Overenskomst mellom
Overenskomst mellom
Styrelsen for Arbejdsmarked og Rekruttering
og NAV
Wimi 2005 FK90010_003_G
om administrative rutiner for arbeidsrettet rehabilitering i grenseoverskridende situasjoner
Innledning
Denne overenskomsten gjelder for personer som har benyttet seg av retten til fri bevegelse og som har trygdedekning gjennom arbeid i ett nordisk land samtidig som vedkommende er fastboende i et annet nordisk land. Hvilket land som er henholdsvis arbeidsland og bostedsland skal være fastslått før denne avtalen gjøres gjeldende.
En person som har benyttet seg av retten til fri bevegelse kan ha problemer med å oppfylle kravene til både rehabilitering (naturalytelse) og kontantytelser om de nasjonale reglene i både bosteds- og arbeidslandet anvendes fullt ut. Det er således en viss fare for at en slik person mister retten til noen av disse ytelsene. Derfor trenger man bilaterale overenskomster om hvordan man kan tilpasse bestemmelsene slik at personen ikke mister sine rettigheter til både rehabilitering og kontantytelser.
Bestemmelsene i denne overenskomsten skal tolkes og anvendes i henhold til generelle EU-rettslige prinsipper om likebehandling. Innledningens punkt 8 i forordning 883/2004 spesifiserer at det generelle prinsippet om likebehandling er spesielt viktig for arbeidstakere som ikke er bosatt i den medlemsstaten hvor de er arbeidstakere, blant annet grensearbeidere.
1. Grunnlag for overenskomsten
Denne overenskomsten bygger på Europaparlaments- og rådsforordningene 883/2004 og 987/2009, samt andre forpliktelser som følger av bestemmelser i den nordiske konvensjonen relevant for grenseoverskridende rehabiliteringssituasjoner.
Spesielt bør en eventuell anvendelse av overenskomsten skje i henhold til forbudet mot direkte og indirekte diskriminering som beskrevet i Artikkel 4 av forordning 883/2004, samt bestemmelsen om at man skal ta hensyn til likeverdige ytelser, inntekter, omstendigheter og hendelser som beskrevet i Artikkel 5 av forordning 883/2004.
1.1 EUs forordninger 883/2004 og 987/2009
Ifølge Den administrative kommisjonens beslutning nr. 115 av 15. desember 1982 dekkes arbeidsrettet rehabilitering av begrepet naturalytelser i EU-forordningene. Hovedregelen er at naturalytelser skal gis i bostedslandet, men bekostes av arbeidslandet. Dette betyr at den trygdeberettigede har rett til å få rehabilitering enten i bostedslandet eller arbeidslandet i henhold til Artikkel 17 og 18.1 i forordning 883/2004.
Artikkel 17 lyder som følger: «En forsikringstaker eller hans familiemedlemmer, som er bosatt i en annen medlemsstat enn den kompetente medlemsstaten, har i den medlemsstaten hvor de er bosatt, rett til naturalytelser, som for den kompetente
institusjonens regning ytes av institusjonen på hjemstedet i henhold til den lov som gjelder for institusjonen, som om de det gjelder var forsikret i henhold til denne loven.»
I henhold til Artikkel 18.1, «skal den forsikrede personen og dennes familiemedlemmer, som beskrevet i Artikkel 17, også ha rett til naturalytelser ved opphold i den kompetente medlemsstaten. Naturalytelsene skal gis av den kompetente institusjonen og også bekostes av denne institusjonen i henhold til bestemmelsene i gjeldende lovgivning, som om de personene det gjelder var bosatte i medlemsstaten.»
Artikkel 8.2 i forordning 883/2004 åpner for at to eller flere medlemsstater ved behov kan inngå konvensjoner som bygger på forordningens prinsipper og intensjoner.
Artikkel 8.2 i forordning 987/2009 gir ytterligere støtte til dette gjennom å fastslå at
«Medlemsstater får ved behov inngå overenskomster med hverandre om anvendelsen av de konvensjonene som beskrives i Artikkel 8.2 av hovedforordningen, forutsatt at slike overenskomster ikke slår negativt ut for berørte personers rettigheter og plikter.»
1.2 Nordisk konvensjon om trygd
Artikkel 12 i Den nordiske konvensjonen om trygd, som trådte i kraft 1. mai 2014, handler om at de nordiske landene skal samarbeide om rehabilitering.
Denne artikkelen lyder:
«1. I grenseoverskridende situasjoner skal de berørte institusjonene i den kompetente staten og i bostedsstaten samarbeide for å sørge for støtte og aktive tiltak for personer med sikte på å påvirke mulighetene til å komme ut i eller gå tilbake til arbeid. Institusjonen i bostedsstaten skal, i samråd med institusjonen i den kompetente staten, sørge for de tiltak som er mulige innenfor rammen av landets lovgivning.
2. Dersom et tiltak vil kunne innebære endring av trygdemedlemskapet, skal institusjonene så langt mulig løse situasjonen til fordel for den enkelte.»
Artikkel 15 i konvensjonen har tittelen «Avkall på refusjon», og artikkelens punkt 2 spesifiserer at «Avkallet på refusjon skal også gjelde utgifter til tiltak som omfattes av artikkel 12 nr. 1 om rehabilitering.».
I den administrative avtalen tilhørende den nordiske konvensjonen om trygd beskriver artikkel 9 hvordan konvensjonens artikkel 12 skal anvendes.
Artikkel 9 lyder:
«1. De kompetente institusjoner skal bilateralt bli enige om administrative rutiner for rehabilitering innen 2 år etter at denne avtalen og konvensjonen har trådt i kraft for de respektive land.
2. I tilfeller der man tar stilling til en persons rett til pensjon eller tilsvarende ytelse skal de berørte institusjonene utveksle opplysninger om rehabiliteringstiltak som er påbegynt, er gjennomført eller som det er mulig å gjennomføre i det enkelte tilfellet.»
Artikkel 10.2 i den administrative avtalen legger særlig vekt på:
«I konkrete saker skal de kompetente institusjonene samarbeide for i så stor grad det er mulig å løse saken til fordel for den enkelte. Hvis resultatet for den enkelte, etter en objektiv vurdering, kan oppfattes som åpenbart urimelig, kan de dispensasjonsmuligheter som følger av forordningen benyttes. Dette gjelder særlig ved yrkesrettet rehabilitering i henhold til artikkel 9.»
1.3 Berørte institusjoner
Denne overenskomst gjelder bilateralt mellom berørte institusjoner i Danmark og Norge. Disse institusjonene er:
Danmark: Styrelsen för Arbejdsmarked og Rekruttering Norge: Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)
1.4 Definisjoner
I overenskomsten benyttes følgende begreper som definert nedenfor.
Definisjoner hentet fra artikkel 1 i EUs forordning nr. 883/2004:
Arbeid som ansatt: arbeid eller aktivitet som likestilles med arbeid ved anvendelsen av lovgivning om sosial sikkerhet i den medlemsstat som arbeidet/aktiviteten utøves.
Kompetent institusjon: den institusjonen hvor personen det gjelder er forsikret på det tidspunktet hvor en søknad om ytelser sendes inn
Forsikret person: når det gjelder de deler av trygdesystemene som er underlagt bestemmelsene i del III, kapittel 1 og 3 – enhver person som oppfyller vilkårene i lovgivningen til den medlemsstaten som er kompetent i henhold til bestemmelsene i del II om rett til ytelser, tatt i betraktning bestemmelsene i denne forordningen
Lovgivning: det enkelte landets lover, forskrifter og andre bestemmelser som angår ulike aspekter av sosial trygghet som beskrevet i artikkel 3.1
Aktivitet som selvstendig næringsdrivende: aktivitet eller tilsvarende situasjon som anses som slik aktivitet ved anvendelsen av lovgivning om sosial trygghet i den medlemsstaten hvor nevnte aktivitet utføres eller situasjon finner sted
Naturalytelse: naturalytelse som gis i henhold til en medlemsstats lovgivning, og som har til hensikt å yte, gjøre tilgjengelig, dekke eller gi kompensasjon for kostnader til helsetjenester og produkter i forbindelse med helsetjenester, samt bitjenester forbundet med slike tjenester.
Andre definisjoner av begreper som forekommer i overenskomsten:
En person som arbeider: en arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller arbeidsledig person.
Arbeidsrettet rehabilitering/rehabilitering: tilbud eller tiltak i henhold til nasjonal lovgivning (som ikke er av ren medisinsk art) som gis for å bistå personer ut i eller tilbake til arbeid.
Grenseoverskridende situasjon: når en person bor i ett land og samtidig har trygdedekning i et annet.
Uførepensjonsytelser: økonomisk kompensasjon i form av pensjon ved bortfall av inntekt som følge av sykdom eller skade
Kontantytelser: økonomisk kompensasjon ved bortfall av inntekt som følge av sykdom eller skade
1.5 Evaluering av overenskomsten og oppdatering av vedlegg
Denne overenskomsten skal følges opp i tilknytning til de årlige møtene i den nordiske rehabiliteringsgruppen, med oppstart ett år etter at den trer i kraft. Informasjon om hver institusjons oppfølging og erfaringer bør sendes som underlag til rehabiliteringsgruppens årlige møte.
Den nordiske rehabiliteringsgruppen gjør endringer i overenskomsten på grunnlag av erfaringene og eventuelle endringer i lovgivningen som kan påvirke overenskomsten.
Den nordiske rehabiliteringsgruppen rapporterer erfaringer forbundet med overenskomsten videre til det nordiske forbindelsesorganets møte.
2. Administrative rutiner
2.1 Arbeider i Danmark og bor i Norge
Danmark er kompetent stat og har ansvar for utbetaling av sykedagpenger. Kommunen der arbeidsplassen til den trygdeberettigede befinner seg har ansvaret for å administrere lovgivningen.
Kommunen vurdererog tilrettelegger etter behov den nødvendige arbeidslivsinnrettet rehabiliteringsinnsatsen i Danmark. Dersom personen oppholder seg i Norge, kan kommunen be NAV om å ta over den arbeidslivsinnrettede rehabiliteringen.
Kommunen og NAV skal sammen arbeide for at den trygdeberettigede kan holde kontakten med arbeidsmarkedet og så fort som mulig komme tilbake i arbeid. De skal sammen samarbeide med personen det gjelder slik at rehabiliteringen kan gjennomføres som avtalt slik at de planlagte resultatene kan oppnås.
Kommunen vurderer om rehabiliteringsinnsatser som gjennomføres i Norge i henhold til rammene for norsk lovgiving innfrir vilkårene for utbetaling av sykedagpenger fra Danmark.
NAV-kontoret der personen det gjelder bor, har ansvar for å samordne tiltak som planlegges i Norge og som ulike aktører er ansvarlig for.
Dersom en person som har rett til sykedagpenger i Danmark tar kontakt med NAV i stedet for kommunen i forbindelse med sin rehabiliteringssak før det er opprettet kontakt mellom institusjonene i saken, skal NAV oppfordre vedkommende til å ta kontakt med kommunen der arbeidsplassen ligger for råd og veiledning om å søke om rehabilitering.
Rehabilitering av personer uten arbeidsgiver gjennomføres på samme måte som for arbeidstakere. Dette gjelder arbeidsledige som blir sykmeldte, sykmeldte som mister jobben under sykmeldingsperioden, selvstendig næringsdrivende, oppdragstakere mv.
2.1.1 Forespørsel fra den danske kommunen om behov for arbeidsrettet rehabilitering i Norge
Når en person som bor i Norge og har rett til sykedagpenger i Danmark på grunn av arbeid i Danmark blir vurdert å ha behov for rehabiliteringstiltak som ikke kan gjennomføres i Danmark, sender kommunen en «Begäran om samarbete för arbetslivsinriktad rehabilitering» (blankett N 200) til det lokale NAV-kontoret.
NAV Kontaktsenter tlf x00 00 00 00 00 finner fram til hvilken kommune vedkommende er bosatt i og sender henvendelsen dit dersom personen det gjelder ikke kjenner til hvilket NAV-kontor vedkommende tilhører.
Følgende informasjon og dokumentasjon skal sendes til NAV-kontoret:
• Bekreftelse som viser at personen mottar eller har søkt om sykedagpenger fra fra Danmark. Kopi av vedtak om sykedagpenger, varigheten og informasjon om vilkårene for fortsatt rett til sykedagpenger legges ved. Informasjon om den aktuelle kontantytelsen vedlegges.
• Kommunens vurdering av at det er behov for arbeidsrettet rehabilitering, og hvilke konsekvenser dette har for retten til sykedagpenger. Kommunens egen vurdering av at mulige tiltak hos vedkommendes egen arbeidsgiver i dette tilfellet er uttømt legges ved.
• Aktuell legeerklæring, medisinsk vurdering, , relevant rehabiliteringshistorikk og annen relevant dokumentasjon.
• Kopi av kommunens informasjon til personen om at NAV har mottatt informasjon som beskrevet ovenfor for å kunne ta stilling til om de kan tilby egnede rehabiliteringstiltak, formålet med dette, samt informasjon om hvilke krav som stilles for at den trygdeberettigede fortsatt skal motta utbetaling av sykedagpenger.
• Kontaktinformasjon med telefonnummer til aktuell saksbehandler i kommunen.
2.1.2 Behandlingsprosessen i Norge
NAV-kontoret tar kontakt med saksbehandler hos kommunen og bekrefter at de har mottatt forespørselen.
Ved behov innhenter NAV-kontoret nødvendig utfyllende informasjon for å kunne behandle saken i henhold til norsk lovgiving.
Dersom det oppstår uenighet mellom NAV og den trygdeberettigede eller det oppstår usikkerhet om hva som er nødvendige tiltak, skal dette avgjøres av kommunen.
Rehabiliteringen kan gjennomføres og tiltakene blir godkjent av kommunen
Når NAV-kontoret har kommet fram til hvilke arbeidsrettede rehabiliteringstiltak som er aktuelle, gis det beskjed til kommunen om at behovet for rehabilitering kan imøtekommes. Et forslag til plan legges ved. Planen - aktivitetsplan med mål og delmål, inkludert tidspunkter for oppfølging/revisjon skal godkjennes av kommunen og fungerer som en godkjent plan. Rehabiliteringen gjennomføres i henhold til norsk lovgiving.
Kommunen holdes løpende orientert på de avtalte tidspunktene om hvordan rehabiliteringen forløper, samt om eventuelle spesielle behov i forbindelse med gjennomføring av i tiltaket – eksempelvis ved endringer i arbeidsevnen, eller ved avbrudd i gjennomføringen. All kontakt med kommunen skal dokumenteres i saken.
Ved avbrudd i et pågående tiltak, skal NAV-kontoret undersøke årsaken til dette. Kommunen vurderer informasjonen fra NAV og varsler den trygdeberettigede om hvilke konsekvenser dette får for retten til sykedagpenger.
Risiko for endring i trygdetilhørighet
Dersom et rehabiliteringstiltak kan føre til at trygdetilhørigheten overføres fra Danmark til Norge på grunn av arbeid i Norge, og personen da risikerer å miste retten til sykedagpenger, skal det inngås en avtale i henhold til artikkel 16 i EU- forordning 883/2004 mellom NAV Kontroll Medlemskap og Udbetaling Danmark, som innebærer at personen fortsatt vil kunne motta sykedagpenger i Danmark.
Endringer i rehabiliteringsplanen
NAV-kontoret kan foreslå endringer i planen og endringer i målet for planen på grunnlag av ulike forhold som eksempelvis endringer i den trygdeberettigedes helsetilstand eller rehabiliteringsbehov. Kommunen skal godkjenne slike endringer før de iverksettes.
Rehabiliteringen kan gjennomføres, men tiltakene blir ikke godkjent av kommunen
Dersom kommunen ikke kan godkjenne de tiltakene NAV-kontoret foreslår fordi de ikke innfrir vilkårene for rett til sykedagpenger, skal kommunen kontakte NAV- kontoret om muligheten for alternative tiltak.
Dersom dette ikke fører til tiltak som kommunen kan godkjenne, skal kommunen selv ta over ansvaret for rehabiliteringen.
Rehabiliteringen kan ikke gjennomføres
NAV-kontoret varsler kommunen om at rehabiliteringsbehovet ikke kan imøtekommes innenfor rammene av norsk lovgiving. Beslutningen skal begrunnes.
Før det tas en beslutning om at rehabiliteringsbehovet ikke kan imøtekommes, skal NAV-kontoret og kommunen drøfte eventuelle andre muligheter for å bistå personen det gjelder.
Kommunen vurderer deretter mulighetene for fortsatt rehabilitering og rett til sykedagpenger.
2.1.3 Endring i bostedsland
Dersom den trygdeberettigede flytter fra Norge, informerer NAV-kontoret kommunen om endringen i bostedsland og at rehabiliteringstiltaket derfor er avsluttet. NAV- kontoret oversender en sluttrapport til kommunen om hva som er gjort. Kommunen vurderer behov for informasjon til det nye bostedslandet.
2.1.4 Avsluttet rehabilitering
Når NAV-kontoret vurderer at personen har gjenvunnet sin arbeidsevne i henhold til planen, varsler NAV-kontoret kommunen om dette.
Dersom NAV-kontoret vurderer at alle rehabiliteringsmuligheter er uttømt eller at videre rehabilitering ikke anses å være hensiktsmessig, avsluttes saken.
NAV-kontoret informerer kommunen om dette.
Saksbehandlingen avsluttes også dersom personen ikke medvirker til eller deltar i rehabiliteringstiltakene. NAV-kontoret vil i slike tilfeller informere kommunen om hvilke tiltak NAV har gjennomført innen saksbehandlingen avsluttes. Beslutninger om rett til sykedagpenger fattes av kommunen.
Uansett årsak til at rehabiliteringen avsluttes, skal en sluttrapport sendes til kommunen om hva som er gjort i saken.
2.2 Arbeider i Norge og bor i Danmark
Norge er kompetent stat og har ansvar for utbetaling og administrasjon av sykepenger og arbeidsavklaringspenger.
NAV Oppfølging Utland utreder behovet for en arbeidsrettet rehabiliteringsinnsats. Dersom personen oppholder seg i Danmark, kan NAV Oppfølging Utland be kommunen om å ta over rehabiliteringen.
NAV Oppfølging Utland vurderer om arbeidsrettete rehabiliteringstiltak som gjennomføres i Danmark i henhold til dansk lovgiving, innfrir vilkårene for utbetaling av ytelser fra Norge.
Kommunen der personen bor har ansvar for å samordne tiltak som planlegges i Danmark og som ulike aktører er ansvarlig for.
NAV Oppfølging Utland og kommunen skal i samarbeid med hverandre og sammen med personen det gjelder arbeide for at rehabiliteringen skal kunne gjennomføres som avtalt og for å nå de planlagte resultatene.
Før det eventuelt tas en beslutning om at et rehabiliteringstiltak ikke kan gjennomføres eller godkjennes, skal det føres en dialog mellom NAV Oppfølging Utland og kommunen.
2.2.1 Forespørsel fra NAV om behov for arbeidsrettet rehabilitering i Danmark
Når en person som bor i Danmark og har trygderettigheter i Norge gjennom sitt arbeid i Norge blir vurdert å ha behov for rehabiliteringstiltak, sender NAV Oppfølging Utland en forespørsel om samarbeid om arbeidsrettet rehabilitering (blankett N 200) til kommunen.
Følgende informasjon og dokumentasjon skal sendes til kommunen:
• Bekreftelse på at personen har trygderettigheter i og får eller har søkt om kontantytelser fra Norge. Arbeidsevnevurdering, aktuell dokumentasjon fra kartlegging, vurdering av at mulighetene for rehabilitering hos egen arbeidsgiver er uttømt skal vedlegges. I tillegg kopi av vedtak om kontantytelser og informasjon om vilkårene for rett til fortsatte ytelser legges ved. Informasjon om de aktuelle ytelsene legges ved (faktaark fra xxx.xxx.xx).
• NAV Oppfølging Xxxxxx sin vurdering av at det er behov for arbeidsrettet rehabilitering, og hvilke konsekvenser dette har for retten til kontantytelser.
• Aktuell legeerklæring, medisinsk vurdering og annen relevant dokumentasjon, f.eks. dokumentasjon fra dialogmøter og oppfølgingsplaner fra arbeidsgiver, relevant rehabiliteringshistorikk – hva som er gjennomført tidligere, oppdatert
informasjon om personens medisinske situasjon, eventuelle rapporter fra spesialister, tidligere planer osv.
• Kopi av NAV Oppfølging Utlands informasjon til den trygdeberettigede om at den danske kommunen har mottatt informasjon som beskrevet ovenfor for å kunne ta stilling til om de kan tilby egnede rehabiliteringstiltak, formålet med dette, samt informasjon om hvilke krav som stilles for at den trygdeberettigede fortsatt skal ha rett til ytelser.
• Kontaktinformasjon med telefonnummer til aktuell saksbehandler hos NAV Oppfølging Utland.
2.2.2 Behandlingsprosessen i Danmark
Dersom NAV Oppfølging Utland ikke kjenner til hvilken kommune som er ansvarlig for saken, skal de ta kontakt med Styrelsen for Arbejdsmarked og Rekruttering som finner den kommune hvor den trygdeberettigede er bosatt og videresender anmodningen om bistand til den kommunen.
Kommunen oppretter kontakt med saksbehandler hos NAV Oppfølging Utland, og bekrefter at forespørselen er mottatt. Ved behov innhenter kommunen nødvendig utfyllende informasjon for å kunne behandle saken i henhold til dansk lovgiving.
Dersom det oppstår uenighet mellom kommunen og den trygdeberettigede eller usikkerhet om hva som er nødvendige tiltak, skal dette avgjøres av NAV Oppfølging Utland.
Rehabiliteringen kan gjennomføres og tiltakene blir godkjent av NAV Oppfølging Utland
Når kommunen har kommet fram til hvilke rehabiliteringstiltak som er aktuelle, varsles NAV Oppfølging Utland om dette og kommunen oversender forslag om hvordan forespørselen om rehabiliteringstiltak kan imøtekommes. Forslag til rehabiliteringsplan med oppfølgingstidspunkter legges ved. NAV Oppfølging Utland skal godkjenne planen og meddele dette til kommunen. Rehabiliteringen gjennomføres innenfor rammen av dansk lovgiving.
NAV Oppfølging Utland holdes løpende orientert på de avtalte tidspunktene om hvordan rehabiliteringen forløper, samt om eventuelle spesielle behov i forbindelse med gjennomføringen av tiltaket. All kontakt med NAV Oppfølging Utland skal dokumenteres i journal.
Ved avbrudd i et pågående tiltak, skal kommunen undersøke årsaken til dette. NAV Oppfølging Utland vurderer informasjonen fra kommunen og varsler den personen det gjelder om hvilke konsekvenser dette kan få for videre rett til ytelser.
Risiko for endring i trygdetilhørighet
Dersom et rehabiliteringstiltak kan føre til at brukerens trygdetilhørighet overføres fra Norge til Danmark på grunn av arbeid i Danmark, og personen derfor risikerer å miste sin kontantytelse, skal det inngås en avtale i henhold til artikkel 16 i EU-forordning 883/2004 mellom Utbetaling Danmark og NAV Kontroll Medlemskap, som innebærer at personen fortsatt vil ha trygdedekning i Norge.
Endringer i rehabiliteringsplanen
Kommunen kan foreslå endringer i planen og endringer i målet for planen på grunnlag av ulike forhold, som eksempelvis endringer i den trygdeberettigedes helsetilstand eller rehabiliteringsbehov. NAV Oppfølging Utland skal godkjenne slike endringer før de gjennomføres.
Rehabiliteringen kan gjennomføres, men tiltakene blir ikke godkjent av NAV Oppfølging Utland
Dersom NAV Oppfølging Utland ikke kan godkjenne de tiltakene kommunen foreslår fordi de ikke innfrir vilkårene for retten til ytelsen, skal NAV Oppfølging Utland drøfte alternative tiltak med kommunen.
Rehabiliteringen kan ikke gjennomføres
Kommunen varsler NAV Oppfølging Utland at rehabiliteringsbehovet ikke kan imøtekommes innenfor rammene av dansk lovgiving. Avgjørelsen skal begrunnes – eksempelvis med henvisning til personens helsetilstand, at vedkommende ikke ønsker å delta i det tiltaket som er foreslått eller at kommunen ikke har et passende tiltak.
NAV Oppfølging Utland vurderer deretter hvilke muligheter som finnes for rehabilitering og rett til ytelser fra Norge.
2.2.3 Endring i bostedsland
Dersom den trygdeberettigede flytter fra Danmark, skal kommunen informere Internasjonalt om endringen i bostedsland og at rehabiliteringstiltaket derfor er avsluttet. Kommunen oversender en sammenfatning av hva som er gjort til NAV Oppfølging Utland.
NAV Oppfølging Utland vurderer behovet for informasjon til det nye bostedslandet.
2.2.4 Avsluttet rehabilitering
Når kommunen vurderer at personen har gjenvunnet sin arbeidsevne i henhold til planen, varsler kommunen NAV Oppfølging Utland om dette.
Dersom kommunen vurderer at alle rehabiliteringsmuligheter er uttømt eller at videre rehabilitering ikke anses å være hensiktsmessig, avsluttes saken.
Kommunen varsler NAV Oppfølging Utland om dette.
Saksbehandlingen avsluttes også dersom personen ikke medvirker til eller deltar i rehabiliteringstiltakene. Kommunen informerer NAV Oppfølging Utland om hvilke tiltak kommunen har gjennomført innen saksbehandlingen avsluttes. Beslutninger angående rett til kontantytelser fattes av NAV Oppfølging Utland.
Uansett årsak til at rehabiliteringen avsluttes, skal en sluttrapport sendes til NAV Oppfølging Utland om hva som er gjort i saken.
Bilag/Lenker
• Begäran om samarbete för arbetslivsinriktad rehabilitering (blankett N 200)
• Sluttrapport (blankett N 300)
• Oversikt over sykeforsikringene i Norden
Danmark:
• Lenke til hjemmesiden for Styrelsen for Arbejdsmarked og Rekruttering xxx.xxxx.xx
Norge: