SØKNAD FRA

SØKNAD FRA

XXX XXXXXX

OM BILLIGHETSERSTATNING

Bilagsoversikt:

Bilag 1. Utdrag til Eidsivating lagmannsrett

2. NOU 1975:68 Sysselsetting og formidling av musikere.

3. Rundskriv nr. 77 av 19.12.80 fra Statens Utlendingskontor til politimestrene.

4. Formidlingskontrakt for Xxxxx Xxxxxxxx, mars 1982 m/påtegning av Gudbrandsdal politikammer av 1.3.82.

5. Eidsivating lagmannsretts dom.

6. Høyesteretts kjæremåls kjennelse

7. Anke til Høyesterett

8. Anketilsvar

9. Prosesskrift til Høyesteretts kjæremålsutvalg av 11.4.91.

10. Innberetning til Oslo skifterett i konkursboet til Xxxxxx Elektronikk A/S.

11. Underretning om begjæring av tvangsauksjon.

12. 4 avisutklipp

Justisdepartementet, Boks 8005, Dep,

0030 Oslo.

Oslo, den 14.1.93.

SØKNAD FRA XXX XXXXXX OM BILLIGHETSERSTATNING.

Det søkes med dette om billighetserstatning for Xxx Xxxxxx som har vært utsatt for en helt utrolig og opprørende behandling av Kommunal- og arbeidsdepartementet/Arbeidsdirektoratet og Justisdepartementet/Utlendingsdirektoratet. For ordens skyld vil jeg gjøre oppmerksom på habilitetsspørsmålet i forbindelse med behandlingen av saken.

.

I. OVERSIKT OVER SAKEN.

De spørsmål saken gjelder har vært behandlet i byrett og lagmannsrett. Vedlegg 1 er utdraget i lagmannsrettssaken der mange av de dokumenter det refereres til i det flg. er tatt inn . De angis med U og sidetallet i utdraget.

Xxx Xxxxxx er 43 år. Han er gift og de har to barn på 9 og 5 år, Xxxxxx har ingen formell utdannelse ut over grunnskolen og handelskole. Sin reelle utdannelse i sin bransje har han fått gjennom hobbyarbeid i gutte- og ungdomsårene og gjennom egne studier og arbeid i forskjellige firmaer i bransjen.

23 år gammel startet han sammen med en kamerat et firma, Grov & Xxxxxx A/S. De solgte lyd- og lysutstyr til forskjellige formål, særlig diskoteker og hoteller og restauranter og installerte også slikt utstyr.

De fant snart ut at det var en stor fordel å ha kontakt med

kundene gjennom disc-jockeyene og etablerte forbindelse med et dansk firma, Europa Booking, som formidlet slike til norske

diskoteker. Ettersom vi ikke hadde noen disc-jockeytradisjon i Norge, var det utenlandske, særlig engelske og hollandske disc-jockeyer som var aktuelle og populære.

Alle utlendinger - utenom skandinaver - måtte - og må så lenge

EØS-avtalen ikke er trådt i kraft - søke og få arbeidstillatelse

av Arbeidsdirektoratet før d e kan begynne å arbeide i Norge.

Europa Booking hadde ingen problemer med sin formidling av

disc-jockeyer. I 1974 ble Xxxxxx representant for dem i Norge. Nå opplevde han etter en tid at de han formidlet ble nektet arbeidstillatelse enda det ikke var noen forskjell på de kontrakter han brukte på vegne av Europa Booking og de kontrakter som tidligere var blitt brukt.

Xxxxxx tok saken opp med Arbeidsdirektoratet via sin advokat og det ble noe korrespondanse der direktoratet hevdet at dette var privat arbeidsformidling av arbeidstakere og at dette var forbudt etter sysselsettingslovens § 26, mens Xxxxxx hevdet at det gjaldt formidling av selvstendig næringsdrivende. Jfr U 34-42. Saken ble imidlertid ikke nærmere fulgt opp av direktoratet antagelig bl.a. fordi det i 1975 av et utvalg oppnevnt ved Kgl. res. 6.9.68 ble fremlagt en innstilling i NOU 75/68 om sysselsetting og formidling av musikere som enstemmig konstaterte et stort

_ - 2 -

behov for formidling av musikere o.l., og at det var nødvendig å etablere en dispensasjonsordning slik at det ble gitt adgang til en viss privat formidlingsvirksomhet inntil den offentlige formidling ble utbygget slik at den kunne dekke behovet. (innst. s 13). Vedlegg 2.

I 1976 overtok Xxxxxx på selvstendig basis både formidlings- og den tekniske virksomheten, gjennom opprettelsen av to firmaer Scan Booking, Xxx Xxxxxx og Xxxxxx Elektronikk A/S.

I 1977 fikk han noen problemer med Arbeidsdirektoratet for sine disc-jockeyer igjen. Denne gang var det imidlertid ikke' formidlingen det ble klaget over, men at han ikke hadde spesifisert feriepenger på kontraktene som skulle vedlegges søknadene om arbeidstillatelse. Xxxxxx mente dette ville være feil fordi det ikke gjaldt arbeidstakere, men ga seg til slutt på dette. Dermed fikk han igjen arbeidstillatelser.

I 4 - 5 år drev han nå en forsiktig ekspanderende virksomhet uten problemer med arbeidstillatelser. Det foregikk ikke noen utbygging av den offentlige arbeidsformidling med betydning for musikere o.l. i denne tiden.

I 1981 var han godt etablert som en av de få seriøst arbeidende norske i en bransje der utlendinger - delvis av lite seriøs karakter - utgjorde den altoverveiende del.

Men nå var det at marerittet begynte for Xxx Xxxxxx.

En av hans formidlingskontrakter og etter hvert den ene etter den andre ble underkjent fordi privat arbeidsformidling "ikke er lov”.

Han fikk vite om dette indirekte idet melding om at arbeidsavtalen som var formidlet var ulovlig, ble sendt til vedkommende restaurant og disc-jockey, som underrettet Xxxxxx.

Xxxxxx tok på nytt opp saken bl.a. ved et udatert notat som ble sendt Kommunal- og arbeidsdeptet 10.10.81, jfr. U 5, mens det fortsatte å komme inn nektelser. Samtidig registrerte Xxxxxx at andre formidlere ikke ble rammet på tilsvarende måte.

Xxxxxx fikk svar fra departementet 6.5.82, U 47, der det bl.a. heter at formidling er forbudt og at dette gjelder alle, også utenlandske byråer. Dessuten heter det - noe Xxxxxx la vekt på – at det tas sikte på å fremme forslag til Stortinget om dette spørsmålet i kommende høstsesjon.

Xxxxxx gikk nå til advokat og denne skrev et brev til departementet 28.5.82, U 50, der han redegjorde for Tendens syn, at det gjaldt formidling av selvstendig næringsdrivende, at det forelå forskjellsbehandling og endelig ba han innstendig om at man måtte finne en mulighet for Xxxxxx til å fortsette virksomheten til lovendringen kom. Han la også fram en liste over ca 50 formidlere som tydeligvis fikk fortsette, selv om de drev samme slag formidling som Xxxxxx.

- 3 -

Svar kom fra departementet den 4.10.82, U 59, der det gjøres klart at Xxxxxx driver en formidling som ikke er tillatt.

Samtidig viser man imidlertid til brevet av 6.5.82 og bekrefter at man har "til hensikt å fremme en proposisjon til Stortinget med forslag til endring av sysselsettingslovens § 26 i nærmeste

framtid, om mulig i inneværende høstsesjon. Om saken vil xxxxx

bli behandlet av Stortinget allerede i høstsesjonen, er imidlertid meget tvilsomt."

Listen over formidlere ble det ikke sagt noe om.

Det var nå klart for Xxxxxx at han for sin del ikke kunne drive formidlingsvirksomhet før ny lov kom, trass i at alle andre så ut til å kunne fortsette med dette og trass i at departementet hadde fått opplysninger om hvilke firmaer det gjaldt. Han håpet at lovendringen ville komme så snart at han fremdeles ville ha mulighet for rehabilitering av virksomheten gjennom sin gode kontakt med disc-jockeyene og restaurantene.

Det kom imidlertid ikke noen proposisjon og heller ikke noen melding til Xxxxxx om at det dessverre ikke ble noe av den. Proposisjonen kom først 5 år senere - Ot.prp. nr. 0 0000-0000 – og da var det definitivt for sent for Xxxxxx.

Hans gjenværende virksomhet, Xxxxxx Elektronikk A/S gikk konkurs

20.12.88 fordi; som bostyret skriver i sin beretning av 6.4.89 om den fremste av grunnene til konkursen:

"Konflikt med arbeidskraftmyndighetene som nektet selskapet å drive impressariovirksomhet med discjokeyer. Den vesentlige del av selskapets markedsføring var indirekte knyttet til denne innsats. Konkurrerende bedrifter, og spesielt utenlandske fikk ikke denne behandling. av arbeidskraftmyndighetene. Derved ble posisjonene i det norske marked forrykket." Vedlegg 10

Den 4.10.85 tok Xxxxxx v/undertegnede ut stevning mot staten for de tap han hadde lidt ved å bli nektet formidlingsvirksomheten. Han hadde da allerede i noen tid vært klar over at hans muligheter til å rehabilitere formidlingsvirksomheten var falt bort idet hans viktigste konkurrenter - både når det gjaldt formidling av disc-jockeyer og salg og installasjon av utstyr - hadde overtatt formidlingen av de fleste av de disc-jockeyene "hans" som fortsatt var i bransjen. Det var imidlertid en stor, åpenbar og uforståelig forskjellsbehandling til stede og dette kunne ikke være riktig.

Denne forskjellsbehandlingen ble i hvert fall delvis oppklart under saken i byretten. Det kom som et sjokk da det under under forklaringene fra representanter for Arbeidsdirektoratet under hovedforhandlingen i november/desember 1987 kom fram at man i direktoratet ikke arbeidet ut fra det departementet hadde opplyst i brvet av 6.5.82 til Xxxxxx om at formidling også var forbudt for utenlandske formidlere. I Arbeidsdirektoratet hadde man tvertimot instituert en regel om at alle som ble formidlet av utlendinger skulle gis arbeidstillatelse. Slik praktiserte man det man understreket i brevene til Xxxxxx at loven ikke ga adgang til dispensasjon for ham.

- 4 –

Men det var ikke nok med dette.

Det viste seg at Statens utlendingskontor den 19.12.80 hadde sendt et rundskriv til politimestrene. I dette rundskrivet er det redegjort for en telex som er sendt de aktuelle norske utenriksstasjoner der det er redegjort for prosedyren ved søknad om arbeidstillatelse. Utenriksstasjonene blir bedt om snarest å orientere formidlingsbyråene på stedet om hvordan de skal gå fram for å få arbeidstillatelser. Vedlegg 3.

Man spør seg: Hvorfor ikke sende et sånt brev som Xxxxxx fikk i stedet?

I en politipåtegning som Xxxxxx om arbeidstillatelse heter det:

har funnet på en av sine søknader

"01.03.82: Arbeidsdirektoratet v/Taubøll vil ikke godkjenne denne da det er straffbart å drive privat arb.formidling i Norge.

Musikeren må derfor skaffe en annen kontrakt (direkte, utenlandsk eller musiker- og artistformidlingen i Oslo). Gudbrandsdal politikammer, Fremmedkontoret." Vedlegg 4

Hvem skulle trodd det var mulig å praktisere en lov som var indispensabel for alle - også utlendinger - slik? Som en virkelig effektiv konkurransevridning til fordel for utlendinger?

Ennå et forhold av fullstendig grotesk karakter ble avdekket under hovedforhandlingen i byretten i saken. På det tidspunkt, den 4.10.82 da man sendte Xxxxxx den definitive meddelelse om at hans virksomhet var ulovlig, men at man var innstilt på en rask lovendring, hadde man også behandlet spørsmålet om nektelse av arbeidstillatelser. En måned før brevet ble sendt hadde man

bestemt at man ikke skulle nekte arbeidstillatelse på grunn av at det forelå et formidlingsforhold. Ikke et knyst til Xxxxxx om dette i brevet eller på annen måte. Utenlandske formidlere underrettet man skriftlig og ubedt om at de ville få

arbeidstillatelser for sine artister, men ikke et pip til Xxxxxx.

Xxx Xxxxxx som uheldigvis var norsk og som innstendig hadde bedt om å få fortsette en virksomhet han hadde bygget opp sitt liv omkring, han ble ved departementets brev meddelt helt villedende opplysninger. Ingen antydning om at han nå kunne regne med å få

de samme "privilegier" som hans utenlandske konkurrenter hittil hadde hatt. Tvertimot måtte brevet forstås som et klart

tilkjennegivende av at han fortsatt ikke ville få godkjent arbeidstillatelser for de artister han formidlet. Ikke før

lovendringen kom, men den var jo straks om hjørnet. Sa departementet. To ganger.

Departementets rolle i denne sammenheng er blitt sammenlignet med en mann som fikk besøk av naboen som ba inderlig om vann fordi det var brann hjemme hos ham. Nå kunne ikke mannen hjelpe ham med det for han hadde ikke vann. Han unnlot imidlertid å fortelle at han hadde fullt av brannslokningsapparater i huset, men sa han ville tilkalle brannvesenet og rådet naboen til å vente til det kom. Mannen glemte imidlertid å ringe brannvesenet og da han kom på det dagen etter var selvsagt huset til naboen brent ned.

- 5 –

II. DOMSTOLENES BEHANDLING AV SAKEN.

Som nevnt foran har Xxxxxxx sak vært behandlet for domstolene, både byretten og lagmannsretten og den har også vært anket inn for Høyesterett. Byrettens avgjørelse er inntatt i U på s. 125, lagmannsrettens avgjørelse er vedlegg 5 og Høyesteretts avgjørelse, vedlegg 6. I tillegg vedlegges Tendens anke til Høyesterett, anketilsvaret og prosesskrift til Høyesteretts kjæremålsutvalg i forbindelse med spørsmålet om å nekte anken fremmet for Høyesterett som vedlegg 7, 8 og 9. Jeg overlater til disse dokumentene å kommentere dommene.

Hva som var grunnen til at Høyesteretts kjæremålsutvalg avslo å ta saken inn for for Høyesterett, fremgår som vanlig ikke av kjæremålsutvalgets kjennelse og vi kan bare gjette på dette.

En nærliggende mulighet er at utvalget mente at Tendens formidlingsvirksomhet gjaldt arbeidstakere og ikke selvstendig næringsdrivende som Xxxxxx hevdet, og at den dermed var forbudt. At et slikt forbud håndheves vilkårlig, inkonsekvent, urimelig, hensynsløst, vettløst og på ulovlig måte av statens organer, gir i prinsippet ikke den som overtrer forbudet rett til erstatning.

Likevel vil jeg tro at siste ord i denne sammenheng ikke bør være sagt med domstolenes avgjørelse. Det sier noe at Xxxxxx ikke ble dømt til å betale saksomkostninger verken for byrett eller lagmannsrett.

Tendens vanskelige situasjon er oppstått fordi han skaffet seg utdanning, erfaring og en levevei på et område som åpenbart har vært helt uten samfunnsmessig styring og der han - av alle ting fordi han var norsk - plutselig, etter å ha holdt på i mange år, ble utsatt for en behandling som godt kan kalles regelrett yrkesforbud. Hans viktigste inntektskilde og markedsføringsmiddel

- ja, etter hvert hele hans næringsvirksomhet - ble tatt fra ham og overført til hans konkurrenter.

Det byråkratisk/politiske rot som her har foreligget er ikke Tendens skyld. Samfunnet får påta seg et rimelig ansvar for å rydde opp i dette og gjøre rett og skjel i forhold til ham.

III. DEN VIRKSOMHET XXXXXX DREV.

1. Allerede i NOU-en fra 1975 ble det som nevnt slått fast at det var et stort samfunnsmessig behov for den type formidlingsvirksomhet som han drev.

2. Departementet erkjente dette ved 2 ganger i 1982 overfor Xxxxxx å bekrefte at man ville fremme proposisjon overfor Stortinget om lovendring som ville legalisere virksomheten hans.

3. Lovendringen ble vedtatt enstemmig av Stortinget, (men 5 år senere enn lovet.)

4. Nektelsene opphørte i 1982, formodentlig fordi man mente de var uheldige.

5. All Tendens formidlingsvirksomhet gjennom alle de 7 årene han fikk drive den, var skjedd åpent for myndighetene og alle hans

kontrakter og alle hans disc-jockeyer var hver eneste en i alle disse årene gjennomgått av Arbeidsdirektoratet og Statens

Utlendingskontor. Arbeidstillatelser var hver gang blitt gitt på grunnlag av dokumenter som klart viste formidlingsforholdet og i forbindelse med feriepengespørsmålet hadde han diskutert

kontraktsformularet med administrasjonen i Arbeidsdirektoratet og fått dette akseptert. Han var selvsagt også kjent med at også

andre fikk formidlingen godtatt og det var vel da ikke urimelig

av ham å anta at også hans formidling var akseptert av dem som kunne bestemme over dette.

6. Det var en samstemmig oppfatning hos alle de disc-jockeyer, restaurant- og hotelleiere og konkurrenter som møtte som vitner i byretten og lagmannsretten at Tendens formidlingsvirksomhet var mønsterverdig i bransjen.

Det Xxxxxx gjorde, var jo i virkeligheten i samsvar med det samfunnet ønsket. Han hadde god grunn til å tro at hans virksomhet var akseptert av de myndigheter som hadde med saken å

gjøre og det var en skikkelig og ordentlig virksomhet han drev. Da blir konsekvensene av de plutselige nektelsene av

arbeidstillatelser og behandlingen av ham så urimelig at samfunnet må være villig til å gjøre noe for å reparere på skadevirkningene av denne urimelighet.

III. KONSEKVENSENE FOR XXXXXX.

Xxxxxx måtte slutte med mesteparten av sin formidlingsvirksomhet

i 1981 og resten i 1982, dog i påvente av den lovendring som var stillet i utsikt.

Hans tekniske firma Xxxxxx Elektronikk A/S gikk videre, men fikk etter hvert en mer sårbar og mindre lønnsom kundekrets. En større del av omsetningen ble bl.a. omsetning til andre forhandlere.

Xxxx Xxxx opplyste i retten at han i disse årene hadde

gjennomført en stor utbygging av diskoteker i sine lokaler rundt om i landet, men at han hadde måttet finne en utenlandsk

leverandør i stedet for Xxxxxx fordi han var avhengig av å få en tilfredsstillende ordning når det gjaldt disc-jockeyer.

Lønnsomheten x Xxxxxx Elektronikk A/S svarte ikke på noen måte til den omsetningsøkning som selskapet hadde. Dette viste seg da også da tilbakeslaget kom i 1987. Selskapet hadde ingen ryggrad til å bære problemene og gikk konkurs. Etter konkursen arbeidet Xxxxxx som konsulent i et datterselskap av Osram. Xxxxx fant imidlertid ikke at selskapet svarte til forventningene og dessuten ikke passet i selskapets strategi overfor andre firmaer og derfor ble firmaet nedlagt. Xxxxxx overtok en del av utstyret og varebeholdningen i det nedlagte firmaet og etablerte et nytt firma Telek A/S i september 1991. Selskapet har foreløpig ikke hatt tilstrekkelig inntekter til at Xxxxxx har kunnet ta ut lønn.

Til tross for at Xxxxxx innen bransjen anses som meget dyktig; og de varer hans firma Telek A/S selger er blant de ledende - har

hans konkurrenter opparbeidet en posisjon og kontroll med markedet som det er vanskelig å bryte og som gjør at Xxxxxx har hatt vansker med å få til en lønnsom drift. Han har derfor utviklet nye produkter og delvis nye markeder og mener lønnsomheten er i ferd med å ta seg opp. Han ser gode muligheter for en vesentlig bedret økonomi i løpet av et par år.

Men fortiden er ikke bare fortid. Stadig slår den tilbake mot Xxxxxx, både økonomisk og mentalt.

Nesten alle de firmaer som drev med diskotekvarer o.l. gikk konkurs eller måtte nedlegge på den tid da Xxxxxx Elektronikk A/S gikk konkurs. De som greide seg, var de som hadde disc-jockeyer. Ingen av dem gikk overende. Dansken Xxxxxxx Xxxxx som "fikk" mesteparten av Tendens disc-jockeyer og hotell- og restaurantkunder, er nå klart størst i bransjen og hans firma har en solid økonomi - riktignok i Danmark. Det er hardt for Xxxxxx som har betydelige markedsføringskostnader å ta opp konkurransen med ham og de andre som har gratis selgere og dessuten gode inntekter av disc-jockeyene. Det blir ikke bedre når han tenker på årsaken til at det er slik.

For å følge med i formidlingsbransjen, søkte Xxxxxx i 1989 om medlemskap i den nye impresario organisasjonen, men fikk beskjed om at ettersom han ikke hadde drevet som impresario de siste 3 årene - da slik virksomhet fremdeles var forbudt - så kunne han ikke bli medlem.

Som høringsinstans for departementet da det skulle utarbeides forskrifter i forbindelse med lovendringen, gjorde departementet henvendelse til en rekke av de firmaer som nettopp hadde drevet ulovlig formidlingsvirksomhet, men som selvsagt kunne formidling.

Et år etterat lovendringen trådte i kraft, var det 116 firmaer som hadde søkt dispensasjon for å drive med formidling. De var neppe alle oppstått etter at formidling ikke lenger var "forbudt" som det het i brevet til Xxxxxx.

Xxxxxx møter Xxxxxx dem som Arbeidsdirektoratet og Kommunal- og arbeidsdepartementet ikke forfulgte og som fikk lov til å drive og som i virkeligheten dermed også fikk beskjed om at de fikk lov. I det hele er det ingen som synes å ta alvorlig det forbudet som knekket Tendens økonomi - om ikke mannen, ennå i hvert fall.

Tvertimot er det nå tilsynelatende bare stas, jfr. f.eks. vedlegg

12. Selv om det dreier seg om formidlingsvirksomhet helt tilbake til den tid også Xxxxxx drev med slikt, så aksepteres den helt åpenlyst og ingen - selv blant våre beste kjendiser, og det er mange av dem, som har brukt formidler eller vært formidler – bekymrer seg over at de har vært med på å bryte en lov.

- 8 –

Xxxxxx har håpet på at han skulle få mulighet til å gjenoppta sin formidlingsvirksomhet. Først selvfølgelig på grunnlag av løftene fra departementet om snarlig lovendring. Senere da mulighetene i praksis forsvant, kanskje i forbindelse med mulighetene for å få en erstatning av retten.

Forarbeidene til Xx.xxx.xx. 0 0000-0000 med lovendringen og forskriftene med dispensasjonsordningen oppfattet Xxxxxx slik at det nå ville bli norske formidlere som ville få dispensasjon til å drive formidling. Dette ga Xxxxxx nytt håp om å kunne komme tilbake. Han fikk også henvendelse fra et utenlandsk firma som ønsket samarbeid og det bie forhandlet en tid om dette. Så viste det seg imidlertid at dette med dispensasjon hadde svært liten praktisk realitet. Alle som søkte fikk dispensasjon, både postkassefirmaer og andre proformaarrangementer. Så da ble det ikke mer å forhandle om, og utenlandske formidlere har fortsatt kontrollen med størstedelen av formidlingen av disc-jockeyer i Norge.

TENDENS SITUASJON IDAG.

Xxxxxx jobber det vi kaller "døgnet rundt", lørdager og søndager. Konsekvensen er selvsagt at han ikke får noe tid til sin hustru og barna. Men han prøver å berge familiens økonomi. Den økonomiske katastrofen har nettopp meldt seg i posten. Rett før jul fikk han varsel om tvangsauksjon over sin bolig. Vedlegg 11. Det presset han nå lever under med Økonomien, familieomsorgen, depresjoner, som han slåss med og aggresjon, som han ikke alltid greier å styre, er nå i ferd med å ødelegge både ham og familien.

Tendens bolig ble satt opp nærmest som et råbygg og Xxxxxx og hans familie og venner har bygget videre slik at de fleste nå vil si at den er ferdig. Som man skjønner er det et hus som betyr noe for familien Xxxxxx.

Det hefter imidlertid vel 2,2 mill kroner i gjeld til Fokus Bank på huset. Selv om Xxxxxx har leiet ut det som er mulig, har han og hustruen nå ikke inntekter som gjør at de kan greie å betale renter og avdrag på denne gjelden som delvis skyldes byggearbeidene, men delvis også andre forhold, bl,a, garanti som Xxxxxx hadde stillet for Xxxxxx Elektronikk A/X.

Xxxxxx ønsker ikke å miste huset som han har arbeidet med og slåss for så lenge. Han føler på mange måter at det er det siste han har igjen av det han har jobbet for i sitt liv.

Det er dessuten helt på det rene at en tvangsauksjon eller et salg nå ikke vil innbringe på langt nær det som er lagt ned av verdier i bygget. I dagens marked vil det neppe kunne selges for mer enn 1,3 - 1,4 mill. kroner, noe som vil sette Xxxxxx igjen med en gjeld på 8-900.000 i tillegg til skattegjeld og

rettssakgjeld på 150-200.000. Reellt betyr dette konkurs. Det betyr dessuten at han vil miste den virksomheten han nå strever med å bygge opp som grunnlag for et fortsatt levebrød.

BILLIGHETSERSTATNINGEN.

Xxxxxx er helt urimelig behandlet, og jeg mener han bør ha kompensasjon for dette, både økonomisk og ved erstatning for den ikke-økonomiske siden av saken.

Hvordan kan man så finne fram til en billigheterstatning?

1. Man kunne finne fram til tiltak som ville ha satt ham i stand til å fortsette sin formidlingsvirksomhet. Men den muligheten synes nå helt urealistisk fordi det er et stort arbeid å etabler et formidlingsopplegg i seg selv, og nærmest umulig med konkurransen fra de nå gjennom mange år veletablerte konkurrentene. Det er dessuten for sent til å kunne være til noen_ nytte i den nåværende situasjon.

Det som da gjenstår, vil være å finne fram til et erstatningsbeløp, eller en annen mulig økonomisk løsning, f.eks. i samarbeid med banken. Jeg går imidlertid ut fra at det siste kanskje ligger litt på siden av det man steller med i forbindelse med saker om billighetserstatninger.

Et naturlig første utgangspunkt når det gjelder å finne fram til et erstatningsbeløp må da være å se på hvilke tap Xxxxxx har lidt. I forbindelse med rettssaken ble det lagt fram opplysninger om dette. Jeg viser til U 99, 116 og 146.

De tapene som der er beskrevet ender opp med 11 mill. kroner i tap på grunn av nedleggelse av formidlingsvirksomheten og 5 mill. kroner for Xxxxxx Elektronikk A/S fordi dette selskapet ikke fikk anledning til å ha forbindelse med disc-jockeyer i sin markedsføring. Disse tallene forteller i hvert fall noe om størrelsesordenen for de beløp det har dreiet seg om for Xxxxxx. Tallene gjelder tapene fram til 31.12.88, og ville jo ikke vært mindre idag.

Et annet utgangspunkt kan være å se på det vi kan kalle de direkte ekstra omkostninger som saken har påført Xxxxxx. Det gjelder:

1. Tap av formidlingsopplegget		200.000
2. Tap v/garanti for Xxxxxx Elektronikk A/S		300.000
3. Tapt lønn for tiden før konkursen		360.000
4. Tapt aksjekapital med renter i 13 år		220.000
5. Tapt lønn i 1 1/2 år. Opparbeidelse av Telek	A/(S	540.000
6. Ekstra finanskostnader p.g.a. ekstra lån		235.000
7. Saksomkostninger rettsaker		150.000
Sum		2.005.000

Tallene er anslag foretatt av Xxx Xxxxxx, og jeg håper de sier noe om forhold som kan ha betydning ved vurderingen av saken.

Det tredje utgangspunktet man kan tenkes å ta , er å se på hva som må til for at Xxxxxx skal kunne holde seg flytende en tid til og imens opparbeide sin virksomhet på tilfredsstillende måte.

Dette alternativet har Xxxxxx også vurdert og er kommet til at han vil vil klare seg på dette grunnlag med en tilførsel på minimum 1.2 mill. kroner. Hans gjeld vil da komme ned på et slikt nivå at han regner med å kunne betjene den.

Jeg har ellers ikke nevnt noe om den ikke-økonomiske siden av saken. Jeg har imidlertid redegjort for Tendens forhold slik at jeg går ut fra at man vil kunne vurdere og ta hensyn til denne siden av saken ved fastsettelsen av en eventuell erstatning.

La meg så til slutt i forbindelse med erstatningsbeløpene generelt minne om at Focus Bank er statens bank. Det er dermed staten som Tendens hovedkreditor. Ettersom banken imidlertid åpenbart ikke på langt nær vil få sitt tilgodehavende uten at Xxxxxx settes i stand til å betale et betydelig beløp i tillegg til verdien av huset, vil realiteten i en billighetserstatning være at det overføres kapital fra staten til staten. Jeg er selvsagt klar over at det er byråkratiske og organisasjonsmessige forhold som bevirker at det ikke fortoner seg så enkelt i praksis.

På mange måter kan man vel ellers si at dette dreier seg om hvorvidt det skal etablers en gjeldsordning for Xxxxxx ved at staten nå gir avkall på et uerholdelig beløp, slik at Xxxxxx kan få et grunnlag til å gå videre på.

Det er ellers min alvorlige oppfatning at det vil bli kostbart for samfunnet å ikke finne en løsning for Xxxxxx i denne saken.

DEN VIDERE SAKSBEHANDLING.

Som det går fram av begjæringen om tvangsauksjon er det ikke så mye tid å gjøre på.

Dersom det ønskes ytterligere opplysninger, er både Xxxxxx og jeg selvsagt sterkt interessert i å gi dette og i å orientere om den videre utvikling av saken, samt delta i eventuelle drøftelser for å finne en best mulig løsning.

Jeg håper det foranstående skal gi et rimelig godt grunnlag for å vurdere denne underlige, kompliserte og forhåpentligvis helt enestående saken, og at man finner å kunne innvilge en billighetserstatning til Xxxxxx som kan være til skikkelig hjelp for ham.

Med vennlig hilsen

Xxxx Xxx