HANGGLIDING, PARAGLIDING OG SPEEDGLIDING
Sikkerhetssystem for
HANGGLIDING, PARAGLIDING OG SPEEDGLIDING
Revisjon 8.1 gyldig fra 15.04.2022
FORORD
Sikkerhetssystem for hanggliding, paragliding og speedgliding oppfyller kravene til sikkerhetssystem i forskrift 5. januar 2010 nr. 1 om bruk av hangglider og paraglider [BSL D 4-7] § 4.
Sikkerhetssystemet inneholder følgende:
a) plan for utdannelse av utøvere av hanggliding og paragliding og opprettholdelse av deres kunnskaper og ferdigheter, herunder utstedelse av kompetansebevis,
b) materiellreglement, innbefattet krav til konstruksjon og vedlikehold av hangglidere, paraglidere og nødvendig tilleggsutstyr,
c) operative bestemmelser for de forskjellige arter av hanggliding og paragliding,
d) medisinske minstekrav til utøverne,
e) system for rapportering av avvik fra pkt. a) t.o.m. d) ovenfor til organisasjon, og
f) organisering som sikrer utvikling og etterlevelse av pkt. a) t.o.m. e) ovenfor.
Planen for utdannelse av utøvere (utdanningsprogrammene) er del av sikkerhetssystemet og følger som vedlegg til dette.
Sikkerhetssystem for hanggliding, paragliding og speedgliding skal bidra til at aktivitetene utøves på en trygg måte.
NLFs generalsekretær skal ivareta forbundets daglige forpliktelser overfor luftfartsmyndighetene når det angår sikkerhetssystemet.1 Generalsekretæren kan delegere til fagutvalg innen hang-, para- og speedgliderseksjonen å ivareta den daglige utøvelsen av bestemmelsene i sikkerhetssystemet.
Gjeldende versjon av Sikkerhetssystem for hanggliding, paragliding og speedgliding er til enhver tid tilgjengelig på følgende Web-adresse:
1 NLFs styreinstruks og delegasjonsreglement kap. 7.
REVISJONSLISTE
Ved alle nye revisjoner skal sikkerhetssystemet oppdateres og revisjonslisten signeres.
Det signeres for at sikkerhetssystemet er oppdatert og komplett i henhold til kontrollisten for den gyldige revisjon.
Revisjon | Revisjonsdato | Gyldig fra dato | Utført | Kontrollert | Godkjent |
4 | 01.07.2003 | 01.06.2003 | HP / NLF | ||
5 | 08.03.2005 | 15.04.2005 | HP / NLF | ||
6 | 07.12.2009 | 01.01.2010 | HP / NLF | ||
6.1 | 04.03.2010 | 15.03.2010 | HP / NLF | ||
6.2 | 01.03.2013 | 01.03.2013 | HP / NLF | ||
7.0 | 12.06.2017 | 12.12.2017 | NLF / HPS | ||
7.1 | 21.12.2020 | 21.12.2020 | NLF / HPS | ||
8 | 23.11.2021 | 29.11.2021 | TES | TN | JEL |
8.1 | 06.04.2022 | 15.04.2022 | TES | TN | JEL |
REVISJONSOVERSIKT:
Revisjon 6.0 kom 1.1.2010 og den var kraftig forandret fra revisjon 5. Revisjon 6 var laget som et sikkerhetssystem mens versjon 5 var laget som en håndbok. Et sikkerhetssystem blir beskrevet i kapittel 1.
Allerede 15.3.2010 kom revisjon 6.1.
Seksjonens sikkerhetssystem har vært ute på høring hos våre klubber og en del forandringer har blitt gjort.
Revisjon 6.2 kom 1.3.2013 og hadde en del forandringer.
Revisjon 7.0 kom 12.12.2017 og inneholder en del viktige forandringer samt at det var mye feilretting og omskriving slik at regleverksutvalget mente denne var så forandret at man valgte å gå til Revisjon 7 når man satte navn på denne revisjonen. Speedflying (SPG) er inkludert som en ny delsport i revisjonen.
Revisjon 7.1 kom 21.12.2020 og er endret slik at frister for fornyelse samsvarer med gjeldende praksis.
Revisjon 8: Omarbeidet som del av arbeidet med revisjon og deling av utdanningsprogrammet. Det er gjort en del forenklinger, omredigering og redaksjonelle/språklige endringer for å lette bruken av regelverket. I tillegg er det gjort noen forandringer, blant annet:
• Forordet er endret for å sikre bedre samsvar med forskriften og NLFs interne regelverk.
• Aktive lenker er fjernet, for å lette administrasjon av dokumentene.
• Referanser til spesifikke verktøy (så som Min Idrett, Flightlog, veiledninger etc) er fjernet og erstattet med generelle betegnelser. Dette for å ikke låse oss til spesifikke verktøy.
• Referanser til SERA er inntatt for å tydeliggjøre at og hvordan lufttrafikkreglene påvirker hang-, para- og speedgliding.
Kapittel 2 Organisasjon
• Nåværende faglig ledergruppe skifter navn til fagutvalget. Nåværende fagutvalget skifter navn til fagressursgruppen. Nåværende sikkerhetsutvalg, utdanningsutvalg og regelverksutvalg opphører. Deres tidligere oppgaver overtas av fagutvalget.
Kapittel 3 Operative bestemmelser
• Krav for å oppnå spesifikke kompetansebevis er flyttet til utdanningsprogrammene.
• Kapittelet om uregelmessigheter og mislighold er byttet ut med NLFs felles regler om brudd på luftfartsbestemmelser.
• Rettigheter til bruk av vingetypene hangglider, paraglider, minivinge og speedglider er spesifisert.
• Liste over tillatte SPG-vinger utgår (ref punkt 3.11.1 i SS rev 7.1) og erstattes med vingetyper i kapittel 5.2.2.
Kapittel 4 Utdanning
• Utdanningsprogrammene er omarbeidet og delt i fire (UP-PG, UP- HG, UP-SPG, UP-PPG), Utdanningsprogrammene er del av regelverket. Det er lagt særlig vekt på krav til luftvett og ferdigheter.
• Instruktørutdannelsen er flyttet til utdanningsprogrammene.
Kapittel 5 Tekniske bestemmelser
• Vingetypene paraglider, minivinge og speedglider er definert.
Definisjonssamling
• Oppdatert med relevante definisjoner og forkortelser.
• Elevstart erstatter det tidligere mellomstadiebakke. Krav til 250 m høydeforskjell er erstattet med en mer funksjonell definisjon.
Rev 8.1 Noen rettelser og presiseringer etter revisjon 8:
1.4 Inkludert beskyttelse av etablerte rettigheter
3.1.3 Presiseringer ved fornyelse av kompetansebevis
3.1.4 Presiseringer ved fornyelse av kompetansebevis
3.8.5 Presiseringer for bruk av erklæringsskjema ved tandemflyging
3.10.4 Minstehøyde med speedglider flyttet til 3.12.4
5.3.2 Forenklet beskrivelse av bestemmelse for bruk av ryggbeskyttelse
8
1.2 Hang-, para- og speedgliderseksjonens funksjon 9
1.4 Beskyttelse av etablerte rettigheter 9
10
2.1 Hang-, para- og speedgliderseksjonen 10
2.5 Årlig revisjon av klubbene 14
2.6 Organisasjonskart NLF/HPS 16
17
3.6 Dropp fra hang-/ paraglider eller andre flygende innretninger og luftfartøy 25
3.7 Opptrekk og oppslep av hang- eller paraglider 25
3.8 Tandemflyging med hang- eller paraglider 27
3.9 Motorisert hang- og paragliding 28
3.10 Akroflyging med paraglider 30
3.11 Akroflyging med hangglider 31
33
4.1 Klubben og undervisningen 33
4.2 Krav til deltagere på grunnkurs 34
4.3 Teoretiske og praktiske prøver 35
36
5.3 Hang-, para- og speedglidere 37
5.4 Motoriserte hang- og paraglidere 38
39
6.1 Handlingsplan ved ulykker 39
6.2 Varslingsplan ved ulykker 39
6.3 Innsamling av erfaringsdata 39
6.4 Analyse, systematisering og arkivering 40
6.5 Tilbakemelding til utøvermiljøet 40
6.6 Revidere regelverk på grunnlag av erfaringer 40
6.8 Handlingsplan for undersøkelseskommisjon 41
6.10 Spesielle flytryggingstiltak 43
6.11 Kommunikasjon mellom seksjon og klubber 43
44
7.2 Forkortelser for kompetansebevis 46
All bruk av hangglider, paraglider og speedglider i Norge skal skje i henhold til forskrift 5. januar 2010 nr. 1 om bruk av hangglider og paraglider [BSL D 4-7] og forskrift 14. desember 2016 nr. 1578 om lufttrafikkregler og operative prosedyrer [BSL F 1-1], herunder lufttrafikkreglene i vedlegg til forordning (EU) nr. 923/2012 (SERA – «standardised European rules of the air») med nasjonale tilpasninger. For umotoriserte innretninger, gjelder særbestemmelsene i SERA for seilfly («sailplane»).2
Med sikkerhetssystem menes et samlet og helhetlig system for de ulike luftsportsaktivitetene i NLF. Systemet skal være grunnlaget for utøvelsen av de ulike aktivitetene, og all aktivitet skal skje i samsvar med dette. Sikkerhetssystemet består av dette dokumentet samt utdanningsprogrammene for hanggliding, paragliding, motorisert paragliding og speedgliding.
Ansvarlig for sikkerhetssystemet er NLFs generalsekretær.
Sikkerhetssystemet er basert på bestemmelser som er relevante for aktivitet med hang-, para- og speedglider i følgende lover, forskrifter og retningslinjer:
• Lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven)
• Forskrift 5. januar 2010 nr. 1 om bruk av hangglider og paraglider [BSL D 4-7]
• Forskrift 14. desember 2016 nr. 1578 om lufttrafikkregler og operative prosedyrer [BSL F 1-1]
• Andre relevante luftfartsforskrifter, herunder forskrifter i serien bestemmelser om sivil luftfart (BSL)
• Lov for Norges Idrettsforbund (NIF)
• Lov for Norges Luftsportforbund (NLF)
• Styreinstruks og delegasjonsreglement for NLF
• NLF-håndbok
• NLFs kvalitetshåndbok
Lenke til aktuelle dokumenter finnes på xxx.xxx.xx
1.1.3 Krav til sikkerhetssystem
NLFs Sikkerhetssystem for hanggliding, paragliding og speedgliding skal være godkjent av Luftfartstilsynet og skal i henhold til BSL D 4-7 bestå av:
a) plan for utdannelse av utøvere av hanggliding og paragliding og opprettholdelse av deres kunnskaper og ferdigheter, herunder utstedelse av kompetansebevis,
b) materiellreglement, innbefattet krav til konstruksjon og vedlikehold av hangglidere, paraglidere og nødvendig tilleggsutstyr,
c) operative bestemmelser for de forskjellige arter av hanggliding og paragliding,
d) medisinske minstekrav til utøverne,
e) system for rapportering av avvik fra pkt. a) t.o.m. d) ovenfor til organisasjon, og
f) organisering som sikrer utvikling og etterlevelse av pkt. a) t.o.m. e) ovenfor.
2 Forordning (EU) nr. 923/2012 artikkel 1 nr. 117.
Luftfartstilsynet kan sette vilkår for godkjenning av sikkerhetssystem, herunder tidsbegrense godkjenning og rett til å pålegge endringer av sikkerhetssystemet.
1.2 Hang-, para- og speedgliderseksjonens funksjon
Gjennom sikkerhetssystemet setter Norges Luftsportforbund hang-, para- og speedgliderseksjonen rammene for klubbenes og medlemmenes daglige og operative gjennomføring av de luftsportsrelaterte aktivitetene.
Oppgavene er delt mellom politiske og faglige funksjoner.
1.2.1 Det valgte seksjonsstyret
Det politisk valgte styret skal fremme klubbenes sak for at virksomheten kan drives på en enklest og mest mulig ubyråkratisk måte innenfor sikkerhetsmessig forsvarlige rammer.
Det vises til Lov for Norges Luftsportforbund, samt andre relevante dokumenter for de politiske nivåer i NLF.
Seksjonsstyret oppnevner fagutvalg, som er beskrevet i kapittel 2 Organisasjon.
Søknad om dispensasjon fra sikkerhetssystemet skal sendes fagsjef i Norges Luftsportforbund hang-, para- og speedgliderseksjonen via klubbens faglige leder.
Dispensasjoner som ikke er beskrevet i sikkerhetssystemet forutsetter at NLF får særskilt forutgående godkjenning av Luftfartstilsynet, jf. BSL D 4-7 § 11.
1.4 Beskyttelse av etablerte rettigheter
Utøvere som har hatt en rettighet under den tidligere revisjonen av disse dokumentene (sikkerhetssystemet inkludert utdanningsprogrammene) vil beholde denne rettigheten.
Disse tilfellene er:
Rettighet til å fly minivinge – Se 3.2.3
Rettighet til å fotstarte – Se utdanningsprogrammet for speedgliding 2.6
Rettighet til å fly vinger under 9 m2 for innehaver av SPG4 - Se utdanningsprogrammet for speedgliding 4.7
2.1 Hang-, para- og speedgliderseksjonen
Hang-, para- og speedgliderseksjonen, heretter kalt NLF/HPS, organiserer idrettene hanggliding, paragliding og speedgliding i tråd med sitt godkjente sikkerhetssystem.
NLF/HPS består av klubber som er medlemmer av NLF og som praktiserer samme idrett. Seksjonen er underlagt xxxxxxxxxxxxxxxx og luftsportsstyrets instruksjonsmyndighet.
NLF/HPS fagsjef har det faglige ansvar for seksjonens aktiviteter og rapporterer til NLFs Generalsekretær, som har helhetsansvaret for sikkerhetssystemet overfor myndighetene. Fagsjefen skal utøve sin myndighet i samråd med det sittende seksjonsstyret og de oppnevnte utvalg.
Fagsjefens ansvar omfatter:
• Gjennomføring av seksjonens forpliktelser i henhold til NLFs Sikkerhetssystem for hanggliding, paragliding og speedgliding.
• Sørge for at sikkerhetssystemet til enhver tid er godkjent av Luftfartstilsynet.
• Etablering, oppfølging og ajourhold av nødvendig supplerende prosedyrer innenfor de rammer som er fastlagt av myndighetene.
• Etablering og utvikling av konkrete flysikkerhetstiltak.
• Etablering og kontinuerlig forbedring av kvalitetsvesentlige prosedyrer og instruksverk for flyging i Norge, konkretisert gjennom sikkerhetssystemet.
• Gjennom definerte rapporteringsrutiner og prosedyrer, overvåke at gjennomføring av alle aktiviteter skjer i henhold til gjeldende regelverk.
• Behandle bekymringsmeldinger fra medlemmene i samråd med berørte utvalg.
• Ved registrering av avvik fra beskrevne rutiner og prosedyrer, iverksette nødvendige korrigerende tiltak. Ved avvik som vurderes å ha direkte innflytelse på flysikkerhet, kan det pålegges stans av aktivitet inntil nødvendig saksavklaring foreligger, i samråd med seksjonsledelse og fagpersonell.
• Overvåke at planer, beslutninger og tiltak i den politisk/administrative organisasjon ikke er i konflikt med regelverk, bestemmelser eller nødvendige sikkerhetsmessige marginer.
• Sørge for at endringer i relevante publikasjoner og annen viktig informasjon gjøres kjent for klubbene (BSL og andre forskrifter, sikkerhetssystem, utdanningsprogrammer, sikkerhetsanalyser mv.)
NLF/HPS avdelingssjef dekker de funksjoner og oppgaver som seksjonen har, både de politiske og administrative som ikke går inn under fagsjefens oppgaver. Fagsjefen kan også inneha funksjonen som avdelingssjef dersom dette er formålstjenlig.
Avdelingssjefen har følgende ansvar i den politisk/administrative organisasjonsstruktur:
• Ivareta den daglige drift av NLF/HPS
• Utarbeide beslutningsunderlag og planer for seksjonsstyret
• Forestå økonomiplanlegging og styring i seksjonen
• Fungere som sekretær i seksjonsstyrets møtevirksomhet
Seksjonsstyret velges av seksjonsmøtet som avholdes annethvert år og er seksjonens øverste myndighet. Det består av leder, nestleder, det antall styremedlemmer og eventuelt varamedlem, slik som seksjonsmøtet bestemmer innenfor rammene av lov for NLF.
Seksjonsstyret har det luftsportfaglige ansvaret for de idretter som organiseres under seksjonen. Seksjonsstyrene avgjør spørsmål relatert til opplæring, trening, konkurranser, samlinger, uttak mv, jf. NLFs lov § 30 og NLFs konkurransereglement. Nærmere bestemmelser om seksjonsstyrets oppgaver finnes i NLFs lov samt NLFs styreinstruks og delegasjonsreglement kapittel 6.
Seksjonsstyret kan i henhold til NLFs Styreinstruks og delegasjonsreglement delegere arbeidsoppgaver og myndighet til et arbeidsutvalg som består av fagsjefen, leder og nestleder. Vedtak i arbeidsutvalget må være enstemmige, ellers må de behandles av styret.
De faglige utvalgene fungerer som rådgivende organ for HPS-styret og fagsjefen.
I spørsmål som berøres av forskriftene, er seksjonens relevante fagpersonell aktive premissgivere for seksjonens faglige og funksjonelle aktiviteter og rapporterer i denne sammenheng til de ansvarlige myndigheter via generalsekretæren i NLF.
Styret utpeker medlemmer av faglige utvalg basert på deres faglige kompetanse i samråd med fagsjefen. Utvalgene fungerer i to år fra årsskiftet etter seksjonsmøtet for å sikre kontinuitet.
Sammensetning av HPS-styret og utvalg med navn på de som bekler de ulike funksjonene er listet opp på xxx.xx/XXX-xxxxxxxxx under Kontakt oss.
Seksjonsstyret oppnevner fagutvalget, med leder og 2-3 medlemmer. I tillegg deltar fagsjefen i fagutvalget som likeverdig faglig medlem. Fagutvalget skal være sammensatt slik at kvalifikasjoner innen regelverk, utdanning og operasjon/sikkerhet er dekket.
Fagutvalgets oppgaver omfatter:
Ansvar for all utdanning i seksjonen. Dette inkluderer:
• kurs for å utdanne nye instruktører,
• kurs/seminarer for å vedlikeholde instruktørenes kunnskap,
• kurs/seminarer for klubbenes faglige ledere og andre kurs/seminarer ved behov,
• å sørge for at det finnes oppdaterte utdanningssystem for alle sportslige grener som sorterer under seksjonen.
Fremme flysikkerhet innenfor hang-, para- og speedgliding. Dette inkluderer:
• å initiere sikkerhetsaksjoner på landsbasis i henhold til trender og behov,
• å behandle rapporter om ulykker, uhell og næruhell og videre bearbeide og analysere disse for distribusjon til klubber og medlemmer,
• å sørge for utdanning og oppdatering av klubbenes faglige ledere i sikkerhetssaker,
• å foreslå undersøkelseskommisjon ved alvorlige hendelser.
Foreslå og utarbeide revisjon av sikkerhetssystemets kapittel 3, 4, 5 og 6 når dette anses påkrevd, etter retningslinjer gitt av NLFs generalsekretær.
Saksforberede vedtak i disiplinær- dispensasjonssaker, etter utredning av saken fra fagsjefen iht. sikkerhetssystemets kapittel 3.1.6 og 3.1.7, og NLFs bestemmelser om saksbehandling og klagebehandling. Endelig vedtak treffes av generalsekretæren eller den han bemyndiger.
Det utarbeides en årlig arbeidsplan for fagutvalgets oppgaver. Arbeidsplanen fastsettes etter dialog med styret, normalt på seksjonens årlige strategimøte. Fagutvalget kan justere arbeidsplanen i løpet av året, dersom situasjonen krever det.
Fagutvalget skal holde seksjonsstyret løpende orientert om arbeidet i utvalget.
Oppstår det en situasjon der HPS-seksjonen står uten fagsjef, kan generalsekretæren i samråd med seksjonsstyret utpeke en person i fagutvalget til å overta fullmaktene inntil ny permanent eller midlertidig fagsjef er utnevnt/ansatt.
Fagressursgruppen er fagutvalgets rådgivere som skal bistå fagutvalget og fagsjefen med utvikling av utdanning, regelverk og operasjon/sikkerhet. Xxxxxx utnevner leder av fagressursgruppen fra sittende medlemmer av fagutvalget. Faste eller midlertidige medlemmer i fagressursgruppen utnevnes av styret i samråd med leder av fagressursgruppen og fagsjefen. Alle sportslige grener i seksjonen bør være representert med kvalifiserte personer i fagutvalget eller fagressursgruppen.
Fagressursgruppen utfører oppgaver på oppdrag fra fagutvalget, fortrinnsvis gjennom fagutvalgets årlig fastsatte arbeidsplan. Arbeidsform kan variere ut fra oppgavenes karakter, og avtales mellom fagutvalget og fagressursgruppen.
I hver av våre grener hvor det utøves konkurransevirksomhet blir det av styret HPS utnevnt et konkurranseutvalg (KU), for eksempel utvalg for paragliding distanse (KUPGXC), paragliding akro (KUPGAkro), hanggliding distanse (KUHG), speedgliding (KUSPG), flyging med motor (KUPPG). Andre KU kan utnevnes av styret ved behov. Konkurranseutvalgene utarbeider en sikkerhetsinstruks for sine respektive konkurranser. Sikkerhetsinstruksene skal godkjennes av styret og fagutvalget. Disse instruksene utarbeides i samsvar med nasjonale lover og regler, samt med de gjeldende konkurranseregler i den internasjonale organisasjonen FAIs hang- og paragliderseksjon CIVL, som står ansvarlig for verdensmesterskap og europamesterskap med hangglider og paraglider.
Konkurranseutvalgene skal holde styret orientert om virksomheten gjennom løpende og årlig rapportering.
2.3.4 Redaksjonsutvalg for medlemsbladet Fri Flukt
Fri Flukt er seksjonens medlemsblad. Xxxxxx ansetter redaktør for publikasjonen og godkjenner redaksjonsutvalget for bladet. Fri Flukt skal gi et balansert bilde av hang-, para- og speedglidervirksomheten i Norge for seksjonens medlemmer og for andre interesserte. Fri Flukt skal inneholde informasjon av sikkerhetsmessig karakter som kan bidra til gode holdninger og bevissthet rundt sikkerhetsarbeidet i idretten. Redaksjonsutvalget skal sørge for at publikasjonen formidler verdier som er i samsvar med sikkerhetssystemet.
Styret utnevner seksjonens anleggsutvalg som har ansvaret for rikssenteret for hang-, para og speedgliding som ligger i Vågå. Det daglige ansvaret ligger på seksjonens avdelingssjef.
Klubber tilsluttet NLF/HPS skal ha en lov for klubben som er i samsvar med Lovnorm for idrettslag utarbeidet av Norges Idrettsforbund (NIF). Den enkelte klubb velger styre på sitt årsmøte i henhold til loven. Klubbene skal oppdatere NLFs sentrale database ved endringer i styresammensetning og andre faglige funksjoner.
Medlemmer som er operative skal innlemmes i de interne prosesser som foregår i klubben. Perifere medlemmer som ikke sogner til klubbens normalt brukte flysteder skal også innrette seg etter at aktiviteten de bedriver foregår i klubbregi og at de har et ansvar overfor den klubben de er tilsluttet.
Det skal foreligge risikoanalyser for klubbens regulerte flysteder. Analysene skal være gjort kjent og være tilgjengelig for medlemmene.
En klubb skal ha faglig leder, med tilhørende stillingsbeskrivelse. Klubbens styre foreslår en person som skal vurderes for utnevnelse til faglig leder. Hvis faglig leder ikke er instruktør og klubben ønsker å drive utdanning, skal det også søkes om utnevnelse av utdanningsansvarlig som er instruktør.
Søknad om utnevnelse sendes NLF/HPS’ fagsjef. Søknaden skal inneholde:
• Klubbens navn, ønsket faglig leders navn og eventuelt navn på ønsket utdanningsansvarlig instruktør.
• Erklæring fra ønsket faglig leder om at han/hun har satt seg godt inn i sikkerhetssystemet og klubbens stillingsbeskrivelser for fagpersonell.
NLF/HPS’ fagsjef er ansvarlig for den formelle vurdering og utnevnelse. Faglig leder utnevnes normalt
for 4 år.
Klubbstyrets leder er ansvarlig for å gi bekymringsmelding til NLF/HPS-seksjonens fagsjef dersom klubbens faglige leder ikke fungerer.
Klubbens faglige leder er ansvarlig for:
• Klubbens system for sikkerhets- og utdanningsarbeid.
• At klubben opererer i tråd med sikkerhetssystemet.
• At faglige og sikkerhetsrelaterte saker fra NLF/HPS’ fagsjef kommuniseres til klubbens
medlemmer.
• At faglige og sikkerhetsrelaterte saker kommuniseres fra klubb til NLF/HPS’ fagsjef.
• Å informere klubbens styre og øvrig fagpersonell om forhold som vedkommer deres ansvarsområder.
• At det arrangeres et årlig sikkerhetsmøte for klubbens medlemmer.
• Å følge opp klubbens instruktører.
• At klubben rekrutterer nye instruktørkandidater ved å sørge for at det blir utdannet hjelpeinstruktører i klubben.
Klubbens faglige leder skal delta på NLF/HPS lederseminar minst hvert annet år.
Klubben skal ha etablert følgende faglige funksjoner under faglig leder, med tilhørende stillingsbeskrivelser:
• Utdanningsansvarlig, hvis klubben driver utdanning.
• Sikkerhetsansvarlig
• Regelverksansvarlig
• Miljøansvarlig
• Politiattestansvarlig
Faglig leder kan inneha alle funksjonene, under forutsetning at han/hun har nødvendig kompetanse, eller han/hun kan delegere dem til andre.
Miljøansvarlig skal sette seg inn i NLFs miljøinstruks og kommunisere med NLFs miljøutvalg når nødvendig. Miljøspørsmål for hang-, para- eller speedgliding kan være forhold til dyreliv og fauna på våre flysteder, støyproblemer om klubben har aktive utøvere som flyr med motor og evt. problemer i forbindelse med relasjon til grunneiere etc.
Et arkiv med oversikt over de personer som til enhver tid innehar de forskjellige fagfunksjoner i klubben skal være tilgjengelig.
2.5 Årlig revisjon av klubbene
Årlig revisjon av hang-, para- og speedgliderklubber skal bidra til at virksomheten skjer i henhold til sikkerhetssystemet.
Klubber som har sendt inn dokumentasjon på gjennomført årlig revisjon, vil få operasjonstillatelsen fornyet, forutsatt at kravene i sikkerhetssystemet er innfridd. Det forutsettes videre at eventuelle avvik i forbindelse med årlig revisjon rettes og korrigeres innen en gitt tid av faglig leder i klubben. Xxxxxx leder plikter å informere NLF hvis klubben ikke oppfyller de krav som fremgår av sikkerhetssystemet eller øvrige myndighetskrav for å inneha operasjonstillatelse.
Dersom en søknad ikke fyller kriteriene blir den innsendte dokumentasjon lagret i NLFs database og søknaden returnert med angivelse av hva som er begrunnelsen for avslaget.
All korrespondanse og dokumentasjon knyttet til revisjon av klubber og operasjonstillatelser lagres i NLFs database. Det er utarbeidet prosedyrebeskrivelse (internt i NLF) for håndtering av årlig revisjon.
Den årlige revisjon skal være utført og godkjent innen fastsatt frist hvert år, normalt 1. april. Klubber som ikke har fått godkjent sin årlige revisjon innen fristen mister sin operative status inntil dette er brakt i orden.
Klubbens styre og faglig leder er ansvarlig for å få utført revisjonen med nødvendig tidsmargin for lukking av eventuelle avvik innenfor fristen.
Etter lukking av eventuelle avvik, sendes erklæring til seksjonen på eget skjema. Skjema og veiledning til bruk i klubbrevisjoner finnes på NLF/HPS sine hjemmesider.
Som del av revisjonen skal blant annet følgende rapporteres:
• Avvik: Forhold som ikke er i overensstemmelse med gjeldende regelverk. Avvik lukkes ved at forebyggende eller korrigerende tiltak dokumenteres iverksatt innen fastsatt tidsfrist.
• Merknad: Forhold som har et potensial for forbedring, men som ikke er et direkte avvik fra regelverket.
Revisjoner blir ikke godkjent før alle eventuelle avvik er lukket. Revisjonen kan godkjennes med gjenstående merknader.
2.5.5 Prosedyre for oppdatering av klubbstatus
Etter gjennomført årlig revisjon av klubb, sender klubbens leder eller faglig leder skjemaet til NLF hang-, para- og speedgliderseksjonen v/fagsjef. Hvis det ikke er notert avvik, skal dette registreres og skjemaet arkiveres.
Hvis det er notert avvik, skal disse være rettet (normalt før 1. mai) før klubbens operasjonstillatelse kan anses opprettholdt. I de tilfeller dette ikke skjer innen frist, vil fagsjefen umiddelbart varsle klubbens ledelse om at operasjonstillatelsen er trukket tilbake og at all hang-, para- og/eller speedglideraktivitet under klubbens operasjonstillatelse derfor skal opphøre.
Klubbenes operative status skal være tilgjengelig på NLF/HPS nettside.
Klubben er ansvarlig for å arkivere historikken knyttet til årlige revisjoner. Kopi av revisjonsdokumenter skal være tilgjengelig. Arkivet skal oppfylle kravene i personvernforordningen (GDPR).3
Klubbens medlemmer skal være kjent med den årlige revisjonen og hva som forutsettes ivaretatt internt i klubben for at denne skal være operativ. Dette skal være tydelig belyst overfor alle som er operative i klubben, og det skal framgå hvordan slik informasjon publiseres.
3 Forordning (EU) 2016/679.
2.6 Organisasjonskart NLF/HPS
Nedenstående skisse viser ansvars- og kommunikasjonslinje i faglige og politiske saker innen hang-, para- og speedgliding.
Operative bestemmelser angir regler av særlig betydning for den operative delen av flygingen, som sammen med de øvrige kapitler beskriver hvordan flyging med hang-, para- og speedglider skal foregå innenfor seksjonens sikkerhetssystem. Her klarlegges seksjonens særordninger, ansvar relatert til operasjon og forhold til annen luftfart.
Det operative ansvar knyttet til utøvelse av hang-, para- og speedgliding tilligger den enkelte utøver. Under grunnkurs tilligger det operative ansvaret den ansvarlige instruktør.
All flyging skal foregå i regi av klubb.
Utøvere skal etterleve bestemmelsene i luftfartsloven om forbud mot å gjøre tjeneste i alkohol- påvirket tilstand mv, jf. §§ 6-11, 6-12 og 6-13. Utøvere skal også etterleve bestemmelser i SERA.2020 om at personer som har en funksjon av avgjørende betydning for flysikkerheten (personell som er avgjørende for sikkerheten), ikke skal utøve denne funksjonen under påvirkning av psykoaktive stoffer som svekker menneskets prestasjonsevne. Problematisk bruk av stoffer må ikke forekomme hos slike personer.
Bruk av hang-, para- eller speedglider skal ikke skje på en uaktsom eller skjødesløs måte slik at andres liv eller eiendom settes i fare, i henhold til bestemmelsene i SERA.3101. Gjeldende minstehøyder er fastsatt i sikkerhetssystemet punkt 3.9.6, 3.10.4 og 3.12.4.
Det er ikke tillatt å kaste/slippe gjenstander fra lufta, i henhold til SERA.3115.
Minstealder for å utøve eller ta grunnkurs innen hang-, para- eller speedgliding er 18 år.
Unntak for hanggliding og paragliding:
Dersom det foreligger samtykke fra begge foresatte, kan personer etter fylte 15 år gjennomføre kurs eller utøve hang- eller paragliding.
3.1.3 Krav om medlemskap, forsikring og kompetansebevis
Person som bruker hangglider, paraglider eller speedglider i regi av NLF/HPS skal til enhver tid inneha gyldig:
1. medlemskap i NLF,
2. medlemskap i HPS,
3. medlemskap i klubb tilsluttet NLF,
4. obligatorisk ulykkes- og ansvarsforsikring i henhold til NLFs kollektive ordning, og
5. kompetansebevis for den typen aktivitet som utføres. Unntak: Deltager på grunnkurs trenger ikke kompetansebevis.
For disse fem kravene gjelder følgende:
• Gyldig for ett kalenderår av gangen, fra 1. januar til 31. desember.
• Medlemskap skal være som aktiv, dvs. senior, junior, familie, pensjonist, ungdom e.l.
• Fornyelse for neste år kan gjøres fra 1. november til og med 31. desember.
Kompetansebeviset skal medbringes under flyging.
3.1.4 Krav til fornyelse av kompetansebevis
• PP2, SP2 og SPG2 kan fornyes med bekreftelse fra instruktør om at eleven innehar nødvendig luftvett, ferdigheter og kunnskaper.
• PP3, PP4, PP5, SP3, SP4, SP5 kan egenfornyes.
Minimumskrav til erfaring er 5 timer eller 20 turer siste 12 måneder, innen aktuell gren.
• SPG3, SPG4 og SPG5 kan egenfornyes.
Minimumskrav til erfaring er 30 SPG-turer siste 12 måneder.
• PPG og PPT kan egenfornyes.
Minimumskrav til erfaring er 5 timer eller 20 turer siste 12 måneder, innen aktuell gren.
• Opptrekk- og oppslepsbevis fornyes sammen med vanlig kompetansebevis. Minimumskrav til erfaring er 5 opptrekk/oppslep i løpet av de siste 60 måneder.
• Akrobevis fornyes sammen med vanlig kompetansebevis.
Minimumskrav til erfaring er at flyger har praktisert akroflyging de siste 12 måneder, innen aktuell gren.
• Oppvisningsbevis fornyes sammen med vanlig kompetansebevis.
• Hjelpeinstruktørbeviset fornyes sammen med vanlig kompetansebevis.
• Instruktørbevis kan fornyes med bekreftelse fra faglig leder om at flygeren innehar nødvendig luftvett, ferdigheter og kunnskaper. For å beholde instruktørbevis kreves også deltagelse på instruktørseminar minimum hvert fjerde år.
• Tandembevis kan fornyes med bekreftelse fra faglig leder om at flygeren innehar nødvendig luftvett, ferdigheter og kunnskaper.
Minimumskrav til erfaring er 5 tandemturer i løpet av de siste 12 måneder, innen aktuell gren.
I de tilfeller der en flyger ikke tilfredsstiller krav til egenfornyelse kan beviset fornyes med bekreftelse fra instruktør om at utøveren innehar nødvendig luftvett, ferdigheter og kunnskaper.
3.1.5 Gjenopptagelse av kompetansebevis som er utløpt
Kompetansebevis som er utløpt skal vurderes i hvert enkelt tilfelle og kan gjenopptas med bekreftelse fra instruktør om at utøveren innehar nødvendig luftvett, ferdigheter og kunnskaper. Medlemskap og forsikring skal være betalt, før ferdigheter kan vurderes. Hvis kompetansebeviset er utløpt for mer enn 2 år siden skal det i tillegg avlegges teoriprøve, dersom dette er et krav for å oppnå kompetansen. I tvilstilfeller anbefales det at kompetansetrinnet reduseres.
For å gjenoppta instruktørbevis som er utløpt på grunn av manglende deltagelse på instruktørseminar kreves godkjenning av faglig leder i klubb og deltagelse på nytt instruktørseminar.
3.1.6 Brudd på luftfartsbestemmelser mv.
Dersom NLF finner at det er sannsynlighetsovervekt for at en luftsportsutøver har brutt bestemmelser gitt i luftfartsloven, forskrift gitt med hjemmel i luftfartsloven eller NLF sikkerhetssystem, kan NLF iverksette ett eller flere av følgende konsekvenstiltak:
a) Pålegg om sikkerhetssamtale med klubbens faglige leder
b) Pålegg om sikkerhetssamtale med fagsjef eller andre i NLF ledelse
c) Skriftlig advarsel
d) Oversendelse av avviksmelding til luftfartsmyndigheten som vil kunne vurdere overtredelsesgebyr eller andre reaksjonsformer
e) Politianmeldelse
I valg av konsekvenstiltak, skal NLF legge vekt på følgende forhold:
a) Bruddets faktiske eller potensielle konsekvens for andre enn utøveren selv, der ulempe/skade på tredjeperson eller tredjepersons eiendom vil tillegges særlig vekt
b) Hvorvidt bruddet helt eller delvis kan tilskrives organisatoriske forhold eller systematiske svakheter
c) Hvor lang tid det har gått siden bruddet fant sted
d) Om det handler om et gjentatt brudd
e) Om bruddet framstår uaktsomt, grovt uaktsomt eller forsettlig
f) Utøverens vilje til å samarbeide med NLF for å belyse saken
Dersom regelverksbruddet eller utøverens adferd for øvrig tilsier det, skal NLF uavhengig av valgt konsekvenstiltak i tillegg vurdere tilbakekallelse av kompetansebevis, rettigheter eller privilegier etter reglene i underkapittel Tilbakekall av kompetansebevis mv.
Brudd på luftfartsbestemmelser mv. kan dessuten medføre strafferettslig ansvar, jf. luftfartsloven kapittel XIV, samt sivilrettslig ansvar, herunder erstatningsansvar.
Tilbakekall av kompetansebevis mv.
Norges Luftsportforbund kan tilbakekalle kompetansebevis, rettigheter eller privilegier for bestemt tid, inntil videre eller for resten av gyldighetstiden, dersom innehaveren ikke fyller vilkårene for å utføre den aktuelle tjenesten.
Når Norges Luftsportforbund finner grunn til å anta at det foreligger et forhold som kan begrunne tilbakekalling, kan forbundet straks sette beviset, rettigheten eller privilegiet ut av kraft inntil spørsmålet om tilbakekalling er avgjort.
Blir vedtak om tilbakekalling påklaget, kan klagemyndigheten forkorte eller forlenge tilbakekallingstiden.
Når et bevis, en rettighet eller et privilegium er tilbakekalt eller satt ut av kraft, plikter innehaveren straks å levere eventuelt fysisk bevis til Norges Luftsportforbund.
Når et bevis, en rettighet eller et privilegium er tilbakekalt etter første ledd eller er utløpt, kan Norges Luftsportforbund stille individuelle vilkår om tilleggsutdanning eller praktiske og teoretiske tilleggsprøver dersom den tidligere innehaveren på nytt søker om flygebevis, rettigheter eller
privilegier, men hvor det er berettiget tvil om søkeren fyller vilkårene for å utføre den aktuelle tjenesten.
Beskyttelse mot tilbakekall av kompetansebevis mv. i forbindelse med rapportering
Opplysninger som Norges Luftsportforbund mottar i medhold av rapporteringsforordningen4 eller NLFs interne hendelsesregistreringssystemer, kan ikke brukes som grunnlag for tilbakekall av kompetansebevis, rettigheter eller privilegier. På samme måte kan opplysningene heller ikke brukes som grunnlag for beslutning om konsekvenstiltak som følge av brudd på idrettslig regelverk etter underkapitlene om Disiplinærforføyninger eller Straff.
Beskyttelsen i første ledd gjelder ikke dersom en person nevnes i en rapport og vedkommende selv har plikt til å rapportere det samme tilfellet, men med hensikt ikke gjør det av eget tiltak.
Beskyttelsen i første ledd gjelder ikke dersom de aktuelle opplysningene gjør det klart at den som innehar kompetansebeviset, ikke oppfyller fastsatte medisinske krav eller av andre grunner er klart uskikket til å inneha kompetansebeviset.
Luftfartsloven § 12-13 gjelder så langt det passer.
Vedtak om tilbakekall av kompetansebevis eller rettigheter tilknyttet beviset kan påklages etter NLFs bestemmelser om saksbehandling og klagebehandling av faglige vedtak innen tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtak er kommet frem til den vedtaket gjelder.
Klageinstans for vedtak fattet av NLFs ankeutvalg er Samferdselsdepartementet.
3.1.7 Brudd på idrettslig regelverk mv
NLF kan tildele dem som omfattes av Norges idrettsforbunds lov § 11-3 første ledd disiplinærforføyninger for brudd på idrettens regelverk, vedtak eller alminnelig god oppførsel, så fremt bruddet ikke kan lede til konsekvenstiltak eller tilbakekall av kompetansebevis etter kapittel Brudd på luftfartsbestemmelser. Følgende disiplinærforføyninger kan benyttes, uten at det regnes som straff etter dette kapittel:
a) irettesettelse,
b) bortvisning,
c) utelukkelse i inntil én måned, jf. Norges idrettsforbunds lov § 11-7 bokstav e,
d) bot på inntil kr 5.000 for enkeltperson og kr 25.000 for organisasjonsledd,
e) tap av plassering/resultat/poeng,
f) bortvisning fra hele eller deler av anlegg lokaler mv. som NLF og/eller medlemsklubbene disponerer i inntil 12 måneder,
g) tap av rett til å delta i konkurranser og/eller organisert trening inntil 12 måneder eller et bestemt antall konkurranser. Slik sanksjon kan besluttes slik at den helt eller delvis får virkning i terminfestet konkurransesesong. Ved ileggelse av en sanksjon på mer enn 6 måneder skal avgjørelsen sendes NIFs domsutvalg for vurdering av om sanksjonen skal utvides til å omfatte flere organisasjonsledd.
4 Forordning (EU) nr. 376/2014.
Disiplinærforføyninger må ikke tildeles uten at saken er undergitt en forsvarlig saksbehandling tilpasset sakens karakter, hensett til forseelsens art og alvorlighet, graden av skyld, reaksjonens strenghet, omstendighetene for øvrig, og de konsekvenser en reaksjon vil kunne få for den saken gjelder.
Vedtak om disiplinærforføyninger kan påklages til Norges Luftsportforbunds ankeutvalg innen tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtak er kommet frem til den vedtaket gjelder.
For overtredelser omfattet av Norges Idrettsforbunds lov § 11-4 første ledd gjelder straffebestemmelsene i lovens kapittel 11 del II.
Flyger kan på selvstendig basis utøve flyging innen de begrensninger kompetansebeviset setter. Spesifikke rettigheter for hvert kompetansetrinn er beskrevet i utdanningsprogrammene.
Elev har begrenset frihet til å drive øvelsesflyging uten instruktør til stede. Frihet til øvelsesflyging gjelder bare flyging på det nivå som fremkommer av elevbeviset. Øvelsesflygingen kan bare skje på sted, med utstyr og i forhold eleven er utsjekket på.
Elev som er under kursing, som ennå ikke har fått utstedt elevbevis, skal være under tilsyn av instruktør/hjelpeinstruktør ved bruk av hang, para eller speedglider.
3.2.3 Rettigheter til vingetyper
Vingetypene er definert i kapittel 5.2.
Med Safe Pro kompetansebevis for hangglidere har man rett til å fly vinger i følgende kategorier:
• Klasse 1
• Klasse 2
• Klasse 4
• Klasse 5
Følgende kompetansebevis kreves for å fly de forskjellige paraglider underkategoriene som definert i kapittel 5.2.2:
Paraglider
Para Pro eller Motor Pro kompetansebevis.
Minivinge
Enten PP4 / PP5 eller SPG4 / SPG5 kompetansebevis, eller både PP3 og SPG3 kompetansebevis.
Bestemmelsen om krav til kompetansebevis for bruk av minivinge gjelder ikke innehavere av PP3 utstedt før 29.11.2022
Speedglider
Speed Pro kompetansebevis.
Unntak: For en speedglider under 14 m2 som kalles minivinge av produsenten (typisk paraglider- lignende flyegenskaper), kreves SPG kompetansebevis i henhold til begrensninger på vingeareal og vingebelastning gitt i utdanningsprogrammet, og i tillegg Para Pro minimum PP3.
Person som er medlem i utenlandsk organisasjon for hang-, para- og/eller speedgliding og innehar utenlandsk kompetansebevis, kan i avgrensede tidsperioder (maksimum 6 måneder pr. år) på selvstendig basis utøve hang-, para- eller speedgliding i Norge innenfor det utenlandske kompetansebevisets grenser. Det er en betingelse at gjesteutøveren etterlever lover, forskrifter og bestemmelser i NLFs sikkerhetssystem for øvrig.
Gyldig kompetansebevis og ansvarsforsikring skal kunne fremvises på forespørsel. Utøvere med fast adresse i Norge skal tilfredsstille kravene beskrevet i kapittel 3.1.
Et flysted for hang-, para- eller speedglider skal inneha et startområde egnet for å starte hang-, para- og/eller speedglider. Det skal ikke være hindringer av noen art som kan hindre start. Landingsstedet skal der dette er definert på forhånd være stort og åpent uten hindringer som trær, ledninger etc.
Utøvere av hang-, para- eller speedgliding skal holde seg orientert om forbudsområder, restriksjonsområder, fareområder, droneluftrom («U-space»), kontrollert luftrom og radiopåbudssoner.
Utøver skal gjøre seg kjent med lokale bestemmelser på regulert flysted.
Før flyging på sted uten regulering er det utøveren selv som skal vurdere hvorvidt stedet egner seg for hang-, para- eller speedgliding med aktuelt kompetansebevis. Utøver skal innhente eventuelle nødvendige tillatelser før flyging – fra grunneier, kommunale myndigheter, relevant enhet av lufttrafikktjenesten og evt. politiet.
Ved grunnkurs tilfaller ansvaret for vurderinger og innhenting av tillatelser den ansvarlige instruktør.
Luftrommet inndeles i luftromsklasser. Alle som skal fly hang-, para- eller speedglider plikter å sette seg inn i luftromsstrukturen slik at man til enhver tid etterlever reglene som gjelder i de ulike luftromsklassene.
3.3.4 Kontrollert luftrom og radiopåbudssoner
Hang-, para- eller speedgliding i kontrollert luftrom skal planlegges og utføres i samråd med relevant enhet av lufttrafikktjenesten. For flyging i radiopåbudssoner gjelder normalt krav til toveis radiosamband også for hang-, para- og speedgliding. Lufttrafikktjenesten kan frafalle kravet til toveis radiosamband og transponder ved å fastsette alternative bestemmelser for det aktuelle luftrommet, jf. SERA.6005 bokstav a nr. 1 siste setning og SERA.6005 bokstav b siste setning.
Hang- og paragliderflygere kan benytte flyradio, dersom flygeren har radiotelefonistsertifikat og har søkt og fått tildelt kallesignal av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.
Luftfartstilsynet har opprettet luftsportsområder, dvs. luftromsbokser innenfor kontrollert luftrom, som etter nærmere regler kan åpnes for flyging med hang- og paraglidere uten flyradio eller transponder. Vilkårene for åpning og lukning framkommer av forskriften som opprettet området, og/eller av avtale mellom Avinor Flysikring AS og NLF v/luftromskomiteen.
Luftfartstilsynet kan opprette fareområder med tilsvarende funksjon som luftsportsområder.
Nye luftsportsområder og fareområder utredes av NLF v/luftromskomiteen i samråd med Avinor Flysikring AS og forelegges Luftfartstilsynet som treffer vedtak.
Anm.: Forskrift om luftromsorganisering [BSL G 4-1] er til revisjon. Nye luftsportsområder opprettes ikke før ny forskrift er vedtatt. Det må påregnes at ny forskrift innebærer at luftsportsområder blir erstattet av annen innretning.
3.3.6 Forbudte områder og restriksjonsområder
Hang-, para- eller speedglider skal ikke flys innenfor et forbudt område eller et restriksjonsområde der vilkårene er behørig offentliggjort, unntatt i samsvar med vilkårene for restriksjonen eller med tillatelse fra vedkommende myndighet, jf. SERA.3145.
Flyging skal kun utføres i samsvar med visuelle flygeregler (VFR), herunder skal forbudet mot å fly i tåke, dårlig sikt eller skyer, i SERA.5005 etterleves.
Utøveren skal før flyging vurdere hvorvidt forholdene er akseptable for flyging på aktuelt flysted og med aktuelt kompetansebevis. Under grunnkurs er instruktør ansvarlig.
Flyging i tidsrom definert som «natt» (dvs. det tidsrom solen står mer enn 6 grader under horisonten5) er ikke tillatt. Følgende unntak fra forbudet gjelder:
• Det kan søkes om dispensasjon fra klubbens faglige leder til NLF/HPS fagsjef.
• Søknaden skal være godt begrunnet og inneholde informasjon om formål, flysted, luftrom, risikomomenter, sikkerhetstiltak og hvordan flygingen skal organiseres.
• Flygingen skal ikke gjennomføres før søknaden er godkjent.
• Flygingen skal oppfylle relevante krav til lys/lanterner i SERA.3215.6 Flyging i luft som inneholder aske:
• Flyging i luft med synlig askeinnhold (høy konsentrasjon) skal unngås.
• Motorisert flyging skal ikke forekomme når myndighetene opplyser at det er høy konsentrasjon av aske i lufta i de høyder man har intensjon om å fly i.
• Hvis en hang- eller paragliderutøver under flyging merker at han/hun flyr i luft som er forurenset av aske skal utøveren straks fly ned til landing.
• Personer som har allergier eller luftveisproblemer skal være særlig varsomme når det gjelder flyging i mulig forurenset luft.
5 Forordning (EU) nr. 923/2012 artikkel 2 nr. 97.
6 Hang-, para- og speedglidere er «luftfartøy» i SERAs forstand, selv om innretningene ikke er «luftfartøy» i luftfartslovens forstand.
Utøver skal før enhver start forsikre seg om at utstyret er i forsvarlig stand, samt kontrollere at korrekt montering er utført.
Ved all flyging skal det holdes sikker avstand til hindringer. Det skal ikke flys slik at det er til unødig sjenanse for omgivelsene.
3.5.3 Avstand til andre hang-, para- eller speedglidere
Ved all flyging skal det holdes sikker avstand til andre vinger i lufta. Formasjonsflyging med paraglider i øvelse og konkurranser utført av flygere med kompetansebevis for akroflyging og hvor formasjonsflyging med kontakt på forhånd er planlagt og avtalt, er tillatt.
Flyging med hang-, para- eller speedglider skal utføres i henhold til reglene om unngåelse av kollisjoner i SERA kapittel 2, herunder SERA.3201, SERA.3205 og SERA.3210. I SERA ansees hang-, para- og speedglider som luftfartøy i form av «seilfly».7
Til veiledning kan vikepliktsreglene i SERA oppsummeres som i nedenstående sammendrag. Dersom tolkning av sammendraget leder til et annet resultat enn korrekt tolkning av SERA kapittel 2, går SERAs regler foran, jf. luftfartsloven § 16-1 annet ledd.
• Det er enhver utøvers ansvar å fly slik at kollisjon unngås.
• Luftfartøy som flyr med motor, har vikeplikt for luftfartøy som flyr uten motor.
• Et luftfartøy som er klar over at et annet luftfartøys manøvreringsdyktighet er redusert, skal vike for et slikt luftfartøy.
• To møtende luftfartøy i omtrent samme høyde skal begge vike til høyre.
• Man har vikeplikt for luftfartøy som kommer fra høyre.
• Et luftfartøy som innhenter et annet luftfartøy, har vikeplikt.
• Et luftfartøy i luften eller som manøvrer på bakken, skal vike for luftfartøyer som lander eller som er i sluttfasen av innflyging til landing.
For flyging på hang og for flyging i termikk gjelder følgende retningslinjer for førere av hang, para- og speedglider i relasjon til annen hang, para- og speedglider:
Ved flyging på hang, både over og under hangkanten:
• Når to vinger møtes, har den med hanget på sin høyre side retten til veien.
• En vinge som innhenter en annen skal passere på innsiden.
Ved flyging i termikk:
• Alle i samme termikkboble skal svinge i samme retning. Retningen bestemmes av den som først entrer boblen.
7 Forordning (EU) nr. 923/2012 artikkel 2 nr. 117.
• Man har vikeplikt for vinger som kommer nedenfra.
Flyging skal kun skje der man til enhver tid har tilstrekkelig høyde til å nå forhåndsvalgt eller alternativt landingsområde.
3.6 Dropp fra hang-/ paraglider eller andre flygende innretninger og luftfartøy
Dropp er bare tillatt når den som skal droppes innehar kompetansebevis for dropp, eller er under utdannelse for å få dette.
For dropp med paraglider skal d-bag benyttes og paraglideren skal pakkes av pakker som er utdannet for pakking av paraglider i d-bag.
Helikopter som skal benyttes til dropp skal ha tillatelse til dette utstedt av Luftfartstilsynet. Tandemflyger som utfører dropp fra paraglider skal ha tandembevis og gjennomført minimum 40 tandemturer.
For dropp med hangglider fra ballong eller fallskjermhopper fra tandem paraglider, skal man på forhånd søke om tillatelse fra NLF/HPS fagsjef, som vil vurdere hvert tilfelle konkret i lys av risiko.
3.7 Opptrekk og oppslep av hang- eller paraglider
3.7.1 Kvalifikasjonskrav til fører av opptrekksinnretningen
Ved opptrekk skal fører av trekkinnretningen inneha kompetansebevis på aktuell innretning. Ny trekkinnretning kan føres av fører med minimum 50 vellykkede trekk med annen innretning.
3.7.2 Kvalifikasjonskrav til utøver ved opptrekk
Ved opptrekk skal utøver ha kompetansebevis for opptrekk, eller være under utdannelse for å få dette.
Nybegynnere i både hang- og paragliding kan kurses ved hjelp av opptrekk fra første dag. Man kan kurse med en kombinasjon av opptrekk og vanlig bakkeflyging.
3.7.3 Kvalifikasjonskrav til fører av slepeflyet for hangglider
Ved oppslep skal flygeren på slepeflyet ha slepetillatelse utstedt av NLF/HPS. Krav for slepetillatelse er:
• Flygeren skal inneha kompetansebevis for angjeldende type slepefly.
• Flygeren skal ha totalt 100 flytimer hvorav minimum 75 flytimer på motordrevet luftfartøy.
• Flygeren skal ha eller ha hatt SP3 eller høyere, med utsjekk på oppslep. Om flygeren ikke har det skal det utarbeides et individuelt treningsprogram som skal godkjennes av fagsjef.
• Flygeren skal ha blitt opplært av annen flyger med utstedt slepetillatelse og i denne opplæringen ha gjennomført minimum 10 slep.
Søknad om slepetillatelse, undertegnet av søker og flyger som har stått for opplæringen, skal sendes NLF/HPS ved fagsjefen.
Dersom slepeflyet er et motorfly (dvs. EASA-luftfartøy eller nasjonalt sertifisert luftfartøy unntatt mikrofly/sportsfly), skal fartøysjefen i tillegg ha gyldig sleperettighet med aktuelle privilegier i sitt flysertifikat. Slepeoperasjon med motorfly skal foregå i samsvar med forordning (EU) nr. 965/2012 vedlegg VII (del-NCO).
3.7.4 Kvalifikasjonskrav til utøver ved oppslep av hangglider
Start av hangglider ved oppslep kan utføres dersom utøveren har kompetansebevis for dette eller er under utdannelse for å få dette.
Oppslep av paraglider er ikke tillatt.
3.7.5 Personer i slepefly under slep av hangglider
Under slepeflyging skal bare fartøysjef og eventuelt slepeflyger under opplæring være ombord i slepeflyet.
3.7.6 Ansvarsforhold ved opptrekk og oppslep
Under opptrekk eller oppslep skal en navngitt person med kompetansebevis for henholdsvis opptrekk eller oppslep være ansvarlig for virksomheten.
Fører av trekke- eller slepeinnretning skal forsikre seg om at hjelpere på bakken har nødvendig kunnskap om hvordan de skal utøve tjenesten på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte.
3.7.7 Startområde for opptrekk og oppslep
Startområde som jevnlig brukes til opptrekk eller oppslep av hang- eller paraglider skal være godkjent for dette formål av NLF/HPS.
3.7.8 Notam ved opptrekk og oppslep
Ansvarlig for virksomheten skal sørge for at det er gyldig NOTAM (notice to airmen) for opptrekkstedet og perioden det brukes. Kravet til NOTAM er ufravikelig, fordi førere av andre luftfartøy kan ha problemer med å se opptrekksline.
Ansvarlig for virksomheten skal sende nødvendig informasjon til NLF/HPS i god tid før virksomheten starter, slik at seksjonen kan sende NOTAM-manus til NOTAM-kontoret.
3.7.9 Prosedyrer for opptrekk og oppslep
Det skal foreligge skriftlige prosedyrer for hvordan opptrekk eller oppslep skal gjennomføres. Prosedyrene skal minimum inneholde:
• Krav til utstyr, inkludert trekke- eller slepeinnretning, slepeline, bruddstykke og festeanordning til trekke- eller slepeinnretning og hang- eller paraglider
• Krav til fører av trekke- eller slepeinnretningen
• Ansvarsforhold
• Krav til hjelpepersonell
• Krav til utøvere
• Entydige startprosedyrer
• Regler for flyging i opptrekk- eller oppslepsområdet
• Regler for ferdsel i opptrekk- eller oppslepsområdet
• Regler for linedropp
• Prosedyrer for å hindre ferdsel i trekk- eller slepeområdet og i landingsområdet
• Nødprosedyrer
Prosedyrene skal være godkjent av NLF/HPS før virksomheten settes i gang. De som skal trekkes eller slepes opp skal ha gjort seg kjent med prosedyrene før flyging finner sted.
3.7.10 Hjelpepersonell ved opptrekk og oppslep
Det skal finnes tilstrekkelig bakkemannskap til å holde uvedkommende i sikker avstand fra virksomheten.
3.7.11 Krav til materiell for opptrekk
Følgende utstyr skal benyttes:
• Bruddstykke tilpasset det enkelte system når annet overbelastningsvern ikke benyttes. Ved opptrekk av paraglider kan bruddstykke (weak-link) utelates. Dette skal stå i opptrekksprosedyren.
• En effektiv og lett tilgjengelig utløser som utøveren øyeblikkelig kan utløse i alle faser av opptrekket.
• Mellom trekkinnretningen og trekklinen skal det være montert nødutløser som kan aktiveres av person på trekkinnretningen. Eventuelt kan linekuttermekanisme på vinsj benyttes.
3.7.12 Krav til materiell for oppslep av hangglider
• Bruddline som er tilpasset vingen og utøveren som skal slepes skal benyttes.
• En effektiv og lett tilgjengelig utløser som utøveren øyeblikkelig kan utløse i alle faser av oppslepet.
3.8 Tandemflyging med hang- eller paraglider
All tandemflyging skal skje i regi av klubb.
Eventuell godtgjørelse for turen skal betales inn på klubbens konto, slik at det kommer frem av klubbens regnskap. Klubben kan deretter betale ut hele eller deler av dette til tandemflygeren i tråd med regler for skatt for frivillige og ideelle organisasjoner.
All markedsføring av tandemturer skal skje i regi av klubb, og det skal fremgå at dette er en introduksjon til sporten.
3.8.1 Kvalifikasjonskrav ved tandemflyging
Ved tandemflyging skal flyger ha kompetansebevis for tandemflyging. Ved tandemflyging med motor skal flyger ha kompetansebevis for tandemflyging med motor.
Unntak 1: To flygere som begge har kompetansebevis SP4/PP4/PPT4 eller høyere i samme aktivitet og har hatt flygebevis i minimum 2 år, kan trene tandem sammen uten tandem kompetansebevis. En flyger med kompetansebevis SP4 eller høyere kan også trene tandem med en flyger med kompetansebevis PP4 eller høyere som passasjer, forutsatt at begge har hatt flygebevis i minimum 2 år.
Unntak 2: For å trene motorisert tandemflyging med fotstart, skal flygeren ha hatt kompetansebevis PPG4 i minimum 2 år og inneha kompetansebevis for tandemflyging med paraglider (PT). Passasjeren skal ha minimum PPG4.
Ved utstedelse og fornyelse av kompetansebevis skal faglig leder i klubb bekrefte til NLF/HPS at kandidaten tillates å fly i regi av klubben. Dersom man ikke har vært medlem i nåværende klubb i minst 2 år skal faglig leder i forrige klubb(er) også bekrefte at man innehar det luftvettet som kreves.
3.8.2 Krav til tandem hang- eller paraglider
Vinge, sele og annet utstyr som benyttes skal være produsert for tandemflyging.
Totalvekten skal alltid være innenfor de vektbegrensninger produsenten har angitt. Dette kan fravikes ved dropp av paraglider i henhold til kapittel 3.6.
Ved all tandemflyging skal følgende sikkerhetsutstyr benyttes i tillegg til det som er påbudt ved all flyging med hangglider eller paraglider:
• Låsbare karabiner med aktivisert låsmekanisme både for flyger og passasjer
• Nødskjerm tilpasset totalvekten
3.8.4 Krav til briefing av tandempassasjeren
Tandempassasjeren skal briefes i:
• Prosedyrer ved startstilling og igangløping
• Kommunikasjon og kommandoer i ulike faser av flyturen
• Flystilling, plassbehov, bevegelse og mulighet for konflikt mellom flyger og passasjer
• Prosedyrer ved landing
• Ansvarsforhold vedrørende skade, erstatning etc.
Informer gjerne også tandempassasjeren om:
• Prosedyrer ved eventuelt kast av nødskjerm
• Hangglideren/paragliderens virkemåte, styring, flyhastigheter, steiling, start og landing
• Fysiske/psykiske aspekter som høydevirkning, panikk, svimmelhet, kvalme
3.8.5 Krav til undertegning av erklæringsskjema
Alle tandempassasjerer tilknyttes flyging i NLFs sikkerhetssystem ved at passasjeren undertegner en egenerklæring før flyging om at man er innforstått med risikoen og at aktiviteten skjer på eget ansvar. Ved flyging med barn under 18 år skal begge foresatte signere egenerklæringen.
Egenerklæringen skal oppbevares av tandemflygeren i minimum 5 år. Tandempassasjerens navn og kontaktdata skal fremgå tydelig. Egenerklæringen skal kunne fremlegges på forespørsel.
Egenerklæringsskjema skal fylles ut for hver flydag selv om passasjeren har flydd med den aktuelle tandemflygeren tidligere.
Det er ikke krav om bruk av egenerklæringsskjema dersom passasjeren selv innehar flygebevis da passasjeren i slike tilfeller er godt kjent med risikoen.
3.8.6 Krav til logging av tandemturer
Alle tandemturer skal logges. Loggen skal fremvises for faglig leder ved søknad om fornyelse av kompetansebevis. Tandempassasjerens navn skal kunne oppgis for hver tur på forespørsel.
3.9 Motorisert hang- og paragliding
Dette kapittelet omfatter system som kan startes og landes ved bruk av flygerens føtter, samt system som kan startes på hjul, ski eller lignende. Kapittelet gjelder for start, flyging og landing, når motor er i gang. Dersom motor er avslått gjelder øvrige regler for hang- og paragliding.
3.9.2 Kvalifikasjonskrav til flyging med motor
Motorisert hang- og paragliding kan bare utføres dersom utøveren har kompetansebevis for dette eller er under utdanning for å få dette.
3.9.3 Startområde/landingsområde
Flygeren er ansvarlig for at bare egnede steder brukes som startområde/landingsområde for motorisert hang- og paragliding. Ved kursing tilfaller disse pliktene instruktøren.
Før motorisert flyging på regulert flysted skal det innhentes tillatelse fra den lokale klubben. Startområde/landingsområde som jevnlig brukes til motorisert hang- eller paragliding skal være godkjent for dette formål av NLF/HPS. Det er faglig leder i klubben som søker om slik tillatelse. For slike startområder/landingsområder skal prosedyrer for avgang, utflyging, innflyging og landing med tilhørende nødprosedyrer være skriftlig dokumentert og tilgjengelig på stedet.
For steder som benyttes sporadisk eller kun av én eller et fåtall utøvere skal utøveren(e) selv sørge for at nødvendig tillatelse er gitt før man starter flygingen. Slike steder trenger ikke forhåndsgodkjennelse av NLF/HPS.
Start og landing med motor i tettbygd strøk skal kun skje på plasser godkjent av NLF/HPS.
Utøveren er ansvarlig for at det finnes tilstrekkelig bakkemannskap til å holde uvedkommende i sikker avstand ved start og landing. Ved kursing tilfaller disse pliktene instruktøren.
3.9.5 Krav til logging ved flyging med motor
Alle flyturer med motor skal logges. I tillegg skal det føres loggbok for motorsystemet.
3.9.6 Spesielle regler for flyging
Minstehøyder
Flyging med motorisert hang- og paraglider skal utføres i henhold til reglene om minstehøyde i SERA.3105 og SERA.5005 bokstav f, med nasjonale tilpasninger i BSL F 1-1 § 16 bokstav d.
Til veiledning kan minstehøydebestemmelsene i SERA oppsummeres som i nedenstående sammendrag. Dersom tolkning av sammendraget leder til et annet resultat enn korrekt tolkning av SERA.5005 bokstav f i lys av BSL F 1-1 § 16, går SERAs regler foran, jf. luftfartsloven § 16-1 annet ledd.
Flyging med motorisert hang- og paraglider skal ikke utføres med motor i gang i lavere høyde enn fastsatt nedenfor, med unntak for start og landing:
• Over tettbebygd strøk eller folkemengder: Minimum 300 m over høyeste hindring innenfor en radius på 600 m fra utøveren.
• Over andre områder: Minimum 150 m over bakken.
Flyging i kontrollert luftrom
Flyging i kontrollert luftrom er kun tillatt etter klarering fra angjeldende enhet av lufttrafikktjenesten og skal utføres innen rammen av de begrensninger som er angitt i klareringen. Det er tillatt å benytte flyradio etter gjeldende regler.
Motorferdsel i utmark mv.
Start og landing med motorisert hang- og paraglider er i utgangspunktet forbudt i utmark og vassdrag, jf. motorferdselloven8 § 3. Unntak gjelder for områder hvor kommunen har gitt generell eller individuell tillatelse, jf. motorferdselloven §§ 5 eller 6.
I områder hvor det er truffet vedtak om områdevern i medhold av naturmangfoldloven9 kapittel V kan det gjelde særskilte ferdselsbegrensninger.
Vikepliktsregler
Flyging med motorisert hang- og paraglider skal utføres i henhold til reglene om unngåelse av kollisjoner i SERA kapittel 2, herunder SERA.3201, SERA.3205 og SERA.3210. I SERA ansees motorisert hang- og paraglider som motordrevet luftfartøy.
Ved motorisert flyging skal følgende sikkerhetsutstyr benyttes:
• Nødskjerm tilpasset totalvekten
• Ved flyging over vann utenfor glidedistanse fra strand, skal bemannet hensiktsmessig følgebåt benyttes. I tillegg skal man ha flyteanordning for utøver og utstyr med motor, som holder utøveren flytende med hodet opp, samt ”hook-knife” tilgjengelig.
3.10 Akroflyging med paraglider
Akroflyging med paraglider kan bare utføres når flygeren har kompetansebevis for akroflyging, eller er under utdannelse for å få dette. Enkle akroøvelser kan utføres under deltagelse på sikkerhetskurs.
Trening på nye øvelser bør alltid foregå med kvalifisert instruktør, og øvelsene skal utføres over vann med bemannet redningsbåt på vannet.
Flygeren selv er ansvarlig for at utstyret som benyttes tåler de belastninger som kan oppstå under utførelse av akroflyging med paraglider. Utstyrleverandørens anbefaling om akroflyging skal følges.
3.10.3 Krav til flysted ved organisert akroflyging
Ved organiserte treninger, samlinger, kurs eller konkurranser skal alle øvelser utføres over vann. Under utførelse av akroøvelser skal flygeren selv sørge for at dette skjer i betryggende avstand fra andre flygere.
Alle øvelser skal være avsluttet minimum 200 meter over terrenget. Kravet gjelder ikke for akroflyger med kompetansebevis for oppvisning.
Over vann er det ingen krav til minstehøyde.
8 Lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven).
9 Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven).
Ved all akroflyging skal det benyttes nødskjerm tilpasset totalvekten. Kun tørr nødskjerm kan benyttes under flyging. Flytevest og bemannet redningsbåt på vannet skal benyttes ved trening over vann. Flytevesten skal være tilpasset utøverens vekt og ha minimum 50 N oppdrift.
3.10.6 Konkurranser i akroflyging med paraglider
For å delta i en konkurranse kreves det at flygerne har kompetansebevis for akrokonkurranse. Arrangøren kan kreve at deltagerne går igjennom en kvalifiseringsomgang der man viser at man behersker nærmere angitte øvelser. Hvis det her er tvil kan arrangøren nekte flygere å delta i konkurransen.
3.11 Akroflyging med hangglider
Akroflyging med hangglider er ikke tillatt uten særskilt utdanning og etter søknad til fagsjef NLF/HPS.
Speedgliding kan bare utføres når utøveren har kompetansebevis for speedgliding, eller er under utdannelse for å få dette.
Speedgliding skal ikke foregå i alpinanlegg så sant man ikke på forhånd har fått tillatelse til det. Man skal være oppmerksom på snøskredfare når man er i skredfarlig terreng.
Den store hastigheten man kommer inn for landing med krever at man har store åpne områder uten hindringer som landingsområde. Man bør unngå å lande i områder hvor det er mye folk for å unngå faren ved kollisjon med disse under landing. Landingsstedet skal være inspisert på forhånd.
Det er ikke krav om minstehøyde ved flyging med speedglider
Ryggbeskyttelse og evt. annet verneutstyr anbefales.
3.12.6 Konkurranser i speedgliding
Arrangøren kan kreve at deltagerne går igjennom en kvalifiseringsomgang der man viser at man behersker sporten.
For oppvisningsflyging på flystevner og andre arrangementer kreves kompetansebevis for oppvisningsflyging.
NLF/HPS kan utstede kompetansebevis for oppvisning etter søknad.
Ved oppvisninger skal oppvisningsflygingen og programmet være godkjent av NLF/HPS før flygingen finner sted.
For oppvisningsflyging med motor kreves særskilt godkjenning av Luftfartstilsynet. Oppvisningsflyging med motor skal gjennomføres i henhold til reglene i forskrift 23. april 2015 nr. 424 om flygeoppvisning [BSL D 4-3].
4.1 Klubben og undervisningen
All opplæring som leder opp mot et kompetansebevis skal foregå i regi av en klubb som er organisert og bemannet i henhold til sikkerhetssystemet.
Klubber som utdanner utøvere fra andre steder av landet, skal forsikre seg om at utøverne får tilbud om nødvendig oppfølging i sitt nærområde.
Den som skal drive opplæring innen hang- para- eller speedgliding skal ha kompetansebevis som instruktør innen aktuell opplæring.
Klubbens faglige leder eller den han/hun utnevner som utdanningsansvarlig, står som ansvarlig for utdanningen i klubben. Instruktørene og hjelpeinstruktørene samt hjelpeinstruktørkandidatene vil stå for den praktiske opplæringen i samarbeid med faglig leder eller utdanningsansvarlig.
4.1.2 Forelesere og andre ressurspersoner
Xxxxxx leder kan velge å benytte særlig kompetente personer, i eller utenfor klubben, som forelesere i et spesielt eller flere av teoriemnene. Det kreves ingen formell opplæring fra seksjonens side for å utføre denne oppgaven.
4.1.3 Politiattest (barneomsorgsattest)
I henhold til Norges Idrettsforbund skal alle som utfører oppgaver i norsk idrett, som innebærer et ansvars- eller tillitsforhold overfor mindreårige eller personer med utviklingshemming, fremvise politiattest (barneomsorgsattest). Denne skal forevises klubbens politiattestansvarlig som registrerer dette. Søkeren skal deretter selv oppbevare politiattesten.
Utdanningen skal foregå i henhold til seksjonens utdanningsprogram:
• Utdanningsprogrammet for hanggliding, Safe Pro
• Utdanningsprogrammet for paragliding, Para Pro
• Utdanningsprogrammet for speedgliding, Speed Pro
• Utdanningsprogrammet for motorisert paragliding, Motor Pro
Utdanningsprogrammene beskriver regler for utdanningen og er godkjent av Luftfartstilsynet som del av sikkerhetssystemet.
Opplæring i teorifagene bør foregå som klasseromsundervisning organisert av klubbens faglige leder eller utdanningsansvarlig, men kan helt eller delvis tas som selvstudium etter avtale med klubben.
Dersom dette av praktiske årsaker ikke kan gjennomføres, kan det samarbeides med andre klubber om denne undervisningen.
4.1.6 Krav til lokaler og hjelpemidler
Undervisningslokalet skal være godt egnet til formålet. Instruktøren skal ha til disposisjon nødvendige hjelpemidler som tavle eller flipover, PC projektor, evt. andre undervisningshjelpemidler etter behov.
Kompetansekrav til opplæring av utøverne er gitt i utdanningsprogrammene og består av følgende læringselementer:
• Luftvett
• Ferdigheter
• Kunnskaper
• Erfaring
4.1.8 Konvertering av utenlandsk kompetansebevis
Ved konvertering av utenlandsk kompetansebevis skal det vurderes i hvert enkelt tilfelle hvilket kompetansetrinn det kan konverteres til. Det skal tas utgangspunkt i vedkommendes erfaringsnivå og nivået på det utenlandske kompetansebeviset. Krav ved konvertering er gitt i utdanningsprogrammene.
4.2 Krav til deltagere på grunnkurs
For potensielle elever til grunnkurs kan det avholdes prøvedag. Etter å ha undertegnet et erklæringsskjema, skal eleven få helt grunnleggende opplæring i flyteori og starteknikk. Deretter kan det gis mulighet til noen korte prøveturer under oppsyn av instruktør. Antall prøveturer skal ikke omfatte mer enn 5 vellykkede starter med høyde inntil 5 meter over bakken. Det skal opplyses om at flyging utover dette krever medlemskap og at man er registrert som kurselev hos NLF/HPS.
4.2.2 Krav til undertegning av erklæringsskjema
Alle kursdeltagere skal undertegne en erklæring før kursoppstart om at denne aktiviteten skjer på eget ansvar. Erklæringen skal arkiveres av klubben.
I hang-, para- eller speedgliding stilles det ikke krav til legeundersøkelse for normalt friske personer. Før man begynner på kurset skal eleven signere på følgende egenerklæring:
”Jeg erklærer herved at jeg er fysisk og psykisk skikket til å fly hang-, para- og/eller speedglider. Jeg erklærer at jeg ikke har noen sykdommer som kan gjøre meg uegnet til å fly, slikt som epilepsi, diabetes ol. Jeg er klar over at jeg til enhver tid plikter å underkaste meg doping- eller rusmiddelkontroll, herunder blodprøve. Jeg er kjent med risikoen som er knyttet til hang-, para- eller speedgliding, og har gjort en selvstendig vurdering av og er klar over mitt eget vurderingsansvar i forhold til risikoen.”
Dersom sykdom eller andre lidelser innebærer at eleven ikke kan signere slik egenerklæring, skal eleven framvise legeerklæring for utdanningsansvarlig før deltakelse på kurs. I legeerklæringen skal legen bekrefte at personen på undersøkelsestidspunktet ikke har sykdommer eller lidelser som vil være til hinder for sikker utøvelse av flyging og bekrefte dette med sin underskrift.
Det er viktig både for instruktør og elev at instruktøren får et begrep om elevens holdning og motivasjon for å lære å fly. Instruktøren har utdannelse til å foreta en slik vurdering. Det kan på et relativt tidlig tidspunkt avklares om eleven har de rette holdninger til flyging og sikkerhetssystemer og eventuelle misforståelser kan korrigeres. I noen tilfeller kan instruktør fraråde personer å drive med denne type aktivitet.
4.2.5 Kreditering av tidligere erfaring
Tidligere flyerfaring – teoretisk og praktisk – kan være et pluss for nye elever, men hang-, para- og speedgliding er så spesielle aktiviteter at slik ordinær flygererfaring i de færreste tilfeller fører til at man kan fritas for deler av undervisningen.
4.3 Teoretiske og praktiske prøver
Det skal benyttes teoretiske prøver utarbeidet av NLF/HPS. Prøvene består av flervalgsspørsmål. Praktisk prøve som består av godkjenning av flere forskjellige øvelser kan være påbegynt når man tar teoretisk prøve. Elevene skal avlegge teoretisk prøve i følgende fag:
• Aerodynamikk
• Meteorologi
• Praktisk flyging
• Lover og regler
• Førstehjelp
• For elevbevis er det også teoretisk prøve i materialkunnskap
Teoriprøve for begynneropplæring skal skje under kurset. For teoriprøver til kompetansebevis på høyere nivåer avtales dette med en av klubbens instruktører. Xxxxxx eleven å ta teoriprøve i annen klubb av praktiske årsaker, skal dette godkjennes av klubbens faglige leder.
Beståtte teoriprøver skal dokumenteres og er gyldige i 1 år, regnet fra første avlagte prøve.
4.3.2 Praktisk prøve / ferdighetsvurdering
Praktisk prøve til kompetansebevis gjøres med instruktør til stede og godkjennes av instruktør. En praktisk prøve kan gå over mange flyturer der de forskjellige øvelsene utføres alene eller sammen med andre øvelser på hver tur.
Beståtte praktiske prøver skal dokumenteres og er er gyldige i 1 år, regnet fra første avlagte prøve.
NLF/HPS anbefaler at utstyr som benyttes er produsert og testet i henhold til bransjestandarder for slikt utstyr.
De mest brukte standardene er:
EN 926-1 Paraglider load test | Europeisk standard for last-test av paraglidere |
EN 926-2 Paraglider flight test | Europeisk standard for test av passiv sikkerhet for paraglidere. Denne standard krever sertifisering i henhold til EN 926-1. |
EN 12491 Emergency Parachutes (rescue) | Europeisk standard for nødskjermer. |
EN 1651 Harness | Europeisk standard for seletøy. |
EN 966 | Europeisk standard for hjelmer for luftsport |
LTF NFL II-91/09 | Tysk standard for paraglidere. |
DGAC | Fransk luftfartsmyndighet som gir regler for paraglidere for motorisert flyging. |
DHV | Tysklands Para- og Hangliderforbund, som gir standarder for hangglidere |
USHPA | USAs Hang- og Paragliderforbund, som gir standarder for hangglidere |
Ansvaret for bruk, kontroll og vedlikehold av utstyr brukt til hang-, para- og speedgliding ligger hos eieren og brukeren av utstyret. Utøveren er selv ansvarlig for at utstyret er i tilfredsstillende stand før det benyttes til flyging. Utøveren skal sette seg inn i produsentens brukermanual. Bruk og vedlikehold beskrevet i manualen skal følges. Dersom utøveren ikke har tilstrekkelig kompetanse for nødvendig vedlikehold på utstyret, skal utøveren ha hjelp av forhandler eller andre som har slik kompetanse.
Faglig leder er hovedansvarlig for utstyr eid av klubben. Utført vedlikehold skal dokumenteres og arkiveres av klubben.
På grunnkurs er instruktør ansvarlig for at elevenes utstyr er i tilfredsstillende stand før flyging.
Hangglidere og paraglidere er delt i 5 kategorier. Kategoriene er definert av FAI avdeling CIVL, i FAI Sporting Code Section 7.
Kategoriene er:
• Klasse 1: Hangglidere av typen flex wing som styres med vektskifte
• Klasse 2: Hangglidere av typen rigid wing som styres med vektskifte og/eller ror/brems. Flyger kan bygges inn i vingen.
• Klasse 3: Paraglidere
• Klasse 4: Mikrolette seilfly
• Klasse 5: En avart av klasse 2, men uten at flygeren kan bygges inn i vingen.
5.2.2 Paraglider underkategorier
Paraglider er vinger som tilfredsstiller minst ett av følgende punkter:
• Alle vinger som er godkjent i henhold til EN 926-2 eller LTF NFL II-91/09.
• Uten godkjenning: Alle vinger større enn 20 m2 med et definert vektområde.
• Uten godkjenning: Vinger med definert vektområde og som er definert som freestyle/akrovinge/motorvinge av produsenten.
Minivinge er vinger som tilfredsstiller alle følgende punkter:
• Alle vinger mellom 14 og 20 m2 uten godkjenning som paraglider, som
• har et definert vektområde, og
• der produsentens oppgitte maksvekt gir vingebelastning mindre enn 8 kg/m2, og
• ikke er definert som freestyle/akrovinge av produsenten, og
• ikke er definert som speedglider av produsenten.
Speedglider er vinger som tilfredsstiller minst ett av følgende punkter:
• Alle vinger mindre enn 14 m2 uten godkjenning som paraglider.
• Alle vinger uten godkjenning som paraglider, hvor produsentens oppgitte maksvekt gir vingebelastning større enn 8 kg/m2.
• Alle vinger som ikke har et vektområde definert av produsenten.
• Alle vinger som produsenten har definert som speedglider.
For alle vingeareal gjelder flatt areal.
Veiledning til Paraglider underkategorier
1. Finn fram de tekniske data produsenten har oppgitt for vingen du ønsker å kategorisere.
2. Begynn på toppen av listen under paraglider. Hvis minst ett av punktene tilfredsstilles, kategoriseres vingen som paraglider.
3. Hvis ikke, gå videre til minivinge. Hvis alle punktene tilfredsstilles, kategoriseres vingen som minivinge.
4. Hvis ikke, gå videre til speedglider. Hvis minst ett av punktene tilfredsstilles, da kategoriseres vingen som speedglider.
5.3 Hang-, para- og speedglidere
Vinger og seletøy skal være produsert for hang-, para- eller speedgliding.
Paragliderseletøy skal ha dempende ryggbeskyttelse.
Unntak:
• Flyging med motor. Egnet seletøy for flyging med motor skal benyttes.
• Flyging med lettvektsutstyr.
Hjelm som er sertifisert etter EN 966 (luftsport) eller EN1077 A & B, ASTM2040, SNELL rs98 (snøsport) skal benyttes. Xxxxxx skal forsikre seg om at hjelmen ikke har skader som ødelegger dens egenskaper.
Nødskjerm skal være produsert for hang-, para- eller speedgliding. Nødskjerm skal pakkes og vedlikeholdes i henhold til produsentens anbefalinger. Det anbefales at nødskjerm pakkes om av kvalifisert person minst en gang i året.
Det anbefales å medbringe personlig nødpeilesender (PLB) ved distanseflyging og flyging alene.
Alt utstyr som medbringes under flyging (fotoapparat, flyinstrument, ski og lignende) skal festes forsvarlig.
5.3.7 Utstyr som har vært i saltvann
Utstyr som har vært utsatt for saltvann skal snarest rengjøres for å sikre at alt salt blir fjernet. Komponenter som har vært i kontakt med sjøvann (saltvann) i mer enn 48 timer eller som ikke har blitt skylt tilfredsstillende innen 24 timer etter berging bør kasseres.
5.4 Motoriserte hang- og paraglidere
Vinger og seletøy skal være egnet for motorisert hang- eller paragliding. Seletøyet skal være med 4-punkts sele.
Motorsystemet skal være produsert for motorisert hang- eller paragliding.
Maksimum støynivå for motor skal ikke overstige 80 dB(A) målt i en avstand av 10 meter med motoren på maksimum cruise (full gass). Støymåling foretas i 15 sekunder langs en sirkelomkrets med radius 10 meter i 8 punkter med 45 graders avstand i maksimum vindhastighet på 3 m/s.
Nødskjerm skal være produsert for formålet.
Flytrygging er de tiltak som settes inn for å redusere risikoen for at hendelser og kritiske situasjoner oppstår under utøvelse av hang-, para- eller speedgliding. Flytrygging kan også omfatte tiltak for å begrense skadeomfang når hendelser likevel skjer.
Sikkerhetssystemet skal sikre at flytryggingsarbeidet foregår tilnærmet kontinuerlig i NLF/HPS- seksjonen. Systemet skal bidra til en aktiv informasjonsflyt til alle klubber og medlemmene der de får løpende informasjon om nye og eksisterende risikomomenter.
Ansvaret for flytryggingsarbeidet ligger hos fagsjefen sammen med fagutvalget.
Flytryggingsarbeidet skal utføres etter følgende modell:
• Innsamling av erfaringsdata
• Analyse og systematisering av innsamlede data
• Tilbakemelding til utøverne
• Foreslå revisjon av regelverk og utdanningssystem på grunnlag av erfaringer
6.1 Handlingsplan ved ulykker
Er du førstemann ved en ulykke så bør du følge denne listen:
1. Start førstehjelp. Hvis bevisstløs og unormal pust, start hjerte- og lungeredning (HLR). Stopp blødninger
2. Ring 113 medisinsk nødtelefon så snart som mulig, for å få hjelp
3. Bli ved vedkommende inntil redningspersonale er på plass og tar over ansvaret
4. Dersom 113 medisinsk nødtelefon ikke er varslet, ring 112 for å varsle politiet at det har skjedd en ulykke
5. Varsle fagsjef (Se også varslingsplan i neste punkt)
6. Varsle faglig leder i lokal klubb.
7. Presse henvises til fagsjef. Unngå uttalelser til pressen når du opplever slike situasjoner. Uttal deg ikke om årsak.
8. Ved dødsfall er det politiets oppgaver å ta kontakt med pårørende
6.2 Varslingsplan ved ulykker
Ved ulykker med hang-, para- eller speedglider skal følgende varsles (se pkt. 5 over) så snart man har kontroll over ulykken:
1. Fagsjef varsles på telefon 000 00 000
2. Om fagsjefen ikke kan treffes skal leder i fagutvalget varsles, eventuelt seksjonens leder
3. Fagsjef varsler generalsekretær umiddelbart ved ulykker. Generalsekretær varsler NLFs president
4. Fagsjef varsler styret og fagutvalget
Telefonlisten med telefon til fagsjef, leder i fagutvalget og seksjonens leder finnes alltid i oppdatert versjon på NLFs hjemmeside under Kontakt oss.
6.3 Innsamling av erfaringsdata
Hendelser som har medført skade eller fare for skade på mennesker, utstyr eller tredjeparts eiendom skal rapporteres til NLF/HPS.
Definisjoner:
Næruhell: Hendelse som ikke har medført skade på utøver, utstyr eller tredjeparts eiendom, men skade var nær ved å skje
Uhell: Skade på utøver, utstyr eller tredjeparts eiendom. Kun ubetydelig personskade uten behov for legebehandling eller førstehjelp
Ulykke: Legemsskade på utøver eller tredjepart med behov for legebehandling eller førstehjelp, eventuelt arbeidsufør minst én dag
Frem til eleven har trinn 2 (under grunnkurs) er det instruktøren som har ansvar for å rapportere aktuelle hendelser. Elever med SP2/PP2/SPG2 skal rapportere sammen med instruktør.
PP3/SP3/SPG3/PPG3/PPT3 og høyere er selv ansvarlige for rapportering.
Klubbens faglige leder er ansvarlig for at det finnes et system for lokal oppfølging og vurdering av rapporteringspliktige hendelser. Videre skal han/hun se til at involverte personer ivaretas på en best mulig måte etter en hendelse.
6.4 Analyse, systematisering og arkivering
6.4.1 Analyse og systematisering
Rapporter sendes NLF/HPS ved den faglige ledelse for analyse og systematisering.
Det skal utarbeides årlige analyser på bakgrunn av hendelsesrapportene.
NLF/HPS skal sørge for at alle rapporter og analyser arkiveres.
Kopi av hendelsesrapporter skal sendes til faglig leder i aktuell klubb for lokal arkivering.
6.5 Tilbakemelding til utøvermiljøet
Et utvalg av rapporterte hendelser presenteres i medlemsbladet Fri Flukt. Årlige analyser skal gjøres kjent for klubbene gjennom kommunikasjon med faglige ledere og ved presentasjon på fagseminar.
Spesielle erfaringer trukket ut fra rapportene skal gjøres kjent for utøverne via de faglige lederne i klubbene.
6.6 Revidere regelverk på grunnlag av erfaringer
NLF/HPS’ faglige ledelse skal på grunnlag av erfaringsdata vurdere forslag til endringer i
sikkerhetssystem og utdanningsprogram.
Fagutvalget bør med jevne mellomrom foreta risikoanalyser ut fra erfaringsdata fra inn- og utland, og utvalget bør vurdere om nødvendige tiltak skal iverksettes for å redusere identifisert risiko.
Undersøkelseskommisjon settes ned etter en hendelse med stor alvorlighetsgrad. Undersøkelseskommisjon skal alltid settes ned etter:
• Fatal ulykke
• Oppfordring fra politi, NLF, Luftfartstilsynet eller Statens havarikommisjon (SHK)
Undersøkelseskommisjon kan også settes ned etter:
• Ulykke med alvorlig personskade
• Hendelse der det er mistanke om grove utstyrsfeil
• Hendelse der det er mistanke om grove brudd på regelverk
• Hendelse der sportens ansikt utad krever dette
Undersøkelseskommisjonen skal klarlegge hendelsesforløp, årsaker og eventuelt andre påvirkende omstendigheter til en gitt hendelse. Formålet med undersøkelsen er å forebygge framtidige ulykker og hendelser uten at skyld eller ansvar fordeles.
Andre hovedoppgaver er:
• Å bistå politi og luftfartsmyndigheter i deres etterforskning
• Anbefale eventuelle umiddelbare tiltak for NLF/HPS’ faglige ledelse
• Utarbeide rapport med anbefalinger til NLF/HPS’ faglige ledelse
Undersøkelseskommisjon utnevnes av NLFs presidentskap.
NLF/HPS foreslår kandidater til generalsekretær. Generalsekretær tilføyer kandidat fra annen seksjon eller ekstern, og fremmer deretter forslaget for NLFs presidentskap som foretar utnevnelse.
Ved alvorlige eller fatale hendelser skal fagsjefen varsles umiddelbart slik at en eventuell undersøkelseskommisjon kan settes ned raskt.
6.8 Handlingsplan for undersøkelseskommisjon
6.8.1 Rask igangsetting av arbeidet
En undersøkelseskommisjon skal gå i gang med arbeidet så raskt som mulig etter utnevnelse.
6.8.2 Klarlegging av hendelsesforløp
Klarlegging av hendelsesforløp er den viktigste delen av kommisjonens arbeid og skal danne grunnlaget for resten av arbeidet. Kommisjonen bør begynne med å undersøke hendelsesforløpet, intervjue eventuelle vitner, foreta åstedsbefaring, undersøke utstyr, ta bilder etc.
Ved fatale ulykker og ulykker med alvorlig personskade har den lokale politimyndighet etterforskningsansvar. Undersøkelseskommisjonen skal ikke foreta seg noe som bryter med politiets interesser, men samarbeide og stille sine kunnskaper til disposisjon.
Ingenting skal flyttes eller endres på stedet uten etter anvisning eller tillatelse fra politiet. Kommisjonen skal søke politiet om frigivelse av opplysninger fra vitneavhør, eventuelle medisinske undersøkelser/obduksjon etc.
En del faktorer som kan ha medvirket til hendelsen og som derfor bør undersøkes, er:
• Utøverens bakgrunn, erfaringsnivå og aktivitet den siste tiden før hendelsen
• Utøverens dagsform og spesielle omstendigheter
• Utstyrets stand; type, alder, slitasje, feil og modifikasjoner. Alt utstyr sjekkes nøye (hang-, para-, speedglider, hjelm, seletøy, nødskjerm, eventuelt opptrekks-/oppslepsutstyr etc.). Relevante observasjoner bør dokumenteres med bilder.
• Spesielle forhold på flystedet, generelt og ved aktuelt tidspunkt.
6.8.3 Anbefalinger til NLF/HPS’ faglige ledelse om umiddelbare tiltak
Dersom kommisjonen finner det nødvendig, bør anbefalinger meddeles NLF/HPS’ faglige ledelse ved
fagsjefen på et meget tidlig tidspunkt. Dette kan for eksempel være:
• Modifikasjon/utbedring av utstyr
• Midlertidig forbud mot bruk av tilsvarende utstyr eller krav til modifikasjon
• Midlertidig stenging av eller omklassifisering av flysted
• Informere om forhold som kan føre til begrensning av elev-/flygebevis eller instruktørbevis
6.8.4 Informasjon til presse og publikum
Det er viktig at presse og publikum gjøres oppmerksom på at en undersøkelseskommisjon er i arbeid.
Informasjon som gis skal komme fra NLF/HPS’ fagsjef eller den han/hun bemyndiger.
Undersøkelseskommisjonen skal ikke under noen omstendigheter frigi personopplysninger om
involverte personer. Ved sterk pågang fra presse, henvises til deres egen "vær varsom plakat”. Se for
øvrig “Handlingsplan ved ulykker.”
Undersøkelseskommisjonen rapporterer til NLF/HPS’ faglige ledelse ved fagsjefen. Den faglige ledelse sørger for videre rapportering. Dette innebærer rapportering til seksjonens medlemmer via klubbens fagtekniske kanaler.
Rapportens form skal tilpasses situasjonen, men bør inneholde kapitler om:
• Involverte personer
• Organisasjon
• Flysted og forhold
• Hendelsesforløp
• Analyse av hendelsesforløp
• Konklusjon om årsaken til hendelsen
• Anbefaling overfor NLF/HPS’ faglige ledelse
Flytrygging er alltid med på instruktørenes oppdateringsseminarer. I tillegg er flytrygging tema på faglig lederseminarer.
6.10 Spesielle flytryggingstiltak
Seksjonen kan når de finner det riktig, lansere nødvendige flytryggingstiltak. Det kan være enkeltstående handlinger som prøver å fokusere på et spesielt risikomoment eller en lengre kampanje som kan vare en sesong om seksjonen finner det nødvendig.
6.11 Kommunikasjon mellom seksjon og klubber
Denne kommunikasjonen foregår i alle tilfeller mellom fagsjef og klubbenes faglige ledere som igjen har ansvaret for intern distribusjon innen klubben. Slik informasjon legges i tillegg ut på seksjonens hjemmesider slik at seksjonens medlemmer raskt kan finne sikkerhetsinformasjon. Det er viktig at man tar tak i akutte situasjoner og straks formidler sikkerhetstiltak til medlemmene slik at man forebygger at slike hendelser skjer igjen.
Akroflyging med hangglider | Øvelser der utøveren framprovoserer pitch over 30 grader og/eller roll over 60 grader |
Akroflyging med paraglider | Steil, spinn (eller øvelser som medfører stor fare for steil eller spinn, som SAT, helikopter etc.), stupspiral ned til bakken og øvelser som medfører pitch eller roll over 90 grader |
BSL | Bestemmelser for Sivil Luftfart. |
Bølgeflyging | Flyging der en utnytter bølger skapt av en luftmasse som beveger seg over og i takt med ås eller fjellkammer som ligger parallelt på tvers av vindretningen |
CIVL | Commission Internationale de Vol Libre (Hang- og paragliderseksjonen i FAI) |
Distanseflyging | Flyging der utøveren ikke alltid kan gli til hovedlanding. |
Elev | Deltager på grunnkurs, eller innehaver av SP2/PP2/SPG2 utstedt av NLF/HPS. |
Elevstart | Flysted der start og landingssted samt vanlig flyrute mellom disse må anses for å være lette og ha god margin til eventuelle hindringer og andre faremomenter. Startstedet skal være uten hindringer som trær, ledninger, skitrekk eller lignende i en bred nok sektor til å kunne gjøre feil og avbryte i tide. Sikker flyfart skal kunne oppnås ved akselerering på bakken. Landingsstedet skal kunne sees fra startstedet, eller det skal være opprettet toveis kommunikasjon mellom start og landingsområdet ved de første flyturene på grunnkurs. Landingsområdet skal være stort og kunne nås med god høyde og lett manøvrering. Det skal ved stille luft være tilstrekkelig høyde til å gjennomføre både elevøvelser og innflygingsmønster med gode marginer. |
FAI | Fédération Aéronautique Internationale (Det internasjonale luftsportforbundet) |
Flyger | En flyger innehar SP3/PP3/SPG3/PPG3/PPT3 eller høyere utstedt av NLF/HPS. |
Flyging | Bruk av hang, para eller speedglider i regi av NLF/HPS. |
Flyging i løft | Flyging der man utnytter oppadgående luftstrømmer (løft) til å holde høyde eller å stige. |
Flysted | Et nærmere angitt geografisk område med tilhørende start, landing og luftrom som man normalt vil operere i under flyging. |
Flytur | Hangglidertur/paraglidertur/speedglidertur som inneholder startfase, flyfase og landingsfase. Trening i skolebakke kvalifiserer normalt ikke som flytur. |
Fotstart | Startmetode uten bruk av ski, trike, opptrekk eller oppslep |
Gliding (Glideflyging) | Flyging der man hele tiden har et høydetap |
Hengflyging | Flyging der en utnytter en luftmasse som presses opp skrånende terreng (hang). |
Hjelpeinstruktør | Xxxxxx som kan gi utdannelse i henhold til dette sikkerhetssystem og innehar hjelpeinstruktørbevis utstedt av NLF/HPS innen aktuell aktivitet. |
Instruktør | Xxxxxx som kan gi utdannelse i henhold til dette sikkerhetssystem og innehar instruktørbevis utstedt av NLF/HPS innen aktuell aktivitet. |
Konkurranseflyging | Flyging utført av deltager i en konkurranse. |
Motor Pro | Utdanningsprogrammet for motorisert paragliding. |
NLF/HPS | Norges Luftsportforbund / Hang-, para- og speedgliderseksjonen. |
Oppslep | Startmetode hvor det benyttes en flygende slepemaskin til å slepe opp hangglidere. |
Opptrekk | Startmetode hvor det benyttes vinsj eller en mobil innretning på bakken eller vannet til å trekke opp hangglidere eller paraglidere. |
Oppvisningsflyging | Flyging som er annonsert og/eller utført i forbindelse med et offentlig arrangement, for et publikum. |
Para Pro | Utdanningsprogrammet for paragliding. |
Paratrike | En paraglider koblet til et rammeverk som er påmontert sete, motor og har ski eller hjul som kan styres under avgang og landing. |
Regulert flysted | Flysted der lokal klubb, organisator, grunneier, lufttrafikktjenesten, myndigheter eller andre har gitt ut midlertidige eller permanente regler for flyging på angjeldende sted. |
Safe Pro | Utdanningsprogrammet for hanggliding. |
SERA | Standardised European rules of the air, dvs. standardiserte europeiske lufttrafikkregler fastsatt i forordning (EU) nr. 923/2012. |
Skolebakke | Bakke som består av jevnt terreng, fortrinnsvis snø, sand, jord, gress eller dyrket mark, med en profil som muliggjør gliding med angjeldende type hangglider/paraglider/speedglider. Det skal ikke være hindringer i eller under flybanen, og det skal være god margin til hindringer på hver side av flybanen. Start, utflygings- og landingsforhold skal være lette og kunne foregå i en rett linje. Flyhøyden skal normalt ikke overstige 5 meter over bakken. |
Speed Pro | Utdanningsprogrammet for speedgliding. |
Stupstart | Startsted der overgangen fra løpebanen til bratt terreng ikke tillater at vingen er fullt trykksatt i det piloten forlater bakken hvis det er vindstille. |
Tandempassasjer | Person som deltar som passasjer på tandemflyging. |
Tandemflyger | Flyger som har kompetansebevis for tandemflyging. |
Tandemflyging | Flyging der to eller flere personer flyr i samme hangglider eller paraglider. |
Termikkflyging | Flyging der en utnytter termisk aktivitet (termikkbobler). |
Utøver | Elev eller flyger. |
7.2 Forkortelser for kompetansebevis
AHG | Kompetansebevis for akroflyging med hangglider. |
APG | Kompetansebevis for akroflyging med paraglider. |
DIS | Kompetansebevis for oppvisningsflyging. |
DPG-H | Kompetansebevis for dropp fra annet luftfartøy. |
DPG-T | Kompetansebevis for dropp fra tandem paraglider. |
DPM | Kompetansebevis for droppmester. |
HHI | Kompetansebevis for hjelpeinstruktør i hanggliding. |
HI | Kompetansebevis for instruktør i hanggliding. |
HIA | Kompetansebevis for instruktør i oppslep med hangglider. |
HIH | Kompetansebevis for instruktør i motorisert hanggliding. |
HIO | Kompetansebevis for instruktør i opptrekk med hangglider. |
HIT | Kompetansebevis for instruktør i tandemflyging med hangglider. |
OSH | Kompetansebevis for oppslep med hangglider. |
OTH | Kompetansebevis for opptrekk med hangglider. |
OTP | Kompetansebevis for opptrekk med paraglider. |
PHG | Kompetansebevis for motorisert hanggliding. |
PHI | Kompetansebevis for hjelpeinstruktør i paragliding. |
PI | Kompetansebevis for instruktør i paragliding. |
PIA | Kompetansebevis for instruktør i akroflyging med paraglider. |
XXX | Xxxxxxxxxxxxxxx for instruktør i opptrekk med paraglider. |
PIS | Kompetansebevis for instruktør i sikkerhetskurs med paraglider. |
PIT | Kompetansebevis for instruktør i tandemflyging med paraglider. |
PP2 | Kompetansebevis for bakke- og høydegliding, som beskrevet i utdanningsprogrammet for paragliding. |
PP3 | Kompetansebevis for flyging i lett løft, som beskrevet i utdanningsprogrammet for paragliding. |
PP4 | Kompetansebevis for flyging i avansert løft, som beskrevet i utdanningsprogrammet for paragliding. |
PP5 | Kompetansebevis for distanse og konkurranseflyging, som beskrevet i utdanningsprogrammet for paragliding. |
PP5-A | Kompetansebevis for akrokonkurranse, som beskrevet i utdanningsprogrammet for paragliding. |
PPG3 | Kompetansebevis for lokal flyging med motor og fotstart, som beskrevet i utdanningsprogrammet for motorisert paragliding. |
PPG4 | Kompetansebevis for distanseflyging med motor og fotstart, som beskrevet i utdanningsprogrammet for motorisert paragliding. |
PPG5 | Kompetansebevis for tandemflyging med motor og fotstart, som beskrevet i utdanningsprogrammet for motorisert paragliding. |
PPHI | Kompetansebevis for hjelpeinstruktør i motorisert paragliding med fotstart. |
PPI | Kompetansebevis for instruktør i motorisert paragliding med fotstart. |
PPIA | Kompetansebevis for instruktør i akroflyging med motorisert paraglider. |
PPIT | Kompetansebevis for instruktør i tandemflyging med motorisert paraglider og fotstart. |
PPT3 | Kompetansebevis for lokal flyging med paratrike, som beskrevet i utdanningsprogrammet for motorisert paragliding. |
PPT4 | Kompetansebevis for distanseflyging med paratrike, som beskrevet i utdanningsprogrammet for motorisert paragliding. |
PPT5 | Kompetansebevis for tandemflyging med paratrike, som beskrevet i utdanningsprogrammet for motorisert paragliding. |
PTHI | Kompetansebevis for hjelpeinstruktør i paratrike. |
PTI | Kompetansebevis for instruktør i paratrike. |
PTIT | Kompetansebevis for instruktør i tandemflyging med paratrike |
SHI | Kompetansebevis for hjelpeinstruktør i speedgliding. |
SI | Kompetansebevis for instruktør i speedgliding. |
SIAM | Kompetansebevis for instruktør i avanserte manøvrer med speedglider. |
SP2 | Kompetansebevis for bakke- og høydegliding, som beskrevet i utdanningsprogrammet for hanggliding. |
SP3 | Kompetansebevis for flyging i lett løft, som beskrevet i utdanningsprogrammet for hanggliding. |
SP4 | Kompetansebevis for flyging i avansert løft, som beskrevet i utdanningsprogrammet for hanggliding. |
SP5 | Kompetansebevis for distanse og konkurranseflyging, som beskrevet i utdanningsprogrammet for hanggliding. |
SPG2 | Kompetansebevis for bakke- og høydegliding, som beskrevet i utdanningsprogrammet for speedgliding. |
SPG3 | Kompetansebevis for lett speedgliding, som beskrevet i utdanningsprogrammet for speedgliding. |
SPG4 | Kompetansebevis for avansert speedgliding, som beskrevet i utdanningsprogrammet for speedgliding. |
SPG5 | Kompetansebevis for konkurranseflyging, som beskrevet i utdanningsprogrammet for speedgliding. |
TH | Kompetansebevis for tandemflyging med hangglider. |
TP | Kompetansebevis for tandemflyging med paraglider. |