsbehandling pågår.
4.1.1 Erfaringer fra tilsvarende arbeider. Referanseprosjekter
Tilbyder skal ha erfaring fra arbeid av samme art og vanskelighetsgrad.
Dokumentasjonskrav:
Opplysninger om slike skal følge tilbud. Jf. kap. E2, pkt. 4.1.1, skjema E2-4.1.1.
4.1.2 Byggherrers erfaringer. Referanseprosjekter
Statens vegvesens og andre byggherrers erfaringer med tilbyder vil bli vurdert.
Det kreves at tilbyder kan vise til referanser til relevante kontrakter som han selv har gjennomført på tilfredsstillende måte.
Forhold som vil bli vurdert er knyttet til bl. a.:
• dokumentasjon av utført kvalitet
• oppfyllelse av kontrakter
• etterlevelse av bestemmelser og rutiner for HMS
• etterlevelse av bestemmelser for lønns- og arbeidsvilkår
• overholdelse av frister
• oppfølging i reklamasjonstiden
Dokumentasjonskrav:
Opplysninger om oppdrag tilbyder har hatt i løpet av de siste årene, med navn på referanser hos oppdragsgiver, skal følge tilbud. Jf. kap. E2, pkt. 4.1.2, skjema E2-4.1.2.
Eventuelle evalueringsskjema fra tidligere utførte entrepriser kan også være med i grunnlaget for vurderingene.
4.2 HMS
4.2.1 Ulykkesfrekvens (H 1-verdi)
H1-verdien er definert som antall arbeidsulykker med fravær i forhold til utførte timeverk multiplisert med 106.
Gjennomsnittet av H1-verdi for de siste tre år bør være lavere enn 15. Jf. kap. E2, pkt. 4.2.1, skjema E2-4.2.1.
4.3 Økonomisk situasjon
4.3.1 Egenkapital. Soliditet
Det kreves at tilbyders egenkapital er positiv. Dersom tilbyder er arbeidsfellesskap, gjelder kravet for hver av deltakerne.
Dokumentasjonskrav:
Dokumentasjon av egenkapital skal følge tilbud. Jf. kap. E2, pkt. 4.3.1, skjema E2-4.3.1. Dokumentasjon av eventuelle vesentlige endringer i tilbyders egenkapital og soliditet i forhold til siste revisorbekreftede regnskap skal følge tilbud.
4.4 Gjennomføringsevne
Det vil bli gjort en samlet vurdering for de krav som er stilt under dette kriteriet gjennomføringsevne.
4.4.1 Tilbyders omsetning
Tilbyders gjennomsnittlige årlige omsetning bør være minst like stor som den årsomsetning kontrakten vil generere.
Dokumentasjonskrav:
Dokumentasjon av omsetning de siste tre årene skal følge tilbud. Jf. kap. E2, pkt. 4.4.1, skjema E2-4.4.1.
4.4.2 Nøkkelpersoners kompetanse
Det kreves teknisk og faglig kompetanse og relevant erfaring hos nøkkelpersoner som disponeres for oppdraget.
Dokumentasjonskrav:
Kompetanse og erfaring skal dokumenteres. Jf. kap. E2, pkt. 4.4.2, skjema E2-4.4.2.
Prosjektleder/anleggsleder, driftsleder, ansvarlig innen HMS og KS skal minimum ha bachelorgrad fra ingeniørhøgskole eller annen tilsvarende og relevant utdanning. Formann skal minimum ha teknisk fagskole eller annen relevant utdanning. Alt nøkkelpersonell skal ha erfaring fra anlegg med tilsvarende kompleksitet og kunne vise til gode samarbeidsevner. Jf. kap . C2 pkt.5.
4.4.3 Organisering
Det kreves at organiseringen av gjennomføringen av kontrakten er tilstrekkelig bemannet og at tilbyder har kapasitet og evne til å håndtere uforutsette forhold i kontrakten.
Dokumentasjonskrav:
Med tilbud skal følge redegjørelse for hvordan tilbyder vil organisere gjennomføringen av kontrakten.
4.5 Øvrige kvalifikasjonskrav
B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav
B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler
Innhold
1 Bruk av tekniske spesifikasjoner, foa § 8-3 / § 17-3 2
2 Utlevering av konkurransegrunnlaget 2
3 Levering av tilbud 2
4 Alternative tilbud, foa § 20-4 2
5 Grunnlag for tildeling av kontrakt, foa § 22-2 2
6 Tilbudets utforming 2
7 Taktisk prising 3
1 Bruk av tekniske spesifikasjoner, foa § 8-3 / § 17-3
Som teknisk beskrivelse gjelder ”Prosesskode 1, Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter” og ”Prosesskode 2, Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier”, eventuelt spesiell teknisk beskrivelse. NS 3420 gjelder bare i den utstrekning dette fremgår av konkurransegrunnlaget.
2 Utlevering av konkurransegrunnlaget
De som tilbudsinnbydelsen er rettet til, skal få utlevert det antall eksemplarer av konkurransegrunnlaget eller deler av dette som er nødvendig for å gi tilbud og innhente tilbud fra underentreprenører.
Mengdefortegnelsen (prosess-sted-element) blir i tillegg utlevert på CD eller annet elektronisk middel som *.xml-fil iht. NS3459 utg. 3 og som gab-fil(Gprog Linker).
Følgende data leveres på CD, prosjekthotell eller annet elektronisk middel:
• Grunnlagsdata
• Prosjektert grunnlag (modeller og tegninger)
• Utsettingsdata (eget datasett for tegningsbaserte prosjekter, stikningsdata inngår i fagmodellene for modellbaserte prosjekter)
Se A1 Dokumentliste for informasjon om hvilke datafiler som leveres med konkurransegrunnlaget.
3 Levering av tilbud
Tilbud gis på tilbudsskjema, vedlagt dokumentasjon i henhold til kap. E1, eventuelt supplert med forpliktende tilbudsbrev. Tilbud skal være datert og underskrevet.
Tilbudet leveres i lukket konvolutt merket:
"Tilbud 2014036570 E6 Okselv bru"
4 Alternative tilbud, foa § 20-4
Alternative tilbud er å forstå som tilbud på alternative tekniske løsninger.
5 Grunnlag for tildeling av kontrakt, foa § 22-2
Tildeling av kontrakt skjer på grunnlag av laveste pris.
Det er ikke anledning til å gi alternative tilbud.
6 Tilbudets utforming
Der byggherren har levert ut konkurransegrunnlaget på *.xml-fil iht. NS 3459 utg. 3, bør entreprenøren med tilbudet levere tilsvarende priset mengdefortegnelse på CD, som NS 3459 utg. 3 fil i tillegg til utfylt/utskrevet mengdefortegnelse på papir.
7 Taktisk prising
Tilbud skal prises i henhold til de retningslinjer som fremgår av kontrakten, jf. håndbok 025 kapittel 4.3.
Tilbud kan bli avvist når det er åpenbart misforhold mellom enhetspris og det enhetsprisen skal dekke, slik at prisene ikke gjenspeiler de faktiske kostnadene.
Forhold som vil bli vurdert er om prisingen
• er gitt på en slik måte at mulighetene for å anvende dem generelt innenfor kontrakten er sterkt begrenset, eller det hindrer byggherren i å foreta optimale valg
• påvirker det forholdsmessige vederlag for tilført verdi på en uheldig måte
• bryter med intensjonen med enhetspriser i kontrakten
• i sum gir feilaktig bilde av tilbudet i sammenlikning med andre tilbud
• vil kunne påvirke kontraktssamarbeidet mellom partene på en negativ måte
Særskilt om prising av tilrigging
Post for tilrigging, prosess 12.11 skal være maksimum 2 250 000,- kroner. Dersom denne posten er priset høyere vil tilbudet bli avvist.
Særskilt om timepriser for mannskap og maskiner
Timepris for mannskap og maskiner (se kap. E4) blir vurdert på samme måte som øvrige enhetspriser.
C Kontraktsbestemmelser
C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser 2010-06-14
C Kontraktsbestemmelser
C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser
Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8406:2009 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt.
C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen
Innhold
1 Definisjoner 3
1.1 Kontraktssum (se NS 8406 pkt. 2) 3
1.2 Underentreprenør, underleverandør, innleid og utsendt arbeidstaker 3
2 Kontraktsdokumenter (se NS 8406 pkt. 4) 3
3 Opplysninger gitt i tilbudet 3
4 Myndighetskrav 3
4.1 Bruk av innleid arbeidskraft (foa § 3-11, (4)) 3
4.2 Anvendt arbeidskraft 4
4.3 Lønns- og arbeidsvilkår 4
4.4 Rapportering i samsvar med ligningsloven § 5-6 5
5 Personell 6
6 Språkkrav 6
7 Byggemøter (se NS 8406 pkt. 6) 6
8 Oppstartmøte med tilhørende samhandlingsprosess 6
9 Samarbeidsmøter 7
10 Møter, faglige samlinger og kurs 8
11 Varsler (se NS 8406 pkt. 7) 8
12 Sikkerhetsstillelse (se NS 8406 pkt. 8) 8
13 Forsikring (se NS 8406 pkt. 9) 8
14 Kvalitetssikring (se NS 8406 pkt. 11) 9
14.1 Generelle krav 9
14.2 Kvalitetsplan 9
14.3 Dokumentasjon 10
15 Bruk av underentreprenør (se NS 8406 pkt. 12). 10
16 Lærlinger 10
17 Priser (se NS 8406 pkt. 23) 11
18 Basis for priser i kontrakten (se NS 8406 pkt. 23) 11
19 Fakturering og betaling (se NS 8406 pkt. 23.3) 11
20 Regningsarbeider (se NS 8406 pkt. 23.4) 12
21 Parter i tvister (se NS 8406 pkt. 31) 13
22 Tillatelser, løyver og dispensasjoner 13
23 Midlertidige avtaler med grunneiere 14
24 Uttalelser til media. 14
25 Registrering i datasystem 14
26 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) - generelt 14
27 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø 14
27.1 Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø - SHA-plan 14
27.2 Identitetskort og føring av oversiktsliste 15
27.3 Opplæring og kompetanse 15
27.4 Arbeidstid 15
27.5 Risikovurdering 16
27.6 Arbeidsvarsling 16
27.7 Personlig verneutstyr 17
Maldokumentversjon 2013-09-30
27.8 Kjemiske produkter 17
27.9 Orden, renhold og sikring av arbeidsstedet 17
27.10 Vernerunder, kontrollrutiner og merking 17
28 Ytre miljø 18
28.1 Plan for ytre miljø - YM-plan 18
28.2 Hensyn til omgivelsene 18
28.3 Trematerialer 18
28.4 Avfallshåndtering 18
28.5 Gjenbruk av materialer 19
29 Rapportering, dokumentasjon og sanksjoner for SHA og YM 19
29.1 Plan for håndtering av uønskede hendelser 19
29.2 Rapportering og varsling av ulykker, brann, forurensning og andre uønskede hendelser 20
29.3 Dokumentasjon 21
29.4 Avviksbehandling, rapportering og debrifing 21
29.5 Byggherrens sanksjonsrett 22
Maldokumentversjon 2013-09-30
1 Definisjoner
1.1 Kontraktssum (se NS 8406 pkt. 2)
Kontraktssum defineres eksklusiv merverdiavgift.
1.2 Underentreprenør, underleverandør, innleid og utsendt arbeidstaker Underentreprenør: Entreprenør som har påtatt seg utførelsen av en del av de forpliktelser som omfattes av hovedentreprenørens kontrakt med byggherren.
Underleverandør: Leverandør som har påtatt seg leveransen av en del av de forpliktelser som omfattes av hovedentreprenørens kontrakt med byggherren, og behandles kontraktsmessig på samme måte som underentreprenør.
Innleid arbeidstaker: Arbeidstaker som er stilt til disposisjon for oppdragsgiver, uten selvstendig ansvar for det utførte arbeidet.
Utsendt arbeidstaker: Arbeidstaker som i et begrenset tidsrom arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til, jf. aml § 1-7.
2 Kontraktsdokumenter (se NS 8406 pkt. 4)
Er det motstrid mellom bestemmelser i de enkelte dokumentene nevnt i kap. NS 8406 pkt. 4, går spesielle bestemmelser foran generelle bestemmelser, og bestemmelser utarbeidet særskilt for kontrakten, foran standardiserte bestemmelser.
3 Opplysninger gitt i tilbudet
Opplysninger gitt av entreprenøren i tilbudet, og som er
• grunnlag for byggherrens vurdering av kvalifikasjoner og
• grunnlag for byggherrens vurdering av tilbudet iht fastsatte tildelingskriterier er forpliktende for entreprenøren.
Dette innebærer bl.a. at i gjennomføringsfasen forutsettes personer som er oppgitt eller personer med minst tilsvarende erfaring og kompetanse, å ha de roller som fremgår av oversikt over tilbudte kvalifikasjoner. Videre legges entreprenørens opplysninger iht fastsatte tildelingskriterier til grunn som premisser for utførelsen.
4 Myndighetskrav
4.1 Bruk av innleid arbeidskraft (foa § 3-11, (4))
Arbeidet skal utføres av entreprenøren og dennes ansatte i tjenesteforhold, eventuelt av underentreprenører og deres ansatte, eller ved bruk av innleid arbeidskraft.
Kap. NS 8406 pkt. 12, som gjelder bruk av underentreprenør, gjøres gjeldende også for bruk av innleid arbeidskraft.
Maldokumentversjon 2013-09-30
4.2 Anvendt arbeidskraft
Entreprenøren skal til enhver tid kunne dokumentere at den anvendte arbeidskraft oppfyller kontraktens bestemmelser.
Alle avtaler med de som utfører arbeid på kontrakten, skal inneholde bestemmelser om arbeidets utførelse, forhold på arbeidsstedet og utførelse ved underentreprise som anvendt i denne kontrakten.
Byggherren kan kreve dagmulkt dersom entreprenøren selv eller noen av hans underentreprenører anvender ulovlig eller ikke-kontraktsmessig arbeidskraft og forholdet ikke er blitt rettet innen en frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. Mulkten løper fra fristens utløp til forholdets opphør. Mulkten skal utgjøre 1 promille av kontraktssummen, men ikke mindre enn 1 000 kroner pr hverdag.
Ved konstatert brudd på ovennevnte bestemmelser, og entreprenøren ikke har rettet forholdet innen fristens utløp, kan byggherren heve kontrakten.
Rett til heving av kontrakten på dette grunnlaget gir byggherren anledning til å utelukke entreprenøren og eventuelt underentreprenør fra å delta i oppdrag for Statens vegvesen for inntil ett år.
4.3 Lønns- og arbeidsvilkår
Entreprenøren skal sørge for at ansatte, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere i egen og eventuelle underentreprenørers organisasjon, som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, har lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med denne bestemmelse. Bestemmelsen gjelder for arbeider som utføres i Norge.
På områder dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale skal entreprenøren ha lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med gjeldende forskrifter.
På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal entreprenøren ha lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje.
Med lønns- og arbeidsvilkår menes i denne sammenheng bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen.
Byggherren har adgang til å føre tilsyn og kontroll med entreprenøren og skal gis adgang til innsyn i nødvendige dokumenter for å påse at kontraktens krav til lønns- og arbeidsvilkår er oppfylt. Herunder plikter entreprenøren på forespørsel å gi byggherren kopi av ansettelseskontrakter til de arbeidstakerne som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, deres lønnsslipper og timelister, samt dokumentasjon på ordnede boforhold for dem. I tillegg kan byggherren kreve å få adgang til lokaler som benyttes til innkvartering av ansatte. Byggherrens rett til dokumentasjon og inspeksjon skal også gjelde overfor underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere.
Maldokumentversjon 2013-09-30
Entreprenøren skal videreføre bestemmelsene overfor underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere. Entreprenøren skal gjennomføre nødvendige kontroller av underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere.
Entreprenøren skal dokumentere resultatet av kontrollene, og oversende dokumentasjonen til byggherren. På byggherrens forlangende skal entreprenøren gjennomføre nærmere spesifiserte kontroller av underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere.
Byggherrens økonomiske krav knyttet til entreprenørens kontraktsbrudd, jf. NS 8406 pkt.
23.3 siste avsnitt, begrenses ikke til kontraktens gjenstand, men omfatter også brudd på kontraktsbestemmelser knyttet til lønns- og arbeidsvilkår.
Dersom entreprenøren eller underentreprenører ikke etterlever bestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår, kan byggherren iverksette følgende tiltak:
1. Xxxxxx arbeidet inntil forholdet er brakt i orden. Dette gir ikke entreprenøren rett til godtgjørelse for de merkostnader dette måtte påføre ham.
2. Holde tilbake et beløp som tilsvarer 2 ganger entreprenørens antatte besparelse, til det er dokumentert at forholdet er brakt i orden.
3. Fastsette kort frist for å bringe forholdet i samsvar med kontraktsbestemmelsene.
4. Dersom entreprenøren ikke har rettet opp forholdet innen en gitt tidsfrist, kan byggherren heve kontrakten.
Ved gjentatte brudd på kontraktsbestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår kan entreprenøren bli avvist fra fremtidige kontrakter med Statens vegvesen.
4.4 Rapportering i samsvar med ligningsloven § 5-6
Entreprenøren skal snarest og senest 14 dager etter at arbeidet er påbegynt dokumentere overfor byggherren at ligningslovens krav til rapportering av oppdrag og oppdragstakere er oppfylt. Opplysningene oversendes ligningsmyndighetene, med kopi til byggherren, på den til enhver tid fastsatte rapporteringsmåte.
For underentreprenører i alle ledd skal entreprenøren snarest og senest innen 14 dager etter at den aktuelle leveranse eller underentreprenørens arbeide er påbegynt, dokumentere overfor byggherren at ligningslovens krav til rapportering av oppdrag og oppdragstakere er oppfylt. Opplysningene oversendes ligningsmyndighetene på den til enhver tid fastsatte rapporteringsmåte.
Entreprenøren forplikter seg til å holde byggherren skadesløs for ethvert krav eller annen sanksjon pålagt av ligningsmyndighetene og som er foranlediget av entreprenørens eller noen av hans kontraktsmedhjelperes brudd på noen bestemmelse gitt i ligningsloven og tilhørende forskrifter.
Byggherren har rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen som følge av forhold nevnt under dette punkt, i henhold til bestemmelser for dette i kap. NS 8406 pkt. 23.3 Fakturering og betaling.
Maldokumentversjon 2013-09-30
5 Personell
Entreprenøren skal informere byggherren om utpeking, utskifting eller forflytting av personer som er tillagt viktige funksjoner i kontraktsarbeidet.
Byggherren kan, hvis det foreligger saklig grunn, nekte entreprenøren å benytte angitte personer i de aktuelle stillingene eller be om at personene blir skiftet ut. Omkostningene ved dette skal bæres av entreprenøren.
Entreprenøren skal på egen bekostning sørge for utskiftning av personell som opptrer på klanderverdig måte eller viser seg uegnet til å utføre sine arbeidsoppgaver.
Entreprenørens egne ansatte som inngår i oversiktslistene, jf. pkt. 27.2, skal utføre minst 25 % av timeverkene i kontraktsarbeidet regnet totalt i utførelsestiden. Person(er) med det daglige administrative ansvaret og gjennomføringsansvar for kontrakten skal være ansatt hos entreprenøren.
Dersom ikke kravet til andel egne ansatte er oppfylt ved overtakelse, reduseres vederlaget i sluttoppgjøret med 2,5 % av kontraktssummen, begrenset oppad til 5 mill. kroner eks. mva.
6 Språkkrav
All formell kommunikasjon under gjennomføring av kontrakten skal skje på norsk.
Det kreves at minst en av arbeidstakerne på det enkelte arbeidslag kan kommunisere slik at vedkommende forstår og kan gjøre seg forstått på norsk i tillegg til eventuelle andre språk hos øvrige medarbeidere på arbeidslaget. Tilsvarende gjelder også for de som utfører arbeid alene på arbeidsstedet.
Alle som arbeider med trafikkdirigering skal kunne kommunisere på norsk.
I den grad vernerunder gjennomføres på annet språk enn norsk, skal entreprenøren oversende norsk oversettelse av referatet til byggherren.
7 Byggemøter (se NS 8406 pkt. 6)
Byggemøter holdes vanligvis hver 14. dag under ledelse av byggherren. Byggherren fører referat fra byggemøter. Referatet sendes i god tid før neste møte, men aldri senere enn 5 hverdager etter avholdt møte, til de øvrige møtedeltagerne og til partenes representanter. Eventuelle innsigelser mot referatet må fremkomme uten ugrunnet opphold, senest i første ordinære byggemøte etter at referatet er mottatt.
8 Oppstartmøte med tilhørende samhandlingsprosess
For å oppnå felles kontraktsforståelse, felles målsetting og omforente samhandlings- prosedyrer, skal det avholdes oppstartmøte og gjennomføres en samhandlingsprosess. Partene skal sette av tilstrekkelig tid til dette.
Samhandlingsprosessen skal hovedsakelig gjennomføres før arbeidene igangsettes.
Maldokumentversjon 2013-09-30
Samhandlingsprosessen skal som minimum omfatte:
• Oppstartsmøte for at partene kan bli kjent med hverandre og med prosjektet
• Utvikling av felles mål for prosjektet
• Utvikling av felles kontraktsforståelse
• Utvikling av samhandlingsprosedyrer, med krav og forventninger til partene
• Utarbeiding av prosedyrer for involvering av alle aktører (inkludert rådgivere, underentreprenører, m. fl.)
• Gjennomgåelse av entreprenørens rutiner for egen aksept av underentreprenør
• Avklaring av organisering, roller og ansvar
• Avklaring av prosedyrer for konfliktløsning
• Avklaring av prosedyrer for kvalitetssikring, sikkerhet/helse/arbeidsmiljø (SHA) og ytre miljø (YM)
• Avklaring av rutiner og krav til dokumentasjon, rapportering, etc.
• Gjennomgang av arbeidsoperasjoner, felles forståelse for omfang, krav og oppgjør
• Utvikling av åpen kommunikasjon med åpenhjertige og gjensidige tilbakemeldinger
• Gjennomgang og optimalisering av fremdrift
• Analyse og fastsettelse av konkrete utviklingsmuligheter og utviklingsmål’
Dette skal gjennomføres uten at fordeling av ansvar og risiko i kontrakten endres i forhold til konkurransegrunnlaget.
Underentreprenører som det er inngått avtale med når samhandlingsprosessen gjennomføres, skal delta i denne.
For å dokumentere partenes enighet om gode og tjenlige rutiner for gjennomføring av kontraktsarbeidene, utarbeider byggherren skriftlig oppsummering som undertegnes av partene ved avslutning av samhandlingsprosessen. Dokumentet suppleres og oppdateres ved behov etter at arbeidene er igangsatt.
Dokumentet skal forelegges og aksepteres av senere valgte underentreprenører og innleide arbeidstakere som forutsetning for deres engasjement i gjennomføringen av kontraktsarbeidene.
9 Samarbeidsmøter
Samarbeidsmøter skal holdes to ganger pr år. I tillegg skal det holdes samarbeidsmøte når en av partene ber om at møte holdes. Første møte skal holdes innen en måned etter kontraktsinngåelse.
Hvis en av partene ber om det, skal representanter fra byggherrens og entreprenørens ledelse delta, i tillegg til partenes stedlige ledelse.
Samarbeidsmøtene skal inneholde en evalueringsprosess hvor partene evaluerer hverandre verbalt og skriftlig. Det skal drøftes forslag til forbedringer vedrørende samarbeidsform, samt søke å løse eventuelle kontraktsmessige problemer.
Maldokumentversjon 2013-09-30
Underentreprenører som er engasjert ved tidspunkt for samarbeidsmøter, skal delta på møtet. Samarbeidsmøtet kan utvides med fagpersoner, eventuelt kan partene bli enige om at et engere utvalg legger fram uforbindtlig forslag for partene til løsning av konflikt.
10 Møter, faglige samlinger og kurs
Entreprenøren skal gjennomføre og delta på faglige møter og kurs som bestemt i kontrakten.
I tillegg kan entreprenør og byggherre i samarbeid arrangere faglige samlinger.
Er ikke annet avtalt, dekker entreprenøren alle egne kostnader ved deltagelse på kurs, møter og samlinger.
11 Varsler (se NS 8406 pkt. 7)
Ved varsler skal det tas hensyn til hvor tidlig varselet bør være for at den annen part best mulig skal kunne ivareta sine interesser. Varselet skal også ha et slikt innhold at den annen parts interesser blir best mulig ivaretatt.
Varsel fra entreprenøren skal inneholde entydig merking, entreprenørens beskrivelse av avvik, entreprenørens dato og underskrift, samt rubrikker for byggherrens dato og underskrift for mottak, byggherrens kommentar, byggherrens dato og underskrift ved retur av kommentar til entreprenør.
12 Sikkerhetsstillelse (se NS 8406 pkt. 8)
Sikkerhet skal stilles av bank, forsikringsselskap eller annen kredittinstitusjon som godkjennes av byggherren. Som sikkerhet aksepteres også garantibeløpet plassert på sperret konto til fordel for byggherren. Renter tilfaller entreprenøren.
For arbeidsfellesskap skal sikkerhet stilles på vegne av arbeidsfellesskapet, ikke de enkelte deltakende firmaer.
Entreprenøren skal levere byggherren dokumentasjon på sikkerhetsstillelsen før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått.
Byggherren stiller ikke sikkerhet.
13 Forsikring (se NS 8406 pkt. 9)
Entreprenøren skal levere byggherren kopi av forsikringsbevis før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått.
Byggherren skal oppdateres med kopi ved endringer og fornyelse av forsikringsbevis.
Maldokumentversjon 2013-09-30
14 Kvalitetssikring (se NS 8406 pkt. 11)
14.1 Generelle krav
Entreprenøren skal utarbeide en kontraktsspesifikk kvalitetsplan som beskriver prosesser, prosedyrer og tilhørende ressurser som skal anvendes av hvem og når for å oppfylle kravene i kontrakten.
14.2 Kvalitetsplan
Entreprenøren skal overlevere kvalitetsplan til byggherren før arbeidet starter.
Byggherren kan nekte oppstart av aktiviteter hvor ikke tilstrekkelig arbeidsprosedyre eller arbeidsbeskrivelse foreligger, eller hvor entreprenøren ikke etterlever kontraktens krav til kvalitetssikring.
Kvalitetsplanen skal vise entreprenørens systematiske ivaretakelse både av kvalitet og HMS. Kvalitetsplanen skal dekke alle arbeidsoperasjoner og minst inneholde følgende:
Organisasjonsplan Organisasjonsplan skal gi oversikt over nøkkelpersoner på
kontrakten samt kort stillingsbeskrivelse for lederfunksjonene, deres ansvar, og fullmakter og formelle kontaktlinjer.
Kontrollplan Kontrollplan skal omfatte prosesser for overvåking, måling, analyse og forbedring som er nødvendig for
• å bevise overensstemmelse for produktet
• å sørge for overensstemmelse for systemet for kvalitetssikring
• kontinuerlig å forbedre virkningen av systemet for kvalitetssikring
Kontrollplan for arbeidene skal minimum vise prosess/arbeidsoperasjon, kontraktsmengde, prøveomfang, krav/toleranser og ansvarlig for kontrollen.
Kontrollplanen skal videre inneholde rubrikker for kontrollresultat og godkjenning/utsjekking for de enkelte prosessene, henvisning til avviksmeldingsnummer samt merknader.
Arbeidsprosedyrer Arbeidsprosedyrer skal dokumentere at arbeidsoperasjonene er gjennomtenkt og planlagt slik at alle kvalitetskrav kan overholdes.
Avviksbehandling Det skal etableres prosedyre for avviksbehandling.
Avviksbehandlingen skal sikre kontinuerlig forbedring gjennom korrigerende og forebyggende tiltak, sikre overensstemmelse med krav og byggherrens aksept ved utbedring av avviket, samt dokumentere eventuelle endringer i forhold til planene.
Dokumentbehandling Entreprenøren skal ha et system for dokumentbehandling som
Maldokumentversjon 2013-09-30
sikrer at alle nødvendige opplysninger tilflyter rette vedkommende.
Det skal kunne dokumenteres/kontrolleres at det alltid arbeides etter gjeldende modeller, tegninger og dokumenter.
14.3 Dokumentasjon
Entreprenøren skal levere dokumentasjon på overensstemmelse for produktet, dvs at kontraktens kvalitetskrav er oppfylt, til byggherren fortløpende. Eventuelle avvik skal tydelig fremgå av entreprenørens kvalitetsdokumentasjon.
15 Bruk av underentreprenør (se NS 8406 pkt. 12)
Entreprenøren plikter å gi byggherren informasjon om underentreprenørenes økonomi, finansielle stilling, kapasitet og tekniske kompetanse, inklusive dokumentasjon på registreringer (Brønnøysundregisteret, autorisasjon for arbeider etc.) som er nødvendig for at byggherren skal kunne vurdere spørsmål om godkjennelse. Videre skal entreprenøren klarlegge om valgte underentreprenør vil utføre alt arbeid selv, eller om denne planlegger ytterligere ledd under seg. Ytterligere ledd under seg begrenses til ett ledd med mindre annet er spesielt avtalt med byggherren. Entreprenøren skal videreføre alle aktuelle krav i denne kontrakten til underentreprenørene.
Entreprenør og underentreprenører skal levere felles erklæring på at kontraktens krav er videreført til neste ledd. Erklæring skal gis på eget skjema «Erklæring ved bruk av underentreprenør».
Entreprenøren skal kreve skatteattester i alle underliggende entrepriseforhold ved inngåelse av kontrakter i tilknytning til oppdrag som overstiger en verdi på 100 000 kroner eks mva. Brudd på entreprenørens plikt til å kreve skatteattester gir byggherren rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma med underentreprenør som kan fremlegge skatteattester. Eventuelle økonomiske krav fra underentreprenører eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med underentreprenører i denne forbindelse, skal bæres av entreprenøren.
Entreprenøren skal kreve HMS-egenerklæring i alle underliggende entrepriseforhold før inngåelse av kontrakter. Brudd på entreprenørens plikt til å kreve HMS-egenerklæring gir byggherren rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma med underentreprenør som kan fremlegge HMS-egenerklæring. Eventuelle økonomiske krav fra underentreprenører eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med underentreprenører i denne forbindelse, skal bæres av entreprenøren.
16 Lærlinger
Ved bruk av lærlinger gis en kompensasjon på 25 kroner pr. time, med maksimum antall timeverk for lærlinger på 5 % av totalt antall timeverk på kontrakten. Timeverk for underentreprenører inkluderes i regnskapet.
Timeverkene på kontrakten dokumenteres som timeverkene i Månedsrapport-HMS (R19). Timeverkene for lærlinger dokumenteres ved timelister for hver lærling.
Maldokumentversjon 2013-09-30
For hver lærling skal dokumenteres ved kopi av lærlingekontrakt at arbeidstakeren oppfyller krav i «Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa», kap 4, § 4-1.
Premien skal ikke prisreguleres og inngår ikke i kontraktssummen.
Premien faktureres på egen faktura for hver av de aktuelle vegeierne. Når det er flere vegeiere, fordeles premien prosentvis på tilsvarende måte som fordelingen av de øvrige kontraktsfakturaene for hver enkelt vegeier i den samme perioden.
17 Priser (se NS 8406 pkt. 23)
Prisene skal være i norske kroner.
Prisene skal inkludere alle kostnader for utførelse av arbeidet, men ikke merverdiavgift. Kostnader til arbeidsvarsling, trafikkavvikling og alle nødvendige sikkerhetstiltak skal være inkludert. Prisene skal også inkludere eventuelt svinn, undermål, overmasser o.l. Løpende driftsutgifter (vannavgift, fortausavgift, havneavgift, renovasjon o.l.) som er knyttet til entreprenørens produksjon skal inkluderes i prisene.
Prisene skal inkludere kostnader tilknyttet øvrige krav og kontraktsbestemmelser som ikke nødvendigvis er relatert til egen prosess i konkurransegrunnlaget, eksempelvis:
• utarbeidelse av faseplaner, fremdriftsplaner og øvrige planer
• oppfølging, inspeksjoner, kontroll, dokumentasjon og rapportering
• ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet
• deltakelse i møter, faglige samlinger, kurs
18 Basis for priser i kontrakten (se NS 8406 pkt. 23)
Kontrakten er basert på de offentlige bestemmelser (påbud, forbud o.l.) som var kunngjort 14 dager før tilbudsfristen og der dato for ikrafttredelse framgår av kunngjøringen.
Endringer av slike forutsetninger, som ikke dekkes av annen indeksregulering, gir partene rett til regulering av kontraktssum.
19 Fakturering og betaling (se NS 8406 pkt. 23.3)
Faktura skal sendes til:
Statens vegvesen Regnskap Båtsfjordveien 18
9815 VADSØ
Maldokumentversjon 2013-09-30
Minimumskrav til faktura er:
Stående A4-format (bør) God trykk
Nøytral bakgrunn
Organisasjonsnummer, navn og adresse på avsender Bankkontonummer
Fakturanummer Fakturadato
Fakturabeløp (må komme tydelig frem) Fakturert hittil i år
Totalt påløpt oppdraget
Faktura skal inneholde navn på byggherrens attestant, ansvarskode, prosjektnummer og disposisjonsnummer. Disposisjonsnummer meddeles fra byggherren ved hver konkrete delbestilling.
Faktura skal også sendes byggherren på elektronisk format, jf. ”Veiledning for levering av avdragsnota på elektronisk format” (Byggherreseksjonen Vegdirektoratet, 2005).
Fakturering skal skje med angivelse av prosesskode, stedkode og evt. elementkode. Merverdiavgift skal fremgå av fakturaen.
For de deler av utførelsen som ikke senere lar seg kontrollmåle og entreprenøren ikke har varslet byggherren i tide, kan entreprenøren bare kreve oppgjør for slike mengder som byggherren måtte forstå har medgått. Hvis byggherren unnlater å møte til tross for rimelig varsel, er han bundet av entreprenørens målinger med mindre det er åpenbart at målingen er uriktig eller at krav om byggherrens deltakelse åpenbart er urimelig.
20 Regningsarbeider (se NS 8406 pkt. 23.4)
Byggherren kan alltid styre utførelsen av regningsarbeid.
Regningsarbeid skal avtales skriftlig før arbeidet påbegynnes med mindre annet er avtalt. Entreprenøren plikter å varsle byggherren når regningsarbeid starter.
Regningsarbeider gjøres opp etter medgåtte timer for mannskap og maskiner.
Timeprisene for mannskap og maskiner (se kap. E4) skal inkludere alle entreprenørens utgifter samt påslag til dekning av indirekte kostnader, risiko og fortjeneste. Hver enkelt timesats for mannskap og maskiner skal gjenspeile de faktiske kostnadene for hver etterspurt timesats.
Det betales bare for effektive timer med avrunding til 0,5 time. Det betales ikke for ventetid, transport, maskinstell og reparasjon. Eventuell prisregulering foretas iht. bestemmelser angitt i kap. C3.
Maldokumentversjon 2013-09-30
Timepriser mannskap
Timepriser for entreprenørens egne og innleide mannskap inkluderer verneutstyr, håndverktøy og bærbart utstyr som strømaggregat, motorsag o.l.
Tillegg for overtidsarbeid skal ikke honoreres uten at dette på forhånd er godkjent av byggherren.
Timepriser maskiner
For byggherrens innleie av entreprenørens egne og innleide maskiner, betales i henhold til entreprenørens liste over maskintimepriser.
For ventetid som skyldes byggherrens forhold betales 50 % av de oppgitte timepriser for maskiner eksklusiv fører. Førerlønn settes lik timepris for mannskap.
Maskiner som benyttes, men som ikke er prissatt på entreprenørens liste over maskintimepriser, avregnes etter den pris som er oppgitt på den maskin som ligner mest, eventuelt med en middelverdi mellom priser for lignende maskiner på listen.
Materialer
Medgåtte materialer innkjøpt av entreprenøren, betales i henhold til faktura fratrukket eventuelle rabatter med 10 % tillegg for administrasjon og fortjeneste.
Byggherrens rett til innsigelse
Selv om byggherren ikke innen 14 dager etter at han mottok oppgavene over arbeidstid og materialforbruk har fremsatt skriftlig innsigelse, er retten til å fremsette innsigelser i behold dersom entreprenøren ved avregningen ikke har overholdt reglene i NS 8406 pkt. 23.4.
21 Parter i tvister (se NS 8406 pkt. 31)
Fylkesveg
For tvister som gjelder fylkesveg og som entreprenøren vil forfølge ved klage eller søksmål, er vedkommende fylkeskommune ved fylkesordføreren rett part. Det samme gjelder søksmål som vedkommende fylkeskommune måtte ha mot entreprenøren.
Riksveg
For tvister som gjelder riksveg og som entreprenøren vil forfølge ved klage eller søksmål, er staten ved Samferdselsdepartementet rett part. Det samme gjelder søksmål som staten måtte ha mot entreprenøren.
22 Tillatelser, løyver og dispensasjoner
Entreprenøren må selv sørge for å skaffe seg nødvendige tillatelser, løyver og dispensasjoner for de maskiner, personell og utstyr som skal brukes til utførelse av kontraktsarbeidet.
Maldokumentversjon 2013-09-30
23 Midlertidige avtaler med grunneiere
Hvis entreprenøren inngår midlertidige avtaler med grunneiere i tilknytning til gjennomføring av kontraktsarbeidet, skal byggherren informeres med kopi av avtalen.
24 Uttalelser til media
Entreprenøren skal ikke uttale seg til media om forhold vedrørende kontraktsarbeidet uten på forhånd ha konferert med byggherren. Generelt skal han henvise til byggherren i slike saker.
25 Registrering i datasystem
I forbindelse med oppfølgingen av kontraktsarbeidet vil Statens vegvesen registrere entreprenøren med kontaktperson, adresse og telefonnummer i byggherrens eget elektroniske verktøy. Opplysninger om sine registrerte data, kan entreprenøren få ved henvendelse til byggherren. Disse opplysningene blir ikke utlevert til andre.
26 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) - generelt
Med HMS menes her summen av ivaretakelse av både sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) samt ivaretakelse av ytre miljø (YM). Disse behandles temavis nedenfor.
Entreprenøren skal drive et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. forskrift av 6. desember 1996 nr. 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften).
Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften) gjøres gjeldende for denne kontrakten.
Alle avtaler med underentreprenører skal inneholde bestemmelser om arbeidets utførelse, forhold på arbeidsstedet, oppfølging og rapportering som anvendt i denne kontrakten.
Byggherren utpeker HMS-koordinator innenfor sin byggherreorganisasjon.
Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold informere byggherren dersom Arbeidstilsynet eller andre tilsynsmyndigheter har foretatt kontroll eller gitt pålegg om å stoppe arbeidet, utbedre systemfeil eller liknende som gjelder gjennomføring av kontraktsarbeidet.
27 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø
27.1 Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø - SHA-plan
Før kontrahering utarbeider byggherren en SHA-plan (plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) for kontrakten. Entreprenøren skal utarbeide plan og tiltaksbeskrivelser for håndtering av risikofylte arbeider, som omtalt under Xxxxxxxxxxxxxxx. Disse skal knyttes til SHA-planen som definert etter Byggherreforskriften.
SHA-planen ajourføres av byggherren, og ajourført SHA-plan skal til enhver tid være tilgjengelig for begge parter. Entreprenøren skal levere relevant informasjon om sin
Maldokumentversjon 2013-09-30
virksomhet (risikovurderinger, sikkerjobbanalyser, endringer og andre relevante dokumenter) til byggherren slik at byggherren kan ajourholde SHA-planen.
27.2 Identitetskort og føring av oversiktsliste
Entreprenøren skal sørge for at alle som utfører arbeid på kontrakten har gyldig id-kort. Som gyldig id-kort regnes kort som beskrevet i "Forskrift om identitetskort (id-kort) på bygge- og anleggsplasser". Byggherren har krav både på å få se enkeltkort og å få oversikt/dokumentasjon fra entreprenøren over hvem som har gyldige id-kort.
HMS-koordinatoren skal til enhver tid ha oversikt over alle som utfører arbeid på arbeidsstedet. For at byggherren skal kunne ivareta denne oppgaven på en tilfredsstillende måte, skal entreprenøren gjennom ELRAPP daglig føre oversiktsliste med navn og organisasjonsnummer på alle arbeidsgivere som utfører kontraktsarbeid. For hver av disse spesifiseres navn, fødselsdato og nasjonalitet på alle arbeidstakere som utfører kontraktsarbeid.
Personer som leverer varer og andre som i kortere perioder befinner seg innenfor arbeidsområdet, omfattes ikke av disse bestemmelsene.
27.3 Opplæring og kompetanse
Entreprenøren skal sørge for at det gis opplæring i risiko og helsefarer ved utførelse av kontraktsarbeidet.
Entreprenøren skal utarbeide instruks og om nødvendig gi opplæring i bruk av personlig verneutstyr.
Kvalifikasjoner og gjennomført opplæring skal dokumenteres. Slik dokumentasjon skal være tilgjengelig for hovedbedrift.
Følgende krav til dokumentert opplæring gjelder:
1. Sikkerhetsopplæring tilpasset kontrakten
2. Kurs i henhold til håndbok 051 Arbeid på og ved veg, vedlegg 2 Opplæring
2.1 Kurs for alle som skal utføre arbeid på veg
2.2 Kurs for ansvarshavende
2.3 Kurs i manuell trafikkdirigering for de som dirigerer
3. Førstehjelpskurs
Dokumentasjon på opplæring i førstehjelp har en gyldighet på tre år. For øvrig opplæring hvor gyldighetstid evt. ikke framgår av dokumentasjonen, er gyldighetstid fem år.
27.4 Arbeidstid
Byggherren skal til enhver tid holdes orientert om arbeidstidsordninger som benyttes.
Dersom entreprenøren får dispensasjon for endret/ utvidet arbeidstid fra kommunelege, bydelsoverlege eller Arbeidstilsynet, skal kopi av dispensasjonen sendes byggherren umiddelbart.
Maldokumentversjon 2013-09-30
27.5 Risikovurdering
Entreprenøren skal sørge for at det finnes arbeidsinstruks for aktiviteter som medfører risiko. Der Statens vegvesen allerede har utarbeidet arbeidsinstruks (for eksempel i håndbøker), skal disse følges med mindre hovedbedriftens egne instrukser er strengere enn Statens vegvesens.
Byggherren utfører overordnet risikovurdering, det vil si risikovurdering ut fra prosjektets spesifikke risikoforhold og øvrige rammebetingelser som kan innebære fare for liv og helse. Byggherrens overordnede risikovurdering er en del av SHA-planen. Entreprenøren skal utføre detaljert risikovurdering, det vil si risikovurdering for valgt framgangsmåte for utførelse av den enkelte aktivitet som kan innebære fare for liv og helse.
Byggherrens overordnete risikovurdering og entreprenørens detaljerte risikovurdering skal inngå i SHA-planen for prosjektet slik at entreprenørens detaljerte risikovurdering evt inkludert sikker jobb analyse (SJA) framstår som tiltaksbeskrivelse for forhold påpekt ved den overordnede risikovurderingen. SHA-planen skal dessuten inneholde henvisning til alle andre systemer og kartotek som skal etableres i forbindelse med HMS-arbeidet.
Entreprenøren skal utarbeide risikovurderinger og eventuelt arbeidsinstrukser med utgangspunkt i byggherrens risikovurdering og entreprenørens selvstendige risikovurderinger når det gjelder:
• arbeid som innebærer særlig risiko
• anvendelse av helse- og miljøfarlige stoffer og materialer
• arbeidsprosesser med særlig risiko som nødvendigvis skal utføres i områder som samtidig skal være arbeids-, ferdsel- eller oppholdsområde for andre
• andre forhold som byggherren gjør oppmerksom på, eller som entreprenøren oppdager
Entreprenøren skal også vurdere om det er andre risikoforhold enn de byggherren har beskrevet som kan være av betydning, og disse skal eventuelt meldes byggherren så snart som mulig.
Arbeidsinstrukser skal forelegges byggherren senest en uke før oppstart av de aktuelle arbeidsoppgavene. Hvilke vurderinger som er gjort skal kunne fremlegges skriftlig.
Entreprenøren kan ikke påberope fremleggelse for byggherren som begrensende for sine forpliktelser etter dette punktet. Arbeidsinstruksene skal være underskrevet av det stedlige verneombudet. Arbeidsinstrukser for relevante risikoutsatte arbeidsoperasjoner skal oppbevares hos hovedbedrift og hos byggherrens HMS-koordinator. Den enkelte virksomhet skal oppbevare alle aktuelle arbeidsinstrukser, gjennomgå og informere alle aktuelle arbeidstakere om hvordan utføre disse arbeidsoppgavene på en sikker måte.
27.6 Arbeidsvarsling
Arbeidsvarsling skal utføres i overensstemmelse med Statens vegvesens håndbøker 051 Arbeid på og ved veg og 269 Sikkerhetsforvaltning av vegtunneler.
Personell som dirigerer trafikk forbi arbeidsstedet, skal benytte vernejakke som beskrevet i NA-rundskriv 2001/11.
Maldokumentversjon 2013-09-30
Arbeidsvarslingsplan skal utarbeides av entreprenøren og godkjennes av Statens vegvesen.
Entreprenøren skal utpeke ansvarlig for varslingen. Iverksatt og utført arbeidsvarsling skal i hvert tilfelle dokumenteres av entreprenøren.
Arbeidet skal foregå på en slik måte at trafikken forbi arbeidsområdet blir opprettholdt samtidig som arbeidernes og alle trafikantgruppers sikkerhet blir ivaretatt. Eventuell stengning skal ikke skje uten samtykke fra byggherren.
27.7 Personlig verneutstyr
Alt verneutstyr skal være CE-merket. For alt arbeid på/ved trafikkert veg skal det benyttes vernetøy som er godkjent etter NS-EN 471 og som tilsammen utgjør minst verneklasse 3 med mindre SHA-planen stiller strengere krav.
27.8 Kjemiske produkter
Det skal brukes kjemiske produkter som er så lite helse- og miljøskadelige som mulig, både når det gjelder akutte og langsiktige virkninger (for eksempel oppkonsentrering i levende organismer eller genetiske endringer) samt hvilke volum som kreves for å oppnå tilfredsstillende resultat.
Entreprenøren skal ha sikkerhetsdatablad for de kjemiske produkter som blir oppbevart eller brukt. Oversikten skal være ajourført.
Sikkerhetsdatablad for de kjemikalier som er i bruk skal være tilgjengelig på brukerstedet. Verneombudet skal ha tilgang til et ajourført stoffkartotek for sitt ansvarsområde.
Entreprenøren skal utarbeide rutiner som sikrer korrekt håndtering av alle kjemiske produkter som skal benyttes, fra inntransport fra underleverandør, mottak, håndtering og intern transport, lagring, uttak fra lager og bruk.
27.9 Orden, renhold og sikring av arbeidsstedet
Hovedbedriften skal innarbeide rutiner som sikrer at uønskede hendelser ikke skjer på grunn av arbeider som omfattes av denne kontrakten. Det skal tas spesielt hensyn til barn, naboer og myke trafikanter.
Rengjøring av utstyr skal kun skje på en måte og på et sted som ikke utsetter trafikanter, naboer, arbeidere eller andre for fare eller er til sjenanse/ skade for omgivelsene.
27.10 Vernerunder, kontrollrutiner og merking
Entreprenøren skal gjennomføre vernerunder minst en gang i måneden i kontraktsperioden. HMS-koordinator skal ha innkalling til vernerunder og skal ha anledning til å delta på disse. HMS-koordinator skal ha kopi av alle protokoller fra slike vernerunder.
Alt teknisk utstyr som kreves å være CE-merket, skal være merket. Alt sertifikatpliktig utstyr skal være sertifisert og kontrollert iht. gjeldende bestemmelser og være utstyrt med oblat og dokumentasjon for årlig kontroll. Alle sertifikater, kontroll- og instruksjonsbøker skal foreligge før utstyret tas i bruk, og fremlegges på forespørsel eller kontroll.
Maldokumentversjon 2013-09-30
28 Ytre miljø
28.1 Plan for ytre miljø - YM-plan
Før kontrahering utarbeider byggherren en YM-plan (plan for ytre miljø) for kontrakten. Entreprenøren skal utarbeide plan og tiltaksbeskrivelser for håndtering av ytre miljøforhold. Entreprenøren skal levere relevant informasjon om sin virksomhet til byggherren slik at byggherren kan ajourholde sin YM-plan.
28.2 Hensyn til omgivelsene
Entreprenøren må i tillegg til å følge generelle krav, holde oversikt over forhold som krever spesielle hensyn i kontraktsområdet. Kontraktsarbeidene må utføres iht. kontraktens krav og de regler som ellers gjelder for disse områder.
Entreprenøren skal under arbeidets gang ta hensyn til omgivelsene, slik at ikke naboer og berørte parter sjeneres unødig av støv, støy, rystelser, utslipp og avfall etc. I samarbeid med byggherren skal entreprenøren bidra til løpende informasjon til berørte parter.
Entreprenøren skal sikre at omgivelser og tilstøtende vegnett ikke påføres ulemper i form av støv og tilsøling av veger som følge av kontraktsarbeidene.
Entreprenøren skal følge retningslinjer fra Miljøverndepartementet T1442 pkt. 4.2 som setter støygrenser for større arbeider og pkt. 4.3 som setter støygrenser for mindre arbeider, og om nødvendig kontakte ansvarlig myndighet (kommunelege e.l.), og eventuelt søke om tillatelser og dispensasjoner.
Entreprenøren skal varsle naboer som blir utsatt for vesentlig støy spesielt, unntatt når byggherren bestemmer noe annet. Slik varsling omfatter oppslag ved arbeidsstedene, og brev eller personlig informasjon til de mest berørte naboene. Byggherren skal informeres om at varsel er gitt før slike arbeider igangsettes.
Det skal tas forholdsregler for å unngå spredning av uønskede arter og smittestoffer, både gjennom flytting av vann eller jord samt bruk av utstyr eller masser som kan ha vært i kontakt med uønskede arter og smittestoffer.
28.3 Trematerialer
Det skal ikke forekomme tremateriale med tropisk tømmer, verken i det ferdige produktet eller midlertidig under gjennomføring av kontraktsarbeidene.
28.4 Avfallshåndtering
1. Alt avfall* skal leveres til avfallsmottak godkjent av forurensningsmyndighetene eller disponeres på annen lovlig måte.
2. Avfallsplan* og sluttrapport* skal utarbeides av entreprenøren og leveres byggherren.
3. Sorteringsgrad for entreprenørens eget produksjonsavfall skal være minimum 70 %. Sorteringsgrad er andel kildesortert avfall (i vekt) av alt avfall. Avfallet skal sorteres på arbeidsstedet. Normalt skal det sorteres i følgende fraksjoner; farlig avfall, metall, betong, treverk, plast, papp og papir og EE – avfall med mindre annet er angitt i kontrakten. Asfalt,
Maldokumentversjon 2013-09-30
forurenset masse og overflødige rene naturlige masser skal holdes utenfor ved beregning av sorteringsgraden.
4. Ved innlevering av farlig avfall* der avfallet er en del av produksjonsarbeidene, skal byggherrens organisasjonsnummer benyttes i forurensningsmyndighetenes deklarasjonsskjema. Øvrig farlig avfall (f.eks. spillolje fra entreprenørens maskiner) leveres med entreprenørens, eventuelt underentreprenørens, organisasjonsnummer.
5. Levert avfall dokumenteres i månedsrapport.
*For definisjoner, se avfallsforskriften og byggteknisk forskrift (TEK-10) til Plan- og bygningsloven.
28.5 Gjenbruk av materialer
Entreprenøren skal i størst mulig grad gjenbruke materialer fra samme vegarbeid, bl.a. gravemasser, asfalt, betong, kantstein, skiltfundamenter, skiltmateriell og lignende. Så langt det er praktisk mulig skal entreprenøren benytte gjenbruksmaterialer fra andre kilder (slik som gjenvunnet asfalt eller behandlede betongmasser), under forutsetning av at de er dokumentert fri for miljøgifter.
29 Rapportering, dokumentasjon og sanksjoner for SHA og YM
29.1 Plan for håndtering av uønskede hendelser
Målet med planen er at alle skal være best mulig forberedt til å håndtere en uønsket hendelse på arbeidsstedet. Planen skal beskrive forebyggende tiltak for å begrense skadevirkninger når en uønsket hendelse oppstår.
Entreprenøren skal derfor for kontrakten utarbeide en plan som minst skal inneholde:
• Beredskapsrutiner for ulykker, brann og forurensning inklusive hyppighet av øvelser
• Ressurser og materiell til bruk ved ulykker, brann og utslipp
• Varslingsplan
Planen skal være gjort kjent blant alle som utfører arbeid på kontrakten, og være tilgjengelig for disse.
Beredskapsrutiner skal bygge på kontraktens risikovurdering, Transport/evakuering samt avsperring i forbindelse med en uønsket hendelse skal framgå spesielt.
Planen skal gi oversikt over nødvendige ressurser, det vil si førstehjelpsutstyr og beredskapsmateriell (brannslukningsapparat, oppsugingsmiddel osv.), samt oversikt over tilgjengelige telefoner. Alle som utfører arbeid på kontrakten, skal ha tilgang til egnet kommunikasjonsutstyr.
Varslingsplanen inngår i kontraktens SHA-plan, og skal også inkludere varsling for uønskede hendelser knyttet til ytre miljø. Varslingsplanen skal skjematisk vise hvem som skal varsle og hvem som skal varsles.
Maldokumentversjon 2013-09-30
Plan for håndtering av uønskede hendelser skal inneholde en oversikt over hvem som skal delta i og lede gjennomgangen med berørt personell etter en alvorlig hendelse (debrifing).
Rutinene for beredskap, som omtalt i dette punktet, skal gjennomgås grundig i forbindelse med et byggemøte tidlig i kontraktsperioden. For større eller risikofylte kontrakter skal det i tillegg holdes minst en beredskapsøvelse tidlig i kontraktsperioden. Beredskapsøvelsen skal tilpasses en tenkelig uønsket hendelse for kontraktsarbeidet.
29.2 Rapportering og varsling av ulykker, brann, forurensning og andre uønskede hendelser
Entreprenørens rapportering av arbeidsulykker, yrkesskader og andre uønskede hendelser skal skje etter følgende retningslinjer:
Hva Rapporteres | Når rapporteres | Til hvem | Rapportform til byggherren |
Alvorlige ulykker i forbindelse med arbeid (konsekvens- klasse K5 og K4) | Når det skjer | Politi Arbeidstilsynet Byggeleder DSB ved sprengningsulykker og elektrisitetsulykker Brannvesenet ved brann og forurensningsulykker Verneombud Pårørende (politiet varsler ved dødsulykke) | Muntlig i første omgang, deretter skriftlig 3) |
Øvrige ulykker (konsekvens- klasse K3, K2 og K1) | Senest innen 48 timer | Byggeleder DSB i tillegg til Arbeidstilsynet ved sprengningsulykker og elektrisitetsulykker Verneombud | Skriftlig 3) |
Nestenulykker | Senest innen 14 dager | Byggeleder | Skriftlig 3) |
Alvorlige nestenulykker (konsekvens- klasse K5 og K4) | Når det skjer | Byggeleder | Muntlig i første omgang, deretter skriftlig 3) |
Yrkessykdom/ yrkesskade | Når det blir konstatert 1) | Arbeidstilsynet Byggeleder2) | Skriftlig |
1) Benyttes til forebyggende arbeid
2) Bare når arbeidstaker samtykker og sykdommen er relevant for arbeid i denne kontrakten.
3) Rapportering gis på byggherrens meldeskjema for entreprenørhendelser eller på skjema med
tilsvarende opplysninger
Ved alvorlige ulykker i forbindelse med arbeid (konsekvensklasse K5 og K4) skal Statens vegvesens byggeleder varsle sin prosjektleder som skal varsle videre gjennom linjen i henhold til varslingsplan. Prosjektleder skal også varsle Statens vegvesens HMS- koordinator og HMS-rådgiver.
Begrepsforklaring
DSB: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Nestenulykke: Uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter kunne ha resultert i skade på personer, miljø eller materielle verdier
Ulykke: Uønsket hendelse som resulterer i utilsiktet skade på personer, miljø eller materielle verdier, eller fører til produksjonstap
Maldokumentversjon 2013-09-30
Konsekvensklasse: Statens vegvesens klassifisering av skader som vist nedenfor
Konsekvensklasse | Personskade |
K5 | Død |
K4 | Alvorlig personskade med mulig varig mén |
K3 | Personskade med fravær over 10 dager |
K2 | Personskade med fravær inntil 10 dager |
K1 | Personskade uten fravær |
Konsekvensklasse | Materiell skade |
K5 | > NOK 5 mill |
K4 | > NOK 1 mill |
K3 | > NOK 250.000 |
K2 | > NOK 50.000 |
K1 | > NOK 10.000 |
Konsekvensklasse | Miljøskade |
K5 | Katastrofal miljøskade. Svært alvorlige og langvarige miljøskader. Regionale og/eller lokale konsekvenser med restaureringstid over 10 år. |
K4 | Kritisk miljøskade. Alvorlige og langvarige miljøskader. Lokale konsekvenser med restaureringstid 5-10 år. |
K3 | Alvorlig miljøskade. Betydelige miljøskader. Restaureringstid 1-5 år. |
K2 | Moderat miljøskade. Registrerbar skade. Restaureringstid inntil 1 år. |
K1 | Minimal miljøskade. Ikke registrerbar i resipient. |
29.3 Dokumentasjon
I SHA-planen er listet relevante dokumenter eller dokumentasjon som skal gjøres tilgjengelig for byggherren, enten ved kopi eller innsyn.
29.4 Avviksbehandling, rapportering og debrifing
For å forhindre ulykker er det viktig at alles ansvar i HMS-arbeidet er klarlagt.
Brudd på gjeldende HMS-bestemmelser regnes som avvik og skal registreres og gjennomgås for å forhindre gjentatte avvik og ulykker.
Ved uønskede hendelser skal det minimum gis den informasjon som etterspørres i Statens vegvesen sitt skjema ”Melding om uønsket hendelse/farlig forhold innen HMS”.
Rapporten føres i ELRAPP (R18). Årsaksanalyse og hvilke tiltak som gjøres for å unngå gjentakelse av hendelsen, skal også sendes byggherren.
Byggherren krever i tillegg en sammenstilling i Månedsrapport-HMS i ELRAPP (R19). Etter en alvorlig hendelse, skal det gjennomføres debrifing for berørt personell.
Entreprenøren skal reagere på brudd på sikkerhetsbestemmelsene.
Maldokumentversjon 2013-09-30
29.5 Byggherrens sanksjonsrett
Ved manglende bruk av påbudt personlig verneutstyr, eller andre brudd den enkelte arbeidstaker svarer for, vil det først bli gitt skriftlig advarsel, deretter skriftlig bortvisning fra arbeidsstedet.
Byggherrens økonomiske krav knyttet til entreprenørens kontraktsbrudd, jf. NS 8406 pkt.
23.3 siste avsnitt, begrenses ikke til kontraktens gjenstand, men omfatter også brudd på kontraktsbestemmelser knyttet til SHA og YM.
Dersom entreprenøren eller underentreprenører unnlater å utarbeide sikkerhetsrutiner eller å etterkomme anvisninger for å ivareta SHA eller YM, kan byggherren iverksette følgende tiltak:
1. Xxxxxx arbeidet inntil forholdet er brakt i orden. Dette gir ikke entreprenøren rett til godtgjørelse for de merkostnader dette måtte påføre ham.
2. Fastsette kort frist for iverksetting av tiltak. Byggherren kan selv sørge for å få tiltak gjennomført eller iverksatt for entreprenørens regning hvis ikke entreprenøren selv gjennomfører tiltaket innen gitt frist.
3. Ved konstatert brudd på kontraktsbestemmelsene om HMS, og entreprenøren ikke har rettet opp forholdet innen en gitt tidsfrist, kan byggherren heve kontrakten.
Ved gjentatte brudd på kontraktsbestemmelsene om HMS kan entreprenøren bli avvist fra fremtidige kontrakter med Statens vegvesen.
Maldokumentversjon 2013-09-30
C3 Spesielle kontraktsbestemmelser
Innhold
1 Samhandlingsprosess 3
2 Kvalitetssikring 3
2.1 Kvalitetsplan 3
2.2 Dokumentasjon 3
2.2.1 Sjekklister 3
2.2.2 Avviksmelding 3
2.2.3 Teknisk avklaring 3
2.2.4 Varsel eller krav om endring 3
2.2.5 Rapportering 4
2.3 Sanksjoner knyttet til mangelfull kvalitetsrapportering 4
2.4 Bruarbeider 4
2.5 Bestemmelser for asfaltarbeider 5
2.5.1 Krav til dokumentasjon 5
2.5.1.1 Frister for dokumentasjon 5
2.5.1.2 Masseresepter (arbeidsresepter) 5
2.5.1.3 Polymermodifisert bitumen, PMB 6
2.5.1.4 Leggerapport 6
2.5.2 Etterkontroll 6
2.5.3 Regler ved mangler og avvik 6
2.5.3.1 Generelt 6
2.5.3.2 Trekk for kvalitetsavvik 6
3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 9
3.1 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) 9
3.1.1 Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) 9
3.1.2 Hovedbedrift og samordningsansvar 9
3.1.3 Kontrollrutiner 9
3.1.4 Spesielle krav knyttet til sikkerhet helse og arbeidsmiljø 9
3.2 Ytre miljø (YM) 9
3.2.1 Rive- og rehabiliteringsarbeider 9
3.2.2 Gjenbruk av materialer 10
3.2.3 Spesielle krav knyttet til ytre miljø 10
3.2.3.1 Gyrosmitte 10
3.2.3.2 Lekkasjer 10
3.3 Rutiner ved varsling og oppfølging av hendelser, ulykker, brann og forurensning 10
4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406 pkt. 16) 10
5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 10
6 Spesielle krav i fremdriftsplanen 11
7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 11
8 Dagmulkt 11
9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser 11
10 Prisregulering 12
11 Faktura 13
12 Heftelser 13
13 Faktura for sluttoppgjør 13
14 Grunnforhold 13
15 Forbedringer og utviklingsarbeider 13
16 Xxxxx bestemmelser 14
16.1 Stikningsgrunnlag 14
16.2 Riggplass 14
16.3 Tilknytninger til offentlig nett, elkraft, mm 14
16.4 Kontor og/eller laboratorium for byggherren 14
16.5 Arbeidstegninger 14
1 Samhandlingsprosess
Det vises til kap. C2, pkt. 8 og 10.
For denne kontrakten er det avsatt 2 uker til samhandlings- og utviklingsfasen regnet fra underskriving av kontrakten. Når partene er enige om det, kan samhandlings- og utviklingsfasen avsluttes tidligere og utførelsesfasen startes. Tilsvarende kan partene bli enige om at samhandlings- og utviklingsfasen forlenges.
Samhandlings- og utviklingsfasen skal gjennomføres i sin helhet før utførelsen av arbeidene igangsettes. Ved enighet mellom partene om forlengelse av samhandlingsperiode, må det samtidig avklares om dette gir grunnlag for å avtale nye delfrister og ferdigstillelsesfrist.
Tidsbruk til denne fasen avregnes etter timepriser gitt i kap. E4.
2 Kvalitetssikring
2.1 Kvalitetsplan
Kvalitetsplanen skal være så enkel og kortfattet som mulig og ikke være i strid med bestemmelsene i NS-ISO 9000 serien.
2.2 Dokumentasjon
2.2.1 Sjekklister
Kvaliteten på utførelsen skal dokumenteres ved sjekklister. Entreprenøren utarbeider sjekklisten. Sjekklisten skal inneholde plass for kontrollsignatur og skal undertegnes av den person som har utført kvalitetssikringsarbeidet samt entreprenørens ansvarlige representant.. Entreprenøren skal fremlegge kopi av sjekklister ved viktige milepæler, før videre arbeider kan startes. Kopi kan kreves oversendt byggherren fortløpende for alle arbeider.
Sjekklister skal om mulig utfylles med måleverdier og dokumentere krav gitt i kontrakten.
2.2.2 Avviksmelding
Fastsatt skjema Avviksmelding skal brukes, jf. kap. A1.
2.2.3 Teknisk avklaring
Teknisk avklaring skal inneholde: Entydig merking, entreprenørens beskrivelse av problem, entreprenørens dato og underskrift. Skjemaet skal ha plass for byggherrens kommentar samt byggherrens dato og underskrift.
2.2.4 Xxxxxx eller krav om endring
Krav om endring iht. kontraktsbestemmelser gjøres ved bruk av fastsatt skjema ”Krav om endringsordre”, jf. kap. A1.
Kostnadskonsekvens må spesifiseres i underpunkter: Enhetspris i kontrakt, fastpris, eller regningsarbeid. Eventuelle fremdriftsmessige konsekvenser må spesifiseres.
2.2.5 Rapportering
Dokumentasjon på at kontraktens kvalitetskrav er oppfylt, skal leveres byggherren fortløpende. Eventuelle avvik skal tydelig fremgå av entreprenørens kvalitets- dokumentasjon. Avviksmeldinger og endringsforslag leveres byggherren på egne skjema, jf. kap. A1.
For hver kalendermåned skal entreprenøren levere en statusrapport. Denne skal som et minimum redegjøre for fremdriftsmessig status iht. gjeldende fremdriftsplan. Dette gjelder også økonomisk og kvalitetsmessig status samt en redegjørelse for HMS og ytre miljø.
Statusrapporten skal inneholde samleskjema på utført material- og massekontroll, geometrisk kontroll, og «som utført»-målinger.
Innmålinger og registreringer
Innmålinger og registreringer utføres i henhold til håndbok 138 kapittel 1.2.6 og 3.1.18, samt håndbok 025 Prosesskoden prosess 11. Innmålte objekter kodes i henhold til prosjektets objektliste. Innmålinger leveres byggherren fortløpende på prosjekthotell, eller etter nærmere avtale.
Egenskapsdata:
Entreprenøren skal levere egenskapsdata for objekter i henhold til prosjektets objektliste.
Som utført-dokumentasjon
Entreprenør skal levere «som utført» dokumentasjon i henhold til teknisk beskrivelse, prosess 11.3.
2.3 Sanksjoner knyttet til mangelfull kvalitetsrapportering
Dersom entreprenørens dokumentasjon til byggherren er mangelfull, og entreprenøren ikke framskaffer den avtalte dokumentasjonen innen 14 dager etter å ha blitt gjort oppmerksom på forholdet, ilegges entreprenøren en mulkt på 2 000 kroner per hverdag for hvert forhold inntil dokumentasjonen foreligger.
Entreprenøren ilegges en mulkt på 5 000 kroner dersom byggherrens stikkprøvekontroll avdekker vesentlige avvik i utførelsen som forringer kvaliteten og som ikke er meldt inn til byggherren innen 2 dager etter at avviket inntraff, på tross av at entreprenøren visste om eller burde ha visst om avviket.
Trekk i form av sanksjon er ikke begrensende for byggherrens håndtering av mangler i henhold til NS 8406.
2.4 Bruarbeider
For bruarbeider gjelder dessuten at den del av organisasjonen som har ansvar for disse arbeidene, skal ha innført og når nødvendig å ajourføre et kvalitetssystem som er i samsvar med kravene i NS-EN ISO 9001:2008 ”Systemer for kvalitetsstyring – Krav”. Dette kvalitetssystemet skal også ivareta alle krav som er angitt i NA-Rundskriv 2007/11 "Kvalitetssikring av bruer. Krav til entreprenørers system for kvalitetsstyring”.
Bestemmelsene i NS-EN ISO 9001:2008 erstatter bestemmelsene i NS-EN ISO 9001:2000 der hvor det er henvist til disse i NA-Rundskriv 2007/11 med tilhørende vedlegg.
Kvalitetssystemet med tilhørende planer skal være innført i organisasjonen ved kontraktsarbeidenes start. Systemet skal omfatte alle bruarbeider med tilhørende produkter som entreprenøren har ansvar for. I prosjektets samhandlingsfase før oppstart av arbeidene (jf. kap. C2 pkt. 8), skal kvalitetsplanene gjennomgås sammen med byggherren.
I byggherrens vurdering av om kvalitetssystemet er tilfredsstillende innført, vil blant annet forhold angitt i NA-rundskriv 2007/11 inngå.
2.5 Bestemmelser for asfaltarbeider
2.5.1 Krav til dokumentasjon
2.5.1.1 Frister for dokumentasjon
Prøvningsfrekvens for sammensetning av ferdig asfalt skal være kode Y som angitt i Tillegg A i NS-EN 13108-21.
Følgende dokumentasjon skal være overlevert byggherren minst 2 uker før start på asfaltering:
Kvalitet på tilslagsmaterialer (CE-merking, samsvarserklæring, dokumentasjon av spesielle krav etc.), masseresept (arbeidsresept), typeprøvningsrapport, egenskaper til PMB samt dokumentasjon på at deformasjonsegenskapene er forbedret ved modifisering av bindemiddelet og er tilfredsstillende for aktuell bruk.
Lagringsstabilitet på PMB skal dokumenteres fortløpende.
Produksjonsanleggets samsvarsnivå - OCL (Operating Compliance Level) skal dokumenteres fortløpende, minst hver gang OCL endres.
Leggerapport skal inneholde informasjonen som etterspørres i skjema angitt i Teknologirapport 2505. Leggerapportene skal overleverses daglig mens asfaltarbeider pågår og senest 1 uke etter at asfaltarbeider på stedet er ferdige.
All dokumentasjon i henhold til Teknologirapport 2505 skal være byggherren i hende innen 4 uker etter at asfaltarbeidene på det aktuelle stedet er avsluttet.
2.5.1.2 Masseresepter (arbeidsresepter)
Masseresepter (arbeidsresepter) skal angis på vegvesenets standardiserte skjema og inneholde alle opplysninger som er krevd for de aktuelle massetypene, i henhold til håndbok 018. Resepten skal inneholde informasjon om massens fullstendige betegnelse, nummeret på produksjonskontrollsertifikatet, samt de to siste sifre i årstall for sertifikatets utstedelse.
For slitelag og bindlag skal toleransegrenser for korngraderingen for en enkeltprøve i henhold til håndbok 018 (jfr. figur 631.2), tegnes inn på massereseptene.
2.5.1.3 Polymermodifisert bitumen, PMB
For modifiseringer ved tilsetning i kontinuerlige prosesser som forhindrer separat kontroll av bindemiddelet, skal forbedring av deformasjonsegenskapene dokumenteres med egnet prøvingsmetode for asfaltmassen i et prøveprogram som strekker seg over hele perioden for asfaltlegging i kontrakten.
Bindemiddelets egenskaper dokumenteres i hht metodene i figur 622.3 i håndbok 018 med penetrasjon, mykningspunkt, kraftduktilitet, elastisk tilbakegang og lagringsstabilitet.
Denne dokumentasjonen skal ikke være eldre enn ett år.
Entreprenøren skal dokumentere at alt bindemiddel oppfyller kravet til lagringsstabilitet ved prøving av hver 200 tonn produsert PMB minst en gang pr. måned. Disse prøveresultatene skal fortløpende oversendes til byggherren. Entreprenøren skal i tillegg yte bistand til å ta ut stikkprøver av bindemiddel når byggherren finner dette nødvendig.
2.5.1.4 Leggerapport
Entreprenøren skal rapportere utførte arbeider daglig på vegvesenets standardiserte leggerapport, se Teknologirapport 2505. Resultatene sendes byggherren innen 1 uke etter at arbeidene på kontraktspunktet er avsluttet.
2.5.2 Etterkontroll
Byggherren kan iverksette etterkontroll ved mistanke om at kvalitetskrav til asfalten ikke er oppfylt. Regler for etterkontroll er gitt i Teknologirapport 2505.
Dersom det avdekkes avvik i forbindelse med etterkontrollen belastes entreprenøren alle kostnader knyttet til denne. I motsatt fall belastes kostnadene byggherren. Dersom det på noen kontrollstrekninger avdekkes avvik mens andre ikke har avvik, deles kostnadene mellom entreprenøren og byggherren etter andelen kontroll-strekninger med og uten avvik.
2.5.3 Regler ved mangler og avvik
2.5.3.1 Generelt
Trekk i form av sanksjon er ikke begrensende for byggherrens håndtering av mangler i henhold til NS 8406:2009 punkt 27.
2.5.3.2 Trekk for kvalitetsavvik
Generelt
For avvik fra krav til korngradering, bindemiddelinnhold og hulrom gjelder bestemmelsene om trekk i oppgjøret i dette kapittel som en presisering av NS 8406:2009 punkt 27.3.
Trekk baseres i hovedregelen på etterkontroll beskrevet i Teknologirapport 2505, hvor kontrollenheten angitt i tabell 4.2 rettes til 600 m2. Bestemmelsen gjelder alle bituminøse lag. Trekk gis for hvert lag. For lag som bygget opp med flere utlegginger gis trekk enkeltvis for utleggingene og forholdsmessig etter hvor stor gjennomsnitts andel av den totale lagtykkelsen utleggingen utgjør.
Trekk regnes ut i prosent av fakturert beløp for prosessen inkl. avgifter. Beregningen gjøres etter følgende formel:
hvor
TRB = (TP/100) · TFBL · AT
TRB = trekkbeløp (kr)
TP = trekkprosent, se tabeller under for hver parameter TFBL = fakturert beløp inkl avgifter for prosessen
TF = trekkfaktor, areal med trekk dividert med totalt areal representert ved fakturert beløp for prosessen
AT = areal med trekk
Areal med trekk er normalt 600 m2. Dersom trekk gis for et lag med mindre areal enn 600 m² benyttes det faktiske areal.
Ved avvik på de enkelte parametere innenfor det som er angitt som øvre grense i den enkelte trekktabell (tabellene 2.5.1 til 2.5.5) beregnes trekk på grunnlag av totalt fakturert beløp inkl. avgifter for det laget som har avvik, dvs. at eventuelle kostnader for underliggende lag (oppretting, fresing etc.) holdes utenfor.
Ved avvik på flere parametere vil trekkbeløpene bli summert. For å unngå at det trekkes på parametere som varierer i sammenheng med hverandre, skal det trekkes på maksimum 2 av parametrene korngradering, bindemiddelinnhold og hulrom.
Manglende heft til underlaget
Områder med manglende heft til underlaget skal utbedres og er ikke gjenstand for trekk. Metode for å avdekke manglende heft er angitt i Teknologirapport 2505.
Avvik i friksjon
Krav til friksjon er angitt i håndbok 018 punkt 603.234. Områder med utilfredsstillende friksjon skal utbedres før trafikkpåsetting og er ikke gjenstand for trekk.
Avvik i korngradering
Ved avvik fra krav til korngraderingen foretas trekk i oppgjøret. Avvik fra krav beregnes på grunnlag av midlere verdi for gjennomgang på sikt avhengig av øvre siktstørrelse i massen, se tabell 2.5.1. Byggherren bestemmer hvilket av siktene som skal legges til grunn for vurderingen. Størrelsen på trekket er gitt i tabell 2.5.2.
Tabell 2.5.1. Sikt hvor kravoppfyllelsen skal vurderes
Øvre siktstørrelse (mm) | Sikt hvor avviket skal registreres (mm) | |||
Øvrige masser | Ska | Ma | Ag | |
8,0 | 4,0 og 2,0 | 4,0 og 2,0 | 4,0 og 2,0 | 4,0 og 2,0 |
11,2 | 8,0 og 4,0 | 8,0 og 2,0 | 8,0 og 4,0 | 8,0 og 2,0 |
16,0 | 11,2 og 8,0 | 11,2 og 2,0 | 11,2 og 4,0 | 11,2 og 2,0 |
22,4 | 16,0 og 11,2 | 16,0 og 2,0 | ||
Tabell 2.5.2. Trekksatser ved avvik fra krav til korngradering
Avvik utover toleransegrensen for enkeltverdi (%-poeng) | Trekk (%) |
0,1 - 3,0 | 5 |
3,1 - 6,0 | 10 |
6,1 – 10,0 | 30 |
Avvik i hulrom
Ved avvik fra krav til hulrom foretas trekk i oppgjøret.
Grunnlaget for å vurdere oppfyllelsen av krav er analyse av borkjerner. Hvis enkeltmålinger for hulrom overskrider eller underskrider tillatt variasjonsområde, foretas trekk over vedkommende strekning etter satser som vist i tabell 2.5.3 og 2.5.4.
Bestemmelsen gjelder alle dekketyper med unntak av Da.
I et område på 25 cm til hver side av langsgående skjøt er kravet til hulrom 2 prosentpoeng høyere enn for dekket forøvrig.
Tabell 2.5.3. Trekksatser ved overskridelse av hulromskrav
Overskridelse utover toleransegrensene for enkeltverdi (%-poeng) | Trekk (%) |
0,1 - 1,0 | 5 |
1,1 - 2,0 | 10 |
2,1 - 3,5 | 30 |
3,6 - 5,0 | 50 |
Tabell 2.5.4. Trekksatser ved underskridelse av hulromskrav
Underskridelse utover toleransegrensene for enkeltverdi (%-poeng) | Trekk (%) |
0,5 – 1,0 | 5 |
> 1 | 10 |
Avvik i bindemiddelinnhold
Ved avvik fra krav til bindemiddelinnhold foretas trekk i oppgjøret. Grunnlaget for å vurdere oppfyllelsen av krav er middelverdi for bindemiddelinnhold i uttatte prøver. Størrelsen på trekket er gitt i tabell 2.5.5.
Tabell 2.5.5. Trekksatser ved avvik fra krav til bindemiddelinnhold
Underskridelse utover toleransegrensen for enkeltverdi (%-poeng) | Trekk (%) |
0,10 – 0,34 | 5 |
0,35 – 0,54 | 10 |
0,55 – 0,74 | 20 |
0,75 – 0,90 | 30 |
3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS)
3.1 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)
3.1.1 Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan)
SHA-plan skal oppdateres og lagres som en perm, alternativt kan den oppdateres og lagres i ELRAPP.
3.1.2 Hovedbedrift og samordningsansvar
Entreprenøren er hovedbedrift med ansvar for samordningen av de enkelte virksomheters helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i henhold til arbeidsmiljøloven og internkontroll forskriften.
Dersom byggherrens egne arbeidstakere i perioder oppholder seg innenfor kontraktens naturlige arbeidsområde, er entreprenøren ansvarlig for samordning av verne- og miljøarbeidet.
Dersom det oppstår tilfeller med flere samtidige entrepriser på samme sted, vil en av entreprenørene i de aktuelle entreprisene bli utpekt til hovedbedrift etter Arbeidsmiljøloven og Internkontrollforskriften. Dette innebærer at hovedbedriften sørger for at det tas hensyn til andre virksomheter på eller i nærheten av bygge- eller anleggsplassen.
Byggherren sender inn forhåndsmelding til Arbeidstilsynet senest en uke før arbeidene starter. Entreprenøren skal sørge for at forhåndsmeldingen, med ajourført oversikt over alle virksomheter, til enhver tid henger oppe godt synlig på bygge- eller anleggsplassen.
3.1.3 Kontrollrutiner
Der entreprenøren utfører eller kjøper transporttjenester, gjøres krav gjeldende iht NA- rundskriv 08/8 ”Miljø- og trafikksikkerhetspolicy for kjøp av transporttjenester”.
Entreprenøren skal videreføre krav stilt i dette rundskriv ovenfor sine kontrakts- medhjelpere for transport på offentlig veg som er direkte knyttet til utførelse av kontraktsarbeidene, eksempelvis massetransport.
Ved inngåelse av avtale om slik transport, skal entreprenøren ta forbehold om at byggherren har rett til å kontrollere at stilte krav er oppfylt.
3.1.4 Spesielle krav knyttet til sikkerhet helse og arbeidsmiljø
Det vises til byggherrens SHA-plan som er vedlegg til konkurransegrunnlaget.. Kravet til H1-verdi angitt under pkt. 4.2 HMS i kapittel B2, gjelder også for underentreprenører som er med fra oppstart bygging eller kommer inn i en senere fase. Kontroll og godkjenning av underentreprenørers H1-verdi gjøres fortløpende ettersom de leies inn.
3.2 Ytre miljø (YM)
3.2.1 Rive- og rehabiliteringsarbeider
Entreprenøren skal i sin utdyping av kvalitetsplanen redegjøre for prosedyrer som fullt ut dekker følgende krav:
- hindre at miljøgifter blir spredt ukontrollert i naturen,
- minimalisere ulempene for nærmiljøet under riveprosessene,
- hindre at utførende personell blir utsatt for helseskader.
Entreprenøren skal lage miljøsaneringsplan for rivearbeidene. Avfallsplanen for riveobjektet skal inkluderes i avfallsplanen for anlegget ellers.
3.2.2 Gjenbruk av materialer
Entreprenøren oppfordres til å foreslå gjenbruk av materialer som byggherren ikke har ivaretatt i beskrivelsen. Der partene kommer til enighet om alternativ løsning og dette fører til besparelse, deles denne likt mellom byggherre og entreprenør.
3.2.3 Spesielle krav knyttet til ytre miljø
3.2.3.1 Gyrosmitte
Desinfisering av anleggsmaskiner og annet utstyr for å hindre Gyro-smitte i vassdraget. Entreprenøren skal dokumentere at dette er gjort på maskiner og utstyr som ankommer anlegget. Det er gitt mulighet til å prise dette i egen prosess.
Ordinære miljøtiltak er inkludert i prosesser for utførelse.
3.2.3.2 Lekkasjer
Alle maskiner skal være utstyrt med absorpsjonsmiddel, slik at trafikkfarlig søl som oljelekkasjer og lignende kan samles opp umiddelbart.
3.3 Rutiner ved varsling og oppfølging av hendelser, ulykker, brann og forurensning
Ved alvorlige hendelser på vegnettet skal byggherren varsles umiddelbart.
Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold varsle byggherren om alvorlige skader på objekter, enten de inngår i kontraktsarbeidet eller ikke.
Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold varsle byggherren om feil, mangler og andre forhold som har eller kan komme til å få betydning for fremkommelighet og trafikksikkerhet selv om disse forholdene ikke har direkte tilknytning til entreprenørens ansvarsområde gitt i kontrakten. Dette inkluderer også forhold knyttet til andre aktørers aktiviteter på eller langs vegene.
For skader på objekter som inngår i kontrakten påført av kjent/ukjent motorvogn vil byggherren søke om å få dekket sine omkostninger fra forsikringsselskap eller Trafikkforsikringsforeningen. Entreprenøren skal derfor utarbeide en rapport til byggherren om forholdet.
4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406 pkt. 16)
Ikke relevant
5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse
Det kreves at entreprenøren stiller sikkerhet i reklamasjonstiden.
6 Spesielle krav i fremdriftsplanen
Entreprenøren skal levere detaljert fremdriftsplan senest en uke før arbeidene påbegynnes.
Fremdriftsplanen skal til enhver tid vise entreprenørens reelle plan for utførelse og ferdigstillelse av arbeidene. Milepæler, tidskritiske avhengigheter og aktiviteter som innebærer risiko skal blant annet fremgå. Oppdatert fremdriftsplan som både viser reelt oppnådd fremdrift og videre planlagt reell fremdrift, skal leveres byggherren innen 15. hver måned fra og med andre kalendermåned etter oppstart. Entreprenøren foreslår og byggherren bestemmer detaljeringsgrad.
Følgende elementer skal vektlegges særskilt i framdriftsplanen:
• Anleggsstart
• Fundamenter (fundamenteringsarbeidene)
• Støp av overbygning bru (forskaling og utstøping)
• Delfrister i henhold til pkt. 3 i kap. A3
• Daglig arbeidstid/skiftarbeid
Byggherrens ytelser vil være fordelt over hele byggetiden. Entreprenøren kan ikke – uten særskilt avtale med byggherren – legge til grunn at byggherrens ytelser leveres raskere enn det som er nødvendig for ferdigstillelse i samsvar med kontraktens ferdigstillelsesfrist.
7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider
Ikke relevant
8 Dagmulkt
Frist for ferdigstillelse og eventuelt delfrister er gitt i kap. A3, pkt. 3.
Ved overskridelse av ferdigstillelsesfristen vil det bli krevd en dagmulkt kr 10 000,- pr hverdag.
Tilsvarende vil det ved overskridelse av delfrist nr.1 bli krevd en dagmulkt kr 15 000,- pr hverdag, og delfrist nr.2 en dagmulkt på 10 000,- pr hverdag.
Akseptert fristforlengelse i forhold til én delfrist medfører ikke tilsvarende eller annen fristforlengelse i forhold til senere frister uten at dette uttrykkelig fremgår av entreprenørens krav om fristforlengelse og byggherrens aksept.
Dagmulkt for overskridelse av en delfrist fortsetter å løpe også om andre, senere dagmulktbelagte delfrister overskrides.
9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser
Entreprenørens merutgifter på grunn av byggherrens forhold, kompenseres etter følgende regel:
V = 0.15 x K x ( t2 - t1 - 6 ) / t1
der
V = vederlagets størrelse K = kontraktssum
t1 = opprinnelig byggetid (i hverdager) beregnet fra det tidspunkt entreprenøren har rett til å påbegynne arbeidene og frem til ferdigstillelsesfrist som avtalt i kontrakt.
t2 = avtalt ny byggetid (i hverdager)
Entreprenørens risiko for forlengelse av total byggetid utgjør akkumulert 6 hverdager.
Regulering for økt byggetid gjelder bare utførelse av kontraktens hovedarbeider. For arbeider som krever mindre enn gjennomsnittlig rigg og administrasjon på den forlengede del av prosjektet, avtales forholdsvis kompensasjon.
10 Prisregulering
Endringer i prisnivå etter tilbudsfristens utløp, gir rett til tillegg til eller fradrag fra kontraktens priser overensstemmende med regler for regulering av kontraktssum i NS 8406.
Endringsbeløpet for avregningsperioden beregnes etter formelen: e = A x V x ( T / T0 - 1 )
A = Summen av avdragsnotaer for avregningskvartalet basert på kontraktens priser (ekskl. merverdiavgift) og uten fradrag for eventuelt lån/forskudd og innestående beløp.
I verdien for A inkluderes også tilleggsnotaer for utført arbeid basert på kontraktens prisgrunnlag. Eventuell kontraktsmessig justering av riggkostnader (generalomkostninger) på grunn av masseendring tas ikke med i verdi for A. Eventuell regulering ifølge pkt 9 tas med i verdi for A.
V = Regulerbar andel av kontraktssum. V = 0.9
T0 = Indekstallet for det kvartalet tilbudsfristens utløp faller i. T = Indekstallet for avregningskvartalet.
For vegarbeider inkludert eventuelle bru- og tunnelarbeider:
Xxxxx av T og T0 beregnes ut fra Statistisk Sentralbyrås ”Byggekostnadsindeks for veganlegg, Veganlegg, i alt”.
11 Faktura
Av hensyn til regnskapsføring kreves at entreprenøren vedlagt hver avdragsnota og sluttnota leverer oppdatert ”Konteringsskjema for avdrags- og sluttfaktura for veganlegg”.
Endringer skal faktureres enkeltvis slik at hver endring faktureres i egen faktura. Ved endringsarbeider og regningsarbeider av lengre varighet kan entreprenøren kreve avdrag på grunnlag av det som er utført, men ikke oftere enn hver måned.
12 Heftelser
Faktura på ikke tilførte materialer / arbeid fra verksted og fabrikk, utbetales ikke før det foreligger en av byggherren godkjent selvskyldnerkausjon på beløpet fra bank, forsikringsselskap eller annen kredittinstitusjon. Det må også godtgjøres at eventuell salgspant / varelagerpant er bortfalt. Kausjonene frigis etter hvert som elementene blir innbygd i konstruksjonen(e).
13 Faktura for sluttoppgjør
Viser sluttoppgjøret, inklusiv tilleggsnotaer for utført arbeid basert på kontraktens pris- grunnlag, en økning på mer enn 10 % av kontraktssummen, reguleres kontrakten som følge av økte driftskostnader. Post for riggkostnad (generalomkostninger) tillegges i så fall 10 % av utført arbeid over 10 % av kontraktssummen.
14 Grunnforhold
Rapporter og eventuell beskrivelse skal gi entreprenøren grunnlag for egne vurderinger av grunnforholdenes betydning for entreprenørens arbeid.
Entreprenøren kan ikke påberope at de virkelige forhold avviker fra rapporter og eventuell beskrivelse med mindre det foreligger markert avvik. Dersom det foreligger et slikt avvik, behandles avviket i henhold til NS 8406 pkt. 18.2.
De vanlige regler om varsling og utmåling av kompensasjonen gjelder i tillegg. For geologiske rapporter gjelder:
Rapport består av en faktadel og en tolkningsdel. Faktadelen gir entreprenøren grunnlag for egne vurderinger av grunnforholdenes betydning for entreprenørens arbeid.
Tolkningsdelen er byggherrens vurdering av grunnforholdene basert på de foretatte undersøkelsene.
Utførte grunnundersøkelser:
Prøvegraving utført 2013, se også notat Xxx Xxxx Xxxxxxx «Dimensjonering av overbygning, EV6 – Okselv Bru, Kvalsund kommune, datert 05.03.2014.
15 Forbedringer og utviklingsarbeider
Der partene har forslag til alternative løsninger som gir besparelser, uten verdiforringelse for prosjektet, tas dette opp skriftlig, på samarbeidsmøte eller på byggemøte.
Som incitament til endringer, utviklingsprosjekter mv som fører til besparelse i forhold til kontrakt, fordeles differensen mellom kontraktens utførelse og avtalt utførelse likt mellom byggherre og entreprenør, etter at hver av partene har fått dekket sine utgifter til omprosjektering. Byggherren avgjør hvilke forslag som kommer til utførelse.
Der partene blir enige om at utviklingsarbeider skal gjennomføres, opprettes egne tilleggsavtaler om dette. Dette kan også være aktuelt for utviklingsarbeid dersom det ikke fører til besparelse for denne kontrakten.
Hvis anleggets tekniske verdi endres, skal denne endringen avregnes før besparelsen fordeles. Normal omprosjektering fra byggherrens side som følge av endrede krav, ønsker, avvikende grunnforhold mm omfattes ikke av denne avtalen.
16 Xxxxx bestemmelser
16.1 Stikningsgrunnlag
Det finnes fastmerker med god nøyaktighet ved brusted. Byggherren leverer digital vegmodell. Nødvendig kartoversikt med koordinater og høydeangivelse for fastmerker vil bli overlevert entreprenøren ved oppstart.
16.2 Riggplass
Arealer som entreprenøren kan benytte som riggplass er vist på rigg og marksikringsplanen jmf. tegning X101 i tegningsheftet. Arealer innenfor det regulerte området for tiltaket kan også benyttes i samråd med byggherren. Eventuelt behov for riggområder utover dette må Entreprenøren selv forestå.
16.3 Tilknytninger til offentlig nett, elkraft, mm
Entreprenøren er selv ansvarlig for å fremskaffe elektrisitet, vann og avløp til egen rigg. Avløp skal gå i tett septiktank. Det tillattes ikke utslipp til terreng/vassdrag.
16.4 Kontor og/eller laboratorium for byggherren
Entreprenøren rigger 1stk. kontor med min. areal på 6 m². Standard møblert med en kontorpult og hylleplass. Tilgang til telefon utgår.
16.5 Arbeidstegninger
Byggherren har ansvar for å utarbeide nødvendige arbeidstegninger for gjennomføring av arbeider i henhold til konkurransegrunnlaget.
Statens vegvesen Region nord C4 - 1
Prosjekt - E6 Okselv bru
Parsell: Hp 7, km 22.2, Kvalsund kommune
C Kontraktsbestemmelser
C4 Avtaledokument 2014-05-27
C Kontraktsbestemmelser C4 Avtaledokument
Mellom Statens vegvesen Region nord som byggherre foretaksnr. 971 032 081
og Xxxxxx som entreprenør foretaksnr. xxx xxx xxx er inngått følgende avtale:
1 Entreprenøren påtar seg å levere xxxxx.
2 Kontraktsarbeidet skal leveres for: Kontraktssum (eks. mva)
(tilbud av åååå-mm-dd korrigert etter kontrollregning) kr
Korreksjon iflg. pkt. 8 kr
Kontraktssum (ekskl. mva) kr
3 Opplysninger om og betingelser for arbeidet er gitt i konkurransegrunnlaget og de tegninger og dokumenter dette henviser til.
4 Det er fastsatt følgende bindende tidsfrist(er): xxxxx.
5 For overskridelse av frist(er) betaler entreprenøren til byggherren xxxxx.
6 Entreprenøren skal levere byggherren garantierklæring for riktig oppfyllelse av entreprenørens forpliktelser i kontraktsperioden og reklamasjonsperioden før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått jf. NS 8406, pkt. 8 med suppleringer i kap. C2, pkt. 12.
7 Entreprenøren skal levere byggherren kopi av forsikringsbevis før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått, jf. NS 8406, pkt. 9 med suppleringer i kap. C2, pkt 13.
8 Som en del av denne avtale inngår også vedlegg til avtaledokument i følge vedleggsliste datert åååå-mm-dd.
9 Manglende oppfyllelse av pkt. 6 og 7 kan medføre heving av kontrakten på grunn av vesentlig mislighold av kontraktsforpliktelse.
10 Dette avtaledokument med eventuelt vedlegg iflg. pkt. 8 er utferdiget i to eksemplarer, hvorav partene beholder hvert sitt.
Xxxxxx åååå-mm-dd Xxxxxx åååå-mm-dd
byggherre entreprenør
(Avtaledokumentet utfylles ikke ved innsendelse av tilbud)
D Beskrivende del D1 Beskrivelse
Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse.
Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. 025 "Prosesskode-1 Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter" og 026 "Prosesskode-2 Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier".
Bestemmelsene i den spesielle beskrivelsen kommer generelt i tillegg til eller i stedet for standard beskrivelse. Ved uoverensstemmelse gjelder spesiell beskrivelse foran bestemmelsene i standard beskrivelse.
Sted A1: Forbredende tiltak og generelle kostnader | |||
Prosess Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
A1 Forbredende tiltak og generelle kostnader | |||
11 ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL A1 | |||
11.1 UTSETTING OG ARBEIDSSTIKNING | |||
A1 a) Omfatter kontroll av eksisterende fastmerker i prosjektområdet før arbeider starter. Omfatter også etablering av nye fastmerker og reetablering av eksisterende primærpunkter og fastmerker til bruk innenfor anleggsområdet. Omfatter også ekstra beregninger som må foretas ut over foreliggende data om fastmerker og utsettingsdata. Omfatter også all stikning, måling og beregning under arbeidets gang. Omfatter også innmåling og sikring av nye fastmerker samt beregning av nye data dersom eksisterende fastmerker som ligger utenfor området for den endelige konstruksjonen ødelegges under arbeidets gang. | |||
c) Entreprenøren er ansvarlig for at fastmerkene som benyttes til utsetting er tilstrekkelige i antall og holder god nok kvalitet til at stikning og maskinstyring kan utføres innenfor toleransekrav. Hvis entreprenøren oppdager feil i eksisterende grunnlagsnett eller feil i nyetablerte fastmerker skal byggherre varsles. | |||
Entreprenøren skal holde byggherren orientert om forandringer av fastmerker og stikningsdata og skal ved anleggets avslutning levere komplett oppstilling over nyopprettede fastmerker i henhold til Statens kartverks standard «Grunnlagsnett». | |||
Stikningsdata for totalstasjon, GPS og maskinstyring henter entreprenøren fra fagmodeller, terrengmodeller, tegninger, koordinatfiler eller tabeller. | |||
x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS | RS | ||
11.2 INNMÅLING FOR DOKUMENTASJON AV A1 TOLERANSER OG MENGDER | |||
a) Xxxxxxx for arbeider som er angitt med enhetspriser. Omfatter alle kostnader forbundet med innmåling og beregning i anleggstiden for dokumentasjon av toleranser og mengder for de arbeider som er oppgitt i målebrev, inkludert godkjente endringer i anleggstiden. | |||
c) Innmålingsdata og dokumentasjon skal oppdateres og leveres fortløpende i anleggstiden. Innmålingsdata skal kunne sammenstilles med prosjekterte objekter i modeller og dokumentere at utførelsen er innenfor gjeldende toleransekrav for de aktuelle objektene. Innmålingsdata skal leveres i henhold til Håndbok 138, kap. 3.1.18. | |||
x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS | RS | ||
11.3 SLUTTDOKUMENTASJON A1 | |||
11.392 Sluttdokumentasjon for endringsarbeider og avvik | |||
A1 a) Omfatter rapport som beskriver innmålte endringer og avvik, samt alle innmålingsdata som dokumenterer endringer og avvik i forhold til prosjektert grunnlag. Innmålingsdata leveres i henhold til Statens vegvesen håndbok 138, kap. 3.1.18. | |||
x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS | RS | ||
Akkumulert Sted A1 : | |||
Sted A1: Forbredende tiltak og generelle kostnader | |||
Prosess Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
11.393 Sluttdokumentasjon for egenskapsdata A1 a) Omfatter registrering av egenskapsdata for objekter i henhold til den spesielle beskrivelsen. Omfatter også sammenstilling og overlevering av egenskapsdata i henhold til den spesielle beskrivelsen. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter også leveranse av digitale ferdigvegsdata til oppdatering av FKB (FellesKartdataBase) og NVDB (Nasjonal VegDataBank)som spesifisert objetliste i vedlegg til konkuransegrunnlaget. c) Geometri leveres på SOSI-format med objekttype fra den til enhver tid gjeldende "Objektliste for ferdigveisdata til kart og NVDB". SOSI-fila skal gi opplysninger om kvalitet (målemetode og stedfestningsnøyaktighet), dato (datafangsdato) og produsent. Egenskapsdata til NVDB leveres på egnet format (f.eks. Excel), etter nermere avtale. Alle data levers i EUREF89 og NN1954 om ikke annet er avtalt. e) For toleransekrav kfr. "HB 018 Vegbygging". 11.4 TEKNISK KONTROLL A1 a) Omfatter alle kostnader forbundet med kontroll og dokumentasjon av at de angitte krav til materialer og utførelse overholdes, eksempelvis prøvetaking, materialprøving, fotografering, oppsyn og utførelseskontroll. Omfatter også miljøkontroll av utslipp til luft, vann og jord. Nødvendige rystelsesmålinger utføres og bekostes av byggherren og meddeles entreprenøren. c) Entreprenøren er ansvarlig for at kontroll av materialer og utførelse gjennomføres i det omfanget som er angitt i gjeldende norske standarder, kontraktsbestemmelser, beskrivelse, arbeidstegninger digitale vegmodeller, øvrig prosjektert grunnlag, etc.. Entreprenøren deltar ved besiktigelse og registrering f.eks. ved fotografering av bygninger, anlegg m.v. i anleggets nærhet før og etter arbeidets utførelse, med henblikk på eventuelle skader. Der besiktigelse er utført får entreprenøren overlevert registreringene før oppstart. Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til Teknologirapport 2505. Reseptorienterte asfaltkontrakter, Vegdirektoratet 2011. Byggherren forbeholder seg rett til å supplere og endre kontrollprosedyrene i byggetiden dersom dette skulle vise seg nødvendig. Nødvendig materialkontroll kan enten utføres ved godkjent prøvningsanstalt eller ved entreprenørens byggeplasslaboratorium. Dette skal være utstyrt og godkjent for de aktuelle prøvninger. Prøvningene skal utføres av tilstrekkelig kvalifisert og øvet personell. Byggherren skal ha fri adgang til entreprenørens laboratorium og prøveresultater. Betonglaboratorium skal være godkjent av Kontrollrådet. Prøveuttak og analysemetoder skal være som angitt i Norsk Standard der relevant standard foreligger, eller i hht. Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser og Håndbok 015 Feltundersøkelser. Det skal føres journal over uttatte prøver og analyser. Både byggherren og entreprenøren skal ha gjenpart av denne og av prøveresultater fortløpende. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS | RS RS | ||
Akkumulert Sted A1 : | |||
Sted A1: Forbredende tiltak og generelle kostnader | |||
Prosess Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
11.5 Web-hotell: eRoom A1 *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter alle kostnader forbundet med bruk av web-hotell. All dokumentasjonsflyt mellom byggherre og entreprenør skal skje ved bruk av web-hotellet. Entreprenør forplikter seg til å bruke systemet. Byggherre vil holde web-hotellet og sørge for opplæring av brukere ved oppstart. Dersom entreprenøren bytter ut personell, må han selv stå for nødvendig opplæring. Entreprenøren må selv stå for plotting av det antall tegninger han har behov for samt sørge for å ha siste versjon av tegningene. Entreprenør må skanne og legge inn dokumenter som ikke er digitale i utgangspunktet (sjekklister, endrings- bestillinger/krav, målebrev osv). b) Produkt: e-Room. Statens vegvesens. Backup vil bli ivaretatt av Statens vegvesen som eier. eRommet ligger utenfor Statens vegvesenens etatsbrannmur. c) Et dokument anses som mottatt så snart det er lagt inn på e- Room. Samtlige endringer av dokumenter vil bli logget og loggen vil bli sendt ut daglig. Samtlige datamaskiner som skal benyttes må ha tilgang til Internett. Byggherren leverer den nødvendige programvare (såkalt plug-in) for å kunne kommunisere med web-hotellet. Entreprenøren må påregne mindre driftsavbrudd. Byggherre bestemmer mappestrukturen, og bare de mest vanlige filtypene vil bli benyttet (*.txt, *.doc, *.xls, *.pdf og spesialfiler for geometri og innmålinger). Alle tegninger vil ligge på web-hotellet i pdf-format med målestokk tilpasset A1-papir. Entreprenøren skal prøvetrykke et reprensentativt antall tegninger og legge frem for byggherren før oppstart slik at eventuelle justeringer av tegningsoppsettet kan gjøres. Snarest mulig etter underskrift av kontrakt vil byggherre innkalle til et møte for å bestemme rettigheter (roller), filnavn osv. Endringsavtaler og varsel om om endring skal fortsatt være på papir med underskrift. Kopi skal legges på eRommet. x) Kostnad angis som rundsum. Enhet: RS | RS | ||
Akkumulert Sted A1 : | |||
Sted A1: Forbredende tiltak og generelle kostnader | |||
Prosess Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
12 RIGG, BYGNINGER OG GENERELLE A1 DRIFTSOMKOSTNINGER 12.1 RIGG OG MIDLERTIDIGE BYGNINGER A1 a) Omfatter tilrigging, drift og nedrigging av midlertidige bygninger og istandsetting, drift og fjerning av midlertidige riggarealer. Omfatter også alle kostnader til byggeplassadministrasjon i den grad disse ikke inngår i egne prosesser eller er inkludert i enhetspriser. c) Rigging og drift av rigg skal være slik at regler og påbud fra det offentlige overholdes. Det skal påsees at de utførte arbeider og omgivelsene ikke forurenses, f.eks. av olje. I byggetiden skal alle overflødige materialer og alt overflødig utstyr fjernes så snart som mulig. Etter fullført arbeid skal byggeplassen ryddes snarest mulig. Rigg- og anleggs-området utenom den permanente konstruksjonen skal såvidt mulig settes i den stand de var i før byggearbeidene startet. Provisoriske fundamenter og andre provisorier skal fjernes og ikke fylles ned, om ikke annet blir avtalt. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 12.11 Tilrigging A1 a) Omfatter alle kostnader for tiltransport, opprigging og klargjøring av det utstyr etc. som entreprenøren og eventuelle underentreprenører trenger for å utføre de beskrevne arbeider, i den utstrekning slike utgifter ikke er inkludert i egne prosesser eller i enhetsprisene. Omfatter også alle midlertidige bygninger og brakker med inventar og utstyr (bolig-, spise- og hvilebrakker, kontorbrakker, verksted, lagerbygg, sprengstoff lager, kompressorhus, boder etc.) og alle provisorier og hjelpemidler (operasjonsbaser med anlegg for varemottak/transporter, heiser, kraner, kranbaner, bøyebenker, kompressoranlegg, ventilasjonsanlegg m.v.) for entreprenørens eget bruk. Omfatter også nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får atkomst til bygge- eller anleggsplassen. Omfatter også planering og opparbeidelse av tomt m/adkomst utover det som inngår i de permanente arbeider, nødvendig fremføring og installasjon av vann, kloakk, ev. renseanlegg, telefon og elektrisitetsforsyning, parkeringsplasser, gjerder, skjermer, skilter etc. samt nødvendige fundamenteringsarbeider og øvrig klargjøring av byggeplassen og leirområdet. Leie eller ervervelse samt nødvendige offentlige tillatelser til bruk av riggområder angitt i plan, besørges av byggherren. Dersom entreprenøren benytter arealer som ikke er angitt, må han selv avtale dette med grunneier, besørge nødvendige offentlige tillatelser og bekoste eventuell grunnleie. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** c) Det er ikke gitt noen utslippstillatelse for avløp. Det skal være tett anlegg for gråvann og kloakk. 12.12 Drift av rigg og midlertidige bygninger A1 a) Omfatter alle kostnader til byggeplassadministrasjon, transporter, drift av rigg og driftsbygninger med utstyr som angitt i prosess 12.11, i den grad disse kostnadene ikke inngår i egne prosesser eller i enhetsprisene. Omfatter også alle utgifter til leie, vedlikehold, renhold, renovasjon, rekvisita, hjelpematerialer, telefonutgifter, brensel, elektrisk strøm, kokkelønn, lønn til administrasjonspersonell etc., samt opprettholdelse av nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får atkomst til bygge- eller anleggsplassen. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS | RS RS | ||
Akkumulert Sted A1 : | |||
Sted A1: Forbredende tiltak og generelle kostnader | |||
Prosess Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
12.13 Nedrigging | |||
A1 a) Omfatter nedrigging og fjerning av anleggene nevnt i prosess 12.11. Omfatter også sluttrydding av hele anleggsområdet inkludert riggområder, opplasting, transport, mellomlagring eller forskriftsmessig håndtering av avfall og/eller godkjent tildekking av gjenværende materialer og avfall etter at anleggsarbeidene er utført. | |||
x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS | RS | ||
12.2 RIGG FOR BYGGHERREN | |||
A1 a) Gjelder kontorer for byggherren med tilhørende utearealer som angitt. Omfatter tilrigging, drift og nedrigging av midlertidige bygninger og istandsetting, drift og fjerning av midlertidige riggarealer. | |||
c) Lokalene skal ikke være tilrigget senere enn entreprenørens rigg. Plasseringen av kontor på byggeplassen skal avtales med byggherren. Kontor for byggherrens personale skal være låsbart og vinterisolert, og ha innlagt lys, varme, vann/avløp og telefon. I tilknytning til kontoret skal det være toalett med varmt og kaldt vann. Kontor skal ha et golvareal som angitt i den spesielle beskrivelsen. Etter nedrigging skal provisoriske fundamenter og andre provisorier fjernes og ikke fylles ned. | |||
x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS | |||
*** Spesiell beskrivelse *** | |||
c) Et stk. kontor med min. areal på 6 m². Standard møbelert med en kontorpult og hylleplass. Tilgang til telefon utgår. Renhold av kontor, snørydding og strøing av adkomst skal være medregnet. | RS | ||
12.4 VINTERKOSTNADER ANLEGG | |||
A1 a) Omfatter tiltak som oppvarming, tildekking, innkledning, isolering etc. for å beskytte materialer, konstruksjoner, gravegroper, maskiner og utstyr midlertidig mot frost og snø, samt snøbrøyting og strøing. | |||
c) Tiltakene skal tilfredsstille de krav som er stilt i de respektive prosesser. | |||
x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS | RS | ||
12.5 MILJØTILTAK I BYGGEFASEN | |||
A1 a) Omfatter spesielle miljøtiltak som angitt. Ordinære miljøtiltak er inkludert i prosesser for utførelse. | |||
x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS | |||
*** Spesiell beskrivelse *** | |||
a) Prosessen omfatter kostnader i forbinbindelse med desinfisering av anleggsmaskiner og annet utstyr for å hindre Gyro-smitte i vassdraget. Entreprenøren skal dokumentere at dette er gjort på maskiner og utstyr som ankommer anlegget. Ordinære miljøtiltak er inkludert i prosesser for utførelse. | RS | ||
Akkumulert Sted A1 : | |||
Sted A1: Forbredende tiltak og generelle kostnader | |||
Prosess Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
13 ANLEGGSVEGER A1 a) Omfatter alle arbeider med bygging, vedlikehold og etterfølgende fjerning av provisoriske anleggsveger for adkomst til anlegget og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for, for å utføre arbeidene. Omfatter også ekstra vedlikehold av offentlige veger, bruer og kaier (som for eksempel at det foretas tilstrekkelig renhold der anleggstrafikk kommer inn på offentlig veg), samt vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger, bruer og kaier i den tiden de benyttes for anlegget. Offentlige og private veger, bruer og kaier skal istandsettes etter bruk til minst samme standard som før de ble tatt i bruk. c) Områder berørt av provisoriske veger, bruer og kaier skal settes i samme stand som de var i før byggingen. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 13.4 EKSISTERENDE VEGER A1 a) Omfatter vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger i den tiden de benyttes for anlegget. Omfatter også ekstra vedlikehold og nødvendig forsterkning av offentlige veger pga. bruk til anleggstransport. Det ordinære vedlikeholdet forutsettes uforandret. For eventuelle særlige restriksjoner i forbindelse med offentlige veger vises til den spesielle beskrivelsen. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** c) Ved skade på eksisterende asfaldekker skal dette utbedres med varm asfalt. 14 MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING A1 a) Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk og provisoriske omlegginger av eksisterende veger og jernbaner. I den spesielle beskrivelsen er angitt eventuell bruk av fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Omfatter også alle kostnader med spesielle sikringstiltak for eiendommer, bekker, elver og vann, landtrafikk, sjøtrafikk og lufttrafikk etc. mot skader fra anlegg under utførelse som angitt. Ordinære tiltak er inkludert i prosesser for utførelse. Dersom eksisterende veg skal tilknyttes nye konstruksjoner, eller er utgravd for å gi plass for permanente konstruksjoner, regnes oppfylling og istandsetting under hovedprosessene 2 - 8. c) Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel skal utføres i henhold til Håndbok 051 Arbeid på og ved veg. Ved arbeid på og langs veg som er åpen for trafikk, skal entreprenøren etablere rutiner for drift og vedlikehold basert på Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Det skal legges vekt på kontroll og reparasjon av vegdekke, skilt og oppmerking. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 14.1 TRAFIKKULEMPER A1 a) Omfatter alle kostnader og ulemper påført av trafikk utenom anleggets egen trafikk, herunder ekstra kostnader for å holde trafikken i gang på eksisterende veger, omdirigering eller midlertidig stopp av trafikken, ekstra laste/losse- og transportkostnader ved trafikkert veg, vakthold ved kryssing av trafikkert veg, mv. c) Omlegging eller avstengning skal skje i samråd med de offentlige instanser. Alle trafikantgrupper skal gis en sikker og forsvarlig trafikkavvikling. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS | RS | ||
Akkumulert Sted A1 : | |||
Sted A1: Forbredende tiltak og generelle kostnader | |||
Prosess Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
*** Spesiell beskrivelse *** 14.4 OPPMERKING OG SIGNALER A1 a) Omfatter all oppmerking og alle signaler for varsling eller dirigering av trafikken på eksisterende veger, og oppmerking av avsperrede områder ved eller i trafikkerte veger (f.eks. grøfter eller skjæringskant). x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 14.5 PROVISORISK OMLEGGING AV EKSISTERENDE A1 VEGER a) Omfatter nødvendige provisoriske omlegginger av eksisterende veger for å holde disse åpne for trafikk, herunder istandsetting av den opprinnelige vegen til samme standard som tidligere når denne tas i bruk. c) Krav til standard for omleggingen angis i den spesielle beskrivelsen. Etter bruk skal provisoriene utplaneres og om mulig bringes tilbake til opprinnelig stand. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder også omkjøringsveg ved brusted, vegfylling ca. 4500m³. se tegning C101. b) Vegfyllingen skal tilrettelegges og gruses med Fk 0-22mm eller overskudd av freste asfaltmasser med tilfredsstillende jevnhet og kjørbarhet. c) Veg med midlertidig trafikkavvikling i byggefasen skal ha en jevn overflate uten oppstikkende sprengstein. Vegen skal ha god framkommelighet også for små biler. 15 RIVING OG FJERNING A1 a) Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, brufundamenter, kummer, kulverter, rørledninger, kantstein, rekkverk, skilt, stolper, portaler, gjerder etc. Med fjerning menes transport til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eventuelt rengjøring og mellomlagring på anlegget for senere bruk. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Riving og skjæring av faste vegdekker er medtatt i prosess 63.1. b) Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS | RS RS RS | ||
Akkumulert Sted A1 : | |||
Sted A1: Forbredende tiltak og generelle kostnader | |||
Prosess Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
15.1 RIVING OG FJERNING AV HUS, GRUNNMURER, A1 STØTTEMURER, ETC. *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder fjerning og sanering av 3 stk. grunnmurer i armert betong etter mindre byggverk, se tegning C101. Alle materialer leveres godkjent deponi. Alternativt kan betongen knuses og benyttes i ny vegfylling, fortrinnsvis i sidefyllinger i lavere nivå. Etter fjerning skal områdene aronderes. x) Alle kostnader for fjerning, sanering og levering til godkjent deponi inkl.deponiavgifter angis som rund sum. Enhet : RS 15.2 RIVING OG FJERN ING AV BRUER, A1 BRUFUNDAMENTER, ETC. *** Spesiell beskrivelse *** a) Riving, sanering og fjerning av eksisterende bru. Alle materialer leveres til godkjent deponi. x) Alle kostnader for fjerning, sanering og levering til godkjent deponi inkl.deponiavgifter. Angis som rund sum. Enhet : RS | RS RS | ||
Sum Sted A1, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema : | |||
Sted K1: Okselv bru | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
K1 Okselv bru 52 FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG K1 a) Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag, og spesielle frostsikringslag av sand, grus, steinmaterialer, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren samt eventuelt fiberduk. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. x) Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 52.2 SEPARASJONSLAG/FILTERLAG AV FIBERDUK K1 a) Omfatter levering og legging av fiberduk på planum eller som separasjon ved utlegging av lettklinker og skumglassgranulat. b) Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt i NorGeoSpec 2002 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne sertifiseringsordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. c) Utlegging av overliggende lag skal foregå på en slik måte at duken ikke skades. Trafikk direkte på duken skal ikke forekomme. Overlapping i skjøter skal være minst 0,5 m eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Fiberduken skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. x) Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet: m2. 52.23 Fiberduk bruksklasse 4 K1 *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder som beskyttelse av membran og knotteplate. 81 LØSMASSER K1 a) Omfatter eventuell leveranse av, og alle arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig avplanert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, erosjonssikringer etc. i forbindelse med bruer og kaier. Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop). Arbeid med vegetasjon og matjord inngår i prosess 21. Masseflytting i forbindelse med konstruksjoner kan også inngå i hovedprosess 2. Filterlag, fiberduk og isolasjon mot frost inngår i prosess 52. Grøntarealer og skråninger over vann inngår i prosess 74. c) Graving, fylling, ev. mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal entreprenøren forelegge sin vurdering av | m2 | 675 | ||
Akkumulert Sted K1 : | ||||
Sted K1: Okselv bru | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
stabilitetsforhold og sin utførelsesplan for byggherren til uttalelse før arbeidene starter. Forøvrig skal han på forespørsel legge fram sine planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider for byggherren. Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, depotplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises til den spesielle beskrivelsen/ geoteknisk rapport. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Dersom bunnen i gravegropa ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres. 81.1 GRAVEARBEIDER OVER VANN K1 a) Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, hvor gravearbeidet er forutsatt utført over vannspeilet (tørr eller tørrlagt byggegrop). Omfatter rigg for graving, graving m/opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet, graving i byggegrop med peler, maskinrensk av avdekket bergoverflate, avretting av bunn i byggegrop, samt nødvendig avledning av vann eller vannlensing og vedlikehold av byggegropa. Stein med volum 1,0 til 10 m³ regnes som blokker. Blokker større enn 10 m³ regnes som fast berg. Graving av stein mindre enn 1,0 m³ og demolerte blokker inngår i prosessen. Demolering av blokker i løsmasser inngår i prosess 82.14. c) Selv om det på tegning er angitt hvor kabler og ledninger ligger, skal beliggenheten på stedet være påvist av televerk, energiverk, vann- og avløpsverk eller andre som har anlegg i området hvor det skal graves, før graving påbegynnes. Arbeider som berører slike anlegg, skal utføres i samsvar med eiers retningslinjer. Dessuten skal entreprenøren underkaste seg den kontroll vedkommende eier finner nødvendig. Graving skal utføres på en slik måte at det ikke oppstår fare for grunnbrudd, slik at områdets stabilitet ikke forstyrres og slik at eventuelle omliggende konstruksjoner, pelegrupper, avstiving etc. ikke skades. d) Hvor bunn gravegrop er av løsmasser, skal maksimalt avvik fra prosjektert kotehøyde for ferdig avrettet bunn være ±100 mm. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. x) I avstivet byggegrop regnes volumet som prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt multiplisert med høyden fra prosjektert bunn av gravegrop eller fra vannspeilet til terreng. I uavstivet byggegrop regnes volumet som angitt nedenfor, om ikke annet er angitt. For byggegroper i løsmasser regnes volumet til det skråningsplan som skjærer prosjektert bunnflate 0,75 m fra utsiden av vegg/søyle. Dersom veggen/søylen har såle/fundament, regnes utgravingen til avstand utenfor såle/fundament som angitt i etterfølgende tabell, men slik at sum av såle-/ fundament-bredde og utgraving utenfor er minst 0,75 m. Sideskråninger regnes med helning 1:1 hvis ikke annet er angitt (se etterfølgende figur). Avstand fra konstruksjon til skråning må vurderes ut fra HMS-krav, skråningshøyde/-helning og grunnforhold. Hvis angitt profil viser seg ikke å være stabilt, og arbeidet er utført i samsvar med gitte retningslinjer, avregnes etter nødvendig utført fast volum. For byggegrop i berg måles mengden som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, kfr. prosess 82.1. Det regnes med vertikale sideflater med avstand fra gravelinje (sprengningslinjen) til forskalet såle/fundament (b2) som angitt i etterfølgende tabell, dersom fundamentet ikke er forutsatt støpt sidevegs direkte mot berg. For byggegrop både i løsmasser og berg regnes løsmasseutgravingen til | ||
Akkumulert Sted K1 : | ||
Sted K1: Okselv bru | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
0,5 m utenfor sprengningslinjen. Sideskråninger regnes ikke å ha fot lavere enn fundamenteringsdybden. (Se figur). | ||||
For søyler og vegger regnes h > 1 m og b2 = 0,75 m for løsmasser og 1,0 m for berg | ||||
Utgraving for eventuelt prosjektert avrettingslag under fundament medtas i gravemasser uten at sideskråningers plassering endres. | ||||
b = b1 + b2 >= 0,75 m | ||||
Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m³ | ||||
81.11 Rigg for gravearbeider over vann | ||||
K1 a) Omfatter tiltak som er nødvendige for å bringe graveutstyret i operativ stand, f. eks. adkomst (som ikke er tatt med i hovedprosess 1), grunnforsterkning / stillas etc. samt nedrigging og fjerning av utstyr og provisorier når arbeidene er utført. | ||||
x) Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS | RS | |||
81.12 Graving av løsmasser i uavstivet byggegrop over vann | ||||
K1 a) Omfatter graving av løsmasser og demolerte blokker med opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet. Omfatter også eventuell spesiell løsgjøring, og drenering/lensing av byggegrop inntil 500 liter/ minutt, leding av vannet til godkjent avløp utenfor byggegropa, samt nødvendig vedlikehold av byggegropa. Lensing som krever større pumpekapasitet enn nevnt foran, inngår i prosess 81.18. | ||||
x) Mengden måles som prosjektert fast volum, kfr. prosess 81.1. Enhet: m³ | m3 | 115 | ||
81.14 Graving av sprengt stein i uavstivet byggegrop over vann | ||||
K1 a) Omfatter graving av sprengt stein. Forøvrig som prosess 81.12. | ||||
x) Mengden måles som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, kfr. prosess 82.1. Enhet: m³ | m3 | 425 | ||
81.18 Vannlensing av byggegrop, vannulemper | ||||
K1 a) Omfatter lensing av byggegrop som overstiger 500 liter/minutt (pumping, tetting, avledning av vann etc.), utstyr og anordning for å lede vannet til godkjent avløp utenfor byggegropa, og alle ulemper som vann ellers måtte medføre. Dersom byggherren ber om det, skal entreprenøren legge fram dokumentasjon av vannmengde som lenses. | ||||
x) Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS | ||||
Akkumulert Sted K1 : | ||||
Sted K1: Okselv bru | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
*** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Prosessen omfatter også alle kostnader vedrørende tiltak for å etablere tørre byggegroper. | RS | |||
81.2 RENSK OVER VANN | ||||
K1 a) Omfatter rensk av nærmere angitt type over vann, inkludert fjerning av renskemassene. | ||||
Rensk regnes utført over vann dersom prosjektert nivå hvor renskearbeidet skal utføres ligger over vannspeilet, eller byggegropa er forutsatt tørrlagt til dette nivået. | ||||
c) Rensken skal foretas på hele fundamentets berøringsflate og min. 0,2 m utenfor denne. Rensken skal ferdiggjøres umiddelbart før den etterfølgende arbeidsoperasjonen utføres. | ||||
x) Mengden måles som prosjektert rensket areal, inkl. arealet inntil 0,2 m utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m² | ||||
81.22 Rensk til blottlagt berg, byggegrop over vann | ||||
K1 a) Omfatter fullstendig rensk av bergoverflaten, slik at det kan fundamenteres på denne uten sprengning. | ||||
c) Rensk utføres ved manuell graving og ved spyling med vann og/eller luft, slik at bergoverflaten er fullstendig blottlagt og rengjort. Belegg på berget skal fjernes ved spyling med vann. | ||||
x) Mengden måles som prosjektert rensket areal, jf prosess 81.2. Enhet: m² | m2 | 300 | ||
81.24 Finrensk av sprengt bergoverflate, byggegrop over vann | ||||
K1 a) Omfatter finrensk av sprengt bergoverflate, inklusiv grovrensk. | ||||
c) Berget skal renskes for alt løst materiale ved hjelp av f.eks. luft- eller vannspyling. | ||||
x) Mengden måles som prosjektert rensket areal, jf prosess 81.2. Enhet: m² | m2 | 300 | ||
81.5 TRANSPORT AV MASSER | ||||
K1 a) Omfatter transport, tipping og utplanering av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, inklusiv eventuelle tippavgifter/leveringsgebyrer eller tilsvarende. Opplasting er tatt med i graveprosessene. | ||||
x) Mengden måles som prosjektert fast volum målt i byggegropa. Enhet: m³ | ||||
*** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Massene skal brukes i ny veg jmf. tegning F101-F103. Prosessen omfatter også masser beskrevet i prosess 81.12 og 81.14. | ||||
m3 | 540 | |||
81.6 UTLEGGING AV MASSER OVER VANN | ||||
K1 a) Omfatter levering og utlegging av masser over vann, f.eks. filterlag, forsterkningslag / avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer og landkar, erosjonssikring etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. | ||||
Arbeidet regnes utført over vann dersom hele fyllingsvolumet er over vannspeilet eller på tørrlagt arbeidssted, kfr. prosess 81. | ||||
b) Angående krav til materialene og aktuelle alternative materialtak, sidetak eller leverandører vises det til den spesielle beskrivelsen. | ||||
Akkumulert Sted K1 : | ||||
Sted K1: Okselv bru | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
c) Ved fyllinger og tilbakefylling inntil konstruksjoner skal materialer og arbeide, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, være i samsvar med Håndbok 018 Vegbygging. Fylling og komprimeringsarbeid skal utføres med forsiktighet slik at konstruksjonsdeler ikke belastes unødvendig eller skader oppstår. d) For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. x) Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ 81.62 Levering og utlegging av masser K1 a) Omfatter innkjøp, opplasting, tilkjøring, ev. mellomlagring og lagvis utlegging, komprimering og avretting av masser. Filterlag inngår i prosess 52.1. For masser inntil konstruksjoner benyttes prosess 81.63. x) Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ 81.623 Levering og utlegging av sprengt stein K1 *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter også plastring av skråninger ned mot elva. Det henvises til tegn. K1-02. Omfang avklares med byggherren. b) Sprengt stein d50>0,5 m. Tykkelse 0,75 m. 81.63 Masser inntil konstruksjoner K1 a) Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser inntil konstruksjoner. For eventuell fylling under konstruksjoner benyttes prosess 81.61 eller 81.62. Spesiell komprimering under fylling inngår i prosess 24.1, eventuelle filterlag inngår i prosess 52.1, ev. fiberduk inngår i prosess 52.2 og eventuell isolasjon mot frost i prosess 52.3. b) Om ikke krav til massene er angitt i den spesielle beskrivelsen eller i Håndbok 018 Vegbygging, kan velgraderte masser av sand, grus eller stein benyttes. Stein med midlere sidekant over 300 mm må ikke benyttes nærmere enn 1 m fra konstruksjonen. Inntil fuktisolasjon og eventuell frostsikring tilføres masser med dmaks < 120 mm, i samme avstand fra konstruksjonen, med forsiktighet slik at punktering av isolasjonen unngås. Den delen av fyllingen som kan være utsatt for frost, skal bygges opp av ikke telefarlige materialer. Masser med humusinnhold større enn 3 % skal ikke brukes. Massene skal ha gradering som gjør fyllingen selvdrenerende, dvs. en gjennomgang på maksimalt 8 % på 0,063 mm siktet for materiale < 20 mm. Masser som ikke tilfredsstiller filterkriteriene mot bakenforliggende grunn, skal skilles fra denne med fiberduk (prosess 52.2). Ved bruk av fiberduk skal det velges type og utførelse i samsvar med den spesielle beskrivelsen. Alternativt kan fiberduken erstattes med et filterlag (egen prosess) som tilfredsstiller filterkriteriene til begge sider. c) Hvor fyllingen danner fundament for veg eller andre konstruksjoner, skal det legges spesiell vekt på god komprimering, slik at framtidige setninger | m3 | 200 | ||
Akkumulert Sted K1 : | ||||
Sted K1: Okselv bru | |||||
Prosess | Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
minimeres/unngås. Komprimering av massene skal skje på en slik måte at konstruksjonen og ev. fuktisolering, isolasjon etc. ikke skades. | |||||
Anbefalt lagtykkelse, minstekrav til komprimering og maksimal tyngde av komprimeringsutstyr framgår av Håndbok 018 Vegbygging. | |||||
For å tilfredsstille komprimeringskravet for sand og grus, må utleggingen normalt skje med vanninnhold nær det optimale. | |||||
Hvor fyllingen danner fundament for veg, etableres planum og ev. underlag for overgangsplate på toppen av fyllingen. Fyllingsskråningene avrettes med helning som vist i planene. | |||||
d) Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm, og for planum ±40 mm. | |||||
x) Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ | |||||
81.631 K1 | Avrettingslag a) Omfatter levering, utlegging, komprimering og avretting av avrettingslag under overgangsplater og andre konstruksjoner. Eventuelle bjelker av tre, stål eller betong for opplegg av f.eks. prefabrikkert betongkulvert inngår ikke i prosessen. | ||||
b) Avrettingsmassene skal ha en gradering som gjør den egnet for nøye avretting, og tilfredsstille filterkriteriene mot tilstøtende masser. Xxxxxxx skal være selvdrenerende og, hvor xxxxx kan forekomme, ikke telefarlige. For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0,3 m under konstruksjonene være sand eller grus, hvis ikke annet er angitt. | |||||
c) Komprimering utføres på slik måte at tilstøtende massers stabilitet og fasthet ikke forstyrres. Vanligvis skal avrettingslaget med tykkelse inntil 0,2 m komprimeres med minst 5 overfarter med vibroplate med totalvekt inntil 150 kg. Ved større tykkelse utføres komprimering som beskrevet i prosess 81.63 pkt. c. | |||||
Avrettingslag under prefabrikkerte konstruksjonsdeler (kulvertelementer, støttemurelementer, stål- og betongrør etc.) avrettes nøyaktig i samsvar med konstruksjonselementets form. For kulverter tas det spesielt hensyn til takfallet på kulverten samt ev. overhøyde. | |||||
Avrettingslaget utføres minimum 0,2 m utenfor fundamentet/ konstruksjonsdelens berøringsflate. | |||||
d) Toleranser for ok avrettingslag er: | |||||
- Sammensatt byggtoleranse: +20 mm, -50 mm - Overflateavvik: 20 mm målt med 1 m rettholt. | |||||
x) Mengden måles som prosjektert areal av avrettingslag, medregnet arealet inntil 0,2 m utenfor fundamentet/konstruksjonsdelens berøringsflate. Om ikke annet er angitt regnes avrettingslaget å ha midlere tykkelse 150 mm. Enhet: m² | |||||
*** Spesiell beskrivelse *** | |||||
a) Prosessen omfatter også avrettingslag som underlag for betongavretting under overgangsplater. | |||||
b) Grus. | |||||
c) Tykkelse 150 mm. | m2 | 70 | |||
Akkumulert Sted K1 : | |||||
Sted K1: Okselv bru | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
81.633 Fylling inntil konstruksjoner K1 b-c) Fyllmateriale (sand, grus, sprengt stein) kan velges i henhold til Håndbok 018 Vegbygging. x) Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ 81.6331 Sand eller grus inntil konstruksjoner K1 *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder over dekke som beskyttelse av membran. b) Sand med fraksjon 0/8 mm. c) Tykkelse 100 mm. 81.6332 Knuste masser inntil konstruksjoner K1 *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder bak vegger og vingemurer utenfor gruslag. b) Pukk og kult med fraksjon 20/120 mm. c) Oppfylling mot vegger skal ikke utføres før takplate er støpt. Fylling inntil konstruksjonen skal skje på en slik måte at høydeforskjellen av fyllingen på konstruksjonens to sider ikke på noe tidspunkt overstiger 1,0 m. 81.6333 Lette masser inntil konstruksjoner K1 b-c) Det vises til den spesielle beskrivelsen og til prosess 24.7. x) Xxxxxxx måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ *** Spesiell beskrivelse *** 400a-c) Gjelder lettlinker over tak. Det vises til prosess 24.71 og tegn. K1-02. 82 BERG K1 a) Omfatter arbeider med berg, så som sprengning, demolering av blokker, isolasjon av aggressivt berg, boring i berg (og betong) etc. c) Det er entreprenørens plikt og ansvar å besørge nødvendige tiltak slik at omgivelsene, inkl. permanente eller midlertidige installasjoner, bebyggelse, anlegg etc., ikke påføres skade pga. rystelser, luftsjokk, sprut eller lignende. 82.1 SPRENGNING/DEMOLERING OVER VANN K1 | m3 | 42,5 | ||
m3 | 1 300 | |||
m3 | 400 | |||
Akkumulert Sted K1 : | ||||
Sted K1: Okselv bru | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
a) Omfatter arbeider som er nødvendige i forbindelse med løsgjøring/ sprengning av berg eller demolering av blokker i byggegrop for fundamenter, forankringer etc., hvor arbeidene forutsettes utført over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81a). Inkluderer bl.a. rigging, eventuell supplerende rensk for å kunne bore og lade, boring inklusiv nødvendig underboring, lading, forsvarlig dekning, sprengning, forsvarlig driftsrensk og arbeidssikring, eventuell vannlensing / vannulempe, demolering av blokker, rydding av utfall etter sprengning/ demolering, etc.. Avdekking av berget for løsmasser (maskinrensk), opplasting/graving av sprengt stein, og rensk av bunn byggegrop, inngår i prosess 81. x) Mengden måles som prosjektert fast volum etter profil for sprengning. Avdekket berg profileres før sprengningsarbeidene påbegynnes. Berghøyder under 1,0 m regnes som 1,0 m. Det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Om ikke annet er angitt, måles volumet som angitt under prosess 81.1. Enhet: m³ 82.11 Rigg for sprengning over vann K1 a) Omfatter tiltak som er nødvendige for å utføre de beskrevne sprengningsarbeidene, og som ikke er tatt med i prosess 82.12. x) Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS 82.12 Sprengning over vann K1 a) Omfatter alle arbeider vedrørende selve sprengningsarbeidet, så som ev. supplerende rensk for å kunne bore og lade, boring inklusiv nødvendig underboring, lading, forsvarlig dekning, sprengning, forsvarlig driftsrensk og arbeidssikring, eventuell vannlensing/vannulempe, rydding av utfall etter sprengning etc. x) Som prosess 82.1. Enhet: m³ 84 BETONG K1 a-c) Omfatter alle materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. I den grad prosessene er dekkende, kan de også benyttes for konstruksjonsdeler av andre materialer. For arbeidene gjelder generelt Norsk Standard for betongarbeider, dvs. NS 3473, NS 3465 (NS-EN 13670 når denne har erstattet NS 3465) og NS-EN 206-1 med Nasjonalt tillegg samt standarder og publikasjoner referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den kontrollklassen som er spesifisert i henhold til NS 3473. d) Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som f.eks. overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av f.eks. opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje eller herdemembran, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell 84-1. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS 3465 pkt. 11.4 Fig. 1 og pkt. 11.5 Fig. 2 og Vedlegg F, Fig. F1.d og e, F. 3 a, b og d, F4.b og F5. | RS m3 | 425 | ||
Akkumulert Sted K1 : | ||||
Sted K1: Okselv bru | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til ev. tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (f.eks. fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Overflatekravene gjøres ikke gjeldende for grove, ikke synlige konstruksjonsdeler som f.eks. store massivfundamenter under vann eller under terreng. Mht. krav til sammensatt byggtoleranse for store fundamenter på dypt vann, vises det til den spesielle beskrivelsen. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, f.eks. utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell 84- 1. Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell 84-2. Hvis ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende. | ||
Akkumulert Sted K1 : | ||
Sted K1: Okselv bru | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
Toleranser for betongslitelag er angitt i prosess 84.522, toleranser for asfaltslitelag i prosess 87.1. Dersom overflatekravet ikke er oppfylt, skal overflaten utbedres vederlagsfritt av entreprenøren på en måte som aksepteres av byggherren. e) Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere iht. NS 3465. Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og kontrollklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene skal forelegges byggherren til uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og oversendes byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for den uavhengige kontrollen i kontrollklasse Utvidet Kontroll. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av den uavhengige kontrollen vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN 206-1. *** Spesiell beskrivelse *** b-c) Kontrollklasse: Utvidet kontroll iht. NS-EN 1990. Utførelsesklasse: Klasse 3 iht. NS-EN 13670. Herdeklasse: Klasse 4 iht. NS-EN 13670. Nøyaktighetsklasse:Klasse B. 84.1 STILLAS, PROVISORISKE AVSTIVNINGER OG K1 OVERBYGG a) Omfatter alle materialer og arbeider forbundet med oppsetting, ev. vedlikehold og fjerning av spesielle stillas og avstivinger som har bærende eller støttende virkning for vertikal- og/eller horisontallast på byggverket eller deler av byggverket i byggetida, inklusive deres fundamenter. Omfatter også de drifts- og flyttekostnader som ikke er med i forskalingsprosessene samt provisoriske overbygg. Med unntak av gangbane på begge sider av brudekket, kfr. prosess 84.131 og 84.141, inngår nødvendige arbeids- og adkomststillas ikke i denne prosessen. Disse skal være inkludert i prisen for vedkommende arbeid, eventuelt i riggprosessene. Provisoriske veger og bruer dekkes av hovedprosess 1. Entreprenøren har ansvaret for prosjektering av stillas/avstivinger og | ||
Akkumulert Sted K1 : | ||
Sted K1: Okselv bru | |||
Prosess Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
deres fundamenter. Laster som forutsettes påført de permanente konstruksjonsdelene skal beregnes, og tillates påført bare i den grad konstruksjonsdelene har den nødvendige kapasitet. Planene skal forelegges byggherren til uttalelse i god tid før utførelse. Dersom byggemetoden fører til ekstra belastninger eller behov for avstiving, tilleggsarmering eller dimensjonsøkning, skal byggherrens samtykke innhentes i god tid og alle ekstra kostnader som følge av byggemetoden regnes inkludert i denne prosessen. Stillas og avstivinger skal bli stående og oppta krefter og hindre deformasjoner inntil konstruksjonen/konstruksjonsdelen selv kan oppta disse belastningene uten å få skader. Vedr. stabilitet for konstruksjonen og spesielle konstruksjonsdeler i byggetilstanden vises det til den spesielle beskrivelsen og/eller kontraktsbestemmelsene. c) Stillas og avstivinger skal prosjekteres og utføres i samsvar med gjeldende Norsk Standard for de materialer som benyttes, samt etter regler fra Statens Arbeidstilsyn. Stillas og avstivinger skal planlegges for de laster de blir utsatt for (egenlast, nyttelast, naturlast, korttidslast, betongtrykk osv.), og med så stor stivhet i alle retninger at de angitte geometriske toleransene for ferdig konstruksjon oppfylles. Stillas skal kunne justeres. Stillas og konstruksjon for høydejustering skal være slik konstruert at den statiske virkemåten klart fremgår, og slik at deformasjonene kan beregnes. Stillas og avstivinger skal kunne frigjøres fra konstruksjonen langsomt, uten støt eller slag. Deformasjoner i reis/understøttelse og setninger for stillasfundamenter ved belastning skal måles og sammenlignes med beregnede/forutsatte verdier. Resultater med vurdering meddeles byggherren. d) Det skal tas hensyn til setninger, nedbøyninger osv., slik at toleransekravene for ferdig betongkonstruksjon, kfr. prosess 84, overholdes. x) Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** c) Det er også forutsatt at bruoverbygningen støpes i to støpeetapper, men det skal bygge stillas for hele brua. Det tillates ikke riving av stillas før hele brua er utstøpt og tilstrekkelig fasthet er oppnådd. 84.11 Fundamentering av stillas K1 a) Omfatter alle materialer og arbeider forbundet med fundamentering av stillas. Omfatter også fjerning av fundamenteringen, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Benyttes i tilknytning til prosess 84.12 - 84.14, men ikke til prosess 84.15 - 84.18. c) Fundamenteringen skal dimensjoneres og utføres ut fra forutsatte laster og virkelige grunnforhold, og i samsvar med eventuelle retningslinjer/ opplysninger gitt i den spesielle beskrivelsen. Det vises spesielt til faren for setninger pga. mangelfull komprimering, utvasking av materialer under stillasfundament, telehiv og tining av frosne løsmasser og gjennomlokking av rør eller andre konstruksjoner i grunnen. Stillasfundamentet skal inspiseres og kontrolleres før det belastes. | RS | ||
Akkumulert Sted K1 : | |||
Sted K1: Okselv bru | |||
Prosess Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
84.13 Bærende stillas reist direkte fra bakken K1 a) Omfatter stillasoppbygg reist fra fundament på bakken opp til forskaling for konstruksjonselementer. c) Om entreprenøren ønsker å benytte frittbærende stillas, må byggherrens samtykke til dette innhentes i god tid før utførelsen av hensyn til ev. behov for omprosjektering, beregning av overhøyder etc. 84.131 Bærende stillas reist direkte fra bakken for bruoverbygning K1 a) Omfatter stillasoppbygg reist fra fundament på bakken opp til forskaling for overbygning, inklusiv eventuelle gjennomkjøringsåpninger med spennvidde inntil 6,0 m. For stillas hvor det kreves gjennomkjøringsåpninger med spennvidde over 6,0 m, benyttes prosess 84.14. Stillaset skal ha så stor bredde at det kan anordnes gangbane som det kan arbeides fra på begge sider av brudekket. Gangbanen skal regnes inkludert i prosessen. *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter også åpning for elvegjennomføring. 84.16 Avstiving av byggverket i byggetida K1 a) Omfatter midlertidig avstiving av byggverket inntil sammenkoplingen til stabil konstruksjon er utført. Det vises til den spesielle beskrivelsen. Eventuell fundamentering av avstiving samt senere fjerning av denne er inkludert i prosessen. c) Avstivingen kan utføres ved gjenstående stillas, avstaging, forankring, tilleggsarmering eller dimensjonsøkning etter samtykke fra byggherren. x) Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, angis kostnaden som rund sum. Enhet: RS 84.18 Provisoriske overbygg (telting) K1 a) Omfatter alle kostnader ved provisorisk overbygg (telt) på steder angitt i den spesielle beskrivelsen, for å bedre arbeidsforholdene og beskytte mot ugunstige værforhold. Eventuelle forsterkninger av reis/understøttelse som måtte være nødvendige skal være inkludert i prosessen. Ved bruk av fritt frambygg vogner er provisorisk overbygg inkludert i prosess 84.15. b-c) Overbyggets konstruksjon og styrke er entreprenørens ansvar. Overbygget skal være tilrigget og i funksjon uansett værforhold når arbeidene tar til. Overbygget skal ha tette vegger og tak og være tilpasset driftsopplegget f.eks. mht. luker og åpninger for materialtransport, støping etc. Vann skal dreneres bort fra overbyggets yttervegger. Mht. størrelse av overbygget vises det til den spesielle beskrivelsen. *** Spesiell beskrivelse *** a) Kommer til anvendelse ved bestilling fra byggherren. 84.181 Anskaffelse av provisorisk overbygg K1 a) Omfatter alle kostnader ved anskaffelse og lagring på byggeplass av rigg for provisorisk overbygg (telting). | RS RS RS | ||
Akkumulert Sted K1 : | |||
Sted K1: Okselv bru | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
84.182 Montasje og drift av provisorisk overbygg K1 a) Omfatter alle kostnader ved montasje, drift, flytting, ev. vedlikehold og nedrigging av provisorisk overbygg. x) Mengden måles som utført areal som overbygges. Enhet: m² 84.2 FORSKALING K1 a) Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter komplett forskaling med den geometri som er vist på tegningene. Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84.2 gjelder følgende: - Delprosessene under 84.21-84.25 samt 84.28 omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene 84.253, 84.255, 84.2612, 84.273, 84.274, 84.275 og 84.276. - Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under 84.26 og 84.27 inngår i de nevnte delprosessene 84.26 og 84.27. - Ulemper og arbeider ved alle andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under 84.26 eller 84.27, regnes inkludert i delprosessene 84.21-84.25 samt 84.28 og deres underliggende delprosesser. Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene. Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess 84.16. Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene. Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 25. b) Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende de materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert minst tilsvarende 15 mm finér. Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer henvises til den spesielle beskrivelsen. c) Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkl. deres fundamenter. Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning. Alle utstående hjørner avfases med ca 20 mm trekantlekt, hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten. Ved alle støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og | m2 | 350 | ||
Akkumulert Sted K1 : | ||||
Sted K1: Okselv bru | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket ikke fører til lekkasjer. Rengjøring Før støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene. Avstiving av forskaling Innbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom gråfargede rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag o.l. plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal staghull som ligger i sprutsonen fra vegbane, i konstruksjoner i maritimt klima eller i konstruksjonsdel mindre enn 5 m fra terrengoverflaten plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. Øvrige staghull kan bli stående åpne. Det må innhentes spesiell tillatelse fra byggherren til bruk av forskalingsstag som kappes eller skrus av innenfor den ferdige overflate, og hvor hullene gjenpusses med mørtel. Båndjern tillates ikke benyttet i permanente konstruksjoner. For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (f.eks. senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting. Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal alle staghull i brudekker støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen ok dekke benyttes epoksylim, før liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong. Riving av forskaling Entreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen. For beskyttelse mot eksponering ved at forskalingsrivingen utsettes, vises det til prosess 84.545. All forskaling skal rives dersom ikke annet er avtalt. x) Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m². Enhet: m² 84.21 Plan forskaling over vann K1 a) Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 200 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. | ||
Akkumulert Sted K1 : | ||
Sted K1: Okselv bru | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
84.211 Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) | ||||
K1 b) Type forskalingshud velges fritt. | ||||
*** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Gjelder jordside vegger og vingemurer. | m2 | 250 | ||
84.212 Plan forskaling med lemmer (synlige flater) | ||||
K1 b) Materialer til forskalingshud skal være rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke lemmer. Alle lemmer skal være av samme type og materiale. Samme flate forskales enten bare med brukte eller bare med nye lemmer. | ||||
c) Lemmene settes i regelmessig mønster. Mønsteret skal være i samsvar med eventuelle krav i den spesielle beskrivelsen. | ||||
*** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Gjelder underside av takplate og luftside vegger. | m2 | 500 | ||
84.213 Plan forskaling med bord (synlige flater) | ||||
K1 b) Det skal benyttes rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke justerte bord med ens bredde. | ||||
Som hovedregel skal samme flate forskales enten bare med brukte eller bare med nye materialer. Forskaling for gjenbruk, eksempelvis FFB- forskaling og klatreforskaling for søyler/tårn, kan utføres med nye materialer, (som er "brukte" i fortsettelsen). Eventuelle avvik fra hovedregelen må avtales med byggherren. | ||||
c) Om ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen skal bordretningen for langstrakte konstruksjonselementer (f.eks. søyler, bjelker, overbygning) være i konstruksjonselementenes hovedretning. For vegger skal bordretningen være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Bordene legges normalt med den ru siden mot betongen. Eventuelle skjøter av bord utenom støpeskjøter skal fordeles jevnt utover flaten. | ||||
*** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Gjelder luftside vingemurer. | ||||
c) Vertikal bordretning. | m2 | 100 | ||
84.22 Ensidig veggforskaling over vann | ||||
K1 a) Omfatter komplett forskaling inklusiv alle tilleggsmaterialer og tilleggsarbeider som ensidig veggforskaling medfører bl.a. med hensyn til avstempling og forankring. | ||||
Med ensidig forskaling menes forskaling hvor betongtrykket ikke balanseres av et tilsvarende betongtrykk på en motstående forskalingsflate, men må overføres med spesielle stag forankret i berg, herdnet betong, tørrmur etc., eller med spesielle støttekonstruksjoner. | ||||
Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. | ||||
Akkumulert Sted K1 : | ||||
Sted K1: Okselv bru | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
84.221 Ensidig veggforskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige K1 flater) b) Som prosess 84.211. 84.2211 Ensidig veggforskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige K1 flater) *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder fundamenter og sidekanter av takplate. 84.2212 Ensidig veggforskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige K1 flater) *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder endeflater av vingemurer i fuger. 84.223 Ensidig veggforskaling med bord (synlige flater) K1 b-c) Som prosess 84.213. *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder endeflater av vingemurer samt kantbjelker. c) Liggende bordretning på kantbjelker. 84.25 Spesialforskaling K1 a-e) Det vises til den spesielle beskrivelsen. 84.252 Gjenstående forskaling K1 a) Omfatter alle materialer og arbeider forbundet med utførelse av forskaling som ikke skal rives, men bli stående igjen i konstruksjonen. b) Det vil framgå av den spesielle beskrivelsen hvorvidt det kan benyttes ordinære forskalingsmaterialer (lemmer eller bord) eller om det skal benyttes råte- eller korrosjonssikre materialer, f.eks. trykkimpregnerte bord, glassfiberarmert plast eller glassfiberarmerte sementplater (GRC), syrefast stål e.l. *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder trekantlekt i forskaling av konsoll for overgangsplater. b) Bitumenbasert. c) Beholdes under støping av overgangsplate. | m2 | 150 | ||
m2 | 13,3 | |||
m2 | 80 | |||
Akkumulert Sted K1 : | ||||
Sted K1: Okselv bru | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
x) Mengden måles som prosjektert lengde. 84.26 Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer K1 a) Omfatter de tillegg som de angitte konstruksjonsdetaljene betinger, dvs. både direkte kostnader til utførelse av detaljene og indirekte kostnader ved ev. driftsforsinkelse, tilpassing av øvrig forskaling osv. Om ikke annet er angitt, regnes forskalingsarealet med i den forskalingsprosessen hvor konstruksjonsdetaljen inngår. 84.261 Tillegg for vouter, ombygging av FFB-forskaling, konsoller K1 og slisser 84.2616 Tillegg for kontinuerlige konsoller K1 x) Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder oppleggshylle for overgangsplater på takplate. 84.2617 Tillegg for slisser K1 a) Med slisser menes langstrakte fordypninger i en betongoverflate. x) Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder sliss for innfesting av membran på kantbjelker. c) Utførelse som vist på tegn. 84.263 Tillegg for sidekant, fortauskant og lignende K1 a) Omfatter tillegg for forskaling av langsgående kanter som nærmere spesifisert. c) Kanten skal forskales og støpes etter at bærekonstruksjonen er herdnet og stillaset er revet. Forskalingen skal følge bruas prosjekterte kurvatur og utjevne ev. unøyaktigheter fra utførelsen av brubanen. d) Kanter skal tilfredsstille toleransekravene angitt i prosess 84 for den nøyaktighetsklassen som gjelder for byggverket. Kanter er å betrakte som "karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning". x) Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder kantbjelker. 84.264 Tillegg for dryppneser K1 a) Omfatter tillegg for dryppneser i henhold til den spesielle beskrivelsen. x) Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m 84.27 Utførelsesdetaljer K1 a) Omfatter alle kostnader som nærmere angitte utførelsesdetaljer betinger. | m | 17 | ||
m | 17,5 | |||
m | 32 | |||
m | 32 | |||
m | 32 | |||
Akkumulert Sted K1 : | ||||
Sted K1: Okselv bru | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
84.271 Tilpasning av forskaling mot berg over vann | ||||
K1 a) Omfatter tilpasning av forskaling mot berg eller andre uregelmessige flater over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. | ||||
x) Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m | ||||
*** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Xxxxxxx fundamenter. | m | 38,5 | ||
84.273 Forskalte støpeskjøter med gjennomgående armering | ||||
K1 a) Omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med forskaling av prosjekterte støpeskjøter med gjennomgående armering, inkl. ev. avstiving av utstikkende armering, riving av forskaling, rengjøring av støpeskjøten for trefliser, sementslam, rester av herdemembran etc. | ||||
Ev. påføring av epoksylim i støpeskjøten inngår i prosess 84.81, skjøtearmeringskassetter inngår i prosess 84.342. | ||||
d) Armeringens plassering i og retning fra støpeskjøten skal sikres, slik at armeringsoverdekningen blir som beskrevet. | ||||
x) Mengden måles som prosjektert areal forskalt støpeskjøt med gjennomgående armering. Enhet: m² | ||||
*** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Gjelder støpeskjøter i kantbjelker og vingemurer, samt overgangsplater. | m2 | 42 | ||
84.274 Fortannede støpeskjøter | ||||
K1 a) Omfatter alle materialer og arbeider med forskaling av støpeskjøter med fortanning og gjennomgående armering, avstiving av utstikkende armering, riving av forskaling, rengjøring av støpeskjøt for trefliser, sementslam, rester av herdemembran etc. Eventuell påføring av epoksylim i støpeskjøten inngår i prosess 84.81. | ||||
b) Om ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, benyttes det trekantlekter 45-75 mm eller 48 x 98 mm plank med skrå sidekanter. | ||||
Om ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, benyttes trekantlekter ved betongtykkelser opp til 0,30 m, avfaset plank ved betongtykkelser over 0,30 m. Trekantlekter settes helt inntil hverandre. Ved fortanning med plank benyttes en 48 x 98 mm for de første 0,30 m, deretter i tillegg en 48 x 98 mm plank for hver etterfølgende 0,20 m betongtykkelse. Andre utførelser som er dokumentert å gi tilfredsstillende fortanning kan benyttes dersom byggherren gir sitt samtykke. | ||||
Om ikke annet er angitt, settes fortanningen horisontalt på innsiden av avstenget. Fortanningen tillates ikke påført forskalingsolje som kan redusere vedheften for betong som støpes inntil. Fortanningen skal ikke gå helt ut til betongflaten på tverrsnittets yttersider, slik at de der blir synlige. Lengdearmeringen skal føres gjennom, slik at den får full forankringslengde etter Norsk Standard på begge sider av fugen. | ||||
x) Mengden måles som prosjektert areal av berøringsflatens projiserte flate. (Betongtverrsnittets høyde x bredde.) Enhet: m² | ||||
*** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Gjelder støpeskjøt i bruplate. | m2 | 14 | ||
Akkumulert Sted K1 : | ||||
Sted K1: Okselv bru | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
84.275 Utsparinger K1 a) Omfatter materialer og arbeid til utførelse av utsparinger av nærmere angitte dimensjoner. Inkluderer både forskalingsarealet til utsparingen og de ulemper utsparingen medfører ellers. x) Xxxxxxx måles som prosjektert antall. Enhet: stk. *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder utsparinger for drenasje. b) Plastrør med indre diameter ca. 100 mm. 84.3 ARMERING K1 a) Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner, mens forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess 83.7. Dybler av glatt stål inngår i prosess 84.852. Boring og fastgysing av dybler og skjøtejern inngår i prosess 88.3245. Innstøpningsgods inngår i prosess 84.86. Bestemmelsene nedenfor gjelder for prosessene 84.31- 84.35. Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkl. alle hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer all tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. b-c) Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nr. 1731 eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende. Kamstål skal være av teknisk klasse B500NC i samsvar med NS 3576-3. Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av B500NC etter NS 3576-3, skal overleveres byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler. Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS 3473. Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0° C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal all skjøting utføres med omfar. Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført etter samtykke fra byggherren i hvert enkelt tilfelle. Risikoen for utmattingsbrudd skal være vurdert av den prosjekterende. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS 3465. d) Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering: - Bøyemål, l < 1000 mm : ± 5 mm - Bøyemål, l = 1001-2000 mm : ± 10 mm - Bøyemål, l > 2000 mm : ± 15 mm - Utjevningsmål (for fri ende) : ± 25 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Dersom ikke annet er angitt, gjelder de tillatte avvik som er gitt i Veglaboratoriets Intern Rapport nr. 1731 eller nyere utgaver som erstatter denne. | stk | 22 | ||
Akkumulert Sted K1 : | ||||
Sted K1: Okselv bru | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
Den samlede armeringens tyngdepunkt på strekk- eller trykksiden skal ikke kunne forskyves innover fra betongoverflaten med mer enn 3 % av betongens tverrsnittsmål, oppad begrenset til 10 mm. Hvor det kan påvises at armeringen ikke har den foreskrevne overdekning, kan byggherren om han finner det nødvendig, forlange flatene utbedret på entreprenørens bekostning. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS 3465 Fig. 3c. x) Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inklusiv nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn *** Spesiell beskrivelse *** a) Entreprenøren må påregne at noe armering må bøyes/kappes på byggeplass i forbindelse med uforutsette endringer. Prosessen gjelder derfor også kapp og bøy av armering på stedet uansett om armeringen til anlegget forutsettes levert ferdig kappet og bøyd. Kostnaden for bøyebenk og kapputstyr medtas under prosess 12.11. b) Det skal benyttes armeringsstoler av betong med betongkvalitet minst tilsvarende omkringliggende betong. c) Alle gjennomføringer, sluk, dryppneser o.l skal tilfredsstille kravene til min. overdekning til armeringen som angis på tegningene. All armering vil bli spesifisert i bøyelistene utfra angitt overdekning. Dersom bøyeprosessen medfører usikkerhet m.h.t. bøyd form må entreprenøren selv eventuelt justere de teoretiske bøyemålene innenfor angitt toleranse. All armeringsunderstøttelser skal ha en slik form og plassering at full omstøping ikke hindres. Sveising for montering og avstivning av armering tillates generelt ikke. All armering skal lagres på egnet sted og dekkes til mot tilsmussing. All armering som blir lagret lengre enn 1 måned skal tildekkes og lagres tørt. Med tildekking menes en tett, luftet innpakking av armeringen ved bruk av presenning og opplegg på strø. x) Angitte armeringsmengder er foreløpige. Endelige mengder vil foreligge i forbindelse med arbeidstegningene. Innbyrdes forskyvning av mengder mellom ulike dimensjoner gir ikke grunnlag for endring i enhetspriser eller tidsbruk. | ||
Akkumulert Sted K1 : | ||
Sted K1: Okselv bru | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
84.31 Armering kamstål B 500 NC | ||||
K1 a) Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med stålklasse B500NC i | ||||
henhold til NS 3576-3, og stangdiameter som angitt, ekskl. ev. | ||||
lengdetillegg som inngår i prosess 84.351. | ||||
x) Som prosess 84.3. Nominelle vekter etter NS 3576-3. Enhet: tonn | ||||
84.313 Armering B500 NC, Ø12 | ||||
K1 | tonn | 3,3 | ||
84.314 Armering B500 NC, Ø16 | ||||
K1 | tonn | 13,9 | ||
84.315 Armering B500 NC, Ø20 | ||||
K1 | tonn | 22,7 | ||
84.316 Armering B500 NC, Ø25 | ||||
K1 | tonn | 54,6 | ||
84.317 Armering B500 NC, Ø32 | ||||
K1 | tonn | 5 | ||
84.32 Slakkarmering, spesialkvaliteter | ||||
K1 | ||||
84.323 Armering av rustfritt kamstål | ||||
K1 a) Omfatter ferdig bundet armering av rustfritt kamstål, og med | ||||
stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess | ||||
84.351. | ||||
b-x) Det vises til den spesielle beskrivelsen | ||||
84.3233 Rustfri armering Ø12 | ||||
K1 | ||||
*** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Prosessen omfatter også skjøtarmering mellom | ||||
endetverrbjelke og overgangsplate. | ||||
b) Kvalitet iht. NS-EN 10088 nummer 1.4362 eller 1.4401 med | ||||
mål og mekaniske egenskaper iht. NS 3576-3. | ||||
c) Påføres krympeplast i 170 mm lengde midt i skjøt. | ||||
x) Enhet: Tonn. | tonn | 0,2 | ||
84.35 Tillegg for spesialutførelser | ||||
K1 a) Omfatter alle tilleggskostnader forbundet med nærmere spesifiserte | ||||
spesialleveranser eller -utførelser i forbindelse med slakkarmering. | ||||
Sveisede spesialnett inngår i prosess 84.33. | ||||
Spesielle skjøteenheter inngår i 84.34. | ||||
Akkumulert Sted K1 : | ||||
Sted K1: Okselv bru | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
84.359 T- hodet skjærarmering K1 *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder tillegg for spesialutførelse av skjærarmering. b) Diameter ø16 mm. T-hodearmering type HRC 120 eller tilsv. c) Endeplate i ene enden, 180 grader krok i andre enden. x) Mengden måles som antall armeringsjern med T-hode. 84.4 BETONGSTØP K1 a) Omfatter levering og utstøping av betong inklusiv avtrekking og tetting av frie (uforskalte) betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. I prosessen inngår også beskyttelsestiltak mot skader pga. værforhold (lufttemperatur, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.), fra og med transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta de forutsatte laster, eller de beskrevne herdetiltakene er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS 3465 er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til en tid med gunstigere værforhold. Følgende inngår ikke i denne prosessen, men i prosesser under 84.5: - Ytterligere bearbeiding av betongoverflaten til samsvar med toleransekravene i prosess 84. - Tiltak for å hindre opprissing som følge av betongens svinn, herdevarme etc., og den fastholdingen mot slike volumendringer som konstruksjonsutformingen kan medføre. (Kjøling, oppvarming, isolering, seksjonering etc. for å styre temperaturutviklingen i betongens tidlige alder.) - Kjøletiltak for å unngå skadelig høye herdetemperaturer eller for å bringe betongtemperaturen raskere ned i likevekt med omgivelsene. Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess 84.81. b) Betongen skal være i samsvar med NS-EN 206-1 og spesifikasjonene i det etterfølgende. Betong SV-40 og SV-30 skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. Betong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN 206-1. Endring av spesifikasjonene etter metoden "Ekvivalente betongegenskaper" fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Delmaterialer Sement Sement skal være i fasthetsklasse 42,5 eller 52,5 og i samsvar med reglene for Bestandighetsklasse MF40 i NS-EN 206-1. Fortrinnsvis velges sement med lavt vannbehov og moderat varmeutvikling. Sementtyper Norsk Standard ikke har regler for tillates ikke benyttet uten skriftlig aksept fra byggherren. Søknad om eventuell aksept skal inneholde dokumentasjon av sementens sammensetning og egenskaper, samt hvilke konsekvenser sementen har for betongsammensetning og betongegenskaper. Tillatelse til bruk av sementtyper med tilleggsbenevnelse RR ("Rapidsement") for å oppnå større herdevarme eller høyere tidligfasthet må innhentes i hvert enkelt tilfelle, bortsett fra betong til prefabrikkerte betongelementer. Til slike anvendelser forutsettes det benyttet produksjonsmetoder som ivaretar de risiki slik sement medfører (vanskelig støpelighet, raskt støpelighetstap, rissdannende | stk | 1 232 | ||
Akkumulert Sted K1 : | ||||
Sted K1: Okselv bru | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
temperaturgradienter, større herdespenninger etc.) slik at elementene er uten termisk opprissing eller mindreverdig utstøping. Sulfatbestandig sement (SR-sement) skal kun benyttes der dette er spesifisert. Tilsetningsstoffer Vannreduserende/plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet sammen med den aktuelle sementen mhp. luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal være dokumentert å gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergere alle lim- og finstoffer, men ikke så høy at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal reseptutviklingen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Tilslag Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av fasthetsklasse B35 eller høyere, eller bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt gjenvunnet tilslag av resirkulert betong. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN 206-1 og NS-EN 12620 skal tilslaget være i samsvar med: - Flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 35 - Finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - Finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 - Motstand mot knusing for grovt tilslag: Kategori LA35 - Korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles - Vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maks 1,5 % - Vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maks. 1,2 % - Motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - Kloridinnhold: maks 0,01 % - Syreløselig sulfat: Kategori AS0,2 - Forurensninger som påvirker størkning og herding: * maks. reduksjon av 28 dg trykkfasthet: 10 % * maks endring av størkningstid: 30 minutter - Forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres. Dersom det i den spesielle beskrivelsen er spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul, skal det velges tilslag med slik stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men bør ikke være mindre enn 16 mm eller større enn 32 mm. Blandevann Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. | ||
Akkumulert Sted K1 : | ||
Sted K1: Okselv bru | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
Betongsammensetning Generelt Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse blir oppfylt og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. Betongkvaliteten benevnes f.eks. B45 SV-40. Betongspesifikasjon velges i henhold til Håndbok 185 "Prosjekteringsregler for bruer". Ved bruk av sement CEM II/A-V i SV-40 og SV-30 skal silikadoseringen være 3 - 5 % av sementmengden. Virkningsfaktoren for silikastøv settes lik 2,0 i forhold til både CEM I og CEM II for SV-40 og SV-30 betong. Densitet Tillatelse til bruk av betong med avformingsdensitet under 2300 kg/m³ eller over 2500 kg/m³, må innhentes hos byggherren av hensyn til lastforutsetningene. Betongens sammensetning (inkl. luftinnhold) og densitet skal forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. Begrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som "normaltilslag" i NS-EN 206-1 kan tillates benyttet i alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. Betongegenskaper Støpelighet Delmaterialer, betongsammensetning og konsistens skal velges med henblikk på støpelighetsegenskaper som gir sikkerhet for tett og homogen utstøpning. Betong som viser skadelig separasjon skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller sterkt hellende overflate, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal steinstørrelse ned til 16 mm, eventuelt redusert steinmengde, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. Selvkomprimerende betong, kfr. Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29, kan benyttes dersom dette avtales med byggherren. Ved reseptutviklingen skal det dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (f.eks. ved vanninnhold lik reseptens verdi ± 2,5 %) og fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriteritier er fastlagt, enten i den spesielle beskrivelsen eller ved avtale med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid T500, og være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i | ||
Akkumulert Sted K1 : | ||
Sted K1: Okselv bru | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
utflytingsfronten. Om ikke tilfredsstillende egenskaper dokumenteres på annen måte skal T500 være større enn 2 sekunder. På forlangende skal entreprenøren utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere ferdigheter, betongegenskaper og resultater. Frostbestandighet Betong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er: 5,0 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med B 45, 3,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over B 45. Betongframstilling Blandeanlegg Blandeanlegget skal være sertifisert av et godkjent teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 206-1, i den kontrollklassen som er spesifisert. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risiki for kvaliteten, kan byggherren for mindre prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg med sertifisering i lavere kontrollklasse. Det skal i så fall avtales tiltak for å dokumentere at alle kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Produsenten skal ha avdelt eget laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med resepten innenfor gjeldende toleranser. Alle data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne fremlegges ved forespørsel, enten elektronisk eller på papir. Blande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Forhåndsdokumentasjon Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN 206-1 være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny resept ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved 28 døgns betongalder når betongproduksjonen skal starte. I kontrollklasse Utvidet kontroll skal betongreseptens egnethet verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. Byggherren skal varsles i rimelig tid for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongresepters samsvar med spesifiserte krav skal være overlevert byggherren til uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte. | ||
Akkumulert Sted K1 : | ||
Sted K1: Okselv bru | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen overleveres byggherren. Reseptendringer Byggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken blanderesept som benyttes. Skifte av noe delmateriale betinger ny innledende prøving som skal forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoff- doseringene for å holde jevn konsistens og/eller luftinnhold anses ikke som reseptendringer. c) Betongutførelsen skal være i samsvar med NS 3465, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. Betongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en ansvarlig arbeidsleder være til stede. Tilrigging og støpeplaner Både betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige pga. utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (ev. også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før all tilrigging og alle forberedelser er fullført. Byggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for alle fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). Betongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, kfr. utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29. All støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong. Videre må det påses at utstøpingen pågår kontinuerlig uten avbrudd, slik at det ikke oppstår skjemmende streker i overflaten. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot f.eks. armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange e.l., slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. Betong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing pga. f.eks. deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens pga. f.eks. siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Eventuelt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til 2 meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal | ||
Akkumulert Sted K1 : | ||
Sted K1: Okselv bru | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebehandling av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå. Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. Beskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing pga. rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for rystelser (pga. sprengning, peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Eventuelle støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidete prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse av herding av reparasjonen. På synlige flater skal utmeislet område være avgrenset av mest mulig rette kanter, f. eks. ved saging der dette er mulig. På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater som ikke blir nedfylt skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. Skadelige riss som skyldes utførelsen skal utbedres kostnadsfritt for byggherren. Følgende risstyper anses normalt skadelige: - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern - riss inn til armeringen med åpning over 0,35 mm i betongoverflaten e) Fasthetsprøver skal bestå av minst 2 prøvestykker testet ved samme alder. Vurdering av kontrollresultater Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-40 og SV-30 skal ikke inngå i noen betongfamilie, men kan samsvarsvurderes sammen med annen MF 40 betong produsert etter de samme reseptene. Ulike resepter innen samme spesifikasjon (f.eks. B45 SV-40) kan inngå i samme samsvarsvurdering. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll | ||
Akkumulert Sted K1 : | ||
Sted K1: Okselv bru | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
Ved start av produksjon med en resept det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med 3 prøver av de første 50 m³, og deretter følge reglene for "innledende produksjon". Dersom det er påvist og dokumentert at luftinnholdet i betongen er tilnærmet uforandret fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Dersom det ikke er dokumentert at luftinnholdet forblir tilnærmet uendret ved transporten, skal samsvarskontrollen av luftinnhold utføres på prøver tatt ut på leveringsstedet, etter transport til byggeplassen og etter eventuell justering med tilsetningsstoff. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Dersom luftinnholdet øker ved transporten, skal også prøver for samsvarsprøving av fasthet tas på byggeplassen. For betong med krav til luftinnhold skal, som en del av produksjonskontrollen, luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støpingen starter, og etter endring av L-stoff doseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Identitetsprøving For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambygg bruer, søyler etc. skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med minst én prøve, normalt tre prøver, pr. støpeavsnitt. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. På byggeplassen skal luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støping starter, og videre ved fortløpende støping minst hver 3. time eller minst 1 gang pr. påbegynte 50 m³. Dersom luftinnholdet øker ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold dobles i forhold til dette. Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid T500 ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, reseptsamsvar Om ikke annet er avtalt skal det for hver påbegynte 500 m³ settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/reseptsamsvar og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 10 sett innveiingsdata. Effektivt masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. Dersom materialutmålingen (er- og bør-verdier) samt andre variable for kontroll av reseptsamsvar og masseforhold er trykket på leveringssedlene av blandeanleggets styresystem, kan hyppigheten av slike oversikter reduseres til for hver påbegynte 2000 m³. For hver påbegynte 1000 m³ skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres med minst 5 stk uavhengige målinger etter en anerkjent metode. Målemetoden kan bestemme masseforholdet direkte, eller den kan bestemme betongens vanninnhold ved uttørking i mikrobølgeovn eller ved tilsvarende metode. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/ satser uttatt på byggeplassen. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes. Ved vurdering skal det tas hensyn til begge metodenes grad av nøyaktighet. Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med resepten, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres. x) Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelrør og innstøpningsgods. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet iht. tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for eventuelle større betongmasser på | ||
Akkumulert Sted K1 : | ||
Sted K1: Okselv bru | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert | ||||
forskaling med uregelmessig overflate (f.eks. spunt, profilering etc.) inngår | ||||
all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m³ | ||||
84.41 Betongstøp over vann, normalvektsbetong | ||||
K1 a) Omfatter levering, utstøping og avretting av betong, herdetiltak og | ||||
beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger samt flikk og | ||||
etterarbeider. | ||||
Etterarbeider utover dette inngår i prosess 84.54 og 84.55. | ||||
Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over | ||||
vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. | ||||
b) Krav til fasthetsklasse og betongspesifikasjon skal angis i den spesielle | ||||
beskrivelsen. | ||||
*** Spesiell beskrivelse *** | ||||
b) Bestandighetsklasse MF40. | ||||
84.411 Betongavretting på løsmasser | ||||
K1 b) Betongkvalitet minst B30 M60 etter NS-EN 206-1. | ||||
c) Betongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og | ||||
minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være | ||||
mindre enn 50 mm, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. | ||||
Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for | ||||
armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles. | ||||
x) Mengden måles som netto prosjektert areal, inklusiv arealet inntil 150 mm | ||||
utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m² | ||||
*** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Gjelder under overgangsplater. | ||||
b) Tykkelse min. 50 mm. | m2 | 70 | ||
84.413 Betong SV-40 | ||||
K1 | ||||
84.4132 Betong B45 SV-40 | ||||
K1 | ||||
*** Spesiell beskrivelse *** | ||||
m3 | 560 | |||
84.419 Betongavretting av berg over vann | ||||
K1 | ||||
*** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Prosessen omfatter også levering av alle materialer og alle | ||||
arbeider ved avrettingsstøp under fundament direkte på | ||||
xxxxxxxxxx xxxx. | ||||
Prosessen skal også inkludere både forskaling av sidekanter, | ||||
armering og utstøping. Tilpassing av forskaling mot berg er | ||||
medtatt i prosess 84.271. | ||||
Akkumulert Sted K1 : | ||||
Sted K1: Okselv bru | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
b) Betong skal være normalbetong B45 SV-40, MF40. c) Dersom tykkelsen er større enn 300 mm skal avrettingsstøpen armeres i begge retninger med ett lag ø12C200. I tillegg skal det legges inn bøyler ø12C200 med forankring minimum 600 mm innenfor fundamentkant i overkant og underkant. Uarmert avretting (ved tykkelse mindre enn 300 mm) skal føres ut fra fundamentkant tilsvarende tykkelsen på avrettingen ved fundamentkant, men minimum 100 mm. Armert påstøp skal føres minimum 100 mm ut fra fundamentkant. e) Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles. x) Mengden måles som netto prosjektert fundamentareal inklusiv arealet av inntil 100 mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet m2. 84.5 BEHANDLING AV FERSK OG HERDNENDE BETONG K1 a) Prosessen beskriver tiltak som utførelsesmessig hører sammen med prosess 84.4, og må leses i sammenheng med denne. Omfatter overflatebearbeiding av fersk betong for å oppnå en nærmere beskrevet overflatestruktur og/eller samsvar med toleransekravene angitt i prosess 84 eller den spesielle beskrivelsen. Videre omfattes herdetiltak (inklusiv bruk av herdemembran) samt tiltak for å sikre mot uheldige effekter av betongens herdevarme (f. eks. spesiell tildekking/isolering, kjøling av fersk betong, kjøling av herdnende betong med innstøpte kjølerør, oppvarming av herdnet betong med varmekabler etc.). De beskrevne tiltakene utføres på et slikt tidspunkt at de gir mest mulig gunstig resultat. x) Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² 84.51 Avretting og pussing av betongoverflate K1 a) Omfatter endelig overflatebearbeiding ved tetting og glatting av betongoverflaten utover det som inngår i prosess 84.4. Avretting av brudekker inngår i prosess 84.52. c) Betongoverflaten trekkes av med rettholt e.l. og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. e) Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som konstruksjonsbetongen forøvrig, kfr. prosess 84. For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning" se prosess 84. | m2 | 210 | ||
Akkumulert Sted K1 : | ||||
Sted K1: Okselv bru | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
84.511 Avretting og pussing av betongoverflate | ||||
K1 | ||||
*** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Xxxxxxx fundamenter og overgangsplater. | m2 | 234 | ||
84.512 Avretting og pussing av betongoverflate | ||||
K1 | ||||
*** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Xxxxxxx overside av takplate. | ||||
c) Utførelsen skal også tilfredstille membranleverandørens krav | ||||
for legging av membranen. | m2 | 360 | ||
84.513 Avretting og pussing av betongoverflate | ||||
K1 | ||||
*** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Gjelder OK kantbjelker og vingemurer. | m2 | 28 | ||
84.54 Herdetiltak | ||||
K1 a) Omfatter materialer og arbeider til etterbehandling av utstøpt betong, | ||||
utover de beskyttelsestiltak som inngår i prosess 84.4 | ||||
c) Dersom værforholdene er slik at betongen er utsatt for uttørking, skal | ||||
herdetiltakene utføres umiddelbart og i takt med avretting/utbedring av | ||||
eventuelle overflateavvik. | ||||
84.541 Herdning med herdemembran | ||||
K1 a) Omfatter påføring av herdemembran på fersk betongoverflate. | ||||
Dersom betongoverflaten ikke er utsatt for uttørking, kan prosessen utgå | ||||
eller tidspunktet for utførelse av den forskyves etter avtale med | ||||
byggherren. | ||||
b) Herdemembranen skal være dokumentert å fungere uten å sprekke eller | ||||
løfte seg, også om den utsettes for vind. | ||||
c) Herdemembranen påføres jevnt i slik mengde og med slikt utstyr at det | ||||
oppnås full dekning (erfaringsmessig forbruk 0,4 - 0,5 l/m²) umiddelbart | ||||
etter ferdigbehandling av overflaten. | ||||
Herdemembranen må ikke påføres støpeskjøter og armering. | ||||
Herdemembranen skal ikke påføres ved sprøyting når det blåser. | ||||
*** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Gjelder uforskalte flater unntatt støpeskjøter. | m2 | 622 | ||
84.542 Herdning ved tildekking med plastfolie e.l. | ||||
K1 a) Omfatter tildekking av fersk/herdnende betongoverflate med plastfolie eller | ||||
annen tett overdekning. | ||||
b) Plastfolien må være tilstrekkelig robust til å tåle den trafikk og de | ||||
påkjenninger som måtte forekomme på den. Dersom entreprenøren velger | ||||
å benytte isolasjonsmatter av Ethafoam eller tilsvarende for isolering mot | ||||
lave temperaturer, kan disse anses å ha tilsvarende fuktisolerende effekt | ||||
som plastfolie, forutsatt at mattene er uskadde og har tette omfarskjøter | ||||
og tilslutninger. | ||||
c) På fersk betongoverflate legges plastfolien ut umiddelbart etter at | ||||
betongoverflaten er avrettet, ev. pusset. Dersom prosessen er beskrevet | ||||
for en forskalt overflate, skal tildekkingen påføres umiddelbart etter riving | ||||
Akkumulert Sted K1 : | ||||