Overenskomst mellom

Folkpensionsanstalten/Pensionsskyddscentralen

og NAV

Wimi 2005 FK90010_003_G

om administrative rutiner for arbeidsrettet rehabilitering i grenseoverskridende situasjoner

Innledning

Denne overenskomsten gjelder for personer som har benyttet seg av retten til fri bevegelse og som har trygdedekning gjennom arbeid i ett nordisk land samtidig som vedkommende er fastboende i et annet nordisk land. Hvilket land som er henholdsvis arbeidsland og bostedsland skal være fastslått før denne avtalen gjøres gjeldende.

En person som har benyttet seg av retten til fri bevegelse kan ha problemer med å oppfylle kravene til både rehabilitering (naturalytelse) og kontantytelser om de nasjonale reglene i både bosteds- og arbeidslandet anvendes fullt ut. Det er således en viss fare for at en slik person mister retten til noen av disse ytelsene. Derfor trenger man bilaterale overenskomster om hvordan man kan tilpasse bestemmelsene slik at personen ikke mister sine rettigheter til både rehabilitering og kontantytelser.

Bestemmelsene i denne overenskomsten skal tolkes og anvendes i henhold til generelle EU-rettslige prinsipper om likebehandling. Innledningens punkt 8 i forordning 883/2004 spesifiserer at det generelle prinsippet om likebehandling er spesielt viktig for arbeidstakere som ikke er bosatt i den medlemsstaten hvor de er arbeidstakere, blant annet grensearbeidere.

1. Grunnlag for overenskomsten

Denne overenskomsten bygger på Europaparlaments- og rådsforordningene 883/2004 og 987/2009, samt andre forpliktelser som følger av bestemmelser i den nordiske konvensjonen relevant for grenseoverskridende rehabiliteringssituasjoner.

Spesielt bør en eventuell anvendelse av overenskomsten skje i henhold til forbudet mot direkte og indirekte diskriminering som beskrevet i Artikkel 4 av forordning 883/2004, samt bestemmelsen om at man skal ta hensyn til likeverdige ytelser, inntekter, omstendigheter og hendelser som beskrevet i Artikkel 5 av forordning 883/2004.

1.1 EUs forordninger 883/2004 og 987/2009

Ifølge Den administrative kommisjonens beslutning nr. 115 av 15. desember 1982 dekkes arbeidsrettet rehabilitering av begrepet naturalytelser i EU-forordningene. Hovedregelen er at naturalytelser skal gis i bostedslandet, men bekostes av arbeidslandet. Dette betyr at den trygdeberettigede har rett til å få rehabilitering enten i bostedslandet eller arbeidslandet i henhold til Artikkel 17 og 18.1 i forordning 883/2004.

Artikkel 17 lyder som følger: «En forsikringstaker eller hans familiemedlemmer, som er bosatt i en annen medlemsstat enn den kompetente medlemsstaten, har i den medlemsstaten hvor de er bosatt, rett til naturalytelser, som for den kompetente institusjonens regning ytes av institusjonen på hjemstedet i henhold til den lov som

gjelder for institusjonen, som om de det gjelder var forsikret i henhold til denne loven.»

I henhold til Artikkel 18.1, «skal den forsikrede personen og dennes familiemedlemmer, som beskrevet i Artikkel 17, også ha rett til naturalytelser ved opphold i den kompetente medlemsstaten. Naturalytelsene skal gis av den kompetente institusjonen og også bekostes av denne institusjonen i henhold til bestemmelsene i gjeldende lovgivning, som om de personene det gjelder var bosatte i medlemsstaten.»

Artikkel 8.2 i forordning 883/2004 åpner for at to eller flere medlemsstater ved behov kan inngå konvensjoner som bygger på forordningens prinsipper og intensjoner.

Artikkel 8.2 i forordning 987/2009 gir ytterligere støtte til dette gjennom å fastslå at

«Medlemsstater får ved behov inngå overenskomster med hverandre om anvendelsen av de konvensjonene som beskrives i Artikkel 8.2 av hovedforordningen, forutsatt at slike overenskomster ikke slår negativt ut for berørte personers rettigheter og plikter.»

1.2 Nordisk konvensjon om trygd

Artikkel 12 i Den nordiske konvensjonen om trygd, som trådte i kraft

1. mai 2014, handler om at de nordiske landene skal samarbeide om rehabilitering. Denne artikkelen lyder:

«1. I grenseoverskridende situasjoner skal berørte institusjoner i den kompetente staten og bostedslandet samarbeide om å gi støtte og aktive tiltak til personer med det formålet å påvirke mulighetene for at vedkommende kommer ut i eller tilbake til jobb. Institusjonen i bostedslandet skal, i samråd med institusjonen i den kompetente staten, gjennomføre de tiltakene som er mulig å gjennomføre innenfor rammen av landets lovgivning.

2. Dersom et tiltak vil kunne medføre endring i trygdetilhørighet, skal institusjonene, så langt det er mulig, løse situasjonen til det beste for den enkelte.»

Artikkel 15 i konvensjonen har tittelen «Frafalle krav om tilbakebetaling», og artikkelens punkt 2 spesifiserer at et «frafall av krav om tilbakebetaling også skal gjelde utgifter til tiltak som beskrevet i artikkel 12 om rehabilitering».

I den administrative avtalen tilhørende den nordiske konvensjonen om trygd beskriver artikkel 9 hvordan konvensjonens artikkel 12 skal anvendes. Artikkel 9 lyder:

«1. De berørte institusjonene skal bilateralt enes om administrative rutiner for rehabilitering innen 2 år fra det tidspunktet når avtalen og konvensjonen har trådt i kraft i de respektive landene.

2. I situasjoner hvor man tar stilling til pensjon eller tilsvarende ytelser, skal de berørte institusjonene utveksle informasjon om rehabiliteringstiltak som er påbegynt eller fullført, eller som eventuelt kan settes inn i hvert spesifikke tilfelle.»

Artikkel 10.2 i den administrative avtalen legger særlig vekt på:

«I konkrete saker skal de berørte institusjonene samarbeide med det formål å, så langt det lar seg gjøre, løse situasjonen til det beste for den enkelte. Om utfallet for den enkelte objektivt kan sies å være klart urimelig, kan de dispensasjonsmulighetene som følger av forordningen utnyttes. Dette gjelder spesielt for arbeidsrettet rehabilitering i henhold til artikkel 9.»

1.3 Berørte institusjoner

Denne overenskomst gjelder bilateralt mellom berørte institusjoner i Norge og Finland. Disse institusjonene er:

Norge: Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)

Finland: Folkpensionsanstalten (FPA) och Pensionsskyddscentralen (PSC)

FPA er forbindelsesorgan og kontaktpunkt i Finland og samarbeider med den aktuelle arbeidspensjonsanstalten.

Arbeidspensjonene ivaretas av forsikringsselskap, pensjonsstiftelser, pensjonskasser og pensjonsanstalter med særskilt oppdrag. Pensionsskyddscentralen (PSC) er et felles organ for arbeidspensjonssystemet og produserer felles tjenester for dette.

PSC er også forbindelsesorgan i saker som gjelder arbeidspensjonssystemet og som følger av bestemmelsene i grunnforordningen og tilpasningsforordningen om tilpasset lovgivning (utsendte arbeidstakere etc.)

1.4 Definisjoner

I overenskomsten benyttes følgende begreper som definert nedenfor.

Definisjoner hentet fra artikkel 1 i EUs forordning nr. 883/2004:

Arbeid som ansatt: arbeid eller aktivitet som likestilles med arbeid ved anvendelsen av lovgivning om sosial sikkerhet i den medlemsstat som arbeidet/aktiviteten utøves.

Kompetent institusjon: den institusjonen hvor personen det gjelder er forsikret på det tidspunktet hvor en søknad om ytelser sendes inn

Forsikret person: når det gjelder de deler av trygdesystemene som er underlagt bestemmelsene i del III, kapittel 1 og 3 – enhver person som oppfyller vilkårene i lovgivningen til den medlemsstaten som er kompetent i henhold til bestemmelsene i del II om rett til ytelser, tatt i betraktning bestemmelsene i denne forordningen

Lovgivning: det enkelte landets lover, forskrifter og andre bestemmelser som angår ulike aspekter av sosial trygghet som beskrevet i artikkel 3.1

Aktivitet som selvstendig næringsdrivende: aktivitet eller tilsvarende situasjon som anses som slik aktivitet ved anvendelsen av lovgivning om sosial trygghet i den medlemsstaten hvor nevnte aktivitet utføres eller situasjon finner sted

Naturalytelse: naturalytelse som gis i henhold til en medlemsstats lovgivning, og som har til hensikt å yte, gjøre tilgjengelig, dekke eller gi kompensasjon for kostnader til helsetjenester og produkter i forbindelse med helsetjenester, samt bitjenester forbundet med slike tjenester.

Andre definisjoner av begreper som forekommer i overenskomsten:

En person som arbeider: en arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller arbeidsledig person.

Arbeidsrettet rehabilitering/rehabilitering: tilbud eller tiltak i henhold til nasjonal lovgivning (som ikke er av ren medisinsk art) som gis for å bistå personer ut i eller tilbake til arbeid.

Grenseoverskridende situasjon: når en person bor i ett land og samtidig har trygdedekning i et annet.

Uførepensjonsytelser: økonomisk kompensasjon i form av pensjon ved bortfall av inntekt som følge av sykdom eller skade

Kontantytelser: økonomisk kompensasjon ved bortfall av inntekt som følge av sykdom eller skade

1.5 Evaluering av overenskomsten og oppdatering av vedlegg

Denne overenskomsten skal følges opp i tilknytning til de årlige møtene i den nordiske rehabiliteringsgruppen, med oppstart ett år etter at den trer i kraft.

Informasjon om hver institusjons oppfølging og erfaringer bør sendes som underlag til rehabiliteringsgruppens årlige møte.

Den nordiske rehabiliteringsgruppen gjør endringer i overenskomsten på grunnlag av erfaringene og eventuelle endringer i lovgivningen som kan påvirke overenskomsten.

Den nordiske rehabiliteringsgruppen rapporterer erfaringer forbundet med overenskomsten videre til det nordiske samarbeidsorganets møte.

2. Administrative rutiner

2.1. Arbeider i Finland og bor i Norge

Finland er kompetent stat og har ansvar for utbetaling av kontantytelser.

Finland vurderer hvorvidt arbeidsrettede rehabiliteringstiltak som gjennomføres i Norge i henhold til norsk lovgiving innfrir kravene til utbetaling av kontantytelser fra Finland.

NAV-kontoret der personen bor har ansvar for å samordne tiltak som planlegges og som ulike aktører er ansvarlig for.

FPA/arbetspensionsanstalten og NAV-kontoret skal i samarbeid med hverandre og sammen med personen det gjelder arbeide for at den arbeidsrettede rehabiliteringen skal kunne gjennomføres som avtalt og for å oppnå de planlagte resultatene.

Før det eventuelt tas en beslutning om at et rehabiliteringstiltak ikke kan gjennomføres eller godkjennes, skal det føres en dialog mellom FPA/arbetspensionsanstalten og NAV-kontoret.

Dersom en person tar kontakt med NAV i stedet for FPA/arbetspensionsanstalten i forbindelse med sin rehabiliteringssak før det er opprettet kontakt mellom institusjonene i saken, skal NAV-kontoret oppfordre vedkommende til å ta kontakt med FPA for råd og veiledning om å søke om rehabilitering.

Rehabilitering av personer uten arbeidsgiver gjennomføres på samme måte som for arbeidstakere. Dette gjelder arbeidsledige som blir sykmeldte, sykmeldte som mister jobben under sykmeldingsperioden, selvstendig næringsdrivende, oppdragstakere mv.

2.1.1 Forespørsel fra Finland om behov for rehabilitering i Norge

Når en person som bor i Norge og har trygderettigheter i Finland gjennom sitt arbeidsforhold blir vurdert å ha behov for rehabilitering for å kunne komme i eller tilbake til arbeid, sender FPA/arbetspensionsanstalten en «Forespørsel om samarbeid i forbindelse med arbeidsrettet rehabilitering» til det lokale NAV-kontoret. Dersom man ikke vet hvilket NAV-kontor personen tilhører, kan forespørselen sendes til NAV Oppfølging Utland.

Følgende informasjon og dokumentasjon skal, om den finnes, sendes til NAV:

• Bekreftelse på at personen har trygderettigheter i og får eller har søkt om kontantytelser fra Finland. Kopi av vedtak om kontantytelser, varighet og informasjon om vilkårene for rett til fortsatte ytelser legges ved. Informasjon om de ytelsene det gjelder finnes i vedleggene eller på xxx.xxx.xx eller xxx.xxxxxxxxxxxxx.xx

• FPAs/arbetspensionsanstaltens vurdering av at det er behov for arbeidsrettet rehabilitering, og hvilke konsekvenser dette har for retten til kontantytelser.

FPAs/arbetspensionsanstaltens egen vurdering av at mulighetene til rehabilitering hos vedkommendes egen arbeidsgiver i dette tilfellet er uttømt skal legges ved.

• Aktuell legeerklæring, medisinsk vurdering og annen relevant dokumentasjon, f.eks. dokumentasjon fra samtaler og oppfølgingsplaner fra arbeidsgiver/ bedriftshelsetjeneste, relevant rehabiliteringshistorikk – hva som er gjennomført tidligere, oppdatert informasjon om personens medisinske situasjon, eventuelle rapporter fra spesialister, tidligere planer.

• Kopi av FPAs/arbetspensionsanstaltens informasjon til personen om at NAV har mottatt informasjon som beskrevet ovenfor for å kunne ta stilling til om de kan tilby egnede rehabiliteringstiltak, formålet med dette, samt informasjon om hvilke krav som stilles for at den trygdeberettigede fortsatt skal ha rett til ytelsene.

• Kontaktinformasjon med telefonnummer til saksbehandler hos FPA/arbetspensionsanstalten.

2.1.2 Behandlingsprosessen i Norge

NAV-kontoret gir beskjed til saksbehandler hos FPA/arbetspensionsanstalten om at forespørselen er mottatt, og oppretter kontakt med saksbehandleren.

NAV Kontaktsenter tlf x00 00 00 00 00 finner ut hvor den trygdeberettigede bor og sender forespørselen videre til riktig NAV-kontor, dersom ikke personen selv vet hvilket NAV-kontor han eller hun tilhører.

Ved behov innhenter NAV-kontoret nødvendig utfyllende informasjon for å kunne behandle saken i henhold til norsk nasjonal lovgiving.

Dersom det oppstår uenighet mellom NAV og den trygdeberettigede eller det oppstår usikkerhet omkring hva som er nødvendige tiltak innenfor rammen av forespørselen/bestillingen, skal dette avgjøres av FPA/arbetspensionsanstalten.

Rehabiliteringen kan gjennomføres og tiltakene blir godkjent av FPA/arbetspensionsanstalten

Når NAV har kommet fram til hvilke rehabiliteringstiltak som kan tilbys, varsles FPA/arbetspensionsanstalten om at behovet for rehabilitering kan imøtekommes. En aktivitetsplan for tiltaket legges ved. Aktivitetsplanen, med mål, delmål og oppfølgingstidspunkter, skal godkjennes av FPA/arbetspensionsanstalten, og vil fungere som en godkjent rehabiliteringsplan. Rehabiliteringen gjennomføres i henhold til norsk lovgivning.

FPA/arbetspensionsanstalten holdes løpende orientert på de avtalte tidspunktene om hvordan rehabiliteringen forløper, samt ved eventuelle spesielle behov i forbindelse med gjennomføring av tiltaket. All kontakt med FPA/arbetspensionsanstalten skal dokumenteres i saken.

Ved opphold i et pågående tiltak, skal NAV undersøke årsaken til dette. FPA/arbetspensionsanstalten vurderer informasjonen fra NAV og varsler den trygdeberettigede om hvilke konsekvenser dette kan få for retten til ytelser.

Risiko for endring i trygdetilhørighet

Dersom et rehabiliteringstiltak kan føre til at trygdetilhørigheten overføres fra Finland til Norge på grunn av arbeid i Norge, og personen det gjelder derfor risikerer å miste sin kontantytelse, skal det inngås en avtale i henhold til artikkel 16 i EU-forordning 883/2004 mellom NAV Kontroll Medlemskap og Pensionsskyddscentralen som innebærer at personen fortsatt har trygdedekning i Finland.

Endringer i rehabiliteringsplanen

NAV-kontoret kan foreslå endringer i planen og endringer i målet for planen på grunnlag av ulike forhold som eksempelvis endringer i den trygdeberettigedes helsetilstand eller rehabiliteringsbehov. FPA/arbetspensionsanstalten skal godkjenne slike endringer.

Rehabiliteringen kan gjennomføres, men tiltakene blir ikke godkjent av FPA/arbetspensionsanstalten

Dersom FPA/arbetspensionsanstalten ikke kan godkjenne de tiltakene NAV-kontoret foreslår, fordi de ikke innfrir vilkårene for rett til kontantytelse, skal FPA/arbetspensionsanstalten gå i dialog med NAV om alternative tiltak. Dersom dette ikke fører til tiltak som FPA/arbetspensionsanstalten kan godkjenne, skal FPA/arbetspensionsanstalten selv tilby den trygdeberettigede rehabilitering i tråd med målet for rehabiliteringen.

Når man vurderer om tiltakene oppfyller vilkårene for rett til kompensasjon, skal man ta hensyn til den enkeltes beste.

Rehabiliteringen kan ikke gjennomføres

NAV-kontoret varsler FPA/arbetspensionsanstalten om at rehabiliteringsbehovet ikke kan imøtekommes innenfor rammene av norsk lovgiving. Beslutningen skal begrunnes

- for eksempel med henvisning til den trygdeberettigedes helsetilstand, at personen det gjelder ikke ønsker å delta i det tiltaket man har foreslått eller at NAV-kontoret ikke har noe egnet tiltak å tilby.

Innen det fattes vedtak om at rehabiliteringsbehovet ikke kan imøtekommes innenfor rammene av norsk lovgiving, skal NAV-kontoret ta kontakt med FPA/arbetspensionsanstalten om dette. FPA/arbetspensionsanstalten vil deretter utrede mulighetene for rehabilitering og retten til ytelser fra Finland.

2.1.3 Endring i bostedsland

Dersom den trygdeberettigede flytter fra Norge, vil NAV-kontoret undersøke årsaken til dette. NAV-kontoret varsler FPA/arbetspensionsanstalten om endringen i bostedsland og at rehabiliteringstiltaket derfor er avsluttet.

2.1.4 Avsluttet rehabilitering

Når NAV-kontoret vurderer at personen har gjenvunnet sin arbeidsevne i henhold til planen, varsles FPA/arbetspensionsanstalten om dette.

Dersom NAV vurderer at alle rehabiliteringsmuligheter er uttømt eller at videre rehabilitering ikke anses å være hensiktsmessig, avsluttes saken. NAV-kontoret varsler FPA/arbetspensionsanstalten om dette.

Saksbehandlingen skal også avsluttes dersom personen ikke medvirker eller deltar i rehabiliteringstiltakene. NAV-kontoret informere FPA/arbetspensionsanstalten om dette og om hvilke tiltak NAV har gjennomført innen saksbehandlingen avsluttes. Beslutninger angående retten til ytelsene fattes av FPA/arbetspensionsanstalten.

Uansett årsak til at rehabiliteringen avsluttes, skal en sluttrapport sendes til FPA/arbetspensionsanstalten om hva som er gjort i saken.

2.2. Arbeider i Norge og bor i Finland

Norge er kompetent stat og har ansvar for utbetaling av sykepenger og arbeidsavklaringspenger.

NAV vurderer hvorvidt arbeidsrettede rehabiliteringstiltak som gjennomføres i Finland i henhold til finsk lovgiving innfrir kravene til utbetaling av ytelser fra Norge.

FPA/arbetspensionsanstalten har ansvar for å samordne tiltak som planlegges og som ulike aktører er ansvarlig for.

NAV Oppfølging Utland og FPA/arbetspensionsanstalten skal i samarbeide med hverandre og sammen med personen det gjelder arbeide for at rehabiliteringen skal gjennomføres som avtalt og for å oppnå de planlagte resultatene.

Før det eventuelt tas en beslutning om at et rehabiliteringstiltak ikke kan gjennomføres eller godkjennes, skal det føres en dialog mellom de to myndighetene.

Dersom en person tar kontakt med FPA/arbetspensionsanstalten i stedet for NAV i forbindelse med sin rehabiliteringssak før det er opprettet kontakt mellom institusjonene i saken, skal den finske myndigheten oppfordre til at vedkommende tar kontakt med NAV Oppfølging Utland for råd og veiledning om å søke om rehabilitering.

2.1.1 Forespørsel fra NAV om behov for rehabilitering i Finland

Når en person som bor i Finland og har trygderettigheter i Norge gjennom sitt arbeidsforhold blir vurdert å ha behov for rehabilitering for å kunne komme i eller tilbake til jobb, sender NAV Oppfølging Utland en «Forespørsel om samarbeid i forbindelse med arbeidsrettet rehabilitering» til FPA.

Følgende informasjon og dokumentasjon skal sendes til FPA:

• Bekreftelse på at personen har trygderettigheter i og får eller har søkt om kontantytelser fra Norge. Sammen med bekreftelse vedlegges relevant dokumentasjon fra kartlegging og en vurdering av hvorvidt mulighetene til rehabilitering hos vedkommendes egen arbeidsgiver i dette tilfellet er uttømt. Vedtak om rett til kontantytelser, samt vilkår og informasjon om de aktuelle ytelsene skal også legges ved. Informasjon om de ytelsene det gjelder finnes i vedleggene eller på xxx.xxx.xx.

• NAV Oppfølging Xxxxxx sin vurdering av at det er behov for arbeidsrettet rehabilitering, og hvilke konsekvenser dette har for retten til kontantytelser.

• Oppdatert, relevant legeerklæring, medisinsk vurdering og annen relevant dokumentasjon, f.eks. dokumentasjon fra dialogmøter og oppfølgingsplaner fra arbeidsgiver, relevant rehabiliteringshistorikk – hva som er gjennomført tidligere, oppdatert informasjon om personens medisinske situasjon, eventuelle rapporter fra spesialister, tidligere aktivitetsplaner, handlingsplaner osv.

• Kopi av skriftlig informasjon fra NAV Oppfølging Utland til personen det gjelder om at FPA/arbetspensionsanstalten har mottatt informasjon som beskrevet ovenfor for å kunne ta stilling til om de kan tilby egnede rehabiliteringstiltak, formålet med dette, samt informasjon om hvilke krav som stilles for at den trygdeberettigede fortsatt skal ha rett til ytelsene.

• Kontaktinformasjon med telefonnummer til saksbehandler hos NAV Oppfølging Utland.

2.2.2 Behandlingsprosessen i Finland

Ved behov innhenter FPA/arbetspensionsanstalten nødvendig utfyllende informasjon for å kunne behandle saken i henhold til finsk lov. FPA vil varsle NAV Oppfølging Utland dersom rette myndighet i Finland ikke er FPA.

Dersom det oppstår uenighet mellom FPA/arbetspensionsanstalten og den trygdeberettigede eller det oppstår usikkerhet omkring hva som er nødvendige tiltak innenfor rammen av forespørselen/bestillingen, skal dette avgjøres av NAV Oppfølging Utland.

Rehabiliteringen kan gjennomføres og tiltakene blir godkjent av NAV Oppfølging Utland

Når FPA/arbetspensionsanstalten har kommet fram til hvilke rehabiliteringstiltak som kan tilbys, gir de beskjed til NAV Oppfølging Utland om dette vedlagt et forslag på hvordan behovet for rehabilitering kan imøtekommes. Forslag til rehabiliteringplan, inkludert tidspunkter for oppfølging/revisjon, legges ved. NAV Oppfølging Utland må godkjenne planen og gi beskjed om dette til FPA/arbetspensionsanstalten.

Rehabiliteringen gjennomføres i henhold til finsk lovgiving.

NAV Oppfølging Utland holdes løpende orientert på de avtalte tidspunktene om hvordan rehabiliteringen forløper, samt om eventuelle spesielle behov i forbindelse med gjennomføringen av i tiltaket. All kontakt med NAV skal dokumenteres i journal.

Ved avbrudd i et pågående tiltak, skal FPA/arbetspensionsanstalten undersøke årsaken til dette. NAV Oppfølging Utland vil vurdere informasjonen fra FPA/arbetspensionsanstalten og varsle den trygdeberettigede om hvilke konsekvenser dette får for retten til kontantytelse.

Risiko for endring i trygdetilhørighet

Dersom et rehabiliteringstiltak kan føre til at brukerens trygdetilhørighet overføres fra Norge til Finland på grunn av arbeid i Finland, og personen derfor risikerer å miste sin kontantytelse, skal det inngås en avtale i henhold til artikkel 16 i EU- forordning 883/2004 mellom Pensionsskyddscentralen og NAV Kontroll Medlemskap som innebærer at personen fortsatt vil ha trygdedekning i Norge.

Endringer i rehabiliteringsplanen

FPA/arbetspensionsanstalten kan foreslå endringer i planen og endringer i målet for planen på grunnlag av ulike forhold som eksempelvis endringer i den trygdeberettigedes helsetilstand eller rehabiliteringsbehov. NAV Oppfølging Utland skal godkjenne slike endringer.

Rehabiliteringen kan gjennomføres, men tiltakene blir ikke godkjent av NAV

Dersom NAV Oppfølging Utland ikke kan godkjenne de tiltakene FPA/arbetspensionsanstalten foreslår, på grunn av at de ikke innfrir vilkårene for rett til kontantytelsen, skal NAV Oppfølging Utland gå i dialog med FPA/arbetspensionsanstalten om alternative tiltak. Dersom dette ikke fører til tiltak som NAV Oppfølging Utland kan godkjenne, skal NAV selv tilby den trygdeberettigede rehabilitering med hensyn til målet for rehabiliteringen.

I vurderingen om tiltakene oppfyller vilkårene for rett til kompensasjon, skal det tas hensyn til den enkeltes beste.

Rehabiliteringen kan ikke gjennomføres

FPA/arbetspensionsanstalten varsler NAV Oppfølging Utland om at rehabiliteringsbehovet ikke kan oppfylles innenfor rammene av finsk lovgiving. Dette begrunnes for eksempel med henvisning til den trygdeberettigedes helsetilstand, at han eller hun ikke har ønsket å delta i det tiltaket man har foreslått, eller at Finland ikke har noe egnet tiltak å tilby.

Innen det fattes noe vedtak om at rehabiliteringsbehovet ikke kan oppfylles innenfor rammene av finsk lov, skal FPA/arbetspensionsanstalten ta kontakt med NAV Oppfølging Utland om dette. NAV Oppfølging Utland vil så utrede hvilke muligheter som finnes for rehabilitering og retten til ytelser fra Norge.

2.2.3 Endring i bostedsland

Dersom den trygdeberettigede flytter fra Finland, vil FPA/arbetspensionsanstalten undersøke årsaken til dette. FPA/arbetspensionsanstalten varsler NAV Oppfølging Utland om endringen i bostedsland og at rehabiliteringstiltaket derfor er avsluttet.

2.2.4 Avsluttet rehabilitering

Når FPA/arbetspensionsanstalten vurderer at personen har gjenvunnet sin arbeidsevne i henhold til planen, varsler de NAV Oppfølging Utland om dette.

Dersom FPA/arbetspensionsanstalten vurderer at alle rehabiliteringsmuligheter er uttømt eller at videre rehabilitering ikke anses å være hensiktsmessig, avsluttes saken. FPA/arbetspensionsanstalten varsler NAV Oppfølging Utland om dette.

Saksbehandlingen avsluttes også dersom personen ikke deltar i rehabiliteringstiltakene. FPA/arbetspensionsanstalten vil i slike tilfeller informere NAV Oppfølging Utland om om hvilke tiltak FPA/arbetspensionsanstalten har gjennomført innen saksbehandlingen avsluttes. Beslutninger angående rett til ytelser fattes av NAV Oppfølging Utland.

Uansett årsak til at rehabiliteringen avsluttes, skal en sluttrapport sendes til NAV Oppfølging Utland om hva som er gjort i saken.

Bilagor/Länkar

• N 200 - Begäran om samarbete för arbetslivsinriktad rehabilitering

• N 300 - Sluttrapport om arbeidsrettet rehabilitering

• Oversikt over ytelser ved sykdom i Norden

Norge:

• En illustrasjon på rehabiliteringsprosessen i Norge

• xxx.xxx.xx:

- Oppfølging av sykmeldte

- Om sykepenger til arbeidstakere

- Arbeidsavklaringspenger

- Tiltak for å komme i jobb