EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV (EU) 2018/410

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV (EU) 2018/410

av 14. mars 2018

om endring av direktiv 2003/87/EF for å fremme kostnadseffektive utslippsreduksjoner og lavutslippsinvesteringer, og beslutning (EU) 2015/1814(*)

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 192 nr. 1,

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité(1),

under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen(2),

etter den ordinære regelverksprosedyren(3) og

ut fra følgende betraktninger:

2021/EØS/45/21

1) Ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/87/EF(4) ble det opprettet en ordning for handel med utslippskvoter for klimagasser i Unionen for å redusere klimagassutslipp på en kostnadseffektiv og økonomisk effektiv måte.

2) Det europeiske råd forpliktet seg i oktober 2014 til å redusere Unionens samlede klimagassutslipp med minst 40 % under 1990-nivåene innen 2030. Alle økonomiske sektorer bør bidra til å oppnå disse utslippsreduksjonene, og målet skal leveres på en mest mulig kostnadseffektiv måte gjennom den europeiske Unionens ordning for handel med utslippskvoter («EU-ETS») med en reduksjon på 43 % sammenlignet med 2005-nivåene innen 2030. Dette ble bekreftet av Unionen og dens medlemsstater i den planlagte, nasjonalt fastsatte reduksjonsforpliktelsen, som ble framlagt for sekretariatet for De forente nasjoners rammekonvensjon om klimaendring (Klimakonvensjonen) av 6. mars 2015.

3) Paris-avtalen, som ble vedtatt 12. desember 2015 i henhold til Klimakonvensjonen («Paris-avtalen»), trådte i kraft

4. november 2016. Partene har avtalt å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen på godt under 2 °C sammenlignet med førindustrielt nivå og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 °C over førindustrielt nivå. Partene har også avtalt at de regelmessig skal gjøre opp status for gjennomføringen av Paris-avtalen for å vurdere de kollektive framskrittene som er gjort for å oppnå formålet med Paris-avtalen og dens langsiktige mål.

(*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 76 av 19.3.2018, s. 3, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 112/2020 av 14. juli 2020 om endring av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø), ennå ikke kunngjort

(1) EUT C 71 av 24.2.2016, s. 57.

(2) EUT C 240 av 1.7.2016, s. 62.

(3) Europaparlamentets holdning av 6. februar 2018 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 27. februar 2018.

(4) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/87/EF av 13. oktober 2003 om opprettelse av en ordning for handel med utslippskvoter for klimagasser i Fellesskapet og om endring av rådsdirektiv 96/61/EF (EUT L 275 av 25.10.2003, s. 32).

4) I tråd med forpliktelsene til medregelgiverne som uttrykt i europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/29/EF(1) og europaparlaments- og rådsvedtak nr. 406/2009(2) bør alle økonomiske sektorer bidra til reduksjon av klimagassutslippene. I henhold til Paris-avtalen har Unionen og dens medlemsstater gjennomført et utslippsreduksjonsmål som gjelder hele økonomien. Arbeidet for å begrense internasjonale maritime utslipp gjennom Den internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO) pågår og bør oppmuntres. IMO har utviklet en prosess for at det i 2018 skal vedtas en innledende utslippsreduksjonsstrategi for å redusere klimagassutslippene fra internasjonal skipsfart. Vedtakelsen av et ambisiøst utslippsreduksjonsmål som en del av denne innledende strategien er blitt et presserende anliggende og er viktig for å sikre at den internasjonale skipsfarten bidrar med en rimelig andel av den innsatsen som kreves for å nå målet om godt under 2 °C, som er avtalt innenfor rammen av Paris-avtalen. Kommisjonen bør gjennomgå dette regelmessig og minst én gang i året rapportere til Europaparlamentet og Rådet om de framskrittene som oppnås i IMO mot et ambisiøst utslippsreduksjonsmål, og om oppfølgingstiltak for å sikre at sektoren på behørig vis bidrar til den nødvendige innsatsen for å oppnå målene som er avtalt innenfor rammen av Paris-avtalen. IMO eller Unionen bør innlede arbeidet fra 2023, herunder det forberedende arbeidet med vedtakelse og gjennomføring, og med behørig hensyn til alle berørte parter.

5) Det europeiske råd bekreftet i oktober 2014 i sine konklusjoner at et velfungerende, reformert EU-ETS sammen med et instrument for å stabilisere markedet vil bli det viktigste europeiske virkemiddelet for å nå reduksjonsmålet på minst 40 %, med en årlig reduksjonsfaktor på 2,2 % fra og med 2021. Det europeiske råd bekreftet også at vederlagsfri tildeling av kvoter ikke vil opphøre, og at eksisterende tiltak vil fortsette etter 2020 for å forebygge risikoen for karbonlekkasje som følge av klimapolitikken, så lenge det ikke gjøres en tilsvarende innsats i andre store økonomier og uten at andelen av kvoter som skal auksjoneres, reduseres. Auksjonsandelen bør uttrykkes som en prosentdel i direktiv 2003/87/EF for å gi større planleggingssikkerhet i investeringsbeslutningene, øke gjennomsiktigheten og gjøre hele ordningen enklere og mer forståelig.

6) Det er av største prioritet for Unionen å opprette en robust energiunion for å kunne gi borgerne og industrien sikker, bærekraftig og konkurransedyktig energi til en rimelig pris. For å oppnå dette kreves det videreføring av ambisiøse klimatiltak, med EU-ETS som hjørnesteinen i Unionens klimapolitikk, og det kreves også at det gjøres framskritt innenfor andre områder av energiunionen. Gjennomføringen av ambisjonen besluttet i Unionens klima- og energipolitikk fram til 2030 bidrar til å gi en meningsfull karbonpris og til fortsatt å stimulere til kostnadseffektiv reduksjon av klimagassutslippene.

7) Artikkel 191 nr. 2 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) krever at Unionens politikk bygger på prinsippet om at forurenseren betaler, og på dette grunnlaget er det i direktiv 2003/87/EF fastsatt at det over tid skal skje en overgang til full auksjonering. Unngåelse av karbonlekkasje rettferdiggjør en midlertidig utsettelse av full auksjonering, og målrettet vederlagsfri tildeling av kvoter til industrien er berettiget for å håndtere reell risiko for økte klimagassutslipp i tredjestater der industrien ikke er underlagt tilsvarende karbonbegrensninger, så lenge sammenlignbare klimapolitiske tiltak ikke iverksettes i andre store økonomier.

8) Auksjonering av kvoter forblir hovedregelen, med vederlagsfri tildeling av kvoter som unntak. Kommisjonens konsekvensanalyse angir at den andelen av kvoter som skal auksjoneres, er 57 % i tidsrommet 2013–2020. I prinsippet bør denne andelen fortsatt være 57 %. Den består av kvoter som er auksjonert på vegne av medlemsstatene, herunder kvoter som er avsatt til nyinntredere, men som ikke er tildelt, kvoter for modernisering av produksjonen av elektrisk kraft i enkelte medlemsstater og kvoter som skal auksjoneres på et senere tidspunkt på grunn av deres plassering i markedsstabilitetsreserven opprettet ved europaparlaments- og rådsbeslutning (EU) 2015/1814(3). Denne andelen bør omfatte 75 millioner kvoter som brukes til å støtte innovasjon. Dersom etterspørselen etter vederlagsfri tildeling av kvoter gjør at det blir nødvendig å benytte en ensartet tverrsektoriell korreksjonsfaktor innen 2030, bør andelen av kvoter som skal auksjoneres i tiårsperioden som begynner 1. januar 2021, reduseres med opptil 3 % av det samlede antallet kvoter. For å skape solidaritet, vekst og sammenkoplinger bør 10 % av de kvotene som skal auksjoneres av medlemsstatene, fordeles mellom de medlemsstatene hvis bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger i markedspriser

(1) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/29/EF av 23. april 2009 om endring av direktiv 2003/87/EF for å forbedre og utvide ordningen for handel med utslippskvoter for klimagasser i Fellesskapet (EUT L 140 av 5.6.2009, s. 63).

(2) Europaparlaments- og rådsvedtak nr. 406/2009/EF av 23. april 2009 om medlemsstatenes innsats for å redusere sine klimagassutslipp med henblikk på å oppfylle Fellesskapets forpliktelser til å redusere klimagassutslippene fram til 2020 (EUT L 140 av 5.6.2009, s. 136).

(3) Europaparlaments- og rådsbeslutning (EU) 2015/1814 av 6. oktober 2015 om opprettelse og bruk av en markedsstabilitetsreserve for unionsordningen for handel med utslippskvoter for klimagasser og om endring av direktiv 2003/87/EF (EUT L 264 av 9.10.2015, s. 1).

ikke oversteg 90 % av gjennomsnittet i Unionen i 2013, og resten av kvotene bør fordeles mellom alle medlemsstater på grunnlag av verifiserte utslipp. Unntaket for visse medlemsstater med en gjennomsnittsinntekt per innbygger som er mer enn 20 % høyere enn gjennomsnittet i Unionen i forhold til denne fordelingen i tidsrommet 2013–2020, bør opphøre.

9) Med tanke på samspillet mellom klimapolitikk på unionsplan og nasjonalt plan bør medlemsstatene ha mulighet til å annullere kvoter fra sin auksjonsmengde ved nedstenging av kapasiteten for produksjon av elektrisk kraft på sitt territorium. For å sikre forutsigbarhet for driftsansvarlige og markedsdeltakere med hensyn til antallet auksjonskvoter som er tilgjengelige, bør muligheten til å annullere kvoter i slike tilfeller begrenses til et antall som tilsvarer gjennomsnittlige verifiserte utslipp for det aktuelle anlegget i løpet av en femårsperiode før nedstengingen.

10) For å bevare miljøfordelene ved utslippsreduksjoner i Unionen ettersom tiltak i tredjestater ikke gir industrien tilsvarende stimuleringstiltak for å redusere utslipp, bør vederlagsfri tildeling av kvoter fortsette i en overgangsperiode til anlegg i sektorer og delsektorer med en reell risiko for karbonlekkasje. Erfaringene fra driften av EU-ETS har bekreftet at sektorer og delsektorer er eksponert for risiko for karbonlekkasje i varierende grad, og at vederlagsfri tildeling av kvoter har hindret karbonlekkasje. Enkelte sektorer og delsektorer kan anses å ha større risiko for karbonlekkasje, mens andre har mulighet til å overføre en betydelig andel av kostnadene for kvoter for å dekke sine utslipp til produktprisene uten å tape markedsandeler, og bare dekke den gjenstående delen av kostnadene, slik at de har lav risiko for karbonlekkasje. Kommisjonen bør fastslå og differensiere de relevante sektorene på grunnlag av deres handels- og utslippsintensitet for bedre å kunne identifisere sektorer med en reell risiko for karbonlekkasje.

Selv om vurderingen av sektorer og delsektorer bør finne sted på et firesifret nivå (NACE-4-kode), bør det også tas høyde for særlige omstendigheter der det kan være hensiktsmessig å ha mulighet til å be om en vurdering på et sekssifret eller et åttesifret nivå (Prodcom). En slik mulighet bør foreligge når sektorer og delsektorer tidligere har vært ansett for å være eksponert for karbonlekkasje på et sekssifret eller et åttesifret nivå (Prodcom), ettersom visse NACE-koder, særlig dem som slutter på .99, omfatter ulike former for virksomhet «ikke nevnt annet sted». Dersom en sektor eller delsektor er underlagt utslippsstandarder for raffinerier og andre utslippsstandarder for produkter, bør det tas hensyn til denne omstendigheten slik at det eventuelt kan utføres en kvalitativ analyse av risikoen for karbonlekkasje for å sikre like konkurransevilkår for produkter framstilt både i raffinerier og i kjemiske anlegg. Dersom en terskelverdi overskrides på grunnlag av kriteriene for handels- og utslippsintensitet, som fastsettes ut fra de berørte sektorenes og delsektorenes mulighet til å overføre kostnader til produktprisene, bør sektoren eller delsektoren anses å være utsatt for risiko for karbonlekkasje. Andre sektorer og delsektorer bør anses å ha lav risiko eller ingen risiko for karbonlekkasje. Dersom det tas hensyn til mulighetene for sektorer og delsektorer utenfor produksjon av elektrisk kraft til å overføre kostnadene til produktprisene, bør dette også redusere uforutsette gevinster. Med mindre annet er besluttet under gjennomgåelsen i samsvar med artikkel 30 i direktiv 2003/87/EF, bør vederlagsfri tildeling av kvoter til sektorer og delsektorer som anses å ha lav risiko eller ingen risiko for karbonlekkasje, unntatt fjernvarme, reduseres med samme antall kvoter etter 2026, slik at de bringes ned på null vederlagsfrie kvoter i 2030.

11) Verdiene for utslippsstandarder for vederlagsfri tildeling av kvoter som gjelder fra og med 2013, bør gjennomgås for å unngå uforutsette gevinster og for å gjenspeile den teknologiske utviklingen i de berørte sektorene i tidsrommet 2007–2008 og for hvert senere tidsrom det fastsettes vederlagsfri tildeling av kvoter for i samsvar med artikkel 11 nr. 1 i direktiv 2003/87/EF. For å gjenspeile den teknologiske utviklingen i de berørte sektorene og justere verdiene for utslippsstandarder for den aktuelle tildelingsperioden, bør det fastsettes bestemmelser om verdiene for utslippsstandarder for vederlagsfrie tildelinger av kvoter til anlegg, som fastsettes på grunnlag av data fra årene 2007 og 2008, som skal ajourføres i tråd med den observerte forbedringen. Av hensyn til forutsigbarheten bør dette gjøres ved å anvende en faktor som representerer den beste vurderingen av utvikling på tvers av sektorer, som deretter bør ta hensyn til pålitelige, objektive og verifiserte data fra anlegg, og ta utgangspunkt i de 10 % mest effektive anleggene, slik at verdiene for utslippsstandarder gjenspeiler den faktiske forbedringstakten. Dersom dataene viser en årlig reduksjon på mindre enn 0,2 % eller mer enn 1,6 % av 2007–2008-verdien i løpet av det aktuelle tidsrommet, skal den tilknyttede verdien for utslippsstandarden justeres med andre verdier enn den faktiske forbedringstakten for å bevare stimuleringstiltakene for utslippsreduksjon og belønne innovasjon på en passende måte. For tidsrommet 2021–2025 bør disse verdiene for utslippsstandarder justeres for hvert år mellom 2008 og midten av tidsrommet 2021–2025 med enten 0,2 % eller 1,6 %, noe som gir en forbedring på henholdsvis 3 % eller 24 % sammenlignet med verdien som gjelder i tidsrommet 2013–2020. For tidsrommet 2026–2030 bør disse verdiene for utslippsstandarder justeres på

samme måte, noe som gir en forbedring på henholdsvis 4 % eller 32 % sammenlignet med verdien som gjelder i tidsrommet 2013–2020. For å sikre like konkurransevilkår for produksjon av aromater, hydrogen og syntesegass i raffinerier og kjemiske anlegg, bør verdiene for utslippsstandarder for aromater, hydrogen og syntesegass fortsatt tilpasses utslippsstandardene for raffinerier.

12) Antallet kvoter som tildeles vederlagsfritt til anleggene, bør være bedre tilpasset deres faktiske produksjonsnivåer. For dette formålet bør tildelingene justeres regelmessig på en symmetrisk måte for å ta hensyn til relevante økninger eller reduksjoner i produksjonen. Data som brukes i denne sammenheng, bør være fullstendige, konsekvente, uavhengig verifisert og bør ha samme grad av nøyaktighet og kvalitet som de dataene som ble brukt til å fastsette kvoter som tildeles vederlagsfritt. For å hindre manipulering eller misbruk av ordningen for å justere tildelinger og for å unngå unødige administrative byrder, idet det tas hensyn til fristen som gjelder melding om endringer i produksjon, og med tanke på behovet for å sikre at endringene i tildelingene utføres på en effektiv og ensartet måte uten forskjellsbehandling, bør den relevante terskelverdien fastsettes til 15 % og vurderes på grunnlag av et glidende gjennomsnitt på to år. Kommisjonen bør kunne vurdere å iverksette ytterligere tiltak, for eksempel bruk av absolutte terskler for endringer i tildelinger, eller med hensyn til fristen som gjelder melding om endringer i produksjon.

13) Det er ønskelig at medlemsstatene i samsvar med reglene for statsstøtte delvis kompenserer visse anlegg i sektorer eller delsektorer der det er konstatert at de er eksponert for en betydelig risiko for karbonlekkasje på grunn av kostnader knyttet til klimagassutslipp som overføres til elektrisitetsprisene, herunder blant annet for anleggenes eget forbruk av elektrisitet som er produsert gjennom forbrenning av røykgasser. Ved å etterstrebe å bruke høyst 25 % av inntektene fra auksjonering av kvoter til kompensasjon for indirekte kostnader, er det sannsynlig at medlemsstatene både gjør det lettere å nå målene i EU-ETS og bevarer det indre markeds samt konkurransevilkårenes integritet. For å øke gjennomsiktigheten når det gjelder i hvilken grad slik kompensasjon gis, bør medlemsstatene regelmessig rapportere til offentligheten om de tiltakene de har iverksatt, og om hvem som mottar kompensasjon, samtidig som det sikres at det tas behørig hensyn til fortrolig behandling av visse opplysninger samt vern av personopplysninger. Xxxxxx en medlemsstat bruker en betydelig del av sine auksjonsinntekter til å kompensere indirekte kostnader, er det en økt interesse for å offentliggjøre grunnene til dette valget. Når Kommisjonen gjennomgår sine retningslinjer for statsstøtte angående kompensasjon for indirekte utslippskostnader, bør den blant annet vurdere om det er nyttig å ha øvre grenser for den kompensasjonen som ytes av medlemsstatene. Det bør ved gjennomgåelsen av direktiv 2003/87/EF overveies i hvilken grad disse økonomiske tiltakene har vært effektive for å unngå betydelig risiko for karbonlekkasje som følge av indirekte kostnader, og hvilke muligheter det er for ytterligere harmonisering av tiltakene, herunder en harmonisert ordning. Klimafinansiering fra offentlig sektor vil fortsette å spille en viktig rolle for å skaffe midler etter 2020.

Auksjonsinntektene bør derfor også brukes til å finansiere klimatiltak i sårbare tredjestater, særlig i de minst utviklede landene, herunder tilpasning til virkningene av klimaendringene, blant annet gjennom Det grønne klimafondet innenfor rammen av Klimakonvensjonen. Hvor stort beløp som kreves for finansiering av klimatiltak, vil også avhenge av de nasjonalt fastsatte bidragenes ambisjon og kvalitet, etterfølgende investeringsplaner og nasjonale prosesser for å planlegge tilpasninger. Når det gjelder de mulige sosiale virkningene av de tiltakene og investeringene som kreves, bør medlemsstatene også bruke auksjonsinntekter til å bidra til en rettferdig overgang til en lavutslippsøkonomi ved å fremme kompetanseutvikling og omfordeling av arbeidskraft i dialog mellom partene i arbeidslivet i de samfunnene og regionene der arbeidsmarkedet påvirkes av overgangen.

14) De viktigste langsiktige stimuleringstiltakene i direktiv 2003/87/EF for fangst og lagring av CO2 («CCS» ), for nye teknologier for fornybar energi og for banebrytende innovasjon innen lavutslippsteknologi og -prosesser, herunder miljømessig sikker karbonfangst og -bruk («CCU»), er det karbonprissignalet som direktivet skaper, og det faktum at kvoter for CO2-utslipp som unngås eller lagres permanent, ikke trenger å overleveres. For å supplere de ressursene som allerede brukes til å framskynde demonstrasjonen av kommersielle CCS-anlegg og nyskapende teknologier for fornybar energi, bør kvoter dessuten brukes til å gi garanterte belønninger for utbygging av CCS- eller CCU-anlegg, nye teknologier for fornybar energi og industriell innovasjon innen lavutslippsteknologi og -prosesser i Unionen for CO2 som er lagret eller unngås i tilstrekkelig omfang, forutsatt at det er inngått en avtale om kunnskapsutveksling.

I tillegg til 400 millioner kvoter som opprinnelig ble gjort tilgjengelige i tidsrommet fra og med 2021, bør inntekter fra

300 millioner kvoter som er tilgjengelige for tidsrommet 2013–2020, og som ennå ikke er avsatt til innovasjonsvirksomhet, suppleres med 50 millioner ikke-tildelte kvoter fra markedsstabilitetsreserven, og brukes på rett tidspunkt for å støtte innovasjon. Avhengig av i hvilken grad den andelen av kvoter som skal auksjoneres, reduseres for at det ikke skal være behov for å bruke en ensartet tverrsektoriell korreksjonsfaktor, bør antallet kvoter som er tilgjengelige gjennom dette fondet, økes med opptil 50 millioner kvoter. Størstedelen av denne støtten bør avhenge av verifisert unngåelse av klimagassutslipp, selv om det bør være mulig å gi noe støtte når forhåndsfastsatte milepæler er oppnådd, idet det tas hensyn til hvilken teknologi som benyttes og de særlige omstendighetene i den sektoren som den benyttes i. Det bør fastsettes milepæler slik at tilstrekkelige økonomiske midler kan gjøres tilgjengelige for prosjektet. Den høyeste prosentdelen av prosjektkostnadene som får støtte, kan variere etter prosjektkategori. Det bør tas behørig hensyn til prosjekter som vil ha en betydelig innvirkning på innovasjonen i hele Unionen.

15) Hellas hadde et BNP per innbygger i markedspriser på under 60 % av gjennomsnittet i Unionen i 2014, men mottar ikke støtte fra moderniseringsfondet og bør derfor kunne kreve kvoter for å samfinansiere avkarboniseringen av elektrisitetsforsyningen på øyer på sitt territorium. Disse kvotene bør komme fra det høyeste antallet kvoter som er nevnt i artikkel 10a nr. 5 i direktiv 2003/87/EF, som ikke tildeles vederlagsfritt innen 31. desember 2020, og bør auksjoneres i samsvar med reglene som gjelder for moderniseringsfondet.

16) Det bør opprettes et moderniseringsfond med 2 % av det samlede antallet kvoter, som auksjoneres i samsvar med reglene for og bestemmelsene om auksjoner som finner sted på den felles auksjonsplattformen fastsatt i kommisjonsforordning (EU) nr. 1031/2010(1). Avhengig av i hvilken grad den andelen av kvoter som skal auksjoneres, reduseres for at det ikke skal være behov for å bruke en ensartet tverrsektoriell korreksjonsfaktor, bør antallet kvoter som er tilgjengelige gjennom moderniseringsfondet, økes med opptil 0,5 % av det samlede antallet kvoter. Medlemsstater som i 2013 hadde et BNP per innbygger i markedspriser på under 60 % av gjennomsnittet i Unionen, bør være berettiget til støtte fra moderniseringsfondet og bør fram til 2030 kunne fravike prinsippet om full auksjonering for produksjon av elektrisk kraft, ved å utnytte muligheten til vederlagsfri tildeling av kvoter for å fremme realinvesteringer for modernisering av energisektoren på en gjennomsiktig måte, samtidig som konkurransevridning på det indre energimarkedet unngås. Investeringer innenfor rammen av moderniseringsfondet som har som mål å forbedre energieffektiviteten, kan omfatte investeringer i elektrifiseringen av transport, særlig veitransport. Reglene for styring av moderniseringsfondet bør utgjøre en sammenhengende, omfattende og gjennomsiktig ramme for å sikre en så effektiv gjennomføring som mulig, idet det tas hensyn til behovet for enkel tilgang for alle deltakere og mulighetene til å mobilisere investeringer i medlemsstatene. Styringsstrukturen bør stå i rimelig forhold til målet om å sikre korrekt bruk av midlene.

Styringsstrukturen bør omfatte en investeringskomité, og det bør tas behørig hensyn til Den europeiske investeringsbanks (EIB) sakkunnskap i beslutningsprosessen, med mindre det gis støtte til småskalaprosjekter gjennom lån fra en nasjonal utviklingsbank eller gjennom tilskudd under et nasjonalt program som deler moderniseringsfondets mål. For å identifisere og opplyse om eventuelle interessekonflikter bør sammensetningen av investeringskomiteen, medlemmenes curriculum vitae samt deres interesseerklæringer offentliggjøres og ajourføres regelmessig. For å sikre at investeringsbehovene i medlemsstater med lav nasjonalinntekt behandles korrekt, bør midlene beregnet på moderniseringsfondet fordeles mellom medlemsstatene på grunnlag av kombinerte kriterier med en andel på 50 % av verifiserte utslipp og en andel på 50 % av BNP. Finansieringsbistanden fra moderniseringsfondet kan gis på ulike måter. For å mobilisere midler og sikre at relevante investeringer har en økt effekt, bør kvoter som tildeles vederlagsfritt for modernisering av produksjonen av elektrisk kraft i enkelte medlemsstater, og de midlene som er tilgjengelige fra moderniseringsfondet for investeringer utenfor listen over prioriterte områder, suppleres med midler fra private rettssubjekter, som også kan omfatte egne midler fra private rettssubjekter som helt eller delvis eies av offentlige myndigheter.

17) For å effektivisere finansieringsordningene og redusere den administrative byrden i forbindelse med gjennomføringen av dem, bør de berørte medlemsstatene ha mulighet til å bruke sin andel på 10 % omfordelte kvoter og vederlagsfri tildeling av kvoter i en overgangsperiode for modernisering av energisektoren i henhold til moderniseringsfondets bestemmelser. For å sikre forutsigbarhet og gjennomsiktighet med hensyn til mengden av kvoter som enten er tilgjengelige for auksjonering eller vederlagsfri tildeling i en overgangsperiode, og med hensyn til eiendelene som forvaltes av moderniseringsfondet, bør medlemsstatene underrette Kommisjonen om at de har til hensikt å øke sine midler innenfor rammen av moderniseringsfondet før 2021.

(1) Kommisjonsforordning (EU) nr. 1031/2010 av 12. november 2010 om tidsskjema, administrasjon og andre sider ved auksjonering av utslippskvoter for klimagasser i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/87/EF om opprettelse av en ordning for handel med utslippskvoter for klimagasser i Fellesskapet (EUT L 302 av 18.11.2010, s. 1).

18) Det europeiske råd bekreftet i oktober 2014 at muligheten til å tildele vederlagsfrie kvoter til energisektoren bør fortsette fram til 2030, og at vilkårene for valgfri vederlagsfri tildeling av kvoter for å modernisere energisektoren i visse medlemsstater bør forbedres, herunder med hensyn til gjennomsiktighet. Investeringer til en verdi av 12,5 millioner euro eller mer bør velges ut av den berørte medlemsstaten gjennom en anbudskonkurranse på grunnlag av klare og gjennomsiktige regler for å sikre at vederlagsfri tildeling av kvoter brukes til å fremme realinvesteringer som moderniserer eller utvider energisektoren i tråd med energiunionens mål. Investeringer til en verdi av under 12,5 millioner euro bør også gi rett til finansiering gjennom vederlagsfri tildeling av kvoter. Den berørte medlemsstaten bør velge ut slike investeringer basert på klare og gjennomsiktige kriterier. Resultatene av denne utvelgingsprosessen bør sendes til offentlig høring. Offentligheten bør holdes behørig underrettet i forbindelse med utvelgingen av investeringsprosjekter samt gjennomføringen av dem. Investeringer bør suppleres med midler fra private rettssubjekter, som også kan inkludere egne midler fra private rettssubjekter som helt eller delvis eies av offentlige myndigheter.

19) EU-ETS-finansiering bør være forenlig med målene i Unionens klima- og energipolitikk fram til 2030 og de langsiktige målene uttrykt i Paris-avtalen, samt andre EU-finansieringsprogrammer, for å sikre mer effektiv bruk av offentlige midler.

20) De gjeldende bestemmelsene om unntak fra EU-ETS for små anlegg gjør det mulig for anlegg som er unntatt, å forbli unntatt, og det bør være mulig for medlemsstatene å ajourføre sin liste over anlegg som er unntatt, og for de medlemsstatene som for tiden ikke benytter seg av denne muligheten, til å gjøre dette i begynnelsen av hver tildelingsperiode. Samtidig bør det for å unngå en unødig administrativ byrde også være mulig for medlemsstatene å unnta fra EU-ETS anlegg som slipper ut mindre enn 2 500 tonn karbondioksidekvivalenter i hvert av de tre årene forut for begynnelsen av hver tildelingsperiode, og reserve- eller backup-enheter som er i drift mindre enn 300 timer i hvert år i denne treårsperioden. Muligheten for å inkludere ytterligere virksomheter og gasser i ordningen bør fortsette, uten at disse betraktes som nyinntredere. Denne muligheten for å inkludere ytterligere virksomheter og ytterligere gasser etter 2020 bør ikke berøre det samlede antallet kvoter i Unionen i henhold til EU-ETS eller de mengdene som kan avledes av disse.

21) I henhold til direktiv 2003/87/EF skal medlemsstatene framlegge en rapport om gjennomføringen av direktivet på grunnlag av et spørreskjema eller en mal utarbeidet av Kommisjonen etter framgangsmåten fastsatt i rådsdirektiv 91/692/EØF(1). Kommisjonen har foreslått at rapporteringskravene i henhold til direktiv 91/692/EØF oppheves. Det er derfor hensiktsmessig å erstatte henvisningen til direktiv 91/692/EØF med en henvisning til framgangsmåten nevnt i direktiv 2003/87/EF.

22) Beslutning (EU) 2015/1814 oppretter en markedsstabilitetsreserve for EU-ETS slik at auksjoneringen blir mer fleksibel og ordningen mer robust. Gjennom denne beslutningen fastsettes det også at kvoter som ikke tildeles nyinntredere fram til 2020, og som ikke tildeles som følge av opphør og delvis opphør, skal plasseres i markedsstabilitetsreserven.

23) Et velfungerende, reformert EU-ETS sammen med et instrument for å stabilisere markedet er et viktig middel for at Unionen skal nå sitt avtalte mål for 2030 og oppfylle forpliktelsene i henhold til Paris-avtalen. For å rette opp den nåværende ubalansen mellom tilbud og etterspørsel av kvoter i markedet, vil det bli opprettet en markedsstabilitetsreserve i henhold til beslutning (EU) 2015/1814 i 2018, som tas i bruk fra 2019. Med tanke på behovet for å gi et troverdig investeringssignal for å redusere CO2-utslipp på en kostnadseffektiv måte og med sikte på å styrke EU-ETS bør beslutning (EU) 2015/1814 derfor endres gjennom en økning fram til 31. desember 2023 av de prosentsatsene som brukes for å fastsette antallet kvoter som hvert år skal plasseres i reserven. Som et langsiktig tiltak for å forbedre EU-ETS’ virkemåte bør dessuten kvoter i reserven som overstiger det samlede antallet kvoter som auksjoneres i løpet av foregående år, fra 2023 ikke lenger være gyldige, med mindre annet er besluttet i første gjennomgåelse i samsvar med artikkel 3 i beslutning (EU) 2015/1814. Det bør ved regelmessige gjennomgåelser av hvordan reserven fungerer, også vurderes om disse økte prosentsatsene skal opprettholdes.

24) Direktiv 2003/87/EF bør gjennomgås jevnlig på bakgrunn av den internasjonale utviklingen og innsatsen som gjøres for å nå de langsiktige målene i Paris-avtalen. Tiltakene for å støtte visse energiintensive industrisektorer som kan bli utsatt for karbonlekkasje som nevnt i artikkel 10a og 10b i direktiv 2003/87/EF, bør også gjennomgås jevnlig på bakgrunn av klimapolitiske tiltak i andre store økonomier. I denne sammenheng kan det ved gjennomgåelsen av direktiv 2003/87/EF

(1) Rådsdirektiv 91/692/EØF av 23. desember 1991 om standardisering og rasjonalisering med hensyn til rapporter om gjennomføring av enkelte miljødirektiver (EFT L 377 av 31.12.1991, s. 48).

vurderes om det er hensiktsmessig å erstatte, tilpasse eller utfylle eksisterende tiltak for å hindre karbonlekkasje med grensekryssende karbonjusteringer eller alternative tiltak, forutsatt at slike tiltak er helt i samsvar med reglene til Verdens handelsorganisasjon, slik at importører av produkter som er framstilt av de sektorene eller delsektorene som er fastsatt i samsvar med artikkel 10a i direktiv 2003/87/EF, tas med i EU-ETS. Kommisjonen bør framlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet innenfor rammen av hver globale gjennomgang som er avtalt i henhold til Paris-avtalen, særlig med hensyn til behovet for strengere politikker og virkemidler på unionsplan, herunder EU-ETS, med henblikk på nødvendige klimagassreduksjoner i Unionen og dens medlemsstater. Kommisjonen bør kunne framlegge forslag for Europaparlamentet og Rådet om å endre direktiv 2003/87/EF dersom det er relevant. Kommisjonen bør også, som en del av sin regelmessige rapportering i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 525/2013(1), vurdere resultatet av den tilretteleggende dialogen i 2018 i henhold til FNs rammekonvensjon om klimaendring (Talanoa- dialogen).

25) For å vedta allmenngyldige ikke-regelverksakter for å utfylle eller xxxxx visse ikke-grunnleggende bestemmelser i en regelverksakt, bør myndigheten til å vedta rettsakter i samsvar med artikkel 290 i TEUV delegeres til Kommisjonen med hensyn til artikkel 3d nr. 3, artikkel 10 nr. 4, artikkel 10a nr. 1 og 8, artikkel 10b nr. 5, artikkel 19 nr. 3, artikkel 22, artikkel 24 nr. 3, artikkel 24a nr. 1, artikkel 25a nr. 1 og artikkel 28c i direktiv 2003/87/EF. Det er særlig viktig at Kommisjonen holder hensiktsmessige samråd under sitt forberedende arbeid, herunder på ekspertnivå, og at disse samrådene gjennomføres i samsvar med prinsippene fastsatt i den tverrinstitusjonelle avtalen av 13. april 2016 om bedre regelverksutforming(2). For å sikre lik deltakelse i utarbeidingen av delegerte rettsakter mottar Europaparlamentet og Rådet alle dokumenter samtidig som medlemsstatenes sakkyndige, og deres sakkyndige har systematisk adgang til møter i Kommisjonens ekspertgrupper der det arbeides med å utarbeide delegerte rettsakter. Når det gjelder delegeringen i henhold til artikkel 10 nr. 4 i direktiv 2003/87/EF, bør de medlemsstatene som ikke benytter den felles auksjonsplattformen, fortsatt ha mulighet til å unnlate å gjøre det. Delegeringen bør heller ikke berøre medlemsstatenes rett til å bestemme hvordan deres auksjonsinntekter skal brukes.

26) For å sikre ensartede vilkår for gjennomføringen av tredje til sjette ledd i artikkel 10a nr. 2, artikkel 10a nr. 21, artikkel 10d, artikkel 14 nr. 1 og 2, artikkel 15 og 16 og artikkel 21 nr. 1 i direktiv 2003/87/EF, og vedlegg IV og V til nevnte direktiv bør Kommisjonen gis gjennomføringsmyndighet. Denne myndigheten bør utøves i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/2011(3).

27) For å redusere delegeringen av myndighet til Kommisjonen til et minimum bør nåværende myndighet med hensyn til vedtakelsen av rettsakter om følgende oppheves: hvordan den særlige reserven omhandlet i artikkel 3f nr. 9 i direktiv 2003/87/EF fungerer, nærmere angivelse av antallet godskrevne internasjonale utslippsenheter for utveksling, tildeling av det antallet godskrevne internasjonale utslippsenheter som kan utveksles i artikkel 11a nr. 8 i nevnte direktiv, fastsettelse av ytterligere standarder for hva som kan utveksles i artikkel 11a nr. 9 i nevnte direktiv og fastsettelsen av nærmere regler om dobbelttelling i artikkel 11b nr. 7 i nevnte direktiv. Rettsakter som er vedtatt i henhold til disse bestemmelsene, får fortsatt anvendelse.

28) Rettsakter som er vedtatt i henhold til direktiv 2003/87/EF om områder der dette direktiv gir Kommisjonen myndighet til å vedta delegerte rettsakter eller gjennomføringsrettsakter, får fortsatt anvendelse inntil de oppheves eller endres. Når det gjelder kommisjonsbeslutning 2011/278/EU(4), vil siste kolonne i vedlegg I til nevnte forordning bli opphevet dersom og når Kommisjonen vedtar en gjennomføringsrettsakt med sikte på å fastsette reviderte verdier for utslippsstandarder for vederlagsfri tildeling av kvoter. For å øke forutsigbarheten og forenkle de administrative prosessene bør kommisjonsbeslutning 2014/746/EU(5) fortsatt få anvendelse fram til utgangen av 2020.

(1) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 525/2013 av 21. mai 2013 om en ordning for overvåking og rapportering av klimagassutslipp og for rapportering av andre opplysninger på nasjonalt plan og unionsplan som er relevante for klimaendring, og om oppheving av vedtak 280/2004/EF (EUT L 165 av 18.6.2013, s. 13).

(2) EUT L 123 av 12.5. 2016, s. 1.

(3) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/2011 av 16. februar 2011 om fastsettelse av allmenne regler og prinsipper for medlemsstatenes kontroll med Kommisjonens utøvelse av sin gjennomføringsmyndighet (EUT L 55 av 28.2.2011, s. 13).

(4) Kommisjonsbeslutning 2011/278/EU av 27. april 2011 om fastsettelse av overgangsregler i Unionen med hensyn til harmonisert vederlagsfri tildeling av utslippskvoter i samsvar med artikkel 10a i europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/87/EF (EUT L 130 av 17.5.2011, s. 1).

(5) Kommisjonsbeslutning 2014/746/EU av 27. oktober 2014 om opprettelse, i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/87/EF, av en liste over sektorer og delsektorer som anses for å være eksponert for en betydelig risiko for karbonlekkasje, i perioden 2015–2019 (EUT L 308 av 29.10.2014, s. 114).

29) De delegerte rettsaktene og gjennomføringsrettsaktene nevnt i dette direktiv, særlig med hensyn til bestemmelser om overvåking, rapportering og verifisering og om EU-registeret, bør ha som mål å forenkle reglene og redusere den administrative byrden i den grad det er mulig, uten å undergrave EU-ETS’ miljømessige integritet, sikkerhet eller pålitelighet. Når Kommisjonen utarbeider disse rettsaktene, bør den særlig vurdere effektiviteten av forenklede regler for overvåking, herunder for nødaggregater og reserveanlegg for produksjon av elektrisk kraft, idet det tas hensyn til driftstimer per år, og for andre foretak med lave utslipp, og den bør også vurdere mulighetene for å videreutvikle slike regler.

30) I samsvar med den felles politiske erklæringen fra medlemsstatene og Kommisjonen av 28. september 2011 om forklarende dokumenter(1) har medlemsstatene forpliktet seg til at underretningen om innarbeidingstiltakene i berettigede tilfeller skal følges av ett eller flere dokumenter som forklarer sammenhengen mellom et direktivs bestanddeler og de tilsvarende delene i de nasjonale innarbeidingsdokumentene. Med hensyn til dette direktiv anser regelgiveren at oversendingen av slike dokumenter er berettiget.

31) Dette direktiv har som mål å bidra til målsettingen om et høyt nivå av miljøvern, i samsvar med prinsippet om en bærekraftig utvikling på den økonomisk mest effektive måten, og samtidig gi anlegg tilstrekkelig tid til å tilpasse seg og sikre at særlig berørte personer får en gunstigere behandling på en forholdsmessig måte, og i den grad som er forenlig med de andre målene i dette direktiv.

32) Dette direktiv er forenlig med de grunnleggende rettighetene og de prinsippene som er anerkjent særlig i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter.

33) Ettersom målene for dette direktiv ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor på grunn av dets omfang og virkninger bedre kan nås på unionsplan, kan Unionen treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i traktaten om Den europeiske union. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går dette direktiv ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene.

VEDTATT DETTE DIREKTIV:

Artikkel 1

Endringer av direktiv 2003/87/EF

I direktiv 2003/87/EF gjøres følgende endringer:

1) I hele direktivet skal begrepet «fellesskapsordningen» erstattes med «EU-ETS», og eventuelle nødvendige grammatiske endringer foretas.

2) Denne endringen berører ikke den norske versjonen.

3) I hele direktivet, unntatt i tilfellene nevnt i nr. 1 i denne artikkel og i artikkel 26 i direktivet, skal ordet «Fellesskap» erstattes med «Union», og eventuelle nødvendige grammatiske endringer foretas.

4) I hele direktivet skal ordene «framgangsmåten med forskriftskomité nevnt i artikkel 23 nr. 2» erstattes med

«undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 22a nr. 2».

5) I artikkel 3c nr. 2 første ledd og artikkel 10 nr. 1a skal henvisningen til «artikkel 13 nr. 1» erstattes med en henvisning til

«artikkel 13».

6) I artikkel 3g, artikkel 5 bokstav d) første ledd, artikkel 6 nr. 2 bokstav c), artikkel 10a nr. 2 annet ledd, artikkel 14 nr. 2, 3 og 4, artikkel 19 nr. 1 og 4, artikkel 24 nr. 3 første ledd i og artikkel 29a nr. 4 skal ordet «forordning» erstattes med «rettsakter», og eventuelle nødvendige grammatiske endringer foretas.

7) I artikkel 3 skal bokstav h) lyde:

«h) «nyinntreder» alle anlegg der det utføres én eller flere av de formene for virksomhet som er oppført i vedlegg I, som har fått en utslippstillatelse for klimagasser for første gang i det tidsrommet som starter tre måneder før datoen for framleggelse av listen som er nevnt i artikkel 11 nr. 1, og avsluttes tre måneder før datoen for framleggelse av den etterfølgende listen i henhold til nevnte artikkel,»

(1) EUT C 369 av 17.12.2011, s. 14.

8) I artikkel 3d skal nr. 3 lyde:

«3. Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 23 for å utfylle dette direktiv med nærmere bestemmelser om medlemsstatenes auksjonering av luftfartskvoter i samsvar med nr. 1 og 2 i denne artikkel eller artikkel 3f nr. 8. Antallet kvoter som hver medlemsstat skal auksjonere i hvert tidsrom, skal stå i forhold til medlemsstatens andel av de samlede luftfartsutslippene tilskrevet alle medlemsstater i det referanseåret som det i samsvar med artikkel 14 nr. 3 er framlagt rapporter for, og som er verifisert i samsvar med artikkel 15. For tidsrommet nevnt i artikkel 3c nr. 1 skal referanseåret være 2010, og for hvert etterfølgende tidsrom nevnt i artikkel 3c skal referanseåret være det kalenderåret som avsluttes 24 måneder før starten av det tidsrommet auksjonen gjelder for. De delegerte rettsaktene skal sikre at de prinsippene som er fastsatt i artikkel 10 nr. 4 første ledd, overholdes.».

9) I artikkel 3f utgår nr. 9.

10) I artikkel 6 nr. 1 utgår tredje ledd.

11) Artikkel 8 skal lyde:

«Artikkel 8

Samordning med direktiv 2010/75/EU

Medlemsstatene skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre at vilkårene og framgangsmåten for utstedelse av utslippstillatelse for klimagasser for anlegg som utfører de formene for virksomhet som er oppført i vedlegg I til europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/75/EU(*), samordnes med vilkårene og framgangsmåten for utstedelse av en tillatelse fastsatt i nevnte direktiv. Kravene fastsatt i artikkel 5, 6 og 7 i dette direktiv kan innarbeides i framgangsmåten fastsatt i direktiv 2010/75/EU.

(*) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/75/EU av 24. november 2010 om industriutslipp (integrert forebygging og begrensning av forurensning) (EUT L 334 av 17.12.2010, s. 17).».

12) I artikkel 9 erstattes annet og tredje ledd med følgende ledd:

«Fra 2021 skal den lineære faktoren være 2,2 %.».

13) I artikkel 10 gjøres følgende endringer:

a) Nr. 1 skal lyde:

«1. Fra og med 2019 skal medlemsstatene auksjonere alle kvoter som ikke er tildelt vederlagsfritt i samsvar med artikkel 10a og 10c i dette direktiv, og som ikke er plassert i markedsstabilitetsreserven opprettet ved europaparlaments- og rådsbeslutning (EU) 2015/1814(*) (heretter kalt «markedsstabilitetsreserven»), eller som er annullert i samsvar med artikkel 12 nr. 4 i dette direktiv.

Fra og med 2021, og uten at det berører en mulig reduksjon i henhold til artikkel 10a nr. 5a), skal den andelen av kvoter som skal auksjoneres, være 57 %.

2 % av det samlede antallet kvoter mellom 2021 og 2030 skal auksjoneres for å opprette et fond for å øke energieffektiviteten og modernisere energisystemene i visse medlemsstater som fastsatt i artikkel 10d (heretter kalt

«moderniseringsfondet»).

Det samlede antallet resterende kvoter som skal auksjoneres av medlemsstatene, skal fordeles i samsvar med nr. 2.

(*) Europaparlaments- og rådsbeslutning (EU) 2015/1814 av 6. oktober 2015 om opprettelse og bruk av en markedsstabilitetsreserve for unionsordningen for handel med utslippskvoter for klimagasser og om endring av direktiv 2003/87/EF (EUT L 264 av 9.10.2015, s. 1).»

b) I nr. 2 gjøres følgende endringer:

i) I bokstav a) endres «88 %» til «90 %».

ii) Bokstav b) skal lyde:

«b) 10 % av det samlede antallet kvoter som skal auksjoneres, fordeles blant visse medlemsstater for å skape solidaritet, vekst og sammenkoplinger i Unionen, noe som dermed øker antallet kvoter som disse medlemsstatene auksjonerer i henhold til bokstav a) med de prosentdelene som er angitt i vedlegg IIa.»

iii) Bokstav c) utgår.

iv) Tredje ledd skal lyde:

«Om nødvendig skal prosentdelene nevnt i bokstav b) tilpasses på en forholdsmessig måte for å sikre at fordelingen er 10 %.»

c) I nr. 3 gjøres følgende endringer:

i) Bokstav b) skal lyde:

«b) til å utvikle fornybar energi for å oppfylle Unionens forpliktelse vedrørende fornybar energi, samt til å utvikle annen teknologi som bidrar til overgangen til en sikker og bærekraftig lavutslippsøkonomi, og for å bidra til å oppfylle Unionens forpliktelse til å øke energieffektiviteten til de nivåene som er avtalt i relevante regelverksakter,»

ii) Bokstav h) skal lyde:

«h) til tiltak som er rettet mot å forbedre energieffektiviteten, fjernvarmeanlegg og isolering, eller å sørge for å gi økonomisk støtte for å håndtere sosiale forhold som berører husholdninger med lav og middels inntekt,»

iii) Nye bokstaver skal lyde:

«j) til å finansiere klimatiltak i sårbare tredjestater, herunder tilpasning til virkningene av klimaendringer,

k) til å fremme kompetanseutvikling og omfordeling av arbeidskraft for å bidra til en rettferdig overgang til en lavutslippsøkonomi, særlig i regioner der arbeidsmarkedet påvirkes mest av overgangen, i nært samarbeid med partene i arbeidslivet.»

d) I nr. 4 erstattes første, annet og tredje ledd med følgende ledd:

«4. Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 23 for å utfylle dette direktiv når det gjelder tidsplan, administrasjon og andre sider ved auksjonering for å sikre at dette foregår på en åpen, gjennomsiktig og harmonisert måte uten forskjellsbehandling. For å oppnå dette bør prosessen være forutsigbar, særlig når det gjelder tidsplanen for og rekkefølgen av auksjoner og det anslåtte antallet kvoter som blir gjort tilgjengelige.

Disse delegerte rettsaktene skal sikre at auksjonene utformes slik at det sikres at

a) de driftsansvarlige, og særlig små og mellomstore bedrifter som omfattes av EU-ETS, har ubegrenset, rettferdig og lik adgang,

b) alle deltakere har tilgang til de samme opplysningene på samme tid, og at deltakerne ikke undergraver gjennomføringen av auksjonene,

c) organiseringen av og deltakelsen i auksjonene skjer på en kostnadseffektiv måte, og at unødige administrative kostnader unngås, og

d) foretak med lave utslipp også får tilgang til kvoter.»

e) I nr. 5 skal annet punktum lyde:

«Hvert år skal Kommisjonen framlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet om hvordan karbonmarkedet fungerer og om annen relevant klima- og energipolitikk, herunder om gjennomføringen av auksjoner, likviditet og mengdene som selges, samt et sammendrag av opplysningene fra medlemsstatene om de økonomiske tiltakene som er nevnt i artikkel 10a nr. 6.»

14) I artikkel 10a gjøres følgende endringer:

a) I nr. 1 erstattes første og annet ledd med følgende ledd:

«1. Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 23 for å utfylle dette direktiv med hensyn til unionsdekkende og fullt harmoniserte regler for tildeling av kvoter som nevnt i nr. 4, 5, 7 og 19 i denne artikkel.»

b) I nr. 2 skal nye ledd lyde:

«Kommisjonen skal vedta gjennomføringsrettsakter for å fastsette reviderte verdier for utslippsstandarder for vederlagsfri tildeling av kvoter. Disse rettsaktene skal være i samsvar med de delegerte rettsaktene som er vedtatt i henhold til nr. 1 i denne artikkel, og skal overholde følgende krav:

a) For tidsrommet 2021–2025 skal verdiene for utslippsstandarder fastsettes på grunnlag av opplysninger som er framlagt i henhold til artikkel 11 for årene 2016 og 2017. På grunnlag av en sammenligning av disse verdiene for utslippsstandarder med verdiene for utslippsstandarder omhandlet i kommisjonsbeslutning 2011/278/EU(*), som vedtatt 27. april 2011, skal Kommisjonen fastsette den årlige reduksjonssatsen for hver utslippsstandard og anvende den på de verdiene for utslippsstandarder som gjelder i tidsrommet 2013–2020 for hvert år mellom 2008 og 2023, for å fastsette verdiene for utslippsstandarder for tidsrommet 2021–2025.

b) Dersom den årlige reduksjonssatsen overstiger 1,6 % eller er under 0,2 %, skal verdiene for utslippsstandarder for tidsrommet 2021–2025 være de verdiene for utslippsstandarder som gjelder i tidsrommet 2013–2020, redusert med den av disse to prosentsatsene som er relevant, for hvert år mellom 2008 og 2023.

c) For tidsrommet 2026–2030 skal verdiene for utslippsstandarder fastsettes på samme måte som angitt i bokstav a) og b) på grunnlag av opplysninger som er framlagt i henhold til artikkel 11 for årene 2021 og 2022, og på grunnlag av anvendelse av den årlige reduksjonssatsen for hvert år mellom 2008 og 2028.

Som unntak med hensyn til verdiene for utslippsstandarder for aromater, hydrogen og syntesegass skal disse verdiene for utslippsstandarder justeres med samme prosentdel som utslippsstandarder for raffinerier for å sikre like konkurransevilkår for produsentene av disse produktene.

Gjennomføringsrettsaktene nevnt i tredje ledd skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 22a nr. 2.

For å fremme effektiv energigjenvinning av røykgasser for tidsrommet nevnt i bokstav b) tredje ledd skal verdien for utslippsstandarden for flytende råjern, som hovedsakelig gjelder røykgasser, ajourføres med en årlig reduksjonssats på 0,2 %.

(*) Kommisjonsbeslutning 2011/278/EU av 27. april 2011 om fastsettelse av overgangsregler i Unionen med hensyn til harmonisert vederlagsfri tildeling av utslippskvoter i samsvar med artikkel 10a i europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/87/EF (EUT L 130 av 17.5.2011, s. 1).»

c) Nr. 4 skal lyde:

«4. Vederlagsfri tildeling av kvoter skal skje til fjernvarme samt til høyeffektiv kraftvarme, som definert i europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/27/EU(*), for økonomisk forsvarlig etterspørsel når det gjelder produksjon av varme eller kjøling. Hvert år etter 2013 skal den samlede tildelingen til slike anlegg for produksjon av slik varme justeres med den lineære faktoren nevnt i artikkel 9 i dette direktiv, med unntak av eventuelle år der disse tildelingene justeres på en ensartet måte i henhold til nr. 5 i denne artikkel.

(*) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/27/EU av 25. oktober 2012 om energieffektivitet, om endring av direktiv 2009/125/EF og 2010/30/EU og om oppheving av direktiv 2004/8/EF og 2006/32/EF (EUT L 315 av 14.11.2012, s. 1).»

d) Nr. 5 skal lyde:

«5. For å overholde auksjoneringsandelen fastsatt i artikkel 10 for hvert år der summen av vederlagsfrie tildelinger av kvoter ikke når det høyeste antallet som overholder auksjoneringsandelen, skal de resterende kvotene opp til dette antallet brukes for å hindre eller begrense reduksjonen av vederlagsfrie tildelinger av kvoter slik at auksjoneringsandelen overholdes i senere år. Dersom det høyeste antallet likevel er nådd, skal vederlagsfrie tildelinger av kvoter justeres tilsvarende. Slike justeringer skal utføres på en ensartet måte.»

e) Nye numre skal lyde:

«5a. Som unntak fra nr. 5 skal et ytterligere antall på opptil 3 % av det samlede antallet kvoter, i den grad det er nødvendig, brukes for å øke det høyeste antallet som er tilgjengelig i henhold til nr. 5.

5b. Dersom mindre enn 3 % av det samlede antallet kvoter er nødvendig for å øke det høyeste antallet som er tilgjengelig i henhold til nr. 5, skal

— høyst 50 millioner kvoter brukes for å øke antallet kvoter som er tilgjengelige for å støtte innovasjon i samsvar med artikkel 10a nr. 8, og

— høyst 0,5 % av det samlede antallet kvoter brukes for å øke antallet kvoter som er tilgjengelige for å modernisere energisystemene i visse medlemsstater i samsvar med artikkel 10d.»

f) Nr. 6 skal lyde:

«6. Medlemsstatene bør vedta økonomiske tiltak i samsvar med annet og fjerde ledd til fordel for sektorer eller delsektorer som er eksponert for en reell risiko for karbonlekkasje på grunn av betydelige indirekte kostnader som faktisk skyldes kostnader for klimagassutslipp som overføres til elektrisitetsprisene, forutsatt at slike økonomiske tiltak er i samsvar med reglene for statsstøtte, og særlig ikke forårsaker unødig konkurransevridning på det indre marked. Dersom det beløpet som er tilgjengelig for slike økonomiske tiltak er høyere enn 25 % av inntektene fra auksjoneringen av kvoter, skal den berørte medlemsstaten angi grunnene til at dette beløpet overskrides.

Medlemsstatene skal også bestrebe seg på å bruke høyst 25 % av inntektene fra auksjoneringen av kvoter til de økonomiske tiltakene som er nevnt i første ledd. Innen tre måneder etter utgangen av hvert år skal medlemsstatene som har innført slike økonomiske tiltak, offentliggjøre i en lett tilgjengelig form, den samlede kompensasjonen som gis per sektor og delsektor som får støtte. Dersom en medlemsstat bruker mer enn 25 % av inntektene fra auksjoneringen av kvoter til slike formål, skal den fra 2018 for hvert år dette skjer, offentliggjøre en rapport om grunnene til at dette beløpet overskrides. Rapporten skal inneholde relevante opplysninger om elektrisitetspriser for store industriforbrukere som nyter godt av slike økonomiske tiltak, uten at det berører kravene til vern av fortrolige opplysninger. Rapporten skal også inneholde opplysninger om hvorvidt det er tatt behørig hensyn til andre tiltak for på en bærekraftig måte å senke de indirekte karbonkostnadene på mellomlang til lang sikt.

Kommisjonen skal i rapporten fastsatt i artikkel 10 nr. 5 blant annet ta med en vurdering av virkningene av slike økonomiske tiltak på det indre marked og, dersom det er relevant, anbefale tiltak som kan være nødvendige som følge av nevnte vurdering.

Disse tiltakene skal være av en slik art at de sikrer at det er tilstrekkelig vern mot risikoen for karbonlekkasje, basert på forhåndsvurdering av utslippsstandarder for indirekte utslipp av CO2 per produsert enhet. Disse forhåndsvurderingene av utslippsstandarder skal beregnes for en gitt sektor eller delsektor som produktet av elektrisitetsforbruket per produsert enhet som svarer til de mest effektive tilgjengelige teknologiene, og av CO2-utslippene fra den relevante europeiske produksjonsmiksen for elektrisk kraft.»

g) I nr. 7 gjøres følgende endringer:

i) Første ledd skal lyde:

«Kvoter fra det høyeste antallet nevnt i nr. 5 i denne artikkel som ikke ble tildelt xxxxxxxxxxxxxx innen 2020, skal avsettes til nyinntredere, sammen med 200 millioner kvoter som plasseres i markedsstabilitetsreserven i henhold til artikkel 1 nr. 3 i beslutning (EU) 2015/1814. For kvoter som er avsatt, skal opptil 200 millioner returneres til markedsstabilitetsreserven ved utgangen av tidsrommet 2021–2030 dersom de ikke tildeles for dette tidsrommet.

Fra 2021 skal kvoter som i henhold til nr. 19 og 20 ikke er tildelt anlegg, legges til det antallet kvoter som er avsatt i samsvar med første ledd første punktum i dette nummer.»

ii) Fjerde og femte ledd utgår.

h) I nr. 8 erstattes første, annet og tredje ledd med følgende ledd:

«325 millioner kvoter fra det antallet som ellers kunne ha blitt tildelt vederlagsfritt i henhold til denne artikkel, og 75 millioner kvoter fra det antallet som ellers kunne ha blitt auksjonert i henhold til artikkel 10, skal gjøres tilgjengelige for å støtte innovasjon innen lavutslippsteknologi og -prosesser i sektorene oppført i vedlegg I, herunder miljømessig sikker karbonfangst og -bruk («CCU») som bidrar vesentlig til å redusere klimaendringer, og produkter som erstatter karbonintensive produkter framstilt i sektorene oppført i vedlegg I, samt for å stimulere til oppbygging og drift av prosjekter med miljømessig sikker fangst og geologisk lagring («CCS») av CO2 som mål, samt nyskapende teknologier for fornybar energi og energilagring, på geografisk balanserte steder på Unionens territorium (heretter kalt

«innovasjonsfondet»). Prosjekter i alle medlemsstater, herunder småskalaprosjekter, skal være støtteberettigede.

I tillegg skal 50 millioner ikke-tildelte kvoter fra markedsstabilitetsreserven supplere eventuelle gjenstående inntekter fra de 300 millioner kvotene som er tilgjengelige i tidsrommet 2013–2020 i henhold til kommisjonsbeslutning 2010/670/EU(*), og skal brukes på rett tidspunkt for å støtte innovasjon som nevnt i første ledd.

Prosjektene skal velges ut på grunnlag av objektive og gjennomsiktige kriterier, samtidig som det, dersom det er relevant, tas hensyn til i hvilket omfang prosjektene bidrar til å oppnå utslippsreduksjoner godt under utslippsstandardene nevnt i nr. 2. Prosjektene skal ha potensial til å kunne brukes i stort omfang eller til i betydelig grad å kunne senke kostnadene for overgang til en lavutslippsøkonomi i de berørte sektorene. Prosjekter som omfatter CCU, skal føre til en nettoreduksjon i utslipp og sikre unngåelse eller permanent lagring av CO2. Teknologier som mottar støtte, skal ennå ikke være kommersielt tilgjengelige, men skal representere banebrytende løsninger eller være tilstrekkelig modne for demonstrasjon i førkommersiell skala. Det kan gis støtte til opptil 60 % av de relevante prosjektkostnadene, hvorav opptil 40 % ikke behøver å være avhengig av den verifiserte mengden av klimagassutslipp som kan unngås, forutsatt at forhåndsfastsatte milepæler oppnås, samtidig som det tas hensyn til den teknologien som benyttes.

Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 23 for å utfylle dette direktiv med hensyn til regler for driften av innovasjonsfondet, herunder framgangsmåten og kriteriene for utvelging.

(*) Kommisjonsbeslutning 2010/670/EU av 3. november 2010 om fastsettelse av kriterier og tiltak for finansiering av kommersielle demonstrasjonsprosjekter med miljømessig sikker fangst og geologisk lagring av CO2 som mål, samt demonstrasjonsprosjekter for nyskapende teknologi for fornybar energi i henhold til ordningen for handel med utslippskvoter for klimagasser i Fellesskapet fastsatt ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/87/EF (EUT L 290 av 6.11.2010, s. 39).

i) Nr. 9 skal lyde:

«9. Hellas, som hadde et bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger i markedspriser på under 60 % av gjennomsnittet i Unionen i 2014, kan før anvendelsen av nr. 7 i denne artikkel, kreve opptil 25 millioner kvoter fra det høyeste antallet nevnt i nr. 5 i denne artikkel, men som ikke tildeles vederlagsfritt innen 31. desember 2020, for samfinansiering av opptil 60 % av avkarboniseringen av elektrisitetsforsyningen på øyer på sitt territorium. Artikkel 10d nr. 3 får tilsvarende anvendelse på slike kvoter. Det kan gjøres krav på kvoter når et prosjekt som tar sikte på avkarbonisering av elektrisitetsforsyningen for Hellas' øyer ellers ikke kan gjennomføres, på grunn av begrenset tilgang til internasjonale gjeldsmarkeder og dersom Den europeiske investeringsbank (EIB) bekrefter prosjektets økonomiske levedyktighet og samfunnsøkonomiske fordeler.»

j) Nr. 10 utgår.

k) I nr. 11 utgår ordlyden «med sikte på at det i 2027 ikke skal være noen vederlagsfri tildeling».

l) Nr. 12–18 utgår.

m) Nr. 20 skal lyde:

«20. Antallet kvoter som tildeles vederlagsfritt til anlegg hvis drift er blitt økt eller redusert, vurdert på grunnlag av et glidende gjennomsnitt på to år, med mer enn 15 % i forhold til det nivået som opprinnelig brukes til å beregne vederlagsfri tildeling i det aktuelle tidsrommet nevnt i artikkel 11 nr. 1, skal, dersom det er relevant, justeres. Slike justeringer skal utføres med kvoter fra, eller ved å legge kvoter til, det antallet kvoter som er avsatt i samsvar med nr. 7 i denne artikkel.»

n) Nytt nummer skal lyde:

«21. For å sikre en effektiv og ensartet anvendelse uten forskjellsbehandling av justeringene og terskelverdien nevnt i nr. 20 i denne artikkel, for å unngå unødige administrative byrder og for å hindre manipulering eller misbruk av justeringene av tildelingene, kan Kommisjonen vedta gjennomføringsrettsakter som fastsetter ytterligere regler for justeringene. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 22a nr. 2.»

15) Artikkel 10b og 10c skal lyde:

«Artikkel 10b

Overgangstiltak for å støtte visse energiintensive industrisektorer i tilfelle av karbonlekkasje

1. Det skal anses å foreligge risiko for karbonlekkasje i sektorer og delsektorer dersom produktet av deres handelsintensitet med tredjestater, definert som forholdet mellom den samlede verdien av eksport til tredjestater pluss verdien av import fra tredjestater og den samlede markedsstørrelsen for Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (årlig omsetning pluss samlet import fra tredjestater), multiplisert med deres utslippsintensitet, målt i kg CO2, dividert med deres bruttoprodukt (i euro), overstiger 0,2. Disse sektorene og delsektorene skal tildeles kvoter vederlagsfritt for tidsrommet fram til 2030 tilsvarende 100 % av det antallet som er bestemt i henhold til artikkel 10a.

2. Sektorer og delsektorer der produktet av deres handelsintensitet med tredjestater multiplisert med deres utslippsintensitet overstiger 0,15, kan inngå i gruppen nevnt i nr. 1, ved bruk av data for årene 2014–2016, på grunnlag av en kvalitativ vurdering og følgende kriterier:

a) I hvilket omfang det er mulig for de enkelte anleggene i den berørte sektoren eller delsektoren å redusere utslippsnivåene eller elektrisitetsforbruket.

b) Nåværende og framtidige markedsforhold, herunder, dersom det er relevant, en felles referansepris.

c) Fortjenestemarginer som en potensiell indikator for beslutninger om langsiktige investeringer eller utlokalisering, idet det tas hensyn til endrede produksjonskostnader knyttet til utslippsreduksjoner.

3. Sektorer og delsektorer som ikke overstiger terskelverdien nevnt i nr. 1, men som har en utslippsintensitet målt i kg CO2, dividert på deres bruttoprodukt (i euro), som overstiger 1,5, skal også vurderes til et firesifret nivå (NACE-4-kode). Kommisjonen skal offentliggjøre resultatene av denne vurderingen.

Innen tre måneder etter offentliggjøringen nevnt i første ledd kan sektorene og delsektorene som er nevnt i dette leddet, søke Kommisjonen om enten en kvalitativ vurdering av sin risiko for karbonlekkasje på et firesifret nivå (NACE-4-kode) eller en vurdering på grunnlag av klassifiseringen av varer som brukes i statistikk over industriproduksjon i Unionen på et åttesifret nivå (Prodcom). For dette formålet skal sektorer og delsektorer sammen med søknaden framlegge behørig begrunnede, fullstendige og uavhengig verifiserte data for å gjøre det mulig for Kommisjonen å foreta vurderingen.

Dersom en sektor eller delsektor velger å bli vurdert på et firesifret nivå (NACE-4-kode), kan den inngå i gruppen nevnt i nr. 1 på grunnlag av kriteriene nevnt i nr. 2 bokstav a), b) og c). Dersom en sektor eller delsektor velger å bli vurdert på et åttesifret nivå (Prodcom), skal den inngå i gruppen nevnt i nr. 1, forutsatt at den terskelverdien på 0,2 som er nevnt i nr. 1, overskrides på dette nivået.

De sektorene og delsektorene som vederlagsfri tildeling av kvoter beregnes for, på grunnlag av verdiene for utslippsstandarder nevnt i artikkel 10a nr. 2 fjerde ledd, kan også anmode om å bli vurdert i samsvar med tredje ledd i dette nummer.

Som unntak fra nr. 1 og 2 kan en medlemsstat innen 30. juni 2018 anmode om at en sektor eller en delsektor som er oppført i vedlegget til kommisjonsbeslutning 2014/746/EU(*) for klassifiseringene på et sekssifret eller et åttesifret nivå (Prodcom), anses å være omfattet av gruppen nevnt i nr. 1. Enhver slik anmodning skal bare tas i betraktning dersom den anmodende medlemsstaten fastslår at anvendelsen av nevnte unntak er berettiget ut fra behørig begrunnede, fullstendige, verifiserte og reviderte data for de fem seneste årene fra den berørte sektoren eller delsektoren, og dersom den har tatt med alle relevante opplysninger i sin anmodning. På grunnlag av disse dataene skal den berørte sektoren eller delsektoren inngå i forbindelse med disse klassifiseringene, dersom det i et heterogent firesifret nivå (NACE-4-kode) påvises at de har en vesentlig høyere handels- og utslippsintensitet på et sekssifret eller åttesifret nivå (Prodcom) som overskrider terskelverdien fastsatt i nr. 1.

4. Andre sektorer og delsektorer anses å være i stand til å overføre mer av kostnadene for kvoter til produktprisene, og skal tildeles vederlagsfrie kvoter tilsvarende 30 % av den mengden som er fastsatt i samsvar med artikkel 10a. Med mindre annet er besluttet under gjennomgåelsen i samsvar med artikkel 30, skal vederlagsfri tildeling av kvoter til andre sektorer og delsektorer, unntatt fjernvarme, reduseres med samme antall kvoter etter 2026, slik at de bringes ned på null vederlagsfrie kvoter i 2030.

5. Kommisjonen gis myndighet til innen 31. desember 2019 å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 23 for å utfylle dette direktiv med hensyn til fastsettelse av sektorer og delsektorer som anses for å være utsatt for risiko for karbonlekkasje, som nevnt i nr. 1, 2 og 3 i denne artikkel, for former for virksomhet på et firesifret nivå (NACE-4-kode) med hensyn til nr. 1 i denne artikkel, på grunnlag av data for de tre siste kalenderårene som det finnes data for.

Artikkel 10c

Mulighet for vederlagsfri tildeling av kvoter for modernisering av energisektoren i en overgangsperiode

1. Som unntak fra artikkel 10a nr. 1–5 kan medlemsstatene som i 2013 hadde et BNP per innbygger i markedspriser (i euro) på under 60 % av gjennomsnittet i Unionen, i en overgangsperiode tildele vederlagsfrie kvoter til anlegg som produserer elektrisk kraft med sikte på modernisering, diversifisering og bærekraftig omlegging av energisektoren. Investeringene som støttes, skal være i samsvar med overgangen til en trygg og bærekraftig lavutslippsøkonomi, målene for Unionens klima- og energipolitikk fram til 2030 og oppnåelsen av de langsiktige målene uttrykt i Paris-avtalen. Unntaket fastsatt i dette nummer utløper 31. desember 2030.

2. Den berørte medlemsstaten skal organisere en anbudskonkurranse, som skal gjennomføres i én eller flere runder mellom 2021 og 2030, for prosjekter som innebærer en samlet investering som overstiger 12,5 millioner euro, for å kunne velge de investeringene som skal finansieres med vederlagsfri tildeling av kvoter. Anbudskonkurransen skal

a) overholde prinsippene om gjennomsiktighet, ikke-diskriminering, likebehandling og god økonomistyring,

b) sikre at bare prosjekter som bidrar til diversifisering av energimiksen og forsyningskildene, den nødvendige omstruktureringen, forbedring av miljøet og modernisering av infrastrukturen, ren teknologi, for eksempel teknologi for fornybar energi, eller modernisering av sektoren for energiproduksjon, for eksempel effektiv og bærekraftig fjernvarme, og overførings- og distribusjonssektoren, er berettiget til å legge inn bud,

c) fastsette klare, objektive, gjennomsiktige og ikke-diskriminerende utvelgingskriterier for rangering av prosjekter, for å sikre at det bare velges prosjekter som

i) på grunnlag av en nytte- og kostnadsanalyse sikrer en positiv nettogevinst i form av utslippsreduksjon og medfører forhåndsfastsatte betydelige CO2-reduksjoner, idet det tas hensyn til prosjektets omfang,

ii) er av kompletterende art, er en klar reaksjon på utskiftnings- og moderniseringsbehov og ikke gir en markedsdrevet økning i energibehovet,

iii) gir mest verdi for pengene, og

iv) ikke bidrar til eller forbedrer den økonomiske levedyktigheten til sterkt utslippsintensiv produksjon av elektrisk kraft eller øker avhengigheten av utslippsintensive fossile brensler.

Som unntak fra artikkel 10 nr. 1 og uten at det berører nr. 1 siste punktum i denne artikkel, kan de øremerkede kvotene i tilfelle en investering som er valgt ut gjennom anbudskonkurransen, annulleres, eller dersom tiltenkt resultat ikke nås, brukes i en enkelt ytterligere runde av anbudskonkurransen tidligst ett år senere for å finansiere andre investeringer.

En medlemsstat som har til hensikt å benytte seg av valgfri vederlagsfri tildeling av kvoter i en overgangsperiode for modernisering av energisektoren, skal innen 30. juni 2019 offentliggjøre en detaljert nasjonal ramme som beskriver anbudskonkurransen, herunder det planlagte antallet runder nevnt i første ledd, samt utvelgingskriteriene, for kommentar fra offentligheten.

Dersom investeringer til en verdi av under 12,5 millioner euro, som skal støttes gjennom vederlagsfri tildeling av kvoter, og ikke velges ut gjennom anbudskonkurransen nevnt i dette nummer, skal medlemsstaten velge prosjekter basert på objektive og gjennomsiktige kriterier. Resultatene av denne utvelgingsprosessen skal offentliggjøres for kommentar fra offentligheten. Mot denne bakgrunnen skal den berørte medlemsstaten innen 30. juni 2019 opprette, offentliggjøre og oversende Kommisjonen en liste over investeringer. Dersom mer enn én investering utføres innenfor samme anlegg, skal de vurderes som en helhet for å fastslå om terskelverdien på 12,5 millioner euro er overskredet, med mindre disse investeringene er teknisk eller økonomisk levedyktige uavhengig av hverandre.

3. Verdien av de planlagte investeringene skal minst være lik markedsverdien av den vederlagsfrie tildelingen av kvoter, idet det tas hensyn til behovet for å begrense direkte tilknyttede prisøkninger. Markedsverdien skal være gjennomsnittet av prisen på kvoter på den felles auksjonsplattformen i foregående kalenderår. Det kan gis støtte for opptil 70 % av de relevante kostnadene for en investering ved hjelp av vederlagsfri tildeling av kvoter, forutsatt at de gjenstående kostnadene finansieres av private rettssubjekter.

4. Vederlagsfri tildeling av kvoter i en overgangsperiode skal trekkes fra det antallet kvoter som medlemsstaten ellers ville ha auksjonert. Det samlede antallet kvoter som tildeles vederlagsfritt, skal ikke overstige 40 % av kvotene som den berørte medlemsstaten vil motta i henhold til artikkel 10 nr. 2 bokstav a), i tidsrommet 2021–2030, fordelt på like store årlige mengder i samme tidsrom.

5. Xxxxxx en medlemsstat i henhold til artikkel 10d nr. 4 bruker kvoter som er fordelt for å skape solidaritet, vekst og sammenkoplinger i Unionen i samsvar med artikkel 10 nr. 2 bokstav b), kan nevnte medlemsstat, som unntak fra nr. 4 i denne artikkel, i en overgangsperiode bruke vederlagsfri tildeling av et samlet antall på opptil 60 % av kvotene som er mottatt i tidsrommet 2021–2030 i henhold til artikkel 10 nr. 2 bokstav a), ved hjelp av et tilsvarende antall kvoter fordelt i samsvar med artikkel 10 nr. 2 bokstav b).

Alle kvoter som ikke er tildelt i henhold til denne artikkel innen 2020, kan tildeles i tidsrommet 2021–2030 til investeringer som er valgt ut gjennom anbudskonkurransen nevnt i nr. 2, med mindre den berørte medlemsstaten underretter Kommisjonen innen 30. september 2019 om sin hensikt om ikke å tildele en del av eller alle disse kvotene i tidsrommet 2021–2030, og om antallet kvoter som i stedet skal auksjoneres i 2020. Dersom disse kvotene er tildelt i tidsrommet 2021–2030, skal et tilsvarende antall kvoter tas i betraktning ved anvendelse av grensen på 60 % som er fastsatt i første ledd i dette nummer.

6. Tildelinger til driftsansvarlige skal gjøres når det kan dokumenteres at en investering som er valgt ut i samsvar med reglene for anbudskonkurranser, er gjennomført. Dersom en investering fører til ytterligere kapasitet for produksjon av elektrisk kraft, skal den berørte driftsansvarlige også dokumentere at en tilsvarende mengde kapasitet for produksjon av elektrisk kraft med høyere utslippsintensitet er blitt avviklet av vedkommende driftsansvarlige eller en annen tilknyttet driftsansvarlig ved idriftsettingen av den ekstra kapasiteten.

7. Medlemsstatene skal kreve at produsenter av elektrisk kraft og nettoperatører som mottar kvoter, innen

28. februar hvert år, rapporterer om gjennomføringen av sine utvalgte investeringer, herunder saldoen for vederlagsfri tildeling av kvoter og påløpte investeringskostnader, samt hvilke typer investeringer som støttes. Medlemsstatene skal rapportere om dette til Kommisjonen, og Kommisjonen skal offentliggjøre disse rapportene.

(*) Kommisjonsbeslutning 2014/746/EU av 27. oktober 2014 om opprettelse, i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/87/EF, av en liste over sektorer og delsektorer som anses for å være eksponert for en betydelig risiko for karbonlekkasje, i perioden 2015–2019 (EUT L 308 av 29.10.2014, s. 114).»

16) Ny artikkel skal lyde:

«Artikkel 10d

Moderniseringsfond

1. Et fond for å støtte investeringer som er foreslått av medlemsstater som mottar støtte, herunder finansiering av mindre investeringsprosjekter, for å modernisere energisystemene og forbedre energieffektiviteten i medlemsstater med et BNP per innbygger i markedspriser på under 60 % av gjennomsnittet i Unionen i 2013 (heretter kalt «moderniseringsfondet»), skal opprettes for tidsrommet 2021–2030. Moderniseringsfondet skal finansieres gjennom auksjonering av kvoter i samsvar med artikkel 10.

Investeringene som støttes, skal være i samsvar med målene for dette direktiv samt målene for Unionens klima- og energipolitikk fram til 2030 og de langsiktige målene uttrykt i Paris-avtalen. Det skal ikke gis noen støtte fra moderniseringsfondet til energiproduksjonsanlegg som bruker faste fossile brensler, bortsett fra effektiv og bærekraftig fjernvarme i medlemsstater med et BNP per innbygger i markedspriser på under 30 % av gjennomsnittet i Unionen i 2013, forutsatt at antallet kvoter med minst tilsvarende verdi brukes til investeringer som ikke omfatter faste fossile brensler i henhold til artikkel 10c.

2. Minst 70 % av de økonomiske midlene fra moderniseringsfondet skal brukes til å støtte investeringer i produksjon og bruk av elektrisk kraft fra fornybare energikilder, forbedring av energieffektiviteten, unntatt energieffektivitet knyttet til energiproduksjon som bruker faste fossile brensler, energilagring og modernisering av energinett, herunder fjernvarmeledninger, nett for transport av elektrisk kraft og utbygging av overføringsforbindelser mellom medlemsstatene, samt for å støtte en rettferdig overgang i karbonavhengige regioner i de medlemsstatene som mottar støtte, med sikte på å støtte omplassering, omskolering og kompetanseutvikling for arbeidstakere, initiativer for arbeidssøkere og nystartede foretak, i dialog med partene i arbeidslivet. Investeringer i energieffektivitet når det gjelder transport, bygninger, landbruk og avfall, skal også være støtteberettigede.

3. Moderniseringsfondet skal drives på de støttemottakende medlemsstatenes ansvar. EIB skal sørge for at kvotene auksjoneres i samsvar med de prinsippene og reglene som er fastsatt i artikkel 10 nr. 4, og skal være ansvarlig for forvaltning av inntektene. EIB skal overføre inntektene til medlemsstatene etter en utbetalingsbeslutning fra Kommisjonen dersom denne utbetalingen for investeringer er i tråd med nr. 2 i denne artikkel, eller, dersom investeringene ikke omfattes av de områdene som er oppført i nr. 2 i denne artikkel, er i tråd med investeringskomiteens anbefalinger. Kommisjonen skal treffe sin beslutning i rett tid. Inntektene skal fordeles mellom medlemsstatene og etter de andelene som er fastsatt i vedlegg IIb, i samsvar med nr. 6–12 i denne artikkel.

4. En berørt medlemsstat kan bruke den samlede vederlagsfrie tildelingen av kvoter i henhold til artikkel 10c nr. 4, eller en del av denne tildelingen, og antallet kvoter som fordeles for å skape solidaritet, vekst og sammenkoplinger i Unionen i samsvar med artikkel 10 nr. 2 bokstav b), eller en del av dette antallet, i samsvar med artikkel 10d, for å støtte investeringer innenfor rammen av moderniseringsfondet og dermed øke ressursene som er fordelt til denne medlemsstaten. Den berørte medlemsstaten skal innen 30. september 2019 underrette Kommisjonen om de respektive mengdene med kvoter som skal brukes i henhold til artikkel 10 nr. 2 bokstav b), artikkel 10c og 10d.

5. Det nedsettes herved en investeringskomité for moderniseringsfondet. Investeringskomiteen skal være sammensatt av en representant fra hver medlemsstat som mottar støtte, Kommisjonen og EIB, og tre representanter valgt av de andre medlemsstatene for en femårsperiode. En representant for Kommisjonen skal lede komiteen. En representant for hver medlemsstat som ikke er medlem av investeringskomiteen, kan delta på komiteens møter som observatør.

Investeringskomiteen skal fungere på en gjennomsiktig måte. Sammensetningen av investeringskomiteen og medlemmenes curriculum vitae og interesseerklæringer skal gjøres tilgjengelige for offentligheten og ajourføres ved behov.

6. Før en medlemsstat som mottar støtte, beslutter å finansiere en investering gjennom sin andel i moderniseringsfondet, skal den framlegge investeringsprosjektet for investeringskomiteen og EIB. Dersom EIB bekrefter at en investering omfattes av de områdene som er oppført i nr. 2, kan medlemsstaten begynne å finansiere investeringsprosjektet gjennom sin andel.

Dersom en investering i moderniseringen av energisystemene, som foreslås finansiert gjennom moderniseringsfondet, ikke omfattes av områdene oppført i nr. 2, skal investeringskomiteen vurdere denne investeringens tekniske og økonomiske levedyktighet, herunder de utslippsreduksjonene som oppnås, og utstede en anbefaling om å finansiere investeringen gjennom moderniseringsfondet. Investeringskomiteen skal sikre at enhver investering som gjelder fjernvarme, gir en vesentlig forbedring av energieffektiviteten og utslippsreduksjoner. Nevnte anbefaling kan inneholde forslag om passende finansieringsordninger. Det kan gis støtte for opptil 70 % av de relevante kostnadene for en investering som ikke omfattes av områdene oppført i nr. 2, ved hjelp av midler fra moderniseringsfondet, forutsatt at de gjenstående kostnadene finansieres av private rettssubjekter.

7. Investeringskomiteen skal bestrebe seg på å vedta sine anbefalinger ved enighet. Dersom investeringskomiteen ikke er i stand til å treffe en beslutning ved enighet innen en frist fastsatt av lederen, skal den treffe beslutning med simpelt flertall.

Dersom representanten for EIB ikke godkjenner finansieringen av en investering, skal det bare vedtas en anbefaling dersom et flertall på to tredeler av samtlige medlemmer stemmer for. Representanten for den medlemsstaten der investeringen skal finne sted og representanten fra EIB skal ikke ha rett til å avgi stemme i dette tilfellet. Dette leddet får ikke anvendelse på småskalaprosjekter som finansieres gjennom lån gitt av en nasjonal utviklingsbank eller gjennom tilskudd som bidrar til gjennomføringen av et nasjonalt program med spesifikke mål i tråd med målene for moderniseringsfondet, forutsatt at høyst 10 % av medlemsstatenes andel i henhold til vedlegg IIb brukes under programmet.

8. Alle rettsakter eller anbefalinger fra EIB eller investeringskomiteen i henhold til nr. 6 og 7 skal utferdiges i rett tid og begrunnes. Slike rettsakter og anbefalinger skal offentliggjøres.

9. Medlemsstatene som mottar støtte, skal ha ansvar for å følge opp gjennomføringen av de utvalgte prosjektene.

10. Medlemsstatene som mottar støtte, skal hvert år rapportere til Kommisjonen om de investeringene som finansieres av moderniseringsfondet. Rapporten skal offentliggjøres og skal omfatte følgende:

a) Opplysninger om de investeringene som finansieres for hver medlemsstat som mottar støtte.

b) En vurdering av den tilleggsverdien med hensyn til energieffektivitet eller modernisering av energisystemet som oppnås gjennom investeringen.

11. Investeringskomiteen skal hvert år rapportere til Kommisjonen om erfaringene med vurdering av investeringer. Kommisjonen skal innen 31. desember 2024, idet det tas hensyn til investeringskomiteens konklusjoner, gjennomgå de prosjektområdene som er nevnt i nr. 2, samt det grunnlaget som komiteen baserer sine anbefalinger på.

12. Kommisjonen skal vedta gjennomføringsrettsakter om nærmere regler for driften av moderniseringsfondet. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 22a nr. 2.»

17) I artikkel 11 nr. 1 skal nytt ledd lyde:

«En liste over anlegg som omfattes av dette direktiv for de fem årene som begynner 1. januar 2021, skal framlegges innen

30. september 2019, og listene for hver etterfølgende femårsperiode skal deretter framlegges hvert femte år. Hver liste skal inneholde opplysninger om produksjonsvirksomhet, overføring av varme og gass, produksjon av elektrisk kraft og utslipp ved delanlegg i løpet av de fem kalenderårene før listen framlegges. Tildeling av vederlagsfrie kvoter skal bare skje til anlegg der slike opplysninger foreligger.»

18) I artikkel 11a utgår nr. 8 og 9.

19) I artikkel 11b utgår nr. 7.

20) I artikkel 12 nr. 4 skal nye punktumer lyde:

«I tilfelle kapasiteten for produksjon av elektrisk kraft på en medlemsstats territorium stenges ned som følge av ytterligere nasjonale tiltak, kan medlemsstatene annullere kvoter fra det samlede antallet kvoter som de skal auksjonere som nevnt i artikkel 10 nr. 2, opp til en mengde som tilsvarer gjennomsnittlige verifiserte utslipp for det aktuelle anlegget i løpet av en femårsperiode før nedstengingen. Den berørte medlemsstaten skal underrette Kommisjonen om en slik planlagt annullering av kvoter i samsvar med delegerte rettsakter vedtatt i henhold til artikkel 10 nr. 4.»

21) Artikkel 13 skal lyde:

«Artikkel 13

Kvotenes gyldighet

Xxxxxx utstedt fra og med 1. januar 2013 skal være gyldige på ubestemt tid. Xxxxxx utstedt fra og med 1. januar 2021 skal inneholde en angivelse som viser i hvilken tiårsperiode fra 1. januar 2021 de ble utstedt for, og være gyldige for utslipp fra det første året i denne perioden og framover.»

22) I artikkel 14 skal nr. 1 lyde:

«1. Kommisjonen skal vedta gjennomføringsrettsakter om nærmere regler for overvåking og rapportering av utslipp, samt virksomhetsdata, dersom det er relevant, fra de formene for virksomhet som er oppført i vedlegg I, for overvåking og rapportering av data om tonnkilometer med henblikk på en søknad i henhold til artikkel 3e eller 3f, som skal bygge på prinsippene for overvåking og rapportering fastsatt i vedlegg IV og kravene fastsatt i nr. 2 i denne artikkel. Disse gjennomføringsrettsaktene skal også angi potensialet for global oppvarming for hver klimagass i kravene til overvåking og rapportering av utslipp for denne gassen.

Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 22a nr. 2.»

23) I artikkel 15 erstattes tredje, fjerde og femte ledd med følgende ledd:

«Kommisjonen skal vedta gjennomføringsrettsakter om verifisering av utslippsrapporter på grunnlag av prinsippene som er fastsatt i vedlegg V, og om akkreditering og overvåking av kontrollører. Kommisjonen kan også vedta gjennomføringsrettsakter for verifisering av rapporter framlagt av luftfartøyoperatører i henhold til artikkel 14 nr. 3, og av søknader i henhold til artikkel 3e og 3f, herunder de verifiseringsprosedyrene som kontrollørene skal følge. De skal fastsette vilkår for akkreditering og tilbaketrekking av akkreditering, og eventuelt for gjensidig anerkjennelse og fagfellevurdering av akkrediteringsorganer.

Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 22a nr. 2.»

24) I artikkel 16 skal nr. 12 lyde:

«12. Kommisjonen skal vedta gjennomføringsrettsakter om nærmere regler for prosedyrene nevnt i denne artikkel. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 22a nr. 2.»

25) I artikkel 19 skal nr. 3 lyde:

«3. Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 23 for å utfylle dette direktiv ved å fastsette alle nødvendige krav i forbindelse med Unionsregisteret for den handelsperioden som begynner 1. januar 2013, og etterfølgende perioder, i form av standardiserte elektroniske databaser som inneholder felles dataelementer for å spore utstedelse, besittelse, overføring og annullering, alt etter hva som er relevant, av kvoter, og for å gi nødvendig offentlig tilgang og fortrolighet. Disse delegerte rettsaktene skal også omfatte bestemmelser om gjennomføring av regler om gjensidig anerkjennelse av kvoter i avtaler om sammenkopling av ordninger for handel med utslippskvoter.»

26) I artikkel 21 gjøres følgende endringer:

a) I nr. 1 skal fjerde punktum lyde:

«Rapporten skal utarbeides på grunnlag av et spørreskjema eller en mal som vedtas av Kommisjonen i form av gjennomføringsrettsakter. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 22a nr. 2.»

b) Nytt nummer skal lyde:

«4. Hvert tredje år skal det i rapporten nevnt i nr. 1 dessuten rettes særlig oppmerksomhet mot tilsvarende tiltak vedtatt for små anlegg som er unntatt fra EU-ETS. Utstedelse av tilsvarende tiltak vedtatt for små anlegg skal også tas i betraktning ved utveksling av opplysninger nevnt i nr. 3.»

27) Artikkel 22 skal lyde:

«Artikkel 22

Endringer av vedleggene

Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 23 for å endre, dersom det er relevant, vedleggene til dette direktiv, med unntak av vedlegg I, IIa og IIb, på bakgrunn av rapportene fastsatt i artikkel 21 og erfaringene med anvendelsen av dette direktiv. Vedlegg IV og V kan endres for å bedre overvåking, rapportering og verifisering av utslipp.»

28) Ny artikkel skal lyde:

«Artikkel 22a

Komitéprosedyre

1. Kommisjonen skal bistås av Komiteen for klimaendringer nedsatt ved artikkel 26 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 525/2013(*). Nevnte komité skal være en komité i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/2011(**).

2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 i forordning (EU) nr. 182/2011 anvendelse.

Dersom komiteen ikke avgir uttalelse, skal Kommisjonen ikke vedta utkastet til gjennomføringsrettsakt, og artikkel 5 nr. 4 tredje ledd i forordning (EU) nr. 182/2011 får anvendelse.

(*) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 525/2013 av 21. mai 2013 om en ordning for overvåking og rapportering av klimagassutslipp og for rapportering av andre opplysninger på nasjonalt plan og unionsplan som er relevante for klimaendring, og om oppheving av vedtak 280/2004/EF (EUT L 165 av 18.6.2013, s. 13).

(**) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/2011 av 16. februar 2011 om fastsettelse av allmenne regler og prinsipper for medlemsstatenes kontroll med Kommisjonens utøvelse av sin gjennomføringsmyndighet (EUT L 55 av 28.2.2011, s. 13).»

29) Artikkel 23 skal lyde:

«Artikkel 23

Utøvelse av delegert myndighet

1. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter gis Kommisjonen med forbehold for vilkårene fastsatt i denne artikkel.

2. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter nevnt i artikkel 3d nr. 3, artikkel 10 nr. 4, artikkel 10a nr. 1 og 8, artikkel 10b nr. 5, artikkel 19 nr. 3, artikkel 22, artikkel 24 nr. 3, artikkel 24a nr. 1, artikkel 25a nr. 1 og artikkel 28c gis Kommisjonen på ubestemt tid fra 8. april 2018.

3. Den delegerte myndigheten nevnt i artikkel 3d nr. 3, artikkel 10 nr. 4, artikkel 10a nr. 1 og 8, artikkel 10b nr. 5, artikkel 19 nr. 3, artikkel 22, artikkel 24 nr. 3, artikkel 24a nr. 1, artikkel 25a nr. 1 og artikkel 28c kan når som helst tilbakekalles av Europaparlamentet eller Rådet. Beslutningen om tilbakekalling innebærer at den delegerte myndigheten som angis i beslutningen, opphører å gjelde. Beslutningen får anvendelse dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende, eller på et senere tidspunkt angitt i beslutningen. Den berører ikke gyldigheten av delegerte rettsakter som allerede er trådt i kraft.

4. Før Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den rådføre seg med sakkyndige utpekt av hver medlemsstat i samsvar med prinsippene fastsatt i den tverrinstitusjonelle avtalen av 13. april 2016 om bedre regelverksutforming(*).

5. Så snart Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den underrette Europaparlamentet og Rådet samtidig om dette.

6. En delegert rettsakt vedtatt i henhold til artikkel 3d nr. 3, artikkel 10 nr. 4, artikkel 10a nr. 1 og 8, artikkel 10b nr. 5, artikkel 19 nr. 3, artikkel 22, artikkel 24 nr. 3, artikkel 24a nr. 1, artikkel 25a nr. 1 og artikkel 28c skal tre i kraft bare dersom verken Europaparlamentet eller Rådet har gjort innsigelse innen en frist på to måneder etter at rettsakten ble meddelt Europaparlamentet og Rådet, eller dersom Europaparlamentet og Rådet innen utløpet av denne fristen begge har underrettet Kommisjonen om at de ikke har til hensikt å gjøre innsigelse. Denne fristen skal forlenges med to måneder på initiativ fra Europaparlamentet eller Rådet.

(*) EUT L 123 av 12.5. 2016, s. 1.»

30) I artikkel 24 gjøres følgende endringer:

a) Nr. 1 skal lyde:

«1. Fra 2008 kan medlemsstatene anvende handel med utslippskvoter i samsvar med dette direktiv på former for virksomhet og klimagasser som ikke er oppført i vedlegg I, idet det tas hensyn til alle relevante kriterier, særlig virkningene på det indre marked, mulig konkurransevridning, EU-ETS’ miljømessige integritet og den planlagte overvåkings- og rapporteringsordningens pålitelighet, forutsatt at innlemmelsen av slike former for virksomhet og klimagasser er godkjent av Kommisjonen, i samsvar med delegerte rettsakter som Kommisjonen har myndighet til å vedta i samsvar med artikkel 23.»

b) I nr. 3 skal annet ledd lyde:

«Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 23 for å utfylle dette direktiv for dette formålet.»

31) I artikkel 24a gjøres følgende endringer:

a) I nr. 1 erstattes første og annet ledd med følgende ledd:

«1. I tillegg til innlemmelsene fastsatt i artikkel 24 kan Kommisjonen vedta tiltak for å utstede kvoter eller godskrevne utslippsenheter for prosjekter som forvaltes av medlemsstatene, og som reduserer klimagassutslipp som ikke omfattes av EU-ETS.

Slike tiltak skal være i tråd med rettsakter vedtatt i henhold til tidligere artikkel 11b nr. 7 som gjaldt før 8. april 2018. Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 23 for å utfylle dette direktiv ved å fastsette framgangsmåten som skal følges.»

b) Nr. 2 utgår.

32) I artikkel 25 utgår nr. 2.

33) I artikkel 25a nr. 1 skal første og annet ledd lyde:

«Dersom en tredjestat treffer tiltak for å redusere virkningene av klimaendringene som skyldes flygninger med avgang fra denne tredjestaten og ankomst i Unionen, skal Kommisjonen etter samråd med nevnte tredjestat og med medlemsstatene i komiteen nevnt i artikkel 22a nr. 1 vurdere hvilke muligheter som finnes for å skape optimal samvirking mellom EU-ETS og tredjestatens tiltak.

Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 23 for å endre vedlegg I til dette direktiv som innebærer at flygninger som ankommer fra den berørte tredjestaten, unntas fra de formene for luftfartsvirksomhet som er oppført i vedlegg I, eller at det gjøres andre endringer i formene for luftfartsvirksomhet oppført i vedlegg I, unntatt når det gjelder virkeområde, som kreves i henhold til en avtale inngått i henhold til artikkel 218 i traktaten om Den europeiske unions virkeområde.»

34) I artikkel 27 nr. 3 skal annet ledd lyde:

«Alle slike anlegg skal bli værende i EU-ETS i resten av den perioden som er nevnt i artikkel 11 nr. 1, da de ble gjeninnført.»

35) Ny artikkel skal lyde:

«Artikkel 27a

Frivillig unntak for anlegg som slipper ut mindre enn 2 500 tonn

1. Medlemsstatene kan unnta anlegg fra EU-ETS som til vedkommende myndighet i den berørte medlemsstaten har rapportert utslipp på mindre enn 2 500 tonn karbondioksidekvivalenter, bortsett fra utslipp fra biomasse, i hvert av de tre årene forut for underretningen i henhold til bokstav a), forutsatt at den berørte medlemsstaten

a) underretter Kommisjonen om alle slike anlegg før listen over anlegg i henhold til artikkel 11 nr. 1 skal framlegges, eller senest når denne listen er framlagt for Kommisjonen,

b) bekrefter at forenklede overvåkingstiltak er iverksatt for å vurdere om et anlegg i et gitt kalenderår slipper ut 2 500 tonn karbondioksidekvivalenter eller mer, bortsett fra utslipp fra biomasse,

c) bekrefter at dersom et anlegg i et gitt kalenderår slipper ut 2 500 tonn karbondioksidekvivalenter eller mer, bortsett fra utslipp fra biomasse, vil anlegget bli gjeninnført i EU-ETS, og

d) gjør opplysningene nevnt i bokstav a), b) og c) tilgjengelige for offentligheten.

2. Når et anlegg gjeninnføres i EU-ETS i henhold til nr. 1 bokstav c) i denne artikkel, skal alle kvoter som er tildelt i henhold til artikkel 10a, gis med start fra det året da anlegget ble gjeninnført. Kvoter som er tildelt et slikt anlegg, skal trekkes fra det antallet som skal auksjoneres i henhold til artikkel 10 nr. 2 av den medlemsstaten der anlegget ligger.

3. Medlemsstatene kan dessuten unnta fra EU-ETS reserve- eller backup-enheter som ikke er i drift mer enn 300 timer per år i hvert av de tre årene forut for underretningen i henhold til nr. 1 bokstav a), på samme vilkår som fastsatt i nr. 1 og 2.»

36) Artikkel 28c skal lyde:

«Artikkel 28c

Bestemmelser om overvåking, rapportering og verifisering med henblikk på det globale markedsbaserte tiltaket

Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 23 for å utfylle dette direktiv med hensyn til hensiktsmessig overvåking, rapportering og verifisering av utslipp med henblikk på gjennomføring av ICAOs globale markedsbaserte tiltak på alle ruter som omfattes av det. Disse delegerte rettsaktene skal bygge på relevante instrumenter som er vedtatt av ICAO, ikke medføre konkurransevridning, være forenlige med prinsippene i rettsaktene nevnt i artikkel 14 nr. 1 og sikre at utslippsrapporter som framlegges, verifiseres i samsvar med prinsippene og kriteriene for verifisering fastsatt i artikkel 15.»

37) Artikkel 30 skal lyde:

«Artikkel 30

Gjennomgåelse på bakgrunn av gjennomføringen av Paris-avtalen og utviklingen av karbonmarkeder i andre store økonomier

1. Dette direktiv skal gjennomgås jevnlig på bakgrunn av den internasjonale utviklingen og innsatsen som gjøres for å nå de langsiktige målene i Paris-avtalen.

2. Tiltakene for å støtte visse energiintensive industrisektorer som kan bli utsatt for karbonlekkasje som nevnt i artikkel 10a og 10b, skal også gjennomgås jevnlig på bakgrunn av klimapolitiske tiltak i andre store økonomier. I denne sammenheng skal Kommisjonen også undersøke om tiltak i forbindelse med kompensasjon for indirekte kostnader bør harmoniseres ytterligere.

3. Kommisjonen skal framlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet innenfor rammen av hver globale gjennomgang som er avtalt i henhold til Paris-avtalen, særlig med hensyn til behovet for ytterligere politikker og virkemidler på unionsplan med henblikk på nødvendige klimagassreduksjoner i Unionen og dens medlemsstater, herunder i forbindelse med den lineære faktoren nevnt i artikkel 9. Kommisjonen kan, dersom det er relevant, framlegge forslag for Europaparlamentet og Rådet om å endre dette direktiv.

4. Før 1. januar 2020 skal Kommisjonen framlegge en ajourført analyse av luftfartens ikke-CO2-relaterte virkninger, eventuelt sammen med et forslag om hvordan disse virkningene best kan håndteres.»

38) I vedlegg IIa til direktiv 2003/87/EF utgår opplysningene om Belgia, Italia, Luxembourg og Sverige.

39) Vedlegg IIb til direktiv 2003/87/EF erstattes med teksten i vedlegg I til dette direktiv.

40) Vedlegg IV til direktiv 2003/87/EF endres i samsvar med vedlegg II til dette direktiv.

Artikkel 2

Endringer av beslutning (EU) 2015/1814

I artikkel 1 i beslutning (EU) 2015/1814 gjøres følgende endringer:

1) I nr. 5 første ledd skal nytt punktum lyde:

«Som unntak fra første og annet punktum skal de prosentdelene og de 100 millioner kvotene som er nevnt i disse punktumene, fordobles fram til 31. desember 2023.»

2) Nytt nummer skal lyde:

«5a. Med mindre annet er besluttet ved første gjennomgåelse som utføres i samsvar med artikkel 3, skal kvoter som inngår i reserven ut over det samlede antallet kvoter som er auksjonert i løpet av foregående år, fra 2023 ikke lenger være gyldige.»

Artikkel 3

Innarbeiding i nasjonal rett

1. Medlemsstatene skal innen 9. oktober 2019 sette i kraft de lovene og forskriftene som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.

Når disse bestemmelsene vedtas av medlemsstatene, skal de inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene.

Som unntak fra første ledd skal medlemsstatene innen 31. desember 2018 sette i kraft de lovene og forskriftene som er nødvendige for å etterkomme offentliggjørings- og rapporteringsforpliktelsene i nr. 14 bokstav f) i artikkel 1 i dette direktiv med hensyn til artikkel 10a nr. 6 i direktiv 2003/87/EF.

2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelsene som de vedtar på det området dette direktiv omhandler.

Artikkel 4

Overgangsbestemmelse

For å oppfylle sine forpliktelser som fastsatt i artikkel 3 nr. 1 første ledd i dette direktiv skal medlemsstatene sikre at deres nasjonale lovgivning som innarbeider artikkel 10, artikkel 10a nr. 4–7, artikkel 10a nr. 8 første og annet ledd, artikkel 10a nr. 12–18, artikkel 10c og artikkel 11a nr. 8 og 9 i direktiv 2003/87/EF, og vedlegg IIa og IIb til nevnte direktiv, som var i kraft 19. mars 2018, fortsatt får anvendelse fram til 31. desember 2020. Listen i vedlegget til beslutning 2014/746/EU får fortsatt anvendelse fram til 31. desember 2020.

Artikkel 5

Ikrafttredelse

Dette direktiv trer i kraft den 20. dagen etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Artikkel 6

Adressater

Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.

Utferdiget i Strasbourg 14. mars 2018.

For Europaparlamentet

A. TAJANI

President

For Rådet

X. XXXXXXX

President

VEDLEGG I

Vedlegg IIb til direktiv 2003/87/EF skal lyde:

«VEDLEGG IIB

FORDELING AV MIDLER FRA MODERNISERINGSFONDET FRAM TIL 31. DESEMBER 2030

Andel av moderniseringsfondet

Bulgaria	5,84 %
Den tsjekkiske republikk	15,59 %
Estland	2,78 %
Kroatia	3,14 %
Latvia	1,44 %
Litauen	2,57 %
Ungarn	7,12 %
Polen	43,41 %
Romania	11,98 %
Slovakia	6,13 %»

VEDLEGG II

I del A i vedlegg IV til direktiv 2003/87/EF skal avsnittet under fjerde rubrikk med tittelen «Overvåking av utslipp av andre klimagasser» lyde:

«Det skal brukes standardiserte eller anerkjente metoder som er utarbeidet av Kommisjonen i samarbeid med alle berørte parter og vedtatt i henhold til artikkel 14 nr. 1.»