Region nord Ressursavdelingen Bru og elektro 31.05.2013 Konkurransegrunnlag Ombygging av Husøy FK Bru nr: 18-2220Sveis nr: 2013068571
Ressursavdelingen |
Bru og elektro |
31.05.2013 |
Konkurransegrunnlag Ombygging av Husøy FK |
Bru nr: 18-2220 Sveis nr: 2013068571 |
A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste A1 Dokumentliste
A2 Innbydelse til anbudskonkurranse A3 Orientering om prosjektet
B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav
B1 Konkurranseregler
B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner
B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler
C Kontraktsbestemmelser
C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser
C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen C3 Spesielle kontraktsbestemmelser
C4 Avtaledokument
D Beskrivende del
D1 Beskrivelse
D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-1 Tilbudstegninger
D2-2 SHA-plan
E Svardokumenter
E1 Dokumentasjon fra tilbyder
E2 Firmaopplysninger for vurdering av tilbyders kvalifikasjoner E3 Beskrivelse med utfylte priser
E4 Prisskjema: Timepriser for mannskap og maskiner E5 Tilbudsskjema
Vedlegg:
-Målinger av løsmasse
A Prosjektinformasjon A1 Dokumentliste
Noen av de generelle kontraktsdokumentene finnes på følgende internettadresse: xxxx://xxx.xxxxxxxx.xx/x/xxxxx/xxxxxxxxxx/
For disse siste dokumentene er betegnelsen ”URL” brukt i tabellen nedenfor. Følgende dokumenter utgjør til sammen konkurransegrunnlaget:
DOKUMENT | DATO | Xxxxxx vedlagte eks. | |
1 | Konkurransegrunnlag – Kap A-E | 2013-05-31 | e |
2 | Datafiler med mengder fra kap D1 | 2013-05-31 | e |
3 | Prosesskoden: | ||
Håndbok 025 – Prosesskode 1 | 2007-11 | URL | |
Håndbok 026 – Prosesskode 2 | 2007-11 | URL | |
4 | Vegbygging, håndbok 018 | 2011-01 | URL |
5 | Arbeid på og ved veg, håndbok 051 | 2012-01 | URL |
6 | Rekkverk og vegens sideområder, håndbok 231 | 2011-12 | URL |
7 | Avfallshåndtering, håndbok 211 | 1998-10 | URL |
8 | NA-rundskriv 2007/11: Retningslinjer for kvalitetssikring av bruer, med vedlegg | 2007-12-05 | URL |
9 | NA-rundskriv 2008/8: Miljø- og trafikksikkerhetspolicy for kjøp av transporttjenester | 2008-05-20 | URL |
10 | NA-rundskriv 2010/8: Veiledning i vurdering av tilbyders kvalifikasjoner | 2010-11-26 | URL |
11 | Veileder for levering av avdragsnota på elektronisk format, Byggherreseksjonen Vegdirektoratet | 2005 | URL |
12 | Konteringsskjema for avdrags- og sluttfaktura for veganlegg | 2008-10-31 | URL |
13 | Fastsatte skjema som skal brukes: | ||
- Egenerklæring om helse, miljø og sikkerhet (HMS) iht Forskrift om offentlige anskaffelser, Vedlegg 2 - R15 – Avfallsrapportering (ELRAPP) - R18 - Melding om uønsket hendelse/forhold i entreprisevirksomheten (ELRAPP) - R19 - HMS-månedsrapport (ELRAPP - Målebrev - Avviksmelding - Krav om endringsordre - Endringsordre - Evalueringsskjema for utført entreprise - Sluttattest for utført entreprise | 0 Jf dok. nr. 16 Jf dok. nr. 16 Jf dok. nr. 16 URL URL URL URL URL URL | ||
14 | Norske og internasjonale standarder som det er vist til i tilbudsdokumentene | ||
15 | Utlysingsannonsen som gjengitt i DOFFIN / TED databasen | ||
16 | Tilpasset brukerveiledning ELRAPP (forenklet versjon), | URL | |
e=elektronisk
A3 Orientering om prosjektet
Innhold
1 Arbeidenes art og omfang 2
2 Entrepriseform og kontraktstype 2
3 Tidspunkt for igangsettelse og tidsfrister 2
4 Avvik i kontraktens rammebetingelser 2
5 Forskudd 2
6 Byggherre og engasjerte rådgivere 3
7 Byggherrens organisering av HMS-arbeidet 3
8 Byggeplassens / anleggsområdets beliggenhet og adkomstmuligheter 3
9 Andre entrepriser eller byggherrens egne arbeider 3
1 Arbeidenes art og omfang
Prosjektet omfatter en forlengelse av fenderveggen til Husøy FK på 21 m. Skjøt mellom gammel og ny del etableres ved å vannmeisle en “hylle” på 0,2x1,5 [m] i topp kaidekke og ned langs sidene for så å bore inn skjøtjern. Fenderveggen skal være 4,9 meter bred og bygges med ensidig skjørt og er forutsatt bygd ved bruk av forskalingselementer. Det skal etableres trefendring på baksiden av fenderveggen.
Videre skal eksisterende fergekaibru på 4,5x18[m] byttes til 7x18[m] med tilhørende ombygging av brubås (nytt landkar). Standard 7x18[m] fergekaibru er under utførelse og leveres av en annen entreprenør.
Fenderveggen og landkar understøttes av utstøpte rammede stålrørspeler. Det skal installeres stålkjernepeler i 6 stk. skråpeler.
Det medgår ca. 200 m3 betong, 25 tonn armering, 170 m2 forskaling, 23 tonn stål og 43,4 tonn forskalingselementer ved ombyggingen.
Det skal monteres 8 stk. dumperdekk som fenderverk, 49 m kailist og to stk. 50 tonn pullere. Prosjektert pelelengde er 203m fordelt på Ø610 og Ø711 rør, henholdsvis 104 og 99 meter.
2 Entrepriseform og kontraktstype
Entrepriseform er utførelsesentreprise. Kontraktstype er enhetspriskontrakt.
3 Tidspunkt for igangsettelse og tidsfrister
Arbeidet kan settes i gang når avtale er inngått og garantierklæring og kopi av forsikringsbevis er levert byggherren. Det vises for øvrig til utfyllende krav under punktene om kvalitetsplan, HMS og fremdriftsplan i kap. C.
Frist for ferdigstillelse er 2013-12-13
Følgende delfrister gjelder: Ved bytte av fergekaibru skal stengeperioden avgrenses til maksimalt 4 døgn.
4 Avvik i kontraktens rammebetingelser
Hvis myndighetenes bevilgninger tilsier avvik i kontraktens utførelse, skal det forhandles om eventuelle økonomiske konsekvenser. Entreprenøren har ikke rett til å heve kontrakten ved mindre vesentlig endring av bevilgningstakt.
5 Forskudd
Det utbetales ikke forskudd.
6 Byggherre og engasjerte rådgivere
Statens vegvesen er byggherre for riksveg og riks-g/s-veg. For fylkesveger og fylkes-g/s- veger er den aktuelle fylkeskommunen byggherre. Statens vegvesen er byggherrens representant for alle vegtyper.
Byggherren er angitt i kap. A2, Innbydelse til anbudskonkurranse.
Alle henvendelser mellom entreprenøren og byggherren skal gå gjennom byggherrens representant, dersom annet ikke er avtalt.
Alle henvendelser mellom entreprenøren og byggherrens engasjerte rådgivere skal gå gjennom byggherrens representant, dersom annet ikke er tydelig bestemt.
7 Byggherrens organisering av HMS-arbeidet
Byggherrens organisering av HMS-arbeidet er vist i plan for sikkerhet, helse og arbeids- miljø (SHA-planen). Denne planen finnes som del av konkurransegrunnlaget i kap. D2.
8 Byggeplassens / anleggsområdets beliggenhet og adkomstmuligheter
18-2220 Husøy FK ligger i Træna kommune. For å komme til Husøya må det benyttes ferje, hurtigbåt eller annet sjøgående fartøy.
9 Andre entrepriser eller byggherrens egne arbeider
Standard 7x18m fergekaibru som skal monteres på nytt landkar på Husøy FK produseres av IMO Sveiseindustri AS og skal leveres på anlegget på Husøya med leveringsdato senest 15.10.2013.
B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler
Innhold
1 Alminnelige konkurranseregler 2
2 Endringer og administrative bestemmelser 2
2.1 Endelig frist for mottak av tilbud, § 8-1 (1)c. / § 17-1 (1) b.2 2
2.2 Befaringer og konferanser 2
2.3 Rettelse, supplering eller endring av konkurransegrunnlaget, § 8-2 / § 17-2 2
2.4 Kostnader for utarbeidelse av tilbud 2
2.5 Krav om skatteattest, § 8-7 / § 17-14, jf § 3-3 2
2.6 Krav om HMS-egenerklæring, § 8-8 / § 17-15, jf § 3-4 3
2.7 Tilbudets utforming, § 11-2 / § 20-2 3
2.9 Avvik fra konkurransegrunnlaget, § 11-3 / § 20-3 3
2.10 Tilbudsåpning, § 11-7 / § 20-7 3
2.11 Tilbakemelding om firmakvalifisering og om hvem som skal tildeles kontrakt 3
2.12 Avslutning av konkurransen, § 13 / § 22 4
2.13 Oppdragsgiver – riks- og fylkesveg. Klage til KOFA. 4
1 Alminnelige konkurranseregler
Lov om offentlige anskaffelser (LOV 1999-07-16 nr 69 med senere endringer, loa) samt forskrift om offentlige anskaffelser (FOR 2006-04-07 nr 402 med senere endringer, foa) gjelder.
2 Endringer og administrative bestemmelser
Følgende tekster gjelder som tillegg til de korresponderende bestemmelsene i foa:
2.1 Endelig frist for mottak av tilbud, § 8-1 (1)c. / § 17-1 (1) b.2 Tilbud er rettidig levert dersom det er kommet fram til innleveringsstedet før tilbudsfristens utløp.
Befaringer og konferanser kan avholdes for å gi nærmere opplysninger om oppdraget. Til slike befaringer og konferanser innkalles samtlige som har fått tilgang til konkurransegrunnlaget av byggherren. Befaringer og konferanser skal holdes i tilstrekkelig tid før tilbudsfristens utløp. Referater distribueres uten ugrunnet opphold til samtlige som har fått tilgang til konkurransegrunnlaget.
2.3 Rettelse, supplering eller endring av konkurransegrunnlaget, § 8-2 / § 17-2
Det forutsettes at tilbyderen setter seg inn i forhold som kan ha betydning for oppdraget og den måte arbeidet tenkes gjennomført på. Han kan ikke senere gjøre gjeldende forhold han burde blitt oppmerksom på.
Dersom en tilbyder oppdager mangler eller uklarheter i konkurransegrunnlaget som har betydning for prissettingen eller tidsfrister, plikter han umiddelbart å varsle byggherren om dette.
I tilbudet skal det tas hensyn til alle utsendte endringer av konkurransegrunnlaget. Melding om endring skal sendes av byggherren i rimelig tid, og senest 1 uke, før tilbudsfristens utløp.
2.4 Kostnader for utarbeidelse av tilbud
Kostnader for utarbeidelse av tilbudet bæres av tilbyder.
2.5 Krav om skatteattest, § 8-7 / § 17-14, jf § 3-3
Samtlige norske tilbydere skal framlegge skatteattest for merverdiavgift og skatteattest for skatt i henhold til foa § 8-7 / § 17-14.
Tilsvarende skal samtlige utenlandske tilbydere med forretningsadresse i andre EØS-land framlegge skatteattest for merverdiavgift og skatteattest for skatt. foa § 8-7 / § 17-14 gjelder tilsvarende. Dersom tilbyderens hjemstat ikke utsteder slike attester, kan de erstattes av en erklæring fra en retts- eller forvaltningsmyndighet i hjemstaten eller nåværende oppholdsstat.
Det skal følge med en norsk oversettelse av alle slike attester og/eller erklæringer.
2.6 Krav om HMS-egenerklæring, § 8-8 / § 17-15, jf § 3-4
Tilbydere skal fremlegge HMS-egenerklæring i henhold til foa § 8-8 / § 17-15, jf § 3-4. Erklæringen skal være utformet på norsk.
Skjema for HMS-egenerklæring inngår i konkurransegrunnlaget som henvisning til foa, Vedlegg 2, og erklæringen vedlegges tilbudet i henhold til kap. E2 i konkurranse- grunnlaget.
2.7 Tilbudets utforming, § 11-2 / § 20-2
Telefaks, e-post eller annen form for automatisk/elektronisk dokumentoverføring aksepteres ikke som tilbud.
Enhetspriser m.v. kan leveres på papir som egen data-utskrift såfremt entreprenøren ikke foretar endringer av poster og mengder i strid med konkurransegrunnlaget inklusive addenda, og under forutsetning av at kap. E5 Tilbudsskjema er fullstendig utfylt.
Data om enhetspriser m.v. på elektronisk middel (CD m.v.) erstatter ikke tilbudet, og ved eventuelle uoverensstemmelser gjelder det skrevne tilbudet.
Tilbud med tilhørende dokumenter skal utformes på norsk.
2.9 Avvik fra konkurransegrunnlaget, § 11-3 / § 20-3
Eventuelle forbehold skal framgå uttrykkelig av tilbudsbrevet, og skal så vidt mulig prissettes.
Forbehold som ikke er prissatt, vil bli kostnadsmessig (eventuelt skjønnsmessig) vurdert av byggherren i forbindelse med valg av tilbud.
2.10 Tilbudsåpning, § 11-7 / § 20-7
Tilbudsåpning skjer i møte som ledes av byggherren eller hans representant. Samtlige tilbydere har adgang til møtet.
Fra hvert tilbud som åpnes, oppleses tilbyderens navn, tilbudets totalsum og eventuell tilbudt leveringstid. Det føres møteprotokoll hvor de samme data innføres. Avskrift av den fullstendige protokoll sendes samtlige tilbydere innen 6 dager etter tilbudsåpningen.
Dersom kontrollregning gir større endringer av tilbudssummen, kan også den korrigerte protokoll sendes ut.
2.11 Tilbakemelding om firmakvalifisering og om hvem som skal tildeles kontrakt
Når byggherren har foretatt firmakvalifisering etter kap. B2 vil byggherren så snart som mulig etter at anbudskonkurransen er avgjort, gi tilbakemelding til den enkelte tilbyder om hvordan han er vurdert.
Alle tilbydere vil få tilsendt en begrunnet beslutning om hvem som skal tildeles kontrakt og med en angitt frist til å klage.
2.12 Avslutning av konkurransen, § 13 / § 22
Innsendte tilbud vil ikke bli returnert.
2.13 Oppdragsgiver – riks- og fylkesveg. Klage til KOFA.
For klage som gjelder riksveg og som bringes inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) er Vegdirektoratet rett innklaget.
For klage som gjelder fylkesveg og som bringes inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) er aktuell fylkeskommune rett innklaget.
I en kontrakt som omfatter både riksveg og fylkesveg, evt. fylkesveger i flere fylkeskommuner, vil både Vegdirektoratet i riksvegsammenheng og aktuelle fylkeskommuner i fylkesvegsammenheng være rett innklaget.
For øvrig vises til kap. A3.
B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner
Innhold
0 Generelt 2
1 HMS-egenerklæring 2
2 Skatteattester 2
3 Arbeidsfelleskap: erklæring om solidaransvar 2
4 Dokumentasjon av kvalifikasjoner 2
4.1 Erfaring 2
4.1.1 Erfaringer fra tilsvarende arbeider. Referanseprosjekter 3
4.1.2 Byggherrers erfaringer. Referanseprosjekter 3
4.2 HMS 3
4.3 Økonomisk situasjon 3
4.3.1 Egenkapital. Soliditet 3
0 Generelt
Generelt kreves at tilbyder er kvalifisert for å utføre de arbeider det gis tilbud på. Tilbyder skal ha nødvendig kompetanse og erfaring, både teknisk, faglig, organisasjonsmessig og administrativt.
Opplysninger om tilbyder skal gis på svarskjema i kap. E2. Det er viktig for bedømmelsen at opplysningene og dokumentasjonen er korrekt og fullstendig.
Dersom tilbyder er et arbeidsfellesskap, skal det med tilbudet følge en erklæring om solidarisk ansvar overfor byggherre og tredjemann, jf. pkt. 3 nedenfor. Videre skal hvert enkelt deltakende firma i arbeidsfellesskapet gi slike opplysninger om sitt firma som er krevd i konkurransegrunnlaget. Arbeidsfellesskap vil bli vurdert under ett for alle kvalifikasjonskrav unntatt HMS og egenkapital. For HMS og egenkapital vurderes hver enkelt deltager individuelt.
Vi gjør oppmerksom på at byggherren kan innhente opplysninger fra Brønnøysund- registrene og fra oppgitte referanser. Dersom det er gitt opplysninger som er grovt feilaktige, kan dette medføre avvisning, jf. forskrift om offentlige anskaffelser (foa) § 11- 10 (2)g og § 20-12 (2)g.
Opplysningene blir skjønnsmessig vurdert. Byggherren vil også legge vekt på opplysninger fra egne evalueringer av tilbyder, jf. pkt. 4.1.2 nedenfor og kap. C2, pkt 9.
Tilbyder som ikke tilfredsstiller byggherrens krav til kvalifikasjoner vil bli avvist, jf. foa
§ 8-4 og § 17-4. Hvert enkelt krav må tilfredsstilles. Hvert krav som ikke tilfredsstilles vil medføre at tilbyder avvises.
1 HMS-egenerklæring
Med tilbud skal følge HMS-egenerklæring, jf. foa § 8-8 (1), evt. § 17-15 (1).
2 Skatteattester
Med tilbud skal følge skatteattester for merverdiavgift og skatt, ikke eldre enn 6 måneder. Jf. foa § 8-7, evt. § 17-14.
3 Arbeidsfelleskap: erklæring om solidaransvar
Dersom tilbyder er et arbeidsfellesskap, skal det med tilbudet følge en erklæring om solidarisk ansvar overfor byggherre og tredjemann.
4 Dokumentasjon av kvalifikasjoner
4.1 Erfaring
Tilbyder som er nyetablert firma og som ikke kan framlegge referanser, må være særlig nøye med å sannsynliggjøre at han har forutsetninger for å gjennomføre kontrakten.
Tilbyder skal redegjøre for selskapsdannelsen og ansattes kompetanse. Planlagt
organisasjon for oppdraget og CV for nøkkelpersoner i prosjektorganisasjonen er særlig viktig. Dette gjelder også for firma som fusjonerer eller kjøpes opp av annet firma mens tilbudsbehandling pågår.
4.1.1 Erfaringer fra tilsvarende arbeider. Referanseprosjekter
Tilbyder skal ha erfaring fra arbeid av samme art og vanskelighetsgrad. Opplysninger om slike skal følge tilbud. Jf. kap. E2, pkt. 4.1.1, skjema E2-4.1.1.
4.1.2 Byggherrers erfaringer. Referanseprosjekter
Statens vegvesens og andre byggherrers erfaringer med tilbyder vil bli vurdert.
Det kreves at tilbyder kan vise til referanser til relevante kontrakter som han selv har gjennomført på tilfredsstillende måte.
Forhold som vil bli vurdert er knyttet til bl. a.:
• dokumentasjon av utført kvalitet
• oppfyllelse av kontrakter
• rutiner for HMS, og etterlevelse av disse
• overholdelse av frister
• oppfølging i reklamasjonstiden
Opplysninger om oppdrag tilbyder har hatt i løpet av de siste årene, med navn på referanser hos oppdragsgiver, skal følge tilbud. Jf. kap. E2, pkt. 4.1.2, skjema E2-4.1.2.
Eventuelle evalueringsskjema fra tidligere utførte entrepriser kan også være med i grunnlaget for vurderingene.
4.2 HMS
4.3 Økonomisk situasjon
4.3.1 Egenkapital. Soliditet
Det kreves at tilbyders egenkapital er positiv. Dersom tilbyder er arbeidsfellesskap, gjelder kravet for hver av deltakerne. Jf. kap. E2, pkt. 4.3.1, skjema E2-4.3.1.
Dokumentasjon av eventuelle vesentlige endringer i tilbyders egenkapital og soliditet i forhold til siste revisorbekreftede regnskap skal følge tilbud.
B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav
B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler
Innhold
1 Bruk av tekniske spesifikasjoner, foa § 8-3 / § 17-3 2
2 Utlevering av konkurransegrunnlaget 2
3 Levering av tilbud 2
4 Alternative tilbud, foa § 20-4 2
5 Grunnlag for tildeling av kontrakt, foa § 22-2 2
6 Tilbudets utforming 2
7 Timesatser for mannskap og maskiner 2
1 Bruk av tekniske spesifikasjoner, foa § 8-3 / § 17-3
Som teknisk beskrivelse gjelder ”Prosesskode 1, Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter” og ”Prosesskode 2, Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier”, eventuelt spesiell teknisk beskrivelse. NS 3420 gjelder bare i den utstrekning dette fremgår av konkurransegrunnlaget.
2 Utlevering av konkurransegrunnlaget
De som tilbudsinnbydelsen er rettet til, skal få tilgang til konkurransegrunnlaget og eventuelle tilleggsopplysninger i DOFFIN som *.pdf-filer.
Kapittel D1 Beskrivelse publiseres i tillegg i formatet *.gab.
3 Levering av tilbud
Tilbud gis på tilbudsskjema, vedlagt dokumentasjon i henhold til kap. E1, eventuelt supplert med forpliktende tilbudsbrev. Tilbud skal være datert og underskrevet.
Tilbudet leveres i lukket konvolutt merket "Tilbud: Ombygging av Husøy FK"
4 Alternative tilbud, foa § 20-4
Alternative tilbud er å forstå som tilbud på alternative tekniske løsninger.
5 Grunnlag for tildeling av kontrakt, foa § 22-2
Tildeling av kontrakt skjer på grunnlag av laveste pris. Det er ikke anledning til å gi alternative tilbud.
6 Tilbudets utforming
Der byggherren har publisert D1 Beskrivelse på *.gab-fil, bør entreprenøren med tilbudet levere tilsvarende priset mengdefortegnelse på CD eller annet elektronisk middel, i tillegg til utfylt/utskrevet mengdefortegnelse på papir.
7 Timesatser for mannskap og maskiner
Timeprisene for mannskap og maskiner (se kap. E4) skal inkludere alle entreprenørens utgifter samt påslag til dekning av indirekte kostnader, risiko og fortjeneste.
Hver enkelt timesats for mannskap og maskiner skal gjenspeile de faktiske kostnadene for hver etterspurt timesats. Manglende etterlevelse av dette kravet kan medføre avvisning, jf foa. § 11-11 og § 20-13.
C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser 2010-06-14
C Kontraktsbestemmelser
C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser
Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8406:2009 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt.
C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen
Innhold
1.1 Kontraktssum (se NS 8406, pkt 2) 3
1.2 Underentreprenør og underleverandør 3
2 Kontraktsdokumenter (se NS 8406, pkt 4) 3
3 Opplysninger gitt i tilbudet 3
4.1 Bruk av innleid arbeidskraft (FOA §3-11, (4)) 3
4.3 Ansattes lønns- og arbeidsvilkår 4
4.4 Rapportering i samsvar med ligningsloven § 6-10 4
7 Byggemøter (se NS 8406, pkt 6) 5
8 Oppstartmøte og samhandlingsprosess 6
10 Møter, faglige samlinger og kurs 7
11 Varsler (se NS 8406, pkt 7) 7
12 Sikkerhetsstillelse (se NS 8406, pkt 8) 7
13 Forsikring (se NS 8406, pkt 9) 7
14 Kvalitetssikring (se NS 8406, pkt 11) 7
15 Bruk av underentreprenør (se NS 8406, pkt 12) 9
17 Priser (se NS 8406, pkt. 23) 10
18 Basis for priser i kontrakten (se NS 8406, pkt. 23) 10
19 Fakturering og betaling (se NS 8406, pkt. 23.3) 11
20 Regningsarbeider (se NS 8406, pkt. 23.4) 11
21 Parter i tvister (se NS 8406, pkt 31) 13
22 Tillatelser, løyver og dispensasjoner 13
23 Midlertidige avtaler med grunneiere 13
25 Registrering i datasystem 13
26 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) - generelt 13
27 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø 14
27.1 Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø - SHA-plan 14
27.2 Identitetskort og føring av oversiktsliste 14
27.3 Opplæring og kompetanse 14
27.9 Orden, renhold og sikring av arbeidsstedet 17
27.10 Vernerunder, kontrollrutiner og merking 17
28.1 Plan for ytre miljø - YM-plan 17
28.2 Hensyn til omgivelsene 17
28.5 Gjenbruk av materialer 18
29 Rapportering, dokumentasjon og sanksjoner for SHA og YM 19
29.1 Plan for håndtering av uønskede hendelser 19
29.2 Rapportering og varsling av ulykker, brann, forurensning og andre uønskede hendelser 20
29.4 Avviksbehandling, rapportering og debrifing 21
29.5 Byggherrens sanksjonsrett 22
1 Definisjoner
1.1 Kontraktssum (se NS 8406, pkt 2)
Kontraktssum defineres eksklusiv merverdiavgift.
1.2 Underentreprenør og underleverandør
Underentreprenør: Entreprenør som har påtatt seg utførelsen av en del av de forpliktelser som omfattes av hovedentreprenørens kontrakt med byggherren.
Underleverandør: Leverandør som har påtatt seg leveransen av en del av de forpliktelser som omfattes av hovedentreprenørens kontrakt med byggherren, og behandles kontraktsmessig på samme måte som underentreprenør.
2 Kontraktsdokumenter (se NS 8406, pkt 4)
Er det motstrid mellom bestemmelser i de enkelte dokumentene nevnt i kap. C1, pkt. 4, går spesielle bestemmelser foran generelle bestemmelser, og bestemmelser utarbeidet særskilt for kontrakten, foran standardiserte bestemmelser.
3 Opplysninger gitt i tilbudet
Opplysninger gitt av entreprenøren i tilbudet:
• som grunnlag for byggherrens vurdering av kvalifikasjoner og
• som grunnlag for byggherrens vurdering av tilbudet iht fastsatte tildelingskriterier, er forpliktende for entreprenøren.
Dette innebærer bl.a. at i gjennomføringsfasen forutsettes personer som er oppgitt eller personer med minst tilsvarende erfaring og kompetanse, å ha de roller som fremgår av oversikt over tilbudte kvalifikasjoner. Videre legges entreprenørens opplysninger iht fastsatte tildelingskriterier til grunn som premisser for utførelsen.
4 Myndighetskrav
4.1 Bruk av innleid arbeidskraft (FOA §3-11, (4))
Arbeidet skal utføres av entreprenøren og dennes ansatte i tjenesteforhold, eventuelt av underentreprenører og deres ansatte, eller ved bruk av innleid arbeidskraft.
Kap. C1, pkt. 12, som gjelder bruk av underentreprenør, gjøres gjeldende også for bruk av innleid arbeidskraft.
Entreprenøren skal til enhver tid kunne dokumentere at den anvendte arbeidskraft oppfyller kontraktens bestemmelser.
Alle avtaler med de som utfører arbeid på kontrakten, skal inneholde bestemmelser om arbeidets utførelse, forhold på arbeidsstedet og utførelse ved underentreprise som anvendt i denne kontrakten.
Byggherren kan kreve dagmulkt dersom entreprenøren selv eller noen av hans underentreprenører anvender ulovlig eller ikke-kontraktsmessig arbeidskraft og forholdet ikke er blitt rettet innen en frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. Mulkten løper fra fristens utløp til forholdets opphør. Mulkten skal utgjøre 1 promille av kontraktssummen, men ikke mindre enn kr. 1000,- pr hverdag.
Ved konstatert brudd på ovennevnte bestemmelser, og entreprenøren ikke har rettet forholdet innen fristens utløp, kan byggherren heve kontrakten.
Rett til heving av kontrakten på dette grunnlaget gir byggherren anledning til å utelukke entreprenøren og eventuelt underentreprenør fra å delta i oppdrag for Statens vegvesen for inntil ett år.
4.3 Ansattes lønns- og arbeidsvilkår
Ansatte hos entreprenøren og eventuelle underentreprenører og underleverandører som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, skal ha lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Dette gjelder også for arbeid som skal utføres i utlandet.
Entreprenøren skal på forespørsel fra byggherren dokumentere lønns- og arbeidsvilkårene til ansatte som medvirker til å oppfylle kontrakten, inklusive at disse har tilfredsstillende personalrom og forsvarlig innkvartering.
Opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår skal dokumenteres ved kopi av arbeidsavtale, lønnsslipp og timelister.
Alle avtaler om underentrepriser og øvrige avtaler om utførelse av arbeid eller leveranse under denne kontrakt skal inneholde tilsvarende bestemmelser som anvendt i denne kontrakten.
Dersom entreprenøren ikke etterlever disse forpliktelsene, har byggherren rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen til det er dokumentert at forholdet er brakt i orden.
Tilbakeholdt beløp skal tilsvare ca 2 ganger arbeidsgivers besparelse. Ved uenighet fastsetter byggherren beløpets størrelse.
4.4 Rapportering i samsvar med ligningsloven § 6-10
Entreprenøren skal snarest og senest 14 dager etter at arbeidet er påbegynt dokumentere overfor byggherren at ligningslovens krav til rapportering av oppdrag og oppdragstakere er oppfylt. Opplysningene oversendes ligningsmyndighetene, med kopi til byggherren, på den til enhver tid fastsatte rapporteringsmåte.
For underentreprenører i alle ledd skal entreprenøren snarest og senest innen 14 dager etter at den aktuelle leveranse eller underentreprenørens arbeide er påbegynt, dokumentere overfor byggherren at ligningslovens krav til rapportering av oppdrag og oppdragstakere er oppfylt. Opplysningene oversendes ligningsmyndighetene på den til enhver tid fastsatte rapporteringsmåte.
Entreprenøren forplikter seg til å holde byggherren skadesløs for ethvert krav eller annen sanksjon pålagt av ligningsmyndighetene og som er foranlediget av entreprenørens eller noen kontraktsmedhjelpers brudd på noen bestemmelse gitt i ligningsloven og tilhørende forskrifter.
Byggherren har rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen som følge av forhold nevnt under dette punkt, i henhold til bestemmelser for dette i kap. C1, pkt. 23.3 Fakturering og betaling.
5 Personell
Entreprenøren skal informere byggherren om utpeking, utskifting eller forflytting av personer som er tillagt viktige funksjoner i kontraktsarbeidet.
Byggherren kan, hvis det foreligger saklig grunn, nekte entreprenøren å benytte angitte personer i de aktuelle stillingene eller be om at personene blir skiftet ut. Omkostningene ved dette skal bæres av entreprenøren.
Entreprenøren skal på egen bekostning sørge for utskiftning av personell som opptrer på klanderverdig måte eller viser seg uegnet til å utføre sine arbeidsoppgaver.
Entreprenørens egne ansatte skal utføre minst 25 % av timeverkene i kontraktsarbeidet. Person(er) med det daglige administrative ansvaret og gjennomføringsansvar for kontrakten skal være ansatt hos entreprenøren.
6 Språkkrav
All formell kommunikasjon under gjennomføring av kontrakten skal skje på norsk.
Det kreves at minst en av arbeidstakerne på det enkelte arbeidslag kan kommunisere slik at vedkommende forstår og kan gjøre seg forstått på norsk i tillegg til eventuelle andre språk hos øvrige medarbeidere på arbeidslaget. Tilsvarende gjelder også for de som utfører arbeid alene på arbeidsstedet.
Alle som arbeider med trafikkdirigering skal kunne kommunisere på norsk.
I den grad vernerunder gjennomføres på annet språk enn norsk, skal entreprenøren oversende norsk oversettelse av referatet til byggherren.
7 Byggemøter (se NS 8406, pkt 6)
Byggemøter holdes vanligvis hver 14. dag under ledelse av byggherren.
Byggherren fører referat fra byggemøter. Referatet sendes i god tid før neste møte, men aldri senere enn 5 hverdager etter avholdt møte, til de øvrige møtedeltagerne og til partenes representanter. Eventuelle innsigelser mot referatet må fremkomme uten ugrunnet opphold, senest i første ordinære byggemøte etter at referatet er mottatt.
8 Oppstartmøte og samhandlingsprosess
For å oppnå felles kontraktsforståelse, felles målsetting og omforente samhandlings- prosedyrer, skal det avholdes oppstartmøte og gjennomføres en samhandlingsprosess. Partene skal sette av tilstrekkelig tid til dette.
Samhandlingsprosessen skal hovedsakelig gjennomføres før arbeidene igangsettes. Samhandlingsprosessen skal som minimum omfatte:
• Oppstartsmøte for at partene kan bli kjent med hverandre og med prosjektet
• Utvikling av felles mål for prosjektet
• Utvikling av felles kontraktsforståelse
• Utvikling av samhandlingsprosedyrer, med krav og forventninger til partene
• Utarbeiding av prosedyrer for involvering av alle aktører (inkludert rådgivere, underentreprenører, m. fl.)
• Avklaring av organisering, roller og ansvar
• Avklaring av prosedyrer for konfliktløsning
• Avklaring av prosedyrer for kvalitetssikring, sikkerhet/helse/arbeidsmiljø (SHA) og ytre miljø (YM)
• Avklaring av rutiner og krav til dokumentasjon, rapportering, etc
• Gjennomgang av arbeidsoperasjoner, felles forståelse for omfang, krav og oppgjør
• Utvikling av åpen kommunikasjon med åpenhjertige og gjensidige tilbakemeldinger
• Gjennomgang og optimalisering av fremdrift
• Analyse og fastsettelse av konkrete utviklingsmuligheter og utviklingsmål
Dette skal gjennomføres uten at fordeling av ansvar og risiko i kontrakten endres i forhold til anbudskonkurransen.
9 Samarbeidsmøter
Samarbeidsmøter skal holdes 2 ganger pr år. I tillegg skal det holdes samarbeidsmøte når en av partene ber om at møte holdes. Første møte skal holdes innen en måned etter kontraktsinngåelse.
Hvis en av partene ber om det, skal representanter fra byggherrens og entreprenørens ledelse delta, i tillegg til partenes stedlige ledelse.
Samarbeidsmøtene skal inneholde en evalueringsprosess hvor partene evaluerer hverandre verbalt og skriftlig. Det skal drøftes forslag til forbedringer vedrørende samarbeidsform, samt søke å løse eventuelle kontraktsmessige problemer.
Samarbeidsmøtet kan utvides med fagpersoner, eventuelt kan partene bli enige om at et engere utvalg legger fram uforbindtlig forslag for partene til løsning av konflikt.
10 Møter, faglige samlinger og kurs
Entreprenøren skal gjennomføre og delta på faglige møter og kurs som bestemt i kontrakten.
I tillegg kan entreprenør og byggherre i samarbeid arrangere faglige samlinger.
Er ikke annet avtalt, dekker entreprenøren alle egne kostnader ved deltagelse på kurs, møter og samlinger.
11 Varsler (se NS 8406, pkt 7)
Ved varsler skal det tas hensyn til hvor tidlig varselet bør være for at den annen part best mulig skal kunne ivareta sine interesser. Varselet skal også ha et slikt innhold at den annen parts interesser blir best mulig ivaretatt.
Varsel fra entreprenøren skal inneholde entydig merking, entreprenørens beskrivelse av avvik, entreprenørens dato og underskrift, samt rubrikker for byggherrens dato og underskrift for mottak, byggherrens kommentar, byggherrens dato og underskrift ved retur av kommentar til entreprenør.
12 Sikkerhetsstillelse (se NS 8406, pkt 8)
Sikkerhet skal stilles av bank, forsikringsselskap eller annen kredittinstitusjon som godkjennes av byggherren. Som sikkerhet aksepteres også garantibeløpet plassert på sperret konto til fordel for byggherren. Renter tilfaller entreprenøren.
For arbeidsfellesskap skal sikkerhet stilles på vegne av arbeidsfellesskapet, ikke de enkelte deltakende firmaer.
Entreprenøren skal levere byggherren dokumentasjon på sikkerhetsstillelsen før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått.
Byggherren stiller ikke sikkerhet.
13 Forsikring (se NS 8406, pkt 9)
Entreprenøren skal levere byggherren kopi av forsikringsbevis før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått.
Byggherren skal oppdateres med kopi ved endringer og fornyelse av forsikringsbevis.
14 Kvalitetssikring (se NS 8406, pkt 11)
Entreprenøren skal utarbeide en kontraktsspesifikk kvalitetsplan som beskriver prosesser, prosedyrer og tilhørende ressurser som skal anvendes av hvem og når for å oppfylle kravene i kontrakten.
Entreprenøren skal overlevere kvalitetsplan til byggherren før arbeidet starter.
Byggherren kan nekte oppstart av aktiviteter hvor ikke tilstrekkelig arbeidsprosedyre eller arbeidsbeskrivelse foreligger, eller hvor entreprenøren ikke etterlever kontraktens krav til kvalitetssikring.
Kvalitetsplanen skal vise entreprenørens systematiske ivaretakelse både av kvalitet og HMS. Kvalitetsplanen skal dekke alle arbeidsoperasjoner og minst inneholde følgende:
Organisasjonsplan | Organisasjonsplan skal gi oversikt over nøkkelpersoner på kontrakten samt kort stillingsbeskrivelse for lederfunksjonene, deres ansvar, og fullmakter og formelle kontaktlinjer. |
Kontrollplan | Kontrollplan skal omfatte prosesser for overvåking, måling, analyse og forbedring som er nødvendig for • å bevise overensstemmelse for produktet • å sørge for overensstemmelse for systemet for kvalitetssikring • kontinuerlig å forbedre virkningen av systemet for kvalitetssikring Kontrollplan for arbeidene skal minimum vise prosess/arbeidsoperasjon, kontraktsmengde, prøveomfang, krav/toleranser og ansvarlig for kontrollen. Kontrollplanen skal videre inneholde rubrikker for kontrollresultat og godkjenning/utsjekking for de enkelte prosessene, henvisning til avviksmeldingsnummer samt merknader. |
Arbeidsprosedyrer | Arbeidsprosedyrer skal dokumentere at arbeidsoperasjonene er gjennomtenkt og planlagt slik at alle kvalitetskrav kan overholdes. |
Avviksbehandling | Det skal etableres prosedyre for avviksbehandling. Avviksbehandlingen skal sikre kontinuerlig forbedring gjennom korrigerende og forebyggende tiltak, sikre overensstemmelse med krav og byggherrens aksept ved utbedring av avviket, samt dokumentere eventuelle endringer i forhold til planene. |
Dokumentbehandling | Entreprenøren skal ha et system for dokumentbehandling som sikrer at alle nødvendige opplysninger tilflyter rette vedkommende. Det skal kunne dokumenteres/kontrolleres at det alltid arbeides etter siste tegningsrevisjon/dokumentrevisjon. |
Entreprenøren skal levere dokumentasjon på overensstemmelse for produktet, dvs at kontraktens kvalitetskrav er oppfylt, til byggherren fortløpende. Eventuelle avvik skal tydelig fremgå av entreprenørens kvalitetsdokumentasjon.
15 Bruk av underentreprenør (se NS 8406, pkt 12)
Entreprenøren plikter å gi byggherren slik informasjon om underentreprenørenes økonomi, finansielle stilling, kapasitet og tekniske kompetanse, inklusive dokumentasjon på registreringer (Brønnøysundsregisteret, autorisasjon for arbeider etc) som er nødvendig for at byggherren skal kunne vurdere spørsmål om godkjennelse. Videre skal entreprenøren klarlegge om valgte underentreprenør vil utføre alt arbeid selv, eller om denne planlegger ytterligere ledd under seg. Ytterligere ledd under seg begrenses til ett ledd med mindre annet er spesielt avtalt med byggherren. Byggherrens rett til godkjenning av underentreprenører gjelder underentreprenører i alle ledd.
Entreprenøren skal sikre at alle aktuelle krav i denne kontrakten videreføres til aktuelle underentreprenører.
Entreprenøren skal kreve skatteattester i alle underliggende entrepriseforhold ved inngåelse av kontrakter i tilknytning til oppdrag som overstiger en verdi på kr 100 000,- eks mva.
Brudd på entreprenørens plikt til å kreve skatteattester gir byggherren rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma med underentreprenør som kan fremlegge skatteattester. Eventuelle økonomiske krav fra underentreprenører eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med underentreprenører i denne forbindelse, skal bæres av entreprenøren.
Entreprenøren skal kreve HMS-egenerklæring i alle underliggende entrepriseforhold før inngåelse av kontrakter. Brudd på entreprenørens plikt til å kreve HMS-egenerklæring gir byggherren rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma med underentreprenør som kan fremlegge HMS-egenerklæring. Eventuelle økonomiske krav fra underentreprenører eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med underentreprenører i denne forbindelse, skal bæres av entreprenøren.
16 Lærlinger
Det utbetales en premie hvis lærlinger utfører minst 2% av de samlede timeverkene i kontrakten i de periodene av kontrakten som er angitt under. Premien er på kr. 0,50 pr time for de samlede timeverkene i den aktuelle perioden når grenseverdien til antall timeverk utført av lærlinger er oppfylt for den samme perioden.
Periodene som det skal beregnes premie for og grunnlaget, er:
• Kontrakter med varighet inntil ett år: Premien regnes ut på grunnlag av de samlede timeverkene for hele kontrakten
• Kontrakter som varer over ett år: Premien utbetales hver 12.måned, basert på avregning for perioder på 12 hele påfølgende måneder. Den første perioden starter
med den måneden som har den første registreringen i oversiktslistene for kontrakten. Ved avslutning av kontrakten utbetales premie for resterende måneder.
Med lærling forstås en arbeidstaker som har en lærlingekontrakt, jf. kap. 4 § 4-1 i "Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa" (opplæringslova).
Dersom vilkårene for utbetaling av premie er oppfylt, skal det senest 6 uker etter hver periodes slutt fremlegges dokumentasjon på dette. Her inngår dokumentasjon på at arbeidstakeren(e) har lærlingekontrakt, utskrift av oversiktslister, utskrift av skjema R19 Månedsrapport-HMS, timelister mv. Samtidig faktureres premien for perioden på egen faktura for hver av de aktuelle vegeierne. Når det er flere vegeiere, fordeles premien prosentvis på tilsvarende måte som fordelingen av de øvrige kontraktsfakturaene for hver enkelt vegeier i den samme perioden.
Premien utbetales kun når dokumentasjon er fremlagt innen gjeldende frist. Denne premien skal ikke prisreguleres og inngår ikke i kontraktssummen.
17 Priser (se NS 8406, pkt. 23)
Prisene skal være i norske kroner.
Prisene skal inkludere alle kostnader for utførelse av arbeidet, men ikke merverdiavgift. Kostnader til arbeidsvarsling, trafikkavvikling og alle nødvendige sikkerhetstiltak skal være inkludert. Prisene skal også inkludere eventuelt svinn, undermål, overmasser o.l. Løpende driftsutgifter (vannavgift, fortausavgift, havneavgift, renovasjon o.l.) som er knyttet til entreprenørens produksjon skal inkluderes i prisene.
Prisene skal inkludere kostnader tilknyttet øvrige krav og kontraktsbestemmelser som ikke nødvendigvis er relatert til egen prosess i konkurransegrunnlaget, eksempelvis:
• utarbeidelse av faseplaner, fremdriftsplaner og øvrige planer
• oppfølging, inspeksjoner, kontroll, dokumentasjon og rapportering
• ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet
• deltakelse i møter, faglige samlinger, kurs
18 Basis for priser i kontrakten (se NS 8406, pkt. 23)
Kontrakten er basert på de offentlige bestemmelser (påbud, forbud o.l.) som var kunngjort 14 dager før tilbudsfristen og der dato for ikrafttredelse framgår av kunngjøringen.
Endringer av slike forutsetninger, som ikke dekkes av annen indeksregulering, gir partene rett til regulering av kontraktssum.
19 Fakturering og betaling (se NS 8406, pkt. 23.3)
Faktura skal sendes til:
Statens vegvesen Regnskap Båtsfjordveien 18
9815 VADSØ
Minimumskrav til faktura er:
Stående A4-format (bør) God trykk
Nøytral bakgrunn
Organisasjonsnummer, navn og adresse på avsender Bankkontonummer
Fakturanummer Fakturadato
Fakturabeløp (må komme tydelig frem) Fakturert hittil i år
Totalt påløpt oppdraget
Faktura skal inneholde navn på byggherrens attestant, ansvarskode, prosjektnummer og disposisjonsnummer. Disposisjonsnummer meddeles fra byggherren ved hver konkrete delbestilling.
Faktura skal også sendes byggherren på elektronisk format, jf ”Veiledning for levering av avdragsnota på elektronisk format” (Byggherreseksjonen Vegdirektoratet, 2005).
Merverdiavgift skal ikke spesifiseres på egen faktura, men tas med på hver enkelt faktura. Det kreves spesifiserte bilag til fakturaene slik at beregningene av merverdiavgift kan kontrolleres.
Fakturering skal skje med angivelse av prosesskode, stedkode og evt. elementkode.
For de deler av utførelsen som ikke senere lar seg kontrollmåle og entreprenøren ikke har varslet byggherren i tide, kan entreprenøren bare kreve oppgjør for slike mengder som byggherren måtte forstå har medgått. Hvis byggherren unnlater å møte til tross for rimelig varsel, er han bundet av entreprenørens målinger med mindre det er åpenbart at målingen er uriktig eller at krav om byggherrens deltakelse åpenbart er urimelig.
20 Regningsarbeider (se NS 8406, pkt. 23.4)
Byggherren kan alltid styre utførelsen av regningsarbeid.
Regningsarbeid skal avtales skriftlig før arbeidet påbegynnes med mindre annet er avtalt. Entreprenøren plikter å varsle byggherren når regningsarbeid starter.
Regningsarbeider gjøres opp etter medgåtte timer for mannskap og maskiner.
Timeprisene for mannskap og maskiner (se kap. E4) skal inkludere alle entreprenørens utgifter samt påslag til dekning av indirekte kostnader, risiko og fortjeneste.
Hver enkelt timesats for mannskap og maskiner skal gjenspeile de faktiske kostnadene for hver etterspurt timesats.
Det betales bare for effektive timer med avrunding til 0,5 time. Det betales ikke for ventetid, transport, maskinstell og reparasjon. Eventuell prisregulering foretas iht bestemmelser angitt i kap. C3.
Timepriser mannskap
Timepriser for entreprenørens egne og innleide mannskap inkluderer verneutstyr, håndverktøy og bærbart utstyr som strømaggregat, motorsag o.l.
Tillegg for overtidsarbeid skal ikke honoreres uten at dette på forhånd er godkjent av byggherren.
Timepriser maskiner
For byggherrens innleie av entreprenørens egne og innleide maskiner, betales i henhold til entreprenørens liste over maskintimepriser.
For ventetid som skyldes byggherrens forhold betales 50 % av de oppgitte timepriser for maskiner eksklusiv fører. Førerlønn settes lik timepris for mannskap.
Maskiner som benyttes, men som ikke er prissatt på entreprenørens liste over maskintimepriser, avregnes etter den pris som er oppgitt på den maskin som ligner mest, eventuelt med en middelverdi mellom priser for lignende maskiner på listen.
Materialer
Medgåtte materialer innkjøpt av entreprenøren, betales i henhold til faktura fratrukket eventuelle rabatter med 10 % tillegg for administrasjon og fortjeneste.
Spesielle regningsarbeider
Arbeider innenfor annet fagområde enn det som er forutsatt i kontrakten og som derfor må utføres av spesielle underentreprenører, betales i henhold til faktura med 10 % tillegg for administrasjon og fortjeneste. Påslaget kan bare beregnes en gang selv om arbeidet utføres av underentreprenører i flere ledd.
Byggherrens rett til innsigelse
Selv om byggherren ikke innen 14 dager etter at han mottok oppgavene over arbeidstid og materialforbruk har fremsatt skriftlig innsigelse, er retten til å fremsette innsigelser i behold dersom entreprenøren ved avregningen ikke har overholdt reglene i kap. C1, pkt. 23.4.
21 Parter i tvister (se NS 8406, pkt 31)
Fylkesveg
For tvister som gjelder fylkesveg og som entreprenøren vil forfølge ved klage eller søksmål, er vedkommende fylkeskommune ved fylkesordføreren rett part. Det samme gjelder søksmål som vedkommende fylkeskommune måtte ha mot entreprenøren.
Riksveg
For tvister som gjelder riksveg og som entreprenøren vil forfølge ved klage eller søksmål, er staten ved Samferdselsdepartementet rett part. Det samme gjelder søksmål som staten måtte ha mot entreprenøren.
22 Tillatelser, løyver og dispensasjoner
Entreprenøren må selv sørge for å skaffe seg nødvendige tillatelser, løyver og dispensasjoner for de maskiner, personell og utstyr som skal brukes til utførelse av kontraktsarbeidet.
23 Midlertidige avtaler med grunneiere
Hvis entreprenøren inngår midlertidige avtaler med grunneiere i tilknytning til gjennomføring av kontraktsarbeidet, skal byggherren informeres med kopi av avtalen.
24 Uttalelser til media
Entreprenøren skal ikke uttale seg til media om forhold vedrørende kontraktsarbeidet uten på forhånd ha konferert med byggherren. Generelt skal han henvise til byggherren i slike saker.
25 Registrering i datasystem
I forbindelse med oppfølgingen av kontraktsarbeidet vil Statens vegvesen registrere entreprenøren med kontaktperson, adresse og telefonnummer i byggherrens eget elektroniske verktøy. Opplysninger om sine registrerte data, kan entreprenøren få ved henvendelse til byggherren. Disse opplysningene blir ikke utlevert til andre.
26 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) - generelt
Med HMS menes her summen av ivaretakelse av både sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) samt ivaretakelse av ytre miljø (YM). Disse behandles temavis nedenfor.
Entreprenøren skal drive et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf forskrift av 6. desember 1996 nr 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften).
Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften) gjøres gjeldende for denne kontrakten.
Alle avtaler med underentreprenører skal inneholde bestemmelser om arbeidets utførelse, forhold på arbeidsstedet, oppfølging og rapportering som anvendt i denne kontrakten.
Byggherren utpeker HMS-koordinator innenfor sin byggherreorganisasjon.
Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold informere byggherren dersom Arbeidstilsynet eller andre tilsynsmyndigheter har foretatt kontroll eller gitt pålegg om å stoppe arbeidet, utbedre systemfeil eller liknende som gjelder gjennomføring av kontraktsarbeidet.
27 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø
27.1 Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø - SHA-plan
Før kontrahering utarbeider byggherren en SHA-plan (plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) for kontrakten. Entreprenøren skal utarbeide plan og tiltaksbeskrivelser for håndtering av risikofylte arbeider, som omtalt under Rixxxxxxxxxxxxx. Disse skal knyttes til SHA-planen som definert etter Byggherreforskriften.
SHA-planen ajourføres av byggherren, og ajourført SHA-plan skal til enhver tid være tilgjengelig for begge parter. Entreprenøren skal levere relevant informasjon om sin virksomhet (risikovurderinger, sikkerjobbanalyser, endringer og andre relevante dokumenter) til byggherren slik at byggherren kan ajourholde SHA-planen.
27.2 Identitetskort og føring av oversiktsliste
Entreprenøren skal sørge for at alle som utfører arbeid på kontrakten har gyldig id-kort. Som gyldig id-kort regnes kort som beskrevet i "Forskrift om identitetskort (id-kort) på bygge- og anleggsplasser". Byggherren har krav både på å få se enkeltkort og å få oversikt/dokumentasjon fra entreprenøren over hvem som har gyldige id-kort.
HMS-koordinatoren skal til enhver tid ha oversikt over alle som utfører arbeid på prosjektet/arbeidsstedet. For at byggherren skal kunne ivareta denne oppgaven på en tilfredsstillende måte, skal entreprenøren gjennom ELRAPP daglig føre oversiktsliste med navn og organisasjonsnummer på alle arbeidsgivere som utfører arbeid på prosjektet. For hver av disse spesifiseres navn, fødselsdato og nasjonalitet på alle arbeidstakere som utfører arbeid på prosjektet.
Personer som leverer varer til prosjektet og andre som i kortere perioder befinner seg innenfor prosjektets arbeidsområde, omfattes ikke av disse bestemmelsene.
Entreprenøren skal sørge for at det gis opplæring i risiko og helsefarer ved utførelse av kontraktsarbeidet.
Entreprenøren skal utarbeide instruks og om nødvendig gi opplæring i bruk av personlig verneutstyr.
Kvalifikasjoner og gjennomført opplæring skal dokumenteres. Slik dokumentasjon skal være tilgjengelig for hovedbedrift.
Følgende krav til dokumentert opplæring gjelder:
1. Sikkerhetsopplæring tilpasset kontrakten
2. Kurs i henhold til håndbok 051 Arbeid på og ved veg, vedlegg 2 Opplæring
2.1 Kurs for alle som skal utføre arbeid på veg
2.2 Kurs for ansvarshavende
2.3 Kurs i manuell trafikkdirigering for de som dirigerer
3. Førstehjelpskurs
Dokumentasjon på opplæring i førstehjelp har en gyldighet på tre år. For øvrig opplæring hvor gyldighetstid evt. ikke framgår av dokumentasjonen, er gyldighetstid fem år.
Byggherren skal til enhver tid holdes orientert om arbeidstidsordninger som benyttes.
Dersom entreprenøren får dispensasjon for endret/ utvidet arbeidstid fra kommunelege, bydelsoverlege eller Arbeidstilsynet, skal kopi av dispensasjonen sendes byggherren umiddelbart.
Entreprenøren skal sørge for at det finnes arbeidsinstruks for aktiviteter som medfører risiko. Der Statens vegvesen allerede har utarbeidet arbeidsinstruks (for eksempel i håndbøker), skal disse følges med mindre hovedbedriftens egne instrukser er strengere enn Statens vegvesens.
Byggherren utfører overordnet risikovurdering, det vil si risikovurdering ut fra prosjektets spesifikke risikoforhold og øvrige rammebetingelser som kan innebære fare for liv og helse. Byggherrens overordnede risikovurdering er en del av SHA-planen. Entreprenøren skal utføre detaljert risikovurdering, det vil si risikovurdering for valgt framgangsmåte for utførelse av den enkelte aktivitet som kan innebære fare for liv og helse.
Byggherrens overordnete risikovurdering og entreprenørens detaljerte risikovurdering skal inngå i SHA-planen for prosjektet slik at entreprenørens detaljerte risikovurdering evt inkludert sikker jobb analyse (SJA) framstår som tiltaksbeskrivelse for forhold påpekt ved den overordnede risikovurderingen. SHA-planen skal dessuten inneholde henvisning til alle andre systemer og kartotek som skal etableres i forbindelse med HMS-arbeidet.
Entreprenøren skal utarbeide risikovurderinger og eventuelt arbeidsinstrukser med utgangspunkt i byggherrens risikovurdering og entreprenørens selvstendige risikovurderinger når det gjelder:
• arbeid som innebærer særlig risiko
• anvendelse av helse- og miljøfarlige stoffer og materialer
• arbeidsprosesser med særlig risiko som nødvendigvis skal utføres i områder som samtidig skal være arbeids-, ferdsel- eller oppholdsområde for andre
• andre forhold som byggherren gjør oppmerksom på, eller som entreprenøren oppdager
Entreprenøren skal også vurdere om det er andre risikoforhold enn de byggherren har beskrevet som kan være av betydning, og disse skal eventuelt meldes byggherren så snart som mulig.
Arbeidsinstrukser skal forelegges byggherren senest en uke før oppstart av de aktuelle arbeidsoppgavene. Hvilke vurderinger som er gjort skal kunne fremlegges skriftlig.
Entreprenøren kan ikke påberope fremleggelse for byggherren som begrensende for sine forpliktelser etter dette punktet. Arbeidsinstruksene skal være underskrevet av det stedlige verneombudet. Arbeidsinstrukser for relevante risikoutsatte arbeidsoperasjoner skal oppbevares hos hovedbedrift og hos byggherrens HMS-koordinator. Den enkelte virksomhet skal oppbevare alle aktuelle arbeidsinstrukser, gjennomgå og informere alle aktuelle arbeidstakere om hvordan utføre disse arbeidsoppgavene på en sikker måte.
Arbeidsvarsling skal utføres i overensstemmelse med Statens vegvesens håndbøker 051 Arbeid på og ved veg og 269 Sikkerhetsforvaltning av vegtunneler.
Personell som dirigerer trafikk forbi arbeidsstedet, skal benytte vernejakke som beskrevet i NA-rundskriv 2001/11.
Arbeidsvarslingsplan skal utarbeides av entreprenøren og godkjennes av Statens vegvesen.
Entreprenøren skal utpeke ansvarlig for varslingen. Iverksatt og utført arbeidsvarsling skal i hvert tilfelle dokumenteres av entreprenøren.
Arbeidet skal foregå på en slik måte at trafikken forbi arbeidsområdet blir opprettholdt samtidig som arbeidernes og alle trafikantgruppers sikkerhet blir ivaretatt. Eventuell stengning skal ikke skje uten samtykke fra byggherren.
Alt verneutstyr skal være CE-merket. For alt arbeid på/ved trafikkert veg skal det benyttes vernetøy som er godkjent etter NS-EN 471 og som tilsammen utgjør minst verneklasse 3 med mindre SHA-planen stiller strengere krav.
Det skal brukes kjemiske produkter som er så lite helse- og miljøskadelige som mulig, både når det gjelder akutte og langsiktige virkninger (for eksempel oppkonsentrering i levende organismer eller genetiske endringer) samt hvilke volum som kreves for å oppnå tilfredsstillende resultat.
Entreprenøren skal ha sikkerhetsdatablad for de kjemiske produkter som blir oppbevart eller brukt. Oversikten skal være ajourført.
Sikkerhetsdatablad for de kjemikalier som er i bruk skal være tilgjengelig på brukerstedet. Verneombudet skal ha tilgang til et ajourført stoffkartotek for sitt ansvarsområde.
Entreprenøren skal utarbeide rutiner som sikrer korrekt håndtering av alle kjemiske produkter som skal benyttes, fra inntransport fra underleverandør, mottak, håndtering og intern transport, lagring, uttak fra lager og bruk.
27.9 Orden, renhold og sikring av arbeidsstedet
Hovedbedriften skal innarbeide rutiner som sikrer at uønskede hendelser ikke skjer på grunn av arbeider som omfattes av denne kontrakten. Det skal tas spesielt hensyn til barn, naboer og myke trafikanter.
Rengjøring av utstyr skal kun skje på en måte og på et sted som ikke utsetter trafikanter, naboer, arbeidere eller andre for fare eller er til sjenanse/ skade for omgivelsene.
27.10 Vernerunder, kontrollrutiner og merking
Entreprenøren skal gjennomføre vernerunder minst en gang i måneden i kontraktsperioden. HMS-koordinator skal ha innkalling til vernerunder og skal ha anledning til å delta på disse. HMS-koordinator skal ha kopi av alle protokoller fra slike vernerunder.
Alt teknisk utstyr som kreves å være CE-merket, skal være merket. Alt sertifikatpliktig utstyr skal være sertifisert og kontrollert iht. gjeldende bestemmelser og være utstyrt med oblat og dokumentasjon for årlig kontroll. Alle sertifikater, kontroll- og instruksjonsbøker skal foreligge før utstyret tas i bruk, og fremlegges på forespørsel eller kontroll.
28 Ytre miljø
28.1 Plan for ytre miljø - YM-plan
Før kontrahering utarbeider byggherren en YM-plan (plan for ytre miljø) for kontrakten. Entreprenøren skal utarbeide plan og tiltaksbeskrivelser for håndtering av ytre miljøforhold. Entreprenøren skal levere relevant informasjon om sin virksomhet til byggherren slik at byggherren kan ajourholde sin YM-plan.
Entreprenøren må i tillegg til å følge generelle krav, holde oversikt over forhold som krever spesielle hensyn i kontraktsområdet. Kontraktsarbeidene må utføres iht. kontraktens krav og de regler som ellers gjelder for disse områder.
Entreprenøren skal under arbeidets gang ta hensyn til omgivelsene, slik at ikke naboer og berørte parter sjeneres unødig av støv, støy, rystelser, utslipp og avfall etc. I samarbeid med byggherren skal entreprenøren bidra til løpende informasjon til berørte parter.
Entreprenøren skal sikre at omgivelser og tilstøtende vegnett ikke påføres ulemper i form av støv og tilsøling av veger som følge av kontraktsarbeidene.
Entreprenøren skal følge retningslinjer fra Miljøverndepartementet T1442, pkt 4.2 som setter støygrenser for større arbeider og pkt 4.3 som setter støygrenser for mindre arbeider, og om nødvendig kontakte ansvarlig myndighet (kommunelege e.l.), og eventuelt søke om tillatelser og dispensasjoner.
Entreprenøren skal varsle naboer som blir utsatt for vesentlig støy spesielt, unntatt når byggherren bestemmer noe annet. Slik varsling omfatter oppslag ved arbeidsstedene, og brev eller personlig informasjon til de mest berørte naboene. Byggherren skal informeres om at varsel er gitt før slike arbeider igangsettes.
Det skal tas forholdsregler for å unngå spredning av uønskede arter og smittestoffer, både gjennom flytting av vann eller jord samt bruk av utstyr eller masser som kan ha vært i kontakt med uønskede arter og smittestoffer.
Det skal ikke forekomme tremateriale med tropisk tømmer, verken i det ferdige produktet eller midlertidig under gjennomføring av kontraktsarbeidene.
1. Alt avfall* skal leveres til avfallsmottak godkjent av forurensningsmyndighetene eller disponeres på annen lovlig måte.
2. Avfallsplan* og sluttrapport* skal utarbeides av entreprenøren og leveres byggherren.
3. Sorteringsgrad for entreprenørens eget produksjonsavfall skal være minimum 70% (Sorteringsgrad er andel kildesortert avfall (i vekt) av alt avfall.) Avfallet skal sorteres på arbeidsstedet. Normalt skal det sorteres i følgende fraksjoner; farlig avfall, metall, betong, treverk, plast, papp og papir og EE – avfall med mindre annet er angitt i kontrakten. Forurenset masse (asfalt, forurenset jord, etc) og overflødige rene naturlige masser regnes som avfall, men skal holdes utenfor ved kalkulasjon av sorteringsgraden.
4. Ved innlevering av farlig avfall* der avfallet er en del av produksjonsarbeidene, skal byggherrens organisasjonsnummer benyttes i forurensningsmyndighetenes deklarasjonsskjema. Øvrig farlig avfall (f.eks spillolje fra entreprenørens maskiner) leveres med entreprenørens, eventuelt underentreprenørens, organisasjonsnummer.
5. Levert avfall dokumenteres i månedsrapport.
*For definisjoner, se avfallsforskriften og byggteknisk forskrift (TEK-10) til Plan- og bygningsloven.
Entreprenøren skal i størst mulig grad gjenbruke materialer fra samme vegarbeid, bl.a. gravemasser, asfalt, betong, kantstein, skiltfundamenter, skiltmateriell og lignende. Så langt det er praktisk mulig skal entreprenøren benytte gjenbruksmaterialer fra andre kilder (slik som gjenvunnet asfalt eller behandlede betongmasser), under forutsetning av at de er dokumentert fri for miljøgifter.
29 Rapportering, dokumentasjon og sanksjoner for SHA og YM
29.1 Plan for håndtering av uønskede hendelser
Målet med planen er at alle skal være best mulig forberedt til å håndtere en uønsket hendelse på arbeidsstedet. Planen skal beskrive forebyggende tiltak for å begrense skadevirkninger når en uønsket hendelse oppstår.
Entreprenøren skal derfor for kontrakten utarbeide en plan som minst skal inneholde:
• Beredskapsrutiner for ulykker, brann og forurensning inklusive hyppighet av øvelser
• Ressurser og materiell til bruk ved ulykker, brann og utslipp
• Varslingsplan
Planen skal være gjort kjent blant alle som utfører arbeid på kontrakten, og være tilgjengelig for disse.
Beredskapsrutiner skal bygge på kontraktens risikovurdering, Transport/evakuering samt avsperring i forbindelse med en uønsket hendelse skal framgå spesielt.
Planen skal gi oversikt over nødvendige ressurser, det vil si førstehjelpsutstyr og beredskapsmateriell (brannslukningsapparat, oppsugingsmiddel osv), samt oversikt over tilgjengelige telefoner. Alle som utfører arbeid på kontrakten, skal ha tilgang til egnet kommunikasjonsutstyr.
Varslingsplanen inngår i kontraktens SHA-plan, og skal også inkludere varsling for uønskede hendelser knyttet til ytre miljø. Varslingsplanen skal skjematisk vise hvem som skal varsle og hvem som skal varsles.
Plan for håndtering av uønskede hendelser skal inneholde en oversikt over hvem som skal delta i og lede gjennomgangen med berørt personell etter en alvorlig hendelse (debrifing).
Rutinene for beredskap, som omtalt i dette punktet, skal gjennomgås grundig i forbindelse med et byggemøte tidlig i kontraktsperioden. For større eller risikofylte kontrakter skal det i tillegg holdes minst en beredskapsøvelse tidlig i kontraktsperioden. Beredskapsøvelsen skal tilpasses en tenkelig uønsket hendelse for kontraktsarbeidet.
29.2 Rapportering og varsling av ulykker, brann, forurensning og andre uønskede hendelser
Entreprenørens rapportering av arbeidsulykker, yrkesskader og andre uønskede hendelser skal skje etter følgende retningslinjer:
Hva Rapporteres | Når rapporteres | Til hvem | Rapportform til byggherren |
Alvorlige ulykker i forbindelse med arbeid (konsekvens- klasse K5 og K4) | Når det skjer | Politi Arbeidstilsynet Byggeleder DSB ved sprengningsulykker og elektrisitetsulykker Brannvesenet ved brann og forurensningsulykker Verneombud Pårørende (politiet varsler ved dødsulykke) | Muntlig i første omgang, deretter skriftlig 3) |
Øvrige ulykker (konsekvens- klasse K3, K2 og K1) | Senest innen 48 timer | Byggeleder DSB i tillegg til Arbeidstilsynet ved sprengningsulykker og elektrisitetsulykker Verneombud | Skriftlig 3) |
Nestenulykker | Senest innen 14 dager | Byggeleder | Skriftlig 3) |
Alvorlige nestenulykker (konsekvens- klasse K5 og K4) | Når det skjer | Byggeleder | Muntlig i første omgang, deretter skriftlig 3) |
Yrkessykdom/ yrkesskade | Når det blir konstatert 1) | Arbeidstilsynet Byggeleder2) | Skriftlig |
1) Benyttes til forebyggende arbeid
2) Bare når arbeidstaker samtykker og sykdommen er relevant for arbeid i denne kontrakten.
3) Rapportering gis på byggherrens meldeskjema for entreprenørhendelser eller på skjema med tilsvarende
opplysninger
Ved alvorlige ulykker i forbindelse med arbeid (konsekvensklasse K5 og K4) skal Statens vegvesens byggeleder varsle sin prosjektleder som skal varsle videre gjennom linjen i henhold til varslingsplan. Prosjektleder skal også varsle Statens vegvesens HMS- koordinator og HMS-rådgiver.
Begrepsforklaring
DSB: | Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap |
Nestenulykke: | Uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter kunne ha resultert i skade på personer, miljø eller materielle verdier |
Ulykke: | Uønsket hendelse som resulterer i utilsiktet skade på personer, miljø eller materielle verdier, eller fører til produksjonstap |
Konsekvensklasse: | Statens vegvesens klassifisering av skader som vist nedenfor |
Konsekvensklasse | Personskade |
K5 | Død |
K4 | Alvorlig personskade med mulig varig mén |
K3 | Personskade med fravær over 10 dager |
K2 | Personskade med fravær inntil 10 dager |
K1 | Personskade uten fravær |
Konsekvensklasse | Materiell skade |
K5 | > NOK 5 mill |
K4 | > NOK 1 mill |
K3 | > NOK 250.000 |
K2 | > NOK 50.000 |
K1 | > NOK 10.000 |
Konsekvensklasse | Miljøskade |
K5 | Katastrofal miljøskade. Svært alvorlige og langvarige miljøskader. Regionale og/eller lokale konsekvenser med restaureringstid over 10 år. |
K4 | Kritisk miljøskade. Alvorlige og langvarige miljøskader. Lokale konsekvenser med restaureringstid 5-10 år. |
K3 | Alvorlig miljøskade. Betydelige miljøskader. Restaureringstid 1-5 år. |
K2 | Moderat miljøskade. Registrerbar skade. Restaureringstid inntil 1 år. |
K1 | Minimal miljøskade. Ikke registrerbar i resipient. |
I SHA-planen er listet relevante dokumenter eller dokumentasjon som skal gjøres tilgjengelig for byggherren, enten ved kopi eller innsyn.
29.4 Avviksbehandling, rapportering og debrifing
For å forhindre ulykker er det viktig at alles ansvar i HMS-arbeidet er klarlagt.
Brudd på gjeldende HMS-bestemmelser regnes som avvik og skal registreres og gjennomgås for å forhindre gjentatte avvik og ulykker.
Ved uønskede hendelser skal det minimum gis den informasjon som etterspørres i Statens vegvesen sitt skjema ”Melding om uønsket hendelse/farlig forhold innen HMS”.
Rapporten føres i ELRAPP (R18). Årsaksanalyse og hvilke tiltak som gjøres for å unngå gjentakelse av hendelsen, skal også sendes byggherren.
Byggherren krever i tillegg en sammenstilling i Månedsrapport-HMS i ELRAPP (R19). Etter en alvorlig hendelse, skal det gjennomføres debrifing for berørt personell.
Entreprenøren skal reagere på brudd på sikkerhetsbestemmelsene.
29.5 Byggherrens sanksjonsrett
Dersom entreprenøren eller underentreprenører nekter å utarbeide sikkerhetsrutiner eller å etterkomme påbud om tiltak for å hindre at liv og helse settes i fare, kan byggherren stanse arbeidet inntil forholdet er brakt i orden. Dette gir ikke entreprenøren rett til godtgjørelse for de merkostnader dette måtte påføre ham.
Byggherrens sanksjonsrett inkluderer dessuten
1. Fastsettelse av kort frist for iverksetting av tiltak. Byggherren kan selv sørge for å få tiltak gjennomført eller iverksatt for entreprenørens regning hvis ikke entreprenøren selv gjennomfører tiltaket innen gitt frist.
2. Først skriftlig advarsel, deretter skriftlig bortvisning fra arbeidsstedet ved manglende bruk av påbudt personlig verneutstyr, eller andre brudd den enkelte arbeidstaker svarer for.
Ved vedvarende, påtalte brudd på regelverket og etter skriftlig henvendelse fra byggherren til entreprenørens sentrale ledelse, jf kap. C2, pkt. 9 om samarbeidsmøter, kan byggherren heve kontrakten. Heving skjer da i henhold til kap. C1, pkt. 29.
Rett til heving av kontrakten på dette grunnlaget gir byggherren anledning til å utelukke entreprenøren og eventuelt underentreprenør fra å delta i oppdrag for Statens vegvesen i inntil ett år.
C3 Spesielle kontraktsbestemmelser
Innhold
1 Samhandlingsprosess 2
2 Kvalitetssikring 2
2.1 Kvalitetsplan 2
2.2 Dokumentasjon 2
2.2.1 Sjekklister 2
2.2.2 Avviksmelding 2
2.2.3 Teknisk avklaring 2
2.2.4 Xxxxxx eller krav om endring 2
2.2.5 Rapportering 3
2.3 Sanksjoner knyttet til mangelfull kvalitetsrapportering 3
2.4 Bruarbeider 3
3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 4
3.1 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) 4
3.1.1 Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) 4
3.1.2 Hovedbedrift og samordningsansvar 4
3.1.3 Kontrollrutiner 4
3.2 Ytre miljø (YM) 4
3.2.1 Rive- og rehabiliteringsarbeider 4
3.2.2 Gjenbruk av materialer 5
3.2.3 Spesielle krav knyttet til ytre miljø 5
3.3 Rutiner ved varsling og oppfølging av hendelser, ulykker, brann og forurensning 5
4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406, pkt. 16) 5
5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 5
6 Spesielle krav i fremdriftsplanen 5
7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 6
8 Dagmulkt 6
9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser 6
10 Prisregulering 6
11 Faktura 6
12 Heftelser 7
13 Faktura for sluttoppgjør 7
14 Grunnforhold/fjellforhold 7
15 Forbedringer og utviklingsarbeider 7
1 Samhandlingsprosess
Det vises til kap. C2, pkt. 8 og 10.
For denne kontrakten er det avsatt 1 uke til samhandlings- og utviklingsfasen regnet fra underskriving av kontrakten. Når partene er enige om det, kan samhandlings- og utviklingsfasen avsluttes tidligere og utførelsesfasen startes. Tilsvarende kan partene bli enige om at samhandlings- og utviklingsfasen forlenges.
Samhandlings- og utviklingsfasen skal gjennomføres i sin helhet før utførelsen av arbeidene igangsettes. Ved enighet mellom partene om forlengelse av samhandlingsperiode, må det samtidig avklares om dette gir grunnlag for å avtale nye delfrister og ferdigstillelsesfrist.
Tidsbruk til denne fasen avregnes etter timepriser gitt i kap. E4.
2 Kvalitetssikring
2.1 Kvalitetsplan
Kvalitetsplanen skal være så enkel og kortfattet som mulig og ikke være i strid med bestemmelsene i NS-ISO 9000 serien.
2.2 Dokumentasjon
2.2.1 Sjekklister
Kvaliteten på utførelsen skal dokumenteres ved sjekklister. Entreprenøren utarbeider sjekklisten. Sjekklisten skal inneholde plass for kontrollsignatur og skal undertegnes av den person som har utført kvalitetssikringsarbeidet samt entreprenørens ansvarlige representant.. Entreprenøren skal fremlegge kopi av sjekklister ved viktige milepæler, før videre arbeider kan startes. Kopi kan kreves oversendt byggherren fortløpende for alle arbeider.
Sjekklister skal om mulig utfylles med måleverdier og dokumentere krav gitt i kontrakten.
2.2.2 Avviksmelding
Fastsatt skjema Avviksmelding skal brukes, jf kap. A1.
2.2.3 Teknisk avklaring
Teknisk avklaring skal inneholde: Entydig merking, entreprenørens beskrivelse av problem, entreprenørens dato og underskrift. Skjemaet skal ha plass for byggherrens kommentar samt byggherrens dato og underskrift.
2.2.4 Xxxxxx eller krav om endring
Krav om endring iht kontraktsbestemmelser gjøres ved bruk av fastsatt skjema ”Krav om endringsordre”, jf kap. A1.
Kostnadskonsekvens må spesifiseres i underpunkter: Enhetspris i kontrakt, fastpris, eller regningsarbeid. Eventuelle fremdriftsmessige konsekvenser må spesifiseres.
2.2.5 Rapportering
Dokumentasjon på at kontraktens kvalitetskrav er oppfylt, skal leveres byggherren fortløpende. Eventuelle avvik skal tydelig fremgå av entreprenørens kvalitets- dokumentasjon. Avviksmeldinger og endringsforslag leveres byggherren på egne skjema, jf kap. A1.
For hver kalendermåned skal entreprenøren levere en statusrapport. Denne skal som et minimum redegjøre for fremdriftsmessig status iht gjeldende fremdriftsplan. Dette gjelder også økonomisk og kvalitetsmessig status samt en redegjørelse for HMS og ytre miljø.
Statusrapporten skal inneholde samleskjema på utført material- og massekontroll, geometrisk kontroll, og ”som bygget” målinger.
Dokumentasjon på geometrisk kvalitet leveres byggherren undervegs på digitalt format etter nærmere avtale. Denne dokumentasjonen legges på eget filutvekslingsområde av entreprenøren, og vil legge grunnlaget for ferdigvegstegningene.
2.3 Sanksjoner knyttet til mangelfull kvalitetsrapportering
Dersom entreprenørens dokumentasjon til byggherren er mangelfull, og entreprenøren ikke framskaffer den avtalte dokumentasjonen innen 14 dager etter å ha blitt gjort oppmerksom på forholdet, ilegges entreprenøren en mulkt på 2.000 kr per hverdag for hvert forhold inntil dokumentasjonen foreligger.
Entreprenøren ilegges en mulkt på 5.000 kr dersom byggherrens stikkprøvekontroll avdekker vesentlige avvik i utførelsen som forringer kvaliteten og som ikke er meldt inn til byggherren innen 2 dager etter at avviket inntraff, på tross av at entreprenøren visste om eller burde ha visst om avviket.
Trekk i form av sanksjon er ikke begrensende for byggherrens håndtering av mangler i henhold til kap. C1.
2.4 Bruarbeider
For bruarbeider gjelder dessuten at den del av organisasjonen som har ansvar for disse arbeidene, skal ha innført og når nødvendig ajourføre et kvalitetssystem som er i samsvar med kravene i NS-EN ISO 9001:2008 ”Systemer for kvalitetsstyring –
Krav”. Dette kvalitetssystemet skal også ivareta alle krav som er angitt i NA-Rundskriv 2007/11 "Kvalitetssikring av bruer. Krav til entreprenørers system for
kvalitetsstyring”. Bestemmelsene i NS-EN ISO 9001:2008 erstatter bestemmelsene i NS- EN ISO 9001:2000 der hvor det er henvist til disse i NA-Rundskriv 2007/11 med tilhørende vedlegg.
Kvalitetssystemet med tilhørende planer skal være innført i organisasjonen ved kontraktsarbeidenes start. Systemet skal omfatte alle bruarbeider med tilhørende produkter som entreprenøren har ansvar for. I prosjektets samhandlingsfase før oppstart av arbeidene (jf. kap. C2 pkt. 8), skal kvalitetsplanene gjennomgås sammen med byggherren.
I byggherrens vurdering av om kvalitetssystemet er tilfredsstillende innført, vil blant annet forhold angitt i NA-rundskriv 2007/11 inngå.
3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS)
3.1 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)
3.1.1 Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan)
SHA-plan skal oppdateres og lagres som en perm, alternativt kan den oppdateres og lagres i ELRAPP.
3.1.2 Hovedbedrift og samordningsansvar
Entreprenøren er hovedbedrift med ansvar for samordningen av de enkelte virksomheters helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i henhold til arbeidsmiljøloven og internkontroll forskriften.
Dersom byggherrens egne arbeidstakere i perioder oppholder seg innenfor kontraktens naturlige arbeidsområde, er entreprenøren ansvarlig for samordning av verne- og miljøarbeidet.
Dersom det oppstår tilfeller med flere samtidige entrepriser på samme sted, vil en av entreprenørene i de aktuelle entreprisene bli utpekt til hovedbedrift etter Arbeidsmiljøloven og Internkontrollforskriften. Dette innebærer at hovedbedriften sørger for at det tas hensyn til andre virksomheter på eller i nærheten av bygge- eller anleggsplassen.
Byggherren sender inn forhåndsmelding til Arbeidstilsynet senest en uke før arbeidene starter. Entreprenøren skal sørge for at forhåndsmeldingen, med ajourført oversikt over alle virksomheter, til enhver tid henger oppe godt synlig på bygge- eller anleggsplassen.
3.1.3 Kontrollrutiner
Der entreprenøren utfører eller kjøper transporttjenester, gjøres krav gjeldende iht NA- rundskriv 08/8 ”Miljø- og trafikksikkerhetspolicy for kjøp av transporttjenester”.
Entreprenøren skal videreføre krav stilt i dette rundskriv ovenfor sine kontrakts- medhjelpere for transport på offentlig veg som er direkte knyttet til utførelse av kontraktsarbeidene, eksempelvis massetransport.
Ved inngåelse av avtale om slik transport, skal entreprenøren ta forbehold om at byggherren har rett til å kontrollere at stilte krav er oppfylt.
3.2 Ytre miljø (YM)
3.2.1 Rive- og rehabiliteringsarbeider
Entreprenøren skal i sin utdyping av kvalitetsplanen redegjøre for prosedyrer som fullt ut dekker følgende krav:
- hindre at miljøgifter blir spredt ukontrollert i naturen,
- minimalisere ulempene for nærmiljøet under riveprosessene,
- hindre at utførende personell blir utsatt for helseskader.
3.2.2 Gjenbruk av materialer
Entreprenøren oppfordres til å foreslå gjenbruk av materialer som byggherren ikke har ivaretatt i beskrivelsen. Der partene kommer til enighet om alternativ løsning og dette fører til besparelse, deles denne likt mellom byggherre og entreprenør.
3.2.3 Spesielle krav knyttet til ytre miljø
Alle maskiner skal være utstyrt med absorpsjonsmiddel, slik at trafikkfarlig søl som oljelekkasjer og lignende kan samles opp umiddelbart.
3.3 Rutiner ved varsling og oppfølging av hendelser, ulykker, brann og forurensning
Ved alvorlige hendelser på vegnettet skal byggherren varsles umiddelbart.
Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold varsle byggherren om alvorlige skader på objekter, enten de inngår i kontraktsarbeidet eller ikke.
Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold varsle byggherren om feil, mangler og andre forhold som har eller kan komme til å få betydning for fremkommelighet og trafikksikkerhet selv om disse forholdene ikke har direkte tilknytning til entreprenørens ansvarsområde gitt i kontrakten. Dette inkluderer også forhold knyttet til andre aktørers aktiviteter på eller langs vegene.
For skader på objekter som inngår i kontrakten påført av kjent/ukjent motorvogn vil byggherren søke om å få dekket sine omkostninger fra forsikringsselskap eller Trafikkforsikringsforeningen. Entreprenøren skal derfor utarbeide en rapport til byggherren om forholdet.
4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406, pkt. 16)
Ikke aktuelt.
5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 6 Spesielle krav i fremdriftsplanen
Entreprenøren skal levere detaljert fremdriftsplan senest en uke før arbeidene påbegynnes.
Fremdriftsplanen skal til enhver tid vise entreprenørens reelle plan for utførelse og ferdigstillelse av arbeidene. Milepæler, tidskritiske avhengigheter og aktiviteter som innebærer risiko skal blant annet fremgå. Oppdatert fremdriftsplan som både viser reelt oppnådd fremdrift og videre planlagt reell fremdrift, skal leveres byggherren innen 15. hver måned fra og med andre kalendermåned etter oppstart. Entreprenøren foreslår og byggherren bestemmer detaljeringsgrad.
Byggherrens ytelser vil være fordelt over hele byggetiden. Entreprenøren kan ikke – uten særskilt avtale med byggherren – legge til grunn at byggherrens ytelser leveres raskere enn det som er nødvendig for ferdigstillelse i samsvar med kontraktens ferdigstillelsesfrist.
7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider
Ikke aktuelt.
8 Dagmulkt
Frist for ferdigstillelse og eventuelt delfrister er gitt i kap. A3, pkt. 3.
Ved overskridelse av ferdigstillelsesfristen vil det bli krevd en dagmulkt kr 10.000,- pr hverdag.
Tilsvarende vil det ved overskridelse av delfrist for stenging av fergekai bli krevd en dagmulkt kr 15.000,- pr hverdag.
9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser
Entreprenørens merutgifter på grunn av byggherrens forhold, kompenseres etter følgende regel:
V = 0.15 x K x ( t2 - t1 - 6 ) / t1
der
V = vederlagets størrelse K = kontraktssum
t1 = opprinnelig byggetid (i hverdager) beregnet fra det tidspunkt entreprenøren har rett til å påbegynne arbeidene og frem til ferdigstillelsesfrist som avtalt i kontrakt.
t2 = avtalt ny byggetid (i hverdager)
Entreprenørens risiko for forlengelse av total byggetid utgjør akkumulert 6 hverdager.
Regulering for økt byggetid gjelder bare utførelse av kontraktens hovedarbeider. For arbeider som krever mindre enn gjennomsnittlig rigg og administrasjon på den forlengede del av prosjektet, avtales forholdsvis kompensasjon.
10 Prisregulering
Endringer i prisnivå etter tilbudsfristens utløp, gir ikke rett til tillegg til eller fradrag fra kontraktens priser. Regler i kap. C1 gjelder således ikke for denne kontrakten.
11 Faktura
Av hensyn til regnskapsføring kreves at entreprenøren vedlagt hver avdragsnota og sluttnota leverer oppdatert ”Konteringsskjema for avdrags- og sluttfaktura for veganlegg”
Endringer skal faktureres enkeltvis slik at hver endring faktureres i egen faktura. Ved endringsarbeider og regningsarbeider av lengre varighet kan entreprenøren kreve avdrag på grunnlag av det som er utført, men ikke oftere enn hver måned.
12 Heftelser
Faktura på ikke tilførte materialer / arbeid fra verksted og fabrikk, utbetales ikke før det foreligger en av byggherren godkjent selvskyldnerkausjon på beløpet fra bank, forsikringsselskap eller annen kredittinstitusjon. Det må også godtgjøres at eventuell salgspant / varelagerpant er bortfalt. Kausjonene frigis etter hvert som elementene blir innbygd i konstruksjonen(e).
13 Faktura for sluttoppgjør
Viser sluttoppgjøret, inklusiv tilleggsnotaer for utført arbeid basert på kontraktens pris- grunnlag, en økning på mer enn 10 % av kontraktssummen, reguleres kontrakten som følge av økte driftskostnader. Post for riggkostnad (generalomkostninger) tillegges i så fall 10 % av utført arbeid over 10 % av kontraktssummen.
14 Grunnforhold/fjellforhold
Beskrivelsen / rapporten(e) skal gi entreprenøren grunnlag for egne vurderinger av grunnforholdenes betydning for entreprenørens arbeid.
Entreprenøren kan ikke påberope at de virkelige forhold avviker fra beskrivelsen / rapporten(e) med mindre det foreligger markert avvik. Dersom det foreligger et slikt avvik, behandles avviket i henhold til NS 8406, pkt 18.2.
De vanlige regler om varsling og utmåling av kompensasjonen gjelder i tillegg. Utførte laboratorie- og grunnundersøkelser: «Måling av løsmasser»
15 Forbedringer og utviklingsarbeider
Der partene har forslag til alternative løsninger som gir besparelser, uten verdiforringelse for prosjektet, tas dette opp skriftlig, på samarbeidsmøte eller på byggemøte.
Som incitament til endringer, utviklingsprosjekter mv som fører til besparelse i forhold til kontrakt, fordeles differensen mellom kontraktens utførelse og avtalt utførelse 50/50 mellom byggherre og entreprenør, etter at hver av partene har fått dekket sine utgifter til omprosjektering. Byggherren avgjør hvilke forslag som kommer til utførelse.
Der partene blir enige om at utviklingsarbeider skal gjennomføres, opprettes egne tilleggsavtaler om dette. Dette kan også være aktuelt for utviklingsarbeid dersom det ikke fører til besparelse for denne kontrakten.
Hvis anleggets tekniske verdi endres, skal denne endringen avregnes før besparelsen fordeles. Normal omprosjektering fra byggherrens side som følge av endrede krav, ønsker, avvikende grunnforhold mm omfattes ikke av denne avtalen.
Statens vegvesen Region nord Ombygging av Husøy FK Trænfjorden fergekaier | C4 - 1 | |
C Kontraktsbestemmelser C4 Avtaledokument | 2013-05-31 | |
C Kontraktsbestemmelser C4 Avtaledokument | ||
Mellom Statens vegvesen Region nord | som byggherre | foretaksnr. 971 032 081 |
og Xxxxxx | som entreprenør | foretaksnr. xxx xxx xxx |
er inngått følgende avtale: |
1 Entreprenøren påtar seg å levere «Ombygging av Husøy FK».
2 Kontraktsarbeidet skal leveres for: Kontraktssum (eks. mva)
(tilbud av åååå-mm-dd korrigert etter kontrollregning) kr
Korreksjon iflg. pkt. 8 kr
Kontraktssum (ekskl. mva) kr
3 Opplysninger om og betingelser for arbeidet er gitt i konkurransegrunnlaget og de tegninger og dokumenter dette henviser til.
4 Det er fastsatt følgende bindende tidsfrist(er): xxxxx.
5 For overskridelse av frist(er) betaler entreprenøren til byggherren xxxxx.
6 Entreprenøren skal levere byggherren garantierklæring for riktig oppfyllelse av entreprenørens forpliktelser i kontraktsperioden og reklamasjonsperioden før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått jf. NS 8406, pkt. 8 med suppleringer i kap. C2, pkt. 12.
7 Entreprenøren skal levere byggherren kopi av forsikringsbevis før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått, jf. NS 8406, pkt. 9 med suppleringer i kap. C2, pkt 13.
8 Som en del av denne avtale inngår også vedlegg til avtaledokument i følge vedleggsliste datert åååå-mm-dd.
9 Manglende oppfyllelse av pkt. 6 og 7 kan medføre heving av kontrakten på grunn av vesentlig mislighold av kontraktsforpliktelse.
10 Dette avtaledokument med eventuelt vedlegg iflg. pkt. 8 er utferdiget i to eksemplarer, hvorav partene beholder hvert sitt.
Xxxxxx åååå-mm-dd Xxxxxx åååå-mm-dd
byggherre entreprenør
(Avtaledokumentet utfylles ikke ved innsendelse av tilbud)
D Beskrivende del D1 Beskrivelse
Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse.
Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. 025 "Prosesskode-1 Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter" og 026 "Prosesskode-2 Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier".
Bestemmelsene i den spesielle beskrivelsen kommer generelt i tillegg til eller i stedet for standard beskrivelse. Ved uoverensstemmelse gjelder spesiell beskrivelse foran bestemmelsene i standard beskrivelse.
Sted A1: Forberedende og generelle arbeider | |||
Prosess Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
A1 Forberedende og generelle arbeider 11 ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL A1 11.1 UTSETTING OG ARBEIDSSTIKNING A1 a) Omfatter kontroll av eksisterende fastmerker i prosjektområdet før arbeider starter. Omfatter også etablering av nye fastmerker og reetablering av eksisterende primærpunkter og fastmerker til bruk innenfor anleggsområdet. Omfatter også ekstra beregninger som må foretas ut over foreliggende data om fastmerker og utsettingsdata. Omfatter også all stikning, måling og beregning under arbeidets gang. Omfatter også innmåling og sikring av nye fastmerker samt beregning av nye data dersom eksisterende fastmerker som ligger utenfor området for den endelige konstruksjonen ødelegges under arbeidets gang. c) Entreprenøren er ansvarlig for at fastmerkene som benyttes til utsetting er tilstrekkelige i antall og holder god nok kvalitet til at stikning og maskinstyring kan utføres innenfor toleransekrav. Hvis entreprenøren oppdager feil i eksisterende grunnlagsnett eller feil i nyetablerte fastmerker skal byggherre varsles. Entreprenøren skal holde byggherren orientert om forandringer av fastmerker og stikningsdata og skal ved anleggets avslutning levere komplett oppstilling over nyopprettede fastmerker i henhold til Statens kartverks standard «Grunnlagsnett». Stikningsdata for totalstasjon, GPS og maskinstyring henter entreprenøren fra fagmodeller, terrengmodeller, tegninger, koordinatfiler eller tabeller. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** c) Utsetting/utmåling utføres med utgangspunkt i eksisterende brubås og fendervegg. 11.2 INNMÅLING FOR DOKUMENTASJON AV A1 TOLERANSER OG MENGDER a) Xxxxxxx for arbeider som er angitt med enhetspriser. Omfatter alle kostnader forbundet med innmåling og beregning i anleggstiden for dokumentasjon av toleranser og mengder for de arbeider som er oppgitt i målebrev, inkludert godkjente endringer i anleggstiden. c) Innmålingsdata og dokumentasjon skal oppdateres og leveres fortløpende i anleggstiden. Innmålingsdata skal kunne sammenstilles med prosjekterte objekter i modeller og dokumentere at utførelsen er innenfor gjeldende toleransekrav for de aktuelle objektene. Innmålingsdata skal leveres i henhold til Håndbok 138, kap. 3.1.18. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 11.3 SLUTTDOKUMENTASJON A1 *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter leveranse av digitale ferdigvegsdata til oppdatering av FKB (FellesKartdataBase) og NVDB (Nasjonal VegDataBank) som spesifisert i objektliste. c) Geometri leveres på SOSI-format med objekttyper fra den til enhver tid gjeldende "Objektliste for ferdigvegsdata til | RS RS | ||
Akkumulert Sted A1 : | |||
Sted A1: Forberedende og generelle arbeider | |||
Prosess Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
kart og NVDB", og etter gjeldende SOSI-versjon. SOSI-fila skal gi opplysninger om kvalitet (målemetode og stedfestingsnøyaktighet), dato (datafangstdato) og produsent. Egenskapsdata til NVDB leveres på egnet format (f.eks. Excel) etter nærmere avtale. Alle data leveres i EUREF89 og NN1954 om ikke annet er avtalt. d) For nøyaktighetskrav vises det til "Hb 018 Vegbygging". x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 11.4 TEKNISK KONTROLL A1 a) Omfatter alle kostnader forbundet med kontroll og dokumentasjon av at de angitte krav til materialer og utførelse overholdes, eksempelvis prøvetaking, materialprøving, fotografering, oppsyn og utførelseskontroll. Omfatter også miljøkontroll av utslipp til luft, vann og jord. Nødvendige rystelsesmålinger utføres og bekostes av byggherren og meddeles entreprenøren. c) Entreprenøren er ansvarlig for at kontroll av materialer og utførelse gjennomføres i det omfanget som er angitt i gjeldende norske standarder, kontraktsbestemmelser, beskrivelse, arbeidstegninger digitale vegmodeller, øvrig prosjektert grunnlag, etc.. Entreprenøren deltar ved besiktigelse og registrering f.eks. ved fotografering av bygninger, anlegg m.v. i anleggets nærhet før og etter arbeidets utførelse, med henblikk på eventuelle skader. Der besiktigelse er utført får entreprenøren overlevert registreringene før oppstart. Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til Teknologirapport 2505. Reseptorienterte asfaltkontrakter, Vegdirektoratet 2011. Byggherren forbeholder seg rett til å supplere og endre kontrollprosedyrene i byggetiden dersom dette skulle vise seg nødvendig. Nødvendig materialkontroll kan enten utføres ved godkjent prøvningsanstalt eller ved entreprenørens byggeplasslaboratorium. Dette skal være utstyrt og godkjent for de aktuelle prøvninger. Prøvningene skal utføres av tilstrekkelig kvalifisert og øvet personell. Byggherren skal ha fri adgang til entreprenørens laboratorium og prøveresultater. Betonglaboratorium skal være godkjent av Kontrollrådet. Prøveuttak og analysemetoder skal være som angitt i Norsk Standard der relevant standard foreligger, eller i hht. Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser og Håndbok 015 Feltundersøkelser. Det skal føres journal over uttatte prøver og analyser. Både byggherren og entreprenøren skal ha gjenpart av denne og av prøveresultater fortløpende. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter alle kostnader med utarbeidelse og oppfølging av kontrollplan. Plan skal utformes slik at den bl.a viser følgende: Hva skal kontrolleres i henhold til krav. Hvilke krav/spesifikasjoner gjelder. Kontrollfrekvens. Ansvarlig for kontroll. Hvordan dokumenteres utført kontroll. | RS | ||
Akkumulert Sted A1 : | |||
Sted A1: Forberedende og generelle arbeider | |||
Prosess Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
Er kravene oppfylt. Er dokumentasjon i forbindelse med utført kontroll i samsvar med gjeldende krav. 12 RIGG, BYGNINGER OG GENERELLE A1 DRIFTSOMKOSTNINGER 12.1 RIGG OG MIDLERTIDIGE BYGNINGER A1 a) Omfatter tilrigging, drift og nedrigging av midlertidige bygninger og istandsetting, drift og fjerning av midlertidige riggarealer. Omfatter også alle kostnader til byggeplassadministrasjon i den grad disse ikke inngår i egne prosesser eller er inkludert i enhetspriser. c) Rigging og drift av rigg skal være slik at regler og påbud fra det offentlige overholdes. Det skal påsees at de utførte arbeider og omgivelsene ikke forurenses, f.eks. av olje. I byggetiden skal alle overflødige materialer og alt overflødig utstyr fjernes så snart som mulig. Etter fullført arbeid skal byggeplassen ryddes snarest mulig. Rigg- og anleggs-området utenom den permanente konstruksjonen skal såvidt mulig settes i den stand de var i før byggearbeidene startet. Provisoriske fundamenter og andre provisorier skal fjernes og ikke fylles ned, om ikke annet blir avtalt. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 12.4 VINTERKOSTNADER ANLEGG A1 a) Omfatter tiltak som oppvarming, tildekking, innkledning, isolering etc. for å beskytte materialer, konstruksjoner, gravegroper, maskiner og utstyr midlertidig mot frost og snø, samt snøbrøyting og strøing. c) Tiltakene skal tilfredsstille de krav som er stilt i de respektive prosesser. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 14 MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING A1 a) Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk og provisoriske omlegginger av eksisterende veger og jernbaner. I den spesielle beskrivelsen er angitt eventuell bruk av fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Omfatter også alle kostnader med spesielle sikringstiltak for eiendommer, bekker, elver og vann, landtrafikk, sjøtrafikk og lufttrafikk etc. mot skader fra anlegg under utførelse som angitt. Ordinære tiltak er inkludert i prosesser for utførelse. Dersom eksisterende veg skal tilknyttes nye konstruksjoner, eller er utgravd for å gi plass for permanente konstruksjoner, regnes oppfylling og istandsetting under hovedprosessene 2 - 8. c) Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel skal utføres i henhold til Håndbok 051 Arbeid på og ved veg. Ved arbeid på og langs veg som er åpen for trafikk, skal entreprenøren etablere rutiner for drift og vedlikehold basert på Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Det skal legges vekt på kontroll og reparasjon av vegdekke, skilt og oppmerking. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 14.1 TRAFIKKULEMPER A1 a) Omfatter alle kostnader og ulemper påført av trafikk utenom anleggets egen trafikk, herunder ekstra kostnader for å holde trafikken i gang på eksisterende veger, omdirigering eller midlertidig stopp av trafikken, ekstra laste/losse- og transportkostnader ved trafikkert veg, vakthold ved kryssing av trafikkert veg, mv. c) Omlegging eller avstengning skal skje i samråd med de offentlige instanser. Alle trafikantgrupper skal gis en sikker og forsvarlig | RS RS RS | ||
Akkumulert Sted A1 : | |||
Sted A1: Forberedende og generelle arbeider | |||
Prosess Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
trafikkavvikling. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter tiltak ved arbeid på nytt landkar og overgangsplate slik at fergetrafikken kan gå kontinuerlig. 14.4 OPPMERKING OG SIGNALER A1 a) Omfatter all oppmerking og alle signaler for varsling eller dirigering av trafikken på eksisterende veger, og oppmerking av avsperrede områder ved eller i trafikkerte veger (f.eks. grøfter eller skjæringskant). x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 14.6 SIKRINGSTILTAK A1 14.62 Sikringstiltak for sjøtrafikk A1 a) Omfatter alle kostnader forbundet med sikringstiltak for sjøtrafikk i byggetida, eksempelvis oppmerking, belysning, vakthold, omdirigering av sjøtrafikk etc. Entreprenøren skal selv klarlegge og besørge eventuell merking, belysning og andre sikringstiltak som kan bli pålagt av havnemyndighetene i forbindelse med skipstrafikken i byggetiden. Skipstrafikken skal ikke hindres med mindre det foreligger tillatelse fra havnemyndighetene. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** c) Alle oppstikkende peler som løper en risiko for å bli kjørt på av fergen skal merkes med blinkende lysanordning. Lys skal stå i virksom tilstand til pelene er innbygd i ferdig kaidekke. | RS RS RS | ||
Sum Sted A1, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema : | |||
Sted A9: Riving | |||
Prosess Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
A9 Riving 15 RIVING OG FJERNING A9 a) Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, brufundamenter, kummer, kulverter, rørledninger, kantstein, rekkverk, skilt, stolper, portaler, gjerder etc. Med fjerning menes transport til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eventuelt rengjøring og mellomlagring på anlegget for senere bruk. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Riving og skjæring av faste vegdekker er medtatt i prosess 63.1. b) Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 15.2 RIVING OG FJERN ING AV BRUER, A9 BRUFUNDAMENTER, ETC. 15.21 Riving og fjerning av landkar A9 *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter riving og fjerning av størsteparten av landkar. b) Landkaret består av betong og delvis innstøpte stålkonstruksjoner Betongvolum anslås til ca. 6 m3. Se forøvrig tegning K-02. c) Rivemasser leveres til godkjent mottak. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 15.22 Riving og fjerning av fergekaibruramme A9 *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter riving og fjerning av deler av brubås: • Drager i betong inkl. utstøpte stålrørspeler fra gammelt landkar. • Fremre sidestyring på venstre side. sages i flukt med gjenstående betong. • Gammel stoppbjelke for bru HE360B, L= ca. 5,35m. b) Samlet volum er omtrent 17 m3. Se forøvrig tegning K-02. | RS | ||
Akkumulert Sted A9 : | |||
Sted A9: Riving | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
c) Rivemasser leveres til godkjent mottak. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 15.23 Riving og fjerning av fergekaibru A9 *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter riving og fjerning av eksisterende 4,5x18m fergekaibru. c) Rivemasser leveres til godkjent mottak. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 15.4 RIVING OG FJERNING AV KANTSTEIN, REKKVERK, A9 SKILT, VEGUTSTYR, M.V. a) Omfatter riving og fjerning av kantstein, rekkverk, skilt, stolper, portaler, ev. fundamenter, mv. Omfatter også ev. rengjøring og lagring på angitt sted for gjenbruk i hht den spesielle beskrivelsen. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 15.42 Riving og fjerning av rekkverk og stolper A9 x) Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk. Enhet: m *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter riving og fjerning av rekkverk av flettverk inkl. 8 stolper. c) Rivemasser leveres til godkjent mottak. 15.43 Riving og fjerning av skilt, stolper og portaler A9 x) Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter fjerning og deponering av lysmast ved brubås og på tilleggskaia inkl. avkobling og fjerning av fremføring. 15.44 Riving og fjerning av øvrig vegutstyr A9 x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** | RS | |||
RS | ||||
m | 11 | |||
stk | 2 | |||
Akkumulert Sted A9 : | ||||
Sted A9: Riving | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
a) Gjelder riving og fjerning av komplett sperrebom inkl. avkobling og fjerning av fremføring. c) Rivemasser leveres til godkjent mottak. 15.91 Riving og fjerning av hydraulikk A9 *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter riving og fjerning av all hydraulikk fra aggregathus til og med løftesylindre. Omfatter også nedtapping og fjerning av hydraulikkolje. c) Rivemasser leveres til godkjent mottak. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 63 RIVING, SKJÆRING, FRESING OG OPPRETTING AV A9 FASTE DEKKER a) Omfatter arbeider og ev. materialer i forbindelse med riving, skjæring, fresing og oppretting av faste dekker. b) Krav til materialer for oppretting skal være som angitt i håndbok 018 Vegbygging. c) Riving, skjæring og fresing kan omfatte hele dekkets tykkelse eller i en angitt dybde. Ved riving og fresing av faste dekker skal det utvises særlig forsiktighet for å unngå skader på kummer, sluk og eventuelt andre installasjoner i vegbanen. x) Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2 63.1 RIVING OG SKJÆRING AV FASTE DEKKER A9 63.11 Riving av faste dekker A9 a) Omfatter riving og fjerning av faste vegdekker på områder og i tykkelser som angitt, inkludert opplasting, transport og tipping på angitt lager eller mottak. Alle kostnader for eventuell skjæring som entreprenøren måtte finne nødvendig innenfor området som rives, skal være inkludert i enhetsprisen. Eventuell skjæring som er prosjektert for områdets ytterkanter er medtatt i prosess 63.12. Skjæring, fylling og vegfundament som skal fjernes dypere enn til underkant dekke er medtatt i hovedprosess 2. c) Riving skal utføres i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Revet dekkemateriale skal ikke blandes eller tilsøles med annen masse. x) Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 | RS RS m2 | 90 | ||
Akkumulert Sted A9 : | ||||
Sted A9: Riving | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
63.12 Skjæring av faste dekker A9 a) Omfatter skjæring av faste dekker. c) Skjæring skal utføres med sag i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. x) Mengden måles som prosjektert lengde kutt. Enhet: m m 25 | ||
Sum Sted A9, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema : | ||
Sted B1: Byggegrop | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
B1 Byggegrop 81 LØSMASSER B1 a) Omfatter eventuell leveranse av, og alle arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig avplanert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, erosjonssikringer etc. i forbindelse med bruer og kaier. Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop). Arbeid med vegetasjon og matjord inngår i prosess 21. Masseflytting i forbindelse med konstruksjoner kan også inngå i hovedprosess 2. Filterlag, fiberduk og isolasjon mot frost inngår i prosess 52. Grøntarealer og skråninger over vann inngår i prosess 74. c) Graving, fylling, ev. mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal entreprenøren forelegge sin vurdering av stabilitetsforhold og sin utførelsesplan for byggherren til uttalelse før arbeidene starter. Forøvrig skal han på forespørsel legge fram sine planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider for byggherren. Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, depotplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises til den spesielle beskrivelsen/ geoteknisk rapport. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Dersom bunnen i gravegropa ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres. 81.1 GRAVEARBEIDER OVER VANN B1 a) Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, hvor gravearbeidet er forutsatt utført over vannspeilet (tørr eller tørrlagt byggegrop). Omfatter rigg for graving, graving m/opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet, graving i byggegrop med peler, maskinrensk av avdekket bergoverflate, avretting av bunn i byggegrop, samt nødvendig avledning av vann eller vannlensing og vedlikehold av byggegropa. Stein med volum 1,0 til 10 m³ regnes som blokker. Blokker større enn 10 m³ regnes som fast berg. Graving av stein mindre enn 1,0 m³ og demolerte blokker inngår i prosessen. Demolering av blokker i løsmasser inngår i prosess 82.14. c) Selv om det på tegning er angitt hvor kabler og ledninger ligger, skal beliggenheten på stedet være påvist av televerk, energiverk, vann- og avløpsverk eller andre som har anlegg i området hvor det skal graves, før graving påbegynnes. Arbeider som berører slike anlegg, skal utføres i samsvar med eiers retningslinjer. Dessuten skal entreprenøren underkaste seg den kontroll vedkommende eier finner nødvendig. | ||
Akkumulert Sted B1 : | ||
Sted B1: Byggegrop | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
Graving skal utføres på en slik måte at det ikke oppstår fare for grunnbrudd, slik at områdets stabilitet ikke forstyrres og slik at eventuelle omliggende konstruksjoner, pelegrupper, avstiving etc. ikke skades. d) Hvor bunn gravegrop er av løsmasser, skal maksimalt avvik fra prosjektert kotehøyde for ferdig avrettet bunn være ±100 mm. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. x) I avstivet byggegrop regnes volumet som prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt multiplisert med høyden fra prosjektert bunn av gravegrop eller fra vannspeilet til terreng. I uavstivet byggegrop regnes volumet som angitt nedenfor, om ikke annet er angitt. For byggegroper i løsmasser regnes volumet til det skråningsplan som skjærer prosjektert bunnflate 0,75 m fra utsiden av vegg/søyle. Dersom veggen/søylen har såle/fundament, regnes utgravingen til avstand utenfor såle/fundament som angitt i etterfølgende tabell, men slik at sum av såle-/ fundament-bredde og utgraving utenfor er minst 0,75 m. Sideskråninger regnes med helning 1:1 hvis ikke annet er angitt (se etterfølgende figur). Avstand fra konstruksjon til skråning må vurderes ut fra HMS-krav, skråningshøyde/-helning og grunnforhold. Hvis angitt profil viser seg ikke å være stabilt, og arbeidet er utført i samsvar med gitte retningslinjer, avregnes etter nødvendig utført fast volum. For byggegrop i berg måles mengden som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, kfr. prosess 82.1. Det regnes med vertikale sideflater med avstand fra gravelinje (sprengningslinjen) til forskalet såle/fundament (b2) som angitt i etterfølgende tabell, dersom fundamentet ikke er forutsatt støpt sidevegs direkte mot berg. For byggegrop både i løsmasser og berg regnes løsmasseutgravingen til 0,5 m utenfor sprengningslinjen. Sideskråninger regnes ikke å ha fot lavere enn fundamenteringsdybden. (Se figur). For søyler og vegger regnes h > 1 m og b2 = 0,75 m for løsmasser og 1,0 m for berg Utgraving for eventuelt prosjektert avrettingslag under fundament medtas i gravemasser uten at sideskråningers plassering endres. b = b1 + b2 >= 0,75 m Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m³ | ||
Akkumulert Sted B1 : | ||
Sted B1: Byggegrop | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
81.11 Rigg for gravearbeider over vann B1 a) Omfatter tiltak som er nødvendige for å bringe graveutstyret i operativ stand, f. eks. adkomst (som ikke er tatt med i hovedprosess 1), grunnforsterkning / stillas etc. samt nedrigging og fjerning av utstyr og provisorier når arbeidene er utført. x) Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS 81.12 Graving av løsmasser i uavstivet byggegrop over vann B1 a) Omfatter graving av løsmasser og demolerte blokker med opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet. Omfatter også eventuell spesiell løsgjøring, og drenering/lensing av byggegrop inntil 500 liter/ minutt, leding av vannet til godkjent avløp utenfor byggegropa, samt nødvendig vedlikehold av byggegropa. Lensing som krever større pumpekapasitet enn nevnt foran, inngår i prosess 81.18. x) Mengden måles som prosjektert fast volum, kfr. prosess 81.1. Enhet: m³ *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder graving for landkar og overgangsplate. m3 115 81.5 TRANSPORT AV MASSER B1 a) Omfatter transport, tipping og utplanering av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, inklusiv eventuelle tippavgifter/leveringsgebyrer eller tilsvarende. Opplasting er tatt med i graveprosessene. x) Mengden måles som prosjektert fast volum målt i byggegropa. Enhet: m³ 81.51 Transport på land B1 a) Omfatter transport på land. x) Mengden måles som prosjektert fast volum målt i byggegropa. Enhet: m³ 81.513 Transport til fyllplasser skaffet av entreprenøren B1 a) Omfatter transport av masser angitt i den spesielle beskrivelsen til fyllplasser skaffet av entreprenøren, samt tipping. x) Mengden måles som prosjektert fast volum målt i byggegropa. Enhet: m³ *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter masser omtalt i prosess 81.12. m3 115 81.6 UTLEGGING AV MASSER OVER VANN B1 a) Omfatter levering og utlegging av masser over vann, f.eks. filterlag, forsterkningslag / avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer og landkar, erosjonssikring etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. Arbeidet regnes utført over vann dersom hele fyllingsvolumet er over | ||
Akkumulert Sted B1 : | ||
Sted B1: Byggegrop | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
vannspeilet eller på tørrlagt arbeidssted, kfr. prosess 81. b) Angående krav til materialene og aktuelle alternative materialtak, sidetak eller leverandører vises det til den spesielle beskrivelsen. c) Ved fyllinger og tilbakefylling inntil konstruksjoner skal materialer og arbeide, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, være i samsvar med Håndbok 018 Vegbygging. Fylling og komprimeringsarbeid skal utføres med forsiktighet slik at konstruksjonsdeler ikke belastes unødvendig eller skader oppstår. d) For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. x) Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ 81.61 Utlegging av tilstedeværende masser B1 a) Omfatter opplasting og transport fra skjæring i veglinje eller anvist sidetak samt utlegging, komprimering og avretting av tilstedeværende masser. For masser inntil konstruksjoner benyttes prosess 81.63. x) Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ m3 50 81.63 Masser inntil konstruksjoner B1 a) Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser inntil konstruksjoner. For eventuell fylling under konstruksjoner benyttes prosess 81.61 eller 81.62. Spesiell komprimering under fylling inngår i prosess 24.1, eventuelle filterlag inngår i prosess 52.1, ev. fiberduk inngår i prosess 52.2 og eventuell isolasjon mot frost i prosess 52.3. b) Om ikke krav til massene er angitt i den spesielle beskrivelsen eller i Håndbok 018 Vegbygging, kan velgraderte masser av sand, grus eller stein benyttes. Stein med midlere sidekant over 300 mm må ikke benyttes nærmere enn 1 m fra konstruksjonen. Inntil fuktisolasjon og eventuell frostsikring tilføres masser med dmaks < 120 mm, i samme avstand fra konstruksjonen, med forsiktighet slik at punktering av isolasjonen unngås. Den delen av fyllingen som kan være utsatt for frost, skal bygges opp av ikke telefarlige materialer. Masser med humusinnhold større enn 3 % skal ikke brukes. Massene skal ha gradering som gjør fyllingen selvdrenerende, dvs. en gjennomgang på maksimalt 8 % på 0,063 mm siktet for materiale < 20 mm. Masser som ikke tilfredsstiller filterkriteriene mot bakenforliggende grunn, skal skilles fra denne med fiberduk (prosess 52.2). Ved bruk av fiberduk skal det velges type og utførelse i samsvar med den spesielle beskrivelsen. Alternativt kan fiberduken erstattes med et filterlag (egen prosess) som tilfredsstiller filterkriteriene til begge sider. c) Hvor fyllingen danner fundament for veg eller andre konstruksjoner, skal det legges spesiell vekt på god komprimering, slik at framtidige setninger minimeres/unngås. Komprimering av massene skal skje på en slik måte at konstruksjonen og ev. fuktisolering, isolasjon etc. ikke skades. Anbefalt lagtykkelse, minstekrav til komprimering og maksimal tyngde av komprimeringsutstyr framgår av Håndbok 018 Vegbygging. For å tilfredsstille komprimeringskravet for sand og grus, må utleggingen normalt skje med vanninnhold nær det optimale. Hvor fyllingen danner fundament for veg, etableres planum og ev. underlag for overgangsplate på toppen av fyllingen. Fyllingsskråningene avrettes med helning som vist i planene. d) Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm, og for planum ±40 mm. x) Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ | ||
Akkumulert Sted B1 : | ||
Sted B1: Byggegrop | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
*** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter i tillegg sortering av tilstedeværende masser samt opplasting og transport fra fyllplass til byggegrop. m3 35 | ||
Sum Sted B1, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema : | ||
Sted B2: Peler | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
B2 Peler 83 KONSTRUKSJONER I GRUNNEN (PELER, SPUNT ETC.) B2 a) Omfatter leveranser og arbeider for konstruksjoner i grunnen, dvs. peler, spunt, avstivinger, forankringer/bolter, slissevegger etc. Mht. grunnforsterkninger vises det til hovedprosess 2, og for sikring av berg til hovedprosess 2 og 3. Ev. forgraving inngår i prosess 81 og ev. fjerning av bygningsrester i grunnen inngår i prosess 15. Utsetting og innmåling av peler inngår i prosess 13 når ikke annet er angitt. Mht. grunnforhold vises det til geoteknisk rapport. b) Arbeider for konstruksjoner i grunnen skal ledes av en person med nødvendige teoretiske kunnskaper og praktisk erfaring i de aktuelle arbeider. En arbeidsleder med tilsvarende kompetanse skal kontinuerlig følge arbeidene på stedet og sørge for at kvalitetssikring og dokumentasjon blir gjennomført. Dokumentasjon av kompetanse for ovennevnte nøkkelpersonell skal forelegges byggherren før arbeidene starter. Generelt skal konstruksjoner i grunnen (peler, spunt etc. med skjøter, spisser o.l.) utføres og være i samsvar med gjeldende norske standarder og Peleveiledningen 2005, utarbeidet av Norsk Geoteknisk Forening. Ev. uoverensstemmelser avklares i samråd mellom byggherre og entreprenør. Stål i konstruksjoner i grunnen skal ha stålkvalitet, leveringsstandard og materialsertifikat i samsvar med tabell 83-1, dersom ikke annet fremgår av gjeldene NS-EN standarder eller er angitt i den spesielle beskrivelsen. | ||
Akkumulert Sted B2 : | ||
Sted B2: Peler | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
1) Pelerør for stålrørspeler og foringsrør for stålkjernepeler er vanligvis ikke bærende element. Denne kvaliteten benyttes når det er angitt i den spesielle beskrivelsen. 2) Denne gruppen kan benyttes ved løsmasse-spisser. c) Når det gjelder geotekniske forutsetninger, restriksjoner og utførelsesbetingelser vises det til den spesielle beskrivelsen. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Før arbeider for konstruksjoner i grunnen begynner, skal entreprenøren undersøke om det er ledninger, kabler, kanaler osv. i grunnen hvor arbeidene skal gjennomføres. Andre hindringer (byggrester, flåter, blokker mv.) skal fjernes på forhånd ved forgravning dersom det ansees hensiktsmessig for en sikker gjennomføring av arbeidene. Det skal fylles tilbake med egnede materialer. e) Kontrollplan for arbeidene skal forelegges byggherren før arbeidene starter. Kontrollplanen skal utarbeides i henhold til geoteknisk prosjektklasse (NS 3480 eller nyere) som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sveisekontroll for peler utføres i henhold til prosess 85. Kontrollklassene er definert i Tabell 83-2: | ||
Akkumulert Sted B2 : | ||
Sted B2: Peler | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
Betongarbeider utføres og kontrolleres i samsvar med NS 3465 kontrollklasse ”Utvidet kontroll” Dersom behovet for prøving og kontroll øker som følge av forhold som entreprenøren klart har ansvar for, skal den økede prøvingen og kontrollen bekostes av entreprenøren. 83.2 STÅLRØRSPELER (RAMMEDE OG BOREDE) B2 a) Omfatter alle leveranser og arbeider fram til ferdig etablerte og godkjente rammede eller borede utstøpte stålrørspeler. Omfatter også eventuelle supplerende grunnundersøkelser som entreprenøren finner nødvendig for å kunne velge pelelengde og akseptere måleregelen i pkt. x). Dessuten inngår støyreduserende tiltak dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. 83.21 Forberedende og generelle arbeider B2 83.211 Føring av peleprotokoll B2 a-e) For alle pelearbeider med stålrørspeler skal det føres fullstendig pele/ ramme/boreprotokoll. Rammeprotokoll føres på vegvesenets blankett nr. 473 eller tilsvarende. Eksempel på utfylling er vist i Peleveiledningen 2005, side 241. Dersom ikke annet er angitt skal rammeprotokollen føres kontinuerlig og overleveres byggherren daglig, senest 1 dag etter at rammingen/boringen har funnet sted. Protokollen skal forøvrig være tilgjengelig for gjennomsyn på et hvilket som helst tidspunkt før den er overlevert. Fullstendig (endelig) pele- og ramme/bore-protokoll med alle innmålingener for pelene i en pelegruppe skal forelegges/overleveres byggherren før pelene kappes og etter armering/utstøping. Se også prosess 83.27 / 83.28. Byggherren skal gis rimelig tid til å vurdere og ev. kontrollregne pelegruppen på grunnlag av peleprotokollen. Utover dette skal protokollen mangfoldiggjøres og distribueres som angitt i den spesielle beskrivelsen eller etter avtale med byggherren. Rammeprotokollen skal minst inneholde: - navn på ansvarlig leder av pelearbeidene - navn på arbeidsleder og protokollfører - identifikasjon av hver pel - peletype, tverrsnitt og materialkvaliteter - samlet lengde og lengde av peleelementer - type og lengde av pelespiss - loddtype - fallhøyde, energitilførsel og/eller slagtakt - antall slag pr. m og synkning pr. slagserie - bevegelsesmåling | ||
Akkumulert Sted B2 : | ||
Sted B2: Peler | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
- borutstyr - avvik fra forutsetningene - forhold som kan påvirke bæreevnen Boreprotokoll skal minst inneholde: - navn på ansvarlig leder av pelearbeidene. - navn på arbeidsleder/kontrollør/protokollfører - pelenummer og dato - borsystem - bordimensjon i løsmasser og berg - borhulldybde og bunnkote - samlet lengde og lengde av rørelementer - spyletrykk/vannmengde - uregelmessigheter under boring - lagdeling i løsmasser - angivelse av løsmasser/berg - borsynk i berg - resultat av borhullsinspeksjon - vannstandsregistrering - vanntapsmåling - injisering. Injiseringstrykk og medgått injiseringsmasse, samt resept angis - andre relevante data for avregning og for vurdering av pelens karakter og kapasitet - resultat av andre kontrollmålinger som angitt i den spesielle beskrivelsen Den endelige peleprotokollen skal også inneholde: - alle nivellementer med angivelse av dato, kfr. prosess 83.24 med underprosesser. - innmålt endelig plassering/helning og retning samt ev. krumning - spesielle kontrollmålinger som angitt i den spesielle beskrivelsen. - utregnet kote for pelespiss - avregningslengde x) Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS 83.22 Levering av stålrør og pelemateriell B2 a) Omfatter alle leveranser av peler og tilbehør b) Vedrørende krav til peletype/bæreevne vises det til den spesielle beskrivelsen. Pelene skal være av normert stål,i samsvar med kravene i tabell 83-1. Stålet skal være merket slik at det er sporbart til sertifikatet. Merking fra verket som forsvinner ved bearbeiding av stålet (kapping, osv.) skal overføres. Overføring av merking skal dokumenteres. Stålsertifikater skal leveres senest en uke før ramming av pelene og det skal fremgå at sertifikat og leveranse stemmer overens. Peleelementenes endeflater skal være plane og stå vinkelrett på elementenes lengdeakse. Stålrørspel som rammes til berg, skal være utstyrt med bergspiss. Bergspissens form skal generelt være i henhold til Peleveiledningen (2005), for øvrig som angitt i den spesielle beskrivelsen. Selve stammen i bergspissen skal bestå av ett emne (hel "ved" uten skjøt). Xxxxxxxxxxx skal herdes som angitt i Peleveiledningen dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Pelens og spissens lengdeakse skal flukte. Pelene skal leveres med ferdig påsveisede bergspisser, se prosess 83.222. Eventuell overflatebehandling /korrosjonsbeskyttelse skal være iht. den spesielle beskrivelsen. | ||
Akkumulert Sted B2 : | ||
Sted B2: Peler | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
Pelene skal transporteres, håndteres og lagres på en slik måte at det ferdige produkt ikke forringes. d) Pilhøyden (krumningen) skal være maksimalt 0,1 % målt over en avstand på minst 5 m, tilsvarende en krumningsradius på minst 625 m. Ovaliteten av rørpel skal være høyst 2 %, regnet som (dmaks - dmin) x 100/d. Maksimal tillatt skjevhet på peleelementenes endeflater er 1:500 x) Mengden måles som utført lengde av stålrørspeler, målt fra og med pelespiss til prosjektert kappekote. Kapp og skjøter regnes inkludert i enhetsprisen. Enhet: m 83.221 Levering av peleelementer B2 a) Omfatter innkjøp, transport og lagring av stålrør. x) Mengden måles som utført lengde av peler, målt fra underkant pelerør til prosjektert kappekote. Kapp og skjøter regnes inkludert i enhetsprisen. Enhet: m 83.2211 Stålrør ø610x12,5 mm B2 *** Spesiell beskrivelse *** b) Spiralsveiste, kvalitet S355J2H. x) Som prosess 83.221. Oppgitt mengde er anslagsvis. Enhet: m m 104 83.2212 Stålrør ø711x14,2 mm B2 *** Spesiell beskrivelse *** b) Spiralsveiste, kvalitet S355J2H. x) Som prosess 83.221. Oppgitt mengde er anslagsvis. Enhet: m m 99 83.222 Levering og montering av pelespiss B2 a) Omfatter levering og montering av spiss/sko ev. engangsborkrone av type som angitt i den spesielle beskrivelsen. b) Pelespisser skal produseres i godkjent verksted. Dette gjelder også skjøten mellom bergspiss og bunnrør. Påsveiset bunnrør skal ha en lengde på minimum 2 m eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Alle sveisearbeider skal være kontrollert og dokumentert. Sveis mellom bergspiss og bunnrør skal ha samme kontrollklasse som selve bergspissen. Kontrollklasser er definert i Tabell 83-2. Stålrørspeler med bergspiss skal alltid tilhøre kontrollklasse for spissbærende pel. x) Mengden måles som antall pelespisser inkl. montering til bunnrør. Enhet: stk. | ||
Akkumulert Sted B2 : | ||
Sted B2: Peler | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
83.2222 Levering og montering av hul bergspiss. B2 a) Omfatter levering og montering av hul bergspiss som angitt i den spesielle beskrivelsen. b) Peler som skal fordybles, skal ha hul spiss med innvendig diameter 20mm større enn dybelens diameter, kfr. prosess 83.2443. x) Mengden måles som antall hule bergspisser inkl. montering til bunnrør. Enhet: stk. *** Spesiell beskrivelse *** a) Pelespissene skal være standard hule fjellpelespisser tilpasset Ø610/Ø711 mm stålrørspel. Bergspiss forelegges byggherre til gjennomsyn før produksjon. b) Kvalitet S355J2. c) Bergspiss skal utføres iht. avsnitt 6.2.4 i Peleveiledningen 2012. Det skal ikke benyttes påleggsveis. Ved bruk av stålkjernepeler: Pelespissen skal ha 40 mm godstykkelse, og indre diameter på 140 mm, og en ytre diameter på 220 mm. På side som vender inn i røret skal det være en kon overgang for sentrering og plassering av foringsrør. Spissen skal før ramming tettes med ekspanderende mørtel. Det er entreprenørens ansvar at spissen forblir tett under ramming. Ekstraarbeider/kostnader ved undervannsstøp forårsaket av lekkasje i spisser/sveiser er entreprenørens ansvar. ø610 mm pelespiss 10 ø711 mm pelespiss 6 stk 16 83.23 Rigg og oppstilling for stålrørspeler B2 a) Omfatter alle kostnader forbundet med tilrigging for ramming av stålrørspeler med fallodd eller vibrolodd, medregnet flytting og oppstilling for pelegrupper. Prosessen omfatter alternativt borrigg med nødvendig utstyr for boring av stålrørspeler når dette er angitt i planene. b) Peleriggen skal gi sikker og stabil styring for lodd og pel. Føringstårnet skal ha sikre støtter. Det skal være mulig på en enkel måte å korrigere tårnets helning under ramming. | ||
Akkumulert Sted B2 : | ||
Sted B2: Peler | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
Eventuell flytende rigg skal ha tilfredsstillende bæreevne, stabilitet og forankring. Ved ramming under vann skal peleriggen ha forsenkbar bom for styring av pelen, dersom ikke pelens ansett styres med mal eller på annen måte. Med hensyn til rammeutstyr vises til den spesielle beskrivelsen. Valg av rammeutstyr med angivelse av netto rammeenergi skal forelegges byggherren. Dette innebærer ikke at byggherren har overtatt ansvar for at rammingen/boringen lar seg gjennomføre med det valgte utstyret. x) Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS 83.24 Ramming/boring av stålrørspeler B2 a) Omfatter alle leveranser og arbeider fram til ferdig rammet/boret og kappet pel som ikke er tatt med i prosess 83.23. b) Ramming av stålrørspeler skal utføres med hydraulisk fallodd dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Ev. kan andre loddtyper brukes etter avtale med byggherren. Loddets tyngde og netto (effektive) rammeenergi skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Dersom ikke detaljert rammeprosedyre er angitt i den spesielle beskrivelsen skal rammeenergien (fallhøyden) under ramming tilpasses grunnforholdene og rammemotstanden slik at mest mulig effektiv nedtrengning av pelen oppnås. Ved stor rammemotstand skal det også tas hensyn til faren for overramming av pelen (dvs. for høye rammespenninger etc.). Om nødvendig benyttes PDA-målinger for å klarlegge dette, kfr. prosess 83.251. Utover dette skal rammeenergien tilpasses dersom det av andre årsaker synes hensiktsmessig. Slik tilpasning skal foretas i samråd med byggherren. Boring av stålrørspeler skal utføres med borutstyr som angitt i den spesielle beskrivelsen. c) Mot peletoppen skal det under ramming benyttes en slaghette. Slaghetten skal være av stål og tilpasset pelen slik at det oppnås god styring for peletoppen. Øverst i slaghetten skal det under rammingen være innlagt materiale som sikrer en effektiv overføring av rammeenergien. Under ramming skal slagene være sentrert på pelen og falle sammen med pelens lengdeakse. Pelens retning skal kontrolleres under ramming/boring. Dersom en rammet pel har en tendens til å trekke seg, skal det forsøkes å holde imot eller tvinge den tilbake dersom dette ansees mulig og hensiktsmessig. Dette avklares i samråd med byggherren. Det skal tas hensyn til pelens oppdrift. Lukkede rørpeler skal under ramming være vannfylte minimum til nivå med ytre vannstand/ grunnvannstand eller minst til 2/3-deler av pelelengden i rigg. Ved sveiseskjøting av rørelementer skal det skilles mellom stålrørspeler med og uten stålet som bærende element i ferdig konstruksjon, kfr. den spesielle beskrivelsen. Kontrollklasser er definert i Tabell 83-2. Sveiseskjøting skal foretas når ca 1,5 m av underpelen gjenstår over terreng eller arbeidsplattform, for å sikre at skjøten blir rett. Over- og underpelens lengdeakser skal flukte. Ved ev. skjøting av kapp gjelder samme krav og toleranser til elementenes endeflater som angitt i prosess 83.22. Overpelens endeflate avfases slik at det dannes en 45o kile mellom over- og underpel. Avstanden mellom over- og underpel skal være slik at sveisefugen blir gjennomgående. Avstanden vil variere etter sveisemetode og utstyr. For utstøpte stålrørspeler skal det ikke monteres inn gjenstander som vil redusere betongtverrsnittet. | ||
Akkumulert Sted B2 : | ||
Sted B2: Peler | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
d) Følgende toleransekrav gjelder for ferdig nedrammet/meislet eller boret pel: - maksimalt loddavvik er 2,5 % for vertikale peler - kote topp skal ikke avvike mer enn 50 mm fra prosjektert kote - maksimalt tillatt avvik fra prosjektert plassering i horisontalplanet er 100 mm - maksimalt avvik i enhver retning fra teoretisk peleakse er 4 % for skråpeler. - største tillatte vinkelendring i peleskjøt er 1:250, målt langs pelens lengdeakse - minimal krumningsradius er 600 m Toleranser for avvik fra helning og retning regnes langs prosjektert peleakse. x) Som prosess 83.22. Enhet: m 83.241 Nedramming av stålrørspeler B2 a) Omfatter nedramming og ev. skjøting av stålrørspeler. Inntil 300 slag med synk mindre enn eller lik 4 mm/slag inngår i prosessen. Tillegg for slagantall utover 300 slag med synk mindre enn eller lik 4 mm/ slag inngår i prosess 83.2461. Slagantallet regnes samlet over hele pelelengden uavhengig av antall lag med synk mindre enn eller lik 4 mm/ slag. c) Når det er angitt i den spesielle beskrivelsen rammes pelene til en bestemt dybde og avsluttes uten stoppslagning eller innmeisling. Hver enkelt pel skal kontrollnivelleres umiddelbart etter endt nedramming. Senere skal hver pel i pelegruppen nivelleres før kapping for å avgjøre om etterramming er nødvendig. Dersom kontrollnivellement viser at pelen har hevet seg mer enn 5 cm skal det foretas etterramming, se prosess 83.247. Dersom det er angitt i den spesielle beskrivelsen eller byggherren anser det påkrevet skal etterramming utføres også ved mindre heving eller av andre årsaker. Arbeidet må innrettes slik at etterramming er mulig. x) Som prosess 83.22. Enhet: m m 203 83.244 Forarbeider for feste i berg B2 83.2443 Rigg for boring/fordybling B2 a) Omfatter alle kostnader med rigg for boring og fordybling av stålrørspeler. x) Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS 83.2444 Boring for fordybling B2 a) Omfatter alt arbeid og materialer til boring for fordybling gjennom pelespiss og ned i berg. b) Når pelen er rammet til kontakt med berg, og før innmeisling tar til, bores det til dybde 2 m i berg eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Det benyttes borkrone med diameter tilpasset såvel innvendig diameter i pelespiss som dybelens diameter. x) Mengden måles som antall fordyblete peler. Enhet: stk. *** Spesiell beskrivelse *** | ||
Akkumulert Sted B2 : | ||
Sted B2: Peler | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
a) Omfatter fordybling av peler til heisetårn. b) Det skal bores til dybde 3 m i berg. stk 2 83.2445 Levering og montering av dybel B2 a) Omfatter levering og montering av dybel som angitt i den spesielle beskrivelsen b) Alle peler i pelegruppen skal være rammet til kontakt med berg før disse arbeider utføres. Dybelens diameter skal være 80mm eller større dersom det er angitt i den spesielle beskrivelsen. Dybelens lengde skal være 3 m eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Stålkvaliteten skal være som angitt i tabell 83-1. c) Før dybelen monteres kontrolleres det at borhullet er rent for løsmasser, og eventuelt utføres rengjøring. Borhullet fylles gjennom slange fra bunnen av med passende mengde mørtel før dybelen monteres til bunnen av hullet. Innmeisling i henhold til prosess 83.2451 utføres før mørtelen herdner. x) Mengden måles som antall fordyblete peler. Enhet: stk. *** Spesiell beskrivelse *** b) Det skal benyttes syrefast rillet dybel med diameter 80 mm og lengde 5,5 meter. Kvalitet A1S1 304/420 eller tilsvarende (flytgrense 650 MPA). Rilledybde min. 1 mm, bredde 10 mm med 50 mm avstand. Dybel skal være avfettet (tørket ren ved bruk av avfettingsmiddel) før nedsett. c) Pel skal, via dybel, forankres minst 3,00 meter i fjell. Borhullet fylles gjennom slange fra bunnen av med passende mengde mørtel, Lokset, Nonset eller tilsvarende, før dybelen monteres til bunnen av hullet. Innmeisling av pelespissen må utføres umiddelbart før mørtelen herdner. Dyblene gyses minimum 3,0 meter i fjell. stk 2 83.245 Innmeisling/stoppslagning og innboring i berg B2 83.2451 Innmeisling/stoppslagning i berg B2 a) Omfatter innmeisling av stålrørspeler i berg med inntil 300 slag i serier à 10 slag. Nivellement av hver enkelt pel både etter endt ramming og før kapping inngår i prosessen. Ev. innmeisling utover 300 slag inngår i prosess 83.2463. c) Etter at eventuell forboring eller fordybling er utført, utføres innmeisling i berg. Stålrørspeler skal være vannfylt under ramming og meisling. Innmeisling i berg gjøres med trinnvis økende rammeenergi. Ved bergkontakt skal alltid loddets fallhøyde reduseres til laveste trinn for å unngå skrens på skrått berg. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen økes deretter rammeenergien etter følgende trinnvise skala, der full energi defineres lik netto rammeenergi krevd i prosess 83.24. trinn 1: ca. 15 % av full energi - min. 10 serier | ||
Akkumulert Sted B2 : | ||
Sted B2: Peler | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
trinn 2: ca. 30 % av full energi - min. 10 serier trinn 3: ca. 50 % av full energi - min. 5 serier trinn 4: ca. 75 % av full energi - min. 5 serier kontroll: ca.100 % av full energi - min. 1 serie Pelen skal meisles inn i berg inntil synkningen pr. serie er lik eller mindre enn det meislingskriteriet som er angitt i den spesielle beskrivelsen (vanligvis 1-3 mm pr. serie), og innmeislingsdybden i berg er minst lik pelespissens diameter eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Innmeislingen foretas i serier à 10 slag og synkningen måles for hver serie. Det skal uansett synk slås et minimum antall slagserier pr. energitrinn som angitt ovenfor. Når synkningen pr. serie er avtakende eller konstant, og lik eller mindre enn meislingskriteriet, økes rammeenergien til neste trinn og prosedyren gjentas trinnvis inntil siste trinn benyttes. Innmeislingen kan avsluttes når synkningen er avtagende eller konstant og lik eller mindre enn meislingskriteriet over de 5 siste slagseriene. Dersom synkningen i noen faser av innmeislingen er økende, skal rammeenergien reduseres på nytt og hele prosedyren for innmeisling gjentas inntil kravene er tilfredsstilt. Dersom kravet til total innmeislingsdybde ikke er oppnådd skal innmeislingen fortsette til det er slått 1000 slag totalt. Innmeislingen kan da avsluttes dersom en samlet vurdering i samråd med byggherren tilsier at bergfestet er tilfredsstillende. Etter siste trinn slås det 10 kontrollslag for verifisering av karakteristisk bæreevne etter rammeformel og eventuelle andre dynamiske metoder (PDA-måling). Det skal utføres bevegelsesmålinger på en av de siste slagseriene under innmeislingen og på den siste serien for verifisering av bæreevnen. Meislingsprosedyrene skal revurderes og/eller tilpasses under arbeidets gang dersom erfaringene tilsier at det er hensiktsmessig. Dette avklares i samråd med byggherren. Hver enkelt pel skal kontrollnivelleres umiddelbart etter endt innmeisling. Senere skal hver pel i pelegruppen nivelleres før kapping. Pelene skal etterrammes, se prosess 83.247. Dette gjelder ikke peler som er fordyblet. For øvrige peler må arbeidet innrettes slik at etterramming er mulig. x) Mengden måles som antall innmeislede peler. Enhet: stk. stk 16 83.246 Supplerende ramming gjennom harde lag/innmeisling/ B2 stoppslagning a) Omfatter supplerende ramming utover de 300 slagene som inngår i prosess 83.241, 83.243 og 83.2451. 83.2463 Supplerende innmeisling B2 a) Omfatter supplerende innmeisling/stoppslagning utover de 300 slagene som inngår i prosess 83.2451. c) Som prosess 83.2451. x) Mengden måles som antall slagserier à 10 slag. Enhet: stk. stk 150 | ||
Akkumulert Sted B2 : | ||
Sted B2: Peler | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
83.247 Etterramming B2 a) Omfatter etterramming med inntil 100 slag i serier à 10 slag, kfr. prosess 83.243 og 83.2451. Nivellement av samtlige peler etter etterramming inngår i prosessen. Prosessen omfatter også alle kostnader for ev. ny eller endret rigg for etterramming. Eventuell etterramming utover 100 slag inngår i prosess 83.2462 og 83.2463. b) Etterramming skal utføres med samme loddtype som benyttet under ordinær innmeisling/stoppslagning. Annen loddtype kan kun benyttes etter avtale med byggherren. c) Etterramming skal utføres med minimum 5 slagserier à 10 slag, med fallhøyde som benyttes i avsluttende fase av stoppslagningen/ innmeislingen under prosess 83.243 og 83.2451 Etterrammingen skal avsluttes når synkningen pr. serie for de siste to slagserier à 10 slag er lik eller mindre enn det stoppkriteriet (løsmasser) eller det meislingskriteriet (berg) som er fastlagt, kfr. prosess 83.243 og 83.2451, og pelen er rammet ned til det nivået pelen hadde etter endt stoppslagning/innmeisling. Synkningen skal være avtagende eller konstant. Dersom dette krav ikke oppfylles, skal ny stoppslagning/innmeisling foretas. Hver enkelt pel skal kontrollnivelleres umiddelbart etter etterrammingen. Dersom ikke annet er avtalt skal dokumentasjon på innmåling leveres byggherren senest ett døgn etter at pelegruppen er ferdig etterrammet. Senere skal hver pel i pelegruppen nivelleres før kapping. Annen gangs etterramming skal utføres dersom byggherren finner det nødvendig. Byggherren kan også avgjøre om omfanget av etterramming kan reduseres dersom resultatene viser at etterramming ikke synes nødvendig. x) Mengden måles som antall etterrammede peler. Enhet: stk. stk 16 83.26 Ventetid og driftstid B2 a) Omfatter uforutsett ventetid som skyldes byggherren. Prosessen omfatter videre driftstid som kommer til anvendelse etter avtale om ekstraarbeider som ikke dekkes av andre prosesser. x) Mengden måles som medgått tid attestert av byggherren. Enhet: time time 10 83.27 Avsluttende arbeider B2 b) Fullstendig pele- og rammeprotokoll med alle innmålinger for pelene i en pelegruppe skal være overlevert byggherren, og byggherrens samtykke skal foreligge før arbeidene med kapping av peler og armering/utstøpning påbegynnes. 83.271 Kapping av stålrørspeler B2 a) Omfatter kapping av stålrørspeler samt ev. levering og montering av pelehode i henhold til den spesielle beskrivelsen. x) Mengden måles som antall peler. Enhet: stk. stk 16 83.28 Armering og utstøping av stålrørspeler B2 b) Pelene i en pelegruppe skal innmåles på nytt etter ferdig armering/ utstøpning, og resultatene føres i peleprotokollen. Byggherrens samtykke skal foreligge før arbeidene med pelehode/fundament påbegynnes. | ||
Akkumulert Sted B2 : | ||
Sted B2: Peler | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
83.281 Armering B2 a-e) Armering i stålrørspeler skal tilfredsstille bestemmelsene i prosess 84.3. Armeringen skal normalt være prefabrikkerte kurver monterte ved heftsveising i kryssningspunktene. Heftsveising utføres i samsvar med betingelsene angitt i prosess 84.3 pkt. c. Som monteringsstenger benyttes eventuelt nøyaktige ringer innenfor hovedarmeringen. Det skal ikke benyttes monteringsstenger utenfor den konstruktive armeringen. Til sikring av armeringsoverdekningen benyttes spesielt egnede armeringsstoler av hardplast for å unngå metallisk kontakt mellom armering og stålrør. Avstanden mellom armeringsstolene bestemmes ut fra armeringskurvenes tyngde, stivhet og pelens helning. Som minimum skal det brukes 4 stk. stoler pr. 2 lengdemeter pel, fordelt rundt pelen. Det vises til Veglaboratoriets Intern Rapport nr. 1560 eller senere utgaver som erstatter denne. x) Som prosess 84.3. Prosessen inkluderer også materialer og arbeider til skjøting av armeringskurvene til hverandre. Enhet: tonn *** Spesiell beskrivelse *** x) Reguleres mot endelige armeringslister. Endringer i mengdene gir ikke grunnlag for endring i enhetsprisene. tonn 19 83.282 Utstøping B2 a) Omfatter levering og utstøping av betong, beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger under transport, mellomlagring, utstøping og herding, samt nødvendige etterarbeider. Prosessen inkluderer også forberedelser og kontroll for utstøping, så som lensing, ballastering før lensing, rensing av stålrør for slam, tetthetskontroll etc. b) Lukkede stålrørspeler skal som hovedregel utstøpes ved tørrstøp. Tillatt vannmengde i pelen ved tørrstøp er maksimalt et volum tilsvarende 10 mm ganger tverrsnittsarealet. Når det er hensiktsmessig kan slike peler utstøpes ved undervannsstøp etter avtale med byggherren. Åpne stålrørspeler utstøpes med metode som angitt i den spesielle beskrivelsen. Betong til tørrstøp skal være i samsvar med prosess 84.4, betongspesifikasjon SV-40, med unntak av at silikadosering tillates øket opp til 8 %. Betong til undervannsstøp, normalbetong og AUV-betong, skal være i samsvar med prosess 84.43. c) Ved tørrstøp skal de øverste 3 m av pelen komprimeres med stavvibrator. Det vises til Veglaboratoriets Intern Rapport nr. 1560 eller senere utgaver som erstatter denne. Bestemmelser vedrørende materialvalg, utførelse og arbeidets omfang i denne gjøres gjeldende dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Når undervannsstøp benyttes utstøpes de 3 nederste meterne av pelen med AUV-betong med neddykket støperør, for så å gå over til UV-betong i resten av pelen. Utføres som angitt i den spesielle beskrivelsen. d-e) Som prosess 84.4. x) Som prosess 84.4. Enhet: m³ *** Spesiell beskrivelse *** b) Kvalitet B45. | ||
Akkumulert Sted B2 : | ||
Sted B2: Peler | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
c) Utførelsen skal være med tørrstøp og bruk av støperør eller strømpe. Det må påregnes at det kan bli nødvendig å foreta justering av kornstørrelsen i betongtilslaget for skråpelene. Største frie fallhøyde ved støping begrenses til 1,0 m. m3 62 83.5 STÅLKJERNEPELER B2 a) Omfatter alle leveranser og alle arbeider med stålkjernepeler, fram til ferdige og godkjente peler, dvs. forberedende og generelle arbeider, rigg og oppstilling, boring, injisering, levering og installasjon av stålkjerner, prøving og kontroll. Prosessen omfatter dessuten risikoen for vrakpeler, ansvaret for alle kostnader forbundet med eventuelle erstatningspeler, og alle kostnader ved supplerende grunnundersøkelser og tiltak som entreprenøren måtte finne nødvendig å planlegge og gjennomføre, bl.a. for å unngå vrakpeler som følge av skrens på skrått berg. Entreprenøren skal selv vurdere risikoen for, samt eventuelt planlegge og gjennomføre tiltak for å unngå vrakpeler. *** Spesiell beskrivelse *** a) Skal utføres på skråpelene. c) Etter at pel og foringsrør er satt ned, skal det armeres i pel og stålrøret støpes ut. Armering og betong gjøres opp etter prosess 83.281 og 83.282. 83.51 Forberedende og generelle arbeider B2 83.511 Peleprotokoll for stålkjernepeler B2 a) Omfatter all føring, rapportering og distribuering av protokoll med alle resultater som er krevd. c) Protokollen skal minst angi følgende data: - navn på ansvarlig leder av pelearbeidene. - navn på arbeidsleder/kontrollør/protokollfører - pelenummer og dato - borsystem - bordimensjon i løsmasser og berg - borhulldybde og bunnkote - spyletrykk/vannmengde - uregelmessigheter under boring - lagdeling i løsmasser - angivelse av løsmasser/berg - borsynk i berg - resultat av borhullsinspeksjon - vannstandsregistrering - vanntapsmåling - injisering. Injiseringstrykk og medgått injiseringsmasse, samt resept angis - kotehøyde for topp foringsrør - kotehøyde for u.k. foringsrør - foringsrørets plassering i avskjæringsnivå med angivelse av avvik fra prosjektert plassering i mm - foringsrørets helning i toppen, med angivelse av avvik fra prosjektert helning i grader - foringsrørets helningsretning i toppen med angivelse av avvik fra prosjektert retning. Avvik fra prosjektert helning og retning angis i forhold til pelens akse | ||
Akkumulert Sted B2 : | ||
Sted B2: Peler | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
- foringsrørets retthet - kontroll av stålkjerneelementenes stålkvalitet og retthet - kontroll av skjøter på stålkjernepeler, retthet og styrke - kontroll av omstøpingsmørtel. Resept oppgis og medgått mengde mørtel samt øvrige kontrollresultater angis. Ev. avvik fra teoretisk mengde angis. - kontroll av montering av stålkjerne. Ev. avvik angis - kontroll av ramming på stålkjerne. Loddvekt og synkning angis - kotehøyde topp stålkjerne - lengde stålkjerneelementer mellom skjøter - total lengde stålkjerne - kotehøyde bunn stålkjerne - andre relevante data for avregning og for vurdering av pelens karakter og kapasitet - resultat av andre kontrollmålinger som angitt i den spesielle beskrivelsen Alle kontrolldata skal presenteres på skjemaer og i en form som er sammenfattet og lett lesbar. Presentasjonsformen skal forelegges byggherren i god tid før arbeidene starter opp. Kontrolldata for de ulike arbeidsoperasjonene i hver pelegruppe skal overleveres byggherren senest 2 døgn etter at arbeidene er utført, eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. x) Kostnaden angis som rund sum, samlet for alle protokoller for stålkjernepeler. Enhet: RS RS 83.52 Rigg og oppstilling for stålkjernepeler B2 83.521 Rigg for stålkjernepeler B2 a) Omfatter all transport, tilrigging og nedrigging av alt utstyr som er nødvendig for utførelse av stålkjernepeler, så som boring, tetthetskontroll, injisering, borslamhåndtering, omstøping og montering av stålkjernepelene samt nødvendig underlag/arbeidsplanum. Rigg plan med angivelse av laster forelegges byggherren før arbeidene påbegynnes. x) Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS 83.53 Boring for stålkjernepeler B2 83.531 Levering og nedboring av foringsrør i løsmasse B2 a) Omfatter levering og montering av permanente foringsrør, inkludert nødvendig boring i løsmasser og innboring av foringsrør minimum 0,5 m i fast berg. Videre omfattes skjøting av foringsrør og kapping av foringsrør i angitt nivå, samt eventuell overflatebehandling av foringsrøret som angitt i den spesielle beskrivelsen. Eventuell ytterligere innboring av foringsrør i fast berg inngår i prosess 83.532. b) Foringsrørene skal være i samsvar med kravene i tabell 83-1. Innvendig diameter på foringsrør skal være tilpasset valgt borsystem, stålkjernens diameter samt krav til avstandsholdere, kfr. prosess 83.551. Veggtykkelsen skal velges avhengig av boresystem, grunnforhold, lengde av pel, lastkapasitet og krav til eventuell korrosjon. Minimum veggtykkelse skal være 4 mm eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Elementlengden til foringsrørene skal være lengst mulig og tilpasset borerigg og boresystem slik at det blir færrest mulige sveiseskjøter. I utgangspunktet skal lengdene være minimum 3 m. For sveising av foringsrørene vises det til prosess 85.24 og Tabell 83-2. c) Det skal som hovedregel tilstrebes en rekkefølge ved boring og injisering slik at de dypeste pelene innen hver pelegruppe utføres først. | ||
Akkumulert Sted B2 : | ||
Sted B2: Peler | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
Foringsrørene bores gjennom løsmassene og videre ned i berg. Foringsrørene sveises sammen under boring i lengst mulige lengder. Lengder skal også tilpasses slik at man unngår stans i boring i lag hvor borkrone kan suge seg fast/blokkeres. Ved nedføring av foringsrør gjennom løsmasser av leire, silt og sand skal det kun benyttes vannspyling, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Trykk og vannmengde tilpasses for å unngå uønsket erosjon og poretrykk i grunnen. Når luftdrevet senkborhammer benyttes skal utførelsen i utgangspunktet være slik at luft for driving av hammer er mest mulig nedadrettet og ikke går ut i formasjonen. I bløte jordarter skal røret drives ned kun ved bruk av vann. Luft og høyt trykk skal normalt ikke benyttes for å forsere boringen eller raskt løse opp eventuell blokkering av borekrone ved stangskift eller skjøting av foringsrør. Unødig stans i boring skal unngås for å hindre hel blokkering av borekrone. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal type borutstyr velges i henhold til etterfølgende retningslinjer. Dette fritar ikke entreprenøren for ansvaret for at boringen lar seg gjennomføre med det valgte utstyret: Ved normale forhold, (f. eks. middels fast til bløt og ikke kvikk leire etc.) er senkbor-utrustning med eksenter tilfredsstillende å benytte. Ved krevende forhold, (f. eks. i fyllmasser, fast og/eller vannførende morene, store dybder til berg osv.) og bruk av senkborhammer er et symmetrisk borsystem med påmontert ringborkrone på foringsrøret å foretrekke for å begrense erosjon i massene. Symmetriske borsystemer må benyttes ved store diametre på foringsrør, samt ved meget skrått berg. I kvikkleire og/eller meget bløt leire eller i kombinasjon med faste masser over berg kan det være nødvendig at det ikke tillates at masser, luft eller vann går ut i formasjonen. Dette krever bruk av et reversibelt system hvor alt returneres opp innvendig i foringsrøret (reversibelt sirkulasjonssystem). Minimum innboringslengde av foringsrør er 0,5 m i fast berg, eller større dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Når foringsrøret er boret til endelig dybde i fast berg skal det utføres enkel vannstands-kontroll (se prosess 83.561) og vanntapsmåling (se prosess 83.562) samt ev. injisering og oppboring. Etter fullført boring slås foringsrøret til kontakt med berg. d) Følgende toleransekrav gjelder dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen: - Plassering: ±100 mm i horisontalplanet. - Retthet, nedboret foringsrør/borhull i berg: Maks. 0,2 % vinkelendring over 2 m. rørlengde, eller min. krumningsradius = 600 m regnet over 6 m lengde. Måling utføres kontinuerlig i foringsrør og borhull i berg under foringsrør. - Helningsavvik: Vertikale peler: 1 % Skrå peler: 2 % - Retningsavvik: Skrå peler: 2 % målt i enhver retning fra teoretisk peleakse. Ved avvik fra et eller flere krav, skal byggherren avgjøre om pelen må vrakes. x) Mengden måles som lengde av foringsrør fra uk foringsrør til prosjektert kappnivå. All kapp og skjøting skal være inkludert i enhetsprisen. Enhet: m *** Spesiell beskrivelse *** | ||
Akkumulert Sted B2 : | ||
Sted B2: Peler | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
b) Foringsrør skal ha dimensjon Ø193,7x5 mm. Foringsrør skal ha lengde som går fra ca. 50 cm over topp forskalingselement til underkant pelerør. m 102 83.533 Boring under foringsrør i berg B2 a) Omfatter videre innboring i fast berg uten foringsrør. Prosessen kommer også til anvendelse dersom det på byggeplass vurderes som nødvendig og/eller hensiktsmessig å bore pelen videre inn i fast berg uten foringsrør. b) Boring i berg utføres med fjellborkrone etter at ev. injisering er utført og hullet er tett. c) Boring uten foringsrør utføres til dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Dersom det er nødvendig skal boringen utføres med styring slik at det oppnås tilstrekkelig retthet i borhullet i berg. d) Boresystemet skal være tilpasset slik at minimum overdekning av stålkjernepel i berg er 20 mm eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. x) Mengden måles som boret lengde uten foringsrør i fast berg. Enhet: m. m 33 83.54 Injisering av borhull i berg B2 83.541 Injisering inntil 200 kg sement B2 a) Omfatter levering av materialer og alt arbeid i forbindelse med injisering av borhullet. Materialet inkluderer inntil 200 kg sement pr. injeksjon. c) Injisering av bunnsone i borhull utføres med injiseringsmasse, etter at borhull og foringsrør er tømt for løsmasser og boreslam ved hjelp av luft- og vannspyling eller eventuelt ejektorpumpe. Injiseringsmassen tilpasses de stedlige forhold, og resepten skal forelegges byggherren til samtykke før oppstart av arbeidene. Injiseringen utføres med pakker 0,5 m over uk foringsrør. Det injiseres med et overtrykk på 1 bar i forhold til poretrykket. Injeksjonstrykket holdes i 15 minutter. Oppnås ikke mottrykk, må injeksjonsmassen fortykkes eller andre injeksjonsstoffer vurderes brukt. x) Mengden måles som antall utførte injiseringer. Enhet: stk. stk 6 83.542 Tillegg for merforbruk utover 200 kg sement B2 a) Omfatter merforbruk av sement ut over 200 kg pr. injeksjon. x) Mengden måles som medgått mengde sement utover 200 kg. Enhet: kg kg 450 83.543 Oppboring av injisert mørtelpropp B2 a) Omfatter boring gjennom injisert mørtelpropp og ned til fast berg. c) Oppboring utføres etter at injiseringsmassen er herdet. x) Xxxxxxx måles som antall utførte oppboringer. Enhet: stk. stk 8 83.55 Installasjon av stålkjernepeler B2 | ||
Akkumulert Sted B2 : | ||
Sted B2: Peler | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
83.551 Levering av stålkjerner inklusive skjøt B2 a) Omfatter all levering av stålkjerner inkludert skjøting, kapp og avstandsholdere b-c) Stålkjernepelene skal være av normert stål, i samsvar med kravene i tabell 83-1. Alt stål som leveres skal være merket og merkingen skal være sporbar til de leverte sertifikatene. Merking fra verket som forsvinner ved bearbeiding av stålet (kapping, gjenging osv.) skal overføres. Overføring av merking skal dokumenteres. Stålsertifikater skal leveres senest en uke før setting av pelene og det skal fremgå at sertifikat og leveranse stemmer overens. Pelene skal være påmontert avstandsholdere som sikrer at pelen monteres sentrisk i foringsrøret. Avstandsholderne skal ha en høyde på minimum 20 mm, eller større dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Avstandsholderne skal i hovedsak være av elektrisk ikke-ledende materiale med tilstrekkelig styrke til å tåle påkjenningene under montering (f.eks. fiberarmert epoksy). Selve innfestingen til stålkjernen kan helt eller delvis være av stål, men dette stålet skal ikke ha kontakt med foringsrøret. Avstandsholderne monteres med 3 stk. holdere i snittet, med avstand mellom snittene på 3 m i pelens lengderetning, og skal være slik utformet at de ikke hindrer god flyt av omstøpingsmørtelen. Entreprenøren har ansvar for å detaljutforme avstandsholderne slik at alle krav til avstand mellom stålkjerne og foringsrør etter ferdig montering av stålkjernen kan oppfylles. Dokumentasjon på avstandsholderne skal forelegges byggherren. Pelen skal skjøtes slik at pelen i skjøtesnittet har tilfredsstillende kapasitet for trykk, strekk og bøyning mht. aktuelle påkjenninger, og uansett påkjenning ha en minimums strekk og momentkapasitet lik 60 % av tverrsnittets kapasitet eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Det tillates gjengeskjøt eller sveiseskjøt hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Entreprenøren skal dokumentere skjøtens styrkeegenskaper, ved beregninger og prøving. Prøvingen skal utføres i slikt omfang at beregningsmodell og resultater verifiseres. Dokumentasjon fra tidligere beregninger/prøving av tilsvarende skjøt (helt lik med samme dimensjoner etc.) kan benyttes dersom ikke særskilt dokumentasjon er krevd i den spesielle beskrivelsen. Ved skjøting skal pelen bygges opp slik at det blir en hel stanglengde, minimum 6 m, i toppen av pelestrengen. For øvrig skal det være minimum 3 m mellom hver skjøt, og det skal tilstrebes færrest mulig skjøter (lengst mulig stanglengder) Gjenget skjøt skal ha full kontakt på ikke gjenget areal, og skal trekkes til med samme moment som benyttet i dokumentasjonsgrunnlaget for skjøten. Skjøten skal ikke være momentbelastet under tiltrekkingen. Gjengeskjøt skal punktsveises tilstrekkelig til å hindre at den skrur seg opp under montering. For sveising av pelene, vises det til prosess 85.24 og Tabell 83-2. Sveiseskjøt utføres som Y- sveis med beregnet tilstrekkelig dybde rundt periferien av pelen. d) Krav til retthet av stålkjerner før installasjon skal være i henhold til NS-EN 10060. Vinkelendring i peleskjøter skal være maksimalt 1:500. x) Mengde måles som lengde stålkjerne fra bunn av berghull til prosjektert underkant av topp-plate. Enhet: m *** Spesiell beskrivelse *** | ||
Akkumulert Sted B2 : | ||
Sted B2: Peler | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
b) Stålkjernepelene skal være Ø120 mm. m 110 83.552 Tillegg for strekkpeler B2 a) Omfatter alle tilleggsleveranser for strekkpeler inklusive bearbeiding av ståloverflaten i forankringsonen. b) Strekkpeler skal ha kapasitet som angitt i den spesielle beskrivelsen. c) Strekkpeler skal være utformet slik at heften øker i forankringssonen. Forankringssonen skal flammerenses og det skal legges på påleggssveis eller rilles uten at tverrsnittet svekkes mer enn 10 %, eller forankringssonen skal bearbeides som angitt i den spesielle beskrivelsen. x) Mengden måles som lengde av heftsone med bearbeiding. Enhet: m *** Spesiell beskrivelse *** b) Strekkpelene skal ha min. 1630 kN dimensjonerende kapasitet. m 20 83.553 Montering av stålkjerner B2 a) Omfatter alle leveranser og installasjonsarbeider for montering av stålkjerner i godkjent foringsrør og borhull. Prosessen inkluderer også endelig rensk av borhull og foringsrør før pelen monteres, samt ventetid pga. byggherrens kontroll før kjernen monteres. For kontroll av hver pel regnes en time venting. Nødvendig arbeidshjelp og kraner etc. samt målehjelp for byggherrens kontroll inngår også i prosessen. b) Omstøpingsmørtel skal være egnet verksblandet injiseringsmørtel eller framstilles av sement, vann og plastiserende/stabiliserende/ ekspanderende tilsetningsstoff, samt eventuelt silikastøv og/eller superplastiserende tilsetningsstoff. Delmaterialene skal tilfredsstille NS- EN 206-1. Mørtelen skal ha vann/sement-forhold (masseforhold) lik 0,40 eller lavere. Den skal blandes med så bløt konsistens at den lar seg pumpe ned til pelefoten, men så stiv at den har motstand mot utvasking i kontakt med vann. Densiteten av mørtelprøver tatt fra blander skal samsvare med teoretisk beregnet verdi ±0,02 kg/liter. Densitet av mørtelprøver tatt av overskytende mørtel som renner over kanten av foringsrøret i det den siste ca. 1 meter av stålkjernen senkes ned, skal ikke være mer enn 0,04 kg/liter lavere enn teoretisk beregnet verdi. Alternativt kan samsvar med spesifisert v/c-forhold påvises ved direkte måling av v/c-forholdet. Trykkfastheten av mørtel tatt fra kanten av foringsrøret målt på terninger ved 28 døgn alder skal være minimum 40 MPa. For den mørtelsammensetningen som benyttes skal det dokumenteres vannutskillelse maks 0,3 % og volumendring maks. +1,5 / -0,0 %, ved prøving etter Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 14 vedlegg V1.4 ”Veiketest”. Ved prøvingen kreves ikke benyttet spenntau eller annet som veike, men mørtelkonsistensen ved prøvingen skal være dokumentert etter Vedlegg V1.1 ”Traktmetoden” eller V1.2 ”Utflyting på glassplate”. For skjøter som utføres under installeringen av stålkjernene gjelder samme krav som angitt i prosess 83.551. c) Før montering av stålkjernene skal borhull og foringsrør tømmes for alle løsmasser og boreslam ved hjelp av luft og vannspyling. Ved bruk av ejektorpumpe for rengjøring av borhullet, forutsettes det et konstant overtrykk i borhullet (vannfylt foringsrør) for å unngå utvasking av løsmassene over berg. Xxxx av ejektorpumpe skal forelegges byggherren. Borhullet skal loddes for nøyaktig bestemmelse av pelelengde. Foringsrøret skal være kappet i angitt nivå. Dersom det er angitt i den | ||
Akkumulert Sted B2 : | ||
Sted B2: Peler | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
spesielle beskrivelsen eller bestilt av byggherren, skal det være utført retthetsmåling av foringsrøret med retningsstyrt elektronisk inklinometer eller utstyr for borhullslogging. Før montering av stålkjernen skal det med nedsenking av prøvepel påsatt avstandsholdere kontrolleres at foten er tilfredsstillende rensket og at pelen kan monteres uten hindring i full lengde. Etter at hullet er inspisert og godkjent, skal det fylles med omstøpingsmørtel. Borhull i berg og nedre del av foringsrør skal være vannfylt når omstøpingsmørtel pumpes ned. Slange eller rør for nedføring av mørtel skal føres helt ned til bunnen av borhullet i berg, og skal være slik at det kan kontrolleres at rørenden virkelig har nådd bunnen av hullet. Mengde mørtel som pumpes ned skal minst tilsvare teoretisk volum pluss 3 meter pelelengde. Mørtelen pumpes ned med jevn og rolig hastighet. Slangen holdes i bunnen av borhullet til all omstøpingsmørtel er pumpet ned, og trekkes opp før montering av stålkjernen. Dersom det installeres peler ved minusgrader skal peler og toppen av foringsrør varmes opp, og omstøpt pel skal frostisoleres etterpå, kfr. prosess 83.556. Det tillates ikke satt peler ved temperatur under -10 °C. Pelene skal ved montering være fri for rust, og skal om nødvendig stålbørstes, blåserenses eller flammerenses. De skal også være fri for fett, og om nødvendig avfettes ved bruk av avfettingsmiddel. Pelene skal også være fri for løsmasser eller annet vedheng av enhver art. Det skal i nødvendig grad tas hensyn til avstandsholderne under montering av stålkjernen slik at avstandsholderne er intakte etter montering av stålkjernen til full dybde. Pelene senkes ned i hullene og slippes med ca. 1 m fritt fall mot berg. Deretter rammes pelen med luftlodd for kontroll av bergkontakt. Valg av type luftlodd og loddvekt skal forelegges byggherren. Byggherren skal varsles skriftlig i rimelig tid (min. 24 timer) før nedsetting av hver kjerne, for å kunne kontrollere at bergkontakt kan oppnås. d) Følgende toleransekrav gjelder dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen: - Som prosess 83.531 - Avvik fra prosjektert kotehøyde topp stålkjerne ferdig montert: +50 mm e) Mørtelens trykkfasthet kontrolleres 1 gang pr. 50 m installert pel, dog minst 1 gang pr. 3 peler ved prøve tatt av mørtel som renner over kanten av foringsrøret like før stålkjernen slippes i ”fritt fall”, 1 gang pr. 100 m pel dog minst 2 ganger pr. arbeidsskift av prøve tatt fra blander. Densitet av mørtel fra blander måles ved oppstart av blanding, pluss 1 gang seinere pr. pel. Densitet av mørtelprøve fra foringsrør måles 1 gang pr. pel. Dersom densitetsmålinger etter denne frekvensen de to første dagene hvor stålkjernepeler installeres viser tilfredsstillende resultater, kan byggherren etter forespørsel tillate prøvingsfrekvensen redusert fra 1 gang pr. pel til 1 gang pr. arbeidsskift. Prøving for dokumentasjon av vannutskillelse og volumstabilitet utføres på anlegget ved oppstart av arbeidene med installasjon av stålkjernepeler. Alternativt kan byggherren akseptere dokumentasjon fra annet anlegg hvor det er benyttet omstøpsmasse av nøyaktig samme sammensetning, forutsatt at prøvingen er utført innen de siste 6 måneder. Ved mistanke om at dokumentasjonen fra annet anlegg ikke er korrekt for den mørtelen som benyttes, kan byggherren forlange ny dokumentasjonsprøving utført på anlegget før arbeidene kan fortsette. x) Mengden måles som lengde fra bergfot til prosjektert nivå topp stålkjerne i pelehodet. Enhet: m m 110 | ||
Akkumulert Sted B2 : | ||
Sted B2: Peler | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
83.554 Kapping av stålkjerner B2 a) Omfatter kapping av stålkjerner i angitt nivå. c) Kjernen skal kappes ved kaldsaging og bearbeides slik at pelehodet og bunnflaten får tilfredsstillende anlegg, vinkelrett på pelens lengdeakse. d) Maksimal tillat skjevhet er D = d:1000, der d = kjernediameter (kfr. NS 3464 fig.12b) x) Mengden måles som antall kappede peler. Enhet: stk. stk 6 83.555 Levering og montering av pelehode B2 a) Omfatter levering av materialer og alle arbeider med pelehodet, samt alle arbeider i forbindelse med montering av pelehodet på stålkjernene. b-c) Krav til stålkvalitet og sveising skal være som for stålkjerner, kfr. prosess 83.551 x) Mengden måles som antall pelehoder, komplett utført og montert. Enhet: stk. 83.5552 Pelehode for strekkpel B2 stk 6 83.56 Prøving og kontroll B2 83.562 Vanntapsmåling B2 a) Omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med vanntapsmåling, inklusiv rengjøring av borhull og foringsrør før vanntapsmåling. c) Vanntapsmålinger skal utføres i omfang som angitt i den spesielle beskrivelsen, minimum på 2 tilfeldig utvalgte peler i hver pelegruppe, og alltid på strekkpeler. Omfanget skal økes dersom resultatene fra stikkprøvene er negative eller det av andre konstruktive eller geotekniske forhold er nødvendig, herunder resultater fra vannstandskontrollen, kfr. prosess 83.561. Det endelige omfang bestemmes av byggherren. Vanntapsmålinger skal utføres på nytt i senere fase av pelearbeidene dersom det ansees nødvendig for å oppnå tilfredsstillende kvalitet av pelen. Dette avgjøres i samråd med byggherren. Før vanntapsmåling skal borhull og foringsrør rengjøres og tømmes for alle rester av løsmasser og boreslam. Ved bruk av ejektorpumpe for rengjøring av borhullet, forutsettes det et konstant overtrykk i borhullet (vannfylt foringsrør) for å unngå utvasking av løsmassene over berg. Xxxx av ejektorpumpe skal forelegges byggherren. Ved vanntapsmåling plasseres pakker i toppen av foringsrøret eller som angitt i den spesielle beskrivelsen, og vanntrykk settes på. Dersom annet ikke er angitt i den spesielle beskrivelsen skal vanntrykket være 1 bar overtrykk i forhold til poretrykket ved foten av foringsrøret. Vanntrykket skal tilpasses de stedlige grunnforhold dersom det er hensiktsmessig. Dette avgjøres i samråd med byggherren. Vanntrykket skal dokumenteres med trykkmåler. Etter at en jevn vannstrøm er registrert, måles vanntapet over en periode på ett minutt. Akseptkriterium: Vanntap < 0,5 l pr. min. og meter borhull i berg ved foreskrevet vanntrykk. Ved større vanntap skal det utføres injeksjon. Resultatet overleveres byggherren etter hver måling. | ||
Akkumulert Sted B2 : | ||
Sted B2: Peler | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
x) Mengden måles som antall utførte vanntapsmålinger. Enhet: stk. *** Spesiell beskrivelse *** c) Utføres på alle skråpeler. stk 6 | ||
Sum Sted B2, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema : | ||
Sted C1: Landkar | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
C1 Landkar 84 BETONG C1 a-c) Omfatter alle materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. I den grad prosessene er dekkende, kan de også benyttes for konstruksjonsdeler av andre materialer. For arbeidene gjelder generelt Norsk Standard for betongarbeider, dvs. NS 3473, NS 3465 (NS-EN 13670 når denne har erstattet NS 3465) og NS-EN 206-1 med Nasjonalt tillegg samt standarder og publikasjoner referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den kontrollklassen som er spesifisert i henhold til NS 3473. d) Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som f.eks. overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av f.eks. opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje eller herdemembran, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell 84-1. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS 3465 pkt. 11.4 Fig. 1 og pkt. 11.5 Fig. 2 og Vedlegg F, Fig. F1.d og e, F. 3 a, b og d, F4.b og F5. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til ev. tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (f.eks. fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Overflatekravene gjøres ikke gjeldende for grove, ikke synlige konstruksjonsdeler som f.eks. store massivfundamenter under vann eller under terreng. Mht. krav til sammensatt byggtoleranse for store fundamenter på dypt vann, vises det til den spesielle beskrivelsen. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, f.eks. utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell 84- 1. Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det | ||
Akkumulert Sted C1 : | ||
Sted C1: Landkar | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell 84-2. Hvis ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende. Toleranser for betongslitelag er angitt i prosess 84.522, toleranser for asfaltslitelag i prosess 87.1. Dersom overflatekravet ikke er oppfylt, skal overflaten utbedres vederlagsfritt av entreprenøren på en måte som aksepteres av byggherren. e) Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere iht. NS 3465. Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og kontrollklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene skal forelegges byggherren til uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og oversendes byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for den uavhengige kontrollen i kontrollklasse Utvidet Kontroll. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av den uavhengige | ||
Akkumulert Sted C1 : | ||
Sted C1: Landkar | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
kontrollen vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN 206-1. 84.2 FORSKALING C1 a) Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter komplett forskaling med den geometri som er vist på tegningene. Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84.2 gjelder følgende: - Delprosessene under 84.21-84.25 samt 84.28 omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene 84.253, 84.255, 84.2612, 84.273, 84.274, 84.275 og 84.276. - Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under 84.26 og 84.27 inngår i de nevnte delprosessene 84.26 og 84.27. - Ulemper og arbeider ved alle andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under 84.26 eller 84.27, regnes inkludert i delprosessene 84.21-84.25 samt 84.28 og deres underliggende delprosesser. Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene. Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess 84.16. Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene. Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 25. b) Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende de materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert minst tilsvarende 15 mm finér. Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer henvises til den spesielle beskrivelsen. c) Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkl. deres fundamenter. Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning. Alle utstående hjørner avfases med ca 20 mm trekantlekt, hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten. Ved alle støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket ikke fører til lekkasjer. Rengjøring | ||
Akkumulert Sted C1 : | ||
Sted C1: Landkar | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
Før støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene. Avstiving av forskaling Innbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom gråfargede rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag o.l. plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal staghull som ligger i sprutsonen fra vegbane, i konstruksjoner i maritimt klima eller i konstruksjonsdel mindre enn 5 m fra terrengoverflaten plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. Øvrige staghull kan bli stående åpne. Det må innhentes spesiell tillatelse fra byggherren til bruk av forskalingsstag som kappes eller skrus av innenfor den ferdige overflate, og hvor hullene gjenpusses med mørtel. Båndjern tillates ikke benyttet i permanente konstruksjoner. For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (f.eks. senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting. Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal alle staghull i brudekker støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen ok dekke benyttes epoksylim, før liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong. Riving av forskaling Entreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen. For beskyttelse mot eksponering ved at forskalingsrivingen utsettes, vises det til prosess 84.545. All forskaling skal rives dersom ikke annet er avtalt. x) Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m². Enhet: m² 84.21 Plan forskaling over vann C1 a) Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 200 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. *** Spesiell beskrivelse *** | ||
Akkumulert Sted C1 : | ||
Sted C1: Landkar | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
c) Bakre del av bakveggen på landkar skal avfases bxh= 70x150 [mm]. Alle øvrige utstående hjørner avfases med 50 mm trekantlekt. m2 40 84.27 Utførelsesdetaljer C1 a) Omfatter alle kostnader som nærmere angitte utførelsesdetaljer betinger. 84.273 Forskalte støpeskjøter med gjennomgående armering C1 a) Omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med forskaling av prosjekterte støpeskjøter med gjennomgående armering, inkl. ev. avstiving av utstikkende armering, riving av forskaling, rengjøring av støpeskjøten for trefliser, sementslam, rester av herdemembran etc. Ev. påføring av epoksylim i støpeskjøten inngår i prosess 84.81, skjøtearmeringskassetter inngår i prosess 84.342. d) Armeringens plassering i og retning fra støpeskjøten skal sikres, slik at armeringsoverdekningen blir som beskrevet. x) Mengden måles som prosjektert areal forskalt støpeskjøt med gjennomgående armering. Enhet: m² m2 2,6 84.3 ARMERING C1 a) Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner, mens forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess 83.7. Dybler av glatt stål inngår i prosess 84.852. Boring og fastgysing av dybler og skjøtejern inngår i prosess 88.3245. Innstøpningsgods inngår i prosess 84.86. Bestemmelsene nedenfor gjelder for prosessene 84.31- 84.35. Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkl. alle hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer all tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. b-c) Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nr. 1731 eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende. Kamstål skal være av teknisk klasse B500NC i samsvar med NS 3576-3. Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av B500NC etter NS 3576-3, skal overleveres byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler. Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS 3473. Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0° C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal all skjøting utføres med omfar. Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført etter samtykke fra byggherren i hvert enkelt tilfelle. Risikoen for utmattingsbrudd skal være vurdert av den prosjekterende. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS 3465. d) Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering: - Bøyemål, l < 1000 mm : ± 5 mm - Bøyemål, l = 1001-2000 mm : ± 10 mm - Bøyemål, l > 2000 mm : ± 15 mm | ||
Akkumulert Sted C1 : | ||
Sted C1: Landkar | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
- Utjevningsmål (for fri ende) : ± 25 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Dersom ikke annet er angitt, gjelder de tillatte avvik som er gitt i Veglaboratoriets Intern Rapport nr. 1731 eller nyere utgaver som erstatter denne. Den samlede armeringens tyngdepunkt på strekk- eller trykksiden skal ikke kunne forskyves innover fra betongoverflaten med mer enn 3 % av betongens tverrsnittsmål, oppad begrenset til 10 mm. Hvor det kan påvises at armeringen ikke har den foreskrevne overdekning, kan byggherren om han finner det nødvendig, forlange flatene utbedret på entreprenørens bekostning. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS 3465 Fig. 3c. x) Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inklusiv nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn 84.31 Armering kamstål B 500 NC C1 a) Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med stålklasse B500NC i henhold til NS 3576-3, og stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess 84.351. x) Som prosess 84.3. Nominelle vekter etter NS 3576-3. Enhet: tonn *** Spesiell beskrivelse *** x) Reguleres mot endelige armeringslister. Endringer i mengdene gir ikke grunnlag for endring i enhetsprisene. tonn 3,4 84.35 Tillegg for spesialutførelser C1 a) Omfatter alle tilleggskostnader forbundet med nærmere spesifiserte spesialleveranser eller -utførelser i forbindelse med slakkarmering. Sveisede spesialnett inngår i prosess 84.33. Spesielle skjøteenheter inngår i 84.34. 84.353 Tillegg for påføring av krympeplast C1 *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter tillegg i grunnprisen for armering som følge av påføring av 2 lag krympeplast (lengde 300mm) på armering mellom overgangsplate og landkar. Totalt 29xØ16 jern. | ||
Akkumulert Sted C1 : | ||
Sted C1: Landkar | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
x) Mengde måles som rund sum. Enhet: RS RS 84.4 BETONGSTØP C1 a) Omfatter levering og utstøping av betong inklusiv avtrekking og tetting av frie (uforskalte) betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. I prosessen inngår også beskyttelsestiltak mot skader pga. værforhold (lufttemperatur, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.), fra og med transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta de forutsatte laster, eller de beskrevne herdetiltakene er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS 3465 er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til en tid med gunstigere værforhold. Følgende inngår ikke i denne prosessen, men i prosesser under 84.5: - Ytterligere bearbeiding av betongoverflaten til samsvar med toleransekravene i prosess 84. - Tiltak for å hindre opprissing som følge av betongens svinn, herdevarme etc., og den fastholdingen mot slike volumendringer som konstruksjonsutformingen kan medføre. (Kjøling, oppvarming, isolering, seksjonering etc. for å styre temperaturutviklingen i betongens tidlige alder.) - Kjøletiltak for å unngå skadelig høye herdetemperaturer eller for å bringe betongtemperaturen raskere ned i likevekt med omgivelsene. Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess 84.81. b) Betongen skal være i samsvar med NS-EN 206-1 og spesifikasjonene i det etterfølgende. Betong SV-40 og SV-30 skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. Betong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN 206-1. Endring av spesifikasjonene etter metoden "Ekvivalente betongegenskaper" fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Delmaterialer Sement Sement skal være i fasthetsklasse 42,5 eller 52,5 og i samsvar med reglene for Bestandighetsklasse MF40 i NS-EN 206-1. Fortrinnsvis velges sement med lavt vannbehov og moderat varmeutvikling. Sementtyper Norsk Standard ikke har regler for tillates ikke benyttet uten skriftlig aksept fra byggherren. Søknad om eventuell aksept skal inneholde dokumentasjon av sementens sammensetning og egenskaper, samt hvilke konsekvenser sementen har for betongsammensetning og betongegenskaper. Tillatelse til bruk av sementtyper med tilleggsbenevnelse RR ("Rapidsement") for å oppnå større herdevarme eller høyere tidligfasthet må innhentes i hvert enkelt tilfelle, bortsett fra betong til prefabrikkerte betongelementer. Til slike anvendelser forutsettes det benyttet produksjonsmetoder som ivaretar de risiki slik sement medfører (vanskelig støpelighet, raskt støpelighetstap, rissdannende temperaturgradienter, større herdespenninger etc.) slik at elementene er uten termisk opprissing eller mindreverdig utstøping. Sulfatbestandig sement (SR-sement) skal kun benyttes der dette er spesifisert. Tilsetningsstoffer Vannreduserende/plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de | ||
Akkumulert Sted C1 : | ||
Sted C1: Landkar | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet sammen med den aktuelle sementen mhp. luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal være dokumentert å gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergere alle lim- og finstoffer, men ikke så høy at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal reseptutviklingen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Tilslag Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av fasthetsklasse B35 eller høyere, eller bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt gjenvunnet tilslag av resirkulert betong. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN 206-1 og NS-EN 12620 skal tilslaget være i samsvar med: - Flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 35 - Finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - Finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 - Motstand mot knusing for grovt tilslag: Kategori LA35 - Korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles - Vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maks 1,5 % - Vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maks. 1,2 % - Motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - Kloridinnhold: maks 0,01 % - Syreløselig sulfat: Kategori AS0,2 - Forurensninger som påvirker størkning og herding: * maks. reduksjon av 28 dg trykkfasthet: 10 % * maks endring av størkningstid: 30 minutter - Forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres. Dersom det i den spesielle beskrivelsen er spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul, skal det velges tilslag med slik stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men bør ikke være mindre enn 16 mm eller større enn 32 mm. Blandevann Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. Betongsammensetning Generelt Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse blir oppfylt og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. Betongkvaliteten benevnes f.eks. B45 SV-40. Betongspesifikasjon velges i henhold til Håndbok 185 "Prosjekteringsregler for bruer". | ||
Akkumulert Sted C1 : | ||
Sted C1: Landkar | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
Ved bruk av sement CEM II/A-V i SV-40 og SV-30 skal silikadoseringen være 3 - 5 % av sementmengden. Virkningsfaktoren for silikastøv settes lik 2,0 i forhold til både CEM I og CEM II for SV-40 og SV-30 betong. Densitet Tillatelse til bruk av betong med avformingsdensitet under 2300 kg/m³ eller over 2500 kg/m³, må innhentes hos byggherren av hensyn til lastforutsetningene. Betongens sammensetning (inkl. luftinnhold) og densitet skal forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. Begrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som "normaltilslag" i NS-EN 206-1 kan tillates benyttet i alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. Betongegenskaper Støpelighet Delmaterialer, betongsammensetning og konsistens skal velges med henblikk på støpelighetsegenskaper som gir sikkerhet for tett og homogen utstøpning. Betong som viser skadelig separasjon skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller sterkt hellende overflate, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal steinstørrelse ned til 16 mm, eventuelt redusert steinmengde, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. Selvkomprimerende betong, kfr. Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29, kan benyttes dersom dette avtales med byggherren. Ved reseptutviklingen skal det dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (f.eks. ved vanninnhold lik reseptens verdi ± 2,5 %) og fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriteritier er fastlagt, enten i den spesielle beskrivelsen eller ved avtale med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid T500, og være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. Om ikke tilfredsstillende egenskaper dokumenteres på annen måte skal T500 være større enn 2 sekunder. På forlangende skal entreprenøren utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere ferdigheter, betongegenskaper og resultater. Frostbestandighet | ||
Akkumulert Sted C1 : | ||
Sted C1: Landkar | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
Betong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er: 5,0 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med B 45, 3,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over B 45. Betongframstilling Blandeanlegg Blandeanlegget skal være sertifisert av et godkjent teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 206-1, i den kontrollklassen som er spesifisert. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risiki for kvaliteten, kan byggherren for mindre prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg med sertifisering i lavere kontrollklasse. Det skal i så fall avtales tiltak for å dokumentere at alle kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Produsenten skal ha avdelt eget laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med resepten innenfor gjeldende toleranser. Alle data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne fremlegges ved forespørsel, enten elektronisk eller på papir. Blande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Forhåndsdokumentasjon Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN 206-1 være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny resept ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved 28 døgns betongalder når betongproduksjonen skal starte. I kontrollklasse Utvidet kontroll skal betongreseptens egnethet verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. Byggherren skal varsles i rimelig tid for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongresepters samsvar med spesifiserte krav skal være overlevert byggherren til uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte. Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen overleveres byggherren. Reseptendringer | ||
Akkumulert Sted C1 : | ||
Sted C1: Landkar | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
Byggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken blanderesept som benyttes. Skifte av noe delmateriale betinger ny innledende prøving som skal forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoff- doseringene for å holde jevn konsistens og/eller luftinnhold anses ikke som reseptendringer. c) Betongutførelsen skal være i samsvar med NS 3465, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. Betongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en ansvarlig arbeidsleder være til stede. Tilrigging og støpeplaner Både betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige pga. utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (ev. også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før all tilrigging og alle forberedelser er fullført. Byggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for alle fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). Betongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, kfr. utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29. All støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong. Videre må det påses at utstøpingen pågår kontinuerlig uten avbrudd, slik at det ikke oppstår skjemmende streker i overflaten. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot f.eks. armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange e.l., slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. Betong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing pga. f.eks. deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens pga. f.eks. siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Eventuelt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til 2 meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebehandling av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå. | ||
Akkumulert Sted C1 : | ||
Sted C1: Landkar | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. Beskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing pga. rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for rystelser (pga. sprengning, peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Eventuelle støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidete prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse av herding av reparasjonen. På synlige flater skal utmeislet område være avgrenset av mest mulig rette kanter, f. eks. ved saging der dette er mulig. På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater som ikke blir nedfylt skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. Skadelige riss som skyldes utførelsen skal utbedres kostnadsfritt for byggherren. Følgende risstyper anses normalt skadelige: - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern - riss inn til armeringen med åpning over 0,35 mm i betongoverflaten e) Fasthetsprøver skal bestå av minst 2 prøvestykker testet ved samme alder. Vurdering av kontrollresultater Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-40 og SV-30 skal ikke inngå i noen betongfamilie, men kan samsvarsvurderes sammen med annen MF 40 betong produsert etter de samme reseptene. Ulike resepter innen samme spesifikasjon (f.eks. B45 SV-40) kan inngå i samme samsvarsvurdering. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll Ved start av produksjon med en resept det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med 3 prøver av de første 50 m³, og deretter følge reglene for "innledende produksjon". Dersom det er påvist og dokumentert at luftinnholdet i betongen er tilnærmet uforandret fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Dersom det ikke er dokumentert at luftinnholdet forblir tilnærmet uendret ved transporten, skal | ||
Akkumulert Sted C1 : | ||
Sted C1: Landkar | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
samsvarskontrollen av luftinnhold utføres på prøver tatt ut på leveringsstedet, etter transport til byggeplassen og etter eventuell justering med tilsetningsstoff. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Dersom luftinnholdet øker ved transporten, skal også prøver for samsvarsprøving av fasthet tas på byggeplassen. For betong med krav til luftinnhold skal, som en del av produksjonskontrollen, luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støpingen starter, og etter endring av L-stoff doseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Identitetsprøving For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambygg bruer, søyler etc. skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med minst én prøve, normalt tre prøver, pr. støpeavsnitt. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. På byggeplassen skal luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støping starter, og videre ved fortløpende støping minst hver 3. time eller minst 1 gang pr. påbegynte 50 m³. Dersom luftinnholdet øker ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold dobles i forhold til dette. Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid T500 ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, reseptsamsvar Om ikke annet er avtalt skal det for hver påbegynte 500 m³ settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/reseptsamsvar og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 10 sett innveiingsdata. Effektivt masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. Dersom materialutmålingen (er- og bør-verdier) samt andre variable for kontroll av reseptsamsvar og masseforhold er trykket på leveringssedlene av blandeanleggets styresystem, kan hyppigheten av slike oversikter reduseres til for hver påbegynte 2000 m³. For hver påbegynte 1000 m³ skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres med minst 5 stk uavhengige målinger etter en anerkjent metode. Målemetoden kan bestemme masseforholdet direkte, eller den kan bestemme betongens vanninnhold ved uttørking i mikrobølgeovn eller ved tilsvarende metode. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/ satser uttatt på byggeplassen. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes. Ved vurdering skal det tas hensyn til begge metodenes grad av nøyaktighet. Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med resepten, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres. x) Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelrør og innstøpningsgods. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet iht. tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for eventuelle større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (f.eks. spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m³ | ||
Akkumulert Sted C1 : | ||
Sted C1: Landkar | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
84.41 Betongstøp over vann, normalvektsbetong C1 a) Omfatter levering, utstøping og avretting av betong, herdetiltak og beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger samt flikk og etterarbeider. Etterarbeider utover dette inngår i prosess 84.54 og 84.55. Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. b) Krav til fasthetsklasse og betongspesifikasjon skal angis i den spesielle beskrivelsen. 84.411 Betongavretting på løsmasser C1 b) Betongkvalitet minst B30 M60 etter NS-EN 206-1. c) Betongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være mindre enn 50 mm, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles. x) Mengden måles som netto prosjektert areal, inklusiv arealet inntil 150 mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m² m2 40 84.414 Betong SV-30 C1 84.4142 Betong B45 SV-30 C1 *** Spesiell beskrivelse *** c) Det forutsettes tørr byggegrop ved utstøping. Tillegg for støp i tidevannssonen skal inkluderes i enhetsprisen. m3 32 84.5 BEHANDLING AV FERSK OG HERDNENDE BETONG C1 a) Prosessen beskriver tiltak som utførelsesmessig hører sammen med prosess 84.4, og må leses i sammenheng med denne. Omfatter overflatebearbeiding av fersk betong for å oppnå en nærmere beskrevet overflatestruktur og/eller samsvar med toleransekravene angitt i prosess 84 eller den spesielle beskrivelsen. Videre omfattes herdetiltak (inklusiv bruk av herdemembran) samt tiltak for å sikre mot uheldige effekter av betongens herdevarme (f. eks. spesiell tildekking/isolering, kjøling av fersk betong, kjøling av herdnende betong med innstøpte kjølerør, oppvarming av herdnet betong med varmekabler etc.). De beskrevne tiltakene utføres på et slikt tidspunkt at de gir mest mulig gunstig resultat. x) Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² 84.51 Avretting og pussing av betongoverflate C1 a) Omfatter endelig overflatebearbeiding ved tetting og glatting av betongoverflaten utover det som inngår i prosess 84.4. Avretting av brudekker inngår i prosess 84.52. c) Betongoverflaten trekkes av med rettholt e.l. og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. e) Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som | ||
Akkumulert Sted C1 : | ||
Sted C1: Landkar | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
konstruksjonsbetongen forøvrig, kfr. prosess 84. For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning" se prosess 84. *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder alle uforskalte flater. m2 42 84.54 Herdetiltak C1 a) Omfatter materialer og arbeider til etterbehandling av utstøpt betong, utover de beskyttelsestiltak som inngår i prosess 84.4 c) Dersom værforholdene er slik at betongen er utsatt for uttørking, skal herdetiltakene utføres umiddelbart og i takt med avretting/utbedring av eventuelle overflateavvik. 84.546 Herdetiltak for brudekker C1 a) Omfatter alle materialer og arbeider til systematisk gjennomførte herdetiltak for brudekker og ev. andre konstruksjonsdeler, det vil si herdemembran, plastfolie eller ethafoam varmeisolasjon samt presenning. I prosessen inngår flere av de herdetiltak som er beskrevet som separate prosesser foran. b) Herdemembran skal oppfylle kravene i prosess 84.541. Plastfolie/ ethafoam-matte skal oppfylle kravene i prosess 84.542, og ha ca. 2 meters bredde. Presenninger skal være tette og uskadde. c) Arbeidene med plastfolie og presenning forutsettes i hovedsak utført fra gangbaner på hver side av brudekket, kfr. prosess 84.131 og 84. 141. Herdemembran påføres umiddelbart etter avtrekking og ev. utbedring av overflateavvik. Herdemembransprøyte skal ha tilstrekkelig kapasitet og rekkevidde til å påføre sammenhengende membran over hele dekket. Så snart nye 2 meter dekkelengde er avtrukket og påført herdemembran, forsegles overflaten ytterligere med plastfolie, som legges med overlapp. I den kalde årstiden, og ved forhold hvor det er risiko for termisk opprissing (eksempelvis stor betongtykkelse eller stor variasjon i betongtykkelse), benyttes ethafoam-matter i stedet for plastfolie. Så snart en dekkelengde tilsvarende presenningens bredde er belagt med plastfolie/ethafoam legges presenning over. Presenningen strammes over dekket og festes godt slik at den ikke kan blåse av. Hele tildekningen skal ligge på plass i minimum 7 døgn. m2 42 84.8 LIMING, OVERFLATEBEHANDLING OG C1 HJELPEPRODUKTER a) Omfatter materialer og arbeider ved liming, tetting av sprekker/riss, overflatebehandling samt hjelpeprodukter og spesielle arbeider. b-c) Produktet som benyttes skal være dokumentert egnet til formålet, og utførelsen skal være i samsvar med leverandørens anvisninger. 84.85 Fuger i betong C1 a) Omfatter alle materialer og arbeider ved fuger i betong, inkl. nødvendig tilpasning av forskaling og andre arbeider. Forskaling av spalter (fugeåpninger) inngår i prosess 84.254. For fuger som utsettes for trafikk, dvs. brufuger, vises det til prosess 87.4. x) Mengden måles som prosjektert lengde fuge. Enhet: m | ||
Akkumulert Sted C1 : | ||
Sted C1: Landkar | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
84.853 Fugeinnlegg C1 a) Omfatter levering og montering av materiale som fyller fugebredden og hindrer direkte kontakt mellom konstruksjonsdeler, eksempelvis asfaltimpregnert trefiberplate, asfaltpapp etc. b-c) Det vises til den spesielle beskrivelsen. x) Mengden måles som areal av fugeinnlegg. Enhet: m² 84.8532 Asfaltpapp C1 *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder asfaltpapp som legges i to lag mellom landkar og overgangsplate. x) Mengden måles som areal av asfaltpapp. m2 9 84.86 Innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc. C1 a) Omfatter levering, montering og innstøping av nærmere angitt innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc., som angitt i planene og i den spesielle beskrivelsen, og som ikke er inkludert i andre prosesser som f. eks. 87.2 Rekkverk og 87.3 Brulagre. Inngysing av dybler og armering i hull boret i eksisterende betong inngår i prosess 88.3245. b) Materialer skal tilfredsstille krav angitt i den spesielle beskrivelsen. For innstøpningsgods av varmforsinket jern og stål kreves gjennomført forholdsregler for å unngå kjemisk reaksjon og gassutvikling ved kontakt med sementlim/sementvann med dekromatisert sement. Forholdsregler skal være dokumentert effektive og kan være: - isolering av sinken fra sementlimet med tett epoksybelegg avstrødd med tørr, støvfri sand, eller - kromholdig sinkbelegg som resultat av en særskilt etterbehandlingsprosess etter varmforsinkingen. Eventuelle spiker for feste av innstøpningsgods som blir stående i overdekningssjiktet skal være av rustfritt stål. c) Innstøpningsenhetene skal monteres solid i formen og skal sikres mot forskyving under betongstøpingen. Ev. benyttes mal for nøyaktig plassering og fastholding av innstøpingsgodset. d) Om ikke annet er angitt gjelder toleransene i NS 3465 Vedlegg F figur F. 1d og e, toleranseklasse 1. x) Mengden måles som antall innstøpingsenheter. Enhet: stk. 84.861 Innstøpningsgods C1 a) Omfatter nærmere angitt innstøpningsgods. *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter montering og innstøpning av glideplate med forankring i landkar iht. tegning 9x22-13 og K-06. | ||
Akkumulert Sted C1 : | ||