AVTALEGUIDE 2008 – 2009

AVTALEGUIDE 2008 – 2009

FORORD

Årets "Avtaleguide" er den 32. i rekken.

Første del inneholder en generell omtale av rammene rundt jordbruksavtaleinstituttet og blir avsluttet med en omtale av jordbruksoppgjøret 2008.

Deretter gjengis protokoll fra årets jordbruksforhandlinger. Til slutt er "Jordbruksavtale for 2008 - 2009" gjengitt.

Hensikten med "guiden" er å gi en kortfattet oversikt over jordbruksavtalens ordninger og bestemmelser og dermed viktige sider av jordbrukspolitikken. Vi håper at også denne utgaven vil kunne oppfylle dette formålet.

Avtaleguiden finnes også på våre internettsider: xxx.xxxxxxxxxx.xx

Oslo, september 2008

Xxx Xxxxxx Xxxxxx

INNHOLD

JORDBRUKSAVTALESYSTEMET 1

Hovedavtalen 1

Jordbruksavtale 1

JORDBRUKSOPPGJØRET 2008 2

Jordbrukets krav 2

Statens tilbud 6

Gjennomføringen av jordbruksforhandlingene 2007 6

Kortversjon av jordbruksavtalen 2007-2008 8

Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 16. mai 16

JORDBRUKSAVTALE FOR 2008-2009 37

1 INNLEDNING 37

2 PRISBESTEMMELSER 37

2.1 Generelle bestemmelser 37

2.2 Melk og melkeprodukter 38

2.3 Storfe-, sau- og svinekjøtt 39

2.4 Egg 39

2.5 Korn 40

2.6 Grøntsektoren 41

2.6.1 Poteter 41

2.6.2 Grønnsaker og frukt 41

2.7 Referansepris kylling 42

2.7.1 Generelle bestemmelser 42

2.7.2 Krav til markedsaktørene om prisrapportering 42

3 FONDSAVSETNINGER 43

3.1 Landbrukets utviklingsfond (LUF) 43

3.2 Skadefondet for landbruksproduksjon 47

4 MARKEDSREGULERING 48

4.1 Markedsreguleringen på de enkelte sektorer 48

4.2 Finansiering av inndraging og omsetning av melkekvoter 48

4.3 Avsetningstiltak 48

4.4 Tilskudd til råvareprisutjevningsordningen 49

4.5 Eksportrestitusjon 49

5 PRISTILSKUDD 49

5.1 Innledning 49

5.2 Pristilskudd melk 49

5.2.1 Grunntilskudd melk 49

5.2.2 Distriktstilskudd melk 50

5.3 Pristilskudd kjøtt og egg 50

5.3.1 Grunntilskudd kjøtt 50

5.3.2 Distriktstilskudd kjøtt 51

5.3.3 Distriktstilskudd egg 51

5.4 Tilskudd til norsk ull 51

5.5 Tilskudd til grønt- og potetproduksjon 51

5.5.1 Definisjoner 52

5.5.2 Grunnlag for tilskudd 52

5.5.3 Satser 52

5.6 Frakttilskudd 53

5.6 Prisnedskriving av norsk korn 55

5.7 ......................................................................................................................................... 55

5.8 Tilskudd til matkorn 55

5.9 Prisnedskrivingstilskudd potetsprit 55

6 DIREKTE TILSKUDD 55

6.1 Produksjonstilskudd 55

6.1.1 Søknadsfrist og registreringsdato 55

6.1.2 Avgrensninger i produksjonstilskuddet 56

6.1.3 Deltakere i prosjektet ”Friskere geiter” 57

6.2 Driftstilskudd til melkeproduksjon 57

6.3 Driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon 58

6.4 Tilskudd til husdyr 58

6.4.1 Satser 59

6.4.2 Dyreslag 60

6.4.3 Tilskuddsberettigede områder 61

6.5 Tilskudd til dyr på beite 62

6.6 Tilskudd til bevaringsverdige storferaser 62

6.7 Areal- og kulturlandskapstilskudd 62

6.7.1 Satser 63

6.7.2 Vekstgrupper 63

6.7.3 Tilskuddssoner 64

6.7.4 Definisjoner av jordbruksareal 64

6.7.5 Arealgrunnlag 65

6.8 Pilotprosjekt miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel 67

6.9 Regionale miljøprogram 67

6.10 Tilskudd til økologisk landbruk 68

7 UTVIKLINGSTILTAK 70

7.1 Tilskudd til dyreavl m.m 70

7.2 Tilskudd til frøavl m.m 70

7.3 Tilskudd rådgivning 71

7.4 Tilskudd til pelsdyrfôrlag og tilskudd til pelsdyrfôr 71

7.5 Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak 71

7.6 Tilskudd til fruktlager 72

8 VELFERDSORDNINGER 72

8.1 Definisjoner 72

8.2 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid 72

8.3 Tilskudd til avløsing ved sykdom m.v 74

8.4 Medlemsavgift til folketrygden 75

8.5 Tilskudd til sykepengeordningen i jordbruket 75

8.6 Xxxxx velferdstiltak 75

8.6.1 Tilskudd til landbruksvikarordningen 75

8.7 Tidligpensjonsordningen for jordbrukere 76

Vedlegg 1: Budsjettoversikt jordbruksoppgjøret 77

Vedlegg 2: Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd 78

Vedlegg 3: Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrense for poteter, grønnsaker og frukt 2008-2009 (med tillegg fra 01.01.09) 89

Vedlegg 4: Referansebruksberegninger 92

JORDBRUKSAVTALESYSTEMET

Hovedavtalen

Hovedavtalen for jordbruket trådde i kraft 01.09.1950 etter forhandlinger mellom myndighetene, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Den var resultat av en prosess som startet på 1930-tallet. På den tiden forhandlet de økonomiske organisasjonene direkte med myndighetene om priser på jordbruksvarer. I 1939-40 forhandlet myndighetene for første gang med de næringspolitiske organisasjonene om priser og regulerings- bestemmelser. Dette var en praksis som ble tatt opp igjen i 1945, etter at de næringspolitiske organisasjonene hadde vært nedlagt under krigen. Ved prisforhandlinger i 1947 ble det enighet om å utrede en "langsiktig avtale" om jordbruket, og i 1948 ble det satt ned et utvalg til å arbeide med dette.

Hovedavtalen ble vesentlig endret i 1984 og deretter i 1992, da det ble enighet om en ny hovedavtale som grunnlag for jordbruksforhandlingene.

I Hovedavtalen er det slått fast at partene i forhandlingene på den ene siden er Staten, og på den andre siden jordbruket ved Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i fellesskap. Ved uenighet mellom organisasjonene er det fastlagt at Staten, under visse forutsetninger, kan føre forhandlinger med den ene av organisasjonene.

Formålet med avtaleverket for jordbruket er å regulere tiltak som er egnet til å fremme fastlagte mål for jordbruket, og som ikke er uttømmende regulert ved lov, Stortingsvedtak eller forskrift.

Hovedavtalen regulerer framgangsmåten ved forhandlinger om og inngåelse av jordbruksavtaler og endrings- og tilleggsavtaler, visse virkninger av slike avtaler, og gjennomføring av tiltak som er fastsatt i jordbruksavtalen. Dersom det ikke er mulig å nå fram til en forhandlingsløsning, kan Regjeringen invitere Stortinget til å fastsette jordbruksoppgjøret eller oppgjøret kan gå til voldgift (det siste har ikke vært vanlig i de senere årene og ble sist anvendt i 1978).

Organisasjonene er ansvarlige for iverksettelse av tiltak i samsvar med jordbruksavtalen. Selv om det blir inngått jordbruksavtale bare med en av landbruksorganisasjonene, har også den andre organisasjonen ansvar for gjennomføringen av avtalen.

I avtaleperioden foreligger fredsplikt. Tvister skal søkes løst ved forhandlinger, men kan også løses ved voldgift.

Jordbruksavtale

Med grunnlag i Hovedavtalen foregår årlige jordbruksforhandlinger om priser og andre forhold som har betydning for bøndenes arbeids- og inntektsforhold. Avtalebestemmelsene som gjelder bevilgninger over statsbudsjettet følger kalenderåret, mens de avtalte målpriser gjelder for perioden 01.07 – 30.06.

Budsjettnemnda for jordbruket

Budsjettnemnda for jordbruket har som hovedoppgave å legge fram grunnlagsmateriale til jordbruksforhandlingene for vurdering av den økonomiske situasjonen i jordbruket.

Budsjettnemnda for jordbruket er sammensatt av representanter fra ulike departementer, jordbruksorganisasjonene, samt Statistisk sentralbyrå. Sekretariatet er lagt til Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF).

Budsjettnemnda utarbeider årlig et totalregnskap og totalbudsjett for jordbruket (Totalkalkylen for jordbruket). Videre legges det fram materiale som viser arbeidsforbruk og produktivitetsutvikling i jordbruket totalt. Normaliserte regnskaper i totalkalkylen blir lagt til grunn ved beregning av inntektsramma i jordbruksforhandlingene. Videre skal det legges fram referansebruksberegninger som viser inntektsutviklingen for ulike bruksstørrelser, distrikter og produksjoner, samt virkningen av endringer i priser og virkemidler som følge av jordbruksoppgjøret.

Budsjettnemnda utarbeider også en resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken. Resultatkontrollen omfatter en sammenstilling av data som belyser utviklingen i jordbruket i forhold til de mål og retningslinjer Stortinget har trukket opp for landbrukspolitikken.

Teknisk beregningsutvalg

Viktig premissgiver ved lønnsforhandlingene for andre grupper, og også til jordbruksoppgjøret, er Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. Utvalget legger fram materiale som viser den økonomiske situasjonen foran forhandlingene, bl.a. prognoser for norsk økonomi, prisutvikling, lønnsutvikling, produktivitetsutvikling og utvikling i konkurranseevne overfor utlandet.

JORDBRUKSOPPGJØRET 2008

Jordbruksforhandlingene i 2008 ble ført på grunnlag av Hovedavtalen for jordbruket av

17. februar 1992.

Jordbrukets krav

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la 25. april 2008 fram et felles krav med forslag til ramme og fordeling. Jordbruket la spesiell vekt på at ambisjonene i Soria Moria- erklæringen og Stortingets merknader ved behandlingen av fjorårets oppgjør skulle oppfylles.

Jordbruket krevde følgende:

1) Kostnadskompensasjon for avtaleåret 2007/2008 (beregnet til 550 mill. kr)

2) Kompensasjon for kostnadsveksten (beregnet til 1.140 mill. kr)

3) Kronemessig lik inntektsutvikling som andre grupper i samfunnet (beregnet til 800 mill. kr)

4) Ekstra lavinntektstillegg og produktivitetsgevinst (beregnet til 890 mill. kr)

Dette ga et krav med en ramme på totalt 3.300 mill. kroner, som tilsvarte økte inntektsmuligheter i overkant av 46.000 kroner per årsverk.

For å finansiere kravet var det lagt opp til en økning i markedsinntektene med 80 mill. kroner, økning i målpriser på 1.825 mill. kroner og 1.475 mill. kroner i økte budsjettoverføringer.

Hovedprioriteringen i kravet var å styrke inntektsmulighetene, ivareta strukturprofilen og målrette midlene sterkere mot bruk i gjennomsnittskategorien, styrke

investeringsvirkemidlene, bedre velferdsordningene kraftig, utnytte markedspotensialet og stimulere til økt produksjon av de mørke kjøttslagene.

Melk

Målprisen ble foreslått hevet med 45 øre/liter til 4,39 kr/liter. Det ble foreslått å heve husdyrtilskuddet med 480 kr/ku i intervallet 1-16 dyr. Driftstilskuddet ble foreslått økt med

24.000 kr/foretak for foretak med melk med 5 kyr eller mer i Sør-Norge og med 26.000 kr/foretak i Nord-Norge. For samdrifter etablert før 01.07.04 ble det foreslått å redusere driftstilskuddet med 5.000 kr for samdrifter med 2 medlemmer og med 10.000 kr for samdrifter med 3 eller flere medlemmer.

Jordbruket foreslo at omsetningsregionen Østfold, Vestfold, Oslo og Akershus splittes i tre regioner, der Oslo og Akershus blir en region og Vestfold og Østfold hver sin.

Storfe

Målprisen for storfe ble foreslått økt med 5,00 kr/kg . Husdyrtilskuddet for storfe ble foreslått økt med 113 kr/dyr i intervallet 1-250 storfe. Det ble foreslått en økning av husdyrtilskuddet for ammeku på foretak uten melkeproduksjon i intervallet 1-16 dyr med 180 kr/dyr, i intervallet 17-25 dyr med 416 kr/dyr og med 204 kr/dyr for dyr i intervallet 26-50. Det ble foreslått å endre intervallet for driftstilskudd ammekyr fra 6-49 kyr til 6-39 kyr. Samtidig ble satsene for driftstilskudd ammeku foreslått økt med 580 kr/dyr i intervallet 6-39 kyr, og med

9.000 kr/foretak for foretak med mer enn 40 ammekyr. For bevaringsverdige husdyrraser ble det foreslått å øke satsene med 100 kr/dyr. Videre ble det foreslått å øke tilskuddet til storfe på utmarksbeite med 100 kr/dyr, og øke satsen på beitetilskuddet for storfe m.m. med 70 kr/dyr.

Sau og lam

Målprisen på lam ble foreslått hevet med 5 kr/kg. Det ble gjort framlegg om å øke satsen for husdyrtilskudd i intervallet 1-75 sau over 1 år fra 176 kr/dyr til 800 kr/dyr og i intervallet 76- 100 sau over 1 år med 543 kt/dyr til 650 kr/dyr. Tilskuddet til lammeslakt ble foreslått økt med 20 kr/slakt for kvalitetene O- og O eller bedre. Det ble foreslått å øke tilskuddet til småfe på utmarksbeite med 35 kr/dyr, samt å øke satsen for beitetilskudd til småfe med 25 kr/dyr.

Distriktstilskuddet for sau og lammekjøtt ble ikke foreslått endret. Jordbruket gjorde framlegg om at driftstilskuddet for sau over 1 år på foretak med mer enn 10 sau skulle økes med 7.500 kr/foretak til 15.000 kr/foretak, eller 300 kr/sau for foretak med 10-50 sau. I tillegg la Jordbruket fram krav om at skulle gis mer enn ett driftstilskudd per foretak. Jordbruket mente dette ville stimulere foretak med sau i kombinasjon med melkekyr, ammeku eller melkegeit. Jordbruket innstilte også forslag om at foretak med mer enn 30 % rovdyrtap skulle gis unntak fra at kun voksne dyr er tilskuddsberettiga. For slike foretak ble det foreslått at antall tilskuddsberettiga dyr settes til 75 % av alle lam og voksne dyr per 1. januar.

Svin

Målprisen for svin ble foreslått økt med 2 kr/kg. For å styrke svineholdet i Agder-fylkene ble det gjort framlegg om å utvide distriktstilskuddet for Vestlandet til også å gjelde Agder- fylkene med en sats på 0,84 kr/kg. Videre ble det stilt forslag om at husdyrtilskuddet for avlsgris i intervallet 1-35 avlsgris skulle økes med 150 kr/avlsgris.

Egg og fjørfe

For egg ble det foreslått en økning i målprisen på 1,50 kr/kg. For fjørfe ble det gjort framlegg om at referanseprisen for kylling settes lik prisuttaket foregående år, beregnet av Statens landbruksforvaltning. Dersom prisuttaket foregående år skulle ligge under referanseprisen,

skal referanseprisen justeres ned først når prisuttaket ligger 10 % under referanseprisen. Det ble også gjort framlegg om å heve øvre prisgrense for fjørfe fra 10 % til 15 %.

Geit

Det ble foreslått å øke grunntilskuddet til geitmelk med 40 øre/liter. Jordbruket gjorde framlegg om at driftstilskuddet for sau skulle innføres på samme vilkår som for ammegeit. Husdyrtilskuddet ble foreslått økt med 100 kr/dyr til 900 kr/dyr for de første 125 geitene. Videre ble det foreslått å øke tilskuddet til småfe på utmarksbeite med 35 kr/dyr, samt å øke satsen for beitetilskudd til småfe med 25 kr/dyr. Vekta for tilskuddsberettiga kjeslakt ble foreslått økt med 1,5 kg til 5 kg og det ble i tillegg anbefalt en økning i kvalitetstilskuddet på 37 kr/dyr.

Korn

Målprisene for alle kornarter, oljevekster og erter ble foreslått hevet med gjennomsnittlig 30 øre/kg. Jordbruket foreslo at prisnedskrivingstilskuddet skulle holdes uendret. Jordbruket foreslo å redusere matkorntilskuddet med 13,2 øre/kg til 10 øre/kg. Fraktordningen ble foreslått styrket med 5 mill. kroner til mellomfrakttilskudd og 6 mill. kroner til stedsfrakt.

Jordbruket gjorde framlegg om at det skulle innføres en ny arealgrense for korn på 0-400 dekar. I dette intervallet ble det foreslått å øke satsen med 15 kr/daa i sone 1 og 25 kr/daa i sone 2-7. For arealer mellom 400 og 800 dekar var satsen innstilt uendret. For arealer over 800 dekar var satsen innstilt redusert med 20 kr/daa. I tillegg gjorde Xxxxxxxxxx framlegg om å innføre et distriktstilskudd for korn i sone 4-7 med en sats på 30 øre/kg. Dette skulle finansieres ved å redusere satsene for arealtilskudd i sone 4-7 ned til samme sats som i sone 3.

Frukt, bær og grønnsaker og poteter

Målprisene for frukt og grønnsaker ble foreslått økt med 8 % og øvre prisgrense ble foreslått hevet til 15 %. Videre ble det stilt forslag om å heve alle satser for distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt og bær med 25 %. Arealtilskuddet for frukt og bær ble foreslått splittet i to ordninger, en for hver vekstgruppe. I tillegg foreslo Jordbruket at intervallgrense for frukt, bær og grønnsaker skulle utvides. For grønnsaker ble arealtilskuddet foreslått økt med 50 kr/daa i intervallet 0-30 dekar og 250 kr/daa i intervallet 31-60. For frukt ble arealtilskuddet foreslått økt med 50 kr/daa i intervallet 0-30 dekar og 100 kr/daa i intervallet 31-40. For bær ble arealtilskuddet foreslått økt med 50 kr/daa i intervallet 0-30 dekar og 250 kr/daa i intervallet 31-40.

Det ble også foreslått å innføre en ordning med frakttilskudd til grønnsaker, frukt og bær inn til konservesindustrianlegg etter samme mal som for korn. Videre ble det gjort framlegg om å etablere en frakttilskuddsordning for innfrakt av potet i Nord-Norge fra produsent til pakkeri som dekker innfraktkostnadene utover 15 øre/kg.

For poteter foreslo Xxxxxxxxxx å øke målprisen med 30 øre/kg. Arealtilskuddet ble foreslått økt med 50 kr/daa i alle soner.

I tillegg foreslo jordbruket å etablere en ordning for tilskudd til etablering/nyplanting av frukttrefelt. Jordbruket var også opptatt av at det skulle sikres løsninger som gjør at epleprodusenter ikke kommer økonomisk skadelidende ut av rognebærmøllangrep. For andre avlingsskader ble det foreslått å skille frukt og bær i 2 vekstgrupper.

Økologisk

For økologisk korn foreslo Jordbruket å øke prisnedskrivingstilskudddet med 15 øre/kg til 75 øre/kg. Det ble foreslått å gi arealtilskudd både til økologisk kornareal til modning og krossing. I tillegg gjorde Xxxxxxxxxx framlegg om å øke tilskuddet til grønngjødsling med 100 kr/daa, innføre tilskudd til grønngjødsling også i 2. karensår samt innføre distriktstilskudd for all økologisk kornproduksjon. Det ble også foreslått å foreta en endring i forskriften for frakttilskudd, slik at det kan gis frakttilskudd også i sesong til nærmeste mottaksanlegg som tar imot den aktuelle arten.

For økologisk areal grønnsaker, frukt og bær og poteter med ble det foreslått å heve arealtilskuddet med 100 kr/daa. For økologisk grasareal ble det foreslått en satsøkning på 10 kr/daa til 85 kr/daa.

For økologisk husdyrhold foreslo Jordbruket at satsen for melkeku skulle økes med 100 kr/dyr i alle soner, med 75 kr/dyr for alle ammekyr og 25 kr/dyr for alt storfe. I tillegg ble det gjort framlegg om å heve satsen for sau over 1 år med 40 kr/dyr i alle soner og heve lammetilskuddet med 41 kr/dyr til 50 kr/dyr.

Generelle tiltak

Arealtilskuddet til grovfôr ble foreslått økt med 40 kr/daa for de første 200 daa i alle soner, mens kulturlandskapstilskuddet ble foreslått økt med 4 kr/daa.

Bunnfradraget i produksjonstilskuddet ble foreslått redusert med 2.000 kr/foretak. Det ble foreslått å heve satsen for tilskudd ved sjukdom til 1.250 kr/dag, øke satsene for avløser ved ferie og fritid med 15 % og heve makssatsen til 63.800 kr. Jordbruket gjorde framlegg om at tilskudd til avløsning ved sykdom må være likt ved samme driftsomfang selv om bruker mottar inntekt eller trygdeytelser fra annet hold. I tillegg ønsket Xxxxxxxxxx at det skulle innføres en egenmeldingsordning på lik linje med ellers i arbeidslivet. Det ble også foreslått å gi dispensasjon til å gi flere tilskudd i særskilte tilfeller der flere sykdomstilfeller/ fødselpermisjon oppstår samtidig på samme foretak. Jordbruket foreslo videre at avgrensinga for produksjonstilskudd for pensjonister skulle fjernes.

Tilskudd til fraktordningene ble foreslått styrket. Det ble foreslått å øke tilskudd til mellomfrakt korn med 5 mill. kr, stedsfrakt korn med 6 mill. kr, slakt med 3,5 mill. kroner, samt innføre et tilskudd til frakt for frukt og grønt med 3 mill. kroner. I sum foreslo Xxxxxxxxxx å bevilge 17,5 mill. kroner til de ulike fraktordningene.

Satsene for tidligpensjonsordningen ble foreslått økt med 10 % og at taket på 175.000 kr i inntekt uten å få avkorting i tidligpensjonen ble foreslått fjernet med virkning fra inntektsåret 2008.

Jordbruket krevde at det skulle etableres et 5-årig investeringsprogram på 150 mill. kroner per år finansiert utenom totalramma. Dette var foreslått for å kunne sikre investeringer og fornyelse av driftsapparatet pga. økte kostnader til oppfyllelse av nye dyrevelferdskrav. Det ble videre gjort framlegg om at taket for investeringstilskudd økes fra 600.000 kr til 1.000.000 kroner. Det ble foreslått å innføre et ekstra investeringstilskudd for brukere under 35 år på inntil 200.000 kr.

For å unngå at jordbruket skulle belastes med en underestimert prisstigning på handelsgjødsel helt fram til forhandlingene i 2009, foreslo Jordbruket følgende protokoll:

”Dersom framforhandlet avtale mellom gjødselprodusentene og gjødselforhandlerne innebærer et prisavvik som er større enn 10 prosentpoeng i forhold til det som var forutsatt av avtalepartene, er partene enige om at det skal tas opp forhandlinger med sikte på full kompensasjon for kostnadsveksten ut over det forutsatte, jamfør hovedavtalens § 2-4.”

For fullstendig oversikt over Xxxxxxxxxxx krav viser vi til: xxx.xxxxxxxxxx.xx

Statens tilbud

Statens tilbud ble lagt fram 9. mai 2008. Tilbudet hadde en samlet ramme på 1.600 mill. kroner. Dette fordelte seg med en økning i budsjettoverføringer på 300 mill. kr, økte målpriser på 1.255 mill. kr, hvorav 870 mill. kroner med virkning fra 01.07.08 og 385 mill. kroner fra

01.01.09. og 45 mill. kr i ledige midler fra 2007. I tillegg ble det utenfor rammen disponert 42 mill. kroner i innsparte midler i 2008. Tilbudet tilsvarte økte inntektsmuligheter på 25.500 kr per årsverk inkludert økt utnytting av eksisterende jordbruksfradrag, i 2009, i forhold til 2008 før oppgjør.

Statens tilbud innebar en økning i målpris for melk på til sammen 30 øre/liter, storfe 3,40 kr/kg, gris 1,20 kr/kg, sau og lam 5 kr/kg, egg 71 øre/kg, poteter 17 øre/kg, frukt og grønnsaker 7,3 % og korn 17 øre/kg.

Disponeringen av budsjettmidlene hadde en klar strukturprofil. Det grasbaserte husdyrholdet var gjennomgående prioritert i tilbudet, og bevilgningen til distrikts- og frakttilskudd var foreslått økt. Videre innebar tilbudet å åpne for leie av melkekvoter for enkeltbruk, innenfor fylket/omsetningsregionen og innenfor kvotetaket på 400.000 liter per foretak. Det ble også foreslått en offensiv ramme for å tilpasse jordbruket til klimautfordringene fram mot 2020. det var også foreslått tiltak for økt økologisk produksjon, spesielt gjennom å stimulere til økologisk kornproduksjon og forbedringer i velferdsordningen ved ferie og fritid (5 %), ved sykdom, samt å fjerne avkortingsregelen for annen inntekt i tidligpensjonsordningen.

Gjennomføringen av jordbruksforhandlingene 2008

Jordbruket meldte tilbake den 9. mai at det var grunnlag for forhandlinger. Sonderingene startet 11. mai og holdt fram til 14. mai.

Torsdag15. mai la Statens forhandlingsutvalg fram en sonderingsskisse med utkast til sluttløsning. Om morgenen 16. mai la Staten fram et tillegg til sonderingsskissen. Deretter fortsatte forhandlingene utover dagen på formannsplan. I forhandlingsmøte på ettermiddagen

16. mai inngikk Statens- og Jordbrukets forhandlingsutvalg ny jordbruksavtale og avsluttet arbeidet med sluttprotokoll.

Den endelige avtalen hadde en ramme på 1.900 mill. kr, noe som ga økte inntektsmuligheter for 2009, i forhold til 2008 før oppgjør på om lag 17 % eller 31.500 kr/årsverk når verdien av økt utnyttelse av jordbruksfradraget er inkludert. Deler av rammen får inntektseffekt allerede i 2008. inkludert verdien av jordbruksfradraget økes inntektsnivået i 2008 med om lag 5 % eller knapt 10.000 kr/årsverk. Rammen legger deretter til rette for en inntektsøkning fra 2008 til 2009 på om lag 11 % eller knapt 22.000 kr/årsverk inkludert verdien av jordbruksfradraget.

Xxxxxx var finansiert ved en budsjettøkning på 350 mill. kr, 870 mill kroner i økte målpriser fra 01.07.08, 635 mill. kroner i økte målpriser fra 01.01.09, og 45 mill. kr i overførte midler fra 2007 (dvs. ubrukte midler fra tidligere år). Utenfor rammen er der ledige midler for 2008 på 42 mill. kr som skal utbetales, utenfor rammen, med 800 kr/foretak som var tilskuddsberettiga ved utbetalingen i februar 2008.

I forhold til statens opprinnelige tilbud, medførte den endelige avtalen en forhandlingsgevinst på 50 mill. kr på budsjett og 250 mill. kroner på pris, som gir økte inntektsmuligheter på

5.500 kr/årsverk.

I protokollen ble partene enige om å eventuelt ta opp justeringsforhandlinger høsten 2008. Protokollen har følgende ordlyd:

”På bakgrunn av den ekstraordinære og usikre situasjonen på verdensmarkedet, er partene enige om å ta opp justeringsforhandlinger høsten 2008 med sikte på full inndekninger, dersom prisendringene for gjødsel og kraftfôr gir en samlet kostnadsøkning som tilsvarer 2 pst., tilsvarende om lag 125 mill. kroner utover forutsetningen i tabell 3.1, og samtidig også korrigert for utslagene av selve avtalen. Budsjettnemnda for jordbruket gis i oppdrag å avgi rapport om prisutviklingen, basert på oppdaterte data, innen 15. november. Dersom det er grunnlag for justering, skal det i sin helhet skje i form av målprisøkninger med virkning for 2009.”

En eventuell kostnadsøkning kan slå ulikt ut i ulike produksjoner. Det vil bli tatt hensyn til i eventuelle justeringsforhandlinger.

Jordbruksavtalens ramme legger grunnlag for:

• Avvik fra forutsetningene som lå til grunn for fjorårets avtale når det gjelder inntektsutviklingen 2006-2008.

• Jordbruket skal ha en nivåheving i inntektene ut over lik prosentvis vekst i 2009.

• Prognoser for utviklingen på inntekts- og kostnadsposter som ikke er avtalebestemt.

• Innsparte budsjettmidler med gjeldende regelverk i 2008 utbetales høsten 2008 som et engangstilskudd på 800 kr per foretak, og tas ikke med i finansieringen av rammen.

En kortversjon av jordbruksavtalen er gjengitt på de etterfølgende sidene. Deretter følger sluttprotokollen fra årets jordbruksforhandlinger og Jordbruksavtale for 2008 – 2009 i sin helhet.

Kortversjon av jordbruksavtalen 2008-2009

Målpriser

Målprisene er endret ut fra markedssituasjonen for de enkelte produksjoner og prognoser for kommende avtaleår. Endringene trer i kraft 01.07.2008 og fra 01.01.2009.

Produkt	Målpris- endring 1.7.08 Kr. per l / kg	Målpris- endring 1.1.09 Kr. per l / kg
Melk , ku og geit	0,17	0,20
Storfe	2,20	2,02
Gris	0,65	0,85
Sau	5,00	-
Egg	0,50	0,37
Poteter	0,20	-
Grønnsaker	6,3%	1,7%
Frukt	6,3%	1,7%
Korn og oljefrø	0,20	-
Sum avtalepriser	870,0	635,0

Endringer som omfatter alle produksjoner

• Tilskudd til avløsning ferie og fritid økt med 5 %, 2.500 kr, maks. 58.000 kr, fra avløseråret 2008 med utbetaling i 2009.

• Den landsdekkende landbruksvikarordning styrkes og egenandelen økes tilsvarende økningen i maksimalsatsen for tilskudd.

• Maksimalsatsen for tilskudd til avløsning ved sykdom økes fra 1.030 kr til 1.130 kr. Det skal gis dispensasjon for mer enn ett tilskudd for avløsning for sjukdom per foretak i forbindelse med fødselspermisjon.

• Bunnfradraget reduseres med 1.000 kroner til 3.000 kr/foretak

• Avkortinga for produksjonstilskudd for pensjonister fjernes for aldersgruppen 67-70 år og reduseres til 20.000 kr for aldersgruppen over 70 år. En tar sikte på full fjerning av avkortingen i jordbruksoppgjøret i 2009.

• Kulturlandskapstilskuddet reduseres med 7 kr til 189 kr/daa

• Grunnlag for økt kraftfôrpris med opp til 26 øre/kg pga økt kornpris og redusert prisnedskrivingstilskudd

• Beløpsavgrensinga for husdyrtilskudd økes med 20.000 kr til 240.000 kr

• Grensen for hvor stor inntekt bruker og ektefelle/samboer kan ha uten å få avkorting i tidligpensjon fjernes fra og med inntektsåret 2008.

Resultat for de enkelte produksjoner

Kumelk

• + 17 øre/liter kr/liter i målpris fra 01.07.08

• + 20 øre/liter i målpris fra 01.01.09

• + 6.000 kr i driftstilskudd for enkeltbruk og samdrifter etablert etter 01.07.04

o - 10.000 kr for samdrifter med 2 medlemmer etablert før 01.07.04

o - 20.000 for samdrifter med 3 medlemmer eller mer.

• - 7 kr/daa i kulturlandskapstilskudd

• + 50 kr/dyr i beitetilskudd for storfe

• + 0,20 kr/liter i distriktstilskudd melk i sone B-J

• + 0,20 kr/kg i distriktstilskudd kjøtt i sone 2-5

• + 10 kr/daa i arealtilskudd til grovfôr i intervallet 0-200 dekar i sone 5-7

• + 5 % økte satser i tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Max 55.500

• + 220 kr/ku i økt husdyrtilskudd for melkeku i intervallet 1-16 kyr,

• Grunnlag for 26 øre/kg i økte kraftfôrkostnader

• Omsetningsregionen Akershus, Oslo, Vestfold og Østfold splittes i 3 regioner, hvor Akershus og Oslo utgjør en region, og Vestfold og Østfold hver sin region.

• Foretak med kumelkproduksjon og ammekyr skal kunne motta driftstilskudd for begge produksjoner.

• Det innføres kvoteleie for enkeltpersonsforetak fra kommende kvoteår.

• Eier av landbrukseiendom med aktiv kvote kan leie ut. Ingen begrensninger på utleid mengde eller antall produsenter en leier ut til.

• Maksimal kvote (eid + leid) kan ikke overstige 400.000 liter kumelk eller 200.000 liter geitemelk

• Kvoteleie må foregå innenfor fylket/omsetningsregionene, for øvrig ingen antalls eller avstandsbegrensninger

• Minimumsperiode for avtaler om leie settes til 5 år og leieavtalen må godkjennes av SLF

Geit

• + 17øre/liter i økt målpris fra 01.07.08 og + 20 øre/liter fra 01.01.09

• + 6.000 kr i driftstilskudd for enkeltbruk og samdrifter etablert etter 01.07.04

o - 10.000 kr for samdrift med 2 medl. etablert før 01.07.04,

o - 20.000 kr for samdrift med 3 medl. etablert før 01.07.04

• + 14 øre/liter i grunntilskudd for geitemelk

• -7 kr/daa i kulturlandskapstilskudd

• + 10 kr/daa i arealtilskudd til grovfôr i sone 5-7 i intervallet 0-200 dekar

• + 10 kr i beitetilskudd

• + 2 øre/l i distriktstilskudd sone B-J

• Husdyrtilskuddet økes med 220 kr/melkegeit i intervallet 1-125 geiter.

• For konvertering av melkekvoter settes forholdstallet til 1:1 for geitemelkkvote og kumelkkvote

• Grunnlag for 26 øre/kg i økte kraftfôrkostnader

• 15,0 mill. kr til utviklingsprogram ”Friskere geiter”

• Det innføres kvoteleie for geitemelk f.o.m. kvoteåret 2010.

Storfe

• + 2,20 kr/kg i økt målpris fra 01.07.08 og + 2,02 kr/kg i økt målpris fra 01.01.09

• + 220 kr i driftstilskudd ammeku for kuene i intervallet 6 – 50, + 11.000 kr for besetninger med minst 50 dyr

• + 10 kr/daa arealtilskudd til grovfôr i sone 5-7 for intervallet 0-200 dekar

• - 7 kr/daa i kulturlandskapstilskudd

• + 50 kr/dyr i beitetilskudd

• + 100 kr/dyr for bevaringsverdige husdyrraser

• + 0,20 kr/kg i distriktstilskudd kjøtt i sone 2-5

• + 220 kr/dyr i økt husdyrtilskudd i intervallet 1-16 kyr, + 1.756 kr/dyr i intervallet 17- 25 kyr og + 604 kr/dyr i intervallet 26-50 kyr.

• Foretak hvor eier er medlem av samdrift skal kunne motta husdyrtilskudd, driftstilskudd og avløsertilskudd for ammekyr i spesialisert storfekjøttproduksjon.

• Ammekyr settes som egen dyregruppe i husdyrtilskuddene også på foretak med melk. Krav om minst 50 % kjøttferase.

• Grunnlag for 26 øre/kg i økte kraftfôrkostnader

Sau

• + 5 kr/kg i økt målpris fra 01.07.08

• Driftstilskuddet for sau avvikles og overføres til husdyrtilskudd.

• Det innføres ett nytt intervall for husdyrtilskudd for sau og ammegeit.

o I intervallet 1-50 sau øker satsen med 276 kr/sau

o I intervallet 51-75 sau øker satsen med 80 kr/sau

o I intervallet 76-100 sau øker satsen med 161 kr/sau

o I intervallet 101-300 sau øker satsen med 20 kr/sau

• + 67 kr/dyr i husdyrtilskudd til utegangersau

• +25 kr/lammeslakt for O eller bedre.

• + 10 kr i beitetilskudd

• -7 kr/daa i kulturlandskapstilskudd

• + 20 øre/kg i distriktstilskuddet for sone 4 og 5

• + 10 kr/daa arealtilskudd til grovfôr i sone 5-7 for intervallet 0-200 dekar

• Grunnlag for 26 øre/kg i økte kraftfôrkostnader

Svin

• + 0,65 kr/kg i økte målpriser fra 01.07.08 og + 0,85 kr/kg i økt målpris fra 01.01.09

• + 0,10 kr/kg i økt distriktstilskudd for gris på Vestlandet

• Det innføres distriktstilskudd for gris i Agder-fylkene etter samme sats som for Vestlandet, 0,94 kr/kg

• Grunnlag for 26 øre/kg i økte kraftfôrkostnader

Fjørfe

• Målpris ble erstattet med referansepris fra 01.01.07

• Referanseprisen skal fastsettes på basis av prisuttaket på engrossnivå foregående år.

• Ingen endring i øvre prisgrense

• + 0,10 kr/kg i distriktstilskudd for kylling og kalkun Vestlandet, Agder og Trøndelag.

• Grunnlag for 26 øre/kg i økte kraftfôrkostnader

Egg

• + 0,50 kr/kg i økt målpris fra 01.07.08 og + 0,37 kr/kg i økt målpris fra 01.01.09

• Uendra distriktstilskudd

• Uendret dyretilskudd til verpehøns

• Et etableres et investeringsprogram for egg på 10 mill. kroner i 2009

• Grunnlag for 26 øre/kg i økte kraftfôrkostnader

Poteter

• + 0,20 kr/kg i økt målpris fra 01.07.08

• Uendret arealtilskudd

• Avrensordningen for potet endres

Grønnsaker, frukt og bær

• + 6,3 % økt målpris frukt og grønnsaker fra 01.07.08 og + 1,7 % i økte målpriser fra 01.01.09

• Alle kvantumsgrensene økes med 25 % og makismalsatsene for distrikts- og kvalitetstilskudd heves tilsvarende.

• Arealtilskuddet for grønnsaker gjøres likt for alt areal opp til 60 daa, dvs. + 200 kr/daa i sone 1-5 og + 1.300 kr/daa i sone 6-7 i intervallet 31-60 daa

• Arealtilskuddet for frukt og bær gjøres likt for alt areal opp til 40 daa, dvs. + 50 kr/daa i sone 1-4 og + 350 kr/daa i sone 6-7 i intervallet 31-40 daa

• Frukt og bær splittes i to grupper for avlingsskadeerstatning

• Det skal utredes en midlertidig ordning for erstatning ved angrep av rognebærmøll finansiert innenfor Skadefondet

• Arbeidet med å få epler til industriell foredling videreføres og det settes av 0,5 mill. kr til et utvalg ledet av Norges Bondelag

Korn, kraftfôr og mel

• + 20 øre/kg i økt målpris for korn og oljevekster fra 01.07.08

• - 6 øre/kg i redusert prisnedskriving for korn, oljefrø og erter

• Matkorntilskuddet holdes uendret

• Falltallet holdes uendret

• - 7 kr/daa i kulturlandskapstilskudd for alt areal

• + 20 øre/kg i økt prisnedskriving for økologisk korn.

• konkurranseforholdet mellom norsk korn og importert protein (soya) holdes uendret

• Det skal ikke fastsettes særskilt styringspris som følge av overnotering på målpris som skyldes internasjonale markedsforhold med null-toll på importert vare, og at markedsregulator derfor ikke har kunnet overholde fastsatt målprisnivå.

Velferdsordninger

• Tilskudd til avløsning ferie og fritid økes med 5 %, 2.500 kr, maks. 58.000 kr, fra avløseråret 2008 med utbetaling i 2009

o Tilskudd til xxxxx og livkylling får samme sats som gjess og kalkuner, dvs. + 278 %

o Foretak hvor eier er medlem i samdrift skal kunne motta avløsertilskudd for ammekyr i spesialisert storfekjøttproduksjon

• Maksimalsatsen for tilskudd til avløsning ved sykdom økes fra 1.030 kr til 1.130 kr

o Det gis dispensasjon for mer enn ett tilskudd til avløsning for sjukdom per foretak i forbindelse med fødselpermisjon.

• Den landsdekkende landbruksvikarordningen styrkes og egenandelen økes tilsvarende økningen i maksimalsatsen for tilskudd

• Grensen for hvor stor inntekt en kan ha utenom tidligpensjon fjernes fra og med inntektsåret 2008.

Økologisk landbruk

• Arealtilskudd

o + 137 kr/daa for grønngjødsling (også i 2. xxxxxxxx)

o korn til krossing gis samme tilskudd som korn til modning

• Omleggingstilskudd

o Satsen på 250 kr/daa pr karensår videreføres.

• Husdyrtilskudd

o + 50 kr/dyr for ammeku sone 1-7

o + 15 kr/dyr for xxxx xxxxxx sone 1- 7

o + 20 kr/dyr for sau

o + 21 kr/dyr for lammeslakt

• Prisnedskriving til økologisk korn økes med 20 øre/kg

• Avløsertilskudd til økologisk slaktekylling settes til 4 ganger satsen for konvensjonell produksjon

• Midler til utviklingstiltak videreføres, men produksjonsretta tiltak prioriteres

• Det kan brukes inntil 30 mill. kroner til en tidsavgrenset kampanje i 2011 og 2012 med et tilskudd på om lag 100 kr/daa for ferdig omlagt kornareal.

Miljø

• Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL)

• Bevilgningen reduseres med 5 mill. kr til 125 mill. kr

• Midlene skal i hovedsak gå til aktive bønder

• Utfordringene knyttet til opphør av drift og leiejordsproblematikk i forbindelse med beiting og gjerding bør ha prioritet.

En evaluering av SMIL-ordningen vil bli gjennomført til jordbruksoppgjøret 2009.

Regionalt miljøprogram (RMP)

• Bevilgningen videreføres med 390 mill. kr i 2009, men økes

• Det er foretatt en evaluering av RMP som viser at programmet har virket etter hensikten. Det legges opp til en rullering av RMP som innebærer både en harmonisering av noen ordninger og spissing av andre ordinger.

Tabellen 3 under viser fylkesvis fordeling av midler til RMP for 2009 med utbetaling i 2010

Fylke	Mill. kr	2008:	2009: Mill. kr
Østfold 1		33,1	34,0
Oslo/Akershus 2		43,8	45,0
Hedmark		40,9	42,0
Oppland		52,0	53,3
Buskerud		21,4	21,9
Vestfold		16,5	16,9
Telemark		11,3	11,6
Aust-Agder		3,6	3,7
Vest-Agder		5,8	6,0
Rogaland		23,4	24,0
Hordaland		19,0	19,4
Sogn og Fjordane		23,4	24,0
Møre og Romsdal		17,2	17,7
Sør-Trøndelag		23,4	24,0
Nord-Trøndelag		25,8	26,4
Nordland		17,3	17,7
Troms		9,1	9,3
Finnmark		3,0	3,1
Sum		390,0	400

1 Hvorav minimum 5,9 mill. kroner til Morsa-prosjektet

2 Hvorav minimum 5,9 mill. kroner til Morsa-prosjektet

For regionale miljøprogram for 2008 med utbetaling i 2009, avsettes det 390 mill. kroner, med samme fordeling mellom fylker som i 2007. Morsa-prosjektet skal tildeles minimum 1,7 mill. kroner fra Akershus og minimum 5,8 mill. kroner fra Østfold.

Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Tabellen 4 under viser innvilgningsramme for LUF 2008-2009 i mill. kr:

Ordninger	2008	2009
KSL Matmerk 4	42	38
KIL		6
E-sporing, fagpiloter		3
Fylkesvise bygdeutviklingsmidler 1	380	400
Informasjons- og utviklingstiltak, miljø	10	9
Morsa/Vestre Vansjø		1
SMIL	130	125
Verdensarv	3	3
Utviklingstiltak innen økologisk landbruk 4	43	41
Utviklingstiltak for geit	16	15
Andre utviklingstiltak i landbruket 3	4	4,5
Overføring til Samisk utviklingsfond (SUF)	2	2
Verdiskapingsprogram for matproduksjon	67	67
Sentrale bygdeutviklingsmidler 2	27	21
Grønt reiseliv	23	18
Bioenergi og skogbruk	190	193
Innlandsfisk	4	4
Klima	4	6
Forskning	44,5	46
Forvaltning av utvalgte kulturlandskap		5
Beiteprosjekt 5		5,5
Sum LUF, ekskl. rentestøtte og tilbakebetalte reguleringsmidler	989,5	1013

1) 10 mill. kroner øremerkes i 2009 investeringsprogram i eggsektoren, og finansieres med tilbakebetalte reguleringsmidler

2) De sentrale BU-midlene avsettes som ramme som fordeles i eget møte mellom avtalepartene, 2 mill. kroner øremerkes til ”Inn på tunet”, 1 mill. kr til konfliktforebyggende tiltak reindrift jordbruk

3) 2008: Setersatsingen: 2 mill. kr, tiltak for å redusere beiteskader av gjess: 2 mill. kr, 2009: 2 mill. kr til setersatsing, 2,5 mill. kr til beiteskader gås

4) 2 mill. kr overføres fra utviklingsmidler økologisk generisk informasjon økologisk

5) Lå i 2008 inne i sentrale BU-midler: Beiteprosjekt 2,5 mill. kr i 2008

Partene er enige om at 8,5 mill. kroner av tilbakebetalte reguleringsmidler tilføres LUF i 2008. 5,5 mill. kroner disponeres i 2009 slik det fremgår av tabell 5, i tillegg brukes 10 mill. kroner til et investeringsprogram for eggsektoren innenfor de fylkesvise BU-midlene.

Nasjonalt program for landbruksbygg og kulturlandskap, samt satsingen på frukt/bær/kulturlandskap/reiseliv på Vestlandet videreføres i 2009, hver med 2 mill. kr. I tillegg settes det av 0,5 mill. kr til videre utredning av mulig bruk av epler til industrielle foredling. Det etableres et nytt 3-årig prosjekt ”Spesialrådgiving energi i veksthusnæringen”. Det settes av 1 mill. kroner for 2009, Norsk Gartnerforbund får i oppdrag å utforme mandat for og organisere prosjektet.

Tabell 5. Tilbakebetalte reguleringsmidler disponert i 2009, mill. kroner.

Tiltak	2008	2009
Nasjonalt program for landbruksbygg og kulturlandskap	2,0	2,0
Program for rekruttering/likestilling	2,0
Utviklingsprogram for frukt og grønt	25,0	2,5
Energi i veksthussektoren		1,0
SUM	29,0	5,5*

* I tillegg kommer 10 mill. kroner til investeringsprogram for eggsektoren som er synliggjort i tabell 4

Fondet tilføres 56,6 mill. kr i omdisponerte midler over Jordbruksavtalen. Av disse kommer 8,5 mill. kroner fra tilbakebetaling av investeringsmidler knyttet til reguleringsanlegg og 48 mill. kroner av overførte beløp fra kap. 1150 i 2007. Partene er enige om å tilføre LUF 885,8 mill. kroner i 2009. Utbetalinger for 2009 er budsjettert til 1.080,9 mill. kroner inkludert rentestøtte.

Nærings- og bygdeutvikling

• Rammen for de fylkesvise BU-midlene med utbetaling i 2009 holdes uendret, og fordeles etter samme fylkesvise fordelingsnøkkel som i 2008. Rammen økes med 10 mill. kroner med utbetaling i 2010, etter fylkesvis fordeling som vist i tabell 3. I tillegg øremerkes 10 mill. kroner til et investeringsprogram for eggsektoren.

• Utlånsrammen for rentestøtteordningen videreføres med 700 mill. kr i 2008, men den øvre grensen for investeringsstøtte heves fra 600.000 kr til 750.000 kr.

• Risikolån videreføres innfor rammen av de fylkesvise BU-midlene.

• Stiftelsene Matmerk og KSL-sekretariatet ble slått sammen til organisasjonen KSL Matmerk fra 1.januar 2007. Hovedoppgaver vil være å øke oppslutningen om de to merkeordningene Beskyttede Betegnelser og Spesialitet, administrere og utvikle Kvalitetssystem i landbruket (KSL) og Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL), og utvikle et nytt helhetlig kvalitetssystem med en ny nasjonal merkeordning. KIL- midlene er synliggjort i tabell 4. KSL Matmerk tilføres 2 mill. kroner fra utviklingsmidler økologisk landbruk som øremerkes generisk informasjon økologisk landbruk. For 2009 er samlet ramme til KSL Matmerk 38 mill. kroner.

• Støtte til gjennomføring av etterutdanningskurs for bønder (EVL) skal finansieres innenfor den andelen av de fylkesvise BU-midlene som fylkesmannen forvalter.

• Prosjekt ”Friskere geiter” videreføres med en bevilgning på 15 mill. kroner.

• Bevilgningen til Verdiskapningsprogrammet for matproduksjon videreføres med 67 mill. kr.

• De sentrale BU-midlene reduseres med 6 mill. kr til 21 mill. kr, og halvparten av midlene blirfordelt av avtalepartene. 2 mill. kr øremerkes ”Inn på tunet”, og 1 mill. kr til konfliktforebyggende tiltak mellom reindrift og jordbruk.

• Satsingen på grønt reiseliv videreføres med 23 mill. kr.

• Bevilgningen til skogbruk og energi økes med 3 mill. kr til 193 mill. kr, endelig fordeling gjøres av avtalepartene høsten 2008.

• Utviklingsprogram for innlandsfiske videreføres med 4 mill. kr

• Det settes av 3 mill. kroner til fagpiloter innen E-sporing. Midlene skal brukes til medfinansiering av utviklings- og administrasjonsoppgaver knyttet til fagpilotene.

Jordbruksforhandlingene 2008

Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 16. mai

1. Innledning

Partene viser til Soria Moria-erklæringen, Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999- 2000) Om norsk landbruk og matproduksjon og Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret i 2007. Jordbruksavtalen er basert på dette grunnlaget, og viderefører og forsterker den kursendringen som ble påbegynt i avtalen i 2006. For saker som ikke er omtalt i denne protokollen, vises det til statens tilbud av 09.05.08. Vedlagt sluttprotokollen følger fordelingsskjema med detaljerte endringer i avtalepriser og tilskuddsordninger.

2. Avtalemessige forutsetninger

Den inngåtte jordbruksavtalen gjelder, på vanlig måte, for perioden 01.07.08– 30.06.09 for målpriser, mens den for bevilgninger over statsbudsjettet, kapittel 1150 og 4150, gjelder for kalenderåret 2009. Samtidig er avtalen basert på forutsetninger om kostnader og kostnadsøkninger som gjelder hele kalenderåret 2009.

Partene viser til at all relevant statistikk, som grunnlag for senere og endelig vurdering av oppnådde resultater og sammenligninger, følger kalenderårene. Det er derfor nødvendig å gjøre beregninger av hvordan inngåtte jordbruksavtaler vil påvirke inntektsresultatene målt fra kalenderår til kalenderår.

Partene legger til grunn at det samlede inntektsutslaget av årets jordbruksoppgjør vil ha full effekt for kalenderåret 2009. Som følge av prisøkninger fra 01.07.08, vil imidlertid også utgangspunktet for å bedømme og måle inntektsutvikling fra 2008 til 2009 endre seg, jf. protokoll fra jordbruksoppgjøret 2007:

”Partene viser til at en vesentlig del av inntektsrammen, knyttet til økte målpriser, gir inntektsøkning allerede i 2007. Partene ber derfor Budsjettnemnda for jordbruket beregne utslaget av årets avtale for kalenderåret 2007 særskilt i neste års grunnlagsmateriale.”

I tillegg varierer innfasingen av inntektsøkninger mellom produksjoner. Dette har bakgrunn i at planteproduksjoner og sauehold får tilnærmet full inntektseffekt av prisøkninger allerede i inneværende kalenderår (2008). Særlig melke- og eggproduksjon har derimot en mer løpende produksjon og leveranse gjennom hele året, og får derfor full inntektseffekt i løpet av et helt år.

Partene har lagt vekt på å korrigere for avvik fra tidligere forutsetninger for inntekts- utviklingen 2006–2008, herunder at kostnadsveksten fra 2007 til 2008 ble langt sterkere enn forutsatt ved fjorårets jordbruksavtale. Partene har videre lagt stor vekt på å håndtere disse spørsmålene slik at det blir best mulig samsvar mellom forutsetningene for årets jordbruksavtale og den inntektsutvikling som senere kan måles fra kalenderåret 2008 til kalenderåret 2009. Partene har også lagt stor vekt på å vise hvordan innfasingen av inntektsøkningene varierer mellom produksjoner.

3. Økonomisk ramme og fordeling

Partene er enige om en ramme for avtalen på 1 900 mill. kroner, med grunnlag i prognoser for utviklingen i viktige indikatorer som vist i tabell 3.1.

Tabell 3.1 Oppbygging av økonomisk ramme for avtalen, mill. kroner.

	Grunnlag mill. kr.	Volum %	Pris %	SUM
0. Markedsinntekter, volum	23 723	1,1 %		260
1. Driftskostnader
Gjødsel 1)	1 245	-3,00 %	30,0 %	325
Kraftfôr 1)	5 129	1,6 %	0,0 %	80
Andre driftskostnader	9 017	-0,2 %	2,5 %	210
2. Kapitalkostnader				240
3. Arbeid	9 778	-2,9 %	4,7 %	160

A. Sum teknisk framskriving, forutsatt lik prosentvis vekst som andre grupper 1) 755

B. Nivåheving i 2009, målprisøkning fra 01.07.08 som gir 500 mill. kr. i 2008 1 145

SUM (A+B), mill. kr. 1) 1 900

1) Forutsetter evt. justeringsforhandlinger høsten 2008 om gjødsel/kraftfôrkostnader.

Partene er enige om en finansiering av rammen som vist i tabell 3.2. Det foreslås målprisøkning fra 01.07.08 med årsvirkning på 870 mill. kroner og utslag på knapt 60 pst. i 2008, som gir en netto inntektsøkning i 2008 på knapt 10 000 kroner per årsverk, når det er tatt hensyn til økte kornpriser, redusert prisnedskriving på norsk korn og anslag for økt kraftfôrpris i 2008. Målprisene blir økt med ytterligere 635 mill. kroner fra 01.01.09.

Bevilgningene til gjennomføring av jordbruksavtalen økes med 350 mill. kroner i 2009.

Partene viser videre til protokollens kapittel 4 om at inndekning som følge av evt. justeringsforhandlinger høsten 2008, i sin helhet skal skje i form av målprisøkninger med virkning for 2009.

Fra 2007 er det 45 mill. kroner i overførte midler, som ikke ligger inne i grunnlagsmaterialet fra BFJ. Disse midlene disponeres som en del av rammen og tilføres Skadefondet for landbruksproduksjon.

Tabell 3.2 Finansiering av rammen, mill. kroner.
	Mill. kr.
Årsvirkning av målprisøkning fra 1. juli 2008	870
Årsvirkning av målprisøkning fra 1. jan 2009	635
Budsjett 2009	350
Overførte midler	45
SUM	1 900

Innsparte budsjettmidler med gjeldende regelverk i 2008 utbetales høsten 2008 som et engangstilskudd på 800 kroner per foretak, og tas ikke med i finansieringen av rammen.

Samlet, inkl. verdien av jordbruksfradraget, gir rammen grunnlag for en inntektsvekst på knapt 17 pst. (eller 31 500 kroner per årsverk) i 2009, i forhold til 2008 før oppgjør.

Deler av rammen får inntektseffekt allerede i 2008. Inkludert verdien av jordbruksfradraget økes inntektsnivået i 2008 med om lag 5 pst. (knapt 10 000 kroner).

Rammen legger deretter til rette for en inntektsøkning fra 2008 til 2009 på om lag 11 pst., eller knapt 22 000 kroner per årsverk. Alle tall for inntekstøkning mellom kalenderår inkluderer verdien før skatt av jordbruksfradraget ved ligningen.

Med avtalen 2008-2009 Videreføring av gjeldende avtale

230000

220000

210000

200000

190000

180000

170000

160000

150000

140000

130000

120000

02 03 04 05 06 07 08* 09**

Figur 3.1 Anslag på inntektsutvikling til 2009, med og uten virkning av oppgjøret i 2008, kroner per årsverk inkl. verdien av jordbruksfradraget

Partene legger til grunn at avtalen er innenfor Norges forpliktelser iht. gjeldende WTO-avtale i 2008, og viser til at det skal gjennomføres endringer i markedsordningene fra 01.07.09, slik at Norges forpliktelser iht. WTO-avtalen overholdes.

Utslag på referansebrukene

Tabell 3.3 og 3.4 viser utslaget av avtalen på referansebrukene. Tabell 3.3 viser at innfasingen av inntektsøkningen som følger av avtalen, varierer med produksjonenes naturlige årssyklus, og regnskapsføringen på kalenderår, jf. protokollens kapittel 2. Inntektsøkningene i 2008 må derfor vurderes sammen med fullt utslag i 2009, med og uten anslått kostnadsvekst fra 2008 til 2009. Brutto inntektsøkning som følge av avtalen (fratrukket økte såfrø- og kraftfôrkostnader som følge av fordelingen) varierer fra vel 20 000 til knapt 60 000 kroner per årsverk. Ved fordeling av bruttoøkningene er det tatt hensyn til anslått kostnadsøkning på de enkelte referansebruk, bl.a. for mineralgjødsel. Det er benyttet de samme anslag på kostnadsøkning som ved utforming av rammen, jf. tabell 3.1.

Tabell 3.3 Beregnet utslag på referansebrukene av pris- og tilskuddsendringer, og utslag inkl. anslått kostnadsvekst til 2009. Kroner per årsverk, inkl. økt utnytting av jordbruksfradraget.

Før oppgjør 2008		Utslag i 2008	Fullt utslag 2009 ekskl. kostnads- økning 1)	Fullt utslag 2009 inkl. kostnads- økning
Melk og storfe, 18 årskyr	205 600	7 600	39 500	28 200
Korn, 336 daa	224 600	63 000	56 600	10 700
Sau, 129 vinterfôra	187 800	12 600	32 900	21 600
Melkegeit, 80 årsgeiter	206 600	1 400	32 600	25 600
Svin og korn	332 100	22 500	38 900	19 600
Egg og planteprodukter	245 300	23 800	43 800	25 900
Poteter og korn	235 400	61 500	56 500	21 300
Ammeku/storfeslakt	133 900	10 600	41 300	23 400
Frukt/bær og sau	251 000	16 900	22 600	17 700
Økologisk melk, 19 årskyr	219 600	8 600	37 900	31 700
Melk og storfe, 12 årskyr	171 700	5 600	33 500	23 400
Melk og storfe, 22 årskyr	219 000	7 700	39 200	26 900
Melk og storfe, 35 årskyr	223 000	10 100	49 300	33 100
Melk og storfe, 20 årskyr Østl. flatbygder	204 800	10 700	43 800	31 600
Melk og storfe, 16 årskyr Østl andre bygder	194 500	6 800	38 900	27 200
Melk og storfe, 30 årskyr Jæren m.m.	230 000	9 900	51 400	36 600
Melk og storfe, 18 årskyr Agder/Rogaland	185 200	7 500	42 100	29 000
Melk og storfe, 18 årskyr Vestlandet	206 000	7 300	40 700	29 100
Melk og storfe, 19 årskyr Trøndelag	214 300	8 000	38 800	28 500
Melk og storfe, 17 årskyr Nord-Norge	206 600	5 900	35 400	24 100
Korn, 234 daa, Østlandet	148 400	56 300	51 400	7 700
Korn, 659 daa, Østlandet	356 800	79 700	70 900	14 400
Korn og korn/svin, Trøndelag	321 800	24 400	36 400	20 400
Sau. 103 vinterfôra, Vestlandet	148 000	8 800	25 100	17 500
Sau. 146 vinterfôra, N-Norge	271 700	14 400	36 800	24 700
Sau. 205 vinterfôra, landet	258 800	18 100	39 600	25 300

1) Kostnadsøkning på kraftfôr og såfrø som følge av fordelingen er inkludert.

Tabell 3.4 Anslag på utvikling i vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk fra regnskapsåret 2006 til og med prognosene for 2009, inkludert avtalen. Inntektsverdien av jordbruksfradraget og BFJs beregnede produktivitetsutvikling er inkludert.

2006		2007	2008*	2009**	2006 til 2009
Melk og storfe, 18 årskyr	179 500	209 500	213 200	233 700	54 200
Korn, 336 daa	218 500	256 300	287 600	241 100	22 600
Sau, 129 vinterfôra	132 600	168 000	200 400	217 000	84 400
Melkegeit, 80 årsgeiter	192 200	201 300	208 000	232 100	39 900
Svin og korn	236 200	327 300	354 600	355 200	119 000
Egg og planteprodukter	212 600	288 100	269 100	274 200	61 600
Poteter og korn	220 300	259 000	296 900	263 000	42 700
Ammeku/storfeslakt	104 800	132 800	144 500	163 000	58 200
Frukt/bær og sau	185 300	217 900	267 900	279 900	94 600
Økologisk melk, 19 årskyr	180 500	218 000	228 200	251 200	70 700
Melk og storfe, 12 årskyr	000 000	000 900	177 300	195 000	45 000
Melk og storfe, 22 årskyr	193 000	225 400	226 700	245 800	52 800
Melk og storfe, 35 årskyr	198 400	233 800	233 100	256 000	57 600
Melk og storfe, 20 årskyr Østl. flatbygder	178 900	209 700	215 500	236 300	57 400
Melk og storfe, 16 årskyr Østl andre bygder	168 300	196 600	201 300	221 600	53 300
Melk og storfe, 30 årskyr Jæren m.m.	199 500	238 600	239 900	266 500	67 000
Melk og storfe, 18 årskyr Agder/Rogaland	164 400	188 100	192 700	214 100	49 700
Melk og storfe, 18 årskyr Vestlandet	179 200	208 400	213 300	235 000	55 800
Melk og storfe, 19 årskyr Trøndelag	184 600	215 900	222 300	242 700	58 100
Melk og storfe, 17 årskyr Nord-Norge	185 700	213 200	212 500	230 600	44 900
Korn, 234 daa, Østlandet	148 600	178 500	204 700	159 600	11 000
Korn, 659 daa, Østlandet	000 000	000 000	436 500	380 900	45 500
Korn og korn/svin, Trøndelag	236 000	312 600	346 200	345 500	109 500
Sau. 103 vinterfôra, Vestlandet	106 000	134 200	156 800	171 400	65 400
Sau. 146 vinterfôra, N-Norge	199 800	245 400	286 100	308 200	108 400
Sau. 205 vinterfôra, landet	000 000	000 700	276 900	295 000	110 600

4. Justeringsforhandlinger høsten 2008

På bakgrunn av den ekstraordinære og usikre situasjonen på verdensmarkedet, er partene enige om å ta opp justeringsforhandlinger høsten 2008 med sikte på full inndekning, dersom prisendringene for gjødsel og kraftfôr gir en samlet kostnadsøkning som tilsvarer 2 pst., tilsv- arende om lag 125 mill. kroner utover forutsetningene i tabell 3.1, og samtidig også korrigert for utslagene av selve avtalen. Budsjettnemnda for jordbruket gis i oppdrag å avgi rapport om prisutviklingen, basert på oppdaterte data, innen 15. november. Dersom det er grunnlag for justering, skal det i sin helhet skje i form av målprisøkninger med virkning for 2009.

5. Pris- og markedsordninger for kjøtt og egg

Partene er enige om at det fra 01.01.09 ikke lenger skal kunne gjennomføres markeds- regulerende tiltak (avsetningstiltak) for sau, purke og rånekjøtt, finansiert med omsetningsavgift. Omsetningsavgiften skal fra det tidspunktet ikke settes høyere enn kostnadene ved å finansiere opplysningsvirksomhet og faglige tiltak. De kvanta dette omfatter vil da ikke lenger nyte godt av målpris- og markedsreguleringen, og kan dermed tas ut av AMS som notifiseres til WTO fra og med 2009.

Partene er videre enige om å sette ned en arbeidsgruppe med bred representasjon. Arbeidsgruppen skal, med en bred tilnærming, utrede mulige endringer i markedsordningene

for kjøtt og egg. Utredningen skal ha en mer fleksibel prisdannelse og redusert AMS som siktemål, samtidig som det skal gjøres en nøye avveining i forhold til behov og muligheter for tiltak som kan bidra til stabilitet i prisdannelsen i gitte situasjoner. Det skal også vurderes hvordan ulike løsningsmodeller vil påvirke forutsetningene for og gjennomføringen av jordbruksavtalen og -forhandlingene, samt bidra til å gjennomføre landbrukspolitikken i tråd med vedtatte mål og retningslinjer. Endringer i markedsordningene må kunne gjennomføres fra 01.07.09, slik at Norges forpliktelser iht. WTO-avtalen overholdes.

Partene er enige om å drøfte mandatet for arbeidet nærmere og slik at arbeidsgruppen kan bli nedsatt i månedsskiftet august/september.

6. Næringsmiddelindustrien

Partene har lagt til grunn at næringsmiddelindustriens konkurransekraft ikke svekkes som følge av avtalen.

Det har vært uvanlige og betydelige prisvariasjoner internasjonalt i 2007 og så langt i 2008, og som har vesentlig betydning for dimensjonering av virkemiddelbruken på dette området. Dette gjelder særlig for meierivarer. Situasjonen framover er også preget av usikkerhet når det gjelder den videre prisutviklingen.

Bevilgningen til RÅK-ordningen (post 70.12) for 2008 og 2009 er dimensjonert ut fra de endringer som følger av prisøkninger for norske jordbruksvarer fra 01.07.08 og 01.01.09, inkl. anslag for mulig inndekning av kostnadsøkninger i jordbruket gjennom justeringsforhandlinger, jf. kapittel 4. Det er også tatt hensyn til satsfastsettingen i prisutjevningsordningen for melk, jf. kapittel 11. Bevilgningen er videre dimensjonert ut fra anslag for videre prisutvikling internasjonalt, samt under hensyn til virkninger som følge av mulige svingninger i valutakurser.

Post 70.12 økes med 13 mill. kroner for 2008 ved disponering av innsparte midler, og er tilpasset målprisøkninger og innsparinger ved gjeldende satser. For 2009 økes bevilgningen med 55 mill. kroner.

7. Skadefondet for landbruksproduksjon

Partene er enige om å tilføre fondet 45,5 mill. kroner i 2008 gjennom en omdisponering av de overførte ubenyttede midlene fra 2007. Videre settes bevilgningen i 2009 til 30,0 mill. kroner. Partene er enige om at frukt og bær defineres som ulike vekstgrupper i forbindelse med beregning av erstatning for klimabetingede avlingsskader, men at disse produksjonene fortsatt er samme vekstgruppe ved beregning av produksjonstilskudd.

Maksimalbeløpet for erstatning per vekstgruppe opprettholdes på 500 000 kroner, og partene legger til grunn at behov for sikkerhet ut over dette må dekkes gjennom private forsikringsordninger.

For å sikre at erstatningsordningen fungerer i samsvar med forutsetningene er partene enige om at det fram til forhandlingene i 2009 foretas en gjennomgang av dagens beregningsmetoder, og at det utredes alternative metoder for prisforutsetninger, særlig innenfor grøntproduksjonene. Dette gjelder først og fremst prisforutsetningene, som legges til grunn, f.eks. avhengig av om produktene går til industri eller ferskkonsum.

Partene er også enige om å utrede en midlertidig ordning som kan gi epleprodusenter som får store avlingsskader forårsaket av rognebærmøll, en økonomisk sikkerhet inntil det er tilgjengelige metoder eller midler som kan gi en tilfredsstillende beskyttelse mot slike angrep. Den midlertidige ordningen skal være utredet innen jordbruksoppgjøret 2009 og den forutsettes finansiert over Skadefondet for landbruksproduksjon. Partene er enige om at erstatningsordningen for klimabetingede skader i planteproduksjon for øvrig ikke åpnes for å erstatte for kvalitetsforringelse.

8. Næringsutvikling og miljøtiltak

Partene er enige om at Landbrukets utviklingsfond tilføres 56,5 mill. kroner gjennom omdisponering av ledige midler i 2008, og at bevilgningen til fondet økes med 25 mill. kroner i 2009. Partene er enige om at innvilgningsrammen øker til 1 013 mill. kroner i 2009.

Strategien ”Ta landet i bruk!” skal legges til grunn for bruk av midlene. Innvilgingsramme for LUF 2008 og 2009 framgår av tabell 8.1

Tabell 8.1 Innvilgingsramme for LUF 2008 og 2009, mill. kroner

Ordninger	2008	2009
Overføring til Samisk utviklingsfond (SUF)	2	2
Fylkesvise bygdeutviklingsmidler 1)	380	400
Sentrale bygdeutviklingsmidler 2)	27	21
Utviklingsprogram for geiteholdet 3)	16	15
Andre utviklingstiltak i landbruket 4)	4	4,5
KIL		6
KSL Matmerk 5)	42	38
E-sporing, fagpiloter		3
Verdiskapingsprogram for matproduksjon	67	67
Grønt reiseliv	23	18
Innlandsfisk	4	4
Bioenergi og skogbruk	190	193
Informasjons- og utviklingstiltak, miljø	10	9
Morsa/Vestre Vansjø		1
SMIL	130	125
Verdensarv	3	3
Forvaltning av utvalgte kulturlandskap		5
Klima	4	6
Beiteprosjekt		5,5
Utviklingstiltak innen økologisk landbruk 5)	43	41
Forskning	44,5	46
Sum LUF, ekskl. rentestøtte	989,5	1 013

1) 10 mill. kroner øremerkes i 2009 til et investeringsprogram i eggsektoren, og finansieres med tilbakebetalte reguleringsmidler

2) De sentrale BU-midlene avsettes som ramme som fordeles i eget møte mellom avtalepartene, øremerket 2 mill. kroner til "Inn på tunet", 1 mill. kroner til konfliktforebyggende tiltak reindrift jordbruk

3) 2008: 11,6 mill. kroner til Friskere geiter, 0,4 mill. kroner til seminstasjon geit, 4 mill. kroner til kompensasjon av bortfall av produksjonstilskudd og avløsertilskudd ferie og fritid

2009: 11 mill. kroner til Friskere geiter, 4 mill. kroner til kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd og avløsertilskudd ferie og fritid

4) 2 mill. kroner til setersatsing, 2,5 mill. kroner til beiteskader gås

5) 2 mill. kroner overføres fra utviklingsmidler økologisk og øremerkes generisk markedsføring økologisk mat

Overføring til Samisk utviklingsfond (SUF)

Partene er enige om å overføre 2 mill. kroner til SUF i 2009. Det forutsettes et tett samarbeid mellom SUF, Innovasjon Norge og fylkesmennene i Finnmark og Troms for å få best mulig effekt av midlene til næringsutvikling i disse fylkene. Sametinget må i forkant av forhandlingene 2009 legge fram en rapport om bruken av midlene og Innovasjon Norge og fylkesmennene må rapportere om utviklingen i samarbeidet og samspillet med øvrige virkemidler.

Fylkesvise bygdeutviklingsmidler

Partene er enige om at rammen for de fylkesvise BU-midlene økes med 20 til 400 mill. kroner, inkl. investeringsprogram i eggsektoren. Partene er videre enige om at den øvre grensen for tildeling av investeringsmidler økes fra 600 000 til 750 000 kroner, og at utlånsrammen for lån med rentestøtte videreføres med 700 mill. kroner i 2009. Det skal ikke være noen nedre grense for størrelsen på søknader eller støttebeløp, for de fylkesvise BU- midlene.

Partene legger til grunn at de fylkesvise BU-midlene har to hovedmål. Målet med å støtte investeringer i det tradisjonelle landbruket er å opprettholde et variert landbruk i hele landet

gjennom å bidra til oppgraderinger og moderniseringer av driftsapparatet. Målet med å støtte utvikling av nye næringer er å benytte alle landbrukseiendommens ressurser til lønnsom verdiskaping. Det igangsettes en evaluering av de fylkesvise BU-midlene i 2008.

Partene er enige om at ansvaret for å yte støtte til gjennomføring av etterutdanningskurs for bønder legges til fylkesmannen, og aktiviteten må prioriteres innenfor den andelen av de fylkesvise BU-midlene som fylkesmannen forvalter. Andelen av midlene som brukes til utrednings- og tilretteleggingstiltak viderføres på samme nivå som i 2008. Omleggingen gjør det nødvendig å supplere de regionale strategiene for næringsutvikling på dette området.

Partene er enige om at EVL-fondet avvikles i løpet av 2008/2009, og eventuelle restmidler overføres LUF.

Investeringsprogram for eggsektoren

Partene er enige om å avsette 10 mill. kroner, finansiert av tilbakebetalte reguleringsmidler, til et investeringsprogram for eggsektoren. Dette for å bidra til en smidig overgang ved innføring av forbud mot hold av verpehøns i tradisjonelle bur. Investeringsprogrammet skal omfatte både konvensjonell drift og omlegging til økologisk drift. Midlene skal forvaltes sammen med de fylkesvise BU-midlene, etter retningslinjer fastsatt av avtalepartene.

Landbruks- og matdepartementet vil endre forskriften slik at det blir forbud mot innsett av høner i tradisjonelle bur fra 01.07.11 og slik at alle verpehøns må holdes i bur som tilfredsstiller de nye kravene innen 31.12.12.

Partene er på dette grunnlaget enige om at aktørene i markedet har ansvar for at overgang til de nye bestemmelsene blir gjennomført på en smidig måte.

Sentrale bygdeutviklingsmidler

Partene er enige om at rammen for de sentrale BU-midlene i 2009 blir 21 mill. kroner. Det øremerkes 2 mill. kroner til ”Inn på tunet”-aktiviteter, og 1 mill. kroner til konflikt- forebyggende tiltak mellom reindrift og jordbruk. Partene er enige om fortsatt å arbeide aktivt for å styrke samarbeidet med andre fagsektorer.

Partene er enige om at fordelingen av halvparten av disse midlene gjøres i et separat møte mellom avtalepartene høsten 2008, etter tilsvarende praksis som i 2007.

Utviklingstiltak for geit

Partene er enige om å sette av 15 mill. kroner til utviklingstiltak for geit, fordelt med 11 mill. kroner til ”Friskere geiter”, og 4 mill. kroner til kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd og avløsertilskudd ferie og fritid.

Stiftelsen KSL Matmerk

Partene er enige om at bevilgingen til KSL Matmerk videreføres på tilsvarende nivå som for 2008. I tillegg overføres 2 mill. kroner fra de økologiske utviklingsmidlene, som øremerkes til arbeid med generisk markedsføring om økologisk mat. Ansvaret for tilskuddsordningen Kompetanseutvikling i landbruket (KIL) ligger fremdeles hos KSL Matmerk.

Partene er enige om at vellykket etablering av et nytt kvalitetsmerke for norsk mat forutsetter oppslutning og eierskap, og herunder finansiering fra merkebrukerne. Finansieringen må foretas utenom rammen av jordbruksavtalen, men det kan være aktuelt å vurdere delvis felles finansiering med omsetningsavgiftsmidler. Det legges opp til å drøfte finansieringen av et nytt kvalitetsmerke når planleggingen er kommet lenger, og tilslutningen fra aktørene er klarlagt.

E-sporing, fagpiloter

Partene er enige om å sette av 3 mill. kroner til medfinansiering av utviklings- og administrasjonsoppgaver knyttet til arbeidet med pilotprosjektene. Målet er å etablere en nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon i matproduksjonskjeden innen utgangen av 2010.

Landbruks- og matdepartementet vil søke å finansiere enkelte deler av kostnadene i pilotene i 2009 fra statsbudsjettet. Videre vil det vil bli søkt om finansiering fra Fondet for forskningsmidler.

Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon

Partene er enige om å videreføre bevilgningen til programmet med 67 mill. kroner i 2009. Det skal legges vekt på dokumentasjon og synliggjøring av verdiskaping hos primærprodusentene. Partene er enige om å ha en dialog om den evalueringen av programmet som nå skal gjennomføres.

Grønt reiseliv

Partene er enige om en satsing på 18 mill. kroner i 2009. Utviklingsprogrammet må markedsføres på en måte som bedrer pågangen av relevante prosjektsøknader. Selv om rammen for 2009 er lavere enn i 2008, vil det ikke bety noen reell reduksjon i aktivitet ettersom ubenyttede midler fra tidligere år er overførbare.

Utviklingsprogram for innlandsfiske

Utviklingsprogrammet for innlandsfiske er et femårig program, og partene er enige om å videreføre programmet med 4 mill. kroner i 2009. Utviklingsprogrammet skal vektlegge næringsfiske, innlandsfiskeoppdrett og fisketurisme.

Skogbruk og bioenergi

Partene er enige om å øke bevilgningen til skogbruk og bioenergi med 3 mill. kroner til 193 mill. kroner i 2009. Økningen rettes mot klimarelaterte tiltak. Fordelingen av xxxxxxx vil skje på bakgrunn av et eget drøftingsmøte mellom avtalepartene høsten 2008.

Beiteprosjekt

Det er enighet om å etablere et nytt prosjekt med arbeidstittel ”Beiteprosjektet”. Partene er enige om å avsette 5,5 mill. kroner til prosjektet. Prosjektets målsetting skal være å få til en kartlegging av årsaker til tap av sau på beite, og et bedre sauehold med mindre tap av dyr på beite. Kartleggingen skal omfatte tap relatert til rovvilt, alveld, flåttbårne infeksjoner og andre bakterielle sykdomsårsaker. Prosjektet er innenfor kategorien forebyggende tiltak mot rovviltskader, som også kan søkes finansiert med midler fra Miljøverndepartementet.

Prosjektet skal på landsplan ledes av en partssammensatt gruppe.

Disponering av tilbakebetalte reguleringsmidler

Partene er enige om at 8,5 mill. kroner av tilbakebetalte reguleringsmidler tilføres LUF i 2008. 5,5 mill. kroner disponeres slik det fremgår av tabell 8.2. I tillegg blir det i 2009 disponert 10 mill. kroner til investeringsprogram for eggsektoren som forvaltes sammen med de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene, og dermed er synliggjort i tabell 8.1 foran.

Tabell 8.2 Tilbakebetalte reguleringsmidler disponert i 2008 og 2009, mill. kroner

Tiltak	2008	2009
Nasjonalt program for landbruksbygg og kulturlandskap	2,0	2,0
Program for rekruttering/likestilling	2,0
Utviklingsprogram for frukt og grønt	25,0	2,5
Energi i veksthusnæringen		1,0
SUM	29,0	5,5*

*I tillegg kommer 10 mill. kroner til investeringsprogram for eggsektoren som er synliggjort i tabell 8.1.

Energi i veksthusnæringen

Partene er enige om å avsette 1 mill. kroner per år i tre år til prosjektet ”Spesialrådgivning energi i veksthusnæringen”. Landbruks- og matdepartementet tar initiativ til å nedsette en styringsgruppe for prosjektet. Norsk Gartnerforbund får i oppgave å utforme utkast til mandat for og organisering av prosjektet.

Øvrige prosjekter

Partene er enige om å avsette 2 mill. kroner til andre år av nasjonalt program for landbruksbygg og kulturlandskap, 2 mill. kroner til andre år av satsingen på frukt og bær/kulturlandskap/reiseliv på Vestlandet og 0,5 mill. kroner til videre utredning av epler til industriell foredling, jf. kapittel 13.

Klima og energi

Partene er enige om at norsk landbruk må ha en langsiktig og offensiv strategi for å tilpasse jordbruket til klimautfordringene, basert på et organisert samarbeid mellom Landbruks- og matdepartementet og næringsorganisasjonene over 10–15 år.

Partene er enige om følgende langsiktige målsettinger:

- En vesentlig reduksjon av ordinær høstpløying innen 2020.

- En vesentlig forbedret utnytting av husdyrgjødsel innen 2020.

- En reduksjon av metan fra drøvtyggende husdyr kombinert med økt karbonbinding ved lagring av karbon i jord.

- Stimulere til vedvarende høy tilvekst og stort netto opptak av karbon i skog, og legge til rette for en økning av bioenergi fra skogen og fra jordbruksavfall.

Vel 40 pst. av åkerarealet høstpløyes ikke i dag, og det gis tilskudd for å unnlate å pløye om høsten. En ytterligere reduksjon av høstpløyingen vil redusere utslippene av CO2, og det vil samtidig kunne redusere utvasking av nitrogen, slik at lystgasstapet kan bli redusert. Økt areal i stubb om vinteren vil også ha positiv effekt på erosjon, og dermed kunne bidra til bedre vannkvalitet. Partene er enige om at andelen åkerareal i stubb om vinteren bør økes vesentlig gjennom de virkemidlene som i dag brukes. Dette innebærer en økt vektlegging på informasjons- og veiledningstiltak for å få til en nødvendig holdningsendring. Det skal tas

hensyn til de helhetlige agronomiske og miljømessige utfordringer som en slik omlegging medfører.

Ammoniakk slippes ut ved dårlig utnytting av husdyrgjødsel, og det øker behovet for bruk av mineralgjødsel. Partene er enige om at utnyttingen av husdyrgjødsla bør bedres vesentlig gjennom metoder som gir lave utslipp, basert på eksisterende og ny teknologi.

Det kan også være mulig å redusere utslippene av klimagasser fra drøvtyggere. Dette er tiltak som bør sees i sammenheng med økt binding av karbon i matjord ved produksjon av husdyras fôr. Partene er enige om å forsterke FoU- satsingen på området, og å teste ut tiltak og virkemidler som gir klimaeffekt og som samtidig har en god helhetlig miljø- og produksjonsprofil.

Partene er enige om å satse videre på skogbruk for å stimulere skogens positive klimaeffekt. I tillegg er partene enige om å satse videre på bioenergi for å få til en økning av bioenergi fra skog og jordbruksavfall.

Partene er enige om å komme tilbake til en mer detaljert oppfølging og kvantifisering av klimasatsingen i neste års jordbruksforhandlinger, herunder kvantifisering av målet om reduksjon av høstpløying.

Partene er enige om å avsette 6 mill. kroner til nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak for 2009.

Partene er enige om å avsette 5 mill. kroner til pilotprosjektet miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel for inneværende års søknadsomgang. Partene er videre enige om å utvide prosjektet med 3 mill. kroner for neste års sesong og med utbetaling i 2010. Den økte avsetningen skal gå til å utvide prøveområdet i Rogaland, samt til å starte opp pilotprosjekt i Sogn og Fjordane.

Samlet avsetning til arbeidet med klimatiltak blir 15,5 mill. kroner for 2009, jf. tabell 8.3.

Tabell 8.3 Virkemiddelpakke for økt klimasatsing i mill. kroner
Ekstra klimasatsing	2009
Utviklingsprogrammet for klimatiltak	6,0
Pilotprosjekt miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel	5,0
Økt satsing på skogbruk og bioenergi	3,0
Forskningsmidler over jordbruksavtalen	1,5
Sum	15,5

Regionale miljøprogram

Partene er enige om å avsette 390 mill. kroner til regionale miljøprogram for 2008 med utbetaling i 2009, og med samme fordeling som inneværende år. Partene er videre enige om at rullering av de regionale miljøprogrammene gjennomføres i henhold til forslag fra Statens landbruksforvaltning. Fylkenes planleggingsramme for rulleringen settes til 400 mill. kroner. Fordeling av rammen framgår av tabell 8.4.

Tabell 8.4 Fylkesvis fordeling av rammen til regionale miljøprogram for 2009 med utbetaling 2010

Fylker	Mill. kr	Fylker	Mill. kr
Østfold 1)	34,0	Rogaland	24,0
Akershus 2)	45,0	Hordaland	19,4
Hedmark	42,0	Sogn og Fjordane	24,0
Oppland	53,3	Møre og Romsdal	17,7
Buskerud	21,9	Sør-Trøndelag	24,0
Vestfold	16,9	Nord-Trøndelag	26,4
Telemark	11,6	Nordland	17,7
Aust-Agder	3,7	Troms	9,3
Vest-Agder	6,0	Finnmark	3,1
		Sum post 74.19	400,0

1) Hvorav minimum 5,9 mill. kroner til Morsa-prosjektet

2) Hvorav minimum 1,7 mill. kroner til Morsa-prosjektet

Endelig avsetning til de regionale miljøprogrammene for 2009 med utbetaling i 2010, fastsettes i jordbruksoppgjøret i 2009.

Utvalgte kulturlandskap

Partene er enige om å avsette 5 mill. kroner over Landbrukets utviklingsfond til ordningen utvalgte kulturlandskap. Det forutsettes samtidig at Miljøverndepartementet samfinansierer ordningen innenfor rammen av de årlige budsjetter. Næringsorganisasjonene skal høres før departementene vedtar endelig utvelgelse av de 20 områdene.

Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL)

Partene er enige om å avsette 125 mill. kroner for 2009. Innenfor rammen avsettes det 1,05 mill. kroner til en evaluering av ordningen.

Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler

Det settes av 11 mill. kroner til handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler for 2009. Partene er enige om at plantevern er et viktig forskningstema for forskningsmidlene over jordbruksavtalen.

Informasjons- og utviklingsmidler

Partene er enige om å avsette 9 mill. kroner til ordningen, samt at delprosjektet Vestre Vansjø tilføres 1 mill. kroner for 2009. Avsetningen til informasjons- og utviklingstiltaksmidler fordeles i eget møte mellom partene høsten 2008. Kulturlandskap og vannmiljø er prioriterte tema.

Verdensarv

Landbruket og landbrukets kulturlandskap er en viktig del av verdiene som ligger i verdensarvområdene Vegaøyene og Geirangerfjorden/Nærøyfjorden. Partene er enige om å videreføre satsingen med 3 mill. kroner i året i 2 år til. Prosjektet evalueres i forkant av jordbruksforhandlingene 2010, slik at partene kan ta stilling til eventuell videre oppfølging. Satsingen sees i sammenheng med Miljøverndepartementets og Kommunal- og regionaldepartementets tiltak i verdensarvområdene, og bevilgningen fra jordbruksavtalen gjøres ut fra en forutsetning om at Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet viderefører sin satsing i verdensarvområdene.

Bevaringsverdige storferaser

Partene er enige om å heve satsen til 1 300 kroner per dyr for bevaringsverdige storferaser.

Beitearealer for gjess

Partene er enige om å øke avsetningen til ordningen med 0,5 mill. kroner til 2,5 mill. kroner.

Forskning

Partene er enige om å avsette 46 mill. kroner til forskningsmidler over jordbruksavtalen. Forskning på økologisk jordbruk, plantevern og klima er spesielt prioriterte forskningsoppgaver. Partene viser for øvrig til Landbruks- og matdepartementets handlingsplan for mat- og landbruksforskning, hvor forskningsbehov for primærjordbruket er beskrevet.

Partene vil peke på behovet for å opprettholde utdanning og forskning innen land- bruksteknikk. Partene vil følge opp dette på egnet måte i etterkant av forhandlingene.

9. Økologisk produksjon og forbruk

Partene er enige om en samlet økning i satsingen på økologisk jordbruk som utgjør ca. 56 mill. kroner, inkl. en planlagt kampanje for økologisk kornproduksjon i 2011 og 2012 med 30 mill. kroner.

Ved forrige års jordbruksavtale ble det gjort en rekke større endringer i areal- og husdyr- tilskuddene til økologisk drift. Partene legger vekt på videreføring og stabilitet i de tilskuddsordningene som er etablert.

Det er nå en betydelig vekst i markedet og økt etterspørsel etter økologiske produkter. Partene mener derfor at det ligger til rette for at omsetningsaktørene i større grad enn tidligere, bør kunne dekke sine eventuelle merkostnader i markedet gjennom økte priser.

Økologisk kornproduksjon

Partene er enige om at det er nødvendig å prioritere økologisk kornproduksjon spesielt i årets avtale.

Partene er enige om å øke tilskuddssatsen for grønngjødsling med 137 kroner til 500 kroner per dekar. Ved omlegging til kornproduksjon gir grønngjødsling i andre karensår rett til grønngjødslingstilskudd. Partene er videre enige om at det gis arealtilskudd tilsvarende økologisk korn til arealer for krossing av korn.

Det er enighet om å bruke inntil 30 mill. kroner til en tidsavgrenset kampanje som annonseres i 2008, for å øke den økologiske kornproduksjonen. Xxxxxxx kommer til utbetaling og fordeles mellom årene 2011 og 2012, som et tilskudd på om lag 100 kroner per dekar for alt korn til modning. Tilskuddet kommer som et tillegg til ordinære arealtilskudd til økologisk kornproduksjon.

I tilknytning til kampanjen etableres det en forsterket veilednings- og informasjonssatsing med basis i allerede igangværende prosjekter som SLF støtter. Partene er enige om at tilrettelegging for et mer utstrakt samarbeid mellom produsenter med tanke på utveksling av husdyrgjødsel skal prioriteres. Dette vil over tid redusere behovet for grønngjødsling.

Partene er enige om å øke prisnedskrivingstilskuddet til økologisk korn med 20 øre, til en nedskrivingssats på 80 øre. Det innføres også å en differensiering av prisnedskrivingssatsene for erter og oljefrø/bønner, med et tilskudd for økologisk vare på hhv. 250 og 110 øre per kg.

Premieringsordningen for kjøtt

Partene er enige om å videreføre premieringsordningen for kjøtt med følgende endringer i innretningen

- Bedrifter som allerede er inne i ordningen, kan maksimalt motta støtte ut 2010 for de kjøttslag de er inne i ordningen med.

- Nye bedrifter i ordningen gis fra 1. januar 2009 rett til å motta salgspremie i tre år til kjøttslag det er markedsmessig stort behov for. Eksisterende bedrifter i ordningen som utvider med nye kjøttslag det er markedsmessig stort behov for, kan motta støtte i inntil 3 år for disse kjøttslagene.

- Salgspremien settes til:

- 4 kroner per kg ved salg av stykket, skåret eller foredlet vare av storfe, småfe, svin og fjørfe.

- Salgspremien for helt, halvt og ¼ slakt utgår.

Andre produksjonsrettede tiltak

Partene er enige om å øke satsene for økologiske husdyr med:

- Melkeku og ammeku: 50 kroner per dyr i alle soner.

- Xxxxx xxxxxx: 15 kroner per dyr i alle soner.

- Sau over ett år: 20 kroner per dyr i alle soner.

- Økologisk lammeslakt: 21 kroner per dyr.

Partene er enige om å utvide kvoterammen for økologisk kumelk med 4 mill. liter for kvoteåret 2009/2010, til fordeling til økologiske bruk gjennom den statlige salgsordningen. Det åpnes i tillegg for nyetablering av økologiske melkeproduksjonsbruk, jf. kapittel 11.

Partene er enige om at satsen for avløsertilskudd ved ferie og fritid for økologiske slaktekyllingsprodusenter settes til 4 ganger satsen for konvensjonell produksjon.

Utviklingsmidler og forskning

Partene er enige om å videreføre posten til utviklingstiltak. Av rammen på 43 mill. kroner overføres 2 mill. kroner til bevilgningen over LUF til KSL Matmerk, øremerket generisk markedsføring. Partene er enige om at tiltak rettet mot å øke primærproduksjon skal prioriteres. Veiledningsinnsats knyttet til kornkampanjen skal prioriteres innenfor posten. Videre skal finansiering av prosjektet ”Økoløft i kommuner” videreføres med 5 mill. kroner.

Partene er enige om at det er behov for forsterket forskningsinnsats, og at problemstillinger som er relevante for økologisk produksjon og forbruk skal prioriteres innenfor rammen av forskningsmidlene, jf. kapittel 8.

10. Korn, kraftfôr og mel

Partene er enige om en økning i målprisene for korn, erter og oljevekster på 20 øre per kg fra

01.07.08. Sats for tilskudd matkorn videreføres uendret. Målprisen på proteinråvarer til kraftfôr økes tilsvarende prisøkningen på korn slik at konkurranseforholdet opprettholdes. Dette gir et økt prisutjevningsbeløp på soyamel på 33 øre per kg.

Partene er videre enige om en økning i bevilgningen til fraktordningene på 9 mill. kroner, fordelt på 5 mill. kroner på mellomfrakt korn og 4 mill. kroner på stedfrakt kraftfôr.

Partene er enige om å redusere prisnedskrivningstilskuddet for korn, oljefrø og fôrerter med 6 øre per kg. Prisnedskrivningstilskuddet for økologisk korn økes med 20 til 80 øre per kg.

For omtale av tiltak for å øke produksjonen av økologisk korn, se kapittel 9. Partene er enige om at falltallsgrensene for korn ikke endres.

11. Melk

Leie av kvoter

For å øke fleksibiliteten i kvoteordningen for melk er partene enige om at det innføres mulighet for leie av melkekvote for enkeltbruk, opp til kvotetakene, dvs. 400 000 liter for kumelk og 200 000 liter for geitmelk. Leie av kvoter må foregå innenfor fylket/omsetningsregionen. Det vil ikke være antalls- og avstandsbegrensinger knyttet til ordningen.

Gitt begrensingene som er beskrevet ovenfor, kan eier av landbrukseiendom med melkekvote leie kvote. Eier av landbrukseiendom med aktiv kvote kan leie ut kvote. Kvoteleieprisen reguleres ikke. Minimumsperiode for avtale om kvoteleie settes til fem år. Leieavtalene godkjennes av Statens landbruksforvaltning, og har virkning fra påfølgende kvoteår. Forslaget innebærer videre at det ikke skal være restriksjoner på hvor stor mengde kvote som kan leies/leies ut, eller hvor mange produsenter det kan leies av/leies til. Det tas sikte på at leieavtaler for kumelk kan inngås med virkning fra kvoteåret som starter 01.03.09. Leieavtaler for geitmelkkvoter kan inngås med virkning fra kvoteåret som startet 01.01.10.

Partene vil videreføre regelverket for maksimal kvote for henholdsvis enkeltbruk og samdrifter, samt antalls- og avstandsbegrensningen for samdrifter.

Nyetablering

For ytterligere å øke fleksibiliteten i kvoteordningen for melk er partene enige om å innføre en ordning for nyetablering. Ordningen vil gjelde både konvensjonelle og økologiske søkere og det avsettes 5 mill. liter kumelkkvote. Kvoten må kjøpes til statens pris, og settes til maksimum 150 000 liter per søker. SLF behandler søknadene i samråd med fylkesmennene og Innovasjon Norge. Kvoten blir prioritert til landbrukseiendommer som ligger i næringssvake og rovdyrutsatte områder, og til søkere under 35 år.

Fordeling av utvidet økologisk kvote

Partene er videre enige om at kvoterammen for kumelk utvides med 4 mill. liter i 2009. Disse kvotene selges til prisen ved statlig omsetning og fordeles til økologiske bruk gjennom den statlige salgsordningen (jf. kapittel 9).

Finnmarkskvote

Partene er enige om å avsette en kvoteramme på 1 mill. liter kumelkkvote til melkeproduksjonen i Finnmark, som vil inngå i den ordinære statlige salgsrunden for kvoteåret 2009/2010. Kvoterammen oppfylles ved å omfordele statens oppkjøpte kumelkkvoter fra landets øvrige fylker/omsetningsregioner. Inndragningen av kvoter blir gjennomført ved prosentvis likt bidrag fra alle øvrige fylker/ omsetningsregioner. Ved etterspørselsoverskudd i Finnmark i salgsrunden for kvoteåret 2009/2010 skal alle kvotekjøpere få kjøpt lik kvotestørrelse begrenset oppad til 5 000 liter. For øvrig skal fordeling av kvote mellom kjøpere foretas iht. forskrift om kvoteordningen for melk § 19, om fordeling av kvote ved statlig salg.

Omsetningsregion Akershus, Oslo, Vestfold og Østfold

Partene er enige om at omsetningsregionen som består av fylkene Akershus, Oslo, Vestfold og Østfold splittes i tre regioner, hvor Akershus og Oslo utgjør én region og Vestfold og Østfold hver sin region.

Kombinasjonsbruk – ku og geit

I § 8 i forskrift om kvoteordningen for melk heter det at ”Ved konvertering skal det benyttes forholdstall mellom geitmelkkvote og kumelkkvote på 1:2”. Partene er enige om å endre forholdstallet til 1:1 for kombinasjonsbruk med ku og geit som ligger innenfor satsnings- områdene for geitmelkproduksjon. Konverteringen kan likevel ikke føre til at landbrukseiendommens kvote overstiger 200 000 liter geitmelkkvote.

Sommersamarbeid

Partene er enige om at dagens regelverk for sommersamarbeid, kan gi uheldige tilpasninger. Partene er derfor enige om at melkeproduksjon som foregår gjennom samarbeid i beitesesongen, skal oppfylle vilkår for å motta beitetilskudd. Dette settes i verk fra beitesesongen 2009. Ytterligere problemstillinger knyttet til sommersamarbeid skal vurderes i forbindlese med gjennomgangen av regelverket for kvoteordningen for melk, som er varslet til høsten.

Harmonisering av driftstilskudd for samdrifter

I jordbruksforhandlingene i 2004 ble det vedtatt at utmålingsbestemmelsene for driftstilskudd til samdrifter etablert før 01.07.04, over tid skal harmoniseres med satsene for andre typer foretak. Partene er enige om at denne harmoniseringen videreføres.

Prisutjevningsordningen

Målprisen på melk økes med 17 øre per liter fra 01.07.08 og med 20 øre per liter fra 01.01.09. Videre har satsene i prisutjevningsordningen for melk vesentlig betydning for prisutslagene for meierivarer. Satsene fastsettes av Statens landbruksforvaltning (SLF) etter ordinære forvaltningsmessige prosedyrer, men avtalepartene i jordbruksoppgjøret kan gi føringer.

Partene konstaterer at de internasjonale prisene for tørrmelksprodukter har falt kraftig de siste månedene fra de tidligere rekordhøye nivåene. Partene legger derfor til grunn, i motsetning til i høringsforslaget fra SLF, at satsene for tørrmelksprodukter kun endres i samme størrelsesorden som for andre prisgrupper. Partene har ikke øvrige merknader til høringsforslaget. Det vises for øvrig til kapittel 6.

12. Kjøtt

Tiltak for å øke produksjonen av norsk sauekjøtt

Partene er enige om økning i målprisen for sau/lam på 5,00 kroner per kg fra 01.07.08. Foretak som kan motta driftstilskudd for produksjon av melk eller spesialisert kjøttfe er, med dagens regelverk, ikke berettiget driftstilskudd sau. Partene er enige om at alle foretak med sau skal kunne motta støtte for sin produksjon tilsvarende driftstilskudd sau. Dette gjennomføres gjennom et nytt intervall i tilskudd husdyr 1-50 sau over 1 år, som styrkes med midler tilsvarende nåværende driftstilskudd sau, samt en økning ut over dette for å dekke opp alle foretak med sau. Ved en slik innpassing av nåværende driftstilskudd sau i husdyrtilskuddet for sau vil man også oppnå en forenkling av virkemiddelbruken over Jordbruksavtalen.

Partene er også enige om en økning i satsene for hhv. tilskudd husdyr for sau over 1 år, tilskudd husdyr til lammeslakt, beitetilskudd småfe, arealtilskudd grovfôr i sone 5-7, avløsertilskudd ferie/fritid for sau og en reduksjon i bunnfradraget for å styrke økonomien i saueholdet. Satser og intervaller for tilskuddene framgår av fordelingsskjemaet.

Distriktstilskudd gris

For å styrke økonomien i svineholdet i Agder-fylkene utvides distriktstilskuddet for Vestlandet til også å gjelde Vest- og Aust-Agder.

Frakttilskudd kjøtt

Partene er enige om at bevilgningen til innfrakttilskudd kjøtt økes med 1,4 mill. kroner pga. økte transportkostnader. Gjennomsnittlig tilskuddssats for ordningen beregnes av SLF.

Referansepris for fjørfekjøtt

Partene er enige om at referanseprisen på kylling kun skal fastsettes med basis i prisuttaket på engrosnivå i foregående år, beregnet av SLF. Øvre prisgrense for kylling er +10 pst. på referanseprisen. I stedet for oppnådd engrospris kan markedsaktørene rapportere produsentpris til SLF, men markedsaktørene må da gi den nødvendige tilleggsinformasjon slik at SLF kan kalkulere en pris for ferdig slaktet, oppbundet kylling i henhold til det definerte prisgrunnlaget.

13. Frukt, grønt og poteter

Endring av avrensordningen

Partene er enige om at avrensavtalen mellom Statens landbruksforvaltning og HOFF sies opp innen 30.06.08, slik at den utløper 30.06.09, og erstattes av en mindre omfattende avrensordning som hjemles i en ny forskrift for prisnedskrivningstilskudd for potetsprit.

XXXX og øvrige omsetningsledd avtaler et kvantum som gir rett til fastsatt avrenspris, hvert tredje år. Partene er videre enige om å redusere avrensprisen fra 72 til 55 øre per kg, allerede fra sesongen 2008-2009. Dagens todelte prisnedskrivningstilskudd til potetsprit forenkles til én tilskuddssats per liter rektifisert sprit, og reduseres fra 9,50 til 7,80 kroner per liter.

Detaljene i ordningen skal gjennomgås høsten 2008. Partene er enige om å avvikle eksportstøtte for glukose i løpet av femårsperioden 2009-2014.

Epler til industriell foredling

I forbindelse med fjorårets jordbruksoppgjør ble det foretatt en utredning om alternative produksjonsformer og teknologier, markedsmessige forhold og interessen i næringen for produksjon av epler til industriell foredling. Utredningen viser at etterspørselen etter fersk- presset juice øker i markedet og at det er identifisert betalingsvillighet i alle ledd i verdikjeden. Det er likevel behov for ytterligere avklaringer bl.a. knyttet til økonomi og interesse for denne produksjonsformen blant produsenter og industrien. Partene er derfor enige om at det nedsettes et utvalg der produsenter og industri er representert, og der Norges Bondelag leder utvalget. Det avsettes 0,5 mill. kroner til en slik utredning, fra midler avsatt til utviklingsprogrammet for frukt og grønt.

I forhold til jordbrukets forhandlingsutvalgs forslag om tilskudd til etablering/nyplanting av fruktfelt, vil utvalget nedsatt i forbindelse med den videre vurderingen av epler til industriell foredling, også vurdere mulige tilskuddsordninger.

Distrikts- og kvalitetstilskuddet frukt, bær og veksthusgrønnsaker

Partene er enige om å øke distrikts- og kvalitetstilskuddet for frukt, bær og veksthus- grønnsaker med 5 mill. kroner. Dette vil medføre at kvantumsgrensene og maksimalbeløpene vil øke med anslagsvis 20 %.

Harmonisering i satser for arealtilskudd grønnsaker, frukt og bær

Partene er enige om å harmonisere satsene for arealtilskudd grønnsaker, slik at tilskuddet per daa blir det samme i intervallene 0-30 og 31-60 daa. Partene er videre enige om å harmonisere

satsene for arealtilskudd frukt og bær, slik at tilskuddet per daa blir det samme i intervallene 0-30 og 31-40 daa. Dette medfører at satsene økes i øvre intervall, jf. fordelingsskjema.

14. Produksjonstilskudd

Bunnfradrag og toppavgrensing for produksjonstilskudd

Partene er enige om å redusere bunnfradraget fra 4 000 kroner til 3 000 kroner per foretak. Partene er også enige om å videreføre harmoniseringen av tilskuddsutmålingen mellom foretak som har samme produksjonsomfang, men ulik selskapsform. Maksimalbeløpet for tilskudd husdyr økes derfor fra 220 000 til 240 000 kroner for alle foretak, men med unntak av samdrifter som søkte om godkjenning før 01.07.04 og startet opp innen 31.12.05. For disse samdriftene videreføres 250 000 kroner som maksimalbeløp.

Produksjonstilskudd og driftssamarbeid

For å forenkle forvaltningen og oppfølgingen av samarbeidsbestemmelsene i produksjons- tilskuddsforskriften er partene enige om følgende:

- Begrepsbruken i forskriften endres slik at det blir samsvar med de begrepene som er benyttet i husdyrkonsesjonsloven. Det vil særlig gjelde at driftsfelleskap som gir grunnlag for ett produksjonstilskudd omfattes av uttrykket ”økonomiske interesser i samme produksjon”.

- Det utformes en forskriftsbestemmelse om ”omvendt bevisbyrde” slik som i regelverket for husdyrkonsesjon.

Spesialisert storfekjøttproduksjon som egen dyregruppe

Partene er enige om at spesialisert kjøttproduksjon behandles som en egen dyregruppe i tilskuddssystemet. Innføring av egne satser for ammekyr i spesialisert kjøttfeproduksjon åpner for at foretak som driver kumelkproduksjon og som har spesialisert kjøttfeproduksjon, kan få full effekt av strukturinndelingen av satsene i husdyrtilskuddet både for melkekyr og ammekyr. Videre gir en slik endring mulighet for forskjellige nivåer og intervaller for satsene for melkekyr og ammekyr i husdyrtilskuddet.

Foretak med kumelkproduksjon og ammekyr i spesialisert kjøttfeproduksjon, skal kunne motta driftstilskudd for begge produksjoner. Foretak hvor eier er medlem i samdrift, skal kunne motta husdyrtilskudd, driftstilskudd og avløsertilskudd for ammekyr i spesialisert kjøttfeproduksjon.

For å sikre at driftstilskudd, tilskudd husdyr og avløsertilskudd ferie/fritid til ammekyr/spesialisert storfekjøttproduksjon går til slik produksjon, er bare ammekyr av minst 50 pst. kjøttferase tilskuddsberettiget under disse ordningene. Men tilskudd husdyr og avløsertilskudd ferie/fritid kan også gis til andre ammekyr i storfebesetninger uten melkekvote. Satser og intervaller for tilskuddene framgår av fordelingsskjemaet.

Beitetiltak

Partene vektlegger å gi tilskudd til aktivt dyrehold. Partene er derfor enige om å videreføre satsingen på beitetilskuddet gjennom en økning av satsene for både småfe, storfe mm., jf. fordelingsskjemaet.

Avgrensning i produksjonstilskudd for pensjonister

Ved beregning av produksjonstilskudd til enkeltpersonforetak reduseres, med gjeldene regelverk, tilskuddet med 5 000 kroner per år dersom foretakets innehaver er 68-70 år, og med 25 000 kroner per år dersom foretakets eier er over 70 år i utbetalingsåret. For 2008 utgjør denne reduksjonen 23 mill. kroner.

Partene er enige om å redusere avgrensingen i tilskuddet med 5 000 kroner per foretak. Det innebærer at avgrensingen fjernes for enkeltpersonforetak med innehaver 68-70 år, mens den reduseres til 20 000 kroner per foretak hvor innehaver er over 70 år. Pertene tar sikte på å avvikle denne avgrensningen ved forhandlingene i 2009.

Utmåling av produksjonstilskudd storfe ved bruk av Husdyrregisteret

Partene viser til tidligere prosess vedrørende bruk av Husdyrregisteret – storfe, som grunnlag for utbetaling av tilskudd til storfe. Dette ut fra et ønske om å avvikle systemet med telledatoer for registrering av antall tilskuddsberettigede dyr. Dette forutsetter en tilfredsstillende datakvalitet i registeret, som sikrer en forsvarlig økonomiforvaltning i samsvar med statens økonomiregelverk. Partene er enige om å følge tidsplan utarbeidet av Xxxxxxxxxxx og SLF, for utvikling av hhv. en pilot for bruk av Husdyrregisteret og det forvaltningsopplegg for produksjonstilskudd som er nødvendig for bruk av registeret i tilskuddsutmålingen.

Digitale markslagskart (DMK)

Partene er enige om å vurdere hvordan kartgrunnlaget for jordbruksareal skal ajourholdes etter at nytt DMK er utarbeidet for alt jordbruksareal. Partene fastsetter derfor at det av avsetningen på 10 mill. kroner for 2009 benyttes inntil 0,5 mill. kroner til en utredning i samsvar med kapittel 7.11.5 i statens tilbud av 09.05.08.

15. Velferdsordninger

Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Partene er enige om at det er viktig å ha gode ordninger som gjør det mulig at de som driver et landbruksforetak har mulighet til ferie og fritid. Tilskuddssatsene og maksimalbeløpet for ordningen økes derfor med 5 pst. Xxxxx og livkylling gis samme sats som gjess og kalkun.

Endringene av satser og maksimalbeløp gjøres gjeldende allerede for 2008, slik at økningene kommer til utbetaling i 2009. Foretak hvor eier er medlem i samdrift skal kunne motta avløsertilskudd for ammekyr i spesialisert kjøttfeproduksjon. Tilskuddet kan også gis til andre ammekyr i storfebesetninger uten melkekvote.

Tilskudd til avløsning ved sykdom mv.

Partene er enige om å øke maksimal dagsats for tilskudd til avløsning ved sykdom mm. fra 1 030 til 1 130 kroner.

Partene er enige om at SLF skal fastsette retningslinjer for fylkesmannens bruk av dispensasjon i tilfeller hvor det er grunnlag for å tildele mer enn ett tilskudd til avløsning ved sykdom mv. per foretak.

Tilskudd til landbruksvikarordningen

Inneværende år er en overgangsperiode mellom landbruksvikartilbud i kommunal regi og ny landbruksvikarordning drevet av avløserlagene. I 2008 gis det tilskudd over Jordbruksavtalen til begge disse landbruksvikarordningene. Fra og med 2009 gis det ikke lenger tilskudd til kommunale landbruksvikartilbud, men kostnadene med det kommunale tilbudet i 2008 dekkes etterskuddsvis i 2009.

Partene er enige om betydningen av den nye landbruksvikarordningen og at økonomien bør styrkes for å bidra til at avløserlagene deltar i ordningen. Tilskuddet til ordningen økes med 4 mill. kroner, i tillegg oppjusteres egenandelen for bruk av ordningen fra 1 030 til 1 130 kroner. Dette tilsvarer ny maksimal dagsats i tilskudd til avløsning ved sykdom mv.

Tilskudd til tidligpensjonsordningen for jordbrukere

Partene er enige om å fjerne taket på 175 000 kroner i tidligpensjonsordningen. Fjerning av denne inntektsbegrensningen gjennomføres med virkning fra og med inntektsåret 2008.

Partene er enige om at SLF gjennomgår bestemmelsene vedrørende dispensasjon fra avhendingskravet knyttet til landbrukseiendom.

16. Andre politikkområder

Finansiering av opplysningskontorene i landbruket

Avtalepartene er enige om at SLF, i nær dialog med aktørene, foretar en vurdering av ulike finansieringsmodeller for Opplysningskontoret for kjøtt og Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt. Hovedformålet med arbeidet er å finne en finansieringsform som sikrer en effektiv og kritisk bruk av omsetningsavgiftsmidler. Avtalepartene er videre enige om at det i jordbruksavtaleteksten tas inn en formulering der partene forutsetter ”en nøktern og kritisk bruk av midler til opplysningsvirksomhet i lys av de løpende behov for markedsreguleringstiltak”.

Norsk landbruksrådgivning

Partene er enige om å videreføre bevilgningen på 36,4 mill. kroner til Norsk landbruks- rådgivning for 2009. I tillegg tildeles 0,5 mill. kroner for 2008 og 1,5 mill. kroner for 2009 øremerket til gjennomføring av regionale prosesser i forbindelse med overføring av ansvar for teknisk planleggingstjeneste for landbruket, jf. statens tilbud.

Oslo, 16.05.08

Xxx Xxxxxx Xxxx Ole-Xxxxx Xxxxxx Xxxxxx X. Xxxxxxx

JORDBRUKSAVTALE FOR 2008-2009

INNLEDNING

Avtaleverket for jordbruket har til formål å regulere tiltak som er egnet til å fremme fastlagte mål for jordbruket, og som ikke er uttømmende regulert ved lov, stortingsvedtak eller forskrift. I hovedavtalens § 1-2 heter det blant annet at tiltak som nevnt ovenfor skal fastlegges i jordbruksavtaler som inngås for ett eller flere år om gangen, eller i endrings- eller tilleggsavtaler.

Denne jordbruksavtalen er inngått mellom staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. For målpriser gjelder avtalen fra 01.07.2008. Partene har fastsatt endringer i målpris fra hhv. 01.07.08 og 01.01.09. For det samlede bevilgningsnivå, over kap. 1150 og kap. 4150, gjelder avtalen kalenderåret 2009. Partene kan imidlertid bestemme tilpasninger i bevilgninger og satser inneværende år innenfor den samlede bevilgningsrammen. Avtalen blir lagt fram for Stortinget i vårsesjonen, og gjelder med forbehold om Stortingets godkjenning. Budsjettmessige konsekvenser av avtalen for 2009 er vist i vedlegg.

For overslagsbevilgningene (post 73) vil bevilgningsbehovet tilpasses de avtalte satser, faktiske volumendringer, og for noen poster verdensmarkedets priser. For de overførbare bevilgningene (post 70, 74, 77 og 78) er bevilgningene styrende, og Landbruks- og matdepartementet kan etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, justere de avtalte satser for å holde forbruket innenfor bevilgningen.

Det ligger til grunn i avtalen at importvernet skal praktiseres slik det framgår av sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 12. mai 1995 (jf. St.prp. nr. 61 (1994-95), vedlegg 2). Endringer i importbestemmelsene er gjenstand for drøfting mellom jordbruksorganisasjonene og staten, og kan følges opp i henhold til Hovedavtalens § 2-2 og 2-4.

Forskriften for de enkelte tilskuddsordningene / reguleringer fastsettes av Landbruks- og matdepartementet etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

For avtaleåret 2008-2009 vises det til pkt. 4 justeringsforhandlinger høsten 2008 i Sluttproto-kollen fra forhandlingsmøtet 16.05.08.

PRISBESTEMMELSER

1.1 Generelle bestemmelser

Bestemmelsene i kapittel 2.1 gjelder dersom ikke annet er nevnt under de enkelte sektorer i kapittel 2.2 – 2.6.

Målprisene skal være priser jordbruket reelt sett skal kunne oppnå ut fra balanserte markedsforhold, det fastsatte importvern og de markedsreguleringsmuligheter som er til disposisjon. Artikkel 5 i landbruksavtalen i WTO (Special Safeguard Provisions) kan komme til anvendelse i spesielle situasjoner. Prisfastsettelsen gjennom målprissystemet vil være et hovedvirkemiddel for å regulere jordbruksvaremarkedene.

Målprisene er avtalt for representantvarer av definerte kvaliteter for kjøtt, korn, grønt og egg, og til råvarenivå for ku- og geitmelk, slik det framgår av kapittel 2.2 – 2.6.

Klassifiseringsreglene skal ikke endres i avtaletiden.

Ansvarlig markedsregulator skal løpende rapportere oppnådde priser på noteringspunktet, dvs. noteringspris, til Statens landbruksforvaltning. Markedsregulators priser på representantvaren skal være åpen og kjent også for andre markedsaktører.

Markedsregulators videresalg av varer på noteringspunktet skal skje til samme pris til egne foredlingsaktiviteter som til konkurrerende markedsaktører.

Forholdet mellom noteringspris og målpris danner grunnlag for vurdering og iverksettelse av markedsreguleringstiltak. Prisnoteringen på representantvaren skal som gjennomsnitt for avtaleperioden, ikke overstige målprisen. Dersom målprisen overskrides som gjennomsnitt for avtaleåret, skal det fastsettes en særskilt styringspris for det påfølgende avtaleår. Styringsprisen fastsettes slik at oppnådd pris skal ligge tilsvarende under i det påfølgende avtaleåret. Dersom det etter denne bestemmelse eller avtalepartene på annet grunnlag har fastsatt en styringspris, har den alle funksjoner som normalt tilligger målpris, inkludert grunnlag for fastsetting av øvre prisgrense. Eventuelle avvik fra dette, som følge av særskilte forhold, skal avtales mellom partene.

Overnotering ift. målpris kan skyldes internasjonale markedsforhold med null-toll på importert vare, og at markedsregulator derfor ikke har kunnet overholde fastsatt målprisnivå. Partene er enige om at det i slike tilfeller ikke skal fastsettes særskilt styringspris for det påfølgende avtaleåret.

Dersom prisene på representantvarene overstiger øvre prisgrense to uker på rad, iverksettes tiltak for å bringe prisene ned til målprisnivå.

Målprissystemets maksimalprisbestemmelser gjelder ikke for økologisk godkjente varer. Økologiske varer som klassifiseres som representantvare, veies inn i prisnoteringen som standardvare og kan gis et fritt pristillegg.

Jordbruksorganisasjonene påtar seg gjennom markedsregulerende tiltak og prisnoteringer å holde gjennomsnittsprisene på de enkelte varegrupper for avtaleperioden på eller under de avtalte målpriser.

Ansvarlig markedsregulator for de enkelte sektorene skal rapportere til Statens landbruksforvaltning den dokumentasjon som er nødvendig for forvaltning og kontroll av prissystemet, jf. forskrift om administrative tollnedsettelser på landbruksvarer.

Omsetningsavgiften for jordbruksprodukter skal ligge på produsentsiden av målpris. Forskningsavgift, matproduksjonsavgift og kjøttkontrollavgift skal trekkes fra oppnådd pris før sammenligning med målpris.

Markedsreguleringen for fjørfekjøtt er avviklet og det er derfor fastsatt en referansepris for fjørfekjøtt, som grunnlag for administrering av tollvernet, jf. kapittel 2.7.

1.2 Melk og melkeprodukter

Tabell 2.1 Målpriser for avtaleperioden for ku- og geitemelk

		Målpris, kr/liter
Vare- gruppe	Representantvare	Endret fra	Endring 01.07.08	Endret til	Endring 01.01.09	Endret til
Ku- og geitmelk	Melk som oppfyller kravspesifikasjon for uforedlet melk i forskrift om markedsregulators forsyningsplikt innenfor melkesektoren § 2.	3,94	0,17	4,11	0,20	4,31

Prisgrunnlaget er engrosprisnoteringer oppnådd for melk av representantvare. Noteringssted er der melk som råvare passerer basismeieri definert i innfraktordningen. Prisnoteringen skal omfatte melk som foredles av TINE BA og melk som TINE BA selger uforedlet til andre.

Øvre prisgrense er målprisen + 5 %. Gjennomsnittsprisen for året veies etter kvanta for de ukentlige prisnoteringene.

For å sikre et prisuttak i markedet som gjør at jordbruksavtalens målpris kan realiseres, og sikre melkeprodusentene en mest mulig lik pris uavhengig av melkeanvendelse og geografisk lokalisering, fastsettes det tilskudd og avgifter for ulike produktgrupper og markeder, jf. omsetningsloven § 6. Tilskudd og avgifter fastsettes av Statens landbruksforvaltning som forskrift med hjemmel i prisutjevningsforskriften. Fastsettelsen skjer på grunnlag av avtalepartenes føringer og etter høring av berørte parter.

Dersom det av hensyn til likviditeten i prisutjevningsordningen er nødvendig å redusere tilskudd/øke avgifter i løpet av året, kan Statens landbruksforvaltning gjøre det og samtidig pålegge markedsregulator å redusere prisuttaket tilsvarende. Grensen for det samlede prisuttak i avtaleperioden vil i slike tilfeller bli fastsatt lavere enn målpris. På bakgrunn av prognoser og forslag fra TINE BA skal Statens landbruksforvaltning fastsette en ny grense for det samlede prisuttaket (styringspris).

For å sikre at uavhengige meieriselskaper og TINEs egne meierier står overfor reelt sett samme pris på melk som råvare, er råvareomsetningen lagt til en egen enhet i TINE (TINE Råvare), jfr. egen avtale mellom Statens landbruksforvaltning og TINE BA. Eventuelle brudd på denne avtalen skal forelegges for jordbruksavtalepartene for nærmere oppfølging.

1.3 Storfe-, sau- og svinekjøtt

Tabell 2.2 Målpriser for avtaleperioden for storfe-, sau- og svinekjøtt

		Målpris, kr/kg
Vare- gruppe	Representantvare	Endret fra	Endring 01.07.08	Endret til	Endring 01.01.09	Endret til
a. Storfe	Ung okse, alle klasser R og O unntatt R+ (fettgruppe 2-, 2 og 2+)	42,19	2,20	44,39	2,02	46,41
b. Sau og lam	Lam1), alle klasser R og O unntatt R+ (fettgruppe 2-, 2 og 2+)	50,00	5,00	55,00	-	55,00
c. Xxxx	Xxxxxxxxxx kl E (inntil 90 kg)	26,22	0,65	26,87	0,85	27,72

1) Unntatt ferske lam i tiden 1. juli til 1. september, samt gammelnorsk sau og dielam.

Prisgrunnlaget er engrosprisnoteringer for hele slakt ved følgende slakterianlegg: Nortura Trondheim, Nortura Rudshøgda og Nortura Forus. Øvre prisgrense er målprisen + 10 prosent. Gjennomsnittsprisen for året veies etter ukentlige tilførsler. Som varegrupper regnes i denne forbindelse "storfe", "sau og lam" og "gris".

1.4 Egg

Tabell 2.3 Målpriser for avtaleperioden for egg

		Målpris, kr/kg
Vare- gruppe	Representantvare	Endret fra	Endring 01.07.08	Endret til	Endring 01.01.09	Endret til
a. Egg	Egg kl A over 53 g	14,18	0,50	14,68	0,37	15,05

Prisgrunnlaget er engrosprisnoteringer oppnådd for egg av representantvare i løsvekt i brettpakning. Noteringssted for egg er Norturas anlegg i Sandnes og Rakkestad. Øvre prisgrense er målprisen + 10 %. Gjennomsnittsprisen for året veies etter de ukentlige tilførsler. Som varegruppe regnes i denne forbindelse "egg".

1.5 Korn

Målprissystemet

Målprisene for korn er produsentpris på mathvete, matrug, bygg, havre og oljefrø av basis kvalitet levert til mottaksanleggene ved Oslofjorden, slik disse mottaksanleggene er definert av Statens landbruksforvaltning i forbindelse med prisnoteringen.

Målprisene for korn og oljefrø er definert for vare med basis kvalitet i henhold til tabell 2.4 nedenfor:

Tabell 2.4 Kriterier for basiskvaliteter

Art	Vann- innhold %	Hektolitervekt kg	Fremmede bestanddeler %	Protein ved matkvalitet %	Falltall ved matkvalitet i sekunder
Hvete	15	79	≤ 1,0	12,0	200
Rug	15	72	≤ 1,0		120
Rughvete	15	69	≤ 1,0
Bygg	15	64	≤ 1,0
Havre	15	53	≤ 1,0
Oljefrø	8		≤ 1,0

For kornsesongen 2008/2009 er det fastsatt følgende målpriser (tabell 2.5):

Tabell 2.5 Målprisene for korn

	Målpriser, kr pr. kg
Kornslag	Endret fra	Xxxxxxx	Xxxxxx til
Xxxxx, matkorn	2,15	0,20	2,35
Rug, matkorn	1,99	0,20	2,19
Bygg	1,81	0,20	2,01
Havre	1,65	0,20	1,85
Oljevekster	4,39	0,20	4,59

Prisnoteringen for mathvete, som gjennomsnitt for avtaleåret 2007-2008, har overskredet målprisen.

Overnoteringen skyldes internasjonale markedsforhold der det i en situasjon med null-toll på importert korn, ikke har vært mulig å overholde fastsatt målprisnivå for matkorn. Partene er derfor enige om at det ikke fastsettes særskilt styringspris for avtaleåret 2008-2009, jf. kap. 2.1.

Priskurve

Ved utforming av priskurven i avtaleåret forutsettes det at markedsregulator i vesentlig grad tar hensyn til de kostnader som påløper for produsenter som lagrer korn og oljefrø utover i sesongen.

Prisnotering

Prisgrunnlaget er produsentprisnoteringer for basis kvalitet ved et utvalg av mottaksanlegg ved Oslofjorden som fastsettes av Statens landbruksforvaltning. Noteringspris på målprisanleggene skal inkludere alle tillegg og trekk som ikke kan relateres til kornets matkvalitet og fôrverdi. Prisene noteres hver uke.

Ved notering av ukespris på korn og oljefrø skal produsentprisene for basis kvalitet veies med tilført mengde til prisnoteringsanleggene den aktuelle uken som oppfyller kravene til basis kvalitet, jf. tabell 2.4.

Noteringspris som gjennomsnitt for året beregnes ved å veie de noterte ukesprisene ved prisnoteringsanleggene med de ukentlige tilførsler til Felleskjøpgruppens mottaksanlegg og de mottaksanlegg der Felleskjøpgruppen har avtale om å være kornkjøper fra produsent.

Øvre prisgrense er til enhver tid definert som målpris + 10 prosent. Statens landbruksforvaltning gir nærmere retningslinjer angående prisnoteringer.

1.6 Grøntsektoren

Bestemmelsen i kapittel 2.1 om at prisnoteringen på representantvaren som gjennomsnitt for avtaleperioden ikke skal overstige målprisen, omfatter ikke grøntsektoren.

1.6.1 Poteter

Tabell 2.6 Gjennomsnittlig målpris for matpoteter.

	Målpris, kr/kg
Representantvare	Endret fra	Endring 01.07.08	Endret til	Endring 01.01.09	Endret til
Sams bulkvare over 42 millimeter 1)	2,55	0,20	2,75	-	2,75

1) Xxxxxxx levert på utvalgte pakkeri fra produsent, ved 12 feilenheter, ikke justert for frakt til Oslo

Øvre prisgrense er 12 % over den til enhver tid gjeldende målpris. Ukentlige målpriser og øvre prisgrenser fastsettes av Landbruks- og matdepartementet etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Når markedsaktørene rapporterer oppgjort pris til produsent til SLF, skal antall feilenheter på salgsvaren ut fra pakkeri oppgis. SLF skal regne om hva prisen tilsvarer ved et feilenhetsnivå på 12 ved å nytte en omregningsfaktor tilsvarende 1,7 % per feilenhet, av oppgitt pris. SLFs registrerte pris ved 12 feilenheter nyttes i forbindelse med administreringen av tollvernet. Prisene noteres hver tirsdag.

1.6.2 Grønnsaker og frukt

Gjennomsnittlig målpris for grønnsaker og frukt økes med 6,3 % fra 01.07.08 og med 1,7 % fra 01.01.09. Målpriskurver og øvre prisgrenser fastsettes av Landbruks- og matdepartementet etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Tabell 2.7 Grunnlaget for prisnoteringene i forhold til målprisen for hagebruksprodukter

Tomater	Kilosvare i 10 kg eske
Agurker	28-stk filmet og pakket i 10 kg eske
Rapidsalat	Pris per stk
Isbergsalat	Pris per stk., 9 stk. i esken. Gjennomsnittsvekt i sesongen: 500 g
Hvitkål	Kilosvare i sekk
Blomkål	Pris per stk., 12 stk i esken. Gjennomsnittsvekt i sesongen: 650 g
Rosenkål	Pris per ½ kg. Pakket i plastpose i kasse
Gulrot	Buntevare i 7 uker i starten av sesongen. Pris per bunt. Kilosvare i mesteparten av sesongen. Plastpose i samlesekk (2 x plast)
Kepaløk	Kilosvare i sekk. Gammel løk noteres tom. 3. uke i juli året etter høsting
Purre	Kilosvare. Varene pakkes i kasser
Knollselleri	Kilosvare. Kilosvarene pakkes i sekk
Reddik	Pris per bunt. Gjennomsnittsvekt regnes til 133 g. (7,5 bunt per kg)
Kruspersille	Pris per storbunt. Storbunt tilsvarer 10 småbunter i volum
Epler	Kilosvare. Epler > 70 mm, pakket på brett
Pærer	Kilosvare. Pærer > 65 mm, pakket på brett
Plommer	Kilosvare

Øvre prisgrense er 12 % over den til enhver tid gjeldende målpris. Prisene knyttes til kvalitetsgraden Standard I. Prisnoteringen som legges til grunn er prisene ved partivis leveranse cif Oslo. Prisene noteres hver tirsdag.

1.7 Referansepris kylling

1.7.1 Generelle bestemmelser

For produkter uten markedsreguleringstiltak fastsettes referansepris som grunnlag for administreringen av tollvernet. Referansepris vil derfor være et hovedvirkemiddel for å regulere jordbruksvaremarkedene. Artikkel 5 i landbruksavtalen i WTO (Special Safeguard Provisions) kan komme til anvendelse i spesielle situasjoner.

Referansepris fastsettes med basis i prisuttaket på engrosnivå i foregående avtaleår, beregnet av SLF. Øvre prisgrense er referanseprisen + 10 pst.

Prisgrunnlaget er engrosprisnoteringer oppnådd for fjørfeslakt ved representantvaren som hel oppbunden kylling i bulkemballasje oppgitt fra utvalgte slakterier. Økologiske varer som klassifiseres som representantvare, veies inn i prisnoteringen som standardvare og kan gis et fritt pristillegg.

Klassifiseringsreglene skal ikke endres i avtaletiden.

Forholdet mellom noteringspris og referansepris danner grunnlag for vurdering og iverksettelse av administrative tollnedsettelser. Dersom noteringsprisen på representantvaren overstiger øvre prisgrense to uker på rad, iverksettes tiltak for å bringe prisen ned til referanseprisnivå.

Omsetningsavgiften for jordbruksprodukter skal ligge på produsentsiden av referansepris. Forskningsavgift, matproduksjonsavgift og kjøttkontrollavgift skal trekkes fra oppnådd pris før sammenligning med referansepris.

1.7.2 Krav til markedsaktørene om prisrapportering

Noteringsprisen for fjørfekjøtt beregnes på grunnlag av oppgaver fra markedsaktørene innen fjørfebransjen (dvs. slakterier eller slakterisammenslutninger). Disse rapporterer til Statens

landbruksforvaltning med den dokumentasjon som er nødvendig for forvaltning og kontroll av prissystemet, jf. forskrift om administrative tollnedsettelser på landbruksvarer.

Markedsaktørene skal ukentlig rapportere produsert mengde og engrospris fordelt på ulike vektklasser, som grunnlag for Statens landbruksforvaltnings beregning av noteringsprisen. I stedet for oppnådd engrospris kan markedsaktørene rapportere produsentpris til SLF, men markedsaktørene må da gi den nødvendige tilleggsinformasjon slik at SLF kan kalkulere en pris for ferdig slaktet, oppbundet kylling i henhold til det definerte prisgrunnlaget.

FONDSAVSETNINGER

1.8 Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Landbrukets utviklingsfond (LUF) hadde per 31.12.07 en egenkapital på 2 120,4 mill. kroner. Av kapitalen var 919,5 mill. kroner innestående i Norges Bank og 1 203,6 mill. kroner var i form av utlån.

For 2008 tilføres fondet 56,6 mill. kroner i omdisponerte midler over Jordbruksavtalen. Av disse kommer 8,5 mill. kroner fra tilbakebetaling av investeringsmidler knyttet til reguleringsanlegg og 48 mill. kroner av overførte beløp fra kapittel 1150 i 2007.

Partene er enige om å tilføre LUF 885,8 mill. kroner i 2009. Tabell 3.1 på neste side viser fremføring av kapitalsituasjonen i LUF for perioden 2007 – 2009.

Tabell 3.1 Fremføring av kapitalsituasjonen i LUF for 2007-2009 med basis i faktisk fremlagt regnskap for 2007 og prognoser over fremtidige utbetalinger. Tall i mill. kroner

	2007	2008	2009
Bevilgning	738,3	816,3	885,8
Omdisponerte midler	63	56,6
Flytting av forskningsmidler fra kap. 1150.77.13		44,5
Renteinntekter	46,3	50,5	50,5
Andre inntekter	0,7	0,5	0,5
Sum tilførsel	848,3	968,4	936,8
Utbetaling av tilskudd	850,4	981,2	995,4
Andre kostnader	24	14,8	14,3
Rentestøtte	43,6	61,1	71,2
Sum utbetalinger	918,0	1 057,1	1 080,9
Resultat	-69,7	-88,7	-144,1
Egenkapital LUF per 31.12	2 120,4	2 031,7	1 887,5
Innestående i Norges Bank	919,5	951,4	936,0
Utestående investeringslån	1 203,6	1080,3	951,5
Kortsiktig gjeld	-2,7
Tilførsel	848,2	968,4	936,8
Netto tilførsel av kapital ifbm. investeringslån	114,2	123,4	128,8
Disponibel likviditet	962,4	1 091,8	1065,6
Utbetalinger inkl. rentestøtte	918	1 057,1	1 080,9
Endring i likviditet	44,4	34,7	-15,3

Tabell 3.2 Oversikt over innvilgingsramme for LUF 2008 - 2009.
Ordninger	2008*	2009
Overføring til Samisk utviklingsfond (SUF)	2	2
Fylkesvise bygdeutviklingsmidler 1)	380	400
Sentrale bygdeutviklingsmidler 2)	27	21
Utviklingsprogram for geiteholdet 3)	16	15
Andre utviklingstiltak i landbruket 4)	4	4,5
KIL		6
KSL Matmerk 5)	42	38
E-sporing, fagpiloter		3
Verdiskapingsprogram for matproduksjon	67	67
Grønt reiseliv	23	18
Innlandsfisk	4	4
Bioenergi og skogbruk	190	193
Informasjons- og utviklingstiltak, miljø	10	9
Morsa/Vestre Vansjø		1
SMIL	130	125
Verdensarv	3	3
Forvaltning av utvalgte kulturlandskap		5
Klima	4	6
Beiteprosjekt		5,5
Utviklingstiltak innen økologisk landbruk 5)	43	41
Forskning	44,5	46
Sum LUF, ekskl. rentestøtte	989,5	1013

Fotnoter:

* Utgangspunktet er tall fra St.prp.nr.1(2007-2008)

1) 10 mill. kroner øremerkes i 2009 investeringsprogram i eggsektoren, og finansieres med tilbakebetalte reguleringsmidler

2) De sentrale BU-midlene avsettes som ramme der halvparten fordeles i eget møte mellom avtalepartene, 2 mill. kroner øremerkes til "Inn på tunet", 1 mill. kroner til konfliktforebyggende tiltak mellom reindrift og jordbruk

3) 2009: 11 mill. kroner til Friskere geiter og 4 mill. kroner til kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd og avløsertilskudd ferie og fritid.

4) 2009: 2 mill. kroner til setersatsing, 2,5 mill. kroner til beiteskader gås

5) 2 mill. kroner overføres fra utviklingsmidler økologisk og øremerkes generisk informasjon økologisk

På kapittel 4150 er det for 2008 prognosert inntekter på til sammen 8,5 mill. kroner som tilbakebetaling av investeringsmidler gitt til reguleringsanlegg som ikke lenger benyttes til formålet (4,9 mill. kroner fra reguleringsanlegg for fjørfe og egg, og 3,6 mill. kroner fra reguleringsanlegg for storfe og småfe). Disse midlene omdisponeres til å øke bevilgningen til LUF i 2008. 5,5 mill. kroner disponeres i 2009 slik det fremgår av tabell 3.3, i tillegg brukes 10 mill. kroner til et investeringsprogram for eggsektoren som fremgår som en øremerking innenfor de fylkesvise BU-midlene.

Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling ”Ta landet i bruk!” utgjør den nasjonale strategien for næringsutviklingsarbeid innen og i tilknytning til landbruk. Det bevilges 400 mill. kroner til fylkesvise bygdeutviklingsmidler. Innenfor denne rammen øremerkes det 10 mill. kroner til et eget investeringsprogram for eggsektoren, finansiert med tilbakebetalte reguleringsmidler. Lønnsomhetsvurdering av prosjektene skal ligge til grunn for

tildeling av midler. Den øvre grensen for tildeling av investeringsmidler økes fra 600.000 til

750.000 kroner. Det skal ikke være noen nedre grense for størrelsen på søknader eller støttebeløp innenfor de fylkesvise BU-midlene.

Støtte til gjennomføring av etterutdanningskurs for bønder skal finansieres innenfor den andelen av de fylkesvise BU-midlene som fylkesmannen forvalter. Andelen av midlene som brukes til utrednings- og tilretteleggingstiltak skal holdes på samme nivå som i 2008.

Utlånsrammen for rentestøtte er 700 mill. kroner for 2009. Nivået for rentestøtteordningen er 50 prosent av "ST4X" (risikofri rente 3 år stat) i foregående kalenderår.

Riskolån videreføres innenfor rammen av de fylkesvise BU-midlene.

Det settes av 21 mill. kroner til sentrale BU-midler. Innenfor rammen øremerkes 2 mill. kroner til ”Inn på tunet”, og 1 mill. kroner til konfliktforebyggende tiltak mellom reindrift og jordbruk. Halvparten av midlene fordeles i et eget møte høsten 2008.

KSL Matmerk tilføres 2 mill. kroner fra utviklingsmidler økologisk landbruk som øremerkes generisk informasjon økologisk landbruk. For 2009 blir samlet ramme til KSL Matmerk 38 mill. kroner.

Det avsettes 3 mill. kroner til fagpiloter innen E-sporing. Midlene skal brukes til medfinansiering av utviklings- og administrasjonsoppgaver knyttet til fagpilotene.

Det settes av 193 mill. kroner til skogbruk og bioenergi. Den endelige fordelingen av midlene gjøres i et eget møte mellom avtalepartene høsten 2008.

Miljøvirkemidler på LUF

Partene er enige om fordeling av miljøvirkemidlene på LUF:

− Informasjons- og utviklingstiltak 9 mill. kroner. Midlene til informasjons- og utviklingstiltak fordeles i en sentral og en fylkesvis ramme i budsjettmøte mellom avtalepartene høsten 2008.

− 1 mill. kroner til prosjekt Vestre Vansjø

− Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 125 mill. kroner.

− Videreføre satsingen i Verdensarvområdene med 3 mill. kroner i året i 2 år til. Prosjektet evalueres i forkant av jordbruksforhandlingene 2010, slik at partene kan ta stilling til eventuell videre oppfølging.

− 5 mill. kroner til den nye ordningen Utvalgte kulturlandskap for 2009.

− Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak på 6 mill. kroner for 2009.

− 5,5 mill. kroner til ”Beiteprosjektet”, med målsetting å utvikle sauehold med mindre tap av dyr på beite.

− Andre år for Nasjonalt program for landbruksbygg og kulturlandskap på 2 mill. kroner.

− Ordningen beiteareal for gjess økes til 2,5 mill. kroner.

Forskning

Partene er enige om å avsette 46 mill. kroner til forskningsmidler over jordbruksavtalen. Forskning på økologisk jordbruk, plantevern og klima er spesielt prioriterte forskningsoppgaver. Partene viser for øvrig til Landbruks- og matdepartementets strategi for forskning og forskningsbasert innovasjon, hvor forskningsbehov for primærjordbruket er beskrevet.

Disponering av tilbakebetalte reguleringsmidler

Tabell 3.3 Tilbakebetalte reguleringsmidler disponert i 2008 og 2009, mill. kroner.

Tiltak	2008	2009
Nasjonalt program for landbruksbygg og kulturlandskap	2,0	2,0
Program for rekruttering/likestilling	2,0
Utviklingsprogram for frukt og grønt	25,0	2,5
Energi i veksthusnæringen		1,0
SUM	29,0	5,5*
*I tillegg kommer 10 mill. kroner til investeringsprogram for eggsektoren som er synliggjort i tabell 3.2.

Nasjonalt program for landbruksbygg og kulturlandskap, og satsingen på frukt og bær/kulturlandskap/reiseliv på Vestlandet videreføres i 2009, hver med 2 mill. kroner.

Det settes av 0,5 mill. kroner til videre utredning av mulig bruk av epler til industriell foredling.

10 mill. kroner fra de tilbakebetalte reguleringsmidlene legges til rammen for de fylkesvise BU-midlene, og øremerkes investeringsprogram for eggsektoren.

Det etableres et nytt 3-årig prosjekt ”Spesialrådgiving energi i veksthusnæringen”. Det settes av 1 mill. kroner for 2009, Norges Gartnerforbund får i oppgave å utforme mandat for og organisering av prosjektet.

1.9 Skadefondet for landbruksproduksjon

Tabell 3.4 Skadefondet for landbruksproduksjon. (Mill. kroner)

Egenkapital	Bevilgning	Prognose forbruk	Prognosert	Budsjett
01.01.08	2008	2008	egenkapital	2009
			01.01.09
45,214	95,2241)	72,000	67,438	30,000

1) Inkl. 45,5 mill. kroner av overførte ledige midler kap. 1150 fra 2007.

Omfatter følgende ordninger:

1. Erstatning for klimabetinget svikt i plante- og honningproduksjon

• Erstatning ved avlingssvikt

• Tilskudd etter vinterskader på eng

• Erstatning ved tap av bifolk og svikt i honningproduksjon

2. Erstatning for tap av sau på beite

Erstatningen ved avlingssvikt gis per vekstgruppe per foretak med lik egenandel for hele landet, fastsatt til 30 pst. Minsteutbetalingen er på 5 000 kroner og toppavgrensing for utbetaling av erstatning per avlingsskade og vekstgruppe er på 500 000 kroner. Frukt og bær defineres som separate vekstgrupper fra og med avlingsåret 2008.

Når det gjelder avlingsskader forårsaket av rognebærmøll, vises det til pkt. 7 om Skadefondet for landbruksproduksjon i Sluttprotokollen fra forhandlingsmøtet 16.05.08.

MARKEDSREGULERING

Markedsreguleringen er et virkemiddel i de viktigste produksjonssektorene for å håndtere temporære overskudd og tilpasning i regionale og sesongmessige svingninger mellom produksjon og forbruk. I situasjoner med overproduksjon kan det være behov for mer omfattende tiltak for å tilpasse markedsført varemengde i forhold til avsetningsmulighetene slik at avtaleprisene kan tas ut. I slike tilfeller kan jordbruket gjennom markedsreguleringsorganisasjonene, med godkjenning og støtte fra Omsetningsrådet, iverksette regulerende tiltak. Slike tiltak forutsettes å kunne bli finansiert av omsetningsavgiftsmidler og/eller midler til avsetningstiltak over jordbruksavtalen.

Tiltakene utformes slik at reguleringen skjer på et så tidlig ledd i produksjonskjeden som mulig, og at regulering skjer på billigste måte. Herunder forutsetter avtalepartene en nøktern og kritisk bruk av midler til opplysningsvirksomhet i lys av de løpende behov for markedsregulerings-tiltak.

Tiltakene skal virke konkurransenøytralt mellom samvirkemessige og ikke- samvirkemessige markedsaktører.

Reguleringseksporten begrenses av WTO-bestemmelsene. Reguleringseksport bør, med unntak for meierisektoren, bare benyttes ved tilfeldige overskudd. Det legges videre vekt på at mulighetene for økt markedsrettet eksport utvikles innenfor rammen av WTO- bestemmelsene.

Det gis ikke anledning til å bevilge investeringstilskudd til reguleringsanlegg.

1.10 Markedsreguleringen på de enkelte sektorer

Markedsreguleringen finansieres av omsetningsavgift og forvaltes av Omsetningsrådet. Markedsreguleringsansvaret er tillagt:

• TINE BA for melk

• Norske Felleskjøp BA for korn

• Nortura BA for kjøtt og egg

I grøntsektoren omfatter markedsreguleringen epler og poteter, og ansvaret er tillagt Grøntprodu-sentenes Samarbeidsråd.

1.11 Finansiering av inndraging og omsetning av melkekvoter Inndraging av melkekvoter finansieres med omsetningsavgift. Vedtak om inndraging av melkekvoter og prisfastsetting for den sentralt administrerte kvotefordelingen vedtas av

avtalepartene.

1.12 Avsetningstiltak

Tabell 4.1 Avsetningstiltak (Mill. kroner)

Ordning	Budsjett 2008	Budsjett 2009
Kollektiv dekning av omsetningsavgift hagebruk	10,0	10,0
Andre avsetningstiltak for hagebruk og potet	3,9	3,9
Kadaverhåndtering	5,0	5,0
SUM	18,9	18,9

Bevilgede midler over delordningene avsetningstiltak hagebruk og potet og kollektiv dekning av omsetningsavgift hagebruk tilføres Fondet for omsetningsavgifter, for å kunne bygge opp kapital til å gjennomføre ekstraordinære avsetningstiltak på epler og potet.

Departementet kan etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Små- brukarlag bestemme at midler som ikke trengs til ett av de øremerkede formål, kan brukes til andre formål.

1.13 Tilskudd til råvareprisutjevningsordningen

Bevilgningen til underpost 70.12 Tilskudd til råvareprisutjevningsordningen m.v. økes med 55 mill. kroner fra budsjett 2008 på 140,1 til 195,1 mill. kroner for 2009.

1.14 Eksportrestitusjon

Bevilgningen til underpost 70.13 Eksportrestitusjon reduseres med 0,4 mill. kroner, til 6,6 mill. kroner for 2009.

PRISTILSKUDD

1.15 Innledning

Alle foretak skal ha et driftssenter. Foretaket gis tilskudd etter den sone foretakets driftssenter er plassert i.

Driftssenteret stedfestes som hovedregel til den eiendommen der driftsbygningen ligger. Det kan registreres flere foretak med tilknytning til samme eiendom.

Dersom plasseringen av foretakets driftssenter i henhold til hovedregelen, ikke samsvarer med lokaliseringen av foretakets hovedproduksjon, legges driftssenteret til driftsbygningen på den eiendommen der den produksjonen med størst andel av foretakets omsetning er plassert. Dersom det fortsatt ikke kan utpekes noe driftssenter for foretaket, skal driftssenteret legges til den landbrukseiendommen som har størst jordbruksareal.

I tilfeller der plasseringen av foretakets driftssenter fører til økte tilskuddsutbetalinger, eller plasseringen ikke samsvarer med lokaliseringen av foretakets hovedproduksjon, kan forvaltningen fastsette annet driftssenter.

1.16 Pristilskudd melk

1.16.1 Grunntilskudd melk

Grunntilskuddet for geitemelk økes med 0,14 kroner per liter til 2,91 kroner per liter.

1.16.2 Distriktstilskudd melk

Tabell 5.1 Distriktstilskudd for melk.

Sone	Sats 2008, kr/l	Endring	Sats 2009, kr/liter
A1)	0,00	0,00	0,0
B	0,09	0,02	0,11
C	0,26	0,02	0,28
D	0,35	0,02	0,37
E	0,45	0,02	0,47
F	0,58	0,02	0,60
G	0,83	0,02	0,85
H	1,04	0,02	1,06
I	1,62	0,02	1,64
J	1,71	0,02	1,73

1) omfatter landet utenom sone B-J.

Det kan gis tilskudd for inntil 1 536 mill. liter melk.

1.17 Pristilskudd kjøtt og egg

1.17.1 Grunntilskudd kjøtt

Tabell 5.2 Gjennomsnittlig sats for grunntilskudd til kjøtt.

Dyreslag	Sats 2008, kr/kg	Endring	Sats 2009, kr/kg
Sau og lam	3,81	0,0	3,81
Geit	5,15	0,0	5,15

Det skal ikke gis grunntilskudd for lam med slaktevekt lavere enn 13,1 kg, med unntak av lam av rasen gammelnorsk sau.

Fastsettingen av variasjonen i satsene skal primært gjøres én gang per år. Satsene for grunntilskudd fastsettes av Landbruks- og matdepartementet etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

1.17.2 Distriktstilskudd kjøtt

Tabell 5.3 Distriktstilskudd for kjøtt

Sone	Dyreslag	Sats 2008, kr/kg	Endring	Sats 2009, kr/kg
11)	Storfe, sau og geit	0,00	0,00	0,00
2	Storfe, sau og geit	4,35	0,20	4,55
3	Storfe, sau og geit	6,85	0,20	7,05
4	Storfe og geit	10,80	0,20	11,00
4	Sau	12,80	0,20	13,00
4	Gris	5,40	0,00	5,40
5	Storfe og geit	11,40	0,20	11,60
5	Sau	13,30	0,20	13,50
5	Gris	5,40	0,00	5,40
Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal	Gris	0,84	0,10	0,94
Agder-fylkene	Gris	0,00	0,94	0,94
Agder-fylkene, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag	Kylling og kalkun	0,30	0,10	0,40

1) omfatter landet utenom sone 2-5.

Det kan gis tilskudd for inntil 186 mill. kg kjøtt.

1.17.3 Distriktstilskudd egg

Tabell 5.4 Distriktstilskudd for egg

Område	Sats 2008, kr/kg	Endring	Sats 2009, kr/kg
Vestlandet (unntatt Rogaland), Trøndelag	0,45	0,0	0,45
Nord-Norge	1,05	0,0	1,05

Det kan gis tilskudd for inntil 44 mill. kg egg.

1.18 Tilskudd til norsk ull

Grunnlaget for tildeling av tilskudd til ull omfatter også ullmengden på ulne skinn og pelsskinn. Statens landbruksforvaltning har ansvaret for differensiering av satsene. Det gjennomsnittlige tilskuddsbeløpet til norsk ull videreføres med 31,00 kr per kg for 2009.

1.19 Tilskudd til grønt- og potetproduksjon

Vilkårene for å kunne motta tilskudd til grønt- og potetproduksjon står i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket § 6.

1.19.1 Definisjoner

• Frukt: Xxxxx, pærer, plommer, kirsebær og moreller til konsum og konservesmarkedet.

• Bær: Jordbær, bringebær, solbær, rips, stikkelsbær og hageblåbær til konsum og konservesmarkedet.

• Veksthusgrønnsaker: Tomat, slangeagurk og salat til konsummarkedet (inkl. salat på friland).

• Poteter: Matpotet: rå, uskrellet potet i vasket eller uvasket tilstand som frembys til forbruker, og potet til konsum som er bearbeidet gjennom oppdeling, skrelling og/eller koking.

• Tilskuddsberettigede områder: Soner for distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker er lik soner for areal- og kulturlandskapstilskudd, jf. kapittel

6.7.3. Distriktstilskudd for potetproduksjon i Nord-Norge gis for poteter dyrket i Nordland, Troms og Finnmark.

• Omsetningsledd: Fruktlager, grossister og konservesindustri godkjent av Statens landbruksforvaltning. Godkjente foretak i markedsordningen for poteter.

1.19.2 Grunnlag for tilskudd

Grunnlaget for distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker og distriktstilskudd for potetproduksjon i Nord-Norge, er produkter som er levert i perioden

01.01. - 31.12. året før utbetalingsåret. Det er en forutsetning for utbetaling at kvantumet i årsoppgave samsvarer med eller er større enn kvantumet i søknaden.

Foretak som søker om distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker og som samlet leverer under følgende minstekvantum, er ikke tilskuddsberettiget:

Tabell 5.5 Minstekvantum distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker

Produkt	Minstekvantum
Frukt	2 000 kg
Bær	1 000 kg
Samlet for tomat og slangeagurk	2 000 kg
Salat	5 000 stk

1.19.3 Satser

Distriktstilskuddet for potetproduksjon i Nord-Norge er kr 1,05 per kg matpotet.

Distrikts- og kvalitetstilskuddet for frukt, bær og veksthusgrønnsaker differensieres mellom grupper av produkter og soner, og er satt lik null over maksimalt kvantum for den enkelte produktgruppe. Tilskuddet avgrenses i tillegg av et maksimalt beløp per foretak.

Maksimalbeløpet er differensiert mellom soner, og gjelder alle produksjoner sett under ett. Ved ulike satser innenfor en produktgruppe med felles maksimalkvantumsavgrensing, prioriteres produkter med høyeste sats først ved tilskuddsberegningen.

Tabell 5.6 Satser for distrikts- og kvalitetstilskudd frukt, bær og veksthusgrønnsaker

Satser for distrikts- og kvalitetstilskudd for grøntproduksjon 20081
	Intervall		Arealsoner og sats i kroner per kg/stk.
Produksjon	Fra	Til	1	2	3	4	5	6	7
Epler	1	50 000 kg	1,24	1,66	1,66	1,66	3,65	0,00	0,00
Pærer			1,24	1,66	1,66	1,66	3,65	0,00	0,00
Plommer			1,24	1,66	1,66	1,66	3,65	0,00	0,00
Kirsebær			1,24	1,66	1,66	1,66	3,65	0,00	0,00
Moreller			1,96	2,38	2,38	2,38	4,38	0,00	0,00
Bær	1	38 000 kg	1,05	1,05	1,05	2,42	2,42	3,99	3,99
Tomat	1	94 000 kg	1,04	1,04	1,04	2,08	2,08	3,12	3,12
Slangeagurk	1	138 000 kg	0,61	0,61	0,61	1,23	1,23	1,84	1,84
Salat	1	200 000 stk.	0,38	0,38	0,38	0,76	0,76	1,13	1,13
Maksimalbeløp			98 200	119 200	119 200	194 900	218 900	292 400	292 400

1) For utbetaling i 2009.

1.20 Frakttilskudd
Tabell 5.7 Frakttilskudd, mill. kroner
Ordning	2008	2009
Frakttilskudd for slakt	54,5	55,9
Frakttilskudd for egg	7,0	7,0
Frakttilskudd korn/kraftfôr	149,81)	158,81)
SUM	211,3	221,7
1)Omfatter mellomfrakt korn og stedfrakt kraftfôr

Tabell 5.8 Gjennomsnittlige tilskuddssatser i kr per kg for fraktordningene for kjøtt

Fraktsatser kjøtt	2008	2009
Innfrakt	0,236	0,240

Innfrakttilskudd kjøtt omfatter innfrakt av dyr som leieslaktes.

Tabell 5.9 Tilskuddssatser for innfrakt egg, øre per kg

Sone	Sats 2009, øre/kg
	Landet	Tillegg i Nord-Norge
0	0	0
1	11	56
2	18	88
3	24	121
4	32	153
5	39	189
6	44	216

Tabell 5.10 Satser for frakt av korn fra produsent eller mottaksanlegg i overskuddsområdet til nærmeste transittanlegg, 2009.

Sone	Avstand i km	Sats, kr per tonn, 2009
0	0 - 20	0
1	21 - 50	19
2	51 - 150	42
3	Over 150	Fastsettes individuelt

Tabell 5.11 Satser for frakt av økologisk korn fra produsent til nærmeste mottaksanlegg som kan ta imot den aktuelle arten, 2009.

2009	0	1	2	3	4	5	6	7
Sone, km	0 - 20	21 - 40	41 - 60	61 - 80	81 - 100	101-120	121-140	over 140
Sats, kr per tonn	0	13	25	37	48	59	70	81

Tabell 5.12 Satser for frakt av korn fra Oslofjorden til underskuddsområdet

	Sats, kr per tonn 2008	Sats, kr per tonn 2009
Kristiansand	111	120
Stavanger/Fiskå	118	127
Vaksdal	128	138
Florø	136	147
Vestnes	142	153
Buvika/Trondheim	148	159
Steinkjer	153	165
Bergneset/Balsfjord	182	196

Tabell 5.13 Satser for frakttilskudd til importert fôrkorn

	Sats, kr per tonn 2008	Sats, kr per tonn 2009
Vaksdal	10	11
Florø	18	20
Vestnes	24	26
Buvika/Trondheim	30	32
Steinkjer	35	38
Bergneset/Balsfjord	64	69

Stedfrakttilskudd: Bevilgningen til tilskudd til frakt av kraftfôr økes med 4 mill. kr. Statens landbruksforvaltning fastsetter nytt stedfraktregulativ fordelt etter kommune med virkning fra 01.01.09.

1.21 Prisnedskriving av norsk korn

Tabell 5.14 Satser for prisnedskriving av norsk korn 2008/2009

Vekst	Sats, øre per kg
	Endret fra	Endring 01.07.08	Endret til
Korn	31,8	-6,0	25,8
Tillegg økologisk korn	34,2	20,0	54,2
Oljevekster, lupiner og åkerbønner	165,0	-6,0	159,0
Tillegg økologiske oljevekster, lupiner, bønner	-	91,0	91,0
Fôrerter	73,0	-6,0	67,0
Tillegg økologiske fôrerter	-	43,0	43,0

1.22 Tilskudd til matkorn

Satsen for matkorntilskuddet er 23,2 øre per kg.

1.23 Prisnedskrivingstilskudd potetsprit

Prisnedskrivningssatsene for 100 % potetsprit er redusert fra totalt 9,50 kroner per liter til 7,80 kroner per liter. Det er avsatt 20 mill. kroner til ordningen i 2009.

Tilskuddet utgjør en del av markedsordningen for poteter. Den omfatter også avrens- ordningen for poteter som skal sikre avsetning for avrenspoteter for bedrifter i markedsordningen for poteter. Partene er enige om at avrensavtalen mellom Statens landbruksforvaltning og HOFF utløper 30.06.09, og erstattes av en mindre omfattende avrensordning som hjemles i en ny forskrift for prisnedskrivningstilskudd for potetsprit.

DIREKTE TILSKUDD

1.24 Produksjonstilskudd

Produksjonstilskudd omfatter alle ordningene i kapittel 6, med unntak av tilskudd til regionale miljøprogram. Produksjonstilskuddsordningene er regulert i Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket av 22. mars 2002.

Satsene som fastsettes i jordbruksoppgjøret er foreløpige, og Landbruks- og matdepartementet kan etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag justere satsene innenfor bevilgningen. Foretaket gis tilskudd etter den sone foretakets driftssenter er plassert i, med unntak for arealtilskudd. Bestemmelsene om stedfesting av foretakets driftssenter gjelder som gjengitt i kapittel 5.1. Arealtilskudd, inkludert arealtilskudd til økologisk landbruk, gis etter den sone arealene er lokalisert i.

1.24.1 Søknadsfrist og registreringsdato

Søknadsfristen er 20. august med registreringsdato 31. juli og 20. januar med registreringsdato 1. januar.

Ved oversittelse av søknadsfrist for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, blir det foretatt en reduksjon i tilskuddet med 1.000 kroner per foretak og virkedag etter fristens utløp dersom det ikke er gitt dispensasjon fra søknadsfristen. Søknader som leveres senere enn 1 måned etter søknadsfristen skal avvises dersom det ikke er gitt dispensasjon fra søknadsfristen. Dersom det ved en søknadsomgang inntreffer spesielle forhold som tilsier det, kan Statens landbruksforvaltning for alle søkere, eller nærmere spesifiserte grupper av søkere, bestemme at en eller flere virkedager ikke skal telle med ved beregning av reduksjon i tilskudd.

Søknadsfristene for de nasjonale tilskuddsordningene framgår av oversikten nedenfor.

20. august kan det søkes om:

• driftstilskudd til melkeproduksjon

• driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon

• tilskudd til husdyr

• tilskudd til dyr på utmarksbeite

• areal- og kulturlandskapstilskudd

• omleggingstilskudd til økologisk landbruk

• arealtilskudd til økologisk landbruk

• tilskudd til økologisk husdyrproduksjon

20. januar kan det søkes om:

• driftstilskudd til melkeproduksjon

• driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon

• tilskudd til husdyr

• tilskudd til bevaringsverdige storferaser

• tilskudd til økologisk husdyrproduksjon

• distrikts- og kvalitetstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker (jf. kapittel 5.5)

• distriktstilskudd til potetproduksjon i Nord-Norge (jf. kapittel 5.5)

1.24.2 Avgrensninger i produksjonstilskuddet

Bunnfradrag for alle foretak er på 3 000 kroner per år.

Ved beregning av produksjonstilskudd til enkeltpersonforetak, reduseres tilskuddet i 2009 med 20 000 kroner hvis foretakets innehaver er født 31.12.1938 eller tidligere.

Reduksjonen kommer i tillegg til bunnfradraget.

Distrikts- og kvalitetstilskudd i grøntsektoren er unntatt fra bestemmelsene om bunnfradrag, reduksjon i tilskuddet som følge av innehavers alder og reduksjon ved manglende miljøplan.

Beregnet beløp mindre enn 300 kroner for summen av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, blir ikke utbetalt.

Foretak som ikke har miljøplan får reduksjon i produksjonstilskuddet som vist i tabell

6.1.

Tabell 6.1 Reduksjon i produksjonstilskudd ved manglende eller mangelfull miljøplan

Areal, daa	Reduksjon, kr
< 250	8 000
251-500	12 000
> 500	18 000

Avgrensing i produksjonstilskuddet på grunn av manglende eller mangelfull miljøplan foretas med bakgrunn i arealgrunnlaget i søknaden. Dersom husdyrproduksjonen har et omfang som krever spredeareal utover arealgrunnlaget i søknaden om produksjonstilskudd, skal avgrensingen av tilskuddet beregnes med utgangspunkt i det areal som er nødvendig som spredeareal.

1.24.3 Deltakere i prosjektet ”Friskere geiter”

Kompensasjonen til deltakerne i tiltaket ”Friskere geiter” for bortfall av produksjonstilskudd pga. at deltakerne ikke har tilskuddsberettigede dyr på søknadstidspunktet, er samordnet med kompensasjonen for gjennomføring av smittesanering i besetningen. Førstnevnte del av samlet kompensasjon kan gis i en avgrenset periode til oppbygging av produksjonsomfanget, maksimalt for tre år. Foretak som må foreta flere smittesaneringer har rett på kompensasjon for bortfall av tilskudd inntil tre år for hver sanering. Denne utbetalingen er ikke avgrenset til å gjelde tilskudd for husdyr, men også andre aktuelle produksjonstilskudd. Deltakere i tiltaket ”Friskere geiter” med kombinert geit- og sauehold kan også motta kompensasjon for sau, dersom det kan dokumenteres at sauene er slaktet pga. smittehensyn.

1.25 Driftstilskudd til melkeproduksjon

Vilkårene for å kunne motta driftstilskudd til melkeproduksjon står i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket § 7 andre ledd nummer 3.

Søknadsfristen er 20. august med registreringsdato 31. juli og 20. januar med registreringsdato 1. januar.

For driftstilskudd til melkeproduksjon og driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon kan det samlet gis tilskudd til inntil 27 100 foretak.

Start av kvoteåret for kumelk er 1. mars. Foretak som selger sin kvote, er berettiget driftstilskudd melk på linje med andre foretak med melkeproduksjon med grunnlag i søknadsomgangen per 20. januar i det året kvotesalget gjennomføres.

Tilskuddet beregnes på grunnlag av dyretall på registreringsdatoene 31. juli. og 1. januar med 50 pst. av sats for hver søknadsomgang. Foreløpige satser framgår av tabellen nedenfor.

Tabell 6.2 Foreløpige satser kroner per foretak per år 20091)

	5 kyr eller mer per foretak, kr/foretak/år	4 kyr per foretak, kr/foretak/år	3 kyr per foretak, kr/foretak/år	2 kyr per foretak, kr/foretak/år	1 ku per foretak, kr/foretak/år
Kumelk, Sør-Norge	65 800	52 640	39 480	26 320	13 160
Kumelk, Oslofjorden2)	70 700	56 560	42 420	28 280	14 140
Kumelk, Nord-Norge	71 600	57 280	42 960	28 620	14 320
		Ved 27 geiter eller flere per foretak, kr/foretak/år		Redusert utbetaling per geit når det er færre enn 27 geiter per foretak, kr/geit/år
Geitmelk		71 600		2 652

1) For samdrifter godkjent av Statens landbruksforvaltning etter 01.07.04 gjelder de samme utmålingsbestemmelser som er angitt i tabellen for andre foretak.

2) Gjelder fylkene Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus og kommunene Røyken, Hurum, Lier og Drammen i Buskerud.

Definisjonene av dyreslag under kapittel 6.4.2. gjelder tilsvarende.

For godkjente samdrifter i melkeproduksjon som søkte Statens landbruksforvaltning om godkjenning før 01.07.2004 og som startet opp innen 31.12.2005, gjelder følgende bestemmelser: Det gis ett driftstilskudd per samdrift. Satsen for samdrifter i kumelkproduksjon i Sør-Norge er 94 800 kroner når samdrifta har 2 medlemmer og 113 700 kroner når samdrifta har 3 eller flere medlemmer. For samdrifter i kumelkproduksjon i fylkene Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus og ovennevnte kommuner i Buskerud, samt samdrifter i kumelkproduksjon i Nord-Norge og geitmelkproduksjon, er satsen 104 800 kroner for samdrifter med 2 medlemmer og 128 700 kroner for samdrifter med 3 eller flere medlemmer.

1.26 Driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon

Vilkårene for å kunne motta tilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon står i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket § 7 andre ledd nummer 5.

Søknadsfristen er 20. august med registreringsdato 31. juli og 20. januar med registrerings-dato 1. januar.

For driftstilskudd til melkeproduksjon og driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon kan det samlet gis tilskudd til inntil 27 100 foretak.

Tilskuddet beregnes på grunnlag av dyretall på registreringsdatoene 31. juli. og 1. januar med 50 % av sats for hver søknadsomgang.

Satsen er 1 640 kroner per ammeku, regnet fra første ammeku, for foretak med 6 til 49 ammekyr, og 82 000 kroner per foretak for foretak med 50 eller flere ammekyr.

Definisjonene av dyreslag nedenfor under kapittel 6.4.2. gjelder tilsvarende.

1.27 Tilskudd til husdyr

Vilkårene for å kunne motta tilskudd til husdyr står i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket § 7 første ledd.

For hester, sauer, utegangersau og ammegeiter er søknadsfristen 20. januar med registreringsdato 1. januar. For lamme- og kjeslakt, slakta gris og livgriser med levende vekt på minst 50 kg, er søknadsfristen 20. januar og beregningsgrunnlaget antall dyr solgt

foregående kalenderår. For øvrige dyreslag er søknadsfristen 20. august med registreringsdato

31. juli og 20. januar med registreringsdato 1. januar.

Dersom foretaket slaktet sine husdyr som følge av veterinære restriksjoner med hjemmel i matloven (husdyrloven før 01.01.04), før forskrift 21. juli 2004 om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon trådte i kraft, utmåles tilskuddet på grunnlag av dyretallet ved siste registreringsdato før nedslakting. Tilskuddet kan utmåles på denne måten i en eventuell pålagt oppholdsperiode, samt i en nødvendig oppbygningsperiode der foretaket igjen starter med hold av samme husdyrslag og der besetningen bygges opp mot et omfang som står i et rimelig forhold til antall husdyr som foretaket disponerte før nedslaktingen.

Dersom foretaket har opphold mellom to innsett på registreringsdatoen og det foreligger kontrakt på kjøp av nye høner, kan det gis tilskudd for antall høner oppgitt ved forrige registreringsdato. Oppholdsperioden begrenses oppad til 12 uker, og regnes fra slakting til høner i nytt kull er 20 uker. For søkere hvor siste innsett er uttatt til førtidsslakting, begrenses oppholdsperioden oppad til ordinær slakteuke for innsettet, med tillegg for pålagt opphold som spesifisert i forskriften for frivillig førtidsslakting av høns, pluss 2 uker.

Hester som etter skriftlig avtale holdes i pensjon og (oppstalling) i vinterhalvåret mot godtgjørelse regnes også som disponert av foretaket når foretaket har ansvaret for stellet av hestene.

For satellitt-besetninger i purkeringer gis tilskudd til husdyr for det antall dyr som disponeres av satellitten på registreringsdato.

1.27.1 Satser

Tilskuddet blir avgrenset til et maksimalt beløp per søker. For tilskudd som utbetales i 2009, dvs. søknadsomgangene 20. august 2008 og 20. januar 2009, er maksimalbeløpet 240 000 kroner per foretak. For godkjente samdrifter i melkeproduksjon som søkte Statens landbruksforvaltning om godkjenning før 01.07.04 og som startet opp innen 31.12.2005, er maksimalbeløpet 250 000 kroner per foretak. Tilskuddet til lammeslakt inngår ved beregning av maksimalbeløpet.

Tabell 6.3 Foreløpige satser, kr per dyr per år, 2009

Dyreslag	Intervall	Sats i kr/dyr/år 1)	Maksimalt antall dyr støtteberettiget
Melkeku, 2)	1-16	3 000	000 000
	17-25	1 584
	26-50	396
Ammeku 2)	1-16	3 340
	17-25	3 340
	26-50	1 000
Storfe 2)	1-250	787	648 100
Melkegeit og melkesau 2) 3)	1-125	1 120	61 100
	000-000	000
Sau/ammegeit	1-50	900	1 053 300
over 1 år per 1. jan.	51-75	704
	00-000	000
	000-000	000
	000-000	000
Utegangersau (alle)	0-000	000
Lammeslakt	kvalitet O og bedre	175
	kvalitet O-	63
	tillegg for økologiske lam,
	kvalitet O- og bedre	30
Kjeslakt	over 5,0 kg	80
Avlsgris 2) - Sør-Norge - Nord-Norge	1-35 1-35	915 1 202	64 800
Slakta gris og gris solgt som livdyr med levende vekt på minst 50 kg	1-1 400	28	1 190 000
Verpehøner og avlsdyr av ender, kalkuner og gjess 2) - Sør-Norge - Nord-Norge - landet	1-1 000 1-1 000 1 001-5 000	12 26 12	Verpehøner: 3 623 900
Unghester under 3 år	Alle dyr	1 000

1) Satsen er null kroner per dyr utenfor de beskrevne intervaller.

2) For melkeku, ammeku, storfe, melkegeit, melkesau, avlsgris, verpehøner og avlsdyr av ender, kalkuner og gjess utbetales tilskuddet med grunnlag i 50 % av sats for dyr på registreringsdato

31. juli og 50 % av sats for dyr på registreringsdato 1. januar.

3) Forutsetning for tilskudd til melkesau er at det kan dokumenteres at melka nyttes som råstoff ved lokal foredling.

1.27.2 Dyreslag

Definisjon av dyreslag under punkt 1.27.1:

• Melkeku: Ku som har kalvet minst en gang og som er satt inn i produksjon av melk innenfor gjeldende ordninger om produksjonsregulering av melkeproduksjon.

• Ammeku: Ku som har kalvet minst en gang og som ikke er ”melkeku”.

For foretak

o der eier/medeier av foretaket også er deltaker i samdrift i melkeproduksjon eller

o som driver storfekjøttproduksjon på eiendom eid helt eller delvis av deltaker i samdrift i melkeproduksjon eller

o som driver storfekjøttproduksjon på eiendom hvor annet foretak driver melkeproduksjon

gis det tilskudd som ”ammeku” for kyr av minst 50 pst. av kjøttferaser spesifisert av SLF Slike dyr regnes sammen med avkom av slike dyr som et eget dyreslag i forhold til unntaksbestemmelsene i produksjonstilskuddsforskriften og avløserforskriften for foretak eid av deltaker i samdrift i melkeproduksjon. For de nevnte typer foretak gis det ikke tilskudd for andre kyr.

For foretak som driver melkeproduksjon, gis det tilskudd som ”ammeku” for kyr av minst 50 pst. av kjøttferasene spesifisert av SLF. Andre kyr som ikke er melkekyr, gis det tilskudd for som ”storfe”.

• Storfe: Øvrig storfe som ikke er melkeku eller ammeku.

For foretak

o der eier/medeier av foretaket også er deltaker i samdrift i melkeproduksjon eller

o som driver storfekjøttproduksjon på eiendom eid helt eller delvis av deltaker i samdrift i melkeproduksjon eller

o som driver storfekjøttproduksjon på eiendom hvor annet foretak driver melkeproduksjon

gis det tilskudd som ”storfe” for avkom av ammekyr av minst 50 pst. av kjøttferasene referert i definisjonen av ”ammeku”.

• Melkegeit: Geit som har kjeet minst en gang og som er satt inn i produksjon av melk innenfor gjeldende ordninger om produksjonsregulering av melkeproduksjon.

• Melkesau: Sau over 1 år per 1. januar og som er satt inn i produksjon av melk som nyttes som råstoff til lokal foredling.

• Ammegeit: Geit som har kjeet minst en gang og som ikke er melkegeit.

• Avlsgriser: Xxxxxx som har født minst ett kull, og råner som er satt inn i avlen.

• Slaktegriser: Griser solgt til slakt samt som livdyr med levende vekt på minst 50 kg.

• Verpehøner: Høner som er minst 20 uker gamle, unntatt livkyllinger for salg.

• Utegangersau: Xxxxx som går ute hele året og stort sett greier seg selv.

• Sau: Over 1 år per 1.januar, og som ikke er utegangersau.

• Xxxxx: Xxxxx i oppdrett som går i inngjerdet hegn på innmark/utmark.

• Lammeslakt: Klassifiserte slakt.1)

• Kjeslakt: Klassifiserte slakt over 5,0 kg slaktevekt.1)

1) Klassifisering skal skje ved offentlig godkjent slakteri og av godkjent klassifisør. Slakterier som slakter inntil 1200 sau/lam per år defineres som mindre slakterier. Produsenter som leverer lam til slike godkjente slakterier kan motta tilskudd til husdyr for lammeslakt, også om slakta ikke er klassifisert av godkjent klassifisør. Tilskuddet gis i slike tilfeller etter en sats tilsvarende gjennomsnittlig klassifisering ved den aktuelle søknadsomgangen.

1.27.3 Tilskuddsberettigede områder

Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark. Sør-Norge: Resten av landet.

1.28 Tilskudd til dyr på beite

Vilkårene for å kunne motta tilskudd til dyr på beite står i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket § 7.

Søknadsfristen er 20. august med registreringsdato 31. juli.

Tabell 6.4 Foreløpige satser for beregning av tilskudd 2009

Utmarksbeitetilskudd: Dyreslag		Sone	Satser kr/dyr
Kyr, storfe, og hest 1)	Alle dyr	Alle	250
Sau, lam, geit og kje 1)	Alle dyr	Alle	85
Beitetilskudd: Dyreslag		Sone	Satser kr/dyr
Kyr, storfe, hjort og hest 2)	Alle dyr	1-4	250
Kyr, storfe, hjort og hest 3)	Alle dyr	5-7	250
Sau, lam, geit og kje 2)	Alle dyr	1-4	35
Sau, lam, geit og kje 3)	Alle dyr	5-7	35

1) Minimum 8 uker på utmarksbeite

2) Minimum 16 uker beiting

3) Minimum 12 uker beiting

Det vil kunne være mulig å oppnå både utmarksbeitetilskuddet og beitetilskuddet for samme dyr innenfor ett år.

Antall uker beiting er det antall uker hvor hoveddelen av det daglige grovfôrinntaket til dyret skjer ved beiting av utmark eller innmark med tilfredsstillende beitemuligheter. Bare en mindre andel av daglig grovfôrinntak kan være grovfôr som er tilført utenfra eller slått på stedet.

Definisjonene av dyreslag under kapittel 1.27.2 gjelder tilsvarende. Tilskudd ved veterinære restriksjoner, se kapittel 1.27 tilskudd til husdyr.

Sports-/hobbyhester som etter skriftlig avtale beiter på innmark som disponeres av et foretak, anses som disponert av foretaket.

1.29 Tilskudd til bevaringsverdige storferaser

Vilkårene for å kunne motta tilskudd til bevaringsverdige storferaser står i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket § 7 andre ledd nummer 2.

Som bevaringsverdige storferaser regnes sidet trønderfe og nordlandsfe, østlandsk rødkolle, dølafe, vestlandsk raudkolle, vestlandsk fjordfe og telemarkfe. Kyr er både melkekyr og ammekyr som har kalvet minst én gang. Okser må være 12 måneder eller eldre ved søknad om tilskudd. For å være berettiget tilskuddet må dyrene være minst 7/8 raserene.

Søknadsfristen er 20. januar med registreringsdato 1. januar.

Tilskuddet beregnes etter en foreløpig sats på 1 300 kroner per dyr. Det gis kun tilskudd for 2 gårdsokser av samme rase per foretak.

1.30 Areal- og kulturlandskapstilskudd

Vilkårene for å kunne motta areal- og kulturlandskapstilskudd står i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket § 5 første ledd.

Søknadsfristen er 20. august med registreringsdato 31.juli.

Foretak som slaktet sine husdyr som følge av veterinære restriksjoner med hjemmel i matloven (husdyrloven før 01.01.04), før forskrift 21. juli 2004 om erstatning etter offentlige

pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon trådte i kraft, kan gis areal- og kulturlandskapstilskudd. Tilskuddet gis på grunnlag av det beregnede grovfôrarealbehovet som oppstår som følge av dyretallet ved siste registreringstidspunkt før nedslaktingen. Dette gjelder uavhengig av om det kan dokumenteres salg av grovfôr på arealet. Avgrensning av tilskudds-berettiget areal skjer etter de regler som gjelder for den aktuelle søknadsomgangen. Tilskuddet kan gis i en eventuell pålagt oppholdsperiode, samt i en nødvendig oppbygningsperiode der foretaket igjen starter med hold av samme husdyrslag, og der besetningen bygges opp mot et omfang som står i et rimelig forhold til antall husdyr som foretaket disponerte før nedslaktingen. Tilskuddsberettigede foretak som ikke har mottatt slikt tilskudd ved søknadsomgangene med registreringsdato 31.07.2002, 31.07.2003 og 31.07.2004 kan likevel få tilskudd.

1.30.1 Satser

Maksimalt tilskuddsberettiget areal er 9,7 mill. daa (inkl. innmarksbeite)

Tabell 6.5 Foreløpige satser, kr per daa 2009

Vekst	Intervall Dekar	Sone
		1	2	3	4	5	6	7
Kulturland- skapstilskudd	Alt areal	189
Satser arealtilskudd:
Grovfôr	0-200	75	0	99		208	236	266
Grovfôr	Over 200	50	0	50		50	50	50
Korn	0-800	107	159		247
Korn	Over 800	96	146		232
Potet	Alt areal	50					900
Grønnsaker	0-60	400					1 500
Frukt og bær	0-40	550				800	1 150

1.30.2 Vekstgrupper

Tabell 6.6 Følgende vekstgrupper gjelder:

Vekstgruppe	Vekst
Grovfôr	Fulldyrka eng, overflatedyrka engareal til slått og beite, innmarksbeite, nepe, kålrot til fôr, fôrbete, raigras, fôrraps, fôrmargkål, grønnfôrnepe og øvrige grønnfôr- og silovekster
Korn	Hvete, rug, rughvete, bygg, havre, oljevekster, erter og bønner til konservering, engfrø og annet frø til modning, korn til krossing
Poteter	Poteter
Grønnsaker	Matkålrot og grønnsaker på friland (inkl. urter og karve)
Frukt og bær	Epler, pærer, plommer, moreller, kirsebær, jordbær, andre bær, planteskoler og blomsterdyrking på friland

1.30.3 Tilskuddssoner

Tilskuddet gis etter den sone arealene er lokalisert i.

Tabell 6.7 Landet er delt inn i følgende soner

Sone	Område	Kommuner
1	Østfold	Alle kommuner unntatt Rømskog
	Akershus/Oslo	Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker
	Hedmark	Hamar, Ringsaker, Løten, Stange
	Buskerud	Drammen, Hole, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Røyken, Hurum
	Vestfold
2	Rogaland	Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola, Randaberg
3	Østfold	Rømskog
	Akershus	Resten av Akershus
	Hedmark	Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Elverum
	Oppland	Lillehammer, Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Jevnaker, Lunner, Xxxx, Xxxxxx Land
	Buskerud	Kongsberg, Ringerike, Modum
	Telemark	Porsgrunn, Skien, Siljan, Bamble, Sauherad, Bø, Nome
	Rogaland	Strand, Bjerkreim, Gjesdal
4	Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag	Trondheim, Ørland, Rissa, Bjugn, Meldal, Orkdal, Melhus, Skaun, Klæbu, Malvik Steinkjer, Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Snåsa
5	Hedmark Oppland Buskerud Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland	Resten av Hedmark Resten av Oppland Resten av Buskerud Resten av Telemark Hele fylket utenom kommunene Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola, Randaberg, Strand, Bjerkreim og Gjesdal
	Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag	Resten av Sør-Trøndelag Resten av Nord-Trøndelag
6	Nordland Troms	Hele fylket unntatt kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen
7	Troms Finnmark	Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen

1.30.4 Definisjoner av jordbruksareal

De tre hovedkategoriene av jordbruksareal bygger på definisjonene i Handbok fra Skog og landskap 01/2007 (Markslagsinstruksen)

• Fulldyrket jord er jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde og som kan brukes til åkervekster eller til eng. Arealet skal kunne fornyes ved pløying1.

• Overflatedyrket jord er jordbruksareal som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten, slik at maskinell høsting er mulig.

• Innmarksbeite er jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 prosent av arealet skal være dekket av grasarter / beitetålende urter2.

1 Kriteriet er at arealet skal kunne pløyes til vanlig pløyedybde, dvs. 20 cm. Selv om en i dag kan tenke seg fornying av eng ved bruk av andre metoder som f.eks. grunn jordarbeiding, skal kravet forstås slik at arealet må kunne fornyes ved pløying. Dette krever et tilnærmet steinfritt ploglag på 20 cm.

Areal skal beregnes i horisontalplanet. Målingene og arealklassifikasjonen følger for øvrig prinsippene som ligger til grunn for nasjonale standarder for kartdata.

Ved arealberegning av innmarksbeite skal etter gjeldende retningslinjer innslag av ikke-jordbruksareal som fjell, sumper, dammer og skog som per enhet er større enn 1,0 dekar, trekkes fra.

I tilskuddssammenheng stilles følgende tilleggskrav til innmarksbeite: Arealet skal være avgrenset med permanent gjerde mot utmark, med mindre området har naturlige avgrensninger som elver, fjell og lignende. Det kan ikke gis arealbaserte tilskudd for innmarksbeitearealer som ikke beites tilstrekkelig til at arealtilstanden over tid opprettholdes. Alt nytt areal skal godkjennes av kommunen i hvert enkelt tilfelle. Fylkesmannen kan fastsette ytterligere krav der dette er formålstjenlig. Fylkesmannen kan dispensere fra kravet om at innmarksbeiteareal skal være avgrenset med permanent gjerde mot utmark, i de tilfellene kravet til gjerde gjør det vanskelig å utnytte arealet til beiting.

1.30.5 Arealgrunnlag

• Tilskuddet, inkl. satsen for ”Kulturlandskapstilskudd”, gis til areal som faller inn under vekstgruppene definert i kapittel 6.7.2. og til areal som nyttes til grønngjødsling i vekstskifte med økologisk korn, poteter, grønnsaker, frukt og bær. Restarealer i tilknytning til fulldyrka og overflatedyrka jord, inkl areal til fangdammer, kantsoner mot vassdrag o.l. som ikke faller inn under de definerte vekstgruppene, gis ikke Areal- og kulturlandskapstilskudd, men kan gis tilskudd over de regionale miljøprogrammene.

• Alt areal skal som hovedregel høstes eller avbeites minst én gang i løpet av vekstsesongen. Det kan gis tilskudd for nyplanta frukt- og bærfelt.

• Det gis ikke areal- og kulturlandskapstilskudd for areal som er grunnlag for utbetaling av erstatning etter Forskrift 21. juli 2004 nr. 1131 om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon.

• Vekster på areal som i sum er mindre enn ett dekar er ikke berettiget areal- og kulturlandskapstilskudd.

• Utleie av areal som beite til sports-/hobbyhester i pensjon om sommeren kan tas med i arealgrunnlaget til utleieren. Avtale om beiting skal foreligge skriftlig.

Produksjon av grovfôr for salg:

• Dersom grovfôr blir produsert for salg, er det et krav at grovfôret er gjort lagringsdyktig og blir tatt ut fra selgers lager, dvs. at det selges som høy eller ensilert gras, leveres fra rôtvekstlager, eller blir brikettert.

• Salg er avhendelse av en spesifisert mengde høy eller surfôr til regningssvarende pris. Alt annet salg av grovfôr skal regnes som bortleie av vedkommende jordbruksareal.

Avgrensing av tilskuddsberettiget grovfôrareal:

Tilskuddsberettiget areal avgrenses på følgende måte:

1. Innmarksbeitearealet avgrenses først ved at det maksimalt kan godkjennes det antall dekar per beitedyr som går fram av tabellen nedenfor.

2 Nærmere presisering av grasarter / beitetålende urter er gitt i markslagsinstruksen.

Tabell 6.8 Avgrensing av tilskuddsberettiget innmarksbeiteareal

Dyregruppe	Sone 1-4	Sone 5	Sone 6-7
Hester, alle dyr inkludert hester i pensjon i beitesesongen	5,5	6	7,5
Melkeku og ammeku	7	7,5	9
Storfe, lama, alpakka og esel.	3	4	5
Sauer 1 år og eldre per 01.06 evt. ved beiteslipp	2,2	2,8	3,3
Sauer 1 år og eldre per. 01.06 evt. ved beiteslipp og som går mindre enn 8 uker på utmarksbeite	3,7	4,2	5,0
Utegangersau, alle	1,7	2,1	2,5
Melkegeiter, ammegeiter og hjort	2	2,5	3

2. Deretter foretas det en normering av innmarksbeitearealet med faktor 0,6, dvs. at 1 daa innmarksbeite = 0,6 daa fulldyrket/overflatedyrket areal. Innmarksbeiteareal ut over dette tas ikke med videre i beregninga.

3. Til slutt avgrenses grovfôrarealet

a) Maksimalt antall daa grovfôrareal som kan godkjennes per grovfôrdyr framgår av tabellen nedenfor.

Tabell 6.9 Avgrensing av tilskuddsberettiget grovfôrareal

Dyregruppe	Sone 1-4	Sone 5	Sone 6-7
Xxxxxx, alle dyr unntatt hester i pensjon i beitesesongen	12	13	15
Melke- og ammeku	14	15	18
Storfe, hjort, lama, alpakka og esel. Hester i pensjon i beitesesongen	5	5,5	6,5
Melkegeiter og ammegeiter	1,75	2	2,25
Sau 1 år og eldre per 01.06 evt. ved beiteslipp	1,9	2,2	2,5
Utegangersau, alle	1	1,25	1,5
Avlspurker, struts og kaniner	0,75	1	1,25
Økologisk slaktegris	0,2	0,25	0,3
Sauer 1 år og eldre per 01.06 evt. ved beiteslipp og som går mindre enn 8 uker på utmarksbeite	2,8	3,1	3,6
Sauer 1 år og eldre per. 01.06 evt. ved beiteslipp og som beiter på innmark hele sommeren som følge av rovviltsituasjonen. Vurdert av fylkesmannen.	3,3	3,6	4,1

Arealer der det produseres grovfôr til oppdrett av dyreslag som ikke er nevnt i tabell 6.9, kan tas med i arealgrunnlaget for areal- og kulturlandskapstilskuddet i særlige tilfeller. Normert arealbehov fastsettes av kommunen.

b) I tillegg til tilskuddsberettiget grovfôrareal fremkommet under kapittel 3 a over, kan det gis tilskudd for areal til produksjon av grovfôr for salg. Nedre grenser for avling som kan godkjennes ved beregning av tilskuddsberettiget areal ved produksjon for salg, framgår av tabellen nedenfor.

Tabell 6.10 Minimumsavling for beregning av areal ved grovfôrsalg, kg per daa

	Sone 1-4	Sone 5	Sone 6-7
Høy	400	375	325
Surfôr	1000	950	800

Etter eventuelle avgrensninger med grunnlag i punktene 1-3 ovenfor framkommer tilskuddsberettiget grovfôrareal for foretaket. Grovfôrareal utover dette er ikke tilskuddsberettiget.

1.31 Pilotprosjekt miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel

Ved jordbruksoppgjøret 2007 ble det besluttet å starte et pilotprosjekt for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. I pilotprosjektets første år er ordningen avgrenset til følgende områder i Rogaland, Hedmark og Buskerud.

Rogaland: Deler av Hå og Time kommune (areal som drenerer til Tværåna, Håelva og Saltåna), deler av Sandnes og Sola kommune (areal som drenerer til Skas- Heigrekanalen og Storåna) og hele Stavanger kommune.

Hedmark: Hedmarken (kommunene Ringsaker, Hamar, Løten og Stange)

Buskerud: Hallingdal (kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol)

Det avsettes 5 mill. kroner til pilotprosjektet for søknadsomgangen august 2008 med utbetaling i 2009.

Pilotprosjektet økes med 3 mill. kroner til 8 mill. kroner for 2010. Ordningen utvides i Rogaland. I tillegg startes det opp pilotprosjekt i Sogn og Fjordane.

1.32 Regionale miljøprogram

Midlene skal brukes til rettighetsbaserte ordninger utformet i henhold til nasjonalt miljøprogram og de regionale miljøprogrammene for fylkene.

Total ramme for regionale miljøprogramtilskudd som kommer til utbetaling i 2009 er 390 mill. kroner.

Tabell 6.11 Fylkesvis fordeling av midler i mill. kroner til regionale miljøprogram med utbetaling i 2009.

Fylke	2009
Østfold	33,1
Oslo/Akershus	43,8
Hedmark	40,9
Oppland	52,0
Buskerud	21,4
Vestfold	16,5
Telemark	11,3
Aust-Agder	3,6
Vest-Agder	5,8
Rogaland	23,4
Hordaland	19,0
Sogn og Fjordane	23,4
Møre og Romsdal	17,2
Sør-Trøndelag	23,4
Nord-Trøndelag	25,8
Nordland	17,3
Troms	9,1
Finnmark	3,0
Sum	390,0

1.33 Tilskudd til økologisk landbruk

Tilskudd gis til foretak som disponerer areal eller husdyr når produksjonen skjer etter bestemmelsene i forskrift av 4. oktober 2005 nr. 1103 om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler. Arealer og husdyr må inspiseres og godkjennes av Debio før tilskudd kan utbetales. Som hovedregel er arealgrunnlaget det samme for tilskudd til økologisk landbruk som for areal- og kulturlandskapstilskudd.

Unntakene er beskrevet nedenfor.

Fristen for å søke om omleggings- og arealtilskudd til økologisk landbruk er 20. august. Ved én søknadsomgang kan det ikke gis både omleggings- og arealtilskudd for samme areal, med unntak av grønngjødslingsarealer i andre karensår der det både kan gis arealtilskudd og omleggingstilskudd. For tilskudd til økologisk husdyrproduksjon er det de samme søknadsfrister og registreringsdatoer som for tilskudd til husdyr per dyreslag.

Definisjoner

- Økologisk landbruksproduksjon: Økologisk landbruksproduksjon er landbruksproduksjon som tilfredsstiller produksjonskravene i forskrift av 4. oktober 2005 nr. 1103 om produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler.

- Karens: Karenstid er tiden fra påbegynt omlegging av en produksjon til produksjonen kan godkjennes som økologisk drevet. Arealet defineres i karenstiden som karensareal.

Omleggingstilskudd til økologisk landbruk

Tilskuddet gis som et årlig tilskudd for arealer som er under omlegging til økologisk landbruk. Tilskuddet gis per dekar med en sats uavhengig av vekst, men dette med unntak for

innmarksbeite. Bestemmelsene om avgrensing av tilskuddsberettiget areal for AK-tilskudd anvendes ikke ved beregning av omleggingstilskudd.

Ved søknadsomgangen 20. august 2008 gis det etter søknad omleggingstilskudd for arealer i påbegynt karens per 31.07.2007.

Det er et krav at arealer det er utbetalt omleggingstilskudd for må drives økologisk minst 3 år etter omlegging.

Arealtilskudd til økologisk landbruk

Etter søknad gis det arealtilskudd til økologisk landbruk for arealer som er godkjent som omlagt til økologisk landbruk senest 31.7.2008. Tilskuddet gis etter den sone arealene er lokalisert i.

I tillegg til vekster som er berettiget areal- og kulturlandskapstilskudd, er arealer til grønngjødsling og arealer som brakkes berettiget arealtilskudd til økologisk landbruk.

Grønngjødslingsarealer er også berettiget kulturlandskapstilskudd. For at arealet kan godkjennes som grønngjødsling, må alt plantemateriale brukes til grønngjødsling, ikke brukes til fôr eller beites. Inntil 50 pst. av foretakets økologisk drevne arealer i vekstgruppene korn, potet, grønnsaker, frukt og bær kan nyttes til grønngjødsling og samtidig være berettiget arealtilskudd. Foretak som finner det hensiktsmessig å bruke mer enn 50 pst. av økologisk drevet areal i vekstgruppen korn, potet, grønnsaker, frukt og bær til grønngjødsling kan søke Fylkesmannen om dispensasjon fra denne bestemmelsen, men det kan ikke gis arealtilskudd for grønngjødsling oftere enn hvert 3. år for samme areal. Det gis også arealtilskudd til grønngjødslingsarealer i andre karensår for inntil 50 pst. av foretakets drevne arealer i vekstgruppene korn, potet, grønnsaker, frukt eller bær. Bestemmelsene om at Fylkesmannen kan gi dispensasjon fra begrensningen på inntil 50 pst., men at det ikke kan gis arealtilskudd for grønngjødsling oftere enn hvert 3. år for samme areal, gjelder også for arealtilskudd for grønngjødsling i andre karensår.

Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon

Det kan gis tilskudd til foretak som driver økologisk husdyrproduksjon eller har startet omlegging til slik produksjon. Definisjon av dyreslag er de samme som i tilskudd til husdyr.

Tabell 6.12 Foreløpige satser for beregning av tilskudd til økologisk landbruk 2009

Vekst Dyreslag	Omleggings -tilskudd, kr per daa per år	Areal- tilskudd, kr per daa per år	Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon, kr per dyr per år1
			AK-sone 1-4	AK-sone 5-7
Grønnsaker, frukt og bær	250	1000
Poteter	250	500
Korn til modning og krossing	250	300
Grønngjødsling	250	5002
Innmarksbeite 3	0	75
Annet areal som blir dyrket økologisk	250	75
Melkeku			1550	1802
Ammeku			995	1370
Andre storfe			300	435
Sau over 1 år per 1. januar, inkl. utegangersauer			220	280
Melkegeit, ammegeit			70	90
Avlsgris			300	300
Slaktegris			200	200

1 Tilskuddet gis fra og med første søknadsomgang etter at omlegging starter

2 Arealtilskudd for inntil 50 % av areal til korn, potet, grønnsaker, frukt og bær. I tillegg gis det 189 kr/daa i kulturlandskapstilskudd til økologiske grønngjødslingsarealer og arealer med grønngjødsling i andre karensår, slik at samlet tilskudd til grønngjødslingsarealer er 689 kr/daa.

3 Arealet normeres med faktor 0,6

UTVIKLINGSTILTAK

1.34 Tilskudd til dyreavl m.m.

Tabell 7.1 Tilskudd til dyreavl m.m., mill. kroner

Ordning	2008	2009
Tilskudd til semin	30,0	30,0
Tilskudd til veterinærreiser	38,3	43,3
Tilskudd til avlsorganisasjoner	12,8	12,8
SUM	81,1	86,1

Satser for tilskudd til veterinære reiser

Tilskuddet består av:

a) Skyssgodtgjørelse etter statens regulativ for reiser innenlands for avstander over 40 løpende km med egen bil eller leid skyss (båt, taxi)

b) Reisetillegg fastsatt av avtalepartene. Satsene er som følger:

- bil/motorsykkel/tog: 4,00 kr/km

- reisetid/ventetid (beregnet etter nærmere regler): 270 kr/t

- ombordstigningstillegg: 75 kr

1.35 Tilskudd til frøavl m.m.

Bevilgningen til tilskudd til planteavl m.m. er 7,52 mill. kroner for 2009.

1.36 Tilskudd rådgivning

Tabell 7.2 Tilskudd til rådgivning, mill. kroner

Ordning	2008	2009
Forsøksringer	36,4	36,4
Teknisk planlegging	0,5	1,5
SUM	36,9	37,9

Bevilgningen til forsøksringer overføres til Norsk Landbruksrådgiving (NLR).

I tillegg til midler til forsøksringer, avsettes det midler øremerket til gjennomføring av regionale prosesser fordi NLR overtar ansvar for teknisk planleggingstjeneste for landbruket, knyttet til driftsbygninger i jordbruket.

1.37 Tilskudd til pelsdyrfôrlag og tilskudd til pelsdyrfôr

Tabell 7.3 Tilskudd til pelsdyrfôr, mill kroner.

Ordning	2008	2009
Tilskudd til pelsdyrfôrlag	17,8	17,8
Tilskudd til pelsdyrfôr	5,4	5,4
SUM	23,2	23,2

Det kan foretas overføringer mellom de to delordningene innenfor bevilgningen på underpost 77.14.

1.38 Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak

Tabell 7.4 Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak, mill. kroner

Ordning	2008	2009
Utvikling av plantemateriale	9,2	9,2
Handlingsplan plantevernmidler	13,5	13,5
Kvalitetstiltak settepotetavl	5,74	5,74
Opplysningsvirksomhet frukt, grønnsaker og potet 1)	7,5	7,5
Produsentsammenslutninger	0,8	0,8
Premieringsordningen for økologisk kjøtt	2,0	3,0
SUM	38,74	39,74

1). Under avsetningen kan det for poteter bl.a. gis tilskudd til tiltak for å bedre potetkvaliteten og til produsentrettet informasjon om markedsforholdene.

Premieringsordningen for økologisk kjøtt videreføres med følgende innretning:

- Bedrifter som allerede er inne i ordningen, kan maksimalt motta støtte ut 2010 for de kjøttslag de er inne i ordningen med.

- Nye bedrifter i ordningen gis fra 1. januar 2009 rett til å motta salgspremie i tre år for kjøttslag det er markedsmessig stort behov for. Eksisterende bedrifter i ordningen som utvider med nye kjøttslag det er markedsmessig stort behov for, kan motta støtte i inntil 3 år for disse kjøttslagene.

- Salgspremien settes til:

- 4 kroner per kg ved salg av stykket, skåret eller foredlet vare av storfe, småfe, svin og fjørfe.

- Salgspremien for helt, halvt og ¼ slakt utgår.

1.39 Tilskudd til fruktlager

Bevilgningen til ordningen med tilskudd til fruktlager videreføres med 8,0 mill. kroner i 2009. Tilskuddet gis som et tilskudd per kg mottatt frukt.

VELFERDSORDNINGER

1.40 Definisjoner

• Avløserlag: En organisasjon som har som formål å organisere og administrere avløsning innenfor et område der det ligger til rette for slikt samarbeid, og som er åpent for medlemskap for alle foretak i området som har rett på avløsertilskudd. Avløserlaget må være organisert med eget styre og vedtekter. Avløserlaget må være godkjent av fylkesmannen etter tilråding fra kommunen der avløserlaget er registrert.

• Avløserring: To eller flere foretak som har gått sammen om å ansette felles avløser. Ringen må ha styre og vedtekter. Vedtektene må være godkjente av kommunen. Fellesbeite for melkeproduksjon som er organisert på samme måte, kan regnes som avløserring i beitesesongen.

1.41 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid

Vilkårene for å kunne motta tilskudd til avløsing ved ferie og fritid står i forskrift om tilskot til avløysing. Søknadsfristen er 20. januar året etter at avløsingen har skjedd. Ved oversittelse av søknadsfrist, blir det foretatt en reduksjon i tilskuddet som gjengitt i kapittel 6.1.1.

Satsene som fastsettes i jordbruksoppgjøret, er foreløpige og Landbruks- og matdepartementet kan etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, justere satsene innenfor bevilgningen.

Maksimalbeløpet utgjør 58 000 kroner. Nedre grense for krav om tilskudd er 5 000 kroner. Satsene fremgår av tabellen nedenfor. Beregnet beløp mindre enn 300 kroner for summen av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid blir ikke utbetalt.

Grunnlaget for fastsetting av tilskudd er dyretallet på foretaket per 1. januar i avløseråret. For slaktegriser og griser solgt som livdyr med levende vekt på minst 50 kg, gjess, kalkuner, ender, livkyllinger og slaktekyllinger, blir antall slaktede dyr og/eller antall solgte livdyr i foregående år, lagt til grunn for fastsetting av tilskudd. Tilskuddsatser, maksimalbeløp og nedre grense for krav om tilskudd er det samme i disse tilfellene.

Tabell 8.1 Tilskudd til avløsing for ferie og fritid i 2008( kr/dyr per år) med utbetaling i 2009

Dyreslag	Intervall	Sats kr/dyr
1 Melkeku	1-8 over 8 dyr	3.240 2.199
2 Storfe		468
3 Melkegeiter og melkesauer	1-40 over 40 dyr	770 515
4 Ammekyr		600
5 Sauer over 1 år / ammegeiter		407
6 Avlsgriser		926
7 Slaktegriser		33
8 Verpehøner og avlsdyr av ender, kalkuner og gjess		8,1
9 Hester alle dyr		926
10 Avlskaniner		231
11 Gjess/kalkuner/ender/livkyllinger/livkalkuner		2,84
12 Slaktekyllinger		0,34
13 Økologiske slaktekyllinger		1,36
14 Revetisper		255
15 Mink-/ildertisper		75
16 Hjort alle		315

Definisjonen av dyreslag under kapittel 6.4.2 gjelder tilsvarende. Forøvrig gjelder disse definisjonene:

• Avlskaniner: Hunkaniner for kjøtt- eller ullproduksjon som har født minst ett kull.

• Gjess/kalkuner: Gjess og kalkuner som er slaktet foregående år.

• Ender/livkyllinger/livkalkuner: Ender som er slaktet foregående år. Solgte livkyllinger foregående år. Kalkuner hos oppaler bestemt for salg og der kalkuner kan være inntil 28 uker.

• Slaktekyllinger: Xxxxxxxxx som er slaktet foregående år.

• Pelsdyr: Reve-, mink- og ildertisper.

Utbetaling av avløsertilskudd ferie/fritid i 2009 for økologiske slaktekyllinger for avløsning gjennomført i 2008, beregnes med grunnlag i omsøkt dyretall i søknad om produksjonstilskudd med registreringsdato 01.01.09, dvs. antall økologiske kyllinger levert til slakt i 2008.

Foretak som deltar i smittesaneringsprosjektet ”Friskere geiter” kan få kompensasjon for bortfall av avløsertilskudd ferie/fritid i samsvar med prinsippene fastsatt for kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd.

For satellitt-besetninger i purkeringer gis tilskudd til avløsning ved ferie og fritid for det antall dyr som disponeres av satellitten på registreringsdato. Foretak som selger sin kvote, er berettiget tilskudd til avløsning ved ferie og fritid på linje med andre foretak med melkeproduksjon med grunnlag i søknadsomgangen per 20. januar i det året kvotesalget gjennomføres.

1.42 Tilskudd til avløsing ved sykdom m.v.

Vilkårene for å kunne motta tilskudd til avløsing sykdom m.v. står i forskrift om tilskot til avløysing.

Søknadsfristen er senest 3 måneder etter siste dag som gir rett til tilskudd.

Maksimalt tilskudd per dag fastsettes for foretak med husdyrproduksjon ut fra tilskudd for ferie og fritid per 1. januar i søknadsåret. Ved jordbruksoppgjøret 2008 ble satsene for tilskudd til avløsning ved ferie og fritid økt, og de nye satsene skal legges til grunn for 2008. Dette gir grunnlag for at noen foretak kan få utmålt høyere dagsats for beregning av tilskudd til avløsning ved sykdom mv. Det nye utmålingsgrunnlaget skal legges til grunn ved behandling av nye saker mottatt etter 01.07.08. For foretak med helårs veksthusproduksjon blir maksimalt tilskudd fastsatt ut fra oppvarmet veksthusareal per 1. mars. For foretak med annen planteproduksjon blir maksimalt tilskudd for avløsing i onnetiden fastsatt på grunnlag av areal for ulike vekster per 31. juli foregående år og satsene per dekar og vekst. For foretak med honningproduksjon blir maksimalt tilskudd for avløsing i onnetiden fastsatt ut fra satser per bikube og antall bikuber per 1. april. Onnetiden er perioden fra 15. april til 1. oktober.

Foretak innenfor frukt- og grøntsektoren med produksjonsperiode ut over onneperioden, kan gis dispensasjon, slik at de kan motta avløsertilskudd ved sykdom ut over onneperioden. Statens landbruksforvaltning fastsetter retningslinjer for fylkesmannens bruk av dispensasjon i slike tilfeller, slik at det blir en dispensasjons- praksis for reelle forhold.

Tilskudd blir gitt for faktiske utgifter til avløsning, opp til maksimal dagsats for det enkelte foretak. Hele søknadsperioden er grunnlag for utregning av det maksimale tilskuddet søker kan få utbetalt. Xxxx søknadsperioden er antall sykmeldte dager, antall dager med fødselspermisjon osv. som det søkes om tilskudd for. Lange sykmeldinger og fødselspermisjon kan deles opp i flere søknader.

Statens landbruksforvaltning fastsetter retningslinjer for fylkesmannens bruk av dispensasjon i tilfeller hvor det er grunnlag for å tildele mer enn ett tilskudd til avløsning ved sykdom mv. per foretak.

Dagsatser for tilskudd til avløsing ved sykdom mv. settes som følger:

Tabell 8.2 Kroner per dekar/bikube for fastsetting av maksimalt tilskudd, jf. tabell 8.3

Vekst	Sats i kr per dekar
Korn1)	36
Potet1)	167
Frukt og bær1)	736
Grønnsaker og andre planteprodukter1)	414
Bikuber	Sats per bikube
Bikuber1)	115

1. For foretak med plante- og/eller honningproduksjon gjelder tilskuddsordningen kun i onnetida, når en som har næringsinntekt fra foretaket som følge av sykdom mv. ikke kan delta i arbeidet i foretaket.

Tabell 8.3 Maksimalt tilskudd per dag og per foretak.

Husdyr- og plante1)-produsenter:	Veksthusprodusenter:	Sats, kr
Maksimalt avløsertilskudd ferie og fritid / Maksimalt grunnlag for planteprodusenter	Veksthusareal, m2	Maksimalt beløp
kr 5.000 – 12.000	285 - 714 m2	378
kr 12.001 – 18.000	715 - 1071 m2	565
kr 18.001 – 24.000	1072 - 1429 m2	757
kr 24.001 – 30.000	1430 - 1786 m2	943
kr > 30.000	> 1786 m2	1 130

1. Produksjon av korn, poteter, frukt og bær, grønnsaker og andre planteprodukter, jf. tabell 8.2.

1.43 Medlemsavgift til folketrygden

Bevilgningen til delvis dekning av medlemsavgiften til folketrygden opprettholdes med 130,8 mill kr i 2009.

1.44 Tilskudd til sykepengeordningen i jordbruket

Den kollektive innbetalingen over jordbruksavtalen til sykepengeordningen, dekker tilleggspremien for økning av sykepengene fra 65 pst. til 100 pst. av inntektsgrunnlaget for sykdom utover 16 dager. Bevilgningen opprettholdes med 88,0 mill. kroner i 2009.

1.45 Andre velferdstiltak

Avsetning til Xxxxx velferdstiltak i 2009 framgår av tabellen nedenfor.

Tabell 8.4 Andre velferdstiltak, mill. kroner

Ordning	2008	2009
Tilskudd til landbruksvikarordningen	64,0	68,0
Tilskudd til Landbrukets HMS-tjeneste	16,0	16,0
Sum	80,0	84,0

1.45.1 Tilskudd til landbruksvikarordningen

I 2008 gis det tilskudd over Jordbruksavtalen til landbruksvikarordninger i både kommunal og avløserlags regi. Fra og med 2009 gis det ikke lenger tilskudd til kommunale landbruksvikartilbud, men kostnadene med det kommunale tilbudet i 2008 dekkes etterskuddsvis i 2009.

Tilskudd per landbruksvikarstilling i kommunal regi er 78 750 kroner. Tilskudd per årsverk landbruksvikarvirksomhet i avløserlagene er 270 200 kroner. Avløserlagene kan bruke inntil 40 000 kroner per årsverk til administrasjon, rekruttering, opplæring mv.

Maksimal egenandel for bruk av landbruksvikar fra avløserlagene er 1 130 kroner, som tilsvarer maksimal dagsats i tilskudd til avløsning ved sykdom mv. Det er ikke krav om at landbruksforetak må være medlem i et avløserlag for å kunne motta bistand fra landbruksvikar.

1.46 Tidligpensjonsordningen for jordbrukere

Ordningen er regulert i forskrift om Tidligpensjon til jordbrukere.

Satsene er 100.000 kroner for enbrukerpensjon og 160.000 kroner for tobrukerpensjon.

Grensen for annen inntekt for ektefeller/samboere ved søknad om tobrukerpensjon, dvs. beløpet for å komme inn under ordningen, er 100.000 kroner.

Fra og med inntektsåret 2008 gjennomføres det ikke avkorting i utbetalingen av tidligpensjon med grunnlag i inntekt til hhv. bruker og ektefelle/samboer.

Oslo 3. juni 2008

Xxxxx Xxxx-Xxxxxxxx Xxxxxx X. Xxxxxxx Ole-Xxxxx Xxxxxx

Vedlegg 1: Budsjettoversikt jordbruksoppgjøret

Tabell. Utslag av avtalen og foreløpig budsjett 2009, mill. kroner

		Budsjett	Endring	Budsjett
Post	Benevning	2008 1)	2009	2009 2
50.11	Tilskudd til LUF	860,753	25,00	885,753
50.12	Tilskudd til skadefondet for landbruksproduksjon	49,750	-19,75	30,000
50	Fondsavsetninger	910,503	5,250	915,753
70.11	Tilskudd til avsetningstiltak	18,900	0,000	18,900
70.12	Tilskudd til råvareprisordningen m.v.	140,100	55,000	195,100
70.13	Eksportrestitusjon	6,600	0,000	6,600
70	Markedsregulering, kan overføres	165,600	55,000	220,600
73. 11	Tilskudd til norsk ull	152,800	0,000	152,800
73.13	Pristilskudd melk	506,200	30,600	536,800
73.15	Pristilskudd kjøtt	642,200	21,800	664,000
73.16	Distriktstilskudd egg	5,600	0,000	5,600
73.17	Distrikts- og kvalitetstilskudd på frukt, bær og gr.sak.	49,500	5,000	54,500
73.18	Frakttilskudd	211,300	10,400	221,700
73.19	Tilskudd til prisnedskriving korn	416,000	-72,300	343,700
73.20	Tilskudd til matkorn	86,300	0,000	86,300
73.21	Tilskudd til prisnedskriving av potetsprit	20,000	0,000	20,000
73	Pristilskudd (overslagsbevilgning)	2089,900	-4,500	2085,400
74.11	Driftstilskudd	1 041,700	-56,500	985,200
74.14	Produksjonstilskudd, husdyr	1 898,400	262,700	2 161,100
74.16	Beitetilskudd	410,000	49,000	459,000
74.17	Areal- og kulturlandskapstilskudd	3 125,969	-4,550	3 121,419
74.19	Tilskudd til regionale miljøprogram	390,000	0,000	390,000
74.20	Tilskudd til økologisk jordbruk	89,400	23,800	113,200
74.22	Tilskudd til miljøvennlige spredemåter husdyrgjødsel		5,000	5,000
74	Direkte tilskudd, kan overføres 2)	6 955,469	279,450	7 234,919
77.11	Tilskudd til dyreavl med mer	81,070	5,000	86,070
77.12	Tilskudd til frøavl med mer	7,520	0,000	7,520
77.13	Tilskudd til forsøksringer og forskning	36,400	1,500	37,900
77.14	Tilskudd til pelsdyr	23,200	0,000	23,200
77.15	Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak	38,740	1,000	39,740
77.17	Tilskudd til fruktlager	8,000	0,000	8,000
77	Utviklingstiltak, kan overføres	194,930	7,500	202,430
78.11	Tilskudd til avløserutgifter for ferie/fritid	1 068,619	44,000	1 112,619
78.12	Tilskudd til avløserutgifter for sykdom m.v.	152,000	16,500	168,500
78.13	Medlemsavgift til folketrygden	130,800	0,000	130,800
78.14	Tilskudd til sykepengeordningen i jordbruket	88,000	0,000	88,000
78.15	Tilskudd til øvrige velferdstiltak	80,000	4,000	84,000
78.16	Tidligpensjonsordning	121,035	-11,000	110,035
78	Velferdsordninger, kan overføres	1 640,454	53,500	1 693,954
SUM	KAP. 1150	11 956,856	396,200	12 353,056
Kapittel 4150:
70	Tilbakebetalt tilskudd reguleringsanlegg	0,000	0,000	0,000
85	Markedsordningen for korn	112,000	46,200	158,200
SUM KAP. 4150		112,000	46,200	158,200
SUM KAP. 1150 OG KAP. 4150		11 844,856	350,000	12 194,856

1 Saldert budsjett 2008

2 Budsjett før flytting av bevilgninger mellom poster, samt kvantums- og konsekvensjusteringer

Vedlegg 2: Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

		Mill. kr
	Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter	396
-	Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter	46
=	Nettoeffekt av tilskudd	350
+	Avtalepriser fra 1.7.2008	870
	Avtalepriser fra 1.1.2009	635
=	Sum avtalepriser og tilskudd 2008/09	1 855
+	Omdisponering oveførte midler fra 2007 til 2008	45
=	Ramme	1 900
+	Xxxxxxxxxxxx ledige midler i 2008 utenfor rammen	51

Målpriser		Målprisendring Fra	Fra	Endring	Endring
	Kvantum	Målpris 1.7.2008	1.1.2009	fra 1.7.08	fra 1.1.09
Produkt	Mill. l/kg	Kr / kg Kr/l / kg	Kr/l/kg	mill. kr	mill. kr
Xxxx , ku og geit	1581,6	3,94 0,17	0,20	268,9	316,3
Storfe	83,4	42,19 2,20	2,02	183,5	168,5
Gris	123,1	26,22 0,65	0,85	80,0	104,6
Sau/lam	23,7	50,00 5,00		118,5	0,0
Egg	55,6	14,18 0,50	0,37	27,8	20,6
Poteter	219,5	2,55 0,20		43,9	0,0
Grønnsaker	1324,1	6,3%	1,7%	83,8	22,7
Frukt	136,7	6,3%	1,7%	8,6	2,3
Norsk matmel	275,0	0,20		55,0	0,0
Sum markedsprisutslag 1			870,0		635,0
Sum markedsprisutslag, helårsvirkning av oppgjøret					1505,0

Prisøkninger fra 1.7. 2008 utgjør 870 mill. kr på årsbasis, tilsvarende knapt 10.000 kr pr. årsverk i 2008

Endringer på kap. 1150 og 4150 Endring Budsjett 2008

Post mill. kr mill. kr

50	Fondsavsetninger	5,250	910,503
70	Markedsregulering	55,000	165,600
73	Pristilskudd	-4,500	2 089,900
74	Direkte tilskudd	279,400	6 955,469
77	Utviklingstiltak	7,500	194,930
78	Velferdsordninger	53,500	1 640,454
SUM	KAP. 1150	396,150	11 956,856
KAP.	4150 Post 80	46,200	96,000

Kapittel 1150 Jordbruksavtalen:

Post	Benevning	Endring mill. kr	Budsjett 2008 mill. kr
50.11	Tilskudd til LUF 2)	25,00	860,75
50.12	Tilskudd til skadefondet for landbruksproduksjon 3)	-19,75	49,75
50,00	Fondsavsetninger	5,25	910,50
70.11	Avsetningstiltak	0,00	18,90
70.12	Tilskudd til råvareprisordningen m.v. 4)	55,00	140,10
70.13	Eksportrestitusjon	0,00	6,60
70,00	Markedsregulering, kan overføres	55,00	165,60
73.11	Tilskudd til norsk ull	0,00	152,80
73.13	Pristilskudd melk	30,60	506,20
73.15	Pristilskudd kjøtt	21,80	642,20
73.16	Distriktstilskudd egg	0,00	5,60
73.17	Distrikts- og kvalitetstilskudd på frukt, bær og gr.sak.	5,00	49,50
73.18	Frakttilskudd	10,40	211,30
73.19	Tilskudd til prisnedskriving korn 2)	-72,30	416,00
73.20	Tilskudd til matkorn	0,00	86,30
73.21	Tilskudd til potetsprit	0,00	20,00
73,00	Pristilskudd (overslagsbevilgning)	-4,50	2 089,90
74.11	Driftstilskudd, melkeproduksjon	-56,50	1 041,70
74.14	Produksjonstilskudd, husdyr	262,70	1 898,40
74.16	Beitetilskudd	49,00	410,00
74.17	Areal- og kulturlandskapstilskudd	-4,60	3 125,97
74.19	Regionale miljøprogram	0,00	390,00
74.20	Tilskudd til økologisk jordbruk	23,80	89,40
74.22	Tilskudd til miljøvennlige spredemåter husdyrgjødsel	5,00	0,00
74,00	Direkte tilskudd, kan overføres	279,40	6 955,47
77.11	Tilskudd til dyreavl med mer	5,00	81,07
77.12	Tilskudd til frøavl med mer	0,00	7,52
77.13	Tilskudd til forsøksringer og teknisk planlegging	1,50	36,40
77.14	Tilskudd til pelsdyr	0,00	23,20
77.15	Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak	1,00	38,74
77.17	Tilskudd til fruktlager	0,00	8,00
77,00	Utviklingstiltak, kan overføres	7,50	194,93
78.11	Tilskudd til avløsning for ferie/fritid	44,00	1 068,62
78.12	Tilskudd til avløsning ved sykdom m.v. +100 kr til 1130 pr dag	16,50	152,00
78.13	Medlemsavgift til folketrygden	0,00	130,80
78.14	Tilskudd til sykepengeordningen i jordbruket	0,00	88,00
78.15	Tilskudd til øvrige velferdstiltak	4,00	80,00
78.16	Tilskudd til tidligpensjonsordning	-11,00	121,04
78,00	Velferdsordninger, kan overføres	53,50	1 640,45
SUM	KAP. 1150	396,15	11 956,86

2) 8,53 mill. kroner av tilbakebetalte midler til reguleringsanlegg i 2008 og 33 mill. kr i redusert pris- nedskriving på korn, samt 15 mill. kroner fra økt prisutjevingsbeløp på kap. 4150 tilføres LUF i 2008

3) 45,474 mill. kr av overførte midler fra 2007 tilføres skadefondet i 2008

4) 10 mill. kr av redusert prisnedskriving norsk korn, samt 3 mill. kr ledige midler tilføres i 2008

Markedsordningen for korn	Kvantum	Målpris	Endring
Prisendringer norsk korn	1.000 tonn	Kr / kg	Kr / kg	Mill. kr
Xxxxx, matkorn	308,0	2,15	0,20	61,6
Rug, matkorn	29,2	1,99	0,20	5,8
Bygg	477,3	1,81	0,20	95,5
Havre	261,7	1,65	0,20	52,3
Förhvete og fôrrug	98,2		0,20	19,6
Erter til modning	10,0		0,20	2,0
Såkorn	57,2		0,20	11,4
Sum norsk korn	1241,5		0,20	248,3
Oljevekster	11,1	4,39	0,20	2,2
Sum korn og oljevekster	1252,6		0,20	250,5
Kap. 4150 Markedsordningen for korn

Post 80	Kvantum	Sats	Endring	Endring
	1.000 tonn	Kr / kg	Kr / kg	Mill. kr
Sildemel	12	0,00	0,00	0,0
Soyamel	140	0,15	0,33	46,2
Urea	4,6	2,60	0,00	0,0
Fôrhvete	0,0	0,00	0,00	0,0
Andre fôrstoffer	0,0	0,00	0,00	0,0
Mel av hvitfiskavfall (refusjon)	0,0	0,00	0,00	0,0
Sum kap 4150.80				46,2
Anslag endring i kraftfôrpris, inkl korn og protein, kr/kg				0,26

Post 73.11 Tilskudd til norsk ull	Kvantum Mill. kg	Sats Kr / kg	Sats- endring Kr / kg	Total endring mill. kr
Ull	4,891	31,00	0,00	0,0
Post 73.13 Pristilskudd, melk	Kvantum	Gjeld. sats	Sats- endring	Total endring
	Mill. l.	Kr / l	Kr / l	mill. kr
Grunntilskudd geitmelk	19,7	2,77	0,14	2,8
Distriktstilskudd Sone A og 0	188,3	0,00	0,00	0,0
Sone B	333,3	0,09	0,02	6,7
Sone C	253,1	0,26	0,02	5,1
Sone D	539,2	0,35	0,02	10,8
Sone E	120,7	0,45	0,02	2,4
Sone F	54,5	0,58	0,02	1,1
Sone G	61,4	0,83	0,02	1,2
Sone H	4,0	1,04	0,02	0,1
Sone I	12,3	1,62	0,02	0,2
Sone J	12,1	1,71	0,02	0,2
Sum distriktstilskudd, melk	1 578,9		0,02	27,8
Sum post 73.13 Pristilskudd, melk				30,6

Post 73.15 Pristilskudd, kjøtt	Kvantum Mill. kg	Gjeld. sats Kr / kg	Sats- endring Kr / kg	Total endring mill. kr
Grunntilskudd, kjøtt Sau	23,1	3,81	0,00	0,0
Geit	0,3	5,15	0,00	0,0
Sum grunntilskudd, kjøtt	23,4			0,0
Distriktstilskudd, kjøtt Sone 1	21,5	0,00	0,00	0,0
Sone 2	57,2	4,35	0,20	11,4
Sone 3	18,8	6,85	0,20	3,8
Sone 4	7,6	10,80	0,20	1,5
Sone 5	1,0	11,40	0,20	0,2
Sau, sone 4	3,2	12,80	0,20	0,6
Sau, sone 5	0,6	13,30	0,20	0,1
Gris Agder	1,4	0,00	0,94	1,3
Gris Vestlandet	6,4	0,84	0,10	0,6
Xxxx, sone 4 og 5	5,9	5,40	0,00	0,0
Kylling og kalk., Agd./Vestl./Trl.	23,0	0,30	0,10	2,3
Sum distriktstilskudd, kjøtt	146,6			21,8
Sum pristilskudd kjøtt				21,8
Post 73.18 Frakttilskudd				Endring Mill. kr
Innfrakt korn				0,0
Mellomfrakt korn				5,0
Stedsfrakt kraftfôr				4,0
Frakttilskudd slakt				1,4
Frakttilskudd egg				0,0
Sum				10,4
Post 73.19 Prisnedskrivning norsk korn	Kvantum	Sats	Endring	Endring
	1.000 tonn	Kr / kg	Kr / kg	Mill. kr
Prisnedskriving norsk korn	1217,0	0,318	-0,06	-73,0
Prisnedskriving norsk oljefrø	11,9	1,65	-0,06	-0,7
Prisnedskriving norske fôrerter	10,0	0,73	-0,06	-0,6
Økologisk korn	10,0	0,60	0,20	2,0
Sum				-72,3

Post 73.20 Tilskudd til matkorn
	Kvantum 1.000 tonn	Sats Kr / kg	Endring Kr / kg	Endring Mill. kr
Tilskudd matkorn	372,0	0,232	0,000	0,0

Post 74. 11 Driftstilskudd		Antall	Sats kr/bruk/dyr	Sats- endring	Ny sats kr/bruk/dyr	Endring mill. kr
Kumelk Oslofjorden	Antall bruk:	470	64 700	6 000	70 700	2,8
	Antall dyr:	6	12 940	1 200	14 140	0,0
Kumelk rest Sør-Norge	Antall bruk:	10192	59 800	6 000	65 800	61,2
	Antall dyr:	361	11 960	1 200	13 160	0,4
Kumelk Nord-Norge	Antall bruk:	1408	65 600	6 000	71 600	8,4
	Antall dyr:	32	13 120	1 200	14 320	0,0
Xxxxxxxxx	Xxxxxx bruk:	435	65 600	6 000	71 600	2,6
	Antall dyr:	307	2 430	222	2 652	0,1
Samdrifter kumelk etablert før 1.7.2004 Antall
Oslofjorden	medlemmer: 2	20	114 800	-10 000	104 800	-0,2
	Flere enn 2
	medl.	8	148 700	-20 000	128 700	-0,2
	Antall
Sør-Norge	medlemmer: 2	737	104 800	-10 000	94 800	-7,4
	Flere enn 2
	medl.	204	133 700	-20 000	113 700	-4,1
	Antall
Nord-Norge	medlemmer: 2	50	114 800	-10 000	104 800	-0,5
	Flere enn 2
	medl.	8	148 700	-20 000	128 700	-0,2
Samdrifter geitemelk etablert før 1.7.2004
Antall
medlemmer: 2		2	114 800	-10 000	104 800	0,0
Antall
medlemmer: 3		1	148 700	-20 000	128 700	0,0
Ammekyr
6-49 kyr	Antall bruk	2836
6-49 kyr	Antall dyr	42038	1 420	220	1 640	9,2
50 og flere kyr	Antall bruk	60	71 000	11 000	82 000	0,7
Sau over 1 år, ikke berettiget driftstilskudd melk eller storfekjøtt
10-49 dyr	Antall dyr	165783	150	-150		-24,9
50 og flere dyr	Antall bruk	4723	7 500	-7 500	0	-35,4
Kostnadseffekt av flere driftstilskudd pr foretak 1)			4,0
Justert bevilgningsbehov, gjeldende satser			-73,0
Sum driftstilskudd, melk og ammeku		17 137	-56,5
1) Ammeku og melkeproduksjon

Post 74.14 Produksjonstilskudd, husdyr

	Intervall Fra		Til	Antall dyr	Sats kr/dyr	Endring kr/dyr	Ny sats kr/dyr	Endring mill. kr
Bunnfradrag 35 pst 1)				47 620	4 000	1 000	3 000	16,7
Mjølkeku	1		16	191 687	3 120	220	3 340	42,2
	17		25	40 046	1 584	0	1 584	0,0
	26		50	23 294	396	0	396	0,0
			Sum	255 027				42,2
Storfe	1		250	580 107	787	0	787	0,0
Mjølkegeit	1		125	38 318	900	220	1 120	8,4
	126		250	1 496	412	0	412	0,0
			Sum	39 814				8,4
Ammekyr 2)	1		16	42494	3 120	220	3 340	9,3
	17		25	6671	1 584	1 756	3 340	11,7
	26		50	4890	396	604	1 000	3,0
			Sum	54 055				24,0
Sau over 1 år pr	1		50	508 190	624	276	900	140,3
1.jan	51		75	000 000	000	80	704	8,3
og ammegeiter	76		100	49 710	543	161	704	8,0
	101		200	47 335	250	20	270	0,9
	200		300	3 944	113	20	133	0,1
Utegangersau (alle)	1		300	25 925	113	67	180	1,7
			Sum	738 452				159,3
Lammeslakt	kval. O og bedre			850 804	150	25	175	21,3
	kval. O-			57 199	63	0	63	0,0
	Kval P+ og dårligere			52 146	0	0	0	0,0
	Små slakterier uten
	klassifisør			2 876		0	0	0,0
	Kjeslakt over 5 kg			7 926	63	17	80	0,1
Tillegg:	Økologiske lammeslakt			28 917	9	21	30	0,6
	Sum			999 868				22,0
Avlsgris Sør-Norge		1	35	37 493	915	0	915	0,0
Avlsgris Nord- Norge		1	35	2 590	1 202	0	1 202	0,0
Avlsgris landet		36	70		0	0	0	0,0
			Sum	40 083				0,0
Slaktegris		1	1400	1 321 072	28	0	28	0,0
		Sum		1 321 072				0,0
Verpehøner Sør-
Norge		1	1 000	701 327	12	0	12	0,0
Verpehøner Nord-
Norge		1	1 000	29 849	26	0	26	0,0
Xxxxxxxxxx, landet		1001	5 000	1 877 118	12	0	12	0,0
			Sum	3 385 495				0,0
Unghester < 3 år				6 456	1000	0	1 000	0,0
Beløpsavgrensing					220 000	20 000	240 000	0,5
Pensjonistavkorting, 35 pst.								3,2
Justert bevilgningsbehov, gjeldende satser								-40,0
Kostnad av ammekyr som egen dyregruppe								26,5
Sum produksjonstilskudd, husdyr				5 682 108				262,7

1) Bunnfradrag produksjonstilskudd fordeles med 35 pst tilskudd husdyr og 65 pst arealtilskudd

2) Ammekyr i storfebesetninger uten melkekvote, og ammekyr av kjøttferase i besteninger med melkekvote

Post. 74.16 Beitetilskudd		Antall dyr	Sats kr/dyr	Endring kr/dyr	Nye satser kr/dyr	Endring mill. kr
Utmarksbeite:	Kyr, storfe, hest	226 340	250	0	250	0,0
	Sau, lam, geit	1 970 155	85	0	85	0,0
Beitetilskudd Sone 1-4	Småfe m.m.	418 971	25	10	35	4,2
Sone 5-7	Småfe m.m.	1 853 494	25	10	35	18,5
Sone 1-4	Storfe m.m.	212 421	200	50	250	10,6
Sone 5-7	Storfe m.m.	393 752	200	50	250	19,7

Justert bevilgningsbehov, gjeldende satser -4,0

Sum beitetilskudd 49,0

Post. 74.17 Areal- og kulturlandskapstilskudd	Ant.	Sats kr/daa	Endring kr/daa	Ny sats kr/daa	Endring Mill. kr
Kulturlandskapstilskudd alt areal	9 592 745	196	-7	189	-67,1
Bunnfradrag, 65 pst 1)	47 620	4 000	1 000	3 000	31,0
Pensjonistavkorting, 65 pst.					5,9
Arealtilskudd, grovfôr	6 120 867				35,5
Arealtilskudd, korn	3 225 612				0,0
Arealtilskudd, potet	143 047				0,0
Arealtilskudd, grønnsaker	56 443				2,1
AK-tilskudd, frukt, bær og planteskoleareal	46 776				0,1
Justert bevilgningsbehov, innmarksbeitefaktor					0,0
Justert bevilgningsbehov, gjeldende satser					-12,0
Sum, AK-tilskudd	9 592 745				-4,6

1) Bunnfradrag produksjonstilskudd fordeles med 35 pst tilskudd husdyr og 65 pst arealtilskudd

Arealtilskudd, grovfôr		Ant. daa	Sats kr/daa	Endring kr/daa	Ny sats kr/daa	Endring Mill. kr
Sone 1 0 - 200	dekar	266 136	75		75	0,0
over 200	dekar	82 108	50		50	0,0
Sum		348 244				0,0
Sone 2 0 - 200	dekar	226 249	0		0	0,0
over 200	dekar	89 163	0		0	0,0
Sum		315 412				0,0
Sone 3 0 - 200	dekar	433 724	99		99	0,0
over 200	dekar	129 868	50		50	0,0
Sum		563 592				0,0
Sone 4 0 - 200	dekar	374 343	99		99	0,0
over 200	dekar	120 326	50		50	0,0
Sum		494 669				0,0
Sone 5 0 - 200	dekar	2 910 928	198	10	208	29,1
over 200	dekar	598 814	50		50	0,0
Sum		3 509 743				29,1
Sone 6 0 - 200	dekar	552 017	226	10	236	5,5
over 200	dekar	212 074	50		50	0,0
Sum		764 091				5,5
Sone 7 0 - 200	dekar	85 675	256	10	266	0,9
over 200	dekar	39 440	50		50	0,0
Sum		125 116				0,9
Sum grovfôr alle soner		6 120 867				35,5

Arealtilskudd, korn		Ant. daa	Sats kr/daa	Endring kr/daa	Ny sats kr/daa	Endring Mill. kr
Sone 1	0-800 dekar	1303855	107		107	0,0
	801- dekar	73133	96		96	0,0
Sone 2	0-800 dekar	32411	159		159	0,0
	801- dekar	0	146		146	0,0
Sone 3	0-800 dekar	1143638	159		159	0,0
	801- dekar	44583	146		146	0,0
Sone 4	0-800 dekar	426352	247		247	0,0
	801- dekar	1620	232		232	0,0
Sone 5	0-800 dekar	193455	247		247	0,0
	801- dekar	2136	232		232	0,0
Sone 6	0-800 dekar	4112	247		247	0,0
	801- dekar	0	232		232	0,0
Sone 7	0-800 dekar	317	247		247	0,0
	801- dekar	0	232		232	0,0
Sum korn, alle soner		3 225 612		0,0		0,0

Arealtilskudd, potet	Ant. daa	Sats kr/daa	Endring kr/daa	Ny sats kr/daa	Endring Mill. kr
Sone 1	36560	50		50	0,0
Sone 2	9590	50		50	0,0
Sone 3	60815	50		50	0,0
Sone 4	13697	50		50	0,0
Sone 5	15250	50		50	0,0
Sone 6	6794	900		900	0,0
Sone 7	341	900		900	0,0
Sum poteter, alle soner	143 047				0,0

Arealtilskudd, grønnsaker	Ant. daa	Sats kr/daa	Endring kr/daa	Ny sats kr/daa	Endring Mill. kr
Sone 1 0 - 30 dekar	9241	400	0	400	0,0
31 - 60 dekar	5593	200	200	400	1,1
over 60 dekar	15764	0		0	0,0
Sum	30 598				1,1
Sone 2 0 - 30 dekar	2268	400	0	400	0,0
31 - 60 dekar	984	200	200	400	0,2
over 60 dekar	3729	0		0	0,0
Sum	6 981				0,2
Sone 3 0 - 30 dekar	3401	400	0	400	0,0
31 - 60 dekar	1506	200	200	400	0,3
over 60 dekar	4912	0		0	0,0
Sum	9 819				0,3
Sone 4 0 - 30 dekar	2349	400	0	400	0,0
31 - 60 dekar	908	200	200	400	0,2
over 60 dekar	1141	0		0	0,0
Sum	4 398				0,2
Sone 5 0 - 30 dekar	2483	400	0	400	0,0
31 - 60 dekar	786	200	200	400	0,2
over 60 dekar	882	0		0	0,0
Sum	4 151				0,2
Sone 6 0 - 30 dekar	421	1 500	0	1500	0,0
31 - 60 dekar	57	200	1300	1500	0,1
over 60 dekar	0	0		0	0,0
Sum	478				0,1
Sone 7 0 - 30 dekar	18	1 500	0	1500	0,0
31 - 60 dekar	0	200	1300	1500	0,0
over 60 dekar	0	0		0	0,0
Sum	18				0,0
Sum grønnsaker, alle soner	56 443				2,1

Arealtilskudd, frukt og bær	Ant. daa	Sats kr/daa	Endring kr/daa	Ny sats kr/daa	Endring Mill. kr
Sone 1 0 - 30 dekar	7 048	550	0	550	0,0
31 - 40 dekar	1 281	500	50	550	0,1
over 40 dekar	6 177	0	0	0	0,0
Sum	14 506				0,1
Sone 2 0 - 30 dekar	417	550	0	550	0,0
31 - 40 dekar	60	500	50	550	0,0
over 40 dekar	257	0	0	0	0,0
Sum	734				0,0
Sone 3 0 - 30 dekar	4 294	550	0	550	0,0
31 - 40 dekar	775	500	50	550	0,0
over 40 dekar	3 404	0	0	0	0,0
Sum	8 473				0,0
Sone 4 0 - 30 dekar	902	550	0	550	0,0
31 - 40 dekar	142	500	50	550	0,0
over 40 dekar	539	0	0	0	0,0
Sum	1 583				0,0
Sone 5 0 - 30 dekar	16 950	800	0	800	0,0
31 - 40 dekar	1 784	800	0	800	0,0
over 40 dekar	2 327	0	0	0	0,0
Sum	21 061				0,0
Sone 6 0 - 30 dekar	402	1 150	0	1150	0,0
31 - 40 dekar	0	800	350	1150	0,0
over 40 dekar	0	0	0	0	0,0
Sum	402				0,0
Sone 7 0 - 30 dekar	17	1 150	0	1150	0,0
31 - 40 dekar	0	800	350	1150	0,0
over 40 dekar	0	0	0	0	0,0
Sum	17				0,0
Sum frukt og bær, alle soner	46 776				0,1
Post. 74.20 Tilskudd til økologisk jordbruk
		Sats	Endring	Ny sats	Endring
Arealtilskudd	Ant. daa	kr/daa	kr/daa	kr/daa	Mill. kr
Korn til modning	63 787	300	0	300	0,0
Grønnsaker, frukt og bær	3 954	1 000	0	1000	0,0
Poteter	1 963	500	0	500	0,0
Grønngjødsling	7 501	363	137	500	1,0
Innmarksbeite	38 026	75	0	75	0,0
Annet økologisk areal	243 593	75	0	75	0,0
Sum arealtilskudd økologisk areal	358 824				1,0
Omleggingstilskudd Karensareal år 2	49 351	250	0	250	0,0
Karensareal år 1	71 000	0	250	250	17,8
Sum omleggingstilskudd økologisk areal	120 351				17,8

Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon	Antall dyr	Sats kr/dyr	Endring kr/dyr	Ny sats kr/dyr	Endring mill. kr
Melkekyr AK-sone 1-4	3 482	1 500	50	1550	0,2
AK-sone 5-7	2 945	1 752	50	1802	0,1
Ammekyr AK-sone 1-4	1 740	945	50	995	0,1
AK-sone 5-7	1 443	1 320	50	1370	0,1
Andre storfe AK-sone 1-4	7 083	285	15	300	0,1
AK-sone 5-7	5 768	420	15	435	0,1
Sau over 1 år AK-sone 1-4	7 155	200	20	220	0,1
AK-sone 5-7	20 318	260	20	280	0,4
Melkegeit og ammegeit AK-sone 1-4	33	70	0	70	0,0
AK-sone 5-7	783	90	0	90	0,0
Avlsgris Landet	323	300	0	300	0,0
Slaktegris Landet	3 496	200	0	200	0,0
Sum tilskudd til økologisk
husdyrproduksjon					1,2

Justert bevilgningsbehov, gjeldende satser 3,8

Sum tilskudd til økologisk jordbruk 23,8

Post 78.11 Tilskudd for avløsning til ferie og fritid

Intervall Antall Sats Endring

Nye

satser Endring

dyr dyr kr/dyr kr/dyr kr/dyr mill. kr

Mjølkeku 1 - 8 104 308 3 086 154 3 240

(bruk med melkeprod)   over 8     157 514   2 094    105   2 199

	Sum	261 822
Ammekyr	alle	54 310	571	29	600
Andre storfe	alle	575 315	446	22	468
Melkegeit og melkesau	1 - 40	17 542	733	37	770
(bruk med melkeprod)	over 40	21 270	490	25	515
	Sum	38 812
Sau, ammegeit	alle	713 046	388	19	407
Avlsgris	alle	58 674	882	44	926
Slaktegris	alle	1 436 809	31	2	33
Verpehøner, -ender, - kalkuner, -gjess	alle	3 694 334	7,7	0,4	8,1
Hester	alle	30 076	882	44	926
Avlskaniner	alle	1 721	220	11	231
Gjess, kalkuner	alle	935 809	2,7	0,1	2,84
Xxxxx, livkylling	alle	2 902 897	0,75	2,09	2,84
Slaktekylling	alle	50 627 190	0,32	0,02	0,34
Revetisper	alle	64 651	243	12	255
Mink- og ildertisper	alle	114 498	71	4	75
Hjort	alle	4 357	300	15	315
Sum effekt av satsendringer						33,5
		antall foretak		Makssats	Endring	Endring
		m. maks. utbetaling		kr/foretak	kr/foretak	mill. kr
Sum effekt av maksimalsatsen		7 804		55 500	2 500	19,5
Justert bevilgningsbehov, gjeldende satser						-9,0
Sum tilskudd til avløsning for ferie og fritid						44,0

Vedlegg 3: Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrense for poteter, grønnsaker og frukt 2008-2009 (med tillegg fra 01.01.09)

Uke nr.	Poteter MP ØP		Tomater MP ØP		Agurk stk. MP ØP		Rapidsalat stk. MP ØP		Isbergsalat stk. MP ØP		Hodekål MP ØP		Blomkål stk. MP ØP
2008
27	578	647	1 665	1 865	620	694	595	666	650	728	600	672	835	935
28	498	558	1 665	1 865	620	694	595	666	650	728	600	672	725	812
29	395	442	1 665	1 865	620	694	595	666	650	728	535	599	645	722
30	310	347	1 665	1 865	620	694	595	666	650	728	535	599	605	678
31	310	347	1 665	1 865	620	694	595	666	650	728	535	599	560	627
32	241	270	1 700	1 904	635	711	595	666	685	767	-	-	560	627
33	241	270	1 700	1 904	635	711	595	666	685	767	-	-	560	627
34	241	270	1 850	2 072	635	711	595	666	685	767	-	-	560	627
35	216	242	1 850	2 072	635	711	595	666	760	851	-	-	560	627
36	216	242	1 900	2 128	650	728	595	666	760	851	-	-	590	661
37	216	242	1 900	2 128	650	728	595	666	760	851	-	-	590	661
38	206	231	1 900	2 128	650	728	595	666	760	851	-	-	620	694
39	206	231	1 900	2 128	650	728	595	666	760	851	-	-	620	694
40	206	231	1 900	2 128	650	728	595	666	760	851	-	-	620	694
41	206	231	1 900	2 128	650	728	595	666	800	896	350	392	620	694
42	206	231	1 900	2 128	650	728	595	666	800	896	350	392	620	694
43	206	231	-	-	650	728	595	666	800	896	350	392	-	-
44	227	254	-	-	650	728	595	666	800	896	350	392	-	-
45	227	254	-	-	-	-	595	666	-	-	350	392	-	-
46	227	254	-	-	-	-	640	717	-	-	350	392	-	-
47	243	272	-	-	-	-	640	717	-	-	350	392	-	-
48	243	272	-	-	-	-	640	717	-	-	350	392	-	-
49	270	302	-	-	-	-	640	717	-	-	370	414	-	-
50	270	302	-	-	-	-	640	717	-	-	370	414	-	-
51	270	302	-	-	-	-	640	717	-	-	370	414	-	-
52	270	302	-	-	-	-	640	717	-	-	370	414	-	-
2009
1	270	302	-	-	-	-	650	728	-	-	390	437	-	-
2	270	302	-	-	-	-	650	728	-	-	390	437	-	-
3	270	302	-	-	-	-	650	728	-	-	390	437	-	-
4	270	302	-	-	-	-	650	728	-	-	390	437	-	-
5	270	302	-	-	-	-	650	728	-	-	390	437	-	-
6	270	302	-	-	-	-	650	728	-	-	390	437	-	-
7	270	302	-	-	-	-	650	728	-	-	390	437	-	-
8	270	302	-	-	-	-	650	728	-	-	390	437	-	-
9	270	302	-	-	-	-	650	728	-	-	390	437	-	-
10	290	325	-	-	-	-	650	728	-	-	410	459	-	-
11	290	325	-	-	649	727	650	728	-	-	410	459	-	-
12	290	325	-	-	649	727	650	728	-	-	410	459	-	-
13	290	325	-	-	649	727	650	728	-	-	410	459	-	-
14	290	325	-	-	649	727	650	728	-	-	410	459	-	-
15	290	325	-	-	649	727	650	728	-	-	410	459	-	-
16	290	325	-	-	649	727	650	728	-	-	410	459	-	-
17	290	325	-	-	649	727	630	706	-	-	410	459	-	-
18	290	325	-	-	649	727	630	706	-	-	410	459	-	-
19	290	325	-	-	649	727	630	706	-	-	410	459	-	-
20	290	325	1 725	1 932	649	727	630	706	-	-	410	459	-	-
21	290	325	1 725	1 932	649	727	630	706	1 000	1 120	410	459	-	-
22	290	325	1 725	1 932	649	727	630	706	1 000	1 120	410	459	-	-
23	290	325	1 725	1 932	634	710	630	706	900	1 008	925	1 036	1 050	1 176
24	290	325	1 725	1 932	634	710	630	706	800	896	875	980	950	1 064
25	290	325	1 725	1 932	634	710	630	706	750	840	825	924	900	1 008
26	695	778	1 725	1 932	634	710	630	706	650	728	725	812	850	952
27	578	647	1 675	1 876	620	694	605	678	650	728	625	700	835	935

Uke nr.	Rosenkål 0,5 kg MP ØP		Gulrot MP ØP		Kepaløk > 70 mm MP ØP		Purre MP ØP		Knollselleri MP ØP		Reddik bunt MP ØP		Kruspersille storbunt MP ØP
2008
27	-	-	000	000	000	599	2 100	2 352	1 805	2 022	510	571	1 900	2 128
28	-	-	000	000	000	599	2 100	2 352	1 805	2 022	510	571	1 900	2 128
29	-	-	750	840	535	599	1 970	2 206	1 805	2 022	510	571	1 900	2 128
30	-	-	750	840	700	784	1 970	2 206	1 805	2 022	510	571	1 900	2 128
31	-	-	750	840	670	750	1 870	2 094	1 805	2 022	510	571	1 900	2 128
32	-	-	600	672	635	711	1 770	1 982	2 000	2 240	510	571	1 900	2 128
33	-	-	600	672	605	678	1 670	1 870	2 000	2 240	510	571	1 900	2 128
34	-	-	570	638	570	638	1 520	1 702	2 000	2 240	510	571	1 900	2 128
35	-	-	000	000	000	605	1 370	1 534	1 780	1 994	510	571	1 900	2 128
36	-	-	000	000	000	571	1 370	1 534	1 780	1 994	510	571	1 900	2 128
37	-	-	000	000	000	571	1 290	1 445	1 580	1 770	510	571	1 900	2 128
38	-	-	500	560	470	526	1 290	1 445	1 580	1 770	510	571	1 900	2 128
39	1 200	1 344	500	560	470	526	1 290	1 445	1 380	1 546	510	571	1 900	2 128
40	1 200	1 344	500	560	470	526	1 290	1 445	1 380	1 546	510	571	1 900	2 128
41	1 200	1 344	500	560	470	526	1 290	1 445	1 135	1 000	000	000	1 900	2 128
42	1 200	1 344	500	560	470	526	1 290	1 445	1 135	1 000	000	000	1 900	2 128
43	1 200	1 344	500	560	470	526	1 290	1 445	1 135	1 000	000	000	1 900	2 128
44	1 200	1 344	500	560	470	526	1 340	1 501	1 135	1 000	000	000	1 900	2 128
45	1 200	1 344	500	560	470	526	1 440	1 613	1 135	1 271	-	-	1 900	2 128
46	1 200	1 344	500	560	480	538	1 570	1 758	1 135	1 271	-	-	2 000	2 240
47	1 200	1 344	500	560	480	538	1 570	1 758	1 135	1 271	-	-	2 000	2 240
48	1 200	1 344	500	560	480	538	1 640	1 837	1 135	1 271	-	-	2 000	2 240
49	1 200	1 344	510	571	480	538	1 640	1 837	1 135	1 271	-	-	2 250	2 520
50	1 280	1 434	510	571	480	538	1 640	1 837	1 135	1 271	-	-	2 250	2 520
51	1 280	1 434	510	571	480	538	1 720	1 926	1 135	1 271	-	-	2 250	2 520
52	1 280	1 434	510	571	480	538	1 720	1 926	1 135	1 271	-	-	2 250	2 520
2009
1	1 280	1 000	000	000	480	538	1 720	1 926	1 135	1 271	-	-	2 250	2 520
2	1 280	1 000	000	000	480	538	1 720	1 926	1 135	1 271	-	-	2 250	2 520
3	1 280	1 000	000	000	480	538	1 720	1 926	1 135	1 271	-	-	2 250	2 520
4	1 280	1 000	000	000	480	538	1 720	1 926	1 135	1 271	-	-	2 250	2 520
5	1 280	1 434	565	633	480	538	1 720	1 926	1 135	1 271	-	-	2 250	2 520
6	-	-	565	633	480	538	1 720	1 926	1 135	1 271	-	-	2 250	2 520
7	-	-	565	633	480	538	1 720	1 926	1 135	1 271	-	-	2 250	2 520
8	-	-	000	000	000	538	-	-	1 135	1 271	-	-	2 250	2 520
9	-	-	615	689	495	554	-	-	1 135	1 271	-	-	2 250	2 520
10	-	-	615	689	495	554	-	-	1 180	1 322	-	-	2 250	2 520
11	-	-	615	689	495	554	-	-	1 250	1 400	-	-	2 250	2 520
12	-	-	615	689	495	554	-	-	1 250	1 400	-	-	3 000	3 360
13	-	-	645	722	527	590	-	-	1 250	1 400	-	-	3 000	3 360
14	-	-	645	722	527	590	-	-	1 250	1 400	-	-	3 000	3 360
15	-	-	645	722	527	590	-	-	1 250	1 400	-	-	2 900	3 248
16	-	-	645	722	527	590	-	-	1 250	1 400	-	-	2 900	3 248
17	-	-	645	722	527	590	-	-	1 250	1 400	-	-	2 900	3 248
18	-	-	645	722	527	590	-	-	1 250	1 400	-	-	2 800	3 136
19	-	-	645	722	527	590	-	-	1 250	1 400	-	-	2 650	2 968
20	-	-	645	722	527	590	-	-	1 250	1 400	695	778	2 550	2 856
21	-	-	645	722	527	590	-	-	1 250	1 400	695	778	2 450	2 744
22	-	-	645	722	527	590	-	-	1 250	1 400	695	778	2 450	2 744
23	-	-	645	722	527	590	-	-	1 805	2 022	530	594	2 350	2 632
24	-	-	645	722	527	590	-	-	1 805	2 022	530	594	2 300	2 576
25	-	-	855	958	527	590	2 250	2 520	1 805	2 022	530	594	2 150	2 408
26	-	-	855	958	527	590	2 250	2 520	1 805	2 022	530	594	2 000	2 240
27	-	-	820	918	535	599	2 100	2 352	1 805	2 022	530	594	1 900	2 128

Uke nr.	Epler > 70 mm MP ØP		Pærer > 65 mm MP ØP		Plommer > 38 mm MP ØP
2008
27	-	-	-	-	-	-
28	-	-	-	-	-	-
29	-	-	-	-	-	-
30	-	-	-	-	-	-
31	-	-	-	-	-	-
32	-	-	-	-	-	-
33	-	-	-	-	-	-
34	-	-	-	-	-	-
35	1 135	1 271	-	-	1 900	2 128
36	1 135	1 271	-	-	1 900	2 128
37	1 135	1 271	-	-	1 900	2 128
38	1 135	1 271	1 135	1 271	1 900	2 128
39	1 135	1 271	1 135	1 271	1 900	2 128
40	1 135	1 271	1 135	1 271	1 900	2 128
41	1 135	1 271	1 135	1 271	1 900	2 128
42	1 135	1 271	1 135	1 271	-	-
43	1 135	1 271	1 135	1 271	-	-
44	1 135	1 271	1 135	1 271	-	-
45	1 105	1 238	1 105	1 238	-	-
46	1 105	1 238	1 105	1 238	-	-
47	1 105	1 238	1 105	1 238	-	-
48	1 105	1 238	1 105	1 238	-	-
49	-	-	-	-	-	-
50	-	-	-	-	-	-
51	-	-	-	-	-	-
52	-	-	-	-	-	-
2009
1	-	-	-	-	-	-
2	-	-	-	-	-	-
3	-	-	-	-	-	-
4	-	-	-	-	-	-
5	-	-	-	-	-	-
6	-	-	-	-	-	-
7	-	-	-	-	-	-
8	-	-	-	-	-	-
9	-	-	-	-	-	-
10	-	-	-	-	-	-
11	-	-	-	-	-	-
12	-	-	-	-	-	-
13	-	-	-	-	-	-
14	-	-	-	-	-	-
15	-	-	-	-	-	-
16	-	-	-	-	-	-
17	-	-	-	-	-	-
18	-	-	-	-	-	-
19	-	-	-	-	-	-
20	-	-	-	-	-	-
21	-	-	-	-	-	-
22	-	-	-	-	-	-
23	-	-	-	-	-	-
24	-	-	-	-	-	-
25	-	-	-	-	-	-
26	-	-	-	-	-	-
27	-	-	-	-	-	-

Vedlegg 4: Referansebruksberegninger

Før oppgjør 2008			Utslag i 2008	Fullt utslag 2009 eks. kostnads- økning 1)	Fullt utslag 2009 inkl. kostnadsøkning
1	Melk og storfe, 18 årskyr	205 600	7 600	39 500	28 200
2	Korn, 336 daa	224 600	63 000	56 600	10 700
3	Sau, 129 vinterfôra	187 800	12 600	32 900	21 600
4	Melkegeit, 80 årsgeiter	206 600	1 400	32 600	25 600
5	Svin og korn	332 100	22 500	38 900	19 600
6	Egg og planteprodukter	245 300	23 800	43 800	25 900
7	Poteter og korn	235 400	61 500	56 500	21 300
8	Ammeku/storfeslakt	133 900	10 600	41 300	23 400
9	Frukt/bær og sau	251 000	16 900	22 600	17 700
11	Økologisk melk, 19 årskyr	219 600	8 600	37 900	31 700
12	Melk og storfe, 12 årskyr	171 700	5 600	33 500	23 400
13	Melk og storfe, 22 årskyr	219 000	7 700	39 200	26 900
14	Melk og storfe, 35 årskyr	223 000	10 100	49 300	33 100
15	Melk og storfe, 20 årskyr Østl. flatbygde	204 800	10 700	43 800	31 600
16	Melk og storfe, 16 årskyr Østl andre byg	194 500	6 800	38 900	27 200
17	Melk og storfe, 30 årskyr Jæren m.m.	230 000	9 900	51 400	36 600
18	Melk og storfe, 18 årskyr Agder/Rogala	185 200	7 500	42 100	29 000
19	Melk og storfe, 18 årskyr Vestlandet	206 000	7 300	40 700	29 100
20	Melk og storfe, 19 årskyr Trøndelag	214 300	8 000	38 800	28 500
21	Melk og storfe, 17 årskyr Nord-Norge	206 600	5 900	35 400	24 100
22	Korn, 234 daa, Østlandet	148 400	56 300	51 400	7 700
23	Korn, 659 daa, Østlandet	356 800	79 700	70 900	14 400
24	Korn og korn/svin, Trøndelag	321 800	24 400	36 400	20 400
25	Sau. 103 vinterfôra, Vestlandet	148 000	8 800	25 100	17 500
26	Sau. 146 vinterfôra, N-Norge	271 700	14 400	36 800	24 700
27	Sau. 205 vinterfôra, landet	258 800	18 100	39 600	25 300

1) Kostnadsøkning på kraftfôr og såfrø som følge av fordelingen er inkludert.