Særavtale
Særavtale
Særavtale om merutgiftsdekning, ulempe- og risikokompensasjon for Forsvaret
01.januar 2015
Xxx Xxxxxxxx Direktør
Sjef Personellavdelingen/Forsvarsstaben
Særavtale om merutgiftsdekning, ulempe- og risikokompensasjon for Forsvaret
Metadata
KORTTITTEL: | Kompensasjonsavtalen |
SIKKERHETSGRADERING: | Ugradert |
HJEMMEL: | Tjenestetvistloven |
GJELDER FOR: | Forsvaret |
UTGIVER: | FST/P |
FAGMYNDIGHET: | FST/P |
FAGANSVAR: | FPVS og FLA |
IKRAFTTREDELSE: | 2015-01-01 |
FORRIGE VERSJON: | 2012-01-01 |
Innhold
1 Innledning 5
1.1 Avtaleparter 5
1.2 Generell intensjon 5
1.3 Avtalens løpetid 5
1.4 Avtalens omfang og status 5
1.5 Avtalens grunnlag 65
1.6 Endring av satser 6
1.7 Forvaltning av avtalen 6
1.8 Opplæring mv 6
1.9 Forståelse av avtalen - tvist 6
1.10 Sivil status 6
1.11 Godtgjøring i forbindelse med permisjoner 7
2 Definisjoner 7
2.1 Intensjon 7
2.2 BOLIG 7
2.2.1 Selvstendig bolig 7
2.2.2 Kjøkken 8
2.2.3 Uselvstendig bolig 8
2.3 DAG 8
2.4 Dykking 8
2.5 Forsørger/Forsørgelsesbyrde 8
2.6 Hjemmebase 8
2.7 Husstand 8
2.8 Klesgodtgjøring 8
2.9 Kvarter/Messe/Kost 8
2.10 Naturlig boområde 8
2.10.1 Oslo-området 8
2.11 Samboerskap/Registrert Partnerskap/ Ekteskap 9
2.12 Tjenestedistrikt 9
2.13 Tjenestested 10
2.14 Tjenestereiser 10
2.15 To Husholdninger 10
2.16 Forkortelser 10
3 Ulempegodtgjøring 10
3.1 Intensjon 10
3.2 Særskilt for personellgrupper som ikke er underlagt disponeringsordningen 10
3.3 Flyttebonus 10
3.3.1 Kompensasjon 11
3.3.2 Midlertidige beordringer og retten til å beholde tidligere innvilget flyttebonus 11
3.3.3 Midlertidige beordringer og retten til ”ny” flyttebonus 12
3.3.4 Flyttebonus i fm tjeneste i utlandet 12
3.4 Sjøtjenestetillegg 12
3.4.1 Kompensasjon 12
3.5 Kompensasjonsordning for særlig ulempe ifm rutinemessige oppdrag med overnatting
ved Forsvarets anlegg 12
4 Risiko 13
4.1 Særlig risikofylt arbeid 13
4.1.1 Risiko nivå 1 13
4.1.2 Risiko nivå 1 på månedsbasis 13
4.1.3 Risiko nivå 1-A 13
4.1.4 Risiko nivå 2 1413
4.2 Eksplosivryddekompetanse (EOD) tillegg for personell disponert for oppdrag 14
4.2.1 Sprengningssertifikat klasse III/ EOD 14
4.2.2 Sprengningssertifikat klasse III/ EOD med IEDD – autorisasjon 14
4.3 Flybesetningstillegg 14
4.3.1 Kompensasjon 14
4.3.2 Unntak 14
5 Utgiftskompensasjon 14
5.1 Intensjon 14
5.1.1 Særskilt for personellgrupper som ikke er underlagt disponeringsordningen 14
5.2 Dokumentasjonskrav 15
5.2.1 Arbeids- og reisesituasjon 15
5.3 Kost og kvarter ved sjøtjeneste 15
5.4 Kost og kvarter under øvinger og vakt 15
5.5 Tjenestereiser og reiser i fm pålagt avspasering 15
5.5.1 Tjenestereiser innenlands utover 28 døgn 15
5.5.2 Tiltredelsesreiser 15
5.5.3 Fratredelsesreiser 15
5.5.4 Reiser i fm pålagt avspasering fra annet sted enn normal hjemmebase/hjemmeavdeling 16
5.6 Endret tjenestested - økonomiske vilkår 16
5.6.1 Generelt 16
5.6.2 Pendlerreiser 16
5.6.3 Opptjening 17
5.6.4 Spesielle bestemmelser 17
5.6.5 Sikringsregler 18
5.7 Tillegg, godtgjøringer og ytelser ved tjenestegjøring, samt skoler og kurs i utlandet 1918
5.7.1 Tjeneste i NATO - staber mv 1918
5.7.2 Tjeneste og skoler/kurs fra og med 10 måneder 19
5.7.3 Tjeneste og skoler/kurs under 10 måneder 19
5.7.4 Personell som bringer med husstand (fra og med 6 til 10 mnd) 19
5.7.5 Forsendelsesutgifter for opphold fra og med 6 og til 10 måneder 19
5.7.6 Fri hjemreise 19
5.7.7 Fri hjemreise ved fartøytjeneste i utlandet 19
5.7.8 Velferdsreiser ved opphold i utlandet av under 10 mnd varighet 20
5.8 FLYTTING 20
5.8.1 Generelt 20
5.8.2 Flytting av husstand etter avdød befal/avdød ansatt med pålagt endret tjenestested 20
5.8.3 Flytting før ny beordring/endring av tjenestedistrikt foreligger 2120
5.8.4 Flytting til ønsket bosted 21
5.8.5 Flytting i forbindelse med fratreden 21
5.8.6 Forsendelse ved tiltredelse 21
5.8.7 Tvungen flytting 2221
5.8.8 Lagring/forsikring når militær bolig ikke kan skaffes 22
5.8.9 Militær bolig ikke innflyttingsklar 22
5.8.10 Flyttereise 22
5.9 Rettigheter etter tjeneste i utlandet 23
5.10 Andre godtgjøringer 2423
5.10.1 Personell med uniformsplikt 2423
5.10.2 Personell uten uniformsplikt 24
5.10.3 Tilskudd til anskaffelse og fornyelse av tjenestedrakt for ordinerte prester 24
5.10.4 Klesgodtgjøring 24
5.10.5 Utgifter til omsorgsarbeid 25
5.10.6 Fartøytjeneste i utlandet 25
5.11 Skolemateriell 25
5.11.1 Høgskoleelever og stipendiater 25
6 Ikrafttredelse 25
7 VEDLEGG 26
7.1 Vedlegg 1, Uniforms- og klesgodtgjøring 26
7.1.1 Satstabell - uniformsgodtgjøring 26
7.1.2 Engangstilskudd til anskaffelse av tjenestedrakt (alba og stolaer) 26
7.1.3 Fornyelse av tjenestedrakt 26
7.1.4 Klesgodtgjøring 26
7.2 Vedlegg 2, Kompetanseheving grenaderer/matroser 27
7.3 Vedlegg 3, Risikotillegg eksplosivområder 28
7.4 Vedlegg 4, Frivillig røykdykkertjeneste 34
7.5 Vedlegg 5, Kvarterstandard 38
7.6 Vedlegg 6, Protokoll - Grunntillegg 48
1 Innledning
1.1 Avtaleparter
Særavtale om merutgiftsdekning, ulempe- og risikokompensasjon for Forsvaret er en avtale mellom Forsvarsstaben som arbeidsgiverpart og Befalets fellesorganisasjon, Krigsskoleutdannede offiserers landsforening, Norges Offisersforbund, Norsk tjenestemannslag Forsvaret, Personellforbundet, Den norske tannlegeforening, Den norske Veterinærforening, NITO - Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon, Norges Farmaceutiske Forening, Norges Juristforbund, Norsk psykologforening, Samfunnsviternes fagforening og Tekna -Teknisk - naturvitenskaplig forening som arbeidstakerparter.
1.2 Generell intensjon
Der Forsvaret påfører den enkelte ansatte merutgifter, ulempe og risiko utover det man kan forvente, søker partene å kompensere på en økonomisk og hensiktsmessig måte som styrker operativ evne. Forsvaret står i en særstilling i Staten på bakgrunn av disponering- og beordringssystem et og vår geografiske spredte tilstedeværelse i både inn- og utland. For store grupper av personellet er det aktuelt å endre tjenestested/ bosted flere ganger i karrieren. Ansatte opplever ulemper/ belastninger med hyppig og/eller lengre fravær fra hjemmet med bakgrunn i tjenesteoppdrag i inn- og utland.
Partene anser at det er behov for incentiver spesielt rettet mot flytting og pendling, for å stimulere til rett kompetanse på rett sted til rett tid, samt å imøtekomme den ansattes behov for balanse mellom arbeids- og familieliv.
Tjenesten i Forsvaret innebærer til tider en risiko utover det som kan forventes. Økonomiske incentiver vil ikke i seg selv kompensere for denne risikoen, men partene tilstreber å redusere opplevelsen av den totale belastningen dette medfører gjennom å økonomisk verdsette den enkelte aktivitet.
1.3 Avtalens løpetid
Denne avtalen gjelder fra 01.januar 2015 til og med 31.desember 2016. Den forlenges automatisk med ett år av gangen, dersom ikke en av partene sier den opp. Avtalen kan sies opp med 3 måneders varsel, jfr. Tjenestetvistloven.
Hver av partene kan etter ett års varighet av avtaleperioden, si opp avtalen til reforhandling med 3 måneders varsel.
1.4 Avtalens omfang og status
Særavtale om merutgiftsdekning, ulempe- og risikokompensasjon for Forsvaret er en særavtale om merutgiftsdekning og risikokompensasjon som ikke omfattes av hovedtariffavtalen og øvrige sentrale særavtaler, og kan ikke fravikes ved en annen avtale inngått ved den enkelte avdeling.
Avtalen regulerer godtgjøringer og kompensasjon for utgifter, merutgifter og risiko for regulativlønnede der hvor etatens egenart medfører behov for særlig kompensasjon i forhold til øvrige statsansatte og der sentrale avtaler angir at virksomhetene kan inngå individuelle avtaler.
Avtaler, inngått på lokalt nivå forut for eller etter iverksetting av denne avtale, som er i strid med bestemmelsene i Særavtale om merutgiftsdekning, ulempe- og risikokompensasjon for Forsvaret vil være ugyldige etter Tjenestetvistloven § 13, og kan ikke gjøres gjeldende etter sitt innhold. Det påligger et ansvar hos den enkelte DIF om å gjøre seg kjent med Særavtale om merutgiftsdekning, ulempe- og risikokompensasjon for Forsvaret, slik at man holder seg innenfor avtalte rammer.
1.5 Avtalens grunnlag
Særavtale om merutgiftsdekning, ulempe- og risikokompensasjon for Forsvaret bygger på sentralt inngåtte avtaler og Forsvarets Personellhåndbøker (FPH). Særvilkår i forhold til sentrale avtaler er innarbeidet i dette regulativ. Dersom styrende sentrale avtaler endres i avtaleperioden kan partene, uten formell oppsigelse, oppta forhandlinger om endringer i de deler av dette regulativ som endres ved den sentrale avtalen. Inntil slike avtalemessige endringer er gjort gjelder dette regulativ.
1.6 Endring av satser
Der hvor partene i denne avtalen henviser til B-trinn – tilsvarende, er det kronesum på respektive B- trinns nivå pr 1. januar 2015 som er lagt til grunn for nivået. Satsene følger det sentrale lønnsoppgjørets justeringer av B-trinnstabellen automatisk med samme virkningsdato.
Satsene for merutgiftkompensasjon følger av statlige særavtaler og endringer reguleres i særavtalene.
Angitte satser for ulempe- og risikogodtgjøringer kan reforhandles med virkning fra 01.januar 2016.
1.7 Forvaltning av avtalen
Det er avtalepartenes forutsetning at Særavtale om merutgiftsdekning, ulempe- og risikokompensasjon for Forsvaret skal forvaltes på DIF- nivå.
Innenfor lønns- og regulativområdet følger avgjørelsesmyndigheten i Forsvaret – DIF og FST. Forsvarssjefen (FSJ) har delegert avgjørelsesmyndigheten innenfor disse områder til DIF nivå. DIF er ved denne delegeringen ikke tillagt uavgrenset myndighet. Avgjørelsesmyndigheten skal ligge innenfor Særavtale om merutgiftsdekning, ulempe- og risikokompensasjon for Forsvaret, lover, sentrale avtaler og øvrige bestemmelser og retningslinjer. Dette innebærer således ikke at man kan foreta enhver fri fortolkning av denne avtale. Herunder ligger også at den enkelte som er tillagt avgjørelsesmyndighet på et hvert nivå, er ansvarlig for sine avgjørelser og at ansvar kan gjøres gjeldende.
Særavtale om merutgiftsdekning, ulempe- og risikokompensasjon for Forsvaret er en tariffavtale, og avgjørelser tatt med hjemmel i denne avtale kan ikke påklages etter forvaltningslovens regler, jfr. også tjenestetvistloven.
1.8 Opplæring mv
Forsvarssjefen har gjennom sine ansvarlige sjefer plikt til å gi opplæring og ansvar for gjennomføring og praktisering av disse bestemmelser.
Det er samtidig en tjenesteplikt for ansvarlig sjef og arbeidstaker å kjenne denne avtale og å innrette seg i samsvar med denne.
1.9 Forståelse av avtalen - tvist
Partene på et hvert nivå, har en gjensidig plikt til å påse at forvaltning av avtalen skjer etter avtalens intensjon og ordlyd.
Uenighet om forståelsen av avtalen søkes løst mellom sentrale avtalepartene i Forsvaret, jfr. tjenestetvistloven.
1.10 Sivil status
Det er den til enhver tid gjeldende sivile status for personellet som legges til grunn for godtgjøringer i Særavtale om merutgiftsdekning, ulempe- og risikokompensasjon for Forsvaret, med unntak av flyttebonus. Personellet plikter selv å melde fra om endring av sivil status og eventuelt separasjon.
Endring av sivil status vil kun endre omfanget av allerede innvilgede rettigheter som for eksempel ved pendling og er altså ikke grunnlag for nye ”uttak” av andre rettigheter.
1.11 Godtgjøring i forbindelse med permisjoner
Under permisjon med lønn tilstås kompensasjon etter denne avtale i samsvar med HTA vedlegg 4, pensjonsgivende variable tillegg.
For personellet med permisjon uten lønn stoppes alle godtgjøringer etter regulativet under permisjonstiden. Ved eventuell gjeninntreden i tjeneste vil tidligere innvilgede godtgjøringer videreføres med utgangspunkt i innvilgelsestidspunkt for beregningen av utbetalingens varighet. Ved endring av tjenestedistrikt ved gjeninntreden anses dette som en ordinær beordring, med unntak av tilståelse av flyttebonus. Godtgjøringer som er opphørt men tidligere gitt i medhold av overgangsregler, vil etter permisjonen ikke bli iverksatt.
For personellet som har permisjon etter HA eller permisjon for å utføre offentlige verv, vises det til HAs bestemmelser.
2 Definisjoner
2.1 Intensjon
Partenes intensjon med dette kapittel er å definere relevante ord og betegnelser anvendt i denne avtale. Samtidig har en forsøkt å harmonisere definisjonene med sentrale avtaler/reglementer/- regulativer.
Andre og ulike definisjoner i andre avtaler, regulativer mv, kan ikke uten videre overføres for bruk i denne avtale.
2.2 Bolig
2.2.1 Selvstendig bolig
Som selvstendige regnes bare boliger eller leiligheter (boenheter) som fyller alle følgende vilkår:
• Boenheten har minst 30 kvm boareal. Bor det flere personer i boenheten, må boarealet tillegges 20 kvm for hver ytterligere beboer som er fylt 15 år.
• Boenheten har innlagt vann og avløp
• Tjenestemannen eier eller disponerer boenheten for et tidsrom som må forutsettes å få en varighet av minst ett år
• Tjenestemannen har tilgang til boenheten alle ukens dager, dvs. også i helgene og i perioder hvor vedkommende ikke arbeider
Foreldrehjem vil ikke kunne anses som selvstendig bolig med unntak av de tilfeller der det er snakk om en atskilt leilighet i boenheten, (sokkelleilighet og lignende) hvor denne tilfredsstiller ovennevnte krav.
I forhold til tilståelse av flyttebonus må boenheten ha eget kjøkken og ved boenheter på under 30 kvm boareal vil også disse kunne godkjennes som selvstendig bolig, dersom de øvrige forutsetninger i ovennevnte punkter er oppfylt.
I forhold til tilståelse av flyttebonus for enslig personell, må også selvstendig bolig ha vært bebodd i 12 måneder før flyttedato.
Avvik fra krav til boareal for gifte/ samboende
For gifte/ samboende med boenheter på under 50 kvm boareal, kan avvik med inntil 5m2 fra arealkrav godkjennes som selvstendig bolig. Avviket gjelder boliger lokalisert i pressområder med høye boligpriser og der hvor boligen har vært bebodd av den ansatte i 12 måneder før beordrings/flyttedato. De øvrige forutsetninger i pkt 2.2.1 må også være oppfylt. Beregning av areal relatert til flyttebonus, jfr punktet over.
2.2.2 Kjøkken
Et sted hvor alle måltider kan tilberedes og sentrale kjøkkenfunksjoner som oppvask og oppbevaring av mat kan ivaretas. Kjøkken som deles med andre anses ikke som eget kjøkken.
2.2.3 Uselvstendig bolig
Boliger som ikke er selvstendige, regnes som uselvstendige boliger. Hybelbygg/ kvarter med adgang til felles kjøkken eller felles messe regnes som uselvstendig bolig.
2.3 Dag
Med dag forstås kalenderdag i tiden mellom kl 0000 og kl 2400, eventuelt del av slik dag.
2.4 Dykking
All virksomhet der mennesker er utsatt for det omgivende vannets trykk og tilføres pustegass, eller oppholder seg ved et omgivende trykk > 300 millibar (0,3 bar) over atmosfæretrykket på stedet.
2.5 Forsørger/Forsørgelsesbyrde
For at barn skal anses som forsørget må de være under 18 år. Barn i skole-/studiesituasjon anses som forsørget tom 20 år når de inngår i tjenestemannens husstand.
Enslige med foreldrerett og forsørgeransvar (50 % eller mer) defineres som forsørger dersom beordringen medfører at den forsørgde bor hos omsorgspersonen i dennes faste bopel.
2.6 Hjemmebase
Betyr i dette regulativ fartøyets hjemmebase, som er bestemt for hvert enkelt fartøy/divisjon/skvadron, jfr. punkt 2.13 (tjenestested).
2.7 Husstand
Personell som inngår i tjenestemannens husholdning (forsørges av personellet) og som er folkeregisteret på samme adresse som hovedpersonen. Andre personer enn hovedpersonen og dennes ektefelle/tilsvarende inngår i husstanden inntil fylte 20 år.
2.8 Klesgodtgjøring
r.
Klesgodtgjøring er kompensasjon for nødvendige anskaffelser og vedlikehold av klær til personell som har spesiell tjeneste som krever selskapsantrekk eller ikke obligatoriske uniformseffekte
2.9 Kvarter/Messe/Kost
Med kvarter forstås militært administrert eller tilvist losji som tilfredsstiller reglene om kvarterstandard, se Vedlegg.
Med messe forstås militært administrert eller anvist spisested som minst tilfredsstiller arbeidstilsynets regler for spiserom.
Med kost forstås forpleining som tilfredsstiller forutsetningene i ” Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands ”.
Reglene gjelder innenlands.
2.10 Naturlig boområde
Med naturlig boområde forstås det sted som personellet bor, som ligger i slik avstand fra tjenestestedet at det er mulig å reise frem og tilbake daglig og hvor personellet tar sin døgnhvile.
2.10.1 Oslo-området
For Oslo er det avtalt følgende boområde - Osloområdet i alfabetisk rekkefølge:
Asker Gjerdrum Lunner Oslo Skiptvet
Askim | Gran | Lørenskog | Ringerike | Spydeberg |
Bærum | Hobøl | Moss | Rygge | Svelvik |
Drammen | Holmestrand | Nannestad | Rælingen | Sørum |
Eidsberg | Hole | Nedre Eiker | Røyken | Trøgstad |
Eidsvoll | Hurdal | Nes | Råde | Ullensaker |
Enebakk | Hurum | Nesodden | Sande | Vestby |
Fet | Jevnaker | Nittedal | Ski | Våler |
Frogn | Lier | Oppegård | Skedsmo | Ås |
Dette punkt er under stadig vurdering i forhold til infrastruktur og reisetid, og kan endres av partene når forholdene tilsier det.
2.11 Samboerskap/Registrert Partnerskap/ Ekteskap
Det er et krav til at samboerskap skal være fast og varig for å omfattes av denne særavtalen. Dette kravet oppfylles når to personer har levd sammen i ekteskapslignende forhold, og de i Folkeregisteret er registrert med felles adresse de siste 9 måneder, eller to personer har felles barn og bolig.
Felles barn er enten egne biologiske barn, felles adoptivbarn eller fosterbarn som begge har ansvaret for.
Tjenestemenn som er samboere med studenter, eller selv er studenter og har fått avslag på bostedsendring av Folkeregisteret, kan fremme egen søknad om godkjent samboerstatus ift til dette regulativ til DIF for avgjørelse.
Opphør
Samboerforholdet opphører i relasjon til dette regulativ når partene ikke lenger bor sammen eller ikke lengre lovlig kan opprettholde felles adresse.
Tjenestemenn skal ved egenerklæring forplikte seg til straks å melde fra om alle endringer i de forhold som har vært avgjørende for godkjenning av samboerskapet. Slik erklæring skal også omfatte villighet til uten vegring å tilbakebetale ytelser som er tilstått etter at betingelsene for godkjenning av samboerforholdet ikke er tilstede eller har opphørt.
Merknad
Det påhviler den eller de som påberoper seg rettigheter som samboer likestilt med gift etter dette regulativ, selv å ta de nødvendige skritt for å melde flytting, og dokumentere sitt bosted
- og adresseforhold i samsvar med ”Folkeregisterloven” og forskriftene til denne.
2.12 Tjenestedistrikt
Med tjenestedistrikt menes den geografiske utstrekning av et eller flere tjenestesteders samlede etablissementer (kontorsted, lager, depot, skytebaner, øvingsplasser, mv).
Tjenestedistriktets utstrekning beregnes normalt på grunnlag av veilengde 50 km fra tjenestestedet/hjemmebasen og baseres på det sted personellet har sitt daglige virke. Strekning over vann beregnes på samme måte hvor båt/ferje kan nyttes.
Sjøtjeneste defineres som eget tjenestedistrikt med utgangspunkt i det enkelte fartøys hjemmebase.
2.13 Tjenestested
Med tjenestested menes personellets arbeidssted/kontorsted/fartøy hvor personellet har sitt daglige virke.
2.14 Tjenestereiser
Skriftlig beordret reise og oppdrag for statens regning i inn og utland, jfr. definisjon i SPH.
2.15 To Husholdninger
Med to husholdninger menes at arbeidstakeren har bosted både i registrert hjemkommune og utenfor, og av den grunn vil ha merutgifter.
Tjenestemenn skal ved egenerklæring forplikte seg til straks å melde fra om alle endringer i de forhold som har vært avgjørende for godkjenning av boforholdet.
Krav til bostedsbevis ved beordringstidspunktet vil legges til grunn for beordringsperioden, forutsatt at det selvstendige boforholdet opprettholdes, jfr pkt 2.11 og pkt 3.3.1 siste setning.
2.16 Forkortelser
DIF - Driftsenhet i Forsvaret
FPH Forsvarets Personellhåndbok
Fpl - Lov om personell i Forsvaret av 2. juli 2004 HA - Hovedavtalen i Staten
HTA - Hovedtariffavtalen i Staten
SPH - Statens Personalhåndbok
VAB - Vernepliktig akademisk befal
3 Ulempegodtgjøring
3.1 Intensjon
Forsvarets til dels spesielle krav og arbeidsforhold, samt etatens egenart medfører et behov for særlig kompensasjon for den ulempe som påføres personellet i ansettelsesforholdet.
Disponeringsordningen medfører ofte en omskiftelig tjeneste med skifte av tjenestested og hyppige flyttinger.
3.2 Særskilt for personellgrupper som ikke er underlagt disponeringsordningen
Dette personellet tilkommer ulempegodtgjøring i de tilfeller hvor en avdeling flytter til nytt tjenestedistrikt og personellet som følge av dette får nytt tjenestested under det faste tilsetningsforholdet eller den løpende kontraktsperioden med Forsvaret.
3.3 Flyttebonus
Flyttebonus utbetales til personell som er gitt beordring for ett år eller mer til nytt tjenestedistrikt og som skifter selvstendig bolig ved flytting til det nye tjenestestedet naturlige boområde, jfr. pkt 2.10 og hvor personellet normalt forestår dagpendling. Tillegget tilstås etter tiltredelse i stilling. For at flyttebonusen skal utbetales må flyttegodtgjøringen være dekket av Forsvaret. Når flytting ikke er dekket av Forsvaret kan flyttebonus allikevel tilstås der hjemmel for dekning av flytting etter denne avtale kan dokumenteres.
Ved beordring til nytt tjenestedistrikt/endring av tjenestedistrikt vil flyttebonus med bakgrunn i en eventuell tidligere beordring stoppes. Der hvor personellet blir boende (flytter ikke) og det nye tjenestestedet blir liggende i naturlig boområde vil flyttebonusen løpe med grunnlag i forrige beordring.
Ved flytting etter beordring til nytt tjenestedistrikt internt i Nord-Norge før utløp av første flyttebonusperiode, løper første flyttebonus ut innvilget periode. Ny flyttebonus internt i landsdelen vil da kunne avløse denne og løpe videre med utgangspunkt i den siste beordringsdato.
Det tilstås kun en flyttebonus per husstand.
Når flyttebonus utbetales, bortfaller retten til godtgjøring/kompensasjon etter pkt 5.6 (Xxxxxx tjenestested - økonomiske vilkår) dog ikke reiser for personell med samværs og besøksrett for barn og pkt 5.6.4.3.
Ved beordringer inntil 1 år, eller flere påfølgende beordringer av under 1 års varighet, til annet tjenestedistrikt kan derimot rettigheter etter dette avsnitt tilstås samtidig med utbetaling av flyttebonus.
Personell som har flyttet til utlandet tilstås flyttebonus ved beordring og returflytting til Norge med utgangspunkt i den landsdelen det flyttes til.
Følgende beordringer medfører ikke flyttebonus:
• Beordring til tjeneste/utdanning i utlandet
• Fast/ midlertidig beordring uten skifte av tjenestedistrikt.
• Gjeninntreden etter permisjon uten lønn.
• Ved første gangs beordring etter grunnleggende befalsutdanning.
• Ved innflytting i messe/ hybel (uselvstendig bolig)
3.3.1 Kompensasjon
Flyttebonusens størrelse vil være landsdelsavhengig:
• Ved beordringer fra Sør-Norge til Nord-Norge utbetales månedlig for gift/tilsvarende i inntil 5 år tilsvarende B-60. Enslig tilsvarende B-30.
• Ved beordringer internt i landsdelene og fra Nord-Norge til Sør-Norge utbetales månedlig for gift/ tilsvarende i inntil 5 år tilsvarende B-25. Enslig tilsvarende B-13.
Ved beordringer som medfører flytting innenfor samme kommune utbetales ikke flyttebonus.
Flyttebonus gis for beordringens varighet, dog maksimalt i inntil 5 år etter flyttedato. For flytting som gjennomføres senere enn ved tiltredelse, reduseres antall månedlige utbetalinger tilsvarende. Retten til flyttebonus bortfaller dersom flyttingen foretas når det er mindre enn et år til beordringens utløp.
Personell som kan dokumentere at de er forsørgere godtgjøres som for gifte. Sivil status på flyttetidspunktet legges til grunn for fastsetting av flyttebonusens størrelse.
3.3.2 Midlertidige beordringer og retten til å beholde tidligere innvilget flyttebonus
Ved midlertidige beordring til nytt tjenestedistrikt av under ett års varighet er det ikke hjemmel for dekning av ”hel flyttegodtgjøring”. Det kan således ikke utbetales flyttebonus med bakgrunn i den midlertidige beordring. Ut fra dette vil allerede eventuelt tidligere innvilget flyttebonus løpe i fm med den faste beordring. Påførte merutgifter ved ”uke - eller dagpendling” skal i tillegg tilstås.
Ved midlertidig beordring på ett år eller mer til nytt tjenestedistrikt er det hjemmel for uttak av ”hel flyttegodtgjøring” og påfølgende flyttebonus, eller personellet kan velge å pendle herunder dag- eller ukependling. Flyttebonus med bakgrunn i forrige beordring stoppes ved flytting eller ukependling. Ved dagpendling opprettholdes flyttebonus ift den faste beordring. Ved ukependling utbetales ikke flyttebonus for den tiden man ukependler, men den fortsetter å løpe i den innvilgede
periode (maksimalt 5 år) og kommer igjen til utbetaling etter gjeninntreden i den faste stilling, med utgangspunkt i innvilgelsestidspunktet for godtgjøringen.
3.3.3 Midlertidige beordringer og retten til ”ny” flyttebonus
Ved midlertidig beordring til nytt tjenestedistrikt av under ett års varighet ( ≤ 364 d), har man ikke rett til ”hel dekning” av flytteutgifter og dermed ikke påfølgende flyttebonus. Påfølgende beordring her på minimum ett år, gir rett til flyttebonus med utgangspunkt for utbetalinger i den siste beordringens varighet.
Ved midlertidig beordring til nytt tjenestedistrikt av ett års varighet (365 d), har man rett til flytting og påfølgende flyttebonus. Dersom flytting ikke er gjennomført første år gis imidlertid også her, ved påfølgende beordring på minimum ett år, rett til flyttebonus med utgangspunkt for utbetalinger i den siste beordringens varighet.
Ved midlertidig beordring til nytt tjenestedistrikt av over ett års varighet (>365 d), har man rett til flytting og påfølgende flyttebonus. Når flytting gjennomføres, enten under den midlertidige eller ved en senere beordring, reduseres antall månedlige utbetalinger tilsvarende, med utgangspunkt i tiltredelsesdato for den midlertidige beordring.
3.3.4 Flyttebonus i fm tjeneste i utlandet
Når personellet tjenestegjør i utlandet etter ”Særavtale om tjenestegjøring i internasjonale operasjoner”, opprettholdes flyttebonus under tjenestegjøringen for innvilget periode dersom personellets familie blir boende på hjemstedet.
Når personellet tjenestegjør i utlandet i en periode på ett år eller mer (fom 365 d) etter/tilsv Særavtalen om tillegg, godtgjøringer og ytelser for Forsvarets militære og sivile personell ved stasjoner og NATO-staber i utlandet”, opprettholdes flyttebonus dersom familien blir boende i naturlig boområde ved siste tjenestested i Norge.
3.4 Sjøtjenestetillegg
Personell beordret til sjøtjeneste tilståes et omforent tillegg pr mnd i beordringsperioden. Tillegget er ment å kompensere for den generelle ulempe som er forbundet med slik tjeneste. Det tilligger Xxxxxxxxxxxxxxxxx å fastsette hvilke stillinger som er å anse som sjøtjeneste etter dette punkt.
Alt personell som beordres på enkeltoppdrag som medfører innkvartering ombord på K/S Norge, KNM og K/V fartøyer, tilstås et omforent tillegg pr dag i beordringsperioden.
3.4.1 Kompensasjon
Det omforente ulempetillegget differensieres i tre nivåer. Personell beordret til sjøtjeneste ved;
• UVB, MTB, S90N, Statsraad Lemkuhl og Xxxxxxxxx Xxxxxx tilståes et tillegg tilsvarende B-55 pr mnd/dag for beordringenes varighet.
• Fregatt, minesveiper og minerydder/minejakt-fartøy tilståes et tillegg tilsvarende B-45 pr mnd/dag for beordringenes varighet.
• Kystvaktfartøy, minelegger, K/S Norge og øvrige fartøyer tilståes et tillegg tilsvarende B-40 pr mnd/dag for beordringenes varighet.
3.5 Kompensasjonsordning for særlig ulempe ifm rutinemessige oppdrag med overnatting ved Forsvarets anlegg
Personell med rutinemessige oppdrag ved Forsvarets anlegg, hvor det med bakgrunn i oppdraget pålegges overnatting ved anlegg hvor tilgjengelig kvarter er definert som ikke tilfredsstillende, tilkommer en særlig kompensasjon.
Dette omfatter kvarter som ikke er klargjort for innkvartering, der hvor personellet må selv forestå renhold eller klargjøring av kvarteret. Den enkelte DIF må utarbeide oversikt over lokasjoner som omfattes av dette punkt.
Personellet tilkommer en kompensasjon med døgnsats tilsvarende ulegitimert nattillegg tillagt 20
% etter satsen i Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands.
Denne kompensasjonen utbetales ikke i tillegg til kompensasjon for utilfredsstillende kvarter.
4 Risiko
4.1 Særlig risikofylt arbeid Intensjon
Tjeneste i Forsvaret kan innebære risiko. Akseptabel yrkesrisiko dekkes av hovedlønn. Med akseptabel risiko menes risiko som må forventes etter tjenestestillingens art og innhold. Spesiell og sporadisk risiko utover dette kompenseres med dagsatser etter denne avtale.
Fagansvarlige/GI’er gis fullmakt til å utarbeide utfyllende retningslinjer for tilståelse av risikotilleggene innen eget fagområde.
Når følgende aktiviteter er beordret og utføres, tilstås dagsats av angitte trinn etter B-tabellen:
4.1.1 Risiko nivå 1
Tillegg etter nivå 1 tilstås kun når aktiviteten gjennomføres og gis en gang pr døgn. sats B-110 pr døgn.
• ABC-vernpersonell/tilsvarende ved behandling av skarpe kjemiske eller biologiske stridsmidler
• Hydrazinpersonell, autorisert personell ved arbeid med Hydrazin/flytende oksygen der det kreves verneutstyr som drakt og frisklufts/vernemaske.
• Søk etter eller uskadeliggjøring av landminer og sjøminer.
• Søk etter eller uskadeliggjøring av sprenglegemer på militært område iht Reglement for eksplosivrydding i Forsvaret – Eksplosivrydding i skyte- og øvingsfelt (REF-SØF)
• Særlig risikobetont arbeid med raketter/missiler/smarte bomber, herunder testing, adskillelse og sammensetting
• Dykking, herunder også dykking i trykk- /oppstigningstank ned til og med 39 meter
• Røykdykking under trening og øvelse
• Heisoppdrag med helikopter
• Fallskjermhopping
• Prøvekjøring av jetmotor
• Skifting av mastelyspærer og vedlikeholds- montasjearbeid i master og kraner i høyde over 7 meter (gjelder ikke arbeid i heislift)
• Særlig risikobetont bording av andre fartøy ved bruk av lettbåter i sjøen
• Militære livvakter under livvaktoppdrag
• Arbeid med industriell røntgen og testkjøring av radar
4.1.2 Risiko nivå 1 på månedsbasis
Redningsmenn som inngår i flybesetning og regelmessig utfører heisoppdrag med helikopter, tilstås tillegg etter nivå 1 på månedsbasis når aktiviteten gjennomføres regelmessig, sats B-40 pr mnd.
Tillegg for heisoppdrag med helikopter etter pkt 4.1.1 på døgnbasis tilstås ikke i disse tilfellene.
4.1.3 Risiko nivå 1-A
Tillegg etter nivå 1 tilstås kun når aktiviteten gjennomføres og gis pr døgn, sats B-110x2 pr døgn
• Dykking, herunder også dykking i trykk- /oppstigningstank dypere enn 39 meter
4.1.4 Risiko nivå 2
Tillegg etter nivå 2, herunder arbeid med eksplosiver, tilstås kun når aktiviteten gjennomføres og gis en gang pr døgn, sats B-110x6 :
• Søk etter eller uskadeliggjøring av sprenglegemer på militært område når REF-SØF ikke følges men annen EOD prosedyre følges på ordre
• Uskadeliggjøring av ukjente sprenglegemer på sivilt område
• Søk etter eller uskadeliggjøring av terrorbomber pr registrerte oppdrag
• Testflyging som krever utsjekk som prøveflyger I og IB pr registrerte testoppdrag
• Testflyging som krever utsjekk som prøveflyger II pr registrerte testoppdrag
• Røykdykking, under skarpe oppdrag
4.2 Eksplosivryddekompetanse (EOD) tillegg for personell disponert for oppdrag
4.2.1 Sprengningssertifikat klasse III/ EOD
Personell med sprengningssertifikat kl III/ EOD, som stilles til disposisjon til bestemte oppdrag for FOH gis et fast tillegg tilsvarende B-trinn 20 pr måned.
4.2.2 Sprengningssertifikat klasse III/ EOD med IEDD – autorisasjon
Personellet, med tilleggskompetanse (autorisasjon) IEDD, som stilles til disposisjon for FOH i forbindelse med uskadeliggjøring av terrorbomber i tillegg til oppdrag som kan gis under 4.2.1 gis et fast tillegg tilsvarende B-trinn 33 pr måned.
Avhengig av autorisasjon skal det kun gis en godtgjøring, enten etter 4.2.1 eller 4.2.2.
4.3 Flybesetningstillegg
Militært personell beordret til å inngå i flybesetning, tilståes et omforent tillegg pr mnd i beordringsperioden. Tillegget er ment å kompensere for den generelle risiko som er forbundet med slik tjeneste. Det tilligger beordringsmyndigheten å fastsette hvilke stillinger som inngår i flybesetningen. Personellet beordret på enkeltoppdrag om bord tilstås et omforent tillegg pr dag.
4.3.1 Kompensasjon
Flybesetningsmedlemmer gis et fast tillegg tilsvarende B-47 pr mnd.
Personell på beordrede enkeltoppdrag om bord gis et aktivitetstillegg pr dag tilsvarende dagsatsen i B-47.
Tillegget opprettholdes under perfeksjoneringskurs av inntil fire måneders varighet.
4.3.2 Unntak
Tillegget tilstås således ikke til transportfører eller personell som medfølger luftfartøyer under rene forflytninger/transport.
Tillegget tilstås ikke til personell på bonuskontrakt/tilsvarende da dette er ivaretatt i kontrakten.
5 Utgiftskompensasjon
5.1 Intensjon
Forsvarets til dels spesielle krav og arbeidsforhold, samt etatens egenart, medfører et behov for særlig kompensasjon for de ekstra utgifter som påføres den enkelte i ansettelsesforholdet.
Disponeringsordningen medfører ofte en omskiftelig tjeneste med hyppige flyttinger.
5.1.1 Særskilt for personellgrupper som ikke er underlagt disponeringsordningen
Personell som ikke er underlagt disponeringsordningen likestilles i dette kapittelet med beordret personell i de tilfeller hvor avdelingen flytter til nytt tjenestedistrikt og personellet som følge av
dette får nytt tjenestested under det faste tilsetningsforholdet eller den løpende kontraktsperioden med Forsvaret.
Punktene 5.3, 5.4, 5.5 og 5.7 gjelder også for personell uten beordringsplikt.
5.2 Dokumentasjonskrav
5.2.1 Arbeids- og reisesituasjon
Det er personellets til enhver tid reelle arbeids- og reisesituasjon som skal legges til grunn for godtgjøring etter dette regulativ.
Arbeidsgiver kan kreve dokumentasjon/sannsynliggjort de forhold som ligger til grunn til krav om utgiftsdekning etter disse bestemmelser.
5.3 Kost og kvarter ved sjøtjeneste
Fri kost og kvarter tilstås personellet som er beordret om bord på K/S Norge, KNM og K/V fartøyer når disse er beordret til og utfører aktiv seiling/eller ankervakt er satt. Fritt kvarter opprettholdes også ved landligge ved hjemmebase for personell som er tilvist kvarter om bord i ovennevnte fartøyer. Fri kost tilstås alt personell som er beordret om bord også ved landligge ved hjemmebase når kosten serveres om bord. For UVB kan kost serveres utenfor fartøyet.
5.4 Kost og kvarter under øvinger og vakt
Personell som er beordret til:
• Øvinger (innland og utland)
• repetisjonstjeneste
• observatørtjeneste
• stridsdommertjeneste
• inspeksjonstjeneste
• felles messe
• vakttjeneste (omfatter ikke beredskapsvakt utenfor tjenestestedet)
er ikke på reise etter ”Reiseregulativene” men tilstås godtgjøring som følger:
• fri kost og fritt kvarter, jfr Forsvarets kvarterstandardbestemmelser
• når fri kost ikke er anordnet gis godtgjøring tilsvarende ” Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands/Særavtale om reiser utenlands for Statens regning ”.
5.5 Tjenestereiser og reiser i fm pålagt avspasering
5.5.1 Tjenestereiser innenlands utover 28 døgn
Ved reiser innenlands hvor sammenhengende opphold på oppdragsstedet varer utover 28 døgn, skal reglene i 5.6 i dette regulativ følges fra og med det 29.døgn.
5.5.2 Tiltredelsesreiser
Ved tiltredelsesreiser tilstås personellet godtgjøring etter ”Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands”.
Tilpasning:
For personell som får innvilget bruk av egen bil beregnes kost og nattillegg etter mønster av tabell i punkt 5.9.3. Tilsatt personell (passasjer) som medfølger bilen, tilstås kost og nattillegg etter mønster av samme tabell og tilkommer ikke kompensasjon for andre reiseutgifter.
5.5.3 Fratredelsesreiser
Ved kontraktens opphør eller ved fratreden tilstås personellet hjemreise etter " Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands”, enten ved bruk av egen bil eller offentlig
kommunikasjon. Når egen bil er innvilget beregnes kost og nattillegg etter faktisk reiserute og tid, begrenset oppad etter mønster av tabell i punkt 5.8.10.3.
Godtgjøringen ved fratredelse begrenses oppad til godtgjøring ved tiltredelse.
5.5.4 Reiser i fm pålagt avspasering fra annet sted enn normal hjemmebase/hjemmeavdeling
Personell som blir pålagt avspasering fra annet sted i Norge enn normal hjemmebase/hjemmeavdeling får dekket legitimerte utgifter til reise tur/retur til hjemsted/hjemmebase/hjemmeavdeling etter mønster av bestemmelsene i pkt 5.6 – pendlerreiser, kost- og nattillegg dekkes ikke.
Reiser etter dette punkt skal belastes den enkelte avdelings budsjett, og skal ikke komme til fratrekk fra pendlerreiser i pkt 5.6 i denne avtale.
5.6 Endret tjenestested - økonomiske vilkår
5.6.1 Generelt
Særavtale om økonomiske vilkår ved endret tjenestested gjøres gjeldende for personell som beordres/pålegges tjeneste på nytt tjenestested i nytt tjenestedistrikt med følgende tilpasninger:
• Avtalens § 3 nr 2 endres til ”Fra den 29. dag og inntil 260 uker”
• Avtalens § 4 endres til ”i en overgangsperiode på inntil 260 uker”
Med hjem regnes i denne forbindelse faktisk bosted annet sted i Norge utenfor tjenestedistriktet, hvor personellet ved beordringsdato/tilsetningsdato eier eller leier og bebor fast selvstendig bopel.
Godtgjøring etter punkt 5.6 skal også dekke merutgifter til kost/kvarter som påføres enslig personell etter beordring/flytting til annet tjenestedistrikt, dersom personellet har fast bosted i egen (eid/leid) selvstendig bolig i annet tjenestedistrikt på
beordringstidspunktet og pendler til denne boligen. Ved tilbud om messekost anses dette ikke som en merutgift for den enslige.
Godtgjøring etter ” Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands” bortfaller fra det tidspunkt Forsvaret besørger kost og kvarter eller kun kvarter.
5.6.2 Pendlerreiser
5.6.2.1 Generelt
Personell beordret til nytt tjenestedistrikt under arbeidsforholdets varighet, og som ikke flytter, tilstås dekning etter bestemmelsen i dette punkt tilsvarende transportkostnader med rutegående transportmiddel mellom nytt tjenestested og hjem. Kost- og nattillegg dekkes ikke.
Med hjem regnes i denne forbindelse faktisk bosted annet sted i Norge utenfor tjenestedistriktet, hvor personellet ved beordringsdato/tilsetningsdato eier eller leier og bebor fast selvstendig bopel.
Ordningen tar utgangspunkt i Forsvarets disposisjoner, og er ment å gi delvis kompensasjon for nødvendig opprettholdelse av kontakt med familie/nettverk på tidligere tjenestested/hjemsted.
Personellets husstandsmedlemmer eller barn kan benytte pendlerreisene ved besøk til den ansatte. Ved besøk av husstandsmedlemmer kan det ikke beregnes større tilskudd enn det den ansatte selv ville fått for reisen.
5.6.2.2 Dekning av merutgifter til daglig reise mellom tilvist kvarter og nytt tjenestested
Personell som beordres/pålegges tjeneste ved nytt tjenestested i nytt tjenestedistrikt og som blir boende på hjemstedet(ukependlere) og som tilkommer fritt kvarter, tilkommer dekning av merutgifter til daglig reise mellom tilvist kvarter og nytt tjenestested etter mønster av § 4 pkt a i ”Særavtale om økonomiske vilkår ved endret tjenestested mv.” Merutgiften dekkes ikke der hvor
arbeidsgiver forestår daglig transport mellom tilvist kvarter og tjenestested, eller avstanden mellom tjenestested og tilvist kvarter er under 4 km.
Sannsynliggjorte reiseutgifter til reise mellom tilvist kvarter og tjenestested kan dekkes for en periode fra beordringstidspunkt og inntil 260 uker. Reiseutgiftene dekkes etter satsene i § 4 pkt a i ”Særavtale om økonomiske vilkår ved endret tjenestested mv”.
Personell som tilvises kvarter og selv velger å nytte annet tilgjengelig kvarter i større avstand fra tjenestestedet, vil ikke tilkomme dekning av merutgifter til daglig reise mellom kvarter og nytt tjenestested.
5.6.3 Opptjening
Rettigheter opptjenes først ved tjeneste med fravær fra hjemmet ut over 28 dager.
Ved fartøytjeneste starter opptjening av pendlerreiser når fartøyet har minst 10 sammenhengende fraværsdøgn borte fra hjemmebase. Perioder med minst 10 fraværsdøgn kan akkumuleres.
Xxxxxx opptjent i november og desember kan overføres til neste år.
5.6.3.1 Befal på disponeringsordningen samt personell med pålagt endring av tjenestested
• Gift/tilsvarende og personell med forsørgeransvar som fører to husholdninger opptjener 0,63 t/r reiser pr uke (33 t/r reiser pr år).
• Enslig personell som ikke fører to husholdninger og som eier eller leier selvstendig bolig i annet tjenestedistrikt og personell som må følge barn under 5 år 0,38 t/r reiser pr uke (20 t/r reiser pr år).
• Personell med samværs- og besøksrett til barn opptjener 0,38 t/r reiser pr uke (20 t/r reiser pr år). Hvis dette personell samtidig har rettigheter etter første eller andre strekpunkt kan ikke reisene akkumuleres.
5.6.3.2 Befal som ikke er på disponeringsordningen samt grenaderer og matroser og sivilt personell med disponeringsplikt (fpl) § 11.
• Personell med forsørgelsesbyrde, opptjener 0,21 t/r pr uke (11 t/r reiser pr år).
• Enslig som ikke har forsørgelsesbyrde, men som på tilsetningstidspunket eier eller leier selvstendig bolig i annet tjenestedistrikt, opptjener 0,12 t/r pr uke (6 t/r reiser pr år).
5.6.4 Spesielle bestemmelser
5.6.4.1 Spesielt for Oslo-området:
Personell som er tilbeordret til Oslo (kommune) og som bor utenfor Oslo boområde, jfr pkt 2.10.1, som velger og ikke føre to husholdninger og som derfor reiser daglig frem og tilbake, tilstås dekning av reiseutgifter og merutgifter til kost etter de samme bestemmelser som over. Uavhengig av samlet reise- og arbeidstidslengde tilstås det kostgodtgjørelse pr registrerte fremmøtedager etter § 4 pkt b i ”Særavtale om økonomiske vilkår ved endret tjenestested mv.”
5.6.4.2 Befal på disponeringsordningen og personell med nytt tjenestedistrikt som er gift/partner/samboer med annet beordringspliktig militært personell/annet personell med nytt tjenestedistrikt
I de tilfeller der befal på disponeringsordningen og personell med nytt tjenestedistrikt som er gift/partner/samboer med annet beordringspliktig befal/annet personell med nytt tjenestedistrikt, tilstås pendlerrettigheter til den av ektefellen/partneren/samboeren som velger å føre to husholdninger, uavhengig av hvem som blir beordret/flyttet. Velger paret å flytte ifm den enes beordring/endring av tjenestedistrikt til det nye tjenestedets naturlige boområde, har den andre krav på pendlerrettigheter ift eget tjenestested.
5.6.4.3 Dekning av merutgifter til husleie i sivil bolig
Personellet som pga. beordring til nytt /endring av tjenestedistrikt får dekket flytting fra selvstendig til selvstendig bolig og må leie sivil bolig fordi militær bolig ikke kan skaffes i det nye tjenestestedets naturlige boområde, får dekket merutgifter til husleie etter Særavtale om økonomiske vilkår ved endret tjenestested mv. § 3 nr 2 pkt b.
Det er Forsvarets leiepriser for familiebolig av tilsvarende størrelse i samme boområde som legges til grunn for beregningen.
Midlertidig beordring
Ved midlertidige beordring til nytt tjenestedistrikt av under ett års varighet er det ikke hjemmel for uttak av ”hel flyttegodtgjøring”, som igjen er et av kriteriene for tilståelse av merutgifter til husleie i sivil bolig. Ut fra dette vil allerede eventuelt innvilget merutgiftsdekning til husleie i sivil bolig løpe ifm med den faste beordringen, forutsatt at øvrige forutsetninger opprettholdes. Påførte merutgifter ved ”uke - eller dagpendling” skal også her i tillegg tilstås etter reglene i ”Særavtale om merutgiftsdekning, ulempe- og risikokompensasjon for Forsvaret”.
Ved midlertidig beordring på ett år eller mer til nytt tjenestedistrikt er det hjemmel for uttak av flytting og eventuelt påfølgende dekning av merutgifter til husleie i sivil bolig. Merutgifter til husleie i sivil bolig med bakgrunn i den faste beordring opphører bortsett fra ved dagpendling, der personellet blir boende i samme bolig og forutsetningene fortsatt er til stede.
Tjeneste i utlandet
Ved all tjeneste i utlandet opprettholdes dekning av merutgifter til sivil bolig når familien blir boende og merutgiften opprettholdes.
5.6.4.4 Samværsrett/besøksrett
Personell undergitt disponeringssystemet som har samværsrett/besøksrett til barn under 20 år som bor utenfor tjenestedistriktet og er fraværende fra disse, eller som følge av en beordring flytter med barn til et nytt tjenestedistrikt, tilstås reiser til barnet eller barnets andre bosted. Personellet velger selv om barnet eller den tilsatte benytter reisene. Likeledes kan den tilsatte som må ledsage barn, jfr flyselskapenes egne regler, og som er gitt rettigheter etter disse bestemmelsene over gis de samme rettigheter til reiser som barnet.
5.6.4.5 Hjem utenfor Norge
Det kan gis pendlerreiser ved besøk til selvstendig bosted utenfor Norge etter mønster av pkt 5.6.2. Dekningen begrenses oppad inntil kr 2900,- tur/retur. Reiseutgiftene skal legitimeres.
Uttak av reisene kan nyttes fleksibelt, slik at det er mulig å akkumulere inntil 2 tur/retur reiser.
5.6.5 Sikringsregler
5.6.5.1 Dekning av merutgifter ved endring av tilsettingsforhold
Xxxxx som oppebærer tillegg etter pkt 5.6 beholder dette tillegget ved skifte av status fra vernepliktig til yrkesbefal/avdelingsbefal. Tillegget beholdes i inntil 5 år fra første gangs tilståelse så lenge forholdene ellers tilsier det.
Dette gjelder også i spesielle tilfeller der befalet blir engasjert i påvente av yrkestilsetting, dersom perioden som engasjert befal er av midlertidig karakter i inntil ett år.
5.6.5.2 Dekning av merutgifter ved skifte av tjenestested innen samme tjenestedistrikt
Befal/personell med endret tjenestedistrikt som oppebærer tillegg etter pkt 5.6 ved beordring til nytt tjenestedistrikt, og som senere får ny beordring innen samme tjenestedistrikt, vil beholde tillegg i inntil 5 år fra første gangs tilståelse så lenge forholdene ellers tilsier det.
5.7 Tillegg, godtgjøringer og ytelser ved tjenestegjøring, samt skoler og kurs i utlandet
5.7.1 Tjeneste i NATO - staber mv
Personell som gjør tjeneste ved utenriksstasjoner, herunder FN-delegasjonen i New York, og NATO- staber i utlandet, tilstås tillegg, godtgjøringer og ytelser etter "Særavtalen om økonomiske vilkår for personell som tjenestegjør ved stasjoner og NATO-staber i utlandet”. Ved beordring til sjøtjeneste følges vilkår i pkt 5.7.3.2 for hele periodens varighet.
5.7.2 Tjeneste og skoler/kurs fra og med 10 måneder
Personell som tjenestegjør i utlandet ved andre steder enn NATO-staber og utenriksstasjoner i 10 måneder eller mer, herunder skoler/kurs, tilstås økonomiske vilkår tilsvarende "Særavtale om økonomiske vilkår for personell som tjenestegjør ved stasjoner og NATO-staber i utlandet”.
Flytte- og reiseutgifter tilstås i henhold til "Særavtale om økonomiske vilkår for personell som tjenestegjør ved stasjoner og NATO-staber i utlandet” med vedlegg, herunder bestemmelser om flytting for beordringer over 24 måneder.
For beordringer fra og med 10 og til og med 24 måneder tilstås dekning av forsendelsesutgifter med inntil kr 33 000,- til/fra tjeneste-/kurssted og ved interne flyttinger innen Europa og kr 44 000,- til/fra tjeneste-/kurssted og ved interne flyttinger utenfor Europa.
5.7.3 Tjeneste og skoler/kurs under 10 måneder
5.7.3.1 Tjeneste og skoler/kurs 1 – 28 døgn
Det tilstås godtgjøringer i henhold til ”Særavtale for reiser i utlandet for statens regning,” jfr Statens Personalhåndbok.
5.7.3.2 Tjeneste og skoler/kurs fra og med 29 døgn til 10 måneder
Det tilstås godtgjøringer etter mønster av ”Særavtale for reiser i utlandet for statens regning” jfr Statens Personalhåndbok. Kostgodtgjørelse og nattillegg reduseres med 25 % fra og med det 29. døgnet. Tilstås administrativ forpleining, utbetales kun kontantandelen.
5.7.4 Personell som bringer med husstand (fra og med 6 til 10 mnd)
For personellet som er beordret til tjeneste i utlandet, herunder skoler og kurs mellom 6 og 10 måneder og som ønsker å bo sammen med husstanden, refunderes også billettutgifter for ektefelle/barn på samme plass/klasse som personellet selv har krav på.
5.7.5 Forsendelsesutgifter for opphold fra og med 6 og til 10 måneder
Personell som beordres til å gjøre tjeneste i utlandet av varighet fra og med 6 og til 10 måneder, kan i tillegg til bagasje inkludert i billettprisen, få refundert legitimerte utgifter til forsendelse på inntil kr 16 500,- til/fra tjenestested/kurssted innen Europa og med inntil kr 22 000,- til tjenestested/kurssted utenfor Europa.
5.7.6 Fri hjemreise
Personell som er beordret til tjeneste i utlandet, herunder skoler og kurs, i over 6 måneder, men inntil 10 måneders varighet, og som ikke medbringer familie, tilstås dekning av legitimerte billettutgifter på billigste reisemåte ved besøk i hjemmet i Norge med 2 reiser tur/retur.
Alternativt kan tilsvarende reiser benyttes av familien ved besøk fra Norge. Reiseutgiftene begrenses da oppad til hva tjenestemannen selv har krav på.
5.7.7 Fri hjemreise ved fartøytjeneste i utlandet
Ved norske fartøyers opphold i utlandet kan det gis stønad til reiseutgifter ved besøk i hjemmet etter mønster av bestemmelsene i pkt 5.6 ”Endret tjenestested -økonomiske vilkår. Dekningen begrenses oppad inntil kr. 2900,- tur/retur.
Alternativt kan høyere reisekostnader dekkes, men totalt sett må kostnaden være innenfor begrensingen i dette punkt per opptjent tur/retur reise i forhold til toktes varighet.
Utgiften skal legitimeres og det er bare billettutgifter som dekkes. Det er fartøysjefen som i hvert tilfelle avgjør om slik hjemreise kan gis.
Tjenesten må være av minst 1 mnd (4 ukers) varighet, og den regnes fra det tidspunkt fartøyet forlater hjemmebase.
Alternativt kan tilsvarende reiser benyttes av familien ved besøk fra Norge. Reiseutgiftene begrenses da oppad til hva den ansatte selv har krav på.
5.7.8 Velferdsreiser ved opphold i utlandet av under 10 mnd varighet
Avdelingssjef/oppdragsgiver skal - etter søknad - tilstå dekning av reiseutgifter til den ansatte og medfølgende familie (jfr pkt 5.7.4) for hjemreise til Norge fra utlandet i forbindelse med dødsfall, ved alvorlig sykdom eller ulykkestilfeller i den nærmeste familie. Det tilstås dekning av legitimerte billettutgifter på billigste reisemåte.
5.8 FLYTTING
5.8.1 Generelt
"Særavtale om flyttegodtgjørelse” gjøres gjeldende i Forsvaret, begrenset til kostnadene gammelt tjenestested - nytt tjenestedistrikt og gis i følgende tilfelle:
• ved fast disponering til annet tjenestedistrikt
• ved midlertidig beordring til annet tjenestedistrikt fra og med ett års varighet
• for kontraktsbefal med plikttjeneste ved skifte av selvstendig bolig
• for personell som ikke er underlagt disponeringsordningen ved endring av tjenestested til nytt tjenestedistrikt under løpende tilsetnings- eller kontraktsperiode
Disponering/beordring av under 365 dagers varighet og utløser ikke flyttegodtgjøring.
Ved første gangs beordring etter grunnleggende befalsutdanning utløses ikke flyttegodtgjøring ved flytting fra uselvstendig bolig (hybel/kvarter), her gis derimot godtgjøring etter pkt 5.8.6 (forsendelse).
Flytting til nytt tjenestedistrikt kan foretas når beordring foreligger, inntil 3 måneder før tiltredelse, etter personellets eget ønske.
I de tilfeller flytting før tiltredelse foretas med hjemmel i dette pkt, kan ikke tillegg etter pkt 5.6. oppebæres, unntatt reiser i fm samværs- og besøksrett.
Personell som ikke har tatt ut flyttegodtgjørelse ved forrige beordring får dekket flytting begrenset til strekningen bosted - nytt tjenestested.
Personellet kan ikke få dekket flytting samtidig med at godtgjøring for føring av to husholdninger iht pkt 5.6, dog med unntak av i de tilfeller der personellet flytter til ønsket bosted iht pkt 5.8.4.
5.8.1.1 Gjeninntreden etter permisjon, re-rekruttering, tilsetting på kontrakt og nytilsetting
Flytting dekkes etter Særavtale om flyttegodtgjørelse (SPH) § 3 herunder KMDs kommentarer.
5.8.2 Flytting av husstand etter avdød befal/avdød ansatt med pålagt endret tjenestested
For husstand etter avdød befal/xxxxx ansatt med pålagt endret tjenestested dekkes flytting til ønsket bosted i Norge iht "Særavtale om flyttegodtgjørelse” når husstanden flytter innen tre år. Flytting kan skje fra eid eller leid bolig.
5.8.3 Flytting før ny beordring/endring av tjenestedistrikt foreligger
Yrkes- og avdelingsbefal/personell med endret tjenestedistrikt kan gis anledning til å foreta flytting til nytt tjenestedistrikt inntil ett år før ny beordring dersom spesielle forhold gjør dette nødvendig. DIF skal legge følgende kumulative kriterier til grunn for å tilstå forhåndsflytting:
Det må foreligge forhåndstilsagn fra beordringsmyndigheten om at vedkommende befal får beordring til nytt tjenestedistrikt innen et år.
Det må sannsynliggjøres familiære, sosiale eller andre forhold som gjør flytting nødvendig til inntil 1 år før ny beordring foreligger.
Når forhåndsflytting er innvilget tilstås normalt ikke godtgjøring etter punkt 5.6 unntatt reiser i fm samværs- og besøksrett. DIF kan i enkelttilfeller gjøre unntak dersom det foreligger familiære og sosiale forhold.
5.8.4 Flytting til ønsket bosted
Forsvarets disponeringsordning kan medføre stor grad av flytting og pendling mellom Forsvarets tjenestesteder, og partene ser behov for å nytte incentiv for å åpne for å imøtekomme den enkeltes behov for å returnere/etablere seg i ønsket geografisk område.
Befal underlagt disponeringsordningen med minst 4 års tjeneste i Forsvaret tilstås dekning av flyttegodtgjøring én gang i løpet av gjenværende tjenestetid etter "Særavtale om flyttegodtgjørelse”, for flytting til ønsket bosted innen landet og utenfor tjenestestedets tjenestedistrikt.
Befal som flytter til tjenestestedets tjenestedistrikt får dekket flytteutgifter etter dette punkt dersom tidligere bolig ligger utenfor tjenestedistriktet.
Befalet gis i tillegg rett til godtgjøring etter pkt 5.6 i inntil 5 år dersom befalets status endres til ukependler ifm flyttingen til ønsket bosted. Xxxxxx ikke status opprettholdes rettigheter etter pkt
5.6 ut innvilget periode.
Ved disponering til annet tjenestedistrikt etter flytting til ønsket bosted, følger rettigheter som for øvrig befal på disponeringsordningen hvor man kan velge mellom ”pendling” eller ”ordinær flytting”.
5.8.5 Flytting i forbindelse med fratreden
Befal underlagt disponeringsordningen som fratrer ved alderspensjon, eller blir uføretrygdet får godtgjøring iht "Særavtale om flyttegodtgjørelse” ved flytting til nytt bosted innen landet.
Flytting ved fratreden kan tilstås avdelingsbefal som er 35 år eller eldre. Vedrørende flytting ved fratreden etter endt kontrakt før fylte 35 år, settes det krav om at avdelingsbefalet har tjenestegjort minimum 10 år som befal.
Personell som ikke er underlagt disponeringsordningen som fratrer med uførepensjon får godtgjøring iht "Særavtale om flyttegodtgjørelse” ved flytting til nytt bosted innen landet.
Tidsfrist for slike flyttinger er normalt tre måneder etter fratredelse. Sjef DIF kan etter søknad forlenge tidsfristen når sykdom, boligforhold ol tilsier det.
5.8.6 Forsendelse ved tiltredelse
Personell som er beordret til nytt tjenestedistrikt/tjenestestedet/ flyttes til nytt tjenestedistrikt og som flytter til uselvstendig bolig (kvarter/hybel) tilstås dekning av legitimerte forsendelsesutgifter og forsikring strekningen gammelt – nytt tjenestedistrikt.
Uavhengig av boligforhold gjelder dette også befal som får midlertidig beordring av under 365 dagers varighet til nytt tjenestedistrikt.
5.8.6.1 Godtgjøring
Flyttevolum inntil 25 kubikkmeter samt forsikring.
5.8.7 Tvungen flytting
Når større vedlikeholdstiltak eller utrangering/avhending (salg) av Forsvarets boliger gjør det nødvendig at et leieforhold bringes til opphør, skal så langt som mulig leietaker skaffes erstatningsbolig som tilfredsstiller familiens/personellets behov. Dersom den ansatte ønsker det, og det vurderes som forsvarlig kan den militære avdeling stille personell og materiell til rådighet under flyttingen for å ivareta transportdelen, for øvrig gjelder "Særavtale om flyttegodtgjørelse” fullt ut.
Punktet gjelder også personell som må flytte p.g.a. boplikt.
5.8.7.1 Flytting inn/ut av Forsvarets leiebolig
Befal som på grunn av beordring til nytt tjenestested innen samme tjenestedistrikt ikke lenger har rett til bolig i Forsvarets leiebolig innen tidligere boområde, kan tilstås flyttegodtgjøring iht "Særavtale om flyttegodtgjørelse», selv om flyttingen foregår innen samme tjenestedistrikt.
Med rett til bolig i Forsvarets leiebolig forstås:
• Rettighet til bolig iht kontrakt (pt normalt 5 år)
• Det er ikke noe krav til at tjenestemannen skal ha søkt forlengelse av leieperioden.
5.8.8 Lagring/forsikring når militær bolig ikke kan skaffes
Ved beordring av befal til nytt tjenestedistrikt når militær bolig ikke kan skaffes, dekkes utgifter til transport til og fra lager på tidligere/nytt tjenestedistrikt. I tillegg dekkes lagringsutgifter og forsikring i inntil 6 måneder.
Sjef DIF kan i særlige tilfeller dispensere fra tidsfristen i ytterligere inntil 1 ½ år.
5.8.9 Militær bolig ikke innflyttingsklar
Dersom innflytting i tilvist militær bolig ikke er mulig til avtalt tid grunnet arbeidsgivers disposisjoner, og det på grunn av dette påløper merutgifter, dekkes disse merutgiftene iht dette regulativets pkt 5.6.
Den ansatte med familie gis messe og kvarter dersom dette er tilgjengelig, men kun der dette er forutsatt nyttet av familie. Enslige gis messe og kvarter dersom dette er tilgjengelig.
5.8.10 Flyttereise
5.8.10.1 Generelt
Under flytting som er dekket fullt ut etter ”Særavtale om flyttegodtgjørelse” avgjør den ansatte selv ut fra praktiske hensyn hvilket befordringsmiddel som skal nyttes og skyss og kostgodtgjøring dekkes for den ansatte og dennes husstand.
Kost- og nattillegg beregnes på grunnlag av faktisk reisemåte unntatt ved bruk av egen bil, jfr 5.9.3.
5.8.10.2 Bruk av egen bil
Personell som tilkommer flyttegodtgjøring og nytter egen bil på flyttereisen tilstås kilometergodtgjøring for bruk av egen bil, i h t ” ” Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands ”. Dette gjelder også kjøretøy nr 2 når det kjøres av et husstandsmedlem.
”Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands ” legges for øvrig til grunn slik at et tillegg til kilometergodtgjørelsen tilstås når slep av campingvogn, varehenger eller båthenger med båt gjøres på flyttereisen.
5.8.10.3 Kost-/nattillegg ved bruk av egen bil
Når egen bil nyttes er det i Forsvaret fastsatt følgende regler for utregning av antall nattillegg og kostdøgn ved flyttereiser:
Reisedøgn Km Nattillegg Kostdøgn
1 | 1 – 250 | 0 | 0 |
251 – 500 | 0 | 1 | |
2 | 501 – 750 | 1 | 1 |
751 – 1000 | 1 | 2 | |
3 | 1001 – 1250 | 2 | 2 |
1251 – 1500 | 2 | 3 | |
4 | 1501 – 1750 | 3 | 3 |
1751 – 2000 | 3 | 4 | |
5 | 2001 – 2250 | 4 | 4 |
2251 – 2500 | 4 | 5 | |
6 | 2501 – 2750 | 5 | 5 |
2751 – 3000 | 5 | 6 |
Tabellen gjelder for husstandsmedlemmer over 12 år.
For barn mellom tre og tolv år utbetales ½ kostgodtgjøring og ½ nattillegg etter samme tabell.
For barn under tre år utbetales ikke kostgodtgjøring og nattillegg, men det gis godtgjøring i henhold til ”Særavtale om offentlige tjenestemenns flyttegodtgjørelse”.
5.8.10.4 Ekstrareise i forbindelse med flytting
Den ansatte og dennes husstand får dekket nødvendige utgifter med billigste reisemåte til en ekstra reise tur/retur tidligere/nytt tjenestested i sammenheng med flyttingen.
Gjelder ikke i følgende tilfeller:
• ved flytting ved tiltredelse for kontraktsbefal
• ved flytting til uselvstendig bolig
• ved første gangs beordring etter endt befalsutdanning Kost- og nattillegg utbetales ikke under slik ekstrareise.
5.9 Rettigheter etter tjeneste i utlandet
For personellet som returnerer fra utlandet som følge av beordring gis flytte- og pendlerrettigheter etter ”Særavtale om merutgiftsdekning, ulempe- og risikokompensasjon for Forsvaret”:
• Flytting til personellets nye tjenestesteds naturlige boområde med påfølgende flyttebonus. Ingen pendling.
• Flytting tilbake til personellets egen bolig ved utreise og pendling (inntil 5 år jfr pkt 5.6) til tjenestested. Ingen flyttebonus.
• Flytting til ønsket bosted (ikke personellets bosted ved utreise) tilsvarende rettigheter etter pkt 5.8.4, og pendling til nytt tjenestested. Ingen flyttebonus og rettigheten etter avtalen pkt 5.8.4 er forbrukt.
5.10 Andre godtgjøringer
5.10.1 Personell med uniformsplikt
Befal som har plikt til å holde seg med uniform etter forsvarsgrenenes regler tilkommer uniformgodtgjøring med en månedlig sats for ivaretakelse av denne. Godtgjøringen utbetales fom tilsettingstidspunkt.
Uniformgodtgjøring tilstås dette befalet ved tjeneste i inn- og utland.
Uniformgodtgjøringen er ment å dekke ca 2/3 av befalets gjennomsnittsutgifter til å anskaffe og vedlikeholde pliktige uniformeffekter.
Godtgjøringen reguleres på grunnlag av Forsvarets uniformsutsalgs priser på avtalt tidspunkt. Det er fastsatt slitningsterminer for de enkelte effekter.
Vedrørende satser, jfr vedlegg.
Ekstra uniformutgifter som enten påføres som følge av disponering i midlertidig høyere grad eller ved tjeneste hvor det kreves uniformeffekter utover fastsatt uniformsplikt, dekkes av Forsvaret.
5.10.2 Personell uten uniformsplikt
Personell som ikke har plikt til å holde seg med uniform, herunder sivilt tilsatte, kontraktsbefal, grenaderer og matroser får utlevert nødvendige uniformeffekter, og tilstås ingen godtgjøring.
5.10.3 Tilskudd til anskaffelse og fornyelse av tjenestedrakt for ordinerte prester
5.10.3.1 Generelt
Med feltprester i dette punkt menes:
• Feltprester som tilsettes i fast stilling (yrkesprester)
• Feltprester som avtjener verneplikt (VAB iht FPH del B).
• Feltprester som engasjeres eller åremålstilsettes i mer en ett (1) år.
5.10.3.2 Anskaffelse av tjenestedrakt
Feltprester som ikke tidligere har mottatt engangstilskudd, gis etter søknad vedlagt kvittering for kjøp, et engangstilskudd til førstegangs anskaffelse av tjenestedrakt iht satstabell.
5.10.3.3 Fornyelse av tjenestedrakt
Feltprester som holder seg med tjenestedrakt tilstås etter søknad, et tillegg til fornyelse av tjenestedrakt iht satstabell.
Tilskuddets størrelse til anskaffelse og fornying av tjenestedrakt for prester fastsettes av Kultur- og kirkedepartementet (KKD).
5.10.4 Klesgodtgjøring
Klesgodtgjøring er kompensasjon for nødvendig anskaffelse og vedlikehold av klær som denne spesielle tjenesten fører med seg. For tiden tilstås følgende personellet klesgodtgjøring:
• Sjef HM Kongens adjutantstab
• Overadjutant/adjutant hos HM Kongen/HKH Kronprinsen
• HKH Kronprinsens sekretær
• Sjef for K/S Norge og sjef for HMKG
• Adjutant hos Forsvarsministeren/Forsvarssjefen/Generalinspektører/Xxxx XXX
• Kommandanten på Akershus festning
• Plassmajor på Akershus festning Satser - se satstabell - vedlegg 1.
5.10.5 Utgifter til omsorgsarbeid
Det gis godtgjøringer til omsorgsarbeid etter «Særavtale om permisjon og økonomiske vilkår ved etter- og videreutdanning, kurs mv »§ 8 i Statens personalhåndbok.
Det gis i tillegg mulighet for slik godtgjøring under fravær i forbindelse med øvelser og fartøytjeneste.
5.10.6 Fartøytjeneste i utlandet
Personell som tjenestegjør ombord på fartøyer beordret på oppdrag i utlandet tilstås i tillegg en utgiftgodtgjøring pr dag tilsvarende B-75 dersom landligge er over 6 timer og landlov er gitt.
Tillegget tilstås også når fartøyet ligger på reden i utenlands havn, der sjøvakter er brutt og landlov er gitt, ved varighet over 6 timer.
Tillegget gis ikke til personell beordret på oppdrag dersom de samtidig tilkommer godtgjøringer for unntaksaktivitet etter ATF.
5.11 Skolemateriell
5.11.1 Høgskoleelever og stipendiater
For militære og sivile elever og militære og sivile stipendiater ved sivile høgskoler gjelder følgende regler for dekning av skolemateriell:
Til dekning av alle utgifter til skolemateriell, skrive- og kopieringsutgifter m v tilstås Forsvarets elever ved sivile skoler et fast beløp pr skoleår på kr 10.000,- (utgifter til eventuelle kursavgifter, ekskursjoner og pålagte tjenestereiser omfattes ikke av ordningen). For del av skoleår reduseres beløpet forholdsmessig. Dekningen skal ikke gi overskudd (må legitimeres).
Beløpet kan utbetales forskuddsvis ved skoleårets begynnelse. Etter at kostnaden er pådratt, må arbeidstaker snarest levere endelig oppgave til arbeidsgiver. Alle anskaffelser blir elevens eiendom.
Det er anledning til å få refundert nødvendige legitimerte utgifter utover det faste årlige beløp ved søknad til hjemmeavdeling.
6 Ikrafttredelse
Særavtale om merutgiftsdekning, ulempe- og risikokompensasjon for Forsvaret trer i kraft 2015-01-
01. Samtidig settes tidligere avtale av 2012-01-01 ut av kraft.
7 VEDLEGG
7.1 Vedlegg 1, Uniforms- og klesgodtgjøring
7.1.1 Satstabell - uniformsgodtgjøring
Pr mnd:
Menn Kvinner
Hæren kr 608 kr 820
Sjøforsvaret kr 633 kr 844
Luftforsvaret kr 425 kr 633
7.1.2 Engangstilskudd til anskaffelse av tjenestedrakt (alba og stolaer)
kr 14 443,- | kr 14 443,- | |
7.1.3 Fornyelse av tjenestedrakt | ||
kr 99,58 | kr 99,58 | |
7.1.4 Klesgodtgjøring | ||
Pr mnd: | ||
Sjef HMKs adjutantstab tilsv. | B-48 | |
Overadjutant HMK/HKHK | B-48 | |
Adjutant HMK/HKHK | B-48 | |
HKHK sekretær | B-35 | |
Sjef K/S Norge | B-15 | |
Sjef HMKG | B-15 | |
Adjutant for Forsvarsminister | B-15 | |
Adjutant for Forsvarssjef | B-15 | |
Adjutant for Generalinspektør | B-15 | |
Adjutant for Sjef FOH | B-15 | |
Kommandant v/ Akershus festning | B-13 | |
Plassmajor v/ Akershus festning | B-12 |
Merk: Klesgodtgjøringen er angitt med tilsvarende B-trinn.
7.2 Vedlegg 2, Kompetanseheving grenaderer/matroser
Protokoller og vedlegg etter vedlegg 2 er ikke en del av Kompensasjonsavtalen og ikke direkte
knyttet opp i mot denne.
7.3 Vedlegg 3, Risikotillegg eksplosivområder
FORSVARETS OVERKOMMANDO
Oslo mil/Huseby 0016 OSLO 1
(02) 49 80 80
Vår referanse Dato
26490/91/FO/PI-II/ØH/ÅKM/ 646.13
Tidligere referanse 7 MAI 1999
Liste 9 UF
Gjenpart Forsvarsdepartementet Riksrevisjonen
Befalets Fellesorganisasjon
Forsvarets Sivile Tjenestemenns Landsforbund Norges Ingeniørorganisasjon - NITO
Norges Offisersforbund Norsk Tjenestemannslag Landsforening 101/Forsvaret
Intern fordeling
FO/PI/FLS FO/ADM 7, KtF
RISIKOTILLEGG I EKSPLOSIVOMRÅDER
Den 12. april 1991 er det inngått følgende avtale mellom Forsvarets overkommando og tjenestemannsorganisasjonene om risikotillegg i eksplosivområder.
"1. Sivile regulativlønte og militære arbeidstakere, vervede 0 utskrevne kvartermestere som arbeider i et eksplosivområde hvor risikobetont arbeid foregår eller har ledelse av arbeid med risikobetont ammunisjon/eksplosiver, samt virksomhet som prøver og forsøk for godkjenning av materiell o verktøy, utbetales tillegg etter Tilleggsregulativets trinn 4 pr år. For arbeid av kortere varighet utbetales tillegge forholdsmessig med kr 16,65 pr dag.
Risikotillegg betales til operatør i ammunisjonsvedlikeholds- og destruksjonsarbeid.
2. Risikotillegg utbetales også når det utføres annet arbeid innenfor et eksplosivområde hvor ammunisjonsvedlikeholds-og destruksjonsarbeider foregår og som det utbetales risikotillegg for.
3. Risikotillegg utbetales til personell som utfører transport og håndtering av ammunisjon/eksplosiver/eksplosive komponenter for destruksjon.
4. Vedkommende fagmyndighet avgjør om tillegg skal utbetales etter denne avtale. Ved uenighet bringes saken inn for avtalepartene.
Vedlegg: Som nevnt
side 2 av 6
Fagmyndigheten kan også avgjøre at risikotillegg kan utbetales i områder ut over avstanden fastsatt i definisjon for eksplosivområder
5. Når det gjelder forståelsen av de forskjellige begreper, er partene Mitt enige om å legge vedlagte definisjoner til grunn.
6. Avtalen erstatter avtale av 31 mai 1968 om risikotillegg ved revisjonsanlegg og ved sprengstofflaboratoriet ved Sjøforsvarets forsyningskommando, Haakonsvern og gjøres gjeldende fra 1 juli 1990 og videre for 1 år om gangen dersom ingen av partene sier den opp med 3 måneders varsel."
Dersom det utbetales risikotillegg på bakgrunn av Verkstedsoverenskomsten for Forsvaret for arbeid som ikke er dekket av denne avtale skal dette også utløse risikotillegg for sivile regulativlønte og militære arbeidstakere, vervede og utskrevne kvartermestere i samme situasjon.
Avtalen iverksettes herved med virkning fra 1 juli 1990. Etter fullmakt
T N Mauritzen Kommandør I Sjef for Personellstaben
T Tandberg Kommandør II
Sjef for Organisasjons- og planavdelingen
side 3 av 6
P R O T O K O L L
fra forhandlingsmøte i Forsvarets overkommando 12 april 1991 om risikotillegg i eksplosivområder.
Tilstede:
Fra Forsvarets overkommando:
Xxxxxx Xxxx FO/PI
Xxxx Xxxxxx FO/PII Fra organisasjonene:
Xxx Xxxx Xxxxxxxxx NTL For 101 Xxx X Xxxxxxx BFO
Xxxxxx Xxxxxxxx FSTL Xxxxx Xxxxxxxxxxxx NITO
Xxxx Xxxxxxxxxx NOF Xxxxxxxxxxxxxxxx Xxxxxx Xxxx ledet møtet.
Etter å ha drøftet saken ble partene enige om vedlagte avtale om risikotillegg i eksplosivområder.
Dersom det utbetales risikotillegg på bakgrunn av Verkstedsoverenskomsten for Forsvaret for arbeid som ikke er dekket av denne avtale, skal dette også utløse risikotillegg for sivile regulativlønte og militære arbeidstakere, vervede og utskrevne kvartermestere i samme situasjon.
Hvis de overenskomstlønnede arbeidstakere ved forhandlinger om Verkstedsoverenskomsten for Forsvaret oppnår bedre vilkår enn denne avtale skal det opptas nye forhandlinger.
side 4 av 6
VEDLEGG til protokoll av 12/4-91
AVTALE OM RISIKOTILLEGG I EKSPLOSIVOMRÅDER
1. Sivile regulativlønte og militære arbeidstakere, vervede og utskrevne kvartermestere som arbeider i et eksplosivområde hvor risikobetont arbeid foregår eller har ledelse av arbeid med risikobetont ammunisjon/ eksplosiver, samt virksomhet som prøver og forsøk for godkjenning av materiell og verktøy, utbetales til
legg etter Tilleggsregulativets trinn 4 pr år.
For arbeid av kortere varighet utbetales tillegget forholdsmessig med kr 16,65 pr dag.
Risikotillegg betales til operatør i ammunisjonsvedlikeholds- og destruksjonsarbeid.
2. Risikotillegg utbetales også når det utføres annet arbeid innenfor et eksplosivområde hvor ammunisjonsvedlikeholds- og destruksjonsarbeider foregår og som det utbetales risikotillegg for.
3. Risikotillegg utbetales til personell som utfører transport og håndtering av ammunisjon/eksplosiver/ eksplosive komponenter for destruksjon.
4. Vedkommende fagmyndighet avgjør om tillegg skal utbetales etter denne avtale. Ved uenighet bringes saken inn for avtalepartene.
Fagmyndigheten kan også avgjøre at risikotillegg kan utbetales i områder ut over avstanden fastsatt i definisjon for eksplosivområder.
5. Når det gjelder forståelsen av de forskjellige begrep er, er partene blitt enige om å legge vedlagte definisjoner til grunn.
6. Avtalen erstatter avtale av 31 mai 1968 om risikotillegg ved revisjonsanlegg og ved sprengstofflaboratoriet ved Sjøforsvarets forsyningskommando, Xxxxxxxxxxx og gjøres gjeldende frå 1 juli 1990 og videre for 1 år om gangen dersom ingen av partene sier den opp med 3 måneders varsel.
side 5 av 6
DEFINISJONER
De fleste definisjonene er hentet fra TFF kl 738, 752, 763 og UD 2-1 Sikkerhetsbestemmelser for Hæren, og dersom det gjøres endringer i disse, får det effekt også her.
Ammunisjon a. En felles betegnelse som omfatter alle slags våpen som kan sendes i en ballistisk eller styrt bane så
som prosjektiler, raketter, granater, torpedoer, bomber og styrte våpen med nødvendige driv ladninger, tennmidler, brannrør, detonatorer og ladninger, kjemiske ladninger eller ladninger av andre stoffer.
b. I sin videste betydning er betegnelsen ikke
begrenset til våpen som nevnt under a, men inkluderer i tillegg alle eksplosive og pyrotekniske
innretninger som kan anvendes til belysning, saluttering, minering, utsprengning, hastighets Økning, retarderende atskillelse, utskyting av personell eller materiell, operering eller stopping av mekanismer, demolering, narring, øvelse, trening, bevoktning, jakt eller ren sport.
Ammunisjons- En enhet hvor det lagres og vedlikeholdes store depot mengder ammunisjons/eksplosiver. I et ammunisjons
depot inngår vanligvis eksplosivområde, eksplosiv verksted, demoleringsområde, transport- og andre hjelpemidler for lagring, vedlikehold og forflytning av ammunisjons/eksplosiver, samt kontorer og andre bygninger for administrasjon.
Ammunisjons- Ammunisjonsvedlikehold omfatter puss, reparasjon og Vedlikehold modifikasjon av ammunisjon/eksplosiver.
Arsenal En administrativ enhet som tar i mot, lagrer, vedlikeholder og fordeler våpenteknisk materiell som vanlig vis omfatter to eller flere lagre, hvorav ett eller flere kan være for lagring av ammunisjon.
side 6 av 6
Blindgjenger UD 2-1, Blindgjenger er ammunisjon som etter å ha blitt utskutt, kastet, sluppet eller forsøkt omsatt
på annen måte ikke har fungert normalt i forhold til virkemåte. Følgende skal i tillegg betraktes som blindgjenger:
- ammunisjon som er skadet ved brann eller kastet omkring av eksplosjoner
- skadet ammunisjon som kan representere en risiko
- funnet ammunisjon.
I tillegg må i denne forbindelse tas med:
- ammunisjon som er blitt skadet under vedlikehold/ destruksjon samt ved prøver og forsøk på en slik måte at den ikke anses transport- og håndterings sikker.
Demolerings- Et område hvor ammunisjon/eksplosiver tilintetgjøres område ved sprengning eller brenning.
Destruksjon Destruksjon er demontering av kassert ammunisjon for gjenvinning av komponenter/metaller og stål, samt brenning og /eller sprengning av eksplosiver/ eksplosive komponenter.
Eksplosiver Et stoff eller blanding av stoffer som skal frem bringe en eksplosiv eller pyroteknisk effekt.
Betegnelsen omfatter ikke en eksplosiv atmosfære av gass, damp eller støv.
Eksplosiv- Et område hvor det foregår behandling, lagring og område vedlikehold av ammunisjon og eksplosiver. Hvor
området ikke er inngjerdet, skal grunnen innenfor en avstand av 50 m fra hvilken som helst bygning eller stabel med ammunisjon, betraktes som eksplosivområde.
Eksplosiv- Eksplosivverksted er fellesbetegnelse for bygninger verksted som nyttes til inspeksjon, klargjøring og vedlikehold
samt atskillelse for kassasjon av ammunisjon/eksplosiver.
Fagmyndighet Xxxxxx forsyningskommando
Sjøforsvarets forsyningskommando Luftforsvarets forsyningskommando.
Ledsager Kvalifisert ammunisjonspersonell, jfr 745 C I pkt 4Z.
7.4 Vedlegg 4, Frivillig røykdykkertjeneste
FORSVARETS OVERKOMMANDO
Oslo mil/Huseby 0016 OSLO 1
(02) 49 80 80
Vår referanse Dato
41119/91/FO/PI-11/PAP/ALVB/39 ,/6 Dato
Tidligere referanse
25 JULI 1991
Liste 9 UF
Gjenpart
Det kongelige forsvarsdepartement Riksrevisjonen
Befalets Fellesorganisasjon
Forsvarets Sivile Tjenestemenns Landsforbund Norges Ingeniørorganisasjon - NITO
Norges Offisersforbund
Norsk Tjenestemannslag Landsforening 101/Forsvaret
Intern fordeling
FO/PI/FLS,FO/PII, FO/ADM 7, KTF
AVTALE OM FRIVILLIG RØYKDYKKERTJENESTE - IVERKSETTING
1. Den 7 mars 1991 er det inngått følgende avtale mellom Forsvarets overkommando og tjenestemannsorganisasjonene.
Protokollen har fått følgende ordlyd:
1. Røykdykkertjeneste innføres etter godkjennelse fra Forsvarets overkommando.
2. Personell som inngår i røykdykkertjeneste må på forhånd gjennomgå opplæring og godkjennes etter - Direktiv vedrørende røykdykking innen FBTs branntekniske fagområde, Del IV c 2. Personellet må til enhver tid være trenet til å dekke de krav som stilles i Direktivet.
3. Røykdykkertjenesten er frivillig tilleggsfunksjon/ekstraarbeid med en gjensidig oppsigelse på 1 - en måned.
4. Det utarbeides lokal instruks for Røykdykkertjenesten i samsvar med direktivet. Lokal instruks skal også inneholde:
- bemanning
- tilkallingsrutiner/frammøteregler
side 2 av 4
5. Økonomiske betingelser
Personell som inngår i røykdykkertjenesten tilstås tilleggsregulativet trinn 4 (8)
Tillegget inngår i beregningsgrunnlaget for overtidsgodtgjøring og nattidskompensasjon.
Tillegget inngår i pensjonsgrunnlaget og beregningsgrunnlaget for feriepenger. Det utbetales under sykdom i samsvar med Lønnsregulativets fellesbestemmelser § 7. Under beordrede kurs tilstås tillegget i inntil 3 måneder.
6. For de avdelinger som har innført ordningen med frivillig" røykdykkertjeneste tilstås tilleggsregulativets trinn 3 fra innføringstidspunktet, dog begrenset til 1 jan 88. Tillegget tilstås i samsvar med tidligere gitte administrative bestemmelser om tillegg for frivillig røykdykkertjeneste. Tillegget inngår ikke i beregningsgrunnlaget for overtidsgodtgjøring og nattidskompensasjon i tiden 1 jan 88 - 31 des 89. Med virkning fra 1 jan 90 inngår tillegget i beregningsgrunnlaget for overtidsgodtgjøring og nattidskompensasjon.
7. Avtalen omfatter ikke avdelingens faste brannvernpersonell/- røykdykkere som iht tilsettingsvilkår/stillingsinstruks kan pålegges røykdykking.
8. De økonomiske betingelser etter denne avtales pkt 5 trer i kraft 1 jan 91 og avtalen gjelder til og med 31 des 91 og videre for 1 år om gangen hvis ikke en av partene Bier opp avtalen med minst 3 måneders varsel."
Avtalen trer i kraft med virkning fra de datoer som er anført under avsnitt 6 og 8.
FO vil presisere at avtalen gjelder for regulativlønnet personell, og at den også innbefatter befal.
Etter fullmakt
F Andersen Oberstløytnant
Fg Sjef for Organisasjons- og planavdelingen
P A Pedersen Major
Fg Sjef for Regulativ- og
Arbeidsmiljøkontoret
side 3 av 4
PROTOKOLL
1990 26 sep og 9 okt 1991, 7 mar ble det under forhandlingsmøter i FO inngått avtale om frivillig røykdykkertjeneste.
Til stede FO Xxxxxx Xxxx, Xxx Xxxx
Til stede fra organisasjonene: | ||
Xxx Xxxxxxx | Avd leder | BFO 26/9 - 9/10 |
Xxxxxx Xxxxxxxx | OTV | KOL 26/9 |
Xxxxxxx X Xxxxxxxx | Org sekr | FSTL 26/9 - 9/10 |
Xxxxxx Xxxxxxx | Org sekr | NTL/For 101 26/9 -7/3 |
Xxxx Xxxxxxxxxx | Forb sekr | NOF 26/10 - 9/10 - 7/3 |
Xxx-Xxxx Xxxxxxxxx | Forb leder | NTL/For101 9/10 - 7/3 |
Xxx Xxxxxxx | Org sekr | BFO 7/3 |
Xxxxx Xxxxxxxxxxxx | OTV | NITO 7/3 |
Xxxxxx Xxxxxxxx | Org sekr | FSTL 7/3 |
Partene har kommet til enighet om: | ||
1. Røykdykkertjeneste innføres etter godkjennelse fra Forsvarets overkommando.
2. Personell som inngår i røykdykkertjeneste må på forhånd gjennomgå opplæring og godkjennes etter - Direktiv vedrørende røykdykking innen FBTs branntekniske fagområde, Del IV c 2. Personellet må til enhver tid være trenet til å dekke de krav som stilles i Direktivet.
3. Røykdykkertjenesten er frivillig tilleggsfunksjon/ekstraarbeid mod en gjensidig oppsigelse på 1 - en måned.
4. Det utarbeides lokal instruks for Røykdykkertjenesten i samsvar med direktivet. Lokal instruks skal også inneholde:
- bemanning
- tilkallingsrutiner/frammøteregler
5. Økonomiske betingelser
Personell som inngår i røykdykkertjenesten tilstås tilleggsregulativet trinn 4. Tillegget inngår i beregningsgrunnlaget for overtidsgodtgjøring og nattidskompensasjon.
Tillegget inngår i pensjonsgrunnlaget og beregningsgrunnlaget for feriepenger. Det utbetales under sykdom i samsvar mod Lønnsregulativets fellesbestemmelser § 7. Under beordrede kurs tilstås tillegget i inntil 3 måneder.
side 4 av 4
6. For de avdelinger som har innført ordningen med frivillig røykdykkertjeneste tilstås tilleggsregulativets trinn 3 fra innføringstidspunktet, dog begrenset til 1 jan 88. Tillegget tilstås i samsvar mod tidligere gitte administrative bestemmelser om tillegg for frivillig røykdykkertjeneste. Tillegget inngår ikke i beregningsgrunnlaget for overtidsgodtgjøring og nattidskompensasjon i tiden 1 jan 88 - 31 des 89. Med virkning fra 1 jan 90 inngår tillegget i beregningsgrunnlaget for overtidsgodtgjøring og nattidskompensasjon.
7. Avtalen omfatter ikke avdelingens faste brannvernpersonell/røykdykkere som iht tilsettingsvilkår/stillingsinstruks kan pålegges røykdykking.
8. De økonomiske betingelser etter denne avtales pkt 5 trer i kraft 1 jan 91 og avtalen gjelder til og med 31 des 91 og videre for 1 år om gangen hvis ikke en av partene sier opp avtalen med minst 3 måneders varsel.
7.5 Vedlegg 5, Kvarterstandard
Bestemmelser for kvarterstandard for Forsvaret
Innhold
1 Intensjon 4241
1.1 Tidligere bestemmelser 4342
2 Brukerkategorier 4342
2.1 Kategori 1 - Rett til kvarter eller økonomisk kompensasjon 4342
2..2 Kategori 2 - Personell som skal prioriteres med tilbud om kvarter 4342
2.3 Kategori 3 - Kan tilbys kvarter/tilsvarende 4342
3 Tilfredsstillende kvarterstandard 4342
3.1 Bofelleskap 4443
3.2 Størrelse 4443
3.3 Sanitærutstyr 4443
3.4 Rombelegg 4443
3.5 Utstyr på kvarteret 4443
3.6 Utstyr i fellesrom 4443
3.7 Sivile etablissementer 4443
4 Unntak fra kvarterstandard 4443
4.1 Unntak fra kvarterstandard etter særskilte vilkår 4544
4.2 Under opphold i utlandet 4544
4.3 Sjøforsvarets fartøyer 4544
4.4 Idrettsarrangementer 4544
4.5 Opptaksprøver og øvingsaktivitet ved militære skoler 4544
4.6 Førstegangstjeneste 4544
4.7 Repetisjonsøvelser 4544
4.8 Opphold i stridsanlegg. 4645
4.9 Øvelser 4645
4.10 Operative vakter 4645
4.11 Garnisonelle vakter 4645
5 Beredskap og krig 4645
6 Utilfredsstillende kvarter 4645
6.1 Definisjon og avgrensning 4645
6.2 Utilfredsstillende kvarter som følge av uforutsette situasjoner 4746
6.3 Kompensasjon 4746
6.4 Grunnlag for utbetaling 4746
1 Intensjon
Forsvarets bolig/kvartertilbud er en av flere bærebjelker ift at Forsvaret skal løse sitt operative oppdrag.
Forsvarets geografiske plassering knyttet til optimale skyte- og øvingsfelt, innebærer at Forsvaret må være langt mere «selvforsynt» enn andre etater ift et tilpasset botilbud for de som skal løse oppdrag Forsvaret blir gitt.
Forsvarets kvartertilbud skal være av samme standard både ved tilvist innkvartering ifm tjenestereiser/oppdrag og ved bruk av boenhet som fast bolig. Ved forberedende
tjeneste/tjeneste i internasjonale operasjoner gjelder Særavtalen for tjenestegjøring i internasjonale operasjoners bestemmelser.
Hovedregelen er at personell skal tilbys tilfredsstillende kvarterstandard, dersom det ikke foreligger forhold som omfattes av Forsvarets unntak fra Arbeidsmiljøloven (jfr Forskrift om unntak fra AML, FOR 2005-12-16 nr 1567 og FOR 200908-21 nr 1099).
Der hvor Forsvaret tilbyr tilfredsstillende kvarter, har tjenestemannen plikt til å nytte dette. Ved bruk av tilfredsstillende kvarter skal nattillegg eller kompensasjon for utilfredsstillende kvarter ikke utbetales.
Definisjon:
Med kvarter forstås ett eller flere rom, eller en liten hybelleilighet, som normalt er møblert og stilles til disposisjon for enkeltpersoner for kortere eller lengre tid (jfr Reglement for utøvelsen av Forsvarets boligvirksomhet).
1.1 Tidligere bestemmelser
Bestemmelser om kvarterstandard og innkvartering for forsvarets regulativlønnede personell på tjenesteoppdrag (vedlegg 8 til Kompensasjonsavtalen) av 12.januar 1996, Kunngjøring til Forsvaret (KtF), avdeling I, nr 8/1983 - anvisning av kvarter som bolig, settes ut av kraft med denne bestemmelsen.
2 Brukerkategorier
2.1 Kategori 1 - Rett til kvarter eller økonomisk kompensasjon Personell på tjenestereiser/oppdrag etter særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands eller personell med rettigheter etter særavtale om økonomiske vilkår ved endret
tjenestested. Arbeidsgiver plikter å tilby tilfredsstillende kvarter eller økonomisk
kompensasjon jfr særavtalene.
2.2 Kategori 2 - Personell som skal prioriteres med tilbud om kvarter
Personell på plikttjeneste, elever ved krigsskoler/tilsvarende, vervede og rerekruttert personell. Dette personellet har Forsvaret særskilt ansvar eller behov for å ivareta, ved å tilby kvarter.
2.3 Kategori 3 - Kan tilbys kvarter/tilsvarende
Øvrig midlertidig og fast tilsatt personell.
3 Tilfredsstillende kvarterstandard
Reglement for utøvelsen av Forsvarets boligvirksomhet, pkt 3.3 fastsetter at kvartertilbudet skal ha en tidsmessig standard og så langt mulig være utrustet iht standard for hotell i mellomklasse.
Den enkelte avdeling/DIF må ha oppdaterte oversikter over tilgjengelig kvarter, med angivelse av hvilke kvarter som er tilfredsstillende.
Det forutsettes videre at avdelingene har utarbeidet lokale retningslinjer for tildeling av kvarter, hvor progresjon over tid i kvalitet på kvartertilbudet tillegges særlig vekt.
Rommene skal ha tilgang til TV-signaler og internett. Kostnader knyttet til spesielle TV- programabonnementer og bruk av internett dekkes av leietaker.
Rengjøring og vedlikehold ivaretas normalt av utleier.
I det etterfølgende fastsettes den nedre grense for tilfredsstillende kvarterstandard i Forsvarets etablissementer, eller når Forsvaret leier annen innkvartering.
3.1 Bofelleskap
Kvarter bygd med formål om bofelleskap (ikke ved bruksendring mellom bolig og kvarter), med inntil fire enkeltrom med felles kjøkken, oppholdsrom og minimum to bad/toalett, innenfor enheten. Denne type kvarter kan tilbys beboere i kategori 2 og 3, uten reduksjon av husleie jfr pkt 4.1, 2 kulepunkt. Bruk av denne type kvarter må reguleres i de lokale retningslinjer.
3.2 Størrelse
Kvarterstørrelsen skal normalt ikke overstige 40m2 eller være mindre enn 20 m2 bruksareal, og tilpasset utrustningen på kvarteret.
3.3 Sanitærutstyr
Kvarteret skal ha eget sanitærrom med toalett, dusj og vask.
3.4 Rombelegg
Kvarter skal tilbys som enkeltrom.
Der hvor Forsvarets tilbud av tilfredsstillende kvarter ikke er tilgjengelig, kan krav til størrelse, belegg og sanitærutstyr fravikes iht punkt 4.1.
3.5 Utstyr på kvarteret
Det bør være vaske- og tørkemuligheter for tøy på kvarteret.
Det bør være minikjøkken på kvarteret. Kjøkkenet skal være utstyrt med kjøleskap, samt nødvendig skapplass til forsvarlig oppbevaring av mat.
Rommene skal være tilfredsstillende møblert, normalt med seng/sofa, stol(er), bord og garderobeskap. Rommene skal ha tilfredsstillende belysning, varme og ventilasjon og det skal kunne låses. Det bør finnes skrivepult og låsbare oppbevaringsmuligheter for personlige eiendeler. Se for øvrig Reglement for utøvelsen av Forsvarets boligvirksomhet.
3.6 Utstyr i fellesrom
Dersom det ikke er vaske- og tørkemuligheter for tøy og minikjøkken på kvarteret, skal dette forefinnes i fellesrom i samme bygning.
3.7 Sivile etablissementer
Innkvartering i sivile etablissementer med standard som for hotell i mellomklasse skal anses som tilfredsstillende, jfr Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands, §10.
4 Unntak fra kvarterstandard
Kravene til tilfredsstillende kvarterstandard kan fravikes uten kompensasjon for utilfredsstillende kvarter i følgende tilfeller:
4.1 Unntak fra kvarterstandard etter særskilte vilkår
Omfatter kun brukerkategori 2 og 3:
• Dersom kvartertilbudet ikke dekker behovet for antall kvarter som konsekvens av rotasjon av personell, kan standardkravene fravikes i inntil 4 uker. Dette kan inkludere større belegg pr kvarter. Det skal ikke være mer enn fire personer pr dusj, toalett og håndvask i tilknytning til kvarteret, minst i samme etasje. Der personell av begge kjønn forlegges, skal det være separate dusjmuligheter. Personellet tilkommer i disse tilfellene fritt kvarter.
• Kvarter som enkeltrom, med avvik fra øvrige standardkrav, kan unntaksvis tilbys personell. Leien for kvarter skal i disse tilfeller ikke utgjøre mer enn halve prisen på tilsvarende tilfredsstillende kvarter. Det forutsettes at det nyttes enkeltrom og at det ikke er mer enn fire personer pr dusj, toalett og håndvask i tilknytning til kvarteret, minst i samme etasje Der hvor det forlegges personell av begge kjønn skal det være separate dusjmuligheter.
4.2 Under opphold i utlandet
Under pålagte tjenesteoppdrag i utlandet, som ikke er programmert og kompensert på døgnbasis (jfr Arbeidstidsavtale for Forsvaret), og det pålegges bruk av militær innkvartering skal vertslandets kvarterstandard for tilsvarende personellkategorier legges til grunn, der hvor oppdraget i hovedsak utføres ved vertsavdeling. Dersom tilvist kvarter er av lavere standard enn vertslandets kvarterstandard for tilsvarende personellkategorier, kan kompensasjon for utilfredsstillende kvarter tilstås etter satsen for utilfredsstillende kvarter innenlands jfr pkt 6.3.
4.3 Sjøforsvarets fartøyer
Om bord i Sjøforsvarets fartøyer vil standarden være avhengig av fartøytype med hensyn til størrelse, komfort, kapasitet m m. Det kan således ikke fastsettes en generell standard for slik innkvartering. Krav til forsvarlig vedlikehold og renhold skal dog ikke fravikes, og der det er kapasitet skal enelugar nyttes (se for øvrig Kompensasjonsavtalen).
4.4 Idrettsarrangementer
Ved idrettsarrangementer som arrangeres av Forsvaret eller andre, må idrettsdeltakerne godta det kvarter som anvises av arrangør.
4.5 Opptaksprøver og øvingsaktivitet ved militære skoler
Ved øvingsaktivitet som inngår i skolens øvings- eller årsprogram, skal skolens anviste kvarter nyttes. Likeledes skal anvist kvarter for elever/aspiranter ved opptaksprøver til militære og sivile skoler/utdanningsordninger nyttes. Det bør om mulig søkes å tilby tilfredsstillende kvarter.
4.6 Førstegangstjeneste
Ved innkvartering av vernepliktige som avtjener førstegangstjeneste med befals status. Kvarter for vernepliktig akademisk befal er regulert i reglement for forvaltning av vernepliktig akademisk befal.
4.7 Repetisjonsøvelser
Alt personell som innkalles til repetisjons-, kadre-, og HV-øvelser i h t Lov om Verneplikt.
4.8 Opphold i stridsanlegg.
Under opphold i strids- og forsvarsanlegg som ikke er permanent bemannet (jfr Forskrift om unntak fra AML, FOR 2005-12-16 nr 1567 og FOR 200908-21 nr 1099).
4.9 Øvelser
Det fastsettes ikke minimumskrav til det kvarter som stilles til disposisjon under programmerte øvelser som på en realistisk måte har til hensikt å øve Forsvarets personell i å kunne virke effektivt i en krise eller krigssituasjon, (jfr Forskrift om unntak fra AML, FOR 2005-12-16 nr 1567 og FOR 200908-21 nr 1099).
Det samme gjelder for de deler av skole- og kursprogrammet som spesielt legges opp med henblikk på stridsmessig tilvenning.
Unntaket gjelder ikke dersom det er programmert med hvileperioder iht ATF og AML etter avsluttet unntaksaktivitet, der tjenestemannen ikke står til arbeidsgivers disposisjon. I disse tilfellene skal tilfredsstillende kvarter tilbys.
4.10 Operative vakter
Ved utførelse av operative vaktfunksjoner (f.eks ops/samband-rom, brann/rednings-vakter, grensevakt, vaktordninger knyttet til krisehåndtering - listen er ikke uttømmende) kan tilvist hvilerom/soverom fravike fra kvarterstandardkravene uten at dette medfører kompensasjon for utilfredsstillende kvarter.
4.11 Garnisonelle vakter
Vaktordninger med faste lokaler for daghavende og inspiserende befalsvakter, omfattes ikke av unntakene i pkt 4.1.2 kulepunkt, men må innrettes etter Arbeidsplassforskriften av 30.desember 2013. Der hvor kravene til soverom ikke tilfredsstilles iht Arbeidsplassforskriften, skal det utbetales kompensasjon for utilfredsstillende kvarter.
5 Beredskap og krig
Kvarterstandardbestemmelsene settes ut av kraft i krig og ved beredskapsmessige tiltak, jfr Beredskapssystemet for Forsvaret (BfF), jfr Kgl res av 29 april 2005 og Beredskapsloven av 15 des 1950 nr 7.
6 Utilfredsstillende kvarter
6.1 Definisjon og avgrensning
Kompensasjon for utilfredsstillende kvarter kan kun nyttes der hvor hverken militært tilfredsstillende kvarter eller sivilt botilbud er tilgjengelig i rimelig nærhet/reisetid inntil en time.
Kompensasjon for utilfredsstillende kvarter kan tilståes til personell med krav på tilbud om kvarter (fritt eller betalt) jfr kategori 1, samt ved programmert hvile etter unntaksaktivitet, der Forsvaret stiller militær eller sivil innkvartering til disposisjon som ikke tilfredsstiller kvarterstandardbestemmelsene.
Når det ikke kan tilbys tilfredsstillende militær eller sivil innkvartering kan tjenestemannen forestå egen innkvartering, og utbetales ulegitimert nattillegg etter Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands.
6.2 Utilfredsstillende kvarter som følge av uforutsette situasjoner For personell med tilvist kvarter hvor det oppstår uforutsette situasjoner som svekker standarden på kvarteret jfr gjeldende HMS-krav, kan kompensasjon for utilfredsstillende
kvarter tilstås dersom alternativt kvarter ikke kan tilvises.
6.3 Kompensasjon
I de tilfeller Forsvaret stiller militær eller sivil innkvartering til disposisjon som ikke er tilfredsstillende iht kvarterbestemmelsene, skal det utbetales en kompensasjon pr overnatting i utilfredsstillende kvarter med 80 % av den til hver tid gjeldende sats for ulegitimert nattillegg i Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands.
6.4 Grunnlag for utbetaling
Utbetaling av godtgjørelse for utilfredsstillende kvarter skal kun finne sted på bakgrunn av at det er nyttet kvarter av lavere standard enn det som er fastsatt i kvarterbestemmelsene, når tilfredsstillende kvarter ikke kan skaffes i rimelig nærhet.
7.6 Vedlegg 6, Protokoll - Grunntillegg
PROTOKOLL
Torsdag 12 og tirsdag 17 desember 1996 ble det avholdt forhandlingsmøter i Forsvarets overkommando, mellom FO og de militære tjenestemannsorganisasjonene om bibehold av Grunntillegg iht FR Del II 1 aug 90 - 30 apr 92 pkt 2.31
Til stede på ett eller flere møter:
For Forsvarets overkommando: KK X Xxxxxxxx(forhandlingsleder)
1 kons X Xxxxxxxxx KL E Xxxxxx Xxxxx Xxxx O H Bue
Maj J L Xxxxxxxxxx Xxx Xx Xxxxxx
For Befalets Fellesorganisasjon: T Xxxxxxxxx X Xxxxxx
X Xxxxxxx K J Kolltveit
For Norges Offisersforbund: X Xxxxxxxxx T Kasle
For Krigsskoleutdannede offiserers Landsforening: X Xxxxxxx
X Xxxxxxxx
Sak: Grunntillegg
Partene ble enige om at befal som er rekruttert til Forsvaret på betingelsene i FR Del II 1 aug 90 -
30 apr 92 pkt 2.31, Grunntillegg, skal bibeholde dette tillegget som en personlig ordning fra 1 mai 97 og så lenge personellet er tilsatt i militær stilling i Forsvaret. Partene a forutsetter at ved inngåelse av evt bonuskontrakter/tilsvarende bortfaller Grunntillegget i sin helhet.