EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING nr. 531/2012
EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING nr. 531/2012
av 13. juni 2012
om gjesting i offentlige mobilkommunikasjonsnett i Unionen (omarbeiding)(*)
2017/EØS/26/43
EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR —
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 114,
under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,
etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,
under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité(1),
etter samråd med Regionkomiteen,
etter den ordinære regelverksprosessen(2) og ut fra følgende betraktninger:
1) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 717/2007 av 27. juni 2007 om gjesting i offentlige mobilkommunikasjonsnett i Fellesskapet(3) er blitt betydelig endret(4). Ettersom det skal gjøres ytterligere endringer, bør forordningen av klarhetshensyn omarbeides.
2) Målet om å redusere forskjellen mellom nasjonale takster og nettgjestingstakster, som inngår i Kommisjonens ramme for referansemåling 2011-2015, bekreftet av høynivågruppen i2010 i november 2009, og også i kommisjonsmeldingen om en digital dagsorden for Europa, bør være målet også for denne forordning. Det planlagte atskilte salget av nettgjestingstjenester og innenlandske tjenester bør øke konkurransen og dermed senke prisene for kundene samt skape et indre marked for nettgjestingstjenester i Unionen, uten noen vesentlig differensiering mellom nasjonale takster og nettgjestingstakster. Nettgjestingstjenester i Unionen kan stimulere utviklingen av et indre telekommunikasjonsmarked i Unionen.
(*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 172, 30.6.2012, s. 10, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 173/2012 av
28. september 2012 om endring av EØS-avtalens vedlegg XI (Elektronisk kommunikasjon, audiovisuelle tjenester og informasjonssamfunnstjenester), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 70 av 13.12.2012, s. 29.
(1) EUT C 24 av 28.1.2012, s. 131.
3) Det kan ikke sies å være et indre telekommunikasjonsmarked når det er betydelige forskjeller mellom innenlandske priser og nettgjestingspriser. Det overordnede mål bør derfor være å fjerne all forskjell mellom innenlandske priser og nettgjestingspriser for på den måten å skape et indre marked for mobilkommunikasjonstjenester.
4) De høye prisene for tale-, SMS- og datanettgjesting som må betales av brukere av offentlige mobilkommunikasjonsnett, for eksempel studenter, forretningsreisende og turister, utgjør en hindring for at de bruker mobilenhetene sine på utenlandsreiser i Unionen og er et spørsmål som opptar forbrukere, nasjonale reguleringsmyndigheter og Unionens organer, ettersom de utgjør en betydelig hindring for det indre marked. De urimelig høye sluttbrukerprisene skyldes de høye engrosprisene som de utenlandske vertsnettilbyderne krever, og også i mange tilfeller at kundens egen nettilbyder tar en høy fortjeneste i sluttbrukerleddet. På grunn av manglende konkurranse gir nedsettelser av engrosprisene seg ofte ikke utslag i sluttbrukerprisene. Selv om noen tilbydere nylig har innført takstordninger som gir kundene gunstigere vilkår og noe lavere priser, er det mye som tyder på at forholdet mellom kostnader og priser er langt fra slik det bør være i et konkurransemarked.
5) Høye priser på nettgjesting utgjør en hindring for Unions arbeid med å utvikle seg til en kunnskapsøkonomi og virkeliggjøringen av et indre marked med 500 millioner forbrukere. Mobildatatrafikk lettes ved at det tildeles tilstrekkelig radiospektrum slik at forbrukere og foretak kan bruke tale-, SMS- og datatjenester overalt i Unionen. Gjennom bestemmelser om at det skal tildeles tilstrekkelig og passende radiospektrum i rett tid til støtte for Unionens politiske mål og for å møte den økende etterspørselen etter trådløs datatrafikk på en best mulig måte, vil det flerårige programmet for radiospektrumpolitikk opprettet ved beslutning nr. 243/2012/EU(5) bane veien for en utvikling som vil gi Unionen mulighet til å bli verdensledende på bredbåndshastighet, mobilitet, dekning og kapasitet, noe som vil fremme framveksten av nye forretningsmodeller og ny teknologi og dermed bidra til å minske strukturproblemene når det gjelder nettgjestingstjenester i engrosleddet.
(2) Europaparlamentets holdning av 10. mai 2012 (ennå ikke
offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 30. mai 2012. (3) EUT L 171 av 29.6.2007, s. 32.
(4) Se vedlegg I.
(5) Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 243/2012/EU av 14. mars 2012 om opprettelse av et flerårig program for radiospektrumpolitikk (EUT L 81 av 21.3.2012, s. 7).
6) Den utstrakte bruken av mobilenheter som gjør det mulig å få tilgang til Internett, innebærer at datanettgjesting er av stor økonomisk betydning. Dette er et avgjørende kriterium for både brukere og tilbydere av programmer og innhold. For å stimulere utviklingen av dette markedet bør prisene for datatrafikk ikke hindre vekst.
7) Kommisjonen fastslo i sin melding om den foreløpige rapporten om utviklingen av nettgjestingstjenester i Den europeiske union at teknologisk utvikling og/eller alternativene til nettgjestingstjenester, for eksempel Internett-telefoni (IP-telefoni) eller Wi-Fi, kan gjøre det indre marked for nettgjestingstjenester i Unionen mer konkurransedyktig. Mens disse alternativene, særlig IP- telefonitjenester, brukes mer og mer på nasjonalt plan, har det ikke vært noen vesentlig utvikling i bruken av dem ved nettgjesting.
8) I betraktning av den raske utviklingen av mobildatatrafikk og det økende antall kunder som bruker tale-, SMS- og datanettgjestingstjenester i utlandet, er det behov for å øke konkurransepresset, slik at det utvikles nye forretningsmodeller og ny teknologi. Regulering av priser for nettgjesting bør utformes på en måte som ikke motvirker konkurranse i retning av lavere prisnivåer.
9) Opprettelsen av et europeisk sosialt, utdanningsmessig, kulturelt og etableringsvennlig område, basert på mobilitet for personer og digitale data, bør lette kommunikasjonen mellom mennesker med sikte på å skape et virkelig «borgernes Europa».
10) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/19/EF av 7. mars 2002 om tilgang til og samtrafikk mellom elektroniske kommunikasjonsnett og tilhørende ressurser (tilgangsdirektivet)(1), europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/20/EF av 7. mars 2002 om tillatelse for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (tillatelsesdirektivet)(2), europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/21/EF av 7. mars 2002 om felles rammeregler for elektroniske kommunikasjonsnett og
-tjenester (rammedirektivet)(3), europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/22/EF av 7. mars 2002 om leveringspliktige tjenester og brukerrettigheter i forbindelse med elektroniske kommunikasjonsnett og
-tjenester (direktivet om leveringspliktige tjenester)(4) og europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/58/EF av 12. juli 2002 om behandling av personopplysninger og personvern i sektoren for elektronisk kommunikasjon (direktivet om personvern og elektronisk kommunikasjon)(5) (heretter samlet kalt «rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon») tar sikte på å
skape et indre marked for elektronisk kommunikasjon i Unionen og samtidig sikre et høyt nivå for forbrukervern gjennom økt konkurranse.
11) Forordning (EF) nr. 717/2007 er ikke et enkeltstående tiltak, men utfyller og støtter bestemmelsene i rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon når det gjelder nettgjesting i Unionen. Rammereglene har ikke gitt de nasjonale reguleringsmyndighetene tilstrekkelige verktøyer til å treffe virkningsfulle og utslagsgivende tiltak med hensyn til prisen på nettgjestingstjenester i Unionen og sikrer derfor ikke at det indre marked for nettgjestingstjenester virker på en tilfredsstillende måte. Forordning (EF) nr. 717/2007 var et egnet middel til å rette opp denne situasjonen.
12) Rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon bygger på prinsippet om at det bør innføres lovfestede forhåndsforpliktelser bare dersom det ikke er effektiv konkurranse, og det fastsettes at de nasjonale reguleringsmyndighetene regelmessig skal analysere markedet og vurdere forpliktelsene på nytt, noe som kan føre til at tilbydere med en sterk markedsstilling blir pålagt forhåndsforpliktelser. I denne framgangsmåten inngår det å definere relevante markeder i samsvar med kommisjonsrekommandasjonen(6) om relevante produkt- og tjenestemarkeder i sektoren for elektronisk kommunikasjon som kan bli underlagt forhåndsregulering i samsvar med direktiv 2002/21/EF (heretter kalt «rekommandasjonen»), å foreta en analyse av de definerte markedene i samsvar med Kommisjonens retningslinjer for markedsanalyse og en vurdering av sterk markedsstilling i henhold til Unionens rammeregler for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester(7) samt å utpeke tilbydere med en sterk markedsstilling og pålegge disse tilbyderne forhåndsforpliktelser.
13) I henhold til rekommandasjonen er det nasjonale engrosmarkedet for internasjonal gjesting i offentlige mobiltelefonnett et relevant marked som kan bli underlagt forhåndsregulering. Det arbeidet som de nasjonale reguleringsmyndighetene, både enkeltvis og innenfor Gruppen av europeiske regule- ringsmyndigheter (ERG) og dens etterfølger Sammen- slutningen av europeiske reguleringsmyndigheter for elektronisk kommunikasjon (BEREC), opprettet ved forordning (EF) nr. 1211/2009(8), har utført med å analysere de nasjonale engrosmarkedene for internasjonal nettgjesting, har imidlertid vist at det ennå ikke har vært mulig for noen nasjonal reguleringsmyndighet å gjøre noe med de høye engrosprisene for nettgjesting i Unionen, ettersom det er
(1) EFT L 108 av 24.4.2002, s. 7.
(2) EFT L 108 av 24.4.2002, s. 21.
(3) EFT L 108 av 24.4.2002, s. 33.
(4) EFT L 108 av 24.4.2002, s. 51.
(5) EFT L 201 av 31.7.2002, s. 37.
(6) EUT L 114 av 8.5.2003, s. 45.
(7) EFT C 165 av 11.7.2002, s. 6.
(8) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1211/2009 av 25. november 2009 om opprettelse av Sammenslutningen av europeiske reguleringsmyndigheter for elektronisk kommunikasjon (BEREC) og Kontoret (EUT L 337 av 18.12.2009, s. 1).
vanskelig å avgjøre hvilke foretak som har en sterk markedsstilling, i lys av de særlige omstendighetene ved internasjonal nettgjesting, blant annet at den skjer på tvers av landegrensene. Etter at forordning (EF) nr. 717/2007 trådte i kraft, er nettgjestingsmarkedet ikke lenger omfattet av den reviderte rekommandasjonen(1).
14) Dessuten har de nasjonale reguleringsmyndighetene med ansvar for å ivareta og fremme interessene til mobiltelefonkunder som vanligvis bor innenfor deres territorium, ikke mulighet til å kontrollere atferden til tilbyderne av besøkte nett, som befinner seg i andre medlemsstater, og som kundene er avhengige av når de bruker internasjonale nettgjestingstjenester. Denne hindringen kan også redusere virkningen av tiltak som medlemsstatene treffer på grunnlag av sin gjenværende myndighet til å vedta forbrukervernregler.
15) Medlemsstatene er derfor under påtrykk for at de skal treffe tiltak for å løse problemet med prisene for internasjonal nettgjesting, men ordningen med at de nasjonale reguleringsmyndighetene kan gripe inn med forhåndsregulering i henhold til rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon, har vist seg ikke å være tilstrekkelig til at disse myndighetene i forbrukernes interesse skal kunne gripe avgjørende inn på dette særlige området.
16) I sin resolusjon om regelverk og markeder for elektronisk kommunikasjon i Europa(2) oppfordret Europaparlamentet Kommisjonen til å utvikle nye initiativer for å minske de høye kostnadene for mobiltelefontrafikk over landegrensene, mens Det europeiske råd på sitt møte 23. og 24. mars 2006 fastslo at en målrettet, effektiv og integrert politikk for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) både på unionsplan og nasjonalt plan er avgjørende for å nå målene om økonomisk vekst og produktivitet, og understreket i den sammenheng at det er viktig for konkurranseevnen å senke prisene for nettgjesting.
17) Rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon hadde som mål, på grunnlag av vurderinger på den tiden, å fjerne alle handelshindringer mellom medlemsstatene på det området som ble harmonisert gjennom reglene, blant annet tiltak som påvirker prisene for nettgjesting. Dette bør imidlertid ikke hindre at de harmoniserte reglene tilpasses i takt med andre vurderinger for å finne det mest effektive middelet til å styrke konkurransen i det indre marked for nettgjestingstjenester og oppnå et høyt nivå for forbrukervern.
18) Denne forordning bør derfor gi mulighet til å fravike de reglene som ellers ville fått anvendelse i henhold til
(1) Kommisjonsrekommandasjon av 17. desember 2007 om relevante produkt- og tjenestemarkeder i sektoren for elektronisk kommunikasjon som kan bli underlagt forhåndsregulering i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/21/EF om felles rammeregler for elektroniske kommunikasjonsnett og
-tjenester (EUT L 344 av 28.12.2007, s. 65).
(2) EUT C 285 E av 22.11.2006, s. 143.
rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon, særlig rammedirektivet, dvs. at prisene på tjenestetilbud bør fastsettes ved forretningsavtaler dersom det ikke finnes noen tilbyder med en sterk markedsstilling, for på den måten å åpne for innføring av utfyllende lovfestede forpliktelser som avspeiler de særlige kjennetegnene ved nettgjestingstjenester i Unionen.
19) Engros- og sluttbrukermarkedet for nettgjesting har særlige kjennetegn som berettiger ekstraordinære tiltak som går lenger enn de ordningene som ellers ville ha vært tilgjengelige i henhold til rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon.
20) Det bør benyttes en felles harmonisert metode for å sikre at brukere av jordbaserte offentlige mobilkommunikasjonsnett, når de reiser i Unionen, ikke betaler for høye priser for nettgjestingstjenester i Unionen, for på den måten å øke konkurransen med hensyn til nettgjestingstjenester mellom nettgjestingstilbydere, oppnå et høyt nivå for forbrukervern og bevare oppmuntringen til nyskaping og valgmulighetene for forbrukerne. Med tanke på at de berørte tjenestene går på tvers av landegrensene, er det behov for denne felles metoden slik at tilbyderne kan drive sin virksomhet innenfor ett sammenhengende regelverk som bygger på objektive kriterier.
21) Forordning (EF) nr. 717/2007 opphører å gjelde 30. juni 2012. Før forordningen opphører å gjelde, har Kommisjonen foretatt en ny vurdering i samsvar med forordningens artikkel 11, der den ble pålagt å vurdere om forordningens mål er nådd og å gjennomgå utviklingen i engros- og sluttbrukerprisene for levering av tale-, SMS- og datakommunikasjonstjenester til nettgjestingskunder. I sin rapport til Europaparlamentet og Rådet av 6. juli 2011 om resultatet av vurderingen av virkemåten til forordning (EF) nr. 717/2007 konkluderte Kommisjonen med at anvendelsen av forordning (EF) nr. 717/2007 bør forlenges utover 30. juni 2012.
22) Opplysningene om prisutviklingen for tale-, SMS- og datanettgjestingstjenester etter at forordning (EF) nr. 717/2007 trådte i kraft, herunder særlig de opplysningene som er samlet inn av de nasjonale reguleringsmyndighetene og innsendt hvert kvartal gjennom BEREC, gir ikke tilstrekkelig belegg for å anta at konkurransen i sluttbruker- og engrosleddet har utviklet seg i rimelig utstrekning og vil være bærekraftig etter juni 2012 uten reguleringstiltak. Opplysningene viser at prisene i sluttbruker- og engrosleddet fortsatt er mye høyere enn de innenlandske prisene og fortsatt ligger nær opptil de øvre grensene fastsatt i forordning (EF) nr. 717/2007, og at det bare er begrenset konkurranse under disse øvre grensene.
23) I og med at de reguleringstiltakene som i henhold til forordning (EF) nr. 717/2007 gjelder for nettgjestingstjenester i Unionen i sluttbruker- og engrosleddet, utløper 30. juni 2012, er det stor fare for at manglende konkurransepress i det indre marked for nettgjestingstjenester og nettgjestingstilbydernes
motivasjon for å øke sine inntekter fra nettgjesting mest mulig, vil føre til en situasjon der sluttbruker- og engrosprisene for nettgjesting i Unionen ikke står i et rimelig forhold til de underliggende kostnadene for levering av tjenesten, og dermed er i strid med målene for nevnte forordning. Markedet for mobilnettgjestings- tjenester bør derfor fortsatt reguleres utover 30. juni 2012 for å sikre at det indre marked virker på en tilfredsstillende måte ved at konkurransen gis mulighet til å utvikle seg, mens det samtidig sørges for at forbrukerne fortsatt kan være sikre på at de ikke betaler en pris som er for høy sammenlignet med konkurranseutsatte nasjonale priser.
24) Det politiske målet fastsatt i artikkel 8 i rammedirektivet om sluttbrukernes mulighet til å få tilgang til og formidle opplysninger og benytte programmer og tjenester etter eget valg, bør fremmes av nasjonale reguleringsmyndigheter.
25) For at det skal være mulig å utvikle et mer effektivt, integrert og konkurransedyktig marked for nettgjestings- tjenester bør det ikke være begrensninger som hindrer foretak i effektivt å forhandle om tilgang i engrosleddet med sikte på å tilby nettgjestingstjenester. Hindringer for tilgang til slike nettgjestingstjenester i engrosleddet som følge av forskjeller i forhandlingsstyrke og i omfanget av foretakenes eierskap til infrastruktur, bør fjernes. Virtuelle mobilnettilbydere og videreforhandle- re av mobilkommunikasjonstjenester uten egen nettin- frastruktur tilbyr normalt nettgjestingstjenester basert på forretningsavtaler om nettgjesting i engrosleddet med sine vertsmobilnettilbydere i samme medlemsstat. Det kan imidlertid være at markedsmessige forhandlinger ikke vil gi virtuelle mobilnettilbydere og videreforhandlere tilstrekkelig fortjenestemargin til at de oppmuntres til konkurranse gjennom lavere priser. Dersom disse hindringene fjernes og forhandlings- styrken balanseres mellom virtuelle mobilnettilbydere / videreforhandlere og mobilnettilbydere gjennom en forpliktelse til å gi tilgang samt pristak i engrosleddet, bør det lette utviklingen av alternative og nyskapende nettgjestingstjenester og -tilbud til kunder i hele Unionen. Bestemmelsene i rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon, særlig rammedirektivet og tilgangsdirektivet, gir ikke mulighet for å løse dette problemet ved å pålegge tilbydere med en sterk markedsstilling forpliktelser.
26) Det bør derfor innføres regler som gjør det obligatorisk å imøtekomme rimelige anmodninger om tilgang i engrosleddet til offentlige mobilkommunikasjonsnett med sikte på å tilby nettgjestingstjenester. Slik tilgang bør være i samsvar med behovene til dem som søker om tilgang. Tilgang bør avslås bare på grunnlag av objektive kriterier som for eksempel teknisk gjennomførbarhet og behovet for å bevare nettets integritet. Dersom tilgang avslås, bør den skadelidende part kunne framlegge saken etter framgangsmåten for tvisteløsning fastsatt i denne forordning. For å sikre like konkurransevilkår bør tilgang i engrosleddet med sikte
på å tilby nettgjestingstjenester gis i samsvar med de lovfestede forpliktelsene som er fastsatt i denne forordning for engrosleddet, og det bør tas hensyn til de forskjellige kostnadselementene som er forbundet med dette. En ensartet reguleringsmetode for tilgang i engrosleddet for tilbud av nettgjestingstjenester bør gjøre det mulig å unngå konkurransevridning mellom medlemsstatene. BEREC bør i samråd med Kommisjonen og i samarbeid med de berørte parter utstede retningslinjer for tilgang i engrosleddet med sikte på å tilby nettgjestingstjenester.
27) En forpliktelse til å gi tilgang til nettgjestingstjenester i engrosleddet bør omfatte levering av direkte nettgjestingstjenester i engrosleddet og levering av nettgjestingstjenester på engrosvilkår som tredjemann kan videreselge. Forpliktelsen til å gi tilgang til nettgjestingstjenester i engrosleddet bør også omfatte mobilnettilbyderes forpliktelse til å gjøre det mulig for virtuelle mobilnettilbydere og videreforhandlere å kjøpe regulerte nettgjestingstjenester i engrosleddet fra foretak som tilbyr et felles tilgangspunkt og en standardisert plattform for nettgjestingsavtaler i hele Unionen. For å sikre at tilbyderne gir tilgang til alle ressurser som er nødvendige for direkte tilgang til nettgjestingstjenester i engrosleddet, og tilgang til videresalg av nettgjestings- tjenester i engrosleddet for nettgjestingstilbydere innen et rimelig tidsrom, bør det offentliggjøres et standardtilbud som inneholder standardvilkårene for direkte tilgang til nettgjestingstjenester i engrosleddet og tilgang til videresalg av nettgjestingstjenester i engrosleddet. Offentliggjøringen av standardtilbudet bør ikke hindre markedsmessige forhandlinger mellom den som søker om og den som tilbyr tilgang, om prisnivået på den endelige engrosavtalen eller om ytterligere tilgangstjenester i engrosleddet utover dem som er nødvendige for direkte tilgang til nettgjestingstjenester i engrosleddet og tilgang til videresalg av nettgjestingstjenester i engrosleddet.
28) En forpliktelse til å gi tilgang til nettgjestingstjenester i engrosleddet bør omfatte tilgang til alle deler som kreves for å tilby nettgjestingstjenester, for eksempel nettdeler og tilhørende ressurser, relevante programvaresystemer, herunder driftsstøttesystemer, informasjonssystemer eller databaser for innhenting av opplysninger før bestilling og for levering, bestilling, vedlikehold, reparasjonshenvendelser og fakturering, nummerkonvertering eller systemer med tilsvarende funksjonalitet, mobilnett og virtuelle nettjenester.
29) Dersom de som søker om tilgang for videresalg av nettgjestingstjenester i engrosleddet, søker om tilgang til ressurser eller tjenester utover det som er nødvendig for å tilby nettgjestingstjenester i sluttbrukerleddet, kan mobilnettilbydere kreve rettferdige og rimelige priser for slike ressurser eller tjenester. Disse ytterligere ressursene eller tjenestene kan blant annet være verdiøkende tjenester, ytterligere programvare- og informasjonssystemer eller faktureringsordninger.
30) Mobilkommunikasjonstjenester selges i pakker som omfatter både innenlandske tjenester og nettgjestingstjenester, noe som begrenser kundenes valgmuligheter når det gjelder nettgjestingstjenester. Pakkene reduserer åpenheten når det gjelder nettgjestingstjenester, ettersom det er vanskelig å sammenligne de enkelte elementene i pakkene. Derfor er det ennå ikke åpenbar konkurranse mellom tilbyderne på grunnlag av nettgjestingsdelen i mobilpakken. Dersom det blir lettere å tilby nettgjesting som en selvstendig tjeneste, kan det løse strukturproblemer ved at kundene får økte kunnskaper om nettgjestingsprisene og en klar valgmulighet når det gjelder nettgjestingstjenester, noe som vil øke konkurransepresset på etterspørselssiden. Dette vil derfor bidra til at det indre marked for nettgjestingstjenester virker på en tilfredsstillende måte.
31) Forbrukernes og foretakenes etterspørsel etter mobildatatjenester har økt vesentlig de seneste årene. Som følge av høye priser på datanettgjesting er bruken av disse tjenestene blitt svært begrenset for forbrukere og foretak som driver virksomhet på tvers av landegrensene i Unionen. Ettersom markedet er i sin spede begynnelse og forbrukernes etterspørsel etter datanettgjesting øker raskt, er det mulig at regulerte sluttbrukerpriser bare vil holde prisene omkring de foreslåtte høyeste takstene, slik erfaringen var i forbindelse med forordning (EF) nr. 717/2007, istedenfor å presse dem ytterligere ned, noe som derfor bekrefter behovet for ytterligere strukturtiltak.
32) Kundene bør så raskt som mulig, avhengig av den tekniske løsningen, uten straffegebyr og kostnadsfritt, lett kunne bytte til en annen nettgjestingstilbyder eller mellom alternative nettgjestingstilbydere. Kundene bør på en klar, forståelig og lett tilgjengelig måte opplyses om denne muligheten.
33) Forbrukerne bør på en forbrukervennlig måte ha rett til å velge å kjøpe nettgjestingstjenester atskilt fra sin innenlandske mobilpakke. Det er nå flere måter atskilt salg av regulerte nettgjestingstjenester i sluttbrukerleddet kan gjennomføres på teknisk, herunder dobbel internasjonal mobilabonnentidentitet (IMSI) (to atskilte IMSI-er på samme SIM-kort), felles IMSI (deling av en IMSI mellom den innenlandske tilbyderen og nettgjestingstilbyderen) og kombinasjoner av dobbel eller felles IMSI sammen med tekniske vilkår som ikke hindrer kundens tilgang til regulerte datanettgjestingstjenester som tilbys direkte i et besøkt nett på grunnlag av en avtale mellom tilbyderen av hjemmenettet og tilbyderen av det besøkte nettet.
34) Høye priser på datanettgjesting skremmer kunder fra å bruke mobildatatjenester når de reiser i Unionen. Ettersom datanettgjestingstjenester blir mer og mer
etterspurt og stadig viktigere, bør det ikke være noe til hinder for å bruke alternative datanettgjestingstjenester som tilbys direkte i et besøkt nett, midlertidig eller permanent, uavhengig av gjeldende nettgjestingsavtaler eller -kontrakter med innenlandske tilbydere, og uten at disse krever tilleggsgebyrer. Når det er nødvendig for å tilby datanettgjestingstjenester direkte i et besøkt nett, bør innenlandske tilbydere og tilbydere av datanettgjestingstjenester samarbeide for ikke å hindre kunder i å få tilgang til og bruke disse tjenestene, og for å sikre kontinuitet i andre nettgjestingstjenester.
35) Ettersom det i denne forordning ikke bør fastsettes noen tekniske tiltak for atskilt salg av nettgjestingstjenester, men at forordningen snarere bør bane vei for at Kommisjonen skal utvikle den mest effektive og virksomme løsningen, herunder en kombinert løsning, på grunnlag av materiale fra BEREC, bør det fastsettes kriterier for de tekniske egenskapene som den tekniske løsningen for det atskilte salget av nettgjestingstjenester bør ha. Disse kriteriene bør blant annet innebære at det innføres en løsning på en samordnet og harmonisert måte i Unionen, og bør sikre at forbrukerne raskt og enkelt kan velge en annen tilbyder av nettgjestingstjenester uten å endre sitt nummer. Dessuten bør nettgjesting utenfor Unionen eller nettgjesting foretatt i Unionen av kunder fra tredjestater ikke hindres.
36) Samarbeidet og samordningen mellom mobilnettilbydere bør økes slik at det blir teknisk mulig å sikre en samordnet og sunn teknisk utvikling innenfor atskilt salg av nettgjestingstjenester, og slik at tilgang til datanettgjestingstjenester som tilbys direkte i et besøkt nett, ikke hindres. Det bør derfor utarbeides grunnleggende prinsipper og metoder for å muliggjøre en rask tilpasning til endrede forhold og teknologiske framskritt. BEREC bør i samarbeid med de berørte parter bistå Kommisjonen i utviklingen av tekniske elementer for å muliggjøre atskilt salg av nettgjestingstjenester og for ikke å hindre tilgang til datanettgjestingstjenester som tilbys direkte i et besøkt nett. Om nødvendig bør Kommisjonen gi et europeisk standardiseringsorgan i oppdrag å endre de relevante standardene som er nødvendige for en harmonisert gjennomføring av det atskilte salget av regulerte nettgjestingstjenester i sluttbrukerleddet.
37) For å sikre ensartede vilkår for gjennomføringen av bestemmelsene i denne forordning bør Kommisjonen gis gjennomføringsmyndighet når det gjelder nærmere regler for innenlandske tilbyderes opplysningsplikt og den tekniske løsningen for atskilt salg av nettgjestingstjenester. Denne myndighet bør utøves i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/2011 av 16. februar 2011 om fastsettelse av
allmenne regler og prinsipper for medlemsstatenes kontroll med Kommisjonens utøvelse av sin gjennomføringsmyndighet(1).
38) BEREC bør, idet det tas hensyn til denne forordning og de gjennomføringsrettsakter som er vedtatt i henhold til den, gis mulighet til på eget initiativ å fastsette særlige tekniske retningslinjer for atskilt salg av regulerte nettgjestingstjenester i sluttbrukerleddet eller for andre spørsmål som omfattes av denne forordning.
39) For at det atskilte salget av regulerte nettgjestingstjenester i sluttbrukerleddet skal få full virkning i praksis, må det kombineres med forpliktelsen til å gi tilgang med hensyn til nettgjestingstjenester i engrosleddet, som vil lette nyetablering for nye og eksisterende markedsdeltakere, herunder tilbydere av nettgjestingstjenester over landegrensene. Med denne løsningen unngås konkurransevridning mellom medlemsstatene, ettersom den sikrer en ensartet reguleringsmetode og dermed bidrar til utviklingen av det indre marked. Gjennomføring av atskilt salg av regulerte nettgjestingstjenester i sluttbrukerleddet vil imidlertid kreve at tilbyderne får et rimelig tidsrom til å tilpasse seg teknisk, og derfor vil strukturtiltakene først etter en viss tid føre til et virkelig indre marked med tilstrekkelig konkurranse. Av den grunn bør de høyeste engrosprisene for tale-, SMS- og datanett- gjestingstjenester samt pristak for disse tjenestene i sluttbrukerleddet beholdes midlertidig på et passende nivå, for å sikre at de eksisterende fordelene for forbrukerne bevares i en overgangsperiode mens slike strukturtiltak gjennomføres.
40) Når det gjelder videreføring av den midlertidige prisreguleringen, bør det pålegges lovfestede forpliktelser både i sluttbruker- og engrosleddet for å verne nettgjestingskundenes interesser, ettersom erfaring har vist at nedsettelser av engrosprisene for nettgjestingstjenester i Unionen ikke alltid avspeiles i lavere priser for sluttbrukerne på grunn av mangel på tiltak som skal oppmuntre til dette. På den annen side er det en fare for at tiltak for å sette ned sluttbrukerprisene uten å påvirke kostnadene i engrosleddet forbundet med levering av disse tjenestene, kan forstyrre virkemåten til det indre marked for nettgjestingstjenester og ikke vil medføre økt konkurranse.
41) Inntil strukturtiltakene har ført til tilstrekkelig konkurranse i det indre marked for nettgjestingstjenester, som vil føre til nedsettelse av engrosprisene og i neste omgang gagne forbrukerne, vil den mest effektive og forholdsmessige metoden for å
(1) EUT L 55 av 28.2.2011, s. 13.
regulere prisene for å foreta og motta nettgjestingsanrop innenfor Unionen, være på unionsplan å fastsette en høyeste gjennomsnittlig minuttpris i engrosleddet og begrense sluttbrukerprisene gjennom den eurotakst som ble innført ved forordning (EF) nr. 717/2007, som ble utvidet ved den SMS-eurotakst som ble fastsatt i forordning (EF) nr. 544/2009(2), og som bør utvides med den data-eurotakst som fastsettes i denne forordning. Den gjennomsnittlige engrosprisen bør i et bestemt tidsrom gjelde mellom to tilbydere i Unionen, uansett hvem de er.
42) Den midlertidige tale-eurotaksten, SMS-eurotaksten og data-eurotaksten bør fastsettes på et sikkerhetsnivå som garanterer at de nåværende fordelene for forbrukerne ikke bare beholdes, men til og med øker i overgangsperioden mens strukturtiltakene gjennomføres, men som samtidig sikrer nettgjestingstilbyderne en tilstrekkelig fortjenestemargin og oppmuntrer til konkurransedyktige nett- gjestingstilbud til lavere takster. I den aktuelle perioden bør nettgjestingstilbyderne aktivt opplyse sine kunder om eurotakstene og tilby dem til alle sine nettgjestingskunder kostnadsfritt og på en klar og åpen måte.
43) Den midlertidige tale-, SMS- og data-eurotaksten som skal tilbys nettgjestingskunder, bør derfor avspeile en rimelig fortjenestemargin i forhold til engroskostnadene ved å tilby nettgjestingstjenesten, samtidig som tilbyderne står fritt til å konkurrere ved å variere sine tilbud og tilpasse sin prisstruktur til markedsvilkårene og forbrukernes ønsker. Slike pristak bør fastsettes på nivåer som ikke fører til vridning av konkurransefordelene ved strukturtiltakene, og kan oppheves så snart strukturtiltakene har begynt å gi konkrete resultater til fordel for kundene. Denne reguleringsmetoden bør ikke anvendes på den del av taksten som gjelder tilbud av verdiøkende tjenester, men bare på takster for tilknytning til slike tjenester.
44) Denne reguleringsmetoden bør være enkel å gjennomføre og overvåke for å lette den administrative byrden mest mulig både for tilbyderne og nettgjestingstilbyderne som påvirkes av de krav som stilles, og for de nasjonale reguleringsmyndighetene
(2) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 544/2009 av 18. juni 2009 om endring av forordning (EF) nr. 717/2007 om gjesting i offentlige mobiltelefonnett i Fellesskapet og av direktiv 2002/21/EF om felles rammeregler for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (EUT L 167 av 29.6.2009, s. 12).
som har som oppgave å overvåke og håndheve den. Den bør også være oversiktlig og umiddelbart forståelig for alle mobiltelefonkunder i Unionen. Dessuten bør den skape sikkerhet og forutsigbarhet for tilbydere av nettgjestingstjenester i engros- og sluttbrukerleddet. Nivået uttrykt i penger for den høyeste minuttprisen i engros- og sluttbrukerleddet bør derfor fastsettes i denne forordning.
45) Ved slik fastsettelse av den høyeste gjennomsnittlige minuttprisen i engrosleddet bør det tas hensyn til de forskjellige elementene som inngår i et nettgjestingsanrop i Unionen, særlig kostnadene ved originering og terminering av anrop over mobilnett, inklusive alminnelige kostnader samt kostnader for signalering og overføring. Den mest hensiktsmessige standardverdien for originering og terminering av anrop er den gjennomsnittlige mobiltermineringstaksten for mobilnettilbydere i Unionen, beregnet på grunnlag av opplysninger fra de nasjonale reguleringsmyndighetene og offentliggjort av Kommisjonen. Ved fastsettelse i denne forordning av høyeste gjennomsnittlige minuttpris bør det derfor tas hensyn til den gjennomsnittlige mobiltermineringstaksten, som kan tjene som standardverdi for de aktuelle kostnadene. Den høyeste gjennomsnittlige minuttprisen i engrosleddet bør senkes hvert år for å ta hensyn til nedsettelser av mobiltermineringstakstene som de nasjonale reguleringsmyndighetene pålegger fra tid til annen.
46) Den midlertidige tale-eurotaksten som gjelder for sluttbrukerne, bør gi nettgjestingskunder sikkerhet for at de ikke betaler en for høy pris når de foretar eller mottar et regulert nettgjestingsanrop, samtidig som nettgjestingstilbyderne får en tilstrekkelig fortjenestemargin til å kunne differensiere produktene de tilbyr kundene.
47) I overgangsperioden med pristak bør alle forbrukere bli informert om og ha mulighet til uten tilleggsgebyrer eller forhåndsvilkår å velge en enkel nettgjestingstakst som ikke overskrider de høyeste prisene. En rimelig margin mellom engroskostnadene og sluttbrukerprisene bør sikre at nettgjestingstilbyderne dekker sine særlige nettgjestingskostnader i sluttbrukerleddet, herunder en rimelig andel av markedsføringskostnadene og tilskudd til håndsett, samtidig som det er tilstrekkelig igjen til å sikre dem en rimelig fortjeneste. Midlertidige tale-, SMS- og data-eurotakster er et egnet middel både til å sikre forbrukeren vern og nettgjestingstilbyderen
fleksibilitet. I likhet med nivået i engrosleddet bør de høyeste nivåene for tale-, SMS- og data-eurotakstene settes ned hvert år.
48) I overgangsperioden med pristak bør nye nettgjestingskunder på en klar og forståelig måte få fullstendige opplysninger om tilbudet av takster for nettgjesting i Unionen, herunder takster som er i samsvar med de midlertidige tale-, SMS- og data-eurotakstene. Eksisterende nettgjestingskunder bør få mulighet til å velge en ny takst som er i samsvar med den midlertidige tale-, SMS- og data-eurotaksten, eller enhver annen nettgjestingstakst, i et visst tidsrom. Med hensyn til eksisterende nettgjestingskunder som ikke har foretatt et valg innenfor dette tidsrommet, bør det skilles mellom dem som allerede hadde valgt en særlig nettgjestingstakst eller -pakke før denne forordning trådte i kraft, og dem som ikke hadde foretatt et slikt valg. Sistnevnte bør automatisk få en takst som er i samsvar med denne forordning. Nettgjestingskunder som allerede nyter godt av særlige nettgjestingstakster eller -pakker som dekker deres særlige behov, og som de har valgt av den grunn, bør få beholde den taksten eller pakken som de tidligere har valgt, dersom de etter å ha blitt minnet om sine nåværende takstvilkår og gjeldende eurotakster overfor sin nettgjestingstilbyder gir uttrykk for at de velger å beholde denne taksten. Slike særlige nettgjestingstakster eller -pakker kan for eksempel omfatte faste nettgjestingstakster, ikke- offentlige takster, takster med faste tilleggspriser for nettgjesting, takster med minuttpriser som er lavere enn den høyeste tale-, SMS- og data-eurotaksten, eller takster med gebyrer for oppsetting av samtale.
49) Ettersom denne forordning utgjør et særlig tiltak i henhold til artikkel 1 nr. 5 i rammedirektivet, og ettersom tilbydere av nettgjestingstjenester i Unionen i henhold til denne forordning kan bli pålagt å endre sine nettgjestingstakster til sluttbrukere for å oppfylle kravene i denne forordning, bør slike endringer ikke medføre at mobiltelefonkunder gis rett til, i henhold til nasjonal lovgivning som innarbeider rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon, å si opp sine avtaler.
50) Denne forordning bør ikke berøre nyskapende tilbud til forbrukere som er gunstigere enn den midlertidige tale-, SMS- og data-eurotaksten som er fastsatt i denne forordning, men bør snarere fremme nyskapende tilbud til nettgjestingskunder til lavere takster, særlig som reaksjon på det ytterligere konkurransepresset som de strukturelle bestemmelsene i denne forordning skaper. I denne forordning er det ikke fastsatt krav om at nettgjestingspriser skal gjeninnføres i tilfeller der de er helt avskaffet, eller at eksisterende nettgjestingspriser skal økes til de øvre grensene for pristaket fastsatt i denne forordning.
51) Dersom de høyeste prisene ikke er uttrykt i euro, bør de første øvre grensene og de endrede verdiene for disse pristakene fastsettes i den aktuelle valutaen ved anvendelse av referansevekslingskursene offentliggjort i Den europeiske unions tidende på den dato som er angitt i denne forordning. Dersom det ikke har skjedd noen offentliggjøring på den fastsatte datoen, bør referansevekslingskursene være dem som offentliggjøres i det første nummeret av Den europeiske unions tidende etter nevnte dato som inneholder slike referansevekslingskurser. For å verne forbrukerne mot økende sluttbrukerpriser for regulerte nettgjestings- tjenester (regulerte tale-, SMS- og datanett- gjestingstjenester) som skyldes svingninger i referansevekslingskursen for andre valutaer enn euro, bør en medlemsstat som ikke har euro som valuta, benytte et gjennomsnitt av flere referanseveks- lingskurser over tid ved fastsettelse av høyeste sluttbrukerpriser i sin valuta.
52) Den praksis som visse mobilnettilbydere følger ved fakturering av nettgjestingsanrop i engrosleddet på grunnlag av en minsteperiode på opptil 60 sekunder, og ikke per sekund slik det er vanlig for andre samtrafikkpriser i engrosleddet, vrir konkurransen mellom disse tilbyderne og dem som benytter andre faktureringsmetoder, og undergraver en enhetlig anvendelse av de høyeste engrosprisene som innføres ved denne forordning. Dessuten medfører denne praksisen et tilleggsgebyr som øker engroskostnadene og dermed får negative følger for prisene på talebaserte nettgjestingstjenester i sluttbrukerleddet. Mobil- nettilbyderne bør derfor være pålagt å fakturere per sekund for levering av regulerte nettgjestingsanrop i engrosleddet.
53) ERG, forgjengeren til BEREC, har anslått at mobilnettilbydernes praksis med å bruke avregningsenheter på mer enn ett sekund ved fakturering av nettgjestingstjenester i sluttbrukerleddet har medført at en normal tale-eurotakstfaktura har økt med 24 % for foretatte anrop og 19 % for mottatte anrop. ERG har også fastslått at disse økningene utgjør en form for skjulte gebyrer, ettersom de ikke klart framgår for de fleste forbrukere. Derfor har ERG anbefalt hastetiltak for å ta hensyn til de forskjellige faktureringsmetodene i sluttbrukerleddet i forbindelse med tale-eurotaksten.
54) I forordning (EF) nr. 717/2007 ble det fastsatt en felles metode for å sikre at nettgjestingskunder ikke betaler for høye priser for regulerte talebaserte nettgjestingsanrop, ved at det ble innført en eurotakst i Unionen, men mobilnettilbydernes bruk av forskjellige avregningsenheter undergraver en ensartet anvendelse av forordningen. Dette innebærer også at det, til tross for at nettgjestingstjenestene omfatter hele Unionen og
går på tvers av landegrensene, er forskjellige måter å fakturere regulerte nettgjestingsanrop på, noe som vrir konkurransen på det indre marked.
55) Det bør innføres et felles sett regler for avregningsenheter for tale-eurotakst i sluttbrukerleddet for ytterligere å styrke det indre marked og sikre samme vern i hele Unionen for forbrukere av nettgjestingstjenester i Unionen.
56) Tilbydere av regulerte nettgjestingsanrop i sluttbrukerleddet bør derfor pålegges å fakturere sine kunder per sekund for alle anrop som omfattes av en tale-eurotakst, idet de imidlertid som eneste unntak bør ha mulighet til å kreve et gebyr for en innledende minsteperiode på høyst 30 sekunder for foretatte anrop. Dette vil gjøre det mulig for nettgjestingstilbyderne å dekke alle rimelige kostnader for oppsetting av samtaler og gi fleksibilitet til å konkurrere gjennom å tilby kortere minsteperioder for avregning. Når det gjelder mottatte tale-eurotakstanrop, er det ikke berettiget med en innledende minsteperiode, ettersom de underliggende engroskostnadene avregnes per sekund og alle særlige kostnader for oppsetting av samtale allerede er omfattet av mobiltermineringstaksten.
57) Kundene bør ikke ha plikt til å betale for å motta talepostmeldinger i et besøkt nett, ettersom de ikke kan kontrollere varigheten av slike meldinger. Dette bør ikke berøre andre gjeldende priser for talepost, for eksempel priser for å høre på disse meldingene.
58) Kunder som bor i grenseområder, bør ikke få unødvendig høye regninger på grunn av utilsiktet nettgjesting. Nettgjestingstilbydere bør derfor treffe rimelige tiltak for å verne kundene mot å bli belastet for nettgjesting når de befinner seg i sin egen medlemsstat. Dette bør omfatte egnede opplysningstiltak for å sette kundene i stand til aktivt å hindre slike tilfeller av utilsiktet nettgjesting. Nasjonale reguleringsmyndigheter bør være oppmerksomme på situasjoner der kundene må betale nettgjestingspriser selv om de fortsatt befinner seg i sin medlemsstat, og bør treffe egnede tiltak for å redusere problemet.
59) Når det gjelder SMS-nettgjestingstjenester, er det, slik det er tilfellet med talebaserte nettgjestingsanrop, stor fare for at innføring av forpliktelser i engrosleddet alene ikke automatisk vil føre til lavere priser for sluttbrukerne. På den annen side kan tiltak for å sette ned sluttbrukerprisene uten samtidig å påvirke kostnadene i engrosleddet forbundet med levering av disse tjenestene, være til skade for noen, særlig mindre, nettgjestingstilbydere ved at faren for prispress økes.
60) På grunn av nettgjestingsmarkedets særskilte oppbygning og at markedet går på tvers av landegrensene, har rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon dessuten ikke gitt de nasjonale reguleringsmyndighetene et egnet verktøy til på en effektiv måte å løse de konkurranseproblemene som ligger til grunn for de høye engros- og sluttbrukerprisene for regulerte SMS- nettgjestingstjenester. Dette fører til at det indre marked ikke virker på en tilfredsstillende måte, og det bør rettes på.
61) Det bør derfor innføres lovfestede forpliktelser når det gjelder regulerte SMS-nettgjestingstjenester i engrosleddet, for å opprette et mer rimelig forhold mellom engrosprisene og de underliggende leveringskostnadene, og i sluttbrukerleddet i en overgangsperiode for å verne nettgjestingskundenes interesser inntil strukturtiltakene får virkning.
62) Inntil strukturtiltakene har ført til tilstrekkelig konkurranse i markedet for nettgjestingstjenester, er den mest effektive og forholdsmessige metoden for å regulere prisnivået på regulerte nettgjestings-SMS-er i engrosleddet, at det på unionsplan fastsettes en høyeste gjennomsnittspris per SMS sendt fra et besøkt nett. Den gjennomsnittlige engrosprisen bør i et bestemt tidsrom gjelde mellom to tilbydere i Unionen, uansett hvem de er.
63) De høyeste engrosprisene på regulerte SMS- nettgjestingstjenester bør omfatte alle kostnader som påløper for tilbyderen av engrostjenesten, herunder blant annet kostnader for originering og overføring samt de udekkede kostnadene for terminering av nettgjestings- SMS-er i det besøkte nettet. Engrostilbyderne av regulerte SMS-nettgjestingstjenester bør derfor forbys å innføre en særskilt pris for terminering av nettgjestings- SMS-er i sitt nett, for å sikre en enhetlig anvendelse av reglene fastsatt i denne forordning.
64) For å sikre at de høyeste prisene for SMS-nettgjestingstjenester i engrosleddet ligger nærmere de nivåene som avspeiler de underliggende leveringskostnadene, og at konkurranse kan utvikle seg i sluttbrukerleddet, bør de høyeste prisene for regulerte SMS-tjenester settes ned tilsvarende.
65) I henhold til forordning (EF) nr. 544/2009 mangler de strukturelle elementene som kan åpne for konkurranse på markedet for nettgjestingstjenester, og den mest effektive og forholdsmessige metoden for å regulere prisnivået på regulerte nettgjestings-SMS-er i Unionen er derfor å innføre en forpliktelse for mobilnettilbydere til å tilby sine nettgjestingskunder en SMS-eurotakst som ikke overskrider en angitt høyeste pris.
66) Inntil strukturtiltakene får virkning, bør den midlertidige SMS-eurotaksten holdes på et sikkerhetsnivå som dels sikrer at de eksisterende fordelene for forbrukerne beva
res, og dels sikrer nettgjestingstilbyderne en tilstrekkelig fortjenestemargin, samtidig som den står i et mer rimelig forhold til de underliggende leveringskostnadene.
67) Den midlertidige SMS-eurotaksten som kan tilbys nettgjestingskunder, bør derfor avspeile en rimelig fortjenestemargin i forhold til kostnadene ved å tilby regulerte SMS-nettgjestingstjenester, samtidig som nettgjestingstilbyderne står fritt til å konkurrere ved å variere sine tilbud og tilpasse sin prisstruktur til markedsvilkårene og forbrukernes ønsker. Et slikt pristak bør fastsettes på et nivå som ikke fører til vridning av konkurransefordelene ved strukturtiltakene, og kan oppheves så snart strukturtiltakene får virkning. Denne reguleringsmetoden bør ikke få anvendelse på verdiøkende SMS-tjenester.
68) Nettgjestingskunder bør ikke være forpliktet til å betale et tilleggsgebyr for å motta en regulert tekstmelding eller talepostmelding i et besøkt nett, ettersom slike termineringskostnader allerede dekkes gjennom den sluttbrukerprisen som kreves for å sende en tekstmelding eller talepostmelding ved nettgjesting.
69) En SMS-eurotakst bør automatisk gjelde for alle nettgjestingskunder, både gamle og nye, som ikke uttrykkelig har valgt eller velger en særskilt takst for SMS-nettgjesting eller en nettgjestingspakke som omfatter regulerte SMS-nettgjestingstjenester.
70) En SMS er en tekstmelding og skiller seg klart fra andre typer meldinger som multimediemeldinger eller e- poster. For å sikre at denne forordning ikke mister sin virkning, og at dens mål nås fullt ut, bør alle endringer av de tekniske parametrene til en nettgjestings-SMS som ville skille den fra en innenlandsk tekstmelding, forbys.
71) De opplysningene som er samlet inn av de nasjonale reguleringsmyndighetene, viser at de gjennomsnittlige engrosprisene for datanettgjestingstjenester som tilbydere av besøkte nett krever fra nettgjestingskunders nettgjestingstilbydere, fortsatt er høye. Selv om disse engrosprisene synes å være på vei nedover, er de fortsatt svært høye i forhold til underliggende kostnader.
72) De fortsatt høye engrosprisnivåene på datanettgjestingstjenester skyldes først og fremst de høye engrosprisene som kreves av tilbydere av ikke- foretrukne nett. Slike priser skyldes trafikkstyringsbegrensninger som ikke oppmuntrer tilbyderne til å redusere sine normale engrospriser ensidig, ettersom trafikken blir mottatt uansett hvilken pris som skal betales. Dette resulterer i ekstreme forskjeller i engroskostnadene. I noen tilfeller er engrosprisene for datanettgjesting i ikke-foretrukne nett seks ganger høyere enn i foretrukne nett. Disse urimelig høye engrosprisene for datanettgjestingstjenester fører til en klar vridning av konkurransevilkårene mellom tilbydere i Unionen, som undergraver muligheten for et
indre marked som virker på en tilfredsstillende måte. De begrenser også nettgjestingstilbydernes mulighet til å forutse sine engroskostnader og dermed tilby sine kunder oversiktlige og konkurransedyktige sluttbrukerprispakker. Med tanke på de nasjonale reguleringsmyndighetenes begrensede muligheter til å håndtere disse problemene på nasjonalt plan, bør det fastsettes en høyeste engrospris for datanettgjestingstjenester. Det bør derfor innføres lovfestede forpliktelser når det gjelder regulerte datanettgjestingstjenester i engrosleddet, for å opprette et mer rimelig forhold mellom engrosprisene og de underliggende leveringskostnadene, og i sluttbrukerleddet for å verne nettgjestingskundenes interesser.
73) Nettgjestingstilbydere bør ikke kreve betaling av nettgjestingskunder for regulerte datanettgjestings- tjenester så lenge nettgjestingskunden ikke har godkjent at tjenesten blir levert.
74) Virkeområdet for denne forordning bør omfatte levering av datanettgjestingstjenester i sluttbrukerleddet i Unionen. De særlige kjennetegnene ved markedene for nettgjestingstjenester, som var bakgrunnen for å vedta forordning (EF) nr. 717/2007 og innføre forpliktelser for mobilnettilbydere knyttet til levering av talebaserte nettgjestingsanrop og tekstmeldinger i Unionen, gjelder tilsvarende for levering av datanettgjestingstjenester i sluttbrukerleddet i Unionen. På samme måte som for talebaserte nettgjestingstjenester og SMS- nettgjestingstjenester kjøpes ikke datanettgjestings- tjenester for seg på nasjonalt plan, men utgjør en del av en mer omfattende pakke som sluttbrukeren kjøper av sin nettgjestingstilbyder, noe som begrenser konkurransen. På samme måte, og fordi de berørte tjenestene går på tvers av landegrensene, har de nasjonale reguleringsmyndighetene med ansvar for å verne og fremme interessene til mobiltelefonkunder som bor innenfor deres territorium, ikke mulighet til å kontrollere atferden til tilbyderne av det besøkte nettet, som befinner seg i en annen medlemsstat.
75) Som for de reguleringstiltak som allerede gjelder for tale- og SMS-tjenester, vil den mest effektive og forholdsmessige metoden for å regulere sluttbrukerprisene for datanettgjestingstjenester i Unionen inntil strukturtiltakene har ført til tilstrekkelig konkurranse, i en overgangsperiode være å innføre en forpliktelse for nettgjestingstilbydere til å tilby sine nettgjestingskunder en midlertidig data-eurotakst som ikke overskrider en angitt høyeste pris. Data-eurotaksten bør holdes på et sikkerhetsnivå som dels sikrer forbrukervern inntil strukturtiltakene får virkning, og dels sikrer nettgjestingstilbyderne en tilstrekkelig fortjenestemargin, samtidig som den står i et mer
rimelig forhold til de underliggende leveringskostnadene.
76) Den midlertidige data-eurotaksten som kan tilbys nettgjestingskunder, bør derfor avspeile en rimelig fortjenestemargin i forhold til kostnadene ved å tilby en regulert datanettgjestingstjeneste, samtidig som tilbyderne står fritt til å konkurrere ved å variere sine tilbud og tilpasse sin prisstruktur til markedsvilkårene og forbrukernes ønsker. Slike pristak bør fastsettes på et nivå som ikke fører til vridning av konkurransefordelene ved strukturtiltakene, og kan oppheves så snart strukturtiltakene har begynt å gi konkrete og varige resultater til fordel for kundene. I betraktning av de forventede reduksjonene av de underliggende kostnadene for levering av datanettgjestingstjenester i sluttbrukerleddet, bør de høyeste regulerte prisene i den midlertidige data-eurotaksten settes ned gradvis på samme måte som for talebaserte nettgjestingstjenester og SMS-nettgjestingstjenester.
77) En midlertidig data-eurotakst bør automatisk gjelde for alle nettgjestingskunder, både gamle og nye, som ikke uttrykkelig har valgt eller velger en særskilt takst for datanettgjesting eller en nettgjestingspakke som omfatter regulerte datanettgjestingstjenester.
78) For å sikre at forbrukerne betaler for de datatjenestene de faktisk forbruker, og for å unngå at det oppstår problemer som dem som ble påvist med taletjenester etter innføringen av forordning (EF) nr. 717/2007, med skjulte kostnader for forbrukerne som følge av tilbydernes avregningsmetode, bør den midlertidige data-eurotaksten faktureres per kilobyte. Dette er forenlig med den avregningsmetoden som allerede gjelder i engrosleddet.
79) Nettgjestingstilbydere kan tilby en rimelig, fast takst per måned uten øvre prisgrense, som inkluderer alt, og som kan omfatte all nettgjesting i Unionen.
80) For å sikre at alle mobiltelefonbrukere kan dra nytte av bestemmelsene i denne forordning, bør de midlertidige kravene til fastsettelse av sluttbrukerpriser få anvendelse uansett om nettgjestingskundene har en avtale om forskuddsbetaling eller etterskuddsbetaling med sin nettgjestingstilbyder, og uansett om nettgjestings- tilbyderen har sitt eget nett, er virtuell mobilnettilbyder eller er videreforhandler av mobiltelefontjenester.
81) Dersom tilbydere av mobiltelefontjenester i Unionen anser at fordelene ved samvirkingsevne og ende-til- ende-forbindelser for deres kunder er truet som følge av at deres nettgjestingsavtaler med mobilnettilbydere i andre medlemsstater opphører eller står i fare for å opphøre, eller ikke er i stand til å tilby sine kunder tjenester i en annen medlemsstat fordi de ikke har en avtale med minst én nettilbyder i engrosleddet, bør de nasjonale reguleringsmyndighetene om nødvendig anvende sin myndighet i henhold til artikkel 5 i tilgangsdirektivet for å sikre hensiktsmessig tilgang og samtrafikk med sikte på å garantere en slik ende-til- ende-forbindelse og samvirkingsevne mellom tjenester, samtidig som det tas hensyn til målene i artikkel 8 i rammedirektivet, særlig opprettelse av et indre marked for elektroniske kommunikasjonstjenester som fullt ut virker på en tilfredsstillende måte.
82) For å gi økt åpenhet om sluttbrukerpriser for nettgjestingstjenester og for å hjelpe nettgjestingskunder med å treffe avgjørelser om bruken av sine mobilenheter når de er i utlandet, bør tilbydere av mobilkommunikasjonstjenester kostnadsfritt gi sine nettgjestingskunder opplysninger om hvilke nettgjestingspriser som gjelder for dem når de bruker nettgjestingstjenester i en besøkt medlemsstat. Ettersom visse kundegrupper kan være godt informert om nettgjestingsprisene, bør nettgjestingstilbyderne sørge for at kundene på en enkel måte kan velge bort denne automatiske meldingstjenesten. Dessuten bør tilbyderne på anmodning aktivt og kostnadsfritt gi sine kunder, forutsatt at sistnevnte befinner seg i Unionen, tilleggsopplysninger om dataprisen per minutt, per tekstmelding eller per megabyte (inklusive mva.) for å foreta eller motta taleanrop, og også for å sende og motta SMS og MMS, samt for andre datakommunikasjonstjenester i den besøkte medlemsstaten.
83) Kravet om åpenhet innebærer også at tilbyderne må gi opplysninger om nettgjestingsprisene, særlig om tale-, SMS- og data-eurotaksten og den faste taksten som inkluderer alt, dersom de tilbyr en slik, når det tegnes abonnement og hver gang nettgjestingsprisene endres. Nettgjestingstilbyderne bør opplyse om nettgjestingspriser på en hensiktsmessig måte, for eksempel via regninger, Internett, TV-reklame eller direktereklame. Alle opplysninger og tilbud bør være klare, forståelige og sammenlignbare og være åpne når det gjelder priser og tjenestenes egenskaper. Reklame for nettgjestingstilbud og markedsføring overfor kundene bør være fullt ut i samsvar med regelverk for forbrukervern, særlig europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/29/EF av 11. mai 2005 om foretaks urimelige handelspraksis overfor forbrukere i det indre marked («direktivet om urimelig handelspraksis»)(1).
(1) EUT L 149 av 11.6.2005, s. 22.
Nettgjestingstilbyderne bør sørge for at alle nettgjestingskunder kjenner til at det finnes regulerte takster for det aktuelle tidsrom, og bør sende dem en klar og objektiv skriftlig underretning med beskrivelse av vilkårene for tale-, SMS- og data-eurotaksten og retten til å bytte til og fra den.
84) Det bør dessuten innføres tiltak for øke åpenheten om sluttbrukerprisene for alle datanettgjestingstjenester, særlig for å fjerne problemet med uventet høye regninger, som utgjør en hindring for at det indre marked skal virke på en tilfredsstillende måte, samt for å gi nettgjestingskunder det verktøyet de trenger for å overvåke og kontrollere sine utgifter til datanettgjestingstjenester. Det bør heller ikke være noen hindringer for nye anvendelser eller ny teknologi som kan erstatte eller utgjøre et alternativ til nettgjestingstjenester, for eksempel Wi-Fi.
85) Særlig bør nettgjestingstilbyderne sørge for at deres nettgjestingskunder kostnadsfritt får individuelle opplysninger om hvilke priser de skal betale for levering av datanettgjestingstjenester, hver gang de begynner å benytte en datanettgjestingstjeneste ved ankomst til en annen stat. Disse opplysningene bør overføres til deres mobilenhet på en slik måte at de er lette å motta og forstå, og slik at det er lett å få tilgang til dem på et senere tidspunkt.
86) For å gjøre det lettere for kundene å forstå de økonomiske følgene av å bruke datanettgjestingstjenester og gi dem mulighet til å overvåke og kontrollere sine utgifter, bør nettgjestingstilbydere både før og etter at det er inngått en avtale, holde sine kunder tilstrekkelig informert om priser for regulerte datanettgjestingstjenester. Slike opplysninger kan omfatte eksempler på tilnærmet mengde data som brukes ved for eksempel sending av e- post eller et bilde, nettlesing og bruk av mobilprogrammer.
87) Dessuten bør nettgjestingstilbyderne, for å unngå uventet høye regninger, fastsette én eller flere kostnadsgrenser og/eller volumgrenser for utestående kostnader for datanettgjestingstjenester, uttrykt i den valuta som kunden faktureres i, som de bør tilby alle sine nettgjestingskunder kostnadsfritt, samtidig som det sendes en passende melding i et medieformat som gjør det mulig å hente den fram igjen senere, når den øvre grensen snart er nådd. Når den øvre grensen er nådd, bør kundene ikke lenger motta eller bli fakturert for tjenestene, med mindre de uttrykkelig ber om fortsatt levering av tjenestene i samsvar med de bestemmelser og vilkår som er angitt i meldingen. I så fall bør de kostnadsfritt motta bekreftelse i et medieformat som gjør det mulig å hente meldingen fram igjen på et senere tidspunkt. Nettgjestingskunder bør gis mulighet til å velge en av disse kostnadsgrensene eller volumgrensene
innenfor et rimelig tidsrom, eller velge ikke å ha en slik grense. Dersom kundene ikke angir noe annet, bør de omfattes av en ordning med en standardgrense.
88) Disse tiltakene for å øke åpenheten bør ses som minstekrav til vern av nettgjestingskunder og bør ikke hindre nettgjestingstilbydere i å tilby sine kunder en rekke andre funksjoner som kan hjelpe dem til å forutse og kontrollere sine utgifter til datanettgjestingstjenester. Mange nettgjestingstilbydere utvikler for eksempel nye nettgjestingstilbud til faste sluttbrukerpriser som gir mulighet til datanettgjesting til en fast pris i et bestemt tidsrom innenfor et volum som begrenses til «normal bruk». Nettgjestingstilbyderne utvikler også systemer som gjør det mulig for deres nettgjestingskunder å få ajourførte opplysninger i sanntid om sine samlede utestående kostnader for datanettgjesting. For å sikre at det indre marked virker på en tilfredsstillende måte, bør denne utviklingen på hjemmemarkedene avspeiles i de harmoniserte reglene.
89) Kunder med forhåndsbetalte abonnementer kan også oppleve å få uventet høye regninger for bruk av datanettgjestingstjenester. Av den grunn bør bestemmelsene om en øvre grense også gjelde for disse kundene.
90) Det er vesentlige forskjeller mellom regulerte nettgjestingstakster i Unionen og nettgjestingstakster som gjelder for kundene når de reiser utenfor Unionen, som er betydelig høyere enn prisene i Unionen. I mangel av en ensartet tilnærming med hensyn til tiltak for å øke åpenheten og sikkerheten ved nettgjesting utenfor Unionen er ikke forbrukerne trygge på sine rettigheter og skremmes ofte fra å bruke mobiltjenester når de er i utlandet. Oversiktlige opplysninger til forbrukerne bør ikke bare være til hjelp for dem når de skal avgjøre hvordan de skal bruke sine mobilenheter på reise i utlandet (både i og utenfor Unionen), men kan også være til hjelp når de skal velge mellom nettgjestingstilbydere. Det er derfor nødvendig å håndtere problemet med manglende åpenhet og forbrukervern ved å anvende visse tiltak for å øke åpenheten og sikkerheten også på nettgjestingstjenester som leveres utenfor Unionen. Disse tiltakene ville fremme konkurransen og bedre det indre markeds virkemåte.
91) Dersom tilbyderen av det besøkte nettet i den besøkte staten utenfor Unionen ikke tillater at nettgjestingstilbyderen overvåker sine kunders bruk i
sanntid, bør nettgjestingstilbyderen ikke ha plikt til å sørge for kostnadsgrenser eller volumgrenser for å sikre kundene.
92) De nasjonale reguleringsmyndighetene med ansvar for å utføre de oppgavene som følger av rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon, bør ha den nødvendige myndighet til å overvåke og håndheve forpliktelsene i denne forordning på sitt territorium. De bør også overvåke prisutviklingen for tale- og datatjenester for nettgjestingskunder i Unionen, herunder eventuelt de særlige kostnadene forbundet med nettgjestingsanrop foretatt eller mottatt i Unionens mest fjerntliggende regioner og behovet for å sikre at disse kostnadene i tilstrekkelig grad kan dekkes på engrosmarkedet, samt at trafikkstyringsmetoder ikke brukes for å begrense valgmulighetene til skade for kundene. De bør sørge for at berørte parter får tilgang til ajourførte opplysninger om anvendelsen av denne forordning, og offentliggjøre resultatene av denne overvåkingen hver sjette måned. Opplysningene bør deles opp på foretakskunder, kunder med forhåndsbetalt abonnement og kunder med etterskuddsbetalt abonnement.
93) For innenlandsk nettgjesting i Unionens mest fjerntliggende regioner der mobiltelefontillatelsene avviker fra dem som tildeles i resten av det nasjonale territoriet, kan det være fordelaktig med takstnedsettelser som tilsvarer dem som gjelder i det indre marked for nettgjestingstjenester. Gjennomføringen av denne forordning bør ikke føre til at kunder som benytter nasjonale nettgjestingstjenester, blir dårligere stilt prismessig enn kunder som benytter nettgjestingstjenester i Unionen. Nasjonale myndigheter kan derfor treffe tilleggstiltak som er i samsvar med unionsretten.
94) Når medlemsstatene fastsetter reglene for sanksjoner som får anvendelse ved overtredelse av denne forordning, bør de blant annet ta hensyn til nettgjestingstilbydernes mulighet til å kompensere kundene for eventuelle forsinkelser eller hindringer i forbindelse med at de skal bytte til en annen nettgjestingstilbyder, i samsvar med medlemsstatenes nasjonale lovgivning.
95) Ettersom målene for denne forordning, som er å innføre en felles metode for å sikre at brukere av offentlige mobilkommunikasjonsnett på reise i Unionen ikke betaler for høye priser for nettgjestingstjenester i Unionen, og på den måten oppnå et høyt nivå for forbrukervern samtidig som konkurransen mellom nettgjestingstilbyderne økes, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene på en sikker og enhetlig måte og til rett tid, og derfor bedre kan nås på unionsplan, kan
Unionen treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i traktaten om Den europeiske union. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene.
96) Lovfestede forpliktelser med hensyn til engrospriser for tale-, SMS- og datanettgjestingstjenester bør beholdes inntil strukturtiltakene har fått virkning og konkurransen på engrosmarkedene har utviklet seg tilstrekkelig. Dessuten viser markedsutviklingen for tiden at datatjenester gradvis vil bli det mest betydningsfulle segmentet innenfor mobiltjenester, og datanettgjestingstjenestene i engrosleddet er også de mest dynamiske tjenestene, med priser som ligger relativt langt under gjeldende regulerte takster.
97) Pristakene i sluttbrukerleddet bør fastsettes på et nivå som er tilstrekkelig høyt til at det ikke fører til vridning av de mulige konkurransefordelene ved strukturtiltakene, og kan oppheves helt så snart strukturtiltakene får virkning og har muliggjort utvikling av et virkelig indre marked. Pristak i sluttbrukerleddet bør derfor senkes gradvis og deretter avskaffes.
98) Kommisjonen bør vurdere hvor virkningsfull denne forordning er, sett i forhold til dens mål og dens bidrag til gjennomføringen av rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon og til et indre marked som virker på en tilfredsstillende måte. I denne sammenheng bør Kommisjonen vurdere forordningens innvirkning på den konkurransemessige stillingen til mobil- kommunikasjonstilbydere av forskjellig størrelse og fra forskjellige deler av Unionen, utviklingen, tendensene og åpenheten innenfor sluttbruker- og engrospriser, disses forhold til de faktiske kostnadene, i hvilket omfang de vurderingene som er gjort i konsekvensanalysen som ledsaget denne forordning, er blitt bekreftet, kostnader for å overholde bestemmelsene samt virkningene på investeringene. Kommisjonen bør også, i lys av den tekniske utvikling, vurdere tilgangen til og kvaliteten på tjenester som utgjør et alternativ til nettgjesting (for eksempel tilgang via Wi-Fi).
99) Lovfestede forpliktelser med hensyn til engros- og sluttbrukerpriser for tale-, SMS- og datanettgjestingstjenester bør beholdes for å sikre forbrukerne så lenge konkurransen i sluttbruker- og engrosleddet ikke er fullt utviklet. For det formål bør Kommisjonen innen 30. juni 2016 vurdere om målene i denne forordning er nådd, herunder om strukturtiltakene er helt gjennomført og konkurransen har utviklet seg tilstrekkelig i det indre marked for nettgjestingstjenester. Dersom Kommisjonen konkluderer med at konkurransen ikke har utviklet seg tilstrekkelig, bør Kommisjonen framlegge egnede forslag for Europaparlamentet og Rådet for å sørge for at forbrukerne er tilstrekkelig sikret fra 2017.
100) For å sikre kontinuerlig overvåking av nettgjestings- tjenester i Unionen bør Kommisjonen etter ovennevnte vurdering annethvert år framlegge for Europaparlamentet og Rådet en rapport som omfatter et generelt sammendrag av den seneste utviklingen innenfor nettgjestingstjenester og en foreløpig vurdering av utviklingen i retning av å nå målene i denne forordning og av andre muligheter for å nå disse målene —
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
Formål og virkeområde
1. Ved denne forordning innføres en felles metode for å sikre at brukere av offentlige mobilkommunikasjonsnett på reise i Unionen ikke betaler for høye priser for nettgjestingstjenester i Unionen, sammenlignet med konkurranseutsatte nasjonale priser, når de foretar eller mottar anrop, når de sender eller mottar tekstmeldinger og når de bruker pakkesvitsjede datakommunikasjonstjenester, og metoden skal på den måten bidra til at det indre marked virker på en tilfredsstillende måte samtidig som det oppnås et høyt nivå for forbrukervern, fremme konkurranse og åpenhet i markedet og oppmuntre til både nyskaping og valgmuligheter for forbrukerne.
I denne forordning fastsettes regler som gjør det mulig å selge regulerte nettgjestingstjenester atskilt fra innenlandske mobilkommunikasjonstjenester, og det fastsettes vilkår for tilgang i engrosleddet til offentlige mobilkommunikasjonsnett med sikte på levering av regulerte nettgjestingstjenester. I forordningen fastsettes dessuten midlertidige regler for de prisene mobilnettilbydere kan kreve for levering av nettgjestingstjenester for taleanrop som origineres og termineres i Unionen, og tekstmeldinger som sendes og mottas i Unionen, samt for pakkesvitsjede datakommunikasjonstjenester som benyttes av nettgjestingskunder mens de gjester et mobilkommunikasjonsnett i Unionen. Den får anvendelse både på priser som kreves av nettilbydere i engrosleddet, og på priser som kreves av nettgjestingstilbydere i sluttbrukerleddet.
2. Atskilt salg av regulerte nettgjestingstjenester fra innenlandske mobilkommunikasjonstjenester er et nødvendig, midlertidig skritt for å øke konkurransen slik at nettgjestingstakstene for kundene senkes med sikte på å skape et indre marked for mobilkommunikasjonstjenester der det til sist ikke lenger skal skilles mellom innenlandske takster og nettgjestingstakster.
3. I denne forordning fastsettes det også regler som skal gi økt åpenhet om priser og bedre tilgang til opplysninger om priser for brukere av nettgjestingstjenester.
4. Denne forordning utgjør et særlig tiltak i henhold til artikkel 1 nr. 5 i rammedirektivet.
5. De høyeste prisene fastsatt i denne forordning er uttrykt i euro.
6. Når de høyeste prisene i henhold til artikkel 7, 9 og 12 angis i andre valutaer enn euro, skal de første øvre grensene i henhold til disse artiklene fastsettes i disse valutaene ved anvendelse av referansevekslingskursene offentliggjort 1. mai 2012 av Den europeiske sentralbank i Den europeiske unions tidende.
Ved senere bestemmelse av de øvre grensene fastsatt i artikkel 7 nr. 2, artikkel 9 nr. 1 og artikkel 12 nr. 1 skal de endrede verdiene fastsettes ved anvendelse av referansevekslingskursene offentliggjort 1. mai i det aktuelle kalenderåret. Når det gjelder de høyeste prisene i henhold til artikkel 7 nr. 2, artikkel 9 nr. 1 og artikkel 12 nr. 1, skal grensene i andre valutaer enn euro revideres årlig fra 2015. De grensene i disse valutaene som årlig er revidert, skal gjelde fra
1. juli ved anvendelse av referansevekslingskursene offentliggjort 1. mai samme år.
7. Når de høyeste prisene i henhold til artikkel 8, 10 og 13 angis i andre valutaer enn euro, skal de første øvre grensene i henhold til disse artiklene fastsettes i disse valutaene ved anvendelse av referansevekslingskursene offentliggjort 1. mars,
1. april og 1. mai 2012 av Den europeiske sentralbank i Den europeiske unions tidende.
Ved senere bestemmelse av de øvre grensene fastsatt i artikkel 8 nr. 2, artikkel 10 nr. 2 og artikkel 13 nr. 2 skal de endrede verdiene fastsettes ved anvendelse av de referansevekslingskursene offentliggjort 1. mars, 1. april og
1. mai i det aktuelle kalenderåret. Når det gjelder de høyeste prisene i henhold til i artikkel 8 nr. 2, artikkel 10 nr. 2 og artikkel 13 nr. 2, skal grensene i andre valutaer enn euro revideres årlig fra 2015. De grensene i disse valutaene som årlig er revidert, skal gjelde fra 1. juli ved anvendelse referansevekslingskursene offentliggjort 1. mars, 1. april og
1. mai samme år.
Artikkel 2
Definisjoner
1. I denne forordning får definisjonene fastsatt i artikkel 2 i tilgangsdirektivet, artikkel 2 i rammedirektivet og artikkel 2 i direktivet om leveringspliktige tjenester anvendelse.
2. I tillegg til at definisjonene nevnt i nr. 1 får anvendelse, menes med:
a) «nettgjestingstilbyder» et foretak som leverer regulerte nettgjestingstjenester til en nettgjestingskunde,
b) «innenlandsk tilbyder» et foretak som leverer innenlandske mobilkommunikasjonstjenester til en nettgjestingskunde,
c) «alternativ nettgjestingstilbyder» en annen nettgjestingstilbyder enn den innenlandske tilbyderen,
d) «hjemmenett» et offentlig mobilkommunikasjonsnett i en medlemsstat, som brukes av en nettgjestingstilbyder til levering av regulerte nettgjestingstjenester i sluttbrukerleddet til en nettgjestingskunde,
e) «besøkt nett» et jordbasert offentlig mobilkommunikasjonsnett i en annen medlemsstat enn den der nettgjestingskundens innenlandske tilbyder er, som gir en nettgjestingskunde mulighet til å foreta eller motta anrop, sende eller motta tekstmeldinger eller bruke pakkesvitsjet datakommunikasjon på grunnlag av en avtale med tilbyderen av hjemmenettet,
f) «nettgjesting i Unionen» en nettgjestingskundes bruk av en mobilenhet for å foreta eller motta anrop innenfor Unionen, sende eller motta tekstmeldinger innenfor Unionen eller bruke pakkesvitsjet datakommunikasjon mens vedkommende befinner seg i en annen medlemsstat enn den der nettet til den innenlandske tilbyderen er, på grunnlag av en avtale mellom tilbyderen av hjemmenettet og tilbyderen av det besøkte nettet,
g) «nettgjestingskunde» en kunde hos en tilbyder av regulerte nettgjestingstjenester via et jordbasert offentlig mobilkommunikasjonsnett i Unionen, med en kontrakt eller avtale med nettgjestingstilbyderen som gjør nettgjesting i Unionen mulig,
h) «regulert nettgjestingsanrop» et mobiltelefonanrop foretatt av en nettgjestingskunde, originert i et besøkt nett og terminert i et offentlig kommunikasjonsnett i Unionen, eller mottatt av en nettgjestingskunde, originert i et offentlig kommunikasjonsnett i Unionen og terminert i et besøkt nett,
i) «tale-eurotakst» enhver takst som ikke overskrider den høyeste prisen fastsatt i artikkel 8, som en nettgjestingstilbyder kan kreve for å levere regulerte nettgjestingsanrop i samsvar med nevnte artikkel,
j) «SMS» en tekstmelding som hovedsakelig består av alfabetiske og/eller numeriske tegn, og som kan sendes mellom mobilnumre og/eller faste numre som er tildelt i henhold til nasjonale nummerplaner,
k) «regulert nettgjestings-SMS» en SMS sendt av en nettgjestingskunde, originert i et besøkt nett og terminert i et offentlig kommunikasjonsnett i Unionen, eller mottatt av en nettgjestingskunde, originert i et offentlig kommunikasjonsnett i Unionen og terminert i et besøkt nett,
l) «SMS-eurotakst» enhver takst som ikke overskrider den høyeste prisen fastsatt i artikkel 10, som en nettgjestingstilbyder kan kreve for å levere regulerte nettgjestings-SMS-er i samsvar med nevnte artikkel,
m) «regulert datanettgjestingstjeneste» en nettgjestingstjeneste som gjør det mulig for en nettgjestingskunde å bruke pakkesvitsjet datakommunikasjon ved hjelp av en mobilenhet som er tilknyttet et besøkt nett. En regulert datanettgjestingstjeneste omfatter ikke overføring eller mottak av regulerte nettgjestingsanrop eller tekstmeldinger, men omfatter overføring og mottak av multimediemeldinger,
n) «data-eurotakst» enhver takst som ikke overskrider den høyeste prisen fastsatt i artikkel 13, som en nettgjestingstilbyder kan kreve for å levere regulerte datanettgjestingstjenester i samsvar med nevnte artikkel,
o) «tilgang til nettgjestingstjenester i engrosleddet» direkte tilgang til nettgjestingstjenester i engrosleddet eller tilgang til videresalg av nettgjestingstjenester i engrosleddet,
p) «direkte tilgang til nettgjestingstjenester i engrosleddet» at en mobilnettilbyder stiller til rådighet ressurser og/eller tjenester for et annet foretak på fastsatte vilkår for at det andre foretaket skal levere regulerte nettgjestingstjenester til nettgjestingskunder,
q) «tilgang til videresalg av nettgjestingstjenester i engrosleddet» levering av nettgjestingstjenester i engrosleddet fra en annen mobilnettilbyder enn tilbyderen av det besøkte nettet, til et annet foretak for at det andre foretaket skal levere regulerte nettgjestingstjenester til nettgjestingskunder.
Artikkel 3
Tilgang til nettgjestingstjenester i engrosleddet
1. Mobilnettilbydere skal imøtekomme alle rimelige anmodninger om tilgang til nettgjestingstjenester i engrosleddet.
2. Mobilnettilbydere kan avslå anmodninger om tilgang til nettgjestingstjenester i engrosleddet bare på grunnlag av objektive kriterier.
3. Tilgang til nettgjestingstjenester i engrosleddet skal omfatte tilgang til alle nettdeler og tilhørende ressurser, relevante tjenester og programvare- og informasjonssystemer som er nødvendige for levering av regulerte nettgjestingstjenester til kunder.
4. Reglene for priser for regulerte nettgjestingstjenester i engrosleddet fastsatt i artikkel 7, 9 og 12 får anvendelse på levering av tilgang til alle deler av nettgjestingstjenester i engrosleddet som nevnt i nr. 3.
Med forbehold for første ledd kan mobilnettilbydere når det gjelder tilgang til videresalg av nettgjestingstjenester i engrosleddet, kreve rettferdige og rimelige priser for deler som ikke omfattes av nr. 3.
5. Mobilnettilbydere skal offentliggjøre et standardtilbud der det tas hensyn til BERECs retningslinjer nevnt i nr. 8, og gjøre det tilgjengelig for foretak som anmoder om tilgang til nettgjestingstjenester i engrosleddet. Mobilnettilbydere skal gi foretak som anmoder om tilgang, et utkast til avtale om slik tilgang i samsvar med denne artikkel senest én måned etter at mobilnettilbyderen først mottok anmodningen. Tilgang til nettgjestingstjenester i engrosleddet skal gis innen et rimelig tidsrom som ikke overskrider tre måneder fra avtaleinngåelsen. Mobilnettilbydere som mottar en anmodning om tilgang til nettgjestingstjenester i engrosleddet, og foretak som anmoder om slik tilgang, skal forhandle i god tro.
6. Standardtilbudet nevnt i nr. 5 skal være tilstrekkelig detaljert og omfatte alle deler som er nødvendige for tilgang til nettgjestingstjenester i engrosleddet som nevnt i nr. 3, og gi en beskrivelse av tilbud som er relevante for tilgangen til nettgjestingstjenester i engrosleddet og tilgangen til videresalg av nettgjestingstjenester i engrosleddet, samt tilhørende vilkår. Nasjonale reguleringsmyndigheter skal om nødvendig pålegge endringer i standardtilbud for å sikre at forpliktelsene fastsatt i denne artikkel overholdes.
7. Dersom foretaket som anmoder om tilgang, ønsker å innlede markedsmessige forhandlinger for også å inkludere deler som ikke er dekket av standardtilbudet, skal mobilnettilbyderne svare på en slik anmodning innen et rimelig tidsrom som ikke overskrider to måneder etter at de først mottok den. I forbindelse med dette nummer får nr. 2 og 5 ikke anvendelse.
8. For å bidra til en ensartet anvendelse av denne artikkel skal BEREC innen 30. september 2012 etter samråd med de berørte parter og i nært samarbeid med Kommisjonen fastsette retningslinjer for tilgang til nettgjestingstjenester i engrosleddet.
9. Nr. 5-7 får anvendelse fra 1. januar 2013.
Artikkel 4
Atskilt salg av regulerte nettgjestingstjenester i sluttbrukerleddet
1. Innenlandske tilbydere skal gi sine kunder mulighet til tilgang til tale-, SMS- og datanettgjestingstjenester som leveres som en pakke av en alternativ nettgjestingstilbyder.
Verken innenlandske tilbydere eller nettgjestingstilbydere skal hindre kunder i å få tilgang til regulerte datanettgjestingstjenester som tilbys direkte i et besøkt nett av en alternativ nettgjestingstilbyder.
2. Nettgjestingskunder skal ha rett til å bytte nettgjestingstilbyder når som helst. Når en nettgjestingskunde velger å bytte nettgjestingstilbyder, skal byttet gjennomføres uten unødig opphold og uansett i løpet av et kortest mulig tidsrom, avhengig av den tekniske løsningen som velges for gjennomføring av det atskilte salget av regulerte nettgjestingstjenester i sluttbrukerleddet, som ikke under noen omstendighet skal overskride tre virkedager fra inngåelsen av avtalen med den nye nettgjestingstilbyderen.
3. Byttet til en alternativ nettgjestingstilbyder eller mellom nettgjestingstilbydere skal være kostnadsfritt for kundene og skal være mulig i forbindelse med en hvilken som helst takstplan. Det skal ikke være tilknyttet et abonnement eller andre faste eller regelmessige tilleggskostnader forbundet med andre deler av abonnementet enn nettgjesting, sammenlignet med de vilkårene som gjaldt før byttet.
4. Innenlandske tilbydere skal opplyse sine nettgjestingskunder på en klar, forståelig og lett tilgjengelig måte om muligheten til å velge tjenester nevnt i nr. 1 første ledd.
Ved inngåelse eller fornyelse av en avtale om mobilkommunikasjonstjenester skal innenlandske tilbydere særlig gi hver enkelt av sine kunder alle opplysninger om muligheten til å velge en alternativ nettgjestingstilbyder, og skal ikke hindre inngåelse av en avtale med en alternativ nettgjestingstilbyder. Kunder som inngår en avtale med en innenlandsk tilbyder om regulerte nettgjestingstjenester, skal uttrykkelig bekrefte at de har blitt opplyst om en slik mulighet. En innenlandsk tilbyder skal ikke hindre, fraråde eller avskrekke detaljister som tjener som den innenlandske tilbyderens utsalgssted, fra å tilby avtaler om atskilte nettgjestingstjenester med alternative nettgjestingstilbydere.
5. De tekniske egenskapene ved regulerte nettgjestingstjenester skal ikke endres på en slik måte at de skiller seg fra de tekniske egenskapene ved regulerte nettgjestingstjenester, herunder kvalitetsparametrer, som ble levert kunden før byttet. Når byttet ikke omfatter alle de regulerte nettgjestingstjenestene, skal de tjenestene som ikke er byttet, fortsatt leveres til samme pris og så langt det er mulig med samme tekniske egenskaper, herunder kvalitetsparametrer.
6. Denne artikkel får anvendelse fra 1. juli 2014.
Artikkel 5
Gjennomføring av atskilt salg av regulerte nettgjestingstjenester i sluttbrukerleddet
1. Innenlandske tilbydere skal gjennomføre det atskilte salget av regulerte nettgjestingstjenester i sluttbrukerleddet som fastsatt i artikkel 4 slik at kundene kan bruke innenlandske mobilkommunikasjonstjenester og atskilte regulerte nettgjestingstjenester. Innenlandske tilbydere skal imøtekomme alle rimelige anmodninger om tilgang til ressurser og tilhørende støttetjenester som er relevante for det atskilte salget av regulerte nettgjestingstjenester i sluttbrukerleddet. Tilgang til ressurser og støttetjenester som er nødvendige for det atskilte salget av regulerte nettgjestingstjenester, herunder
brukerautentiseringstjenester, skal være kostnadsfri og ikke medføre noen direkte utgifter for kundene.
2. For å sikre en ensartet og samtidig gjennomføring av det atskilte salget av regulerte nettgjestingstjenester i hele Unionen skal Kommisjonen ved hjelp av gjennomføringsrettsakter og etter samråd med BEREC innen 31. desember 2012 vedta nærmere regler for opplysningsplikten fastsatt i artikkel 4 nr. 4 og for en teknisk løsning for atskilt salg av regulerte nettgjestingstjenester. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 6 nr. 2 og får anvendelse fra 1. juli 2014.
3. Den tekniske løsningen for gjennomføring av det atskilte salget av regulerte nettgjestingstjenester i sluttbrukerleddet skal oppfylle følgende kriterier:
a) forbrukervennlighet, særlig mulighet for kundene til enkelt og raskt å bytte til en alternativ nettgjestingstilbyder mens de beholder sitt mobilnummer og kan bruke samme mobilenhet,
b) mulighet til å tilfredsstille alle typer etterspørsel fra forbrukerne på konkurransedyktige vilkår, herunder intensiv bruk av datatjenester,
c) evne til effektivt å fremme konkurranse, samtidig som det tas hensyn til tilbydernes mulighet til å utnytte sin infrastruktur og sine forretningsavtaler,
d) kostnadseffektivitet, samtidig som det tas hensyn til kostnadsdeling mellom innenlandske tilbydere og alternative nettgjestingstilbydere,
e) evne til å sikre at forpliktelsene nevnt i artikkel 4 nr. 1 overholdes på en effektiv måte,
f) tillate størst mulig grad av samvirkingsevne,
g) brukervennlighet, særlig med hensyn til kunders tekniske håndtering av mobilenheten ved bytte av nett,
h) sikre at kunder fra Unionen ikke hindres i nettgjesting i tredjestater, eller at kunder fra tredjestater ikke hindres i nettgjesting i Unionen,
i) sikre at personvernregler og regler for personopplysninger, nettsikkerhet og -integritet samt åpenhet som kreves i henhold til rammedirektivet og særdirektivene, overholdes,
j) ta hensyn til nasjonale reguleringsmyndigheters fremming av sluttbrukeres mulighet til å få tilgang til og formidle opplysninger og benytte programmer og tjenester etter eget valg, i samsvar med artikkel 8 nr. 4 bokstav g) i rammedirektivet,
k) sikre at tilbyderne anvender tilsvarende vilkår under tilsvarende forhold.
4. Den tekniske løsningen kan kombinere ett eller flere tekniske tiltak for å overholde kriteriene fastsatt i nr. 3.
5. Om nødvendig skal Kommisjonen gi et europeisk standardiseringsorgan i oppdrag å tilpasse de relevante standardene som er nødvendige for en harmonisert gjennomføring av det atskilte salget av regulerte nettgjestingstjenester i sluttbrukerleddet.
6. Nr. 1, 3, 4 og 5 i denne artikkel får anvendelse fra 1. juli 2014.
Artikkel 6
Komitéframgangsmåte
1. Kommisjonen skal bistås av Kommunikasjonskomiteen nedsatt ved artikkel 22 i rammedirektivet. Denne komiteen skal være en komité i henhold til forordning (EU) nr. 182/2011.
2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 i forordning (EU) nr. 182/2011 anvendelse.
Artikkel 7
Engrospriser for regulerte nettgjestingsanrop
1. Den gjennomsnittlige engrosprisen som tilbyderen av et besøkt nett kan kreve av en kundes nettgjestingstilbyder for et regulert nettgjestingsanrop originert i det besøkte nettet, inklusive blant annet kostnader for originering, overføring og terminering, skal ikke overskride 0,14 euro per minutt per 1. juli 2012.
2. Den gjennomsnittlige engrosprisen nevnt i nr. 1 får anvendelse mellom to tilbydere, uansett hvem de er, og skal beregnes over et tidsrom på tolv måneder, eller det eventuelt kortere tidsrom som måtte gjenstå før den høyeste gjennomsnittlige engrosprisen fastsatt i dette nummer opphører å gjelde, eller før 30. juni 2022. Den høyeste gjennomsnittlige engrosprisen skal settes ned til 0,10 euro 1. juli 2013 og til 0,05 euro 1. juli 2014 og skal, uten at det berører artikkel 19, holdes på 0,05 euro inntil 30. juni 2022.
3. Den gjennomsnittlige engrosprisen nevnt i nr. 1 skal beregnes ved å dele den samlede inntekten for nettgjesting i engrosleddet med samlet antall nettgjestingsminutter i engrosleddet som den berørte tilbyder faktisk har brukt til levering av nettgjestingsanrop i engrosleddet i Unionen i det aktuelle tidsrommet, uttrykt i et beløp per sekund og justert for å ta hensyn til muligheten for tilbyderen av det besøkte nettet til å kreve betaling for en innledende minsteperiode på høyst 30 sekunder.
Artikkel 8
Sluttbrukerpriser for regulerte nettgjestingsanrop
1. Nettgjestingstilbydere skal på en klar og oversiktlig måte stille til rådighet og aktivt tilby alle sine nettgjestingskunder en tale-eurotakst i henhold til nr. 2. Denne taksten skal ikke være tilknyttet et abonnement eller andre faste eller regelmessige kostnader, og kan kombineres med en hvilken som helst annen sluttbrukertakst.
Når nettgjestingstilbydere kommer med slike tilbud, skal de minne alle sine nettgjestingskunder som hadde valgt en særlig nettgjestingstakst eller -pakke, om de vilkårene som gjelder for nevnte takst eller pakke.
2. Med virkning fra 1. juli 2012 kan sluttbrukerprisen (eksklusive mva.) for en tale-eurotakst som en nettgjestingstilbyder kan kreve av sin nettgjestingskunde for levering av et regulert nettgjestingsanrop, variere fra anrop til anrop, men skal ikke overskride 0,29 euro per minutt for foretatte anrop, eller 0,08 euro per minutt for mottatte anrop. Den høyeste sluttbrukerprisen for foretatte anrop skal settes ned til 0,24 euro 1. juli 2013 og til 0,19 euro 1. juli 2014, og høyeste sluttbrukerpris for mottatte anrop skal settes ned til 0,07 euro 1. juli 2013 og til 0,05 euro 1. juli 2014. Uten at det berører artikkel 19, skal disse høyeste sluttbrukerprisene for tale-eurotaksten gjelde til 30. juni 2017.
Nettgjestingstilbydere skal ikke kreve betaling fra sine nettgjestingskunder for mottak av en talepostmelding. Dette skal ikke berøre andre gjeldende priser, for eksempel prisen for å høre på disse meldingene.
Alle nettgjestingstilbydere skal kreve betaling av sine nettgjestingskunder per sekund for alle regulerte nettgjestingsanrop, både foretatte og mottatte, som omfattes av en tale-eurotakst.
Nettgjestingstilbyderen kan kreve betaling for en innledende minsteperiode på høyst 30 sekunder for foretatte anrop som omfattes av en tale-eurotakst.
3. Nettgjestingstilbydere skal automatisk anvende en tale- eurotakst på alle eksisterende nettgjestingskunder, med unntak av slike nettgjestingskunder som allerede uttrykkelig har valgt en særlig nettgjestingstakst eller -pakke som gir dem rett til en annen takst for regulerte nettgjestingsanrop enn de ville ha fått dersom de ikke hadde gjort et slikt valg.
4. Nettgjestingstilbydere skal anvende en tale-eurotakst på alle nye nettgjestingskunder som ikke uttrykkelig velger en annen nettgjestingstakst eller en takstpakke for nettgjestingstjenester som inneholder en annen takst for regulerte nettgjestingsanrop.
5. Alle nettgjestingskunder kan anmode om å bytte til eller fra tale-eurotaksten. Et slikt bytte skal foretas innen én virkedag etter mottak av anmodningen, skal være kostnadsfritt og ikke innebære vilkår eller begrensninger for andre deler av abonnementet, utover at en nettgjestingstilbyder kan kreve at en nettgjestingskunde som har abonnert på en bestemt nettgjestingspakke som omfatter mer enn én regulert nettgjestingstjeneste, og som ønsker å bytte til en tale-eurotakst, gir avkall på de øvrige delene i pakken. En nettgjestingstilbyder kan utsette byttet inntil den tidligere nettgjestingstaksten har vært gjeldende i en nærmere fastsatt minsteperiode som ikke kan overskride to måneder. En tale-eurotakst kan alltid kombineres med en SMS-eurotakst og en data-eurotakst.
Artikkel 9
Engrospriser for regulerte nettgjestings-SMS-er
1. Med virkning fra 1. juli 2012 skal den gjennomsnittlige engrosprisen som tilbyderen av et besøkt nett kan kreve for en regulert nettgjestings-SMS originert i det besøkte nettet, ikke overskride 0,03 euro per tekstmelding. Den høyeste gjennomsnittlige engrosprisen skal settes ned til 0,02 euro
1. juli 2013 og skal, uten at det berører artikkel 19, holdes på 0,02 euro inntil 30. juni 2022.
2. Den gjennomsnittlige engrosprisen nevnt i nr. 1 får anvendelse mellom to tilbydere, uansett hvem de er, og skal beregnes over et tidsrom på tolv måneder, eller det eventuelt kortere tidsrom som måtte gjenstå før 30. juni 2022.
3. Den gjennomsnittlige engrosprisen nevnt i nr. 1 skal beregnes ved å dele den samlede inntekten i engrosleddet som tilbyderen av det besøkte nettet eller av hjemmenettet mottar for originering og overføring av regulerte nettgjestings-SMS-er i Unionen i samme tidsrom, med det samlede antall slike tekstmeldinger som origineres og overføres på vegne av den berørte nettgjestingstilbyderen eller tilbyderen av hjemmenettet i samme tidsrom.
4. Utover gebyret nevnt i nr. 1 skal tilbyderen av et besøkt nett ikke kreve betaling fra en nettgjestingskundes nettgjestingstilbyder eller tilbyder av hjemmenett for terminering av en regulert nettgjestings-SMS sendt til en nettgjestingskunde som gjester det besøkte nettet.
Artikkel 10
Sluttbrukerpriser for regulerte nettgjestings-SMS-er
1. Nettgjestingstilbydere skal på en klar og oversiktlig måte stille til rådighet og aktivt tilby alle sine nettgjestingskunder en SMS-eurotakst i henhold til nr. 2. SMS-eurotaksten skal ikke være tilknyttet et abonnement eller andre faste eller regelmessige kostnader, og kan kombineres med en hvilken som helst annen sluttbrukertakst, med forbehold for de øvrige bestemmelsene i denne artikkel.
2. Med virkning fra 1. juli 2012 kan sluttbrukerprisen (eksklusive mva.) for en SMS-eurotakst som en nettgjestingstilbyder kan kreve av sin nettgjestingskunde for en regulert nettgjestings-SMS som sendes av nevnte kunde, variere fra nettgjestings-SMS til nettgjestings-SMS, men skal ikke overskride 0,09 euro. Denne høyeste prisen skal settes ned til 0,08 euro 1. juli 2013 og til 0,06 euro 1. juli 2014 og skal, uten at det berører artikkel 19, holdes på 0,06 euro inntil 30. juni 2017.
3. Nettgjestingstilbydere skal ikke kreve betaling fra sine nettgjestingskunder for mottak av en regulert nettgjestings- SMS.
4. Nettgjestingstilbydere skal automatisk anvende en SMS- eurotakst på alle eksisterende nettgjestingskunder, med unntak av slike nettgjestingskunder som allerede uttrykkelig har valgt en særlig nettgjestingstakst eller -pakke som gir dem rett til en annen takst for regulerte nettgjestings-SMS-er enn de ville ha fått dersom de ikke hadde gjort et slikt valg.
5. Nettgjestingstilbydere skal anvende en SMS-eurotakst på alle nye nettgjestingskunder som ikke uttrykkelig velger en annen nettgjestings-SMS-takst eller en takstpakke for nettgjestingstjenester som inneholder en annen takst for regulerte nettgjestings-SMS-er.
6. Alle nettgjestingskunder kan når som helst anmode om å bytte til eller fra SMS-eurotaksten. Et slikt bytte skal foretas innen én virkedag etter mottak av anmodningen, skal være kostnadsfritt og ikke innebære vilkår eller begrensninger for andre deler av abonnementet enn nettgjesting. En nettgjestingstilbyder kan utsette byttet inntil den tidligere nettgjestingstaksten har vært gjeldende i en nærmere fastsatt minsteperiode som ikke kan overskride to måneder. En SMS- eurotakst kan alltid kombineres med en tale-eurotakst og en data-eurotakst.
Artikkel 11
Tekniske egenskaper ved regulerte nettgjestings-SMS-er
Ingen nettgjestingstilbyder, innenlandsk tilbyder, tilbyder av hjemmenett eller tilbyder av et besøkt nett kan endre de tekniske egenskapene ved regulerte nettgjestings-SMS-er på en slik måte at de skiller seg fra de tekniske egenskapene ved tekstmeldinger innenfor vedkommendes innenlandske marked.
Artikkel 12
Engrospriser for regulerte datanettgjestingstjenester
1. Med virkning fra 1. juli 2012 skal den gjennomsnittlige engrosprisen som tilbyderen av et besøkt nett kan kreve av nettgjestingskundens hjemmetilbyder for levering av regulerte datanettgjestingstjenester ved hjelp av det besøkte nettet, ikke overskride et pristak på 0,25 euro per megabyte overførte data. Pristaket skal senkes til 0,15 euro per megabyte overførte data
1. juli 2013 og til 0,05 euro per megabyte overførte data 1. juli 2014 og skal, uten at det berører artikkel 19, holdes på 0,05 euro per megabyte overførte data inntil 30. juni 2022.
2. Den gjennomsnittlige engrosprisen nevnt i nr. 1 får anvendelse mellom to tilbydere, uansett hvem de er, og skal beregnes over et tidsrom på tolv måneder, eller det eventuelt kortere tidsrom som måtte gjenstå før 30. juni 2022.
3. Den gjennomsnittlige engrosprisen nevnt i nr. 1 skal beregnes ved å dele den samlede inntekten i engrosleddet som tilbyderen av det besøkte nettet eller tilbyderen av hjemmenettet mottar for levering av regulerte datanettgjestingstjenester i det aktuelle tidsrommet, med det samlede antall megabyte data som faktisk forbrukes ved levering av disse tjenestene i samme tidsrom, uttrykt i kilobyte, på vegne av den berørte nettgjestingstilbyderen i samme tidsrom.
Artikkel 13
Sluttbrukerpriser for regulerte datanettgjestingstjenester
1. Nettgjestingstilbydere skal på en klar og oversiktlig måte stille til rådighet og aktivt tilby alle sine nettgjestingskunder en data-eurotakst i henhold til nr. 2. Denne data-eurotaksten skal ikke være tilknyttet et abonnement eller andre faste eller regelmessige kostnader, og kan kombineres med en hvilken som helst annen sluttbrukertakst.
Når nettgjestingstilbydere kommer med slike tilbud, skal de minne alle sine nettgjestingskunder som allerede har valgt en særlig nettgjestingstakst eller -pakke, om de vilkårene som gjelder for nevnte takst eller pakke.
2. Med virkning fra 1. juli 2012 kan sluttbrukerprisen (eksklusive mva.) for en data-eurotakst som en nettgjestingstilbyder kan kreve av sin nettgjestingskunde for levering av en regulert datanettgjestingstjeneste, ikke overskride 0,70 euro per brukte megabyte. Den høyeste sluttbrukerprisen for brukte data skal settes ned til 0,45 euro per brukte megabyte 1. juli 2013 og til 0,20 euro per brukte megabyte 1. juli 2014, og skal, uten at det berører artikkel 19, holdes på 0,20 euro per brukte megabyte inntil 30. juni 2017.
Alle nettgjestingstilbydere skal kreve betaling av sine nettgjestingskunder per kilobyte for alle regulerte datanettgjestingstjenester som omfattes av en data-eurotakst, med unntak av multimediemeldingstjenester (MMS), som kan kreves betalt per enhet. I et slikt tilfelle kan den sluttbrukerprisen som en nettgjestingstilbyder kan kreve av sin nettgjestingskunde for overføring eller mottak av regulerte nettgjestings-MMS-er, ikke overskride den høyeste sluttbrukerprisen fastsatt i første ledd.
3. Fra 1. juli 2012 skal nettgjestingstilbydere automatisk anvende en data-eurotakst på alle eksisterende nettgjestingskunder, med unntak av slike nettgjestingskunder som allerede har valgt en særlig nettgjestingstakst, eller som allerede nyter godt av en takst som påviselig er lavere enn euro- datataksten, eller som allerede har valgt en pakke som gir dem rett til en annen takst for regulerte datanettgjestingstjenester enn de ville ha fått dersom de ikke hadde gjort et slikt valg.
4. Fra 1. juli 2012 skal nettgjestingstilbydere anvende en data-eurotakst på alle nye nettgjestingskunder som ikke uttrykkelig har valgt en annen datanettgjestingstakst eller en takstpakke for nettgjestingstjenester som inneholder en annen takst for regulerte datanettgjestingstjenester.
5. Alle nettgjestingskunder kan når som helst anmode om å bytte til eller fra data-eurotaksten i samsvar med sine avtalevilkår. Et slikt bytte skal foretas innen én virkedag etter mottak av anmodningen, skal være kostnadsfritt og ikke innebære vilkår eller begrensninger for andre deler av abonnementet enn nettgjesting i Unionen. En nettgjestingstilbyder kan utsette byttet inntil den tidligere nettgjestingstaksten har vært gjeldende i en nærmere fastsatt minsteperiode som ikke kan overskride to måneder. En data- eurotakst kan alltid kombineres med en SMS-eurotakst og en tale-eurotakst.
6. Innen 30. juni 2012 skal nettgjestingstilbydere på en klar og forståelig måte og på et varig medium underrette alle sine nettgjestingskunder enkeltvis om data-eurotaksten, om at den vil gjelde senest fra 1. juli 2012 for alle nettgjestingskunder som ikke uttrykkelig har valgt en særskilt takst eller pakke for regulerte datanettgjestingstjenester, og om kundenes rett til å bytte til og fra taksten i samsvar med nr. 5.
Artikkel 14
Åpenhet om sluttbrukerpriser for regulerte nettgjestingsanrop og nettgjestings-SMS-er
1. For å gjøre nettgjestingskunder oppmerksom på at de vil måtte betale nettgjestingspriser når de foretar eller mottar et anrop eller sender en tekstmelding, skal hver nettgjestingstilbyder, unntatt når kunden har meddelt sin nettgjestingstilbyder at han/hun ikke ønsker denne tjenesten, via en automatisk melding til kunden når denne reiser inn i en annen medlemsstat enn den der hans/hennes innenlandske tilbyder er, uten unødig opphold og kostnadsfritt gi kunden grunnleggende individuelle opplysninger om de nettgjestingsprisene (inklusive mva.) som gjelder når vedkommende foretar eller mottar anrop samt sender tekstmeldinger i den besøkte medlemsstaten.
Disse grunnleggende individuelle prisopplysningene skal omfatte de høyeste prisene (i valutaen i fakturaen fra kundens innenlandske tilbyder) som kan gjelde for kunden i henhold til vedkommendes takstordning, for å
a) foreta regulerte nettgjestingsanrop innenfor den besøkte medlemsstaten og tilbake til den medlemsstaten der kundens innenlandske tilbyder er, og for å motta regulerte nettgjestingsanrop, og
b) sende regulerte nettgjestings-SMS-er under oppholdet i den besøkte medlemsstaten.
Opplysningene skal også omfatte gratisnummeret nevnt i nr. 2 for mer detaljerte opplysninger og opplysninger om muligheten for tilgang til nødmeldingstjenestene ved gratis å benytte det europeiske nødnummer 112.
Ved hver melding skal en kunde ha mulighet til kostnadsfritt og på en enkel måte å meddele nettgjestingstilbyderen at vedkommende ikke ønsker den automatiske meldingstjenesten. En kunde som har meddelt sin hjemmetilbyder at han/hun ikke ønsker den automatiske meldingstjenesten, skal ha rett til når som helst og kostnadsfritt å anmode om at nettgjestingstilbyderen yter denne tjenesten igjen.
Nettgjestingstilbydere skal automatisk og kostnadsfritt gi blinde eller synshemmede kunder de grunnleggende individuelle prisopplysningene nevnt i første ledd via et taleanrop dersom de ønsker det.
Første, annet, fjerde og femte ledd får også anvendelse på tale- og SMS-nettgjestingstjenester som anvendes av nettgjestingskunder som reiser utenfor Unionen, og som leveres av en nettgjestingstilbyder.
2. I tillegg til bestemmelsene i nr. 1 skal kunder, uansett hvor de befinner seg i Unionen, ha rett til å anmode om og kostnadsfritt motta mer detaljerte opplysninger om de nettgjestingsprisene som gjelder i det besøkte nettet for taleanrop og tekstmeldinger, og opplysninger om tiltakene for å øke åpenheten i henhold til denne forordning, via et mobiltelefonanrop eller en tekstmelding. En slik anmodning skal foretas ved hjelp av et gratisnummer som nettgjestingstilbyderen har opprettet for dette formål. Forpliktelsene fastsatt i nr. 1 får ikke anvendelse på enheter som ikke har SMS-funksjon.
3. Nettgjestingstilbydere skal gi alle brukere fullstendige opplysninger om gjeldende nettgjestingspriser, særlig tale- eurotaksten og SMS-eurotaksten, når abonnementet tegnes. De skal også uten unødig opphold gi sine nettgjestingskunder ajourførte opplysninger om gjeldende nettgjestingspriser hver gang prisene endres.
Nettgjestingstilbyderne skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre at alle deres nettgjestingskunder kjenner til tale-eurotaksten og SMS-eurotaksten. De skal særlig på en klar og objektiv måte underrette alle sine nettgjestingskunder om vilkårene for tale-eurotaksten og vilkårene for SMS- eurotaksten. De skal deretter med jevne mellomrom sende en påminnelse til alle kunder som har valgt en annen takst.
Opplysningene som gis, skal være tilstrekkelig detaljerte til at kundene kan bedømme om det vil være en fordel for dem å bytte til en eurotakst eller ikke.
4. Nettgjestingstilbydere skal stille opplysninger til rådighet for sine kunder om hvordan de skal unngå utilsiktet nettgjesting i grenseområder. Nettgjestingstilbydere skal treffe rimelige tiltak for å verne sine kunder mot å betale nettgjestingspriser for utilsiktet tilgang til nettgjestingstjenester når de befinner seg i sin hjemstat.
Artikkel 15
Åpenhet og beskyttelsesordninger for regulerte datanettgjestingstjenester i sluttbrukerleddet
1. Nettgjestingstilbydere skal sørge for at deres nettgjestingskunder både før og etter inngåelse av en avtale får tilstrekkelige opplysninger om hvilke priser som gjelder for deres bruk av regulerte datanettgjestingstjenester, på en måte som gjør at kundene lettere forstår de økonomiske følgene av slik bruk og har mulighet til å overvåke og kontrollere sine utgifter til regulerte datanettgjestingstjenester i samsvar med nr. 2 og 3.
Nettgjestingstilbydere skal når det er hensiktsmessig før inngåelsen av avtalen og deretter regelmessig underrette sine kunder om farene ved automatiske og ukontrollerte datanettgjestingsforbindelser og nedlasting av data ved nettgjesting. Dessuten skal datanettgjestingstilbydere kostnadsfritt og på en klar og lett forståelig måte underrette sine kunder om hvordan de avbryter disse automatiske datanettgjestingsforbindelsene for å unngå ukontrollert forbruk av datanettgjestingstjenester.
2. Ved hjelp av en automatisk melding skal nettgjestingstilbyderen underrette nettgjestingskunden om at denne benytter en nettgjestingstjeneste og gi grunnleggende individuelle opplysninger om hvilke takster som gjelder (i valutaen i fakturaen fra kundens innenlandske tilbyder), uttrykt i pris per megabyte, for levering av regulerte datanettgjestingstjenester til denne nettgjestingskunden i vedkommende medlemsstat, unntatt når kunden har meddelt sin nettgjestingstilbyder at han/hun ikke ønsker disse opplysningene.
Slike grunnleggende individuelle takstopplysninger skal leveres til nettgjestingskundens mobilenhet, for eksempel via en tekstmelding, en e-post eller et sprettoppvindu på mobilenheten, hver gang nettgjestingskunden reiser inn i en annen medlemsstat enn den der hans/hennes innenlandske tilbyder er, og for første gang begynner å bruke en datanettgjestingstjeneste i denne medlemsstaten. Opplysningene skal gis kostnadsfritt i det øyeblikk nettgjestingskunden begynner å bruke en regulert datanettgjestingstjeneste, i en egnet form som gjør den lett å motta og forstå.
En kunde som har meddelt sin nettgjestingstilbyder at han/hun ikke ønsker de automatiske takstopplysningene, skal ha rett til når som helst og kostnadsfritt å anmode om at nettgjestingstilbyderen yter denne tjenesten igjen.
3. Alle nettgjestingstilbydere skal gi alle sine nettgjestingskunder mulighet til etter eget ønske og kostnadsfritt å velge en funksjon som gir opplysninger om det samlede forbruk uttrykt i volum eller i den valuta som nettgjestingskunden faktureres i for regulerte datanettgjestingstjenester, og som garanterer at de samlede utgiftene for regulerte datanettgjestingstjenester, unntatt multimedietjenester fakturert per enhet, i et bestemt tidsrom ikke overskrider en fastsatt utgiftsgrense uten kundens uttrykkelige samtykke.
For dette formål skal nettgjestingstilbyderen tilby en eller flere utgiftsgrenser for avgrensede perioder, forutsatt at kunden på forhånd opplyses om de tilsvarende volumene. En av disse grensene (standardutgiftsgrensen) skal ligge nær opptil, men ikke overskride, 50 euro for utestående kostnader per månedlig faktureringsperiode (eksklusive mva.).
Nettgjestingstilbyderen kan også fastsette grenser uttrykt i volum, forutsatt at kunden på forhånd opplyses om de tilsvarende beløpene. En av disse grensene (standardvolumgrensen) skal tilsvare et beløp på høyst 50 euro for utestående kostnader per månedlig faktureringsperiode (eksklusive mva.).
I tillegg kan nettgjestingstilbyderen tilby sine nettgjestingskunder andre grenser med andre, dvs. høyere eller lavere, høyeste månedsbeløp.
Standardgrensene nevnt i annet og tredje ledd skal gjelde for alle kunder som ikke har valgt en annen grense.
Hver nettgjestingstilbyder skal også sørge for at en passende melding sendes til nettgjestingskundens mobilenhet, for eksempel via en tekstmelding, en e-post eller et sprettoppvindu
på datamaskinen, når datanettgjestingstjenestene har nådd 80 % av den avtalte beløps- eller volumgrensen. Hver kunde skal ha rett til å kreve at deres nettgjestingstilbyder slutter å sende slike meldinger, og til når som helst og kostnadsfritt å anmode om at tilbyderen yter denne tjenesten igjen.
Når denne beløps- eller volumgrensen ellers ville ha blitt overskredet, skal det sendes en melding til nettgjestingskundens mobilenhet. I denne meldingen skal kunden opplyses om framgangsmåten som skal følges dersom kunden fortsatt ønsker å motta disse tjenestene, og om kostnadene for hver ytterligere enhet som brukes. Dersom nettgjestingskunden ikke reagerer på oppfordringen i den mottatte meldingen, skal nettgjestingstilbyderen umiddelbart slutte å levere og fakturere nettgjestingskunden for regulerte datanettgjestingstjenester, med mindre og inntil nettgjestingskunden anmoder om fortsatt eller fornyet tilgang til disse tjenestene.
Når en nettgjestingskunde anmoder om å få velge eller få fjernet en beløps- eller volumgrense, skal endringen foretas kostnadsfritt innen én virkedag fra mottak av anmodningen og skal ikke innebære vilkår eller begrensninger for andre deler av abonnementet.
4. Nr. 2 og 3 får ikke anvendelse på enheter for mobildatakommunikasjon fra maskin til maskin.
5. Nettgjestingstilbydere skal treffe rimelige tiltak for å verne sine kunder mot å betale nettgjestingspriser for utilsiktet tilgang til nettgjestingstjenester når de befinner seg i sin hjemstat. Dette skal omfatte opplysninger til kundene om hvordan de skal unngå utilsiktet nettgjesting i grenseområder.
6. Denne artikkel, med unntak av nr. 5 og med forbehold for annet og tredje ledd i dette nummer, får også anvendelse på datanettgjestingstjenester som brukes av nettgjestingskunder som reiser utenfor Unionen, og som leveres av en nettgjestingstilbyder.
Når kunden velger funksjonen nevnt i nr. 3 første ledd, får kravene fastsatt i nr. 3 ikke anvendelse dersom tilbyderen av det besøkte nettet i den besøkte staten utenfor Unionen ikke tillater at nettgjestingstilbyderen overvåker sine kunders bruk i sanntid.
I slike tilfeller skal kunden uten unødig opphold og kostnadsfritt underrettes via en tekstmelding når vedkommende reiser inn i en slik stat, om at opplysninger om det samlede forbruk og garantien om ikke å overskride en fastsatt utgiftsgrense, ikke er tilgjengelige.
Artikkel 16
Tilsyn og håndheving
1. De nasjonale reguleringsmyndighetene skal overvåke og føre tilsyn med overholdelsen av denne forordning på sitt territorium.
2. De nasjonale reguleringsmyndighetene skal offentliggjøre ajourførte opplysninger om anvendelsen av denne forordning, særlig artikkel 7, 8, 9, 10, 12 og 13, på en måte som gjør opplysningene lett tilgjengelige for de berørte parter.
3. De nasjonale reguleringsmyndighetene skal for å forberede den nye vurderingen fastsatt i artikkel 19 overvåke utviklingen av engros- og sluttbrukerprisene for levering av tale- og datakommunikasjonstjenester til nettgjestingskunder, blant annet SMS og MMS, herunder i de mest fjerntliggende regionene, som nevnt i artikkel 349 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte. De nasjonale reguleringsmyndighetene skal også være oppmerksomme på det særlige tilfellet med utilsiktet nettgjesting i grenseområdene mellom nabomedlemsstater og overvåke om trafikkstyringsmetoder brukes til ulempe for forbrukerne.
De nasjonale reguleringsmyndighetene skal overvåke og samle inn opplysninger om utilsiktet nettgjesting og treffe egnede tiltak.
4. De nasjonale reguleringsmyndighetene skal ha myndighet til å kreve at foretak som er underlagt kravene i denne forordning, gir alle de opplysningene som er nødvendige for å gjennomføre og håndheve denne forordning. Foretakene skal på anmodning raskt framlegge slike opplysninger i samsvar med de frister og det detaljnivå som den nasjonale reguleringsmyndigheten krever.
5. De nasjonale reguleringsmyndighetene kan på eget initiativ gripe inn for å sikre at denne forordning overholdes. Særlig skal de om nødvendig anvende sin myndighet i henhold til artikkel 5 i tilgangsdirektivet til å sikre tilstrekkelig tilgang og samtrafikk for å garantere ende-til-ende-forbindelser og samvirkingsevne for nettgjestingstjenester, for eksempel i tilfeller der kunder ikke kan utveksle regulerte nettgjestings- SMS-er med kunder i et jordbasert offentlig mobilkommunikasjonsnett i en annen medlemsstat fordi det ikke foreligger en avtale om levering av slike meldinger.
6. Dersom en nasjonal reguleringsmyndighet fastslår at det har forekommet et brudd på forpliktelsene fastsatt i denne forordning, skal den ha myndighet til å kreve at forholdet umiddelbart opphører.
Artikkel 17
Tvisteløsning
1. Ved tvister mellom foretak som tilbyr elektroniske kommunikasjonsnett eller -tjenester i en medlemsstat, i forbindelse med de forpliktelsene som er fastsatt i denne forordning, får framgangsmåten for tvisteløsning fastsatt i artikkel 20 og 21 i rammedirektivet anvendelse.
2. Dersom en uløst tvist som gjelder et spørsmål som hører inn under denne forordnings virkeområde, berører en forbruker eller en sluttbruker, skal medlemsstatene sikre tilgang til framgangsmåtene for utenrettslig tvisteløsning fastsatt i artikkel 34 i direktivet om leveringspliktige tjenester.
Artikkel 18
Sanksjoner
Medlemsstatene skal fastsette regler for sanksjoner som får anvendelse ved overtredelse av denne forordning, og treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at sanksjonene gjennomføres. Sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende. Medlemsstatene skal innen 30. juni 2013 underrette Kommisjonen om disse bestemmelsene og skal omgående underrette den om eventuelle senere endringer som påvirker dem.
Artikkel 19
Ny vurdering
1. Kommisjonen skal vurdere denne forordnings virkemåte på nytt og etter en offentlig høring framlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet innen 30. juni 2016. Kommisjonen skal særlig vurdere om målene i denne forordning er nådd. I denne forbindelse skal Kommisjonen blant annet gjennomgå
a) om konkurransen har utviklet seg tilstrekkelig til at det er berettiget å oppheve de høyeste sluttbrukerprisene,
b) om konkurransen vil være tilstrekkelig til at de høyeste engrosprisene kan oppheves,
c) utviklingen og de framtidige tendensene i engros- og sluttbrukerpriser for levering av tale-, SMS- og datakommunikasjonstjenester til nettgjestingskunder, sammenlignet med prisene for mobil- kommunikasjonstjenester på nasjonalt plan i medlems- statene, både for kunder med forhåndsbetalt og kunder med etterskuddsbetalt abonnement, samt utviklingen i disse tjenestenes kvalitet og hastighet,
d) tilgjengeligheten av og kvaliteten på tjenester, herunder dem som er et alternativ til tale-, SMS- og datanettgjestingstjenester, særlig på bakgrunn av den tekniske utvikling,
e) i hvilken utstrekning forbrukerne har dratt fordel av faktiske prisreduksjoner for nettgjestingstjenester, det utvalg av takster og produkter som er tilgjengelige for forbrukere med ulike ringemønstre, og forskjellen mellom nettgjestingstakster og innenlandske takster, herunder tilgjengeligheten av tilbud med en felles takst for innenlandske tjenester og nettgjestingstjenester,
f) graden av konkurranse innenfor både sluttbruker- og engrosmarkedet, særlig konkurransesituasjonen for mindre, uavhengige eller nystartede tilbydere, herunder forretningsavtalers innvirkning på konkurransen og graden av samtrafikk mellom tilbydere,
g) i hvilken utstrekning gjennomføringen av strukturtiltakene fastsatt i artikkel 3 og 4 har resultert i en konkurranseutvikling i det indre marked for nettgjestingstjenester som er tilstrekkelig til at forskjellen mellom nettgjestingstakster og innenlandske takster har nærmet seg null,
h) i hvilken utstrekning nivået på de høyeste prisene i engros- og sluttbrukerleddet har gitt tilstrekkelig vern mot for høye priser for forbrukerne, samtidig som konkurransen i det indre marked for nettgjestingstjenester har hatt mulighet til å utvikle seg.
2. Dersom rapporten viser at strukturtiltakene fastsatt i denne forordning ikke har vært tilstrekkelige til å fremme konkurranse i det indre marked for nettgjestingstjenester til beste for alle europeiske forbrukere, eller at forskjellene mellom nettgjestingstakster og innenlandske takster ikke har nærmet seg null, skal Kommisjonen framlegge egnede forslag for Europaparlamentet og Rådet for å rette opp situasjonen, og på den måten skape et indre marked for mobilkommunikasjonstjenester der det til sist ikke er noen forskjell mellom innenlandske takster og nettgjestingstakster.
Kommisjonen skal særlig undersøke om det er nødvendig å
a) fastsette ytterligere tekniske tiltak eller strukturtiltak,
b) endre strukturtiltakene,
c) forlenge gyldighetstiden for og muligens endre nivået på de høyeste sluttbrukerprisene fastsatt i artikkel 8, 10 og 13,
d) endre gyldighetstiden for eller endre nivået på de høyeste engrosprisene fastsatt i artikkel 7, 9 og 12,
e) innføre andre nødvendige krav, herunder at det ikke skal skilles mellom nettgjestingstakster og innenlandske takster.
3. Dessuten skal Kommisjonen annethvert år etter rapporten nevnt i nr. 1 framlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet. Hver rapport skal inneholde et sammendrag av overvåkingen av leveringen av nettgjestingstjenester i Unionen
og en vurdering av hvilke framskritt som er gjort med hensyn til å nå denne forordnings mål, herunder ved å vise til de forhold som er omhandlet i nr. 1 og 2.
4. For å vurdere konkurranseutviklingen i nettgjestingsmarkedene i Unionen skal BEREC regelmessig samle inn opplysninger fra nasjonale reguleringsmyndigheter om utviklingen av sluttbruker- og engrospriser for tale-, SMS- og datanettgjestingstjenester. Disse opplysningene skal meddeles Kommisjonen minst to ganger i året. Kommisjonen skal offentliggjøre dem.
BEREC skal også hvert år samle inn opplysninger fra nasjonale reguleringsmyndigheter om hvorvidt de forskjellige takstene som tilbyderne tilbyr sine kunder, er oversiktlige og sammenlignbare. Kommisjonen skal offentliggjøre disse opplysningene og resultatene.
Artikkel 20
Meldingskrav
Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om hvilke nasjonale reguleringsmyndigheter som har ansvar for å utføre de oppgavene som er fastsatt i denne forordning.
Artikkel 21
Oppheving
Forordning (EF) nr. 717/2007 oppheves i samsvar med vedlegg I med virkning fra 1. juli 2012.
Henvisninger til den opphevede forordningen skal forstås som henvisninger til denne forordning og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg II.
Artikkel 22
Ikrafttredelse og utløp
Denne forordning trer i kraft dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende, og dens bestemmelser får anvendelse fra den dato, med mindre annet er fastsatt i bestemte artikler.
Den utløper 30. juni 2022.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Strasbourg, 13. juni 2012.
For Europaparlamentet | For Rådet |
X. XXXXXX | X. XXXXXX |
President | Xxxxxxx |
VEDLEGG I
Opphevet forordning med endringer
(nevnt i artikkel 21)
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 717/2007 (EUT L 171 av 29.6.2007, s. 32). | |
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 544/2009 (EUT L 167 av 29.6.2009, s. 12). | bare artikkel 1 |
VEDLEGG II
Sammenligningstabell
Forordning (EF) nr. 717/2007 | Denne forordning |
Artikkel 1 | Artikkel 1 |
- | Artikkel 1 nr. 2 |
Artikkel 1 nr. 2 | Artikkel 1 nr. 3 |
Artikkel 1 nr. 3 | Artikkel 1 nr. 4 |
Artikkel 1 nr. 4 første ledd første punktum | Artikkel 1 nr. 5 |
Artikkel 1 nr. 4 første ledd annet punktum | Artikkel 1 nr. 6 første ledd Artikkel 1 nr. 7 første ledd |
Artikkel 1 nr. 4 annet ledd første punktum | Artikkel 1 nr. 6 annet ledd første punktum Artikkel 1 nr. 7 annet ledd første punktum |
Artikkel 1 nr. 4 annet ledd annet punktum | Artikkel 1 nr. 6 annet ledd annet og tredje punktum Artikkel 1 nr. 7 annet ledd annet og tredje punktum |
Artikkel 2 nr. 1 | Artikkel 2 nr. 1 |
Artikkel 2 nr. 2 innledende tekst | Artikkel 2 nr. 2 innledende tekst |
Artikkel 2 nr. 2 bokstav a) | Artikkel 2 nr. 2 bokstav i) |
Artikkel 2 nr. 2 bokstav b) | Artikkel 2 nr. 2 bokstav a) |
- | Artikkel 2 nr. 2 bokstav b) |
- | Artikkel 2 nr. 2 bokstav c) |
Artikkel 2 nr. 2 bokstav c) | Artikkel 2 nr. 2 bokstav d) |
Artikkel 2 nr. 2 bokstav g) | Artikkel 2 nr. 2 bokstav e) |
Artikkel 2 nr. 2 bokstav d) | Artikkel 2 nr. 2 bokstav f) |
Artikkel 2 nr. 2 bokstav f) | Artikkel 2 nr. 2 bokstav g) |
Artikkel 2 nr. 2 bokstav e) | Artikkel 2 nr. 2 bokstav h) |
Artikkel 2 nr. 2 bokstav i) | Artikkel 2 nr. 2 bokstav j) |
Artikkel 2 nr. 2 bokstav j) | Artikkel 2 nr. 2 bokstav k) |
Artikkel 2 nr. 2 bokstav h) | Artikkel 2 nr. 2 bokstav l) |
Artikkel 2 nr. 2 bokstav k) | Artikkel 2 nr. 2 bokstav m) |
- | Artikkel 2 nr. 2 bokstav n) |
- | Artikkel 2 nr. 2 bokstav o) |
- | Artikkel 2 nr. 2 bokstav p) |
- | Artikkel 2 nr. 2 bokstav q) |
- | Artikkel 3, 4, 5 og 6 |
Artikkel 3 nr. 1 | Artikkel 7 nr. 1 |
Artikkel 3 nr. 2 | Artikkel 7 nr. 2 |
Artikkel 3 nr. 3 første ledd | - |
Artikkel 3 nr. 3 annet ledd | Artikkel 7 nr. 3 |
Artikkel 4 nr. 1 | Artikkel 8 nr. 1 |
Artikkel 4 nr. 2 | Artikkel 8 nr. 2 |
Forordning (EF) nr. 717/2007 | Denne forordning |
Artikkel 4 nr. 3 første ledd | - |
Artikkel 4 nr. 3 annet ledd | Artikkel 8 nr. 3 |
Artikkel 4 nr. 3 tredje ledd | Artikkel 8 nr. 4 |
Artikkel 4 nr. 4 | Artikkel 8 nr. 5 |
Artikkel 4a | Artikkel 9 |
Artikkel 4b | Artikkel 10 |
Artikkel 4b nr. 7 | - |
Artikkel 4c | Artikkel 11 |
- | Artikkel 12 |
- | Artikkel 13 |
Artikkel 6 nr. 1 første til femte ledd | Artikkel 14 nr. 1 første til femte ledd |
- | Artikkel 14 nr. 1 sjette ledd |
Artikkel 6 nr. 2 | Artikkel 14 nr. 2 |
Artikkel 6 nr. 3 første og annet ledd | Artikkel 14 nr. 3 første og annet ledd |
- | Artikkel 14 nr. 3 tredje ledd |
- | Artikkel 14 nr. 4 |
Artikkel 6a | Artikkel 15 |
- | Artikkel 15 nr. 4 |
- | Artikkel 15 nr. 5 |
- | Artikkel 15 nr. 6 |
Artikkel 6a nr. 4 | - |
Artikkel 7 | Artikkel 16 |
- | Artikkel 16 nr. 3 annet ledd |
Artikkel 8 | Artikkel 17 |
Artikkel 9 | Artikkel 18 |
Artikkel 10 | - |
Artikkel 11 nr. 1 innledende tekst | Artikkel 19 nr. 1 innledende tekst |
- | Artikkel 19 nr. 1 bokstav a) og b) |
Artikkel 11 nr. 1 første ledd første til fjerde strekpunkt | Artikkel 19 nr. 1 bokstav c)-f) |
- | Artikkel 19 nr. 1 bokstav g) og h) |
Artikkel 11 nr. 1 annet ledd | - |
- | Artikkel 19 nr. 2 |
Artikkel 11 nr. 2 | Artikkel 19 nr. 3 |
- | Artikkel 19 nr. 4 |
Artikkel 12 | Artikkel 20 |
- | Artikkel 21 |
Artikkel 13 | Artikkel 22 |