Contract

I

V

E

R

N

E

T

I

N

D

U

S

T

R

FORSKRIFT OM INDUSTRIVERN

MED ENDRINGER FASTSATT 22.05.2019, I KRAFT 01.01.2020

MED VEILEDNING

VERSJON

FEBRUAR 2020

KAPITTEL 1 INNLEDENDE BESTEMMELSER	Side 4
§ 1. Formål
§ 2. Virkeområde
§ 3. Definisjoner
§ 4. Meldeplikt
KAPITTEL 2 INDUSTRIVERN – GRUNNLEGGENDE KRAV	Side 12
§ 5. Tilpasning og dimensjonering av industrivernet
§ 6. Organisering
§ 7. Beredskapsplan
§ 8. Personlig verneutstyr
§ 9. Utstyr
§ 10. Kvalifikasjoner
§ 11. Samordning av industrivern
§ 12. Øvelser
§ 13. Bistandsplikt

KAPITTEL 3 FORSTERKET INDUSTRIVERN	Side 25
§ 14. Virksomheter med potensial for hendelser med alvorlige konsekvenser
§ 15. Forsterkninger
§ 16. Utstyr
§ 17. Kvalifikasjoner
§ 18. Øvelser
KAPITTEL 4 AVSLUTTENDE BESTEMMELSER	Side 35
§ 19. Avgift
§ 20. Rapportering
§ 21. Tilsyn
§ 22. Dispensasjon
§ 23. Klage
§ 24. Reaksjonsmidler
§ 25. Ikrafttredelse

Forskrift om industrivern med endringer fastsatt 22.05.2019, i kraft 01.01.2020, med veiledning versjon februar 2020.

Veiledningen gir utfyllende kommentarer til forskriftens bestemmelser og beskriver hvordan forskriftens krav kan oppfylles. Veiledningen er ment som en hjelp til forståelse og praktisering av forskriften. Det er ingen bindende krav i veiledningen.

Teksten med farget bakgrunn er forskriftstekst

– de bindende kravene. All annen tekst er veiledningstekst.

Den til enhver tid gjeldende forskriftstekst finner du på xxxxxxx.xx

Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 20. desember 2011 med hjemmel i lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven)

§ 23 femte ledd og § 30 jf. delegeringsvedtak 1. september 2003 nr. 1161.

Endringer: Endret ved forskrifter 18 feb 2015 nr. 135,

22 mai 2019 nr. 672 som endret ved forskrift 6 des 2019

nr. 1657 (i kraft 1 jan 2020).

INNHOLD

I

V

E

R

N

E

T

I

N

D

U

S

T

R

KAPITTEL 1

INNLEDENDE BESTEMMELSER

§ 1. Formål

Forskriften skal sikre at virksomheter har et robust industrivern som forsvarlig og effektivt er i stand til å begrense de konsekvenser uønskede hendelser kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier og å bidra til rask normalisering.

• Virksomheten har planlagt slik at man allerede under innsatsen tar hensyn til at virksomheten raskest mulig skal komme tilbake

i normal drift.

• Virksomheten sørger for at industrivernet klargjøres for ny innsats så raskt som mulig.

§ 2. Virkeområde

Forskriften gjelder planlegging, organisering, dimensjonering, vedlikehold og samarbeid om industrivern i virksomheter som er registrert i næringskoder angitt i tabellen og som gjennomsnittlig i året sysselsetter minimum det antall personer som følger av tabellen:

Til § 1 Formål

Denne bestemmelsen beskriver hva man skal oppnå med industrivernet og er viktig i forståelsen av de enkelte krav i forskriften.

Næringskode		Antall sysselsatte
06	Utvinning av råolje og naturgass	40
07	Bryting av metallholdig malm	40
08	Bryting og bergverksdrift ellers	40
09	Tjenester tilknyttet bergverksdrift og utvinning	40
10	Produksjon av nærings- og nytelsesmidler	40
11	Produksjon av drikkevarer	40
13	Produksjon av tekstiler	40
14	Produksjon av klær	40
15	Produksjon av lær og lærvarer	40
16	Produksjon av trelast og varer av tre, kork, strå og flettematerialer, unntatt møbler	40

Forskriften skal sikre at virksomheter har et robust industrivern. Med dette menes at industrivernet må organiseres med mange nok personer til å kunne håndtere uønskede hendelser. Disse personene må være i stand til å takle utfordrende og uforutsette situasjoner alene inntil nød- og beredskapsetatene er på plass og så i samarbeide med disse.

Håndteringen av uønskede hendelser skal være forsvarlig. Dette betyr at ingen skal settes til oppgaver som kan sette innsatspersonellets liv eller helse i fare. Innsatspersonellet må ha øvd på relevante oppgaver, ha tilpasset verneutstyr og kjenne sine styrker og svakheter.

Effektivt industrivern får man når alle som har oppgaver, vet hva de skal gjøre, har beredskapsplan i form av tiltakskort e.l. lett tilgjengelig og har øvd tilstrekkelig.

Formålsbestemmelsen minner også om prioriteringen i alt HMS-arbeid – at liv og helse alltid skal prioriteres.

Normalisering er regulert kun i formålsbestemmelsen. Eksempler på hva som menes med normalisering:

Næringskode		Antall sysselsatte
17	Produksjon av papir og papirvarer	40
18.11	Trykking av aviser	40
18.12	Trykking ellers	40
18.14	Bokbinding og tilknyttede tjenester	40
19	Produksjon av kull- og raffinerte petroleumsprodukter	40
20	Produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter	40
21	Produksjon av farmasøytiske råvarer og preparater	40
22	Produksjon av gummi- og plastprodukter	40
23	Produksjon av andre ikke-metallholdige mineralprodukter	40
24	Produksjon av metaller	40
25	Produksjon av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr	40
26	Produksjon av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter	40
27	Produksjon av elektrisk utstyr	40
28	Produksjon av maskiner og utstyr til generell bruk, ikke nevnt annet sted	40
29	Produksjon av motorvogner og tilhengere	40
30	Produksjon av andre transportmidler	40
31	Produksjon av møbler	40
32	Annen industriproduksjon	50
33	Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr	40
37	Oppsamling og behandling av avløpsvann	40
38	Innsamling, behandling, disponering og gjenvinning av avfall, dersom det foregår sortering eller bearbeiding av avfallet	20
45.2	Vedlikehold og reparasjon av motorvogner	40
45.310	Agentur- og engroshandel med deler og utstyr til motorvogner, unntatt motorsykler, forutsatt at virksomheten håndterer godset	40

Næringskode		Antall sysselsatte
46	Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner, forutsatt at virksomheten håndterer godset	40
52.10	Lagring	40
52.211	Drift av gods- og transportsentraler, forutsatt at virksomheten håndterer godset	40
52.223	Forsyningsbaser	40
52.291	Spedisjon, forutsatt at virksomheten håndterer godset	40
77.1	Utleie og leasing av motorvogner, forutsatt at virksomheten har eget verksted	40
77.31	Utleie og leasing av landbruksmaskiner og -utstyr, forutsatt at virksomheten har eget verksted	40
77.32	Utleie og leasing av bygge- og anleggsmaskiner og -utstyr, forutsatt at virksomheten har eget verksted	40
77.39	Utleie og leasing av andre maskiner og annet utstyr og materiell ikke nevnt annet sted, forutsatt at virksomheten har eget verksted	40
88.993	Arbeidstrening for ordinært arbeidsmarked, forutsatt at arbeidstreningen foregår i virksomheten	50
88.994	Varig tilrettelagt arbeid	50
96.01	Vaskeri- og renserivirksomhet	40

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon kan pålegge en virksomhet å etablere industrivern dersom virksomheten etter sin registrerte

hovedaktivitet faller utenfor første ledd, men likevel driver aktivitet som nevnt der.

Dersom en virksomhet har flere produksjonssteder, og avstanden mellom produksjonsstedene tilsier at det er uhensiktsmessig med et operativt samarbeid om industrivern, regnes hvert produksjonssted som egen virksomhet.

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon kan pålegge også andre virksomheter enn dem som omfattes av første ledd å etablere industrivern når dette anses nødvendig ut i fra virksomhetens risiko eller beliggenhet.

Endret ved forskrifter 18 feb 2015 nr. 135 (i kraft 1 mars 2015), 22 mai 2019 nr. 672 (i kraft 1 jan 2020).

TIL § 2 VIRKEOMRÅDE

Til første ledd

Næringskodene fremgår av registreringen i Enhetsregisteret. Virksomheter kan registrere inntil tre næringskoder, og industrivernplikten utløses dersom minst én av disse er blant de industrivernpliktige kodene. Noen virksomheter er registrert på konsernnivå eller har et hovedkontor som i realiteten er en administrativ enhet for flere produksjonssteder. Dersom konsernet bare

har administrative oppgaver, er virksomheten ikke omfattet selv om både næringskode og antall sysselsatte skulle tilsi dette.

Virksomheter i de angitte næringskodene som gjennom året i snitt sysselsetter det antall personer som fremgår av tabellen, er industrivernpliktige etter hovedregelen. Med sysselsatte menes «fast eller midlertidig ansatte og innleide og eventuelt andre som har et avtaleforhold med virksomheten som innebærer krav til tilstedeværelse», se definisjonen i § 3 bokstav f. Antall sysselsatte beregnes som gjennomsnittet over en periode på tolv måneder. Det betyr at sesongarbeidere, vikarer og innleide som utfører arbeid i virksomheten (jevnlig eller på prosjekter), skal regnes

med når antall sysselsatte i perioden beregnes. Det samme gjelder personer i administrasjonen.

	Eksempel 1	Eksempel 2
MÅNED	ANTALL SYSSELSATTE	ANTALL SYSSELSATTE
1. januar	33	20
1. februar	31	20
1. mars	28	18
1. april	28	28
1. mai	29	28
1. juni	75	75
1. juli	76	75
1. august	60	60
1. september	30	30
1. oktober	30	30
1. november	30	30
1. desember	30	30
	480	444
Gjennomsnittlig antall sysselsatte pr. måned:	40	37

Eksempler på beregning av gjennomsnittlig antall sysselsatte:

Ta utgangspunkt i antall sysselsatte den enkelte måned, bruk samme dato hver måned, summer alle tolv og del så på tolv.

I virksomheter der kun et fåtall personer (typisk fem-seks personer) til daglig har oppgaver med industrielt/håndverksmessig preg, kan det gis dispensasjon fra kravet om industrivernplikt. Dispensasjon gis etter søknad fra virksomheten.

Også administrasjonen til den industrielle virksomheten skal regnes med der denne holder til på samme område.

Til annet ledd

Industrivernplikten er knyttet til type aktivitet uttrykt i form av næringskode. Noen virksomheter er registrert med en annen næringskode enn det aktiviteten tilsier. Denne bestemmelsen skal sikre etablering av industrivern i slike virksomheter og bidra til likebehandling. Disse virksomhetene blir pålagt industrivern ved enkeltvedtak.

Til tredje ledd

Det er «uhensiktsmessig med et operativt samarbeid» i de tilfellene der industrivernpersonellet vil bruke så lang tid på å nå frem til innsatsområdet at umiddelbar innsats ikke er mulig.

Til fjerde ledd

NSO kan gjennom enkeltvedtak pålegge industrivern også for andre virksomheter enn dem som faller inn under hovedregelen. Vilkår for vedtak er at det anses som nødvendig ut fra risiko eller beliggenhet. Dette kan være virksomheter som håndterer farlige kjemikalier eller har annen aktivitet med

potensial for hendelser som krever umiddelbar innsats. Industrivern kan også pålegges ut ifra beliggenheten, som f.eks. i næringspark eller industriområde.

§ 3. Definisjoner

I forskriften menes med

a) industrivern: ordning som sikrer at kvalifisert personell i en virksomhet er tilgjengelig for innsats på kort varsel

b) fagleder industrivern: den som på virksomhetens vegne har ansvaret for å iverksette forsvarlige og effektive tiltak umiddelbart etter at en hendelse inntreffer

c) håndtering: enhver omgang med godset slik som oppbevaring, behandling, lasting og lossing

d) innsatsperson: person i industrivernet som skal være i operativ innsats på skadested

e) innsatspersonell: fellesbetegnelse på fagleder industrivern og innsatspersoner

f) sysselsatte: fast eller midlertidig ansatte og innleide og eventuelt andre som har et avtaleforhold med virksomheten som innebærer tilstedeværelse

g) uønsket hendelse: hendelse som avviker fra det normale, og som har medført eller kan medføre tap av liv eller skade på helse, miljø, materielle verdier og kritisk infrastruktur

h) øvelse: alle aktiviteter som vedlikeholder eller øker ferdighetene i å kunne håndtere virksomhetens uønskede hendelser.

Endret ved forskrifter 18 feb 2015 nr. 135 (i kraft 1 mars 2015), 22 mai 2019 nr. 672 (i kraft 1 jan 2020).

Til bokstav c) håndtering: Ingen utfyllende kommentarer.

Til bokstav d) innsatsperson: Ingen utfyllende kommentarer. Til bokstav e) innsatspersonell: Ingen utfyllende kommentarer.

Til bokstav f) sysselsatte: «... som har et avtaleforhold med virksomheten som innebærer tilstedeværelse». Sjåfører skal telles med dersom de har oppgaver i virksomheten f.eks. i forbindelse med lasting og lossing.

Til bokstav g) uønsket hendelse: Med dette uttrykket menes ikke bare det som faktisk har skjedd i virksomheten, men også det man gjennom risikovurderinger kommer frem til at kan skje. Dette fremgår av § 5 første ledd.

Til bokstav h) øvelse: «alle aktiviteter ...». Begrepet dekker diskusjonsøvelser, bordøvelser, deløvelser som f.eks. varslingsøvelser og praktiske ferdighetsøvelser samt fullskalaøvelser.

§ 4. Meldeplikt

Virksomhet som faller inn under forskriften skal sende melding til Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. Meldingen skal inneholde

virksomhetens navn og adresse, organisasjonsnummer, næringskode, antall sysselsatte og om virksomheten skal ha forsterket industrivern, og hvilke forsterkninger, i henhold til kapittel 3.

TIL § 3 DEFINISJONER

Til bokstav a) industrivern: Ingen utfyllende kommentarer.

Til bokstav b) fagleder industrivern: person som skal lede egne innsatspersoner, kjenner virksomheten godt og har god oversikt over virksomheten og mulige konsekvenser ved en uønsket hendelse.

Fagleder industrivern må straks kunne iverksette tiltak og må kunne samarbeide med nødetatenes innsatsledere.

TIL § 4 MELDEPLIKT

Meldingen gis per e-post til xxxx@xxx.xx

KAPITTEL 2

INDUSTRIVERN – GRUNNLEGGENDE KRAV

TIL KAPITTEL 2 INDUSTRIVERN – GRUNNLEGGENDE KRAV

Alle virksomheter som omfattes av forskriften må som et minimum etterleve grunnleggende krav. Følgende er eksempler på virksomheter som normalt skal etablere industrivern etter de grunnleggende kravene i kapittel 2: elektronikkindustri, grafisk industri, bilverksteder, mekanisk industri, vaskerier, bakerier, lagre og terminaler, virksomheter som gir arbeidstrening for ordinært arbeidsmarked og virksomheter med varig tilrettelagt arbeid.

§ 5. Tilpasning og dimensjonering av industrivernet

Med bakgrunn i risikovurderinger skal virksomheten utarbeide oversikt over uønskede hendelser med konsekvenser som gjør det nødvendig for industrivernet å iverksette tiltak. Oversikten skal være grunnlag for organisering, bemanning og utrustning av virksomhetens industrivern.

Oversikten over uønskede hendelser skal gjennomgås minimum én gang i året og oppdateres ved endringer som har betydning for organisering og dimensjonering av industrivernet.

Endret ved forskrifter 18 feb 2015 nr. 135 (i kraft 1 mars 2015), 22 mai 2019 nr. 672 (i kraft 1 jan 2020).

Virksomheter med potensial for hendelser med alvorlige konsekvenser må i tillegg etterleve kravene i kapittel 3. Kriterier for vurderinger finner du i § 14. Eksempler på virksomheter/bransjer som normalt må forsterke industrivernet er gitt i veiledningen til § 14.

TIL § 5 TILPASNING OG DIMENSJONERING AV INDUSTRIVERNET

Til første ledd

Industrivernet skal tilpasses konsekvensene av de uønskede hendelsene som kan inntreffe i virksomheten. Konsekvensene fremgår av risikovurderingene som virksomheten plikter å utarbeide etter internkontrollforskriften § 5 annet ledd nr. 6 og relevant fagregelverk.

Oversikten over de hendelsene som virksomheten gjennom risikovurderinger har kommet frem til at kan skje, er det som i denne forskriften kalles uønskede hendelser.

Det er videre viktig å vurdere om hendelser vil kunne påvirke omgivelsene, og om uønskede hendelser i nabovirksomheter vil kunne påvirke egen virksomhet.

Virksomheten må dokumentere oversikten over de uønskede hendelsene.

Til annet ledd

Når det skjer endringer som kan påvirke beredskapsbehovet, skal oversikten over uønskede hendelser oppdateres. Hvis det ikke skjer endringer som påvirker de dimensjonerende uønskede hendelsene, vil det være tilstrekkelig med en årlig gjennomgang for å kontrollere om opplysningene fortsatt stemmer. Det kan være hensiktsmessig å gjøre dette i forbindelse med den årlige gjennomgangen av beredskapsplanen, se § 7. Dokumentene skal være datert.

§ 6. Organisering

Virksomheten skal oppnevne industrivernleder som skal ivareta de administrative oppgavene med industrivernet. I de tilfeller der virksomheten har flere produksjonssteder, jf. § 2 andre ledd, kan disse ha felles industrivernleder.

Virksomheten plikter å gi industrivernleder myndighet og ressurser til å utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte.

Industrivernet skal organiseres med fagleder industrivern og tilstrekkelig antall innsatspersoner for å kunne iverksette forsvarlige og effektive tiltak ved uønskede hendelser.

Endret ved forskrifter 18 feb 2015 nr. 135 (i kraft 1 mars 2015), 22 mai 2019 nr. 672 (i kraft 1 jan 2020).

TIL § 6 ORGANISERING

De aller fleste industrivernpliktige virksomheter organiserer sitt industrivern med egne ansatte. For noen er det hensiktsmessig å benytte eksterne leverandører eller å etablere og drifte et tilpasset industrivern i samarbeid med andre virksomheter. Det er opp til virksomheten selv å finne hensiktsmessige løsninger.

I sesongpreget virksomhet bør industrivernet tilpasses behovene både i og utenfor sesongtoppene.

Til første ledd

Virksomhetens leder plikter å oppnevne industrivernleder. Industrivernlederen skal ivareta de administrative oppgavene med industrivernet, det vil si å sørge for at det etableres og driftes et industrivern som er tilpasset og dimensjonert til behovet i virksomheten. I praksis betyr dette å ha oversikt over innsatspersonellets kvalifikasjoner og utstyr, utarbeide og oppdatere beredskapsplan og sørge for planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelser.

Om ønskelig kan virksomheten ha én industrivernleder for flere likeartede produksjonssteder. I slike tilfeller kan det være en fordel med en lokal nestleder/stedfortreder som holder til på den enkelte virksomhet. Dette sikrer bedre eierskap og tilhørighet.

Det anbefales å følge beredskapsprinsippene om nærhet, likhet og ansvar ved tildeling av rollene i industrivernet. I praksis innebærer dette at den som har en lederrolle i det daglige, også får tildelt en lederrolle i industrivernet.

Dette gjelder spesielt for industrivernleder og fagleder industrivern.

Til annet ledd

Det er en forutsetning at industrivernleder gis myndighet og budsjett til å utføre oppgavene på en tilfredsstillende måte.

Til tredje ledd

Det kan være fornuftig at fagleder industrivern til daglig har en lederfunksjon i bedriften, f.eks. skiftleder eller avdelingsleder. Ved å benytte skiftleder sikrer man at det alltid er en fagleder industrivern til stede.

Hva som er tilstrekkelig antall innsatspersoner, avhenger blant annet av hvor alvorlige hendelser industrivernet må være forberedt på å kunne håndtere. Også andre forhold kan ha betydning, som komplekse anlegg, store avstander, avstand til nødetater m.m. Tid på døgnet er også av betydning for virksomheter som har skiftordninger. Beredskapsbehovet vil for mange avhenge av om det er dag, kveld eller natt. Beredskapsanalysen vil være et godt verktøy for tilpasning og dimensjonering av industrivernet.

Se mer informasjon om beredskapsanalyse på xxx.xx/xxxxxxxxxxxx/ beredskapsanalyse

Innsatspersonell vil normalt være personer som er på arbeid i virksomheten og har tilleggsoppgaver i industrivernet. Det kan i spesielle tilfeller aksepteres at personellet i industrivernet har hjemmevakt. Dette vil kunne være aktuelt når disse personene bor nær virksomheten og kan være raskt på plass hvis en hendelse inntreffer.

Dersom det er så få personer til stede at det ikke er mulig å etablere en innsatsgruppe, må den ansvarshavende ha god kunnskap om

beredskapsplanen og kunne iverksette denne umiddelbart. I slike tilfeller vil samvirke med driftssentraler, vaktselskap og lokale nødetater være viktig for en forsvarlig og effektiv varsling, håndtering og mottak av nødetatene. Beredskapsplaner må kommuniseres og øves på for å sikre at de fungerer som forutsatt for alle situasjoner og alle involverte.

§ 7. Beredskapsplan

Virksomheten skal utarbeide en skriftlig beredskapsplan.

Beredskapsplanen skal inneholde opplysninger om hvordan industrivernet er organisert, og beskrive:

a) plan for varsling

b) handling som umiddelbart skal utføres ved alarm

c) tilgjengelige interne og eksterne ressurser.

Beredskapsplanen skal gjennomgås minimum én gang i året. Ved endringer som påvirker virksomhetens risiko eller beredskapsbehov skal beredskapsplanen oppdateres.

Nødvendige opplysninger i beredskapsplanen skal formidles til kommunen og nød- og beredskapsetatene.

Endret ved forskrift 22 mai 2019 nr. 672 (i kraft 1 jan 2020).

TIL § 7 BEREDSKAPSPLAN

Beredskapsplanen skal inneholde opplysninger om hvordan industrivernet er organisert. Bokstavene a til c lister opp minimumskrav. Det er opp til virksomheten selv å vurdere hvilken oppbygning (rekkefølge, omfang

og struktur) beredskapsplanen skal ha, og om det er behov for mer enn minimumskravene i forskriften.

Til første ledd bokstav a

Beredskapsplanen må inneholde en beskrivelse av hvordan industrivernet skal varsles ved alle typer uønskede hendelser – personskade, brann, kjemikalieuhell mv. Varslingen skal sikre rask og effektiv utrykning fra innsatspersonellets side.

Effektiv og forsvarlig innsats forutsetter at alle som er eller kan bli berørt av hendelsen, får riktig varsling og følger beredskapsplanen. Det er av

avgjørende betydning at alle i virksomheten kjenner varslingsrutinene, slik at innsatspersonellet blir varslet så raskt som mulig.

Dersom risikovurderingen har avdekket at en hendelse i virksomheten kan få konsekvenser for naboer, bør det beskrives og informeres om hvordan

disse blir varslet og hva som ønskes utført fra deres side. Ved f.eks. en gasslekkasje kan det være avgjørende at berørte naboer er blitt informert på forhånd om de skal evakuere eller holde seg innendørs ved en slik hendelse.

Til første ledd bokstav b

Denne bestemmelsen beskriver det som også kalles stående ordrer. En stående ordre skal sikre en effektiv og rask igangsetting av innsatsen og skal følges inntil annen ordre blir gitt. En stående ordre bør være så enkel at de som utfører ordren kan gjøre det uten å måtte slå opp i beredskapsplanen. Se mer informasjon om stående ordre på xxx.xx/xxxxxxxxxxxxxx

Til første ledd bokstav c

Beskrivelsen av tilgjengelige interne og eksterne ressurser bør blant annet inneholde en oversikt over personell og beredskapsutstyr, inkludert hvor utstyret er plassert.

Eksterne ressurser kan være nødetatenes yteevne, utstyr og responstid. Også andre ressurser, som f.eks. nabobedrifter som kan bidra i håndteringen av en uønsket hendelse, kan beskrives med utstyr og tilgjengelighet.

Kontaktinformasjon for tilkalling av eksterne ressurser må beskrives i beredskapsplanen.

Til annet ledd

Den årlige gjennomgangen bør inngå i det systematiske arbeidet i henhold til internkontrollforskriften § 5. Dette vil kunne sikre at kravet til årlig gjennomgang, og kravet til oppdatering ved behov, blir ivaretatt.

Til tredje ledd

Med nødvendige opplysninger i beredskapsplanen menes opplysninger som det er viktig at kommunen og nød- og beredskapsetatene kjenner til.

Formålet med kravet er blant annet å lette kontakten mellom virksomhetene og nød- og beredskapsetatene for å sikre en effektiv og forsvarlig håndtering av hendelsen.

Aktuelle mottakere av informasjon er:

• kommunen ved beredskapssjefen eller tilsvarende funksjon

• brannvesenet ved brannsjefen

• politiet ved politidistriktets beredskapsplanlegger

• helsevesenet ved lokalt sykehus/AMK

§ 9. Utstyr

Virksomheten skal ha førstehjelps-, brannvern- og annet beredskapsutstyr for å kunne håndtere uønskede hendelser som fremkommer etter risikovurdering i henhold til § 5. Utstyret skal være lett tilgjengelig for innsatspersonellet. Utstyret skal jevnlig kontrolleres og vedlikeholdes.

Oversikt over tilgjengelig utstyr skal dokumenteres skriftlig.

Endret ved forskrift 18 feb 2015 nr. 135 (i kraft 1 mars 2015).

Ved tvil om virksomheten har nødvendige opplysninger som er relevante for kommunen og nød- og beredskapsetatene må det tas kontakt med disse for å få dette avklart.

Se forslag til skjema som kan sendes til nød- og beredskapsetatene på xxx.xx/xxxxxxxxxxxx/xxxxxxxxxxxxxx

§ 8. Personlig verneutstyr

Innsatspersonell skal ha personlig verneutstyr som gir tilstrekkelig vern under øvelser og innsats.

Oversikt over personlig verneutstyr skal dokumenteres skriftlig.

Endret ved forskrift 18 feb 2015 nr. 135 (i kraft 1 mars 2015).

TIL § 9 UTSTYR

TIL § 8 PERSONLIG VERNEUTSTYR

For å verne om innsatspersonellets liv og helse er det viktig at relevant personlig verneutstyr alltid brukes under øvelser og innsats. For industrivernpliktige virksomheter kan det være nødvendig å anskaffe særskilt vernebekledning for innsatspersonellet. I de tilfeller der det daglige arbeidstøyet gir tilstrekkelig vern er det normalt ikke behov for ytterligere vernebekledning. Verneutstyret skal være CE-merket.

Det samme verneutstyret kan benyttes av flere personer, forutsatt at disse ikke har behov for utstyret samtidig og at utstyret passer. Når det personlige utstyret brukes av flere, plikter arbeidsgiver å sørge for at slik bruk ikke medfører helsemessige eller hygieniske problemer for brukerne.

Til annet ledd

Oversikten over personlig verneutstyr kan være en del av beredskapsplanen, se kommentar til § 7 første ledd bokstav c. Oversikten bør vise hvor utstyret er plassert og kan benyttes til kontroll og systematisk vedlikehold av utstyret.

Til første ledd

De kartlagte konsekvensene av de dimensjonerende uønskede hendelsene vil være styrende for utstyrsbehovet. Se kommentar til § 5 første ledd.

Se mer informasjon om utstyr på xxx.xx/xxxxxxxxxxxx/xxxxxx

Til annet ledd

Oversikt over beredskapsutstyret kan være en del av beredskapsplanen.

Se kommentar til § 7 første ledd bokstav c. Oversikten bør vise hvor utstyret er plassert og kan benyttes til kontroll og systematisk vedlikehold av utstyret.

§ 10. Kvalifikasjoner

Industrivernleder skal ha kvalifikasjoner for å kunne organisere, dimensjonere og drifte industrivernet i virksomheten.

Fagleder industrivern skal ha god kunnskap om virksomheten og beredskapsplanen og ha kvalifikasjoner for å kunne lede egne innsatspersoner og samarbeide med nødetatene.

Innsatspersonene skal ha nødvendig kunnskap om virksomheten og beredskapsplanen og ha kvalifikasjoner for å håndtere virksomhetens uønskede hendelser.

Den enkeltes kvalifikasjoner skal dokumenteres skriftlig.

Endret ved forskrifter 18 feb 2015 nr. 135 (i kraft 1 mars 2015), 22 mai 2019 nr. 672 (i kraft 1 jan 2020).

TIL § 10 KVALIFIKASJONER

Alle i industrivernet må ha nødvendige kunnskaper og ferdigheter til å håndtere de oppgavene de kan bli stilt overfor. Industrivernet er en del av redningstjenesten i Norge, og de som har oppgaver i industrivernet bør derfor kjenne til de systemer, prinsipper og begreper som er beskrevet i Håndbok for redningstjenesten. Det er viktig at personell som skal inngå i industrivernet, er motivert og fysisk og psykisk egnet til oppgaven.

Se mer informasjon om Håndbok for redningstjenesten på xxx.xx/xxxxxxx- for-redningstjenesten

Til første ledd

Industrivernleder skal ha kvalifikasjoner for å kunne organisere, dimensjonere og drifte industrivernet i virksomheten. Vedkommende bør ha god

kunnskap om regelverket som regulerer industrivernet, og ha oversikt over dimensjonerende uønskede hendelser og hvilke tiltak som er nødvendige for å etablere en tilpasset beredskap. Det forventes at industrivernleder

kartlegger behovet for opplæring, organiserer opplæringen og fører oversikter over hva den enkelte har av kvalifikasjoner. Industrivernleder har som oppgave å sikre at innsatspersonell har tilstrekkelige kvalifikasjoner og at det gjennomføres relevante, tilpassede øvelser for industrivernet. Vedkommende må kunne jobbe systematisk og være godt kjent med virksomhetens internkontrollsystem.

Til annet ledd

Fagleder industrivern skal kjenne virksomheten godt – uteområder, bygninger og øvrige anlegg og de farer som kan føre til uønskede hendelser. Vedkommende må også ha god kunnskap om produksjonen og eventuelle farlige stoffers egenskaper.

Fagleder industrivern bør kjenne sine innsatspersoner for å kunne lede dem forsvarlig og effektivt. Det kan derfor være en fordel om fagleder

industrivern i det daglige har en jobb som teamleder, skiftleder eller lignende. Vedkommende bør ha kunnskap om innsatstaktiske forhold og kjenne til prinsipper og terminologi som gjelder for redningstjenesten. Dette for å kunne samarbeide best mulig med nødetatene.

Se mer informasjon om Håndbok for redningstjenesten på xxx.xx/xxxxxxx- for-redningstjenesten

Til tredje ledd

Innsatspersonene skal kjenne virksomheten godt – uteområder, bygninger og øvrige anlegg og de farer som kan føre til uønskede hendelser. De må også ha god kunnskap om produksjonen og eventuelle farlige stoffers egenskaper. De skal kjenne varslingsrutinene, tiltak som skal iverksettes og egne oppgaver for håndtering av hendelser som kan oppstå ulike steder på virksomheten. Innsatspersonene bør også ha kunnskap om organiseringen av eget industrivern og prinsippene for samarbeid med nødetatene.

Til fjerde ledd

Hvis kursbevis eller annen dokumentasjon ikke lar seg fremskaffe, kan kravet om dokumentasjon oppfylles gjennom en egenerklæring som beskriver personens kvalifikasjoner. Dette kan være erfaring fra Røde Kors, Norsk Folkehjelp, brannvesenet, Forsvaret eller andre beredskapsinstanser.

§ 11. Samordning av industrivern

Dersom konsekvensene av en uønsket hendelse kan påvirke annen virksomhet som er pliktig til å etablere industrivern etter denne forskriften, skal virksomhetenes industrivern samordnes. Samordningen skal avtales skriftlig og beskrives i virksomhetens beredskapsplan.

Endret ved forskrift 18 feb 2015 nr. 135 (i kraft 1 mars 2015).

§ 12. Øvelser

Innsatspersonellet skal øves minst hver sjette måned i å håndtere uønskede hendelser, jf. § 5.

Det skal utarbeides skriftlig øvelsesplan. Den enkelte øvelse skal planlegges med tema og mål og evalueres. Evalueringen skal dokumenteres skriftlig og skal minst inneholde opplysninger om hvem som deltok og eventuelle forbedringstiltak.

Endret ved forskrift 18 feb 2015 nr. 135 (i kraft 1 mars 2015).

TIL § 11 SAMORDNING AV INDUSTRIVERN

Kravet om samordning omfatter industrivernpliktige virksomheter, dvs. at begge/alle må være omfattet av forskrift om industrivern. Dette er ikke til hinder for at også andre virksomheter kan inngå i samordningen.

Aktuelle forhold for samordning kan være:

• behov for evakuering av nabobedrift

• bortfall av strøm, vann eller innsatsmidler

• sperring eller redusert adkomst

• kritisk røyk- eller gasspredning

• flom, skred eller andre naturskapte hendelser som kan utløse hendelser og påvirke virksomhetene

Det er viktig at virksomhetene utveksler informasjon som er nødvendig for forsvarlig og effektiv varsling, evakuering og innsats. Informasjon om samordningen bør også formidles til kommunen og nød- og

beredskapsetatene (se § 7 tredje ledd). Informasjonen bør omfatte hvilke uønskede hendelser og mulige konsekvenser som er bakgrunnen for samordningen.

Det kan være behov for felles øvelser for virksomheter som har samordnet sitt industrivern. Samarbeid om planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelser er et viktig bidrag til best mulig felles beredskapstiltak.

Eksempler på konkrete samordningstiltak:

• varsling og forberedt evakuering

• forberedt informasjon og kommunikasjon

• første håndtering for å begrense og redusere konsekvensene

• mottak av og informasjon til nød- og beredskapsetatene

• avsperring og sikring av innsatsområdet

Plikt til samordning følger også av internkontrollforskriften § 6. Denne gjelder mer generelt for virksomhetenes felles områder og aktiviteter, og ikke spesielt for industrivernet.

TIL § 12 ØVELSER

Til første ledd

Øvelser regnes som et av de viktigste tiltakene for å sikre en forsvarlig og effektiv håndtering av uønskede hendelser. Øvelsene bør rettes mot

håndtering av de dimensjonerende uønskede hendelsene som kan oppstå i virksomheten. Det er avgjørende at øvelsene bidrar til å vedlikeholde og forbedre innsatspersonellets ferdigheter.

Under planlegging og gjennomføring av øvelsene bør man bruke beredskapsplanen som underlag.

Økte ferdigheter forutsetter gjentatte, regelmessige øvelser. Innsatspersonell i virksomheter med industrivern i henhold til grunnleggende krav skal øve minimum hver sjette måned. Hensikten med formuleringen «hver sjette måned» er å unngå løsninger der de to årlige øvelsene blir gjennomført tilnærmet samtidig. En slik praksis vil ikke gi ønsket effekt.

Se mer informasjon om øvelser på xxx.xx/xxxxxxxxxxxx/xxxxxxx

Til annet ledd

Hensikten med kravet om utarbeiding av øvelsesplan, er at en slik plan skal bidra til forutsigbarhet og systematisk styring av øvelsesaktiviteten og sikre at det blir øvd på håndtering av de uønskede hendelsene. Det etableres normalt to typer planer: plan for øvelser som skal gjennomføres i en bestemt periode, normalt ett år, og en mer detaljert plan for den enkelte øvelse.

Årsplanen kan gjerne innarbeides i virksomhetens HMS-plan. Sørg for at dere får øvd på alle de uønskede hendelsene i løpet av et visst tidsrom,

gjerne innenfor en treårsperiode. Nødetatene bør inviteres til å delta i fullskalaøvelser.

Evaluering av øvelsene er viktig for å skape god læring, tilpasse industrivernet og avdekke om målet med øvelsen ble nådd.

Se mer informasjon om øvelser på xxx.xx/xxxxxxxxxxxx/xxxxxxx

KAPITTEL 3

FORSTERKET INDUSTRIVERN

§ 13. Bistandsplikt

Industrivernpliktige virksomheter plikter etter anmodning å yte bistand til annen virksomhet og nød- og beredskapsetatene, så langt dette er mulig under hensyn til egen beredskap. Virksomhet som yter bistand kan kreve refusjon av påførte utgifter fra den som mottar bistand.

§ 14.Virksomheter med potensial for hendelser med alvorlige konsekvenser

Industrivernet skal forsterkes dersom uønskede hendelser, i forbindelse med aktiviteten i virksomheten, kan medføre én eller flere av følgende konsekvenser:

a) to eller flere alvorlig skadde personer i samme hendelse

b) eksponering av personer utenfor virksomheten

c) betydelige og langvarige miljøskader

d) betydelige materielle skader.

Slike virksomheter skal i tillegg til kravene i kapittel 2, også etterleve kravene i kapittel 3.

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon kan pålegge virksomhet å etablere industrivern i henhold til kapittel 3.

Endret ved forskrifter 18 feb 2015 nr. 135 (i kraft 1 mars 2015), 22 mai 2019 nr. 672 som endret ved forskrift 6 des

2019 nr. 1657 (i kraft 1 jan 2020).

TIL § 13 BISTANDSPLIKT

Ingen utfyllende kommentarer.

TIL § 14 VIRKSOMHETER MED POTENSIAL FOR HENDELSER MED ALVORLIGE KONSEKVENSER

Denne bestemmelsen beskriver hva som avgjør om en virksomhet må etterleve kravene i kapittel 3 i tillegg til kapittel 2.

Eksempler på virksomheter som normalt må etablere forsterket industrivern, er smelteverk, olje- og petrokjemivirksomheter, treforedling, kjemisk industri, skipsverft, avfalls- og gjenvinningsbransjen og deler av næringsmiddelindustrien.

Til første ledd – generelt

Forskriften gir ingen utførlig beskrivelse av hva som er alvorlige konsekvenser.

Virksomheten må selv vurdere konsekvensene og potensialet i de hendelsene som er grunnlaget for organisering, bemanning og utrustning

§ 15. Forsterkninger

Virksomhet med potensial for hendelser med alvorlige konsekvenser, jf.

§ 14, skal organisere industrivernet med redningsstab. Redningsstaben skal ha myndighet til å ta avgjørelser på strategisk nivå og evne til å vurdere hendelsens utvikling og de fremtidige behov i samarbeid med ledelsen på skadestedet.

Virksomheten skal med bakgrunn i oversikten etter § 5 forsterke industrivernet innenfor ett eller flere av følgende fagområder:

a) førstehjelp

b) brannvern

c) miljø- og kjemikalievern

d) kjemikaliedykking

e) røykdykking.

Virksomheten skal vurdere behovet for ytterligere forsterkning av industrivernet og gjennomføre nødvendige tiltak.

Når det er behov for bistand til avsperring, sikring av skadested og mottak av nødetatene, skal virksomheten organisere industrivernet med orden og sikring.

Endret ved forskrift 18 feb 2015 nr. 135 (i kraft 1 mars 2015).

av industrivernet, jf. § 5. Ulike konsekvenser krever ulike tiltak og ulike forsterkninger, se bokstav a til d nedenfor.

Forsterkning av industrivernet med ett eller flere av fagområdene som er listet opp i § 15, vil normalt kreve en kombinasjon av økt bemanning, økte kvalifikasjoner og mer utstyr.

Til første ledd bokstav a

Dersom virksomheten har identifisert uønskede hendelser der to eller flere personer kan bli alvorlig skadd, må industrivernet forsterkes. Dette kan være hendelser som for eksempel eksplosjon, større branner, sammenraste strukturer eller bygninger, gasslekkasjer, kjemikalieuhell.

Til første ledd bokstav b

Med eksponering menes her akutte utslipp av helseskadelige kjemikalier eller kraftig brannrøyk som kan påvirke personer utenfor virksomheten. Slike hendelser kan føre til akutte pustevansker, smerter, besvimelse eller ubehag, eller forårsake usikkerhet og angst som igjen kan sette folk i fare.

Til første ledd bokstav c

Med betydelige og langvarige miljøskader menes skade som har negative virkninger på arter og habitater, eller som forårsaker risiko for at menneskers helse påvirkes negativt – som f.eks. risiko for forurensing av drikkevannskilde.

Til første ledd bokstav d

Betydelige materielle skader kan være konsekvensene av større branner, eksplosjoner eller andre hendelser som vil være kritiske for virksomheten.

Til annet ledd

Det er i utgangspunktet virksomheten selv som vurderer behovet for forsterkninger. Dersom virksomheten har konkludert med at det ikke er behov for forsterkninger, men Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) mener at slike må etablereres, kan NSO fatte vedtak om dette. Vedtaket må begrunnes. Virksomheten har klagerett på vedtaket.

TIL § 15 FORSTERKNINGER

Dimensjonering og tilpasning av industrivernet må være basert på kunnskapen om farene og de uønskede hendelsene som kan oppstå. Forsterkninger skal tilpasses typen hendelser og gjenspeile potensialet i hendelsene. Beredskapsanalyse er et nyttig verktøy for å komme frem til et tilpasset og forsvarlig industrivern.

Se mer informasjon om beredskapsanalyse på xxx.xx/xxxxxxxxxxxx/ beredskapsanalyse

Forsterkning av industrivernet med ett eller flere av fagområdene vil normalt kreve en kombinasjon av økt bemanning, økte kvalifikasjoner og mer utstyr.

Til første ledd

Redningsstabens oppgaver er å støtte fagleder industrivern i akuttfasen og

vurdere hendelsens utvikling og tiltak som må iverksettes.

Redningsstaben bør bestå av personell med lederansvar og god kunnskap om virksomheten. Redningsstaben skal ha myndighet til å ta avgjørelser på strategisk nivå. Det er viktig at medlemmene i redningsstaben har nødvendig kunnskap om virksomhetens beredskapsplan og hvordan virksomheten skal samarbeide med nød- og beredskapsetatene ved en hendelse.

Se mer informasjon om redningsstab på xxx.xx/xxxxxxxxxxxx/xxxxxxxxxxxx

Til annet ledd bokstav a

Xxxxxxxxxx førstehjelp skal etableres hvis virksomheten har potensial for to eller flere alvorlig skadde personer i samme hendelse. Slike hendelser er krevende for industrivernet og virksomheten. Tilstrekkelige ressurser, kvalifisert innsatspersonell og utstyr tilpasset virksomhetens utfordringer er en viktig del av denne forsterkningen.

Se mer informasjon om førstehjelp på xxx.xx/xxxxxxxxxxxx/xxxxxxxxxxx

Til annet ledd bokstav b

Industrivern med forsterket brannvern skal normalt være forberedt på utvendig slukking med tyngre slukkeutstyr. Dette er utstyr som kommer

i tillegg til håndslukkerutstyret, og består normalt av brannslanger, grenrør, strålerør og eventuelt pumpe for trykkforsterkning eller vannforsyning fra åpen vannkilde. Åndedrettsvern må vurderes ved etablering av denne type innsats.

Forsterket brannvern kan eventuelt også bestå av kunnskap og ferdigheter til raskt å håndtere brann med tilpasset slukkeutstyr i tillegg til kunnskap om eget brannteknisk utstyr som varslingsanlegg, slukkeanlegg, røykutlufting, seksjonering m.m.

Virksomheten er tjent med å ha personell som kan bistå brannvesenet med lokalkunnskap og veiledning. Røykdykker som kjentperson for brannvesenet er en betydelig ressurs som kan bistå i førsteinnsatsen. Kjentpersonen informerer om og viser vei i det aktuelle området. Røykdykker som kjentperson må ha tilsvarende kvalifikasjoner, personlig verneutstyr og øvelser som røykdykkere i et røykdykkerlag.

Se mer informasjon om røykdykker som kjentperson på xxx.xx/xxxxxxxxxxxx/ roykdykking

Tilstrekkelige ressurser, kvalifisert innsatspersonell og utstyr tilpasset virksomhetens utfordringer er en viktig del av forsterket brannvern. I mange

tilfeller vil det være behov for åndedrettsvern også ved utvendig slukking. Dette kan bestå av filtermasker eller pressluftsapparater. Filtermasker gir ikke fullstendig åndedrettsvern. Personell som benytter åndedrettsvern må ha nødvendige kvalifikasjoner.

Se mer informasjon om brannvern på xxx.xx/xxxxxxxxxxxx/xxxxxxxxx

Til annet ledd bokstav c

Forsterkningen miljø- og kjemikalievern innebærer at innsatspersonene skal kunne håndtere hendelser med kjemikalier. Dette gjelder de tilfellene der det er nødvendig med f.eks. overtrekksdress i tillegg til enkelt verneutstyr som hansker, støvler, briller og lignende. I tillegg kan det være behov for utstyr for håndtering av lekkasjer, eventuelt inkludert tetting og oppsamling.

Åndedrettsvern må også vurderes.

Se mer informasjon om miljø- og kjemikalievern på xxx.xx/xxxxxxxxxxxx/xxxxx- og-kjemikalievern

Til annet ledd bokstav d

Kjemikaliedykking etableres når det er behov for å redde liv eller bekjempe lekkasje av kjemikalier i områder med helseskadelig atmosfære.

Et kjemikaliedykkerlag skal bestå av minst tre personer. Kjemikaliedykkerne må være fullstendig beskyttet mot den omkringliggende atmosfæren.

For denne forsterkningen er det viktig at bemanning, kvalifikasjoner og utstyr følger kravene som er gitt av Direktoratet for arbeidstilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Se mer informasjon om kjemikaliedykking på xxx.xx/xxxxxxxxxxxx/ kjemikaliedykking

Til annet ledd bokstav e

Røykdykking etableres for innsats i tett brannrøyk, vanligvis innendørs, for å redde liv eller der det kan bidra til å hindre at en hendelse får store konsekvenser for virksomheten eller omgivelsene. Et røykdykkerlag skal bestå av minst tre personer.

For denne forsterkningen er det viktig at bemanning, kvalifikasjoner og utstyr følger kravene som er gitt av Direktoratet for arbeidstilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Se mer informasjon om røykdykking på xxx.xx/xxxxxxxxxxxx/xxxxxxxxxxx

Til tredje ledd

Eksempler på ytterligere forsterkning av industrivernet kan være behov for redning i høyden, i tanker eller i andre vanskelig tilgjengelige områder.

Til fjerde ledd

Orden og sikring etableres der det er behov for avsperring, sikring av skadested og mottak av nødetatene. Orden og sikring kan også utstyres og forberedes til å bistå ved evakuering. Alternative samleplasser og oppmøtesteder for nødetatene basert på ulike værforhold, vindretninger

mv. må være kjent. Tilsvarende må kontaktinformasjon til naboer, punkter for stenging av veier og kunnskap om sikkerhetssoner for relevante lekkasjer

og branner være kjent på forhånd.

For mange virksomheter og typer hendelser er funksjonen orden og sikring helt avgjørende for en sikker, forsvarlig og effektiv håndtering.

Se mer informasjon om orden og sikring på xxx.xx/xxxxxxxxxxxx/xxxxx-xx- sikring

Til tredje ledd

Det er hensiktsmessig med en samlet oversikt over beredskapsutstyret. Oversikten kan med fordel være en del av beredskapsplanen og bør være lett tilgjengelig for innsatspersonellet. Se også kommentar til § 7 første ledd bokstav c. Oversikten bør vise hvor utstyret er plassert. Oversikten er også et nyttig hjelpemiddel ved kontroll og systematisk vedlikehold av utstyret.

§ 16. Utstyr

Redningsstaben skal disponere tilstrekkelig og tilfredsstillende utstyr og ha tilgang til egnede lokaler.

Orden og sikring skal disponere tilstrekkelig og tilfredsstillende utstyr. Oversikt over tilgjengelig utstyr skal dokumenteres skriftlig.

Endret ved forskrift 18 feb 2015 nr. 135 (i kraft 1 mars 2015).

§ 17. Kvalifikasjoner

Personer i redningsstab skal ha nødvendig kunnskap om virksomheten og beredskapsplanen.

Personer i orden og sikring skal ha kvalifikasjoner for å kunne avsperre og bidra til sikring av skadested.

Ved forsterket industrivern etter § 15 stilles følgende krav:

a) Innsatspersoner ved forsterket førstehjelp skal ha kvalifikasjoner for å håndtere to eller flere skadde personer i samme hendelse.

b) Innsatspersoner ved forsterket brannvern skal ha kvalifikasjoner for å håndtere brann.

c) Innsatspersoner i miljø- og kjemikalievern skal ha kvalifikasjoner for å håndtere hendelser med kjemikalier som ikke innebærer behov for kjemikalieverndrakt og pusteluft.

d) Kjemikaliedykkere skal tilfredsstille gjeldende helsekrav og ha tilfredsstillende kvalifikasjoner for å håndtere uønskede hendelser med kjemikalier.

e) Røykdykkere skal tilfredsstille gjeldende helsekrav og ha tilfredsstillende kvalifikasjoner for å håndtere uønskede hendelser med brann.

Den enkeltes kvalifikasjoner skal dokumenteres skriftlig.

Endret ved forskrifter 18 feb 2015 nr. 135 (i kraft 1 mars 2015), 22 mai 2019 nr. 672 (i kraft 1 jan 2020).

TIL § 16 UTSTYR

Til første ledd

Se mer informasjon om utstyr på xxx.xx/xxxxxxxxxxxx/xxxxxx

Til annet ledd

Se mer informasjon om utstyr på xxx.xx/xxxxxxxxxxxx/xxxxxx

TIL § 17 KVALIFIKASJONER

Til første ledd

Redningsstabens oppgaver er å støtte fagleder industrivern og vurdere utvikling av hendelsen og tiltak som må iverksettes for å gjennomføre en forsvarlig og effektiv innsats.

Se mer informasjon om redningsstab på xxx.xx/xxxxxxxxxxxx/xxxxxxxxxxxx

Til annet ledd

Orden og sikring har normalt oppgaver som avsperring, sikring av skadested og mottak av nødetatene. Det er viktig at orden og sikring har nødvendig kunnskap om beredskapsplanen, kjenner varslingsrutinene, tiltak som skal iverksettes og egne oppgaver. Se også kommentarer til § 15 fjerde ledd.

Se mer informasjon om orden og sikring på xxx.xx/xxxxxxxxxxxx/xxxxx-xx- sikring

Til tredje ledd bokstav a

Innsatspersonellet må ha kunnskap om de hendelser som er utgangspunktet for forsterket førstehjelp. Videre være utstyrt og kvalifisert for å kunne håndtere et komplekst skadested. Det er i tillegg nødvendig å kjenne til organisatoriske og taktiske forhold for innsats og håndtering av hendelser, blant annet for å sikre et forsvarlig og effektivt samarbeid med nød- og beredskapsetatene.

Se mer informasjon om Håndbok for redningstjenesten på xxx.xx/xxxxxxx- for-redningstjenesten

Se mer informasjon om førstehjelp på xxx.xx/xxxxxxxxxxxx/xxxxxxxxxxx

Til tredje ledd bokstav b

I tillegg til grunnleggende kunnskap om brannvern i henhold til § 10, forventes det at innsatspersonene har kunnskap om bekjempelse av den type brann som er utgangspunktet for forsterket brannvern. De må normalt kunne bruke tyngre slukkeutstyr, betjene faste slukkeanlegg og

brannventilasjon m.m. og videre kjenne til organisatoriske og taktiske forhold for innsats og håndtering av hendelser, blant annet for å sikre et forsvarlig og effektivt samarbeid med nød- og beredskapsetatene.

Se mer informasjon om Håndbok for redningstjenesten på xxx.xx/xxxxxxx- for-redningstjenesten

Alternativt kan forsterket brannvern innebære kunnskap og ferdigheter til raskt å håndtere brann med tilpasset slukkeutstyr i tillegg til kunnskap om eget brannteknisk utstyr som varslingsanlegg, slukkeanlegg, røykutlufting,

seksjonering m.m.

Se mer informasjon om brannvern på xxx.xx/xxxxxxxxxxxx/xxxxxxxxx

Til tredje ledd bokstav c

Forsterket miljø- og kjemikalievern er kunnskap om virksomhetens kjemikalier og farene ved dem samt kunnskap om de uønskede hendelser de kan føre til. Videre skal innsatspersonellet ha tilstrekkelige ferdigheter i å håndtere uønskede hendelser med kjemikaliene til å kunne utføre forsvarlig og effektiv innsats. Tilstrekkelig og tilpasset utstyr må være tilgjengelig, særlig med hensyn til personlig verneutstyr. Videre må de organisatoriske og taktiske forhold for innsats og håndtering av hendelser være kjent, blant annet for å sikre et forsvarlig og effektivt samarbeid med beredskaps- og nødetatene.

Se mer informasjon om miljø- og kjemikalievern på xxx.xx/xxxxxxxxxxxx/xxxxx- og-kjemikalievern

Til tredje ledd bokstav d

For industrivernets kjemikaliedykkere er det nødvendig å ha god kunnskap om de kjemikaliene virksomheten har, hvordan de oppfører seg og hvordan uønskede hendelser med disse kjemikaliene håndteres. Videre må de organisatoriske og taktiske forhold for innsats og håndtering av hendelser være kjent, blant annet for å sikre et forsvarlig og effektivt samarbeid med nød- og beredskapsetatene.

Se mer informasjon om Håndbok for redningstjenesten på xxx.xx/xxxxxxx- for-redningstjenesten

Helsekravene til kjemikaliedykkere er de samme som for røykdykkere. Se mer informasjon om kjemikaliedykking på xxx.xx/xxxxxxxxxxxx/ kjemikaliedykking

Til tredje ledd bokstav e

For industrivernets røykdykkere er det nødvendig å ha god kunnskap om all potensiell brannrisiko som er avdekket. Særlig gjelder dette branner med fare for liv og helse og der det kan bli aktuelt med innsats for søk og redning. Videre må de organisatoriske og taktiske forhold for innsats og håndtering av hendelser være kjent, blant annet for å sikre et forsvarlig og effektivt samarbeid med nød- og beredskapsetatene.

Se mer informasjon om Håndbok for redningstjenesten på xxx.xx/xxxxxxx- for-redningstjenesten

Se mer informasjon om røykdykking på xxx.xx/xxxxxxxxxxxx/xxxxxxxxxxx

§ 18. Øvelser

Innsatspersonellet skal øves regelmessig og minimum fire ganger i året. Øvelsene skal planlegges og gjennomføres slik at de dekker variasjoner i tema, årstider, værforhold, tider på døgnet, ulike driftssituasjoner og andre forhold av betydning for håndteringen av uønskede hendelser.

Personer i redningsstab samt orden og sikring skal minimum én gang i året øves i de oppgavene de kan bli stilt overfor.

Endret ved forskrift 18 feb 2015 nr. 135 (i kraft 1 mars 2015).

KAPITTEL 4

AVSLUTTENDE BESTEMMELSER

§ 19. Avgift

Industrivernpliktig virksomhet skal betale en årlig avgift til dekning av utgifter som Næringslivets sikkerhetsorganisasjon har med å organisere og føre tilsyn med industrivernet. Avgiften kan differensieres etter virksomhetenes risiko.

TIL § 18 ØVELSER

Se også veiledningen til § 12.

Til første ledd

Hver enkelt som har en rolle som innsatspersonell, skal øves minimum fire ganger i året. Mange vil ha behov for flere øvelser enn disse fire.

Det kan være nyttig å inkludere kontrollrompersonell og andre som vil få viktige oppgaver ved en hendelse i minimum én øvelse årlig.

Dersom innsatspersonellet har deltatt i en reell hendelse, og denne er evaluert, kan dette telle som en av de fire øvelsene som skal gjennomføres i løpet av året.

Røyk- og kjemikaliedykkere skal følge krav til øvelser i veiledning om røyk- og kjemikaliedykking utgitt av DSB.

Til annet ledd

Det er viktig at redningsstaben i tillegg til egne øvelser øver sammen med innsatspersonellet i form av fullskalaøvelser. Dette fordi samspill og kommunikasjon mellom de enkelte nivåer ofte er en utfordring.

For personer i orden og sikring vil praktiske øvelser og bordøvelser innen relevante oppgaver kunne gi god læring. Se eksempler i veiledningen til

§ 15 fjerde ledd.

Se mer informasjon om øvelser på xxx.xx/xxxxxxxxxxxx/xxxxxxx

TIL § 19 AVGIFT

Se NSOs hjemmesider, xxx.xxx.xx, for beregning av industrivernavgiften.

§ 20. Rapportering

Virksomheten plikter å rapportere om industriverntiltak når Næringslivets sikkerhetsorganisasjon krever det.

TIL § 20 RAPPORTERING

Ingen utfyllende kommentarer.

§ 21. Tilsyn

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon fører tilsyn med at kravene i forskriften blir oppfylt.

§ 24. Reaksjonsmidler

Ved overtredelse av forskriften eller vedtak truffet i medhold av forskriften gjelder bestemmelsene i sivilbeskyttelsesloven § 34 – § 35.

TIL § 21 TILSYN

Det er bare NSO som fører tilsyn med etterlevelsen av denne forskriften.

§ 22. Dispensasjon

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon kan dispensere fra bestemmelsene i forskriften når det foreligger særlige grunner og forutsatt at det ikke strider mot internasjonale avtaler som Norge har inngått.

TIL § 24 REAKSJONSMIDLER

Ved manglende etterlevelse av pålegg vil NSO varsle ileggelse av tvangsmulkt. Vedtatt og ilagt tvangsmulkt vil løpe inntil virksomheten har fulgt opp det opprinnelige pålegget.

§ 25. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2012.

Fra samme tid oppheves forskrift 29. november 1996 nr. 1092 om egenbeskyttelsestiltak ved industrielle bedrifter m.v. og tilhørende retningslinjer.

Ved ikrafttredelse bortfaller vedtak gitt med hjemmel i forskrift 29. november 1996 nr. 1092 om egenbeskyttelsestiltak ved industrielle bedrifter

m.v. og tilhørende retningslinjer.

TIL § 22 DISPENSASJON

Spørsmål og avklaringer i forbindelse med dispensasjon må tas direkte med NSO.

§ 23. Klage

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er klageinstans for vedtak fattet av Næringslivets sikkerhetsorganisasjon.

TIL § 23 KLAGE

Alle forvaltningsvedtak kan påklages. Informasjon om klageadgang finnes i vedtaket.

TIL § 25 IKRAFTTREDELSE

Ingen utfyllende kommentarer.

For mer informasjon om industrivern og eksempler på tolkning av regelverket: xxx.xxx.xx

Kontaktinfo til NSO: E-post: xxxx@xxx.xx Tlf: 000 00 000