Svar på oppgavene med begrunnelse kan hente ned på

TEST DINE KUNNSKAPER PÅ PRAKTISKE ENTREPRISEUTFORDRINGER

(Svar på oppgavene med begrunnelse kan hente ned på

xxx.xxxxxxxxxxxxxxx.xx/xxxxxxxxxxxxxxxx)

1. Det er oppdragsgiver som fører byggemøtereferatet i en NS 8405-kontrakt. Dersom entreprenøren mener det er feil i referatet fra byggemøtet eller mener noe er uteglemt, men referenten mener referatet er korrekt.

Hvordan skal den som skriver referatet håndtere uenigheten?

(1) Fastholde sin versjon og nekte å endre referatet

(2) Ta inn protesten i neste byggemøtereferat slik entreprenøren mener referatet skulle være

(3) La problemet ligge til sluttoppgjøret

2. Plan for koordinering av prosjektet og fremdriftsplaner (Bare NS 8405)

2.1 Hvem har ansvar for utarbeidelse av en koordineringsplan?		2.2 Hvilken frist gjelder for å lage slik plan?
(1) Xxxxxxxxx/oppdragsgiver		(1) 4 uker før signatur av kontrakt
(2) Entreprenør		(2) Senest ved oppstartmøte
(3) Ingen plikt til å lage slik plan		(3) 4 uker etter signatur av kontrakt
2.3 Hvem har ansvaret for å lage fremdriftsplan?		2.4 Hvilken frist er det for å lage slik plan?
(1) Entreprenør		(1) 6 uker før signatur av kontrakt
(2) Xxxxxxxxx/oppdragsgiver		(2) Senest ved oppstartmøtet
(3) Ingen plikt til å lage slik plan		(3) 6 uker etter signatur av kontrakt

3. Forsinkelse og sluttdato (Likt for NS 8405 og NS 8407)

Ved en delt entreprise (Flere sidestilte entreprenører) ble oppstarten forsinket med 4 uker på grunn av manglende IG (IGangsettelses-tillatelse). Det var oppdragsgiver som hadde ansvaret for å skaffe IG. Oppdragsgiver laget en revidert hoved-fremdriftsplan som ble presentert på et senere byggemøte. Entreprenørene hadde ikke innsigelser til den reviderte fremdriftsplanen. Den reviderte fremdriftsplanen viste en overtagelse 4 uker senere enn sluttdatoen i kontrakten. Utover revidert fremdriftsplan er det ikke varslet eller gjort noen avtaler.

Når løper dagmulkten fra?

(1) Fra avtalt sluttdato i kontrakten.

(2) Fra overtagelsesdato som fremgår av den omforente reviderte fremdriftsplanen?

Xxxxxxxxxxxxxx Xxxxx AS	Web:	xxx.xxxxx.xx	Driftskonto:	6075.05.26627
Xxxxxx Xxxxxx gt. 90	Epost:	xxxx@xxxxx.xx	Klientkonto:	0000.00.00000
0255 Oslo	Mobil:	000 00 000	Xxx.xx.:	000 000 000

4. Forsering (Likt for NS 8405 og NS 8407)

   1. Etterkommet ønske om å hente inn igjen forsinkelsen

Prosjektet gjaldt bygging av en ny skole. Det ble i et byggemøte presisert som viktig for oppdragsgiver at prosjektet blir ferdig til avtalt tid på grunn av skolestart selv om oppstarten ble forsinket. Entreprenøren bekreftet at han skulle klare det, og satte på ekstra ressurser for å klare den opprinnelige fristen (leier inn mannskaper, har overtid mv.).

Har entreprenøren da rett på å få dekket sine forserings-kostnader?

(1) Ja, han har imøtekommet oppdragsgivers ønske. Da må oppdragsgiver også betale for de merkostnadene som påløper ved at entreprenøren sette på mer ressurser.

(2) Nei, fordi entreprenøren ikke har mottatt pålegg om forsering.

2. Avslag på fristforlengelse (Likt for NS 8405 og NS 8407)

Entreprenøren fikk starte 4 uker for seint på grunn av at oppdragsgiver skaffet IG for seint. Entreprenøren meldte fristforlengelse på 4 uker, men fikk avslag. Entreprenøren satte derfor på ekstra ressurser og klarte derfor å overholde den opprinnelige sluttfristen.

Har entreprenøren da rett til å få dekket sine forseringskostnader?

(1) Ja

(2) Nei

5. Økte riggkostnader som følge av forsinket oppstart

Det var enighet om at det forelå 4 ukers forsinkelse med oppstart og det var enighet om at det var oppdragsgivers ansvar at oppstarten ble for forsinket. Riggen var på plass til avtalt oppstart. Oppdragsgiver aksepterte at avtalt dagmulktsbelagt ferdigstillelsesdato ble forskjøvet tilsvarende med 4 uker. Entreprenøren anså det ikke nødvendig å sende et formelt varsel om at han ville kreve dekket økte riggutgifter på grunn av forsinkelsen. Forlenget byggetid var jo vel kjent og akseptert av både oppdragsgiver og entreprenør.

Vil entreprenøren være berettiget til dekning av økte kostnader til rigg i et slikt tilfelle?
5.1 Etter NS 8405		5.2 Etter NS 8406		5.3 Etter NS 8407
(1) Ja		(1) Ja		(1) Ja
2) Nei		(2) Nei		(2) Nei

6. Varsel om avvik fra kontrakten er sendt for seint

Entreprenøren sendte varsel om avvik med krav på tillegg 4 uker fra det kunne bli varslet. Det begrunnet entreprenøren med at han prioriterte fremdriften i prosjektet fremfor å bruke tid på å formalisere et varsel.

Xxx entreprenøren få avvist sitt krav om tillegg på grunn av sein varsel når årsaken var begrunnet i fremdrift av prosjektet?
6.1 Etter NS 8405		6.2 Etter NS 8406		6.3 Etter NS 8407
(1) Ja		(1) Ja		(1) Ja
2) Nei		(2) Nei		(2) Nei

7. Entreprenøren har varslet et krav om tillegg for seint, men oppdragsgiver har ikke "kontret"

Entreprenøren varslet krav om tillegg, men varslet ble sendt mer enn fire uker fra det kunne blitt varslet. Oppdragsgiver har ikke svart på varselet. I sluttoppgjøret krevde oppdragsgiver tilleggskravet avvist med den begrunnelse at det ble fremmet for seint og krevde kravet avvist som prekludert.

Kan oppdragsgiver kreve et entreprenørens krav på tillegg avvist som for seint fremmet når oppdragsgiver ikke har kontret?
7.1 Etter NS 8405		7.2 Etter NS 8406		7.3 Etter NS 8407
(1) Ja		(1) Ja		(1) Ja
2) Nei		(2) Nei		(2) Nei

8. Regningsarbeider

På tillegg bestilt som regningsarbeider ble det levert timelister med dato, navn, timer, og arbeidsoperasjon hver uke. Disse ble levert til riktig adresse, men var ikke attesterte av oppdragsgivers bas/byggeleder på byggeplassen.

Tilleggsarbeidene ble fakturert ved månedens slutt med forfall på 28 dager. Ved forfall protesterte oppdragsgiver, men sa seg villig til å betale deler av timene. Oppdragsgiver mente det var ført for mange timer og oppdragsgiver hadde ikke akseptert timeantallet.

Xxx oppdragsgiver avvise å betale for alle fakturerte timer med denne begrunnelsen?
8.1 Etter NS 8405		8.2 Etter NS 8406		8.3 Etter NS 8407
(1) Ja. Timelistene var ikke kvittert / akseptert av oppdragsgivers representant		(1) Ja. Timelistene var ikke kvittert / akseptert av oppdragsgivers representant		(1) Ja. Timelistene var ikke kvittert / akseptert av oppdragsgivers representant
(2) Nei. Oppdragsgivers frist til å protestere mot antall førte timer løp ut 14 dager etter å ha mottatt timelistene		(2) Nei. Oppdragsgivers frist til å protestere mot antall førte timer løp ut 14 dager etter å ha mottatt timelistene		(2) Nei. Oppdragsgivers frist til å protestere mot antall førte timer løp ut 14 dager etter å ha mottatt timelistene
(3) Så lenge protesten kommer innen forfall på fakturaen er protesten kommet i tide		(3) Så lenge protesten kommer innen forfall på fakturaen er protesten kommet i tide		(3) Så lenge protesten kommer innen forfall på fakturaen er protesten kommet i tide

9. Overtagelse

Hva er fristen for å levere FDV-dokumentasjon?
9.1 Etter NS 8405 (Beskrevet entreprise)		9.2 Etter NS 8415 (Underentreprise)		9.3 Etter NS 8407 (Totalentreprise)		9.4 Etter NS 8417 (Totalunderentreprise)
(1) 3 uker før overtagelse		(1) 5 uker før overtagelse		(1) 3 uker før overtagelse		(1) 5 uker før overtagelse
(2) Senest ved overtagelsen		(2) Senest ved overtagelsen		(2) Senest ved overtagelsen		(2) Senest ved overtagelsen
(3) 3 uker etter overtagelse		(3) 5 uker etter overtagelse		(3) 3 uker etter overtagelse		(3) 5 uker etter overtagelse

10. Dagmulkt /registreringsforretning

    1. Dagmulkt i fellesferien (Likt for NS 8405, -06 og 07)

Entreprenøren skull være ferdig til 1. juli, men ble forsinket slik at overtagelse først ble holdt 15. August. Skal det beregnes dagmulkt i fellesferien?

Skal det beregnes dagmulkt i fellesferien?

(1) Ja. Dagmulkten løper uten hensyn til om det er fellesferie

(2) Nei, Det regnes ikke dagmulkt for helligdager og fellesferien

2. Registreringsforretning – når løper dagmulkten fra i en NS 8417- kontrakt

Totalunderentreprenøren (NS 8417) var ferdig med sine arbeider til avtalt tid. Det ble imidlertid ikke holdt noen overrtagelse eller registreringsforretaning. Byggherren overtook arbeidene fra hovedentreprenøren to måneder etter at underentreprenøren hadde ferdigstilt sine arbeider. Hovedentreprenøren aksepterte ikke underentreprenørens sluttoppgjør og meddelte at dersom underentreprenøren ikke aksepterte hovedentreprenørens innsigelser til sluttoppgjøret ville hovedentreprenøren kreve dagmulkt i to måneder.

Kan hovedentreprenøren krev dagmulkt i to måneder i en slik situasjon?

(1) Nei. Hovedentreprenøren har ikke påstått at underentreprenøren var forsinket og kan derfor ikke kreve dagmulkt

(2) Ja. Dagmulkten stanser enten ved overtagelse eller ved registreringsforretning. I mangel av egen protokoll fra registreringsforretning stanser dagmulkten når byggherre overtar fra hovedentreprenøren.

11. Sluttoppgjør (Likt for NS 8405, -06 og -07)

    1. Entreprenørens sluttoppgjør

Entreprenøren har levert en tilleggsfaktura som oppdragsgiver skriftlig har avslått under prosjektet. I sluttoppgjøret har entreprenøren fakturert ytterligere utførte tilleggsarbeider, men han har ikke tatt med eller kommentert tidligere tilleggsfakturaer som ikke er blitt betalt. I sluttoppgjørsmøte anfører oppdragsgiver at tidligere mottatte tilleggsfakturaer - og som ikke var blitt betalt - måtte anses om bortfalt/prekludert ved at disse ikke var gjentatt i sluttoppstillingen.

Kan oppdragsgiver kreve avvist en tilleggsfaktura som tidligere er avvist, og som ikke er gjentatt i sluttoppgjøret?

(1) Ja, entreprenøren måtte presisere at han fastholdt kravet om betaling av tidligere fremsendte og ubetalte tilleggsfakturaer for å ha disse i behold

(2) Tilleggsfakturaene kan entreprenøren kreve betalt så lenge det ikke er utstedt kreditnota

2. Oppdragsgiverens innsigelser til sluttoppgjøret (Likt for NS 8405, -06 og 07)

Oppdragsgiver har tidligere protestert på en tilleggsfaktura. I sin innsigelse til sluttfakturaen har oppdragsgiver fremmet krav om dagmulkt, men ellers ikke kommet med innsigelser til de omtvistede tilleggskravene..

Entreprenøren krevde i sluttoppgjørsmøte oppgjør for de tidligere avviste tilleggsfakturaen som uomtvistet fordi tidligere fremførte protester mot tilleggskravet ikke var gjentatt eller henvist til i innsigelsene til sluttoppgjøret. Entreprenøren mente disse derved ikke lengre var omtvistet og derfor måtte betales omgående.

Har entreprenøren rett i at tilleggsfakturaen nå pliktes betalt som uomtvistet vederlag?

(1) Ja, fordi protesten ikke var gjentatt eller henvist til i innsigelsene til sluttfakturaen er den ikke lengre omtvistet

(2) Nei, når oppdragsgiver kom med sine innsigelser innen forfall på tilleggsfakturaen er den protestert på og denne protesten er det ikke nødvendig å gjenta i innsigelser til sluttoppgjør

12. Frist til å ta ut søksmål (likt for NS 8405 og NS 8407)

I sluttoppgjøret ble det tvist om faktura for tilleggsarbeidene. Det endte med at entreprenøren tok ut forliksklage litt før det hadde gått ett år fra overtagelsen. Oppdragsgiver krevde tilleggskravet avvist som prekludert ved at forliksklagen er blitt tatt ut for seint.

Har entreprenøren sitt (berettigede) krav i behold eller er det prekludert som for seint fremmet?
11.1 Etter NS 8405		11.2 Etter NS 8406		11.3 Etter NS 8407
(1) Tilleggskravet er tapt enten det er berettiget eller ikke fordi det har gått mer enn 8 måneder fra overtagelse til forliksklage er tatt ut		(1) Tilleggskravet er tapt enten det er berettiget eller ikke fordi det har gått mer enn 8 måneder fra overtagelse til forliksklage er tatt ut		(1) Tilleggskravet er tapt enten det er berettiget eller ikke fordi det har gått mer enn 8 måneder fra overtagelse til forliksklage er tatt ut
(2) Tilleggskravet er i behold fordi det er tatt ut forliksklage innen ett år fra overtagelse		(2) Tilleggskravet er i behold fordi det er tatt ut forliksklage innen ett år fra overtagelse		(2) Tilleggskravet er i behold fordi det er tatt ut forliksklage innen ett år fra overtagelse
(3) Et slikt tilleggskrav tapes først når det er foreldet tre år fra overtagelse		(3) Et slikt tilleggskrav tapes først når det er foreldet tre år fra overtagelse		(3) Et slikt tilleggskrav tapes først når det er foreldet tre år fra overtagelse

13. Krav mot oppdragsgivers innleide prosjektleder

Oppdragsgiver/oppdragsgiver leide inn en profesjonell prosjektleder og inngikk kontrakt etter NS 8402 med denne. Det aktuelle prosjekt var et bygg hvor kontrakten mellom oppdragsgiver og entreprenør ble utført etter NS 8405.

Prosjektlederen forhandlet sluttoppgjøret på vegne av oppdragsgiver og etter lange forhandlinger kom de frem til et forslag til løsning. Prosjektlederen anbefalte overfor sin oppdragsgiver en løsning der oppdragsgiver skulle betale 50 % av de omtvistede tilleggsfakturaene. Entreprenøren skulle utstede en kreditnota på resterende 50 %. Oppdragsgiver aksepterte den anbefalte løsning. Enigheten ble oppnådd etter ca. ett år fra overtagelse, og forliket ble gjennomført.

Noen måneder senere mente oppdragsgiver at han nå hadde fått ny kunnskap som prosjektlederen skulle ha gitt ham. Xxxxx prosjektlederen orientert oppdragsgiver om de rettigheter han som oppdragsgiver hadde etter NS 8405, ville oppdragsgiver aldri akseptert forliket. Oppdragsgiveren fremmet derfor krav om erstatning for de 50 % av tilleggene som oppdragsgiveren hadde betalt og mente dette var et tap prosjektlederen hadde påført ham som prosjektlederen var ansvarlig for.

Kan den innleide prosjektlederen ble økonomisk ansvarlig for sitt råd om å betale ½-parten av det omtvistede tilleggskravet dersom det vises seg at dette var et dårlig råd?

(1) Ja. Konsulenten skulle ha opplyst sin oppdragsgiver om at entreprenørens first for å ta ut søksmål var utløpt

(2) Nei. Konsulenten har forhandlet frem det som fremstår som et fornuftig resultat og kan ikke gjøres ansvarlig for at entreprenøren senere mente at han ikke burde akseptert dette rådet.

14. Reklamasjon etter overtagelse (Likt for NS 8405. -06 og 07)

Entreprenøren mottok en reklamasjon på ett-års befaringen.

På spørsmål om når mangelen ble oppdaget opplyste oppdragsgiver at det kom rimelig raskt etter overtagelse, men at de ikke så noen hensikt i å ta det opp med entreprenøren før i forbindelse med ett-års befaringen fordi det var tilstrekkelig å få det reparert etter denne befaringen.

Entreprenøren avviste reklamasjonen med den begrunnelse at det var reklamert for seint uten å ville ta stilling til om reklamasjonen var berettiget eller ikke.

Er entreprenøren berettiget til å avvise reklamasjonen selv om reklamasjonen er berettiget med den begrunnelse at det er reklamert for seint? (Svaret er likt for alle NS-kontraktene)

(1) Nei, oppdragsgiver har reklamert på ett-års befaringen, og da er reklamasjonen fremmet i tide

(2) Ja, entreprenøren kan avvise ansvar for å utbedre reklamasjonen enten den er berettiget eller ikke fordi det ikke er reklamert verken "uten ugrunnet opphold" eller "innen rimelig tid"

Oslo 21. mai 2025

XXXXXXXXXXXXXX XXXXX AS

Xxxxx X. Xxxxx Advokat

Mobil: 000 00 000

Epost: xxxxx@xxxxx.xx