INNHOLDSFORTEGNELSE
BILAG D ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER
INNHOLDSFORTEGNELSE
1. GENERELT 3
2. KOMMUNIKASJON 3
3. MØTER 3
3.1 Byggemøter 3
3.2 Grensesnittsmøter 3
4. VEDLEGG 4
1. GENERELT
Det er Byggherrens intensjon at Entreprenøren, i forbindelse med utførelse og administrasjon av denne Kontrakt, skal benytte sine egne interne metoder og prosedyrer. Allikevel har Byggherren be‐ hov for å innføre visse minimumskrav som er spesifisert i dette og andre Bilag. Entreprenøren skal tilpasse sine egne prosedyrer for å dekke Byggherrens krav.
Det gjøres oppmerksom på at det er benyttet uttrykk i vedleggene som ikke er definert i kontraktsbe‐ stemmelsene.
2. KOMMUNIKASJON
Hvis ikke annet er avtalt skal norsk språk benyttes ved all kommunikasjon, korrespondanse og doku‐ mentasjon mellom Byggherren og Entreprenøren.
3. MØTER
3.1 Byggemøter
Byggherren vil avholde byggemøter med Entreprenøren minimum to ganger i måneden. Agenda for møtene vil være å gjennomgå framdriftsstatus, endringsstatus, HMS samt gjennomgang og oppkla‐ ring av tekniske problemstillinger.
Møtene avholdes generelt på lufthavnen i Byggherrens lokaler (hovedadministrasjonen) Byggherren utarbeider møtereferat fra alle byggemøter.
3.2 Grensesnittsmøter
Entreprenøren er ansvarlig for å innkalle til grensesnittsmøter med andre leverandører/ entreprenø‐ rer og Byggherren etter behov, samt delta på grensesnittsmøter innkalt av Byggherren eller andre grensesnittsaktører.
Entreprenørens ansvar for koordinering av grensesnitt endres ikke ved Byggherrens innkalling eller deltagelse på grensesnittsmøter.
Møtereferatene skal være på avtalt form og oversendes Byggherren for godkjenning innen 2 ar‐ beidsdager etter møtet er avholdt. Videre skal disse være nøyaktige og beskrive gjennomgåtte te‐ maer samt avtalte konklusjoner. Områder/aktiviteter som krever aksjon skal beskrives med ansvarlig og frist.
4. VEDLEGG
Vedlegg | Beskrivelse |
Vedlegg D1 | Partenes representanter |
Vedlegg D2 | Byggherrens organisasjon |
Vedlegg D3 | Entreprenørens organisasjon |
Vedlegg D4 | Lokalt regelverk |
Vedlegg D5 | Planlegging og gjennomføring av større arbeider på flyplassområdet |
Vedlegg D6 | Risikoanalyse (kommer senere) |
Vedlegg D7 | Ledig |
Vedlegg D8 | Bankgaranti for forskudd |
Vedlegg D9 | Bankgaranti for kontraktsoppfylling |
Vedlegg D10 | Forsikringsattest – Tingforsikring |
Vedlegg D11 | Forsikringsattest – Ansvarsforsikring |
Vedlegg D12 | Ledig |
Vedlegg D13 | EA ‐ Endringsanmodning |
Vedlegg D14 | EO ‐ Endringsordre |
Vedlegg D15 | Fakturaformat |
Vedlegg D16 | Ledig |
Vedlegg D17 | FDV ‐ dokumentasjon |
Vedlegg D18 | Krav til sikring av kvalitet |
Vedlegg D19 | Overordnet HMS‐plan |
Vedlegg D20 | Rapporteringsskjema for HMS |
Vedlegg D21 | Ledig |
Vedlegg D22 | Bekreftelse av milepæler |
Vedlegg D23 | Krav til gravearbeide |
Vedlegg D24 | Krav til utførelse «Håndbok i vedlikehold og rehabilitering av flyplassdekker» |
Vedlegg D26 | Krav til ivaretakelse av ytre miljø |
Vedlegg D27 | Krav til fremstilling, testing, idriftsettelse og overtakelse |
VEDLEGG D1
PARTENES REPRESENTANTER
Partene har utpekt følgende personer til å være deres representanter for denne kontrakt:
For Byggherren
Navn: Xxxxx Xxxxxxxx
Postadresse: AVINOR, Postboks 150, 2061 Gardermoen Besøksadresse: Tromsø lufthavn Langnes
Telefon: 000 00 000
E‐post: xxxxx.xxxxxxxx@xxxxxx.xx
For Entreprenøren
Navn: Postadresse: Besøksadresse: Telefon:
Mobil:
Telefaks:
E‐post:
All korrespondanse og alle formelle forespørsler og godkjennelser relatert til denne kontrakt skal adresseres som angitt overfor.
VEDLEGG D2 BYGGHERRENS ORGANISASJON
VEDLEGG D3 ENTREPRENØRENS ORGANISASJON
K – TC05 Tromsø lufthavn Langnes, renovering manøvreringsområder
Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D4 versjon 1.0. 25.04.12
VEDLEGG D4
Lokalt regelverk
Vedlegg 1: Kapittel 8 – Airside Safety fra Lokalt regelverk
Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D4
KAPITTEL i lokalt regelverk | |||
Lokalt regelverk Tromsø lufthavn Kapittel 08 - Airside Safety | Dokumentnummer: | TC-L-F005 | |
Arkivnummer.: | L0026 | ||
Versjon/Ikrafttr.: | 3 | 25.02.2010 | |
Utarbeidet av: | Xxx Xxxxx Xxxxxxx | ||
Kontrollert av: | Xxxx Xxxx Xxxxx | ||
Godkjent av: | Xxxxx Xxxxxxxxx | ||
8 AIRSIDE SAFETY 2
8.1 Generelt 2
8.2 Avvikshåndtering 3
8.3 Adgangskontroll 4
8.4 Generelle ferdselsbestemmelser 5
8.5 Sikkerhetsregler for flybevegelser 10
8.6 Sikkerhetsregler for bakkepersonell 11
8.7 Sikkerhetsregler for kjøretøy 14
8.8 Spesielle forholdsregler ved arbeider på flyplassområdet 19
8.9 Brudd på bestemmelsene i dette kapittelet 19
Liste over lenker i dette kapittelet:
Lufthavnens ferdselskart
Prosedyre AV-P-A004-00 for Avinors flytryggingskomiteer Prosedyre LV-P-0002 for registrering av hendelser og avvik
Prosedyre CTR_TMA-09 Prosedyrer for operasjoner ved redusert sikt.doc Prosedyre TC-P-F801-00 for bruk av VHF- og UHF-radio (bakkefrekvens) Prosedyre TC-P-803-00 for følgetjeneste (Follow Me)
Prosedyre TC-P-802-00 for arbeider på flyplassområdet Instruks TC-I-F801-00 for signalering Arbeidsbeskrivelse AV-P-A023-00 for sikker jobbanalyse (SJA)
Håndbok for flyplassjef Håndbok for plasstjeneste
Lokalt regelverk, kapittel 5 Krisehåndteringsplan Lokalt regelverk, kapittel 15 Security
1 AIRSIDE SAFETY
1.1 Generelt
Dette kapittelet utgjør ferdselsbestemmelsene for Tromsø lufthavn.
Kapittelet er bygget opp med sikte på å benyttes både overfor Avinors personell og personell ansatt i andre selskaper på lufthavna. Dette gjelder også for personell som arbeider på lufthavnen for en kortere periode.
Med dette for øye er det i dette kapittelet tatt inn en rekke bestemmelser som også finnes i andre deler av lokalt regelverk. Teksten er også litt mer fyldig og muntlig enn i øvrige kapitler. Dette legger blant annet til rette for at kapittelet kan benyttes i opplæring.
Enkelte steder i dette kapittelet er det tatt inn lenker til andre deler av Avinors styrende dokumentasjon eller til kapittelets vedlegg. Disse lenkene vil ikke være aktive for andre enn de som har tilgang til Avinors intranett. Hvis andre brukere av dokumentet har behov for tilgang til denne dokumentasjonen, bør disse ta kontakt med aktuell lufthavn for å få nødvendig tilgang.
1.1.1 Ferdselskart
Alle lufthavner skal ha utarbeidet er kart som skal benyttes i forbindelse med ferdsel på lufthavnen. Det skal også etableres rutiner for ajourføring og oppdatering av kartet.
Kart som viser rullebaner, taksebaner, manøvreringsområdet, flyoppstillingsplasser, flyplassinstrumentering, merking, skilting, kjøreveier og andre nødvendige opplysninger for effektiv ferdsel, finnes som webkart på xxxx://xxx000/XxxxxxXxxxxxxxx_XXXX/Xxx.xxxx , og velg ”Ferdselskart” som karttype i menyen til venstre. Aktuelt kartutsnitt kan skrives ut i lufthavnvakten/lufthavnadministrasjonen.
1.1.2 Ansvarsforhold
I følge BSL E 4-1 § 4 (1) b) har flyplassjefen ansvar for å utarbeide lokale ferdselsbestemmelser for lufthavnen. Flyplassjefen skal videre føre kontroll med at disse bestemmelsene etterleves.
Hver enkelt ansatt er ansvarlig for sine egne handlinger. Dersom det er utvist grov uaktsomhet, kan Avinor eller personer som utfører oppgaver på vegne av Avinor, holdes ansvarlig for tap eller skade på luftfartøy, luftfartøyets deler, komponenter, gods og eiendeler under oppholdet på Tromsø lufthavn, eller i forbindelse med landing eller avgang fra lufthavnen.
Det er arbeidsgivers plikt å sørge for at personellet får den nødvendige teoretiske og praktiske opplæring i lufthavnens ferdselsbestemmelser og kjennskap til de relevante deler av lufthavnens geografi, ordens- og adgangsbestemmelser og sikkerhetskrav for å ferdes eller arbeide på lufthavnen, og til å forsikre seg om at personellet er kjent med lufthavnens lokale bestemmelser som er relevante for deres oppgaver.
Det er også arbeidsgivers plikt å sørge for at alt personell har gyldig førekort/bevis for det aktuelle kjøretøyet.
1.1.3 Samarbeid mellom Avinor og andre selskap på lufthavnen
Sikkerhetsarbeidet ved lufthavna er avhengig av et tett samarbeid mellom Avinor og øvrige aktører. De viktigste sammenhengene er:
1.1.3.1 Avtale om lufthavnrelaterte tjenester
Lufthavnen kan ha inngått avtale om lufthavnrelaterte tjenester med forskjellige parter som kan operere på flyside, der en rekke forpliktende punkter av betydning for flysikkerheten inngår.
1.1.3.2 Flytryggingskomité
Det formelle samarbeidet vedr. flysikkerhet mellom Avinor og andre aktører på lufthavna skjer i flytryggingskomitéen, som er hjemlet i BSL E 4-1, §5 (3).
En oversikt over komiteer og utvalg finnes TC-V-A002-01 Komiteer og utvalg ENTC.doc og i prosedyre AV-P-A004.
1.1.4 Opplæring
Alt eksternt og internt personell som skal ha adgangskort, må ha gjennomført opplæring i ferdselsbestemmelsene ved lufthavnen. Lufthavnen tilbyr følgende opplæring:
• Obligatorisk e - læringskurs i Airside Safety. (kurs i ferdselsforskriftene, som avsluttes med en skriftlig prøve).
• Praktisk kurs i bruk av radio på lufthavnen
• ”Bli kjent runde” på lufthavnen (obligatorisk for de som skal ferdes på manøvreringsområdet)
All opplæring skal dokumenteres. For eksterne selskaper som har medarbeidere som skal kjøre på egenhånd på flysiden, skal selskapet overfor Avinor kunne dokumentere den lufthavnrelaterte opplæringen og praktiske trening som den enkelte medarbeider har fått. I tillegg skal selskapets prosedyrer for oppdateringer/oppfriskning av ansatte kunne dokumenteres. Opplæringen skal godkjennes av Avinor. Der det eksterne selskapet ikke tilbyr slikt godkjent kurs, plikter deres ansatte å delta på Avinors kurs.
Ansatte i selskaper som ikke lever opp til disse kravene, kan nektes adgang til det avsperrede området.
1.1.5 Menneskelige faktorer
Mennesker har, på samme måte som luftfartøyer, begrensninger i sin ytelsesevne. Både for Avinor og for andre aktører på lufthavnene er det viktig å være oppmerksom på fremgangsmåter/metoder som er spesielt ulystbetont, eller krever ferdigheter som er vanskelige å oppnå og opprettholde.
Alle Avinors bestemmelser forsøker også å ta høyde for at mennesker gjør feil. De inneholder derfor kontrollsystemer som sikrer at menneskelige feil blir avdekket og korrigert før de får flysikkerhetsmessige konsekvenser. Dette er et generelt krav til Avinors styringssystem, jfr. BSL A 1-1, og bestemmelsene i dette kapittelet er forsøkt laget for å ta hensyn til dette.
Den enkelte medarbeider har i tillegg noen spesielle utfordringer knyttet til egne holdninger: Skaff deg gode vaner
Selv om du i lang tid har hatt samme jobb må du bestandig jobbe for ikke å bli offer for dårlige
vaner. Mennesket har lett for å ta dagligdagse forhold for gitt – dette kan øke risikoen for ulykker. Vanen kan gjøre at du overser de farene som er på flyplassen, og du kan bli uforsiktig fordi ”det aldri har skjedd noe med meg”!!
Unngå hastverk
Xxxx opp arbeidet slik at du unngår stressede situasjoner. Hastverk er lastverk. Går det for fort, mister du viktig konsentrasjon, og i verste fall mister du kontroll. Dette fører til at du blir farlig overfor deg selv og dine kolleger.
Vær et korrektiv for andre
Vær alltid på vakt ovenfor andre personer som ikke følger regelverket - det er en plikt å si ifra!
1.2 Avvikshåndtering
1.2.1 Hendelser eller regelbrudd innen lufthavnområdet
Uønskede hendelser og andre avvik som observeres av Avinoransatte, skal umiddelbart rapporteres i tråd med Prosedyre AV-P-A002 Risikostyring Meld også i fra til lufthavnvakten.
Annet personell som observerer uregelmessigheter anmodes om å melde i fra til lufthavnvakten, og deretter hvis mulig iverksette tiltak for å begrense eventuelle skader.
Dersom det oppstår materielle skader, er det viktig at gjenstander som er involvert ikke blir flyttet før det er tatt bilder, eller man på annen måte har fått sikret/klarlagt hendelsesforløpet. Det er også viktig å ta bilder av bremsespor eller annet som kan bidra til å klargjøre hendelsesforløpet.
Lufthavnvakten på teleforn 670 34 522 skal i slike tilfeller umiddelbart kontaktes for å sikre nødvendig rapportering/behandling.
1.2.2 Inspeksjon og kontroller
Lufthavnsjef eller den han bemyndiger kan foreta uvarslede kontroller innfor alle områder som inngår innefor sikkerhet. Innefor sikkerhet og kvalitet så er HMS, ytre miljø, safety og security aktuelle temaer.
1.2.3 Funn av flydeler
Ved funn av deler eller gjenstander som kan stamme fra luftfartøy skal tårnet umiddelbart varsles. Oppnås det ikke kontakt med tårnet, kan lufthavnvakten alternativt varsles.
1.3 Adgangskontroll
Adgangskontroll gjennomføres innen rammen av lufthavnens securityprogram i lokalt regelverk kapittel 15. Bestemmelsene i programmet er kun tilgjengelig for personer som er sikkerhetsklarert, har signert taushetserklæring og har gjennomført nødvendig opplæring.
1.3.1 ID-kort personell
Adgangskontroll gjennomføres inne rammen av lufthavnas securityprogram i lokalt regelverk kapittel 15. Bestemmelsene i programmet er kun tilgjengelig for personell som er sikkerhetsklarert, har signert taushetserklæring og har gjennomgått nødvendig opplæring.
ID – kort personell
Ansatte ved Tromsø lufthavn er tildelt ID-kort som også fungerer som nøkkelkort. Kortet gir tilgang til ulike områder på flyplassen gjennom koding i kortets magnetstripe og ved symboler og forkortelser på kortets framside. Adgangen til ulike områder er tilpasset behovet den enkelte har i sin stilling.
Kortet skal alltid bæres synlig under ferdsel og opphold på avsperrede områder utendørs og innendørs på lufthavnen. ID-kortet skal være gyldig, og framvises på oppfordring fra lufthavnvakt og sikkerhetspersonell. Kortet er personlig og skal under ingen omstendighet benyttes av andre enn kortets eier. Det er også den enkelte kortinnehavers ansvar å sikre seg mot at uvedkommende ikke følger etter gjennom dører eller porter som fører til avsperret område. Tilsvarende er det kortinnehaver som er ansvarlig for å påse at dør går i lås etter bruk.
ID-kort for lufthavna produseres ved Avinors servicekontoret i terminal A på telefon
000 00 000
Innleid personell og midlertidig ansatte kan få midlertidig ID-kort. Slike kort gir kun adgang til flyside i følge med personell med vanlig ID-kort.
Flere opplysninger om rutiner vedrørende ID-kort, herunder bestillingsskjema, finnes i lufthavnens lokalt regelverk kapittel 15, avsnitt 2.2.
1.3.2 Adgangskontroll personell
Alle ansatte vil bli sikkerhetskontrollert ved innpassering til sikkerhetskritiske områder på lufthavnen. Sikkerhetskontrollen skjer ved hovedport og gjennom slusene øvrige kontrollpunkt. Se også ferdselskart. xxxx://xxx000/XxxxxxXxxxxxxxx_XXXX/Xxx.xxxx Videre
utføres det sikkerhetskontroll på stikkprøvebasis andre steder på lufthavnen. Adgang til lufthavnens avsperrede områder skjer iht. bestemmelser i lufthavnas securityprogram, avsnitt 2.3.
1.3.3 Kjøretøy
Den som skal kjøre på flyside må ha et gyldig førerkort. Før kjøringen finner sted skal vognfører forsikre seg om at kjøretøyet er i god stand og merket på riktig måte.
Teknisk stand
Ved kjøring på flyside skal kjøretøyets fører før kjøring alltid påse at:
• lys og signalerlamper virker
• håndlykt fungerer
• det er god sikt fra kjøretøyet (vindusruter er rengjorte og fri for is, speil er på plass etc)
• drivstoff, kjølevæske eller olje ikke lekker fra kjøretøyet
• det er tilstrekkelig med drivstoff på kjøretøyet
• løse gjenstander er sikret og alle luker og deksler er lukket før kjøringen starter
Hvis et eller flere av de ovenstående forhold ikke er i oppfylt, skal kjøretøyet ikke benyttes til ferdsel på manøvreringsområdet.
Kjøretøy kan kun passere inn til lufthavnens område gjennom hovedporten i lufthavnvakta, se også ferdselskartet xxxx://xxx000/XxxxxxXxxxxxxxx_XXXX/Xxx.xxxx. Kjøretøy som ferdes på avsperret område, skal være utstyrt med kjøretillatelse. Tillatelsen skal ha en varighet som er tilpasset oppdraget. Kjøretøy som ikke har kjøretillatelse, skal ikke gis adgang.
Spørsmål vedrørende adgang for kjøretøyer rettes til lufthavnvakten. Kjøretillatelsen skal oppbevares lett synlig, normalt i kjøretøyets frontrute.
Kjøretøy som skal inn på flysiden, vil bli inspisert i henhold til lufthavnens securityprogram.
1.4 Generelle ferdselsbestemmelser
1.4.1 Ferdsel ved redusert sikt
Tromsø lufthavn operer under følgende forhold ved lav sikt: CTR_TMA-09 Prosedyrer for operasjoner ved redusert sikt.doc
1.4.2 Merking
Oppmerking på lufthavnen er vesentlig for all ferdsel, så vel luftfartøy som kjøretøy, og skal til enhver tid være à jour med de vedtatte merkeplaner, samt klar og entydig i markering og farge.
Belysning og skilting bidrar ved siden av merking til å ivareta sikkerheten på manøvreringsområdet og oppstillingsplattformene.
1.4.2.1 All merking og alle ferdselsskilt er vist på lufthavnas merkeplan.
Internveiene er merket med sammenhengende linjer. Merkingen er hvit for kjøretøyer og bakkeutstyr.
Dobbel hvit hel linje
Markerer avgrensning langs ytterkant av internveier som krysser manøvreringsområdet. Linjene skal ikke krysses uten tillatelse fra tårnet.
Enkel hvit hel linje
Markerer avgrensning av internveier. Linjen kan krysses med forsiktighet, for eksempel når kjøretøyer skal betjene luftfartøy på oppstillingsplass. Merketypen omslutter også områder for parkering av kjøretøy og bakkeutstyr. Det er ikke tillatt å parkere utenom disse områdene.
Enkel hvit stiplet linje
Markerer midtlinje på internvei med minimum total bredde på 8 m.
Stopplinje
Markerer avgrensning av internveier som krysser manøvreringsområdet. Brukes ofte sammen med stoppskilt. Linjen skal ikke krysses uten tillatelse fra kontrolltårnet.
Kjøretøy skal kun kjøre på utpekt kjørevei. Dersom et kjøretøys bestemmelsessted ikke er på en kjørevei, men for eksempel til en parkeringsplass for luftfartøy, parkeringsplass for utstyr, til en hangar etc., skal kjøretøyet vende tilbake til merket kjørevei så raskt som mulig.
Når handling pågår ved et luftfartøy og handlingkjøretøy eller utstyr trenger å skifte posisjon på stand, må sjåfør kjøre frem med ekstrem forsiktighet. Dette er spesielt viktig på stands nær bygninger.
1.4.2.2 Manøvreringsområde
Manøvreringsområdet er den del av flyplassen, unntatt oppstillingsplattformer, der luftfartøyer foretar start, landing eller taksing. All merking på manøvreringsområdet er utført med gul maling. Det er generelt forbudt for personell å gå eller kjøre på manøvreringsområdet uten tillatelse fra tårnet.
Med oppmerking for luftfartøy menes her ledelinjer fra rullebane til oppstillingsplass og avgrensning av oppstillingsområdet mot taksebane. Følgende merking benyttes:
Enkel gul heltrukket linje
Markerer senterlinje for taksebane og ledelinje inn til flyoppstillingsplass.
Enkel rød heltrukket linje
Markerer avgrensning av oppstillingsplattform mot manøvreringsområdet. Linjen må ikke krysses uten tillatelse fra kontrolltårnet.
Venteposisjon for rullebane
En venteposisjon for rullebane er merket på følgende måte:
Venteposisjonsmerkingen skal aldri passeres uten klarering fra tårnet. Runway Ahead merking
Som et tiltak for å redusere risikoen for konflikt på rullebane (runway incursion) bør området foran venteposisjonene merkes spesielt. Følgende merking skal benyttes:
Oppstillingsplattformer
En oppstillingsplattform er et nærmere bestemt område på en flyplass på land, avsatt til bruk for luftfartøy som tar om bord eller setter av passasjerer, laster eller losser, fyller brennstoff, er oppstilt eller som det foretas vedlikeholdsarbeider på.
Oppstillingsplattformer
En oppstillingsplattform er et nærmere bestemt område på en flyplass på land, avsatt til bruk for luftfartøy som tar om bord eller setter av passasjerer, laster eller losser, fyller brennstoff, er oppstilt eller som det foretas vedlikeholdsarbeider på.
Følgende merking benyttes på oppstillingsplattformer:
Enkel rød heltrukken linje på stands.
Sikkerhetslinje på oppstillingsplattform. Brukes dersom det av hensyn til sikkerheten er nødvendig å angi særskilte områder for kjøretøyer og utstyr slik at sikker avstand til luftfartøy oppnås. Linjen må ikke krysses så lenge luftfartøy beveger seg på oppstillingsplassen.
Enkel gul stiplet linje
Pushbacklinje. Linjen markerer hvor pushback skal opphøre, ofte av hensyn til bakenforliggende områder (f.eks taksebane på oppstillingsplattform).
RWY 34
1.4.3 Skilting
Der hvor vei tilslutter rullebane, skal det settes opp venteposisjonsskilt for kjøretøy, jf. BSL E 3-2 § 14-3 (4).
Når man kommer frem til stoppskilt med denne underteksten skal man alltid innhente klarering fra tårnet for å kunne kjøre videre.
Skiltet er plassert ved flere krysningspunkter på lufthavnen, se ferdselskart. Flynavigasjonstjenesten har flere instrumenter og instrumenthytter som er plassert rundt på lufthavnområdet. Disse anleggenes funksjon kan påvirkes av ferdsel og kjøring i nærområdene. Disse områdene vil normaltvære skiltet slik:
VOR kritisk område All ferdsel forbudt uten tillatelse fra kontrolltårnet
Det er ikke tiltatt å kjøre i disse områdene uten tillatelse fra tårnet. Ser man et slikt skilt – skal man umiddelbart ta kontakt med tårnet. Skiltene er markert på xxxx://xxx000/XxxxxxXxxxxxxxx_XXXX/Xxx.xxxx
Ved en venteposisjon for rullebane (der taksebanen tilslutter rullebanen) er det alltid satt opp venteposisjonsskilt for rullebane på begge sider av taksebanen. Disse ser normalt slik ut (bokstavene som benevner taksebanene og tallene som beskriver rullebanenes magnetiske kompassretning vil variere fra lufthavn til lufthavn):
A 03 - 21 03 - 21 B
Man skal aldri passere en venteposisjon for rullebane før man har innhentet klarering fra tårnet. Selv om man har fått klarering til å kjøre inn på en taksebane som tilslutter en rullebane, skal man alltid stoppe og bli stående ved en venteposisjon for rullebane og be om klarering fra tårnet. Man
skal aldri kjøre ut på rullebanen uten slik klarering. Er venteposisjonsmerkingen dekket av is eller snø, skal man stoppe før man er på høyde med venteposisjonsskiltene. Venteposisjonene og venteposisjonsskiltene vil fremgå av ferdselskartet.
Alle som skal ferdes på ferdselsområdet, skal medbringe radio med forbindelse til tårnet kanal 1 og 2 .
Radiosamband skal kontrolleres daglig. Radio i kjøretøy, samt bærbare radioer skal kontrolleres daglig før bruk eller som en fast rutine i forbindelse med kontroll av kjøretøy før bruk. Kontrollen kan utføres ved at man kaller opp lufthavnvakta.
All ferdsel av eksterne brukere på klareringsområdet forutsetter tillatelse fra lufthavnvakten.
All ferdsel på manøvreringsområdet reguleres ved hjelp av radioforbindelse med tårnet. Som hovedregel skal all ferdsel på manøvreringsområdet være behovsrettet og begrenses til et absolutt minimum. Personell kan bare entre manøvreringsområdet etter å ha fått nødvendig tillatelse fra tårnet på det aktuelle tidspunktet. Personell skal også melde fra til tårnet når de forlater manøvreringsområdet.
Bruk av radio skal skje i henhold til prosedyre for bruk av VHF- og UHF-radio (bakkefrekvens): Prosedyre: TC-P-F832-00 Bruk av UHF-radio (bakkefrekvens)
På enkelte områder på lufthavnen kan dekningsgraden for radiosambandet variere. Det er derfor viktig at radiosambandet testes jevnlig når man ferdes på manøvreringsområdet. Melding om dårlig dekningsgrad skal alltid gis til tårnet.
1.4.4 Signaler ved bortfall av radiokontakt
Dersom radiokontakt opphører, vil lufttrafikktjenesten bruke signallampe plassert i tårnet eller flyplassens lysanlegg til å varsle om farer. Disse er som følger:
Med signallampe
• Fast rødt lys
o Stopp.
• Blinkende rødt lys
o Fjern deg straks minst 90 meter fra cc på rullebane eller taksebane.
• Blinkende grønt lys.
o Det er tillatt å krysse rullebanen og eller ferdes på taksebanen.
• Blinkende hvitt lys
o Forlat manøveringsområdet og sett deg i forbindelse med kontrolltårnet
Med lysanlegget
• Blinkende rullebane - eller taksebanelys
o Forlat rullebanen eller taksebanen, og se mot kontrolltårnet.
1.4.5 Opptreden hvis man mister posisjonsoversikten ved ferdsel
Det kan oppstå situasjoner hvor sikten reduseres så mye at man ikke vet hvor man befinner seg. For å unngå ulykker er det i slike situasjoner svært viktig at tårnet umiddelbart blir underrettet.
Hvordan man skal forholde seg hvis man mister posisjonsoversikten varierer avhengig av om man ferdes på manøvreringsområdet eller ikke.
På manøvreringsområdet
Hvis det oppstår situasjoner (for eksempel at sikten reduseres) slik at man mister
posisjonsoversikten når man ferdes på manøvreringsområdet, skal følgende alltid gjøres:
• Stanse opp
• Xxxxx opp tårnet og melde i fra at man ikke vet hvor man befinner deg
• Melde til tårnet eventuelle gjenstander, skilt, bygninger etc. som kan observeres
• Vente på direktiver fra tårnet
I slike tilfeller vil lufthavntjenesten normalt sende ut et ”Follow Me”-kjøretøy som vil lose personell/kjøretøy ut av manøvreringsområdet.
Utenfor manøvreringsområdet
Hvis man mister posisjonsoversikten når man ferdes på flyside, men utenfor manøvreringsområdet, skal man alltid forflytte seg med største aktsomhet. Man skal alltid forsikre seg om at man ikke kommer inn på manøvreringsområdet. Skillet mellom manøvreringsområdet og oppstillingsplattformer fremgår klart av ferdselskartet.
Er radioforbindelse med tårnet opprettet, skal tårnet alltid kalles opp og underrettes om at man ikke vet hvor man befinner seg. Tårnet vil kunne gi direktiver om hvordan man skal forholde seg.
1.5 Sikkerhetsregler for flybevegelser
Normalt vil bestemmelsene i dette punktet inngå i fly- eller handlingselskapenes lokale regelverk. I de tilfellene Avinor yter disse tjenestene, skal de utføres i henhold til de etterfølgende bestemmelsene.
1.5.1 Bakkeoperasjoner
Luftfartøy skal alltid benytte den minst mulige motoreffekt ved oppstart og på oppstillingsplattform. Ved luftfartøyets ankomst på oppstillingsplass skal hovedmotorene stanses hurtigst mulig.
Luftfartøyets fører skal aktivisere luftfartøyets antikollisjonslys før motorstart/avgang fra oppstillingsplass. Ved ankomst skal luftfartøyets antikollisjonslys fortsatt være påslått inntil luftfartøyet står parkert på oppstillingsplass og motoren er stanset.
Luftfartøyets navigasjonslys skal være tent under tauing. Hvis mulig skal antikollisjonslys benyttes. Traktor skal være utstyrt med roterende gult lys som skal være tent under tauing og pushback.
Arbeidsgiver har plikt til å instruere pushbackpersonellet om de restriksjoner som gjelder for hver enkel standplass. Tauing og pushback skal alltid utføres med størst mulig aktsomhet, aldri med høy hastighet og i henhold til lufthavnens egne prosedyrer, herunder prosedyrer for operasjoner under reduserte siktforhold.
Luftfartøy bør være under oppsyn dersom pushbacktraktor er påkoplet og når betjeningspanelet for kjøring av bro ikke er satt i auto. Dersom luftfartøy står parkert over natten, skal bro kjøres vekk fra luftfartøyet og senkes til laveste stilling. Dersom sjåfør på traktor ikke har utsikt over det området han skal skyve/trekke luftfartøyet i, skal han sørge for los. Dersom luftfartøyet ønsker follow - me, skal lufthavnvakta kontaktes.
I tilfelle et luftfartøy må utføre en unormal manøver utenfor oppstillingsområdet, skal luftfartøyets fører vurdere situasjonen omhyggelig - særlig med hensyn til «blastens» mulige følger. I tvilstilfeller skal det anmodes om assistanse av følgebil (Follow Me).
Dersom politiet eller Avinor av sikkerhetsmessige grunner ikke ønsker å ta et luftfartøy inn til standplass, skal fartøyet parkeres etter politiets anvisninger på de forhånd utpekte standplasser, jfr. Kapittel 05 - Krisehåndteringsplan
Igangværende utvidelses- eller vedlikeholdsarbeider av større omfang på oppstillingsplattformen
eller i umiddelbar nærhet, krever at deler av området enten stenges totalt, eller at adgangen begrenses. De områdene som er avsperret, skal om dagen være markert med sperrebukker og sperrebånd, og om natten i tillegg med røde hinderlys langs ytterbegrensningen.
Luftfartøy skal unngå å benytte for stor motorkraft i nærheten av disse arbeidsområdene.
APU/GPU må ikke tilkobles til/fra eller opp ved etterfylling av drivstoff. Ved spill/søl av drivstoff skal APU/GPU ikke startes, og umiddelbart slås av hvis enheten er i bruk.
Stoppeklosser (chocks) skal fjernes fra flyoppstillingsplass etter bruk og plasseres på angitt sted. Klosser som ikke er fjernet, vil bli inndratt av Avinor.
1.5.2 Signalering
Før ankomst av luftfartøy skal handlingspersonellet rydde og inspisere standplassen.
Før luftfartøyer kjører inn på fjernstandplasser, skal signalist inspisere plassen og sikre seg at den er klar.
Standard signaler er gjengitt i instruks og skal følges. Instruks: TC-I-F801-00 Signalering.doc
1.5.3 Opptreden ved parkerte luftfartøy
Såfremt ikke tjenestemessige grunner gjør det nødvendig, skal personer og kjøretøyer ikke komme nærmere enn 20 meter fra propellfly og helikopter og 50 meter fra jetfly.
Sikkerhetssonen rundt parkerte fly er en tenkt sikkerhetslinje trukket 4 meter utenfor vingetipp, nese og hale. Denne linjen er ved flere lufthavner fysisk merket med rød farge foran og rundt de fremre deler av flyet. For helikopter er det krav om at oppstillingsplass skal omgis av en sikkerhetslinje. Sikkerhetslinjen skal merkes som en heltrukket rød linje med bredde minst 0,15 m. Kun personell som har arbeidsoppgaver på luftfartøyet, kan parkere kjøretøy på innsiden av disse linjene. Kjøretøyene skal bare kjøre i gangfart innenfor dette området.
1.6 Sikkerhetsregler for bakkepersonell
1.6.1 Brann- og eksplosjonsfare
Røyking er forbudt utendørs på flysiden, i kjøretøy og i luftfartøy. Bruk av åpen ild og røykfremkallende verktøy skal utføres av sertifisert personell og skal forhåndsgodkjennes av lufthavnvakten.
.
Plassering eller lagring av brennbare, eksplosive, etsende, giftige eller andre farlige stoffer må ikke finne sted på flyside eller i passasjer- og publikumsområdene uten samtykke fra Avinor. Slike stoffer skal oppbevares og sikres i overensstemmelse med gjeldende lovgivning, samt eventuelle direktiver utstedt av Avinor.
Oppstart og bruk av motordrevet utstyr uten gnistfanger er forbudt nærmere enn 3 meter fra utluftåpninger og overløpsventiler i flyets vingetipper.
1.6.2 Brannberedskap ved klargjøring av fly
Lufthavnvakten skal varsles dersom det fylles drivstoff med passasjerer om bord.
Ved Tromsø lufthavn er det installert alarmeringsanlegg ved flyoppstillingsplassene for hurtig alarmering av brann- og redningstjenesten. Disse punktene (knappene) skal fysisk vises ved gjennomgang av ferdselsområdet.
Personellet som utfører klargjøring av luftfartøy på bakken, skal ha opplæring i varsling og bruk av slokkeutstyret.
1.6.3 Varsling ved brann
Brann varsles ved å utløse nærmeste brannmelder, jfr. xxxx://xxx000/XxxxxxXxxxxxxxx_XXXX/Xxx.xxxx, evt. ved å kontakte lufthavnvakten på tlf. 000 00 000
1.6.4 Varsling ved personskade
Ved personskade ytes først livreddende førstehjelp. Deretter varsles lufthavnvakten på tlf.000 00 000
1.6.5 Risiko for blast og motorinnsuging
Ferdsel foran luftinntaket på oppstartede jetmotor er forbundet med livsfare, og er forbudt.
Såfremt ikke tjenestemessige grunner gjør det nødvendig, skal personer og kjøretøyer ikke komme nærmere enn 20 m fra propellfly og helikoptre og 50 m fra jetfly. Minimums sikkerhetsavstand (y i figuren) er flytypeavhengig, og det er viktig å sette seg inn i aktuelle lokale bestemmelser.
Hold også god avstand bak luftfartøyenes motorer når antikollisjonslys (røde lys under buken og på toppen av flykroppen) er aktivisert. Avstanden (x i figuren) varierer avhengig av flytype og den valgte motorytelse, se tabell. Som en tommelfingerregel bør en holde en avstand bak kjørende motorer tilsvarende flyets lengde.
y
x
Utvis særlig oppmerksomhet ved ferdsel omkring propelldrevne fly. Hold avstand til selve propellene. Bemerk at det også kan være kraftig jetblast bak motorene på et propellfly.
Hold avstand til helikopterrotorer, og pass spesielt på halerotoren. Gå aldri bak et helikopter som har startet motorene. Personer som går til og fra et parkert helikopter, skal så vidt mulig gjøre det innenfor synsområdet fra cockpit.
1.6.6 Håndtering av FOD på lufthavnen
1.6.6.1 FOD (Foreign Object Damage)
Etterlatte eller hensatte fremmedlegemer på plattformer, taksebaner og rullebaner kan bli sugd inn i jetmotorer eller forårsake skader på luftfartøyer. I det daglige skal slike objekter, ofte kalt FOD, bekjempes med alle midler. Arbeidet med FOD er omtalt i Avinors Håndbok for plasstjeneste, kapittel 5.8 og vedlegg 2. I tråd med bestemmelsene her skal det utarbeides et lokalt program vedrTC-P-F114_Behandling_FOD_pa_ferdselsomradet.
Xxxxxx xxx plass og Driftsjef
Alle som opererer på flysiden skal fokusere på følgende:
• Kast eller etterlat aldri avfall på flysiden.
• Gjenstander og fremmedlegemer som flyger omkring eller ligger på bakken skal samles opp og legges i avfallsboksene som er avmerket på ferdselskartet.
• Alle personer som ferdes på flysiden plikter å fjerne gjenstander som åpenbart utgjør et hinder eller en fare for luftfartøy Ref. BSL E 4-1 § 6.
• Leiere/brukere av lufthavnens fasiliteter er selv ansvarlige for at alt avfall fjernes fra lufthavnområdet. Avfallsekker, utrangert kontorutstyr, m.m. må aldri hensettes eller etterlates utendørs på flysiden.
• Containere må bare oppstilles på flysiden etter forutgående avtale med Avinor. Avfallscontainere på flysiden skal alltid være forsynt med lokk for å hindre at avfallet flyr rundt på området og forårsaker FOD.
• Byggemateriell m.m. som deponeres på lufthavnområde skal alltid være fastsurret og avskjermet mot kraftig vind eller jet-blast.
1.6.7 Håndtering av utslipp og spill på lufthavna
1.6.7.1 Generelt
Alle utslipp og spill bør betraktes som farlig inntil annet er bevist. Ved utslipp og spill skal lufthavnvakten alltid umiddelbart varles. Følgende prinsipper gjelder:
• Varsle alltid lufthavnvakt på telefon 000 00 000
• Vurder situasjonen og opplys hva som har skjedd.
• Ikke rør, men se om det er oppstått synlige skader, væske som siver ut, røyk eller annet.
• Unngå kontakt med utsivende væske, og unngå å innånde eventuell røyk.
• Avskjerm stedet og prøv å holde andre på avstand fra skadestedet.
• Bruk ikke åpen ild og sprøyt ikke vann på materiell av ukjent art.
• Vent på assistanse.
Ved spill av brennstoff, oljeutslipp eller annen form for forutrensning skal eier/bruker av ”forurensningskilde” straks sørge for at opprenskning finner sted, samt begrense ytterligere spredning. Dette ansvaret gjelder selv om det er tilkalt hjelp fra Avinor eller andre.
Oppsugingsmiddel er lagret på nordsiden av Widerøe hangar.
Oppstart av luftfartøy- eller bilmotorer, herunder APU og GPU, må ikke finne sted i nærheten av det forurensede området.
1.6.7.2 Xxxxxxx og ukjente materialer
Ved spill eller forurensing med ubestemmelige stoff eller materialer med fareklassifisering, skal lufthavnvakten alltid kontaktes. Hvis mulig bør mest mulig dokumentasjon på materialet (fraktbrev, manifest, kodenr. eller liknende) skaffes til veie. Slik dokumentasjon kan være til stor hjelp for lufthavnens brann- og redningstjeneste, for eksempel i forbindelse med opprydding.
1.6.7.3 Utslipp av brennstoff
Dersom det oppstår brennstoffutslipp skal lufthavnvakten varsles omgående. Opplysninger om spillets omtrentlige omfang skal om mulig gis. Personell som får brennstoff i øynene eller på huden og har behov for øyeblikkelig hjelp, kan kontakte lufthavnvakten for assistanse.
APU, GPU, eller andre motorer som kan avgi gnister, skal ikke startes dersom de befinner seg innen en omkrets på 20 meter fra det forurensede området. Anvisninger fra lufthavnvakten skal etterkommes.
1.6.7.4 Oljesøl
Lufthavnvakten skal omgående varsles om utslippet. Opplysninger om spillets omtrentlige omfang skal om mulig gis. Er det snakk om utslipp av begrenset omfang, skal man straks dekke utslippet med oppsugningsmiddel, feie opp/fjerne materiellet og plassere det i eget deponi for senere destruksjon.
1.6.7.5 Rapportering og varsling
Vakthavende teamleder skal alltid sørge for internrapportering i Avinors avviksrapporteringssystem AV-P-A002 Risikostyring. Ved alvorlige hendelser skal ansvarshavende for bakketjeneste varsles omgående.
1.6.8 Synbarhetstøy og personlig verneutstyr
I hht. arbeidsmiljøloven er det krav til ”24 timers synbarhetstøy” på lufthavnens område. Kravet gjelder innenfor den delen av området på lufthavnen som med gjerde, skilting, etc. avgrenser flyplassens ferdsels- og sikkerhetsområder og som ikke er åpen for allmennheten.
Europeisk Norm NS-EN 471 klasse 2 setter krav til en refleksflate på 0,13 m². Det fluorescerende stoffet skal ha et areal på 0,5 m².
Oransje farge: Avinors personell
Rød farge: Luftfartstilsynets personell
Gul farge: Alt øvrig personell
Alt personell som oppholder seg på flyside skal alltid bære godkjent og reglementert synbarhetstøy. Lufthavnvakten og arbeidsgiver skal bortvise personell som ikke følger regelverk for bruk av merket arbeidstøy på flyside. Vedkommende skal innrapporteres til Avinor. Ved gjentatte brudd på regelverket kan vedkommende fratas adgangskort til manøvreringsområdet.
Avinors brann- og redningspersonell under utrykning og politi i spesiell beredskap er unntatt fra disse bestemmelsene.
Hørselsvern skal alltid brukes på flyside i nærhet av luftfartøy som har motor i gang og under arbeid i støyende omgivelser.
Personlig verneutstyr (hjelm, visir, hansker, støvler, ansiktsmaske, klatresele osv) skal alltid benyttes ved utførelse av arbeider på flyside. Omfanget av verneutstyret bestemmes av de arbeidsoppgaver som skal utføres. Det er arbeidsgivers plikt å sørge for at nødvendig verneutstyr er tilgjengelig på arbeidsplassen. Det er den enkelte arbeidstakers ansvar å bruke verneutstyret og sørge for at dette er tilstrekkelig tilpasset. Gjennomføring av sikker jobb analyse (SJA) vil kunne avdekke omfanget av behovet for bruk av personlig verneutstyr og annet sikkerhetsutstyr.
Arbeidsbeskrivelse for SJA er utarbeidet og fremgår av AV-P-A023.
1.6.9 Passasjerer til og fra luftfartøy
Flyoperatøren er normalt ansvarlig for å lede passasjerer til og fra luftfartøy. Personalet må være spesielt oppmerksom på farer for passasjerer som går til og fra luftfartøy.
Når luftfartøy starter på en nabogate, bør passasjerene holdes tilbake.
Ved ombordstigning eller avstigning må det iakttas den størst mulige forsiktighet, slik at passasjerenes sikkerhet ivaretas på best mulig måte.
1.7 Sikkerhetsregler for kjøretøy
1.7.1 Generelt
Kjøring på flyside skal alltid utføres av personell som har gjennomført og bestått Avinors opplæring i Airside Safety. Hvis det av tjenesteligmessige årsaker likevel er behov for å kjøre på flyside uten at sjåfør har gjennomført ovennevnte opplæring, skal Avinor utføre følgetjeneste (Follow Me).
1.7.2 Følgetjeneste (Follow Me)
Følgetjeneste skal utføres i følgende situasjoner:
• Ved trafikk på lufthavnen med fremmede fly
• Etter anmodning (via lufttrafikktjenesten) fra fly eller kjøretøy/maskiner
• Når kjøretøy/maskiner skal kjøre på flyside og de ikke er foreskrevet merket
• Når fører eller annet personell som skal oppholde seg på flyside ikke har gjennomført nødvendig opplæring for sikker kjøring eller ferdsel på flyside.
ProsedyreTC-P-F803-00 Følgetjeneste
1.7.3 Merking av kjøretøy
Se bestemmelser i BSL E 4-1 § 8. Kjøretøy som brukes regelmessig på manøvreringsområdet, skal utstyres med varsellykt som gir gult blinkende eller roterende lys. For kjøretøy som brukes på manøvreringsområdet for kortere tid, kan roterende varsellykt på magnetfot brukes. Når kjøretøyer befinner seg på manøvreringsområdet, skal den gule varsellykten være tent.
Utrykningskjøretøyer skal i tillegg ha varsellykt som gir blått blinkende eller roterende lys. Under utrykning skal utrykningskjøretøyene benytte blå varsellykt.
Varsellyktene skal utformes og plasseres i henhold til Vegdirektoratets bestemmelser.
Kjøretøy som følger ledebil (Follow Me) med roterende eller blinkende varsellykt, trenger ikke ha eget varsellys.
I tillegg til varsellykt skal alle kjøretøyer som ferdes på manøvreringsområdet, ha batteridrevet håndlykt.
For øvrig merking av kjøretøyer, se Håndbok for flyplassjef, pkt. 9.
1.7.4 Kjøring ved parkerte luftfartøy
Ved flyoppstillingsplass er det merket område for plassering av utstyr som brukes i forbindelse med handling av luftfartøyene. Kjøretøy skal bare entre et oppstillingsområde i forbindelse med handling av ankommet luftfartøy.
Sikkerhetssonen rundt et parkert luftfartøy er merket med en rødmalt (sikkerhetslinje) på bakken. Hvis sikkerhetssonen ikke er merket er hovedregelen at man ikke skal nærme seg mer enn 4 m fra et parkert luftfartøy hvis man ikke har noe tjenestelig gjøremål ved luftfartøyet. Bare kjøretøy og utstyr som er direkte koplet til handling, og line-mekanikere kan parkere i dette området. Andre kjøretøy skal holde seg på utsiden av sikkerhetssonen.
All kjøring nærmere luftfartøyet enn 4 m må foregå med største varsomhet. Under kjøring ved og til luftfartøy skal hastigheten nedsettes til et minimum, og største forsiktighet skal utvises slik at skader unngås. Man skal kjøre inn mot luftfartøyet i gangfart. Det er forbudt å parkere kjøretøy og utstyr eller arbeide bak kjøretøy som bare kan rygge ut fra sin aktuelle posisjon.
Større kjøretøyer (loaders, større traktorer etc.) skal dirigeres til luftfartøyet ved hjelp av en medhjelper. All rygging rundt og inntil et parkert luftfartøy skal reduseres til et absolutt minimum, og slik rygging skal alltid utføres med største aktsomhet og om mulig med hjelpemannskap tilstede.
Frakjøring skal foregå langsomt og aktpågivende.
Tankbiler må holdes klar av nødutganger/rømningsveier. Ingen må kjøre over slanger eller kabler som ligger på bakken. Det er forbudt å passere mellom tankbil og flyets vinge. Det er ikke tillatt å parkere slik at tankbiler stenges inne.
Dersom man må parkere innenfor sikkerhetssonen må man tenke på at høyden på luftfartøyet forandrer seg ved lasting og lossing. Det er generelt forbudt å kjøre under flyets vinger dersom dette strengt tatt ikke er nødvendig for å komme til tilkoblingspunkter eller kontrollsystemer.
I sterk vind skal kjøretøy og annet utstyr sikres (spesielt trapper som brukes ved broene). Om natten i ugunstig vær, under dårlige forhold på bakken eller ved lav sikt (på grunn av tåke, mye regn, eller snø), må sjåfør bare bruke nærlys og begrense farten etter forholdene på bakken.
Dersom merkingen på bakken vises dårlig, på grunn av snø, søledammer etc., må sjåfører vise spesiell forsiktighet.
Oppsummert, noen enkle regler som må følges:
• Juster hastigheten til områdets tilstand.
• Vis spesielt oppmerksomhet til veiskilt og merking.
• Kryss ikke røde linjer eller linjer markert med røde lys.
• Det er et generelt forbudt å kjøre med parkeringslys eller fjernlys.
• Xxxx xxxxxx foran utganger/nødutganger på luftfartøy som tanker med passasjerer. Husk at nødsklier skal kunne foldes helt ut ved en eventuell evakuering.
1.7.5 Ferdsel på manøvreringsområdet
Ferdsel, spesielt kjøring, på manøvreringsområdet skal alltid reduseres til et absolutt minimum, og skal alltid være behovsrettet.
Kjøring på manøvreringsområdet er bare tillatt etter godkjenning/tillatelse fra tårnet, og det skal alltid være toveis radiokontakt mellom kjøretøy og tårn. Signaler som brukes dersom radiokontakt opphører, jf. pkt. 8.7.7 under, finnes i egen instruks.
Instruks: TC-I-F801-00 Signalering Taksebaner har merket venteposisjon.
Luftfartøy som takser, skal ha fri vei på rullebanen eller taksebane. Det er alltid forbudt å stoppe på
taksebaner, unntatt når kjøretøyet kommer til en venteposisjon for rullebane. Da skal kjøretøyet alltid stoppe og fører skal be om tillatelse fra tårnet før kjøringen kan fortsette.
Når man kjører på manøvreringsområdet skal man ikke bruke fjernlys på en slik måte at det sjenerer luftfartøy som manøvrerer. Tårnet skal alltid kontaktes hvis man har behov for å bruke fjernlys.
Fartsgrensene ved lufthavna er som følger (tabell 1):
Manøvreringsområdet og internveger | |
Kjøretøy | 30 km/t |
Tralletog | 15 km/t |
Utrykningskjøretøy | Etter forholdene |
Kjøretøy under måling av friksjon | Etter forholdene |
Utrykningskjøretøy under utrykning, brøytekjøretøy og kjøretøy for måling av friksjon på manøvreringsområdet er unntatt fra de ovennevnte hastighetsbegrensningene.
1.7.6 Ferdsel på internveier
Ved mange av lufthavnene er det etablert internveier for blant annet å begrense ferdselen på
manøvreringsområdet. Det er innført fartsgrenser for kjøring på internveier. Se tabell 1 over.
Hvis du ikke skal til en kjørevei, men til en parkeringsplass for luftfartøy, parkeringsplass for utstyr, hangar eller lignende, skal kjøretøyet vende tilbake til merket kjørevei så raskt som mulig. Ved kjøring på internvei og oppstillingsområde for luftfartøy skal gult roterende lys (eventuelt nødblink) anvendes. I spesielle tilfelle (eks. push back) kan kravet fravikes. I slike tilfelle skal nødblink anvendes.
Kjøring med fjernlys eller parkeringslys skal normalt ikke forekomme. Bruk nærlys. Hvis det er behov for bruk av annet lys, skal tillatelse til slik bruk alltid først innhentes fra tårnet.
Luftfartøy som takser, taues og følgebil (Follow Me) som har aktivisert roterende/blinkende gul varsellykt og som loser luftfartøy, har prioritet foran all annen trafikk.
Passasjerer som går til og fra luftfartøy har prioritet foran alle kjøretøy. Stopp minst 3 meter fra passasjerene.
Kjøretøy på hovedvei har prioritet foran kjøretøy som entrer hovedvei. Utkjøring fra hangarer og andre bygninger har generelt lavere prioritet.
Vikeplikt: Høyreregelen gjelder generelt på lufthavnen, dersom ikke annet er bestemt ved merking i kjøreveien eller ved skilting.
1.7.7 Utrykningskjøretøyer
Kjøretøy med roterende/blinkende blå varsellykt er fritatt fra fartsbegrensningene og har tillatelse til å kjøre på manøvreringsområdet ved behov. Sjåfør skal være godkjent eller ha spesiell tillatelse.
Kjøretøy med roterende lys på har prioritet foran andre kjøretøy.
Følgende kjøretøy skal gis fri veg:
• Brannbil med roterende/blinkende blå varsellykt og sirene.
• Brøytebil med plog og sope- og blåsemaskin som er i arbeid og har roterende/blinkende gul varsellykt
• Kjøretøy med gult roterende/blinkende varsellykt og andre kjøretøy som de loser.
Disse kjøretøyene skal gis fri vei ved at andre stopper, reduserer farten, kjører over på motsatt side av veien eller inn på andre veier. Denne spesielle prioriteringen gjelder ikke taksing, tauing eller loset luftfartøy.
Bruk av roterende/blinkende varsellykt fritar ikke sjåføren for å være årvåken i forhold til annen trafikk.
Spesiell forsiktighet må vies passasjerer, buss og tankbiler.
1.7.8 Uforutsette hendelser
Opptreden ved uforutsette stopp på manøvreringsområdet
Dersom det oppstår motorproblemer eller andre tekniske problemer som gjør det nødvendig å stanse kjøretøy som kjører på manøvreringsområdet, skal tårnet umiddelbart varsles. Slike uforutsette stopp er å regne som en svært kritisk situasjon som vil kunne ha negativ innvirkning på flysikkerheten. Virker ikke radioen, må man på annen måte forsøke å få kontakt (bruk mobiltelefon eller håndlykten som alltid skal medbringes i kjøretøy som ferdes på manøvreringsområdet). Tiden vil her ofte være en kritisk faktor. Uansett skal man av sikkerhetsmessige årsaker alltid forlate kjøretøyet, samtidig som man forsøker å opprette kontakt med tårnet eller andre som har slik kontakt.
Opptreden ved bortfall av radiokontakt ved ferdsel på manøvreringsområdet
Dersom man oppdager at man ikke har radioforbindelse med tårnet (eller hvis man blir overrasket av luftfartøy på rullebanen samtidig som man selv befinner seg der), skal man umiddelbart forlate manøvreringsområdet korteste vei. Man er på trygg avstand fra luftfartøyet når man er minst 90 merer fra c.c..på RWY
Innefor klareringsområdet skal man observere mot tårne ved gjeve mellomrom. Tårnet kan benytte lyssystemer til signalisering hvis det ikke er radioforbindelse mellom tårn og den som ferdes på manøvreringsområdet. Disse er gjengitt i pkt. 8.4.6 over.
1.7.9 Stopp og parkering av kjøretøy
I følge gjerdenormen i lufthavnens securityprogram er det ikke tillatt å parkere eller stoppe nærmere lufthavngjerdet enn 3 meter på flysiden. Høyere gjerde kan dog gi grunnlag for unntak.
Kjøretøy og annet utstyr skal kun parkeres på bestemte avgrensede områder med håndbrekket på. Motor på parkerte kjøretøy skal alltid slås av.
Det er strengt forbudt å stoppe på alle taksebanene, i nærheten av utkjøring fra brannstasjon, i områder jetfly opererer (inklusiv hele området som er merket med rødt), og ved merkede nødutganger og rømningsveier. Arbeid som medfører stopp på disse områdene, krever spesiell tillatelse.
Det er forbudt å parkere kjøretøy og utstyr i nærheten av arbeidsområdet for andre kjøretøy. Man skal være spesielt oppmerksom på kjøretøy som må rygge ut av sin posisjon.
Parkering av kjøretøy på kjørevei, eller på innkjørsel eller utkjørsel fra flystands, er ikke tillatt. En merket rømningsvei skal aldri blokkeres.
Tillatelse til parkering av kjøretøy gis av lufthavnvakten.
• Alle kjøretøy som har tillatelse til å parkere på flysiden skal være utstyrt med lokal kjøretøytillatelse påført registreringsnummer
• Kjøretøytillatelse plasseres slik at det er godt synlig fra kjøretøyets utside. Kjøretøytillatelsen kan ikke lånes ut til andre personer eller kjøretøy.
• Kjøretøyet skal parkeres i henhold til parkeringsplan og innenfor gjeldende markering
• Kjøretillatelsen skal holdes ren
• Skader og uhell skal registreres og rapporteres i henhold til etablerte prosedyrer
1.7.10 Tralletog på flyside
Ved kjøring utendørs på flysiden må hver traktor ikke trekke mer enn 10 bagasjetraller, eller 6 paller/containerdollies. Bagasje/frakt skal være tildekket eller overvåket. For øvrige kjøretøy gjelder reglene i vegtrafikkloven.
Inngår både bagasjetraller og containerdollies i slepet, må vogntoget ikke overstige lengden som svarer til 6 containerdollies i lengden. Ved kjørsel innendørs må høyst tilkoples 8 bagasjetraller på hver traktor.
Den enkelte enhet i et vogntog bør være forsynt med refleksbånd eller annen tilsvarende merking langs sidene.
1.7.11 Transport og oppbevaring av farlig gods på flyside
Transport av farlig gods til og fra luftfartøy, samt eventuell lagring av farlig gods på lufthavnen, skal utføres i henhold til gjeldende bestemmelser fra Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB), herunder Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Eier eller transportør skal besørge at etterlevelsen av dette følges.
1.7.12 Ferdselsregler for fotgjengere og syklister
Ferdsel til fots og med sykkel på lufthavnen er underlagt samme regelverk som ferdsel med kjøretøy.
1.8 Spesielle forholdsregler ved arbeider på flyplassområdet
Arbeider innen lufthavnens område medfører spesielle sikkerhetsmessige utfordringer når det gjelder koordinering mellom trafikk, midlertidige hindre m.m. Det foreligger egen prosedyre med tilhørende retningslinjer for å planlegge og koordinere slike arbeider.
Prosedyre: TC-P-F802-00 Arbeider på flyplassområdet
Bestemmelsene vedrørende Airside Safety som fremgår av dette kapittelet, spesielt ferdselsbestemmelsene og ovennevnte prosedyre MM-P-F802-00, skal inngå som grunnlag når det inngås kontrakter med entreprenører og andre som skal utføre større arbeider på flyside. I kontraktene skal entreprenør og andre involverte forplikte seg til å følge de bestemmelser som til enhver tid fremgår av dette kapittelet.
1.9 Brudd på bestemmelsene i dette kapittelet
Ved grove eller gjentatte overtredelser av bestemmelsene om adgang, opphold og ferdsel på flyside kan Avinor inndra ID-kortet eller andre tillatelser. Følgende reaksjoner kan være aktuelle:
• Muntlig eller skriftlig påtale for overtredelsen
• Retten til å ferdes på egenhånd i lufthavnområdet faller bort for en periode
• Inndragning av ID-kortet eller annen adgangshjemmel
Videre skal krav i AV-P-B007_Handhevelse_regelbrudd_flyside være retningsgivende
Håndhevelsen vil bli gjennomført i samarbeid med den enkelte arbeidstakers arbeidsgiver.
K – TC05 Tromsø lufthavn Langnes, renovering manøvreringsområder
Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D5 versjon 2.0, 25.04.12
VEDLEGG D5
Planlegging og gjennomføring av større arbeider på flyplassområdet
Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D5
PROSEDYRE | |||
Arbeider på flyplassområdet | Dokumentnummer: | TC-P-F820 | |
Arkivnummer.: | P4174 | ||
Versjon/Ikrafttr.: | 1.01 | 02.01.2009 | |
Utarbeidet av: | Xxx Xxxxxxxx | ||
Kontrollert av: | Xxxxxx Xxxxxxxx | ||
Godkjent av: | Xxxxxx Xxxxxxxx | ||
1.0 FORMÅL
Formålet med denne prosedyren er å sikre at planlegging og gjennomføring av større arbeider på flyplassområdet, blir utført slik at sikkerhetsnivået ved samtidig avvikling av flytrafikken opprettholdes.
Prosedyren skal også sikre at entreprenører og andre som skal utføre større arbeider på flyside blir gjort kjent med, og forplikter seg til å følge, de bestemmelser om Airside Safety som til enhver tid gjelder og som fremgår av kapittel 8 i lokalt regelverk.
Prosedyren omfatter ikke inspeksjoner og drift/vedlikeholdsarbeider. Dette er regulert i egne prosedyrer eller arbeidsbeskrivelser, se bl.a. TC-P-F111-00 Prosedyre for inspeksjoner og rapportering og TC-P-F111-01 Lokal instruks for inspeksjonsfrekvens pkt 5.1
2.0 OMFANG
2.1 Hva
Denne prosedyren omfatter å gi opplysninger, planlegging og gjennomføring av større arbeider på ferdselsområdet og sikkerhetsområder, samt tilstøtende områder der arbeider kan medføre at hinderflatene blir gjennomtrengt av maskiner, jordvoller eller andre konstruksjoner/utstyr.
Det vises til BSL E 4-2 § 14 samt Del 1. Kommentarer til de enkelte bestemmelser ,og del 2: Akseptabel minstestandard vedrørende arbeider på flyplassområdet.
2.2 Hvem
Prosedyren gjelder for personell i de avdelingene ved lufthavnen, egne og innleide prosjektmedarbeidere, representanter for entreprenører og berørte flyselskap som er med i:
• Planleggingen
• Kontrollen
• Gjennomføringen av større arbeider
2.3 Gyldighetsområde
Aktiviteten begynner med planlegging av større arbeider og avsluttes med ferdigstillelse og opphevelse av eventuelle tiltak/begrensninger for lufttrafikken.
3.0 ANSVARSFORHOLD
Lufthavnsjef kan gi dispensasjon til å fravike denne prosedyren når særlige grunner som for eksempel akutt behov for tiltak/utbedringer er tilstede.
4.0 GJENNOMFØRING
4.1 Planlegging
Planleggingen av større arbeider skal utføres slik at gjennomføringen skjer uten fare for og med minst mulig forstyrrelse av flytrafikken.
Det skal gjennomføres risikovurderinger ved utbygginger og modifikasjoner. Dersom endringen kan ha betydning for flysikkerheten, personsikkerheten eller ytre miljø, skal det gjennomføres en risikoanalyse, se AV-P-A020-00 Planlegging og gjennomføring av risikoanalyser. Omfanget av arbeidene avgjør behovet for gjennomføring av risikoanalyse. I den grad arbeidene medfører avvik fra kravene til utforming i BSL E 3-2 mens lufttrafikk pågår, skal det alltid gjennomføres risikoanalyse i forkant av arbeidene. Videre skal det gjennomføres risikoanalyse for alle faste og bevegelige objekter som utgjør hinder (jf. BSL E 3-2).
Det er lufthavnsjefens ansvar at nødvendige risikoanalyser gjennomføres.
Det forutsettes at entreprenør eller liknende som skal utføre større arbeider at de ved inngåelse av kontrakt med Avinor, skriftlig forplikter seg til å følge Avinors bestemmelser for Airside Safety som fremgår av lokalt regelverk, kapittel 8.
I tilegg skal de ansvarlige for entreprenør eller liknende som har hyppig eller særdeles omfattende arbeid på lufthavna gjennomføre et lokalt kurs i god tid før slikt arbeid starter opp. TC-P-F802-01 Kurs for ekstern aktør ved større anleggsarbeid
4.1.1 Opplysninger til Kunngjøringstjenesten
Ved planlegging av arbeider på flyplassområdet skal Kunngjøringstjenesten opplyses om arbeidene om mulig minst en måned før arbeidene tar til. Dette slik at Kunngjøringstjenesten kan sende ut NOTAM om forholdet.
Dersom arbeidene medfører endringer i kunngjorte flyplassdata (jf. AIP Norge), skal Kunngjøringstjenesten tidligst mulig informeres slik at fremdriftsplanen for arbeidene (spesielt når arbeider skal ferdigstilles/når områder skal tas i bruk) kan ta hensyn til aktuelle AIRAC- datoer.
4.1.2 Opplysninger til Luftfartstilsynet
Dersom arbeider på eller i nærhet av ferdselsområdet medfører avvik fra godkjenningsvilkårene vedrørende lufthavnens utforming, skal det søkes godkjenning fra Luftfartstilsynet for de tiltak/begrensinger som settes i verk for å opprettholde lufttrafikken helt eller delvis. Slik godkjenningssøknad og eventuell godkjenning fra luftfartstilsynet skal alltid kunne dokumenteres.
4.1.3 Behandling i flytryggingskomiteen
Plan for gjennomføring og eventuelle risikovurderinger i forbindelse med større arbeider skal behandles i flytryggingskomiteen. På denne måten vil også lufthavnens brukere (primært flyoperatørene) bli informert om de aktuelle arbeidene og kan ta del i de vurderinger som vil måtte gjøres. Ved langvarige arbeider holdes flytryggingskomiteen orientert underveis og eventuelle nye forhold behandles. Møtene i flytryggingskomiteen skal alltid dokumenteres.
4.2 Gjennomføring av arbeidene
Før gjennomføringen av arbeidene startes, gjerne som en del av oppstartsmøtet, skal lufthavnsjef eller den han bemyndiger/prosjektleder sammenkalle til møte med:
• Sjefen for lufttrafikktjenesteenheten
• Alle berørte avdelinger ved lufthavnen
• Byggelederen
• Representanter for entreprenørene (anleggsleder/formenn/tilsvarende)
• Representanter for berørte flyselskaper hvis det er ytret ønske om det (relevante flyselskaper er normalt representert i lufthavnens flytryggingskomité)
Hensikten med møtet er å gjøre alle involverte parter kjent med Avinors gjeldende regelverk for Airside Safety, herunder ferdselsbestemmelser. Videre gjennomføres møtet for å drøfte og oppnå enighet om:
a) Metoder for overvåking av anleggsmaskiners forflytning og plassering.
b) Tidstabell for arbeidene slik at disse i størst mulig utstrekning kan legges til perioder med liten eller ingen trafikk dersom ikke total stenging er nødvendig.
c) Begrensninger for grøfter på sikkerhetsområdet, plassering av steiner og lignende.
d) Oppkasting av jordvoller samt plassering av byggemateriell og utstyr.
e) Opprydding av arbeidsområdet etter at arbeidene er ferdige.
f) Opplæring i ferdselsbestemmelser.
g) Bestemmelser for bruk av samband.
h) Behov for og gjennomføring av risikoanalyser.
i) Behov for og utarbeidelse av kvalitetsplan for arbeidene.
j) Hvilke midlertidige avvik fra sentralt eller internt regelverk som kan aksepteres uten gjennomføring av kompenserende tiltak.
k) Gjennomføring av kompenserende tiltak hvis det oppstår avvik fra sentralt eller internt regelverk som ikke kan aksepteres.
Lufthavnsjef er ansvarlig for at det føres referat fra møtet av dokumentasjonshensyn.
I byggeperioden skal berørte avdelinger ved lufthavnen, herunder lufttrafikktjenesten, og berørte selskaper være innkalt til byggemøter av byggeleder. Møtene skal avholdes i det omfang og hyppighet som er nødvendig for å sikre kontroll og oversikt over arbeidene.
Møtene skal referatføres av dokumentasjonshensyn.
Kontrolltårnet skal ha spesifikk informasjon om alle aktiviteter på ferdselsområdet eller som påvirker hindersituasjonen slik at det kan planlegge trafikken i detalj ut fra:
• Hvor arbeidet skal utføres
• Behov for stenging/avsperring/merking av ferdselsområdet
• Hva arbeidet består i
• Når arbeidet ønskes å settes i gang
• Når arbeidet ventes avsluttet
• Hvis bruk av sperremateriell, skal kontrolltårnet meddeles:
⮚ hva slags sperremateriell som brukes, så som bukker, lamper, flagg, annet sperremateriell og størrelse og omfang.
Opphold/avbrekk i arbeidet skal meddeles kontrolltårnet. Før arbeidet settes i gang igjen, skal kontrolltårnet varsles og gi tillatelse til at arbeidet kan fortsette.
Ved arbeider i nærheten av rullebanen, det vil si ved siden av eller i enden av rullebanen, skal det rettes spesiell oppmerksomhet mot mulig gjennomtrengning av hinderflater av maskiner, utstyr eller konstruksjoner.
Ved arbeid på ferdselsområdet og tilstøtende arealer skal det være særlig fokus på FOD.
Før trafikken gjenopptas på de deler av ferdselsområdet som har vært stengt i forbindelse med arbeidene, skal de aktuelle områdene være inspisert og funnet i orden av
plasstjenesten.
5.0 SPESIELLE KRAV TIL PERSONELL OG UTSTYR
5.1 Personell
Alt personell som er involvert i arbeidene på flyside skal forholde seg til de til enhver tid gjeldene adgangs- og ferdselsbestemmelser for lufthavnen.
5.2 Utstyr
• Kjøretøy og utstyr skal være utstyrt med foreskrevne hindermarkeringer, jf. BSL E 4-1 § 8.
• Alle kjøretøy som skal ferdes på manøvreringsområdet skal ha kontinuerlig radioforbindelse med kontrolltårnet dersom ikke annen avtale er inngått, eksempel ved stenging av aktuelt område for flytrafikk. Ved større anleggsarbeider kan det opprettes radioforbindelse mellom kontrolltårnet og byggeleder, hvis byggeleder har kontinuerlig intern radioforbindelse med sine enheter.
6.0 FORKORTELSER OG DEFINISJONER
6.1 Forkortelser
Forkortelse | Forklaring |
NOTAM | Notice To Air Men |
BSL E | BSL=Bestemmelser for sivil luftfart E=Bestemmelser for luftfartanlegg og Bakketjeneste |
AIRAC | Aeronautical Information Regulation and Control |
FOD | Foreign Object Damage |
6.2 Definisjoner
Ord | Definisjon |
Godkjenningsvilkår | De vilkår som er satt av Luftfartstilsynet ved teknisk/operativ godkjenning av flyplassen. |
Ferdselsområdet (movement area) | Den del av landingsplass som omfatter manøvreringsområdet og oppstillingsplattformer, der luftfartøy foretar start, landing, taksing eller er oppstilt. |
Manøvreringsområdet ( manouvring area ) | Den del av landingsplass, unntatt oppstillingsplattformer, der luftfartøyer foretar start, landing eller taksing. |
7.0 REFERANSER
• BSL E 3-2: Forskrift om utforming av store flyplasser
• BSL E 4-1: Forskrift om bakketjeneste ved flyplasser
• BSL E 4-2: Forskrift om Plasstjeneste samt veiledende materiale til BSL E 4-2
• TC-P-F113-00 Prosedyre for inspeksjon av hinderfrihet
• TC-L-F005-00 Lokalt regelverk for Tromsø lufthavn, kapittel 8 Airside Safety.
• AV-P-A020-00 Planlegging og gjennomføring av risikoanalyser.
8.0 VEDLEGG
• AV-P-F802-01 (Under arbeid) Retningslinjer for utførelse av arbeider på eller i umiddelbar nærhet av taksebaner og oppstillingsplattformer ved Avinors lufthavner.
K – TC05 Tromsø lufthavn Langnes, renovering manøvreringsområder
Bok 2 – Del III – Bilag D – Vedlegg D6 versjon 2.0, 25.04.12
VEDLEGG D6
Risikoanalyse
(kommer senere)
VEDLEGG D9
Bankgaranti for kontraktsoppfylling
Bank/foretak:
Organisasjonsnr.: Garantinr.:
Hoveddebitor: Kreditor: AVINOR AS
Postboks 150
2061 GARDERMOEN
Org. nr.: Org. nr.: NO 985 198 292 MVA
Garantibeløp (NOK):
Beløpet med bokstaver:
Ifølge ordre og for regning av stiller seg som selvskyldnerkausjonist like overfor Avinor som tiltakshaver, for riktig oppfylling av kontrakt av vedrørende
Kontrakt nr/navn: mellom forannevnte.
Sikkerheten for entreprenørens/leverandørens kontraktsforpliktelser i utførelsestiden, herunder ansvar for forsinket fullføring utgjør kr (10% av kontraktssum).
Sikkerheten kan gjøres gjeldende for forhold Avinor påberoper seg senest ved overtakelsen. Sikkerheten i reklamasjonstiden utgjør:
⮚ For forhold som påberopes det første året
etter overtakelse (3% av kontraktssum) kr
⮚ For forhold som påberopes det andre året
etter overtakelse (3% av kontraktssum) kr
⮚ For forhold som påberopes det tredje året
etter overtakelse (3% av kontraktssum) kr
⮚ For forhold som påberopes det fjerde året
etter overtakelse (3% av kontraktssum) kr
⮚ For forhold som påberopes det femte året
etter overtakelse (3% av kontraktssum) kr
Sikkerheten faller bort ved utløp av reklamasjonsfristen, med mindre tiltakshaveren har gjort ansvar gjeldende mot entreprenøren/leverandøren som kan kreves dekket av sikkerheten. Sikkerheten i reklamasjonstiden kan samlet ikke gjøres gjeldende for mer enn 3% av kontraktssummen.
Avinor kan kreve at selvskyldnerkausjonisten utbetaler beløpet uten videre, uten varsel og uten bemyndigelse fra entreprenøren/leverandøren.
I forhold til denne garanti er Avinor ikke forpliktet til, ved avdragsutbetalinger til entreprenøren/-leverandøren, å holde tilbake noen del av utført arbeids/leveranse verdi. Avinor har således adgang til å honorere avdrags- fakturaene fullt ut.
Garantistens ansvar er ikke begrenset på annen måte enn det som følger av bestemmelsene i dette vedlegg.
den,
Bankens stempel Underskrift
VEDLEGG D10
Forsikringsattest - Tingforsikring
Undertegnede forsikringsselskap bekrefter herved at tingsskadeforsikring er tegnet i overensstemmelse med NS 8405, pkt. 10.1 samt de nedenfor angitte krav:
1. FORSIKRINGSTAKER
Firma/entreprenør:
Medforsikret: Avinor
Forsikringspolise nr:
2. FORSIKRINGSSTED
Kontraktsnr og navn:
Byggets/anleggets adresse:
3. FORSIKRINGSSUM
Kontraktssum kr
Forsikringen skal gi dekning for det vil koste å bringe kontraktsarbeidet i samme stand som før skaden. Dette innebærer likevel ikke at forsikringsgiver påtar seg risikoen for at forsikringssummen er dekkende. Selskapet har dog ikke rett til å foreta en forholdsmessig reduksjon av forsikringsutbetalingen med den begrunnelse at forsikringssummen er lavere enn verdien av forsikringsgjenstanden.
4. FORSIKRINGSTID
Antatt overtakelsesdato:
Dersom overtakelse finner sted etter denne dato, skal forsikringen gjelde frem til faktisk dato for overtakelse.
5. FORSIKRINGENS OMFANG
Forsikringen skal omfatte:
- det som til enhver tid er utført av kontraktsarbeidet
- materialer byggherren har betalt forskudd for
- Materialer som byggherren har overgitt i entreprenørens besittelse.
6. FORSIKRINGENS DEKNINGSFELT
Forsikringen skal dekke følgende farer: skade, herunder brannskade, vannskade og hærverk samt tyveri. Uttrykket skade omfatter ikke opprinnelig mangel ved entreprenørens kontraktsarbeider. Derimot omfattes skade på kontraktsarbeidet som forårsakes av opprinnelig mangel. Slitasje omfattes ikke av skadeforsikringen.
At forsikringen omfatter tyveri er likevel ikke til hinder for at det i forsikringsbeviset er tatt inn sikkerhetsforskrifter med krav om at det foretas visse beskyttelsestiltak for å forhindre tyveri. Dette innebærer at det kan stilles som vilkår at tyveri er forøvet ved innbrudd, jf. straffelovens § 147.
Forsikring av naturskade som omfattes av lov av 16. juni 1989 nr. 70 om naturskadeforsikring anses å oppfylle standardens krav.
Forøvrig bekrefter forsikringsgiver at forsikringsvilkårene ikke inneholder bestemmelser som unntar fra dekning en bestemt skade som eller er nevnt under NS 8405, pkt. 10.1.
7. UTBETALING AV FORSIKRINGSOPPGJØR
Erstatningsoppgjør skjer til den som bærer risikoen for den skadede ting. Erstatningen utbetales etter hvert som
skadeutbedringen er utført eller materialene er gjenskaffet. Dog er forsikringsgiver ikke berettiget til å utbetale forsikringsoppgjøret til entreprenøren uten samtykke bra byggherren.
Forsikringsgiver bekrefter for øvrig at forsikringsvilkårene ikke inneholder bestemmelser som avviker fra denne forsikringsattest, herunder bestemmelser:
- som innskrenker byggherrens rett etter forsikringen på grunn av entreprenørens handlinger eller unnlatelser, eller
- som gir forsikringsselskapet og entreprenøren rett til å forhandle om forsikringsoppgjøret
Sted/dato Forsikringsselskap
Underskrift
VEDLEGG D11
Forsikringsattest - Ansvarsforsikring
Undertegnede forsikringsselskap bekrefter herved at ansvarsforsikring er tegnet i overensstemmelse med NS 8405 pkt. 10.2, samt de nedenfor angitte krav:
1. FORSIKRINGSTAKER
Firma/entreprenør:
Forsikringspolise nr:
2. FORSIKRINGSSTED
Kontraktsnr og navn:
Byggets/anleggets adresse:
3. FORSIKRINGSSUM
Forsikringssummen skal minst utgjøre 150G.
4. FORSIKRINGENS OMFANG
Forsikringen dekker erstatningsansvar for skade som entreprenøren og dennes underentreprenører kan påføre byggherrens eller tredjemanns person og ting i forbindelse med utførelsen av kontraktsarbeidet.
5. FORBEHOLD
Forsikringsselskapet bekrefter herved at forsikringsavtalen ikke inneholder bestemmelser som avviker fra denne forsikringsattest, herunder bestemmelser som reduserer byggherrens rett til å kreve forsikringsoppgjør direkte fra selskapet, eller
• som kan redusere hans krav på grunn av sikredes forhold etter at forsikringstilfellet er inntrådt, eller
• som forøvrig avviker fra bestemmelsen i kap. 7 i forsikringsavtaleloven.
Sted/dato Forsikringsselskap
Underskrift
VEDLEGG D13
ENDRINGSANMODNING
VEDLEGG D13
ENDRINGSANMODNING - EA
ENDRINGSANMODNING
Leverandør | KEO Nr | ||
Kontraktsnavn | Ref. | ||
Kontraktsnummer | Dato | ||
Sak | Vedlegg | ||
Beskrivelse av endringen: | |||
Kostnader ved endringen: For detaljer, se vedlegg | Totalt inkl. mva | ||
Endringen skal kompenseres som følger: (fast pris, regningsarbeid, andre: spesifiser) | |||
Endringen skal betales av: | |||
Endring av kontraktens milepeler/tidsplan: | |||
Endringen medfører konsekvenser for: (tegninger, spesifikasjoner, andre leverandører) | |||
For Entreprenøren den Oppdragsansvarlig | For Byggherren den Byggeleder (signatur for mottak) | ||
Med unntak av de kontraktuelle endringer som er avtalt ovenfor, beholdes alle vilkår og bestemmelser i avtalen - innbefattet tidligere endringer og tillegg - sin fulle gyldighet | |||
VEDLEGG D14
E0 -ENDRINGSORDRE
VEDLEGG D14
ENDRINGSORDRE - EO
ENDRINGSORDRE
Leverandør | EO Nr | ||
Kontraktsnavn | Ref. EA Nr | ||
Kontraktsnummer | Dato | ||
Sak | Vedlegg | ||
Beskrivelse av endringen: | |||
Kostnader ved endringen: For detaljer, se vedlegg | Totalt inkl. mva | ||
Endringen skal kompenseres som følger: (fast pris, regningsarbeid, andre: spesifiser) | |||
Endringen skal betales av: | |||
Endring av kontraktens milepeler/tidsplan: | |||
Endringen medfører konsekvenser for:
(tegninger, spesifikasjoner, andre leverandører) | |||
For Byggherren den Prosjektleder / byggeleder | |||
Med unntak av de kontraktuelle endringer som er avtalt ovenfor, beholdes alle vilkår og bestemmelser i avtalen - innbefattet tidligere endringer og tillegg - sin fulle gyldighet | |||
VEDLEGG D15
FAKTURAFORMAT
VEDLEGG D15 FAKTURAFORMAT
Avinor Postboks 150
2061 Gardermoen
Foretaksnr: | nnn | |
Vår ref. | Deres ref. | |
nnnnn | ||
Kontrakt nr: Kontrakt navn: | nnn nnn | |
Faktura nr: | nnn | |
Fakturaperiode: Endringsordre nr: | nnn nnn |
Leverandør/Entreprenør
FAKTURA
SAK: (Avdragsnota kontraktsarbeid / Avdragsnota endringsarbeid)
Dato
Kontraktssum | Denne faktura | Akkumulert | |
Totalt eks. mva | = sum 1 | sum 1 | sum 1 |
Sum eks mva | = sum 3 | sum 3 | sum 3 |
Mva. 25% | = sum 4 | sum 4 | sum 4 |
Sum inkl. mva | = sum 5 | sum 5 | sum 5 |
Kontraktens betalingsbetingelser: 30 dager etter mottatt faktura Bankgiro nr
VEDLEGG D17
FDV-dokumentasjon
INNHOLD
Del 1 | Som bygget – krav 2010, | dok. Nr: AV-K-D001, versjon 5.02 |
Del 2 | Krav ved leveranse av innmåling, | dok. Nr. AV-K-D002, versjon 4.02 |
Del 3 | Produksjon av tegninger | dok. Nr. AV-K-D004, versjon 6.01 |
Del 4 | FDV-dokumentasjon Krav 2010 | dok. Nr. AV-K-D005, versjon 3.02 |
Del 5 | Krav til brukerhåndbok – | |
FDV-dokumentasjon for nye anlegg, | ||
installasjoner og utstyr | dok. Nr. AV-K-D006, versjon 2.02 | |
Del 6 | Krav til utstyrsdokumentasjon – | |
FDV-dokumentasjon for nye anlegg, | ||
installasjoner og utstyr | dok. Nr. AV-K-D007, versjon 1.0 (Ikke behov) |
KRAVSPESIFIKASJON | |||
Som bygget krav | Dokumentnummer | AV-K-D001 | |
Arkivnummer.: | K0007 | ||
Versjon/Ikrafttr.: | 5.02 | 24.02.2010 | |
Utarbeidet av: | Xxxxxx Xxxxx Xxxxxxxxxx | ||
Kontrollert av: | Xxxxxxx Xxxxxx | ||
Godkjent av: | Xxxxxx X. Xxxxxxxx | ||
Denne teksten skal inn som krav i alle kontrakter med konsulenter og entreprenører som gjennomfører utbyggingsoppdrag for Avinor.
Innholdsfortegnelse
2.1. Krav til utvekslingsformat 3
2.2. Krav til programvare versjoner 4
3.7. Plantegninger for arkitektfag 5
3.12. Innmålinger i rett projeksjon 6
4. Krav til tegninger i prosjekt 6
5. Krav til bilder/fotografier 6
6. Avvik fra eller tillegg til kravene? 6
9. Beskrivelse av tittelfelt og filnavn for tegninger 10
10. Lagstruktur for tegninger med lufthavndata 11
11. Dokumentasjon av digitale bilder 14
Kapittel nr: | Kortbeskrivelse av siste endring: | Dato sist endret: |
2.1 | Tekst med gjeldende versjon for Avinors tittelfelt tatt bort Ny setning om målelinjal | 01.11.07 |
2.5 | Inventarnummer gjelder også for anlegg Ny henvisning til AV-P-D002 og AV-K-D007 | 01.11.07 |
2.10, 2.11 | Nye punkt | 01.11.07 |
3 | Gammelt punkt 3. Krav til tegninger i prosjekt – tekst ut. Ny henvisnign til AV-K-D004 | 01.11.07 |
8 | Endringer i innledningstekst | 01.11.07 |
9 | Lagtype 17 gjelder PAPI Ny lagtype 18 visuelt glidebaneanlegg PLASI Ny henvisnign til symbolliste elektro | 01.11.07 |
Endret kapittelnummerering. Starter på kap 1 og ikke kap 0 | 15.11.2008 | |
2 | Mer utdypet hva en som bygget tegning er | 15.11.2008 |
2.2 | Endret krav til Autodesk versjon | 15.11.2008 |
3.2 | Alle x-refer skal bindes i dwg-tegningen før oversendelse | 15.11.2008 |
3.7 | Nytt pkt om plantegninger for arkitektfag | 15.11.2008 |
3.11 | Forklaring på tildeling av løpenr for revisjonskode på tegning | 15.11.2008 |
3.13 | Nytt pkt Hovedtegning | 15.11.2008 |
8 | Kun Avinors lufthavner står i lista | 15.11.2008 |
9 | Endret teksten rundt tittel i tittelfelt | 15.11.2008 |
10 | Gjeldende SOSI-versjon er 4.0 | 15.11.2008 |
10.1 | Utvidet tabellen for lystyper og lysfarger Eget pkt for lagnavn for xxxxxx og ledninger Henvisning til symbolliste for xxxxxx og xxx Xxxxxx forkortelsen for Localizer fra LLZ til LOC | 15.11.2008 |
Endret dokumentutarbeider | 24.02.2010 |
Alle tiltak som medfører fysiske endringer av lufthavnens uteområde skal dokumenteres. Dette gjelder både nye bygninger, installasjoner, terrenginngrep og ombygginger, både over og under bakken. Alle endringer skal dokumenteres til ”som bygget” tilstand.
Grunnlaget for utarbeidelse av som bygget tegninger, som er revisjon Z, er siste revisjon av arbeidstegninger og innmålinger. Dersom det er bygget avvikenede fra siste revisjon av arbeidstegning, er denne påført rødrettinger. Hvis bilder/ fotografier er en del av som bygget dokumentasjonen, skal også disse leveres Avinor.
2.1. Krav til utvekslingsformat
Alle tegninger skal leveres digitalt i .dwg-format og med egne plottefiler .plt for hver tegning. Det skal også leveres ett sett analoge tegninger i A3-format. Tegningslisten leveres i Word eller Excel, evt pdf I tillegg.
Dersom 3D modeller benyttes, skal også disse være en del av leveransen. Format avtales i hvert enkelt tilfelle.
Filinnhold | Filformat |
Tekniske tegninger | .dwg + .plt (HPGL) |
2.2. Krav til programvare versjoner
Alle leverte dwg og .plt filer skal være kompatible med til enhver tid siste versjon av Autodesk.
3.1. Tittelfelt
Alle tegninger skal inneholde siste versjon av Avinors tittelfelt (hentes på TIFs hjemmeside eller sendes ut digitalt ved forespørsel til TIF). I tittelfeltet skal alle attributtekstene være utfylt og intakt. Det skal i kontrakt med tegningsleverandør fastsettes hvilken versjon av tittelfelt som skal brukes. Tegningsramme med tittelfelt skal plasseres i layout og ikke i modellrommet. Se Kapitel 9, Beskrivelse av filnavn og tittelfelt for tegninger, for nærmere detaljer om tittelfeltinnhold.
Tittelfelt inkl. revisjonsfelt skal plasseres i tegningens nedre, høyre hjørne og være identisk for ALLE tegninger i prosjektet - uansett faggrupper. Målelinjal skal også påføres alle tegninger. Dette avtales mellom de forskjellige rådgivende faggrupper ved prosjektoppstart og administreres av arkitekt.
3.2. Tegningsreferanse
Alle eksterne referanser i tegningsfilen (xref i dwg-filen) skal bindes før oversendelse til Avinor.
I særskilte tilfeller hvor en tegningsfil refererer til en eller flere andre tegningsfiler (xref), skal dette fremkomme i tegningslisten. Det skal også fremkomme hvilken fil referansene tilhører.
3.3. Revisjoner
Ved revisjon av tegninger skal det tilkjennegis revisjonssted på tegning med innringning og påført revisjonsindeks iht. NS 8310.
3.4. Filnavn
Alle tegninger skal ha filnavn med firesifret flyplasskode og fagindeks for fagkoden tegningen tilhører. Se Kapitel 9, Beskrivelse av filnavn og tittelfelt for tegninger, for nærmere detaljer om filnavn. Flyplasskoder finnes i Kapitel 8 Flyplasskoder og navn.
3.5. Inventarnummer
Tittelfeltet har et eget felt for inventarnummer. Dette skal fylles ut for alle bygg og anlegg og ellers der det er relevant. Inventarnummer fåes ved henvendelse til Avinor ved TIF. Se også AV-P-D002 og AV-K-D007.
3.6. Lagdeling /koding
Alle tegninger skal være lagdelt.
Plantegninger der kartet er en del av tegningen skal generelt lagdeles iht. SOSIs temakoder.
Alle tegninger som inneholder lufthavnrelaterte elementer skal ta utgangspunkt i SOSI standard Lufthavnkapitel. Som eksempel kan nevnes elektro, oppmerking, navigasjonshjelpemiddel osv.
Se Kapitel 10 Lagstruktur for tegninger med lufthavndata for detaljer om lagstruktur for lufthavnrelaterte tegninger.
Dersom digitale bilder er en del av dokumentasjonen, skal det også leveres en ”tegningsliste” som beskrivelser filene. Se eksempel i Kapitel 11 Dokumentasjon av digitale bilder.
3.7. Plantegninger for arkitektfag
Alle plantegninger for arkitektfag skal tilrettelegges slik at Avinors FDV-system kan vise planløsninger og hente rominformasjon. Med rominformasjon menes bruttoareal (BTA) i m2, nettoareal (NTA) i m2, romnavn, romnummer, romkategori og romtype. Dette gjelder for alle etasjer og alle rom. Definisjoner på brutto- og nettoareal er i henhold til NS3940.
Romarealene dannes ved å etablere lukkede polygoner for hver enkelt rom, ett polygon for BTA og ett polygon for NTA. Polygonene skal opprettes med linje type ”polyline” og være lukket. Bue- og sirkellinjer dannes også ved bruk av polylinjer. For at FDV- programmet skal kunne knytte arealer til riktige rom må rominformasjonen plasseres innenfor det polygonet den tilhører.
Polygonene for BTA og NTA skal settes på følgende lag:
Layer | Innhold/ beskrivelse | Merknad |
A862-B-RLin | BruttoAreallinjer Rom (polygon) | Skal opprettes |
A862-N-RLin | NettoAreallinjer Rom (polygon) | Skal opprettes |
Teksten med rominformasjonen kan opprettes på to måter, enten som enkel tekst med separate tekstobjekter, av typen ”single line” tekst, eller som en blokk med rominformasjonen liggende som attributter.
For romnummerering brukes tresifret tall som begynner med ”0” for kjelleretasje, ”1” for
1. etasje, ”2” for 2. etasje og så videre. For eksempel ligger rom nr. 234 i 2. etasje.
Følgende lag benyttes for rominformasjonstekst:
Layer | Innhold/ beskrivelse | Merknad |
A862-B-T | BruttoAreal Rom (m2) | Kan opprettes |
A862-N-T | Netto Areal Rom (m2) | Skal opprettes |
A862-Na | RomNavn | Skal opprettes |
A862-Nr | Rom Nr. | Skal opprettes |
A862-Kat | RomKategori | Kan opprettes |
A862-Typ | RomType | Kan opprettes |
3.8. Tegningsformat
Tegningsformat skal i prinsipp utføres iht. NS 2400 der en evt. benytter forlengede formater. Tegningsramme skal passe inn på A0 (A0+) eller A1 arkformat. Ved plotting skal hele rammen vises på papiret. Innsettingspunkt, origo for tegningene skal være 0,0.
3.9. Aksenett
Ved opprettelse av aksenett skal dette plasseres slik at alle faggrupper benytter samme koordinatsystem. Der tegningene deles på flere datafiler, skal koordinatene på den enkelte tegning ligge slik at de passer inn i koordinatene til nabotegningen. Arkitekt skal koordinere dette.
Situasjonsplan, oversiktstegninger og andre tegninger som viser geografisk beliggenhet skal benytte korrekt geografisk koordinatsystem i tegningsfilen. Eventuell rotasjon gjøres kun i layout. For opplysninger om hvilket koordinatsystem som skal benyttes på den enkelte lufthavn se oversikt på TIFs hjemmeside, eller ta kontakt med TIF, xxx@xxxxxx.xx
Kryssing mellom to akser skal ligge i et "SNAP-punkt" som passer med akseinndelingen. F.eks. SNAP=1000 ved akseavstand 7000. Dersom det er behov for å flytte aksenettet på tegningen, skal dette skje innenfor den opprinnelige "SNAP-inndelingen".
3.10. Skala
Tegningene skal tegnes i 1:1. Skalering til tegningsformat skjer i plotterutinene.
3.11. Revisjonsfeltet
Følgende revisjonskoder skal brukes: Axx Intern høring
Bxx For oversendelse til Avinor for kommentar Cxx Tilbudsgrunnlag
Exx For implementering/bygging Xxx Utgått
Zxx Som bygget der xx er løpenummer.
Løpenumrene for revisjon benyttes fortløpende, eksempelvis A01, B02, B03, E04, Z05.
3.12. Innmålinger i rett projeksjon
Alle innmålinger skal være i riktig projeksjon. For avklaring av hvilket koordinatsystem som skal benyttes ved innmåling, ta kontakt med Avinor ved TIF. Se også AV-K-D002.
3.13. Hovedtegning
Hvis det foreligger hovedtegning skal den oppdateres iht AV-K-D008.
4. Krav til tegninger i prosjekt
Se AV-K-D004
5. Krav til bilder/fotografier
Det må dokumenteres hvilke objekter som er fotografert, i hvilken vinkel bildet er tatt osv. Se Kapitel 11 Dokumentasjon av digitale bilder, for detaljerte krav om hvordan bilder skal leveres.
6. Avvik fra eller tillegg til kravene?
Spesifikke elementer som ikke er nevnt her avtales for hvert enkelt prosjekt. Avtalen gjøres mellom Avinors prosjektleder og TIF, for deretter å bli implementert i det enkelte
prosjekt. Hvis enkeltprosjekt ønsker å benytte andre standarder, nyere metoder, så er dette mulig, men må avtales spesifikt i hvert enkelt tilfelle.
Spørsmål angående disse kravene og generelt om bruk av DAK og elektronisk tegninger i Avinor kan rettes til xxx@xxxxxx.xx
Kode Flyplassnavn
EN.. AT Alta lufthavn
AN Andøya lufthavn, Andenes CA Avinor, hovedkontoret
DU Bardufoss lufthavn
BR Bergen lufthavn, Flesland BV Berlevåg lufthavn
BO Bodø lufthavn
BN Brønnøysund lufthavn, Brønnøy BS Båtsfjord lufthavn
FG Fagernes lufthavn, Leirin FL Florø lufthamn
BL Førde lufthamn, Bringeland HF Hammerfest lufthavn
EV Harstad/Narvik lufthavn, Evenes HK Hasvik lufthavn
HD Haugesund lufthavn, Karmøy HV Honningsvåg lufthavn, Valan
KR Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen CN Kristiansand lufthavn, Kjevik
KB Kristiansund lufthavn, Kvernberget NA Lakselv lufthavn, Banak
LK Leknes lufthavn MH Mehamn lufthavn
RA Mo i Rana lufthavn, Røssvoll ML Molde lufthavn, Årø
MS Mosjøen lufthavn, Xxxxxxxx NM Namsos lufthavn
NK Narvik lufthavn, Framnes GM Oslo lufthavn, Gardermoen RO Røros lufthavn
RM Rørvik lufthavn, Ryum RS Røst lufthavn
SD Sandane lufthamn, Anda
ST Sandnessjøen lufthavn, Stokka SG Sogndal lufthamn, Haukåsen ZV Stavanger lufthavn, Sola
SK Stokmarknes lufthavn, Skagen SB Svalbard lufthavn, Longyear SH Svolvær lufthavn, Helle
SR Sørkjosen lufthavn
TC Tromsø lufthavn, Langnes VA Trondheim lufthavn, Værnes VD Vadsø lufthavn
SS Vardø lufthavn, Svartnes VR Værøy helikopterhavn
OV Ørsta-Volda lufthamn, Hovden
AL Ålesund lufthavn, Vigra
9. Beskrivelse av tittelfelt og filnavn for tegninger.
Tegningens tittelfelt skal (som PA-håndboken tilsier) beskrive kort og presist tegningens innhold, målestokk, dato og ansvarlig. I tittelens første linje skal prosjektnavnet stå, eksemelvis ”Nytt terminalbygg 2007”. I tittelens 2. og 3. linje beskrives tegningens innhold. Tittel som “Nytt terminalbygg” skal ikke benyttes da dette vil være lite søkbart i framtiden.
Tegningsnummeret blir tegningens filnavn.
Tegningsnummeret skal inneholde ICAOs flyplasskode (fire bokstaver) – fagindeks - løpenummer.
Eksempel på filnavn elektrotegning Førde Lufthamn, Bringeland:
ENBL-E-XXX
ENBL lufthavnens unike kode E fagindeks etter NS 8351
XXX eget definert løpenummer
Fagindeks
Fagindeksen følger NS 8351 der disse er opprettet. For andre aktuelle fagområder må vi opprette vår egen fagindeks.
Fagindekser (prefiks) som eksisterer i henhold til NS 8351:
A arkitekt
B rådgivende ingeniør byggeteknikk E rådgivende ingeniør elektroteknikk I interiørarkitekt
K konsulent, herunder akustikk (avtales for hvert prosjekt) L landskapsarkitekt
R reguleringsarkitekt
T tele- og automatiseringskonsulent
V rådgivende ingeniør varme, ventilasjon og sanitær (VVS)
Her følger indeks for fagområder som ikke er nevnt ovenfor:
C vann- / avløpsanlegg
D tekniske data (avinorpunkt, passpunktgrunnlag, banedata, målebrev) F foto (forklarende tekst i filnavn eller arkiv)
G geoteknikk
H anlegg
M marked/eiendom
O ortofoto
P plantegninger (forvaltningskart, eiendomskart, lufthavnplaner, støysonekart, restriksjonsplaner, merkeplaner)
Q kart (quadri-filer, dxf-filer, sosi-filer, log-filer til hvert kart)
S generelle tegninger (for eksempel prinsipiell merkeplan, normalprofil rullebane) Y branndokumentasjon
AIP ADC, APDC, AGMC, AOC (aerodrome obstacle chart type A og B) og PATCH (precision approach terrain chart)
BIB DAK-bibliotek
10. Lagstruktur for tegninger med lufthavndata
Lagstrukturen for tegninger på lufthavnene skal følge oppbygging iht. SOSI standard, til enhver tid sist gjeldene versjon. For øyeblikket versjon 4.0. Det vil i dette skriv bare fremkomme lagnavn for lufthavnrelaterte tema og lagnavn som ikke fremkommer av temakoden i SOSI.
10.1. Tekniske anlegg Elektro og ledningsanlegg:
Lagstrukturen for lys blir som følger:
TEMAKODE LYS(H4)–LYSTYPE(H2)–OPPHØYD/NEDFELT(T1)–LYSRETNING(H1)– LYSFARGE(H2)
(temakode H4-H2-T1-H1-H2 der H = heltall, T = tekst og tallet bak forteller antall tegn i kolonnen som skal brukes. Dersom noen av kolonnene ikke er aktuelle, skal en fylle med * når etterfølgende kolonner skal fylles ut. Dersom ikke noen av de siste kolonnene er aktulelle, skal en ikke skrive noe. A = blanding av heltall og tekst. Dette for direkte innlesing i SOSI).
Eksempel for rullebanekantlys som er nedfelt, lyser i to retninger og har farge hvit/gul skal legges på laget:
7950-26-N-2-15
Temakode for lufthavnlys er 7950
LYSTYPE: | ||
10 | Flyplassfyr | |
11 | Identifiseringsfyr | |
12 | Sirklingslys | |
13 | Innflygingsledelys | |
14 | Innflygingslys, høy intensitet | |
15 | Innflygingslys, lav intensitet | |
16 | Innflygingsblinkfyr | |
17 | Visuelt glidebaneanlegg PAPI | |
18 | Visuelt glidebaneanlegg PLASI | |
19 | Annet innflygingslys | |
20 | Landingssonelys | |
21 | Side-row lys | |
22 | Terskellys | |
23 | Rullebanesenterlinjelys | |
24 | Stoppbanelys | |
25 | Baneendelys | |
26 | Rullebanekantlys | |
27 | Rullebanevarsellys, også kalt wig-wag | |
28 | Markeringslys for senterlinje | |
29 | Markeringslys for siktepunkt | |
30 | Avbrutt landingslys | |
31 | Lyn-lys. Sekvensielle lys. Forsterket innflygingslys og ”running rabbit”. | |
39 | Annet rullebanelys | |
40 | Taxebanesenterlinjelys |
41 | Taxebanekantlys | |
42 | Stopplysrekke | |
49 | Annet taxebanelys | |
50 | Flomlys/Plassbelysning | |
51 | Visuelt dokkingsanlegg | |
52 | Ledelys for oppstillingsplass | |
53 | Venteposisjonslys for kjøretøy | |
54 | Hinderlys | |
55 | Vindpølsebelysning | |
59 | Annen lufthavnbelysning | |
OPPHØYD/NEDFELT: | ||
O | Opphøyd | |
N | Nedfelt Helt eller delvis nedfelt i banelegemet | |
LYSRETNING: | ||
1 | Lyser i en bestemt retning/høyde | |
2 | Lyser i to retninger/høyder | |
3 | Rundtstrålende | |
LYSFARGE: | ||
10 | HVIT | |
11 | GUL | |
12 | RØD | |
13 | GRØNN | |
14 | BLÅ | |
15 | HVIT/GUL | |
16 | RØD/GRØNN | |
17 | RØD/GUL | |
18 | GRØNN/GUL | |
19 | RØD/HIVT | |
20 | HVIT/BLÅ | |
21 | RØD/BLÅ | |
22 | HVIT/GRØNN | |
Symbolliste for elektro fåes ved henvendelse til Avinor ved TIF, xxx@xxxxxx.xx
LAGNAVN I AUTOCAD: LAGFARGE I AUTOCAD:
8250-el (kum elektro)
8250-IKT_tele (kum IKT, tele og optisk) 8250-v (kum vann)
8250-ov (kum overvann)
8250-vo (kum kombinert vann/overvann) 8250-sp (kum spillvann)
8250-af (kum avløp felles) 8250-dr (kum drens)
8201-v (vannledninger) blå (ikke autocad def farge 5)
8202-af (avløp felles) rød (ikke autocad def farge 1)
8203-sp (spillvannsledning) grønn (ikke autocad def farge 3)
8204-ov (overvannledning) svart (ikke autocad def farge 7)
8205-dr (drensledning) brun
Vannledninger skal være heltrukne linjer, overvann stiplede linjer, spillvann strek-prikk- strek og drensledning strek-prikk-prikk-strek. Kabler for el, tele, IKT og optisk skal være
heltrukne. For fargevalg, se symbolliste for kabler og rør som fåes ved henvendelse til Avinor ved TIF, xxx@xxxxxx.xx
Det skal brukes SOSI temakode med forklarende tekst til for eksempel lufthavninstrumentering og skilt. Som eksempel skal en localizer, LOC; ha lagnavnet 7971-LOC. 7971 er temakoden for navigasjonshjelpemiddel.
Reguleringsplaner skal lagdeles iht. SOSI temakoder. Ved bruk av Novapoint Arealplan kommer både linje- og egenskapskodene med i planen automatisk og kan konverteres direkte inn i kartet.
For byggtegninger skal en bruke lagbenevnelser som angitt i NS 8351. Ved bruk av Novapoint applikasjoner skal standard oppsett følges.
Krav til fargekoding er at fargen blir satt ”by layer”.
11. Dokumentasjon av digitale bilder
”Tegningslisten” som skal leveres med bildefilene skal fylles ut med Lufthavnkode, Fagindeks, Tittel prosjekt, Objektbeskrivelse, Dato, Xxxxxx, Fotograf og filnavn(.tiff, .jpg). Med sektor menes geografisk retning fra kamera med tallverdi 1-4. Se figur 1.
Figur 1.
Listen leveres som en fil laget i Excel eller Notepad (notisblokk) og gis etternavn .csv. Eksempel på innhold i listen Innmålinger enzv 100201.csv:
ENZV;E;oppgradering rullebanelys;rullebanekantlys 13;10.02.2001; 3;Xxx Xxxxxx;001.tiff
ENZV;E;oppgradering rullebanelys;rullebanekantlys 15;10.02.2001; 3;Xxx Xxxxxx;002.tiff
ENZV;E;oppgradering rullebanelys;rullebanekantlys 17;10.02.2001; 3;Xxx Xxxxxx;003.tiff
ENBR;F;xxxxxxxx 13;stengeventil i bk.13;10.02.2001;;Xxxx Xxxxxx; 001.jpg
Legg merke til at riktig fagkoden for de første bildene er E og ikke F for foto. F brukes kun ved spesielle bilder som skal legges ved en tegning. For eksempel bilde tatt ned i en kum. Da behøver en heller ikke fylle ut sektor, men la denne kolonnen stå tomt og fortsette til neste kolonne for utfylling.
Bruk semikolon som skille mellom elementene.
KRAVSPESIFIKASJON | |||
Krav til innmåling | Dokumentnummer: | AV-K-D002 | |
Arkivnummer.: | K0008 | ||
Versjon/Ikrafttr.: | 4.02 | 24.02.2010 | |
Utarbeidet av: | Xxxxxxx Xxxxxx Xxxxxxxxx | ||
Kontrollert av: | Xxxxxx Xxxxx Xxxxxxxxxx | ||
Godkjent av: | Xxxxxx X. Xxxxxxxx | ||
Denne teksten skal inn som krav i alle kontrakter med konsulenter og entreprenører som gjennomfører utbyggingsoppdrag for Avinor.
Innholdsfortegnelse
2. KRAV VED LEVERANSE AV INNMÅLING 3
3.1. Krav til utvekslingsformat/standard 3
3.3. Krav til programvareversjoner 3
4. KRAV TIL DOKUMENTASJON AV LEDNINGER, KABLER, KUMMER OG UTSTYR 3
5. KRAV TIL BILDER / FOTOGRAFIER 4
6.5. Andre tiltak som kan medføre krav om nykartlegging / innmåling 5
6.6. Når bortfaller krav til innmåling 5
7. AVVIK FRA ELLER TILLEGG TIL KRAVENE? 5
9. REFERANSER OG GRENSESNITT 5
1. ENDRINGSLISTE
Kapittel nr: | Kortbeskrivelse av siste endring: | Dato sist endret: |
1 | Endringsliste lagt under kapittel 1. Forrige versjons kapittel 1 er blitt kapittel 2 osv. | 15.11.2008 |
4 | Forenklet ledningsmodell for ledninger og kabler er modifisert. Avinor stiller krav om bruk av riktig eksakt objektkode og temakode i tillegg til egenskapene i forenklet ledningsmodell. Objektets FDV-idnummer skal også angis. | 15.11.2008 |
5 | Endret kapittelhenvisning i AV-K-D001 | 15.11.2008 |
6.2 | Tilføyd ordet Avinorpunkt i andre kulepkt | 15.11.2008 |
9 | Utvidet lista over referanser og grensesnitt | 15.11.2008 |
Endret dokumentutarbeider | 24.03.2010 | |
2. KRAV VED LEVERANSE AV INNMÅLING
Alle tiltak som medfører fysiske endringer av lufthavnens uteområde skal dokumenteres. Dette gjelder både nye bygninger, terrenginngrep og ombygginger, både over og under bakken. Hvis bilder/ fotografier er en del av som bygget dokumentasjonen skal også disse leveres Avinor.
Ved omfattende terrenginngrep vil det bli stilt krav til flyfotografering, ortofotoproduksjon og fotogrammetrisk kartkonstruksjon av det endrede området, hvis ikke tilstrekkelig kvalitet og omfang på dataene kan oppnås på annen måte. Hvilke prosjekt dette gjelder for vil bli bestemt av Avinors avdeling for teknisk informasjonsforvaltning (TIF) i samråd med prosjektleder/lufthavna. Ansvar for administrering av bestilling, leveranse og datakontroll i forbindelse med flyfotografering, ortofotoproduksjon og fotogrammetrisk kartkonstruksjon skal i sin helhet utføres av Avinors avdeling for teknisk informasjonsforvaltning (TIF). Kostnadsbærer vil være det utførende prosjekt/lufthavn.
3. GENERELLE KRAV
3.1. Krav til utvekslingsformat/standard
Utvekslingsformat for all geografisk informasjon er SOSI. For håndbok med detaljert beskrivelse, se SOSI-standardens hjemmesider .Lufthavnkapitlet Del 2 for lufthavnopsjoner leveres ut av Avinor, avd. TIF på forespørsel.
3.2. Krav til innmåling
Det skal leveres SOSI-fil av innmålte, nye og endrede elementer i terrenget. Som eksempel kan nevnes hushjørner på nye bygg, lysmaster, kummer o.s.v. Ved innmåling av nybygg skal alle bygghjørner måles med terrenghøyder, samt mønehøyder/pipe (+ evt. høyeste punkt).
Lysmaster skal ha innmålt fundament, fot/topp mast og topp alle lys. Kummer måles inn midt lokk. Detaljerte krav til innmåling finnes i kapittel 6.
3.3. Krav til programvareversjoner
Alle leverte SOSI-filer skal være i versjon 4.0 (eller nyere dersom Statens kartverk har utgitt nye versjoner). Det kreves at det benyttes temakoder og lufthavnopsjoner.
4. KRAV TIL DOKUMENTASJON AV LEDNINGER, KABLER, KUMMER OG UTSTYR
Alle nyetablerte ledningsnett, eller endringer på eldre ledningsnett skal dokumenteres iht. modifisert utgave av SOSI-format for forenklet ledningsmodell, versjon 4.0. Modellen og kravene til denne er beskrevet i SOSI-håndboken. Del 2 gir en oversikt over alle fagområder og i Fagområde: Xxxxxxxxxxxx beskrives kravene til ledningsdata, både mht. stedfesting og egenskaper knyttet til ledninger, traseer og utstyr på disse. For opplysninger om forenklet ledningsmodell, se avsnitt 6.3 og
7.1.3 i Ledningsnett. Kravene gjelder både VA-, EL- og kommunikasjonsledninger med tilhørende traseer og koplingsobjekt.
For ledninger og kabler stiller Avinor strengere krav for angivelse av temakode og objektkode enn forenklet ledningsmodell. Alle kummer, ledninger, kabler og utstyr skal gis SOSI-kode (objektkode og temakode) iht SOSI-standard for aktuelt objekt og ikke temakode 8000. I tillegg skal de andre egenskaper som forenklet ledningsmodell krever angis, sammen med objektets FDV-idnummer.
I praksis vil det være trekkerørene/kabelkanalen som måles inn. Trekkerørene, også ubrukte, skal alltid innmåles og gis egne FDV-idnummer. Kabelen(e) i trekkerøret/ kabelkanal gis samme koordinat som trekkerøret/kanalen de er trukket i. Hver kabel tildeles egen FDV-idnummer. Kabler i trekkrør gis en egenskap ”Trekkrør-id” der trekkerørets FDV-idnummer angis. Hvis kabler ligger i grøft uten trekkerør eller kanal måles kablene inn og gis egne FDV-idnummer.
FDV-idnummer (utstyrsnummer/Planianummer) skal framgå for hvert objekt, og bygges opp iht AV-K- D007 Krav til utstyrsdokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr.
Stedfesting av ledninger og koplingsobjekt skal skje ved innmåling av trasé. Det skal måles i åpen grøft. Eventuelle avvik fra dette skal avtales med den enkelte prosjektleder hos Avinor i hvert enkelt tilfelle. Innmåling av kum skal skje i senter av kumlokk. Ved avvik fra dette skal det opplyses vha skisse, tekst eller foto om hvilket punkt i kummen man har målt inn.
NB! Husk at når det er krav til innmåling av lys og lignende i tilknytning til flytrafikkområdet er det kravene i Fagområde: Lufthavn i SOSI som gjelder.
5. KRAV TIL BILDER / FOTOGRAFIER
Det må dokumenteres hvilke objekter som er fotografert, i hvilken vinkel bildet er tatt osv. se
AV-K-D001 Krav til som bygget tegninger, Kapitel 11 Dokumentasjon av digitale bilder, for detaljerte krav om hvordan bilder skal leveres.
6. KRAV TIL INNMÅLING
6.1. Generelt
Alle tiltak som medfører endringer i situasjonen for flyplassen (FKB-B H1 DTM) utløser krav om nøyaktig innmåling og oppdatering av kart. Ved tiltak i utflygingssektorene (utenfor området som er dekket av FKB-B H1 DTM kartet for lufthavnen) vil det være krav til oppdatering med nøyaktighet tilsvarende FKB-C avhengig av både sektoren og endringen som gjøres.
6.2. Krav til innmåling
• Innmåling skal skje ved hjelp av GPS-utstyr eller totalstasjon.
• Hvis ikke annet avtales spesielt skal det tas utgangspunkt i fastmerker/grunnlagspunkter på lufthavnen, såkalte Avinorpunkt (ikke kommunale fastmerker/grunnlagspunkter).
• Det skal defineres KVALITET for de ulike objektene, der KVALITET består av MÅLEMETODE, NØYAKTIGHET, SYNBARHET, H-MÅLEMETODE og H-NØYAKTIGHET (dersom disse avviker fra grunnriss målemetode og nøyaktighet) og MAX-AVVIK.
• Toleransegrense for stedfestingsnøyaktigheten er i grunnriss 14 cm og i høyde 10 cm (FKB- B).
• Enkel rapport som viser arbeidsflyt/-gang skal leveres ved siden av SOSI-filen.
• Henvisninger for ytterligere informasjon:
o Kvalitetssikring av oppmåling, kartlegging og geodata (Geodatastandarden).
o SOSI-standarden.
6.3. Koordinatsystem
På Avinors lufthavner benyttes det i dag koordinatsystem NGO1948, lokal akse eller Euref89, lokal UTM-sone. Avinor har som mål å gå over til Euref89 med lokale UTM-soner for alle lufthavner. Det skal i hvert enkelt tilfelle avklares med Avinor om hvilket koordinatsystem som skal benyttes for leveransen. I de tilfeller hvor grunnlagspunktene (fastmerkene) eller innmålingsdata blir transformert fra et system til et annet skal dokumentasjon over transformasjonsformler og hvordan disse er benyttet vedlegges leveransen.
6.4. Høydesystem
Avinor forholder seg til NN1954 for sine lufthavner. Overgangen fra ellipsoidehøyder til ortometriske høyder kan imidlertid ha fremkommet ved bruk av ulike geoidemodeller/høydereferanseflater. Avinor, ved TIF gjør oppmerksom på at avvikende høyder mellom kartgrunnlag og lokale fastmerker kan forekomme ved bruk av forskjellige referanseflater. Objekter/situasjon skal kun stikkes ut og måles inn fra referansepunkter/fastmerker tilhørende lufthavnen/Avinor hvis ikke annet er avtalt separat. Ved uklarheter, ta kontakt med TIF.
6.5. Andre tiltak som kan medføre krav om nykartlegging / innmåling
Ved endring av utflygingssektor for en rullebane vil dette kunne utløse behov for flyfotografering og nykonstruksjon/ajourføring av kart som grunnlag til revidert hinderkart (AOC-A).
Ved større nybygg bør man også vurdere å inkludere nyfotografering til ortofotoproduksjon og ajourføring av grunnkart, selv om nøyaktighetskrav osv. kan tilfredstilles ved innmåling. Dette fordi ortofotoet brukes i mange sammenhenger.
6.6. Når bortfaller krav til innmåling
Ved store terrenginngrep vil det bli stilt krav til nyfotografering for kartkonstruksjon og ortofotoproduksjon. Ved rask nyfotografering og kartkonstruksjon kan man for enkelte tiltak se bort fra kravet om innmåling. For at kravet skal bortfalle skal det i hvert tilfelle være inngått en avtale med Avinor v/ TIF.
7. AVVIK FRA ELLER TILLEGG TIL KRAVENE?
Spesifikke elementer som ikke er nevnt her avtales for hvert enkelt prosjekt. Avtalen gjøres mellom Avinors prosjektleder og TIF v/ Xxxxxxx X. Xxxxxxxxx, for deretter å bli implementert i det enkelte prosjekt. Hvis enkeltprosjekt ønsker å benytte andre standarder, nyere metoder, så er dette mulig, men må avtales spesifikt i hvert enkelt tilfelle.
8. SPØRSMÅL?
Spørsmål angående disse kravene og generelt om bruk av SOSI og innmålingskrav i Avinor kan rettes til xxxxxxx.xxxxxxxxx@xxxxxx.xx.
9. REFERANSER OG GRENSESNITT
Dokumenter med tilknytning til kravspesifikasjonen:
AV-K-D001 Som bygget tegninger. Krav 2008
AV-K-D005 Krav til FDV-dokumentasjon, nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr. Krav 2008 AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon 2008
AV-R-D001 Grensesnitt TIF – Sikkerhetsområder og lysanlegg. AV-R-D004 Grensesnitt TIF – anlegg_bygg.
AV-R-D005 Grensesnitt TIF – utomhusanlegg.
KRAVSPESIFIKASJON | |||
Produksjon av tegninger | Dokumentnummer: | AV-K-D004 | |
Arkivnummer.: | K0006 | ||
Versjon/Ikrafttr.: | 6.01 | 01.12.2008 | |
Utarbeidet av: | Xxxxxx Xxxxx Xxxxxxxxxx | ||
Kontrollert av: | Xxxxx Xxxxxxxxx Xxxxxxx | ||
Godkjent av: | Xxxxxx X. Xxxxxxxx | ||
INNHOLDSFORTEGNELSE
9 TITTELFELT/REVISJONSFELT/TEKSTFELT/INVENTARNUMMER 5
Kapittel nr: | Kortbeskrivelse av siste endring: | Dato sist endret: |
5 | Henvisning bytt ut fra vedlegg 8.00.1 ”Dokument ID” til AV-K- D001. | 01.11.07 |
6 | Siste setning erstattet med tilleggstekst i pkt 8. Ny setning om bruk av tittel. | 01.11.07 |
9 | Revisjonskoder lagt inn. Tekst om inventarnummer lagt inn. | 01.11.07 |
14 | Gammel pkt 14 om foreløpige tegninger utgått | 01.11.07 |
17 | Gammel pkt 17 om uttak av mengder 3D utgått | 01.11.07 |
21 | Lystype 17 gjelder PAPI Ny lystype 18 gjelder visuelt glidebaneanlegg PLASI Ny henvisning til Symbolliste elektro | 01.11.07 |
7 | Endret tekst | 01.12.2008 |
15 | Tilføyd at x-ref skal synliggjøres i tegningslisten | 01.12.2008 |
19 | Utvidet tabell | 01.12.2008 |
20 | Utvidet tabell | 01.12.2008 |
Generelt noe korrigeringer av tekst i dokumentet | 01.12.2008 |
Denne kravspesifikasjonen er utarbeidet av Teknisk informasjonsforvaltning, TIF. TIF vedlikeholder kravspesifikasjonen, og mottar gjerne innspill til forbedring.
Formålet med kravspesifikasjonen er å sørge for at Avinors tekniske tegninger er enkle å bruke og å finne frem til. Den skal bl.a. sikre at tittelfelt og filnavn inneholder den informasjonen som er nødvendig for å sikre gjenbruk av tegningene.
Denne kravspesifikasjonen skal benyttes av alle som lager tegninger for Avinor. Den skal gjelde i alle Avinors bygg- og anleggsprosjekt, med mindre annet er spesielt avtalt med TIF. Prosjektleder sørger for at kravspesifikasjonen benyttes i det enkelte prosjekt. Linjeledelsen har tilsvarende ansvar ved produksjon
Prosedyren skal gjelde for alle fagområder hvor tekniske tegninger blir produsert.
Prosedyren Produksjon av tegninger, skal brukes av alle som produserer tekniske tegninger i Avinor og/eller leverer ”som bygget” tegninger til Avinors tekniske arkiv, TED.
Alle tegninger skal generelt utføres ved hjelp av AutoCAD siste gjeldende versjon. (DWG- format). Ved bruk av fagapplikasjoner skal seneste tilgjengelige utgave benyttes. Dersom den
enkelte rådgiver benytter seg av andre systemer, er det denne rådgivers ansvar at tegningen konverteres til AutoCAD (DWG-format) i.h.t. spesifikasjonen og under forutsetting av at konverteringen ivaretar alle attributtekster i tittelfelt og eventuelt ellers på tegningen, før overlevering.
System for nummerering av tegninger skal benyttes av ALLE parter i prosjektet. Dette omfatter både prosjekt- og entreprenørorganisasjonen, og vil lette oversikten for alle involverte.
Alle tegninger skal ha filnavn med firesifret flyplasskode og fagindeks for fagkoden tegningen tilhører, samt utføres i tråd med AV-K-D001 Som bygget krav.
Eksempel: ENZV-E-213
ENVZ = Stavanger Lufthavn, Sola E = Fagkode Elektro
213 = Løpenummer
Filnavn skal være identisk med tegningsnummer. Lufthavnenes ICAO flyplasskode:
EN..
AT | Alta lufthavn Andøya lufthavn, Andenes Avinor, hovedkontoret Bardufoss lufthavn Bergen lufthavn, Flesland Berlevåg lufthavn Bodø lufthavn Brønnøysund lufthavn, Brønnøy Båtsfjord lufthavn Fagernes lufthavn, Leirin Florø lufthamn Førde lufthamn, Bringeland Hammerfest lufthavn Harstad/Narvik lufthavn, Evenes Hasvik lufthavn Haugesund lufthavn, Karmøy Honningsvåg lufthavn, Valan Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen Kristiansand lufthavn, Kjevik Kristiansund lufthavn, Kvernberget Lakselv lufthavn, Banak Leknes lufthavn Mehamn lufthavn Mo i Rana lufthavn, Røssvoll Molde lufthavn, Årø Mosjøen lufthavn, Xxxxxxxx Namsos lufthavn Narvik lufthavn, Framnes Oslo lufthavn, Gardermoen |
AN | |
CA | |
DU | |
BR | |
BV | |
BO | |
BN | |
BS | |
FG | |
FL | |
BL | |
HF | |
EV | |
HK | |
HD | |
HV | |
KR | |
CN | |
KB | |
NA | |
LK | |
MH | |
RA | |
ML | |
MS | |
NM | |
NK | |
GM |
RO | Røros lufthavn Rørvik lufthavn, Ryum Røst lufthavn Sandane lufthamn, Anda Sandnessjøen lufthavn, Stokka Sogndal lufthamn, Haukåsen Stavanger lufthavn, Sola Stokmarknes lufthavn, Skagen Svalbard lufthavn, Longyear Svolvær lufthavn, Helle Sørkjosen lufthavn Tromsø lufthavn, Langnes Trondheim lufthavn, Værnes Vadsø lufthavn Vardø lufthavn, Svartnes Værøy helikopterhavn Ørsta-Volda lufthamn, Hovden Ålesund lufthavn, Vigra |
RM | |
RS | |
SD | |
ST | |
SG | |
ZV | |
SK | |
SB | |
SH | |
SR | |
TC | |
VA | |
VD | |
SS | |
VR | |
OV | |
AL |
Fagindeksen som skal brukes i tegningsnummeret:
A arkitekt
B rådgivende ingeniør byggeteknikk C vann-/avløpsanlegg
D tekniske data (euref 89, passpunktgrunnlag, banedata, målebrev) E rådgivende ingeniør elektroteknikk
F foto (forklarende tekst i filnavn eller arkiv) G geoteknikk
H anlegg
I interiørarkitekt
K konsulent samt akustikk (avtales for hvert prosjekt) L landskapsarkitekt
M marked/eiendom
O ortofoto
P plantegninger (forvaltningskart, eiendomskart, lufthavnplaner, støysonekart,, restriksjonsplaner, merkeplaner)
Q kart (quadri-filer, dxf-filer, sosi-filer, log-filer til hvert kart) R reguleringsarkitekt
S generelle tegninger (for eksempel prinsipiell merkeplan, normalprofil rullebane) T tele- og automatiseringskonsulent
V rådgivende ingeniør varme, ventilasjon og sanitær (VVS) Y branndokumentasjon
AIP ADC, APDC, AGMC, AOC (aerodrome obstacle chart type A og B) samt PATCH (precision approach terrain chart)
BIB DAK-bibliotek
Tegningsnavn/tittel på tegning skal beskrive innholdet i tegningen kort og presist.
Ved revisjon av tegninger skal det alltid tilkjennegis revisjonssted på tegning med inn-ringning og påført revisjonsindeks i.h.t. NS 8310. Revisjonsindekser påføres alle tegninger før kontroll og plotting.
9 TITTELFELT/REVISJONSFELT/TEKSTFELT/INVENTARNUMMER
Tittelfelt inkl. revisjonsfelt skal plasseres i tegningens nedre, høyre hjørne og være identisk for alle tegninger i prosjektet - uansett faggrupper. Dette avtales mellom de forskjellige rådgivende faggrupper ved prosjektoppstart og administreres av arkitekt. Tittelfeltet skal være Avinors eget, levert til produsent i digital format og med attributtekster. Første linje i tekstfelt skal inneholde prosjektnavn. Andre og tredje linje skal beskrive tegningens innhold. Teksten skal være beskrivende for lett gjennfinning etter at prosjektet er avsluttet og tegningen arkivert. Det vil f.eks. si at dersom det skal bygges et nytt terminalbygg i 2008, skal det stå ”Nytt terminalbygg 2008”.
Tegningsramme med tittelfelt og målelinjal skal plasseres i layout og ikke i modellrommet.
Følgende revisjonskoder skal brukes:
Axx Intern høring
Bxx For oversendelse til Avinor for kommentar Cxx Tilbudsgrunnlag
Exx For implementering/bygging Xxx Utgått
Zxx Som bygget der xx er løpenummer.
Løpenumerne for revisjon benyttes fortløpende, eksempelvis A01, B02, B03, E04, Z05
Tittelfeltet har et eget felt for inventarnummer. Dette skal fylles ut for alle bygg og anlegg, og ellers der det er relevant. Inventarnummer fåes ved henvendelse til TIF. Se også AV-P-D002 og AV-K-D007.
Tegningsformat skal i prinsipp være iht. NS 2400 der en evt. benytter forlengede formater. Tegningsramme skal passe inn på A0 (A0+) eller A1 arkformat. Ved plotting skal hele rammen vises på papiret. Innsettingspunkt, origo for tegningene skal være 0,0.
Ved opprettelse av aksenett skal dette plasseres slik at alle faggrupper benytter samme koordinatsystem. Der tegningene deles på flere datafiler, skal koordinatene på den enkelte tegning ligge slik at de passer inn i koordinatene til nabotegningen. Arkitekt skal koordinere dette.
Situasjonsplan, oversiktstegninger og andre tegninger som viser geografisk beliggenhet skal benytte korrekt geografisk koordinatsystem i tegningsfilen. For opplysninger om hvilket koordinatsystem som skal benyttes på den enkelte lufthavn se oversikt på TIFs hjemmeside, eller ta kontakt med TIF, xxx@xxxxxx.xx
Eventuell rotasjon av kartet gjøres kun i layout.
Kryssing mellom to akser skal ligge i et "SNAP-punkt" som passer med akseinndelingen. F.eks. SNAP=1000 ved akseavstand 7000. Dersom det er behov for å flytte aksenettet på tegningen, skal dette skje innenfor den opprinnelige "SNAP-inndelingen".
Tegningene skal tegnes i 1:1. Skalering til tegningsformat skjer i plotterutinene.
På større prosjekter kan det være nødvendig med fortløpende registrering av skisser. Disse føres i egen tegningsliste og arkiveres som andre tegninger.
Alle detaljer som sees isolert er kryssreferert direkte på hovedtegningene. Snittdetaljer er referert på hovedsnitt. Fasader, plandetaljer og snitt er referert på hovedplan.
Alle prosjekterende skal til enhver tid ha oppdaterte tegningslister/distribusjonslister for de tegninger de har utarbeidet. Det skal brukes standard tegningslister, felles utformet for prosjektet. Ajourførte tegningslister skal medfølge enhver utsendelse av tegninger, og det avmerkes på listene hvilke tegninger som sendes ut. Dersom en tegningsfil refererer til en eller flere andre tegningsfiler (xref), skal dette fremkomme i tegningslisten. Det skal også fremkomme hvilken fil referansene tilhører.
Standard distribusjonsliste, ref. NS 8309 skal benyttes ved enhver utsendelse av prosjekt- dokumenter.
Krysningspunkter mellom forskjellige typer installasjoner skal kontrolleres ved at tegnings-lag fra de forskjellige faggrupper stilles sammen i én tegning. Der installasjonene krysser hverandre skal det opprettes elevasjonstegning som viser hvordan installasjonene krysser hverandre.
Rådgivende ingeniør VVS er ansvarlig koordinator for at dette blir utført.
Alle i prosjekteringsgruppen har ansvar for å til enhver tid benytte den siste oppdaterte grunnlagstegning som utgangspunkt for sin tegning.
Alle i prosjekteringsgruppen har ansvar for kontroll av egne utsendelser.
a) Lagstrukturen skal der det er mulig følge oppbygging i.h.t. SOSI ’s temakoder.
Andre byggtekniske tegninger følger NS 8351. Der NS blir fulgt skal lagbenevnelsen ha min. 3 siffer med prefiks for fagområde og suffiks for tekst, snitt, 3D og andre lag som ikke direkte er en del av plantegningen. Tittelfelt og tegningsramme skal ligge på eget lag. Det kan avvikes fra dette der det gjelder generell info.
b) Suffiks for tekst skal være T, og for snitt S.
Eksempel: A2311-S - Arkitekt, yttervegg, bærende, snitt.
Utsparingstegninger skal angis på eget lag med prefiks etterfulgt av følgende:
238 Utsparing i yttervegg
238-S Utsparing i yttervegg, snitt
248 Utsparing i innervegg
248-S Utsparing i innervegg, snitt
258 Utsparing i dekker
c) Ved oppstart av prosjektet skal alle faggrupper sette opp det lagoppsettet de mener er nødvendig for å gjennomføre prosjektet. Lagoppsettet vil være grunnlag i oppstart av prosjektet og kan ved behov utvides. Ved utvidelse skal dette drøftes med byggherrens representant og godkjennes av denne. Lagoppsettet og forandringer skal alltid legges frem skriftlig med fargekode og linjetype på de enkelte lag.
d) Fontfiler og linjetyper som den enkelte konsulent benytter og som ikke er standard, skal følge tegningene ved overlevering og til andre i prosjektgruppen som har behov for det.
Lag-/fargekoder for de forskjellige bygningselementer settes etter NS Xxxxxx skal lagstrukturen settes i henhold til SOSI og SOSI luftfart.
Eksempelvis skal lagstrukturen for lys være:
Temakode lys (H4) – Lystype (H2) – opphøyd/nedfelt (T1) – lysretning (H1) – lysfarge (H2) der H=heltall og T=tekst
TEMAKODE LYS ER: 7950
LYSTYPE: | ||
10 | Flyplassfyr | |
11 | Identifiseringsfyr | |
12 | Sirklingslys | |
13 | Innflygingsledelys | |
14 | Innflygingslys, høy intensitet | |
15 | Innflygingslys, lav intensitet | |
16 | Innflygingsblinkfyr | |
17 | Visuelt glidebaneanlegg PAPI | |
18 | Visuelt glidebaneanlegg PLASI | |
19 | Annet innflygingslys | |
20 | Landingssonelys | |
21 | Side-row lys | |
22 | Terskellys | |
23 | Rullebanesenterlinjelys | |
24 | Stoppbanelys | |
25 | Baneendelys | |
26 | Rullebanekantlys | |
27 | Rullebanevarsellys, også kalt wig-wag | |
28 | Markeringslys for senterlinje | |
29 | Markeringslys for siktepunkt | |
30 | Avbrutt landingslys | |
31 | Lyn-lys. Sekvensielle lys. Forsterket innflygingslys og ”running rabbit”. | |
39 | Annet rullebanelys | |
40 | Taxebanesenterlinjelys | |
41 | Taxebanekantlys | |
42 | Stopplysrekke | |
49 | Annet taxebanelys | |
50 | Flomlys/Plassbelysning | |
51 | Visuelt dokkingsanlegg | |
52 | Ledelys for oppstillingsplass | |
53 | Venteposisjonslys for kjøretøy | |
54 | Hinderlys | |
55 | Vindpølsebelyning | |
59 | Annen lufthavnbelysning | |
OPPHØYD/NEDFELT: | ||
O | Opphøyd | |
N | Nedfelt Helt eller delvis nedfelt i banelegemet |
LYSRETNING: | ||
1 | Lyser i en bestemt retning/høyde | |
2 | Lyser i to retninger/høyder | |
3 | Rundtlysende | |
LYSFARGE: | ||
10 | HVIT | |
11 | GUL | |
12 | RØD | |
13 | GRØNN | |
14 | BLÅ | |
15 | HVIT/GUL | |
16 | RØD/GRØNN | |
17 | RØD/GUL | |
18 | GRØNN/GUL | |
19 | RØD/HVIT | |
20 | HVIT/BLÅ | |
21 | RØD/BLÅ | |
22 | HVIT/GRØNN |
Eksempelvis skal rullebanekantlys som er nedfelt, lyser i to retninger og har farge hvit/gul ha lagnavn: 7950-26-N-2-15
Symbolliste for elektro fåes ved henvendelse til TIF, xxx@xxxxxx.xx.
LAGNAVN FOR KUMMER:
8250-el (elektro) 8250-v (vann) 8250-ov (overvann) 8250-sp (spillvann)
8250-af (avløp felles) 8250-dr (drens)
8250-vo (felles vann overvann)
8250-IKT_tele (IKT, tele og optisk)
LAGNAVN FOR LEDNINGER:
8201-v (vann)
8202-af (avløp felles) 8203-sp (spillvann) 8204-ov (overvann) 8205-dr (drens)
Vannledninger skal være heltrukne linjer, overvann stiplede linjer, spillvann strek-prikk-strek og drensledning strek-prikk-prikk-strek. Kabler for el, tele, IKT og optisk, skal være heltrukne. For fargevalg, se symbolliste for kabler og rør som fåes ved henvendelse til Avinor ved TIF.
Det skal brukes SOSI temakode med forklarende tekst til for eksempel lufthavninstrumentering og skilt. Som eksempel skal navigasjonsinstrumentet LOC (localizer) ha lagnavnet 7971-LOC .
Reguleringsplaner skal lagdeles iht. SOSI temakoder.
For byggtegninger skal en bruke lagbenevnelser som angitt i NS 8351. Ved bruk av Novapoint applikasjoner skal standard oppsett følges.
Farge og strektype skal alltid settes ”by layer”.
KRAVSPESIFIKASJON | |||
FDV-dokumentasjon. Krav 2010 | Dokumentnummer: | AV-K-D005 | |
Arkivnummer.: | K0020 | ||
Versjon/Ikrafttr.: | 3.02 | 24.02.2010 | |
Utarbeidet av: | Xxxxxx-Xxxx Xxxxxx | ||
Kontrollert av: | Xxxxxx X. Xxxxxxxx | ||
Godkjent av: | Xxxx Xxxxx Xxxxxxxx | ||
Denne teksten skal inn som krav i alle kontrakter med konsulenter og entreprenører som gjennomfører utbyggingsoppdrag for Avinor.
5. FORKORTELSER, DEFINISJONER OG REFERANSER 4
6.1. Grunnlag. Forberedende aktiviteter 5
6.1.1. Dokumentplan, tegningsliste 5
6.2. Som bygget dokumentasjon 6
6.2.1. Tegninger, modeller, digitale bilder og innmålinger 6
6.2.2. Samlet dokumentasjon. FDV permer 6
7.2. Framside brukerhåndbok 12
7.3. Framsiden til et dokument av typen spesifikasjon i FDV-perm 13
Kapittel nr. | Kort beskrivelse av siste endring: | Dato sist endret: |
6.1.1 | Presisert at kravet i denne prosedyren gjelder FDV- dokumentasjonen. 2. avsnitt utgår. | 01.01.2010 |
6.1.2 | Hovedutstyrsliste, kapitlet utgår. Samme kapittel står i AV-K-D007. | 01.01.2010 |
6.1.3 | Xxxxxx til 6.1.2 I tabellen endres kravet for SOSI leveranse til SOSI format versjon 4.0 eller nyere for å samsvare med AV-K-D002. | 01.01.2010 |
6.2.2 | Del 3 i mappestrukturen endres fra Brukerveiledninger til Bruksanvisninger. Del 10 HMS-sluttrapport er endret til Sluttrapport SHA og ytre miljø For innholdsfortegnelser innføres unntak for kravet til egen framside for alle dokumenter. Presiseringer vedr oppbygging av perm og CD. | 01.01.2010 |
6.2.2.1 | Type dokument: BV endres til BA Bruksanvisning. IM og TI utgår. | 01.01.2010 |
6.2.2.2 | Ryddet i tabellen over dokumentbetegnelser i permen | 01.01.2010 |
6.2.2.4 | Lagt til Bruksanvisning | 01.01.2010 |
6.2.2.5 | 4. avsnitt vedr dokumentasjon om seriering fjernet | 01.01.2010 |
7.2 | Endret eksempelet til å gjelde framsida til en brukerhåndbok. | 01.01.2010 |
7.3 | Endret eksempelet til å gjelde framsida til et dokument. Fjernet eksempelet på dokumentoversikt. | 01.01.2010 |
Hele dok | Brukerveileding er endret til Bruksanvisning og BV er endret til BA. | 01.01.2010 |
Hele dok | Betegnelsen HMS er endret til SHA | 01.01.2010 |
Endret dokumentutarbeider | 24.02.2010 |
Formålet med denne spesifikasjonen er å angi krav til hvordan tekniske anlegg, utstyr og bygningsmessige installasjoner skal dokumenteres, og hvordan denne dokumentasjonen skal overleveres Avinor.
Dokumentasjonen skal være på en form som sikrer en best mulig rasjonell og sikker drift for Avinor sine anlegg. Dokumentasjonen skal derfor sikre:
- Enhetlig form gjennom de krav som stilles til formater, oppbygning og innhold.
- Personuavhengige systemer ved at dokumentasjonen ivaretas og vedlikeholdes av avdeling TIF.
- Tilgjengelig informasjon der den skal anvendes ved hjelp av Avinor sine applikasjoner.
- Enkel gjenfinning ved at dokumentasjonen knyttes opp mot anleggets eller utstyrets FDV- idnummer.
- Enkel oppdatering og vedlikehold (av dokumentasjonen) ved endringer av anlegg eller utstyr.
Spesifikasjon angir krav til hvordan tekniske anlegg, installasjoner, utstyr og bygningsmessige installasjoner skal dokumenteres. Denne spesifikasjonen erstatter SP-001-E03 Generelle krav til dokumentasjon av installasjoner og utstyr.
Spesifikasjonen gjelder for alle Avinors ansatte og Leverandører (konsulent, leverandør og entreprenør) som Avinor har inngått kontrakt med i tilknytning til nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr.
For alle Avinors ansatte med utbyggingsoppgaver, drift- og vedlikeholdsoppgaver og ansvar. For Avinor Leverandører er spesifikasjonen gjeldende i fra inngåelse av kontrakt (bestilling) til akseptert sluttdokumentasjon.
Teknisk Informasjonsforvaltning har utarbeidet kravspesifikasjonen, og utbyggingsavdelingen har kontrollert den.
5. FORKORTELSER, DEFINISJONER OG REFERANSER
Forkortelse | Forklaring |
DAK | Data Assistert Konstruksjon |
FDV | Forvaltning, Drift og Vedlikehold |
HUL | HovedUtstyrsListe |
SOSI | Utvekslingsformat for geografisk informasjon (Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon) |
TIF | Avdeling for Teknisk InformasjonsForvaltning |
PLANIA | Avinors FDV-system |
Ord | Definisjon |
Applikasjon | Avinor sine programmer som benyttes ved leveranser, forvaltning, drift og vedlikehold |
Byggherre | Avinor |
Dokumentasjon | Hovedutstyrslister (HUL), dokumentplan, tekstdokumenter, tegninger, innmålinger, rapporter, brukerhåndbøker, FDV-perm med mer |
Leverandør | Kontraktspart som har påtatt seg å gjennomføre en entreprise for Avinor |
Leveranse | De fysiske og administrative ytelser, som er omfattet av en kontrakt mellom Leverandør og Byggherre; herunder prosjektering, bygg, anlegg, systemer, dokumentasjon og opplæring med mer |
Lovbestemte forskrifter | Norske lovfestede forskrifter og / eller tilsvarende internasjonale regler som norske myndigheter har sluttet seg til |
Avinor spesifikasjoner | Avinor sine spesifikasjoner, prosedyrer og arbeidsbeskrivelser |
Tekniske standarder | Nasjonale og internasjonale tekniske standarder |
Referanse | Tittel |
AV-K-D001 | Krav ved leveranse av som bygget tegninger |
AV-K-D002 | Krav ved leveranse av innmåling |
AV-K-D004 | Krav til produksjon av tegninger (ved Avinor-intern tegningsproduksjon) |
AV-K-D006 | Krav til brukerhåndbok, FDV-dokumentasjon, for nye anlegg, installasjoner og utstyr |
AV-K-D007 med vedlegg | Krav til utstyrsdokumentasjon – Avinors FDV-system |
AV-P-D002 | Inventarnummerering |
NS3451 | Bygningsdelstabell |
PA0802 | Tverrfaglig Merkesystem for bygninger – TFM-systemet |
6.1. Grunnlag. Forberedende aktiviteter
6.1.1.Dokumentplan, tegningsliste
Leverandører til Avinor skal levere dokumentplan for FDV dokumentasjonen og tegningsliste for som bygget tegninger senest 14 dager etter inngåelse av kontrakt.
Dokumentplanen er et verktøy for styring og planlegging av FDV dokumentasjon og fremdrift, både for leverandør og Avinor. Dokumentplanen skal derfor oppdateres jevnlig og være et ”levende” dokument helt til siste innlevering av dokumentasjon.
Avinor har utarbeidet en oversikt over dokumentbetegnelser til som bygget dokumentene som skal leveres Avinor, se pkt 6.2.2.2.
Se også AV-K-D001 Krav ved leveranse av som bygget tegninger, AV-K-D002 Krav ved leveranse av innmåling. AV-K-D004 Krav til produksjon av tegninger er for internt bruk i Avinor, men leverandører kan også benytte denne hvis ønskelig.
All dokumentasjon skal leveres på digitalt format i alle prosjektets faser. I tillegg skal det ved ferdigbefaring leveres ett eksemplar med en samlet dokumentasjon – FDV-perm, se kapittel 6.2.2.
Dokumentasjon | Filformat |
Dokumentplan, Hovedutstyrsliste, Rapporter, Utstyrsinformasjon, FDV-perm etc. | Word og / eller Excel. Gjerne pdf i tillegg. |
DAK-tegninger | dwg og plt (for plottefilene). Det kan i tillegg leveres i pdf. Se AV-K-D001 Krav til som bygget tegninger. |
Modeller | Original format, Bygningsmodeller også i IFC |
Innmålinger | sos. SOSI format versjon 4.0 eller nyere. Se AV- K-D002 Krav ved leveranse av innmåling. |
Brukerhåndbøker, Bruksanvisninger | Word, Excel og eller pdf |
Andre formater kan kun leveres etter avtale med TIF.
Som bygget dokumentasjon skal overleveres Avinor senest 2 uker før ferdigbefaring. Eventuelle feil og mangler legges inn i overtakelsesprotokollen.
6.2.1.Tegninger, modeller, digitale bilder og innmålinger
Det henvises til AV-K-D001 Krav til leveranse av som bygget tegninger og AV-K-D002 Krav ved leveranse av innmåling. Digitale bilder er beskrevet i AV-K-D001 Krav til leveranse av som bygget tegninger.
Den siste versjon av arbeidstegning påføres ”rødrettinger” der det er bygget avvikende fra tegning. Dette utføres av entreprenør fortløpende i byggefasen. Når objektet er ferdig leveres rødrettingene til byggherre/ byggeleder for godkjenning. Deretter sendes rødrettingene til konsulent. Rødrettinger sammen med innmålinger gir grunnlag for revidering av tegninger til status som bygget.
Som bygget tegningene skal overleveres Avinor senest 2 uker før ferdigbefaring. Utarbeidede visuelle modeller, 3D modeller og andre modeller skal også overleveres Avinor.
6.2.2.Samlet dokumentasjon. FDV permer
Senest 2 uker før ferdigbefaring skal leverandøren levere all dokumentasjon i en perm og på CD. Dokumentasjonen, både CD og perm, skal bygges opp slik:
1 Generelt om prosjektet (skal inneholde):
1.1 Informasjon inkl Avinors doculive saksnr, Avinors investeringsprosjektnr og kontraktsnr
1.2 Orientering
1.3 Prosjektorganisasjon
2 Brukerhåndbøker og monteringsveiledning – oversikt over perm(er), se kapittel 6.2.2.3 og AV- K-D006 Krav til brukerhåndbøker, FDV-dok, for nye anlegg, installasjoner og utstyr
3 Bruksanvisninger, se kapittel 6.2.2.4
4 Utstyrsdokumentasjon til bruk i Avinors FDV-system, se kapittel 6.2.2.5 og AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr.
5 Produktdatablad
6 Kontrollrapporter/testdokumenter herunder egentester, FAT og SAT tester, innreguleringsrapporter, sertifikater
7 Myndighetsgodkjenninger (eksempelvis midl brukstillatelse, ferdigattest)
8 Sikkerhetsstillelse, produktgarantier
9 Samsvarserklæring
10 Sluttrapport SHA og ytre miljø
11 Overtakelsesprotokoll (ettersendes)
12 Innmålinger, rapport over hva er innmålt hvor og når samt resulterende SOSI-fil(er)
13 Bilder fra anleggsperioden
14 Tegningsliste, med oversikt over tegninger, dwg og plt-filer. Som bygget tegninger i A3
15 Disponibel
Hvert dokument skal ha eget dokumentnr med egen framside, se eksempel i kapittel 7.3. Unntak fra framsideregelen er innholdsfortegnelser. I den elektroniske versjonen skal framsiden sys sammen med det øvrige dokumentet i en fil.
Alle dokumentene i FDV-permen gis betegnelse etter Avinors oppsett, se pkt 0.0.0.0/0.0.0.0. Filnavnet til dokumentet=dokumentnummeret.
All dokumentasjon skal være på norsk hvis ikke noe annet er avtalt med Avinor. Hvis dokumentasjonen er oversatt i fra et annet språk, skal original dokumentasjon også leveres.
På framsiden på permen skal det i tabellen nederst på siden stå Enxx-E-DP-00x-Z0x, FDV-perm for Prosjekt xxx Kontrakt xxx. Videre skal Avinors doculive saksnr og Avinors investeringsprosjektnr føres på. På ringpermryggen skal det stå FDV-perm for prosjekt, kontrakt, emne. Se eksempel i pkt 7.1.
Hvis FDV-dokumentasjonen krever mer enn 1 perm, skal oppsettets 15 deler være i perm 1. I innholdsfortegnelsen til permen skal det henvises til hvilken perm innholdet i aktuell del er plassert. I perm 1 skal alle innholdsfortegnelsene ligge, også for de kapitlene som har egen perm.
Avinor har utarbeidet egen mal for den elektroniske FDV-leveransen. Malen består av mapper tilsvarende kapittelinndelingen av FDV-dokumentasjonen samt maler for framsider, innholdsfortegnelser, innmålingsrapport osv. Filmalene omdøpes fortløpende iht Avinors oppsett ved bruk, ubenyttede filmaler skal ikke være med i leveransen til Avinor og slettes.
Alle mappene i oppsettet skal være med i leveransen til Avinor. Er det mapper som ikke er benyttet i prosjektet skal de merkes med teksten –IKKE RELEVANT bak mappenavnet.
6.2.2.1 Nummerering av dokumentasjon
Dokumentasjon som oversendes Avinor skal nummereres/betegnes på følgende måte: ICAOs Flyplasskode – Fagindeks – Type dokument – løpenummer – Revisjon
Eksempel: ENSG-E-RA-002-B02 – Sogndal lufthamn, Haukåsen-elektro-rapport-nr 2-oversendt Avinor for kommentar.
Flyplasskode: Se kap 8 i AV-K-D001
Fagindeks: Fagindeksen følger NS 8351 der disse er opprettet. For andre aktuelle fagområder må vi opprette vår egen fagindeks.
A arkitekt
B rådgivende ingeniør byggeteknikk E rådgivende ingeniør elektroteknikk I interiørarkitekt
K konsulent (avtales for hvert prosjekt) L landskapsarkitekt
R reguleringsarkitekt
T tele- og automatiseringskonsulent
V rådgivende ingeniør varme, ventilasjon og sanitær (VVS)
Her følger indeks for fagområder som ikke er nevnt ovenfor:
C vann-/avløpsanlegg
D tekniske data (Avinorpunkt, passpunktgrunnlag, banedata, målebrev) F foto (forklarende tekst i filnavn eller arkiv)
G geoteknikk
H anlegg
M marked/eiendom
O ortofoto
P plantegninger (forvaltningskart, eiendomskart, lufthavnplaner, støysonekart, restriksjonsplaner, merkeplaner)
Q kart (quadri-filer, dxf-filer, SOSI-filer, log-filer til hvert kart)
S generelle tegninger (for eksempel prinsipiell merkeplan, normalprofil rullebane) Y branndokumentasjon
Type dokument: BH Brukerhåndbok
BA Bruksanvisning
DO Andre dokument, eksempelvis bilder DP Dokumentplan
HU Hovedutstyrsliste
MV Monteringsveiledning
PR Protokoll, eksempelvis overtakelsesforretning RA Rapporter, eksempelvis innmålingsrapport SP Spesifikasjoner, eksempelvis produktdatablad Flere dokumentkoder kan gis på forespørsel
Revisjon: Axx Intern høring
Bxx For oversendelse til Avinor for kommentar Cxx Tilbudsgrunnlag
Exx For implementering / bygging Xxx Utgått
Zxx Som bygget
Løpenumrene xxx for revisjoner benyttes fortløpende, eksempelvis A01, B02, B03, E04, B05, Z06.
6.2.2.2 Dokumentbetegnelser FDV-perm
Dokumentnavn | Dokumenttype | Beskrivelse |
Dokumentplan | DP | |
FDV-permens innholdsfortegnelse del 1-15 | DP | |
Tegningsliste | DP | |
Bildeoversikt | DP | |
Liste over innmålinger | DP | |
Rapport innmålingsfil | RA | |
FDV-permen har fast inndeling: | ||
1. Generell info om prosjektet | SP | |
2. Innholdsfortegnelse kap 2 | DP | |
2.1-2.x Brukerhåndbok for | BH | |
3. Innholdsfortegnelse kap 3 | DP | |
3.1-3.x Bruksanvisning for | BA | |
4. Innholdsfortegnelse kap 4 | DP | |
4.1 Hovedutstyrsliste (HUL) | HU | |
4.x Utskrift fra Planiaarkene | SP | |
5. Innholdsfortegnelse kap 5 | DP | |
5.1-5.x Produktdatablad for | SP | |
6. Innholdsfortegnelse kap 6 | DP | |
6.1-6.x Rapporter og dokumenter for | RA | |
7. Innholdsfortegnelse kap 7 | DP | |
7.1-7.x Godkjenning for | RA | |
8. Innholdsfortegnelse kap 8 | DP | |
8.1 Sikkerhetsstillelse | DO | |
8.2-8.x Produktgaranti | RA | |
9. Evt innholdsfortegnelse kap 8 | DP | |
9.1 Samsvarserklæring | RA | |
10 Evt Innholdsfortegnelse kap 10 | DP | |
10.1 SHA-sluttrapport | RA | |
10.x sluttrapport ytre miljø | RA | |
11. Overtakelsesprotokoll | PR | |
12. Innholdsfortegnelse kap 12 | DP |
12.1-12.x Innmålingsrapporter | RA | |
13. Bilder fra anleggsperioden | DO | |
14. Tegningsliste | DP | |
14.1-14.x Som-bygget tegning i A3-format | ENxx-fagindeks-løpenr | |
15. Disponibel |
Filnavnet = Dokumentnummer uten revisjonsbetegnelsen.
6.2.2.3. Brukerhåndbøker
Brukerhåndbøker for drifts- og vedlikeholdsinstrukser skal lages for nye anlegg, installasjoner og utstyr. Avinor har utarbeidet en spesiell struktur, basert på NS5820, som skal benyttes for å få en enhetlig form på brukerhåndbøkene. Se AV-K-D006 Krav til brukerhåndbøker, FDV- dokumentasjon, for nye anlegg, installasjoner og utstyr.
Brukerhåndbøker og eventuell egen perm til brukerhåndbøker skal ha egne framsider, se eksempel i kap 7.2 og 7.3.
6.2.2.4. Bruksanvisninger / Brukerveiledninger
Skal utarbeides i de tilfelle hvor man har tredje hånds brukere av et utstyr som ikke skal utøve drift og vedlikehold av utstyret. Som et eksempel kan nevnes sentralstøvsugeranlegg.
Det skal benyttes forsiden som for bruksanvisninger, se eksempel i kapittel 7.3. Leverandørens bruksanvisning legges ved i et godkjent filformat.
6.2.2.5. Utstyrsinformasjon
Alle anlegg og utstyr skal tildeles et FDV-idnummer og registreres i en Excelfil som Avinor har utarbeidet. Som grunnlag for omfang benyttes Hovedutstyrslisten. I tillegg skal følgende data registreres for hvert anlegg eller utstyr i databasen:
- Utstyrsnummer og generell utstyrsinformasjon
- Tekniske data, med tilhørende ”kategoriinformasjon”
- Leverandører og produsenter
- Garanti / reklamasjonsperiode
- Reservedeler (gjelder først og fremst ved registrering av anlegg)
Avinor oversender Excel-fil ved kontraktsinngåelse. Disse dataene skal registreres i Avinors FDV- system.
Avinor benytter seg av dataprogrammet Plania for bruk i FDV-arbeidet. Det er utarbeidet egen mal, ”Datainnsamling_Plania.xls”, for registrering av dataene som skal legges inn i Plania. Denne malen utleveres av Avinor, og det må avholdes et oppstartsmøte før utfylling starter. Avinor formidler kontakt, mens entreprenør/leverandør er ansvarlig for møtet.
Alle anlegg og utstyr skal nummereres og merkes.
Inventarnummer (lokaliseringselementet) for det aktuelle bygg eller anlegg må tildeles av Avinor ved TIF i hvert enkelt tilfelle.
Strukturen i nummereringssystemet baserer seg på Bygningsdelstabellen (NS3451) og tverrfaglige merkesystemet, TFM og Se AV-K-D007 Krav til utstyrsdokumentasjon for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr.
6.2.2.6. Annen dokumentasjon
Med annen dokumentasjon menes her dokumentasjon i form av rapporter, beregninger, sertifikater, videoopptak, bilder, reguleringsprotokoller, brosjyrer, myndighetsgodkjenninger, attester etc. Formatene på denne dokumentasjonen kan avvike i fra de filformatene som er beskrevet i kapittel 6.1.3, og må derfor avtales med Avinors representant i hvert enkelt tilfelle. For brosjyrer kreves det at det kun leveres spesifikke brosjyrer for de anlegg og komponenter som er med i kontrakten. Generelle brosjyrer godtas ikke.
Prosjekt: | Sogndal lufthamn, Haukåsen | ||||||
Tittel: | FDV-dokumentasjon, perm 1 av 3 Sikkerhetsområder og Lysanlegg Kontrakt: 200504747 Elektroarbeider Doculive saksnr:200515 Investeringsprosjektnr: XS001100 | ||||||
Z01 | Som bygget | 24.08.07 | Aha | IMS | OVI | ||
Rev. | Beskrivelse | Rev. Dato | Utarbeidet | Kontroll | Godkjent | ||
Entreprenørs logo: | Inventar nr: | Xxxxxx permer: Perm 1 av 3 | |||||
Flyplasskode: ENSG | Fag: | E | Dok. type: DP | Løpenr: 001 | Xxx.xx.: | Z01 | |
Egen perm for eksempelvis brukerhåndbøker og tegninger bygges opp på samme måten.
Prosjekt: | Sogndal lufthamn, Haukåsen | ||||||
Tittel: | Brukerhåndbok for [TYPE INSTALLASJON] Sikkerhetsområder og Lysanlegg Kontrakt: 200504747 Elektroarbeider | ||||||
Z01 | Som bygget | 24.08.07 | Aha | IMS | OVI | ||
Rev. | Beskrivelse | Rev. Dato | Utarbeidet | Kontroll | Godkjent | ||
Entreprenørs logo: | Inventar nr: | Antall sider: 1 av X | |||||
Flyplasskode: ENSG | Fag: | E | Dok. type: BH | Løpenr: 001 | Xxx.xx.: | Z01 | |
7.3. Framsiden til et dokument av typen spesifikasjon i FDV-perm
Prosjekt: | Sogndal lufthamn, Haukåsen | ||||||||
Tittel: | [FRAMSIDEN TIL DOKUMENT] Sikkerhetsområder og Lysanlegg 200504747 Elektroarbeider | ||||||||
Z01 | Som bygget | 24.08.07 | Aha | IMS | OVI | ||||
Rev. | Beskrivelse | Rev. Dato | Utarbeidet | Kontroll | Godkjent | ||||
Entreprenørs logo: | Inventar nr: | Antall sider: Side 1 av 2 | |||||||
Flyplasskode: ENSG | Fag: | E | Dok. type: SP | Løpenr: | 004 | Xxx.xx.: | Z01 | ||
I perm 1s flik 2 skal det ligge en oversikt over alle brukerhåndbøkene. Denne oversikten vil, iht dokumentplanene ha doknr ENSG-E-DP005, hvilken revisjon kommer fram på dokumentets framside:
Brukerhåndbøker og monteringsveiledninger | Dok. nr | Perm |
2.1 Brukerhåndbok, Reservekraft | ENSG-E -BH-001 | 2 |
2.2 Brukerhåndbok, Kontrollsystem | ENSG-E -BH-002 | 2 |
2.3 Brukerhåndbok, Plasi | ENSG-E -BH-003 | 2 |
2.4 Brukerhåndbok, Lysmaster | ENSG-E -BH-007 | 2 |
2.8 Monteringsveiledning, Lysmaster | ENSG-E -MV-001 | 2 |
osv |
I perm 1s flik 3 skal det ligge en oversikt over alle bruksanvisningene. Denne oversikten vil, iht dokumentplanene ha doknr ENSG-E-DP006, hvilken revisjon kommer fram på dokumentets framside.
Bruksanvisninger | Perm | |
3.1 Bruksanvisning for | ENSG-E –BA-001 | 1 |
3.2 Bruksanvisning for | ENSG-E –BA-002 | 1 |
3.3 Bruksanvisning for | ENSG-E –BA-003 | 1 |
osv |
I perm 1s flik 5 skal det ligge en oversikt over alle produktdatabladene. Denne oversikten vil, iht dokumentplanene ha doknr ENSG-E-DP007, hvilken revisjon kommer fram på dokumentets framside:
Produktdatablad | Perm | |
5.1 Produktdatablad for | ENSG-E -SP-003 | 1 |
5.2 Produktdatablad for | ENSG-E -SP-002 | 1 |
osv |
I perm 1s flik 6 skal det ligge en oversikt over alle kontrollrapporter og testrapporter. Denne oversikten vil, iht dokumentplanene ha doknr ENSG-E-DP008, hvilken revisjon kommer fram på dokumentets framside:
Kontrollrapporter, testdokumenter | Perm | |
6.1 SAT Kontrollsystem | ENSG-E -RA-001 | 1 |
6.2 SAT Reservekraft | ENSG-E -RA-002 | 1 |
6.3 Igangkjøring Regulatorer | ENSG-E -RA-003 | 1 |
osv |
Samme system følges for permens øvrige fliker til flik 14 der tegningslista legges som en oversikt over alle tegningene.
Tegningsliste | Perm | |
14.1 Tegningsnavn | ENSG-E-101 | 3 |
14.2 Tegningsnavn | ENSG-E-102 | 3 |
14.3 Tegningsnavn | ENSG-E-103 | 3 |
14.4 Tegningsnavn | ENSG-E-104 | 3 |
14.8 Tegningsnavn | ENSG-E-105 | 3 |
osv |
KRAVSPESIFIKASJON | |||
Krav til Brukerhåndbok - FDV-dokumentasjon for nye anlegg, installasjoner og utstyr. Krav 2010 | Dokumentnummer | AV-K-D006 | |
Arkivnummer.: | K0011 | ||
Versjon/Ikrafttr.: | 2.02 | 24.02.2010 | |
Utarbeidet av: | Xxxxxx-Xxxx Xxxxxx | ||
Kontrollert av: | Xxxxxx X. Xxxxxxxx | ||
Godkjent av: | Xxxx Xxxxx Xxxxxxxx | ||
Denne teksten skal inn som krav i alle kontrakter med konsulenter og entreprenører som gjennomfører utbyggingsoppdrag for Avinor.
INNHOLDSFORTEGNELSE
4. FORKORTELSER, DEFINISJONER OG REFERANSER 4
5. BRUKERHÅNDBOKAS OPPBYGGING 5
5.3 Innledning 6
5.4 Hoveddata 6
5.5 Teknisk beskrivelse 6
5.6 Klargjøring 6
5.7 Driftsinstruks 7
5.8 Vedlikehold 8
5.9 Reservedelsliste 8
6. FRAMSIDE BRUKERHÅNDBOKPERM 9
INNHOLDSFORTEGNELSE
Kapittel nr: | Kortbeskrivelse av siste endring: | Dato sist endret: |
4.2 4.3 | Rettet skrivefeil | 01.01.2010 |
5.1 | 1. avsnintt: Xxxxxx teksten slik at hovedregelen er at brukerhåndboka opprettes etter Avinordefinert oppsett. Ved leverandørprodusert brukerhåndbok kan dette oppsettet fravikes, men ikke innholdet. Nytt avsnitt: All tekst skal være på norsk og ved oversatt dokumentasjon skal også original leveres. Samme tekst som i AV-K-D005 pkt 6.2.2 nest siste avsnitt. | 01.01.2010 |
5.4 | HMS er endret til SHA og evt ytre miljø. | 01.01.2010 |
Endret dokumentutarbeider | 24.02.2010 |
2 GENERELLE KRAV
Brukerhåndbøker for drifts- og vedlikeholdsinstrukser skal lages for nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr. Avinor har utarbeidet en spesiell struktur, basert på NS5820, som skal benyttes for å få en enhetlig form på håndbøkene.
Brukerhåndbøkene er en del av FDV-dokumentasjonen som skal overleveres Avinor. I den elektroniske versjonen og permen med FDV-dokumentasjonen skal det vedlegges oversikt over utarbeidede brukerhåndbøker for tiltaket, se AV-K-D005 Generelle krav til dokumentasjon av nye bygg, anlegg, installasjoner og utstyr, for mer informasjon.
All dokumentasjon skal leveres på digitalt format i alle prosjektets faser. I tillegg skal det ved ferdigbefaring leveres ett eksemplar med en samlet dokumentasjon – FDV-perm hvor brukerhåndbøkene er en del, se AV-K-D005.
Brukerhåndbøkene leveres i filformatet pdf og eller doc. Andre formater kan kun leveres etter avtale med TIF.
4 FORKORTELSER, DEFINISJONER OG REFERANSER
Forkortelse | Forklaring |
DAK | Data Assistert Konstruksjon |
FDV | Forvaltning, Drift og Vedlikehold |
TIF | Avdeling for Teknisk InformasjonsForvaltning |
Ord | Definisjon |
Applikasjon | Avinor sine programmer som benyttes ved leveranser, forvaltning, drift og vedlikehold |
Byggherre | Avinor |
Dokumentasjon | Hovedutstyrslister, dokumentplan, tekstdokumenter, tegninger, innmålinger, rapporter, brukerhåndbøker, FDV- perm mm |
Leverandør | Kontraktspart som har påtatt seg å gjennomføre en entreprise for Avinor |
Leveranse | De fysiske og administrative ytelser, som er omfattet av en kontrakt mellom Leverandør og Byggherre; herunder prosjektering, bygg, anlegg, systemer, dokumentasjon og opplæring mm |
Lovbestemte forskrifter | Norske lovfestede forskrifter og / eller tilsvarende internasjonale regler som norske myndigheter har sluttet seg til |
Avinor spesifikasjoner | Avinor sine spesifikasjoner, prosedyrer og arbeidsbeskrivelser |
Tekniske standarder | Nasjonale og internasjonale tekniske standarder |
Referanse | Tittel |
AV-K-D001 | Krav ved leveranse av som bygget tegninger |
AV-K-D002 | Krav ved leveranse av innmåling |
AV-K-D004 | Krav til produksjon av tegninger (ved Avinor-intern tegningsproduksjon) |
AV-K-D005 | Krav til FDV-dokumentasjon av nye bygg, anlegg, installasjoner og utsyr |
AV-K-D007 | Krav til utstyrsdokumentasjon – Avinors FDV-system |
AV-P-D002 | Inventarnummerering |
NS3451 | Bygningsdelstabell |
PA0802 | Tverrfaglig Merkesystem for bygninger – TFM-systemet |
KAP. NR: | TITTEL | UNDERTITTEL |
1 | INNLEDNING | |
2 | HOVEDDATA | |
3 | TEKNISK BESKRIVELSE | |
4 | KLARGJØRING | |
5 | DRIFTS-INSTRUKS | |
5.1 | Start, normal drift, stopp og nødstopp | |
5.2 | Driftsforstyrrelser | |
5.3 | Tiltak ved driftsforstyrrelser | |
5.4 | Faremomenter og beskyttende tiltak | |
5.5 | Kvalifikasjonskrav til operatører | |
6 | VEDLIKEHOLDS- INSTRUKS | |
6.1 | Rutinemessig kontroll | |
6.2 | Periodisk vedlikehold | |
6.3 | Utbedring og enkle reparasjoner | |
6.4 | Større reparasjoner | |
6.5 | Feilsøking og korrigering av feil | |
6.6 | Lagring og preservering | |
7 | RESERVEDELER |
Som hovedregel skal alle brukerhåndbøker bygges opp med denne inndelingen. Hvis et kapittel ikke er relevant, skal kapittelet allikevel være med, men det skrives kun ”Ikke relevant”.
Hvis det benyttes en leverandørprodusert brukerhåndbok skal den inneha de samme opplysningene som beskrevet i tabellen over, men rekkefølgen kan fravikes.
All dokumentasjon skal være på norsk hvis ikke noe annet er avtalt med Avinor. Hvis dokumentasjonen er oversatt fra et annet språk, skal original dokumentasjon også leveres.
På framsiden av permen skal følgende stå: dokumentnummer, oppbygd som beskrevet i AV-K-D005 eksempelvis ENxx-E-BH-002-Z02, Brukerhåndbok for xxx, Prosjekt og kontraktnr. Videre skal alle utstyrsnr omtalt i brukerhåndboka listes opp. På ringpermryggen skal det stå dokumentnr - Brukerhåndbok for emne. Se eksempel i pkt 5.