Informasjon om kundeklassifisering

Informasjon om kundeklassifisering

(Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund)

1. Klassifisering

SpareBank 1 Kapitalforvaltning AS er i henhold til verdipapirhandelloven pålagt å klassifisere alle våre kunder i ulike kundekategorier avhengig av profesjonalitet. Kundene skal klassifiseres som henholdsvis ikke‐profesjonelle kunder eller profesjonelle kunder.

Klassifiseringen gjelder for samtlige investeringstjenester foretaket tilbyr. I hvilken grad kunden er beskyttet av lovgivningen avhenger av hvilken kundekategori en plasseres i. Nedenfor følger en redegjørelse for hovedtrekkene ved investorbeskyttelsen for hver kundekategori. Redegjørelsen er ikke uttømmende.

Lovgivningen åpner til en viss grad for at kunder som ønsker å bytte kundekategori, kan anmode foretaket om dette. SpareBank 1 Kapitalforvaltning AS understreker at bytte av kundekategori må godkjennes av foretaket. Selv om vilkårene for omklassifisering som følger nedenfor er oppfylt, står SpareBank 1 Kapitalforvaltning AS likevel fritt til å vurdere hvorvidt vi ønsker å etterkomme en anmodning.

2. Ikke‐profesjonell kunde

2.1 Grad av investorbeskyttelse

Kunder klassifisert i denne kundekategori har den høyeste graden av investorbeskyttelse. Dette innebærer blant annet at foretaket i større grad enn for de øvrige kundekategorier er forpliktet til å tilpasse tjenesteytelsen kundens individuelle behov og forutsetninger.

I tillegg til at foretaket i sin tjenesteyting til kunden er underlagt generelle regler om god forretningsskikk, vil foretaket rådgivning eller aktiv forvaltning finner sted vurdere hvorvidt en tjeneste/transaksjon, herunder finansielt instrument, er egnet for kunden. Investeringsrådgivning og aktiv forvaltning vil skje på bakgrunn av kundens opplysninger om investeringsmål, herunder risikotoleranse og evne til å bære tap, finansielle stilling samt erfaring og kunnskap om den aktuelle tjenesten/transaksjonen.

Status som ikke‐profesjonell kunde innebærer også en omfattende rett til å motta informasjon fra foretaket. Foretaket er pliktig til blant annet å informere om de aktuelle finansielle instrumenter og risikoer forbundet med disse, handelssystemer og markedsplasser foretaket benytter, samt priser og andre kostnader ved enhver transaksjon slik at kunden settes i stand til å foreta en informert investeringsbeslutning.

2.2 Adgang til omklassifisering

Ikke‐profesjonelle kunder kan anmode om å bli behandlet som profesjonelle kunder under forutsetning av at nærmere angitte vilkår er oppfylt og at en nærmere angitt prosedyre følges. Slik omklassifisering medfører en lavere grad av investorbeskyttelse.

2.2.1 Fra ikke‐profesjonell til profesjonell kunde

1) De absolutte krav

Kunden må oppfylle minst to av følgende kriterier;

a) kunden har foretatt transaksjoner av betydelig størrelse på det relevante marked gjennomsnittlig 10 ganger pr. kvartal i de foregående fire kvartaler,

b) størrelsen på kundens finansielle portefølje, definert til å omfatte kontantbeholdning og finansielle instrumenter, overstiger et beløp som i norske kroner motsvarer EUR 500.000,

c) kunden arbeider eller har arbeidet innen finansiell sektor i minst ett år i en stilling som krever kunnskap om de relevante transaksjoner og investeringstjenester

2) Prosedyre

Xxxxxx skal skriftlig informere foretaket om at vedkommende ønsker å bli behandlet som profesjonell. Kunden skal meddele om dette gjelder generelt eller bare i relasjon til en bestemt investeringstjeneste eller produkt. Kunden bes dokumentere at kravene i punkt 1 over er oppfylt. Videre skal kunden skriftlig i et separat dokument (ikke gjennom kundeavtalen) erklære at han kjenner prosessen knyttet til klassifisering som profesjonell kunde, og forstår konsekvensene av å miste beskyttelsen som følger av å være klassifisert som ikke‐profesjonell kunde. SpareBank 1 Kapitalforvaltning AS skal gi kunden en tydelig skriftlig advarsel om den investorbeskyttelsen og de rettigheter kunden gir avkall på. For nærmere informasjon kan foretaket kontaktes.

Foretaket må gjøre en konkret vurdering av hvorvidt kunden ‐ på bakgrunn av kundens ekspertise, erfaring og kunnskap samt de planlagte transaksjoner ‐ er i stand til å treffe egne investeringsbeslutninger og forstår den risiko som er involvert. Foretaket står fritt til å avslå kundens ønske om omklassifisering.

3. Profesjonell kunde

3.1 Grad av investorbeskyttelse

Kunder klassifisert som profesjonelle kunder er i noe mindre grad enn ikke‐profesjonelle kunder beskyttet av lovgivningen. Profesjonelle kunder er på enkelte områder ansett skikket til å ivareta egne interesser og tjenesteytingen vil som en følge av dette i mindre grad være tilrettelagt kundens individuelle behov.

I utgangspunktet gjelder reglene om god forretningsskikk fullt ut overfor profesjonelle kunder. Omfanget av foretakets forpliktelser er imidlertid noe redusert. Blant annet forventes profesjonelle kunder normalt å ha tilstrekkelige kunnskaper til å vurdere hvorvidt en transaksjon er formålstjenlig. Ved investeringsrådgivning vil vi således basere våre råd på kundens opplysninger om investeringsmål og i utgangspunktet verken innhente informasjon om finansiell stilling eller kundens kunnskap og erfaring. Det må likevel innhentes informasjon om kundens finansielle stilling der kunden har blitt omklassifisert til profesjonell kunde.

Gjennomføring av transaksjoner vil således være noe mindre omstendelig enn for ikke‐ profesjonelle kunder. Dette kan ha betydning for hurtigheten på gjennomføringen av den aktuelle transaksjonen. En annen konsekvens vil være at profesjonelle kunder kan få tilgang til et bredere produktspekter.

Profesjonelle kunder antas også å være skikket til å vurdere hvilken informasjon som er nødvendig for å treffe en investeringsbeslutning. Dette innebærer at profesjonelle kunder i større grad enn ikke‐profesjonelle kunder selv må innhente den informasjon de anser som nødvendig.

Profesjonelle kunder vil imidlertid motta rapporter om gjennomførte tjenester og annen viktig informasjon som foretakets retningslinjer for ordreplassering og foretakets sikkerhetsrett eller tilbakeholdsrett i finansielle instrumenter eller midler.

Følgende kunder anses som profesjonelle i relasjon til alle investeringstjenester, all investeringsvirksomhet og alle finansielle instrumenter:

1. Foretak som har fått tillatelse til eller er lovregulert for å utøve virksomhet på finansmarkedene og er å anse som:

- kredittinstitusjoner,

- verdipapirforetak,

- andre godkjente og lovregulerte finansinstitusjoner,

- forsikringsselskaper,

- innretninger for kollektive investeringer og forvaltningsselskaper for slike innretninger,

- pensjonsfond og forvaltningsselskaper for slike fond,

- vare – og derivatforhandlere,

- lokale foretak, og

- andre institusjonelle investorer.

2. Store foretak som oppfyller to av følgende krav til størrelse på foretaksnivå:

- regnskapsmessig balanse på et beløp i norske kroner som minst svarer til EUR 20 millioner,

- årlig netto omsetning på et beløp i norske kroner som minst svarer til EUR 40 millioner og/eller

- egenkapital på et beløp i norske kroner som minst svarer til EUR 2 millioner.

3. nasjonale og regionale myndigheter, herunder offentlige organer som forvalter offentlig gjeld på nasjonalt eller regionalt plan, sentralbanker og internasjonale og overnasjonale institusjoner, og

4. andre institusjonelle investorer som har som hovedvirksomhet å investere i finansielle instrumenter, herunder enheter som driver med verdipapirisering av eiendeler eller andre finansielle transaksjoner.

3.2 Adgang til omklassifisering

Profesjonelle kunder kan anmode om å bli klassifisert som ikke‐profesjonell kunder og dermed få en høyere grad av investorbeskyttelse.

Profesjonelle kunder er ansvarlig for at verdipapirforetaket holdes løpende orientert om enhver endring om vil kunne påvirke deres klassifisering.

3.2.1 Fra profesjonell til ikke‐profesjonell kunde

Det er den profesjonelle kundes plikt å anmode om en høyere grad av beskyttelse når vedkommende mener seg ute av stand til å foreta en korrekt risikovurdering. En slik endring av kundeklassifiseringen skal dokumenteres ved skriftlig avtale mellom foretaket og kunden. Avtalen skal spesifisere om den gjelder generelt eller i forbindelse med en eller flere angitte transaksjoner, investeringstjenester eller produkttyper.