FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE

Planområdet er i dagens situasjon sterkt preget av tidligere masseuttak. Det er store hauger med lagrete masser og vegetasjonsløse flater. Mellom fv. 285 og masseuttaket er det en skogbevokst skråning. I øst er det en bratt bergvegg.

Figur 1-1: Illustrasjon som viser dagens situasjon med planavgrensning med hvit, stiplet linje

1.2 Skisse - mulig fremtidig situasjon

Planområdet er i framtidig situasjon tenkt tilbakeført til LNF-område gjennom oppfylling med masser og planting av skog.

Figur 1-2: Mulig fremtidig situasjon etter oppfylling med masser. Se eget tegningshefte for større format

2 BAKGRUNN

2.1 Oppdragsgiver/forslagsstiller

Oppdragsgiver/forslagsstiller er Oslo kommune ved Vann- og avløpsetaten (VAV).

2.2 Planlegger/fagkyndig

Plankonsulent/fagkyndig er Multiconsult Norge AS.

2.3 Eiendoms - og eierforhold

Planområdet ligger i hovedsak innenfor eiendommen Toverud, gnr. 192, bnr. 1. Hjemmelshaver til eiendommen er Xxx Xxxxxxx. I tillegg omfattes deler av offentlig veigrunn mot vest, gnr. 1285 / bnr. 1. Hjemmelshaver til eiendommen er Viken fylkeskommune.

2.4 Beliggenhet og dagens bruk

Planområdet ligger hovedsakelig på østsiden av fv. 285 (Ringeriksveien), like nord for Toverud gård og øst for Holsfjorden, ca. 4 km nord for Sylling og ca. 8 km sør for Vefsrud. Planområdet utgjør ca. 154 dekar og er hovedsakelig avgrenset av området som skal istandsettes etter masseuttak, med unntak av mot vest, hvor fv. 285 også er inkludert. Figur 2-1 viser oversiktskart av lokaliseringen nordøst i Lier kommune, mens figur 2-2 viser detaljert planavgrensning på Toverud.

Figur 2-1: Oversiktskart som viser lokaliseringen av planområdet nordøst i Lier kommune

Nord og nordøst for planområdet skjærer Sørelvas bekkekløft seg ned i nordvestlig retning. I øst grenser planområdet mot en vestvendt bergvegg som strekker fra Toverud gård og ca. én kilometer nordover. Bergveggen er stedvis opp mot 50 meter høy. Under og langs bergveggen lå det tidligere sammenhengende ur av grov blokkmark. Denne ura er gjennom lang tid gradvis blitt tatt ut og benyttet til anleggsformål, også før gjeldende reguleringsplan avsatte området til løsmasseuttak i 1993. Stein fra ura er foredlet ved mobile knuseverk på området. I tillegg til uttak av masser er det også kjørt inn masser til området gjennom flere år. Det ligger i dag lagret en del ferdigprodusert stein på arealet, men kun en liten del av ura i nord gjenstår. Det er i dag ingen aktivitet knyttet til uttak og bearbeiding av masser på området.

Etter ønske fra Lier kommune er fv. 285 forbi masseuttaket innlemmet i planområdet. Ingen tiltak er planlagt her.

Figur 2-2: Planavgrensningen på Toverud vist med svart, stiplet linje

2.5 Hensikten med planen

Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune er i gang med å etablere ny vannforsyning til Oslo. Detaljregulering for den delen av ny vannforsyning som omfatter Lier ble vedtatt av kommunestyret i Lier 18.06.2019 (plan-ID 504-905-30). Holsfjorden vil bli drikkevannskilde, og det blir vanninntak ved Vefsrud i Lier kommune. Herfra skal råvann føres i tunnel til Huseby i Oslo der det bygges et nytt

vannbehandlingsanlegg under bakken. Den nye vanntunnelen vil bli drevet med tunnelboremaskiner (TBM). Prosjektet gir et stort overskudd av bergmasser som må transporteres bort for videre behandling, lagring eller bruk. Det foreslås å benytte masser fra prosjektet til å istandsette terrenget ved masseuttaket på Toverud. Løsningen vil gi kort transportvei for massene som må fraktes bort fra Vefsrud, samtidig som et stort sår i terrenget kan repareres. Etter endt oppfylling skal det etableres skog på mesteparten av området. Foreslått reguleringsformål er derfor landbruk-, natur og friluftsliv.

2.6 Forhistorie

2.6.1 Ny vannforsyning Oslo

I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Ny vannforsyning Oslo (NVO) var det foreslått regulert to områder på Vefsrud for varlig lagring av overskuddsmasser fra tunnelen. I forbindelse med politisk behandling av planen ble disse to områdene fjernet. Gjennom saksforberedelsen og den politiske behandlingen av planforslaget for ny vannforsyning ble det diskutert mulighet for å benytte masser fra arbeidene til å sette i stand terrenget på Toverud. Tidligere drift har etterlatt store sår i terrenget her, og en del av regulert vegetasjonsskjerm er hogget ned. Dette er skjemmende og i strid med gjeldende reguleringsplan for området. I behandlingen av ny kommuneplan (2019-2028)[11] fattet kommunestyret følgende vedtak (punkt 11):

Lier kommune stiller seg positiv til at det utarbeides ny reguleringsplan for Toverud for å legge til rette for mottak og deponi av masser fra Ny Vannforsyning Oslo/Vefsrud.

Kommunestyrets vedtakspunkt er utløsende for at Oslo kommune ved Vann- og avløpsetaten fremmer foreliggende forslag til detaljregulering for istandsetting av Toverud masseuttak.

2.6.2 Økt uttak på Toverud

Grunneier har ønsket en utvidelse av området for uttak av masser og mottak av rene masser for deponering og/eller videreforedling som byggeråstoff. Det ble arbeidet med reguleringsplan for utvidelse av dette området i 2014, men arbeidet munnet ikke ut i vedtatt plan. Det ble besluttet å ta en eventuell utvidelse som et innspill til rullering av kommuneplanen. Grunneiers innspill om utvidelse av masseuttaket ble ikke tatt til følge i behandlingen av ny kommuneplan (2019-2028).

2.6.3 Krav om konsekvensutredning

Ved varsel om oppstart av planarbeid 30.03.2020, ble det vurdert at planforslaget ikke ville være konsekvensutredningspliktig. Det ble redegjort for forholdet til forskrift om konsekvensutrednings § 8 med vedlegg II pkt. k, som gjelder deponier for masse på land og i sjø større enn 50 dekar eller

50 000 m3 masse, samt forskriftens § 10 pkt. a, b og c. De siste punktene gjelder vurderinger av om tiltaket kan være i konflikt med vernede områder eller objekter, inkludert vernede vassdrag, truete arter eller naturtyper, verdifulle landskap, kulturminner eller kulturmiljøer, viktige mineralressurser og områder som er særlig viktig for friluftsliv. Forslagsstillers vurdering var at levering av masser til Toverud for restaurering av tidligere areal for massetak ikke falt inn under kravene om konsekvensutredning.

Både Viken fylkeskommune, Fylkesmannen i Oslo og Viken (nå Statsforvalteren) stilte spørsmål ved forslagsstillers vurdering av konsekvensutredningsplikten i sine merknader til varsel om oppstart. I Lier kommunes vurdering av KU-plikt var det forutsatt at det kun skulle transporteres masser fra Vefsrud. Med forslag om økning av massevolumet til ca. 730 000 m3 og også inntransport av masser fra Oslo, var det behov for en ny vurdering av kravet om konsekvensutredning.

Det ble da foretatt en ny vurdering av forskrift om konsekvensutredninger, og det ble konkludert med at forskriftens § 10 pkt. a, c, f og g kunne komme til anvendelse, siden tiltaket kan påvirke Holsfjorden både som vernet vassdrag og som drikkevannskilde. Det ble varslet om at tiltaket var konsekvens- utredningspliktig 19.11.2020 ved brev til berørte og kunngjøring i media.

Planer som utløser krav om konsekvensutredning etter forskriftens § 8 skal ikke ha planprogram. Det ble varslet om at følgende tema skulle inngå i konsekvensutredningen: Forurensning, naturmangfold, landskapsbilde, støy, trafikk og klimagassutslipp. Øvrige planfaglige tema skulle inngå i planbeskrivelsen.

2.7 Gjennomføringen av planen

Xxxxxx Xxxx AS har en leieavtale med grunneier. De vil stå for mottak av masser, oppfylling og istandsetting. Vann- og avløpsetatens entreprenør vil levere massene. Så snart de er tippet i planområdet overtar Xxxxxx Pukk AS ansvaret. Dette er sikret gjennom privatrettslig avtale mellom Xxxxxx Pukk AS og Vann- og avløpsetaten (unntatt offentlighet).

2.8 Datagrunnlag og metoder

2.8.1 Tidligere undersøkelser og utredninger

Ulike kilder og metoder er benyttet for å innhente tilstrekkelig kunnskap. For det første foreligger det mye materiale brukt i påstartede arbeidet med reguleringsplan for området i 2014 og innspill til rullering av kommuneplanen i 2019. I forbindelse med disse arbeidene ble det bl.a. utført kartlegging av biologisk mangfold, utført miljøgeologiske undersøkelser, vannkvalitet ble undersøkt, det ble utført arkeologiske registreringer og det ble arbeidet med terrengforming. Dette er brukt som et grunnlag som det er arbeidet videre med.

2.8.2 Nye undersøkelser og utredninger

I forbindelse med dette planarbeidet er følgende egne undersøkelser utført:

• Miljøgeologisk undersøkelse, prøvetaking og analyse

• Vannkvalitet, prøvetaking og analyse

• Vurdering av områdestabilitet

• Utført overvannsvurderinger

• Utført trafikkanalyse

• Utført støyvurdering

• Utført luftkvalitetsvurdering

• Befaring for å undersøke om foreliggende naturmangfoldkartlegginger fortsatt har gyldighet

I tillegg er det benyttet ulike databaser og rapporter for å innhente kunnskap om planområdet, og for å kunne vurdere konsekvenser av planforslaget. Alle kilder er oppgitt i teksten.

2.8.3 Metode for konsekvensutredning

Konsekvensutredningens metode er basert på Statens vegvesens håndbok 712 Konsekvensanalyser[1] og Miljødirektoratets veileder M-1941 [2], men er noe forenklet siden det ikke skal utredes ulike alternativer for tiltaket, og tiltakets negative konsekvenser er forholdsvis oversiktlige. Dette er delt i oppfyllingsfase og permanent situasjon. Dette siden virkningene av tiltaket vil være svært forskjellig i de to fasene. Konsekvens vurderes så etter en sjudelt skala fra svært stor negativ konsekvens til stor positiv konsekvens.

I konsekvensutredningen sammenlignes framtidig situasjon mot referansealternativet. Referansealternativet i denne konsekvensutredningen er definert til å være dagens situasjon på Toverud. Dette kan diskuteres siden gjeldende reguleringsplan forutsetter istandsetting på Toverud

etter at masseuttaket er ferdigstilt. Det er nå flere år siden driver gikk konkurs, og det har dermed ikke vært noen form for oppryddingsarbeid.

For detaljer om metode, se kapittel 5 og de ulike temaene i konsekvensutredningen [23].

2.8.4 Kunnskapsgrunnlag

Kunnskapsgrunnlaget vurderes å være godt til svært godt. Det er en liten usikkerhet knyttet til de miljøgeologiske undersøkelsene siden det ikke er praktisk mulig å ta prøver i hele oppfyllingsområdet. Det ble gravd ned til fem meteres dybde, men det var ikke mulig å komme til bunnen av fyllinga. Det er imidlertid ingen forhold som tilser at det er lagret andre masser lenger ned.

2.9 Pukkproduksjon

I planinitiativet og ved varsel om oppstart / varsel om konsekvensutredning ble det beskrevet et ønske om å transportere inn sprengstein fra Vefsrud til Toverud for videreforedling (pukking) til salgbare produkter. I konsekvensutredningen og underliggende rapporter inngår det som en del av tiltaket.

Asker og Bærum Vannverk har sitt råvannsinntak like utenfor Toverud, og er svært bekymret for at aktivitet knyttet til pukkproduksjon kan påvirke råvannet negativt. Konsekvensutredningen peker også på usikkerheter rundt dette forholdet. Som et resultat av funnene i konsekvensutredningen og sterk motstand fra Asker og Bærum Vannverk er det besluttet å skrinlegge disse planen.

Konsekvensutredningen og underliggende fagrapporter/-notater er ikke revidert eller endret på bakgrunn av denne beslutningen, men i planbeskrivelsens kap. 6 gjøres det rede for hvordan denne endringen i tiltaket påvirker konsekvensvurderingene.

3 Planstatus

3.1 Overordnede føringer og gjeldende planstatus

3.1.1 Rikspolitiske bestemmelser eller retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag

Tyrifjorden er vernet, og rikspolitiske retningslinjer gjelder [3]. Verneformålet er avgrenset slik:

• vassdragsbeltet, dvs. hovedelver, sideelver, større bekker, sjøer og tjern og et område på inntil 100 meters bredde langs sidene av disse

• andre deler av nedbørfeltet som har betydning for vassdragets xxxxxxxxxx

De nasjonale målene for forvaltningen av de vernede vassdrag er gitt ved Stortingets behandling av verneplanene for vassdrag, bl.a. i Innst. S. nr. 10 (1980–81). For å oppnå målene må det særlig legges vekt på å:

• unngå inngrep som reduserer verdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø

• sikre referanseverdien i de mest urørte vassdragene

• sikre og utvikle friluftslivsverdien, særlig i områder nær befolkningskonsentrasjoner

• sikre verdien knyttet til forekomster/områder i de vernede vassdragenes nedbørfelt som det er faglig dokumentert at har betydning for vassdragets verneverdi

• sikre de vassdragsnære områdenes verdi for landbruk og reindrift mot nedbygging der disse interessene var en del av grunnlaget for vernevedtaket

Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

De statlige planretningslinjer fastsatt sier at planleggingen av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling [4]. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, samt fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer.

Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning

Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere til, og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Planleggingen skal også bidra til at samfunnet forberedes på og tilpasses klimaendringene (klimatilpasning). Formålet med planretningslinjene[5] er å:

a) sikre at kommunene og fylkeskommunene prioriterer arbeidet med å redusere klimagassutslipp, og bidra til at klimatilpasning ivaretas som hensyn i planlegging etter plan- og bygningsloven.

b) sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene

c) sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med reduksjon av klimagassutslipp og klimatilpasning, og bidra til avveiing og samordning når utslippsreduksjon og klimatilpasning berører eller kommer i konflikt med andre hensyn eller interesser.

Retningslinjene gir tydelige forventninger til hvordan kommuner gjennom planlegging skal bidra til at samfunnet tilpasses klimaendringer og gir også konkrete krav til overvannshåndtering:

• Ved planlegging av nye områder for utbygging, fortetting eller transformasjon, skal det vurderes hvordan hensynet til et endret klima kan ivaretas.

• Det bør legges vekt på gode, helhetlige løsninger og ivaretakelse av økosystemer og arealbruk med betydning for klimatilpasning, som også kan bidra til økt kvalitet i uteområder.

• Planer skal ta hensyn til behovet for åpne vannveier, overordnede blågrønne strukturer, og forsvarlig overvannshåndtering.

• Bevaring, restaurering eller etablering av naturbaserte løsninger (slik som eksisterende våtmarker og naturlige bekker eller nye grønne tak og vegger, kunstige bekker og basseng mv.) bør vurderes. Dersom andre løsninger velges, skal det begrunnes hvorfor naturbaserte løsninger er valgt bort.

Nasjonale miljømål for vassdrag, vannforskriften

Protokollen om vann og helse under verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE) har som formål å oppnå en tilstrekkelig forsyning av rent drikkevann og tilfredsstillende sanitærforhold for alle. Norge har ratifisert protokollen, og fulgt den opp gjennom å sette 23 nasjonale miljømål. Vannforvaltningen kan bidra til å oppfylle flere av disse, herunder:

Naturmangfold: Økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester; ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen for truete og nær truete arter og naturtyper skal forbedres; et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner.

Forurensing: Forurensing skal ikke skade helse eller miljø; utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer skal stanses.

Vannforskriften[6] skal gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskriften skal sikre at godkjente vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer revurderes og oppdateres hvert sjette år. Tilstanden i vannforekomster, både overflatevann, grunnvann og kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster, skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand.

Mellomlagring og sluttdisponering av jord- og steinmasser som ikke er forurenset (veileder M- 1243)

Miljødirektoratet arbeider med en forskriftsregulering av disponering av overskuddsmasser av jord og stein som ikke er forurenset og som ikke gjenvinnes, slik § 32 i forurensningsloven åpner for. Frem til forskriftsbestemmelsene trer i kraft ser direktoratet ikke behov for søknader om unntak fra forurensningsloven § 32 første ledd for annen disponering av jord- og steinmasser som ikke er forurenset, så fremt:

• muligheter for gjenvinning er vurdert,

• disponeringen er avklart etter plan- og bygningsloven, og

• disponeringen skjer på land, og ikke i sjø eller vassdrag

Veileder M-1243[7] beskriver hvordan overskuddsmasser som oppstår i forbindelse med samferdsel- og infrastrukturprosjekter skal behandles for å sikre overenstemmelse med lovverket. Ikke-forurensede overskuddsmasser er å regne som næringsavfall iht. forurensingsloven § 32. I utgangspunktet skal massene leveres til et lovlig avfallsanlegg eller gjennomgå gjenvinning med mindre Miljødirektoratet har innvilget unntak. Med gjenvinning menes materialgjenvinning til et nytt produkt, eller bruk som fyllmasse i forbindelse med et tiltak hvor det uansett ville ha vært behov for masser.

Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2021)

Retningslinjen[8] gir anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av nye boliger og andre støyfølsom- me arealbruksformål, samt ved etablering av nye støykilder. Det gis også anbefalinger om støygrenser for anleggsarbeid.

Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520/2012)

Retningslinjen[9] gir anbefalte utendørs luftforurensningsgrenser ved etablering av nye luftforurensningskilder, som for eksempel veianlegg og industrivirksomhet, samt ved bygge og anleggsvirksomhet som vil medføre vesentlig økning i luftforurensingen. Retningslinjen gjelder svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2).

3.1.2 Gjeldende overordnede planer Lokalt nivå

Kommuneplanens samfunnsdel 2019-2028

Kommuneplanens samfunnsdel[10] legger fram visjonen for framtidens Lier, oppsummert med

«Grønne Lier - for alle innbyggere». Under dette ligger det at Lier skal bevares som en grønn dal, kommunen skal skape det gode liv for alle, og det skal være grønn verdiskapning. Det trekkes fram at man i Lier skal ta vare på matjord, landskapskvaliteter og naturverdier.

Kommuneplanens arealdel 2019-2028

I kommuneplanens arealdel[10] er området regulert til landbruks-, natur- og friluftslivsformål (LNF) og råstoffutvinning. Feltet for råstoffutvinning (lilla farge) følger området som er avsatt til massetak og anleggsområde i gjeldende reguleringsplan. Sørvest for området ligger sikringssone nedslagsfelt drikkevann for Asker og Bærum Vannverk IKS sitt vanninntak (skravur).

Figur 3-1: Utsnitt av kommuneplanens arealdel 2019–2028[10] (kilde: Lier kommunes kartinnsyn[1])

I bestemmelsene til kommuneplanens arealdel stilles krav til avstand mot vassdrag. Avstandskravene til LNF-formål er ifølge § 5-1 100 m fra Holsfjorden og 20 m fra øvrige vassdrag. Langs vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes og utvikles en vegetasjonssone på minst 5 m målt fra kanten av vassdraget.

§ 7-1 stiller krav til grenseverdier for støy fra angitte støykilder. For øvrig skal Klima- og miljødepartementets «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442)» legges til grunn.

For visse formål og funksjoner stilles det i § 7-3 krav om plan for redusert klimabelastning, med redegjørelse for valg av materialer og tekniske løsninger med tilhørende energi- og klimagassbudsjett. LNF-formål er ikke blant formålene der det kreves plan for redusert klimabelastning.

Alle reguleringsplaner skal inneholde plan for overvannshåndtering, ref. § 7-5. Overvann skal håndteres lokalt. Temaplan overvann Lier kommune skal legges til grunn for vurdering i plan- og byggesaker.

Ifølge § 7-6 skal bygninger og anlegg utformes slik at naturlige flomveier ivaretas. Ved planlegging og søknad om tiltak som berører eksisterende flomveier skal det avsettes areal for nye flomveier. Ved etablering av flomveier skal omkringliggende arealer, bygninger og infrastruktur sikres mot flom- skader. Temakart for flomsoner, erosjon, flomveier, forsenkninger og stormflo i Lier kommunes kartløsning skal legges til grunn i plan- og byggesaker. Bekker tillates ikke lukket.

I områder med løsmasser under marin grense skal fare for kvikkleireskred utredes og ivaretas i reguleringsplaner, jf. § 7-8.

Ifølge § 7-9 skal alle nye tiltak innenfor Holsfjordens nedslagsfelt vurderes mht. om de vil forurense eller representere en fare for forurensning av drikkevannskilden. Tiltak som kan forurense eller innebære fare for forurensning av drikkevannskilden og nedbørsfeltet tillates ikke.

Ved utarbeidelse av reguleringsplaner og tiltak etter plan- og bygningsloven skal det dokumenteres tilfredsstillende sikkerhet i forhold til fare for kvikkleireskred og steinsprang. Vurderinger og dokumentasjon skal være i henhold til NVEs retningslinjer 2/2011 «Flaum og skredfare i arealplanar» og 1/2008 «Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag».

Energi- og klimaplan for Lier kommune 2017-2020

Visjonen bak energi- og klimaplanen[12] visjon er at Lier skal bli et lavenergi- og lavutslippssamfunn gjennom energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp gjennom andre tiltak, som for eksempel mer bruk av miljøvennlig transport og redusere energiforbruk i vann- og avløpssystemet.

Overvannshåndtering og flomberedskap – overordnet temaplan 2018-2028

Ved Toverud er det i overordnet temaplan for overvannshåndtering og flomberedskap[13] markert naturlige flomveier på tvers av fv. 285 ned mot Holsfjorden. Det er sannsynlig at infrastruktur for overvannshåndtering må ha større kapasitet enn det det har vært krav om til nå. I arealplanene skal det iht. temaplanen ved utbygging tas hensyn til en 200-årsflom med 20–40 % klimapåslag. Det skal innarbeides bestemmelser om robust infrastruktur for overvannshåndtering i alle aktuelle planer.

Hovedplan vann og avløp 2017–2041

Hovedplan vann og avløp 2017–2041[14] er Lier kommunes langsiktige plan og overordnete styrende dokument for vann- og avløpssektoren. Hovedplanen peker ut de strategiske retningene for å møte nåværende og framtidige behov for vannforsyning og avløpshåndtering. Tiltakene for å imøtekomme behovene er samlet i en tiltaksplan med tidshorisont på ti år (2017–2026).

Hovedmål for vannforsyningen er knyttet til:

• Nok vann

• Godt vann

• Sikker vannforsyning

• Effektiv og bærekraftig forsyning

Hovedmål for avløpshåndteringen er knyttet til:

• Vannforekomster

• Utslipp av kommunalt avløpsvann

• Effektiv og bærekraftig avløpshåndtering

Regionalt nivå

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016–2021

Regional vannforvaltningsplan[15] er et viktig verktøy for bærekraftig bruk og beskyttelse av vannressursene. Vannforvaltningsplanen er utløst av forpliktelsen etter EØS-avtalen og Norges innlemmelse av EUs vanndirektiv gjennom vannforskriften. Planen fastsetter miljøkvalitetsnormer for elver, innsjøer, grunnvann og kystvann. Miljømålene skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen.

3.1.3 Gjeldende regulering

Gjeldende reguleringsplan er reguleringsplan for Toverud løsmasseuttak, vedtatt 30.03.1993 (plan-ID 504-905-07)[22]. Den åpner for masseuttak i felt SM1, med tilhørende anleggsområde i felt SA. Felt SK1 er regulert til skjermingsbelte, og felt L1 og L2 i sør er regulert til jordbruk/skogbruk.

Ifølge reguleringsbestemmelsene skal det i området L1 drives skogbruk og jordbruk. For område L2 stilles krav om at feltet snarest og senest i løpet av 1993 skal istandsettes og føres tilbake til landbruksformål. Innenfor massetaket (SM1) kan det bare tas ut løse urmasser. I anleggsområde (SA) kan det oppsettes mobilt knuseverk og mobilt asfaltverk. For massetaket skal det utarbeides en driftsplan som viser etappevis drift samt uttaksavslutning/tilbakeføring til landbruksformål når driften opphører. Planen skal godkjennes av bygningsrådet. I skjermingsbeltet (SK1) skal vegetasjonen være skjerming mot massetaket med anleggsområde. Drift av skogen skal derfor bare være nødvendig tynning. Om veien inn til området heter det at den skal anvendes for trafikk til drift av skog og massetaket, og at den skal stenges fysisk for alminnelig ferdsel ved riksveien (nå fv. 285). Kryss med fv. 285 utføres i samsvar med krav stilt av vegsjefen i Buskerud (nå Viken fylkeskommune).

Figur 3-2: Gjeldende reguleringsplan for løsmasseuttak på Toverud (kilde: Lier kommunes kartinnsyn[22])

3.1.4 Pågående planarbeid i nærområdet

Det pågår ikke øvrig planarbeid i nærområdet.

3.2 Mulig utnyttelse i henhold til gjeldende regulering

Urmassene som var grunnlag for ressursen i gjeldene regulering er for en stor det tatt ut. Det er derfor små muligheter for videre utnyttelse innenfor gjeldende regulering.

4 MEDVIRKNING

4.1 Varsel om oppstart og varsel om konsekvensutredning

Oppstart ble kunngjort med annonse i Lierposten og Drammens Tidende samt på Lier kommunes internettsider torsdag 02.04.2020. Det ble også sendt ut brev til berørte grunneiere, offentlige etater og interesseorganisasjoner datert 30.03.2020. Frist for merknader ble satt til 01.05.2020.

Etter varslingen ble det besluttet at det skal utarbeides konsekvensutredning (KU) som en del av planen. Dette ble varslet på samme måte som planoppstart med brev og annonse 19.11.2020. Frist for merknader ble satt til 31.12.2020. Kopi av varslingsmaterialet inngår i notat med sammendrag av og kommentarer til merknader [28].

4.2 Innkomne merknader

Liste over merknader til varsel om oppstart

1. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap	15.04.2020
2. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard	27.04.2020
3. Fylkesmannen i Oslo og Viken	28.04.2020
4. Norges vassdrags- og energidirektorat	28.04.2020
5. Mattilsynet	30.04.2020
6. Viken fylkeskommune	05.05.2020
7. Asker og Bærum Vannverk IKS Liste over merknader til varsel om konsekvensutredning	30.04.2020
1. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap	30.11.2020
2. Statens vegvesen	03.12.2020
3. Xxxxxxxxxxx	14.12.2020
4. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard	17.12.2020
5. Fylkesmannen i Oslo og Viken	18.12.2020
6. Viken fylkeskommune	18.12.2020
7. Asker og Bærum Vannverk IKS	17.12.2020
8. Forum for Natur og Friluftsliv Buskerud	16.12.2020

Innkomne merknader, samt sammendrag av merknadene og forslagsstillers kommentarer til disse framgår av notat med sammendrag av og kommentarer til merknader [28]. Hovedpunktene i merknadene er bekymring knyttet til avrenning til vassdrag og mulig forurensing av drikkevannskilden Holsfjorden, hvilken konsekvens trafikk til og fra området medfører, forholdet til naturmangfold og forholdet til landskapsbildet.

5 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET

5.1 Arealformål

5.1.1 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg (o_SKV)

Dagens fv. 285 (Ringeriksveien) langs tiltaksområdet reguleres til formålet kjøreveg (o_SKV). Feltet utgjør 5 711 m² og er offentlig. Avgrensningen av formålet er basert på kartgrunnlag. Avkjørsel fra fv. 285 til felt L og #1 skal videreføres på samme sted som i dag og er vist med avkjørselspil i plankartet.

Behov for utbedring av fylkesveien er ikke vurdert i denne plansaken utover krysstilknytningen. Den er beskrevet i avsnitt 6.8.2.

Annen veggrunn – grøntanlegg (o_SVG1-2)

Grøfter og skråninger langs fv. 285 (Ringeriksveien) langs tiltaksområdet reguleres til formålet annen veggrunn – grøntanlegg (o_SVG1-2). Avgrensningen av formålet er basert på grensene til veieiendommen. Feltene utgjør 4 085 og 3 289 m² og er offentlige. Det planlegges ingen tiltak innenfor formålet.

5.1.2 Grønnstruktur Overvannstiltak (GVT1-2)

Dammer for overvannshåndtering/sedimentasjon reguleres til formålet overvannstiltak (GVT1-2) og skal opparbeides etter plan for overvannshåndtering. Feltene utgjør 517 og 573 m². Grøftene reguleres ikke særskilt. Nærmere beskrivelse dimensjonering av dammene finnes i 6.13.2.

5.1.3 Landbruks- natur- og friluftsformål

LNFR for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag (L)

Dagens landbruks- og naturområde reguleres til formålet LNFR for nødvendige tiltak for landbruk og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag (L), i tråd med formålet avsatt for majoriteten av planområdet i kommuneplanens arealdel. Også østre del av planområdet, som i kommuneplanens arealdel er avsatt til råstoffutvinning, inkluderes i formålet LNFR. Feltet utgjør

140 223 m². Det er gitt bestemmelse om at det innenfor formålet tillates videreføring av atkomstvei for etterdrift av oppfyllingen og overvannsanlegg. Byggegrense mot fv. 285 er varierende fra 50 til ca. 20 meter. Byggegrensen er angitt i plankartet og er tilpasset tiltak i forbindelse med istandsetting av landskapet. Tiltak på avkjørsel fra fv. 285 og internvei tillates utenfor byggegrense.

5.1.4 Hensynssoner Sikringssone – Frisikt (H140)

Sikringssoner for frisikt i tilknytning til eksisterende avkjørsel som skal videreføres reguleres med hensynssone for frisikt (H140). Feltet utgjør 406 m². Dimensjonering er basert på veinorm og fremgår av plankartet. Det er gitt bestemmelse om at terreng skal planeres og sikt holdes fri over 50 cm over terrengnivå. Frisiktsoner som ligger innenfor offentlig veiformål reguleres ikke med egne sikringssoner for frisikt i plankartet.

Faresone – Ras- og skredfare (H310)

Området med registrert ras- og skredfare (steinsprang) i tilknytning til bergskråning mot øst reguleres med faresone for ras- og skredfare (H310). Feltet utgjør 66 227 m². Det er gitt bestemmelse om at det ikke tillates faste eller midlertidige installasjoner i sonen med mindre det kan dokumenteres at de er sikret mot ras/skred eller at ras-/skredfare ikke er relevant. For eksempel dersom det gjøres mer

detaljerte vurderinger som innsnevrer den faktiske faresonen. Ved istandsetting av landskapet innenfor faresonen må nødvendige sikringstiltak gjennomføres.

Faresone – Flomfare (H320)

Området med registrert flomfare i tilknytning til vassdrag i nord reguleres med faresone for flomfare (H320). Feltet utgjør 1 767 m². Det er gitt bestemmelse om at det ikke tillates faste eller midlertidige installasjoner i sonen med mindre det kan dokumenteres at de er sikret mot flom eller at flomfare ikke er relevant.

Faresone – Høyspenningsanlegg (H370)

Området innenfor restriksjonssonen langs eksisterende kraftledning reguleres med faresone for høyspenningsanlegg (H370). Feltet utgjør 2 342 m². Det er gitt bestemmelse om at det ikke tillates gjennomført tiltak uten at det på forhånd er godkjent av ledningseier. Faresonen faller bort ved fjerning av ledningen.

Hensyn – Grønnstruktur (H540_1-2)

Skogsområdet mellom fv. 285 (Ringeriksveien) og bygge- og anleggsområdet #1 reguleres med hensynssone grønnstruktur (H540_1-2) for å sikre at nær- og fjernvirkning begrenses fram til istandsettingen av landskapet er avsluttet. Feltene utgjør 26 302 og 12 173 m². Det er gitt bestemmelse om at det ikke tillates hogst i løpet av ti år etter avsluttet istandsetting av landskapet.

5.1.5 Bestemmelsesområder Midlertidig bygge- og anleggsområde (#1)

Området hvor det skal foregå massehåndtering og istandsetting av landskapet reguleres til midlertidig bygge- og anleggsområde (#1). Feltet utgjør ca. 88 dekar. Det er gitt bestemmelse om at det er tillatt oppfylling til kote 217. Dette tilsvarer omtrent 730 000 m3 anbragte masser. Det er stilt krav om at masser som benyttes til oppfylling skal være fra prosjektet Ny vannforsyning Oslo. Det er videre presisert at det tillates en rekke bygge- og anleggsområdefunksjoner innenfor feltet samt at byggegrense mot vassdraget følger avgrensning av feltet. De ulike delene av felt #1 skal istandsettes og beplantes fasevis, etter hvert som tillatt høyde for oppfylling definert i godkjent driftsplan.

For å sikre allerede lagrede masser på området vil oppfyllingen starte med å etablere en sprengsteinsfylling nederst på området. Etter hvert som fyllingen ferdigstilles skal den dekkes med vegetasjonsmasser i en tilstrekkelig mektighet for at vegetasjon kan etableres.

For å sikre å ha tilstrekkelige vegetasjonsmasser vil disse kjøres inn i hele perioden og mellomlagres på området.

5.2 Fellesbestemmelser og rekkefølgekrav

Det reguleres fellesbestemmelser knyttet til dokumentasjonskrav. Her inngår driftsplan, tekniske anlegg, atkomst, vei, vann og avløp, håndtering av overflatevann, støy, støv, eventuelle kulturminner og geoteknikk for å sikre tilstrekkelige hensyn til viktige forhold ved massehåndtering og istandsetting av landskapet.

I reguleringsbestemmelsen om støy er det satt generelle grenser for støy fra bygge- og anleggsvirksomhet. Disse er basert på T-1442 [8].

Det reguleres rekkefølgebestemmelser knyttet til at godkjent driftsplan skal foreligge før det gis igangsettingstillatelse. Driftsplanen skal beskrivelse oppfyllingsfaser, oppfyllingsmengder, istand- setting av landskapet, overvannshåndtering, tiltak for å begrense forurensning, vannprøvetaking, vurdering av lokalstabilitet og midlertidige tekniske anlegg. Rekkefølgebestemmelsene krever også utslippstillatelse for eventuelt sanitært avløpsvann og oljeutskiller, utbedring av avkjørsel fra fv. 285 og anlegg for overvannshåndtering.

5.3 Grad av utnytting og høyder ‌

Innenfor den delen av felt L som omfattes av #1 tillates oppfylling til kote 217 etter godkjent plan, jf. reguleringsbestemmelse 2.1, bokstav a. Grad av utnytting er ikke relevant da detaljreguleringen ikke legger til rette for etablering av permanent bebyggelse.

5.4 Bebyggelsens plassering

Detaljreguleringen legger ikke til rette for etablering av permanent bebyggelse.

5.5 Gjennomføring

5.5.1 Fremdrift

Fremdriften for mottak, bearbeiding og oppfylling av masser i planområdet er sterkt knyttet til fremdriften for anleggsarbeidet for prosjektet Ny Vannforsyning Oslo.

Anleggsarbeidet på Vefsrud er godt i gang. Utsprenging av haller vil pågå ut 2022, mens driving av tunnel med tunnelboremaskin (TBM) vil foregå i treårsperioden fra 2023 til 2025. Utsprengning av tunneler og bergrom på Huseby er også godt i gang. Tunnelboringen fra Huseby vil skje i samme tidsrom som drivingen fra Vefsrud. Etter gjeldende fremdriftsplan vil derfor tilkjøring av masser til Xxxxxxx skje i fireårsperioden fra 2022 til 2025, og oppfyllingen være avsluttet i 2025. I tillegg må det benyttes noe tid til å sluttføre oppfyllingen og beplante området.

Uforutsette ting kan imidlertid skje. Forsinkelser kan inntreffe grunnet tekniske utfordringer, komplisert geologi og stort vanntrykk. Andre forhold som kan forsinke arbeidet er lengre arbeids- konflikter (streik) og konkurs blant entreprenør(er). Det er derfor ikke satt en eksakt tidsfrist for når oppfyllingen på Xxxxxxx skal avsluttes, men det kreves at oppfyllingen skal være avsluttet senest to år etter avslutning av tunneldriving tilknyttet prosjekt Ny vannforsyning Oslo. Årsaken til at det er gitt såpass romslig tid som to år er at det kan ta tid å skaffe toppmasser, og at det også tar noe tid å få uttransportert disse massene og formet terrenget på en god måte.

5.5.2 Tillatelser fra offentlige myndigheter

Etter vedtak av detaljregulering skal tiltakene detaljprosjekteres, og det vil søkes om byggetillatelse etter plan- og bygningsloven for detaljert lokalisering og utforming av tiltakene. Det vil videre søkes om nødvendige tillatelser etter sektorlovverk, som for eksempel Arbeidstilsynets samtykke etter arbeidsmiljøloven. Behov for utslippstillatelse etter forurensningsloven vil avklares med Statsforvalteren. Eventuell utslippstillatelse vil inneholde grenseverdier og krav til overvåkning.

Alternativt vil dette sikres i driftsplanen. Flytting av strømforsyning skjer i medhold av energiloven.

6 DAGENS FORHOLD OG VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET

6.1 Innledning

Dette planarbeidet omfattes av § 8, vedlegg II, punkt 11, bokstav k, jf. § 10 i forskrift om konsekvens- utredninger og utløser krav til konsekvensutredning. Konsekvensutredningen omfatter ikke alle større og mindre temaer, men temaer hvor forslagsstiller og planmyndighet har vurdert at det er potensial for vesentlige konsekvenser for miljø og samfunn. Følgende temaer inngår i konsekvensutredningen [23], som er utarbeidet som et selvstendig dokument:

• Trafikk

• Landskapsbilde

• Naturmangfold

• Forurensning

• Støy

• Luft

• Klimagassutslipp

En oppsummering av konsekvensutredningen finnes i kapittel 7.1 i planbeskrivelsen. Dette kapittelet i planbeskrivelsen om virkninger av planforslaget er tematisk bygd opp etter standardisert mal fra Lier kommune. Under de temaene som inngår i konsekvensutredningen er funn derifra kort omtalt, samt at endret konsekvens som en følge av at videreforedling av sprengstein på Toverud ikke inngår i planforslaget.

6.2 Planområdet og forhold til tilliggende areal

6.2.1 Rikspolitiske bestemmelser eller retningslinjer

Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for vernede vassdrag

Planforslaget er ikke i strid med RPR for vernede vassdrag [3]. Etablering av skog vil føre til at en del av 100-metersbelte langs Sørelva som i dag er preget av masseuttak blir skog. Mulig forurensing av Holsfjorden er nærmere beskrevet i kapittel 9.4 og 9.5 i konsekvensutredningen [23].

Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Planforslaget er i tråd med statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og

transportplanlegging [4]. Transport av overskuddsmasser fra Vefsrud til Toverud gir kortere reisevei enn

alternativet som er Drammen havn. Dette vil gi kortere transport på en vei med forholdsvis lite trafikk som nesten ikke er i bruk av myke trafikanter. Alternativet gir trafikk gjennom Lier, en langt mindre trafikksikker løsning.

Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning Planforslaget er i tråd med statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og

klimatilpasning [5]. Transport av overskuddsmasser fra Vefsrud til Toverud gir kortere reisevei enn alternativet som er Drammen havn, og med det mindre utslipp av klimagasser. Detaljreguleringen er utarbeidet med klimatilpasning som en del av underlaget, og overvannshåndtering er godt ivaretatt.

Nasjonale miljømål for vassdrag, vannforskriften

Det anses som svært lite sannsynlig at detaljreguleringen vil påvirke miljømål for vannforekomsten i nærhet av planområdet. Se for øvrig omtale av forurensning i kapittel 9.4 og 9.5 i konsekvens- utredningen [23].

Mellomlagring og sluttdisponering av jord- og steinmasser som ikke er forurenset (veileder M-1243)

Planforslaget åpner bruk av overskuddsmasser som fyllmasse i forbindelse med et tiltak hvor det uansett ville ha vært behov for masser. Dette er definert som gjenvinning iht. veilederen.

Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2021)

Planforslaget omfatter vurderinger mot retningslinjene for behandling av støy i arealplanlegging [8]. Vurderingen viser at støyfølsom bebyggelse ikke vil påvirkes vesentlig av tiltaket, se kapittel 9.4 og

9.5 i konsekvensutredningen [23].

Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520/2012)

Planforslaget omfatter vurderinger mot behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen [9]. Planforslaget vil ikke vesentlig påvirke luftkvalitet.

6.2.2 Overordnede planer Kommunalt nivå Kommuneplanens samfunnsdel

Planforslaget er i tråd med kommuneplanens samfunnsdel [10]. Planforslaget bygger opp under samfunnsdelens visjon om «Grønne Lier» og ivaretakelse av landskaps- og naturverdier gjennom å istandsette et tidligere masseuttak, slik at det etter istandsettingen vil fremstå som en naturlig del av landbruks-, natur- og friluftsområdene nord i Lier.

Kommuneplanens arealdel

Planforslaget er i hovedsak i tråd med kommuneplanens arealdel [11]. Vestre del av planforslaget foreslås regulert til landbruks-, natur- og friluftsformål, i tråd med arealformålet i kommuneplanens arealdel. Østre del av planforslaget foreslås regulert til samme formål, men dette området er i kommuneplanens arealdel avsatt til område for råstoffutvinning. Arealformålet i arealdelen antas å være basert på gjeldende reguleringsplan. Råstoffressursene i områdene er i stor grad utnyttet, og det antas derfor ikke være noe vesentlig avvik. Planforslaget følger videre opp føringer for avstand mot vassdrag, støy, overvannshåndtering/flom, fare for ras/skred og forurensning. Så langt forslagsstiller vurderer det, er planforslaget i tråd med de generelle bestemmelsene i kommuneplanens arealdel.

Energi- og klimaplan for Lier kommune 2017-2020

Planforslaget er i tråd med intensjonene i energi- og klimaplanen[12] om å redusere klimagassutslipp siden Toverud gir kort transportvei. Se for øvrig omtale om klimagassutslipp i kapittel 12 i konsekvensutredningen [23].

Overvannshåndtering og flomberedskap – overordnet temaplan 2018-2028

Planforslaget er i tråd med den overordnede temaplanen[13] ved at det legger opp til at området utformes med god kontroll av overvann slik at alt vann ledes til sedimentasjonsdammer. Området er ikke flomutsatt. Temaplanen krever at det i arealplanene skal det ved utbygging tas hensyn til en 200- årsflom med 20–40 % klimapåslag. I dette tilfellet anbefaler Lier vei, vann og avløp KF at VA-normen benyttes. Det vil si at overvannstiltak dimensjonere for gjentaksintervall på 50 år og med en klimafaktor på 1,5 gjelder for alle typer områder.

Hovedplan vann og avløp 2017-2041, 15.09.2016

Hovedplanen[14] fokuserer på vannforekomster og drikkevann. Mulig forurensing av Holsfjorden er nærmere beskrevet i kapittel 9.4 og 9.5 i konsekvensutredningen [23]. Etter forslagsstillers vurdering vil planforslaget ikke påvirke drikkevannskvaliteten negativt.

Regionalt nivå

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016–2021

Planforslaget er ikke i strid med regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken [15]. Det anses som svært lite sannsynlig at planen vil påvirke miljømål for vannforekomsten. Se for øvrig kapittel 9.4 og 9.5 i konsekvensutredningen[23] som omtaler mulig forurensing av Holsfjorden.

6.2.3 Gjeldende reguleringsplan

Planområdet overlapper delvis med gjeldende reguleringsplan (plan-ID 000-000-00 Toverud løsmasseuttak), se figur 3-2. Detaljreguleringen erstatter felt SK1, SA og SM. Felt L1 i detaljreguleringen for Toverud masseuttak videreføres.

I store deler av skjermingsbeltet (felt SK 1) som er regulert nordvest i gjeldende plan har det over tid blitt gjennomført tiltak som er i strid med gjeldende regulering. Mye av vegetasjonen er fjernet.

6.3 Natur- og ressursgrunnlaget

6.3.1 Dagens forhold Grus og pukk

Ressursen knyttet til Toverud (Himåsen) er registret av Norges geologiske undersøkelse (NGU) som forekomst 0626–022 [18], Toverud, se figur 6-1. I beskrivelsen av forekomsten vurderer NGU at området er egnet for uttak da avstanden til fv. 285 er kort, avstanden til bebyggelse er god og forekomsten er forholdsvis godt skjermet mot innsyn. Råstoffressursen er vurdert å ha lokal betydning [18]. Området har vært drevet som masseuttak i flere år, og det er ikke grunnlag for videre uttak av masser innenfor rammene i dagens regulering.

Figur 6-1: Forekomsten ved Toverud er vist med lys gul farge. (Kilde: NGUs kartdatabase[18])

Berget i bakkant av løsmasseressursen har også en kvalitet som gjør det aktuelt som råstoff, selv om den forekomsten ikke inngår i NGUs database.

Drikkevann

Alt vann fra planområdet vil havne i Holsfjorden. Flere vannbehandlingsanlegg har råvannsinntak i Holsfjorden. Asker og Bærum Vannverk IKS (ABV) tar ut vann ved Toverud, mens Glitrevannverket tar ut vann ved Sylling. I tillegg har Mattilsynet registrert flere mindre vannverk med inntak i Tyri- fjorden, se figur 6-2 og tabell 6-1. I tillegg kommer ny vannforsyning til Oslo som vil ta vann fra Holsfjorden ved Vefsrud. Toverud gård har en brønn sør for planområdet, men denne er ikke kart- festet.

Tabell 6-1: Vannverk med inntak i Tyrifjorden. Opplysninger hentet fra Mattilsynets kartportal [21]

Nr.	Vannverk	Xxxxxx	Xxxxxx personer
1	Asker og Bærum Vannverk	Holsfjorden ved Toverud	Ca. 100 000
2	Glitrevannverket	Holsfjorden ved Svangstrand	Ca. 150 000 (omfatter også vann fra Glitre og Røysjø)
3	Utøya AS Vannforsynings- system	45 meters dyp, 300 meter ut i Tyrifjorden	Ca. 600 (ingen fastboende)
4	Utvika Camping AS	Vanninntak Utvika Camping	Ca. 170 (hvorav 10 fastboende)
5	Hole vannverk	60 meters dyp øst for Frognøya	Ca. 6100 (hvorav 5800 fastboende)
6	Drolsum Vassverk A/L	Tyrifjorden ved Drolsum	Ca. 350 (hvorav 250 fastboende)

Figur 6-2: Vannverk i området. Nummerering henviser til tabell 6-1 (kart hentet fra Mattilsynets kartportal[21])

Landbruk

Innenfor planområdet er det noe produktiv skog. Rett sør ligger dyrket jord i drift. Av flyfoto fra 1963 går det fram at det da var et areal med dyrket jord inne på det som i dag er steinbrudd. På flyfoto fra 1978 vises dette arealet som tilplantet med skog.

Friluftsliv

Området er ikke brukt til friluftsliv, og bortsett fra gårdsbebyggelsen på Toverud er det ikke boligbebyggelse i området. Området ligger utenfor Marka. (Storvilt)jakt på Toverud drives hovedsakelig utenfor planområdet.

6.3.2 Virkninger av forslaget Grus og pukk

En tilbakeføring og revegetering av området vil ikke få noen negative konsekvenser for ressursgrunn- laget. Planforslaget vil heller ikke umuliggjøre et eventuelt framtidig uttak av masse fra berget øst for planområdet dersom dette skulle være ønskelig.

Landbruk

De nye terrengforholdene på Toverud vil bli optimalisert for skogproduksjon og -drift. Masser fra TBM-drift har høyt finstoffinnhold. Det er gunstig i denne typen terrengrestaurering siden massene holder bedre på vannet enn grovere sprengstein og dermed gir bedre vekstforhold for skog enn skrinn steingrunn.

Drikkevann

Mulig påvirkning av Holsfjorden som råvannskilde inngår i vurderingen av miljøfaglige forhold (kap. 6.7). For å forhindre at drikkevannskvaliteten i Holsfjorden forringes, stiller planforslaget en rekke krav for å begrense faren for forurensing av Holsfjorden. Dette er nærmere omtalt i kapittel 9.4 og 9.5 i konsekvensutredningen [23].

Friluftsliv

Planforslaget vil ikke ha vesentlige negative virkninger for friluftslivsinteresser. Restaurering av landskapet fra massetak til LNF-område, vil kunne gjøre området mer attraktivt for friluftsliv. Dette vil kunne være positivt for folkehelsen.

Pukkproduksjon utgår

Beslutningen om ikke å legge opp til pukkproduksjon vil begrense faren for negativ påvirkning av drikkevannsressursen. Om det fører til at sprengsteinen deponeres betyr det en dårligere ressursutnytting enn om disse bergmassene videreforedles til salgbare produkter.

6.4 Landskap

6.4.1 Dagens forhold

Holsfjorden utgjør gulvet i et storskala landskapsrom. Den er omkranset av bratte og delvis utilgjengelige skråninger i øst og mer åpne landbruksområder i vest. Området er vurdert til å ha stor verdi, med spesielt gode visuelle kvaliteter.

Selve planområdet er sterkt påvirket av tidligere drift, og er uten betydning for landskapsbildet.

Skråningen på begge sider av planområdet består av en ordinær landskapsform i området og er gitt middels verdi.

Se kapittel 7.3 i konsekvensutredningen for mer utfyllende beskrivelse av dagens situasjon [23].

6.4.2 Virkninger av forslaget

Her omtales kort hovedfunnene i konsekvensutredningen. Se kapittel 7.4 og 7.5 i konsekvens- utredningen for mer detaljert beskrivelse [23].

Oppfyllingsfasen

Oppfyllingen kan gi noe negativ landskapsvirkning, også med hauger som er bedre synlige enn i dag. Oppfyllings- og istandsettingsarbeider nærmest avkjørselen fra Ringeriksveien vil bli mest merkbart i nærvirking siden dette området er synlig fra passerende biler.

For fjernvirkningen vil parametere som fra hvilken høyde, vinkel og avstand man ser inngrepet ha større betydning. Likeledes vil årstid, vær og lysforhold spille en større rolle for intensiteten. Hvor synlige aktivitetene i steinbruddet vil variere gjennom oppfyllingsfasen. Dagens situasjon er et stort lysende grått sår i landskapsbildet, dette vil endres i takt med oppfyllingen, men den vil fremstå tydeligere fra avstand, og en må forvente en økt fjernvirkning i denne fasen.

Tiltaket er gitt noe negativ konsekvens (–) i oppfyllingsfasen frem til vegetasjon etablerer seg.

Permanent situasjon

Tiltaket vil innebære restaurering av landskapet i skråningen langs Holsfjorden. I ferdig situasjon, når området er oppfylt, revegetert og vegetasjonen har fått tid til å gro, vil det tidligere masseuttaket inngå som en naturlig del av skogen på Toverud. Nærvirkningen vil etter istandsetting og reetablering av vegetasjon med det bli landskapsmessig positiv. Tiltaket gis stor positiv konsekvens (+ + +).

Pukkproduksjon utgår

Beslutningen om ikke å legge opp til pukkproduksjon har begrenset betydning for dette temaet. Det fører til at utstyr som knuse- og sikteverk ikke blir stående innenfor planområdet, og at det ikke blir mellomlager av sprengstein og ferdig pukk. Den landskapsmessige nærvirkningen begrenses dermed noe, men dette har minimal betydning sammenlignet med hovedoppfyllingen.

6.5 Kulturminneinteresser

6.5.1 Dagens forhold

Hverken Riksantikvarens database Askeladden[16] eller Lier kommunes kartinnsyn[22] har registrerte kulturminner eller kulturmiljøer i eller i relevant nærhet av planområdet. Buskerud fylkeskommune utførte registreringer i 2014 [17]. Alt areal innenfor det foreslåtte planområdet ble undersøkt ved visuell overflatebefaring og maskinell sjakting. Det ble det ikke gjort funn av automatisk fredede kulturminner. Bebyggelsen på Toverud gård er SEFRAK-registrert (eldre enn år 1900).

6.5.2 Virkninger av forslaget

Siden det ikke er funnet kulturminner innenfor eller i nærheten av planområdet vil planforslaget ikke medføre konsekvenser for kulturminneinteresser. Dersom det under anleggsarbeid skulle fremkomme automatisk fredete kulturminner, vil kulturminnelovens krav gjelde. I henhold til § 8 skal arbeidet da stoppets og fylkeskommunen som kulturminnemyndighet varsles.

Beslutningen om ikke å legge opp til pukkproduksjon har ikke betydning for dette temaet.

6.6 Naturmangfold

6.6.1 Dagens forhold

Uttak av urmasser har ødelagt så godt som alle de opprinnelige naturverdiene innenfor planområdet. Bergveggen fungerer imidlertid fortsatt som hekkeplass for rovfugl, og gis derfor middels verdi.

Utenfor og like i nærheten er det registrert flere naturtyper knyttet til gammel skog, de har stor verdi. Holsfjorden har stor verdi for dette temaet.

Se kapittel 8.3 i konsekvensutredningen for mer utfyllende beskrivelse av dagens situasjon [23].

6.6.2 Virkninger av forslaget

Her omtales kort hovedfunnene i konsekvensutredningen. Se kapittel 8.4 og 8.5 i konsekvensutredningen for mer detaljert beskrivelse [23].

Oppfyllingsfasen

Oppfyllingen av området berører ingen naturverdier, men det vil bli aktivitet nær hekkelokaliteten for rovfugl. I konsekvensutredningen bedømmes dette med noe negativ konsekvens (–) siden hekking sannsynligvis vil opphøre i oppfyllingsfasen.

Permanent situasjon

En oppfylling av området og tilrettelegging for skog vil være positivt for naturmangfoldet. All aktivitet vil stanses, og området vil etter hvert bli et leveområde for ulike planter og dyr.

Klippehekkende rovfugl kan benytte bergveggen til reirplass uten forstyrrelser. Siden området omtransformeres fra et åpent område med store løsmassefyllinger med svært begrenset vegetasjon til et skogsområde er tiltaket gitt positiv konsekvens (+ +) for tema naturforhold.

Pukkproduksjon utgår

Produksjon av pukk er en støyende og forstyrrende virksomhet. Når denne muligheten nå tas ut av planforslaget, er det mulig at rovfugl kan opprettholde hekking i oppfyllingsperioden. Det er imidlertid umulig å fastslå dette med sikkerhet, og endringen gir ikke rom for å endre konsekvensgrad.

6.6.3 Drøfting av naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser §§ 8-12

§ 8 Kunnskapsgrunnlaget

Kunnskapsgrunnlaget i den aktuelle saken vurderes som godt. Det består av naturfaglige kartlegginger utført av BioFokus (2014), EcoFact (2018) og Norconsult (2019, NiN-kartlegging), data fra Artsdatabanken, undersøkelser av ornitologisk forening og egen befaring i 2020. Se kapittel 8.3 i konsekvensutredningen[23] for nærmere detaljer om kunnskapsgrunnlaget.

§ 9 Føre-var-prinsippet

Kunnskapen om naturmangfoldet er god, og det grunnlaget ligger til grunn for konsekvensvurdering- ene. Disse vurderingene er konservative, og virkningene av tiltaket i varig situasjon er godt kjent og beskrevet. Det er imidlertid alltid visse usikkerheter knyttet til virkningen av tiltaket i oppfyllingsfasen. Det er ikke mulig å forutse om bergveggen vil bli benyttet til hekking. I vurderingen er det forutsatt at det ikke vil skje, altså en god føre-var-holdning. Vi kan derfor ikke se at det er usikkerhet i vurderingen som tilsier at føre-var-prinsippet fører til at tiltaket ikke kan gjennomføres.

§ 10 Samlet belastning

Det er ikke planlagt andre tiltak i nærheten av planområdet som bidrar til samlet belastning.

§ 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver

I permanent situasjon vil tiltaket påvirke naturmangfoldet positivt siden det etableres skog. Kostnader knyttet til det (planting og tilkjøring av egnede masser) bæres av drifter av massemottaket som er Xxxxxx Pukk AS.

§ 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder

Det vil iverksettes tiltak for å begrense negative virkninger i oppfyllingsfasen. Alt overvann fra planområdet samles og ledes til sedimentasjonsbassenger for rensing. Vannkvalitet vil følges opp ved jevnlig prøvetakning.

6.7 Miljøfaglige forhold

6.7.1 Dagens forhold

Under miljøforhold er konsekvensutredningens kap. 9 Forurensing, kap. 10 Støy, og kap. 11 Luft relevante. Her omtales kort hovedfunnene i konsekvensutredningen. Se respektive kapitler i konsekvensutredningen for utfyllende beskrivelse [23].

Undersøkelser av tidligere deponerte masser på Toverud og bekker i området tyder ikke på at tidligere aktivitet medfører forurensningsfare i området. Bekk fra masseuttaket her imidlertid forøyde nitrogenverdier.

Det er ingen kilder til støy eller luftforurensing i området i dag bortsett fra veitrafikk.

6.7.2 Virkninger av forslaget

Her omtales kort hovedfunnene i konsekvensutredningen. Se kapittel 9.4 og 9.5 i konsekvens- utredningen for utfyllende beskrivelse [23].

Forurensning til vann og grunn

Oppfyllingsfasen

Beregninger av partikkeltransport fra planlagt rensedam til Holsfjorden tyder på svært liten massetransport (0,034 kg/t) ved nedbørsepisoder med 2-års hyppighet. Det er anslått at ca. 6,9 tonn med nitrogen kan bli transportert inn til Toverud sammen med sprengstein. Det er ikke mulig å beregne hvor stor andel av nitrogenet som vil renne av fra sprengsteinen til Holsfjorden. Det kan derfor ikke utelukkes perioder med forhøyet nitrogen-nivå rundt utslippspunkter i Holsfjorden.

Teoretiske anslag tyder likevel på at nitrogenet ikke representerer noen vesentlig risiko for kvaliteten på råvannet på 50 meters dybde eller for økologisk tilstand i Holsfjorden.

Det er ingen forhold som tilser at tiltaket vil medføre forringelse av vannforekomsten iht. vanndirektivet. Tiltaket medfører imidlertid en viss usikkerhet knyttet til påvirkning på råvannet til Asker og Bærum Vannverk. Basert på dette er planforslaget vurdert med middels negativ konsekvens (– –) ved oppfylling.

Permanent situasjon

Etter at området er avsluttet og vegetasjon har etablert seg er det ikke forventet avrenning fra området. Undersøkelser viser at utløpsbekken har forøyde nitrogenverdier. Om dette kommer av uomsatt sprengstoff fra tidligere lagrede masser, kan en forvente en fortsatt utlekking. Undersøkelser fra sprengsteinsfyllinger viser imidlertid at nitrogenbelastningen blir sterkt redusert allerede få år etter oppfylling (3-5 år). Siden det planlegges å lagre nye nitrogenholdige masser her kan denne nitrogentilførsel fortsette, men vil avta med tid siden nitrogenet til slutt vaskes ut.

I dag er det store vegetasjonsløse løsmassehauger i området. Regn- og overvann førere til noe uttransport av partikler. Alt vann går i dag ikke via sedimentasjonsdammen, og den er heller ikke vedlikeholdt på lang tid, slik at renseevnen er begrenset. Når området er dekket med vegetasjon vil avrenningen fra lagrede masser så godt som opphøre.

Konsekvensen er ubetydelig (0).

Pukkproduksjon utgår

Ved opphør av pukkproduksjon vil risikoen for utslipp reduseres betraktelig. Dette gir mindre inntransport av nitrogenholdig sprengstein, og siden disse legges rett i fylling vil de bli mindre utsatt for direkte avrenning. Det vil heller ikke bli finkornet steinstøv fra pukkproduksjonen. Konsekvensen reduseres derfor til noe negativ (–).

Tungmetaller

Definisjon av forurenset grunn

I forurensningsforskriftens kapittel 2 § 2-3 er forurenset grunn definert på følgende måte:

«forurenset grunn: jord eller berggrunn der konsentrasjonen av helse- eller miljøfarlige stoffer overstiger fastsatte normverdier for forurenset grunn, jf. vedlegg 1 til dette kapitlet, eller andre helse- og miljøfarlige stoffer som etter en risikovurdering må likestilles med disse. Grunn der konsentrasjonen av uorganiske helse- eller miljøfarlige stoffer ikke overstiger lokalt naturlig bakgrunnsnivå i området der et terrenginngrep er planlagt gjennomført, skal likevel ikke anses for forurenset. Grunn som danner syre eller andre stoffer som kan medføre forurensning i kontakt med vann og/eller luft, regnes som forurenset grunn dersom ikke annet blir dokumentert.»

I konsekvensutredningen omtales tester som viser et lavt naturlig innhold av tungmetaller i tunnelmassene (kap. 9.4.1). Det er i ettertid utført flere analyser av massene som også omfatter fjellhallene på Huseby [30],[31]. Resultatet av analysene viser et gjennomgående lavt naturlig innhold av tungmetaller, men med enkelte verdier som overskrider normverdiene for jord. Iht. forurensningsforskriftens kapittel 2 § 2-3 gjelder ikke normverdiene for steinmasser siden de representerer et lokalt naturlig bakgrunnsnivå.

Avfallsforskriften

Masser til oppfylling er ikke å anse som næringsavfall iht. forskriften. Overskytende jord– og steinmasser fra anleggsarbeider vil normalt være å anse som næringsavfall, men ifølge § 9-2 (virkeområde) gjelder bestemmelsene likevel ikke for:

a) bruk av egnet inert avfall i forbindelse med terrengregulering og -rehabilitering, utfylling eller byggeformål.

b) deponering av ikke-forurenset jord

Geologi

Trasé for råvannstunnelen er ca. 19 km. Bergartene her tilhører Oslofeltet og i området for råvannstunnelen består bergartene fra Vefsrud til Grini (ca. 3 km vest for Huseby) hovedsakelig av lavabergarter som rombeporfyr og basalt. I tillegg er det gangbergarter, samt sedimentære bergartslag av tuff, agglomerat, breksje, sandstein og konglomerat.

Fra Grini til Huseby er det hovedsakelig sedimentære bergarter som skifer, kalkstein og knollekalk, som kan være delvis til helt omvandlet til hornfels.

Bergartene i fjellhallene på Huseby består hovedsakelig også av sedimentære bergarter som er delvis til helt omvandlet til hornfels, gabbro/monzodioritt og gangbergarter, eksempelvis mænaitt/syenittporfyr.

Bergartene i planområdet er vist i figuren nedenfor. Innenfor planområdet på Toverud er det både basalt, rombeporfyr og kalkstein, altså mye av de samme bergartene som det drives tunnel og bergrom

i. Det er derfor ikke forventet at varig lagrede masser fra tunnel og bergrom vil overstiger lokalt naturlig bakgrunnsnivå i planområdet.

Figur 6-3: Bergartene i planområdet er de samme som det drives tunnel og bergrom i. Lilla er rombeporfyr, brunt er basalt, gult er sandstein mens blå er kalkstein

For å underbygge at de rene tunnelmassene ikke vil føre til negativ påvirkning på miljøet ved deponeringsstedet, er det utført ristetester. Utførte ristetester viser at utlekkingspotensialet i massene er svært lavt, og langt under grenseverdiene for inert avfall gitt i avfallsforskriften. Dette gjelder også for steinprøvene som inneholdt tungmetaller som oversteg normverdiene [30],[31].

Metaller er i stor grad partikkelbundet (slik ristetestene viser), og i vann vil konsentrasjonen av metaller kunne være i direkte korrelasjon til innholdet av suspendert stoff. Det skal anlegges sedimentasjonsdammer, og ev. tungmetaller i avrenningen fra fyllingen vil dermed sedimenteres sammen med partiklene. Mengden metaller i avrenningen fra deponiet vil på denne måten begrenses betydelig.

Syredannende bergarter

Det er også analysert for svovel og uran for å vurdere om bergartene er syredannende og/eller radioaktive. Totalinnholdet av disse stoffene var lavt, og omtales ikke nærmere.

Støy

Oppfyllingsfasen

Støyutredningen viste at i en sitasjon med samtidig knusing og tilførsel/utjevning av masser kunne den nærmeste boligen bli utsatt for støy over grenseverdiene (gul sone). Tiltaket ble gitt noe negativ konsekvens (–).

Permanent situasjon

Det vil ikke foregå drift av knuseverk eller annen anleggsaktivitet etter istandsetting av Toverud masseuttak, og det vil derfor ikke være støy i planområdet i permanent situasjon. Ingen mennesker i støysoner i oppfyllingsfasen gir ubetydelig konsekvens (0).

Pukkproduksjon utgår

Ved opphør av pukkproduksjon vil den største støykilden som er knusing falle bort. Konsekvensen reduseres derfor til ubetydelig (0) i oppfyllingsfasen.

Luft

Oppfyllingsfasen

Knusing av masser gir utslipp av svevestøv. Gitt den gode avstanden til nærmeste bolig anses det som svært usannsynlig at grenseverdiene for svevestøv vil overskrides. Siden det er knyttet en viss usikkerhet til dette bedømmes konsekvensen å være noe negativ (–) i oppfyllingsfasen

Permanent situasjon

Etter at tilbakeføring av masser er avsluttet, vil det ikke foregå støvende aktiviteter. Planforslaget har ubetydelig konsekvens (0).

Pukkproduksjon utgår

Ved opphør av pukkproduksjon vil den største kilden til støv falle bort. Konsekvensen reduseres derfor til ubetydelig (0) i oppfyllingsfasen.

6.8 Trafikk

6.8.1 Dagens forhold

Se kapittel 6.3 i konsekvensutredningen[23] for sammendrag og kapittel 5 i trafikkanalysen[24] for detaljer.

Transportvei mellom Vefsrud og Toverud er fv. 285. Årsdøgntrafikken er 2 500 kjøretøy per døgn, med en tungtrafikkandelen (lange kjøretøy) på 8 %. Det er ikke veibelysning eller tilbud for myke trafikanter langs denne strekningen. Transport mellom Huseby og Toverud vil være på den samme veien til Skaret, og E16 og E18 videre mot Oslo.

6.8.2 Virkninger av forslaget

Her omtales kort hovedfunnene i konsekvensutredningen. Se kapittel 6.4 og 6.5 i konsekvens- utredningen for sammendrag[23] og kapittel 6 i trafikkanalysen[24] for detaljer rundt dagens situasjon.

Oppfyllingsfasen

Lastebiler vil benytte dagens avkjørsel fra fv. 285 og dagens vei internt i tiltaksområdet. Avkjørselen vil bli noe utbedret for å sikre fremkommelighet for lastebil med henger. Dette er illustrert i figur 6-4. Som illustrert i figur 8-1 til figur 8-3 vil den østre delen av internveien bli justert etter hvert som oppfyllingen skrider frem, og det er behov for å tilpasse den til det nye terrenget. Et eksempel på lengdeprofil underveis i oppfyllingen er vist i figur 6-5.

Figur 6-4: Illustrasjonen viser utbedring av avkjørsel fra fv. 285

Figur 6-5: Eksempel på lengdeprofil for anleggsveien underveis i oppfyllingen

Alternativet til å levere massene til Toverud er Drammen havn. Referansealternativet medfører derfor at massetransporten fra Vefsrud går langs fv. 285 til Toverud som beskrevet over, og videre sørover gjennom Lierdalen langs fv. 285. Ned i Lierdalen blir det mer bebyggelse langs veien, samt en rekke avkjørsler. Det blir ikke eget tilbud til myke trafikanter før Nordal skole. Videre sørover er det lav fartsgrense gjennom Lierbyen og mange boliger tett på veien. Alternativ rute om Tranby har også bebyggelse tett på veien, men ikke så mange berørte som i Lierbyen. Beregningsmessig vil ikke anleggstrafikken utgjøre stor økning, men tungtrafikken vil merkes av langt flere. Strekningen mellom Sylling og Nordal skole uten eget tilbud for myke trafikanter kan være spesielt utfordrende.

Planforslaget har ikke disse negative konsekvensene.

For trafikk fra Huseby bedømmes planforslaget og referansealternativet å være tilnærmet like. Planforslaget flytter noe trafikk fra E18 til E16 og fv. 285 nord for Toverud. E16 er en vei med stor trafikk og god kapasitet. Dette gir trafikkøkning på fv. 285, men som skrevet over er det nesten ikke naboer til denne veien, og denne tungtrafikkøkningen vil ikke medføre problemer.

Siden planforslaget medfører at en unngår tung anleggstrafikk i Lierdalen gis det positiv konsekvens (+ +) for tema trafikk i oppfyllingsfasen.

Permanent situasjon

Det vil ikke foregå drift istandsetting av Toverud masseuttak, og det vil dermed ikke være vesentlig trafikk til/fra planområdet i permanent situasjon. Det vil være sporadisk trafikk i området ifm. landbruksdrift. I permanent situasjon er planforslaget gitt ubetydelig konsekvens (0).

Trafikkmengde

Tabell 6-2 viser anslått trafikkgenerering med lastebiler med lass per år som en følge av planforslaget (tiltaket uten pukkproduksjon). Siden tomme biler kjører tilbake må tallene multipliseres med to for å få antall bilbevegelser. I alt vil inntransport av masser generere 49 000 lastebillass. Fra Vefsrud er det fordelt med 8000 lass med sprengstein i 2022 og 7000 lass med TBM-masser per år de tre neste årene. Fra Huseby inntransporteres 1000 lass med sprengstein, fordelt på 2022 og 2023, og i alt 19 000

TBM-masser i 2023, 2024 og 2025. Trafikken vil gå på fv. 285 nord for Toverud. Massetransporten kan skje døgnet rundt, men det er i konsekvensutredningen forutsatt kjøring i 15 av døgnets 24 timer. Beregnet trafikk knyttet til tiltaket varierer gjennom denne perioden fra 14 til 70 lass per døgn.

Anlegget vil ha noenlunde jevn drift over arbeidsdagen, og det antas at maksimalt 17 kjøretøy ankommer i maksimaltimen.

Tabell 6-2: Massetransport til og fra Toverud fordelt på sted. Antall lastebiler med lass

År	Massetransport Vefsrud– Toverud (210 000 pfm3 TBM og 80 000 pfm3 sprengstein)	Massetransport Huseby– Toverud (190 000 pfm3 TBM og 10 000 pfm3 sprengstein)	Sum massetransport på fv. 285 nord for Toverud
2022	8 000	500	8 500
2023	7 000	6 500	13 500
2024	7 000	6 500	13 500
2025	7 000	6 500	13 500

Pukkproduksjon utgår

Ved å ta pukkproduksjonen ut av planforslaget reduseres inntransport av 80 000 pfm3 eller 216 000 tonn sprengsteinsmasser. Dette gir en reduksjon på 17 000 lastebiler med lass knyttet til innkjøring av sprengstein og utkjøring av ferdige produkter. Ved å ta ut pukkproduksjonen vil altså tungtrafikken reduseres noe, men denne reduksjonen gir ikke grunn til å endre konsekvensgraden.

6.9 Geotekniske forhold

6.9.1 Dagens forhold

Topografien i og ved masseuttaket er preget av en høy, steil bergvegg i øst hvor de nedre deler av bergveggen er rensket i forbindelse med tidligere drift. Bergveggen er stedvis opp mot 50 meter høy. Under og langs bergveggen lå det tidligere sammenhengende ur av grov blokkmark. Denne ura er gjennom lang tid gradvis blitt tatt ut og benyttet til anleggsformål. Stein fra ura er foredlet ved mobile knuseverk på anleggsområdet og det ligger i dag lagret en del ferdigprodusert stein på området.

Området har masser av forskjellige kvalitet som er plassert i ulike hauger på området.

Ifølge løsmassekart hentet fra NGU[19] består planområdet hovedsakelig av forvitringsmateriale og skredmateriale med unntak av et lite område med tynn havavsetning helt i sør. Multiconsult kjenner ikke til noen tidligere utførte grunnundersøkelser i området.

Det ble gjennomført befaring av geotekniker 07.05.2020. Terrenget bestod av delvis tett skog i vest mellom steinbruddet og fv. 285. Inne på selve steinbruddet var det etablert større flater med grusdekke og det lå flere hauger med pukkmasser på ulike steder. I to områder lå det deponerte jord- og leirmasser av ymse kvalitet. Disse områdene er markert med blått omriss i figur 6-7.

Under befaringen ble det registret berg i dagen langs store deler av den vestre kanten av området. I tillegg ble det registret berg i dagen i enkelte punkter i søndre del. Registrert berg i dagen er vist i figur 6-7. Her er også den steile bergveggen som avgrenser området i øst vist med stor rød markering (bergområde).

Se geoteknisk vurdering[25] for detaljer.

Figur 6-6: Løsmassekart med omtrentlig planområde som stiplet linje. Kart hentet fra NGU [19]

Figur 6-7: Flybilde med registrering av berg i dagen, samt fyllmasser og bilderegistreringer fra befaring

6.9.2 Virkninger av forslaget

Basert på befaring, aktsomhetskart fra NVE Atlas[20] og løsmassekart fra NGU [19], er det vurdert at det ikke er reell fare for områdeskred som følge av tiltaket. Det forventes setninger i forbindelse med oppfyllingen og spesielt ved oppfylling på eksisterende fyllmasser. Xxxxx for setningsreduserende tiltak ved utlegging av fyllingen må vurderes i sammenheng med områdes etterbruk og krav til setninger på området. Lokalstabilitet av fyllingen må ivaretas i driftsplan.

Se geoteknisk vurdering[25] for detaljer.

6.9.3 Pukkproduksjon utgår

Det har ingen betydning for vurderingene om pukkproduksjon utgår.

6.10 Risiko- og sårbarhet

6.10.1 Dagens forhold

Det er i risiko- og sårbarhetsanalysen gjennomført en identifisering av uønskede hendelser innenfor kategoriene naturgitte forhold/naturhendelser, kritiske samfunnsfunksjoner og kritiske infrastrukturer, menneske- og virksomhetsbaserte farer samt farer relatert til anleggsarbeid. Denne identifiseringen har resultert i nærmere analyse av tre aktuelle temaer:

• Overvann

• Skred

• Ulykke ifm. anleggstrafikk

Se risiko- og sårbarhetsanalyse[26] for nærmere detaljer om dagens situasjon.

6.10.2 Virkninger av forslaget

Planforslaget vil ikke vesentlig endre sårbarhetsforhold i eller i nærhet av planområdet etter gjennomføring av skadereduserende/avbøtende tiltak. ROS-analysen anbefaler flere tiltak innarbeidet i detaljreguleringen som vil redusere sannsynligheten for og konsekvensene av de ulike hendelsene. I tillegg anbefaler ROS-analysen enkelte tiltak som bør følges opp i videre ifm. byggesak.

Tabell 6-3: Oversikt over foreslåtte tiltak i reguleringsplanen

Naturgitte forhold/naturhendelser
Uønsket hendelse		Tiltak i planen
Nr. 1	Overvann	Krav i reguleringsbestemmelsene til utarbeidelse av plan for overvannshåndtering ifm. byggesøknad.
		Krav i reguleringsbestemmelsene til utarbeidelse av driftsplan som viser fasevis tilbakeføring og overvåkning av utslipp ifm. byggesøknad.
		Krav reguleringsbestemmelsene til rensking av eksisterende stikkrenner.
Nr. 2	Skred	Innarbeide faresone for ras/skred i plankart med tilhørende planbestemmelser.
		Krav i reguleringsbestemmelsene til utarbeidelse av driftsplan som viser fasevis tilbakeføring ifm. byggesøknad
		Krav i reguleringsbestemmelsene til maksimal helningsgrad på skråninger.
		Krav i reguleringsbestemmelsene til utarbeidelse av plan for overvannshåndtering ifm. byggesøknad.

Tabell 6-4: Oversikt over foreslåtte tiltak i gjennomføringsfasen.

Xxxxx relatert til anleggsarbeid
Uønsket hendelse		Tiltak i planen
Nr. 3	Ulykke ifm. anleggstrafikk	Nødvendige siktlinjer og utbedring av avkjørsel må sikres i plankart og reguleringsbestemmelser.
		Nødvendig utbedring av avkjørsel og siktlinjer må sikres i plankart og reguleringsbestemmelser.

6.10.3 Pukkproduksjon utgår

Det har ingen betydning for vurderingene om pukkproduksjon utgår.

6.11 Sosial infrastruktur

Det er ingen sosial infrastruktur i området. Fylkesveien trafikkeres ikke av ordinære bussruter. Planforslaget har ingen virkninger for sosial infrastruktur.

6.12 Teknisk infrastruktur

6.12.1 Dagens forhold

Kraftforsyning til området er via en 22 kV-ledning i luftspenn. Den er koblet til resten av distribusjonsnettet på Sylling, og går herifra nordover til steinbruddet. Her ender kraftledningen i en endemast med trafostasjon. Området er ikke tilknyttet offentlig vann eller avløp.

6.12.2 Virkninger av forslaget

Strømforsyning må legges om ved oppfylling i området. Dette håndteres etter energiloven, ikke plan- og bygningsloven.

6.12.3 Pukkproduksjon utgår

Ved å utelate pukkproduksjon vil energiforbruket reduseres. Det har ingen betydning for vurderingene.

6.13 Overflatevannshåndtering

6.13.1 Dagens forhold

Planområdet består i dag primært av store flater og hauger med grus, skog og noe bart fjell. I 2021 ble atkomstveien frem til det midtre driftsområdet asfaltert. Planområdet har naturlig fall vest/nord-vest mot fv. 285 og Holsfjorden. Oppstrøms planområdet ligger en bratt bergskrent i nord-sør-retning, hvilket betyr at det er et begrenset areal i øst som har avrenning mot feltet.

Området ble befart 07.05.2020 for å vurdere eksisterende bekker og stikkrenner. Sørøst for avkjørselen fra fv. 285 er det en overvannsdam med overløp til terreng med fall mot en 300 mm stikkrenne under fylkesveien. Nord for avkjørselen fra fv. 285 er det to stikkrenner, en sirkulær 300 mm stikkrenne, og en rektangulær stikkrenne av naturstein med mål bredde/høyde 400 x 600 mm. Helt nord i området er det en 400 mm stikkrenne av plast. Eksisterende stikkrenner og overvannsdam er vist i figur 6-8.

Dammen er relativt gjengrodd og fremstår som lite vedlikeholdt, noe som er naturlig siden det ikke har vært drift i anlegget på flere år. Stikkrennene under fv. 285 er også i stor grad gjenfylt/gjengrodd, og bærer preg av manglende vedlikehold.

Oppfyllingsområdet og arealer oppstrøms med avrenning mot området er anslått å ha et totalt areal på ca. 105 dekar, og en vektet avrenningskoeffisient på 0,4.

Se kapittel 2 i notat overvannshåndtering[27] for nærmere detaljer om dagens situasjon.

Figur 6-8:Ortofoto som viser plassering av overvannsdam og stikkrenner under fv. 285 i dagens situasjon

6.13.2 Virkninger av forslaget

For å samle opp og fordrøye overvann fra tiltaksområdet etableres det avskjærende grøfter langs atkomstveien inne på området. Grøftene utformes i grov pukk som beskrevet i kapittel 4.1.2 i notat overvannshåndtering.

Grøftene leder overvann til to overvannsdammer (sedimentasjonsbassenger). Hensikten med over- vannsdammene er å fordrøye og forsinke overvann, samt å sedimentere partikler og ev. partikulær- bundet forurensning fra tiltaksområdet. Overvannsdammene utformes med et areal på 200 m2/red. hektar nedslagsfelt (areal multiplisert med avrenningskoeffisient) i henhold til anbefalinger i Statens vegvesens rapport 295 [29]. Et areal på 200–250 m2/red. hektar er vist å gi en god renseeffekt.

For å oppnå en tilfredsstillende rensegrad er det lagt til grunn at de avskjærende grøftene nedstrøms massedeponiet skal dimensjoneres for å håndtere en nedbørshendelse med gjentaksintervall på 20 år. Dersom grøftenes kapasitet skulle overstiges, vil overvann flomme over grøftene og ut på terreng og videre mot stikkrenner under fv. 285 og ned mot Holsfjorden. Det legges altså ikke opp til å ta hensyn til 200 års-flom. Lier kommunes overordnet temaplan for overvannshåndtering og flomberedskap krever dette ved utbygging. En restaurering av terrenget kan etter forslagsstillers syn ikke sidestilles med en utbygging, og oppfyllingsperioden vil også være forholdsvis kortvarig

Vann fra de to overvannsdammene vil renne ut mot stikkrennene nr. 2 og 4 sett fra nord på figur 6-8.

Oppfylling av masser på Toverud vil ikke endre infiltrasjonskapasiteten i planområdet. Med etablering av en ny rensedam og utbedring av eksisterende vil fordrøyningskapasiteten til området øke. Tiltaket anses derfor i seg selv ikke å kreve oppgradering av stikkrenner under fv. 285, men disse må renskes for å sikre full kapasitet.

Se kapittel 3 og 4 i notat overvannshåndtering[27] for nærmere detaljer om virkninger av forslaget.

6.13.3 Pukkproduksjon utgår

Utelatelse av pukkproduksjon har ingen betydning for overvannsvurderingene.

6.14 Estetikk og byggeskikk

6.14.1 Dagens forhold

Se vurdering av landskap i kapittel 7.3 i konsekvensutredningen [23].

6.14.2 Virkninger av forslaget

Se vurdering av landskap i kapittel 7.4 og 7.5 i konsekvensutredningen [23].

6.15 Stedsutvikling

Temaet er ikke relevant.

6.16 Barn og unges interesser

6.16.1 Dagens forhold

Området er preget av det tidligere masseuttaket. Det ligger langt fra tettbebyggelsen, og har ikke trafikktrygg atkomst for myke trafikanter. Det framstår som lite egnet for barns lek og opphold i dagens situasjon, og det er heller ikke kjent informasjon om at området benyttes til lek og aktivitet.

6.16.2 Virkninger av forslaget

Planforslaget vurderes å ikke ha vesentlige konsekvenser for barn og unge. En utvikling i henhold til planforslaget vil tilbakeføre arealet fra masseuttak til LNF-område. LNF-formålet kan gjøre området mer attraktivt for barns opphold og lek, men avstanden fra tettbebyggelsen og atkomsten til området vil fortsatt gjøre arealet lite aktuelt for barn og unges bruk.

6.16.3 Pukkproduksjon utgår

Utelatelse av pukkproduksjon har ingen betydning for barn og unges interesser.

6.17 Universell utforming

6.17.1 Dagens forhold

Dagens område for masseuttak og omkringliggende LNF-område har ikke universell utforming.

6.17.2 Virkninger av planforslaget

En utvikling av området i henhold til planforslaget vil ikke endre forholdene med hensyn til universell utforming og tilgjengelighet. Det er ingen funksjoner i planforslaget som vil ha krav til universell utforming iht. byggteknisk forskrift (TEK17).

6.17.3 Pukkproduksjon utgår

Utelatelse av pukkproduksjon har ingen betydning for universell utforming.

6.18 Juridiske forhold

6.18.1 Dagens forhold

Xxxxxx Xxxx AS har en leieavtale med grunneier.

6.18.2 Virkninger av forslaget

Xxxxxx Xxxx AS vil stå for mottak av masser, oppfylling og istandsetting. Vann- og avløpsetatens entreprenør vil levere massene, så snart de er tippet i planområdet overtar Xxxxxx Pukk AS ansvaret. Dette er sikret gjennom avtaler mellom Xxxxxx Pukk AS og Vann- og avløpsetaten.

6.18.3 Pukkproduksjon utgår

Utelatelse av pukkproduksjon har ingen betydning for juridiske forhold.

6.19 Interessemotsetninger

6.19.1 Dagens forhold

Det er ingen vesentlige interessemotsetninger i dagens situasjon.

6.19.2 Virkninger av forslaget

Det er ingen vesentlige interessemotsetninger ved gjennomføring av planforslaget, forutsatt at forholdet til Holsfjorden som drikkevannskilde blir tilfredsstillende ivaretatt. Asker og Bærum Vannverk IKS stiller spørsmål ved om foreslått virksomhet kan pågå i nærhet av deres vanninntak, se sammendrag av og kommentarer til merknader fra vannverket i eget notat [28].

6.19.3 Pukkproduksjon utgår

Utelatelse av pukkproduksjon demper interessemotsetninger knyttet til Asker og Bærum Vannverks råvannsuttak.

6.20 Økonomiske konsekvenser for Lier kommune

Planforslaget vil ikke ha økonomiske konsekvenser for Lier kommune. Istandsettingen av landskapet på Toverud og nødvendig oppgradering av overvannsløsninger i forbindelse med planforslaget vil bli bekostet av drifter av massemottaket som er Xxxxxx Pukk AS.

6.21 Utbyggingsavtale

Tiltaket utløser ikke krav om utbyggingsavtale.

7 FORSLAGSSTILLERS FAGLIGE BEGRUNNELSE

7.1 Oppsummering

Plassering av overskuddsmasser på Toverud fører til at det tidligere masseuttaket kan avsluttes, og området istandsettes og tilbakeføres til landbruks-, natur- og friluftsformål. Forslagstiller har som en del av planforslaget utarbeidet en konsekvensutredning med vurdering av dagens situasjon, konsekvenser av tiltaket og behov for skadereduserende/avbøtende tiltak.

På bakgrunn av resultatene fra konsekvensutredningen og sterk bekymring fra Asker og Bærum Vannverk inngår ikke videreforedling/pukking av sprengstein i planforslaget. Tabell 7-1 viser sammenstilling av konsekvens for alle temaer som er utredet i konsekvensutredningen fordelt på de to fasene, samt vurdering av planforslagets oppfyllingsfase som ikke innebærer pukkproduksjon.

Referansealternativet som er dagens situasjon har per definisjon ingen konsekvens. Det er da forutsatt at området blir liggende som i dag.

For permanent faser er tiltaket samlet sett gitt stor positiv konsekvens. Dette siden området som i dag er et stort sår i terrenget settes i stand, og blir skogbevokst. Området har i dag betydelig skjemmende fjernvirkning. Dette gir en positiv virkning for landskapsbildet og naturmangfold. Etablering av skog fører også til en positiv klimagassgevinst.

I oppfyllingsfasen har planforslaget både positive og negative konsekvenser. For naturmangfold vil aktiviteten i området mest sannsynlig føre til at en hekkelokalitet ikke vil benyttes i oppfyllingstida.

Landskapsmessig vil oppfyllingsområdet fremstå som en stor anleggsplass, og forringe landskaps- bildet.

Inntransport og utjevning av masser vil gi noe støy fra lastebiler og anleggsmaskiner, samt at det kan bli noe oppvirvling av støv fra veier. Denne aktiviteten vil ikke gi støy eller støv til boliger over grenseverdiene i forurensingsforskriften, og konsekvensene er vurdert til ubetydelige.

Istandsetting av masseuttak medfører fare for at overvann fra området tilfører Holsfjorden partikler og nitrogen fra sprengstein (ikke fra TBM-masser). Det er lagt inn tiltak i form av rensedammer, samt oppfølging av vannkvalitet. Det er ingen forhold som tilser at dette vil medføre forringelse av vannforekomsten iht. vanndirektivet, men siden tiltaket medfører en viss fare for forurensing er planforslaget gitt noe negativ konsekvens for dette temaet.

Oppfyllingsfasen vil gi tungtrafikk til og fra Toverud. Dette er vurdert å gi positiv konsekvens. Årsaken til det er at alternativt massemottak er Drammen havn. Om massene må fraktes dit gir dette langt lengre transportvei, en transportvei som sør for Toverud går gjennom områder med mye boligbebyggelse. Trafikk dit vil dermed gi langt større ulemper. Av samme grunn er denne fasen positiv for klimagassutslipp, kortere transport gir reduserte klimagassutslipp. For masser som tas ut på Vefsrud er transportavstanden til Drammen havn 26 km lengre enn til Toverud.

Planforslaget gir noe negativ konsekvens i oppfyllingsfasen. Dette er en forholdsvis kortvarig periode, og den langvarige positive konsekvensen i permanent situasjon gjør at planforslaget samlet sett kommer ut med positiv konsekvens, og rangeres som bedre enn referansealternativet.

Konsekvensutredningens alternativ med mulighet for pukkproduksjon er også gitt noe negativ konsekvens. Dette kommer imidlertid dårligere ut når det gjelder forurensning, støv og støy siden pukkproduksjon gir større risiko for forurensing av Holsfjorden, mer utslipp av støv og er en mer støyende aktivitet enn tilkjøring og utjevning av masser.

Planforslaget er i tråd med kommunestyrets vedtak referert i innledningen som sier at Lier kommune stiller seg positiv til at det utarbeides ny reguleringsplan for Toverud for å legge til rette for mottak og deponi av masser fra Ny Vannforsyning Oslo.

Tabell 7-1: Sammenstilling av konsekvenser for planforslaget samt konsekvenser ved pukkproduksjon (høyre kolonne)

Tema	Referanse- alternativet, begge faser	Planforslaget		Oppfyllingsfase med pukkproduksjon
Tema	Referanse- alternativet, begge faser	Permanent situasjon	Oppfyllingsfase	Oppfyllingsfase med pukkproduksjon
Trafikk	Ubetydelig konsekvens	Ubetydelig konsekvens (0)	Positiv konsekvens (+ +)	Positiv konsekvens (+ +)
Landskapsbilde	Ubetydelig konsekvens	Stor positiv konsekvens (+ + +)	Noe negativ konsekvens (–)	Noe negativ konsekvens (–)
Naturmangfold	Ubetydelig konsekvens	Positiv konsekvens (+ +)	Noe negativ konsekvens (–)	Noe negativ konsekvens (–)
Forurensning	Ubetydelig konsekvens	Ubetydelig konsekvens (0)	Noe negativ konsekvens (–)	Middels negativ konsekvens (– –)
Støy	Ubetydelig konsekvens	Ubetydelig konsekvens (0)	Ubetydelig konsekvens (0)	Noe negativ konsekvens (–)
Luft	Ubetydelig konsekvens	Ubetydelig konsekvens (0)	Ubetydelig konsekvens (0)	Noe negativ konsekvens (–)
Klimagassutslipp	Ubetydelig konsekvens	Ubetydelig konsekvens (0)	Positiv konsekvens (+)	Positiv konsekvens (+)
Oppsummert	Ubetydelig konsekvens	Positiv konsekvens (+ +)	Noe negativ konsekvens (–)	Noe negativ konsekvens (–)

7.2 Vurdering av alternativ

Det er i konsekvensutredning kun utredet ett alternativ (tiltaket), som er sammenlignet mot nullalternativet (videreføring av dagens situasjon). Som et resultat av konsekvensutredningen er planforslaget redusert i omfang.

7.3 Anbefaling av alternativ

Forslagsstiller anbefaler planforslaget, forutsatt gjennomføring av skadereduserende/avbøtende tiltak som beskrevet i kapittel 7.4 og sikret i reguleringsbestemmelsene.

Figur 7-1: Planområdet sett fra motsatt side av Holsfjorden med ferdig oppfylling og begynnende skogsetablering

7.4 Skadereduserende/avbøtende tiltak

Forslagsstiller har i konsekvensutredningen vurdert dagens situasjon, konsekvenser av planforslaget og behov for skadereduserende/avbøtende tiltak for en rekke tema. Forslag til tiltak er oppsummert i tabellen nedenfor. Oversikten inneholder også tiltak som er innarbeidet i plankart og planbestemmelser.

Tabell 7-2: Vurdering av aktuelle skadereduserende/avbøtende tiltak

Tema	Aktuelle skadereduserende tiltak i permanent situasjon	Er tiltaket sikret i planforslaget?
Trafikk	Utbedring av avkjørsel.	Ja i punkt 2.2.1, bokstav e og 2.5 i reguleringsbestemmelsene.
Trafikk	Sikring av frisikt (stoppsikt).	Ja, i plankart og punkt 2.2.1 bokstav e og 4.1 i reguleringsbestemmelsene.
Landskapsbilde	Istandsetting av landskapet er hensikten med planforslaget.	Ja.
Naturmangfold	Tiltak for å hindre spredning av fremmede arter.	Ja, gjennom krav om driftsplan i punkt 2.1, bokstav b og 2.2.1, bokstav b i reguleringsbestemmelsene.
Forurensning	Avskjærende grøfter og sedimentasjonsbasseng.	Ja, i plankartet og punkt 2.1, bokstav b, punkt 2.2.1, bokstav a og punkt 2.6 i reguleringsbestemmelsene.
Støy	Tiltak for å begrense støy.	Ja, i punkt 2.1, bokstav b og 2.7 i reguleringsbestemmelsene.
Luft	Tiltak for å hindre støvflukt, f.eks. feiing/vask av vei.	Ja, i punkt 2.1, bokstav b.
Klimagassutslipp	Begrenset transport ved disponering av overskuddsmasser fra NVO-prosjektet er hensikten med planforslaget.

Figur 7-2: Planområdet sett fra nord med ferdig oppfylling og begynnende skogsetablering

8 ILLUSTRASJONER

8.1 Tiltaksbeskrivelse

Tiltaket omfatter mottak og oppfylling av masser over flere år. Det er forutsatt mottak av inntil 730 000 m3 anbragte masser til oppfylling av et areal på ca. 85 dekar. Oppfyllingsarbeidet har flere

faser, og vil skje fra sørvest mot nordøst. Fra dagens situasjon vil terrenget endres med inntil ca. 30 meter.

Overvannet fra oppfyllingsarealet samles opp i avskjæringsgrøfter og ledes til to sedimentasjonsbassenger i vestre del av området.

Lastebiler vil benytte dagens avkjørsel fra fv. 285 og dagens vei internt i tiltaksområdet. Det er allerede etablert bom og vekt ved atkomst til området for kontroll og registrering av masser inn og ut. Det er montert automatisert overvåkingssystem tilknyttet vaktsentral ved vekta/porten.

Den østre delen av internveien vil bli justert etter hvert som oppfyllingen skrider frem, og det er behov for å tilpasse den til det nye terrenget.

Eksisterende brakke på øvre driftsområde benyttes som kontor, administrasjonslokale og hvilebrakke for arbeidere. Det er ingen overnatting her. Antatt bemanning er opptil tre personer. Brakka har innlagt drikkevann ved boret brønn. Sanitæravløp fra brakka føres til lukket tank.

Strømforsyning er etablert i luftstrekk sørfra til mast sør for øvre driftsområde. Derfra i jordkabel til eksisterende brakke.

8.2 Oppfylling

Illustrasjoner, som ikke er gjenstand for vedtak og derfor ikke juridisk bindende, viser en mulig maksimal utbygging iht. forslaget. Illustrasjonshefte viser illustrasjonsplaner og snitt i større målestokk.

Oppfyllingsarbeidet har flere faser, og vil skje fra sørvest mot nordøst, som illustrert i figur 8-1 til figur 8-3. I blå fase fylles terrenget opp til kote +180, i gul fase til kote +207 og i rød fase til kote

+217. Vegetasjonen mot øst, mellom fv. 285 og den interne atkomstveien, og mot sør vil bevares som en vegetasjonssone for å skjerme mot innsyn.

Figur 8-1: Illustrasjonen viser første fase av oppfylling av masseuttaket (blå fase)

Figur 8-2: Illustrasjonen viser andre fase av oppfylling av masseuttaket (gul fase)

Figur 8-3: Illustrasjonen viser tredje fase av oppfylling av masseuttaket (rød fase)

Fra dagens situasjon vil terrenget endres med inntil ca. 30 meter på det høyeste, men høyde på terrengendringene varierer i ulike deler av området, som illustrert i figur 8-4 til figur 8-9. Snittene er markert i plan på figur 8-3.

Figur 8-4: Illustrasjonen viser snitt i midtre del av planområdet etter endt oppfylling og istandsetting

Figur 8-5: Illustrasjonen viser snitt i midtre del av planområdet etter endt oppfylling og istandsetting

Figur 8-6: Illustrasjonen viser snitt i midtre del av planområdet etter endt oppfylling og istandsetting

Figur 8-7: Illustrasjonen viser snitt i midtre del av planområdet etter endt oppfylling og istandsetting

Figur 8-8: Illustrasjonen viser snitt i midtre del av planområdet etter endt oppfylling og istandsetting

Figur 8-9: Illustrasjonen viser snitt i midtre del av planområdet etter endt oppfylling og istandsetting

8.3 Avslutning

Etter at oppfyllingen er avsluttet vil terrenget kles med toppdekke/vekstlag, beplantes og tilbakeføres til landbruks-, natur- og friluftsformål, som illustrert i figur 8-11 og figur 8-12. Tilbakeføringen vil skje fasevis, fordelt på minimum tre faser. Etter at istandsettingen er avsluttet, vil landskapet fremstå reparert, som vist i figur 8-10. Det kan erodere noe finstoff fra oppfyllingen flere år etter endte oppfylling, og dammene opprettholdes for å fange opp dette. I tillegg skaper dammene et eget habitat for dyr og planter tilpasset vann/fuktige omgivelser, og de vil derfor være et positivt bidrag til biologisk mangfold. Veien inn til området vil etter ønske fra grunneier opprettholdes. Den vil da fungere som en skogsbilvei og brukes i forbindelse med skogsdrift.

Figur 8-10: Fremtidig situasjon der steinbruddet er oppfylt tilbake opp til samme høyde som der ura opprinnelig lå mot bergveggen og vegetasjonen er etablert, sett fra Meieribakken i Sylling sentrum

Figur 8-11: Illustrasjonen viser mulig permanent situasjon etter avsluttet oppfylling og istandsetting av masseuttaket

Figur 8-12: Illustrasjonen viser mulig permanent situasjon etter avsluttet oppfylling og istandsetting av masseuttaket

9 TIDLIGERE POLITISKE VEDTAK

Politisk vedtak rundt plassering av masser fra Toverud er beskrevet i kapittel 2.6.1. Gjeldende reguleringsplan er beskrevet i kapittel 3.1.3.

10 REFERANSER

[1] Statens vegvesen 2021. Konsekvensanalyser. Veiledning. Håndbok V712.

[2] Miljødirektoratet 2021. Konsekvensutredninger for klima og miljø. Veileder M-1941.

[3] Kommunal- og moderniseringsdepartementet 1994. Forskrift om rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag.

[4] Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Fastsatt ved kgl.res. av 26.09 2014, jf. plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, § 6-2.

[5] Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2018. Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning. Forskrift nr. 1167.

[6] Klima- og miljødepartementet & Olje- og energidepartementet 2006. Forskrift om rammer for vannforvaltningen. Forskrift nr. 1446.

[7] Miljødirektoratet 2019. Disponering av jord og stein som ikke er forurenset. Veileder M-1243 (oppdatert okt. 2019).

[8] Klima- og miljødepartementet 2021. Nasjonale retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging. T-1442/2021, datert 11.06.2021.

[9] Miljøverndepartementet 2012. Nasjonale retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging. T-1520/2012, datert 25.04.2012.

[10] Lier kommune 2019. Kommuneplanens samfunnsdel. 2019-2028. Vedtatt av Lier kommunestyre 21.05.2019.

[11] Lier kommune 2019. Kommuneplanens arealdel. 2019-2028. Vedtatt av Lier kommunestyre 18.06.2019.

[12] Lier kommune 2017. Energi- og klimaplan for Lier kommune 2017-2020, udatert.

[13] Lier kommune 2018. Overvannshåndtering og flomberedskap – overordnet temaplan 2018–2028.

[14] Lier kommune 2016. Hovedplan for vann og avløp 2017-2041, datert 15.09.2016.

[15] Buskerud fylkeskommune 2015. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016- 2021, datert 02.11.2015.

[16] Riksantikvaren 2021. Askeladden. Riksantikvarens kulturminnedatabase. Nettside besøkt 10.10.2021: xxxxx://xxxxxxxxxx.xx.xx.

[17] Buskerud fylkeskommune 2014. Toverud. 2011/1981 Lier kommune. Rapport fra arkeologiske registrering datert 4.12.2014.

[18] Norges geologiske undersøkelse 2021. Grus og pukk. Nasjonal database. Nettside besøkt 10.10.2021: xxxx://xxx.xxx.xx/xxxx/xxxx_xxxx_xxxxx/.

[19] Norges geologiske undersøkelse 2021. Løsmasser - Nasjonal løsmassedatabase. Nettside besøkt 10.10.2021: xxxx://xxx.xxx.xx/xxxx/xxxxxxxx_xxxxx/

[20] Norges energi- og vassdragsdirektorat 2021. NVE-Atlas. Nettside besøkt 10.10.2021: xxxxx://xxxxx.xxx.xx/Xxxx0Xxxxxx/xxxxx.xxxx?xxxxxxxxxxxxxxx#)

[21] Geonorge 2021. Kartportal med Mattilsynets vannverk. Nettside besøkt 10.10.2021: xxxx://xxx.xxxxxxxxxx.xx/xxxxxxxxx/#0/000000/0000000/x/xxx/[xxxxx://xxxx.xxxxxxxxxxx.xx/xxxxx che/service]/+Mattilsynet_Vannverk_Inntakspunkter.

[22] Lier kommune 2021. Kartportal med reguleringsplaner. Nettside besøkt 10.10.2021: xxxxx://xxxx00.xxxx.xx/xxxx/Xxxxxxx/Xxxx.xxxx?xxxxxxxxxxx&xxxxx000000000000000000&xxxxxxx.

[23] Multiconsult 2022. Detaljregulering for istandsetting av Toverud masseuttak. Konsekvensutredning. NVO-MCA-21-XK-101-0_01, datert 25.02.2022.

[24] Multiconsult 2022. Detaljregulering for istandsetting av Toverud masseuttak. Trafikkanalyse. NVO-MCA-20-DK-101-0_01, datert 31.01.2022.

[25] Multiconsult 2022. Detaljregulering for istandsetting av Toverud masseuttak. Geoteknisk vurdering. NVO-MCA-21-GK-001-0_01, datert 31.01.2022.

[26] Multiconsult 2022. Detaljregulering for istandsetting av Toverud masseuttak. Risiko- og sårbarhetsanalyse. NVO-MCA-21-XK-103-0_01, datert 25.02.2022.

[27] Multiconsult 2022. Detaljregulering for istandsetting av Toverud masseuttak. Overvannshåndtering. NVO-MCA-20-WK-003-001, datert 31.01.2022.

[28] Multiconsult 2022. Detaljregulering for istandsetting av Toverud masseuttak. Sammendrag av og kommentarer til merknader. NVO-MCA-21-XK-103-0_01, datert 25.02.2022.

[29] Statens vegvesen Vegdirektoratet 2014. Vannbeskyttelse i vegplanlegging og vegbygging. SVV- rapporter nr. 295.

[30] Multiconsult, Cowi & Asplan Viak 2021. Ny vannforsyning Oslo. E5 Råvannstunnel. Vurdering av utlekkingspotensialet fra tunnelmasser på strekningen Vefsrud-Huseby. Xxx.xx.: NVO-MCA- 20-HK-019-0.

[31] Multiconsult, Cowi & Asplan Viak 2021. Ny vannforsyning Oslo. E8 Forberedende arbeider. Vurdering av utlekkingspotensialet fra fjellhaller på Huseby. Xxx.xx.: NVO-MCA-30-HK-023-0.

11 VEDLEGG

Foruten denne planbeskrivelsen består planmaterialet av følgende dokumenter og tegninger.

• Plankart. Xxxx.xx.: NVO-MCA-20-XC-101-0

• Reguleringsbestemmelser. Xxx.xx.: NVO-MCA-20-XK-104-0

• Konsekvensutredning: Xxx.xx.: NVO-MCA-20-XK-102-0

• Trafikkanalyse: NVO-MCA-20-DK-101-0

• Geoteknisk vurdering: NVO-MCA-21-GK-001-0

• Støyanalyse: NVO-MCA-20-HK-102-0

• Overvannsnotat: NVO-MCA-20-WK-003-0

• Vurdering av forurensningsfare ved lagring av tunnelsprengstein: NVO-MCA-20-XK-001-0

• Risiko- og sårbarhetsanalyse: Xxx.xx.: NVO-MCA-20-XK-103-0

• Notat med sammendrag av og kommentarer til uttalelser: Xxx.xx.: NVO-MCA-20-XK-105-0

• Illustrasjonshefte, datert 30.1.2022

Document Metadata

Table of Contents

FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE

Document Metadata