LANDSOVERENSKOMST FOR
LANDSOVERENSKOMST FOR
VIRKSOMHETER 2022-2024
Inngått: 1. mai 2022
Utløp: 30. april 2024
Forord
Tariffavtalen mellom partene består av to deler, Hovedavtalen som del I og Landsoverenskomsten som del
II. Hovedavtalene er dels inngått med sammenslutninger (LO og YS) og dels med forbund (Parallellavtalen) - alle foreligger som egne dokumenter. Nevnte avtaler er bygget opp slik at de kan praktiseres ved siden av hverandre. Hovedavtalene har for HUK-området fått et tillegg som er trykket sammen med denne landsoverenskomst under Tillegg til Hovedavtalen (del I).
Hovedavtalen Virke - LO og Landsoverenskomsten gjelder for følgende forbund/foreninger: Creo
Fagforbundet Fellesorganisasjonen (FO) Norsk Tjenestemannslag Skolenes landsforbund
Hovedavtalen Virke-YS og Landsoverenskomsten gjelder følgende forbund/foreninger: Delta
Negotia Parat STAFO
Parallellavtalen og Landsoverenskomsten gjelder følgende forbund/foreninger: Akademikerforbundet
Bibliotekarforbundet
Den norske kirkes presteforening Den norske legeforening
Det Norske Diakonforbund Det norske maskinistforbund Econa
Forskerforbundet Lederne
NITO
Norges Juristforbund Norsk Ergoterapeutforbund
Norsk Fysioterapeutforbund Norsk Lektorlag
Norsk Psykologforening Norsk Radiografforbund Norsk Sykepleierforbund
Samfunnsviterne Tekna Utdanningsforbundet
*****
Landsoverenskomsten bruker noen ganger begrepet sammenslutninger. I slike tilfeller er bestemmelsen ment å gjelde forbund/foreninger som ellers er med i sammenslutning, med mindre annet fremgår av sammenhengen eller avtalebestemmelse.
Innholdsfortegnelse
6
Del II LANDSOVERENSKOMST FOR VIRKSOMHETER 6
§ 7 KOMPENSASJON FOR REISER INNENLANDS 9
§ 10 LØNN UNDER SYKDOM/SKADE, FØDSEL, ADOPSJON, OMSORG FOR SYKT BARN, VELFERDSPERMISJON OG YRKESSKADE 10
§ 11 LØNN VED STEDFORTREDERTJENESTE 10
§ 13 HELGE- OG HØYTIDSDAGER 12
§ 15 PERMISJON MED LØNN VED SVANGERSKAP, FØDSEL, ADOPSJON OG AMMING 13
§ 16 OMSORG FOR BARN OG PLEIE AV NÆRSTÅENDE I HJEMMET 14
§ 17 MILITÆRTJENESTE OG SIVIL TJENESTE 14
§ 19 YTELSER VED DØDSFALL/GRUPPELIVSFORSIKRING 16
§ 20 YTELSER VED YRKESSKADE 18
§ 21 FERIE/AVTALEFESTET FERIE 20
§ 23 ETTER- OG VIDEREUTDANNING 22
§ 24 SENTRALE FORHANDLINGER 22
§ 28 AVLØNNING AV ALDERSPENSJONISTER 25
§ 31 VARIGHET OG REGULERING 2. AVTALEÅR 25
Vedlegg 1 ETTER- OG VIDEREUTDANNING 26
Vedlegg 3 AD. §26 LØNNSBESTEMMELSER MV. 33
Kap. 2 LOKALE FORHANDLINGSBESTEMMELSER 34
Kap. 3 ANSETTELSE I LEDIG STILLING MV. 37
Kap. 4 FELLESBESTEMMELSER – LØNNSSYSTEM 38
AD. § 26 BILAG 1 – 3 TIL VEDLEGG 3 42
Bilag 1A HOVEDLØNNSTABELL PER 1. MAI 2022 42
Bilag 2 LØNNSPLANER PR. 1. MAI 2022 44
Vedlegg 4 AD § 27 LØNNSBESTEMMELSER MV. 52
Vedlegg 5 SÆRSKILTE BESTEMMELSER 68
Vedlegg 6 SÆRSKILTE BESTEMMELSER 69
Vedlegg 7 SIKRINGSBESTEMMELSER 70
Vedlegg 8 AVTALE OM NY AFP-ORDNING 74
Vedlegg 10 FORSIKRET TJENESTEPENSJON VIRKE 81
TILLEGG TIL HOVEDAVTALEN (DEL I) 85
Kap. 4 PERSONALPOLITISKE RETNINGSLINJER 91
Del II LANDSOVERENSKOMST FOR VIRKSOMHETER
Denne landsoverenskomst gjelder for alle arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold med mindre annet er avtalt i den enkelte bestemmelse.
Lærlinger omfattes av landsoverenskomst og av sentrale og lokale særavtaler med mindre noe annet er bestemt.
Bestemmelser vedrørende skift og turnus jf. § 6, 3. ledd, fremgår av vedlegg til denne landsoverenskomst.
Etter drøftinger med de lokale arbeidstakerorganisasjoner kan styret ta den øverste administrative leder, og andre i den øverste ledelse som er engasjert i utforming og gjennomføring av virksomhetens personalpolitikk, ut av landsoverenskomstens bestemmelser om fastsetting og regulering av lønn.
Styret skal minst en gang per år vurdere lønnsvilkårene for de som er tatt ut.
Dersom ledere ønskes tatt ut i mindre virksomheter, og det oppstår uenighet, kan saken bringes inn for de sentrale parter.
Arbeidstakere må ikke ha stillinger, styreverv eller andre lønnede oppdrag som kan hemme eller sinke deres ordinære arbeid med mindre det foreligger særskilt pålegg eller tillatelse.
4. Hjemmel for å avtale andre vilkår
Det kan inngås særavtaler.
Når det i fellesbestemmelsene er gjort henvisninger til lovbestemmelser, er dette gjort for å skape sammenheng i teksten og for å gjøre dem lettere tilgjengelig for brukeren.
Henvisningene er ikke ment å skape rettigheter eller forpliktelser for partene ut over det disse lovene i seg selv anviser. Henvisningen er heller ikke ment å begrense rettigheter eller forpliktelser i ufravikelige bestemmelser i lov.
Overtidsgodtgjørelse er timelønn tillagt 50 %. Forhøyet overtidsgodtgjørelse er timelønn tillagt 100 %. Overtidstillegg er 50 % av timelønnen. Forhøyet overtidstillegg er 100 % av timelønnen.
Begrepet ektefeller er definert i ekteskapsloven §§ 1 og 111.
Som samboer regnes to personer som har levd sammen i ekteskapslignende forhold hvis det i Folkeregisteret fremgår at de to har hatt samme bolig de siste to årene eller to personer med felles barn og felles bolig. Jf. for øvrig § 6-1 i forskrift om standardisert erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring.
Med deltidstilsatt forstås arbeidstaker med en normal arbeidstid beregnet på ukentlig basis eller etter en gjennomsnittsberegning etter arbeidsmiljøloven regler som er kortere enn arbeidstiden for arbeidstakere i tilsvarende heltidsstilling.
Ansettelser skal være i samsvar med arbeidsmiljøloven bestemmelser. Skriftlig arbeidsavtale skal foreligge.
Dersom deltidsansatte ønsker å utvide sin stilling vurderes dette i forbindelse med ledige stillinger.
I forbindelse med utlysing av ledig stilling skal arbeidsgiver orientere tillitsvalgte om hvilken lønn arbeidsgiver vurderer å tilby.
Som hovedregel gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 3 måneder med mindre lengre frist følger av arbeidsmiljøloven § 15-3 (2) og (3).
For arbeidstakere som er tilsatt med en prøvetid og for arbeidstakere som er inntatt til å utføre et arbeid av forbigående art av inntil 2 måneders varighet gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 14 dager.
Ved oppsigelse av arbeidsavtaler i henhold til arbeidsmiljøloven § 14-9 før avtalens utløp, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 1 - en - måned.
Fristene regnes fra dato til dato.
Arbeidstid er den tid arbeidstaker etter lov og avtale står til disposisjon for arbeidsgiver.
Den alminnelige arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 37,5 timer per uke, jf. arbeidsmiljøloven § 10-4.
Arbeidstiden skal i den utstrekning det er mulig legges i tiden mellom kl. 07.00 og 17.00 og fordeles på 5 dager.
Behovet for å fastsette arbeidstid før kl. 07.00 eller etter kl. 17.00 drøftes med de tillitsvalgte.
3. Virksomheter som hovedsakelig driver skift og turnus
For arbeidstakere som arbeider skift og turnus (arbeidsmiljøloven § 10-4) er bestemmelser vedr. skift og turnus avtalt i vedlegg 2 til denne landsoverenskomst.
I virksomheter hvor forholdene ligger til rette for det, kan det inngås en tidsbegrenset avtale om arbeidstid på inntil 9 timer per dag (inntil 10 timer etter avtale med tillitsvalgte). Avtalen forutsetter enighet, og inngås mellom arbeidsgiver og arbeidstaker eller mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte.
Opparbeidet tid ut over ordinær arbeidstid kan gis som:
a) enkeltfridager
b) sammenhengende fridager
c) sammenhengende fridager i tilknytning til ordinær ferie
Avtaler inngått mellom partene går foran avtaler inngått mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver.
Fleksibel arbeidstid og vilkårene for dette fastsettes i særavtaler.
Partene viser til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven §§ 10-8 og 10-9.
Arbeidstakere med ordinær dagarbeidstid slutter arbeidet uten trekk i lønn kl. 13.00 onsdag før skjærtorsdag, pinse-, jul- og nyttårsaften.
Ovennevnte arbeidstakere med tjeneste på lørdag gis fri påskeaften uten trekk i lønn.
Beordret tjeneste på nevnte dager/aftener godtgjøres med tillegg på 100 %.
§ 7 KOMPENSASJON FOR REISER INNENLANDS
Ansatte kan etter arbeidsavtalen eller tjenesteforholdet ha plikt til å reise i tjenesten også utenfor ordinær arbeidstid. Det skal derfor fastsettes reisebestemmelser i virksomheten. Dersom virksomheten har slike reisebestemmelser, gjelder disse. Særbestemmelser er avtalt som vedlegg til denne landsoverenskomst.
Dersom slike bestemmelser ikke finnes, gjelder eventuelle avtalte særbestemmelser.
Bestemmelsen om kompensasjon gjelder ikke arbeidstakere som har ledende eller særlig selvstendig stilling eller som har særskilt kompensasjon for reisetid.
Når ikke annet er bestemt utbetales lønn på samme dato én gang i måneden. I særskilte tilfeller kan arbeidstakeren få inntil to måneders lønn utbetalt på forskudd. Det skal inngås skriftlig avtale med arbeidstakeren om tilbakebetalingen.
Ved omplassering til lavere lønnet stilling etter prøvetidens utløp i samme virksomhet pga. sykdom, skade, rasjonalisering eller andre grunner som ikke skyldes arbeidstakerens forhold, skal arbeidstakeren beholde nåværende grunnlønn/lønnstrinn som en personlig ordning.
Fører yrkesskade til at en arbeidstaker må overføres til lavere lønnet stilling, gjelder som en personlig ordning for de som per 1. mai 2004 var omplassert, at de beholder tidligere
rett til lønn som svarer til lønnen i den stillingen vedkommende hadde da yrkesskaden inntraff.
§ 10 LØNN UNDER SYKDOM/SKADE, FØDSEL, ADOPSJON, OMSORG FOR SYKT BARN, VELFERDSPERMISJON OG YRKESSKADE
Med lønn menes, se vedlegg til § 26 og § 27
– Vedlegg 3 Ad § 26, kap. 4 Fellesbestemmelser – lønnssystem, pkt. 4.1 nr. 3.
– Vedlegg 4 Ad § 27, kap. 1 Lønnsbestemmelser, pkt. 1.1 Stillinger omfattet av et sentralt fastsatt garantilønnssystem, pkt. 1.1.1 Innledende bestemmelser, siste ledd.
Deltidsansatte utbetales forholdsmessig lønn.
Arbeidstakeren skal utbetales den lønn han til enhver tid har krav på i sitt tilsettingsforhold, det vil si etter den tjenesteplan vedkommende ville ha vært på, dersom vedkommende var i tjeneste. Dersom en deltidstilsatt arbeidstaker får endret sin stillingsprosent i 1 måned eller mer skal den endrede stillingsprosent legges til grunn ved utbetaling av lønn så lenge endringen varer.
For en arbeidstaker som blir ufør til sitt arbeid på grunn av sykdom eller yrkesskade skal eventuelle attføringstiltak tas opp til vurdering snarest mulig og senest etter 6 måneders fravær.
3. Fratreden med alders- eller uførepensjon
Når en sykmeldt arbeidstaker fratrer med alders- eller uførepensjon, skal lønnen løpe til utgangen av vedkommende kalendermåned.
Det gjøres fradrag for pensjonsytelser eller trygdeytelser herunder at slike ytelser blir overført til dekning av lønn som er utbetalt under fraværet.
§ 11 LØNN VED STEDFORTREDERTJENESTE
1. Plikt til å utføre stedfortredertjeneste
Enhver arbeidstaker plikter å utføre stedfortredertjeneste.
2. Stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling
Ved pålagt stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling utbetales etter en ukes sammenhengende tjeneste den høyere stillings lønn fra første dag når vedkommende overtar stillingens fulle arbeids- og ansvarsområde.
Ved tjenestegjøring i høyere lønnet stilling, men hvor vedkommende ikke utfører alle de arbeidsoppgaver eller er pålagt hele det ansvar som er tillagt stillingen, kan det etter drøftinger med tillitsvalgte avtales en passende godtgjøring.
Stedfortredertillegg gis ikke for ferievikariat ved avvikling av den lov- og avtalefestede ferie. Rett til stedfortredergodtgjøring opptjenes heller ikke ved slikt vikariat.
Arbeidstakere som per 1. mai 2004 var ansatt i virksomhet som var omfattet av Landsoverenskomsten ”Stat”, opptjener stedfortredertillegg også ved ferievikariat.
Overtidsarbeid skal være pålagt og kontrollerbart og begrenses i overensstemmelse med forutsetningen i arbeidsmiljøloven. Overtid skal i alminnelighet utføres i direkte tilknytning til den ordinære arbeidstid.
2. Tillegg til timelønn (overtidsgodtgjørelse)
For pålagt overtidsarbeid utbetales et tillegg til timelønnen på 50 % (overtidsgodtgjørelse). Tillegget økes til 100 % (forhøyet overtidsgodtgjørelse) for overtidsarbeid mellom kl. 20.00 og 06.00 og for overtidsarbeid på lørdager, søndager og helgedager og etter kl. 12.00 onsdag før skjærtorsdag, jul- og nyttårsaften. Overtidsarbeid som direkte etterfølger nattarbeid, kompenseres med forhøyet overtidsgodtgjørelse.
Etter avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver i det enkelte tilfelle kan pålagt opparbeidet overtid avspaseres time for time. Utenom fritiden har arbeidstakeren i slike tilfelle krav på å få utbetalt differansen mellom ordinær lønn og overtidsgodtgjørelse (overtidstillegget).
4. Arbeidstaker i ledende/særlig uavhengig stilling
Arbeidstakere som har arbeid av ledende art eller som har særskilt uavhengig stilling, har som hovedregel ikke rett til overtidsgodtgjøring. Slik godtgjøring kan likevel utbetales når arbeidstakerne:
a) følger dem de er satt til å lede
b) går inn i en oppsatt tjenesteliste (vaktplan)
c) er pålagt overtidsarbeid av overordnet leder som kan kontrollere utføringen av arbeidet. I dette tilfelle kan det gis overtidsgodtgjøring for inntil 300 timer i kalenderåret.
For deltidstilsatte regnes pålagt arbeid ut over den fastsatte deltid som merarbeid, og godtgjøres med ordinær timebetaling. For pålagt arbeid ut over den alminnelige arbeidstid per dag eller per uke for tilsvarende heltidsstilling utbetales overtidsgodtgjøring etter nr. 2 eventuelt at det avtales avspasering i samsvar med nr. 3.
Arbeidstakere som etter tilkalling blir pålagt overtidsarbeid uten direkte tilknytning til sin ordinære arbeidstid, betales for 2 timer selv om arbeidet varer kortere. Xxxxxx arbeidet avbrytes, betales ikke ekstra for nytt overtidsarbeid dersom dette påbegynnes innenfor de beregnede 2 timer.
1. og 17. mai samt nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, påskeaften, 1. og 2. påskedag, Xxxxxx Himmelfartsdag, 1. og 2. pinsedag og 1. og 2. juledag er fridager såfremt tjenesten tillater det.
Det er en forutsetning for utbetaling av lønn etter dette kapittel at arbeidstaker har rett til stønad etter folketrygdloven.
Refusjonsbeløpet fra folketrygden for tilsvarende periode tilfaller virksomheten. Det skal gjøres fradrag for offentlige trygdeytelser som arbeidstakeren mottar i perioden. Dersom det blir innvilget trygdeytelser for et tidsrom tilbake hvor lønn under sykdom allerede er utbetalt, kan virksomheten kreve overført en så stor del av trygdeytelsene at lønn under sykdom for tilsvarende tidsrom dekkes.
En arbeidstaker med fast ukentlig arbeidstid har rett til full lønn under sykdom i inntil 49 uker og 5 kalenderdager. Det er en forutsetning at arbeidstakeren har tiltrådt tjenesten. Når arbeidstakeren har hatt full lønn under sykdom i til sammen 49 uker og 5 kalenderdager i de siste 3 årene, opphører retten til full lønn under sykdom.
En arbeidstaker som har vært helt arbeidsfør i 6 måneder siden vedkommende fikk lønn under sykdom, har igjen rett til lønn under sykdom etter reglene i første ledd.
Når tilsettingsforholdet opphører henvises til folketrygdlovens bestemmelser.
4. Meldinger/dokumentasjon/kontroll
Sykdomsforfall skal meldes snarest mulig til arbeidsgiveren med opplysninger om fraværets sannsynlige varighet. Egenmelding kan nyttes etter reglene i folketrygdloven §§ 8-23 og 8-27, jf. likevel Intensjonsavtale for et mer inkluderende arbeidsliv.
Retten til lønn under sykdom bortfaller dersom fraværet ikke blir tilfredsstillende dokumentert, jf. folketrygdloven § 8-7.
§ 15 PERMISJON MED LØNN VED SVANGERSKAP, FØDSEL, ADOPSJON OG AMMING
Det er en forutsetning for utbetaling av lønn etter dette kapittel at arbeidstaker har rett til stønad etter folketrygdloven. Refusjonsbeløpet fra folketrygden for tilsvarende periode tilfaller virksomheten. Det skal gjøres fradrag for offentlige trygdeytelser som arbeidstakeren mottar i perioden. Dersom det blir innvilget trygdeytelser for et tidsrom tilbake hvor lønn allerede er utbetalt, kan virksomheten kreve overført en så stor del av trygdeytelsene at lønn for tilsvarende tidsrom dekkes.
2. Svangerskaps- og fødselspermisjon med lønn
Arbeidstaker som har rett til svangerskapspenger eller foreldrepenger etter lov om folketrygd utbetales full eller forholdsmessig lønn etter § 10 i permisjonstiden.
Arbeidstaker som har hatt fødselspermisjon med lønn, må ha vært i tjeneste igjen minst 1 måned for å få lønn under ny fødselspermisjon.
Ved adopsjon av barn under 15 år gis adoptivforeldre som har vært yrkesaktive med pensjonsgivende inntekt i minst 6 av de siste 10 måneder før permisjonen tar til, rett til permisjon med lønn for samme tidsrom som arbeidstakeren får foreldrepenger etter folketrygdloven kap. 14.
Adoptivforeldre har rett til 2 ukers permisjon i forbindelse med at omsorgen for barnet overtas etter reglene i arbeidsmiljøloven § 12-3.
4. Omsorgspermisjon for faren / annen omsorgsperson
I forbindelse med fødsel har faren rett til 2 uker omsorgspermisjon med full lønn dersom han bor sammen med moren og nytter tida til omsorg for familie og hjem, jf. arbeidsmiljøloven § 12-3 (1). Lønn beregnes på samme måte som lønn under sykdom.
Arbeidstaker som er omsorgsperson og har en relasjon til barnet uten å være biologisk mor eller far har rett til 2 ukers omsorgspermisjon, hvis vedkommende lever i registrert partnerskap, er gift eller er samboere i ekteskapslignende forhold, hvis det av folkeregisteret fremgår at de har hatt samme adresse de siste to årene.
Arbeidstaker gis fri med lønn i inntil 2 timer per arbeidsdag for å amme sitt barn. Retten utløper når barnet fyller to år. Se for øvrig reglene i arbeidsmiljøloven § 12-8.
Merknad:
Friperioden vurderes i forhold til antall timer det arbeides per dag.
Arbeidstaker som ønsker å avvikle fødselspermisjon skal i god tid varsle arbeidsgiver jf. arbeidsmiljøloven § 12-7.
§ 16 OMSORG FOR BARN OG PLEIE AV NÆRSTÅENDE I HJEMMET
Arbeidstaker som har omsorg for ett barn til og med 12 år, har rett til inntil 10 dager permisjon med lønn pr kalenderår for nødvendig tilsyn og pleie av barnet når det er sykt eller dersom den som har det daglige tilsynet med barnet er syk. Arbeidstaker har rett til inntil 12 dager dersom vedkommende har omsorg for to barn, og inntil 15 dager dersom vedkommende har omsorg for tre eller flere barn.
Er arbeidstakeren alene om omsorgen for barnet, har vedkommende rett til inntil 20 dager, inntil 24 dager dersom vedkommende har omsorg for to barn og inntil 30 dager dersom vedkommende har omsorg for tre eller flere barn, permisjon med lønn per kalenderår.
Samme regler gjelder dersom det er to om omsorgen, men en av dem er langvarig avskåret fra tilsynet med barnet på grunn av egen funksjonshemming, innleggelse i helseinstitusjon som langtidspasient eller tilsvarende forhold.
For kronisk syke eller funksjonshemmede barn under 18 år utvides retten til permisjon med lønn etter nr. 1 til henholdsvis 20 og 40 dager etter reglene i folketrygdloven § 9-6.
Dersom arbeidstakeren selv ønsker og tjenesten tillater det, kan arbeidsgiver samtykke i fleksibelt uttak av permisjonsdagene etter pkt. 2 a- c.
Arbeidstakere som per 1. mai 2004 etter Landsoverenskomsten ”Stat” var innvilget inntil 3 års permisjon med lønn i forbindelse med omsorg for langvarig syke barn eller funksjonshemmede barn, samt andre barn under 18 år med livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, eller påbegynt kurs eller opplæring, beholder sin lønn ut permisjonstiden/kurset/opplæringstiden.
Arbeidstaker som pleier nærstående i hjemmet i livets sluttfase har rett til permisjon i inntil 60 dager for pleie av den enkelte nærstående. Arbeidsgiver forskutterer pleiepenger tilsvarende det beløpet arbeidstaker har rett til etter folketrygdloven § 9-12, dersom arbeidstaker fyller vilkårene for utbetaling etter denne bestemmelsen i folketrygdloven.
§ 17 MILITÆRTJENESTE OG SIVIL TJENESTE
Arbeidstakere med minst 1 års sammenhengende tjeneste i virksomheten har rett til slik lønn som nevnt i pkt. 17.2 ved militærtjeneste, tjeneste i sivilforsvaret og pliktig polititjeneste. Ved tvungne repetisjonsøvelser gis tilsvarende lønn for inntil 1 måned i kalenderåret.
2.1 Arbeidstaker med forsørgeransvar
Arbeidstakere med forsørgeransvar utbetales full lønn med fradrag av godtgjørelser fra militære myndigheter. Deltidstilsatte utbetales forholdsmessig.
Med forsørgeransvar forstås at arbeidstakeren forsørger barn under 17 år. Det samme gjelder dersom ektefelle/samboer har lavere inntekt enn 3 G. For definisjon av samboer, se pkt. 10.4 b.
2.2 Arbeidstaker uten forsørgeransvar
Arbeidstaker uten forsørgeransvar utbetales 1/3 av full lønn med fradrag av godtgjørelser fra militære myndigheter. Deltidstilsatte utbetales forholdsmessig.
Forutsetningen for at lønn utbetales, er at vedkommende forplikter seg til å gjeninntre i tjenesten for et tidsrom av minst 3 måneder.
Når viktige velferds- og omsorgsgrunner foreligger, kan en arbeidstaker tilstås velferdspermisjon med lønn i inntil 12 arbeidsdager. Dersom arbeidstakeren selv ønsker og tjenesten tillater det, kan arbeidsgiver samtykke i fleksibelt uttak av permisjonsdagene.
§ 19 YTELSER VED DØDSFALL/GRUPPELIVSFORSIKRING
1. Lov om yrkesskadeforsikring
Dersom det utbetales erstatning eller lov om yrkesskadeforsikring ved dødsfall, skal det ikke utbetales ytelse etter § 20.
2. Fastsetting av engangsbeløp
Når en heltidstilsatt arbeidstaker dør, utbetales de etterlatte et engangsbeløp som fastsettes slik (G = grunnbeløpet i folketrygden):
50 år og under | 10,0 G |
51 år | 9,5 G |
52 år | 9,0 G |
53 år | 8,5 G |
54 år | 8,0 G |
55 år | 7,5 G |
56 år 7,0 G
57 år 6,5 G
58 år 6,0 G
59 år 5,5 G
60 år og over 5,0 G
Beløpene beregnes etter alder på dødsfallstidspunktet og G på oppgjørstidspunktet.
3. Dødsfall under ulønnet permisjon
Til etterlatte etter arbeidstaker som dør innen ett år etter påbegynt permisjon, og som ikke har hatt ordinært lønnet arbeid i permisjonstiden, utbetales engangsbeløpet etter vanlige regler.
4. Dødsfall under omsorgspermisjon
Til etterlatte etter arbeidstaker som har omsorgspermisjon etter § 17 (utvidet svangerskapspermisjon) - og som ikke har hatt ordinært lønnet arbeid i permisjonstiden, utbetales engangsbeløpet etter vanlige regler.
5. Begunstigelse av etterlatte
Forsikringssummen utbetales i slik rekkefølge (ugjenkallelig begunstiget i den rekkefølge de er nevnt):
a) Avdødes ektefelle eller registrert partner, (se dog bokstav c).
b) Samboer (se dog bokstav c).
Som samboer regnes – i samsvar med pkt. 3.3 – person avdøde levde sammen med på dødsfallstidspunktet og som ved bekreftelse fra folkeregisteret kan dokumentere at samboerforholdet har bestått de siste to år.
c) Barn under 20 år. Disse skal ha utbetalt minst 40 % av erstatningsbeløpet selv om det er erstatningsberettiget ektefelle, registrert partner eller samboer. Denne bestemmelse omfatter allikevel barn under 25 år frem til 1. januar 2006, for ansatte som per 1. mai 2004 var omfattet av Landsoverenskomsten ”Stat”.
d) Andre personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde. Forsørgelse baseres på om skattefradrag ved siste skatteligning er gitt.
Ektefelle eller registrert partner regnes som etterlatt med mindre det før dødsfallet var avsagt dom for eller gitt bevilling til separasjon eller skilsmisse, eller oppløsning av partnerskap, selv om avgjørelsen ikke er rettskraftig eller endelig.
Heterofil/homofil samboer, se pkt. 3.
Dersom det ikke finnes etterlatte som nevnt i nr. 5 ovenfor, utbetales 2 G til dødsboet.
7. Deltid/flere stillingsforhold
Etterlatte, eventuelt dødsboet, etter heltidstilsatte og deltidstilsatte arbeidstakere utbetales samme engangsbeløp etter denne bestemmelsen. Etterlatte, eventuelt dødsboet, etter arbeidstakere med flere stillingsforhold innenfor Landsoverenskomsten, utbetales likevel ikke mer enn ett fullt engangsbeløp, jf. henholdsvis nr. 2, 5 og 6.
Med yrkesskade forstås skade eller sykdom som anses som yrkesskade etter lov om folketrygd §§ 13-3, 13-4 og 13-15.
Erstatning ytes også når arbeidstakeren skades ved ulykke på direkte reise mellom hjem og oppdragssted (uten at arbeidstakeren har vært innom sitt faste arbeidssted) og på tjenestereise
Xxxxxx en arbeidstaker av en yrkesskade, skal arbeidsgiveren bære utgiftene ved sykebehandling og helbredelse samt andre utgifter forårsaket av yrkesskaden i den utstrekning utgiftene ikke dekkes av det offentlige.
En arbeidstaker som ikke kan utføre sitt arbeid har rett til tjenestefri med full lønn i inntil 49 uker og 5 kalenderdager. I tillegg kommer arbeidsgiverperioden på 16 kalenderdager.
Virksomheten kan tilstå ytterligere tjenestefri med lønn hvis det er grunn til å tro at arbeidstakeren innen rimelig tid kan gjenoppta arbeidet. Ved overføring til lavere stilling som følge av yrkesskade, beholder arbeidstakeren den tidligere stillings lønn etter reglene i § 9.
Retten til tjenestefri med lønn opphører ved utløpet av eventuell oppsigelsesfrist. For arbeidstakere som er antatt til tidsbegrensede arbeidsforhold, utløper retten når tilsettingsforholdet opphører. Eventuelle forpliktelser går fra dette tidspunktet over på folketrygden.
Hvis en arbeidstaker dør som følge av yrkesskade, utbetales de etterlatte, jf. nr. 6, en engangserstatning tilsvarende 15 G (G = grunnbeløpet i folketrygden). Beløpene beregnes etter G på oppgjørstidspunktet.
6. Begunstigelse av etterlatte
Engangserstatningen utbetales i slik rekkefølge (ugjenkallelig begunstiget i den rekkefølge de er nevnt):
a) Avdødes ektefelle eller registrert partner, (se dog bokstav c).
b) Samboer (se dog bokstav c).
Som samboer regnes – i samsvar med § 3 pkt. 3 – person avdøde levde sammen med på dødsfallstidspunktet og som ved bekreftelse fra folkeregisteret kan dokumentere at samboerforholdet har bestått de siste to år.
c) Barn under 20 år. Disse skal ha utbetalt minst 40 % av erstatningsbeløpet selv om det er erstatningsberettiget ektefelle, registrert partner eller samboer. Denne bestemmelse omfatter allikevel barn under 25 år frem til 1. januar 2006, for ansatte som per 1. mai 2004 var omfattet av Landsoverenskomsten ”Stat”.
d) Andre personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde. Forsørgelse baseres på om skattefradrag ved siste skatteligning er gitt.
Ektefelle eller registrert partner regnes som etterlatt med mindre det før dødsfallet var avsagt dom for eller gitt bevilling til separasjon eller skilsmisse, eller oppløsning av partnerskap, selv om avgjørelsen ikke er rettskraftig eller endelig.
Heterofil/homofil samboer, se § 3 pkt. 3.
Ved yrkesskade som fører til ervervsmessig uførhet på 100 %, settes erstatningssummen til 15 G. Har skadelidte bare tapt deler av sin ervervsevne, reduseres erstatningen tilsvarende. Beløpet regnes etter G på oppgjørstidspunktet.
Ved varig medisinsk invaliditet på 15 % eller mer ytes i tillegg menerstatning på følgende måte:
15-29 % medisinsk invaliditet 1 G
30-70 % medisinsk invaliditet 2 G
Over 70 % medisinsk invaliditet 3 G
Det totale erstatningsbeløpet etter nr. 7 og 8 kan ikke overstige 15 G. Ved beregningen legges grunnbeløpet på oppgjørstidspunktet til grunn.
Erstatning etter ovennevnte regler tilstås dersom skaden eller sykdommen ble konstatert etter 1. mai 1996. Dersom skaden er inntrådt eller sykdommen konstatert på et tidligere tidspunkt, følges de tariffbestemmelser som gjaldt på det tidspunkt. Ved definisjon av begrepet konstatert legges yrkesskadeforsikringsloven § 5 til grunn.
Med virkning 1. november 1998 er deltidstilsatte omfattet av bestemmelsene her på lik linje med tilsatte i heltidsstilling. Dette innebærer at ved yrkesskade eller yrkessykdom som anses som yrkesskade konstatert 1. november 1998 eller senere, utbetales deltidstilsatte erstatning etter de samme regler som for heltidstilsatte. Dersom skaden er inntrådt eller sykdommen konstatert på et tidligere tidspunkt, følges de regler som gjaldt for deltidstilsatte på det tidspunkt.
Den samlede utbetaling til etterlatte etter §§ 19 og 20 kan ikke overstige 18 G.
Deltidstilsatte med flere stillingsforhold innenfor denne Landsoverenskomst eller deres etterlatte, utbetales ikke mer enn den tilsvarende utbetaling for tilsatte i heltidsstilling eller deres etterlatte.
12. Forholdet til Lov om yrkesskadeforsikring mv.
I de tilfeller der arbeidstakeren eller de etterlatte vil oppnå høyere erstatning etter lov 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring med Justisdepartementets forskrifter av 21. desember 1990, utbetales erstatning etter lovens regler.
Dersom erstatningen etter § 20 er høyere enn etter lov om yrkesskadeforsikring med forskrifter, utbetales differansen i tillegg til utbetaling etter loven.
§ 21 FERIE / AVTALEFESTET FERIE
Rett til ferie og feriepenger følger av ferieloven.
Ved avtale om overføring/forskuddsferie omregnes feriepengene først ved avslutning av arbeidsforholdet.
Utvidet feriefritid
Den utvidede ferien, 5 virkedager jf. ferieloven § 15, forskutteres ved at den resterende delen innføres som en avtalefestet ordning.
Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år på 6 virkedager opprettholdes, jf. ferieloven § 5 nr.
2. Arbeidstaker kan kreve fem virkedager fri hvert kalenderår, jf. ferieloven § 5 nr. 4. Deles den avtalefestede ferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i løpet av 1 uke.
Dersom myndighetene beslutter å iverksette den resterende del av den 5. ferieuken, skal disse dagene komme til fradrag i den avtalefestede ordningen.
Beregning av feriepenger
Feriepenger beregnes i samsvar med ferieloven § 10.
Den alminnelige prosentsats for feriepenger skal være 12 % av feriepengegrunnlaget, jf. ferieloven § 10 nr. 2 og 3.
Dersom myndighetene beslutter å utvide antall feriedager i ferieloven, er det partenes forutsetning at ovennevnte tall legges til grunn som feriegodtgjørelse.
For arbeidstakere over 60 år med rett til ekstraferie etter ferieloven § 5 nr. 2 forhøyes prosentsatsen med 2,3 prosentpoeng, jf. ferieloven § 10 nr. 3.
Fastsetting av avtalefestet ferie mv.
Arbeidsgiver fastsetter tidspunktet for den avtalefestede ferien etter drøftinger med de tillitsvalgte eller den enkelte arbeidstaker samtidig med fastsettelsen av den ordinære ferie.
Arbeidstaker kan kreve å få underretning om fastsettelse av den avtalefestede del av ferien tidligst mulig og senest 2 måneder før avviklingen, med mindre særlige grunner er til hinder for dette.
Arbeidstaker kan kreve å få ferietid etter denne bestemmelse uavhengig av opptjening av feriepenger.
Dersom driften helt eller delvis innstilles i forbindelse med ferieavvikling, kan alle arbeidstakere som berøres av stansen, pålegges å avvikle ferie av samme lengde uavhengig av opptjeningen av feriepenger.
Arbeidstaker kan kreve at den avtalefestede delen av ferien gis samlet innenfor ferieåret, jf. ferieloven § 7 nr. 2, slik at 1 ukes sammenhengende ferie oppnås. De sentrale parter oppfordrer partene lokalt til å plassere den avtalefestede ferie slik at kravet til produktivitet i størst mulig grad blir ivaretatt, f.eks. i forbindelse med Xxxxxx Himmelfartsdag, påsken, jule- og nyttårshelgen.
Overføring av avtalefestet ferie
Ved skriftlig avtale med den enkelte kan den avtalefestede ferien overføres helt eller delvis til neste ferieår.
Skiftarbeidere
For skiftarbeidere tilpasses den avtalefestede ferien lokalt slik at dette etter full gjennomføring utgjør 4 arbeidede skift.
Utbetaling av feriepenger
Partene er enige om, jf. ferieloven § 11 nr. 1, at opptjente feriepenger, uavhengig av bestemmelsene ovenfor, kan utbetales samlet i juni og juli måned, uavhengig av tidspunktet for faktisk avvikling av feriefritid.
Merknad:
I tariffavtaler hvor ferien etter ferieloven § 15 allerede er innført, skal antall dager ikke økes som følge av innføring av den avtalefestede ferien. Iverksettelsen og den praktiske gjennomføringen av den avtalefestede ferien for de aktuelle områder, avtales nærmere mellom partene.
Det er en tariffplikt at det opprettes en pensjonsordning. Denne kan tegnes i Statens Pensjonskasse, Kommunal Landspensjonskasse eller et privat forsikringsselskap.
For de virksomheter som i dag er knyttet til en eller flere av disse, kan det i tariffperioden ikke skiftes selskap uten at dette er drøftet på forhånd med de tillitsvalgte. Et slikt skifte kan ikke forringe de ansattes rettigheter.
Dersom det tegnes forsikring i et privat selskap, skal nivået og vilkårene så vidt mulig være tilsvarende som i de øvrige ordningene. Pensjonsordningen skal også omfatte AFP. Tariffplikten er oppfylt dersom kostnadene for den private ordningen er i samsvar med kostnadene for de offentlige ordningene.
Pensjonsordningen kan også tegnes etter lov om tjenestepensjon og i tråd med de vilkår som fremgår av overenskomstens Vedlegg 10 Forsikret tjenestepensjon Virke med mindre det fremkommer av bilaget at ordningen ikke vil være aktuell.
Avtalefestet pensjon
Avtale om ny AFP-ordning er en del av landsoverenskomsten med virkning fra 1.5.2016, se Vedlegg 8.
Sliterordningen er en del av landsoverenskomsten med virkning fra 1.1.2019, se Vedlegg 9.
For virksomheter/foretak/bedrifter hvor de ansatte helt eller delvis er omfattet av en pensjonsordning som har offentlig AFP-ordning, skal det søkes unntak etter gjeldende regler hos Fellesordningen for AFP.
§ 23 ETTER- OG VIDEREUTDANNING
Bestemmelser vedr. etter- og videreutdanning er inntatt som vedlegg 1 i denne Landsoverenskomst.
1. Sentrale forhandlinger i perioden
Det vises til § 26, jf. Vedlegg 3, kap. 1, pkt. 1.5.
Dersom forhandlinger ikke kan komme i gang innen 14 dager etter at krav er framsatt må utsettelse avtales mellom partene.
Tidspunkt for iverksettelse av forhandlingsresultat fastsettes under forhandlingene.
Oppstår det tvist kan hver av de parter som har ført forhandlingene bringe saken inn for et sentralt ankeutvalg.
Utvalget skal bestå av 3 medlemmer sammensatt slik: 1 representant for vedkommende arbeidstakerorganisasjon, 1 representant for VIRKE og en nøytral leder. Dersom partene ikke blir enige om leder, oppnevnes denne av Xxxxxxxxxx. Dersom det er gitt fullmakt tilligger ankeadgangen den organisasjon som har gitt fullmakt. Arbeidsgiver skal varsle de øvrige parter straks resultatet av en eventuell anketvist foreligger.
Forhandlingene skal gjennomføres på den enkelte virksomhet.
Dersom virksomheter har samme hovedarbeidsgiver - kan Virke i samråd med de berørte arbeidstakerorganisasjoner avgjøre at hovedarbeidsgiver skal føre forhandlingene for disse virksomheter.
Forhandlingene i virksomheten skal gjennomføres av arbeidsgiver og organisasjonenes tillitsvalgte i virksomheten. Dersom en organisasjon ikke har tillitsvalgte i virksomheten kan lønnskrav fra medlemmet i organisasjonen etter fullmakt ivaretas av tillitsvalgte fra andre organisasjoner.
De sentrale parter tilrår at de arbeidstakerorganisasjoner som er tilsluttet samme hovedorganisasjon opptrer som en part.
Fra forhandlingsmøtene føres protokoll. I denne tas inn tid og sted for møtet, navn på partene og deres representanter, og sluttresultat av forhandlingene. Dersom en av partene krever kan også de dokumenter som ble fremlagt tas med. Skal det gis svar på framsatte forslag, fastsettes en frist som tas inn i protokollen. Dersom ikke partene blir enige, skal partenes standpunkter ved avslutning av forhandlingene gå fram av protokollen. Partene kan kreve inntatt protokolltilførsler som inneholder begrunnelse og forutsetninger for de standpunkter de selv har tatt. Protokollen underskrives av partenes forhandlingsledere og hver av partene får sitt eksemplar.
Dersom partene ikke blir enige under forhandlingene i virksomheten kan hver av partene bringe saken inn for en sentral ankenemnd - jf. § 24 nr 4. De sentrale parter kan allikevel, dersom de er enige, realitetsbehandle saken i stedet for å fremme den for ankenemnden.
Ankenemnda skal bestå av 3 medlemmer sammensatt slik: 1 representant for vedkommende arbeidstakerorganisasjon, 1 representant for Virke og 1 nøytral leder. Dersom partene ikke blir enige om leder, oppnevnes denne av Xxxxxxxxxx.
Dersom det i samsvar med pkt. 2 annen setning er gitt fullmakt tilligger ankeadgangen den organisasjon som har gitt fullmakt.
Arbeidsgiver skal varsle de øvrige parter straks resultatet av en eventuell ankebehandling foreligger.
Bestemmelsen gjelder ikke dersom partene i den enkelte Landsoverenskomst har avtalt andre ordninger.
Det vises til vedlegg (til § 26/§ 27)
Det vises til vedlegg (til § 26/§ 27)
Det vises til vedlegg (til § 26/§ 27)
5.4 Årlige forhandlinger Generelt
Det skal føres lokale forhandlinger i virksomhetene dersom en av de nedenfor nevnte betingelser er oppfylt:
– det sentralt er avsatt midler fra den økonomiske rammen til lokale forhandlinger
– arbeidsgiversiden skyter inn midler/inntekter fra virksomheten
Forhandlingene føres en gang i kalenderåret og med virkning fra avtalt dato. Forhandlingene skal som hovedregel være avsluttet innen kalenderårets utgang.
Føringer
Det vises til vedlegg (til § 26/§ 27)
Særlig grunnlag
Det vises til vedlegg (til § 26/§ 27)
Virkemidler
Det vises til vedlegg. (til § 26/§ 27)
Det vises til vedlegg 3.
Det vises til vedlegg 4.
§ 28 AVLØNNING AV ALDERSPENSJONISTER
Alderspensjonister som mottar tjenestepensjon fra SPK eller KLP gis de vilkår som til enhver tid gjelder i tariffavtale eller administrative ordninger for hhv KS- og statsområdet.
Arbeidstaker skal tilbys en årlig samtale om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling, jf. den lokale lønnspolitikken.
Ved gjeninntreden etter foreldrepermisjon skal arbeidstakeren tilbys en samtale om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling.
Landsoverenskomsten omfattes av OU-fondsavtalen for HUK-området.
Avgift til fondet for full stilling er kr. 5. per uke, hvorav arbeidsgiver betaler kr. 2,50 og arbeidstaker trekkes kr. 2,50. For deltidsstilling på 14 timer eller mindre pr, uke er det tilsvarende beløp kr. 2,50 – henholdsvis kr. 1,25 og kr. 1,25. Avgiften trekkes hver måned, beløpet settes på særskilt konto og innbetales samlet til HUK-fondet etter egne bestemmelser.
§ 31 VARIGHET OG REGULERING 2. AVTALEÅR
Landsoverenskomsten gjøres gjeldende fra 1. mai 2022 til 30. april 2024 og videre for 1 - ett – år om gangen hvis den ikke av en av partene blir sagt opp skriftlig med 3 – tre – måneders varsel.
Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom Virke og arbeidstakerorganisasjonene om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår samt pris- og lønnsutviklingen 1. avtaleår.
Xxxxxx partene ikke blir enige ved forhandlinger, kan arbeidstakerorganisasjonene si opp overenskomsten innen 14 dager etter at forhandlingene er avsluttet og med 14 dagers varsel, med utløp tidligst 1. mai 2023.
Partene avgjør selv hvordan de skal godkjenne forhandlingsresultatet eller et meklingsforslag.
Vedlegg 1 ETTER- OG VIDEREUTDANNING
1. Innledning
Hovedavtalen legger til grunn at omstilling og sterkere konkurranse krever styrket kompetanseutvikling i virksomhetene. Kompetanseutvikling vil derfor være et viktig satsningsområde, og forutsettes ivaretatt i samarbeid mellom virksomheten og de ansatte.
Det forutsettes at virksomhetens behov for kompetanseutvikling ses i sammenheng med den enkeltes behov for innflytelse på egen kompetanseheving.
Virke representerer bedrifter/virksomheter av stor betydning for en vellykket felles satsning på dette området og partene er enige om å følge opp dette arbeidet i fellesskap overfor myndigheter og andre berørte parter, slik at interessene på dette store området ikke blir hengende etter eller skadelidende i forhold til utviklingen på andre tariffområder etc.
2. Opplæringsutvalg
I samsvar med forutsetningene i Hovedavtalen kan spørsmål knyttet til kompetanseutvikling drøftes og behandles i utvalg i den enkelte virksomhet. Dersom virksomheten ikke har virksomhetsutvalg eller partene lokalt er enige, kan nevnte spørsmål behandles av andre etablerte utvalg eller et eget opplæringsutvalg der partene er likt representert.
3. Kompetanseutvikling
Partene er enige om at det ved den enkelte virksomhet skal utvikles og holdes ved like en systematisk plan for kompetanseutvikling. Planen skal ta utgangspunkt i en vurdering av kompetansebehovene som er nødvendige for at også ansatte skal kunne løse de oppgaver virksomheten står overfor, og skal beskrive de konkrete tiltakene for kompetanseutvikling
Kompetanseplanen bør:
- ajourholdes årlig
- motivere til faglig utvikling
- inneholde planer for gjennomføring av kompetanseutviklingstiltak for den enkelte medarbeider
4. Små og mellomstore virksomheter
For at arbeidet med kompetanseutvikling skal bli mest mulig hensiktsmessig også for små og mellomstore virksomheter, bør det utvikles nye modeller for samarbeid mellom flere virksomheter.
5. Særskilte utfordringer
Partene viser til at det kan være særskilte utfordringer knyttet til landsomfattende landsoverenskomstområder.
6. Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon
Partene viser til Handlingsplan for kompetanse fra tariffoppgjøret 1998, Arntsen utvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret 1999.
Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, arbeidsmiljøloven § 12-11. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere.
Ansvaret for å dekke utgiftene i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak:
Utdanning i tråd med virksomhetens behov skal dekkes av den enkelte virksomhet.
Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, f.eks. gjennom Statens Lånekasse.
Dersom man deler den siste gruppen inn i to, kan det skilles mellom følgende utdannings og finansieringsansvar:
Utdanning til annet fagområde
Dette må finansieres gjennom ordninger som f.eks. Lånekassen.
Etter- og videreutdanningen innen samme fagområde, men ut over virksomhetens behov
Ansvar for finansiering av livsopphold under permisjon for denne gruppen er uavklart.
Partene er enige om at etablering av ordninger for støtte til livsopphold for gruppen under punkt 2 gjennom tariffoppgjørene, vil legge ensidige byrder på tariffbundne virksomheter. Det må derfor være en forutsetning at en eventuell slik ordning bygger på like rettigheter og plikter for hele arbeidslivet både i privat og offentlig sektor, og gjelde alle arbeidstakere og arbeidsgivere, jf. kravet om allmenngjøring i Handlingsplanen fra 1998.
Partene mener derfor at utviklingen av ordningen må skje i et samspill mellom arbeidslivets parter og de politiske myndigheter.
Partene er enige om at det må utredes nærmere hvordan støtteordning til livsopphold under utdanningspermisjon, jf. pkt. 2 ovenfor, kan utformes. Det vises til brev av 9. mai 2000 fra Statsministeren til Riksmeklingsmannen. Partene forutsetter at Virke gis deltakelse i det utredningsarbeid som vil bli igangsatt i henhold til ovennevnte brev.
7. Tiltaksplan
Under henvisning til protokollen fra mellomoppgjøret 1999, viser partene til at det for Virke-området er enighet om fremdrift og tiltaksplan for det videre arbeidet blant annet med kompetansereformen.
§ 1 Arbeidstid
Merknad:
Bestemmelsene innebærer for skift og turnus at arbeidstid for arbeidstaker i henhold til denne tariffavtale er 37,5, hhv. 35,5, hhv. 33,6 timer per uke. Derved kommer heller ikke omregnet tid, jf. § 1 pkt. 1 til anvendelse. Xxxxxx tekst hva gjelder arbeidet tid i forhold til tariffavtalen per 1. mai 1994 innebærer derfor ikke realitetsendringer.
Redusert arbeidstid for arbeidstakere med skift- og turnustjeneste, jf. arbeidsmiljøloven § 10-4 gjennomføres slik:
1. For ordinært arbeid alle dager mellom kl. 20.00 og 06.00 regnes hver arbeidet time lik 1 time og 15 minutter. For ordinært arbeid på søndager og helgedager mellom kl.
06.00 og kl. 20.00 regnes hver arbeidet time lik 1 time og 10 minutter.
2. For arbeid som drives hovedsakelig om natten, for skift- og turnusarbeid som drives regelmessig på søndager og helgedager, og for arbeidstidsordninger som medfører at den enkelte arbeidstaker må arbeide minst hver tredje søndag, skal den samlede effektive arbeidstid ikke være over 35,5 klokketimer per uke. Eventuell gjennomsnittsberegning kan skje etter arbeidsmiljøloven bestemmelser.
3. Når det oppstår ekstraordinære forhold, kan den ordinære arbeidstid forskyves med minimum 1 døgns forhåndsvarsel. Ordningen forutsetter lokal enighet og opphører så snart det ekstraordinære forholdet ikke lenger er til stede. For den del av den forskjøvede tid som faller 1 time eller mer utenom vedkommendes ordinære arbeidstid, betales det et tillegg svarende til overtidstillegget (50 %) for den del av den forskjøvede tid som faller før kl. 20.00, og et tillegg svarende til forhøyet overtidstillegg (100 %) for den del av den forskjøvede tid som faller mellom kl. 20.00 og kl. 06.00, og på lørdager, søndag og helgedager.
4. Når arbeidet utføres til forskjellige tider av døgnet, skal det utarbeides en arbeidsplan/ tjenesteplan som viser den enkelte arbeidstakers arbeids- og fritid. Ved oppsetting av arbeidsplaner/tjenesteplaner skal det tas hensyn til at arbeidstiden fordeles mest mulig likt på arbeidstakeren/arbeidstakerne. Det kan føres lokale forhandlinger om tilpassing av bestemmelsene til forholdene i den enkelte virksomhet, f.eks. i tilfelle hvor det er behov for ikke-periodiske arbeidsplaner/tjenesteplaner eller ved mer ujevn bruk av nattarbeid.
Merknad:
Vedrørende overtid er det en forutsetning at deltidsansatte ikke skal komme bedre ut enn heltidsansatte, jf. Landsoverenskomsten § 12 nr. 5.
§ 2 Ukentlig fritid
1. Arbeidstaker skal en gang ukentlig ha en sammenhengende fritid (ukefridag) på minst 36 timer, og slik at det alltid inngår et helt kalenderdøgn. Denne fritid skal fortrinnsvis legges på søndag og minst annenhver søndag.
2. I tillegg til ukefridagen skal det i størst mulig utstrekning gis ytterligere en fridag som skal strekke seg over et helt kalenderdøgn. Denne fridag skal så vidt mulig legges i sammenheng med ukefridagen.
3. Hvor sesongmessige variasjoner eller andre særlige forhold gjør seg gjeldende, vises til aml § 10-12. pkt. 4.
4. Pålagt tjeneste på ukefridag/turnusfridag for arbeidstakere i skift- og turnustjeneste betraktes som overtidsarbeid og kompenseres med forhøyet overtidsgodtgjørelse. Etter avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver kan det i hvert enkelt tilfelle inngås avtale om at arbeidet skal avspaseres, jf. Landsoverenskomsten § 12 nr. 3.
Pålagt overtidsarbeid i direkte tilknytning til skiftarbeidet/turnusarbeidet, betales med overtidsgodtgjørelse eller forhøyet overtidsgodtgjørelse etter reglene i Landsoverenskomsten § 12 nr. 2. Deltidstilsatte kan ikke utbetales forhøyet overtidsgodtgjøring etter bestemmelsene her før vilkårene for utbetaling av overtidsgodtgjøring etter Landsoverenskomsten § 12 nr. 5.
5. Dersom ukefridagen eller annen turnusfridag legges på en helge- eller høytidsdag som ikke er søndag, skal dette kompenseres med at arbeidstakeren får en ny turnusfri dag. Dagsverket regnes med i turnus. Kan slik fritid ikke gis, utbetales overtidsgodtgjørelse tilsvarende 7,5 timer. Ved pålagt tjeneste på slike dager ytes dessuten kompensasjon etter Landsoverenskomstens § 4. For ukefridag som delvis faller på helge- eller høytidsdager (jf. § 4), ytes ingen godtgjørelse. Avløsningstidspunktet kan legges inntil 30 minutter inn på helge- eller høytidsdager uten at ukefridagen betraktes som delvis å falle på helge- eller høytidsdag.
§ 3 Natt-, lørdags- og søndagsarbeid mv.
1. For ordinært arbeid som utføres i tidsrommet mellom kl. 20.00 og kl. 06.00 utbetales et tillegg pr klokketime som svarer til 45 % av timelønnen. Tillegget utbetales i tillegg til godtgjørelse etter nr. 4 og § 4 nr. 1 og 2.
2. Arbeidstakere som etter avtale har overtidsbetaling for ordinært nattarbeid, skal ikke ha godtgjørelse etter nr. 1. Nattidskompensasjon for arbeidstakere som har andre tillegg som delvis kompenserer nattjeneste, fastsettes ved lokale forhandlinger.
3. For ordinært arbeid i tiden mellom kl. 06.00 og kl. 07.00 og mellom kl. 17.00 og kl.
20.00 på dagene mandag til fredag utbetales kr 25,- per arbeidet time.
4. Arbeidstakere som blir pålagt å arbeide på lørdag eller søndag, utbetales et tillegg på minst kr. 65,00 per arbeidet klokketime i tidsrommet lørdag kl. 00.00 til søndag kl.
24.00. Tillegget utbetales i tillegg til godtgjørelse etter nr. 1 og for de dager som etter
§ 4 nr. 1 og 2 faller på lørdag og søndag.
5. For reservetjeneste/hvilende vakt betales det i tillegg til tidsberegning følgende godtgjørelse:
Fra kl. 06.00-20.00 kr. 15,00 per løpende time Fra kl. 20.00-06.00 kr. 25,00 per løpende time
6. Arbeidstakere utbetales kr. 250,00 per arbeidsdag de har delt dagsverk dersom dagsverket inklusive opphold og hvilepauser, strekker seg over 9 timer. Arbeidstakere kan ikke pålegges å møte frem mer enn to ganger per arbeidsdag. Hvilepauser etter bestemmelsene i arbeidsmiljøloven eller etter arbeidstakernes ønske, regnes i denne forbindelse ikke som oppdeling av tjenesten. Tillegget skal ikke tilstås dersom oppdelingen av dagsverket er godtgjort på annen måte. Det fastsettes ved forhandlinger hvilke arbeidstakere som skal ha tillegget.
7. Reglene i denne paragraf gjelder ikke for arbeidstakere som har arbeid av ledende art eller som har en særlig selvstendig stilling, med mindre de i arbeidstiden følger dem de er satt til å lede. Det fastsettes ved lokale særavtaler hvilke arbeidstakere dette gjelder, jf. Landsoverenskomsten § 12 nr. 4. Arbeidstakere som normalt ikke omfattes av arbeidstidsbestemmelsene, skal gå inn under reglene i forbindelse med tjeneste som går inn i en oppsatt tjenesteliste (vaktplan).
§ 4 Xxxxx- og høytidsdager
1. 1. og 17. mai samt nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, påskeaften, 1. og 2. påskedag, Xxxxxx himmelfartsdag. 1. og 2. pinsedag og 1. og 2. juledag er fridager såframt tjenesten tillater det. Arbeid på slike dager (ikke overtid) godtgjøres med timelønn tillagt 100 %, såframt det ikke lokalt avtales at helgedagstjeneste skal kompenseres med fritid. Fritiden skal eventuelt svare til det dobbelte av antall arbeidede timer på nevnte dager. Kompensasjon etter dette punkt kommer i tillegg til godtgjørelse etter § 3 nr. 1, 3 og 4.
2. I den utstrekning tjenstlige hensyn tillater det, skal arbeidstakeren få fri fra kl. 12.00 følgende dager: Onsdag før skjærtorsdag, pinse-, jul- og nyttårsaften. Dersom dette ikke lar seg gjøre av hensyn til tjenesten, utbetales arbeidstakeren timelønn tillagt 100 %. Kompensasjon etter dette punkt kommer i tillegg til godtgjørelse etter § 3 nr. 1, 3 og 4.
3. Reglene i denne paragraf gjelder ikke for arbeidstakere som har arbeid av ledende art eller som har en særlig selvstendig stilling, med mindre de i arbeidstiden følger dem de er satt til å lede. Det fastsettes ved lokale særavtaler hvilke arbeidstakere dette gjelder, jf. Landsoverenskomsten § 12 nr. 4.
4. Arbeidstakere som normalt ikke omfattes av arbeidstidsbestemmelsene, skal gå inn under reglene i forbindelse med tjeneste som går inn i en oppsatt tjenesteliste (vaktplan).
§ 5 Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet
1. Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet skal etter arbeidsmiljøloven § 10-4 (3) regnes som arbeidstid. Beredskapsvakt skal som hovedregel regnes med i den alminnelige arbeidstid i forholdet 1/5. For øvrig vises til arbeidsmiljøloven § 10-8 (3) om hviletid.
Ved beredskapsvakt som innebærer større eller mindre belastning enn 1/5, kan det lokalt avtales fravik fra hovedregelen.
Behovet for å innføre beredskapsvakt drøftes med organisasjonene.
2. Når beredskapsvakt utføres til ulike tider av døgnet, skal det etter arbeidsmiljøloven
§ 10-3 utarbeides en arbeidsplan som viser arbeidstid og fritid. I arbeidsplanen føres opp beredskaps-vaktens totale lengde og hvor stor del av den som skal regnes som alminnelig arbeidstid.
3. Tillegg for ettermiddagstjeneste, lørdags-, søndags- og helsetjeneste betales for det beregnede antall timer av beredskapsvakten.
For overtidsarbeid utbetales lørdags-/søndagstillegg med fradrag av den del av tillegget som betales ut etter avsnittet ovenfor. For øvrig utbetales tillegg etter Vedlegg 2 til Landsoverenskomsten, § 3 nr. 5 per løpende time.
4. Partene lokalt avtaler om den beregnede tid kan tas ut som timelønn tillagt 50 % eller 100 % avhengig av tidspunktet for når i døgnet beredskapsvakten utføres, eller regnes med i den alminnelige arbeidstid. Hvor forholdene ligger til rette for det, kan det avtales en kombinasjon av de to kompensasjonsformer.
5. De lokale parter kan avtale at det betales fast godtgjøring pr. vakt eller vaktperiode i stedet for det som følger av nr. 3 og 4 ovenfor, og § 3 nr. 5. Dersom partene ikke blir enige, gjelder satsene i bestemmelsen.
6. Ved utførelse av pliktig og dokumenterbart aktivt arbeid under beredskapsvakten, betales overtidsgodtgjørelse etter Landsoverenskomsten § 12.
Vedlegg 3 AD. §26 LØNNSBESTEMMELSER MV.
1.1 Bestemmelser avhengig av organisasjonstilknytning
Noen av bestemmelsene er ulike for, eller angår kun noen av arbeidstakerorganisasjonene. Skillet er sammenfallende med hovedavtaletilknytning i denne avtalens forord, ovenfor. Der det er ulike bestemmelser på grunn av organisasjonstilknytning, er dette synliggjort i overskrift eller tekst som henholdsvis
«Forbund i LO og YS» og «Forbund omfattet av Parallellavtalen».
1.2 Lønn for ledere
Etter drøftinger med de lokale arbeidstakerorganisasjoner kan styret ta den øverste administrative leder, og andre i den øverste ledelse som er engasjert i utforming og gjennomføring av virksomhetens personalpolitikk, ut av Landsoverenskomstens bestemmelser om fastsetting og regulering av lønn.
Styret skal minst en gang per år vurdere lønnsvilkårene for de som er tatt ut.
Dersom ledere ønskes tatt ut i mindre virksomheter, og det oppstår uenighet, kan saken bringes inn for de sentrale parter.
1.3 Lønnstabeller
Hovedlønnstabell for forbund i LO og YS per 1. mai 2022 - se bilag 1 til vedlegg 3. Hjelpetabeller for timelønn - utarbeides etter behov.
1.4 Stillingsplassering
Lønnsplan med angivelse av lønnsstige for samtlige forbund og lønnstrinn for forbund tilknyttet LO og YS, se bilag 2 til vedlegg 3.
Stillinger/stillingskoder
Landsoverenskomsten skal dekke de stillinger/stillingskoder som har vært i bruk i virksomhetene og de som er kommet inn bl.a. på grunn av reformer i statens barne- og familievern. Dette innebærer at det må foretas en gjennomgang av aktuelle stillinger som er/skal være i bruk i den enkelte virksomhet.
1.5 Sentrale forhandlinger i perioden
De sentrale partene kan ved enighet gjøre endringer i landsoverenskomsten i avtaleperioden. Hver av partene kan i perioden fremme forslag til endringer i landsoverenskomsten av lønnsmessig art og bringe saker inn for en sentral ankenemnd, jf.
§ 24 pkt. 4.
Kap. 2 LOKALE FORHANDLINGSBESTEMMELSER
2.1 Forhandlingssted
Forhandlingene skal gjennomføres på den enkelte virksomhet. Dersom virksomheter har samme hovedarbeidsgiver - kan Virke i samråd med de berørte arbeidstakerorganisasjoner avgjøre at hovedarbeidsgiver skal føre forhandlingene for disse virksomheter.
2.2. Parter
Forhandlingene i virksomheten skal gjennomføres av arbeidsgiver og organisasjonenes tillitsvalgte i virksomheten. Dersom en organisasjon ikke har tillitsvalgte i virksomheten kan lønnskrav fra medlemmet i organisasjonen etter fullmakt ivaretas av tillitsvalgte fra andre organisasjoner.
De sentrale parter tilrår at de arbeidstakerorganisasjoner som er tilsluttet samme hovedorganisasjon opptrer som en part.
2.3 Protokoll
Fra forhandlingsmøtene føres protokoll. I denne tas inn tid og sted for møtet, navn på partene og deres representanter, og sluttresultat av forhandlingene. Dersom en av partene krever det, kan også de dokumenter som ble fremlagt tas med. Skal det gis svar på framsatte forslag, fastsettes en frist som tas inn i protokollen. Dersom ikke partene blir enige, skal partenes standpunkter ved avslutning av forhandlingene gå fram av protokollen. Partene kan kreve inntatt protokolltilførsler som inneholder begrunnelse og forutsetninger for de standpunkter de selv har tatt. Protokollen underskrives av partenes forhandlingsledere og hver av partene får sitt eksemplar.
2.4 Tvist
Dersom partene ikke blir enige under forhandlingene i virksomheten kan hver av partene bringe saken inn for en sentral ankenemnd - jf. § 25 pkt. 4.
Men likevel slik at dersom det ikke oppnås enighet om produktivitetsavtale, kan saken bare løses ved voldgift dersom partene er enige om dette.
2.5 Lokale lønnsforhandlinger
2.5.1 Lokal lønnspolitikk
Lønnssystemet forutsetter at de lokale parter har en egen lønnspolitikk. Virksomhetene bør med utgangspunkt i sine oppgaver, personalsituasjon og budsjett utarbeide en personalpolitikk der lønnspolitikken går inn som en innarbeidet del. Lønnspolitikken skal være nedfelt skriftlig og være kjent blant de ansatte.
De sentrale avtaleparter tilrår at partene lokalt søker å komme frem til en felles plattform om hvordan lønnssystemet skal brukes - og hvilke lønnsmessige tiltak som er nødvendig for å nå virksomhetens mål.
De sentrale parter tilrår at partene lokalt kartlegger eventuelle kjønnsbetingede lønnsforskjeller på alle nivå. Forhandlingene etter pkt. 2.5.2, eventuelt ved bruk av pkt.
2.5.3 nr. 3, skal bidra til å fjerne disse. Før de årlige forhandlinger - se pkt. 2.5.2. - starter, skal det gjennomføres et forberedende møte mellom partene. Hensikten med møtet er å legge det praktiske grunnlag for gjennomføringen av forhandlingene og å søke en felles plattform for hvordan de økonomiske midler ved oppgjøret skal brukes. Det skal føres referat fra det forberedende møtet.
Arbeidsgiver på den enkelte virksomhet bør så tidlig som mulig ha gjennomført det avtalefestede møte for å avtale/drøfte:
– Forhandlingsgrunnlaget og forhandlingspottens størrelse
– Praktisk gjennomføring av årets lokale forhandlinger
– Rekrutteringstiltak
– Vansker med å beholde arbeidstakere
– Kompetansegivende etter- og videreutdanning
– Likestilling og likelønn
– Lønnsmessige skjevheter
– Tiltak for særskilte arbeidstakergrupper
– Andre forhold ved virksomheten som en av partene mener bør legges til grunn ved fordeling av «potten»
2.5.2 Årlige forhandlinger
Det skal føres lokale forhandlinger i virksomhetene dersom en av de nedenfor nevnte betingelser er oppfylt:
a) Det sentralt er avsatt midler fra den økonomiske rammen til lokale forhandlinger
b) Arbeidsgiversiden avsetter økonomiske midler fra virksomheten
c) Lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere viser overskudd
Forhandlingene føres en gang i kalenderåret og med virkning fra avtalt dato. Forhandlingene skal som hovedregel være avsluttet innen kalenderårets utgang.
Følgende arbeidstakere omfattes også av forhandlingene og skal vurderes lønnsmessig:
a) Arbeidstakere som har permisjon med lønn
b) Arbeidstakere som er i foreldrepermisjon uten lønn, jf. Arbeidsmiljøloven § 12-5
c) Arbeidstakere som er i omsorgspermisjon uten lønn, jf. Fellesbestemmelsene § 20 nr. 7
d) Arbeidstakere som på virkningstidspunktet er i ulønnede permisjoner med inntil en måneds varighet.
Evaluering
Etter at de lokale forhandlingene er gjennomført, skal det avholdes et evalueringsmøte hvor partene utveksler erfaringer fra årets forhandlinger.
2.5.3 Særlig grunnlag
1. Partene kan lokalt føre forhandlinger dersom det:
a) har skjedd vesentlige endringer i de forhold som er lagt til grunn ved fastsetting av stillingenes/arbeidstakernes lønn. I rimelig utstrekning tas også hensyn til endringer som har skjedd gradvis over lengre tid
b) er gjennomført effektiviseringstiltak uten produktivitetsavtale, men som har gitt gevinster som tilfredsstiller de krav som er satt for inngåelse av slik avtale.
2. Etter avtale med de tillitsvalgte kan det tilstås tidsavgrenset eller varig lønnsendring til en arbeidstaker eller grupper av arbeidstakere når det er særlige vansker med å rekruttere eller beholde spesielt kvalifisert arbeidskraft, eller til arbeidstaker som har gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats. Xxxxxx partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da gjelde.
Krav som er fremmet og ikke er ferdig forhandlet/tvisteløst - hindrer ikke partene i å fremme krav om lønnsendring for de stillinger/arbeidstakere kravet gjelder i forbindelse med de årlige 2.5.2-forhandlingene.
Det kan på det enkelte forhandlingssted avtales at forhandlinger på grunnlag av punkt a) og b) avgrenses til en eller to ganger per år. Tidspunktet for iverksetting av forhandlingsresultatet fastsettes under forhandlingene.
2.5.4 Virkemidler
Med hjemmel i pkt. 2.5.2 og 2.5.3 kan følgende virkemidler brukes:
a) Generelt tillegg.
b) Gruppetillegg.
c) Individuelle tillegg.
d) Flytte ansatte mellom lønnsstige og direkteinnplassering.
e) Xxxxxx stillingskode.
f) Avtale minstelønn for arbeidstakere med særlige arbeidsoppgaver, tjenestested og lignende.
g) Opprette eller endre særavtaler.
Tilleggene i a) – c) kan gis som lønnstrinn, kroner og/eller prosent.
2.5.5 Lokale særavtaler
Det kan innenfor rammen av denne Landsoverenskomst inngås lokale særavtaler.
Kap. 3 ANSETTELSE I LEDIG STILLING MV.
Før utlysning av ledig stilling (om stillingen ikke utlyses - før aktuell kandidat kontaktes) skal tillitsvalgte for organisasjonene i vedkommende virksomhet/driftsenhet/arbeidsområde orienteres om den lønn stillingen vil bli utlyst (tilbudt) med. De tillitsvalgte kan innen tre dager kreve å få drøfte lønnsplasseringen. Ved lønnsplassering skal det tas hensyn til likelønn.
Arbeidsgiver skal inntil 12 måneder etter ansettelse i virksomheten, og ved overgang fra midlertidig til fast ansettelse, vurder arbeidstakerens lønn. Dette gjøres i dialog med den ansatte.
Arbeidstaker som har vært i permisjon uten lønn skal vurderes lønnsmessig av arbeidsgiver ved gjeninntreden.
Kap. 4 FELLESBESTEMMELSER – LØNNSSYSTEM
4.1 Definisjoner
1. Lønn omfatter stillingens lønn etter hovedlønnstabellen eller individuelt avtalt lønn, samt faste månedlige tillegg dersom ikke annet er avtalt. Deltids tilsattes lønn utregnes i forhold til vedkommendes deltidsprosent.
2. Månedslønn er årslønn etter nr. 1 dividert med 12. Daglønn er månedslønn dividert med 30. Med timelønn i § 12 og vedlegg 2 – Natt- og helgetillegg - forstås årslønn dividert med 1850 hvis ikke annet er avtalt. Timelønn for arbeidstakere som lønnes pr time, beregnes ut fra årslønnen og arbeidstiden for tilsvarende heldagsstilling.
3. Lønnsbegrep i forbindelse med § 10.1 i Landsoverenskomsten er: Det utbetales full ordinær lønn, faste årsbeløp og variable tillegg etter oppsatt turnusplan/tjenesteplan.
4. Overtidsgodtgjørelse er timelønn tillagt 50 %. Forhøyet overtidsgodtgjørelse er timelønn tillagt 100 %. Overtidstillegg er 50 % av timelønnen. Forhøyet overtidstillegg er 100 % av timelønnen.
5. Lønnsplan er en oversikt over stillingene i en yrkesgruppe og stillingenes lønns- og opprykksregler.
6. Tjenesteansiennitet er:
- Tjenestetid som opparbeides i stilling(er)
- Eventuell tidligere annen tjeneste som godskrives etter reglene i pkt. 4.4
- Permisjoner etter pkt. 4.5.
7. Stillingsansiennitet er tjenestetid som opparbeides i stillinger i lønnsstige, jf. punkt 4.4.
8. Direkteplassering i lønnsstige er når arbeidstaker unntas fra stillingskodens lønnsstige og dermed ikke gis ansiennitetsopprykk i henhold til punkt 4.4.
4.2 Lønnsfastsettelse ved ansettelse for forbund i LO og YS Innplassering på lønnsplan og opprykk
1. Ved tiltredelse foretas innplassering på lønnsplanen for vedkommende yrkesgruppe.
2. Opprykk skjer etter de regler som er fastsatt for den enkelte lønnsplan.
3. Stillingskode, stillingsbetegnelse, lønnsstige og lønnsspenn skal benyttes.
4. Ved avansement innen samme virksomhet fra stilling i lønnsspenn til stilling på lønnsstige, beholdes tidligere lønn som en personlig ordning.
4.3 Godskrivingsregler for forbund i LO og YS
Ved ansettelse i stillingskode tilknyttet lønnsstige godskrives tidligere tjeneste/arbeid/praksis i startlønnen utover minstelønn etter de regler som er fastsatt i paragrafen her.
Ved tiltredelse fastsettes arbeidstakerens tjenesteansiennitet dersom det er nødvendig for å fastsette lønnsplassering. Tjenesteansiennitet regnes tidligst fra fylte 18 år.
Utgangspunktet for beregning av tjenesteansiennitet er den 1. i den måned vedkommende tiltrer.
1. All militærtjeneste, polititjeneste, sivilforsvarstjeneste og siviltjeneste godskrives fullt ut.
2. Omsorgsarbeid godskrives med inntil 3 år. avtalt.
3. All yrkespraksis av mer enn 3 måneders sammenhengende varighet godskrives fullt ut. Tid-ligere relevant yrkespraksis skal likevel medregnes, når yrkespraksisen er opparbeidet i et yrke hvor kortere arbeidsoppdrag er vanlig.
4. Personer med gyldig arbeids- og oppholdstillatelse som kan dokumentere flyktningstatus i henhold til myndighetenes definisjon og som ikke kan dokumentere yrkespraksis, kan godskrives inntil 6 år for udokumentert praksis etter fylte 30 år ved lønnsfastsettelse i stillingen.
Tjeneste, arbeid og praksis som nevnt i nr. 1, 2 og 3 godskrives slik at dersom man samlet når ett år, godskrives ett lønnstrinn ved ansettelse. Videre godskrives ett lønnstrinn for hvert andre år.
Stillingene vil i tillegg til de generelle godskrivingsreglene i pkt. A kunne være omfattet av de spesielle godskrivingsregler nedenfor. Det fremgår av den enkelte lønnsplan hvilke stillinger dette gjelder. Ved vurdering om godskrivingsregel nr. 1 eller 2 nedenfor skal komme til anvendelse, legges den høyeste utdanning (grad) arbeidstakeren har ved ansettelse i stillingen til grunn.
1. Ved ansettelse innplasseres arbeidstaker med høyere akademisk utdanning i ltr. 51.
2. Ved ansettelse godskrives 3 år av utdanningstiden som bachelor eller tilsvarende. Denne godskrivingen kommer i tillegg til godskrivingen etter pkt. A, og beregnes sammen med denne.
Godskrivingsregler som kun fremgår av den enkelte lønnsplan.
Godskriving av tjenesteansiennitet etter reglene i pkt. A, B og C kan ikke overstige 100 % for samme tidsrom, dersom ikke annet er avtalt.
Man kan ikke få godskrevet mer enn fem lønnstrinn etter pkt. A og B, nr. 2
4.4 Lønnsfastsettelse ved ansettelse for forbund omfattet av Parallellavtalen
Arbeidstaker ansettes i stillingskode i samsvar med lønnsplanen og i henhold til punkt
2.5.1 om lokal lønnspolitikk om lønnsfastsettelse, Årslønn skal avtales individuelt ved ansettelse der utdannelse og relevant erfaring inngår i vurdering av lønnsfastsettelse.
Ved ansettelse avlønnes arbeidstaker med høyere akademisk utdanning med minimum kroner 478 300 i årslønn.
Merknad:
Andre ledd må leses i sammenheng med første ledd om "i samsvar med lønnsplanen". Minstelønnen for arbeidstaker med høyere akademisk utdanning gjelder kun for de stillingskodene som har fotnote 1 i lønnsplanen. Rekkevidden av § 3.2.1 andre ledd er den samme for forbund omfattet av Parallellavtalen som for forbund i LO og YS.
Lønnsplanheftet viser hvilke stillinger som skal plasseres i lønnsstige.
Kort lønnsstige har en lengde på 10 år med 1,1 % årlig stigning. Lang lønnsstige har en lengde på 16 år med 1,1 % årlig stigning de 10 første årene, og deretter 0,55 % årlig stigning de 6 siste årene.
Årlig ansiennitetsopprykk beregnes av den enkeltes til enhver tid gjeldende årslønn, og kommer i tillegg til regulering av lønn etter overenskomstens kapittel 2.
Stillingsansiennitet for stillinger i stige regnes fra den 1. i måneden den ansatte tiltrer stillingen. Ved ansettelse i ny stilling, og ved endring av stillingskode, innplasseres arbeidstakeren på ansiennitet 0 i stigen.
Hvis lønnstilbudet ved ansettelse, eller resultatet av forhandlinger etter pkt. 2.5.3 nr. 2, overstiger gjennomsnitt av årslønn i den aktuelle stillingskoden til de ansatte i virksomheten som har stillingsansiennitet 10 eller 16 år, kan arbeidstakeren direkteplasseres.
4.6 Permisjoner som ikke avbryter tjeneste- eller stillingsansienniteten
Følgende permisjoner avbryter ikke tjeneste- eller stillingsansienniteten:
1. Permisjon med hel eller delvis lønn.
2. Permisjon ved oppdrag i arbeidstakerorganisasjon og for å utføre offentlig verv.
3. Permisjon uten lønn ved militærtjeneste, sivilforsvarstjeneste og polititjeneste, og ved arbeid i internasjonale operasjoner, hjelpeorganisasjoner og liknende.
4. Permisjon uten lønn for omsorgsarbeid.
5. Permisjon uten lønn for videreutdanning/forskning med inntil 2 år, når dette er relevant for virksomheten. En arbeidstaker som på grunn av omsorgsarbeid har fått sin utdannelse forsinket eller utsatt, kan få medregnet ytterligere inntil 1 år.
6. Virke kan bestemme at også annet fravær regnes med i tjeneste- eller stillingsansienniteten.
AD. § 26 BILAG 1 – 3 TIL VEDLEGG 3
Bilag 1 HOVEDLØNNSTABELL PER 1. MAI 2022
Lønns- trinn | Bruttolønn pr. år | Lønns- trinn | Bruttolønn pr. år | |
19 | 319 800 | 61 | 563 500 | |
20 | 323 300 | 62 | 573 900 | |
21 | 327 300 | 63 | 584 700 | |
22 | 330 900 | 64 | 593 500 | |
23 | 334 800 | 65 | 604 400 | |
24 | 338 800 | 66 | 615 000 | |
25 | 343 000 | 67 | 626 300 | |
26 | 347 300 | 68 | 636 700 | |
27 | 351 300 | 69 | 648 700 | |
28 | 355 300 | 70 | 661 400 | |
29 | 359 100 | 71 | 677 000 | |
30 | 363 100 | 72 | 689 100 | |
31 | 366 700 | 73 | 701 300 | |
32 | 370 900 | 74 | 714 000 | |
33 | 374 800 | 75 | 728 100 | |
34 | 379 000 | 76 | 746 900 | |
35 | 383 200 | 77 | 765 600 | |
36 | 387 500 | 78 | 790 100 | |
37 | 392 300 | 79 | 814 900 | |
38 | 397 100 | 80 | 839 900 | |
39 | 401 800 | 81 | 864 500 | |
40 | 406 900 | 82 | 888 200 | |
41 | 412 000 | 83 | 911 700 | |
42 | 417 900 | 84 | 935 300 | |
43 | 423 500 | 85 | 965 000 | |
44 | 429 600 | 86 | 994 200 | |
45 | 435 600 | 87 | 1 024 200 | |
46 | 441 900 | 88 | 1 047 600 | |
47 | 449 900 | 89 | 1 071 200 | |
48 | 456 800 | 90 | 1 094 800 | |
49 | 464 200 | 91 | 1 118 700 | |
50 | 471 300 | 92 | 1 142 100 | |
51 | 478 300 | 93 | 1 165 800 | |
52 | 485 800 | 94 | 1 189 400 | |
53 | 493 700 | 95 | 1 213 200 | |
54 | 501 200 | 96 | 1 236 300 |
55 | 509 500 | 97 | 1 259 500 | |
56 | 517 600 | 98 | 1 282 600 | |
57 | 526 100 | 99 | 1 304 800 | |
58 | 534 900 | 100 | 1 326 900 | |
59 | 000 000 | 000 | 1 349 100 | |
60 | 553 500 |
Bruttolønn kan inkludere mer enn bruttolønn etter hovedlønnstabellen.
Pensjonsinnskudd er 2 pst av bruttolønn opp til 12*folketrygdens grunnbeløp. For høyere bruttolønn beregnes 2 pst pensjonsinnskudd av 12*folketrygdens grunnbeløp.
Nettolønn er bruttolønn etter fratrekk for OU-midler og pensjonsinnskudd.
Overtidsgodtgjørelse beregnes ut fra bruttolønn som deles på 1850 og multipliseres med 1,5 (50%) og 2 (100%).
Nattidskompensasjon beregnes ut ifra bruttolønn som deles på 1850 og multipliseres med 0,45 (45%)
Bilag 2 LØNNSPLANER PR. 1. MAI 2022
Spesielle god- | ||||
Lønnsplan St.kode | Stillingsbetegnelse | Lønnsstige | Ltr. alt. | skrivingsregler, Vedlegg 3, Kap. 4 pkt. 4.3 B |
3.1 GJENNOMGÅENDE STILLINGER
90.100 LEDERSTILLINGER
1072 | Arkivleder | 42- | ||
1054 | Kontorsjef | 47- | ||
1056 | Økonomisjef | 47- | ||
1055 | Personalsjef | 47- | ||
1058 | Administrasjonssjef | 47- | ||
1057 | Informasjonssjef | 47- | ||
1407 | Avdelingsleder | 49- | ||
1059 | Underdirektør | 51- | ||
1211 | Seksjonssjef | 51- | ||
1477 | Regiondirektør | 53- | ||
1060 | Avdelingsdirektør | 55- | ||
1061 | Assisterende direktør | 55- | ||
1062 | Direktør | 55- | ||
1538 | Fagdirektør | 55- | ||
0214 | Rektor | 55- |
90.103 SAKSBEHANDLER
1063 | Førstesekretær | Lang | 31- | |
1065 | Konsulent | Lang | 38- | 2 |
1408 | Førstekonsulent | Kort | 45- | 1 el. 2 |
1363 | Seniorkonsulent | 49- |
90.201 KONTORSTILLINGER
1068 | Fullmektig | Lang | 32 | |
1069 | Førstefullmektig | Lang | 28 | |
1070 | Sekretær | Lang | 25 | |
1409 | Sekretær | 35- | ||
1433 | Seniorsekretær | 39- | ||
1071 | Kontorleder | 42- |
90.205 BIBLIOTEKAR
1073 | Bibliotekfullmektig | Lang | 34- | |
1410 | Bibliotekar | Lang | 44- | 2 |
1515 | Spesialbibliotekar | 49- | ||
1077 | Hovedbibliotekar | 53- |
90.207 BETJENT
1078 | Betjent | Lang | 25- | |
1079 | Førstebetjent | 35- |
90.208 | SJÅFØR | |||
1081 | Sjåfør | Lang | 32- | |
1180 | Sjåfør | Lang | 33- |
90.301 INGENIØR
1411 | Avdelingsingeniør | Lang | 47- | 2 |
1084 | Avdelingsingeniør | Kort | 38- | 2 |
1275 | Ingeniør | Lang | 36- | 2 |
1085 | Avdelingsingeniør | Kort | 44- | 1 el. 2 |
1083 | Ingeniør | 39- | ||
1087 | Overingeniør | 53- | ||
1181 | Senioringeniør | 58- | ||
1088 | Sjefingeniør | 65- |
Ved tilsetting i ingeniørstilling innplasseres de med 3-årig høgskoleutdanning som ingeniør på kode 1411 Avd. ing. Ved tilsetting i ingeniørstilling innplasseres de med relevant høyere akademisk utdanning på kode 1085 Avdelingsingeniør. 1411 Avdelingsingeniør benyttes kun for arbeidstakere med 3-årig høgskoleutdanning som ingeniør eller høyere.
90.302 TEKNISK ASSISTENT/TEKNIKER
1089 | Teknisk assistent | Xxxx | 32- | |
1090 | Tekniker | Lang | 26- | |
1091 | Tekniker | 35- |
90.303 ARKITEKT
1092 | Arkitekt | Kort | 38- | 1 |
1093 | Avdelingsarkitekt | 48- | ||
1094 | Overarkitekt | 55- | ||
1182 | Seniorarkitekt | 58- | ||
1095 | Sjefarkitekt | 67- |
90.309 TEKNISK LABORATORIEPERSONELL
1096 | Laboratorieassistent | Lang | 32- | |
1097 | Laborant | Lang | 23- | |
1098 | Laborantleder | 35- |
90.312 GRAFISK DESIGN
1104 | Fotoleder | 35- |
90.400 FORSKER
1109 | Forsker | Kort | 59- | |
1108 | Forsker | Lang | 50- | |
1110 | Forsker | 62- | ||
1183 | Forsker | 69- | ||
1111 | Forskningssjef | 71- |
Ved oppnormering fra kode 1108 bortfaller eventuelle doktorgradstillegg. Ved oppnådd professor-kompetanse gis innplassering på kode 1183 Forsker etter fastsatte retningslinjer. Ved oppnådd doktorgrad innenfor det fagområde/forskningsfelt som vedkommende er tilsatt i gis innplassering som 1109 Forsker. Ved overgang fra 1352 Postdoktor til stillingskodene 1011 Førsteamanuensis, 1198 Førstelektor eller 1109 Forsker i samme virksomhet etter 16 desember 2020 skal den ansatte som et minimum beholde sitt lønnsnivå.
Merknad: Ved tilsetting i stilling som 1109 Forsker kommer godskrivingsreglene i Vedlegg 3, Kap. 4 pkt. 4.3 ikke til anvendelse. Opprykk på lønnsstigen skjer etter tjenesteansiennitet i stillingen.
90.410 | FORSKNINGSTEKNIKER | |||
1511 | Forskningstekniker | Lang | 35- | |
1512 | Forskningstekniker | 35- | ||
1513 | Seniorforskningstekniker | 35- | ||
1514 | Ledende forskningstekniker | 35- | ||
90.500 | RÅDGIVER | |||
1434 | Rådgiver | 45- | ||
1364 | Seniorrådgiver | 60- | ||
1220 | Spesialrådgiver | 80- | ||
90.510 | PROSJEKTLEDER | |||
1113 | Prosjektleder | 45- | ||
90.520 | UTREDNINGSLEDER | |||
1114 | Utredningsleder | 52- | ||
90.522 | SPESIALREVISOR | |||
1224 | Spesialrevisor | 52- | ||
90.600 | ARBEIDERSTILLINGER | |||
1115 | Hjelpearbeider | Lang | 25- | |
1116 | Spesialarbeider | Lang | 32- | |
1117 | Fagarbeider | Lang | 33- | |
1203 | Fagarbeider m/fagbrev | Lang | 36- |
Merknad: Stillingskode 1203 Fagarbeider, gjenspeiler den yrkesmessige avlønningen for arbeidstakere med offentlig fagbrev etter opplæringslova.
90.610 ARBEIDSLEDERSTILLINGER
1118 | Arbeidsleder | 35- | ||
1119 | Bas | 35- | ||
1120 | Mester | 35- |
90.611 INSPEKTØRSTILLINGER DRIFT MV.
0676 | Inspektør | 35- | ||
1449 | Seniorinspektør | 48- |
90.701 KJØKKENPERSONALE
1184 | Kokk | Lang | 25- | |
1122 | Førstekokk | Lang | 34- | |
1123 | Assisterende kjøkkensjef | 35- | ||
1124 | Kjøkkensjef | 35- |
90.702 HUSHOLDSPERSONALE
1125 | Husholdsassistent | Lang | 32- | |
1126 | Husholdsbestyrer | Lang | 33- | |
1127 | Husholdsleder | 35- | ||
1128 | Husøkonom | 36- |
90.703 RENHOLDSPERSONALE M.V.
1129 | Renholdsbetjent | Lang | 32- | |
1130 | Renholder | Lang | 39- | |
1131 | Tøyforvalter | 35- | ||
1132 | Renholdsleder | 36- |
Merknad: Kode 1130 Renholder: Ved
ansettelse innplasseres renholdere i minimum ltr 39
90.801 SOSIALSEKRETÆR/ SOSIALKURATOR
1185 | Spesialutdannet sosionom | Lang | 51 | 2 |
1173 | Klinisk sosionom | Lang | 51 | 2 |
90.805 STATLIGE BARNEHAGER
0829 | Barnehageassistent | Lang | 32- |
0830 | Barnehageassistent m/barnepleierutdanning | Lang | 34- | |
0947 | Førskolelærer | Lang | 47- | 2 |
1307 | Pedagogisk leder | 42- | ||
0948 | Styrer | 46- |
Merknad: Kode 0947 Førskolelærer benyttes kun for arbeidstakere med 3-årig førskolelærerutdanning eller høyere. 0947 Førskolelærer med 2-årig spesialpedagogisk tilleggsutdanning som arbeider i spesialinstitusjon og som har inntil 20 års tjenesteansiennitet, gis 4 ltr. som en personlig ordning. De med 20 års tjenesteansiennitet eller mer gis 5 ltr. som en personlig ordning.
90.810 BEDRIFTSHELSETJENESTE
0790 | Bedriftssykepleier | 46- | ||
1282 | Bedriftsfysioterapeut | 46- | ||
0791 | Bedriftslege | 58- | ||
0792 | Bedriftsoverlege | 62- |
90.850 TEKNISK DRIFT M.V.
1215 | Sikkerhetsbetjent | Lang | 23- | |
1216 | Driftsoperatør | Lang | 33- | |
1136 | Driftstekniker | 35- | ||
1137 | Driftsleder | 35- | ||
1517 | Resepsjonsvakt | Lang | 33- | |
1336 | Sikkerhetsvakt | Lang | 32- | |
1337 | Vaktførstebetjent | 38- | ||
1338 | Vaktleder | 41- |
90.910 UNGE ARBEIDSTAKERE/LÆRLINGER/ASPIRANTER
1138 | Unge arbeidstakere inntil 17 år | 80 % av ltr. 19 | ||
Mellom 17 og 18 år | 85 % av ltr. 19 | |||
1362 | Lærling | lønn i % av begynnerlønn i kode 1203 | ||
1429 | Aspirant | 20- | ||
1446 | Lærekandidat | lønn i % av begynnerlønn i kode 1203 | ||
Denne lønnsplan gjelder for lærlinger og unge arbeidstakere innenfor områder hvor det ikke er opprettet særskilt aspirantordning. Ved fylte 18 år lønnes arbeidstakere i kode 1138 i samsvar med den stilling vedkommende fyller.
SKOLEVERKET
17.200 SPESIALPEDAGOGISKE KOMPETANSESENTRA
1141 | Nattevakt | Lang | 32- |
0968 | Internatassistent | Lang | 33- | |
0969 | Instruktør | Lang | 33- | |
0970 | Miljøterapeut | Lang | 42- | |
1202 | Miljøterapeut | Lang | 47- | 2 |
1472 | Musikkterapeut | 50- |
UNIVERSITETER, HØGSKOLER OG FORSKNINGSSTILLINGER
17.500 FAGLIGE-ADMINISTRATIVE LEDERSTILLINGER
1206 | Undervisn.leder | 44- | ||
1003 | Avdelingsleder | 44- | ||
1197 | Studiesjef | 45- | ||
1473 | Studieleder | 54- | ||
1006 | EDB-sjef | 56- | ||
1475 | Instituttleder | 58- | ||
1474 | Dekan | 60- |
17.510 UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLINGER
1007 | Høgskolelærer/øvingslærer | Lang | 48- | |
1352 | Postdoktor | Kort | 59- | |
1011 | Førsteamanuensis | Kort | 63- | |
1198 | Førstelektor | Kort | 63- | |
1008 | Høgskolelektor | Lang | 51- | |
1009 | Universitetslektor | Lang | 51- | |
1010 | Amanuensis | Lang | 58- | |
1308 | Klinikkveterinær | 46- | ||
1012 | Høgskoledosent | 60- | ||
1532 | Dosent | 69- | ||
1013 | Professor | 69- | ||
1404 | Professor | 78- |
Ved innplassering på kode 1011 Førsteamanuensis og kode 1198 Førstelektor bortfaller doktorgradstillegg.
Merknad: Ved tilsetting i stilling som 1011 Førsteamanuensis, 1198 Førstelektor og som 1352 Postdoktor kommer godskrivingsreglene i Vedlegg 3, Kap. 4 pkt. 4.3. Ved overgang fra 1352 Postdoktor til stillingskodene 1011 Førsteamanuensis, 1198 Førstelektor eller 1109 Forsker i samme virksomhet etter 16 desember 2020 skal den ansatte som et minimum beholde sitt lønnsnivå.
Merknad: Kode 1404 Professor for faglig lederskap kan kun benyttes etter godkjenning fra KDD.
17.515 UTDANNINGSSTILLINGER
1018 | Vitenskapelig assistent | Xxxx | 32- | |
1017 | Stipendiat | 1) | 54- | |
1476 | Spesialistkandidat | 1) | 54- | |
1019 | Vitenskapelig assistent | 35- | ||
0000 | Xxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxx | 00- | ||
1378 | Stipendiat | 49- |
1) Merknad: Ved tilsetting som 1017 Stipendiat og 1476 Spesialistkandidat, foretas innplassering på minimum ltr. 54. Godskrivningsreglene i Vedlegg 3, Kap. 4 pkt. 4.3 kommer ikke til anvendelse. Den ansatte gis automatisk lønnsutvikling i inntil 4 år med 3 % årlig stigning.
17.520 UNIVERSITETSBIBLIOTEKAR
1200 | Førstebibliotekar | Kort | 61- | |
1199 | Universitetsbibliotekar | Lang | 55- |
Merknad: Ved tilsetting i stilling som 1200 Førstebibliotekar kommer godskrivingsreglene i Vedlegg 3, Kap. 4 pkt. 4.3 ikke til anvendelse.
BARNE- OG FAMILIEVERN
18.385 DIVERSE STILLINGER
1484 | Assistent | Xxxx | 22- | |
1486 | Miljøarbeider | Lang | 24- | |
1489 | Miljøterapeut | Lang | 39- | 2 |
1488 | Miljøterapeut | Lang | 37- | |
1534 | Spesialutdannet miljøterapeut | Lang | 49- | 2 |
1487 | Miljøarbeider | 36- | ||
1491 | Ass. Leder | 41- | ||
1490 | Spesialutdannet miljøterapeut | 46- | ||
1493 | Leder | 47- |
18.386 KLINISK TJENESTE - DIV. STILLINGER
1494 | Sosionom | Lang | 40- | 2 |
1495 | Barnevernspedagog | Lang | 39- | 2 |
1508 | Vernepleier | Lang | 40- | 2 |
1496 | Klinisk barnevernspedagog | Lang | 51- | 2 |
1509 | Spesialutdannet vernepleier | Lang | 48- | 2 |
1510 | Spesialutdannet barnevernspedagog | Lang | 48- | 2 |
21.203 PSYKOLOG
0794 | Psykolog | 51- | ||
1304 | Psykolog med godkjent spesialitet | 58- | ||
0795 | Spesialpsykolog | 59- |
0796 | Sjefpsykolog | 61- |
Vedlegg 4 AD § 27 LØNNSBESTEMMELSER MV.
1. Lønnsbestemmelser
1.1 Stillinger omfattet av et sentralt fastsatt garantilønnssystem
1.1.1 Innledende bestemmelser
Partene er enige om at dette er et garantilønnssystem. Oppgitt garantilønn er bruttolønn basert på hel stilling.
Det skal være en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens real- og formalkompetanse, kompetanseutvikling i samsvar med virksomhetens behov og lønnsutvikling.
Lønnsfastsettelsen skjer lokalt ved ansettelse etter avtale med arbeidsgiver basert på utdanning, kompetanse, erfaring, ansvarsområde og arbeidsoppgaver.
Gjennomført relevant videreutdanning etter avtale, og i tråd med lokal kompetanseutviklingsplan, gir opprykk til relevant ny stillingskode hvis den ansatte oppfyller kravene til høyere plassert stillingsgruppe.
Ledere med direkte lederansvar skal som hovedregel lønnes høyere enn arbeidstakere de er satt til å lede.
Ledere med personal- og budsjettansvar for ansatte som får sine lønnsvilkår regulert etter samme Landsoverenskomst som dem de er satt til å lede, skal avlønnes over høyeste garantilønnsnivå. Unntak for dette kan blant annet gjelde for underordnet som har personlig avlønning på grunn av spesial-, spisskompetanse, retrettstilling eller lignende.
Dersom aktuelle stillinger som er nevnt ikke er dekkende for virksomhetens behov, kan det opprettes nye stillinger lokalt. Arbeidsgiver skal drøfte med de lokale tillitsvalgte i hvilken lønnskategori stillingen skal plasseres.
Arbeidsgiver utarbeider en oversikt over de stillingsbenevnelser med lønnskategori som benyttes i virksomheten.
Lønnssatsene fastsettes etter forhandlinger mellom partene sentralt.
Lønnsbegrep i forbindelse med § 10 pkt. 1 i Landsoverenskomsten er: Det utbetales full ordinær lønn, faste årsbeløp og variable tillegg etter oppsatt turnusplan/tjenesteplan.
1.1.2 Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet
1.1.2.1
a) Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet – tabell pr. 1.5.2022
Stillingsgrupper | Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet pr. 1. mai 2022 | |||||||
Garantilønn | 2 år Ans.tillegg | 4 år Ans.tillegg | 6 år Ans.tillegg | 8 år Ans.tillegg | 10 år Ans.tillegg | 16 år Ans.tillegg | ||
Xxxxxxxxxx uten særskilt krav til utdanning | Tillegg for ansiennitet | 324 900 | 6 500 | 2 800 | 3 000 | 8 100 | 46 300 | 39 800 |
Laveste årslønn | 331 400 | 334 200 | 337 200 | 345 300 | 391 600 | 431 400 | ||
Fagarbeiderstillinger/ tilsv. fagarbeiderstillinger | Tillegg for ansiennitet | 389 000 | 4 200 | 11 400 | 43 800 | 11 900 | ||
Laveste årslønn | 393 200 | 404 600 | 448 400 | 460 300 | ||||
Stillinger med krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning | Tillegg for ansiennitet | 411 000 | 4 200 | 11 400 | 41 800 | 13 000 | ||
Laveste årslønn | 415 200 | 426 600 | 468 400 | 481 400 | ||||
Lærer og Xxxxxxxxxx med krav om 3-årig U/H-utdanning | Tillegg for ansiennitet | 459 100 | 10 200 | 10 200 | 50 400 | 8 000 | ||
Laveste årslønn | 000 000 | 000 500 | 529 900 | 537 900 | ||||
Adjunkt og Stillinger med krav om 4-årig U/H-utdanning | Tillegg for ansiennitet | 500 100 | 10 300 | 20 200 | 22 300 | 13 000 | ||
Laveste årslønn | 510 400 | 530 600 | 552 900 | 565 900 | ||||
Adjunkt med tilleggsutdanning og Xxxxxxxxxx med krav om 5-årig U/H- utdanning | Tillegg for ansiennitet | 535 000 | 5 100 | 12 400 | 19 700 | 40 500 | ||
Laveste årslønn | 540 100 | 552 500 | 572 200 | 612 700 | ||||
Lektor og Xxxxxxxxxx med krav om mastergrad | Tillegg for ansiennitet | 563 800 | 5 500 | 5 200 | 31 200 | 55 900 | ||
Laveste årslønn | 000 000 | 000 000 | 605 700 | 661 600 | ||||
Lektor med tilleggsutdanning | Tillegg for ansiennitet | 582 300 | 5 500 | 8 000 | 29 200 | 66 000 | ||
Laveste årslønn | 000 000 | 000 800 | 625 000 | 691 000 | ||||
Merknad: Ansiennitetstillegget legges i sin helhet til den enkeltes årslønn.
b) Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet – tabell pr. 1.1.2023
Stillingsgrupper | Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet pr. 1. januar 2023 | |||||||
Garantilønn | 2 år Ans.tillegg | 4 år Ans.tillegg | 6 år Ans.tillegg | 8 år Ans.tillegg | 10 år Ans.tillegg | 16 år Ans.tillegg | ||
Xxxxxxxxxx uten særskilt krav til utdanning | Tillegg for ansiennitet | 324 900 | 6 500 | 2 800 | 3 000 | 8 100 | 46 300 | 39 800 |
Laveste årslønn | 331 400 | 334 200 | 337 200 | 345 300 | 391 600 | 431 400 | ||
Fagarbeiderstillinger/ tilsv. fagarbeiderstillinger | Tillegg for ansiennitet | 389 000 | 4 200 | 11 400 | 43 800 | 11 900 | ||
Laveste årslønn | 393 200 | 404 600 | 448 400 | 460 300 | ||||
Stillinger med krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning | Tillegg for ansiennitet | 411 000 | 4 200 | 11 400 | 41 800 | 13 000 | ||
Laveste årslønn | 415 200 | 426 600 | 468 400 | 481 400 | ||||
Lærer og Xxxxxxxxxx med krav om 3-årig U/H-utdanning | Tillegg for ansiennitet | 459 100 | 10 200 | 10 200 | 50 400 | 8 000 | ||
Laveste årslønn | 000 000 | 000 500 | 529 900 | 537 900 | ||||
Adjunkt og Stillinger med krav om 4-årig U/H-utdanning | Tillegg for ansiennitet | 500 100 | 10 300 | 20 200 | 22 300 | 13 000 | ||
Laveste årslønn | 510 400 | 530 600 | 552 900 | 565 900 | ||||
Adjunkt med tilleggsutdanning og Xxxxxxxxxx med krav om 5-årig U/H- utdanning | Tillegg for ansiennitet | 535 000 | 5 100 | 12 400 | 19 700 | 45 000 | ||
Laveste årslønn | 540 100 | 552 500 | 572 200 | 617 200 | ||||
Lektor og Xxxxxxxxxx med krav om mastergrad | Tillegg for ansiennitet | 563 800 | 5 500 | 5 200 | 31 200 | 61 900 | ||
Laveste årslønn | 000 000 | 000 000 | 605 700 | 667 600 | ||||
Lektor med tilleggsutdanning | Tillegg for ansiennitet | 582 300 | 5 500 | 8 000 | 29 200 | 73 000 | ||
Laveste årslønn | 000 000 | 000 800 | 625 000 | 698 000 | ||||
1.1.2.2 Lønnsendringer
Endring av lønn skjer etter kap. 3 Forhandlingsbestemmelser.
1.1.3. Stillinger:
Stillingsbenevnelse | Fra 1.5.2018 Stillingsgruppe. | Merknader |
Aktivitør | Gruppe 1: Fagarbeiderstilling/ tilsvarende fagarbeiderstilling | |
Ambulansesjåfør | Gruppe 1: Stilling uten særskilt krav til utdanning | |
Assistent | Gruppe 1: Stilling uten særskilt krav til utdanning | |
Assisterende avdelingssykepleier | Gruppe 2: Lærer og Stilling med krav om 3-årig U/H- utdanning (min. 180 studiepoeng). | |
Assisterende kjøkkensjef | Gruppe 1: Fagarbeiderstilling/ tilsvarende fagarbeiderstilling | |
Assisterende oversykepleier | Gruppe 2: Lærer og Stilling med krav om 3-årig U/H- utdanning (min. 180 studiepoeng). | |
Assisterende sjefsykepleier | Gruppe 2: Lærer og Stilling med krav om 3-årig U/H- utdanning (min. 180 studiepoeng). | |
Assisterende styrer | Gruppe 2: Lærer og Stilling med krav om 3-årig U/H- utdanning (min. 180 studiepoeng). | |
Avdelingssykepleier | Gruppe 2: Lærer og Stilling med krav om 3-årig U/H- utdanning (min. 180 studiepoeng). | |
Barne- og ungdomsarbeider. | Gruppe 1: Fagarbeiderstilling/ tilsvarende fagarbeiderstilling | |
Barnepleier | Gruppe 1: Fagarbeiderstilling/ tilsvarende fagarbeiderstilling |
Stillingsbenevnelse | Stillingsgruppe. | Merknader |
Barnevernpedagog | Gruppe 2: Lærer og Stilling med krav om 3-årig U/H- utdanning (min. 180 studiepoeng). | |
Dietetiker | Gruppe 2: Lærer og Stilling med krav om 3-årig U/H- utdanning (min. 180 studiepoeng). | |
Ergoterapeut | Gruppe 2: Lærer og Stilling med krav om 3-årig U/H- utdanning (min. 180 studiepoeng). | |
Ergoterapispesialist * | Ergoterapispesialist er en avansementstilling med utgangspunkt i betegnelsen ergoterapeut. Spesialergoterapeut. Avlønning avtales lokalt. | |
Fagarbeider | Gruppe 1: Fagarbeiderstilling/ tilsvarende fagarbeiderstilling | Alle yrkesbenevnelser med fagutdanning er ikke tatt med i stillingsoversikten. Arbeidsgiver kan benytte de yrkesbetegnelsene som faller naturlig. Minimumslønn er som fagarbeider. |
Fagarbeider med fagskoleutdanning (ny fra 1.8.2017) | Gruppe 1: Stilling med krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning (min. 60 fagskolepoeng) | Fagarbeider med fagskoleutdanning brukes for fagarbeidere som har spesialisering innenfor eget fagfelt i tillegg til fagbrevet. Spesialiseringen må være av minst ett års varighet (60 fagskolepoeng) og være relevant for stillingen. Innplassering skjer etter konkret lokal vurdering av den enkelte stilling. |
Fullmektig | Gruppe 1: Stilling uten særskilt krav til utdanning | |
Fysioterapeut | Gruppe 2: Lærer og Stilling med krav om 3-årig U/H- utdanning (min. 180 studiepoeng). |
Stillingsbenevnelse | Stillingsgruppe. | Merknader |
Førstekonsulent | Innplassering avhengig av utdanning. | |
Helsesekretær | Gruppe 1: Fagarbeiderstilling/ tilsvarende fagarbeiderstilling | |
Hjelpepleier/ helsefagarbeider | Gruppe 1: Fagarbeiderstilling/ tilsvarende fagarbeiderstilling | |
Husøkonomassistent | Gruppe 1: Stilling uten særskilt krav til utdanning | |
Klinisk barnevernpedagog * | Klinisk barnevernpedagog er en avansementsstilling med utgangspunkt i stillingsbetegnelsen barnevernpedagog. Avlønning avtales lokalt. | |
Klinisk sosionom * | Klinisk sosionom er en avansementsstilling med utgangspunkt i stillings- betegnelsen sosionom. Avlønning avtales lokalt. | |
Klinisk spesialist i sykepleie/Klinisk spesialist i spesialsykepleie * | Klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie er en avansementsstilling med utgangspunkt i stillingsbetegnelsen sykepleier/spesialsykepleier. Avlønning avtales lokalt. | |
Klinisk vernepleier * | Klinisk vernepleier er en avansementsstilling med utgangspunkt i stillings- betegnelsen vernepleier. Avlønning avtales lokalt. | |
Kokk | Gruppe 1: Stilling uten særskilt krav til utdanning | |
Konsulent | Innplasseres avhengig av utdanning. |
Stillingsbenevnelse | Stillingsgruppe. | Merknader |
Kontorassistent | Gruppe 1: Stilling uten særskilt krav til utdanning | |
Lærling (reform 94) | Eget kapittel. | Eget kapittel. |
Miljøarbeider | Gruppe 1: Fagarbeiderstilling/ tilsvarende fagarbeiderstilling | Miljøarbeider med min. hjelpepleierutdanning eller relevant praksis på min. 10 år. Miljøarbeider uten ovennevnte utdannelse/praksis plasseres i |
Miljøterapeut | Gruppe 2: Lærer og Stilling med krav om 3-årig U/H- utdanning (min. 180 studiepoeng). | |
Omsorgsarbeider | Gruppe 1: Fagarbeiderstilling/ tilsvarende fagarbeiderstilling | |
Renholder | Gruppe 1: Stilling uten særskilt krav til utdanning | |
Rådgiver | Innplasseres avhengig av utdanning. | |
Sekretær | Gruppe 1: Fagarbeiderstilling/ tilsvarende fagarbeiderstilling | |
Sjåfør | Gruppe 1: Stilling uten særskilt krav til utdanning | |
Sosialkurator | Gruppe 2: Lærer og Stilling med krav om 3-årig U/H- utdanning (min. 180 studiepoeng). | |
Sosionom | Gruppe 2: Lærer og Stilling med krav om 3-årig U/H- utdanning (min. 180 studiepoeng). | |
Spesialergoterapeut | Gruppe 2:Adjunkt og Stilling med krav om 4- årig U/H-utdanning (min. 240 studiepoeng). |
Stillingsbenevnelse | Stillingsgruppe. | Merknader |
Spesialfysioterapeut | Gruppe 2: Adjunkt og Stilling med krav om 4-årig U/H- utdanning (min. 240 studiepoeng). | |
Spesialhjelpepleier | Gruppe 1: Fagarbeiderstilling/ tilsvarende fagarbeiderstilling | |
Spesialist i fysioterapi * | Spesialist i fysioterapi er en avansementstilling med utgangspunkt i betegnelsene fysioterapeut og spesialfysioterapeut. Avlønning avtales lokalt. | |
Spesialutdannet sykepleier | Gruppe 2: Adjunkt og Stilling med krav om 4-årig U/H- utdanning (min. 240 studiepoeng). | |
Stilling med krav om 4-årig spesialutdanning med 1 års nødvendig tilleggsutdanning. | Gruppe 2: Adjunkt med tilleggsutdanning og Stilling med krav om 5 årig U/H-utdanning (min 300 studiepoeng. | |
Sykepleier | Gruppe 2: Lærer og Stilling med krav om 3-årig U/H- utdanning (min. 180 studiepoeng). | |
Tverrfaglig spesialutdanning m/høyskole | Gruppe 2: Adjunkt og Stilling med krav om 4-årig U/H- utdanning (min. 240 studiepoeng). | |
Vernepleier | Gruppe 2: Lærer og Stilling med krav om 3-årig U/H- utdanning (min. 180 studiepoeng). |
* Klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie, spesialist i fysioterapi, ergoterapeutspesialist klinisk vernepleier, klinisk sosionom og klinisk barnevernspedagog forutsetter at man har godkjenning i henhold til berørte forbunds godkjenningsordninger
1.1.4 Lederstillinger
Lønn for følgende stillinger avtales ved ansettelse:
Stillingsbenevnelse |
Administrerende direktør |
Administrasjonssjef |
Avdelingsleder |
Direktør |
Driftssjef |
Fagsjef |
Formann |
Husøkonom |
It-sjef |
Oversykepleier |
Kjøkkensjef |
Personalsjef |
Prosjektleder |
Seksjonsleder |
Sjefergoterapeut |
Sjeffysioterapeut |
Sjefsykepleier |
Styrer |
Vedlikeholdssjef |
Merknad:
Ved lokal enighet og etter samtykke fra sin sentrale arbeidstakerorganisasjon, kan ovennevnte arbeidstakere overføres til pkt. 1.2
1.1.5 Unge arbeidstakere
Alder | Minstelønn |
Yngre enn 16 år | 80 % av garantilønn for stillinger uten særskilt krav til utdanning |
Fra 16 år til 18 år | 90 % av garantilønn for stillinger uten særskilt krav til utdanning |
1.2 Stillinger omfattet av lokal lønns- og stillingsinnplassering
1.2.1 Følgende stillinger innplasseres lokalt:
Stillingsbenevnelse |
Bioingeniør |
Ingeniør |
Klinisk ernæringsfysiolog |
Lege |
Overlege |
Pedagogisk-psykologisk rådgiver |
Prest |
Psykolog |
Psykologspesialist |
Rådgiver |
Sjefpsykolog |
Spesialpsykolog |
Tilsynslege |
1.2.2 Innplassering
Lønnsfastsettelsen lokalt skjer ved ansettelse og på grunnlag av bestemmelsene i Landsoverenskomsten. Lønn fastsettes som årslønn.
Ved lønnsfastsettelsen skal det blant annet tas hensyn til stillingens kompleksitet, og den enkelte ansattes kompetanse, ansvar, innsats, resultatoppnåelse og behov for å rekruttere og beholde arbeidstakere.
Det kan avtales lokalt at ulempetilleggene inkluderes i stillingens lønn.
Dersom den ansatte gjennom 2 år oppnår en vesentlig lavere lønnsutvikling enn lønnsutviklingen for sammenliknbare stillinger i virksomheter, skal det gjennomføres en lønnssamtale mellom arbeidsgiver og den ansatte.
1.3 Trekk av pensjon
Arbeidstakers andel til pensjonsordningen er 2 % av bruttolønn.
1.4 Beregning av måneds-, uke-, dag- og timelønn
Følgende beregninger benyttes:
Månedslønn fremkommer ved å dividere årslønn med 12
Ukelønn fremkommer ved å dividere månedslønn med 4,33. Beregningsmåten benyttes normalt ved trekk i lønn som for eksempel ferie og lignende
Daglønn fremkommer ved å dividere årslønn med 260 ved 5-dagers uke
Timelønn fremkommer ved å dividere årslønn med hhv 1950/1846/1746 avhengig av om arbeidstaker arbeider 37,5/35,5/33,6 t/uke.
Timelønn ved overtidsberegning fremkommer ved å dividere årslønn på 1850 Ved beregning av ovennevnte satser benyttes alminnelige regler om forhøying
2. Lønnsansiennitet Følgende gjelder tom. 31.12.2022:
2.1 Hovedregler
Lønnsansiennitet fastsettes ved ansettelse etter følgende regler:
– Lønnsansiennitet regnes tidligst fra fylte 18 år.
– Ansiennitetsdatoen fastsettes på grunnlag av godskrevet lønnsansiennitet. Datoen fastsettes til den 1. i ansettelsesmåneden.
– Ved tilsetting i virksomheten godskrives all offentlig og privat tjeneste fullt ut. Som privat tjeneste regnes også arbeid i hjemmet og omsorgsarbeid med inntil 3 år, for lønnskategori A inntil 6 år. Verneplikt regnes som offentlig tjeneste.
– Fagarbeider med avlagt fagprøve får verdiskapningsdelen av læretiden medregnet i lønns-ansienniteten
– Fravær uten lønn i forbindelse med nedkomst og adopsjon medregnes med inntil 2 års lønnsansiennitet.
– Det gis ikke lønnsansiennitet etter flere bestemmelser for samme tidsrom.
– Ansiennitet etter ovennevnte regler gis med virkning fra 1. mai 2002. Tilsatte som har fått beregnet sin ansiennitet før avtalen trer i kraft, beholder denne.
– Ved omgjøring av stilling som følge av utdanning og/eller endrede arbeidsoppgaver beholdes tidligere fastsatt lønnsansiennitet.
2.2 Lønn for deltidsstillinger
Lønn for deltidsstillinger beregnes forholdsmessig ut fra de bestemmelser som gjelder for hel stilling med tilsvarende arbeidsområde.
2.3 Timelønnet arbeid/ekstrahjelp
Lønnen fastsettes på grunnlag av tidligere praksis som for faste stillinger med tilsvarende arbeidsområde. Timelønnen beregnes etter det årstimetall som gjelder for heltidstilsatte i samme arbeidsområde.
Ekstrahjelp (vakter) som møter opp etter tilsigelse, men som må gå igjen fordi deres assistanse ikke lenger trenges, lønnes for 2 timer. De som har påbegynt arbeidet, men hvis tjeneste blir overflødig, lønnes for minst 4 timer. I begge tilfelle kan de pålegges annet arbeid i tilsvarende tidsrom. Tillegg for kvelds- og nattarbeid, lørdags- og søndagsarbeid samt for arbeid på helge- og høytidsdager utbetales til disse arbeidstakere uavhengig av arbeidsforholdets varighet og omfang, jf. § 5.
2.5 Avlønning av vikarer
Lønn for vikarer beregnes ut fra de bestemmelser som gjelder for stillingen.
Følgende gjelder fom. 1.1.2023:
2.1 Hovedregler
Lønnsansiennitet fastsettes ved ansettelse etter følgende regler:
– Lønnsansiennitet regnes tidligst fra fylte 18 år.
– Ansiennitetsdatoen fastsettes på grunnlag av godskrevet lønnsansiennitet. Datoen fastsettes til den 1. i ansettelsesmåneden.
– Det gis ikke lønnsansiennitet etter flere bestemmelser for samme tidsrom.
2.1.1 Lønnsansiennitet ved tilsetting
Lønnsansiennitet fastsettes ved tilsetting etter følgende regler:
All tidligere privat og offentlig tjeneste godskrives i lønnsansienniteten.
Ved tilsetting i stilling uten særskilt krav om utdanning medregnes også arbeid i hjemmet med inntil 6 år.
Omsorgstjeneste godskrives med inntil 3 år. Med omsorgstjeneste menes omsorg for barn eller pleie av eldre eller syke.
Fagarbeider med avlagt fagprøve får verdiskapningsdelen av læretiden medregnet i lønnsansienniteten.
Verneplikt godskrives i lønnsansienniteten.
Merknad:
Xxxxxxx bestemmelser om fastsetting av ansiennitet ved tilsetting endrer ikke den fastsatte lønnsansiennitet for arbeidstakere som har tiltrådt før 1. januar 2023.
2.1.2 Lønnsansiennitet ved fravær
Fravær uten lønn i forbindelse med foreldrepermisjon eller videreutdanning medregnes med inntil samlet 2 år i lønnsansienniteten.
Fravær i forbindelse med verneplikt godskrives.
2.1.3 Lønnsansiennitet ved omgjøring av stilling
Ved omgjøring av stilling som følge av utdanning og/eller endrede arbeidsoppgaver beholdes tidligere fastsatt lønnsansiennitet.
2.2 Lønn for deltidsstillinger
Lønn for deltidsstillinger beregnes forholdsmessig ut fra de bestemmelser som gjelder for hel stilling med tilsvarende arbeidsområde.
2.3 Timelønnet arbeid/ekstrahjelp
Ansiennitetsbestemmelsene gjelder tilsvarende for ekstrahjelp og timelønte som over en periode på ½ år har vært i tjeneste i gjennomsnitt 14 timer eller mer per uke.
Lønnen fastsettes på grunnlag av tidligere praksis som for faste stillinger med tilsvarende arbeidsområde. Timelønnen beregnes etter det årstimetall som gjelder for heltidstilsatte i samme arbeidsområde.
Ekstrahjelp (vakter) som møter opp etter tilsigelse, men som må gå igjen fordi deres assistanse ikke lenger trenges, lønnes for 2 timer. De som har påbegynt arbeidet, men hvis tjeneste blir overflødig, lønnes for minst 4 timer. I begge tilfelle kan de pålegges annet arbeid i tilsvarende tidsrom.
Tillegg for kvelds- og nattarbeid, lørdags- og søndagsarbeid samt for arbeid på helge- og høytidsdager utbetales til disse arbeidstakere uavhengig av arbeidsforholdets varighet og omfang, jf. § 5.
2.4 Avlønning av vikarer
Lønn for vikarer beregnes ut fra de bestemmelser som gjelder for stillingen.
Har en særlige vansker med å rekruttere til vikariatet, kan det gis en særskilt lønnskompensasjon ved vikariater på inntil ½ års varighet.
Endringen gjøres gjeldende fra 1. januar 2023.
3. Forhandlingsbestemmelser
3.1 Lønnspolitikk
Partene lokalt skal samarbeide om å utarbeide en overordnet langsiktig lønnspolitikk for virksomheten basert på virksomhetens mål.
3.2 Lokale forhandlinger innenfor sentralt avsatt økonomisk ramme
Lokale forhandlinger etter denne bestemmelsen gjennomføres for arbeidstakere som faller inn under pkt. 1 i dette vedlegget.
Partene sentralt kan avtale å avsette en viss andel av den totale økonomiske rammen til lokale forhandlinger. Partene sentralt fastsetter virkningstidspunkt og tidspunkt for når forhandlinger innenfor avsatt økonomisk ramme skal være sluttført.
Partene lokalt beregner – for de som omfattes av forhandlingene - virksomhetens økonomiske ramme basert på utbetalt grunnlønn for de stillingene forhandlingene omfatter (dvs. årslønn uten tillegg) per 31. desember foregående år og den sentralt fastsatte ramme (prosentsats).
De organisasjoner som er part i avtalen, kan fremme krav overfor den enkelte arbeidsgiver via sine lokale tillitsvalgte.
3.3 Årlig lønnsregulering av stillinger som får sin lønn forhandlet lokalt
Senest en måned etter at lokale forhandlinger etter 3.2 er gjennomført, skal det føres lokale forhandlinger for stillinger som i helhet får sin lønn fastsatt lokalt.
Ved lønnsregulering for disse stillingene tas det hensyn til lønnsutviklingen i tariffområdet samt til virksomhetens totale situasjon, herunder økonomi og krav til effektivitet.
Ved forhandlinger kan det gis både generelle og individuelle tillegg.
Partene lokalt kan avtale at hele eller deler av lønnsreguleringen benyttes av arbeidsgiver til lønnsfastsettelse.
Oppnås ikke enighet i det lokale oppgjøret, kan hver av partene bringe tvisten inn for organisatorisk behandling mellom de sentrale parter. De sentrale parter kan anbefale fornyet lokal forhandling eller definere den endelige løsningen på tvisten.
3.4 Administrativ regulering av lederlønn
Styret skal minst en gang per år vurdere lønnsvilkårene for øverste leder. Vurderingen skal basere seg på oppnådde resultater/kriterier utarbeidet av styret.
3.4.1 Andre lederstillinger
Etter drøftinger med de lokale arbeidstakerorganisasjonene kan styret ta andre i den øverste ledelse som er engasjert i utforming og gjennomføring av virksomhetens personalpolitikk ut av Landsoverenskomstens bestemmelser om fastsetting og regulering av lønn.
Dersom det oppstår uenighet om slikt uttak i mindre virksomheter, kan saken bringes inn for de sentrale parter.
Arbeidsgiver skal minst en gang per år vurdere lønnsvilkårene for den/de som er tatt ut. Styrets vurdering er ikke gjenstand for anke.
3.5 Andre forhandlinger
3.5.1 Særskilte forhandlinger
Uavhengig av pkt. 3.2, 3.3 og 3.4 kan partene lokalt føre forhandlinger for enkeltarbeidstakere i de tilfeller det er helt spesielle problemer med å beholde kvalifiserte arbeidstakere.
Xxxxxx partene ikke til enighet, iverksettes arbeidsgivers siste tilbud.
3.5.2 Det kan videre føres forhandlinger i følgende tilfeller:
Når det er foretatt betydelige organisatoriske og/eller bemanningsmessige endringer hvor arbeidstaker som følge av dette har fått vesentlig endrede arbeids- og ansvarsoppgaver
Når det er skjedd betydelige endringer i de forhold som ble lagt til grunn ved fastsetting av en arbeidstakers arbeids- og ansvarsområde.
3.5.3 Anke
Det henvises til § 25 pkt. 8
3.5.4 Kompetanse
Partene lokalt kan uavhengig av øvrige forhandlingsbestemmelser forhandle om endret lønn når en arbeidstaker har gjennomført relevant etter-/videreutdanning. Xxxxxx partene ikke til enighet ved forhandlinger vedtas arbeidsgivers siste tilbud.
Merknad:
Den lokale lønnspolitikken legges til grunn for forhandlingene. Det kan i denne forbindelse også vurderes innplassering i annen stillingskode. Det vises også til betydningen av at kompetanseutvikling vektlegges, herunder etter- og videreutdanning av minimum et halvt/ett års varighet, kompetansegivende oppgaver og annen opplæring av betydning for stillingen, spisskompetanse og utvikling av realkompetanse. I denne sammenheng er
Dersom arbeids- og ansvarsområdet er endret kan det forhandles etter pkt. 3.5.1.
Vedlegg 5 SÆRSKILTE BESTEMMELSER
Bestemmelsene nedenfor gjelder etter tariffrevisjonen per 1. mai 2006 som en personlig ordning for arbeidstakere som per 30. april 2006 var ansatt i virksomhet som tidligere var omfattet av tariffområde APO-Oslo.
1. Tjenestereiser
1.
a) Reisetid i ordinær arbeidstid regnes fullt ut som arbeidstid.
b) Reisetid utenom ordinær arbeidstid godtgjøres med ordinær timelønn
c) Er reisen ikke tilsagt dagen i forveien eller tidligere, betales inntil 2 timer av reisetiden som overtid når den kreves utført utenfor den ordinære arbeidstid, og eventuelt overskytende reisetid betales med ordinær timelønn.
2. Arbeidet tid utover ordinær arbeidstid regnes som overtid. Dette gjelder også nødvendig tilsvarende antall timer en annen virkedag.
3. Bestemmelsene ovenfor gjelder ikke for arbeidstaker som er omfattet av avtale om lønns- og arbeidsvilkår for toppledere.
4. Arbeidet tid ut over ordinær arbeidstid regnes som overtid. Dette gjelder også nødvendig for- og etterarbeid som må tas under reisefraværet og som har tilknytning til reiseoppdraget.
Med mindre annet er avtalt, gjelder ovennevnte bestemmelser også for utenlandsreiser.
2. Andre bestemmelser
Der det finnes bestemmelser om dekning av utgifter i forbindelse med reiser, går disse foran dette punkt.
3. Utenbys
I særskilte tilfeller hvor den midlertidige opprettede arbeidsplassen ligger utenfor Oslos grenser, avtales vilkår mellom partene lokalt i den enkelte virksomhet basert på øvrige reisebestemmelser.
Dersom det ikke blir enighet i virksomheten, oversendes saken til de sentrale parter som avgjør saken etter forhandlinger.
Vedlegg 6 SÆRSKILTE BESTEMMELSER
Bestemmelsene nedenfor gjelder etter tariffrevisjonen per 1. mai 2006 som en personlig ordning for arbeidstakere som per 30. april 2006 var ansatt i virksomhet som tidligere var omfattet av tariffområde APO-Stat.
1.
a) Reisetid i ordinær arbeidstid regnes fullt ut som arbeidstid.
b) Reisetid utenom ordinær arbeidstid på hverdager regnes som time for time (1:1)
c) Reisetid på frilørdager, søndager, påskeaften, xxxxx- og høytidsdager samt etter klokken 13.00 på pinse-, jul- og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag regnes som time for time (1:1).
2. Arbeidstaker som pålegges reiser på dager som nevnt under 1 b) og c), gis fri et tilsvarende antall timer en annen virkedag. Dersom beregnet reisetid etter nr. 1 b) ikke kan gis som fritid, utbetales timelønn or beregnet reisetid. Dersom beregnet reisetid etter nr. 1 c) ikke kan gis som fritid, utbetales timelønn pluss 50 % for beregnet reisetid.
Tilleggene etter § 15 nr. 3 og 4 utbetales ikke for beregnet reisetid.
3. Reisetid mellom kl. 22.00 – 06.00 blir ikke regnet som arbeidstid når arbeidstakeren har rett til nattillegg eller nytter soveplass.
4. Arbeidet tid ut over ordinær arbeidstid regnes som overtid. Dette gjelder også nødvendig for- og etterarbeid som må tas under reisefraværet og som har tilknytning til reiseoppdraget.
5. Reisetid er den tid som medgår på reisen mellom arbeidssted/bosted og forretningssted, inkludert nødvendig ventetid underveis. Dersom reisen omfatter flere forretningssteder, regnes tid for reiser mellom forretningsstedene som reisetid. Tid som tilbringes på hotell o.l. regnes ikke som reisetid.
6. Bestemmelsene ovenfor gjelder ikke for arbeidstakere som har arbeid av ledende art eller som har en særlig selvstendig stilling eller som har særskilt kompensasjon for reisetid. Det fastsettes ved lokale særavtaler hvilke arbeidstakere dette gjelder.
Vedlegg 7 SIKRINGSBESTEMMELSER
Bestemmelsene nedenfor gjelder etter tariffrevisjonen per 1. mai 2006 som en personlig ordning for arbeidstakere som per 30. april 2006 var ansatt i virksomhet som tidligere var omfattet av tariffområde APO-Oslo.
Kvelds- og nattillegg (Ad Landsoverenskomsten § 6.3)
40 % kvelds- og nattillegg
Arbeidstaker som arbeider etter tjenesteplan med 37,5, 35,5 eller 33,6 timer per uke, får for ordinær tjeneste i tiden kl. 17.00 til kl. 06.00 40 % tillegg til ordinær lønn.
Fast nattjeneste
Arbeidstakere i fast nattjeneste (35,5 timer per uke) får i tiden kl. 20.00 til kl. 06.00 et nattillegg på 40 % i tillegg til ordinær lønn.
Sykdom (Ad Landsoverenskomsten §§ 10 og 14)
I tillegg til Landsoverenskomsten § 10 gjelder:
Arbeidstaker med en fast ukentlig arbeidstid på 15 timer eller mer har rett til lønn under sykdom i inntil 1 år i sammenheng, dog ikke ut over det tidspunkt folketrygden refunderer sykepenger. Det er en forutsetning at arbeidstakeren har tiltrådt stillingen. Arbeidstakeren med en ukentlig arbeidstid på mindre enn 15 timer, men med fast avtale om å møte bestemte dager i uken, har rett til lønn under sykdom i inntil 1 år i sammenheng etter 14 dagers tjeneste.
Personalytelser og tilleggsytelser ved yrkesskade
Med yrkesskade forstås skade eller sykdom som er godkjent av trygdeetaten som yrkesskade etter reglene i folketrygdloven kap. 13.
Virksomheten tegner lovpålagt yrkesskadeforsikring.
Supplerende dekning ved ulykke som medfører arbeidsuførhet eller dødsfall:
Arbeidsgiver tegner forsikring for ulykkesskade i tjenesten, på direkte reise mellom hjem og arbeidssted/oppdragssted, på tjenestereise, ved fjernarbeid eller som følge av vold fra klient/ bruker på fritiden som medfører hel arbeidsuførhet eller dødsfall utbetales erstatning tilsvarende lov om yrkesskade, dog minimum 15 G (15 ganger grunnbeløpet i folketrygden). Ved dødsfall utbetales erstatning til ektefelle/partner/samboer eller personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde.
Ved tilsvarende ulykke som medfører delvis arbeidsuførhet utbetales et beløp tilpasset skadeprosenten.
I de tilfeller lov om yrkesskadeforsikring ved erstatningsutmålingen medfører høyere erstatning enn etter reglene i dette kapittel, utbetales bare erstatning etter loven.
I de tilfeller der den skadelidte eller etterlatte vil oppnå høyere samlet erstatning etter dette kapittel enn etter lov om yrkesskadeforsikring, utbetales differansen i tillegg til erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring.
Tilleggsytelser ved yrkesskade
Dekning av utgiftene
Xxxxxx en arbeidstaker av yrkesskade, skal virksomheten bære utgiftene ved sykebehandling i den utstrekning disse ikke dekkes av offentlige trygder.
Tjenestefri med lønn
Arbeidstaker som ikke kan utføre sitt arbeid som følge av yrkesskade, har rett til tjenestefri med full lønn i inntil 2 år. Ytelsene opphører ikke ved utløp av oppsigelsesfrist, vikariat eller sesong.
Virksomheten kan tilstå ytterligere tjenestefrihet med lønn hvis det er grunn til å anta at vedkommende innen rimelig tid kan gjenoppta sitt arbeid eller overføres til annen stilling.
Attføringstiltak
Snarest mulig og senest etter 8 ukers sykefravær skal eventuelle attføringstiltak tas opp til vurdering. Ved overføring til annet arbeid beholder vedkommende sin tidligere stillings lønn såframt han/hun har minst 1 års forutgående tjeneste.
Virksomheten tegner tjenestereiseforsikring ved utenlandsreiser
Kollektiv gruppelivsforsikring (Ad. Landsoverenskomsten § 19)
Merknad:
Med virkning fra 1. mai 2006 er kollektiv gruppelivsforsikring gjort om til en personlig ordning for alle som var ansatt på dette tidspunkt. Det vil si at ordningen er lukket slik at det ikke kommer inn nye arbeidstakere på ordningen, og at den er kollektiv for de som er omfattet.
Virksomheten tegner gruppelivsforsikring for arbeidstakere som er ansatt i virksomheten, herunder arbeidstakere som går på attføring eller uføretrygd. Ved dødsfall utbetales et engangsbeløp til ektefelle/partner/samboer/andre som for en vesentlig del ble forsørget av arbeidstakeren.
Beløpet fastsettes slik: Heltidsansatte:
(G = grunnbeløpet i folketrygden) Under 51 år 10 G
51 år 9,5 G
52 år 9 G
53 år 8,5 G
54 år 8 G
55 år | 7,5 G |
56 år | 7 G |
57 år | 6,5 G |
58 år | 6 G |
59 år | 5,5 G |
Over 59 år | 5 G |
Deltidsansatte:
For deltidsansatte utbetales et beløp som fastsettes forholdsmessig etter stillingsbrøken – dog slik at minste utbetaling er 2 G, og for arbeidstakere med 32 timers uke eller mer utbetales fullt beløp. Slik avkorting foretas ikke når arbeidstiden i inntil 1 år reduseres i medhold av arbeidsmiljøloven § 10-2
Forsikringssummen utbetales i slik rekkefølge (ugjenkallelig begunstiget i den rekkefølge de er nevnt):
a) Avdødes ektefelle eller registrert partner (se dog bokstav c)
b) Heterofil/homofil samboer (se dog bokstav c)
c) Barn under 20 år. Disse skal ha utbetalt minst 40 % av erstatningsbeløpet selv om det er erstatningsberettiget ektefelle, registrert partner og samboer.
d) Xxxxx som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde.
Ektefelle eller registrert partner regnes som etterlatt med mindre det før dødsfallet var avsagt dom for eller gitt bevilling til separasjon eller skilsmisse, eller oppløsning av partnerskap, selv om avgjørelsen ikke er rettskraftig eller endelig.
Heterofil/homofil samboer regnes som etterlatt når vedkommende har felles bopel og felles barn med arbeidstakeren eller har levd i et ekteskapslignende forhold, hvis det fremgår av folkeregisteret at vedkommende har hatt samme bopel som forsikrede i de to siste år før dødsfallet.
Om det ikke finnes etterlatte som nevnt ovenfor, utbetales ytelse fra forsikringsordningen tilsvarende 1,5 G til dødsboet.
Kollektiv ulykkesforsikring i fritiden
Virksomheten tegner forsikring for ulykke i fritiden for alle ansatte.
Ektefelle eller registrert partner regnes som etterlatt med mindre det før dødsfallet var avsagt dom for eller gitt bevilling til separasjon eller skilsmisse, eller oppløsning av partnerskap, selv om avgjørelsen ikke er rettskraftig eller endelig.
Heterofil/homofil samboer regnes som etterlatt når vedkommende har felles bopel og felles barn med arbeidstakeren eller har levd i et ekteskapslignende forhold, hvis det fremgår av folkeregisteret at vedkommende har hatt samme bopel som forsikrede i de to siste år før dødsfallet.
Om det ikke finnes etterlatte som nevnt ovenfor, utbetales ingen forsikring.
Generelle forsikringsbestemmelser
Forsikringene i disse bestemmelsene skal samordnes, slik at den samlede erstatning som følge av dødsfall ikke kan overstige 18 G.
Beløpene beregnes etter G på oppgjørstidspunktet. Jf. § 4.6 *) vedrørende definisjon av lønn mv.
*) Med lønn forstås regulativlønn, faste årlige lønnsmessige tillegg, samt lønnsmessige tillegg etter oppsatt tjenesteplan, herunder hjemmevakt og akkordfortjeneste, jf. dog § 4.1.4, 1. og 3. ledd.
Arbeidstakeren skal utbetales den lønn vedkommende til enhver tid har krav på i sitt ansettelsesforhold, likevel slik at dersom beregningsgrunnlaget basert på de fire forutgående uker eller etter oppsatt tjenesteplan gir høyere lønn, skal denne utbetales.
Vedlegg 8 AVTALE OM NY AFP-ORDNING
I Innledning
I forbindelse med lønnsoppgjøret 1988, ble ordningen med Avtalefestet pensjon (AFP) etablert. Formålet var å gi ansatte i tariffbundne bedrifter muligheten til, etter nærmere regler, å fratre med førtidspensjon før oppnådd pensjonsalder etter folketrygden.
Stortingets vedtak om ny alderspensjon i folketrygden fra 2010 (utsatt til 2011) forutsatte at øvrige deler av pensjonssystemet ble tilpasset den nye reformen.
På denne bakgrunn ble LO og NHO og deretter øvrige parter i tariffoppgjøret i 2008 enige om at daværende AFP- ordning skulle avløses av en ny AFP- ordning tilpasset regelverket i den nye alderspensjonen i folketrygden.
Partene har lagt til grunn Regjeringens standpunkt om at AFP videreføres i form av et nøytralt livsvarig påslag til alderspensjonen i folketrygden. Valgfritt uttakstidspunkt er i utgangspunktet fra 62 år, og de månedlige pensjonsutbetalingene reduseres ved tidlig uttak og øker ved senere uttak. Den nye AFP – ordningen kan kombineres med arbeidsinntekt uten at AFP-pensjonen avkortes. Med en slik utforming vil AFP, sammen med ny alderspensjon i folketrygden, bidra til å nå de sentrale målene for pensjonsreformen.
Staten yter løpende tilskudd knyttet til AFP-ordningen til arbeidstakerne/pensjonistene tilsvarende halvparten av ytelsen fra arbeidsgiverne, eksklusive utgifter til kompensasjonstillegget som finansieres fullt ut av staten.
II Vedtekter
Denne avtalen regulerer ikke i detalj alle betingelser, rettigheter og plikter knyttet til AFP. Dette fastsettes gjennom ordningens vedtekter, som fastsettes av Styret for Fellesordningen for Avtalefestet Pensjon (AFP) og som godkjennes av Arbeidsdepartementet i medhold av AFP-tilskottsloven av 2010.
Detaljerte regler for både opprinnelig AFP og ny AFP er fastsatt i disse vedtektene. Aktuelle bedrifter må til enhver tid holde seg oppdatert med hensyn på de plikter som påhviler bedriften. Vedtektene inneholder også enkelte særskilte regler som kan medføre at den enkelte arbeidstaker ikke er berettiget til AFP.
De til enhver tid gjeldende vedtekter finnes på xxx.xxx.xx.
III Opprinnelig AFP- ordning
Opprinnelig AFP ytes til arbeidstakere som har sendt søknad om slik pensjon innen 31. desember 2010 og som oppfyller vilkårene på virkningstidspunkt. Seneste virkningstidspunkt for opprinnelig AFP er 1. desember 2010. Opprinnelig AFP løper frem til og med den måneden pensjonsmottakeren fyller 67 år.
Den som har begynt å ta ut opprinnelig AFP (helt eller delvis), kan ikke senere kreve uttak av ny AFP.
IV Ny AFP- ordning
Ny AFP ytes til arbeidstakere født i 1944 eller senere og som tilstås AFP med virkningstidspunkt fra og med 1. januar 2011. Ordningen etableres som en felles ordning i privat sektor.
Ny AFP må før fylte 70 år tas ut sammen med alderspensjon fra Folketrygden.
V Vilkår for å få ny AFP (Hovedpunkter, se for øvrig vedtektene)
For å kunne få ny AFP må arbeidstakeren på uttakstidspunktet være og de siste tre årene før dette tidspunktet sammenhengende ha vært ansatt og reell arbeidstaker i en virksomhet omfattet av ordningen.
Arbeidstakeren må på uttakstidspunktet dessuten ha en pensjonsgivende inntekt som omregnet til årsinntekt overstiger gjeldende grunnbeløp i folketrygden og ha hatt en inntekt over gjennomsnittlig grunnbeløp i det foregående inntektsåret.
Videre må arbeidstaker født i 1955 eller senere i minst 7 av de siste 9 årene før fylte 62 år (ansiennitetsperioden) ha vært omfattet av ordningen ved arbeidsforhold i et eller flere foretak som var tilsluttet Fellesordningen på det tidspunkt ansienniteten ble opparbeidet. For arbeidstaker født i 1944 til 1951 er ansiennitetskravet 3 av de siste 5 årene. For arbeidstaker født i årene 1952 til 1954 økes begge tallene med ett år for hvert år de er født etter 1951. Arbeidsforholdet må i ansiennitetsperioden ha vært arbeidstakerens hovedbeskjeftigelse og ha gitt arbeidstakeren en pensjonsgivende inntekt som er høyere enn arbeidstakerens øvrige inntekter.
Se for øvrig vedtektene (xxx.xxx.xx) vedrørende særskilte bestemmelser om stillingsbrøk, sykdom, permittering, permisjon, arbeidsgivers konkurs, annen inntekt, mottatt annen pensjon i arbeidsforhold, ventelønn, eierandel i foretaket, eierandel i annen virksomhet mv
Arbeidstaker som har lavere pensjonsalder eller aldersgrense enn 62 år kan ikke være omfattet av ordningen.
VI Pensjonsnivået i den nye AFP- ordningen
AFP beregnes med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til og med det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon.
AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen.
AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFP økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP.
Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting i noen av ytelsene.
AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden både under opptjening og utbetaling.
VII Den nye AFP- ordningen finansieres på følgende måte:
Kostnadene ved AFP finansieres av foretakene, eller deler av foretakene, som er eller har vært tilsluttet Fellesordningen, samt at staten yter et bidrag knyttet til den enkelte pensjonist.
Staten yter tilskott til AFP. Frem til 31. desember 2010 gjelder reglene i lov 23. desember 1988 nr. 110 og fra 1. januar 2011 reglene i AFP- tilskottsloven.
Kompensasjonstillegg til ny AFP dekkes i sin helhet av staten.
Foretakene betaler premie til Fellesordningen til dekning av den delen av utgiftene som ikke dekkes av statens tilskott. Nærmere bestemmelser om premiebetaling fastsettes i vedtektene for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og i Fellesordningens styrevedtak.
I perioden 2011 til og med 2015 vil det være personer som mottar opprinnelig AFP, og i denne perioden vil foretak som var med i opprinnelig AFP-ordning måtte betale premie til denne, samt egenandel for egne ansatte som har tatt ut opprinnelig AFP. Premie og egenandel fastsettes av Styret for Fellesordningen.
Foretakene skal for ny AFP betale en premie for arbeidstakere og andre som har mottatt lønn og annen godtgjørelse som rapporteres under kode 111-A i Skattedirektoratets kodeoversikt. Premiesatsen fastsettes av styret for Fellesordningen. Premien skal utgjøre en prosentdel av de samlede utbetalinger fra foretaket i henhold til bedriftens innberetning på kode 111-A. Foretaket skal bare betale premie av den del av utbetalingene til den enkelte i foregående inntektsår som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp.
Premie betales for til og med det året medlemmet av ordningen fyller 61 år. Premien innbetales kvartalsvis.
VIII
Foruten tariffbundne medlemsbedrifter i Virke, skal avtalen også gjøres gjeldende for bedrifter utenfor Virke som har tariffavtale med forbund tilsluttet LO eller YS.
Sliterordningen
mellom
Landsorganisasjonen i Norge og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
§ 1 Bakgrunn og formål
I tariffoppgjøret 2018 ble NHO, LO og YS enige om at Sluttvederlagsavtalen mellom NHO og LO skulle avvikles og at disponibel kapital i Sluttvederlagsordningen skulle overføres til en ny sliterordning etablert av LO og YS (Sliterordningen).
Formålet med Sliterordningen skal være å yte en ekstra ytelse til de som går av med AFP ved 62, 63 eller 64 år uten arbeidsinntekt ved siden av.
Denne protokollen (Sliterbilaget) erstatter protokollen fra oppgjøret 2018
§ 2 Etablering
Sliterordningen opprettes mellom LO og YS som et eget rettssubjekt. Sliterordningen hefter bare for egne forpliktelser. Gjennom opprettelsen av Sliterordningen vil LO og YS ivareta sin tarifforpliktelse etter § 3.
LO og YS avtaler, innenfor dette bilagets rammer, de nærmere rettigheter og plikter for den enkelte arbeidstaker overfor Sliterordningen.
Det til enhver tid gjeldende regelverk for slitertillegg er tilgjengelig på Sliterordningens nettsider, se xxx.xxxxxxxxxxxxxxx.xx.
Sliterordningen etableres med virkning fra 01.01.2019. Sliterordningen kan overlate administrasjonen helt eller delvis til Fellesordningen for avtalefestet pensjon.
Fra samme tidspunkt stenges Sluttvederlagsordningen for innvilgelse av nye utbetalinger og premieplikten opphører. Sluttvederlagsordningen vil bestå inntil forpliktelser inntrådt fram til 31.12.2018 er utbetalt.
Sliterordningen skal informere NHO om de endringer som foretas i regelverket knyttet til ordningen.
§ 3 Tariffavtaler med Sliterbilag
LO og YS skal innta Sliterbilaget i alle tariffavtaler med AFP inngått med NHO. LO og YS skal for alle tariffavtaler med AFP de har med Virke, Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening (AAF), Arbeidsgiverorganisasjonen for samvirkeforetak (SAMFO), Arbeidssamvirkenes Landsforening (ASVL), Glass- og fasadeforeningen (GF), Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), Norges Lastebileierforbund (NLF), Norges
Rederiforbund (NR) og KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomhet, tilby Sliterbilaget inntatt uendret.
Sliterbilaget kan etter samtykke fra Sliterordningen inntas uendret i tariffavtaler inngått mellom andre tarifforganisasjoner enn i første avsnitt, når avtalen er oppført på AFP-listen. Hadde tariffavtalen AFP-bilag pr. 31.12.2018 skal samtykke gis.
I privat sektor skal LO- og YS-forbund innta Sliterbilaget uendret i alle direkteavtaler med AFP. Dette gjelder ikke dersom annen lignende sliterordning allerede er gjort gjeldende i bedriften. Bedrift som ved direkteavtale har vært tilsluttet annen sliterordning, kan ved direkteavtale ikke senere tilsluttes Sliterordningen.
Unntakene for AFP-dekning og -tilslutning gjelder tilsvarende for Sliterordningen.
§ 4 Individuelle krav
Xxxxxxxxxxxxx ytes til arbeidstaker født i 1957 eller senere, og er betinget av at arbeidstakeren
• har fått innvilget AFP fra Fellesordningen for avtalefestet pensjon,
• på uttakstidspunktet for AFP var ansatt i bedrift tilsluttet Sliterordningen, og
• har hatt en gjennomsnittlig inntekt de tre siste kalenderår før mottak av ytelsen som ikke overstiger 7,1 G.
Etter uttak av slitertillegg tillates en brutto årsinntekt på inntil 15.000 kroner. Høyere inntekt medfører at Slitertillegget bortfaller i sin helhet, og at nytt slitertillegg ikke kan innvilges.
Sliterordningen kan vedta regler om hva som menes med gjennomsnittlig inntekt og hva som menes med brutto årsinntekt, samt regulere inntektsgrensen på kr 15 000.
For de til enhver tid gjeldende regler for rett til Slitertillegg, se Sliterordningens nettsider xxx.xxxxxxxxxxxxxxx.xx.
§ 5 Ytelsen
Full ytelse tilsvarer 0,25 G (grunnbeløp i folketrygden) per år for personer født i 1963 eller senere. Ytelsen er gradert slik:
• Ved uttak ved fylte 62 år får man full ytelse.
• Ved uttak ved fylte 63 år får man 2/3 av full ytelse.
• Ved uttak ved fylte 64 år får man 1/3 av full ytelse.
Ved avgang etter fylte 65 år gis ingen ytelse.
Personer født i 1957 får 1/7 av ytelsene nevnt i første avsnitt og de som er født senere får ytterligere 1/7 av ytelsene for hvert årskull inntil 1963-årgangen.
Ytelsen opphører ved død eller ved fylte 80 år.
Ytelsene reguleres på samme måte som løpende utbetalinger fra folketrygden og AFP.
§ 6 Finansiering
Sliterordningen finansieres ved kapital som overføres ordningen fra Sluttvederlagsordningen, premie fra bedriftene og avkastning på midlene.
Bedriftene skal betale premie fra 01.01.2019 til og med 31.12.2023. Premiesatsene skal være lik satsene som gjaldt for Sluttvederlagsordningen pr. 31.12.2018. Fra og med 01.01.2019 påløper det ikke lenger premie til Sluttvederlagsordningen.
Premie beregnes på grunnlag av det antall ansatte i bedriften som er omfattet av Sliterordningen. Premiesatsene pr. kvartal er:
Arbeidstid pr. uke | Premiesatser pr. måned (13-67 år) |
0-19 timer | Kr 12 |
20-29 timer | Kr 16 |
Mer enn 30 timer | Kr 20 |
Sliterordningen fastsetter nærmere regler om beregning og inndriving av premier. Partene er enige om at kvartalspremien søkes omgjort slik at den beregnes på grunnlag av antall ansatte ved utgangen av hver måned i foregående kvartal.
Bedriftene eller NHO har ikke ansvar for Sliterordningens forpliktelser.
§ 7 Endring og avvikling
Dersom AFP-ordningen blir endret og det får betydning for retten til å ta ut slitertillegg, skal Sliterordningen vurdere nødvendige endringer, herunder kravet om lengre tids medlemskap i norsk folketrygd.
LO og YS skal løpende evaluere Sliterordningen og vurdere ordningens økonomiske bæreevne. Om det skulle vise seg nødvendig for å ivareta soliditeten til Sliterordningen, kan LO og YS ved avtale seg imellom foreta nødvendige endringer som avviker fra bilagets bestemmelser om rett til ytelse og ytelsens størrelse.
Fra det tidspunkt økonomien tilsier at ordningen ikke skal påføres ytterligere forpliktelser, kan LO og YS beslutte at nye slitertillegg ikke lenger skal innvilges.
Sliterordningen skal avvikles etter siste utbetaling av slitertillegg.
Midler som er igjen etter at alle forpliktelser er dekket, skal tilbakeføres det som var Sluttvederlagsordningens parter (NHO og LO) og brukes til et beslektet formål bestemt i fellesskap av disse partene. Det forutsettes at NHO og LO, i samråd med YS, finner fram
til løsninger om bruk av midlene som forholdsmessig hensyntar at også øvrige tariffområder har bidratt til Sluttvederlagsordningens og Sliterordningens økonomi.
Hvis avtalen mellom LO og YS etter § 2 andre avsnitt sies opp, gjelder foregående avsnitt tilsvarende.
Oslo, 1. april 2019
Xxxx-Xxxxxxxxx Xxxxxxxxxx | Xxx Xxxx Xxxxxx | Xxxxxx Xxxxx |
LO | NHO | YS |
Vedlegg 10 FORSIKRET TJENESTEPENSJON VIRKE
1. Bakgrunn og formål
I en del virksomheter, både medlemmer av Virke og potensielle medlemmer, er det krevende å sikre fortsatt drift med offentlig lik tjenestepensjonsordning. Dette begrunnet i konkurransemessige og økonomiske forhold.
For virksomheter som leverer tjenester til det offentlige via anbud eller liknende, fører offentlig lik tjenestepensjon til særlig store utfordringer knyttet til balanseføring av fremtidige forpliktelser, forutsigbarhet og finansiering av drift.
Nye virksomheter som ønsker medlemskap i Virke og som omfattes av en eller flere av nedenfor nevnte overenskomster, vil i mange tilfeller ikke kvalifisere til opptak i pensjonskasser som gir offentlig lik tjenestepensjonsordning.
På denne bakgrunn har derfor partene avtalefestet Forsikret Tjenestepensjon Virke for å øke forutsigbarheten og derigjennom bedre konkurransesituasjonen for blant andre konkurranseutsatte virksomheter. Et slikt alternativ i tariffavtalene vil også forsterke Virkes mulighet til å være en attraktiv arbeidsgiverorganisasjon for ideell sektor.
2. Retningslinjer ved overgang til Forsikret tjenestepensjon Virke
Når en virksomhet vurderer overgang til Forsikret Tjenestepensjon Virke, skal følgende prosedyre følges:
Lokal arbeidsgiver varsler Virke om at det er behov for å vurdere endring av virksomhetens pensjonsordning. Xxxxx informerer deretter berørte arbeidstakerorganisasjoner.
1. Lokal arbeidsgiver har ansvar for at det gjennomføres grundige lokale prosesser med virksomhetens tillitsvalgte og slik at ansatte sikres medbestemmelse.
2. Den lokale prosessen skal starte med:
a) gjennomgang av virksomhetens økonomiske situasjon og de forhold som ligger til grunn for vurdering av endring.
b) gjennomgang av egenskapene ved de to tjenestepensjonsordningene
c) kartlegging av konsekvenser for de ansatte og virksomheten ved en endring, både nåtidig og framtidig.
3. De ansatte skal sikres god informasjon og innflytelse i de lokale prosessene: Det legges til grunn at hovedavtalens regler om informasjon og drøfting følges, herunder tidlig og løpende involvering av de tillitsvalgte. I tilfeller der organiserte ansatte, eller grupper av organiserte ansatte, i utgangspunktet ikke er representert ved egen tillitsvalgt i virksomheten, kan de likevel stille med representant. Det skal settes av nødvendig tid til prosessen lokalt.
4. De sentrale partene skal bidra til gode lokale prosesser gjennom blant annet å tilby rådgivning, veiledning og fellesopplæring. Dette skjer etter initiativ fra de lokale parter.
5. Prosessen lokalt munner ut i en drøftingsprotokoll som danner grunnlaget for virksomhetens valg om overgang til Forsikret tjenestepensjon Virke. Der det konstateres vesentlige enkeltstående og individuelle tap, bør kompensasjon vurderes.
6. Dersom det oppstår uenighet om ovenstående prosedyre er fulgt, må dette protokolleres og saken bringes inn for de sentrale parter for behandling. Siktemålet med en slik behandling er å få ryddet opp i uenigheter og sikre en fortsatt god prosess lokalt.
Merknad:
Arbeidsgiver har et særskilt ansvar for å følge opp ansatte som er omfattet av eller er/vil bli berettiget til en uføreytelse ved overgang til Forsikret Tjenestepensjon Virke.
3. Vilkår ved etablering og overgang til pensjonsordningen
Ved etablering og overgang til Forsikret tjenestepensjon Virke gjelder følgende:
1. For virksomheter som er tariffbundet på overenskomsten og har offentlig lik pensjonsordning i henhold til overenskomstens pensjonsbestemmelses første eller andre ledd, jfr. Overenskomstens § 22 Pensjon:
a) Lukking av eksisterende pensjonsordning for ansatte med mindre enn 15 år igjen til fylte 67 år. Offentlig AFP og særaldergrenser videreføres i den lukkede ordningen.
b) Forsikret tjenestepensjon Virke gjøres gjeldende for ansatte som har mer enn 15 år igjen til pensjonsalder.
c) Forsikret tjenestepensjon Virke gjøres gjeldende for alle som ansettes etter overgangstidspunktet.
2. For virksomheter som blir tariffbundet på overenskomsten:
a) Forsikret tjenestepensjon Virke gjøres gjeldende for alle ansatte.
4. Pensjonsordningens innhold
Forsikret tjenestepensjon Virke tegnes etter lov om tjenestepensjon og i tråd med følgende vilkår:
1. Livsvarig utbetaling
2. Kjønnsnøytralitet
3. Innskuddsnivå:
a) 7 % for lønn opp til 12 G (5 % fra arbeidsgiver og 2 % fra arbeidstaker).
b) Tilleggssats på 18,1 % for lønn mellom 7,1 G og 12 G.
4. Beholdningen gis økning i takt med lønnsvekst. Avkastning utover dette tilfaller reguleringsfondet, jfr. Lov om tjenestepensjon § 4-6 (3). Dette gjelder kun de som til enhver tid er ansatt i foretaket, jfr. Tjenestepensjonslovens § 4-6 (2).
5. Pensjonsgrunnlaget skal inneholde all utbetalt lønn, jfr. Lov om tjenestepensjon § 4,3, dog med unntak av lønnsmidler som fremgår av 3. ledd.
6. Privat AFP med tilslutning til Fellesordningen for avtalefestet pensjon, jfr. Overenskomstens Vedlegg 8 Avtale om ny AFP-ordning.
7. Uførepensjon
Uføredekning på samme nivå som i offentlig tjenestepensjon.
Fra 1.1.2017 innebærer dette uførepensjon med følgende dekningsnivå:
a) 3 prosent av pensjonsgrunnlaget inntil 12 G
b) Tillegg på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget mellom 6 og 12 G
c) Tillegg på 25 prosent av G, begrenset oppad til 6 prosent av pensjonsgrunnlaget
d) Barnetillegg på 4 prosent av pensjonsgrunnlaget inntil 6 G pr barn, maksimalt 12 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G
Minstekravet til nedsatt inntektsevne settes til 20 prosent.
8. Forhøyet gruppelivsforsikring
Forhøyet gruppelivsforsikring på 20 G for ansatte frem til fylte 47 år og deretter nedtrapping til fylte 67 år etter følgende tabell:
Alder | Erstatning i % av forsikringssum |
18 – 46 | 100 % |
47 | 95 % |
48 | 90 % |
49 | 85 % |
50 | 80 % |
51 | 75 % |
52 | 70 % |
53 | 65 % |
54 | 60 % |
55 | 55 % |
56 | 50 % |
57 | 45 % |
58 | 40 % |
59 | 35 % |
60 | 30 % |
61 – 67 | 25 % |
Forsikringssummen utbetales i slik rekkefølge (ugjenkallelig begunstiget i den rekkefølge de er nevnt):
a) Avdødes ektefelle (se dog bokstav c).
Likt med ekteskap etter denne bestemmelsen regnes registrert partnerskap etter lov av 30. april 1993.
b) Samboer (se dog bokstav c).
Som samboer regnes person som har felles bopel og felles barn med avdøde på dødsfallstidspunkt, eller som ved bekreftelse fra folkeregisteret kan dokumentere at samboerforholdet har bestått de to siste år. Dette gjelder likevel ikke dersom det på dødsfallstidspunktet forelå hindringer for at lovlig ekteskap/partnerskap kunne inngås.
c) Barn under 20 år. Disse skal ha utbetalt minst 40 % av erstatningsbeløpet selv om det er erstatningsberettiget ektefelle eller samboer.
d) Andre personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde. Begravelsesbidrag:
Om det ikke finnes etterlatte som nevnt ovenfor, utbetales 1,5 månedslønn, dog minst ½ G til dødsboet.
Forhøyet gruppelivsforsikring legges til grunn som erstatning for etterlatte-/barnepensjon og kommer i tillegg til den ordinære gruppelivsforsikringen, jfr. Overenskomstens § 19 Ytelser ved dødsfall/gruppelivsforsikring.
Ytelsen utbetales uavhengig av ytelser etter den ordinære gruppelivsforsikringen, og samordnes heller ikke med eventuell erstatning ved yrkesskade/yrkessykdom.
TILLEGG TIL HOVEDAVTALEN (DEL I)
I virksomheter som jevnlig sysselsetter minst 20 arbeidstakere skal det være arbeidsmiljøutvalg.
I virksomheter som sysselsetter mindre enn 20 arbeidstakere, kan det som i dette bilaget er avtalt om arbeidsmiljøutvalg tilpasses i avtale mellom partene, og gjøres gjeldende der dette anses hensiktsmessig.
I virksomheter som ikke har slikt arbeidsmiljøutvalg, gjøres oppgavene i henhold til arbeidsmiljøloven § 7-3 til gjenstand for drøfting.
Medlemmer av arbeidsmiljøutvalg og verneombud har lovbestemt rett til opplæring, jf. arbeidsmiljøloven § 6-5 (1).
Merknad:
I virksomheter som etter lokal avtale har eller oppretter samarbeidsutvalg, kan arbeidsgiver og lokale fagforeninger som til sammen organiserer flertallet av arbeidstakerne, avtale at samarbeidsutvalget også skal fungere som arbeidsmiljøutvalg. Ved avtale om samarbeidsutvalg gjelder bestemmelsene i dette bilaget tilsvarende.
Generelt
Arbeidsmiljøutvalgets oppgaver er hjemlet i arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter. I tillegg har utvalget oppgaver og ansvar som er hjemlet i denne tariffavtale.
Begrensning av kompetanseområde
Arbeidsmiljøutvalgets virksomhet skal foregå innen de til enhver tid vedtatte budsjett/langtidsbudsjett for den enkelte virksomhet.
Arbeidsmiljøutvalget skal ikke behandle lønns- og tariffspørsmål. Det skal heller ikke behandle saker som etter gjeldende tariffavtale og Hovedavtale skal behandles av arbeidstakerorganisasjonene og deres tillitsvalgte.
Generelt
Utvalget skal ha fra 6 til 10 medlemmer med personlige vararepresentanter avhengig av virksomhetens størrelse. Arbeidsgiver- og arbeidstakersiden skal ha like mange medlemmer i utvalget.
Partene kan inngå lokal avtale om annen størrelse på utvalget dersom virksomhetens størrelse gjør dette hensiktsmessig.
Representantenes funksjonstid skal som hovedregel være 2 år av gangen.
Arbeidsgiverens representanter
Arbeidsgiveren peker ut sine representanter og vararepresentanter til utvalget. Virksomhetens daglige leder eller når virksomheten er omfattende; en representant fra den øverste ledelse, skal alltid være medlem av arbeidsmiljøutvalget. Som en av sine representanter kan arbeidsgiver også oppnevne et medlem fra styret. Arbeidsgivers representanter for øvrig skal ha daglig tilknytning til virksomheten.
Arbeidstakernes representanter
Er det valgt et verneombud ved virksomheten, skal vedkommende være medlem av utvalget. Er det valgt et hovedverneombud, er det denne som er medlem av utvalget. Er det flere hovedverneombud, velges en representant av og blant disse.
Arbeidstakernes representanter for øvrig velges/utpekes av og blant de organiserte arbeidstakerne etter et forholdstallsprinsipp. Det anbefales at forholdstallsprinsippet i de offentlige avtalene legges til grunn.
Vararepresentant for arbeidstakersiden velges/utpekes etter samme regler som representanter.
Representant/vararepresentant som slutter eller har fravær Xxxxxx en representant/vararepresentant slutter i virksomheten, velges/utpekes ny representant/vararepresentant for resten av funksjonsperioden.
Dersom en representant har midlertidig fravær, f.eks. ved sykdom eller permisjon, møter vararepresentant.
Utvalget konstituerer seg selv.
Leder og nestleder utgjør et arbeidsutvalg. Arbeidsmiljøutvalget fastsetter hvilke oppgaver og myndighet dette arbeidsutvalg skal ha.
Arbeidsgiver har sekretærfunksjonen for utvalgene. Den som arbeider med lønns- og personalsaker i virksomheten bør være utvalgets sekretær.
Utvalget holder møter når lederen eller to representanter krever det. Møtene skal, så vidt mulig, holdes i den ordinære arbeidstiden.
Dersom møtene ikke holdes i ordinær arbeidstid for den enkelte representant, avgjør arbeidsgiver om den medgåtte møtetid skal avspaseres eller kompenseres tilsvarende overtid, henholdsvis merarbeidstid. Det gjøres ved denne bestemmelse ingen endring i det som er regulert i arbeidsmiljøloven § 6-5 (2) og (3).
Partenes representanter har et gjensidig ansvar for å overholde informasjonsplikten om saksgrunnlaget.
Det skal legges opp til en rasjonell saksbehandling. Sakene bør, så vidt mulig, behandles fortløpende og uten unødig opphold.
1.7 Beslutningsdyktighet og avstemning
Generelt
Utvalget kan i saker hvor det har avgjørelsesmyndighet fatte vedtak når minst halvparten av representantene for henholdsvis arbeidsgiver- og arbeidstakersiden er til stede.
Sakene avgjøres med alminnelig flertall med mindre annet følger av lov eller forskrift. Ved stemmelikhet teller lederens stemme dobbelt.
Stemmelikhet ved avgjørende myndighet
I saker der arbeidsmiljøutvalget har besluttende myndighet i henhold til arbeidsmiljøloven
§§ 18-9 og 7-2 med tilhørende forskrifter, skal sakene ved stemmelikhet til vanlig utsettes og tas opp i nytt møte innen 3 uker. Stemmelikhet ved ny behandling i slike saker avgjøres ved lederens dobbeltstemme.
I øvrige saker der arbeidsmiljøutvalget har avgjørende myndighet, har lederen ikke dobbeltstemme. Er det stemmelikhet skal saken tas opp i nytt møte innen 3 uker. Ved stemmelikhet ved annen gangs behandling sendes saken uten opphold til styret som avgjør den med bindende virkning. Avgjørelsen treffes av daglig leder dersom han/hun er gitt fullmakt, hvis ikke av styret.
Virksomheten kan, etter lov, oppdragsavtale eller vedtak av eieren være forpliktet til å ha styre (driftsstyre). Dersom det er opprettet styre for virksomheten, skal arbeidstakerne i virksomheten være representert. Dersom flere virksomheter har samme styre, skal arbeidstakere i virksomhetene være representert.
De ansatte skal være representert i styret med 1 medlem. Det skal også velges 1 varamedlem.
For virksomheter med flere enn 50 ansatte henvises spørsmålet om to styrerepresentanter til lokal avtale. Tariffavtalen innskrenker ikke ansattes rettigheter, fastsatt i lov og forskrift, til å velge ytterligere styremedlemmer av og blant de ansatte.
Den ansattes representant blir medlem av styret med de samme rettigheter og plikter som de øvrige styremedlemmer.
2.3 Valg av ansattes representant
Arbeidstakerne velger sin representant ved flertallsvalg. Valget skal være hemmelig og skriftlig. Alle ansatte i virksomheten bortsett fra virksomhetens ledelse er valgbare.
Valget ledes av et valgstyre på 3 personer oppnevnt av de lokale fagforeninger etter forholdstallsprinsippet.
Eksempel:
Hvordan forholdstallsprinsippet benyttes illustreres med følgende: Det skal velges 3 representanter. Med utgangspunkt i organisasjonenes reelle medlemstall gjøres følgende omregning:
Organisasjon | Reelt antall medlemmer | Tellende antall medlemmer delingstall 1,4 | Tellende antall medlemmer delingstall 3 | Tellende antall medlemmer delingstall 5 – osv. |
A | 28 | (28 : 1,4) = 20 | (28 : 3) = 9,3 | |
B | 21 | (21 : 1,4) = 15 | (21 : 3) = 7 | |
C | 14 | (14 : 1,4) = 10 | (14 : 3) = 4,6 |
Organisasjon A får representant nr. 1, organisasjon B får representant nr. 2 og organisasjon C får representant nr. 3. Det er altså den til enhver tid høyeste sum på tellende antall medlemmer – uavhengig av delingstall – som er avgjørende for representantenes fordeling.
Valgstyret har ansvar for at det gjennomføres valg, og at dette skjer på en slik måte at samtlige ansatte som kan delta i valget så vidt mulig gis anledning til å fremme forslag og avgi stemme.
Valgstyret setter opp liste over alle foreslåtte kandidater og innstiller 2 av kandidatene. Det kan stemmes på alle foreslåtte kandidater.
Den som ved valget får flest stemmer blir styrerepresentant og den neste blir vararepresentant.
Representantens funksjonstid skal som hovedregel være 2 år av gangen, og der det er hensiktsmessig følge styrets funksjonstid. Valg kan ikke foretas for lengre tid enn styrets funksjonstid.
2.6 Igangsetting av ny virksomhet
Ved igangsetting av ny virksomhet skal ansattes representant i (interim) styre reguleres i lokal avtale inntil det kan gjennomføres valg i henhold til bestemmelsene ovenfor.
3.1 Tillitsvalgte og tjenestefri
Tillitsvalgte har rett til fri med lønn fra ordinært arbeid for å utføre sine oppgaver i tråd med Hovedavtalens bestemmelser. Med lønn menes i denne forbindelse stillingens faste regulativlønn, samt alle faste og variable tillegg som arbeidstakeren ville hatt om vedkommende hadde vært i ordinært arbeid.
Deltakelse i lokale og sentrale forhandlinger på Virke-området
Det kan ikke uten tvingende grunn nektes permisjon med lønn inntil 12 arbeidsdager per år for.
valgte, faste medlemmer som skal møte i en arbeidstakerorganisasjons styrende (vedtektsfestede) sentrale organer, styrende (vedtektsfestede) distrikts/fylkesorganer eller som valgte medlemmer og delegater til den enkelte arbeidstakerorganisasjons høyeste organ (landsmøter m.m.)
representanter i faste organ som er opprettet av og/eller rådgivende for avdelings-, forbunds- eller landsstyre når møtene ikke kan holdes utenom arbeidstiden.
tillitsvalgtopplæring/organisasjonsfaglige kurs dersom dette er nødvendig for den ansattes virke som tillitsvalgt. Vedkommende arbeidstakerorganisasjon sentralt skal attestere på at kurset er å betrakte som faglig. Arbeidsgiver kan kreve slik attestasjon fremlagt.
De som skal overta verv i egen arbeidstakerorganisasjon/forhandlingssammenslutning.
3.4 Medlemsmøte i arbeidstiden
Etter avtale med arbeidsgiver kan organisasjonene i saker av generell karakter i arbeidstiden avholde medlemsmøter som partene er enige om er av vesentlig betydning for å gi alle rask informasjon.
3.5 Særlig krevende tillitsverv
Partene kan lokalt, hvor tillitsverv på grunn av virksomhetens størrelse, karakter, medlemsstokkens sammensetning, omstillinger for virksomheten eller lignende er særlig krevende, oppta drøftinger om hel eller delvis permisjon for tillitsvalgt.
Ved avtale om slik permisjon for tillitsvalgte (lokal tillitsvalgt/hovedtillitsvalgt), skal det stilles nødvendig kontor med utstyr til rådighet for den tillitsvalgte.
Kap. 4 PERSONALPOLITISKE RETNINGSLINJER
Arbeidsgiveren og organisasjonene skal samarbeide om å utarbeide personalpolitiske retningslinjer for virksomheten.
4.2 Omstilling mv. i virksomheten
Ved omstilling, herunder driftsinnskrenkning og rasjonalisering, kan det bli nødvendig å endre ansvars- og arbeidsoppgaver for ansatte herunder at ansatte ikke kan fortsette i tidligere stilling.
Skal arbeidsgiver tilby annet passende arbeid i virksomheten, jf. arbeidsmiljøloven § 15-7 (2), er det viktig at arbeidsgiver gjør bruk av den kompetanse og erfaring ansatte har.
Det skal tas særlig hensyn til yrkeshemmede arbeidstakere.
4.3 Særlig om yrkeshemmede arbeidstakere
For at virksomheten mest hensiktsmessig skal kunne oppfylle kravene fastsatt i arbeidsmiljøloven §§ 4-1 og 4-6, skal partene lokalt drøfte følgende:
– tiltak som må iverksettes for at arbeidstakere som midlertidig eller varig har fått vansker med å kunne utføre arbeidet, skal kunne få (ved omplassering) eller beholde et høvelig arbeid.
– tiltak som må iverksettes for at også yrkeshemmede skal kunne tilsettes i virksomheten.
Misbruk av medikamenter, stoff og alkohol kan ved siden av å være et personlig problem, også utvikle seg til et problem for arbeidsplassen, for kolleger og for ansettelsesforholdet.
Alle berørte har en kollegial rett til å ta opp slike spørsmål. Det er derfor viktig at arbeidsgiver etablerer og iverksetter rutiner slik at tiltak kommer i tide. Rehabilitering og oppfølging, f.eks. AKAN, kan være alternativ.
Partene lokalt skal drøfte slike spørsmål og kan vurdere om det er hensiktsmessig å inngå lokal avtale hvor en tar hensyn til den ansatte, øvrige arbeidstakere og virksomheten.
Ved permittering forutsettes det at det ytes ledighetsmidler, jf. gjeldende hovedavtaler.