Contract

	KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)	KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)
1	Generelle bestemmelser og retningslinjer
1.1	Bestemmelser om krav til regulering (pbl § 11.9, punkt 1)
	1. Arbeid og tiltak som er nevnt i plan- og bygningslovens § 20-1, samt fradeling til slike formål, kan ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan. For tiltak unntatt plankravet vises til § 2.1.	1. Arbeid og tiltak som er nevnt i plan- og bygningslovens § 20-1, samt fradeling til slike formål, kan ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan. For tiltak unntatt plankravet vises til § 2.1.
	2. Det skal foreligge områderegulering før detaljregulering for følgende utbyggingsområder: x. Xxxxx-Xxxxxxx innenfor FP 2 b. Forus øst nordre del innenfor hensynssone FP3 c. Dusavik innenfor hensynssone FP 4 d. Mariero innenfor hensynssone FP 1 x. Xxxxx BO1 innenfor hensynssone FP 5 x. Xxxxxxx XX 2 og BO 8 innenfor hensynssone FP 6 g. Universitetsområdet innenfor hensynssone FP 7	2. Det skal foreligge områderegulering før detaljregulering for utbyggingsområdene: a. Forus Øst nordre del innenfor hensynssone FP3 b. Dusavik innenfor hensynssone FP 4 c. Mariero innenfor hensynssone FP 1 x. Xxxxx BO1 innenfor hensynssone FP 5 x. Xxxxxxx XX 2 og BO 8 innenfor hensynssone FP 6
	3. For enhetlig utbygde områder (områder utbygd etter bebyggelsesplan med formål å oppnå et enhetlig arkitektonisk uttrykk), kan tilbygg, påbygg, garasjer og fasadeendringer med mer ikke tillates før disse tiltakene er regulert.	3. For enhetlig utbygde områder (områder utbygd etter bebyggelsesplan med formål å oppnå et enhetlig arkitektonisk uttrykk), kan tilbygg, påbygg, garasjer og fasadeendringer med mer ikke tillates før disse tiltakene er regulert.
	4. For delingssøknader med fire eller flere boenheter kreves regulering.

1.2	Bestemmelser om dokumentasjonskrav for virkning på omgivelser (pbl § 11.9 punkt 8)
	1. I område- og detaljreguleringsplaner skal det dokumenteres at nærmiljøet rundt planområdet tilføres nye eller forbedrede kvaliteter, spesielt med tanke på fremkommelighet for gående og syklende, trafikksikkerhet og grønnstruktur. Ved bebyggelse over 5 etasjer skal lokalklimatiske virkninger dokumenteres.	1. I område- og detaljreguleringsplaner skal det dokumenteres at nærmiljøet rundt planområdet tilføres nye eller forbedrede kvaliteter, spesielt med tanke på fremkommelighet for gående og syklende, trafikksikkerhet og grønnstruktur. Ved bebyggelse over 5 etasjer skal lokalklimatiske virkninger dokumenteres.

	KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)	KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)
	2. Reguleringsplaner skal redegjøre for forholdet til viktige siktlinjer i byen, betydningsfulle enkeltbygninger, byens silhuett og viktige landskapstrekk som byens høydedrag, skrentene, strandsonen og det åpne jordbrukslandskapet. Fjernvirkningen sett fra sjøen og sentrale standpunkt på land skal dokumenteres. Byggehøyder skal vurderes ut fra tomtens karakter, tilstøtende omgivelser og prosjektets arkitektoniske utforming.	2. Reguleringsplaner skal redegjøre for forholdet til viktige siktlinjer i byen, betydningsfulle enkeltbygninger, byens silhuett og viktige landskapstrekk som byens høydedrag, skrentene, strandsonen og det åpne jordbrukslandskapet. Fjernvirkningen sett fra sjøen og sentrale standpunkt på land skal dokumenteres. Byggehøyder skal vurderes ut fra tomtens karakter, tilstøtende omgivelser og prosjektets arkitektoniske utforming.
1.3	Retningslinjer om utnyttelsesgrad og byggehøyder (pbl § 11.9 punkt 5)
	Utnyttelsesgrad i byutviklingsaksene	Utnyttelsesgrad i bysonene og gjennomføringsområdene
	1. Ved regulering av utbyggingsprosjekter for 10 boenheter eller høyere eller mer enn 1000 m² BRA bør utnyttelsesgraden1 være i tråd med føringene i tabell 1, forutsatt at bestemmelser § 1.10 om kvalitet for uteareal/lekeareal er oppfylt. (Se tabell 1)	1. Ved regulering av utbyggingsprosjekter med minst 10 boenheter, eller med mer enn 1000 m2 BRA, bør utnyttelsesgraden 2 være i tråd med føringene i tabell 1. (Se tabell 1) Tabellen angir generelle utnyttelsesgrader for hver av bysonene. Tabellen angir egne utnyttelser for gjennomføringsområdene, som er områder for høy arealutnyttelse. 2. Minste tillatte utnyttelser skal være minimum halvparten av maksimalt tillatt utnyttelse for de enkelte områder. 3. For prosjekter med en blanding av bolig- og øvrige formål legges utnyttelsen mellom disse spennene, ut i fra en konkret vurdering.
	Utnyttelsesgrad i øvrige områder
	2. For boligprosjekter (ti boenheter eller mer) i alle andre områder enn nevnt under punkt 1, gjelder en utnyttelsesgrad mellom %-BRA 25-70. Bebyggelsen i boligprosjektene bør ha maksimalt fire etasjer. For næringsprosjekt i andre områder enn nevnt i pkt 1,

	KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)	KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)
	gjelder utnyttelsesgrad %-BRA 60-150 avhengig av kollektivtilgjengelighet.
	Lokalisering av høyhus
	3. Det kan planlegges høyhus (>8 etasjer) i Stavanger sentrum, bydelssentrene, ved holdeplassene til jernbanen, på universitetsområdet, for Stavanger Universitetssykehus og i hensynssoner omforming ved bussveitrase i fv. 44 og rv. 509. Avklaring av høyhuslokalisering i områdene nevnt foran bør skje enten i kommunedel- eller områdereguleringsplaner, unntatt for Stavanger Universitetssykehus. Ved innpassing av høyhus kan høyere utnyttelsesgrad enn angitt i pkt. 1 vurderes og fastsettes særskilt.	4. Høyhus defineres i denne planen som bygg som er høyere enn 8 etasjer. Høyhus kan vurderes planlagt innenfor gjennomføringsområder i bysone A og bysone B. Vurderingene gjøres som ledd i utarbeidelsen av kommunedelplaner eller områdereguleringer. Vurdering av høyhus kan også gjøres i en detaljregulering, men det forutsettes da at det gjøres en overordnet vurdering av bebyggelsesstrukturer og egnethet for høyhus innenfor hele gjennomføringsområdet. 5. Tomteutnyttelse som er høyere enn utnyttelser nevnt i tabell 1, kan tillates for høyhusbebyggelse. Endelig utnyttelse avklares i gjennom kommunedelplan eller områderegulering.
	Offentlige arealbehov
	4. I kommunedelplaner og ved områderegulering av større utbyggings- og byomformingsområder bør det reguleres arealer eller bruksareal til kommunale boligformål i tråd med boligsosial handlingsplan. Ved behov bør det også avsettes tilstrekkelige arealer til offentlig tjenesteyting. Behovsvurdering utarbeides i tilknytning til områderegulering.	6. I kommunedelplaner og ved områderegulering av større utbyggings- og byomformingsområder bør det reguleres arealer eller bruksareal til kommunale boligformål i tråd med boligsosial handlingsplan. Ved behov bør det også avsettes tilstrekkelige arealer til offentlig tjenesteyting. Behovsvurdering utarbeides i tilknytning til områderegulering.
	FOTNOTE: som grunnlag for å beregne utnyttelsesgraden skal interne veger og lekeplasser (kvartalslek), utomhusarealer og parkerings på bakkenivå som ligger innenfor utbyggingsområdet regnes med. Friområder og andre fellesfunksjoner som gjelder for flere byggeområder regnes ikke med. Parkering under bakken regnes ikke med i bruksarealet. I kommuneplanen og områdereguleringer kan det i delfelt legges til rette for høyere utnyttelsesgrad enn retningslinjen, dersom utnyttelsen for planområdet samlet ikke overstiger maksimal %BRA angitt i tabell 1.	FOTNOTE: som grunnlag for å beregne utnyttelsesgraden skal interne veger og lekeplasser (kvartalslek), utomhusarealer og parkerings på bakkenivå som ligger innenfor utbyggingsområdet regnes med. Friområder og andre fellesfunksjoner som gjelder for flere byggeområder regnes ikke med. Parkering under bakken regnes ikke med i bruksarealet. I kommuneplanen og områdereguleringer kan det i delfelt legges til rette for høyere utnyttelsesgrad enn retningslinjen, dersom utnyttelsen for planområdet samlet ikke overstiger maksimal %BRA angitt i tabell 1.

	KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)	KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)

1.4	Retningslinjer om boligstørrelser (pbl § 11.9 punkt 5)
	1. I reguleringsplaner bør boligtyper fastsettes ut fra å kunne tilby et bredt spekter av boligtyper og boligstørrelser i alle bydeler. Levekårsundersøkelsen skal legges til grunn ved vurdering av boligsammensetning i de enkelte plansakene. 2. I nye reguleringsplaner bør boligstørrelse være minimum 40m2 BRA. 3. Minimum 80% av boligene bør være større eller lik 55 m² BRA og ha 2 rom. 4. For Storhaug og Hillevåg bydeler bør andelen boliger >80 m2 BRA være høyere enn 40% i nye reguleringsplaner. 5. Summen av privat og felles bruksareal for hver bolig i bofellesskap bør være minimum 55m². Studentboliger kan unntas dette. 6. Deling av boliger i sentrumsnære områder med levekårsutfordringer bør unngås. 7. I områder med ensidig blokkbebyggelse kan en lavere andel leiligheter over 80 m² vurderes. Dette kan bli aktuelt i områder der familieboligandelen blir ivaretatt dersom et større og utvidet område blir tatt med i vurderingen.	1. I reguleringsplaner bør boligtyper fastsettes ut fra å kunne tilby et bredt spekter av boligtyper og boligstørrelser i alle bydeler. Levekårsundersøkelsen og prioriteringer i byutviklingsstrategien skal legges til grunn ved vurdering av boligsammensetning i de enkelte plansakene. 2. I nye reguleringsplaner bør boligstørrelse være minimum 40m2 BRA. 3. Minimum 80% av boligene bør være større eller lik 55 m² BRA og ha 2 rom. 4. I nye reguleringsplaner i bydelene Storhaug og Hillevåg bør mer enn 40 % av boligene ha en BRA på minst 80 m2. 5. Summen av privat og felles bruksareal for hver bolig i bofellesskap bør være minimum 55m². Studentboliger kan unntas dette. 6. Deling av boliger i sentrumsnære områder med levekårsutfordringer bør unngås. 7. I områder med ensidig blokkbebyggelse kan en lavere andel leiligheter over 80 m² vurderes. Dette kan bli aktuelt i områder der familieboligandelen blir ivaretatt dersom et større og utvidet område blir tatt med i vurderingen.
1.5	Retningslinjer om lokalisering av virksomheter
	1. Kommunale og regionale funksjoner som dekker behov for hele befolkningen bør ligge i Stavanger sentrum og sentrumsnære områder (mindre enn 3 km gangavstand). 2. Offentlige og private servicefunksjoner bør lokaliseres i bydels- og lokalsentrene. Det bør legges til rette for at kulturfunksjoner og offentlig/privat tjenestetilbud bør gis i disse områdene.	1. Kommunale og regionale funksjoner som dekker behov for hele befolkningen bør ligge innenfor bysone A, det sentrale Stavanger. 2. Offentlige og private servicefunksjoner bør lokaliseres i sentrum og i bydels- og lokalsentrene. Det bør legges til rette for at

	KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)	KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)
	3. Arbeids- og besøksintensive virksomheter bør lokaliseres slik (i prioritert rekkefølge): a. innenfor sentrumsområdene avgrenset i kommuneplanens arealdel b. mindre enn 500 m gangavstand fra holdeplassser på bussveitraseen i fv.44 og rv.509. c. mindre enn 300m fra øvrige hovedkollektivtraseer. 4. I nye planer bør ikke industri- og lagervirksomheter plasseres i områdene beskrevet i punkt 3a.	kulturfunksjoner og offentlig/privat tjenestetilbud kan lokaliseres i disse områdene. 3. Arbeids- og besøksintensive virksomheter bør lokaliseres slik (i prioritert rekkefølge): a. Bysone A, innenfor det sentrale Stavanger. b. Bysone B, Innenfor den primære byutviklingsaksen c. Bysone C, Xxxxxxxx den sekundære byutviklingsaksen 4. Industri- og lagervirksomheter bør fortrinnsvis lokaliseres innenfor planområdet for IKDP Forus eller i næringsområdet i Dusavika.
1.6	Bestemmelser om hensyn til samfunnssikkerhet (pbl § 11.9 punkt 5)
	1. All bebyggelse som har gulv lavere enn kote + 3.0 meter over havet må vurderes med hensyn til flomfare. 2. Ved planlegging av ny bebyggelse nær sjøen skal bygningene ha tilstrekkelig avstand til sjøen for å eliminere risiko for skade ved pårenning av skip. 3. Til førstegangsbehandling av alle reguleringsplaner skal det inngå rammeplan for vann og avløp. Planen skal vise prinsippløsning for vann og avløp i området samt sammenheng med eksisterende system. Overvannshåndtering og alternative flomveier skal vises i rammeplanen. 4. Det skal sikres tilstrekkelig areal for overvannshåndtering, infiltrasjon til grunnen og vegetasjon. Arealbruksendringer skal ikke medføre økt overvannsbelastning på eksisterende avløpssystem.	1. Til førstegangsbehandling av alle reguleringsplaner skal det inngå en kartlegging av flomforhold og flomveier i og gjennom området og til resipient. Kommunens til en hver tid gjeldende kartlegging over dreneringslinjer skal inngå som en del av vurderingen. 2. Bygninger og anlegg skal utformes slik at naturlige flomveier bevares og tilstrekkelig sikkerhet mot flomskader oppnås. 3. Bekkelukking tillates ikke. Lukkede vannveier bør åpnes og restaureres dersom det er formålstjenlig. 4. Alle bygg med gulv lavere enn kote +3,0 må vurderes særskilt med hensyn til havnivåstigning, stormflo og bølger. 5. Ved planlegging av ny bebyggelse nær sjøen skal bygningene ha tilstrekkelig avstand til sjøen for å eliminere risiko for skade ved pårenning av skip.
1.7	Bestemmelse om innhold i utbyggingsavtaler (pbl § 11.9 punkt 2)
	1. Utbyggingsavtale skal brukes der det er nødvendig å sikre at utbyggingen skjer i samsvar med intensjoner i kommuneplanens arealdel, reguleringsplan, utbyggingsplan og handlings- og	Utbyggingsavtale skal brukes der det er nødvendig å sikre at utbyggingen skjer i samsvar med intensjoner i kommuneplanens arealdel, reguleringsplan, utbyggingsplan og handlings- og økonomiplan. Det vises til bystyrets Forutsigbarhetsvedtak om

	KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)	KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)
	økonomiplan. Det vises til bystyrets Forutsigbarhetsvedtak om utbyggingsavtaler i Utbyggingsplan 2011-2015 datert 26.09.2011, der forutsetningene for bruk av utbyggingsavtaler er definert.	utbyggingsavtaler i Utbyggingsplan 2011-2015 datert 26.09.2011, der forutsetningene for bruk av utbyggingsavtaler er definert.
1.8	Bestemmelser om rekkefølgekrav (pbl § 11.9 punkt 4)
	1. Utbygging kan ikke skje før teknisk infrastruktur, samfunnsservice og grønnstruktur er tilstrekkelig etablert. 2. Det skal ved planlegging av utbygginger på mer enn 10 000 m2 BRA vurderes behov for rekkefølgekrav om tiltak for forbedret framkommelighet for kollektivtransport, gående og syklende for å sikre tilstrekkelig transportkapasitet. 3. Ny arealbruk i Travbaneområdet (BYO3) og Nortura-tomten (BYO2) på Forus skal avklares i interkommunal kommunedelplan for Forus før detaljregulering. 4. For nye byggeområder bolig på Austre Åmøy skal reguleringsplan angi rekkefølgebestemmelser om etappevis utbygging fordelt på kommuneplanens tidshorisont. 5. For den del av Kommunedelplan for Paradis-Hillevåg – 116K det er utarbeidet områdeprogram (datert 16.10.14), gjelder revidert tiltakskatalog (Reviderte retningslinjer for rekkefølgetiltak i Hillevåg) datert 16.10.14.	1. Utbygging kan ikke skje før teknisk infrastruktur, samfunnsservice og grønnstruktur er etablert eller sikret opparbeidet. 2. Det skal ved planlegging av utbygginger på mer enn 10 000 m² BRA vurderes behov for rekkefølgekrav om tiltak for forbedret framkommelighet for kollektivtransport, gående og syklende for å sikre tilstrekkelig transportkapasitet. 3. Arealbruk i travbaneområdet (BYO3) på Forus skal avklares i interkommunal kommunedelplan for Forus før detaljregulering. 4. For byggeområdet for bolig på Austre Åmøy skal reguleringsplan angi rekkefølgebestemmelser om etappevis utbygging fordelt på kommuneplanens tidshorisont.
1.9	Bestemmelse om universell utforming (pbl § 11.9 punkt 5)
	Alle reguleringsplaner skal redegjøre for hvordan universell utforming både internt i planområdet og til omkringliggende områder er ivaretatt.	Alle reguleringsplaner skal redegjøre for hvordan universell utforming både internt i planområdet og til omkringliggende områder er ivaretatt.
1.10	Bestemmelser og retningslinjer om kvalitet for uteareal/lekeareal (pbl § 11.9 punkt 5)

KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)

KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)

1.10.1

Bestemmelser om kvalitet for uteareal/lekeareal:

1. For boligbygging uten felles/offentlig lekeareal i henhold til punkt 4 skal det avsettes tilstrekkelig areal til lek på egen tomt (jf. retningslinje 2.1 og pbl. § 28-7)

2. For prosjekter/planer med 4-9 boliger skal det i områder med sentrumsformål og områder med høy arealutnyttelse definert i

§1.3.1 skal det opparbeides sandlekeplass som angitt i tabell 2. For prosjekter/planer med 4-9 boliger i øvrige områder skal det settes av minimum 30 m2 felles/offentlig uteoppholdsareal pr boenhet på egen tomt.

3. For prosjekter/planer med 10 eller flere boliger innenfor senterområdene skal det settes av minimum 16 m2 felles/offentlig uteoppholdsareal3 pr. boenhet på egen tomt. Minimum 50 % skal være på bakkenivå.

I prosjekter/planer med 10 eller flere boliger i alle andre områder, skal det settes av minimum 30 m2 felles/offentlig uteoppholdsareal pr. boenhet på bakkenivå på egen tomt.

Arealene skal være samlet, utformes universelt og tilrettelegges med varierte bruksmuligheter for alle aldersgrupper. Arealene skal ha minimum 50 % sol kl. 15 ved vårjevndøgn og kl. 18 midtsommer. Støynivå (Lden) skal ligge under grensene for gul sone i T-1442_2012. Alle boenheter skal ha egnet privat uteplass. Ved opparbeidelse gjelder kommunens norm for utomhusanlegg.

I Stavanger sentrum kan prosjekter helt eller delvis unntas fra kravene dersom dette er nødvendig ut fra vernehensyn. I

1. Felles/offentlig uteoppholdsareal skal være samlet, utformes universelt og tilrettelegges med varierte bruksmuligheter for alle aldersgrupper.

2. For felles/offentlig uteoppholdsarealer skal arealene skal ha minimum 50 % sol kl. 15 ved vårjevndøgn og kl. 18 midtsommer. Støynivå (Lden) skal ligge under grensene for gul sone i T-1442_2012. Areal brattere enn 1:3 skal ikke regnes med i beregningsgrunnlaget for uteoppholdsarealer.

3. Alle boenheter skal ha egnet privat uteplass. Ved opparbeidelse gjelder kommunens norm for utomhusanlegg.

4. For boligbygging uten felles/offentlig lekeareal (fotnote 3) i henhold til punkt 4 skal det avsettes tilstrekkelig areal til lek på egen tomt (jf. retningslinje 2.1 og pbl. § 28-7)

5. For prosjekter/planer med 4-9 boliger, innenfor gjennomføringsområdene, skal det opparbeides sandlekeplass som angitt i tabell 2. For prosjekter/planer med 4-9 boliger i øvrige områder skal det settes av minimum 30 m2 felles/offentlig uteoppholdsareal (fotnote 3) pr boenhet på egen tomt.

6. I prosjekter/planer med 10 eller flere boliger i alle andre områder, skal det settes av minimum 30 m2 felles/offentlig uteoppholdsareal pr. boenhet på bakkenivå på egen tomt.

7. For prosjekter/planer med 10 eller flere boliger innenfor senterområdene i bysone A skal det settes av minimum 16 m2

	KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)	KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)
	områdereguleringer kan fordeling av uteoppholdsarealene fastsettes særskilt. 4. I og i tilknytning til boligprosjekter skal funksjoner listet i tabell 2 være tilgjengelig innenfor gitte avstander. Dersom disse funksjonene ikke allerede finnes, skal de opparbeides/tilrettelegges av prosjektet. (Se tabell 2)	felles/offentlig uteoppholdsareal4 pr. boenhet på egen tomt. Minimum 50 % skal være på bakkenivå. 8. I og i tilknytning til boligprosjekter skal funksjoner listet i tabell 2 være tilgjengelig innenfor gitte avstander. Dersom disse funksjonene ikke allerede finnes, skal de opparbeides/tilrettelegges av prosjektet. 9. Innenfor bysone A kan prosjekter helt eller delvis unntas fra kravene dersom dette er nødvendig ut fra vernehensyn. I områdereguleringer kan fordeling av uteoppholdsarealene fastsettes særskilt.
	FOTNOTE: Som felles/offentlig uteoppholdsareal både utenfor og innenfor sentrumsformålene regnes areal som er egnet til lek, opphold og rekreasjon og omfatter den ubebygde delen av tomten som ikke er avsatt til trafikkareal. Restareal og areal avsatt til fellesfunksjoner som avfallshåndtering, sykkelstativ og lignende er ikke egnet til opphold og medregnes ikke. Areal til private uteplasser medregnes ikke.	FOTNOTE: Som felles/offentlig uteoppholdsareal både utenfor og innenfor sentrumsformålene regnes areal som er egnet til lek, opphold og rekreasjon og omfatter den ubebygde delen av tomten som ikke er avsatt til trafikkareal. Restareal og areal avsatt til fellesfunksjoner som avfallshåndtering, sykkelstativ og lignende er ikke egnet til opphold og medregnes ikke. Areal til private uteplasser medregnes ikke.
	FOTNOTE TIL TABELL 2: - Areal brattere enn 1:3 kan ikke regnes med. Arealene skal ha minimum 50% sol kl.15 ved vårjevndøgn og kl.18 midtsommer. Støynivå (Lden) skal ligge under grensene for gul sone i T- 1442_2012. - Offentlige lekearealer/friområder med konstruksjoner/bygg under bakken hvor det skal være tilgjengelig for vedlikeholdskjøretøy skal dimensjoneres for akseltrykk iht. de enhver tid gjeldende krav. På dekker skal jordtykkelsen være 1,2m slik at det kan plantes trær og større vegetasjon.	FOTNOTE TIL TABELL 2: - Offentlige lekearealer / friområder som ligger på dekker skal ha jordtykkelse på 1,2 meter, slik at det kan plantes vegetasjon og større trær der.

	KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)	KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)
1.10.2	Retningslinjer om kvalitet for uteareal/lekeareal
	1. Uteoppholds-/lekeareal bør plasseres i tilknytning til eksisterende uteoppholdsareal/lekeareal/grønnstruktur. Det bør planlegges for funksjoner som supplerer eksisterende funksjoner.	Uteoppholds-/lekeareal bør plasseres i tilknytning til eksisterende uteoppholdsareal/lekeareal/grønnstruktur. Det bør planlegges for funksjoner som supplerer eksisterende funksjoner.
1.11	Retningslinjer om blågrønn faktor ved regulering
	1. Områdereguleringer bør fastsette konkrete krav til Blågrønn faktor (BGF) med utgangspunkt i minimumsnormen i pkt. 2. 2. I detaljregulering eller byggetiltak, der krav til Blågrønn faktor ikke er fastsatt, bør følgende minimumsnorm for Blågrønn faktor (BGF) legges til grunn: - I influensområder for bystrukturerende kollektivakser5, 1000 m radius fra Stavanger sentrum og 500 m radius fra senterområder kfr. §1.3: 0,7 - Utenfor byutviklingsakser: 0,8 - Allment tilgjengelige gater og plasser: 0,3 Ved konkretisering av blå-grønn-faktor skal temaveileder for Oslo og Bærum kommuner anvendes.	1. Områdereguleringer bør fastsette konkrete krav til Blågrønn faktor (BGF) med utgangspunkt i normen i pkt. 2. 2. I detaljregulering eller byggetiltak, der krav til Blågrønn faktor ikke er fastsatt, bør følgende norm for Blågrønn faktor (BGF) legges til grunn: a. Innenfor bysone A, B og C: minimum 0,7 b. I alle andre områder: minimum 0,8 c. Allment tilgjengelige gater og plasser: minimum 0,3 Ved konkretisering av blågrønn faktor skal Stavanger kommunes til enhver tid gjeldende norm for BGF eller tilsvarende dokumentert metode anvendes.
1.12	Bestemmelser og retningslinjer for parkering (pbl § 11.9 punkt 5)
1.12.1	Bestemmelser for parkering
	1. For næringsbebyggelse skal det i arealplaner og bygge- og delesaker avsettes plass for biler og sykler i samsvar med tabell 3. Det skal reguleres areal til overdekket/innelåst sykkelparkering på egen grunn. Ved etablering av besøks- eller arbeidsplassintensive virksomheter innenfor sone 3, gjelder parkeringskrav for sone 2.	1. For nærings- og boligbebyggelse skal det i arealplaner og bygge- og delesaker settes av plass for biler og sykler i samsvar med Tabell 1 og Tabell 2. 2. For offentlig bebyggelse som skoler, barnehager, kirker, sykehjem og idrettsanlegg vurderes krav til parkering spesielt og fastsettes av kommunen i hvert enkelt tilfelle. Tilsvarende gjelder nærbutikker i sone 3.

KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)

KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)

For området merket grønt i figur 3 avklares parkeringsnorm i egen kommunedelplan. Inntil kommuneplanens parkeringsbestemmelse blir avløst av ny plan, vil parkeringsbestemmelsene i gjeldende reguleringsplaner fortsatt gjelde. For nye reguleringsplaner frem til ny kommunedelplan er vedtatt, vil parkeringsbestemmelsene følge Regionalplan Jæren, dvs. 0,75 – 1 parkeringsplasser pr. 100 m2 BRA for den delen av Forus som ligger i kategori I.

Figur 1: Område (merket grønt) unntatt §1.12.1 pkt. 1.

2. For boligbebyggelse skal det i arealplaner og i bygge- og delesaker avsettes plass for biler og sykler i samsvar med Tabell 2 og Tabell 3, der det velges mellom individuell parkering eller fellesanlegg. Det skal reguleres areal til overdekket/innelåst sykkelparkering på egen grunn. Sykkelparkering som løses i fellesanlegg skal være løst med overdekning og låst adkomst. 5 % av plassene avsettes til gjesteparkering lokalisert nær inngang og med overdekning.

3. For offentlig bebyggelse som skoler, barnehager, kirker, sykehjem og idrettsanlegg vurderes krav til parkering spesielt og fastsettes av kommunen i hvert enkelt tilfelle. Tilsvarende gjelder nærbutikker i sone 3.

3. Forus: For området merket grønt i figur x avklares parkeringsnorm i egen kommunedelplan. Inntil kommuneplanens parkeringsbestemmelse blir avløst av ny plan, vil parkeringsbestemmelsene i gjeldende reguleringsplaner fortsatt gjelde. For nye reguleringsplaner frem til ny kommunedelplan er vedtatt, vil parkeringsbestemmelsene følge Regionalplan Jæren, dvs. 0,75

– 1 parkeringsplasser pr. 100 m2 BRA for den delen av Forus som ligger i kategori I.

Figur 2. Område (merket grønt) unntatt §1.12.1 pkt. 1.

4. HC: I parkeringsanlegg med 10 parkeringsplasser eller flere skal minimum 5 % av parkeringsplassene settes av for bevegelseshemmede. Antall parkeringsplasser skal alltid rundes av oppover.

5. Lading: I alle parkeringsanlegg skal minimum 10 % av

bilparkeringsplassene ha lademulighet. For bolig skal det være

	KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)	KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)
	4. I alle parkeringsanlegg omfattet av pkt. 1 -3 skal det settes av min. 5% parkering for bevegelseshemmede og min. 5 % parkering for lading av elbil. Nærbutikker er unntatt krav om el-bil-parkering. 5. I Stavanger sentrum med avgrensing vist på arealplankartet kan kommunen samtykke til frikjøp for all bilparkering. For næringsetablering kan det frikjøpes 0,9 parkeringsplasser pr. 100 m² BRA. For boligbebyggelse kan det frikjøpes 0,9 parkeringsplasser pr. boenhet. 6. Ved planlegging av fellesanlegg og sambruk mellom bolig og næring, skal det tildeles færre parkeringsplasser for bil enn det som framgår av disse bestemmelsene. Tabell 1: Krav til parkeringsdekning for næringsbebyggelse Se nederst i dokumentet Tabell 2 Krav til parkeringsdekning for bil for boligbebebyggelse Se nederst i dokumentet Tabell 3 Krav til parkeringsdekning for sykkel for boligbebyggelse Se nederst i dokumentet Krav til arealstørrelser for parkeringsplasser: I parkeringsanlegg skal hver plass være minimum 2,5x5 m. For individuell parkering skal det avsettes 3x6 m pr plass. Handicapparkering skal være minimum 4,5x6 m. Parkeringsplasser for sykkel skal være minimum 0,7x2 m pr plass.	mulig å tilrettelegge samtlige parkeringsplasser for lading på et senere tidspunkt. For næring skal det være mulig å tilrettelegge 50 % av parkeringsplassene for lading på et senere tidspunkt. Nærbutikker er unntatt krav om lademulighet. 6. Krav til arealstørrelser for bilparkeringsplasser: I parkeringsanlegg skal hver plass være minimum 2,5x5 m. For individuell parkering skal det avsettes 3x6 m pr plass. Handicapparkering skal være minimum 4,5x6 m. I private lukkede anlegg kan handicapparkering være minimum 4,5x5 m. 7. Sykkelparkering: a. Det skal reguleres areal til sykkelparkering på egen grunn. b. Sykkelparkering skal være under tak og med låst adkomst. c. 5 % av sykkelplassene settes av til gjesteparkering lokalisert nær inngang og under tak. d. Minimum 5 % av sykkelplassene skal tilrettelegges for større sykler/sykkelhenger. e. Parkeringsplasser for vanlig sykkel skal være minimum 0,7x2 meter per plass og for lastesykkel minimum 1,2x2,7 meter per plass. Tabell 3 og tabell 4
	FOTNOTE: Bystrukturerende kollektivakser fremgår av figur 1.
1.12.2	Retningslinjer for parkering

	KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)	KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)
	1. Ved all reguleringsplanlegging bør parkering planlegges samlet og primært være løst i fellesanlegg. Parkeringsanlegg bør i størst mulig grad plasseres slik at gangavstand fra bebyggelse til kollektivholdeplass er kortere eller like lang som avstanden mellom bebyggelse og parkeringsanlegg. 2. Ved utbygging av nye områder bør parkering primært være løst i fellesanlegg som legger til rette for sambruk. Fellesanleggene bør vurderes lagt under bakken. 3. Utendørs parkeringsareal bør gis en estetisk god utforming gjennom bruk av grøntarealer og vegetasjon. Ramper bør løses i bebyggelsen.	1. Parkering bør planlegges samlet i parkeringsanlegg under bakken og plasseres ved inngang til felt. Atkomst bør være mest mulig bilfri, utenom nyttetransport. Parkeringsanlegg bør plasseres slik at gangavstand fra bebyggelse til kollektivholdeplass er kortere eller like lang som avstanden mellom bebyggelse og parkeringsanlegg. 2. I parkeringsanlegg med sambruk mellom bolig og næring eller etablering av parkeringsplass til bildeling kan kravet til antall parkeringsplasser reduseres. 3. Utendørs parkeringsareal bør gis en estetisk god utforming gjennom bruk av grøntarealer og vegetasjon. Ramper bør løses i bebyggelsen.
1.13	Bestemmelser og retningslinjer om støy (pbl § 11.9 punkt 6)
1.13.1	Bestemmelser om støy
	1. Anbefalte støygrenser i Miljøverndepartementets T-1442 skal legges til grunn ved planlegging og bygging til støyfølsom bruk (boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager), og etablering av støyende virksomheter. Avvik fra anbefalingene i veilederen kan bare gjøres gjennom plan der nødvendige vurderinger er gjort, og avbøtende tiltak er iverksatt. 2. Tiltak som medfører økning i støynivået friområder og/eller grønnstruktur, kan bare tillates etter at nødvendige vurderinger er dokumentert og plan sikrer avbøtende tiltak. Støyskjerming skal føre til at støybelastningen reduseres. For hensynsoner stilleområde gjelder bestemmelse angitt i § 3.1.2.	1. Anbefalte støygrenser i Miljøverndepartementets T-1442 skal legges til grunn ved planlegging og bygging til støyfølsom bruk (boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager), og etablering av støyende virksomheter. Avvik fra anbefalingene i veilederen kan bare gjøres gjennom plan der nødvendige vurderinger er gjort, og avbøtende tiltak er iverksatt. 2. Tiltak som medfører økning i støynivået friområder og/eller grønnstruktur, kan bare tillates etter at nødvendige vurderinger er dokumentert og plan sikrer avbøtende tiltak. Støyskjerming skal føre til at støybelastningen reduseres. For hensynsoner stilleområde gjelder bestemmelse angitt i § 3.1.2.
1.13.2	Retningslinjer om støy
	1. Avbøtende tiltak mot støy velges i arealplan. Tiltakets plassering, materialbruk og utforming bør ta hensyn til landskap og bebygde	1. Avbøtende tiltak mot støy velges i arealplan.

	KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)	KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)
	omgivelser, og oppføres med robuste materialer. Alle støyskjermer bør være mest mulig absorberende. Langs bygater bør hovedløsning være støyskjerming med bebyggelse. Gjerder benyttes kun unntaksvis eller midlertidig.	2. Tiltakets plassering, materialbruk og utforming skal ta hensyn til landskap og bebygde omgivelser, og oppføres med robuste materialer. Alle støyskjermer skal være absorberende. 3. Som hovedregel skal støyskjerming langs bygater løses ved hjelp av bebyggelsen. Gjerder skal kun brukes unntaksvis, der hvor andre løsninger ikke er mulig.
1.14	Bestemmelser og retningslinjer om miljøprofil ved nybygg (pbl § 11.9 punkt 6)
1.14.1	Bestemmelser om miljøprofil ved nybygg
	1. For reguleringsplaner med mer enn 50 boenheter eller mer enn 5000 m² BRA skal det med planen følge et miljøoppfølgingsprogram som redegjør for prosjektets miljøprofil mht. blant annet energibruk (energikategori), materialvalg, transport og massehåndtering, samt oppfølging gjennom alle ledd fram til gjennomføring. 2. For reguleringsplaner med færre enn femti boenheter eller under 5000 m² BRA kreves at hensyn til miljø og energibruk vurderes i planbeskrivelse. 3. For utbygginger med samlet BRA >10 000m2 er det krav om tilrettelegging for vannbåren varme og vurdering av hensiktsmessig energikilde for området. For Hensynssone infrastrukturkrav i Hillevåg og på Mariero gjelder egen bestemmelse.	1. For reguleringsplaner kreves det at hensyn til miljø og energibruk utredes i planbeskrivelsen. 2. For utbygginger med samlet BRA >10 000m2 er det krav om tilrettelegging for vannbåren varme og vurdering av hensiktsmessig energikilde for området. For Hensynssone infrastrukturkrav i Hillevåg og på Mariero gjelder egen bestemmelse.
1.14.2	Retningslinjer om miljøprofil ved nybygg og rehabilitering.
	1. Det bør brukes energikilder som medfører lavest mulig utslipp og på sikt utfasing av klimagasser. 2. Følgende energiløsninger og tiltak basert på fornybar energi bør prioriteres: - Utnytte lokale varmeressurser (jordvarme, fra sjøvann, overskuddsvarme og fjernvarme mv).	1. Det bør brukes energikilder som medfører lavest mulig utslipp og på sikt utfasing av klimagasser. 2. Følgende energiløsninger og tiltak basert på fornybar energi bør prioriteres: a. Utnytte lokale varmeressurser (jordvarme, fra sjøvann, overskuddsvarme og fjernvarme mv).

	KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)	KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)
	- Lavverdig energi skal velges til oppvarming av bygningsmasse og tappevann. - Legge til rette for energifleksible løsninger, som for eksempel vannbåren varme. 3. Alle nybygg bør oppføres med svært energieffektive løsninger.	b. Lavverdig energi skal velges til oppvarming av bygningsmasse og tappevann. c. Legge til rette for energifleksible løsninger, som for eksempel vannbåren varme. 3. Alle nybygg bør oppføres med svært energieffektive løsninger.
1.15	Bestemmelser og retningslinjer om antennemaster og anlegg for mobile kommunikasjonsnett (pbl § 11.9 punkt 6
1.15.1	Bestemmelser om antennemaster og anlegg for mobile kommunikasjonsanlegg	Bestemmelser om antennemaster og anlegg for mobile kommunikasjonsanlegg
	1. Plassering skal ikke forekomme i friområder, vernede og naturbeskyttede områder, strandsonen og i/på bevaringsverdige områder eller bygninger.	Plassering skal ikke forekomme i friområder, vernede og naturbeskyttede områder, strandsonen og i/på bevaringsverdige områder eller bygninger.
1.15.2	Retningslinjer om antennemaster og anlegg for mobile kommunikasjonsnett	Retningslinjer om antennemaster og anlegg for mobile kommunikasjonsnett
	1. Antennemaster bør stilles til rådighet for andre antenneformål og andre operatører så langt dette er mulig. Utskifting av eksisterende master bør være hovedregel fremfor anlegg av nye master. 2. Mobilmaster, antenner og tilhørende anlegg bør gjennom utforming, fargebruk og avskjermende beplantning tilpasses bybilde, landskap og eksisterende arkitektur best mulig. Det stilles krav til høy arkitektonisk kvalitet i utforming av anlegg og omgivelsene. Teknikkrom plasseres så vidt det er mulig i eksisterende bygninger. 3. Plassering av mobilmaster på steder for langvarig opphold for barn og unge, som skoler, barnehager, bør unngås.	1. Antennemaster bør stilles til rådighet for andre antenneformål og andre operatører så langt dette er mulig. Utskifting av eksisterende master bør være hovedregel fremfor anlegg av nye master. 2. Mobilmaster, antenner og tilhørende anlegg bør gjennom utforming, fargebruk og avskjermende beplantning tilpasses bybilde, landskap og eksisterende arkitektur best mulig. Det stilles krav til høy arkitektonisk kvalitet i utforming av anlegg og omgivelsene. Teknikkrom plasseres så vidt det er mulig i eksisterende bygninger. 3. Plassering av mobilmaster på steder for langvarig opphold for barn og unge, som skoler, barnehager, bør unngås.
1.16	Bestemmelser om verdifulle kulturlandskap (LNF-områder og Friområder) (pbl § 11.9 punkt 6,7)

	KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)	KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)
	1. Bestemmelsene nedenfor gjelder: Kulturhistorisk verdifulle landskap, med høy konsentrasjon av spor etter tradisjonell landbruksdrift, som illustrert i kommunedelplan for kulturminner. 2. Opparbeidelsestiltak og skjøtsel skal tilpasses kulturlandskapsverdier som åkrer, slåtteenger, beitemarker, lyngheier og lauvingslier, steingarder, bakkemurer, veier, stier og andre fysiske spor etter tradisjonell landbruksdrift. 3. Nybygg skal tilpasses landskap, topografi og eksisterende bebyggelse. 4. I vurdering av søknad om nydyrking, massefylling og bakkeplanering skal det tas hensyn til om denne vil endre eller forringe landskapskvalitetene i området.	1. Bestemmelsene nedenfor gjelder: Kulturhistorisk verdifulle landskap, med høy konsentrasjon av spor etter tradisjonell landbruksdrift, som illustrert i kommunedelplan for kulturminner. 2. Opparbeidelsestiltak og skjøtsel skal tilpasses kulturlandskapsverdier som åkrer, slåtteenger, beitemarker, lyngheier og lauvingslier, steingarder, bakkemurer, veier, stier og andre fysiske spor etter tradisjonell landbruksdrift. 3. Nybygg skal tilpasses landskap, topografi og eksisterende bebyggelse. 4. I vurdering av søknad om nydyrking, massefylling og bakkeplanering skal det tas hensyn til om denne vil endre eller forringe landskapskvalitetene i området.
1.17	Bestemmelser om freda kulturminner (§ 11-9, pkt 7)
	1. Det skal tas hensyn til automatisk freda, vedtaksfreda og marine kulturminner ved utbygging og fortetting. 2. Forholdet til kulturminner vil bli avklart på reguleringsplannivå. Kulturminnemyndigheten har dermed ikke tatt stilling til arealbruken på kommuneplannivå jamfør kulturminnelovens § 8.4, og arealdelen har derfor ikke direkte rettsvirkning for freda kulturminner.	1. Det skal tas hensyn til automatisk freda, vedtaksfreda og marine kulturminner ved utbygging og fortetting. 2. Forholdet til kulturminner vil bli avklart på reguleringsplannivå. Kulturminnemyndigheten har dermed ikke tatt stilling til arealbruken på kommuneplannivå jamfør kulturminnelovens § 8.4, og arealdelen har derfor ikke direkte rettsvirkning for freda kulturminner.
1.18	NY! Bestemmelser om vann- og avløp	NY! Bestemmelser om vann- og avløp
		1. Til førstegangsbehandling av alle reguleringsplaner skal det inngå rammeplan for vann og avløp. Planen skal vise prinsippløsning for vann, avløp og overvann i området samt sammenheng med eksisterende system. 2. Tiltak skal ikke medføre økt overvannsbelastning på eksisterende avløpssystem. Overvann skal håndteres etter gjeldende krav og må ikke tilføres offentlig ledning uten kommunens samtykke.

	KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)	KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)
		3. Overvannet skal fordrøyes og håndteres lokalt, fortrinnsvis gjennom naturbaserte løsninger. Det skal derfor sikres tilstrekkelig areal for overvannshåndtering, infiltrasjon og vegetasjon.


2	Tematiske bestemmelser og retningslinjer
2.1	Bestemmelser og retningslinjer om tiltak unntatt fra plankrav (pbl § 11.10 punkt 1)
2.1.1	Bestemmelser om tiltak unntatt fra plankrav
	1. Deling og tiltak for å sikre og videreutvikle friområdene og grønnstrukturen der forholdet til automatisk fredede kulturminner er avklart. 2. Mindre tiltak på eksisterende boligbebyggelse i tråd med kommuneplanen, plan- og bygningslovens generelle bestemmelser og områdets karakter. 3. Tomtedeling og bygging av småhus der arealbruk, tilkomst og støyforhold er avklart i gjeldende plan, og der utbyggingen ligger innenfor rammene i gjeldende regulering. For utbygde uregulerte områder og områder med mangelfulle reguleringer, skal retningslinje 2.1.2 legges til grunn for deling/bygging.	1. Deling og tiltak for å sikre og videreutvikle friområdene og grønnstrukturen der forholdet til automatisk fredede kulturminner er avklart. 2. Mindre tiltak på eksisterende boligbebyggelse i tråd med kommuneplanen, plan- og bygningslovens generelle bestemmelser og områdets karakter. 3. Tomtedeling for inntil tre boenheter og bygging av småhus der arealbruk, tilkomst og støyforhold er avklart i gjeldende plan. For utbygde uregulerte områder og områder med mangelfulle reguleringer, skal retningslinje 2.1.2 legges til grunn ved deling. 4. Tildekking av forurenset sjøbunn der private interesser ikke er berørt og der tiltaket skjer i samråd med aktuelle sektormyndigheter
2.1.2	Retningslinjer for tomtedeling uten krav om ny reguleringsplan	Retningslinjer for tomtedeling / bygging av småhus
	1. For at deling av bebygde eneboligtomter skal kunne godkjennes, bør størrelsen på gjenværende og nye tomter normalt ikke være mindre enn 500 m². For tomannsboliger bør tomtestørrelsen normalt ikke være mindre enn 700 m².	1. For at deling av bebygde eneboligtomter skal kunne godkjennes, bør størrelsen på gjenværende og nye tomter normalt ikke være mindre enn 500 m². For tomannsboliger bør tomtestørrelsen normalt ikke være mindre enn 700 m².

	KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)	KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)
	2. Der det er åpnet for tilleggsleilighet i reguleringsplan, kan det tillates en underordnet leilighet på inntil 60 m² BRA. En slik leilighet utløser krav til parkering og uterom. 3. Utnyttelsesgrad bør normalt ikke overstige BYA=30% (inklusiv nødvendig parkering). 4. I områder uten høydebestemmelser bør det spesielt legges vekt på tilpasning til høyde på eksisterende bebyggelse. 5. For hver boenhet bør det normalt opparbeides minst 100 m² egnet uteareal for opphold på bakkeplan med minimum 8 meters dybde på solrikt areal (mot vest/syd). 6. Det bør legges særlig vekt på vurdering av tiltakets plassering på tomten, topografi, adkomstforhold, parkering, uterom (kfr bestemmelsene pkt 1.6) og forholdet til nærområdets bebyggelsesstruktur og områdekarakter.	2. Der det er åpnet for tilleggsleilighet i reguleringsplan, kan det tillates en underordnet leilighet på inntil 60 m² BRA. En slik leilighet utløser krav til parkering og uterom. 3. Utnyttelsesgrad bør normalt ikke overstige BYA=30% (inklusiv nødvendig parkering). 4. I områder uten høydebestemmelser bør det spesielt legges vekt på tilpasning til høyde på eksisterende bebyggelse. 5. For hver boenhet bør det normalt opparbeides minst 100 m² egnet uteareal for opphold på bakkeplan med minimum 8 meters dybde på solrikt areal (mot vest/syd). 6. Det bør legges særlig vekt på vurdering av tiltakets plassering på tomten, topografi, adkomstforhold, parkering, uterom og forholdet til nærområdets bebyggelsesstruktur og områdekarakter.
	BEBYGGELSE OG ANLEGG
2.2	Bestemmelser og retningslinjer til næringsformål (pbl § 11.10 punkt 2)
2.2.1	Bestemmelser til næringsformål Dusavik II
	1. I områdereguleringen skal avsatt nytt næringsområde Xxxxxxx XX deles i 2-3 soner med føringer for etappevis utbygging i sonene. Hensikten er å sikre konsentrasjon og etappevis husholdering av arealene med sikte på at arealene skal vare frem til 2040 (eller lengre).	I områdereguleringen skal avsatt nytt næringsområde Xxxxxxx XX deles i 2-3 soner med føringer for etappevis utbygging i sonene. Hensikten er å sikre konsentrasjon og etappevis husholdering av arealene med sikte på at arealene skal vare frem til 2040 (eller lengre).
2.2.2	Retningslinjer til næringsformål Dusavik II
	1. Området bør reguleres til industri- og lagerbedrifter med tilhørende kontorer som kan dokumentere behov for sjørettet beliggenhet eller er energirelatert. 2. Maksimum 15 prosent av utbyggingsarealet (BRA) i utbyggingsprosjekter i området bør tillates for kontorformål.	1. Området bør reguleres til industri- og lagerbedrifter med tilhørende kontorer som kan dokumentere behov for sjørettet beliggenhet eller er energirelatert. 2. Maksimum 15 prosent av utbyggingsarealet (BRA) i utbyggingsprosjekter i området bør tillates for kontorformål.

	KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)	KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)
2.3	Bestemmelser for kombinerte formål (pbl § 11.10 punkt 2,3)
	1. I arealer med kombinert formål merket BO 2, BO 8 a og OF1 på Revheim tillates formålene bolig, tjenesteyting og næringsbebyggelse. Ved behov skal det innpasses arealer til ungdomsskole, idrettshall og svømmehall innenfor byggeområdene. Ved regulering av byggeområdene BO 2 og BO 8a skal bebyggelsen gradvis avtrappes mot vest. Viktige grøntområder eller uteoppholdsområder skal lokaliseres i de vestlige delene av BO 2 og BO 8a. Bebyggelsen som grenser til grønt- eller uteoppholdsområdene skal ha maksimalt 2 etasjer og tilpasses landskapet og omgivelser når det gjelder volum, utforming, materialvalg og fargebruk. 2. I areal med kombinert formål merket BO 1 på Sunde tillates formålene bolig, tjenesteyting og næringsbebyggelse. 3. I areal med kombinert formål merket KF 3 på Forus (felt C1) tillates formålene næringsbebyggelse og forretning. Forretning kan etableres dersom det er i tråd med §2.5 pkt. 7b. 4. I areal med kombinert formål merket BO 4 på Austre Åmøy tillates formålene bolig og tjenesteyting. Det tillates inntil 20 boliger utbygd etappevis, kfr § 1.9 pkt. 4. Det skal planlegges for varierte boligtyper og –størrelser for alle aldersgrupper. 5. I areal med kombinert formål merket KF4 på Tjensvoll tillates formålene bolig- og næringsbebyggelse.	1. I arealer med kombinert formål merket BO 2, BO 8 a og OF1 på Revheim tillates formålene bolig, tjenesteyting og næringsbebyggelse. Ved behov skal det innpasses arealer til ungdomsskole, idrettshall og svømmehall innenfor byggeområdene. Ved regulering av byggeområdene BO 2 og BO 8a skal bebyggelsen gradvis avtrappes mot vest. Viktige grøntområder eller uteoppholdsområder skal lokaliseres i de vestlige delene av BO 2 og BO 8a. Bebyggelsen som grenser til grønt- eller uteoppholdsområdene skal ha maksimalt 2 etasjer og tilpasses landskapet og omgivelser når det gjelder volum, utforming, materialvalg og fargebruk. 2. I areal med kombinert formål merket BO 1 på Sunde tillates formålene bolig, tjenesteyting og næringsbebyggelse. 3. I areal med kombinert formål merket BO 4 på Austre Åmøy tillates formålene bolig og tjenesteyting. Det tillates inntil 20 boliger utbygd etappevis, kfr § 1.8 pkt. 4. Det skal planlegges for varierte boligtyper og –størrelser for alle aldersgrupper. 4. I areal med kombinert formål merket KF4 på Tjensvoll tillates formålene bolig- og næringsbebyggelse.
2.4	Bestemmelse for arealformål idrettsanlegg (pbl § 11.10 punkt 3)

	KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)	KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)
	1. Gjennom idrettsområdene skal det etableres turveger og turdrag som binder friområdene sammen. Turdrag skal ha en korridorbredde på minimum 10 meter.	Gjennom idrettsområdene skal det etableres turveger og turdrag som binder friområdene sammen. Turdrag skal ha en korridorbredde på minimum 10 meter.
2.5	Bestemmelser og retningslinjer om etablering av handel og for sentrumsformål (pbl § 11.10 punkt 2)
2.5.1	1. Detaljhandel (handel til privat sluttbruker) skal lokaliseres i senterområder slik de er definert på plankartet (områder for bebyggelse og anlegg sentrumsformål) og innenfor rammene for m²-BRA6 som er gitt i Feil! Fant ikke referansekilden. under. Engroshandel (salg for videresalg til andre) omfattes ikke av bestemmelsen. 2. Bruksareal BRA til detaljhandel defineres som summen av salgsareal, lagerlokale, spiserom/kantine- og kontorareal. Areal til parkering og varelevering regnes ikke med. 3. Endringer i avgrensing eller dimensjonering av tillatt m2 BRA handelsareal i senterområdene skal skje på kommuneplannivå. Avgrensning av lokalsentra kan justeres i områdereguleringsplan. 4. Bygningsareal på gateplan i sentraene skal reguleres til publikumsrettet virksomhet med åpne, aktive fasader. 5. Nye handelsareal i sentrene Mariero, UIS, Madla-Revheim og Forus øst skal inngå i områdereguleringsplan før nytt handelstilbud kan realiseres. Områdereguleringen skal gi rekkefølgebestemmelser om tidspunkt for etablering og utbyggingstakt tilpasset veksten i handelsomlandet.	1. Detaljhandel (handel til privat sluttbruker) skal lokaliseres i senterområder slik de er definert på plankartet (områder for bebyggelse og anlegg sentrumsformål) og innenfor rammene for m²-BRA7 som er gitt i 6 under. Engroshandel (salg for videresalg til andre) omfattes ikke av bestemmelsen. 2. Bruksareal (m2 BRA) til detaljhandel defineres som summen av salgsareal, lagerlokale, spiserom/kantine- og kontorareal. Areal til parkering og varelevering regnes ikke med. 3. Endringer i avgrensing eller dimensjonering av tillatt bruksareal handelsareal i senterområdene skal skje på kommuneplannivå. Avgrensning av lokalsentra kan justeres i områdereguleringsplan. 4. Bygningsareal på gateplan i senterområdene skal reguleres til publikumsrettet virksomhet med åpne, aktive fasader. 5. Nye handelsareal i senterområdene Mariero og Forus Øst skal inngå i områdereguleringsplan før nytt handelstilbud kan realiseres. Områdereguleringen skal gi rekkefølgebestemmelser om tidspunkt for etablering og utbyggingstakt tilpasset veksten i handelsomlandet.

6 BRA detaljhandel defineres som summen av salgsareal, lagerlokale, spiserom/kantine og kontorareal som er nødvendig for driften av butikkene. Areal til parkering, fellesarealer og varelevering regnes ikke med.

7 BRA detaljhandel defineres som summen av salgsareal, lagerlokale, spiserom/kantine og kontorareal som er nødvendig for driften av butikkene. Areal til parkering, fellesarealer og varelevering regnes ikke med.

KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)

KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)

6. Langs fv. 44 på strekningen fra Hillevågstunnelen til Skjæringen kan det reguleres inntil 5000 m² BRA detaljhandelsareal på gateplan ut mot fylkesvegen med feltfordeling som i tabell 6.

7. Særskilte områder:

a. Kjøpesenterareal Forus vest

i. Innenfor areal avsatt til forretningsformål i felt A1-A6 i reguleringsplan 1767 for Forus (Tvedtsenteret) tillates inntil BRA 15 000 m2 detaljhandelsareal. Arealrammen for detaljhandel skal gjennomgås og fastsettes på kommuneplannivå (kommunedelplan) basert på regional handelsanalyse.

b. Forus felt C1

i. I område merket KF3 kan det etableres en enkelt større forretning med regionalt/landsdelsbasert nedslagsfelt, som flyttes fra annen lokalisering på Forus.

8. Detaljhandel med biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer kan lokaliseres i områder vist som næringsbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Ikke plasskrevende varer som naturlig tilhører de nevnte plasskrevende varegruppene, tillates solgt på maksimalt 15 % av salgsarealet, begrenset oppad til 500 m² BRA.

vurderes der høy befolkningskonsentrasjon gir grunnlag for tettere

6. Langs fv. 44 på strekningen fra Hillevågstunnelen til Skjæringen kan det reguleres inntil 5000 m² BRA detaljhandelsareal på gateplan ut mot fylkesvegen med feltfordeling som i tabell 6.

7. Særskilte områder:

a. Kjøpesenterareal Forus vest: Innenfor areal avsatt til forretningsformål i felt A1-A6 i reguleringsplan 1767 for Forus (Tvedtsenteret) tillates inntil BRA 15 000 m2 detaljhandelsareal. Arealrammen for detaljhandel skal gjennomgås og fastsettes på kommuneplannivå (kommunedelplan) basert på regional handelsanalyse.

9. Nærbutikker med dagligvareprofil og handelsareal på inntil 1.000 m² BRA kan etableres i tilknytning til boligområder utenfor sentre. Avstand mellom nærbutikker og mellom nærbutikker og bydels- og lokalsentrene skal være minst 800 meter. Kortere avstand kan vurderes der høy befolkningskonsentrasjon gir grunnlag for tettere lokalisering og der barrierer som sterkt trafikkerte veger eller terreng gjør det hensiktsmessig.

Tabell 6: Arealrammer for sentraene.

	KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)	KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)
	lokalisering og der barrierer som sterkt trafikkerte veger eller terreng gjør det hensiktsmessig.
	FOTNOTE: BRA detaljhandel defineres som summen av salgsareal, lagerlokale, spiserom/kantine og kontorareal som er nødvendig for driften av butikkene. Areal til parkering, fellesarealer og varelevering regnes ikke med.	FOTNOTE: BRA detaljhandel defineres som summen av salgsareal, lagerlokale, spiserom/kantine og kontorareal som er nødvendig for driften av butikkene. Areal til parkering, fellesarealer og varelevering regnes ikke med.
2.5.2	Retningslinjer for sentrumsformål
	1. Det bør legges til rette for blandet arealbruk i senterområdene med forretning, offentlig og privat tjenesteyting og boliger. Det skal være offentlige møteplasser blant annet tilrettelagt for lek. 2. Sentrene bør være konsentrert og ikke større enn at det sikres korte avstander og god oversikt. 3. Interne gater og plasser bør forbeholdes fotgjengere og syklister og opparbeides med høy standard. 4. Sentrene bør planlegges med oversiktlige atkomstforhold og felles kundeparkering. 5. Senterområder bør planlegges med bymessig kvartalsstruktur. Innelukkede kjøpesenterbygg bør unngås.	1. Det bør legges til rette for blandet arealbruk i senterområdene med forretning, offentlig og privat tjenesteyting og boliger. Det skal være offentlige møteplasser blant annet tilrettelagt for lek. 2. Sentrene bør være konsentrert og ikke større enn at det sikres korte avstander og god oversikt. 3. Interne gater og plasser bør forbeholdes fotgjengere og syklister og opparbeides med høy standard. 4. Sentrene bør planlegges med oversiktlige atkomstforhold og felles kundeparkering. 5. Senterområder bør planlegges med bymessig kvartalsstruktur. Innelukkede kjøpesenterbygg bør unngås.
2.6	Bestemmelser om mobilitetsplan (pbl § 11.9 punkt 8)
	1. Ved etableringer og bruksendringer (alle formål) med mer enn 50 ansatte eller større enn BRA 1.000 m², skal det utarbeides mobilitetsplan. I reguleringsplaner skal det utarbeides overordnet mobilitetsplan tilpasset tilgjengelig kunnskap om utbyggingen. 2. Mobilitetsplanen skal inneholde mål for ønsket reisemiddelfordeling i tråd med kommunes overordnete mål om	1. Ved etableringer og bruksendringer (alle formål) med mer enn 50 ansatte eller større enn BRA 1.000 m², skal det utarbeides mobilitetsplan. Bestemmelsen gjelder for alle plannivå og for byggesak. Mobilitetsplanen tilpasses det aktuelle plannivået og tilgjengelig kunnskap om utbyggingen.

KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)

KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)

nullvekst i personbiltransport. Den skal beskrive tilbudet for gående, sykkel, kollektivtransport og bil og dokumentere følgende:

Bolig

• Antall boenheter

• Antall beboere

• Fordeling av transport gjennom døgnet

• Fordeling av boligprosjektets samlede transport per transportmiddel

• Tiltak for ønsket reisemiddelfordeling

Virksomheter og andre funksjoner

• Antall ansatte

• Besøksintensitet

• Omfang av vareleveranser og eventuelt godstransport

• Transport inn og ut av virksomheten: personreiser til/fra jobb, reiser i arbeid, besøksreiser, varelevering, godstransport

• Fordeling av transporten gjennom døgnet

• Fordeling av virksomhetens samlede transport per transportmiddel

• Tiltak for ønsket reisemiddelfordeling

2. Mobilitetsplanen skal inneholde mål for ønsket reisemiddelfordeling i tråd med kommunens overordnete mål om nullvekst i personbiltransport. Den skal beskrive tilbudet for gående, sykkel, kollektivtransport og bil, inkludert løsninger for parkering med antall plasser og organisering av parkeringen. I tillegg skal følgende dokumenteres:

Bolig:

• Antall boenheter

• Antall beboere

• Fordeling av transport gjennom døgnet

• Fordeling av boligprosjektets samlede transport per transportmiddel

• Tiltak for ønsket reisemiddelfordeling og for å nå kommunens overordnede mål om nullvekst i personbiltransporten

Virksomheter og andre funksjoner:

• Antall ansatte

• Besøksintensitet

• Omfang av vareleveranser og eventuelt godstransport

• Transport inn og ut av virksomheten: personreiser til/fra jobb, reiser i arbeid, besøksreiser, varelevering, godstransport

• Fordeling av transporten gjennom døgnet

• Fordeling av virksomhetens samlede transport per transportmiddel

• Tiltak for ønsket reisemiddelfordeling og for å nå kommunens overordnede mål om nullvekst i personbiltransporten

	KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)	KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)
2.x	NY! Bestemmelser og retningslinjer for massehåndtering (pbl § 11.9 punkt 8)	NY! Bestemmelser og retningslinjer for massehåndtering (pbl § 11.9 punkt 8)
2.x1	NYTT!	Bestemmelser om massehåndtering
		1. For alle bygg, anlegg- og samferdsel-, og infrastrukturtiltak som generer over 1000 m3 masse skal grunnforhold og disponering av masse inngå som del av planbeskrivelsen. 2. For bygge- og anleggsprosjekter som genererer over 10 000 m3 masse stilles det krav om egen massedisponeringsplan.
2.x2	NYTT!	Retningslinjer om massehåndtering
		1. Bygge- og anleggstiltak planlegges med sikte på å oppnå intern massebalanse i prosjektet. 2. I reguleringsplaner og kommunedelplaner som legger til rette for utbygging, bør det settes av tilstrekkelig areal for mellomlagring og sortering av masse innenfor planområdet. 3. Arealer for massehåndtering og mellomlagring bør inngå i planbeskrivelse, ROS og eventuell konsekvensutredning.
2.7	Bestemmelser og retningslinjer om brygge- og naustområder (pbl § 11.10 punkt 2)
2.7.1	Bestemmelser om brygge- og naustområder
	1. Områdene anses som fullt utbygd. Dette gjelder ikke der plassering av nye naust/brygger er spesifikt markert i gjeldende reguleringsplan. 2. Retningslinjer for brygger og naust, sammen med gjeldende reguleringsplan, legges til grunn for endringer og rehabilitering av eksisterende brygger og naust. 3. Dersom det i saksbehandlingen avdekkes manglende samsvar mellom retningslinjer og plan, må primært planen vurderes endret.	1. Områdene anses som fullt utbygd. Dette gjelder ikke der plassering av nye naust/brygger er spesifikt markert i gjeldende reguleringsplan. 2. Retningslinjer for brygger og naust, sammen med gjeldende reguleringsplan, legges til grunn for endringer og rehabilitering av eksisterende brygger og naust. 3. Dersom det i saksbehandlingen avdekkes manglende samsvar mellom retningslinjer og plan, må primært planen vurderes endret. 4. Det skal ikke tillates endringer av naturlig terreng ut over det som er nødvendig for bruken til lagring av båter, med mindre dette er spesifikt tillatt i gjeldende reguleringsplan.

	KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)	KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)
	4. Det skal ikke tillates endringer av naturlig terreng ut over det som er nødvendig for bruken til lagring av båter, med mindre dette er spesifikt tillatt i gjeldende reguleringsplan.
2.7.2	Retningslinjer om brygger og naust
	1. Landskapstilpasning: I forbindelse med bygging av naust eller brygger skal det som hovedregel ikke graves, sprenges eller fylles opp slik at opprinnelig terreng forstyrres. Der det er mulig, skal nødvendig fundamenteringer finne sted ved peling eller punktfundament. 2. Plassering og størrelse: Naustene skal oppføres med en enkel bygningskropp. Naust kan oppføres enkeltvis eller i grupper, og kan legges i eiendomsgrense. Nye naust skal tilpasses eksisterende terreng. Ved fornying eller gjenoppbygging skal nye naust normalt ha samme plassering og størrelse som opprinnelig bygning. Det samme gjelder fornying eller gjenoppbygging av brygge. Naust skal ikke ha grunnflate større enn 30 m² og mønehøyde kan være på maksimalt fem meter målt fra topp ferdig gulv. 3. Materialbruk: Brygger skal være i tre eller naturstein, og i dimensjon tilpasset omgivelsene. Naust skal utføres med materialer i tre eller naturstein. Tegl eller skifer skal benyttes til taktekkingsmaterial. Ved rehabilitering videreføres eksisterende materialbruk. 4. Utforming: Naust skal ha sadeltak med takvinkel mellom 30 og 40 grader. Overgang mellom tak og vegg skal utformes med vannbord og vindskie. Naust skal ha treporter i en enkel utførelse, dører med glassfelt tillates ikke. Naustene kan ha maksimalt tre stk vinduer på inntil 0,75 m² karmmål. Vinduene skal plasseres slik at de visuelt ikke framstår som et samlet vindusfelt.	1. Landskapstilpasning: I forbindelse med bygging av naust eller brygger skal det som hovedregel ikke graves, sprenges eller fylles opp slik at opprinnelig terreng forstyrres. Der det er mulig, skal nødvendig fundamenteringer finne sted ved peling eller punktfundament. 2. Plassering og størrelse: Naustene skal oppføres med en enkel bygningskropp. Naust kan oppføres enkeltvis eller i grupper, og kan legges i eiendomsgrense. Nye naust skal tilpasses eksisterende terreng. Ved fornying eller gjenoppbygging skal nye naust normalt ha samme plassering og størrelse som opprinnelig bygning. Det samme gjelder fornying eller gjenoppbygging av brygge. Naust skal ikke ha grunnflate større enn 30 m² og mønehøyde kan være på maksimalt fem meter målt fra topp ferdig gulv. 3. Materialbruk: Brygger skal være i tre eller naturstein, og i dimensjon tilpasset omgivelsene. Naust skal utføres med materialer i tre eller naturstein. Tegl eller skifer skal benyttes til taktekkingsmaterial. Ved rehabilitering videreføres eksisterende materialbruk. 4. Utforming: Naust skal ha sadeltak med takvinkel mellom 30 og 40 grader. Overgang mellom tak og vegg skal utformes med vannbord og vindskie. Naust skal ha treporter i en enkel utførelse, dører med glassfelt tillates ikke. Naustene kan ha maksimalt tre stk vinduer på inntil 0,75 m² karmmål. Vinduene skal plasseres slik at de visuelt ikke framstår som et samlet vindusfelt.

	KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)	KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)
	SAMFERDSEL OG TEKNISK INFRASTRUKTUR:
2.8	Bestemmelse og retningslinjer til samferdselsanlegg (pbl § 11.10 punkt 2,4)
2.8.1	Bestemmelser om fv.44 og rv.509, kollektiv og sykkel
	1. Rv. 509 og fv. 44 skal ha egne felt for kollektivtransport og sykkelløsning adskilt fra gående og kjørende.	Rv. 509 og fv. 44 skal ha egne felt for kollektivtransport og sykkelløsning adskilt fra gående og kjørende.
2.8.2	Retningslinjer for kollektivtraséer
	1. I hovedtraseene for kollektivtrafikk (temakart) bør kollektivtrafikken sikres full framkommelighet i separate kjørefelt og tiltak for kollektivprioritering i kryss.	I hovedtraséene for kollektivtrafikk (temakart/figur x?) bør kollektivtrafikken sikres presis framkommelighet i separate kjørefelt og tiltak for kollektivprioritering i kryss.
2.8.3		Retningslinje for mobilitetspunkt
		Det bør planlegges for mobilitetspunkt nær bydels- og lokalsentrene i kommunen. Det kan settes av areal til felles sykkelordning, sykkelparkering, felles bildeleordning (i eller i nærheten) og informasjon om transport og mobilitetstjenestene i området. Det kan videre settes av areal til hentested for pakker, servicestasjon for sykkel, ladepunkter mv. Det kan etableres mobilitetspunkt i nabolag. Det vil si steder der mange passerer i boligområde og lokale målpunkt som lokal service/nærbutikk, kollektivholdeplass, skole, idrettsområde, kirke, miljøstasjon osv.
2.9	Bestemmelser om stoppesteder for kollektivtrafikk og kollektivknutepunkter (pbl § 11.10 punkt 2,4)
	1. Kollektivknutepunkter og holdeplasser skal ivareta tilgjengelighet for alle brukergrupper, med universell utforming.	1. Holdeplasser for kollektivtrafikk skal ivareta tilgjengelighet for alle brukergrupper, med universell utforming.

	KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)	KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)
	2. På alle holdeplasser skal det avsettes plass for leskur med minimumsstørrelse 4,0 X 2,5 meter. Ved kollektivknutepunkt og viktige stoppesteder (som vist på temakart for hovedkollektivtraseer) skal det avsettes areal for doble leskur, sanntidsinformasjon og sykkelparkering.	2. På alle holdeplasser skal det avsettes plass for leskur med minimumsstørrelse 4,0 X 2,5 meter. Ved kollektivknutepunkt og viktige kollektivstopp (som vist på temakart/figur x for bussveitrasé og andre hovedkollektivtraséer) skal det settes av areal for doble leskur, sanntidsinformasjon og sykkelparkering.
2.10	Bestemmelser om sykkelnettet (pbl § 11.10 punkt 2,4)
	1. Ved all regulering og opparbeiding av eksisterende og nye gater/veier som omfatter hovednett for sykkel, jf. temakart skal: - hovednettet planlegges opparbeides separert fra øvrige trafikantgrupper, med gjennomgående standard uten systemskifter - hovednettet skal opparbeides med et fast, jevnt dekke med god friksjon - det reguleres sykkelfelt med bredde 1,7 - 2,5 meter i gater/veier der årsdøgntrafikken for bil er eller forventes å være mer enn 4000 i 2030 - sykkelfremføring gis prioritet i kryss med mer enn 4000 ÅDT bil - hovednettet gis tydelig markering ved oppmerking og skilting i gater/veier med mindre enn 4000 ÅDT bil. - ikke tilrettelegges for parkering i veier/gater som medfører konflikt med sikker fremføring av sykkel 2. Ved all regulering og opparbeiding av eksisterende og nye gater/veier som berører bydelsnettet for sykkel skal: - bydelsnettet gis en tydelig markering ved oppmerking og skilting i gatene/veiene - bestemmelse 2.10 pkt 1 gjøres gjeldende ved trafikkmengde over 4000 ÅDT bil eller ved høy sykkeltrafikk 3. Ved utvidelser av sykkelstamnettet skal standardkrav i reguleringsplan 2439 for Sykkelstamveg - delstrekning Sørmarka til kommunegrensen, gjelde for planleggingen.	1. Ved all regulering og opparbeiding av eksisterende og nye gater/veier som omfatter hovednett for sykkel, jf. temakart skal: a. hovednettet bli planlagt og opparbeidet separert fra øvrige trafikantgrupper, med gjennomgående standard uten systemskifter b. hovednettet skal opparbeides med et fast, jevnt dekke med god friksjon c. det reguleres sykkelfelt med bredde 1,7 - 2,5 meter i gater/veier der årsdøgntrafikken (ÅDT) for bil er eller forventes å være mer enn 4000 i 2030 d. syklister prioriteres i kryss med mer enn 4000 ÅDT bil e. hovednettet markeres tydelig med oppmerking og skilting i gater/veier med mindre enn 4000 ÅDT bil f. det ikke tilrettelegges for parkering i veier/gater som medfører konflikt med sikker sykling 2. Ved all regulering og opparbeiding av eksisterende og nye gater/veier som berører bydelsnettet for sykkel skal: a. bydelsnettet gis en tydelig markering ved oppmerking og skilting i gatene/veiene b. bestemmelse 2.10 pkt 1 gjøres gjeldende ved trafikkmengde over 4000 ÅDT bil eller ved høy sykkeltrafikk

	KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)	KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)
	4. Ved all regulering og opparbeiding av sykkelveinettet skal det tas nødvendig hensyn til barns lek og opphold, fotgjengere og naturmangfold.	3. Ved all regulering og opparbeiding av sykkelveinettet skal det tas nødvendig hensyn til barns lek og opphold, fotgjengere og naturmangfold.
2.xx	Retningslinjer om gange NY!	Retningslinjer om gange
		1. Gangforbindelser bør reguleres med kortest mulig forbindelse mot kollektivtilbud, bydels- og lokalsenter, andre tjenestetilbud, viktige gangforbindelser og viktige målpunkt. 2. Snarveier, som supplerer andre gangforbindelser, bør tas vare på og utbedres. Snarveiene kan fritas fra krav til universell tilgjengelighet. 3. Gangforbindelser og snarveier bør reguleres med utgangspunkt i en tetthet på ca. 50-75 meter. 4. Gangforbindelser bør være så korte, rett fram og med så lite høydevariasjon som mulig. 5. Aktiviteter, møblering eller grønne områder bør plasseres langs viktige gangforbindelser for å gjøre forbindelsene attraktive.
2.11	Retningslinje om avkjørsler for kommunale veier
	1. For boligbebyggelse tillates en avkjørsel per eiendom. Avkjørsel legges til underordnet vei der det er mulig.	For boligbebyggelse tillates en avkjørsel per eiendom. Avkjørsel legges til underordnet vei der det er mulig.
	GRØNNSTRUKTUR
2.12	Bestemmelser og retningslinjer til grønnstruktur (pbl § 11.10 punkt 2,3)
2.12.1	Bestemmelser om grønnstruktur - friområder
	1. Det skal sikres god og sammenhengende kontakt innenfor og mellom friområdene. 2. Friområdene skal utvikles og gjøres tilgengelige med tanke på økt opplevelse og aktivitet for allmennheten.	1. Det skal sikres god og sammenhengende kontakt innenfor og mellom friområdene. 2. Friområdene skal utvikles og gjøres tilgengelige med tanke på økt opplevelse og aktivitet for allmennheten.

	KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)	KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)
	3. Ved skjøtsel og tilrettelegging skal naturmangfold og kulturlandskap søkes bevart. 4. Minste bredde på hovedgrøntdrag er 40 meter. Unntaksvis kan bredde ned til 20 meter tillates på kortere strekninger hvor bebyggelse, og annet ikke gjør 40 meter bredde mulig. 5. Største avstand mellom bolig og sikker atkomst til nære turområder skal være 500 meter 6. Militær øvingsaktivitet, inkludert øvelseskyting på eksisterende baner, kan finne sted ved Madlatuå, så lenge aktiviteten er betinget av Forsvarets tilstedeværelse i Madlaleiren.	3. Ved skjøtsel og tilrettelegging skal naturmangfold og kulturlandskap søkes bevart. 4. Minste bredde på hovedgrøntdrag er 40 meter. Unntaksvis kan bredde ned til 20 meter tillates på kortere strekninger hvor bebyggelse, og annet ikke gjør 40 meter bredde mulig. 5. Største avstand mellom bolig og sikker atkomst til nære turområder skal være 500 meter 6. Militær øvingsaktivitet, inkludert øvelseskyting på eksisterende baner, kan finne sted ved Madlatuå, så lenge aktiviteten er betinget av Forsvarets tilstedeværelse i Madlaleiren.
2.12.2	Retningslinjer om grønnstruktur – friområder
	1. Det bør lages skjøtselsplaner for alle større kommunalt eide grønnstrukturarealer i løpet av planperioden for å ivareta hensynene etter pkt 2. 2. Anlegg og installasjoner i de grønne områdene bør ha lavest mulige livsløpskostnader. Kommunen bør investere med sikte på lavest mulig driftskostnader ved at anlegg og installasjoner bør være vakre og robuste, og med lite behov for vedlikehold 3. Uønskede, fremmede arter (svartlistede arter) bør unngås i Stavangers grønnstruktur. Det bør nyttes stedegen vegetasjon i de naturlige områdene. 4. Naturmangfold bør ivaretas, og det bør legges stor vekt på å sikre grunnlag for naturmangfoldet.	1. Det bør lages skjøtselsplaner for alle større kommunalt eide grønnstrukturarealer i løpet av planperioden for å ivareta hensynene etter pkt 2. 2. Anlegg og installasjoner i de grønne områdene bør ha lavest mulige livsløpskostnader. Kommunen bør investere med sikte på lavest mulig driftskostnader ved at anlegg og installasjoner bør være vakre og robuste, og med lite behov for vedlikehold 3. Uønskede, fremmede arter (svartlistede arter) bør unngås i Stavangers grønnstruktur. Det bør nyttes stedegen vegetasjon i de naturlige områdene. 4. Naturmangfold bør ivaretas, og det bør legges stor vekt på å sikre grunnlag for naturmangfoldet.
2.13	Bestemmelser og retningslinjer om turveger og turforbindelser (pbl § 11.10 punkt 2,3)
2.13.1	Bestemmelser for turveger
	1. Turvegene skal opparbeides med 3 meter fundament og 2 - 2,5 meter toppdekke av grus	1. Turvegene skal opparbeides med 3 meter fundament og 2 - 2,5 meter toppdekke av grus

	KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)	KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)
	2. Alle turveger skal som hovedregel tilfredsstille prinsippet om universell utforming. 3. Sideareal inngår som del av turvegene og skal i nødvendig grad tilrettelegges for opphold og rasting. Benker, bord og avfallsbeholdere skal plasseres langs vegen som en del av anlegget, og skal tilstrebe prinsippet om universell utforming. 4. Turveiene må ikke komme i konflikt med freda eller verna kulturminner. De må heller ikke redusere verdien av et kulturlandskap/kulturmiljø ved å dele dette opp.	2. Alle turveger skal som hovedregel tilfredsstille prinsippet om universell utforming. 3. Sideareal inngår som del av turvegene og skal i nødvendig grad tilrettelegges for opphold og rasting. Benker, bord og avfallsbeholdere skal plasseres langs vegen som en del av anlegget, og skal tilstrebe prinsippet om universell utforming. 4. Turveiene må ikke komme i konflikt med freda eller verna kulturminner. De må heller ikke redusere verdien av et kulturlandskap/kulturmiljø ved å dele dette opp.
2.13.2	Retningslinjer for turforbindelser
	1. Ved regulering bør turforbindelser sikres som gjennomgående forbindelser for gående og syklende.	Ved regulering bør turforbindelser sikres som gjennomgående forbindelser for gående og syklende.

	LNF-OMRÅDER
2.14	Bestemmelser om boliger i LNF-områder (pbl § 11.11 punkt 2)
	1. Eksisterende, lovlig fradelte og bebygde boligeiendommer i LNF- områder inngår i planen. 2. Erstatningsbolig, tilbygg og påbygg på eksisterende lovlig fradelt og bebygd boligeiendom kan tillates inntil BYA 160 m² inkludert garasje/nødvendig parkering. Maksimal gesimshøyde skal være 4,7 meter og maksimal mønehøyde 7,7 meter målt fra gjennomsnittlig planert terreng. Bebyggelse skal ha saltak. 3. Nye boliger og etablering av flere boenheter tillates ikke.	1. Eksisterende, lovlig fradelte og bebygde boligeiendommer i LNF- områder inngår i planen. 2. Erstatningsbolig, tilbygg og påbygg på eksisterende lovlig fradelt og bebygd boligeiendom kan tillates inntil BYA 160 m² inkludert garasje/nødvendig parkering. Maksimal gesimshøyde skal være 4,7 meter og maksimal mønehøyde 7,7 meter målt fra gjennomsnittlig planert terreng. Bebyggelse skal ha saltak. 3. Nye boliger og etablering av flere boenheter tillates ikke.
2.15	Bestemmelse om område for LNF spredt fritidsbolig (pbl § 11.11 punkt 2)
	1. Hytter vist i disposisjonsplan for Kalvøy inngår i planen. Eksisterende hytter kan erstattes, og mindre tilbygg/uthus kan tillates innenfor en total ramme på BRA 125 m2 for hver	Hytter vist i disposisjonsplan for Kalvøy inngår i planen. Eksisterende hytter kan erstattes, og mindre tilbygg/uthus kan tillates innenfor en total ramme på BRA 125 m2 for hver eiendom, uten krav om ny

	KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)	KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)
	eiendom, uten krav om ny regulering. Erstatningshytter- /tilbygg skal ikke plasseres nærmere sjø, og avstandskrav til nabogrense skal overholdes. Eventuelle erstatningshytter kan være 20 cm høyere enn eksisterende hytte, dersom dette er nødvendig ut fra tekniske krav.	regulering. Erstatningshytter-/tilbygg skal ikke plasseres nærmere sjø, og avstandskrav til nabogrense skal overholdes. Eventuelle erstatningshytter kan være 20 cm høyere enn eksisterende hytte, dersom dette er nødvendig ut fra tekniske krav.
2.16	Bestemmelser for sjøarealer (pbl § 11.1 punkt 3,4)
2.16.1	Bestemmelser for kombinerte sjøarealer (NFFF og FF)
	1. Sjøarealer merket NFFF er kombinerte flerbruksarealer for formålene natur- og friluftsområde, ferdsel og fiske. 2. For arealer vist med kombinasjonsformål i sjø i Åmøyfjorden og ved Steinsøy gjelder underformålene fiske og ankring. Det tillates ikke tiltak som er i konflikt med bruken av områdene til fiske og ankring, eksempelvis kabler, rør, ledninger eller andre tiltak som kan være til hinder for fiske/sikker forankring.	1. Sjøarealer merket NFFF er kombinerte flerbruksarealer for formålene natur- og friluftsområde, ferdsel og fiske. 2. For arealer vist med kombinasjonsformål i sjø i Åmøyfjorden og ved Steinsøy gjelder underformålene fiske og ankring. Det tillates ikke tiltak som er i konflikt med bruken av områdene til fiske og ankring, eksempelvis kabler, rør, ledninger eller andre tiltak som kan være til hinder for fiske/sikker forankring.
2.16.2	Bestemmelser for ferdselsområder
	1. Innenfor ferdselsområdene merket ankringsområder i Åmøyfjorden og ved Steinsøy tillates det ikke tiltak som er i konflikt med bruken av området til ankring; eksempelvis kabler, rør, ledninger eller andre tiltak som kan være til hinder for sikker forankring.	Innenfor ferdselsområdene merket ankringsområder i Åmøyfjorden og ved Steinsøy tillates det ikke tiltak som er i konflikt med bruken av området til ankring; eksempelvis kabler, rør, ledninger eller andre tiltak som kan være til hinder for sikker forankring.
2.16.3	Bestemmelse om etablering av navigasjonsanlegg (pbl §§ 1-8 nr 4)
	1. I sjøarealene og tilhørende strandsone tillates vedlikehold og nyetablering av navigasjonsanlegg for sjøtrafikken.	I sjøarealene og tilhørende strandsone tillates vedlikehold og nyetablering av navigasjonsanlegg for sjøtrafikken.
3	Bestemmelser og retningslinjer for hensynssoner

	KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)	KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)
3.1	Bestemmelser og retningslinjer til sikrings-, støy og faresoner (pbl. § 11-8 a)
3.1.1	Bestemmelser til restriksjonssoner for Stavanger lufthavn Sola H190_Høyde og H190_BRA
	Høyderestriksjoner rundt rullebane (H190_Høyde) 1. Innenfor hensynssone H190_Høyde gjelder de høyderestriksjonene som er angitt med koter på restriksjonsplan for lufthavnen (ENZV-P-08 datert 12.03.2010) gjengitt under og i temakartdel. Det skal ikke etableres tiltak eller være vegetasjon som overstiger begrensningene i byggehøyde og nye reguleringsplaner må angi maksimal byggehøyde i tråd med disse. Avvik krever dispensasjon fra Avinor. Figur 5: ENZV-P-08 datert 12.03.2010 2. Ved behandling av søknader om tiltak innenfor hensynssonen som endrer lyssettingen rundt lufthavnen og som kan ha innvirkning på sikkerheten for lufttrafikken skal Avinor høres. Byggerestriksjoner rundt navigasjonsanlegg (H190_BRA) 3. Innenfor hensynssone H190_BRA gjelder de høyderestriksjonene som er angitt med koter på byggerestriksjonskart for lufthavnen (ENZV-P-09 datert 12.03.2010) gjengitt under og i temakartdel. Det skal ikke etableres tiltak som bryter høyderestriksjonene og nye reguleringsplaner angi maksimal byggehøyde i tråd med disse. Avvik krever dispensasjon fra Avinor . Figur 6: ENZV-P-09 datert 12.03.2010	Høyderestriksjoner rundt rullebane (H190_Høyde) 1. Innenfor hensynssone H190_Høyde gjelder de høyderestriksjonene som er angitt med koter på restriksjonsplan for lufthavnen (ENZV-P-08 datert 28.10.2015) gjengitt under og i temakartdel. Det skal ikke etableres tiltak eller være vegetasjon som overstiger begrensningene i byggehøyde og nye reguleringsplaner må angi maksimal byggehøyde i tråd med disse. Avvik krever dispensasjon fra Avinor. For Figur 5: ENZV-P-08 datert 28.10.2015 2. Ved behandling av søknader om tiltak innenfor hensynssonen som endrer lyssettingen rundt lufthavnen og som kan ha innvirkning på sikkerheten for lufttrafikken skal Avinor høres. Byggerestriksjoner rundt navigasjonsanlegg (H190_BRA) 3. Innenfor hensynssone H190_BRA gjelder de høyderestriksjonene som er angitt med koter på byggerestriksjonskart for lufthavnen (ENZV-P-09 datert 28.10.2015) gjengitt under og i temakartdel. Det skal ikke etableres tiltak som bryter høyderestriksjonene og nye reguleringsplaner skal angi maksimale byggehøyder i tråd med disse. Avvik krever dispensasjon fra Avinor. Figur 6: ENZV-P-09 datert 28.10.2015

	KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)	KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)
		Restriksjoner i flystøysoner (H220): 4. Innenfor gul støysone (H220) kan ny støyfølsom bebyggelse vurderes dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold i henhold til retningslinje T-1442/2012 for behandling av støy i arealplanlegging eller senere gjeldende retningslinje. 5. Ved søknad om byggetillatelse innenfor hensynssonen, skal det utarbeides rapport med bygningstegninger og utomhusplan som viser støyisolering/støyavskjerming i henhold til gjeldende retningslinjer og forskrifter. Nødvendige støyreduserende tiltak skal være gjennomført før ferdigattest kan gis. Figur xx: Flystøysonekart for Stavanger lufthavn Sola 2014-2025
	FOTNOTE: - For områder mellom kotene skal høydebegrensningen beregnes gjennom interpolasjon (gjelder H190_Høyde og H190_BRA) - Laveste innslagspunkt er kote 53,4 moh. - Avinors saksbehandlingsrutine Normal saksgang i forhold til utsjekk mot hinderflatene rundt rullebanen i restriksjonsplanen fra Avinor skal følges. Rutinene er gjengitt bakerst i plandokumentet. - Laveste innslagspunkt på land er ca. kote 50 m.o.h. - Avinors saksbehandlingsrutine Normal saksgang i forhold til utsjekk mot byggerestriksjonsflatene rundt navigasjonsanleggene fra Avinor skal følges. Rutinene er gjengitt bakerst i plandokumentet. -	FOTNOTE: - For områder mellom kotene skal høydebegrensningen beregnes gjennom interpolasjon (gjelder H190_Høyde og H190_BRA) - Laveste innslagspunkt er kote 53,4 moh. - Avinors saksbehandlingsrutine Normal saksgang i forhold til utsjekk mot hinderflatene rundt rullebanen i restriksjonsplanen fra Avinor skal følges. Rutinene er gjengitt bakerst i plandokumentet. - Laveste innslagspunkt på land er ca. kote 50 m.o.h. - Avinors saksbehandlingsrutine Normal saksgang i forhold til utsjekk mot byggerestriksjonsflatene rundt navigasjonsanleggene fra Avinor skal følges. Rutinene er gjengitt bakerst i plandokumentet.
3.1.2	Bestemmelser til støysoner

	KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)	KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)
	Stilleområder
	Innenfor hensynssone H290 stilleområder skal det ikke etableres støykilder som øker støynivået. Avbøtende tiltak skal etableres ved støykilden.	Innenfor hensynssone H290 stilleområder skal det ikke etableres støykilder som øker støynivået. Avbøtende tiltak skal etableres ved støykilden.
3.1.3	Bestemmelser til faresoner – ras-/skredfare
	Områder med fare for steinsprang 1. Innenfor hensynssonene skal det ikke gis tillatelse til nye tiltak eller godkjennes ny regulering før det er vurdert om nye tiltak er forsvarlig og eventuelt under hvilke vilkår. Som grunnlag for vurderingen skal det foreligge geoteknisk analyse og risiko- og sårbarhetsanalyse. Område med uavklart grunnforhold Revheim 2. Innenfor hensynsone skredfare på områdene OF1, BO2 og BO 8 a/b på Revheim skal grunnforhold avklares gjennom ROS-analyse på reguleringsnivå. Hensynssonen med bestemmelse gjelder inntil reguleringsplan for området er vedtatt.	Områder med fare for steinsprang Innenfor hensynssonene skal det ikke gis tillatelse til nye tiltak eller godkjennes ny regulering før det er vurdert om nye tiltak er forsvarlig og eventuelt under hvilke vilkår. Som grunnlag for vurderingen skal det foreligge geoteknisk analyse og risiko- og sårbarhetsanalyse. Område med uavklart grunnforhold Revheim Innenfor hensynsone skredfare på områdene OF1, BO2 og BO 8 a/b på Revheim skal grunnforhold avklares gjennom ROS-analyse på reguleringsnivå. Hensynssonen med bestemmelse gjelder inntil reguleringsplan for området er vedtatt.
3.1.4	Statlige retningslinjer om utredningskrav
	1. Innenfor hensynssone H370 høyspenningsanlegg bør statlige retningslinjer fra NVE og Statens strålevern om å utrede tiltak for å redusere stråling ved ny utbygging anvendes. De statlige retningslinjene bør følges opp i plan- og byggesaksbehandling.	Statlige retningslinjer om utredningskrav Innenfor hensynssone H370 høyspenningsanlegg bør statlige retningslinjer fra NVE og Statens strålevern om å utrede tiltak for å redusere stråling ved ny utbygging anvendes. De statlige retningslinjene bør følges opp i plan- og byggesaksbehandling.

3.2	Bestemmelser hensynssone infrastrukturkrav (pbl §§ 11-8 b og 11-9 pkt. 3)

	KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)	KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)
	1. For hensynssone infrastrukturkrav i Paradis, Hillevåg og Mariero, er det krav om tilrettelegging for vannbåren varme i ny bebyggelse over 1000 m² BRA.	For hensynssone infrastrukturkrav i Paradis, Hillevåg og Mariero, er det krav om tilrettelegging for vannbåren varme i ny bebyggelse over 1000 m² BRA.
3.3	Retningslinjer til hensynsoner for grønnstruktur, landskap, natur- og kulturmiljø (pbl. § 11-8 c)
3.3.1	Retningslinjer for hensynssone grønnstruktur
	Boliger i hensynssone grønnstruktur 1. Eksisterende, lovlig fradelte og bebygde boligeiendommer innenfor hensynssone grønnstruktur inngår i planen. 2. Erstatningsbolig, tilbygg og påbygg på eksisterende lovlig fradelt og bebygd boligeiendom kan tillates inntil BYA 160 m² inkludert garasje/nødvendig parkering. Maksimal gesimshøyde skal være 4,7 meter og maksimal mønehøyde 7,7 meter målt fra gjennomsnittlig planert terreng. Bebyggelse skal ha saltak. 3. Nye boliger og etablering av flere boenheter tillates ikke. Hillevåg Bergsagelveien 4. Hensynssonen skal ha en gjennomgående gang-/sykkelvei. Uteareal utløst av boliger i tilgrensende felt, skal plasseres i, eller i tilknytning til, hensynssonen. Generelt og for regional grønnstruktur vist som hensynssone grønnstruktur 5. Forvaltningen av områdene bør vektlegge allmennhetens tilgang til og opplevelse av områdene som del av regionens samlede grønnstruktur. Revheim og Forus øst 6. Hensynssoner for grønnstruktur på Revheim og Forus øst kan konkretiseres og detaljeres på reguleringsplannivå.	Boliger i hensynssone grønnstruktur 1. Eksisterende, lovlig fradelte og bebygde boligeiendommer innenfor hensynssone grønnstruktur inngår i planen. 2. Erstatningsbolig, tilbygg og påbygg på eksisterende lovlig fradelt og bebygd boligeiendom kan tillates inntil BYA 160 m² inkludert garasje/nødvendig parkering. Maksimal gesimshøyde skal være 4,7 meter og maksimal mønehøyde 7,7 meter målt fra gjennomsnittlig planert terreng. Bebyggelse skal ha saltak. 3. Nye boliger og etablering av flere boenheter tillates ikke. Hillevåg Bergsagelveien 4. Hensynssonen skal ha en gjennomgående gang-/sykkelvei. Uteareal utløst av boliger i tilgrensende felt, skal plasseres i, eller i tilknytning til, hensynssonen. Generelt og for regional grønnstruktur vist som hensynssone grønnstruktur 5. Forvaltningen av områdene bør vektlegge allmennhetens tilgang til og opplevelse av områdene som del av regionens samlede grønnstruktur. Revheim og Forus Øst 6. Hensynssoner for grønnstruktur på Revheim og Forus Øst kan konkretiseres og detaljeres på reguleringsplannivå.

	KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)	KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)
	Grønnstrukturen bør ivareta forbindelser internt i utbyggingsområdene og til omkringliggende områder, samt naturmangfold, funksjoner for håndtering av overvann og lokalklima.	Grønnstrukturen bør ivareta forbindelser internt i utbyggingsområdene og til omkringliggende områder, samt naturmangfold, funksjoner for håndtering av overvann og lokalklima.
3.3.2	Retningslinjer for hensynssoner bevaring av naturmiljø
	1. Områdene er som følger (med hovedinteresse i parentes): a. Tjuvholmen, Majoren, Plentingen, Skeieholmen, Svartaskjeret, Ormøyholmen (viktige hekkeplasser for sjøfugl) b. Revheimsvågen (våtmark og viktige beite- og rasteområder for trekkfugl) c. Rossnesvika, Austre Åmøy (våtmark og beite- og rasteområder for trekkfugl) d. Store Stokkavatn - Madlaforen (våtmark og beite- og rasteområder for trekkfugl, samt gyteområde for sjøørret) x. Xxxxxx og Sandøy - arkipelet (natur- og kulturlandskap) x. Xxxxxx ved Hålandsvatnet (natur- og kulturlandskap) g. Strandområdet ved Håhammaren (regulert til bevaring i plan 2292). h. Litle Stokkavatn (regulert til bevaring i plan 2190). i. Boganesvågen (gruntvannsområde, beiteområde sjøfugl, regulert til naturvernområde sjø i plan 1811). 2. I og inntil områdene bør hensynet til naturmangfold tillegges stor vekt i all forvaltning og planlegging. Tilrettelegging for friluftsliv, bør underordnes dokumenterte naturverninteresser.	1. Områdene er som følger (med hovedinteresse i parentes): a. Tjuvholmen, Majoren, Plentingen, Skeieholmen, Svartaskjeret, Ormøyholmen, Store og Lille Gauselholmen, samt flere holmer og skjær utenfor Boganes (viktige hekkeplasser for sjøfugl). Hensynssonen gjelder både øyene og omkringliggende sjøområder b. Revheimsvågen (våtmark og viktige beite- og rasteområder for trekkfugl) c. Rossnesvika, Austre Åmøy (våtmark og beite- og rasteområder for trekkfugl) d. Store Stokkavatn - Madlaforen (våtmark og beite- og rasteområder for trekkfugl, samt gyteområde for sjøørret) x. Xxxxxx og Sandøy - arkipelet (natur- og kulturlandskap) x. Xxxxxx ved Hålandsvatnet (natur- og kulturlandskap) g. Strandområdet ved Håhammaren h. Litle Stokkavatn i. Boganesvågen (gruntvannsområde, beiteområde sjøfugl, naturvernområde sjø).

	KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)	KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)
		2. I og inntil områdene bør hensynet til naturmangfold tillegges stor vekt i all forvaltning og planlegging. Tilrettelegging for friluftsliv, bør underordnes dokumenterte naturverninteresser.
3.3.3	Retningslinjer for hensynssoner bevaring av kulturmiljø
	Trehusbyen 1. Den kulturhistorisk verdifulle bebyggelsen skal søkes bevart og områdenes særpregede miljø skal sikres og videreutvikles. 2. Kvartalsstruktur, gateløp, parker, hageareal og verdifulle trær skal bevares. 3. Alle byggearbeider som berører bygningers utseende, herunder tak, skal byggemeldes. Som grunnlag for behandling skal det redegjøres for nødvendigheten av tiltakene. Det skal beskrives hvordan endringen forholder seg til bygningenes opprinnelige stiluttrykk og utseende. Forhold til nabobebyggelse skal framgå av situasjonsplan og fasadeoppriss. 4. Originale bygningselementer som vinduer, dører, gerikter, fasadekledning og taktekkingsmateriale, skal bare fornyes når disse ikke lenger tilfredsstiller rimelige tekniske krav, eller er så skadet at reparasjon er uaktuelt. 5. Ved nødvendig fornyelse skal bygningselementer tilpasses husets opprinnelige byggestil og materialbruk. Det gjelder særlig vindustyper, ytterdører, gerikter og annet fasadeutstyr, fasadekledning og taktekkingsmateriale. 6. Tilbygg skal tilpasses eksisterende bebyggelse og underordnes denne. Tilbygg kan gjerne gis en moderne utforming. Tilsvarende gjelder nybygg.	Trehusbyen 1. Den kulturhistorisk verdifulle bebyggelsen skal søkes bevart og områdenes særpregede miljø skal sikres og videreutvikles. 2. Kvartalsstruktur, gateløp, parker, hageareal og verdifulle trær skal bevares. 3. Alle byggearbeider som berører bygningers utseende, herunder tak, skal byggemeldes. Som grunnlag for behandling skal det redegjøres for nødvendigheten av tiltakene. Det skal beskrives hvordan endringen forholder seg til bygningenes opprinnelige stiluttrykk og utseende. Forhold til nabobebyggelse skal framgå av situasjonsplan og fasadeoppriss. 4. Originale bygningselementer som vinduer, dører, gerikter, fasadekledning og taktekkingsmateriale, skal bare fornyes når disse ikke lenger tilfredsstiller rimelige tekniske krav, eller er så skadet at reparasjon er uaktuelt. 5. Ved nødvendig fornyelse skal bygningselementer tilpasses husets opprinnelige byggestil og materialbruk. Det gjelder særlig vindustyper, ytterdører, gerikter og annet fasadeutstyr, fasadekledning og taktekkingsmateriale. 6. Tilbygg skal tilpasses eksisterende bebyggelse og underordnes denne. Tilbygg kan gjerne gis en moderne utforming. Tilsvarende gjelder nybygg.

	KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)	KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)
	7. Ny altan eller veranda skal bare anlegges i tilknytning til hus hvor den inngår som et naturlig stilhistorisk element. Uteplasser bør primært arrangeres på bakkeplan. 8. Murer, gjerder, portstolper, utendørsbelysning og utvendig belegg skal med hensyn til utforming og materialvalg være i tråd med opprinnelig eller dominerende formtradisjon i området. Kulturhistorisk havnelandskap ved Engøy 1. Innenfor hensynssonen bør minnene etter sjørelaterte næringer framstå som et sammenhengende lesbart historisk kulturmiljø. 2. Nye planer og tiltak innenfor området bør utformes slik at de viderefører tradisjonelle byggemetoder i bygg og anlegg tilknyttet det maritime miljøet, og sikrer sammenhengen mellom de ulike elementene i det kulturhistoriske havnelandskapet.	7. Ny altan eller veranda skal bare anlegges i tilknytning til hus hvor den inngår som et naturlig stilhistorisk element. Uteplasser bør primært arrangeres på bakkeplan. 8. Murer, gjerder, portstolper, utendørsbelysning og utvendig belegg skal med hensyn til utforming og materialvalg være i tråd med opprinnelig eller dominerende formtradisjon i området Kulturhistorisk havnelandskap ved Engøy Innenfor hensynssonen bør minnene etter sjørelaterte næringer framstå som et sammenhengende lesbart historisk kulturmiljø. Nye planer og tiltak innenfor området bør utformes slik at de viderefører tradisjonelle byggemetoder i bygg og anlegg tilknyttet det maritime miljøet, og sikrer sammenhengen mellom de ulike elementene i det kulturhistoriske havnelandskapet.
3.3.4	Retningslinjer for hensynssone landskap
	• Innenfor hensynssonen bør det sikres bredt utsyn fra Haugåsveien mot Gandsfjorden. I den sentrale delen skal bebyggelsen ikke overskride kote +22.	Innenfor hensynssonen bør det sikres bredt utsyn fra Haugåsveien mot Gandsfjorden. I den sentrale delen skal bebyggelsen ikke overskride kote +22.
3.4	Bestemmelser for båndlagte områder (pbl § 11-8 d)
3.4.1	Bestemmelser for hensynssoner båndlegging etter naturmangfoldsloven

	KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)	KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)
	To områder8 er fredet i henhold til vedtak gjort etter naturmangfoldloven av 2009, jf §77: 1. Gauselskogen (edelløvskog). Bestemmelser er gitt i forskrift 1984-12-21 nr 2213: Forskrift om fredning for Gausel naturreservat. 2. Litle Xxxxx (fuglereservat). Bestemmelser er gitt i forskrift 1982- 05-07 nr 837: Forskrift om fredning for Litle Xxxxx naturreservat.	To områder9 er fredet i henhold til vedtak gjort etter naturmangfoldloven av 2009, jf §77: 1. Gauselskogen (edelløvskog). Bestemmelser er gitt i forskrift 1984-12-21 nr 2213: Forskrift om fredning for Gausel naturreservat. 2. Litle Xxxxx (fuglereservat). Bestemmelser er gitt i forskrift 1982-05-07 nr 837: Forskrift om fredning for Litle Xxxxx naturreservat.
3.4.2	Bestemmelser for hensynssoner båndlegging etter kulturminneloven
	3.4.2.1 Bestemmelser hensynssone for middelalderbyen
	Området er vist på arealplankartet som hensynssone H730 og er merket «M». Middelalderbyen er et automatisk fredet kulturminne, jf. lov om kulturminner § 4. For alle tiltak som nevnt i Kulturminnelovens § 3 skal det søkes om dispensasjon fra lovens bestemmelser. Søknad om dispensasjon må sendes rette kulturminnemyndighet i god tid før arbeidet skal settes i gang. Ved tiltak i eller ved Middelalderbyen hvor det er fare for påvirkning av grunnvannsstanden, kreves avbøtende tiltak og/eller oppfølging ved miljøovervåking og/eller arkeologisk utgravning. Riksantikvaren avgjør når og hvordan dette gjennomføres.	Området er vist på arealplankartet som hensynssone H730 og er merket «M». Middelalderbyen er et automatisk fredet kulturminne, jf. lov om kulturminner § 4. For alle tiltak som nevnt i Kulturminnelovens § 3 skal det søkes om dispensasjon fra lovens bestemmelser. Søknad om dispensasjon må sendes rette kulturminnemyndighet i god tid før arbeidet skal settes i gang. Ved tiltak i eller ved Middelalderbyen hvor det er fare for påvirkning av grunnvannsstanden, kreves avbøtende tiltak og/eller oppfølging ved miljøovervåking og/eller arkeologisk utgravning. Riksantikvaren avgjør når og hvordan dette gjennomføres.
	3.4.2.2 Bestemmelse hensynssoner for automatisk fredede kulturminner
	Områdene er vist på arealplankartet som hensynssone H730.	Områdene er vist på arealplankartet som hensynssone H730.

8 Stavanger kommune, park og vei, har delegert forvaltningsmyndighet for begge reservatene fra og med 01.03.2003 etter hjemmel i Miljøverndepartementets brev av 25.06.98, jfr. kgl. res. av 25.oktober 1996.

9 Stavanger kommune, park og vei, har delegert forvaltningsmyndighet for begge reservatene fra og med 01.03.2003 etter hjemmel i Miljøverndepartementets brev av 25.06.98, jfr. kgl. res. av 25.oktober 1996.

	KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)	KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)
	Områdene i hensynssonene er fredet i henhold til lov om kulturminner av 1978, jf. § 4, og omfatter kulturminner fra før 1537. Det er ikke tillatt å utføre tiltak eller arbeid innenfor disse områdene uten tillatelse fra kulturminnemyndighetene, jf. kulturminnelovens § 3 og § 8.	Områdene i hensynssonene er fredet i henhold til lov om kulturminner av 1978, jf. § 4, og omfatter kulturminner fra før 1537. Det er ikke tillatt å utføre tiltak eller arbeid innenfor disse områdene uten tillatelse fra kulturminnemyndighetene, jf. kulturminnelovens § 3 og § 8.
	3.4.2.3 Bestemmelse for hensynssone for vedtaks- og forskriftsfredede kulturminner
	Områdene er vist på arealplankartet som hensynssone H730 og er merket «V». Bygninger og anlegg i hensynssonene er fredet ved enkeltvedtak, jf. lov om kulturminner §§ 15, 19 og 22a. Egne fredningsvedtak eller fredningsforskrifter gjelder. Alle inngrep i bygningene/anleggene som går ut over vanlig vedlikehold, krever søknad om dispensasjon fra fredningen til rette myndighet, jf. kulturminnelovens §§ 15a, 19 og 22a. Dette gjelder også mindre tiltak som ikke er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven.	Områdene er vist på arealplankartet som hensynssone H730 og er merket «V». Bygninger og anlegg i hensynssonene er fredet ved enkeltvedtak, jf. lov om kulturminner §§ 15, 19 og 22a. Egne fredningsvedtak eller fredningsforskrifter gjelder. Alle inngrep i bygningene/anleggene som går ut over vanlig vedlikehold, krever søknad om dispensasjon fra fredningen til rette myndighet, jf. kulturminnelovens §§ 15a, 19 og 22a. Dette gjelder også mindre tiltak som ikke er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven.
	3.4.2.4 Bestemmelse for hensynssone for kulturminner i en fredningsprosess
	Områdene er vist på arealplankartet som hensynssone H730 og er merket «P». Bygninger og anlegg i hensynsonene er omfattet av en pågående fredningssak. Disse anleggene skal, inntil fredningssaken er avgjort, behandles som fredet. Alle inngrep må avklares med rette myndighet; dette gjelder også inngrep som ikke er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven.	Områdene er vist på arealplankartet som hensynssone H730 og er merket «P». Bygninger og anlegg i hensynsonene er omfattet av en pågående fredningssak. Disse anleggene skal, inntil fredningssaken er avgjort, behandles som fredet. Alle inngrep må avklares med rette myndighet; dette gjelder også inngrep som ikke er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven.
	FOTNOTE: Stavanger kommune, park og vei, har delegert forvaltningsmyndighet for begge reservatene fra og med 01.03.2003 etter hjemmel i Miljøverndepartementets brev av 25.06.98, jfr. kgl.res. Av 25.oktober 1996.	FOTNOTE: Stavanger kommune, park og vei, har delegert forvaltningsmyndighet for begge reservatene fra og med 01.03.2003 etter hjemmel i Miljøverndepartementets brev av 25.06.98, jfr. kgl.res. Av 25.oktober 1996.

	KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)	KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)
3.5	Bestemmelser og retningslinjer til hensynssoner for felles planlegging og hensynssoner omforming (pbl § 11.8 e
3.5.1	Bestemmelser for hensynssoner felles plan
	Generelt Arealer innenfor hensynssoner H810 felles plan må reguleres samlet. For områder angitt i § 1.1 pkt. 2 gjelder krav om områderegulering før detaljregulering. Særskilt for enkeltområder Sølyst Eksisterende bygningsmessige og naturgitte kvaliteter skal innarbeides i felles plan. Avtale om tidsavgrenset landbruksdrift i deler av framtidig friområde vurderes i samarbeid mellom kultur og byutvikling og miljø og utbygging. Forus Øst I felles plan, kfr. bestemmelsenes pkt. 1.1, skal det tas stilling til rekkefølgekrav i forbindelse med flytting av asfaltverket og etablering av turdrag i strandsonen. Xxxxxxx Xxxxxxxxxxxxxxxxxx skal konkretisere avgrensning av nytt senterområde kfr. §§ 2.5/2.5.1, og sikre bymessig omforming av arealer innenfor hensynssonen høy utnyttelsesgrad tilpasset kollektivtilgjengeligheten. Våland ved sykehuset Hensynssonen skal ivareta en eventuell videreutvikling av Stavanger Universitetssykehus på Våland. Dersom det fattes en endelig beslutning om å flytte sykehuset til Ullandhaug opphører virkningen av plankravet for hensynssonen.	Generelt Arealer innenfor hensynssoner H810 felles plan må reguleres samlet. For områder angitt i § 1.1 pkt. 2 gjelder krav om områderegulering før detaljregulering. Særskilt for enkeltområder Forus Øst I felles plan, kfr. bestemmelsenes pkt. 1.1, skal det tas stilling til rekkefølgekrav i forbindelse med flytting av asfaltverket og etablering av turdrag i strandsonen. Xxxxxxx Xxxxxxxxxxxxxxxxxx skal konkretisere avgrensning av nytt senterområde kfr. §§ 2.5/2.5.1, og sikre bymessig omforming av arealer innenfor hensynssonen høy utnyttelsesgrad tilpasset kollektivtilgjengeligheten.

	KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)	KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)
3.5.2	Bestemmelser for hensynsoner for omforming
	1. Innenfor hensynssoner H820 omforming skal det i reguleringsplan konkretiseres blandet utbyggingsformål (unntatt sentrumsformål) med minimum 30 % næringsandel av totalt bruksareal (BRA). Næringsandelen skal detaljeres ved reguleringsplanlegging innenfor hensynssonene. 2. For hensynsoner omforming på Forus Travbane (BYO 3) og Nortura (BYO 2) skal fremtidig arealformål avklares i Interkommunal kommunedelplan for Forus før reguleringsplan kan vedtas, jamfør § 1.8. Dersom det foreligger bindende beslutning om realisering av nytt togstopp på Forus stasjon, kan retningslinjer for utnyttelse §1.3.1 pkt. 1 anvendes.	1. Innenfor hensynssoner H820 omforming skal det i reguleringsplaner fortrinnsvis legges til rette for blandede utbyggingsformål.
3.6	Bestemmelser om skilt- og reklameinnretninger
	Definisjoner Reklameinnretning: omfatter plakater, skilt, bilder, symboler, figurer, ballonger, vimpler, flagg, lys, markiser, seil, transparenter som reklamerer for varer, tjenester og arrangementer. Reklametavle: Faste standardtavler vesentlig beregnet for oppklistring av reklameplakater med tidsbegrenset varighet (board). Tilfeldig reklame: Reklameinnretning og plakater som klistres eller henges på vegger, stolper, gjerder mv. Variabel reklame: Reklameinnretning hvor budskapet endres mer enn én gang i døgnet, uansett om vekslingen skjer mekanisk, elektronisk, optisk eller på annen måte. Lysreklame: Alle typer reklameinnretninger som har lys eller er belyst. Lyskasser: Tavler med innebygd belysning, plassert mot bakgrunn eller i fri silhuett. Lysfotreklame: Flyttbare plakater, vimpler, flagg, vippeskilt, vareeksponering mv. Skilt: Informasjons- og virksomhetsskilt som ikke inneholder reklamebudskap.	Definisjoner Reklameinnretning: omfatter plakater, skilt, bilder, symboler, figurer, ballonger, vimpler, flagg, lys, markiser, seil, transparenter som reklamerer for varer, tjenester og arrangementer. Reklametavle: Faste standardtavler vesentlig beregnet for oppklistring av reklameplakater med tidsbegrenset varighet (board). Tilfeldig reklame: Reklameinnretning og plakater som klistres eller henges på vegger, stolper, gjerder mv. Variabel reklame: Reklameinnretning hvor budskapet endres mer enn én gang i døgnet, uansett om vekslingen skjer mekanisk, elektronisk, optisk eller på annen måte. Lysreklame: Alle typer reklameinnretninger som har lys eller er belyst. Lyskasser: Tavler med innebygd belysning, plassert mot bakgrunn eller i fri silhuett. Lysfotreklame: Flyttbare plakater, vimpler, flagg, vippeskilt, vareeksponering mv. Skilt: Informasjons- og virksomhetsskilt som ikke inneholder reklamebudskap.

	KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)	KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)
	Visuell eksponeringsflate: Flaten innenfor en tenkt omramming av ytterpunktene til reklameinnretningen alene eller i kombinasjon med andre reklameinnretninger som visuelt virker sammen. Bakgrunnsplater mv. og andre markerte festeinnretninger er en del av eksponeringsflaten.	Visuell eksponeringsflate: Flaten innenfor en tenkt omramming av ytterpunktene til reklameinnretningen alene eller i kombinasjon med andre reklameinnretninger som visuelt virker sammen. Bakgrunnsplater mv. og andre markerte festeinnretninger er en del av eksponeringsflaten.
3.6.1	Bestemmelse om krav til søknad
	1. Skilt, reklameinnretninger o.l. kan ikke settes opp uten at kommunen etter søknad har gitt tillatelse. Tillatelse kan bare gis inntil videre eller for et bestemt tidsrom. 2. Med unntak for lysreklame kreves ikke søknad for en enkelt reklameinnretning med eksponeringsflate under 0,7 m² som settes opp flatt på byggverk eller innhengning, og som ikke bryter med innholdet i bestemmelsene. Innretninger som nevnt i første setning, og som har eksponerings- flate over 0,7 m² må ikke settes opp uten søknad.	1. Skilt, reklameinnretninger o.l. kan ikke settes opp uten at kommunen etter søknad har gitt tillatelse. Tillatelse kan bare gis inntil videre eller for et bestemt tidsrom. 2. Med unntak for lysreklame kreves ikke søknad for en enkelt reklameinnretning med eksponeringsflate under 0,7 m² som settes opp flatt på byggverk eller innhengning, og som ikke bryter med innholdet i bestemmelsene. Innretninger som nevnt i første setning, og som har eksponerings- flate over 0,7 m² må ikke settes opp uten søknad.
3.6.2	Bestemmelser om områdehensyn for reklameinnretninger
	Generelt 1. Kommunen kan utarbeide eller kreve utarbeidet samlet skiltplan for et avgrenset område eller en bygning under ett. 2. Lysreklame og variabel reklame må ikke oppføres, med unntak for forretningsstrøk, bydels- og by sentra. Lysreklame som er til sjenanse for boliger tillates ikke. Naturlandskap og friområder 3. I naturlandskap, landbruksområder, kulturlandskap, parker og friområder må det ikke oppføres reklameinnretninger. 4. Det samme forbud som fremgår av forutgående punkt 3 gjelder for skilt og reklame som er rettet mot slike områder, dersom det virker sjenerende eller skjemmende for områdene. Bevaringsverdige og særpregede miljøer	Generelt 1. Kommunen kan utarbeide eller kreve utarbeidet samlet skiltplan for et avgrenset område eller en bygning under ett. 2. Lysreklame og variabel reklame må ikke oppføres, med unntak for forretningsstrøk, bydels- og by sentra. Lysreklame som er til sjenanse for boliger tillates ikke. Naturlandskap og friområder 3. I naturlandskap, landbruksområder, kulturlandskap, parker og friområder må det ikke oppføres reklameinnretninger. 4. Det samme forbud som fremgår av forutgående punkt 3 gjelder for skilt og reklame som er rettet mot slike områder, dersom det virker sjenerende eller skjemmende for områdene. Bevaringsverdige og særpregede miljøer

KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)

KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)

5. Innenfor særpregede og historisk interessante miljøer kan det bare oppføres reklamer som i grafisk utforming, materialbruk, utførelse og farger er underordnet og tilpasset miljøets karakter. Dette gjelder uansett innretningens størrelse. Det skal også tas hensyn til innbyrdes forhold og skala mellom de aktuelle skilt og reklameinnretninger.

6. Reklametavler (boards) med skiftende reklame for varer, produkter og tjenester, tillates ikke oppsatt innenfor bevaringsverdige og særpregede miljøer.

7. Skilt og reklame som retter seg mot bevaringsverdige og særpregede miljøer, tillates ikke dersom de virker sjenerende eller skjemmende for dette miljøet.

8. Skilting langs sjøhusrekken i Vågen, Skagen 7-35, underlegges spesielle hensyn som følge av den byfasaden dette sammenhengende området utgjør. Det legges vekt på at skilting tilpasses miljøet og fasadene som en helhet. Reklame tillates ikke.

Boligområder

9. I boligområder må det ikke føres opp reklameinnretninger. Mindre reklameskilt på forretninger, kiosker o.l. kan føres opp i den grad dette ikke sjenerer boligene.

10. Skilt og reklame som retter seg mot boligmiljøer tillates ikke dersom det virker sjenerende eller skjemmende for dette miljøet.

Områder for forretninger og kontorer, senterområder

11. Bestemmelsen i punkt 3.6.2 punkt 2 gjelder for slik områder. Dersom slike områder kommer inn under område for bevaring, gjelder bestemmelsene i 3.6.2 punkt 5-8 i tillegg.

Industriområder

12. Bestemmelsene i punkt 3.6.1 punkt 1 gjelder for slike områder. Dersom slike områder kommer inn under område for bevaring,

gjelder bestemmelsene i 3.6.2 punkt 5-8 i tillegg.

6. Reklametavler (boards) med skiftende reklame for varer, produkter og tjenester, tillates ikke oppsatt innenfor bevaringsverdige og særpregede miljøer.

7. Skilt og reklame som retter seg mot bevaringsverdige og særpregede miljøer, tillates ikke dersom de virker sjenerende eller skjemmende for dette miljøet.

Boligområder

9. I boligområder må det ikke føres opp reklameinnretninger. Mindre reklameskilt på forretninger, kiosker o.l. kan føres opp i den grad dette ikke sjenerer boligene.

10. Skilt og reklame som retter seg mot boligmiljøer tillates ikke dersom det virker sjenerende eller skjemmende for dette miljøet.

Områder for forretninger og kontorer, senterområder

11. Bestemmelsen i punkt 3.6.2 punkt 2 gjelder for slik områder. Dersom slike områder kommer inn under område for bevaring, gjelder bestemmelsene i 3.6.2 punkt 5-8 i tillegg.

Industriområder

12. Bestemmelsene i punkt 3.6.1 punkt 1 gjelder for slike områder. Dersom slike områder kommer inn under område for bevaring,

gjelder bestemmelsene i 3.6.2 punkt 5-8 i tillegg.

	KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)	KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)

3.6.3	Bestemmelser om formingskriterier
	Generelt 1. Skilt og reklameinnretninger skal utføres slik at de tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn i seg selv og i forhold til bygningen/bakgrunnen og omgivelsene. Skjemmende utførelse og farger er ikke tillatt, og kan kreves endret. 2. På byggverk skal skilt og reklamer være underordnet og harmonere med bygningens utforming, proporsjoner og karakter. Det skal tas hensyn til nabobebyggelse. Dominerende reklame tillates ikke. Skilt skal ikke være, eller virke sammenhengende over hele eller store deler av fasaden. Farger og hovedoppdeling av fasader på bygget og nabobyggene skal respekteres. Skilt skal ikke strekke seg over på nabobygninger De skal fortrinnsvis plasseres lavt på fasaden, normalt ikke over 1. etasje på småhus og ikke over vinduer i 2. etasje på større bygg. 3. Skilt, reklamer o.l. skal ikke være til hinder for ferdsel, eller til fare for omgivelsene. 4. I områder der reklametavler tillates, må det ikke oppføres innretninger med større sammenheng- ende areal enn 7,0 m² Ved flere tavler nær hverandre regnes den samlede visuelle eksponeringsflate som ett skilt. 5. I industri og næringsområder hvor det er flere virksomheter, skal informasjons- og henvisningsskilt så langt som mulig være samlet i felles presentasjon, fortrinnsvis på bygning. Skilt skal ikke være dominerende. 6. Frittstående reklamesøyler for skiftende reklame tillates ikke. Frittstående plakatsøyler beregnet for lokale oppslag skal avpasses og stå i forhold til omgivelsene og eventuell annen reklame i området. Plasseringen må ta hensyn til siktlinjer og fotgjengertrafikk.	Generelt 1. Skilt og reklameinnretninger skal utføres slik at de tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn i seg selv og i forhold til bygningen/bakgrunnen og omgivelsene. Skjemmende utførelse og farger er ikke tillatt, og kan kreves endret. 2. På byggverk skal skilt og reklamer være underordnet og harmonere med bygningens utforming, proporsjoner og karakter. Det skal tas hensyn til nabobebyggelse. Dominerende reklame tillates ikke. Skilt skal ikke være, eller virke sammenhengende over hele eller store deler av fasaden. Farger og hovedoppdeling av fasader på bygget og nabobyggene skal respekteres. Skilt skal ikke strekke seg over på nabobygninger De skal fortrinnsvis plasseres lavt på fasaden, normalt ikke over 1. etasje på småhus og ikke over vinduer i 2. etasje på større bygg. 3. Skilt, reklamer o.l. skal ikke være til hinder for ferdsel, eller til fare for omgivelsene. 4. I områder der reklametavler tillates, må det ikke oppføres innretninger med større sammenheng- ende areal enn 7,0 m² Ved flere tavler nær hverandre regnes den samlede visuelle eksponeringsflate som ett skilt. 5. I industri og næringsområder hvor det er flere virksomheter, skal informasjons- og henvisningsskilt så langt som mulig være samlet i felles presentasjon, fortrinnsvis på bygning. Skilt skal ikke være dominerende. 6. Frittstående reklamesøyler for skiftende reklame tillates ikke. Frittstående plakatsøyler beregnet for lokale oppslag skal avpasses og stå i forhold til omgivelsene og eventuell annen reklame i området. Plasseringen må ta hensyn til siktlinjer og fotgjengertrafikk.

KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)

KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)

Lysende og variabel reklame

7. Skilt og reklame i form av lyskasser skal ikke benyttes. Lyskasser kan likevel tillates i forretningsstrøk, bydelssentre og sentrale byområder, dersom utformingen er med lukket front og sider, slik at bare tekst og/eller symboler gir lys.

Skilt og reklame på bygninger og faste innretninger

8. Uthengsskilt på bygninger o.l. skal ikke ha større bredde enn 100 cm. Fri høyde over grunnen skal være minst 250 cm. Framspringet må ikke være lenger ut enn at det er minst 50 cm fri horisontal avstand til fortauskant.

9. For hver virksomhet tillates ikke mer enn ett uthengsskilt og ett veggskilt. Antallet kan økes for arealkrevende virksomheter og for virksomheter som disponerer flere fasader langs fortau eller gate.

10. Skilt og reklame må ikke plasseres på møne, takflate, takutstikk eller gesims. Kommunen kan gjøre unntak for åpne lysrørskilt med frittstående bokstaver o.l.

11. Skilt og reklame på vinduer, herunder plakater, maling eller plastfolie omfattes av bestemmelsene, såfremt innretningene ikke er naturlig del av en skiftende vindusutstilling.

12. Markiser skal avpasses etter bygningens oppdeling, ha samme bredde som vinduer og døråpninger og skal ikke være dominerende. Som hovedregel tillates ikke reklame på markiser. Etter en helhetsvurdering kan virksomhetens firmanavn/logo aksepteres. Markiser som vender mot offentlig sted skal ha fri høyde min. 220 cm over grunnen. Fremspringet må ikke være lenger ut fra veggliv enn 200cm i sentrumssonen, og slik at det er minst 50 cm fri horisontal avstand til fortauskant.

Bensinstasjoner og kiosker

Lysende og variabel reklame

Skilt og reklame på bygninger og faste innretninger

10. Skilt og reklame må ikke plasseres på møne, takflate, takutstikk eller gesims. Kommunen kan gjøre unntak for åpne lysrørskilt med frittstående bokstaver o.l.

11. Skilt og reklame på vinduer, herunder plakater, maling eller plastfolie omfattes av bestemmelsene, såfremt innretningene ikke er naturlig del av en skiftende vindusutstilling.

Bensinstasjoner og kiosker

KOMMUNEPLANEN 2014-2029 (gjeldende plan)

KOMMUNEPLANEN 2019-2034 (planforslag)

13. Skiltbestemmelsene gjelder for bensinstasjoner og kiosker. Pumper og annet utstyr skal ha moderat merking. På pumpetak eller gesims tillates ikke lysende reklamebord.

Diverse reklameinnretninger

14. Tversoverreklame (over gate, plass mv.) og løsfotreklame, som flyttbare innretninger for plakater, vimpler, flagg, vippeskilt mv. tillates ikke. Unntak kan gis for helt bestemte områder og/eller situasjoner.

15. Transparenter, seil, flaggstenger, flagg, vimpler, bannere, ballonger mv. omfattes av bestemmelsene. For særlige, kortvarige tilfeller kan det gis unntak fra bestemmelsene.

16. Arenareklame, som ikke orienteres inn mot selve området, omfattes av bestemmelsene.

Pålegg om fjerning og endring

17. Kommunen kan gi pålegg om å fjerne eller endre reklamer som er i strid med disse bestemmelsene.

13. Skiltbestemmelsene gjelder for bensinstasjoner og kiosker. Pumper og annet utstyr skal ha moderat merking. På pumpetak eller gesims tillates ikke lysende reklamebord.

Diverse reklameinnretninger

15. Transparenter, seil, flaggstenger, flagg, vimpler, bannere, ballonger mv. omfattes av bestemmelsene. For særlige, kortvarige tilfeller kan det gis unntak fra bestemmelsene.

16. Arenareklame, som ikke orienteres inn mot selve området, omfattes av bestemmelsene.

Pålegg om fjerning og endring

17. Kommunen kan gi pålegg om å fjerne eller endre reklamer som er i strid med disse bestemmelsene.

TABELLER OG FIGURER FOR NY PLAN (ikke komplett ennå):

Figur xx: Byutviklingsstrategien

BYSONER:

Bysone A – den sentrale byen

Bysone B – primær byutviklingsakse (Bybåndet) Bysone C – sekundær byutviklingsakse (Vestaksen) Bysone D – den ytre byen

GJENNOMFØRINGSOMRÅDER (områder m høy utnyttelse):

GF-01 Stavanger sentrum (KDP sentrum) GF-02 Paradis og indre Hillevåg

GF-03 Hillevåg GF-04 Mariero

GF-05 Jåttåvågen + Jåttå Nord GF-06 Østlige områder av Forus

GF-07 Forus, planområdet for IKDP Forus GF-08 Universitetsområdet

GF-09 Madla Revheim

GF-10 Nore Sunde og BO1

GF-11 Atlanteren og Husabøryggen

Tabell 1, Føringer for utnyttelsesgrad:

		Bolig, maksimum tillatt utnyttelse i %BRA	Andre formål, maksimum tillatt utnyttelse i %BRA
Generelle utnyttelser innenfor bysonene:
BS-A	Bysone A – den sentrale byen	150	240
BS-B	Bysone B – den primære byutviklingsaksen	150	180
BS-C	Bysone C – den sekundære byutviklingsakse	120	150
BS-D	Bysone D – den ytre byen	75	120

Høyere utnyttelser innenfor gjennomføringsområdene:
	Innenfor bysone A:
GF-01	KDP sentrum	Iht KDP sentrum	400
GF-02	Paradis og indre Hillevåg	180	300

	Innenfor bysone B:
GF-03	Hillevåg	180	300
GF-04	Mariero	150	300
GF-05	Jåttåvågen og Jåttå nord	150	300
GF-06	Østlige Forus	150	300

	Innenfor bysone C:
GF-09	Madla Revheim	150	240
GF-10	Nore Sunde og BO1	150	150


	Innenfor bysone D:
GF-07	IKDP Forus	Iht IKDP Forus	Iht IKDP Forus
GF-08	Universitetsområdet	0	300
GF-11	Atlanteren og Husabøryggen	120	150

Tabell 2, Lekeplassnormen:

Denne er uforandret

Tabell 3: Krav til antall parkeringsplasser for bil

Arealkategori	Grunnlag per parkeringsplass	Sone 1*	Sone 2	Sone 3**
Bolig	Boenhet	0,5	Min. 0,5 – maks 0,8	1
Gjesteparkering for bolig***	Boenhet	0,2	0,2	0,2
Næringsbebyggelse	100 m2 BRA	Min. 0,3 – maks 0,5	Min 0,3 - maks 0,9	Min. 0,2 – Maks 0,5

Antall parkeringsplasser samlet sett for beboer- og gjesteparkering skal alltid rundes av oppover.

*Innenfor planavgrensningen til kommunedelplan for sentrum (KDP sentrum) gjelder parkeringsnorm for KDP sentrum.

** Ved etablering av besøks- eller arbeidsplassintensive virksomheter innenfor sone 3, gjelder parkeringskrav for sone 2.

*** Gjesteparkeringsplasser skal være tilgjengelige, ulåste og merket.

Tabell 4: Krav til antall parkeringsplasser for sykkel

Arealkategori	Grunnlag per parkeringsplass	Sone 1*	Sone 2	Sone 3**
Bolig	Boenhet	Min. 3	Min. 3	Min. 3
Næringsbebyggelse	100 m2 BRA	Min. 3	Min. 2	Min. 0,5

*Innenfor planavgrensningen til kommunedelplan for sentrum (KDP sentrum) gjelder parkeringsnorm for KDP sentrum.

** Ved etablering av besøks- eller arbeidsplassintensive virksomheter innenfor sone 3, gjelder parkeringskrav for sone 2.

Tabell 5, Feltfordeling i kommunaldelplan for Hillevåg:

Feltangivelser i kommunedelplan for Paradis-Hillevåg – 116K

Felt

H19

H23

H24

H27

H29

H30

H40

Tillatt detaljhandels-

areal m2 BRA

500

1000

500

1000

500

Tabell 6, Arealrammer for sentraene:

SENTRA	SENTERTYPE	MAKS m² BRA TIL DETALJHANDEL	MERKNAD
Stavanger sentrum	Regionalt senter, kommunesenter, bydelssenter for Eiganes- Våland og Storhaug	Fri etablering
Hundvågkrossen	Bydelssenter	10 500
Tastarustå	Bydelssenter	10 000
Madlakrossen	Bydelssenter	30 000
Madla-Revheim	Lokalsenter	10 000	Se plankrav bestemmelse 2.4 pkt. 5.
Kverntorget	Lokalsenter	4 500
Stavanger øst/Tinnfabrikken	Lokalsenter	8000
Hillevåg torg	Bydelssenter	40 000
Mariero	Lokalsenter	13 000	Se plankrav bestemmelse 2.4 pkt. 5.
Universitetet i Stavanger	Lokalsenter	3 000	Se plankrav bestemmelse 2.4 pkt. 5.
Jåttåvågen	Bydelssenter	10 000
Forus øst	Lokalsenter	10 000	Se plankrav bestemmelse 2.4 pkt. 5.

TABELLER SOM UTGÅR:

Tabell 4: Krav til parkeringsdekning for næringsbebyggelse

	Antall parkeringsplasser pr 100 m2 BRA
	Sone 1 Områder med høy arealutnyttelse, kfr. figur 3	Sone 2 Øvrige influensområder for bystrukturerende kollektivtraseer kfr. figur 3	Sone 3 Øvrige områder kfr. figur 3
Bil	Min 0,5 – Maks 0,9 Ved frikjøp gjelder fastkrav 0,9.	Min 0,9 - Maks 1,2	Min 1
Xxxxxx	Xxx 3	Min 2	Min 1,5

Tabell 5 Krav til parkeringsdekning for bil for boligbebebyggelse

	Antall parkeringsplasser pr boenhet
	Beboerparkering	Gjesteparkering	Sum
Individuell parkering	1	1	2
Boliger (4 boenheter eller mer) med felles parkering	Maks 1	0,2	Maks 1,2

Tabell 6 Krav til parkeringsdekning for sykkel for boligbebyggelse

	Antall parkeringsplasser pr boenhet
	Sentrum	Utenfor sentrum
Individuell parkering	Min 3	Min 4

Felles parkering (4 boenheter

eller mer)

Min 2

Min 3

Document Metadata

Table of Contents

Contract

Document Metadata