OPPGAVER I KJØPS- OG AVTALERETT VÅREN 2019
OPPGAVER I KJØPS- OG AVTALERETT VÅREN 2019
Innhold
Nærmere om andre kriterier for binding enn skriftlig og muntlig tilbud og aksept 5
Avtaletolkning. Forholdet mellom spørsmålet om avtale er inngått, og avtaletolkningsspørsmålet 16
Nærmere om selgerens og kjøperens plikter. Risikoens overgang 21
Forsinkelse og forsinkelsesvirkninger 24
Virkninger av brudd på kjøperens betalings- og medvirkningsplikt 34
Avtaleslutning etter avtalelovens modell. Nærmere om når et utsagn er forpliktende. Avtalemekanismen i avtaleloven kapittel 1
Oppgave 1
Den 23. april 2014 ringte Xxxxxxxx Xxxxx til Xxx Xxxxxxx Toyota. Han hadde reflektert over en Toyota Hi Xxx som han hadde sett på parkeringsplassen til Hansens Toyota. Xxxxxxxx lå i forhandlinger om kjøp av en kafeteria og ønsket en bil til transport av varer, fortalte han Xxxxxx. Samme dag (23. april 2014) prøvekjørte han bilen. Etter prøveturen ga Xxxxxxxx uttrykk for at det var en fin bil som han godt kunne tenke seg å kjøpe. Xxx Xxxxxx sa til dette at han også hadde en annen kjøper på hånden.
Alternativ 1: Samme dag sendte Xxxxxxxx Xxxxx en e-post til Xxxxxx der det sto: ”Jeg reflekterer seriøst på å kjøpe bilen. Prisen kan vi nok bli enige om.” Xxxxxx inngikk senere samme dag avtale med en annen om salg av bilen for NOK 205.000. Xxxxxxxx Xxxxx ble forbannet og mente at det var inngått bindende avtale mellom ham og Xxxxxx tidligere på dagen. Han krevde at Xxxxxx måtte utlevere bilen til ham mot et rimelig vederlag. Xxxxxx mente at det ikke var inngått noen bindende avtale og avviste kravet.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål denne tvisten reiser.
Alternativ 2: Samme dag sendte Xxxxxxxx Xxxxx en e-post til Xxx Xxxxxx der det sto: ”Jeg kjøper bilen. Prisen kan vi nok bli enige om.” Xxx Xxxxxx inngikk senere samme dag avtale med en annen om salg av bilen for kr 205.000. Xxxxxxxx Xxxxx ble forbannet og mente at det var inngått bindende avtale mellom ham og Xxxxxx tidligere på dagen. Han krevde at Xxxxxx måtte utlevere bilen til ham mot et rimelig vederlag. Xxxxxx mente at det ikke var inngått noen bindende avtale og avviste kravet.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål denne tvisten reiser.
Alternativ 3: Xxxxxx ga etter prøveturen uttrykk for at han ”nok måtte ha NOK 200.000 for bilen, men da får du vinterdekk på kjøpet”. Samme dag sendte Xxxxxxxx en e-post til Xxxxxx der det sto: ”Jeg kjøper bilen for NOK 198.000. Jeg trenger ikke vinterdekkene.” Xxxxxxxx hørte ingenting fra Xxxxxx, før han purret ham opp en uke senere. Da fortalte Xxxxxx at han for to dager siden hadde solgt bilen til en annen. Xxxxxxxx Xxxxx ble forbannet og mente at det var inngått bindende avtale mellom ham og Xxxxxx. Bilen var ennå ikke utlevert til den andre kjøperen. Munir krevde at Xxxxxx måtte utlevere bilen til ham mot det han hadde tilbudt. Xxxxxx mente at det ikke var inngått noen bindende avtale og avviste kravet.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten mellom Munir og Xxxxxx xxxxxx.
Alternativ 4: Da Xxxxxxxx Xxxxx hørte at Xxxxxx forlangte NOK 200.000 for bilen, sa han at han trengte å tenke dette over. Samme kveld sendte han en e-post til Xxxxxx der det sto at han ”kjøpte bilen og aksepterte prisen”. Han hørte ingenting fra Xxxxxx før han purret ham opp en uke senere. Xxxxxx opplyste da at han for to dager siden hadde solgt bilen til en annen for NOK 205.000. Xxxxxxxx Xxxxx ble forbannet og mente at det var inngått bindende avtale mellom ham og Xxxxxx. Bilen var ennå ikke utlevert til den andre kjøperen, og Xxxxx krevde at Xxxxxx måtte utlevere bilen til ham mot en betaling på NOK 200.000. Xxxxxx mente at det ikke var inngått noen bindende avtale og avviste kravet.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten mellom Munir og Xxxxxx xxxxxx.
Alternativ 5: Partene diskuterte ikke pris. Xxxxxx ga imidlertid uttrykk for at han ville gi Xxxxxxxx Xxxxx et godt tilbud som ville bli avsendt samme dag. Xxxxxxxx Xxxxx mottok det i posten to dager senere. Xxxxxx ble imidlertid liggende sammen med noen aviser, og da han fant det igjen to dager etter at han mottok det, sendte han en e-post til Xxxxxx der han sa at han aksepterte tilbudet. Han hørte ingenting fra Xxxxxx, før han en uke senere purret ham på telefon. Xxxxxx opplyste da at han for to dager siden hadde solgt bilen til en annen for NOK 205.000. Xxxxxxxx Xxxxx ble forbannet og mente at det var inngått bindende avtale mellom ham og Xxxxxx. Bilen var ennå ikke utlevert til den andre kjøperen, og Xxxxx xxxxxx at Xxxxxx måtte utlevere bilen til ham mot prisen oppgitt i Xxxxxxx tilbud. Xxxxxx mente at det ikke var inngått noen bindende avtale og avviste kravet.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten mellom Munir og Xxxxxx xxxxxx.
Alternativ 6: Xxxxxxxx Xxxxx sendte aksepten med brev som ble avsendt samme dag som han mottok tilbudet. Han angret seg imidlertid og sendte et nytt brev senere samme dag, der han påpekte at aksepten ”med dette var trukket tilbake”. Xxxxxx, som hadde vært på forretningsreise, åpnet Xxxxxxxx Xxxxxx brev med aksepten og leste det. Brevet hadde før dette ligget uåpnet en dag på skrivebordet hans, etter at det i hans fravær var hentet inn fra postkassen av hans kone. Da Xxxxxx hentet posten like etter, fant han Xxxxxxxxx brev med tilbakekallelsen. Legg til grunn at det lå i postkassen på det tidspunkt Xxxxxx åpnet brevet med aksepten. Xxxxxx ringte Munir og sa at tilbakekallet var kommet for sent, og at de derfor hadde inngått en bindende avtale. Han krevde at Munir skulle betale den avtalte prisen. Munir bestred at bindende avtale var kommet i stand.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål denne tvisten reiser.
Alternativ 7: Etter prøveturen, like før stengetid den 23. april, underskrev Xxxxxxxx Xxxxx kontrakt om kjøp av bilen for NOK 200.000 kontant. Bilen skulle etter avtalen leveres den 27. april 2014. Den 24. april om formiddagen reiste Xxxxxxxx Xxxxx til bilforretningen og kansellerte handelen, fordi det ikke ble noe av hans kjøp av kafeteriaen. Han fikk ikke skjenkebevilling fordi han hadde utenlandske foreldre. Xxxxxx bestred at Munir kunne trekke seg fra avtalen, men ville godta det dersom Munir betalte 10 % av kjøpesummen som erstatning for kontraktsbrudd. Dette avslo Xxxxxxxx, som bare gikk med på å betale NOK 1000. Da handelen ble kansellert, hadde Xxxxxx ikke begynt med klargjøringen av bilen.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål denne tvisten reiser.
Oppgave 2
Xxxxx Xx hadde barna Xxx og Xxxx, som begge var voksne. Ved skjøte av 1. oktober 1973 overdro han eiendommen Harkestad med tilhørende bygninger til Per for en symbolsk sum, som aldri ble betalt.
Xxxx fikk først vite om overdragelsen ved årsskiftet 1977/78. Hun skrev da til broren, som oppholdt seg i utlandet sammen med sin familie, og bebreidet ham for det som hadde funnet sted. Hun trakk bl.a. frem at overføringen av Xxxxxxxxx måtte anses som et ledd i et planlagt skifteoppgjør etter faren, og at en overføring av hele eiendommen til ham ville bety en kraftig forfordeling av henne. Videre skrev hun at hun var spesielt interessert i eiendommen, som hadde vært hennes barndomshjem siden 1948.
Ved brev av 24. oktober 1978 skrev Xxx tilbake følgende: "Vi har hatt familieråd vi fire her ute og snakket om saken, og vi har kommet til følgende konklusjon. Betrakt dette som et forslag fra vår side. Vi går inn for deling av Xxxxxxxxx, slik at vi får en del og dere en del. Du har før nevnt at du vil ha halve huset og halve eiendommen. Var det riktig? I så fall er vi uenig i at huset blir delt. Vi ønsker at huset tilfaller deg og dine barn og at jordeiendommen til bestefar og sjøboden hører til huset. Vi vil gjerne ha Kjølstøneset, utmarken og gjerne Sturemyren, om du er enig. Deling av huset vil bare føre til rot både for oss selv og våre barn. Andre former for deling kan selvfølgelig diskuteres, men vi ber om at de kanskje venter til vi kommer hjem i 1980. En annen ting er at vi regner det som selvfølgelig at vi av og til får bo der i huset til vi eventuelt får sette oss opp en hytte i Kjølstøneset. Inntekter og utgifter vil så bli ordnet når vi kommer hjem, altså for den tiden huset har stått på meg. Far har lagt ut en del, men det kommer ikke inn i bildet. Hvorvidt du vil flytte ut dit, det står du helt fritt til, og det gjelder med øyeblikkelig virkning."
Xxxx flyttet inn på Harkestad sommeren 1979. Xxxx hevdet at de nå hadde en avtale om Xxxxxxxxx, mens Xxx avviste at de hadde inngått noen som helst slags avtale. Han hevdet at hun dermed bodde uberettiget på hans eiendom, og krevde at hun skulle flytte.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål denne tvisten reiser.
Nærmere om andre kriterier for binding enn skriftlig og muntlig tilbud og aksept
Oppgave 3
Den 10. mars 2018 om ettermiddagen ringte direktør Xxxx Xxxx i firmaet Volds Oljehandel AS til firmaet Ås Oljeimport AS og spurte om det var mulig å få et godt kjøp på gassolje. Det var mye olje på markedet. Vold hadde tidligere på vegne av Volds Oljehandel AS kjøpt olje av Ås Oljeimport AS. Salgssjef Xxxx Xxxxxx hos Ås Oljeimport besvarte forespørselen bekreftende. Direktør Vold opplyste under samtalen at hun ønsket å kjøpe 2 millioner liter olje innen den 15. april 2018, og partene diskuterte i runde vendinger en pris på NOK 176 pr 1000 liter. Under et opphold i telefonsamtalen diskuterte salgssjef Xxxxxx saken med sin sjef, direktør Xxxxxxxx Xx. Ås sa til Tastad at firmaet hadde tilstrekkelig med olje og ønsket å selge til den aktuelle pris. Xxxxxx vendte tilbake til telefonsamtalen med Vold, og bekreftet at de kunne levere oljen. Vold sa til det at det var ”bra at Ås’ Oljeimport som vanlig var leveringsdyktige”. Deretter ble samtalen avsluttet med sedvanlige høflighetsfraser.
Samme dag utferdiget Xxxxxx på vegne av Ås’ Oljeimport AS en ordrebekreftelse, som han sendte Vold. Denne lød:
”I henhold til dagens telefonsamtale bekrefter vi herved å ha solgt til Dem 2 mill liter gassolje til pris 176 pr. 1000 liter. Oljen hentes av Deres tankbiler på vårt lager. Leveringstid suksessivt fra dato og innen 15. april 2018.»
Volds Oljehandel AS hentet ikke oljen og reagerte ikke på ordrebekreftelsen. Den 17. mars 2018 ringte salgssjef Xxxxxx til direktør Vold, som bekreftet at Volds Oljehandel AS hadde mottatt bekreftelsen. Samtalen avsluttet med at direktør Vold sa at hun ville diskutere saken med sin bror, som var medeier i Volds Oljehandel. Under en telefonsamtale mellom henne og Xxxxxx noen dager senere sa imidlertid Vold at hun ikke ville sende noen biler for å hente oljen. Selskapet hadde kapasitet til å hente den og økonomi til å betale, men handelen var ikke økonomisk gunstig. Vold benektet at hun hadde inngått noen avtale. Xxxxxx stod derimot på at en avtale var inngått, og krevde at Volds Oljehandel hentet oljen og betalte kjøpesummen.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål denne tvisten reiser.
Oppgave 4
Xxxxx Xx hadde spurt gardinfirmaet Oppheng AS om det kunne lage og montere nye gardiner til hans villa i Storevik. Representanter fra Oppheng kom til villaen og tok mål, og de diskuterte de tekniske løsningene for gardinopphenget. Det ble også snakket litt om pris, men det ble ikke avtalt noe uttrykkelig om dette. Ås hadde ikke valgt ut stoff til gardinene ennå. Det gjorde han tre uker senere. Etter å ha valgt stoffet, ringte han til Oppheng AS og informerte om dette. Firmaet startet å sy gardiner og kom deretter og monterte dem.
To måneder etter at arbeidet var ferdig, mottok Ås en faktura fra Oppheng AS på kr 270.432,-. Ås mente dette var for dyrt. En venn av ham, som kjente bransjen, mente at kr 180.000 ville være rimelig pris. Ås tegnet en sjekk på dette beløpet, og hans advokat skrev blant annet følgende til Oppheng AS:
”Xxxxx Xx er villig til å betale dette beløpet som et endelig oppgjør, dersom denne løsningen aksepteres av Dem. Jeg vedlegger derfor en sjekk på beløpet, som kan heves av Dem dersom De aksepterer løsningen som nevnt ovenfor. I motsatt fall bes sjekken returnert til meg.”
Ca. tre måneder senere hevet Oppheng AS sjekken. Selskapets advokat skrev samme dag til Ås’ advokat:
”Ved Deres brev av 5. mai d.å. har Oppheng AS mottatt sjekk stor kr 180.000, som er hevet i dag. Til rest står kr 90.432,-. Hertil kommer renter.”
Xx’ advokat skrev umiddelbart tilbake at når sjekken var hevet, var det inngått en bindende avtale om endelig oppgjør, og Oppheng AS kunne ikke kreve mer. Oppheng AS fastholdt kravet på kr 90.432,- + renter.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål denne tvisten reiser.
Oppgave 5
Studér dommen inntatt i Rt. 2001 s. 1288 (Gate Gourmet). 1) Hvilke kriterier legger Høyesterett vekt på ved vurderingen av om avtale er inngått? 2) Hvilken betydning har passivitet, culpasanksjon og lojalitetsbetraktninger i denne forbindelse? 3) I hvilken grad gir dommen retningslinjer for løsningen av fremtidige saker om en avtale er inngått?
Oppgave 6 a
Studer dommene inntatt i Rt. 1991 s. 1171 (Scania) og Rt. 1998 s. 761 (Xxxx-Xxxxxx).
1) Hvilken betydning tillegger retten den angivelige avtalenes innhold ved avgjørelsen av bindingsspørsmålet?
2) Xxxxxxx betydning tillegger i de to dommene retten ordlyden i de utsagn som angivelig førte til bindende avtale?
3) Formulerer retten noen generelle retningslinjer for vurderingen av om en bindende avtale er kommet i stand?
4) I hvilken grad gir dommene retningslinjer for løsningen av andre saker om avtaleinngåelse i fremtiden?
Oppgave 6 b
Studér dommen inntatt i HR-2017-971-A (provisjonskrav).
1) Hvordan formulerer talspersonene for flertall og mindretall det rettslige utgangspunkt for vurderingen av om en bindende avtale er inngått?
2) Hva trekker førstvoterende ut av tidligere rettspraksis?
3) Hvilke momenter legger førstvoterende særlig vekt på i sin vurdering av om bindende avtale er inngått?
4) På hvilke punkter er flertall og mindretall særlig uenige? Er det noen momenter som mindretallet særlig synes å legge mer vekt på enn flertallet?
5) Er det noe i denne saken du synes vil ha overføringsverdi til andre saker i fremtiden?
Oppgave 7
Nettselskapet ”Xxxxxxxxx AS” hadde bestemt seg for å være tidlig ute med å tilby TV gjennom fiberoptisk kabel til sluttkundene. I begynnelsen av mai sendte selskapet ut et brev til en rekke av kundene med internettabonnement. I brevet stod det:
”Vi ønsker at flere av våre kunder skal få oppleve vårt digitale TV-tilbud, og har blant annet valgt ut deg til å få prøve IPTV frem til 1. august. Etter prøveperioden kan du levere den digitale dekoderen tilbake, uten at abonnementet har kostet deg noe som helst! Det eneste du trenger å gjøre hvis du ikke ønsker å abonnere på tjenesten, er å gi oss skriftlig beskjed innen 1. august. Hører vi ikke noe fra deg, vil abonnementet løpe videre med en 15 måneders periode etter prøveperioden. Prisen blir da kr 299,- pr. måned.
Bestill ditt gratis prøveabonnement på telefon 000 00 000!”
Xxxx Xxxxxx syntes dette hørtes spennende ut og bestilte et prøveabonnement på en bestemt kanalpakke på telefon 15. mai. En uke senere mottok han en dekoder for mottagelse av de digitale TV-signalene.
Xxxxxx kom etter hvert frem til at tilbudet ikke var verdt den økte prisen i forhold til TV-tilbudet han hadde fra før. Den 1. august – han var da dratt på ferie - forsøkte han å ringe Xxxxxxxxx AS for å avbestille tjenesten. Han kom ikke frem. Vel hjemme igjen den 5. august, skrev han til Xxxxxxxxx AS at han hadde villet avbestille den 1. august, men ikke var kommet frem på telefonen. Xxxxxxxxx AS svarte at de hadde trengt skriftlig beskjed innen 1. august. Det var ikke kommet, og Xxxxxx var nå derfor bundet til et 15 måneders abonnement på kr 299,- pr. måned. Xxxxxx hevdet han var ubundet.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
Nærmere om avtaleslutning etter andre regler og prinsipper enn avtaleloven. Erstatning hvis avtale ikke kommer i stand
Oppgave 8
Xxxx Xxxxx eide en ubebygd eiendom i Lillevik som han ønsket å selge. I januar 2000 tok han kontakt med Xxxxxxxxx AS (Storebygg), og partene ble enige om å forhandle om vilkårene for salget. Under den første forhandlingsdag den 4. januar informerte Xxxxxxxxx Hans om at firmaet ønsket å oppføre et nytt kontorbygg på eiendommen til eget bruk. Forhandlingene fortsatte den 5. og 6. januar. Sent på natten den 6. januar skrev adm. dir. i Storebygg, Større N. Størst, i all hast ned følgende, som deretter ble signert av begge parter:
”AVTALE
1. Hans Slice og Storebygg inngår avtale om salg av Slice ́s eiendom i Lillevik. Prisen skal være kr 10 mill. Overtagelsesdato skal være 1. mars 2000.
2. Denne avtale regulerer partenes ønsker og behov på omforent måte.
Xxxx Xxxxx Xxxxxxxxx AS
Større N. Størst
adm dir”
Hans nevnte under forhandlingene den 5. januar at han ønsket å beholde en mindre del av eiendommen selv, fordi salget ville kunne gjøre det mulig for ham å åpne en golfbutikk, noe som var ”hans høyeste ønske”, som han uttrykte det.
På disse spørsmålene fikk han ikke noe svar, fordi han raskt skiftet tema og la ut om sine siste bravader på golfbanen. Større N. Størst trakk et lettelsens sukk. Størst, som selv var golfspiller, skrøt av den gangen han traff hullet med et slag – ”hole in one”. Det endte med at de tok en øl og ”shaked hands”.
Det ble raskt kjent i Lillevik at Hans ville selge eiendommen, og han mottok 7. januar tilbud fra Lillebygg AS (Lillebygg) om kjøp av eiendommen til det Lillebygg i tilbudet omtalte en ”pris han ville like”.
Hans kunne ikke motstå fristelsen og responderte overfor Lillebygg 8. januar. Han la frem det dokumentet med overskrift ”avtale” som Større N. Størst hadde forfattet. Etter å ha blitt kjent med at prisen der var kr 10 mill, tilbød Xxxxxxxxx Hans kr 12 mill for eiendommen. Hans slo til og salgsavtale ble samtidig undertegnet. I avtalen ble det tatt inn vilkår som sikret Hans rett til å beholde den ønskede del av eiendommen.
Det oppsto tvist mellom Xxxx Xxxxx og Storebygg.
Storebygg krevde at Xxxx Xxxxx skulle avstå fra å overdra hjemmelen til eiendommen til Lillebygg, men isteden overdra hjemmelen til Storebygg den 1. mars. Xxxxxxxxx gjorde prinsipalt gjeldende at Hans var uberettiget til å inngå avtalen med Lillebygg fordi det var inngått bindende avtale mellom Storebygg og Hans. Hans bestred dette, men hevdet at i tilfelle måtte avtalen forplikte Xxxxxxxxx også med hensyn til den del av eiendommen Hans ville beholde.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten mellom Xxxx Xxxxx og Storebygg reiser.
Subsidiært anførte Xxxxxxxxx at det ikke var adgang for Hans til å inngå i forhandlinger med Lillebygg, siden det i det minste var inngått en intensjonsavtale mellom Storebygg og Xxxx, og at han av denne grunn også var avskåret fra å la Lillebygg få innsyn i intensjonsavtalen. Hans var uenig i dette.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten mellom Xxxx Xxxxx og Storebygg reiser.
Oppgave 9
Xxxxx Xx og Xxxx Xxxx var eiere av et selskap – Oslo Parkering AS (Oslo Parkering) – som drev en rekke parkeringsplasser i Oslo og omegn. Xxxx var noen år eldre enn Ås, og i juni 2013 fant Xxxx ut at han neste sommer ønsket å selge aksjene sine og flytte til Spania for å leve en rolig pensjonisttilværelse der. Ås fikk tilbud om å kjøpe Holms aksjer – 51 % - men takket nei. Han ønsket heller å forsøke å få inn et annet parkeringsforetak på eiersiden, som etter å ha kjøpt Xxxxx aksjer, eventuelt også ville kjøpe hans egne aksjer når han selv valgte å trekke seg tilbake noen år frem i tiden. Xxxx sa seg enig i denne planen. Ås ønsket også at den nye eieren skulle inngå en arbeidsavtale med ham når Xxxxx aksjer ble solgt, slik at Ås kunne drive selskapet videre som daglig leder med den erfaring han hadde. Xxxx sa seg enig også i dette. Selskapsrettslig var det på det rene at Xxxx fritt kunne selge aksjene sine.
Etter disse avklaringene dem imellom satte Xxxx og Ås i gang aktiviteter for å finne en kjøper til Holm aksjer. Etter noen uker med sondereringer kom de i kontakt med en interessent, det mye større og svert veldrevne parkeringsselskapet Park-and-Og AS (Park-and-Go), som drev virksomhet over hele Norge. Etter noen innledende og uformelle samtaler utformet Xxxx i august 2013 et brev til Park-and-Og, som blant annet inneholdt følgende:
«Fra min side er det avgjørende at følgende punkter oppfylles fra kjøperens side:
- Salget skal være gjennomført før sommeren 2014.
- Det inngås avtale med Xxxxx Xx om stilling som daglig leder.
- Avtalen om aksjesalget er ikke bindende uten at Xxxxx Xx har gitt sitt samtykke når det gjelder vilkår som gjelder han.»
Noen dager senere fikk Xxxx et brev fra Park-and-Og, undertegnet av daglig leder Xxxx Xxxxxx, der det blant annet fremgikk at «park-and-Go godtar de betingelser som De har oppstilt». Brevet inneholdt også følgende formuleringer:
“Park-and-Go forutsetter at selger fremlegger de fem siste års regnskaper for godkjennelse, samt at det oppnås enighet om en konkurranseklausul for Xxxxx Xx med forbud mot at han tar engasjement i et annet selskap i parkeringsbransjen i en periode på tre ar etter avslutningen av hans arbeidsforhold i Oslo Parkering. Det er videre et vilkår at Oslo Parkering ikke skal ha noen fremtidige pensjonsforpliktelser for Ås”.
Samme dag som Xxxx mottok brevet fra Park-and-Go, ringte han Tastad og uttrykte at han for sin del aksepterte betingelsene fra Park-and-Go. De ble samtidig enige om en arbeidsmiddag som skulle avvikles på Grand Café dagen etter.
Under arbeidsmiddagen, hvor alle tre var til stede, la Holm frem årsregnskapene for Oslo Parkering fem år tilbake i tid. Xxxxxx studerte regnskapene og var fornøyd med disse. Xxxx ga uttrykk for at han ønsket å trekke seg tilbake sommeren 2014, og påpekte at han forutsatte at aksjesalget skulle gjennomføres 1. juni 2014.
Xxxxxx kom ikke med kommentarer til noe av det som ble sagt fra Xxxxx side. Han nikket imidlertid forsiktig og smilte vennlig hver gang Xxxx kom med synspunkter.
Etter at de tre hadde hygget seg over en god middag og diskutert både forhold rundt avtalen, markedsutsiktene for parkeringsbransjen og Xxxxx planer om et liv i Spania, tok Xxxxxx frem en kalkulator og utførte noen regneoperasjoner. Etter litt tid over kalkulatoren uttalte han: «Jeg har nå beregnet en mulig kjøpspris på grunnlag av regnskapstallene samt selskapets markedsandel. Den vil kunne ligge i området 6—7 millioner NOK.»
Ås lot falle en kommentar om at det nok var dette prisnivået man kunne forvente ut fra regnskapstall og markedsandel. Han fremholdt imidlertid at han ikke kunne godta vilkåret om konkurransebegrensning. Det siste fikk Xxxxxx til, med et smil, å si: «Da frafaller vi det.» Ås hevet glasset sitt, og med blikket rettet vekselvis mot Xxxx og Xxxxxx uttalte han: «Dette var jo et hyggelig møte. Vi skal nok få i stand en god handel.» Alle tre hevet sine glass og uttrykte: «Skål!»
Xxxxxx tok så tak i servietten sin, tok frem en penn og skrev:
Det er i dag inngått avtale om salg av Xxxx Xxxxx xxxxxx i selskapet Oslo Parkering til Park-and-Go. Prisen beregnes ut fra regnskapstall og markedsandel.»
Han skjøv så servietten over bordet mot Ås, som signerte og deretter skjøv den videre til Holm, som med et smil brettet den sammen og stakk den i lommen. De ble så enige om at de alle tre skulle møtes på Tastads kontor neste dag for å «formalisere avtaleforholdet», som Tastad utrykte det. De to andre smilte og nikket. Så tok de hverandre i hendene og gikk hver til sitt.
Da Xxxx kom hjem og fikk snakket om saken med sin kone, Xxxx, ble han i villrede. Xxxx sa at hun mange ganger hadde advart ham mot å trekke seg tilbake så tidlig. «Vi kan ikke bare bli sittende der nede i Spania og se på hverandre mens vi drikker vin», formante hun. Og hun fortsatte: «Jeg synes du skal si at du vil ha en avtale om halvtidsjobb i firmaet i noen år fremover, så kan vi flytte til Spania når den tid er moden. Inntil videre kan jo du og din gode venn Ås begge arbeide i firmaet. De nye eierne er sikkert interessert i ekspertisen din også for de er vel først og fremst ute etter en eierposisjon med mulighet for langsiktig inntjening.»
Xxxx tenkte også at han burde jekke opp prisen litt. Så da han dagen etter traff Ås og Tastad på Tastads kontor, opplyste han at han ikke var «enig i avtalen slik den forelå i skisseform». Han formidlet kravet om en avtalte om halvtidsjobb for seg selv, og at prisen på aksjene skulle være NOK 7,5 millioner mot kontant oppgjør.
Xxxxxx ble litt irritert da han hørte dette, og sa at han var «skuffet over denne helomvendingen» fra Holms side. «Kontant oppgjør er ikke noe problem, men prisen du nå krever ligger utenfor våre forutsetninger for kjøpet, og det vi har blitt enige om», fortsatte han. Xxxxxx ga deretter uttrykk for at han mente at avtale måtte anses kommet i stand. Han la frem et avtaledokument for undertegning som gjenga det som partene hadde diskutert tidligere, men Xxxx og Ås nektet å undertegne.
Ås ga støtte til sin venn Xxxx og påpekte at de ikke hadde diskutert kravet fra Park-and-Go om at han selv ikke skulle ha rett til noen pensjon fra selskapet etter sin fratreden. Han mente at han av denne grunn ikke var forpliktet til å skrive under «noe nytt og endelig avtaledokument», og at avtalen om aksjesalget ikke var bindende før han hadde gitt sitt samtykke. Xxxxxx svarte at «Park-and-Go ikke hadde noe problem med å gi etter på dette punktet». Ås ville ikke gi seg og fortsatte: «Vi har heller ikke diskutert de nærmere vilkårene for min ansettelse som daglig leder», noe som fikk Xxxxxx til å avgi følgende kommentar: «Å, det der skal vi nok bli enige om.»
Møtet ble avsluttet uten at partene kom til enighet om det var inngått bindende avtale. Dagen etter mottok Ås og Xxxx et brev fra Xxxxxxx advokat. Advokaten hevdet at partene hadde inngått en bindende avtale og krevde at Xxxx overførte sine aksjer innen 1. juni 2014 mot betaling på NOK 7 millioner. Advokaten bekreftet at Tastad var ville ansette Ås som daglig leder uten å stille betingelse om konkurranseklausul.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål som tvisten reiser.
Oppgave 10
Xxxxx Xxxxxxxx hadde vært på skitur i Jotunheimen i begynnelsen av mai. På grunn av dette hadde hun latt være å skifte vinterdekk på bilen. For å unngå problemer i eventuelle trafikkontroller fant hun det tryggest å få skiftet til sommerdekk så fort som mulig etter at hun var hjemme i Oslo. Allerede kvelden hun kom hjem, ringte hun derfor til bensinstasjonen i nærheten og spurte om de kunne skifte dekk på bilen hennes neste morgen.
Xxxxxxxxxxxx Xxxxxx Xxx svarte i telefonen at de kunne gjøre det, og det aksepterte Marte. De ble samtidig enige om at Marte skulle hente bilen etter dekkskiftet kl. 14.00 om ettermiddagen. Marte kjørte til bensinstasjonen kl. 07.00 neste morgen og satte bilen fra seg utenfor verkstedet. Der var det opphengt et skilt hvor det stod:
”I tillegg til avgift for servicearbeid må betales parkeringsgebyr på kr 30 pr. time. Biler parkeres på eget ansvar”.
Lie hadde satt opp dette skiltet fordi så mange bileiere brukte plassen på stasjonen som parkeringsplass for å unngå å betale parkeringsavgift på den kommunale parkeringsplassen like ved. Marte la ikke merke til skiltet. Hun hadde dårlig tid og hadde løpt på jobb med én gang etter at hun hadde levert nøklene på bensinstasjonen.
Da Marte hentet bilen, ble hun avkrevd 600 kroner, hvorav 180 kroner for parkeringen. Dette syntes hun var for drøyt. Hun ville ikke betale for parkeringen. Under enhver omstendighet mente hun at det ikke var riktig å betale for parkering for den tiden hjulene ble skiftet.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
Da Xxxxx skulle åpne bildøren, falt det en isklump fra taket som traff henne i hodet. Deretter landet den på panseret. Marte ble sykmeldt i to uker og krevet erstatning for utgifter til legebehandling og for reparasjon av panseret. Xxx nektet å betale under henvisning til ansvarsfraskrivelsen. Marte mente hun ikke kunne være bundet av ansvarsfraskrivelsen.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
Oppgave 11
Xxx Xx var på handletur i det lokale kjøpesenteret. Hun fant en rekke ting som hun ville ha med seg hjem. Hun kom over en bikini, som hun til sin store overraskelse så at var priset så lavt som til kr 99,-. Hun hadde hørt av en venninne at nettopp dette merket var ”in”. Hun la bikinien med en tilfreds mine ned i handlekurven. På vei mot kassen ble hun stoppet av sikkerhetsvakt Xxxx Xxxx, som oppdaget bikinien. Xxxx spurte hva hun skulle med den, og Xxx svarte at hun skulle kjøpe den, da den var ”et funn” til kr 99,-, noe hun understreket ved å vise frem den påklistrede klistrelappen. Xxxx repliserte med én gang at dette var en feil; at prisen egentlig var kr 999,-, men at man under prisingen hadde trykket en gang for lite på 9-tallet på automaten som stod for prisingen. Han mente derfor at kjøpesenteret ikke var bundet til å selge til kr 99,-. Ida svarte at de utstilte varene måtte oppfattes som et tilbud etter avtaleloven, og at hun ved å plassere varene i vognen hadde akseptert tilbudet. Det var derfor for sent å angre seg nå, hevdet hun.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
Oppgave 12
Jusstudent Xxxxx Xxxxxxxx har avtalt å se siste Xxxxx Xxxx-film på kino sammen med åtte venner kommende fredag. Marte logger seg på kinoens side for kjøp av kinobilletter over Internett, xxx.xxxxxxxxxxx.xx. På denne siden navigerer hun seg frem til Xxxxx Xxxx-filmen, og hun klikker på en lenke hvor det står ”kjøp” ved siden av filmtittelen. Da får hun opp et skjema på skjermen sin, hvor hun bes om å krysse av dato og klokkeslett hun vil se filmen, velge antall billetter og krysse av hvor i salen hun og vennene vil sitte. Marte må også fylle inn sitt kredittkortnummer. Etter å ha fylt inn alt dette, klikker Marte på en knapp for ”bekreft”. Da sender hennes datamaskin en melding om kjøpet til kinoselskapets datamaskin, og kjøpet blir registrert i kinoselskapets database. Kinoselskapets datamaskin sender deretter automatisk en epost til Marte med bekreftelse av kjøpet. Samme dag får Xxxxx vite at det er Hoppeslipp kommende fredag, og dit vil selvsagt alle vennene dra. Hun ringer til kinoselskapet og krever kjøpet kansellert. ”Jeg har rett til dette”, sier Marte, ”for mitt kjøp av kinobilletter har ikke kommet til kunnskap hos noen i kinoselskapet før jeg tilbakekaller det. Dessuten har jeg angrerett som forbruker.” Kinoselskapet er uenig i d dette.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
Oppgave 13
Den kjente TV-predikanten Xxxx Xxxxxxxxxx reiste høsten 2017 en tur til USA for å besøke slektninger. Da han kom hjem, hadde han med seg en mengde gode fotografier fra turen, og han fant på å gjøre seg en inntekt av å reise rundt i bygdene og vise frem fotografiene i lysbilder ledsaget av hans muntlige forklaringer. Dette viste seg å slå godt an. Han hadde leid Smalvik samfunnshus til lørdag 11. november 2017. Én uke i forveien sendte han inn en annonse om foredraget til ”Smalvik tidende”, som utkom hver onsdag og lørdag morgen. Han bad annonsen innrykket i avisens første nummer og regning tilsendt for dette. Da han lørdag til den fastsatte tid møtte opp i lokalet, var det imidlertid ikke kommet noen tilhørere. Han fikk fatt på et eksemplar av avisen for onsdag, og det viste seg da at annonsen inneholdt en feil. Der stod lørdag 18. istedenfor lørdag 11. november.
Skravlerud krevde erstatning av Smalvik tidende. Prinsipalt krevde han kr 10.000 som han regnet med ville dekke både hans utlegg og tapte fortjeneste. Subsidiært krevde han kr 5.100 til dekning av reise- og hotellutgifter og leien av lokalet, som han hadde måttet betale. Avisen nektet ethvert ansvar, men gjorde ingen innvending mot størrelsen av de beløp som Skravlerud krevde. Den innrømmet at dens setter og korrekturleser hadde gjort en feil, men hevdet å ha fraskrevet seg ansvar. Med jevne mellomrom stod det nemlig i dens spalter – slik som vanlig i aviser – en notis om at avisens ansvar for trykkfeil etc. innskrenket seg til annonsens kostende. Tilsvarende ansvarsfraskrivelse kunne finnes på avisens nettside. Xxxxxxxx hevdet den at Skravlerud ikke hadde reklamert. Hadde han skaffet seg onsdagsnummeret til kontroll, ville han fått inn en korrigert annonse på lørdag (foredragsdagen). Xxxx Xxxxxxxxxx hevdet at en slik ansvarsfraskrivelse ikke var gyldig, og at den iallfall ikke kunne gjøres gjeldende mot ham, idet han ikke hadde kjent til den. Om reklamasjonsspørsmålet fremholdt Xxxxxxxxxx at avisen ikke hadde sendt ham noe eksemplar av vedkommende nummer eller eksemplar av annonsen.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
Oppgave 14
Advokat Xxxxx Xxxxxxxx inngikk avtale om kjøp av en del programmer til advokatkontorets IT - system. Ifølge reklamen ga programmene «svar på alt mellom himmel og jord som advokater trengte å vite i sin hverdag". Programmene kom som en pakke med CD-plater. Xxxxxxx var pakket og forseglet med "krympeplast". Marte la merke til at for å åpne pakken, måtte hun bryte en rød forsegling, der det sto med store bokstaver: "By opening this package, you agree to and accept all terms presented for acceptance during installation". Marte behersket engelsk godt, men hun var så ivrig etter å komme i gang at hun ikke tenkte videre over dette.
Det viste seg at Marte ikke kunne bruke programmet fullt ut, da det ikke kunne håndtere regnskaper til mer enn 40 klienter. Xxxxx hadde på dette tidspunktet 68 klienter. Begrensningen på 40 klienter var nevnt i vilkårene som ble tilgjengelige når programvaren ble installert, og det ble nevnt at hun kunne få tilsendt et oppdatert regnskapsprogram for advokater som kunne håndtere 120 klienter – mot å betale det dobbelte av prisen for programmet han hadde kjøpt. Marte avslo dette og krevde tilsendt et nytt program som kunne håndtere hans klientmasse. Leverandøren gikk ikke med på dette.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
Et annet program som Marte trengte, kunne lastes direkte ned fra Internett fra hjemmesidene til selskapet Computing Norge AS, et datterselskap til det amerikanske Computing Inc. Da Xxxxx skulle gjøre dette, kom det opp et bilde på skjermen der det sto at hun måtte klikke "accept" for lisensvilkårene for programmet før det kunne lastes ned. Vilkårene kunne hun lese dersom hun "klikket" på en spesielt angitt markør som også var kommet fram på skjermen. Ettersom lisensavtalen var opplyst å være tolv sider lang og avfattet på engelsk, klikket Marte direkte på "accept"-markøren uten å lese vilkårene.
Programmet viste seg å være fullt av feil og medførte at Marte mistet verdifulle data om saker og klienter. Marte klaget Computing Norge inn for forliksrådet. Computing Norge hevdet imidlertid at saken måtte avvises fordi alle tvister vedrørende programvaren etter lisensavtalen skulle gå for domstolene i California.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
Oppgave 15
I den amerikanske saken Xxxxx v. Facebook, Inc. fra 2011 hadde noen brukere av facebook saksøkt selskapet på grunn av funksjonalitet i «Friend Finder»-tjenesten. Den gjør det mulig for facebook å søke gjennom e-postadresser en bruker har til sine kontakter og identifisere andre facebook-brukere som brukeren ikke har registrert som «venner». Systemet lager også e-poster til brukerens kontakter som ikke er medlem av facebook, og inviterer dem til å bli med. «Friend finder» sendte periodevis også ut meldinger til andre av brukerens venner og opplyste at brukeren hadde brukt «Friend Finder» til å finne personer han/hun kjente, og oppfordret brukerne til å «Give it a try». Disse meldingene inneholdt navn og profilbilde til brukeren som angivelig hadde brukt tjenesten. Saksøkerne hevdet at facebook hadde markedsført «Friend Finder» på denne måten uten deres samtykke, og i hvert fall for noen av dem, selv om de aldri hadde brukt tjenesten. Facebook påberopte seg følgende klausul i standardvilkårene som brukeren har tilgang til via sine profilsider:
«For content that is covered by intellectual property rights, like photos and videos (IP Content), you specifically give us the following permission, subject to your privacy and application settings: you grant us a non-exclusive, transferable, sub-licensable, royalty-free, worldwide licence to use any IP content that you post on or in connection with Facebook (IP License). …
Your name and profile picture do not have privacy settings. If you are uncomfortable with sharing your profile picture, you should delete it (or not add one)”
Facebook ble frifunnet i den amerikanske saken fordi saksøkerne ikke kunne godtgjøre noe økonomisk tap. Hadde brukerne ifølge denne klausulen vært bundet til å godta slik bruk som saksøkerne motsatte seg hvis spørsmålet om den var bindende vedtatt eller ikke skulle løses av norsk avtalerett?
Oppgave 16
Legemiddelfirmaet Sunnhet AS hadde lenge hatt planer om å bygge et nytt hovedkontor ved Skedsmokorset utenfor Oslo. I januar ble det derfor iverksatt byggestart på prosjektet. Tomten ble gravet opp og forberedt til bygging av grunnmur. I slutten av februar kontaktet Xxxxxxx AS byggelederfirmaet Xxxxxx Xxxx AS og ba dem inngi et tilbud på byggelederytelse i forbindelse med oppføringen av hovedkontoret. Tilbudsgrunnlag ble oversendt. Da arbeidet på tomta allerede var igangsatt, og den eksisterende leieavtalen til Xxxxxxx AS snart løp ut, var det viktig for Sunnhet AS å få byggelederfunksjonen på plass så hurtig som mulig.
Xxxxxx Xxxx AS tente på prosjektet og oversendte et tilbud 25. februar. Xxxxxx Xxxx AS tilbød å gjennomføre oppdraget for kr 6.750.000,-. Det ble i tillegg foreslått at kontraktsforholdet mellom partene skulle reguleres av NS 8403. Dette var den vanlige kontraktsstandarden for slike oppdrag.
Partene avholdt etter dette et møte den 1. mars, hvor tilbudet ble gjennomgått. Det var i første rekke prisen som ble diskutert. Anvendelsen av NS 8403 ble ikke berørt. Et revidert tilbud som oppsummerte de endringer og presiseringer som var avtalt i møtet, ble oversendt fra Xxxxxx Xxxx AS dagen etter – 2. mars. Partene var blitt enige om et vederlag stort kr 4.900.000,- for byggelederytelsen. For bistand nå i prosjekteringsfasen, før selve byggingen og byggeledelsen kunne starte, ble man enige om at Xxxxxx Xxxx AS ha godtgjørelse i henhold til gitte timesatser.
Siden Xxxxxxx AS hadde hendene fulle med å holde fremdrift i arbeidet som allerede var i gang på tomta, foreslo Xxxxxxx AS å utsette et ”kontraktsmøte”. Xxxxxxx AS sendte i stedet en skriftlig melding til Xxxxxx Xxxx AS den 7. mars, hvor det under overskriften ”Intensjonsavtale” het:
”For å unngå eventuelle misforståelser, bekreftes herved vår intensjon om å gjennomføre prosjektet for vårt nye hovedkontor ved Skedsmokorset sammen med Deres firma. Vi vil i nær fremtid komme tilbake for å avtale kontraktsmøte med Dem og ber om at arbeidene igangsettes som om avtale er inngått.”
Samme dag hadde Xxxxxxx AS revidert sitt offentlige dokument ”Deltakere i prosjektet” og Xxxxxx Xxxx AS ble omtalt som ”byggeleder”.
Xxxxxx Xxxx AS satte i gang med prosjekteringsarbeidet, men det var ennå ikke klart for å sette i gang byggelederarbeidet. 1. april tok Xxxxxxx AS kontakt med Xxxxxx Xxxx AS og fortalte at selskapets konsernledelse i Danmark hadde satt foten ned for prosjektet. Sunnhet AS skulle ikke lenger drive byggeprosjektet, men avhende hele prosjektet til en tredje part. Xxxxxxx AS ba imidlertid Xxxxxx Xxxx AS om å ”holde trykket oppe” frem til ”annen beskjed ble gitt fra Sunnhet AS”. Det ble videre opplyst at prosjektet ville bli forsøkt avhendet slik at Xxxxxx Xxxx AS kunne fortsette som byggeleder.
Det viste seg i ettertid at Sunnhet AS allerede da det ble tatt kontakt med Xxxxxx Xxxx AS første gang, var klar over at det var noe usikkert om Sunnhet AS ville fullføre prosjektet.
Xxxxxx Xxxx AS hevdet at det var inngått en bindende avtale om byggeledelse og at Sunnhet AS var erstatningspliktig siden oppdraget ble terminert. Xxxxxxx AS hevdet imidlertid at det bare var inngått bindende avtale om timebetaling for prosjekteringsytelser. Noen bindende avtale var ikke inngått for byggelederytelser. Erstatningskravet kunne derfor ikke føre frem.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
Avtaletolkning. Forholdet mellom spørsmålet om avtale er inngått, og avtaletolkningsspørsmålet
Oppgave 17
TV-produsenten Space i Oslo hadde utviklet en helt ny type TV, såkalt Multi Vision (MV). Space ville gjerne få innpass på markedet i Trondheim og innledet høsten 2017 forhandlinger med kjøpesenteret Maxi. Da man hos Maxi var usikre på hvor mange MVTV’er man ville klare å selge, ble følgende avtale inngått:
”Space påtar seg å levere til Maxi det antall MVTV’er kjøpesenteret trenger for året 2018. Levering hver måned etter nærmere avtale. Maxi betaler kr. 5.000 pr. TV etterskuddsvis annenhver måned, første gang 1. mars 2018.”
MVTV viste seg å bli relativt popluær i Trondheim, og i juni 2018 bestemte Xxxx seg for å drive engrossalg av TV’en til byer og tettsteder nord for Trondheim. En rekke avtaler ble inngått med TV-forretninger i Nord-Norge, og Maxi bestilte deretter fra Space 500 MVTV’er for levering juli måned. Xxxx hadde til da bestilt ca. 40 TV’er pr. måned.
Space hadde ikke kapasitet til å levere så mange MVTV’er og hevdet at selskapet ikke hadde plikt til å levere mer enn det Maxi kunne selge i detalj fra sitt eget kjøpesenter. Xxxx viste til kontraktens ordlyd og hevdet at Xxxxx var forpliktet til å levere de bestilte TV’ene.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
Oppgave 18
Studér dommen i Rt. 1995 s. 543 (Selsbakkhøgda borettslag).
Hva var tolkningsspørsmålet i saken?
Hvilken betydning ble tidligere kontraktspraksis partene imellom, etterfølgende forhold og avtalens form tillagt?
Hvorfor ble ikke avtalen utfylt med deklaratorisk rett?
Hvilke bindinger diskuterer retten om foreligger mellom partene?
Hva uttaler retten om betydning av intensjonsavtaler?
Gjelder dommen avtaleinngåelse, tolkning eller kanskje begge deler? Tips: Avtaleinngåelsessynspunktet: Det er klart nok inngått avtale for prøveblokken, men er det overhodet inngått avtale for de 18 øvrige?
I hvilken grad gir dommen retningslinjer for fremtidige avtalerettslige tvister?
Oppgave 19
Studer dommen inntatt i Rt. 1987 s. 1022 (Min Stil)
1) Redegjør for tolkningsspørsmålet i saken.
2) Xxxxxx tolkningsalternativer foreligger?
3) Hvilket tolkningsalternativ ble ansett som det relevante, og hvorfor (hva la retten vekt på ved tolkningen, og hva ble tillagt avgjørende vekt?)
4) I hvilken grad gir dommen retningslinjer for løsningen av fremtidige saker?
Oppgave 20
Rt. 1991 s. 220 (Sollia Borettslag) og Rt. 1994 s. 581 (Scanvest)
1) Hva var tolkningsspørsmålet i Rt. 1991 s. 220?
2) Hvilken bestemmelse i avtalen bygget Sollia Borettslag sine anførsler på? Støtter en isolert tolkning av denne bestemmelsen Sollias syn?
3) Hvilke andre tolkningsdata la Høyesterett vekt på?
4) Sammenlign dommen med Rt. 1994 s. 581 (Scanvest). Kan du peke på viktige forskjeller mellom de to avtalesituasjonene? Hvorfor kunne ikke Høyesterett la betraktninger om avtalens formål bli avgjørende i dommen fra 1994?
5) Hvilke retningslinjer gir dommene for løsningen av fremtidige saker?
Oppgave 21
HR-2016-1447-A (Norsk Gjennvinning)
Hva var tolkningsspørsmålet i denne saken?
Hva ble resultatet?
Hvilke tolkningsmomenter/tolkningsdata, som sjelden forekommer ved ”vanlig avtaletolkning”, legger Høyesterett vekt på i dommen? Hvilke tolkningsmomenter/tolkningsdata vil sjeldnere gi bidrag til tolkningen ved tolkning av standardvilkår enn ved ”vanlig” avtaletolkning? Hvilke tolkningsmomenter/tolkningsdata vil som regel ha betydning for begge typer tolkning?
Får noen tolkningsprinsipper eller tolkningsregler større betydning ved tolkning av standardvilkår enn ved ”vanlig” avtaletolkning?
Oppgave 22
Advokat Xxxxx Xxxxxxxx ble oppringt av en ukjent person som åpnet samtalen med å spørre om
hun drev med avtalerett. Da hun svarte ja, opplyste han at hun var invitert som deltaker i et
nasjonalt nettverk for avtalerettsjurister. Personen nevnte tre kjente kollegaer fra store
advokatfirmaer og fra universitetet som skulle lede nettverket, og som spesielt hadde framhevet
Marte som en ønsket deltaker. Marte ble glad og tenkte med seg at endelig hadde folk lagt merke til
at hun egentlig var nokså dyktig i avtalerett. Dette ville hun gjerne høre mer om, sa hun, og
personen i den andre enden fortalte at nettverket skulle møtes flere ganger i året for å drøfte
avtalerettslige spørsmål. Nettverket skulle være et samlingssted og et faglig ressurssenter. Det
endte med at Marte sa: «Dette er gode greier. Jeg er med!» Personen i telefonen takket og sa han
skulle sende et e-brev med flere opplysninger.
En times tid senere kom det et e-brev med noen vedlegg, og disse vedleggene viste igjen til en
nettside. Det viste seg at nettverket for avtalerett var ett av mange tilsvarende tiltak på flere
fagområder. Nettverkene ble organisert av et internasjonalt foretak som hadde inntektene sine fra
kursvirksomhet i tillegg til fra disse nettverkene, og som hadde samarbeidet med de tre nevnte
personene. På en av nettsidene fant Xxxxx de nærmere vilkårene for å være medlem: Det kostet
20 000 kroner per år, og medlemskapet gjaldt for tre år om gangen. Marte skjønte at hun her var
kunde mer enn ressursperson, og hun sendte straks et svar på e-brevet der hun sa fra om at dette
ikke var av interesse for henne.
Etter et par uker kom det faktura fra foretaket på 60 000 kroner, som var medlemspenger for tre
år. Marte lette gjennom vedleggene i det tidligere e-brevet, fant et telefonnummer der og ringte og
sa fra om at hun ikke hadde akseptert noe medlemskap. Svaret fra foretaket var at hun hadde
akseptert tilbudet i den første telefonsamtalen.
Xxxxx mente at en slik telefonsamtale ikke var tilstrekkelig til å binde henne. Hun hadde ikke visst
om at det kostet noe å være med, og dermed var et eventuelt tilbud om medlemskap for
ufullstendig til å være grunnlag for en avtale. Og det svaret hun gav, var for uformelt til å telle som
en aksept; det var bare en vanlig talemåte. I alle fall kunne hun ikke regne med at det skulle koste
så mye. Dessuten mente hun at det var helt uventet at et medlemskap skulle gjelde for hele tre år.
Om man kunne se svaret hennes som en aksept, så måtte det i alle tilfeller være avgjørende at hun
etter en time eller to hadde sendt et svar om at hun ikke ville være med, og dermed var eventuelt en
aksept av tilbudet om medlemskap kalt tilbake i tide, mente hun.
Foretaket mente at Marte måtte regne med at slikt kostet; de kunne ikke drive med
gratisvirksomhet. Når Xxxxx aksepterte uten å spørre mer, hadde hun dermed godtatt medlemskap
på de vilkårene foretaket opererte med. Foretaket mente det ikke var noe påfallende med vilkårene,
og at det ikke var annet enn hun måtte vente. Tilbakekallingen hun viste til, kom aldri fram til
foretaket. E-brevet var sendt automatisk, og nederst i brevet stod det at svar til avsenderadressen
ikke ville komme fram. Nå, så lang tid etter, var det i alle fall for sent å trekke seg.
Marte måtte gå med på at hun hadde oversett dette med svaradressen, og en automatisk
feilmelding hadde havnet i mappen for uønsket post, uten at hun hadde lagt merke til det.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
Kjøpsrett: Oversikt
Oppgave 23
Hvilke av avtalene i oppgave 1, 2, 3, 4, 7, 12, 14 og 16 gjelder ”kjøp” i kjøpslovens forstand? Gjelder noen av avtalene forbrukerkjøp?
Nærmere om selgerens og kjøperens plikter. Risikoens overgang
Oppgave 24
Kjøpmann Xxxx Xxxxxx og xxxxxxxxxx Xxxxxx avtalte at Bråten 1. september samme år skulle levere et parti poteter til kr 75 pr. sekk. Den 2. september ringer Tastad til Bråten og spør hvor det er blitt av potetene. Han får til svar at de står klar til av henting på Bråtens gård. Xxxxxx forlanger da at Bråten straks sender ham potetene til hans lager i Xxxxxx og bekoster frakten. Bråten avslår dette.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
Hvordan ville løsningen vært i et tilsvarende tilfelle der Tastad hadde vært en forbruker?
Oppgave 25
Advokat Xxxxx Xx, deleier i et firma som har filial både på Røa i Oslo og på Ski, var i mai 2018 i Sandvika for å handle. På vei ut av dagligvareforretningen ble han oppmerksom på at El-varehuset AS reklamerte med særdeles gunstige tilbud på TV-apparater og videomaskiner. For å avskjære enhver diskusjon med sin kone under det foranstående fotball-VM kjøpte Xxxxx like godt et TV-apparat til å ha på kontoret på Ski, og ett til å ha på kontoret i Oslo.
Selv om El-varehuset vanligvis ikke kjørte ut varer utenfor Bærum, ble det avtalt at de skulle ta kontakt med et budbilfirma som skulle besørge transporten. På veien ble budbilen påkjørt av en beruset bilist, og varene ble totalskadd.
El-varehuset mente at de ikke kunne ha noe ansvar for skadene, TV-apparatene måtte anses levert. Xxxxx hevdet på sin side at TV-apparatene ikke var levert.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
Oppgave 26
Xxxxxxxxx Xxxx som driver kaffeimport, kjøper en varebil fra Bilfabrikken AS. Bilen blir levert til Xxxx med én gang, men det blir ikke avtalt noe om når kjøpesummen skal betales.
1) Når må Xxxx betale?
2) Når måtte Xxxx betale i et tilsvarende tilfelle der Holm var en forbruker?
Oppgave 27
Xxx Xxxxx inngikk avtale med snekker Xxxxxx om kjøp av et eldre bord han skulle ha til sofagruppen på kontoret sitt. Bordet som var temmelig slitt og ustelt, skulle restaureres av snekkeren. Hun var meget godt kvalifisert for denne typen arbeid. I farten ble det verken gjort avtale om prisen for bordet eller for restaureringsarbeidet. Etter levering presenterte snekkeren en regning på 10.000 kroner, hvorav 5.600 utgjorde vederlag for syv arbeidstimer. Xxxxx gjorde nå gjeldende at han ikke var forpliktet til å betale mer enn 2.800 for dette arbeidet.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
Oppgave 28
Xxxxx avtaler med snekker Xxxxxx at denne skal tilvirke en bokhylle etter Xxxxxx spesifikasjoner. Også hyllen skal brukes på Hagens kontor. Xxxxx angir hyllens mål, men ber om å få komme tilbake til valg av treslag. På tross av flere purringer mottar Xxxxxx ingen nærmere spesifikasjon av ønsket treslag. Xxxxxx valgte da å bruke eik. Da Xxxxx fikk se den ferdige hyllen, ville han ikke betale for den, for han hadde ønsket en mørkere tresort. Xxxxxx mente at hun hadde oppfylt korrekt, og krevde betaling i samsvar med avtalen.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
Oppgave 29
1) Grosserer Xxxx Xxxxxx har bestilt 50 sekker poteter hos xxxxxxxxxx Xxxx Xxxxxx til levering 3. september 2018. Bråten skal besørge forsendelse av partiet.
Den 7. september ringer Xxxxxx Xxxxxx og spør hvor det blir av potetene. Xxxxxx svarer at de vil bli sendt så snart han har mottatt betaling, da han har hørt at det skal stå dårlig til med Tastads betalingsevne. Xxxxxx protesterer, men det ender med at han tilbyr å sende betaling for halve partiet hvis Bråten vil sende ham dette. Bråten avviser imidlertid også dette, og sier at han ikke vil sende noe av partiet før han har mottatt full betaling.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
b) Drøft og ta stilling til tvisten i et tilsvarende tilfelle der Tastad hadde vært forbruker.
2) Xxxxxx og Xxxxxx kom til enighet om betalingsspørsmålet etter at Xxxxxx hadde konferert med sin rettslærekyndige salgssjef. Potetene ble sendt m ed skipet M/S "Elida", som imidlertid forliste slik at potetlasten gikk tapt. Rederiet hadde fraskrevet seg alt ansvar i fraktbrevet, og forsendelsen var ikke forsikret. Xxxxxx mente at han ikke hadde plikt til å betale for potetene, men Xxxxxx var ikke enig i dette.
a) Xxxxx og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
b) Drøft og ta stilling til tvisten i et tilsvarende tilfelle der Tastad hadde vært forbruker.
Oppgave 30
Avgjør om kjøperen har plikt til å betale kjøpesummen i tilfellene nedenunder.
1) Gårdbruker Xxxxx xxxxxx en hest til Xxxx for avhenting i tiden 15. mai til 1. juli. Hesten skal brukes som ridehest for Xxxx’ barn. Mens Xxxxx bruker hesten i våronnarbeidet den 18. mai, brekker den ved et uhell foten og må avlives.
2) Marte selger 500 kg kaffe til Xxxxx for avhenting den 20. august mot kontant betaling. Xxxxx kommer den 20. august for å hente varene, men da han ikke har penger til betaling av hele partiet, nekter Xxxxx å veie opp og utlevere kaffen. Dagen etter springer et vannrør på lageret hos Marte og hele Martes beholdning av kaffe blir ødelagt.
3) Siri selger til 10 sekker hvetemel til Xxxx for avhenting 1. august. Siri setter av 10 sekker for Xxxx og merker disse med Karls navn. Den 6. august blir disse sekkene ødelagt ved brann.
Oppgave 31
Vold hadde kjøpt en varebil av bilforhandler Xxxx. Det skulle monteres noe ekstrautstyr på bilen, så den skulle først leveres en uke senere. Avtalen var at Vold to dager før levering skulle få prøvekjøre den for å kontrollere at alt var i orden. Selgeren var med under prøveturen. Volds 18 år gamle sønn Xxxx, som nettopp har fått sertifikat, får også prøve bilen. Xxxx xxxxxxxxxx, og bilen blir totalskadd.
Vold vil ikke betale for bilen, men Xxxx krever kjøpesummen fullt ut.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
.
Oppgave 32
Xxxxxxx kjøpte et parti varer av Xxxxx. Partiet ble levert vesentlig forsinket. Xxxxxxx tok likevel partiet inn på lageret sitt, men erklærte snart etter at hun ville heve kjøpet. Før selgeren avhentet varene, brant lageret ned. Xxxxx motsatte seg da hevingen.
1) Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
2) Drøft og ta stilling til tvisten i et tilsvarende tilfelle der Xxxxxxx hadde vært forbruker.
Oppgave 33
Xxxx Xx bestilte en mindre bilferge til levering 16. juli, og kjøpesummen ble i henhold til avtalen gjort opp suksessivt i takt med byggingen. Fergen skulle leveres ved Ås ́ forretningskontor i Lillevik, hvoretter Ås selv skulle besørge transporten til fergeleiet på Nordvestlandet.
Da verftseier Xxxx Xxxx ankom Xxxxxxxx med fergen i midten av juli, viste det seg at Ås og alle hennes ansatte hadde reist på sommerferie. Ved en rask undersøkelse viste det seg at det heller ikke var forsvarlig å etterlate fergen i Lillevik, ettersom stedet manglet en egnet havn. Xxxx så derfor ingen annen utvei enn å returnere til verftet.
På tilbakeveien ble fergen rent i senk av en miljøaktivist. Xxxx og hans mannskap berget livet, men fergen sank i dypet. Den ble aldri funnet igjen.
Vel tilbake fra ferie reklamerte Ås og krevde levert en ny ferge. Xxxx mente han ikke hadde noen forpliktelse til å levere noen ny ferge.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
Forsinkelse og forsinkelsesvirkninger
Oppgave 34
Xxxxxxx Xxxxx xxxx et lite gårdsbruk i Vestfold hvor han drev med korn og gris. I de senere år hadde kornavlingene vært så gode at Xxxxx mente han burde investere i en ekstra skurtresker. Strengt tatt var det ikke bruk for flere skurtreskere verken på gården eller i distriktet, men Xxxxx hadde i lengre tid ergret seg over at maskinparken hos naboen lå flere hakk over hans egen. Xxxxx inngikk derfor avtale med Maskinparken AS om kjøp av en avansert tysk skurtresker til levering 1. august 2018.
I midten av juli viste det seg at Maskinparken ville få leveringsproblemer. En lokal arbeidskonflikt med et følgende fall i produksjonen hos leverandøren i Tyskland hadde medført at det ikke var skurtreskere å oppdrive der. Treskeren kunne derimot bestilles fra Sverige, men da mot et pristillegg som ville spise opp hele Maskinparkens fortjenestemargin og påføre dem et betydelig tap. Xxxxxxxxxx Xx i Maskinparken besluttet derfor å meddele Xxxxx at avtalen ikke lot seg oppfylle.
Xxxxx fastholdt kjøpet og krevet oppfyllelse. Subsidiært krevet han erstatning. Maskinparken mente at Xxxxx ikke kunne kreve noe.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
Oppgave 35
a) Xxxxx Xx, som holder på å innrede lokale for å åpne restaurant, henvender seg til firmaet "Bobra" for å bestille kjøkkeninnredning. Hun velger et kjøkken som må bestilles fra Tyskland, og det er usikkert når det kan komme. Xxxxx mener det vil komme innen en rimelig tid. "Bobra" og Ås inngår derfor en avtale om at levering skal skje én måned senere, dog slik at Ås ikke skal kunne heve selv om kjøkkenet blir forsinket. Etter fire måneder er kjøkkenet ennå ikke kommet. Marte er nå lei av å vente på kjøkkenet, og hun hever kjøpet. "Bobra" viser til avtalen og hevder at Ås ikke kan heve. Xxxxx mener at hun ikke er bundet av avtalen
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.Xxxxx og ta stilling til tvisten i et tilsvarende tilfelle der det i avtalen ikke var fastsatt noen eksakt leveringstid, men bare avtalt at levering skulle skje når kjøkkenet kom fra Tyskland.
Drøft og ta stilling til tvisten i et tilsvarende tilfelle der Ås hadde handlet som forbruker.
Oppgave 36
Xxxxx Xx drev en mindre fabrikk for skipsutstyr i Oslo. I mars 2018 solgte han en elektrisk styremaskin til et skipsverft i Uddevalla, som skulle brukes til en båt som var under bygging. Prisen var kr 250.000. I avtalen var det uttrykkelig sagt at Ås påtok seg erstatningsansvar for levering innen 1. juli 2018, og at han var klar over at en forsinkelse kunne påføre verftet et betydelig tap ved at båten ikke ble levert i tide.
Ås trengte 30 releer i spesialutførelse for maskinen. Han henvendte seg straks til Xxxx Xxxx i Trondheim som var eneleverandør av slike releer og forklarte over telefonen hva han skulle bruke releene til og hvorfor det var så viktig å få dem i tide. De ble enige om prisen, som ble satt til kr 50.000, og at releene skulle leveres "fritt" i Oslo senest 1. juni.
Xxxx leverte personlig kassen med releene inn på jernbanestasjonen i Trondheim den 28. mai og fylte ut en vanlig blankett for ekspressgods. Den 2. juni ringte Ås til Xxxx og sa at releene ikke var kommet frem, og forbeholdt seg ethvert krav hvis han skulle komme i vanskeligheter overfor verftet.
Releene ble etterlyst på jernbanen, men kom først til rette 14 dager senere. Det viste seg at ekspeditøren hadde glemt å få kassen med nattoget, og at han i stedet hadde sendt den blant vanlig fraktgods med et tog som gikk noen timer senere, og som skulle være i Oslo om ettermiddagen den 29. mai. Ved ankomsten til Oslo var imidlertid kassen, som bare veide 20 kg, forsvunnet inn blant større kolli i vognen. Når den ikke ble funnet før, var det fordi man lette etter den blant ekspressgods.
Forsinkelsen førte til at Ås gikk glipp av leveransen til Uddevalla og ble ansvarlig for verftets tap ved at båten ikke ble ferdig i tide. Hans samlede tap ble på kr 500.000, og dette tapet krevde han erstattet av Xxxx. Ås mente at Xxxx måtte svare for feilen hos NSB. Han nektet også å betale noe for releene. Xxxx på sin side krevde releene betalt og bestred at det var grunnlag for ansvar. Under enhver omstendighet kunne ansvaret ikke omfatte Ås’ tapte fortjeneste og det beløp Ås måtte betale i erstatning til verftet i Uddevalla.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
Oppgave 37
Xxxxxxxxx Xxxxxx hadde inngått avtale med Tastad om salg av en varebil som skulle brukes i Tastads virksomhet. Levering skulle skje 1. februar det påfølgende år. På grunn av en brann kom Xxxxxx i akutt pengeknipe og klarte ikke å betale skyldig restskatt. Skattemyndighetene tok utlegg i bilen, og den 20. januar ble den solgt på tvangsauksjon. Da Xxxxxx ble klar over at han ikke fikk noen bil, hevet han og krevet erstatning. Bråten godtok at Tastad kunne heve, men mente at han ikke var erstatningsansvarlig.
1) Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
2) Drøft og ta stilling til tvisten i et tilsvarende tilfelle der Bråten på avtaletidspunktet visste at bilen skulle selges på tvangsauksjon.
Mangelsbedømmelsen
Oppgave 38
Xxxxx Xx dro til bilforhandler Xxxx Xxxxxx for å kjøpe seg en bruktbil. Han så på tre biler av ulike merker. Ås var opptatt av sikkerhet, og da han besiktiget de to første bilene spurte han om de hadde airbag på passasjersiden, noe de begge hadde. Den tredje bilen Xxxxx så på var noe nyere, og Xxxxx tenkte ikke på å spørre om også den bilen hadde airbag på passasjersiden. Selgeren nevnte heller ikke noe om dette. Xxxxx endte opp med å kjøpe den tredje bilen. I salgskontrakten sto det at bilen ble solgt i den stand den var ved besiktigelsen, og at kjøper hadde undersøkt bilen før avtaleinngåelse. Først tre måneder etter kjøpet oppdaget Xxxxx at bilen ikke hadde airbag på passasjersiden, og han gjorde gjeldende at det forelå en mangel. Selgeren mente at det ikke forelå en mangel. Hun hadde ikke gitt noen uriktig opplysning. Den aktuelle bilen hadde ikke airbag på denne årsmodellen, og Xxxxxx tenkte ikke på å nevne dette ved besiktigelsen. Uansett mente Xxxxxx at Ås hadde reklamert for sent.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
Oppgave 39
Xxxxx Xx hadde arvet en seks år gammel bil etter sin avdøde mor som han ønsket å selge. Han satte inn en annonse på xxxx.xx der det blant annet fremgikk at bilen var i god stand. Xxxxx Xxxxxxxx ønsket å kjøpe bilen, og hun fikk prøvekjøre den i en halvtimes tid. Xxxxx opplyste at bilen var arvet, og at han ikke hadde nærmere kjennskap til den. To dager etter overtakelsen oppdaget Marte at CD-spilleren i bilen ikke virket, og hun krevde kostnadene til en ny spiller erstattet. Xxxxx xxxxxxx kravet og gjorde gjeldende at han ikke visste om dette.
En uke senere gikk motoren tom for olje. Det viste seg at varsellampen for lavt oljenivå ikke virket. Marte hadde ikke sjekket oljenivået manuelt, og motoren ble totalskadd. Hun gjorde gjeldende at Xxxxx hadde ansvaret for dette, idet bilen var blitt solgt med uforsvarlig lavt oljenivå. Xxxxx bestred at det forelå en mangel.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
Oppgave 40
Xxxxx Xxxxxxxx hadde en eldre kontorstol stående ved en pult i sin stue. Det var tale om en enkel og relativt billig kontorstol, som var kjøpt i en vanlig møbelforretning. Den 23. januar 2018 sviktet heve/senke-mekanismen på stolen av ukjent grunn. Stolen hadde bare vært i vanlig bruk. Marte husket ikke når stolen var kjøpt, men etter mye leting fant hun kvitteringen som viste at den var kjøpt 10. februar 2013. Xxxxx reklamerte overfor butikken 25. januar 2018. Butikken bestred at det forelå en mangel, og mente uansett at Marte hadde reklamert for sent.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
Oppgave 41
Xxxxx Xx hadde pådratt seg en nakkeslengskade etter en bilulykke og ønsket å kjøpe en ekstra myk madrass til sin seng. Han gikk inn på internettsiden til en produsent av madrasser. En av madrassene ble der særlig anbefalt til personer med nakkeslengskade, og Xxxxx kjøpte en slik madrass i nærmeste møbelforretning. Da Xxxxx nevnte for sin lege at han hadde kjøpt en slik madrass, fikk han beskjed om at nyere forskning hadde vist at denne madrassen tvert imot kunne være uheldig for personer med nakkeslengskade. Xxxxx reklamerte da overfor butikken og krevde å få en annen madrass i stedet. Butikken bestred at det forelå en mangel. De var kjent med de nye forskningsresultatene, men Xxxxx hadde ikke nevnt noe om at han hadde en nakkeslengskade.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
Oppgave 42
Xxxxx Xx kjøpte en rekke varer i den lokale dagligvareforretningen. I kassen ba han om to poser. Da han fylte posene, forstod han at han nok hadde trengt en pose til, men det stod en ny kunde i kassen og han greide akkurat å få alle varene ned i posene. På vei til bilen revnet en av posene. Ett syltetøyglass og tolv egg knuste, og i tillegg gikk en melkekartong lekk slik at brødet ble bløtt. Xxxxx xxxxxx å få nye varer, og gjorde gjeldende at skadene skyldtes at posen var mangelfull. Butikken bestred dette og gjorde gjeldende at skaden oppstod etter risikoens overgang, og at det uansett var Xxxxx som hadde fylt uforsvarlig mye i posen.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
Oppgave 43
Xxxxx Xxxx var gårdbruker på Nes. For å spe på inntekten drev hun ved siden av et middels stort grustak, og hun hadde lenge vært på utkikk etter en større traktor som kunne erstatte den gamle etter hennes oldefar. Hun var lei traktorens dårlige løfteevne og ville nå finne en traktor som kunne brukes både på gården og i grustaket. Traktoren måtte derfor være i stand til å løfte den tunge sanden fra grustaket og opp på lastebiler.
Turid tok kontakt med Xxxx Xxxx som drev en mindre bedrift innen salg av landbruksutstyr. Turid gjorde rede for sine behov og nevnte kort at den gamle traktoren var blitt for liten. Xxxx viste frem en brosjyre med alle tekniske data om en traktor av typen Hym as 100.000 XTi, som han mente kunne passe. Brosjyren anga traktorens maksimale løftekraft, samt volum på en snøskuffe som etter ønske kunne følge med.
Turid sa at hun fikk tenke på saken, og tok xxxxxxxxx med hjem. Men allerede neste dag meddelte hun Xxxx at hun gjerne ville kjøpe traktoren i brosjyren. Partene inngikk 2. mai 2018 avtale om kjøp av en "Hym as 100.000 XTi med tilhørende snøskuffe og varmeapparat." Traktoren ble levert påfølgende dag på Turids gård.
Det viste seg raskt at traktoren ikke hadde løfteevne til å ta de tunge løftene i grustaket. Den manglende kapasiteten skyldtes at skuffen, når den satt på denne traktormodellen, var beregnet på snø og ikke grus. Dersom man skulle løfte grus, måtte man enten bruke en traktor med kraftigere løftemekanisme eller en mindre skuffe. Ved nærmere ettersyn viste det seg også at de tekniske spesifikasjonene i brosjyren ikke var riktige. Løfteevnen var blant annet angitt for en kraftigere løftemekanisme enn den som var montert på den avbildede traktoren.
Xxxxx tok den 4. mai s.å. kontakt med Xxxx og hevdet at hun etter avtalen hadde krav på en traktor som klarte å løfte grus, og at traktoren derfor hadde en mangel. Xxxx svarte med å henvise til avtalen hvor det stod at Xxxxx skulle ha en "snøskuffe" og ikke en grusskuffe, og at det derfor ikke forelå noen kjøpsrettslig mangel.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
Oppgave 44
Xxxxx skulle starte et lite bilverksted og måtte i den anledning blant annet kjøpe et sveiseapparat. Xxxx var grossist og var raskt på pletten med å tilby ham et "røverkjøp" som han selv kalte det. Xxxxx skulle få et etiopisk sveiseapparat av typen ASAB 13 for kr 3.000. Xxxxx fikk prøve apparatet og ble også forelagt en brosjyre. Han bestemte seg raskt for at denne modellen sikkert var god som noen, og inngikk avtale om kjøp den 12. april 2018.
To dager før levering, som var satt til den 20. april s.å. kom Xxxxx over en artikkel i fagbladet "Mekaniker ́n" hvor det ble opplyst at det var vedtatt nye sikkerhetsforskrifter for sveiseapparater allerede for et par måneder siden. Xxxxxx apparat tilfredsstilte ikke disse forskriftene. Han tok deretter kontakt med Xxxx, som i likhet med den overveiende del av bransjen ikke kjente til forskriftene.
Xxxxx hevdet at sveisapparatet var mangelfullt, noe Xxxx xxxxxxx.
1) Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
2) Drøft og ta stilling til tvisten i et tilsvarende tilfelle der Xxxxx xxxxxxx som forbruker.
Mangelsvirkninger
Oppgave 45
Xxxxx Xxxxxxxx drev et lite hotell langt til fjells. Fra utstyrsleverandøren ZZM bestilte hun 30 langrennski til utleie til hotellets gjester. Siden toppturer var blitt så populært, spurte hun ZZM om de også kunne skaffe randonnéeski. Da ZZM bekreftet dette, bestilte hun også 15 par randonnéeski i ulike lengder.
Det viste seg å være en god del problemer med 7 av randonnéeparene, tilfeldighetene ville at det gjaldt alle som var lenger enn 1.70. Bindingene løste ut under normal kjøring tilsynelatende uten grunn. Flere gjester klaget høylytt over ødelagt skiopplevelse i puddersnøen. Reparasjonsforsøk var mislykkede. Marte mente at det nå var umulig for henne å ha et fullverdig utleietilbud, og hevet handelen for samtlige randonnée- og langrennski. Subsidiært hevdet hun at hun i hvert fall måtte kunne heve kjøpet av samtlige randonnéeski. ZZM godtok at Marte kunne heve for de 7 skiparene hvor det var problemer med bindingene, men ikke for de resterende randonnéeskiene eller langrennsskiene.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
Oppgave 46
Xxxxx Xx, som i den senere tiden hadde vært plaget med tørre øyne, gikk en dag inn på et apotek for å kjøpe øyedråper. Han forklarte problemet for apotekteknikeren som tok ham med bort til selvbetjeningshyllen. Hun ga der uttrykk for at de fleste valgte å kjøpe engangspipetter, og han kjøpte en eske med 20 engangspipetter til 200 kroner. Han syntes imidlertid at prisen var høy, og etter at han hadde betalt gikk han tilbake til hyllen. Der fant en flaske med tilsvarende øyedråper som inneholdt 200 doser og kostet 100 kroner. Han spurte da hvorfor han ikke var blitt informert om denne muligheten, og fikk til svar at de fleste foretrakk engangspipetter fordi de hadde lengre holdbarhet og at Xxxxx selv burde ha gjort seg kjent med utvalget før han kjøpte. Xxxxx ga da uttrykk for at han ville ha valgt å kjøpe flasken om han hadde visst om den, og at det var en mangel ved kjøpet at han ikke hadde blitt informert om denne muligheten. Apotekteknikeren mente at det ikke forelå noen mangel.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
Oppgave 47
Xxxxx Xx pleide å handle i en dagligvareforretning som ga garanti på frukt og grønnsaker. Garantien innebar at kundene fikk pengene tilbake dersom de var misfornøyde med varen de hadde kjøpt, uten krav om noen nærmere begrunnelse. I forbindelse med sin sønns konfirmasjon bestilte Xxxxx 4 kg mango. Butikken hadde normalt ikke mango, så den foretok en egen bestilling hos sin vanlige fruktleverandør. Det viste seg imidlertid at flere i familien var allergiske for mango, og Xxxxx avbestilte kjøpet dagen før konfirmasjonen. Butikken bestred ikke at Xxxxx hadde adgang til å avbestille, men krevde erstatning for det tap den fikk som følge av avbestillingen. Xxxxx mente at det ikke kunne være grunnlag for erstatning når han uansett kunne kreve å få returnere frukten i henhold til garantien. Videre gjorde Xxxxx gjeldende at butikken uansett ville få solgt mangoen til samme pris. Butikksjefen bestred ikke at de ville klare å selge mangoen, men mente at den samlede omsetningen av frukt uansett ville bli tilsvarende redusert.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
Oppgave 48
I juli 2017 holdt AS Herreekvipering billigsalg på dresser. "Førsteklasses dresser til 75 % av verdien" het det i annonsen. Stud. jur. Xxxxx Xx, som nettopp hadde fått vite at han hadde fått en seks ukers traineejobb i advokatfirmaet Lex Superior, gikk innom forretningen 23. juli og prøvde en dress til bruk i jobben til kr 7.500. Tidligere pris var oppgitt til kr 10.000. Xxxxx gjorde spesielt oppmerksom på at han ikke hadde forstand på dresser, og at han derfor stolte på ekspeditørens ord om dressens kvalitet. Ekspeditøren forsikret ham om at dressens egentlige verdi var kr 10.000, og at han nå kunne gjøre et meget godt kjøp. Grunnen til prisreduksjonen var at firmaet behøvde lagerplass til nye modeller som var bestilt.
Etter en stunds betenkning lot Xxxxx seg friste til å kjøpe dressen. Kjøpesummen ble betalt kontant. Da han kom hjem, plasserte han dressen innerst i skapet. Allerede første dagen på jobb i desember ble han av en kollega gjort oppmerksom på at det var en feil ved dressen. Stoffet på undersiden av ermene var lysere enn resten.
Xxxxx ble forarget og gikk dagen etter til en venn i konfeksjonsbransjen som bekreftet at dressen ikke var førsteklasses, og at dens verdi i høyden kunne være kr 7.500. Xxxxx skrev da straks til AS Herreekvipering og krevde prisavslag på grunn av mangelen. To dager senere fikk han svar fra firmaets disponent. Han erkjente at dressen neppe var mer verdt enn kr 7.500. Men siden Xxxxx ikke hadde betalt mer enn dressens egentlige verdi, hadde han ikke krav på prisavslag. Uansett måtte han kreve retting først.
Forøvrig protesterte firmaet mot reklamasjonen som for sent fremsatt, og fastholdt at Xxxxx ikke kunne gjøre misligholdsbeføyelser gjeldende. I denne anledning hevdet firmaet at det var tale om feil som var helt synlige, og Xxxxx kunne ikke forlange at han skulle dra fordel av sin egen mangel på varekunnskap.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
Oppgave 49
En varebil ble solgt på tilbud for kr 55.000 til tross for at listeprisen var kr 60.000. Etter leveringen viste det seg at den led av en mindre mangel, som ifølge sakkyndige satte ned verdien til kr 57.000. Kjøperen krevde prisavslag og erstatning, noe selgeren bestred at det forelå grunnlag for. De var også uenige om størrelsen på et eventuelt prisavslag og en eventuell erstatning.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
Oppgave 50
Xxxx Xx kjøpte høsten 2010 en bil av firma Xxx Xxxx AS. Kontrakten ble skrevet den 15. september, men bilen ble ikke levert før den 15. oktober, da Xxxx kom hjem fra tre ukers ferie i syden. Bilen var en demonstrasjonsbil som ved salget var gått 10.000 km, men selgeren opplyste at Kari ville få samme rettigheter som om bilen var ny.
Det viste seg kort tid etter leveringen at bilen hadde mangler som ledet til mange og lange verkstedopphold. Xxx Xxxx AS reparerte imidlertid manglene etter hvert, selv om det tok tid. Det eneste han ikke klarte å få has på, var en lekkasje ved høyre bakdør, som førte til at baksetet på den siden ble fuktig når det regnet.
Bortsett fra lekkasjen var bilen tilsynelatende i orden høsten 2015. Xxxx var imidlertid redd for at en bil som hadde voldt henne så mange problemer hittil, ville fortsette med å gjøre det. Hun krevde derfor å heve kjøpet, idet hun mente at denne risikoen og lekkasjen hver for seg var tilstrekkelig til at kjøpet kunne heves, og i alle fall måtte hun kunne heve hvis disse to momenter ble sett i sammenheng.
Xxx Xxxx mente at Xxxx ikke hadde rett til å heve kjøpet. Den lille lekkasjen var ikke mer enn man måtte regne med når man kjøpte en demonstrasjonsbil, og de feil som for øvrig var oppstått, var nå reparert.
I alle fall var hevingskravet han mottok den 10. oktober 2015 for sent frem satt. Xxxxx hadde vært klar til levering hos ham den 25. september 2010, og dette måtte være utgangspunktet for den absolutte reklamasjonsfrist.
Den 1. november 2015 xxxxx Xxxxx garasje med bilen inni opp. Xxxx mente at dette var henne uvedkommende, da hun allerede hadde hevet kjøpet. Verken Xxx Xxxx AS eller Xxxx hadde noen forsikring som kunne dekke skaden på bilen.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
Oppgave 51
Lillevik Cellulosefabrikk hadde hatt stadig større problemer med å skaffe råstoff til sin produksjon. De bestemte seg derfor for å inngå avtaler om levering av tømmer med flere av distriktets skogbrukere. Lillevik Cellulose inngikk blant annet en avtale med skogbruker Xxxx Xxxx om at hun i hvert av de tre kommende år skulle levere hele sin produksjon på 1000 kubikkmeter tømmer til dem. I det første året av avtaleperioden var vinteren usedvanlig lang og hard, og arbeidet i skogen stoppet i perioder helt opp som følge av de vanskelige forholdene. Dette førte til at Xxxx Xxxx ikke maktet å levere mer enn ca. 700 kubikkmeter. Manglende råstofftilgang fra Xxxx Xxxx og andre leverandører medførte dels at fabrikken måtte redusere produksjonen, dels at de måtte kjøpe tømmer fra andre til en langt høyere pris enn den som var avtalt med Xxxx Xxxx.
Fabrikken krevde erstatning for det tap de led som følge av at Xxxx Xxxx ikke hadde levert det avtalte kvantum. Xxxx Xxxx bestred dette kravet. Hun kunne ikke lastes for den harde vinteren, og hun hadde dessuten holdt fabrikken løpende orientert om problemene i skogsdriften. I hvert fall kunne ikke et eventuelt ansvar omfatte fabrikkens tap på grunn av redusert produksjon, mente hun.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
Oppgave 52
Xxxxx Xx xxxx en fabrikk hvor han fremstilte stålbjelker. Ved avtale av 12. november 2017 solgte han en del bjelker av standard type til Xxxxx Xxx, som skulle anvende dem til et nytt kontor- og lagerbygg. Bjelkene kom i tilsynelatende god stand og ble montert på plass. Den følgende vinter kom det usedvanlig mye snø. Taket tålte ikke presset slik at det falt ned. Ved den tekniske undersøkelsen som ble foretatt, viste det seg at et par av bjelkene hadde støpefeil der bruddet hadde skjedd. Ved sammenstyrtningen av taket ble dette for det vesentlige ødelagt, slik at hele taket måtte bygges om.
Det ble dessuten voldt skade på varer som Moe hadde lagret i loftsetasjen, slik at hun ble hindret fra i rett tid å oppfylle en leveransekontrakt som gjaldt levering av appelsiner. Denne kunden hevet kjøpet på grunn av forsinkelse og krevet erstatning fra Moe. Xxx innrømmet at kunden hadde krav på erstatning, og de ble enige om et beløp som Moe betalte.
Xxx krevet på sin side erstatning hos Ås for skaden på bjelkene og taket, for skaden på varene og for tapet ved at den nevnte kontrakten var blitt hevet, herunder det erstatningsbeløp som Xxx hadde betalt. Hun innrømmet at det ikke var noe å legge Ås eller hans bedrift til last, men da det ikke var tatt forbehold, måtte Ås etter hennes mening likevel være ansvarlig.
Ås avviste ethvert krav. Feilen skyldtes et utilregnelig uhell av den art som kan inntreffe i enhver fabrikk, og han hadde ikke gitt noen garanti. Subsidiært mente han at han bare pliktet å erstatte verdien av selve bjelkene, ikke skaden på taket forøvrig, og heller ikke de beskadigete varer eller tapet ved at Moes salg til kunden gikk over styr. I hvert fall kunne han ikke plikte å erstatte det beløp Xxx hadde betalt til sin kunde.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål denne tvisten reiser.
Oppgave 53
Støtfangerfabrikken Smell AS hadde kjøpt en maskin til et nytt produksjonsanlegg av Xxxx Xxxxxx AS til 2.000.000 kroner. Xxxxxx hadde avgitt en ”fem års garanti” hvor det het: ”Vi forplikter oss til å foreta nødvendig reparasjon av alle feil som oppstår i garantitiden.” Ved avtaleinngåelsen produserte Xxxxx AS 200 støtfangere om dagen.
Fire og et halvt år etter levering brøt Xxxxxxx maskin sammen. Produksjonen var da økt til 400 støtfangere om dagen, og maskinen hadde ikke tålt belastningen. Det ble klart at den ikke kunne repareres, men måtte byttes helt ut. Xxxxx AS krevde ny maskin. Xxxxxx svarte at Smell måtte betale full pris for en slik, 2.500.000 kroner.
Smell AS krevde også erstatning for produksjonstapet i tiden man stod uten produksjonsanlegg. Også dette kravet ble avvist av Xxxxxx.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
Oppgave 54
Møbelsnekker Xxxx Xxxx hadde fått Xxxx Xxxxxx til å lage noen møbelskinn for seg høsten 2017. Xxxx hadde ønsket å være den første til å produsere "miljøvennlige" skinnmøbler, da han mente å kunne utnytte en økende miljøbevissthet i markedsføringsøyemed. Han hadde derfor spurt Tastad om ikke hudene kunne farges og produseres med mer miljøvennlige produkter. Xxxxxx pekte på at dette ikke hadde vært gjort før, og at man derfor manglet erfaring, men mente likevel at det nok ville la seg gjøre. Xxxx ba Xxxxxx lage noen prøver så raskt som mulig. Etter et par uker kom Xxxxxx med prøvene. Han fremhevet særlig de klare, rene fargene og hudens smidighet og mykhet. Xxxx var meget fornøyd med prøvene og bestilte derfor et mindre parti for å teste markedets reaksjon.
Våren 2018 hadde Xxxx en del sofaer klare, og han solgte ca. 50 stykker i løpet av et halvt år. Da begynte det å komme klager på at skinnet raskt begynte å sprekke hvis sofaen ble plassert i rom med mye sollys. Xxxx benektet først at noe var galt med sofaene, men da det ble en del skriverier i lokalavisen, fant han det best å betale kundene erstatning for omtrekking, til sammen 1.000.000 kroner. Dette beløpet krevde han erstattet av Xxxxxx, i tillegg til tapt goodwill, også 1.000.000 kroner.
Xxxxxx bestred ikke at Xxxx hadde hatt slike tap, men mente at det ikke kunne være hans ansvar. Han hevdet at det var snakk om en egenskap som Xxxx måtte være den nærmeste til å bære risikoen for, og under enhver omstendighet måtte dette gjelde når Xxxx hadde godtatt hudprøvene. Når det gjaldt goodwilltapet, hevdet han dessuten at det kunne vært unngått hvis Xxxx hadde håndtert reklamasjonen fra kundene på en smidigere måte. Han kunne for øvrig heller ikke se at et slikt tap kunne være hans ansvar.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
Virkninger av brudd på kjøperens betalings- og medvirkningsplikt
Oppgave 55
Xxxxx Xxxxxxxx skal levere noen maskiner til en fabrikk i Arendal, "Arendal FinMek". Maskinene skal leveres i februar. Da ventes også de nye lokalene til fabrikken å stå ferdig. Kjøpesummen skal betales et halvt år senere. I slutten av januar meddeler XxxXxx at fabrikklokalene ikke vil bli ferdig før i april. De vil derfor ikke som avtalt komme og hente maskinene i februar.
Marte er usikker på om hun skal heve kjøpet, eller om hun har andre muligheter.
Gi Marte råd om hvilke muligheter hun har i den oppståtte situasjonen.
Oppgave 56
Ås & Søn AS bestilte i februar 2018 en lystyacht av Lillevik Verftsindustrier AS, som var en av verdens ledende produsenter av slike fartøyer. Ås & Søn AS ville hovedsakelig benytte yachten til utleie.
Yachten skulle bygges over en periode på halvannet år, og kontraktssummen var på drøye femti millioner kroner. Av denne summen gjaldt den vesentlige del de materialer og kostbare enkeltkomponenter som skulle brukes under byggingen.
Under byggearbeidet viste det seg at Ås og hans sønner ikke kunne enes om båtens utførelse i detaljene, og det ble følgelig umulig å gi verftet de spesifikasjoner det skulle ha etter kontrakten. Xxxxxxxx verftsindustrier besluttet derfor etter beste skjønn å legge seg på moderate kostnadsmessige løsninger på de aktuelle punktene.
Som følge av de økonomiske nedgangstider besluttet Xxxxx Xx d.e. sommeren 2018 at konsernet ikke hadde finansielle muskler til et slikt kostbart representasjonsprosjekt. Yachten ble deretter avbestilt.
Lillevik Verftsindustrier bestred at kjøpet kunne avbestilles. Verftet hadde på det aktuelle tidspunkt bare to andre yachter i bestilling, og de var allerede i store problemer mht. sysselsettingen.
Xxxxx Xx d.e. hevdet nå at han hadde hevingsrett, ettersom byggingen allerede var et par måneder forsinket, og at det derfor ikke kunne forventes å få ferdig skipet i tide. Sammenholdt med den etter hans mening egenmektige opptredenen i forbindelse med de "forsinkede" spesifikasjonene var dette etter hans mening et klart og vesentlig kontraktsbrudd.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
Oppgave 57
Handelsgartner Xxxxx Xx x Xxxxxxxx mottok høsten 2017 en del brosjyrer og annet informasjonsmateriale fra blomsterhandler Xxxx Xxxx i Oslo. Blant materialet var en fransk brosjyre for en ny, dyprød rosesort, "Caroline", som var utviklet i Frankrike. Ås ville gjerne kunne tilby den nye sorten, og bestilte 300 planter fra Holm. Plantene ble levert i april 2018, så snart Xxxx hadde mottatt dem fra den franske produsenten, og Ås betalte kontant ved levering med til sammen kr 12.000. Ås anbefalte den nye rosesort en energisk til sine kunder. Halve partiet – 150 planter – ble solgt ut i løpet av våren for kr 75 pr. plante.
Allerede i juni 2018 begynte Ås å få klager på rosene, som hadde visnet og dødd hos alle som hadde kjøpt og plantet dem. Ås, som gjerne ville ha godt ord på seg hos kundene, syntes dette var svært kjedelig. Han stoppet salget av rosen og betalte kjøpesummen tilbake til alle kjøperne. Han leverte også noen av de gjenværende plantene til Norges Landbrukshøgskole for nærmere undersøkelse. I august 2018 fikk han beskjed derfra om at sorten var totalt uegnet for de klimatiske forhold i Norge og ikke kunne dyrkes her.
Så snart Ås fikk vite dette, skrev han til Xxxx og hevet kjøpet. Han krevde også erstatning for tapt fortjeneste med i alt kr 10.500. Kravet gjaldt både for de rosene han hadde tilbakebetalt kjøpesummen for, og for de rosene han hadde trukket tilbake fra salg. Xxxx avviste kravet. Han hadde selv lest den franske brosjyren for "Caroline". Der hadde det ikke stått noe om at sorten ikke var egnet for norsk klima. Han hadde heller ikke hørt noe om dette fra sin franske leverandør. Xxxx gjorde gjeldende at det ikke var noen mangel ved plantene. Dessuten hadde Ås reklamert for sent. Hevning måtte i ethvert fall være avskåret for de plantene Ås hadde solgt. Xxxx hevdet videre at vilkårene for å kreve erstatning for tapt fortjeneste ikke i noe fall var til stede, hverken for de rosene Ås hadde solgt eller for dem han fortsatt hadde på lager.
Subsidiært krevet Xxxx å få bytte ut roseplantene med et tilsvarende antall av den velkjente og robuste rosesorten "Else", som hadde samme farve som "Caroline", og var velegnet for planting om høsten. Dette motsatte Ås seg. Han var i det hele tatt ikke interessert i flere leveranser fra Holm.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
OPPGAVER PÅ EKSAMENSNIVÅ
Oppgave 58
I
Redegjør for reglene om reklamasjon ved mangler etter forbrukerkjøpsloven.
II
Hvilke hensyn ligger bak reglene om reklamasjonsplikt for forbrukerkjøperen?
III
Xxxx Xxxx hadde lenge hatt behov for en tilhenger til bilen sin. Tilhengeren skulle blant annet brukes til frakt av bygningsartikler mv. til hytta. En dag ble Xxxx Xxxx oppmerksom på at bilforhandler Xxxxx Xx, som holdt til i nabolaget, også solgte brukte tilhengere. Han tok en tur innom butikken til Xxxxx Xx og ble vist rundt. Xxxx Xxxx fattet raskt interesse for en fem år gammel tilhenger. Han syntes tilhengeren så fin ut og etter en del forhandlinger med Xxxxx Xx ble man enige om prisen og satte opp en kjøpsavtale.
Dagen etter – onsdag den 1. september 2014 – kom Xxxx Xxxx med bilen sin og hentet tilhengeren. På veien hjem syntes Xxxx Xxxx at tilhengeren dro mot høyre, men han slo seg til ro med at det sikkert bare var han som var uvant å kjøre med en tilhenger.
Den første tiden hadde ikke Xxxx Xxxx behov for å bruke tilhengeren. I begynnelsen av oktober måtte han imidlertid frakte en del materialer opp til hytta. Denne gangen, da tilhengeren var fullastet, var draget mot høyre ennå tydeligere. Han forsto da at noe var galt med tilhengeren. I slutten av måneden fikk han derfor undersøkt tilhengeren på et verksted. Gjennomgangen på verkstedet viste at akslingen på tilhengeren var noe skjev. Årsaken til denne skjevheten var imidlertid vanskelig å fastslå. Xxxx Xxxx ble informert av verkstedet mandag 8. november 2014.
Dette var en hektisk periode for Xxxx Xxxx. Han var i ferd med å sluttføre en større ombygging av hytta, og på jobben var det mye å gjøre. Flere ganger tenkte han på å ta opp forholdet med Xxxxx Xx, men hver gang ble saken utsatt. Så kom julen med alle de gjøremål som høytiden brakte med seg. Rett etter nyttårsaften ble han dessuten liggende syk med influensa i en ukes tid. Først fredag den 14. januar 2015, da ting hadde roet seg, gikk han innom Xxxxx Xx og fortalte om verkstedrapporten. Xxxxx Xx benektet at det forelå noen mangel. Xxxx Xxxx hadde kjøpt en brukt tilhenger, anførte Xxxxx Xx, og da måtte han være forberedt på at det kunne oppstå feil og slitasjeskader. Dessuten hadde Xxxx Xxxx reklamert alt for sent, hele 4 1⁄2 måned etter kjøpet.
Dette gjorde Xxxx Xxxx rasende og samme kveld skrev han brev til Xxxxx Xx hvor han hevet avtalen. Kravet ble straks bestridt av Xxxxx Xx.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
Tenk deg at akslingen på tilhengeren var blitt skjev på grunn av følgende hendelse: Noe tid før salget til Xxxx Xxxx hentet Xxxxx Xx tilhengeren hos sin leverandør. På veien til butikken kjørte Xxxxx Xx langs en strekning med veiarbeid, og tilhengeren kom ned i en dyp dump i veibanen. Det ble et meget ublidt møte med dumpen siden Xxxxx Xx holdt en ganske høy hastighet. Tilhengeren ble slengt opp i været og deiset hardt ned igjen i veien. Xxxxx Xx pustet lettet ut da han gjenvant kontrollen over bilen, og han kjørte videre.
Vil det beskrevne hendelsesforløpet ha noen betydning for løsningen av tvisten?
Oppgave 59
Xxxx Xxxx driver en betydelig grossistvirksomhet av møbler og lignende utstyr fra sin låve i Lillevik. På en møbelmesse i Storvik i januar 2018 kom han i kontakt med Xxxxx Xx, innehaveren av Storvik Trevare, hvis virksomhet består av produksjon av mindre tremøbler som stumtjenere, vegghengere, blomsterbord o.l. Xxxx fattet interesse for Xxxxxx stumtjenere, og 15. januar inngikk partene avtale om at Xxxx skulle kjøpe 3000 stumtjenere av Xxxxx. Levering skulle finne sted 1. mars samme år. Partene var enige om at stumtjenerne skulle sendes med bil fra Storvik til Lillevik, som lå ca. 25 mil unna. Xxxxx hadde selv to trailere, og han påtok seg å levere stumtjenerne i Lillevik innen 1. mars.
Stumtjenerne ble levert med Xxxxxx to trailere i slutten av februar. De kom pakket i kartonger som hver inneholdt en stumtjener bestående av fem deler som måtte settes sammen før de kunne benyttes til sitt formål. Da Xxxx mottok forsendelsen, foretok han enkelte stikkprøver for å forsikre seg om at stumtjenerne var i orden. Ettersom det var meningen å videreselge stumtjenerne i kartongene både til detaljister og videre til forbrukere, nøyde Xxxx seg med å åpne og undersøke fem tilfeldig utvalgte kartonger. Undersøkelsene avdekket ingen mangler.
Med leveransen fulgte Xxxxxx faktura på kr 200.000 som forfalt til betaling 1. mai s.å. På fakturaens bakside var Storvik Trevares alminnelige salgsbetingelser påtrykt. Xxxx leste igjennom disse, og i pkt. 5 het det:
«Selgerens ansvar som følge av feil eller mangler er begrenset til skade på den leverte vare, og omfatter således ikke annen direkte eller indirekte skade, uansett på hvilken måte skaden er oppstått.»
Xxxx stusset litt over ansvarsbegrensningen, idet Xxxxx ikke hadde nevnt denne tidligere. Han anså det imidlertid lite sannsynlig at mangler ville oppstå, og han bestemte seg derfor for ikke å fremsette noen innvendinger overfor Xxxxx.
Stumtjenerne viste seg snart å bli en salgssuksess, og allerede i slutten av mars hadde Xxxx videresolgt samtlige kartonger til detaljforretninger. I begynnelsen av april begynte han imidlertid å få klager fra sine kunder, og i løpet av de to påfølgende uker mottok han en rekke stumtjenere i retur. Det hadde vist seg at en del av stumtjenerne var skjeve og sterkt misfargede og at de derfor ikke lot seg selge. Den 15. april hadde Xxxx mottatt ca. en fjerdedel av den totale leveranse i retur, og problemet fortonet seg da så vidt omfattende at han kontaktet Xxxxx og forlangte kjøpet hevet for så vidt gjaldt denne delen av leveransen. Subsidiert krevde han prisavslag. I tillegg krevde han erstatning for tapt fortjeneste som han anslo til kr 20.000.
Xxxxx Xx svarte at stumtjenerne ikke kunne anses mangelfulle; misfargingen og skjevhetene skyldtes at noen av kartongene hadde vært utsatt for fuktighet under transporten fra Storvik, og dette var ham fullstendig uvedkommende. Dessuten, hevdet Xxxxx, var retten til å gjøre mangelsbeføyelser gjeldende forspilt som følge av Xxxxx mangelfulle undersøkelser. Det var på det rene at årsaken kunne tilbakeføres til en hendelig begivenhet under transporten, men Xxxx fastholdt likevel sine krav.
Etter at partene i en fjortendagers periode hadde diskutert mangelsspørsmålet i en rekke til dels heftige telefonsamtaler, fremsatte Xxxxx to nye innsigelser: Retten til å gjøre mangelsbeføyelser gjeldende var under enhver omstendighet forspilt som følge av for sent fremsatt reklamasjon, og selv om det forelå en mangel kunne ikke Xxxx gjøre erstatningskravet gjeldende. I denne forbindelse ble det bl.a. vist til pkt. 5 i Xxxxxx salgsbetingelser. Til dette innvendte Xxxx at hans reklamasjon var rettidig og at ansvarsfraskrivelsen ikke kom til anvendelse i dette tilfellet. Dessuten kunne ikke Xxxxx Xx komme trekkende med disse innsigelsene nå; de måtte i tilfelle ha vært påberopt da Xxxx første gang gjorde sine krav gjeldende.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
Oppgave 60
Om avtaletolkning
1. Redegjør kort for formålet med avtaletolkning og de ulike momenter som kan trekkes inn i en
tolkningsprosess.
2. Høyesterett har i flere dommer gitt uttrykk for at prinsippet om objektiv fortolkning har særlig
styrke i avtaler mellom næringsdrivende. Redegjør for hva du forstår med dette prinsippet, og hvilke
hensyn som ligger bak det. Drøft hvorvidt dette legger føringer for tolkningsmomentene som
omhandlet i punkt 1.
(Begge punkter skal besvares).
Oppgave 61
Marte drev en liten næringsvirksomhet i Lillevik. For å komme raskere frem i den trange byen var hun på jakt etter en ståhjuling. På nettsidene til Storevik Motorbutikk så hun at det ble avertert for en toppmodell ståhjuling – som hadde vært brukt til demonstrasjon – for halv pris, kr. 35.000. Marte tenkte at det måtte være et godt kjøp, og for å sikre seg kjøpet slo hun til på tilbudet der og da. Ståhjulingen ble levert tre dager senere.
Neste dag hadde hun dårlig tid og kastet seg på den nye ståhjulingen. Hun merket med én gang at den rykket og lugget. Før hun fikk kontroll over den, kjørte hun inn i et hushjørne og brakk et ben.
I etterkant av uhellet ble det raskt avklart at en teknisk feil ved ståhjulingen hadde materialisert seg, og at det var derfor hun ikke hadde greid å stoppe. Salgsansvarlig ved Storevik Motorbutikk, Xxxx Xxxxxx, erkjente at han hadde prøvd å reparere ståhjulingen ved blant annet å lodde noen ledninger. Hans innrømmet også at han ikke hadde peiling på slik «finelektronikk», og at han faktisk hadde vært overrasket over at den plutselig gikk igjen.
Samtidig kom det frem at det på Storevik Motorbutikks nettside var en rubrikk ved siden av annonsen for demonstrasjonsmodellen, der det sto «vilkår». Vi å klikke på rubrikken kom vilkårene frem, og i vilkårene sto det blant annet at demonstrasjonsmodeller selges «som de er». Xxxxx hadde imidlertid hatt det travelt den morgenen hun la inn bestillingen på ståhjulingen, og hadde ikke brydd seg om vilkårsrubrikken.
Xxxxx var opprørt over opplysningen om at ståhjulingen hadde vært i ustand, og at Xxxx Xxxxxx hadde «mekket» på den uten å ha kompetanse til slikt. Hun krevde straks å heve kjøpet.
Xxxxxx erkjente at han ikke burde ha forsøkt å fikse på ståhjulingen, og at den hadde funksjonsfeil da han solgte den. Han viste likevel til avtalevilkårene på nettsiden og bestred hevingskravet. Xxxxx hevdet prinsipalt at hun ikke kunne være bundet av et slikt vilkår og subsidiært at vilkårene i alle fall ikke hindret at det forelå en mangel som ga rett til heving.
Uansett mangel eller ikke, mente Xxxxxx at et hevingskrav ikke kunne føre frem fordi han ikke hadde fått anledning til å utbedre mangelen. Dessuten viste han til at Marte hadde tatt ståhjulingen i bruk uten å undersøke hvordan den virket først. Xxxxx hevdet på sin side at Tastads lite vellykkede reparasjonsforsøk av ståhjulingen før han solgte den, viste at han ikke evnet å rette mangelen. Hadde reparasjonsforsøket før salget vært vellykket, ville uhellet med ståhjulingen aldri ha skjedd. Et nytt reparasjonsforsøk fra Tastad ville, anførte Marte, medføre så stor usikkerhet at hun ikke ville tørre å ta ståhjulingen i bruk. Hun viste til at Tastad ikke hadde opplyst om ståhjulingens tilstand da han solgte den, og hevdet at Xxxxxx ikke var til å stole på. Xxxxx fastholdt derfor hevingskravet sitt.
Drøft å ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
Oppgave 62
Drøft hvilken betydning lovgivningen om forbud mot diskriminering har, og bør ha, for prinsippet om kontraktsfrihets gjennomslag i norsk rett.
Oppgave 63
Xxxx Xxxx og hans familie – det vil si hans kone Xxxxx og de to barna Xxxxxxx og Xxxxxx – hadde lenge tenkt på at de gjerne ville kjøpe seg en campingvogn, etter å ha tilbrakt de fleste sommerferiene i telt. Å kjøpe en hytte var intet alternativ, det var for dyrt. Videre likte de å ha friheten til å kunne bestemme fra år til år hvor de skulle tilbringe sommerferiene. Etter at myndighetene hadde bestemt seg for å nedsette avgiftene på campingvogner, begynte de å orientere seg i markedet.
I slutten av januar 2014 begynte Xxxx å se etter annonser over campingvogner på internett, og det var særlig én som raskt fanget hans oppmerksomhet. Det var en kort annonse, lagt inn av formidleren Caravanspesialisten AS:
Romslig familiecampingvogn av merket «Fritid 66XL» til salgs – selges «som den er».
2009-modell som kun har hatt én eier og har stått på den barnevennlige campingplassen Lavkollen helt siden den var ny. Det foreligger mulighet for fortsatt å ha campingvognen på den pent opparbeidede plassen på Lavkollen. Prisantydning 170.000 kroner. Må ses! Ta kontakt med Caravanspesialisten v/Xxxxx Xx på telefon 000 00 000.
Xxxx tok kontakt med Xxxxx Xx i begynnelsen av februar 2014 for å ta en nærmere kikk på campingvognen og avtalte med Xxxxx at dette skulle gjennomføres lørdag 15. februar. Det ble opplyst at det ville være eieren av campingvognen – Xxxxx Xxxxxxxx – som ville vise familien campingvognen.
Xxxx tok også kontakt med campingplassen Stillheten utenfor Fredrikstad for å sjekke om de hadde ledige plasser den kommende sommeren, noe de bekreftet. Bakgrunnen for dette var at Lars, som var selvstendig næringsdrivende arkitekt, skulle jobbe utenfor Fredrikstad på forsommeren. Hvis han leide en plass på Stillheten, kunne han bo i campingvognen i ukedagene, fremfor å pendle helt fra Oslo hver dag. Han hadde for øvrig tro på at han kunne få en del ytterligere oppdrag i det samme distriktet fremover, så det ville absolutt være nyttig å ha muligheten til å benytte campingvognen til dette formålet også i fremtiden. Tanken var da å benytte Stillheten som base, men å kunne kjøre rundt med den dit de ville i feriene sine, slik de tidligere hadde gjort med telt i bagasjerommet.
Den 15. februar møtte Xxxxx xxxx Xxxx-familien på Lavkollen. Xxxxx hadde vært ute i god tid for å måke en sti frem til campingvognen da det lå ca. 75 cm snø på plassen. Hun luftet også skikkelig ut, da hun ikke hadde brukt vognen på en stund. Hun hadde videre tatt med seg en del bilder av campingvognen og plassen fra den forutgående sommeren. Bildene viste at det var tregulv på bakken i forkant av campingvognen og blomsterbed på begge sidene. Xxxxx hadde flere ganger vunnet den lokale konkurransen om å ha den penest opparbeidede plassen på Lavkollen og viste frem bildene til Xxxx-familien med stor stolthet. Hun måtte imidlertid registrere at Holm-familiens interesse for bildene var nokså begrenset.
Xxxx-familien ble svært begeistret for campingvognen, som hadde mye større plass enn de hadde sett for seg. Xxxx var imidlertid litt bekymret for hvordan det var å kjøre med en slik campingvogn etter veien, og spurte om hvordan den «lå på veien». Xxxxx kunne ikke svare på dette, da hun – som aldri hadde hatt førerkort – ikke hadde forsøkt seg på dette. Hun hadde fått vognen levert direkte til Lavkollen, og der hadde den stått hele tiden.
Etter å ha tenkt seg om et par dager hadde Xxxx-familien bestemt seg. Xxxx tok kontakt med Xxxxx og bød 160.000 kroner for vognen og tregulvet, noe Marte aksepterte etter en diskusjon med Xxxxx.
I midten av mars hadde Xxxx fått ordnet med leie av plass på Stillheten og dro derfor for å hente campingvognen og tregulvet på Lavkollen. Nå hadde snøen smeltet, og han så straks at det hadde oppstått en del råte i tregulvet foran vognen. Han tenkte imidlertid at det ikke spilte så stor rolle, da han ikke hadde tenkt at de skulle ta med seg dette gulvet til Stillheten.
Xxxx hektet campingvognen på bilen og dro av sted. Han syntes det var vanskelig å kjøre med campingvognen på slep, men tenkte at det ville han nok venne seg til. Etter kort tid ble han stoppet i trafikkontroll og fikk da vite at han ikke hadde lov til å trekke campingvognen – verken med den bilen han hadde, eller med det førerkortet han hadde. Det viste seg at den samlede vekten av bilen og campingvognen var for stor til at det var lovlig å trekke campingvognen med denne bilen. I tillegg hadde ikke Xxxx lov til å kjøre denne kombinasjonen av bil og campingvogn, da totalvekten lå over 3500 kg, som var begrensningen i hans førerkort. Etter å ha fått bilbergingshjelp for å bringe campingvognen til Stillheten vendte Xxxx hjem til Oslo.
Begeret var nå fullt for Xxxx, og han sendte etter et par dager brev til Xxxxx, med kopi til Marte, om at han reklamerte over det han mente var mangler. I denne sammenheng påberopte han både at det var råte på tregulvet foran campingvognen, og at campingvognen ikke kunne brukes av noen med en helt vanlig familiebil og et vanlig førerkort. På bakgrunn av dette krevde Xxxx å få heve kjøpet.
Xxxxx gjorde, på vegne av Marte, gjeldende at det verken forelå hevingsrett eller mangler. At råte kunne oppstå på tregulv som lå ute om vinteren, måtte være åpenbart for enhver. Videre måtte Xxxx selv ha risikoen for at han ikke hadde bil eller førerkort som gjorde at han lovlig kunne trekke campingvognen etter veien. Dessuten var campingvognen solgt «som den var», noe som ytterligere understøttet at det ikke forelå mangler.
Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål tvisten reiser.
Oppgave 64
Redegjør for og sammenlign reglene om reklamasjon i kjøpsloven (lov 13. mai 1988 nr. 27) og
forbrukerkjøpsloven (lov 21. juni 2002 nr. 34), herunder hensynene som begrunner reglene.
Oppgave 65
Redegjør for innholdet i løfteprinsippet i norsk avtalerett, herunder reglene om tilbakekall av
partsutsagn (tilbud og aksept). Tilbakekall re-integra skal ikke behandles.
Oppgave 66
Redegjør for betydningen av kravet til «alminnelig god vare» ved mangelvurderingen i kjøpsforhold.
41