LØNNSOMME INVESTERINGER I FELLESSKAP

11/2018

Abstrakt

Et velfungerende næringsliv forutsetter infrastruktur, reguleringer, et regulert kapitalmarked, trygghet for eiendom og kompetent og frisk arbeidskraft. Alt dette er ting som fellesskapet sørger for.

En sterk velferdsstat er dermed like avgjørende for vekst og verdiskaping som et effektivt skattesystem. Helt siden slutten av 1800-tallet har et grunnleggende prinsipp for det norske skattesystemet vært at vi bidrar etter evne. Over lang tid er dette prinsippet svekket, spesielt de siste årene. I tillegg til at det svekker finansieringsgrunnlaget vårt for framtida, øker det også forskjellene. Det er i seg selv skadelig for framtidig økonomisk vekst.

Sammendrag

Bak hver vellykket bedrift og menneske står et offentlig system som har bidratt til suksessen. I boka «Utbryterne» skriver Xxxxxxx Xxxxxxxx (Gladwell, 2008) om en rekke kjente personer som vi umiddelbart tenker har bygget seg selv opp fra ingenting: gjennom rått talent og hardt arbeid. Så viser han hvordan det absolutt ikke var slik: Alle har til felles at de ble hjulpet frem av sine omgivelser: de ble født på et heldig tidspunkt eller de hadde tilgang på muligheter og ressurser som løftet dem, faktorer de ikke selv kunne påvirket. I den amerikanske presidentvalgkampen i 2012 uttalte Xxxxxx Xxxxx den etter hvert berømte setningen «If you´ve got a business, you didn´t build that», inspirert av en tale fra senator Xxxxxxxxx Xxxxxx.

Poenget deres er dette: Et velfungerende næringsliv forutsetter infrastruktur, reguleringer, et regulert kapitalmarked, trygghet for eiendom og kompetent arbeidskraft med god helse. Alt dette er ting som fellesskapet sørger for.

Norsk økonomi har høy produktivitet, et høyere skattenivå enn mange andre land og en omfattende velferdsstat. Denne «nordiske supermodellen» er nærmere beskrevet blant annet i prosjektet NordMod (Fafo, 2014) og består av tre komponenter: et organisert arbeidsliv med kollektiv lønnsdannelse, en sterk velferdsstat og en åpen økonomi med mål om full sysselsetting. Den nordiske modellen har gitt oss en godt utdannet og produktiv befolkning og et omstillingsdyktig næringsliv.

I den offentlige debatten blir skattereduksjoner gjerne trukket frem som nødvendige for å skape vekst. Det er riktig at skatter kan påvirke etterspørselen i økonomien, redusere arbeidstilbudet og vri investeringsbeslutninger. Imidlertid er det lite som tyder på at skattekutt til de som har mest fra før stimulerer økonomien nevneverdig. Det vi imidlertid vet er at slike kutt bidrar til å øke forskjellene. Da er det viktig at vi har med oss følgende viktige poeng: God fordeling er også vekstfremmende. OECD anslår at de økonomiske forskjellene i Norge har redusert veksten med hele ni prosentpoeng siden 90-tallet (OECD, 2014).

Skatt er en måte å fordele og anvende ressurser i økonomien. Inntektene sikrer at samfunnsstrukturene våre fungerer, at vi får de velferdstjenestene vi har behov for, og bidrar til investeringer for framtida. Og de samme investeringene er vekstfremmende. Alt det som trengs for å sikre levende bedrifter og verdiskaping er avhengig av skatteinntekter: en frisk og høyt utdannet befolkning, sterke institusjoner og god infrastruktur. Det er altså ingen motsetning mellom et relativt høyt skattenivå og høy vekst i økonomien.

I tillegg til å legge til rette for verdiskaping, kan myndigheter også være drivkraft i verdiskaping, altså fungere som en entreprenør. Moderne økonomisk historie er full av eksempler på teknologi som har blitt utviklet og bragt til markedet gjennom langsiktige og strategiske offentlige investeringer.

Innholdsfortegnelse

1 Den nordiske modellen er bra for business

26

1 Den nordiske modellen er bra for business

«Norge er et fantastisk land å bygge selskap i, med veldig tydelige rammebetingelser og høy livskvalitet», har Gelato Group-grunnlegger Xxxxxx Xxxxxx-Xxxxxx påpekt (Xxxxxx-Xxxxxx, 2018).

Det reflekteres også i statistikken. Internasjonale rangeringer plasserer Norge høyt blant land det er attraktivt å drive forretning i. De nordiske landene kommer for eksempel høyt opp på den årlige rangeringen Verdensbanken (Verdensbanken, 2018) gjør av hvor det er best å drive næringsvirksomhet. Norge kommer på 8.plass av i alt 189 land. Plasseringen bygger på hvordan landene gjør det på 10 ulike indikatorer (se under). Best skårer vi på kriterier som håndtering av konkurser (6.plass) og sanksjonering av kontrakter (8.plass), mens vi kommer dårligst ut på indikatoren tilgang på lån (77.plass).

I The Global Competitiveness Report 2017–2018 fra World Economic Forum rangeres Norge på 11. plass av 137 land. Rangeringen baseres på 110 indikatorer som dekker institusjoner, politikk og andre faktorer som påvirker et lands konkurranseevne.

Tabell 1: Plassering i ulike rangeringer over attraktivitet for næringslivet

Norge		Sverige	Danmark	USA	UK
Plassering BNP per innbygger1	6.plass	16.plass	20.plass	11.plass	26.plass
Verdensbankens «Ease of doing business» 20182	8.plass	10.plass	3.plass	7.plass	6.plass
World Economic	11.plass	7.plass	12.plass	2.plass	8.plass
Forums Global
Competitiveness
Report 20173
Skattenivå4	38 %	44,1 %	45,9 %	26,0 %	33,2 %

Norsk økonomi har høy produktivitet, selv om produktivitetsveksten de siste årene har avtatt i Norge som i andre land. Produktivitetsveksten i de markedsrettede delene av Fastlands-Norge har falt fra om lag 3 prosent per år i perioden 1996–2005 til 0,8 prosent i perioden 2006–2014 (NOU, 2016:3). Likevel øker norsk produktivitet fortsatt, og den øker mer enn i flere andre land.

De nordiske landene klarer altså å kombinere et relativt høyt skattenivå og et omfordelende skattesystem med høy økonomisk vekst og produktivitet og et godt investeringsklima, noe som av mange er blitt ansett som motsetninger. Det har ført til at flere har tenkt nytt om hva som fører til økonomisk vekst og produktivitet. Forklaringene på avtakende vekst og forskjeller mellom land er tema for et betydelig forskningsarbeid. Flere av disse analysene trekker frem hvordan den norske modellen fremmer produktivitet.

I artikkelen «How can scandinavians tax so much», diskuterer LSE-forsker Xxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxx (Kleven, 2014) hvordan et relativt høyt skattenivå ikke bremser den økonomiske

veksten, slik klassisk økonomisk teori tilsier. Han identifiserer tre årsaker: effektive informasjonssystemer som styrker skatteinnkrevingen, et bredt skattegrunnlag som reduserer risikoen for skatteunndragelse og til slutt, offentlige investeringer i velferd hvis primærhensikt er å øke arbeidstilbudet.

1.1 Kjennetegn ved de nordiske landene

De nordiske landene kjennetegnes ved at de kombinerer høy økonomisk vekst med omfattende omfordelende økonomisk politikk, både gjennom skattesystemet og gjennom ytelser og velferdsordninger. Den nordiske modellen er grundig analysert i prosjektet NordMod, under ledelse av Xxxx og på oppdrag fra SAMAK – den nordiske arbeiderbevegelsens samarbeidskomité (Fafo, 2014).

Den nordiske modellen

NordMod oppsummerer den nordiske modellen – eller modellene - som samvirket mellom tre grunnpilarer:

1. Sterke aktive stater som la vekt på internasjonal frihandel, tett samarbeid med partene i arbeidslivet og en økonomisk politikk innrettet mot full sysselsetting.

2. Brede velferdsordninger både i form av tjenester som barnehager, gratis utdanning, helse og sosiale tjenester, og i form av inntektssikring som gjør at det lønner seg å jobbe, men også går an å miste jobben uten altfor stor risiko.

3. Regulerte arbeidsmarkeder bygget på samspill mellom lover og avtaler, og «fred i avtaletiden» (fredsplikten), sentralisert koordinering av lønnsdannelsen der eksportindustrien forhandler først, sentralt og lokalt, og dermed sikrer riktig, men også nøktern reallønnsutvikling i tråd med produktivitetsvekst, og holder arbeidsledigheten lav. Aktiv arbeidsmarkedspolitikk med vekt på aktivering, opplæring og utstrakt samarbeid på arbeidsplassen er en del av dette.

I NordMod-prosjektet forklares evnen til å kombinere likhet og effektivitet i de nordiske velferdsstatene som et samspill mellom sjenerøse velferdsordninger, som gir utdanning til mange og sikrer mot bortfall av inntekt, og høy grad av samarbeid mellom partene i arbeidslivet.

Jevn lønnsfordeling med gode lønninger på bunnen av lønnsstigen er også blant forklaringene når man ser på hvorfor de nordiske landene klarer seg godt i den internasjonale konkurransen. Når lønnsspredningen er liten blir lavt utdannet arbeidskraft relativt dyr og høyt utdannet arbeidskraft relativt billig. Da er det lurt å ansette høyt utdannet arbeidskraft og lurt å ha bred tilgang på utdanning for alle. Et relativt høyt lønnsnivå presser også frem teknologiske nyvinninger fordi teknologi som kan erstatte dyr arbeidskraft tas i bruk.

Kombinert med sosiale sikkerhetsnett tvinger også lønnsnivået frem omstilling ved at virksomheter med dårlig lønnsomhet må si opp arbeidskraft det ikke lenger er behov for – og kan gjøre det. Motsatt vil svært lave lønninger hemme nødvendig omstilling og dessuten forsinke nødvendige investeringer i teknologi. Dette poenget løftes også frem som en del av forklaringen på amerikansk produktivitetsstagnasjon. En lignende konklusjon ser vi basert på britiske data: Forskerne Pessoa og Van Reenen ved London School of Economics (LSE) har pekt på at reallønnsnedgang i Storbritannia har bidratt til svekket produktivitetsvekst (Pessoa & Xxx Xxxxxx, 2014)

Vi har oppsummert disse kjennetegnene i figuren under.

Figur 1: Effektivitet, produktivitet og økonomisk vekst

1.2 Staten bidrar på flere vis til å skape vekst i økonomien

I dette notatet vil vi videre belyse og drøfte hvordan staten og offentlige investeringer er en viktig bidragsyter for å skape innovasjon, nye muligheter, og avgjørende infrastruktur for et fungerende og verdiskapende næringsliv.

Vi ser spesielt på to områder:

1. Staten som tilrettelegger: Investerer i infrastruktur og velferdsgoder som er av avgjørende betydning for et vekstskapende næringsliv.

2. Staten som entreprenør: Samspillet mellom staten og markedet står sentralt for å sikre utvikling og innovasjon.

Staten som tilrettelegger

Staten som entreprenør

Økonomisk vekst og høy produktivitet, lav ulikhet & innovasjon

Figur 2: Statens rolle i verdiskapingen

2 Staten som tilrettelegger: Verdifulle investeringer i velferd

Eksempelet Os kommune

I Os kommune gikk noen engasjerte hoder sammen i 2015 og stiftet aksjeselskapet «Vekst i Os» der kommunen, næringslivet og den lokale sparebanken står for finansieringen. Årsaken var en bekymring over at det ikke gikk så bra økonomisk i kommunen. Den har knappe 2.000 innbyggere spredt over en stor geografisk flate, og opplever som mange andre kommuner de demografiske utfordringer: stadig stigende levealder på ene siden og for lite fødselsoverskudd og tilflytting på den andre siden. Næringslivet i Os uttrykket et sterkt behov for påfyll av unge mennesker med kompetanse dersom det skulle være håp for videre utvikling av næringsvirksomhet i kommunen. Hovedoppgaven har vært å legge til rette for nye innbyggere og finne de kjernepunktene som må utvikles for å få det til. «Det var en erkjennelse av at skulle vi skape vekst måtte vi også først gi de folka som skulle bidra til veksten muligheten til å leve gode liv her», sier Xxxxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxxx i Xxxxx i Os i en samtale med Tankesmien Agenda (september 2018).

Det første de så på var boligmarkedet. De strukturerte tilbudet av tilgjengelige utleieboliger, boliger til kjøp og til salgs og tomter til salgs som man til da hadde måttet være lokalkjent for å få tak i på en felles nettside. Det ble brukt ressurser på systematisk og målbar digital markedsføring. I tillegg ble det etablert flere nye eiendomsselskap som skulle legge til rette for å bygge helt nye boliger. Så har man igangsatt en prosess rundt forenkling av overtakelse av småbruk– fordi drømmen om et småbruk er et vesentlig trekkplaster for kommunen. Så er det arbeidet systematisk med sentrumsutvikling, for å øke den sosiale kapitalen. Det er lagt stor vekt på velferdsgoder som barnehage, skole, idrettshall, kulturskole og bibliotek. Noe er bygget eller planlagt bygget helt nytt, og det meste samlokaliseres for skape en felles møteplass på tvers for innbyggerne.

«Det er helt klart en avgjørende forutsetning for å få det til at kommunen og næringslivet jobber sammen og trekker i samme retning», sier Xxxxxxxxx.

Xxxx Xxxxxxxx, ordfører i Os kommune, legger til «I Os kommune har vi hatt og har fortsatt et fokus på å legge til rette for gode velferdstilbud for innbyggerne. Disse er i stor grad samlokalisert slik at vi skaper et godt grunnlag for sosiale møteplasser. Dette koster i en trang kommuneøkonomi, men vi som kommune vet at dette er et av kriteriene for å være attraktiv som bokommune for unge familier. I Os legger vi vekt på å skape synergieffekter i handlingsrommet mellom kommune, innbyggere og næringsliv, og i de siste årene ser vi tydelige resultater i form av privat engasjement i både boligbygging, synliggjøring og markedsføring av Os og i utviklingen av sentra i de ulike grendene.»

Målet har vært å bidra til etablering av 40 nye arbeidsplasser og 80 nye innbyggere i kommunen. Pr. november 2018 har Vekst i Os gjennom sitt næringsarbeid bidratt direkte til at det er etablert 36,5 nye årsverk og 72 nye innbyggere har flyttet til kommunen. Folketallet har gått ned i perioden, men kommunen mener det er vesentlig grunn til å anta at tallet hadde gått lengre ned uten prosjektet.

Effektivitet og omstillingsevne i arbeidsmarkedet er avhengig av velferdsordninger som bidrar med utdanning og kompetanse til de mange, og en felles forsikringsordning som sikrer mot bortfall av inntekt ved økonomiske omstillinger. God infrastruktur, et godt utdanningstilbud og en felles forsikringsordning som tar vare på dem som faller utenfor arbeidslivet er elementer som båre fremmer yrkesdeltakelse hos den enkelte, men også gjør det attraktivt å etablere, og enklere å omstille, næringsvirksomhet. Velferd er altså en investering som kan begrunnes med samfunnsøkonomisk effektivitet.

2.1 Utdanning er en viktig drivkraft i økonomien

Flere har pekt på at det kanskje ikke er lave skatter og fleksible arbeidsmarkeder som har vært den sentrale drivkraften i amerikansk økonomi. Harvard- xxxxxxxxxxxx Xxxxxxx Xxxxxx og Xxxxx Xxxx har argumentert for at høyt utdannet arbeidskraft har styrket amerikansk produktivitet (Goldin & Katz, 2008). Den amerikanske produktivitetsforskeren Xxxxxx Xxxxxx har pekt på at økende ulikhet og et svekket utdanningssystem er viktige barrierer mot fortsatt produktivitetsvekst i USA (Gordon, 2014). Økonomiprofessor Xxxx Xxxxxxx ved Princeton har pekt på at det har en stor kostnad for samfunnet dersom barn fra lavinntektsfamilier ikke har de samme mulighetene som andre for jobb og utdanning, det vil si manglende sosial mobilitet (Krueger, 2016).

Man kunne på den annen side tenkt seg at en jevn lønnsstruktur i Norge reduserte gevinsten ved å ta utdanning for den enkelte. Det ser ikke ut til å skje i Norge. Til tross for at lønnspremien er lavere enn i mange andre land, er andelen med høyere utdanning i Norge høy sammenliknet en del andre OECD-land. Gevinsten er kanskje lav, men det er også kostnaden. Høy utdanning er gratis og finansiert av billige studielån. Fordi norske arbeidstakere er høyt utdannet er vi også flinke til å ta i bruk ny teknologi. Når vi har mye kunnskap og dessuten mestrer teknologien blir vi enda mer produktive for hver time vi jobber.

2.2 Flere velferdsordninger bidrar til at det blir enklere å kombinere arbeid og familie

Det er også sannsynlig at en del velferdsordninger har direkte innvirkning på sysselsettingen. Gode permisjonsordninger og et bredt barnehagetilbud legger til rette for et samfunn der vi kan være yrkesaktive foreldre (Xxxxxxxx, 2013). Norge har høyere kvinnelig arbeidsdeltakelse enn gjennomsnittet i både EU og OECD (OECD, u.d.).

Det er også sannsynlig at en del velferdsordninger har direkte innvirkning på sysselsettingen.

Samtidig ligger vi høyt på statistikken over antall fødte barn sammenlignet med andre land i Europa (World Bank, u.d.). De norske fødselstallene sank etter kvinnenes inntog i arbeidslivet på 1970-tallet, men begynte å stige igjen utover 1980-tallet – samtidig som vi opplevde et historisk inntog av kvinner i arbeidslivet.

Dersom kvinner jobbet like lite som OECD-snittet, ville det tilsvart et tap av verdi større enn oljefondet (Stoltenberg, 2012). Studier viser at norske kvinner og menn forventer at velferdsstaten vil hjelpe dem med den økonomiske og praktiske byrden ved å få barn. Unge voksne baserer sin økonomi på at begge foreldre er i jobb, og tilpasser seg sannsynligvis indirekte til at velferdsstaten vil tilrettelegge gjennom betalt foreldrepermisjon og full barnehagedekning (Xxxxxxxx, 2014).

2.3 Tidlig innsats for barn og unge er lønnsomt

Forskningen er tydelig på at jo tidligere vi setter inn tiltak, dess høyere avkastning får vi på dem. Det er langt billigere å forebygge enn å reparere. Den mest kjente forskeren på dette området er Nobelprisvinner i økonomi, Xxxxxx Xxxxxxx. Han har vist at det lønner seg å satse på opplæringstiltak rettet mot barn og unge. Hans studie av barnehageprosjektet

«Perry Pre- School» viser at investering i barnehage lønner seg på sikt: med 7-gangeren når en person er 21 år, og med 15-gangeren når personen når 40 år (Xxxxxxx, 2013). De viktigste studiene på barnehage i Norge er gjennomført av Xxxxx Xxxxxxx og Xxxxxx Xxxxxx. De finner at barnehage har store positive effekter på barnas utdanningsnivå og arbeidsmarkedstilknytning i voksen alder (Havnes & Mogstad, 2009). En del studier fra nordiske land viser at helsestasjoner/helsetjenester det første leveåret også har positive effekter. Tre NHH-forskere (Xxxxxxxxx, Xxxxx, & Xxxxxxxx, 2016) viser for eksempel at tilgang på helsestasjon det første leveåret øker antall år i utdanning med 0,15 og inntekt med to prosent. Effektene er enda tydeligere for barn med lavere sosioøkonomisk bakgrunn.

Forfatterne har også gjennomført en kost-nytte analyse av helsestasjontilbudet og finner at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

2.4 Velferdsordningenes direkte effekt

Investeringer i velferdsordninger som sørger for at både kvinner og menn er i arbeid, som sørger for at talenter får vokse frem, som sørger for en kompetent og frisk arbeidsstokk og dekker kostnader ved barnefødsler og sykdom er avgjørende betydning for næringslivet.

Men investeringer i velferd er også viktige for næringslivet mer direkte.

Kollektive lønnsavtaler og sosiale forsikringsordninger har bidratt til høy vekst, lav ledighet og små forskjeller i Norden i over 80 år, slik professorene Xxxxx Xxxxx og Xx Xxxxx Xxxx påpeker (Xxxx & Xxxxx, 2018). Denne modellen motiverer til innsats og innovasjon og den understøtter kapitalismens dynamikk, den utvanner den ikke.

Kollektive lønnsavtaler og sosiale forsikringsordninger har bidratt til høy vekst, lav ledighet og små forskjeller i Norden i over 80 år.

Velferdsstaten bidrar for det første til et omstillingsdyktig næringsliv. Dette er blant konklusjonene fra arbeidene ved ESOP (Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling) ved Universitetet i Oslo. Effektiviteten i et lønnssystem med små

forskjeller er avhengig av velferdsordninger som bidrar med utdanning og kompetanse til de mange, og sikrer mot bortfall av inntekt ved økonomiske omstillinger.

Økonomene Xxxxx og Xxxxx påpeker blant annet på at velferdsstaten spiller en viktig rolle i å smøre hjulene i omstillingsprosesser (Barth & Moene, 2016). Arbeidslivet er alltid i endring og vil alltid være det. Når arbeidskraften er ganske dyr, må alle jobber vurderes nøye.

Virksomheter kan – og må, si opp medarbeidere for å sikre lønnsomheten dersom det ikke er jobb til dem. Den norske velferdsstaten letter overgangen fra en jobb til en annen gjennom å kompensere for tap av arbeidsinntekt. Dette sosiale sikkerhetsnettet gjør at virksomheter med dårlig lønnsomhet kan si opp arbeidskraft når det er nødvendig for å sikre omstilling, uten at arbeidstakere står på bar bakke. Med større utrygghet for hva som skjer dersom jobben blir borte, ville vi antakelig hatt langt mindre smidige omstillingsprosesser i norsk arbeidsliv. Fordi de fleste har god utdanning har de også kompetanse til å komme seg relativt fort ut i ny jobb. Slik spleiser vi alle på kostnaden ved et omstillingsdyktig næringsliv.

Sosialforsikringen i Norge øker risikoviljen

Det antas ofte at generøse velferdsordninger kan bremse viljen til å ta risiko. Når vi har gode liv og gode forsikringer, blir oppsiden ved å ta risiko mindre enn for eksempel i land der en handling som medfører risiko virkelig kan bety en endret livssituasjon. Fra et liv i fattigdom til et godt liv med stabil inntekt, for eksempel. I Norge kan man tenke seg at vi utgangspunktet vårt er så godt at drivkraften for å ta risiko derfor er lavere. Denne risikoaversjonen kan dempe innovasjon og derfor også økonomisk vekst. Men mye tyder på at det faktisk er motsatt. Dette har blant annet professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole, Xxxxxxxxx Xxxxxxxx, vært opptatt av. Han mener sosialforsikringen i Norge øker risikoviljen. Siden folk flest misliker risiko, vil noe lavere gevinst (som følge av skatt på inntekt) dersom folk lykkes, oppveies av forsikringen mot tapet ved å mislykkes (Cappelen A. , 2014). Ifølge professor i økonomi ved Columbia Universitet i New York, Xxxxxx Xxxxxxxx, er det flere egenskaper ved den nordiske modellen som fremmer innovasjon. Han viser nettopp til offentlige investeringer i utdanning og et sosialt sikkerhetsnett, som gjør at folk kan ta større risiko, bidrar til økt innovasjon (Stiglitz, 2014)

Dette viser også forskningen. En analyse utført av professorene i samfunnsøkonomi Xxxx Xxxxxxxx og Xxxx Xxx Xxxxx ved NHH, viser at den gjennomsnittlige risikoaversjonen for Norge ligger under den i andre OECD-land (Xxxxx & Schroyen, 2018). Særlig amerikanerne og chilenere er mer risikoaverse enn nordmenn. De peker på to forklaringer (Xxxxxxxx, 2018). Den ene handler om inntektsnivå: «Norge er et rikt land, og når man er rik tåler man en større nedsiderisiko». Den andre handler imidlertid om det professorene omtaler som

«bakgrunnsrisiko» - det vil si uønsket risiko som er til stede, og som man ikke kan gjøre noe med. Særlig relevante er disse: å bli arbeidsledig, å bli sykmeldt og at man får store helseutgifter. Innbyggerne i USA og Chile er i større grad utsatt for disse faktorene, og det finnes i mindre grad beskyttelse mot inntektstapet som følger (når det gjelder risikoen for sykmelding er risikoen høyere i Norge fordi den i større grad kan påvirkes av den enkelte, men forsikringen er i likhet med de to andre risikofaktorene også bedre enn i Chile og USA). De argumenterer derfor for at den relativt høye risikotoleransen blant nordmenn kan

skyldes sjenerøse sosiale forsikringsordninger som reduserer bakgrunnsrisikoen i hverdagen.

«Slike ordninger er dermed ikke bare et gode i seg selv–ved at de gjør familieøkonomien mer stabil–de kan også ha en positiv effekt ved at vi blir mer villige til å ta risiko; for å skape økonomisk vekst er vi avhengig av at noen kaster seg ut på dypt vann og tar risiko», oppsummerer Schroyen.

Velferdsordningene reduserer altså risikoen ved å starte egen virksomhet. Xxxxxx Xxxxxxxxx ved Markedshøgskolen har forsket på «Gasellebedrifter» (bedrifter som er raskt voksende og lønnsomme). Han finner at gaselleentreprenørene i Norge ikke oppfatter at de tar noen større risiko enn andre. Han mener det henger sammen med at Norge har et godt sosialt velferdssystem: «Du satser ikke hele butikken. Ungene kan fortsatt gå på skolen, du kommer fortsatt på sykehuset hvis du blir syk» (Xxxxxxxxx, 2014).

«Du satser ikke hele butikken. Ungene kan fortsatt gå på skolen, du kommer fortsatt på sykehuset hvis du blir syk».

Inntektssikringen bidrar dermed både til stabilitet for næringslivet ved å dempe fallet i kundenes inntekter og gjør det dessuten mindre risikabelt å starte for seg selv.

3 Staten som entreprenør: Innovasjon oppstår i samspillet mellom stat og marked

Året er 1971. Norges første oljeproduksjon settes i gang i Nordsjøen, og markerer starten for det norske oljeeventyret. Norge har ingen nasjonal oljeindustri og ingen erfaring eller kunnskap om oljeproduksjon. I dag, over 40 år senere, er oljenæringen landets største, og sysselsetter 100.000 mennesker. Suksessformelen var framsynte politikere som evnet både å se hvilke muligheter og utfordringer som lå i denne verdifulle ressursen.

Allerede i 1971 gikk Stortingets Industrikomité inn for å etablere noen viktige prinsipper for utviklingen av en petroleumsindustri i Norge.

Komiteen slo fast at utvinningen av olje i Norge skulle skje på en slik måte at det kom hele samfunnet til gode. Prinsippene befester statlig kontroll og styring med virksomheten, utvikling av hele verdikjeden i Norge, investering i norsk kompetanse, at oljenæringen skulle danne grunnlag for annet næringsliv, operere med tydelige miljøkrav og ta hensyn til sårbare områder.

Disse punktene har blitt stående som viktige føringer for utviklingen av næringen i Norge, og omtales som «De ti oljebud». Men alt dette kostet. Staten investerte massivt i grensesprengende forskning og utbygging av infrastruktur– investeringer som la grunnlaget for vekst og verdiskaping: «Målet var å få mest mulig ut av verdiskapningen, sikre nasjonal kompetanse og innsikt i virksomheten, og å skape arbeidsplasser. Resultatet er at Norge i dag er har verdensledende teknologi, stor eksport, gode foretak og mange arbeidsplasser og en stor oljeserviceindustri som i økende grad jobber i det internasjonale markedet», har professor i petroleumsøkonomi ved BI, Xxxxxxx Xxxxxx uttalt (Noreng, 2012).

Denne sammenhengen – mellom investeringer i forskning og infrastruktur som grunnlag for innovasjon i markedet – står sentralt i den italienske økonomen Xxxxxxx Xxxxxxxxxx forskning. Hun er professor i innovasjonsøkonomi ved Universitetet i Sussex – og boka hennes «The Entrepreneurial State: Debunking Public vs. Private Sector Myths», ble kåret til en av de viktigste bøkene i 2013 både av Financial Times og Forbes. Her tar hun et oppgjør med det konvensjonelle synet på statens rolle i innovasjon og næringsliv, nemlig at den bør holde seg mest mulig unna (Mazzucato, The Entrepreneurial State – Debunking Public vs. Private Sector Myths, 2013).

Hvem laget egentlig iphonen?

Et eksempel er utviklingen av Apple og deres iPhone. Mange ser dette som kremeksempelet på suksessen ved at staten holder fingrene fra fatet og lar genierklærte entreprenører blomstre i åpent landskap.

Mazzucato viser imidlertid at det ikke er så enkelt: Teknologien som gjør en iPhone til en iPhone må man nemlig takke det offentlige for, viser hun gjennom flere eksempler. Forløperen til internett var for eksempel et program finansiert av det amerikanske Forsvarsdepartementet på 1960-tallet. Starten på GPS var det amerikanske militærprogrammet Navstar i 1970. Og teknologien bak berøringsskjermen ble utviklet av selskapet FingerWorks. Selskapet ble grunnlagt av en professor på det offentlige finansierte universitetet i Delaware og en av hans doktorgradsstudenter, som fikk stipend fra CIA og National Science Foundation.

Xxxxxxxxx mener dette synet er feil, og viser at staten har spilt en svært viktig rolle i utviklingen av næringslivet i innovasjonsøkonomier: I flere land har staten tatt risiko som private selskaper eller investorer ikke har villet ta. Det har utviklet helt nye markeder og sektorer, som for eksempel internett, nanoteknologi og bioteknologi. Hun mener privat sektor bare finner mot til å investere etter at staten har foretatt høy-risikoinvesteringer i ny teknologi. Det er selvsagt ikke slik at staten har bedre anlegg for blinke ut framtidas vinnere enn det private investorer har. Men staten kan stille med risikovillig kapital med en mye lenger horisont enn private investorer. Med staten på laget er det ofte mer attraktivt for private å følge etter.

Denne dynamikken kan bli enda viktigere i tiden som kommer. Klima og behov for et grønt skifte er områder som peker seg ut med behov for statlige investeringer og risikotaking. Det grønne skiftet skjer ikke av seg selv. Da ville vi vært der allerede.

Mazzucato: Norge har stort potensiale

Gjennom flere besøk i Norge har Xxxxxxxxx blitt godt kjent med det norske samfunnet og også med diskusjonen om hvordan vi skal sørge for produktivtetsvekst i tiden som kommer. Hun mener det rådende – feilslåtte - synet på offentlig sektors rolle i økonomien gjør seg gjeldende også i Norge. Fortsetter norske politikere en tankegang der myndighetenes rolle anses som noe bør begrenses til å korrigere markedssvikt, vil det skade Norges muligheter for å sørge for innovasjonsledet vekst, argumenterer Xxxxxxxxx (Mazzucato, Norway after oil, 2018).

Ifølge forskeren er nemlig mulighetene gode. Hun mener inntjeningen fra utvinningsindustien bør brukes til å fostre en grønn revolusjon innen alle sektorer. Hun etterlyser derfor en nasjonal debatt om hvordan staten kan bidra til en investeringsdrevet vekst med målrettede offentlige investeringer i forskning og på områder som vindkraft fra havet, høyhastighetstog og ulike måter å fange, lagre og gjenbruke karbon på. Skal vi få til det må norske myndigheter se tilbake på historien, mener hun: Der en aktiv stat gjennom direkte investeringer i samarbeid med oljeselskapene skapte en stor petroleumsindustri. Dersom vi nå isteden tror at markedet selv skal løse alle utfordringer er det rett og slett historieløst.

Dette koster penger. Mazzucato kritiserer derfor norske skattelettene som er gitt siden 2013 reduserer muligheten til å gjøre nødvendige investeringer, uten at det er bevist at de kan skape vekst eller øke investeringer. Isteden øker de ulikheten. Hun siterer videre Xxxxxx Xxxxxx – en av verdens mest velykkede investorer: “I have worked with investors for 60 years and I have yet to see anyone — not even when capital gains rates were 39.9 percent in 1976-77 — shy away from a sensible investment because of the tax rate on the potential gain. People invest to make money, and potential taxes have never scared them off (…)”.

3.1 Staten og det grønne skiftet

Skal vi løse klimaproblemene er det også viktig at noen går foran og gyver løs på den bratteste delen av læringskurven, før teknologier og marked modnes. Det har eksempelvis Tyskland gjort med sitt «Die Energiwende», slik vi beskriver i notatet «Fra svart gull til grønn vekst» (Tankesmien Agenda, 2015).

Skal vi løse klimaproblemene er det derfor viktig at noen går foran og gyver løs på den bratteste delen av læringskurven

Med denne energipolitiske reformen har Tyskland satt klare mål om å fase ut atomkraft, øke produksjon av fornybar kraft og bedre energisparing. Tyskland har gitt store subsidier og FoU-midler til fornybar kraft, spesielt til sol og vind, noe som har vært et viktig bidrag til den raske teknologiutviklingen som har skjedd på dette området de siste årene. Kritikere av «Die Energiwende» vil påpeke utfordringene knyttet til kraftnett og økt bruk av billig kull fremfor gass som følge av subsidieordningene i kraftmarkedet. Det har gjort at klimautslipp på kort sikt i Tyskland ikke nødvendigvis har gått ned.

Samtidig er det ingen tvil om at teknologiutviklingen Tyskland har bidratt til å sette i gang er viktig for utslippsreduksjoner langt utenfor landets egne grenser. Sol utfordrer mange steder i verden i dag både kull, gass og olje på pris. Tyskland har som mål at «Die Energiwende» skal bidra til 500 000 jobber i fornybar industri, og er allerede det landet i Europa som sysselsetter flest i disse næringene (Agora Energiwende, 2013). I 2017 jobbet om lag 330 000 i fornybarindustrien i Tyskland. Flere asiatiske land går også foran i dette arbeidet. 80 prosent av verdens jobber innen fornybar energi var i 2017 i Asia (International Renewable Energy Agency, 2018).

Det norske markedet for elbiler ville ikke vært der det er i dag uten betydelige offentlige subsidier. Mange vil peke på det som et dyrt og lite kostnadseffektivt klimatiltak, men det er liten tvil om at elbilpolitikken har vært effektiv for å få flere til å velge el fremfor fossildrevet bil. Politikken har flyttet oss og bidratt til teknologiutvikling.

3.2 Hvordan kan staten fungere som entreprenør?

Xxxxxxx Xxxxxxxxx (Mazzucato, 2013) viser til at regjeringer og stater som regel stiller opp økonomisk for næringslivet under den mest usikre delen av en innovasjonsprosess, og dermed både tar langt høyere risiko og betaler mer av regninga enn de private aktørene. For eksempel bidrar USAs «Small Business Innovation Reserach Program» med høyrisiko finansiering til små selskaper langt tidligere enn de fleste «private venture»-kapitaleiere gjør. Både Compaq, Intel og Apple fikk slik finansiering i oppstartsfasen. Også i Norge stiller staten med risikovillig kapital gjennom flere ulike ordninger, for eksempel gjennom Argentum og Investinor og diverse såkornfond. I tillegg kommer store investeringer i forskning og utvikling.

Problemet med Mongstad-angst

Når man tar høy risiko, er fallhøyden også stor. Dette gjelder også når det er myndighetene som står for risikoen, som vi beskriver i notatet «Fra svart gull til grønn vekst» (Tankesmien Agenda, 2015). Norge har både forskningsmiljø og industriaktører med høy kompetanse på CCS, blant annet på forskningssenteret BIGCCS ved SINTEF i Trondheim og med teknologisenteret TCM på Mongstad. Ambisjonen om å få til et fullskalaanlegg for CO2-fangst og -lagring på Mongstad i Hordaland ble som kjent skrinlagt på tampen av den rødgrønne regjeringens siste periode.

Fra klimaforliket i 2012 ligger fortsatt ambisjonen om et demonstrasjonsanlegg for CCS i Norge innen 2020. Etter forsøket med en «månelanding» på Mongstad, kan det virke som det politiske Norge skygger unna slike ambisiøse og store prosjekter. Også flere av de europeiske CCS-prosjektene har problemer.

Samtidig er paradokset med CCS at det er en teknologi som «alle» mener vi er helt avhengige av for at vi skal nå togradersmålet, også FNs klimapanel, men ingen er villige til å ta regningen for å ta det i bruk. Å ta i bruk CCS vil også gjøre kostnadene for å nå klimamålene mindre, viser beregninger fra blant annet Global CCS Institute.

Markedet vil for ikke på egen hånd kunne realisere nødvendige investeringer i klimavennlig teknologi, slik vi forklarer i notatet «Fra svart gull til grønn vekst» (Tankesmien Agenda, 2015).

Det er to grunner til dette. Den første er en generell markedssvikt som gjelder alle teknologier: Bedriftene som investerer i ny teknologi og kunnskap, får ikke den fulle nytten av den kunnskapsspredningen som innsatsen gir opphav til, fordi denne også har verdi som fellesgode. Uten offentlig støtte blir derfor investeringer i teknologiutvikling for lav.

Den andre begrunnelsen er knyttet til usikkerhet om framtidige kostnader og inntekter. Usikkerheten om fremtidens klima- og energipolitikk er også stor, og ofte mangler en felles forståelse av problemet. Den sterke avhengigheten av fremtidige offentlige reguleringer gjør dessuten at aktører som skal utvikle klimavennlige løsninger, stilles overfor en usikkerhet om framtidige markeder.

Politikken har flyttet oss og bidratt til teknologiutvikling.

Xxxxxxxxx argumenterer også for at staten bør tjene mer på suksessene den står bak. Hun peker på at dette bør skje enten gjennom krav til tilbakebetaling av lån (for eksempel at det justeres utfra selskapenes utbytte), mer offentlig-privat samarbeid, eller gjennom å ta eierandel i selskapene som støttes, og for eksempel å bruke overskuddet til ytterligere innovasjon. Hun bruker Tesla Motors og solcellepanel-bedrifter Solyndra som eksempel. De fikk begge samme år et lån på om lag 500 millioner dollar. I årene etterpå har Tesla nytt stor suksess, mens Xxxxxxxx gikk konkurs i 2011. Mens amerikanske skattebetalere tok regningen for Solyndras tap, tjente de ingenting på Teslas suksess. Hadde staten tatt eierandeler i Tesla ville den dekket Solyndras tap og vel så det. Slik kan skattebetalerne også tjene på suksessene og ikke bare ta regningen for de ideene som ikke viser seg gode nok.

4 Det smaker mer enn det koster

Norge har et høyt skattenivå sammenliknet med flere andre land, uten at vi topper statistikken. Det norske skattenivået ligger under land som Sverige og Danmark, og også land som Frankrike og Italia. I 2016 havner Norge på 12 plass over OECD-land hva gjelder skatteinntekter som andel av BNP (OECD, u.d.).

Det viktigste poenget er likevel at lavest mulig skatt ikke nødvendigvis fremmer vekst. En sterk velferdsstat der kollektive goder holder høy kvalitet, koster penger. De nordiske landene har historisk kombinert et litt høyere skattenivå enn andre, men gjennom mange år hatt både høyere økonomisk vekst og sysselsetting enn gjennomsnittet i OECD. Som vi så innledningsvis skårer Norge også svært godt i en internasjonal setting når det gjelder vilkår og rammer for et verdiskapende næringsliv.

Økonomifaget gir ingen klare svar på hva som gjør noen land mer produktive enn andre (Tankesmien Agenda, 2015). Både skatt og investeringer i velferd påvirker den økonomiske veksten gjennom effekten på sysselsetting og produktivitet. Effekten av lavere skatt på produktivitetsveksten kan ikke vurderes isolert. Skatteinntektene brukes til å finansiere velferdsgoder og investeringer i utdanning, helse og infrastruktur, og et progressivt skattesystem bidrar til å redusere inntektsforskjellene. I tillegg vil en rekke andre faktorer påvirke investeringsklima i tillegg til skatt. Det regjeringsnedsatte Scheel-utvalget som fikk i oppdrag å vurdere norsk selskapsbeskatning i lys av globaliseringen, formulerte det slik (NOU 2014:13):

«Det er selvsagt ikke bare skatt som påvirker hvor attraktivt det er å investere i et gitt land. Mange egenskaper ved et land vil påvirke det samlede investeringsnivået. Nærhet til markeder, tilgang på kvalifisert arbeidskraft, effektiv offentlig administrasjon, god infrastruktur, politisk stabilitet og fravær av korrupsjon vil påvirke investeringsinsentivene i positiv retning» (NOU 2014:13).

Scheel-utvalget konkluderte med at andre faktorer enn skatt er mest avgjørende for det samlede investeringsnivået i Norge. De viser også til at effekten av satsreduksjoner for investeringer avhenger av selve utformingen av skatten, og at den positive effekten av satsreduksjoner på investeringsomfanget trolig vil være «(…) større i land med et dårlig utformet skattegrunnlag og en høy skattesats enn i land med et bredt skattegrunnlag og en lav skattesats».

Skatter og avgifter kan isolert sett påvirke økonomien i negativ retning, spesielt dersom skattenivået avviker vesentlig fra land vi konkurrerer med og som ellers er sammenlignbare med Norge, som for eksempel de andre nordiske landene. Skattene skal finansiere felles velferd, men kan også innrettes for å stimulere ønsket adferd. Det kan for eksempel argumenteres for at skatt bør stimulere til riktig fordeling mellom konsum og investering.

The social contract

“There is nobody in this country who got rich on his own. Nobody. “There is nobody in this country who got rich on his own. Nobody. You built a factory out there. Good for you. But, I want to be clear: you moved your goods to market on the roads the rest of us paid for; you hired workers the rest of us paid to educate; you were safe in your factory because of police forces and fire forces that the rest of us paid for. You did not have to worry that marauding bands would come and seize everything at your factory, and hire someone to protect against this, because of the work the rest of us did. Now look, you built a factory and it turned into something terrific, or a great idea? God bless. Keep a big hunk of it.

But part of the underlying social contract is you take a hunk of that and pay forward for the next kid who comes along."

Xxxxxxxxx Xxxxxx (Warren, 2011)

Skatt påvirker vekst på flere måter. For det første kan alle skatter påvirke adferd og dermed ha en vridningseffekt i økonomien. For det andre kan skatteletter øke aktivitetsnivået i økonomien – særlig når skattelette gis til de som har minst fra før.

4.1 Dynamiske effekter – finnes de?

Alle skatter har en viss vridningseffekt ved å påvirke vår adferd. Når politikerne vedtar endringer i skatte- og avgiftssystemet påvirker det statens inntekter. Disse endringene omtales som provenyvirkninger. Slike virkninger anslås utfra ulike modeller. Den enkleste formen for provenyberegning gjenspeiler kun den direkte virkningen på skatteinntektene, for eksempel hvor mye et prosentpoengs kutt i inntektsskatten koster staten i tapte inntekter. En mer helhetlig måte å beregne endringer i skatte- og avgiftssystemet på er å anslå effekten det har på bedrifter og husholdningers adferd. Måten vi påvirkes av endringer i skattesystemet omtales ofte som dynamiske effekter. Cappelen m.fl bruker reduksjon i inntektsskatt som et eksempel på en endring i skattesystemet som påvirker personers økonomiske situasjon utover den umiddelbare økningen i disponibel inntekt (Cappelen Å. m., 2010):

«For eksempel vil redusert marginalskatt på lønnsinntekt i første runde øke personenes inntekt og redusere skatteinntektene, men kan også føre til at flere velger å jobbe, at enkelte går fra deltids- til heltidsarbeid, eller at de som er i full jobb velger å jobbe mer overtid. Økt

arbeidstilbud vil derfor utvide skattegrunnlaget. Slike effekter blir gjerne omtalt som

«dynamiske effekter» av skattepolitikk». «Dynamisk» i denne betydningen står egentlig ikke i motsetning til «statisk» slik vi kjenner disse begrepene i økonomifaget, ved at effektene endres over tid, men betyr rett og slett at skattegrunnlaget påvirkes av skattesatsen. Dette gir grunnlag for å diskutere «selvfinansieringsgraden» ved en skattereduksjon».

Det er altså slik at noe av skattetapet ved å redusere skattenivået kan oppveies av endret adferd som følger av reduksjonene. Når en reduksjon i inntektsskatten medfører at en person arbeider mer, kan skatteinntektene øke. Men slike effekter kan også ha motsatt virkning. For eksempel vil en økning av særavgift vil føre til at prisen på varen øker, noe som antakeligvis medfører at etterspørselen etter varen også reduseres, noe som igjen kan redusere statens inntekter.

Noen adferdsendringer tar tid, som for eksempel tilpasninger til ny inntektsskatt. De fleste har ikke mulighet til å bytte jobb eller øke arbeidstiden fra en dag til en annen. Andre adferdsendringer antas å skje langt raskere. Innføringen av utbytteskatten i 2001 er et tydelig eksempel på dette – utbyttene ble mer enn halvert fra 2000 til 2001. Generelt skjer finansielle tilpasninger forholdsvis raskt, mens realøkonomiske tilpasninger tar lengre tid. Det er imidlertid vanskelig å fastslå slike effekter.

Skattekutt kan med andre ord ha en positiv effekt for økonomien. Spørsmålet er hvordan de utformes og hvem de rettes mot.

4.1.1 Utforming av skattekutt og system er avgjørende

Alle skatter som reduserer avkastningen på en investering kan være med på å gjøre den samme investeringen litt mindre interessant. I en slik analyse er lave skatter viktig for å fremme økonomisk vekst - vekst som vil være bra for alle. Men det er ikke så enkelt. For også andre faktorer vil påvirke hvorvidt en investering eller lønnsom eller ei, blant annet gjennom å påvirke prisforhold og produktivitet: infrastruktur, de ansattes kompetanse og helse, lønnsstruktur, tilgang på råvarer og befolkningens kjøpekraft.

En studie fra IMF peker på at høy ulikhet skader vekst, mens mer likhet skaper vekst

En studie fra IMF peker på at høy ulikhet skader vekst, mens mer likhet skaper vekst: Organisasjonens beregninger anslår at en prosent vekst i inntektene til de 20 prosent rikeste gir 0,08 prosent mindre vekst. Samtidig gir en prosent vekst i inntektene til de 20 prosent fattigste 0,38 prosent mer vekst (Dabla-Norris, 2015). Mer til resten av middelklassen gir også mer vekst. Det har sammenheng med at de rikeste ofte sparer mer enn dem med lavere inntekter. Derfor bør skatteletter kanaliseres til dem med dårligst råd, slik blant annet forsker ved Frischsenteret, Xxxx Xxxx, påpeker i et intervju med Dagsavisen: «Det vil gi en raskere effekt på økonomien, for det er de som faktisk bruker de pengene de får ekstra. Men til nå har mye av skattelettelsene gått til dem som allerede har en god økonomi. Effekten konjunkturmessig er sånn sett liten» (Xxxx, 2016).

Xxxxxxxxxx og Xxxxxxxxxx har i en studie tatt for seg virkningen av kutt i selskapsskatten på sysselsetting og inntekter og finner ingen effekt tre år etter gjennomførte kutt. Imidlertid viser studien at reversering av slike kutt påvirker økonomien i negativ retning (Xxxxxxxxxx & Xxxxxxxxxx, 2016).

Viktigere enn nivået på skattene er imidlertid utformingen av dem, slik blant annet Scheel- utvalget konkluderer med. Det viktigste for å fremme vekst, omstilling og verdiskaping er å ha et mest mulig effektivt skattesystem. Å spre skatt over flere grunnlag har dokumenterte effektivitetsgevinster, i motsetning til store skattekutt til de rikeste.

I OECD-rapporten «Tax policy reform and Economic Growth» diskuteres det hvordan skattesystemet best kan utformes for å øke økonomisk vekst. Alle skatter påvirker adferd. Derfor er selvsagt målet å velge dem som gir minst negativ påvirkning på investeringer, innovasjon, entreprenørskap og andre drivere av veksten. OECD rangerer ulike skattegrunnlag utfra hvor skadelige de mener de er. Øverst ligger inntektsskatt for selskaper, deretter inntektsskatt for personer. Videre følger skatt på forbruk og til slutt skatt på eiendom som det minst skadelige (OECD, 2010). Hovedanbefalingen for et vekstfremmende skattesystem er derfor et skatteskifte fra inntekt til forbruk og eiendom, og økte skatter og avgifter på klimaskadelig atferd.

Hovedanbefalingen for et vekstfremmende skattesystem er derfor et skatteskifte fra inntekt til forbruk og eiendom, og økte skatter og avgifter på klimaskadelig atferd.

Tankesmien Agenda har i notatene «Et rettferdig skattesystem» (Tankesmien Agenda, 2014) og «Prinsipper for et godt skattesystem» (Tankesmien Agenda, 2015), pekt på at vi ikke behøver skatte mer, men skatte smartere. Mindre skatt på inntekt og mer på eiendom og forbruk er smart i en tid der den globale konkurransen øker. Det er også bra for fordeling og for å hindre en boligboble. Våre beregninger viser at økt skatt på eiendom til OECD-nivå gir omtrent 40 milliarder i inntekter, som kan brukes til å redusere skatt for selskaper og personer på minst tre prosentpoeng. Det gir også rom for målrettede kutt i inntektsskatten for de som tjener minst, noe som kan bidra til å snu en negativ ulikhetsutvikling.

4.2 Høy ulikhet skader vekst

Det er dessuten en annen svært viktig nedside ved å kutte skattene til de som har mest fra før, nemlig at det bidrar til å øke økonomiske forskjeller. De siste 40 årene har ulikheten økt i de fleste vestlige land, noe som kan påvirke den økonomiske veksten negativt, både fordi samfunnet går glipp av talenter som aldri kommer seg opp og frem, og fordi økende forskjeller også medfører lavere kjøpekraft og mindre fart i økonomien

Etter en lang periode med høye skatter ble 1980-tallet innledet med en sterk idé om å slippe markedet fri. Begrensede reguleringer og lavere skatter skulle stimulere innovasjon og fremme vekst – som igjen skulle komme alle til gode. Samtidig ble det kuttet i velferden med begrunnelsen at flere skulle i jobb. Særlig ivrige var land som Storbritannia og USA med

statsminister Xxxxxxxxx Xxxxxxxx og president Xxxxxx Xxxxxx i spissen, men også Norge kuttet skattene på kapital og inntekt drastisk.

At denne oppskriften i begynnelsen ville øke ulikheten var allment kjent og akseptert. Men inspirert av den såkalte «Kuznets»-kurven trodde man ulikheten så skulle avta fordi resten av samfunnet etter hvert ville ta del i den økonomiske utviklingen. Men den såkalte «trickle- down»-effekten skattekuttene skulle ha, uteble. Inntektsulikheten i OECD-land er i dag på det høyeste nivået på et halvt århundre. Den gjennomsnittlige inntekten til de ti prosent rikeste i OECD er ni ganger inntekten til de fattigste ti prosentene, opp fra sju ganger for 25 år siden (OECD, 2015).

Land med høy ulikhet skårer dårligere på en rekke sosiale parametre

Det er i dag økende oppmerksomhet rundt konsekvensene av dette. Land med høy ulikhet skårer dårligere på en rekke sosiale parametre, som forventet livslengde, matematikk- og lesekunnskaper, barnedødelighet, mordrate, fengselsrate, tenåringsfødsler, tillit, fedme, mental uhelse, sosial mobilitet (Xxxxxxxxx & Xxxxxxx, 2009). Store økonomiske forskjeller fører dessuten til skjevfordeling av makt. Økonom Xxxxxx Xxxxxxx er en av mange som har dokumentert hvordan inntektene i samfunnet de siste 30 årene i økende grad har hopet seg opp hos de rike, mens vanlige folk har fått en stadig mindre del av kaka (Piketty, 2015). Dette har skapt stagnasjon og arbeidsledighet. Økonom Xxxxxx Xxxxx forklarer avtakende produktivitetsvekst i USA med en stagnerende middelklasse og et utdanningssystem som er blitt for dyrt.

De siste årene har IMF, Verdensbanken, OECD og til med kredittvurderingsselskapet Standard and Poors alle advart om konsekvensene ulikhet har for økonomisk vekst. OECD har estimert at Norge, et land som allerede har små forskjeller, ville hatt ni prosentpoeng høyere vekst dersom forskjellene var mindre. To studier fra IMF (Ostry, Berg, & Xxxxxxxxxxx, 2014) og OECD (Cingano, 2014) om ulikhet og økonomisk vekst finner også at omfordelingspolitikk, som progressive skatter og sosiale forsikringsordninger, ikke påvirker den økonomiske veksten negativt.

En av årsakene til at ulikhet reduserer økonomisk vekst skyldes redusert kjøpekraft hos mange. Internasjonale studier er også opptatt av en annen årsak: Høye inntektsforskjeller reduserer utdanningsmulighetene for de med lavere inntekter fordi familier med lav inntekt i mindre grad vil kunne ta seg råd til å investere i utdanning. Det bidrar til lavere produktivitet både fordi samfunnet går glipp av kompetanse, men også fordi færre får utvikle seg til det de kunne vært best på. For eksempel har Xxxxxx X. Xxxxxx vist at i USA har rike ungdommer med dårlige resultater større sjans for å komme inn på høyere utdanning enn fattige ungdommer med gode resultater (Putnam, 2015).

i USA har rike ungdommer med dårlige resultater større sjans for å komme inn på høyere utdanning enn fattige ungdommer med gode resultater.

Også i Norge har studier vist at den sosiale mobiliteten er redusert. En nyere studie fra Frisch-senteret viser at dem med lavest inntekt også får barn som ligger nederst i fordelingen, og blir hengende stadig lenger etter, målt på utdanning, arbeidsliv og generelle levekår (Xxxxxxxxx & Xxxx, 2017).

I likhet med Xxxxxx Xxxxxx har økonomiprofessor ved Princeton, Xxxx Xxxxxxx (Krueger, 2016), pekt på at det har en stor kostnad for samfunnet dersom barn i lavinntektsfamilier ikke har de samme mulighetene til jobb og utdanning. Om denne trenden fortsetter, kan det påvirke den langsiktige produktivitetsutviklingen negativt. OECDs 2014-rapport om ulikhet og vekst argumenterer tilsvarende for at skattlegging av de høyeste inntektene og bruk av provenyet for bred kompetanseheving blant de minst velstående vil kunne stimulere den økonomiske veksten (OECD, 2014).

5 Mer av det som virker

I dette notatet har vi belyst hvilken rolle offentlig sektor spiller i å skape vekst i økonomien. Offentlig sektor er både tilrettelegger og investor, og må finansieres for å sikre et sterkt nok næringsliv i framtida også. Da må også offentlig sektor fungere godt og skattene utformes på en effektiv måte.

Diskusjonen om skatt og velferd går rett i kjernen av ulike samfunnssyn. Selv om lavere skatt isolert sett kan bidra positivt til bedrifters lønnsomhet, brukes skatteinntektene til å finansiere produktivitetsfremmende velferdstjenester, som gratis utdanning, gode studiefinansieringsordninger og helsetjenester. Bred tilgang til disse tjenestene vil også kunne motvirke inntektsforskjeller og bidra positivt til vekst. Skattekutt som gjør det nødvendig å redusere velferdsstatens omfang blir fort spist opp av svekket produktivitet og dårligere omstillingsevne og dermed lavere langsiktig vekst.

Vi har samlet våre konklusjoner i fire anbefalinger:

▪ For det første ved at staten investerer i velferdsgoder som en kompetent befolkning der de beste talentene kommer opp og frem, og der det er enkelt og kombinere arbeid og familie. Den smører også hjulene ved omstillingsprosesser som bidrar til å holde veksten i økonomien høy. I notatet «Investeringer i framtida» (Tankesmien Agenda, 2017) peker vi på at det er betydelig gevinst i å hente flere av dem som står utenfor inn i arbeidsmarkedet, og sørge for at de blir der. Konservative beregninger Tankesmien Agenda har gjort, viser at vi kan tjene om lag 349.000 kroner per person vi klarer å hente inn i arbeidslivet. Øker vi arbeidstilbudet med 10 prosent ved å bringe noen av dem som i dag mottar uføreytelser inn i jobb, medfører det en gevinst på 16 milliarder – i året.

Å synliggjøre verdien av investeringer i velferd er et effektivt grep som gjør det enklere å sette av ressurser som først gir avkastning på sikt. En effektiv måte å gjøre det på er gjennom klassiske kost/nytte-undersøkelser, som er blitt brukt lite i Norge for å vurdere effekten og gevinsten av velferdsinvesteringer. Her kan vi for eksempel se til Danmark, som har utviklet den såkalte «Skandia-modellen», et konkret regneverktøy som beregner det økonomiske potensialet for offentlig sektor ved investeringer i velferd. Målet med modellen har vært å vri synes på tidlig innsats som en utgiftspost i budsjettet til en investering i framtiden. For det andre, og i forlengelsen av en slik synliggjøring, må vi muliggjøre investeringer utenfor de ordinære driftsbudsjettene. En mulig løsning kan for eksempel være opprettelsen av fond eller avsetninger både fra kommunene selv og med eventuelle statlige tilskudd som kan anvendes når framtidige innsparinger kan sannsynliggjøres.

▪ For det andre må investeringene i framtida skje gjennom en effektiv offentlig sektor. At velferd er en god investering betyr ikke at ordningene og innretningen ikke skal reformeres for å øke inntekter og redusere kostnader. Beregninger i den siste perspektivmeldingen viser at en kvart prosent effektivisering av velferdsproduksjonen i offentlig sektor vil inndekningsbehovet reduseres med om lag 1 prosentenhet per tiår fra 2030. Det tilsvarer i dag i underkant av 3 milliarder kroner

per år. Økte investeringer i teknologi og bedre organisering der mål- og resultatstyring erstattes med tillitsreform vi også kunne bidra til økt effektivisering i styringen av offentlig sektor og dermed også redusere pengebruken.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen er ikke effektiv effektivisering. Kuttene har økt år for år og kommer ofte på toppen av andre reduksjoner uten at det er ny effektiviseringsgevinst å hente ut. De kan også ramme ikke-lovpålagte forebyggende aktiviteter eller planlagte digitaliseringsprosesser med langsiktige innsparingsmuligheter. Statlig effektivisering bør ta utgangspunkt i tydelige politiske prioriteringer og avtalte mål om hvor mye innsparing for eksempel digitaliseringsprosjekter kan gi inne en angitt tidsramme.

▪ For det tredje bør staten bør også fortsette arbeidet som entreprenør og risikotaker for å bidra til innovasjon og teknologiutvikling, fordi aktører i markedet verken har ressurser eller evne til å klare det alene på områder vi har skrikende behov for det. Staten spiller en viktig rolle i å gå foran i teknologiutvikling og ved å sikre gode forutsigbare rammevilkår for næringslivet – blant annet ved å ta høy risiko og ofte også ta de høye regningene det kan medføre å ta risiko. Det innebærer også å sette klare mål for klimagassutslipp og løsninger, uten å velge selskaper eller teknologier.

▪ For det fjerde bør skattesystemet reformeres. Det betyr ikke nødvendigvis at vi må skatte mer, men vi må skatte smartere, slik vi peker på i notatene «Et rettferdig skattesystem» (Tankesmien Agenda, 2014) og «Prinsipper for et godt skattesystem» (Tankesmien Agenda, 2015). Mindre skatt på inntekt og mer på eiendom og forbruk er smart i en tid der den globale konkurransen øker, og gir et effektivt skattesystem som bidrar til verdiskaping og bærekraft i framtida.

Dette notatet er en del av et samarbeidsprosjekt med LO Stat og er skrevet av fagrådgiver Xxxxxx Xxxxxxx og fagsjef Xxxxxx Xxxxxxx høsten 2018. Forfatterne står ansvarlig for alle eventuelle feil og mangler i dokumentet. Ta gjerne kontakt dersom du finner slike.

Tankesmien Agenda vil rette en stor takk til som har tatt seg tid til å svare på faglige spørsmål og utfordringer underveis, og til LO Stat for et godt samarbeid.

6 Siterte verk

Xxxxx, X. X., & Xxxxxxxx, F. (2018). Attitudes Towards Large Income Risk in Welfare States: An International Comparison. Economica. Hentet fra xxxxx://xxxxxxxxxxxxx.xxxxx.xxx/xxx/xxx/00.0000/xxxx.00000

Agora Energiwende. (2013). 12 insights on Germany’s Energiwende. Agora. Hentet fra xxxxx://xxx.xxxxx-xxxxxxxxxxxx.xx/xx/

Xxxxxxxx, M. E. (2013). Women and Children First? Labor market effects of universal child care for toddlers. Oslo: Universitetet i Oslo. Hentet fra xxxxx://xxx.xxx.xxx.xx/xxxxxxxxx/xxxxxx/00000/00000/xxxxxxxx- master.pdf?sequence=1

Xxxxx, X., & Xxxxx, X. (2016). Innovasjon, kunnskap og omstillinger - reell versus ideell konkurranse. Oslo: Produktivitetskommisjonen/NOU.

Xxxxxxxxx, X., Xxxxx, K. V., & Xxxxxxxx, K. G. (2016). Infant Health Care and Long-Term.

Center for Economic Policy Research. Hentet fra xxxxx://xxxxxx.xxxx.xxx/xxx0/xxxxxx0.xxx?xxxxxxxx_xxx0000000 [

Cappelen, A. (2014). Velferdsstaten ingen hvilepute. Dagens Næringsliv. Hentet fra xxxx://xxx.xx.xx/xxxxxxxx/xxxxxx/0000/00/00/Xxxxxxxxxxxxxx/xxxxxxxxxxxxxx- ingen-hvilepute

Cappelen, Å. m. (2010). Effekter av dynamisk skattepolitikk. Samfunssøkonomen, ss. 4-14.

Hentet fra xxxxx://xxx.xxx.xx/x/xxxxxxxxxxx/Xxxxxxxx.xxx

Xxxxxxx, X. (2014). Trends in Income Inequality and its Impact on Economic Growth. Paris: OECD. Hentet fra xxxx://xxx.xxxx-xxxxxxxx.xxx/xxxxxx-xxxxxx-xxxxxxxxx- health/trends-in-income-inequality-and-its-impact-oneconomic- growth_5jxrjncwxv6j-en

Dabla-Xxxxxx, X. (2015). Causes and Consequences of Income Inequality: A Global Perspective.

Washington: IMF. Hentet fra xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxxxxx/xxxxx.xxx?XXXxxxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxxxxx/xxxx/xx/ sdn/2015/sdn1513.pdf%20side%2026

Dagsavisen. (2016, 10 04). Hentet fra Frp: – Ikke aktuelt å fjerne senior-goder». Nyhetssak hos xxxxxxxxxx.xx: xxxx://xxx.xxxxxxxxxx.xx/xxxxxxxxx/xxx-xxxx-xxxxxxx-x-xxxxxx- senior-goder-1.786726

Xxxxxxx, X. (1800). Vår felles venn. London Publisher.

Fafo. (2014). Den nordiske modellen mot 2030. Et nytt kapittel? Oslo: Fafo. Hentet fra xxxx://xxxxxxxxx.xx/xxx/xxxx/00000/xxxxx.xxxx

Xxxxxxxx, X. (2008). Outliers . New York: Little, Brown and Company.

Xxxxxx, X., & Xxxx, X. (2008). The Race Between Education and Technology. Massachusets: Harvard University Press.

Xxxxxx, X. (2014). The Demise of U.S. Economic Growth: Restatement, Rebuttal and Reflections. NBER Working Paper. Hentet fra xxxx://xxx.xxxx.xxx/xxxxxx/x00000

Xxxxxx, X., & Xxxxxxx, M. (2009). Er barnehage bra for barna? Økonomiske analyser. Hentet fra xxxxx://xxx.xxx.xx/x/xxxxxxxxxxxxx/xxx/xx_000000/xxxxxxx.xxx

Xxxxxxx, X. (2013). Lifelines for Poor Children. New York Times. Hentet fra xxxx://xxxxxxxxxxx.xxxxx.xxxxxxx.xxx/0000/00/00/xxxxxxxxx-xxx-xxxx- children/#more-149108

International Monetary Fund. (2018). World Economic Outlook Database. Hentet fra World Economic Outlook Database: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxxxxx/xxxx/xx/xxx/0000/00/xxxxxxx/xxxxxxx.xxxx?xxx000 7&ey=2017&scsm=1&ssd=1&sort=country&ds=.&br=1&pr1.x=55&pr1.y=9&c=512%2 C946%2C914%2C137%2C612%2C546%2C614%2C962%2C311%2C674%2C213%2C67 6%2C911%2C548%2C193%2C556%2C122%2C678%2C912%2C

International Renewable Energy Agency. (2018). Renewable Energy and Jobs - Annual Review 2018. Abu Dhabi: International Renewable Energy Agency. Hentet fra xxxx://xxxxx.xxx/-

/media/Files/IRENA/Agency/Publication/2018/May/IRENA_RE_Jobs_Annual_Review

_2018.pdf

Xxxxxx, H. J. (2014). How can scandianvians tax so much? Pittsburgh: Journal of Economic Perspectives. Hentet fra xxxx://xxx.xxxxxxxxxxxx.xxx/xxxxxxx/0/0/0/0/00000000/xxxxxx_xxx_xxxx0000.xxx

Xxxxxxx, A. B. (2016). The Rise and Consequences of Inequality in the United States. Hentet fra xxxx://xxx.xxxxxxxxxx.xxx/xxxxx/xxxxxxx/xxxxx/xxxxxxx_xxx_xxxxxx_xxxxx_xxxxxxx. pdf

Xxxx, X. X., & Xxxxx, X. (2018). Xxxxxx økonomirådgivere advarer mot nordisk «sosialisme».

Rapporten er misvisende og polemisk. Aftenposten. Hentet fra xxxxx://xxx.xxxxxxxxxxx.xx/xxxxxxxx/xxxxxxx/x/0xXXXx/Xxxxxx- okonomiradgivere-advarer-mot-nordisk-sosialisme-Rapporten-er-misvisende-og- polemisk--Xx-Xxxxx-Xxxx-og-Xxxxx-Xxxxx

Xxxxxxxxxx, X., & Xxxxxxxxxx, M. (2016). To Cut or Not to Cut? On the Impact of Corporate Taxes. Cambridge: National Bureau of Economic Research. Hentet fra xxxxx://xxxxxx.xxxx.xxx/xxx0/Xxxxxx.xxx?xxxxxxxx_xxx0000000#_xxx0.000000000.0 5004495.14044828

Xxxxxxxxx, X., & Xxxx, X. (2017, April 10). Egalitarianism Under Pressure: Toward Lower Economic Mobility in the Knowledge Economy? IZA Research Paper Series. Hentet fra https://xxxxxx.xxxx.xxx/sol3/xxxxxx.xxx?abstract_id=2949100##

Mazzucato, M. (2013). The Entrepreneurial State – Debunking Public vs. Private Sector Myths. London: Anthem Press.

Mazzucato, M. (2018). Norway after oil. Hentet fra Xxxxxxxxxxxxxxxx.xxx: xxxxx://xxxxxxxxxxxxxxxx.xxx/xxxx/xxxxxx-xxxxx-xxx/

Xxxxxx-Xxxxxx, X. (2018, oktober 8). Vi satset hus og hjem. (J. B. Bakken, Intervjuer) Hentet fra xxxxx://xxx.xx.xx/xx/-xx-xxxxxx-xxx-xx-xxxx/0-0-0000000

Xxxxxx, X. (2012, November 12). Vil kopiere norsk oljesuksess. (X. Xxxxxxx, Intervjuer) Hentet fra xxxxx://xxx.xxxxxxxxxx.xx/xxxxxx/xxx-xxxxxxx-xxxxx-xxxxxxxxxxx- 1.475267

NOU 1996:23. (1996). Konkurranse, kompetanse og miljø - Næringspolitiske hovedstrategier.

Oslo: Norges offentlige utredninger.

NOU 2014:13. (2014). Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi. Oslo: Regjeringen.

Hentet fra xxxxx://xxx.xxxxxxxxxxx.xx/xxxxxxxxxxxxx/xxx00xx00000000000x0x0xx00000xxx/x o/pdfs/nou2014201400130

NOU. (2016:3). Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi . Produktivitetskommisjonens andre delrapport. Finansdepartementet.

OECD. (2010). Tax Policy Reform and Economic Growth. Paris: OECD. Hentet fra xxxx://xxx.xxxx.xxx/xxx/xxx-xxxxxx/xxx-xxxxxx-xxxxxx-xxx-xxxxxxxx-xxxxxx- 9789264091085-en.htm

OECD. (2014). Trends in Income Inequality and its Impact on Economic Growth. Paris: OECD Publishing. Hentet fra xxxx://xxx.xxxx-xxxxxxxx.xxx/xxxxxx-xxxxxx-xxxxxxxxx- health/trends-in-income-inequality-and-its-impact-on- economicgrowth_5jxrjncwxv6j-en

OECD. (2015). In it together: Why less inequality benefits all. Paris: OECD. Hentet fra xxxxx://xxxx.xxxx-xxxxxxxx.xxx/xxxxxxxxxx/xx-xx-xxxxxxxx-xxx-xxxx-xxxxxxxxxx- benefits-all_9789264235120-en#page1

OECD. (u.d.). Employment rates. Hentet fra Employment rates: xxxxx://xxxx.xxxx.xxx/xxx/xxxxxxxxxx-xxxx.xxx

OECD. (u.d.). Revenue Statistics. Hentet fra Revenue Statistics: xxxxx://xxxxx.xxxx.xxx/Xxxxx.xxxx?XxxxXxxXxxxxXXX

Xxxxx, J. D., Xxxx, X., & Xxxxxxxxxxx, G. (2014). Redistribution, inequality and growth.

Washington: IMF. Hentet fra xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxxxxx/xxxx/xx/xxx/0000/xxx0000.xxx

Xxxxxxxx, X. (2014). Med staten i ryggen – institusjonelle rammebetingelser og unge voksnes overveielser. Oslo: Universitetet i Oslo.

Xxxxxx, X., & Xxx Xxxxxx, X. (2014). The great british jobs and productivity mystery. Vox.

Hentet fra xxxx://xxx.xxxxx.xxx/xxxxxxx/xx-xxxxxxxxxxxx-xxx-xxx-xxxxxx

Xxxxxxx, X. (2015). Kapitalen i det 21.århundre. Oslo: Cappelen Damm.

Xxxxxx, X. (2015). Our Kids. The American Dream in Crisis . New York: Simon & Schuster. Xxxxxxxxx, X. (2014, oktober 16). Derfor lykkes enkelte gründere. (X. Xxxxxxxxx, Intervjuer)

Hentet fra xxxxx://xxx.xx.xx/xxxxxxxxx/xxxxxxxxx/xxxxxx-xxxxxx-xxxxxxx- grundere/0-0-0000000

Xxxx, X. (2016, Mars 7). Nå vil hun ha mer skattekutt. (B. R. Xxxxxxxx, Intervjuer) Hentet fra xxxxx://xxx.xxxxxxxxxx.xx/xxxxxxxxx/xx-xxx-xxx-xx-xxx-xxxxxxxxxx-0.000000

Xxxxxxxx, X. (2018, Juli 6). Holdninger til risiko i velferdsstaten. Dagens Næringsliv. Hentet fra xxxxx://xxx.xx.xx/xxxxxxxxx-xxxxx-xx-/xxxxxxxxxx-xxx-xxxxxx-x-xxxxxxxxxxxxxx/0-0- 374015

Xxxxxx, X. (2017). The Global competitiveness report 2017-2018. Geneve: World Economic Forum. Hentet fra xxxx://xxx0.xxxxxxx.xxx/xxxx/XXX0000- 2018/05FullReport/TheGlobalCompetitivenessReport2017%E2%80%932018.pdf

Xxxxxxxxxxx, X. (1993). Significant benefits: The HighScope Perry Preschool study through age 27. Ypsilanti: HighScope Press.

Xxxxxxxx, X. (2014). Leaders and followers:Perspective on the nordic modell and the economics of innovation. NBER Working Papers. Hentet fra xxxxx://xxx0.xxx.xxxxxxxx.xxx/xxxxxxx/xxxxxxxxx/xxxxxxxx/xxxxxx/0000_Xxxxxxx_Xx llowers_NBER_pub.pdf

Xxxxxxxxxxx, X. (2012, Mars 8). Kvinnejobber mer verdt enn oljen. (NTB, Intervjuer) Hentet fra xxxx://xxx.xxxxxxxxxxx.xx/xxxx/Xxxxxxxxxxxx-xxxxxxxx-xxx-xxx-xxxxx- 6779889.htm

Tankesmien Agenda. (2014). Et rettferdig skattesystem. Oslo: Tankesmien Agenda. Hentet fra xxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxxxx.xx/xx- content/uploads/Perspektivnotat_Et_rettferdig_skattesystem_liten.pdf

Tankesmien Agenda. (2015). Fra Svart Gull til Grønn vekst. Oslo: Tankesmien Agenda. Hentet fra xxxxx://xxxxxxxxxxxxxxxx.xx/xx-xxxxxxx/xxxxxxx/Xxxxxxxxxxxxxxx-Xxxxxx-Xxx- svart-gull-til-gronn-vekst.pdf

Tankesmien Agenda. (2015). Prinsipper for et godt skattesystem. Oslo: Tankesmien Agenda.

Hentet fra xxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxxxx.xx/xx-xxxxxxx/xxxxxxx/Xxx-xxxxxxx- Policynotat-Prinsipper-for-et-godt-skattesystem-Siste-versjon.pdf

Tankesmien Agenda. (2015). Produktivitet for framtidig velferd. Oslo: Tankesmien Agenda. Hentet fra xxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxxxx.xx/xx-xxxxxxx/xxxxxxx/Xxxxxxxxxxxxxxx- Tankesmien-Agenda-Produktivitet-Ferdig.compressed.pdf

Tankesmien Agenda. (2015). Statlig eierskap. Oslo: Tankesmien Agenda. Hentet fra xxxxx://xxxxxxxxxxxxxxxx.xx/xx-xxxxxxx/xxxxxxx/Xxxxxxxxxxxxxxx-Xxxxxxx-xxxxxxxx- januar-2015.compressed.pdf

Tankesmien Agenda. (2016). Innspill til en ny perspektivmelding. Oslo: Tankesmien Agenda.

Hentet fra xxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxxxx.xx/xx-xxxxxxx/xxxxxxx/Xxxxxxxxxx- Policynotat-Perspektivmeldingen.pdf

Tankesmien Agenda. (2017). Investeringer i framtida. Oslo: Tankesmien Agenda. Hentet fra xxxx://xxxxxxxxxxxxxxxx.xx/xx-xxxxxxx/xxxxxxx/Xxxxx-xxxxxxx-Xxxxxxxxxxxxx-x- framtida-SAA-020417.compressed.pdf

Verdensbanken. (2018). Doing business 2018:Reforming to Create Jobs. Washington DC: World Bank. Hentet fra xxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxx.xxx/xxxxxxx/xxx/xxxxxXxxxxxxx/xxxxx/Xxxxxx- Reports/English/DB2018-Full-Report.pdf

Xxxxxx, X. (2011, September 11). You did not build that. Andover, Massachusets, USA. Hentet fra xxxxx://xxx.xxxxxxx.xxx/xxxxx?xx0XXxXX0xXXX

Xxxxxxxxx, X., & Xxxxxxx, X. (2009). The Spirit Level:Why More Equal Societies Almost Always Do Better . London: Xxxxx Xxxx.

World Bank. (u.d.). Fertility Rates. Hentet fra Fertility Rates: xxxxx://xxxx.xxxxxxxxx.xxx/xxxxxxxxx/XX.XXX.XXXX.XX?xxxx0000&xxxx_xxxxxxxxxx &start=1960&view=chart

1 (International Monetary Fund, 2018)

2 (Verdensbanken, 2018)

3 (Schwab, 2017)

4 (OECD, u.d.)

Document Metadata

Table of Contents

LØNNSOMME INVESTERINGER I FELLESSKAP

Document Metadata

LØNNSOMME INVESTERINGER I FELLESSKAP

Abstrakt

Sammendrag

Innholdsfortegnelse

5

9

14

18

24

26

Document Metadata