Regelverk for "Tilskudd til primærnæringer"
Regelverk for "Tilskudd til primærnæringer"
Norsk
Ávjovárgeaidnu 50
9730 Karasjok/Kárášjohka
Telefon x00 00 00 00 00 xxxxxxxxx@xxxxxxxxx.xx xxx.xxxxxxxxx.xx
Innhold
1.1 Mål og prioriteringer til tilskuddsordningen 4
1.1.1 Mål for tilskuddsordningen 4
1.1.3 Kriterier for måloppnåelse 5
1.2 Søknadens form og innhold 5
1.2.1 Tilskuddsmottaker / Hvem kan søke 5
1.3 Beregningsregler, definisjoner og EØS-reglement 6
1.4.3 Vilkår for tilskuddsmottaker 9
1.4.4 Frist for ferdigstillelse 9
1.4.5 Endringer i forutsetninger for tilskuddet 9
1.5.1 Rapportering i henhold til måloppnåelse 10
1.5.2 Kontroll og oppfølgning 10
1.5.3 Tilbakebetaling og annullering av tilskudd 11
1.1 Mål og prioriteringer til tilskuddsordningen
1.1.1 Mål for tilskuddsordningen
• Økt antall arbeidsplasser i primærnæringene innen 2025.
Jordbruk
• Ombygginger, tilbygg og nye driftsbygninger inntil 15 millioner kroner.
• Tilretteleggende tiltak og prosjekter som bidrar til rekruttering, høyere verdiskapning og utvikling av jordbruksnæringen.
Marine næringer:
• Tilretteleggende tiltak og prosjekter som bidrar til høyere verdiskaping og videreforedling av marine råvarer, spesielt med sikte på å opprettholde og styrke fiskemottak.
• Førstegangsinvesteringer i fiskefartøy, redskap og utstyr.
• Ungdomsfiskeprosjekter.
Reindrift:
• Samarbeidsprosjekter reindriftsnæringen som bidrar til å sikre reindriftens arealgrunnlag.
• Kompetanse- og kapasitetsbygging i reindriftsnæringen.
• Fellesprosjekter som støtter opp om reindrifta som familiebasert næring.
• Samarbeidsprosjekter for overføring av reindriftas tradisjonskunnskap mellom generasjoner.
Med tilretteleggende tiltak og prosjekter menes utviklingsprosjekter der kun myke investeringer inngår.
1.1.3 Kriterier for måloppnåelse
• Jordbruk:
• Moderniserte driftsbygninger i jordbruket
• Stabilt antall gårdsbruk i de fem kommunene som omfattes av SápmiAgri
• Øke slaktevektene for okser i Troms og Finnmark til landsgjennomsnittet
• Øke produksjonen av kjekjøtt
• Marine næringer
• Stabilt antall fiskemottak for fjordfiskeflåten
• Opprettholde antall fiskebåter i STN-området
• Styrke rekrutteringen
• Reindrift:
• Økt antall samarbeidsprosjekter som styrker reindriftens arealvern
• Ingen reduksjon i reindriftens arealgrunnlag
• Bidra til kompetanse- og kapasitetsbygging
• Styrke reindrifta som familiebasert næring og øke verdiskapingen.
• Økt dokumentasjon av reindriftas tradisjonskunnskaper
1.2.1 Tilskuddsmottaker / Hvem kan søke
• Søkere som vil bygge driftsbygninger, og søkere som vil utvikle jordbruket i samiske områder.
• Bedrifter og etablerere
• Fiskere registrert i Fiskermanntallet.
• Mottaksanlegg og serviceanlegg.
• To kommuner i STN-området som vil iverksette ungdomsfiskeprosjekt.
• Reinbeitedistrikter/siidaer som ønsker å igangsette samarbeidsprosjekter for å sikre beitearealer. Prosjekter som bidrar med kompetanse- og kapasitetsbygging i næringen, samt prosjekter som ivaretar den familiebaserte aspektet av næringen og tradisjonell kunnskap. Næringsorganisasjoner som ønsker å igangsette samarbeidsprosjekter der flere aktører fra reindriftsnæringen deltar.
• Foretak, institusjoner og organisasjoner som mottar tilskudd må være registrert i Enhetsregisteret i Norge.
• Åpen søknadsfrist
• Sametingets digitale søknadsskjema skal benyttes
• Søknader som ikke oppfyller kriteriene for å kunne søke vil bli avvist.
• Fullstendig kostnadsoverslag og finansieringsplan for prosjektet, samt driftsbudsjetter for foretaket.
• Prosjektbeskrivelse som omtaler prosjektets mål, resultatmål, faglig innhold, kunder og framdriftsplaner.
• Den som underskriver søknaden, må ha fullmakt til å forplikte foretaket/institusjonen.
• Søkerens virksomhet skal drives i samsvar med gjeldende lover og regler, herunder skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen.
• Tiltaket det søkes støtte til kan ikke være gjennomført eller påbegynt før Sametinget har mottatt søknaden.
• Søker plikter å gi Sametinget alle opplysninger som er nødvendige for å behandle søknaden, inkludert informasjon om eventuell annen offentlig støtte.
1.3 Beregningsregler, definisjoner og EØS-reglement
• Nedre grense for tilskudd til prosjekter eller tiltak er kr 30 000. Samlet offentlig tilskudd til investeringer kan ikke overstige 50 % av prosjektets/tiltakets regnskapsførte kostnader. For utviklingsprosjekter kan høyere andel godkjennes. Sametinget deltar ikke i finansiering av prosjekter som har et kostnadsoverslag over kr 8 000 000. For jordbruk er denne grensen kr 15 000 000.
• Eget arbeid kan ikke overstige 20 % av godkjente prosjektkostnader. Egen lønn og leie av eget
utstyr skal ikke overstige markedspris. Det stilles krav til underskrevne timelister. Omfanget av eget arbeid skal vurderes på søkertidspunktet og beskrives i søknaden. Sametinget vurderer eget arbeid individuelt i hver søknad, dette gjelder også krav til egenkapital.
Reindrift
• Sametinget kan bidra med tilskudd inntil 35 % av godkjent kostnadsoverslag og maksimalt kr 500 000
Jordbruk
Sametinget kan bidra med tilskudd inntil 35 % av godkjent kostnadsoverslag og maksimalt kr 500 000 til investeringer og prosjekter.
Marine næringer
• Førstegangsinvestering i fartøy:
- Sametinget kan bidra med tilskudd inntil 35 % av godkjent kostnadsoverslag.
- Maksimalt tilskudd er kr 300 000 til kjøp av brukt fartøy. Til investering i nye fartøy er maksimalt tilskudd kr 400 000.
- Det gis kun støtte til kjøp av fartøy som er under 30 år.
- Ved tilskudd til fiskebåter skal tilskuddsmottaker være registrert i Fiskermanntallet.
• Til redskaper og utstyr ved førstegangsinvestering i fartøy:
- Sametinget kan bidra med tilskudd inntil 35 % av godkjent kostnadsoverslag og maksimalt tilskudd er kr 100 000. Støtte til redskaper og utstyr gis kun sammen med støtte til fartøykjøp.
• Til videreforedling, utviklingsprosjekter og mottaksanlegg og serviceanlegg i fiskerinæringen: Tilskudd inntil 35% av godkjente kostnader, maksimalt tilskudd inntil kr. 500 000.
• Ved tilskudd til mottaksanlegg skal disse ha mottaks- og kjøpegodkjenning.
- Det kan kun gis tilskudd til serviceanlegg som omfatter fellesfunksjoner og bruk.
• Ungdomsfiskeprosjekt:
- Tilskudd inntil 35% av godkjente kostnader, maksimalt tilskudd inntil kr. 100 000. Målgruppen er ungdommer mellom 14 og 25 år som vil delta i ungdomsfiskeprosjektet. Kostnader som kan godkjennes er lønn til skipper/ opplæringsansvarlig, båtleie, drivstoff, forsikring, mindre investeringer samt planlegging og organisering.
- Prosjektleder skal være en yrkesfisker/fiskeskipper med eget eller innleid fartøy. Han/Hun skal gi opplæring i sikkerhet og redskapsbruk og handtering av fangst/råstoff til leveranser på mottaksanlegg.
• Med driftsbetingede kostnader menes: regnskaps- og revisjonshonorar, rentekostnader, gebyrer, andre finanskostnader, skatte- og avgiftskostnader, strøm, kostnader til lokaler, forsikringer, pensjonskostnader, sosiale kostnader, andre personalkostnader, styrehonorar, kostnader til styre, bedriftsforsamlings- og generalforsamlingsmøter, avskrivinger og nedskrivinger.
• Med sosiale kostnader menes: Personalgaver, kurs for arbeidstakere, fri kantine og andre
lignende goder.
• Med kjøretøy menes: Kjøretøy i henhold til kapittel 2 i FOR-1994-10-04-918 Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften).
• Det ytes ikke tilskudd til grunnlagsinvesteringer kjøretøy, jordbruksredskaper, varekostnader, vedlikehold, driftsbetingede kostnader, dyr, sosiale kostnader, tiltak som virker konkurransevridende, utleiebygg, lagerbygg og redskapshus, kjøp av eiendommer, leasing, rene utskiftinger, brukte maskiner og utstyr, lønnskostnader, grunnutdanning og til tiltak som finansieres over offentlige budsjettposter. Deltakelse på kurs, seminarer og konferanser støttes ikke, og heller ikke arrangering av disse. Det kan gjøres unntak for prosjekter for kompetanse- og kapasitetsbygging i reindriftsnæringen, samt samarbeidsprosjekter for overføring av reindriftas tradisjonskunnskap mellom generasjoner.
• Sametingets tilskuddsordninger må ligge innenfor rammene av EØS-avtalens regler om statsstøtte. Sametinget er, på lik linje med andre deler av stats-, kommunal- og
fylkesforvaltningen, bundet av de bestemmelser EØS-avtalen har nedfelt om adgangen til å tildele offentlig støtte.
• Tilskuddet kan i enkelte tilfeller tildeles i henhold til EØS – avtalens regler om bagatellmessig
støtte. Reglene om bagatellmessig støtte følger av forskrift av 14. november 2008 nr 1213. I følge disse reglene kan tilskuddsmottaker ikke motta bagatellmessig støtte på mer enn til sammen 200 000 Euro over et tidsrom på 3 regnskapsår.
• Før tilskuddet kan utbetales, må tilskuddsmottaker bekrefte overfor Sametinget at det ikke er mottatt bagatellmessig støtte fra andre kilder i utbetalingsåret eller de to foregående årene som sammen med støtte fra Sametinget i gjennomsnitt overstiger NOK 600 000. Ved eventuelle nye søknader om offentlig støtte (uansett støttekilde), har støttemottaker plikt til å opplyse om denne støtten. Opplysningsplikten gjelder i 3 regnskapsår fra tilbudstidspunktet.
• Dersom tilskuddet ikke er gitt i overensstemmelse med reglene eller mottaker ikke bruker tilskuddet til det formål tilskuddet er gitt til, kan ESA kan pålegge Sametinget å kreve tilskudd tilbake fra mottaker.
• Søknader vurderes ut fra økonomiske, markedsmessige, tekniske, samfunnsmessig nytte, kunstneriske, faglige og andre relevante hensyn. Blant annet vurderes om prosjektet lar seg praktisk gjennomføre.
• I vurderingen av søknader legges det vekt om tiltaket er innenfor Sametingets prioriteringer på
faglig innhold, profesjonalitet og kvalitet.
• Ved behandling av søknader vil Sametinget kunne vurdere søkers/virksomhetens langsiktighet, stabilitet, økonomi og gjennomføringsevne vil bli vurdert.
• Sametinget kan innhente kredittopplysninger om søkeren.
• Xxxxxxxxx rapporteringer og forsinkelser av ferdigstillelse i tidligere tilskuddssaker vil bli vektlagt.
• Søknader som ikke oppfyller kriteriene for å kunne søke vil bli avvist.
• Søknader blir behandlet fortløpende og innen tre måneder fra vi har mottatt søknaden.
• Sametinget kan spørre etter mer dokumentasjon eller innkalle til en avklaringssamtale.
• Sametinget tar forbehold om at søknadssum og omfang av prosjekt kan justeres som del av vurderingen av totalrammen for tilskuddsmidler.
• Tilskuddsmottaker skal innen 5 uker fra tilskuddsbrevets dato sende skriftlig aksept av vilkårene for tilskuddet. Hvis Sametinget ikke mottar aksept av vilkår, bortfaller tilskuddet uten ytterligere varsel.
• Den som underskriver aksept av vilkårene må ha fullmakt til å forplikte foretaket/institusjonen mv.
1.4.3 Vilkår for tilskuddsmottaker
• Tilskuddsmottaker skal opplyse om at Sametinget har støttet tiltaket/prosjektet.
• Tilskuddsmottaker skal ha et likestillings- og mangfoldsperspektiv i sitt virke og i sine tjenester og produkter.
• Etter vedtak om tilskudd kan det som hovedregel ikke gis ytterligere støtte til samme tiltak/prosjekt.
1.4.4 Frist for ferdigstillelse
• Frist for ferdigstillelse er på 1 år, men kan gis senest 2 år etter tilskuddsbrevets dato.
• Når særlige grunner foreligger, kan tilskuddsmottaker skriftlig søke om utsatt frist for ferdigstillelse av prosjektet/tiltaket. Søknaden skal begrunnes. Ferdigstillelse av prosjektet kan ikke utsettes mer enn 2 år fra tilskuddsbrevets dato. Ved ekstraordinære hendelser kan det gis en ytterligere forlenging av fristen, men dette må det søkes om.
1.4.5 Endringer i forutsetninger for tilskuddet
• Tilskuddsmottakeren kan ikke foreta vesentlige endringer i det aktuelle prosjektet eller tiltaket uten at dette er skriftlig forelagt for og godkjent av Sametinget. Endring av godkjent finansieringsplan og investeringsplan vil alltid regnes som en vesentlig endring.
• Tilskuddet kan utbetales med 50 % etter anmodning når prosjektet/tiltaket starter, og 50 % når prosjektet er avslutta og regnskap og rapport er godkjent av Sametinget.
• Dersom søker tidligere har fått innvilget tilskudd fra Sametinget og vilkårene for tilskudd er misligholdt, vil det kunne medføre stans i utbetalinger inntil misligholdet er opphørt.
•
1.5.1 Rapportering i henhold til måloppnåelse
• Tilskuddsmottaker skal rapportere om bruken av midlene ved å bruke Sametingets mal for rapportering. Rapporten skal vise resultater sett i sammenheng med prosjektets målsetting og tiltak.
• Jordbruk
o Antall tidsmessige driftsbygninger i jordbruket
o Oversikt over utviklingen av antall gårdsbruk i de fem kommunene som omfattes av SápmiAgri
o Statistikk som viser slaktevektene for okser i Troms og Finnmark i forhold til landsgjennomsnittet
o Antallet butikker i Troms som omsetter kjekjøtt
• Marine næringer
o Antall fiskemottak for fjordfiskeflåten
o Antall fiskebåter i STN-området
o Antall unge som har deltatt i rekrutteringsprosjektet
• Rapportering for reindrift
o Antall samarbeidsprosjekter som styrker reindriftens arealvern
o Utviklingen i reindriftens arealgrunnlag
o Antall tiltak knyttet opp mot kompetanse- og kapasitetsbygging
o Antall tiltak knyttet opp mot å styre reindriften som næring, med vekt på:
▪ Reindrift som familiebasert næring
▪ Økt verdiskapning i næringen
• Dokumentasjon av reindriftas tradisjonskunnskaper
• Regnskapet for bruken av midlene skal vise totale kostnader og inntekter. Dette inkluderer andre eventuelle tilskudd og inntekter til prosjektet/tiltaket. I regnskapet skal det kun tas med kostnader og inntekter som er direkte knyttet til gjennomføring av prosjektet/tiltaket. Der det foreligger godkjent kostnadsoverslag, skal regnskapet skal være satt opp slik at det er sammenlignbart med
kostnadsoverslaget. Ved vesentlige avvik mellom det godkjente kostnadsoverslaget og regnskapet så skal det kommenteres.
• Prosjektregnskap over bruken av midlene skal bekreftes av autorisert regnskapsfører,
statsautorisert eller registrert revisor. Sametinget kan be om ytterligere dokumentasjon fra regnskapet. Statlige foretak underlagt Riksrevisjonen er unntatt dette kravet.
• For tilskuddsmottaker som er registrert i merverdiavgiftsregisteret skal regnskapet vise kostnader og inntekter eksklusive merverdiavgift. Dette gjelder ikke de som er fritatt eller unntatt fra beregning av merverdiavgift.
• Dersom de endelige kostnadene i regnskapet til prosjektet/tiltaket er mindre enn godkjent
xxxxxxxxxxxxxxxx i vedtaket, vil Sametinget avkorte tilskuddet tilsvarende.
• Sametinget kan iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene, jf. bevilgningsreglementet § 10 annet ledd og riksrevisjonsloven § 12 tredje ledd.
• Sametinget kan be om ytterlige opplysninger som søker er pliktet til å gi. Dette gjelder opplysninger som skal brukes i statistikk og annen rapportering.
1.5.3 Tilbakebetaling og annullering av tilskudd
• Ved ferdigstillelse av prosjektet skal ubenyttede tilskuddsmidler tilbakebetales til Sametinget.
• Sametinget krever tilbakebetaling av for mye utbetalt tilskudd.
• Sametinget vil trekke tilbake tilsagn om tilskudd, holde tilbake tilskudd eller kreve tilbakebetaling av utbetalte tilskudd dersom:
- Tilskuddsmottakeren har brutt opplysningsplikten.
- Tilskuddet ikke blir benyttet i henhold til formålet med tildeling og vilkårene fastsatt i tilskuddsbrevet.
- Det er begjært oppbud, fremsatt konkursbegjæring, åpnet private eller offentlige gjeldsforhandlinger hos tilskuddsmottaker eller tilskuddsmottaker innstiller sine betalinger.
- Tilskuddsmottaker har brutt bestemmelsene i dette regelverket.
- Investeringsobjektet blir solgt før fem år er gått etter at tilskudd er bevilget. Tilskuddet kan bli redusert forholdsvis.
• Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling mv.