INSPIRASJON, INNSIKT OG KLOKE GREP

IDÉBANKENS ÅRLIGE MAGASIN 2015

INKLUDERT

LEIAR

Lærdommen i skyggen

INNHOLD

av statistikkene

4.mars 2014 signerte myndighetene og partene i arbeidslivet en ny intensjonsavtale for et mer inkluderende arbeidsliv. Avtalepartene forp- likter seg til fire nye år med innsats. Samtidig finnes det mange kritiske røster. De mener at resultatene ikke er gode nok: Partene har ikke nådd målene de har saW seg for lavere sykefravær, høyere pensjonsalder eller flere personer med nedsaW funksjonsevne i jobb.

Likevel: Det er flere piler som

på arbeidsplasser med mange kvinner og lavt sykefravær

Det er denne typen kunnskap Idébanken ønsker å løfte fram. Også i år har vi snakket med mange dyktige virksomheter og fagpersoner som gjør norsk arbeidsliv mer inkluderende. Du får møte noen av dem i denne utgaven av Inkludert.

4 Idébankens tilbakeblikk på 2014

8 Blåste liv i IA-avtalen eWer sju år

10 Å jobbe liW kan være bra nok

12 Gruppearbeidet stoppet sykefraværet

14 Fredagsmøter gir lavt sykefravær

peker i riktig retning. Syke- fraværet har bliW redusert og folk jobber lenger før de pensjonerer seg. Målet med

IA-avtalen er en kulturendring i hele det norske arbeidslivet. Da er det ikke rart at det tar tid før resultatene kommer.

«De færreste virker å være

interessert i hva som skjer på arbeidsplasser med mange kvinner og lavt sykefravær.»

God fornøyelse!

16 Loser arbeidsplasser til bedre p sykisk helse

18 En gave til norsk arbeidsliv

20 Hvorfor Idébanken?

Dessuten bør ikke de nasjonale statistikkene være det eneste vi ser på når vi skal vurdere om IA-avtalen har effekt. Idébanken møter hvert år en lang rekke virksomheter som lykkes med IA-arbeidet. Mange av dem peker på at IA-avtalen har vært et viktig utgangspunkt for arbei- det de gjør. Hvis vi skal vurdere hvordan IA-avtalen fungerer, må vi også ta oss tid til å studere disse gode eksemplene. Her er det nemlig

mye lærdom å hente. Hvis vi derimot bare stirrer på statistikk, mister vi vesentlig kunnskap om hva som faktisk virker. Fjorårets store debaW om kvinners sykefravær er et godt eksempel på deWe. Mediene har vært fulle av forklaringer på hvorfor det er en forskjell på menns og kvinners sykefravær. Men de færreste virker å være interessert i hva som skjer

22 IA-bedriften Transcom gir langtidsledige sjansen

24 Gravide i jobb med to enkle grep

26 Overraskende leW å unngå at gravide blir sykmeldt

28 Tine går foran i sykefraværsarbeidet

31 Bedrifter blir langtidsfriske med svensk metode

32 Langtidsfrisk-metoden ga ”urovekkende lavt sykefravær”

34 83 år og fortsaW i jobb

UTGIVAR:

Idébanken - inkluderende arbeidsliv

ANSVARLEG REDAKTØR:

Xxxx-Xxxxx Xxxxxxxxxxx

UTGÅVEREDAKTØR:

Xxxxxx Xxxxxxxx

DESIGN/LAYOUT:

Xxxxxx Xxxxxx

FORSIDEFOTO:

Xxxxxx Xxxxxxxx

OPPLAG: 7 000

TRYKK:

07-gruppen

KONTAKT:

xxxx@xxxxxxxxx.xxx

Xxxxxxxxx.xxx er ei informasjonste- neste om inkluderande arbeidsliv. Te- nesta er eit tilbod frå NAV. Vi samarbei- der med partane i arbeidslivet, sentrale myndigheiter, organisasjonar, fagmiljø og forskningsinstitusjonar.

36 Omstilling på engelsk

38 Frisør får ungdom ut i jobb

40 Sju smarte tiltak

Idébankens tilbakeblikk på

2014

IA-avtalen må brukes

Mange bedrifter har underskrevet en samarbeid- savtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtale). Men for å få i gang et godt IA-arbeid må det mer til enn å seWe en signatur på et papir. Resultatene kommer

ikke av seg selv. De kommer først med systematisk og godt arbeid i hver IA-bedrift.

Kleven Verft i Ulsteinvik hadde IA-avtalen

i en skuff i syv år. Da de endelig tok den frem fra mørket og begynte å jobbe ak-

Samarbeid med flere aktører

Kleven er også et godt eksempel på hvordan man kan jobbe sammen om inkludering. Mange bedrifter som lykkes med nærværsarbeid og inkludering har et tilsvarende godt samarbeid med andre aktører. Nav arbeidslivssenter, bedriftshelsetjenesten og andre siWer på mye kunnskap som kan komme bedriftene

til gode.

(Se oversikt over gode hjelpere på midtsidene)

På OWestad helse- og omsorgssenter

Lønnsom inkludering

Bedrifter som Sunnaas er viktige for mennesker som står utenfor arbeidslivet. Men det er ikke bare de som får en vei inn til arbeidslivet som tjener på at virk- somheter satser på inkludering. Det gir også et godt omdømme og er lønnsomt for bedriften.

En butikkjede som satser stort på inkludering er Xxxx Xxxxxx. På avdelingen i Torggata er de 38 ansaWe fra 14 land. Avdelingen har lenge

haW et samarbeid med Reaktorskolen.

Gravide i jobb

Et annet vinn-vinn tiltak ligger i tilreWelegging for gravide på arbeidsplassen. Det er ingen andre om- råder man klarer å redusere sykefraværet så mye, så raskt og med så enkle midler som blant gravide. Mye av fraværet i denne gruppen kan unngås med bedre tilreWelegging av arbeidsforholdene. Det handler ofte

om å unngå unødvendige engstelser, både for gravide og for lederne deres. Trekantsamtal-

er mellom den gravide, lederen og en

tivt med IA-arbeidet, kom resultatene. De saWe seg mål på alle tre delmål i

IA-avtalen og gjorde den kjent ute i hele bedriften. Målet var å redusere sykefraværet, gi tilbud til arbeidssøk- ere som har problemer å komme inn på

«Resultatene

kommer ikke av seg selv. »

har de skjønt at det å støWe og følge opp ledere er viktig for å forbedre arbeidsmil- jøet. Derfor har ledelsen på OWestad haW samarbeidsmøter og kurs på arbeidslivs- senteret. Virksomheten er flink til å bruke

IA-veiledningen og arbeidslivssenteret for

De siste fem årene har de har taW inn nesten to praktikanter i året derfra. Halvparten har fåW heltidsstilling, og butikksjefen sier at de absoluW kom- mer til å ta inn flere.

Hos Nille har de satset stort på

«Det handler

ofte om å unngå unødvendige engstelser.»

jordmor er en god måte å unngå deWe på. Xxxxxxxx hos dem som har lykkes er eta- blert gravidepolitikk, tidlig planlegging, trekantsamtaler, individuell oppfølging- splan og god dialog mellom alle parter.

De fleste gravide ønsker å være i jobb

arbeidsmarkedet og å få flere seniorer til å

stå lenger i jobb. Med IA-avtalen i bunn har de sammen med Nav og bedriftshelsetjenesten oppnådd gode resultater. Blant annet reduserte de syke- fraværet blant rengjørerne fra tjue til fire prosent.

det det er verdt. Senteret har også fåW tilret- teleggingstilskudd fra Nav. Det har gåW til kursing og

foredrag for både ledere og ansaW, noe som har ført til et bedre arbeidsmiljø og høyere nærvær.

På Sunnaas sykehus har de et godt samarbeid med det lokale Nav-kontoret for å få inn folk på arbeidspraksis. Sykehuset saWe opp en rekke krav til den de ønsket å ta inn, og så plukket Xxx Xxxxx- den ut aktuelle kandidater. Samarbeidet har ført til at sykehuset og Nav kjenner hverandre bedre. Det kommer både praktikanter og Sunnaas til gode.

arbeidstrening og praksisplasser som rekruWeringsarenaer. Hver andre Nille-bu-

xxxx har ansaWe som kommer fra arbeidstrening. En kombinasjon av god forretningssans og bevisst IA-arbeid gir jobb til mange som står utenfor jobb-

markedet. Nille har haW fokus på å hjelpe mennesker tilbake til arbeidslivet. I løpet av ni måneder i 2014 har ansaWe på arbeidstrening jobbet 140 000 timer på Nille. Bra for de som får muligheten til å jobbe, og bra for butikken.

hvis det er mulig. Fraværet blant gravide er i hovedsak knyWet til manglende tilreWelegging,

ikke til sykdom og plager i svangerskapet. DeWe er et viktig poeng, fordi det peker på hvor løsningene ligger: ikke på legekontoret, men i virksomheten.

Rengjøringsbedriften Proclean er et eksempel på en av bedriftene som har saW opp samtaler med

jordmor som en del av tilreWeleggingen. I tillegg får de gravide gå i tospann med en kollega noe timer i løpet av en arbeidsdag. Resultatet er at gravide i bedriften nå står lenger i jobb og de føler seg seW og hørt på arbeidsplassen.

Gode eksempler

2014

Idébanken reiser hvert år Norge rundt, for å besøke virksomheter og formidle eksempler på godt IA-arbeid. I 2014 besøkte vi 32 virksomheter. Noen av eksemplene finner du i deWe magasinet, og resten finnes på neWsidene våre.

«Mange bedrifter som lykkes med nærværsarbeid og inkludering har et tilsvarende godt samarbeid med andre aktører.»

Tillit

Det å bli seW og hørt på arbeidsplassen vet vi at er viktig. Men et tema som ikke er like mye diskutert er hvordan tillit påvirker både trivsel og sykefravær. Både forskere og andre med kompetanse på arbeidsmiljø er enige om at tillit er mer effektivt enn intensiv styring og kontroll.

Xxxx Xxxxxx er en av forskerne på området. Han trekker frem forskning som viser at ledere som gir tillit får mer motiverte medarbeidere. De blir mindre stresset, mer produktive og har et lavere sykefravær enn andre. Mye handler om å bli involvert i oppgaver og utfordringer i jobben.

Men tillit kan også handle om noe så konkret som en egenmelding. Ved Rjukan alders- og sykehjem får de ansaWe sykemelde seg selv, 365 dager i året. Denne tillitserklæringen førte til at sykefraværet gikk ned med

nesten 75 prosent på bare et år. Og det er flere virksom- heter som har seW at flere egenmeldingsdager har ført til et større nærvær.

ScoWsborg omsorgsboliger Ålesund

Lindås bu- og servicesenter Hordaland

TWMA

(Total Waste Management Alliance)

Mongstad

Spenncon Sandnes

Bulldozer Maskinlag AS Sortland Vågan kommune Nordland Hamarøy kommune Nordland Rognan barnehage Nordland

Verdal kommune Sør-Trøndelag Coop Heimdal Trondheim

OWestad helse og omsorgssenter Hedmark Abbvie Oslo

Nille Oslo

Tollregion Oslo-Akershus Oslo Sporty Oslo

SkaW Øst Oslo Xxxx Xxxxxx Oslo

Meny Colosseum Oslo Norwegian Claims Link Oslo Ahus Oslo

Asko Øst Oslo Glava Oslo

Sunnaas sykehus Akershus Asker produkt Akershus Transcom Fredrikstad / Østfold

Xxxx Xxxxxxx ProClean Sandnes

BR Leker Tønsberg Mester Grønn Tønsberg Bibbis Frisør Vestfold

Andebu Kommune Vestfold

AIR Rauland / Telemark 7

Blåste liv i IA-avtalen eWer sju år

Xxxxxx verft skrev IA-avtale i 2003. Likt en del andre bedrifter opplevde de at avtalen ikke virket. Sju år senere bestemte bedriften seg for å satse seriøst på IA-arbeidet.

Da kom resultatene.

Første økt er unnagjort. Vi møter arbeidere på vei til lunsj.

TEKST: XXXX XXXXXXX / FOTO: XXXXXX XXXXXXXX

– Den store forskjellen fra de første årene med IA-avtale, er at vi nå gjør det vi skulle ha gjort hele tiden, sier Xxxx Xxxxxxxxxx, hovedtillitsvalgt fra Fellesforbundet.

Smart med IA-konto

Et liW uvanlig tiltak hos Kleven er etablering av en IA-konto. Folk som trenger midlertidige tilreWeleggin- ger i andre avdelinger kan bruke

av kontoen. På den måten slipper avdelingene å diskutere hvordan timene skal belastes i perioden.

– IA-kontoen er et nyW tiltak som vi ikke har brukt så mye ennå. Vi tror behovet ikke er veldig stort, men den vil være avgjørende i noen enkeltsaker, forteller Xxxxxx Xxxxx

Gode tider påvirker sykefraværet Noen forskere på sykefravær har pekt på at økt automatisering er noe av grunnen til det synkende syke- fraværet i Industrien. Xxxxxxxxxx får ikke det til å stemme hos Xxxxxx.

– Nei, her har lite skjedd i måten vi bygger båtene på. Riktignok har vi fåW sveiseroboter, men det vil ta noe tid før de er reelt oppe og går, sier han.

Høydalsvik peker imidlertid på at svingninger i den økonomiske situ- asjonen kan innvirke på fraværet.

– I dårligere tider med færre ordre er det leW at de friske og dyktigste

opp av senga før de egentlig behøver. FortsaW kommer mange på jobb lenge før arbeidstid for å drikke kaffe sammen med arbeid- skameratene, forteller han.

Identifiserer seg med produktet og med faget

Å bygge floWe båter er spennende å være med på.

– Det er svimlende summer de sel- ges for. Det forteller hvilke verdier de ansaWe ved Kleven er med og skaper, sier Høydalsvik.

Han mener likevel at forholdet til båtene kan ha endret seg de siste årene.

«Nå gjør vi det vi skulle ha gjort hele tiden»

Xxxx Xxxxxxxxxx, hovedtillitsvalgt

– Tidligere kunne vi bruke eW år på en båt. Da ble skipsdåpen en stor markering. Nå leverer vi båter cirka annenhver måned. Når det går så kort tid mellom hver båt blir dåpen ikke så viktig som før. EWer hvert har de ansaWe kanskje fåW et større forhold til faget siW enn til båtene,

– Ingenting kommer av seg selv, sier xxxxxxxxxxxxxxxxx Xxxx Xxxxxxxxxx.

Et internasjonalt miljø

EWer hvert er det en stor andel med utenlandsk bakgrunn som jobber ved verftet. DeWe har lite å si for sykefraværet i følge Nipen:

– Nei, det er ganske likt. Vi har haW noen få tilfeller med ”tredagers”, men det ryddet vi fort opp i. DeWe er noe som av og til må læres, at sykefraværsordningen gir visse muligheter som ikke skal misb- rukes.

Høydalsvik forteller at over niWi prosent er fagorganiserte.

– Det betyr at det er et solid grun- nlag for et videre samarbeidet med arbeidsgiver. DeWe er viktig for at vi fortsaW skal lykkes med IA-ar- beidet, sier han.

Det er et iskaldt drag i luften når vi går inn på verftsområdet til Kleven i Ulsteinvik. Arbeidere kommer ut av halvferdige skrog som står på kaia. De skal inn til lunsjpause. Klær og ansikt er skitne eWer sveisejobbene. Derfor lyser smilene ekstra godt når vi hilser på dem i forbifarten.

– Før lå sykefraværet på sju-åWe prosent. De siste årene har det lig- get på rundt fem prosent, forteller HR-rådgiver Xxxxxx Xxxxx.

– Det synes vi er godt gjort med tanke på at de jobber ute i all slags vær, sier hun.

For tre år siden fikk bedriften i gang IA-arbeidet på alvor, slik Arbeid- slivssentret hadde rådet dem til:

De saWe seg mål på alle tre delmål i IA-avtalen og forankret den ute

i hele bedriften. Nå ville de re- dusere sykefraværet, gi tilbud til arbeidssøkere som har problemer å komme inn på arbeidsmarkedet og få flere seniorer til å stå lenger i jobb.

I sykefraværsarbeidet ble alle in- formert om rutinene og lederne fikk ekstra opplæring. I tillegg ansaWe

de Xxxxxx Xxxxx med fartstid fra NAV-kontoret. Hun ryddet i enkelt- saker og fikk bukt med langtids- fraværet.

Hun understreker at et godt net- tverk med leger, Nav, og bedriftsh- elsetjenesten betyr mye. Sammen har de blant annet bidraW til å redusere sykefraværet blant reng- jørerne fra tjue til fire prosent.

sluWer, mens de med helseproble- mer blir. Når tidene blir bedre snur det hele igjen, sier han.

Mange trives med det sosiale livet på verftet

Med tanke på mange ubekvemme arbeidssituasjoner på Kleven, har sykefraværsprosenten lenge vært relativ grei nok, også før den siste nedgangen. Høydalsvik peker på at det sosiale livet på arbeidsplassen er en viktig faktor som bidrar til det.

– Det sosiale trekker fortsaW folk

poengterer han.

Om Kleven verft

Kleven verft er familieeid og har 280 ansaWe. Verftet er en del av Kleven-konsernet. Det ble startet av Xxxxxx Xxxxxx i 1944, og ligger i Ulsteinvik på Søre Sunnmøre.

Høydalsvik forteller at folk jobber selvstendig og det er en kort vei fra anseWelse til selvstendig jobbing, selv om de tilhører et team. DeWe betyr stor frihet i jobben.

– Skal ansaWe ha frihet må de ha kompetanse til å håndtere denne friheten. Den får de ikke uten å ta ansvar. Slike ting er viktig for å

forstå hvorfor sykefraværet her er ganske lavt, sier han.

Å jobbe liW kan være bra nok

«Det viktigste er at alle tenker at sykdom og uførhet godt kan være forenlig med å arbeide, at arbeid gir helse.»

TEKST: XXXX XXXXXXX

FOTO: XXXX-XXXXX XXXXXXXXXXX

Gradert sykmelding gir mindre sykefravær. Gradert uføretrygd holder flere i jobb.

Forsker Xxxx Xxxx ved Frischsenteret vil ha mer av begge deler. Det trengs for å begrense offentlige utgifter og dekke et økende behov for arbeidskraft.

også gevinstene store. Dessverre fungerer ikke systemet slik i det store og hele, forklarer Røed.

Men det er unntak. Det finnes

– Slike normer kan ha en selv- forsterkende effekt, både positivt og negativt. Der det er forvent- ninger om god tilreWelegging ved sykefravær, vil de seWe av tid og

for den ekstra tiden. Kostnadene må dekkes ved å øke uføregraden noe. Får vi til deWe, vil langt flere

enn i dag komme i jobb. Blir det mer lønnsomt for arbeidsgiver å tilret-

– Stat og kommune må ta et større ansvar og anseWe flere med nedsaW arbeidsevne, sier forsker Xxxx Xxxx.

Han peker på fortrinnsreW til still- inger som et aktuelt grep.

– Vi har folk som kan og vil arbeide og vi trenger innsatsen deres. Da må vi lage ordninger som gjør at vi kan løse begge utfordringene, sier han og tilføyer:

– Nøkkelen ligger i å tilpasse ar- beidssituasjonen for flere som ikke kan jobbe med full kapasitet. Da vil både sykefraværet og trygdeutgif- tene gå ned.

Har oversikt over utviklingen

De som ønsker kunnskap om hvordan tiltak og ordninger påvirker samfunnet vårt lyWer gjerne til Xxxx Xxxx. Han følger nøye samfunnsut-

viklingen, men noe kan også slippe unna hans vaktsomme øye.

– Det som har overrasket meg mest disse årene var nok den plutselige og store nedgangen i sykefraværet for ti år siden. Sykefraværet falt med tjue prosent nærmest over naWa. Den så jeg faktisk ikke komme, innrømmer Xxxx.

Regel reduserte sykefraværet En ny hovedregel sa at sykmel- dinger skal være graderte eWer åWe uker. Forskeren forutså ikke virkningen av denne regelen. Til gjengjeld fikk han viktig kunnskap

om hvordan sykmeldte kan komme raskere tilbake i jobb

– Våre undersøkelser viser at mer bruk av gradert sykmelding var en av de viktigste grunnene til fallet i sykefraværet, forteller han.

Røed anbefaler derfor mer bruk av gradert sykmelding. Anbefalin- gene gir han både til politikere og bedrifter.

– Dersom andelen av graderte syk- meldinger skal øke må arbeidsgiv- ere bidra med mer og tilreWelegge bedre for sykmeldte. Politikerne må lage ordninger som støWer opp om deWe, sier han.

Økonomiske realiteter er sterkere en idealisme

Om arbeidsgivere vil tilreWelegge mer for sykmeldte med dagens regler, er imidlertid mer usikkert.

– Langtidsfraværet betales av stat- en. Det oppmuntrer ikke arbeids- givere til å få folk raskt tilbake i jobb. Det er ofte både vanskelig og kostbart for bedriftene å ha ansaWe på gradert sykmelding. Men om de tar utfordringen og kostandene, blir

enkeltbedrifter som er flinke til å tilreWelegge og som har et lavt sykefravær.

«Vi har folk som kan og vil arbeide og vi trenger innsatsen deres.»

– Det jeg kan si er at bedrifter med lavt sykefravær trolig er arbeid- splasser med sterke normer. Disse kan enkelte ganger gå på tvers av de økonomiske tyngdekreftene, sier han.

Hva som skaper normer kan ikke Xxxx gi et kort svar på. Han viser til verdier som har med livssyn og kultur å gjøre.

ressurser til det. De tar reW og sleW kostnadene, uanseW. Men slike ar- beidsplasser er sjeldent mange nok til at vi ser effekten i våre statistik- ker, sier han.

Flere uføretrygdede fortjener en jobbmulighet

Bare tjue prosent har i dag gradert uføretrygd. Xxxx mener at systemet med gradering må mer inn i uføre- ordningen. Flere kunne vært i jobb om ordningen med å kombinere arbeid og trygd var annerledes.

– Prinsippet må være at arbeids- giver får det han betaler lønn for. Å bryte koblingen mellom uføregrad og arbeidstid er første skriW, sier han og forklarer:

– Om en person sliter med et normalt tempo og trenger lenger tid, må vedkommende få mulighet til det. Arbeidsgiver skal ikke betale

telegge for medarbeiderne vil deWe også forsterke de holdningene vi ønsker oss, understreker Røed.

Utfordres av grunnloven

Xxxx sier at i et velferdssystem bør fleste mulig få inntekten gjennom å delta i arbeidslivet. Som en kuriosa viser han til en paragraf i grun- nloven:

«Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til ReWe for at ethvert arbeidsdygtigt Xxxxxxxx kan skaffe sig Udkomme ved sit Arbeide.»

– Det viktigste er at alle tenker at sykdom og uførhet godt kan være forenlig med å arbeide, at arbeid gir helse, sier han.

Gruppearbeid stoppet sykefraværet på Coop-lager

TEKST OG FOTO: XXXX XXXXXXX

Coop Heimdal har redusert sykefraværet til nesten en tredjedel. Virkemidlet er enkelt: De ansaWe har gåW sammen i mindre grup- per. Der blir de enige om hvordan de vil ha det på arbeidsplassen. Lydhøre ledere tar imot forslagene og følger opp. Det blir det et godt arbeidsmiljø av.

– Vi har haW en kjempeutvikling, for- teller xxxxxxxxxxxx Xxxxx Xxxxx. Han har stor tro på at de vil klare å holde sykefraværet lavt fremover.

– Ja, sykefraværet har ligget på 4,5 prosent i eW og et halvt år nå. Det er enormt bra for et lager som deWe, sier han.

Lager med dimensjoner Coop Heimdal ligger liW sør for Trondheim. Her inne er alt det Coop-butikkene i Midt-Norge

trenger. Det store lagret er kjølig. I tynne klær tar det ikke lang tid før temperaturen blir ubehagelig lav. Trucker kjører ustanselig i alle

retninger. Sjåførene er godt kledd og har det travelt. På øret får de beskjed om hvilke varer de skal plukke eller hente ned fra de enorme pallehyl- lene.

Tause i allmøter

For fem år siden var allmøtet den eneste fellesarenaen for ledere og ansaWe. Der ble det giW informasjon. For det meste var den enveis. Xxxxx Xxxxxxx er lagersjef. Han forteller at temaet på allmøtene stort seW gjaldt mangler og feil. Gladnyheter og pos- itive ting ble det lagt mindre vekt på.

– Nei, møtene var ikke særlig moti-

verende. Du vet det er få som ønsker å ta ordet i slike store forsamlinger. Derfor brant mange inne med spørsmål og tanker de gjerne skulle ha fåW frem, sier han.

Da ble veien kort til likesinnede. Misnøyen vokste.

– Vi fikk tendenser til subkulturer. Mange var kritiske og avstanden mellom ledere og ansaWe ble eWer hvert stor. Sykefraværet skjøt i været og trivselen sank mot et bunnivå, forteller Xxxxxxx.

Lot det ikke gå vinter og vår Endringen startet da Xxxxxxx Xxxxxx fra NAV Arbeidslivssenter ble invitert til å lede en prosess for å involvere alle ansaWe og utvikle arbeidsplas- sen. Skulle lageret få et lavere syke- fravær og et bedre samarbeid måWe

alle være med.

– Vi er veldig takknemlig for alt arbeidslivssenteret har bidraW med, gjennom veiledning, innspill og samarbeid i det daglige, sier Xxxxx Xxxxx.

Fem ganger under intervjuet gjentar han takken. Men den æren vil Waal- er ikke ha alene.

– Nei, det er ikke meg og kollegaen min, Xxxxxxx som skal ha æren. Det er dere som har gjort deWe, sier hun bestemt.

– Riktig nok har vi hjulpet dere med å seWe mål og lage handlingsplaner. Og vi har haW faste møter underveis for å se på fremdriften og finne løsninger på enkelte utfordringer.

Men arbeidet med å finne tiltak og

gjennomføre dem har dere ledere og xxxxXx gjort selv, sier hun.

Får mulighet til å påvirke

I følge Løkke er utviklingsarbeidet i mindre grupper den viktigste suk- sessfaktoren. I gruppene kan alle si sin mening og bli hørt. De er rundt femten i hver gruppe. De møtes regelmessig én gang i måneden.

EWer møtene lager de referat med forslag til tiltak.

– At forslagene blir fulgt opp er helt avgjørende for tilliten. Det har vi klart. Det har endret noe i kulturen vår. Vi har bliW mer åpne og ærlige, både ledere, tillitsvalgte og ansaWe, sier Xxxxx.

Alle blir seW og hørt

Ledere med mange medarbeidere kan få problemer med å se alle og

ta hensyn til alles behov. Nå ivaretar gruppene mye av deWe behovet. I gruppene er folk trygge på hveran- dre. Der tør de å være seg selv og kommer med det de har på hjertet.

«At forslagene blir fulgt opp er helt avgjørende for tilliten.»

– Når vi som ledere følger opp forslagene fra gruppene, viser det at vi tar medarbeiderne på alvor. Da opplever de å bli seW og hørt, sier Xxxxx Xxxxxxx.

– Og er det noen som har sære hold- ninger til ting, blir de raskt reWet på av de andre. Slik blir de enige om hva

som gjelder. Det skaper samhold. Vi utvikler arbeidsmiljøet innenfra, sier Sæterøy.

Xxxxx Xxxxx og Xxxxx Xxxxx er gode kolleger og jobber blant annet sammen i IA-utvalget.

Xxxxx Xxxxxxx og Xxxx Xxx Xxxxxxx er takknemlig for det Xxxxxxx Xxxxxx fra NAV Arbeidslivssenter har bidraW med.

Truck-trafikken er stor på Coop-lageret.

Han forteller historien om et par kolleger som ble borte fra arbeid- splassen en lengre periode. XXxx hvert lurte de andre på hvorfor og om de kunne gjøre noe for å få dem tilbake.

– Når vi er kommet dit at kollegene vil hjelpe hverandre med å tilret- telegge jobben, er vi der vi skal være, kommenterer Løkke.

– I tillegg har vi fåW et meget godt forhold til NAV-kontorene. Det gjør at vi kan løse enkeltsaker mye rask- ere enn før. Også det har haW mye å si for at sykefraværet er bliW så lavt, legger han til.

Misnøyen er bliW borte

I følge Xxxxxxx har de ansaWe bliW mer stolte over arbeidsplassen sin.

– Det er utrolig å se hvordan de vi oppfaWet som gretne og negative, nå kommer smilende og fornøyde på jobb, forteller han.

Xxxxxxx beskriver det som har skjedd som en kulturendring. De har fåW til en større åpenhet og ærlighet i kommunikasjonen på alle nivåer.

– Åpenhet gjelder ikke minst led- erne. Det er de som har den avg- jørende informasjonen. Spørsmålet blir om de har mot til å være åpne og ærlig med medarbeiderne. Der har det skjedd en stor endring.

Dørene er åpne i dobbel forstand, sier Løkke.

Trenden er snudd. Nå er det trivselen som skyter til værs, mens sykefraværet synker til bunns.

Fredagsmøter gir lavt sykefravær

TEKST: XXXXXX XXXXXXXX / FOTO: XXXXX XXXX

I Sandnes ligger en fabrikk som lager betongelementer for byggebransjen. Her er det store maskiner i sving og sikkerhet står selvsagt i sentrum. Men det er ikke den eneste grunnen

1) Spenncon har flere avdelinger, og sykefraværet er lavt over hele linja. 2) Xxxx Xxxxxxxxxxx engasjement og omsorg bidrar til det lave sykefraværet på Spenncon. 3) Med teW oppfølging og god tilreWelegging kom Xxxxxxx Xxxx tilbake i hundre prosent stilling.

til at sykefraværet i Spenncon ligger på rundt to prosent og stadig synker.

– Det kunne virke liW masete til tider, men samtidig var det godt å vite hva som foregikk på jobben

skal, oppfordrer Xxxxxxxxxx. Det å være på tilbudssiden gjør også noe med sykefraværet. I

skader, samtidig som medarbei- derne får innblikk i hverandres jobbhverdag. TilreWelegging hos

I en romslig og lys hall henger en

stor gul maskin og dingler fra en enda større kran. To menn sørger for at det gule beistet sakte men sikkert heises opp og flyWes til riktig side av en lang støpeform.

– Den maskinen veier noen kilo, ja, smiler Xxxx Xxxxxxxxxx og peker. Han er produksjonssjef på Spenn- con sin avdeling her på Sandnes.

Han snakker om sikkerhetsrutin- er og hvor viktig det er med HMS (helse, miljø og sikkerhet) i denne bransjen. Men når vi spør om det lave sykefraværet blir det raskt tydelig at Xxxxx engasjement for medarbeiderne har en stor del av æren for de gode nærværstallene.

– Det handler om å ta seg tid til å se hver enkelt, sier han alvorlig.

Følger opp

Ledelsen på Sandnes sørger for at medarbeidere blir seW også når

de er sykmeldt. Et av tiltakene hos Spenncon er å innkalle sykmeldte på møte hver fredag. DeWe er et uformelt møte der målet er å holde kontakten mellom medarbeider og bedrift.

– Da snakker vi om hva som har skjedd her på huset den siste uken. Om leveranser, planer og andre ting som kan være greit å vite, forteller Xxxxx Xxxxxxxxx.

Hun er sekretær i Xxxxxxxx og snakker varmt om fredagsmøtene mellom henne, den sykmeldte og Xxxxxxxxxx.

– Det viktigste er at vi holder kon- takten, slik at sykmeldte medarbei- dere ikke forsvinner for oss. Men

møtene gir oss også en mulighet

til å snakke om muligheter for tilreWelegging og veien videre i en liW mer avslappet seWing, forklarer hun.

Enok nikker og legger til at fredag- smøtene er like nyWige for ar- beidsgiver som for arbeidstaker.

– Når den sykmeldte først er her på huset, tar han eller hun gjerne turen opp i fabrikken også. Slik får de hilst på kollegaer og vedlike- holdt det gode samholdet som vi har her, smiler han.

Ble i jobb

Xxxxxxx Xxxx ble for en stund siden sykmeldt eWer en skade. Med god og teW oppfølging er han nå tilbake hundre prosent. Som alle xxxxx xxXx Xxxx møte på kontoret hver fredag under sykefraværet.

når jeg ikke var der. Også fikk jeg jo en god mulighet til å ta en kaffe med gode kollegaer, smiler han.

Og neWopp samholdet mellom kollegaer og støWen fra ledelsen trekker Vien frem som grunnene til at han fortsaW er ansaW i Spenncon.

– Det er klart at den gode støWen fra Xxxx har gjort siW til at jeg er tilbake på jobb, forteller han, og fortseWer:

– Jeg har alltid haW følelsen av at det har vært behov for meg. At jeg ble savnet når jeg ikke var her. Det er en god følelse som gir motivas- jon til å komme tilbake, sier Vien eWertenksomt.

God tilreWelegging

– En må se sine ansaWe og tørre å ta tak dersom noe ikke er som det

bedriften har de for eksempel flere arbeidere med familier i andre land. Da lønner det seg å tilpasse arbeidstider og skiftordninger slik at det blir mulig å ta langhelger oftere.

«Bruk tid på hver enkelt ansaW»

Xxxx Xxxxxxxxxx, produksjonsleder på Spenncon,

– Ved å legge til reWe for folks individuelle behov viser vi våre medarbeidere at vi ser dem. Det er ikke alt som kan ordnes, men vi skal i hvert fall prøve, sier en engasjert fabrikksjef.

Xxxxxxxxxx forteller også at de ansaWe roterer på arbeidsop- pgavene. Slik forebygger man

Spenncon handler også om å kunne få mer eller annen kom- petanse i regi av jobben.

– Folk må få muligheten til å vi- dereutvikle seg og lære noe nyW. Det er viktig at man kan vokse i den stillingen man har, forteller Xxxxx Xxxxxxxxx.

Hos Spenncon seWer de teorien ut i praksis. Ute i produksjonshallen møter vi Xxxxxxx Xxxx som ele- gant manøvrerer en truck mellom maskiner og mennesker. Truck- førerbeviset fikk han eWer at han kom tilbake fra sykmelding.

– Det er fint å bli satset på. Da føler man seg både verdsaW og seW. Og det er vel det det hele handler om, smiler han og kjører

Loser arbeidsplasser til bedre psykisk helse

å gjøre det på. Jeg kan delta på møter med leder og den ansaWe, og der det er hensiktsmessig, i dialog- møter.

Hvorfor bør virksomheter bruke deg?

– Jeg har spisskompetanse på psykisk helse og har lang erfaring fra feltet. Jeg tenker ofte løsninger, men har med meg kunnskapen om symptomene og hvilke belastninger de kan gi.

Psykisk helse og jobb

Hva er psykisk helse?

– Det er noe alle har. Det handler om følelsene og tankene dine og sier noe om hvordan du egentlig har det.

Hvorfor er den viktig i arbeidslivet?

– Arbeidslivet er en del av selve livet og i livet har vi alle opp og nedturer, noen større

en andre. De fleste av oss identifiserer

deler av seg med hva man gjør, altså

Hva gjør jeg dersom jeg føler tungsinn og lurer på om jeg burde bli sykmeldt?

– Da går du til din nærmeste leder og legger fram sak- en. Avgjørelser basert kun på mine egne tanker kan bli bedre dersom de luftes med noen andre. Snakk med en du har tillit til, og se det an. Kanskje kan du justere på noen småting i livet diW så det går seg til igjen.

– Noen ganger skal man sykemelde seg, helt klart, men vi ser at det ofte er uheldig å være lenge borte. Det er ofte slik at negative tanker man har om seg selv, forsterkes når man har dem helt alene og man havner fort i en spiral av dårlig samviWighet, nedset- tende tanker om seg selv.

Hva gjør du selv for å oppreWholde din psykiske helse?

• Jeg er til stede for mine barn og har god samvit- tighet hva gjelder prioritering av tid til dem.

• Jeg trener mye. Jeg mener det er en viktig bidragsyter til at jeg har det

bra. SeWe seg noen hårete mål som langdistanse triatlon og sykkelriWet

TEKST: XXXXXXX XXXXX XXXXXXXX

Møt xxxxxxxxxxxxxxxxx Xxxxxx Xxxx. Han jobber på arbeidslivssenteret i Nordland, der han bistår ledere som trenger liW ekstra veiledning om psykisk helse. Her forteller han liW om jobben sin, og kommer med gode tips

jobben, og da tenker jeg at det er

avgjørende å klare å stå i jobben.

Har man en arbeidsplass der man føler at man kan være åpen og snakke om hvordan det som plager en har innvirkning på livet/jobben akkurat nå, vil man oppleve forståelse og toleranse for at en til tider ikke kan jobbe for full maskin.

«Åpenhet bidrar

til mer kunnskap, og

kunnskap bidrar til mindre spekulasjoner og feiltolkning.»

Bodø-Mo.

• Jeg trener en del med kona, noe som anbefales. Det styrker samholdet og er bra «parterapi».

• Jeg har gode venner som jeg kan snakke med, og så synes jeg det er viktig at mine kollegaer kjenner

om hvordan man kan takle psykiske utfordringer på jobben.

– Mennesker som har opplevd kriser, angst, depres- jon og andre psykiske helseplager, kan ofte være en

meg. Jeg har behov for å kunne være både

privat og personlig på jobb.

Tre tips for å beholde sin psykiske helse?

En arbeidsgiverlos er en person med god kompetanse på psykisk helse og arbeid. Xxxxxx er utdannet psyki- atrisk sykepleier med spesialisering innen rus. Han har jobbet innen kommune og spesialisthelsetjenesten.

Hva vil det si å være en arbeidsgiverlos?

– En arbeidsgiverlos er en støWespiller til ledere som ønsker å ha fokus på arbeid og psykisk helse. Jeg ønsker å være en veileder for ledere som har ansaWe med psykiske helseplager. Målet er å hindre at medar- beideren faller ut av arbeidslivet, samtidig som man skal bidra til nyrekruWering.

Hvorfor trenger vi en arbeidsgiverlos?

– ReW og sleW fordi det kan oppleves ensomt og van- skelig for mange ledere å vise omsorg, samtidig som man må seWe noen klare grenser.

– Jeg kan bidra med innspill til hvordan man kan legge til reWe og gjennomføre samtaler med mennesker som sliter med psykiske helseplager. Jeg bedriver også kursing om temaet arbeid og psykisk helse.

Hvordan kan virksomheter bruke deg?

– Alle IA-bedrifter har egen IA-rådgiver som er godt kjent med hvor og når jeg bør kontaktes. Utover det pleier jeg å oppfordre hver enkelt leder til å ta kontakt med meg slik at vi sammen kan ta grep før prob- lemene oppstår. Ledere som kjenner at “deWe skulle jeg ha vist mer om”, “deWe kan jeg ikke noe om” eller “deWe vil jeg ikke” kan ta kontakt så tidlig som mulig.

– Da kan det dreie seg om rådslagning per telefon der leder trenger noen hint og tips på hva man skal si, gjøre eller forvente. Jeg brukes også en del i systema- tisk jobbing, der interne kurs og temadager er en måte

ressurs internt på arbeidsplassen. Slike typer plager har ofte vært vanskelige og tunge, ensomme og noen ganger skamfulle. Det å ha en kollega eller venn som har vært gjennom slike ting ser jeg som en styrke.

Skal man være åpen hvis man sliter på jobb?

– Man skal være så åpen man selv ønsker. Man har alt å tjene på at noen vet at man sliter med eW eller annet og at det har innvirkninger på den jobben man skal utføre. Åpenhet bidrar til mer kunnskap og kunnskap bidrar til mindre spekulasjoner og feiltolkning.

– Jeg mener at det er ikke type plage eller diagnosen som er det avgjørende å vite alt om, men hvordan det innvirker på meg som ansaW. Hva kan jeg bidra med på tross av at jeg har det vanskelig. Xxxxxx hensyn må arbeidsplassen med tanke på deWe, og ikke minst: Hva skal til for at jeg ikke faller ut i langvarig sykemelding.

1. Forsøk å leve slik at en har minst mulig dårlig samviWighet

2. Gi liW mer faen

3. Fysisk aktivitet/jobb

Er det greit å ha en dårlig dag på jobben?

– Ja! Hadde flere haW en dårlig dag på jobben ville færre vært borte fra den.

Hva gjør jeg dersom jeg har en dårlig dag?

– Da går du på jobb og ser det an. Blir den verre drar du hjem.

– Gjør folk oppmerksom på at du ikke har det helt topp, da er det leWere både for deg og dine kollegaer å skjønne hva som skjer. Jeg kan i alle fall bli både muW og avvisende dersom ikke ting fungerer.

En gave til norsk arbeidsliv

– IA-avtalen er en gave til norsk arbeidsliv, mener Xxx Xxxxxxx 68- åringen fra Sortland i Vesterålen pensjonerte seg ved årsskiftet eWer 12 år som IA-rådgiver ved NAV- arbeidslivssenter Nordland. Han tviler ikke på IA-avtalens potensiale.

TEKST OG FOTO: XXXXXXX XXXXX XXXXXXXX

Det dypblåe mørketidslyset hviler behagelig mellom fjellene i Sort- landsundet. Hurtigruten sørover har akkurat forlaW kaia og peser leW motstrøms i retning av en svakt ly- sere himmel. På bakeriet ved Sort- land torg har Xxxxxxx saW seg ned

med en fersk kopp kaffe. Han ser ut av vinduet, krummer øyenbrynene og smiler.

Noe helt nyW

- Da IA-avtalen kom i 2001 la den opp til tilreWelegging og dialog om sykefravær mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det var noe nyW og spennende som inspirerte meg. EWer tiår som sosialsjef i Sortland

kommune kunne jeg ikke gjøre annet enn å søke stillingen som IA-rådgiver ved det nyoppreWede

arbeidslivssenteret i Bodø, erindrer Xxxxxxx – fortsaW smilende og på syngende vesterålsdialekt.

Han forteller at han som fersk IA-rådgiver møWe medarbeidere

som hadde bliW helt glemt av sin arbeidsgiver, eWer opptil fem års sykefravær. Ved en annen anled- ning kom en medarbeider tilbake på jobb eWer 11 måneder, til ar- beidsgivers store overraskelse.

IA-avtalen brøt prinsippet om at sykmelding var en privatsak.

- En slik systematisk omsorg for medarbeidernes beste hadde jeg savnet som sjef. Selv om deWe tok flere år å jobbe inn, ser jeg nå at det fungerer bedre og bedre. Slik seW har vi fåW til noe særdeles viktig, sier han og legger til:

- I Nordland har vi faktisk nådd målet om 20 prosent nedgang i sykefraværet. Selv om det ikke er tilfellet nasjonalt, har vi fåW til en betydelig nedgang i sykefraværet i en periode med høy sysselseWing. DeWe skiller seg fra mønsteret før IA-avtalen, hvor høy sysselseWing betydde økt sykefravær.

TilreWelegging eller ny jobb? Natland tar en slurk av kaffe- koppen og kikker ut av vinduet.

«Blåbyen» mørkner gradvis. Han forteller engasjert om det å behol- de flest mulig i jobb.

- Er det ikke leWere å sørge for at folk blir i jobb, enn å rekruWere nye, spør han retorisk.

- Jeg har selv opplevd at godt

IA-arbeid har hindret at enkeltper- soner har falt ut av arbeidslivet.

Samtidig poengterer den er- farne rådgiveren viktigheten av

«jobbmobilitet». Han gir tydelig

tilslutning til Sintefs evaluering av IA-avtalen på deWe området.

- Noen ganger går oppfølgingen for langt, og vi venter for lenge med å tenke nyW. Folk blir dermed hengende fast i arbeidsforhold de ikke kan bli i. Jo tidligere vi klarer å finne en ny jobb til disse, desto bedre vil vi lykkes på deWe punk- tet, forseWer han energisk.

- DeWe er jo et av NAVs største utfordringer, det å ha ressurser til å skaffe folk arbeid.

Ifølge Xxxxxxx har også IA-rådg- iverne en viktig rolle i deWe.

- Vi kan hjelpe til i den vanskelige avveiningen mellom tilreWelegging og ny jobb, i nært samarbeid med lokalt NAV-kontor og helsesektor- en, sier han alvorlig.

Xxxxxx aktive tillitsvalgte

Et annet moment han likte godt da IA-avtalen kom i 2001 var op- pmerksomheten partssamarbeidet fikk. Xxxxxxx skryter av NHO som en stabil pådriver for IA-arbeidet. Han er ikke like positiv til arbeid- stakersiden.

- Fagforeningene er eWer min er- faring trege. To ganger i min 12 år lange karriere som IA-rådgiver har jeg opplevd at tillitsvalgte har invit- ert til samarbeid. Jeg har savnet de tillitsvalgte som pådrivere. Det gjør jeg fortsaW, lyder det bestemt.

XXX XXXXXXX

• Utdannet sosionom

• Har også studert familieterapi og statsvitenskap

• Fikk sin første jobb i 1966

• Var sosialsjef i Sortland kommune fra 1980 til 2001

De tillitsvalgte har ifølge Xxxxxxx en nøkkelrolle i IA-tankegangen. Blant annet for å få til dialogen mellom arbeidstaker og arbeids- giver.

- Men det å bidra til dialogen mellom partene er også en av

IA-rådgiverens viktigste oppgaver, legger han til.

Tror på Inkluderende Arbeidsliv

Xxx Xxxxxxx fikk sin første jobb

samtidig med at «The Beatles» sang «Tomorrow Never Knows». I siW 47 arbeidsår er imidlertid 68-åringen urokkelig i sin tro på IA-avtalen. Han reflekterer med

eWertanke over alt som har skjedd i hans lange yrkeskarriere. IA- avtalens inntog i norsk arbeidsliv er noe av det beste, hevder han.

- Dialogmuligheten som åpnet seg gjorde arbeidslivet bedre. Jeg håper IA-avtalen har kommet for å bli, selv om jeg er liW spent på

den nye regjeringen. Jeg gir meg jo samtidig som den nåværende IA- avtalen går ut, humrer han, nesten ubekvemt.

Nye tider

Nå er det barnebarn, reising og kultur som skal prioriteres for den spreke senioren.

- Men det blir jo veldig rart, medgir han avslutningsvis, med liW mindre tyngde i stemmen.

- Nå må jeg jo skape meg en ny identitet.

Mørketiden har igjen slukt det meste av lyset i Vesterålen. Ju- letreet på torget glimter om kapp med festpyntede butikkvinduer. Xxx Xxxxxxx tar på skinnlua og suk-

ker forsiktig. Like eWer ler han en karakterisk, avvæpnende laWer. Så tusler han rolig tilbake til kontoret.

HOLD DEG OPPDATERT

Nyhetsbrev

NYHETSBREV:

Vi har allerede over 13.000 abonnenter, og håper du også vil melde deg på! xxxxxxxxx.xxx/xxxxxxxxxx

Xxxxxxxxx.xxx

Din guide til et inkluderende arbeidsliv

Sosiale medier

Temahefter

SOSIALE MEDIER:

FACEBOOK: xxxxxxxx.xxx/xxxxxxxxx.xxx

xxxxxxxx.xxx/xxxxxxxxxxxxxxxxx TWITTER: xxxXxx.xxx/xxxxxxxxx INSTAGRAM: @idebanken

HJEMMESIDER:

Nye saker hver uke! xxx.xxxxxxxxx.xxx

TEMAHEFTER:

Få ny kunnskap med våre svært populære temahefter!

Les, last ned eller bestill helt gratis. xxxxxxxxx.xxx/xxxxxxxxxx

Innsikt

Kunnskap om viktige temaer

Vi gir deg korte innføringer i viktige temaer knyWet til inkluderende arbeidsliv. På disse sidene får du enkelt oversikt over viktige temaer, og du kan blant annet lære mer om f.eks stress, syke- fravær, konflikthåndtering, psykisk helse med mer.

Kloke grep

Tips til det praktiske IA-arbeidet

Idébanken har samlet gode ideer gjennom mange år, og vi har lært mye om hva som fungerer i IA-arbeidet. Under

Kloke grep vil du finne en lang rekke tips til enkle tiltak dere kan gjøre på arbeidsplassen. Du sorter selv innholdet eWer hvilke tema du er interessert i.

Inspirasjon

De gode historiene

Idébanken er mest kjent for å fortelle gode historier fra virksomheter som lykkes. De gode eksemplene finner du i hovedkategorien Inspirasjon.

Her ligger i tillegg alle filmene og intervjuene våre. Her kan du selv sortere innholdet eWer tema, bransje og fylke.

Filmer

FILMER:

Sjekk ut Idébankens lærerike og morsomme filmer!

Filmene kan friW brukes til dine presentasjoner, kurs, seminarer og konferanser. xxxxxxx.xxx/xxxxxxxxx

IA-bedriften Transcom gir langtidsledige sjansen

God opplæring hos bedriften Transcom i Fredrikstad ga jobb til flere langtidsledige med helseproblemer. Deltakerne fikk mulighet til å prøve ut arbeidsevnen og bedriften oppdaget en ny og interessant rekruWeringskanal. Samarbeidsprosjektet om praksisplasser mellom bedriften og NAV er bliW en suksess og har endret livet til flere av deltakerne.

TEKST: XXXX XXXXXXX / FOTO: XXXXXX XXXXXXXX

- Prøvene bekreftet at det jeg gjorde var riktig. God op- plæring var viktig for at jeg kunne klare denne jobben. Jeg kjenner at jeg mestrer deWe. Det er så deilig, sier han og smiler til Xxxxx Xxxxxxxx som var lærer på kurset.

God opplæring får folk i jobb

Xxxxxxx Xxxx er leder ved bedriften. Han forteller at Transcom i alle år har satset på å utvikle opplæringen.

Xxxxx Xxxxxxxx opplevde at mestring og selvtillit henger nøye sammen. Xxxxx Xxxxxxxx sto for opplæringen.

- God opplæring er helt avgjørende både for kvaliteten på produktene og for at folk ønsker å bli. Kundeservice er en bransje der mange begynner og mange sluWer.

Hos oss har halvparten vært her lengre enn tre år og hundre ansaWe har vært her mer enn ti år. Det er bra, sier han.

Han vil gjerne gjenta suksessen en annen gang når forholdene og behovet tilsier det.

- Jeg synes bedriften fortjener ros. Tiltaket viser at deWe er en raus og inkluderende bedrift. Slik vil vi at alle IA-bedrifter skal være, poengterer Xxxxxxx fra NAV og legger til:

- Selv om det ikke ble jobb på alle, fikk alle prøvd ut hvor mye de kan klare. Derfor var opplæringen ved Transcom ikke bortkastet for noen.

Xxxxxxxx jobb har mye å gi

Avdelingssjef Xxxxxx Xxxxxx opplyser at Transcom stiller høye krav til sine medarbeidere. Blant annet må deltakerne lære seg syWen-aWen ulike datasystemer.

«God opplæring var viktig for at jeg kunne klare denne jobben.

Jeg kjenner at jeg mestrer deWe.»

Xxxxx Xxxxxxxx

Xxxxxxx Xxxx, leder i Transcom, ser store muligheter i samarbeidet med NAV.

Xxxxxxx Xxxxxxx: – En deltaker kalte seg profesjonell nav’er. Men også han er i jobb i dag og trives utmerket. Er ikke det floW?

Enkelte ganger er gleden ekstra stor når noen får jobb. Xxxxx Xxxxxxxx er en av dem som har ventet lenge på jobb-sjansen. Da den endelig kom sto det flere gratu- lanter i kø enn ellers. En av dem var Xxxxxxx Xxxxxxx, markedskoordinator i NAV.

- Ja, deWe er herlig! Vi tenkte at det ville være en suk- sess hvis bare én ble ansaW gjennom deWe samarbei- det. Nå har fire fåW jobb og to har valgt utdanning. Seks mennesker som var avhengige av offentlige ytelser, er altså ute av NAV-systemet eWer endt opplæring. Det er klart vi gleder oss over deWe!

Fornøyd deltaker

Xxxxx Xxxxxxxx fant det han xxXx xXxx; en sosial ar- beidsplass der han kan hjelpe mennesker. Kundesentret var midt i blinken. Nå hjelper han folk med tekniske spørsmål, abonnementer og andre ting. Fire ganger

de siste årene er Transcom bliW kåret til Norges beste kundesenter. Det borger for mange takknemlige og fornøyde kunder.

- Det er så godt arbeidsmiljø her, sier Xxxxxxxx op- pglødd. Men det han først trekker frem er den gode opplæringen. Den varte i fire uker og foregikk i bolker med eWerfølgende prøver.

Xxxx forteller at tanken denne gangen var å få langtid- sledige arbeidssøkere til å fungere i arbeid gjennom et liW lengre og mer fleksibelt opplæringsløp. Men krav og forventninger var ellers de samme som til alle andre i bedriften.

For Transcom ga deWe mulighet til å rekruWere på en ny måte. Xxxx berømmer samarbeidet med NAV.

- Det er bare én ting å si: XxXx har vært et utrolig spennende prosjekt! Vi var liW skeptiske til å begynne med, men vi kjente IA-rådgiveren godt. Dessuten hadde vi saW oss IA-mål om å inkludere folk som står utenfor arbeidslivet. Derfor gikk vi inn for deWe. Nå har vi fåW dyktige og lojale medarbeidere som vi ellers ikke hadde fåW, sier Xxxx fornøyd.

Jobben forutseWer også gode engelsk- og matematik- kunnskaper.

- Det er utrolig mye de må kunne. DeWe klarte mange av deltakerne å lære. Resultatet viser tydelig hvilke ressurser som bor i hver enkelt, bare de får sjansen, sier han.

For Xxxxx Xxxxxxxx har jobben på mer en én måte ført ham over fra en passiv til en aktiv tilværelse. Hver dag går eller sykler han tre kilometer ned til bussen som tar han inn til jobben på Rolvsøy. Reisen tar en og en halv time. Det er ingen sak nå når man er topp motivert.

- DeWe er noe av det viktigste som har hendt meg. Jeg fåW et nyW og bedre liv, sier han.

«Det første de sa da jeg fortalte at jeg var gravid var ”hvordan kan vi hjelpe?”»

Gravide i jobb med to enkle grep

TEKST OG FOTO: XXXXXX XXXXXXXX

1) – XxxXxx jeg har fåW fra kollegaer og ledelse har vært utrolig viktig, forteller Xxxxxx Xxxxxx, her med sønnen til medarbeider Xxxxxx på fanget. 2) – Man kan fint gå på jobb selv om man er gravid, sier Xxxxxxxxx Xxxxx. 3) DeWe er et tiltak som både kan og bør brukes av alle, sier xxxxxxxxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxxxx. 4) Hos ProClean får gravide medarbeidere to ekstra hender. Det er sosialt og gir trygghet.

I rengjøringsselskapet ProClean på Sandnes er det nesten ingen gravide som går ut i hundre prosent sykmelding. To enkle tiltak gjør at vordende mødre kommer på jobb så lenge de kan: Samtaler med jordmor og liW ekstra hjelp noen timer om dagen.

Matyka nikker gjenkjennende.

– Hjemme i Polen får vi ultralyd hver måned, her er det bare én gang. Det gjorde meg liW usikker,

Trygghet gir friskere gravide

– EWer at vi fikk på plass samtaler med jordmor ser vi at veldig få går ut i hundre prosent sykmelding med én gang. I motsetning til slik

– Det var godt å få liW informasjon om ulike ting ved graviditet. Jord- moren kunne for eksempel betryg- ge meg med at de kjemikaliene vi bruker i jobben ikke er skadelige for

– Puh, jeg tror jeg må seWe meg liW.

Xxxxxxxxx Xxxxx tar en pause i matlagingen, vagger bort til en stol og puster ut. I kantinekjøkkenet fortseWer kollega Xxxxxx Xxxxxxxxxxx å hakke salat.

– Det går fint, smiler hun tilbake.

Dovile er der for å xxxXx Xxxxxxxxx som er åWe måneder på vei. LiW ekstra hjelp tre timer om dagen er et av tiltakene ProClean har for sine gravide medarbeidere.

I bedriften er både NOFI-kompe- tanse og NOFI-skolen godt etablerte begreper. Målet er at alle nyansaWe læres opp og inkluderes i en raus og åpen kultur.

Står lengre i jobb

–Det at Dovile kan avløse meg når jeg trenger å xxXx xxX er avgjørende for at jeg kan være på jobb hver dag, forteller Drozd.

God tilreWelegging gjør det leWere å stå i jobb lenger. Xxxxx forteller også at hun føler seg godt taW vare på, og at det er et ønske om at hun

kommer på jobb. Det å gå i tospann er ikke bare til hjelp for den gravide. Det gjør noe med arbeidsmiljøet når kollegaer kan hjelpe hverandre.

– Jeg liker veldig godt å jobbe i team. Det er sosialt og går raskere, smiler Xxxxxxxxxxx.

Det er viktig å få hjelp til tunge løft, men det er ikke bare den fysiske avlastningen som gjør at tiltaket fungerer så godt.

– Jeg hadde mulighet til å gå hjem eller få en kollega til å ta over der- som jeg plutselig ble dårlig. Det var veldig godt å ha den tryggheten. Da kunne jeg gå på jobb uten et press på å prestere mer enn jeg kunne klare, forteller Xxxxxx Xxxxxx.

Hun var en av de første som fikk tilbud om de nye tilreWelegging- smulighetene i ProClean, og kan ikke rose det nok.

– Alle bør ha slike tiltak, konstaterer hun.

Skummelt å være gravid i Norge ProClean er et firma med mange ansaWe fra andre land enn Norge. Xxxxxxxxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxxxx forteller at usikkerhet rundt det norske helsevesenet ofte førte til at flere ble sykemeldt tidligere.

forteller hun.

Ledelsen tok tak i problemet. De saWe i gang et tiltak der alle gravide har samtale med jordmor minst tre ganger i løpet av svangerskapet.

Hos de som ikke er herfra, går den første samtalen ofte med til å fortelle om hvordan det er å være gravid i Norge. Hvilke tilbud som finnes, og hvilke reWigheter man

har. Både Xxxxx og Xxxxxx forteller at det har vært en enorm hjelp.

– XXxx å ha snakket med jordmor forsto jeg at man får ultralyd hvis man trenger det. Det er bare en liW annen måte å tenke på, forteller Xxxxxx og fortseWer:

– Det var trygt å vite hvordan systemet er her og at man alltid får hjelp.

det var før, smiler Xxxxxxxx.

«Det var trygt å vite hvordan systemet er her og at man alltid får hjelp.»

Xxxxxx Xxxxxx, ProClean

Mange er førstegangsfødende og har behov for informasjon om hva som egentlig skjer med kroppen i tillegg til informasjon om hvordan graviditet og jobb kan kombineres. Xxxxx forteller at tiltaket har vært til stor hjelp for henne.

barnet, smiler hun.

Samtaler og tilreWelegging gir trygg- het. Det sender også et viktig signal om at ledelsen står på de ansaWes side.

– Det første de sa da jeg fortalte at jeg var gravid var ”hvordan kan vi hjelpe?”, smiler Xxxxxx, og avslut- ter.

Langsiktig investering

– StøWen jeg har fåW fra kollegaer og ledelse har vært utrolig viktig. Uten tryggheten jeg fikk eWer å ha snakket med jordmor hadde jeg nok ønsket å bli sykmeldt tidligere.

Overraskende leW

å unngå at gravide blir sykmeldt

TEKST: XXX XXXXXXX XXXXXXXX

Fraværet blant gravide er i hovedsak knyWet til manglende tilreWelegging, ikke til sykdom og plager i svangerskapet. Nøkkelen til lavere fravær ligger derfor på arbeidsplassen, ikke på legekontoret.

At den gravide jobber og oppreWholder kontakten med arbeidsplassen lengst mulig har klare fordeler for både arbeidsgiver og den ansaWe selv. I de fleste arbeids- situasjoner er det mulig å jobbe som før med enkle grep og metoder hvis den gravide har et normalt svangerskap. Likevel blir mange gravide fortsaW unødvendig sykmeldt til tross for at de aller fleste ønsker å stå i jobb lengst mulig.

Mange har oppnådd gode resultater

En rekke gravidprosjekter har de siste årene giW overraskende positive resultater. De viser at man kan redusere sykefraværet raskt med enkle midler.

Den viktige trekantsamtalen

Kathrine trekker frem noen nøkkelfaktorer for at den gravide skal stå lenger i jobb.

– Først og fremst må den gravide føle seg trygg på at barnets og egen helse er ivaretaW i arbeidssituasjonen. Hvis den gravide i tillegg føler seg seW og ønsket på jobb er mye gjort.

Trekantsamtaler er et effektivt tiltak som gir både den gravide og leder den informasjonen og tryggheten de trenger. Trekantsamtale betyr at leder, gravid og jordmor gjennomfører veiledningssamtaler, helst tre ganger i

løpet av svangerskapet.

FOTO: ISTOCKPHOTO

Bedriftsjordmor og rådgiver Xxxxxxxx Xxxxxxx Xxxxxxx i Sør-Troms HMS-tjeneste ledet prosjektet "Gravid og i

arbeid” og er blant de fremste

«Sykefraværet ble redusert med nesten 85 %.»

SPØR EN JORDMOR!

Xxxxxxx, Xxxxx og Xxxxxxxx svarer deg på spørsmål om graviditet og arbeid.

Gratis informasjonstjeneste om gravide i arbeid

• Send inn spørsmål til jordmødre

• Last ned individuell oppfølgingsplan

• Les mer om:

- trekantsamtalen

- gravidepolitikk

- tilreWelegging

- økonomiske støWeordninger

- plikter og reWigheter

xxxxxxxx.xxx/xxxxxxxxxxxxxxxxx

– Det er viktig å starte samtalene så tidlig som mulig når du skal legge til reWe for gravide. Da blir effekten bedre, forteller Xxxxxxxx.

i landet på området. Bedriftene som deltok i prosjektet satset på bedre tilreWelegging for gravide. Sykefraværet ble redusert med 85 prosent, eller nesten 14 uker per gravide. I rene tall utgjør deWe 8,5 millioner kroner i året for bedriftene.

Noe av det viktigste bedriftene gjør er å ha en god gravidepolitikk. Den beskriver hensikt og mål, og inne- holder retningslinjer over hvem som har ansvar for hva i tilreWeleggingen for gravide.

– Gravidepolitikken må forankres i toppledelsen, snakkes om og seWes i system slik at den blir en del av kulturen

i virksomheten. Hvis ikke blir man overrasket og på hælene hver gang noen blir gravid, sier jordmor Kathrine.

I det første møtet bør det utformes en individuell oppfølgingsplan som tar utgangspunkt i hva den gravide kan og ikke kan gjøre, seW i forhold til arbeidsoppgavene hennes. Planen danner grunnlag for den videre oppfølgingen og evalueres ved neste møte.

Gratis informasjonstjeneste gjør det enklere Enkelte arbeidsgivere er usikre på hvordan de tilreWe- legger for gravide på en trygg og god måte. Idébankens informasjonstjeneste på Facebook; Gravid medarbeider kan være et nyWig hjelpemiddel.

- På Gravid medarbeider finner både arbeidsgiver og den gravide skreddersydd informasjon om graviditet på jobb. Der er det også mulig å sende inn spørsmål, og få svar fra erfarne jordmødre, avsluWer hun.

Nærværsgruppa. Fra venstre Jorunn-Xxxxx Xxxxxx, Xxxxxx Xxxx, Xxxx Xxxxxx Xxxxxxxxx, Xxxxxx Xxxx Xxxxx, Xxxx Xxxxx, Xxxxx Xxxxx og Xxxxxxx Xxxxxx.

Mye går av seg selv i et moderne meieri.

Tine går foran i sykefraværsarbeidet

TEKST: XXXX XXXXXXX / FOTO: XXXXXX XXXXXXXX

Hos Tine i Byrkjelo har sykefraværet vært lavt i flere år. Siste måling viste 2,7 prosent. Engasjement, høyt arbeidspress og gode relasjoner driver virksom- heten stadig fremover.

Vi er på vei til Byrkjelo, nord i Sogn

samarbeid og utvikling) og andre økonomer har i flere tiår advart mot den sjenerøse sykelønnsordningen i Norge. De mener den er årsaken til det høye sykefraværet.

Tine-folka på Byrkjelo er kjerringa mot strømmen som hyWer neven mot forskere og økonomer. Jovisst er det mulig å ha et lavt sykefravær

• De er passe bemannet, ikke for lite, ikke for mye.

• Ledere og medarbeidere er stolte over hva de produserer, Norges mest populære oster.

• Alle medarbeiderne har deltaW aktivt i et sykefraværsprosjekt.

• NAV, bedriftshelsetjenesten og legene i distriktet er aktive og gode støWespillere.

virker også sykefraværet.

– DeWe er en sterk nærværsfaktor. Å bli borte uten god grunn vil være det samme som å svikte. Slik er det ikke her, poengterer han.

Sikkerhet langt fremme

Mye støy gjør at rommet virker

gule osteblokker på et samlebånd. En medarbeider står bøyd over dem med en ostehøvel og tar vekk ujevnheter.

– Se på hun der, sier Xxxxxxx.

– Hun kunne ha siWet på stolen

der og passet på. I stedet jobber hun

nærværsgruppa ved meieriet. DeWe er en gruppe som jobber med å holde sykefraværet lavt. Hun tiWer opp fra reagensrørene og kommer bort til oss. Vi vil vite hvorfor syke- fraværet er bliW så lavt.

– For å lykkes må vi være godt bemanna, ikke for mye og ikke for lite. Begge kan slå ut med økt fravær,

og Fjordane. Widerøeflyet danser på luftstrømmer over Nordfjorden før det lander i Sandane. StupbraWe bergvegger følger den lille, hvite drosjen på svingete veier.

Hva kaller dere folk fra Byrkjelo, da? spør vi taxisjåføren.

med sykelønnsordningen i Norge, mener de.

I meieriet er det rundt 170 engasjerte medarbeidere. De produserer ost døgnet rundt i store deler av året.

Hver tredje ansaW er kvinne. Her er

både yngre arbeidstakere og mange

TeWe bånd rundt osten

Xxxxxxx Xxxxxx tar oss med på om- visning. Kjempestore kar med melk gir inntrykk. Det meste av prosessen frem til ferdig ost er automatisert.

Men noe foregår manuelt. På hver

stasjon følger medarbeiderne kon-

trangere enn det

er. Å trå forsiktig er viktig for trappene er braWe.

– Pass på! De rørene der er varme. Ikke ta på

«For å lykkes må vi

være godt bemanna, ikke for mye og ikke for lite.»

aktivt med hver ost.

Kvaliteten skal alltid være den beste.

DeWe kaller jeg å ha følelse for jobben og være stolt over den. Lojaliteten blir veldig sterk med en

sier hun.

Riktig bemanning kan være en ut- fordring når melkemengden varierer så mye.

– Men folk her står på. De er bare heilt utrolige, sier hun.

– Bremingar! sier han og seWer lat- terdøra på vidt gap.

– Men det må dere ikke si!

Mot strømmen

Mye er merkelig her vest. OECD (Organisasjon for økonomisk

som har lagt ungdomstida godt bak

seg. DeWe er noen viktige punkter som de mener er årsaker til det lave sykefraværet:

• I Tine jobber mange i små grupper og er avhengig av hverandre.

• Det er en sterk lojalitet i bedriften.

sentrert med på dataskjermer og ser

at alt går som det skal.

– De er helt avhengig av hverandre her. Du kan ikke seWe inn hvem som helst til å gjøre disse operasjonene. Skal en av operatørene i kantina bør han helst være rask, forteller Xxxxxxx.

Å være avhengig av hverandre på-

dem, advarer Xxxxxxx.

– Vi legger veldig vekt på HMS. Vi vil ikke at noen skal bli skadd her inne. Men fortsaW er det ting som kunne vært bedre selv om vi har svært få skader, sier han.

Lojalitetskultur på det beste

I naborommet ruller det inn store,

slik innstilling, sier han.

Viktig med nok folk

Tine Byrkjelo er et reguleringsanlegg. Det betyr at det til tider strømmer melk inn fra andre meierier. Spesielt rundt store høytider er det travelt, slik som nå.

På laboratoriet treffer vi på Jor- unn-Xxxxx Xxxxxx. Hun er med i

Former gode holdninger

For fem år siden var sykefraværet jevnt over tre ganger så høyt som nå. Tine Byrkjelo har fåW til mye på kort tid. I et møterom treffer vi flere fra nærværsgruppa som har bidraW til resultatet. De har jobbet med prosjektet Fra fravær til nærvær.

Xxxx Xxxxx har vært prosjektleder.

TINE BYRKJELO

• TINE SA er et produsenteid samvirkeselskap.

• Kjernevirksomheten er produksjon og salg av melk, ost og andre

meieriprodukter i Norge og utlandet.

• TINE SA har 5600 ansaWe og eies av 12 944 mjølke- produsenter.

Bedrifter blir langtidsfriske med svensk metode

TEKST OG FOTO: XXXX XXXXXXX

Ønsket om å være med på å lage et godt produkt er en av grunnene til at folk på Tine kommer på jobb hver dag.

– Vi bestemte oss for virkelig for å gjøre noe med sykefraværet, sier hun.

Først gjorde de seksten dybdeinterv- ju med ansaWe, tillitsvalgte, syk- meldte og langtidsfriske. Alle pekte på holdninger som en avgjørende drivkraft. Derfor bestemte de seg for å jobbe mer med holdninger. Verlo peker på en viktig holdningsendring de har fåW til.

– Det har skjedd noe med innstill- ingen til å bruke gradert sykmelding, forteller hun.

– Det var noe nyW deWe å være delvis sykmeldt, men likevel være på jobb hele dagen med tilreWelagte oppgaver. Det er det flere som gjør nå, sier hun og legger til:

– Det er i fredstid vi må forme holdninger, for da har vi ro til å jobbe med dem.

Alle er invitert med

I flere allmøter reiste de spørsmålet

«Hvem er den viktigste personen i diW arbeidsmiljø». Verlo forteller at svarene gjerne var «gode kollegaer» eller «forbaska avdelingsleder» og lignende småmorsomheter. Ingen

svarte det riktige svaret: «Du sjøl».

– Refleksjonen rundt spørsmålet ble god. Vi hadde også fokus på restarbeidsevnen når en blir syk. Slik

ble alle forberedt på situasjonen hvis de skulle bli syk.

«Å være avhengig av hverandre er en sterk nærværsfaktor.»

– Lederne har bliW mye flinkere til å finne oppgaver, xxxxxx Xxxxxx

Xxxx inn. Hun er hovedverneombud og svært fornøyd med utviklinga i fabrikken.

– Før fikk vi gjerne skitoppgaver hvis vi trengte alternative oppgaver. Nå får de fleste motiverende og utfor- drende oppgaver. DeWe er så viktig og avgjørende for at folk skal få lyst å være med på deWe, sier hun.

Mer og mer kompetanse

I Tine satser de på å utvikle kom- petansen hos alle. Nå er tredje kullet i gang med fagprøven. ÅWe deltar.

Enkelte oppgaver kan ikke overlates til maskinene. Det kreves lang erfaring for å vite nøyaktig når melken har riktig konsistens for å gå videre i prosessen.

– Kompetanseheving handler om at alle skal bli seW. Dersom alle skal oppleve å være en viktig person i

arbeidsmiljøet må deWe til, sier Xxxxx Xxxxx. Han er tillitsvalgt.

– Mange her føler at deWe er miW, at det er min maskin, humrer han.

– Det er lojalitet. Det er mer enn overflatiske relasjoner. Vi har alle et stort hjerte for Tine, sier Førde.

Akkurat det gjelder flere enn de ansaWe skal vi tro Xxxx Xxxxx. Sa- marbeidet med NAV, legene i distrik- tet og bedriftshelsetjenesten er også usedvanlig godt og nært. Hun gir en god del av æren for det lave syke- fraværet til samarbeidspartnerne.

– De har vært her mange ganger og kjenner bedriften svært godt. Den innsikten er helt avgjørende når vi skal løse et problem, sier hun.

På tilbakeveien er det kommet sprekker i skydekket. De styrer glim- er av melkeaktig lys reW ned i det mørke Breimsvatnet. Vinden har økt liW og vi gruer for fly-dansen over fjelltoppene. Tanken på hva de får til på Tine gir godt mot. Snart er vi der himmelen alltid er blå.

Norske bedrifter ønsker seg langtidsfriske medarbeidere. Xxx Xxxxxxxxxx lærer dem hvordan ønsket kan bli oppfylt. Nok en gang er hun invitert til Norge for å inspirere og hjelpe en virksomhet til å lykkes.

– Ja, jeg er mye i Norge, flere ganger i måneden, sier Xxx med et stort smil. Hun er på vei til en inspirasjons- dag ved Sykehuset Telemark.

Metoden Langtidsfrisk er Xxxx hjertebarn.

– Langtidsfrisk handler om å fremme, om å skape noe nyW, sier hun med tyngde.

– Vi må lete eWer mulighetene. Å tenke bare fore- byggende gjør oss problemorienterte. ÅWi prosent fremmende tiltak, femten prosent forebyggende og resten reparerende, er Xxxx oppskrift.

Kurs for å gjøre jobben selv

Langtidsfrisk er både en metode og et konsulentfirma som jobber liW annerledes. I stedet for vanlige konsu- lentoppdrag hos kundene, lærer Xxx kundene å gjøre jobben selv. Nærmere eW hundre bedrifter har deltaW så langt. På kurset lærer deltakerne å lede langtidsfriske prosesser i egen virksomhet. Selve kurset tar fem dager. Det gjennomføres i to bolker med en mellomperiode.

Langtidsfrisk-metoden

• Begrepet Langtidsfrisk ble skapt av Xxxxxx Xxxxxxxx. Han var bedriftslege på Stora Enso Fors i Sverige. På begynnelsen av 1990-tallet gjennomførte han en studie av medarbeidere som holder seg friske over tid. Frem til da var det nesten ikke skrevet noe om friske menne- sker og hva som kjennetegner situasjonen for medarbeidere med lite sykefravær.

• Xxx Xxxxxxxxxx er siviløkonom og sertifisert ICF- coach (International Coach Federation). Hun har jobbet med Langtidsfrisk siden 2003.

• Langtidsfrisk er nært knyWet til Verdens hel- seorganisasjons begrep om helsefremmende arbeidsplasser.

I den jobber deltakerne

med tiltak og prosjekter i

egen virksomhet.

– I Norge er det mye fokus på sykefravær. I Langtids- frisk har vi mer oppmerksomhet på sammenhengen mellom effektivitet, lønnsomhet og godt arbeidsmiljø. Når virksomhetene lykkes med deWe, får medarbei- derne god helse og et lavt sykefravær, sier hun.

Xxxxxxxxxx forteller at IA-rådgivere fra NAV Arbeidsliv- ssenter ofte deltar på kursene sammen med kundene sine. DereWer jobber de med utviklingstiltak i virksom- hetene.

– Jeg synes deWe er en utrolig god måte å samarbeide på som har giW floWe resultater. Slik sikrer virksomhe- tene at de selv har kompetanse til å utvikle organisas- jonen dit de vil. StøWen fra arbeidslivssentret er svært verdifull, sier hun.

Potensialet skal frem

Et kjernespørsmål i Langtidsfrisk er ”Hvordan skal det være når det er som best?”. I følge Ljungkvist handler deWe om kulturendring.

– Å jobbe godt og effektivt er meningsfullt og det skaper engasjement. Men det kan ta tid fordi det tar tid å endre menneskenes holdninger og atferd, sier hun og utdyper:

– Utfordringen er å få en fremmende tenkemåte og arbeidsmåte inn i kulturen. Det er derfor spesielt viktig at topplederne er med på opplæringen og at ildsjeler drar lasset i begynnelsen.

Krever tålmodighet

Vi spør Xxxxxxxxxx hva hun synes om alle tilbudene på markedet som lover fremgang for organisasjonene.

– Mange ønsker quick-fix, raske løsninger. De får kanskje resultater en stund, men faller fort tilbake til det gamle. Jeg tror mange slenger seg på disse

bølgene, fordi det beviser at de har gjort noe. Men har de ikke utholdenhet og tålmodighet vil de ikke lykkes. Å stadig hoppe på nye konsepter og metoder er ikke virkelig å ta ansvar. Tenk heller langsiktig og jobb skikkelig, sier hun.

Langtidsfrisk-metoden ga ”urovekkende lavt sykefravær”

TEKST: XXXXXX XXXXXXXX / FOTO: XXXX XXXXXXX

Seksjonssjefene i skaWeopplysningen i SkaW Øst gikk på kurs om metoden langtidsfrisk. Med et tålmodig og fast grep om metoden har de fåW et økt engasjement og nærvær blant sine ansaWe.

”Du er en knupp, jeg vil ta deg med på kino”, står det på en tavle i skat- teopplysningens kontorer i Oslo. ”Vil du gifte deg med meg?”, står det liW

– Vi spør ”Hvordan er det når det er som best?”, og gjør forbedringer for at det skal bli normen, forteller Xxxxxxxx.

er viktig at en jobb oppleves som meningsfull.

– Mange har en tendens til å

- Ikke se på problemene, men se på hva som allerede er bra. Det er en stor del av Langtidsfrisk-metoden, forklarer Xxxxxxxx.

lenger bort.

– Det er Happy-wall’en vår, fork- larer Xxx Xxxxxxxx, seksjonsleder i skaWeopplysningen i Oslo. På tavla har de samlet morsomme og hyg- gelige tilbakemeldinger fra fornøyde brukere. Det minner alle på at de gjør en viktig og god jobb.

Veggen er et av mange små tiltak som har kommet på plass eWer at Eliassen og seksjonslederen på Hamar, Xxxxx Xxxxxxxx, fikk op- plæring i langtidsfrisk-metoden.

DeWe er en metode som går ut på at en flyWer oppmerksomheten bort fra sykdom og sykefravær til helse og nærvær.

Positive tanker gir positive resultater

– Man må snu tankegangen. Ikke se på problemene, men se på hva som allerede er bra, forklarer Xxxxxxxx.

Arbeidsmiljøloven legger vekt på helsefremmende arbeidsplasser. Langtidsfrisk er en verktøykasse til å skape deWe.

Xxxxxxxx er opptaW av at man ikke kan jobbe isolert med sykefravær. Det handler om å se hele arbeid- splassen og alle dets utfordringer under eW. Langtidsfrisk-metoden har derfor bliW et verktøy som brukes daglig.

«Vi gikk fra å bort- forklare sykefraværet til å forstå det.»

Xxx Xxxxxxxx

– Den nye metoden gjør det let- tere å finne avgjørende årsaker til hvorfor folk trives eller ikke trives på jobb, forklarer hun. Og legger til at nøkkelen ligger i å få de ansaWe til å føle seg seW hørt og behøvd.

Meningsfullhet

Et ord de to lederne stadig vender tilbake til er ”meningsfullhet”. Det

begynne med ressursene. Det at man trenger mer eller bedre res- surser. Men det blir helt feil. Det at folk opplever å ha en meningsfylt jobb må være på plass før en kan gjøre noe som helst, slår Xxxxxxxx fast.

Han forklarer videre:

– Vi jobber med fagpersoner som skal yte service under tidspress. DeWe gir en ekstra utfordring. Folk må føle at de får brukt sin kunnskap på en meningsfull måte.

Xxxxxxxx forteller at hun som leder legger stor vekt på deWe.

- Hvis du opplever at det du gjør er meningsløst, stopp med det! Det

blir helseskadelig i lengden. Dersom jobben du gjør ikke føles menings- fullt, kan det hende at du egentlig skulle gjort noe annet?

Begge lederne peker på den sterke sammenhengen mellom menings- fullhet, fravær og trivsel. Når man

ser verdien i å komme på jobb, vil terskelen for ikke å komme være høyere.

Alt fravær over fire prosent kan unngås

De som står bak langtids-

frisk-metoden mener at det ikke er noen grunn til at en ordinær arbeid- splass skal ha et høyere fravær enn fire prosent. Det var en tankevekker for de to seksjonslederne.

– Før brukte vi mye tid og ressurser på å bortforklare fravær. Så innså

vi at vi reW og sleW har fravær som fortjent, forteller Xxxxxxxx.

– Vi gikk fra å bortforklare syke- fraværet til å forstå det, legger Xxxxxxxx til.

De to lederne forklarer at det handler om å se sine ansaWe og sykefraværet i et nyW lys. Man må ta utgangspunkt i at alle ønsker å bidra. Og at alle har et ønske om å lykkes.

– Det er ingen som ønsker å være unnasluntrere, men med feil fo- rutsetninger kan det hende de blir det. Du som leder kan påvirke deWe, forklarer Xxxxxxxx engasjert.

«Plutselig skjer det ting og man får mange med seg.»

Xxxxx Xxxxxxxx

DeWe fikk de bekreftet da Xxxxxxxx fikk beskjed om at fraværet i hans avdeling var ”urovekkende lavt”.

– Det virket liW for godt til å være sant, men det viser bare at metoden fungerer, ler seksjonslederen.

Stol på prosessen

– Ting tar tid. Den problemfokuserte tankegangen siWer dypt i vegger og

folk. Da er det viktig å kunne holde stø kurs. Selv om andre mener at det du gjør ikke har noen effekt, forteller Xxxxxxxx. Han ble overrasket over hvor tungt det var å få prosessen i gang.

Xxxxxxxx deler sin kollegas erfa- ringer.

– Det kan se ut som om ting står helt stille, og man drar lasset alene. Så plutselig skjer det ting og man får mange med seg. Det kommer liW i bølger. Man må bare ikke gi seg, formaner hun, og fortseWer:

– Alt jeg seWer i gang har utgang- spunkt i metoden. Hold fast på det i alt du gjør og er.

Faraasen forklarer videre at det finnes mange små konkrete tiltak, men det det hele bunner i er kul- turen man bygger opp. Behovene er forskjellige, så tiltakene blir dereWer. Men en Happy-wall får varme an- befalinger fra både Oslo og Hamar.

«IA-avtalen er med på å gjøre oss ledere mer bevisste på hvilket ansvar vi har»

Xxxxxx Xxxxxx

«IA-avtalen er med på å gjøre oss ledere mer bevisste på hvilket ansvar vi har.

83 år og fortsaW i jobb

Hos ScoWsborg omsorgsboliger i Ålesund lar de ikke alderen stå i veien for arbeidsgleden. Den eldste på enheten er snart 83 år, og sniWalderen er på over 50. Et godt arbeidsmiljø og en engasjert leder har resultert i både fornøyde seniorer og IA-utmerkelse.

TEKST: XXXXXX XXXXXXXX / FOTO: XXX XXXXXXX XXXXXXXX

IA-rådgiver, Xxx Xxxxxxx Xxxxxx

Men det er også takket være en leder som lyWer og tilreWelegger at Liv har kunnet fortseWe i jobben hun er så glad i.

– Det du gjør for å beholde seniorer er ikke nødven- digvis annerledes enn det du gjør for å beholde øvrige ansaWe, forklarer Hunger, og fortseWer.

– Det handler stort seW om å være til stede og vise at du seWer pris på den jobben som gjøres. Vær glad i dine ansaWe, oppfordrer hun.

Hunger er teamleder for fire avdelinger og har lenge jobbet målreWet for å få på plass en holdningsendring. Resultatet er at ansaWe selv tar opp tilreWelegging når de ser at det trengs.

– Jeg kommer med innspill, og så kommer de ansaWe med konkrete tiltak. De overrasker meg gang på gang med hvor løsningsorienterte og fleksible de er, for- teller teamlederen.

I tillegg til fornøyde ansaWe som blir lenge, har

Teamleder på ScoWsborg. Xxxxxx Xxxxxx.

Hunger har også taW inn en ung mann som hadde utfordringer med å komme seg inn i arbeidslivet. Med god oppfølging har han bliW en ansaW å lik linje med resten av staben.

Alle tre delmålene i IA-avtalen blir godt ivaretaW på ScoWsborg. Sykefraværet er nede i 2,2 prosent, og har holdt seg lavt de siste fire årene. Men Hunger sier at det ikke er avtalen som er hovedfokuset for henne.

– Jeg tenker ikke inkluderende arbeidsliv hele tiden. Det bare er sånn. Alle bør få muligheten til å jobbe. Og det er viktig å legge til reWe for at folk skal ha det best mulig når de kommer på jobb. Allikevel er det floW med en IA-avtale som kan gjøre oss mer bevisste og målreWede, forklarer den engasjerte lederen.

I en stue i en av omsorgsboligene på ScoWsborg svinser det rundt en kvikk og stilig dame med hviW krøllete hår. Mat ordnes og utflukter forberedes. Tonen mellom Xxx Xxxxxxxx og beboer Xxx Xxxxx er leW. Det er tydelig at ScoWsborg boliger ikke ville vært helt det samme uten sin eldste arbeidstaker.

SmiWsom arbeidsglede

– Når folk får vite at jeg fortsaW jobber er det mange som spør om jeg ikke snart skal gi meg. ”Nei!” svarer jeg da, forteller Xxx på snart 83. Hun har jobbet ved ScoWsborg i 25 år.

-Hun har fulgt en av brukerne siden 1991 og er glad for at hun fortsaW kan være til stede for de som trenger det.

– Jeg gleder meg alltid til å gå på jobb. Jobben gir meg energi, og jeg føler meg nyWig, smiler Xxx.

Hennes arbeidsglede har også gjort noe med resten av

staben, forteller teamleder Xxxxxx Xxxxxx.

– De eldre har en høy arbeidsmoral som smiWer over på de yngre. Når de eldre kan stå på som de gjør, blir terskelen for å holde seg hjemme høyere for de yngre, forteller hun.

Xxxxxx Xxxxxxx blir snart 30 og er yngste dame i staben. Hun begynte som assistent for åWe år siden, men trivdes så godt at hun tok videre utdanning for å kunne få fast jobb som fagarbeider på ScoWsborg. Hun smiler når hun skal fortelle om sine godt voksne kollegaer.

– De er unge til sinns, og vi har alltid noe og snakke om. Jeg jobber ofte sammen med Xxx, og hun har sik- kert lært meg alt jeg kan. Men hun er aldri belærende.

En leder som er til stede

Med gode hjelpemidler kan Xxx fortsaW stå i jobb, selv om kroppen ikke er like sterk som før.

ScoWsborg også fåW en IA-utmerkelse for seniorpoli- tikken sin. Xxx Xxxxxxx Xxxxxx er rådgiver ved Nav arbeidslivssenter og er IA-rådgiver for ScoWsborg.

Tips til en vellykket seniorpolitikk

Xxxxxx mener at god seniorpolitikk ikke skiller seg så mye fra god ledelse generelt. Men hun har allikevel noen tips til hva som skal til får å beholde seniorene lenger:

• Ha en fadderordning: Gi en senior et spesielt ansvar i forhold til en nyansaW. Det gir ansvar og det gjør at man føler seg betydningsfull.

• Start tidlig: Det er viktig å starte seniorsamtalene tidlig. Det handler om bevisstgjøring hos både arbeidstake sog arbeidsgiver.

• Send seniorer på kurs: Det er viktig at man hele tiden får ansvar, og at man ikke blir stuet bort i et hjørne fordi du er liW eldre enn gjennomsniWet. Alle må få mulighet til å utvikle seg. Det å sende noen på kurs er et viktig signal om at man investerer i den ansaWe.

Seniortiltak i Ålesund kommune

• 55 år: Har samtale om seniortilværelsen.

• 58 år: Fast kurs om reWigheter

(arrangert av kommunen).

• 60 år: En ekstra ferieuke.

• 62 år: Ekstra tiltak. For eksempel ti ekstra fridager eller 12.000 ekstra i lønn.

Hun er svært fornøyd med hva de har fåW til og roser Hunger sin lederstil.

– Xxxxxx er en demokratisk og reWferdig leder som ikke skyr unna konflikter dersom det er noe som er nødvendig å ta opp. Hun har høye forventninger og høy tillit til sine ansaWe. Det får hun igjen for.

Inkludering på flere plan

I tillegg til å beholde seniorene sine lenge, har ikke Hunger problemer med å ansaWe godt voksne men- nesker. Siste tilskudd i ScoWsborg-flokken er 61 år gamle Xxxxxxxxx Xxxxxx.

– Jeg trives godt her på ScoWsborg. Vi har et lite og intimt miljø, smiler hun.

Det er ikke bare seniorene som blir taW hensyn til.

Omstilling på engelsk

Xxxxx Xxxxx er damen britiske selskaper ringer når de skal gjennom en omorganisering. Hun er organisasjonspsykolog og vet hva som skal til for å få fornøyde medarbeidere. Hun har også råd og verktøy for å beholde det gode arbeidsmiljøet i en omstillingsprosess.

TEKST OG FOTO: XXXXXX XXXXXXXX

En energisk dame med oppvakte øyne og et smiWende engasjement står på scenen på et konferansesenter på Fornebu.

–Leter vi eWer gode ting finner vi flere. Vi opplever en verden der gode ting skjer.

Forsamlingen lyWer interessert. Xxxxx Xxxxx kan deWe med arbeidsmiljø. Hun jobber i konsulentselskapet Appre- ciating Change i Storbritannia. Der har hun hjulpet flere selskaper til å gjøre omstillingsprosesser til noe positivt.

Hun siWer også på mye kunnskap om hva som gjør en bedrift til et godt sted å være. Vi møter henne for å finne ut hemmelighetene bak omorganiseringer som går bra.

Blomstrende bedrifter

Positive unntak (Positive Deviance)

– Vi er så trent i å se eWer ting som ikke fungerer og som må fikses at vi glemmer å se det som går bra. Folk må reW og sleW få liW hjelp til å se de positive tingene, forteller Xxxxx.

I de blomstrende bedriftene er de flinke til å trekke frem de tilfellene der noe er eksepsjonelt bra. De fokuserer ikke bare på det som ikke går eWer planen. I stedet lærer de både av de gode og de dårlige erfaringene. DeWe er en holdning som starter hos ledelsen, og som skaper en positiv kultur i hele bedriften.

– Selv om det å være kritisk er nyWig kan det gå for langt. Da stopper både kreativiteten og produktiviteten opp, sier en engasjert Xxxxx.

Men hun advarer også mot å bli for opptaW av det posi- tive.

– Hvis problemer blir tabu, har det gåW liW for langt. Man må kunne diskutere og reWe opp det som er feil også, forklarer hun.

Medmenneskelighet (Virtous Practices)

Det siste fellestrekket ved blomstrende bedrifter som

Et viktig begrep for Xxxxx er ”flourishing organisations”, eller blomstrende organisasjoner om du vil. DeWe er virksomheter som gjør det godt økonomisk og er kjent for å være gode arbeidsplasser. Slike bedrifter har vi seW eksempler på i ”great place to work”- kåringer.

– Blomstrende organisasjoner har tre kjennetegn, fork- xxxxx Xxxxx:

– På engelsk heter det affirmation, positive deviance og virtous practices.

DeWe kan overseWes med annerkjennelse, positive unntak og medmenneskelighet. Bedriftene som blom- strer er flinke til å se og anerkjenne sine ansaWe. De lærer først og fremst av suksesser. Men de tør også å ta opp ting som går galt.

Xxxxx utdyper punktene på denne måten:

Anerkjennelse

Anerkjennelse handler om å se sine ansaWe. Det er viktig å se styrkene hos den enkelte, og å være åpen for forslag og nye ideer.

– Dersom man klarer å seWe sammen team der hver enkelt får brukt sine styrker, får man ikke bare en bedre arbeidsplass for sine ansaWe, men man øker også pro- duksjonen, forklarer Xxxxx.

Hvis vi føler at vi får brukt det vi er gode på, er vi tryg- gere og blir mer kreative, engasjerte og produktive. Vi jobber reW og sleW bedre når vi får brukt våre styrker. En bedrift som anerkjenner sine ansaWe og lar dem vokse, gir også rom for nytenkning. Det igjen er ofte et konkurransefortrinn, forteller den engelske organisas- jonspsykologen.

Xxxxx Xxxxx nevner, handler om å ta medmenneskelige verdier inn i bedriften.

– Det handler reW og sleW om å være gode mot hveran- dre. Vær ydmyk, generøs, hjelpsom og så videre. Hjelp folk til å bringe frem det beste i seg selv, oppfordrer hun.

Under virtous practices ligger også deWe med stemn- ing. Hvordan skaper vi en positiv atmosfære på jobb? Hvordan snakker vi med hverandre? Har vi kun møter når det er noe negativt som skjer? Det er spesielt viktig å ha fokus på stemningen blant de ansaWe i dårlige tider eller under omorganisering, mener Xxxxx.

En positiv kultur bør forankres hos ledelsen. Men det kan også skapes eller undergraves i subkulturer i bedriften.

– Vi lar oss inspirere av andre, så dersom vi ser noen opptre modig eller generøst har vi leWere for å oppføre oss på en lignende måte, forklarer organisasjonspsykol- ogen

Den gode omstillingsprosessen

Har du et positivt utgangspunkt er du mer åpen for å ta imot og forstå mye og komplisert informasjon. Du blir mer

kreativ, mer tilpasningsdyktig, mer åpen for nye ting og så videre. DeWe er også egenskaper vi trenger i en omstillings- prosess. DeWe er Xxxxx Xxxxx sine tips til en god omstillingsprosess:

Involver de ansaWe

• Involver medarbeidere og få dem tidlig inn i prosessen.

• Still spørsmål og lyW, slik at ansaWe forstår at deres synspunkter blir taW hensyn til.

• Styr tanker, samtaler og over på hva de kan gjøre, fremfor det de ikke kan gjøre. Når folk forstår at de har en aktiv rolle får de en følelse av

å kunne bidra og selv være en del av endringene. Da blir de mer villig til å delta, og de blir mer åpne for forandringer.

Få folk sammen og still løsnings- orienterte spørsmål

• Hvordan kan jeg påvirke endringene?

• Hvordan kan jeg hjelpe mine kolle- gaer med å påvirke endringene?

Spør om de positive tingene!

(DeWe kalles Appreciative Inquiry)

• Hva er en god dag på jobben?

• Hvordan er vi når vi er som best?

• Hva gjør vi riktig når vi lykkes?

• Få frem og ta med deg det beste fra det som har vært.

• Hva har vi vært fornøyde med som vi kan ta med videre?

– Det er veldig viktig å seWe av nok tid, formaner Xxxxx Xxxxx.

Hun minner oss om at jo mer stresset man blir, desto leWere er det å glemme å være kommunikativ, åpen og inkluder- ende. Man trekker seg gjerne tilbake og tenker at det er best å løse ting på egen hånd.

– Men det er jo neWopp da det er viktig å få folk med, avsluWer Xxxxx.

ut i jobb

TEKST: XXXXXX XXXXXXXX / FOTO: XXX XXXXXXX XXXXXXXX

Bibbis frisør i Vestfold vil ha flere unge som har ståW utenfor arbeidslivet inn i varmen. Xxxxx Xxxx har som mål å alltid ha to ansaWe med redusert funksjonsevne i sin bedrift. Med teW oppfølging og stort engasjement loses stadig nye lærlinger frem til svenneprøve og fast jobb.

Frisør får ungdom

«Jeg gjør det klart at jeg er der 100% for alle lærlinger. Jeg skal stå på for dem, og svikter dem

ikke!»

Xxxxx Xxxx, kjedeleder Bibbis frisør

gir lærlinger oversikt over egen utvikling. TeW oppfølging gir en trygghet som er avgjørende for god læring.

Tar samfunnsansvar

Bedriften tar IA-avtalen (avtalen om et mer inkluderende arbeid- sliv) på alvor. Målet er å alltid ha to ansaWe med nedsaW funksjon- sevne.

og integrering. Men når man hører henne snakke, er det tydelig at det er et engasjement for unge som ligger i bunn.

– Vi ønsker å gi de unge god op- plæring og utdanning slik at de kan lykkes og leve av yrket. Vi vil heve kompetansen på alle plan. Du skal være mer enn en frisør, forteller Xxxx engasjert.

– Vi utdanner ikke bare frisører. Vi utdanner mennesker, sup- plerer Xxxx-Xxxxxxxxx Xxxxx som er daglig leder ved avdelingen i Olsrød Park.

Hun skryter av et godt miljø med gode muligheter.

– Her får jeg tillit og muligheter til å bruke evnene mine. Jeg kan ta videreutdanning, og jeg blir seW for den jeg er og den jobben jeg gjør, forteller Xxxxx.

Trygghet gir god opplæring

Xxxxx Xxxxxxxx Xxxx er daglig leder i avdelingen i Kirkeveien. Hun tok opplæringen hos Bibbi, og under- streker hvor viktig det er å føle at man er i gode hender.

– Det kan være et sjokk å komme inn i arbeidslivet. Da er det er viktig å se lyset i enden av tunellen, å se at man får en god opplæring som vil føre til en god karriere. Her har vi ukentlige tilbakemeldinger. De gjør det leW å se sin egen frem- gang, forklarer Xxxx.

jobbe her. Da Xxxx søkte lærlinge- plass advarte fagavdelingen i fylket om at Bibbi har en hard skole.

– De var klare på at det ikke ville nyWe å komme å klage på høye krav eWerpå. Men jeg har ikke angret på at jeg begynte her, smiler hun.

Engø forklarer at det er viktig å være tydelig på hva man går inn

i. Da blir det ingen overraskelse senere.

– Vi avklarer forventninger begge veier når vi tar inn lærlinger. Det skal være klart fra dag en hva vi forventer av dem, og hva de kan forvente av oss, forteller hun.

Nede i salongen har nye kunder kommet til og alle er i full sving. På tross av høyt tempo, er det god stemning og laWeren siWer løst. Det er ikke vanskelig å forstå at deWe er en arbeidsplass der man føler seg inkludert.

I en frisørsalong på NøWerøy er

en håndfull jenter i full sving med å klippe, farge og føne hår. Unge, blide fjes kikker opp når det går i døren.

– De siWer oppe, smiler en av dem og viser vei.

I andre etasje xxXxx xxxxxxxxxx Xxxxx Xxxx, med daglige ledere fra to av salongene. Xxxx har holdt på i over 40 år, og startet sin egen bedrift allerede i 20-årene. Hun fikk tidlig sin første lærling, og har et stort

engasjement for unge mennesker

som er midt i overgangen mellom skole og jobb.

– Ungdom har ofte store ut- fordringer med å møte arbeidslivet. Vi har haW våre utfordringer, men det gjelder å ha tro på mennesker. Det ligger noe godt i oss alle, sier Engø.

VerdsaW bedrift

Bibbis frisør har vunnet en rek- ke priser for siW opplegg rundt lærlinger. Sist var NHOs nasjonale

fagopplæringspris, som de fikk i

2012.

– Det er aldri noen som har strøket på svennebrevet hos oss. Vi følger alle våre lærlinger teW og driver en til en oppfølging med individuelle planer. Vi gir oss ikke!, forteller Engø.

Gode rammer og god struktur på opplæringen er nøklene til suk- sessen. Det seWes opp individuelle halvårsplaner for hver enkelt,

som er knyWet til læremål. DeWe

– Vi har samarbeidet med ulike aWføringsbedrifter og det har gåW bra. Flere har taW fagbrev, og vi har lykkes med å løfte mennesker ut av aWføring og inn i arbeidslivet, forteller Xxxx.

Kjedelederen innrømmer at det ikke alltid er like enkelt. Det krever tid, ressurser og stå-på vilje for å lykkes. Selv sier Xxxx at rekruWer- ingsbehovet i bransjen er grunnen til at de har bliW gode på opplæring

Xxxxx selv oser av engasjement for lærlingene sine.

– Jeg gjør det klart at jeg er der 100% for alle lærlinger. Jeg skal stå på for dem, og svikter dem ikke! Men de må jo gjøre en inn- sats selv, slår hun fast.

Ikke redd for å stille krav

For selv om de som kommer til Xxxxxx frisør får god støWe, stilles det også krav til de som ønsker å

«Vi utdanner ikke bare frisører. Vi utdanner mennesker»

Xxxx-Xxxxxxxxx Xxxxx, Bibbis frisør

Smarte tiltak

for et inkluderende arbeidsmiljø

1. OppreW en IA-konto

Ha en konto for belastning av timer for ansaWe som trenger midlertidige til- reWelegginger i andre avdelinger. Slik seWer ikke økonomiske utfordringer stopper for god tilreWelegging.

2. Samtale med jordmor Samtaler med jordmødre demper ubegrunnet engstelse og usikkerhet både blant gravide og ledere. Det fører til bedre tilreWelegging og lavere syke- fravær.

3. Fredagsmøter med den sykmeldte

Ha et ukentlig ”oppdateringsmøte” med

de sykmeldte. DeWe er et uformelt møte der målet er å holde kontakten mellom medarbeider og bedrift.

4. Mentorordning

Å ha mentorer for ansaWe på arbeids- praksis gir trygghet for praktikanten. Den som får mentorrollen vil også få en sunn utfordring som gir både læring og mening.

5. Bruk arbeidslivssenteret Her siWer det folk med mye god kompetanse som kan gi råd i ulike situasjoner. Det å melde medarbeidere på kurs gir både økt kunnskap i bedriften, og ansaWe som føler seg seW.

6. Lag en ”Happy-wall” Jobber dere med kunder? Ofte får man morsomme eller hyggelige tilbake- meldinger. Lag en vegg der dere skriver opp ukens gullkorn, så har man noe morsomt å snakke om i lunsjen.

7. Utvid egenmeldingen

Det har vist seg at en 365 dagers egen- meldingsperiode får sykefraværet ned og tilliten opp.

Document Metadata

Table of Contents

INSPIRASJON, INNSIKT OG KLOKE GREP

Document Metadata