Kontrakten ivaretar ikke nødvendigvis veterinærens rettigheter.
!
Kontrakten ivaretar ikke nødvendigvis veterinærens rettigheter.
!
Det fungerer ikke alltid optimalt for veterinærene når de ikke setter opp listene selv
Noen perioder av året er mer hektiske enn andre.
! Da er det gjerne behov for en ekstra veterinær på vakt, men det kan være krevende å få tak i folk.
!
Nye veterinærer og vikarer trenger info om gårdene, type dyr osv. Denne infoen finnes ikke lett tilgjengelig i dag.
I veterinærens eget nettverk kan det være aktuelle ressurser som kan steppe inn som vikar.
!
Veterinærer i områder med få folk til å dekke vaktene må
strekke seg langt for å få tjenesten til å gå rundt. Veterinæren ikke nødvendigvis optimalt, og kan være en
!
Systemet for å føre reiseregninger fungerer
!
kan ende med å ha vakt både dag og natt uten pause.
Avtalen veterinæren har med kommunen gjør at kommunen kan kreve at en veterinær som har hatt dagvakt må dekke nattevakten ved behov. Kommunen godtgjør ikke noe ekstra for dette.
Vakttilskuddet fra direktoratet dekker kun vakter på kveldstid. Det er likevel behov for ytterligere midler for å dekke den daglige praksisen.
For nye veterinærer som skal ut i vakt kan en mentorordning være bra for å føle seg tryggere.
tidstyv.
!
!
Hvilke ressurser og midler en kommune besitter varierer stort fra kommune til kommune, og påvirker kvaliteten og tilgjengeligheten på veterinærtjenesten de kan tilby i sitt område.
!
Norge er et land med store geografiske forskjeller som har behov for lokale tilpasninger.
!
!
!
!
Det er i noen kommuner manglende forståelse og respekt for verdien av veterinærfaget.
Det er utfordrende å finne tilgjengelige veterinærer i området. Det finnes ingen oversikt over dette i dag.
Langtidssykemeldinger er spesielt krevende, da det er mye dyrere å leie inn vikar enn å ha faste veterinærer i tjeneste.
Kommuner med god økonomi vil ha større sannsynlighet for å kunne trekke til seg vikarer
Veterinærene har i dag Facebook-grupper hvor de deler kommuners behov for veterinærbistand.
!
Det er utfordrende å finne tilgjengelige veterinærer i området. Det finnes ingen oversikt over dette i kommunene i dag.
Statsforvalteren har oversikt over alle som søker om reisetilskudd.
Rekruttering
Organisering av vakter En dag på jobb
Gjennomføring av vakt og admin
!
Inntjening hos smådyr er større enn hos produksjonsdyr, noe som bidrar til å dra flere veterinærstudenter mot smådyrsegmentet.
!
Mange som utdanner seg som veterinær i dag er født og oppvokst i by. Dette kan være en medvirkende årsak til at flere velger å jobbe med smådyr, da de ikke har noe forhold til stordyr.
Veterinæren er selv ansvarlig for å ha medisiner og
! utstyr på plass. Dette kan føre til stress hvis f.eks. apotekene er tomme for nødvendige medisiner.
SMS til e-post er en løsning som frigjør tid hos veterinærene ved at telefontiden mellom kl. 8-10 kan brukes til å dra ut
Finne vikar ved sykdom
Kommunen er ansvarlig for å sikre tilgjengelig veterinærtjeneste 24/7, og er derfor ansvarlig for å finne vikar ved sykdom.
Sette opp vaktliste
Veterinærene i et
vaktområde setter enten opp listen selv, eller så gjør kommunen det.
Skrive kontrakt
Veterinæren og kommunen setter opp en kontrakt seg i mellom.
Bli produksjons- dyrveterinærer
Det er idag mangel på
veterinærer som driver med stordyr, bl.a. da drift med smådyr gir mer inntjening.
Værforhold og kvaliteten på veiene varierer fra sted til sted, og kan påvirke fremkommeligheten og reisetiden til veterinærene.
!
!
Det kan i perioder være mye dødtid på dagtid, spesielt i næringsfattige distrikter.
Tettere samarbeid med Geno kan være en måte å få flere oppgaver og mer inntekt på dager med lite å gjøre. Obs! Det
Reise ut på oppdrag
Basert på hva som er ringt inn av enten rutinebesøk eller akuttoppdrag, planlegger veterinæren ruten og drar ut til gårdene. Veterinæren prøver å si i fra til bonden når de er på vei.
Planlegge rute for dagen
I perioden kl. 08:00 - 09:30/10:00 ringer bøndene inn rutineoppdrag, som avhorning, drektighetsjekk og inseminering. Det kan også bli ringt inn akuttoppdrag.
Noen ganger har bonden samlet opp oppgaver og pasienter som veterinæren må se til, uten å gi beskjed på forhånd. Dette forskyver tidsplanen til veterinæren og forlenger potensielt arbeidsdagen.
!
!
Dyret kan bli stresset av å bli undersøkt av en fremmed, eks. en ny veterinær eller vikar. Det kan føles utrygt hvis bonden ikke er tilstede i disse situasjonene.
Fylle vakter
Det skal være en veterinær tilgjengelig på vakt også utenom ordinær arbeidstid.
Planlagt rute avbrytes
For veterinæren med vakttelefonen, kan planlagt rute bli avbrutt når som helst av akuttoppdrag som blir ringt inn. Ved flere innringte akuttoppdrag, må veterinæren prioritere hva som haster mest.
Utfylling av skjemaer
Etter behandlingen føres info om
behandlingen i helsekortet hvis dyret har
fått medisin, eller i fjøskortet hvis dyret har blitt inseminert. Veterinæren noterer seg også nødvendig info til eget journalsystem, eller gjør unna journalføringen i en app.
Behandle dyr
Veterinæren foretar nødvendig
behandling av dyret. Det varierer om
bonden er til stede i fjøset sammen med veterinæren eller ikke. Hvis bonden ikke er tilstede er dyret ofte satt klart.
Det er ikke veterinæren har tid til å loggføre behandling i Dyrehelseportalen og i eget journalsystem rett etter besøket.
!
!
Rapporteringen kan fort skje 3-4 ganger når kua blir inseminert - i et Geno-kort, fjøskortet, veterinærens system (eks. Sanimalis) og i brunstkalenderen.
Mange akuttoppdrag i løpet av en dag kan gjøre at arbeidsdagen blir lang.
!
!
Akuttoppdrag bidrar til at det er vanskelig for veterinæren å gi presis info om når de kommer til bønder som har bestilt rutinebesøk.
Veterinæren kan bli dratt ut av flyt ved å måtte svare
Sende faktura og søknad om reisetilskudd
Ofte sender veterinærene ut faktura i slutten av måneden. Det gjelder både faktura til bøndene og dokumentasjon for å få dekket reisetilskudd av Landbruksdirektoratet. Noen veterinærer holder styr på kilometere kjørt i en liten notatbok.
Journalføring
Veterinæren skal journalføre
behandling i eget journalsystem, samt i Dyrehelseportalen. Det
varierer når dette faktisk skjer, fra etter hver behandling til at det gjøres på slutten av uken.
Det kan være krevende å finne tid og ha
! kapasitet til å få unna journalføring og adminoppgaver på slutten av dagen.
Rapportering om jurbetennelse innen fristen på
! sju dager til Xxxxxxxxxxx blir ikke nødvendigvis
Veterinær
Bonde
på oppdrag.
System hvor bonde leser inn lydmelding som sendes per e-post bidrar også til å frigi tid.
Noen bønder føler seg usikre på om forespørselen
! har kommet frem hvis de sender sms, og velger
derfor heller å ringe.
I tillegg til fysiske tegn hos dyra, har bonden egen brunstkalender eller andre digitale systemer som gir oversikt over når kyrne kan bli inseminert, når de kan drektighets-kontrolleres osv. Bonden ringer til veterinæren når dyret viser tegn på å være klar.
kan bli et tapsprosjekt i distrikter med stor avstand fordi man får betalt per oppdrag, uten tilskudd til reisen.
Egne forkortelser/koder i sms-form for å informere bonde om at veterinær er på vei frigjør tid brukt på kommunikasjon og admin i løpet av dagen.
Tiden til bonden blir veldig låst den dagen
! veterinæren kommer, fordi de ikke vet sikkert når veterinæren er på plass.
System hvor bonde leser inn lydmelding om behov, og mottar beskjed fra veterinær som klarer å si ca. tidspunkt for besøk bidrar til mer oversikt for bonden.
Mange små tall som skal tydes og noteres i løpet av arbeidsdagen kan potensielt føre til feil ved innføring.
!
!
I dag er det ingen måte for bonden å gi tilbakemelding på veterinærtjenesten som gjør at muligheter knyttet til forbedringsområder og utviklingspotensial ikke blir belyst.
Ved å gi bonden en formell mulighet til å gi tilbakemelding eller melde avvik til veterinærtjenesten kan det bidra til å forbedre tjenesten.
Enklere tilgang til utfylling i aktuelle systemer i felt.
Sanimalis gjør det enkelt å gjøre ferdig journalføringen fortløpende.
! Xxxxxx må selv huske å bestille nye helsekort.
!
Bøndene forholder seg til mange ulike systemer og dokumenter i løpet av en dag. Og forskjellige bønder bruker ikke nødvendigvis de samme systemene.
!
En mulighet er å koble helseregistrering opp mot TINE Husdyrkontrollen for å også gi en digital oversikt.
! på telefon om rutinebesøk utenom telefontiden. I tillegg må veterinæren notere ned henvendelsen.
Veterinæren kan ende med å reise gjennom et
! område uten dekning, som skaper utfordringer
særlig for bønder som trenger akutt veterinær.
overholdt i en hektisk hverdag.
Kommune
Direktorat
Det kunne vært åpning for vakt- og administrasjonstilskudd til en 'bakvakt'.
!
I dag eksisterer det ikke tilskudd som bidrar til utvikling av tjenestene og faglig utvikling av veterinærene.
!
Direktoratet bruker i dag et Excel-skjema for å holde styr på vakttilskuddet.
Skjemaet har mange mulige feilkilder.
!
Vaktområdene fungerer ikke optimalt i dag.
Idag er det ikke noe system for å vise tilgjengeligheten til veterinærene gjennom dagen. Eks. om veterinæren er utilgjengelig i flere timer fordi hen må reise med ferje.
Digitale Helgeland - 2023
Veterinærtjenesten
Innsiktskart - As is
Dette kartet er basert på innsiktsarbeid gjennomført vinteren/våren 2023. Kartet inneholder innsikt fra 9 intervjuer med veterinærer, bønder,
kommuneansatte og Landbruksdirektoratet, i tillegg til observasjon av en veterinær i felt. Innsikten tar form som en visuell brukerreise, og fire hovedfunn som er skrevet ut.
Brukerreisen viser de viktigste stegene i
veterinærtjenesten i dag, med muligheter og
utfordringer knyttet til disse. I tillegg inneholder kartet fire hovedfunn, som går på tvers av brukerreisen.
Dette prosjektet er avgrenset til å i hovedsak se på veterinærtjenesten knyttet til stordyrdrift på
Helgeland. Vi har allikevel møtt på veterinærtjenesten for smådyr, og inkluderer relevante funn fra dette.
Det er et stort aktørkart rundt både bonden og
veterinæren. Dette innsiktsarbeidet går ikke i detalj på alle disse relasjonene.
Reisen leses slik:
Til hvert steg i reisen kan det være tilknyttet
utfordringer og/eller muligheter. Disse kan gjelde for én eller flere personer, og er markert i reisen med disse ikonene:
!
Utfordring
Mulighet
I denne reisen møter du på:
Veterinær
Veterinærene spesialisert på stordyr har gjerne
færre kollegaer enn de som er tilknyttet en klinikk. De tilbringer ofte mye tid i bil, og strekker seg langt for at både dyra og bonden skal ha det bra.
Bonde
Bøndene driver gård på fulltid eller ved siden av annen jobb, har griser, storfe, sau og/eller høns. Uansett har de alle på et eller annet tidspunkt behov for hjelp fra veterinær.
Kommune
Kommunen har ansvar for å sørge for at det alltid er tilgjengelig veterinær i et vaktområde.
Landbruksdirektoratet
Direktoratet deler ut tilskudd til veterinærene og kommunen. De tre tilskuddene er vakttilskudd, stimuleringstilskudd, administrasjonstilskudd og reisetilskudd. Direktoratet definerer i tillegg vaktområdene.
Hovedfunn
Fra veterinærens perspektiv
Jeg opplever det som krevende å sikre en forsvarlig veterinærtjeneste
Kommunen er lovpålagt å sikre tilgjengelige veterinærtjenester hele døgnet. Vaktordningen som sikrer tilgjengelighet utenom vanlig arbeidstid, blir økonomisk støttet av direktoratet gjennom et vakttilskudd. I tillegg kan
kommunene søke om et administrasjonstilskudd og et stimuleringstilskudd.
Over tid har derimot beløpet kommunene søker om vært dobbelt så høyt som det direktoratet deler ut.
Veterinærtjenesten er spesielt sårbar for sykdom. Det er færre veterinærer som velger å jobbe med stordyr i dag. Dette er knyttet til flere faktorer: det er mer
lønnsomt å jobbe med smådyr, da betalingsviljen blant smådyreiere er høy.
Arbeidstiden er mer stabil, og man har et større faglig nettverk rundt seg. Flere som utdanner seg som veterinærer er født og oppvokst i by, som kan bidra til at flere spesialiserer seg mot smådyr.
Videre finnes det ingen tilgjengelig oversikt over vikarer, som gjør det krevende for kommunen å få tak i folk til å dekke vaktene. Løsningen med å bruke vikarer er kostbar, og mindre effektiv bruk av midler enn faste ansettelser.
Jeg strekker meg langt for dyra, på bekostning av min egen helse
Veterinærtjenesten for stordyr er ustabil i dag, men det går som regel rundt fordi veterinærene strekker seg langt for dyra og bonden. Veterinærene tar
ansvar for mye, selv om det kanskje er kommunen eller andre aktører som har ansvar for det. Malene kommunen bruker for å skrive avtaler med veterinærene, sikrer ikke veterinærenes rettigheter og helse godt nok.
Veterinærene står ofte alene, både i møtet med kommunen og bonden.
Samtidig er et fagmiljø rundt veterinæren viktig for å få faglig sparring, støtte og oppdateringer. Fagmiljøet er også viktig for å sikre at det er nok personer til å dekke vaktene.
Jeg må prioritere hvor jeg trengs mest
Det er færre bønder enn tidligere, som gir veterinærene lengre reiseavstand og tidvis mye tid i bil. Samtidig blir det færre oppgaver for veterinærene og mindre belastning på dagtid.
For å kontakte veterinæren pleier bøndene å ringe til veterinæren. Det er da som regel for å avtale rutinebesøk, når det er behov for akuttbesøk eller rådføring. Veterinærene har gjerne telefontid mellom kl. 8 -10 om morgenen, og denne tiden blir da bundet opp til å svare på henvendelser.
I tillegg kan det i løpet av dagen bli ringt inn akuttoppdrag. Veterinæren må prioritere hva som er mest akutt hvis det ringes inn flere i samme periode. For bonden vil det si at det er lite forutsigbart når veterinæren faktisk dukker opp. De har forståelse for at det kan være vanskelig å beregne, samtidig som de selv blir veldig bundet opp den dagen veterinæren skal komme.
Jeg opplever at admin-oppgaver er krevende å få tid til
Det er mye som skal rapporteres i dag, blant annet på helsekortet, i Dyrehelseportalen og i både bonden og veterinærens journalsystem. I tillegg har andre aktører egne systemer hvor ting skal rapporteres inn. I en hektisk arbeidshverdag kan det være krevende å få gjort unna rapportering og andre admin-oppgaver.
Det varierer hvor digitale både bøndene og veterinærene er. Dårlig dekning kan være en faktor som gjør at analoge løsninger er tryggere.