Sak 653

Telefon: 000 00 000 | post@bfjr | xxx.xxxx.xx | Org.nr.986 574 859

Sak 653

Oppmannssak. Spørsmål om det foreligger en endring, jf. NS 8407 pkt. 14.6, knyttet til leveranse av system for ventilasjon, varme, kjøling og lys. Spørsmål om det system totalentreprenør ville levere var kontraktsmessig samt om et tilleggskrav i den forbindelse var varslet i tide, jf. NS 8407 pkt. 33.2 og 33.2 sammenholdt med pkt. 5, tredje avsnitt.

1. INNLEDNING

Saken gjelder en totalentreprisekontrakt som ble inngått etter anbudskonkurranse underlagt regelverket for offentlige anskaffelser. Kontrakten er basert på NS 8407 og gjelder oppføring av nytt rådhus.

Entreprenøren A AS («A» eller «entreprenøren») og byggherren B kommune («B»,

«byggherren» eller «kommunen») har avtalt å anmode BFJR om en rådgivende uttalelse i saken vedrørende en omtvistet endring, - EA037.

Hovedproblemstillingen i saken er om entreprenørens tilbudte leveranse av system for styring av ventilasjon, varme, kjøling og lys, også omtalt som systemløsningen, oppfyller Kontraktens krav.

A anfører at Kontrakten gav totalentreprenøren rett til å velge systemløsningen, og at byggherrens pålegg om å levere noe annet innebar en endring, jf. NS 8407 pkt. 14.6. Videre er det spørsmål om entreprenøren har varslet at det foreligger en endring og tilleggskrav for sent slik at et eventuelt krav er gått tapt av den grunn.

Entreprenøren ønsker at BFJR også skal ta stilling til de tids- og kostnadsmessige konsekvensene av endringen, mens byggherren mener at disse ikke egner seg for behandling av rådet.

Hva angår den sistnevnte problemstilling legger Rådet til grunn at partene her, slik saken er bragt inn for det, må være enige om hvilke spørsmål BFJR skal ta stilling til. Dette innebærer at Rådet ikke tar stilling til de tids- og kostnadsmessige konsekvensene av den eventuelle endringen.

Saken har vært forberedt for BFJR med to hovedinnlegg fra hver side. Etter at byggherrens siste innlegg var inngitt den 8. november 2019, anmodet A om å få supplere sin dokumentasjon. Det ble tillatt, hvoretter totalentreprenøren oversendte sin tilleggsdokumentasjon den 12. desember og byggherren svarte og kommenterte denne den

16. desember 2019. Som følge av dette, ble det ikke mulig for BFJR å avslutte saken i løpet av 2019.

To medlemmer av BFJR, Xxxxxx Xxxxx og Svein-Xxx Xxxxxxxx har ikke deltatt i behandlingen av saken grunnet inhabilitet.

2. SAKENS FAKTISKE SIDE

Prosjektet Nytt B Rådhus omfatter oppføring av nytt rådhus i B kommune, inklusive parkeringsanlegg og utomhusanlegg. Bygningsmessig er det tale om rivning av eksisterende bygningsmasse, med unntak av fløy/bygg B som totalrehabiliteres, samt oppføring av nytt bygg A og mellombygg. Totalentreprisekontrakt ble inngått 27. juni 2017.

Uenigheten som gjelder EA037 gjelder prosjektering og utførelse av det tekniske anlegget. As underentreprenør for det arbeid som gjelder EA037 er C Underentreprenør AS («C» eller

«underentreprenøren»).

3. ENTREPRENØRENS SAKSFREMSTILLING OG ANFØRSLER

Entreprenøren har i hovedsak gjort følgende gjeldende:

3.1 Innledning

Kontraktens utgangspunkt med hensyn til totalentreprenørens valgrett, jf. NS 8407 pkt. 14.6, fremgår av konkurransegrunnlagets generelle del. Her vises til Kontraktens «DEL II - KONTRAKTSGRUNNLAG» på side 2 av 16 under pkt. A.2. hvor det i tredje avsnitt står:

Byggherre har her åpnet opp for at totalentreprenør er gitt relativt stor frihet til å velge egne løsninger, så lenge disse oppfyller Kontraktens kvalitetsnivå. Foruten brann- og lydkonsept, samt løsninger beskrevet av ARK, vil totalentreprenøren bare være forpliktet til å holde Byggherren oppdatert om eventuelle alternative løsninger.

Tvisten mellom partene knyttet til EA037 gjelder totalentreprenørens løsning for en del av kontraktsgjenstanden hvor Kontrakten som anført gir leverandøren betydelig frihet.

Generelt gjøres gjeldende at fremlagt dokumentasjon fra A v/underentreprenør C, herunder innhentede sakkyndige vurderinger fra konsulentfirma X, sannsynliggjør at Kontraktens krav er oppfylt. Når dette er situasjonen, innebærer Byggherrens pålegg en begrensning av den valgrett Totalentreprenøren har etter Kontrakten. Konsekvensen er at pålegget er å anse som en endring, jf. NS 8407 pkt. 14.6 som gir A rett til tilleggsvederlag og fristforlengelse.

3.2 Nærmere om entreprenørens tilbudte løsning

Det følger av Kontraktens pkt. 56 «Automatisering» (ref. Vedlegg 04 - Teknisk beskrivelse/Rådhus side 83 av 93) at totalentreprenøren skal levere et komplett automatiserings- og SD-anlegg bestående av automatiseringsanlegg (undersentraler og feltutstyr), tavler og SD-anlegg.

Som ledd i oppfyllelse av Kontraktens krav på dette punkt planla A i samarbeid med underentreprenøren C å levere et system for ventilasjon, varme, kjøling og lys som er utarbeidet av en utenlandsk produsent, og som C forhandler i Norge. Dette systemet er levert og installert i en rekke nye bygg i Norge.

Totalentreprisekontrakten Vedlegg 04 - Teknisk beskrivelse/Rådhus har under punkt 560

«Automatisering, generelt» oppstilt en del funksjonskrav som setter rammer for Totalentreprenørens valg, og som får betydning ved vurdering av kvalitetsnivå. A har i denne forbindelse tatt utgangspunkt i de uttalelser/argumenter Byggherren har lagt til grunn for sitt pålegg om annen løsning enn systemløsningen.

I den forbindelse har kommunen særlig pekt på følgende krav, jf. Vedlegg 04 – Teknisk beskrivelse/Rådhus på side 84:

Entreprenøren anfører at alle disse kravene er oppfylt gjennom systemløsningen som Byggherren nektet totalentreprenøren å gjøre bruk av.

På grunn av den uenighet som ble avdekket mellom partene våren 2018 ble det innhentet to uavhengige tredjemannskontroller fra konsulentfirma X, og deres rapporter er de eneste sakkyndige rapportene som foreligger i saken.

I rapporten av 9. oktober 2018 foretok X en nærmere vurdering av kommunikasjonsmetodene mellom romregulering og toppsystemet, samt dagslysstyring. Rapporten konkluderer med at systemløsningen både oppfylte kravet om full regulering av alle verdier og parameter via SD-anlegget på BacNet og dagslysstyring.

Et av hovedargumentene til Byggherren har hele tiden vært at BacNet er en funksjon. Dette medfører ikke riktighet og dette har vært presisert ovenfor Byggherren i flere møter. BacNet er en kommunikasjonsplattform/verktøy som benyttes for å kommunisere ut i anlegget.

Det aktuelle kravet, som er å finne i vedlegg 04 - Teknisk beskrivelse/Rådhus på side 84, er at BacNet-standard skal benyttes som kommunikasjonsgrensesnitt mellom romkontroller/US (undersentral) og toppsystemet. Rapporten fra X konkluderer med at kommunikasjonskravet fra romkontroller/US til toppsystemet ville vært tilfredsstilt ved systemløsningen, fordi undersentral av typen Centraline Hawk fra Honeywell ivaretok alle soner for romregulering mot toppsystemet på kommunikasjonsplattformen BacNet.

I rapporten av 26. oktober 2018 foretok X en vurdering av hvorvidt tilbudt systemløsning oppfylte krav om etablerte teknologistandarder og ikke var avhengig av leverandørspesifikke produkter, jf. krav i vedlegg 04 - Teknisk beskrivelse/Rådhus side 84. Rapporten konkluderer med at tilbudt systemløsning var en etablert teknologistandard som ikke var et leverandørspesifikt produkt. Dette i motsetning til det Byggherren hevdet.

Mer spesifikt anfører entreprenøren at det i lys av Byggherrens argumentasjon er viktig å ha beskrivelsestekstens begrepsbruk klart for seg. Byggherrens modell bygger på et prinsipp om kommunikasjon fra et overordnet nivå eller «toppsystem» og ned til kontroller som

«romkontroller, «undersentral/US» og «PLS», samt videre til det enkelte kontor eller sone.

Den tilbudte systemløsningen har rent faktisk BACnet-standard fra romkrontoller/US og direkte opp til toppsystemet. Kravet i Kontrakten gjelder bare kommunikasjon mellom toppsystem og kontroller, og ikke på kontornivå.

Det er ikke avvik i forhold til beskrivelsen at kommunikasjon fra etasjekontroller til kontor/romfølere går via CAnbus. Her gjelder det ikke noe krav om BACnet-standard.

Entreprenøren legger i det hele til grunn at kommunen sin innsigelse bygger på en misforståelse. Faktisk gir systemløsningen mulighet til å regulere flere enheter i samme kontroller enn den løsning Byggherren har skissert i beskrivelsesteksten. Det fremgår av Kontrakten at sonene «skal kunne reguleres hver for seg», hvilket også er oppfylt med etasjekontrollen.

Det er heller ikke rett at løsningen entreprenøren har gått for innebærer at kommunen blir avhengig av leverandørspesifikk produkter, og kommunen er heller ikke henvist til å bruke C som leverandør av service mv. i driftsfasen. Det finnes flere eksempler på at andre har serviceavtaler der C har installert systemløsningen.

Byggherrens innsigelse basert på at ventiler skal «flukte med himlingsplaten» er helt ny for entreprenøren og først fremmet for BFJR. Når anførselen først gjøres gjeldende nå, antas dette å gi uttrykk for at man her ikke står overfor et absolutt krav, og kommunen sin argumentasjon fremstår også som underlig sett på bakgrunn av plasseringen av øvrige installasjoner i sonene.

På det subsidiære plan gjør entreprenøren gjeldende at systemløsningen uansett oppfyller kravet til kvalitetsnivå som er gjeldende for alternativ løsning. Det er en driftssikker og

brukervennlig løsning som oppfyller intensjonen og funksjonalitetsbehovet i beskrivelsestekstene.

3.3 Varsling

Entreprenøren presenterte systemløsningen for Byggherren i et møte den 22. mars 2018. I en epost av 9. april 2018 orienterte Byggherren om at de valgte «å gå for beskrevne løsning med åpen BACnet-protokoll», vedlagt et notat fra Byggherrens fagrådgiver.

Entreprenøren mente dette standpunktet både var misforstått og ubegrunnet, og partene fortsatte deretter en dialog om i hvilken grad det system entreprenøren hadde tilbudt tilfredsstilte Kontrakten, hvor også X ble engasjert som skissert over. Denne faglige diskusjonen og avklaringen ble først avsluttet da Byggherren meddelte entreprenøren sin endelige beslutning om løsningsvalg gjennom pålegg av 24. august 2018. Dette pålegget utløste på sin side varslingsfrist for entreprenøren, jf. NS 8407 pkt. 14.6 annet avsnitt, jf. pkt. 32.2.

Entreprenøren varsel av 29. august 2018 ble fremsatt uten ugrunnet opphold og fulgte opp det betingede varsel som var sendt 22. august 2018.

Dersom entreprenøren hadde varslet for sent, hvilket ikke er situasjonen her, ville Byggherre uansett vært avskåret fra å påberope dette flere måneder etter avgitt varsel, jf. NS 8407 pkt. 5.

4. BYGGHERRENS SAKSFREMSTILLING OG ANFØRSLER

Byggherren har i hovedsak gjort følgende gjeldende:

4.1 Entreprenørens løsning

Byggherren bestrider at entreprenøren sin systemløsning er innenfor den valgfrihet totalentreprenøren har ifølge totalentreprisekontrakten. Det vises i denne forbindelse til NS 8417 pkt. 14.6 og til punkt A.2 (Kort om kontraktsarbeidets omfang) i Del II - kontraktsgrunnlag.

Totalentreprenørens valg av løsninger gjelder bare «innenfor de rammer som fremgår av kontrakten», jfr. NS 8407 pkt. 14.6, og dette omfatter her ikke systemløsningen.

Entreprenøren tar utgangspunkt i kontraktsdokumentet «Del II - Kontraktsgrunnlag», nærmere bestemt punkt A.2 (side 2 av 16), hvor det gis en innledende og kort beskrivelse av kontraktsarbeidets omfang. Der fremgår at:

Kravene til den omtvistede løsningen er imidlertid spesifisert i kontraktgrunnlagets «Vedlegg 04 - teknisk beskrivelse/rådhus», nærmere bestemt i punkt 56 Automatisering, hvorfra siteres innledningsvis (på side 83 av 93):

Under nevnte punkt 56 er det listet opp hvilke krav og standarder, som skal legges til grunn. Dette er krav til kvalitetsnivå, som det er sitert fra ovenfor, dvs. fra dokumentet «Del II - Kontraktsgrunnlag», og som dermed angir rammene som følger av Kontrakten, jfr. NS 8407 pkt. 14.6. Det siteres fra nevnte pkt. 56:

Ut fra dette er det et funksjonskrav for hele automatiserings- og SD-anlegget at det skal bygges opp med BACnet som kommunikasjonsgrensesnitt mellom alle programmerbare kommunikasjonskomponenter, og opp mot et sentralisert toppsystem. Dette for å sikre enhetlig automatiserings- og SD-anlegg som skal være enkelt og vedlikeholde, utvide og endre i fremtiden.

I nedenstående skisse for tilbudt løsning fra totalentreprenør og underentreprenør, som byggherren ikke har godkjent, fremgår de viktigste avvik fra kravene i Kontrakten, hvor kommunen har merket tegningen med A, B og C:

Ellers gjøres det gjeldende at entreprenørens krevde løsninger er i strid med følgende passus i punkt 56:

Entreprenørens systemløsning er utarbeidet av en utenlandsk produsent, som etter denne sides oppfatning eneforhandles i Norge av entreprenørens underentreprenør i prosjektet, C I driftsfasen, dvs. etter overtakelsesforretningen, må SK derfor bruke en spesifikk leverandør, som dermed slipper å konkurrere om oppdraget.

Ved en eventuell konkurs hos C/systemprodusenten vil kommunen også få ekstra kostnader med å drifte systemet. Dersom andre enn C skal ha service og drift av anlegget etter partenes overtakelsesforretning, eller man ønsker å bruke andre typer produkter/annet

utstyr, må systemløsningen modifiseres, hvor forhandleren av systemløsningen vil få en tilnærmet monopolsituasjon, som også kan påføre SK unødvendige utgifter.

Dersom man legger til grunn at det er en uoverensstemmelse mellom innledende tekst, dvs.

«[ ... ] beskrevne løsninger kan velges benyttet [ ... ] forutsatt at samme kvalitetsnivå oppnås» og teksten under nevnte pkt. 56, viser byggherren til NS 8407s tolkningsregler i punkt 2.2, hvor det er bestemt at spesielle bestemmelser gjelder foran generelle.

En kan under enhver omstendighet ikke se at konkurransegrunnlagets beskrivelse er uklar, jf. BFJR 632 (2015), samt Høyesteretts dom HR-2019-830-A. Det foreligger dermed ingen uklarhet som kunne åpnet opp for As forståelse av Kontrakten.

Endelig nevnes at de av entreprenørens tilbudte systemløsning-ventiler, som verken er levert eller akseptert av SK, går ned under himlingsplatene og tilfredsstiller dermed ikke Kontraktens krav om at de skal «flukte med himlingsplatene», jfr. Kontraktens «Vedlegg 04 - Teknisk beskrivelse», nærmere bestemt i punkt 36 (under avsnittet

«LUFTFORDELINGSUTSTYR» på side 61 av 93). Dette er en del av den omtvistede endringsordren EA037.

4.2 Tidspunkt for varsling

Entreprenøren opplyser å ha pådratt seg utgifter og/eller fremdriftskonsekvenser som følge av prosjektering/utførelse av systemløsningen. Dette avvises av byggherren, siden systemløsning ikke er i samsvar med Kontrakten.

Under enhver omstendighet har entreprenøren pådratt seg unødvendige utgifter til prosjektering/utførelse med å vente for lenge med å rette seg etter SKs krav.

I denne forbindelse har Byggherren i sine innlegg til Rådet vist til at man varslet allerede den

9. april 2018 om at man ikke aksepterte systemløsningen med henvisning til rapport fra Y. Først den 22. august 2018 ble det antydet tilleggskostnader og fristforlengelse, med formelt varsel om fristforlengelse/ vederlagsjustering den 29. august 2018. Hadde entreprenøren tidligere innrettet seg på byggherrens valg, hadde det verken kommet til fristforlengelse eller vederlagsjusteringen av betydning. Det kan her nevnes at byggherren allerede i byggemøtereferat nr. 5 den 31. januar 2018 ba om møte for å presentere «leveransen av SD- anlegg» og at «Møte bør tas før arbeider med planlegging og prosjektering har gått for langt». Disse utgiftene må derfor uansett bæres av entreprenøren.

5. RÅDETS VURDERING

BFJR tar først stilling til spørsmålet om entreprenørens krav er i behold i lys av og i forhold til Kontrakten og standardens varslingsregler, jf. NS 8407 pkt. 32.2.

Entreprenøren sendte sitt varsel om at de mente kommunen hadde gitt dem pålegg om en endring ved brev av 29. august 2018. Ved epost av 7. september 2018 besvarte kommunen brevet og avsluttet da slik:

«B kommune vil igjen presisere at en ikke anser dette forholdet som en endring eller en irregulær endring, men et varsel fra byggherren om utførelse som ikke er i samsvar med kontrakt, ref. NS 8407 pkt. 20.3 annet avsnitt.»

Spørsmålet om entreprenøren hadde varslet i tide ble ikke da reist av byggherren. Det ble først gjort gjeldende i et skjema for byggherrens svar på varsel/krav som kommunen fylte ut og som er datert 25. oktober 2018, tilsynelatende foranlediget av entreprenøren sitt mer spesifikke varslingsskjema datert 22. oktober 2018.

Det følger av NS 8407 pkt. 5, tredje avsnitt at den part som ønsker «å gjøre gjeldende at den andre parten har varslet eller svart for sent, må [..] gjøre det skriftlig uten ugrunnet opphold etter å ha mottatt varselet.»

Etter Rådets oppfatning har B kommune her klart ventet for lenge, og derved ikke reagert

«uten ugrunnet opphold». Slik BFJR ser det, hadde byggherren tilstrekkelig oversikt over saksforholdet til å fremme en slik innsigelse allerede da man avviste varselet på et materielt grunnlag den 7. september, og det er ikke gitt noen begrunnelse for at ikke spørsmålet om rettidig varsel ble tatt opp med entreprenøren allerede på det tidspunktet.

Rådet er dermed av den oppfatning at det da følger av standarden og Kontrakten at entreprenøren sitt varsel skal anses for å være gitt i tide.

BFJR trenger på denne bakgrunn ikke gå inn på om entreprenøren på sin side overholdt de fristregler som gjaldt for deres krav, jf. NS 8407, pkt. 32.2.

Når det gjelder spørsmålet om entreprenøren sitt krav var berettiget, slik at man her har krav på tillegg fordi man er pålagt en endring, tar Rådet for det første utgangspunkt i at man står overfor en totalentreprise. I slike kontraktsforhold har entreprenøren en valgfrihet når det gjelder hvorledes ulike deler av kontraktsarbeidet skal utføres. Dette følger av NS 8407 pkt. 14.6. Omfanget av valgfriheten kan imidlertid variere ut fra hva som er angitt i den aktuelle kontrakt.

BFJR viser i denne forbindelse til det som følger av anbudsgrunnlagets generelle del, og da særlig A.2 som kort angir kontraktens omfang. Det sentrale avsnittet er her gjengitt over på side 2, men det er etter Rådets oppfatning likevel grunn til å gjenta det her:

Slik BFJR leser dette, er entreprenørens valgfrihet fremhevet, men likevel slik at visse deler av kontraktsarbeidet, dvs. de løsninger som er beskrevet av arkitekt, samt brann- og

lydkonsept, ikke kan fravikes. For øvrig er det åpnet for alternative løsninger «forutsatt at samme kvalitet oppnås». Umiddelbart fremstår dette slik at en anbyder hadde grunn til å regne med en ganske utstrakt valgfrihet utenfor de områdene som er spesifikt angitt.

Spørsmålet er om entreprenøren i sin anbudsvurdering burde forstått at byggherrens krav innebar at systemløsningen, som anbudet deres bygger på, ikke var akseptabel.

I denne forbindelse er det som et utgangspunkt grunn til å fremheve at det følger av langvarig høyesterettspraksis at det er byggherren som er ansvarlig for å utarbeide et entydig anbudsgrunnlag, jf. blant annet HR-2019-830-A og Mika-dommen Rt. 2012 s. 1729. I sistnevnte dom i avsnitt 58 uttales det videre:

«Ved anbud, der kontraktgrunnlaget er utarbeidet av den ene parten alene, er det krav om like konkurransevilkår for tilbyderne. Prinsippet om en objektiv fortolkning av avtaler mellom næringsdrivende får derfor en særlig styrke i entrepriseforhold.»

Videre fremhever førstvoterende i avsnitt 67 at det «vil kunne være nødvendig å se samtlige kontraktsdokumenter i sammenheng» når innholdet i konkurransegrunnlaget skal fastlegges. Det avgjørende er hvordan en «normalt forstandig tilbyder» oppfatter de beskrivelser som er gitt i kontraktsdokumentene jf. avsnitt 69.

I dette tilfelle fremstår byggherrens beskrivelser i konkurransegrunnlaget som noe fragmentariske.

Utgangspunktet er det som gjengis over her hvor totalentreprenørens valgfrihet bare er spesifikt avgrenset mot de løsninger som er beskrevet av arkitekt, samt brann- og lydkonsept. Utover disse delene av kontraktarbeidet er det klargjort at totalentreprenøren kan velge andre eller alternative løsninger bare de samme kvalitetskrav oppnås.

Dette innebærer at angivelsen av aktuelle kvalitetskrav, som dermed vil fungere som skranker eller rammer for totalentreprenørens valgfrihet blir viktige.

Byggherren har vist til deler av anbudsgrunnlaget inntatt under pkt. 560 som gjelder

«Automatisering, generelt.» Det er i denne forbindelse grunn til å peke på at det ikke fremgår tydelig av noen del av dette punktet at det inneholder absolutte kvalitetskrav av den art som er angitt over. Formen er riktignok at de og de løsninger «skal» benyttes og at spesifiserte og angitte «krav og standarder legges til grunn», men det er gjennomgående for hele punktet. Det er mulig at kommunen har ment at pkt. 560 skulle være spesifikke kvalitetskrav som ikke skulle kunne fravikes. Dette står imidlertid i så fall klart i strid med det utgangspunkt om valgfrihet som løftes frem tidligere under pkt. A.2 i det samme dokument, og som BFJR finner det naturlig at anbydere tar som sitt utgangspunkt. Rådet er derfor av den oppfatning at B kommune her ikke har uttrykt seg tilstrekkelig klart til at en «normalt forstandig tilbyder» ville oppfatte anbudsgrunnlaget slik kommunen mener er rett.

Det er i det hele tatt ikke tydelig for BFJR hvorvidt byggherren her har beskrevet generelle funksjonskrav, eller om man har oppgitt et konkret ønske som begrenser totalentreprenørens valgfrihet.

Rådet legger også en viss vekt på at det kan være særlig viktig at byggherren er presis og tydelig i så måte når man står overfor deler av kontraktsarbeidet hvor det kan være mange måter å løse de oppgaver byggherren har satt på, så som tekniske entrepriser og leveranser av den art vi her står overfor. Jo flere valgmuligheter som foreligger, jo viktigere er det at byggherren i sitt anbudsgrunnlag er klar på hvor grensene for totalentreprenørens valgfrihet går. Dette poenget, samt at det kan være meget krevende å enes om hvor grensene går, illustreres i denne saken av at partene i flere måneder og med stor faglig innsats har argumentert for ulike oppfatninger om hva som følger av konkurransegrunnlaget.

Kommunen har i sitt første innlegg til BFJR også anført at den løsning entreprenørens foreslo var i strid med kontraktens krav om at ventiler skal «flukte med himlingsplatene» slik det fremgår av kontraktens vedlegg 04 – Teknisk beskrivelse, pkt. 36.

Entreprenøren har avvist denne anførselen, og har vist til at dette er en helt ny anførsel som aldri tidligere har vært gjort gjeldende av byggherren. Videre har man fremlagt bilder fra rådhuset som viser øvrige installasjoner i himlingen som bygger langt mer ned fra denne enn systemløsnings-ventiler.

Også på dette punkt er Rådet av den oppfatning at det ikke kommer tilstrekkelig klart frem av anbudsgrunnlaget byggherren har utarbeidet, at kravet til flukting med himlingsplatene var absolutt og en skranke for totalentreprenørens valgfrihet. Det forhold at anførselen først presenteres i et innlegg til Rådet mer enn ett år etter at entreprenøren fremmet sitt krav, underbygger dette.

Endelig gjør byggherren også gjeldende at systemløsningen er i strid med et krav angitt i pkt. 560 om at «Grensesnittet mellom toppsystemer og det lokale automatiseringsanlegget (…) skal være basert på etablerte teknologistandarder og ikke være avhengig av leverandørspesifikke produkter.»

Det følger av ordlyden som er benyttet, med skal-formen, at formuleringen her synes å antyde et krav. Men de generelle hensyn og formål som knytter seg til forholdet mellom den valgfriheten for totalentreprenøren som også byggherren tar utgangspunkt i anbudsgrunnlaget, og de mer detaljerte omtaler hva som ønskes levert og installert i pkt.

560, omtalt over, gjør seg gjeldende også her. I tillegg er Rådet ut fra en vurdering av den dokumentasjon man har fått seg forelagt av den oppfatning at entreprenøren har sannsynliggjort at en systemløsning både er basert på etablerte teknologistandarder og ikke er avhengig av leverandørspesifikke produkter på en måte som vil kunne være en ulempe for byggherren i fremtiden. Her vises både til rapportene fra X og opplysningene som er gitt om leveranser av systemløsningen i andre bygg hvor byggherren har stått fritt til å inngå service- og vedlikeholdsavtaler.

6. BFJR SIN KONKLUSJON

Etter dette har Rådet kommet til at entreprenørens systemløsningen oppfyller kravene i kontrakten, og at pålegget om å benytte løsningen innebærer en endring av totalentreprenørens forpliktelser pålagt av byggherren.

Partene har avtalt at omkostningene med rådets behandling skal deles likt.