Møtedato: 28. september 2011
Arkivnr.: 2010/916-76/012 Saksbeh/tlf: diverse Dato: 16.9.2011
Styresak 109-2011 Orienteringssaker
Det vil bli gitt orientering om følgende saker:
1. Informasjon fra styreleder til styret – muntlig
2. Informasjon fra adm. direktør til styret – muntlig
3. Overenskomstforhandlingene 2011 – prosess og resultat
4. Samhandlingstiltak i Helse Nord, oversikt
5. Helsetilsynet – regionalt gjennomførte tilsyn med spesialisthelsetjenesten i 2010
Styret i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak:
Framlagte saker tas til orientering. Bodø, den 16. september 2011
Xxxx Xxxxxxx Xxx. direktør
Arkivnr.: 2010/916-76/012 Saksbeh/tlf: Xxxxx Xxxxxxx, 901 75 401 Dato: 16.9.2011
Styresak 109-2011/1 Informasjon fra styreleder til styret
Legges frem muntlig av styreleder.
Arkivnr.: 2010/916-76/012 Saksbeh/tlf: Xxxx Xxxxxxx, 00 00 00 00 Dato: 16.9.2011
Styresak 109-2011/2 Informasjon fra adm. direktør til styret
Legges frem muntlig av adm. direktør.
Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Xxxx Xxxxxxxxx/Xxxx X. Xxxxxx Dato: 16.9.2011
Styresak 109-2011/3 Overenskomstforhandlingene 2011
– prosess og resultat
Formål/ sammendrag
Denne saken er en oppsummering av resultatet av overenskomstforhandlingene i 2011 i Helse Nord, som i år var et mellomoppgjør. Årets oppgjør har hatt fokus på kompetanse, og da spesielt realkompetanse og lang ansiennitet.
Oppgjøret ble innledet med sentrale forhandlinger med LO, YS, SAN og UNIO 4. april 2011, og Akademikerne 11. april 2011. Man ble enig med LO, YS og Legeforeningen om å forhandle frem løsninger sentralt, mens øvrige forbund skulle gjennomføre forhandlinger lokalt ved helseforetakene.
Oppgjøret i Helse Nord beregnes samlet til å ligge på 4,3 %, mens Helse Nord fikk en kompensasjon på 3,7 %.
Bakgrunn/fakta
Forhandlingsmodellen bygger på at konkurranseutsatt industri forhandler først, frontfagsmodellen. Dette gir retningen for de påfølgende forhandlingene.
Statens oppgjør kan ses på som frontfaget i offentlig sektor. Staten og KS forhandler samtidig og påvirker igjen oppgjøret i Spekterområdet. Helse Nord er i Spekterområde 10. Dette innebærer at resultatet i foregående/avsluttede oppgjør får stor betydning for resultatet i Spekter Helse.
Det ble i oppgjørene i Staten og KS oppnådd en ramme på henholdsvis 3,9 % og 4,3 %. Det har i hele prosessen vært en god dialog mellom tillitsvalgte og helseforetakenes forhandlingsutvalg. Man må allikevel kunne si at årets oppgjør ble utfordrende all den tid fagforeningenes krav lokalt ble preget av rammene i Staten/KS.
Et godt utført forhandlingsarbeid ved helseforetakene og en god dialog mellom helseforetakene i Helse Nords tariffnettverk, resulterte i at man innenfor de frister som var satt i innledende forhandlinger kunne oppnå enighet med de fleste.
Det ble ikke oppnådd enighet lokalt mellom Universitetssykehuset Nord Norge HF og forbundene Norsk Sykepleierforbund (NSF) og Forskerforbundet. Det ble heller ikke oppnådd enighet mellom Nordlandssykehuset HF og NSF.
Forhandlingene med NSF gikk til fase III ved en rekke helseforetak nasjonalt. Det ble gjort små eller ingen endringer i fase III mellom Spekter og UNIO.
Lønn til arbeidstaker er den fremste formen for belønning. Nettopp derfor er det avgjørende for den ansattes oppfatning at dette gjøres med høy kvalitet. Vel så viktig er det for arbeidsgiver at lønnsarbeidet gjennomføres innenfor de rammer og rutiner som er innarbeidet. Dette gir trygghet for partene i arbeidslivet.
I Helse Nord er partene opptatt av å møtes til forhandlinger med gjensidig respekt for hverandres rolle og posisjoner.
Resultat i Helse Nord
Årets forhandlinger er gjennomført i tråd med de gjeldende forhandlingstekniske rutiner.
Resultatet i Helse Nord er totalt sett likt med Spekter Helse totalt sett, og gjengis her i følgende to tabeller, fordelt på helseforetak og på forbund:
Resultat pr. helseforetak
BEREGNING AV LØNNSVEKST I 2011 | |||||||||
Overheng og glidning fra 2010 | Oppgjør 2011 | Sum årsvirkning 2011 | Overheng til 2012 | ||||||
Foretak | Fast lønn 1.1.11 | Prosent | Økn fast lønn | Årsprosent | Økt fast lønn | Prosent | Økn fast lønn | Prosent | Økn fast lønn |
Finnmark | 702 991 980 | 1,8 % | 12 541 424 | 2,4 % | 16 847 141 | 4,2 % | 29 388 565 | 0,9 % | 6 133 343 |
UNN | 2 555 415 957 | 1,8 % | 44 839 060 | 2,5 % | 63 007 906 | 4,2 % | 107 846 966 | 0,9 % | 22 009 657 |
NLSH | 1 300 988 000 | 2,0 % | 24 947 254 | 2,5 % | 32 352 652 | 4,4 % | 57 299 906 | 0,9 % | 11 720 076 |
Helgeland | 556 698 752 | 2,0 % | 10 740 630 | 2,4 % | 13 419 516 | 4,3 % | 24 160 145 | 0,9 % | 4 758 306 |
Apotek | 35 489 700 | 0,0 % | 0 | 4,0 % | 1 405 930 | 4,0 % | 1 405 930 | 0,0 % | 0 |
RHF | 120 300 821 | 0,9 % | 1 037 990 | 2,8 % | 3 424 969 | 3,7 % | 4 462 959 | 0,7 % | 819 720 |
Sum | 5 271 885 210 | 1,8 % | 94 106 358 | 2,5 % | 130 458 114 | 4,3 % | 224 564 471 | 0,9 % | 45 441 102 |
Tillegg og overtid | 16,0 % | 15 057 017 | 20 873 298 | 35 930 315 | 7 270 576 | ||||
Arbeidsgiveravgift | 7,2 % | 7 859 763 | 10 895 862 | 18 755 625 | 3 795 241 | ||||
Sum | 117 023 138 | 162 227 274 | 279 250 411 | 56 506 919 | |||||
BEREGNING AV LØNNSVEKST I 2011 | |||||||||
Overheng og glidning fra 2010 | Oppgjør 2011 | Sum årsvirkning 2011 | Overheng til 2012 | ||||||
Gruppe | Fast lønn 1.1.11 | Prosent | Økn fast lønn | Årsprosent | Økt fast lønn | Prosent | Økn fast lønn | Prosent | Økn fast lønn |
Leger | 1 124 965 690 | 0,3 % | 3 069 479 | 3,8 % | 42 480 700 | 4,0 % | 45 550 179 | 0,0 % | 93 127 |
Øvrige akademikerne | 259 394 979 | 1,1 % | 2 930 890 | 3,1 % | 8 047 022 | 4,2 % | 10 977 912 | 1,3 % | 3 312 790 |
Unio | 1 784 859 510 | 2,0 % | 35 600 427 | 2,4 % | 43 315 339 | 4,4 % | 78 915 765 | 1,2 % | 21 401 961 |
SAN | 338 490 265 | 1,4 % | 4 759 077 | 2,8 % | 9 419 543 | 4,2 % | 14 178 620 | 0,9 % | 3 201 588 |
LO | 1 164 656 086 | 3,0 % | 33 648 263 | 1,4 % | 16 297 694 | 4,3 % | 49 945 957 | 1,0 % | 11 486 179 |
YS | 000 000 000 | 2,7 % | 13 474 582 | 1,7 % | 8 647 351 | 4,3 % | 22 121 933 | 1,0 % | 5 006 415 |
Andre | 79 491 847 | 0,8 % | 623 640 | 2,8 % | 2 250 465 | 3,6 % | 2 874 105 | 1,2 % | 939 042 |
Sum | 5 271 885 210 | 1,8 % | 94 106 358 | 2,5 % | 130 458 114 | 4,3 % | 224 564 471 | 0,9 % | 45 441 102 |
Tillegg og overtid | 16,0 % | 15 057 017 | 20 873 298 | 35 930 315 | 7 270 576 | ||||
Arbeidsgiveravgift | 7,2 % | 7 859 763 | 10 895 862 | 18 755 625 | 3 795 241 | ||||
Sum | 117 023 138 | 162 227 274 | 279 250 411 | 56 506 919 | |||||
Det gjennomføres evalueringer av mellomoppgjøret 2011 i regi av Spekter og ute ved helseforetakene. Man vil oppsummere oppgjøret bredt under årets Vinterkonferanse i januar 2012 (tidligere Vårkonferansen), og samtidig påbegynne forberedelsene til hovedoppgjøret 2012.
Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Xxxxxx Xxxxxx, 75 51 29 00 Dato: 16.9.2011
Styresak 109-2011/4 Samhandlingstiltak i Helse Nord, oversikt
Innledning
Som grunnlagsmateriale til arbeidet med gjennomføring av samhandlingsreformen er det innhentet oversikt fra helseforetakene om igangværende og planlagte samhandlingstiltak i eget helseforetak.
Svarene fra helseforetakene er samlet i eget dokument, uten at disse er nærmere systematisert. Oversikten er vedlagt denne styresaken.
Samhandlingstiltak
Detaljeringsgraden fra helseforetakene varierer, noe som gjør at oversikten ikke er uttømmende på alle områder.
Det fremgår imidlertid følgende:
• Alle helseforetak har overordnede samarbeidsavtaler med kommuner.
• Institusjonsbaserte tiltak, sykestuer, DMS, Helsepark m. m. er avtalefestet og regulerer de økonomiske forpliktelser.
• Flere avtaler regulerer hvordan samarbeidet skal skje på ulike nivåer og tjenesteområder, og hvordan dette kan utvikles.
Oversikten bekrefter at Helse Nord er kommet langt i å utvikle samarbeidet med kommunene i lys av samhandlingsreformen. Dette er et godt grunnlag for den videre gjennomføringen.
Helse Nord RHF har etablert en arbeidsgruppe som koordinerer gjennomføringen av samhandlingsreformen. Eksisterende samhandlingstiltak utgjør et viktig grunnlag i arbeidet fremover.
Vedlegg: Samhandlingstiltak i Helse Nord pr. 16. august 2011
Vedlegget er lagt ut på våre hjemmesider – se: xxxx://xxx.xxxxx-xxxx.xx/xxxxxxxxxxx/xxxxxxx00000-0000.xxxx
SAMHANDLINGSTILTAK I HELSE NORD
INNHOLDSFORTEGNELSE
Side
Felles for hele regionen 1
Helgelandssykehuset HF 2
Helse Finnmark HF 16
Nordlandssykehuset HF 28
UNN HF 45
Pr. 16.08.2011
ELEKTRONISK MELDINGSUTVEKSLING I HELSETJENESTEN
Pleie og omsorgstjenesten i alle kommunene i region nord skal i løpet av de neste tre årene kunne kommunisere elektronisk med fastleger og helseforetak, på kryss og tvers – effektivt og sikkert. Dette er målsettingen til Prosjekt FUNNKe.
Elektronisk samhandling
I helsesektoren er det mage aktører som skal samarbeide for at pasienter skal få best mulig tjenester. For disse er det viktig å ha tilgang til rett informasjon på rett sted og tid. Elektronisk samhandling er i ferd med å bli dagligdags mellom helseforetak og fastleger. Region nord er nasjonalt i front med hensyn til bruken av slike system, og i dag går slike meldinger mellom alle fastleger og alle helseforetak i regionen.
Samhandlingsreformen
I forbindelse med at samhandlingsreformen trer i kraft 1. januar 2012, blir det økt press på kommunene om å innføre elektronisk meldingsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten og på helsestasjoner. Utviklingen går i retning av at pasientene får stadig kortere liggetid i sykehus og overføres raskere til pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. I tillegg vil antall eldre i befolkningen øke sterkt de nærmeste årene. Dette forsterker behovet for mer effektiv, tryggere og bedre kommunikasjon på tvers av og innenfor de enkelte nivåene i helsesektoren, slik at pasientene får forsvarlig behandling og riktig oppfølging gjennom hele sitt pasientforløp.
All informasjonsutveksling mellom nivåene i helsetjenesten skal i hovedsak skje elektronisk og kommunene må legge til rette for dette i egen organisasjon. Pleie- og omsorgstjenesten og helsestasjonene må ta i bruk elektronisk pasientjournal og sørge for elektronisk dokumentasjons- og informasjonsutveksling. Det vil si at tradisjonell post og telefon skal erstattes av meldinger som inneholder henvisninger, epikriser, labsvar, utskrivningsnotat, spørsmål og svar, og lignende, som sendes som e-post fra datamaskin til datamaskin, innenfor et system som hindrer innsyn fra uvedkommende.
Utstillingsvindu
Helsetjenesten i nord er lang fremme når det gjelder elektronisk kommunikasjon mellom fastleger og sykehus, og er som foregangsregion å regne i norsk sammenheng. Det er naturlig at region nord er den helseregionen som er blitt valgt ut til utstillingsvindu for inkludering av de kommunale helsetjenestene i den elektroniske meldingsutvekslingen. Dette er bakgrunnen for at departementet har gitt penger til region nord og prosjekt FUNNKe.
Mer informasjon tilgjengelig fra: xxxx://xxx.xxxxxxx.xx/xxxxx.xxx?xxxx000000
Samarbeidsavtale mellom Helgelandssykehuset HF og kommune
Generell del
Både kommuner og helseforetak er gjennom en rekke lovverk (se referanseliste) pålagt å yte helsetjenester som krever et gjensidig og forpliktende samarbeid i all pasientbehandling og i hele behandlingskjeden.
Denne samarbeidsavtalen er et overordnet virkemiddel for å ivareta pasientens behov på best mulig måte gjennom tjenester av god kvalitet (jfr.IS-1162 ”…og bedre skal det bli”).
Avtalen består av en generell del og en praktisk del, og omfatter alle samarbeidsområder. I tillegg skal det utarbeides nødvendige underavtaler (jfr pkt 10) og konkrete handlingsplaner/prosedyrer.
Denne samarbeidsavtalen gjelder mellom Helgelandssykehuset HF og
Samhandling mellom helsenivåene på Helgeland skal være et satsingsområde for Helgelandssykehuset HF og alle kommunene i foretakets nedslagsområde.
Samhandling skal omfatte og styre samarbeid om pasientene, utvikling og oppbygging av kompetanse, bruk av nye virkemidler og etablering av gode relasjoner mellom ulike ledd i behandlingskjeden.
Avtalens målsetting er å sikre pasientens/brukerens interesser mellom nivåene basert på gjensidig tillit og respekt.
3.1.1 Hovedmål
1. Trygg og kvalitativt god behandling.
2. Involvere brukerne og gi dem innflytelse.
3. Et sømløst samarbeid som er samordnet og preget av kontinuitet.
4. Xxxxxxx som sikrer at lover og forskrifter følges.
5. God og sikker informasjonsflyt.
6. Utvikle felles prosjekter til beste for lokalsamfunnet.
7. Riktig og fornuftig bruk av ressurser ut fra LEON-prinsippet.
8. Sikre tilgjengelighet og rettferdig fordeling.
9. Fokus på forebygging.
10. God og høflig dialog mellom partene.
3.1.2 Delmål
A: Sikre kompetanseoverføring begge veier mellom 1. og 2. linjetjenestene, kartlegge behov og utarbeide en årlig handlingsplan.
B: Xxxxx klar ansvarsplassering av oppgaver.
C: Sikre gode rutiner for informasjonsoverføring mellom 1. og 2.linjetjenesten.
D: Klargjøre hva partene forplikter seg til i forbindelse med henvisning og oppfølging av pasienter.
E: Fortløpende evaluering og korreksjon av samarbeidsavtalen og underliggende avtaler som angår samhandling på ulike områder.
4 Samarbeidsfora mellom partene
4.1 Overordnet/ administrativt
• Avdelingsdirektør og avdelingssjef fra sykehuset og administrasjonssjef og kommunelege I fra aktuelle kommune skal ha samarbeidsmøte x 2 pr. år.
• HF har ansvar for innkalling til samarbeidsmøter. Flere kommuner kan møte samtidig når det er hensiktsmessig.
• Xxxxxx for møtene lages ut fra innspill fra begge nivå. Videokonferanse kan brukes når dette er hensiktsmessig.
• Fagmiljøene i sykehus og kommuner skal ha samarbeidsmøter minst x 2 pr. år.
• Samarbeidsmøtene bør minst x 1 pr. år arrangeres felles for alle aktuelle yrkesgrupper.
• HF har ansvar for innkalling til samarbeidsmøter.
• Xxxxxx for møtene lages ut fra innspill fra begge nivå. Videokonferanse kan brukes når dette er hensiktsmessig.
I overordnet samarbeidsmøte skal status og evaluering i forhold til avtalen gjennomgås, og det skal utarbeides årlige handlingsplaner. Det bør utvikles felles møteplasser mellom overordnet/administrativt nivå og klinisk nivå.
Partene er gjensidig forpliktet til snarest å informere hverandre om endring og omorganisering av tjenestetilbudet. Midlertidige eller permanente endringer i tjenestetilbud eller prosedyrer som berører den andre parten bør være diskutert mellom partene i forkant av vedtak.
Informasjon skal sendes skriftlig (helst elektronisk) til postmottak v/Helgelandssykehuset HF og v/administrasjonssjef og kommunelege I i den enkelte kommune, og distribueres til aktuelle samarbeidsparter.
6 Ansvar i forhold til pasientbehandling.
Se vedlegg om ansvarsplassering. Avtalen skal som et minimum inneholde klargjøring av hvilket ansvar som påhviler fastlege, henvisende lege og pasientansvarlig lege, med nødvendige stedfortredere.
Prinsipielt er ansvaret for en pasient hos den som hadde pasienten sist til behandling, så sant annet ikke er avtalt eller tydeliggjort.
Tolkning av avtalen og/eller evt underavtaler, eller uenighet om disse, bringes opp til administrasjonssjef og kommunelege I i kommunene og avdelingsdirektør ved lokal sykehusenhet (medlem av foretakets ledergruppe).
Dersom det ikke oppnåes enighet, spesielt på sentrale felt som kan ha stor betydning faglig, ressursmessig og økonomisk for en av partene, må det etableres en form for megling/ombudsordning som partene må forpliktes til å følge.
Det er ønskelig med en aktiv avviksmelding mellom partene som ledd i utvikling og forbedring av tjenestene og samarbeidet mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Avvik meldes og avklares innen hver organisasjon (kommune/helseforetak) på enkleste måte. Meldingen skal gå til det nivået der avviket skjedde, med kopi til leddet over, kommunelege I og evt kvalitetsutvalg.
Et avvik er definert som en hendelse som er i uoverensstemmelse med lover, forskrifter godkjente prosedyrer og avtaler.
Det gis alltid skriftlig tilbakemelding til meldende instans. Avvikshåndtering tas regelmessig opp i samarbeidsfora.
9 Varighet, revisjon og oppsigelse av avtalen
Samarbeidsavtalen starter ved godkjenning og underskrift av avtalen i kommuner og foretak, og avtalen løper inntil en av partene ber om revisjon eller opphør.
Avtalen skal revideres hvert 3 år.
Gjennomgang, evaluering og justering av avtalen vil normalt være et tema i de årlige samarbeidsmøtene.
Det er 3 mnd. gjensidig oppsigelsestid på avtalen.
10 Eksisterende samarbeidsområder
På følgende spesifikke fagområder har Helgelandssykehuset HF egne avtaler med
………………..kommune:
• ……….
• ¨
•
•
•
11 Referanser til aktuelle lover og forskrifter:
Lover:
• Kommunehelsetjenesteloven - khl.
• Spesialisthelsetjenesteloven
• Lov om helseforetak
• Lov om helsemessig og sosial beredskap
• Smittevernloven
Forskrifter:
• Individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven. (2004 ) Pasientansvarleg lege m.m. (2000 )
• Kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. (2002 )
• Habilitering og rehabilitering. (2001 )
• Prioritering av helsetjenester, rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om dispensasjons- og klagenemnd. (2000 )
• Krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. (2005 )
Praktisk del
Nedenfor er anført en del naturlige praktiske samarbeidsområder mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.
På noen av disse områder eksisterer allerede avtaler/ prosedyrer, mens på andre områder må dette videreutvikles.
• Henvisningen skal ha en kvalitet som sikrer pasienten en riktig prioritet og oppfølging ved Helgelandssykehuset HF. Ansvar: Kommunen.
• Henvisende lege skal så langt det er mulig sikre at sykehuset får nødvendig helhetlig informasjon fra aktuelle tjenesteytere som er involvert (fastlege, pleie/omsorg, sosialtjeneste, barnevern, skole, trygd osv).
• Henvisningen skal i størst mulig grad kanaliseres gjennom fastlegen.
• Henvisningene skal som hovedregel oversendes elektronisk. Henvisninger kan merkes hvor pasienten ønsker seg eller om de ønsker plass der de får plass først.
• Henvisningen skal ha en entydig adressat i Helgelandssykehuset HF og en klar problemstilling.
• Henvisning av uklare og sammensatte problemstillinger skjer etter beste skjønn til antatt riktigavdeling.
• Helgelandssykehuset har intern oppgavefordeling mellom sykehusenhetene innen noen fagområder. Henvisning til undersøkelse/behandling som kun en sykehusenhet gjør, formidles videre internt i sykehuset.
• Helgelandssykehuset HF kan videreformidle henvisninger til annen enhet internt eller eksternt om nødvendig. I tilfelle gis tilbakemelding til pasient og fastlege/henvisende lege.
• Helgelandssykehuset HF forplikter seg til å besvare henvisninger på en slik måte at oppfølgende instans i kommunene får et best mulig grunnlag for oppfølging av pasienten.
• Det utarbeides mal for henvisning i EPJ.
2 Rutiner vedr. utskriving av pasienter
2.1 Forhold relatert til opphold og utskrivning
• Funksjonssvikt utløst av den/de tilstander som førte til innleggelse, og eventuelle komplikasjoner til disse, skal være tilfredsstillende utredet og behandlet, og videre behandlingsopplegg og rehabiliteringsmuligheter skisseres.
• Dersom det under oppholdet finnes behandlingstrengende medisinske tilstander og/eller utredningsbehov utenom dem pasienten er innlagt for, skal også relevante behandlingstiltak/utredningstiltak vurderes, evt. igangsettes og dette dokumenteres i epikrise.
• Det etableres rutiner for samarbeid og utveksling av kunnskap mens pasienten er innlagt. Dette er spesielt viktig for pasienter med sammensatte lidelser.
• Planlegging av utskriving av pasienter som trenger oppfølging i kommunene skal starte snarest mulig etter innleggelse i sykehuset. Sykehuset skal gi skriftlig melding
til kommunen om videre plan for oppholdet og planlagt utskrivelsestidspunkt. Justering i forløp må meldes og det skal være en løpende dialog mellom fagpersoner i Helgelandssykehuset og kommunene i forhold til aktuelle pasienter. Planleggingen kan skje skriftlig, ved telefonkontakt, ved møte på sykehuset, i kommunen eller besøk i pasientens hjem.
• For pasienter som har behov for oppfølging/hjelpetiltak etter utskrivning, skal det alltid foreligge avtale om dette der det også er definert hvem som er ansvarlig for oppfølgingen av ulike tiltak. Skriftlig avtale kan utformes hvis en av partene ber om det.
• Hvilket kommunalt omsorgstilbud pasienten skal ha, må være i samsvar med kommunens ansvarsområde og faglige avveininger. Sykehuset kan ikke love eller bevilge tjenester på kommunens vegne, men har plikt til å informere den ansvarlige kommune.
• Tiltak skal kunne videreføres i primærhelsetjenesten så sant dette er faglig forsvarlig. Hvis uenighet om muligheter må dette avklares mellom ansvarlige leger.
• Når en pasient utskrives, er det utskrivende leges ansvar å sikre at pasienten har nødvendige medikamenter og resepter tilgjengelig til pasienten kan få legemidler fra apoteket evt. kommunal tjeneste der dette er aktuelt. Pårørende skal om nødvendig være varslet.Ved behov for sykmelding ved utskrivelse, skal sykemelding utstedes med nødvendig gyldighet til videre oppfølging.
2.2 Utskrivningsklar pasient/overskredet frister
• Utskriving av utskrivingsklare pasienter er regulert i forskrift (vedlegg 2) og egen avtale og mellom kommunene og Helgelandssykehuset HF. Den eksisterende avtalen må reforhandles slik at den er i tråd med intensjonene i Samarbeidsavtalen.
• Ved uenighet om mottakende instans er i stand til å fortsette behandlingsopplegget, avklares dette mellom de ansvarlige leger og fagansvarlig i pleie-omsorgstjenesten i kommunen.
• Epikriser/poliklinisk notat skal i prinsippet følge pasienten og sendes til fastlegen/sykepleiepleietjenesten ved tilbakeføring av ansvar. Helgelandssykehuset har som mål at alle epikriser skal være sendt innen 7 dager etter utskrivelsen.
• Ved overflytting til sykehjem/omsorgsavdeling skal ferdig epikrise følge pasienten samme dag, inntil videre i papirform.
• Ved utskriving skal foreløpig epikrise følge pasienten, og inneholde nok informasjon for å videreføre behandlingen umiddelbart.
• Epikrise/poliklinisk notat skal som hovedregel sendes elektronisk (med unntak sykehjem/omsorgsavdeling).
• Pasientansvarlig lege skal anføres i epikrisen . Se vedlegg 1.
• Hvilken informasjon som er gitt, og om denne er gitt til andre enn pasienten selv, (pårørende) bør dokumenteres.
• Det må anføres om pasienten har fått beskjed om å ta kontakt selv for å bestille time til oppfølging, videre sykemelding osv, eller om dette ordnes av sykehuset.
• Det bør tilstrebes en enhetlig form på epikrise (vurdering/videre oppfølging).
• Xxxxxxxx sendes til både henvisende/innleggende lege og fastlege.
• Helgelandssykehuset og kommunene skal aktivt bruke individuell plan for pasienter med behov for kordinerte tjenester. Ansvaret for initiering er hos den som oppdager behovet.
• Utarbeidet mal benyttes (avhengig av hva som finnes i kommunene). Formidles elektronisk mellom partene når dette er mulig.
• Innen psykisk helsevern skal alle pasienter under behandling ha tilbud om individuell plan.
• Det skal foreligge skriftlige rutiner mellom DPS og kommune for individuell plan.
4 Åpen retur
• For pasienter med ustabile sykdomsforløp og hyppig behov for innleggelse vil samarbeid i form av ”Åpen retur” være aktuelt. Dette gjelder pasienter der kommunen og sykehuset vekselvis har ansvar for behandling og tiltak over lengre tid.
• Ordningen innebærer innleggelse på pasientens initiativ, uten ordinær henvisning, og bør vurderes i samråd mellom pasient, sykehus, fastlege og pleie-/omsorgstjenesten. Fastlege/vaktlege og pleie-/omsorgstjenesten bør kontaktes/informeres når det er aktuelt med åpen retur-innleggelse, eller senest dagen etter innleggelsen.
• Åpen retur skal være dokumentert i pasientjournalen. Pasientansvarlig lege og pasientens fastlege har dette ansvaret.
5 Elektroniske løsninger og telemedisin
• Det skal tilstrebes økt bruk av elektronisk kommunikasjon og telemedisinske løsninger mellom partene. Nye muligheter skal implementeres raskt.
• Det må være anledning til å benytte telestudio ved veiledning, konsultasjoner og ved overflytting av pasient der dette er hensiktsmessig.
• Sykehusene må etablere rutiner for fortløpende mottak og vurdering av henvisninger slik at også elektroniske haste-henvisninger ivaretas.
• Temaet elektroniske løsninger tas jevnlig opp på samarbeidsmøter
6 Kompetansehevende tiltak og veiledning
• Helgelandssykehuset HF skal legge til rette for strukturerte hospiteringsopphold / kompetansehevende tiltak for helsepersonell i kommunene.
• Det bør legges til rette for at sykehuspersonale skal kunne hospitere i førstelinjetjenesten.
• Det må settes av tid til hospitering og veiledning, avtalt mellom partene.
• Det skal føres sentral registrering av veiledning og kursing. Refereres på samarbeidsmøtene.
• Primærhelsetjenestens personell skal kunne delta på interne fagmøter, undervisningsopplegg og lignende etter avtale mellom partene.
Følgende områder er aktuelle:
1. Hospitering/etterutdanning.
2. Internundervisning for pleiepersonell
3. Opplæring/veiledning knyttet opp mot enkeltpasienter/pasientgrupper
4. Kontaktmøter med faglige temaer
5. Røntgen-møter for evaluering av egne pasienter.
Begge parter har ansvar for å melde sitt behov for opplæring/kompetanseoverføring til relevant enhet.
7 Praksiskonsulentordning (PKO).
• Helgelandssykehuset etablerer PKO med praksiskonsulenter tilknyttet ulike avdelinger og praksiskoordinator som ledd i samhandling med kommunene.
• Ordningen baserer seg på de retningslinjene som er laget bl.a. ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) og avtale inngått mellom DNLF og de regionale helseforetakene.
• Ordningen videreutvikles i dialog med kommunene og Helse Nord RHF.
• Innen rehabilitering, habilitering, geriatri og psykiatri/rus er det ofte behov for mer utvidet samarbeid overfor pasienter med langvarige og sammensatte behov.
• I slike tilfeller vil det være behov for å drøfte ambulante tjenester via vurderingsbesøk fra spesialisthelsetjenesten. Det vises til egne avtaler mellom Helgelandssykehuset/lokale DPS´er og den enkelte kommune.
• Det kan også vurderes ambulante tjenester innen andre fagmråder, for eksempel kreftomsorg.
• Kommunene har ansvar for å melde behov for ambulante tjenester til Helgelandssykehuset.
9 Desentraliserte spesialisthelsetjenester
• Helgelandssykehuset vil kunne levere spesialisthelsetjenester desentralisert i kommunene så sant behov, omfang og øvrige nødvendige forutsetninger er oppfylt.
• Behovet meldes fra kommunene til helseforetaket, eller blir synlig via henvisninger til poliklinikkene.
• Spesifikke avtaler lages mellom Helgelandssykehuset og kommunene.
• Kommunene stiller nødvendige lokaliteter til rådighet (egen underavtale må inngås om dette).
• Kommunene forventer at Helgelandssykehuset legger til rette for ambulering av spesialister internt til sykehusenhetene og spesialistpoliklinikken i Brønnøysund.
• Siden Helgelandssykehuset i forskrift har et veiledningsansvar overfor primærhelsetjenesten, kan slik desentralisert virksomhet samtidig også innbære å ha veiledning og kursing av annet helsepersonell.
Det vises forøvrig til rapport fra Helse Nord RHF om desentraliserte spesialisthelsetjenester.
10 Spesielt om psykiatri/rus
Distrikspsykiatrisk senter skal være en faglig ressurs med store nettverksrelasjoner til den kommunale psykiatritjenesten. Det må derfor legges stor vekt på rekruttering av nødvendig fagpersonale til DPS.
Det skal lages egen underavtale om samarbeidsområdene innen psykiatri/rus (jfr Veileder om DPS: IS-1388). Helgelandssykehuset ved lokalt DPS har ansvar for å initiere arbeidet med underavtale. Avtalen må omfatte:
- Samarbeid om planlegging og evaluering av tjenester
- Samarbeid om tjenesteutvikling og kompetanse
- Veiledningstjenester – både faste avtaler og ad hoc
- Samarbeid om behandling og hjelp til den enkelte pasient, inkl utarbeidelse av individuell plan.
11 Akuttmedisinske samarbeidsområder
Det vises til forskrift Krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus som presiserer krav til kommuner og helseforetak. Det skal foreligge legevaktstelefon, lege i vakt, ambulansetjeneste (bil, båt, fly) og nødmeldetjeneste,(tlf 113). Partene skal være tilgjengelig i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett for helsetjenesten.
Det vises også til underavtale om legevakt mellom Helgelandssykehuset og den enkelte kommune.
• Kommunene har ansvar for legevaktstelefon og den kommunale legevakt.
• Helgelandssykehuset har ansvar for samlet ambulansetjeneste og nødmeldetjenesten.
Partene forplikter seg til å:
• Ha jevnlige møter (minst 2 ganger årlig) for å evaluere og forbedre samarbeidet.
• Øvelse x 1 pr. år for aktører i akuttmedisinske prosedyrer
• Initiativ tas fra Helgelandssykehuset Sandnessjøen.
• Utveksle årlig statistikk som tas opp i samarbeidsforumet.
12 Samarbeid om beredskapsplaner
• Det skal være en årlig revidering og samarbeid i forhold til de beredskapsplaner som eksisterer på begge sider. Det må avholdes samarbeidsmøter for å samkjøre planene.
• Det er et gjensidig ansvar for å koordinere dette arbeidet.
13 Prosedyrer for samhandling.
…………… kommune har mange områder der det samhandles mellom 1. og 2.linjetjenester. Det må snarest mulig fastsettes et tidsskjema for utvikling av prosedyrer.
Prosedyrearbeidet bør starte med de områder hvor det er lettest å bli enige.
………………………………….. ---------------------------------
Sted/dato/sign HHF Sted/dato/sign kommune
Vedlegg
Presisering av legens ansvar i forhold til pasient
Generelt gjelder at den legen som sist hadde pasisssenten til konsultasjon, er den som for øyeblikket har ansvaret så sant ikke annet er avtalt, enten skriftlig eller muntlig.
Fastlege har.:
• Veilederansvar for pasientens helsemessige situasjon.
• Ansvar for behandling og utredninger som tilligger primærhelsetjenesten, oppfølging etter opphold i sykehus og koordinering av tjenester rundt pasienten.
Henvisende lege har:
• Ansvar for den aktuell konsultasjonen.
• Ansvar for nødvendig oppfølging så sant pasienten ikke har fastlege.
• Ansvar for informasjon til fastlege om aktuell konsultasjon.
Pasientansvarlige lege har:
• Koordinerende ansvar mens pasienten er innlagt i institusjon.
• Ansvar for kontakt med annet helsepersonell.
• Ansvar for kontakt med de pårørende.
• Oppfølgingsansvar den første tiden etter en utskrivning, og kontaktperson til fastlegen.
Det skal tilstrebes at disse legerollene skal ha navngitte stedfortredere ved fravær.
Til: Xxxx Xxxxx Xxxxxx Fra: Xxxx X. Xxxxxxxxx Kopi: Xxxx X. Xxxxx Dato: 20. juni 2011
SAMHANDLINGSREFORMEN:
KOSTNADSANSLAG FOR HELGELANDSSYKEHUSETS DELTAKELSE I ULIKE KOMMUNALE/INTERKOMMUNALE TILTAK
Nedenfor følger en oversikt over Helgelandssykehusets engasjementer i ulike kommunale og interkommunale prosjekter i forbindelse med Samhandlingsreformen, inndelt i ”prehospitale tiltak”, ”intermediære tiltak” og ”annet”.
Helgelandssykehusets bidrag utover rene driftstilskudd (Helseparken, Sammen om rehabilitering) er relatert til timeverk, reise- og kommunikasjonsutgifter, samt noe teknisk utstyr.
Oversikten fanger opp oppstartede tiltak, men må anses som dynamisk. Flere engasjementer må forventes i løpet av sommeren og høsten 2011.
1. Prehospitale tiltak
Samhandlings- tiltak | Hovedansvarlig | Samarbeidende parter | Formål | Status tiltak | Kostnad og finansieringskilde (ekstern/egen) |
Forsterket sykehjem, oppretting av observasjonsseng. | Sømna kommune | Helgelandssykehuset, Høgskolen i Nesna | Styrke kompetanse og kapasitet for lokal behandling og observasjon. Unngå unødig sykehusinnlegging. | Utprøvd i 2010. Videreføres og videreutvikles i 2011. | Tilskudd HOD - i 2010: 600 000 kr - i 2011: 600 000 kr Kommunal egenfinansiering, og innsats fra Helgelandssykehuset (ca. 100.000 kr. i 2010/11) |
Forsterket sykehjem, oppretting av observasjonsseng. | Vega kommune | Helgelandssykehuset, Høgskolen i Nesna | Styrke kompetanse og kapasitet for lokal behandling og observasjon. Unngå unødig sykehusinnlegging. | Utprøvd i 2010. Videreføres og videreutvikles i 2011. | Tilskudd HOD - i 2011: 310 000 kr Kommunal egenfinansiering, og innsats fra Helgelandssykehuset (ca 25 000). |
Forsterket sykehjem, oppretting av observasjonsseng. | Vevelstad kommune | Helgelandssykehuset, Høgskolen i Nesna | Styrke kompetanse og kapasitet for lokal behandling og observasjon. Unngå unødig sykehusinnlegging. | Prøves ut i 2011. | Tilskudd HOD - i 2011: 150 000 kr Kommunal egenfinansiering, og innsats fra Helgelandssykehuset (ca. 15 000). |
Øyeblikkelig hjelp poliklinikk. Kompetanse i front. | Helgelandssykehuset | Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Træna, Lurøy, Brønnøy, Sømna, Vega, Vevelstad | Styrket kompetanse/ kapasitet for observasjon og akuttbehandling i kommunehelse- tjenesten. Unngå unødig sykehus- innlegging. | Startet sept. 2009. Evaluert og videreført i 2010-2011. | Egenfinansiert ved ambulanse transport- besparelser. |
Forsterket legevakt Rødøy-Lurøy | Rødøy og Lurøy | Helgelandssykehuset | Styrke kompetanse/ kapasitet for lokal akuttbehandling. Basert på interkom. legevaktsamarbeid. | Starter aug. 2011 | Kompetanseprogram finansiert av Helgelandssykehuset, ca. 300 000 kr. i 2011-12. |
2. Intermediære tiltak
Samhandlings- tiltak | Hovedansvarlig | Samarbeidende parter | Formål | Status tiltak | Kostnad og finansieringskilde (ekstern/egen) |
Helseparken Rana (I) | Rana kommune | Helgelandssykehuset | Kommunal drift av intermediær-, rehabiliterings- og opptreningssenger i samarbeid med Helgelandssykehus et Rana. | Etablert febr. 2009. Evaluert og funnet helsefaglig og økonomisk drivverdig i 2010 (Agenda Kaupang). | Kommunal drift. Helgelandssykehusets driftsandel i 2011 er 5.1 mill. kr. |
Helseparken Rana (II) | Rana kommune | Hemnes, Nesna, Lurøy, Rødøy, Helgelandssykehuset | Utvidelse til interkommunalt tilbud | Under planlegging | Interkommunal drift. - Tilskudd HOD 2011: 2 mill. kr. - Driftstilskudd Helgelandssykehuset 2011: 5.2 mill kr. - Fylkesmannen : 0.2 mill. kr. |
Sammen om rehabilitering på Helgeland (I) | Sømna kommune | Brønnøy, Vega, Vevelstad og Helgelandssykehuset | Forprosjekt 2010: Utrede driftsmodell for interkommunalt samarbeid om kommunal og spesialisert rehabilitering | Forprosjekt oppstart febr. 2010. Sluttrapport foreligger juni 2011. Tiltak under iverksettelse. | Tildelt 1.7 mill. kr. i 2010 fra h.h.v. Helse Nord/ Helgelandssykehuset (500 000), HOD/Fylkesmannen i Nordland/kommuner (1.200.000) |
Sammen om rehabilitering på Helgeland (II) | Sømna kommune administrerer/leverer støttetjenester. Helgelandssykehuset er med. ansv. for spesialistbehandling. | Brønnøy, Vega, Vevelstad, Helgelandssykehuset, brukerorganisasjoner. | Hovedprosjekt: Utprøving og evaluering av driftsmodell for interkommunalt samarbeid om kommunal rehabilitering. Dels intermediært tiltak, dels unngå unødig sykehusinnlegging. | Hovedprosjekt oppstart mars 2011.. | Dels egenfinansiert (kommuner). Ny søknad om utviklingsmidler til Helsedept. 2011 (1 100 000). Helgelandssykehusets bruttoandel - i 2011: inntil 4.5 mill. kr. - i 2012: inntil 6.0 mill. kr - i 2013: inntil 1.3 mill. kr |
Palliativ enhet | Vefsn kommune administrerer/leverer støttetjenester. Helgelandssykehuset er med. ansv. for spesialistbehandling. | Helgelandssykehuset | Lindrende behandling. | Etablert i 2005, og i drift siden. | Helgelandssykehusets bruttoandel ca. 950.000 kr pr. år. |
3. Annet
Samhandlings- tiltak | Hovedansvarlig | Samarbeidende parter | Formål | Status tiltak | Kostnad og finansieringskilde (ekstern/egen) |
Helse uten grenser | Alstahaug kommune | Interkommunalt samarbeid Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna og Træna. Helgelandssykehuset. | Utrede konkrete samarbeidsområder | Prosjekt under utvikling juni 2011. | Dels egenfinansiert (kommuner). Tildelt utviklingsmidler fra HOD juni 2011: 400 000 kr |
Samhandling | Vefsn kommune | Grane, Hattfjelldal, Helgelandssykehuset | Kartlegge og utrede samarbeidsområder | Prosjekt oppstartet vår 2011. | Dels egenfinansiert (kommuner). Tildelt utviklingsmidler fra HOD juni 2011: 600 000 kr |
Diabetesteam | Sømna | Brønnøy, Vega, Helgelandssykehuset | Læring og mestring. Delprosjekt av forsterket sykehjem. | Oppstart høst 2011. | Skjønnsmidler fra fylkesmannen. 300 000 kr Dels egenfinansiert og noe arbeidsinnsats fra Helgelandssykehuset (ca. 15 000 kr. i 2011) |
Evt. kommunelogo
OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM HELSE FINNMARK HF OG KOMMUNE
1. Innledning
I henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven har kommunene ansvar for helse- og omsorgstjenester på 1. linjenivå, mens foretakets ansvar er hjemlet i lov om spesialisthelsetjenester og lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern.
Pasientrettighetsloven stiller krav om pasientens rett til helsehjelp, medvirkning og informasjon. Samarbeidstavtalen tar utgangspunkt i ovenstående lovverk.
En av de største utfordringene innen helsetjenesten er å sikre brukerne av tjenestene muligheter for medvirkning, oversikt, plan og kontinuitet i tjenestetilbudet.
Dette krever samarbeid med brukerne, og koordinering mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten.
De overnevnte lover utgjør en helhet og stiller krav til både kommunene og spesialisthelsetjenesten når det gjelder samhandling.
Det er en forutsetning at det er likelydende overordnede samarbeidsavtaler mellom Helse Finnmark HF og hver av kommunene i foretaksområdet.
2. Formål og virkeområde for samarbeidsavtalen
Samarbeidsavtalen har som overordnet målsetting å bevisstgjøre partene på et samarbeid som sikrer at brukerne får et faglig godt tilbud, og en effektiv ressursutnyttelse av behandlingstilbud på tvers av nivåene.
Samarbeid krever god dialog basert på felles verdier som likeverdighet og gjensidighet mellom partene, og skal forplikte partene gjennom felles regelmessige møtefora.
Avtalen skal sikre helhetlige behandlings- og omsorgskjeder som sikrer koordinerte tjenester uavhengig av forvaltningsnivåer og organisasjonsgrenser.
1
Versjon 2-1 07.10.10.
Avtalen skal videre bidra til:
• å sikre helhetlige og sammenhengende pasientforløp til beste for den enkelte bruker
• å sikre god informasjonsflyt, og klar ansvarsplassering mellom helseforetaket og kommunene
• å sikre gode rutiner for informasjonsoverføring slik at nødvendig informasjon/ dokumentasjon er tilgjengelig der brukerne oppholder seg
• å klargjøre partenes forpliktelser overfor hverandre
Avtalen omfatter områder som veiledning, kunnskaps- og kompetanseutveksling, praksiskonsulentordning, plan- og utviklingsarbeid og etablerte samarbeidsarenaer.
3. Avtalens parter
Med parter forstås i denne avtalen Helse Finnmark HF og den enkelte kommune.
4. Samarbeidsformer mellom Helse Finnmark HF og kommunene
Samarbeidsformene skal preges av en løsningsorientert holdning, og prinsippet om at avgjørelser tas så nært brukeren som mulig.
Dette innebærer:
• samarbeid etter denne avtale
• samarbeid etter andre avtaler mellom Helse Finnmark og enkeltkommuner som skal være forenlig med intensjonene i denne avtalen og ha overføringsverdi
4.1. Administrativt samarbeidsutvalg
Det etableres et administrativt samarbeidsutvalg mellom Helse Finnmark HF og kommunene i Finnmark. Samarbeidsutvalget er et utvalg på rådmanns-/direktørnivå som representerer Helse Finnmark HF og alle kommunene.
4.1.1. Sammensetning og størrelse
Samarbeidsutvalget har 10 representanter.
Helse Finnmark HF og kommunene har 5 representanter hver.
KS-Finnmark ber Øst-Finnmark regionråd oppnevne 2 representanter, Vest-Finnmark regionråd oppnevne 2 representanter, Avjuvarre urfolksregion oppnevne 1 representant. Representantene bør være en blanding mellom ordførere og rådmenn som møter i regionrådene.
Administrerende direktør i Helse Finnmark oppnevner medlemmer fra foretaket. Representantene oppnevnes for 4 år av gangen.
Fylkeslegen i Finnmark har møte- og talerett.
4.1.2. Arbeidsform:
Utvalget konstituerer seg selv. Ledelse og sekretærfunksjonen alternerer hver annet år mellom Helse Finnmark HF og kommunene.
2
Versjon 2-1 07.10.10.
Utvalget kan opprette arbeidsutvalg/arbeidsgrupper, og kan for øvrig innkalle andre representanter ved behov.
Utvalget har møter 3 ganger pr år. Partene bærer selv sine kostnader.
Ved ekstraordinære situasjoner kan saker tas opp direkte mellom den enkelte kommune og Helse Finnmark HF med tanke på å løse felles utfordringer. Samarbeidsutvalget orienteres om dette.
4.1.3. Oppgaver:
KS og staten ved Helse – og omsorgsdepartementet inngikk i 2007 en nasjonal rammeavtale om samhandling på helse- og omsorgsområdet. Rammeavtalen understøtter inngåelse og videreutvikling av lokale samarbeidsavtaler, og gir anbefalinger om utforming og innhold i de regionale og lokale avtalene.
Administrativt arbeidsutvalg er tillagt det overordnede ansvar for å følge opp de anbefalinger som er lagt i den nasjonale rammeavtalen gjennom følgende oppgaver:
• følge opp samarbeidsavtalen, og ha ansvar for vedlikehold av denne avtalen
• avgjøre saker av prinsipiell, administrativ, faglig og økonomisk karakter vedrørende samhandling om pasienter/brukere
• opprette kliniske samarbeidsutvalg for ulike områder (jf. 4.2), og oppnevne medlemmer og ledere til utvalgene
• godkjenne retningslinjer og prosedyrer vedrørende samhandling om felles pasienter utarbeidet av de kliniske samarbeidsutvalgene, eller partene i avtalen
• avgjøre uenighetssaker som ikke kan avgjøres på annet nivå
Saker fremmes av partene i utvalget, som har et selvstendig ansvar for å bringe fram temaer/saker til behandling. Vedtak forplikter partene, og ved stemmelikhet er leders stemme avgjørende. Den administrative ledelse i henholdsvis Helse Finnmark og den enkelte kommune har ansvar for at vedtak gjennomføres.
Tiltak som har vesentlige økonomiske eller andre konsekvenser og som går ut over den fullmakt partene har, må behandles på ordinær måte i kommune og helseforetak.
Adresse for innsendelse av saker til administrativt samarbeidsutvalg er Enhet for informasjon og samhandling i Helse Finnmark HF.
4.2. Kliniske samarbeidsutvalg
Administrativt samarbeidsutvalg kan opprette faste eller midlertidige kliniske samarbeidsutvalg for aktuelle faglige og/eller administrative utfordringer. Mandat og tidsramme for opprettede utvalg skal fastsettes. De kliniske samarbeidsutvalg rapporterer til administrativt samarbeidsutvalg, og gir tilrådninger til vedtak ved behov.
Det opprettes kliniske samarbeidsutvalg for områdene: sykestuer,
re-/habilitering, psykisk helsevern og rus, akuttmedisin (legevakt), og for øvrig etter behov.
4.2.1. Sammensetning
Som hovedregel følges de samme prinsippene som for administrativt samarbeidsutvalg. Størrelsen på utvalget begrenses til 6 medlemmer, 3 fra kommunene og 3 fra foretaket.
3
Versjon 2-1 07.10.10.
4.2.2. Arbeidsform
Ledelse og sekretærfunksjonen alternerer annet hvert år mellom Helse Finnmark HF og kommunene. Administrativt samarbeidsutvalg oppnevner leder og medlemmer til de kliniske samarbeidsutvalg.
Utvalget kan opprette egne undergrupper, og kan innkalle andre representanter ved behov. Partene bærer selv sine kostnader.
4.2.3. Oppgaver
Hovedoppgaven er å skape gjensidig forståelse som grunnlag for godt samarbeid rundt den enkelte bruker/brukergruppe. Utvalgene har ansvar for å utvikle og evaluere samarbeidsprosedyrer, samt kunnskaps- og kompetanseutveksling innenfor området.
4.3. Praksiskonsulentordning - Sykestuekoordinator
Det er etablert ordning med praksiskonsulenter og sykestuekoordinator i Helse Finnmark HF. Praksiskonsulentene er ansatt i kommunehelsetjenesten, og har en deltidsstilling ved foretaket med ”det gode pasientforløp” som arbeidsmål. Ordningen skal være et praktisk verktøy for å finne og løse samarbeidsproblemer i den kliniske hverdag, og skal hjelpe foretaket til å ha et kommuneperspektiv på sine tjenester.
Sykestuekoordinator vil fungere som bindeledd mellom nivåene innen sykestuemedisin.
4.4. Andre samarbeidsformer
Helse Finnmark HF har opprettet klinisk samarbeidsutvalg for sykestuer som tilrettelegger for samarbeidsløsninger innen sykestuesamarbeid mellom kommunene og foretaket.
Telemedisinske videokonferanseløsninger benyttes til veiledning, undervisning og overføringssamtaler mellom helseforetak og kommuner.
Det er etablert samarbeid mellom kommunene og helseforetaket innenfor blant annet smittevern, beredskap og akuttmedisin.
Helse Finnmark HF arrangerer en årlig konferanse om samhandling
5. Brukermedvirkning
De kliniske samarbeidsutvalgene skal tilstrebe brukermedvirkning ved utarbeidelse av retningslinjer for sine områder. Brukerutvalget i Helse Finnmark HF er høringsinstans ved utvikling av samarbeidsprosedyrer.
6. Kunnskaps- og kompetanseutveksling
Kompetanseutvikling og kompetanseutveksling er grunnleggende for å sikre forsvarlige helsetjenester, og for utvikling av samarbeidet mellom nivåene i helsetjenesten.
Alle samarbeidsutvalg skal arbeide for å finne arenaer og metoder for felles kompetanseutvikling. De kliniske samarbeidsutvalgene har et særlig ansvar for å avdekke og formidle kompetansebehov.
Formidling av kompetansebehov skjer til Enhet for informasjon og samhandling.
4
Versjon 2-1 07.10.10.
7. Uenighet angående enkeltsaker
Som hovedregel er partene forpliktet til å løse sakene så nært pasienten som mulig.
Ved uenighet mellom kommunene og Helse Finnmark HF angående enkeltsaker, meldes saken til Enhet for informasjon og samhandling i Helse Finnmark HF. Enheten sørger for at saken blir tatt opp i egnet forum.
8. Saker av prinsipiell og generell karakter
Saker av prinsipiell og generell karakter skal behandles i administrativt samarbeidsutvalg. Ved behandling av slike saker bør det tilstrebes å sikre en bred enighet mellom alle medlemmene i utvalget.
Hvis det oppstår situasjoner hvor det er behov for snarlig avklaring av mulige konfliktsituasjoner, skal det innkalles til ekstraordinært møte i administrativt samarbeidsutvalg.
9. Iverksetting, evaluering og revidering av avtalen
Avtalen trer i kraft......................... og gjelder for 2 år frem til........................
Avtalen kan sies opp med 6 måneders varsel. Dersom avtalen ikke blir sagt opp, blir den automatisk fornyet for ett år av gangen.
Administrativt samarbeidsutvalg har ansvar for å evaluere avtalen årlig ved innhenting av erfaringer gjennom de kliniske samarbeidsutvalg og revidere avtalen ved behov.
Denne avtalen utstedes og underskrives i 2 eks. hvorav partene beholder 1 hver.
Hammerfest den.........................................................
....................................................... .....................................
adm. direktør ”kommune”
Helse Finnmark HF
5
Innspill til Xxxxx Xxxxx, koordinator for Helse Nords innspill til avtaler om samhandling
Jeg viser til oversendt samarbeidsavtale fra Xxxx Xxxxxx, og vedtekter for Administrativt samarbeidsorgan. Jeg vedlegger her også eksempel på sykestue-avtale og avtale om dialyse i Vadsø. Jeg kan gi følgende korte beskrivelser av avtalene.
1. Overordnet samarbeidsavtale
a. Denne er lite spesifikk, binder ikke opp noen, men er mer en viljeserklæring
b. Slik vilje kan legges inn i et punkt i innledningen med formål for samarbeidet.
c. Samarbeidsorganet er beskrevet ganske grundig når det gjelder form og noe mindre når det gjelder innhold.
d. Sammensatt med ledere, slik at det er egnet til å ta overordnede vurderinger og beslutninger, men mindre egnet til å løse konkrete problem i det ”daglige”.
e. Viktig å ha fokus på at de nye avtalene blir mest mulig konkrete enten på innhold eller prosedyrer
2. Avtalene om sykestueplasser
a. Inneholder en liste over generelle kriterier for å bruke plassene, kap 3.0
b. I vedlegg er det listet en del pasientgrupper og lidelser som bør arbeides med. Se også punkt 3.2.
c. Punkt 4 setter krav til kommunens bemanning og kompetanse
d. Finansieringsordning er beskrevet, se punkt 7, og er en blanding av fast-tilskudd og liggedøgnsfinansiering.
3. Avtale om dialyse i Vadsø. Denne avtalen som er relativt ny inneholder noen viktige momenter
a. Betalingsansvar for tjenesten er definert som HFs ansvar
b. Utfører er Vadsø kommune. Vi kjøper lokaler av dem, vi kjøper stillingsstørrelser.
c. Daglig ledelse ligger hos kommunen, innen de øk.rammer som er avtalt. Det betyr at de står fritt til å organisere arbeidet slik at det passer best med øvrig virksomhet
d. Opplæring er definert i avtalen. Stort sett alt ble HFs ansvar, siden denne tjenesten er definert som spesialisthelsetjeneste. Vi lærer opp flere enn de som trengs til daglig; både for å håndtere fravær og for å kunne legge oppgaven i en turnus der flere inngår.
e. Avtalen behandler også kommunens forpliktelse til å ta imot veiledning fra UNN, og tilsvarende lover HF at det gis nødvendig veiledning, på vegne av samarbeidspartner UNN.
VEDTEKTER FOR ADMINISTRATIVT SAMARBEIDSUTVALG (ASU) MELLOM HELSE FINNMARK HF OG KOMMUNENE I FINNMARK
§1 Formål
ASU er et rådgivende organ hvis formål er å legge til rette for sammenhengende og helhetlige pasientforløp gjennom et velfungerende samarbeid mellom kommunene og Helse Finnmark.
§ 2 Oppgaver
I tråd med formålet skal ASU ha følgende oppgaver:
• Følge opp Overordnet Samarbeidsavtale mellom Helse Finnmark og kommunene
• Gi anbefaling i saker av prinsipiell, administrativ, faglig og økonomisk karakter
• Oppnevne medlemmer til kliniske samarbeidsutvalg og gi disse et mandat
• Godkjenne retningslinjer
• Avgjøre uenighetssaker som ikke kan avgjøres på annet nivå. Som hovedregel er partene forpliktet til å løse saken så nært pasienten som mulig. (jfr. pkt. 7 og 8 i overordnet samarbeidsavtale.)
§ 3 Sammensetning
ASU har 10 medlemmer, hvor Helse Finnmark og kommunene har 5 representanter hver. Øst-Finnmark regionråd oppnevner 2 representanter, Vest-Finnmark regionråd 2 representanter og Avjuvarre urfolksregion 1 representant. Helse Finnmarks representanter oppnevnes av direktøren.
Medlemmene oppnevnes for 4 år av gangen. Fylkeslegen i Finnmark har møte - og talerett.
§ 4 Myndighet
Konkrete samarbeidstiltak som krever beslutningsmyndighet utover det utøvende ledd har, skal forelegges Administrativt samarbeidsutvalg som tar beslutninger på vegne av alle kommunene og Helse Finnmark HF.
Anbefalinger som har vesentlige økonomiske eller andre konsekvenser, og som går ut over den fullmakt partene i ASU har må behandles på ordinær måte i kommune og helseforetak før eventuell behandling i ASU.
§ 5 Budsjett
ASU har ikke eget driftsbudsjett. Partene i samarbeidet bærer selv sine kostnader.
§ 6 Arbeidsform
ASU konstituerer seg selv. Ledelse og sekretærfunksjon alternerer hvert annet år mellom Helse Finnmark HF og kommunene. Saker som ønskes tatt opp i ASU meldes til Samhandlingsenheten i Helse Finnmark HF, eller en nærmere angitt kommune de år dette er aktuelt.
ASU kan opprette arbeidsutvalg/arbeidsgrupper, og kan for øvrig innkalle andre representanter ved behov.
ASU konstituerer seg på første møte med valg av leder og sekretariat. Disse funksjonene legges samlet til Helse Finnmark HF, en kommune eller et regionråd. Funksjonstiden er to år, men ledelsen fungerer inntil ny ledelse er konstituert.
Om møtevirksomheten:
1. ASU har møte 3 – 4 ganger pr år
2. Møter avholdes som fysiske møter
3. Det utarbeides og vedtas møteplan for hvert kalenderår før året starter
4. Saker kan meldes av partene i samråd med leder/sekretariat
5. Saker til ASU må meldes senest 4 uker før møtet
6. Innkalling, dagsorden og sakspapirer sendes kun på epost
7. ASU kan gjøre beslutninger i saker som ikke er meldt og utsendt på forhånd
8. Kun ASUs medlemmer har stemmerett
9. ASU er beslutningsdyktig med det antall medlemmer som møter
10. Der ikke annet er bestemt tas avgjørelser med simpelt flertall, og ved stemmelikhet er leders stemme avgjørende
11. Referatet sendes representantene på epost, og anses godkjent dersom møtedeltakerne etter en frist på 7 dager ikke har gitt tilbakemelding på ønskede endringer
12. Det kan i helt spesielle tilfeller innkalles til ekstraordinære møter med minimum en ukes varsel
2
Side 23
9.6.11/hpf Oversikt til Helse Nord over Helse Finnmark sitt engasjement mht. Samhandlingsreformen
Samhandlingstiltak | Kommuner | Samarbeidende kommuner | Samhandlings- tiltak etablert | Prosjektorienter te tiltak etablert | Tiltak/prosjekter under planlegging/oppstart | Kostnader og finansieringskilde (ekstern/egen) |
Overordnet samarbeidsavtale | Helse | Alle kommuner i | Kliniske | Partene dekker selv sine | ||
Finnmark | Finnmark | samarbeidsutvalg | kostnader | |||
sykestuer, re-/hab., | ||||||
akuttmedisin, psykisk | ||||||
helsevern og rus bl.a. | ||||||
Samarbeidsavtale psykisk helsevern og rus | Helse Finnmark | Kommuner i Finnmark | Samarbeidsfora | |||
Utredning av utvidelse av | Alta | Kautokeino, | Helse Finnmark har | Opprettet | 1 mill. | |
sykestuesenger | Xxxxx, | sekretariats- | ||||
Kvænangen og | funksjonen, og deltar | |||||
Helse Finmark | i både prosjekt- og | |||||
arbeidsgrupper | ||||||
Samhandling Øst-Finnmark | Vadsø, Berlevåg, Nesseby, Tana, Båtfjord, Vardø, Sør Varanger | Styringsgruppe opprettet, med deltakelse fra Helse Finnmark | Arbeidsgruppen under etablering | Foretaket dekker egne kostnader til egne ansatte i prosjektet. Søkt samhandlingsmidler 2011 | ||
Sykestueprosjektet | Alle sykestue- | Nettverks-grupper | Ca. 30 mill. i basis og | |||
kommuner | opprettet. | aktivitetsbasert tilskudd til drift. | ||||
Kompetanse- | Lønnsmidler til | |||||
utvikling/ | sykestuekoord., 2 30 % | |||||
hospiterings- | sykepleiere, 1 10 % lege i | |||||
ordninger for | prosjektet | |||||
helsepersonell | ||||||
etablert | ||||||
Prosjekt ”Terminal omsorg og | Alta, | Etablert fagnettverk | Forskningsmidler fra Helse Nord, | |||
lindrende behandling (3 K) | Nordkapp, | kr. 400.000,- pr år, 2009/2010. | ||||
Vadsø og | Søkt samhandl.midler H-dir. | |||||
Helse | 2011 kr. 370.000,- | |||||
Finnmark | ||||||
Nordkynprosjektet | Lebesby og | Helse Finnmark | Finansiering av prosjektet | |||
”Et pust i retning mot en lettere | Gamvik | deltar i styrings- og | samhandl.midler H-dir.(kr. | |||
hverdag” | kommuner | arbeidsgrupper | 500 000 i 2010) Søkt ytterligere | |||
Helse | midler til 2011 Helse Finnmark | |||||
Finnmark | bidrar med lønnsmidler for | |||||
deltakende personell | ||||||
Midt-Finnmark | Porsanger | Gamvik/Lebesby, | Helse Finnmark har | Helse Finnmark har bevilget kr. |
Side 24
9.6.11/hpf Oversikt til Helse Nord over Helse Finnmark sitt engasjement mht. Samhandlingsreformen
Karasjok samarbeid etablert? | sekretariats- funksjon, og deltar i styringsgruppe | 250.000,- av samhandl.potten. | ||||
Samisk Helsepark | Karasjok | Samlokalisering SANKS og Spesialisthelsesenteret i Karasjok + | 40 mill. | |||
Spesialistpoliklinikk i Vadsø | Kr. 150.000,- | |||||
Felles akuttmottak (FAM) | Helse Finnmark | Hammerfest, Kvalsund Sør-Varanger, Vardø | Økte personalkostander m.v. dekkes av kommunene | |||
Intermediærsenger | Sør-Varanger kommune | Helse Finnmark | Intensjonsavtale i forbindelse med Kirkenes nye sykehus er underskrevet | Samarbeid om intermediærsenger på sykehjem er under planlegging | Søkt samhandlingsmidler fra HOD 2011 | |
Diabetesteam Kolsteam | Helse Finnmark | Båtsfjord/Berlevå g Lebesby/Gamvik | Ambulant virksomhet | Helse Finnmark dekker reise- og lønnsmidler til tiltaket | ||
Intermediærenhet Preobs-senger | Hammerfest kommune | Helse Finnmark | Samarbeid under etablering | |||
Cellegiftbehandling | Alta Kommune | Nordkapp, Vadsø (3 K- samarbeidet) | Refunderer utgifter | Helse Finnmark finansierer 2 spl. stillinger + dekning av utgifter til medikamentene. Foretaket får selv DRG-inntektene og får sparte transportkostnader av pasientene). 1,6 mill. | ||
Overordnet samarbeidsavtale
Kommuner
Helse
Samarbeidende kommuner
Alle kommuner i
Samhandlings- tiltak etablert
Prosjektorienter te tiltak etablert
Tiltak/prosjekter under planlegging/oppstart
Kliniske
Kostnader og finansieringskilde (ekstern/egen)
Partene dekker selv sine
20.6.11/hpf Oversikt til HeFlisnenNmoarrkd over HFienlnsme aFriknnmark sitt engasjement mht. Samhandlingsrseafmoarrmbeeindsutvalg
sykestuer, re-/hab., akuttmedisin, psykisk helsevern og rus bl.a.
kostnader
Samarbeidsavtale psykisk helsevern og rus Utredning av utvidelse av sykestuesenger
Samhandling Øst-Finnmark
Sykestueprosjektet
Prosjekt ”Terminal omsorg og lindrende behandling (3 K)
Nordkynprosjektet
”Et pust i retning mot en lettere hverdag”
Midt-Finnmark
Samisk Helsepark
Spesialistpoliklinikk i Vadsø Felles akuttmottak (FAM)
Helse Finnmark Alta
Alle sykestue- kommuner
Alta, Nordkapp, Vadsø og Helse Finnmark Lebesby og Gamvik kommuner Helse Finnmark
Porsanger
Karasjok
Helse Finnmark
Kommuner i Finnmark Kautokeino, Loppa, Kvænangen og Helse Finmark
Vadsø, Berlevåg, Nesseby, Tana, Båtfjord, Vardø, Sør Varanger
Gamvik/Lebesby, Karasjok samarbeid etablert?
Hammerfest, Kvalsund
Sør-Varanger, Vardø
Samarbeidsfora
Helse Finnmark har sekretariats- funksjonen, og deltar i både prosjekt- og arbeidsgrupper Styringsgruppe opprettet, med deltakelse fra Helse Finnmark
Nettverks-grupper opprettet.
Kompetanse- utvikling/ hospiterings- ordninger for helsepersonell etablert
Etablert fagnettverk
Helse Finnmark deltar i styrings- og arbeidsgrupper
Side 25
Helse Finnmark har sekretariats- funksjon, og deltar i styringsgruppe
Opprettet
Arbeidsgruppen under etablering
Samlokalisering SANKS og
Spesialisthelsesenteret i Karasjok +
1 mill.
Foretaket dekker egne kostnader til egne ansatte i prosjektet. Søkt samhandlingsmidler 2011
Ca. 30 mill. i basis og aktivitetsbasert tilskudd til drift.
Lønnsmidler til sykestuekoord., 2 30 %
sykepleiere, 1 10 % lege i prosjektet
Forskningsmidler fra Helse Nord, kr. 400.000,- pr år, 2009/2010.
Søkt samhandl.midler H-dir. 2011 kr. 370.000,-
Finansiering av prosjektet samhandl.midler H-dir.(kr.
500 000 i 2010) Søkt ytterligere midler til 2011 Helse Finnmark bidrar med lønnsmidler for deltakende personell
Helse Finnmark har bevilget kr. 250.000,- av samhandl.potten.
40 mill.
Kr. 150.000,-
Økte personalkostander m.v. dekkes av kommunene
Side 26
20.6.11/hpf Oversikt til Helse Nord over Helse Finnmark sitt engasjement mht. Samhandlingsreformen
OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM
NORDLANDSSYKEHUSET HF (NLSH HF) OG KOMMUNENE
Flakstad, Moskenes, Vestvågøy og Vågan
(Vedtatt i partssammensatt utvalg 1.12.10)
1. Innledning
I henhold til Lov om kommunehelsetjenesten og Lov om sosiale tjenester har kommunene et ansvar for helse- og sosialtjenester på førstelinjenivå, mens helseforetakets ansvar er hjemlet i Lov om spesialisthelsetjenesten, Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern samt Lov om sosiale tjenester.
Lov om pasientrettigheter beskriver pasientens rett til helsehjelp, medvirkning og informasjon.
Lov om helsepersonell beskriver helsepersonells rettigheter og plikter.
Samarbeidsavtalen er tuftet på de nevnte lover med aktuelle forskrifter og rundskriv.
Avtalen må reforhandles dersom lovgrunnlaget, finansieringsordninger eller andre vesentlige forutsetninger blir endret.
Det er en forutsetning at det er likelydende overordnede samarbeidsavtaler mellom NLSH HF og hver av kommunene i foretaksområdet. Det kan i tillegg inngås særavtaler der partene har gjensidig nytte av det.
2. Formål og virkeområde for samarbeidsavtalen
Avtalen beskriver hvordan det overordnede samarbeidet mellom NLSH HF og kommunene er organisert.
Avtalens hovedmålsetting er å ivareta pasientens behov for en sammenhengende behandlingskjede ved å utvikle gode pasientforløp og et velfungerende samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og NLSH HF. Samarbeidet skal preges av en løsningsorientert tilnærming og prinsippet om at avgjørelser tas så nært brukeren som mulig. Avtalen skal bidra til følgende:
- Å sikre at pasientene opplever trygghet og kontinuitet ved overflytting mellom nivåene.
- Å sikre god informasjonsflyt og klar ansvarsplassering mellom helseforetaket og kommunene.
- Å sikre gode rutiner for informasjonsoverføring, slik at nødvendig informasjon/dokumentasjon er tilgjengelig der pasienten oppholder seg.
- Å bidra til å klargjøre partenes forpliktelser overfor hverandre.
- Å sikre gode veiledningsrutiner mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Dette er et gjensidig ansvar for kommune og foretak.
- Å sikre at det blir inngått særavtaler med hver enkelt kommune der det er formålstjenlig (jfr. Pkt 4 nedenfor)
3. Avtalens parter
Kommunene Flakstad, Moskenes, Vestvågøy og Vågan.
4. Avtaleområder
5 Overordnet dialogforum og Regionalt overordnet samarbeidsorgan RESO
5.1. Overordnet dialogforum
Regionalt overordnet dialogforum er kontakt- og drøftingsorganer på rådmanns/direktørnivå mellom NLSH HF og kommunene.
Overordnet dialogforum møtes minst en gang årlig. Nordlandssykehuset ved Samhandlingsavdelingen innkaller, og deltakende parter dekker sine utgifter.
Kommunene kan delta med det antall representanter som er hensiktsmessig. Tilsvarende for Nordlandssykehuset HF
Direktøren utpeker deltakere fra Nordlandssykehuset HF. Kommunene utpeker sine deltakere.
I første møte i 2011 drøftes form og innhold for Overordnet dialogforum.
5.2. Regionalt overordnet samarbeidsorgan (RESO)
Regionalt overordnet samarbeidsorgan (RESO) er et organ som representerer NLSH HF og kommunene i helseforetakets lokalsykehusområde. Følgende regionale utvalg (RESOer) etableres:
1. Lofoten
2. Salten/Tysfjord inkludert Værøy og Røst
3. Vesterålen
For øvrig vises det til vedtektene for RESO.
6. Brukermedvirkning
Det skal være brukermedvirkning i alt arbeid som har med pasientforløp og samarbeid mellom NLSH HF og kommunene å gjøre.
7. Samhandlingsavdelingen rolle og funksjon
Sekretariatsfunksjon for de overordnede samarbeidsorganene (Overordnet dialogforum og RESO) ivaretas av Avdeling for Samhandling, NLSH HF, i samarbeid med kommunene. Sekretariatet består av minimum to stillinger. Avdeling for Samhandling har som oppgave å organisere aktiviteten i Overordnet dialogforum, og forbereder møtene i RESO i de årene denne oppgaven faller på NLSH HF.
Avdeling for Samhandling skal følge opp saker og fremme saker i samråd med medlemmene / kommunene / NLSH HF. Dette forutsetter god kontakt med alle kommuner og alle enheter i NLSH HF, samt alle overordnede dialogforum, RESO og kliniske samarbeidsutvalg.
8. Håndtering av avvik
Avviksmeldinger er et hjelpemiddel til å bedre kvaliteten på samarbeidet mellom NLSH HF og kommunene, både på det overordnede og det pasientnære plan. Det skal rapporteres avvik som gjelder svikt i oppfølging av samarbeidsavtalen, svikt i oppfølging av gjeldende retningslinjer, og annen svikt i samarbeidet mellom kommunene og NLSH HF.
Hensikt med avvikshåndteringen er å:
• Sikre at skademeldinger, avvik, anmerkninger/merknader/erfaringsmeldinger og klager behandles og benyttes systematisk i et kontinuerlig forbedringsarbeid.
• Bidra til at de involverte tar lærdom av hendelsene og forebygge gjentakelse.
• Sikre ensartet behandling av uønskede hendelser .
• Redusere antall uønskede hendelser, og sikre at konsekvensene begrenses.
Avviksmeldinger fra kommunene sendes NLSH HF v/ Avdeling for Samhandling, med kopi til den eller de avdelinger det gjelder.
Avviksmelding fra NLSH sendes sentralt postmottak, men adressert til riktig enhet/avdeling/seksjon som er berørt. Kopi til Avdeling for Samhandling. Blir ikke avviket lukket sendes varsel til rådmannen i berørt kommune.
Det utarbeides retningslinjer for behandling av avviksmelding i NLSH HF og i kommunene. Skjema for melding av avvik utarbeides.
Prinsipielle sider ved avviksmeldingene diskuteres i Overordnet dialogforum og RESO, og søkes avklart med sikte på forbedrede løsninger.
9. Gjensidig informasjonsplikt
Samarbeidspartene har en gjensidig plikt til å orientere om endringer i rutiner, omorganiseringer og lignende som kan ha innvirkning på de områdene avtalen gjelder for.
10. Iverksetting, evaluering og revisjon av avtalen
Avtalen trer i kraft …………, og gjelder for en periode på 2 – to - år fra ikrafttredelse.
Avtalen evalueres årlig og revideres ved behov. Avtalen kan gjensidig sies opp med seks måneders varsel. Dersom avtalen ikke sies opp av noen av partene, forlenges den med to år av gangen.
Bebudede lovendringer og endringer i forskrifter som gjelder nivåene forutsetter tilsvarende endringer i denne avtalen.
Sted, den Bodø, den
Kommune NLSH HF
Vedtekter for Regionalt Overordnet Samarbeidsorgan (RESO) mellom Nordlandssykehuset HF og kommunene Flakstad, Moskenes, Vestvågøy og Vågan.
Vedtatt i partssammensatt utvalg 1.12.10
§ 1 Formål
RESOs har som formål å legge til rette for gode og sammenhengende pasientprosesser/pasientforløp ved å utvikle et velfungerende klinisk og administrativt samarbeid mellom kommunene Flakstad, Moskenes, Vestvågøy, Vågan og Nordlandssykehuset HF.
§ 2 Oppgaver
I tråd med formålet skal RESO ha følgende oppgaver:
Følge opp Overordnet Samarbeidsavtale mellom Nordlandssykehuset HF og kommunene, herunder:
• Avklare saker av prinsipiell, administrativ, faglig og økonomisk karakter, samt gjensidig informasjonsutveksling.
• Oppnevne medlemmer til eventuelle kliniske samarbeidsutvalg (KSU). KSU er et ad-hocutvalg på faglig nivå og har brukerrepresentanter. Jfr. Pkt 5.2 i Overordnet samarbeidsavtale mellom kommunene og Nordlandssykehuset HF. Se fotnote.
• Godkjenne retningslinjer for samarbeid der det er nødvendig og formålstjenlig.
• Avgjøre uenighetssaker
• Evaluere overordnet samarbeidsavtale årlig
• Avvikle en årlig felles samhandlingskonferanse
§ 3 Representasjon
RESO har 8 medlemmer, hvor Nordlandssykehuset HF og kommunene har 4 representanter hver. Kommunenes representanter oppnevnes av kommunene i Lofoten. Vertskommunene skal ha 1 representant.
Nordlandssykehusets HFs representanter oppnevnes av direktøren. Medlemmene oppnevnes for 4 år av gangen.
Første gang for ett år fram til kommunevalget 2011.
En brukerrepresentant, oppnevnt av Brukerutvalget Nordlandssykehuset HF, har møte- og talerett. Fylkeslegen i Nordland har møte- og talerett.
Det oppnevnes personlig vara for alle faste representanter. Vararepresentantene får tilsendt alle saksdokumenter, men har stemmerett bare når fast representant er forhindret. Ved forfall sørger den faste representanten selv for at vara innkalles, og informerer leder i RESO om dette.
§ 4 Myndighet
Konkrete samarbeidstiltak som krever interkommunal enighet, skal forelegges Regionalt overordnet samarbeidsorgan før iverksetting. RESO tar beslutninger på vegne av kommunene de representerer og Nordlandssykehuset HF, med de begrensninger som følger av lovverk og overordnet samarbeidsavtale.
Ved uenighet mellom RESOene, kan direktøren i NLSH drøfte situasjonen med nestlederne fra Nordlandssykehuset HF, og med lederne fra kommunene.
Tiltak som har vesentlige økonomiske eller andre konsekvenser og som går ut over den fullmakt partene har, må behandles på ordinær måte i kommunene og helseforetaket før eventuell behandling i RESO.
§ 5 Budsjett
RESO har ikke eget budsjett. Partene i samarbeidet bærer selv sine kostnader, inkludert kostnader knyttet til de årlige samhandlingskonferansene.
§ 6 Arbeidsform
RESO konstituerer seg selv. Ledelse ivaretas av kommunene. Nestleder og sekretærfunksjon ivaretas av NLSH. . Saker som ønskes tatt opp i RESO meldes Samhandlingsavdelingen.
RESO kan opprette egne utvalg og arbeidsgrupper, og kan for øvrig innkalle andre representanter ved behov.
XXXX konstituerer seg på første møte hver høst med valg av leder, nestleder og sekretariat. Funksjonstiden er ett år, men ledelsen fungerer inntil ny ledelse er konstituert.
Om møtevirksomheten:
1. RESO har møte ca 4-6 ganger pr. år
2. Møtene er åpne.
3. Møter kan avholdes som fysiske møter, videokonferanse eller telefonmøte
4. Det utarbeides og vedtas møteplan for hvert kalenderår før året starter
5. Xxxxx/nestleder/sekretariat samarbeider om å sette opp saksliste.
6. Saker til RESO må meldes senest 4 uker før møtet
Om det skal gjøres unntak må det ha leders godkjenning og saken må være så viktig at den ikke kan utsettes til neste møte.
7. Innkalling, dagsorden og sakspapirer sendes medlemmer og varamedlemmer senest 3 uker før møtet
8. Innkalling, dagsorden og sakspapirer sendes kun på mail
9. RESO kan ikke gjøre beslutninger i saker som ikke er meldt og utsendt på forhånd
10. Kun RESOs 8 medlemmer har stemmerett
11. RESO er beslutningsdyktig med det antall medlemmer som møter
12. Der ikke annet er bestemt tas avgjørelser ved simpelt flertall.
13. Ved avstemming hvor det ikke oppnås enstemmighet, skal det protokolleres hvordan den enkelte har stemt.
14. Referater anses godkjent dersom møtedeltakerne etter en frist på 4 døgn ikke har gitt tilbakemelding om ønskede endringer
15. Referat fra møter skal være tilgjengelig for alle interesserte senest en uke etter møtet
16. Referater legges ut på kommunenes og Nordlandssykehusets hjemmeside. Sekretæren sender møtereferat til kommunenes postmottak.
17. Det kan i spesielle tilfeller innkalles til ekstraordinære møter med minimum en ukes varsel
18. Xxxxx, nestleder og sekretariat danner et arbeidsutvalg, for prioritering av saker til RESO.
§ 7 Endringer i vedtektene
RESO kan med 2/3 flertall av de fremmøtte deltakerne foreslå endringer i vedtektene. Vedtektsendringene drøftes på et møte, og endelig forslag drøftes i påfølgende møte. Forslag til vedtektsendringene må deretter behandles i kommunene og i NLSH før de er gyldige.
§ 8 Nye lover og forskrifter
Om endringer i RESOs vedtekter nødvendiggjøres av endringer i Lover og/eller forskrifter taes dette opp ved første anledning og endringer foretaes.
Fotnote.jfr. § 2
Styresak 41/2011 Samhandlingstiltak - status. Orientering til st | yret | |
Saksbehandler: Xxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx | Xxxxxx.: 2010/75 | Dato: 03.05.2011 |
Dokumenter i saken :
Trykt vedlegg: Aktivitetsoversikt Lærings- og mestringssentrene 2011 Ikke trykt vedlegg: Styresak 30/2011
Saksbehandlers kommentar :
Styret blir i denne saken orientert om ulike samhandlingstiltak som er etablert mellom Nordlandssykehuset HF og de kommunene som primært tilhører helseforetakets ansvarsområde.
Det daglige samarbeidet knyttet til enkeltpasienter og inn/utskriving, samt intern samhandling på tvers av klinikkene berøres ikke i saken.
I Orienteringssaken gis styret først informasjon om ”ikke klinikkspesifikke” tiltak, dernest går en gjennom klinikk for klinikk.
1. Ikke klinikkspesifikke tiltak
a) Overordnede samarbeidsorgan med kommunene (RESO)
Styret ble i sak 30/2011 orientert om etableringen av overordnet samarbeidsorgan med kommunene, kalt RESO. Arbeidet i RESO Lofoten og Salten er kommet godt i gang, mens det dessverre ikke har lyktes på samme vis i Vesterålen.
Det er grunn for en viss bekymring i forhold til dette.
Det har i uke 18 vært i kontakt med sekretariatet i Vesterålen Regionråd i forbindelse med konstituering av RESO Vesterålen. Eksakt svar på når det kan skje er ikke mulig å få, men det håpes på juni.
Sekretariatet i Vesterålen Regionråd opplyser at det enkelte kommunestyre i Vesterålen har til hensikt å behandle vedtektene for RESO. Skjer ikke dette før sommerferien, er direktøren redd for at det ikke blir før etter valget.
Gitt at så skulle skje, vil en vurdere en annen organisering f.eks ved at Lofoten og Vesterålen går sammen i ett RESO.
1
Styresak nr 37/11 Møtedato: 18. mai 2011
Pr. mai 2011 har avdelingslederen i samhandlingsavdelingen vært i flere møter i Vesterålen i den hensikt å få RESO etablert.
b) Prehospital observasjon og behandling (PREOB)
Styret vedtok i sak 6/10 etablering av PREOB-enheter i Meløy, Saltdal og videreføring av tilbudet i Steigen. Økonomisk bidrar helseforetaket med om lag 2.2 mill./2011 i driftsstøtte.
PREOB i Saltdal og Meløy ble etablert i april/mai 2010. Steigen var i virke hele 2010. I perioden var 174 pasienter til behandling. Gjennomsnittsalderen på pasientene var i underkant av 80 år. Det er vurdert slik at over 70% av pasientene som ble behandlet i PREOB ville blitt lagt inn i sykehus om PREOB-tilbudet ikke var tilgjengelig.
Sykdomsbildet var knyttet til følgende:
Lunger/luftveier, fordøyelsesorganer, hjerte/kretsløp, nyrer/urinveier og nervesystemet.
All bruk av PREOB følges nøye opp og en vil på et noe senere tidspunkt kunne gi ytterligere informasjon om driften, herunder evt. innflytelse på bruk av ambulanse, drosje og sykehusinnleggelser.
Dette vil skje i egen styresak ultimo 2011.
c) Fagdag for leger i Lofoten
Nordlandssykehuset har over år arrangert 2 årlige fagdager for lofotleger. Fagdagene er populære og programmene utarbeides i samarbeid med helseforetaket, praksiskonsulenten og kommuneoverlegene. Avdelingslederne på sykehuset i medisinsk klinikk, kirurgisk klinikk og rus/psykiatriklinikken deltar også.
Temaene er vide, og har relevans både for spesialisthelsetjenesten og fastlegene. I tillegg til spesifikke fagtema, nyttes også fagdagen til informasjon om aktuelle strukturelle og organisatoriske endringer. Det sosiale aspekt ved å møtes 2 ganger pr. år er også et viktig moment.
d) Vesterålskurset for leger
Tilsvarende fagdag for leger i Lofoten, har det over år vært arrangert ”Vesterålskurset” for leger. Kurset ble i 2010 utsatt pga vanskeligheter med å finne en passende dato for deltakerne.
Kurset vil bli videreført i 2011.
e) Plattform Nordlandspasienten – kurskveld for leger og andre interesserte i Salten
Kursplattformen arrangeres fire onsdager årlig kl 12-18 . En programkomitè velger tema. Seksjon for kunnskapsbygging og praksiskoordinator følger opp. Det legges vekt på uformell tone og trivelig atmosfære.
Kursplattform Nordlandspasienten er et samarbeidsprosjekt mellom Nordlandssykehuset HF, Salten Regionråd, NAV Nordland og Nordland legeforening. For disse organisasjonene og legene kan kursplattformen fungere som et grunnlag – plattform – for dialog om aktuelle tema.
f) Samarbeidsmøter med Bodø kommune
Gjennom år har det vært avviklet 2 årlige samarbeidsmøter med Bodø kommune. Om lag 40 % av befolkningsunderlaget til NLSH bor i Bodø kommune. Det fordrer i seg selv en spesiell og god dialog hvor gjensidig informasjon om utvikling/endring står sentralt.
2
Styresak nr 37/11 Møtedato: 18. mai 2011
Ansvar for møtene ambulerer - og toppledelsen i kommunen og foretaket deltar.
g) Nettverk i Helse Nord
Samhandlingsavdelingen har tatt initiativ til etablering av et ”samhandlingsnettverk” av og blant de som arbeider med samhandling i Helse Nord. Forslaget er positivt mottatt og en innledende telefonkonferanse er avviklet.
Det planlegges et fellesmøte i juni.
h) Brukerutvalget
Nordlandssykehuset HF har et aktivt brukerutvalg med representasjon fra brukerorganisasjonene og fra helseforetaket.
Det ble 2010 behandlet 55 saker og avviklet 8 møter. Utvalget har særlig fokus på kvalitet, pasientsikkerhet og samhandling intern og eksternt.
Brukerutvalgets medlemmer har fordelt representasjon i ulike eksterne fora seg imellom.
i) Pasientreiser
• Seksjonen leverer transporttjeneste til brukere både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten
• Seksjonen veileder/driver opplæring av rekvirenter av transportoppdrag i kommunene
j) Praksiskonsulentordningen
• Har ansatt fastleger i deltidsstillinger som arbeider med ulike samarbeidstiltak knyttet til enkeltpasienter, pasientgrupper og systemforbedringer.
• Praksiskoordinator samordner praksiskonsulentordningen som er i aktivitet i Lofoten, Steigen og Bodø. Stillinger under tilsetting i Vesterålen, samt indre- og ytre Salten. Til sammen 1.4 årsverk
• Kommunene i Lofoten er – som en prøveordning – gjennom RESO utfordret til å være med på et 2-årig forsøk for samme tiltak innen sykepleiertjenesten.
k) Deltakelse i ulike fora
Direktøren, medisinsk fagdirektør/ass.direktør og samhandlingsavdelingens leder deltar fortløpende i ulike fora hvor samarbeid og samhandling er tema. Det kan være i ulike organisasjoner, kommuner enkeltvis, regionrådsmøter og i andre konferanser hvor vi enten er deltakere eller foredragsholdere.
2. Klinikkspesifikk tiltak
a) Kvinne- barn klinikken
• Jordmortjeneste og svangerskapskontroller i Lofoten
• Avtale mellom Andøy kommune og føden på Stokmarknes,
• Faste møter med Bodø kommune – føden/nyfødtenheten
• Utarbeidet ”Familieveiviseren”- avtale mellom Bodø kommune og Rana kommune
3
Styresak nr 37/11 Møtedato: 18. mai 2011
• Barnehabiliteringen har faste samarbeidsmøter med spesialpedagogisk senter i Nordland, NAV og hjelpemiddelsentralen
• Deltar i Regionalt ledernettverk for habilitering
• Deltar i Regionalt nettverk ”Kropp, identitet og sexualitet”
• Hospiteringsavtale med jordmødrene i Steigen kommune
• Jevnlige møter med Bodø kommune angående oppfølging av gravide med rusproblemer/oppfølging av disses nyfødte.
b) Prehospital klinikk
• Ambulansepersonellet har i samarbeid med kommunehelsetjenesten øvelser.
• Det er også et nært samarbeid med legevakt, politi, hjelpekorps og industri.
• Deltar også i prosjektet pasientforløp for akuttpasienten, jfr. over.
• AMK har legevaktstelefon for 11 av kommunene i opptaksområdet. Kommunene betaler en pr. capita avgift for denne tjenesten.
c) Diagnostisk klinikk
• Radiologisk enhet i Bodø har etablert en faglig ”helpdesk”, som også fungerer som kontaktpunkt med primærlegene.
• Prosjekt desentral radiologi er det søkt midler til og gjelder bruk av radiologi i primærhelsetjenesten,
• Deltar i fag-møter, eksempelvis fagdagene i Lofoten og Vesterålen.
• Hentetjenester til laboratoriet for mange kommuner i Saltenområdet
d) Medisinsk klinikk
• Desentralisert dialyse foregår i dag i kommunene Hamarøy, Værøy og en dialysesatelitt til Brønnøy. Klinikken kjøper tjenester av kommunene, inkludert lokaliteter og står for opplæring og veiledning av personell. Driftsmessig er det få økonomiske fordeler, men sett i et pasientperspektiv – og det er det viktigste – er tilbudet kvalitativt godt og pasientvennlig ved at de unngår lange strevsomme reiser opptil 3 ganger pr. uke.
• PRE-OB. Viser til det som er nevnt over. Klinikken er med i prosjektgruppen og veileder fastlegene. Også opplæring av sykepleiersiden.
• Adipositas prosjekt i Salten under etablering.
e) Kirurgisk- ortopedisk klinikk
• Etablerer samarbeidstiltak med kommunene med henblikk på optimalisering av det pre- og postoperative pasientforløpet for protesepasienter.
• Veiledning/kompetansebygging knyttet til rehabiliteringspasienter ved Nordtun
• Deltar på fagdager, jfr. tiltakene i Lofoten og Vesterålen
• Gir ved meldt behov veiledning og råd til helsepersonell i kommunene
f) Hode- bevegelsesklinikken
4
Styresak nr 37/11 Møtedato: 18. mai 2011
• Bidrar til gjennomføringen av endringer knyttet høreapparatformidling som inkluderer opplæring og oppfølging i forhold til kommunalt personell.
• Innen nevrologi deltar klinikkens ansatte etter forespørsel fra kommuner, høgskoler mht undervisning.
• De ulike faggrupper deltar i ansvarsgrupper i enkeltsaker med Bodø Kommune.
• Habiliteringsenheten for Barn i NLSH har samhandlingsmøter med kommunene. Her deltar også ergoterapeut.
• Klinisk ernæringstjeneste (KEF) har på forespørsel undervisning for Bodø Kommune.
• Logopedtjenesten har faste fagmøter med logopeder i Bodø Kommune.
• Ergo- og fysioterapitjenesten er i gang med et hospiteringsprosjekt med ergo – og fysioterapeuter i Bodø kommune.
• Fysioterapitjenesten har veiledning for privatpraktiserende fysioterapeuter i kommunene.
• Fysioterapeuter har reist for veiledning av lokale fysioterapeuter / pleiepersonale i samarbeid med Ambulerende Rehabiliteringsteam (ART) i Lofoten.
• KEF har jevnlige møter med klinisk ernæringsfysiolog i Nordland fylkeskommune.
• Deltar prosessgruppe som har gjennomgått og revidert pasientforløpet ”Samarbeid sykehus/kommuner rundt innlagte pasienter”.
• Deltar i Rehabiliteringsrådet i Lofoten som arbeider med samhandling på systemnivå, og er sammensatt av representanter fra kommunehelsetjenestene, brukerorganisasjonene og sykehuset.
• ART og habiliteringsteamet tilbyr kompetanseoverføring, veiledning, rådgivning og opplæring til kommunehelsetjenesten og andre aktører i rehabiliteringsfeltet.
• ART deltar i tiltaksrådene i Vågan, Vestvågøy og Flakstad, der søknadene til kommunale tilbud behandles, og bidrar med dialog og veiledning.
• Fysioterapeutene, slagsykepleier og geriatrisk pleier tilbyr veiledning innen sine respektive fagfelt til kommunehelsetjenesten.
• ART deltar på ukentlige samarbeidsmøter med brukerkontoret i Vestvågøy og sengepostene.
• Habiliteringsteamet deltar på månedlige møter i habiliteringsmiljøet i Vestvågøy kommune, og har en fast arbeidsdag i uka i Vågan kommune som et minimum.
• Lærings- og mestringssenteret, ART og habiliteringsteamet deltar i Helse Nord sine nettverk for sine respektive fagområder.
• Deltakelse i Helse Nord sitt Fagråd for habilitering og rehabilitering, fagrådets arbeidsutvalg, og deltar i revideringen av Helse Nord sin Handlingsplan for habilitering og rehabilitering.
Sengeposten nevrologi
• Har samarbeid med kommunene i forbindelse med pasientbehandling og utskriving.
• Ved forespørsler er sykepleiere og fagsykepleiere ute i kommunen og bidrar med opplæring.
• Åpne temamøter i forhold ift hjerneslag i forbindelse med hjerneslagdagene.
• Tilsynslegefunksjon ved Lødingen Rehabilitering.
g) Rus- og psykiatriklinikken
Barne- og ungdomspsykiatrien
• Har samarbeidsavtaler med de fleste av kommunene i opptaksområdet.
• Samarbeider med fagteamet for spiseforstyrrelser i Nordland.
Allmenpsykiatrien
5
Styresak nr 37/11 Møtedato: 18. mai 2011
• Avtale om overføring av pasienter fra Regionalt Senter For Spiseforstyrrelser (RESSP) til akuttinnleggelser
Kommunehelsetjenesten
• Samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og RESSP rundt enkeltpasienter.
• Veiledning fra RESSP til kommunehelsetjenesten.
Fastleger
• Det opprettes samarbeid med fastleger rundt nesten alle pasienter i RESSP.
NAV
• Hyppig samarbeid i forbindelse med pasientsaker.
Barnevernet
• Samarbeid rundt mødre som har spiseforstyrrelser, pg rundt pasienter med rusproblematikk som blir gravide.
Familiesenter
• Samarbeid med familiesenter rundt mødre med spiseforstyrrelser og deres små barn.
Somatiske avdelinger
• Det er hyppig samarbeid med medisinsk avdeling rundt enkeltpasienter.
Prestasjonssenteret ved Høgskolen
• Det er inngått en samarbeidsavtale med prestasjonssenteret om å utrede pasienter som kan være i risikosonen for utvikling av spiseforstyrrelse.
Spesifikt Vesterålen DPS
• Hver 4. uke samarbeidsmøte med kommuneteamet og kommunens helse-sosialtjeneste
• Samhandlingsmøte/seminar 2x i året, med alle samarbeidsparter inkl. BUP, Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse og Mental Helse.
• Klinisk samarbeid m/ fastleger- kommunal psykiatri og Nav.
• Diverse veiledningsoppgaver overfor samarbeidsparter av alle slag, varierende hyppighet og lengde.
Spesifikt Lofoten DPS
• Jevnlig veiledning av kommuneansatte.
• Legespesialist har veiledning og samarbeidsmøter med den kommunale helseledelsen i Flakstad og Moskenes
• Samarbeidsmøter innen RUS i alle kommunene. Her møter hele eller deler av rusteamet samarbeidspartnere i kommunene.
• Samarbeider med skoler, NAV (sosialktr., arbeidskontor), skolehelsetjenesten, fastleger, barnevern. Slike samarbeidsmøter er koblet opp mot pasienter.
• Faglige møter der kommunale ledere og ressurspersoner i Lofotkommunene inviteres til ulike fagdager. De samme fagpersonene inviteres også på fagdager når tema er slik at det er naturlig å invitere disse.
• Regelmessige møter med politiet
6
Styresak nr 37/11 Møtedato: 18. mai 2011
• Deltar på fagdag for leger i Lofoten
Salten DPS
• Samarbeidsavtale mellom kommunene i Salten og Salten DPS
• Samhandlingsprosjekt med 10 saltenkommuner rettet mot de med de mest alvorlige psykiske lidelser.
• Etablert Rådet for Saltenpsykiatri som består av rep. fra alle 12 kommuner, brukerorganisasjonene og for øvrig bred faglig sammensetning
• Team til hver av kommunene unntatt Bodø og Sørfold hvor det gis tilbud om konsultasjon og veiledning.
• Tilbud om hospitering til samarbeidspartnerne
• Systematisk veiledning og kompetanseheving av kommunale ansatte.
h) Lærings- og mestringssentrene
Driver en svært omfattende intern/ekstern aktivitet knyttet til opplæring og veiledning av både pasienter, pårørende og helsepersonell.
Aktivitetsoversikten ligger som trykt vedlegg til saken.
i) Drift- og eiendom
NLSH v. Drift og Eiendom er leietakere i flere kommuner mht ambulanselokasjonene Det er både privat og kommunale avtaler.
I tillegg leies ordinære lokaler for feks psykiatri.
Også utleieavtaler med kommuner knyttet til barnehage (Bodø), og private leietakere innenfor samme virksomhetsområde.
Legevaktsamarbeid er etablert i Lofoten og Vesterålen.
Ut over dette har vi samarbeidsavtaler med kommunene i Lofoten og Vesterålen knyttet til kjøkkendrift (matproduksjon) samt vaskeri.
Vurdering :
Det er i sum en betydelig samhandlingsflate mellom Nordlandssykehuset HF og 1. linjetjeneste. Samarbeidet er både administrativt, forretningsmessig og faglig.
Direktøren vil legge det etablerte samarbeidet til grunn for samhandlingsstrategien fremover. I det overordnede samarbeidet blir RESOENE viktige organ. I dette perspektiver velger direktøren å uttrykke bekymring for manglende etablering i Vesterålen.
RESO er et 2-årig prosjekt og skal evalueres i 2012.
Forslag til
Vedtak :
1. Styret tar saken til orientering.
7
Styresak nr 37/11 Møtedato: 18. mai 2011
Avstemming:
Enstemmig vedtatt.
Vedtak:
1. Styret tar saken til orientering.
8
Styresak nr 37/11 Møtedato: 18. mai 2011
Kommunal logo settes inn her
OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE
MELLOM UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE HF (UNN HF)
OG KOMMUNE
1 Innledning
I henhold til Lov om kommunehelsetjenesten og Lov om sosiale tjenester har kommunene et ansvar for helse- og sosialtjenester på førstelinjenivå, mens helseforetakets ansvar er hjemlet i Lov om spesialisthelsetjenesten og Lov om helseforetak med mer.
Lov om pasientrettigheter beskriver pasientens rett til helsehjelp, medvirkning og informasjon. Lov om helsepersonell beskriver helsepersonells rettigheter og plikter.
Samarbeidsavtalen er tuftet på de nevnte lover med aktuelle forskrifter og rundskriv. Det vises også til ”Nasjonal rammeavtale om samhandling på helse- og omsorgsområdet” av 27. juni 2007, og til Veileder utarbeidet av HOD og KS i oktober 2007.
Det er en forutsetning at det er likelydende overordnede samarbeidsavtaler mellom UNN HF og hver av kommunene i foretaksområdet.
2 Formål og virkeområde for samarbeidsavtalen
Avtalen beskriver hvordan det overordnede samarbeidet mellom UNN og kommunene er organisert. Avtalens hovedmålsetting er å ivareta pasientenes behov for en sammenhengende behandlingskjede ved å utvikle et velfungerende samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og UNN. Samarbeidet skal preges av en løsningsorientert tilnærming og prinsippet om at avgjørelser tas så nært brukeren som mulig. Avtalen skal bidra til følgende:
- å sikre at pasientene opplever trygghet og kontinuitet ved overflytting mellom nivåene
- å sikre god informasjonsflyt og klar ansvarsplassering mellom helseforetaket og kommunene
- å sikre gode rutiner for informasjonsoverføring, slik at nødvendig informasjon/dokumentasjon er tilgjengelig der pasienten oppholder seg
- å klargjøre partenes forpliktelser overfor hverandre
3 Kostnader knyttet til oppfølging av avtalen
Avtalens parter bærer selv sine kostnader ved all aktivitet knyttet til denne samarbeidsavtalen.
4 Avtaleområder
Det utarbeides egne samarbeidsavtaler/retningslinjer for samarbeid mellom UNN og kommunene på de områder der lov/forskrift krever dette. Samarbeidsavtaler vurderes utarbeidet på øvrige områder der dette kan være hensiktsmessig. Vedlagt denne avtalen er en liste over eksisterende avtaler mellom UNN eller deler av UNN og en eller flere kommuner eller kommunale tjenester (Vedlegg 1). Listen oppdateres av Samhandlingsenheten pr 1. oktober hvert år.
5 Overordnet samarbeidsorgan (OSO)
Overordnet samarbeidsorgan (OSO) er et organ på rådmanns-/direktørnivå som representerer UNN og alle kommunene i lokalsykehusområdet. OSO har følgende oppgaver:
• Følge opp samarbeidsavtalene
• Avklare saker av prinsipiell, administrativ, faglig og økonomisk karakter
• Oppnevne medlemmer til kliniske samarbeidsutvalg (brukerrepresentanter inkludert), og gi disse mandat
• Godkjenne retningslinjer
• Avgjøre uenighetssaker
5.1. Representasjon
OSO har 12 medlemmer, hvor UNN HF og kommunene har 6 representanter hver. Kommunenes representanter oppnevnes av regionrådene i Troms og av Ofotsamvirke og Lødingen kommune. Tromsø og omegn regionråd oppnevner 2 representanter hvorav 1 skal være fra Tromsø kommune, de andre regionrådene oppnevner 1 representant hver, Ofotsamvirke og Lødingen kommune oppnevner 1 representant.
Medlemmene oppnevnes for 4 år av gangen. En brukerrepresentant har møte- og talerett. Fylkeslegen i Troms og Fylkeslegen i Nordland har møte- og talerett.
5.2. Myndighet
OSO konstituerer seg selv, og beslutter om det skal velges vararepresentanter. Ledelse og sekretærfunksjon kan ivaretas av UNN, eller alternere årlig mellom UNN HF og kommunene.
OSO kan opprette egne utvalg og arbeidsgrupper, og kan for øvrig innkalle andre representanter ved behov. Utvalget har møter ca 6-8 ganger pr. år.
Konkrete samarbeidstiltak som krever beslutningsmyndighet ut over det de utøvende ledd har, skal forelegges Overordnet samarbeidsorgan. OSO tar beslutninger på vegne av alle kommunene og UNN HF. Ved stemmelikhet er leders stemme avgjørende. Tiltak som har vesentlige økonomiske eller andre konsekvenser og som går ut over den fullmakt partene har, må behandles på ordinær måte i kommunene og helseforetaket før innarbeiding i kommunenes handlingsprogram og strategisk plan for helseforetaket.
Ved ekstraordinære situasjoner kan saker tas opp direkte mellom den enkelte kommune og UNN HF med tanke på å løse felles utfordringer. OSO orienteres om dette.
Adresse for innsendelse av saker til OSO er Samhandlingsenheten, UNN HF.
6. Overordnet dialogforum
Overordnet dialogforum er kontakt- og drøftingsorgan på rådmanns/direktørnivå og faglig nivå mellom UNN og kommunene. Formålet med forumet er å skape en arena for dialog om administrative, faglige, ledelsemessige og kunnskaps- og kompetanseutviklende forhold.
Overordnet dialogforum møtes minst én gang årlig, enten som enkeltgrupper eller samlet. Gruppemøter kan enten være med kommuner i geografiske områder, kommuner som er vertskommuner for spesialisthelsetjeneste, bykommuner eller kommuner med lik befolkningsmengde.
For kommunene gjelder følgende inndeling ved geografiske gruppemøter:
1. Nord-Troms: Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Lyngen og Storfjord
2. Tromsø og omegn: Tromsø, Karlsøy, Balsfjord
3. Midt-Troms: Bardu, Målselv, Sørreisa, Dyrøy, Lenvik, Tranøy, Berg, Torsken
4. Sør-Troms og Ofoten: Harstad, Kvæfjord, Ibestad, Bjarkøy, Skånland, Lavangen, Salangen, Gratangen, Narvik, Ballangen, Tysfjord, Evenes, Tjeldsund og i tillegg Lødingen kommune
Den enkelte kommune utpeker selv sin(e) representant(er) til det enkelte møte.
7 Kliniske samarbeidsutvalg (KSU)
Kliniske samarbeidsutvalg (faglig nivå) oppnevnes av OSO og rapporterer til OSO. Utvalgene (KSU) har som hovedoppgave å utvikle og evaluere retningslinjer for faglig samarbeid som skal sikre gode og effektive pasientforløp. Utvalgene kan videre få oppdrag i tilknytning til utvikling av helsetjenester og kunnskaps- og kompetanseutveksling innenfor fagområdet. Det forutsettes at de ulike utvalgene samarbeider der det er relevant. Retningslinjer/prosedyrer som utarbeides av de kliniske samarbeidsutvalgene skal godkjennes av Overordnet samarbeidsorgan.
Sammensetningen av KSU følger som hovedregel samme prinsipper som for OSO. KSU konstituerer seg selv. KSU kan opprette egne arbeidsutvalg, og kan for øvrig innkalle andre representanter ved behov.
Samhandlingsenheten utarbeider en liste over aktive kliniske samarbeidsutvalg i UNN pr 1. oktober hvert år (Vedlegg 2).
8 Brukermedvirkning
Det skal være brukermedvirkning i alt arbeid som har med pasientforløp og samarbeid mellom UNN HF og kommunene å gjøre.
9 Samhandlingsenhetens rolle og funksjon
Sekretariatsfunksjon for de overordnede samarbeidsorganene (Overordnet dialogforum og Overordnet samarbeidsorgan) ivaretas av Samhandlingsenheten, UNN HF, i samarbeid med kommunene. Sekretariatet består av minimum to stillinger. Samhandlingsenheten har som oppgave å organisere aktiviteten i Overordnet dialogforum, og forbereder møtene i Overordnet samarbeidsorgan de årene denne oppgaven faller på UNN. Samhandlingsenheten skal følge opp saker og fremme saker i samråd med medlemmene/kommunene/UNN. Dette forutsetter god kontakt med alle kommuner og alle enheter i UNN HF, samt alle overordnede dialogforum, overordnet samarbeidsorgan og kliniske samarbeidsutvalg.
10 Håndtering av meldinger om uønskede samhandlingshendelser
Det skal rapporteres om hendelser som gjelder svikt i oppfølging av samarbeidsavtalen, svikt i oppfølging av godkjente retningslinjer, og annen svikt i samarbeidet mellom kommunene og UNN HF.
Hensikt med å melde disse hendelsene er:
• Å sikre at uønskede hendelser knyttet til samarbeidsavtaler og retningslinjer for samhandling blir behandlet etter omforente regler og innen en vedtatt tidsfrist
• At saksbehandlingen fører til at konsekvensene begrenses og at de involverte tar lærdom av hendelsene og bruker de i sitt forbedringsarbeid
• At rask og forutsigbar saksbehandling forebygger gjentakelse og reduserer antall uønskede hendelser
Det er utarbeidet felles retningslinjer for håndtering av uønskede samhandlingshendelser (vedlegg 3), og skjema for melding av slike hendelser (vedlegg 4).
Prinsipielle sider ved disse meldingene diskuteres i Overordnet dialogforum og Overordnet samarbeidsorgan, og søkes avklart med sikte på forbedrede løsninger.
3
11 Gjensidig informasjonsplikt
Samarbeidspartene har en gjensidig plikt til å orientere om endringer i rutiner, omorganiseringer og lignende som kan ha innvirkning på de områdene avtalen gjelder for.
12 Iverksetting, evaluering og revisjon av avtalen
Avtalen trer i kraft fra og med 2008 og gjelder for en periode på 2 – to - år fra ikrafttredelse.
Avtalen evalueres årlig og revideres ved behov. Avtalen kan gjensidig sies opp med seks måneders varsel. Dersom avtalen ikke sies opp av noen av partene, forlenges den med to år av gangen.
Sted, den Tromsø, den
kommune UNN HF
Vedlegg:
Vedlegg 1: Liste over vedtatte avtaler og retningslinjer mellom UNN HF og kommuner pr 1.10.07
Vedlegg 2: Liste over aktive kliniske samarbeidsutvalg pr 1.10 siste år Vedlegg 3: Retningslinjer for håndtering av uønskede samhandlingshendelser Vedlegg 4: Skjema for melding av uønskede samhandlingshendelser
Overordnet samarbeidsorgan mellom Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og de 31 kommunene i lokalsykehusområdet
Samarbeidsorganet driver fram felles utvikling i sykehuset og kommunene, og møtes 6-8 ganger årlig. Sakspapirer og møtereferat publiseres på xxx.xxx.xx/xxx
I Overordnet samarbeidsorgan (OSO) representeres UNN og kommunene i lokalsykehusområdet på rådmanns-/direktørnivå. OSO har følgende oppgaver:
• Sørge for at samarbeidsavtalene mellom UNN og kommunene i opptaksområdet følges opp
• Avklare saker av prinsipiell, administrativ, faglig og økonomisk karakter
• Oppnevne medlemmer til kliniske samarbeidsutvalg (brukerrepresentanter inkludert), og gi disse mandat
• Avgjøre uenighetssaker
Sekretariatet til overordnet samarbeidsutvalg ligger i Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin ved UNN.
Tromsø kommunes kontor i Universitetssykehuset Nord-Norge
Tildelingskontoret for pleie- rehabilitering og omsorgstjenester i Tromsø kommune har etablert et kontor på UNN. Kontoret koordinerer tjenester i forbindelse med utskrivningsklare pasienter fra UNN til Tromsø kommune.
Pasienter som har behov for pleie-, rehabilitering og omsorgstjenester etter utskrivelse fra UNN henvises/meldes til tildelingskontoret i UNN for avtale om oppfølging. Kontoret er også adressat for "Tidligmelding" og "Melding om utskrivningsklar pasient".
Saksbehandler ved kontoret gjør avtale med den enkelte hjemmetjenesteavdeling eller institusjon om hjemmesykepleie, praktisk bistand (hjemmehjelp), korttids- og langtidsopphold. Ved behov møtes partene til drøftingsmøte i forkant av tildelingen.
Avdelingene i UNN trenger dermed ikke ta direkte kontakt med hjemmetjenesten eller sykehjemmet. Det er utarbeidet samarbeidsrutiner, se vedlegg .
Kontorets åpningstid er: mandag – fredag kl. 9-15
xxxx://xxx.xxx.xx/xxxxxxx-xxxxxxxxx/xxxxxxxxxxxxxxxxxx-x-xxxxxxxx-xxxxxx-xxxxxxx00000- 22103.html
Vedlegg 1
Samarbeidsrutine mellom Tildelingkontoret, Tromsø kommune og UNN HF
Rutinen tar utgangspunkt i gjeldene avtale mellom UNN HF og kommunen
1. Formål
- Sørge for godt og løsningsfokusert samarbeid om pasienter med forventet behov for kommunale tjenester etter utskrivning, slik at de, uten forsinkelser, får et godt tilbud på riktig sted.
- Sikre effektiv, korrekt og sikker informasjonsflyt mellom og innenfor behandlings- og omsorgsnivåene.
2. Mens pasienten er under sykehusbehandling
- Sende elektronisk (dersom mulig) eller skriftlig tidligmelding til Tildelingskontoret første
innleggelsesdøgn eller snarest mulig etter innleggelse, dersom pasienten har forventet behov for kommunale tjenester etter utskriving. Ved kortvarig sykehusopphold og/eller ved et avgrenset hjelpebehov etter utskrivelse, kan telefonkontakt erstatte skriftlig tidligmelding. Dette gjelder spesielt inntil elektronisk meldingsutveksling er på plass.
- For pasienter med særlig omfattende problemstillinger er det viktig å starte planlegging av utskrivning tidlig i samarbeidsmøter med Tildelingskontoret.
3. Når pasienten er utskrivningsklar
Dersom ikke annet er avtalt for utskrivningsklare pasienter, gjelder forskrift om kommunal betaling av utskrivningsklare pasienter FOR 1998-12-16 nr. 1447. denne forskriften gjelder ikke for pasienter i langtidsinstitusjoner eller pasienter i psykiatrisk sykehus.
Kriterier for når en pasient er utskrivningsklar:
En pasient er utskrivningsklar når følgende punkter er vurdert og konklusjonene er dokumentert i pasientjournalen:
1. Problemstillingen(e) ved innleggelse slik de var formulert av innleggende lege skal være avklart.
2. Øvrige problemstillinger som har framkommet skal som hovedregel være avklart.
3. Dersom man avstår fra endelig å avklare enkelte spørsmål, skal dette redegjøres for.
4. Det skal foreligge et klart standpunkt til diagnose(r), samt videre plan for oppfølging av pasienten.
5. Pasientens samlede funksjonsnivå, endringer fra forut for innleggelsen, og forventet framtidig utvikling skal være vurdert.
6. Dersom pasienten har behov for spesialisthelsetjenester som er utenfor den aktuelle avdelingens ansvarsområde, skal det sørges for at relevant kontakt etableres, og plan for denne oppfølgingen beskrives.
(FOR 1998-12-16nr.1447,§3)
UNN HF
Alle meldinger om utskrivningsklar pasient skal sendes Tildelingskontoret. Kommunen anses som varslet når meldingene er mottatt elektronisk eller er stemplet inn i kommunens postmottak.
Meldingen om utskrivningsklar pasient skal utformes slik at det klart framgår hvilke vurderinger og konklusjoner som er gjort i henhold til kriterier for utskrivningsklare pasienter.
Tildelingskontoret, Tromsø kommune
Tildelingskontoret skal umiddelbart følge opp meldinger om utskrivningsklar pasient fra UNN og eventuelle søknader fra pasienten, med tenke på planlegging og etablering av pleie- og omsorgstilbud. TK skal sørge for at utskrivningsklare pasienter overføres til rett kommunalt omsorgsnivå så snart som mulig etter at de er vurdert utskrivningsklar. TK skal informere pasienten og kontaktperson i behandlende avdeling om kommunal sakgang og vedtak som har betydning for pasientens utskriving fra sykehus.
4. Når pasienten skrives ut fra UNN HF UNN HF
Varsle Tildelingskontoret og/eller pårørende om at pasienten skrives ut. Skal dokumenteres.
Epikriser eller pasientorientering ved utskrivelse, sykepleieopplysninger og eventuelle fagrapporter sendes elektronisk før utskrivelse.
Sende nødvendige resepter med pasienten. For å hindre avbrudd i iverksatt behandling, må UNN sikre seg at pasienten får med seg tilstrekkelig mengde av nødvendige medikamenter og utstyr inntil pasienten selv (evt. med kommunens hjelp) kan anskaffe seg medikamentene.
Tromsø kommune
Skal sørge for forsvarlig mottak av pasienten hjemme (ved behov) eller på institusjon. Følge opp de vedtak som er gjort av kommunen.
Vakttelefon UNN: 000 00 000 Tlf. Kontor: 00000000
Tlf. Koordinator- utskrivelse til korttidsopphold: 000 00 000 Tlf. Kontor: 00000000
Tlf. Koordinator- langtidsopphold/ omsorgsboliger: 000 00 000 Tlf. Kontor: 00000000 Kontakttid:
09.00- 15.00 Oppdatert: 01.04.11
LØKTA – interkommunal kvalitetsutviklingsenhet i Midt-Troms
LØKTA er et tiltak som viser at kompetansedeling og - styrking samt samhandling kan skje på tvers av tjenester, kommunegrenser, fagnivå og brukerorganisasjoner.
Det er skapt en arena for seks fagnettverk som gir effektiv kompetanseformidling i de åtte involverte kommunene, og dette gjør at tjenestene når ut til en bred brukergruppe. Resultatet av er at bruker og pårørende kan være nær hjemmet i sykdomsperioden og slippe lengre opphold på sykehus.
Enheten bringer lærings- og mestringstjenester ut til kommunene og brukerne, og gir dermed et godt bidrag for kunnskapsutvikling i nettverket.
Informasjon om Løkta fra websiden;
xxxx://xxx.xxxxxx.xxxxxxx.xx/Xxxx/Xxxxx-xx-xxxxxx/Xxxxx/
Løkta er en interkommunal kvalitetsutviklingsenhet for helse- og sosialtjenesten i Midt-Troms.
Løkta er et resultat av DMS-prosjektet i Midt-Troms. I perioden 2005-2007 ble
det definert som et prøveprosjekt, men i 2008 ble Løkta etablert som en interkommunal enhet. Berg, Torsken, Tranøy, Dyrøy, Lenvik, Sørreisa og Bardu kommune er med i Løkta.
• Den enkelte kommune i Midt-Troms, herunder helse- og sosialrelaterte virksomheter og resultatenheter, helse og sosialadministrasjon, politisk og administrativ ledelse.
• Helse og sosialpersonell i Midt-Troms som arbeider i eller på oppdrag fra den kommunale helse- og sosialtjenesten eller i den desentraliserte spesialisthelsetjenesten.
• Pasienter og tjenestemottakere av helse og sosialtjenester i Midt-Troms samt pårørende og brukerorganisasjoner.
Løkta skal forøvrig samarbeide med helseforetak, andre deler av helse og sosialforvaltningen, kompetanse og utviklingsaktører samt frivillige organisasjoner og arbeidstaker-/ arbeidsgiverorganisasjoner.
• Informasjonsvirksomhet
- opplysning, veiledning, rådgivning, formidling
• Plan- og utviklingsarbeid
- bistand/prosessveiledning i fbm plan-og prosjektarbeid
- initiere til forskning og utvikling
• Nettverksbygging og interkommunalt samarbeid
- initiere og tilrettelegge for fagnettverk
- være arena/møteplass/forum
- videreutvikle samhandlingskultur Løktas funksjoner
• Være kartlegger
• Være samordner
• Være bestiller
• Være veileder
• Være planlegger og utvikler
• Være tilbyder og leverandør
Helsesentret Sonjatun er grunnpilaren i DMS Nord-Troms. Helsesentret ble åpnet i 1977 og filosofien var å samle alle helse- og sosiale tjenester under samme tak. DMS Nord-Troms er tuftet på et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Skjervøy, Nordreisa, Kåfjord og Kvænangen. DMS Nord-Troms har følgende visjon: "Gjensidig samhandling og kompetanseutveksling mellom første - og andrelinjetjenesten for å bedre helsetjenestene der folk bor".
Målsettingen er å ha et faglig fullverdig tilbud av spesialisthelsetjenester, rettet mot innbyggernes behov.
DMS Nord-Troms skal være en arena for samhandling mellom kommuner, helseforetak, universitet, høgskole og videregående skoler i regionen. Videre skal det legges til rette for bruk av telemedisin og videokonferanser.
Virksomhetsbeskrivelse
• Fødestue/jordmortjeneste
• Sykestue - Medisinsk behandling og observasjon
• Områdegeriatri og rehabilitering
• Teleortopedi - desentralisering av ortopediske konsultasjoner ved hjelp av telemedisinske løsninger
• Hudbehandlingsenhet
• Radiologi
• Statlig tyngdepunkt for Afasi og Stemme
• Spesialist øre/nese/hals og audiolog
• Faglige nettverk
Inntaksområde
Avdelingen yter tjenester til de fire Nord Troms kommunene, Skjervøy, Nordreisa, Kåfjord og Kvænangen. I henhold til driftsavtalen omfatter afasi og stemmebehandling også øvrige deler av Troms og Finnmark. Inntaket skjer etter søknad fra kommunelege i de respektive kommuner, og etter søknad fra sykehus og som øyeblikkelig hjelp fra vakthavende lege, eller vakthavende jordmor i avdelingen.
Driftsansvar
Nordreisa kommune har ansvar for driften etter retningslinjer i samarbeidsavtalen mellom kommunene og Troms Fylkeskommune, denne ble overtatt av UNN HF som et resultat av helseforetaksreformen.
Mer informasjon tilgjengelig fra:
xxxx://xxx.xxxxxxxxx.xxxxxxx.xx/xxxxxxxxxxxxx-xxxxxxxx-xxx-xxxx-xxxxx.000000.xx.xxxx
Fra presentasjonen av nominerte: Fra svingdør til omsorgsbolig i Tromsø
I Tromsø kommune har et trettitalls alvorlig psykisk syke fått tilbud om omsorgsbolig. Allerede i 2001 begynte man å se etter boliger. Mange sliter med psykisk sykdom og i mange tilfeller også et rusproblem.
Dette prosjektet har brutt ned byråkratiske murer. Tålmodighet i samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten har gjort tiltaket mulig.
Vinner av Samhandlingsprisen 2008
Det var en stolt overlege ved Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn som sammen med Enhetsleder fra Rusenheten i Tromsø kommune Xxxxx Xxxxxxxx, mottok prisen på 50.000 kroner fra Helse- og omsorgsministeren.
I Tromsø kommune har et trettitalls alvorlig psykisk syke fått tilbud om omsorgsbolig. Allerede i 2001 begynte man å se etter boliger. Dette prosjektet har brutt ned byråkratiske murer. Tålmodighet i samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten har gjort tiltaket mulig.
Mange gode kandidater
UNN og kommunene har fått inn mange forslag om prosjekt og tiltak som fortjener oppmerksomhet for god samhandling. Prosjektene viser at sykehus og kommuner kan få mye til om man samarbeidet om pasienten, og tenker helhet.
7. Samarbeidsprosjekt mellom Tromsø kommune og UNN vedrørende omsorgsbolig A-F på Åsgård området
FORSLAG TIL KANDIDAT TIL SAMHANDLINGSPRISEN 2008
Som kandidat til prisen foreslår vi:
Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn og Allmennpsykiatrisk avdeling på den ene siden og Tromsø kommune, Rus- og Psykiatritjenesten på den andre siden, begrunnet i gjennomføring av ”Samarbeidsprosjekt mellom Tromsø kommune og Universitetssykehuset Nord Norge vedrørende omsorgsbolig A - F på Åsgård området”.
Postadresse: Rus- og psykiatritjenesten v/xxxxxxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx, tel. 00000000. XXX Xxxxxx, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn v/avdelingsleder Xxxx Xxxxx tel. 000 00000. Allmennpsykiatrisk avdeling v/xxxxxxxxxxxxxx Xxxxxx Xxxxxx tel 000 00000.
Sammendrag om prosjektet:
Det er to hovedaktører: Tromsø kommune og Universitetssykehuset Nord Norge.
Innad i sykehuset er to avdelinger sentrale: Allmennpsykiatrisk avdeling og Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Rehabiliteringsenheten har ansvar for virksomheten i prosjektets første år og er lokalisert til denne enheten.
Rus- og Psykiatritjenesten i Tromsø kommune er den andre hovedaktøren (virksomheten er lokalisert til nye boliger i prosjektets andre del og avdelingen Psykiatrisk Boligtjeneste i Rus- og Psykiatritjenesten har da driftsansvar).
Stiftelsen Kommunale Boliger og Landsforeningen for Pårørende i Psykiatri er to aktører som har vært sentral i prosjektutviklingen over flere år, stiftelsen som eier av 32 nye boliger til aktuell målgruppe, og LPP som pådriver og som sentral i et pårørendeprosjekt som har gått parallelt med bolig- og oppfølgingsprosjektet. Brukere og pårørende har kontinuerlig vært delaktig i gjennomføring av tiltaket.
Målgruppe:
1) Alvorlig psykisk syke innlagt i langtidsrehabiliteringspost på UNN, Allmennpsykiatrisk avdeling
2) Alvorlig psykisk syke med dårlige boforhold i Tromsø kommune, og med hyppige akuttinnleggelser på samme avdeling
3) alvorlig psykisk syke i rehabiliteringsopplegg på Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn.
Sammenlagt 32 personer, aldersspredning 20 – 63 år, hovedtyngden mellom 28 – 45 år, flest menn, hovedsakelig schizofrenidiagnoser, mer enn halvparten med samtidig rusmisbruksproblem. Innleggelsestid varierer fra korte opphold i ungdomspsykiatrisk institusjon til 30 år i psykiatrisk sykehus.
Det er en gruppe som har omfattende og sammensatte hjelpebehov, og som trenger mye oppfølging for å klare seg, men som kan leve et mer selvstendig liv med større livskvalitet når forholdene legges godt til rette. Det antas at de vil ha behov for samtidig og livslang oppfølging fra både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Finansiering:
Boligdelen: Statens Husbank + Universitetssykehuset (6 gratis tomter)
Driftsdelen: 1)Tromsø kommune, Rus- og Psykiatritjenesten, ordinære driftsmidler (fra Opptrappingsplanen for psykisk helse)
2) Universitetssykehuset, Psykiatrisk senter Tromsø og omegn, ordinære driftsmidler
b) Midlertidig utlån av 14 årsverk fra allmenpsykiatrisk avdeling realisert gjennom midlertidig reduksjon av sengepost sør 3.
Tidsperspektiv :
Hovedprosjektet avsluttes ved utgangen av 2008 Tilleggsprosjektet avsluttes ved utgangen av 2011
Tiltaket er svært omfattende og det følger vedlagt en forenklet beskrivelse, hvor det er samarbeidet mellom avdelinger i sykehuset, og samarbeidet mellom kommune og sykehus, som er sterkest vektlagt.
Tromsø kommune og Universitetssykehuset Nord Norge har samarbeidet om å etablere et helhetlig bo- og oppfølgingstilbud, med integrerte oppfølgingstjenester. Målgruppen er 32 alvorlig psykisk syke mennesker som ellers ville ha vært innlagt i institusjon.
Samarbeidsprosessen har gått over flere år. Kommunen og sykehuset har hatt felles drift, først i sykehusets lokaler, og senere i kommunens lokaler, og brukerens hjem. Høsten 2006 flyttet 26 personer inn i sine nye boliger, september 2007 ble den siste boligen tatt i bruk.
I den videre fremstilling har vi lagt vekt på særlig én av flere nødvendige forutsetninger for å lykkes, i rehabilitering med disse menneskene: den koordinerte samhandlingen mellom ulike avdelinger i sykehuset, og mellom det distriktspsykiatriske senteret og kommunen.
Brukergruppens store sårbarhet, og varhet, for relasjonsbrudd og forandringer generelt, har krevd at hjelpesystemene måtte tilpasse seg til brukerens behov.
Samhandlingsprisen 2010 gikk til Palliativ enhet og kommunene i nærområdet
Palliativ enhet ved XXX Xxxxxxx og kommunene i nærområdet vant den prestisjetunge Samhandlingsprisen 2010 for sitt samarbeid omkring uhelbredelig syke og døende mennesker. Prisen ble delt ut på Dialogforum 2.12.2010 for UNN og kommunene.
I et tett samarbeid mellom sykehus og den kommunale helsetjenesten, gir Palliativ enhet omsorg, smertelindring og tilrettelegging for pasienter som har en uhelbredelig og langtkommet sykdom.
Hjelpen gis uavhengig av om pasienten er på sykehus, i annen institusjon eller hjemme hos seg selv. Palliativ enhet ønsker også å være mer aktivt tilstede hjemme hos svært syke mennesker. Mange dødende pasienter kommer til sykehus på sine aller siste dager fordi de føler for stor utrygghet hjemme. Palliativ enhet vil jobbe for at disse pasientene skal kunne få en trygg og verdig avslutning i hjemlige omgivelser.
Kompetanseutvikling hos helsepersonell som skal ha kontakt med uhelbredelig syke er også viktig for Palliativ enhet. De legger blant annet til rette for lunsjundervisning og hospitering på enheten for helsepersonell fra andre sykehusavdelinger og fra kommunene.
Samhandlingsprisen deles ut i et samspill mellom Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og de 31 kommunene UNN er lokalsykehus for. Prisen skal gå til et pasientrettet tiltak som involverer UNN og en eller flere kommuner – og der helsetjenester dermed gis over flere nivåer. Dette er tredje gang prisen deles ut.
For mer informasjon, kontakt; Xxxxxx Xxxxxxxx, tlf 000 00 000
Desentraliser vaktsamarbeid ved bruk av videokonferanse (De Va Vi)
Det har over mange år vært store utfordringer med å sikre spesialistdekningen i de Distriktspsykiatriske sentrene, ikke bare i sentrene som nå er organisert innen Avdeling Sør, men også ved alle andre SPH/DPS i opptaksområdet til UNN. Tilsvarende problemer finnes over hele landet. Det er viktig å sikre at pasienter i akuttsituasjoner får tilgang til psykiatriske spesialistvurderinger så nært hjemmet som mulig, og at døgnkontinuerlig tilgang til spesialist sikres for pasienter innlagt på døgnenheter på SPH/DPS. Avdeling Sør etablerer en bakvaktsordning med legespesialister for døgnenheter og ambulante team i Avdeling Sør der spesialistvurderinger muliggjøres gjennom bruk av videokonferanse. For legevaktene i de ulike kommunene vil denne tjenesten være et nytt tilbud som er framkommet på bakgrunn av utrykte behov. Legevaktene vil nå ha tilgang til spesialistvurdering ved hjelp av videokonferanse i samarbeid med ambulante team på de ulike SPH/DPS ene. Denne ordningen vil bidra til å gi akutt psykisk syke i distriktene tilgang til spesialist og behandling nært hjemmet. Primærhelsetjenesten får tilgang til spesialistvurdering når behovet oppstår og pasienten slipper å bli transportert over lengere avstander. Avdeling Sør er opptatt av å gi “rett pasient behandling på rett sted/nivå til rett tid”. De fleste “transporter” av psykisk psyke skjer oftest ved bruk av tvang. Denne ordningen vil mest trolig bidra til en reduksjon av tvangsbruk overfor psykisk psyke, som er i tråd med nasjonale føringer.
De Va Vi er samhandling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten hvor samhandlingsredskapet/ verktøyet er videokonferanse.
Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Xxxxx Xxxxxxxxxxxx, 75 51 29 00 Dato: 16.9.2011
Styresak 109-2011/5 Helsetilsynet – regionalt gjennomførte tilsyn
med spesialisthelsetjenesten i 2010
Bakgrunn
Landsomfattende tilsyn med spesialisthelsetjenestene i 2010 ble gjennomført som regionale tilsyn, der Helsetilsynet i fylkene selv valgte tilsynstema for hver helseregion.
Tilsynene fordelte seg slik:
• Slagbehandling (helseregion Nord)
• Kommunikasjon i helseforetak (helseregion Midt)
• Små fødeavdelinger (helseregion Midt)
• Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (helseregion Midt)
• Diagnostisering og utredning av brystkreft (helseregion Vest)
• Avtalespesialister innen psykisk helsevern (helseregion Sør-Øst)
• Behandling av hoftebrudd og ved hofteprotesekirurgi (helseregion Sør-Øst)
I Helse Nord er det gjennomført regionalt tilsyn med spesialisthelsetjenesten, der tema har vært om mottak og behandling av pasienter med mistanke om akutt hjerneslag er organisert og blir styrt i samsvar med helselovgivningens forsvarlighetskrav og nasjonale faglige retningslinjer for behandling og rehabilitering av hjerneslag (Helsedirektoratet 2010, IS- 1688).
Det er gjennomført tilsynsbesøk ved fem sykehus i perioden 8. mars 2010 til 28. april 2010:
• Helgelandssykehuset Mosjøen
• Nordlandssykehuset Vesterålen
• Universitetssykehus Nord-Norge Harstad
• Universitetssykehus Nord-Norge Narvik
• Helse Finnmark Hammerfest
Kvalitet, trygghet og respekt
Vurdert opp mot Helse Nords verdier har denne saken betydning for kvaliteten av de tjenestene vi tilbyr, da den avdekker mangler og forbedringspotensialer.
Generelle funn/hovedkonklusjoner ved gjennomførte tilsyn i Helse Nord
Helsetilsynene i Nordland, Troms og Finnmark trekker spesielt fram følgende funn/hovedkonklusjoner som viste seg å være gjennomgående ved de fleste eller alle sykehus som det er gjennomført tilsyn med:
• Sykehusene hadde generelt gode rutiner for den første akutte fasen med varsling, mottak, primær diagnostikk og akuttbehandling.
• Det var stort fokus på å unngå tap av tid ved diagnostisering og utredning i akuttfasen av tilstander som kan være akutte hjerneslag med indikasjon for trombolytisk behandling.
• Forsinkelse i behandlingsoppstart oppstår, fordi pasient/pårørende tar sent kontakt med lege/helsetjeneste.
• Opplæring og bruk av kvalitetssystemet Docmap var mangelfull ved fire av sykehusene.
Tilsynet registrerte avvik ved tre sykehus:
• Nordlandssykehuset Vesterålen
• Helse Finnmark Hammerfest
• Universitetssykehuset Nord-Norge HF
Helsetilsynet ga en merknad til Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Harstad.
Når det gjelder tilsynene i øvrige helseregioner, har tilsynene avdekket brudd på regelverk innenfor alle tilsynstemaer. Selv om en på bakgrunn av regionale tilsyn ikke kan si noe om hvordan det står til på landsbasis, er noen funn av en karakter som gir grunn til bekymring, og Helsetilsynet har anbefalt at oppfølging på landsbasis bør vurderes. Det vises her til punkt 2 Funn og tendenser i brev av 23. juni 2011 fra Helsetilsynet til Helse- og omsorgsdepartementet som er vedlagt.
Oppfølging av tilsynet på hjerneslag i Helse Nord
Tiltakene som er satt i verk etter tilsynet ved Universitetssykehuset Nord-Norge Narvik er vurdert som tilstrekkelige, og Helsetilsynet har avsluttet saken.
To av sykehusene, Helse Finnmark Hammerfest og Nordlandssykehuset Vesterålen hadde ikke etablert slagenhet, slagteam eller annen koordinert tverrfaglig slagbehandling.
Saken er tatt opp flere ganger i regionalt fagråd for hjerneslag, senest 20. juni 2011. Helse Nord RHF har tatt opp saken i oppfølgingsmøter med Nordlandssykehuset HF og Helse Finnmark HF i juni 2011. Slagenheten i Hammerfest skal åpnes 1. november 2011. Det foregår nå ombygging.
Helse Nord RHF vil følge opp disse sakene videre, inntil avvikene er lukket.
Merknad til Universitetssykehuset Nord-Norge Harstad er gitt på bakgrunn av forbedringspotensial, når det gjelder å implementere sykehusets kvalitetssystem (Docmap) på avdelingsnivå. Dette er fulgt opp, og det nå gis systematisk opplæring i bruk av
Docmap til sykepleiere og leger, samt at den som får opplæring, dokumenterer dette ved signering.
Når det gjelder generelle hovedkonklusjon om mangler ved opplæring og bruk av kvalitetssystem Docmap, går dette i hovedsak på avvikssystemet. Ny Docmap versjon 7.0 har vesentlige forbedringer i avviksmodulen. Versjonen er under implementering i Helse Nord, og det skal gis systematisk opplæring i alle helseforetakene.
I tillegg er det flere beslutninger fra Helse Nord RHF som er under implementering og som skal yterligere bidra til at Docmap blir brukt slik forutsatt.
Oppfølging av funn og tendenser i Helsetilsynets brev av 23. juni 2011
Pkt 2.1. Elektronisk kommunikasjon – et risikoområde
Statens helsetilsyn kunne ikke utelukke at de regionale helseforetakene i flere sammenhenger gjør utilstrekkelige vurderinger av risiko- og sårbarhet, egnethet og oppfølgingsbehov i forbindelse med innføring og bruk av ulike elektroniske løsninger. Dette kan gå ut over pasientsikkerheten.
Det vises her til brev fra Helse Nord RHF til Helse- og Omsorgsdepartementet av 1. september 2011 som svar på brev fra Statens helsetilsyn vedrørende svikt i pasientadministrative systemer og elektroniske pasientjournaler (EPJ/PAS). Av dette brevet siteres herunder Pkt. 1. mangelfull risiko- og konsekvensanalyser knyttet til kritiske prosesser ved innføring og bruk av elektroniske pasientadministrative systemer og elektronisk pasientjournal – som følger:
Helse Nord RHF har gjennom egne initierte undersøkelser samt tilsynsrapporter fra blant annet Datatilsynet avdekket at det på ett tidspunkt ikke var avholdt tilstrekkelig Risko- Og Sårbarhetsanalyser (ROS) blant foretakene i regionen. I styresak 66-2009 (styremøte august 2009) ble styret i Helse Nord RHF gjort oppmerksom på avviket og det ble besluttet å innkalle helseforetakene til ett foretaksmøte hvor foretaksmøtets tema blant annet var manglende gjennomførte XXX analyser på foretaksnivå. Helseforetakene ble i foretaksmøtet september 2009 pålagt å lukke avvik innen 15. februar 2010.
Helse Nord RHF har fortsatt ledelsesmessig fokus på området, men ønsker å påpeke at det kan eksistere forbedringsområder. Helse Nord har tidligere orientert Helsedepartementet omkring arbeidet med ROS i regionen, men dette er en prosess som må ta noe tid før arbeidet med ROS analyser er en naturlig del av den operative driften på avdelingsnivå.
Helse Nord RHF vil basert på henvendelsen fra Helse- og omsorgsdepartementet, rette en formell forespørsel til Helseforetakene for å avdekke om det fortsatt skulle eksisterer avvik i regionen.
Pkt. 2.2. Hjerneslag og informasjonsbehov
Statens helsetilsyn utelukker ikke at befolkningen generelt har for lite kunnskap om symptomer på hjerneslag, enkle måter å sjekke om det kan være hjerneslag og at minuttene teller.
Pkt 2.3. Full trippeldiagnostikk og pasientrettigheter uavhengig av henvisningsvei Tilsynsmyndigheten ble kjent med at noen helseforetak får pasienter henvist fra private røntgeninstitutter som utfører mammografi, med ikke trippeldiagnostikk (trippeldiagnostikk er diagnostisering ved hjelp av tre forskjellige metoder (særlig brukt om brystundersøkelse) der røntgendiagnostikk med mammografi suppleres med ultralydundersøkelse og vevsprøve.) Det er faglig enighet om at trippeldiagnostikk bør gjennomføres. Når de regionale helseforetakene inngår avtale med private røntgeninstitutter bør disse omfatte full trippeldiagnostikk.
Helse Nord kjøper ikke mammografiundersøkelser fra private og problemstillingen er derfor uaktuell.
Et annet funn i samme tilsyn var at sykehusene benytter ulike IT-systemer for å prioritere henviste pasienter. Henvisninger til kirurgisk avdeling blir synlige på ventelistene til sykehuset, og pasienten får rettigheter etter pasientrettighetsloven. Hvis henvisningen derimot går til røntgenavdeling registreres pasienten i et annet system (RIS), og pasienten blir ikke synlig på sykehusets ventelister. Pasienten får heller ikke pasientrettigheter. Dette kan slå negativt ut på ventetiden. Statens helsetilsyn utelukker ikke at denne svikten også forekommer andre steder i landet, og det er viktig at samtlige regionale helseforetak sørger for at pasientene får de rettigheter de har krav på.
Det er tre sykehus i Helse Nord, der det benyttes ulike IT-systemer for å prioritere henviste pasienter (Lofoten, UNN og Kirkenes). Helse Nord RHF skal følge opp saken videre og forsikre at det foreligger rutiner og prosedyrer som sørger for at pasientene får de rettigheter de har krav på. Dette problemet blir løst ved implementering av nye systemer etter siste anbudsprosess i Helse Nord, som ivaretar aktuelle myndighetskrav.
2.4. Mangelfull kartlegging av selvmordsrisiko
Tilsyn med avtalespesialister innen psykisk helsevern og med barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker, viste at Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord er for lite kjent. Sammenfallende tendens i et betydelig antall tilsyn og med ulik tematikk, kan bety at manglende kjennskap til og bruk av nevnte veileder kan gjelde andre deler av landet også.
Avtalespesialistene i Helse Nord behandler i svært liten grad barn og unge. Veilederen vil likevel bli tatt opp i fellesmøte med avtalespesialistene høsten 2011.
Helse Nord RHF vil stille krav i Oppdragsdokumentet 2012 til helseforetakene om rutiner for implementering av nye veiledere og mangelfull kartlegging av selvmordsfare.
2.5. Barn og ungdom med depresjoner – følges de godt nok opp?
Tilsyn med spesialisthelsetjenester til barn og ungdom med psykiske problemer hadde fokus på noen prioriterte pasientgrupper; pasienter med hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD) og depresjon. Tilsynet fant varierende grad av strukturert utredning og behandling av depresjoner ut over innhenting av anamnese. Tilsynet avdekket også manglende rutiner for samhandling med førstelinjetjenesten ved depresjoner.
I løpet av 2010 og 2011 er det gjennomført et tilsyn i Helse Nord på dette området. I 2010 ble det gjennomført et tilsyn ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) i Kirkenes.
Tilsynet omfattet bl.a. utredning, behandling og oppfølging av pasienter, med særskilt oppmerksomhet mot barn og unge henvist for mulig ADHD. Tilsynet har innenfor behandlingsforløpet rettet oppmerksomheten mot pasienter henvist for ADHD- utredning/behandling. Tilsynet har avdekket to avvik.
Helse Finnmark HF og BUP Kirkenes har svart ut avvikene og arbeider med å videreutvikle tilbudet til barn og unge i deres opptaksområde.
Når det gjelder prosedyrer for utredning og behandling av depresjoner samt samhandling med kommunehelsetjenesten, vil dette bli satt som krav i Oppdragsdokumentet 2012 til helseforetakene.
Vedlegg: Brev fra Helsetilsynet til Helse- og omsorgsdepartementet av 23. juni 2011