Hefte nr. 3/2005




Hefte nr. 3/2005


Overenskomster med fremmede stater

Innhold


Side


1996

Okt. 22. ILO-konvensjon nr. 180 om sjøfolks arbeid og bemanning av skip ........................................ 241

1999

Nov. 30. Protokoll til konvensjonen om langtransportert grensekryssande luftureining av 1979 om

reduksjon av forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon av 13. november 1979 nr. 1.......... 249

2004

Okt.


19.


Overenskomst mellom Norge og Tsjekkia til unngåelse av dobbeltbeskatning og




forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt......................................

327

Des.

17.

Landbruksprotokoll mellom Norge og Tunisia........................................................................

352

Des.

17.

Frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Tunisia.................................................................

354

2005

Jan.


11.


Rammeavtale mellom Norge og Slovakia om gjennomføring av den norske




finansieringsordningen 2004 – 2009 etablert i samsvar med avtale av 14. oktober 2003




mellom Norge og Den europeiske union (EU).........................................................................

380

Feb.

11.

Rammeavtale om gjennomføring av EØS-finansieringsordningen 2004 – 2009 mellom




Norge, Island, Liechtenstein og Slovakia ................................................................................

400

Juni

8.

Avtale mellom Norge og Vietnam om et utviklingsmotivert gjeldsbytte ................................

418

Juni

16.

Avtale mellom Norge og Sveits om tilbaketaking av personer uten lovlig opphold................

425

Aug.

4.

Gjennomføringsavtale mellom Norge og Russland .................................................................

434

Aug.

26.

Sikkerhetsavtale mellom Norge og Latvia...............................................................................

437


22. okt. 1996 nr. 21

ILO-konvensjon nr. 180 om sjøfolks arbeid og bemanning av skip

I henhold til kgl.res. av 12. september 2003 ble konvensjonen ratifisert 22. oktober 2003. Konvensjonen trådte i kraft for Norge 22. april 2004. Det vises til St.prp.nr.74 (1997–1998), Innst.S.nr.22 (1998–1999) og til vedtak i Stortinget 13. november 1998.


Convention no. 180 concerning seafarers' hours of work and the manning of ships

The General Conference of the International Labour Organization, Having been convened at Geneva by the Governing Body of the International Labour Office, and having met in its Eighty-fourth Session on 8 October 1996, and,

Noting the provisions of the Merchant Shipping (Minimum Standards) Convention, 1976 and the Protocol of 1996 thereto; and the Labour Inspection (Seafarers) Convention, 1996, and

Recalling the relevant provisions of the following instruments of the International Maritime Organization: International Convention for the Safety of Life at Sea, 1974, as amended, the International Convention on Standards of Training, Certification and Watchkeeping for Seafarers, 1978, as amended in 1995, Assembly resolution A 481 (XII) (1981) on Principles of Safe Manning, Assembly resolution A 741 (18) (1993) on the International Code for the Safe Operation of Ships and for Pollution Prevention (International Safety Management (ISM) Code), and Assembly resolution A 772 (18) (1993) on Fatigue Factors in Manning and Safety, and

Recalling the entry into force of the United Nations Convention on the Law of the Sea, 1982, on 16 November 1994, and

Having decided upon the adoption of certain proposals with regard to the revision of the Wages, Hours of Work and Manning (Sea) Convention (Revised), 1958, and the Wages, Hours of Work and Manning (Sea) Recommendation, 1958, which is the second item of the agenda of the session, and

Having determined that these proposals shall take the form of an international Convention;

adopts, this twenty-second day of October of the year one thousand nine hundred and ninety-six, the following Convention, which may be cited as the Seafarers» Hours of Work and the Manning of Ships Convention, 1996:

Part I

Scope and definitions

Article I

1. This Convention applies to every seagoing ship, whether publicly or privately owned, which is registered in the territory of any Member for which the Convention is in force and is ordinarily engaged in commercial maritime operations. For the purpose of this Convention, a ship that is on the register of two Members is deemed to be registered in the territory of the Member whose flag it flies.

2. To the extent it deems practicable, after consulting the representative organizations of fishing- vessel owners and fishermen, the competent authority shall apply the provisions of this Convention to commercial maritime fishing.

3. In the event of doubt as to whether or not any ships are to be regarded as seagoing ships or engaged in commercial maritime operations or commercial maritime fishing for the purpose of the Convention, the question shall be determined by the competent authority after consulting the organizations of shipowners, seafarers and fishermen concerned.

4. This Convention does not apply to wooden vessels of traditional build such as dhows and junks.

Article 2

For the purpose of this Convention:

a. the term «competent authority» means the minister, government department or other authority having power to issue regulations, orders or other instructions having the force of law in respect of seafarers» hours of work or rest or the manning of ships;

b. the term «hours of work» means time during which a seafarer is required to do work on account of the ship;

c. the term «hours of rest» means time outside hours of work; this term does not include short breaks;



d. the term «seafarer» means any person defined as such by national laws or regulations or collective agreements who is employed or engaged in any capacity on board a seagoing ship to which this Convention applies;

e. the term «shipowner» means the owner of the ship or any other organization or person, such as the manager or bareboat charterer, who has assumed the responsibility for the operation of the ship from the shipowner and who on assuming such responsibility has agreed to take over all the attendant duties and responsibilities.

Part II

Seafarers' hours of work and hours of rest

Article 3

Within the limits set out in Article 5, there shall be fixed either a maximum number of hours of work which shall not be exceeded in a given period of time, or a minimum number of hours of rest which shall be provided in a given period of time.

Article 4

A Member which ratifies this Convention acknowledges that the normal working hours» standard for seafarers, like that for other workers, shall be based on an eight-hour day with one day of rest per week and rest on public holidays. However, this shall not prevent the Member from having procedures to authorize or register a collective agreement which determines seafarers» normal working hours on a basis no less favourable than this standard.

Article 5

1. The limits on hours of work or rest shall be as follows:

a. maximum hours of work shall not exceed:

i. 14 hours in any 24-hour period; and

ii. 72 hours in any seven-day period; or

b. minimum hours of rest shall not be less than:

i. ten hours in any 24-hour period; and

ii. 77 hours in any seven-day period.

2. Hours of rest may be divided into no more than two periode, one of which shall be at least six hours in length, and the interval between consecutive periode of rest shall not exceed 14 hours.

3. Musters, fire-fighting and lifeboat drills, and drills prescribed by national laws and regulations and by international instruments shall be conducted in a manner that minimizes the disturbance of rest periods and does not induce fatigue.

4. In respect of situations when a seafarer is on call, such as when a machinery space is unattended, the seafarer shall have an adequate compensatory rest period if the normal period of rest is disturbed by call-outs to work.

5. If no collective agreement or arbitration award exists or if the competent authority determines that the provisions in the agreement or award in respect of paragraph 3 or 4 are inadequate, the competent authority shall determine such provisions to ensure the seafarers concerned have sufficient rest.

6. Nothing in paragraphs 1 and 2 shall prevent the Member from having national laws or regulations or a procedure for the competent authority to authorize or register collective agreements permitting exceptions to the limits set out. Such exceptions shall, as far as possible, follow the standards set out but may take account of more frequent or longer leave periods or the granting of compensatory leave for watchkeeping seafarers or seafarers working on board strips on short voyages.

7. The Member shall require the posting, in an easily accessible place, of a table with the shipboard working arrangements, which shall contain for every position at least:

a. the schedule of service at sea and service in port; and

b. the maximum hours of work or the minimum hours of rest required by the laws, regulations or collective agreements in force in the flag State.

8. The table referred to in paragraph 7 shall be established in a standardized format in the working language or languages of the ship and in English.

Article 6

No seafarer under 18 years of age shall work at night. For the purpose of this Article, «night» means a period of at least nine consecutive hours, including the interval from midnight to five a.m. This provision need not be applied when the effective training of young seafarers between the ages of 16 and 18 in accordance with established programmes and schedules would be impaired.



Article 7

1. Nothing in this Convention shall be deemed to impair the right of the master of a ship to require a seafarer to perform any hours of work necessary for the immediate safety of the ship, persons on board or cargo, or for the purpose of giving assistance to other ships or persons in distress at sea.

2. In accordance with paragraph 1, the master may suspend the schedule of hours of work or hours of rest and require a seafarer to perform any hours of work necessary until the normal situation has been restored.

3. As soon as practicable after the normal situation has been restored, the master shall ensure that any seafarers who have performed work in a scheduled rest period are provided with an adequate period of rest.

Article 8

1. The Member shall require that records of seafarers» daily hours of work or of their daily hours of rest be maintained to allow monitoring of compliance with the provisions set out in Article 5. The seafarer shall receive a copy of the records pertaining to him or her which shall be endorsed by the master, or a person authorized by the master, and by the seafarer.

2. The competent authority shall determine the procedures for keeping such records on board, including the intervals at which the information shall be recorded. The competent authority shall establish the format of the records of the seafarers» hours of work or of their hours of rest taking into account any available International Labour Organization guidelines or shall use any standard format prepared by the Organization. The format shall be established in the language or languages provided by Article 5, paragraph 8.

3. A copy of the relevant provisions of the national legislation pertaining to this Convention and the relevant collective agreements shall be kept on board and be easily accessible to the crew.

Article 9

The competent authority shall examine and endorse the records referred to in Article 8, at appropriate intervals, to monitor compliance with the provisions governing hours of work or hours of rest that give effect to this Convention.

Article 10

If the records or other evidence indicate infringement of provisjons governing hours of work or hours of rest, the competent authority shall require that measures, including if necessary the revision of the manning of the ship, are taken so as to avoid future infringements.

Part III Manning of ships

Article 11

1. Every ship to which this Convention applies shall be sufficiently, safely and efficiently manned, in accordance with the minimum safe manning document or an equivalent issued by the competent authority.

2. When determining, approving or revising manning levers, the competent authority shall take into account:

a. the need to avoid or minimize, as far as practicable, excessive hours of work, to ensure sufficient rest and to limit fatigue; and

b. the international instruments identified in the Preamble.

Article 12

No person under 16 years of age shall work on a ship.

Part IV

Responsibilities of shipowners and masters

Article 13

The shipowner shall ensure that the master is provided with the necessary resources for the purpose of compliance with obligations under this Convention, including those relating to the appropriate manning of the ship. The master shall take all necessary steps to ensure that the requirements on seafarers» hours of work and rest arising from this Convention are complied with.



Part V Application

Article 14

A Member which ratifies this Convention shall be responsible for the application of its provisions by means of laws or regulations, except where effect is given by collective agreements, arbitration awards or court decisions.

Article 15

The Member shall:

a. take all necessary measures, including the provision of appropriate sanctions and corrective measures, to ensure the effective enforcement of the provisions of this Convention;

b. have appropriate inspection services to supervise the application of the measures taken in pursuance of this Convention and provide them with the necessary resources for this purpose; and

c. after consulting shipowners' and seafarers' organizations, have procedures to investigate complaints relating to any matter contained in this Convention.

Part VI Final provisjons

Article 16

This Convention revises the Wages, Hours of Work and Manning (Sea) Convention (Revised), 1958; the Wages, Hours of Work and Manning (Sea) Convention (Revised), 1949; the Wages, Hours of Work and Manning (Sea) Convention, 1946; and the Hours of Work and Manning (Sea) Convention, 1936. As from the date this Convention has come into force, the above-listed Conventions shall cease to be open to ratification.

Article 17

The formal ratifications of this Convention shall be communicated to the Director-General of the International Labour Office for registration.

Article 18

1. This Convention shall be binding only upon those Members of the International Labour Organization whose ratifications have been registered with the Director-General of the International Labour Office.

2. This Convention shall come into force six months after the date on which the ratifications of five Members, three of which each have a least one million gross tonnage of shipping, have been registered with the Director-General of the International Labour Office.

3. Thereafter, this Convention shall come into force for any Member six months after the date on which its ratification has been registered.

Article 19

1. A Member which has ratified this Convention may denounce it after the expiration of ten years from the date on which the Convention first comes into force, by an act communicated to the Director-General of the International Labour Office for registration. Such denunciation shall not take effect until one year after the date on which it is registered.

2. Each Member which has ratified this Convention and which does not, within the year following the expiration of the period of ten years mentioned in the preceding paragraph, exercise the right of denunciation provided for in this Article, will be bound for another period of ten years and, thereafter, may denounce this Convention at the expiration of each period of ten years under the terms provided for in this Article.

Article 20

1. The Director-General of the International Labour Office shall notify all Members of the International Labour Organization of the registration of all ratifications and denunciations communicated by the Members of the Organization.

2. When the conditions provided for in Article 18, paragraph 2, above have been fulfilled, the Director-General shall draw the attention of the Members of the Organization to the date upon which the Convention shall come into force.



Article 21

The Director-General of the International Labour Office shall communicate to the Secretary-General of the United Nations, for registration in accordance with Article 102 of the Charter of the United Nations, full particulars of all ratifications and acts of denunciation registered by the Director-General in accordance with the provisions of the preceding Articles.

Article 22

At such times as it may consider necessary, the Governing Body of the International Labour Office shall present to the General Conference a report on the working of this Convention and shall examine the desirability of placing on the agenda of the Conference the question of its revision in whole or in part.

Article 23

1. Should the Conference adopt a new Convention revising this Convention in whole or in part, then, unless the new Convention otherwise provides –

a. the ratification by a Member of the new revising Convention shall ipso jure involve the immediate denunciation of this Convention, notwithstanding the provisions of Article 19 above, if and when the new revising Convention shall have come into force;

b. as from the date when the new revising Convention comes into force, this Convention shall cease to be open to ratification by the Members.

2. This Convention shall in any case remain in force in its actual form and content for those Members which have ratified it but have not ratified the revising Convention.

Article 24

The English and French versions of the text of this Convention are equally authoritative.


Konvensjon nr. 180 om sjøfolks arbeidstid og bemanning av skip

Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå har sammenkalt i Genève, og som har trådt sammen til sin 84. sesjon den 8. oktober 1996, og

som merker seg bestemmelsene i konvensjonen om minstestandarder for handelsskip, 1976, og tilhørende protokoll av 1996; og konvensjonen om arbeidstilsyn for sjøfolk, 1996, og

som minner om de relevante bestemmelsene i følgende IMO instrumenter: den internasjonale konvensjonen om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, 1974, med endringer; den internasjonale konvensjonen om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk, 1978, med endringer av 1995; IMO-resolusjon A 481 (XII) (1981) om prinsipper for sikker bemanning; IMO-resolusjon A 741

(18) (1993) om internasjonale normer for sikkerhetsstyring for drift av skip og hindring av forurensning (ISM-koden); og IMO-resolusjon A 772 (18) (1993) om tretthetsfaktorer med innvirkning på bemanning og sikkerhet, og

som minner om ikrafttredelsen av FNs havrettskonvensjon, 1982, den 16. november 1994, og

som har besluttet å vedta visse forslag om revisjon av konvensjonen om hyrer, arbeidstid og bemanning (revidert), 1958, og rekommandasjonen om hyrer, arbeidstid og bemanning, 1958, punkt 2 på dagsorden for sesjonen, og

som har bestemt at disse forslag skal gis form av en internasjonal konvensjon;

vedtar i dag, den 22. oktober 1996, følgende konvensjon som kan kalles konvensjonen om sjøfolks arbeidstid og bemanning av skip, 1996:

Del I Anvendelsesområde og definisjoner

Artikkel 1

1. Denne konvensjonen gjelder ethvert sjøgående skip, enten det er offentlig- eller privateid, som er registrert i territoriet til en medlemsstat der konvensjonen er i kraft og som vanligvis brukes i kommersiell maritim virksomhet. Etter denne konvensjonen, ansees et skip som står oppført i registeret til to medlemsstater for å være registrert i territoriet til den medlemsstaten hvis flagg det seiler under.

2. I den grad den finner det gjennomførlig, etter å ha konsultert de representative organisasjonene av fiskebåtrederier og fiskere, skal den kompetente myndighet gjennomføre bestemmelsene i denne konvensjonen for kommersielt maritimt fiske.

3. I tilfelle tvil om skip skal eller ikke skal ansees for å være beskjeftiget med kommersiell maritim virksomhet eller kommersielt maritimt fiske etter denne konvensjonen, skal spørsmålet avgjøres av



den kompetente myndigheten etter å ha rådført seg med berørte rederiers, sjøfolks og fiskeres organisasjoner.

4. Denne konvensjonen gjelder ikke fartøy av tre bygget på tradisjonelt vis såsom dhower og djunker.

Artikkel 2

Etter denne konvensjonen:

a. betyr uttrykket «kompetent myndighet» statsråden, departementet eller annen myndighet med fullmakt til å fastsette forskrifter, pålegg eller annen instruks med lovs kraft angående sjøfolks arbeids- eller hviletid eller bemanning av skip;

b. betyr uttrykket «arbeidstid» den tiden hvor en sjømann skal utføre arbeid for skipet;

c. betyr uttrykket «hviletid» tid utenom arbeidstid; dette ordet omfatter ikke korte pauser;

d. betyr uttrykket «sjøfolk» enhver person som er definert i nasjonal lovgivning eller kollektive avtaler og som er ansatt eller tilsatt i enhver stilling ombord på et sjøgående skip som kommer inn under konvensjonen.

e. betyr ordet «rederi» eieren av skipet eller enhver annen organisasjon eller person, den som driver skipet eller totalbefrakter, som har påtatt seg ansvaret for driften av skipet etter rederen og som ved overtakelse av slikt ansvar har samtykket i å overta enhver medfølgende plikt og ansvar.

Del II

Sjøfolks arbeidstid og hviletid

Artikkel 3

Innen grensene som er gitt i artikkel 5, skal det fastsettes enten et maksimum antall arbeidstimer som ikke skal overstiges i løpet av en gitt tidsperiode, eller et minimum antall hviletimer som skal gis i løpet av en gitt tidsperiode.

Artikkel 4

En medlemsstat som ratifiserer denne konvensjonen erkjenner at normen for sjøfolks normale arbeidstid skal, på samme måte som for andre arbeidstakere, baseres på en åttetimers dag med én dags hvil per uke og hvile på offentlige fridager. Dette skal dog ikke hindre medlemsstaten i å ha prosedyrer til å godkjenne eller registrere en kollektive avtale som bestemmer sjøfolks normale arbeidstid på et grunnlag som ikke er mindre gunstig enn denne normen.

Artikkel 5

1. Grensene for arbeids- og hviletid skal være som følger:

a. maksimumsarbeidstiden skal ikke overstige:

i. 14 timer i noen 24-timers periode; og

ii. 72 timer i noen syv-dagers periode; eller

b. minimumshviletiden skal ikke være mindre enn:

i. 10 timer i noen 24-timers periode; og

ii. 77 timer i noen syv-dagers periode.

2. Hviletiden kan deles i maksimalt to perioder, hvorav én skal være minst seks timer lang, og intervallet mellom fortløpende hvileperioder skal ikke overstige 14 timer.

3. Mønstringer, brann- og livbåtøvelser, og øvelser forskrevet i nasjonale lover og forskrifter og i internasjonale instrumenter, skal utføres på en måte som reduserer forstyrrelse av hvileperioder til et minimum og ikke forårsaker tretthet.

4. Når det gjelder situasjoner hvor sjøfolk er i beredskap, f.eks. når et maskinrom er ubemannet, skal de ha en tilfredsstillende hvileperiode til erstatning dersom den normale hvileperioden blir forstyrret av utkallinger i sammenheng med arbeidet.

5. Der det ikke finnes noen kollektiv avtale eller voldgiftskjennelse eller der den kompetente myndighet finner at bestemmelsene i avtalen eller kjennelse i forhold til punkt 3 eller 4 ikke er fyllestgjørende, skal den kompetente myndighet fastsette slike bestemmelser for å sikre at vedkommende sjøfolk får tilstrekkelig hvile.

6. Intet i punktene 1 og 2 skal hindre medlemsstaten i å ha nasjonale lover eller forskrifter eller en prosedyre som gjør at den kompetente myndighet kan godkjenne eller registrere kollektive avtaler som tillater unntak fra de fastsatte grensene. Slike unntak skal, så langt som mulig, følge de fastsatte normene, men kan ta hensyn til hyppigere eller lengre fritidsperioder eller til erstatningsfritid for sjøfolk som er på vakt eller sjøfolk som arbeider ombord på skip på korte sjøreiser.

7. Medlemsstaten skal kreve oppslag, på et lett tilgjengelig sted, av en liste med arbeidsordninger ombord på skipet, som for hver stilling skal inneholde minst:



a. planen for tjeneste til sjøs og tjeneste i havn; og

b. maksimumsarbeidstid eller minimumshviletid som kreves i lover, forskrifter eller kollektive avtaler som er i kraft i flaggstaten.

8. Den listen som omtalt i punkt 7 skal utformes i standardisert format på skipets arbeidsspråk og på engelsk.

Artikkel 6

Ingen sjøfolk under 18 år skal arbeide om natten. I denne artikkelen betyr «natt» en periode på minst ni fortløpende timer, herunder intervallet fra midnatt til kl. 05.00. Denne bestemmelsen behøver ikke gjennomføres når det ville forringe effektiviteten i opplæringen som unge sjøfolk i alderen 16 til 18 år får i henhold til fastsatte programmer og planer.

Artikkel 7

1. Intet i denne konvensjonen skal ansees for å svekke adgangen som en skipsfører har til å kreve at sjøfolk skal arbeide så mange timer som er nødvendig for direkte å trygge skipets sikkerhet, personer ombord eller last, eller for å yte hjelp til andre skip eller personer i nød på havet.

2. I henhold til punkt 1, kan skipsføreren suspendere arbeidstids- eller hviletidsplanen og kreve at sjøfolk skal arbeide så mange timer som er nødvendig inntil situasjonen er normalisert.

3. Så snart som praktisk mulig etter at situasjonen er normalisert, skal skipsføreren sikre at sjøfolk som har utført arbeid under en fastsatt hvileperiode får en tilstrekkelig hvileperiode.

Artikkel 8

1. Medlemsstaten skal kreve at det blir ført oppgaver over sjøfolks daglige arbeidstid eller daglige hviletid for å muliggjøre kontroll med overholdelsen av bestemmelsene i artikkel 5. Sjøfolkene skal motta kopi av de fortegnelser som gjelder ham eller henne. De skal undertegnes av skipsføreren, eller den som skipsføreren bemyndiger, og av sjøfolkene selv.

2. Den kompetente myndighet skal fastsette prosedyrene for føring av slike fortegnelser ombord, herunder intervallene for innføring av opplysningene. Den kompetente myndighet skal fastsette formatet for oppgavene over sjøfolks arbeids- eller hviletid og skal ta hensyn til retningslinjer som eventuelt foreligger fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen eller den skal bruke et standardformat som organisasjonen eventuelt har utarbeidet. Formatet skal fastsettes på det språk eller språkene som fastsatt i artikkel 5, punkt 8.

3. En kopi av de relevante bestemmelsene i den nasjonale lovgivningen som gjelder denne konvensjonen og de relevante kollektive avtaler skal oppbevares ombord og være lett tilgjengelige for mannskapet.

Artikkel 9

Den kompetente myndigheten skal gjennomgå og undertegne fortegnelsene som er omtalt i artikkel 8, med passende mellomrom, for å kontrollere at bestemmelsene som gjelder arbeids- eller hviletid og som gjelder gjennomføringen av denne konvensjonen, blir overholdt.

Artikkel 10

Dersom oppgavene eller andre forhold tyder på brudd på bestemmelser som gjelder arbeids- eller hviletid, skal den kompetente myndighet kreve at det treffes tiltak, herunder om nødvendig revurdering av skipets bemanning, for å unngå fremtidige brudd.

Del III Bemanning av skip

Artikkel 11

1. Ethvert skip som denne konvensjonen gjelder for skal være tilstrekkelig, sikkert og effektivt bemannet, i samsvar med dokumentet for sikkerhetsbemanning eller tilsvarende dokument utstedt av den kompetente myndighet.

2. Når den fastsetter, godkjenner eller revurderer bemanningsnivåer, skal den kompetente myndighet ta hensyn til:

a. behovet for å unngå eller redusere til et minimum, så langt det er gjennomførlig, urimelig lang arbeidstid, for å sikre tilstrekkelig hvile og begrense trøtthet; og

b. de internasjonale instrumentene som er påpekt i innledningen til konvensjonen.

Artikkel 12

Ingen person under 16 år skal arbeide på skip.



Del IV

Rederiets og skipførers ansvar

Artikkel 13

Rederiet skal sørge for at skipsføreren får de nødvendige ressurser for å overholde forpliktelsene etter denne konvensjonen, herunder dem som gjelder hensiktsmessig bemanning av skipet. Skipsføreren skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at kravene vedrørende sjøfolks arbeids- og hviletid som følger av denne konvensjonen, blir overholdt.

Del V Gjennomføring

Artikkel 14

Den medlemsstat som ratifiserer denne konvensjonen skal ha ansvar for gjennomføringen av dens bestemmelser gjennom lover eller forskrifter, unntatt der gjennomføring finner sted gjennom kollektive avtaler, voldgiftskjennelser eller domstolsavgjørelser.

Artikkel 15

Medlemsstaten skal:

a. treffe alle nødvendige tiltak, herunder fastsette hensiktsmessige sanksjoner og korrigerende tiltak, for å sikre effektiv håndhevelse av bestemmelsene i denne konvensjonen;

b. ha hensiktsmessige inspeksjonstjenester til å føre tilsyn med gjennomføring av de tiltak som blir gjort for å iverksette denne konvensjonen og skaffe dem de nødvendige ressurser til dette formålet; og

c. etter å ha rådført seg med rederiers og sjøfolks organisasjoner, ha prosedyrer for å undersøke klager vedrørende ethvert forhold som er nevnt i denne konvensjonen.

Del VI Sluttbestemmelser

Artikkel 16

Denne konvensjonen reviderer konvensjonen om hyrer, arbeidstid og bemanning (revidert), 1958; konvensjonen om hyrer, arbeidstid og bemanning (revidert), 1949; konvensjonen om hyrer, arbeidstid og bemanning (revidert), 1946; og konvensjonen om hyrer, arbeidstid og bemanning (revidert), 1936. Fra det tidspunktet denne konvensjonen har trådt i kraft, skal ovenstående konvensjoner ikke lenger være åpne for ratifisering.

Artikkel 17

De formelle ratifikasjoner av denne konvensjonen skal oversendes Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrået til registrering.

Artikkel 18

1. Denne konvensjoner skal binde bare for de medlemsstatene i Den internasjonale arbeidsorganisasjonen som har fått sine ratifikasjoner hos Generaldirektøren.

2. Denne konvensjonen skal tre i kraft seks måneder etter den dag da fem medlemsstaters ratifikasjoner, hvorav tre av hver for seg har skip tilsvarende minst én million bruttotonn, er blitt registrert hos Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå.

3. Deretter skal denne konvensjonen tre i kraft for enhver medlemsstat seks måneder etter dag da dens ratifikasjon ble registrert.

Artikkel 19

1. Enhver medlemsstat som har ratifisert denne konvensjonen kan si den opp når 10 år er gått fra den dag da konvensjonene trådte i kraft, ved å sende melding om dette til registrering hos Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå. Slik oppsigelse trer ikke i kraft før ett år etter at den er blitt registrert.

2. Enhver medlemsstat som har ratifisert denne konvensjonen, og som ikke gjør bruk av den oppsigelsesrett som er fastsatt i denne artikkel innen ett år etter utgangen av den 10-årsperioden som er nevnt i foregående punkt, er bundet for ytterligere 10 år, og kan deretter si opp denne konvensjonen ved utgangen av hver 10-årsperiode på de vilkår som er fastsatt i denne artikkel.



Artikkel 20

1. Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå skal underrette alle medlemsstater av Den internasjonale arbeidsorganisasjon om registrering av alle ratifikasjoner og oppsigelser som er sendt ham av organisasjonenes medlemsstater.

2. Når vilkårene, fastsatt i artikkel 18, pkt. 2, er oppfylt, skal Generaldirektøren gjøre medlemsstatene oppmerksom på hvilken dato konvensjonen vil tre i kraft.

Artikkel 21

Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå skal sende Generalsekretæren for De forente nasjoner fullstendige opplysninger om all ratifikasjoner og oppsigelser som registreres av ham etter reglene i de foregående artikler, for registrering i samsvar med artikkel 102 i De forente nasjoners pakt.

Artikkel 22

Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå skal, når det finner det nødvendig, legge fram for Arbeidskonferansen en melding om hvordan denne konvensjonen har virket og undersøke om det er ønskelig å sette spørsmålet om hel eller delvis revisjon av konvensjonen på konferansens dagsorden.

Artikkel 23

1. Dersom Arbeidskonferansen vedtar en ny konvensjon som helt eller delvis endrer denne konvensjonen og intet annet er bestemt i den nye konvensjonen, skal:

a. en medlemsstats ratifikasjon av den nye reviderte konvensjonen ipso jure innebære en øyeblikkelig oppsigelse av denne konvensjonen uten hensyn til reglene i artikkel 19 ovenfor, forutsatt at den nye, reviderte konvensjonen er trådt i kraft;

b. denne konvensjonen ikke lenger kunne ratifiseres av medlemsstatene fra den dag da den nye, reviderte konvensjonen trer i kraft.

2. Denne konvensjonen skal i alle tilfelle fortsatt være i kraft i sin nåværende form og med sitt nåværende innhold for de medlemsstater som har ratifisert den, men som ikke har ratifisert den reviderte konvensjonen.

Artikkel 24

De engelske og franske versjoner av teksten i denne konvensjonen har lik gyldighet.


30. nov. 1999 nr. 2

Protokoll til konvensjonen om langtransportert grensekryssande luftureining av 1979 om reduksjon av forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon

av 13. november 1979 nr. 1

I henhold til kgl.res. av 19. november 1999 ble avtalen undertegnet 1. desember 1999. Avtalen ble ratifisert 30. januar 2002 og trådte i kraft 17. mai 2005. Det vises til St.prp.nr.87 (1999–2000), Innst.S.nr.88 (2000–2001) og Stortingsvedtak 18. desember 2001. Opprinnelig test publisert i NT V s. 535, Overenskomster 1983 s. 540.


Protocol to the 1979 Convention on Long-range Transboundary Air Pollution to Abate Acidification, Eutrophication and Groundlevel Ozone

The Parties,

Determined to implement the Convention on Long-range Transboundary Air Pollution,

Aware that nitrogen oxides, sulphur, volatile organic compounds and reduced nitrogen compounds have been associated with adverse effects on human health and the environment,

Concerned that critical loads of acidification, critical loads of nutrient nitrogen and critical levels of ozone for human health and vegetation are still exceeded in many areas of the United Nations Economic Commission for Europe's region,

Concerned also that emitted nitrogen oxides, sulphur and volatile organic compounds, as well as secondary pollutants such as ozone and the reaction products of ammonia, are transported in the atmosphere over long distances and may have adverse transboundary effects,

Recognizing that emissions from Parties within the United Nations Economic Commission for Europe's region contribute to air pollution on the hemispheric and global scales, and recognizing the potential for transport between continents and the need for further study with regard to that potential,

Recognizing also that Canada and the United States of America are bilaterally negotiating reductions of emissions of nitrogen oxides and volatile organic compounds to address the transboundary ozone effect,



Recognizing furthermore that Canada will undertake further reductions of emissions of sulphur by 2010 through the implementation of the Canada-wide Acid Rain Strategy for Post-2000, and that the United States is committed to the implementation of a nitrogen oxides reduction programme in the eastern United States and to the reduction in emissions necessary to meet its national ambient air quality standards for particulate matter,

Resolved to apply a multi-effect, multi-pollutant approach to preventing or minimizing the exceedances of critical loads and levels,

Taking into account the emissions from certain existing activities and installations responsible for present air pollution levels and the development of future activities and installations,

Aware that techniques and management practices are available to reduce emissions of these substances,

Resolved to take measures to anticipate, prevent or minimize emissions of these substances, taking into account the application of the precautionary approach as set forth in principle 15 of the Rio Declaration on Environment and Development,

Reaffirming that States have, in accordance with the Charter of the United Nations and the principles of international law, the sovereign right to exploit their own resources pursuant to their own environmental and developmental policies, and the responsibility to ensure that activities within their jurisdiction or control do not cause damage to the environment of other States or of areas beyond the limits of national jurisdiction,

Conscious of the need for a cost-effective regional approach to combating air pollution that takes account of the variations in effects and abatement costs between countries,

Noting the important contribution of the private and non-governmental sectors to knowledge of the effects associated with these substances and available abatement techniques, and their role in assisting in the reduction of emissions to the atmosphere,

Bearing in mind that measures taken to reduce emissions of sulphur, nitrogen oxides, ammonia and volatile organic compounds should not constitute a means of arbitrary or unjustifiable discrimination or a disguised restriction on international competition and trade,

Taking into consideration best available scientific and technical knowledge and data on emissions, atmospheric processes and effects on human health and the environment of these substances, as well as on abatement costs, and acknowledging the need to improve this knowledge and to continue scientific and technical cooperation to further understanding of these issues,

Noting that under the Protocol concerning the Control of Emissions of Nitrogen Oxides or their Transboundary Fluxes, adopted at Sofia on 31 October 1988, and the Protocol concerning the Control of Emissions of Volatile Organic Compounds or their Transboundary Fluxes, adopted at Geneva on 18November 1991, there is already provision to control emissions of nitrogen oxides and volatile organic compounds, and that the technical annexes to both those Protocols already contain technical guidance for reducing these emissions,

Noting also that under the Protocol on Further Reduction of Sulphur Emissions, adopted at Oslo on 14 June 1994, there is already provision to reduce sulphur emissions in order to contribute to the abatement of acid deposition by diminishing the exceedances of critical sulphur depositions, which have been derived from critical loads of acidity according to the contribution of oxidized sulphur compounds to the total acid deposition in 1990,

Noting furthermore that this Protocol is the first agreement under the Convention to deal specifically with reduced nitrogen compounds,

Bearing in mind that reducing the emissions of these substances may provide additional benefits for the control of other pollutants, including in particular transboundary secondary particulate aerosols, which contribute to human health effects associated with exposure to airborne particulates,

Bearing in mind also the need to avoid, in so far as possible, taking measures for the achievement of the objectives of this Protocol that aggravate other health and environment-related problems,

Noting that measures taken to reduce the emissions of nitrogen oxides and ammonia should involve consideration of the full biogeochemical nitrogen cycle and, so far as possible, not increase emissions of reactive nitrogen including nitrous oxide which could aggravate other nitrogen-related problems,

Aware that methane and carbon monoxide emitted by human activities contribute, in the presence of nitrogen oxides and volatile organic compounds, to the formation of tropospheric ozone, and

Aware also of the commitments that Parties have assumed under the United Nations Framework Convention on Climate Change,

Have agreed as follows:



Article 1 Definitions

For the purposes of the present Protocol,

1. «Convention» means the Convention on Long-range Transboundary Air Pollution, adopted at Geneva on 13 November 1979;

2. «EMEP» means the Cooperative Programme for Monitoring and Evaluation of Long-range Transmission of Air Pollutants in Europe;

3. «Executive Body» means the Executive Body for the Convention constituted under article 10, paragraph 1, of the Convention;

4. «Commission» means the United Nations Economic Commission for Europe;

5. «Parties» means, unless the context otherwise requires, the Parties to the present Protocol;

6. «Geographical scope of EMEP» means the area defined in article 1, paragraph 4, of the Protocol to the 1979 Convention on Long-range Transboundary Air Pollution on Long-term Financing of the Cooperative Programme for Monitoring and Evaluation of the Long-range Transmission of Air Pollutants in Europe (EMEP), adopted at Geneva on 28 September 1984;

7. «Emission» means the release of a substance from a point or diffuse source into the atmosphere;

8. «Nitrogen oxides» means nitric oxide and nitrogen dioxide, expressed as nitrogen dioxide (NO2 );

9. «Reduced nitrogen compounds» means ammonia and its reaction products;

10. «Sulphur» means all sulphur compounds, expressed as sulphur dioxide (SO2 );

11. «Volatile organic compounds», or «VOCs», means, unless otherwise specified, all organic compounds of an anthropogenic nature, other than methane, that are capable of producing photochemical oxidants by reaction with nitrogen oxides in the presence of sunlight;

12. «Critical load» means a quantitative estimate of an exposure to one or more pollutants below which significant harmful effects on specified sensitive elements of the environment do not occur, according to present knowledge;

13. «Critical levels» means concentrations of pollutants in the atmosphere above which direct adverse effects on receptors, such as human beings, plants, ecosystems or materials, may occur, according to present knowledge;

14. «Pollutant emissions management area», or «PEMA», means an area designated in annex III under the conditions laid down in article 3, paragraph 9;

15. «Stationary source» means any fixed building, structure, facility, installation or equipment that emits or may emit sulphur, nitrogen oxides, volatile organic compounds or ammonia directly or indirectly into the atmosphere;

16. «New stationary source» means any stationary source of which the construction or substantial modification is commenced after the expiry of one year from the date of entry into force of the present Protocol. It shall be a matter for the competent national authorities to decide whether a modification is substantial or not, taking into account such factors as the environmental benefits of the modification.

Article 2 Objective

The objective of the present Protocol is to control and reduce emissions of sulphur, nitrogen oxides, ammonia and volatile organic compounds that are caused by anthropogenic activities and are likely to cause adverse effects on human health, natural ecosystems, materials and crops, due to acidification, eutrophication or ground-level ozone as a result of long-range transboundary atmospheric transport, and to ensure, as far as possible, that in the long term and in a stepwise approach, taking into account advances in scientific knowledge, atmospheric depositions or concentrations do not exceed:

a. For Parties within the geographical scope of EMEP and Canada, the critical loads of acidity, as described in annex I;

b. For Parties within the geographical scope of EMEP, the critical loads of nutrient nitrogen, as described in annex I; and

c. For ozone:

i. For Parties within the geographical scope of EMEP, the critical levels of ozone, as given in annex I;

ii. For Canada, the Canada-wide Standard for ozone; and

iii. For the United States of America, the National Ambient Air Quality Standard for ozone.



Article 3 Basic obligations

1. Each Party having an emission ceiling in any table in annex II shall reduce and maintain the reduction in its annual emissions in accordance with that ceiling and the timescales specified in that annex. Each Party shall, as a minimum, control its annual emissions of polluting compounds in accordance with the obligations in annex II.

2. Each Party shall apply the limit values specified in annexes IV, V and VI to each new stationary source within a stationary source category as identified in those annexes, no later than the timescales specified in annex VII. As an alternative, a Party may apply different emission reduction strategies that achieve equivalent overall emission levels for all source categories together.

3. Each Party shall, in so far as it is technically and economically feasible and taking into consideration the costs and advantages, apply the limit values specified in annexes IV, V and VI to each existing stationary source within a stationary source category as identified in those annexes, no later than the timescales specified in annex VII. As an alternative, a Party may apply different emission reduction strategies that achieve equivalent overall emission levels for all source categories together or, for Parties outside the geographical scope of EMEP, that are necessary to achieve national or regional goals for acidification abatement and to meet national air quality standards.

4. Limit values for new and existing boilers and process heaters with a rated thermal input exceeding

50 MWth and new heavy-duty vehicles shall be evaluated by the Parties at a session of the Executive Body with a view to amending annexes IV, V and VIII no later than two years after the date of entry into force of the present Protocol.

5. Each Party shall apply the limit values for the fuels and new mobile sources identified in annex VIII, no later than the timescales specified in annex VII.

6. Each Party should apply best available techniques to mobile sources and to each new or existing stationary source, taking into account guidance documents I to V adopted by the Executive Body at its seventeenth session (decision 1999/1) and any amendments thereto.

7. Each Party shall take appropriate measures based, inter alia, on scientific and economic criteria to reduce emissions of volatile organic compounds associated with the use of products not included in annex VI or VIII. The Parties shall, no later than at the second session of the Executive Body after the entry into force of the present Protocol, consider with a view to adopting an annex on products, including criteria for the selection of such products, limit values for the volatile organic compound content of products not included in annex VI or VIII, as well as timescales for the application of the limit values.

8. Each Party shall, subject to paragraph 10:

a. Apply, as a minimum, the ammonia control measures specified in annex IX; and

b. Apply, where it considers it appropriate, best available techniques for preventing and reducing ammonia emissions, as listed in guidance document V adopted by the Executive Body at its seventeenth session (decision 1999/1) and any amendments thereto.

9. Paragraph 10 shall apply to any Party:

a. Whose total land area is greater than 2 million square kilometres;

b. Whose annual emissions of sulphur, nitrogen oxides, ammonia and/or volatile organic compounds contributing to acidification, eutrophication or ozone formation in areas under the jurisdiction of one or more other Parties originate predominantly from within an area under its jurisdiction that is listed as a PEMA in annex III, and which has presented documentation in accordance with subparagraph c to this effect;

c. Which has submitted upon signature, ratification, acceptance or approval of, or accession to, the present Protocol a description of the geographical scope of one or more PEMAs for one or more pollutants, with supporting documentation, for inclusion in annex III; and

d. Which has specified upon signature, ratification, acceptance or approval of, or accession to, the present Protocol its intention to act in accordance with this paragraph.

10. A Party to which this paragraph applies shall:

a. If within the geographical scope of EMEP, be required to comply with the provisions of this article and annex II only within the relevant PEMA for each pollutant for which a PEMA within its jurisdiction is included in annex III; or

b. If not within the geographical scope of EMEP, be required to comply with the provisions of paragraphs 1, 2, 3, 5, 6 and 7 and annex II, only within the relevant PEMA for each pollutant (nitrogen oxides, sulphur and/or volatile organic compounds) for which a PEMA within its



jurisdiction is included in annex III, and shall not be required to comply with paragraph 8 anywhere within its jurisdiction.

11. Canada and the United States of America shall, upon their ratification, acceptance or approval of, or accession to, the present Protocol, submit to the Executive Body their respective emission reduction commitments with respect to sulphur, nitrogen oxides and volatile organic compounds for automatic incorporation into annex II.

12. The Parties shall, subject to the outcome of the first review provided for under article 10, paragraph 2, and no later than one year after completion of that review, commence negotiations on further obligations to reduce emissions.

Article 4

Exchange of information and technology

1. Each Party shall, in a manner consistent with its laws, regulations and practices and in accordance with its obligations in the present Protocol, create favourable conditions to facilitate the exchange of information, technologies and techniques, with the aim of reducing emissions of sulphur, nitrogen oxides, ammonia and volatile organic compounds by promoting inter alia:

a. The development and updating of databases on best available techniques, including those that increase energy efficiency, low-emission burners and good environmental practice in agriculture;

b. The exchange of information and experience in the development of less polluting transport systems;

c. Direct industrial contacts and cooperation, including joint ventures; and

d. The provision of technical assistance.

2. In promoting the activities specified in paragraph 1, each Party shall create favourable conditions for the facilitation of contacts and cooperation among appropriate organizations and individuals in the private and public sectors that are capable of providing technology, design and engineering services, equipment or finance.

Article 5 Public awareness

1. Each Party shall, in a manner consistent with its laws, regulations and practices, promote the provision of information to the general public, including information on:

a. National annual emissions of sulphur, nitrogen oxides, ammonia and volatile organic compounds and progress towards compliance with the national emission ceilings or other obligations referred to in article 3;

b. Depositions and concentrations of the relevant pollutants and, where applicable, these depositions and concentrations in relation to critical loads and levels referred to in article 2;

c. Levels of tropospheric ozone; and

d. Strategies and measures applied or to be applied to reduce air pollution problems dealt with in the present Protocol and set out in article 6.

2. Furthermore, each Party may make information widely available to the public with a view to minimizing emissions, including information on:

a. Less polluting fuels, renewable energy and energy efficiency, including their use in transport;

b. Volatile organic compounds in products, including labelling;

c. Management options for wastes containing volatile organic compounds that are generated by the public;

d. Good agricultural practices to reduce emissions of ammonia;

e. Health and environmental effects associated with the pollutants covered by the present Protocol; and

f. Steps which individuals and industries may take to help reduce emissions of the pollutants covered by the present Protocol.

Article 6

Strategies, policies, programmes, measures and information

1. Each Party shall, as necessary and on the basis of sound scientific and economic criteria, in order to facilitate the implementation of its obligations under article 3:

a. Adopt supporting strategies, policies and programmes without undue delay after the present Protocol enters into force for it;

b. Apply measures to control and reduce its emissions of sulphur, nitrogen oxides, ammonia and volatile organic compounds;



c. Apply measures to encourage the increase of energy efficiency and the use of renewable energy;

d. Apply measures to decrease the use of polluting fuels;

e. Develop and introduce less polluting transport systems and promote traffic management systems to reduce overall emissions from road traffic;

f. Apply measures to encourage the development and introduction of low-polluting processes and products, taking into account guidance documents I to V adopted by the Executive Body at its seventeenth session (decision 1999/1) and any amendments thereto;

g. Encourage the implementation of management programmes to reduce emissions, including voluntary programmes, and the use of economic instruments, taking into account guidance document VI adopted by the Executive Body at its seventeenth session (decision 1999/1) and any amendments thereto;

h. Implement and further elaborate policies and measures in accordance with its national circumstances, such as the progressive reduction or phasing-out of market imperfections, fiscal incentives, tax and duty exemptions and subsidies in all sectors that emit sulphur, nitrogen oxides, ammonia and volatile organic compounds which run counter to the objective of the Protocol, and apply market instruments; and

i. Apply measures, where cost-effective, to reduce emissions from waste products containing volatile organic compounds.

2. Each Party shall collect and maintain information on:

a. Actual levels of emissions of sulphur, nitrogen compounds and volatile organic compounds, and of ambient concentrations and depositions of these compounds and ozone, taking into account, for those Parties within the geographical scope of EMEP, the work plan of EMEP; and

b. The effects of ambient concentrations and of the deposition of sulphur, nitrogen compounds, volatile organic compounds and ozone on human health, terrestrial and aquatic ecosystems and materials.

3. Any Party may take more stringent measures than those required by the present Protocol.

Article 7 Reporting

1. Subject to its laws and regulations and in accordance with its obligations under the present Protocol:

a. Each Party shall report, through the Executive Secretary of the Commission, to the Executive Body, on a periodic basis as determined by the Parties at a session of the Executive Body, information on the measures that it has taken to implement the present Protocol. Moreover:

i. Where a Party applies different emission reduction strategies under article 3, paragraphs 2 and 3, it shall document the strategies applied and its compliance with the requirements of those paragraphs;

ii. Where a Party judges certain limit values, as specified in accordance with article 3, paragraph 3, not to be technically and economically feasible, taking into consideration the costs and advantages, it shall report and justify this;

b. Each Party within the geographical scope of EMEP shall report, through the Executive Secretary of the Commission, to EMEP, on a periodic basis to be determined by the Steering Body of EMEP and approved by the Parties at a session of the Executive Body, the following information:

i. Levels of emissions of sulphur, nitrogen oxides, ammonia and volatile organic compounds using, as a minimum, the methodologies and the temporal and spatial resolution specified by the Steering Body of EMEP;

ii. Levels of emissions of each substance in the reference year (1990) using the same methodologies and temporal and spatial resolution;

iii. Data on projected emissions and current reduction plans; and

iv. Where it deems it appropriate, any exceptional circumstances justifying emissions that are temporarily higher than the ceilings established for it for one or more pollutants; and

c. Parties in areas outside the geographical scope of EMEP shall make available information similar to that specified in subparagraph b, if requested to do so by the Executive Body.

2. The information to be reported in accordance with paragraph 1a shall be in conformity with a decision regarding format and content to be adopted by the Parties at a session of the Executive



Body. The terms of this decision shall be reviewed as necessary to identify any additional elements regarding the format or the content of the information that is to be included in the reports.

3. In good time before each annual session of the Executive Body, EMEP shall provide information on:

a. Ambient concentrations and depositions of sulphur and nitrogen compounds as well as, where available, ambient concentrations of volatile organic compounds and ozone; and

b. Calculations of sulphur and oxidized and reduced nitrogen budgets and relevant information on the long-range transport of ozone and its precursors.

Parties in areas outside the geographical scope of EMEP shall make available similar information if requested to do so by the Executive Body.

4. The Executive Body shall, in accordance with article 10, paragraph 2b, of the Convention, arrange for the preparation of information on the effects of depositions of sulphur and nitrogen compounds and concentrations of ozone.

5. The Parties shall, at sessions of the Executive Body, arrange for the preparation, at regular intervals, of revised information on calculated and internationally optimized allocations of emission reductions for the States within the geographical scope of EMEP, using integrated assessment models, including atmospheric transport models, with a view to reducing further, for the purposes of article 3, paragraph 1, the difference between actual depositions of sulphur and nitrogen compounds and critical load values as well as the difference between actual ozone concentrations and the critical levels of ozone specified in annex I, or such alternative assessment methods as approved by the Parties at a session of the Executive Body.

Article 8

Research, development and monitoring

The Parties shall encourage research, development, monitoring and cooperation related to:

a. The international harmonization of methods for the calculation and assessment of the adverse effects associated with the substances addressed by the present Protocol for use in establishing critical loads and critical levels and, as appropriate, the elaboration of procedures for such harmonization;

b. The improvement of emission databases, in particular those on ammonia and volatile organic compounds;

c. The improvement of monitoring techniques and systems and of the modelling of transport, concentrations and depositions of sulphur, nitrogen compounds and volatile organic compounds, as well as of the formation of ozone and secondary particulate matter;

d. The improvement of the scientific understanding of the long-term fate of emissions and their impact on the hemispheric background concentrations of sulphur, nitrogen, volatile organic compounds, ozone and particulate matter, focusing, in particular, on the chemistry of the free troposphere and the potential for intercontinental flow of pollutants;

e. The further elaboration of an overall strategy to reduce the adverse effects of acidification, eutrophication and photochemical pollution, including synergisms and combined effects;

f. Strategies for the further reduction of emissions of sulphur, nitrogen oxides, ammonia and volatile organic compounds based on critical loads and critical levels as well as on technical developments, and the improvement of integrated assessment modelling to calculate internationally optimized allocations of emission reductions taking into account the need to avoid excessive costs for any Party. Special emphasis should be given to emissions from agriculture and transport;

g. The identification of trends over time and the scientific understanding of the wider effects of sulphur, nitrogen and volatile organic compounds and photochemical pollution on human health, including their contribution to concentrations of particulate matter, the environment, in particular acidification and eutrophication, and materials, especially historic and cultural monuments, taking into account the relationship between sulphur oxides, nitrogen oxides, ammonia, volatile organic compounds and tropospheric ozone;

h. Emission abatement technologies, and technologies and techniques to improve energy efficiency, energy conservation and the use of renewable energy;

i. The efficacy of ammonia control techniques for farms and their impact on local and regional deposition;

j. The management of transport demand and the development and promotion of less polluting modes of transport;

k. The quantification and, where possible, economic evaluation of benefits for the environment and human health resulting from the reduction of emissions of sulphur, nitrogen oxides, ammonia and volatile organic compounds; and



l. The development of tools for making the methods and results of this work widely applicable and available.

Article 9 Compliance

Compliance by each Party with its obligations under the present Protocol shall be reviewed regularly. The Implementation Committee established by decision 1997/2 of the Executive Body at its fifteenth session shall carry out such reviews and report to the Parties at a session of the Executive Body in accordance with the terms of the annex to that decision, including any amendments thereto.

Article 10

Reviews by the parties at sessions of the executive body

1. The Parties shall, at sessions of the Executive Body, pursuant to article 10, paragraph 2a, of the Convention, review the information supplied by the Parties, EMEP and subsidiary bodies of the Executive Body, the data on the effects of concentrations and depositions of sulphur and nitrogen compounds and of photochemical pollution as well as the reports of the Implementation Committee referred to in article 9 above.

2.

a. The Parties shall, at sessions of the Executive Body, keep under review the obligations set out in the present Protocol, including:

i. Their obligations in relation to their calculated and internationally optimized allocations of emission reductions referred to in article 7, paragraph 5, above; and

ii. The adequacy of the obligations and the progress made towards the achievement of the objective of the present Protocol;

b. Reviews shall take into account the best available scientific information on the effects of acidification, eutrophication and photochemical pollution, including assessments of all relevant health effects, critical levels and loads, the development and refinement of integrated assessment models, technological developments, changing economic conditions, progress made on the databases on emissions and abatement techniques, especially related to ammonia and volatile organic compounds, and the fulfilment of the obligations on emission levels;

c. The procedures, methods and timing for such reviews shall be specified by the Parties at a session of the Executive Body. The first such review shall commence no later than one year after the present Protocol enters into force.

Article 11 Settlement of disputes

1. In the event of a dispute between any two or more Parties concerning the interpretation or application of the present Protocol, the parties concerned shall seek a settlement of the dispute through negotiation or any other peaceful means of their own choice. The parties to the dispute shall inform the Executive Body of their dispute.

2. When ratifying, accepting, approving or acceding to the present Protocol, or at any time thereafter, a Party which is not a regional economic integration organization may declare in a written instrument submitted to the Depositary that, in respect of any dispute concerning the interpretation or application of the Protocol, it recognizes one or both of the following means of dispute settlement as compulsory ipso facto and without special agreement, in relation to any Party accepting the same obligation:

a. Submission of the dispute to the International Court of Justice;

b. Arbitration in accordance with procedures to be adopted by the Parties at a session of the Executive Body, as soon as practicable, in an annex on arbitration.

A Party which is a regional economic integration organization may make a declaration with like effect in relation to arbitration in accordance with the procedures referred to in subparagraph b.

3. A declaration made under paragraph 2 shall remain in force until it expires in accordance with its terms or until three months after written notice of its revocation has been deposited with the Depositary.

4. A new declaration, a notice of revocation or the expiry of a declaration shall not in any way affect proceedings pending before the International Court of Justice or the arbitral tribunal, unless the parties to the dispute agree otherwise.

5. Except in a case where the parties to a dispute have accepted the same means of dispute settlement under paragraph 2, if after twelve months following notification by one party to another that a dispute exists between them, the parties concerned have not been able to settle their dispute



through the means mentioned in paragraph 1, the dispute shall be submitted, at the request of any of the parties to the dispute, to conciliation.

6. For the purpose of paragraph 5, a conciliation commission shall be created. The commission shall be composed of an equal number of members appointed by each party concerned or, where parties in conciliation share the same interest, by the group sharing that interest, and a chairperson chosen jointly by the members so appointed. The commission shall render a recommendatory award, which the parties to the dispute shall consider in good faith.

Article 12 Annexes

The annexes to the present Protocol shall form an integral part of the Protocol.

Article 13 Amendments and adjustments

1. Any Party may propose amendments to the present Protocol. Any Party to the Convention may propose an adjustment to annex II to the present Protocol to add to it its name, together with emission levels, emission ceilings and percentage emission reductions.

2. Proposed amendments and adjustments shall be submitted in writing to the Executive Secretary of the Commission, who shall communicate them to all Parties. The Parties shall discuss the proposed amendments and adjustments at the next session of the Executive Body, provided that those proposals have been circulated by the Executive Secretary to the Parties at least ninety days in advance.

3. Amendments to the present Protocol, including amendments to annexes II to IX, shall be adopted by consensus of the Parties present at a session of the Executive Body, and shall enter into force for the Parties which have accepted them on the ninetieth day after the date on which two thirds of the Parties have deposited with the Depositary their instruments of acceptance thereof. Amendments shall enter into force for any other Party on the ninetieth day after the date on which that Party has deposited its instrument of acceptance thereof.

4. Amendments to the annexes to the present Protocol, other than to the annexes referred to in paragraph 3, shall be adopted by consensus of the Parties present at a session of the Executive Body. On the expiry of ninety days from the date of its communication to all Parties by the Executive Secretary of the Commission, an amendment to any such annex shall become effective for those Parties which have not submitted to the Depositary a notification in accordance with the provisions of paragraph 5, provided that at least sixteen Parties have not submitted such a notification.

5. Any Party that is unable to approve an amendment to an annex, other than to an annex referred to in paragraph 3, shall so notify the Depositary in writing within ninety days from the date of the communication of its adoption. The Depositary shall without delay notify all Parties of any such notification received. A Party may at any time substitute an acceptance for its previous notification and, upon deposit of an instrument of acceptance with the Depositary, the amendment to such an annex shall become effective for that Party.

6. Adjustments to annex II shall be adopted by consensus of the Parties present at a session of the Executive Body and shall become effective for all Parties to the present Protocol on the ninetieth day following the date on which the Executive Secretary of the Commission notifies those Parties in writing of the adoption of the adjustment.

Article 14 Signature

1. The present Protocol shall be open for signature at Gothenburg (Sweden) on 30 November and 1 December 1999, then at United Nations Headquarters in New York until 30 May 2000, by States members of the Commission as well as States having consultative status with the Commission, pursuant to paragraph 8 of Economic and Social Council resolution 36 (IV) of 28 March 1947, and by regional economic integration organizations, constituted by sovereign States members of the Commission, which have competence in respect of the negotiation, conclusion and application of international agreements in matters covered by the Protocol, provided that the States and organizations concerned are Parties to the Convention and are listed in annex II.

2. In matters within their competence, such regional economic integration organizations shall, on their own behalf, exercise the rights and fulfil the responsibilities which the present Protocol attributes to their member States. In such cases, the member States of these organizations shall not be entitled to exercise such rights individually.



Article 15

Ratification, acceptance, approval and accession

1. The present Protocol shall be subject to ratification, acceptance or approval by Signatories.

2. The present Protocol shall be open for accession as from 31 May 2000 by the States and organizations that meet the requirements of article 14, paragraph 1.

3. The instruments of ratification, acceptance, approval or accession shall be deposited with the Depositary.

Article 16 Depositary

The Secretary-General of the United Nations shall be the Depositary.

Article 17 Entry into force

1. The present Protocol shall enter into force on the ninetieth day following the date on which the sixteenth instrument of ratification, acceptance, approval or accession has been deposited with the Depositary.

2. For each State and organization that meets the requirements of article 14, paragraph 1, which ratifies, accepts or approves the present Protocol or accedes thereto after the deposit of the sixteenth instrument of ratification, acceptance, approval or accession, the Protocol shall enter into force on the ninetieth day following the date of deposit by such Party of its instrument of ratification, acceptance, approval or accession.

Article 18 Withdrawal

At any time after five years from the date on which the present Protocol has come into force with respect to a Party, that Party may withdraw from it by giving written notification to the Depositary. Any such withdrawal shall take effect on the ninetieth day following the date of its receipt by the Depositary, or on such later date as may be specified in the notification of the withdrawal.

Article 19 Authentic texts

The original of the present Protocol, of which the English, French and Russian texts are equally authentic, shall be deposited with the Secretary-General of the United Nations.

IN WITNESS WHEREOF the undersigned, being duly authorized thereto, have signed the present Protocol.

DONE at Gothenburg (Sweden), this thirtieth day of November one thousand nine hundred and ninety-nine.


I. Critical loads of acidity

Annexes to the Protocol

Annex I Critical loads and levels

A. For Parties within the geographical scope of EMEP

1. Critical loads (as defined in article 1) of acidity for ecosystems are determined in accordance with the Convention's Manual on methodologies and criteria for mapping critical levels/loads and geographical areas where they are exceeded. They are the maximum amount of acidifying deposition an ecosystem can tolerate in the long term without being damaged. Critical loads of acidity in terms of nitrogen take account of within-ecosystem nitrogen removal processes (e.g. uptake by plants). Critical loads of acidity in terms of sulphur do not. A combined sulphur and nitrogen critical load of acidity considers nitrogen only when the nitrogen deposition is greater than the ecosystem nitrogen removal processes. All critical loads reported by Parties are summarized for use in the integrated assessment modelling employed to provide guidance for setting the emission ceilings in annex II.



B. For Parties in North America

2. For eastern Canada, critical sulphur plus nitrogen loads for forested ecosystems have been determined with scientific methodologies and criteria (1997 Canadian Acid Rain Assessment) similar to those in the Convention's Manual on methodologies and criteria for mapping critical levels/loads and geographical areas where they are exceeded. Eastern Canada critical load values (as defined in article 1) of acidity are for sulphate in precipitation expressed in kg/ha/year. Alberta in western Canada, where deposition levels are currently below the environmental limits, has adopted the generic critical load classification systems used for soils in Europe for potential acidity. Potential acidity is defined by subtracting the total (both wet and dry) deposition of base cations from that of sulphur and nitrogen. In addition to critical loads for potential acidity, Alberta has established target and monitoring loads for managing acidifying emissions.

3. For the United States of America, the effects of acidification are evaluated through an assessment of the sensitivity of ecosystems, the total loading within ecosystems of acidifying compounds, and the uncertainty associated with nitrogen removal processes within ecosystems.

4. These loads and effects are used in integrated assessment modelling and provide guidance for setting the emission ceilings and/or reductions for Canada and the United States of America in annex II.

II. Critical loads of nutrient nitrogen

For Parties within the geographical scope of EMEP

5. Critical loads (as defined in article 1) of nutrient nitrogen (eutrophication) for ecosystems are determined in accordance with the Convention's Manual on methodologies and criteria for mapping critical levels/loads and geographical areas where they are exceeded. They are the maximum amount of eutrophying nitrogen deposition an ecosystem can tolerate in the long term without being damaged. All critical loads reported by Parties are summarized for use in the integrated assessment modelling employed to provide guidance for setting the emission ceilings in annex II.

III. Critical levels of ozone

A. For Parties within the geographical scope of EMEP

6. Critical levels (as defined in article 1) of ozone are determined to protect plants in accordance with the Convention's Manual on methodologies and criteria for mapping critical levels/loads and geographical areas where they are exceeded. They are expressed as a cumulative exposure over a threshold ozone concentration of 40 ppb (parts per billion by volume). This exposure index is referred to as AOT40 (accumulated exposure over a threshold of 40 ppb). The AOT40 is calculated as the sum of the differences between the hourly concentration (in ppb) and 40 ppb for each hour when the concentration exceeds 40 ppb.

7. The long-term critical level of ozone for crops of an AOT40 of 3000 ppb.hours for May-July (used as a typical growing season) and for daylight hours was used to define areas at risk where the critical level is exceeded. A specific reduction of exceedances was targeted in the integrated assessment modelling undertaken for the present Protocol to provide guidance for setting the emission ceilings in annex II. The long-term critical level of ozone for crops is considered also to protect other plants such as trees and natural vegetation. Further scientific work is under way to develop a more differentiated interpretation of exceedances of critical levels of ozone for vegetation.

8. A critical level of ozone for human health is represented by the WHO Air Quality Guideline level for ozone of 120 µg/m3 as an 8-hour average. In collaboration with the World Health Organization's Regional Office for Europe (WHO/EURO), a critical level expressed as an AOT60 (accumulated exposure over a threshold of 60 ppb), i.e. 120 µ/m3 , calculated over one year, was adopted as a surrogate for the WHO Air Quality Guideline for the purpose of integrated assessment modelling. This was used to define areas at risk where the critical level is exceeded. A specific reduction of these exceedances was targeted in the integrated assessment modelling undertaken for the present Protocol to provide guidance for setting the emission ceilings in annex II.



B. For Parties in North America

9. For Canada, critical levels of ozone are determined to protect human health and the environment and are used to establish a Canada-wide Standard for ozone. The emission ceilings in annex II are defined according to the ambition level required to achieve the Canada-wide Standard for ozone.

10. For the United States of America, critical levels of ozone are determined to protect public health with an adequate margin of safety, to protect public welfare from any known or expected adverse effects, and are used to establish a national ambient air quality standard. Integrated assessment modelling and the air quality standard are used in providing guidance for setting the emission ceilings and/or reductions for the United States of America in annex II.

Annex II Emission ceilings

The emission ceilings listed in the tables below relate to the provisions of article 3, paragraphs 1 and 10, of the present Protocol. The 1980 and 1990 emission levels and the percentage emission reductions listed are given for information purposes only.

Table 1. Emission ceilings for sulphur (thousands of tonnes of SO2 per year)

Party Emission levels Emission ceilings for 2010

Percentage emission reductions for 2010 (base year

1990)


1980

1990


Armenia

141

73

73

0 %

Austria

400

91

39

-57 %

Belarus

740

637

480

-25 %

Belgium

828

372

106

-72 %

Bulgaria

2050

2008

856

-57 %

Canada nationala

4643

3236



PEMA (SOMA)

3135

1873



Croatia

150

180

70

-61 %

Czech Republic

2257

1876

283

-85 %

Denmark

450

182

55

-70 %

Finland

584

260

116

-55 %

France

3208

1269

400

-68 %

Germany

7514

5313

550

-90 %

Greece

400

509

546

7 %

Hungary

1633

1010

550

-46 %

Ireland

222

178

42

-76 %

Italy

3757

1651

500

-70 %

Latvia

–

119

107

-10 %

Liechtenstein

0.39

0.15

0.11

-27 %

Lithuania

311

222

145

-35 %

Luxembourg

24

15

4

-73 %

Netherlands

490

202

50

-75 %

Norway

137

53

22

-58 %

Poland

4100

3210

1397

-56 %

Portugal

266

362

170

-53 %

Republic of Moldova

308

265

135

-49 %

Romania

1055

1311

918

-30 %

Russian Federationb

7161

4460



XXXX

0000

0000

635

-44 %

Slovakia

780

543

110

-80 %

Slovenia

235

194

27

-86 %

Spainb

2959

2182

774

-65 %

Sweden

491

119

67

-44 %

Switzerland

116

43

26

-40 %

Ukraine

3849

2782

1457

-48 %

United Kingdom

4863

3731

625

-83 %

Party Emission levels Emission ceilings for 2010

Percentage emission reductions for 2010 (base year

1990)

1980

1990


United States of Americac

European Community 26456


16436


4059


-75 %


a Upon ratification, acceptance or approval of, or accession to, the present Protocol, Canada shall submit an emission ceiling for sulphur, either at a national level or for its PEMA, and will endeavour to provide a ceiling for 2010. The PEMA for sulphur will be the sulphur oxides management area (SOMA) that was designated pursuant to annex III to the Protocol on Further Reduction of Sulphur Emissions adopted at Oslo on 14 June 1994 as the South-east Canada SOMA. This is an area of 1 million km2 which includes all the territory of the provinces of Prince Xxxxxx Island, Nova Scotia and New Brunswick, all the territory of the province of Quebec south of a straight line between Havre-St. Xxxxxx on the north coast of the Gulf of Saint Lawrence and the point where the Quebec-Ontario boundary intersects the Xxxxx Xxx coastline, and all the territory of the province of Ontario south of a straight line between the point where the Ontario-Quebec boundary intersects the Xxxxx Xxx coastline and Nipigon River near the north shore of Lake Superior.

b Figures apply to the European part within the EMEP area.

c Upon ratification, acceptance or approval of, or accession to, the present Protocol, the United States of America shall provide for inclusion in this annex: (a) specific emission reduction measures applicable to mobile and stationary sources of sulphur to be applied either nationally or within a PEMA if it has submitted a PEMA for sulphur for inclusion in annex III;

(b) a value for total estimated sulphur emission levels for 1990, either national or for the PEMA; (c) an indicative value for total sulphur emission levels for 2010, either national or for the PEMA; and (d) associated estimates of the percentage reduction in sulphur emissions. Item (b) will be included in the table and items (a), (c) and (d) will be included in a footnote to the table.

Table 2. Emission ceilings for nitrogen oxides (thousands of tonnes of NO2 per year)


Party

Emission levels

1990

Emission ceilings

for 2010

Percentage emission

reductions for 2010 (base




year 1990)

Armenia

46

46

0 %

Austria

194

107

-45 %

Belarus

285

255

-11 %

Belgium

339

181

-47 %

Bulgaria

361

266

-26 %

Canadaa

2104



Croatia

87

87

0 %

Czech Republic

742

286

-61 %

Denmark

282

127

-55 %

Finland

300

170

-43 %

France

1882

860

-54 %

Germany

2693

1081

-60 %

Greece

343

344

0 %

Hungary

238

198

-17 %

Ireland

115

65

-43 %

Italy

1938

1000

-48 %

Latvia

93

84

-10 %

Liechtenstein

0.63

0.37

-41 %

Lithuania

158

110

-30 %

Luxembourg

23

11

-52 %

Netherlands

580

266

-54 %

Norway

218

156

-28 %

Poland

1280

879

-31 %

Portugal

348

260

-25 %

Republic of Moldova

100

90

-10 %

Romania

546

437

-20 %

Russian Federationb

3600



PEMA

360

265

-26 %

Slovakia

225

130

-42 %

Slovenia

62

45

-27 %

Spainb

1113

847

-24 %

Party

Emission levels

1990

Emission ceilings

for 2010

Percentage emission reductions for 2010 (base




year 1990)

Sweden

338

148

-56 %

Switzerland

166

79

-52 %

Ukraine

1888

1222

-35 %

United Kingdom

2673

1181

-56 %

United States of Americac




European Community

13161

6671

-49 %


a Upon ratification, acceptance or approval of, or accession to, the present Protocol, Canada shall submit 1990 emission levels and 2010 emission ceilings for nitrogen oxides, either at a national level or for its PEMA for nitrogen oxides, if it has submitted one.

b Figures apply to the European part within the EMEP area.

c Upon ratification, acceptance or approval of, or accession to, the present Protocol, the United States of America shall provide for inclusion in this annex: (a) specific emission reduction measures applicable to mobile and stationary sources of nitrogen oxides to be applied either nationally or within a PEMA if it has submitted a PEMA for nitrogen oxides for inclusion in annex III; (b) a value for total estimated nitrogen oxide emission levels for 1990, either national or for the PEMA; (c) an indicative value for total nitrogen oxide emission levels for 2010, either national or for the PEMA; and (d) associated estimates of the percentage reduction in nitrogen oxide emissions. Item (b) will be included in the table and items (a), (c) and (d) will be included in a footnote to the table.

Table 3. Emission ceilings for ammonia (thousands of tonnes of NH3 per year)


Party

Emission

levels 1990

Emission

ceilings for

Percentage emission reductions

for 2010 (base year 1990)



2010


Armenia

25

25

0 %

Austria

81

66

-19 %

Belarus

219

158

-28 %

Belgium

107

74

-31 %

Bulgaria

144

108

-25 %

Croatia

37

30

-19 %

Czech Republic

156

101

-35 %

Denmark

122

69

-43 %

Finland

35

31

-11 %

France

814

780

-4 %

Germany

764

550

-28 %

Greece

80

73

-9 %

Hungary

124

90

-27 %

Ireland

126

116

-8 %

Italy

466

419

-10 %

Latvia

44

44

0 %

Liechtenstein

0.15

0.15

0 %

Lithuania

84

84

0 %

Luxembourg

7

7

0 %

Netherlands

226

128

-43 %

Norway

23

23

0 %

Poland

508

468

-8 %

Portugal

98

108

10 %

Republic of Moldova

49

42

-14 %

Romania

300

210

-30 %

Russian Federationa

1191



PEMA

61

49

-20 %

Slovakia

62

39

-37 %

Slovenia

24

20

-17 %

Spainaa

351

353

1 %

Sweden

61

57

-7 %

Switzerland

72

63

-13 %

Ukraine

729

592

-19 %

United Kingdom

333

297

-11 %

European Community

3671

3129

-15 %

a Figures apply to the European part within the EMEP area.



Table 4. Emission ceilings for volatile organic compounds (thousands of tonnes of VOC per year)


Party

Emission

levels 1990

Emission

ceilings for

Percentage emission reductions

for 2010 (base year 1990)



2010


Armenia

81

81

0 %

Austria

351

159

-55 %

Belarus

533

309

-42 %

Belgium

324

144

-56 %

Bulgaria

217

185

-15 %

Canadaa

2880



Croatia

105

90

-14 %

Czech Republic

435

220

-49 %

Denmark

178

85

-52 %

Finland

209

130

-38 %

France

2957

1100

-63 %

Germany

3195

995

-69 %

Greece

373

261

-30 %

Hungary

205

137

-33 %

Ireland

197

55

-72 %

Italy

2213

1159

-48 %

Latvia

152

136

-11 %

Liechtenstein

1.56

0.86

-45 %

Lithuania

103

92

-11 %

Luxembourg

20

9

-55 %

Netherlands

502

191

-62 %

Norway

310

195

-37 %

Poland

831

800

-4 %

Portugal

640

202

-68 %

Republic of Moldova

157

100

-36 %

Romania

616

523

-15 %

Russian Federationb

3566



PEMA

203

165

-19 %

Slovakia

149

140

-6 %

Slovenia

42

40

-5 %

Spainb

1094

669

-39 %

Sweden

526

241

-54 %

Switzerland

292

144

-51 %

Ukraine

1369

797

-42 %

United Kingdom

2555

1200

-53 %

United States of Americac




European Community

15353

6600

-57 %


a Upon ratification, acceptance or approval of, or accession to, the present Protocol, Canada shall submit 1990 emission levels and 2010 emission ceilings for volatile organic compounds, either at a national level or for its PEMA for volatile organic compounds, if it has submitted one.

b Figures apply to the European part within the EMEP area.

c Upon ratification, acceptance or approval of, or accession to, the present Protocol, the United States of America shall provide for inclusion in this annex: (a) specific emission reduction measures applicable to mobile and stationary sources of volatile organic compounds to be applied either nationally or within a PEMA if it has submitted a PEMA for volatile organic compounds for inclusion in annex III; (b) a value for total estimated volatile organic compound emission levels for 1990, either national or for the PEMA; (c) an indicative value for total volatile organic compound emission levels for 2010, either national or for the PEMA; and (d) associated estimates of the percentage reduction in volatile organic compound emissions. Item (b) will be included in the table and items (a), (c) and (d) will be included in a footnote to the table.


Xxxxx XXX

Designated pollutant emissions management area (PEMA)

The following PEMA is listed for the purpose of the present Protocol:

Russian Federation PEMA

This is the area of Murmansk oblast, the Republic of Karelia, Leningrad oblast (including St. Petersburg), Pskov oblast, Novgorod oblast and Kaliningrad oblast. The boundary of the PEMA



coincides with the State and administrative boundaries of these constituent entities of the Russian Federation.

Annex IV

Limit values for emissions of sulphur from stationary sources

1. Section A applies to Parties other than Canada and the United States of America, section B applies to Canada and section C applies to the United States of America

A. Parties other than Canada and the United States of America

2. For the purpose of section A, except table 2 and paragraphs 11 and 12, limit value means the quantity of a gaseous substance contained in the waste gases from an installation that is not to be exceeded. Unless otherwise specified, it shall be calculated in terms of mass of pollutant per volume of the waste gases (expressed as mg/m3 ), assuming standard conditions for temperature and pressure for dry gas (volume at 273.15 K, 101.3 kPa). With regard to the oxygen content of the exhaust gas, the values given in the tables below for each source category shall apply. Dilution for the purpose of lowering concentrations of pollutants in waste gases is not permitted. Start-up, shutdown and maintenance of equipment are excluded.

3. Emissions shall be monitored1 in all cases. Compliance with limit values shall be verified. The methods of verification can include continuous or discontinuous measurements, type approval, or any other technically sound method.

4. Sampling and analysis of pollutants, as well as reference measurement methods to calibrate any measurement system, shall be carried out in accordance with the standards laid down by the European Committee for Standardization (CEN) or by the International Organization for Standardization (ISO). While awaiting the development of CEN or ISO standards, national standards shall apply.

5. Measurements of emissions should be carried out continuously when emissions of SO2 exceed 75 kg/h.

6. In the case of continuous measurement for new plant, compliance with the emission standards is achieved if the calculated daily mean values do not exceed the limit value and if no hourly value exceeds the limit value by 100 %.

7. In the case of continuous measurements for existing plant, compliance with the emission standards is achieved if (a) none of the monthly mean values exceeds the limit values; and (b) 97 % of all the 48-hour mean values do not exceed 110 % of the limit values.

8. In the case of discontinuous measurements, as a minimum requirement, compliance with the emission standards is achieved if the mean value based on an appropriate number of measurements under representative conditions does not exceed the value of the emission standard.

9. Boilers and process heaters with a rated thermal input exceeding 50 MWth :

Table 1. Limit values for SOx emissions released from boilersa

Thermal

input (MWth )

Limit value (mg SO2/

Nm3)b

Alternative for domestic solid fuels removal efficiency

Solid and liquid fuels, new installations 50–100

100–300

850

850–200c

(linear decrease)

90 %d

92 %d

> 300

200c

95 %d

Solid fuels, existing installations 50–100

2000


100–500

2000–400



(linear



decrease)


> 500

400


50–150


40 %

150–500


40–90 %



(linear increase)

> 500


90 %



Thermal

input

Limit value

(mg SO2/

Alternative for domestic solid

fuels removal efficiency

(MWth )

Nm3)b


Liquid fuels, existing installations

50–300

1700



300–500

1700–400




(linear




decrease)



> 500

400


Gaseous fuels in general, new and


35


existing installations




Liquefied gas, new and existing


5


installations




Low-calorific-value gases (e.g.


new 400


gasification of refinery residues or


existing 800


combustion of coke oven gas)




Blast-furnace gas


new 200




existing 800


New combustion plant in refineries

> 50 (total

600


(average of all new combustion

refinery



installations)

capacity)



Existing combustion plant in refineries


1000


(average of all existing combustion




installations)





a In particular, the limit values shall not apply to:

– Plant in which the products of combustion are used for direct heating, drying, or any other treatment of objects or materials, e.g. reheating furnaces, furnaces for heat treatment;

– Post-combustion plant, i.e. any technical apparatus designed to purify the waste gases by combustion that is not operated as an independent combustion plant;

– Facilities for the regeneration of catalytic cracking catalysts;

– Facilities for the conversion of hydrogen sulphide into sulphur;

– Reactors used in the chemical industry;

– Coke battery furnaces;

– Cowpers;

– Waste incinerators; and

– Plant powered by diesel, petrol or gas engines or by combustion turbines, irrespective of the fuel used. b The O2 reference content is 6 % for solid fuels and 3 % for others.

c 400 with heavy fuel oil S <0.25 %.

d If an installation reaches 300 mg/Nm3 SO2 , it may be exempted from applying the removal efficiency.

10. Gas oil:

Table 2. Limit values for the sulphur content of gas oila


Sulphur content (per cent by weight)

Gas oil <0.2 after 1 July 2000

<0.1 after 1 January 2008


a «Gas oil» means any petroleum product within HS 2710, or any petroleum product which, by reason of its distillation limits, falls within the category of middle distillates intended for use as fuel and of which at least 85 per cent by volume, including distillation losses, distils at 350° C. Fuels used in on-road and non-road vehicles and agricultural tractors are excluded from this definition. Gas oil intended for marine use is included in the definition if it meets the description above or it has a viscosity or density falling within the ranges of viscosity or density defined for marine distillates in table I of ISO 8217 (1996).

11. Claus plant: for plant that produces more than 50 Mg of sulphur a day:

a. Sulphur recovery 99.5 % for new plant;

b. Sulphur recovery 97 % for existing plant.

12. Titanium dioxide production: in new and existing installations, discharges arising from digestion and calcination steps in the manufacture of titanium dioxide shall be reduced to a value of not more than 10 kg of SO2 equivalent per Mg of titanium dioxide produced.


B. Canada

13. Limit values for controlling emissions of sulphur dioxide from new stationary sources in the following stationary source category will be determined on the basis of available information on control technology and levels including limit values applied in other countries and the following document: Canada Gazette, Part I. Department of the Environment. Thermal Power Generation Emissions – National Guidelines for New Stationary Sources. May 15, 1993. pp. 1633–1638.

C. United States of America

14. Limit values for controlling emissions of sulphur dioxide from new stationary sources in the following stationary source categories are specified in the following documents:

a. Electric Utility Steam Generating Units – 40 Code of Federal Regulations (C.F.R.) Part 60, Subpart D, and Subpart Da;

b. Industrial-Commercial-Institutional Steam Generating Units – 40 C.F.R. Part 60, Subpart Db, and Subpart Dc;

c. Sulphuric Acid Plants – 40 C.F.R. Part 60, Subpart H;

d. Petroleum Refineries – 40 C.F.R. Part 60, Subpart J;

e. Primary Copper Smelters – 40 C.F.R. Part 60, Subpart P;

f. Primary Zinc Smelters – 40 C.F.R. Part 60, Subpart Q;

g. Primary Lead Smelters – 40 C.F.R. Part 60, Subpart R;

h. Stationary Gas Turbines – 40 C.F.R. Part 60, Subpart GG;

i. Onshore Natural Gas Processing – 40 C.F.R. Part 60, Subpart LLL;

j. Municipal Waste Combustors – 40 C.F.R. Part 60, Subpart Ea, and Subpart Eb; and

k. Hospital/Medical/Infectious Waste Incinerators – 40 C.F.R. Part 60, Subpart Ec.

Note

1 Monitoring is to be understood as an overall activity, comprising measuring of emissions, mass balancing, etc. It can be carried out continuously or discontinuously.


Annex V

Limit values for emissions of nitrogen oxides from stationary sources

1. Section A applies to Parties other than Canada and the United States of America, section B applies to Canada and section C applies to the United States of America

A. Parties other than Canada and the United States of America

2. For the purpose of section A, limit value means the quantity of a gaseous substance contained in the waste gases from an installation that is not to be exceeded. Unless otherwise specified, it shall be calculated in terms of mass of pollutant per volume of the waste gases (expressed as mg/m3 ), assuming standard conditions for temperature and pressure for dry gas (volume at 273.15 K, 101.3 kPa). With regard to the oxygen content of exhaust gas, the values given in the tables below for each source category shall apply. Dilution for the purpose of lowering concentrations of pollutants in waste gases is not permitted. Limit values generally address NO together with NO2 , commonly named NOx , expressed as NO2 . Start-up, shutdown and maintenance of equipment are excluded.

3. Emissions shall be monitored1 in all cases. Compliance with limit values shall be verified. The methods of verification can include continuous or discontinuous measurements, type approval, or any other technically sound method.

4. Sampling and analysis of pollutants, as well as reference measurement methods to calibrate any measurement system, shall be carried out in accordance with the standards laid down by the European Committee for Standardization (CEN) or by the International Organization for Standardization (ISO). While awaiting the development of CEN or ISO standards, national standards shall apply.

5. Measurements of emissions should be carried out continuously when emissions of NOx exceed 75 kg/h.

6. In the case of continuous measurements, except for existing combustion plant covered in table 1, compliance with the emission standards is achieved if the calculated daily mean values do not exceed the limit value and if no hourly value exceeds the limit value by 100 %.

7. In the case of continuous measurements for existing combustion plant covered in table 1, compliance with the emission standards is achieved if (a) none of the monthly mean values exceeds the emission limit values; and (b) 95 % of all the 48-hour mean values do not exceed 110

% of the emission limit values.



8. In the case of discontinuous measurements, as a minimum requirement, compliance with the emission standards is achieved if the mean value based on an appropriate number of measurements under representative conditions does not exceed the value of the emission standard.

9. Boilers and process heaters with a rated thermal input exceeding 50 MWth :

Table 1. Limit values for NOx emissions released from boilersa


Solid fuels, new installations:

Limit value (mg/Nm3 )b

– Boilers 50–100 MWth 400

– Boilers 100–300 MWth 300

– Boilers > 300 MWth 200

Solid fuels, existing installations:

– Solid in general 650

– Solid with less than 10 % volatile compounds 1300

Liquid fuels, new installations:

– Boilers 50–100 MWth 400

– Boilers 100–300 MWth 300

– Boilers > 300 MWth 200

Liquid fuels, existing installations 450

Gaseous fuels, new installations:

Fuel: natural gas

– Boilers 50–300 MWth 150

– Boilers > 300 MWth 100

Fuel: all other gases 200

Gaseous fuels, existing installations 350


a In particular, the limit values shall not apply to:

– Plant in which the products of combustion are used for direct heating, drying, or any other treatment of objects or materials, e.g. reheating furnaces, furnaces for heat treatment;

– Post-combustion plant, i.e. any technical apparatus designed to purify the waste gases by combustion that is not operated as an independent combustion plant;

– Facilities for the regeneration of catalytic cracking catalysts;

– Facilities for the conversion of hydrogen sulphide into sulphur;

– Reactors used in the chemical industry;

– Coke battery furnaces;

– Cowpers;

– Waste incinerators; and

– Plant powered by diesel, petrol or gas engines or by combustion turbines, irrespective of the fuel used.

b These values do not apply to boilers running less than 500 hours a year. The O2 reference content is 6 % for solid fuels and 3 % for others.

10. Onshore combustion turbines with a rated thermal input exceeding 50 MWth : the NOx limit values expressed in mg/Nm3 (with an O2 content of 15 %) are to be applied to a single turbine. The limit values in table 2 apply only above 70 % load.

Table 2. Limit values for NOx emissions released from onshore combustion turbines


> 50 MWth (Thermal input at ISO conditions) Limit value (mg/Nm3 ) New installations, natural gasa 50b

New installations, liquid fuelsc 120

Existing installations, all fuelsd

– Natural gas 150

– Liquid 200


a Natural gas is naturally occurring methane with not more than 20 % (by volume) of inerts and other constituents. b 75 mg/Nm3 if:

– Combustion turbine used in a combined heat and power system; or

– Combustion turbine driving compressor for public gas grid supply.

For combustion turbines not falling into either of the above categories, but having an efficiency greater than 35 %, determined at ISO base load conditions, the limit value shall be 50*n/35 where n is the combustion turbine efficiency expressed as a percentage (and determined at ISO base load conditions).

c This limit value applies only to combustion turbines firing light and medium distillates. d The limit values do not apply to combustion turbines running less than 150 hours a year.



11. Cement production:

Table 3. Limit values for NOx emissions released from cement productiona


New installations (10 % O2 )


Limit value (mg/Nm3 )

– Dry kilns 500

– Other kilns 800

Existing installations (10 % O2 ) 1200


a Installations for the production of cement clinker in rotary kilns with a capacity > 500 Mg/day or in other furnaces with a capacity > 50 Mg/day.

12. Stationary engines:

Table 4. Limit values for NOx emissions released from new stationary engines


Capacity, technique, fuel specification Limit valuea (mg/Nm3 ) Spark ignition (= Otto) engines, 4-stroke, > 1 MWth

– Lean-burn engines 250

– All other engines 500

Compression ignition (= Diesel) engines, > 5 MWth

– Fuel: natural gas (jet ignition engines) 500

– Fuel: heavy fuel oil 600

– Fuel: diesel oil or gas oil 500


a These values do not apply to engines running less than 500 hours a year. The O2 reference content is 5 %.

13. Production and processing of metals:

Table 5. Limit values for NOx emissions released from primary iron and steela production

Capacity, technique, fuel specification Limit value (mg/Nm3 ) New and existing sinter plant 400


a Production and processing of metals: metal ore roasting or sintering installations, installations for the production of pig iron or steel (primary or secondary fusion) including continuous casting with a capacity exceeding 2.5 Mg/hour, installations for the processing of ferrous metals (hot rolling mills > 20 Mg/hour of crude steel).

14. Nitric acid production:

Table 6. Limit values for NOx emissions released from nitric acid production excluding acid concentration units


Capacity, technique, fuel specification Limit value (mg/Nm3 )

– New installations 350

– Existing installations 450



B. Canada

15. Limit values for controlling emissions of nitrogen oxides (NOx ) from new stationary sources in the following stationary source categories will be determined on the basis of available information on control technology and levels including limit values applied in other countries and the following documents:

a. Canadian Council of Ministers of the Environment (CCME). National Emission Guidelines for Stationary Combustion Turbines. December 1992. PN1072;

b. Canada Gazette, Part I. Department of the Environment. Thermal Power Generation Emissions – National Guidelines for New Stationary Sources. May 15, 1993. pp. 1633–1638; and

c. CME. National Emission Guidelines for Cement Kilns. March 1998. PN1284.



C. United States of America

16. Limit values for controlling emissions of NOx from new stationary sources in the following stationary source categories are specified in the following documents:

a. Coal-fired Utility Units – 40 Code of Federal Regulations (C.F.R.) Part 76;

b. Electric Utility Steam Generating Units – 40 C.F.R. Part 60, Subpart D, and Subpart Da;

c. Industrial-Commercial-Institutional Steam Generating Units – 40 C.F.R. Part 60, Subpart Db;

d. Nitric Acid Plants – 40 C.F.R. Part 60, Subpart G;

e. Stationary Gas Turbines – 40 C.F.R. Part 60, Subpart GG;

f. Municipal Waste Combustors – 40 C.F.R. Part 60, Subpart Ea, and Subpart Eb; and

g. Hospital/Medical/Infectious Waste Incinerators – 40 C.F.R. Part 60, Subpart Ec.

Note

1 Monitoring is to be understood as an overall activity, comprising measuring of emissions, mass balancing, etc. It can be carried out continuously or discontinuously.


Annex VI

Limit values for emissions of volatile organic compounds from stationary sources

1. Section A applies to Parties other than Canada and the United States of America, section B applies to Canada and section C applies to the United States of America

A. Parties other than Canada and the United States of America

2. This section of the present annex covers the stationary sources of non-methane volatile organic compound (NMVOC) emissions listed in paragraphs 8 to 21 below. Installations or parts of installations for research, development and testing of new products and processes are not covered. Threshold values are given in the sector-specific tables below. They generally refer to solvent consumption or emission mass flow. Where one operator carries out several activities falling under the same subheading at the same installation on the same site, the solvent consumption or emission mass flow of such activities are added together. If no threshold value is indicated, the given limit value applies to all the installations concerned.

3. For the purpose of section A of the present annex:

a. «Storage and distribution of petrol» means the loading of trucks, railway wagons, barges and seagoing ships at depots and mineral oil refinery dispatch stations, excluding vehicle refuelling at service stations covered by relevant documents on mobile sources;

b. «Adhesive coating» means any process in which an adhesive is applied to a surface, with the exception of adhesive coating and laminating associated with printing processes and wood and plastic lamination;

c. «Wood and plastic lamination» means any process to adhere together wood and/or plastic to produce laminated products;

d. «Coating processes» means the application of metal and plastic surfaces to: passenger cars, truck cabins, trucks, buses or wooden surfaces and covers any process in which a single or multiple application of a continuous film of coating is laid onto:

i. New vehicles defined (see below) as vehicles of category M1 and of category N1 insofar as they are coated at the same installation as M1 vehicles;

ii. Truck cabins, defined as the housing for the driver, and all integrated housing for the technical equipment of category N2 and N3 vehicles;

iii. Vans and trucks defined as category N1, N2 and N3 vehicles, but excluding truck cabins;

iv. Buses defined as category M2 and M3 vehicles; and

v. Other metallic and plastic surfaces including those of aeroplanes, ships, trains, etc., wooden surfaces, textile, fabric, film and paper surfaces.

This source category does not include the coating of substrates with metals by electrophoretic or chemical spraying techniques. If the coating process includes a step in which the same article is printed, that printing step is considered part of the coating process. However, printing processes operated as a separate activity are not included. In this definition:

– M1 vehicles are those used for the carriage of passengers and comprising not more than eight seats in addition to the driver's seat;

– M2 vehicles are those used for the carriage of passengers and comprising more than eight seats in addition to the driver's seat, and having a maximum mass not exceeding 5 Mg;



– M3 vehicles are those used for the carriage of passengers and comprising more than eight seats in addition to the driver's seat, and having a maximum mass exceeding 5 Mg;

– N1 vehicles are those used for the carriage of goods and having a maximum mass not exceeding 3.5 Mg;

– N2 vehicles are those used for the carriage of goods and having a maximum mass exceeding 3.5 Mg but not exceeding 12 Mg;

– N3 vehicles are those used for the carriage of goods and having a maximum mass exceeding 12 Mg.

e. «Coil coating» means any processes where coiled steel, stainless steel, coated steel, copper alloys or aluminium strip is coated with either a film-forming or laminate coating in a continuous process;

f. «Dry cleaning» means any industrial or commercial process using VOCs in an installation to clean garments, furnishings and similar consumer goods with the exception of the manual removal of stains and spots in the textile and clothing industry;

g. «Manufacturing of coatings, varnishes, inks and adhesives» means the manufacture of coating preparations, varnishes, inks and adhesives, and of intermediates as far as they are produced in the same installation by mixing pigments, resins and adhesive materials with organic solvents or other carriers. This category also includes dispersion, predispersion, realization of a certain viscosity or colour and packing the final products in containers;

h. «Printing» means any process of reproduction of text and/or images in which, with the use of an image carrier, ink is transferred onto a surface and applies to the following subprocesses:

i. Flexography: a printing process using an image carrier of rubber or elastic photopolymers on which the printing inks are above the non-printing areas, using liquid inks that dry through evaporation;

ii. Heat set web offset: a web-fed printing process using an image carrier in which the printing and non-printing areas are in the same plane, where web-fed means that the material to be printed is fed to the machine from a reel as distinct from separate sheets. The non-printing area is treated to attract water and thus reject ink. The printing area is treated to receive and transmit ink to the surface to be printed. Evaporation takes place in an oven where hot air is used to heat the printed material;

iii. Publication rotogravure: rotogravure used for printing paper for magazines, brochures, catalogues or similar products, using toluene-based inks;

iv. Rotogravure: a printing process using a cylindrical image carrier in which the printing area is below the non-printing area, using liquid inks that dry through evaporation. The recesses are filled with ink and the surplus is cleaned off the non-printing area before the surface to be printed contacts the cylinder and lifts the ink from the recesses;

v. Rotary screen printing: a web-fed printing process in which the ink is passed onto the surface to be printed by forcing it through a porous image carrier, in which the printing area is open and the non-printing area is sealed off, using liquid inks that dry only through evaporation. Web-fed means that the material to be printed is fed to the machine from a reel as distinct from separate sheets;

vi. Laminating associated to a printing process: the adhering of two or more flexible materials to produce laminates; and

vii. Varnishing: a process by which a varnish or an adhesive coating is applied to a flexible material for the purpose of later sealing the packaging material;

i. «Manufacturing of pharmaceutical products» means chemical synthesis, fermentation, extraction, formulation and finishing of pharmaceutical products and, where carried out at the same site, the manufacture of intermediate products;

j. «Conversion of natural or synthetic rubber» means any process of mixing, crushing, blending, calendering, extruding and vulcanization of natural or synthetic rubber and additionally processes for the processing of natural or synthetic rubber to derive an end product;

k. «Surface cleaning» means any process except dry cleaning using organic solvents to remove contamination from the surface of material, including degreasing; a cleaning process consisting of more than one step before or after any other processing step is considered as one surface cleaning process. The process refers to the cleaning of the surface of products and not to the cleaning of process equipment;

l. «Extraction of vegetable oil and animal fat and refining of vegetable oil» means the extraction of vegetable oil from seeds and other vegetable matter, the processing of dry



residues to produce animal feed, and the purification of fats and vegetable oils derived from seeds, vegetable matter and/or animal matter;

m. «Vehicle refinishing» means any industrial or commercial coating activity and associated degreasing activities performing:

i. The coating of road vehicles, or part of them, carried out as part of vehicle repair, conservation or decoration outside manufacturing installations, or

ii. The original coating of road vehicles, or part of them, with refinishing-type materials, where this is carried out away from the original manufacturing line, or

iii. The coating of trailers (including semi-trailers);

n. «Impregnation of wooden surfaces» means any process impregnating timber with preservative;

o. «Standard conditions» means a temperature of 273.15 K and a pressure of 101.3 kPa;

p. «NMVOCs» comprise all organic compounds except methane which at 273.15K show a vapour pressure of at least 0.01 kPa or which show a comparable volatility under the given application conditions;

q. «Waste gas» means the final gaseous discharge containing NMVOCs or other pollutants from a stack or from emission abatement equipment into air. The volumetric flow rates shall be expressed in m3 /h at standard conditions;

r. «Fugitive emission of NMVOCs» means any emission, not in waste gases, of NMVOC into air, soil and water as well as, unless otherwise stated, solvents contained in any product and includes uncaptured emissions of NMVOCs released to the outside environment via windows, doors, vents and similar openings. Fugitive limit values are calculated on the basis of a solvent management plan (see appendix I to the present annex);

s. «Total emission of NMVOCs» means the sum of fugitive emission of NMVOCs and emission of NMVOCs in waste gases;

t. «Input» means the quantity of organic solvents and their quantity in preparations used when carrying out a process, including the solvents recycled inside and outside the installation, and which are counted every time they are used to carry out the activity;

u. «Limit value» means the maximum quantity of a gaseous substance contained in the waste gases from an installation which is not to be exceeded during normal operation. Unless otherwise specified, it shall be calculated in terms of mass of pollutant per volume of the waste gases (expressed as mg C/Nm3 unless specified otherwise), assuming standard conditions for temperature and pressure for dry gas. For solvent-using installations, limit values are given as mass unit per characteristic unit of the respective activity. Gas volumes that are added to the waste gas for cooling or dilution purposes shall not be considered when determining the mass concentration of the pollutant in the waste gas. Limit values generally address all volatile organic compounds except methane (no further distinction is made, e.g. in terms of reactivity or toxicity);

v. «Normal operation» means all periods of operation except start-up and shutdown operations and maintenance of equipment;

w. «Substances harmful to human health» are subdivided into two categories:

i. Halogenated VOCs that have possible risk of irreversible effects; or

ii. Hazardous substances that are carcinogens, mutagens or toxic to reproduction or that may cause cancer, may cause heritable genetic damage, may cause cancer by inhalation, may impair fertility or may cause harm to the unborn child.

4. The following requirements shall be satisfied:

a. Emissions of NMVOCs shall be monitored1 and compliance with limit values shall be verified. The methods of verification may include continuous or discontinuous measurements, type approval, or any other technically sound method; furthermore, they shall be economically viable;

b. The concentrations of air pollutants in gas-carrying ducts shall be measured in a representative way. Sampling and analysis of all pollutants, as well as reference measurement methods to calibrate any measurement system, shall be carried out according to the standards laid down by the European Committee for Standardization (CEN) or by the International Organization for Standardization (ISO). While awaiting the development of CEN or ISO standards, national standards shall apply;

c. If measurements of emissions of NMVOCs are required, they should be carried out continuously if emissions of NMVOCs exceed 10 kg of total organic carbon (TOC)/h in the exhaust duct downstream from an emission reduction installation and the hours of operation exceed 200 hours a year. For all other installations, discontinuous measurement is required as



a minimum. For the approval of compliance, own approaches may be used provided that they result in equal stringency;

d. In the case of continuous measurements, as a minimum requirement, compliance with the emission standards is achieved if the daily mean does not exceed the limit value during normal operation and no hourly average exceeds the limit values by 150 %. For the approval of compliance, own approaches may be used provided that they result in equal stringency;

e. In the case of discontinuous measurements, as a minimum requirement, compliance with the emission standards is achieved if the mean value of all readings does not exceed the limit value and no hourly mean exceeds the limit value by 150 %. For the approval of compliance, own approaches may be used provided that they result in equal stringency;

f. All appropriate precautions shall be taken to minimize emissions of NMVOCs during start-up and shutdown, and in case of deviations from normal operation; and

g. Measurements are not required if end-of-pipe abatement equipment is not needed to comply with the limit values below and it can be shown that limit values are not exceeded.

5. The following limit values should be applied for waste gases, unless stated otherwise below:

a. 20 mg substance/m3 for discharges of halogenated volatile organic compounds (which are assigned the risk phrase: possible risk of irreversible effects), where the mass flow of the sum of the considered compounds is greater than or equal to 100 g/h; and

b. 2 mg/m3 (expressed as the mass sum of individual compounds) for discharges of volatile organic compounds (which are assigned the following risk phrases: may cause cancer, heritable genetic damage, cancer by inhalation or harm to the unborn child; may impair fertility), where the mass flow of the sum of the considered compounds is greater than or equal to 10g/h.

6. For the source categories listed in paragraphs 9 to 21 below, the following revisions are relevant:

a. Instead of applying the limit values for installations set out below, the operators of the respective installations may be allowed to use a reduction scheme (see appendix II to the present annex). The purpose of a reduction scheme is to give the operator the possibility to achieve by other means emission reductions equivalent to those achieved if given limit values were to be applied; and

b. For fugitive emissions of NMVOCs, the fugitive emission values set out below shall be applied as a limit value. However, where it is demonstrated to the satisfaction of the competent authority that for an individual installation this value is not technically and economically feasible, the competent authority may exempt that installation provided that significant risks to human health or the environment are not expected. For each derogation, the operator must demonstrate to the satisfaction of the competent authority that the best available technique is used.

7. The limit values for VOC emissions for the source categories defined in paragraph 3 shall be as specified in paragraphs 8 to 21 below.

8. Storage and distribution of petrol:

Table 1. Limit values for VOC emissions released from the storage and distribution of petrol, excluding the loading of seagoing ships

Capacity, technique, further specification

Threshold values Limit value

Vapour recovery unit serving storage and distribution facilities at refinery tank farms or terminals

5000 m3 petrol throughput annually

10 g VOC/Nm3 including methane


Note:

The vapour displaced by the filling of petrol storage tanks shall be displaced either into other storage tanks or into abatement equipment meeting the limit values in the table above.



9. Adhesive coating:

Table 2. Limit values for NMVOC emissions released from adhesive coating

Capacity, technique, further specification

Threshold value

for solvent consumption (Mg/year)

Limit value Limit value for

fugitive emissions of NMVOCs (% of solvent input)

Footwear manufacture; new and existing installations

> 5 25 g solvent per pair

Other adhesive coating, except 5–15 50a mg C/Nm3 25

footwear; new and existing installations > 15 50a mg C/Nm3 20


a If techniques are used which allow reuse of recovered solvent, the limit value shall be 150 mg C/Nm3 .

10. Wood and plastic lamination:

Table 3. Limit values for NMVOC emissions released from wood and plastic lamination

Capacity, technique, further specification

Threshold value for solvent Limit value for total emissions of consumption (Mg/year) NMVOCs

Wood and plastic laminating; new and existing installations

> 5 30 g NMVOC/m2


11. Coating processes (metal and plastic surfaces in passenger cars, truck cabins, trucks, buses, wooden surfaces):

Table 4. Limit values for NMVOC emissions released from coating processes in the car industry

Capacity, technique, further specification

New installations, car coating (M1, M2)

Existing installations, car coating (M1, M2)

New and existing installations, car coating (M1, M2)

Threshold value for solvent consumption (Mg/year)a

> 15 (and > 5,000 coated items a

year)

> 15 (and > 5,000 coated items a

year)

> 15 (≤ 5,000 coated monocoques or > 3,500 coated chassis a year)

Limit valueb for total emissions

of NMVOCs 45 g NMVOC/m2 or 1.3kg/item

and 33 g NMVOC/m2 60 g NMVOC/m2 or 1.9kg/item

and 41 g NMVOC/m2 90 g NMVOC/m2 or 1.5kg/item

and 70 g NMVOC/m2

New installations, coating of new truck cabins (N1, N2, N3)

New installations, coating of new truck cabins (N1, N2, N3) Existing installations, coating of new truck cabins (N1, N2, N3) Existing installations, coating of new truck cabins (N1, N2, N3) New installations, coating of new trucks and vans (without cabin) (N1, N2, N3)

New installations, coating of new trucks and vans (without cabin) (N1, N2, N3)

Existing installations, coating of new trucks and vans (without cabin) (N1, N2, N3)

Existing installations, coating of new trucks and vans (without cabin) (N1, N2, N3)

New installations, coating of new buses (M3)

New installations, coating of new buses (M3)

> 15 (≤ 5,000 coated items a year) 65 g NMVOC/m2

> 15 (> 5,000 coated items a year) 55 g NMVOC/m2


> 15 (≤ 5,000 coated items a year) 85 g NMVOC/m2

> 15 (> 5,000 coated items a year) 75 g NMVOC/m2


> 15 (≤ 2,500 coated items a year) 90 g NMVOC/m2


> 15 (> 2,500 coated items a year) 70 g NMVOC/m2


> 15 (≤ 2,500 coated items a year) 120 g NMVOC/m2


> 15 (> 2,500 coated items a year) 90 g NMVOC/m2


> 15 (≤ 2,000 coated items a year) 210 g NMVOC/m2

> 15 (> 2,000 coated items a year) 150 g NMVOC/m2



Capacity, technique, further specification


Threshold value for solvent consumption (Mg/year)a


Limit valueb for total emissions

of NMVOCs

Existing installations, coating of new buses (M3)

Existing installations, coating of new buses (M3)

> 15 (≤ 2,000 coated items a year) 290 g NMVOC/m2

> 15 (> 2,000 coated items a year) 225 g NMVOC/m2


a For a solvent consumption ≤ 15 Mg a year (coating of cars), table 14 on car refinishing applies.

b The total limit values are expressed in terms of mass of solvent (g) emitted in relation to the surface area of product (m2 ). The surface area of the product is defined as the surface area calculated from the total electrophoretic coating area and the surface area of any parts that might be added in successive phases of the coating process which are coated with the same coatings. The surface of the electrophoretic coating area is calculated using the formula: (2 x total weight of product shell): (average thickness of metal sheet x density of metal sheet).

Table 5. Limit values for NMVOC emissions released from coating processes in various industrial sectors

Capacity, technique, further specification

Threshold value

for solvent consumption (Mg/year)

Limit value Limit value for

fugitive emission of NMVOCs (% of solvent input)

foil and paper (excl. web screen printing for textiles, see printing)

New and existing installations:

> 15


15–25

50/75b c d


100a mg C/Nm3

20b


25

wood coating

> 25

50/75c mg C/Nm3

20

New and existing installations: other coating, incl. metal, plastics, textile, fabric,

5–15 100a b mg C/Nm3 25b


mg C/Nm3


a Limit value applies to coating applications and drying processes operated under contained conditions.

b If contained coating conditions are not possible (boat construction, aircraft coating, etc.), installations may be granted exemption from these values. The reduction scheme of paragraph 6a is then to be used, unless it is demonstrated to the satisfaction of the competent authority that this option is not technically and economically feasible. In this case, the operator must demonstrate to the satisfaction of the competent authority that the best available technique is used.

c The first value applies to drying processes, the second to coating application processes.

d If, for textile coating, techniques are used which allow reuse of recovered solvents, the limit value shall be 150 mg C/Nm3 for drying and coating together.

12. Coil coating:

Table 6. Limit values for NMVOC emissions released from coil coating

Capacity, technique, further specification

Threshold value

for solvent consumption (Mg/year)

Limit value (mg C/Nm3 )

Limit value for fugitive emissions of NMVOCs (% of solvent input)

New installations > 25 50a 5

Existing installations > 25 50a 10


a If techniques are used which allow reuse of recovered solvent, the limit value shall be 150 mg C/Nm3 .

13. Dry cleaning:

Table 7. Limit values for NMVOC emissions released from dry cleaning

Capacity, technique, further specification

Threshold value for solvent consumption (Mg/year)

Limit value

New and existing installations 0 20 g NMVOC/kga


a Limit value for total emissions of NMVOCs calculated as mass of emitted solvent per mass of cleaned and dried product.



14. Manufacturing of coatings, varnishes, inks and adhesives:

Table 8. Limit values for NMVOC emissions released from manufacturing of coatings, varnishes, inks and adhesives

Capacity, technique, further specification

Threshold value

for solvent consumption (Mg/year)

Limit value (mg C/Nm3 )

Limit value for fugitive emissions of NMVOCs (% of solvent input)

New and existing

100–1,000

150a 5a c

installations

> 1,000

150b 3b c


a A total limit value of 5 % of solvent input may be applied instead of using the waste gas concentration limit and the limit value for fugitive emissions of NMVOCs.

b A total limit value of 3 % of solvent input may be applied instead of using the waste gas concentration limit and the limit value for fugitive emissions of NMVOCs.

c The fugitive limit value does not include solvents sold as part of a preparation in a sealed container.

15. Printing (flexography, heat set web offset, publication rotogravure etc.):

Table 9. Limit values for NMVOC emissions released from printing processes


Capacity, technique, further specification

Threshold value

for solvent consumption (Mg/year)

Limit value (mg C/Nm3 )

Limit value for fugitive emissions of NMVOCs (% of

solvent input)

New and existing installations: heat set

15–25

100

30a

web offset

> 25

20

30a

New installations: publication

> 25

75

10

rotogravure




Existing installations: publication

> 25

75

15

rotogravure




New and existing installations: other

15–25

100

25

rotogravure, flexography, rotary screen




printing, lamination and varnishing units

> 25

100

20

New and existing installations: rotary

> 30

100

20

screen printing on textiles, paperboard





a Solvent residue in finished products is not to be considered as part of the fugitive emissions of NMVOCs.

16. Manufacturing of pharmaceutical products:

Table 10. Limit values for NMVOC emissions released from manufacturing of pharmaceutical products

Capacity, technique, further specification

Threshold value

for solvent consumption (Mg/year)

Limit value (mg C/Nm3 )

Limit value for fugitive emissions of NMVOCs (% of solvent input)

New installations > 50 20a b 5b d

Existing installations > 50 20a c 15c d


a If techniques are used which allow reuse of recovered solvents, the limit value shall be 150 mg C/Nm3 .

b A total limit value of 5 % of solvent input may be applied instead of using the waste gas concentration limit and the limit value for fugitive emissions of NMVOCs.

c A total limit value of 15 % of solvent input may be applied instead of using the waste gas concentration limit and the limit value for fugitive emissions of NMVOCs.

d The fugitive limit value does not include solvents sold as part of a coatings preparation in a sealed container.



17. Conversion of natural or synthetic rubber:

Table 11. Limit values for NMVOC emission released from conversion of natural or synthetic rubber

Capacity, technique, further specification

Threshold value

for solvent consumption (Mg/year)

Limit value (mg C/Nm3 )

Limit value for fugitive emissions of NMVOCs (% of solvent input)

New and existing installations: conversion of natural or synthetic rubber

> 15 20a b 25a c


a A total limit value of 25 % of solvent input may be applied instead of using the waste gas concentration limit and the limit value for fugitive emissions of NMVOCs.

b If techniques are used which allow reuse of recovered solvent, the limit value shall be 150 mg C/Nm3 . c The fugitive limit does not include solvents sold as part of a preparation in a sealed container.

18. Surface cleaning:

Capacity, technique, further specification

Threshold value

for solvent consumption

(Mg/year)

Limit value

Limit value for fugitive emissions of NMVOCs (% of

solvent input)

New and existing installations: surface cleaning using substances

mentioned in paragraph 3w

1–5


> 5

20 mg com-


20 mg

15


10

Table 12. Limit values for NMVOC emissions released from surface cleaning


pound/Nm3 compound/Nm3

New and existing installations: 2–10 75 mg C/Nm3 a 20a

other surface cleaning > 10 75 mg C/Nm3 a 15a


a Installations which demonstrate to the competent authority that the average organic solvent content of all cleaning material used does not exceed 30 % w/w are exempt from applying these values.

19. Vegetable oil and animal fat extraction and vegetable oil refining processes:

Table 13. Limit values for NMVOC emissions released from extraction of vegetable and animal fat and refining of vegetable oil

Capacity, technique, further specification

Threshold value

for solvent consumption (Mg/year)

Total limit value(kg/Mg)

New and existing installations > 10 Animal fat: 1.5

Castor: 3.0

Rape seed: 1.0

Sunflower seed: 1.0

Soya beans (normal crush):

Soya beans (white flakes):

Other seeds and vegetable material: All fractionation processes, excl. degummingb :

0.8


1.2


3.0a


1.5

Degumming: 4.0


a Limit values for total emissions of NMVOCs from installations treating single batches of seeds or other vegetable material shall be set case by case by the competent authorities on the basis of the best available technologies.

b The removal of gum from the oil.



20. Vehicle refinishing:

Table 14. Limit values for NMVOC emissions released from vehicle refinishing

Capacity, technique, further specification

Threshold value

for solvent consumption (Mg/year)

Limit value (mgC/Nm3 )

Limit value for fugitive emissions of NMVOCs (% of solvent input)

New and existing installations > 0.5 50a 25


a Compliance with limit values to be proven by 15-minute average measurements.

21. Impregnation of wooden surfaces:

Table 15. Limit values for NMVOC emissions released from impregnation of wooden surfaces

Capacity, technique, further specification

Threshold value

for solvent consumption (Mg/year)

Limit value (mgC/Nm3 )

Limit value for fugitive emission of NMVOCs (% of solvent input)

New and existing installations > 25 100a b 45b


a Does not apply to impregnation with creosote.

b A total limit value of 11 kg solvent/m3 of wood treated may be applied instead of using the waste gas concentration limit and the limit value for fugitive emissions of NMVOCs.


B. Canada

22. Limit values for controlling emissions of volatile organic compounds (VOCs) from new stationary sources in the following stationary source categories will be determined on the basis of available information on control technology and levels, including limit values applied in other countries, and the following documents:

a. Canadian Council of Ministers of the Environment (CCME). Environmental Code of Practice for the Reduction of Solvent Emissions from Dry Cleaning Facilities. December 1992. PN1053;

b. CCME. Environmental Guideline for the Control of Volatile Organic Compounds Process Emissions from New Organic Chemical Operations. September 1993. PN1108;

c. CCME. Environmental Code of Practice for the Measurement and Control of Fugitive VOC Emissions from Equipment Leaks. October 1993. PN1106;

d. CCME. A Program to Reduce Volatile Organic Compound Emissions by 40 Percent from Adhesives and Sealants. March 1994. PN1116;

e. CCME. A Plan to Reduce Volatile Organic Compound Emissions by 20 Percent from Consumer Surface Coatings. March 1994. PN1114;

f. CCME. Environmental Guidelines for Controlling Emissions of Volatile Organic Compounds from Aboveground Storage Tanks. June 1995. PN1180;

g. CCME. Environmental Code of Practice for Vapour Recovery during Vehicle Refueling at Service Stations and Other Gasoline Dispersing Facilities. (Stage II) April 1995. PN1184;

h. CCME. Environmental Code of Practice for the Reduction of Solvent Emissions from Commercial and Industrial Degreasing Facilities. June 1995. PN1182;

i. CCME. New Source Performance Standards and Guidelines for the Reduction of Volatile Organic Compound Emissions from Canadian Automotive Original Equipment Manufacturer (OEM) Coating Facilities. August 1995. PN1234;

j. CCME. Environmental Guideline for the Reduction of Volatile Organic Compound Emissions from the Plastics Processing Industry. July 1997. PN1276; and

k. CCME. National Standards for the Volatile Organic Compound Content of Canadian Commercial/Industrial Surface Coating Products – Automotive Refinishing. August 1997. PN1288.


C. United States of America

23. Limit values for controlling emissions of VOCs from new stationary sources in the following stationary source categories are specified in the following documents:

a. Storage Vessels for Petroleum Liquids – 40 Code of Federal Regulations (C.F.R.) Part 60, Subpart K, and Subpart Ka;

b. Storage Vessels for Volatile Organic Liquids – 40 C.F.R. Part 60, Subpart Kb;

c. Petroleum Refineries – 40 C.F.R. Part 60, Subpart J;

d. Surface Coating of Metal Furniture -40 C.F.R. Part 60, Subpart EE;

e. Surface Coating for Automobile and Light Duty Trucks – 40 C.F.R. Part 60, Subpart MM;

f. Publication Rotogravure Printing – 40 C.F.R. Part 60, Subpart QQ;

g. Pressure Sensitive Tape and Label Surface Coating Operations – 40 C.F.R. Part 60, Subpart RR;

h. Large Appliance, Metal Coil and Beverage Can Surface Coating – 40 C.F.R. Part 60, Subpart SS, Subpart TT and Subpart WW;

i. Bulk Gasoline Terminals – 40 C.F.R. Part 60, Subpart XX;

j. Rubber Tire Manufacturing – 40 C.F.R. Part 60, Subpart BBB;

k. Polymer Manufacturing – 40 C.F.R. Part 60, Subpart DDD;

l. Flexible Vinyl and Urethane Coating and Printing – 40 C.F.R. Part 60, Subpart FFF;

m. Petroleum Refinery Equipment Leaks and Wastewater Systems – 40 C.F.R. Part 60, Subpart GGG and Subpart QQQ;

n. Synthetic Fiber Production – 40 C.F.R. Part 60, Subpart HHH;

o. Petroleum Dry Cleaners – 40 C.F.R. Part 60, Subpart JJJ;

p. Onshore Natural Gas Processing Plants – 40 C.F.R. Part 60, Subpart KKK;

q. SOCMI Equipment Leaks, Air Oxidation Units, Distillation Operations and Reactor Processes – 40 C.F.R. Part 60, Subpart VV, Subpart III, Subpart NNN and Subpart RRR;

r. Magnetic Tape Coating – 40 C.F.R. Part 60, Subpart SSS;

s. Industrial Surface Coatings – 40 C.F.R. Part 60, Subpart TTT; and

t. Polymeric Coatings of Supporting Substrates Facilities – 40 C.F.R. Part 60, Subpart VVV.

Note

1 Monitoring is to be understood as an overall activity, comprising measuring of emissions, mass balancing, etc. It can be carried out continuously or discontinuously.



Introduction

Appendix I Solvent management plan

1. This appendix to the annex on limit values for emissions of non-methane volatile organic compounds (NMVOCs) from stationary sources provides guidance on carrying out a solvent management plan. It identifies the principles to be applied (para. 2), provides a framework for the mass balance (para. 3) and provides an indication of the requirements for verification of compliance (para.4).

Principles

2. The solvent management plan serves the following purposes:

a. Verification of compliance, as specified in the annex; and

b. Identification of future reduction options.

Definitions

3. The following definitions provide a framework for the mass balance exercise:

a. Inputs of organic solvents:

I1. The quantity of organic solvents or their quantity in preparations purchased that are used as input into the process in the time frame over which the mass balance is being calculated.

I2. The quantity of organic solvents or their quantity in preparations recovered and reused as solvent input into the process. (The recycled solvent is counted every time it is used to carry out the activity.)



b. Outputs of organic solvents:

O1. Emission of NMVOCs in waste gases.

O2. Organic solvents lost in water, if appropriate taking into account waste-water treatment when calculating O5.

O3. The quantity of organic solvents that remains as contamination or residue in output of products from the process.

O4. Uncaptured emissions of organic solvents to air. This includes the general ventilation of rooms, where air is released to the outside environment via windows, doors, vents and similar openings.

O5. Organic solvents and/or organic compounds lost due to chemical or physical reactions (including, for example, those that are destroyed, e.g. by incineration or other waste-gas or waste-water treatments, or captured, e.g. by adsorption, as long as they are not counted under O6, O7 or O8).

O6. Organic solvents contained in collected waste.

O7. Organic solvents, or organic solvents contained in preparations, that are sold or are intended to be sold as a commercially valuable product.

O8. Organic solvents contained in preparations recovered for reuse but not as input into the process, as long as they are not counted under O7.

O9. Organic solvents released in other ways.

Guidance on use of the solvent management plan for verification of compliance

4. The use of the solvent management plan will be determined by the particular requirement which is to be verified, as follows:

a. Verification of compliance with the reduction option mentioned in paragraph 6a of the annex, with a total limit value expressed in solvent emissions per unit product, or as otherwise stated in the annex.

i. For all activities using the reduction option mentioned in paragraph 6a of the annex, the solvent management plan should be put into effect annually to determine consumption. Consumption can be calculated by means of the following equation:

C = I1 – O8

A parallel exercise should also be undertaken to determine solids used in coating in order to derive the annual reference emission and the target emission each year;

ii. For assessing compliance with a total limit value expressed in solvent emissions per unit product or as otherwise stated in the annex, the solvent management plan should be put into effect annually to determine emission of NMVOCs. Emission of NMVOCs can be calculated by means of the following equation:

E = F + O1

Where F is the fugitive emission of NMVOC as defined in subparagraph b.i below.

The emission figure should be divided by the relevant product parameter;

b. Determination of fugitive emission of NMVOCs for comparison with fugitive emission values in the annex:

i. Methodology: The fugitive emission of NMVOC can be calculated by means of the following equation:

F = I1 – O1 – O5 – O6 – O7 – O8

or

F = O2 + O3 + O4 + O9

This quantity can be determined by direct measurement of the quantities. Alternatively, an equivalent calculation can be made by other means, for instance by using the capture efficiency of the process.

The fugitive emission value is expressed as a proportion of the input, which can be calculated by means of the following equation:

I = I1 + I2

ii. Frequency: Fugitive emission of NMVOCs can be determined by a short but comprehensive set of measurements. This need not to be done again until the equipment is modified.



Principles


Appendix II Reduction scheme

1. The purpose of the reduction scheme is to allow the operator the possibility to achieve by other means emission reductions equivalent to those achieved if the limit values were to be applied. To that end the operator may use any reduction scheme specially designed for his installation, provided that in the end an equivalent emission reduction is achieved. Parties shall report on progress in achieving the same emission reduction, including experience with the application of the reduction scheme.

Practice

2. If applying coatings, varnishes, adhesives or inks, the following scheme can be used. Where it is inappropriate, the competent authority may allow an operator to apply any alternative exemption scheme which it is satisfied fulfils the principles outlined here. The design of the scheme takes into account the following facts:

a. Where substitutes containing little or no solvent are still under development, a time extension must be given to the operator to implement his emission reduction plans;

b. The reference point for emission reductions should correspond as closely as possible to the emissions that would have resulted had no reduction action been taken.

3. The following scheme shall operate for installations for which a constant solid content of product can be assumed and used to define the reference point for emission reductions:

a. The operator shall forward an emission reduction plan which includes in particular decreases in the average solvent content of the total input and/or increased efficiency in the use of solids to achieve a reduction of the total emissions from the installation to a given percentage of annual reference emissions, termed the target emission. This must be done in the following time frame:


Time period Maximum allowed total annual emissions

New installations Existing installations

By 31.10.2001 By 31.10.2005 Target emission x 1.5

By 31.10.2004 By 31.10.2007 Target emission


b. The annual reference emission is calculated as follows:

i. The total mass of solids in the quantity of coating and/or ink, varnish or adhesive consumed in a year is determined. Solids are all materials in coatings, inks, varnishes and adhesives that become solid once the water or the volatile organic compounds are evaporated;

ii. The annual reference emissions are calculated by multiplying the mass determined as in subparagraph i by the appropriate factor listed in the table below. The competent authorities may adjust these factors for individual installations to reflect documented increased efficiency in the use of solids.


Activity Multiplication factor for use in

subparagraph b.ii

Rotogravure printing; flexography printing; laminating as part of a 4

printing activity; printing; varnishing as part of a printing activity; wood coating; coating of textiles, fabric, film or paper; adhesive coating

Coil coating; vehicle refinishing 3

Food contact coating; aerospace coating 2.33

Other coatings and rotary screen printing 1.5



iii. The target emission is equal to the annual reference emission multiplied by a percentage equal to:

– (The fugitive emission value + 15), for installations in the following sectors:

– Vehicle coating (solvent consumption < 15 Mg/year) and vehicle refinishing;

– Metal, plastic, textile, fabric, film and paper coating (solvent consumption between 5 and 15 Mg/year);

– Coating of wooden surfaces (solvent consumption between 15 and 25 Mg/year).

– (The fugitive emission value + 5) for all other installations;

iv. Compliance is achieved if the actual solvent emission determined from the solvent management plan is less than or equal to the target emission.

Annex VII Timescales under article 3

1. The timescales for the application of the limit values referred to in article 3, paragraphs 2 and 3, shall be:

a. For new stationary sources, one year after the date of entry into force of the present Protocol for the Party in question; and

b. For existing stationary sources:

i. In the case of a Party that is not a country with an economy in transition, one year after the date of entry into force of the present Protocol or 31 December 2007, whichever is the later; and

ii. In the case of a Party that is a country with an economy in transition, eight years after the entry into force of the present Protocol.

2. The timescales for the application of the limit values for fuels and new mobile sources referred to in article 3, paragraph 5, and the limit values for gas oil referred to in annex IV, table 2, shall be:

i. In the case of a Party that is not a country with an economy in transition, the date of entry into force of the present Protocol or the dates associated with the measures specified in annex VIII and with the limit values specified in annex IV, table 2, whichever is the later; and

ii. In the case of a Party that is a country with an economy in transition, five years after the date of entry into force of the present Protocol or five years after the dates associated with the measures specified in annex VIII and with the limit values in annex IV, table 2, whichever is the later.

This timescale shall not apply to a Party to the present Protocol to the extent that that Party is subject to a shorter timescale with regard to gas oil under the Protocol on Further Reduction of Sulphur Emissions.

3. For the purpose of the present annex, «a country with an economy in transition» means a Party that has made with its instrument of ratification, acceptance, approval or accession a declaration that it wishes to be treated as a country with an economy in transition for the purposes of paragraphs 1 and/or 2 of this annex.


Introduction

Annex VIII

Limit values for fuels and new mobile sources

1. Section A applies to Parties other than Canada and the United States of America, section B applies to Canada and section C applies to the United States of America

2. The annex contains limit values for NOx , expressed as nitrogen dioxide (NO2 ) equivalents, and for hydrocarbons, most of which are volatile organic compounds, as well as environmental specifications for marketed fuels for vehicles.

3. The timescales for applying the limit values in this annex are laid down in annex VII.


A. Parties other than Canada and the United States of AmericaPassenger cars and light-duty vehicles

4. Limit values for power-driven vehicles with at least four wheels and used for the carriage of passengers (category M) and goods (category N) are given in table 1.

Heavy-duty vehicles

5. Limit values for engines for heavy-duty vehicles are given in tables 2 and 3 depending on the applicable test procedures.

Motorcycles and mopeds

6. Limit values for motorcycles and mopeds are given in table 6 and table7.

Non-road vehicles and machines

7. Limit values for agricultural and forestry tractors and other non-road vehicle/machine engines are listed in tables 4 and 5. Stage I (table 4) is based on ECEregulation 96, «Uniform provisions concerning the approval of compression-ignition (C.I.) engines to be installed in agricultural and forestry tractors with regard to the emissions of pollutants by the engine».

Fuel quality

8. Environmental quality specifications for petrol and diesel are given in tables 8 to 11.

Table 1. Limit values for passenger cars and light-duty vehicles


Ref- eren- ce mass (RW)

(kg)


Carbon monoxide Hydro- carbons


Limit values


Nitrogen oxides Hydro- carbons and

nitrogen oxides combined


Parti- culat- esa

L1 (g/km) L2 (g/km) L3 (g/km) L2+L3 (g/km) L4 (g/km)

Cate- gory

Class To

be app-

lied fromb

Pet-

rol

Die-

sel

Pet-

rol

Die-

sel

Pet-

rol

Die-

sel

Pet-

rol

Die-

sel

Die-

sel

A Mc 1.1.2001 Allg 2.3 0.64 0.20 – 0.15 0.50 – 0.56 0.05

N1 d I 1.1.2001e RW ≤ 1305 2.3 0.64 0.20 – 0.15 0.50 – 0.56 0.05

II 1.1.2002 1305 < RW ≤ 1760

4.17

0.80 0.25

–

0.18

0.65

–

0.72

0.07

III 1.1.2002 1760 < RW

5.22

0.95 0.29

–

0.21

0.78

–

0.86

0.10

B Mc 1.1.2006 All

1.0

0.50 0.10

–

0.08

0.25

–

0.30

0025

N1 d I 1.1.2006f RW ≤ 1305

1.0

0.50 0.10

–

0.08

0.25

–

0.30

0.025

II 1.1.2007 1305 < RW ≤ 1760

1.81

0.63 0.13

–

0.10

0.33

–

0.39

0.04

III 1.1.2007 1760 < RW

2.27

0.74 0.16

–

0.11

0.39

–

0.46

0.06


a For compression-ignition engines.

b The registration, sale or entry into service of new vehicles that fail to comply with the respective limit values shall be refused as from the dates given in this column and type approval may no longer be granted with effect from 12 months prior to these dates.

c Except vehicles whose maximum mass exceeds 2,500 kg. d And those category M vehicles specified in note c.

e 1.1.2002 for those category M vehicles specified in note c. f 1.1.2007 for those category M vehicles specified in note c.

g Until 1 January 2003 vehicles in this category fitted with compression-ignition engines that are non-road vehicles and vehicles with a maximum mass of more than 2,000 kg which are designed to carry more than six occupants, including the driver, shall be considered as vehicles in category N1, class III, in row A.



Table 2. Limit values for heavy-duty vehicles – European steady-state cycle (ESC) and European load- response (ELR) tests


Row

To be applied

froma

Carbon Hydrocarbo

monoxide ns (g/kWh)

Nitrogen Particulates

oxides (g/kWh)

Smoke

(m-1 )



(g/kWh)

(g/kWh)


A

1.10.2001

2.1 0.66

5.0 0.10/0.13b

0.8

B1

1.10.2006

1.5 0.46

3.5 0.02

0.5

B2

1.10.2009

1.5 0.46

2.0 0.02

0.5


a With effect from the given dates and except for vehicles and engines intended for export to countries that are not parties to the present Protocol and for replacement engines for vehicles in use, Parties shall prohibit the registration, sale, entry into service or use of new vehicles propelled by a compression-ignition or gas engine and the sale and use of new compression- ignition or gas engines if their emissions do not comply with the respective limit values. With effect from twelve months prior to these dates, type approval may be refused if the limit values are not complied with.

b For engines with a swept volume below 0.75 dm3 per cylinder and a rated power speed above 3000 revolutions per minute.

Table 3. Limit values for heavy-duty vehicles – European transient cycle (ETC) testa

Row To be applied fromb

Carbon monoxide (g/kWh)

Non- methane hydrocarbo ns (g/kWh)

Methanec (g/kWh)

Nitrogen oxides (g/kWh)

Particulates

d

A (0000)

0.00.0000

5.45

0.78

1.6

5.0

0.16/0.21e

B1 (0000)

0.00.0000

4.0

0.55

1.1

3.5

0.03

B2 (0000)

0.00.0000

4.0

0.55

1.1

2.0

0.03


a The conditions for verifying the acceptability of the ETC tests when measuring the emissions of gas-fuelled engines against the limit values applicable in row A shall be re-examined and, where necessary, modified in accordance with the procedure laid down in article 13 of Directive 70/156/EEC.

b With effect from the given dates and except for vehicles and engines intended for export to countries that are not parties to the present Protocol and for replacement engines for vehicles in use, Parties shall prohibit the registration, sale, entry into service or use of new vehicles propelled by a compression-ignition or gas engine and the sale and use of new compression- ignition or gas engines if their emissions do not comply with the respective limit values. With effect from twelve months prior to these dates, type approval may be refused if the limit values are not complied with.

c For natural gas engines only.

d Not applicable to gas-fuelled engines at stage A and stages B1 and B2.

e For engines with a swept volume below 0.75 dm3 per cylinder and a rated power speed above 3000 revolutions per minute.

Table 4. Limit values (stage I) for diesel engines for non-road mobile machines (measurement procedure ISO 8178)


Net power (P)(kW)

To be applied

froma

Carbon

monoxide

Hydro-

carbons

Nitrogen

oxides

Particulate

matter



(g/kWh)

(g/kWh)

(g/kWh)

(g/kWh)

130 ≤ P < 560

31.12.1998

5.0

1.3

9.2

0.54

75 ≤ P < 130

31.12.1998

5.0

1.3

9.2

0.70

37 ≤ P < 75

31.03.1998

6.5

1.3

9.2

0.85


a With effect from the given date and with the exception of machinery and engines intended for export to countries that are not parties to the present Protocol, Parties shall permit the registration, where applicable, and placing on the market of new engines, whether or not installed in machinery, only if they meet the limit values set out in the table. Type approval for an engine type or family shall be refused with effect from 30 June 1998 if it fails to meet the limit values.

Note:

These limits are engine-out limits and shall be achieved before any exhaust after-treatment service.



Table 5. Limit values (stage II) for diesel engines for non-road mobile machines (measurement procedure ISO 8178)


Net power (P)(kW)

To be applied

froma

Carbon

monoxide

Hydrocarbo

ns (g/kWh)

Nitrogen

oxides

Particulate

matter



(g/kWh)


(g/kWh)

(g/kWh)

130 ≤ P < 560

31.12.2001

3.5

1.0

6.0

0.2

75 ≤ P < 130

31.12.2002

5.0

1.0

6.0

0.3

37 ≤ P < 75

31.12.2003

5.0

1.3

7.0

0.4

18 ≤ P < 37

31.12.2000

5.5

1.5

8.0

0.8


a With effect from the given dates and with the exception of machinery and engines intended for export to countries that are not parties to the present Protocol, Parties shall permit the registration, where applicable, and placing on the market of new engines, whether or not installed in machinery, only if they meet the limit values set out in the table. Type approval for an engine type or family shall be refused with effect from twelve months prior to these dates if it fails to meet the limit values.

Table 6. Limit values for motorcycles and 3- and 4-wheelers (> 50 cm3 ; >45km/h) to be applied from 17 June 1999a


Engine type Limit values

2-stroke CO = 8 g/km

HC = 4 g/km NOx = 0.1 g/km

4-stroke CO = 13 g/km

HC = 3 g/km NOx = 0.3 g/km


a Type approval shall be refused as from the given date if the vehicle's emissions do not meet the limit values.

Note:

For 3- and 4-wheelers, the limit values have to be multiplied by 1.5.

Stage

To be applied

Limit value

s



CO (g/km)

HC + NOx (g/km)

I

17.6.1999

6.0b

3.0b

II

17.6.2002

1.0c

1.2

Table 7. Limit values for mopeds (≤ 50 cm3 ; < 45 km/h)


froma


a Type approval shall be refused as from the given dates if the vehicle's emissions do not meet the limit values. b For 3- and 4-wheelers, multiply by 2.

c For 3- and 4-wheelers, 3.5 g/km.

Table 8. Environmental specifications for marketed fuels to be used for vehicles equipped with positive- ignition engines

– olefins

% v/v

– 18.0d

ASTM D1319

1995

– aromatics


– 42

ASTM D1319

1995

– benzene


– 1

project EN12177

1995

Oxygen content

% m/m

– 2.7

EN 1601

1996

Type: Petrol


Parameter

Unit

Limitsa


Test




Minimum

Maximum

Methodb

Date of






publication

Research octane number


95

–

EN 25164

1993

Motor octane number


85

–

EN 25163

1993

Xxxx vapour pressure,

kPa

–

60

EN 12

1993

summer periodc






Distillation:






evaporated at 100°C

% v/v

46

–

EN-ISO 3405

1988

evaporated at 150°C

Hydrocarbon analysis:

% v/v

75

–





Parameter Unit Limitsa Test

Minimum Maximum Methodb Date of


publication

Oxygenates:






– Methanol, stabilizing

% v/v

–

3

EN 1601

1996

agents must be added






– Ethanol, stabilizing

% v/v

–

5

EN 1601

1996

agents may be necessary






– Iso-propyl alcohol

% v/v

–

10

EN 1601

1996

– Tert-butyl alcohol

% v/v

–

7

EN 1601

1996

– Iso-butyl alcohol

% v/v

–

10

EN 1601

1996

– Ethers containing 5 or

% v/v

–

15

EN 1601

1996

more carbon atoms per






molecule






Other oxygenatese

% v/v

–

10

EN 1601

1996

Sulphur content

mg/kg

–

150

project

1996





EN-ISO/DIS






14596


a The values quoted in the specification are «true values». In the establishment of their limit values, the terms of ISO 4259,

«Petroleum products – Determination and application of precision data in relation to methods of test», have been applied and, in fixing a minimum value, a minimum difference of 2R above zero has been taken into account (R = reproducibility). The results of individual measurements shall be interpreted on the basis of the criteria described in ISO 4259 (published in 1995).

b EN – European standard; ASTM – American Society for Testing and Materials; DIS – Draft international standard.

c The summer period shall begin no later than 1 May and shall not end before 30 September. For member States with arctic conditions the summer period shall begin no later than 1 June and not end before 31 August and the RVP is limited to 70 kPa.

d Except for regular unleaded petrol((minimum motor octane number (MON) of 81 and minimum research octane number (RON) of 91), for which the maximum olefin content shall be 21 % v/v. These limits shall not preclude the introduction on the market of a member State of another unleaded petrol with lower octane numbers than set out here.

e Other mono-alcohols with a final distillation point no higher than the final distillation point laid down in national specifications or, where these do not exist, in industrial specifications for motor fuels.

Note:

Parties shall ensure that, no later than 1 January 2000, petrol can be marketed within their territory only if it complies with the environmental specifications set out in table 8. Where a Party determines that banning petrol with a sulphur content which does not comply with the specifications for sulphur content in table 8, but does not exceed the current content, would raise severe difficulties for its industries in making the necessary changes in their manufacturing facilities by 1 January 2000, it may extend the time period of marketing within its territory until 1 January 2003 at the latest. In such a case the Party shall specify, in a declaration to be deposited together with its instrument of ratification, acceptance, approval or accession, that it intends to extend the time period and present written information on the reason for this to the Executive Body.

Table 9. Environmental specifications for marketed fuels to be used for vehicles equipped with compression-ignition engines

Parameter Unit Limitsa Test


Minimum Maximum Methodb

Date of

publication

Cetane number

51

–

EN-ISO 5165

1992

Type: Diesel fuel




Density at 15° C


kg/m3


–


845


EN-ISO 3675


1995

Distillation point: 95 %

° C

–

360

EN-ISO 3405

1988

Polycyclic aromatic

% m/m

–

11

IP 391

1995

hydrocarbons






Sulphur content

mg/kg

–

350

project EN-

1996





ISO/DIS14596


a The values quoted in the specification are «true values». In the establishment of their limit values, the terms of ISO 4259,

«Petroleum products – Determination and application of precision data in relation to methods of test», have been applied and, in fixing a minimum value, a minimum difference of 2R above zero has been taken into account (R = reproducibility). The results of individual measurements shall be interpreted on the basis of the criteria described in ISO 4259 (published in 1995).

b EN – European standard; IP – The Institute of Petroleum; DIS – Draft international standard.



Note:

Parties shall ensure that, no later than 1 January 2000, diesel fuel can be marketed within their territory only if it complies with the environmental specifications set out in table 9. Where a Party determines that banning diesel fuel with a sulphur content which does not comply with the specifications for sulphur content in table 9, but does not exceed the current content, would raise severe difficulties for its industries in making the necessary changes in their manufacturing facilities by 1 January 2000, it may extend the time period of marketing within its territory until 1 January 2003 at the latest. In such a case the Party shall specify, in a declaration to be deposited together with its instrument of ratification, acceptance, approval or accession, that it intends to extend the time period and present written information on the reason for this to the Executive Body.

Table 10. Environmental specifications for marketed fuels to be used for vehicles equipped with positive- ignition engines

Type: Petrol


Parameter

Unit

Limitsa

Minimum Maximum

Test Methodb


Date of publication

Research octane number


95

EN 25164

1993

Motor octane number


85

EN 5163

1993

Xxxx vapour pressure,

kPa

–



summer period





Distillation:





evaporated at 100° C

% v/v

– –



evaporated at 150° C


– –



Hydrocarbon analysis:





– olefins

% v/v

–



– aromatics

% v/v

– 35

ASTM D1319

1995

– benzene

% v/v

–



Oxygen content

% m/m

–



Sulphur content

mg/kg

– 50

project

1996




EN-ISO/DIS





14596



a The values quoted in the specification are «true values». In the establishment of their limit values, the terms of ISO 4259,

«Petroleum products – Determination and application of precision data in relation to methods of test», have been applied and, in fixing a minimum value, a minimum difference of 2R above zero has been taken into account (R = reproducibility). The results of individual measurements shall be interpreted on the basis of the criteria described in ISO 4259 (published in 1995).

b EN – European standard; ASTM – American Society for Testing and Materials; DIS – Draft international standard.

Note:

Parties shall ensure that, no later than 1 January 2005, petrol can be marketed within their territory only if it complies with the environmental specifications set out in table 10. Where a Party determines that banning petrol with a sulphur content which does not comply with the specifications for sulphur content in table 10, but does comply with table 8, would raise severe difficulties for its industries in making the necessary changes in their manufacturing facilities by 1 January 2005, it may extend the time period of marketing within its territory until 1 January 2007 at the latest. In such a case the Party shall specify, in a declaration to be deposited together with its instrument of ratification, acceptance, approval or accession, that it intends to extend the time period and present written information on the reason for this to the Executive Body.

Table 11. Environmental specifications for marketed fuels to be used for vehicles equipped with compression-ignition engines

Type: Diesel fuel


Parameter Unit Limitsa Test

Minimum Maximum Methodb Date of publication

Cetane number

Density at 15° C

kg/m3


–

–

Distillation point: 95 %

°C

–




Parameter Unit Limitsa Test

Minimum Maximum Methodb Date of publication

Polycyclic aromatic hydrocarbons

% m/m –

Sulphur content mg/kg – 50 project EN- ISO/DIS14596

1996


a The values quoted in the specification are «true values». In the establishment of their limit values, the terms of ISO 4259,

«Petroleum products – Determination and application of precision data in relation to methods of test», have been applied and, in fixing a minimum value, a minimum difference of 2R above zero has been taken into account (R =reproducibility). The results of individual measurements shall be interpreted on the basis of the criteria described in ISO 4259.

b EN – European standard; DIS – Draft international standard.

Note:

Parties shall ensure that, no later than 1 January 2005, diesel fuel can be marketed within their territory only if it complies with the environmental specifications set out in table 11. Where a Party determines that banning diesel fuel with a sulphur content which does not comply with the specifications for sulphur content in table 11, but does comply with table 9, would raise severe difficulties for its industries in making the necessary changes in their manufacturing facilities by 1 January 2005, it may extend the time period of marketing within its territory until 1 January 2007 at the latest. In such a case the Party shall specify, in a declaration to be deposited together with its instrument of ratification, acceptance, approval or accession, that it intends to extend the time period and present written information on the reason for this to the Executive Body.

B. Canada

9. New vehicle emission standards for light-duty vehicles, light-duty trucks, heavy-duty vehicles, heavy-duty engines and motorcycles: Motor Vehicle Safety Act (and successor legislation), Schedule V of the Motor Vehicle Safety Regulations: Vehicle Emissions (Standard 1100), SOR/97–376, (28 July, 1997), as amended from time to time.

10. Canadian Environmental Protection Act, Diesel Fuel Regulations, SOR/97–110 (4February, 1997, sulphur in diesel fuel), as amended from time to time.

11. Canadian Environmental Protection Act, Benzene in Gasoline Regulations, SOR/97–493 (6 November, 1997), as amended from time to time.

12. Canadian Environmental Protection Act, Sulphur in Gasoline Regulations, Canada Gazette, Part II, June 4, 1999, as amended from time to time.

C. United States of America

13. Implementation of a mobile source emission control programme for light-duty vehicles, light-duty trucks, heavy-duty trucks and fuels to the extent required by sections 202 (a), 202 (g) and 202 (h) of the Clean Air Act, as implemented through:

a. 40 Code of Federal Regulations (C.F.R.) Part 80, Subpart D – Reformulated Gasoline;

b. 40 C.F.R. Part 86, Subpart A – General Provisions for Emission Regulations;

c. 40 C.F.R. Part 80, section 80.29 – Controls and Prohibitions on Diesel Fuel Quality.

Annex IX

Measures for the control of emissions of ammonia from agricultural sources

1. The Parties that are subject to obligations in article 3, paragraph 8a, shall take the measures set out in this annex.

2. Each Party shall take due account of the need to reduce losses from the whole nitrogen cycle.

A. Advisory code of good agricultural practice

3. Within one year from the date of entry into force of the present Protocol for it, a Party shall establish, publish and disseminate an advisory code of good agricultural practice to control ammonia emissions. The code shall take into account the specific conditions within the territory of the Party and shall include provisions on:

– Nitrogen management, taking account of the whole nitrogen cycle;

– Livestock feeding strategies;

– Low-emission manure spreading techniques;

– Low-emission manure storage systems;

– Low-emission animal housing systems; and



– Possibilities for limiting ammonia emissions from the use of mineral fertilizers.

Parties should give a title to the code with a view to avoiding confusion with other codes of guidance.

B. Urea and ammonium carbonate fertilizers

4. Within one year from the date of entry into force of the present Protocol for it, a Party shall take such steps as are feasible to limit ammonia emissions from the use of solid fertilizers based on urea.

5. Within one year from the date of entry into force of the present Protocol for it, a Party shall prohibit the use of ammonium carbonate fertilizers.

C. Manure application

6. Each Party shall ensure that low-emission slurry application techniques (as listed in guidance document V adopted by the Executive Body at its seventeenth session (decision 1999/1) and any amendments thereto) that have been shown to reduce emissions by at least 30 % compared to the reference specified in that guidance document are used as far as the Party in question considers them applicable, taking account of local soil and geomorphological conditions, slurry type and farm structure. The timescales for the application of these measures shall be: 31 December 2009 for Parties with economies in transition and 31 December 2007 for other Parties.1

7. Within one year from the date of entry into force of the present Protocol for it, a Party shall ensure that solid manure applied to land to be ploughed shall be incorporated within at least 24 hours of spreading as far as it considers this measure applicable, taking account of local soil and geomorphological conditions and farm structure.

D. Manure storage

8. Within one year from the date of entry into force of the present Protocol for it, a Party shall use for new slurry stores on large pig and poultry farms of 2,000 fattening pigs or 750 sows or 40,000 poultry, low-emission storage systems or techniques that have been shown to reduce emissions by 40 % or more compared to the reference (as listed in the guidance document referred to in paragraph 6), or other systems or techniques with a demonstrably equivalent efficiency.2

9. For existing slurry stores on large pig and poultry farms of 2,000 fattening pigs or 750 sows or 40,000 poultry, a Party shall achieve emission reductions of 40 % insofar as the Party considers the necessary techniques to be technically and economically feasible.2 The timescales for the application of these measures shall be: 31 December 2009 for Parties with economies in transition and 31 December 2007 for all other Parties.1

E. Animal housing

10. Within one year from the date of entry into force of the present Protocol for it, a Party shall use, for new animal housing on large pig and poultry farms of 2,000 fattening pigs or 750 sows or 40,000 poultry, housing systems which have been shown to reduce emissions by 20 % or more compared to the reference (as listed in the guidance document referred to in paragraph 6), or other systems or techniques with a demonstrably equivalent efficiency.2 Applicability may be limited for animal welfare reasons, for instance in straw-based systems for pigs and aviary and free-range systems for poultry.

Notes

1 For the purpose of the present annex, «a country with an economy in transition» means a Party that has made with its instrument of ratification, acceptance, approval or accession a declaration that it wishes to be treated as a country with an economy in transition for the purposes of paragraphs 6 and/or 9 of this annex.

2 Where a Party judges that other systems or techniques with a demonstrably equivalent efficiency can be used for manure storage and animal housing in order to comply with paragraphs 8 and 10, or where a Party judges the reduction of emissions from manure storage required under paragraph 9 not to be technically or economically feasible, documentation to this effect shall be reported in accordance with article 7, paragraph 1a.


Protokoll til konvensjonen om langtransportert grensekryssande luftureining av 1979 om reduksjon av forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon

Partane,

som er bestemte på å gjennomføre konvensjonen om langtransportert grensekryssande luftureining, som er merksame på at nitrogenoksid, svovel, flyktige organiske sambindingar og reduserte

nitrogensambindingar er sette i samanheng med skadeverknader på menneskehelsa og miljøet,

som er uroa over at tolegrensene for sur nedbør, tolegrensene for avsetning av næringsnitrogen og tolegrensene for luftkonsentrasjon av ozon når det gjeld menneskehelsa og vegetasjonen, framleis vert overskridne i mange delar av området til FNs økonomiske kommisjon for Europa,

som òg er uroa over at utslepp av nitrogenoksid, svovel og flyktige organiske sambindingar, og likeins sekundære ureiningsstoff som ozon og reaksjonsprodukta av ammoniakk, vert transporterte over lange avstandar i atmosfæren og kan få skadeverknader over landegrensene,

som er klar over at utslepp frå partar innanfor området til FNs økonomiske kommisjon for Europa medverkar til luftureining på hemisfærisk og globalt plan, og som veit at utsleppa kan bli transporterte frå kontinent til kontinent og at det er nødvendig å studere dette fenomenet nærare,

som òg er klar over at Canada og Sambandsstatane forhandlar bilateralt om reduksjonar i utsleppa av nitrogenoksid og flyktige organiske sambindingar for å få kontroll med den grensekryssande ozoneffekten,

som vidare er klar over at Canada vil ta på seg å redusere svovelutsleppa ytterlegare innan 2010 ved å gjennomføre sin landsdekkjande strategi mot sur nedbør for åra etter 2000, og at Sambandsstatane har forplikta seg til å gjennomføre eit reduksjonsprogram for nitrogenoksid i den austlege delen av Sambandsstatane og til å redusere utsleppa så mykje som nødvendig for å oppfylle sine nasjonale kvalitetskrav til omgjevnadsluft når det gjeld partikkelstoff,

som er fast bestemte på ta i bruk metodar som rettar seg mot fleire effektar og fleire ureiningsstoff for å hindre eller minimalisere overskridingane av tolegrenser for luftkonsentrasjon og avsetning,

som tek omsyn til utsleppa frå visse eksisterande aktivitetar og installasjonar som er ansvarlege for luftureining i dag og til utviklinga av framtidige aktivitetar og installasjonar,

som er merksame på at det finst teknikkar og kontrollmetodar som gjer det mogeleg å redusere utsleppa av desse stoffa,

som er fast bestemte på å treffe tiltak for å føresjå, hindre eller minimalisere utsleppa av desse stoffa ved å ta omsyn til føre-var-regelen som går fram av prinsipp 15 i Rio-erklæringa om miljø og utvikling,

som stadfester at statane etter FN-charteret og prinsippa i folkeretten er suverene når det gjeld å utnytte eigne ressursar i samsvar med eigen politikk for miljø og utvikling, og er ansvarlege for å sjå til at aktivitetar under deira jurisdiksjon eller kontroll ikkje gjer skade på miljøet i andre statar eller i område utanfor dei nasjonale jurisdiksjonsgrensene,

som er klar over at det trengst ei kostnadseffektiv regional tilnærming i kampen mot luftureining som tek omsyn til varierande verknader og reduksjonskostnader frå land til land,

som merkjer seg det viktige bidraget frå privat og ikkje-statleg sektor til kunnskapen om verknadene av desse stoffa og tilgjengelege reduksjonsteknikkar, og den rolla desse sektorane spelar for å vere med på å redusere utsleppa til atmosfæren,

som minner om at tiltak som vert iverksette for å redusere utslepp av svovel, nitrogenoksid, ammoniakk og flyktige organiske sambindingar, ikkje må bli eit middel til tilfeldig eller urimeleg forskjellsbehandling eller ei skjult hindring mot internasjonal konkurranse og handel,

som tek omsyn til dei beste tilgjengeleg vitskaplege og tekniske kunnskapar og data om utslepp, prosessar i atmosfæren og verknadene av desse stoffa på menneskehelsa og miljøet, og som erkjenner at desse kunnskapane må betrast og at det krevst vidare vitskapleg og teknisk samarbeid for å auke innsikta i desse spørsmåla,

som merkjer seg at Protokoll om utslepp av nitrogenoksid eller den mengda av nitrogenoksid som kryssar nasjonale grenser, vedteken i Sofia 31. oktober 1988, og Protokoll om kontroll med utslepp av flyktige organiske stoff eller dei grensekryssande mengdene av slike, vedteken i Genève 18. november 1991, allereie gjev føresegner om kontroll med utslepp av nitrogenoksid og flyktige organiske sambindingar, og at dei tekniske vedlegga til desse to protokollane inneheld teknisk rettleiing til reduksjon av desse utsleppa,

som òg merkjer seg at Protokoll om vidare reduksjon i svovelutsleppa, vedteken i Oslo 14. juni 1994, allereie gjev føresegner om reduserte svovelutslepp for å bidra til lågare sure avsetningar ved å minske overskridingane av tolegrensene for svovelavsetning, som er utleia av tolegrensene for sur nedbør sett på bakgrunn av den delen av dei samla sure avsetningane som oksiderte svovelsambindingar utgjorde i 1990, som elles merkjer seg at denne protokollen er den første avtalen under konvensjonen som spesielt

rettar seg mot reduserte nitrogensambindingar,



som minner om at reduserte utslepp av desse stoffa òg kan vere ein fordel for kontrollen med andre ureiningsstoff, særleg grensekryssande sekundære partikkelaerosolar, som er delaktige i helseeffektar som følgjer av at menneske vert utsette for luftborne partikkelstoff,

som òg minner om at ein mest mogeleg må unngå at tiltak som vert sette i verk for å nå måla med denne protokollen, fører til forverring av andre helse- og miljøproblem,

som merkjer seg at tiltak som vert sette i verk for å redusere utsleppa av ulike nitrogenoksid og ammoniakk, bør ta omsyn til heile den biokjemiske nitrogensyklusen, og, så sant det let seg gjere, ikkje auke utsleppa av reaktivt nitrogen, mellom anna lystgass, som kan føre til forverring av andre nitrogenrelaterte problem,

som er merksame på at utslepp av metan og karbonmonoksid frå menneskelege aktivitetar, i nærvær av nitrogenoksid og flyktige organiske sambindingar, medverkar til danning av troposfærisk ozon, og

som òg er merksame på dei plikter partane har teke på seg i samband med FNs rammekonvensjon om klimaendring,

er samde om følgjande:

Artikkel 1 Definisjonar

For denne protokollen gjeld at

1. «Konvensjonen» tyder Konvensjon om langtransportert grensekryssande luftureining, som vart vedteken i Genève 13. november 1979;

2. «EMEP» tyder Det europeiske måle- og evalueringsprogrammet for langtransportert luftureining;

3. «Styringsorganet» tyder Styringsorganet for konvensjonen, som er oppretta i samsvar med artikkel 10 nr. 1 i konvensjonen;

4. «Kommisjonen» tyder FNs økonomiske kommisjon for Europa;

5. «Partane» tyder partane i denne protokollen, så sant samanhengen ikkje krev noko anna;

6. «Det geografiske verkeområdet for EMEP» tyder området som er definert i artikkel 1 nr. 4 i Protokoll til konvensjonen av 1979 om langtransportert grensekryssande luftureining, om langsiktig finansiering av Det europeiske måle- og evalueringsprogrammet for langtransportert luftureining (EMEP), som vart vedteken i Genève 28. september 1984;

7. «Utslepp» tyder utslepp av eit stoff frå eit punkt eller ei diffus kjelde til atmosfæren;

8. «Nitrogenoksid» tyder nitrogenmonoksid og nitrogendioksid, uttrykt som nitrogendioksid (NO2 );

9. «Reduserte nitrogensambindingar» tyder ammoniakk og reaksjonsprodukta av dette;

10. «Svovel» tyder alle svovelsambindingar, uttrykt som svoveldioksid (SO2 );

11. «Flyktige organiske sambindingar» eller «VOC», når ikkje anna er sagt, tyder alle organiske sambindingar utanom metan som er av menneskeskapt art og som kan danne fotokjemiske oksidantar ved reaksjon med nitrogenoksid i nærvær av sollys;

12. «Tolegrense for avsetning» tyder ei kvantitativt utrekna øvre grense for eksponering mot eitt eller fleire ureiningsstoff; under denne grensa vil det, ut frå det ein veit i dag, ikkje oppstå nemneverdig skade på visse sårbare element i miljøet;

13. «Tolegrense for luftkonsentrasjon» er ei grense for konsentrasjonar av ureiningar i atmosfæren; over denne grensa kan det, ut frå det ein veit i dag, oppstå direkte skadeverknader på resipient, mellom anna menneske, planter, økosystem og materiale;

14. «Tiltaksområde for utslepp av ureiningsstoff», eller «PEMA» (pollutant emissions management area»), tyder eit område utpeika i vedlegg III på dei vilkår som er fastsette i artikkel 3 nr. 9;

15. «Stasjonær kjelde» tyder fast bygning, byggverk, anlegg, installasjon eller utstyr som slepper ut eller kan sleppe ut svovel, nitrogenoksid, flyktige organiske sambindingar eller ammoniakk direkte eller indirekte til atmosfæren;

16. «Ny stasjonær kjelde» tyder stasjonær kjelde som det vert sett i gang bygging eller vesentleg ombygging av meir enn eitt år etter at denne protokollen har teke til å gjelde. Det er opp til dei ansvarlege nasjonale styresmaktene å avgjere om ei ombygging er vesentleg eller ikkje, og det skal her takast omsyn til slike faktorar som miljøvinstar ved ombygginga.

Artikkel 2 Formål

Formålet med denne protokollen er å kontrollere og redusere utsleppa av svovel, nitrogenoksid, ammoniakk og flyktige organiske sambindingar som oppstår som følgje av menneskeskapte aktivitetar og som kan ventast å ha skadeleg innverknad på menneskehelsa, på naturlege økosystem, på materiale og på avlingar, gjennom forsuring, overgjødsling eller danning av bakkenært ozon som eit resultat av atmosfærisk transport over lange avstandar og over landegrenser, og i størst mogeleg grad å sikre at dei



atmosfæriske avsetningane eller konsentrasjonane på lang sikt, og etter ein skrittvis framgangsmåte som tek omsyn til ny vitskapeleg kunnskap, ikkje overstig:

a. for partar innanfor det geografiske verkeområdet for EMEP og Canada – tolegrensene for sure avsetningar som forklart i vedlegg I;

b. for partar innanfor det geografiske verkeområdet for EMEP – tolegrensene for avsetning av næringsnitrogen som forklart i vedlegg I;

c. for ozon:

i. for partar innanfor det geografiske verkeområdet for EMEP – tolegrensene for luftkonsentrasjon av ozon som er fastsette i vedlegg I;

ii. for Canada – landsdekkjande standard for ozon; og

iii. for Sambandsstatane – nasjonale kvalitetskrav til omgjevnadsluft (National Ambient Air Quality Standard) som gjeld for ozon.

Artikkel 3 Grunnleggjande plikter

1. Kvar part som har eit utsleppstak i ein tabell i vedlegg II, skal redusere og halde ved lag reduksjonen i sine årlege utslepp i samsvar med dette taket og med tidsfristane som er fastsette i det same vedlegget. Kvar part skal som eit minstemål avgrense sine årlege utslepp av ureinande sambindingar i samsvar med pliktene i vedlegg II.

2. Kvar part skal seinast innanfor dei tidsfristane som er fastsette i vedlegg VII, gjere grenseverdiane som er fastsette i vedlegg IV, V og VI gjeldande for kvar ny stasjonær kjelde innanfor dei kategoriane av stasjonære kjelder som er nemnde i desse vedlegga. Som eit alternativ kan ein part nytte andre strategiar for utsleppsreduksjon som fører til tilsvarande totale utsleppsnivå for alle kjeldekategoriar til saman.

3. Kvar part skal, så langt det er teknisk og økonomisk gjennomførleg når det vert teke omsyn til kostnader og fordelar, og seinast innanfor dei tidsfristane som er fastsette i vedlegg VII, gjere grenseverdiane som er fastsette i vedlegg IV, V og VI gjeldande for kvar eksisterande stasjonær kjelde i dei kategoriane av stasjonære kjelder som er nemnde i desse vedlegga. Som eit alternativ kan ein part bruke andre strategiar for utsleppsreduksjon som fører til tilsvarande samla utsleppsnivå for alle kjeldekategoriar til saman, eller, for partar utanfor det geografiske verkeområdet for EMEP, som er nødvendige for å nå nasjonale eller regionale mål for forsuringsreduksjon og å oppfylle nasjonale krav til luftkvalitet.

4. Grenseverdiar for nye og eksisterande kjelar og prosessvarmarar med ein nominell termisk effekt på meir enn 50 MWth og nye tunge køyrety skal evaluerast av partane i eit møte i Styringsorganet med sikte på å endre vedlegg IV, V og VIII seinast to år etter datoen då denne protokollen tek til å gjelde.

5. Kvar part skal ta i bruk grenseverdiane for dei drivstoff og nye mobile kjelder som er nemnde i vedlegg VIII seinast innanfor dei tidsfristane som er fastsette i vedlegg VII.

6. Kvar part bør bruke dei beste tilgjengelege teknikkar på mobile kjelder og på kvar ny eller eksisterande stasjonær kjelde, og bør her ta omsyn til rettleiingsdokument I til V som Styringsorganet vedtok i sitt syttande møte (vedtak 1999/1), med eventuelle endringar.

7. Kvar part skal treffe høvelege tiltak, mellom anna på grunnlag av vitskaplege og økonomiske kriterium, for å redusere utsleppa av flyktige organiske sambindingar som knyter seg til bruk av produkt som ikkje er tekne med i vedlegg VI eller VIII. Seinast i det andre møtet i Styringsorganet etter at denne protokollen har teke til å gjelde, skal partane med sikte på å vedta eit vedlegg om produkt, som òg skal innehalde kriterium for utvalet av slike produkt, vurdere grenseverdiar for innhald av flyktige organiske sambindingar i produkt som ikkje er med i vedlegg VI eller VIII, og tidsfristar for innføring av desse grenseverdiane.

8. Med atterhald om nr. 10 skal kvar part:

a. som eit minstemål setje i verk dei kontrolltiltaka for ammoniakk som er fastsette i vedlegg IX; og

b. når han finn det tenleg, bruke dei beste tilgjengelege teknikkar for å hindre og redusere ammoniakkutslepp slik dei er oppførte i lista i rettleiingsdokument V som Styringsorganet vedtok i sitt syttande møte (vedtak 1999/1), med eventuelle endringar;

9. nr. 10 skal gjelde for kvar part:

a. som har eit samla flatemål større enn 2 millionar kvadratkilometer;

b. der dei årlege utsleppa av svovel, nitrogenoksid, ammoniakk og/eller flyktige organiske sambindingar som medverkar til forsuring, overgjødsling eller ozondanning i område under ein eller fleire andre partars jurisdiksjon, i hovudsak stammar frå eit område under partens



jurisdiksjon som er oppført som PEMA i vedlegg III, og som har lagt fram dokumentasjon på dette i samsvar med bokstav c;

c. som ved underteikning, ratifikasjon, godtaking eller godkjenning av eller tiltreding til denne protokollen har lagt ved ei framstilling av det geografiske verkeområdet for eitt eller fleire PEMA for eitt eller fleire ureiningsstoff, med støttedokumentasjon, for oppføring i vedlegg III; og

d. som ved underteikning, ratifikasjon, godtaking eller godkjenning av eller tiltreding til denne protokollen har sagt frå om at han aktar å handle i samsvar med dette nr.

10. Ein part som dette nr. gjeld for, treng:

a. viss han ligg innanfor det geografiske verkeområdet for EMEP, berre oppfylle føresegnene i denne artikkelen og vedlegg II innanfor det aktuelle tiltaksområdet (PEMA) for kvart ureiningsstoff som har eit PEMA innanfor partens jurisdiksjonsområde oppført i vedlegg III; eller

b. viss han ikkje ligg innanfor det geografiske verkeområdet for EMEP, berre oppfylle føresegnene i nr. 1, 2, 3, 5, 6 og 7 og vedlegg II innanfor det aktuelle PEMA for kvart ureiningsstoff (nitrogenoksid, svovel og/eller flyktige organiske sambindingar) som har eit PEMA innanfor partens jurisdiksjonsområde oppført i vedlegg III, og han treng ikkje oppfylle nr. 8 nokon stad innanfor sitt jurisdiksjonsområde.

11. Canada og Sambandsstatane skal, når dei ratifiserer, godtek, godkjenner eller tiltrer denne protokollen, leggje fram for Styringsorganet dei utsleppsreduksjonar dei kvar for seg forpliktar seg til når det gjeld svovel, nitrogenoksid og flyktige organiske sambindingar, og desse skal automatisk oppførast i vedlegg II.

12. Med atterhald om utfallet av den første gjennomgangen som det er gjeve føresegner om i artikkel 10 nr. 2, skal partane seinast eitt år etter at denne gjennomgangen er ferdig, starte forhandlingar med tanke på å forplikte seg til ytterlegare utsleppsreduksjonar.

Artikkel 4

Utveksling av informasjon og teknologi

1. I tråd med eigne lover og forskrifter og eigen praksis, og i samsvar med dei plikter han har teke på seg med denne protokollen, skal kvar part leggje tilhøva til rette for utveksling av informasjon, teknologi og teknikkar med sikte på å redusere utsleppa av svovel, nitrogenoksid, ammoniakk og flyktige organiske sambindingar ved å arbeide for mellom anna:

a. utvikling og oppdatering av databasar over dei beste tilgjengelege teknikkar, mellom anna teknikkar som gjev auka energieffektivitet, lågutsleppsbrennarar og god miljøpraksis i landbruket;

b. utveksling av opplysningar og røynsler i utviklinga av mindre ureinande transportsystem;

c. direkte industrikontaktar og samarbeid, mellom anna fellesføretak; og

d. tilgang til teknisk assistanse.

2. For å fremje aktivitetane som er nemnde i nr. 1, skal kvar part leggje tilhøva til rette for kontaktar og samarbeid mellom relevante organisasjonar og personar i privat og offentleg sektor som kan hjelpe med teknologi, konstruksjons- og ingeniørtenester, utstyr eller finansiering.

Artikkel 5 Publikumsinformasjon

1. I tråd med eigne lover og forskrifter og eigen praksis skal kvar part arbeide for å skaffe fram informasjon til publikum, mellom anna om:

a. nasjonale årlege utslepp av svovel, nitrogenoksid, ammoniakk og flyktige organiske sambindingar, og om framgang i arbeidet med å oppfylle dei nasjonale utsleppstaka eller andre plikter som parten har teke på seg etter artikkel 3;

b. avsetningar og konsentrasjonar av dei aktuelle ureiningsstoffa, og i aktuelle tilfelle om tilhøvet mellom desse avsetningane og konsentrasjonane og tolegrensene for avsetningar og luftkonsentrasjonar som er nemnde i artikkel 2;

c. nivå av troposfærisk ozon; og

d. strategiar og tiltak som nemnt i artikkel 6 som vert eller vil bli nytta for å redusere luftureiningsproblem som er omhandla i denne protokollen.

2. Vidare kan kvar part gjere informasjon tilgjengeleg for eit breitt publikum med sikte på å minimalisere utslepp, mellom anna informasjon om:

a. brennstoff som ureinar mindre, fornybar energi og energieffektivitet, mellom anna om bruk av dette i transportsektoren;

b. flyktige organiske sambindingar i produkt, mellom anna innanfor etikettering;



c. kontrollalternativ for avfall som publikum genererer og som inneheld flyktige organiske sambindingar;

d. god jordbrukspraksis for å redusere utsleppa av ammoniakk;

x. xxxxx- og miljøeffektar som knyter seg til ureiningsstoffa som kjem inn under denne protokollen; og

f. tiltak som personar og næringar kan setje i verk for å vere med på å redusere utsleppa av dei ureiningsstoffa som kjem inn under denne protokollen.

Artikkel 6

Strategiar, politikk, program, tiltak og informasjon

1. Alt etter behov og på grunnlag av trygge vitskaplege og økonomiske kriterium skal kvar part gjere følgjande for lettare å kunne oppfylle dei pliktene han har teke på seg etter artikkel 3:

a. vedta støttande strategiar, politikk og program utan urimeleg opphald etter at denne protokollen tek til å gjelde for parten;

b. setje i verk tiltak for å kontrollere og redusere sine utslepp av svovel, nitrogenoksid, ammoniakk og flyktige organiske sambindingar;

c. setje i verk tiltak for å oppmuntre til auka energieffektivisering og bruk av fornybar energi;

d. setje i verk tiltak for å minske bruken av ureinande brennstoff;

e. utvikle og innføre mindre ureinande transportsystem og fremje trafikkreguleringssystem for å redusere dei samla utsleppa frå vegtrafikken;

f. setje i verk tiltak for å oppmuntre til utvikling og innføring av prosessar og produkt som ureinar lite, idet det vert teke omsyn til rettleiingsdokument I til V som Styringsorganet vedtok i sitt syttande møte (vedtak 1999/1), med eventuelle endringar;

g. oppmuntre til gjennomføring av tiltaksprogram for å redusere utslepp, også frivillige program, og til bruk av økonomiske verkemiddel, idet det vert teke omsyn til rettleiingsdokument VI som Styringsorganet vedtok i sitt syttande møte (vedtak 1999/1), med eventuelle endringar;

h. gjennomføre og vidareutvikle politikk og tiltak i samsvar med sin nasjonale situasjon, mellom anna gradvis reduksjon eller avvikling av uheldige marknadsmekanismar, skattemessige fordelar, skatte- og avgiftsfritak og subsidiar i alle sektorar som slepper ut svovel, nitrogenoksid, ammoniakk og flyktige organiske sambindingar som er i motstrid med formålet med protokollen, ta i bruk marknadsinstrument; og

i. setje i verk tiltak der det er kostnadseffektivt for å redusere utsleppa frå avfallsprodukt som inneheld flyktige organiske sambindingar.

2. Kvar part skal samle inn og halde oppdatert informasjon om:

a. faktiske nivå for utslepp av svovel, nitrogensambindingar og flyktige organiske sambindingar, og for konsentrasjonar i omgjevnadene og avsetningar av desse sambindingane og ozon, idet det for dei partane som ligg innanfor det geografiske verkeområdet for EMEP vert teke omsyn til arbeidsplanen for EMEP; og

b. verknadene av omgjevnadskonsentrasjonar og av avsetningar av svovel, nitrogensambindingar, flyktige organiske sambindingar og ozon på menneskehelsa, på økosystem på land og i vatn og på materiale.

3. Ein part kan setje i verk strengare tiltak enn dei denne protokollen krev.

Artikkel 7 Rapportering

1. Med atterhald om eigne lover og forskrifter og i samsvar med sine plikter etter denne protokollen:

a. skal kvar part med dei mellomrom partane fastset i møte i Styringsorganet, rapportere til Styringsorganet via eksekutivsekretæren for Kommisjonen om dei tiltak parten har sett i verk for å gjennomføre denne protokollen. Vidare

i. skal ein part, når han nyttar ulike utsleppsreduksjonsstrategiar etter artikkel 3 nr. 2 og 3, dokumentere dei strategiane som er nytta og at han oppfyller krava i desse nummera;

ii. skal ein part, når han finn at visse grenseverdiar som er fastsette i samsvar med artikkel 3 nr. 3, ikkje er teknisk og økonomisk gjennomførlege når det vert teke omsyn til kostnader og fordelar, rapportere og grunngje dette;

b. skal kvar part innanfor det geografiske verkeområdet for EMEP med dei mellomrom Styringsgruppa for EMEP fastset og som partane godkjenner i eit møte i Styringsorganet, rapportere til EMEP via eksekutivsekretæren for Kommisjonen om:



i. utsleppsnivå for svovel, nitrogenoksid, ammoniakk og flyktige organiske sambindingar; som eit minimum skal det her gjerast bruk av dei metodar og den oppløysing i tid og rom som Styringsgruppa for EMEP fastset;

ii. utsleppsnivå for kvart stoff i referanseåret (1990) ved hjelp av dei same metodane og same oppløysing i tid og rom;

iii. data over framskrivne utslepp og noverande reduksjonsplanar; og

iv. når han finn grunn til det, om eventuelle særlege omstende som kan forsvare utslepp som forbigåande er høgre enn taka som er fastsette for parten for eitt eller fleire ureiningsstoff; og

c. skal partar i område utanfor det geografiske verkeområdet for EMEP gje tilgang til informasjon tilsvarande det som nemnt i bokstav b dersom Styringsorganet ber om det.

2. Opplysningane som skal gjevast etter nr. 1 a, skal i format og innhald samsvare med eit vedtak som partane skal gjere om dette i eit møte i Styringsorganet. Vilkåra i dette vedtaket skal vurderast etter behov for å fastslå eventuelle tilleggselement når det gjeld format og innhald i opplysningane som skal takast med i rapportane.

3. I god tid før kvart årleg møte i Styringsorganet skal EMEP leggje fram opplysningar om:

a. omgjevnadskonsentrasjonar og avsetningar av svovel og nitrogensambindingar, og om konsentrasjonar av flyktige organiske sambindingar og ozon der slike opplysningar ligg føre; og

b. utrekningar av budsjett for svovel og oksidert og redusert nitrogen og relevant informasjon om langtransport av ozon og forløparane til ozon.

Partar i område utanfor det geografiske verkeområdet for EMEP skal gje tilgang til liknande informasjon dersom Styringsorganet ber om det.

4. Styringsorganet skal i samsvar med artikkel 10 nr. 2 b i konvensjonen syte for utarbeiding av informasjon om verknadene av avsetning av svovel og nitrogensambindingar og konsentrasjonar av ozon.

5. Partane skal i møte i Styringsorganet syte for at det med jamne mellomrom vert utarbeidd revidert informasjon om kalkulert og internasjonalt optimalisert fordeling av utsleppsreduksjonar for statane innanfor det geografiske verkeområdet for EMEP; det skal her brukast integrerte evalueringsmodellar, mellom anna modellar for atmosfærisk transport, med sikte på ytterlegare å redusere, til dei formål som går fram av artikkel 3 nr. 1, skilnaden mellom faktiske avsetningar av svovel og nitrogensambindingar og tolegrenseverdiane for avsetning, og likeins skilnaden mellom faktiske ozonkonsentrasjonar og tolegrenseverdiane for luftkonsentrasjon av xxxx som er fastsette i vedlegg I, eller andre evalueringsmetodar som partane godkjenner i møte i Styringsorganet.

Artikkel 8

Forsking, utvikling og overvaking

Partane skal oppmuntre til forsking, utvikling og samarbeid på følgjande område:

a. internasjonal harmonisering av metodar til utrekning og vurdering av skadeverknadene av stoffa som denne protokollen tek føre seg, til bruk i arbeidet med å fastslå tolegrenser for luftkonsentrasjon og avsetning, og i aktuelle tilfelle utarbeiding av prosedyrar for slik harmonisering;

b. forbetring av utsleppsdatabasar, særleg over ammoniakk og flyktige organiske sambindingar;

c. forbetring av teknikkar og system til overvaking og av reknemodellar for transport, konsentrasjonar og avsetningar av svovel, nitrogensambindingar og flyktige organiske sambindingar og for danning av ozon og sekundære partikkelstoff;

d. forbetring av kunnskapen om kva som skjer med utslepp på lang sikt og kva verknad dei har på dei hemisfæriske bakgrunnskonsentrasjonane av svovel, nitrogen, flyktige organiske sambindingar, ozon og partikkelstoff, med særleg vekt på kjemien i den frie troposfæren og potensialet for interkontinental transport av ureiningsstoff;

e. vidare utarbeiding av ein samla strategi for å redusere skadeverknadene av forsuring, overgjødsling og fotokjemisk ureining, medrekna synergiar og kombinerte effektar;

f. strategiar for vidare reduksjon av utsleppa av svovel, nitrogenoksid, ammoniakk og flyktige organiske sambindingar på grunnlag av tolegrensene for avsetningar og luftkonsentrasjonar og av den tekniske utviklinga, og forbetring av integrerte evalueringsmodellar for å rekne ut internasjonalt optimalisert fordeling av utsleppsreduksjonar, der ein tek omsyn til at kostnadene ikkje må bli for store for nokon part. Det bør spesielt leggjast vekt på utslepp frå landbruk og transport;



g. påvising av utviklingstendensar over tid og vitskapleg forståing av dei meir generelle verknadene som svovel, nitrogen, flyktige organiske sambindingar og fotokjemisk ureining har på menneskehelsa – mellom anna korleis dei medverkar til konsentrasjonar av partikkelstoff, på miljøet – særleg i form av forsuring og overgjødsling, og på materiale – særleg historiske og kulturelle minnesmerke; det må her takast omsyn til tilhøvet mellom svoveloksid, nitrogenoksid, ammoniakk, flyktige organiske sambindingar og troposfærisk ozon;

h. utsleppsreduserande teknologi, teknologi og teknikkar til auka energieffektivitet, energisparing og bruk av fornybar energi;

i. effekten av ammoniakkreduserande teknikkar i landbruket og kva innverknad desse har på lokale og regionale avsetningar;

j. styring med transportbehov og utvikling og fremjing av mindre ureinande transportmåtar;

k. kvantifisering og om mogeleg økonomisk evaluering av fordelane for miljøet og menneskehelsa ved å redusere utsleppa av svovel, nitrogenoksid, ammoniakk og flyktige organiske sambindingar; og

l. utvikling av verkty for å gjere metodane og resultata frå dette arbeidet lett tilgjengelege og omsetjelege i praksis.

Artikkel 9 Etterleving

Det skal med jamne mellomrom kontrollerast at kvar part gjer det han har forplikta seg til gjennom denne protokollen. Implementeringskomiteen som Styringsorganet oppretta med vedtak 1997/2 i sitt femtande møte, skal utføre slike kontrollar og rapportere til partane i eit møte i Styringsorganet i samsvar med reglane i vedlegget til det nemnde vedtaket og med eventuelle endringar i det.

Artikkel 10

Gjennomgang ved partane i møte i styringsorganet

1. I møte i Styringsorganet skal partane i samsvar med artikkel 10 nr. 2 a i konvensjonen gå gjennom opplysningar som partane, EMEP og underordna organ til Styringsorganet legg fram, data over verknadene av konsentrasjonar og avsetningar av svovel og nitrogensambindingar og av fotokjemisk ureining, og likeins rapportane frå Implementeringskomiteen som er nemnde i artikkel 9 ovanfor.

2.

a. I møte i Styringsorganet skal partane føre tilsyn med pliktene dei har teke på seg med denne protokollen, mellom anna:

i. måla dei har forplikta seg til når det gjeld den kalkulerte og internasjonalt optimaliserte fordelinga av utsleppsreduksjonar som er nemnd i artikkel 7 nr. 5 ovanfor; og

ii. om desse måla er tilstrekkelige og om det er gjort god nok framgang med å oppfylle formålet med denne protokollen;

b. Under gjennomgangane skal det takast omsyn til den beste tilgjengelege vitskaplege informasjon om verknadene av forsuring, overgjødsling og fotokjemisk ureining, mellom anna vurderingar av alle relevante helseeffektar, tolegrenser for luftkonsentrasjon og avsetning, utvikling og perfeksjonering av integrerte evalueringsmodellar, teknologisk utvikling, endringar i dei økonomiske tilhøva, framgang i arbeidet med databasar over utslepp og reduksjonsteknikkar, særleg i samband med ammoniakk og flyktige organiske sambindingar, og oppfylling av tilplikta verdiar for utsleppsnivå;

c. Prosedyrar, metodar og tidspunkt for slike gjennomgangar skal fastsetjast av partane i eit møte i Styringsorganet. Første gjennomgangen skal seinast ta til eitt år etter at denne protokollen tek til å gjelde.

Artikkel 11 Tvisteløysing

1. Dersom det oppstår tvist mellom to eller fleire partar om tolkinga eller bruken av denne protokollen, skal dei aktuelle partane prøve å løyse tvisten gjennom forhandlingar eller med andre fredeleg middel etter eige val. Partane i tvisten skal informere Styringsorganet om tvisten.

2. Ein part som ikkje er ein regional organisasjon for økonomisk integrasjon, kan når han underteiknar, godtek, godkjenner eller tiltrer denne protokollen, eller når som helst seinare, erklære i eit skriftleg dokument innlevert til depositaren at han ved ein eventuell tvist om tolkinga eller bruken av protokollen godtek eitt eller begge av følgjande middel til tvisteløysing som obligatorisk ipso facto og utan særskild avtale i høve til ein annan part som forpliktar seg til det same:

a. at tvisten vert lagd fram for Den internasjonale domstolen;



b. skilsdom i samsvar med prosedyrar som partane snarast mogeleg vedtek i møte i Styringsorganet i eit eige vedlegg om skilsdom.

Ein part som er ein regional organisasjon for økonomisk integrasjon, kan gje fråsegn med tilsvarande verknad om skilsdom i samsvar prosedyrane som er nemnde i bokstav b.

3. Ei fråsegn i samsvar med nr. 2 skal stå ved lag så lenge som det er sagt i fråsegna at ho skal gjelde, eller til tre månader etter at det er innlevert skriftleg melding til depositaren om at ho vert trekt tilbake.

4. Om det vert innlevert ny fråsegn eller melding om at ei fråsegn vert trekt tilbake, eller ei fråsegn går ut, skal dette ikkje på nokon måte verke inn på saker som verserer for Den internasjonale domstolen eller skilsdomsnemnda med mindre partane i tvisten er samde om xxxx.

5. Når partane i ein tvist ikkje har godteke ein og same tvisteløysingsmåte i samsvar med nr. 2, og dei aktuelle partane ikkje har klart å løyse tvisten med dei midla som er nemnde i nr. 1 innan tolv månader etter at den eine parten har varsla den andre om at det ligg føre tvist dei imellom, skal det etter oppmoding frå ein av partane i tvisten innleiast mekling i tvisten.

6. Til det formålet som er nemnt i nr. 5 skal det opprettast ein meklingskommisjon. Kommisjonen skal vere samansett av eit likt tal medlemer utpeika av kvar part i tvisten, eller, dersom fleire partar i tvisten har same interesse, av den gruppa som deler denne interessa, og av ein leiar som skal veljast av dei medlemene som såleis er utpeika. Kommisjonen skal tilrå ei løysing, som partane i tvisten skal vurdere i god tru.

Artikkel 12 Vedlegg

Vedlegga til denne protokollen er ein integrert del av protokollen.

Artikkel 13 Endringar og justeringar

1. Alle partar kan føreslå endringar i denne protokollen. Ein part i konvensjonen kan føreslå ei justering i vedlegg II til denne protokollen med det formål å leggje til namnet sitt saman med utsleppsnivå, utsleppstak og prosentvise utsleppsreduksjonar.

2. Framlegg til endringar og justeringar skal innleverast skriftleg til eksekutivsekretæren for Kommisjonen, som skal oversende dei til alle partane. Partane skal diskutere dei føreslåtte endringane og justeringane i neste møte i Styringsorganet på den føresetnad at framlegga er utdelte til partane av eksekutivsekretæren minst nitti dagar i førevegen.

3. Endringar i denne protokollen, også endringar i vedlegg II til IX, skal vedtakast ved semje mellom partane som er til stades i eit møte i Styringsorganet, og skal ta til å gjelde for partane som har godteke dei den nittiande dagen etter datoen då to tredelar av partane har deponert dokument hos depositaren om at dei godtek endringane. Endringar skal tre i kraft for alle andre partar den nittiande dagen etter datoen då vedkommande part har deponert sitt dokument for godtaking av endringane.

4. Endringar i vedlegga til denne protokollen, utanom vedlegga som det er vist til i nr. 3, skal vedtakast ved semje mellom partane som er til stades i eit møte i Styringsorganet. Når det er gått nitti dagar frå eksekutivsekretæren for Kommisjonen har meldt frå til alle partar om ei endring i slikt vedlegg, får endringa verknad for dei partane som ikkje har levert melding til depositaren i samsvar med føresegnene i nr. 5, så sant minst seksten partar ikkje har levert slik melding.

5. Ein part som ikkje kan godkjenne ei endring i eit anna vedlegg enn dei det er vist til i nr. 3, skal skriftleg melde frå til depositaren om dette innan nitti dagar etter datoen då det er meldt frå om at endringa er vedteken. Depositaren skal omgåande melde frå til alle partar om alle slike meldingar som han får. Ein part kan når som helst erstatte ei tidlegare melding med godtaking, og endringa i slikt vedlegg får verknad for denne parten så snart parten har deponert eit dokument hos depositaren om at han godtek endringa.

6. Justeringar i vedlegg II skal vedtakast ved semje mellom partane som er til stades på eit møte i Styringsorganet, og får verknad for alle partar i denne protokollen den nittiande dagen etter datoen då eksekutivsekretæren for Kommisjonen skriftleg melder frå til desse partane om at justeringa er vedteken.


Artikkel 14 Underteikning

1. Denne protokollen vert open for underteikning i Göteborg (Sverige) 30. november og 1. desember 1999, og deretter i FN-hovudkvarteret i New York fram til 30. mai 2000 av statar som er medlemer av Kommisjonen og statar som har konsultasjonsstatus hos Kommisjonen, i samsvar med avsnitt 8 i resolusjon 36 (IV) i Det økonomiske og sosiale rådet av 28. mars 1947, og av regionale organisasjonar for økonomisk integrasjon samansette av suverene statar som er medlemer av Kommisjonen, og som har fullmakt til å forhandle, inngå og bruke internasjonale avtalar i saker som kjem inn under protokollen, føresett at dei aktuelle statane og organisasjonane er partar i konvensjonen og står på lista i vedlegg II.

2. I saker der dei har avgjerdsmakt, skal slike regionale organisasjonar for økonomisk integrasjon på eigne vegner utøve dei rettar og oppfylle dei plikter som denne protokollen tillegg medlemsstatane. I slike tilfelle har medlemsstatane i desse organisasjonane ikkje høve til å utøve desse rettane kvar for seg.

Artikkel 15

Ratifikasjon, godtaking, godkjenning og tiltreding

1. Denne protokollen krev ratifikasjon, godtaking, godkjenning eller tiltreding av signatarstatane.

2. Denne protokollen vert open for tiltreding frå 31. mai 2000 av dei statane og organisasjonane som oppfyller krava i artikkel 14 nr. 1.

3. Ratifikasjons-, godtakings-, godkjennings- eller tiltredingsdokumenta skal deponerast hos depositaren.

Artikkel 16 Depositar

Generalsekretæren for Dei sameinte nasjonane skal vere depositar.

Artikkel 17 Iverksetjing

1. Denne protokollen trer i kraft den nittiande dagen etter datoen då det sekstande ratifikasjons-, godtakings-, godkjennings- eller tiltredingsdokumentet er deponert hos depositaren.

2. For kvar stat og organisasjon som oppfyller krava i artikkel 14 nr. 1 og som ratifiserer, godtek, godkjenner eller tiltrer denne protokollen etter at det sekstande ratifikasjons-, godtakings-, godkjennings- eller tiltredingsdokumentet er deponert, tek protokollen til å gjelde den nittiande dagen etter datoen då slik part har deponert sitt ratifikasjons-, godtakings-, godkjennings- eller tiltredingsdokument.

Artikkel 18 Oppseiing

Når det har gått fem år etter datoen då denne protokollen har teke til å gjelde for ein part, kan parten når som helst seie opp protokollen ved å gje skriftleg melding til depositaren. Slik oppseiing får verknad frå den nittiande dagen etter datoen då depositaren mottek meldinga, eller frå ein seinare dato dersom dette er fastsett i meldinga om oppseiing.

Artikkel 19 Gyldige tekstar

Originalen til denne protokollen, i engelsk, fransk og russisk utgåve som alle gjeld likt, skal deponerast hos generalsekretæren for Dei sameinte nasjonane.

TIL VITNE OM DETTE har dei underskrivne etter fullmakt underteikna denne protokollen. UTFERDA i Göteborg (Sverige) den trettiande november nittennittini.


Vedlegg til protokollen Vedlegg I

Tolegrenser for avsetning og luftkonsentrasjon

I. Tolegrenser for sure avsetningar

A. For partar innanfor det geografiske verkeområdet for EMEP

1. Tolegrenser (som definert i artikkel 1) for sure avsetningar i økosystem vert fastsette i samsvar med Manual on methodologies and criteria for mapping critical levels/loads and geographical areas where they are exceeded («Handbok i metodar og kriterium for kartlegging av tolegrenser for avsetning/luftkonsentrasjon og geografiske område der dei vert overskridne») som er utarbeidd til konvensjonen. Dei representerer den største mengda av forsurande avsetningar (sur nedbør) som eit økosystem kan tole på lang sikt utan å ta skade. Når det gjeld nitrogen, tek tolegrensene for sure avsetningar omsyn til nitrogenfjerningsprosessar innanfor økosystemet (t.d. opptak i planter). Noko tilsvarande gjeld ikkje for svovel. Ei kombinert tolegrense for sure avsetningar der svovel og nitrogen vert slegne saman, tek omsyn til nitrogen berre når nitrogenavsetninga er større enn nitrogenfjerningsprosessane i økosystemet. Alle opplysningar om tolegrenser for avsetning som partane melder inn, vert oppsummerte til bruk i dei integrerte vurderingsmodellane som vert brukte som rettesnor for å fastsetje utsleppstaka i vedlegg II.

B. For partar i Nord-Amerika

2. For det austlege Canada er tolegrenser for avsetning av svovel pluss nitrogen for skogkledde økosystem fastsette ved hjelp av vitskaplege metodar og kriterium (1997 Canadian Acid Rain Assessment) tilsvarande dei som er brukte i Manual on methodologies and criteria for mapping critical levels/loads and geographical areas where they are exceeded. Verdiane som er sette som tolegrenser for sure avsetningar i det austlege Canada (som definert i artikkel 1), gjeld sulfat i nedbør uttrykt i kg/ha/år. Alberta i det vestlege Canada, der avsetningsnivåa for tida ligg under miljøgrensene, har når det gjeld potensiell surleik teke i bruk dei felles systema for klassifisering av tolegrenser for avsetning som vert brukte på jordsmonn i Europa. Potensiell surleik vert fastsett ved å dra den samla avsetninga (våt og tørr) av basekation frå avsetninga av svovel og nitrogen. I tillegg til tolegrenser for potensiell surleik har Alberta etablert mål- og overvakingsavsetningar for kontroll med forsurande utslepp.

3. For Sambandsstatane vert effektane av forsuring evaluerte ut frå ei vurdering av kor sårbare økosystema er og kor sterkt belasta dei totalt sett er med forsurande sambindingar, og ut frå uvissa omkring nitrogenfjerningsprosessar innanfor økosystem.

4. Desse belastningane og verknadene vert brukte i integrerte evalueringsmodellar, og tener som rettesnor for å fastsetje utsleppstak og/eller reduksjonar for Canada og Sambandsstatane i vedlegg II.

II. Tolegrenser for avsetning av næringsnitrogen

For partar innanfor det geografiske verkeområdet for EMEP

5. Tolegrenser for avsetning (som definert i artikkel 1) av næringsnitrogen (overgjødsling/eutrofiering) for økosystem vert fastsette i samsvar med Manual on methodologies and criteria for mapping critical levels/loads and geographical areas where they are exceeded. Dei representerer den største mengda av eutrofierande nitrogenavsetningar som eit økosystem kan tole på lang sikt utan å ta skade. Alle opplysningar om tolegrenser for avsetning som partane melder inn, vert oppsummerte til bruk i dei integrerte vurderingsmodellane som vert nytta som rettesnor for å fastsetje utsleppstaka i vedlegg II.

III. Tolegrenser for luftkonsentrasjon av ozon

A. For partar innanfor det geografiske verkeområdet for EMEP

6. Tolegrenser (som definert i artikkel 1) for luftkonsentrasjon av ozon vert fastsette for å verne planter i samsvar med Manual on methodologies and criteria for mapping critical levels/loads and geographical areas where they are exceeded. Dei er uttrykte som ei kumulativ eksponering over ein terskelkonsentrasjon av ozon på 40 ppb (delar per milliard rekna i volum). Denne eksponeringsindeksen kallast AOT40 (akkumulert eksponering over ein terskel på 40 ppb). AOT40



vert utrekna som summen av differansane mellom timekonsentrasjonane (i ppb) og 40 ppb for kvar time der konsentrasjonen ligg over 40 ppb.

7. Den langsiktige tolegrensa for luftkonsentrasjon av ozon når det gjeld avlingar, som er sett til ein AOT40 på 3000 ppb-timar for mai-juli (ein typisk vekstsesong) og for dagslystimar, vart brukt til å definere utsette område der tolegrensa vert overskriden. Ein konkret overskridingsreduksjon vart sett som mål i dei integrerte vurderingsmodellane som vart laga til denne protokollen som ei rettesnor for å fastsetje utsleppstaka i vedlegg II. Den langsiktige tolegrensa for luftkonsentrasjon av ozon for avlingar vert òg rekna som eigna til å verne andre planter som tre og naturleg vegetasjon. Vidare vitskapleg arbeid er sett i gang for å komme fram til ei meir differensiert tolking av overskridingar av tolegrensene for luftkonsentrasjon av ozon når det gjeld vegetasjon.

8. Ei tolegrense for luftkonsentrasjon av ozon når det gjeld menneskehelsa er WHO-retningslinene for luftkvalitet (WHO Air Quality Guideline), som opererer med ein ozonkonsentrasjon på 120 µg/m3 i gjennomsnitt over 8 timar. I samarbeid med Verdshelseorganisasjonens regionkontor i Europa (WHO/EURO) vart ei tolegrense for luftkonsentrasjon uttrykt som ein AOT60 (akkumulert eksponering over ein terskel på 60 ppb), dvs. 120 µg/m3 , rekna over eitt år, sett i staden for WHO- retningslinene for luftkvalitet til bruk i integrerte vurderingsmodellar. Denne vart brukt for å definere utsette område der tolegrensa for luftkonsentrasjon vert overskriden. Ein konkret reduksjon av desse overskridingane vart sett som mål i dei integrerte vurderingsmodellane som vart laga til denne protokollen som ei rettesnor for å fastsetje utsleppstaka i vedlegg II.

B. For partar i Nord-Amerika

9. For Canada vert tolegrenser for luftkonsentrasjon av ozon fastsette for å verne menneskehelsa og miljøet, og tener til å etablere ein landsdekkjande standard for ozon. Utsleppstaka i vedlegg II er definerte ut frå det ambisjonsnivå som er nødvendig for å oppfylle den landsdekkjande kanadiske standarden for ozon.

10. For Sambandsstatane vert tolegrenser for luftkonsentrasjon av ozon fastsette for å sikre folkehelsa med tilstrekkelig tryggingsmargin og for å verne den offentlege velferda mot alle kjende og venta skadeverknader, og vert brukte til å etablere ein nasjonal kvalitetsstandard for omgjevnadsluft. Integrerte vurderingsmodellar vert saman med luftkvalitetsstandarden brukte som rettesnor for å fastsetje utsleppstaka og/eller reduksjonane for Sambandsstatane i vedlegg II.

Vedlegg II Utsleppstak

Utsleppstaka som er oppførte i tabellane nedanfor, står i samanheng med føresegnene i artikkel 3 nr. 1 og 10 i denne protokollen. Utsleppstaka for 1980 og 1990 og dei prosentvise utsleppsreduksjonane som er oppførte, er berre tekne med som opplysningar.

Tabell 1. Utsleppstak for svovel (i tusen tonn SO2 per år)


Part Utsleppsnivå Utsleppstak for 2010 Prosent-


vise utslepps- reduksjonar

for 2010

(basisår

1990)


1980

1990



Armenia

141

73

73

0 %

Austerrike

400

91

39

-57 %

Kviterussland

740

637

480

-25 %

Belgia

828

372

106

-72 %

Bulgaria

2050

2008

856

-57 %

Canada nasjonalta

4643

3236



PEMA (SOMA)

3135

1873



Kroatia

150

180

70

-61 %

Den tsjekkiske republikken

2257

1876

283

-85 %

Danmark

450

182

55

-70 %

Finland

584

260

116

-55 %

Frankrike

3208

1269

400

-68 %

Tyskland

7514

5313

550

-90 %

Hellas

400

509

546

7 %

Part Utsleppsnivå Utsleppstak for 2010 Prosent-





vise utslepps-

reduksjonar





for 2010





(basisår





1990)


1980

1990



Ungarn

1633

1010

550

-46 %

Irland

222

178

42

-76 %

Italia

3757

1651

500

-70 %

Latvia

–

119

107

-10 %

Liechtenstein

0,39

0,15

0,11

-27 %

Litauen

311

222

145

-35 %

Luxembourg

24

15

4

-73 %

Nederland

490

202

50

-75 %

Noreg

137

53

22

-58 %

Polen

4100

3210

1397

-56 %

Portugal

266

362

170

-53 %

Republikken Moldova

308

265

135

-49 %

Romania

1055

1311

918

-30 %

Den russiske føderasjonenb

7161

4460



XXXX

0000

0000

635

-44 %

Slovakia

780

543

110

-80 %

Slovenia

235

194

27

-86 %

Spaniab

2959

2182

774

-65 %

Sverige

491

119

67

-44 %

Sveits

116

43

26

-40 %

Ukraina

3849

2782

1457

-48 %

Storbritannia

4863

3731

625

-83 %

Sambandsstatanec





Den europeiske fellesskapen

26456

16436

4059

-75 %


a Ved ratifisering, godtaking eller godkjenning av eller tiltreding til denne protokollen skal Canada leggje fram eit utsleppstak for svovel, enten på nasjonalt nivå eller for sitt PEMA, og vil freiste å skaffe fram eit tak for 2010. PEMA for svovel vil vere kontrollområdet for svoveloksid (SOMA), som vart utpeika i samsvar med vedlegg III til protokollen om vidare reduksjon av svovelutslepp som vart vedteken i Oslo 14. juni 1994 som SOMA Søraust-Canada. Dette er eit område på 1 million km2 som omfattar heile territoriet til provinsane Prince Xxxxxx Island, Nova Scotia og New Brunswick, heile territoriet til provinsen Quebec sør for ei rett linje mellom Havre-St. Pierre på nordkysten av Saint Lawrence-golfen og punktet der grensa mellom Quebec og Ontario kryssar kystlinja i Xxxxx Xxx, og heile territoriet til provinsen Ontario sør for ei rett linje mellom punktet der grensa mellom Ontario og Quebec kryssar kystlinja i Xxxxx Xxx og Nipigon River nær nordbreidda av Lake Superior.

b Tala gjeld den europeiske delen innanfor EMEP-området.

c Ved ratifisering, godtaking eller godkjenning av eller tiltreding til denne protokollen skal USA leggje fram for innlemming i dette vedlegget: a) konkrete utsleppsreduserande tiltak for mobile og stasjonære svovelkjelder som skal iverksetjast enten nasjonalt eller innanfor eit PEMA dersom landet har peika ut eit PEMA for svovel for innlemming i vedlegg III; b) ein verdi for samla kalkulert svovelutsleppsnivå for 1990, enten nasjonalt eller for vedkommande PEMA; c) eit overslag over samla svovelutsleppsnivå for 2010, enten nasjonalt eller for PEMA; og d) tilhøyrande overslag for prosentvis reduksjon av svovelutslepp. Punkt b) vil bli teke med i tabellen og punkt a), c) og d) vil bli tekne med i ein fotnote til tabellen.

Tabell 2. Utsleppstak for nitrogenoksid (i tusen tonn NO2 per år)


Part

Utsleppsnivå 1990

Utsleppstak for

2010

Prosentvise

utsleppsreduksjonar for




2010 (basisår 1990)

Armenia

46

46

0 %

Austerrike

194

107

-45 %

Kviterussland

285

255

-11 %

Belgia

339

181

-47 %

Bulgaria

361

266

-26 %

Canadaa

2104



Kroatia

87

87

0 %

Den tsjekkiske republikken

742

286

-61 %

Danmark

282

127

-55 %

Part

Utsleppsnivå 1990

Utsleppstak for

2010

Prosentvise utsleppsreduksjonar for




2010 (basisår 1990)

Finland

300

170

-43 %

Frankrike

1882

860

-54 %

Tyskland

2693

1081

-60 %

Hellas

343

344

0 %

Ungarn

238

198

-17 %

Irland

115

65

-43 %

Italia

1938

1000

-48 %

Latvia

93

84

-10 %

Liechtenstein

0,63

0,37

-41 %

Litauen

158

110

-30 %

Luxembourg

23

11

-52 %

Nederland

580

266

-54 %

Noreg

218

156

-28 %

Polen

1280

879

-31 %

Portugal

348

260

-25 %

Republikken Moldova

100

90

-10 %

Romania

546

437

-20 %

Den russiske føderasjonenb

3600



PEMA

360

265

-26 %

Slovakia

225

130

-42 %

Slovenia

62

45

-27 %

Spaniab

1113

847

-24 %

Sverige

338

148

-56 %

Sveits

166

79

-52 %

Ukraina

1888

1222

-35 %

Storbritannia

2673

1181

-56 %

Sambandsstatanec




Den europeiske fellesskapen

13161

6671

-49 %


a Ved ratifikasjon, godtaking eller godkjenning av eller tiltreding til denne protokollen skal Canada leggje fram utsleppsnivå for 1990 og utsleppstak for 2010 for nitrogenoksid, enten på nasjonalt plan eller for sitt PEMA for nitrogenoksid, dersom landet har meldt inn slikt.

b Tala gjeld for den europeiske delen innanfor EMEP-området.

c Ved ratifikasjon, godtaking eller godkjenning av eller tiltreding til denne protokollen skal Sambandsstatane leggje fram for innlemming i dette vedlegget: a) konkrete utsleppsreduserande tiltak for mobile og stasjonære nitrogenoksidkjelder som skal iverksetjast enten nasjonalt eller innanfor eit PEMA dersom landet har meldt inn eit PEMA for nitrogenoksid for innlemming i vedlegg III; b) eit samla overslag over utsleppsnivå for nitrogenoksid for 1990, enten nasjonalt eller for vedkommande PEMA; c) eit overslag over samla utsleppsnivå av nitrogenoksid for 2010, enten nasjonalt eller for PEMA; og d) tilhøyrande overslag for prosentvis reduksjon av nitrogenoksidutslepp. Punkt b) vil bli teke med i tabellen og punkt a), c) og d) vil bli tekne med i ein fotnote til tabellen.

Tabell 3. Utsleppstak for ammoniakk (i tusen tonn NH3 per år)


Part

Utslepps-

Utsleppstak

Prosentvise utsleppsreduksjonar


nivå 1990

for 2010

for 2010 (basisår 1990)

Armenia

25

25

0 %

Austerrike

81

66

-19 %

Kviterussland

219

158

-28 %

Belgia

107

74

-31 %

Bulgaria

144

108

-25 %

Kroatia

37

30

-19 %

Den tsjekkiske republikken

156

101

-35 %

Danmark

122

69

-43 %

Finland

35

31

-11 %

Frankrike

814

780

-4 %

Tyskland

764

550

-28 %

Hellas

80

73

-9 %

Ungarn

124

90

-27 %

Irland

126

116

-8 %

Italia

466

419

-10 %

Part

Utslepps-

Utsleppstak

Prosentvise utsleppsreduksjonar


nivå 1990

for 2010

for 2010 (basisår 1990)

Latvia

44

44

0 %

Liechtenstein

0,15

0,15

0 %

Litauen

84

84

0 %

Luxembourg

7

7

0 %

Nederland

226

128

-43 %

Noreg

23

23

0 %

Polen

508

468

-8 %

Portugal

98

108

10 %

Republikken Moldova

49

42

-14 %

Romania

300

210

-30 %

Den russiske føderasjonena

1191



PEMA

61

49

-20 %

Slovakia

62

39

-37 %

Slovenia

24

20

-17 %

Spaniaa

351

353

1 %

Sverige

61

57

-7 %

Sveits

72

63

-13 %

Ukraina

729

592

-19 %

Storbritannia

333

297

-11 %

Den europeiske fellesskapen

3671

3129

-15 %


a Tala gjeld for den europeiske delen innanfor EMEP-området.

Tabell 4. Utsleppstak for flyktige organiske sambindingar (i tusen tonn VOC per år)


Part

Utslepps-

Utsleppstak

Prosentvise utsleppsreduksjonar


nivå 1990

for 2010

for 2010 (basisår 1990)

Armenia

81

81

0 %

Austerrike

351

159

-55 %

Kviterussland

533

309

-42 %

Belgia

324

144

-56 %

Bulgaria

217

185

-15 %

Canadaa

2880



Kroatia

105

90

-14 %

Den tsjekkiske republikken

435

220

-49 %

Danmark

178

85

-52 %

Finland

209

130

-38 %

Frankrike

2957

1100

-63 %

Tyskland

3195

995

-69 %

Hellas

373

261

-30 %

Ungarn

205

137

-33 %

Irland

197

55

-72 %

Italia

2213

1159

-48 %

Latvia

152

136

-11 %

Liechtenstein

1,56

0,86

-45 %

Litauen

103

92

-11 %

Luxembourg

20

9

-55 %

Nederland

502

191

-62 %

Noreg

310

195

-37 %

Polen

831

800

-4 %

Portugal

640

202

-68 %

Republikken Moldova

157

100

-36 %

Romania

616

523

-15 %

Den russiske føderasjonenb

3566



PEMA

203

165

-19 %

Slovakia

149

140

-6 %

Slovenia

42

40

-5 %

Spaniab

1094

669

-39 %

Sverige

526

241

-54 %

Part Utslepps-

Utsleppstak

Prosentvise utsleppsreduksjonar


nivå 1990

for 2010

for 2010 (basisår 1990)

Sveits

292

144

-51 %

Ukraina

1369

797

-42 %

Storbritannia

2555

1200

-53 %

Sambandsstatanec




Den europeiske fellesskapen

15353

6600

-57 %


a Ved ratifikasjon, godtaking eller godkjenning av eller tiltreding til denne protokollen skal Canada leggje fram utsleppsnivå for 1990 og utsleppstak for 2010 for flyktige organiske sambindingar, enten på nasjonalt plan eller for sitt PEMA for flyktige organiske sambindingar, dersom landet har meldt inn slikt.

b Tala gjeld for den europeiske delen innanfor EMEP-området.

c Ved ratifikasjon, godtaking eller godkjenning av eller tiltreding til denne protokollen skal Sambandsstatane leggje fram for innlemming i dette vedlegget: a) konkrete utsleppsreduserande tiltak for mobile og stasjonære kjelder for flyktige organiske sambindingar som skal iverksetjast enten nasjonalt eller innanfor eit PEMA dersom landet har meldt inn eit PEMA for flyktige organiske sambindingar for innlemming i vedlegg III; b) eit samla overslag over utsleppsnivå for flyktige organiske sambindingar for 1990, enten nasjonalt eller for vedkommande PEMA; c) eit overslag over samla utsleppsnivå av flyktige organiske sambindingar for 2010, enten nasjonalt eller for PEMA; og d) tilhøyrande overslag for prosentvis reduksjon i utslepp av flyktige organiske sambindingar. Punkt b) vil bli teke med i tabellen og punkt a), c) og d) vil bli tekne med i ein fotnote til tabellen.


Vedlegg III

Utpeika kontrollområde for utslepp av ureiningsstoff (PEMA)

Følgjande PEMA vert oppført til bruk i samband med denne protokollen:

PEMA, Den russiske føderasjonen

Dette er området til Murmansk oblast, Republikken Karelia, Leningrad oblast (inkludert St. Petersburg), Pskov oblast, Novgorod oblast og Kaliningrad oblast. PEMA-grensa fell saman med stats- og forvaltningsgrensene for desse delane av Den russiske føderasjonen.

Vedlegg IV

Grenseverdiar for utslepp av svovel frå stasjonære kjelder

1. Del A gjeld for partar utanom Canada og Sambandsstatane, del B gjeld for Canada og del C for Sambandsstatane.

A. Partar utanom Canada og Sambandsstatane

2. I samband med del A, bortsett frå tabell 2 og nr. 11 og 12, er grenseverdi å forstå som den mengda av eit gassformig stoff i røykgassar frå ein installasjon som ikkje skal overskridast. Så sant ikkje noko anna er fastsett, skal mengda reknast ut som masse av ureiningsstoff per volumeining røykgass (uttrykt i mg/m3 ), når ein går ut frå normaltilhøve for temperatur og trykk for tørr gass (volum ved 273,15 K, 101,3 kPa). Når det gjeld oksygeninnhaldet i avgassen, gjeld verdiane som er fastsette i tabellane nedanfor for kvar kjeldekategori. Fortynning for å senke konsentrasjonane av ureiningsstoff i røykgassar er ikkje tillate. Oppstart, avstenging og vedlikehald av utstyr er halde utanfor.

3. Utsleppa skal overvakast1 i alle tilfelle. Oppfylling av grenseverdiane skal verifiserast. Verifikasjonsmetodane kan omfatte kontinuerlige eller diskontinuerlege målingar, typegodkjenning eller andre teknisk pålitelege metodar.

4. Prøvetaking og analyse av ureiningsstoff skal, til liks med referansemålemetodar for å kalibrere målesystem, vere i samsvar med normene som er fastsette av Den europeiske standardiseringskomiteen (CEN) eller av Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO). I påvente av at CEN- eller ISO-standardar skal bli utvikla, skal nasjonale standardar gjelde.

5. Utsleppsmålingar bør utførast kontinuerleg når utsleppa av SO2 er over 75 kg/h.

6. Ved kontinuerleg måling av nytt utstyr er utsleppskrava oppfylte dersom dei utrekna daglege gjennomsnittsverdiane ikkje overstig grenseverdien og dersom ingen timeverdi overstig grenseverdien med 100 %.

7. Ved kontinuerleg måling av eksisterande utstyr er utsleppekrava oppfylte dersom a) ingen av dei månadlege gjennomsnittsverdiane overstig grenseverdiane; og b) 97 % av alle 48-timars middelverdiar ikkje overstig 110 % av grenseverdiane.

8. Ved diskontinuerlege målingar gjeld som eit minstekrav for å oppfylle utsleppsstandardane at middelverdien basert på eit tilstrekkeleg tal målingar under representative tilhøve ikkje må overstige verdien i utsleppsstandarden.



9. Kjelar og prosessvarmarar med ein nominell termisk effekt på over 50 MWth :

Tabell 1. Grenseverdiar for SOx -utslepp frå kjelara

Termisk effekt (MWth )

Grenseverdi (mg SO2 /

Nm3 )b

Alternativ for reinseeffektivitet for fast brensel til hushaldsbruk

Fast og flytande brensel, nye installasjonar

50–100 850 90 %d


100–300 850–200c 92 %d

(lineær minking)

> 300 200c 95 %d

Fast brensel, eksisterande installasjonar 50–100 2000

100–500 2000–400

(lineær minking)

> 500 400

50–150 40 %

150–500 40–90 %

(lineær auke)

> 500 90 %

Flytande brensel, eksisterande 50–300 1700

installasjonar 300–500 1700–400

(lineær minking)

> 500 400

Gassbrensel generelt, nye og eksisterande installasjonar

Flytande gass, nye og eksisterande installasjonar

Gass med låg brennverdi (t.d. forgassingav raffinerirestar eller forbrenning av kokosomngass)

35


5


ny 400 eksisterande

800

Masomngass ny 200

eksisterande

800

Nytt forbrenningsutstyr i raffineri (gjennomsnitt for alle nye forbrenningsinstallasjonar) Eksisterande forbrenningsanlegg i raffineri (gjennomsnitt for alle

> 50 (total raffinerikapas

itet)

600


1000

eksisterande forbrenningsinstallasjonar)


a Spesielt skal grenseverdiane ikkje gjelde for:

– Utstyr der forbrenningsprodukta vert brukte til direkte oppvarming, tørking eller anna behandling av gjenstandar eller materiale, t.d. oppvarmingsomnar, omnar til varmebehandling;

– Etterforbrenningsutstyr, dvs. teknisk apparatur konstruert for å reinse røykgassane ved forbrenning, som ikkje vert drive som eige forbrenningsanlegg;

– Anlegg for regenerering av katalysatorar til katalytisk krakking;

– Anlegg for omdanning av hydrogensulfid til svovel;

– Reaktorar brukt i kjemisk industri;

– Koksomnblokker;

– Cowperanlegg;

– Avfallsforbrenningsanlegg, og

– Utstyr drive av diesel-, bensin- eller gassmotorar eller av forbrenningsturbinar, utan omsyn til brennstoff. b Referanseinnhaldet av O2 er 6 % for faste brennstoff og 3 % for andre.

c 400 med tung fyringsolje S < 0,25 %.

d Viss ein installasjon når 300 mg/Nm3 SO2 , kan det gjevast fritak for reinseeffektiviteten.



10. Gassolje:

Tabell 2. Grenseverdiar for svovelinnhald i gassoljea


Svovelinnhald (vektprosent)

Gassolje < 0,2 etter 1. juli 2000

< 0,1 etter 1. januar 2008


a «Gassolje» er petroleumsprodukt innanfor HS 2710, eller petroleumsprodukt som på grunn av sine destillasjonsgrenser kjem inn under kategorien mellomdestillat til bruk som brensel der minst 85 volumprosent, medrekna destillasjonstap, destillerer ved 350° C. Drivstoff som vert brukt av veggåande køyrety, ikkje-veggåande køyrety og landbrukstraktorar, er haldne utanfor denne definisjonen. Gassolje til marin bruk vert omfatta av definisjonen dersom han svarar til definisjonen ovanfor eller har ein viskositet eller tettleik som ligg innanfor dei viskositets- eller tettleiksområda som er definerte for marindestillat i tabell I i ISO 8217 (1996).

11. Claus-utstyr: for utstyr som produserer meir enn 50 Mg svovel om dagen:

a. svovelgjenvinning 99,5 % for nytt utstyr

b. svovelgjenvinning 97 % for eksisterande utstyr.

12. Produksjon av titandioksid: i nye og eksisterande installasjonar skal utslepp som skriv seg frå oppslutnings- og røstingstrinn i produksjonen av titandioksid, reduserast til ein verdi på høgst 10 kg SO2 -ekvivalent per Mg produsert titandioksid.

B. Canada

13. Grenseverdiar for kontroll med utslepp av svoveldioksid frå nye stasjonære kjelder i følgjande kategori av stasjonære kjelder vil bli fastlagde på grunnlag av tilgjengeleg informasjon om reduksjonsteknologi og -nivå som vert brukte i andre land, også grenseverdiar, og følgjande dokument: Canada Gazette, Part I. Department of the Environment. Thermal Power Generation Emissions – National Guidelines for New Stationary Sources. May 15, 1993. ss. 1633–1638.

C. Sambandsstatane

14. Grenseverdiar for kontroll med utslepp av svoveldioksid frå nye stasjonære kjelder i følgjande kategoriar av stasjonære kjelder er fastsette i følgjande dokument:

a. Electric Utility Steam Generating Units – 40 Code of Federal Regulations (C.F.R.) Part 60, Subpart D og Subpart Da;

b. Industrial-Commercial-Institutional Steam Generating Units – 40 C.F.R. Part 60, Subpart Db og Subpart Dc;

c. Sulphuric Acid Plants – 40 C.F.R. Part 60, Subpart H;

d. Petroleum Refineries – 40 C.F.R. Part 60, Subpart J;

e. Primary Copper Smelters – 40 C.F.R. Part 60, Subpart P;

f. Primary Zinc Smelters – 40 C.F.R. Part 60, Subpart Q;

g. Primary Lead Smelters – 40 C.F.R. Part 60, Subpart R;

h. Stationary Gas Turbines – 40 C.F.R. Part 60, Subpart GG;

i. Onshore Natural Gas Processing – 40 C.F.R. Part 60, Subpart LLL;

j. Municipal Waste Combustors – 40 C.F.R. Part 60, Subpart Ea og Subpart Eb; og

k. Hospital/Medical/Infectious Waste Incinerators – 40 C.F.R. Part 60, Subpart Ec.

Note

1 Overvaking er å forstå som ein samla aktivitet, som omfattar måling av utslepp, massebalansering osv. Det kan skje kontinuerleg eller diskontinuerleg.


Vedlegg V

Grenseverdiar for utslepp av nitrogenoksid frå stasjonære kjelder

1. Del A gjeld for partar utanom Canada og Sambandsstatane, del B gjeld for Canada og del C for Sambandsstatane.

A. Partar utanom Canada og Sambandsstatane

2. I samband med del A er grenseverdi å forstå som den mengda av eit gassformig stoff i røykgassar frå ein installasjon som ikkje skal overskridast. Så sant ikkje noko anna er fastsett, skal mengda reknast ut i masse av ureiningsstoff per volumeining røykgass (uttrykt i mg/m3 ), når ein går ut frå normaltilhøve for temperatur og trykk for tørr gass (volum ved 273,15 K, 101,3 kPa). Når det gjeld oksygeninnhaldet i avgass, gjeld verdiane som er fastsette i tabellane nedanfor for kvar kjeldekategori. Fortynning for å senke konsentrasjonane av ureiningsstoff i røykgassar er ikkje



tillate. Grenseverdiane rettar seg generelt mot NO saman med NO2 , vanlegvis kalla NOx , uttrykt som NO2 . Oppstart, avstenging og vedlikehald av utstyr er halde utanfor.

3. Utsleppa skal overvakast1 i alle tilfelle. Etterleving av grenseverdiar skal verifiserast. Verifikasjonsmetodane kan omfatte kontinuerlige eller diskontinuerlege målingar, typegodkjenning eller andre teknisk pålitelege metodar.

4. Prøvetaking og analyse av ureiningsstoff skal, til liks med referansemålemetodar for å kalibrere målesystem, utførast i samsvar med dei normene som er fastsette av Den europeiske standardiseringskomiteen (CEN) eller av Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO). I påvente av at CEN- eller ISO-standardar skal bli utvikla, skal nasjonale standardar gjelde.

5. Utsleppsmålingar bør utførast kontinuerleg når utsleppa av NOx er over 75 kg/h.

6. Ved kontinuerleg måling, når ein ser bort frå eksisterande forbrenningsutstyr som er med i tabell 1, er utsleppskrava oppfylte dersom dei utrekna daglege middelverdiane ikkje overstig grenseverdien og ingen timeverdi overstig grenseverdien med 100 %.

7. Ved kontinuerleg måling av eksisterande forbrenningsutstyr som er med i tabell 1, er utsleppekrava oppfylte dersom a) ingen av dei månadlege middelverdiane overstig grenseverdiane; og b) 95 % av alle 48-timars middelverdiar ikkje overstig 110 % av utsleppsgrenseverdiane.

8. Ved diskontinuerlege målingar gjeld som eit minstekrav for å oppfylle utsleppsstandardane at middelverdien basert på eit tilstrekkeleg tal målingar under representative tilhøve ikkje må overstige verdien i utsleppsstandarden.

9. Kjelar og prosessvarmarar med ein nominell termisk effekt på over 50 MWth :

Tabell 1. Grenseverdiar for NOx -utslepp frå kjelara


Fast brensel, nye installasjonar:

Grenseverdi (mg/Nm3 )b

– Kjelar 50–100 MWth 400

– Kjelar 100–300 MWth 300

– Kjelar > 300 MWth 200

Fast brensel, eksisterande installasjonar:

– Fast, generelt 650

– Fast, med mindre enn 10 % flyktige sambindingar 1300

Flytande brensel, nye installasjonar:

– Kjelar 50–100 MWth 400

– Kjelar 100–300 MWth 300

– Kjelar > 300 MWth 200

Flytande brensel, eksisterande installasjonar 450

Gassbrensel, nye installasjonar:

Brensel: naturgass

– Kjelar 50–300 MWth 150

– Kjelar > 300 MWth 100

Brensel: alle andre gassar 200

Gassbrensel, eksisterande installasjonar 350


a Spesielt skal grenseverdiane ikkje gjelde for:

– Utstyr der forbrenningsprodukta vert brukte til direkte oppvarming, tørking eller anna behandling av gjenstandar eller materiale, t.d. oppvarmingsomnar, omnar til varmebehandling;

– Etterforbrenningsutstyr, dvs. all teknisk apparatur konstruert for å reinse røykgassane ved forbrenning, som ikkje vert drive som eige forbrenningsanlegg;

– Anlegg til regenerering av katalysatorar til katalytisk krakking;

– Anlegg til omdanning av hydrogensulfid til svovel;

– Reaktorar brukt i kjemisk industri;

– Koksomnblokker;

– Cowperanlegg;

– Avfallsforbrenningsanlegg, og

– Utstyr drive av diesel-, bensin- eller gassmotorar, eller av forbrenningsturbinar, utan omsyn til drivstoff.

b Desse verdiane gjeld ikkje for kjelar som er i bruk mindre enn 500 timar i året. Referanseinnhaldet av O2 er 6 % for fast brensel og 3 % for andre.



10. Forbrenningsturbinar på land med nominell termisk effekt over 50 MWth : NOx -grenseverdiane uttrykt i mg/Nm3 (med eit O2 -innhald på 15 %) skal nyttast på ein einskild turbin. Grenseverdiane i tabell 2 gjeld berre over 70 % belastning.

Tabell 2: Grenseverdiar for NOx -utslepp frå forbrenningsturbinar på land


> 50 MWth (termisk effekt under ISO-vilkår) Grenseverdi (mg/Nm3 )

Nye installasjonar, xxxxxxxxxx 00x

Nye installasjonar, flytande brenselc 120

Eksisterande installasjonar, alle brenseltypard

– Naturgass 150

– Flytande 200


a Naturgass er naturleg førekommande metan med høgst 20 % (i volum) inertstoff og andre bestanddelar. b 75 mg/Nm3 ved:

– Forbrenningsturbin brukt i kombinert varme- og kraftanlegg; eller

– Forbrenningsturbin som driv kompressor til offentleg gassforsyningsnett.

For forbrenningsturbinar som ikkje kjem inn under nokon av kategoriane ovanfor, men som har ein effektivitet større enn 35 % fastsett ved ISO basisbelastning, skal grenseverdien vere 50*n/35, der n er effektiviteten til forbrenningsturbinen uttrykt som ein prosentdel (og fastsett ved ISO basisbelastning).

c Denne grenseverdien gjeld berre for forbrenningsturbinar som brenner lett- og mellomdestillat. d Grenseverdien gjeld ikkje for forbrenningsturbinar som er i bruk mindre enn 150 timar i året.

11. Sementproduksjon:

Tabell 3. Grenseverdiar for NOx -utslepp frå sementproduksjona


Grenseverdi (mg/Nm3 )

Nye installasjonar (10 % O2 )

– Tørromnar 500

– Andre omnar 800

Eksisterande installasjonar (10 % O2 ) 1200


a Installasjonar for produksjon av sementklinker i roteromnar med ein kapasitet på > 500 Mg per dag eller i andre omnar med ein kapasitet på > 50 Mg per dag.

12. Stasjonære motorar:

Tabell 4. Grenseverdiar for NOx -utslepp frå nye stasjonære motorar


Kapasitet, teknikk, brennstoffspesifikasjon Grenseverdia (mg/Nm3 ) Motorar med gnisttenning (= Otto), 4-takts, > 1

MWth

– Motorar med mager forbrenning 250

– Alle andre motorar 500

Motorar med kompresjonstenning (= diesel), 4-takts,

> 5 MWth

– Brennstoff: naturgass (med pilotflamme) 500

– Brennstoff: tung fyringsolje 600

– Brennstoff: dieselolje eller gassolje 500


a Desse verdiane gjeld ikkje for motorar som er i bruk mindre enn 500 timar i året. Referanseinnhald av O2 er 5 %.

13. Produksjon og foredling av metall:

Tabell 5. Grenseverdiar for NOx -utslepp frå primær jern- og stålproduksjona

Kapasitet, teknikk, brennstoffspesifikasjon Grenseverdi (mg/Nm3 ) Nytt og eksisterande sinterutstyr 400


a Produksjon og foredling av metall: installasjonar for røsting eller sintring av malm, installasjonar for produksjon av råjern eller stål (primær eller sekundær fusjon), også kontinuerleg støyping, med ein kapasitet på over 2,5 Mg/time, installasjonar for foredling av ferrometall (varmvalseverk > 20 Mg råstål per time).



14. Produksjon av salpetersyre:

Tabell 6. Grenseverdiar NOx -utslepp frå produksjon av salpetersyre, einingar for syrekonsentrasjon ikkje medrekna


Kapasitet, teknikk, brennstoffspesifikasjon Grenseverdi (mg/Nm3 )

– Nye installasjonar 350

– Eksisterande installasjonar 450



B. Canada

15. Grenseverdiar for kontroll med utslepp av nitrogenoksid (NOx ) frå nye stasjonære kjelder i følgjande kategoriar av stasjonære kjelder vil bli fastlagde på grunnlag av tilgjengeleg informasjon om kontrollteknologi og -nivå som vert brukte i andre land, også grenseverdiar, og følgjande dokument:

a. Canadian Council of Ministers of the Environment (CCME). National Emission Guidelines for Stationary Combustion Turbines. December 1992. PN 1072;

b. Canada Gazette, Part I. Department of the Environment. Thermal Power Generation Emissions – National Guidelines for New Stationary Sources. May 15, 1993. ss. 1633–1638; og

c. CME. National Emission Guidelines for Cement Kilns. March 1988. PN1284.

C. Sambandsstatane

16. Grenseverdiar for kontroll med utslepp av NOx frå nye stasjonære kjelder i følgjande kategoriar av stasjonære kjelder er fastsette i følgjande dokument:

a. Coal-fired Utility Units – 40 Code of Federal Regulations (C.F.R.) Part 76;

b. Electric Utility Steam Generating Units – 40 C.F.R. Part 60, Subpart D, and Subpart Da;

c. Industrial-Commercial-Institutional Steam Generating Units – 40 C.F.R. Part 60, Subpart Db;

d. Nitric Acid Plants – 40 C.F.R. Part 60, Subpart G;

e. Stationary Gas Turbines – 40 C.F.R. Part 60, Subpart GG;

f. Municipal Waste Combustors – 40 C.F.R. Part 60, Subpart Ea og Subpart Eb;

g. Hospital/Medical/Infectious Waste Incinerators – 40 C.F.R. Part 60, Subpart Ec.

Note

1 Overvaking er å forstå som ein samla aktivitet, og omfattar måling av utslepp, massebalansering osv. Det kan utførast kontinuerleg eller diskontinuerleg.


Vedlegg VI

Grenseverdiar for utslepp av flyktige organiske sambindingar frå stasjonære kjelder

1. Del A gjeld for partar utanom Canada og Sambandsstatane, del B gjeld for Canada og del C for Sambandsstatane.

A. Partar utanom Canada og Sambandsstatane

2. Denne delen av vedlegget dekkjer dei stasjonære kjeldene til utslepp av flyktige organiske sambindingar utanom metan (NMVOC) som er oppførte i nr. 8 til 21 nedanfor. Installasjonar eller delar av installasjonar til forsking, utvikling og testing av nye produkt og prosessar er ikkje omhandla. Terskelverdiar er gjevne i dei sektorspesifikke tabellane nedanfor. Dei refererer generelt til løysemiddelforbruk eller massestraum av utslepp. Når ein operatør utfører fleire aktivitetar som kjem inn under same undertittel ved same installasjon på same stad, vert løysemiddelforbruket eller massestraumen av utslepp ved slike aktivitetar lagde saman. Dersom ingen terskelverdi er oppgjeven, gjeld den oppsette grenseverdien for alle dei aktuelle installasjonane.

3. For del A i dette vedlegget gjeld at:

a. «lagring og distribusjon av bensin» tyder lasting av lastebilar, jernbanevogner, lekterar og sjøgåande skip ved depot og ekspedisjonsstader for mineraloljeraffineri, utanom etterfylling av drivstoff på køyrety på servicestasjonar som kjem inn under relevante dokument om mobile kjelder;

b. «klebemiddelpåføring» tyder alle prosessar der ei overflate får påført eit klebemiddel, utanom klebemiddelpåføring og laminering i samband med trykkjeprosessar og laminering av tre og plast;

c. «laminering av tre og plast» tyder alle prosessar der tre og/eller plast vert limte saman til laminerte produkt;



d. «beleggingsprosessar» tyder påføring av metall- og plastbelegg på: personbilar, lastebilhytter, lastebilar, bussar eller treoverflater, og omfattar alle prosessar der eitt eller fleire kontinuerlege sjikt vert lagde på:

i. nye køyrety som vert definerte (sjå nedanfor) som køyrety i kategori M1, og i kategori N1 i den mon dei får belegg påført ved same installasjon som M1-køyrety;

ii. lastebilhytter, definerte som hus for føraren, og all integrert innkledning av teknisk utstyr for køyrety i kategori N2 og N3;

iii. varebilar og lastebilar som vert definerte som køyrety i kategori N1, N2 og N3, utanom lastebilytter;

iv. bussar som vert definerte som køyrety i kategori M2 og M3; og

v. andre metall- og plastoverflater, mellom anna på fly, skip, tog osv., treoverflater, tekstil-, stoff-, film- og papiroverflater.

Denne kjeldekategorien omfattar ikkje belegging av substrat med metall ved hjelp av elektroforetiske eller kjemiske sprøyteteknikkar. Dersom beleggingsprosessen omfattar eit trinn der den same artikkelen vert trykt, vert trykkinga rekna som ein del av beleggingsprosessen. Trykkjeprosessar som vert utførte som ein eigen aktivitet, er derimot ikkje rekna med. Køyrety er her inndelte i følgjande kategoriar:

– M1 – køyrety som vert brukte til frakt av passasjerar og ikkje har meir enn åtte sete i tillegg til førarsetet;

– M2 – køyrety som vert brukte til frakt av passasjerar og har meir enn åtte sete i tillegg til førarsetet, og som har ein største masse på høgst 5 Mg;

– M3 – køyrety som vert brukte til frakt av passasjerar og har meir enn åtte sete i tillegg til førarsetet, og som har ein største masse på meir enn 5 Mg;

– N1 – køyrety som vert brukte til frakt av gods og har ein største masse på høgst 3,5 Mg;

– N2 – køyrety som vert brukte til frakt av gods og har ein største masse på over 3,5 Mg men ikkje over 12 Mg;

– N3 – køyrety som vert brukte til frakt av gods og har ein største masse på over 12 Mg.

e. «bandbelegging» tyder alle prosessar der rullar av stål, rustfritt stål, belagt stål, koparlegeringar eller aluminiumsstrips vert påførte enten filmdannande belegg eller laminatbelegg i ein kontinuerleg prosess;

f. «tørreinsing» tyder ein industriell eller kommersiell prosess der det vert brukt VOC i ein installasjon for å reinse plagg, bustadtekstilar eller liknande forbrukarvarer, utanom manuell fjerning av flekkar i tekstil- og konfeksjonsindustrien;

g. «produksjon av belegg, lakk, trykkfarge og klebemiddel» tyder framstilling av beleggpreparat, lakkar, trykkfarge og klebemiddel, og av mellomprodukt i den mon dei vert framstilte i same installasjon ved å blande pigment, harpiksar og klebemiddel med organiske løysemiddel eller andre berestoff. Denne kategorien omfattar òg dispersjon, predispersjon, oppnåing av ein viss viskositet eller farge og pakking av ferdig produkt i behaldarar;

h. «trykking» tyder ein reproduksjonsprosess for tekst og/eller bilete der trykkfarge ved hjelp av ei trykkform vert overført til ei overflate, og gjeld følgjande underprosessar:

i. fleksografi: ein prosess der det vert brukt ei trykkform av gummi eller elastiske fotopolymerar der trykkfargane ligg høgre enn dei ikkje-trykkjande områda, og der det vert brukt flytande trykkfarge som tørkar ved fordamping;

ii. heatset rulloffset: ein rullemata trykkjeprosess der det vert brukt ei trykkform med trykkjande og ikkje-trykkjande område i same plan. Rullemating tyder at materialet det skal trykkjast på, vert mata inn i maskina frå ein rull og ikkje som lause ark. Det ikkje- trykkjande området er behandla slik at det trekkjer til seg vatn og dermed avviser trykkfarge. Det trykkjande området er behandla slik at det tek til seg og overfører trykkfarge til overflata som skal trykkjast. Fordamping skjer i ein omn der varm luft vert brukt til å varme opp det trykte materialet;

iii. publikasjonsdjuptrykk: djuptrykk som vert brukt til å trykkje papir til blad, brosjyrar, katalogar og liknande produkt, der det vert brukt toluen-basert trykkfarge;

iv. djuptrykk: trykkjeprosess der det vert brukt ei sylindrisk trykkform der det trykkjande området ligg lågare enn det ikkje-trykkjande området, med flytande trykkfargar som tørkar ved fordamping. Fordjupingane vert fylte med trykkfarge og overskotsfargen vert fjerna frå det ikkje-trykkjande området før overflata som skal trykkjast kjem i kontakt med sylinderen og løftar trykkfargen opp frå fordjupingane;

v. rotasjonssilketrykk: rullemata trykkjeprosess der trykkfargen vert overført til overflata som skal trykkjast ved at han vert pressa gjennom ei porøs trykkform der det trykkjande området er ope og det ikkje-trykkjande området er tett, og der det vert brukt flytande



trykkfarge som først tørkar ved fordamping. Rullemating tyder at materialet som skal trykkjast vert mata inn i maskina frå ein rull og ikkje som lause ark;

vi. laminering i tilknyting til trykkjeprosess: samanliming av to eller fleire bøyelege materiale for å framstille laminat; og

vii. lakkering: prosess der lakk eller klebemiddel vert påført eit fleksibelt materiale for at emballasjematerialet seinare skal kunne forseglast;

i. «framstilling av farmasøytiske produkt» tyder kjemisk syntese, fermentering, ekstraksjon, formulering og klargjering av farmasøytiske produkt og, når det vert utført ved same anlegg, framstilling av mellomprodukt;

j. «omdanning av naturleg eller syntetisk gummi» tyder ein prosess som går ut på blanding, knusing, miksing, kalendrering, ekstrudering og vulkanisering av naturleg eller syntetisk gummi, og prosessar for foredling av naturleg eller syntetisk gummi for å utvinne eit sluttprodukt;

k. «overflatereingjering» tyder ein prosess utanom tørreinsing der det vert brukt organiske løysemiddel for å fjerne ureinleik frå overflata på materiale, mellom anna avfeitting; ein reingjeringsprosess som består av meir enn eitt trinn før eller etter eit anna foredlingstrinn, vert sett på som éin overflatereingjeringsprosess. Prosessen gjeld reingjering av overflata på produkt og ikkje reingjering av prosessutstyr;

l. «utvinning av vegetabilsk olje og animalsk feitt og raffinering av vegetabilsk olje» tyder utvinning av vegetabilsk olje frå frø og anna vegetabilsk stoff, behandling av tørre restprodukt for å produsere dyrefôr og reinsing av feitt og vegetabilske oljar utvunne frå frø, vegetabilsk stoff og/eller animalsk stoff;

m. «nybelegging av køyrety» tyder industriell eller kommersiell beleggingsaktivitet og tilhøyrande avfeittingsaktivitetar som utgjer:

i. belegging av veggåande køyrety eller delar av slike, når det vert utført som ein del av reparasjon, konservering eller dekorering av køyrety utanfor produksjonsanlegg, eller

ii. original belegging av veggåande køyrety eller delar av slike, med materiale av nybeleggingstype, når arbeidet vert utført borte frå den opphavlege produksjonslinja, eller

iii. belegging av tilhengarar (også semi-tilhengarar);

n. «impregnering av treoverflater» tyder prosess der materiale vert impregnert med konserveringsmiddel;

o. «standardtilhøve» tyder ein temperatur på 273,15 K og eit trykk på 101,3 kPa;

p. «NMVOC» omfattar alle organiske sambindingar utanom metan som ved 273,15 K viser eit damptrykk på minst 0,01 kPa eller som er tilsvarande flyktige under dei aktuelle påføringstilhøva;

q. «røykgass» tyder sluttutslepp i gassform som inneheld NMVOC eller andre ureiningsstoff frå skorstein eller frå utsleppsreduserande utstyr til luft. Den volumetriske massestraumen skal vere uttrykt i m3 /h ved standardtilhøve;

r. «diffust utslepp av NMVOC» tyder utslepp av NMVOC, utanom røykgassar, til luft, jord og vatn, og, dersom anna ikkje er sagt, av løysemiddel som finst i produkt, og omfattar uhindra utslepp av NMVOC til det yre miljøet gjennom vindauge, dører, ventilar og liknande opningar. Grenseverdiar for diffuse utslepp vert rekna ut på basis av ein løysemiddelkontrollplan (sjå tillegg I til dette vedlegget);

s. «samla utslepp av NMVOC» tyder summen av diffuse utslepp av NMVOC og utslepp av NMVOC i røykgassar;

t. «tilført løysemiddel» tyder den mengda av organiske løysemiddel, i rein form eller som komponentar i andre preparat, som vert brukt for å utføre ein prosess, også løysemiddel som vert resirkulerte i og utanfor anlegget, og som vert talde kvar gong dei vert brukte for å utføre aktiviteten;

u. «grenseverdi» tyder største mengd av eit gassformig stoff i røykgassane frå ein installasjon som ikkje må overstigast under normal drift. Når xxxx ikkje er sagt, skal grenseverdien reknast ut i masse av ureiningsstoff per volumdel røykgass (uttrykt som mg C/Nm3 om anna ikkje er sagt) ved standardtilhøve for temperatur og trykk for tørrgass. For løysemiddelbrukande installasjonar er grenseverdiane oppgjevne som masseeining per karakteristisk eining for den aktuelle aktiviteten. Gass som vert tilført røykgassen til kjøling eller fortynning, skal ikkje reknast med når massekonsentrasjonen av ureiningsstoffet i røykgassen vert utrekna. Grenseverdiar rettar seg generelt mot alle flyktige organiske sambindingar utanom metan (det vert ikkje skilt nærare, t.d. etter reaktivitet eller toksisitet);

v. «normal drift» tyder alle driftsperiodar utanom oppstart, avstengingsoperasjonar og vedlikehald av utstyr;



w. «stoff som er skadelege for menneskehelsa» er delte inn i to undergrupper:

i. halogenerte VOC med mogeleg risiko for uopprettelege verknader;

ii. farlege stoff som er kreftframkallande, mutagene eller giftige for reproduksjonen eller som kan vere årsak til kreft, kan skape arveleg genetisk skade, kan føre til kreft ved innanding, kan skade forplantningsevna eller kan skade barnet i mors liv;

4. Følgjande krav skal vere oppfylte:

a. Utslepp av NMVOC skal overvakast1 , og det skal verifiserast at grenseverdiane er overhaldne. Verifikasjonsmetodane kan omfatte kontinuerleg eller diskontinuerlege målingar, typegodkjenning eller annan teknisk forsvarleg metode; vidare skal dei vere økonomisk forsvarlege;

b. Konsentrasjonane av luftureiningsstoff i gassførande rør skal målast på representativ måte. Prøvetaking og analyse av alle ureiningsstoff, til liks med referansemålemetodar for å kalibrere målesystem, skal vere i samsvar med standardane som er fastsette av Den europeiske standardiseringskomiteen (CEN) eller av Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO). I påvente av at CEN- eller ISO-standardar skal bli utvikla, skal nasjonale standardar gjelde;

c. Viss det krevst målingar av utslepp av NMVOC, bør slike målingar utførast kontinuerleg når utsleppa av NMVOC overstig 10 kg samla organisk karbon (TOC)/h i utløpsrøret nedstraums frå ein utsleppsreduserande installasjon og driftstimane overstig 200 i året. For alle andre installasjonar må det som eit minimum utførast diskontinuerlege målingar. Eigne metodar kan brukast for å vise at krava er oppfylte så sant desse metodane er like strenge;

d. Ved kontinuerleg måling er minstekravet for å oppfylle utsleppsstandardane at dagsmiddelverdien ikkje overstig grenseverdien under normal drift og ingen timegjennomsnitt overstig grenseverdiane med 150 %. Eigne metodar kan brukast for å vise at krava er oppfylte så sant desse metodane er like strenge;

e. Ved diskontinuerleg måling er minstekravet for å oppfylle utsleppsstandardane at middelverdien for alle avlesingar ikkje overstig grenseverdien og ingen timemiddelverdi overstig grenseverdiane med 150 %. Eigne metodar kan brukast for å vise at krava er oppfylte så sant desse metodane er like strenge;

f. Alle nødvendige rådgjerder skal setjast i verk for å minimalisere utsleppa av NMVOC under oppstart og avstenging og ved fråvik frå normal drift;

g. Målingar krevst ikkje dersom grenseverdiane nedanfor kan oppfyllast utan reduksjonsutstyr på slutten av prosessen og det kan påvisast at grenseverdiane ikkje vert overskridne.

5. Følgjande grenseverdiar bør gjerast gjeldande for røykgassar så sant ikkje anna er sagt nedanfor:

a. 20 mg stoff/m3 for utslepp av halogenerte flyktige organiske sambindingar (med risikouttrykket «mogeleg risiko for uopprettelege verknader»), når massestraumen av dei aktuelle sambindingane til saman er større enn eller lik 100 g/h; og

b. 2 mg/m3 (uttrykt som massesummen av dei ulike sambindingane) for utslepp av flyktige organiske sambindingar (som er fordelte på følgjande risikouttrykk: kan føre til kreft, arveleg genetisk skade, kreft ved innanding eller skade på barn i mors liv; kan skade forplantningsevna) når massestraumen for summen av dei aktuelle sambindingane er større enn eller lik 10 g/h.

6. For kjeldekategoriane som er oppførte i nr. 9 til 21 nedanfor, er følgjande revisjonar relevante:

a. I staden for å bruke grenseverdiane for installasjonar som er oppførte nedanfor, kan operatørane av dei aktuelle installasjonane tillatast å bruke eit reduksjonsprogram (sjå tillegg II til dette vedlegget). Formålet med eit reduksjonsprogram er at operatøren på andre måtar skal kunne oppnå utsleppsreduksjonar tilsvarande dei som ville bli oppnådde om fastsette grenseverdiar vart brukte; og

b. For diffuse utslepp av NMVOC skal utsleppsverdiane for diffuse utslepp som er nemnde nedanfor brukast som ein grenseverdi. Men dersom det vert godtgjort overfor ansvarleg styresmakt at denne verdien ikkje er teknisk og økonomisk gjennomførleg for ein bestemt installasjon, kan ansvarleg styresmakt gje fritak for vedkommande installasjon på det vilkår at det ikkje er venta vesentleg risiko for menneskehelsa eller miljøet. For kvar fråviking må operatøren godtgjere overfor ansvarleg styresmakt at beste tilgjenglege teknikk er brukt.

7. Grenseverdiane for VOC-utslepp for kjeldekategoriane som er definerte i nr. 3, skal vere som fastsett i nr. 8 til 21 nedanfor.



8. Lagring og distribusjon av bensin:

Tabell 1. Grenseverdiar for VOC-utslepp frå lagring og distribusjon av bensin, utanom lasting av sjøgåande skip

Kapasitet, teknikk, vidare spesifikasjon

Terskelverdiar Grenseverdi

Dampgjenvinningseining for distribusjonsanlegg ved tankanlegg eller terminalar ved raffineri

5000 m3

bensingjennomstrøymingsmengd

årleg

10 g VOC/Nm3 inkludert metan


Merknad:

Dampen som vert trengd unna ved fylling av bensinlagringstankar, skal leiast enten til andre lagringstankar eller til reduksjonsutstyr som oppfyller grenseverdiane i tabellen ovanfor.

9. Klebemiddelpåføring:

Tabell 2. Grenseverdiar for NMVOC-utslepp frå klemiddelpåføring

Kapasitet, teknikk, vidare spesifikasjon Terskelverdi for

løysemiddel- forbruk (Mg/år)

Grenseverdi Grenseverdi for

diffuse utslepp av NMVOC (% av

tilført løysemiddel)

Skotyproduksjon; nye og eksisterande installasjonar

> 5 25 g løysemiddel

per par

Anxx xlebemiddelpåføring utanom 5–15 50a mg C/Nm3 25

skoty; nye og eksisterande installasjonar > 15 50a mg C/Nm3 20


a Viss det vert brukt teknikkar som gjer at gjenvunne løysemiddel kan brukast om att, skal grenseverdien vere 150 mg/Nm3 .

10. Tre- og plastlaminering:

Tabell 3. Grenseverdiar for NMVOC-utslepp frå tre- og plastlaminering

Kapasitet, teknikk, vidare spesifikasjon

Terskelverdi for Grenseverdi for samla utslepp av løysemiddelforbruk (Mg/år) NMVOC

Tre- og plastlaminering; nye og eksisterande installasjonar

> 5 30 g NMVOC/m2


11. Beleggingsprosessar (metall- og plastoverflater i personbilar, lastebilhytter, lastebilar, bussar, treoverflater)

Tabell 4. Grenseverdiar for NMVOC-utslepp frå beleggingsprosessar i bilindustrien

Kapasitet, teknikk, vidare spesifikasjon

Terskelverdi for løysemiddelforbruk (Mg/år)a

Grenseverdib for samla utslepp

av NMVOC

Nye installasjonar, belegging av bilar (M1, M2)

Eksisterande installasjonar, belegging av bilar (M1, M2)

> 15 (og > 5000 stk. i året) 45 g NMVOC/m2 eller 1,3 kg/stk.

og 33 g NMVOC/m2

> 15 (og > 5000 stk. i året) 60 g NMVOC/m 2 eller 1,9 kg/stk.

og 41 g NMVOC/m2

Nye og eksisterande installasjonar, belegging av bilar (M1, M2)

> 15 (≤ 5000 monokokkrammer eller > 3500 chassis i året)

90 g NMVOC/m2 eller 1,5 kg/stk.

og 70 g NMVOC/m2

Nye installasjonar, belegging av nye lastebilhytter (N1, N2, N3) Nye installasjonar, belegging av nye lastebilhytter (N1, N2, N3) Eksisterande installasjonar, belegging av nye lastebilhytter (N1, N2, N3)

> 15 (≤ 5000 stk. i året) 65 g NMVOC/m2

> 15 (> 5000 stk. i året) 55 g NMVOC/m2


> 15 (≤ 5000 stk. i året) 85 g NMVOC/m2



Kapasitet, teknikk, vidare spesifikasjon


Terskelverdi for løysemiddelforbruk (Mg/år)a


Grenseverdib for samla utslepp

av NMVOC

Eksisterande installasjonar, belegging av nye lastebilhytter (N1, N2, N3)

Nye installasjonar, belegging av nye lastebilar og varebilar (utan hytte) (N1, N2, N3)

Nye installasjonar, belegging av nye lastebilar og varebilar (utan hytte) (N1, N2, N3) Eksisterande installasjonar, belegging av nye lastebilar og varebilar (utan hytte) (N1, N2, N3)

Eksisterande installasjonar, belegging av nye lastebilar og varebilar (utan hytte) (N1, N2, N3)

Nye installasjonar, belegging av nye bussar (M3)

Nye installasjonar, belegging av nye bussar (M3)

Eksisterande installasjonar, belegging av nye bussar (M3) Eksisterande installasjonar, belegging av nye bussar (M3)

> 15 (> 5000 stk. i året) 75 g NMVOC/m2


> 15 (≤ 2500 stk. i året) 90 g NMVOC/m2


> 15 (> 2500 stk. i året) 70 g NMVOC/m2


> 15 (≤ 2500 stk. i året) 120 g NMVOC/m2


> 15 (> 2500 stk. i året) 90 g NMVOC/m2


>15 (≤ 2000 stk. i året) 210 g NMVOC/m2

> 15 (> 2000 stk. i året) 150 g NMVOC/m2


> 15 (≤ 2000 stk. i året) 290 g NMVOC/m2

> 15 (> 2000 stk. i året) 225 g NMVOC/m2


a For eit løysemiddelforbruk ≤ 15 Mg i året (belegging av bilar) gjeld tabell 14 om nybelegging av bilar.

b Dei samla grenseverdiane er uttrykte som masse av løysemiddel (g) som vert sleppt ut sett i høve til overflatearealet av produktet (m2 ). Overflatearealet av produktet vert definert som overflatearealet rekna ut frå samla elektroforetisk beleggingsareal og overflatearealet på eventuelle delar som vert lagde til i påfølgjande fasar av beleggingsprosessen og som vert påførte dei same belegga. Arealet for elektroforetisk belegg vert rekna ut med formelen (2 x totalvekt av produktskal) : (gjennomsnittleg tjukkleik på platemetall x tettleik på platemetall).

Tabell 5. Grenseverdiar for NMVOC-utslepp frå beleggingsprosessar i ulike industrisektorar

Kapasitet, teknikk, vidare spesifikasjon Terskelverdi for

løysemiddel- forbruk (Mg/år)

Grenseverdi Grenseverdi for

diffuse utslepp av NMVOC (% av

tilført løysemiddel)

Nye og eksisterande installasjonar: anna

5–15

100a b mg C/Nm3

25b

belegging, inkl. metall, plast, tekstil,




stoff,




folie og papir (ekskl. silketrykk for

> 15

50/75b c d mg C/Nm3

20b

tekstilar, sjå trykking)




Nye og eksisterande installasjonar:

15–25

100a mg C/Nm2

25

trebelegging

> 25

50/75c mg C/Nm3

20


a Grenseverdiane gjeld for belegging og tørkeprosessar utført under innelukka tilhøve.

b Viss belegging ikkje kan utførast under innelukka tilhøve (båtbygging, flybelegging osv.), kan installasjonar fritakast frå desse verdiane. Reduksjonsprogrammet i nr. 6 a skal då brukast, med mindre det vert godtgjort overfor ansvarleg styresmakt at dette alternativet ikkje er teknisk og økonomisk gjennomførleg. I så fall må operatøren godtgjere overfor ansvarleg styresmakt at beste tilgjengelege teknikk vert brukt.

c Første verdien gjeld for tørkeprosessar, den andre for beleggingsprosessar.

d Dersom det ved tekstilbelegging vert brukt teknikkar som gjer at gjenvunne løysemiddel kan brukast om att, skal grenseverdien vere 150 mg C/Nm3 for tørking og belegging til saman.



12. Bandbelegging:

Tabell 6. Grenseverdiar for NMVOC-utslepp frå bandbelegging

Kapasitet, teknikk, vidare spesifikasjon Terskelverdi for

løysemiddel- forbruk (Mg/år)


Grenseverdi (mg C/Nm3 )


Grenseverdi for diffuse utslepp av NMVOC (% av

tilført løysemiddel)

Nye installasjonar

> 25

50a

5

Eksisterande installasjonar

> 25

50a

10


a Dersom det vert brukt teknikkar som gjer at gjenvunne løysemiddel kan brukast om att, skal grenseverdien vere 150 mg C/Nm3 .

13. Tørreinsing:

Tabell 7. Grenseverdiar for NMVOC-utslepp frå tørreinsing

Kapasitet, teknikk, vidare spesifikasjon

Terskelverdi for løysemiddelforbruk (Mg/år)

Grenseverdi

Nye og eksisterande installasjonar 0 20 g NMVOC/kga


a Grenseverdiar for samla utslepp av NMVOC rekna som masse av utsleppt løysemiddel per masse av reinsa og tørka produkt.

14. Produksjon av belegg, lakk, trykkfargar og klebemiddel:

Tabell 8. Grenseverdiar for NMVOC-utslepp frå produksjon av belegg, lakk, trykkfargar og klebemiddel

Kapasitet, teknikk, vidare spesifikasjon Terskelverdi for

løysemiddel- forbruk (Mg/år)

Grenseverdi (mg C/Nm3 )

Grenseverdi for diffuse utslepp av NMVOC (% av

tilført løysemiddel)


Nye og eksisterande 100–1000 150a 5a c

installasjonar > 1000 150b 3b c


a Ein samla grenseverdi på 5 % av tilført løysemiddel kan brukast i staden for konsentrasjonsgrensa for røykgass og grenseverdien for diffuse utslepp av NMVOC.

b Ein samla grenseverdi på 3 % av tilført løysemiddel kan brukast i staden for konsentrasjonsgrensa for røykgass og grenseverdien for diffuse utslepp av NMVOC.

c Grenseverdien for diffuse utslepp omfattar ikkje løysemiddel som vert selde som ein del av eit preparat i lukka behaldar.

15. Trykking (fleksografi, heatset rulloffset, publikasjonsdjuptrykk osv.):

Tabell 9. Grenseverdiar for NMVOC-utslepp frå trykkjeprosessar


Kapasitet, teknikk, vidare spesifikasjon

Terskelverdi for

løysemiddel-

Grenseverdi

(mg C/Nm3 )

Grenseverdi for

diffuse utslepp av


forbruk (Mg/år)


NMVOC (% av




tilført løysemiddel)

Nye og eksisterande installasjonar:

15–25

100

30a

heatset rulloffset

> 25

20

30a

Nye installasjonar: publikasjonsdjuptrykk

> 25

75

10

Eksisterande installasjonar:

> 25

75

15

publikasjonsdjuptrykk




Nye og eksisterande installasjonar: anna

15–25

100

25

djuptrykk, fleksografi, rotasjon-




silketrykk, laminerings- og

> 25

100

20

lakkeringseiningar




Nye og eksisterande installasjonar:

> 30

100

20

rotasjonssilketrykk på tekstilar, kartong





a Løysemiddelrestar i ferdige produkt skal ikkje reknast som ein del av flyktige utslepp av NMVOC.



16. Framstilling av farmasøytiske produkt:

Tabell 10. Grenseverdiar for NMVOC-utslepp frå framstilling av farmasøytiske produkt

Kapasitet, teknikk, vidare spesifikasjon Terskelverdi for

løysemiddel- forbruk (Mg/år)

Grenseverdi (mg C/Nm3 )

Grenseverdi for diffuse utslepp av NMVOC (% av

tilført løysemiddel)

Nye installasjonar > 50 20a b 5b d

Eksisterande installasjonar > 50 20a c 15c d


a Dersom det vert brukt teknikkar som gjer at gjenvunne løysemiddel kan brukast om att, skal grenseverdien vere 150 mg C/Nm3 .

b Ein samla grensverdi på 5 % av tilført løysemiddel kan brukast i staden for konsentrasjonsgrensa for røykgass og grenseverdien for diffuse utslepp av NMVOC.

c Ein samla grenseverdi på 15 % av tilføret løysemiddel kan brukast i staden for konsentrasjonsgrensa for røykgass og grenseverdien for diffuse utslepp av NMVOC.

d Grenseverdien for diffuse utslepp omfattar ikkje løysemiddel som vert selde som ein del av eit beleggingspreparat i lukka behaldar.

17. Omdanning av naturleg eller syntetisk gummi:

Tabell 11. Grenseverdiar for utslepp av NMVOC frå omdanning av naturleg eller syntetisk gummi

Kapasitet, teknikk, vidare spesifikasjon Terskelverdi for

løysemiddel- forbruk (Mg/år)

Grenseverdi (mg C/Nm3 )

Grenseverdi for diffuse utslepp av NMVOC (% av

tilført løysemiddel)

Nye og eksisterande installasjonar: omdanning av naturleg eller syntetisk gummi

> 15 20a b 25a c


a Ein samla grenseverdi på 25 % av tilført løysemiddel kan brukast i staden for å bruke konsentrasjonsgrensa for røykgass og grenseverdien for diffuse utslepp av NMVOC.

b Dersom det vert brukt teknikkar som gjer at gjenvunne løysemiddel kan brukast om att, skal grenseverdien vere 150 mg C/Nm3 .

c Grenseverdien for diffuse utslepp omfattar ikkje løysemiddel som vert selde som ein del av eit preparat i lukka behaldar.

18. Overflatereinsing:

Tabell 12. Grenseverdiar for NMVOC-utslepp frå overflatereinsing

Kapasitet, teknikk, vidare spesifikasjon Terskelverdi for

løysemiddel- forbruk (Mg/år)

Grenseverdi Grenseverdi for

diffuse utslepp av NMVOC (% av

tilført løysemiddel)

Nye og eksisterande installasjonar: 1–5 20 mg 15

sambinding/Nm3

overflatereinsing ved bruk av stoff som er nemnde i nr. 3 w

> 5 20 mg 10

sambinding/Nm3

Nye og eksisterande installasjonar: 2–10 75 mg C/Nm3 a 20a

anxx xverflatereinsing > 10 75 mg C/Nm3 a 15a


a Installasjonar som godtgjer overfor ansvarleg styresmakt at gjennomsnittleg innhald av organiske løysemiddel i alt reingjeringsmateriell som vert brukt ikkje overstig 30 % w/w er fritekne frå å bruke desse verdiane.



19. Utvinning av vegetabilsk olje og animalsk feitt, raffinering av vegetabilsk olje:

Tabell 13. Grenseverdiar for samla utslepp av NMVOC frå utvinning av vegetabilsk og animalsk feitt og raffinering av vegetabilsk olje

Kapasitet, teknikk, vidare spesifikasjon Terskelverdi for

løysemiddel- forbruk (Mg/år)

Samla grenseverdi (kg/Mg)

Nye og eksisterande installasjonar > 10 Animalsk feitt: 1,5

Kastorbønner: 3,0

Raps: 1,0

Solsikkefrø: 1,0

Soyabønner (normal maling)

Soyabønner (kvite flak)

Anxx xxx xg vegetabilsk materiale:

Alle fraksjoneringsproses sar utanom avgummieringb :

0,8


1,2


3,0a


1,5

Avgummiering: 4,0


a Grenseverdiar for samla utslepp av NMVOC frå installasjonar som behandlar enkeltparti av frø eller anna vegetabilsk materiale, skal fastsetjast frå sak til sak av ansvarleg styresmakt på grunnlag av beste tilgjengelege teknologi.

b Fjerning av gummi frå oljen.

20. Nybelegging av køyrety:

Tabell 14. Grenseverdiar for NMVOC-utslepp frå nybelegging av køyrety

Kapasitet, teknikk, vidare spesifikasjon Terskelverdi for

løysemiddel- forbruk (Mg/år)

Grenseverdi (mg C/Nm3 )

Grenseverdi for diffuse utslepp av NMVOC (% av

tilført løysemiddel)

Nye og eksisterande installasjonar > 0,5 50a 25


a Oppfylling av grenseverdiane skal påvisast ved 15-minutts gjennomsnittsmålingar.

21. Impregnering av treoverflater:

Tabell 15. Grenseverdiar for NMVOC-utslepp frå impregnering av treoverflater

Kapasitet, teknikk, vidare spesifikasjon Terskelverdi for

løysemiddel- forbruk (Mg/år)

Grenseverdi (mg C/Nm3 )

Grenseverdi for diffuse utslepp av NMVOC (% av

tilført løysemiddel)


Nye og eksisterande installasjonar > 25 100a b 45b


a Gjeld ikkje impregnering med kreosot.

b Ein samla grenseverdi på 11 kg løysemiddel/m3 behandla tre kan brukast i staden for konsentrasjonsgrensa for røykgass og grenseverdien for diffuse utslepp av NMVOC.


B. Canada

22. Grenseverdiar til kontroll med utslepp av flyktige organiske sambindingar (VOC) frå nye stasjonære kjelder i følgjande kategoriar av stasjonære kjelder vil bli fastsette på grunnlag av tilgjengeleg informasjon om kontrollteknologi og -nivå som vert brukte i andre land, også grenseverdiar, og følgjande dokument:



a. Canadian Council of Ministers of the Environment (CCME). Environmental Code of Practice for the Reduction of Solvent Emissions from Dry Cleaning Facilities. December 1992. PN1053;

b. CCME. Environmental Guideline for the Control of Volatile Organic Compounds Process Emissions from New Organic Chemical Operations. September 1993. PN1108;

c. CCME. Environmental Code of Practice for the Measurement and Control of Fugitive VOC Emissions from Equipment Leaks. October 1993. PN1106;

d. CCME. A Program to Reduce Volatile Organic Compound Emissions by 40 Percent from Adhesives and Sealants. March 1994. PN1116;

e. CCME. A Plan to Reduce Volatile Organic Compound Emissions by 20 Percent from Consumer Surface Coatings. March 1994. PN1114;

f. CCME. Environmental Guidelines for Controlling Emissions of Volatile Organic Compounds from Aboveground Storage Tanks. June 1995. PN1180;

g. CCME. Environmental Code of Practice for Vapour Recovery during Vehicle Refueling at Service Stations and Other Gasoline Dispersing Facilities. (Stage II) April 1995. PN1184;

h. CCME. Environmental Code of Practice for the Reduction of Solvent Emissions from Commercial and Industrial Degreasing Facilities. June 1995. PN1182;

i. CCME. New Source Performance Standards and Guidelines for the Reduction of Volatile Organic Compound Emissions from Canadian Automotive Original Equipment Manufacturer (OEM) Coating Facilities. August 1995. PN1234;

j. CCME. Environmental Guideline for the Reduction of Volatile Organic Compound Emissions from the Plastics Processing Industry. July 1997. PN1276; og

k. CCME. National Standards for the Volatile Organic Compound Content of Canadian Commercial/Industrial Surface Coating Products – Automotive Refinishing. August 1997. PN1288.

C. Sambandsstatane

23. Grenseverdiar for å kontrollere utslepp av VOC frå nye stasjonære kjelder i følgjande kategoriar av stasjonære kjelder er fastsette i følgjande dokument:

a. Storage Vessels for Petroleum Liquids – 40 Code of Federal Regulations (C.F.R.) Part 60, Subpart K og Subpart Ka;

b. Storage Vessels for Volatile Organic Liquids – 40 C.F.R. Part 60, Subpart Kb;

c. Petroleum Refineries – 40 C.F.R. Part 60, Subpart J;

d. Surface Coating of Metal Furniture – 40 C.F.R. Part 60, Subpart EE;

e. Surface Coating for Automobile and Light Duty Trucks – 40 C.F.R. Part 60, Subpart MM;

f. Publication Rotogravure Printing – 40 C.F.R. Part 60, Subpart QQ;

g. Pressure Sensitive Tape and Label Surface Coating Operations – 40 C.F.R. Part 60, Subpart RR;

h. Large Appliance, Metal Coil and Beverage Can Surface Coating – 40 C.F.R. Part 60, Subpart SS, Subpart TT og Subpart WW;

i. Bulk Gasoline Terminals – 40 C.F.R. Part 60, Subpart XX;

j. Rubber Tire Manufacturing – 40 C.F.R. Part 60, Subpart BBB;

k. Polymer Manufacturing – 40 C.F.R. Part 60, Subpart DDD;

l. Flexible Vinyl and Urethane Coating and Printing – 40 C.F.R. Part 60, Subpart FFF;

m. Petroleum Refinery Equipment Leaks and Wastewater Systems – 40 C.F.R. Part 60, Subpart GGG og Subpart QQQ;

n. Synthetic Fiber Production – 40 C.F.R. Part 60, Subpart HHH;

o. Petroleum Dry Cleaners – 40 C.F.R. Part 60, Subpart JJJ;

p. Onshore Natural Gas Processing Plants – 40 C.F.R. Part 60, Subpart KKK;

q. SOCMI Equipment Leaks, Air Oxidation Units, Distillation Operations and Reactor Processes – 40 C.F.R. Part 60, Subpart VV, Subpart III, Subpart NNN og Subpart RRR;

r. Magnetic Tape Coating – 40 C.F.R. Part 60, Subpart SSS;

s. Industrial Surface Coatings – 40 C.F.R. Part 60, Subpart TTT; og

t. Polymeric Coatings of Supporting Substrates Facilities – 40 C.F.R. Part 60, Subpart VVV.

Note

1 Overvaking er å forstå som ein samla prosess som omfattar måling av utslepp, massebalansering osv. Det kan utførast kontinuerleg eller diskontinuerleg.



Tillegg I Kontrolltiltak for løysemiddel

Innleiing

1. Dette tillegget til vedlegget om grenseverdiar for utslepp av flyktige organiske sambindingar utanom metan (NMVOC) frå stasjonære kjelder gjev rettleiing om gjennomføring av ein kontrollplan for løysemiddel. Det fastset prinsippa som skal nyttast (nr. 2), set ei ramme for massebalansen (nr. 3) og gjev ein indikasjon på krava til verifikasjon av oppfylling (nr. 4).

Prinsipp

2. Kontrollplanen for løysemiddel tener følgjande formål:

a. Verifikasjon av oppfylling, som fastsett i vedlegget; og

b. Identifikasjon av framtidige reduksjonsalternativ.

Definisjonar

3. Følgjande definisjonar gjev ei ramme for fastsetjing av massebalansen:

a. Tilført organisk løysemiddel:

I1. Mengda av organiske løysemiddel eller mengda av slike i innkjøpte preparat som vert brukte som tilført løysemiddel i prosessen i det tidsrommet då massebalansen vert utrekna.

I2. Mengda av organiske løysemiddel eller mengda av slike i preparat som vert gjenvunne eller gjenbrukte som tilført løysemiddel i prosessen. (Resirkulert løysemiddel skal teljast kvar gong det vert brukt for å utføre aktiviteten).

b. Utgåande organisk løysemiddel:

O1. Utslepp av NMVOC i røykgassar.

O2. Organisk løysemiddel som går ut i vatn, viss aktuelt når det vert teke omsyn til spillvassbehandling i utrekninga av O5.

O3. Mengda av organiske løysemiddel som vert att som kontaminasjon eller restprodukt i produkta frå prosessen.

O4. Frxxx xtslepp av organiske løysemiddel til luft. Dette omfattar vanleg ventilasjon av rom, der luft vert sleppt ut til utemiljøet gjennom vindauge, dører, ventilar og liknande opningar.

O5. Organisk løysemiddel og/eller organiske sambindingar som går tapt som følgje av kjemiske eller fysiske reaksjonar (m.a. løysemiddel som vert destruerte ved forbrenning eller anna behandling av røykgass eller spillvatn, eller som vert fanga opp t.d. ved adsorpsjon, så sant dei ikkje vert talde under O6, O7 eller O8.

O6. Organiske løysemiddel i oppsamla avfall.

O7. Organiske løysemiddel, eller organiske løysemiddel i preparat, som vert selde eller er tenkt selde som produkt med kommersiell verdi.

O8. Organiske løysemiddel i preparat som vert gjenvunne til gjenbruk, men ikkje som tilført løysemiddel i prosessen, så sant dei ikkje vert talde under O7.

O9. Organiske løysemiddel som vert frigjevne på andre måtar.

Rettleiing i bruk av løysemiddelkontrollplanen for verifikasjon av etterleving

4. Bruken av løysemiddelkontrollplanen vert avgjort av kva krav som skal verifiserast, på følgjande måte:

a. Verifikasjon av etterleving av reduksjonsalternativet som er nemnt i nr. 6 a i vedlegget, med ein samla grenseverdi uttrykt i løysemiddelutslepp per eining produkt eller som elles nemnt i vedlegget.

i. For alle aktivitetar som gjer bruk av reduksjonsalternativet som er nemnt i nr. 6 a i vedlegget, bør løysemiddelkontrollplanen setjast i verk årleg for å fastslå forbruket. Forbruket kan reknast ut ved hjelp av følgjande likning:

C = I1 – O8

Eit tilsvarande reknestykke bør gjerast for faststoff som vert brukte til belegging for å komme fram til årleg referanseutslepp og målutslepp for kvart år;



ii. For å verifisere oppfylling av ein samla grenseverdi uttrykt i løysemiddelutslepp per eining produkt eller som elles nemnt i vedlegget, bør løysemiddelkontrollplanen setjast i verk årleg for å fastslå utslepp av NMVOC. Utslepp av NMVOC kan reknast ut ved hjelp av følgjande likning:

E = F + O1

der F er det diffuse utsleppet av NMVOC slik det er definert under bokstav b.i nedanfor. Utsleppstalet bør dividerast med den relevante produktparameteren;

b. Fastsetjing av diffust utslepp av NMVOC for samanlikning med verdiane for diffuse utslepp i vedlegget:

i. Metode: Det diffuse utsleppet av NMVOC kan reknast ut ved hjelp av følgjande likning:

F = I1 – O1 – O5 – O6 – O7 – O8

eller

F = O2 + O3 + O4 + O9

Denne mengda kan slåast fast ved direkte måling av mengdene. Som eit alternativ kan ei tilsvarande utrekning gjerast på andre måtar, til dømes ved å gå ut frå oppfangingseffektiviteten i prosessen.Verdien for diffuse utslepp er uttrykt som del av tilført mengd, som kan reknast ut ved hjelp av følgjande likning:

I = I1 + I2

ii. Frekvens: Diffuse utslepp av NMVOC kan slåast fast gjennom eit kort, men omfattande sett av målingar. Dette treng ikkje gjerast igjen før utstyret vert modifisert.

Tillegg II Reduksjonsprogram

Prinsipp

1. Formålet med reduksjonsprogrammet er gjere det mogeleg for operatøren å oppnå utsleppsreduksjonar på andre måtar som tilsvarar dei som kan oppnåast ved å bruke grenseverdiane. Til dette kan operatøren bruke kva reduksjonsprogram som helst som er utvikla for hans installasjon, på den føresetnad at det til slutt fører til ein tilsvarande utsleppsreduksjon. Paxxxxx xkal rapportere om framgangen i å oppnå den same utsleppsreduksjonen, mellom anna om erfaringar med bruken av utsleppsprogrammet.

Praksis

2. Ved påføring av belegg, lakk, klebemiddel eller trykkfarge kan følgjande program nyttast. Der det ikkje passar, kan ansvarleg styresmakt tillate ein operatør å bruke eit alternativt fritaksprogram når det er godtgjort at det oppfyller prinsippa som er skisserte her. Innretninga på programmet tek omsyn til følgjande fakta:

a. Når avløysingsstoff som inneheld lite eller ikkje noko løysemiddel framleis er under utvikling, må operatøren få utsetjing med å gjennomføre sine utsleppsreduksjonsplanar;

b. Referansepunktet for utsleppsreduksjonar bør vere mest mogeleg i samsvar med dei utsleppa som ville vore resultatet om det ikkje hadde blitt iverksett noko reduksjonstiltak.

3. Følgjande program skal gjelde for installasjonar der ein kan gå ut frå og bruke eit konstant innhald av produkt i fast form til å definere referansepunktet for utsleppsreduksjonar:

a. Operatøren skal oversende ein utsleppsreduksjonsplan som særskilt omhandlar nedsett gjennomsnittleg løysemiddelinnhald i samla tilførte kvanta og/eller auka effektivitet i bruken av faststoff for å oppnå ein reduksjon i dei samla utsleppa frå installasjonen til ein gitt prosentsats av årlege referanseutslepp, det såkalla målutsleppet. Dette må gjerast innan følgjande fristar:


Tidsrom Største tillatne årlege

totalutslepp

Nye installasjonar Eksisterande installasjonar

Innan 31.10.2001 Innan 31.10.2005 Målutslepp x 1,5

Innan 31.10.2004 Innan 31.10.2007 Målutslepp


b. Årleg referanseutslepp skal utreknast på følgjande måte:

i. Samla masse av faststoff i mengda av belegg og/eller trykkfarge, lakk eller klebemiddel som går med på eit år vert fastslått. Faststoff er alt materiale i belegg, trykkfargar,



lakkar og klebemiddel som blir fast så snart vatnet eller dei flyktige organiske sambindingane er fordampa;

ii. Årlege referanseutslepp kan reknast ut ved å gange massen som går fram av bokstav i med rett faktor frå tabellen nedanfor. Dei ansvarlege styresmaktene kan justere desse faktorane for individuelle installasjonar slik at dei reflekterer dokumentert auka effektivitet i bruken av faststoff.


Aktivitet Multiplikasjonsfaktor til bruk i

bokstav b.ii

Djuptrykk; fleksografi; laminering som del av ein trykkjeaktivitet; 4

trykking; lakkering som del av ein trykkjeprosess; trebelegging; belegging av tekstilar, tøy, film eller papir; påføring av klebemiddel

Bandbelegging; nybelegging av køyrety 3

Kontaktbelegging av matvarer; belegging innanfor luft- og romfart 2,33

Andre belegg og silketrykk 1,5


iii. Målutsleppet er lik det årlege referanseutsleppet multiplisert med ein prosentsats lik:

– (verdien for diffuse utslepp + 15) for installasjonar i følgjande sektorar:

– køyretybelegging (løysemiddelforbruk < 15 Mg/år) og nybelegging av køyrety

– belegging av metall, plast, tekstil, tøy, film og papir (løysemiddelforbruk mellom 5 og 15 Mg/år);

– belegging av treoverflater (løysemiddelforbruk mellom 15 og 25 Mg/år).

– (verdien for diffuse utslepp + 5) for alle andre installasjonar;

iv. Krava er oppfylte dersom det faktiske løysemiddelutsleppet som går fram av løysemiddelkontrollplanen er mindre enn eller lik målutsleppet.

Vedlegg VII Tidsfristar i artikkel 3

1. Tidsfristane for innføring av grenseverdiane som det er vist til i artikkel 3 nr. 2 og 3, skal vere:

a. For nye stasjonære kjelder, eitt år etter datoen då denne protokollen tek til å gjelde for vedkommande part, og

b. For eksisterande stasjonære kjelder:

i. For partar som ikkje er land med ein økonomi under omlegging, eitt år etter datoen då denne protokollen tek til å gjelde, eller 31. desember 2007 dersom dette kjem seinare; og

ii. For partar som er land med ein økonomi under omlegging, åtte år etter at denne protokollen tek til å gjelde.

2. Tidsfristane for innføring av grenseverdiane for drivstoff og nye mobile kjelder som det er vist til artikkel 3 nr. 5, og grenseverdiane for gassolje som det er vist til i vedlegg IV, tabell 2, skal vere:

i. For partar som ikkje er land med ein økonomi under omlegging, datoen då denne protokollen tek til å gjelde, eller datoane som gjeld for tiltaka som er fastsette i vedlegg VIII og for grenseverdiane som er fastsette i vedlegg IV tabell 2 dersom desse kjem seinare; og

ii. For partar som er land med ein økonomi under omlegging, fem år etter datoen då denne protokollen tek til å gjelde, eller fem år etter datoane som gjeld for tiltaka som er fastsette i vedlegg VIII og for grenseverdiane i vedlegg IV tabell 2 dersom dette kjem seinare.

Desse tidsfristane skal ikkje gjelde for partar i denne protokollen som etter protokollen om vidare reduksjon av svovelutslepp er pålagde ein kortare tidsfrist med omsyn til gassolje.

3. I samband med dette vedlegget tyder «land med ein økonomi under omlegging» ein part som i sitt ratifikasjons-, godtakings-, godkjennings- eller tiltredingsdokument har sagt frå om at han ønskjer å bli behandla som eit land med ein økonomi under omlegging i samband med nr. 1 og/eller 2 i dette vedlegget.


Innleiing

Vedlegg VIII

Grenseverdiar for drivstoff og nye mobile kjelder

1. Del A gjeld for partar utanom Canada og Sambandsstatane, del B gjeld for Canada og del C gjeld for Sambandsstatane.



2. Vedlegget inneheld grenseverdiar for NOx , uttrykt i nitrogendioksidekvivalentar (NO2 ), og for hydrokarbon, som i dei fleste tilfelle er flyktige organiske sambindingar, og miljøspesifikasjonar for marknadsførte drivstoff for køyrety.

3. Tidsfristane for å innføre grenseverdiane i dette vedlegget er fastsette i vedlegg VII.

A. Partar utanom Canada og Sambandsstatane Personbilar og lette køyrety

4. Grenseverdiar for motordrivne køyrety med minst fire hjul som vert brukte til frakt av passasjerar (kategori M) og gods (kategori N), er oppførte i tabell 1.

Tunge køyrety

5. Grenseverdiar for motorar til tunge køyrety er oppførte i tabell 2 og 3 alt etter testprosedyre.

Motorsyklar og mopedar

6. Grenseverdiar for motorsyklar og mopedar er oppførte i tabell 6 og 7.

Ikkje-veggåande køyrety og maskiner

7. Grenseverdiar for jord- og skogbrukstraktorar og andre ikkje-veggåande køyrety/maskiner er oppførte i tabell 4 og 5. Fase I (tabell 4) er basert på ECE-forskrift 96 om einsarta føresegner for godkjenning av motorar med kompresjonstenning til bruk i jord- og skogbrukstraktorar, som gjeld utslepp av ureiningsstoff frå motoren.

Drivstoffkvalitet

8. Miljøspesifikasjonar for bensin og diesel er oppførte i tabell 8 til 11.

Tabell 1. Grenseverdiar for personbilar og lette køyrety


Referanse-



Grenseverdiar


masse (RW) (kg)





Karbon-

Hydro-

Nitrogen-

Hydro-

Par-


monoksid

karbon

oksid

karbon og

tik-





nitrogen-

kel-





oksid til saman

stoffa


L1 (g/km)

L2 (g/km)

L3 (g/km)

L2+L3 (g/km)

L4 (g/km)

Klas Inn-

Bensin Diesel

Bensin Diesel

Bensin Diesel

Bensin Diesel

Diesel

Kate- se førings-

gori datob






A Mc 1.1.2001 Alleg

2,3

0,64

0,20

–

0,15

0,50

–

0,56

0,05

N1 d I 1.1.2001e RW ≤ 1305

2,3

0,64

0,20

–

0,15

0,50

–

0,56

0,05

II 1.1.2002 1305 < RW ≤ 1760

4,17

0,80

0,25

–

0,18

0,65

–

0,72

0,07

III 1.1.2002 1760 < RW

5,22

0,95

0,29

–

0,21

0,78

–

0,86

0,10

B Mc 1.1.2006 Alle

1,0

0,50

0,10

–

0,08

0,25

–

0,30

0,025

N1 d I 1.1.2006f RW ≤ 1305

1,0

0,50

0,10

–

0,08

0,25

–

0,30

0,025


II 1.1.2007 1305 < RW ≤ 1760

1,81

0,63

0,13

–

0,10

0,33

–

0,39

0,04


III 1.1.2007 1760 < RW

2,27

0,74

0,16

–

0,11

0,39

–

0,46

0,06

a

For motorar med kompresjonstenning.










b Registrering, sal og idriftsetjing av nye køyrety som ikkje oppfyller dei respektive grenseverdiane skal nektast frå og med datoane i denne kolonnen, og typegodkjenning skal nektast frå og med 12 månader før desse datoane.

c Unnateke køyrety med maksimal masse større enn 2500 kg. d Og dei køyretya i kategori M som er nemnde i merknad c.

e 1.1.2002 for dei køyretya i kategori M som er nemnde i merknad c. f 1.1.2007 for dei køyretya i kategori M som er nemnde i merknad c.

g Til 1. januar 2003 skal køyrety i denne kategorien som er utstyrte med kompresjonstenningsmotor og som er ikkje- veggåande køyrety, og køyrety med ein maksimal masse større enn 2000 kg som er bygde for å frakte meir enn seks personar medrekna førar, reknast som køyrety i kategori N1 klasse III i rad A.

Tabell 2. Grenseverdiar for tunge køyrety – europeisk test ved stasjonær drift (ESC) og ved belastning (ELR)


Rad

Innførings-

datoa

Karbon- monoksid

Hydro- karbon

Nitrogen-

oksid

Partikkel-

stoff

Røyk (m-1 )



(g/kWh)

(g/kWh)

(g/kWh)

(g/kWh)


A

1.10.2001

2,1

0,66

5,0

0,10/0,13b

0,8

B1

1.10.2006

1,5

0,46

3,5

0,02

0,5

B2

1.10.2009

1,5

0,46

2,0

0,02

0,5

a Med verknad frå dei oppgjevne datoane og med unntak for køyrety og motorar som er tenkte til eksport til land som ikkje er partar i denne protokollen og for erstatningsmotorar til køyrety som er i bruk, skal partane forby registrering, sal, idriftsetjing og bruk av nye køyrety med kompresjonstenningsmotor eller gassmotor og sal og bruk av nye kompresjonstenningsmotorar og gassmotorar viss utsleppa frå dei ikkje oppfyller dei respektive grenseverdiane. Med verknad frå 12 månader før desse datoane kan typegodkjenning nektast dersom grenseverdiane ikkje er oppfylte.

b For motorar med slagvolum under 0,75 dm3 per sylinder og nominelt turtal over 3000 omdreiingar i minuttet.


Tabell 3. Grenseverdiar for tunge køyrety – europeisk testsyklus med blanda køyring (ETC)a

Rad Innførings-

datob

Karbon- monoksid (g/kWh)

Hydro- karbon utanom metan (g/kWh)

Metanc (g/kWh)

Nitrogen-

oksid (g/kWh)

Partikkel-

stoffd

A (0000)

0.00.0000

5,45

0,78

1,6

5,0

0,16/0,21e

B1 (0000)

0.00.0000

4,0

0,55

1,1

3,5

0,03

B2 (0000)

0.00.0000

4,0

0,55

1,1

2,0

0,03


a Vilkåra for å verifisere at ETC-testane kan godtakast når utslepp frå gassdrivne motorar skal målast mot dei aktuelle grenseverdiane i rad A, skal gjennomgåast på nytt og om nødvendig endrast i samsvar med prosedyren som er fastsett i artikkel 13 i direktiv 70/156/EØF.

b Med verknad frå dei oppgjevne datoane og med unntak for køyrety og motorar som er tenkte til eksport til land som ikkje er partar i denne protokollen og for erstatningsmotorar til køyrety som er i bruk, skal partane forby registrering, sal, idriftsetjing og bruk av nye køyrety med kompresjonstenningsmotor eller gassmotor og sal og bruk av nye kompresjonstenningsmotorar og gassmotorar viss utsleppa frå dei ikkje oppfyller dei respektive grenseverdiane. Med verknad frå 12 månader før desse datoane kan typegodkjenning nektast dersom grenseverdiane ikkje er oppfylte.

c Berre for naturgassmotorar.

d Gjeld ikkje for gassdrivne motorar i trinn A og trinn B1 og B2.

e For motorar med slagvolum under 0,75 dm3 per sylinder og nominelt turtal over 3000 omdreiingar i minuttet.

Tabell 4. Grenseverdiar (trinn I) for dieselmotorar til ikkje-veggåande mobile maskiner (måleprosedyre ISO 8178).


Netto effekt (P)(kW)

Innførings-

datoa

Karbon-

monoksid

Hydrogen-

karbon

Nitrogen-

oksid

Partikkel-

stoff



(g/kWh)

(g/kWh)

(g/kWh)


130 ≤ P < 560

31.12.1998

5,0

1,3

9,2

0,54

75 ≤ P < 130

31.12.1998

5,0

1,3

9,2

0,70

37 ≤ P < 75

31.03.1998

6,5

1,3

9,2

0,85


a Med verknad frå dei oppgjevne datoane og med unntak for maskiner og motorar som er tenkte til eksport til land som ikkje er partar i denne protokollen, skal partane tillate registrering, der det er aktuelt, og marknadsføring av nye motorar, anten dei er monterte i maskiner eller ikkje, berre dersom dei oppfyller grenseverdiane som er fastsette i tabellen. Typegodkjenning av ein motortype eller motorfamilie skal nektast med verknad frå 30. juni 1998 dersom grenseverdiane ikkje er oppfylte.

Merknad:

Desse grenseverdiane gjeld ved utløpet frå motoren og skal oppnåast før eventuelle innretningar til etterbehandling av eksos.

Tabell 5. Grenseverdiar (fase II) for dieselmotorar til ikkje-veggåande mobile maskiner (måleprosedyre ISO 8178)


Netto effekt (P) (kW)

Innførings-

datoa

Karbon-

monoksid

Hydro-

karbon

Nitrogen-

oksid

Partikkel-

stoff



(g/kWh)

(g/kWh)

(g/kWh)


130 ≤ P < 560

31.12.2001

3,5

1,0

6,0

0,2

75 ≤ P < 130

31.12.2002

5,0

1,0

6,0

0,3

37 ≤ P < 75

31.12.2003

5,0

1,3

7,0

0,4

18 ≤ P < 37

31.12.2000

5,5

1,5

8,0

0,8


a Med verknad frå dei oppgjevne datoane og med unntak for maskiner og motorar som er tenkte til eksport til land som ikkje er partar i denne protokollen, skal partane tillate registrering, der det er aktuelt, og marknadsføring av nye motorar, anten dei er monterte i maskiner eller ikkje, berre dersom dei oppfyller grenseverdiane som er fastsette i tabellen. Typegodkjenning av ein motortype eller motorfamilie skal nektast med verknad frå tolv månader før desse datoane dersom grenseverdiane ikkje er oppfylte.


Tabell 6. Grenseverdiar for motorsyklar og 3- og 4-hjularar (> 50 cm3 ; > 45 km/h) som skal innførast frå 17. juni 1999a


Motortype Grenseverdiar

2-takts CO = 8 g/km

HC = 4 g/km NOx = 0,1 g/km

4-takts CO = 13 g/km

HC = 3 g/km NOx = 0,3 g/km


a Typegodkjenning skal nektast frå og med den oppgjevne datoen dersom utsleppa frå køyretyet ikkje oppfyller grenseverdiane.

Merknad:

For 3- og 4-hjularar skal grenseverdiane gangast med 1,5.

Tabell 7. Grenseverdiar for mopedar (≤ 50 cm3 ; < 45 km/h)

Trinn Innførings-

datoa

Grenseverdiar


I


17.6.1999

CO (g/km) H

6,0b

C + NOx (g/km)

3,0b

II

17.6.2002

1,0c

1,2

a Typegodkjenning skal nektast frå og med dei oppgjevne datoane dersom utsleppa frå køyretyet ikkje oppfyller grenseverdiane.

b For 3- og 4-hjularar skal talet gangast med 2. c For 3- og 4-hjularar 3,5 g/km.

Tabell 8. Miljøspesifikasjonar for marknadsførte drivstoff til bruk i køyrety med motor med elektrisk tenning

Type: Bensin


Parameter Eining

Grens

Minimum

er a

Maksimum

Test

Metodeb


Utgjevingsår

Teoretisk oktantal (RON)

95

–

EN 25164

1993

Motoroktantal (MON)

85

–

EN 25163

1993

Reid-damptrykk, kPa

–

60

EN 12

1993

sommarperiodec





Destillasjon:





fordamping ved 100° C % v/v

46

–

EN-ISO 3405

1988

fordamping ved 150° C % v/v

75

–



Hydrokarbon-





analyse:





– alken % v/v

–

18,0d

ASTM D1319

1995

– aromastoff

–

42

ASTM D1319

1995

– benzen

–

1

prosjekt EN 12177

1995

Oksygeninnhald % m/m

–

2,7

EN 1601

1996

Oksygenat:





– Metanol, % v/v

–

3

EN 1601

1996

stabiliseringsstoff må





tilsetjast





– Etanol, stabiliseringsstoff % v/v

–

5

EN 1601

1996

kan vere nødvendig





– Iso-propylalkohol % v/v

–

10

EN 1601

1996

– Tert-butyl-alkohol % v/v

–

7

EN 1601

1996

– Iso-butylalkohol % v/v

–

10

EN 1601

1996

– Eter med 5 eller fleire % v/v

–

15

EN 1601

1996

karbonatom per molekyl





Andre oksygenate % v/v

–

10

EN 1601

1996

Svovelinnhald mg/kg

–

150

prosjekt EN-

1996




ISO/DIS 14596




a Verdiane som er siterte i spesifikasjonen er «sanne verdiar». Grenseverdiane er baserte på vilkåra i ISO 4259 «Petroleum products – Determination and application of precision data in relation to methods of test», og for å fastsetje ein mimimumsverdi er det teke omsyn til ein minimumsdifferanse på 2R over null (R = reproduserbare resultat). Resultata av individuelle målingar skal tolkast på grunnlag av kriteria som er skildra i ISO 4259 (utgjevingsår 1995).

b EN – Europeisk standard; ASTM – American Society for Testing and Materials; DIS – utkast til internasjonal standard.

c Sommarperioden skal ta til seinast 1. mai og slutte tidlegast 30. september. For medlemsstatar med arktiske tilhøve skal sommarperioden ta til seinast 1. juni og slutte tidlegast 31. august og Reid-damptrykket (RVP) vert avgrensa til 70 kPa.

d Med unntak av vanleg blyfri bensin (minste motoroktantal (MON) 81 og minste teoretiske oktantal (RON) 91), der største alkeninnhald skal vere 21 % v/v. Desse grensene skal ikkje vere til hinder for at det hos ein medlemsstat kan marknadsførast annan blyfri bensin med lågare oktantal enn dei som er oppsette her.

e Andre mono-alkoholar der endeleg destillasjonspunkt ikkje er høgre enn det som er fastsett i nasjonale spesifikasjonar, eller, dersom slike ikkje ligg føre, i industrispesifikasjonar for motordrivstoff.

Merknad:

Partane skal syte for at det seinast frå 1. januar 2000 på deira territorium berre kan marknadsførast bensin som oppfyller miljøspesifikasjonane i tabell 8. Ein part som slår fast at forbod mot bensin der svovelinnhaldet ikkje oppfyller spesifikasjonane i tabell 8, men heller ikkje er større noverande innhald, vil innebere alvorlege vanskar for industrien i landet når det gjeld å gjennomføre dei nødvendige endringane i sine produksjonsanlegg innan 1. januar 2000, kan utvide marknadsføringssperioden på sitt territorium til seinast 1. januar 2003. I dette tilfellet skal parten i ei erklæring som han deponerer saman med sitt ratifikasjons-, godtakings-, godkjennings- eller tiltredingsdokument, seie frå om at han aktar å utvide perioden og leggje fram for Styringsorganet skriftlege opplysningar om grunnane til dette.

Tabell 9. Miljøspesifikasjonar for marknadsførte drivstoff til bruk i køyrety med kompresjonstenningsmotor

Parameter

Eining

Grensera Minimum Maksimum

Test

Metodeb Utgjevingsår

Cetantal

51

–

EN-ISO 5165

1992

Type: Diesel





Tettleik ved 15 °C


kg/m3


–


845


EN-ISO 3675


1995

Destillasjonspunkt: 95 %

° C

–

360

EN-ISO 3405

1988

Polysykliske aromatiske

% m/m

–

11

IP 391

1995

hydrokarbon






Svovelinnhald

mg/kg

–

350

prosjekt EN-

1996





ISO/DIS 14596



a Verdiane som er siterte i spesifikasjonen er «sanne verdiar». Grenseverdiane er baserte på vilkåra i ISO 4259 «Petroleum products – Determination and application of precision data in relation to methods of test», og for å fastsetje ein mimimumsverdi er det teke omsyn til ein minimumsdifferanse på 2R over null (R = reproduserbare resultat). Resultata av individuelle målingar skal tolkast på grunnlag av kriteria som er skildra i ISO 4259 (utgjevingsår 1995).

b EN – Europeisk standard; DIS – utkast til internasjonal standard.

Merknad:

Partane skal syte for at det seinast frå 1. januar 2000 på deira territorium berre kan marknadsførast diesel som oppfyller miljøspesifikasjonane i tabell 9. Ein part som slår fast at forbod mot diesel der svovelinnhaldet ikkje oppfyller spesifikasjonane i tabell 9, men heller ikkje er større noverande innhald, vil innebere alvorlege vanskar for industrien i landet når det gjeld å gjennomføre dei nødvendige endringane i sine produksjonsanlegg innan 1. januar 2000, kan utvide marknadsføringssperioden på sitt territorium til seinast 1. januar 2003. I dette tilfellet skal parten i ei erklæring som han deponerer saman med sitt ratifikasjons-, godtakings-, godkjennings- eller tiltredingsdokument, seie frå om at han aktar å utvide perioden og leggje fram for Styringsorganet skriftlege opplysningar om grunnane til dette.

Tabell 10. Miljøspesifikasjonar for marknadsførte drivstoff til bruk i køyrety med motorar med elektrisk tenning

Type: Bensin


Parameter

Eining

Grensera

Test




Minimum Maksimum

Metodeb

Utgjevingsår

Teoretisk oktantal (RON)


95

EN 25164

1993

Motoroktantal (MON) Reid-damptrykk,

sommarperiode


kPa

85

–

EN 5163

1993



Parameter Eining Grensera Test

Minimum Maksimum Metodeb Utgjevingsår

Destillasjon:




fordamping ved 100° C

% v/v

– –

fordamping ved 150° C


– –

Hydrokarbonanalyse:



– alken

% v/v

–

– aromastoff

% v/v

– 35

ASTM D1319

1995

– benzen

% v/v

–



Oksygeninnhald

% m/m

–



Svovelinnhald

mg/kg

– 50

prosjekt EN-

1996




ISO/DIS 14596



a Verdiane som er siterte i spesifikasjonen er «sanne verdiar». Grenseverdiane er baserte på vilkåra i ISO 4259 «Petroleum products – Determination and application of precision data in relation to methods of test», og for å fastsetje ein mimimumsverdi er det teke omsyn til ein minimumsdifferanse på 2R over null (R = reproduserbare resultat). Resultata av individuelle målingar skal tolkast på grunnlag av kriteria som er skildra i ISO 4259 (utgjevingsår 1995).

b EN – Europeisk standard; ASTM – American Society for Testing and Materials; DIS – utkast til internasjonal standard.

Merknad:

Partane skal syte for at det seinast frå 1. januar 2005 på deira territorium berre kan marknadsførast bensin som oppfyller miljøspesifikasjonane i tabell 10. Ein part som slår fast at forbod mot bensin der svovelinnhaldet ikkje oppfyller spesifikasjonane i tabell 10, men oppfyller tabell 8, vil innebere alvorlege vanskar for industrien i landet når det gjeld å gjennomføre dei nødvendige endringane i sine produksjonsanlegg innan 1. januar 2005, kan utvide marknadsføringssperioden på sitt territorium til seinast 1. januar 2007. I dette tilfellet skal parten i ei erklæring som han deponerer saman med sitt ratifikasjons-, godtakings-, godkjennings- eller tiltredingsdokument, seie frå om at han aktar å utvide perioden og leggje fram for Styringsorganet skriftlege opplysningar om grunnane til dette.

Tabell 11. Miljøspesifikasjonar for marknadsførte drivstoff til bruk i køyrety utstyrte med motorar med kompresjonstenning

Type: Diesel


Parameter Eining Grensera Test

Minimum Maksimum Metodeb Utgjevingsår

Cetantal –

Tettleik ved 15° C kg/m3 – Destillasjonspunkt: 95 % ° C –

Polysykliske aromatiske hydrokarbon

% m/m –

Svovelinnhald mg/kg – 50 prosjekt EN-ISO/ DIS 14596

1996


a Verdiane som er siterte i spesifikasjonen er «sanne verdiar». Grenseverdiane er baserte på vilkåra i ISO 4259 «Petroleum products – Determination and application of precision data in relation to methods of test», og for å fastsetje ein mimimumsverdi er det teke omsyn til ein minimumsdifferanse på 2R over null (R = reproduserbare resultat). Resultata av individuelle målingar skal tolkast på grunnlag av kriteria som er skildra i ISO 4259 (utgjevingsår 1995).

b EN – Europeisk standard; DIS – utkast til internasjonal standard.

Merknad:

Partane skal syte for at det seinast frå 1. januar 2005 på deira territorium berre kan marknadsførast diesel som oppfyller miljøspesifikasjonane i tabell 11. Ein part som slår fast at forbod mot diesel der svovelinnhaldet ikkje oppfyller spesifikasjonane i tabell 11, men oppfyller tabell 9, vil innebere alvorlege vanskar for industrien i landet når det gjeld å gjennomføre dei nødvendige endringane i sine produksjonsanlegg innan 1. januar 2005, kan utvide marknadsføringssperioden på sitt territorium til seinast 1. januar 2007. I dette tilfellet skal parten i ei erklæring som han deponerer saman med sitt ratifikasjons-, godtakings-, godkjennings- eller tiltredingsdokument, seie frå om at han aktar å utvide perioden og leggje fram for Styringsorganet skriftlege opplysningar om grunnane til dette.


B. Canada

9. Nye køyretyutsleppsstandardar for lette køyrety, lette lastebilar, tunge køyrety, tunge motorar og motorsyklar: Motor Vehicle Safety Act (og etterfølgjande lovgjeving), Schedule V i Motor Vehicle Safety Regulations: Vehicle Emissions (Standard 1100), SOR/97–376, (28 July 1997), med seinare endringar.

10. Canadian Environmental Protection Act, Diesel Fuel Regulations, SOR/97–110 (4 February 1997, sulphur in diesel fuel), med påfølgjande endringar.

11. Canadian Environmental Protection Act, Benzene in Gasoline Regulations, SOR/97–493 (6 November 1997), med påfølgjande endringar.

12. Canadian Environmental Protection Act, Sulphur in Gasoline Regulations, Canada Gazette, Part II, June 4, 1999, med påfølgjande endringar.

C. Sambandsstatane

13. Gjennomføring av eit utsleppskontrollprogram for mobile kjelder som skal gjelde for lette køyrety, lette lastebilar, tunge lastebilar og drivstoff i den grad det vert pålagt i Section 202 g) og 202 h) i Clean Air Act, i samsvar med følgjande regelverk:

a. 40 Code of Federal Regulations (C.F.R) Part 80, Subpart D – Reformulated Gasoline;

b. 40 C.F.R. Part 86, Subpart A – General Provisions for Emission Regulations;

c. 40 C.F.R. Part 80, section 80.29 – Controls and Prohibitions om Diesel Fuel Quality.

Vedlegg IX

Kontrolltiltak for utslepp av ammoniakk frå landbrukskjelder

1. Dei partane som er forplikta til å oppfylle krav etter artikkel 3 nr. 8 a, skal setje i verk dei tiltak som går fram av dette vedlegget.

2. Kvar part skal ta rimeleg omsyn til behovet for å redusere tap frå heile nitrogensyklusen.

A. Rettleiande reglar for god landbrukspraksis

3. Innan eitt år frå datoen då denne protokollen tek til å gjelde for ein part, skal parten utarbeide, publisere og spreie eit rettleiande regelverk for god landbrukspraksis for å kontrollere ammoniakkutsleppa. Regelverket skal ta omsyn til dei særeigne tilhøva på territoriet til parten og skal innehalde føresegner om:

– Nitrogenhandtering, der ein tek omsyn til heile nitrogensyklusen;

– Fôringsstragegiar for husdyr;

– Lågutsleppsteknikkar for spreiing av husdyrgjødsel;

– Lågutsleppssystem for lagring av husdyrgjødsel;

– Lågutsleppssystem for oppstalling av husdyr;

– Metodar til å avgrense ammoniakkutsleppa frå bruk av mineralgjødsel.

Partane bør velje ein tittel på regelverket som ikkje fører til forveksling med andre rettleiande regelverk.

B. Urea- og ammoniumkarbonatgjødsel

4. Innan eitt år frå datoen då denne protokollen tek til å gjelde for ein part, skal parten setje i verk dei tiltak som er gjennomførlege for å avgrense ammoniakkutsleppa frå bruk av fast gjødsel på ureabasis.

5. Innan eitt år frå datoen då denne protokollen tek til å gjelde for ein part, skal parten forby bruk av ammoniumkarbonatgjødsel.

C. Spreiing av naturgjødsel

6. Kvar part skal sikre at spreieteknikkar for halvtflytande husdyrgjødsel (blautgjødsel) (slik dei står oppførte i rettleiingsdokument V, som Styringsorganet vedtok i sitt syttande møte (vedtak 1999/1), med eventuelle endringar) som påviseleg reduserer utsleppa med minst 30 % samanlikna med referansen som er fastsett i det nemnde rettleiingsdokumentet, vert brukte så langt den aktuelle parten finn dei eigna når det vert teke omsyn til jordsmonn og geomorfologiske tilhøve på staden, type husdyrgjødsel og bruksstruktur. Tidsfristane for innføring av desse tiltaka skal vere: 31. desember 2009 for partar med ein økonomi under omlegging, og 31. desember 2007 for andre partar.1

7. Innan eitt år frå datoen då denne protokollen tek til å gjelde for ein part, skal parten sikre at fast husdyrgjødsel som vert spreidd på jorde som skal pløyast, skal vere nedpløgd seinast 24 timar etter spreiing, så langt han finn dette tiltaket eigna når det vert teke omsyn til jordsmonn og geomorfologiske tilhøve på staden og til bruksstrukturen.



D. Lagring av husdyrgjødsel

8. Innan eitt år frå datoen då denne protokollen tek til å gjelde for ein part, skal parten for nye blautgjødsellager på store svine- og hønsefarmar med 2000 oppfôringssvin eller 750 purker eller 40000 høns, ta i bruk utsleppssvake lagringssystem eller teknikkar (slik dei står oppførte i rettleiingsdokumentet som det er vist til nr. 6) som påviseleg reduserer utsleppa med 40 % eller meir samanlikna med referansen, eller andre system eller teknikkar som påviseleg har tilsvarande effektivitet.2

9. For eksisterande blautgjødsellager på store svine- og hønsefarmar med 2000 oppfôringssvin eller 750 purker eller 40000 høns skal partane få i stand utsleppsreduksjonar på minst 40 % så sant dei finn dei nødvendige metodane teknisk og økonomisk gjennomførlege.2 Tidsfristane for iverksetjing av desse tiltaka skal vere: 31. desember 2009 for partar med ein økonomi under omlegging og 31. desember 2007 for alle andre partar.1

E. Husdyrrom

10. Innan eitt år frå datoen då denne protokollen tek til å gjelde for ein part, skal parten for nye husdyrrom på store svine- og hønsefarmar med 2000 oppfôringssvin eller 750 purker eller 40000 høns, ta i bruk oppstallingssystem for husdyr (slik dei står oppførte i rettleiingsdokumentet som det er vist til i nr. 6) som påviseleg reduserer utsleppa med 20 % eller meir samanlikna med referansen, eller andre system eller teknikkar som påviseleg har tilsvarande effektivitet.2 Slike system kan vere mindre eigna med tanke på dyrevelferda, til dømes i halmbaserte system for grisar og bur og frigangssystem for høns.

Noter

1 I samband med dette vedlegget tyder «land med ein økonomi under omlegging» ein part som i sitt ratifikasjons-, godtakings-, godkjennings- eller tiltredingsdokument har sagt frå om at han ønskjer å bli behandla som eit land med ein økonomi under omlegging når det gjeld nr. 6 og/eller 9 i dette vedlegget.

2 Når ein part meiner at andre system eller teknikkar som påviseleg er tilsvarande effektive, kan brukast til lagring av husdyrgjødsel og til oppstalling av husdyr for å oppfylle nr. 8 og 10, eller når ein part meiner at reduksjonen i utslepp frå husdyrgjødsellager som vert pålagd i nr. 9 ikkje er teknisk eller økonomisk gjennomførleg, skal dokumentasjon på dette leggjast i samsvar med artikkel 7 nr. 1 a.


19. okt. 2004 nr. 36

Overenskomst mellom Norge og Tsjekkia til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt

I henhold til kgl.res. av 1. oktober 2004 ble overenskomsten undertegnet 19. oktober 2004. Overenskomsten trådte i kraft 9. september 2005 etter noteveksling hhv. 29. juni og 9. september 2005. Overenskomsten får virkning fra 1. januar 2006. Det vises til St.prp.nr.42 (2004–2005), Innst.S.nr.181 (2004–2005) samt Stortingsvedtak 26. mai 2005.


Convention between the Government of the Kingdom of Norway and the Government of the Czech Republic for the avoidance of double taxation and the prevention of fiscal evasion with respect to taxes on income

The Government of the Kingdom of Norway and the Government of the Czech Republic,

desiring to conclude a Convention for the Avoidance of Double Taxation and the Prevention of Fiscal Evasion with respect to Taxes on Income,

have agreed as follows:

Article 1 Persons Covered

This Convention shall apply to persons who are residents of one or both of the Contracting States.

Article 2 Taxes Covered

1. This Convention shall apply to taxes on income imposed on behalf of a Contracting State or of its political subdivisions or local authorities, irrespective of the manner in which they are levied.

2. There shall be regarded as taxes on income all taxes imposed on total income or on elements of income, including taxes on gains from the alienation of movable or immovable property, taxes on the total amounts of wages or salaries paid by enterprises, as well as taxes on capital appreciation.



3. The existing taxes to which the Convention shall apply are in particular:

a. in the case of Norway:

I. the tax on general income;

II. the tax on personal income;

III. the special tax on petroleum income;

IV. the resource rent tax on income from production of hydroelectric power;

V. the withholding tax on dividends; and

VI. the tax on remuneration to non-resident artistes, etc.; (hereinafter referred to as «Norwegian tax»);

b. in the case of the Czech Republic:

I. the tax on income of individuals; and

II. the tax on income of legal persons; (hereinafter referred to as «Czech tax»).

4. The Convention shall apply also to any identical or substantially similar taxes which are imposed after the date of signature of the Convention in addition to, or in place of, the existing taxes.

Article 3 General Definitions

1. For the purposes of this Convention, unless the context otherwise requires:

a. Where in any provision in this Convention the terms «a Contracting State» and «the other Contracting State» are used these terms shall refer to:

I. Where that Contracting State is the Kingdom of Norway: The land territory, internal waters, the territorial sea and the area beyond the territorial sea where the Kingdom of Norway, according to Norwegian legislation and in accordance with international law, may exercise her rights with respect to the seabed and subsoil and their natural resources; the terms do not comprise Svalbard, Xxx Xxxxx and the Norwegian dependencies («biland»);

II. Where that Contracting State is the Czech Republic: The territory of the Czech Republic over which, under Czech legislation and in accordance with international law, the sovereign rights of the Czech Republic are exercised;

b. the term «person» includes an individual, a company and any other body of persons;

c. the term «company» means any body corporate or any entity which is treated as a body corporate for tax purposes;

d. the term «enterprise» applies to the carrying on of any business;

x. the terms «enterprise of a Contracting State» and «enterprise of the other Contracting State» mean respectively an enterprise carried on by a resident of a Contracting State and an enterprise carried on by a resident of the other Contracting State;

f. the term «business» includes also the performance of professional services and of other activities of an independent character;

g. the term «international traffic» means any transport by a ship or aircraft, except when the ship or aircraft is operated solely between places in a Contracting State;

h. the term «competent authority» means:

I. in Norway, the Minister of Finance or his authorised representative;

II. in the Czech Republic, the Minister of Finance or his authorised representative;

i. the term «national» means:

I. any individual possessing the nationality of a Contracting State;

II. any legal person, partnership or association deriving its status as such from the laws in force in a Contracting State.

2. As regards the application of the Convention at any time by a Contracting State, any term not defined therein shall, unless the context otherwise requires, have the meaning that it has at that time under the law of that State for the purposes of the taxes to which the Convention applies, any meaning under the applicable tax laws of that State prevailing over a meaning given to the term under other laws of that State.

Article 4 Resident

1. For the purposes of this Convention, the term «resident of a Contracting State» means any person who, under the laws of that State, is liable to tax therein by reason of his domicile, residence, place of management or any other criterion of a similar nature, and also includes that State and any



political subdivision or local authority thereof. This term, however, does not include any person who is liable to tax in that State in respect only of income from sources in that State.

2. Where by reason of the provisions of paragraph 1 an individual is a resident of both Contracting States, then his status shall be determined as follows:

a. he shall be deemed to be a resident only of the State in which he has a permanent home available to him; if he has a permanent home available to him in both States, he shall be deemed to be a resident only of the State with which his personal and economic relations are closer (centre of vital interests);

b. if the State in which he has his centre of vital interests cannot be determined, or if he has not a permanent home available to him in either State, he shall be deemed to be a resident only of the State in which he has an habitual abode;

c. if he has an habitual abode in both States or in neither of them, he shall be deemed to be a resident only of the State of which he is a national;

d. if he is a national of both States or of neither of them, the competent authorities of the Contracting States shall settle the question by mutual agreement.

3. Where by reason of the provisions of paragraph 1 a person other than an individual is a resident of both Contracting States, then it shall be deemed to be a resident only of the State in which its place of effective management is situated.

Article 5 Permanent Establishment

1. For the purposes of this Convention, the term «permanent establishment» means a fixed place of business through which the business of an enterprise is wholly or partly carried on.

2. The term «permanent establishment» includes especially:

a. a place of management of a part of the enterprise;

b. a branch;

c. an office;

d. a factory;

e. a workshop, and

f. a mine, an oil or gas well, a quarry or any other place of extraction of natural resources.

3. The term «permanent establishment» shall also include:

a. a building site, a construction, assembly or installation project or a supervisory or consultancy activity connected therewith, but only if such site, project or activity lasts for a period of more than six months;

b. the furnishing of services, including managerial or consultancy services other than mentioned in sub-paragraph a) of this paragraph, by an enterprise of a Contracting State or through employees or other personnel engaged by the enterprise for such purpose, but only where activities of that nature continue in the territory of the other Contracting State for a period or periods exceeding in the aggregate six months within any twelve month period.

4. Notwithstanding the preceding provisions of this Article, the term «permanent establishment» shall be deemed not to include:

a. the use of facilities solely for the purpose of storage or display of goods or merchandise belonging to the enterprise;

b. the maintenance of a stock of goods or merchandise belonging to the enterprise solely for the purpose of storage or display;

c. the maintenance of a stock of goods or merchandise belonging to the enterprise solely for the purpose of processing by another enterprise;

d. the maintenance of a fixed place of business solely for the purpose of purchasing goods or merchandise or of collecting information, for the enterprise;

e. the maintenance of a fixed place of business solely for the purpose of carrying on, for the enterprise, any other activity of a preparatory or auxiliary character;

f. the maintenance of a fixed place of business solely for any combination of activities mentioned in sub-paragraphs a) to e), provided that the overall activity of the fixed place of business resulting from this combination is of a preparatory or auxiliary character.

5. Notwithstanding the provisions of paragraphs 1 and 2, where a person – other than an agent of an independent status to whom paragraph 6 applies – is acting in a Contracting State on behalf of an enterprise of the other Contracting State, that enterprise shall be deemed to have a permanent establishment in the first-mentioned State in respect of any activities which that person undertakes for the enterprise, if such a person:



a. has and habitually exercises in that State an authority to conclude contracts in the name of the enterprise, unless the activities of such person are limited to those mentioned in paragraph 4 which, if exercised through a fixed place of business, would not make this fixed place of business a permanent establishment under the provisions of that paragraph; or

b. has no such authority, but habitually maintains in the first-mentioned State a stock of goods or merchandise from which he regularly delivers goods or merchandise on behalf of the enterprise.

6. An enterprise shall not be deemed to have a permanent establishment in a Contracting State merely because it carries on business in that State through a broker, general commission agent or any other agent of an independent status, provided that such persons are acting in the ordinary course of their business.

7. The fact that a company which is a resident of a Contracting State controls or is controlled by a company which is a resident of the other Contracting State, or which carries on business in that other State (whether through a permanent establishment or otherwise), shall not of itself constitute either company a permanent establishment of the other.

Article 6

Income from Immovable Property

1. Income derived by a resident of a Contracting State from immovable property (including income from agriculture or forestry) situated in the other Contracting State may be taxed in that other State.

2. The term «immovable property» shall have the meaning which it has under the law of the Contracting State in which the property in question is situated. The term shall in any case include property accessory to immovable property (including livestock and equipment used in agriculture and forestry), rights to which the provisions of general law respecting landed property apply, usufruct of immovable property and rights to variable or fixed payments as consideration for the working of, or the right to work, mineral deposits, sources and other natural resources; ships and aircraft shall not be regarded as immovable property.

3. The provisions of paragraph 1 shall apply to income derived from the direct use, letting, or use in any other form of immovable property.

4. The provisions of paragraphs 1 and 3 shall also apply to the income from immovable property of an enterprise.

Article 7 Business Profits

1. The profits of an enterprise of a Contracting State shall be taxable only in that State unless the enterprise carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein. If the enterprise carries on business as aforesaid, the profits of the enterprise may be taxed in the other State but only so much of them as is attributable to that permanent establishment.

2. Subject to the provisions of paragraph 3, where an enterprise of a Contracting State carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein, there shall in each Contracting State be attributed to that permanent establishment the profits which it might be expected to make if it were a distinct and separate enterprise engaged in the same or similar activities under the same or similar conditions and dealing wholly independently with the enterprise of which it is a permanent establishment.

3. In determining the profits of a permanent establishment, there shall be allowed as deductions expenses which are incurred for the purposes of the permanent establishment, including executive and general administrative expenses so incurred, whether in the State in which the permanent establishment is situated or elsewhere.

4. No profits shall be attributed to a permanent establishment by reason of the mere purchase by that permanent establishment of goods or merchandise for the enterprise.

5. For the purposes of the preceding paragraphs, the profits to be attributed to the permanent establishment shall be determined by the same method year by year unless there is good and sufficient reason to the contrary.

6. Where profits include items of income which are dealt with separately in other Articles of this Convention, then the provisions of those Articles shall not be affected by the provisions of this Article.



Article 8

Shipping, Air Transport and Containers

1. Profits of a resident of a Contracting State from the operation of ships or aircraft in international traffic shall be taxable only in that Contracting State.

2. For the purposes of this Article and notwithstanding the provisions of Article 12, the term «profits from the operation of ships or aircraft in international traffic» includes profits derived from the rental of ships or aircraft on a full (time or voyage) basis and also includes profits from the rental of ships or aircraft on a bareboat basis, if such rental activities carried on by a resident of a Contracting State are incidental to the activity mentioned in paragraph 1.

3. Notwithstanding the provisions of Article 12, profits of a resident of a Contracting State from the use, maintenance or rental of containers (including trailers and related equipment for the transport of containers) used for the transport of goods or merchandise shall be taxable only in that Contracting State, except insofar as those containers or trailers and related equipment are used for transport solely between places within the other Contracting State.

4. The provisions of paragraphs 1 and 3 shall also apply to profits derived from the participation in a pool, a joint business or in an international operating agency.

5. The provisions of paragraphs 1, 3 and 4 shall apply to profits derived by the joint Norwegian, Danish and Swedish air transport consortium Scandinavian Airlines System (SAS), but only insofar as profits derived by SAS Norge ASA, the Norwegian partner of the Scandinavian Airlines System (SAS), are in proportion to its share in that organisation.

Article 9 Associated Enterprises

1. Where

a. an enterprise of a Contracting State participates directly or indirectly in the management, control or capital of an enterprise of the other Contracting State, or

b. the same persons participate directly or indirectly in the management, control or capital of an enterprise of a Contracting State and an enterprise of the other Contracting State,

and in either case conditions are made or imposed between the two enterprises in their commercial or financial relations which differ from those which would be made between independent enterprises, then any profits which would, but for those conditions, have accrued to one of the enterprises, but, by reason of those conditions, have not so accrued, may be included in the profits of that enterprise and taxed accordingly.

2. Where a Contracting State includes in the profits of an enterprise of that State – and taxes accordingly – profits on which an enterprise of the other Contracting State has been charged to tax in that other State and the profits so included are profits which would have accrued to the enterprise of the first-mentioned State if the conditions made between the two enterprises had been those which would have been made between independent enterprises, then that other State may make an appropriate adjustment to the amount of the tax charged therein on those profits. In determining such adjustment, due regard shall be had to the other provisions of this Convention and the competent authorities of the Contracting States shall if necessary consult each other.

Article 10 Dividends

1. Dividends paid by a company which is a resident of a Contracting State to a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.

2. However, such dividends may also be taxed in the Contracting State of which the company paying the dividends is a resident and according to the laws of that State, but if the beneficial owner of the dividends is a resident of the other Contracting State, the tax so charged shall not exceed:

a. 0 per cent of the gross amount of the dividends if the beneficial owner is a company (other than a partnership) which holds directly at least 10 per cent of the capital of the company paying the dividends;

b. 15 per cent of the gross amount of the dividends in all other cases.

This paragraph shall not affect the taxation of the company in respect of the profits out of which the dividends are paid.

3. Where dividends are derived and beneficially owned by the Government of a Contracting State, a political subdivision or local authority thereof, such dividends shall be taxable only in that State. For the purposes of this paragraph, the term «Government of a Contracting State» shall include:

a. in the case of Norway:

I. the Central Bank of Norway;



II. the Norwegian Government Petroleum Fund;

III. the National Insurance Fund; and

IV. a statutory body or any institution wholly or mainly owned by the Government of Norway as may be agreed from time to time between the competent authorities of the Contracting States;

b. in the case of the Czech Republic:

I. the Central Bank of the Czech Republic; and

II. a statutory body or any institution wholly or mainly owned by the Government of the Czech Republic as may be agreed from time to time between the competent authorities of the Contracting States.

4. The term «dividends» as used in this Article means income from shares or other rights, not being debt-claims, participating in profits, as well as other income which is subjected to the same taxation treatment as income from shares by the laws of the State of which the company making the payment is a resident.

5. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not apply if the beneficial owner of the dividends, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State of which the company paying the dividends is a resident, through a permanent establishment situated therein, and the holding in respect of which the dividends are paid is effectively connected with such permanent establishment. In such case the provisions of Article 7 shall apply.

6. Where a company which is a resident of a Contracting State derives profits or income from the other Contracting State, that other State may not impose any tax on the dividends paid by the company, except insofar as such dividends are paid to a resident of that other State or insofar as the holding in respect of which the dividends are paid is effectively connected with a permanent establishment situated in that other State, nor subject the company's undistributed profits to a tax on the company's undistributed profits, even if the dividends paid or the undistributed profits consist wholly or partly of profits or income arising in such other State.

Article 11 Interest

1. Interest arising in a Contracting State and beneficially owned by a resident of the other Contracting State shall be taxable only in that other State.

2. The term «interest» as used in this Article means income from debt-claims of every kind, whether or not secured by mortgage, and in particular, income from government securities and income from bonds or debentures, including premiums and prizes attaching to such securities, bonds or debentures. Penalty charges for late payment shall not be regarded as interest for the purposes of this Article. The term «interest» shall not include any item of income which is considered as a dividend under the provisions of paragraph 4 of Article 10.

3. The provisions of paragraph 1 shall not apply if the beneficial owner of the interest, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State in which the interest arises, through a permanent establishment situated therein, and the debt-claim in respect of which the interest is paid is effectively connected with such permanent establishment. In such case the provisions of Article 7 shall apply.

4. Interest shall be deemed to arise in a Contracting State when the payer is a resident of that State. Where, however, the person paying the interest, whether he is a resident of a Contracting State or not, has in a Contracting State a permanent establishment in connection with which the indebtedness on which the interest is paid was incurred, and such interest is borne by such permanent establishment, then such interest shall be deemed to arise in the State in which the permanent establishment is situated.

5. Where, by reason of a special relationship between the payer and the beneficial owner or between both of them and some other person, the amount of the interest, having regard to the debt-claim for which it is paid, exceeds the amount which would have been agreed upon by the payer and the beneficial owner in the absence of such relationship, the provisions of this Article shall apply only to the last-mentioned amount. In such case, the excess part of the payments shall remain taxable according to the laws of each Contracting State, due regard being had to the other provisions of this Convention.

Article 12 Royalties

1. Royalties arising in a Contracting State and paid to a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.



2. However, such royalties, except in the case of payments of the kind referred to in sub-paragraph a) of paragraph 3, may also be taxed in the Contracting State in which they arise and according to the laws of that State, but if the beneficial owner of the royalties is a resident of the other Contracting State the tax so charged shall not exceed:

a. 5 per cent of the gross amount of the royalties, in the case of payments of the kind referred to in sub-paragraph b) of paragraph 3;

b. 10 per cent of the gross amount of the royalties, in the case of payments of the kind referred to in sub-paragraph c) of paragraph 3.

3. The term «royalties» means payments of any kind received as a consideration for the use of, or the right to use:

a. any copyright of literary, artistic or scientific work except of computer software and including cinematograph films, and films or tapes for television or radio broadcasting;

b. any industrial, commercial or scientific equipment;

c. any patent, trade mark, design or model, plan, secret formula or process and computer software, or for information concerning industrial, commercial or scientific experience.

4. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not apply if the beneficial owner of the royalties, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State in which the royalties arise, through a permanent establishment situated therein, and the right or property in respect of which the royalties are paid is effectively connected with such permanent establishment. In such case the provisions of Article 7 shall apply.

5. Royalties shall be deemed to arise in a Contracting State when the payer is a resident of that State. Where, however, the person paying the royalties, whether he is a resident of a Contracting State or not, has in a Contracting State a permanent establishment in connection with which the liability to pay the royalties was incurred, and such royalties are borne by such permanent establishment, then such royalties shall be deemed to arise in the State in which the permanent establishment is situated.

6. Where, by reason of a special relationship between the payer and the beneficial owner or between both of them and some other person, the amount of the royalties, having regard to the use, right or information for which they are paid, exceeds the amount which would have been agreed upon by the payer and the beneficial owner in the absence of such relationship, the provisions of this Article shall apply only to the last-mentioned amount. In such case, the excess part of the payments shall remain taxable according to the laws of each Contracting State, due regard being had to the other provisions of this Convention.

Article 13 Capital Gains

1. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of immovable property referred to in Article 6 and situated in the other Contracting State may be taxed in that other State.

2. Gains from the alienation of movable property forming part of the business property of a permanent establishment which an enterprise of a Contracting State has in the other Contracting State, including such gains from the alienation of such a permanent establishment (alone or with the whole enterprise), may be taxed in that other State.

3. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of ships or aircraft operated in international traffic, or of movable property pertaining to the operation of such ships or aircraft, shall be taxable only in that State.

4. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of containers (including trailers and related equipment for the transport of containers) used for the transport of goods or merchandise shall be taxable only in that Contracting State, except insofar as those containers or trailers and related equipment are used for transport solely between places within the other Contracting State.

5. Gains derived by an individual who is a resident of a Contracting State from the alienation of shares or other rights in a company which is a resident of the other Contracting State, as well as gains from the alienation of options or other financial instruments related to such shares or rights, may be taxed in that other State, but only if the alienator has been a resident of that other State at any time during the five years immediately preceding the alienation of the shares, rights, options or financial instruments.

6. Gains from the alienation of any property other than that referred to in the preceding paragraphs shall be taxable only in the Contracting State of which the alienator is a resident.



Article 14

Income from Employment

1. Subject to the provisions of Articles 15, 17 and 18, salaries, wages and other similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment shall be taxable only in that State unless the employment is exercised in the other Contracting State. If the employment is so exercised, such remuneration as is derived there from may be taxed in that other State.

2. Notwithstanding the provisions of paragraph 1, remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment exercised in the other Contracting State shall be taxable only in the first-mentioned State if all the following conditions are met:

a. the recipient is present in the other State for a period or periods not exceeding in the aggregate 183 days in any period of twelve months commencing or ending in the fiscal year concerned, and

b. the remuneration is paid by, or on behalf of, an employer who is a resident of the State of which the recipient is a resident, and

c. the remuneration is not borne by a permanent establishment which the employer has in the other State.

3. Paragraph 2 of this Article shall not apply to remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment exercised in the other Contracting State and paid by, or on behalf of, an employer who is not a resident of that other State if:

a. the recipient renders services in the course of that employment to a person other than the employer who, directly or indirectly, supervises, directs or controls the manner in which those services are performed; and

b. the employer is not responsible for carrying out the purposes for which the services are performed.

4. Notwithstanding the preceding provisions of this Article, remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment exercised aboard a ship or aircraft operated in international traffic, shall be taxable only in that State.

Article 15 Directors' Fees

Directors' fees and similar payments derived by a resident of a Contracting State in his capacity as a member of the board of directors or of a similar organ of a company which is a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.

Article 16

Artistes and Sportspersons

1. Notwithstanding the provisions of Articles 7 and 14, income derived by a resident of a Contracting State as an entertainer, such as a theatre, motion picture, radio or television artiste, or a musician, or as a sportsperson, from his personal activities as such exercised in the other Contracting State, may be taxed in that other State.

2. Where income in respect of personal activities exercised by an entertainer or a sportsperson in his capacity as such accrues not to the entertainer or sportsperson himself but to another person, that income may, notwithstanding the provisions of Articles 7 and 14, be taxed in the Contracting State in which the activities of the entertainer or sportsperson are exercised.

Article 17

Pensions, Annuities, Payments under a Social Security System and Alimony

1. Pensions, including payments under a social security system, and annuities arising in a Contracting State and paid to a resident of the other Contracting State, may be taxed in the first-mentioned State.

2. The term «annuity» means a stated sum payable to an individual periodically at stated times during his life or during a specified or ascertainable period of time under an obligation to make the payments in return for adequate and full consideration in money or money's worth.

3. Alimony and other maintenance payments paid to a resident of a Contracting State shall be taxable only in that State. However, any alimony or other maintenance payments paid by a resident of a Contracting State to a resident of the other Contracting State shall, to the extent it is not allowable as a relief to the payer, be taxable only in the first-mentioned State.



Article 18 Government Service

1.

a. Salaries, wages and other similar remuneration, other than a pension, paid by a Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof to an individual in respect of services rendered to that State or subdivision or authority shall be taxable only in that State.

b. However, such salaries, wages and other similar remuneration shall be taxable only in the other Contracting State if the services are rendered in that State and the individual is a resident of that State who:

I. is a national of that State; or

II. did not become a resident of that State solely for the purpose of rendering the services.

2. The provisions of Articles 14, 15 and 16 shall apply to salaries, wages and other similar remuneration, other than pensions, in respect of services rendered in connection with a business carried on by a Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof.

Article 19 Students

Payments which a student or business apprentice who is or was immediately before visiting a Contracting State a resident of the other Contracting State and who is present in the first-mentioned State solely for the purpose of his education or training receives for the purpose of his maintenance, education or training shall not be taxed in that State, provided that such payments arise from sources outside that State.

Article 20 Offshore Activities

1. The provisions of this Article shall apply notwithstanding any other provision of this Convention.

2. An enterprise of a Contracting State which carries on any offshore activities in the other Contracting State in connection with the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources situated in that other State shall, subject to paragraphs 3 and 4 of this Article, be deemed in relation to those activities to be carrying on business in that other State through a permanent establishment situated therein.

3. The provisions of paragraph 2 and sub-paragraph b) of paragraph 6 shall not apply where the offshore activities are carried on for a period not exceeding 30 days in the aggregate in any twelve month period commencing or ending in the fiscal year concerned. However, for the purposes of this paragraph:

a. activities carried on by an enterprise associated with another enterprise shall be regarded as carried on by the enterprise with which it is associated if the activities in question are substantially the same as those carried on there by the last-mentioned enterprise;

b. two enterprises shall be deemed to be associated if:

I. an enterprise participates directly or indirectly in the management, control or capital of another enterprise, or

II. the same persons participate directly or indirectly in the management, control or capital of both enterprises.

4. Profits derived by an enterprise of a Contracting State from the transportation of supplies or personnel to a location, or between locations, where offshore activities in connection with the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources are being carried on in the other Contracting State, or from the operation of tugboats or other vessels auxiliary to such offshore activities, shall be taxable only in the Contracting State of which the enterprise is a resident.

5.

a. Subject to sub-paragraph b) of this paragraph, salaries, wages and similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment connected with the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources situated in the other Contracting State may, to the extent that the duties are performed offshore in that other State, be taxed in that other State. However, such remuneration shall be taxable only in the first-mentioned State if the employment is carried on offshore in the other State for an employer who is not a resident of that other State and provided that the employment is carried on there for a period or periods not exceeding in the aggregate 30 days in any twelve month period commencing or ending in the fiscal year concerned.



b. Salaries, wages and similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment exercised aboard a ship or aircraft engaged in the transportation of supplies or personnel to a location, or between locations, where offshore activities in connection with the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources are being carried on in the other Contracting State, or in respect of an employment exercised aboard tugboats or other vessels operated auxiliary to such activities, shall be taxable only in the State of which the recipient is a resident, unless the employer is a resident of the other State. In such case the income may be taxed in that other State.

6. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of:

a. exploration or exploitation rights; or

b. property situated in the other Contracting State and used in connection with the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources situated in that other State; or

c. shares deriving their value or the greater part of their value directly or indirectly from such rights or such property or from such rights and such property taken together,

may be taxed in that other State.

In this paragraph «exploration or exploitation rights» means rights to assets to be produced by the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources in the other Contracting State, including rights to interests in or to the benefit of such assets.

Article 21 Other Income

1. Items of income of a resident of a Contracting State, wherever arising, not dealt with in the foregoing Articles of this Convention shall be taxable only in that State.

2. The provisions of paragraph 1 shall not apply to income, other than income from immovable property as defined in paragraph 2 of Article 6, if the recipient of such income, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein, and the right or property in respect of which the income is paid is effectively connected with such permanent establishment. In such case the provisions of Article 7 shall apply.

Article 22 Elimination of Double Taxation

1. Subject to the provisions of the laws of Norway regarding the allowance as a credit against Norwegian tax of tax payable in a territory outside Norway,

a. Where a resident of Norway derives income which, in accordance with the provisions of this Convention, may be taxed in the Czech Republic, Norway shall allow as a deduction from the tax on the income of that resident, an amount equal to the income tax paid in the Czech Republic on that income. Such deduction shall not, however, exceed that part of the income tax, as computed before the deduction is given, which is attributable to the income which may be taxed in the Czech Republic.

b. Where in accordance with any provision of the Convention income derived by a resident of Norway is exempt from tax in Norway, Norway may nevertheless include such income in the tax base, but shall allow as a deduction from the Norwegian tax on income that part of the income tax which is attributable to the income derived from the Czech Republic.

2. In the case of a resident of the Czech Republic, double taxation shall be eliminated as follows:

a. The Czech Republic, when imposing taxes on its residents, may include in the tax base upon which such taxes are imposed the items of income which according to the provisions of this Convention may also be taxed in Norway, but shall allow as a deduction from the amount of tax computed on such a base an amount equal to the tax paid in Norway. Such deduction shall not, however, exceed that part of the Czech tax, as computed before the deduction is given, which is appropriate to the income which, in accordance with the provisions of this Convention, may be taxed in Norway.

b. Where in accordance with any provision of the Convention income derived by a resident of the Czech Republic is exempt from tax in the Czech Republic, the Czech Republic may nevertheless, in calculating the amount of tax on the remaining income of such resident, take into account the exempted income.

Document Metadata

Filed: January 28th, 2021