DRIFT OG VEDLIKEHOLD
En ny type asfaltkontrakt tatt i bruk i Ottadalen gir trippel gevinst.
SIDE 10
Nr. 9/09 • 3. september • 8. årgang
PORTO BETALT PORT PAYÈ NORGE/NOREG
Returadresse: Statens vegvesen Postboks 8142 Dep
0033 Oslo
DRIFT OG VEDLIKEHOLD
Ombyggingen av Xxxx Xxxxxx i Oslo er enda mer komplisert enn Jernbanetorget.
SIDE 7
UTBYGGING
Foreløpige tall viser at rundt 70 personer mistet livet i årets sommertrafikk.
SIDE 5
TRAFIKKSIKKERHET
A-PRIORITET
Verdens
Mot normalt
LEIAR SIDE 2
NY TUNNEL I VALLAVIK:
Gedigen: Noko slikt finns ikkje andre stader i verda. 23 meter er det frå vegbana og opp på toppen av tunnel- portalen i Vallavik. (Foto:
Xxxx Xxxxxx)
Seier i frå i Brüssel
15. september skal Xxx Xxxxxx Xxxxxxxxx vise frem «Sei ifrå!» -kamp- anjen i Brüssel. SIDE Ł
Virker straks
En måned med strek- ningsmålt fart på E18 i Telemark ga umiddel- bar effekt. SIDE 6
høgaste
ABS sparer liv
ABS-bremser på nye motorsykler vil spare flere menneskeliv i
året. SIDE 9
I hælene på turistene
Fire studenter med som- merjobb i Statens vegve-
Verda høgaste tunnelmunning er no ferdig sprengt ut i Vallavik, på vegen fram mot Hardangerbrua. Tunneleksperten Xxxxxx Xxxxxxxx stadfestar at tunnelhøgde på 23 meter
inga
er heilt eineståande. Årsaka til den uvanleg høge tunnelportalen er den estetiske utform
sen observerte turister for å avdekke feil og mangler.
SIDE 11
Kongelig åpning SIDE 12-13
av Hardangerbrua.
Ny bevegelse etter raset
Et halvt år etter leirraset i Kattmarka utenfor Namsos flyter fortsatt husrester i vannoverfla- ten. Men nå er anleggsmaskinene i gang igjen slik at folk snart skal kunne flytte hjem.
SIDE 22-23
SIDE 1Ł
Foto: Xxxx Xxxxxx
Mot normalt
XXXXX Xxxxx Xxxx
Xxxxx Xxx Xxxxxxxxx, vegdirektør
■ Årets sumartrafikk har teke omtrent like mange liv som dei føregåande åra. Med andre ord ikkje nokon betring, men ser ein
VEGDIREKTØRENS SPALTE
Vurdere resultatene og sette i verk nød-
Inspirerende og utfordrende
på tala for dei siste 12 månadane er det ei nedgong på kring 30 prosent trafikkdrepne her i landet.
■ Rett nok er det nokre få færre (67) som har mista livet i årets sumarmånader enn fjoråret (84), men det er fleire enn i 2005 (62). Trafikktryggleikseksperten Xxxx Xxxxxx Xxxxxxxx slår difor fast at talet på trafikkdrepne for årets sumartrafikk er som normalt.
■ Meir spanande er det å sjå på talet på trafikkdrepen for dei siste 12 månadane. Dei førebelse tala syner ein nedgong på 30 prosent, samanlikna med tilsvarande periode eitt år tidlegare. Nedgongen byrja i september i fjor og har halde seg fram til no.
■ Ser ein litt nærare på tilhøva i samband med ulukkene, syner bakgrunnsmateriale at for høg fart har vore ein faktor i mist halv- parten av ulukkene der nokon har mista livet. I eit døme har ein funne ut av føraren av ein MC har halde 145 km/t i ei 60-sone. Xxxxxxxx peikar på at for høg fart har vore medverkande årsak i kring halvparten av dødsulukkene som er på norske vegar.
■ Om ein då tek ei steg attende på kalenderen, ser ein at september 2008 var ein månad der talet på trafikkdrepne byrja gå ned. Tids- punktet treff også saman med eit anna fenomen, den mykje omtala finanskrisa. Også tidlegare har det vore hevda at dårlege økono- miske tider har påverka talet på drepne i trafikken.
■ Einaste forklåringa på kvifor ein får slik effekt er at dårlegare økonomi hjå folk flest medfører at dei set ned farta i trafikken og at ein køyrer mindre. Statens vegvesen har, med bakgrunn i ana- lyser, starta eigen kampanje for å få folk til å setje ned farta i trafik- ken. Ein kan seie kva ein vil om standarden på vegane i Noreg, men alle må ta omsyn til tilhøva på den vegen dei køyrer på.
■ Om nokon trur fartsgrensene er vilkårleg fastsett, skal dei tenkje seg om ein gong til. Det syner både reklamefilmen for fartskam- panjen, men også dei analysane som ligg til grunn. Teorien om at dårlege økonomiske gjer at folk sit ned farta i trafikken, kan og vera ei stadfesting på samanhengen mellom talet på trafikkdrepne og fartsnivået.
vendige tiltak
De aller fleste medarbeidere trives i Statens vegvesen, og tilliten til ledel- sen er god. Eller kort sagt; de pilene som bør gå opp, går opp, og de pilene som bør gå ned, går ned. Dette viser resultatene fra medarbeiderunder- søkelsen i 2009.
Undersøkelsen ble gjort i mai i år. På det tidspunktet var fortsatt mye uklart rundt SVV 2010. Det kan selvsagt ha påvirket resultatet, men det har i alle fall ikke gitt negative utslag.
Over 80 prosent - over 4.000 medar- beidere - har deltatt i undersøkelsen. Og de langt fleste har lagt arbeid i sine svar. I tillegg til de graderte svar- alternativene har mange valgt å gi ”fritekstkommentarer”. Fritekstkom- mentarene har i mange tilfeller et direkte og klart språk der meningen ikke er til å misforstå. Også dette er verdifulle signaler.
Jeg vil rette en stor takk til alle som har deltatt. En så god deltakelse gir resultatet høy troverdighet, hvor selv mindre utslag kan tillegges vekt. Resultatet gir dermed et solid grunn- lag for det videre arbeid med trivsel og tillit og ikke minst, ta fatt i det som både må og skal bedres.
Arbeidet med nærmere analyser, både i forhold til ulike tema og i for- hold til den enkelte arbeidsplass er påbegynt. Gode resultat er ikke et signal om at vi ”er i mål”. Tvert om, det forplikter til innsats for å bli enda bedre. Og det er klart at, til tross for framgang, er det mye som må gripes tak i. Flere arbeidssteder preges av lav trivsel og svake tillits- og samar- beidsforhold. Disse medarbeiderne sliter. De har liten glede av at det store flertallet har det bra på jobb.
Mobbing og seksuell trakassering viser nedgang i forhold til forrige undersøkelse. Tallene er lavere enn de tall det opereres med for arbeids- livet ellers. Men uansett er dette helt uakseptabelt. Vi skal all mobbing og annen uakseptabel atferd til livs!
Muligheter til medvirkning er det trivselselementet der vi har det største forbedringspotensialet. Medarbei- derne er jevnt over mer tilfreds enn før med bl.a. lønnsprosessene, men både på lønnsområdet og medvirk- ning ellers må fokuseres framover.
Det er færre medarbeidere som vur- derer å søke en annen jobb. Det henger nok også sammen med kon- junkturene i arbeidsmarkedet. Like- vel må vi ha lov å tro at det er en sammenheng med økende trivsel. Xxxx overraskende er det flere yngre medarbeiderne med kort tjenestetid og høy utdannelse som vurderer å skifte jobb. Dette må vi i aller høyeste grad ha fokus på.
Alle ledere har et klart ansvar for å vurdere resultatene og sette i verk nødvendige tiltak i løpet av den kommende høsten. Oppfølgingen vil skje gjennom ledermøter på alle nivå. Jeg venter at dette skal føre til enda bedre resultater neste gang, og ikke minst en klar bedring for de som denne gangen melder om at de ikke har den trivsel som alle i vår etat fortjener å ha.
Jeg er svært glad for og ikke så lite stolt av at så mange mener at SVV er en god arbeidsplass. Det ligger en stor oppgave i å ta vare på dette. Det må vi klare samtidig som vi retter kref- tene inn på å sørge for at også de som i dag melder om problemer kan få en bedre arbeidsdag i Statens vegvesen.
REDAKTØRANSVAR REDAKSJONEN
GRAFISK
Denne avisen er redigert på uavhengig grunnlag, i henhold til de
prinsipper som er nedfelt i
Redaktørplakaten og norske mediers etiske normer, slik de er uttrykt i Vær Varsom plakaten.
Ansvarlig redaktør står etisk og rettslig ansvarlig for det redigerte innnhold. Dersom noen reagerer på innholdet, oppfordres de til å ta kon- takt med ansvarlig redaktør.
Ansvarlig redaktør Xxxxx Xxxx
til 6/9-09
Mobil: 000 00 000
Telefon: 00 00 00 00 E-post:
Ansvarlig redaktør Xxxx X. Xxxxxx
fra 7/9-09
Mobil: 000 00 000
Telefon: 00 00 00 00 E-post:
Vaktsjef Xxx Xxxx
Mobil: 000 00 000
Telefon: 00 00 00 00 E-post: xxx.xxxx@xxxxxxxx.xx
Journalist
Xxxxxxxxx X. Xxxxxxxx
Mobil: 000 00 000
Telefon: 00 00 00 00 E-post:
xxxxxxxxx.xxxxxxxx@xxxxxxxx.xx
Journalist Xxxxx Xxxx
Mobil: 000 00 000
Telefon: 00 00 00 00 E-post:
Journalist Xxxxx Xxxxxxx
Mobil: 000 00 000
Telefon: 00 00 00 00 E-post:
Grafisk designer Xxxxx Xxxxxx
Mobil: 000 00 000
Telefon: 00 00 00 00 E-post:
Grafisk designer Xxxxx X. Xxxxxxxxxxxxxxx
Mobil: 000 00 000
Telefon:00 00 00 00
Adresseendringer og ønske om abonnement meldes til: Xxxxxx Xxxxxx tlf 00 00 00 00 xxxxxx.xxxxxx@xxxxxxxx.xx eller xxxxxxxxx@xxxxxxxx.xx.
Grafisk produksjon: Landsdekkende Grafisk senter, Statens vegvesen
Opplag: 15 300 Trykk: Mediatrykk as
Vegen og vi skal være en kanal for nyheter og debatt om veg- og tra- fikkspørsmål. Avisen skal bidra til å styrke Statens vegvesens omdømme.
Vegen og vi utkommer 14 ganger i året.
Kopiering av stoff er tillatt, mot kildehenvisning.
Redaksjonen avsluttet
1. september kl. 13.00. Neste utgave kommer
24. september 2009
DAGSORDEN
Det skaper flere valgmuligheter for lokal samferdselsfinan- siering når regjeringen og Stor- tinget nå åpner for endringer i veiloven. Der det tidligere bare har vært anledning til å bruke bompenger under gitte forut- setninger, skal det nå også bli mulig med lokal bensin- og dieselavgift. Drivstoffavgiften vil trolig bli enklere å kreve inn, og den er dermed rimeligere å administrere.
Et nedslitt riksvegnett skal fra
1. januar 2010 overføres til fyl- keskommunene. De var skep- tiske til reformen, fordi de var redd det ikke ville følge penger med. Veglovens §7 slår fast at når en veg skifter eier, for eksempel fra stat til fylke, skal den som gir fra seg eierskapet sørge for at vegen er i god stand.
Økende bilbruk truer med å lamme Lillehammer sentrum. Byens forsøk på å skape seg omdømme som en attraktiv miljøby står i fare for å bli sma- dret. Framkommelighet, foru- rensninger, ressursbruk og bokvaliteter er bare noen få av flere faktorer som påvirkes av hvordan byen forbereder seg i møtet med en antatt økende trafikkvekst kommende 10, 20
og 30 år.
Trondheims befolkning skal være glade for at SV står nokså alene i det politiske landskap i sin motstand mot busser på anbud. En forskningsrapport fra Transportøkonomisk Insti- tutt, gjengitt i Aftenposten i går, konkluderer med at det offent- lige har spart penger på at buss- ruter har vært lagt ut på anbud.
Forhåpentligvis vil ny E 18 Kristiansand-Grimstad inspi- rere også motstanderne av pri- vate innslag til å tenke nytt. Kanskje kan vi også våge å håpe at den nye vegen vil peke frem- over ved at lange strekninger ses under ett og flere veger byg- ges fullt og helt, ikke stykkevis og delt.
I MEDIENE:
KRONIKK | |
BETINGET JA ■ Datatilsynet har derfor ingen innvendinger mot at det tas grep for å redusere hastigheten på veiene. Fri ferdsel på norske veier? ■ I et fritt samfunn anses mulig- heten til å ferdes fritt som en selv- følge. At staten, som det klare utgangspunkt, innrømmer bor- gerne en rett til å bevege seg der de selv måtte ønske, må kunne sies å være en forutsetning for at et styresett kan kalles fritt og demokratisk. Slik er det heldigvis i Norge. ■ Det kan likevel stilles spørsmål ved hvor reell denne friheten er dersom våre bevegelser i stor utstrekning blir registrert. Reiser man fritt hvis noen kan vite hvor vi har vært? Og opplysninger som er innhentet kan i sin tur kartleg- ges og utleveres. Etter Datatilsy- nets oppfatning utgjør den økende graden av registrering og lagring av privatpersoners reisemønster en trussel mot personvernet. – Fra et rettssikker- hetsperspektiv gir registrering av elektro- niske spor ved hjelp av auto- matisk virkende hjelpemidler grunn til bekymring. ■ Innenfor samferdselssektoren blir heldigvis hensynet til sikker- het tillagt stor vekt. Det er bra. Videre vet man at høy fart gjør trafikken mer risikabel. Datatil- synet har derfor ingen innvendin- ger mot at det tas grep for å redusere hastigheten på veiene. Et av tiltakene som er iverksatt for å oppnå dette er automatisk tra- fikkontroll, ATK. ■ Personvernkommisjonen påpe- Skeptisk: Datatilsynet er generelt skeptisk til overvåking av bevegelsene til hvermannsen. Tilsynet har der- ker i sin rapport at det er de gode for stilt krav til lagring av data for å slutte seg til streknings-ATK, hvor strekningen Lillehammer-Øyer var hensikter som i mange sammen- testarena for systemet. (Arkivfoto: Xxxxxxx Xxxxxxxxxxxx) henger utgjør personvernets stør- ste trussel. Et relativt nytt tiltak for å gjøre veiene tryggere er XXXXX X. XXXXXXX ■ Fra et rettssikkerhetsperspektiv snittshastigheten er beregnet. Det såkalt strekningsvis, automatisk gir registrering av elektroniske er avgjørende at slettingen er reell, trafikkontroll, SATK. Tiltaket går spor ved hjelp av automatisk vir- det skal ikke være mulig å rekon- ut på at gjennomsnittshastigheten kende hjelpemidler grunn til struere slettede opplysninger. til alle kjøretøy som passerer en strekning bli målt, og sjåfører som – Den økende graden ■ Det er lett å se at opplysninger har holdt for høy fart blir ilagt en av registrering og lag- om hvem som passerte ulike reaksjon. SATK skiller seg fra tra- ring av privatpersoners rei- punkter kan være nyttige i andre disjonell ATK ved at det blir tatt semønster utgjør en trussel sammenhenger og for andre bilde av samtlige kjøretøy som mot personvernet instanser. Så det er bare å håpe at passerer, ikke bare de som pas- serer i for høy hastighet. Det blir – Bekymringer bør ikke altså innhentet personopplysnin- HVEM: Xxxxx X. Xxxxxxx er bekymring. For den enkelte vil det forveksles med ugrun- ger også om fullt lovlydige sjåfø- jurist og rådgiver i Datatilsynet. kunne være en nærmest håpløs net mistenksomhet eller rer. (Foto: Datatilsynet) oppgave å tilbakevise opplysninger som er innhentet på dette viset. hysteri. ■ Sett fra et personvernperspek- For å redusere de uheldige virk- tiv er dette uheldig. Man legger ■ Det er i dag planlagt å benytte ningene SATK har for personver- man i fremtiden ikke blir fristet til igjen elektroniske spor selv om seg av SATK på rundt 70 streknin- net har det vært av stor betydning å tillate lagring, kanskje først i ett man ikke har gjort noe man kan ger i Norge, og innhentingen av for Datatilsynet å få gjennomslag døgn, så i to til, for sikkerhets klandres for. Det var først og opplysninger om våre bevegelser for at opplysninger om sjåfører skyld. Tilsynet har nok erfaring til fremst denne prinsipielle forskjel- vil komme i tillegg til de allerede som har passert strekningen uten å vite at slike bekymringer ikke len som var årsaken til at Datatil- eksisterende fotoboksene samt å bryte fartsgrensen, skal slettes bør forveksles med ugrunnet mis- synet var kritisk til SATK. automatiske bomstasjoner. umiddelbart etter at gjennom- tenksomhet eller hysteri. | |
Må utbedre Eidsvoldbru
■ ■ Etter en inspeksjon og styrke- beregning blir Langset bru på rv. 177 i Eidsvoll nå stengt for lastebiler med over 6 tonn akseltrykk. Vegstreknin- gen gjennom Langset sentrum skal brukes som omkjøringsveg i forbin- delse med utbyggingen av E6. Derfor må brua settes i stand og det fører til stenging i to perioder hver på ca. seks uker i år.
Bilbelteskilt på trafikk- stasjoner
I disse dager kommer det opp bilbelteskilt på de fleste av landets trafikksta- sjoner for å minne folk om at de skal ta på seg belte.
Xxxxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx
Skiltene er en del mindre enn dem som står ute langs vegen.
– Skiltene skal stå der en kjører ut fra trafikkstasjonen og skal være en påminnelse til kundene våre. Både for å knytte bildene tettere til oss og for å minne folk på at de skal ta på seg belte, forteller Xxxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxxxx og Xxxxxx Xxxxxxxx. Motivet på skiltene er bildet av far og sønn, som er det som treffer bredest blant folk.
Bilbelteskilt: Xxxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxxxx og Xxxxxx Xxxxxxxx med
Fortsatt trafikkvekst
i Brüssel
■ ■ Biltrafikken fortsetter å vokse i Oslofjordtunnelen, selv om trafikk- veksten på landsbasis stoppet opp siste halvår. Trafikken gikk tilbake med 1,1 prosent de tre første måne- dene i år, men økte med 5,9 prosent andre kvartal. Trafikken første halvår har samlet økt med 2,8 prosent, fra 6343 biler per døgn første halvår 2009 mot 6222 første halvår i fjor.
15. september skal Xxx Xxxxxx Xxxxxxxxx fra Region sør presen- tere «Sei ifrå!» / «Si ifra!» -kampanjen i Brüssel.
G/S-veg
■ ■ Fire firmaer la inn bud på byg- ging av 1800 meter gang- og sykkel- veg langs E18 fra Goderstad i Tvedestrand mot Arendal grense i Aust-Agder. IT Anlegg AS: 17, 9 mil- lioner kroner, Oveland AS: 15,2 mil- lioner kroner, Gauslå og Sønner AS: 16,1 millioner kroner, Skanska Norge AS: 21,3 millioner kroner. Anleggstart blir september 2009.
tere kampanjen via Sør-Norges Europakontor, som igjen hadde fått henvendelse fra Flandernkontoret i Brussel. Her er de ute etter eksem- pler på ”best practice” for trafikk- undervisningsopplegg for ungdom.
Alle vestlige land strever med ungdomsulykker i trafikken, og det
Spansk på Gausdalsvegen
■ ■ Det spanske firmaet Tecsidel leverer og installerer det tekniske utstyret for bompengeinnkrevingen rv. 255 Gausdals¬vegen og fv. 315 Baklivegen i Lillehammer. Monte- ringen av bomstasjonene er nå i gang og bompengeinnkrevingen starter
19. oktober. Bomstasjonene blir auto- matiske med betaling via bombrikke eller ettersendt faktura.
ging, opp–lyser Xxxxxxxxx.
– Det er viktig å få nye nettverk og nye impulser.
Sei i frå i sør
Statens vegvesen har jobbet med Sei i frå i sør siden 1997. Der har de drevet prosjektet med en blanding av utevirksomhet og skolevirksom-
Griseri i Svineroi
■ ■ Nå er sikringen og utvidelsen av Svineroivegen i Rjukan snart fer- dig, sier byggeleder Xxxxx Xxxxxx- ken i Statens vegvesen. 75.000 kbm fjell og løsmasser er sprengt og gravd ut. Over 100 sikringsbolter satt inn. Resten av den ferdige vegen asfalteres nå i sommer, mens alt arbeid er ferdig i november. Slutt- summen blir 50 millioner kroner.
rett side. Den støtten kan de få i venneflokken. Det er det vi prøver å støtte oppunder i skoledelen av kampanjen, sier Xxxxxxxxx.
Ikke minst er Sei ifrå! ute på vegen, 10-20 ganger i sommerhal- våret. Dette gjøres sammen med politiet. Statens vegvesen informe- rer og har teknisk kontroll, mens
bilbelteskilt som settes opp uten-
er ønske om å utveksle erfaringer
het.
politiet tar seg av uønsket, farlig
for trafikkstasjoner. (Foto: Xxxxx- xxxx Xxxxx Xxxxxxxx)
Xxxxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx
Over det meste av landet jobber Statens vegvesen med Sei ifrå! Kampanjen har som formål å få
landene imellom. Jeg sendte inn et såkalt ”paper”, og det ble antatt, forteller Xxx Xxxxxx Xxxxxxxxx, som har jobbet med dette prosjek- tet siden 1999.
– Vi er til stede på alle videregå- ende skoler i Agder og Telemark og de fleste i Vestfold og Buskerud. Opplegget i skolen er en prosess
basert på drama-
atferd.
– Vi jobber målrettet, og prøver å være ute på steder der det er mye ungdom, eller på strekninger med mange alvorlige ulykker. Og vi
ungdom til å si i fra til sjåfører som kjører uansvarlig eller i rus. De skal velge å sitte på med ansvarlige sjå- fører eller velge en annen type
20 land
– Arrangementet i Brüssel er en
Eksempler fra nærmere 20 land vil bli vist.
teknikker der rol- lespill og aktive verdivalg er vik- tige elementer.
skulle gjerne vært mer ute – dette er en viktig jobb! slår Xxxxxxxxx fast.
– Dessverre vil vi alltid ha noen
transport. Kampanjen kombinerer informasjon i skole og på vegen, det siste oftest i samarbeid med politiet på kontroller.
Utveksle erfaringer
– Vi fikk forespørsel om å presen-
konferanse for å sammenlikne erfaringer og utveksle gode eksem- pler på pedagogiske tiltak for ung- dom i aldersgruppen 12 til 18 år. Eksempler fra nærmere 20 land vil bli vist. Et annet viktig mål med arrangementet er nettverksbyg-
Spesialtrente ledere kjører proses- sen for en til tre klasser. Vår erfa- ring er at dette har virkning, sier Xxxxxxxxx.
– Majoriteten av de unge er gode og snille. Noen få er grenseryttere, og trenger støtte for å holde seg på
ganske få som gir blanke i både regler og medmennesker. Det er her vi må ha hjelp fra politiet. Antallet ungdomsulykker må ned, sier Xxxxxxxxx, som er spent på hvordan tilbakemeldingene blir i Brüssel.
Testet el-motorsykkel
En elektrisk drevet mot- orsykkel var på test i Veg- direktoratet i sommer. Nå vurderer etaten å ta syk- kelen i bruk som tjeneste- kjøretøy.
Xxxxx Xxxxxxx
El-motorsykkelen ligner på en ordinær motorsykkel av scooter- typen, men er konstruert fra bunn for elektrisk drift.
Elmotoren kan akselerere syk- kelen til 50km/t på under fire sekunder. Ved bremsing settes motoren i revers som en genera- tor og fører energi tilbake til bat- teriet. Samlet har sykkelen et energiforbruk under en tiendedel av en ordinær bensin-MC.
Strømmen lagres i et nikkel-
metallhydridbatteri på 3,7 kwh, som tilsvarende energiinnholdet i knapt 0,4 liter bensin, men det rekker til 50-80 kilometers kjø- ring og det med imponerende kraft og komfort.
Motorsykkelen ble blant annet prøvd under et sensorkurs i Veg- vesenet i sommer og vurdert for bruk som sensor/egentrenings- sykkel ved trafikkstasjonene. Foreløpig er det ikke tatt noen beslutning om innkjøp.
El-mc: – En veldig flott sykkel, sier Xxxxxx X. Xxxxxxxx i Vegdir– ektoratets kjøretøyseksjon. Han kjører selv motorsykkel til jobb så lenge føret tillater det og var en av de som kjørte Vectrix- sykkelen mest i testperioden. (Foto: Xxxxx Xxxxxxx)
Normal ulykkessommer: – Antall ulykker i sommer er omtrent på samme nivå som tidligere år, opplyser Xxxx Xxxxxx Xxxxxxxx. (Arkivfoto: Xxxxx Xxxx)
Normal
Xxxxx Xxxxxx drepte
2004 72
Juni 28
Juli 25
August 19
2005 62
Juni 21
Juli 19
August 22
2006 74
Juni 24
Juli 29
August 21
2007 67
Juni 21
Juli 19
August 27
2008 84
Juli 25
August 27
2009 pr 28. aug 20
Juni 24
Juli 22
Juni 32
ulykkessommer
– Foreløpige tall viser at rundt 70 personer mistet livet i løpet av juni, juli og august.
– Årets sommertrafikk skiller seg lite ut fra tidligere år, kommen- terer Xxxx Xxxxxx Xxxxxxxx i Statens vegvesen.
Ifølge foreløpige tall fra politiet mistet 24 mennesker livet i trafik- ken i juni, 22 i juli og per 28. august var det 20 som var døde. Sammen- ligner vi det med tidligere år, er det relativt liten forskjell i antall drepte. Ser en derimot på antall drepte hit- til i år, er det en reduksjon på 30 prosent.
Xxxxx 70 dødsulykker
Av de 24 som omkom i juni var åtte bilførere, fire bilpassasjerer, fem motorsyklister, tre på sykkel, tre fotgjengere og en annen trafikant.
met i trafikken i juli i år mot 25 i fjor. Av de omkomne var ti bilfø- rere, tre bilpassasjerer, fire motor- syklister, tre fotgjengere og en annen trafikant.
Pr 28. august var det 20 som hadde mistet livet denne måneden. Av disse var det 13 som omkom i personbil, seks på MC og en på firehjuls motorsykkel. I august i fjor var det 27 som døde i trafikken.
– Det kan derfor virke som om trenden med reduksjon i antall ulykker fortsetter, kommenterer Xxxxxxxx.
elleve mistet livet på MC.
– Når det gjelder sommerens MC- ulykker er det mange som har kjørt vesentlig fortere enn fartsgrensa, eksempelvis har noen ligget i 145 i 60-soner. Generelt har for høy fart vært medvirkende årsak i omtrent halvparten av dødsulykkene, uan- sett kjøretøy, sier Xxxxxxxx.
Hittil i år
Ser en året under ett er det færre dødsulykker.
– Ved utgangen av juli var det nesten 30 prosent færre drepte enn
tidsrom i fjor. Antall så langt i år ligger omtrent på samme nivå som i 2007, forteller Xxxxxxxx.
Ser vi på regionene er det omtrent samme antall drepte i Øst og midt, mens det er registrert en halvering i de tre andre regionene så langt i år.
Færre unge og eldre drept Ser vi på aldersforedelingen blant de drepte i forhold til i fjor, er det noen færre under 16 år (-tre), en økning på fire i aldersgruppen 16-17 år, en reduksjon på 14 i
åtte færre omkom enn i tilsvarende
på samme tidspunkt i fjor.
aldersgruppene 18 – 25 år og en
Xxxxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx
måned i fjor.
22 personer er meldt omkom-
MC
Fra 1. juni til 26. august hadde
Det var da 117 drepte de første sju månedene, mot 162 i samme
reduksjon på 24 for de som er 55 år eller eldre.
Ny avtale for 65+
Statens vegvesen og Norsk Pensjonistforbund inngikk i sommer en intensjons- avtale om utvidet samar- beid om trafikksikkerhet og 65+.
Xxxxx Xxxx
I bunnen for samarbeidsavtalen ligger trafikksikkerhetssatsingen som omtales i NTP og nullvisjo- nen.
Som den største aktøren ønsker Statens vegvesen å arbeide for denne visjonen i nært samarbeid med andre. Norsk Pensjonistfor- bund ønsker gjennom avtalen å bidra i dette arbeidet.
I intensjonsavtalen heter det at
pensjonistforbundet og Vegvese- net ønsker å bidra til økt mobilitet og sikkerhet for eldre i trafikken ved å følge opp det som står omtalt om eldre i NTP.
Avtalen følges opp med årlige møter mellom Vegdirektøren og Norsk Pensjonistforbund.
På møtene diskuteres evalue- ring og videreutvikling av samar- beidet.
Mens Statens vegvesen forplik- ter seg til å følge opp ulykkessi- tuasjonen for eldre i trafikken, følge opp kursene 65+ og bistå med foredrag og opplæring i lokale pensjonistforeninger, vil pensjonistforbundet bistå Vegve- senet med gjennomføringen av kursene og motivere medlemmer til å ferdes trygt i trafikken.
Må stanse syke sjåfører
Statens Havarikommisjon for transport mener hel- semyndighetene må eta- blere bedre systemer for å ta førerkortet fra sjåfører med sviktende fysisk eller psykisk helse.
Xxxxx Xxxxxxx
xxxxxxxxxx og hadde en psykisk helsetilstand som ikke var forenelig med sikker kjøring.
I tillegg ble det avdekket at før t
xxxxx fas lege ikke hadde fulgt
op
Havarikommisjonen og tilrår at helsemyndighetene etablerer bedre systemer for å sikre at helseperso- nell følger opp sin meldeplikt.
å varsle om at føreren ikke oppfylte førerkortforskriftens helsekrav.
Havarikommisjonen mener at kravene til helse som gjelder for yrkessjåfører må etterleves strengt for være en
barriere slik at per- soner som av ulike grunner ikke oppfyller helsekravene
til førerkort kan utelukkes fra trafikken.
– Her har xxx- xxxxxxxxxxx en sikker- hetskritisk oppgave, påpeker
p sin meldeplikt ved å unnlate
Alvorlige konsekvenser: Følgene av en vogntogulykke kan være dramatiske.
(Foto: Xxxxx Xxxxxxx)
Tilrådingen kommer i en havarirap- port etter en dødsulykke for to år siden. Tre mennesker omkom etter at en vogntogsjåfør mistet kontrol- len over kjøretøyet på rv 46 øst for Vikedal og traff to personbiler.
I rapporten konkluderer Hava- rikommisjonen med at ulykken skyldtes at føreren av vogntoget ikke var skikket til å kjøre på ulyk- kestidspunktet. Sjåføren hadde inntatt rusmidler, samt benyttet
Tre g/s-tilbud
■ ■ Kun tre firmaer leverte inn tilbud på bygging av ny gang- og sykkelveg langs rv. 303 i Vestfold. Strekningen er Hvalsåsen-Sandskje, og trioen som kjemper om denne jobben er Xxxx X Xxx AS: 8,5 mil- lioner kroner, Xxxx Xxxx Xxxx AS: 9,2 millioner kroner og Xxxxx og Xxxxxx Xxxx AS: 9,3 millioner kroner.
Fem vil sikre vegtunnel
■ ■ Fem firmaer vil ha jobben med tunnelsikring på E39 i Flek- kefjord i Vest-Agder. Det er Mesta Drift AS: 5,7 millioner kroner, Risa AS: 4,8 millioner kroner, Veidekke Entreprenør AS: 6 millioner kroner, AST Entreprenør AS: 7,7 millioner kroner og Berthelsen og Grepstad AS: 2,9 millioner kroner.
To vil bygge i Kjerringvika
■ ■ To entreprenørfirmaer vil ha jobben med å forlenge midtrekk- verket på rv. 7 i Kjerringvika (bil- det) sør for Bromma i Nes kommune i Hallingdal. Det er to år siden det ble satt opp midtrekk- verk på strekningen, men nå skal TS-tiltaket utvides med noen hun- dre meter til. Tilbyderne er: Turhus Maskin AS: 6,4 millioner kroner, NCC Roads AS: 8 millioner kroner. (Foto: Xxxxx Xxxx)
E6 Øyer-Tretten utlyst
■ ■ Byggingen av 13,5 km utvidet E6 mellom Øyer og Tretten er nå utlyst med tilbudsfrist 15. oktober. Strekningen skal bygges ut til tofelt- sveg med midtrekkverk og forbi-
kjøringsfelt og kortes inn ved
Strekningsvis fartsmåling: Xxxxx Xxxxxxx Xxxxxx ved første strekning på E18 i Telemark. (Foto: Xxxxx Xxxx)
Streknings-ATK ga strakseffekt
bygging av en fire kilometer lang tunnel nord for Øyer. I tillegg omfatter entreprisen to kryss, støy- skjerming og ombygging til paral- lell lokalveg.
Utslippstillatelse
■ ■ Statens vegvesen søker om midlertidig utslippstillatelse for byggeprosjektet E39 Fardal-Ose- stad i Vest-Agder. Anleggstiden er beregnet til to år med oppstart høs- ten 2009. Anleggsdriften kan føre
Etter en måned med strekningsmålt fart på E18 i Telemark kan en slå fast at TS-tiltaket har effekt. Under 1 prosent (50 av 27.900) av bilistene hadde en så høy gjennomsnitts- fart at de ble tatt den første måneden.
– Ja, forsøket med automatisk farts- måling på den 8,3 km lange E18- strekningen mellom Dørdal i Bamble og Gjerdemyra i Kragerø har den ønskede og forventede effekten. Farten går ned, og langt færre overskrider fartsgrensen på 80 km/t, forteller Xxxxx Xxxxxxx Xxxxxx i Statens vegvesen.
8,3 kilometer
To fotobokser registrerer og foto- graferer alle biler i sørgående ret- ning. Før første fotoboks ved Bakkevann i Bamble skiltes det på
måling på 8,3 km. Fotoboks nummer to står rett før Gjerdemyra ved avkjøringen til Kragerø.
– Alle biler som passerer her fotograferes for andre gang, men alle som har holdt fartsgrensen på 80 km/t strykes automatisk fra dataregistret omgående. Kun de som har holdt høyere snittfart enn tillatte 80 km/t blir registrert, for- teller Kirste.
ATK-sentral
Politiets ATK-sentral i Trøndelag håndterer de som får forelegg på
i Telemark ble plukket ut som før- ste prøvestrekning av samferdsels- ministeren.
– Vi vurderte fire strekninger i Porsgrunn, Bamble og Kragerø, og fant at denne strekningen var den enkleste å håndtere riktig. Strek- ningen har 80 km/t hele vegen og ingen kryss. Dessuten har sørgå- ende trafikk på denne strekningen gjennom Bamble og Kragerø hatt flere alvorlige ulykker de seneste årene før vi satte inn tiltak med bred midtoppmerking for et par år tilbake og nå strekningsmåling
til fare for utslipp til vassdrag og
ordinært vis med ATK og under-
ordinær måte for overtredelse av
av fart, forteller Xxxxx Xxxxxxx
grunnvann og fristen for å søke om dette er satt til 5. oktober, xxxxxx Xxxxxxxxxxxx i Vest-Agder.
Xxxxx Xxxx
skilt som forteller om streknings-
fartsgrensen. Kirste forteller at E18
Kirste.
To til på trappene
E18 i Telemark startet med streknings-ATK i juli. E6 på Dovre knipset i gang i august. To til er på trap- pene utover høsten.
– For Region øst sin del har vi Engeset i Statens vegvesen.
planer om en strekning på rv. 3 i Den fjerde strekningen som nå med å vurdere den beste traseen Østerdalen i tillegg. Vi fintester er til vurdering er rv. 7 i Halling- for en streknings-ATK nummer utstyret nå, men har ikke helt dal. Her er ikke utstyret ute til fire i Sør-Norge denne høsten. Når klart for oss ennå hvilken strek- prøving ennå, men Statens vegve- de kommer i gang er ennå litt
tryggleik Hallingdal og politiet er
kan starte. Men vi regner med at Svenkerud og Herad i Gol som en som får streknings-ATK denne
ning det blir og akkurat når vi sen vurderer strekningen mellom usikkert. Samtlige fire strekninger
Xxxxx Xxxx xxxxxxxxxx-ATK nummer tre er i av de meste aktuelle. Både den høsten blir på snaue 10 kilome- gang i løpet av høsten, sier Per lokale TS-organisasjonen Trafikk- ter.
Fire vil bygge
■ ■ Statens vegvesen har fått fire tilbud på bygging av 11 km firefelts veg med midtdeler på strekningen Dal-Boksrud i Eidsvoll kommune. Mesta AS hadde laveste tilbud på 515,3 mill kroner, AF Gruppen 528,7 mill, Skanska 544,8 og Rein- hartsen as 577,9 mill kroner. Sta- tens vegvesen skal nå kontrollregne tilbudene. Anleggstart er planlagt i høst.
TRAFIKKSIKKERHET
Full fart på Xxxx Xxxxxx
Ombyggingen av Xxxx Xxxxxx i Oslo er enda mer komplisert enn Jernbanetorget siden både biler, busser, trikker, gående og syklende passerer hele tida.
set på Xxxx Xxxxxx i døgnet. Vi må hele tida vurdere hvilke tiltak vi må sette inn for å få trafikken til å gli best mulig, sier Bakken.
Få klager
– Det hører med til jobben min å få litt kjeft. Men det har egentlig ikke vært så mange klager, sjøl om mange har meninger om hvordan ting bør gjøres. Og heldigvis har vi ikke hatt noen ulykker. Vi prøver å
gjøre det slik at beboere, trafikan-
Xxxxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx
Et av Oslos styggeste og mest travle kryss forvandles nå til et grønnere byrom. 170 millioner kroner span- derer Statens vegvesen på Xxxx Xxxxxx-området.
I tillegg til et estetisk løft blir det nye støysvake trikkespor. Beregnin- ger i forkant viser at det vil bli 40 prosent færre biler ved å ha færre kjørefelt. En rektangulær rundkjø- ring med gress og små planter skal erstatte de mange trafikklysene. Trikk og buss skal gå i en egen allé og får bedre stop-
ter, forretningsdrivere og kollektiv- selskap blir minst mulig skadelidende. Blant annet har vi forøkt å være tidlig ute med å varsle de som bor her før vi må gjøre arbeid på nattetid. Men det er ikke til å komme fra at det i perioder har vært en del støy og vanskelig å komme fram, sier hun.
Ferdig til våren
Som vanlig når Statens vegvesen sender ut varsel om at de skal grave, er det mange andre som vil ha ord- net ting. Det er lagt ned nye vann-
og avløpsrør langs
pesteder, i tillegg
til at det blir flere trikkeavganger.
Utfordringer
Fotgjengerfeltene
Et av Oslos styggeste og mest travle kryss for-
vandles nå til et grønnere byrom.
hele strekningen.
Og i ettertid kom det også ønske om å legge fjern- varme, noe som medfører at det
er flyttet uttallige ganger og trafik- ken legges stadig om - alt etter om det er trikkeskinner eller rør som skal legges. For det er krevende å bygge om et stort kryss, har pro- sjektleder Xxxx Xxxxxx fått merke.
– Den største utfordringen er at alle trafikantgrupper skal passere hele tida mens vi jobber. Vi har oppfordret folk til å la bilen stå til nyttår, det blir fort kø når det er færre kjørefelt og over 50.000 kjø- retøy som passerer gjennom krys-
vil foregå ekstra gravearbeider i området. Men til våren skal alt gå på skinner for trikk, buss, bil, gående og syklende. Da skal også 300 ulike trær og busker live opp i det som før var en asfaltjungel.
Litt kaotisk: Det er ingen enkel jobb å bygge om et av Oslos trav- leste kryss mens trafikken går for fullt. Til våren skal Xxxx Xxxxxx stå fram i ny prakt og drakt. (Foto: Xxxxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx)
Vannvarmet veg
For første gang i Norge skal en veg varmes opp kunstig for å hindre glatt vegbane og ulykker.
Xxxxx Xxxxxxx
Det skjer i Oslo der Bjørvikatun- nelen, Ekerbergtunnelen og E18 Mosseveien møtes i et nytt kryss om et års tid.
Fjernvarme: Prosjektinformatør Xxxxxxx Xxxxxxx viser frem vann- rørene som skal hindre is på veg- strekningen i dagen mellom Bjørvika- og Ekebergtunnelene. (Foto: Xxxxx Xxxxxxx)
– Vi har valgt å varme opp vegen for å hindre snø i å legge seg, og regn i å fryse til is på de kaldeste vinterdagene, sier prosjektleder Xxxxx Xxxx.
125 meter
Den oppvarmede vegstrekningen er 125 meter lang og strekker seg litt inn på begge sider fra et kort kryssområde, der det nye hoved- vegsystemet ved Bjørvika går i dagen.
Under asfalten er det støpt inn vannrør, og vegen vil bli varmet opp med fjernvarme fra forbren- ning av Osloborgernes søppel.
– Vi vurderte å bygge et eget var- mepumpeanlegg basert på varme fra sjøen, men endte med å knytte oss til det fjernvarmesystem som
skal brukes ellers i området, sier Røed.
Kuldegrader
Luften inne i en tunnel vil varmes opp av fjellvarmen, og Bjørvika- tunnelen som ligger i sjøen vil aldri bli kaldere enn rundt fire gra- der. Men tunnelene i Oslo er så sterkt trafikkert at de må ha et godt ventilasjonssystem for å få ut bilek- sos. Det vil bringe kald luft inn i tunnelene.
– Vi regner med at det vil bli kul- degrader inne i Bjørvikatunnelen når det er på det kaldeste. Det går greit så lenge vi unngår fuktighet på vegen og derfor er det viktig at vi får bort snø og regn fra den korte strekningen som blir under åpen himmel, sier Xxxxx Xxxx.
8 Vegen og vi • nr. 9/09 • 3. september 2009
MC
For tung ti
Får ikke kjøre: – Bråstoppen mot asfalten snudde livet mitt, sier Xxxx Xxxx Xxxx. Fire år etter motorsykkelulykken innser han at han aldri kan komme i jobb som sensor igjen. (Arkivfoto: Xxxxx Xxxxxxx)
Måtte gi opp
En liten velt på motorsyk- kel endret livet for Xxxx Xxxx Xxxx. Fire år etter ulykken har han gitt opp å bli så bra at han kan gå til- bake til jobben som fører- kortsensor ved Lillestrøm trafikkstasjon.
Det tok et kvarters tid før han fikk igjen bevisstheten. På syke- huset ble det konstatert brudd på skulderbladet og tre ribben, skade på et ben og en alvorlig hjernerystelse. Xxxxxxxxxx hadde det gått bra.
Hodeskader
Men det var ikke gått så bra like-
vel. Xxxxxxx tok unna det verste
Xxxxx Xxxxxxx
– Jeg hadde maksimalt uflaks, og er et eksempel på at noen få sek- under kan torpedere livet, sier Xxxx Xxxx Xxxx.
To år etter ulykken var han innbitt på at han ville tilbake. Han trivdes i jobben, savnet arbeids- kameratene og savnet miljøet.
Nå innser han at det ikke går.
– Det er sterkt å få svart på hvitt at jeg aldri vil kunne få tilbake førerkortet igjen, sier Xxxx Xxxx Xxxx.
Før ulykken hadde han fører- kort i alle klasser og var storbruker av vegnettet. Nå savner han frihe- ten, og muligheten til å bidra i hverdagen med å kjøre de tre søn- nene til idrett eller venner.
Pålagt kurs
Ulykkens skjedde under et kurs for motorsykkelsensorer i Statens vegvesen på Vålerbanen den 10. mai 2005.
Sammen med kolleger kjørte han sakte rundt på en regnvåt bane da bakhjulet glapp og syk- kelen la seg ned til høyre for så å bli kastet rundt. Berg ble slengt av sykkelen og traff asfalten med hodet først.
– Xxxxx det ikke vært for hjel- men hadde jeg i beste fall vært alvorlig skadd i dag, sier han.
da den sprakk, men hjernerys- telsen ga skader som viste seg å bli varige.
To år etter ulykken var fargesynet tilbake og de intense hodesmertene redusert. Men samsynet er fortsatt såpass i ulage at han ikke får kjøre bil. Han har lammelser nedenfor venstre ankel, i ansiktet og i ven- stre arm. Han blir sliten av sterkt lys og høy lyd, konsentrasjons- evnen er svekket og han har pro- blemer med å huske.
Bråstopp
– Det er ikke farten som dreper, derimot bråstoppene. Xxxxxxx fikk en bråstopp mot hjerneskal- len som har gitt varige skader og som har stoppet meg skikkelig, sier han.
– Men jeg har jo det vik- tigste i behold, nemlig livet og en flott familie rundt meg, og har veldig god støtte og hjelp fra Rælingen kommune.
– Om jeg ikke kan komme tilbake til sensoryrket, håper jeg å kunne komme tilbake til arbeidslivet på en annen måte. Kanskje kan jeg dele noen erfa- ringer med kolleger og andre. Jeg er jo et levende bevis på at det er så utrolig lite som skal til for å snu livet, sier Xxxx Xxxx Xxxx.
Mange skolemotor- sykler har for lav
nyttelast til å bære
elev og sensor under oppkjøring. Nå lærer sensorene å vurdere elevens ferdigheter kjørende bak på egen sykkel.
Xxxxx Xxxxxxx
Bildet viser hvordan en vanlig motorsykkelprøve kjøres i Norge: Kandidaten sitter foran og sensoren bak.
Men sykkelen til venstre er overlastet. Kandidaten og sen- soren veier 20 kg mer enn det sykkelen er godkjent for.
Problemstillingen har vært et debattert tema i mange år. I fjor innførte Statens vegvesen en alternativ praktisk prøve.
– Det normale vil fortsatt være å sitte på under førerprø- ven, men blir totalvekten over- skredet skal sensoren kjøre
tilrettelagt prøve, det vil si kjøre egen motorsykkel bak, sier Xxxx-Xxxx Xxxxxxxxxxx i trafi- kantseksjonen hos Statens veg- vesen.
Tilrettelagt
Etter opplæring i fjor og i år vil de fleste av de ca 100 motorsyk- kelsensorene i landet ha vært gjennom kurs i ”tilrettelagt praktisk prøve” på motorsyk- kel.
– Målet med kurset har vært å tilrettelegge for en felles mo- dell for gjennomføring av tilret- telagte prøver, og å gi sensorene trening i å vurdere motorsyk- kelprøven fra en annen posi- sjon, sier Xxxxxxxxxxx.
Fire erfarne motorsykkel- sensorer har vært engasjert som veiledere i år, Xxx Xxxxxx Xxxxx fra Orkdal trafikkstasjon, Xxx Xxxx Xxxxxx (Sarpsborg), Xxxx Xxxxx (Bergen) og Xxxxxx Xxx- land (Lillehammer). I løpet av to dager har sensorene diskutert utfordringer, farer og fordeler med å sitte på eller kjøre bak, gjort egne erfaringer og frisket opp egen ferdighet.
Krevende
Kravene til egenferdighet er særlig store fordi den tilrettelagte prøven innebærer at sensoren noen gan- ger må kjøre tett inn på siden av kandidaten. Sporvalg og plasse- ring kan vurderes på avstand, men sensoren må tett innpå for å se hvordan kandidaten bruker hend- ler og instrumenter.
– Det er krevende å gjøre en vurdering av kandidaten samtidig som man selv kjører og skal for- holde seg til annen trafikk. Derfor er egentrening en viktig del av kurset, og sensorene får kjøre mye motorsykkel selv, sier Xxxxxxxx- xxx.
Ulik praksis
Ulike land har ulik praksis, og Norge er et av få land der motor- sykkelprøvene normalt foregår på en og samme sykkel.
– Det kan være fordeler og ulemper med begge prøvefor- mene. Det sentrale er at sikkerhe- ten blir ivaretatt for kandidat, sensor og medtrafikanter, og at prøven gjennomføres slik at den gir rett konklusjon, sier Xxxx-Xxxx Xxxxxxxxxxx.
l å sitte på
MC
ABS redder liv: ABS-bremser på motorsykler vil redde mange liv, mener sensor Xxxxx Xxxxxxxxxx i Statens vegvesen. (Foto: Xxxxx Xxxx)
ABS på MC
vil spare liv
Ulovlig: Sensorprøven til venstre er ulovlig, for motorsykkelen er overlastet. – Da må sensorene kjøre bak i stedet, sier Xxxx-Xxxx Xxxxxxxxxxx her sammen med sensorene Xxx Xxxxxx Xxxxx (fra venstre), Xxx Xxxx Xxxxxx, Xxxxxx Xxxxxxx og Xxxx Xxxxx. (Foto: Xxxxx Xxxxxxx)
– Obligatorisk innfø- ring av ABS-bremser på alle nyregistrerte motorsykler i Norge. Det vil spare flere menneskeliv i året.
Dårlig standard
Sensoren i Øvre Telemark har skrevet en prosjektoppgave om dette ved Høgskolen i Nedre Tele- mark (HINT). Oppgaven har han kalt ”MC-sensor i Norge – en jobb for stuntmenn? Tanker om ABS og HMS”.
– De aller fleste motorsy-
klene som kjører på våre veger er
EU og bransjen følger opp
Xxxxx Xxxx
Det mener sensor Xxxxx Xxxxxx- mann ved Notodden trafikkstasjon. Ferske undersøkelser fra Tyskland viser at antall MC-drepte kan redu- seres med 10-12 prosent, tilsva- rende 70-80 menneskeliv bare i Tyskland hvert år, dersom motor-
altfor dårlig teknisk og sikker- hetsmessig stand. Ett viktig ele- ment av flere for å øke MC- sikkerheten og redusere antall dødsulykker er moderne bremse- anlegg som hindrer at hjulene blokkerer under nødbremsing, sier Xxxxxxxxxx.
– Forslaget om ABS-bre-
mser på alle nye motor- sykler får full støtte av oss. EU og bransjen er allerede godt i gang med dette.
på lette sykler (125 kb) og mopeder. EU jobber nå med et direktiv (Public Hearing) om å innføre dette. Xxxxxx tror det kan tre i kraft om 3-5 år. Dessu- ten understreker han at bransjen selv også jobber seriøst med det
xxxx Xxxxxx. Han ser tre grunn- leggende innvendinger mot kravet om ABS-bremser på alle motorsykler. – Det er dyrt, men blir trolig billigere på sikt. Det er også mer kostbart på vedli- kehold. Dessuten kan det være
syklene hadde vært utstyrt med ABS-bremser.
Tre ganger flere
– Det siste tiåret er mellom 750 og 900 personer omkommet på MC i Tyskland hvert år. Det er tre ganger
Egen helse
– Det er mange år siden ABS ble standard i alle biler. Hvorfor ikke det samme med motorsykler, spør han. Han tenker også på egen sik- kerhet som MC-sensor og de farer han selv utsettes for som passasjer
samme. Målet er at 75 prosent
komplisert å få kjøreopplæring
så mange som det totale antall tra-
bakpå en stor motorsykkel.
Xxxxx Xxxx
Det sier generalsekretær Xxxxxx Xxxxxx i Norsk Motorcykkel Union (NMCU). Han synes obligatorisk innføring av ABS- bremser på MC er spesielt viktig
av alle motorsykler skal ha ABS- bremser innen 2015.
– Det er ikke sikkert nye lovregler alene er nok. Vi må ha med både bransjen og sykkel- folket om at dette er et godt og viktig trafikksikkerhetstiltak,
på MC med ABS-bremser, mens man selv blir syklist med et kjø- retøy uten slike bremser. Det bør Statens vegvesen være opp- merksomme på i sin undervis- ning og opplæring, mener han.
fikkdrepte i Norge hvert år. Nye undersøkelser fra tyske forsikrings- selskaper viser at 70-80 MC-førere kunne vært reddet hvert år i Tysk- land hvis de hadde ABS-bremser på syklene. Overført til Norge ville vi kunne spart ca. tre liv i året i MC- ulykker. Det er vel verdt å vurdere, sier Xxxxxxxxxx.
– Jeg vil gjerne jobbe som MC-sensor i framtiden. Men med hensyn til egen helse og sikkerhet og som ansvarlig familiefar blir jeg ettertenksom og spør meg selv om min egen sikkerhet på arbeidsplassen på MC. Er den godt nok ivaretatt. Trenger vi endringer, spør Xxxxxxxxxx.
To vil bygge om
■ ■ To firmaer vil ha jobben med ombygging og forsterkning av Fen- nefoss bru på rv. 9 ved Evje i Aust- Agder. Det er ECO-bygg AS med 14,1 millioner kroner og Br. Reme AS med 11,2 millioner kroner. Job- ben består i forsterkning av stål- bjelkebrua og å legge nytt betongdekke. Jobben tar om lag et halvt år med oppstart i august.
Tre bud på E18
■ ■ Det meldte seg tre entreprenør- firmaer til å bygge det store vegpro- sjektet E18 Sky-Langangen (bildet) mellom Larvik og Porsgrunn. Det er AF Gruppen AS: 1,211 milliarder kro- ner, Skanska Norge AS: 1,221 milliar- der kroner og Arbeidsfellesskapet Hære Entreprenør AS og Veidekke AS: 1,074 milliarder kroner. Arbeidene tar til september i år. (Foto: Xxxxx Xxxx)
Nikamp om g/s-veg
■ ■ Hele ni firmaer vil bygge gang- og sykkelveg på rv. 363 Sannidal-Kil i Kra- gerø: Oveland AS: 11,7 mill. kr, Tveito Maskin AS: 11,9 mill. kr, Arbeidsfelles- skap AF KM GS HM: 10,4 mill. kr, Hauk AS: 10,5 mill. kr, NCC Roads AS: 12,9 mill. kr, Xxxxxxx Xxxxxx og søn- ner AS: 9,3 mill. kr, Trafikk og Anlegg AS: 8,9 mill. kr, Steintransport AS: 9,9 mill. kr, Xxxx Xxxxxxx AS: 9,6 mill. kr.
I kø for jobb
■ ■ Hele ni firmaer byr på jobben rv. 9 Tveit-Krokå i Setesdal. Risa AS: 37,6 mill. kr, Lindland Maskin: 32,7 mill. kr, TT-anlegg: 41,2 mill. kr, HAB Constructions A: 45,7 xxxx.xx, AF Anlegg/K Strømme: 52,5 mill. kr, Trafikk og Anlegg AS: 40,5 mill. kr, Brdr. Alseth AS: 40,5 mill. kr, Repstad Anlegg AS: 44,9 mill. kr og Austbygda Maskin og Anlegg AS: 42,9 mill. kr.
Bedre asfaltdekke med ny kontraktform
En ny type asfaltkon- trakt tatt i bruk i Otta- dalen gir trippel gevinst. Trafikanten får en jevnere veg, entreprenøren en øko- nomisk bonus, og Veg- vesenet et dekke som holder i flere år.
Xxxxx Xxxxxxx
Den nye kontraktformen ble i fjor utprøvd på Norges lengste asfalt- jobb, 66 kilometer nytt dekke på rv. 15 fra Lom til Sogn og Fjordane. Entreprenøren endte med 1,1 mil- lioner kroner i bonus på en kon- trakt verd 32 millioner.
I sommer er kontrakten videre- utviklet på en rekke mindre jobber i Ottaområdet.
Oppretting
Normalt vil en reasfaltering dreie seg om først å legge et såkalt opp- rettingslag som jevner ut sprekker og humper, og deretter slitelaget som trafikantene skal kjøre på.
I vanlige asfaltkontrakter får man betalt for hvert tonn lagt masse. Det fører til at det blir lagt mye
opprettingsmasse som strengt tatt ikke trengs.
– Nå lar vi asfaltlaget ha ansvar for å bruke opprettingsmassen opti-
Bonuskontakt: Asfaltering av rv. 15 ved Lalm i sommer skjedde ved bruk av den nye kontrakten som premierer ekstra god utførelse. Asfalt-byggleder
Xxxxx Xxxx (fra venstre) er godt fornøyd med Xxxxxx Xxxxxxx som består av Xxxxx Xxxxxx, Xxxxx Xxxxxx, Xxxx Xxxxx, Xxx Xxxxxxxxxxx og Xxx Xxxxxxxx. (Foto: Xxxxx Xxxxxxx)
malt. Bruker de mindre masse enn det vi regnet med, gir vi entreprenø- ren en bonus i form av høyere beta- ling for hvert tonn de har lagt, sier Xxxxx Xxxx, som er asfalt-byggeleder i Statens vegvesen Region øst.
Overflatejevnhet
Vegvesenet stiller ved all asfaltering strenge krav til jevnheten på slitela-
get. Også her er det lagt inn en bonus i den nye kontrakten: Bedre enn kra- vet gir ekstra penger. Og bonusen stiger ved ekstra godt resultat.
– Det gir gevinst for alle parter. Vi får en jevnere veg å tilby trafi- kantene, og det vet vi at de setter pris på. Entreprenøren får bedre betalt per tonn masse og i tillegg bonus for et godt resultat. Og vi får
et dekke som blir mindre utsatt for brekkasje og som dermed kan holde i mange flere år, sier Xxxxx Xxxx.
Deformasjon
– På store deler av vegnettet i Norge er det ikke sporslitasje, men defor- masjon som utløser dekkearbeid, forklarer Eide.
– Deformasjon kommer av små
ujevnheter som fører til slag fra bil etter bil helt til dekket går i oppløs- ning. Kan vi unngå små ujevnheter vil vi kunne ha glede av et vegdekke i mange flere år, sier han.
Kompetanse
Xxxxx Xxxx understreker at kon- traktsformen krever høy kompe- tanse og erfaring blant de som
jobber på vegen. Han har selv bak- grunn fra en asfaltentreprenør og regner asfaltlaget i Ottadalen som et av regionens mest erfarne.
– Det er viktig å ha høy kompe- tanse på utførerleddet. Den nye kontraktsformen vil inspirere entre- prenørene til å stimulere og bygge opp under faglig kompetanse blant asfaltarbeiderne, sier Eide.
Kontroll av stikkrenner
I forbindelse med Statens vegvesens etatsprosjekt ”Klima og Transport” skal det lages en prosedyre for hvordan en vurderer kapa- sitet og sikringsbehov for stikkrenner i små vassdrag.
Xxxxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx
Det blir stadig mer ekstremvær og nedbør, noe som blant annet fører til oversvømmelse av veger på
grunn av dårlig kapasitet i stikkren- nene. I sommer har rundt 90 stikk- renner langs 9 kilometer veg blitt sjekket langs E136 mellom Bjorli og Åndalsnes.
– Problemer ved stikkrenner kan både skyldes konstruksjon og plassering, oversvømmelse, gjentet- ting, setningsskader og erosjon som gir utfordringer i forhold til drift og vedlikehold, sier Xxxxxxxx Xxxxxx i Vegdirektoratet.
– Vi har blant annet både sett på inn- og utløp til stikkrennene,
grøfta rundt og skråningene for å dokumentere forholdene. Det er viktig å finne ut hvor masser kan sperre innløp, hvor stort problemet er og hvordan det kan dette løses. Derfor skal vi nå bruke dataene vi har samlet inn til å beregne hva slags kapasitet stikkrennene har ved store vannmengder, forteller Xxxxxx.
Kartleggingen er også viktig for retningslinjer og funksjonskontrak- ter i forhold til konstruksjon, drift og vedlikehold av stikkrenner.
Grundig sjekk: Xxxxx Xxxxxxxxx i aksjon for å sjekke forholdene i en stikkrenne. Mer ekstremvær gjør at en må vite mer om kapasiteten og hvilke tiltak en bør utføre. (Foto: Xxxxxxxx Xxxxxx)
AKTUELT
Destia kjøper Xxxxx Xxxxx AS
Tunnelutbedring E18
Hvitmalte tunneler
■ ■ Destia Norge AS har kjøpt opp hele aksjebeholdningen til det nor- ske xxxxxxxxxxxxxx Xxxxx Xxxxx AS i Alta. Maskinpark, personale og arbeidsstab overføres ved kjøpet til Destia Norge AS. Kjøpet av bedrif- ten er en del av Destias strategi for internasjonalisering.
– Kjøpet av bedriften utvider og styrker den kompetanse og tilfører
ny kapasitet innenfor anleggsvirk- somheten som Destia har i Nord- Norge, og gjør at Destia stiller sterkere på det nordnorske marke- det, konkluderer Destias funge- rende konserndirektør Xxxxx Xxxxx. Xxxxx Xxxxx AS sysselsetter 30 personer og er et anleggsfirma som har spesialisert seg på tungt grave- og sprengningsarbeid.
■ ■ Tre firmaer kjemper om jobben med utbedring av fire vegtunneler på E18 i Grenland. Skagerak Elektro AS: 6 millioner kroner, Mesta Elektro AS: 4,8 millioner kroner og Otera Mon- tasje AS: 5,6 millioner kroner. Det er Bambletunnelen, Kjørholt, Hovet og Brattås som skal utbedres. Jobben utføres fra september til november i år og skal foregå på nattestid.
■ ■ Nebbetunnelen på rv. 64 og Hjelviktunnelen på E136 i Møre og Romsdal har nå fått ny drakt med hvitmalte vegger. – Håpet er at tun- nelene både blir lyse og trivelige – og dermed mer trafikksikre, og at vi i tillegg kan spare kostnader driftsmessig ved at de ikke trenger å bli vasket så ofte, sier seksjonsleder Xxxx Xxx. (Foto: Xxxxx Xxxxxxx)
Fotfulgte turister
Observerte turister på buss og bane: Xxxxxx Xxxxxxxx og tre andre studenter hadde som sommerjobb å se hvordan det er for turister å reise kollektivt i Oslo. (Foto: Xxxxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx)
Hvordan er det å reise kollektivt for utenland- ske turister i hovedsta- den? Fire studenter med sommerjobb i Sta- tens vegvesen obser- verte turister og reiste sammen med dem for å avdekke feil og mangler.
buss og trikk rundt Jernbanetor- get.
Statens vegvesen har en pådri- verrolle innen kollektivtransport. Kollektivsystemet skal være så enkelt som mulig å forstå for alle
- det gjelder alt fra design av hol- deplasser til informasjon om rute- tilbudet og fysisk utforming. Det er utgangspunktet for at Statens vegvesen satte sammen et team på fire studenter med helt ulik bak- grunn for å se nærmere på hvordan
– Men mange ting som kan skape problemer for utenlandske turister er også vanskelig å skjønne for folk flest. Målet med denne stu- dien er å fokusere på personer som har problemer med å forstå. Det kan være alt fra barn og uoppmerk- somme personer til psykisk utvi- klingshemmede - og i dette tilfellet turister, sier arkitekt Xxxxxx Xxxx- xxxx.
Observerer
Trafikanten, Visit Oslo og andre for å høre hvordan de ser på det med at folk har problemer med å forstå og hva de eventuelt kan gjøre med det, sier samfunnsgeograf Xxxxx Xxxxxxxx.
– Vi har laget en lang liste over barrierer og forslag til hvordan de kan fjernes på en enkel måte som vi vil sende til kollektivaktørene, fortsetter produktdesigner Songy- ing Lu ivrig.
– Eksempler kan være å skrive
Prixpatriotene til hovedstaden. Tiden vil vise om feil er rettet slik at kollektivreisene til turistene blir som en fairytale.
Liker seg
Studentene er 4 av 190 som har fått sommerjobb i Statens vegvesen. De kjente hverandre ikke fra før, men synes det er nyttig at de har ulik bakgrunn.
– Det er nyttig fordi vi har lært å jobbe på ulike måter og utfyller
ting fungerer. For å studere og
– Vi observerte turister og reiste
”0 minutter” i stedet for ”nå” på
hverandre. Ellers har vi veldig ord-
Xxxxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx
Du kommer ut fra Oslo S og har ikke før tråkket forbi tigeren før du må ta en kikk på kartet. For hvilken retning skal du ta for å bane deg veg til bussen? Ingen skilt viser veg til verken T-bane, Karl Johan eller de seks ulike stoppestedene for
skrive en rapport om hvordan turistene opplever kollektivtrafik- ken i Oslo.
En arkitekt, en landskapsarki- tekt, en produktdesigner og en samfunnsgeograf har vært i sving flere uker i sommer.
– Jo, medgir de fire studentene, det er nok en del å ta tak i.
sammen med dem på bane, buss og trikk for å se hvordan de fant fram, og for å finne ut hva som ikke fungerer og hvilke barrierer de stø- ter på. Vi har sett på alt fra hvordan de takler billettautomater og man- glende informasjon på engelsk til feil skilting.
Vi har også snakket med Ruter,
sanntidstavler slik at alle kan skjønne det uansett språk, eller å la være å skrive ”minipris” i engelsk tekst på automater. Vi har òg for- slag til bedre skilting og symbol- bruk. Og det kunne vært en fordel om billettautomater tok 500-kro- ners sedler, sier Xx.
Om under et år kommer Grand-
nede forhold her. Ikke minst er det deilig å komme til et sted der de åpenbart har tenkt på hva vi skal brukes til. Vi har også fått være med på faglige seminarer og som- mersamling med de andre som har sommerjobb i Vegdirektoratet og Region Øst, sier landskapsarkitekt Xxxxxx Xxxxxxxxx.
Kolonnekøyring på E16
Naudsynt arbeid skal gje- rast i Flenjatunnelen på E16 i Aurland framover.
Nylig starta Statens vegvesen arbei- det med oppgradering av lys, ven- tilasjon, naudsamband, sikring mot vatn og frost, og brannsikring.
Frå midten av august vart det
difor innførd kolonnekøyring gjen- nom tunnelen i tidsromma 21.00
– 23.00, 02.00 - 02.30 og 05.00 -
05.30. Mellom 07.30 og 21.00 er tunnelen open for trafikk. Utanom desse tidene er tunnelen stengd.
Registreningar som er gjort, viser at det er minst trafikk på E16 gjennom Flenjatunnelen om kvel-
den og natta. Det meste av arbeidet i tunnelen vil difor gå føre seg da, slik at det skal bli minst mogleg ulemper for trafikantane.
Rutinane for kolonnekøyring og stenging vil halde fram kvar kveld og natt så lenge arbeidet i tunnelen går føre seg. Om det vert endringar vil dette bli annonsert.
– Ei oppgradering på ventilasjon, lys, naudsamband og deknings- nett for mobil og radio skal på plass, seier xxxxxxxxxxx Xxxxxxxx Xxxx.
– I tillegg skal vi sikre mot vatn og frost med PE-skum. For å gjere skummet brannsikkert, dekker vi det med sprutbetong.
Nord opplyser òg at det vil skal byg- gjast 13 havarinisjar i tunnelen, slik at det er mogleg å køyre ut av veg- bana om det skulle oppstå uventa situasjonar.
Flenjatunnelen er om lag 5 kilo- meter lang, den vart opna for tra- fikk i 1985 og treng no sårt ei oppgradering.
KONGEÅPNING
Velkommen: Xxxxxxx Xxxxxx ønsket velkommen mens medar- beidere fra 24 ulike nasjoner dan- net flaggborg og kongen og hans følge lyttet oppmerksomt. (Alle foto: Xxxx Xxx Xxxxxxx)
Servering: En gedigen vegkake hørte med
E18 26. AUgUST ■ Det ble både høytid og sommerfest da Xxxx Xxxxxxxx Kong Xxxxxx åpnet E18 Grimstad
– Kristiansand 26. august.
Xxxx Xxx Xxxxxxx
Snora ble kuttet kl. 15.30. Samferdselsminister Xxx Xxxxx Xxxxxxxxx og veg- direktør Xxxxx Xxx Xxxxxxxxx assisterte.
– For Statens vegvesen har dette OPS-prosjektet gitt viktig læring. Vi har høstet erfaringer med OPS-selskapet som samarbeidspartner. Og vi har fått trening i å forholde oss til en utenlandsk aktør. Prosessen har vært utviklende for oss – og veldig nyttig, sier Xxxxx Xxx Xxxxxxxxx.
Regionvegsjef Xxxxxxx Xxxxxx ønsket velkommen til åpningsarrange-
Den nye vegstrekningen er 38,3 kilometer lang. Bak prosjektet står en internasjonal innsats koordinert gjennom Agder OPS Vegselskap og Statens vegvesen. De ansatte på prosjektet har vært rekruttert fra 24 nasjoner.
mentet. Samferdselsminister Xxx Xxxxx Xxxxxxxxx holdt åpningstalen.
I første omgang åpnes kun strekningen mellom Lillesand og Grimstad. Resten av parsellen får påsatt trafikken når de lange tunnelene får endelig sikkerhetsgodkjenning.
Den forventes å foreligge om ikke mange dager.
Det betyr at vegen også skal driftes i egen regi i 25 år, før den endelig over- tas av Vegvesenet.
Det nye veganlegget innfrir strenge sikkerhetskrav, miljøkrav og høye krav til estetikk. Kunstverk av kunstneren Xxx Xxxxxxxxxx inngår som utsmykning.
Veganlegget er blant de største i landet og det største på Sørlandet noen- sinne. Prosjektet er finansiert gjennom privat offentlig samarbeid (OPS).
Åpning ble
KONGEÅPNING
sommerfest
Stolte: Kongen kuttet snora og
vegdirektøren assisterte – godt hjulpet av samferdsels- ministeren. Senere ble kniven kongens – til odel og eie.
Folkefest: Vegen er et flott anlegg
– og publikum storhygget seg.
Flere i bommen
■ ■ Trafikken gjennom E18- bommen på Løvås i Sande i Vest- fold økte i snitt med om lag 700 biler i døgnet første halvår 2009 sammenlignet med samme peri- ode i fjor. Mens det i fjor passerte i snitt 21.510 biler i døgnet økte det i år til 22.233 biler. Trafikken gikk litt ned første kvartal, men tok seg opp kraftig andre kvartal i år, slik at trafikkøkningen ble på 2,8 prosent.
Færre i bomringen
■ ■ Biltrafikken gjennom bom- ringen i Tønsberg har sunket med 1 prosent første halvår 2009 sam- menlignet med første halvår 2008. Det viser tall fra Tønsberg Hoved- vegfinans. Mens det i snitt pas- serte 47.119 biler i de seks bom- punktene første halvår i fjor, har dette sunket til 46.646 biler i døg- net første halvår i år.
Ti på tilbudsbefaring
■ ■ 20. august var det tilbudsbe- faring på den første delentrepri- sen på E39 Knutset-Høgset. Ti forskjellige entreprenørfirma møtte opp på befaringen, noe prosjektledelsen var godt fornøyd
Verdsrekord: Med sine 23 meter er dette den høgaste tunnel-
munninga i verda. (Foto: Xxxx Xxxxxx)
Noko slikt finns ikkje andre stader. Høgaste tunnelmun- ninga i verda er ferdig sprengt i Vallavik, vegen fram mot Hardangerbrua.
Xxxx Xxxxxx siste stykket av tunnelane, anten du kjem
frå den eine eller den andre sida av fjor-
med. Entreprisen består blant
annet av bygging av vel 550 meter tilkomstveg, den ene forskjæringa på Høgsettunnelen og etablering av underbygging til ca 700 meter ny E39.
Frist for å levere inn tilbud er
14. september, og tilbudsåpninga skjer 15. september. Arbeidet starter i haust, og skal være ferdig i løpet av januar 2009. E39 Xxxx- set-Høgset er en del av prosjektet StorKrifast. (Foto: Xxxxxx Xxxx- land)
Forbereder vinter
dekke estad, skin- ne og Foto:
■ ■ Statens vegvesen i gang med å forberede funksjonsentreprenø- rene på å takle vinterens vanske- ligste føre. Sist uke var ledere for funksjonsområder i hele landet samlet til ”vinterkurs” på Garder- moen; fordypning i visjoner og mål for norske vinterveger, samt praktisk vinterdrift. De fikk også mulighet til å studere ulikt utstyr for vintervedlikehold. Her stude- res en moderne plog av (fra ven- stre) Xxx Xxxx Xxxxx fra Vei
Entreprenør, Xxxx Xxxx
NCC, Xxx Xxxxxxx fra ma leverandøren Arctic Machi Xxxxx Xxxxxxxxx, Mesta. ( Xxxxx Xxxxxxx)
Xxxxxx Xxxxxxxx, tunneleksperten fram-
for nokon i Statens vegvesen, stadfestar at tunnelhøgde på 23 meter er heilt eine- ståande. Og han har oversikten, ikkje minst i åra etter opninga av lengste veg- tunnelen i verda, E16 Lærdalstunnelen. Fagfolk og andre nysjerrige utanlandske gjestar har valfarta dit i åra som har gått sidan tunnelen blei opna for snart ni år sidan.
Når får Region vest altså også den høgaste tunnelen i verda. I tillegg kjem verdas lengste undersjøiske vegtunnel når Boknafjordtunnelen i Rogfast ser lyset nokre år fram, med ei lengde som liknar Lærdalstunnelen sine 24 kilo- meter.
Trompet
Estetisk utforming av Hardangerbrua ligg til grunn for dei uvanleg høge tunnel- munningane. Høgast altså i Vallavik, der tunneltaket stig jamnt mot 23 meter på dei siste hundre metrane før munninga. På Bu blir ikkje tunnelmunninga like høg. Her er det tale omkring 15 meter, med gradvis stigande høgde dei siste 80 metrane før trafikantane er ute i tunnel-
portalen.
Tunneportalane i forlenginga av mun- ninga blir på 40 meters lengde i Vallavik og 34 meter på Bu. Portalane får ei opning som kan minne om truten på ein trom- pet, og ideen er at utsynet mot brutårna og fjorden skal opne seg gradvis på det
Høgaste
den når Hardangerbrua opnar for trafikk
i juni 2013.
Vaiersaging
Vallavik-munninga er finskoren med vaiersag for å få jamne og glatte veggar fram mot portalen. Vaiersaging er ein kjent metode i fjellskjæringar både i Sta- tens vegvesen og Jernbaneverket. Mellom anna har Statens vegvesen Region sør sagd ein ny overflate på ei fjellskjæring på E18 i Kobbervikdalen. Saging tek meir tid enn sprenging, men resultatet blir eit anna. Og på Hardangerbrua er saginga i mål i god tid før bygging av brutårna i Vallavik skal starte.
Rundkøyringar i fjell Tunneldrivinga går elles i rute på båe sider av fjorden. På Bu starta tunneldri- vinga med armen til og frå Eidfjord, med innslag tett med dagens rv. 13 i sørenden av Bu-platået. Tunnelen kom fram til rundkøyringa før sommarferien. No blir tunnelarmen mot Kinsarvik og armen fram mot bruspennet båe drivne frå inn- sida og ut mot munningane i dagen.
På Vallavik nærmar tunnelarmen seg den eksisterande Vallaviktunnelen. Denne tunnelen blir på 700 meter. Også her blir det etablert ei rundkøyring mellom tun- nelen til og frå Hardangerbrua og den eksisterande Vallaviktunnelen, om lag 500 meter innanfor dagens tunnelmun- ning i Vallavik.
tunnelen i verda
AKTUELT
Navnestrid om bru
Klaffebru: Bygging av en ny riksveg 108-bru i Fredrikstad sentrum er i gang, og brua skal stå ferdig om litt over ett år. Men navnestrid gjør at prosjektleder Xxx Xxxxxxxxxx vil utsette navne- valget til etter at fylkeskommunen har overtatt eierskapet. (Foto: Xxxxx Xxxxxxx)
Navnestrid om en ny riksvegbru under byg- ging i Fredrikstad gjør at fylkeskommunen ikke bare arver brua som del av det nye fyl- kesvegnettet, men også navnevalget.
Xxxxx Xxxxxxx
På folkemunne er det snakk om en ”ny Kråkerøybru”. Statens vegvesen kaller den foreløpig ”Ny klaffebru
over Vesterelva”. Fredrikstads poli- tikere har bestemt seg for navnet ”Værstebroa”. Statens kartverk fast- slår at navnet i så fall skal skrives ”Verkstedbrua”.
Engasjerer
– Det er tydelig at navnvalget enga- sjerer, sier prosjektleder Xxx Xxxxxx- torp. Han har nå bestemt seg for å utsette navnvalget til etter at fylkes- kommunen har overtatt ved nyttår.
– Vi mente vi la opp til en god prosess da vi valgte å la byens politi- kere få det avgjørende ord i saken, sier han.
Det har de ikke, formelt sett. Etter stedsnavnlovgivningen er det Statens
vegvesen som bestemmer navn på tunneler og bruer på riks- eller fyl- kesvegnettet, henholdsvis for staten og for fylkeskommunen. Etter siste lovrevisjon i 2005 avgjør Statens kart- verk selve stavemåten på statlige bruer.
Må forstås
– Det er viktig at stedsnavn skrives på en måte som forstås også utenfor nærmiljøet. Det er et nasjonalt hen- syn som Stortinget har vært tydelig på og som vi er opptatt av å hånd- heve, sier Xxxxxxx Xxxxxxxxx som er navneansvarlig i region øst i Sta- tens kartverk.
– Når Vegvesenet skal vedta navn
på nye bruer og tunneler, er det selv- sagt at etaten lytter til lokale ønsker. Vi mener Vegvesenet bør holde seg til nasjonale navneformer og til stedsnavn som har vært gjennom Språkrådets godkjenningsordning. ”Værste” er ikke fastsatt som steds- navn, og stedsnavn skrives uansett ikke med lydskrift, sier Vestenfor.
Kråkerøy
Den nye brua skal overta mye av trafikken som i dag går over den 52 år gamle Kråkerøybrua i Fredrikstad sentrum. Mange mener de to bruene derfor bør hete det samme, gjerne ved at den gamle bytter navn til ”Gamle Kråkerøybrua”.
Men da navneforslaget ”Værste- brua” dukket opp, fikk dette til- slutning blant byens politikere. De har nemlig strukket folkeviljen sterkt ved å gå inn for 95 prosent bompengefinansiering. På kort sikt er den viktigst for utbyggin- gen av et tidligere skipsverftsom- råde, på lokal dialekt betegnet ”Værste”, til bolig- og næringsom- råde.
Saken har vakt atskillig debatt lokalt. Blant annet påpekte en politiker med røtter vestpå at kommunens navn kan misforstås; noen kan tro at Fredrikstad gjør krus på ”Værst” som motsetning til uttrykket ”Ille bra!”
Teknologidagene i Trondheim
5.- 8. oktober arrangerer Statens vegvsen nok en gang Teknologidagene i Trond- heim. Det er lagt opp til et variert program med hele ni delkonferanser og en hoved- konferanse.
møter. Ifølge det foreløpige program- met er hovedtema på forsk- ningskonferansen hvordan en skal ta i bruk forskningsresultater. Et av spørsmålene er hva som er mekanis- men for å få til nødvendige endringer. Blant annet vil Telenor fortelle hvor- dan de jobber med dette. Det vil også
en rekke delkonferanser. Tema her er bompenger, kompetanseutvikling, drift og vedlikehold, klimavennlig transport, Salt Smart, trafikkdata, tre- bruer, tunnel, geologi og betong, anleggsgeoteknikk og presentasjon av aktuelle doktorgrader. Påmeldings- fristen er 21. september, og det hele
bli fokus på Statens vegvesens hoved- vil foregå på Radisson SAS Royal Gar-
Xxxxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx
Teknologidagene består av en fors- kningskonferanse i plenum og ulike parallelle delkonferanser og nettverks-
satsinger innen FoU og implemente- ring av dette arbeidet.
Allsidig
I tillegg til hovedkonferansen er det
den hotell. Også eksterne vil få invita- sjon til å melde seg på deler av konferansen.
Teknologidagene: Arrangementet går av stabelen i Trondheim 5.-8. oktober og Statens vegvesen har lagt opp til et variert program. (Foto: Xxxxx Xxxxxxxxxx/NTNU foto)
16 Vegen og vi • nr. 9/09 • 3. september 2009
Feiret i et seilende museum
TRONDHEIM Prosjektledelsen Nidelva. Det tekniske utstyret som løfting av klaffen på Pirbrua for å i E6 Trondheim-Stjørdal leide inn styrer operasjonen fra kontrollt- kunne passere under.
det 140 år gamle seildampskipet årnet på nabobrua Xxxxxx bru er SDS Xxxxxxxx fikk æren av å Hansteen til å være med på feirin- nettopp kommet på plass, og nå være den første. (Foto: Xxxxxxx gen av den nye klaffebrua over er det lov for båteiere å bestille Xxxxxx)
LANDET RUNDT
God vekst
BERGEN Køyrer du E16 mellom Oslo og Bergen vil du passere ein del rundkøyringar.
Den frodigaste er truleg denne ved avkøyringa til bydelssenteret Øyrane torg i Indre Arna. At det
har vore ein mild og våt sommar sønnafjells syner att i sentraløyen i denne rundkøyringa, som elles har vore ei langt tryggare løysing enn det gamle T-krysset her. (Foto: Xxxx Xxxxxx)
E18-kontrakt signert
XXXXXX X august signerte Statens vegvesen storkontrakten med Hæhre Entreprenør AS og Vei- dekke AS om byggingen av ny fire- felts motorveg mellom Sky i Larvik og Langangen i Porsgrunn. Kon- trakten ble signert av utbyggings- direktør i Statens vegvesen Region
sør Xxxxxx Xxxxxxxxx og prosjekt- leder Xxxx Xxxxx og styreleder Xxxxxx Xxxxx x Xxxxx Entreprenør og regiondirektør Xxxxx X. Xxxxxx x Xxxxxxxx AS.
E18-parsellen er 11 kilometer og skal stå klar sommeren 2012. (Foto: Xxxx Xxxxx)
Fornyet Segalstad bru
Kulturminnemarkering i Skippagurra
SKIPPAGURRA Vel 200 mennes- ker besøkte den veghistoriske sam- lingen i Skippagurra under Tanadagene 7. og 8. juli. De besø- kende fikk se restaurerte biler og maskiner samt gamle bilder fra veg- byggingen i Finnmark. Pensjonis- tene Xxxx-Xxxx Xxxxx og Xxxxxxx Xxxxxx fikk mange rosende ord for restaureringsarbeidene de har utført de seneste årene og hvordan vegve- senets samlinger ble presentert for
SEGALSTAD BRU Segalstad Bru, kommunesenteret i Vestre Gausdal, har fått navnet fra brua som går over Vesleelva. Nå er brua fornyet med en 25 meter lang og 16-23 meter bred betongbru til 10 millio- ner kroner.
Bildet viser fornøyde vegbyg-
gere etter at brua ble satt under trafikk i sommer, fra venstre byg- xxxxxxx Xxxxx Xxxxxxx, Xxxxxx Xxxx Xxxxxxxxx, Xxxxx Xxxxxxxxxx, Xxxx Xxxxxxxx, Xxx Xx. Xxxxxx, Xxxxx Xxxxxxxxxx og prosjektleder Xxx- xxxxx Xxxxxxxx. (Foto: Xxxxx Xxxxxxx)
publikum på. Filmen fra 1930 ”Med beltebil over Finnmarksvidda” som det var blitt satt talekommentarer til ble vist for de besøkende. Likeså intervjuet av den 91 år gamle Xxxx Xxxxx som i mange år var anleggskokke i Vegvesenet. (Foto: Xxxx Xxxxxxx/Xxxxxx Xxxxxx)
Vegen og vi • nr. 9/09 • 3. september 2009 17
LANDET RUNDT
Markerer gamle bruer
MO I RANA Et eget kulturmin- av de mange steinhvelvbruene i i markering av kulturminneåret neskilt, som informerer om de 8 distriktet. Han fremhevet det for vegetaten og skiltet er også det steinhvelvbruene på Helgeland er gode fagarbeidet som steinmu- første av sitt slag som taes i bruk nå satt opp. Under avdukingen rerne utførte over en lang periode for kulturminner knyttet til
fortalte distriktssjef Xxxxx for 100 år siden.
Nymann (bildet) om tilblivelsen
Skiltavdukingen var første ledd xxxxx Xxxxxx)
vegene i landet vårt. (Foto: Tor-
Ny kollektivterminal åpnet
PORSGRUNN I sommer ble det åpnet en splitter ny, universell tilgjen- gelig kollektivterminal på Skjelsvik i Porsgrunn. Kollektivknutepunktet ligger ved rv. 354, men tett inntil E18. Terminalen er et spleiselag mellom Telemark fylkeskommune og Statens
vegvesen. Knutepunktet ble åpnet av prosjektleder i Statens vegvesen Rag- nar Grøsfjeld og hans kollega byg- xxxxxxx Xxx Xxxxxxxxxxx sammen med stedfortredende xxxxxxxxxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx. (Foto: Xxxx Xxx Xxx- xxxx)
I gang: Ordfører Xxx Xxxxxx Xxxxxx (t.v.), prosjektleder Xxx Xxxxx Xxxxxxxx og byggeleder Xxxxxxx Xxxxxxx var glad for at arbeidet på riksveg 70 ende- lig er i gang. (Foto: Xxxxxx Xxxxxxxx)
Endelig i gang
KRISTIANSUND 5. august var en stor dag for samferdsel på Nord- møre, og for trafikantene langs riksveg 70 i Tingvoll kommune, med oppstart på det første delpro- sjektet på StorKrifast - riksveg 70 Øydegard-Bronneset.
Som seg hør og bør ble oppstar- ten skikkelig markert. Det var ord- fører i Tingvoll kommune Xxx Xxxxxx Xxxxxx som fikk æren av å sette det hele i gang med ta de før-
ste gravemaskintakene på vegbyg- ginga på Tveekrem.
– I løpet av de første dagene denne uka har vi startet både veg- bygginga på Øydegard-Bronneset, og rehabiliteringa av Freifjordtun- nelen, og første entreprise på E39 Knutset–Høgset lyses ut i disse dager. Så nå er vi virkelig i gang med XxxxXxxxxxx fra flere fronter, sier prosjektleder Xxx Xxxxx Xxxx- sten fornøyd.
Haust-tilbod
SPELHAUGEN Eit sikkert teikn på at hausten nærmar seg er opp- samling av utrangerte tenestebilar som skal seljast på auksjon. I gamle dager baud Statens vegve- sen på maskinsal i same slengen, men no for tida er det bilar av ulike variantar som blir selde. Region vest skal truleg selje kring ti bilar denne hausten. Her to av dei avskilta og klare. (Foto: Xxxx Xxxxxx)
Ett år til Kulturdagene: Revyentusiaster på skrivekurs: Xxxxx Xxxxx Xxxxxx, Xxxxx Xxxxxxxx, Xxx Xxxxxxxxx, Xxxx Xxxxxxx og kursleder Xxxxx Xxxxxxxxx. (Foto: Xxxxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx)
Spisser blyanten til Kulturdagene
OSLO Tjue revyinteresserte stilte opp med skarp penn og slagferdige replikker da det var kurs i revyskri- ving i Vegdirektoratet. Om ett år skal noen av tekstene framføres.
Kursleder var Xxxxx Xxxxxxxxx,
som blant annet skriver tekster til Nytt på nytt, Ukeslutt, Løvebak- ken og standup-komikere som Xxxxxxx Xxxxxx. Han kom med gode revyråd og fortalte om egne erfaringer.
Bilete u
Nye utfordringer: Xxxx Xxxxx mener at å tørre ”å hoppe i” nye utfordringer og samtidig innstille seg på litt motgang, er en konstruktiv tilnærming til å takle omstilling (Foto: Xxxx Xxx Xxxxxxx).
Ferdig omstilt – og i omstilling
Hun er allerede omstilt, Xxxx Xxxxx. Og fornøyd. Jo visst har det vært knei- ker – men endringer skal man bryne seg på! Xxxx har erfart at å ta nye sjan- ser er utviklende.
Men da muligheten til å bli saks- behandler dukket opp, kastet jeg meg ut i det, sier hun. Dermed ble det kurs og ny fagkunnskap å for- døye, fram til June, etter vel bestått eksamen, inntok eget kontor og arbeidsområde 1. august i fjor.
Utfordringer
Inn i 2010
Førstekonsulenten må både mes- tre ulike grensesnitt på PC-en og rykke ut i felten.
– Det tiltaler meg at enten jeg er innendørs eller utendørs, så er der mennesker: kunder, brukere, fagfolk, samarbeidspartnere, entreprenører og ikke minst gode
I dag er Xxxx Xxxxx førstekonsu- kolleger å forholde seg til, sier
Xxxx Xxx Xxxxxxx
– Med positiv innstilling får man spennende muligheter og god hjelp underveis, sier hun. June
(47) trives i Statens vegvesen. Det har hun gjort fra første arbeidsdag av, i april 1986. Men for et par år siden kriblet et behov for forand- ring fram.
Arbeidsglede
– Jeg liker å være i kontakt med mennesker. Kundebehandling i førstelinjen over skranken ved distriktskontoret i Øvre Telemark
lent på Plan og forvaltning, med ansvar for arbeidsvarsling, trafikk- tellere, tiltaks- og gravetillatelser, veglister, aksellastrestriksjoner og reklameskilt.
– Nå må jeg mer selvstendig disponere min egen kompetanse og tid i forhold til ulike arbeidsfelt og agendaer. Kundene jeg møter representerer, for meg, nye saks- og fagfelt. Forskjellige arbeidsred- skaper, herunder ulike varianter av dataverktøy og teknisk utstyr, har jeg også måttet lære meg. Jo da, omstilling er krevende - men
også gøy, erkjenner June, som tyr
June. Hun har erfart at Vegvesenet ikke disponerer nok tid og ressur- ser til alltid å kunne yte optimal kvalitet. Organisasjonen kan imid- lertid, på sin side, tilrettelegge mer systematisk opplæringen av ansatte i nye oppgaver, mener tele- markingen. Omstillingen som nå pågår – SVV 2010 – synes hun er spennende.
– Involvering, åpenhet og kom- petanse blir avgjørende. Opplæ- ringssystematikken jeg nevnte vil bli stadig viktigere, når vi går inn i ny organisasjon i 2010. For
omstilling er ikke noe man gjør
Nennsom hand: Lysbilete og negativ må handterast med kvite hanskar så dei ikkje blir skada. (Foto: Xxxx Xxxxxxx Xxxxxxxxxx)
opplevde jeg i alle år som nyttig og trivelig. Godt kollegialt felles- skap forsterket arbeidsgleden.
til barnebarn og naturopplevelser som oppladning etter travle arbeidsdager.
seg ferdig med, men en tilstand man oppholder seg i, lyder Xxxx Xxxxx’ gode råd.
På forsknings- tokt i Europa
Til Brüssel: Xxxxxxx Xxxx fra Veg- direktoratet skal ha base i Brüs- sel i tre måneder på oppdrag fra Fehrl - forum for europeiske for 30 veglaboratorier i Europa. (Foto: Xxxxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx)
laboratoriene formidles.
– Xxxxx medlemsland i Fehrl søker ofte sammen om midler til store prosjekter, og meningen er at denne kunnskapen skal over- føres til andre laboratorier. Min hovedoppgave blir å finne ut om og hvordan dette skjer. Jeg reiser i september og skal ha base i
Det går i jamnt tempo
når Xxxx Xxxx Xxxxx og Xxxx Xxxxx Xxxxxxxx Xxxxxxxx nennsamt legg bilete for bilete under digitaliserings- maskinen.
Xxxx Xxxxxxx Xxxxxxxxxx
Dei to registrerer og tolker gamle papirfoto, lysbilete og negativ som alle skal inn i Statens vegvesen sitt digitale fotoarkiv. Plutseleg veiver Tove med armane. Ho treng Xxxx Xxxxx si merksemd. Og så går pra- ten raskt på teiknspråk.
– Kor mange bilete har de arkivert? spør eg. Tove er døv, så ho høyrer ikkje kva eg seier. Men ho kan lett lese på munnen min. Eller vi skriv til kvarandre. Det går greitt. Slik kommuniserer eg med Xxxx Xxxxx også. For heller ikkje ho kan høyre.
– Nå er vi ferdige med bileta frå Sogn og Fjordane, Hordaland og
gamle historiske bileta. Kvar region har ansvar for å registrere og sende sine foto til Stavanger, der Xxxx Xxxxx og Tove tar fatt på digitaliseringsjobben.
– Vi klarer å digitalisere og tolke mellom 10 og 20 bilete kvar på ein dag, seier Xxxx. – Det kjem an på om vi må kontakte andre for å få tilleggsopplysingar om bileta, eller om alt er på plass allereie.
Dei to Stavangerdamene starta digitaliseringsarbeidet i 2003.
– Så langt har vi registrert tusenvis av bilete. Vi har ikkje tal på kor mange. Det er mykje arbeid, seier Xxxx og peiker på eska med uregistrerte bilete som venter. Nå held ho på med Vest- fold. Xxxx Xxxxx er fordjupa i Finnmark. Seinare kjem det bilete frå Akershus og Nord-Trøndelag.
– Det mest utfordrande er å få til klare og fine kopiar frå gamle og øydelagde papirbilete. Spesielt må vi vere nøye med negativa. Dei handterer vi med kvite hanskar, seier Xxxx. Begge dei to damene syns dei har ein kjekk jobb.
– Det er interessant å jobbe med
Brüssel der Fehrl har hovedkon-
Vest Agder, fortel Xxxx Xxxxx.
dei gamle bileta. Vi ser at vegarbeid
Xxxxxxx Xxxx i Vegdirek- toratet forlater Brynseng til fordel for Brüssel i høst. I tre måneder skal hun reise rundt og besøke vegetaters forsknings- laboratorier for å samle informasjon.
Xxxxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx
Fehrl er samarbeidsforumet for veglaboratoriene til 30 land i Europa der Xxxxx Xxxxxxxxxx i Statens vegvesen er visepresident. Hun har satt i gang et prosjekt for å finne ut hvordan erfaringer og resultater fra forskning i disse
tor. Jeg skal besøke utvalgte fors- kningslaboratorier og gjen- nomføre en spørreundersøkelse, sier Xxxx. Hun er til daglig hydro- log i Vegdirektoratet og er glad for å få både internasjonal erfa- ring og mulighet til å skaffe seg mer kunnskap om EU og det som gjøres på hennes område.
– Men sjå kor mykje vi har igjen, seier ho og peiker på pappkarton- gane som står på fleire stader på kontoret, fulle av gamle foto.
Oppdrag vegmuseum Arbeidet Xxxx Xxxxx og Tove gjer i Stavanger er eit oppdrag frå Norsk vegmuseum. I det digitale fotoarkivet til Statens vegvesen er det laga ei eiga ”avdeling” for dei
var noko anna før i tida. Det er morosamt å sjå, seier dei.
Xxxx Xxxxx og Xxxx har jobba i Statens vegvesen i 30 år. Om ein månad skal dei for første gang vitja Vegmuseet på Lillehammer. Tove viser stolt fram programmet ho har fått for opphaldet. To dagar med fullpakka opplegg. Berre for dei to.
– Vi har aldri vore der før, seier ho.
PERSONAL
Vegen og vi • nr. 9/09 • 3. september 2009
tan lyd
19
Gode tall, men..: Xxxxxxxxxxx Xxxxx Xxx Xxxxxxxxx er fornøyd med hovedtrekkene i årets medarbeiderundersø- kelse, men ser at det ennå er områder med rom for forbedringer. (Foto: Xxxxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx)
Medarbeiderundersøkelsen 2009:
Alle kurver peker opp!
Gammalt: Foto av gammalt bilete. Det gamle bilete viser vegarbeidarar i Finnmark i 1945.
- Det er vanskelig å ikke være tilfreds med dette, men vi har fort- satt utfordringer. Jeg forventer aktiv oppføl- ging i hele organisasjo- nen, sier xxxxxxxxxxx Xxxxx Xxx Xxxxxxxxx.
går opp og de kurvene som bør gå ned, gjør det. Hovedtrekket er tyde- lig; de fleste har det bra, og utvik- lingen innen alle de områdene som måler trivsel og tillit går riktig veg. Jeg føler undersøkelsen måler ”trøk- ket” i organisasjonen vår. Både med høy score og en løpende positiv utvikling innen de viktigste måle- paramenterne mener jeg trivsel og tillit sier noe om motivasjon, slag- kraft, samhold og solidaritet, sier
Dette er en stor oppgave for alle ansatte og ikke minst for ledere på alle plan. Vi må alle bli flinkere til å se at våre kollegger blir mobbet, og vi må reagere! Jeg venter derfor at en aktiv innsats synes tydelig i neste undersøkelse, sier Xxxxxxxxx.
Lønn
Færre enn før er misfornøyd med lønnsprosessen i Statens vegvesen, men likevel mener over 50 prosent
Xxxxxxxxx. at her er forbedringer å hente.
Vi gler oss veldig. – Men eg håper vi får tolk, skyt Xxxx Xxxxx inn.
Endelaust
Xxxx Xxxxx er fagansvarleg for dei to damene i Stavanger og er svært godt nøgd med arbeidet dei gjer.
– Desse bileta er ein del av vår visuelle historie, seier han.
– Eg trur nokre av dei eldste bileta er heilt ifrå 1870-talet, fortel han. Nonås fortel at Xxxx Xxxxx og Tove ikkje berre digi- taliserer og registrerer bileta. Dei må også tolke dei slik at det blir lett å søkje etter og finne dei ønskja bileta i fotoarkivet.
– Det er overraskande mange som etterspør historiske veg- bilete. Ikkje minst media. Og mange er ikkje interesserte viss dei ikkje kan få digitale filer, fortel Nonås. Sjølv likar han best dei gamle typiske vegar- beidarbileta. Men nå er Nonås mest oppteken av at dei to damene skal få litt ekstra løn for strevet og få ein spennande tur til Vegmuseet på Lilleham- mer. For det blir nok av arbeid når dei kjem tilbake, seier han.
– Eg ser ikkje ende på dette
arbeidet. Her blir det jobb i årevis framover, seier Xxxxx.
Xxxxx Xxxxx Xxxxx
Over 90 prosent trives i jobben sin og 75 prosent har tillit til etatsledel- sen, er noen av hovedpunktene i årets medarbeiderundersøkelse.
Alle kurver opp
2009 er femte gang medarbeiderun- dersøkelsen i dagens form kjøres i hele Statens vegvesen. Svarprosen- ten er på over 80 prosent. Selve undersøkelsen blir nå dypere ana- lysert - og vil bli grundig og syste- matisk gjennomgått og presentert ut- og innover i Vegvesenets enhe- ter.
– De kurvene som bør gå opp,
Selv om de overordnede tallene gjennomgående er positive, forven- ter vegdirektøren at den kommende dypdegjennomgangen av medarbei- derundersøkelsen vil vise store variasjoner og utslag innen etaten.
Mobbing
I overkant av 5 prosent av de tilsatte melder de er utsatt for mobbing eller seksuell trakassering, noe som er i underkant av det vi finner i norsk arbeidsliv.
– Selv om vi også på dette områ- det har hatt en tydelig nedgang de siste årene, er dette totalt uaksepta- belt og skuffende. Vi har, og skal ha, en nulltoleranse på disse områdene.
– Det kan nok være litt vanske- lig å skille mellom prosess og resul- tat. Det er for mye forlangt å vente at folk skal uttrykke stor tilfredshet med en lønnsprosess som ikke ender med lønnsøking. Men det er likevel et stort forbedringspotensial på dette området. Det handler mye om å legge opp til gode prosesser. Og jeg tror mye handler om åpenhet og mot. Det er vanskelig, noen gan- ger temmelig hardt, å være tydelig på prioriteringer mellom grupper og særlig mellom enkeltmennesker. Men det er nødvendig. Dette er et område der de ansatte har lov til å vente mer av sine ledere, mener veg- direktøren.
Tid for drømmedag
REPORTASJE
Utradisjonelt møte
■ ■ Distriktssjef i Sør-Rogaland, Xxxxx Xxxxxxxxx samler 19. august sentrale eksterne aktører innen samferdsel til et spesielt seminar om vegnett og nettverk. Både samferdselsminister og veg- direktør kommer. – Her skal delta- gerne få oppleve ting på dist- riktskontoret, vi tar både kjeller, uteområde og vegmuseum i bruk. Det blir foredrag om kyststamve- gen og storbyutfordringer, og inni- mellom blir det besøk på ”raste- plasser” med ulike tema - som rv. 13, sykkelstamvegen, kampanjer, universell utforming, og drift og vedlikehold. Vi garanterer en dag utenom det vanlige der viktige tema blir presentert på en utradi- sjonell måte, sier Xxxxxxxxx.
Åpner 5,5 km ny E6
■ ■ 9. september åpnes 5,5 km ny firefelts E6 sør for Oslo og dermed er det sammenhengende firefelts E6 mellom Oslo og svenskegren- sen. 3,7 km av vegen er bygget i tunnel, Nøstvet-tunnelen som går frem til Vinterbru og møter E18 før E6 fortsetter inn i den like lange Nordbytunnelen.
Med 30.000 bilister daglig er E6 Oslos desidert viktigste inn- fartsåre sørfra. Valget av tunnel skyldes store støybelastninger på nabområdene. – Anleggsabeidet har pågått siden september 2006 og selve tunnelen var ferdigsprengt i fjor høst, forteller Xxxx-Xxxxxx Xxxxxxx, prosjektleder i Statens vegvesen. (Foto: Xxxxx Xxxxx).
Prosjektering: Xxxxx Xxxxxxxx (t.v.) og Xxx Xxxxxx Xxxx tegner og forklarer om planprosessen bak et vegprosjekt til Xxxx Xxxxxxxxx (Foto: Xxxxxxx Xxxxxxxx- xxx)
Gjennomslag i Fredrikstad
■ ■ Siste salve er skutt og nå er det et 357 meter langt hull gjennom Bjølstadfjellet på Kråkerøy i Xxxx- xxxxxxx. Tunnelen er en del av pro- sjektet rv. 108 ny Kråkerøyforb- indelse og skal åpnes sammen med den nye brua over Vesterelva høs- ten 2010. Utsprengningen har tatt litt over tre måneder. 45 tonn sprengstoff er brukt på å sprenge
35.000 kubikkmeter fjell.
Tusener gjennom tunnelen
■ ■ Unge, eldre, familier med bar-
nevogn og hunder, lege og lærde
Han imponerte med sin kunnskap om norske veger, Xxxx Xxxxxx- xxx, da han sist høst deltok i Xxxxx eller dob- belt.
Xxxxxxx Xxxxxxxxxxx
Mange fulgte spent med i fjor høst på Kvitt eller Dobbelt da xxxxxxxxx Xxxxxxxxx var oppe i temaet Norske riksveger. Samferdselsministeren, som kom på overraskende besøk i studio før kandidaten skulle opp i
48.000 kroners spørsmålet, overrakte kandidaten en drømmedag på Regi-
onvegkontoret og Vegmuseet, samt deltakelse på en vegåpning.
Staselig transport
I juli var så den ”store” dagen kom- met, og spørsmålet var nå om vi kunne holde hva Xxx Xxxxx hadde lovet kandidaten; en drømmedag. Den første dagen tilbrakte vinneren med familien på Vegmuseet, med rundtur på museet i den stastlige Packard, middag på Lysaker gjestgi- veri, besøk på trafikksikkerhetssen- teret og Blindheimsvik land- handleri.
Planla veg
Mandag formiddag ble brukt på Lil- lehammer, hvor han fikk se smake- biter av hva som skjer på region-
vegkontoret. For en som er liden- skapelig interessert i riksveg- nummer og riksveger generelt, måtte naturligvis vegdelen få stor plass på programmet.
Fungerende regionvegsjef Xxx Xxxxxx Xxxx var vert under besøket. Han startet omvisningen med å besøke de ansatte på sentralbordet, som er et av de stedene i regionen hvor det trolig er mest hektisk akti- vitet. Deretter bar turen opp til plan- seksjonen hvor Xxxx Xxxxxxxxx fikk prøvekjøre ny E6 gjennom Gud- brandsdalen på 3D, samt være med på planlegging av ny veg gjennom Snertingdal.
Hos Xxxxxxx Xxxxx på Geodata ble
vegdatabanken presentert og Moss sentrum ble nøye utforsket. Geolo-
gene på laboratoriet fikk også besøk, og her ble behandling av steinprøver, asfaltprøver og betongprøver vist fram.
Stødige svar
Statsråden spesifiserte at Turistveg- prosjektet skulle besøkes, og også her avslørte Xxxxxxxxx at kunnskapen var meget stor. Flere ganger under besøket ble både Xxxxxxxxx og våre ansatte ”testet” på vegnummer, og det var ikke tvil om hvem som hadde flest rette svar.
Besøket ble avsluttet med en pre- sentasjon av VIDKON, og nå må bare distriktvegsjef Xxxx Xxxx Xxxxx i Østfold vente på å få en søknad om å få disponere kontor og tilgang på VIDKON noen timer i uka.
strømmet til Bjørvika sist søndag. For første og siste gang var det mulighet
Svaler inntok E6-ranke
for folk flest å gå gjennom Bjørvika- tunnelen.
Statens vegvesen og Statsbygg hadde første ”åpen dag” for fire år siden. For to år siden kom rundt
En flokk svaler inntok i mai en jordranke der E6 utvides til firefelts veg mellom Gar- dermoen og Dal.
– De bratte haugene hindrer nem- lig rever og andre fiender i å klatre opp og grave ut reirene, forteller han. Den andre grunnen er at hau- gene er av sand, den typen jords-
15.000 mennesker for å gå på opera-
byggets tak, og i år kom nesten like mange for å vandre gjennom tunne-
monn som sandsvaler lever i.
Xxxxx Xxxxxx
Side om side
len. I informasjonsteltene var Xxxxx- xxxxxx tema ombygging av bygatene etter tunnelen, men publikum kunne ellers sette seg inn i planene for byg- ging av Munch-museet, Deichmann hovedbibliotek, Oslo S-utviklingen og mye mer. (Foto: Xxxxx Xxxxx)
Der har de fått leve side om side med anleggsarbeidene.
Det er ganske sjelden sandsva- ler etablerer seg innenfor et anleggs- område, men det er to grunner til at de har gjort det der Statens veg- vesen bygger veg.
– For det første har anleggsar- beiderne laget noen bratte hauger der, forklarer anleggsgartner Xxxx Xxxxx i Statens vegvesen. Å etablere seg i så bratte xxxxxx, er en slags forsvarsmekanisme for svalene.
Sandsvalene har ikke skapt proble- mer for anleggsarbeidene. Haugene skal flyttes, men Statens vegvesen og entreprenøren Mesta kan vente til etter at sandsvalene har reist mot varmere strøk i løpet av denne måneden.
– Noen ville kanskje tro at anleggsarbeidet er til hinder for sandsvalene, men det er snarere til svalenes fordel, sier Xxxx Xxxxx. E6 tett inntil er blant annet en naturlig barriere for rev og grevling.
Beskyttelse: En flokk svaler har tilbragt sommeren i en jordranke der E6 utvides til firefelts veg mellom Gardermoen og Dal. (Foto: Xxxx Xxxxx)
Vegen og vi • nr. 9/09 • 3. september 2009 21
Vil du delta i debatten, send innlegg til xxxxxxxxx@xxxxxxxx.xx SI DIN MENING
Et godt alternativ
Asfalthøvdinger på nye veier
Nytt alternativ: Et 100 % vintersikkert alternativ, mener Haukeliveiens venner om ny veg over Haukelifjellet. Her fra dagens strekning over Hau- kelifjellet på vinterstid. (Arkivfoto: Xxxxxx Xxxxxxxx).
Nasjonal Transportplan er en skuffelse på flere områder. Vi tren- ger mye sterkere satsing, spesielt på stamveiene, og særlig nå med de problemer som næringslivet sliter med. Vi har begrenset tid til rådig- het. Om 10-15 år slår eldrebølgen til med knappe midler til andre formål.
Stortingets målsetting for NTP er: ”Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transport-
verdiskapende delene av Norge. Den blir 38 mil Bergen-Oslo, 10 til 14 mil kortere enn andre alternativ. Nytte/kost beregninger viser at dette er det nyttigste veiprosjektet i Norge utenom pressområdene, og vi mener at Statens vegvesen bør gi dette alternativet en grundigere vurdering enn vi er i stand til. Men hva skjer? Jo, dette veisystemet ties i hjel. Men prestisje kan det umu- lig være, så smått står det ikke til i Statens vegvesen. Dessuten har vi
Turistvegprosjekt: Fra ”nye” Ørnesvingen ved Geiranger, åpnet 21. juni 2006. (Foto: Xxxxx Xxxxxxx)
system som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling.”
Blant fagfolk er det tvil om NTP har livets rett slik den blir lagt fram nå, og den fyller på ingen måte sin oppgave som ovenfor beskrevet. Produktet er utarbeidet av fire kon- kurrerende transportorganisasjo- ner, og resultatet er deretter og nedslående. Noe er galt, og det er behov for å revidere planen allerede nå, noe den nye regjeringen bør ta fatt på.
Det er et beklagelig faktum at jernbanetilhengere i flere år har vært en hindring for å få bygget ut moderne og effektive stamveier i Norge, jfr. motorvegplanen av 1962. Det samme kan vi si om stortings- politikere som av valgtaktiske hen- syn driver lokalpolitikk uten å tenke helhet. Jernbanen trenger også modernisering, men for et rikt land som Norge er dagens stamveier en ren skandale. Vi ligger på sisteplass i Europa. Våre elendige stamveier påfører norsk næringsliv titalls mil- liarder kroner i unødvendige, årlige utgifter. Vi har Europas dyreste transport, noe som pr. definisjon er inflasjonsdrivende. Da er det frus- trerende å høre politikere, uansett parti, skryte av hvor flinke de har vært når de har bevilget litt mer
mange tilhengere på høyt nivå i SVV som syns vi gjør en god jobb og oppfordrer oss til å fortsette arbeidet. Men etter 7 års iherdig arbeid med å prøve å informere politikerne, er det liten framgang å spore. Det er nemlig hos politikerne problemet ligger fordi denne veien blir en altfor god konkurrent til deres egne lokale ønsker. Dessuten jobber sterke krefter for Filefjell, det lengste alternativet, men det har den fordelen at det går gjennom Lærdal. Min gode venn Xxxx Xxxx- land sa det slik under Opsethpe- rioden: ”Den kortaste vegen mellom to punkt det er Lærdal”, og det har visst Navarsete forstått.
Men det lar seg ikke bortforklare at E134 kan bli det korteste, ras- keste og sikreste øst-vest alternati- vet for over halvparten av Norges befolkning. Det er også det alter- nativet som enklest kan gjøres 100
% vintersikkert med maks høyde over havet bare 850m mot Filefjell 1013, Hemsedal 1137, og den lange og livsfarlige Hardangervidda 1250
x.x.x . Den klimatypen vi går inn i nå, gjør det nødvendig med vin- tersikre veier, om vi skal få trans- port som fungerer.
For E134 vil det koste ca 900 mil- lioner kr ekstra sammenlignet med dagens planer, men da blir hele
”Statens vegvesen. Ikke mye til navn på en helt. Men med sin spek- takulære satsing på 18 utvalgte vei- strekninger kan asfalthøvdingene både ha reddet turistnæringen og gitt norsk arkitektur et verdens- navn.”
Slik innleder Xxxxxx Næringsliv sin 15 siders artikkel om det nasjo- nale turistvegprosjektet vårt i fre- dagsmagasinet D2 den 26. juli. Helter, vi? Spektakulær satsing, Sta- tens vegvesen? Ikke akkurat karak- teristikker som vi og omverdenen forbinder med etaten vår. Journalist Xxxxxx Xxxx Xxxxxxxxxx mener like fullt at etaten vår fortjener uhem- met skryt for den jobben vi og sam- arbeidspartnerne våre har gjort med dette prosjektet, som startet i det små tidlig på 90-tallet, og som ble vedtatt av Stortinget i 1998. Artikkelen er rikt illustrert med bilder som er like spektakulære som byggverkene.
Dette var det Butenschøn og foto- graf Xxxxx Xxxxxxxxxxx ønsket å formidle: ”Langs hele ruten ble opp- levelsen av fjorder, raviner og snir- klete veier foredlet av arkitekttegnede utkikksplattformer, rasteplasser, overnattingssteder og toaletter. Alt
i regi av historiens mest uventede estetiske drivkraft: asfaltekspertene i Statens vegvesen.” Du verden, er det virkelig oss han skriver om?
Xxxxxxxxxx viser også til presti- sjetunge aviser og tidsskrift som Times of London, New York Times, Wallpaper og Domus, som alle sier at dette prosjektet har bidratt til å sette Norge på verdenskartet når det gjelder arkitektur og design. Det populære fjernsynsprogrammet ”Bästa formen” (SVT) ville sjekke ut om de nye severdighetene våre virkelig var verd en omvei. Repor- tasjen som ble sendt, var i seg selv så spektakulær at den måtte vises flere ganger i reprise, etter sterkt påtrykk fra seerne. Den svenske programlederen konkluderte slik: ”Det de har gjort i Norge er så vel- lykket at de aldri kunne gjort det i Sverige!”
Xxxxxxxxxx har snakket med en rekke av arkitektene som har vært engasjert i de ulike delprosjektene. Også de er fulle av lovord om Sta- tens vegvesen:
• ”Mens Statsbygg kun har satset på erfaring, har Vegvesenet vært den rake motsetning. Turistveiene har
vært av uvurderlig betydning for unge norske arkitekter. (…) Vi har fått et enormt og vakkert utstil- lingsvindu mot verden.” (Xxxxxx Xxxxxx)
• ”Det er fenomenalt! Turistveiene er det beste som kunne skjedd norsk arkitektur.” (Xxxx Xxxx- ders)
• ”Vegvesenet er et eksempel til etterfølgelse på hvordan det offent- lige kan komme frem til høy kva- litet.” (Xxx Xxxx Xxxxxx)
•”Turistveiene er et enestående prosjekt med en vanvittig mar- kedsføringseffekt for Norge. Måten å jobbe på med unge arkitekter gjør at overskuddet og skapertran- gen flyter. Vegvesenet har vært en fremragende byggherre.” (Xxxx- Xxxxx Xxxxxxxxx)
Hatten av for de ildsjeler i etaten vår som har jobbet og som fortsatt jobber med dette spennende pro- sjektet. Turistvegprosjektet er om- dømmebygging i praksis!
Xxxxxx Xxxxxxx
Veg- og trafikkavdelinga Region vest
penger til veier enn forgjengerne. Det viser bare at de ikke har forstått hvor alvorlig problemet er.
veien liggende under tregrensa, og vi sparer store utgifter til brøyting og kolonnekjøring. Dette vil kreve
Ekspressbuss Vestlandet: Få fart på planane!
Bevilgningene til veier i Norge er bare småpenger i forhold til beho- vet. Vi kan heller ikke ha det slik lenger at lokalpolitikere uten nød- vendig kompetanse skal bestemme utviklingen av norsk infrastruktur. For det første bør stamveiene løftes opp på et høyere beslutningsnivå gjennom statlige reguleringsplaner så en slipper lokal krangling og tidsspille. For det andre bør fage- tatene gis romsligere budsjettram- mer med mulighet for å satse på en mer effektiv måte enn klattvis utbe- dring av gamle, håpløse stam- veier.
For å vise hvordan målsettingen kan oppfylles, har vi i Haukelivei- ens Venner sett nærmere på E134, som kan bli den viktigste stamveien mellom de folkerikeste og mest
en tunnel noe kortere enn Lærdals- tunnelen.
Drivstofforbruket Bergen-Oslo for tunge biler kan halveres med en oppgradert ekspressvei over Hau- keli. Alle er enige i at dette er den rette løsningen øst-vest bortsett fra noen relativt få med private og lokale særinteresser.
Norsk veipolitikk fører i dag til:
1. Et vanvittig sløseri med kostbar tid.
2. Altfor mange unødvendige døds- ulykker i trafikken.
3. Miljøbomber i hopetall.
4. Utarming av norsk næringsliv.
5. Avfolking av bygdenorge.
For Haukeliveiens Xxxxxx Xxxxxxxx. Xxxxxxxx Xxxxx, Stord. Daglig leder
Landsmøtet til Norges Naturvern- forbund, samla i Bergen 21. - 23. august vedtok ei fråsegn om Ekspressbuss Vestlandet: Hausten 2006 vedtok Vestlandsrådet, med tilslutning frå Sør-Trøndelag fylkes- kommune, å opprette ei ekspress- bussrute med avgang kvar time på strekninga Stavanger – Trondheim. Målet var å få oppretta ruta innan 2009.Naturvernforbundet, samla til landsmøte i Bergen i august 2009, har ikkje sett noko til denne ekspressbus- sen, og vil no be Vestlandsrådet få fart i planlegginga for å sikre at til- bodet kjem på plass snøggast råd.
Privatbil, og til dels fly, er dei dominerande reisemidla for reiser over lengre strekningar. Fly har til dømes ein marknadsdel på heile 65
% på reiser mellom Stavanger og Bergen. På strekninga Stavanger–
Haugesund har hurtigbåten ein mar- knadsdel på 18 % og mellom Haugesund og Bergen 10 %. Ekspressbussane er fleksible. Dei tek opp passasjerar undervegs og får på det viset eit større passasjergrunnlag. Bussane er også meir miljøvennlege enn båt og fly. Dei har mindre ener- gibruk og mindre utslepp.
Ei gjennomgåande rute vil dessu- tan gi dei mindre folkerike kommu- nane mellom byane eit langt betre kollektivtilbod og medverke til å knyte landsdelen tettare saman og oppnå meir robuste arbeidsmar- knadsregionar.
På bakgrunn av dette har Samferd- selsdepartementet gitt løyvingar til prosjektet. Likevel er det i august 2009 ikkje noko som tyder på at Ekspressbuss Vestlandet vil kome på
plass i 2009, det er til og med usikkert om 2010 vil gi Vestlandet betre kom- munikasjonar.
Landsmøtet til Naturvernforbun- det er skuffa over politikarane i Vest- landsrådet. I 2006 ønskja dei å etablere eit tilbod som kunne gi inn- byggjarane høve til å reise meir mil- jøvennleg. Sidan 2006 har Vestlandsrådet stort sett nytta alle møtene sine til å etterlyse fleire og større vegprosjekt på Vestlandet, noko som stort sett vil gi auka klima- gassutslepp.
No er tida komen for å ta klimaut- fordringa på alvor. Lat oss få Ekspressbuss Vestlandet på plass i løpet av 2010!
Landsmøtet til
Norges Naturvernforbund
Ny bevegelse i Kattmarka
Rassted: Prosjektleder Xxxxxxxx Xxxxx og byggeleder Xxxxx X. Xxxxx ser fram til å fullføre Kattmarkavegen. Fjellskjæringen i bakgrunnen skulle dobles i bredde med midler fra Nam- dalsprosjektet da en dynamittsalve utløste et stort ras i mars. (Foto: Xxxxx Xxxxxxx)
Et halvt år etter leirra- set i Kattmarka utenfor Namsos flyter fortsatt husrester i vannoverfla- ten. Men nå er anleggs- maskinene i gang igjen slik at folk snart skal kunne flytte hjem.
koste og hvem som skal betale.
Sideveistiltak
Statens vegvesen var ansvarlig for vegarbeidene som løste ut raset. Men egentlig hadde ikke Vegvese- net noe med vegbyggingen å gjøre. Her var det snakk om å utvide en 40 år gammel kommunal veg til et lite boligområde.
– Vi er byggherre fordi Katt- marka er et såkalt ”lokalt kompen-
komfortabelt for oss om pengene var overført til kommunen slik at de hadde byggherreansvaret og ikke
vi. Men slik var det ikke. Vi hadde byggherrerollen, sier Xxxxx.
Namdalsprosjektet markeres som fullført ved åpningen av en ny riksveginnfart til Namsos 20. okto- ber. Men da er ikke Kattmarkavegen ferdig. Endelig sluttstrek blir trolig satt neste år.
vegen 30 centimeter.
– Vi skulle også lage en liten fyl- ling før skjæringen. Der var geolo- gene opptatt av at vi skulle gå forsiktig fram. Men det var ikke der raset gikk, sier Xxxxx.
Dynamittsalven som løste ut raset var den 19. i rekken og ikke spesielt sterk. Undersøkelseskom- misjonen har kommet til at det ikke var rystelsene som utløste raset, derimot en steinblokk noen meter
område sunket 5-10 meter og ned mot sjøen. Frossen overflatejord i store flak, inklusive hus, trær, gara- sjer, en gravemaskin og et par biler fløt oppå.
Xxxxx X. Xxxxx kom til stedet etter få minutter, og husker følel- sene av redsel for tap av liv og avmakt mot naturens krefter. Han så gravemaskinføreren bli reddet. Heldigvis ble ingen andre skadd.
Et av husene står fortsatt noen-
sasjonstiltak” i bompengesystemet
Ordinær metode
ned i leirmassen og inn mot fjel-
lunde rett, men er flyttet nesten 200
Xxxxx Xxxxxxx
Raset skjedde tidlig på ettermid- dagen fredag den 13. mars. Tirs- dag denne uken møttes folk fra Statens vegvesen, kommunen og Vassdragsvesenet for å diskutere hvordan vegen skal bygges ferdig og oppryddingen skal skje. Fore- løpig er det usikkert hva dette vil
for Namdalsprosjektet, forteller prosjektleder Xxxxxxxx Xxxxx (se også intervju side 23).
Prosjektet finansieres 46 prosent med bompenger, resten statlige bevilgninger, og det ble tidlig enig- het om at 12 millioner av bompen- gene skulle brukes på mindre tiltak på kommunal veg.
– Sett i ettertid hadde det vært
Byggeleder Xxxxx Xxxxxxx Xxxxx tror ikke plasseringen av byggher- reansvaret hadde noen betydning for at raset skjedde. Anleggsarbei- dene skjedde nemlig på helt ordi- nær måte etter at geologer hadde vurdert området.
En fjellskjæring skulle bli dob- belt så bred og steinen skulle blant annet brukes til å løfte den gamle
let.
Da sprengladningen gikk av, slo steinblokka som et stempel mot årtusener gammel halvstørknet leire. Slaget gjorde leiren flytende og prosessen forplantet seg i en sta- dig større sirkel.
Sank
I løpet av ti minutter hadde et stort
meter ut og ligger rett over havo- verflaten. Hva som skjer i dette området er usikkert.
10-15 hus bak rasområdet står uberørt, men er midlertidig fraflyt- tet. Der skal folk kunne vende hjem så snart grunnen er sikker, ny veg bygget og nytt vann/kloakksystem på plass.
Et halvt år etter leirraset i Kattmarka utenfor Namsos flyter fortsatt husrester i vannoverflaten (Foto: Xxxxx Xxxxxxx)
Raset startet i bakkant, inn mot fjellet bak prosjektleder Xxxxxxxx Xxxxx (og byggeleder Xxxxx X. Xxxxx.) (Foto: Xxxxx Xxxxxxx)
Vegen og vi • nr. 9/09 • 3. september 2009 23
NAVN: Xxxxxxxx Xxxxx XXXXX: 66 STILLING: Prosjektleder i Sta- tens vegvesens for Namdalsprosjekt BOSTED: Elnesvågen i Møre og Romsdal SIVILSTATUS: Skilt, to døtre, fire barnebarn AKTUELL SOM:
Ansvarshavende ved leirraset i Kattmarka 13. mars
Lever med Kattmarka
– Jeg priser meg lykkelig over at det ikke gikk liv og at ingen ble alvorlig skadd, sier Xxxxxxxx Xxxxx. Han tror raset ved Namsos 13. mars i år er noe han må leve med resten av livet.
Xxxxx Xxxxxxx
Som prosjektleder i Statens vegve- sens for ”Namdalsprosjektet” i Nord-Trøndelag hadde Engen det formelle ansvaret for anleggsarbei- dene som utløste et stort leirras i naturperlen Kattmarka.
Prosjektet har pågått i årevis og han kom inn som prosjektleder så sent som i oktober i fjor. Men det formelle ansvaret er hans.
Kritikk
Ekspertgruppa som ble nedsatt etter raset kritiserte i sin rapport Vegvesenet for at det ikke ble fore- tatt grundigere undersøkelse før vegarbeidene startet. Engen er glad for at gruppa ikke retter kritikk mot noen enkeltperson. Han er også glad for utsagn om at heller ikke de kunne ha gitt noen garanti mot raset som skjedde.
Alle vanlige prosedyrer var nemlig fulgt. Ingen visste om fjell- blokka som lå tre meter nede i bak- ken og som løste ut kvikkleiren. Salven som satte fjellblokka i beve- gelse, var den 19. i serien. Geolo- giske undersøkelser på forhånd hadde pekt ut rasfare et helt annet sted.
Måtte avsted
– Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle komme opp i en slik situasjon, sier den erfarne Vegvesenmannen.
Da kvikkleiren raste ut var Engen på regionkontoret i Molde. Raskt ble det klart at ledelsen måtte til Namsos snarest mulig.
Da de satte seg inn i helikopteret i Molde, var de usikre på om men- neskeliv hadde gått tapt. Det gjorde reisen tung. Da de kom fram fikk de bedre nytt.
– Det var en utrolig stor lettelse å få vite at det ikke var gått med folk, sier han.
Sympati
Han har stor sympati for de som ble direkte og indirekte rammet av leirraset.
– Jeg synes de som ble berørt har taklet det som skjedde på en fin måte, sier han.
Engen tenker mye på gravemas- kinsjåføren som gikk med i raset, som fikk reddet seg opp og som rolig ventet i sludd og kulde før han ble reddet av et helikopter.
Han roser naboer og berørte for sindig opptreden, redningsetatene for effektivitet og kommuneledel- sen for innsats og samarbeid. Og han priser kolleger for god støtte.
– Det var veldig fint å oppleve at egen ledelse tok ”trøkket” og ga oss lokalt så god støtte, sier han.
Storm før
Xxxxx har arbeidet i Statens veg- vesen siden 1971, de fleste år innen drift og vedlikehold av vegnettet. Han var leder for et vedlikeholds- område da den store nyttårsorka- nen slo inn over nordvestlandet nyttårsaften 1991-92.
– Stormen tok med seg skog, hus og veger og gjorde stor skade. Det var en lykke at den kom på en tid av døg- net da folk var innomhus. Vi sendte ut folk for å rydde opp og gjøre det som gjøres måtte, men burde nok ha ventet til stormen hadde løyet litt. Det er ikke alt som må gjøres uansett vær, sier han i dag.
Vil hjelpe
Xxxxxxxx Xxxxx er opptatt av å hjelpe. Fire ganger har han som Lions-medlem vært i Hviterussland med hjelp til mennesker som ble hardt rammet etter Tsjernobyl-ulyk- ken i april 1986. Engen nevner spe- sielt et besøk på spesialsykehuset for kreftrammede barn utenfor Minsk.
– Det gjør noe med deg som menneske å komme så tett på men- nesker som lider og har det vondt, spesielt barn. Jeg håper vårt bidrag gjør livet deres lettere å leve, sier han.
Hvorfor er det så mange som forulykker i trafikken?
Vi har hatt mange stygge ulyk- ker i min kommune. Det virker som om senka biler med breie lavprofildekk, høy fart og uer- farne sjåfører er en veldig dår- lig kombinasjon.
Hva bør Statens vegvesen gjøre for å bli enda bedre på publikumsservice?
I ”gamle dager” var service et av våre fire hovedmål. Kanskje vi bør se litt bakover?
Hva ville du gjøre hvis du
var vegdirektør for en dag? Jeg ville ha satt i gang en ana- lyse av den måten vi bestiller drift og vedlikehold av vegnet- tet. Mange snakker om et forfall etter at vi fikk funksjonskon- traktsystemet.
Hvis du var samferdselsmi-
nister for en dag?
Jeg ville ha tatt initiativ til bedring av systemet for drift og vedlikehold av hovedvegene i Norge. Poenget må være forut- sigbare kjøreforhold, å for- bygge forfall, ikke å spare penger. Vi må tenke på og lytte mer til brukerne av vegnettet.
FIRE KJAPPE
TETT PÅ – klare meldinger fra folk i farta.
HVEM HVA HVOR?
Opplysninger kan sendes til fotograf Xxx X.Xxxxxxxx. ole-arvid. xxxxxxxx@xxxxxxxx.xx telefon 00 00 00 00, eller postadresse:
Norsk vegmuseum, Hunderfossen 757, 2625 Fåberg.
HVEM
NORSK VEGMUSEUM
HVA
HSKJVERA?
7. -9. SEPT/HALMSTAD, SVERIGE
Tylösandseminaret
9. SEPTEMBER
Vegåpning Vinterbru- Assurtjern
9. SEPT./OSLO
TS-konferanse
10.-13. SEPTEMBER/ LILLESTRØM
Caravanemessen
16.-22. SEPTEMBER
Europeisk Mobilitetsuke
21.-25. SEPT./STOCKHOLM
ITS World Congress 09
5.-8. OKT./TRONDHEIM
Teknologidagene
15.-16. OKTOBER/KYPROS
CEDR Governing Board
26. OKTOBER/OSLO
Norveg-konferansen 2009
Vet du om noe som skal skje?
Send e-post til:
Ingen har gitt informasjoner om bildet i forrige utgave av Vegen og vi, men Xxx Xxxxx Xxxxxxxx ved Norsk veg- museum håper fortsatt det er noe der ute som kan bidra med opplysinger.
Stedet
Lite sted lengst vest i Tokke kom- mune i Telemark på grensen til Vinje kommune. Flere steder i Norge kjent under navnet Børte. Byrte kommer av det gamle verbet å byrta som betyr å lysne opp eller klarne. Også kjent som Birta fra gammelnorsk. Stedet Byrte betyr altså den lyse dalen. Byrte ligger i det som tidligere var Mo kom- mune. (Foto: Xxxxx Xxxx)
Vegetasjonskontroll
Vegvesenets bilkontrollører i Hedmark reagerte resolutt på dette synet i Elverum før ferien. Bileieren ble stanset og fikk beskjed om å beskjære lasten før han kunne fortsette videre. Det burde ikke by på problemer, så mye skogfaglig eksper- tise som var å finne i nærheten. Reglene for last på tilhengere sier klart at last ikke skal hindre sikt til lys og skilt. (Foto: Xxxx Xxxxxx)
Feil ”Biltilsyn”
LØST OG FAST
Brannmannskapene i Tromsø ble kledelig røde i kinnene etter at de sist måned rykket ut med fulle sirener etter melding om at det var observert røyk og ild fra noen containere ”rett nedenfor Biltilsy- net”. De fant ingen brann og intet Biltilsyn. Så viste det seg at meldingen dreide seg om en brann ved Finnsnes trafikkstasjon, der det foregikk en øvelse. Dit er det over 15 mil.
– Vi gjorde en liten glipp og ryk- ket ut i feil by, sa en beskjemmet vaktleder til lokalavisen ”Tromsø”. Avisen la kledelig til det «alle» vet, at det ikke lenger heter Biltil- synet, men ”Statens vegvesen Tromsø trafikkstasjon”. Endringen
skjedde for snart 15 år siden.
UNORMALER 105
Her om dagen
Stor byggeaktivitet på rv. 7 på Ringerike. Her på Ramsrud ved Heradsbygda vest for Hønefoss, der ny 6,5 km veg skal stå ferdig om tre år. (Foto: Xxxxx Xxxx)
VEGEN OG VI FOR
20 ÅR
SIDEN
Uniformene kommer
Nå skal kontorpersonalet i Bil- ansattes organisasjoner om tilsynet uniformeres. Vegdirek- detaljene i utformingen av et tøren har nylig gitt grønt lys for eget uniformsreglement for kon- å starte forhandlinger med de torpersonalet i Biltilsynet.
Selvmotsigende
Denne skiltkombinasjonen inntil E6 ved Skedsmo nord for Oslo er selvmotsigende. Det går nemlig ikke an logisk sett å skilte påbudt kjøreret- ning og samtidig at det er innkjøring forbudt.
– En prima unormal, heter det fra førstevoterende i den unormale jury etter å ha vur- dert bildet sendt oss av mot- orjournalist Xxxxxx Xxxx.
direkte ut på påkjøringsvegen
Juryen har vært på befa- ring på stedet, ved utkjørin- gen fra Shell-stasjonen i nordgående felt ved Skeds- mokorset, men er ikke blitt klokere av den grunn. Juryen antar at innkjøring forbudt- skiltet er myntet på trafikan- ter som kunne tenke seg å kjøre til venstre for skiltet og
til E6, der trafikken er enveis- kjørt i motsatt retning. Juryen antar videre at påbudt kjøre- retning-skiltet er myntet på de som allerede har valgt høyre side, men har to veger å velge mellom. Men å slå to fluer i en smekk er kanskje vel drøyt i dette tilfellet. Eller?