Matrikkelforskriften slik den gjelder fra 1. januar 2021 med departementets merknader til de enkelte bestemmelsene

Notatet gjengir forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) slik den gjelder fra 1. januar 2021 med departementets merknader til de enkelte bestemmelsene.

Forskriften er gitt med hjemmel i, og gir utfyllende regler til, lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova).

Notatet er oppdatert til og med endringer vedtatt i forskrift 8. juni 2020 nr. 1163 om endring i forskrift om eiendomsregistrering og forskrift om utlevering, viderebruk og annen behandling av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen.

Notatet erstatter departementets merknader til de enkelte bestemmelsene i forskriften omtalt i følgende tidligere oversikter

- Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova). Matrikkelforskriften med departementets merknader. Notat fra Miljøverndepartementet i utgaver fra 9. oktober 2009, 22. mars 2010, 22. september 2010 og 21. august 2012

- Kommentarer til matrikkelforskriften. Notat fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet i utgaver fra 18. februar 2016 og 23. februar 2018

Forskriftsbestemmelsene er gjengitt med forbehold om feil. Når forskriftsbestemmelsene skal siteres, bør derfor alltid teksten publisert på Lovdata konsulteres.

Del 1 Generelle bestemmelser Kapittel 1 Innledning ‌‌‌

§ 1 Sentral matrikkelstyresmakt ‌

Statens kartverk er sentral matrikkelstyresmakt.

Til § 1 Sentral matrikkelstyresmakt

(Jf. matrikkellova § 5 a)

Staten ved sentral matrikkelstyresmakt skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen, jf. matrikkellova § 5 a første ledd. Bestemmelsen delegerer oppgaven som sentral matrikkelstyresmakt til Kartverket.

Kommunen er lokal matrikkelstyresmakt, jf. matrikkellova § 5 a andre ledd.‌

§ 2 Definisjoner

I forskriften menes med

a) matrikkelenhet av eldre type, matrikkelenhet som er tildelt matrikkelnummer etter tidligere regelverk, jf. matrikkellova § 5 tredje ledd, uten å være grunneiendom, anleggseiendom, eierseksjon, jordsameie eller festegrunn;

b) registrert eier, den eller de som har grunnbokshjemmel som eier til matrikkelenheten. Når matrikkelenheten ikke er innført i tinglysingsregisteret (grunnboken), er registrert eier den eller de som står oppført som eier i matrikkelen. Når matrikkelenheten er seksjonert og eierseksjonssameiet ikke er etablert på festet eiendom, er registrert eier den eller de som har grunnbokshjemmel til seksjonene;

c) registrert fester, den eller de som har grunnbokshjemmel som fester til matrikkelenheten. Når matrikkelenheten ikke er innført i grunnboken, er registrert fester den eller de som står oppført som fester i matrikkelen. Når matrikkelenheten er seksjonert og eierseksjonssameiet er etablert på festet eiendom, er registrert fester den eller de som har grunnbokshjemmel til seksjonene;

d) offisiell adresse, den fullstendige adressen for en bygning, bygningsdel, bruksenhet, eiendom eller annet objekt som er registrert med adresse i matrikkelen;

e) adressenavn, navn på gate, veg, sti, plass eller område, brukt som del av den offisielle adressen;

f) adressenummer, et nummer og en eventuell bokstav som entydig identifiserer eiendommer, anlegg, bygninger eller innganger til bygninger innenfor en adresserbar gate, veg, sti, plass eller område;

g) bruksenhetsnummer (bolignummer), en bokstav og fire siffer som entydig identifiserer den enkelte bruksenheten innenfor en adresserbar bygning eller bygningsdel;

h) adressetilleggsnavn, nedarvet bruksnavn, navn på en institusjon eller bygning, grendenavn eller annet stedsnavn, brukt som del av den offisielle adressen;

i) vegadresse, adresse i form av et adressenavn og et adressenummer;

j) matrikkeladresse, adresse i form av et gårds- og bruksnummer og et eventuelt festenummer, eventuelt også et undernummer;

k) matrikkeladressenavn, stedsnavn knyttet til en offisiell adresse som er gitt som en matrikkeladresse som ikke er tildelt adressetilleggsnavn;

l) umatrikulert grunn, grunneiendom eller festegrunn som var lovlig opprettet før grunneiendomsdelen av grunneiendoms- adresse- og bygningsregisteret (GAB- registeret) ble satt i kraft i vedkommende kommune og som ikke er tildelt eget matrikkelnummer;

m) autorisert eiendomslandmåler, person med gyldig landmålerbrev;

n) landmåleren, vedkommende autoriserte eiendomslandmåler som er pekt ut til å bestyre oppmålingsforretningen i samsvar med matrikkellova § 35 andre ledd;

o) stedfestingsavtale, en avtale om eksisterende grense for matrikkelenhet, lokalisering av eksisterende punktfeste, eller stedfesting av stedbunden rettighet som gjelder en del av en matrikkelenhet.

Til § 2 Definisjoner

Bokstav a definerer matrikkelenhet av eldre type som en matrikkelenhet som er tildelt matrikkelnummer etter tidligere regelverk, uten at vilkårene for å stå oppført som grunneiendom, anleggseiendom, eierseksjon, jordsameie eller festegrunn er til stede. Jf. matrikkellova § 5 tredje ledd som slår fast at enheter, herunder rettigheter, som er tildelte matrikkelnummer etter tidligere regelverk fra før iverksettingen av matrikkellova, er å regne som matrikkelenheter og kan stå oppført i matrikkelen.

Bokstav b og c definerer registrert eier og registrert fester. I utgangspunktet er registrert eier den eller de som har grunnbokshjemmel som eier til matrikkelenheten. Tilsvarende er registrert fester den eller de som har grunnbokshjemmel som fester til matrikkelenheten.

Registrert eier til en eierseksjon er definert som den eller de som har grunnbokshjemmel til seksjonen, dvs. den eller de som gjennom sameieandel i eierseksjonssameiet har enerett til bruk av seksjonen.

Registrert eier av den matrikkelenheten som er seksjonert, er definert som alle seksjonseierne til sammen, dvs. eierseksjonssameiet som helhet. Dersom eierseksjonssameiet er etablert på festet eiendom, er sameiet på tilsvarende måte definert som registrert fester. Hvem som i praksis representerer eierseksjonssameiet, går fram av eierseksjonsloven § 60 og § 62. Legg merke til at den seksjonerte matrikkelenheten ikke opptrer som noen egen enhet med tilhørende hjemmelshaver i tinglysingsregisteret (grunnboken).

En matrikkelenhet vil heller ikke opptre som egen enhet i grunnboken, dersom enheten ikke er tinglyst - i hovedsak gjelder dette offentlig veg- og jernbanegrunn. I slike tilfeller er registrert eier den eller de som står oppført som eier i matrikkelen. Tilsvarende er registrert fester den eller de som i slike tilfeller står oppført som fester i matrikkelen.

Bokstav d til k omfatter ulike definisjoner i forbindelse med offisiell adresse. Definisjonene er nærmere omtalt i merknadene til kapittel 12 om offisiell adresse.

Bokstav l definerer umatrikulert grunn. Umatrikulert grunn er i utgangspunktet å forstå som eksisterende eiendom som av forskjellige årsaker ikke er blitt tildelte registernummer, og således ikke er registrert i matrikkelen. De fleste slike eiendommer er offentlige veger, parker, kirkegårder, fjellområder, og annen grunn i offentlig eie, men det finnes også umatrikulert grunn i privat eie. Begrepet umatrikulert grunn er definisjonsmessig kun knyttet til grunneiendom og festegrunn, jf. matrikkelforskriften § 31. Eksisterende jordsameie som ikke er registrert i matrikkelen, betegnes som uregistrert jordsameie, jf. matrikkelforskriften § 32. Eksisterende «volumeiendom» som ikke er registrert i matrikkelen, f.eks. et eldre tilfluktsrom i fjell, kan eventuelt opprettes etter reglene om anleggseiendom, jf. matrikkelforskriften § 29.

Regler for oppretting av eierseksjon framgår av eierseksjonsloven. Påbudet om å føre ny grunneiendom og festegrunn inn i landets offisielle eiendomsregister ble satt i verk kommunevis fra 1. mars 1982 til 1. januar 1993.

Xxxxxxx m definerer autorisert eiendomslandmåler som person med gyldig landmålerbrev. Regler for tildeling og tilbaketrekking av landmålerbrev framgår av matrikkellova § 38 og matrikkelforskriften kapittel 14 a.

Xxxxxxx n definerer landmåleren som vedkommende autoriserte eiendomslandmåler som er pekt ut til å bestyre oppmålingsforretningen i samsvar med matrikkellova § 35 andre ledd.

Når forskriften henviser til landmåleren i tilknytning til en bestemt oppgave, betyr dette at det er den utpekte autoriserte eiendomslandmåleren som må utføre oppgaven. I merknadene kan det noen steder for enkelhet skyld være vist til landmåleren selv om oppgaven helt eller delvis kan utføres av en medhjelper.

Bokstav o definerer stedfestingsavtale som en avtale om eksisterende grense for matrikkelenhet, lokalisering av eksisterende punktfeste, eller stedfesting av stedbunden rettighet som gjelder en del av en matrikkelenhet. Stedfestingsavtaler kan på nærmere vilkår gis referanse i matrikkelen, jf. matrikkelforskriften § 44.

Om begrepene bygning, bruksenhet og bolig, se merknadene til matrikkelforskriften § 3.

Forskriften bruker enkelte steder i tilknytning til oppmålingsforretning begrepet tilsvarende forretning. Med dette menes forretning der grensene er tilsvarende nøyaktig målt og kartfestet som etter kravene i matrikkellova, dvs. i første rekke forretning etter delingsloven, men det kan også være forretning i tettsted etter tidligere bygningslover, jf. Ot.prp. nr. 70 (2004-2005) s. 177 merknad til matrikkellova § 7 første ledd. Sak for jordskifteretten der grensene er nøyaktig kartfestet kommer også inn under begrepet tilsvarende forretning, mens skylddelingsforretning etter skylddelingsloven av 1909 og tilsvarende tidligere lover normalt faller utenom. Eldre saker fra jordskifteretten der kartet ikke kan refereres til nasjonalt geodetisk grunnlag, blir heller ikke regnet som tilsvarende forretning.

Kapittel 2 Matrikkelen ‌

§ 3 Innhold i matrikkelen ‌

(1) Matrikkelen omfatter opplysninger om

a) matrikkelenheter, herunder

- matrikkelnummer, matrikkelenhetstype, samlet fast eiendom

- hjemmelsforhold, som registrert eiers og registrert festers navn, postadresse og fødsels- eller organisasjonsnummer, kontaktpersons navn, postadresse og fødsels- eller organisasjonsnummer

- areal, grenselinjer og grensepunkt med kvalitetsangivelse

- hjelpelinjer og hjelpepunkt

- kulturminner

- forurensninger i grunnen

- historikk, bl.a. opplysninger om tidligere oppmålingsforretninger

- referanser til stedfestingsavtaler

- avtale eller vedtak om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane

- framsatt krav om sak for jordskifteretten

b) bygninger, herunder

- bygningsnummer, bygningstype, næringsgruppe, bebygd areal

- antall etasjer og deres bruksareal og bruttoareal, heis

- bygningsstatus, bygningshistoriske opplysninger

- vannforsyning, avløp

- energikilder og oppvarming

- kontaktpersons navn, postadresse og fødsels- eller organisasjonsnummer

c) bruksenheter i bygning, herunder

- bruksenhetsnummer, bruksenhetstype, bruksareal

- antall rom, bad, wc, kjøkkentilgang

d) pålegg som gjelder bruk av grunn eller bygninger

e) adresser til matrikkelenheter, bygninger og bruksenheter, herunder opplysninger om grunnkrets, valgkrets, kirkesokn, tettsted, postnummer og poststedsnavn.

(2) Matrikkelen skal også omfatte stedfesting av opplysningene med koordinater, arkivreferanser og opplysninger om sammenheng mellom matrikkelenheter, adresser og bygninger.

(3) Matrikkelen kan i egen tilleggsdel inneholde tilsvarende opplysninger om matrikkelenhet, adresse og bygning til bruk i kommunal planlegging, saksbehandling og administrasjon, herunder opplysninger om renovasjon, privat vannforsyning, avløpsrensing, septiktank, nedgravd brenselstank og bygningsmaterialer samt referanse til sak eller arkiv.

(4) Matrikkelen kan i tillegg inneholde andre opplysninger om matrikkelenhet, adresse, bygning og bruksenhet som er nødvendig for ordning, drift og føring av matrikkelen.

(5) Matrikkelen kan inneholde opplysninger om konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom etter lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., opplysninger om det er gitt konsesjon for et erverv, opplysninger om at et erverv ikke fører til deling av en driftsenhet, samt en grunneiendomstabell.

Til § 3 Innhold i matrikkelen

(Jf. matrikkellova § 4)

Matrikkelen er landets offisielle register over fast eiendom, jf. matrikkellova § 3 bokstav a. Matrikkelen skal inneholde opplysninger om den enkelte matrikkelenhet som er nødvendig for planlegging, utbygging, bruk og vern av fast eiendom, herunder offisielle betegnelser for matrikkelenhet, bygning, bruksenhet og adresse, jf. matrikkellova § 4 første ledd.

Bestemmelsen regner opp de viktigste opplysningene matrikkelen kan inneholde. Oppregningen er ikke uttømmende.

Første ledd bokstav a regner opp opplysninger knyttet til matrikkelenheten.

Matrikkelenhetstype angir om matrikkelenheten er grunneiendom, anleggseiendom, eierseksjon, jordsameie eller festegrunn, jf. matrikkellova § 5.

Med hjemmelsforhold menes bl.a. navn, adresse og fødsels- eller organisasjonsnummer til den som står oppført som registrert eier eller registrert fester i matrikkelen. Opplysninger om kontaktperson for matrikkelenheten kan være aktuelt å registrere når registrert eier har satt bort forvaltningen av matrikkelenheten til forretningsfører eller liknende.

Matrikkelen inneholder ulike systemtekniske data knyttet til grenseopplysningene. Hjelpelinjer og hjelpepunkt benyttes der grenseforløpet er ukjent eller ubestemt. En hjelpelinje kan være en rett linje eller den kan være delt med hjelpepunkt i segmenter. Hjelpelinjer kan følge terrenget, for eksempel en vannkontur, eller gis et rent fiktivt forløp. Hjelpelinjer kan også benyttes til å dele opp store teiger i mindre deler som er enklere å håndtere teknisk i matrikkelsystemet.

Matrikkelen angir i utgangspunktet areal ut fra beregninger basert på koordinater i matrikkelkartet, eventuelt et oppgitt areal som kan stamme fra ulike kilder. Er ingen opplysninger tilgjengelig, oppgis ikke noe areal.

Opplysninger om kulturminner kan blant annet gjelde automatisk fredete kulturminner, vedtaksfredete kulturminner og kulturmiljø. Opplysninger om kulturminner vil framkomme som utdrag eller kopling mot Riksantikvarens register over kulturminner. Regler om dette er fastsett i avtale mellom Riksantikvaren og Kartverket.

Opplysninger om forurensinger i grunnen omfatter også opplysninger om pålegg som gjelder forurenset grunn, jf. merknader til matrikkelforskriften § 61.

Matrikkelenhetens historikk omfatter opplysninger om tidligere fradelinger, sammenslåinger, seksjoneringer, ommatrikuleringer, grensejusteringer, oppmålinger og lignende, herunder dateringer og referanser til saksarkiv.

Referanser til stedfestingsavtaler. En referanse kan være en saksreferanse, lenke eller annen identifikasjon som gjør det mulig å finne fram til opplysninger om stedfestingsavtalen i kommunens arkiv.

Bokstav b regner opp opplysninger knyttet til bygning.

Bygning er ifølge det europeiske statistikkbyrået Eurostat definert som noe som kan anvendes separat, er oppført for et permanent formål, og er egnet eller beregnet til å beskytte mennesker, dyr eller ting. Om tildeling av bygningsnummer, se matrikkelforskriften § 60 tredje ledd.

Bygningsnummeret består av et hovednummer som identifiserer bygningen, og et løpenummer som identifiserer eventuelt pågående påbyggingstiltak ol. Det kan registreres flere

kontaktpersoner til hver bygning og disse kan ha ulike roller, f.eks. tiltakshaver eller forretningsfører.

Regler for beregninger av areal i bygning framgår av Norsk standard 3940 Areal- og volumberegning av bygninger med tilpasninger i henhold til føringsinstruksen for matrikkelen. Det gjelder bl.a. bebygd areal (BYA), bruttoareal (BTA) og bruksareal (BRA). Inndeling i næringsgruppe følger Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering, jf. SN2007.

Bokstav c regner opp opplysninger knyttet til bruksenhet.

Med bruksenhet menes bygning eller del av bygning (lokale), f.eks. bolig, kontorenhet, verksted og lager, dvs. et rom eller en samling rom og åpne deler som sammen anvendes i en bestemt hensikt av en bruker, som kan være eier, leier eller annen bruksrettshaver.

Med bolig menes en bruksenhet som består av ett eller flere rom, og er bygd eller ombygd som helårs privatbolig for en eller flere personer, og har egen atkomst til rommet eller rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig. En leilighet er en bolig med minst ett rom og kjøkken. En hybel er et rom med egen inngang beregnet som bolig for en eller flere personer, som har adgang til vann og toalett uten at det er nødvendig å gå gjennom en annen bolig. Bolig er fellesbegrep for leilighet og hybler.

Bokstav d. Opplysninger om pålegg som gjelder bruk av grunn eller bygninger, blir ikke registrert ut over pålegg knyttet til forurenset grunn, jf. matrikkelforskriften § 61 og § 62.

Bokstav e regner opp opplysninger knyttet til offisiell adresse.

Andre ledd. I prinsippet er nesten alle opplysningene i matrikkelen stedfestet med koordinater og kan som sådan presenteres i et kart. Matrikkelen kan i tilknytning til de enkelte opplysningene også ha referanse til vedkommende saksarkiv.

Tredje ledd. Matrikkelen inneholder i tillegg en kommunal tilleggsdel hvor kommunen har anledning til å legge inn opplysninger. Opplysningene skal være til bruk i kommunal planlegging, saksbehandling og administrasjon. Det er ikke til hinder for å utlevere opplysningene til andre behandlingsformål i samsvar med matrikkellova § 30.

Fjerde ledd. Opplistingen over opplysninger i første til tredje ledd er ikke uttømmende.

Femte ledd. Matrikkelen kan inneholde opplysning om konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom etter lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon (konsesjonsloven) mv., opplysning om det er gitt konsesjon for et erverv, opplysning om at et erverv ikke fører til deling av en driftsenhet, samt en grunneiendomstabell.

Når det gjelder bestemmelsen om grunneiendomstabell, kan disse opplysningene alternativt lagres i matrikkelen under samlet fast eiendom, jf. matrikkellova § 20 og matrikkelforskriften §

45. Innhentingen av opplysninger kan også skje ved enkeltspørringer mot Landbruksregisteret uten at grunneiendomstabellen i seg selv lagres i matrikkelen. Det er opp til Kartverket i samarbeid med Landbruksdirektoratet å vurdere hvordan dette kan løses på best mulig måte.

§ 4 Matrikkelsystemet ‌

(1) Statens kartverk kan i forskrift, instruks eller spesifikasjon gi utfyllende regler om matrikkelsystemet, om innholdet i matrikkelen og om føring av opplysninger i matrikkelen.

(2) Statens kartverk skal påse at matrikkelen blir forvaltet og oppbevart på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte, herunder at det jevnlig tas sikkerhetskopier.

(3) Statens kartverk, kommuner og andre som fører opplysninger i matrikkelen, eller noen som på deres vegne behandler matrikkelopplysninger, skal utøve forebyggende sikkerhetstjeneste for matrikkelen i henhold til lov om forebyggende sikkerhetstjeneste. Kommune som overlater til andre å føre matrikkelen, skal gi forhåndsmelding om dette til Statens kartverk.

(4) Statens kartverk kan føre matrikkelen som følge av vedtatte endringer i kommuneinndelingene, ved å endre matrikkelnumre, og koder og identifikasjonsnumre knyttet til matrikkelenheter, adresser og kretser.

(5) Departementet kan bestemme at Statens kartverk i nærmere avgrensede tilfeller skal føre opplysninger som ellers føres av kommunen. Bestemmelser som gjelder kommunens føring, gjelder da tilsvarende for Statens kartverk. Statens kartverk skal varsle kommunen om slik føring i god tid og ikke med kortere varsel enn seks uker.

Til § 4 Matrikkelsystemet

(Jf. matrikkellova § 4, § 5 a og § 22)

Kartverket skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen, jf. matrikkellova § 5 a første ledd.

Matrikkelsystemet består av programvare, datatabeller, datamodeller, dokumentasjon m.m. som til sammen gjør at matrikkelen framstår som et fungerende datasystem, bl.a. med mulighet for innlegging og uttak av data og utveksling av data mot andre registre. Kartverket fastsetter regler for innlegging av data (føringsinstruks). Kartverket kan herunder bestemme at opplysninger skal sendes inn på en bestemt måte, og gi utfyllende regler om hva slags informasjon som skal følge med i de ulike føringssakene.

Kartverket skal videre bestemme nærmere regler for lagring, sikkerhet og tilgang til matrikkelen, herunder om skjerming av personer med fortrolig eller strengt fortrolig adresse. Matrikkelen er å regne som et offentlig arkiv og er omfattet av reglene i arkivloven. Om forebyggende sikkerhetsarbeid, se bl.a. sikkerhetsloven kapittel 4. Regler om sikkerheten skal etter omstendighetene være beskyttet. Kartverket skal vedlikeholde en fullstendig datamodell for matrikkelen som viser alle dataelement som kan registreres i matrikkelen.

Matrikkelføringen må være organisert som del av kommunens egen virksomhet. Kommunen kan dog overlate føringen til annen kommune eller Kartverket, jf. matrikkellova § 5 a andre ledd. Kommune som overlater til annen kommune å føre matrikkelen eller gjør endringer i slike opplegg, må gi melding om dette til Kartverket. Kommunen bør i tillegg legge fram spørsmålet for Kartverket når saken er til utredning. Tilsvarende gjelder ved organisasjonsendringer eller delegasjoner som berører offentlige organer som fører opplysninger i matrikkelen med hjemmel i matrikkellova § 22 tredje ledd. I slike tilfeller skal spørsmålet forelegges for Kartverket.

Kartverket kan føre opplysninger i matrikkelen når det er nødvendig for ordning, drift og forvaltning av matrikkelsystemet. I utgangspunktet gjelder dette når føringen kan skje uavhengig av konkrete føringsoppgaver lagt til kommunene. I konkrete tilfeller kan dette også

omfatte opplysninger som vanligvis føres av kommunen. Slike føringer kan skje etter avtale mellom kommunen og Kartverket, jf. matrikkellova § 5 a andre ledd.

Fjerde ledd presiserer Kartverkets myndighet til å føre matrikkelen når dette er nødvendig for å kunne følge opp vedtatte endringer i kommuneinndelingene. Forut for føringen må valg av nummerserier, og inndelinger i veiparseller og kretser, være avklart med berørte kommuner og eventuelle andre berørte myndigheter. Eventuelle meldingsrutiner følges på ordinær måte, for eksempel skal omnummereringer av matrikkelenheter føres i grunnboken før omnummereringen er å regne som fullført. Forut for føringen må det også være avklart med berørte kommuner om det er kommunen eller Kartverket som skal underrette berørte parter om føringen når slik underretning er påkrevd. Kartverket er ansvarlig for å dokumentere og arkivere grunnlaget for føringen.

Femte ledd. Kartverket kan eventuelt også gjøre andre føringer som faller inn under kommunens myndighet, etter avgjørelse fattet av departementet. Kartverket fungerer da som lokal matrikkelmyndighet.‌

§ 5 Godkjenning av person som skal føre matrikkelen

(1) Person som skal føre opplysninger i matrikkelen, skal ha gjennomført Statens kartverks kurs i matrikkelføring. Dersom vedkommende ikke lenger skal føre opplysninger i matrikkelen, skal kommunen straks gi melding til Statens kartverk som skal trekke godkjenningen tilbake. Tilsvarende gjelder offentlige organer som fører opplysninger i matrikkelen med hjemmel i matrikkellova § 22 tredje ledd.

(2) Statens kartverk kan trekke tilbake godkjenning dersom godkjent person behandler matrikkelen i strid med regler i eller med hjemmel i matrikkellova.

Til § 5 Godkjenning av person som skal føre matrikkelen

(Jf. matrikkellova § 22)

Den som skal føre opplysninger i matrikkelen skal være godkjent av Kartverket, jf. matrikkellova § 22 fjerde ledd. Matrikkellova § 22 sjuende ledd gir hjemmel for å gi nærmere regler om slik godkjenning.

Godkjenning av person som skal føre opplysninger i matrikkelen, forutsetter at vedkommende har gjennomført Kartverkets kurs i matrikkelføring. Kurset skal gi praktisk og teoretisk kunnskap om føring av matrikkelen tilpasset de verktøy vedkommende bruker, og de oppgaver vedkommende skal løse. Det kan være aktuelt å avslutte kurset med en prøve. Krav til forhåndskunnskaper vil i utgangspunktet være knyttet til kjennskap til og praktisk erfaring i de aktuelle arbeidsoppgavene kurset omfatter. Gjennomføring av kurset er en forutsetning for tildeling av brukernavn og passord. Kartverket kan kreve at deltakere som er fraværende eller ikke har oppnådd tilstrekkelig forståelse for føring og bruk av matrikkelopplysninger, må gjennomgå tilleggsopplæring eller gjennomføre nytt kurs før brukernavn og passord kan tildeles.

Person som skal føre opplysninger i matrikkelen, bør ha faglig kompetanse innenfor det feltet vedkommende fører opplysninger. En person som fører opplysninger om oppmålingsforretninger, bør har kartfaglig kompetanse.

Når personen slutter å føre opplysninger, f.eks. fordi vedkommende har sluttet i kommunen eller gått over til andre arbeidsoppgaver, skal godkjenningen, dvs. brukernavn og passord, trekkes tilbake. Kartverket avgjør om det er nødvendig med nytt kurs dersom vedkommende på nytt skal føre opplysninger i matrikkelen.

Kartverket kan trekke tilbake godkjenningen dersom noen behandler matrikkelen i strid med regelverket, f.eks. behandler opplysninger i strid med taushetsreglene eller gjentatte ganger fører opplysninger i strid med reglene. Det er i utgangspunktet kommunens ansvar å ordne opp i slike forhold, men gjerne i samarbeid med Kartverket, f.eks. med kompetanseforbedrende tiltak. I andre tilfeller kan det være nødvendig for kommunen å sette vedkommende til andre arbeidsoppgaver. Kartverket kan trekke godkjenning tilbake etter egen avgjørelse dersom kommunen ikke ordner opp selv.

Kapittel 3 Felles bestemmelser om føring av matrikkelen m.m.‌

§ 6 Kontroll av rekvisisjon og krav om matrikkelføring ‌

Kommunen skal kontrollere om rekvisisjon av oppmålingsforretning eller krav om matrikkelføring har mangler eller feil når kommunen tar imot rekvisisjonen eller kravet. Finner kommunen at rekvisisjonen eller kravet må rettes, skal kommunen underrette den som har satt fram rekvisisjonen eller kravet, om hva som må rettes.

Etterkommer ikke vedkommende kommunens krav innen fastsatt frist, kan kommunen avvise rekvisisjonen eller kravet om matrikkelføring.

Til § 6 Kontroll av rekvisisjon og krav om matrikkelføring

(Jf. matrikkellova § 8, § 22 og § 35)

Kommunen kan avvise krav om matrikkelføring som ikke tilfredsstiller kravene i matrikkellova. Avvisningen skal være skriftlig og grunngitt. Kommunen skal sette frist for å rette mangelen, jf. matrikkellova § 22 første ledd. Kommunen kan også avvise rekvisisjon om klarlegging av eksisterende grense etter matrikkellova § 17 første ledd bokstav a, dersom det tidligere er holdt oppmålingsforretning, eller tilsvarende forretning etter annen eller tidligere lovgiving, over vedkommende grense, jf. matrikkellova § 35 tredje ledd. Begrepet «tilsvarende forretning» kan også omfatte sak for jordskifteretten, se merknad til matrikkelforskriften § 2.

Kommunen kan ikke avvise en sak uten at den som har satt fram saken har fått en mulighet til å rette kravet dersom dette lar seg gjøre, jf. forvaltningsloven § 11.

Det kan være ulik grad av mangel eller feil. Ved uvesentlige feil som ikke vil påvirke utfallet av saken bør kommunen matrikkelføre saken uten å kreve retting. Er det feil av slik art at det kan påvirke utfallet av saken eller at kommune ikke kan utøve en betryggende saksbehandling, jf. forvaltningsloven § 17, må parten underrettes og få mulighet til å komme med utfyllende opplysninger.

§ 7 Matrikkelnummer m.m.‌

(1) Matrikkelnummeret for grunneiendom, anleggseiendom og jordsameie skal bestå av gårdsnummer og bruksnummer. Bruksnummeret inngår i en fortløpende nummerering innenfor gårdsnummeret.

(2) Matrikkelnummer for festegrunn skal bestå av gårdsnummer, bruksnummer og festenummer. Festenummeret inngår i en fortløpende nummerering av festegrunn på vedkommende grunneiendom eller jordsameie.

(3) Matrikkelnummer for eierseksjon skal bestå av gårdsnummer, bruksnummer og seksjonsnummer. Dersom eierseksjonen ligger på festegrunn, skal festenummeret være en del av matrikkelnummeret. Seksjonsnummeret inngår i en fortløpende nummerering av eierseksjonene på vedkommende grunneiendom, anleggseiendom, eller festegrunn.

(4) Grunneiendom skal få samme gårdsnummer som eiendommen blir utskilt fra. Anleggseiendom og jordsameie skal få samme gårdsnummer som tilliggende grunneiendom. Dersom særlige grunner foreligger, kan enheten få annet gårdsnummer. Ved opprettelse av nytt gårdsnummer eller andre større endringer i gårdsnummerseriene, skal det innhentes godkjenning fra Statens kartverk.

(5) Matrikkelnummer som har vært brukt før, men som går ut ved sammenslåing, omnummerering, reseksjonering og lignende, skal ikke brukes på nytt.

(6) Matrikkelnummeret skal være tilknyttet et kommunenummer eller liknende kjennemerke, for entydig identifikasjon gjennom hele matrikkelen.

(7) Opplysninger om areal, grenselinjer og grensepunkt skal beskrives med angivelse av opplysningenes kvalitet og pålitelighet.

(8) Alle eiendomsteiger skal oppgis som sluttede polygoner, om nødvendig ved bruk av hjelpelinjer og hjelpepunkt. Hjelpelinjer og hjelpepunkt angir at vedkommende grenseforløp er ukjent.

Til § 7 Matrikkelnummer m.m.

(Jf. matrikkellova § 22 og § 23)

Kommunen tildeler matrikkelnummer ved innføring av matrikkelenheten i matrikkelen, jf. matrikkellova § 23 første og andre ledd. Ved sammenslåing bestemmer kommunen hvilket matrikkelnummer den sammenslåtte enheten skal ha.

Matrikkelnummeret skal entydig identifisere hver enkelt matrikkelenhet innenfor kommunen. Nummeret skal i prinsippet ikke angi noen form for egenskap ved enheten. Ny festegrunn kan etter matrikkellova ikke opprettes som «underfeste», jf. Ot. prp. nr. 70 (2004-2005) i merknaden til § 5. Det er således ikke anledning til å opprette del av festegrunn som egen matrikkelenhet. Tidligere kunne for eksempel underfeste benyttes når et hyttesameie fester et område for hytteutbygging i en bygdeallmenning. Hver enkelthytte ble framfestet, knyttet til hvert sitt punktfeste. Det skisserte festeforholdet lar seg fortsatt etablere privatrettslig, men kan ikke lenger bygge på underfeste som registerenhet. Nye eiendomsobjekter bør primært etableres som grunneiendom, selv om objektet er ment å bli festet bort. I hvert fall bør denne registreringsmåten velges for eiendomsobjekter som det etter lov om tomtefeste kan knytte seg

innløsningsrett til. I den grad grunneier ønsker å benytte matrikkelen til å holde rede på hvilke eiendomsobjekter som ”hører til” for eksempel et gårdsbruk, kan vedkommende registrere disse under begrepet samlet fast eiendom. Når et festeforhold skal ordnes som punktfeste, må dette alltid etableres som festegrunn. I eksempelet innebærer dette at utbyggingsområdet må matrikuleres som grunneiendom, og at hver enkelt hytte etableres som punktfester på denne enheten. Rettighetsforholdet kan fortsatt tinglyses på en slik måte at hyttesameiet fester grunneiendommen av allmenningen, og hver enkelt hytteeier fester sitt punktfeste av hyttesameiet.

Eierseksjonssameie kan bare opprettes på grunneiendom, anleggseiendom eller festegrunn, jf. eierseksjonsloven § 7 første ledd bokstav f. Eierseksjonsloven § 7 fjerde ledd åpner i spesielle tilfeller for å opprette eierseksjonssameie på flere enn en matrikkelenhet, men kravet om at enhetene må være grunneiendom, anleggseiendom eller festegrunn, gjelder uansett.

Departementet kan fatte enkeltvedtak eller avgjørelse om tildeling av matrikkelnummer, jf. matrikkellova § 23 tredje ledd. Det kan for eksempel være behov for dette ved endringer i gårds- og bruksnummerseriene som følge av endringer i kommuneinndelingen, jf. Prop. 110 L (2016-2017). Departementet kan delegere myndigheten til Kartverket.

Fjerde ledd. I utgangspunktet bør gårdsnummerinndelingen følge den historiske inndelingen på stedet. Det bør for eksempel ikke opprettes ny «konstruerte» gårdsnummer i forbindelse med registrering av offentlig veggrunn. I utbyggingsområder kan likevel behovet for å la eiendomsgrensene følge bebyggelsen, gå foran hensynet til historisk gårdsnummerinndeling. Det kan f.eks. være hensiktsmessig at veggrunn ikke alltid følger den historiske gårdsnummerinndelingen, bl.a. der det i vegens lengderetning er kort mellom gårdsnummergrensene. Hensynet til matrikkelsystemet tilsier likevel at også veggrunn som hovedregel bør følge gårdsnummerinndelingen. Er det først tatt i bruk et konstruert gårdsnummer, kan det være aktuelt å videreføre dette uendret, men fortrinnsvis slik at det lar seg innordne i de ordinære nummerseriene for gårdsnummer i kommunen.

Kartverket må godkjenne opprettelse av et eventuelt nytt gårdsnummer eller andre større endringer i gårdsnummerseriene. Omnummerering ved kommunesammenslåinger krever alltid Kartverkets godkjenning, også i tilfeller der det kan finnes løsninger som ikke medfører endringer i gårds- eller bruksnumrene.

Femte og sjette ledd. Matrikkelnummer som går ut ved sammenslåing, omnummerering, reseksjonering og lignende, skal ikke brukes på nytt. Bestemmelsen er ikke til hinder for en viss type «gjenbruk» kan oppstå ved for eksempel en kommunesammenslåing. I slike tilfeller er gjeldende praksis at den av de gamle kommunene med flest antall matrikkelenheter viderefører sine gårdsnumre, mens de andre delene får nye numre fra nærmeste hundretall og oppover.

Entydighet blir i slike tilfeller sikret ved at den nye kommunen får nytt kommunenummer.

Åttende ledd. Ved innføring av nye grenseopplysninger i matrikkelen skal disse knyttes til eksisterende registrerte opplysninger. Dersom dette ikke er mulig, skal det føres hjelpelinjer eller hjelpepunkt der det er ukjente eller ubestemte grenser, slik at det dannes lukkede polygoner.

Dette er ikke til hinder for at noen eksisterende matrikkelenheter som mangler tilstrekkelige opplysninger om matrikkelenhetens beliggenhet, fortsatt står oppført uten geografiske opplysninger i matrikkelen.

Opplysninger om hjelpelinjer og hjelpepunkt er tilgjengelige for enhver på samme måte som grenseopplysninger. Hjelpelinjer benyttes bl.a. for å beregne et areal for matrikkelenheten. Dette bør skje med forsiktighet og aldri uten at brukerne blir gjort oppmerksomme på de omtrentlige opplysningene slike beregninger bygger på. Myndigheter som benytter en slik arealberegning på en måte som er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer, vil etter omstendighetene måtte varsle vedkommende om dette og gi vedkommende mulighet til å korrigere saksbehandlingen. Vedkommende myndighet bør også legge til rette for å få registrert de manglende opplysningene om det faktiske grenseforløpet i matrikkelen. Når opplysninger fra matrikkelen vises på kart, er det viktig å skille mellom faktiske grenseopplysninger og hjelpelinjer.

§ 8 Melding til tinglysing ‌

(1) Kommunen skal sende særskilt melding til tinglysing for hver enkelt forretning. Som melding skal det brukes særskilt rapport produsert i matrikkelsystemet. Meldingen med eventuelle vedlegg skal inneholde tilstrekkelig med opplysninger og dokumentasjon til at opprettelse, endring, sletting eller sammenslåing av matrikkelenhet kan registreres i grunnboken.

(2) Kommunen skal sammen med meldingen dessuten sende eventuelle andre dokumenter som har ligget til grunn for matrikkelføringen og som skal tinglyses.

(3) Melding som gjelder arealoverføring, kan bare omfatte to matrikkelenheter.

Til § 8 Melding til tinglysing

(Jf. matrikkellova § 24)

Kommunen skal sende melding til tinglysing så snart ny grunneiendom, ny anleggseiendom, ny festegrunn, arealoverføring eller sammenslåing er ført i matrikkelen, jf. matrikkellova § 24 første ledd. Det samme gjelder ved sletting av matrikkelenhet. Melding om ny eierseksjon (seksjonering) og endring av eierseksjon (reseksjonering) sendes når eventuelle klager etter eierseksjonsloven er avgjort og det foreligger et positivt seksjoneringsvedtak, jf. eierseksjonsloven § 17.

Meldingen er kommunens bekreftelse for at matrikkeføringen kan fullføres. Kommunen fullfører matrikkelføringen når kommunen får melding tilbake om at tinglysingen er gjennomført som forutsatt, jf. matrikkellova § 24 tredje ledd. Nærmere regler om melding til tinglysing ved sammenslåing framgår av matrikkelforskriften § 43 sjuende ledd.

I noen tilfeller opprettes det ny registerenhet i matrikkelen uten at kommunen skal sende melding til tinglysing for innføring av enheten i grunnboken. Areal til offentlig veg og jernbane skal i utgangspunktet bare registreres i matrikkelen og ikke i grunnboken. Det samme gjelder ved registrering av eksisterende jordsameie, og ved matrikulering av umatrikulert grunn.

Partene må i slike saker eventuelt selv sette fram krav om tinglysing overfor tinglysingsmyndigheten i etterhånd av matrikkelføringen. Unntakene går fram av matrikkellova

§ 24 fjerde og femte ledd.

Kommunen skal sende særskilt melding til tinglysing for hver enkelt forretning. Som melding skal det brukes særskilt rapport produsert i matrikkelsystemet. Dersom flere saker hører

sammen eller forutsetter (tilnærmet) samtidig tinglysing, må kommunen passe på å sende meldingene i rekkefølge uten opphold.

Det skal gå fram av meldingen hva slags matrikkelenhet som skal registreres i grunnboken, jf. matrikkellova § 24 andre ledd. Hvordan meldingen skal utformes, vil variere med de ulike sakstypene. Meldingen og eventuelle vedlegg må tilfredsstille kravene til dokument som skal tinglyses, jf. tinglysingsloven § 6. For seksjonering og reseksjonering, se også forskrift 17. desember 2017 nr. 2119 om bruk av standardisert søknad om seksjonering. Kartverket har utarbeidet en egen veileder for melding til tinglysing.

Tinglysingsmyndigheten returnerer meldingen og eventuelle vedlegg til kommunen i tinglyst stand. Kommunen vil være ansvarlig for å betale eventuelle tinglysingsgebyr og dokumentavgift.

Det er kommunens ansvar å kontrollere om vilkårene for oppretting av ny matrikkelenhet er oppfylt. Det gjelder også ved seksjonering. Tinglysingsmyndigheten skal i utgangspunktet ikke behøve å kontrollere dette. Tinglysingsmyndigheten skal bare foreta ordinær dokumentkontroll etter tinglysingsloven. Dersom tinglysingsmyndigheten i forbindelse med denne kontrollen oppdager at de materielle vilkårene likevel ikke er oppfylt, bør tinglysingsmyndigheten nekte tinglysing. Tinglysingsmyndigheten skal i alle tilfelle nekte tinglysing dersom vilkårene etter tinglysingsloven ikke er tilstede.

Tinglysingsmyndighetens kontroll vil nødvendigvis være mer inngående i forbindelse med arealoverføring, sammenslåing og reseksjonering. Kravene til dokumentasjon som skal følge melding til tinglysing vil vanligvis også være mer vidtgående i slike saker.

Tinglysingsmyndigheten må f.eks. vite - på samme måte som kommunen - hva en reseksjonering faktisk innebærer for å kunne ta stilling til hvem som har rettmessig hjemmel til å begjære reseksjonering, og hvem som eventuelt må samtykke eller gi tilslutning til reseksjoneringen.

Kommunen må kontrollere hjemmelen til rekvirenten. Har denne endret seg i løpet av saken, må kommunen sørge for samtykke fra den som nå har rett til å rekvirere forretningen, for at tinglysingsmyndigheten ikke skal avvise saken, jf. matrikkelforskriften § 27 andre ledd bokstav a.

Kommunen avgjør med grunnlag i rekvisisjonen hva som må regnes som en sak. Kravet til klarhet og form i tinglysingsloven § 8 vil også være bestemmende for hvor mange forskjellige rettshandler som kan håndteres som en sak. En arealoverføring som omfatter flere enn to matrikkelenheter, må splittes opp slik at hver matrikkelføring bare omfatter to enheter.

§ 9 Utstedelse av matrikkelbrev m.m.‌

(1) Kommunen skal utstede matrikkelbrev ved opprettelse av ny matrikkelenhet, sammenslåing, endring av festegrunn eller eierseksjon og arealoverføring i samsvar med matrikkellova § 24 tredje ledd første punktum.

(2) Kommunen skal også utstede matrikkelbrev i sak som gjelder

a) grunn til offentlig veg- eller jernbane

b) matrikulering av umatrikulert grunneiendom eller umatrikulert festegrunn

c) grensejustering

d) klarlegging av eksisterende grense m.m. etter matrikkellova § 17 med de unntak som framgår av forskriften her § 36 tredje ledd.

(3) Kommunen skal sende matrikkelbrevet til den som har rekvirert oppmålingsforretningen. I sak som gjelder seksjonering eller reseksjonering, som ikke krever oppmålingsforretning, skal kommunen sende matrikkelbrevet til den som har begjært seksjonering eller reseksjonering. I sak som gjelder sammenslåing, skal kommunen sende matrikkelbrevet til den som har krevd sammenslåing.

(4) Kommunen skal utstede matrikkelbrev når dette kreves av

a) noen som har gjort det sannsynlig at de eier eller fester, alene eller sammen med andre, vedkommende matrikkelenhet

b) staten, fylkeskommunen eller kommunen

c) andre som er nevnt i matrikkellova § 9, jf. matrikkellova § 29 andre ledd.

(5) Matrikkelbrevet skal være datert og vise hva som er registrert om enheten på vedkommende tidspunkt. Matrikkelbrevet omfatter ikke opplysninger lagret i kommunal tilleggsdel av matrikkelen. Matrikkelbrev skal sendes med elektronisk kommunikasjon dersom mottakeren har bedt om dette. Slikt brev trenger ikke egen signering dersom oversendelsen følger kravene til elektronisk kommunikasjon og arkivering. Matrikkelbrev skal ellers være skriftlig og attestert med underskrift eller stempel av kommunen, og følge et standardisert oppsett godkjent av Statens kartverk.

(6) Dersom en grense som gjelder en annen matrikkelenhet enn den det utstedes matrikkelbrev for, er merket eller målt på nytt, skal kommunen sende brev med et relevant utdrag av matrikkelen om dette til registrert eier og registrert fester av vedkommende enhet, jf. matrikkellova § 24 tredje ledd fjerde punktum. Utdraget kan begrenses til å vise hvilke grenser som er merket eller målt, og eventuelt andre endringer eller tilføyelser av betydning for vedkommende matrikkelenhet.

(7) Når kommunen fører matrikkelen etter krav eller rapport fra jordskifteretten, utstedes ikke matrikkelbrev. Kommunen skal sende melding til jordskifteretten om føringen når jordskifteretten krever det. Når kommunen har matrikkelført rapport om resultatet av jordskiftesak, jf. § 47 første ledd i forskriften her, skal kommunen sende relevant utdrag av matrikkelen til de registrerte eierne og festerne av de berørte enhetene. Utdraget skal vise endringer og tilføyelser i matrikkelen som følger av matrikkelføringen.

(8) Utdrag av matrikkelen skal være datert. Utdraget sendes med elektronisk kommunikasjon dersom vedkommende ikke har reservert seg mot dette.

(9) Egenerklæring som stat, fylkeskommune og kommune skal bruke ved arealoverføring eller opprettelse av ny matrikkelenhet, for grunn som skal brukes til offentlig veg eller jernbane, skal følge standardisert oppsett godkjent av Statens kartverk.

Til § 9 Utstedelse av matrikkelbrev m.m.

(Jf. matrikkellova § 24 og § 29)

Bestemmelsen gjelder utstedelse av matrikkelbrev og når utdrag av matrikkelen kan benyttes i stedet for matrikkelbrev.

Første ledd regner opp saker hvor kommunen skal utstede matrikkelbrev etter at saken kommer tilbake fra tinglysing.

Andre ledd regner opp andre saker der det skal utstedes matrikkelbrev. Det omfatter (bokstav a) sak som gjelder grunn til offentlig veg- eller jernbane, jf. matrikkellova § 24 fjerde ledd, (bokstav b) sak som gjelder matrikulering av umatrikulert grunneiendom eller umatrikulert festegrunn, (bokstav c) registrering av jordsameie, jf. matrikkellova § 24 femte ledd, samt endringer i sameiefordelingen for registrert jordsameie, (bokstav d) grensejustering, (bokstav e) klarlegging av eksisterende grense m.m. etter matrikkellova § 17. Ved ren påvisning av grensemerker, skal det ikke utstedes matrikkelbrev uten at dette er krevd særskilt, jf. matrikkelforskriften § 36 tredje ledd.

Det skal heller ikke utstedes matrikkelbrev i sak som kun gjelder referanse til avtale om grenser m.m. uten at dette er krevd særskilt.

Sak som gjelder endringer i sameiefordeling for registrert jordsameie, må behandles etter hovedregelen i matrikkellova § 24 tredje ledd første punktum så langt den passer dersom jordsameiet også er registrert i grunnboken. Det kan også gjelde andre saker nevnt i andre ledd dersom det er krevd tinglysing i saken.

Tredje ledd. Bestemmelsen presiserer hvem kommunen skal sende matrikkelbrevet til og hvilke saker det gjelder. Ved oversending må det opplyses om adgang til å klage og klagefrister, jf. matrikkellova § 24 tredje ledd femte punktum. Bestemmelsen viderefører gjeldende andre ledd.

Fjerde ledd regner opp de som ellers kan kreve å få utstedt matrikkelbrev. Det omfatter (bokstav a) noen som har gjort det sannsynlig at de eier eller fester vedkommende matrikkelenhet, alene eller sammen med andre, (bokstav b) staten, fylkeskommune og kommune, og (bokstav c) andre som nevnt i matrikkellova § 9, for eksempel statsforetak når grunnen er tilegnet til offentlig veg- eller jernbanegrunn. Krav kan også settes fram på grunnlag av fullmakt. Det kan for eksempel være aktuelt for eiendomsmekler. Alle med berettiget interesse vil dessuten kunne be om de samme opplysningene i form av utskrift etter matrikkellova § 30 første eller andre ledd, jf. forskrift om opplysninger fra grunnbok og matrikkel §§ 3 tredje ledd og 4.

Femte ledd gir regler om matrikkelbrevet. Brevet kan sendes med elektronisk kommunikasjon dersom mottakeren ber om det. Det er i så fall ikke krav om egen signering av selve matrikkelbrevet dersom oversendelsen følger kravene til elektronisk kommunikasjon og arkivering. Matrikkelbrevet skal utformes etter standardisert oppsett. Kravet om standardisert oppsett for matrikkelbrev oppfylles i praksis ved bruk av Kartverkets matrikkel-API. Siste punktum svarer til gjeldende sjuende ledd første punktum.

Sjette ledd gir regler om utsending av utdrag av matrikkelen til parter som ikke skal ha matrikkelbrev. Bestemmelsen svarer til gjeldende tredje ledd med noen språklige presiseringer.

Sjuende ledd gir regler om utsending av utdrag av matrikkelen i forbindelse med sak for jordskifteretten. Bestemmelsen svarer til gjeldende fjerde ledd, men bestemmelsen er nå mer detaljert.

Åttende ledd slår fast at utdrag av matrikkelen skal være datert, og skal sendes med elektronisk kommunikasjon så lenge vedkommende ikke har reservert seg mot dette.

Niende ledd. For grunn som skal brukes til offentlig veg eller jernbane, kan stat, statsforetak, fylkeskommune og kommune bekrefte eierforholdet med egenerklæring, jf. matrikkellova § 24 fjerde ledd. Det er tilstrekkelig at bare en del av teigen er innenfor arealformålet.

Egenerklæringer skal utformes etter standardisert oppsett.

§ 10 Retting, endring eller tilføying av opplysninger i matrikkelen m.m.‌

(1) Føring i matrikkelen som innebærer retting, endring eller tilføying av opplysninger, også sletting av matrikkelenhet, skal dokumenteres og arkiveres.

(2) Registrerte eiere og festere av berørte matrikkelenheter skal få mulighet til å uttale seg. Organet som står for rettingen, kan kreve at uttalelsen skal være grunngitt og undertegnet. Retten til å gi forhåndsuttalelse gjelder ikke når matrikkelføringen bare omfatter registertekniske forhold, som når kommunen fører opplysninger om hjelpelinjer og hjelpepunkt.

(3) En matrikkelenhet som ikke lenger eksisterer i marka, kan slettes ved at enheten føres ut av matrikkelen. Enheten kan ikke slettes uten at alle tinglyste heftelser er slettet, og enheten er ført ut av grunnboken.

(4) Sletting av anleggseiendom knyttet til planlagt tiltak, kan bare skje på begjæring av registrert eier så lenge tillatelsen til tiltaket er gyldig.

(5) Sletting av eierseksjon kan skje etter:

a) kommunalt vedtak om reseksjonering ved sammenslåing av eierseksjoner etter eierseksjonsloven § 20 og § 21 første ledd

b) kommunalt vedtak om sletting av et eierseksjonssameie etter eierseksjonsloven § 22 andre ledd, jf. matrikkellova § 26 andre ledd

c) begjæring fra sameierne om oppløsning av et eierseksjonssameie.

Ved sletting etter første punktum bokstav a og c må det legges fram samtykke fra eventuelle panthavere.

(6) Kommunen kan legge til, xxxxx eller forenkle opplysninger om hjelpelinjer og hjelpelinjer når dette er mer dekkende for matrikkelenhetens antatte beliggenhet og naboforhold.

(7) Registrerte eiere og festere av berørte matrikkelenheter skal underrettes om føringen, eventuelt med relevant utdrag av matrikkelen. Hvis føringen gjelder likt for et stort antall enheter, kan underretningen skje gjennom annonse i lokalavis eller kommunal informasjonskanal.

Til § 10 Retting, endring eller tilføying av opplysninger i matrikkelen m.m.

(Jf. matrikkellova § 26)

Supplering eller endring av opplysninger om grenser for matrikkelenheter, inkludert geografiske opplysninger om punktfester og stedbundne rettigheter, kan som hovedregel ikke

rettes etter bestemmelsen her, jf. matrikkellova § 26 tredje ledd første punktum. Slike opplysninger må suppleres eller endres på grunnlag av

- ny oppmålingsforretning, jf. matrikkellova § 17

- rettskraftig avgjørelse ved domstolene, jf. matrikkellova § 22 andre ledd

- med referanse til avtale når vilkårene for dette er til stede etter matrikkellova § 19

- føring på grunnlag av eldre dokumenter når vilkårene for dette er til stede etter matrikkelforskriften § 10 b

Kommunen kan likevel rette slike opplysninger etter bestemmelsen her når det blir dokumentert at opplysningene er urette og dette skyldes feil i registreringene eller i vedlikeholdet av matrikkelen, jf. matrikkellova § 26 tredje ledd andre punktum. Eksempler på dette er feil som oppstod når data ble overførte fra oppmålingsprotokollen til matrikkelen eller ved digitaliseringen av økonomisk kartverk eller målebrev. Slike rettinger kan skje på initiativ fra kommunen, Kartverket eller etter krav fra en av partene. Det er ikke noe vilkår at alle partene samtykker. Dersom partene ikke er enige om hva som er riktige opplysninger, vil det likevel ha betydning for hvordan rettingen kan skje. Det kan bety at kommunen i stedet for å føre en antatt «bedre» opplysning, må markere uenigheten og føre den eksisterende opplysningen som helt eller delvis utgått.

Andre opplysninger kan rettes av det organet som har ansvaret for å føre opplysningene etter bestemmelsen her, når opplysningene er feil eller ufullstendige, eller grunnlaget for registreringen har falt bort eller det ikke er grunnlag for å behandle opplysningene i matrikkelen, jf. matrikkellova § 26 fjerde ledd første punktum. Kommunen kan rette opplysninger i matrikkelen som kommunen har ansvaret for. Andre organ kan på tilsvarende måte rette opplysninger som vedkommende organ har ansvaret for å føre i matrikkelen. En part kan kreve retting når det blir dokumentert at det er grunnlag for å rette opplysningene.

Krav om retting settes i utgangspunktet fram overfor kommunen. Dersom rettingen gjelder opplysning som vedrører annen instans, sender kommunen kravet om retting til vedkommende instans for avgjørelse, eventuelt for uttalelse, avhengig av saksgangen i det enkelte tilfellet.

Kommunen eller vedkommende instans må vurdere konkret om det foreligger en feil, og om det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for kravet. Krav til dokumentasjon vil være avhengig av hva slags opplysninger det dreier seg om og hvordan de opprinnelig er hentet inn. I mange tilfeller vil retting av matrikkelen være en del av administrasjonen av registeret og ikke et enkeltvedtak. Det er i alle tilfelle klagerett på avslag på krav om retting av opplysning i matrikkelen, jf. matrikkellova § 46 første ledd bokstav h.

Dersom feilen stammer fra opplysninger som blir ført i andre registre, f.eks. grunnboken, folkeregisteret, forurensningsmyndighetenes grunnforurensingsdatabase eller Riksantikvarens kulturminneregister, Askeladden, må kravet settes fram overfor vedkommende registerfører.

Kravet blir å behandle i henhold til reglene for føring av vedkommende register – ikke matrikkellova. Feil i denne type opplysninger vil likevel være matrikkelmyndighetenes ansvar dersom opplysningen er riktig ført i originalregisteret, men feil i matrikkelen.

Kommunen og Kartverket kan rette opplysninger når dette har vesentlig betydning for matrikkelen som et ensartet og pålitelig register, jf. matrikkellova § 26 fjerde ledd tredje punktum. Det kan være større tekniske endringer, for eksempel nødvendig omnummerering ved kommuneendringer, eller enkeltstående endringer, for eksempel sletting av opplysninger som det ikke anledning til å behandle i matrikkelen. Vanligvis vil det være Kartverket som fører denne type endringer. Dersom opplysningene ordinært blir ført av kommunen eller et annet

organ, kan det etter omstendighetene være nødvendig for Kartverket å avklare slik rettinger med det aktuelle organet.

Første ledd. Føringer i matrikkelen skal dokumenteres og arkiveres. Dokumentasjonen kan variere avhengig av rettingen, endringen eller tilføyingen. Reglene i arkivloven gjelder for all retting, endring eller tilføying av opplysninger i matrikkelen. Arkivloven § 9 bokstav d presiserer at arkivmateriale vanligvis ikke kan rettes på en slik måte at tidligere gale eller ufullstendige opplysninger blir slettet. I utgangspunktet må derfor all retting eller sletting i matrikkelen skje ved at nye opplysninger blir føyd til gamle opplysninger. Det gjelder også ved sletting av matrikkelenhet.

Andre ledd. Registrert eier og fester skal gis mulighet til å uttale seg i forkant av føringen. På hvilken måte forhåndsvarslet skal gis, vil være avhengig av hva slags føring det dreier seg om. Det er ikke krav til å forhåndsvarsle om registertekniske forhold, for eksempel føring av hjelpelinjer.

Det er gitt egne regler om varsling i forbindelse med tildeling eller endring av adresse, se matrikkelforskriften § 50 åttende ledd.

Tredje ledd gjelder sletting av matrikkelenhet som ikke lenger eksisterer. Slettingen skjer ved at enheten blir ført ut av matrikkelen. Er enheten ført i grunnboken, må den også føres ut av grunnboken. Enheten føres først som utgått i matrikkelen. Deretter tas det ut melding til tinglysing. Slettingen er ikke endelig før kommunen får tilbakemelding fra tinglysingen om at tinglysing er gjennomført.

Enhver sletting forutsetter at alle heftelser i form av rettigheter og pant er slettet og at slettingen er gjennomført i grunnboken før sletting skjer i matrikkelen. Sletting behandles først av kommunen som sender sin bekreftelse for at vilkårene er til stede over til tinglysingsmyndigheten. Tinglysingsmyndigheten sender saken deretter tilbake til kommunen som sluttfører behandlingen.

Sletting krever ikke tillatelse etter plan- og bygningsloven så lenge slettingen ikke medfører at det oppstår forhold som strider mot plan- og bygningsloven, forskrift eller plan, jf. plan- og bygningsloven § 26-1.

Kommunen kan også slette matrikkelenhet som er opprettet ved en feil, jf. matrikkellova § 26 første ledd første punktum. I utgangspunktet må slik feilretting skje før kommunen har sendt melding til tinglysing om opprettingen av enheten. Det kan f.eks. være nødvendig med sletting av urettmessig opprettet matrikkelenhet dersom nødvendig konsesjon etter konsesjonsloven eller delingssamtykke etter jordlova ikke er gitt, eller enheten har fått feil nummer og dette må rettes for at enheten skal kunne opprettes med korrekt nummer. Dersom enheten er ført inn i grunnboken, kan den bare slettes i matrikkelen dersom den samtidig blir slettet i grunnboken, jf. matrikkellova § 26 første ledd tredje punktum. Dersom feil opprettet enhet først oppdages i forbindelse med etterfølgende klage, vil det derfor være nødvendig å kontrollere at enheten føres ut av grunnboken på samme måte som ovenfor, før enheten kan føres ut av matrikkelen.

Opphør av festegrunn håndteres etter reglene om sletting av matrikkelenhet. Det forutsetter at festegrunnen også blir slettet i grunnboka.

Bestemmelsen gjelder også sletting av eierseksjon. Dersom seksjonert grunneiendom, festegrunn eller anleggseiendom skal slettes, må alle seksjonene slettes samtidig. På samme

måte må all festegrunn være slettet som hører til grunneiendom eller jordsameie, før slike matrikkelenheter kan slettes.

Sletting kan påklages, jf. matrikkellova § 46 første ledd bokstav g.

Fjerde ledd. Anleggseiendom kan opprettes når kommunen har gitt igangsettingstillatelse, dvs. før tiltaket er oppført. I tiden fra anleggseiendommen er opprettet, fram til tillatelsen til tiltaket utløper, jf. plan- og bygningsloven § 21-9, kan enheten bare slettes på begjæring av registrert eier. Bestemmelsen viderefører gjeldende tredje ledd tredje punktum.

Femte ledd presiserer de nærmere vilkårene for sletting av eierseksjon. Bokstav a og b gjelder sletting i forbindelse med kommunalt vedtak etter eierseksjonsloven §§ 20, 21 eller 22. Bokstav c gjelder oppløsning av sameiet etter sameiets egen beslutning. Tilfeller der enkelte seksjoner skal slettes, krever reseksjonering og må behandles etter bokstav a.

Sjette ledd. Kommunen kan i alle tilfeller endre opplysninger om hjelpelinjer og hjelpelinjer. Slik endring kan også innebære det å legge til eller ta bort hjelpelinjer eller hjelpepunkt. Hjelpelinjer og hjelpepunkt er registertekniske opplysninger som i seg selv ikke sier noe om den faktiske beliggenheten. Indirekte vil likevel en bevisst bruk av hjelpelinjer kunne øke informasjonsverdien til matrikkelen. Mer dekkende bruk av hjelpelinjer vil for eksempel kunne fange opp antatte naboforhold på en bedre måte enn mindre dekkende bruk.

Sjuende ledd presiserer at registrert eier og fester skal underrettes om resultatet av føringen. Kommunen kan bekrefte føringen med relevant utdrag av matrikkelen. Bestemmelsen må ses i sammenheng med bestemmelsen i andre ledd som slår fast at registrert eier og fester skal få mulighet til å uttale seg. Hvordan dette mest hensiktsmessig skal skje vil være avhengig av hva slags opplysninger det dreier seg om og hva som er formålet med endringen. Framgangsmåten vil også være avhengig av om føringen skjer på initiativ fra kommunen, annet ansvarlig organ eller noen av partene.

Det er ikke et ubetinget krav om at forhåndsvarsel og underretning om resultatet må skje i to separate sendinger. I mange tilfeller vil resultatet framgå av forhåndsvarslet. I andre tilfeller vil forhåndsvarslet kunne framgå gjennom annen saksbehandling, for eksempel føring av bygningsopplysninger på grunnlag av byggesaksbehandlingen i kommunen. Underretning gjennom annonse i lokalavis kan benyttes hvis føringen gjelder likt for et stort antall enheter. Også slik underretning vil det i mange tilfeller kunne være mest hensiktsmessig å gi i forkant av føringen. Kommunen kan i slike tilfeller eventuelt også benytte egne informasjonskanaler som er alminnelig lest blant de saken gjelder, for eksempel informasjonsavis eller digitale nyhetsbrev.

§ 10 a Omregistrering ‌

(1) Eksisterende matrikkelenhet som er gitt offisiell betegnelse før iverksettingen av matrikkellova, og som ved etableringen av matrikkelen ble registrert med feil matrikkelenhetstype, kan registreres som henholdsvis

a) grunneiendom

b) jordsameie

c) matrikkelenhet av eldre type.

(2) Kommunen kan gjennomføre omregistreringen etter å ha varslet registrert eier eller etter søknad fra registrert eier. Det må foreligge dokumentasjon for at enheten

oppfyller vilkårene for vedkommende matrikkelenhetstype. Dersom noen har hjemmel til enheten som fester i grunnboken, kan omregistrering ikke gjøres uten at dette er avklart med tinglysingsmyndigheten.

Til § 10 a Omregistrering

(Jf. matrikkellova § 17 og § 26)

Bestemmelsen gjelder omregistrering av jordsameie som ble tildelt gårds- og bruksnummer før etableringen av matrikkelen. Ordningen er utvidet til å gjelde omregistrering av rettigheter som er tildelt matrikkelnummer etter tidligere regelverk, uten å oppfylle vilkårene for ordinære matrikkelenheter, jf. matrikkellova § 5 tredje ledd. Ordningen kan også benyttes for å fange opp grunneiendom som ved konverteringen fra GAB til matrikkelen feilaktig ble registrert som matrikkelenhet av eldre type. Det er ikke mulig å benytte ordningen for å omregistrere fra eller til anleggseiendom, festegrunn eller eierseksjonssameie. Ordningen er ikke stengt for å omregistrere en matrikkelenhet av eldre type til en grunneiendom som er festet bort, men det krever forutgående avklaring med tinglysingsmyndigheten.

Det kan klages på slik omgjøring, jf. matrikkelforskriften § 22 første ledd bokstav a ‌

§ 10 b Føring av opplysninger om eksisterende matrikkelenhet fra eldre dokumenter

(1) Kommunen kan føre inn opplysninger om eksisterende grenser og teiger basert på opplysninger fra målebrev, jordskiftekart eller liknende offentlige dokumenter som redegjør for grensen på en etterrettelig måte, så lenge

a) det ikke er referert noen avtale om grensen etter matrikkellova § 19

b) det ikke allerede er matrikkelført en oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning om grensen.

(2) Føringen kan bare gjelde matrikkelførte enheter og kan ikke innebære en reell endring av grenser eller punktfeste.

(3) Kommunen skal varsle berørte parter om føringen og innholdet i denne. Det skal settes en frist på minst tre uker for eventuelle merknader. I varslet skal kommunen spørre partene om de er kjent med eventuelle senere rettshandler som har betydning for føringen. Dersom kommunen finner det riktig å endre føringen, skal kommunen sende nytt varsel.

(4) Kommunen skal bekrefte matrikkelføringen ved å sende relevant utdrag av matrikkelen til berørte registrerte eiere og festere, og opplyse om klageretten.

Til § 10 b Føring av opplysninger om eksisterende matrikkelenhet fra eldre dokumenter

(Jf. matrikkellova § 17 og § 26)

Første ledd. Kommunen kan føre opplysninger om eksisterende grenser fra eldre dokumenter uten oppmålingsforretning forutsatt at det tidligere verken er referert avtale om grensen etter matrikkellova § 19, eller matrikkelført oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning for vedkommende grense.

Med «tilsvarende forretning» menes her primært føringer basert på rapport fra jordskifteretten, men dette kan også omfatte kartforretninger etter delingsloven.

Opplysningene må være dokumentert med målebrev, jordskiftekart eller liknende offentlige dokumenter som redegjør for grensen på en etterrettelig måte. I utgangspunktet forutsetter det et eiendomskart utarbeidet av fagkyndig landmåler, f.eks. eiendomskart knyttet til offentlig vei- og jernbanegrunn (ferdigveiskart og konduktørkart).

I noen tilfeller kan teiger mangle matrikkelnummer eller være registrert med ufullstendig matrikkelnummer (såkalt 0/0 enhet). Kommunen kan tildele matrikkelnummer til slike teiger dersom det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for å kunne kople teigen til rett matrikkelenhet. Det må herunder være mulig å kunne skille den fra andre eksisterende registerenheter i matrikkelen og i grunnboken.

Andre ledd. Føringer etter første ledd kan bare gjelde eksisterende enheter i matrikkelen. Føringene er ment å innebære en heving av kvaliteten på registrerte opplysninger og kan som sådan framstå som en tilsynelatende flytting av matrikkelenheten, men kan ikke innebære noen som helst faktisk endring.

Tredje ledd. Kommunen skal varsle berørte parter om føringen. Xxxxxxx skal redegjøre for hva føringen baserer seg på og hva den går ut på. Dersom kommunen finner det riktig å endre føringen, skal kommunen sende nytt varsel. Dersom noen av partene ikke er varslet om dette gjennom saksbehandlingen, må det i så fall skje i form av eget varsel.

Fjerde ledd. Kommunen skal bekrefte matrikkelføringen ved å sende relevant utdrag av matrikkelen.

Det kan klages over slik føring, jf. matrikkelforskriften § 22 første ledd bokstav b.

Kapittel 4 Innsyn, utlevering og behandling av matrikkelopplysninger ‌

§ 11 Innsyn i matrikkelen etter matrikkellova § 29 ‌

(1) Statens kartverk skal gjøre rede for hva slags behandling av opplysninger som skjer ved føring av matrikkelen.

(2) Enhver som er registrert i matrikkelen, skal få oppgitt hvilke matrikkelenheter, adresser, bygninger eller bruksenheter vedkommende står registrert under og i hvilken egenskap vedkommende er registrert i matrikkelen.

(3) Enhver som er registrert i folkeregisteret med fast bosted, skal få oppgitt hvilke adresser som ifølge matrikkelen er registrert nær bostedet, og hvem som står oppført som registrert eier og registrert fester til matrikkelenheter knyttet til disse adressene.

(4) Den som eier eller fester en matrikkelenhet, skal få oppgitt hvilke matrikkelenheter som ifølge matrikkelen grenser til eller ligger nær vedkommendes egen matrikkelenhet, og hvem som står oppført som registrert eier og registrert fester til disse.

(5) Den som er registrert eier eller registrert fester til en matrikkelenhet skal få oppgitt alle registrerte opplysninger om enheten, herunder opplysninger om adresser, bygninger og bruksenheter som er knyttet til enheten. Det samme gjelder den som har

bruksrett til enheten som kan sidestilles med eier eller festerett. Dersom enheten er en eierseksjon, gjelder retten til innsyn også den seksjonerte enheten. Dersom bruksretten bare gjelder en del av enheten, gjelder retten til innsyn ikke opplysninger som ikke vedrører bruksretten.

(6) Krav om innsyn i matrikkelen etter andre til femte ledd settes fram overfor kommunen. Krav om innsyn etter andre og femte ledd kan også settes fram overfor Statens kartverk, men Statens kartverk kan henvise til kommunen å gi innsyn i opplysninger fra kommunal tilleggsdel. Rett til innsyn omfatter ikke opplysninger om fødselsnummer. Rett til innsyn omfatter heller ikke opplysninger om personer som har fortrolig eller strengt fortrolig adresse, eller andre opplysninger underlagt reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven kapittel III.

(7) Innsyn etter første til femte ledd skal gis vederlagsfritt. For innsyn hvor det også begjæres utskrift av matrikkelkartet, kan det kreves gebyr etter § 16 fjerde ledd.

Til § 11 Innsyn i matrikkelen etter matrikkellova § 29

(Jf. matrikkellova § 29)

Alle har rett til innsyn i matrikkelen, jf. matrikkellova § 29 første ledd. Hva innsynsretten består i, framgår av bestemmelsen her. Retten til å få utstedt matrikkelbrev etter matrikkellova § 29 andre ledd (jf. matrikkelforskriften § 9) regnes også som rett til innsyn i matrikkelen. All annen tilgang til matrikkelopplysninger regnes som utlevering av opplysninger og reguleres av matrikkellova § 30.

Innsynsretten må ses i sammenheng med innsynsretten etter personvernforordningen artikkel 15.

Begjæring om innsyn i matrikkelen skjer med hjemmel i matrikkellova § 29, og ikke med hjemmel i offentleglova § 3. Innsynsretten etter matrikkellova gjelder både for fysiske og juridiske personer.

Første ledd gjelder innsyn i mer generelle opplysninger om matrikkelen. Andre til femte ledd gjelder innsyn i opplysninger som vedrører en selv.

Første ledd. Kartverket skal på forespørsel gi informasjon om alle relevante sider ved matrikkelen, under dette om innhold, drift, føring, bruk, lovgrunnlag og hvem som er ansvarlig for behandlingen. I utgangspunktet bør også kommunene kunne gi slik informasjon, men kommunene kan vise informasjonssøkere videre til Kartverket når noen etterspør særlig utførlig informasjon.

Kartverket tilbyr via Internett elektroniske tjenester til allmennheten som gir gratis innsyn i den type matrikkelopplysninger som er nevnt i matrikkelforskriften § 13, jf. matrikkellova § 30 tredje ledd.

Andre ledd. Retten til innsyn i egne opplysninger gjelder for det første hvilke matrikkelenheter, adresser, bygninger eller bruksenheter vedkommende står registrert under og i hvilken egenskap vedkommende er registrert i matrikkelen (registrert eier, tiltakshaver, kontaktperson osv.).

Tredje og fjerde ledd. Innsynsretten gjelder også opplysninger om naboenheter. Både der en bor, og der en eier eller fester eiendom. Med naboenheter menes ikke bare enheter som grenser direkte opp til vedkommende enhet, men også andre enheter i umiddelbar nærhet.

Innsynsretten gjelder således flere enn dem som i streng forstand er å regne som nabo eller gjenboer. Dersom innsynskravet ikke gjelder spesifiserte enheter i nærheten, kan kommunen avgrense seg til å oppgi enheter som grenser direkte til den enheten kravet om innsyn knytter seg til. Kommunen må i så fall oppgi at innsyn i øvrige enheter kan gis på forespørsel. Hva som menes med «nær» må bero på kommunens skjønn basert på de stedlige forhold. «Nær» er i utgangspunktet å forstå som en begrenset utvidelse av begrepet gjenboer til ikke bare å strekke seg over en kjøreveg men også andre mindre ubebygde enheter, f.eks. ubebygd tomt, turveg, mindre myrdrag eller et lite tjern. Dersom naboenheten er et eierseksjonssameie, gjelder innsynsretten bare den eller de som står oppført som registrert eier og registrert fester til den seksjonerte enheten – ikke de enkelte seksjonene. Innsynsretten etter fjerde ledd gjelder faktisk eier eller fester. Dersom eier- eller festeforholdet ikke er tinglyst og vedkommende ikke kan vise til grunnboken, må vedkommende kunne sannsynliggjøre eier- eller festeforholdet på annen måte, f.eks. ved å dokumentere en faktisk eier- eller festerådighet.

Femte ledd. Med alle registrerte opplysninger menes også opplysninger fra kommunal tilleggsdel. Bruksrett som kan sidestilles med eier eller festerett, kan f.eks. være ervervet ved medlemskap i borettslag. Dersom bruksrettshaveren ikke har tinglyst hjemmel, må vedkommende kunne sannsynliggjøre retten på annen måte, f.eks. ved å dokumentere en faktisk bruksrett.

Sjette ledd. Den som krever innsyn, må kunne legitimere seg og dokumentere sin rett dersom vedkommende ikke er kjent og retten er åpenbar. Innsynsretten gjelder ikke taushetsbelagte opplysninger.

Sjuende ledd. Retten til gratis innsyn gir ikke rett til å kreve gratis kartkopier. Dersom noen ønsker kartkopier, kan kommunen kreve gebyr som for matrikkelbrev, jf. matrikkelforskriften § 16 fjerde ledd. Kartkopien skal i så fall holde samme kvalitet som for matrikkelbrev.

Innsyn skal gis på slik form som framgår av forespørselen: skriftlig, elektronisk eller muntlig form. Innsyn skal gis vederlagsfritt, men retten til vederlagsfri utskrift gjelder bare så langt innsynet ikke kan gis elektronisk. I den grad elektroniske innsynsløsninger gir det innsynet vedkommende har krav på, og vedkommende har mulighet til å benytte løsningen, kan innsynet henvises til slike løsninger.

§ 12 (Opphevet)‌

§ 13 (Opphevet)‌

§ 14 (Opphevet)‌

§ 15 Bruk av data fra det offentlige kartverket ‌

(1) Kommunene skal levere data fra det offentlige kartverket til bruk i matrikkelen etter vedtak av Statens kartverk. Dataene skal leveres i samsvar med gjeldende kartleggingsstandard i det aktuelle området.

(2) Slike data kan utleveres til bruk i oppmålingsforretninger og ved innsyn etter matrikkellova § 29. Utlevering eller viderebruk til andre formål kan bare skje etter avtale med kommunen.

Til § 15 Bruk av data fra det offentlige kartverket

(Jf. matrikkellova § 27 og § 31)

Kommunen skal stille data fra det offentlige kartverket, jf. plan- og bygningsloven § 2-1 første ledd første punktum, til disposisjon for bruk i matrikkelen så langt det er nødvendig for å vise tekniske og topografiske forhold på og i nærheten av matrikkelenhetene, jf. matrikkellova § 31 andre ledd.

Dataene skal være i samsvar med gjeldende kartleggingsstandard, FKB A-D spesifikasjon og SOSI utvekslingsformat, jf. departementets veiledende merknader til § 5 tredje ledd i forskrift

26. juni 2009 nr. 861 om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften). Dataene skal i utgangspunktet omfatte samtlige data fra det offentlige kartverket. I tilfeller der det offentlige kartverket er mer detaljert enn behovet for bakgrunnsopplysninger i matrikkelen, kan Kartverket bestemme at det er tilstrekkelig med et utvalg data.

Dersom tilfredsstillende kartdata ikke foreligger for et område, kan Kartverket og kommunen bli enige om å bruke andre data i stedet, f.eks. ortofoto.

Matrikkelen skal være teknisk og organisatorisk ordnet slik at en kopi av det offentlige kartverket eller et tilsvarende ortofotokart (flybildekart), kan vises sammen med matrikkelen.

Data fra det offentlige kartverket kan gjøres tilgjengelig for brukerne av matrikkelen ved alle typer innsyn i matrikkelen etter matrikkellova § 29. Det gjelder også ved utstedelse av matrikkelbrev og all slags bruk av tjenester nevnt i matrikkelforskriften § 11. Data kan også utleveres til bruk i oppmålingsforretninger. Annen bruk av slike data, jf. matrikkellova § 30, forutsetter at det er inngått avtale mellom kommunen og Kartverket om eventuelle immaterielle rettigheter. Det er ikke nødvendig å inngå særskilt avtale dersom de rettighetsmessige sidene er avklart på annen måte, f.eks. gjennom samarbeidsavtalene som ligger til grunn for Norge digitalt.

Kapittel 5 Gebyr og betaling ‌

§ 16 Gebyr for arbeid etter matrikkellova ‌

(1) Gebyr for arbeid etter matrikkellova skal betales etter regler og satser som gjelder den dagen saken blir fremmet for kommunen. Kommunen kan i tillegg kreve dekket nødvendige tinglysingsgebyr og eventuell dokumentavgift.

(2) Kommunen skal ikke kreve gebyr for

a) sammenslåing av eksisterende matrikkelenheter

b) fastsetting av samlet fast eiendom

c) fastsetting av adresse

d) føring av opplysninger i matrikkelen i andre saker uten oppmålingsforretning med unntak av saker etter matrikkellova § 19.

(3) Kommunen skal heller ikke kreve gebyr etter matrikkellova for opprettelse eller endring av eierseksjon. Kommunen kan likevel ta gebyr for oppmålingsforretning ved opprettelse av eierseksjon som omfatter uteareal, eller ved nytt eller endret uteareal til eksisterende eierseksjon, jf. eierseksjonsloven § 15 første ledd.

(4) Kommunen kan i ta særskilt gebyr per matrikkelbrev og utdrag av matrikkelen som er utstedt skriftlig etter kapittel 3 i forskriften her. Gebyret skal ikke overstige 175 kroner for brev eller utdrag under 10 sider og 350 kroner for større brev eller utdrag. For matrikkelbrev utstedt etter § 9 fjerde ledd kan kommunen ta et særskilt gebyr per utstedt matrikkelbrev når dette sendes med elektronisk kommunikasjon. Gebyret skal ikke overstige 175 kroner.

(5) Kommunen kan kreve gebyr innbetalt forskuddsvis. Dersom kommunen oversitter fristen for oppmålingsforretning eller matrikkelføring, skal gebyret avkortes etter reglene i §§ 18 og 19. Avkortningen gjelder ikke gebyr for utstedt matrikkelbrev, jf. fjerde ledd. Dersom kommunen krever forskuddsbetaling, skal avkortet gebyr tilbakebetales så snart fristene er oversittet.

Til § 16 Gebyr for arbeid etter matrikkellova

(Jf. matrikkellova § 32)

Gebyrregulativet fastsettes ved vedtak i kommunestyret. Vedtakskompetansen kan ikke delegeres. Gebyrinntektene kan i sum ikke overstige de kostnadene kommunen har med slikt arbeid (samlet selvkost). Beregningen av samlet selvkost skal følge reglene i kommuneloven § 15-1 og forskrift 11. desember 2019 nr. 1731 om beregning av samlet selvkost for kommunale og fylkeskommunale gebyrer (selvkostforskriften). Selvkostforskriften fastsetter hvilke prinsipper og metoder kostnadsberegningen skal bygge på, hvordan feil i selvkostberegningen skal håndteres og hvordan overskudd og underskudd i selvkostregnskapet skal fordeles.

Dersom inntektene ett år overstiger kostnadene må overskuddet tilbakeføres saksområdet slik at gebyrene kan nedjusteres påfølgende år.

Xxxxxx selvkost er et øvre tak, men ikke et krav. Kommunestyret kan bestemme at gebyrgrunnlaget i stedet skal utgjøre en andel av samlet selvkost. Kommunen må uansett kunne dokumentere hvordan beregningen av samlet selvkost er gjort, jf. selvkostforskriften § 9.

Hvis differansen mellom årets gebyrinntekter og årets gebyrgrunnlag viser et overskudd, kan dette benyttes til å opparbeide et eventuelt selvkostfond, jf. selvkostforskriften § 8 andre ledd. Hvis differansen mellom årets gebyrinntekter og årets gebyrgrunnlag viser et underskudd, kan dette dekkes inn ved å bruke av selvkostfondet, jf. selvkostforskriften § 8 tredje ledd første punktum. Underskudd som ikke kan dekkes av selvkostfondet, kan ikke fremmeføres til etterfølgende år, jf. selvkostforskriften § 8 fjerde ledd. Regelen er ikke til hinder for å kreve inn gebyr på etterskudd når dette er fastsatt i gebyrregulativet.

Kommunen må avklare fordeling av kostnader som hører inn under matrikkellova og nærliggende forvaltningsområder. Det gjelder særlig i forhold til eierseksjonsloven og byggesaksbehandlingen. Dersom kommunen f.eks. har organisert seg slik at føring av bygningsopplysninger er en integrert del av byggesaksbehandlingen, vil det være mest hensiktsmessig å la disse kostnadene inngå i grunnlaget for beregningen av byggesaksgebyrene i stedet for matrikkelgebyrene.

Regulativet bør gjenspeile kostnadene i den enkelte sak. Regulativet bør f.eks. differensiere mellom a) klarlegging av eksisterende grense som bare gjelder påvisning av grensemerker ut i fra koordinater fra tidligere oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning, og b) mer omfattende klarlegging av eksisterende grense bl.a. med klarlegging av rettigheter. Kommunen kan til en viss grad la noen sakstyper subsidiere andre sakstyper.

Departementet viser også til omtale i Ot.prp. nr. 57 (2006-2007) s. 11:

«Høgsterett tok 26. oktober 2004 stilling til kva som kan reknast som ugyldig oppmålingsgebyr etter delingslova, jf. Rt-2004 s. 1603. Saka gjaldt eit stort utbyggingsareal på ca. 356 dekar. Kommunen hadde brukt ca. 200 timer på arbeidet. Basert på ei timesats på kr. 940 ville dette gitt eit gebyr på i underkant av kr. 200.000. Kommunen berekna i staden eit gebyr basert på storleiken av arealet, og kom til ca. 1,1 mill. kr.

Eit fleirtal på tre dommarar meinte at eit slikt gebyr var ugyldig. Fleirtalet aksepterte at kommunen baserte gebyrberekninga på arealet, men meinte at kommunen i så fall måtte bruke satsar som tok større omsyn til dei gjennomsnittlege kostnadane slik at gebyret kom nærare dei faktiske kostnadane òg for så store areal. Mindretalet på to dommarar viste til at dei samla kostnadane til kommunen med kart- og delingsforretningane oversteig dei samla gebyrinntektene. Mindretalet meinte at delingslova gir kommunen stor fridom til å basere gebyrregulativet på ulike berekningsmåtar så lenge dei samla gebyrinntektene ikkje overstig dei samla kostnadane, og at gebyret i den konkrete saka derfor ikkje kunne dømmast for ugyldig.

Departementet foreslår å vidareføre dei rammene som fleirtalet i Høgsterett her kom fram til, òg etter lov om eigedomsregistrering. Kommunane skal, innafor desse rammene, likevel ha stor fridom til korleis dei vil byggje opp eigne gebyrregulativ. Det må såleis liggje føre ein vesentleg beløpsdifferanse i forhold til dei faktiske kostnadane før eit gebyr skal reknast som ugyldig. Departementet oppfordrar Kommunanes sentralforbund til å vidareføre arbeidet med rettleiande gebyrnormalar. Det vil i så fall vere naturleg at kommunane i regelen følgjer denne rettleiinga.»

I saker som inneholder en oppmålingsforretning, skal gebyret fastsettes som et samlet gebyr for hele saken med matrikkelføring. Kommunen kan kreve gebyr for gjennomført arbeid selv om saken blir trukket før den er fullført, eller til slutt må avvises, f.eks. påbegynt

oppmålingsforretning som ikke lar seg matrikkelføre pga. endrede hjemmelsforhold. Dette må i så fall framgå av gebyrregulativet. Dersom saken ikke lar seg fullføre eller må gjøres om pga. feil fra kommunens side, bør kommunen ikke kreve gebyr. Kommunen vil i slike saker tvert om kunne komme i erstatningsansvar.

Kommunen må utforme gebyrregulativet slik at gebyret i en konkret sak ikke på en urimelig måte overstiger de faktiske (faste og variable) kostnadene i saken. Kommunen har likevel relativ stor frihet til å utforme et hensiktsmessig gebyrregulativ og kryssubsidiere mellom enkeltsaker og mellom sakstyper. Departementet legger til grunn at det må foreligge en vesentlig beløpsdifferanse i forhold til de faktiske kostnadene før et gebyr må regnes som ugyldig.

Det vil vanligvis ikke være nødvendig for kommunen å foreta individuelle etterberegninger etter at en sak er avsluttet. Det vil være tilstrekkelig om kommunen med noe mellomrom kontrollerer mer generelt om regulativet fungerer etter intensjonene. Kommunen bør likevel, særlig i store saker, kunne dokumentere arbeidsomfanget mer konkret. Dersom kommunen ikke benytter timeregistrering, bør kommunen fra tid til annen foreta tidsregistreringer for å kontrollere at ønsket samsvar mellom gebyrsatsene og faktiske kostnader blir opprettholdt, bl.a. for å fange opp endringer i produktiviteten på ulike sakstyper.

I noen tilfeller benytter kommunene ulike former for enhetsgebyr, for eksempel per matrikkelenhet. Dersom sakskomplekset totalt sett omfatter mange enheter, kan det samlede gebyrkravet da gjerne bli stort. Kommunen bør i slike tilfeller så snart som mulig klargjøre for rekvirenten om dette reelt sett er én stor sak der det vil være riktig å fastsette ett samlegebyr, eller om dette til sammen er mange individuelle saker som må behandles for seg med adskilte gebyr.

Kommunen kan benytte former for kvantumsrabatt i gebyrregulativet dersom dette gjør at gebyret i store saker blir mer i overensstemmelse med sakens faktiske kostnader. Ved bruk av rabatter er det viktig at kommunen har et system som sikrer at like saker blir behandlet likt.

Kommunen kan eventuelt benytte sikringsbestemmelser mot urimelig gebyr.

Når kommunen beregner gebyr etter medgått tid eller på annen måte oppgir en timesats for arbeid etter matrikkellova, bør kommunen operere med en timesats som også dekker faste og indirekte kostander tilsvarende den selvkostdekningen kommunen ellers legger til grunn for arbeid etter matrikkellova.

Kommunen avgjør selv om gebyret skal betales forskuddsvis eller etterskuddsvis. Dette må innarbeides i kommunens gebyrregulativ. Kommunen er ansvarlig overfor tinglysingsmyndigheten for at eventuelle tinglysingsgebyr blir betalt. Det samme gjelder eventuell dokumentavgift ved arealoverføring.

Etter matrikkellova § 46 første ledd bokstav k er det klagerett på kommunens gebyrfastsetting. Fylkesmannen er i så fall klageorgan, jf. matrikkelforskriften § 20. I saker som ikke inneholder en oppmålingsforretning, og der det ikke blir fastsatt noe særskilt gebyr i den konkrete saken, men gebyret i stedet går entydig fram av forskrift eller gyldig kommunalt regulativ, vil det ikke være klagerett på størrelsen av gebyret. Første ledd første punktum presiserer at gebyr betales på grunnlag av det gebyrregulativet som gjaldt da saken ble fremmet overfor kommunen. I de fleste saker vil dette tilsvare rekvisisjonstidspunktet. Dersom saken ikke er klargjort når saken fremmes første gang, f.eks. ved at det mangler tillatelse eller dokumentasjon, regnes saken ikke som framsatt før slike forutsetninger foreligger for å kunne gjennomføre saken.

Andre ledd nevner saker det ikke skal kreves gebyr for. Kommunen kan likevel betrakte slike saker som støttefunksjon til øvrig matrikkelarbeid, og la kostnadene inngå i kostnadsgrunnlaget for det samlede gebyrnivået på matrikkelområdet.

Andre ledd bokstav d. Det skal f.eks. ikke kreves særskilt gebyr for føring av framsatt krav om sak for jordskifteretten, jf. matrikkelforskriften § 46, føring av sak utført av jordskifteretten, jf. matrikkelforskriften § 47, eller føring av avtale eller vedtak om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane, jf. matrikkelforskriften § 48. Kommuner som ønsker det, kan ta særskilt gebyr for føring av referanse til avtale om eksisterende grense, jf. matrikkellova § 19.

Tredje ledd første punktum. Gebyr for oppretting og endring av eierseksjon (seksjonering og reseksjonering) følger reglene i eierseksjonsloven, jf. eierseksjonsloven § 15 første ledd.

Kostnadene forbundet med matrikkelføring i slike saker inngår i kostnadsgrunnlaget for gebyret etter eierseksjonsloven, og må holdes utenfor kostnadsgrunnlaget for beregning av gebyrer etter matrikkellova.

Tredje ledd andre punktum. Kommunen kan ta gebyr etter matrikkellova for en eventuell oppmålingsforretning over uteareal til eierseksjon, , jf. eierseksjonsloven § 15 første ledd. Det gjelder både når seksjoneringssaken omfatter nytt eller endret uteareal. Kostnadsgrunnlaget for dette inngår i beregningen av gebyrer etter matrikkellova.

Fjerde ledd fastsetter maksimale gebyrsatser for matrikkelbrev og utdrag av matrikkelen som utstedes i forbindelse med føring av matrikkelen m.m., se matrikkelforskriften §§ 9, 10 og 10 b. Kommunen kan også velge å fastsette lavere satser eller ikke ta betalt. Satsene er uendret for skriftlige matrikkelbrev, dvs. kr 175 for mindre utskrifter og kr 350 for store utskrifter. Det presiseres at samme satser gjelder for skriftlige utdrag. Digitale matrikkelbrev som utstedes utenom føringssak etter matrikkellova § 29 andre ledd, kan gebyrlegges med maksimalt kr 175. Digitale utdrag som utstedes i forbindelse med føring av matrikkelen, skal være gratis. Bemerk dessuten at innsyn uten at det begjæres utskrift av matrikkelkartet, skal være vederlagsfritt, jf. matrikkelforskriften § 11 sjuende ledd. Xxxxxxxx for utlevering av opplysninger fra matrikkelen i andre sammenhenger er regulert i forskrift 18. desember 2013 nr. 1599 om utlevering, viderebruk og annen behandling av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen.‌

§ 17 Gebyr for landmålerbrev

(1) For søknad om landmålerbrev, inkludert en autorisasjonsprøve, betales et gebyr på 9000 kroner. Dersom det formelle grunnlaget for søknaden underkjennes og vedkommende ikke gis anledning til å ta autorisasjonsprøve, betales et redusert gebyr på 1500 kroner.

(2) For gjentatt autorisasjonsprøve uten ny søknad betales et gebyr på 1500 kroner.

(3) For søknad om godkjenning etter yrkeskvalifikasjonsloven § 8, jf. forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 3-3, betales et gebyr på 5000 kroner.

Til § 17 Gebyr for landmålerbrev

(Jf. matrikkellova § 32)

Første ledd gir bestemmelse om ordinært gebyr for å søke om autorisasjon. Godkjennes det formelle grunnlaget til utdannelse og relevant erfaring, og vedkommende gis anledning til å ta

autorisasjonsprøven, betales et gebyr på 9000 kroner. I motsatt tilfelle betales et redusert gebyr på 1500 kroner.

Andre ledd gir bestemmelse om redusert gebyr ved gjentatt autorisasjonsprøve når ordinær prøve ikke ble bestått og ny prøve («kontinuasjonsprøve») kan avlegges uten at det må inngis ny søknad. Dersom det må inngis ny søknad, må det betales nytt gebyr etter første ledd.

Tredje ledd gir bestemmelse om gebyr for eiendomslandmålere fra EØS-stat og Sveits som har nødvendig autorisasjon fra hjemlandet og som vil etablere seg i Norge, jf. yrkeskvalifikasjonsloven og forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.

Kapittel 6 Tidsfrister og klage ‌

§ 18 Frister i saker som krever oppmålingsforretning ‌

(1) Når rekvisisjon for oppmålingsforretning er mottatt og det ikke er avtalt noe annet med rekvirenten, skal kommunen gjennomføre oppmålingsforretningen og fullføre matrikkelføringen innen 16 uker.

(2) Når det er nødvendig med tillatelse etter plan- og bygningsloven eller seksjoneringsvedtak for å få saken matrikkelført, løper ikke fristen før tillatelsen eller vedtaket foreligger. Fristen forlenges for den tiden som går med til tinglysing og supplering av opplysninger fra rekvirenten. Xxxxxxxx løper ikke når føringen blir påklaget eller når føringen er avhengig av avgjørelse i klagesak. Dersom kommunen har sendt krav om forskuddspliktig gebyr, løper ikke fristen så lenge dette ikke er betalt.

(3) Fristen forlenges for den tiden som går med til utsettelse med hjemmel i § 39 andre ledd. Kommunen kan dessuten forlenge fristen med ytterligere fire uker dersom dette er nødvendig for å få parter til å møte til oppmålingsforretningen. Kommunestyret selv kan i forskrift vedta at fristen ikke løper i en bestemt tid om vinteren.

(4) Dersom kommunen oversitter fristen, skal gebyret for oppmålingsforretningen og matrikkelføringen avkortes med en tredjedel. Dersom kommunen oversitter fristen med ytterligere to måneder, skal gebyret avkortes med ytterligere en tredjedel.

(5) En avtale om lengre frist for matrikkelføring etter matrikkellova § 35 første ledd, gjelder bare inntil tre år før det må settes fram en ny rekvisisjon.

Til § 18 Frister i saker som krever oppmålingsforretning

(Jf. matrikkellova § 22 og § 35)

Kommunen skal gjennomføre og matrikkelføre oppmålingsforretningen uten unødig opphold, jf. matrikkellova § 35 første ledd. Dersom kommunen bruker unødvendig lang tid, skal gebyret avkortes. Fristen for å fullføre saken uten avkortning er i utgangspunktet 16 uker. Fristen kan forlenges med fire uker dersom dette er nødvendig for å få et godt oppmøte til oppmålingsforretningen. Fristen kan også forlenges med fire uker for å få klarlagt omtvistet eller usikker grense, jf. matrikkelforskriften § 39. Fristen løper fra det tidspunkt kommunen har

registrert rekvisisjonen som mottatt, forutsatt at alle tillatelser foreligger, til kommunen har postlagt matrikkelbrevet til berørte parter.

Fristen forlenges i de tilfeller der matrikkelføringen ikke kan gjennomføres fordi det mangler opplysninger fra rekvirenten, samtykke eller manglende gebyrinnbetalinger. Manglende opplysninger kan f.eks. være retting av feil, manglende erklæringer med godkjent underskrift, nødvendige firmaattester eller gyldige fullmakter. Avhengig av de klimatiske forhold i kommunen, kan kommunestyret vedta at fristen ikke skal løpe i den tiden om vinteren det erfaringsmessig er vanskelig å gjennomføre oppmålingsforretninger.

Kommunen kan ikke oversitte gjeldende saksbehandlingsfrister ved å la være å utstede krav om innbetaling av forskuddspliktig gebyr.

Kommunestyret kan i forskrift vedta at fristen ikke løper i en bestemt tid om vinteren. En slik forskrift kan eventuelt begrenses til bare å gjelde i tilfeller med ekstraordinært vanskelige værforhold.

Tidsfristene er satt av hensyn til brukerne. Det er viktig at kommunen har tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre sakene innenfor fristene. Dersom kommunen ikke selv har nødvendig kapasitet, må kommunen skaffe seg tilgang til slik kapasitet.

Kommunen og rekvirenten kan innenfor visse rammer avtale lengre frist, jf. reglene om utsatt oppmålingsforretning § 25.

For seksjoneringssaker som krever oppmålingsforretning, dvs. saker som omfatter uteareal, gjelder to frister, fristen her og fristen etter eierseksjonsloven § 14. Fristen etter eierseksjonsloven er på 12 uker, og kommer i tillegg til fristen for å gjennomføre oppmålingsforretningen etter forskriften her. Den samlede fristen i slike saker blir dermed som hovedregel 12 + 16 uker. For seksjoneringssaker som ikke krever oppmålingsforretning, gjelder kun tidsfristen etter eierseksjonsloven, jf. § 14.

Femte ledd presiserer at det ikke kan avtales, eller på annen måte legges opp til, lengre frist for matrikkelføring etter matrikkellova § 35 første ledd enn tre år. Er det behov for lengre utsettelse, må det fremmes ny rekvisisjon. I sak som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven må i så fall den nye rekvisisjonen settes fram senest tre år etter at tillatelsen ble gitt, jf. plan- og bygningsloven § 21-9 fjerde ledd. Dersom utsettelsen ikke er avtalt, men skyldes manglende framdrift fra kommunen, kan kommunen ikke kreve ny rekvisisjon. I saker som gjelder matrikulering uten fullført oppmålingsforretning i samsvar med matrikkellova § 6 andre ledd, gjelder fristene som nevnt i matrikkelforskriften § 25 fjerde ledd.‌

§ 19 Frister i saker som ikke krever oppmålingsforretning

(1) Kommunen skal behandle og eventuelt matrikkelføre følgende krav om matrikkelføring innen seks uker:

a) sammenslåing av eksisterende matrikkelenheter,

b) referanse til stedfestingsavtale når slikt krav ikke fremmes i forbindelse med oppmålingsforretning,

c) fastsetting av samlet fast eiendom,

d) gjennomført sak for jordskifteretten og andre rettsinstanser.

Det samme gjelder krav om retting, endring eller tilføying av opplysninger i matrikkelen mv. som ikke krever oppmålingsforretning.

(2) Krav fra jordskifteretten om opprettelse, sammenslåing eller sletting av matrikkelenhet mens sak for jordskifteretten pågår, skal matrikkelføres innen to uker. Det samme gjelder krav fra jordskifteretten om arealoverføring, endring av festegrunn, matrikulering av umatrikulert grunn og registrering av uregistrert jordsameie og endring i sameiefordelingen for registrert jordsameie.

(3) Fristene regnes fra kravet er mottatt til matrikkelbrev er utstedt eller annen underretning om føringen er gitt. Fristene kan forlenges i samsvar med § 18 andre ledd.

(4) Dersom kommunen oversitter fristene, skal eventuelt gebyr for matrikkelføringen avkortes med en tredjedel.

(5) Frister i saker etter eierseksjonsloven som ikke krever oppmålingsforretning, framgår av eierseksjonsloven § 14.

Til § 19 Frister i saker som ikke krever oppmålingsforretning

(Jf. matrikkellova § 22)

Bestemmelsen gjelder kommunens frister for å ferdigbehandle saker som ikke krever oppmålingsforretning. Det gjelder f.eks. føring av resultat av sak for jordskifteretten. Regler om føringer som skal skje «straks» eller på et annet bestemt tidspunkt, framgår i flere tilfeller andre steder i forskriften.

Kommunen skal behandle og matrikkelføre innkomne krav om matrikkelføring som tilfredsstiller lovens krav uten unødig opphold, jf. matrikkellova § 22 første ledd. Dersom kommunen finner at kravet må avvises, skal slik avgjørelse fattes innen samme frist som for matrikkelføring i tråd med kravet.

Føring av bygningsopplysninger, offisiell adresse, eierseksjoner og pålegg skal føres straks vedtak er fattet eller tillatelse er gitt, jf. matrikkellova § 25 første til fjerde ledd.

Utfyllende bestemmelser om tildeling (føring) av adresse er gitt i matrikkelforskriften § 50. Utfyllende bestemmelser for føringsplikt og føringstidspunktet for bygninger og bruksenheter er gitt i matrikkelforskriften § 60. Utfyllende bestemmelser om føring av forurenset grunn er gitt i matrikkelforskriften § 61. Andre opplysninger om offentlige pålegg blir så langt ikke ført, jf. matrikkelforskriften § 62.

Første ledd. Fristen regnes (på samme måte som i saker med oppmålingsforretning) fra kommunen har mottatt kravet og til matrikkelbrevet er sendt berørte parter, jf. tredje ledd. Fristen blir forlenget dersom det mangler samtykke eller tillatelser som er nødvendige for matrikkelføringen.

Første ledd bokstav b slår fast at kommunen skal behandle krav om å referere stedfestingsavtale innen seks uker. Dersom kravet fremmes som ledd i sak basert på oppmålingsforretning, gjelder fristene for slike saker, jf. matrikkelforskriften § 18.

Andre ledd. Når jordskifteretten har behov for å få opprettet nytt matrikkelnummer, eller når matrikkelenheter skal sammenslås eller settes historisk, skal kommunen gjøre dette senest innen to uker. Det samme gjelder for krav om arealoverføring, endring av festegrunn,

matrikulering av umatrikulert grunn, og registrering av uregistrert jordsameie og endring i sameiefordelingen for registrert jordsameie.

Med arealoverføring menes her arealoverføring etter matrikkellova § 15, ikke ombytting av grunn, jf. jordskiftelova § 3-4. Det legges til grunn at når jordskifteretten kan skipe ny matrikkelenhet, skjøte over matrikkelenhet og sammenslå matrikkelenheter, kan jordskifteretten bruke arealoverføring etter matrikkellova § 15. Det er i dag allerede praksis for å bruke dette virkemidlet.

Fristene i tredje ledd refererer til både første og andre ledd. Med krav menes også begjæring, avtale etc.

Femte ledd. Lov 16. juni 2017 nr. 65 om eierseksjoner setter tidsfrist på 12 uker for kommunens behandling av eierseksjonssaker, jf. eierseksjonsloven § 14. Fristen regnes fra det foreligger en komplett søknad til seksjonen er registrert i matrikkelen. Kommunen skal føre et positivt seksjoneringsvedtak inn i matrikkelen, straks det foreligger, jf. eierseksjonsloven § 13 andre ledd. Omfatter seksjoneringen uteareal, kommer fristen for oppmålingsforretningen i tillegg, se kommentarer til matrikkelforskriften § 18.‌

§ 20 Klageorgan

(1) Fylkesmannen er klageorgan for

a) kommunale enkeltvedtak etter matrikkellova og andre kommunale avgjørelser som kan påklages med hjemmel i matrikkellova § 46

b) avgjørelser fattet av Statens kartverk etter § 4 fjerde og femte ledd i forskriften her

c) avgjørelser som kan påklages med hjemmel i matrikkellova § 46, fattet av Statens kartverk på grunnlag av fylkesmannens avgjørelse etter § 26 tredje ledd i forskriften her.

(2) Departementet er klageorgan for vedtak om tildeling og tilbaketrekking av landmålerbrev, jf. matrikkellova § 46 første ledd bokstav m.

Til § 20 Klageorgan

(Jf. matrikkellova § 46)

I utgangspunktet er det departementet som er klageorgan for alle enkeltvedtak og klageberettigede avgjørelser etter matrikkellova, jf. matrikkellova § 46 andre ledd. Oppgaven er i de fleste tilfeller delegert til fylkesmannen, jf. matrikkelforskriften § 20 første ledd. Det presiseres at departementet er klageorgan i autorisasjonssaker, jf. matrikkelforskriften § 20 andre ledd.

Første ledd. Fylkesmannen er klageorgan for kommunale avgjørelser. Det omfatter alle former for kommunale enkeltvedtak etter matrikkellova og andre kommunale avgjørelser som det er klagerett på etter eller med hjemmel i matrikkellova.

Det gjelder også når Kartverket fører matrikkelen i medhold av matrikkelforskriften § 4 fjerde og femte ledd. I slike tilfeller behandles klagen av Fylkesmannen i Oslo og Viken.

Bestemmelsen innebærer ikke at denne type føringer nødvendigvis er klageberettiget. Føringer etter matrikkelforskriften § 4 fjerde ledd som gjelder omnummereringer og liknende, vil som regel aldri være klageberettigede avgjørelser.

Klage i sak som fullføres etter matrikkelforskriften § 26, behandles av Fylkesmannen i Oslo og Viken dersom Kartverket står for matrikkelføringen. Dersom en kommune står for matrikkelføringen, behandles klagen av den fylkesmannen som vedkommende kommune hører inn under.

Andre ledd. Departementet er klageorgan for Kartverkets vedtak om tildeling og tilbaketrekking av landmålerbrev, jf. matrikkellova § 46 første ledd bokstav m.

§ 21 Beregning av klagefrist ‌

Xxxxxxxxxxxx løper fra det tidspunktet parten har mottatt underretning om avgjørelsen. Dette omfatter også mottatt matrikkelbrev eller annen underretning om føring i matrikkelen.

Til § 21 Beregning av klagefrist

(Jf. matrikkellova § 46)

Enkeltvedtak og en rekke andre føringer og avgjørelser etter matrikkellova kan påklages, jf. oppregningen i matrikkellova § 46 første ledd.

Ved tvil må kommunen ut fra omstendighetene i det enkelte tilfelle vurdere når et matrikkelbrev eller underretningen skal anses «kommet fram». Rettspraksis m.m. etter forvaltningsloven § 29 vil være retningsgivende for kommunens bedømmelse.‌

§ 22 Supplerende regler om klage m.m.

(1) I tillegg til saker som nevnt i matrikkellova § 46 kan det også klages etter forvaltningsloven VI over avgjørelser om

a) omregistrering etter § 10 a i forskriften her

b) føring av opplysninger om eksisterende matrikkelenhet fra eldre dokumenter etter

§ 10 b i forskriften her.

(2) Ved klage over tildeling eller endring av offisiell adresse, er klageretten begrenset til

a) hvilken gate, veg eller liknende en bygning eller eiendom skal ha adresse til

b) hvilket adressetilleggsnavn eller matrikkeladressenavn som er tildelt adressen

c) feil ved tildelingen av adressenummer eller bruksenhetsnummer.

(3) En klage eller omgjøring som gjelder føring av ny grense, jf. matrikkellova 33 tredje ledd, skal behandles etter reglene om fastsetting av ny grense selv om dette gjør at fristen på to år etter § 25 fjerde ledd i forskriften her blir overskredet. Blir klagen framsatt eller omgjøringsavgjørelsen fattet mer enn ett år etter at matrikkelbrevet er utstedt, skal saken behandles etter reglene om klarlegging av eksisterende grense.

(4) Det kan ikke klages på føring av hjelpelinjer eller hjelpepunkt.

(5) Når klage etter matrikkellova § 46 er framsatt, skal kommunen vurdere om føringen av opplysninger i matrikkelen skal utsettes etter forvaltningsloven § 42. Dersom

føringen allerede er foretatt, skal det anmerkes i matrikkelen at føringen er påklaget og kan bli omgjort.

(6) Dersom klageorganet mener at en innføring i grunnboken blir uriktig som følge av vedtaket i klagesaken, skal det be kommunen sende melding om dette til tinglysingsmyndigheten.

Til § 22 Supplerende regler om klage m.m.

(Jf. matrikkellova § 46)

Bestemmelsen har supplerende regler om klageadgang og saksbehandling ved klage.

Første ledd slår fast at i tillegg til de avgjørelser som er nevnt i matrikkellova § 46 første ledd, kan det også klages over avgjørelse om (bokstav a) omregistrering etter matrikkelforskriften § 10 a, og (bokstav b) føring av opplysninger om eksisterende matrikkelenhet fra eldre dokumenter etter matrikkelforskriften § 10 b.

Andre ledd. Den som får tildelt adresse kan klage på tildelingen, jf. matrikkellova § 46 første ledd bokstav f. Det kan herunder klages på avslag på tildeling av adresse. Klageadgangen gjelder ikke kommunens avgjørelse om å endre eller nytildele en adresse som sådan, men visse sider ved innholdet i avgjørelsen som nevnt i bokstav a til c. Klageadgangen skal sikre mot feil ved innholdet i kommunens avgjørelse. Kommunens avgjørelse om å gå over fra matrikkeladresse til vegadresse kan følgelig heller ikke påklages. Det samme gjelder kommunens avgjørelse om hvilke veger som skal gis navn, og hvilke veger som ikke skal gis navn og det dermed ikke kan knyttes adresser til.

Klageadgangen gjelder ikke vedtak om skrivemåten for navn på gate, veg, gangveg og område eller liknende, herunder adressetilleggsnavn og matrikkeladressenavn. Vedtak om dette skjer i medhold av stadnamnlova. Klage på slikt vedtak følger reglene for klage i stadnamnlova.

Tredje ledd slår fast hvordan nye grenser skal behandles ved klage eller omgjøring. Dersom klagen blir satt fram eller omgjøringen blir besluttet mer enn ett år etter at matrikkelbrevet ble utstedt, skal grensene behandles som eksisterende grenser.

Fjerde ledd presiserer at det ikke kan klages på føring av hjelpelinjer eller hjelpepunkt.

Femte og sjette ledd. I noen tilfeller skal en matrikkelføring følges opp med tinglysing før klagefristen etter matrikkellova er utløpt. Dersom klagebehandlingen medfører at matrikkelføringen må omgjøres på en slik måte at en innføring i grunnboken blir uriktig, skal klageorganet vurdere om det bør sendes melding om omgjøringen til tinglysingsmyndigheten. Selve meldingen sendes fra kommunen i forbindelse med matrikkelføringen.

Tinglysingsmyndigheten avgjør selv om innføringen kan omgjøres etter tinglysingsloven § 18.

Bestemmelsene i femte og sjette ledd gjelder både enkeltvedtak og annen avgjørelse det er klagerett på med hjemmel i matrikkellova. Framgangsmåten kan også være relevant når klagen gjelder et vedtak som er fattet etter annen lovgivning, og føring i matrikkelen bare er å anse som publisering av dette vedtaket. Bestemmelsene viderefører gjeldende matrikkelforskrift § 20 første og andre ledd.

Del 2 Saker som krever oppmålingsforretning ‌

Kapittel 7 Rekvisisjon og fullføring av oppmålingsforretning ‌

§ 23 Rekvisisjon ‌

(1) Oppmålingsforretning kan rekvireres av den som kan kreve matrikkelføring i vedkommende sak etter matrikkellova §§ 9 og 14 til 17. Dersom kravet settes fram i samsvar med matrikkellova § 9 første ledd bokstav a, og gjelder endring eller grensejustering av bortfestet festegrunn, skal det foreligge samtykke fra den som har grunnbokshjemmel som fester.

(2) Gjelder rekvisisjonen matrikkelenhet i sameie skal den kreves av samtlige sameiere dersom sameiet ikke har vedtatt at styret eller annet organ eller person har fullmakt til å framsette krav på vegne av sameiet. Skriftlig fullmakt skal legges ved og ikke være over ett år gammel. Advokat behøver ikke å legge fram skriftlig fullmakt, med mindre kommunen finner grunn til å kreve det. Gjelder rekvisisjonen seksjonert grunneiendom, anleggseiendom eller festegrunn, gjelder reglene i eierseksjonsloven kapittel VI og VII.

(3) Ved begjæring om seksjonering der eierseksjoner skal ha uteareal, eller reseksjonering som endrer uteareal tilhørende eierseksjoner, skal det ligge ved rekvisisjon av oppmålingsforretning over utearealet.

(4) En rekvisisjon av oppmålingsforretning skal ha en form som er godkjent av Statens kartverk. Rekvisisjonen skal være underskrevet av rekvirenten, og gi opplysninger om

a) hva som blir rekvirert

b) hjemmelsgrunnlaget for kravet om matrikulering

c) matrikkelnummeret til matrikkelenheten forretningen gjelder

d) berørt areal og berørte grenser og naboenheter vist på kart med tilstrekkelig klarhet og nøyaktighet

e) referanser til offentlige tillatelser og vedtak som må foreligge for at forretningen skal kunne matrikkelføres

f) annen dokumentasjon som kommunen trenger for å gjennomføre og matrikkelføre forretningen.

(5) Ved matrikulering av umatrikulert grunn skal rekvisisjonen også omfatte dokumentasjon som bekrefter eiendomsretten eller festeretten. Ved krav om matrikulering etter matrikkellova § 9 første ledd bokstav b til h skal rekvisisjonen også omfatte dokumentasjon som bekrefter grunnlaget for kravet.

(6) Ved registrering av uregistrert jordsameie eller endring i sameiefordelingen for registrert jordsameie, skal rekvisisjonen også opplyse om hvem som er antatt å ha andeler i sameiet og størrelsen på andelene. Rekvisisjonen skal opplyse om hvilke grunneiendommer som berøres av forretningen.

(7) Ved grensejusteringer og arealoverføringer skal rekvisisjonen også være underskrevet av registrerte eiere og registrerte festere til de matrikkelenhetene som

skal ha endret grensene, unntatt når forretningen er rekvirert etter matrikkellova § 9 bokstav c eller f. Kommunen kan kreve at det gjennom rekvisisjon av grensejustering blir dokumentert at justeringen ikke vil være i strid med vedtatt arealplan, konsesjonsgrenser eller andre bestemmelser gitt i eller med hjemmel i lov.

(8) En rekvisisjon om klarlegging av eksisterende kan ikke nektes på grunnlag av matrikkellova § 35 [andre ledd]1 dersom grensen ikke er merket med godkjent grensemerke.

Til § 23 Rekvisisjon

(Jf. matrikkellova § 9 og § 35)

Første og andre ledd. Rekvisisjon skal framsettes for den kommunen som skal matrikkelføre forretningen, jf. matrikkellova § 35 første ledd.

Rekvisisjon må angi hva slags oppmålingsforretning som kreves, jf. oppregningen i matrikkellova § 6 første ledd. Hva rekvisisjonen gjelder vil ha betydning for hva slags dokumentasjon som må følge med.

Den som kan rekvirere oppmålingsforretning, er den som kan kreve saken matrikkelført, jf. § 9,

§ 12, § 14, § 15, § 16 og § 17. Rekvirenten kan gi fullmakt til andre om å opptre på sine vegne i den konkrete saken. Dersom kommunen er i tvil om fullmakten er gyldig, bør kommunen kreve underskrift av rekvirenten selv.

Verge kan rekvirere oppmålingsforretning for umyndige så lenge det gjelder opprettelse av nye matrikkelenheter eller klarlegging av grenser. Annerledes stiller det seg ved grensejustering og arealoverføring som kan kreve samtykke fra overformynderiet, jf. vergemålsloven § 50 andre ledd nr. 5. Når det gjelder sameier, må det være avtalt eller bestemt på annen lovlig måte at styret eller andre kan foreta den type disposisjoner som det å rekvirere oppmålingsforretning innebærer. I motsatt fall må de alminnelige reglene i lov av 18. juni 1965 nr. 7 om sameie følges. Ved tinglysing av salg eller bortleie av sameie krever tinglysingsmyndigheten2 godtgjort ikke bare at det foreligger et vedtak fra flertallet, men også at flertallet har hatt rett til å fatte et slikt vedtak. Matrikkelmyndigheten kan her forholde seg til det samme som tinglysingsmyndigheten. Er det noen som setter fram rekvisisjon uten å være advokat, må alltid fullmakten legges ved slik at kommunen kan ta stilling til gyldigheten av fullmakten. Skal saken tinglyses, vil tinglysingsmyndigheten i utgangspunktet kreve original fullmakt, også fra advokater. Når tinglysingsmyndigheten aksepterer kopi, må dette være en bekreftet kopi der advokat eller eiendomsmegler ved påtegning innestår for at fullmakten fortsatt gjelder.

Påtegning bør ikke være mer enn en uke gammel. Tinglysingsmyndigheten krever vanligvis at fullmakt maksimalt er ett år gammel på tinglysingsdato. Dersom fullmakten kan komme til å overskride denne fristen, bør rekvirenten gjøres oppmerksom på dette.

For eierseksjonssameier gjelder dessuten reglene i eierseksjonsloven. Beslutning om salg eller bortfeste kan kreve enighet eller kvalifisert flertall, jf. § 49 og § 51. Regler om styrets og forretningsførers adgang til å representere sameiet framgår av § 60 og § 62.

1 Skal være tredje ledd

2 Rundskriv for tinglysingen, 16. januar 2020, punkt 13.2 s. 139

Ved endring av festegrunn må det foreligge samtykke fra fester når kravet settes fram av grunneier i samsvar med matrikkellova § 9 første ledd bokstav a.

Tredje ledd. Kravet om rekvisisjon av oppmålingsforretning for uteareal til eierseksjoner følger av eierseksjonsloven § 11 andre ledd bokstav d. Av seksjonsbegjæringen vil det framgå hva det må holdes oppmålingsforretning over, og hvem som er involvert. Det betyr at selve rekvisisjonen ikke trenger være særlig detaljert for denne type saker.

Fjerde ledd. Rekvisisjon av oppmålingsforretning kan settes fram sammen med søknad om oppretting eller endring av matrikkelenhet etter plan- og bygningsloven. I så fall må vilkårene for tillatelse etter plan- og bygningsloven være oppfylt, herunder kravene til varsling, jf. plan- og bygningsloven § 21-2 sjette ledd og § 21-3. Det kan søkes om oppretting eller endring av matrikkelenhet etter plan- og bygningsloven uten samtidig å kreve oppmålingsforretning.

Rekvisisjon av oppmålingsforretning må være satt fram senest tre år etter vedtaket om oppretting eller endring av matrikkelenhet er gitt, jf. plan- og bygningsloven § 21-9 fjerde ledd.

Bokstav b. Det skal alltid framgå hvem som setter fram rekvisisjonen og med hvilken hjemmel kravet framsettes, med henvisning til rett paragraf, ledd og bokstav i matrikkellova. For eksempel vil matrikulering av umatrikulert grunneiendom etter krav fra kommunen, måtte fremsettes etter matrikkellova § 9 andre ledd bokstav b.

Dersom kommunen krever matrikulering, vil de interne bestemmelsene i kommunen om delegering av ansvar være bestemmende for hvem som er signaturberettiget.

Hovedregelen i matrikkellova § 9 første ledd bokstav a forutsetter at rekvisisjon må settes fram av den som har grunnbokshjemmel. Arving må således få tinglyst sin hjemmel før vedkommende kan sette fram rekvisisjon i eget navn.

Bokstav e. Rekvisisjonen må opplyse om offentlige tillatelser eller vedtak som må foreligge for at forretningen skal kunne matrikkelføres i den grad slike tillatelser eller vedtak er nødvendig i vedkommende sak.

Rekvisisjon av oppmålingsforretning må være satt fram senest tre år etter vedtaket om oppretting eller endring av matrikkelenhet er gitt, jf. plan- og bygningsloven § 21-9 fjerde ledd.

Matrikkellova forutsetter at tillatelse etter plan- og bygningsloven senest foreligger ved matrikulering. Det innebærer at det i prinsippet kan rekvireres og gjennomføres oppmålingsforretning før det er gitt tillatelse etter plan og bygningsloven. Kommunen bør i praksis være svært forsiktig med å akseptere en slik framgangsmåte. Framgangsmåten forutsetter nøye avklaring av den myndighet kommunens representanter skal kunne opptre med, bl.a. i forhold til plan- og bygningsloven. Det er viktig at partene blir informert om videre saksbehandling, og den usikkerheten framgangsmåten innebærer. Etterfølgende behandling etter plan- og bygningsloven kan bl.a. medføre at tillatelse ikke blir gitt. Fristen for å matrikkelføre saken vil ikke begynne å løpe før tillatelsen etter plan- og bygningsloven foreligger, jf. matrikkelforskriften § 18 andre ledd.

Bokstav f. Rekvisisjonen skal i utgangspunktet være fullstendig, men kommunen bør være behjelpelig med å skaffe fram mange av de opplysningene som skal følge rekvisisjonen, f.eks. situasjonskart og opplysninger om hjemmelsforhold. Særlig ved matrikulering av umatrikulert grunn vil kommunen være avhengig av at saken er godt opplyst.

Femte ledd. I sammenheng med matrikulering av umatrikulert grunn skal festeretten eller eiendomsretten til grunneiendommen dokumenteres. Dokumentasjon kan være avtale,

kjøpekontrakt, rettskraftig avgjørelse eller annet dokument som kan underbygge at vedkommende har «gammel» rett til grunn. Finnes det ikke dokumentasjon, kan egenerklæring om eiendomsrett og erklæring fra offentlig myndighet om at vedkommende anses som eier, være dekkende. Uten å kunne dokumentere at det eksisterer et slikt forhold, vil ikke rekvirenten ha noen sak eller krav på å få registrert enheten. Alternativet for rekvirent som ikke har tilstrekkelig dokumentasjon, er å søke om oppretting av ny enhet med ordinær behandling etter plan- og bygningsloven.

Avtale om feste av grunn kan for eksempel gjelde en hel grunneiendom eller en del av denne. Avtale om feste medfører således ikke automatisk at enheten må opprettes som festegrunn. Avtalens opprinnelige innhold vil være avgjørende når kommunen skal avklare om festeavtalen gjelder det som i dag er en hel grunneiendom eller om den bare gjelder en del av grunneiendommen.

Når kravet om matrikulering settes fram etter matrikkellova § 9 første ledd bokstav b til h, må kravet dokumenteres i henhold til dette. I noen slike tilfeller vil rekvirenten kunne ha krav på å få saken matrikkelført selv om ikke kravet om geografisk klarhet er oppfylt, jf. § 27 femte ledd, for eksempel fordi rekvirenten ved dom er tilkjent eiendomsretten til en tomt som er del av et uregistrert jordsameie, jf. matrikkellova § 9 første ledd bokstav b. Grunnlaget for dette må i så fall dokumenteres.

Krav som settes fram etter matrikkellova § 9 første ledd bokstav a vil vanligvis kunne kontrolleres med opplysninger fra grunnboken sammenholdt med opplysninger fra matrikkelen.

Sjette ledd. Ved registrering av jordsameie skal rekvisisjonen opplyse om hvem som er antatt å ha andeler i sameiet og størrelsen på andelene. Det gjelder både ved registrering av uregistrert sameie, og ved endring av sameiefordelingen for registrert jordsameie. Rekvisisjonen skal også opplyse om andre som antas å være parter i forretningen. Det må i den forbindelse opplyses om under hvilke gårdsnummer i kommunen og eventuelle andre kommuner det befinner seg grunneiendommer som berøres av forretningen.

Det er tilstrekkelig at rekvirenten kan sannsynliggjøre at det eksisterer et jordsameie, og redegjøre for hvilke grunneiendommer som har andeler i sameiet, og hvor store andelene er. Det samme gjelder registrering av endringer i sameiefordelingen, dvs. endringer som gjelder sameiebrøk eller hvilke grunneiendommer som har andeler i sameiet. Har rekvirenten dokumentasjon som for eksempel kjøpekontrakt, skjøte eller rettsavgjørelse på hvem som har andeler i jordsameiet, bør dette legges ved rekvisisjonen. Oppmålingsforretning må avklare om rekvirenten har grunnlag for registrering av arealet som jordsameie i matrikkelen. I kompliserte sameiekonstruksjoner kan departementet ikke se bort fra at et jordsameie også omfatter enkelte personlig eide andeler.

Sjuende ledd. Ved grensejustering og arealoverføring skal rekvisisjonen også ha underskrift av involverte naboer som får endret grense. Dette gjelder likevel ikke i situasjoner der noen har overtatt grunn ved ekspropriasjon, eller når grunnen er tilegnet offentlig veg- eller jernbaneformål.

Grensejustering er ikke et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven. Kommunen må derfor kontrollere om justeringen er i strid med bestemmelser fastsatt i eller med hjemmel i lov i forbindelse med den matrikulære behandlingen av justeringen. Adgangen til å kreve forhåndsdokumentasjon er ment å gjelde opplysninger som egner seg for slik kontroll, særlig

kontroll av konsesjonskrav. Andre forhold, f.eks. forholdet til arealplan, kan ofte bedre kontrolleres i forbindelse med selve oppmålingsforretningen.

Det er tilstrekkelig at endelig avklaring om en grensejustering ikke vil komme i strid med vedtatt arealplan, konsesjonsgrenser eller andre bestemmelser i eller med hjemmel i lov, først blir avklart når forretningen skal matrikkelføres.

Arealoverføring er søknadspliktig. Denne type saker kontrolleres derfor for denne type forhold i forbindelse med søknadsbehandlingen.

Åttende ledd. Kommunen har hjemmel etter matrikkellova § 35 tredje ledd til å avvise rekvisisjon om «klarlegging av eksisterande grense etter § 17 første ledd bokstav a, dersom det tidlegare er halde oppmålingsforretning, eller tilsvarande forretning etter anna eller tidlegare lovgiving, over vedkommande grense». (Forskrift 8. juni 2020 nr. 1163 henviser her til andre ledd, men det korrekte skal være tredje ledd). Kommunen bør generelt være tilbakeholden med å benytte denne hjemmelen. Kommunen skal akseptere rekvisisjonen og gjennomføre forretningen dersom det mangler godkjent grensemerke fordi tidligere forretning var en kontorforretning, eller når det ikke er satt ut godkjent grensemerke av andre grunner eller fordi grensemerke er kommet bort eller er blitt skjult.‌

§ 24 Tilbaketrekking av rekvisisjon

Rekvirenten kan trekke rekvisisjonen fram til oppmålingsforretning er avsluttet. Rekvisisjonen kan likevel ikke trekkes dersom enheten er opprettet i matrikkelen.

Til § 24 Tilbaketrekking av rekvisisjon

(Jf. matrikkeloven § 35)

Rekvirenten kan trekke en sak som er under forberedelse, men ikke etter at oppmålingsforretningen er avsluttet. Kommunen kan likevel på anmodning av rekvirenten stoppe saken senere dersom dette ikke påvirker andre parters stilling på vesentlig negativ måte. Dersom det viser seg at det er uenighet om grunnlaget for forretningen under forretningens gang, må landmåler håndtere dette i samsvar med matrikkellova § 33 første og andre ledd.

Rekvirenten kan ikke trekke en sak etter at vedkommende har søkt om oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning. Rekvirenten kan, som andre parter, klage dersom han mener forretningen er gjennomført på et feilaktig grunnlag.‌

§ 25 Opprettelse av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning

(1) Når det foreligger særlige grunner, kan rekvirenten søke om at en ny matrikkelenhet blir opprettet før oppmålingsforretning er fullført, jf. matrikkellova § 6 andre ledd. Før enheten blir opprettet, skal kommunen sette en frist for når oppmålingsforretningen skal være fullført. Kommunen skal sende melding om opprettelsen til de som ellers skulle vært varslet om oppmålingsforretningen. Første til tredje punktum gjelder ikke ved endring av festegrunn, matrikulering av umatrikulert grunn, registrering av uregistrert jordsameie, arealoverføring eller grensejustering.

(2) Søknaden skal være begrunnet, og det skal være vedlagt et kart som viser en fullstendig oversikt over samtlige grenser for enheten på en tilstrekkelig nøyaktig og entydig måte slik at foreløpige grenser kan føres inn i matrikkelen samtidig med at enheten blir opprettet. Kommunen kan kreve at partene i forvegen gis anledning til å møtes i marka for å ta stilling til eksisterende og foreløpige grenser.

(3) Med særlige grunner menes bl.a. tilfeller der det er hensiktsmessig at grensene først blir endelig merket etter at området er opparbeidet med veger eller annen infrastruktur, og grensene for enheten er fastsatt i vedtatt reguleringsplan eller liknende.

(4) Dersom fullføringen blir bestemt å ta mer enn to år, kan bare merkingen gjenstå. Møtet med partene og innmålingen av grensen må være gjennomført, og opplysningene om dette må være ført i matrikkelen, før det har gått to år. Det kan ikke settes lengre frist enn fem år regnet fra tinglysingstidspunktet for opprettelsen av matrikkelenheten. I saker som ikke krever tinglysing, regnes fristen fra tidspunktet for opprettelsen i matrikkelen.

(5) Etter at møtet med partene, innmålingen av grensene og føringen av dette i matrikkelen er gjennomført, eller det har gått to år, regnes de nye grensene som fastsatt slik de er ført i matrikkelen.

(6) Dersom det i forbindelse med merkingen av grensene er behov for å gjøre mindre avvik fra fastsatt grense etter femte ledd for å få en hensiktsmessig grense ut fra forholdene i terrenget, kan den som utfører forretningen, samtykke i dette. Reglene for oppmålingsforretning og matrikkelføring av grensejustering gjelder så langt de passer. Slik tilpassing kan skje senest fem år etter opprettelsen i matrikkelen.

Til § 25 Opprettelse av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning

(Jf. matrikkellova § 6 og § 8)

Første til tredje ledd. Bestemmelsen gjelder matrikulering uten fullført oppmålingsforretning (MUF). Framgangsmåten gjelder bare ved opprettelse av ny matrikkelenhet. Framgangsmåten kan ikke benyttes ved endring av festegrunn, herunder heller ikke splitting av festegrunn. Den kan heller ikke benyttes ved matrikulering av umatrikulert grunn eller registrering av uregistrert jordsameie. Den kan heller ikke benyttes ved arealoverføring eller grensejustering. Framgangsmåten gir bare anledning til å utsette forretningen, ikke utelate den helt.

Kommunen skal sette en frist for å fullføre saken ut i fra de konkrete grunnene som ligger til grunn for å utsette forretningen. Fristen skal settes i form av en dato. Dersom eksisterende grenser ikke er kjent med tilstrekkelig sikkerhet og nøyaktighet, vil det som regel ikke være mulig å opprette ny matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning.

Fristen regnes fra tinglysingstidspunktet for opprettelsen av matrikkelenheten, eventuelt matrikuleringstidspunktet i saker som ikke krever tinglysing.

Kommunen skal sende melding om opprettingen til de som ellers skulle vært varslet om oppmålingsforretning om denne skulle vært innkalt uten utsettelse. Noen av meldingene til berørte eiere og festere vil måtte suppleres med utdrag av matrikkelen dersom føringen av opprettelsen berører deres matrikkelenhet.

Oppmålingsforretning skal som hovedregel alltid være gjennomført før ny matrikkelenhet blir opprettet. Det må foreligge særlige grunner dersom oppmålingsforretningen skal gjennomføres i etterkant, jf. matrikkellova § 6 andre ledd:

«Når det ligg føre særlege grunnar, kan kommunen etter søknad frå den som har rekvirert forretninga, føre ny matrikkeleining inn i matrikkelen utan at oppmålingsforretninga er fullført.»

Matrikulering uten fullført oppmålingsforretning kan f.eks. være aktuelt når det er formålstjenlig og tilsiktet at grensene først blir nøyaktig fastsatt etter at området er ferdig opparbeidet med veger og annen infrastruktur.

Forhold på kommunens side, så som sykdom, manglende kapasitet eller kompetanse, kan ikke begrunne unntak fra kravet om fullført oppmålingsforretning.

Fjerde ledd. Maksimal frist – med unntak av grensemerkingen – er to år. Fristen regnes fra tinglysingstidspunktet for opprettelsen av matrikkelenheten, eventuelt matrikuleringstidspunktet i saker som ikke krever tinglysing. Innen fristens utløp skal alle sider ved oppmålingsforretningen – med unntak av grensemerkingen – være fullført, herunder møte med partene i marka og innmåling av alle grensepunkter. Resultatet av dette må være ført i matrikkelen.

Den permanente grensemerkingen kan utsettes ytterligere tre år, dvs. en samlet utsettelse på fem år. Den permanente merkingen skal i slike tilfeller skje på basis av koordinatene bestemt ved innmålingen. Reglene om klarlegging av koordinatbestemt grense etter matrikkelforskriften § 36 tredje ledd, gjelder tilsvarende.

Kommunen må ta stilling til hvor lenge utsettelsen kan vare ut i fra forholdene i den konkrete saken. Kommunen skal ikke utsette saken lenger enn det etter forholdene er grunnlag for basert på gjennomføringen av eiendomstiltaket. Kommunen må aldri sette en lang frist for å være «på den sikre siden». Dersom prosjektgjennomføringen tar lengre tid enn opprinnelig forutsatt, vil kommunen alltid kunne innvilge ny søknad om lengre utsettelse (dog innenfor maksimalfristene på henholdsvis to og fem år). Dersom en forlenget utsettelse innebærer en totaltid på mer enn to år, må kommunen sørge for at møtet med partene og innmålingen er fullført innen to år fra opprettelsen av matrikkelenheten.

Når saken er fullført, skal det utstedes matrikkelbrev, jf. matrikkellova § 24.

Femte ledd slår fast at nye grenser skal regnes som endelig fastsatt etter at det er avholdt møte med partene og det er foretatt innmåling og føring i matrikkelen. Dersom dette ikke har skjedd innen fristen på to år, skal grensen likevel regnes som endelig fastsatt slik de ble ført foreløpig i matrikkelen ved opprettelsen av enheten. Dersom det etter det blir behov for å klarlegge grensen, må det i så fall skje etter reglene om klarlegging av eksisterende grense.

Sjette ledd åpner for å gjøre avvik fra tillatelsen eller vedtaket ut fra forholdene i terrenget, jf. matrikkellova § 33 tredje ledd tredje punktum, også i forbindelse med merking av grense som er fastsatt etter reglene i femte ledd. Den endelig fastsatte grensen som skal føres i matrikkelen, blir slik den framkommer etter merkingen, Merking etter denne reglen kan likevel ikke skje senere enn fem år etter opprettelsen. Dersom det er behov for senere justeringer, må det skje etter reglene for grensejustering.

§ 26 Fullføring av oppmålingsforretning m.m. etter vedtak av fylkesmannen ‌

(1) Fylkesmannen kan besørge fullføring av en oppmålingsforretning som ikke er fullført innen oppgitt frist, jf. matrikkellova § 35 [tredje ledd]3. Dette omfatter også matrikkelføring av oppmålingsforretning som ikke er matrikkelført innen oppgitt frist. Kommunen skal varsles tre uker før det blir gjort vedtak.

(2) Fylkesmannen kan be Statens kartverk bistå med å utarbeide grunnlaget for utsetting av oppdraget, utforming av kontrakt for arbeidet og kontroll av det utførte arbeidet. Fylkesmannen skal være oppdragsgiver og inngå kontrakt med den som utfører oppdraget. Kommunen skal straks oversende sakens dokumenter til fylkesmannen og bistå fylkesmannen så langt det er nødvendig for å gjennomføre og matrikkelføre oppmålingsforretningen. Kommunen skal redegjøre for eventuelle forhold som vil være til hinder for å fullføre saken.

(3) Fylkesmannen kan avgjøre at Statens kartverk, eller en kommune fylkesmannen har inngått avtale med, skal stå for matrikkelføringen av forretningen.

(4) Når matrikkelføringen er gjennomført, skal kommunen der matrikkelenheten ligger, få oversendt dokumenter som gjelder oppmålingsforretningen og matrikkelføringen for arkivering.

(5) Det skal ikke betales ytterligere gebyr for fullføring av oppmålingsforretninger etter denne paragrafen. Kommunen der matrikkelenheten ligger, må dekke kostnadene med eventuelle nye tinglysingsgebyr.

Til § 26 Fullføring av oppmålingsforretning m.m. etter vedtak av fylkesmannen

(Jf. matrikkellova § 6 og § 35)

Fylkesmannen kan fatte vedtak om fullføring og matrikkelføring av oppmålingsforretninger som ikke er fullført og matrikkelført innen oppgitt frist, jf. matrikkellova § 35 fjerde ledd. (Forskrift 8. juni 2020 nr. 1163 henviser her til tredje ledd, men det korrekte skal være fjerde ledd). Fylkesmannen kan kreve at kommunen dekker påløpte kostnader med å fullføre saken. Vedtaket er en prosessledende avgjørelse som ikke kan påklages, verken av kommunen eller partene. Fylkesmannens eventuelle avgjørelse om å ikke å fatte slikt vedtak, kan heller ikke påklages.

Kommunen bør til enhver tid ha oversikt over alle utestående saker. Kommunen kan bl.a. selv ta ut rapporter fra matrikkelen for å skaffe seg oversikt over forretninger som står i fare for å ikke bli, eller ikke er, fullført innen fristen. Kartverket skal i tillegg sende rapport til kommunen og fylkesmannen om oppmålingsforretninger som er gjennomført etter matrikkelforskriften § 25 som ikke er fullført innen fastsatt frist. Fylkesmannen kan besørge fullføring i alle typer oppmålingssaker, både saker der det er søkt om utsatt oppmålingsforretning, jf. matrikkellova § 6 andre ledd, og andre saker uavhengig av om forretningen er helt eller delvis fullført. Det kan f.eks. være aktuelt å besørge slik fullføring i saker hvor vegmyndigheten har gjennomført

3 Skal være fjerde ledd

oppmålingsforretning (grenser er målt og merket) etter avtale med kommunen, men hvor kommunen ikke har fulgt opp sin plikt til å føre resultatet av forretningen i matrikkelen.

Andre og tredje ledd. Fylkesmannen avgjør hvem som skal stå for oppmålingsforretningen og matrikkelføringen. Fylkesmannen skal selv ikke utføre noen av disse oppgavene.

Kommunen skal redegjøre for eventuelle forhold som den mener vil være til hinder for å fullføre saken. Matrikkelføring av oppmålingsforretning krever for eksempel at dokumentasjonskravene etter matrikkelforskriften § 27 er oppfylt. Dersom saken skulle vært avvist, må kommunen umiddelbart fatte vedtak om dette og varsle fylkesmannen.

Oppmålingsforretningen kan etter avtale overlates til en annen kommune, eller settes ut på oppdrag til en autorisert eiendomslandmåler. Kartverket skal på forespørsel gi bistand. Dersom det er aktuelt å sette ut oppdraget til privat eiendomslandmåler, må utsettingen følge reglene i lov om offentlige anskaffelser.

Matrikkelføringen må legges til Kartverket eller annen kommune. Skal føringen utføres av en annen kommune, må det være basert på avtale mellom denne kommunen og fylkesmannen. Vedkommende kommune kan eventuelt stå for både oppmålingsforretningen og matrikkelføringen. Den som fører matrikkelen, er i dette tilfellet lokal matrikkelmyndighet.

Dersom matrikkelføringen blir påklaget av noen av partene, må den som i dette tilfellet er lokal matrikkelmyndighet, behandle klagen som førsteinstans – ikke den kommunen som matrikkelenheten ligger i. Klageorgan blir den fylkesmannen som den matrikkelførende kommunen ligger under. Dersom Kartverket fører matrikkelen i en slik sak, må klagen behandles av Fylkesmannen i Oslo og Viken, jf. matrikkelforskriften § 20 første ledd bokstav c.

Fjerde ledd. Kommunen der matrikkelenheten ligger, skal få kopi av alle sakens dokumenter slik at disse kan arkiveres sammen med den påbegynte saken.

Femte ledd presiserer at det ikke skal betales ytterligere gebyr. Allerede innbetalt gebyr skal eventuelt avkortes etter reglene i matrikkelforskriften § 18.

Kapittel 8 Vilkår for matrikkelføring i saker som krever oppmålingsforretning ‌

§ 27 Dokumentasjon og felles vilkår for matrikkelføring i saker som krever oppmålingsforretning ‌

(1) Ved matrikkelføring av sak som krever oppmålingsforretning, skal kommunen kontrollere at alle nødvendige offentlige tillatelser, andre vedtak og annen nødvendig dokumentasjon foreligger, herunder

a) protokoll for gjennomføring av forretningen med et innhold som oppfyller vilkårene i § 38

b) redegjørelse for eventuelle tilpasninger eller mindre avvik fra offentlige tillatelser eller andre vedtak som ligger til grunn for oppmålingsforretningen

c) hvilke matrikkelenheter en ny matrikkelenhet opprettes fra eller på

d) erklæring fra landmåleren om at matrikkelen og grunnboken og andre dokumenter som er lagt fram under forretningen, er undersøkt for de berørte arealene når det gjelder grenser, bruksretter og servitutter

e) at partene er informert om hvorvidt landmåleren eller andre som har utført arbeid med oppmålingsforretningen, er personlig eller økonomisk knyttet til noen av partene

f) kart og koordinater over grenser og grensemerker for den matrikkelenhet eller grensestrekning som saken gjelder, måledata, beregninger og andre opplysninger som kreves for føring av matrikkelen

g) hvilke grenser som er nye eller endret, og hvilke eksisterende grenser som inngår i forretningen uten endring

h) erklæring fra landmåleren om at oppmålingsforretningen er utført i samsvar med god landmålerskikk, og at oppgaver utført på landmålerens vegne er kontrollert og funnet i orden.

(2) Kommunen skal også kontrollere om

a) rekvirenten på tidspunktet for matrikkelføringen fortsatt har hjemmel til å rekvirere oppmålingsforretning eller til å kreve matrikkelføring

b) det foreligger fullmakt fra part som er representert ved fullmektig, og om det går fram at fullmektigen på vegne av parten kan ta stilling til de forholdene som kreves matrikkelført

c) det foreligger dokumenter som er nødvendig for å oppfylle vilkår fastsatt i kommunale tillatelser eller andre vedtak

d) det foreligger dokumenter vedrørende rettigheter som partene ønsker tinglyst samtidig med matrikkelføringen

e) det foreligger en begrunnelse som oppfyller vilkårene for eventuelt ikke å merke eller måle alle grensene.

(3) Stedfestingsavtaler som gjelder stedbundne rettigheter, kan refereres i matrikkelen etter reglene i § 44 som ledd i matrikkelføringen av en oppmålingsforretning. Rekvirenten må angi hvilke stedfestingsavtaler som blir krevd referert på denne måten. Dersom begjæringen gjelder rettigheter som forutsettes tinglyst sammen med forretningen, skal kommunen behandle kravet om å referere vedkommende stedfestingsavtale når kommunen får saken tilbake fra tinglysingsmyndigheten.

(4) Gjelder matrikkelføringen opprettelse av en ny matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning, skal det ligge ved særskilt begrunnelse.

(5) Kravet om tillatelse etter plan- og bygningsloven gjelder ikke for matrikulering av eiendomsutforming som inngår i tiltak som er unntatt fra kravet om søknadsplikt etter plan- og bygningsloven, dersom tiltaket og eiendomsutformingen er godkjent gjennom plan, konsesjon, tillatelse eller godkjenning etter annen lov. Øvrige krav til dokumentasjon gjelder. Kommunen skal kontrollere at det foreligger dokumentasjon for at kravet om matrikulering er i samsvar med planen, konsesjonen, godkjennelsen eller tillatelsen for tiltaket behandlet etter vedkommende lov.

(6) Ny grunneiendom, anleggseiendom eller festegrunn kan opprettes i samsvar med matrikkellova § 9 første ledd bokstav b til h selv om vilkåret etter matrikkellova § 10 andre ledd ikke foreligger.

(7) Nye matrikkelenheter som er større enn 100 daa, kan opprettes uten at alle eksisterende grenser blir merket og målt dersom arealet for den nye enheten i hovedsak er angitt som landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift i kommuneplanens arealdel. Unntaket gjelder ikke eksisterende grenser mot areal som blir brukt eller skal brukes til bolig-, fritids- eller ervervsbebyggelse utenom primærnæring.

Til § 27 Dokumentasjon og felles vilkår i saker som krever oppmålingsforretning

(Jf. matrikkellova § 4, § 6, § 8, § 9 og § 10)

Før resultatet av oppmålingsforretningen kan føres i matrikkelen, må det formelle grunnlaget for forretningen kontrolleres. Dette gjelder også når kommunen har organisert seg slik at samme person gjennomfører både oppmålingsforretningen og matrikkelføringen. Før oppretting av eierseksjon må kommunen fatte vedtak om seksjonering (seksjoneringsvedtak). Kommunen må sørge for å arkivere tegninger og annen dokumentasjon som ligger til grunn for seksjonsvedtaket. Matrikkelføring av eierseksjon uten eget uteareal følger matrikkellova § 25 tredje ledd og ikke bestemmelsen her.

Oppmålingsforretningen skal avklare grenser og andre forhold som er nødvendig for matrikkelføringen, jf. matrikkellova § 33 første ledd til tredje ledd.

Vilkårene for matrikkelføring etter bestemmelsen her er felles for alle sakstyper som krever oppmålingsforretning. I tillegg kommer særlige bestemmelser om de enkelte sakstypene, jf. matrikkelforskriften § 28, § 29, § 30, § 31, § 32, § 33, § 33 a, § 34, § 35 og § 36. For gjennomføringen av oppmålingsforretningen vises det til matrikkelforskriften kapittel 9. Se også matrikkelforskriften § 10, § 10 a og § 10 b om retting m.m.

Første ledd. Kommunen skal kontrollere at nødvendige tillatelser, vedtak og dokumentasjon foreligger. Er det gjort endringer fra dette må nødvendige tillatelser, vedtak og dokumentasjon for dette foreligge. Bestemmelsen kan være relevant også i saker som i utgangspunktet ikke krever tillatelse eller vedtak, f.eks. grensejustering som er i strid med gjeldende arealplan og derfor krever dispensasjon.

For eksempel må nye grenser for grunneiendom settes ut i samsvar med kommunens tillatelse etter plan- og bygningsloven. Ønsker grunneier å endre ny grense, må han i utgangspunktet innhente tillatelse fra kommunen. Matrikkellova § 33 tredje ledd andre punktum åpner likevel for mindre avvik fra kommunens delingstillatelse for å kunne få «ei gagnleg grense ut frå tilhøva i terrenget». Dette er omtalt i Ot.prp. nr. 57 (2006-2007) på følgende måte:

«Føresegna vidarefører reglane i delingslova § 3–2 første ledd om utføring av delingsforretning. Hovudregelen er at ny grense skal merkjast i samsvar med løyvet til kommunen. Dersom tilhøva i terrenget talar for det, kan den som utfører forretninga, etter ønske frå rekvirenten, likevel gjere mindre avvik. Etter omstenda kan dette òg krevje samtykke frå eventuelle andre partar, f.eks. kjøpar av ei involvert eining. Kva som er meint med mindre avvik vil vere avhengig av korleis delingsløyvet er utforma, dei gjeldande arealplanføresegnene, og storleiken på og lovleg arealbruk for dei involverte einingane.

Departementet legg til grunn at mindre avvik etter denne føresegna som regel vil omfatte mindre areal enn det som kan overførast etter § 16 om grensejustering, og aldri kan gå ut over skrankane for grensejustering.»

Spørsmålet er også omtalt i Innst. 165 L (2017-2018) merknadene til matrikkellova § 33 tredje ledd (undervedlegg til vedlegg 2):

«[Tredje punktum] gir høve til å gjere «mindre» avvik frå løyvet (eventuelt seksjoneringsvedtaket) dersom det under forretninga kjem opp forhold som gjer dette tenleg. Kva som skal reknast som tenleg, vil primært vere opp til heimelshavaren å avgjere, men landmålaren må på vegner av kommunen ta sjølvstendig stilling til kva som er ei gagnleg grense. Avviket kan ikkje gå ut over skrankane for grensejustering, jf. § 16, eller vere i strid med vedteken arealplan eller eventuell dispensasjon etter plan- og bygningslova. Kommunen kan i arealplanen eller i frådelingsløyvet presisere nærare kor store eller kva slags tilpassingar som kan gjerast innanfor løyvet, kor store eller kva slags avvik frå løyvet kommunen kan godta for å kunne få ei gagnleg grense ut frå forholda i terrenget, og eventuelt kva for endringar som krev ny søknad eller dispensasjon. Desse rammene kan klarleggjast i ein eventuell førehandskonferanse. I tillegg til den typen avvik som krev godkjenning etter tredje punktum, eller større endringar som krev ny søknad og nytt løyve etter plan- og bygningslova, kan det alltid gjerast tilpassingar i samsvar med løyvet (eventuelt seksjoneringsvedtaket etter eigarseksjonslova). Det krev at løyvet eller vedtaket er utforma på ein måte som opnar for slike tilpassingar.»

Jf. også Innst. 165 L (2017-2018) punkt 0.0.0.0:

«Departementet presiserer at fastsetjinga av den nye grensa skjer ved matrikkelføring av oppmålingsforretninga. Dersom det er gjort tilpassingar i terrenget, vil det vere tilpassingane som gjeld – ikkje delingsvedtaket.

Departementet skil mellom tre typar «avvik»:

- tilpassingar innanfor løyvet

- mindre avvik frå løyvet for kunne få ei gagnleg grense ut frå forholda i terrenget

- andre endringar frå løyvet

Det vil i dei fleste tilfella vere nødvendig å kunne gjere tilpassingar eller mindre avvik. Det finst fleire mekanismar som kan sikre den nødvendige fleksibiliteten. For det første bør søknaden og løyvet utformast slik at tiltakshavaren har fleksibilitet til, i samråd med landmålaren, å gjere tenlege tilpassingar innanfor løyvet.

Departementet foreslår dessutan å føre vidare den noverande ordninga, som opnar for å kunne gjere mindre avvik frå løyvet for å kunne få ei gagnleg grense ut frå forholda i terrenget. Departementet held fast ved at slike mindre avvik frå løyvet må leggjast fram for kommunen for godkjenning.

Landmålaren vil vere ansvarleg for at tomtedelinga ikkje skjer i strid med løyvet og vedteken plan eller eventuell dispensasjon frå vedteken plan.»

Bokstav a. Kommunen skal kontrollere innholdet i protokollen i forbindelse med matrikkelføringen, herunder om innholdet i protokollen oppfyller vilkårene i matrikkelforskriften § 38 om protokollering. Protokollen skal bl.a. dokumentere hvordan partene er varslet og hvem som møtte til forretningen.

Bokstav b. Kravet må gjøre rede for alle tilpasninger og mindre avvik, dvs. tilpasninger innenfor tillatelsen eller vedtaket, og mindre avvik fra tillatelsen eller vedtaket for å få en hensiktsmessig grense, jf. matrikkellova § 33 tredje ledd tredje punktum. Dersom det foreligger endringer ut

over dette, kan ikke saken legges fram for matrikkelføring før rette myndighet har godkjent endringene.

Bokstav c. Krav til klarhet i eksisterende eiendomsforhold er et sentralt krav. Ny matrikkelenhet kan bare opprettes når det er klart hvilken enhet den nye enheten blir utskilt fra eller blir opprettet på, jf. matrikkellova § 10 andre ledd. Se dog enkelte unntak når kravet settes fram i samsvar med matrikkellova § 9 første ledd bokstav b til h, jf. bestemmelsen i femte ledd.

Det kan bl.a. innebære at umatrikulert grunn eller uregistrert jordsameie må føres inn i matrikkelen før det kan opprettes nye matrikkelenheter i området. Det samme kan gjelde ved arealoverføring. Det kan også innebære krav om sammenslåing eller klargjøring av ”interne” grenser innenfor en eiendomsenhet som i matrikkelkartet står oppført med flere bruksnummer. Ved oppretting av festegrunn, må enheten festegrunnen er en del av, alltid være ført inn i matrikkelen før festegrunnen kan matrikuleres.

I tillegg til klarhet om de geografiske forholdene, kommer krav om hvem som kan kreve matrikkelføring, jf. matrikkellova § 9. Når den nye matrikkelenheten skal opprettes i grunnboken, vil tinglysingsmyndigheten kunne stille ytterligere krav om klarhet. Det gjelder bl.a. hjemmelsforholdet for enheten som den nye enheten blir opprettet på. Som hovedregel må f.eks. et jordsameie være registrert i matrikkelen og grunnboken før det kan skilles ut parseller fra sameiet, jf. matrikkellova § 9 første ledd bokstav a. I noen tilfeller vil rettighetshaver til parsellen dog ha et selvstendig krav på å få denne matrikulert, jf. matrikkellova § 9 første ledd bokstav b, c og h.

Det er viktig at kommunen tar hensyn til dette allerede ved behandlingen av fradelingssøknaden etter plan- og bygningsloven.

Bokstav d. Landmåleren skal bekrefte at matrikkelen og grunnboken, og andre dokumenter som ble lagt fram under forretningen, er undersøkt for de berørte arealene med hensyn på grenser, bruksretter og servitutter. Det gjelder både dokumenter oppgitt av partene og eventuelle ytterligere dokumenter som landmåleren har sørget for å opplyse partene om.

Landmåler skal aktivt medvirke til å rydde opp i rettighetsforholdene, jf. matrikkellova § 33 første ledd. Det er normalt tilstrekkelig at landmåler har undersøkt grunnboksbladet for avgivereiendommen(e). I tillegg må det gå fram at landmåleren har spurt partene om avgivereiendommene(e) har rettigheter på andre eiendommer, som ikke er tinglyst, og som eventuelt også skal gjelde for den utskilte enheten. Det skal også gå fram at landmåler har spurt partene om den nye matrikkelenheten skal ha noen andre rettigheter på (eller avledet fra) avgivereiendommene(e), enn de som går fram av kommunens tillatelse. Ut over dette bærer partene selv ansvaret for å avklare og dokumentere rettighetsforholdene. Når forholdene ligger til rette for det, bør landmåleren forsøke å mekle mellom partene for å oppnå enighet i omtvistede spørsmål.

Bokstav e presiserer at partene skal informeres om hvorvidt landmåleren, eller andre som har utført arbeide med oppmålingsforretningen, er personlig eller økonomisk knyttet til noen av partene.

Det er forvaltningslovens regler om habilitet som legges til grunn for vurderingen om det skal opplyses om tilknytning til en eller flere parter. Landmåleren er i utgangspunktet ikke inhabil selv om kommunen er part i saken, men landmåleren kan ikke representere kommunens eierinteresser. Tilsvarende gjelder for andre som utfører oppmålingsforretning på vegne av kommunen.

Bokstav f. Dokumentasjonen må omfatte nødvendige koordinater for aktuelle grenser og grensemerker. Etter gjeldende standard for stedfesting av matrikkelenhets- og råderettsgrenser omfatter dette: «tid (dato) og koordinatene nord, øst og høyde. Tid skal alltid tas med, nord- og øst-koordinat likeså for enhetens representasjonspunkt og normalt for enhetens grenser. Tid i denne sammenheng er tidspunktet når målingen eller stedfestingen skjer. Høyde skal tas med der en enhet er avgrenset vertikalt, og ellers der dette er tjenlig for rekonstruksjon (påvisning) av tidligere målt objekt». Med «andre opplysninger» menes bl.a. opplysninger om representasjonspunkt.

Bokstav g. Det kan skilles mellom: (1) verifisering av eksisterende grense, (2) endring i beskrivelsen av en eksisterende grense, (3) justering av eksisterende grense, (4) etablering av ny grense, (5) etablering av ny grense med avvik. Eksisterende grense regnes som uendret, selv om den er målt inn på nytt og det er satt ned nye grensemerker i den.

Bokstav h. Det må framgå av dokumentasjonen hvem som er utpekt som landmåler etter matrikkellova § 35 andre ledd. Dersom ny autorisert eiendomslandmåler er blitt utpekt under sakens gang, må dette dokumenteres og årsaken til endringen. Autorisasjonen skal dokumenteres med landmålerens autorisasjonsnummer. Landmåleren må bekrefte at forretningen er utført i samsvar med god landmålerskikk og at eventuelle oppgaver som er utført på landmålerens vegne er kontrollert og funnet i orden.

Andre ledd. Bokstav a og b. Ved rekvisisjon av oppmålingsforretning skal det ikke settes fram særskilt krav om matrikkelføring. Når resultatet fra oppmålingsforretningen skal føres i matrikkelen, må det derfor kontrolleres at den som rekvirerte oppmålingsforretningen fortsatt har hjemmel til å kreve matrikkelføring. Der det er fullmektig som har rekvirert oppmålingsforretning, må fullmaktsforholdet kontrolleres. Fullmakt skal ikke være eldre enn 1 år på tidspunkt for matrikkelføring.

Dokumentasjon av hjemmelsgrunnlaget for å rekvirere forretningen vil etter omstendighetene variere avhengig av grunnlaget for rekvisisjonen, jf. de ulike situasjonene for krav om matrikkelføring som er regnet opp i matrikkellova § 9.

Hvis den kommunale tillatelsen forutsetter at det for eksempel må inngås avtale om atkomst, må det være inngått avtale som oppfyller kravene for tinglysing, før matrikkelføring kan skje.

I utgangspunktet kreves det original fullmakt. Fullmakten skal ikke være mer enn 1 år gammel. Se likevel merknad til matrikkelforskriften § 23 første ledd.

Bokstav c presiserer at det skal foreligge dokumenter som er nødvendig for å oppfylle vilkår fastsatt i kommunens tillatelse eller vedtak.

Bokstav d presiserer at det også skal foreligge dokumenter vedrørende rettigheter som partene ønsker tinglyst samtidig med matrikkelføringen. Det kan være rettigheter som blir liggende på annet matrikkelnummer etter at grensene er endret, eller andre rettigheter som partene ønsker å få ordnet opp i ved opprettelse av ny matrikkelenhet eller endring av grenser ved arealoverføring eller grensejustering. Avtaler som skal tinglyses, må settes opp slik at disse kan tinglyses samtidig med matrikkelføringen. Kommunen skal kontrollere at dokumentene foreligger som forutsatt i protokollen, men skal ikke godkjenne innholdet i dokumentene. Dette kan f.eks. gjelde dokumenter om sletting av rettigheter som ikke lenger skal gjelde, eller dokumenter som gjelder nye rettigheter. Dokumentasjonen kan også gjelde eksisterende rettigheter som fortsatt skal hvile på avgivereiendom eller som skal overføres fra avgivereiendom til ny eiendom som ledd i opprydding av rettighetsforholdene.

Bokstav e. Det skal dokumenteres at det eventuelt er adgang for å unnlate merking og måling, og at dette ikke er til ulempe for matrikkelenheten. Krav til måling og dokumentasjon av grenser er gitt i matrikkelforskriften § 41.

Tredje ledd slår fast at stedfestingsavtaler som gjelder stedbundne rettigheter, kan refereres i matrikkelen etter reglene i matrikkelforskriften § 44 som ledd i matrikkelføringen av oppmålingsforretningen. Det gjelder avtale om stedfesting av tinglyst stedbunden rettighet til grunn som gjelder del av eksisterende grunneiendom, anleggseiendom, jordsameie, festegrunn eller uteareal til eierseksjon, jf. matrikkelforskriften § 44 første ledd bokstav c, og avtale om stedfesting av tinglyst stedbunden rettighet til konstruksjonselementer som er del av konstruksjon eller bygning matrikulert som anleggseiendom, jf. matrikkelforskriften § 44 første ledd bokstav d. Andre stedfestingsavtaler kan ikke refereres som ledd i matrikkelføring av oppmålingsforretning. Kravet om at stedfestingsavtalen skal gjelde tinglyst rettighet, kan oppfylles ved at rettigheten blir tinglyst sammen med tinglysingen av meldingen om matrikkelføringen av forretningen. Kommunen må i slike tilfeller vente med å ta endelig stilling til om stedfestingsavtalen kan refereres til saken kommer tilbake fra tinglysingsmyndigheten. Kommunen kan deretter utstede matrikkelbrev og avslutte saken.

Fjerde ledd. Kommunen kan opprette ny matrikkelenhet uten at oppmålingsforretning er avsluttet om rekvirenten søker om dette og det foreligger særlige grunner, jf. § 25.

Femte ledd. Gjeldende matrikkellova § 10 første ledd første punktum slår fast at det må foreligge tillatelse etter plan- og bygningsloven før ny grunneiendom mv. kan føres inn i matrikkelen.

Kravet om søknad og tillatelse etter plan- og bygningsloven er imidlertid ikke absolutt. Bygge- og anleggstiltak er bl.a. unntatt fra søknadsplikten dersom tiltaket blir tilfredsstillende behandlet etter andre lover, jf. forskrift 26. mars 2010 nr. 488 om byggesak § 4-3 første og andre ledd. Når anleggstiltaket på denne måten er unntatt fra søknadsplikten, vil også den tilhørende eiendomsutformingen være unntatt.

Det gjelder for det første følgende anleggstiltak som behandles etter annet lovverk:

- offentlige veganlegg som anlegges etter vegloven så langt tiltaket er detaljert avklart i gjeldende reguleringsplan

- vannkraftanlegg eller andre tiltak i vassdrag som er gitt konsesjon etter industrikonsesjonsloven, vassdragsreguleringsloven eller vannressursloven, samt bygninger eller bygningstekniske installasjoner i tilknytning til slike anlegg

- anlegg for fordeling av elektrisk energi som bygges med hjemmel i områdekonsesjon samt fjernvarmeanlegg som er gitt fjernvarmekonsesjon etter energiloven, samt bygninger eller bygningstekniske installasjoner i tilknytning til slike anlegg

- nettanlegg, anlegg for fornybar energiproduksjon og andre anlegg som er gitt konsesjon etter havenergilova

- steinbrudd, gruver og massetak med tilhørende knuseverk og sorteringsanlegg som er i samsvar med gjeldende reguleringsplan og som er gitt konsesjon etter mineralloven

- jernbaneanlegg, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane, etter jernbaneloven så langt tiltaket er detaljert avklart i gjeldende reguleringsplan

- oppføring, gjenoppføring og reparasjon av navigasjonsinnretninger, herunder tiltak i grunnen og sjøgrunnen ved slike innretninger, etter havne- og farvannsloven

Om tiltaket er omfattet av unntaket, må vurderes opp mot det enkelte tiltaket og tilhørende spesiallovgivning. Offentlige veganlegg som anlegges etter vegloven, vil for eksempel være unntatt bare så langt tiltaket er detaljert avklart i gjeldende reguleringsplan. Dersom den

aktuelle eiendomsgrensen er vist i reguleringsplanen, må vilkåret om at tiltaket skal være

«detaljert avklart» anses å være oppfylt. Videre tilsier formålet med unntaksbestemmelsen at tilsvarende må gjelde der eiendomsgrensen settes i samsvar med arealformålet i reguleringsplanen. Utover disse tilfellene vil unntaksbestemmelsen i utgangspunktet ikke komme til anvendelse med mindre det er konkrete holdepunkter for dette i den aktuelle planen. Dette gjelder både ved oppretting av ny matrikkelenhet og ved arealoverføring.

Ovennevnte bygge- og anleggstiltak omfattes av plan- og bygningsloven og kan bare gjennomføres uten søknad og tillatelse forutsatt at de ikke er i strid med lovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, jf. plan- og bygningsloven § 1-6 andre ledd. Det gjelder også eiendomsutformingen. Om eiendomsutformingen for eksempel kommer i strid med kommuneplanens arealdel, vil det således være behov for endring av planen eller dispensasjon for at tiltaket skal kunne gjennomføres.

Unntaket fra søknadsplikten gjelder også eiendomsutforming som er en del av bygge- og anleggstiltak som helt eller delvis er unntatt plan- og bygningsloven etter plan- og bygningsloven § 1-3, dvs.

- rørledninger i sjø for transport av petroleum med tillatelse etter petroleumsloven

- anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi, med tilhørende elektrisk utrustning og bygningstekniske konstruksjoner, med anleggskonsesjon etter energiloven, jf. energiloven § 3-1 tredje ledd

Det vises her til merknaden til § 1-3 i Ot.prp. nr. 32 (2007-08) om plandelen.

Unntaket fra søknadsplikten kan også få anvendelse i andre tilfeller som eventuelt ikke er omfattet av plan- og bygningsloven.

Det skal holdes oppmålingsforretning på ordinær måte.

Unntaket innebærer kun at kravet om søknad og tillatelse etter plan- og bygningsloven faller bort. Øvrige krav til dokumentasjon knyttet til oppmålingsforretningen og matrikuleringen, gjelder fullt ut, herunder kravene til rekvisisjon, jf. § 23, og dokumentasjon etter § 27 første til tredje ledd. Det må foreligge dokumentasjon for at kravet om matrikulering er i samsvar med planen, konsesjonen, godkjennelsen eller tillatelsen for tiltaket behandlet etter vedkommende lov. Kommunen må bli forelagt kart og dokumentasjon som gir nødvendig grunnlag for å avholde oppmålingsforretningen, og som dokumenterer at vedkommende eiendomstiltak er unntatt fra søknadsplikten. Framsatt krav om matrikulering må være i samsvar med vedkommende plan, konsesjon, godkjennelse eller tillatelse. Det betyr ikke nødvendigvis at de nye eiendomsgrensene må følge de faktiske bygningskroppene. Alt etter tiltakets art kan dette kreve større arealer i form av tilkomst, sikringssoner eller liknende. Etter forholdene kan det også omfatte sideareal til uendret bruk, for eksempel i forbindelse med veganlegg. Det er likevel bare eiendomsutforming som er knyttet til de bygningsmessige eller konstruksjonsmessige delene som ellers er unntatt fra søknadsplikten, som faller inn under bestemmelsen. Eiendom til for eksempel rene bolig- eller kontorbygninger må således søknadsbehandles på ordinær måte.

Unntaket fra søknadsplikten endrer ikke reglene for hvem som kan kreve matrikkelføring, jf. matrikkellova § 9, § 14, § 15, § 16, § 17 og § 18. Dersom tiltakshaver skal sette fram kravet, må vedkommende ha særskilt fullmakt fra den som har grunnbokshjemmelen til vedkommende eiendom. Dette er likevel ikke nødvendig når tiltakshaver har et selvstendig rettsgrunnlag, for

eksempel ved at tiltakshaver lovlig har overtatt grunnen ved ekspropriasjon, jf. matrikkellova § 9 første ledd bokstav c.

Unntaket fra søknadsplikten kan også være anvendelig for allerede anlagte tiltak. Forutsetningen for dette er også her at kravet om matrikulering er i samsvar med vedkommende plan, konsesjon, godkjennelse eller tillatelse. Det kan for eksempel gjelde

- gjenoppføring og reparasjon av navigasjonsinnretninger etter luftfartsloven

- gjenoppføring og reparasjon av moloer og annet dekningsverk i sjø der Kystverket eller kommunen er tiltakshaver

I noen tilfeller er unntaket fra kravet om søknad og tillatelse knyttet til fysiske tiltak som ikke krever noen form for særskilt eiendomsutforming. Slike tiltak vil i utgangspunktet ikke være omfattet av unntaket etter fjerde ledd selv om tiltaket er nevnt i byggesaksforskriften § 4-3. Det gjelder bl.a.

- landbruksveier som er godkjent etter skogbrukslova eller jordlova

- flytende akvakulturanlegg i sjø som er gitt tillatelse etter akvakulturloven

- gjerder og anlegg i reindriften som er godkjent etter reindriftsloven § 24

Eiendomsutforming i forbindelse med tiltak som nevnt i byggesaksforskriften § 4-1 og § 4-2, er ikke omfattet av unntaket.

Sjette ledd. Som hovedregel må grunnen være registrert i matrikkelen og grunnboken før det kan skilles ut parseller fra grunnen, jf. første ledd bokstav c og matrikkellova § 10 andre ledd. Som hovedregel må derfor grunnen være registrert i matrikkelen og grunnboken før det kan skilles ut parseller fra grunnen. Det kan bl.a. innebære at umatrikulert grunn eller uregistrert jordsameie må føres inn i matrikkelen før det kan gjennomføres arealoverføringer eller opprettes nye matrikkelenheter i området. Det kan også innebære krav om sammenslåing eller klargjøring av «interne» grenser innenfor en eiendomsenhet som i matrikkelkartet står oppført med flere bruksnummer. Det er viktig at kommunen tar hensyn til dette allerede ved behandlingen av søknaden etter plan- og bygningsloven.

Hva som menes med geografisk klarhet i matrikkellova § 10 andre ledd må imidlertid vurderes konkret i de enkelte situasjonene nevnt i matrikkellova § 9 første ledd bokstav b til h. I noen slike unntakstilfeller vil rettighetshaver til parsellen likevel ha krav på å få denne matrikulert selv om det av matrikkelen ikke framgår klart hvilken matrikkelenhet parsellen skal utskilles fra eller opprettes på, for eksempel fordi enheten er uregistrert.

Grunnlaget for unntaket må dokumenteres, jf. § 23. Dette vil avhenge av de ulike situasjonene nevnt i matrikkellova § 9 første ledd bokstav b til h. For eksempel gjelder bokstav b der noen ved dom har overtatt eiendomsretten til det som skal bli den nye matrikkelenheten. Dommen må på tilfredsstillende måte dokumentere at vedkommende har det nødvendige rettsgrunnlaget for å kunne kreve matrikulering av det aktuelle grunnstykket. Rettsgrunnlaget må dessuten være gjennomførbart.

Ved oppretting av festegrunn, må enheten festegrunnen er en del av, alltid være ført inn i matrikkelen før festegrunnen kan matrikuleres. Krav til klarhet i grunnboken vil være til hinder for dette. Festegrunn kan derfor ikke opprettes i uregistrert jordsameie. Slike tilfeller må eventuelt løses ved at jordsameiet registreres eller ved at festeretten lar seg knytte til en hel grunneiendom.

Tilsvarende dokumentasjonskrav gjelder også de andre situasjonene, dvs. ekspropriasjon etter bokstav c, erverv til offentlig vei og jernbane etter bokstav f, og innløsning av festegrunn etter bokstav h. Unntaksbestemmelsen omfatter på tilsvarende måte også bokstav d om etablering av fast anlegg på eierløs sjøgrunn eller i eierløs undergrunn og bokstav e hvor noen med hjemmel i lov utøver eiendomsrett over grunnen når ingen har grunnbokshjemmel til denne.

Unntaksadgang gjelder også for krav fra stat eller kommune etter bokstav g om fradeling av hele teiger og enheter som blir delt av kommunegrense. Det er også gitt en mer begrenset unntaksadgang for arealoverføring, jf. § 33.

Sjuende ledd. Bestemmelsen slår fast at matrikkelenhet større enn 100 daa kan opprettes uten at alle eksisterende grenser blir merket og målt. I utgangspunktet må hele arealet være avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift i kommuneplanens arealdel, men bestemmelsen åpner for at mindre deler kan være avsatt til andre formål. Noen eksakt skranke er ikke angitt, men «i hovedsak» må anses å være mer en 80 %. Bestemmelsen er en konkretisering av matrikkellova § 10 fjerde ledd bokstav b.

Hovedregelen i matrikkellova er at alle grenser til en ny enhet skal merkes og måles før enheten kan føres inn i matrikkelen, jf. matrikkellova § 34 første ledd første punktum. (Se likevel matrikkellova § 6 andre ledd om oppretting av ny enhet uten fullført oppmålingsforretning.) Merking og måling er ikke nødvendig for grenser som er tilfredsstillende målt og merket i tidligere forretning, jf. matrikkellova § 34 første ledd andre punktum, eller ved matrikulering av umatrikulert grunn eller registrering av uregistrert jordsameie, jf. matrikkellova § 34 tredje ledd.

Merking kan i tillegg utelates når merkingen i seg selv er problematisk, jf. matrikkelforskriften

§ 41 andre ledd.

I tillegg kommer noen situasjoner hvor det ikke er nødvendig å kreve merking og måling av eksisterende grense, jf. matrikkellova § 10 fjerde ledd:

«Ny matrikkeleining kan opprettast sjølv om nokon av dei eksisterande grensene ikkje er merkte og målte, dersom dette ikkje er til ulempe for utnytting av matrikkeleininga, og:

a) det er godtgjort at vedkommande grense er omstridd,

b) eininga er så stor at det er urimeleg å krevje oppmåling av vedkommande grense, eller

c) det av andre grunnar ikkje er formålstenleg å krevje måling eller merking av vedkommande grense.»

Matrikkellova § 10 fjerde ledd bokstav a gjelder der det er tvist om noen av de eksisterende grensene. Hovedregelen er at tvist om eksisterende grenser ikke er til hinder for å opprette ny enhet – også om tvisten medfører at ny grense ikke kan merkes i det punktet der den nye grensa møter den omstridte grensa, men må merkes med retningsvisere eller liknende.

Enheten kan ikke opprettes dersom tvisten medfører tvil om:

- forståelsen av kommunens tillatelse etter plan- og bygningsloven § 20-1 første ledd bokstav m, jf. matrikkellova § 10 første ledd

- hvilken matrikkelenhet den nye enheten skilles fra, jf. matrikkellova § 10 andre ledd

- vilkårene etter matrikkellova er oppfylt, jf. matrikkellova § 22 første ledd

- Enheten kan heller ikke opprettes dersom tvisten på annen måte er til hinder for formålet med utnyttingen av den nye enheten, jf. matrikkellova § 10 fjerde ledd bokstav c

Matrikkellova § 10 fjerde ledd bokstav b gjelder så store enheter at det er urimelig å kreve oppmåling av alle eksisterende grenser. Dette er konkretisert i bestemmelsen her.

Matrikkellova § 10 fjerde ledd bokstav c gjelder når det av andre grunner ikke er formålstjenlig å kreve måling eller merking av vedkommende grense. Denne type situasjoner gjelder spesifikke forhold knyttet til den aktuelle grensa, og reguleres av matrikkelforskriften § 41 andre ledd. Dette kan for eksempel gjelde en grense som strekker seg utover i vassdrag eller sjø, og grenser på fortau og i vegbane.

§ 28 Opprettelse av nytt jordsameie ‌

Nytt jordsameie kan bare opprettes av jordskifteretten.

Til § 28 Opprettelse av nytt jordsameie

(Jf. matrikkellova § 10)

Det skal i utgangspunktet ikke opprettes nye jordsameier, men jordskifterettene har adgang til dette i enkelte unntakstilfeller som f.eks. kan oppstå ved omdanning av eksisterende jordsameier, jf. omtale i Innst. 165 L (2017-2018) punkt 8.8.1:

«I regelen kan og bør alle nye realsameige bli oppretta som grunneigedommar. Departementet understrekar at registrering av eksisterande uregistrerte jordsameige etter definisjonen ikkje er oppretting av nye matrikkeleiningar. Departementet kan likevel ikkje sjå vekk frå at det i unntakstilfelle kan vere behov for å opprette eit nytt jordsameige – til dømes ved geografisk deling av eit registrert jordsameige i to separate matrikkeleiningar.»

Behovet for å opprette nye realsameier vil i de fleste tilfeller mest hensiktsmessig dekkes ved å opprette sameiet på egen selvstendig grunneiendom og sikre koblingen mot matrikkelenhetene som skal stå som eiere gjennom tinglysing. Framgangsmåten kan benyttes både av jordskifteretten og kommunen. Denne type løsninger kan for eksempel benyttes når det er behov for å etablere felles lekeplass eller parkeringsplass som sameie mellom eiendommer i et boligfelt.‌

§ 29 Matrikulering av anleggseiendom

(1) Ved opprettelse av anleggseiendom skal dokumentasjonen nevnt i § 27 også omfatte nødvendig skriftlig avtale eller annet nødvendig rettsgrunnlag som gir rett til oppføring av den bygning eller konstruksjon som anleggseiendommen skal omfatte.

(2) En del av en bygning som skal danne en selvstendig anleggseiendom, skal være en separat enhet som er konstruksjonsmessig og funksjonelt skilt fra andre deler av bygningen. Anleggseiendom i sjø skal være fast og varig forbundet med grunnen eller landet.

(3) Anleggseiendom i undergrunnen skal beskrives som et lukket volum.

(4) Festegrunn kan ikke inngå som del av anleggseiendom.

(5) Anleggseiendom kan ikke opprettes på en slik måte at del av grunneiendom som overlappes av anleggseiendommens omriss avtegnet på jordoverflaten, ikke kan nyttes som grunneiendom på en hensiktsmessig måte.

(6) Innretninger som kan registreres i petroleumsregisteret eller i akvakulturregisteret, kan ikke etableres som anleggseiendom.

Til § 29 Matrikulering av anleggseiendom

(Jf. matrikkellova § 10)

Særlige krav til dokumentasjon og vilkår ved matrikulering av anleggseiendom framgår av matrikkellova § 11:

«Ved oppretting av anleggseigedom må det liggje føre dokumentasjon for nødvendig godkjenning etter plan- og bygningslova som viser grensene for den bygningen eller konstruksjonen som blir søkt oppretta som anleggseigedom. Det same gjeld når eksisterande bygning og konstruksjon skal opprettast som anleggseigedom. Matrikulering av anleggseigedom som gjeld anlegg som ikkje eksisterer, kan først skje når vilkåra for igangsetting av tiltaket etter plan- og bygningslova er oppfylte. Vedkommande anleggseigedom skal vere ei sjølvstendig funksjonell eining, klart og varig skilt frå den eller dei grunneigedommane eller anleggseigedommane den nye anleggseigedommen eventuelt blir skilt frå.

Anleggseigedom som skal delast frå annan eigedom, kan berre opprettast dersom:

a) bygningen eller konstruksjonen strekkjer seg inn over eller under ein annan eigedom, og

b) den delen av ein eigedom som ligg over eller under anleggseigedommen framleis kan utnyttast til eit sjølvstendig formål.

Grensene for anleggseigedommen skal svare til dei fysiske yttergrensene for eininga, med nødvendige tilpassingar. Anleggseigedom i undergrunnen skal omfatte nødvendig tryggleikssone.

Dersom anleggseigedom og grunneigedom skal utnyttast under eitt, må det liggje føre dokument om dette og fråsegn om at eigedommane ikkje kan omsetjast eller pantsetjast kvar for seg.»

Oppretting av anleggseiendom krever to tillatelser etter plan- og bygningsloven, en delingstillatelse, jf. plan- og bygningsloven § 20-1 første ledd bokstav m, og en tillatelse for selve byggetiltaket, jf. plan- og bygningsloven § 20-1 første ledd bokstav a. Tillatelsene bør normalt behandles under ett. De materielle vilkårene for delingstillatelsen framgår av plan- og bygningsloven § 26-1. I tillegg kommer vilkårene for å kunne opprette anleggseiendom etter matrikkellova, jf. matrikkellova § 8, § 10, § 11 og § 34 første og andre ledd. Kommunen bør vurdere om vilkårene er til stede etter matrikkellova allerede under behandlingen av søknaden om oppretting av anleggseiendommen etter plan- og bygningsloven. Matrikulering kan ikke skje før det er gitt tillatelse om igangsetting etter plan- og bygningsloven (igangsettingstillatelse).

Også matrikulering av eksisterende anlegg krever behandling etter plan- og bygningsloven, jf. matrikkellova § 11 første ledd andre punktum. Matrikulering av eksisterende anlegg kan ikke gjøres etter reglene om matrikulering av umatrikulert grunn. Eiendomsvolum opprettet før ikraftsettingen av matrikkellova anses ikke som anleggseiendom. Dersom et slikt volum skal registreres som anleggseiendom, må volumet registreres etter reglene om oppretting av ny matrikkelenhet. Det gjelder også volum opprettet med gårds- og bruksnummer etter

delingsloven som ikke ble omregistrert innen fristen 31. desember 2012 etter overgangsreglene i § 67.

Uavhengig av enhetens utstrekning oppover og nedover, skal relevante fysiske avgrensinger være målt inn eller fastsatt på grunnlag målinger og tegningsmateriale.

Første ledd. «Annet nødvendig rettsgrunnlag» kan være rettskraftig skjønn for at det er ervervet volum i undergrunn eller luftrommet til matrikkelenheter. Med slikt grunnlag kan erververen selv søke om tillatelse til tiltaket etter plan- og bygningsloven og matrikkellova, jf. matrikkellova § 9 første ledd bokstav b. Dersom etablering skjer ved okkupasjon i eierløs undergrunn, luftrom eller sjøområde, vil dette vanligvis ikke kunne dokumenteres på annen måte enn ved egenerklæring, evt. ved henvisning til reguleringsplan. Reglene i matrikkelforskriften § 27 gjelder også matrikulering av anleggseiendom.

Andre ledd. Anleggseiendom bør på same måte som andre matrikkelenheter være uavhengige og funksjonelle enheter. Anleggseiendom bør ha begrenset hopehav med naboeiendom, og være tilstrekkelig konstruksjonsmessig adskilt fra disse. Anleggseiendom bør normalt kunne aksepteres som et selvstendig forsikringsobjekt. Anleggseiendom bør normalt kunne vedlikeholdes uavhengig av naboeiendom.

Vilkåret om separate funksjonelle enheter går også fram av matrikkellova § 11 første ledd fjerde punktum. I tillegg kommer de vurderingene som gjelder opprettelse og endring av eiendom som kommunen skal foreta etter plan- og bygningsloven, jf. plan- og bygningsloven § 26-1. Det omfatter bl.a. krav til vannforsyning (§ 27-1), avløp (§ 27-2) og atkomst (§ 27-4).

Kravet er ikke til hinder for at anleggseiendommen kan ha behov for visse fellesfunksjoner med naboeiendommen. Kommunen kan sette som vilkår for å opprette anleggseiendom, at slike funksjoner er sikret som tinglyste rettigheter, jf. matrikkellova § 11 fjerde ledd, men kommunen kan ikke avvise søknaden ved å vise til at den type fellesskap mer hensiktsmessig kan ordnes i form av sameie. Grensene for anleggseiendommen skal følge de fysiske yttergrensene for enheten, med nødvendige tilpasninger, jf. matrikkellova § 11 tredje ledd første punktum..

Dersom kommunen i sin tillatelse etter plan- og bygningsloven har forutsatt at anleggseiendom og grunneiendom skal utnyttes under ett, skal avtale som sikrer at slik utnytting skjer, inngå i dokumentasjonen, jf. matrikkellova § 11 fjerde ledd. Kommunen må sørge for at dokumentet som sikrer at enhetene ikke kan omsettes eller pantsettes hver for seg, blir tinglyst.

Andre punktum presiserer kravet om at anleggseiendom i sjø skal være varig forbundet med land eller tilstøtende sjøgrunn.

Tredje ledd. Anleggseiendommen skal måles, eller fastsettes på grunnlag av målinger og tegningsmateriale, slik at den ytre begrensningen med eventuelle sikringssoner er beskrevet i alle retninger.

I tillegg til den ytre begrensningen av anleggseiendommen, må det angis om anleggseiendommen skal ha eiendomsrett videre nedover i undergrunnen så langt vanlig eiendomsrett rekker. I de tilfellene en grunneiendom blir helt avskåret av anleggseiendommen, og ikke vil kunne unytte undergrunn under anleggseiendommen uten å gå over andre eiendommer, skal anleggseiendommen ha eiendomsrett videre nedover i undergrunnen under denne eiendommen så langt eiendomsretten går nedover.

Fjerde ledd. Anleggseiendom kan ikke fradeles fra festegrunn. Det er likevel ikke til hinder for at anleggseiendom kan gå under eller over festegrunn forutsatt at det er avklart og avtalt med

festeren hvilke retter han har og hvordan festeforholdet skal være etter etablering av anleggseiendommen. Deler av anleggseiendom kan ikke festes bort for mer enn ti år, jf. matrikkellova § 12.

Femte ledd. Tiltak som med hele sitt omriss skal stå direkte på grunneiendommen, kan ikke etableres som anleggseiendom. Andre tiltak som ligger over eller under grunneiendom, og forhindrer en etter kommunens skjønn formålstjenlig utnytting av grunneiendommen på vedkommende sted, kan heller ikke registreres som anleggseiendom.

Sjette ledd. Innretninger som kan registreres i petroleumsregisteret, jf. lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet § 4-2 og § 4-3 eller akvakulturregisteret, jf. lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven) § 18, kan ikke etableres som anleggseiendom.

Eksempler på registrering av anleggseiendom

Figur 29.1 Parkeringshus i fjellhall registrert som anleggseiendom

Anleggseiendom 1/4 er fradelt grunneiendom 1/1, 1/2 og 1/3.

For grunneiendom 1/2 innebærer fradelingen at grunneiendommen ikke kan utnytte grunnen under anleggseiendommen. Fradelingen må derfor skje på en slik måte at undergrunnen her følger anleggseiendommen. Anleggseiendommen må sikres atkomstrett via grunneiendom 1/3.

Punkter som må koordinatbestemmes, er markert med en sirkel. Eksemplet svarer figur 17.1 i Ot. prp. nr. 70 (2004-2005).

Figur 29.2 To lag med anleggseiendom

Eksemplet viser opprettelse av to anleggseiendommer 1/4 og 1/5.

Anleggseiendom 1/4 er fradelt grunneiendom 1/1, 1/2 og 1/3. For grunneiendom 1/2 innebærer fradelingen at grunneiendommen ikke kan utnytte grunnen under anleggseiendommen. Fradelingen må derfor skje på en slik måte at anleggseiendom 1/4 får eiendomsretten til denne grunnen. I dette eksempelet bestemte eierene til 1/1 og 1/3 at også undergrunnen under disse eiendommene skulle følge 1/4. Dette kunne eventuelt også vært et krav i reguleringsplanen. Anleggseiendom 1/4 er knyttet til en konstruksjon som er slik at luftrommet over taket må følge anleggseiendommen. Eieren av grunneiendom 1/2 kan ikke holde denne delen tilbake når anleggseiendom 1/4 skilles fra 1/2.

En vegtunnel blir i etterhånd opprettet i eierløs undergrunn under anleggseiendom 1/4 som anleggseiendom 1/5. Siden tunellen anlegges i eierløs undergrunn, skjer opprettelsen av anleggseiendom 1/5 ved okkupasjon og ikke ved fradeling. Okkupasjonen kan omfatte en udefinert undergrunn, men må defineres eksakt sidevegs og oppad.

Punkter som må koordinatbestemmes, er markert med en sirkel. Eksemplet svarer figur 17.2 i Ot. prp. nr. 70 (2004-2005).

Figur 29.3 Anleggseiendom som overbygg over tilgrensende grunneiendom

Eksemplet viser en anleggseiendom 10/1 som strekker seg inn over tilgrensende grunneiendommer 1/1 og 1/2.

Det er en forutsetning at grunnen under anleggseiendommen kan utnyttes til et selvstendig formål. Anleggseiendommen må ha tinglyst bruksrett til søyler osv. etablert på vedkommende grunneiendommer. Den delen av grunnflaten som legger beslag på grunnen under anleggseiendommen, må følge anleggseiendommen.

Eksemplet illustrerer at det er viktig å avklare hvilke eiendommer som skal disponere overliggende luftrom. Her disponerer anleggseiendommen den ene delen av taket, mens nabogrunneiendommen disponerer den andre delen. Det får betydning for hvilken eiendom som blir «eier» av luftrommet over.

Eksemplet svarer figur 17.3 i Ot. prp. nr. 70 (2004-2005).

Figur 29.4 Oppretting av anleggseiendom på lokk over grunneiendom

Eksemplet illustrerer at anleggseiendom kan opprettes for bygning på «lokk» over annen grunneiendom.

Anleggseiendommen omfatter alt volum fra en horisontal grenseflate under lokket og oppover, mens grunneiendommen omfatter alt fra grenseflaten og nedover i grunnen. Løsningen forutsetter at grunneiendommen fortsatt kan utnytte jordoverflaten under lokket til et selvstendig formål, og at arealet mellom bygningsdelene er en integrert del av

«lokkonstruksjonen».

I dette eksemplet ville det kanskje være like naturlig «å flytte jordoverflaten opp» slik at bygningene stod oppført på grunneiendommen, mens trafikkarealet blir skilt ut som en egen anleggseiendom. Til sist er det kommunen som må avgjøre hva slags løsninger som lar seg realisere.

Eksemplet svarer figur 17.4 i Ot. prp. nr. 70 (2004-2005).

Anleggseiendom som funksjonell enhet

Det bør i utgangspunktet være samsvar mellom matrikkelenheten og det som til daglig blir oppfattet som en eiendom. Dette er nærmere omtalt i Ot. prp. nr. 70 (2004-2005) punkt 17.2.2:

«Departementet foreslår derfor at det som utgjer ei samla bygnings- eller konstruksjonsvis eining skal kunne matrikulerast som éin anleggseigedom, uavhengig av eigedommar som ligg over eller under anleggseigedommen. Dessutan bør ein anleggseigedom som i

realiteten disponerer luftrommet som ligg over, matrikulerast slik at den strekkjer seg så langt oppover i lufta som privat eigedomsrett når etter alminnelege reglar, utan at dei øvre grensene for anleggseigedommen er endeleg fastlagt. Det vil f.eks. vere lite formålstenleg om ein underliggjande opphavleg grunneigedom framleis skal ha eigedomsrett til luftrommet over ein anleggseigedom som i realiteten «disponerer» lufta dersom denne er bygd opp med ein ordinær takkonstruksjon med piper, luftekanalar, antenner, takterrasse,

o.l. Tilsvarande må gjelde nedover i grunnen for ein anleggseigedom som ligg under andre eigedommar. Uavhengig av utstrekninga av eigedomsretten oppover og nedover, legg departementet vekt på at reglane for dokumentasjon og oppmåling blir utforma slik at relevante fysiske avgrensingar blir målte og lagt inn på kart.

Departementets forslag inneber at ein anleggseigedom kan leggje beslag på ein del av arealet på jordoverflata gjennom å disponere både luftrom og undergrunn for ein del av grunnrisset til bygningen. Eit slikt areal vil i realiteten vere delt frå den opphavlege grunneigedommen på ein måte som gjer at grunneigedommen blir fullstendig fortrengt frå det aktuelle arealet, jf. merknadene til § 11.

I samsvar med forslaget frå utvalet skal grunneigedommen som anleggseigedommen strekkjer seg over eller under, vere intakt i den forstand at den framleis kan utnyttast til eit sjølvstendig formål. Dersom f.eks. behovet for fundamentering eller undergraving blir så massivt at det ikkje kan tenkjast noko form for sjølvstendig utnytting av den delen av grunneigedommen som ligg over eller under anleggseigedommen, vil anlegget bli å sjå på som ein ordinær bygning eller konstruksjon på grunneigedommen, og såleis som ledd i byggjesaka bli møtt med krav om frådeling og samanføying, eventuelt arealoverføring eller grensejustering.»

Når et anlegg delvis blir matrikulert som grunneiendom og delvis som anleggseiendom, må det foreligge erklæring om at anleggseiendommen eller grunneiendommen ikke kan avhendes eller pantsettes hver for seg. Det er derfor nødvendig at det på tidspunktet for etablering blir tinglyst slik erklæring både på grunneiendommen og anleggseiendommen.

Anleggseiendom i sjø og i «eierløst» område

Oppretting av anleggseiendom i «eierløst» område, for eksempel i undergrunnen nedenfor sonen som omfattes av privat eiendomsrett, er ikke å regne som utskilling fra overflateeiendommen. I eierløst område i grunnen opprettes anleggseiendom uten at det må innhentes samtykke fra eier av overflaten. Hvor langt eiendomsretten strekker seg ned i grunnen eller oppover i luften, må vurderes konkret i hvert tilfelle.

Oppretting av anleggseiendom i sjø er nærmere omtalt i Ot. prp. nr. 70 (2004-2005) punkt 17.2.3:

«Anlegg i sjø som er forbunde med land, eller sjøgrunnen rett utanfor, dvs. innanfor områda for den ordinære eigedomsretten til grunn, kan etablerast som anleggseigedom etter same kriterium som gjeld for anleggseigedom på land. Også anlegg i sjøen som er fast og varig knytte til eigarlaus sjøgrunn, dvs. utanfor områda for den ordinære eigedomsretten til grunn, kan etablerast som anleggseigedom. Dette kan f.eks. vere ei fast plassert plattform eller ein konstruksjon som skaper ei kunstig øy. Flytande eller flyttbare innretningar, for eksempel for oppdrettsnæringa, vil falle utanfor denne registreringsordninga.

Moloar vil som regel liggje på grunneigedom og leggje beslag på grunnen på ein slik måte at det ikkje vil liggje til rette for å opprette moloanlegget som eigen anleggseigedom. Bryggjer, kaiar og kaianlegg vil på den andre sida kunne strekkje seg utover annan eigedom eller (eventuelt tidlegare) eigarlaus sjøgrunn på ein slik måte at det vil kunne vere formålstenleg å registrere slike anlegg som anleggseigedom.

…

Registrering av anleggseigedom i eigarlause sjøområde er ikkje i seg sjølv avgjerande for spørsmålet om eigedomsrett, fordi spørsmålet om eigedomsrett må vurderast ut frå allmenne tingsrettslege reglar. Etter desse reglane vil den som gjer ei lovleg utfylling frå landeigedommen sin ut over eigarlaus sjøgrunn, normalt også få eigedomsretten til sjøgrunnen etter dei ulovfesta reglane om okkupasjon av eigarlaus grunn. Departementet føreset at registrering berre kan skje der dei nødvendige løyva til plassering av anlegget er innhenta.»

Figur 29.5 Anleggseiendom på sjøgrunn.

Figuren viser ulike måter å opprette anleggseiendom i sjø. Figuren svarer til figur 17.5 i Ot. prp. nr. 70 (2004-2005) der det er gitt følgende forklaring:

«Figuren illustrerer at anleggseigedom kan opprettast på sjøgrunn. Konstruksjon A er ei flytande innretning, fast og varig forankra til grunnen, men framleis slik at grunnen kan utnyttast til eit sjølvstendig formål. Landgang og anna forankring til land kviler i eksempelet på tinglyst klausul. Konstruksjon B er eit fast anlegg på eigarlaus sjøgrunn. Konstruksjon B legg beslag på grunnen i heile si utstrekning. Konstruksjon C er forankra til grunnen i heile si utstrekning slik at grunnen etter forholda ikkje kan utnyttast til eit

sjølvstendig formål. Då konstruksjon C i tillegg ligg innanfor yttergrensa for privat eigedomsrett, kan denne derfor ikkje opprettast som anleggseigedom. Skal konstruksjonen handterast som særskilt panteobjekt, må grunnen (med bygning som står på den) skiljast ut som eigen grunneigedom som vist i figuren.»

§ 30 Unntak fra kravet om matrikulering av grunn som kan festes bort ‌

(1) Et dokument om forpakting eller annen leie av grunn kan tinglyses uten at grunnen blir matrikulert som egen matrikkelenhet, når forholdet ikke er i strid med jordlova § 12 om deling av eiendom som benyttes eller kan benyttes til jord- eller skogbruk, og ett av følgende vilkår er oppfylt:

a) Bruksretten gir ikke rett til eksklusiv bruk av et bestemt areal.

b) Arealet er mindre enn 12 m2.

c) Bruksretten gjelder anlegg av ledninger over eller under bakken.

d) Xxxxxxxxxxx er ikke til hinder for at bruken av retten kan flyttes til et annet sted på matrikkelenheten, og slik flytting kan skje uten ulempe for leier, bortleier eller panthaver.

(2) Tinglysingsmyndigheten kan likevel bestemme at forholdet ikke kan tinglyses før grunnen er matrikulert som egen matrikkelenhet.

Til § 30 Unntak fra kravet om matrikulering av grunn som kan festes bort

(Jf. matrikkellova § 10 og § 12)

Før del av grunneiendom eller jordsameie kan festes bort for mer enn 10 år, skal arealet være matrikkelført som egen matrikkelenhet, enten som festegrunn, jf. matrikkellova § 12 første og andre ledd, eller ved at arealet skilles ut som egen grunneiendom. Se også tinglysingsforskriften § 15. Dette gjelder i utgangspunktet alle typer feste- og leieforhold som gir rett til eksklusiv bruk av arealet. Med «festerett» etter matrikkellova sikter man således til et feste- eller leiebegrep som favner mer enn den type festeforhold som reguleres av tomtefesteloven.

Med festegrunn menes også punktfeste, jf. merknad til matrikkellova § 5 første ledd bokstav e. Matrikulering som punktfeste, kan være hensiktsmessig for enkeltstående mindre konstruksjoner hvor leieforholdet bare gjelder det bebygde arealet.

Første ledd slår fast at forpakting eller annen leie av grunn kan tinglyses på nærmere vilkår uten at grunnen blir matrikulert som egen matrikkelenhet. Leieforholdet må for det første ikke være i strid med jordlova § 12 om deling av eiendom som benyttes eller kan benyttes til jord- eller skogbruk. Dernest må ett av følgende vilkår være oppfylt:

- Bokstav a. Avtalen gjelder ikke eksklusiv bruk av et bestemt areal. Bestemmelsen svarer til gjeldende første ledd.

- Bokstav b. Avtalen gjelder et areal mindre enn 12 m2. Bestemmelsen svarer til gjeldende andre ledd bokstav a, men arealgrensen er økt.

- Bokstav c. Avtalen gjelder rett til anlegg av ledninger over eller under bakken. Bestemmelsen svarer til gjeldende andre ledd bokstav b.

- Bokstav d. Avtalen og anleggets art ikke er til hinder for at anlegget eller tiltaket kan flyttes til annet sted på matrikkelenheten, og slik flytting kan skje uten ulempe for fester, bortfester eller panthaver. Bestemmelsen svarer til gjeldende tredje ledd.

Utgangspunktet er at alle anlegg og tiltak av varig karakter skal registreres og kartfestes. Unntaksbestemmelsene er ment å gjelde anlegg og tiltak hvor verken offentlige eller private hensyn tilsier behov for registrering.

Bestemmelsen gjelder ikke leie for 10 år eller kortere og som ikke kan forlenges. Slike avtaler krever ikke matrikulering og gir ikke matrikuleringsrett, jf. matrikkellova § 12. Det er anledning til å tinglyse leieavtaler som skal gjelde i 10 år eller kortere som heftelse på grunnen.

Bortfeste av grunn, eller annen tilsvarende eksklusiv bruksrett, som kan gjelde i mer enn 10 år, kan kreves matrikulert som egen matrikkelenhet, selv om unntaket etter første ledd kunne vært gjort gjeldene. Forutsetningen for dette er at vilkårene for opprettelse av ny matrikkelenhet etter plan- og bygningsloven er oppfylt, det foreligger slik tillatelse og det er holdt oppmålingsforretning på vanlig måte.

Andre ledd presiserer at tinglysingsmyndigheten kan på selvstendig grunnlag kreve at det blir ordnet med matrikulering av grunnen før et leieforhold blir tinglyst, bl.a. for å kunne ordne prioritet mellom kreditorer eller for å bringe klarhet i en heftelse. Innvendinger mot tinglysingsmyndighetens vedtak må løses etter klagereglene i tinglysingsloven.‌

§ 31 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn

(1) Ved matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn skal dokumentasjonen nevnt i § 27 også omfatte dokumentasjon for eiendomsrett eller festerett.

(2) Kommunen skal undersøke om det er gitt nødvendige tillatelser etter de ordninger som gjaldt på etableringstidspunktet.

(3) Gjelder saken eksisterende umatrikulert festegrunn, skal det også foreligge dokumentasjon på at bortfester ikke bestrider festeretten.

Til § 31 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn

(Jf. matrikkellova § 10)

Umatrikulert grunn kan kreves matrikulert, jf. matrikkellova § 9 andre ledd og § 13.

Første ledd. Det er den som krever enheten matrikkelført som skal dokumentere eiendomsretten eller festeretten med avtale eller annet hjemmelsgrunnlag. For grunn brukt til offentlig veg eller jernbaneformål kan eiendomsrett dokumenteres med egenerklæring.

Tinglysing skal bare skje når det er krevd særskilt, jf. matrikkellova § 24 femte ledd. Den som dokumenteres å være eier etter matrikkellova § 13 vil bli oppført som registrert eier i matrikkelen. Tinglysingsloven § 38 a og § 38 b har bestemmelser om hvordan grunnbokhjemmel kan etableres for slike eiendommer.

Reglene i matrikkelforskriften § 27 om dokumentasjon gjelder også matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn.

Kommunen kan rekvirere oppmålingsforretning dersom eier er ukjent, jf. matrikkellova § 9 andre ledd bokstav b. Matrikkellova § 13 innebærer at selve matrikuleringen ikke kan

gjennomføres dersom kommunen ikke underveis i saksgangen finner dokumentasjon knyttet til eierforholdene. Matrikkellova pålegger ikke kommunen noen plikt knyttet til å finne rett eier til en eiendom. Det vil derfor være opp til kommunen om den ønsker å foreta undersøkelser for å finne rett eier. Kommunen bør imidlertid være tilbakeholden med å kreve matrikulering dersom eierforholdene er av en slik art at forutsetningene for matrikkelføring neppe lar seg avklare i eller i tilknytning til oppmålingsforretningen.

Andre ledd. Kommunens undersøkelse skal avklare om enheten lovlig ble etablert på det tidspunktet enheten ble opprettet. Dersom kommunen kommer til at det på etableringstidspunktet ikke var behov for noen tillatelser, må det likestilles med lovlig etablert. Dersom det ikke kan dokumenteres at enheten ble lovlig etablert, må det søkes om å opprette ny enhet etter plan- og bygningsloven § 20-1 første ledd bokstav m. Matrikkelføringen skal ikke være med på å legalisere et forhold som er i strid med de ordninger som gjaldt da enheten faktisk ble opprettet. Det kan være tillatelse etter jordlov eller andre lover som regulerte adgangen til å dele eller feste bort deler av en eiendom på det aktuelle tidspunktet.

Eiendommen må være opprettet før GAB-registeret ble satt i kraft i den aktuelle kommunen, og ikke være tildelt eget matrikkelnummer, jf. matrikkelforskriften § 2 bokstav l.

Tredje ledd. Matrikulering kan skje selv om fester og registrert eier er uenige om deler av grenseforløpet for den umatrikulerte festegrunnen. Slik uenighet om grenseforløpet skal føres i matrikkelen.

Avtale om feste av grunn kan gjelde en hel grunneiendom eller en del av denne. Avtale om feste medfører således ikke automatisk at enheten må opprettes som festegrunn. Avtalens opprinnelige innhold vil være avgjørende når kommunen skal avklare om festeavtalen gjelder det som i dag er en hel grunneiendom eller om den bare gjelder en del av grunneiendommen.

§ 32 Registrering av jordsameie ‌

(1) Ved registrering av uregistrert jordsameie skal dokumentasjonen nevnt i § 27 også omfatte en erklæring om

a) hvilke grunneiendommer som har andel i jordsameiet, og størrelsen på andelene

b) hvorvidt noen har motsatt seg at jordsameiet registreres.

(2) Ved registrering av uregistrert jordsameie skal det være sannsynliggjort at arealet som skal registreres, faller innenfor definisjonen av jordsameie gitt i matrikkellova.

(3) Vilkårene i første ledd gjelder også ved endring i sameiefordelingen for registrert jordsameie. Ny klarlegging av grensene for matrikkelenheten er bare nødvendig når noen av partene krever det. Dersom jordsameiet er registrert i grunnboken, sender kommunen melding om endringen til tinglysing. Tinglysingsmyndigheten avgjør i slike tilfeller endelig om vilkårene for endringen er oppfylt og sender melding om dette til kommunen.

Til § 32 Registrering av jordsameie

(Jf. matrikkellova § 14)

Eksisterende uregistrert jordsameie kan kreves registrert i matrikkelen når det er sannsynliggjort at det er et jordsameie. Kravet kan settes fram av andelshaver i sameiet eller

staten, fylkeskommunen eller kommunen, jf. matrikkellova § 14 første og andre ledd. Registrering i matrikkelen endrer ikke jordsameiets rettslige stilling. Registrering krever oppmålingsforretning, men forretningen kan gjennomføres som kontorforretning, jf. matrikkelforskriften § 40.

Reglene for registrering gjelder også ved endring i registrert sameiefordeling.

Første ledd. Jordsameie kan registreres i matrikkelen uten at det er fullstendig avklart hvem som har de ulike andelene, jf. Ot.prp. nr. 70 (2004-2005) merknader til matrikkellova § 14. Det avgjørende vil være å sannsynliggjøre om det er et jordsameie eller ei. Reglene i matrikkelforskriften § 27 gjelder også registrering av jordsameie.

På grunnlag av det som kommer fram i oppmålingsforretningen, må det utarbeides en erklæring som nevnt i bokstav a. Landmåleren må avklare om noen motsetter seg registrering i tråd med erklæringen som nevnt i første ledd. Det kreves ikke positivt samtykke til registrering slik at en part som unnlater å svare vil ikke ha motsatt seg registrering.

For registrering i grunnboken må det være rettslig avklart hvem som er andelshavere, samt eierbrøken mellom disse.

Andre ledd. Definisjonen av jordsameie i matrikkellova § 5 første ledd bokstav d tar utgangspunkt i utkast til lov § 10 sjette ledd, jf. NOU 1999:1 Lov om eiendomsregistrering. For nærmere beskrivelse av hva et jordsameie er, og forholdet til andre realsameier, vises til Ot.prp. nr. 70 (2004-2005) kapittel 21.1 og NOU 1999: 1 kapittel 25 (særlig kapittel 25.2 s. 190 f.).

Tredje ledd slår fast at vilkårene for registrering gjelder så langt de passer også ved endring i sameiefordelingen for registrert jordsameie. Av den grunn er også overskriften til paragrafen endret. Ved endringer i sameiefordelingen er det ikke nødvendig å sannsynliggjøre på nytt at det registrerte arealet er et jordsameie. Det er ikke nødvendig å klarlegge grensene på nytt så lenge ingen av partene krever dette. Dersom jordsameiet er registrert i grunnboken, må saken sendes videre til tinglysingsmyndigheten for endelig avgjørelse. Tinglysing er i slike tilfeller nødvendig for å kunne fullføre saken på same måte som i andre saker etter matrikkellova § 24 første ledd. Med endringer i sameiefordelingen forstås også endring som innebærer at en sameier byttes ut med en annen sameier uten at sameiebrøkene endres.‌

§ 33 Arealoverføring

(1) Ved arealoverføring kan det overføres areal mellom tilgrensende grunneiendommer. Arealoverføring kan også benyttes for jordsameie som er registrert i grunnboken. Arealoverføring kan dessuten benyttes der den ene eller begge enhetene er anleggseiendom. I slike tilfeller overføres volum mellom enhetene. Arealoverføring kan ikke omfatte deler av festegrunn.

(2) Grunn eller volum kan ikke trekkes fra eller legges til en matrikkelenhet dersom dette kommer i strid med kravene som gjelder vedkommende matrikkelenhetstype.

(3) Areal eller volum kan bare overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for å sammenslå arealet eller volumet med matrikkelenheten er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende areal eller volum med det overførte arealet eller volumet. Kommunen kan gjøre unntak fra dette når det overførte arealet eller volumet

er registrert som en egen teig, eller kommunen finner at arealoverføringen vil gi mer oversiktlige eiendomsforhold.

(4) Fra en seksjonert grunneiendom eller anleggseiendom kan det bare overføres areal eller volum som er registrert som fellesareal.

(5) Arealoverføring kan gjennomføres i samsvar med matrikkellova § 9 første ledd bokstav f også når arealet overføres fra

a) et jordsameie som ikke er registrert i matrikkelen eller i grunnboken

b) et område med flere matrikkelenheter hvor grensene mellom enhetene ikke er kjent. Arealet som overføres fra hver enhet, kan angis som en brøkdel av samlet overført areal.

(6) Ved arealoverføring skal dokumentasjonen nevnt i § 27 også omfatte erklæringer fra panthavere om pantefrafall.

(7) Gjelder oppmålingsforretningen arealoverføring mellom matrikkelenheter med ulike registrerte eiere, skal det i tillegg foreligge erklæring om eiendomsoverdragelse av det areal som overføres. Erklæringen skal inneholde opplysninger om kjøpesum og verdi som kreves for beregning av dokumentavgift. Krever arealoverføringen samtykke etter jordlova § 12, konsesjon etter konsesjonsloven eller egenerklæring om konsesjonsfrihet skal delingssamtykke, konsesjon eller egenerklæring følge erklæringen om eiendomsoverdragelse. Ved eiendomsoverdragelse av areal til offentlig veg- eller jernbanegrunn er det tilstrekkelig at eiendomsretten stadfestes med egenerklæring, jf. matrikkellova § 24 fjerde ledd. Før matrikkelføring av eiendomsoverdragelse som ikke registreres i grunnboken, skal kommunen kontrollere at overdragelsen ikke rammes av delingsforbudet i jordlova eller trenger konsesjon, jf. konsesjonsloven § 15. Dersom partene ønsker det, er det tilstrekkelig å påvise eksisterende grense på kart.

(8) Det må foreligge samtykke til arealoverføringen fra registrerte eiere og festere til de matrikkelenhetene som saken får betydning for. Samtykke er ikke nødvendig når rekvirenten har lovlig rett til grunnen etter matrikkellova § 9 første ledd bokstav f. Samtykke fra registrerte festere er ikke nødvendig for festegrunn som overføres ubeskåret fra en grunneiendom til en annen.

(9) Tinglysingsmyndigheten skal motta dokument for arealoverføringen og alle nødvendige tilleggsdokumenter i en samlet forsendelse.

(10) Kommunen kan kreve at partene selv håndterer dokumentutforming og utveksling av pengeytelser, eller at de lar seg bistå av eiendomsmegler, advokat eller liknende.

Til § 33 Arealoverføring

(Jf. matrikkellova § 15)

Areal kan overføres mellom tilstøtende matrikkelenheter uten oppretting av nye matrikkelenheter, jf. matrikkellova § 15 første og andre ledd. Det skal settes opp et standardisert dokument for eiendomsoverdragelsen kalt «erklæring om arealoverføring».

Selgers overlevering av erklæring om arealoverføring til kommunen danner skjæringspunktet for når saken helt og holdent er i kommunens besittelse. Kommunen kan etter overleveringen av erklæringen matrikkelføre og tinglyse uten at rekvirent og selger skal samtykke eller kan reversere salget. Ved overleveringen av erklæringen godtgjør selger at oppgjørsform for salget er avtalt og at han har sikret seg at han får utbetalt avtalt kjøpesum.

Kommunen er ansvarlig for at det blir betalt rett dokumentavgift, jf. matrikkelforskriften § 8 og

§ 16. Dersom avgiftsmyndigheten ikke godtar avgiftsgrunnlaget og saken derfor ikke lar seg tinglyse, må kommunen overlate dette til partene for å få brakt korrekt avgiftsgrunnlag i orden. Matrikkelføringen kan ikke fullføres før dette er i orden.

Overføring av uteareal mellom seksjoner internt i et eierseksjonssameie, er ikke å regne som arealoverføring.

En arealoverføring skal som hovedregel alltid tinglyses, jf. matrikkellova § 24 første ledd. Det skjer ved at et utdrag av kommunens melding føres inn i grunnboken på grunnboksbladet til hver av de involverte matrikkelenhetene. I de tilfellene hvor matrikkelføringen omfatter flere enn to enheter, må saken splittes opp slik at hver matrikkelføring bare omfatter to og to enheter, jf. matrikkelforskriften § 8 tredje ledd.

Det er ikke noe i veien for å gjennomføre og tinglyse arealoverføringen selv om bare en av matrikkelenhetene er ført inn i grunnboken. I utgangspunktet kan arealoverføring ikke gjennomføres uten at minst en av de involverte matrikkelenhetene er ført inn i grunnboken.

Ved arealoverføring som gjelder offentlig veg- eller jernbanegrunn er tinglysing frivillig. Arealoverføring i denne type saker kan således gjennomføres uten krav om tinglysing. Vedkommende myndighet dokumenterer dette med «egenerklæring av eierskap til offentlig veg- eller jernbanegrunn som skal føres i matrikkelen». Dersom det i slik sak likevel er behov for tinglysing, må minst en av de to involverte matrikkelenhetene føres inn i grunnboken.

Første ledd presiserer at reglene for arealoverøring kan benyttes for grunneiendom, anleggseiendom og jordsameie.

Det kan ikke overføres areal fra en grunneiendom eller et jordsameie dersom det overførte arealet delvis omfatter festegrunn, herunder punktfeste. Endring av festegrunn kan ikke skje ved arealoverføring. Dette må eventuelt gjøres i samsvar med matrikkelforskriften § 33 a.

Arealoverføring som ikke endrer festegrunnen, er tillatt. Ved arealoverføring overføres areal eller volum mellom to naboeiendommer. Dersom en eller begge eiendommene består av flere teiger, må hver eiendom ha minst en teig med felles grense mot naboeiendommen. Enhetene som skal skifte areal eller volum, må være registrert i grunnboken.

Andre ledd presiserer at arealoverføring ikke kan benyttes på en slik måte at noen av de to resulterende matrikkelenhetene får en utforming eller andre egenskaper som er i strid med vilkårene som gjelder vedkommende matrikkelenhetstype.

Tredje ledd første punktum. Arealoverføring er i prinsippet en fradeling med etterfølgende sammenslåing. Matrikkel- og tinglysningsmessige hensyn krever at det overførte arealet eller volumet i prinsippet kunne vært håndtert som en (temporær) matrikkelenhet som skal sammenslås med den matrikkelenheten som det aktuelle arealet eller volumet skal overføres til. Når det gjelder annet lovverk, må arealoverføring betraktes som endring av eiendomsgrense.

Det innebærer f.eks. at det ikke er noe i veien for å arealoverføre arealstykker som etter plan- og bygningsloven ikke kunne vært opprettet som selvstendige tomter. Vilkåret innebærer at

kommunen kan nekte arealoverføring mellom enheter med forskjellig gårdsnummer, jf. matrikkelforskriften § 43 tredje ledd.

Andre og tredje punktum. Det overførte arealet (volumet) må danne et sammenhengende areal (volum) med matrikkelenheten som får tilført arealet (volumet). Kommunen kan gjøre unntak dersom det overførte arealet (volumet) danner ny teig forutsatt at kommunen mener dette vil gi mer oversiktlige eiendomsforhold. Dersom egen teig blir overført på en slik måte at teigen danner sammenhengende areal (volum) med den mottakende matrikkelenheten, er hovedregelen andre punktum oppfylt og det er ikke behov for unntak etter tredje punktum.

Fjerde ledd. Det kan ikke overføres areal eller volum fra et eierseksjonssameie dersom hele eller deler av dette utgjør en seksjon, det være seg hoveddel eller tilleggsdel. Arealoverføring kan således ikke omfatte areal som ligger som uteareal til en eierseksjon. Slike saker må eventuelt løses med reseksjonering før arealoverføring. Arealoverføring kan ikke omfatte deler av festegrunn, jf. første ledd. Dersom det er aktuelt å overføre areal fra eller til seksjonert festegrunn, må således festegrunnen (eierseksjonssameiet) først endres etter reglene i matrikkellova § 12 og matrikkelforskriften § 33 a.

Femte ledd. Som hovedregel må det være klart hvilken matrikkelenhet et areal overføres fra og til. Matrikkellova § 15 andre ledd åpner imidlertid for å overføre areal når grunnen er tilegnet til offentlig veg- eller jernbaneformål, jf. matrikkellova § 9 første ledd bokstav f. Ved slikt erverv kan arealoverføring også benyttes i følgende to tilfeller:

Bokstav a åpner i slike tilfeller for å overføre areal fra et uregistrert jordsameie uten at jordsameiet registreres, eventuelt også registrert jordsameie som ikke er registrert i grunnboken.

Bokstav b åpner i slike tilfeller for å overføre areal fra et område som ligger til flere matrikkelenheter uten at grensene mellom enhetene er kjent. Det er tilstrekkelig at arealet som overføres fra hver enkelt enhet angis som en brøkdel av samlet overført areal.

Slik arealoverføring kan bare omfatte umatrikulerte enheter dersom disse blir matrikulert, jf. matrikkellova § 15 andre ledd andre punktum. Rekvisisjonen må omfatte dokumentasjon som bekrefter rettsgrunnlaget for kravet, jf. matrikkelforskriften § 23. Bruk av arealoverføring i slike tilfeller vil vanligvis forutsette at dette kan gjøres uten tinglysing.

Sjette ledd. Reglene om dokumentasjon i matrikkelforskriften § 27 gjelder også arealoverføring. Det må i tillegg være gitt pantefrafall til arealet som skal bytte eier. Dokumenter om pantefrafall kan også være nødvendig ved arealoverføring mellom egne eiendommer. Ved prioritetskollisjon mellom panterett og andre heftelser, samt kollisjon mellom andre heftelser enn panterett, kan ikke arealoverføringen gjennomføres. Kommunen skal i forhold til eventuelle prioritetskollisjoner bare gjøre en førstehånds kontroll for i størst mulig grad å forberede saken slik at tinglysingsmyndigheten kan tinglyse dokumentet. Det er tinglysingsmyndigheten som har det endelige ansvaret for å avdekke eventuelle prioritetskollisjoner og å sette vilkår i denne forbindelse.

Partene må for egen del ta stilling til om tinglyste stedbundne rettigheter som berører det aktuelle areal eller volum, skal tinglyses på mottakereiendommen og slettes fra avgivereiendommen. Den som står oppført som rettighetshaver til stedbunden rettighet i grunnboken og blir berørt av arealoverføringen, må være varslet, jf. matrikkelforskriften § 37 andre ledd bokstav d. Det er partene som er ansvarlige for å framskaffe erklæring om pantefrafall og avklaringer i forhold til bruksretter. Panterett i fast eiendom som erverves av

stat, fylkeskommune eller kommune til veg- eller jernbaneformål, faller bort ved ervervet, jf. panteloven § 1-11 fjerde ledd.

Sjuende ledd. Det skal foreligge erklæring om eiendomsoverdragelse for areal som overføres. Når matrikkellova § 15 første ledd omtaler «fråsegner om overdraging av eigedomsrett», er dette å forstå som denne erklæringen. Arealoverføring må betraktes som overdragelse av eiendomsrett. Det skjer likevel ingen overføring av grunnbokshjemmel. Grunnbokshjemmelen er knyttet til de respektive matrikkelenhetene, og berøres ikke av arealoverføringen.

Selgers overlevering av erklæring om arealoverføring til kommunen danner skjæringspunktet for når saken helt og holdent er i kommunens besittelse.

Kommunen kan etter overleveringen av erklæringen matrikkelføre og tinglyse uten at rekvirent og selger skal samtykke eller kan reversere salget. Ved overleveringen av erklæringen godtgjør selger at oppgjørsform for salget er avtalt og at han har sikret seg at han får utbetalt avtalt kjøpesum.

Kommunen er ansvarlig for at det blir betalt rett dokumentavgift, jf. matrikkelforskriften §§ 8 og

16. Dersom avgiftsmyndigheten ikke godtar avgiftsgrunnlaget og saken derfor ikke lar seg tinglyse, må kommunen overlate dette til partene for å få brakt korrekt avgiftsgrunnlag i orden. Matrikkelføringen kan ikke fullføres før dette er i orden.

Arealoverføring krever i utgangspunktet tinglysing. Minst en av de involverte matrikkelenhetene må således være ført inn i grunnboken. Ved arealoverføring som gjelder offentlig veg- eller jernbanegrunn er imidlertid tinglysing frivillig. I så fall er det ikke noe krav om at enhetene skal være ført inn i grunnboken.

Dersom partene ønsker det, er det tilstrekkelig å tegne inn eller på annen måte vise eksisterende grense på kart.

Åttende ledd. Det framgår av matrikkellova § 15 andre ledd at rekvisisjon av arealoverføring bare kan kreves av den som har grunnbokshjemmel, jf. matrikkellova § 9 første ledd bokstav a, samt det offentlige ved erverv av grunn til veg- og jernbane, jf. matrikkellova § 9 første ledd bokstav f.

Berører arealoverføringen råderetten over felles bolig, kan dette kreve samtykke fra ektefelle eller registrert partner, jf. ekteskapsloven § 32.

Arealoverføring som gjelder grunneiendom eller anleggseiendom som er festet bort, krever samtykke fra vedkommende fester. Arealoverføring som innebærer at eventuell festegrunn overføres ubeskåret sammen med arealoverføringen fra en grunneiendom til en annen (registerteknisk overføring av festegrunn). krever ikke samtykke fra fester. Tilsvarende gjelder jordsameie med festegrunn. Med «ubeskåret» menes at festegrunnen ikke får endret areal eller at festekontrakten endres på annen måte. Overføringen skjer ved at festegrunnen får nytt matrikkelnummer. Det skal holdes oppmålingsforretning på ordinær måte hvor berørte festere skal kalles inn. Arealoverføring mellom grunneiendommene eller jordsameie som berører festegrunnen på annen måte, kan ikke gjennomføres, jf. fjerde ledd.

Niende ledd. Kommunen pålegges ved arealoverføring et ansvar for å kontrollere at nødvendig dokumentasjon for tinglysing foreligger. Kommunen trenger ikke etterprøve innholdet i det enkelte dokument, men kommunen må kontrollere at nødvendige dokumenter ligger ved oversendelsen til tinglysing. Eksempel på nødvendige tilleggsdokumenter kan være dokumenter for pantefrafall, konsesjon eller konsesjonsfrihet.

Gjelder arealoverføringen grunn som skal legges til offentlig veg eller jernbane, skal ikke arealoverføringen tinglyses uten at erververen krever det.

Kommunen trenger ikke etterprøve innholdet i det enkelte dokumentet, men kommunen må kontrollere at nødvendige dokumenter ligger ved oversendelsen til tinglysing. Aktuelle tilleggsdokumenter kan f.eks. gjelde konsesjon eller konsesjonsfrihet, pantefrafall og overføring av stedbundne rettigheter.

Innføring i grunnboken av melding om arealoverføring på grunnboksbladet til en av de involverte matrikkelenhetene, er tilstrekkelig til at vilkåret om tinglysing er oppfylt i tilfeller der den andre matrikkelenheten ikke står oppført i grunnboken. Det er således ikke noe i veien for å gjennomføre og tinglyse arealoverføringen selv om bare en av matrikkelenhetene er ført inn i grunnboken.

Arealoverføring hvor ingen av de to aktuelle matrikkelenhetene er ført inn i grunnboken som egne registerenheter, vil ikke kunne tinglyses i samsvar med kravet i matrikkellova § 24. I utgangspunktet kan således arealoverføring ikke gjennomføres uten at minst en av de involverte matrikkelenhetene er ført inn i grunnboken.

Ved arealoverføring som gjelder offentlig veg- eller jernbanegrunn er imidlertid tinglysing frivillig. Arealoverføring i denne type saker kan således gjennomføres uten krav om tinglysing. Dersom det i slik sak likevel er behov for tinglysing, må minst en av de to involverte matrikkelenhetene føres inn i grunnboken.

Tiende ledd. En arealoverføring innebærer overdragelse av fast eiendom. Det kan i den forbindelse være aktuelt med transaksjoner og behov for å opprette dokumenter for tinglysing som det kan være uhensiktsmessig at kommunen påtar seg å utføre for partene. Kommunen bør generelt være varsom med å opptre som mellommann i det privatrettslige oppgjøret mellom partene. Partene bør i stedet henvises til selv å engasjere mellommann.

§ 33 a Endring av festegrunn ‌

(1) Ved endring av festegrunn kan grunn tilføres eller fratrekkes festegrunnen, slik at den blir en større eller mindre del av vedkommende grunneiendom eller jordsameie. Grunn som tilføres eller fratrekkes, kan ikke omfatte uteareal til eierseksjon. Dersom endringen ikke overskrider skrankene for grensejustering, kan den regnes som grensejustering og behandles etter bestemmelsene om dette.

(2) Som endring av festegrunn regnes også

a) overføring av areal mellom to festegrunner som begge er del av samme grunneiendom eller jordsameie

b) splitting av festegrunn i to festegrunner når grunneiendommen eller jordsameiet som festegrunnen er en del av, ikke samtidig tilføres eller fratrekkes areal, og saken ikke gjelder punktfeste eller omfatter grensejusteringer

c) omgjøring av punktfeste til festegrunn med bestemte grenser. Grensene skal merkes og måles i samsvar med matrikkellova § 34 første ledd og § 41 i forskriften her.

(3) Dersom partene ønsker det, er det tilstrekkelig å vise eksisterende grense på kart.

(4) Krever endringen samtykke etter jordlova § 12, konsesjon etter konsesjonsloven eller egenerklæring om konsesjonsfrihet, må dokumentasjonen nevnt i § 27 i forskriften her også omfatte nødvendig samtykke, konsesjon eller egenerklæring.

(5) Dersom festegrunnen er festet bort, skal dokumentasjonen også omfatte samtykke fra den registrerte festeren. Samtykke er ikke nødvendig når rekvirenten har lovlig rett til grunnen etter matrikkellova § 9 første ledd bokstav f. Dersom festegrunn som er festet bort, får redusert deler av arealet, må det også foreligge dokumentasjon for at pantefrafall og avlysing av stedbundne rettigheter ikke er nødvendig, eller erklæring om

a) pantefrafall fra den som har tinglyst pant i festeretten

b) avlysing av stedbunden rettighet i det aktuelle arealet fra den som har tinglyst slik rettighet i festeretten.

(6) Tinglysingsmyndigheten skal motta dokumenter for endringen og alle nødvendige tilleggsdokumenter i en samlet forsendelse. Ved tinglysing av splitting av festegrunn skal alle heftelser i bestående festegrunn overføres til de nye festegrunnene.

(7) Kommunen kan kreve at partene selv håndterer dokumentutforming og utveksling av pengeytelser mellom partene, eller at de lar seg bistå av eiendomsmegler, advokat eller liknende.

Til § 33 a Endring av festegrunn

(Jf. matrikkellova § 12)

Bestemmelsen gir regler om endring av festegrunn.

Første ledd. Ved endring av festegrunn vil festegrunnen disponere en endret del av grunneiendommen eller jordsameiet den er en del av. Grunneiendommen eller jordsameiet som festegrunnen er en del av, forblir uendret. Det arealet som overføres fra eller til tjenende grunneiendom eller jordsameie kan ikke omfatte uteareal til eierseksjon. Endring av festegrunn kan ikke innbefatte areal som tilhører en annen matrikkelenhet enn den grunneiendommen eller jordsameiet som festegrunnen er en del av. Dersom en festegrunn for eksempel skal overta grunn fra en inntilliggende grunneiendom som festegrunnen ikke er en del av, må grunnen derfor først arealoverføres til «riktig» grunneiendom i eget trinn før festegrunnen kan endres.

Dersom brutto og netto overført areal holder seg innenfor skrankene for grensejustering, behandles endringen etter reglene for grensejustering. I slike tilfeller kan saken også være en grensejustering for grunneiendommen eller jordsameiet som festegrunnen er en del av.

Andre ledd bokstav a svarer til gjeldende matrikkelforskrift § 33 andre ledd som åpner for

«arealoverføring» mellom tilgrensende festegrunner.

Bokstav b. Splitting av en festegrunn i to gjennomføres ved at den ene enheten beholder matrikkelnummeret fra den opprinnelige enheten, mens den andre får nytt nummer. Splittingen må gjennomføres ved at det etableres en grense mellom de to enhetene, unntatt når splittingen kan gjøres ved å fordele separate teiger mellom de to enhetene. Yttergrensen mot andre enheter kan ikke endres. Det samlede arealet som de to enhetene dekker kan således ikke endres. Dersom det er behov for å splitte enheten i flere enn to enheter, må dette utføres i

suksessive trinn. Dersom det er behov for å øke eller redusere totalarealet, må også dette skje i eget trinn.

Bokstav c. Omgjøring av en festegrunn fra punktfeste til en festegrunn som gjelder et bestemt areal, faller også inn under bestemmelsen her om endring av festegrunn.

Tredje ledd. På samme måte som for arealoverføring mellom grunneiendom, jf. matrikkelforskriften § 33 andre ledd, er det ikke nødvendig å måle opp eksisterende grenser i marka. Dersom partene ønsker det, er det tilstrekkelig å konstatere beliggenheten ved hjelp av kart.

Fjerde ledd. På samme måte som for arealoverføring mellom grunneiendom, jf. matrikkelforskriften § 33 sjuende ledd, kan det være nødvendig å dokumentere at det foreligger samtykke etter jordlova, konsesjon og konsesjonsfrihet.

Femte ledd. Krav om endring av festegrunn må fremmes i samsvar med matrikkellova § 12 femte ledd. Endring av festegrunn som er festet bort, krever i tillegg samtykke fra registrert fester unntatt når grunnen er tilegnet til offentlig veg- eller jernbaneformål. Dersom festegrunnen reduseres på enkelte steder, kan det være nødvendig med pantefrafall. Det kan også være nødvendig med avlysning av stedbundne rettigheter dersom disse er tinglyst i festeretten. Det gjelder selv om festegrunnen beholder sin brutto arealstørrelse eller endog øker i samlet størrelse.

Sjette ledd har bestemmelser om tinglysingen.

Sjuende ledd. På samme måte som for arealoverføring mellom grunneiendom, kan kommunen kreve at partene selv sørger for dokumenter som skal tinglyses og håndterer pengeytelser seg imellom.

§ 34 Grensejustering ‌

(1) Ved grensejusteringer skal dokumentasjonen nevnt i § 27 også omfatte

a) skriftlig samtykke om grensejusteringen fra registrerte eiere og registrerte festere til de matrikkelenhetene som saken får betydning for. Ved bruk av fullmektig, må det gå særskilt fram av fullmakten at fullmektigen har adgang til å ta bindende standpunkt til grensejusteringen

b) arealregnskap for involverte matrikkelenheter og overførte arealer, og eventuelt tidligere grensejusteringer

c) dokument fra kommunen som viser at grensejusteringen ikke fører til deling i strid med jordlova § 12

d) verdianslag for involverte matrikkelenheter.

(2) Grensejustering skal gjelde eksisterende felles grense. Grensejusteringer kan utføres mellom grunneiendommer, anleggseiendommer, uteareal til eierseksjoner, jordsameie og festegrunn som ikke er punktfeste. En grensejustering kan også gjelde grenser for en matrikkelenhet av eldre type. En grensejustering kan ikke endre en matrikkelenhet på en måte som gjør at enheten ikke oppfyller kravene som gjelder vedkommende matrikkelenhetstype.

(3) Ved grensejustering kan arealet for involverte enheter økes eller reduseres med inntil 5 prosent, men maksimalt 500 m2. En enhet kan likevel ikke avgi areal som i sum

overstiger 20 prosent av enhetens areal før justeringen. For anleggseiendom kan volumet økes eller reduseres med inntil 5 prosent, men maksimalt 1000 m3.

(4) Grensejustering skal ikke redusere eller øke verdien på noen av de involverte enhetene med mer enn folketrygdens grunnbeløp.

(5) Dersom summen av denne og tidligere gjennomførte grensejusteringer etter matrikkellova overskrider arealgrensen i tredje ledd, kan forretningen ikke gjennomføres som grensejustering.

(6) Det skal foreligge samtykke til grensejusteringen fra registrerte eiere og registrerte festere til de matrikkelenhetene som saken får betydning for. Omfatter matrikkelenheten felles bolig for ektefelle eller registrert partner, skal vedkommende gi sitt samtykke til grensejusteringen. Samtykke er ikke nødvendig når rekvirenten har lovlig rett til grunnen, jf. matrikkellova § 9 første ledd bokstav b til f.

(7) Vilkårene i tredje til femte ledd gjelder ikke matrikkelenhet som i sin helhet er regulert til samferdselsformål, når justeringen er i samsvar med vedtatt reguleringsplan.

Til § 34 Grensejustering

(Jf. matrikkellova § 16)

Første og andre ledd. Grensejustering kan bare benyttes for eksisterende grense mellom to matrikkelenheter. Grensejustering er i prinsippet justering av en ulagelig grense, og ikke overføring av arealstykker mellom eiendommer selv om enhver justering i praksis innebærer overføring av areal. Grensejustering innebærer således ingen overføring av grunnbokshjemmel. Grensejusteringen bør likevel dokumenteres med avtale mellom partene. Det er ikke adgang til å justere nye grenser etter reglene for grensejustering i samme forretning som den nye enheten dannes. En eventuell tilpasning av nye grenser må skje etter reglene i matrikkellova § 33 tredje ledd. Grensejustering kan benyttes i forbindelse matrikulering av umatrikulert enhet, jf. matrikkellova § 16 femte ledd. Tilsvarende gjelder også i forbindelse med registrering av uregistrert jordsameie.

Grensejustering kan gjøres uten at det blir gitt pantefrafall. Eventuell panterett og festerett følger de justerte grensene, jf. matrikkellova § 16 første og tredje ledd. Det samme gjelder for andre rettigheter som ikke er eksplisitt knyttet til en bestemt lokalitet som etter justeringen blir liggende på den andre enheten, jf. matrikkellova § 16 fjerde ledd.

Grensejusteringen må ikke skape forhold som kommer i strid med rettslig bindende arealplaner. Dersom grensejusteringen vil medføre at eiendomsgrensen gis en beliggenhet som er i strid med vedtatt plan, vil justeringen være betinget av at kommunen endrer planen eller gir dispensasjon. Justeringen kan heller ikke endre forutsetninger for tidligere gitte tillatelser, bl.a. kravene i plan- og bygningsloven § 26-1 om at det ikke må skapes tomter som etter kommunens skjønn er mindre vel skikket til utbygging på grunn av størrelse eller form.

Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) gjelder også for overdragelse av areal ved grensejustering. Det vil for eksempel ikke være adgang til å justere en grense i strid med konsesjonsloven, selv om justeringen er under fastsatte areal- og verdigrenser.

Konsesjonsfriheten skal dokumenteres av kommunen før grensejusteringen (ervervet) registreres i matrikkelen, jf. konsesjonsloven § 15. I de tilfellene omfanget av grensejusteringen

krever konsesjon, skal kommunen påse at ervervsdokument og konsesjonsmeddelelse ligger ved før grensejusteringen føres i matrikkelen. Grensejustering må ikke skape forhold som kommer i strid med jordlova § 12. Kommunen har ansvaret for å kontrollere at nødvendig tillatelse etter jordlova foreligger før grensejusteringen føres i matrikkelen.

Reglene i matrikkelforskriften § 27 om dokumentasjon gjelder også grensejustering.

Grensejustering som gjelder eller på annen måte berører uteareal til eierseksjon, kan ikke ha et omfang som endrer noen sameiebrøker. I så fall må saken behandles som reseksjonering etter eierseksjonsloven og ikke som grensejustering etter matrikkellova.

Første ledd bokstav a. Fullmakten kan eventuelt være utformet som et tillegg til en eventuell alminnelig fullmakt ved å presisere at «fullmakten gir også adgang til å ta bindende standpunkt til justering av grense».

Oppregningen i andre ledd av hvilke matrikkelenheter grensejustering kan omfatte, er uttømmende. Grensejustering mot umatrikulert enhet kan bare skje samtidig med at enheten blir matrikulert, jf. matrikkellova § 16 femte ledd. Tredje punktum presiserer at grensejustering også kan benyttes for grenser for matrikkelenheter som er klassifisert som annen matrikkelenhetstype. Fjerde punktum presiserer at grensejustering ikke kan benyttes på en slik måte at resultatet kommer i strid med vilkårene som gjelder vedkommende matrikkelenhetstype. Skrankene for hvor omfattende en grensejustering kan være, beregnes for hver enkelt enhet for seg. Hovedregelen som er formulert i tredje ledd, er at netto avgitt eller tilført areal ikke kan overstige 5 prosent, eller maksimalt 0,5 dekar. I tillegg kan ingen enhet avgi brutto areal som i sum overstiger 20 prosent av enhetens areal før justering.

Det forutsettes at den gamle grensen påvises i marka samtidig med at den nye settes ut.

Figur 34.1. Eksempel på grensejustering.

Grunneiendom A er opprinnelig på 1000 m2 og grunneiendom B 500 m2. Grensen mellom de to enhetene blir rettet ut ved grensejustering.

Etter justering er A 975 m2 og B 525 m2. A er netto endret med 25 m2 (2,5 %), og har under justeringen brutto avgitt til sammen 125 m2 (12,5 %). Justeringen er således for A innenfor både fem-prosentregelen og tjueprosentregelen med god margin.

B er netto endret med 25 m2 (5 %), og har under justeringen brutto avgitt til sammen 100 m2 (20 %). Justeringen er således for B akkurat innenfor fem-prosentregelen og tjueprosentregelen.

Fjerde ledd setter i tillegg en øvre grense for endring i verdi til de involverte enhetene. Beløpet settes til 1 G. Kommunen kan legge standard kvadratmetersatser til grunn for sin verdivurdering eller en mer konkret vurdering av enhetenes faktiske verdiendring. Dersom enhetene både mister og for tilført areal, er det netto verdiendring som skal beregnes.

Femte ledd. Ved grensejustering må eiendomshistorikken kontrolleres mot kumulative grensejusteringer hva gjelder arealskrankene. Kontrollen går tilbake til siste fradeling, arealoverføring eller sammenslåing for de enhetene som er involvert. Reglene om kumulative justeringer gjelder ikke grensejusteringer gjennomført etter tidligere lover.

Sjette ledd. Ved grensejustering er det samtykket som for ettertiden vil vise partenes disposisjoner. Selve overdragelsen av arealene skjer normalt ved partenes undertegning av samtykket til grensejusteringen i protokollen. Det må i så fall gå fram av samtykket at partene er innforstått med dette. Samtykket kan også settes opp som en særskilt avtale mellom de berørte partene. Xxxxxxxxxx får informasjon om disposisjonen ved matrikkelføringen.

Grensejustering kan etter gjeldende regelverk ikke gjennomføres uten at arvingene først sikrer seg grunnbokshjemmelen til eiendommen.

Grensejustering som gjelder felles grense mellom uteareal til eierseksjon i samme sameie uten at justeringen berører fellesareal i sameiet, krever tilslutning fra hjemmelshaver som eier til de berørte seksjonene. Dersom justeringen berører fellesareal eller sameiets ytre grenser, kreves også tilslutning fra styret i sameiet.

Sjuende ledd. Skrankene i tredje til femte ledd gjelder ikke for enheter regulert til samferdselsformål når justeringen skjer i henhold til vedtatt reguleringsplan. Dersom den ene matrikkelenheten i sin helhet er regulert til samferdselsformål og justeringen er i samsvar med vedtatt reguleringsplan, vil det ikke gjelde noen begrensninger hva angår areal og verdi, jf. tredje, fjerde og femte ledd. Vilkåret ”i sin helhet” gjelder strengt etter sin ordlyd.

§ 35 Uteareal til eierseksjon ‌

(1) Tinglysingsmyndigheten kan kreve at eksklusiv bruksrett for eierseksjon til del av ubebygd fellesareal, skal være klarlagt i oppmålingsforretning og være ført i matrikkelen før tinglysing.

(2) Det kan ikke matrikkelføres nytt eller endret uteareal til eierseksjon på festegrunn som er registrert som punktfeste.

Til § 35 Uteareal til eierseksjon

(Jf. matrikkellova § 6 og § 10)

Ved opprettelse av eierseksjon med uteareal skal det holdes oppmålingsforretning over utearealet, jf. matrikkellova § 6 bokstav e og eierseksjonsloven § 13 andre ledd. Det samme gjelder når uteareal for eierseksjon endres. Ved etablering av eierseksjonssameie hvor en eller flere eierseksjoner skal få tillagt eget uteareal, må det foreligge begjæring om seksjonering.

Ved oppretting eller endring av uteareal til eierseksjoner, må det foreligge begjæring om reseksjonering.

Midlertidig enerett til del av felles uteareal kan etableres ved vedtektsbestemmelser for sameiet uten krav om oppmålingsforretning, i visse tilfeller også for ubegrenset tid, jf. eierseksjonsloven

§ 25 femte og sjette ledd. Annen enerett til ubebygde deler vil ikke være gyldig og kan ikke tinglyses.

Endring av uteareal må i utgangspunktet behandles etter reglene om reseksjonering i eierseksjonsloven. Det gjelder både endringer av bruksrettsavgrensninger internt i eierseksjonssameiet og endringer som følger av endringer i de ytre eiendomsgrensene for seksjonssameiet som helhet.

Endring av utearealet i seg selv krever ikke tillatelse etter plan- og bygningsloven så lenge endringen ikke er i strid med vedtatt arealplan. Endringer i strid med vedtatt arealplan vil kreve endring av planen eller dispensasjon etter plan- og bygningsloven.

En justering av utearealets grenser som holdes innenfor skrankene for grensejustering og som ikke betinger endring i noen sameiebrøker, kan behandles som grensejustering. Endring av sameiets ytre grenser som går ut over skrankene for grensejustering, krever tillatelse etter plan- og bygningsloven på vanlig måte etter reglene for endring av grunneiendom, festegrunn og anleggseiendom.

Bebygd uteareal, f. eks. balkong eller takterrasse, kan legges til en seksjon som del av hoveddel eller som tilleggsdel uten at det er holdt oppmålingsforretning for arealet. Ved tvilstilfeller om et uteareal er bebygd eller ikke, er det saksbehandlingen etter eierseksjonsloven som må avklare dette.

Andre ledd innebærer at det ikke er anledning til å opprette uteareal dersom eierseksjonssameiet er et punktfeste.

§ 36 Klarlegging av eksisterende grense, punktfeste og stedbunden rettighet [som egen sak]4 ‌

(1) I tillegg til de som er nevnt i matrikkellova § 17 første ledd, kan følgende kreve at klarlegging av eksisterende grense, punktfeste eller stedbunden rettighet kan holdes som en egen oppmålingsforretning:

a) de som kan sannsynliggjøre at de eier, fester eller har stedbundne rettigheter i fast eiendom som berøres av vedkommende grense, punktfeste eller rettighet

b) tingretten, namsmann eller medhjelper ved tvangssalg.

(2) Kommunen kan kreve at en registrert eier eller fester som får klarlagt eksisterende grense, punktfeste eller stedbunden rettighet, eller vedkommendes representant under oppmålingsforretningen, kvitterer for klarleggingen.

(3) Når klarleggingen utføres som egen sak og gjelder grense, punktfeste eller rettighet som er koordinatbestemt i tidligere oppmålingsforretning, og nye koordinater ikke avviker fra tidligere koordinater med mer enn 10 cm, skal kommunen underrette

4 Bestemmelsen gjelder klarlegging av eksisterende grense, punktfeste og stedbunden rettighet i alle typer oppmålingsforretning, jf. andre og fjerde ledd

partene om dette uten å utstede matrikkelbrev. Matrikkelbrev skal likevel utstedes når dette er særskilt krevd, jf. § 9 fjerde ledd.

(4) Klarlegging av eksisterende grense kan også omfatte grenser for en matrikkelenhet av eldre type.

Til § 36 Klarlegging av eksisterende grense, punktfeste og stedbunden rettighet

(Jf. matrikkellova § 17 og § 33)

Bestemmelsen gjelder klarlegging av eksisterende grense, punktfeste og stedbunden rettighet. (Forskrift 8. juni 2020 nr. 1163 nevner i overskriften kun klarlegging som egen sak, men det framgår av andre og fjerde ledd at bestemmelsen også gjelder klarlegging som ledd i andre typer forretninger).

Første ledd slår fast hvem som kan kreve klarlegging av eksisterende grense, punktfeste og stedbunden rettighet som egen sak, jf. matrikkellova § 17, dvs. når forretningen ikke er ment å gjelde matrikulering, arealoverføring eller andre nyregistreringer. Det er rekvirenten som avgjør omfanget av forretningen, om den skal omfatte en eller flere grenser, punktfester eller rettigheter. Det er ikke noe i veien for å utvide oppmålingsforretning som for eksempel gjelder matrikulering av ny grunneiendom, med ytterligere klarlegging som omfatter andre matrikkelenheter etter bestemmelsen her. Etter omstendighetene kan det det være nødvendig å behandle utvidelsen som en separat forretninger.

De som kan kreve slik sak er for det første de som er nevnt i matrikkellova § 17 første ledd, dvs. de som har grunnbokshjemmel som eier eller fester til den aktuelle matrikkelenheten, samt staten, statsforetak, fylkeskommune eller kommune. Videre er det:

Bokstav a. De som kan sannsynliggjøre at de eier eller fester fast eiendom eller har stedbundne rettigheter i slik eiendom som berøres av vedkommende grense, punktfeste eller rettighet.

Bokstav b. Det er dessuten særskilt presisert at slik klarlegging kan videre kreves av tingretten, namsmann eller medhjelper ved tvangssalg.

Andre ledd. Det skal i alle former for klarlegging av grense, også der det er en ren utstikking i henhold til tidligere oppmålingsforretning, avholdes oppmålingsforretning. Kommunen kan kreve at partene bekrefter klarleggingen. Bestemmelsen gjelder både klarlegging som egen forretning, og klarlegging i forbindelse med andre sakstyper.

Tredje ledd. Oppmålingsforretning som bare går ut på å påvise tidligere bestemt grense etter matrikkellova, behøver ikke kvitteres ut med å utstede nytt matrikkelbrev. Det er tilstrekkelig med en underretning til partene om at forretningen er gjennomført. Forutsetningen for å kunne gjøre dette er at nye koordinatverdier ikke avviker fra tidligere med mer enn 10 cm i hver akseretning. Selv om påvisningen av grensemerkene tar utgangspunkt i landmålerens koordinatberegning, er det viktig at partene på selvstendig grunnlag kontrollerer den faktiske plasseringen i marka.

Denne type forretning skal forhåndsvarsles som andre forretninger. Det bør orienteres om at forretningen gjelder klarlegging av eksisterende grense basert på dokumentasjon fra tidligere gjennomført forretning. Partene trenger ikke møte. Parter som ikke har tenkt å møte til forretningen, bør i forhåndsvarslet oppfordres til å kontrollere merkene så snart disse er satt ut.

Klarlegging av grenser, punktfester eller stedbundne rettigheter som er koordinatbestemt i tidligere oppmålingsforretning, kan utføres ved at den som utfører forretningen påviser plasseringen på stedet, og partene gir sin tilslutning til at dette er rett plassering.

Fjerde ledd slår fast at slik klarlegging også kan omfatter andre matrikkelenheter nevnt i matrikkellova § 5 tredje ledd. Det gjelder både som egen sak etter matrikkellova § 17 og som ledd i andre forretninger.

Kapittel 9 Oppmålingsforretning ‌

§ 37 Varsel om oppmålingsforretning ‌

(1) Varsel om oppmålingsforretning skal sendes til rekvirenten, registrert eier og registrert fester til enheten forretningen gjelder. Gjelder forretningen uteareal til eierseksjon, skal varsel sendes både til registrert eier av eierseksjonssameiet og registrert eier av involvert seksjon.

(2) Andre som skal varsles er

a) registrert eier og registrert fester av tilstøtende matrikkelenhet. Dersom forretningen gjelder uteareal til eierseksjon, skal varsel sendes både til registrert eier av eierseksjonssameiet og registrert eier av berørt seksjon

b) registrert eier og registrert fester av matrikkelenhet på motsatt side av veg, dersom grenseforløpet, kombinert med en bestemt vegbredde fastlagt av kommunen, får betydning for matrikkelenheten

c) den som har godtgjort å være eier eller fester av berørt grunn

d) den som står oppført som rettighetshaver til stedbunden rettighet i grunnboken, dersom rettigheten berøres av endrede grenser i oppmålingsforretningen, eller den som har godgjort å ha slik rettighet.

(3) Ved opprettelse av anleggseiendom i eierløs undergrunn eller luftrom skal registrert eier og registrert fester til matrikkelenhet som ligger nærmere enn 20 meter fra anlegget, varsles. Ved opprettelse av anleggseiendom i eierløst område i sjø skal registrert eier og registrert fester til matrikkelenheter som ligger nærmere enn 250 meter fra anlegget, varsles. Varslet skal i tillegg kunngjøres i minst to aviser alminnelig lest på stedet.

(4) Når den som skal varsles etter første til tredje ledd er et sameie organisert med eget styre, kan varsel sendes vedkommende styreleder.

(5) Varselet skal gis på dokumenterbar måte senest to uker før oppmålingsforretningen. De som skal varsles, kan godta kortere frist og annen varsling.

(6) Varselet skal opplyse om

a) tid og sted for forretningen

b) hvilken matrikkelenhet forretningen gjelder (matrikkelenhet, hjemmelsforhold)

c) hva forretningen gjelder

d) hvem som er landmåleren

e) hvem som blir varslet og i hvilken egenskap (rekvirent, nabo m.m.)

f) den videre saksgangen

g) hvilke dokumenter landmåleren har som grunnlag for forretningen

h) klageadgang, klagefrist og til hvem eventuell klage skal settes fram.

(7) Varselet skal anmode partene om å

a) peke ut sine grenser og stedbundne rettigheter under forretningen

b) gi melding til kommunen så snart som mulig dersom en kjenner til at andre enn dem som er nevnt i varselet, kan bli berørt av forretningen.

(8) Gjelder en oppmålingsforretning samtlige grenser i en del av kommunen, kan innkalling til orienterende møte skje ved annonser, oppslag e.l. Til senere møter gjelder reglene om varsling i første til sjuende ledd.

(9) Dersom en sak stanser opp fordi det er nytteløst å få klarlagt hvem som er part, eller hvor varsel skal sendes, kan varsling skje ved lysing i Norsk lysingsblad og én eller flere lokalaviser. Varselet skal i slike tilfeller være gitt minst to uker på forhånd regnet fra den dagen kunngjøringen sto i Norsk lysingsblad.

Til § 37 Varsel om oppmålingsforretning

(Jf. matrikkellova § 33)

Bestemmelsen presiserer hvem som skal varsles om oppmålingsforretning, jf. matrikkellova §

33. Bestemmelsen tar utgangspunkt i hvem som må regnes som parter etter forvaltningsloven § 2 bokstav e, jf. Ot.prp. nr. 70 (2004-2005) merknad til matrikkellova § 36.

Kommunen kan anmode om at kvittering for mottatt varsel, og eventuell melding om at vedkommende ikke kan møte til fastsatt tid, skal være returnert innen en fastsatt frist. Selv om det er ønskelig at partene tilkjennegir at varselet er mottatt, kan ikke det pålegges partene.

Varselet innebærer heller ingen plikt for partene til å møte ved forretningen.

Dersom noen som er varslet, ikke møter, verken personlig eller ved fullmektig, avgjør landmåleren om forretningen likevel skal gjennomføres eller utsettes.

Det er en viktig oppgave å klarlegge eksisterende grenser. Det kan gjøres som forberedelse til forretningen eller med partene til stede. Det må anføres i protokollen på hvilket grunnlag grensene var merket under forretningen.

Er grense mot tilgrensende matrikkelenhet merket og målt på nytt, skal kommunen sende kopi av matrikkelbrev, eller et relevant utdrag av det, til eiere eller festere i forbindelse med fullføringen av matrikkelføringen, jf. matrikkellova § 24 tredje ledd.

Første ledd. Gjelder forretningen flere enheter, må varsel sendes til registrert eier og registrert fester for hver enhet. Det gjelder bl.a. arealoverføring og grensejustering.

For personlige sameier, jordsameier og andre realsameier må alle andelshaverne varsles dersom det ikke er dokumentert at styre eller andelshaver(e) kan representere sameiet.

Tredje ledd gjelder varsling og rekkevidden av partsbegrepet ved søknad om etablering av anleggseiendom i antatt eierløst område. Departementet tar med dette ikke stilling til rekkevidden av den alminnelige eiendomsretten. Dersom noen motsetter seg etableringen, må vedkommende gjennom saksanlegg få prøvd om de har privatrettslige interesser. Eierløst område i sjø kan også være fritt midtstykke i innsjøer.

Femte ledd. Partene kan godta kortere frist og annen varsling. Alle må varslingsberettigede må i så fall godta dette, uavhengig av om de rent faktisk har partsstatus eller ikke.

Sjette ledd setter krav til utforming og innhold i varselet. Varsel bør sendes på fast skjema godkjent av Kartverket.

Bokstav d slår fast at varslet skal opplyse om hvem som er landmåleren for forretningen. Vanligvis vil det være god landmålerskikk at landmåleren deltar under oppmålingsforretningen, men det kan være tilfeller der landmåleren overlater til annen oppmålingskyndig medhjelper å stille på sine vegne. Dersom dette er planlagt, bør det opplyses om dette i varslet. Det er ikke nødvendig å varsle om at landmåler eller den som utfører oppmålingsarbeid på dennes vegne, eventuelt blir bistått av andre assistenter eller medhjelpere.

Bokstav g slår fast at varslet skal redegjøre for hvilke dokumenter landmåleren har funnet fram som grunnlag for forretningen. Blant annet må det redegjøres for offentlige tillatelser og vedtak som ligger til grunn for fastsetting av nye grenser.

Sjuende ledd. Partene skal anmodes om å bringe fram egne opplysninger. De må være forberedt på å kunne peke ut grenser og stedbundne rettigheter som omfattes av forretningen. En tidligere bestemmelse om rutinemessig å anmode partene om å sende inn kopier av relevante dokumenter i forkant av forretningen, er tatt ut. Landmåleren må i stedet vurdere konkret om en slik anmodning er hensiktsmessig ut fra omstendighetene, eller om det er tilstrekkelig at partene tar med slike dokumenter til selve forretningen. Eksempler på aktuelle dokumenter kan være skylddelingsforretninger, festekontrakt, sak for jordskifteretten og skjønnsdokumenter med kart. Varselet skal alltid omfatte en anmodning om å melde fra om eventuelle andre enn dem som er nevnt i varselet, kan bli berørt av forretningen.

Varsel som nevnt i niende ledd, erstatter ikke direkte varsel av de som kan nås direkte.

§ 38 Protokoll ‌

(1) Protokoll fra oppmålingsforretningen skal inneholde opplysninger om

a) bakgrunnen for oppmålingsforretningen, inkludert

- saksreferanse, dato og sted for forretningen

- forretningens formål

- hvilke matrikkelenheter forretningen gjelder

- hvem som rekvirerte forretningen

- når oppmålingsforretningen er rekvirert

- vedtak om utsatt oppmålingsforretning

b) varsling og oppmøte, inkludert

- dato for varsling, varslingsmåten og eventuelle merknader til varslingen

- hvem som er varslet, og eventuelle parter som ikke er varslet, og hvilken matrikkelenhet eller rettighet vedkommende representerer

- deltakernes navn og signatur og i hvilken egenskap vedkommende møter,

- navn og signatur for den som utfører oppmålingsforretningen

c) forretningens gang, inkludert

- framlagte dokumenter som beskriver aktuelle grenser og rettsforhold

- beskrivelse av grenser og grensemerker, punkt for punktfester, inngåtte forlik, voldgift og spesielle partspåstander

- avtaler om grensejusteringer med partenes underskrift

- beskrivelse av rettighetsforhold, hvordan rettighetsforholdene skal være etter forretning, inngåtte forlik, avtaler om avløsning eller flytting, voldgift og spesielle partspåstander

- hvilke punkter og linjer som den som utførte forretningen, stedfestet på grunnlag av opplysninger i matrikkelen, andre dokumenter eller partenes påstander

- redegjørelse for eventuelle avvik fra tillatelsen etter plan- og bygningsloven, vedtak om seksjonering eller annet grunnlag for utsetting av nye grenser

d) om landmåleren eller andre som har utført arbeid med oppmålingsforretningen, står i noe personlig eller økonomisk forhold til noen av partene og hvordan partene eventuelt er informert om dette.

(2) Protokollen skal inneholde et kart med påtegninger som tydelig viser hvor grenser og grensemerker ligger i forhold til hverandre og tilstøtende matrikkelenheter. Ukjente eller ubestemte grenselinjer som inngår i oppmålingsforretningen, skal angis. Kartet skal være basert på en utskrift fra matrikkelen på tidspunktet for oppmålingsforretningen.

(3) Dokumentasjon som er framlagt under forretningen og annen dokumentasjon som er nødvendig for matrikkelføring etter § 27, skal ha en referanse i protokollen eller arkiveres sammen med protokollen.

Til § 38 Protokoll

(Jf. matrikkellova § 33)

Protokollen sammen med de dokumenter som allerede ligger i saken, kommer til under oppmålingsforretningen og måle- og beregningsdata utgjør grunnlaget for matrikkelføringen. Protokollen skal i korthet gjengi de forhold som klarlegges under oppmålingsforretningen.

Protokollen bør utarbeides etter fast opplegg godkjent av Kartverket.

Første ledd bokstav a setter krav til opplysninger om bakgrunnen for oppmålingsforretningen. Grensejustering, klarlegging av eksisterende grense og registrering av jordsameie er ikke søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven. Disse sakene skal derfor ikke ha referanse til noen tillatelse. Tilsvarende er det for matrikulering av umatrikulert grunn, men det er nødvendig å dokumentere tillatelse etter plan- og bygningsloven dersom det var et krav på etableringstidspunktet.

Også oppmålingsforretning som gjelder oppretting av ny enhet, kan i prinsippet holdes før tillatelse etter plan- og bygningsloven er gitt, men kommunen bør normalt ikke gå fram på en slik måte. Framgangsmåten krever inngående kompetanse både hos kommunen og rekvirenten, og bør kun benyttes i særlige unntakstilfeller.

Bokstav b. Det skal gå fram hvordan varslingen er gjort. Deltakerne i forretningen skal så langt det er mulig bekrefte sitt frammøte med underskrift i protokollen. Det skal gå fram om det er parter som ikke er varslet, f.eks. pga. ukjent adresse, herunder om registrert eier eller registrert fester ikke er varslet fordi vedkommende er død.

Protokollen skal inneholde navn og signatur for den som utfører forretningen. Denne signaturen kan være elektronisk.

Bokstav c. Den som utfører forretningen, skal informere partene om hensikten med forretningen, og oppfordre partene til å legge fram dokumenter og på annen måte opplyse om og peke ut grenser og rettigheter som har betydning for forretningen. Den som utfører forretningen, skal minne partene om stedbundne servitutter o.l. som framgår av grunnboken, og oppfordre partene til å påvise disse og eventuelt andre tilsvarende rettigheter som berører forretningen. Med spesielle partspåstander siktes det til den enkelte parts påstand om grenseforløp ved tvist om grenser. Det må redegjøres for hva som underbygger et påstått grenseforløp (for eksempel funn eller ikke av grensemerker, gjerder, hekker eller liknende).

Voldgift er ikke utpekt som noe tvisteløsningsalternativ i matrikkellova, men det er ikke til hinder for at partene kan inngå voldgiftsavtale for et avgrenset tema under forretningen med landmåleren eller andre som voldgiftsdommer, jf. lov 14. mai 2004 nr. 25 om voldgift.

Protokollen må opplyse om eventuelle avvik fra kommunens delingstillatelse herunder bekreftelse for at rekvirenten har bedt om eller slutter seg til at slikt avvik skal gjennomføres.

Det er partenes påstander og framlagte dokumenter som skal ligge til grunn for opplysningene som skal dokumenteres gjennom forretningen. Under forretningen kan det likevel være aktuelt at den som utfører forretningen, til hjelp for partene påviser beliggenheten av enkelte opplysninger i terrenget, f.eks. et grensepunkts plassering basert på de geografiske opplysningene om punktet i matrikkelen (koordinater, sidelengder og liknende) dersom en av partene ønsker dette. Dette må i så fall framgå av protokollen.

Skylddelingsdokument kan være viktige bevis for hvor eiendomsgrensene går, men må alltid vurderes opp mot andre bevis, herunder hva som reelt sett kan påvises i marka. Mange skylddelingsdokument er unøyaktige eller på andre måter lite informative. Det kan også ha skjedd endringer i eiendomssituasjonen etter skylddelingen som det må tas hensyn til. Som hovedregel gir tinglysing i seg selv ingen rettslig troverdighet for grenser eller areal.

Bokstav d. Det skal opplyses under forretningen og protokollføres om landmåleren eller andre som utfører eller forbereder arbeid med forretningen, står i noe personlig eller økonomisk forhold til noen av partene. Kan det være spørsmål om habiliteten til landmåleren, det organ vedkommende representerer, eller andre som er med og utfører forretningen, bør det avklares ved forretningens oppstart og eventuelle bemerkninger til habilitet skal framgå av protokollen.

Andre ledd. Matrikkelfører skal føre inn opplysninger om hjelpelinjer og hjelpepunkt der det ut i fra tekniske behov er nødvendig for føring av matrikkelen. Landmåler skal legge til rette for god føring av slike hjelpeopplysninger i sitt grunnlag fra oppmålingsforretningen, bl.a. ved å opplyse om ukjente eller ubestemte grenselinjer som inngår i oppmålingsforretningen.

Tredje ledd innebærer at dokumentasjon som ligger til grunn for oppmålingsforretningen og dokumentasjon som er fremlagt i forbindelse med forretningen, skal ha referanse i protokollen. Dersom dokumentasjonen ikke allerede har arkivreferanse, skal dokumentasjonen arkiveres på samme sted eller i samme sak som protokollen.

Ved avslutning av forretningen bør landmåleren kunne informere parten om saken kan gå til matrikkelføring eller hva som gjenstår før den kan matrikkelføres.

§ 39 Omtvistet eller usikker grense ‌

(1) Dersom det under forretningen ikke oppnås enighet om eksisterende grense, skal partenes påstander bli beskrevet og eventuelt målt inn. Påstandene skal ikke merkes i marka med godkjente grensemerker eller på annen måte som kan forveksles med godkjent merking. Eksisterende merker skal ikke endres.

(2) Den som utfører forretningen, kan bestemme at den delen av forretningen som gjelder den omtvistede eller usikre grensen skal utsettes i inntil fire uker. Det kan settes en annen frist etter avtale med rekvirenten. Tilsvarende gjelder utsetting av del av en forretning som gjelder ny grense.

Til § 39 Omtvistet eller usikker grense

(Jf. matrikkellova § 33)

Oppstår det tvist om grense, og partene ikke kommer til enighet skal det framgå av grunnlaget for matrikkelføringen, jf. matrikkellova § 33 andre ledd.

Landmåleren og andre som er med og utfører oppmålingsforretningen, skal behandle partene på en nøytral måte. Selv om den ene partens påstand framstår som urimelig eller åpenbart uriktig, skal landmåleren likevel sørge for at påstanden blir dokumentert på en uhildet måte.

Oppstår det usikkerhet eller tvist om ny grense er hovedregelen at landmåleren skal merke og måle i samsvar med tillatelsen som er gitt av kommunen. Partene kan gis en kort frist for å få revidert tillatelsen. Dersom tvist eller usikre forhold om ny grense gjelder tredjepart, og tredjepart viser til en eksisterende grense, skal denne registreres som en partspåstand, selv om den nye grensen blir merket og målt inn. Også i slike tilfeller kan partene få en kort frist til å avklare forholdet eller revidere tillatelsen.

Ved omtvistet grense skal landmåleren, etter å ha forsøkt mekling, informere partene om andre aktuelle metoder for tvisteløsning. Tvist kan enten løses ved at partene kommer fram til en minnelig løsning, avtaler voldgift eller bringer saken inn for avgjørelse i jordskifterett eller tingrett. Landmåleren bør være varsom med å gi råd om valg av en bestemt løsning.

Dersom noen som er varslet, ikke møter, verken personlig eller ved fullmektig, avgjør landmåleren om forretningen likevel skal gjennomføres eller utsettes. Om landmålers vurdering uttaler Xxxxxxxxx (1999) til daværende delingslov:

«I vurderingen må det tas hensyn til årsaken til manglende fremmøte og sannsynligheten for at en utsettelse kan bidra til en bedre avklaring av grenseforholdene. Det vil naturligvis være god grunn til å utsette forretningen dersom en part som må forventes å sitte inne med mye kunnskap om uavklarte grenser, er forhindret fra å møte på grunn av sykdom. Er det derimot en nabo mot en grense som er klarlagt ved tidligere kartforretning som ikke møter, vil det som oftest være helt ubetenkelig å fullføre forretningen uten utsettelse.»

NOU 1999: 1 uttaler, jf. kapittel 15.4.7 s. 123:

«Det er likevel av stor betydning for landmåler og partene å ha mulighet til å knytte selve gjennomføringen opp mot bestemte frister. Landmåler har behov for å kunne støtte seg på en regel om frist for varsling, for å få fullført saken der en eller flere av partene trenerer, eller viser liten interesse i å møte frem.»

I utgangspunktet er det landmåleren som beslutter hvordan partenes påstander skal beskrives og eventuelt måles inn, og om deler av forretningen skal utsettes for om mulig å oppnå enighet mellom partene. Landmåleren har anledning til å overlate slike avgjørelser til medhjelper, men må i så fall forsikre seg om at avgjørelsen er forsvarlig og i samsvar med god landmålerskikk.

Første ledd tredje punktum. Selv om det ikke oppnås enighet om grensen, skal eventuelle eksisterende merker ikke endres. Bestemmelsen viderefører gjeldende rett uendret. Dette er ikke til hinder for at kommunen kan fjerne slike merker i samsvar med reglene i matrikkellova

§ 42 dersom naboene er enig om dette. Kommunen kan etter denne bestemmelsen også fjerne ugyldige grensemerker.

§ 40 Oppmålingsforretning uten oppmøte i marka ‌

(1) Dersom partene ønsker det kan følgende oppmålingsforretninger gjennomføres uten oppmøte i marka:

a) forretninger der uteareal til eierseksjon er entydig fastsatt med koordinater

b) matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn

c) registrering av uregistrert jordsameie

d) omgjøring av festegrunn til grunneiendom eller fradeling av hel teig når grensene er tilfredsstillende merket og koordinatbestemt i tidligere oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning

e) matrikulering av ny grunneiendom eller ny festegrunn, med areal mindre enn 30 m2 og som opprettes i samsvar med matrikkelforskriften § 27 femte ledd

f) endring i sameiefordelingen for registrert jordsameie.

(2) Den som utfører forretningen skal legge fram kart som grunnlag for forretningen som viser hvordan grensene vil bli lagt inn i matrikkelen.

(3) I oppmålingsforretning uten oppmøte i marka skal det ikke settes ut grensemerker.

Til § 40 Oppmålingsforretning uten oppmøte i marka

(Jf. matrikkellova § 33 og § 34)

Dersom partene ønsker det, kan enkelte oppmålingsforretninger gjennomføres som kontorforretning uten oppmøte i marka. Det skal da ikke måles og settes ned grensemerker. Partene innkalles på vanlig måte, og det føres protokoll over forretningen på vanlig måte.

Enhver part kan kreve at saken skal gjennomføres med oppmøte i marka. Kravet bør av hensyn til avviklingen settes fram så fort som mulig, men kan i prinsippet også fremmes under kontorforretningen. Forretningen må i så fall videreføres med oppmøte i marka.

Landmåler skal til støtte for partene legge fram kart som viser hvordan grensene vil bli lagt inn i matrikkelen.

En kontorforretning vil være kostnadsbesparende for kommunen. Det bør gjenspeiles i kommunens gebyrregulativ ved at denne type forretninger har et lavere gebyr enn andre forretninger.

Første ledd bokstav a åpner for at kontorforretning kan benyttes for uteareal til eierseksjon. Slik forretning kan benyttes i alle saker så lenge tilleggsdelen er entydig definert i kartmaterialet ved hjelp av koordinater, jf. matrikkellova § 34 første ledd andre punktum. Det er etter

ikraftsetting av lov 16. juni 2017 nr. 65 om eierseksjoner fra 1. januar 2018 ikke lengre nødvendig at utearealets begrensninger er synlig i terrenget som entydige forlengelser av sameiets bygninger. Framgangsmåten kan benyttes i alle tilfeller forutsatt at tegningsmaterialet blir utarbeidet med nødvendig kvalitet. Eventuell klarlegging av yttergrenser mot naboeiendom, må i utgangspunktet fortsatt skje med oppmøte, oppmåling og merking i terrenget. Partene vil alltid ha muligheten til å rekvirere forretning med oppmøte, oppmåling og merking i terrenget om de ønsker dette.

Bokstav b og c gjelder matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn og registrering av uregistrert jordsameie. Xxxxxxxx klarlegges og beskrives i tråd med partenes påstander og framlagte dokument på vanlig måte. Det gjelder i prinsippet også tilfeller som nevnt i bokstav d, dvs. omgjøring av festegrunn til grunneiendom og fradeling av hel teig, men disse tilfellene forutsetter at partene slutter seg til grensene slik de er dokumentert i vedkommende forretning. Finnes det ingen informasjon om grensen på kart eller i matrikkelen skal den beskrives så godt som mulig og tegnes inn på kart for registrering i matrikkelen. I slike tilfeller bør forretningen avholdes i marken slik at en kan få klarlagt om det finnes merking og eventuelt foreta en innmåling av de merker som finnes. Blir grensepunkt merket med godkjente grensemerker, jf. § 41 første ledd, skal de måles inn med nøyaktighet som ved oppretting av ny matrikkelenhet.

Bokstav e gjelder matrikulering av ny grunneiendom eller ny festegrunn som opprettes og bebygges i samsvar med godkjent plan, konsesjon, tillatelse eller annen godkjenning etter spesiallov, jf. matrikkelforskriften § 27 femte ledd. Matrikkelenheten må være under 30 m2. Framgangsmåten er først og fremst anvendelig for matrikulering av grunn til nettstasjoner med områdekonsesjon etter energiloven. Et annet eksempel kan være oppføring av navigasjonsinnretning etter luftfartsloven. Departementet legger til grunn at installasjonen i seg selv markerer rettighetsforholdet godt nok i terrenget og at det dermed ikke er like nødvendig å markere dette ytterligere med grensemerker.

Bokstav f gjelder endring i sameiefordelingen for registrert jordsameie. Xxxxxxxx klarlegges og beskrives i tråd med partenes påstander og framlagte dokumenter på vanlig måte.

Andre ledd. Under forretningen skal landmåleren, eller den som utfører forretningen på landmålerens vegne, legge fram kart for partene som viser hvordan grensene forretningen gjelder vil bli lagt inn i matrikkelen. Kartet kan etter omstendighetene være utarbeidet av noen av partene, kommunen i forbindelse med forutgående saksbehandling eller på annen måte, men må uansett kontrolleres av landmåleren når vedkommende kontrollerer gjennomføringen av forretningen.

Tredje ledd. Grenser som er klargjort i kontorforretning, er å anse som klargjort på samme måte som grenser fra forretninger med oppmøte i marka. Når det blir behov for å merke og måle slike grenser, må dette skje med ny oppmålingsforretning i henhold til matrikkellova § 17.

Koordinatene fra kontorforretningen vil da måtte vurderes opp mot partenes påstander og øvrige dokument.‌

§ 41 Merking og måling av grenser

(1) Ved merking av nye grenser eller nymerking av eksisterende grenser, skal det brukes merker godkjent av Statens kartverk.

(2) Det skal plasseres grensemerke i alle grensepunkter. Den som utfører forretningen kan utelate merking av et grensepunkt helt eller delvis når merking kan medføre vesentlig ulempe eller fare, eller det på annen måte er uhensiktsmessig å sette ned godkjent grensemerke i det aktuelle punktet. Der grensemerking utelates, skal grenseforløpet koordinatbestemmes og beskrives.

(3) Kommunen skal fjerne grensemerker som er satt ned feil, eller som er satt ned ved oppmålingsforretning som blir nektet matrikkelført. Kommunen kan fjerne grensemerker som etter oppmålingsforretning eller sammenslåing av matrikkelenheter ikke lenger er del av en grense. Merker som fjernes, skal dokumenteres.

(4) Grensepunktene skal koordinatbestemmes i geodetisk grunnlag godkjent av Statens kartverk. Det skal opplyses med hvilken målemetode og kvalitet koordinatbestemmelsen er gjort. Punktene skal måles med nøyaktighet som oppfyller krav i gjeldende standarder godkjent av Statens kartverk.

(5) Måle- og beregningsarbeidene skal dokumenteres i samsvar med gjeldende standarder godkjent av Statens kartverk.

Til § 41 Merking og måling av grenser

(Jf. matrikkellova § 34)

Grensene for nye matrikkelenheter skal merkes og måles, med enkelte unntak, jf. matrikkellova § 34 første ledd:

«I oppmålingsforretning for ny grunneigedom, ny festegrunn, nytt jordsameige og uteareal til eigarseksjon, skal alle grensene merkjast og målast i marka og oppgivast med koordinatar. Merking og måling er ikkje nødvendig for grenser som er tilfredsstillande merkte og koordinatbestemte i tidlegare forretning eller sak for jordskifteretten, når uteareal til eigarseksjon er eintydig fastlagt med koordinatar, eller når kommunen har gitt løyve etter § 10 fjerde ledd. Koordinatane skal fastsetjast i eit geodetisk grunnlag som er godkjent sentral matrikkelstyresmakt.»

Tilsvarende regler gjelder ved arealoverføring, grensejustering og klarlegging av eksisterende grense, jf. matrikkellova § 34 fjerde ledd.

Første og andre ledd. Kartverket skal godkjenne grensemerker som benyttes i oppmålingsforretninger etter matrikkellova. Det kan bl.a. stilles krav til utforming, materialkvalitet og preging av tekst på grensemerkene. I noen tilfeller vil jordskifteretten utføre oppmålingsforretning på vegne av kommunen. Jordskifteretten bør likevel kunne benytte grensemerker godkjent for bruk av jordskifteretten dersom dette er hensiktsmessig.

Eksisterende gamle grensemerker (ulike typer jern osv.) kan beholdes dersom de på en varig, tydelig og sikker måte viser grensepunktet. Grensemerket må i så fall beskrives i matrikkelen.

I utgangspunktet skal alle knekkpunkt defineres som grensepunkt og merkes. Det omfatter også punkter på rettlinje som er knekkpunkt for tilstøtende matrikkelenhet. Det kan også settes ned merker på lengre rettlinjer dersom partene ønsker dette. Blir grenselinje mellom eksisterende matrikkelenheter avskåret av ny grenselinje ved fradeling, arealoverføring eller grensejustering skal det settes ned nytt grensepunkt som markerer fellespunktet for matrikkelenhetene i den nye grenselinjen. Unntak kan være nødvendig dersom ny grense

skjærer en eksisterende grense som er omstridt. I slike tilfeller kan den nye grensa i stedet merkes med grensepunkt som angir retningen inn mot den omstridte grensa.

I de tilfeller knekkpunkter ikke kan merkes (for eksempel i vann og vassdrag) kan det som erstatning merkes med grensemerke som viser retningen på grensen. Supplerende grensemerker kan alltid settes ned der landmåleren finner det hensiktsmessig.

Punktfester skal i utgangspunktet merkes med godkjent grensemerke.

Det skal legges strenge kriterier til grunn før grensemerking utelates. Så vidt mulig bør grensen i så fall merkes på annen måte, f.eks. kors i fjell eller nedslått bolt i plan med underlaget. Når grensemerking av nye grenser utelates som følge av kommunens vurdering, skal punktet så langt råd er merkes provisorisk med for eksempel maling, plugger eller liknende for at berørte parter skal kunne se grenseforløpet i terrenget.

Det er ikke behov for merking av festepunkt for punktfeste dersom punktet er bebygd.

Grensen er i utgangspunktet å regne som rette linjer mellom to grensepunkt. En grense som er prosjektert som kurve, må defineres med et tilstrekkelig antall grensepunkt slik at avvik mellom prosjektert kurve og definerte rettlinjer ikke får praktisk betydning. Det vil være opp til landmåleren å avgjøre om og eventuelt hvilke grensepunkt på slike strekninger som det er nødvendig å merke med grensemerker.

Bestemmelsen utfyller også matrikkellova § 10 fjerde ledd bokstav c som åpner for å opprette en matrikkelenhet selv om noen av de eksisterende grensene ikke er merket eller målt, dersom dette ikke er til ulempe for utnyttingen av matrikkelenheten, og det ikke er formålstjenlig å kreve måling eller merking av vedkommende grense.

Tredje ledd. Fjerning av grensemerker skal skje i samforstand med grunneierne, jf. matrikkellova § 42 første ledd:

«Merke og signal kan krevjast fjerna dersom bruken av eigedommen eller eigedommane dei står på gjer dette nødvendig. Fjerning skal utførast av eigarane av merket eller signalet.

Fjerning av grensemerke kan berre skje etter avtale med kommunen.»

Grensemerke vil vanligvis være felles for minst to eiendommer og vil være eid av alle eierne. Slike merke kan ikke fjernest uten samtykke fra alle eierne.

I tillegg til kommunen kan i visse tilfeller også Kartverket eller jordskifterettene fjerne merker som kan forveksles med andre gyldige merker, jf. matrikkellova § 42 første ledd:

«Merke og signal kan i alle tilfelle fjernast av kommunen eller staten sitt geodetiske fagorgan dersom dei er ut forma og plasserte slik at det kan føre til forveksling med nærliggjande fastmerke og tilhøyrande signal. Utgåtte eller ugyldige grensemerke, eller merke som kan forvekslast med gyldige grensemerke, kan i alle tilfelle fjernast av kommunen eller jordskifteretten.»

Gamle grensemerker, som kors i fjell og jordfast stein, og grensesteiner, bør ikke fjernes. Slike merker kan ha betydning for gamle rettigheter som ikke i tilstrekkelig grad har kommet fram ved oppmålingsforretningen. Også andre eldre merker som rør og lignende, bør vanligvis bli stående så lenge de ikke er til direkte ulempe. Det er en fordel om eldre merker blir dokumentert selv om de ikke er en del av de grensene som forretningen gjelder.

Merker som fjernes, må måles inn og dokumenteres dersom dette ikke har blitt gjort tidligere på tilfredsstillende måte etter matrikkellova eller delingsloven.

Fjerde ledd. Alle grensepunktene skal koordinatbestemmes enten de er merket eller umerket. Ved utsetting av punkt skal det foretas ny uavhengig innmåling for koordinatbestemming.

Femte ledd. Målearbeidet og det påfølgende beregningsarbeidet skal utføres på en slik måte at det er best mulig sikret mot feil i sluttresultatet, som for eksempel feilaktig identifisering av punktgrunnlaget, målefeil eller feil i beregningsarbeidet.‌

§ 42 (Opphevet)

Del 3 Saker som ikke krever oppmålingsforretning Kapittel 10 Sammenslåing ‌‌‌

§ 43 Sammenslåing av eksisterende matrikkelenheter ‌

(1) Krav om sammenslåing av eksisterende matrikkelenheter skal sendes kommunen skriftlig eller i likeverdig digitalt dokument. Med kravet skal følge

a) kart over grenser og grensemerker for de matrikkelenheter eller grensestrekninger som saken gjelder

b) bekreftelse på at eventuell hjemmelshaver til bruksrett er varslet

c) dokument som skal tinglyses sammen med sammenslåingen.

(2) Matrikkelenheter som skal slås sammen, skal utgjøre et sammenhengende areal eller volum. Kommunen kan gjøre unntak fra dette når ett av følgende vilkår er oppfylt:

a) det følger av krav med hjemmel i jordlova, eierseksjonsloven, jordskifteloven eller plan- og bygningsloven

b) en eller flere av matrikkelenhetene som skal slås sammen, har flere teiger

c) kommunen finner at sammenslåing vil gi mer oversiktlige eiendomsforhold.

(3) Matrikkelenheter kan ikke slås sammen i strid med en rettslig bindende arealplan uten at det er gitt dispensasjon etter plan- og bygningsloven. Kommunen kan nekte sammenslåing av matrikkelenheter med forskjellig gårdsnummer.

(4) To grunneiendommer hvor registrert eier til hver av grunneiendommene er forskjellige eierseksjonssameier, kan slås sammen til en grunneiendom dersom det samtidig etableres ett samlet eierseksjonssameie på den sammenslåtte grunneiendommen bestående av alle sameierne i de to opprinnelige grunneiendommene og vilkårene for sammenslåing ellers er oppfylt. Første punktum gjelder tilsvarende for sammenslåing av grunneiendom med anleggseiendom eller av to anleggseiendommer og ved sammenslåing av festegrunn på samme grunneiendom.

(5) Festegrunn på forskjellige grunneiendommer eller jordsameier kan ikke slås sammen.

(6) Når kommunen finner at vilkårene for sammenslåing er oppfylt, gir kommunen sin godkjenning. I forbindelse med sak for jordskifteretten er det jordskiftedommeren som

avgjør om vilkårene for sammenslåing er oppfylt. Jordskifteretten sender melding om dette til kommunen.

(7) Kommunen sender melding om godkjenningen til tinglysing. Tinglysingsmyndigheten avgjør endelig om vilkårene for sammenslåing er oppfylt og sender melding om sammenslåingen til kommunen. Kommunen skal likevel ikke sende melding til tinglysing i saker hvor ingen matrikkelenhet skal føres som utgått av grunnboken. I slike saker avgjør kommunen sammenslåingen.

(8) Sammenslåing kan ikke gjennomføres hvis den vil føre til prioritetskollisjon mellom panthavere. Tinglysingsmyndigheten kan også forlange at det blir tinglyst avtale om hvilken prioritetsrekkefølge andre rettigheter skal ha i forhold til hverandre såframt dette må antas å ha betydning ved eventuell tvangsdekning. Ved sammenslåing utvides panterett til hele den sammenføyde enheten. Når sammenslåingen er gjennomført i grunnboken, sender tinglysingsmyndigheten melding om dette til kommunen som fullfører matrikkelføringen.

(9) For eierseksjoner gjelder bestemmelsene om reseksjonering i eierseksjonsloven. Gjelder sammenslåingen seksjon med uteareal, gjelder dessuten bestemmelsene i første ledd tilsvarende.

Til § 43 Sammenslåing av eksisterende matrikkelenheter

(Jf. matrikkellova § 18)

Første ledd. Den som har grunnbokshjemmel som eier, kan på nærmere vilkår kreve sammenslåing av eksisterende matrikkelenheter, jf. matrikkellova § 18 første og andre ledd:

«Matrikkeleiningar som ligg i same kommune og har same heimelshavar, kan slåast saman. Festeeiningar kan slåast saman dersom dei ligg til eller er utskilt frå same grunneigedom, og festekontraktane har same innhald og gjeld mellom same partar. Samanslåing kan ikkje skje i strid med føresegner gitt i eller i medhald av anna lovgiving.

Samanslåing kan krevjast av den som har grunnboksheimel som eigar til vedkommande matrikkeleiningar.»

Tilsvarende kan registrert eier av matrikkelenheter som ikke er opprettet i grunnboken, kreve sammenslåing av slike enheter.

En sammenslått matrikkelenhet skal som hovedregel bli ett sammenhengende areal. I unntakstilfeller kan dette fravikes når det etter kommunens skjønn oppnås mer ryddige og oversiktlige eiendomsforhold.

Kommunen kan nekte sammenslåing dersom det blir skapt tomter som er i strid med rettslig bindende plan etter plan- og bygningsloven. Sammenslåing må ikke skje i strid med vedtatt tomtestørrelse eller arrondering av tomter. Kommunen kan likevel ikke nekte sammenslåing med den begrunnelse at enhetene er regulert til forskjellige formål, da det ikke er noe krav om at avgrensing av tillatt arealbruk skal følge eiendomsgrenser. Avgrensing av ulike reguleringsformål ligger fast selv om eiendomsgrensene blir endret.

Det er ikke forbud mot å sammenslå ulike typer matrikkelenheter så lenge den sammenslåtte enheten innfrir kravene for vedkommende enhet, under dette forbudet mot kombinerte enheter, jf. matrikkellova § 5. For sammenslåing av eierseksjoner gjelder bestemmelsene om

reseksjonering i eierseksjonsloven. Sammenslåing av uteareal til eierseksjon må behandles som endring av uteareal, jf. matrikkelforskriften § 35.

Sammenslåing skal ikke gjennomføres dersom dette fører til prioritetskollisjon mellom panthavere. Her utfører kommunen bare en forhåndskontroll for å hindre at tinglysingsmyndigheten uten videre returnerer kravet. Det er tinglysingsmyndigheten som har det endelige ansvaret for å avdekke eventuelle prioritetskollisjoner mellom panthavere, og å sette vilkår i denne forbindelse.

Se også generelle krav om matrikkelføring, jf. matrikkellova § 8.

Både kommunen og tinglysningsmyndigheten har et selvstendig ansvar for å kontrollere grunnbokshjemmelen og nødvendige fullmakter. For matrikkelenheter som ikke er opprettet i grunnboken, faller dette ansvaret på kommunen alene.

To tilgrensende festegrunner som er del av samme grunneiendom, kan slås sammen dersom festekontraktene ha samme innhold og gjelder samme parter. Det samme gjelder to grunneiendommer som hver er festet bort i sin helhet dersom begge er utskilt fra samme opprinnelige grunneiendom. I begge tilfeller må festekontraktene ha samme innhold og gjelde samme parter. Det er prinsipielt ikke noe i veien for å slå sammen to grunneiendommer som hver omfatter forskjellige festegrunner.

Bokstav b. Hjemmelshavere til eventuelle bruksretter skal varsles. Bekreftelse at varsel er sendt, skal følge kravet om sammenslåing. Bruksretten kan være personlig eller høre til en annen eiendom (herskende eiendom). Dersom bruksretten hører til en annen eiendom, er det registrert eier av denne eiendommen (den herskende eiendommen) som skal regnes som hjemmelshaver til bruksretten.

Bokstav c. Alle dokumenter som er nødvendige for å få tinglyst sammenslåingen, skal følge kravet. I tillegg kan det også være dokumenter som partene seg imellom har lagt til grunn for sammenslåingen hvor tinglysing må skje som del av sammenslåingen. Slike dokumenter må også sendes inn sammen med kravet. Kommunen må sørge for at dokumentene følger med til tinglysing. Det kan f.eks. gjelde stedbundne rettigheter som ikke skal utvides til hele den sammenslåtte enheten.

Andre ledd. En sammenslått matrikkelenhet skal som hovedregel bli ett sammenhengende areal (volum). I unntakstilfeller kan dette fravikes når det etter kommunens skjønn oppnås mer ryddige og oversiktlige eiendomsforhold. Det er ikke forbud mot å sammenslå ulike typer matrikkelenheter så lenge den sammenslåtte enheten innfrir kravene for vedkommende enhet, under dette forbudet mot kombinerte enheter, jf. matrikkellova § 5.

Tredje ledd. Sammenslåing er ikke søknadspliktig, men dersom tiltaket er i strid med vedtatt arealplan, må det søkes om dispensasjon. Sammenslåing må ikke skje i strid med vedtatt tomtestørrelse eller arrondering av tomter. Kommunen kan likevel ikke nekte sammenslåing med den begrunnelse at enhetene er regulert til forskjellige formål, da det ikke er noe krav om at avgrensing av tillatt arealbruk skal følge eiendomsgrenser. Avgrensing av ulike reguleringsformål ligger fast selv om eiendomsgrensene blir endret. Kommunen kan nekte sammenslåing dersom det blir skapt tomter som er i strid med rettslig bindende plan etter plan- og bygningsloven.

Andre punktum må sees i sammenheng med matrikkelforskriften § 7 om matrikkelnummer. Som nevnt i merknadene til denne bestemmelsen bør i utgangspunktet den historiske

gårdsnummerinndelingen i et område bevares. Det er likevel ikke noe i veien for å slå sammen matrikkelenheter på tvers av gårdsnummergrenser når det er behov for dette. I utbyggingsområder kan f.eks. behovet for å la eiendomsgrensene følge bebyggelsen, gå foran hensynet til historisk gårdsnummerinndeling. Behovet for å kunne håndtere det som framstår som en funksjonell eiendomsenhet som én samlet matrikkelenhet, kan også gå foran hensynet til historisk gårdsnummerinndeling.

Fjerde ledd. Bestemmelsen åpner for sammenslåing av seksjonerte eiendommer selv om eiendommene har ulike registrerte eiere. Første punktum er av språklige grunner formulert som sammenslåing av to grunneiendommer. Andre punktum presiserer at dette ikke er til hinder for å anvende bestemmelsen på seksjonert anleggseiendom, eller for sammenslåing av flere enn to seksjonerte grunneiendommer eller anleggseiendommer. På samme måte kan to eierseksjonssameier på festegrunn slås sammen så lenge de to festegrunnene hører til samme grunneiendom.

Seksjonene på den bestående grunneiendommen eller anleggseiendommen beholder sine matrikkelnummer. Seksjonene fra utgående grunneiendommer eller anleggseiendommer får fortløpende matrikkelnummer etter disse. Nærmere regler om sammenslåing av eierseksjonssameier framgår av eierseksjonsloven.

Femte ledd. Festegrunn på forskjellige grunneiendommer kan ikke slås sammen uten at grunneiendommene slås sammen først. Det samme gjelder festegrunn på jordsameie. Endring av festegrunn må behandles etter matrikkelforskriften § 33 a. Sammenslåing av grunneiendom etc. som innebærer at tilhørende festegrunn må endre matrikkelnummer, regnes ikke som endring av festegrunn. Slik omnummerering kan gjøre uten samtykke fra fester.

Sjette ledd. Vilkårene for sammenslåing gjelder tilsvarende ved sammenslåing som ledd i sak for jordskifteretten. Rettens avgjørelse sendes til kommunen som sender saken videre til tinglysingsmyndigheten for endelig avgjørelse.

Sjuende ledd. Sammenslåing avgjøres av tinglysingsmyndigheten - med unntak av de sakene som ikke krever at noen matrikkelenheter skal føres ut av grunnboken. Unntaket omfatter sammenslåing av enheter hvor ingen av enhetene er opprettet i grunnboken, eller overføring av enheter som ikke er registrert i grunnboken til en enhet som er registrert i grunnboken.

Åttende ledd. Sammenslåing skal ikke gjennomføres dersom dette fører til prioritetskollisjoner mellom panthavere. Her utfører kommunen bare en forhåndskontroll for å hindre at tinglysningsmyndigheten uten videre returnerer kravet. Det er tinglysningsmyndigheten som har det endelige ansvaret for å avdekke eventuelle prioritetskollisjoner og å sette vilkår i denne forbindelse.

Tvangsdekning omfatter både tvangssalg og tvangsbruk. Begge dekningsformer er aktuelle ved tvangsfullbyrdelse av fast eiendom, jf. tvangsfullbyrdelsesloven kap. 11.

Niende ledd. For sammenslåing av eierseksjoner gjelder bestemmelsene om reseksjonering i eierseksjonsloven. Sammenslåing av uteareal til eierseksjon må behandles som endring av uteareal, jf. matrikkelforskriften § 35.

Kapittel 11 Særskilte saker som innbefatter føring av opplysninger om matrikkelenheter ‌

§ 44 Referanse til stedfestingsavtale ‌

(1) Kommunen kan matrikkelføre referanse til stedfestingsavtale om

a) eksisterende grense for grunneiendom, festegrunn eller jordsameie når grensen ikke tidligere er fastlagt i oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning

b) lokalisering av eksisterende punktfeste når dette ikke tidligere er fastlagt i oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning

c) stedfesting av stedbunden rettighet til grunn som gjelder del av eksisterende grunneiendom, anleggseiendom, jordsameie, festegrunn eller uteareal til eierseksjon

d) stedfesting av stedbunden rettighet til konstruksjonselementer som er del av konstruksjon eller bygning matrikulert som anleggseiendom, herunder atkomst til slike elementer.

(2) En stedfestingsavtale som nevnt i første ledd bokstav a og b skal omfatte alle registrerte eiere og festere til berørte matrikkelenheter. Avtalen må gjelde matrikkelførte enheter. Avtalen kan bare tinglyses dersom den har referanse i matrikkelen.

(3) En stedfestingsavtale som nevnt i første ledd bokstav a kan ikke innebære en reell endring av grensen. Referansen skal ikke føres dersom det ikke er tilfredsstillende godtgjort at avtalen gjelder en eksisterende grense.

(4) En stedfestingsavtale som nevnt i første ledd bokstav b kan kun gi opplysninger om den geografiske lokaliseringen av punktet for et punktfeste. Andre avtaler som gjelder punktfeste, kan ikke få referanse i matrikkelen. Avtalen kan ikke innebære en reell flytting av punktfestet.

(5) Når kommunen fører referanse som nevnt i første ledd bokstav a og b, kan kommunen samtidig føre opplysninger om grenser og punktfeste som det er enighet om etter stedfestingsavtalen.

(6) En stedfestingsavtale som nevnt i første ledd bokstav c og d må omfatte registrerte eiere og festere til matrikkelenheten hvor rettigheten befinner seg, og eventuelle andre matrikkelenheter som omfattes av rettigheten. Et krav om å få referert stedfestingsavtalen kan settes fram separat eller i forbindelse med en oppmålingsforretning eller sammenslåing. Rettigheten må være tinglyst før den kan refereres i matrikkelen.

(7) En stedfestingsavtale som nevnt i første ledd bokstav c og d må gjelde i mer enn tre år. En avtale som innebærer at en del av grunneiendom eller jordsameie blir festet bort når festet kan gjelde i mer enn 10 år, at en bruksenhet i et eierseksjonssameie skal omfatte ubebygde deler, eller på annen måte krever oppmålingsforretning før forholdet kan føres i matrikkelen, kan ikke få referanse i matrikkelen etter paragrafen her. En avtale som innebærer sammenslåing av matrikkelenheter, jf. matrikkellova § 18, eller

bestemmelser om samlet fast eiendom, jf. matrikkellova § 20, kan ikke få referanse i matrikkelen etter paragrafen her.

(8) En stedfestingsavtale som nevnt i første ledd bokstav c kan ikke gjelde

a) rettigheter som gjelder bygninger eller konstruksjoner

b) en vedtektsfestet enerett til bruk av fellesareal i et eierseksjonssameie.

(9) Krav om matrikkelføring skal dokumenteres med

a) stedfestingsavtalen som skal refereres

b) hvilke matrikkelenheter stedfestingsavtalen omfatter

c) oversikt over alle registrerte eiere og festere til berørte matrikkelenheter

d) at vilkårene som nevnt i første til femte ledd er oppfylt

e) kart over henholdsvis grenser og grensemerker, punkt for punktfeste eller stedbunden rettighet som stedfestingsavtalen gjelder.

(10) For stedfestingsavtale som nevnt i første ledd bokstav c og d skal kravet henvise til dokumentnummeret for tinglysingen av vedkommende rettighet eller omfatte avtale om rettigheten med fullmakt for kommunen til å tinglyse rettigheten.

(11) Kommunen skal arkivere kravet og tilhørende dokumentasjon.

(12) Avtalepartene og deres rettsetterfølgere kan kreve å få endret en referert stedfestingsavtale ved å legge fram en endret eller ny stedfestingsavtale som godtgjør kravet, dersom vilkårene for å referere den endrede eller nye stedfestingsavtalen er til stede.

(13) Avtalepartene og deres rettsetterfølgere kan avregistrere en referanse til stedfestingsavtale ved å legge fram en avtale om slik avregistrering.

(14) Matrikkelen og grunnboken skal være ordnet slik at dersom en stedfestingsavtale som nevnt i første ledd [bokstav c]5 blir slettet i grunnboken, skal avtalen få referansen automatisk avregistrert i matrikkelen. Avregistreringen føres i matrikkelen uten at det sendes melding om dette til partene.

Til § 44 Referanse til stedfestingsavtale

(Jf. matrikkellova § 19)

Bestemmelsen gjelder regler om å føre referanse til stedfestingsavtale i matrikkelen. En stedfestingsavtale kan gjelde, jf. definisjonen i matrikkelforskriften § 2 bokstav o, avtale om

- eksisterende grense for matrikkelenhet

- lokalisering av eksisterende punktfeste

- stedfesting av stedbunden rettighet som gjelder en del av en matrikkelenhet

Krav om føring av slik referanse settes fram med hjemmel i matrikkellova § 19. Referanse til avtale om stedbunden rettighet kan i tillegg føres som ledd i matrikkelføring av oppmålingsforretning. Referanse til avtale om eksisterende grense og punktfeste kan kun gjøres når det ikke foreligger noen oppmålingsforretning.

5 Skal være bokstav c og d

Første ledd nevner stedfestingsavtaler som kan få referanse i matrikkelen. Bruk av referanser må være i samsvar med formålet med matrikkelen. Se også reglene om retting, jf. matrikkelforskriften § 10, samt generelle krav om matrikkelføring, jf. matrikkellova § 8.

Bokstav a presiserer at stedfestingsavtale om eksisterende grense for matrikkelenhet, bare kan gjelde grenser som ikke tidligere er fastlagt i oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning, og bare grenser for grunneiendom, jordsameie og festegrunn. Referanse kan således ikke gis til en grense som er klarlagt i oppmålingsforretning. En slik referanse faller bort om det holdes oppmålingsforretning over grensen.

Med tilsvarende forretning menes forretning der grensene er tilsvarende nøyaktig målt og kartfestet som etter kravene i matrikkellova, dvs. i første rekke forretning etter delingsloven, men det kan også være forretning i tettsted etter tidligere bygningslover, jf. Ot.prp. nr. 70 (2004- 2005) s. 177 merknad til matrikkellova § 7 første ledd. Sak for jordskifteretten der grensene er nøyaktig kartfestet kommer også inn under begrepet tilsvarende forretning, mens skylddelingsforretning etter skylddelingsloven av 1909 og tilsvarende tidligere lover normalt faller utenom. Eldre saker fra jordskifteretten der kartet ikke kan refereres til nasjonalt geodetisk grunnlag, blir heller ikke regnet som tilsvarende forretning.

Bokstav b presiserer at stedfestingsavtale om lokalisering av eksisterende punktfeste, bare kan gjelde punktfeste som ikke tidligere er fastlagt i oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning. Referanse kan således ikke gis til punktfeste som er klarlagt i oppmålingsforretning. En slik referanse faller bort om det holdes oppmålingsforretning over punktfestet eller punktfestet blir gjort om til å gjelde et bestemt areal.

Bokstav c og d presiserer at stedfestingsavtale om stedbunden rettighet kan omfatte (bokstav c) avtale som gjelder rettighet til grunnen for del av grunneiendom, anleggseiendom, jordsameie, festegrunn eller uteareal til eierseksjon, eller (bokstav d) avtale som gjelder rettighet til konstruksjonselement som er del av konstruksjon eller bygning matrikulert som anleggseiendom. Stedfestingsavtale som gjelder rettighet til del av bygning, kan ikke få referanse i matrikkelen.

Andre ledd. En stedfestingsavtale om en eksisterende grense eller lokalisering av et punktfeste, må omfatte alle berørte registrerte eiere og registrerte festere.

Alle de involverte eiendommene må på forhånd være registrert i matrikkelen og således ført opp med egne matrikkelnumre.

Stedfestingsavtale om eksisterende grense eller lokalisering av punktfeste kan bare tinglyses dersom avtalen har referanse i matrikkelen. Bestemmelsen er å forstå som en tinglysningsbegrensning, og gir ingen rett til å få tinglyst slik avtale. Registerfører hos tinglysningsmyndigheten vurderer på selvstendig grunnlag om avtalens innhold faller innenfor rammene for hva som kan tinglyses i medhold av tinglysingsloven § 12. Andre punktum viderefører gjeldende første ledd tredje punktum. Ordlyden i tredje punktum viderefører gjeldende rett, jf. matrikkellova § 19 andre ledd slik den lød før lov 20. april 2018 nr. 12 endret dette til en forskriftshjemmel.

Tredje ledd. Stedfestingsavtale om eksisterende grense kan ikke innebære en reell grenseendring. Dersom det er dokumentert at avtalen gjelder eksisterende grense, og grensen ikke er endret i terrenget, kan avtalen refereres i matrikkelen, f.eks. rekonstruksjon av rette linjer fra en skylddelingsforretning. Avtalen kan også gå ut på å markere flere eller færre grensepunkter i eksisterende grenselinje. Eksisterende grensemerker må ikke fjernes. Blir

grensepunkt merket på nytt eller det blir satt ned nye merker i grenselinja, må det ikke brukes godkjente merker som ved en offisiell oppmålingsforretning.

Fjerde ledd. Stedfestingsavtale om lokalisering av et punktfeste kan kun gi opplysninger om den geografiske plasseringen av punktfestet. Avtalen kan ikke innebære noen reell flytting av punktfestet.

Punktfeste har pr. definisjon ingen yttergrenser. Avtaler som gjelder denne type matrikkelenheter, kan således ikke få referanse i matrikkelen selv om avtalen gjelder arealmessig avgrensing av bruksrett eller liknende «grenseforhold». Dersom festeforholdet gjelder et bestemt areal, må det søkes om tillatelse for dette.

Punktfeste inngår i begrepet festegrunn, jf. merknad til matrikkellova § 5 første ledd bokstav e og omtale i Ot. prp. nr. 70 (2004-2005) punkt 18.4.6:

«Punktfeste inngår i omgrepet festegrunn. Feste av grunn til bustad eller hytte i form av punktfeste gir berre eksklusiv bruksrett til grunnen under husa, og ikkje til ytterlegare areal. Dersom ein i ettertid ønskjer å feste ubygd areal, må dette behandlast på ordinær måte med løyve frå kommunen etter plan- og bygningslova, og med oppmålingsforretning for grensene. Slikt løyve med etterfølgjande oppmålingsforretning er også nødvendig når eit punktfeste skal løysast inn.

All rett til eksklusiv bruk av eit bestemt areal, medfører behov for å registrere grensene på ordinær måte. Departementet foreslår derfor ei føresegn i plan- og bygningslova § 95 nr. 5, om at kommunen kan stille som vilkår for å kunne opprette ny eining at grensene blir fastlagt i oppmålingsforretning. Punktfeste har pr. definisjon ingen grenser, og eventuelle avtaler mellom grunneigar og festar som beskriver grenser for eininga, kan derfor ikkje refererast i matrikkelen og dermed heller ikkje tinglysast, jf. forslag til § 19. Tomtefestelova gir ein avgrensa rett knytt til fjerning av tre innafor eit areal på eitt dekar «medrekna der huset står og høvelig avrunda etter tilhøva på staden», jf. tomtefestelova § 16 første ledd, utan at dette medfører behov for å fastsetje grenser.»

Femte ledd. Kommunen avgjør om den vil legge grensebeskrivelser fra stedfestingsavtaler om eksisterende grenser, inn i matrikkelen. Dersom grenseinformasjonen i avtalen er bedre og samtidig synes mer pålitelig enn den informasjonen kommunen har fra før, kan det være grunnlag for dette. Dersom dokumentasjon av målinger og beregninger tilfredsstiller dokumentasjonskravene i matrikkelforskriften § 41 femte ledd, bør grensen føres i matrikkelkartet. Tilsvarende gjelder opplysninger om lokalisering av punktfester fra slike stedfestingsavtaler.

Sjette ledd. Stedfestingsavtale om stedbunden rettighet må omfatte registrerte eiere og registrerte festere både til matrikkelenheten der rettigheten befinner seg og eventuelle andre matrikkelenheter som omfattes av rettigheten. Avtalen om rettigheten må være tinglyst før stedfestingsavtalen kan refereres i matrikkelen. Krav om å få referert denne type stedfestingsavtaler kan også fremmes i forbindelse med oppmålingsforretning eller sammenslåing. I slike tilfeller må kommunen ta endelig stilling til om stedfestingsavtalen kan refereres når kommunen får saken tilbake fra tinglysingsmyndigheten.

Sjuende ledd. Stedfestingsavtale om stedbundne rettigheter som skal refereres i matrikkelen, må gjelde i mer enn tre år. Det kan ikke gis referanse til rettigheter som omfattes av oppmålingsplikten etter matrikkellova § 6. Slike saker må matrikkelføres etter reglene om

matrikkelføring av oppmålingsforretning. Saker om sammenslåing og fastsetting av samlet fast eiendom, må tilsvarende gjennomføres etter disse reglene.

Åttende ledd. Stedfestingsavtale om stedbunden rettighet til grunn som gjelder del av grunneiendom, anleggseiendom, jordsameie, festegrunn eller uteareal til eierseksjon, jf. første ledd bokstav c, kan ikke gjelde rettighet til bygning eller konstruksjon, eller vedtektsfestet enerett til fellesareal i eierseksjonssameie. Dersom rettigheten gjelder hele eller del av bygning eller konstruksjon, må denne være matrikulert som anleggseiendom, jf. første ledd bokstav d.

Niende ledd. Dokumentasjon skal omfatte kart. Det er i partenes interesse å bruke så godt kartgrunnlag som mulig, men det er ikke noe krav om dette - også kroki eller liknende skisse kan brukes. Dokumentasjon av eksisterende forhold kan være skylddeling, gamle jordskiftesaker eller liknende dokumenter. Utskrift av grunnboken kan dokumentere eiendomshistorikk. Kravet må redegjøre for at avtalen ikke innebærer en endring av eksisterende grense dersom dette ikke er dokumentert på annen måte.

Tiende ledd. Stedfestingsavtale om stedbunden rettighet skal henvise til dokumentnummeret for tinglysingen av vedkommende rettighet. Det legges til grunn at matrikkelen vil gjøre en automatisk sjekk mot dokumentnummeret for at referansen skal kunne registreres. Dersom kravet om referanse fremmes som ledd i oppmålingsforretning eller sammenslåing, og rettigheten forutsettes tinglyst i den forbindelse, må det foreligge nødvendig fullmakt om dette.

Ellevte ledd. Kommunen skal arkivere kravet om matrikkelføring av referansen med tilhørende dokumentasjon, herunder kopi av stedfestingsavtalen med eventuelt kartvedlegg. Dersom referansen skjer som ledd i matrikkelføringen av en oppmålingsforretning, vil det være tilstrekkelig å arkivere dokumentasjonen sammen med øvrige saksdokumenter som gjelder forretningen.

Tolvte og trettende ledd har regler om endring og avregistrering av stedfestingsavtaler.

Fjortende ledd slår fast at dersom en stedfestingsavtale som gjelder stedfesting av stedbunden rettighet, blir slettet i grunnboken, skal avtalen automatisk avregistreres i matrikkelen. Partene blir informert gjennom tinglysingen. Det er derfor ikke nødvendig å sende særskilt melding om avregistreringen i matrikkelen. Avregistreringen blir en del av historikken til matrikkelenheten. (Forskrift 8. juni 2020 nr. 1163 nevner kun stedfestingsavtaler som nevnt i første ledd bokstav c, men det korrekte er stedfestingsavtaler som nevnt i første ledd bokstav c og d).‌

§ 45 Fastsetting av samlet fast eiendom

(1) Kommunen kan fastsette at to eller flere matrikkelenheter som har samme registrerte eier eller registrerte fester, som blir brukt under ett, og som i økonomisk sammenheng står fram som én eiendom, skal registreres i matrikkelen som en samlet fast eiendom. Kommunen skal kreve at enhetene oppfyller ett av følgende vilkår:

a) svarer for kommunale avgifter eller eiendomsskatt som én eiendom

b) tilfredsstiller kravet til hva som kan regnes som egen driftsenhet etter jordlova § 12 sjette ledd.

(2) Registrert eier eller registrert fester kan kreve registrering når vilkårene er til stede.

Document Metadata

Table of Contents

Matrikkelforskriften slik den gjelder fra 1. januar 2021 med departementets merknader til de enkelte bestemmelsene

Document Metadata