LIKEVERD | ÅPENHET | RESPEKT | INKLUDERING
Vedtekter
2018–2020
LIKEVERD | ÅPENHET | RESPEKT | INKLUDERING
KAPITTEL I
Organisasjonens navn og formål
§ 1 Organisasjonens navn og formål
1.1
Organisasjonens juridiske navn er:
Mental Helse
Mental Helse (fylkets navn)
Mental Helse (kommunens/
kommunenes eventuelt bydelers
navn eller geografisk område)
Organisasjonens internasjonale navn er: Mental Health Norway.
Organisasjonen er partipolitisk uavhengig og nøytral med hensyn til livssyn.
Organisasjonen skal sikre at person- er med psykiske helseproblemer og/eller pårørende har flertall i alle styrende organer sentralt og i fylkes- og lokallag.
Mental Helse Ungdom er Mental Helses ungdomsorganisasjon.
Forholdet til Mental Helse Ungdom er formalisert i en prinsippavtale og en samarbeidsavtale samt i organisasjonens vedtekter.
1.2
Mental Helse er en medlems- organisasjon for alle mennesker med psykiske helseproblemer, pårørende og andre interesserte.
Mental Helse arbeider for at alle kan leve et meningsfylt liv og oppleve egenverd og mestring.
Mental Helses formål oppnås gjennom politisk påvirkningsarbeid, folkehelseopplysning og formidling av brukererfaringer.
§ 2 Virksomhet
2.1
Mental Helse skal ha fylkeslag som dekker alle fylker, og medvirke til å ha lokallag som dekker alle landets kommuner.
Organisasjonens generalsekretær med tilhørende stab, betjener de ulike organisasjonsleddene. Sentral-
styret har arbeidsgiveransvaret for staben og skal ivareta den daglige driften.
Mental Helses samfunnspolitiske program og strategidokument danner grunnlaget for organisasjonens virksomhet i landsmøteperioden.
§ 3 Medlemskap
3.1
I organisasjonen kan det tegnes følgende medlemskap:
– hovedmedlem
– husstandsmedlem
– tilleggsmedlem Mental Helse Ungdom
Alle medlemskap teller som én stemme og er likeverdige.
Ungdom under 30 år har ikke mulighet til å tegne husstands- medlemskap.
Det kan også tegnes støttemedlem- skap, men dette gir ingen organisa- toriske rettigheter.
Medlemmer i Mental Helse er normalt tilsluttet lokallaget i sin bostedskom- mune og tilhørende fylkeslag.
Det er anledning til å flytte medlem- skapet til et annet lokallag med tilhørende fylkeslag.
Der lokallag ikke finnes, står medlemmet fritt til å velge lokallags- tilslutning.
Der medlemmer ikke er tilsluttet lokallag, vil medlemmer stå tilsluttet fylkeslaget der de bor.
3.2
Xxxxxx medlemskap, som gir fulle organisatoriske rettigheter, oppnås ved innbetaling av kontingent for inneværende kalenderår.
3.3
Utmelding skjer ved henvendelse til Mental Helse sentralt.
§ 4 Medlemslister
4.1
Medlemslister er konfidensielle. Informasjon fra disse skal kun håndteres internt i styrene. Det er ikke anledning til å utlevere informasjon fra våre medlems-
xxxxxx til noen utenfor Mental Helse.
Unntak fra dette må behandles av sentralstyret.
Valgkomitéen har tilgang til medlemslistene i sitt lag.
§ 5 Finansiering – medlemskontingent
5.1
Organisasjonens virksomhet finan- sieres gjennom medlemskontingent, offentlige tilskudd og gjennom midler fra andre interesserte, dersom dette ikke endrer organisasjonens uavhengighet eller er i strid med organisasjonens overordnede formål, verdier og etiske retningslinjer.
5.2.
Midler som tilfaller organisasjonen enten gjennom offentlige tilskudd, kontingentandel, innsamlede midler, lotteri eller annet, er Mental Helses eie, og kan ikke gis bort eller doneres til andre formål.
5.3
Medlemskontingenten fastsettes av landsmøtet, og fordeles med 30% til organisasjonen sentralt, 30% til fylkeslag og 40% til lokallag.
5.4
Medlemskontingenten innkreves av organisasjonen sentralt. Dersom lag har utestående fakturaer kan disse motregnes kontingenten.
5.5
Avregning og oppgjør av den inn- betalte kontingenten mellom sentral- leddet, fylkeslag og lokallag skal skje i løpet av første halvår etter at utfylt og signert årsrapport med tilhørende årsberetning, årsregnskap med revisjonsberetning og årsmøte- protokoll er mottatt.
Årsberetning og årsregnskap må være underskrevet av hele styret.
5.6
Sentralstyret kan til enhver tid kreve bokettersyn i fylkes- og lokallag.
§ 6 Ansettelser
6.1
Arbeidsgiveransvaret skal følge det organisasjonsleddet som har ansettelsesmyndighet.
6.2
Ansatte kan ikke ha tillitsverv i det samme styret som har arbeidsgiver- ansvaret for vedkommende.
Tillitsvalgte kan ikke ha fast ansettelsesforhold på noe nivå i organisasjonen.
Bestemmelsen gjelder ikke tids- avgrensede prosjekter med varighet inntil tre år.
§ 7 Habilitet i saksbehandlinger for medlemmer av Mental Helse
7.1
Habilitetsspørsmål skal avgjøres i
tråd med organisasjonens retnings- linjer for vurdering av habilitet.
§ 8 Forføyninger
8.1
Forføyninger kan iverksettes over- for medlemmer som setter seg ut over organisasjonens vedtekter eller vedtak, etiske retningslinjer, eller opptrer på en måte som er egnet til å skade Mental Helses målsettinger og virksomhet innad og utad.
8.2
Saker om forføyning behandles av sentralstyret med virkning fra vedtak er fattet.
Fylkesstyret kan midlertidig suspen- dere et medlem inntil saken er ferdigbehandlet av sentralstyret.
Behandlingstiden er satt til 3 måneder.
Alle parter kan innen en frist på 1 måned påklage vedtaket til
desisjonskomitéen. Det kreves 2/3 flertall for å oppheve vedtak om forføyning.
8.3
I saker om forføyning har alle parter rett til å uttale seg før vedtak fattes.
8.4
Sentralstyret kan i ekstraordinære situasjoner med minst 2/3 flertall og med øyeblikkelig virkning ekskludere, utelukke eller suspendere medlemmer.
§ 9 Landsmøtet
9.1
Landsmøtet er organisasjonens høyeste myndighet.
Landsmøtet avholdes hvert annet år. Landsmøtet skal avholdes innen utgangen av november måned.
9.2
Ekstraordinært landsmøte skal avholdes når sentralstyret eller ledermøtet finner det nødvendig, eller når minst sju fylkeslag skriftlig krever det.
Samtidig skal det opplyses hvilken sak som ønskes behandlet.
9.3
I tillegg til fylkesleder skal hvert fylke, uansett medlemstall, ha tre årsmøte- valgte delegater.
For å kunne møte og delta i lands- møtets forhandlinger må alle delegatene ha gyldig medlemskap.
Til landsmøtet kan følgende møte med tale, forslags- og stemmerett:
– fylkeslagenes ledere i tillegg til de valgte delegatene nevnt i første ledd
– sentralstyrets medlemmer
Med tale- og forslagsrett:
– varamedlemmer til sentralstyret
– leder av Mental Helse Ungdom og representanten fra Mental Helse Ungdom som møter i sentralstyret
– generalsekretæren har tale- og forslagsrett, og kan delegere tale- rett videre til saksbehandlere
Uten tale -, forslags - eller stemmerett:
– observatører
9.4
Alle saker som ønskes behandlet av det ordinære landsmøtet må være innsendt til sentralstyret senest tolv uker før møtet tar til.
9.5
Melding om ordinært landsmøte med tidsfrister skal skje skriftlig til fylkes- lagene innen seksten/16 uker før møtet.
Innkalling med sakspapirer til landsmøtet skal skje skriftlig til alle fylkeslagene med fire ukers varsel for ordinært landsmøte og to ukers varsel for ekstraordinært landsmøte.
9.6
Alle utgifter til fylkeslagenes repre- sentasjon på ordinært og ekstra- ordinært landsmøte dekkes av fylkeslagene etter en reisefordeling fastsatt av sentralstyret.
For at fylkeslagets representanter skal oppnå fulle rettigheter på lands- møtet, må denne innbetalingen
ha funnet sted minst ti uker før ordinært landsmøte og én uke ved ekstraordinært landsmøte.
I tillegg må signert årsrapport med tilhørende årsberetning, revidert og godkjent regnskap, revisjons- beretning og årsmøteprotokoll fra fylkeslaget være innsendt.
9.7
Med de unntak som følger av de fastsatte vedtekter, treffes alle beslutninger med alminnelig flertall av de avgitte stemmer.
Sentralstyret har ikke stemmerett i spørsmål om ansvarsfrihet.
9.8
Ved stemmelikhet avgjøres saker ved loddtrekning.
9.9
Alle valg foregår skriftlig dersom det foreligger flere forslag på kandidater til det enkelte verv, eller hvis en av representantene ber om det.
Avstemninger i øvrige saker foregår ved åpen stemmegivning dersom ikke landsmøtet krever skriftlig avstemning i den enkelte saken.
9.10
Det skal føres protokoll over lands- møtets forhandlinger, der alle vedtak
og valg føres inn.
Protokollen godkjennes av to valgte protokollunderskrivere.
§ 10 Saker som skal behandles på ordinært landsmøte
10.1
Konstituering av landsmøtet:
– godkjenning av landsmøte- representantene
– godkjenning av innkalling og dagsorden
– valg av to dirigenter og to sekretærer for landsmøtet
– fastsettelse av forretningsorden, valg av to protokollunderskrivere og tellekorps
10.2
Årsberetninger, regnskap og desisjonskomitéens rapport skal legges frem for landsmøtet til orientering.
10.3
Spørsmål om ansvarsfrihet for sentralstyret.
10.4
Fastsettelse av Samfunnspolitisk program og Strategidokument for kommende landsmøteperiode, etter innstilling fra ledermøtet.
10.5
Fastsettelse av medlemskontingent for de neste to kalenderårene for de forskjellige medlemsgruppene etter
§ 3, skjer etter innstilling fra sentral- styret.
10.6
Fastsettelse av honorar / godt- gjørelse for sentrale tillitsvalgte, komitéer og utvalg.
10.7
Eventuelle forslag om endringer av organisasjonens vedtekter.
Endringer i vedtektene kan bare foretas med 2/3 flertall av stemmene på organisasjonens ordinære lands- møte.
Forslag til vedtektsendringer må framsettes skriftlig med begrunnelse, og de må være tilsendt sentralstyret senest tolv uker før landsmøtet avholdes. Sentralstyret avgir innstilling til forslaget.
10.8
Saker som fremmes i samsvar med
§ 9.4.
10.9
Fastsettelse av rådgivende budsjett for de neste to kalenderårene.
10.10
Valg av sentralstyret på syv medlem- mer, bestående av landsleder, 1. og
2. nestleder, fire styremedlemmer,
hvorav en av disse skal være studie-
leder/ ansvarlig, samt fire varamed- lemmer i nummerert rekkefølge etter innstilling fra valgkomitéen.
Valgene skjer for to år. Alle velges ved særskilt valg.
I tillegg gis en plass til en represen- tant fra Mental Helse Ungdom med personlig vara, med tale og forslags- rett. Disse velges av Mental Helse Ungdom.
Landsleder, 1. og 2. nestleder kan i funksjonstiden ikke inneha andre
verv i organisasjonen. Sentralstyre- medlemmer kan i funksjonstiden ikke inneha lederverv på fylkesnivå i organisasjonen.
10.11
Fastsette retningslinjer for desisjons- komitéens arbeid.
10.12
Valg av desisjonskomité med leder og fire medlemmer etter innstilling fra valgkomitéen.
Desisjonskomitéen utfører sitt verv i henhold til vedtatte retningslinjer.
Desisjonskomitéen kan i funksjons- tiden ikke inneha andre verv i organisasjonen.
10.13
Valgkomitéens innstilling i §10.10 og
§10.12 sendes ut sammen med de øvrige sakspapirene til landsmøtet.
10.14
Valg av valgkomité med leder, fire medlemmer og tre varamedlemmer i rekkefølge etter innstilling fra valg- komitéen.
Valgkomitéen ufører sitt verv i henhold til vedtatte retningslinjer.
§ 11 Ledermøtet
11.1
Ledermøtet er organisasjonens råd- givende organ mellom landsmøtene.
11.2
Ledermøtet består av årsmøtevalgte fylkesledere og sentralstyrets med- lemmer. Det velges to vararepresen- tanter i nummerert rekkefølge fra fylkesstyret på fylkesårsmøtet.
Ledermøtets medlemmer har møte- plikt.
Sentralstyret, leder av Mental Helse Ungdom og representanten fra Mental Helse Ungdom, som møter i sentralstyret, har tale- og forslags- rett.
Generalsekretæren har tale- og forslagsrett og kan delegere talerett videre til saksbehandlere.
11.3
For å kunne møte og delta i leder- møtets forhandlinger må man ha
xxxxxx medlemskap. Signert årsrap- port med tilhørende årsberetning, revidert og godkjent regnskap,
revisjonsberetning og årsmøte- protokoll fra fylkeslaget må være innsendt.
§ 12 Ledermøtets oppgaver
12.1
Ledermøtene holdes minst to ganger i året. Ledermøterepresentantene får alle saker som skal behandles på
møtet tilsendt minst to uker før møtet.
12.2
Ledermøtet utøver sitt virke gjennom resolusjoner vedrørende virksom- hetens politikk, samt anbefalinger vedrørende virksomhetens drift.
§ 13 Sentralstyret
13.1
Sentralstyret er øverste myndighet i organisasjonen mellom landsmøtene og har ansvaret for driften av organ- isasjonen, herunder organisasjonens generalsekretær med stab og kan delegere myndighet til denne.
Sentralstyret godkjenner års- beretning og årsregnskap.
13.2
Sentralstyret skal ha et arbeidsutvalg bestående av landsleder, 1. og 2. nestleder.
Ved behov kan sentralstyret velge å supplere AU med andre medlemmer fra sentralstyret.
Generalsekretæren inngår i arbeids- utvalget.
Arbeidsutvalgets mandat vedtas av sentralstyret i starten av landsmøte-
perioden.
13.3.
Sentralstyremøter skal avholdes så ofte virksomheten og forvaltningen av organisasjonens midler tilsier det.
Sentralstyret er beslutningsdyktig når minst halvparten av styre- medlemmene er til stede.
Ved stemmelikhet avgjøres saken med lederens dobbeltstemme.
Generalsekretæren har tale- og forslagsrett, og kan delegere talerett videre til saksbehandlere.
Det skal føres protokoll over forhandlingene i sentralstyret og i arbeidsutvalget.
Protokollen skal godkjennes på neste møte.
13.4
Sentralstyret er ansvarlig overfor landsmøtet.
Godkjente møteprotokoller fra sentralstyremøter skal fortløpende gjøres tilgjengelig.
13.5
Sentralstyret kan blant organisa- sjonens medlemmer oppnevne utvalg med spesielle arbeidsoppgaver.
Mandat og instruks fastsettes av sentralstyret.
13.6
Sentralstyret velger blant organisa- sjonens medlemmer representanter til samarbeidende eksterne organisa- sjoner og organer, samt eventuelle legater og fond som organisasjonen administrerer.
13.7
Sentralstyret har ansvar for å kreve inn medlemskontingenten og for føring av organisasjonens regn- skaper i henhold til god regnskaps- skikk.
§ 14 Revisjon
14.1
Sentralstyret velger registrert eller
statsautorisert revisor til revidering av hovedorganisasjonens regnskaper.
§ 15 Oppløsning
15.1
Oppløsningsvedtak må skje med 2/3 flertall på to påfølgende landsmøter hvorav ett er ordinært.
15.2
Opphører organisasjonen, skal midlene anvendes til beste for psykisk helse, etter beslutning av det siste landsmøtet som gjør endelig vedtak om oppløsning.
KAPITTEL II
Fylkeslagenes formål og virksomhet
§ 16 Fylkeslagenes navn og formål
16.1
Fylkeslagets navn er:
Mental Helse (fylkets navn,
eventuelt det som tillates dersom ikke fylkets navn tillates brukt)
Angående medlemskap, se § 3.1.
16.2
Fylkeslagene er selvstendige juridiske enheter og skal ha sine egne organisasjonsnumre.
Fylkeslagene er underlagt, og skal arbeide i samsvar med organisasjonens vedtak, vedtekter og øvrige styrings- dokumenter. De har også som oppgave å organisere og koordinere organisa- sjonens arbeidsoppgaver i fylkene.
16.3
Fylkeslagene er kontaktleddet mellom lokallagene og sentralstyret.
Saker som ønskes behandlet sentralt sendes sentralstyret med kopi til involverte parter.
§ 17 Finansiering
17.1
Fylkeslagenes virksomhet finansieres gjennom kontingentandelen som tilfaller fylkeslaget, offentlige tilskudd og gjennom midler fra andre inter- esserte. Mottatte midler skal ikke være i strid med fylkeslagets uavhen- gighet, organisasjonens overordnede formål, verdier, økonomiske og etiske retningslinjer.
Det er ikke anledning til å ta opp lån, såfremt dette ikke er godkjent av et årsmøte med 2/3 flertall.
17.2
Tilbakeføring av kontingentandel til fylkeslagene skal skje innen utgangen av første halvår, og etter at signert
årsrapport med tilhørende års- beretning, årsregnskap og årsmøte- protokoll, samt revisjonsberetning er sendt fra fylkeslaget til organisasjonen sentralt.
Årsberetning og årsregnskap må være underskrevet av hele styret.
17.3
Sentralstyret kan til enhver tid kreve bokettersyn i fylkeslagene.
17.4
Tilskudd som fordeles til lokallag via fylkeslagene, kan helt eller delvis holdes tilbake dersom et lokallag ikke rapporterer tilstrekkelig i henhold til vedtektene.
§ 18 Årsmøte
18.1
Årsmøtet er fylkeslagets høyeste myndighet.
18.2
Ordinært årsmøte skal avholdes hvert år innen utgangen av april måned.
18.3
Årsmøtet skal, sammen med saksliste og orientering om tidsfrister, gjøres kjent for lagets medlemmer senest seks uker før årsmøtet.
Regnskap og årsberetning for fylkes- laget, samt valgkomitéens innstilling, skal gjøres tilgjengelig for lagets medlemmer minimum to uker før årsmøtet.
18.4
Xxxxx som ønskes behandlet på ordinært årsmøte, må være innsendt til styret senest fire uker før møtet. Innmeldte saker må være behandlet av styret før møtet.
18.5
Ekstraordinært årsmøte kan avholdes når fylkeslagets styre eller sentral-
styret finner det nødvendig, eller når minst ¼ av lokallagene skriftlig krever det, og samtidig opplyser hvilken sak som ønskes behandlet. Innkalling
til ekstraordinært årsmøte med saksliste skal gjøres kjent for lagets medlemmer innen en uke før møtet finner sted.
18.6
Fylkeslaget kan søke sentralstyret om utsettelse av årsmøtet.
Dersom årsmøtet i et fylkeslag ikke blir holdt senest innen to måneder etter fristen, kan sentralstyret gjennomføre årsmøtet.
18.7
Sentralstyret har fullmakt til å sette et fylkesstyre under administrasjon dersom særskilte forhold krever dette. Det innebærer å avsette et valgt styre og innkalle til et nytt årsmøte.
Særskilte forhold vil si at styret ikke ivaretar lagets administrative opp- gaver, lagets økonomi eller forholder seg til vedtatte styringsdokumenter og retningslinjer.
§ 19 Saker som skal behandles på ordinært årsmøte
19.1
– konstituering av årsmøtet: navnefortegnelse over frem- møtte medlemmer med gyldig medlemskap
– godkjenning av innkalling og dagsorden
– valg av møteleder og sekretær for årsmøtet
– fastsettelse av forretningsorden
– valg av to protokollunderskrivere
– valg av tellekorps
19.2
Årsberetning for årsmøteperioden og revidert regnskap for forrige kalenderår behandles og god- kjennes.
19.3
Eventuelt fastsettelse av honorar/ godtgjørelse for fylkesstyret behandles.
19.4
Saker som er foreslått etter § 18.4.
19.5
Fastsettelse av handlingsplan til neste ordinære årsmøte.
19.6
Fastsettelse av budsjett for inne- værende kalenderår.
19.7
Valg av leder, nestleder, kasserer og minimum 2 styremedlemmer.
Blant styrets medlemmer velges en studieleder.
Valg av varamedlemmer i nummerert rekkefølge for ett år av gangen.
I tillegg stilles en styreplass for representant fra Mental Helse Ungdom med personlig vara, med tale- og forslagsrett. Disse velges/ oppnevnes av Mental Helse Ungdom.
Styret velges normalt for to år, og det etterstrebes at omtrent halvparten av styret velges hvert år.
19.8
Den årsmøtevalgte lederen av fylkes- styret er fylkeslagets representant på ledermøtet.
Det velges to vararepresentanter i nummerert rekkefølge fra fylkes- styret på fylkesårsmøtet.
19.9
Hvert annet år velges det to delegater med vararepresentanter i nummerert rekkefølge til landsmøtet.
19.10
Valg av valgkomité med leder, to medlemmer og varamedlem(mer) i rekkefølge etter innstilling fra valg- komitéen.
Valgkomitéen utfører sitt verv i henhold til vedtatte retningslinjer.
19.11
Fylkeslagene må ha skriftlige avtaler med ekstern revisor, enten registrert eller statsautorisert revisor.
§ 20 Møteledelse og stemmegivning på årsmøtet
20.1
Årsmøtet ledes av en møteleder og en sekretær som velges ved møtets åpning (jfr.§ 19.1).
20.2
For å kunne delta i møtets forhan- dlinger med tale-, forslags- og stemmerett, samt kunne være valg- bar, må man ha gyldig medlemskap og være medlem av fylkeslaget.
Fylkeslagene kan gjennomføre årsmøtet ved bruk av delegater fra lokallagene. Øvrige medlemmer har da tale- og forslagsrett.
Fylkeslaget kan innføre delegat- ordning ved først å ha vedtatt denne ordningen på foregående årsmøte.
20.3
Med de unntak som følger av ved- tektene treffes alle beslutninger med alminnelig flertall av de avgitte stemmer.
Ved stemmelikhet avgjøres saken ved loddtrekning.
20.4
Alle valg skal foregå skriftlig dersom det foreligger flere forslag til samme tillitsverv, eller når et medlem ber om det. Forøvrig skjer behandlingen gjennom åpne avstemninger.
20.5
Fylkeslagets styre plikter å være til stede på årsmøtet. Det føres proto- koll over årsmøtets forhandlinger og alle forslag, vedtak og valg skal føres inn. Protokollen skal godkjennes av de to valgte protokollunderskriverne.
Fylkesstyret har ikke stemmerett i behandlingen av årsberetning og regnskap.
Årsberetning, revidert og godkjent regnskap, revisjonsberetning og årsmøteprotokoll skal uoppfordret sendes sentralstyret til orientering.
§ 21 Styrets oppgaver
21.1
Styret er fylkeslagets høyeste organ mellom årsmøtene og har det daglige ansvaret for driften av fylkeslaget.
21.2
Styremøter skal holdes så ofte virksomheten og forvaltningen av fylkeslagets midler tilsier det.
Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av styrets medlemmer
er til stede. Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme.
21.3
Xxxxxx leder virksomheten i samsvar med vedtektene, organisasjonens øvrige styringsdokumenter samt årsmøtevedtak.
21.4
Styret kan blant medlemmene opp- nevne utvalg til spesielle oppgaver. Styret fastsetter instruks og mandat for slike utvalg.
21.5
Det skal føres protokoll fra styre- møtene. Protokollen skal godkjennes på neste styremøte. Godkjente styre- møteprotokoller skal sendes eller gjøres tilgjengelig for lokallagene i fylket.
21.6
Styret er ansvarlig for føring av fylkeslagets regnskaper i henhold til god regnskapsskikk.
Regnskapet skal være revidert før det godkjennes av årsmøtet.
21.7
Ved inaktivitet på over ett år, over- tar sentralstyret disponeringen av fylkeslagets midler.
21.8
Leder og kasserer, samt tillitsvalgte som underskriver på vegne av/tegner for fylkeslaget kan ikke være ektefelle/ samboer, eller i nær familie i rett opp/nedadgående linje.
§ 22 Oppløsning
22.1
Oppløsningsvedtak må skje med 2/3 flertall på to påfølgende årsmøter, hvorav det ene er ordinært.
22.2
Ved oppløsning av et fylkeslag skal lagets aktiva ivaretas på best mulig
måte av sentralleddet, og skal an- vendes til reorganisering av fylkeslag eller aktivitet innenfor samme geo- grafiske område.
KAPITTEL III
Lokallagenes formål og virksomhet
§ 23 Lokallagets navn og formål
23.1
Lokallagets navn er: Mental Helse .....
(kommunens/kommunenes / bydelers navn eller geografisk område) Angående medlemskap, se § 3. 1.
23.2
Lokallagene er selvstendige juridiske enheter, og skal ha sine egne organisasjonsnumre. Lokallagene er underlagt, og skal arbeide i samsvar med, organisasjonens vedtak, ved- tekter og øvrige styringsdokumenter i organisasjonen.
23.3
Lokallaget skal være kontaktleddet mellom medlemmene og fylkeslaget. Saker som lokallaget ønsker behandlet sentralt sendes sentralstyret med kopi til fylkeslaget.
23.4
Et lokallag stiftes ved at minimum tre medlemmer avholder et stiftelses- møte hvor lokallaget tilsluttes Mental Helses vedtekter og et styre velges.
§ 24 Finansiering
24.1
Lokallagets virksomhet finansieres gjennom kontingentandelen som tilfaller lokallaget, offentlige tilskudd og gjennom midler fra andre inter- esserte, dersom dette ikke endrer lokallagets uavhengighet eller er
i strid med organisasjonens over- ordnede formål, verdier og etiske retningslinjer. Det er ikke anledning til å ta opp lån, såfremt dette ikke er godkjent av et årsmøte med 2/3 flertall.
24.2
Tilbakeføring av kontingentandel fra fylkeslag til lokallag skal skje innen utgangen av første halvår, og etter at signert årsrapport med tilhørende årsberetning, revidert årsregnskap og årsmøteprotokoll er sendt fra
lokallaget til fylkeslaget. Årsberetning og årsregnskap må være under- skrevet av hele styret.
24.3
Tilskudd som fordeles til lokallag via organisasjonen, kan helt eller delvis holdes tilbake dersom et lokallag ikke rapporterer tilstrekkelig i hen- hold til vedtektene.
§ 25 Årsmøtet
25.1
Årsmøtet er lokallagets høyeste myndighet.
25.2
Ordinært årsmøte skal avholdes hvert år innen utgangen av februar måned.
25.3
Årsmøtet skal, sammen med saksliste og orientering om tidsfrister, gjøres kjent for lagets medlemmer senest fire uker før årsmøtet finner sted.
Årsberetning og regnskap for lokallaget samt valgkomitéens inn- stilling skal gjøres tilgjengelig for lagets medlemmer minimum to uker før årsmøtet.
25.4
Xxxxx som ønskes behandlet på ordinært årsmøte må være innsendt til styret senest to uker før møtet.
Innmeldte saker må være behandlet av styret før møtet.
25.5
Ekstraordinært årsmøte kan avholdes når lokallagets styre eller fylkeslaget
finner det nødvendig, eller når minst 20 % av medlemmene skriftlig krever det og samtidig opplyser hvilken sak som ønskes behandlet.
Innkalling til ekstraordinært årsmøte med saksliste skal gjøres kjent for alle medlemmer innen én uke før møtet finner sted.
25.6
Dersom årsmøte i et lokallag ikke blir holdt senest innen to måneder etter fristens utløp, kan fylkeslaget
gjennomføre årsmøtet for lokallagets regning.
25.7
Fylkesstyret har fullmakt til å sette et lokallagsstyre under administrasjon dersom særskilte forhold krever dette. Det innebærer å avsette et valgt styre og innkalle til et nytt årsmøte.
Særskilte forhold vil si at styret ikke ivaretar lagets administrative
oppgaver, lagets økonomi, eller ikke forholder seg til vedtatte styrings- dokumenter og vedtatte retningslinjer.
§ 26 Saker som skal behandles på ordinært årsmøte
26.1
Konstituering av årsmøtet:
– navnefortegnelse over frem- møtte medlemmer med gyldig medlemskap
– godkjenning av innkalling og dagsorden
– valg av møteleder og sekretær for årsmøtet
– fastsettelse av forretningsorden
– valg av protokollunderskrivere
– valg av tellekorps
26.2
Årsberetning for årsmøteperioden og revidert regnskap for forrige kalenderår.
26.3
Eventuelt fastsettelse av honorar/ godtgjørelse for styret behandles.
26.4
Saker som er foreslått etter § 25.4.
26.5
Fastsettelse av handlingsplan til neste ordinære årsmøte.
26.6
Fastsettelse av budsjett for inneværende kalenderår.
26.7
Valg av leder, kasserer og minimum ett styremedlem. Det er videre fritt opp til lokallagene å velge flere representanter til andre verv i lokallagsstyret.
Styret velges normalt for 2 år, slik at omtrent halvparten av styret velges hvert år.
Valg av delegater med vararepre- sentanter i nummerert rekkefølge til årsmøte i fylkeslaget dersom fylkes- laget har valgt å avvikle årsmøte ved bruk av delegater, jfr § 20.2.
26.8
Valg av valgkomité på fortrinnsvis tre medlemmer.
26.9
Valg av to revisorer for lokallag som ikke har skriftlig avtale med ekstern registrert eller statsautorisert revisor.
§ 27 Møteledelse og stemmegiving på årsmøtet
27.1
Årsmøtet ledes av møteleder og sekretær som velges ved møtets åpning (jfr § 26.1).
27.2
For å kunne delta i møtets for- handlinger med tale-, forslags- og stemmerett, samt kunne være valg- bar, må man ha gyldig medlemskap og være medlem av lokallaget.
27.3
Med de unntak som følger av vedtektene, treffes alle beslutninger med alminnelig flertall.
27.4
Alle valg skal foregå skriftlig dersom det foreligger flere forslag til samme tillitsverv, eller når et medlem ber om det. Forøvrig skjer behandlingen gjennom åpne avstemninger.
27.5
Ved stemmelikhet avgjøres saken ved loddtrekning.
27.6
Lokallagets styre plikter å være til stede på årsmøtet. Det føres proto- koll over årsmøtets forhandlinger. Alle forslag, vedtak og valg føres inn i protokollen, som skal godkjennes av de valgte protokollunderskriverne.
Signert årsrapport med tilhørende årsberetning, regnskap, revisjons- beretning og møteprotokoll skal sendes uoppfordret til sentralstyret med kopi til fylkesstyret til orientering. Lokallagets styre har ikke stemme- rett i behandlingen av regnskap og årsberetning.
Årsberetning og årsregnskap må være underskrevet av hele styret.
§ 28 Styrets oppgaver
28.1
Styret er lokallagets høyeste myndighet mellom årsmøtene og har det daglige ansvaret for driften av lokallaget.
28.2
Styremøter skal holdes så ofte virksomheten og forvaltningen av lokallagets midler tilsier det.
Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av styrets medlemmer
er til stede. Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme.
28.3
Xxxxxx leder virksomheten i samsvar med vedtektene, organisasjonens øvrige styringsdokumenter samt årsmøtevedtak.
28.4
Styret kan blant medlemmene opp- nevne utvalg til spesielle oppgaver.
Styret fastsetter instruks og mandat for slike utvalg.
28.5
Det skal føres protokoll fra styre- møtene. Protokollen godkjennes på neste styremøte, og den sendes deretter til, eller gjøres tilgjengelig, for fylkeslaget.
28.6
Styret er ansvarlig for føring av lokallagets regnskap i henhold til god regnskapsskikk.
Regnskapet skal være revidert før det godkjennes av årsmøtet.
28.7
Ved inaktivitet på over ett år, overtar det respektive fylkeslaget disponeringen av lokallagets midler.
28.8
Leder og kasserer samt tillitsvalgte som underskriver på vegne av/tegner for lokallaget kan ikke være ektefelle/ samboer, eller i nær familie i rett opp/nedadgående linje.
§ 29 Oppløsning
29.1
Oppløsningsvedtak må skje med 2/3 flertall på to påfølgende årsmøter, hvorav det ene er ordinært.
29.2
Ved oppløsning av et lokallag skal lagets aktiva ivaretas av fylkeslaget i minimum 3 år, og kan i denne peri- oden anvendes til reorganisering
av lokallaget eller aktivitet innenfor
samme geografiske område.
Vedlegg
Vedlegg 1
Praktisk rettledning for vurdering av inhabilitet hos tillitsvalgte i Mental Helse:
1. Tillitsvalgte i Mental Helse er å betrakte som inhabile i behand- lingen av saker de eller noen
av deres nærstående har en særinteresse i dersom sær- interessen kan være egnet til å svekke tilliten til den tillitsvalgtes upartiskhet.
2. En særinteresse som kan føre til inhabilitet vil kunne være et resultat av (ikke uttømmende):
– at den tillitsvalgte har en per- sonlig eller økonomisk egenin- teresse i saken.
– at den tillitsvalgtes arbeidsgiv- er innenfor den tillitsvalgtes ansvars- eller arbeidsområder i bedriften har en særlig inter- esse i en sak.
– styreverv eller andre verv i selskap eller organisasjoner som har en særlig interesse i et bestemt saksutfall.
3. Det påligger den enkelte tillits- valgte å vurdere om det fore- ligger forhold som er egnet til å svekke tilliten til den tillitsvalgtes upartiskhet. Dersom slike forhold foreligger skal den tillitsvalgte gjøre det organ den tillitsvalgte er medlem av oppmerksom på forholdene.
4. Det aktuelle organ skal ta spørsmål om inhabilitet opp til behandling straks det gjøres oppmerksom på at det kan foreligge inhabilitetsgrunner hos en eller flere tillitsvalgte, eller finner ut dette av eget tiltak.
De(n) tillitsvalgte det gjelder skal ikke delta i behandlingen av egen inhabilitet. Den tillits- valgte kan likevel gis adgang til å redegjøre for forhold av
betydning i den utstrekning det er nødvendig for at organet skal ha tilstrekkelige opplysninger om saken til å kunne fatte et vedtak i spørsmålet om inhabilitet.
5. Dersom organet finner at en eller flere tillitsvalgte er inhab- il(e), skal organet fatte beslutning om de(n) tillitsvalgte må fratre behandlingen av de saker det gjelder. Tillitsvalgte som fratrer på grunn av inhabilitet skal ikke delta i noen deler av saksbehan- dlingen.
6. Den tillitsvalgte kan selv velge å fratre på grunn av inhabilitet. Organet skal i slike tilfelle ta dette til etterretning og sørge for at saksbehandling og stem- megivning i den aktuelle saken
gjennomføres uten at den inhab- ile tillitsvalgte er til stede.
7. Dersom en eller flere tillitsvalgte fratrer på grunn av inhabilitet påligger det organet å påse at det er beslutningsdyktig.
8. Konsekvensen av inhabilitet er at et vedtak vil være ugyldig.
Vedlegg 2
Retningslinjer for desisjonskomitéens arbeid
1. Desisjonskomitéen etableres i henhold til organisasjonens
vedtekter § 10.12 og velges for landsmøteperioden. Desisjons- komitéen som organ skal være uhildet i sitt arbeid, jamfør organisasjonens vedtekter
§10.11 og Praktisk rettledning for vurdering av inhabilitet hos tillitsvalgte i Mental Helse.
2. Rapportering skjer etter organisasjonens vedtekter
§ 10.2. I landsmøteperioden rapporterer desisjonskomitéen til ledermøtet.
3. Desisjonskomitéen kan foreta bindende tolkninger av vedtek- tene og øvrige vedtak fattet av landsmøtet. Desisjonskomitéens fortolkninger har virkning frem til disse eventuelt overprøves
av et senere landsmøte, eller til fortolkningen omgjøres av en enstemmig desisjonskomité.
4. Sentralstyret skal sørge for at de fortolkninger som desisjons-
komitéen kommer frem til gjøres tilgjengelig for organisasjonens medlemmer.
5. Desisjonskomitéen er ankeinstans for forføyningsvedtak gjort
av sentralstyret i henhold til organisasjonens vedtekter § 8.2. Partene i en forføyningssak kan påklage sentralstyrets vedtak inn for desisjonskomitéen.
Desisjonskomitéen kan med 2/3 flertall omgjøre vedtak i en forføyningssak dersom klage er fremsatt.
6. Desisjonskomitéen skal etterse organisasjonens virksomhet og blant annet føre tilsyn med at Mental Helses styrende organ- er følger vedtekter, program,
retningslinjer og lovlig besluttede vedtak.
7. I den utstrekning desisjons- komitéen finner det nødvendig kan de kreve innsyn i dokument- er i hele organisasjonen.
8. Desisjonskomitéen kan ikke ute- lukkes fra møter i noen av organ- isasjonens styrende organer eller utvalg. Dette gjelder også lokal- og fylkeslag. Desisjonskomitéen kan stille med alle eller et utvalg av komitéens medlemmer i møter.
9. Alle tillitsvalgte og ansatte skal gi desisjonskomitéen alle opplys- ninger som den har behov for, for å utføre sitt verv.
10. Desisjonskomitéen foretar sine undersøkelser så ofte den selv finner det nødvendig, men skal minst to ganger i året gjennomgå arbeidsutvalgets, sentralstyrets og ledermøtets møteprotokoller samt økonomirapporter. De- sisjonskomitéen kan også kreve innsyn i tilsvarende dokumenter i lokal- og fylkeslag
11. Blir desisjonskomitéen kjent med avvik, skal disse straks meldes til sentralstyret og/eller generalsekretæren. Dersom desisjonskomitéen finner grunn til å påpeke videre behandling av meldte forhold, skal det meldes til ledermøtet.
12. Blir desisjonskomitéen kontaktet av medlemmer eller lag i Mental Helse som melder avvik på vedtekter, program, retningslinjer eller lovlig besluttede vedtak, skal komitéen innhente opp- lysninger fra den parten avviket gjelder, og andre relevante aktører, før de konkluderer.
13. Desisjonskomitéens medlemmer er forpliktet til konfidensiell behandling av organisasjonens protokoller, regnskap, doku- menter og kommunikasjon med organisasjonens medlemmer.
14. Desisjonskomitéen kan i be- handling av saker be sentral- styret innhente ekstern juridisk bistand. Konklusjonen fra den juridiske vurderingen skal inngå i komitéens rapport til leder- møtet. Hvis en forespørsel om juridisk bistand blir avslått av sentralstyret skal begrunnelsen fremkomme i rapporten.
15. Desisjonskomitéens medlemmer har taushetsplikt.
Vedlegg 3
Retningslinjer for valgkomitéens arbeid
Valgkomitéen er en uavhengig og selvstendig komité. Ved riktig arbeid er dette organisasjonens viktigste komité for å sikre at riktige personer velges til å styre det enkelte organi- sasjonsledd.
Komitéens innstilling skal foreligge sammen med øvrige saksdokumenter i henhold til gjeldende frister i ved- tektene for det aktuelle organisa- sjonsledd.
1. Legitimitet og habilitet Valgkomitéen velges i henhold til organisasjonens vedtekter og velges for årsmøte- / landsmøteperioden. Valgkomitéen har som oppdrag å innstille på nytt styre i perioden. Valgkomitéen skal følge «Praktisk rettledning for vurdering av inhabi- litet hos tillitsvalgte i Mental Helse». Valgkomitéen skal arbeide selvsten- dig, og ikke være bundet av andre forhold enn det mandatet som er gitt på årsmøte / landsmøte. Det vil si at det vil være svært uheldig om medlemmer av valgkomitéen også har forpliktelser i det sittende sty-
ret. Enkelte kan nok håndtere en slik situasjon, men det vil alltid være tvil om habilitet dersom et medlem av valgkomitéen har flere roller. Leder av valgkomitéen skal ha tilgang til
å observere styret gjennom å delta på styremøtene, samt være på dis- tribusjonslisten for protokoller fra styret. Dette for å få kjennskap til in- terne forhold innen styret, og for å få et innblikk i hvordan styret fungerer. Medlemmer av valgkomitéen kan ikke innstilles til verv i sentralstyret i perioden de sitter i valgkomitéen.
2. Oppgaver
– Sette seg inn i vedtektene og lage en oversikt over hvordan komitéen (de) skal arbeide, hvilket mandat den har og hvilke roller eller funksjoner som skal velges og for hvor lang tid.
– Finne de beste kandidatene til å bekle de enkelte rollene.
– Motivere kandidatene for opp- gavene de har i sine roller.
– Fortrinnsvis er det leder som presenterer innstillingen på årsmøte / landsmøte.
I den utstrekning de finner det påkrevd kan valgkomitéen un- dersøke foreningens protokoller
m.m. Valgkomitéen kan ikke uteluk- kes fra møter i det organisasjonsled- det de er valgt for. Valgkomitéen kan stille med alle komitéens medlem- mer i et møte dersom et flertall av valgkomitéens medlemmer eller valgkomitéens leder anser det som nødvendig.
3. Plan for arbeidet Valgkomitéens arbeid bør begynne så tidlig som mulig – min. 6 måned- er før årsmøtet. Valgkomitéen opp- nevnt av landsmøtet bør begynne 1 år i forveien av landsmøtet.
Momenter for komitéarbeidet:
– Start arbeidet i god tid
– Tidsplan i henhold til vedtektene
– Få oversikt – hva og hvordan arbeidet skal gjennomføres
– Hvem skal velges, og hva er opp- gavene til de enkelte rollene
– Gi alle en mulighet til å komme med forslag
– «Letefasen» tar ofte lenger tid enn beregnet
De som er på valg:
Alle bør tilskrives / kontaktes
Bruk gjerne standard spørreskjema som kartlegger:
– Om gjenvalg er ønskelig
– Begrunnelser
– Om vedkommende er interessert i andre arbeidsoppgaver
– Mulighet for å komme med utfyl- lende kommentarer
Ta hensyn til:
– Kjønn, alder, geografi og etnisitet
– Arbeidsoppgaver
– Eventuelle styringsdokumenter og retningslinjer
4. Kommunikasjon
Samtale med alle, uavhengig om de er på valg eller ikke
Personlig og fortrolig
Komitéen skal vurdere egnethet
Ta en samtale med alle det foreligger
forslag på og finn ut av:
– Holdninger til psykisk helse og rus
– Kjennskap til organisasjonens mål og verdier og kandidatens oppfat- ning av disse
– Hvor mye tid den enkelte kan bruke på organisasjonsarbeid
– Kandidatens kunnskapsnivå
5. Møter
Møtene i valgkomitéen er formelle. Det må skrives protokoll fra møtene. Disse protokollene er ikke offisielle for organisasjonen og skal kun distribueres blant valgkomitéens medlemmer. Valgkomitéens leder
er ansvarlig for oppbevaring av materiale som inneholder sensitive personopplysninger. Materialet må oppbevares i henhold til dette og destrueres etter bruk.
Leder av forrige valgkomité bør stille på første møte i nyvalgt valgkomité.
6. Innstilling
Innstillingen skal gi en komplett oversikt over styret og eventuelle utvalg / komitéer som skal velges.
Det skal fremgå av innstillingen både hvem som er på valg, og hvem som ikke er på valg.
7. Presentasjon
Valgkomitéen plikter å være til stede på årsmøtet / landsmøtet. En repre- sentant, som regel leder, legger fram innstillingen. Det er møteleder som foretar det faktiske valget.
Presentasjonen bør inneholde:
– Valgkomitéens sammensetning
– Hvordan komitéen har fungert
– Innstilling og eventuell en be- grunnelse på kandidatene som er foreslått
8. Fortrolighet og taushetsplikt Valgkomitéens medlemmer er for- pliktet til konfidensiell behandling av organisasjonens protokoller og evt. andre dokumenter. Valgkomitéens medlemmer har taushetsplikt.
9. Revisjon
Dersom sentralstyret finner det nød- vendig kan retningslinjene revideres i løpet av landsmøteperioden. Forslag til revisjon legges fram for leder- møtet. Sentralstyret skal sørge for at de endringene som eventuelt foretas gjøres tilgjengelig for organisasjon- ens medlemmer.
Vedlegg 4
Etiske retningslinjer
1. Generelt
Mental Helse er en medlemsorgan- isasjon for alle mennesker med psy- kiske helseproblemer, pårørende og andre interesserte.
Mental Helse arbeider for at alle kan leve et meningsfylt liv og oppleve egenverd og mestring.
Mental Helses formål oppnås gjennom politisk påvirkningsarbeid, folkehelseopplysning og formidling av brukererfaringer.
2. Omfang og ansvar
Disse retningslinjene gjelder for alle i Mental Helse.
Sentralstyret er ansvarlig for å gjøre de etiske retningslinjene tilgjengelige i organisasjonen. Det påligger imidlertid alle som er omfattet av retnings- linjene å gjøre seg kjent med dem og medvirke til at de blir fulgt. Styre- medlemmer og ledere har et særlig ansvar for oppfølging av retnings-
linjene og skal fremstå som gode rollemodeller.
Retningslinjene er et uttrykk for Mental Helses grunnleggende syn på ansvarlig og etisk adferd. De er ikke uttømmende, og de dekker ikke alle etiske problemstillinger som kan oppstå. Det kreves god dømme- kraft for å avgjøre om en bestemt handling eller beslutning er etisk forsvarlig. Er det tvil, skal Mental Helse sentralt ved organisasjons- rådgiver kontaktes for veiledning.
Overtredelse av de etiske retnings- linjene vil ikke bli tolerert, jf § 8 i vedtektene.
3. Personlig adferd
3.1 Likeverdighet og diskriminering Mental Helse erkjenner og verdsetter at alle mennesker er unike og verdi- fulle og skal respekteres for sine individuelle evner. Mental Helse aksepterer ingen form for trakassering
eller diskriminering.
Mental Helse erkjenner videre et spesielt ansvar for å ta hensyn til ulike psykiske utfordringer, funksjonsnedsettelser og/eller kronisk sykdom.
Alle i Mental Helse har ansvar for å bidra til et godt samarbeidsmiljø.
3.2 Trakassering
Mental Helse har nulltoleranse for seksuell trakassering og overgrep. Alle i Mental Helse skal behandle andre med respekt og avstå fra alle former for kommunikasjon, handling eller behandling som kan oppleves som seksuelt krenkende.
I Mental Helses rutine for varsling og oppfølging av mobbing og trakassering, defineres mobbing og trakassering som følger:
«En situasjon der en person syste- matisk og over tid føler seg utsatt for negative handlinger fra én eller flere andre, på en slik måte at personen som rammes har vanskelig for å forsvare seg mot den aktuelle handlingen.
Ulikhet i maktforhold er sentralt i denne definisjonen.» (Xxxxxxxx & Hellesøy 1998)
Følgende handlinger betraktes som mobbing/trakassering dersom de foregår systematisk over tid:
– sårende erting/fleiping, ironiske kommentarer, latterliggjøring, baksnakking
– rykter
– sosial utestenging
– organisatorisk utstøtelse
– urettmessig beskyldning for dårlig utførelse av arbeid, nedvurdering av faglig dyktighet, fratakelse av oppgaver og ansvar
– personlig angrep
– trakassering og/eller nedvurdering på bakgrunn av kjønn, alder, rase, religion/tro, utseende, seksuell legning eller utdanning
– uønsket seksuell oppmerksomhet, seksuelle bemerkninger og /eller atferd
– stadig negative bemerkninger i det åpne rom med kollegaer til stede
Dersom enkelthandlinger har en slik alvorsgrad at enkelthendelsen har vært dypt krenkende, kan dette i seg selv være grunnlag for disiplinærsak. På den annen side vil bruk av humor og ironi ikke være mobbing når det er gjensidighet i fleipingen, eller
når det er balanse i relasjonen. Disiplinærsaker kan føre til advarsel, avskjed eller suspensjon. (Rutine for varsling og oppfølging av mobbing og trakassering).
3.3 Rus
Man skal være forsiktig i sin omgang med xxxxxxxxx, og ikke være påvirket i arbeid eller under utøvelse av tillitsverv i Mental Helse. Det skal tas hensyn til kolleger. Alkohol skal ikke dekkes av Mental Helse ved møter og arrangementer.
3.4 Konfidensialitet
Alle i Mental Helse skal behandle sensitiv informasjon med aktsomhet og lojalitet, også når man ikke er pålagt taushetsplikt, samt være varsom
med å diskutere indre anliggender i Mental Helse under slike forhold at diskusjonen kan overhøres av uved- kommende.
3.5 Forvaltning av verdier
Mental Helses økonomiske midler er i hovedsak basert på bevilgninger og støtte fra offentlige myndigheter.
Alle i Mental Helse har et ansvar for at Mental Helses midler benyttes på en forsvarlig måte og i tråd med alle lover og regler. Det skal være åpenhet rundt økonomiske disposi- sjoner. Enhver begrunnet mistanke
om økonomisk utroskap vil bli politi- anmeldt.
Mental Helses eiendom og eiendeler skal forvaltes og sikres på behørig måte. Alle i Mental Helse skal over- holde organisasjonens krav til sikker- het rundt adgang til og bruk av Mental Helses fasiliteter, IT-ressurser og tilgang til elektroniske ressurser og dokumenter. Mental Helses utstyr og eiendom kan bare brukes til personlige formål hvis dette er avtalt
i tilknytning til ansettelsesforholdet, eller det følger av Mental Helses regler eller retningslinjer (eksempelvis data- instruks).
4. Integritet og interessekonflikt
4.1 Habilitet
De som representerer Mental Helse skal ikke søke å oppnå fordeler for seg selv eller sine nærstående som er upassende eller på annen måte kan tenkes å skade Mental Helses
interesser. Med nærstående menes nær familie eller nære venner, samt selskaper man eier og som man har betydelig innflytelse over eller på annen måte kontrollerer.
Man kan ikke ta del i eller søke å påvirke en beslutning under om- stendigheter som kan forårsake en faktisk eller oppfattet interesse- konflikt. Slike omstendigheter kan
være en personlig interesse i saken
– økonomisk eller på annen måte – direkte eller gjennom personer eller selskaper/organisasjoner med nær tilknytning.
De som representerer Mental Helse må være spesielt varsomme med beslutninger som kan oppfattes å begunstige en selv eller nærstående.
Skulle en potensiell interessekonflikt oppstå, skal man på eget initiativ opplyse om inhabilitet eller interesse- konflikt. Interessekonflikter er ikke alltid opplagte, så i tvilstilfeller skal nærmeste overordnede beslutnings- organ eller person rådføres.
4.2 Gaver, fordeler og bestikkelser De som representerer Mental Helse skal ikke – for å oppnå eller beholde fordeler i utførelsen av oppgaver eller tillitsverv – tilby, love eller gi noe av økonomisk verdi eller annen utilbørlig fordel til en annen part for å få vedkommende til å utføre eller unnlate å utføre noe i tilknytning til sine plikter. Dette gjelder uavhengig av om fordelen tilbys direkte eller
gjennom en mellommann. I utførelsen av arbeid eller tillitsverv for
Mental Helse skal den som repre- senterer Mental Helse heller ikke be om, akseptere eller motta noen form for utilbørlig fordel som kan påvirke egne beslutninger.
Gaver eller andre begunstigelser til forbindelser skal skje i samsvar med akseptert, god forretnings- og organisasjonsskikk. Formålet med eventuelle gaver, representasjon
eller øvrige utgifter må under ingen omstendigheter være å påvirke mot- takeren til å utføre sine plikter på en urettmessig måte.
De som representerer Mental Helse har ikke lov til å ta imot gaver eller andre fordeler fra leverandører og andre forbindelser som kan påvirke
– eller oppfattes å påvirke – integritet eller uavhengighet.
Hvis man tilbys eller har mottatt slike begunstigelser utover normale oppmerksomhetsgaver eller fordeler (ref. statens satser for gaver utenfor ansettelsesforhold), skal man straks melde fra.
4.3 Politiske bidrag
Mental Helse skal aldri yte øko- nomiske bidrag til politiske partier. Dette forhindrer ikke Mental Helse i å støtte politiske synspunkter som fremmer Mental Helses interesser.
4.4 Sosiale medier
Sosiale medier er viktige for å spre informasjon og skape dialog. De som representerer Mental Helse oppfor- dres til å delta i sosiale medier, ikke minst for å bidra til å fremme organ-
isasjonens saker og synspunkter på en positiv måte.
De som representerer Mental Helse skal vise aktsomhet når de bruker sosiale medier. Synspunkter og ytringer kan oppfattes som synonymt med Mental Helse, og alle oppfordres til å vise samme varsomhet, omtanke og dømmekraft på sosiale medier som det er naturlig å gjøre i andre sammenhenger.
5. Varsling
Mental Helse ønsker å ha en åpen organisasjonskultur der det er aksept for å ta opp bekymringer og å reise kritikk. Xxxxxxxx er viktig både for Mental Helse og for samfunnet fordi kritikkverdige forhold kan rettes opp og bidra til å utvikle Mental Helse videre.
Alle som får kjennskap til det man mener er kritikkverdige forhold, eller forhold som strider mot regler og retningslinjer som gjelder for Mental Helses virksomhet, oppfordres til å melde fra om dette. (jf Rutine om håndtering av mobbing og trakasser- ing). Alle i Mental Helse har plikt til å varsle om kriminelle forhold og om forhold der liv og helse er i fare.
Mental Helse har varslingsregler som omhandler hvem du kan varsle til, hvordan du kan varsle og hvordan varslingen skal følges opp. Som ut- gangspunkt skal varsling skje muntlig eller skriftlig til overordnet eller til generalsekretær, men det kan også varsles til verneombud, tillitsvalgt eller styreleder.
6. Revisjon:
Dersom sentralstyret finner det nød- vendig kan retningslinjene revideres i løpet av landsmøteperioden. Sentral- styret skal sørge for at endringer som eventuelt foretas gjøres tilgjengelig for organisasjonens medlemmer.
7. Referanser
– Jf. Rutine for varsling og oppfølging av mobbing og trakassering
– Økonomiinstruks for Mental Helses virksomhet
– Bruk av sosiale medier i Mental Helse
xxxxxxxxxxx.xx