Hefte nr. 1/2018

Innhold

Side

2007
Okt.	25.	Europarådets konvensjon om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk - CETS 201
			1
2008
Nov.	27.	Tilleggsprotokoll til konvensjonen om menneskerettigheter og biomedisin om genetiske undersøkelser for helseformål - CETS 203
			30
2012
Nov.	12.	Protokoll for å motarbeide ulovlig handel med tobakksvarer	44
2014
Feb.	20.	Protokoll til endring av overenskomst mellom Norge og Brasil til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og av formue
			90
Apr.	23.	Overenskomst mellom Norge og Belgia til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt
			94
Juni	23.	Protokoll om Russlands tiltredelse til Konvensjon av 16. desember 1988 om bygging og drift av et europeisk synkrotronstråleanlegg - ESRF
			125
2015
Mars	25.	Europarådets konvensjon mot ulovlig handel med menneskeorganer - CETS 216	131
2016
Juli	3.	Europarådets konvensjon om en integrert tilnærming til trygghet,sikkerhet og servicetilbud ved fotballkamper og andre idrettsarrangementer - CETS 218
			151
2017
Mai	11.	Avtale om fremme av internasjonalt arktisk vitenskapelig samarbeid mellom Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA
			167
Aug.	14.	Avtale mellom Norge og Kina om unntak fra visumplikten ved korttidsopphold for innehavere av diplomatpass
			181
Okt.	24.	Overenskomst i form av noteveksling mellom Norge og Russland om endring av luftfartsavtalen
			187
Des.	4.	Avtale i form av brevveksling mellom Norge og Den europeiske union (EU) om ytterligere handelspreferanser for landbruksvarer
			188

25. okt. 2007 nr. 25

Europarådets konvensjon om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk - CETS 201

Konvensjonen ble undertegnet i henhold til kgl.res. 19. oktober 2007. Konvensjonen ble ratifisert i henhold til kgl.res. 15. mai 2018 og trådte i kraft for Norge 1. oktober 2018. Det vises til Prop.38 S (2017-2018), Innst.239 S (2017–2018) og til vedtak i Stortinget 7. mai 2018.

Council of Europe Convention on the protection of children against sexual explotation and sexual abuse1

Preamble

The member States of the Council of Europe and the other signatories hereto;

Considering that the aim of the Council of Europe is to achieve a greater unity between its members;

Considering that every child has the right to such measures of protection as are required by his or her status as a minor, on the part of his or her family, society and the State;

Observing that the sexual exploitation of children, in particular child pornography and prostitution, and all forms of sexual abuse of children, including acts which are committed abroad, are destructive to children's health and psycho-social development;

Observing that the sexual exploitation and sexual abuse of children have grown to worrying proportions at both national and international level, in particular as regards the increased use by both children and perpetrators of information and communication technologies (ICTs), and that preventing and combating such sexual exploitation and sexual abuse of children require international co-operation;

Considering that the well-being and best interests of children are fundamental values shared by all member States and must be promoted without any discrimination;

Recalling the Action Plan adopted at the 3rd Summit of Heads of State and Governments of the Council of Europe (Warsaw, 16-17 May 2005), calling for the elaboration of measures to stop sexual exploitation of children; Recalling in particular the Committee of Ministers Recommendation No. R (91) 11 concerning sexual

exploitation, pornography and prostitution of, and trafficking in, children and young adults, Recommendation Rec

(2001)16 on the protection of children against sexual exploitation, and the Convention on Cybercrime (ETS No. 185), especially Article 9 thereof, as well as the Council of Europe Convention on Action against Trafficking in Human Beings (CETS No. 197);

Bearing in mind the Convention for the Protection of Human Rights and Fundamental Freedoms (1950, ETS No. 5), the revised European Social Charter (1996, ETS No. 163), and the European Convention on the Exercise of Children's Rights (1996, ETS No. 160);

Also bearing in mind the United Nations Convention on the Rights of the Child, especially Article 34 thereof, the Optional Protocol on the sale of children, child prostitution and child pornography, the Protocol to Prevent, Suppress and Punish Trafficking in Persons, Especially Women and Children, supplementing the United Nations Convention against Transnational Organized Crime, as well as the International Labour Organization Convention concerning the Prohibition and Immediate Action for the Elimination of the Worst Forms of Child Labour;

Bearing in mind the Council of the European Union Framework Decision on combating the sexual exploitation of children and child pornography (2004/68/JHA), the Council of the European Union Framework Decision on the standing of victims in criminal proceedings (2001/220/JHA), and the Council of the European Union Framework Decision on combating trafficking in human beings (2002/629/JHA);

Taking due account of other relevant international instruments and programmes in this field, in particular the Stockholm Declaration and Agenda for Action, adopted at the 1st World Congress against Commercial Sexual Exploitation of Children (27-31 August 1996), the Yokohama Global Commitment adopted at the 2nd World Congress against Commercial Sexual Exploitation of Children (17-20 December 2001), the Budapest Commitment and Plan of Action, adopted at the preparatory Conference for the 2nd World Congress against Commercial Sexual Exploitation of Children (20-21 November 2001), the United Nations General Assembly Resolution S-27/2 «A world fit for children» and the three-year programme «Building a Europe for and with children», adopted following the 3rd Summit and launched by the Monaco Conference (4-5 April 2006);

1	The Treaty of Lisbon amending the Treaty on European Union and the Treaty establishing the European Community entered into force on 1 December 2009. As a consequence, as from that date, any reference to the European Economic Community shall be read as the European Union.

Determined to contribute effectively to the common goal of protecting children against sexual exploitation and sexual abuse, whoever the perpetrator may be, and of providing assistance to victims;

Taking into account the need to prepare a comprehensive international instrument focusing on the preventive, protective and criminal law aspects of the fight against all forms of sexual exploitation and sexual abuse of children and setting up a specific monitoring mechanism,

Have agreed as follows:

Chapter I – Purposes, non-discrimination principle and definitions

Article 1 Purposes

1. The purposes of this Convention are to:

a.	prevent and combat sexual exploitation and sexual abuse of children;
b.	protect the rights of child victims of sexual exploitation and sexual abuse;
c.	promote national and international co-operation against sexual exploitation and sexual abuse of children.

2. In order to ensure effective implementation of its provisions by the Parties, this Convention sets up a specific monitoring mechanism.

Article 2

Non-discrimination principle

The implementation of the provisions of this Convention by the Parties, in particular the enjoyment of measures to protect the rights of victims, shall be secured without discrimination on any ground such as sex, race, colour, language, religion, political or other opinion, national or social origin, association with a national minority, property, birth, sexual orientation, state of health, disability or other status.

For the purposes of this Convention:

Article 3 Definitions

a.	«child» shall mean any person under the age of 18 years;
b.	«sexual exploitation and sexual abuse of children» shall include the behaviour as referred to in Articles 18 to 23 of this Convention;
c.	«victim» shall mean any child subject to sexual exploitation or sexual abuse.

Chapter II – Preventive measures

Article 4 Principles

Each Party shall take the necessary legislative or other measures to prevent all forms of sexual exploitation and sexual abuse of children and to protect children.

Article 5

Recruitment, training and awareness raising of persons working in contact with children

1. Each Party shall take the necessary legislative or other measures to encourage awareness of the protection and rights of children among persons who have regular contacts with children in the education, health, social protection, judicial and law-enforcement sectors and in areas relating to sport, culture and leisure activities.

2. Each Party shall take the necessary legislative or other measures to ensure that the persons referred to in paragraph 1 have an adequate knowledge of sexual exploitation and sexual abuse of children, of the means to identify them and of the possibility mentioned in Article 12, paragraph 1.

3. Each Party shall take the necessary legislative or other measures, in conformity with its internal law, to ensure that the conditions to accede to those professions whose exercise implies regular contacts with children ensure that the candidates to these professions have not been convicted of acts of sexual exploitation or sexual abuse of children.

Article 6 Education for children

Each Party shall take the necessary legislative or other measures to ensure that children, during primary and secondary education, receive information on the risks of sexual exploitation and sexual abuse, as well as on the means to protect themselves, adapted to their evolving capacity. This information, provided in collaboration with parents, where appropriate, shall be given within a more general context of information on sexuality and shall pay special attention to situations of risk, especially those involving the use of new information and communication technologies.

Article 7

Preventive intervention programmes or measures

Each Party shall ensure that persons who fear that they might commit any of the offences established in accordance with this Convention may have access, where appropriate, to effective intervention programmes or measures designed to evaluate and prevent the risk of offences being committed.

Article 8

Measures for the general public

1. Each Party shall promote or conduct awareness raising campaigns addressed to the general public providing information on the phenomenon of sexual exploitation and sexual abuse of children and on the preventive measures which can be taken.

2. Each Party shall take the necessary legislative or other measures to prevent or prohibit the dissemination of materials advertising the offences established in accordance with this Convention.

Article 9

Participation of children, the private sector, the media and civil society

1. Each Party shall encourage the participation of children, according to their evolving capacity, in the development and the implementation of state policies, programmes or others initiatives concerning the fight against sexual exploitation and sexual abuse of children.

2. Each Party shall encourage the private sector, in particular the information and communication technology sector, the tourism and travel industry and the banking and finance sectors, as well as civil society, to participate in the elaboration and implementation of policies to prevent sexual exploitation and sexual abuse of children and to implement internal norms through self-regulation or co-regulation.

3. Each Party shall encourage the media to provide appropriate information concerning all aspects of sexual exploitation and sexual abuse of children, with due respect for the independence of the media and freedom of the press.

4. Each Party shall encourage the financing, including, where appropriate, by the creation of funds, of the projects and programmes carried out by civil society aiming at preventing and protecting children from sexual exploitation and sexual abuse.

Chapter III – Specialised authorities and co-ordinating bodies

Article 10

National measures of co-ordination and collaboration

1. Each Party shall take the necessary measures to ensure the co-ordination on a national or local level between the different agencies in charge of the protection from, the prevention of and the fight against sexual exploitation and sexual abuse of children, notably the education sector, the health sector, the social services and the law- enforcement and judicial authorities.

2. Each Party shall take the necessary legislative or other measures to set up or designate:

a.	independent competent national or local institutions for the promotion and protection of the rights of the child, ensuring that they are provided with specific resources and responsibilities;
b.	mechanisms for data collection or focal points, at the national or local levels and in collaboration with civil society, for the purpose of observing and evaluating the phenomenon of sexual exploitation and sexual abuse of children, with due respect for the requirements of personal data protection.

3. Each Party shall encourage co-operation between the competent state authorities, civil society and the private sector, in order to better prevent and combat sexual exploitation and sexual abuse of children.

Chapter IV – Protective measures and assistance to victims

Article 11 Principles

1. Each Party shall establish effective social programmes and set up multidisciplinary structures to provide the necessary support for victims, their close relatives and for any person who is responsible for their care.

2. Each Party shall take the necessary legislative or other measures to ensure that when the age of the victim is uncertain and there are reasons to believe that the victim is a child, the protection and assistance measures provided for children shall be accorded to him or her pending verification of his or her age.

Article 12

Reporting suspicion of sexual exploitation or sexual abuse

1. Each Party shall take the necessary legislative or other measures to ensure that the confidentiality rules imposed by internal law on certain professionals called upon to work in contact with children do not constitute an obstacle to the possibility, for those professionals, of their reporting to the services responsible for child protection any situation where they have reasonable grounds for believing that a child is the victim of sexual exploitation or sexual abuse.

2. Each Party shall take the necessary legislative or other measures to encourage any person who knows about or suspects, in good faith, sexual exploitation or sexual abuse of children to report these facts to the competent services.

Article 13 Helplines

Each Party shall take the necessary legislative or other measures to encourage and support the setting up of information services, such as telephone or Internet helplines, to provide advice to callers, even confidentially or with due regard for their anonymity.

Article 14 Assistance to victims

1. Each Party shall take the necessary legislative or other measures to assist victims, in the short and long term, in their physical and psycho-social recovery. Measures taken pursuant to this paragraph shall take due account of the child's views, needs and concerns.

2. Each Party shall take measures, under the conditions provided for by its internal law, to cooperate with non- governmental organisations, other relevant organisations or other elements of civil society engaged in assistance to victims.

3. When the parents or persons who have care of the child are involved in his or her sexual exploitation or sexual abuse, the intervention procedures taken in application of Article 11, paragraph 1, shall include:

–	the possibility of removing the alleged perpetrator;
–	the possibility of removing the victim from his or her family environment. The conditions and duration of such removal shall be determined in accordance with the best interests of the child.

4. Each Party shall take the necessary legislative or other measures to ensure that the persons who are close to the victim may benefit, where appropriate, from therapeutic assistance, notably emergency psychological care.

Chapter V – Intervention programmes or measures

Article 15 General principles

1. Each Party shall ensure or promote, in accordance with its internal law, effective intervention programmes or measures for the persons referred to in Article 16, paragraphs 1 and 2, with a view to preventing and minimising the risks of repeated offences of a sexual nature against children. Such programmes or measures shall be accessible at any time during the proceedings, inside and outside prison, according to the conditions laid down in internal law.

2. Each Party shall ensure or promote, in accordance with its internal law, the development of partnerships or other forms of co-operation between the competent authorities, in particular health-care services and the social services, and the judicial authorities and other bodies responsible for following the persons referred to in Article 16, paragraphs 1 and 2.

3. Each Party shall provide, in accordance with its internal law, for an assessment of the dangerousness and possible risks of repetition of the offences established in accordance with this Convention, by the persons referred to in Article 16, paragraphs 1 and 2, with the aim of identifying appropriate programmes or measures.

4. Each Party shall provide, in accordance with its internal law, for an assessment of the effectiveness of the programmes and measures implemented.

Article 16

Recipients of intervention programmes and measures

1. Each Party shall ensure, in accordance with its internal law, that persons subject to criminal proceedings for any of the offences established in accordance with this Convention may have access to the programmes or measures mentioned in Article 15, paragraph 1, under conditions which are neither detrimental nor contrary to the rights of the defence and to the requirements of a fair and impartial trial, and particularly with due respect for the rules governing the principle of the presumption of innocence.

2. Each Party shall ensure, in accordance with its internal law, that persons convicted of any of the offences established in accordance with this Convention may have access to the programmes or measures mentioned in Article 15, paragraph 1.

3. Each Party shall ensure, in accordance with its internal law, that intervention programmes or measures are developed or adapted to meet the developmental needs of children who sexually offend, including those who are below the age of criminal responsibility, with the aim of addressing their sexual behavioural problems.

Article 17 Information and consent

1. Each Party shall ensure, in accordance with its internal law, that the persons referred to in Article 16 to whom intervention programmes or measures have been proposed are fully informed of the reasons for the proposal and consent to the programme or measure in full knowledge of the facts.

2. Each Party shall ensure, in accordance with its internal law, that persons to whom intervention programmes or measures have been proposed may refuse them and, in the case of convicted persons, that they are made aware of the possible consequences a refusal might have.

Chapter VI – Substantive criminal law

Article 18 Sexual abuse

1. Each Party shall take the necessary legislative or other measures to ensure that the following intentional conduct is criminalised:

a.	engaging in sexual activities with a child who, according to the relevant provisions of national law, has not reached the legal age for sexual activities;
b.	engaging in sexual activities with a child where:
	–	use is made of coercion, force or threats; or
	–	abuse is made of a recognised position of trust, authority or influence over the child, including within the family; or
	–	abuse is made of a particularly vulnerable situation of the child, notably because of a mental or physical disability or a situation of dependence.

2. For the purpose of paragraph 1 above, each Party shall decide the age below which it is prohibited to engage in sexual activities with a child.

3. The provisions of paragraph 1.a are not intended to govern consensual sexual activities between minors.

Article 19

Offences concerning child prostitution

1. Each Party shall take the necessary legislative or other measures to ensure that the following intentional conduct is criminalised:

a.	recruiting a child into prostitution or causing a child to participate in prostitution;

b.	coercing a child into prostitution or profiting from or otherwise exploiting a child for such purposes;
c.	having recourse to child prostitution.

2. For the purpose of the present article, the term «child prostitution» shall mean the fact of using a child for sexual activities where money or any other form of remuneration or consideration is given or promised as payment, regardless if this payment, promise or consideration is made to the child or to a third person.

Article 20

Offences concerning child pornography

1. Each Party shall take the necessary legislative or other measures to ensure that the following intentional conduct, when committed without right, is criminalised:

a.	producing child pornography;
b.	offering or making available child pornography;
c.	distributing or transmitting child pornography;
d.	procuring child pornography for oneself or for another person;
x.	possessing child pornography;
x.	knowingly obtaining access, through information and communication technologies, to child pornography.

2. For the purpose of the present article, the term «child pornography» shall mean any material that visually depicts a child engaged in real or simulated sexually explicit conduct or any depiction of a child's sexual organs for primarily sexual purposes.

3. Each Party may reserve the right not to apply, in whole or in part, paragraph 1.a and e to the production and possession of pornographic material:

–	consisting exclusively of simulated representations or realistic images of a non-existent child;
–	involving children who have reached the age set in application of Article 18, paragraph 2, where these images are produced and possessed by them with their consent and solely for their own private use.

4. Each Party may reserve the right not to apply, in whole or in part, paragraph 1.f.

Article 21

Offences concerning the participation of a child in pornographic performances

1. Each Party shall take the necessary legislative or other measures to ensure that the following intentional conduct is criminalised:

a.	recruiting a child into participating in pornographic performances or causing a child to participate in such performances;
b.	coercing a child into participating in pornographic performances or profiting from or otherwise exploiting a child for such purposes;
c.	knowingly attending pornographic performances involving the participation of children.

2. Each Party may reserve the right to limit the application of paragraph 1.c to cases where children have been recruited or coerced in conformity with paragraph 1.a or b.

Article 22 Corruption of children

Each Party shall take the necessary legislative or other measures to criminalise the intentional causing, for sexual purposes, of a child who has not reached the age set in application of Article 18, paragraph 2, to witness sexual abuse or sexual activities, even without having to participate.

Article 23

Solicitation of children for sexual purposes

Each Party shall take the necessary legislative or other measures to criminalise the intentional proposal, through information and communication technologies, of an adult to meet a child who has not reached the age set in application of Article 18, paragraph 2, for the purpose of committing any of the offences established in accordance with Article 18, paragraph 1.a, or Article 20, paragraph 1.a, against him or her, where this proposal has been followed by material acts leading to such a meeting.

Article 24

Aiding or abetting and attempt

1. Each Party shall take the necessary legislative or other measures to establish as criminal offences, when committed intentionally, aiding or abetting the commission of any of the offences established in accordance with this Convention.

2. Each Party shall take the necessary legislative or other measures to establish as criminal offences, when committed intentionally, attempts to commit the offences established in accordance with this Convention.

3. Each Party may reserve the right not to apply, in whole or in part, paragraph 2 to offences established in accordance with Article 20, paragraph 1.b, d, e and f, Article 21, paragraph 1.c, Article 22 and Article 23.

Article 25 Jurisdiction

1. Each Party shall take the necessary legislative or other measures to establish jurisdiction over any offence established in accordance with this Convention, when the offence is committed:

a.	in its territory; or
b.	on board a ship flying the flag of that Party; or
c.	on board an aircraft registered under the laws of that Party; or
d.	by one of its nationals; or
e.	by a person who has his or her habitual residence in its territory.

2. Each Party shall endeavour to take the necessary legislative or other measures to establish jurisdiction over any offence established in accordance with this Convention where the offence is committed against one of its nationals or a person who has his or her habitual residence in its territory.

3. Each Party may, at the time of signature or when depositing its instrument of ratification, acceptance, approval or accession, by a declaration addressed to the Secretary General of the Council of Europe, declare that it reserves the right not to apply or to apply only in specific cases or conditions the jurisdiction rules laid down in paragraph

1.e of this article.

4. For the prosecution of the offences established in accordance with Articles 18, 19, 20, paragraph 1.a, and 21, paragraph 1.a and b, of this Convention, each Party shall take the necessary legislative or other measures to ensure that its jurisdiction as regards paragraph 1.d is not subordinated to the condition that the acts are criminalised at the place where they were performed.

5. Each Party may, at the time of signature or when depositing its instrument of ratification, acceptance, approval or accession, by a declaration addressed to the Secretary General of the Council of Europe, declare that it reserves the right to limit the application of paragraph 4 of this article, with regard to offences established in accordance with Article 18, paragraph 1.b, second and third indents, to cases where its national has his or her habitual residence in its territory.

6. For the prosecution of the offences established in accordance with Articles 18, 19, 20, paragraph 1.a, and 21 of this Convention, each Party shall take the necessary legislative or other measures to ensure that its jurisdiction as regards paragraphs 1.d and e is not subordinated to the condition that the prosecution can only be initiated following a report from the victim or a denunciation from the State of the place where the offence was committed.

7. Each Party shall take the necessary legislative or other measures to establish jurisdiction over the offences established in accordance with this Convention, in cases where an alleged offender is present on its territory and it does not extradite him or her to another Party, solely on the basis of his or her nationality.

8. When more than one Party claims jurisdiction over an alleged offence established in accordance with this Convention, the Parties involved shall, where appropriate, consult with a view to determining the most appropriate jurisdiction for prosecution.

9. Without prejudice to the general rules of international law, this Convention does not exclude any criminal jurisdiction exercised by a Party in accordance with its internal law.

Article 26 Corporate liability

1. Each Party shall take the necessary legislative or other measures to ensure that a legal person can be held liable for an offence established in accordance with this Convention, committed for its benefit by any natural person, acting either individually or as part of an organ of the legal person, who has a leading position within the legal person, based on:

a.	power of representation of the legal person;
b.	an authority to take decisions on behalf of the legal person;
c.	an authority to exercise control within the legal person.

2. Apart from the cases already provided for in paragraph 1, each Party shall take the necessary legislative or other measures to ensure that a legal person can be held liable where the lack of supervision or control by a natural person referred to in paragraph 1 has made possible the commission of an offence established in accordance with this Convention for the benefit of that legal person by a natural person acting under its authority.

3. Subject to the legal principles of the Party, the liability of a legal person may be criminal, civil or administrative.

4. Such liability shall be without prejudice to the criminal liability of the natural persons who have committed the offence.

Article 27 Sanctions and measures

1. Each Party shall take the necessary legislative or other measures to ensure that the offences established in accordance with this Convention are punishable by effective, proportionate and dissuasive sanctions, taking into account their seriousness. These sanctions shall include penalties involving deprivation of liberty which can give rise to extradition.

2. Each Party shall take the necessary legislative or other measures to ensure that legal persons held liable in accordance with Article 26 shall be subject to effective, proportionate and dissuasive sanctions which shall include monetary criminal or non-criminal fines and may include other measures, in particular:

a.	exclusion from entitlement to public benefits or aid;
b.	temporary or permanent disqualification from the practice of commercial activities;
c.	placing under judicial supervision;
d.	judicial winding-up order.

3. Each Party shall take the necessary legislative or other measures to:

a.	provide for the seizure and confiscation of:
	–	goods, documents and other instrumentalities used to commit the offences, established in accordance with this Convention or to facilitate their commission;
	–	proceeds derived from such offences or property the value of which corresponds to such proceeds;
b.	enable the temporary or permanent closure of any establishment used to carry out any of the offences established in accordance with this Convention, without prejudice to the rights of bona fide third parties, or to deny the perpetrator, temporarily or permanently, the exercise of the professional or voluntary activity involving contact with children in the course of which the offence was committed.

4. Each Party may adopt other measures in relation to perpetrators, such as withdrawal of parental rights or monitoring or supervision of convicted persons.

5. Each Party may establish that the proceeds of crime or property confiscated in accordance with this article can be allocated to a special fund in order to finance prevention and assistance programmes for victims of any of the offences established in accordance with this Convention.

Article 28 Aggravating circumstances

Each Party shall take the necessary legislative or other measures to ensure that the following circumstances, in so far as they do not already form part of the constituent elements of the offence, may, in conformity with the relevant provisions of internal law, be taken into consideration as aggravating circumstances in the determination of the sanctions in relation to the offences established in accordance with this Convention:

a.	the offence seriously damaged the physical or mental health of the victim;
b.	the offence was preceded or accompanied by acts of torture or serious violence;
c.	the offence was committed against a particularly vulnerable victim;
x.	the offence was committed by a member of the family, a person cohabiting with the child or a person having abused his or her authority;
x.	the offence was committed by several people acting together;
f.	the offence was committed within the framework of a criminal organisation;
x.	the perpetrator has previously been convicted of offences of the same nature.

Article 29 Previous convictions

Each Party shall take the necessary legislative or other measures to provide for the possibility to take into account final sentences passed by another Party in relation to the offences established in accordance with this Convention when determining the sanctions.

Chapter VII – Investigation, prosecution and procedural law

Article 30 Principles

1. Each Party shall take the necessary legislative or other measures to ensure that investigations and criminal proceedings are carried out in the best interests and respecting the rights of the child.

2. Each Party shall adopt a protective approach towards victims, ensuring that the investigations and criminal proceedings do not aggravate the trauma experienced by the child and that the criminal justice response is followed by assistance, where appropriate.

3. Each Party shall ensure that the investigations and criminal proceedings are treated as priority and carried out without any unjustified delay.

4. Each Party shall ensure that the measures applicable under the current chapter are not prejudicial to the rights of the defence and the requirements of a fair and impartial trial, in conformity with Article 6 of the Convention for the Protection of Human Rights and Fundamental Freedoms.

5. Each Party shall take the necessary legislative or other measures, in conformity with the fundamental principles of its internal law:

–

to ensure an effective investigation and prosecution of offences established in accordance with this Convention, allowing, where appropriate, for the possibility of covert operations;

–

to enable units or investigative services to identify the victims of the offences established in accordance with Article 20, in particular by analysing child pornography material, such as photographs and audiovisual

recordings transmitted or made available through the use of information and communication technologies.

Article 31

General measures of protection

1. Each Party shall take the necessary legislative or other measures to protect the rights and interests of victims, including their special needs as witnesses, at all stages of investigations and criminal proceedings, in particular by:

a.	informing them of their rights and the services at their disposal and, unless they do not wish to receive such information, the follow-up given to their complaint, the charges, the general progress of the investigation or proceedings, and their role therein as well as the outcome of their cases;
b.	ensuring, at least in cases where the victims and their families might be in danger, that they may be informed, if necessary, when the person prosecuted or convicted is released temporarily or definitively;
c.	enabling them, in a manner consistent with the procedural rules of internal law, to be heard, to supply evidence and to choose the means of having their views, needs and concerns presented, directly or through an intermediary, and considered;
d.	providing them with appropriate support services so that their rights and interests are duly presented and taken into account;
e.	protecting their privacy, their identity and their image and by taking measures in accordance with internal law to prevent the public dissemination of any information that could lead to their identification;
f.	providing for their safety, as well as that of their families and witnesses on their behalf, from intimidation, retaliation and repeat victimisation;
g.	ensuring that contact between victims and perpetrators within court and law enforcement agency premises is avoided, unless the competent authorities establish otherwise in the best interests of the child or when the investigations or proceedings require such contact.

2. Each Party shall ensure that victims have access, as from their first contact with the competent authorities, to information on relevant judicial and administrative proceedings.

3. Each Party shall ensure that victims have access, provided free of charge where warranted, to legal aid when it is possible for them to have the status of parties to criminal proceedings.

4. Each Party shall provide for the possibility for the judicial authorities to appoint a special representative for the victim when, by internal law, he or she may have the status of a party to the criminal proceedings and where the holders of parental responsibility are precluded from representing the child in such proceedings as a result of a conflict of interest between them and the victim.

5. Each Party shall provide, by means of legislative or other measures, in accordance with the conditions provided for by its internal law, the possibility for groups, foundations, associations or governmental or non-governmental organisations, to assist and/or support the victims with their consent during criminal proceedings concerning the offences established in accordance with this Convention.

6. Each Party shall ensure that the information given to victims in conformity with the provisions of this article is provided in a manner adapted to their age and maturity and in a language that they can understand.

Article 32 Initiation of proceedings

Each Party shall take the necessary legislative or other measures to ensure that investigations or prosecution of offences established in accordance with this Convention shall not be dependent upon the report or accusation made by a victim, and that the proceedings may continue even if the victim has withdrawn his or her statements.

Article 33 Statute of limitation

Each Party shall take the necessary legislative or other measures to ensure that the statute of limitation for initiating proceedings with regard to the offences established in accordance with Articles 18, 19, paragraph 1.a and b, and 21, paragraph 1.a and b, shall continue for a period of time sufficient to allow the efficient starting of proceedings after the victim has reached the age of majority and which is commensurate with the gravity of the crime in question.

Article 34 Investigations

1. Each Party shall adopt such measures as may be necessary to ensure that persons, units or services in charge of investigations are specialised in the field of combating sexual exploitation and sexual abuse of children or that persons are trained for this purpose. Such units or services shall have adequate financial resources.

2. Each Party shall take the necessary legislative or other measures to ensure that uncertainty as to the actual age of the victim shall not prevent the initiation of criminal investigations.

Article 35 Interviews with the child

1. Each Party shall take the necessary legislative or other measures to ensure that:

a.	interviews with the child take place without unjustified delay after the facts have been reported to the competent authorities;
b.	interviews with the child take place, where necessary, in premises designed or adapted for this purpose;
c.	interviews with the child are carried out by professionals trained for this purpose;
d.	the same persons, if possible and where appropriate, conduct all interviews with the child;
e.	the number of interviews is as limited as possible and in so far as strictly necessary for the purpose of criminal proceedings;
f.	the child may be accompanied by his or her legal representative or, where appropriate, an adult of his or her choice, unless a reasoned decision has been made to the contrary in respect of that person.

2. Each Party shall take the necessary legislative or other measures to ensure that all interviews with the victim or, where appropriate, those with a child witness, may be videotaped and that these videotaped interviews may be accepted as evidence during the court proceedings, according to the rules provided by its internal law.

3. When the age of the victim is uncertain and there are reasons to believe that the victim is a child, the measures established in paragraphs 1 and 2 shall be applied pending verification of his or her age.

Article 36 Criminal court proceedings

1. Each Party shall take the necessary legislative or other measures, with due respect for the rules governing the autonomy of legal professions, to ensure that training on children's rights and sexual exploitation and sexual abuse of children is available for the benefit of all persons involved in the proceedings, in particular judges, prosecutors and lawyers.

2. Each Party shall take the necessary legislative or other measures to ensure, according to the rules provided by its internal law, that:

a.	the judge may order the hearing to take place without the presence of the public;
b.	the victim may be heard in the courtroom without being present, notably through the use of appropriate communication technologies.

Chapter VIII – Recording and storing of data

Article 37

Recording and storing of national data on convicted sexual offenders

1. For the purposes of prevention and prosecution of the offences established in accordance with this Convention, each Party shall take the necessary legislative or other measures to collect and store, in accordance with the relevant provisions on the protection of personal data and other appropriate rules and guarantees as prescribed by domestic law, data relating to the identity and to the genetic profile (DNA) of persons convicted of the offences established in accordance with this Convention.

2. Each Party shall, at the time of signature or when depositing its instrument of ratification, acceptance, approval or accession, communicate to the Secretary General of the Council of Europe the name and address of a single national authority in charge for the purposes of paragraph 1.

3. Each Party shall take the necessary legislative or other measures to ensure that the information referred to in paragraph 1 can be transmitted to the competent authority of another Party, in conformity with the conditions established in its internal law and the relevant international instruments.

Chapter IX – International co-operation

Article 38

General principles and measures for international co-operation

1. The Parties shall co-operate with each other, in accordance with the provisions of this Convention, and through the application of relevant applicable international and regional instruments, arrangements agreed on the basis of uniform or reciprocal legislation and internal laws, to the widest extent possible, for the purpose of:

a.	preventing and combating sexual exploitation and sexual abuse of children;
b.	protecting and providing assistance to victims;
c.	investigations or proceedings concerning the offences established in accordance with this Convention.

2. Each Party shall take the necessary legislative or other measures to ensure that victims of an offence established in accordance with this Convention in the territory of a Party other than the one where they reside may make a complaint before the competent authorities of their State of residence.

3. If a Party that makes mutual legal assistance in criminal matters or extradition conditional on the existence of a treaty receives a request for legal assistance or extradition from a Party with which it has not concluded such a treaty, it may consider this Convention the legal basis for mutual legal assistance in criminal matters or extradition in respect of the offences established in accordance with this Convention.

4. Each Party shall endeavour to integrate, where appropriate, prevention and the fight against sexual exploitation and sexual abuse of children in assistance programmes for development provided for the benefit of third states.

Chapter X – Monitoring mechanism

Article 39 Committee of the Parties

1. The Committee of the Parties shall be composed of representatives of the Parties to the Convention.

2. The Committee of the Parties shall be convened by the Secretary General of the Council of Europe. Its first meeting shall be held within a period of one year following the entry into force of this Convention for the tenth signatory having ratified it. It shall subsequently meet whenever at least one third of the Parties or the Secretary General so requests.

3. The Committee of the Parties shall adopt its own rules of procedure.

Article 40 Other representatives

1. The Parliamentary Assembly of the Council of Europe, the Commissioner for Human Rights, the European Committee on Crime Problems (CDPC), as well as other relevant Council of Europe intergovernmental committees, shall each appoint a representative to the Committee of the Parties.

2. The Committee of Ministers may invite other Council of Europe bodies to appoint a representative to the Committee of the Parties after consulting the latter.

3. Representatives of civil society, and in particular non-governmental organisations, may be admitted as observers to the Committee of the Parties following the procedure established by the relevant rules of the Council of Europe.

4. Representatives appointed under paragraphs 1 to 3 above shall participate in meetings of the Committee of the Parties without the right to vote.

Article 41

Functions of the Committee of the Parties

1. The Committee of the Parties shall monitor the implementation of this Convention. The rules of procedure of the Committee of the Parties shall determine the procedure for evaluating the implementation of this Convention.

2. The Committee of the Parties shall facilitate the collection, analysis and exchange of information, experience and good practice between States to improve their capacity to prevent and combat sexual exploitation and sexual abuse of children.

3. The Committee of the Parties shall also, where appropriate:

a.	facilitate the effective use and implementation of this Convention, including the identification of any problems and the effects of any declaration or reservation made under this Convention;
b.	express an opinion on any question concerning the application of this Convention and facilitate the exchange of information on significant legal, policy or technological developments.

4. The Committee of the Parties shall be assisted by the Secretariat of the Council of Europe in carrying out its functions pursuant to this article.

5. The European Committee on Crime Problems (CDPC) shall be kept periodically informed regarding the activities mentioned in paragraphs 1, 2 and 3 of this article.

Chapter XI – Relationship with other international instruments

Article 42

Relationship with the United Nations Convention on the Rights of the Child and its Optional Protocol on the sale of children, child prostitution and child pornography

This Convention shall not affect the rights and obligations arising from the provisions of the United Nations Convention on the Rights of the Child and its Optional Protocol on the sale of children, child prostitution and child pornography, and is intended to enhance the protection afforded by them and develop and complement the standards contained therein.

Article 43

Relationship with other international instruments

1. This Convention shall not affect the rights and obligations arising from the provisions of other international instruments to which Parties to the present Convention are Parties or shall become Parties and which contain provisions on matters governed by this Convention and which ensure greater protection and assistance for child victims of sexual exploitation or sexual abuse.

2. The Parties to the Convention may conclude bilateral or multilateral agreements with one another on the matters dealt with in this Convention, for purposes of supplementing or strengthening its provisions or facilitating the application of the principles embodied in it.

3. Parties which are members of the European Union shall, in their mutual relations, apply Community and European Union rules in so far as there are Community or European Union rules governing the particular subject concerned and applicable to the specific case, without prejudice to the object and purpose of the present Convention and without prejudice to its full application with other Parties.

Chapter XII – Amendments to the Convention

Article 44 Amendments

1. Any proposal for an amendment to this Convention presented by a Party shall be communicated to the Secretary General of the Council of Europe and forwarded by him or her to the member States of the Council of Europe, any signatory, any State Party, the European Community, any State invited to sign this Convention in accordance with the provisions of Article 45, paragraph 1, and any State invited to accede to this Convention in accordance with the provisions of Article 46, paragraph 1.

2. Any amendment proposed by a Party shall be communicated to the European Committee on Crime Problems (CDPC), which shall submit to the Committee of Ministers its opinion on that proposed amendment.

3. The Committee of Ministers shall consider the proposed amendment and the opinion submitted by the CDPC and, following consultation with the non-member States Parties to this Convention, may adopt the amendment.

4. The text of any amendment adopted by the Committee of Ministers in accordance with paragraph 3 of this article shall be forwarded to the Parties for acceptance.

5. Any amendment adopted in accordance with paragraph 3 of this article shall enter into force on the first day of the month following the expiration of a period of one month after the date on which all Parties have informed the Secretary General that they have accepted it.

Chapter XIII – Final clauses

Article 45

Signature and entry into force

1. This Convention shall be open for signature by the member States of the Council of Europe, the non-member States which have participated in its elaboration as well as the European Community.

2. This Convention is subject to ratification, acceptance or approval. Instruments of ratification, acceptance or approval shall be deposited with the Secretary General of the Council of Europe.

3. This Convention shall enter into force on the first day of the month following the expiration of a period of three months after the date on which 5 signatories, including at least 3 member States of the Council of Europe, have expressed their consent to be bound by the Convention in accordance with the provisions of the preceding paragraph.

4. In respect of any State referred to in paragraph 1 or the European Community, which subsequently expresses its consent to be bound by it, the Convention shall enter into force on the first day of the month following the expiration of a period of three months after the date of the deposit of its instrument of ratification, acceptance or approval.

Article 46 Accession to the Convention

1. After the entry into force of this Convention, the Committee of Ministers of the Council of Europe may, after consultation of the Parties to this Convention and obtaining their unanimous consent, invite any non-member State of the Council of Europe, which has not participated in the elaboration of the Convention, to accede to this Convention by a decision taken by the majority provided for in Article 20.d of the Statute of the Council of Europe, and by unanimous vote of the representatives of the Contracting States entitled to sit on the Committee of Ministers.

2. In respect of any acceding State, the Convention shall enter into force on the first day of the month following the expiration of a period of three months after the date of deposit of the instrument of accession with the Secretary General of the Council of Europe.

Article 47 Territorial application

1. Any State or the European Community may, at the time of signature or when depositing its instrument of ratification, acceptance, approval or accession, specify the territory or territories to which this Convention shall apply.

2. Any Party may, at any later date, by a declaration addressed to the Secretary General of the Council of Europe, extend the application of this Convention to any other territory specified in the declaration and for whose international relations it is responsible or on whose behalf it is authorised to give undertakings. In respect of such territory, the Convention shall enter into force on the first day of the month following the expiration of a period of three months after the date of receipt of such declaration by the Secretary General.

3. Any declaration made under the two preceding paragraphs may, in respect of any territory specified in such declaration, be withdrawn by a notification addressed to the Secretary General of the Council of Europe. The withdrawal shall become effective on the first day of the month following the expiration of a period of three months after the date of receipt of such notification by the Secretary General.

Article 48 Reservations

No reservation may be made in respect of any provision of this Convention, with the exception of the reservations expressly established. Any reservation may be withdrawn at any time.

Article 49 Denunciation

1. Any Party may, at any time, denounce this Convention by means of a notification addressed to the Secretary General of the Council of Europe.

2. Such denunciation shall become effective on the first day of the month following the expiration of a period of three months after the date of receipt of the notification by the Secretary General.

Article 50 Notification

The Secretary General of the Council of Europe shall notify the member States of the Council of Europe, any State signatory, any State Party, the European Community, any State invited to sign this Convention in accordance with the provisions of Article 45 and any State invited to accede to this Convention in accordance with the provisions of Article 46 of:

a.	any signature;
b.	the deposit of any instrument of ratification, acceptance, approval or accession;
c.	any date of entry into force of this Convention in accordance with Articles 45 and 46;
d.	any amendment adopted in accordance with Article 44 and the date on which such an amendment enters into force;
e.	any reservation made under Article 48;
f.	any denunciation made in pursuance of the provisions of Article 49;
g.	any other act, notification or communication relating to this Convention.

In witness whereof the undersigned, being duly authorised thereto, have signed this Convention.

Done at Lanzarote, this 25th day of October 2007, in English and in French, both texts being equally authentic, in a single copy which shall be deposited in the archives of the Council of Europe. The Secretary General of the Council of Europe shall transmit certified copies to each member State of the Council of Europe, to the non- member States which have participated in the elaboration of this Convention, to the European Community and to any State invited to accede to this Convention.

Europarådets konvensjon om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk1

Fortale

Europarådets medlemsstater og andre som har undertegnet denne konvensjon,

som tar i betraktning at det er Europarådets mål å oppnå større enhet mellom medlemmene,

som tar i betraktning at ethvert barn har rett til slike beskyttelsestiltak som dets stilling som mindreårig krever fra familiens, samfunnets og statens side,

som konstaterer at seksuell utnytting av barn, og særlig barnepornografi og prostitusjon, og alle former for seksuelt misbruk av barn, herunder handlinger som begås i utlandet, er skadelig for barns helse og psykososiale utvikling,

som konstaterer at den seksuelle utnyttingen og det seksuelle misbruket av barn har fått et urovekkende omfang både nasjonalt og internasjonalt, særlig fordi både barn og overgripere i økt grad benytter seg av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), og at et internasjonalt samarbeid er nødvendig for å kunne forhindre og bekjempe seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn,

som anser at hensynet til barnas velferd og beste er grunnleggende verdier som deles av alle medlemsstater, og som må fremmes uten noen form for diskriminering,

som minner om handlingsplanen som ble vedtatt på det tredje toppmøtet for Europarådets stats- og regjeringssjefer (Warszawa, 16.-17. mai 2005), der det etterlyses tiltak for å stanse den seksuelle utnyttingen av barn,

som særlig minner om Ministerkomiteens anbefaling nr. R (91) 11 om seksuell utnytting av barn og unge voksne, og om pornografi, prostitusjon og handel med barn og unge voksne, anbefaling Rec (2001)16 om barns beskyttelse mot seksuell utnytting, samt Konvensjon om datakriminalitet (ETS nr. 185), særlig artikkel 9, så vel som Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel (ETS nr. 197),

som erindrer Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter (1950, ETS nr. 5), Den reviderte europeiske sosialpakt (1996, ETS nr. 163), og Den europeiske konvensjon om utøvelse av barns rettigheter (1996, ETS nr. 160),

som også erindrer De forente nasjoners konvensjon om barnets rettigheter, særlig artikkel 34, Valgfri protokoll om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi, Protokoll om å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn, som er et tillegg til De forente nasjoners konvensjon om grenseoverskridende organisert kriminalitet, samt Den internasjonale arbeidsorganisasjonens konvensjon om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid,

som erindrer Rådet for Den europeiske unions rammebeslutning om bekjempelse av seksuell utnytting av barn og barnepornografi (2004/68/JHA), Rådet for Den europeiske unions rammebeslutning om offerets stilling i straffesaker (2001/220/JHA), og Rådet for Den europeiske unions rammebeslutning om bekjempelse av menneskehandel (2002/629/JHA),

som tar behørig hensyn til andre relevante internasjonale avtaler og programmer på dette feltet, særlig erklæringen og handlingsplanen fra Stockholm, vedtatt på den første verdenskongressen mot kommersiell seksuell utnytting av barn (27.-31. august 1996), slutterklæringen («Yokohama Global Commitment») fra den andre verdenskongressen mot kommersiell seksuell utnytting av barn (17.-20. desember 2001), forpliktelsen og handlingsplanen fra Budapest, vedtatt på den forberedende konferansen for den andre verdenskongressen mot kommersiell seksuell utnytting av barn (20.-21. november 2001), resolusjon S-27/2 fra FNs generalforsamling («En verden for barn»), og det treårige programmet «Å skape et Europa for og med barn», vedtatt etter det tredje toppmøtet og igangsatt av Monaco-konferansen (4.-5. april 2006),

som er fast bestemt på å bidra effektivt til å virkeliggjøre det felles målet om å beskytte barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk, uansett hvem overgriperen er, og å gi bistand til ofrene,

som tar hensyn til behovet for å utarbeide et omfattende internasjonalt instrument om de forebyggende, beskyttende og strafferettslige aspekter i kampen mot alle former for seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn, og om opprettelse av en egen overvåkningsmekanisme,

er enige om følgende:

1	Lisboatraktaten som endret Traktaten om Den europeiske Union og Traktaten om etablering av Det europeiske fellesskap trådte i kraft 1. desember 2009. Som en konsekvens, skal alle referanser til Det europeiske økonomiske fellesskap fra den dato leses som Den europeiske union.

Kapittel I – Formål, prinsippet om ikke-diskriminering og definisjoner

Artikkel 1 Formål

1. Denne konvensjon har som formål

a.	å forebygge og bekjempe seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn,
b.	å beskytte rettighetene til barn som er offer for seksuell utnytting og seksuelt misbruk,
c.	å fremme nasjonalt og internasjonalt samarbeid mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn.

2. Det opprettes en egen overvåkningsmekanisme for å sikre at partene gjennomfører konvensjonens bestemmelser på en effektiv måte.

Artikkel 2

Prinsippet om ikke-diskriminering

Partenes gjennomføring av bestemmelsene i denne konvensjon, særlig tiltak for å verne om offerets rettigheter, skal sikres uten diskriminering på noe grunnlag, slik som av kjønn, rase, hudfarge, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, fødsel, seksuell orientering, helsetilstand, funksjonsnedsettelse eller annen status.

Artikkel 3 Definisjoner

I denne konvensjon

x.	xxxxx med «barn»: alle personer under 18 år,
b.	omfatter «seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn»: den atferd som er omhandlet i artikkel 18-23 i denne konvensjon,
x.	xxxxx med «offer»: ethvert barn som er utsatt for seksuell utnytting eller seksuelt misbruk.

Kapittel II – Forebyggende tiltak

Artikkel 4 Prinsipper

Hver part skal ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige for å forebygge alle former for seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn, og for å gi barn beskyttelse.

Artikkel 5

Ansettelse, opplæring og bevisstgjøring av personer som arbeider i kontakt med barn

1. Hver part skal ved lovgivning eller på annen måte treffe tiltak for å øke bevisstheten om barns beskyttelse og rettigheter blant personer som jevnlig er i kontakt med barn i forbindelse med utdanning, i helse- og sosialsektoren, i rettsvesenet og politiet, og i forbindelse med aktiviteter knyttet til sport, kultur og fritid.

2. Hver part skal ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at de personer som er nevnt i nr. 1, har tilstrekkelig kunnskap om seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn, om hvordan dette kan oppdages, og om den mulighet som er omhandlet i artikkel 12 nr. 1.

3. Hver part skal ved lovgivning eller på annen måte, og i samsvar med sin interne rett, treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at vilkårene for å utøve yrker som innebærer jevnlig kontakt med barn, gjør det mulig å sikre at søkere til slike stillinger ikke er domfelt for seksuell utnytting eller seksuelt misbruk av barn.

Artikkel 6 Opplæring for barn

Hver part skal ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at barn, gjennom grunnskoleutdanning og videregående opplæring får alderstilpasset informasjon om risikoen for seksuell utnytting og seksuelt misbruk, og om hvordan de kan beskytte seg selv. Slik informasjon skal, i samarbeid med foreldrene der det er formålstjenlig, gis i tilknytning til en mer generell seksualundervisning, og med spesiell vekt på risikosituasjoner, særlig de som oppstår som en følge av bruk av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Artikkel 7

Forebyggende intervensjonsprogrammer eller intervensjonstiltak

Hver part skal sikre at personer som frykter de kan komme til å begå en handling fastsatt som straffbar etter denne konvensjon, kan ha tilgang til, når det er formålstjenlig, effektive intervensjonsprogrammer eller -tiltak som er utformet med sikte på å vurdere og hindre risiko for straffbar handling.

Artikkel 8

Tiltak rettet mot allmennheten

1. Hver part skal fremme eller gjennomføre bevisstgjøringskampanjer rettet mot allmennheten, med informasjon om seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn, og om hva som kan gjøres for å hindre dette.

2. Hver part skal ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige for å forhindre eller forby spredning av materiale som reklamerer for handlinger fastsatt som straffbare etter denne konvensjon.

Artikkel 9

Tilrettelegging for deltakelse av barn, privat sektor, mediene og sivilsamfunnet

1. Hver part skal oppmuntre barn til å delta, alt etter barnets alder, i utviklingen og gjennomføringen av statlig politikk, programmer eller andre tiltak i kampen mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn.

2. Hver part skal oppmuntre privat sektor, særlig innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi, turisme og reiseliv, bank og finans, og sivilsamfunnet, til å delta i utformingen og gjennomføringen av politikk for å forebygge seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn, og til å innføre interne regler gjennom selvregulering eller samregulering.

3. Hver part skal oppmuntre mediene til å gi hensiktsmessig informasjon om alle sider ved seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn, med behørig respekt for medienes uavhengighet og pressefriheten.

4. Hver part skal, eventuelt gjennom opprettelse av fond, oppmuntre til finansiering av prosjekter og programmer som sivilsamfunnet gjennomfører med sikte på å forebygge og å beskytte barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk.

Kapittel III – Spesialiserte myndigheter og samordningsorganer

Artikkel 10

Nasjonale samordnings- og samarbeidstiltak

1. Hver part skal treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre samordning på nasjonalt eller lokalt plan mellom de etater som har ansvar for å beskytte mot og å forebygge og bekjempe seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn, særlig utdanningssektoren, helse- og sosialsektoren, og rettsvesenet og politiet.

2. Hver part skal ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige for å opprette eller oppnevne:

uavhengige kompetente nasjonale eller lokale institusjoner som fremmer og verner om barnas rettigheter, og sikre at de tildeles øremerkede ressurser og konkrete ansvarsområder,

mekanismer for datainnsamling eller kontaktpunkter, på nasjonalt eller lokalt plan og i samarbeid med sivilsamfunnet, for det formål å observere og evaluere utviklingen med hensyn til seksuell utnytting og

seksuelt misbruk av barn, med behørig respekt for kravene til personvern.

3. Hver part skal oppmuntre til samarbeid mellom kompetente statlige myndigheter, sivilsamfunnet og privat sektor, for bedre å kunne hindre og bekjempe seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn.

Kapittel IV – Beskyttelsestiltak og bistand til ofre

Artikkel 11 Prinsipper

1. Hver part skal opprette effektive sosiale programmer og etablere tverrfaglige strukturer som kan gi nødvendig støtte til ofrene, deres nære pårørende og enhver som har omsorgen for dem.

2. Hver part skal ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at beskyttelses- og hjelpetiltak rettet mot barn, skal anvendes også når offerets alder er uviss og det er grunn til å tro at det er et barn, inntil hans eller hennes alder er brakt på det rene.

Artikkel 12

Rapport om mistanke om seksuell utnytting eller seksuelt misbruk

1. Hver part skal ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at bestemmelsene i intern rett om taushetsplikt for visse yrkesgrupper som arbeider i kontakt med barn, ikke er til hinder for at disse yrkesgrupper kan rapportere til barnevernet om enhver situasjon hvor de har rimelig grunn til å tro at et barn er offer for seksuell utnytting eller seksuelt misbruk.

2. Hver part skal ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige for å oppmuntre enhver person som har kjennskap til, eller har en oppriktig mistanke om, seksuell utnytting eller seksuelt misbruk av barn, til å rapportere disse forhold til den kompetente etat.

Artikkel 13 Hjelpelinjer

Hver part skal ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige for å oppmuntre til og støtte opprettelse av informasjonstjenester, slik som hjelpelinjer over telefon eller Internett, som kan gi råd til dem som tar kontakt, enten konfidensielt eller anonymt.

Artikkel 14 Bistand til ofre

1. Hver part skal ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige for å bistå ofrene langsiktig og kortsiktig med deres fysiske og psykososiale rehabilitering. Tiltak som treffes i henhold til dette ledd, skal ta behørig hensyn til barnets synspunkter, behov og bekymringer.

2. Hver part skal treffe tiltak, på de vilkår som er fastsatt i denne parts interne rett, for å samarbeide med ikke- statlige organisasjoner, andre relevante organisasjoner eller andre deler av sivilsamfunnet som arbeider med å hjelpe ofre.

3. Når foreldre eller personer som har omsorgen for et barn er involvert i seksuell utnytting eller seksuelt misbruk av barnet, skal tiltakene i henhold til artikkel 11 nr. 1 omfatte:

–	muligheten for å fjerne den angivelige overgriperen,
–	muligheten for å ta offeret ut av sitt familiemiljø. Vilkår og varighet skal avgjøres ut fra hva som er best for barnet.

4. Hver part skal ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at personer som står barnet nær, om nødvendig kan få terapeutisk bistand, særlig krisepsykiatrisk hjelp.

Kapittel V – Intervensjonsprogrammer eller intervensjonstiltak

Artikkel 15 Generelle prinsipper

1. Hver part skal i samsvar med sin interne rett sikre eller fremme effektive intervensjonsprogrammer eller intervensjonstiltak for de personer som er nevnt i artikkel 16 nr. 1 og 2, med sikte på å forebygge og minimalisere risikoen for gjentatte straffbare handlinger av seksuell art mot barn. Slike programmer eller tiltak skal være tilgjengelige på ethvert tidspunkt under rettsforfølgningen, i og utenfor fengsel, og på de vilkår som er fastsatt i intern rett.

2. Hver part skal i samsvar med sin interne rett sikre eller fremme utvikling av partnerskap eller andre samarbeidsformer mellom kompetente myndigheter, særlig helsetjenesten og sosialtjenesten, og rettsvesenet og andre organer med ansvar for å følge opp de personer som er nevnt i artikkel 16 nr. 1 og 2.

3. Hver part skal i samsvar med sin interne rett sørge for en vurdering av farlighet og risiko for gjentakelse av handlinger fastsatt som straffbare etter denne konvensjon, for personer som er nevnt i artikkel 16 nr. 1 og 2, med sikte på å finne fram til egnede programmer eller tiltak.

4. Hver part skal i samsvar med sin interne rett sørge for en vurdering av virkningen av de gjennomførte programmer og tiltak.

Artikkel 16

Mottakere av intervensjonsprogrammer og intervensjonstiltak

1. Hver part skal i samsvar med sin interne rett sikre at personer som er under strafforfølgning for en handling fastsatt som straffbar etter denne konvensjon, kan ha tilgang til de programmer eller tiltak som er nevnt i artikkel 15 nr. 1, på vilkår som verken er ugunstig for eller i strid med retten til å forsvare seg og retten til en rettferdig og upartisk rettergang, og ikke minst med behørig respekt for reglene som ivaretar prinsippet om uskyldspresumsjonen.

2. Hver part skal i samsvar med sin interne rett sikre at personer som er dømt for en handling fastsatt som straffbar etter denne konvensjon, kan delta i de programmer eller tiltak som er nevnt i artikkel 15 nr. 1.

3. Hver part skal i samsvar med sin interne rett sikre at intervensjonsprogrammer eller -tiltak utvikles eller tilpasses for å ivareta utviklingsbehovene til barn som begår seksuallovbrudd, også for dem som er under den kriminelle lavalder, med sikte på å behandle deres atferdsproblemer på det seksuelle området.

Artikkel 17 Informasjon og samtykke

1. Hver part skal i samsvar med sin interne rett sikre at de personer nevnt i artikkel 16 som har fått seg forelagt forslag om intervensjonsprogrammer eller -tiltak, er fullt ut informert om grunnene til forslaget, og kjenner alle fakta før de gir sitt samtykke til programmet eller tiltaket.

2. Hver part skal i samsvar med sin interne rett sikre at de personer nevnt i artikkel 16 som har fått seg forelagt forslag om intervensjonsprogrammer eller -tiltak, kan avslå forslaget og, når det dreier seg om straffedømte personer, at de får vite hvilke konsekvenser et avslag eventuelt kan få.

Kapittel VI – Materiell strafferett

Artikkel 18 Seksuelt misbruk

1. Hver part skal ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at følgende forsettlige atferd kriminaliseres:

a.	å utøve seksuelle aktiviteter med et barn som, i henhold til de relevante bestemmelser i nasjonal lovgivning, ikke har nådd seksuell lavalder,
b.	å utøve seksuelle aktiviteter med et barn ved:
	–	å benytte tvang, makt eller trusler, eller
	–	å misbruke et tillitsforhold, eller myndighet eller innflytelse over barnet, også innen familien, eller
	–	å misbruke en situasjon der barnet er særlig sårbart, spesielt på grunn av nedsatt psykisk eller fysisk funksjonsevne eller fordi det befinner seg i en avhengighetssituasjon.

2. For anvendelsen av nr. 1 skal hver part fastsette en seksuell lavalder.

3. Bestemmelsene i artikkel 18 nr. 1 bokstav a er ikke ment å omfatte samtykkende seksuelle aktiviteter mellom mindreårige.

Artikkel 19

Straffbare handlinger som dreier seg om barneprostitusjon

1. Hver part skal ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at følgende forsettlige atferd kriminaliseres:

a.	å rekruttere et barn til prostitusjon eller bevirke at et barn deltar i prostitusjon,
b.	å tvinge et barn til prostitusjon eller profitere på eller på annen måte utnytte et barn for disse formål,
c.	å benytte seg av et barns prostitusjon.

2. I denne artikkel menes med uttrykket «barneprostitusjon», det forhold at et barn brukes til seksuelle aktiviteter mot et tilbud eller løfte om betaling i form av penger eller annen form for belønning eller motytelse, uavhengig av om betalingen, løftet eller motytelsen gis til barnet eller til en tredjeperson.

Artikkel 20

Straffbare handlinger som dreier seg om barnepornografi

1. Hver part skal ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at følgende forsettlige atferd kriminaliseres, når den er urettmessig:

a.	å produsere barnepornografi,
b.	å tilby barnepornografi eller gjøre det tilgjengelig,
c.	å distribuere eller overføre barnepornografi,
d.	å skaffe til veie barnepornografi til seg selv eller andre,
e.	å være i besittelse av barnepornografi,
f.	bevisst å skaffe seg tilgang til barnepornografi gjennom informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

2. I denne artikkel menes med «barnepornografi», ethvert materiale som visuelt framstiller et barn som er involvert i reelle eller simulerte eksplisitte seksuelle aktiviteter, eller enhver fremstilling av et barns kjønnskarakteristiske kroppsdeler, for hovedsakelig seksuelle formål.

3. Hver part kan forbeholde seg retten til helt eller delvis å unnlate å anvende nr. 1 bokstav a og e på produksjon og besittelse av pornografisk materiale

–	som utelukkende består av simulerte representasjoner eller realistiske bilder av et ikke-eksisterende barn,
–	med barn som har nådd den alder som er fastsatt i henhold til artikkel 18 nr. 2, når bildene produseres og besittes av dem med deres samtykke og utelukkende til deres eget private bruk.

4. Hver part kan forbeholde seg retten til helt eller delvis å unnlate å anvende nr. 1 bokstav f.

Artikkel 21

Straffbare handlinger som gjelder et barns deltakelse i pornografisk opptreden

1. Hver part skal ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at følgende forsettlige atferd kriminaliseres:

a.	å rekruttere et barn til å delta i pornografisk opptreden eller bevirke at et barn deltar i slik opptreden,
b.	å tvinge et barn til å delta i pornografisk opptreden eller profitere på eller på annen måte utnytte et barn for disse formål,
c.	bevisst å være til stede ved pornografisk opptreden der barn deltar.

2. Hver part kan forbeholde seg retten til å begrense anvendelsen av nr. 1 bokstav c til tilfeller der barn er blitt rekruttert eller tvunget i samsvar med nr. 1 bokstav a eller b.

Artikkel 22 Korrumpering av barn

Hver part skal ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige for å kriminalisere en handling som går ut på forsettlig å bevirke, for seksuelle formål, at et barn som ikke har nådd den alder som er fastsatt i henhold til artikkel 18 nr. 2, er vitne til seksuelt misbruk eller seksuelle aktiviteter, selv om det ikke må delta.

Artikkel 23

Bearbeiding av barn for seksuelle formål

Hver part skal ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige for å kriminalisere et forsettlig forslag, ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologi, fra en voksen om å møte et barn som ikke har nådd den alder som er fastsatt i henhold til artikkel 18 nr. 2, for det formål å begå en handling fastsatt som straffbar etter artikkel 18 nr. 1 bokstav a eller artikkel 20 nr. 1 bokstav a mot ham eller henne, når forslaget har vært etterfulgt av konkrete handlinger som leder frem til et slikt møte.

Artikkel 24 Medvirkning og forsøk

1. Hver part skal ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige for å fastsette at forsettlig medvirkning til en handling fastsatt som straffbar etter denne konvensjon, er en straffbar handling.

2. Hver part skal ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige for å fastsette at et forsettlig forsøk på å begå en handling fastsatt som straffbar etter denne konvensjon, er en straffbar handling.

3. Hver part kan forbeholde seg retten til helt eller delvis å unnlate å anvende nr. 2 på handlinger fastsatt som straffbare etter artikkel 20 nr. 1 bokstav b, d, e og f, artikkel 21 nr 1 bokstav c, artikkel 22 og artikkel 23.

Artikkel 25 Jurisdiksjon

1. Hver part skal ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige for å etablere jurisdiksjon over enhver handling fastsatt som straffbar etter denne konvensjon, når den straffbare handlingen er begått:

a.	på dens territorium, eller
b.	om bord i et skip som fører dens flagg, eller
c.	om bord i et luftfartøy som er registrert i henhold til dens lovgivning, eller
d.	av en av dens statsborgere, eller
e.	av en person som er bosatt på dens territorium.

2. Hver part skal ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige for å etablere jurisdiksjon over enhver handling fastsatt som straffbar etter denne konvensjon, når den straffbare handlingen er begått mot en av dens statsborgere eller en person som er bosatt på dens territorium.

3. Hver part kan på tidspunktet for undertegning eller når den deponerer sitt ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument, ved en erklæring rettet til Europarådets generalsekretær erklære at den forbeholder seg retten til ikke å anvende de jurisdiksjonsregler som er fastsatt i nr. 1 bokstav e i denne artikkel, eller anvende dem bare i bestemte tilfeller eller under bestemte forhold.

4. Ved strafforfølgning av handlinger fastsatt som straffbare etter artikkel 18 og 19, artikkel 20 nr. 1 bokstav a, og artikkel 21 nr. 1 bokstav a og b i denne konvensjon, skal hver part ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at dens jurisdiksjon med hensyn til nr. 1 bokstav d ikke er betinget av at handlingene er straffbare der de har funnet sted.

5. Hver part kan på tidspunktet for undertegning eller når den deponerer sitt ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument, ved en erklæring rettet til Europarådets generalsekretær erklære at den forbeholder seg retten til å begrense anvendelsen av nr. 4 i denne artikkel, med hensyn til handlinger fastsatt som straffbare etter artikkel 18 nr. 1 bokstav b annet og tredje strekpunkt, til tilfeller der dens statsborger er bosatt på dens territorium.

6. Ved strafforfølgning av handlinger fastsatt som straffbare etter artikkel 18 og 19, artikkel 20 nr. 1 bokstav a, og artikkel 21 i denne konvensjon, skal hver part ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at dens jurisdiksjon med hensyn til nr. 1 bokstav d og e ikke er underordnet vilkåret om at strafforfølgning kan finne sted først etter at det foreligger en anmeldelse fra offeret eller en anklage fra staten der den straffbare handlingen ble begått.

7. Hver part skal ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige for å etablere jurisdiksjon over handlinger fastsatt som straffbare etter denne konvensjon i tilfeller der en angivelig overgriper oppholder seg på dens territorium, og den ikke utleverer ham eller henne til en annen part utelukkende på grunnlag av hans eller hennes nasjonalitet.

8. Når mer enn en part gjør krav på jurisdiksjon over en angivelig handling fastsatt som straffbar etter denne konvensjon, skal de involverte parter, når det er hensiktsmessig, rådføre seg med hverandre med sikte på å avgjøre hvilken jurisdiksjon som er mest hensiktsmessig for strafforfølgningen.

9. Med forbehold for folkerettens generelle regler, utelukker denne konvensjon ikke noen strafferettslig jurisdiksjon som en part utøver i samsvar med sin interne rett.

Artikkel 26 Juridiske personers ansvar

1. Hver part skal ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at en juridisk person kan holdes ansvarlig for en handling fastsatt som straffbar etter denne konvensjon, når den er utført til fordel for den juridiske person av en fysisk person som handler enten på egen hånd eller som medlem av et organ tilhørende den juridiske person, og som har en ledende stilling innenfor den juridiske person basert på:

a.	fullmakt til å representere den juridiske person,
b.	myndighet til å treffe beslutninger på vegne av den juridiske person,
c.	myndighet til å utøve kontroll innenfor den juridiske person.

2. Foruten de tilfellene omhandlet i nr. 1, skal hver part ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at en juridisk person kan holdes ansvarlig når manglende tilsyn eller kontroll fra en fysisk nevnt i nr. 1 har gjort det mulig for en fysisk person under den juridiske personens myndighet å begå en handling fastsatt som straffbar etter denne konvensjon til fordel for den juridiske personen.

3. Avhengig av partens rettsprinsipper kan juridiske personers ansvar være av strafferettslig, sivilrettslig eller administrativ art.

4. Slikt ansvar er uten betydning for det strafferettslige ansvaret for de fysiske personene som har utført handlingen.

Artikkel 27 Sanksjoner og tiltak

1. Hver part skal ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at handlinger fastsatt som straffbare etter denne konvensjon kan straffes med effektive, forholdsmessige og avskrekkende sanksjoner, der det tas hensyn til handlingens alvorlige karakter. Disse straffereaksjonene skal omfatte frihetsstraff som kan gi grunnlag for utlevering.

2. Hver part skal ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at juridiske personer som holdes ansvarlig i samsvar med artikkel 26, ilegges effektive, forholdsmessige og avskrekkende sanksjoner som omfatter økonomiske strafferettslige eller administrative bøter, og eventuelt andre tiltak, deriblant særlig:

a.	tap av rett til offentlige ytelser eller støtte,
b.	midlertidig eller varig fradømmelse av retten til å drive forretningsvirksomhet,
c.	plassering under rettslig tilsyn,
d.	rettslig konkurskjennelse.

3. Hver part skal ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige for:

a.	å kunne inndra eller beslaglegge:
	–	eiendeler, dokumenter og andre hjelpemidler som er brukt til å begå eller legge til rette for en handling fastsatt som straffbar etter denne konvensjon,
	–	utbyttet fra en slik straffbar handling, eller verdien av slikt utbytte,
b.	å muliggjøre midlertidig eller varig stenging av enhver virksomhet som er benyttet til å begå en handling fastsatt som straffbar etter denne konvensjon, uten at dette berører rettighetene til godtroende tredjeparter, eller å forby overgriperen, midlertidig eller varig, å utøve den yrkesaktivitet eller frivillig aktivitet som innebærer kontakt med barn som den straffbare handlingen ble begått i forbindelse med.

4. Hver part kan vedta andre tiltak overfor overgripere, som for eksempel tap av foreldrerettigheter eller overvåkning av eller tilsyn med straffedømte personer.

5. Hver part kan fastsette at utbytte av kriminell virksomhet eller formuesgoder som er inndratt i samsvar med denne artikkel, kan gå til et eget fond til finansiering av forebyggende arbeid og hjelp til ofre for en handling fastsatt som straffbar etter denne konvensjon.

Artikkel 28 Skjerpende omstendigheter

Hver part skal ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige, i samsvar med relevante bestemmelsene i intern rett, for å sikre at følgende omstendigheter kan betraktes som skjerpende ved fastsettelse av straffereaksjoner for handlinger fastsatt som straffbare etter denne konvensjon, i den grad de ikke allerede er en del av den straffbare handlingen:

a.	den straffbare handlingen har påført offerets fysiske eller psykiske helse alvorlig skade,
b.	det er utøvet tortur eller grov vold forut for eller samtidig med den straffbare handlingen,
c.	den straffbare handlingen er begått mot et særlig sårbart offer,
d.	den straffbare handlingen er begått av et familiemedlem, en person som bor sammen med xxxxxx, eller en person som har misbrukt sin stilling,
e.	den straffbare handlingen er begått av flere personer i fellesskap,
f.	den straffbare handlingen er begått innenfor rammen av en kriminell organisasjon,
g.	overgriperen er tidligere straffedømt for liknende straffbare handlinger.

Artikkel 29 Tidligere domfellelse

Hver part skal ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige for at rettskraftige dommer avsagt av en annen part for handlinger fastsatt som straffbare etter denne konvensjon, skal kunne tas med i betraktning ved utmåling av sanksjoner.

Kapittel VII – Etterforskning, strafforfølgning og prosessuelle regler

Artikkel 30 Prinsipper

1. Hver part skal ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at etterforskning og strafforfølgning gjennomføres på den måte som er best for barnet, og med respekt for dets rettigheter.

2. Hver part skal anta en beskyttende tilnærming til offeret og påse at etterforskningen og strafforfølgningen ikke forverrer barnets traume og at straffesaken følges opp med bistand der det er på sin plass.

3. Hver part skal påse at etterforskningen og strafforfølgningen prioriteres og gjennomføres uten unødig forsinkelse.

4. Hver part skal påse at de tiltak som får anvendelse etter dette kapittel, ikke berører retten til å forsvare seg og retten til en rettferdig og upartisk rettergang, i samsvar med artikkel 6 i Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter.

5. Hver part skal ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige, i samsvar med de grunnleggende prinsipper i sin interne rett, for

–

å sikre en effektiv etterforskning og strafforfølgning av handlinger fastsatt som straffbare etter denne konvensjon, og tillate bruk av skjulte operasjoner der dette er hensiktsmessig,

–

å sette etterforskningsenheter eller -avdelinger i stand til å identifisere ofrene for handlinger fastsatt som straffbare etter artikkel 20, blant annet ved å analysere barnepornografisk materiale, som for eksempel fotografier og audiovisuelle opptak som overføres eller gjøres tilgjengelig ved hjelp av informasjons- og

kommunikasjonsteknologi.

Artikkel 31 Generelle beskyttelsestiltak

1. Hver part skal ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige for å beskytte ofrenes rettigheter og interesser, herunder deres særlige behov når de opptrer som vitne, på alle stadier av etterforskningen og strafforfølgningen, særlig ved

a.	å informere dem om deres rettigheter og hvilke tjenester hjelpetiltak som står til rådighet for dem og, med mindre de ikke ønsker slik informasjon, om oppfølgingen av anmeldelsen, siktelsen, den generelle fremdriften i etterforskningen eller rettsforfølgningen, deres rolle og utfallet i saken,

b.	å sikre at ofrene og deres familier om nødvendig blir informert, i det minste i tilfeller der de kan være i fare, når den som er straffeforfulgt eller straffedømt blir midlertidig eller endelig løslatt,
c.	å gi dem mulighet for, på en måte som er forenlig med de prosessuelle regler i intern rett, å bli hørt, å legge fram bevis og å velge hvordan deres synspunkter, behov og interesser skal legges fram og vurderes, direkte eller gjennom et mellomledd,
d.	å gi dem den bistand de trenger, slik at deres rettigheter og interesser kommer fram og blir tatt i betraktning,
e.	å skjerme deres privatliv, deres identitet og deres utseende, og ved å treffe tiltak i samsvar med sin interne rett for å hindre spredning til offentligheten av opplysninger som kan føre til at deres identitet blir kjent,
f.	å sørge for at de, deres familier og personer som vitner for dem, er i sikkerhet og ikke utsettes for trusler, hevnaksjoner og nye overgrep,
g.	å sikre at det ikke er direkte kontakt mellom ofre og overgripere hos politiet og i rettslokalene, med mindre kompetente myndigheter bestemmer noe annet fordi det er til barnets beste, eller når en slik kontakt er nødvendig av hensyn til etterforskningen eller rettsforfølgningen.

2. Hver part skal sørge for at ofrene alt fra sin første kontakt med kompetente myndigheter har tilgang til informasjon om relevante rettslige og administrative skritt.

3. Hver part skal sørge for at ofrene har tilgang til rettshjelp, som er gratis om forholdene tilsier det, når det er mulig for dem å ha status som part i en straffesak.

4. Hver part skal sørge for at retten har mulighet for å oppnevne en egen representant for offeret når han eller hun i henhold til intern rett kan ha status som part i straffesaken, og de som har foreldreansvaret ikke kan representere barnet i saken på grunn av en interessekonflikt mellom dem og offeret.

5. Hver part skal ved lovgivning eller på annen måte, og på de vilkår som er fastsatt i intern rett, gi grupper, stiftelser, sammenslutninger eller statlige eller ikke-statlige organisasjoner mulighet for å gi ofrene hjelp og/eller støtte, dersom de samtykker, under en straffesak om handlinger fastsatt som straffbare etter denne konvensjon.

6. Hver part skal sørge for at informasjon som gis til ofrene i samsvar med bestemmelsene i denne artikkel, blir presentert på en måte som er tilpasset deres alder og modenhet, og på et språk som de kan forstå.

Artikkel 32 Innledning av rettsforfølgning

Hver part skal ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at etterforskning eller rettsforfølgning av handlinger fastsatt som straffbare etter denne konvensjon ikke skal være avhengig av en anmeldelse eller anklage fra offerets side, og at rettsforfølgningen kan fortsette selv om offeret har trukket tilbake sin forklaring.

Artikkel 33 Foreldelsesfrist

Hver part skal ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at fristen for å innlede rettsforfølgning i forbindelse med handlinger fastsatt som straffbare etter artikkel 18, artikkel 19 nr. 1 bokstav a og b, og artikkel 21 nr. 1 bokstav a og b skal fortsette å løpe i et tidsrom tilstrekkelig til å kunne innlede rettsforfølgning etter at offeret har nådd myndighetsalder, og som står i forhold til den aktuelle forbrytelsens alvorlighetsgrad.

Artikkel 34 Etterforskning

1. Hver part skal treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at personer, enheter eller avdelinger med etterforskningsansvar har spesialkompetanse på å bekjempe seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn, eller at det gis opplæring om dette. Slike enheter eller avdelinger skal ha tilstrekkelige økonomiske ressurser.

2. Hver part skal ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at usikkerhet om barnets faktiske alder ikke er til hinder for å innlede strafferettslig etterforskning.

Artikkel 35 Avhør av barnet

1. Hver part skal treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at:

a.	barnet avhøres uten unødig forsinkelse etter at forholdene er rapportert til kompetente myndigheter,
b.	barnet om nødvendig avhøres i lokaler som er utformet eller tilrettelagt for formålet,
c.	barnet avhøres av fagfolk som er opplært til å gjøre dette,
d.	det alltid er de samme personer som avhører barnet, om det er mulig og hensiktsmessig,
e.	antallet avhør begrenses til et minimum, og finner sted bare i den grad det er nødvendig av hensyn til strafforfølgningen,
x.	xxxxxx kan følges av sin rettslige representant, eller eventuelt en voksen etter eget valg, med mindre det foreligger en grunngitt avgjørelse om det motsatte med hensyn til denne person.

2. Hver part skal ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at alle avhør av offeret, eller eventuelt vitneavhør av barn, kan tas opp på video, og at slike videoavhør kan godtas som bevis under rettsforhandlingene, i samsvar med bestemmelsene i intern rett.

3. Når offerets alder er ikke er fastslått og det er grunn til å tro at det er et barn, får tiltakene i nr. 1 og 2 anvendelse inntil hans eller hennes alder er bekreftet.

Artikkel 36 Domstolsbehandling i straffesaker

1. Hver part skal, med behørig respekt for reglene om juristers uavhengighet, ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at alle involverte i saken, særlig dommer, aktor og advokater, kan få opplæring om barns rettigheter og seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn.

2. Hver part skal ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre, i samsvar med bestemmelsene i intern rett, at:

a.	dommeren kan beslutte at rettsmøtet skal gjennomføres uten at publikum er til stede,
b.	offeret kan forklare seg i rettssalen uten selv å være til stede, særlig ved hjelp av hensiktsmessig kommunikasjonsteknologi.

Kapittel VIII – Registrering og lagring av data

Artikkel 37

Registrering og lagring av nasjonale data om sedelighetsdømte

1. Med sikte på å hindre og å strafforfølge handlinger fastsatt som straffbare etter denne konvensjon skal hver part ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige for, i samsvar med relevante bestemmelser om personvern og andre regler og garantier i nasjonalt lovverk, å innhente og lagre data om identitet og genetisk profil (DNA) for personer som er domfelt for handlinger fastsatt som straffbare etter denne konvensjon.

2. Hver part skal, på tidspunktet for undertegning eller når den deponerer sitt ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument, oversende Europarådets generalsekretær navn og adresse på en sentral nasjonal myndighet med ansvar for gjennomføringen av nr. 1.

3. Hver part skal ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at opplysningene nevnt i nr. 1 kan overføres til en annen parts kompetente myndigheter, på de vilkår som er fastsatt i dens interne rett og i relevante internasjonale avtaler.

Kapittel IX – Internasjonalt samarbeid

Artikkel 38

Generelle prinsipper og tiltak i forbindelse med internasjonalt samarbeid

1. Partene skal, så langt det er mulig, samarbeide med hverandre, i samsvar med bestemmelsene i denne konvensjon og ved å anvende relevante gjeldende internasjonale og regionale avtaler, ordninger med utgangspunkt i ensartet eller motsvarende lovgivning, samt sin interne rett, om:

a.	forebygging og bekjempelse av seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn,
b.	beskyttelse og bistand til ofrene,
c.	etterforskning eller strafforfølgning i forbindelse med handlinger fastsatt som straffbare etter denne konvensjon.

2. Hver part skal ved lovgivning eller på annen måte treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at ofre for en handling fastsatt som straffbar etter denne konvensjon som er begått på territoriet til en annen part enn der de er bosatt, kan levere en klage til kompetent myndighet i bostedsstaten.

3. Dersom en part setter som vilkår for utlevering eller rettslig bistand i straffesaker at det foreligger en inngått avtale, og mottar en anmodning om rettslig bistand eller utlevering fra en part som den ikke har inngått en slik avtale med, kan den anse denne konvensjon som rettslig grunnlag for utlevering eller gjensidig rettslig bistand i straffesaker med hensyn til handlinger fastsatt som straffbare etter denne konvensjon.

4. Hver part skal bestrebe seg på å integrere forebygging og bekjempelse av seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn i programmer for utviklingsbistand rettet mot tredjestater.

Kapittel X – Overvåkningsmekanisme

Artikkel 39 Partskomiteen

1. Partskomiteen skal bestå av representanter for konvensjonspartene.

2. Partskomiteen skal sammenkalles av Europarådets generalsekretær. Dens første møte skal finne sted innen ett år etter at denne konvensjon er trådt i kraft for den tiende signatar som har ratifisert den. Komiteen skal deretter komme sammen på anmodning fra minst en tredjedel av partene eller fra generalsekretæren.

3. Partskomiteen skal vedta sin forretningsorden.

Artikkel 40 Andre representanter

1. Europarådets parlamentarikerforsamling, kommissæren for menneskerettigheter, Europarådets komité for kriminalspørsmål (CDPC), samt andre relevante mellomstatlige komiteer innenfor rammen av Europarådet, skal hver oppnevne en representant til partskomiteen.

2. Ministerkomiteen kan gi andre organer i Europarådet anledning til å oppnevne en representant til partskomiteen, etter å ha rådspurt sistnevnte.

3. Representanter for sivilsamfunnet, og særlig ikke-statlige organisasjoner, kan gis adgang til delta i partskomiteen som observatører etter den framgangsmåte som er fastsatt i Europarådets bestemmelser om dette.

4. Representanter oppnevnt etter nr. 1-3 skal delta på partskomiteens møter uten stemmerett.

Artikkel 41 Partskomiteens oppgaver

1. Partskomiteen skal overvåke gjennomføringen av denne konvensjon. Partskomiteens forretningsorden skal fastsette framgangsmåten for vurdering av gjennomføringen av denne konvensjon.

2. Partskomiteen skal legge forholdene til rette for innhenting, analyse og utveksling av opplysninger, erfaringer og god praksis mellom statene for å sette dem bedre i stand til å forebygge og bekjempe seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn.

3. Partskomiteen skal også, når det er hensiktsmessig:

a.	legge til rette for eller bedre den faktiske bruken og gjennomføringen av denne konvensjon, blant annet ved å identifisere eventuelle problemer og virkningene av erklæringer eller forbehold etter denne konvensjon,
b.	uttale seg om alle spørsmål knyttet til anvendelsen av denne konvensjon, og lette utvekslingen av informasjon om rettslig, politisk eller teknologisk utvikling av betydning.

4. Europarådets sekretariat skal bistå partskomiteen i arbeidet med oppgaver etter denne artikkel.

5. Europarådets komité for kriminalspørsmål (CDPC) skal informeres jevnlig om de aktiviteter som er nevnt i nr. 1, 2 og 3 i denne artikkel.

Kapittel XI – Forholdet til andre internasjonale avtaler

Artikkel 42

Forholdet til De forente nasjoners konvensjon om barnets rettigheter og Valgfri protokoll om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi

Denne konvensjon berører ikke de rettigheter og forpliktelser som følger av bestemmelsene i De forente nasjoners konvensjon om barnets rettigheter og dens valgfrie protokoll om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi, og er ment å skulle styrke den beskyttelse som disse avtaler gir, og å videreutvikle og utfylle deres bestemmelser.

Artikkel 43

Forholdet til andre internasjonale avtaler

1. Denne konvensjon berører ikke de rettigheter og forpliktelser som følger av andre internasjonale avtaler der konvensjonspartene er eller kommer til å bli part, og som har bestemmelser på områder som omfattes av denne konvensjon og gir større beskyttelse og hjelp til barn som er ofre for seksuell utnytting eller seksuelt misbruk.

2. Konvensjonspartene kan inngå bilaterale eller multilaterale avtaler seg imellom om spørsmål som er omhandlet i denne konvensjon, for det formål å utfylle eller styrke konvensjonens bestemmelser eller lette gjennomføringen av dens prinsipper.

3. Parter som er medlem av Den europeiske union skal i sine gjensidige forbindelser anvende Det europeiske fellesskaps og Den europeiske unions regler, i den grad det finnes regler i Fellesskapet eller Unionen om det aktuelle emnet som kommer til anvendelse i det konkrete tilfellet, uten at dette berører denne konvensjons gjenstand og formål, og med forbehold om at den får full anvendelse for andre parter.

Kapittel XII – Endring av konvensjonen

Artikkel 44 Endringer

1. Ethvert forslag fra en part om endring av denne konvensjon, skal oversendes til Europarådets generalsekretær og videresendes til Europarådets medlemsstater, enhver signatar, enhver stat som er part, Det europeiske fellesskap, enhver stat som er gitt anledning til å undertegne denne konvensjon i samsvar med bestemmelsene i artikkel 45 nr. 1, og enhver stat som har anledning til å tiltre denne konvensjon i samsvar med bestemmelsene i artikkel 46 nr. 1.

2. Ethvert endringsforslag fra en part skal oversendes Europarådets komité for kriminalspørsmål (CDPC), som skal legge sin uttalelse om endringen fram for Ministerkomiteen.

3. Ministerkomiteen skal vurdere endringsforslaget og uttalelsen fra CDPC og kan vedta endringen etter å ha rådspurt ikke-medlemsstater som er part i denne konvensjon.

4. Teksten til alle endringer som er vedtatt av Ministerkomiteen i samsvar med nr. 3 i denne artikkel, skal oversendes partene til godkjenning.

5. Enhver endring som er vedtatt i samsvar med nr. 3 i denne artikkel, skal tre i kraft den første dag i måneden som følger etter et tidsrom på en måned etter den dag alle parter har underrettet generalsekretæren om at de har godkjent endringen.

Kapittel XIII – Sluttbestemmelser

Artikkel 45 Undertegning og ikrafttredelse

1. Denne konvensjon skal være åpen for undertegning for Europarådets medlemsstater, for ikkemedlemsstater som har deltatt i utarbeidelsen av konvensjonen, og for Det europeiske fellesskap.

2. Denne konvensjon skal ratifiseres, godtas eller godkjennes. Ratifikasjons-, godtakene- eller godkjenningsdokumentene skal deponeres hos Europarådets generalsekretær.

3. Denne konvensjon skal tre i kraft den første dag i måneden som følger etter et tidsrom på tre måneder etter den dag fem signatarer, hvorav minst tre er medlemsstater i Europarådet, har gitt sitt samtykke til å være bundet av konvensjonen i samsvar med bestemmelsene i nr. 2.

4. For enhver stat som er nevnt i nr. 1, eller Det europeiske fellesskap, som på et senere tidspunkt gir sitt samtykke til å være bundet av konvensjonen, skal den tre i kraft den første dag i måneden som følger etter et tidsrom på tre måneder etter den dag dens ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokument deponeres.

Artikkel 46 Tiltredelse til konvensjonen

1. Etter at denne konvensjon er trådt i kraft, kan Europarådets ministerkomité etter å ha rådført seg med konvensjonsstatene og med deres enstemmige samtykke, gi en stat som ikke er medlem av Europarådet og som ikke har deltatt i utarbeidelsen av konvensjonen, anledning til å tiltre denne konvensjon, ved en beslutning som treffes med det flertall som er fastsatt i artikkel 20 bokstav d i Europarådets vedtekter, og ved enstemmighet blant representantene for de konvensjonsstater som har rett til å delta i Ministerkomiteen.

2. For en stat som tiltrer konvensjonen, skal den tre i kraft den første dag i måneden som følger etter et tidsrom på tre måneder etter den dag tiltredelsesdokumentet deponeres hos Europarådets generalsekretær.

Artikkel 47 Territorial anvendelse

1. Enhver stat, eller Det europeiske fellesskap, kan på tidspunktet for undertegning eller når den deponerer sitt ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument, angi for hvilket territorium eller hvilke territorier denne konvensjon skal gjelde.

2. Enhver part kan på ethvert senere tidspunkt ved en erklæring rettet til Europarådets generalsekretær utvide anvendelsen av denne konvensjon til å omfatte andre territorier som er angitt i erklæringen og for hvis internasjonale forbindelser den er ansvarlig eller på hvis vegne den er bemyndiget til å påta seg forpliktelser. For et slikt territorium skal konvensjonen tre i kraft den første dag i måneden som følger etter et tidsrom på tre måneder etter den dag generalsekretæren mottar erklæringen.

3. En erklæring som avgis i samsvar med de to foregående ledd, kan med hensyn til et territorium angitt i erklæringen trekkes tilbake ved en underretning rettet til Europarådets generalsekretær. Tilbaketrekningen skal få virkning den første dag i måneden som følger etter et tidsrom på tre måneder etter den dag generalsekretæren mottar underretningen.

Artikkel 48 Forbehold

Det kan ikke tas noe forbehold mot noen bestemmelse i denne konvensjon, med unntak av forbehold som er uttrykkelig nevnt. Ethvert forbehold kan til enhver tid trekkes tilbake.

Artikkel 49 Oppsigelse

1. Enhver part kan til enhver tid si opp denne konvensjon ved underretning rettet til Europarådets generalsekretær.

2. Oppsigelsen skal få virkning den første dag i måneden som følger etter et tidsrom på tre måneder etter den dag generalsekretæren mottar underretningen.

Artikkel 50 Underretning

Europarådets generalsekretær skal underrette Europarådets medlemsstater, enhver signatar, enhver stat som er part, Det europeiske fellesskap, enhver stat som har anledning til å undertegne denne konvensjon i samsvar med bestemmelsene i artikkel 45 og enhver stat som har anledning til å tiltre denne konvensjon i samsvar med bestemmelsene i artikkel 46, om:

a.	enhver undertegning,
b.	deponering av ethvert ratifikasjons-, godtakelses-, godkjenningseller tiltredelsesdokument,
c.	enhver dag for denne konvensjons ikrafttredelse i samsvar med artikkel 45 og 46,
d.	enhver endring som er vedtatt i samsvar med artikkel 44 og tidspunktet for endringens ikrafttredelse,
e.	ethvert forbehold som er tatt etter artikkel 48,
f.	enhver annen handling, underretning eller meddelelse som gjelder denne konvensjon,
g.	ethvert forhold i henhold til bestemmelsene i artikkel 48.

Som en bekreftelse på dette har de undertegnede, som er behørig bemyndiget til det, undertegnet denne konvensjon.

Utferdiget på Lanzarote, 25. oktober 2007, på engelsk og fransk, med samme gyldighet for begge tekster, i ett eksemplar som skal deponeres i Europarådets arkiver. Europarådets generalsekretær skal oversende bekreftede kopier til hver medlemsstat i Europarådet, til de ikke-medlemsstater som har deltatt i utarbeidelsen av denne konvensjon, til Det europeiske fellesskap, og til enhver stat som har anledning til å tiltre denne konvensjon.

27. nov. 2008 nr. 81

Tilleggsprotokoll til konvensjonen om menneskerettigheter og biomedisin om genetiske undersøkelser for helseformål - CETS 203

I henhold til kgl.res. 17. april 2015 ble tilleggsprotokollen undertegnet og ratifisert 26. mai 2015. Tilleggsprotokollen trådte i kraft 1. juli 2018. Det vises til Prop.13 S (2014–2015), Innst.167 S (2014–2015) og til vedtak i Stortinget 17. februar 2015.

Additional Protocol to the Convention on human rights and biomedicine concerning genetic testing for health purposes

Preamble

The member States of the Council of Europe, the other States and the European Community, signatories to this Additional Protocol to the Convention for the Protection of Human Rights and Dignity of the Human Being with regard to the Application of Biology and Medicine (hereinafter referred to as «the Convention on Human Rights and Biomedicine», ETS No. 164),

Considering that the aim of the Council of Europe is the achievement of greater unity between its members and that one of the methods by which this aim is pursued is the maintenance and further realisation of human rights and fundamental freedoms;

Considering that the aim of the Convention on Human Rights and Biomedicine, as defined in Article 1, is to protect the dignity and identity of all human beings and guarantee everyone, without discrimination, respect for their integrity and other rights and fundamental freedoms with regard to the application of biology and medicine;

Bearing in mind the Convention for the Protection of Individuals with regard to Automatic Processing of Personal Data (ETS No. 108) of 28 January 1981;

Bearing in mind the work carried out by other intergovernmental organisations, in particular the Universal Declaration on the Human Genome and Human Rights, endorsed by the General Assembly of the United Nations on 9 December 1998;

Recalling that the human genome is shared by all human beings, thereby forming a mutual bond between them while slight variations contribute to the individuality of each human being;

Stressing the particular bond that exists between members of the same family;

Considering that progress in medical science can contribute to saving lives and improving their quality; Acknowledging the benefit of genetics, in particular genetic testing, in the field of health;

Considering that genetic services in the field of health form an integral part of the health services offered to the population and recalling the importance of taking appropriate measures, taking into account health needs and available resources, with a view to providing equitable access to genetic services of appropriate quality;

Aware also of the concerns that exist regarding possible improper use of genetic testing, in particular of the information generated thereby;

Reaffirming the fundamental principle of respect for human dignity and the prohibition of all forms of discrimination, in particular those based on genetic characteristics;

Taking into account national and international professional standards in the field of genetic services and the previous work of the Committee of Ministers and the Parliamentary Assembly of the Council of Europe in this field;

Resolving to take such measures as are necessary to safeguard human dignity and the fundamental rights and freedoms of the individual with regard to genetic testing for health purposes,

Have agreed as follows:

Chapter I – Object and scope

Article 1 Object and purpose

Parties to this Protocol shall protect the dignity and identity of all human beings and guarantee everyone, without discrimination, respect for their integrity and other rights and fundamental freedoms with regard to the tests to which this Protocol applies in accordance with Article 2.

Article 2 Scope

1) This Protocol applies to tests, which are carried out for health purposes, involving analysis of biological samples of human origin and aiming specifically to identify the genetic characteristics of a person which are inherited or acquired during early prenatal development (hereinafter referred to as «genetic tests»).

2) This Protocol does not apply:

a)	to genetic tests carried out on the human embryo or foetus;
b)	to genetic tests carried out for research purposes.

3) For the purposes of paragraph 1:

a)	«analysis» refers to:
	i.	chromosomal analysis,
	ii.	DNA or RNA analysis,
	iii.	analysis of any other element enabling information to be obtained which is equivalent to that obtained with the methods referred to in sub-paragraphs a.i. and a.ii.;
b)	«biological samples» refers to:
	i.	biological materials removed for the purpose of the test concerned,
	ii.	biological materials previously removed for another purpose.

Chapter II – General provisions

Article 3

Primacy of the human being

The interests and welfare of the human being concerned by genetic tests covered by this Protocol shall prevail over the sole interest of society or science.

Article 4

Non-discrimination and non-stigmatisation

1) Any form of discrimination against a person, either as an individual or as a member of a group on grounds of his or her genetic heritage is prohibited.

2) Appropriate measures shall be taken in order to prevent stigmatisation of persons or groups in relation to genetic characteristics.

Chapter III – Genetic services

Article 5

Quality of genetic services

Parties shall take the necessary measures to ensure that genetic services are of appropriate quality. In particular, they shall see to it that:

a)	genetic tests meet generally accepted criteria of scientific validity and clinical validity;
b)	a quality assurance programme is implemented in each laboratory and that laboratories are subject to regular monitoring;
c)	persons providing genetic services have appropriate qualifications to enable them to perform their role in accordance with professional obligations and standards.

Article 6 Clinical utility

Clinical utility of a genetic test shall be an essential criterion for deciding to offer this test to a person or a group of persons.

Article 7 Individualised supervision

1) A genetic test for health purposes may only be performed under individualised medical supervision.

2) Exceptions to the general rule referred to in paragraph 1 may be allowed by a Party, subject to appropriate measures being provided, taking into account the way the test will be carried out, to give effect to the other provisions of this Protocol.

However, such an exception may not be made with regard to genetic tests with important implications for the health of the persons concerned or members of their family or with important implications concerning procreation choices.

Chapter IV – Information, genetic counselling and consent

Article 8

Information and genetic counselling

1) When a genetic test is envisaged, the person concerned shall be provided with prior appropriate information in particular on the purpose and the nature of the test, as well as the implications of its results.

2) For predictive genetic tests as referred to in Article 12 of the Convention on Human Rights and Biomedicine, appropriate genetic counselling shall also be available for the person concerned.

The tests concerned are:

–	tests predictive of a monogenic disease,
–	tests serving to detect a genetic predisposition or genetic susceptibility to a disease,
–	tests serving to identify the subject as a healthy carrier of a gene responsible for a disease.

The form and extent of this genetic counselling shall be defined according to the implications of the results of the test and their significance for the person or the members of his or her family, including possible implications concerning procreation choices.

Genetic counselling shall be given in a non-directive manner.

Article 9 Consent

1) A genetic test may only be carried out after the person concerned has given free and informed consent to it. Consent to tests referred to in Article 8, paragraph 2, shall be documented.

2) The person concerned may freely withdraw consent at any time.

Chapter V – Persons not able to consent

Article 10

Protection of persons not able to consent

Subject to Article 13 of this Protocol, a genetic test on a person who does not have the capacity to consent may only be carried out for his or her direct benefit.

Where, according to law, a minor does not have the capacity to consent, a genetic test on this person shall be deferred until attainment of such capacity unless that delay would be detrimental to his or her health or well-being.

Article 11

Information prior to authorisation, genetic counselling and support

1) When a genetic test is envisaged in respect of a person not able to consent, the person, authority or body whose authorisation is required shall be provided with prior appropriate information in particular with regard to the purpose and the nature of the test, as well as the implications of its results.

Appropriate prior information shall also be provided to the person not able to consent in respect of whom the test is envisaged, to the extent of his or her capacity to understand.

A qualified person shall be available to answer possible questions by the person, authority or body whose authorisation is required, and, if appropriate, the person in respect of whom the test is envisaged.

2) The provisions of Article 8, paragraph 2, shall apply in the case of persons not able to consent to the extent of their capacity to understand.

Where relevant, appropriate support shall be available for the person whose authorisation is required.

Article 12 Authorisation

1) Where, according to law, a minor does not have the capacity to consent to a genetic test, that test may only be carried out with the authorisation of his or her representative or an authority or a person or body provided for by law.

The opinion of the minor shall be taken into consideration as an increasingly determining factor in proportion to his or her age and degree of maturity.

2) Where, according to law, an adult does not have the capacity to consent to a genetic test because of a mental disability, a disease or for similar reasons, that test may only be carried out with the authorisation of his or her representative or an authority or a person or body provided for by law.

Wishes relating to a genetic test expressed previously by an adult at a time where he or she had capacity to consent shall be taken into account.

The individual concerned shall, to the extent of his or her capacity to understand, take part in the authorisation procedure.

3) Authorisation to tests referred to in Article 8, paragraph 2, shall be documented.

4) The authorisation referred to in paragraphs 1 and 2 above may be withdrawn at any time in the best interests of the person concerned.

Chapter VI – Tests for the benefit of family members

Article 13

Tests on persons not able to consent

Exceptionally, and by derogation from the provisions of Article 6, paragraph 1, of the Convention on Human Rights and Biomedicine and of Article 10 of this Protocol, the law may allow a genetic test to be carried out, for the benefit of family members, on a person who does not have the capacity to consent, if the following conditions are met:

a)	the purpose of the test is to allow the family member(s) concerned to obtain a preventive, diagnostic or therapeutic benefit that has been independently evaluated as important for their health, or to allow them to make an informed choice with respect to procreation;
b)	the benefit envisaged cannot be obtained without carrying out this test;
c)	the risk and burden of the intervention are minimal for the person who is undergoing the test;
d)	the expected benefit has been independently evaluated as substantially outweighing the risk for private life that may arise from the collection, processing or communication of the results of the test;
e)	the authorisation of the representative of the person not able to consent, or an authority or a person or body provided for by law has been given;
f)	the person not able to consent shall, in proportion to his or her capacity to understand and degree of maturity, take part in the authorisation procedure. The test shall not be carried out if this person objects to it.

Article 14

Tests on biological materials when it is not possible to contact the person concerned

When it is not possible, with reasonable efforts, to contact a person for a genetic test for the benefit of his or her family member(s) on his or her biological material previously removed for another purpose, the law may allow the test to be carried out in accordance with the principle of proportionality, where the expected benefit cannot be otherwise obtained and where the test cannot be deferred.

Provisions shall be made, in accordance with Article 22 of the Convention on Human Rights and Biomedicine, for the case where the person concerned has expressly opposed such test.

Article 15

Tests on deceased persons

A genetic test for the benefit of other family members may be carried out on biological samples:

–	removed from the body of a deceased person, or
–	removed, when he or she was alive, from a person now deceased,

only if the consent or authorisation required by law has been obtained.

Chapter VII – Private life and right to information

Article 16

Respect for private life and right to information

1) Everyone has the right to respect for his or her private life, in particular to protection of his or her personal data derived from a genetic test.

2) Everyone undergoing a genetic test is entitled to know any information collected about his or her health derived from this test.

The conclusions drawn from the test shall be accessible to the person concerned in a comprehensible form.

3) The wish of a person not to be informed shall be respected.

4) In exceptional cases, restrictions may be placed by law on the exercise of the rights contained in paragraphs 2 and 3 above in the interests of the person concerned.

Article 17 Biological samples

Biological samples referred to in Article 2 shall only be used and stored in such conditions as to ensure their security and the confidentiality of the information which can be obtained therefrom.

Article 18

Information relevant to family members

Where the results of a genetic test undertaken on a person can be relevant to the health of other family members, the person tested shall be informed.

Chapter VIII – Genetic screening programmes for health purposes

Article 19

Genetic screening programmes for health purposes

A health screening programme involving the use of genetic tests may only be implemented if it has been approved by the competent body. This approval may only be given after independent evaluation of its ethical acceptability and fulfilment of the following specific conditions:

a)	the programme is recognised for its health relevance for the whole population or section of population concerned;
b)	the scientific validity and effectiveness of the programme have been established;
c)	appropriate preventive or treatment measures in respect of the disease or disorder which is the subject of the screening, are available to the persons concerned;
d)	appropriate measures are provided to ensure equitable access to the programme;
e)	the programme provides measures to adequately inform the population or section of population concerned of the existence, purposes and means of accessing the screening programme as well as the voluntary nature of participation in it.

Chapter IX – Public information

Article 20 Public information

Parties shall take appropriate measures to facilitate access for the public to objective general information on genetic tests, including their nature and the potential implications of their results.

Chapter X – Relation between this Protocol and other provisions and re- examination of the Protocol

Article 21

Relation between this Protocol and the Convention

As between the Parties, the provisions of Articles 1 to 20 of this Protocol shall be regarded as additional articles to the Convention on Human Rights and Biomedicine, and all the provisions of the Convention shall apply accordingly.

Article 22 Wider protection

None of the provisions of this Protocol shall be interpreted as limiting or otherwise affecting the possibility for a Party to grant persons concerned by genetic testing for health purposes a wider measure of protection than is stipulated in this Protocol.

Article 23

Re-examination of the Protocol

In order to monitor scientific developments, the present Protocol shall be examined within the Committee referred to in Article 32 of the Convention on Human Rights and Biomedicine no later than five years from the entry into force of this Protocol and thereafter at such intervals as the Committee may determine.

Chapter XI – Final clauses

Article 24 Signature and ratification

This Protocol shall be open for signature by Signatories to the Convention on Human Rights and Biomedicine. It is subject to ratification, acceptance or approval. A Signatory may not ratify, accept or approve this Protocol unless it has previously or simultaneously ratified, accepted or approved the Convention. Instruments of ratification, acceptance or approval shall be deposited with the Secretary General of the Council of Europe.

Article 25 Entry into force

1) This Protocol shall enter into force on the first day of the month following the expiration of a period of three months after the date on which five States, including at least four member States of the Council of Europe, have expressed their consent to be bound by the Protocol in accordance with the provisions of Article 24.

2) In respect of any Signatory which subsequently expresses its consent to be bound by it, the Protocol shall enter into force on the first day of the month following the expiration of a period of three months after the date of the deposit of the instrument of ratification, acceptance or approval.

Article 26 Accession

1) After the entry into force of this Protocol, any State which has acceded to the Convention on Human Rights and Biomedicine may also accede to this Protocol.

2) Accession shall be effected by the deposit with the Secretary General of the Council of Europe of an instrument of accession which shall take effect on the first day of the month following the expiration of a period of three months after the date of its deposit.

Article 27 Denunciation

1) Any Party may at any time denounce this Protocol by means of a notification addressed to the Secretary General of the Council of Europe.

2) Such denunciation shall become effective on the first day of the month following the expiration of a period of three months after the date of receipt of such notification by the Secretary General.

Article 28 Notification

The Secretary General of the Council of Europe shall notify the member States of the Council of Europe, the European Community, any Signatory, any Party and any other State which has been invited to accede to the Convention on Human Rights and Biomedicine of:

a)	any signature;
b)	the deposit of any instrument of ratification, acceptance, approval or accession;
c)	any date of entry into force of this Protocol in accordance with Articles 25 and 26;
d)	any other act, notification or communication relating to this Protocol.

In witness whereof the undersigned, being duly authorised thereto, have signed this Protocol.

Done at Strasbourg, this 27th day of November 2008, in English and in French, both texts being equally authentic, in a single copy which shall be deposited in the archives of the Council of Europe. The Secretary General of the Council of Europe shall transmit certified copies to each member State of the Council of Europe, to the non- member States which have participated in the elaboration of this Protocol, to any State invited to accede to the Convention on Human Rights and Biomedicine and to the European Community.

Tilleggsprotokoll til konvensjonen om menneskerettigheter og biomedisin om genetiske undersøkelser for helseformål

Fortale

Europarådets medlemsstater og andre stater, samt Det europeiske fellesskap, som har undertegnet denne tilleggsprotokoll til konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og menneskets verdighet i forbindelse med anvendelsen av biologi og medisin (heretter kalt «konvensjonen om menneskerettigheter og biomedisin», ETS nr. 164),

som tar i betraktning at Europarådet har som mål å nå fram til en større enhet blant sine medlemmer, og at dette mål kan nås blant annet ved å opprettholde og videreføre menneskerettighetene og de grunnleggende friheter,

som tar i betraktning at konvensjonen om menneskerettigheter og biomedisin har, slik det er definert i artikkel 1, som formål å beskytte menneskets verdighet og identitet, og uten diskriminering garantere respekt for den enkeltes integritet, øvrige rettigheter og grunnleggende friheter i forbindelse med anvendelsen av biologi og medisin,

som er oppmerksomme på konvensjonen om personvern i forbindelse med elektronisk databehandling av personopplysninger (ETS nr. 108) av 28. januar 1981,

som er oppmerksomme på det arbeid som er utført av andre mellomstatlige organisasjoner, og særlig Verdenserklæringen om det menneskelige arveanlegg og menneskerettigheter, som fikk tilslutning fra De forente nasjoners generalforsamling 9. desember 1998,

som minner om at det menneskelige arveanlegg er felles for alle mennesker og derved utgjør et bånd dem imellom, samtidig som små variasjoner bidrar til det enkelte menneskes egenart,

som understreker at det er et eget bånd mellom medlemmer av samme familie,

som tar i betraktning at utviklingen innen legevitenskapen kan bidra til å redde liv og gi økt livskvalitet, som erkjenner at genetikk, og særlig genetiske undersøkelser, er et helsemessig gode,

som anser at et genetisk tjenestetilbud er en integrert del av befolkningens helsetjenester, og som minner om at det er viktig å treffe hensiktsmessige tiltak for å sikre rettferdig tilgang til genetiske tjenester av tilfredsstillende kvalitet, samtidig som det tas hensyn til helsemessige behov og foreliggende ressurser,

som også er klar over den bekymring som er knyttet til mulig misbruk av genetiske undersøkelser, og særlig av den informasjon som testresultatene genererer,

som på nytt bekrefter det grunnleggende prinsippet om respekt for menneskeverdet og forbudet mot alle former for diskriminering, særlig diskriminering basert på genetiske egenskaper,

som tar hensyn til nasjonale og internasjonale profesjonelle standarder for genetiske tjenester/et genetisk tjenestetilbud og det arbeid som Ministerkomiteen og Parlamentarikerforsamlingen i Europarådet tidligere har nedlagt på dette feltet,

som er fast bestemt på å treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre menneskets verdighet og den enkeltes grunnleggende rettigheter og friheter i forbindelse med genetiske undersøkelser for medisinske formål,

er enige om følgende:

Kapittel I – Formål og virkeområde

Artikkel 1 Formål og hensikt

Partene i denne protokoll skal beskytte alle menneskers verdighet og identitet, og uten diskriminering garantere respekten for alles integritet og andre rettigheter samt grunnleggende friheter i forbindelse med undersøkelser som faller inn under denne protokollen, i samsvar med artikkel 2.

Artikkel 2 Virkeområde

1) Denne protokoll omfatter genetiske undersøkelser for helseformål, som innebærer analyse av biologiske prøver fra mennesker, og som har til hensikt å gi informasjon om en persons genetiske egenskaper, nedarvet eller ervervet på et tidlig stadium i fosterutviklingen (heretter kalt «genetiske undersøkelser»).

2) Denne protokoll får ikke anvendelse på:

a)	genetiske undersøkelser av menneskeembryo eller foster,
b)	genetiske undersøkelser for forskningsformål.

3) I nr. 1 menes med

a)	analyse:
	i	kromosomanalyse,
	ii	DNA- eller RNA-analyse,
	iii	analyse av genprodukter eller annet materiale som gjør det mulig å hente ut informasjon tilsvarende den informasjon som genereres ved hjelp av metodene nevnt i a.i og a.ii,
b)	biologiske prøver:
	i	biologisk materiale som er tatt ut for det formål å gjennomføre den genetiske undersøkelsen,
	ii	biologisk materiale som tidligere er tatt ut for et annet formål.

Kapittel II – Alminnelige bestemmelser

Artikkel 3 Menneskets forrang

Interessene og velferden til et menneske som berøres av genetiske undersøkelser som faller inn under denne protokoll, skal gå foran samfunnets eller vitenskapens egeninteresse.

Artikkel 4

Ikke-diskriminering og ikke-stigmatisering

1) Enhver form for diskriminering av en person, enten som enkeltperson eller som medlem av en gruppe, på grunn av hans eller hennes genetiske arv, er forbudt.

2) Det skal treffes hensiktsmessige tiltak for å hindre at personer eller grupper stigmatiseres på grunn av genetiske egenskaper.

Kapittel III – Genetiske tjenester

Artikkel 5

De genetiske tjenestenes kvalitet

Partene skal treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at de genetiske tjenestene har tilfredsstillende kvalitet. De skal særlig se til at:

a)	genetiske undersøkelser oppfyller allment aksepterte kriterier for vitenskapelig og klinisk validitet,
b)	det gjennomføres et program for kvalitetssikring i hvert laboratorium, og at det føres jevnlig kontroll med laboratoriene,
c)	den som tilbyr genetiske tjenester, har de kvalifikasjoner som er nødvendige for å kunne utføre oppgaven i samsvar med profesjonelle forpliktelser og standarder.

Artikkel 6 Klinisk nytte

Den kliniske nytten av en genetisk undersøkelse skal være et grunnleggende kriterium i en beslutning om å tilby undersøkelsen til en person eller en gruppe personer.

Artikkel 7 Individuell oppfølging

1) En genetisk undersøkelse for medisinske formål kan bare utføres med individuell helsefaglig oppfølging.

2) Det kan bare gjøres unntak fra den generelle regelen i nr. 1 dersom det tas hensyn til hvordan testen vil bli utført, og det treffes hensiktsmessige tiltak for å sikre at de øvrige bestemmelsene i denne protokoll overholdes.

Det kan ikke gjøres unntak for genetiske undersøkelser som har store helsemessige konsekvenser for personene som undersøkes eller medlemmer av deres familie, eller store konsekvenser for deres valg med hensyn til forplantning.

Kapittel IV – Informasjon, genetisk veiledning og samtykke

Artikkel 8 Informasjon og genetisk veiledning

1) Før en genetisk undersøkelse utføres, skal den som undersøkes få nødvendig informasjon, særlig om testens formål og art, og om hvilke konsekvenser resultatene kan ha.

2) I forbindelse med prediktive genetiske undersøkelser som nevnt i artikkel 12 i konvensjonen om menneskerettigheter og biomedisin, skal den som undersøkes også få tilbud om hensiktsmessig genetisk veiledning.

Disse tester er:

–	prediktive tester for en monogen sykdom,
–	tester som kan påvise en genetisk predisposisjon eller mottakelighet for sykdom,
–	tester som kan vise at personen er bærer av et sykdomsgen (bærerdiagnostisk undersøkelse)

Den genetiske veiledningens form og omfang skal bestemmes ut fra testresultatenes konsekvenser og deres betydning for den som undersøkes eller for medlemmene av hans eller hennes familie, herunder eventuelle konsekvenser for valg med hensyn til forplantning.

Den genetiske veiledningen skal være nøytral.

Artikkel 9 Samtykke

1) En genetisk undersøkelse kan bare utføres når personen som undersøkes har gitt et frivillig og informert samtykke

Samtykke til tester nevnt i artikkel 8 nr. 2 skal dokumenteres.

2) Personen som skal få utført en genetisk undersøkelse kan når som helst å trekke sitt samtykke tilbake.

Kapittel V – Personer uten samtykkekompetanse

Artikkel 10

Vern av personer uten samtykkekompetanse

Med forbehold for artikkel 13 i denne protokoll kan en genetisk undersøkelse av en person uten samtykkekompetanse, bare utføres når det er til direkte fordel for ham eller henne.

Når en mindreårig etter loven ikke har samtykkekompetanse, skal den genetiske undersøkelsen utsettes til han eller hun har oppnådd samtykkekompetanse, med mindre utsettelsen vil få skadelige følger for hans eller hennes helse eller velvære.

Artikkel 11

Informasjon før tillatelse, genetisk veiledning og støtte

1) Når det er aktuelt å utføre en genetisk undersøkelse på en person uten samtykkekompetanse, skal den person, den myndighet eller det organ som må gi tillatelse til dette, få nødvendig informasjon på forhånd, særlig om testens formål og art, og om hvilke konsekvenser resultatene kan ha.

Personen som undersøkes, men som ikke har samtykkekompetanse, skal også få informasjon på forhånd som er tilpasset hans eller hennes evne til å forstå.

Kompetent personell skal være tilgjengelig for å besvare eventuelle spørsmål fra den person, myndighet eller det organ som må gi tillatelse, og eventuelt fra personen som skal undersøkes.

2) Bestemmelsene i artikkel 8 nr. 2 får anvendelse for personer uten samtykkekompetanse, i den grad de har evne til å forstå.

Når det er aktuelt, skal den person som må gi tillatelse, kunne få nødvendig bistand.

Artikkel 12 Tillatelse

1) Når en mindreårig etter loven ikke er samtykkekompetent, kan en genetisk undersøkelse bare utføres med tillatelse fra hans eller hennes representant, eller en myndighet eller en person eller et organ som foreskrevet i loven.

Den mindreåriges synspunkter skal tas med i betraktningen som en stadig viktigere bestemmende faktor, i takt med hans eller hennes alder og modenhet.

2) Når en voksen etter loven ikke er samtykkekompetent på grunn av mangelfulle mentale evner, sykdom eller liknede årsaker, kan en genetisk undersøkelse bare utføres med tillatelse fra hans eller hennes representant, eller en myndighet eller en person eller et organ som foreskrevet i loven.

Dersom en voksen person, på et tidspunkt da han eller hun var samtykkekompetent, ga uttrykk for et ønske med hensyn til genetiske undersøkelser, skal det tas hensyn til dette.

Personen som skal undersøkes skal, i den grad han eller hun har evne til å forstå, delta i beslutningen.

3) Tillatelse til tester nevnt i artikkel 8 nr. 2 skal dokumenteres.

4) Tillatelsen nevnt i nr. 1 og 2 kan på ethvert tidspunkt trekkes tilbake når det er til beste for den berørte person.

Kapittel VI – Undersøkelser til fordel for familiemedlemmer

Artikkel 13

Undersøkelse av personer uten samtykkekompetanse.

I sjeldne tilfeller, og som unntak fra bestemmelsene i artikkel 6 nr. 1 i konvensjonen om menneskerettigheter og biomedisin og i artikkel 10 i denne protokoll, kan nasjonal lovgivning tillate at det utføres en genetisk undersøkelse på personer uten samtykkekompetanse til fordel for familiemedlemmer. Dette kan bare skje, når følgende vilkår er oppfylt:

a)	undersøkelsens formål er å gi ett eller flere berørte familiemedlemmer en helsemessig fordel i form av forebygging, diagnostikk eller behandling som etter en uavhengig vurdering anses som viktig for deres helse, eller å gjøre det mulig for dem å gjøre informerte valg med hensyn til forplantning,
b)	den forventede fordelen ikke kan oppnås uten at den genetiske undersøkelsen utføres,
c)	inngrepet medfører minimal risiko og ulempe for den som undersøkes,
d)	den forventede fordelen anses etter en uavhengig vurdering som vesentlig større enn risikoen for å krenke privatlivets fred som måtte følge av innhenting, behandling eller formidling av testresultater,
e)	det foreligger tillatelse fra representanten for personen som ikke har samtykkekompetanse, eller en myndighet eller en person eller et organ som foreskrevet i loven;
f)	personen som skal undersøkes, men som ikke har samtykkekompetanse, skal i takt med sin forståelse og modenhet, delta i beslutningen. Undersøkelsen skal ikke utføres dersom vedkommende motsetter seg det.

Artikkel 14

Undersøkelse av biologisk materiale når det ikke er mulig å få kontakt med personen som materialet stammer fra

Når det med en rimelig innsats ikke er mulig å få kontakt med en person for å få utført en genetisk undersøkelse på biologisk materiale som han eller hun tidligere har avgitt for et annet formål, og undersøkelsen er til fordel for ett eller flere medlemmer av hans eller hennes familie, kan loven tillate at testen utføres i samsvar med prinsippet om forholdsmessighet når den forventede fordelen ikke kan oppnås på annen måte, og når undersøkelsen ikke kan utsettes.

I samsvar med artikkel 22 i konvensjonen om menneskerettigheter og biomedisin, må det foreligge særskilte regler for situasjoner hvor en person uttrykkelig har motsatt seg genetisk undersøkelse av biologisk materiale som tidligere er innhentet for et annet formål.

Artikkel 15

Testing utført på avdøde personer

En genetisk undersøkelse til fordel for andre familiemedlemmer kan utføres på biologiske prøver som er:

–	tatt ut fra en avdød persons kropp, eller
–	tatt ut fra en person som nå er død, mens han eller hun var i live,

forutsatt at det er innhentet samtykke eller tillatelse slik loven foreskriver.

Kapittel VII – Privatliv og rett til informasjon

Artikkel 16

Respekt for privatliv og rett til informasjon

1) Enhver har rett til respekt for sitt privatliv, og særlig til vern om personlige opplysninger som utledes fra en genetisk test.

2) Alle som får utført en genetisk undersøkelse har rett til å få kjennskap til all informasjon om egen helse som kan utledes fra testresultatene.

Testens konklusjoner skal være tilgjengelige for den som undersøkes i en form som er forståelig.

3) Et ønske om ikke å bli informert, skal respekteres.

4) Unntaksvis kan loven, hvis det er til det beste for den som undersøkes, innskrenke utøvelsen av rettighetene nedfelt i nr. 2 og 3.

Artikkel 17 Biologisk materiale

Biologisk materiale som nevnt i artikkel 2 skal bare brukes og oppbevares under forhold som garanterer at de er sikre, og at informasjonen som kan utledes fra prøveresultatene, behandles fortrolig.

Artikkel 18

Informasjon som er relevant for familiemedlemmer

Når resultatene av en genetisk undersøkelse kan ha betydning for andre familiemedlemmers helse, skal den som er undersøkes informeres om dette.

Kapittel VIII – Genetisk screening for helseformål

Artikkel 19

Genetisk screening for helseformål

Et medisinsk screeningprogram som innebærer bruk av genetiske undersøkelser, kan bare gjennomføres dersom det er godkjent av kompetent myndighet. Godkjenning kan bare gis etter en uavhengig vurdering av om programmet er etisk akseptabelt og oppfyller følgende særlige vilkår:

a)	programmets helsemessige betydning for hele befolkningen eller for de berørte deler av befolkningen er fastslått,
b)	programmets vitenskapelige verdi og effektivitet er fastslått,
c)	de som undersøkes har tilgang til hensiktsmessige forebyggende tiltak mot, eller behandling av, sykdommen eller forstyrrelsen som er gjenstand for screening,
d)	det treffes hensiktsmessige tiltak for å sikre rettferdig deltakelse i programmet,
e)	det er iverksatt tiltak for å gi befolkningen eller den berørte del av befolkningen tilfredsstillende informasjon om programmets formål, om hvordan man kan delta og om at deltakelsen er frivillig.

Kapittel IX – Offentlig informasjon

Artikkel 20 Offentlig informasjon

Partene skal treffe de tiltak som er nødvendige for at allmennheten lettere skal få tilgang til objektiv, generell informasjon om genetiske undersøkelser, hva det innebærer og mulige konsekvenser av resultatene.

Kapittel X – Forholdet mellom denne protokoll og andre bestemmelser, og ny gjennomgang av protokollen

Artikkel 21

Forholdet mellom denne protokoll og konvensjonen

Partene skal anse bestemmelsene i artikkel 1-20 i denne protokoll som nye artikler til konvensjonen om menneskerettigheter og biomedisin, og alle konvensjonens bestemmelser får følgelig anvendelse.

Artikkel 22

Mer omfattende vern

Ingen av bestemmelsene i denne protokoll skal fortolkes slik at de begrenser eller på annen måte berører en parts mulighet til å gi personer som får utført genetiske undersøkelser for helseformål, et mer omfattende vern enn det som er fastsatt i denne protokoll.

Artikkel 23

Ny gjennomgang av protokollen

For å kunne følge den vitenskapelige utvikling skal denne protokoll gjennomgås i komiteen nevnt i artikkel 32 i konvensjonen om menneskerettigheter og biomedisin, senest fem år etter at denne protokoll er trådt i kraft, og deretter med de mellomrom komiteen måtte bestemme.

Kapittel XI – Sluttbestemmelser

Artikkel 24 Undertegning og ratifikasjon

Denne protokoll skal være åpen for undertegning av signatarene til konvensjonen om menneskerettigheter og biomedisin. Den skal ratifiseres, godtas eller godkjennes. En signatar kan ikke ratifisere, godta eller godkjenne denne protokoll uten først eller samtidig å ratifisere, godta eller godkjenne konvensjonen. Ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokumentene skal deponeres hos Europarådets generalsekretær.

Artikkel 25 Ikrafttredelse

1) Denne protokoll skal tre i kraft den første dag i måneden som følger etter et tidsrom på tre måneder fra den dag fem stater, deriblant minst fire av Europarådets medlemsstater, har uttrykt sitt samtykke til å være bundet av protokollen i samsvar med bestemmelsene i artikkel 24.

2) For enhver signatar som på et senere tidspunkt uttrykker sitt samtykke til å være bundet av protokollen, skal den tre i kraft den første dag i måneden som følger etter et tidsrom på tre måneder fra den dag den har deponert sitt ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokument.

Artikkel 26 Tiltredelse

1) Etter at denne protokoll er trådt i kraft, kan enhver stat som har tiltrådt konvensjonen om menneskerettigheter og biomedisin, også tiltre denne protokoll.

2) Tiltredelse skal finne sted ved at det deponeres et tiltredelsesdokument hos Europarådets generalsekretær, som skal få virkning den første dag i måneden som følger etter et tidsrom på tre måneder fra den dag deponeringen fant sted.

Artikkel 27 Oppsigelse

1) Enhver part kan på ethvert tidspunkt si opp denne protokoll ved en underretning rettet til Europarådets generalsekretær.

2) Oppsigelsen skal få virkning den første dag i måneden som følger etter et tidsrom på tre måneder fra den dag generalsekretæren har mottatt underretningen.

Artikkel 28 Underretning

Europarådets generalsekretær skal underrette Europarådets medlemsstater, Det europeiske fellesskap, enhver signatar, enhver part og enhver annen stat som er invitert til å tiltre konvensjonen om menneskerettigheter og biomedisin, om:

a)	enhver undertegning,
b)	deponering av ethvert ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokument,
c)	enhver ikrafttredelsesdato for denne protokoll i samsvar med artikkel 25 og 26,
d)	enhver annen handling, underretning eller meddelelse som gjelder denne protokoll.

Som en bekreftelse på dette har de undertegnede, som er gitt behørig fullmakt til det, undertegnet denne protokoll.

Utferdiget i Strasbourg den 27. november 2008, på engelsk og fransk, med samme gyldighet for begge tekster, i ett eksemplar som skal deponeres i Europarådets arkiver. Europarådets generalsekretær skal oversende bekreftede kopier til hver av Europarådets medlemsstater, til de ikke-medlemsstater som har deltatt i utarbeidelsen av denne protokoll, til enhver stat som er invitert til å tiltre konvensjonen om menneskerettigheter og biomedisin, og til Det europeiske fellesskap.

12. nov. 2012 nr. 35

Protokoll for å motarbeide ulovlig handel med tobakksvarer

I henhold til kgl.res. 27. september 2013 ble protokollen undertegnet 16. oktober 2013. I henhold til kgl.res. 15. juni 2018 ble protokollen ratifisert. Protokollen trådte i kraft for Norge 27. september 2018. Det vises til Prop.79 S (2017–2018), Innst.350 S (2017–2018) og til vedtak i Stortinget 5. juni 2018.

Protocol to eliminate illicit trade in tobacco products

PREAMBLE

The Parties to this Protocol,

Considering that on 21 May 2003, the Fifty-sixth World Health Assembly adopted by consensus the WHO Framework Convention on Tobacco Control, which came into force on 27 February 2005;

Recognizing that the WHO Framework Convention on Tobacco Control is one of the United Nations' most rapidly ratified treaties and a fundamental tool for attaining the objectives of the World Health Organization;

Recalling the Preamble to the Constitution of the World Health Organization, which states that the enjoyment of the highest attainable standard of health as a fundamental right of every human being without distinction of race, religion, political belief, economic or social condition;

Determined also to give priority to their right to protect public health;

Deeply concerned that the illicit trade in tobacco products is contributing to the spread of the tobacco epidemic, which is a global problem with serious consequences for public health that calls for effective, appropriate and comprehensive domestic and international responses;

Recognizing further that illicit trade in tobacco products undermines price and tax measures designed to strengthen tobacco control and thereby increases the accessibility and affordability of tobacco products;

Seriously concerned by the adverse effects that the increase in accessibility and affordability of illicitly traded tobacco products has on public health and the well-being, in particular of young people, the poor and other vulnerable groups;

Seriously concerned about the disproportionate economic and social implications of illicit trade in tobacco products on developing countries and countries with economies in transition;

Aware of the need to develop scientific, technical and institutional capacity to plan and implement appropriate national, regional and international measures to eliminate all forms of illicit trade in tobacco products;

Acknowledging that access to resources and relevant technologies is of great importance for enhancing the ability of Parties, particularly in developing countries and countries with economies in transition, to eliminate all forms of illicit trade in tobacco products;

Acknowledging also that, although free zones are established to facilitate legal trade, they have been used to facilitate the globalization of illicit trade in tobacco products, both in relation to the illicit transit of smuggled products and in the manufacture of illicit tobacco products;

Recognizing also that illicit trade in tobacco products undermines the economies of Parties and adversely affects their stability and security;

Also aware that illicit trade in tobacco products generates financial profits that are used to fund transnational criminal activity, which interferes with government objectives;

Recognizing that the illicit trade in tobacco products undermines health objectives, imposes additional strain on health systems and causes losses of revenue to the economies of the Parties;

Mindful of Article 5.3 of the WHO Framework Convention on Tobacco Control in which Parties agree that in setting and implementing their public health policies with respect to tobacco control, Parties shall act to protect these policies from commercial and other vested interests of the tobacco industry in accordance with national law;

Emphasizing the need to be alert to any efforts by the tobacco industry to undermine or subvert strategies to combat illicit trade in tobacco products and the need to be informed of activities of the tobacco industry that have a negative impact on strategies to combat illicit trade in tobacco products;

Mindful of Article 6.2 of the WHO Framework Convention on Tobacco Control, which encourages Parties to prohibit or restrict, as appropriate, sales to and/or importation by international travellers of taxand duty-free tobacco products;

Recognizing in addition that tobacco and tobacco products in international transit and transhipment find a channel for illicit trade;

Taking into account that effective action to prevent and combat illicit trade in tobacco products requires a comprehensive international approach to, and close cooperation on, all aspects of illicit trade, including, as appropriate, illicit trade in tobacco, tobacco products and manufacturing equipment;

Recalling and emphasizing the importance of other relevant international agreements such as the United Nations Convention against Transnational Organized Crime, the United Nations Convention against Corruption and the United Nations Convention against Illicit Traffic in Narcotic Drugs and Psychotropic Substances and the obligation that Parties to these Conventions have to apply, as appropriate, the relevant provisions of these Conventions to illicit trade in tobacco, tobacco products and manufacturing equipment and encouraging those Parties that have not yet become Parties to these agreements to consider doing so;

Recognizing the need to build enhanced cooperation between the Convention Secretariat of the WHO Framework Convention on Tobacco Control and the United Nations Office on Drugs and Crime, the World Customs Organization and other bodies, as appropriate;

Recalling Article 15 of the WHO Framework Convention on Tobacco Control, in which Parties recognize, inter alia, that the elimination of all forms of illicit trade in tobacco products, including smuggling and illicit manufacturing, is an essential component of tobacco control;

Considering that this Protocol does not seek to address issues concerning intellectual property rights; and

Convinced that supplementing the WHO Framework Convention on Tobacco Control by a comprehensive protocol will be a powerful, effective means to counter illicit trade in tobacco products and its grave consequences,

Hereby agree as follows:

Part I: Introduction

Article 1 Use of terms

1.	«Brokering» means acting as an agent for others, as in negotiating contracts, purchases, or sales in return for a fee or commission.
2.	«Cigarette» means a roll of cut tobacco for smoking, enclosed in cigarette paper. This excludes specific regional products such as bidis, ang hoon, or other similar products which can be wrapped in paper or leaves. For the purpose of Article 8, «cigarette» also includes fine cut «roll your own» tobacco for the purposes of making a cigarette.
3.	«Confiscation», which includes forfeiture where applicable, means the permanent deprivation of property by order of a court or other competent authority.
4.	«Controlled delivery» means the technique of allowing illicit or suspect consignments to pass out of, through or into the territory of one or more States, with the knowledge and under the supervision of their competent authorities, with a view to the investigation of an offence and the identification of persons involved in the commission of the offence.
5.	«Free zone» means a part of the territory of a Party where any goods introduced are generally regarded, in so far as import duties and taxes are concerned, as being outside the Customs territory.
6.	«Illicit trade» means any practice or conduct prohibited by law and which relates to production, shipment, receipt, possession, distribution, sale or purchase, including any practice or conduct intended to facilitate such activity.
7.	«Licence» means permission from a competent authority following submission of the requisite application or other documentation to the competent authority.
8.
	(a)	«Manufacturing equipment» means machinery which is designed, or adapted, to be used solely for the manufacture of tobacco products and is integral to the manufacturing process.1
	(b)	«Any part thereof» in the context of manufacturing equipment means any identifiable part which is unique to manufacturing equipment used in the manufacture of tobacco products.
9.	«Party» means, unless the context indicates otherwise, a Party to this Protocol.
10.	«Personal data» means any information relating to an identified or identifiable natural person.

1	Parties may include reference to the Harmonized Commodity Description and Coding System of the World Customs Organization for this purpose, wherever applicable.

11.	«Regional economic integration organization» means an organization that is composed of several sovereign states, and to which its Member States have transferred competence over a range of matters, including the authority to make decisions binding on its Member States in respect of those matters.2
12.	«supply chain» covers the manufacture of tobacco products and manufacturing equipment; and import or export of tobacco products and manufacturing equipment; and may be extended, where relevant, to one or more of the following activities when so decided by a Party:
	(a)	retailing of tobacco products;
	(b)	growing of tobacco, except for traditional small-scale growers, farmers and producers;
	(c)	transporting commercial quantities of tobacco products or manufacturing equipment; and
	(d)	wholesaling, brokering, warehousing or distribution of tobacco and tobacco products or manufacturing equipment.
13.	«Tobacco products» means products entirely or partly made of the leaf tobacco as raw material, which are manufactured to be used for smoking, sucking, chewing or snuffing.
14.	«Tracking and tracing» means systematic monitoring and re-creation by competent authorities or any other person acting on their behalf of the route or movement taken by items through the supply chain, as outlined in Article 8.

Article 2

Relationship between this protocol and other agreements and legal instruments

1.	The provisions of the WHO Framework Convention on Tobacco Control that apply to its protocols shall apply to this Protocol.
2.	Parties that have entered into the types of agreements mentioned in Article 2 of the WHO Framework Convention on Tobacco Control shall communicate such agreements to the Meeting of the Parties through the Convention Secretariat.
3.	Nothing in this Protocol shall affect the rights and obligations of any Party pursuant to any other international convention, treaty or international agreement in force for that Party that it deems to be more conducive to the achievement of the elimination of illicit trade in tobacco products.
4.	Nothing in this Protocol shall affect other rights, obligations and responsibilities of Parties under international law, including the United Nations Convention against Transnational Organized Crime.

Article 3 Objective

The objective of this Protocol is to eliminate all forms of illicit trade in tobacco products, in accordance with the terms of Article 15 of the WHO Framework Convention on Tobacco Control.

Part II: General obligations

Article 4 General obligations

In addition to the provisions of Article 5 of the WHO Framework Convention on Tobacco Control, Parties shall:

(a)

adopt and implement effective measures to control or regulate the supply chain of goods covered by this Protocol in order to prevent, deter, detect, investigate and prosecute illicit trade in such goods and shall cooperate with one another to this end;

(b)

take any necessary measures in accordance with their national law to increase the effectiveness of their competent authorities and services, including customs and police responsible for preventing, deterring, detecting, investigating, prosecuting and eliminating all forms of illicit trade in goods covered by this

Protocol;

2	Where appropriate, national or domestic will refer equally to regional economic integration organizations.

	(c)	adopt effective measures for facilitating or obtaining technical assistance and financial support, capacity building and international cooperation in order to achieve the objectives of this Protocol and ensure the availability to, and secure exchange with, the competent authorities of information to be exchanged under this Protocol;
	(d)	cooperate closely with one another, consistent with their respective domestic legal and administrative systems, in order to enhance the effectiveness of law enforcement action to combat the unlawful conduct including criminal offences established in accordance with Article 14 of this Protocol;
	(e)	cooperate and communicate, as appropriate, with relevant regional and international intergovernmental organizations in the secure3 exchange of information covered by this Protocol in order to promote the effective implementation of this Protocol; and
	(f)	within the means and resources at their disposal, cooperate to raise financial resources for the effective implementation of this Protocol through bilateral and multilateral funding mechanisms.
2.	In implementing their obligations under this Protocol, Parties shall ensure the maximum possible transparency with respect to any interactions they may have with the tobacco industry.

Article 5 Protection of personal data

Parties shall protect personal data of individuals regardless of nationality or residence, subject to national law, taking into consideration international standards regarding the protection of personal data, when implementing this Protocol.

Part III: Supply chain control

Article 6

Licence, equivalent approval or control system

1.	To achieve the objectives of the WHO Framework Convention on Tobacco Control and with a view to eliminating illicit trade in tobacco products and manufacturing equipment, each Party shall prohibit the conduct of any of the following activities by any natural or legal person except pursuant to a licence or equivalent approval (hereafter «licence») granted, or control system implemented, by a competent authority in accordance with national law:
	(a)	manufacture of tobacco products and manufacturing equipment; and
	(b)	import or export of tobacco products and manufacturing equipment.

2.	Each Party shall endeavour to license, to the extent considered appropriate, and when the following activities are not prohibited by national law, any natural or legal person engaged in:
	(a)	retailing of tobacco products;
	(b)	growing of tobacco, except for traditional small-scale growers, farmers and producers;
	(c)	transporting commercial quantities of tobacco products or manufacturing equipment; and
	(d)	wholesaling, brokering, warehousing or distribution of tobacco and tobacco products or manufacturing equipment.
3.	With a view to ensuring an effective licensing system, each Party shall:
	(a)	establish or designate a competent authority or authorities to issue, renew, suspend, revoke and/or cancel licences, subject to the provisions of this Protocol, and in accordance with its national law, to conduct the activities specified in paragraph 1;

3	A secure exchange of information between two parties is resistant to interception and tampering (falsification). In other words, the information exchanged between the two parties cannot be read or modified by a third party.

	(b)	require that each application for a licence contains all the requisite information about the applicant, which should include, where applicable:
		(i)	where the applicant is a natural person, information regarding his or her identity, including full name, trade name, business registration number (if any), applicable tax registration numbers (if any) and any other information to allow identification to take place;
		(ii)	when the applicant is a legal person, information regarding its identity, including full legal name, trade name, business registration number, date and place of incorporation, location of corporate headquarters and principal place of business, applicable tax registration numbers, copies of articles of incorporation or equivalent documents, its corporate affiliates, names of its directors and of any designated legal representatives, including any other information to allow identification to take place;
		(iii)	precise business location of the manufacturing unit(s), warehouse location and production capacity of the business run by the applicant;
		(iv)	details of the tobacco products and manufacturing equipment covered by the application, such as product description, name, registered trade mark if any, design, brand, model or make and serial number of the manufacturing equipment;
		(v)	description of where manufacturing equipment will be installed and used;
		(vi)	documentation or a declaration regarding any criminal records;
	(vii)		complete identification of the bank accounts intended to be used in the relevant transactions and other relevant payment details; and
	(viii)		a description of the intended use and intended market of sale of the tobacco products, with particular attention to ensuring that tobacco product production or supply is commensurate with reasonably anticipated demand;
	(c)	monitor and collect, where applicable, any licence fees that may be levied and consider using them in effective administration and enforcement of the licensing system or for public health or any other related activity in accordance with national law;
	(d)	take appropriate measures to prevent, detect and investigate any irregular or fraudulent practices in the operation of the licensing system;
	(e)	undertake measures such as periodic review, renewal, inspection or audit of licences where appropriate;
	(f)	establish, where appropriate, a time frame for expiration of licences and subsequent requisite reapplication or updating of application information;
	(g)	oblige any licensed natural or legal person to inform the competent authority in advance of any change of location of their business or any significant change in information relevant to the activities as licensed;
	(h)	oblige any licensed natural or legal person to inform the competent authority, for appropriate action, of any acquisition or disposal of manufacturing equipment; and
	(i)	ensure that the destruction of any such manufacturing equipment or any part thereof, shall take place under the supervision of the competent authority.
4.	Each Party shall ensure that no licence shall be assigned and/or transferred without receipt from the proposed licensee of the appropriate information contained in paragraph 3, and without prior approval from the competent authority.
5.	Five years following the entry into force of this Protocol, the Meeting of the Parties shall ensure at its next session that evidence-based research is conducted to ascertain whether any key inputs exist that are essential to the manufacture of tobacco products, are identifiable and can be subject to an effective control mechanism. On the basis of such research, the Meeting of the Parties shall consider appropriate action.

Article 7 Due diligence

1.	Each Party shall require, consistent with its national law and the objectives of the WHO Framework Convention on Tobacco Control, that all natural and legal persons engaged in the supply chain of tobacco, tobacco products and manufacturing equipment:
	(a)	conduct due diligence before the commencement of and during the course of, a business relationship;
	(b)	monitor the sales to their customers to ensure that the quantities are commensurate with the demand for such products within the intended market of sale or use; and

	(c)	report to the competent authorities any evidence that the customer is engaged in activities in contravention of its obligations arising from this Protocol.
2.	Due diligence pursuant to paragraph 1 shall, as appropriate, consistent with its national law and the objectives of the WHO Framework Convention on Tobacco Control, include, inter alia, requirements for customer identification, such as obtaining and updating information relating to the following:
	(a)	establishing that the natural or legal person holds a licence in accordance with Article 6;
	(b)	when the customer is a natural person, information regarding his or her identity, including full name, trade name, business registration number (if any), applicable tax registration numbers (if any) and verification of his or her official identification;
	(c)	when the customer is a legal person, information regarding its identity, including full name, trade name, business registration number, date and place of incorporation, location of corporate headquarters and principal place of business, applicable tax registration numbers, copies of articles of incorporation or equivalent documents, its corporate affiliates, names of its directors and any designated legal representatives, including the representatives' names and verification of their official identification;
	(d)	a description of the intended use and intended market of sale of tobacco, tobacco products or manufacturing equipment; and
	(e)	a description of the location where manufacturing equipment will be installed and used.
3.	Due diligence pursuant to paragraph 1 may include requirements for customer identification, such as obtaining and updating information relating to the following:
	(a)	documentation or a declaration regarding any criminal records; and
	(b)	identification of the bank accounts intended to be used in transactions.
4.	Each Party shall, on the basis of the information reported in paragraph 1(c), take all necessary measures to ensure compliance with the obligations arising from this Protocol, which may include the designation of a customer within the jurisdiction of the Party to become a blocked customer as defined by national law.

Article 8 Tracking and tracing

1.	For the purposes of further securing the supply chain and to assist in the investigation of illicit trade in tobacco products, the Parties agree to establish within five years of entry into force of this Protocol a global tracking and tracing regime, comprising national and/or regional tracking and tracing systems and a global information-sharing focal point located at the Convention Secretariat of the WHO Framework Convention on Tobacco Control and accessible to all Parties, enabling Parties to make enquiries and receive relevant information.
2.	Each Party shall establish, in accordance with this Article, a tracking and tracing system, controlled by the Party for all tobacco products that are manufactured in or imported onto its territory taking into account their own national or regional specific needs and available best practice.
3.	With a view to enabling effective tracking and tracing, each Party shall require that unique, secure and non- removable identification markings (hereafter called unique identification markings), such as codes or stamps, are affixed to or form part of all unit packets and packages and any outside packaging of cigarettes within a period of five years and other tobacco products within a period of ten years of entry into force of this Protocol for that Party.
4.1	Each Party shall, for purposes of paragraph 3, as part of the global tracking and tracing regime, require that the following information be available, either directly or accessible by means of a link, to assist Parties in determining the origin of tobacco products, the point of diversion where applicable, and to monitor and control the movement of tobacco products and their legal status:
	(a)	date and location of manufacture;
	(b)	manufacturing facility;
	(c)	machine used to manufacture tobacco products;
	(d)	production shift or time of manufacture;
	(e)	the name, invoice, order number and payment records of the first customer who is not affiliated with the manufacturer;
	(f)	the intended market of retail sale;
	(g)	product description;

	(h)	any warehousing and shipping;
	(i)	the identity of any known subsequent purchaser; and
	(j)	the intended shipment route, the shipment date, shipment destination, point of departure and consignee.
4.2	The information in subparagraphs (a), (b), (g) and where available (f), shall form part of the unique identification markings.
4.3	Where the information in subparagraph (f) is not available at the time of marking, Parties shall require the inclusion of such information in accordance with Article 15.2(a) of the WHO Framework Convention on Tobacco Control.
5.	Each Party shall require, within the time limits specified in this Article, that the information set out in paragraph 4 is recorded, at the time of production, or at the time of first shipment by any manufacturer or at the time of import onto its territory.
6.	Each Party shall ensure that the information recorded under paragraph 5 is accessible by that Party by means of a link with the unique identification markings required under paragraphs 3 and 4.
7.	Each Party shall ensure that the information recorded in accordance with paragraph 5, as well as the unique identification markings rendering such information accessible in accordance with paragraph 6 shall be included in a format established or authorized by the Party and its competent authorities.
8.	Each Party shall ensure that the information recorded under paragraph 5 is accessible to the global information-sharing focal point on request, subject to paragraph 9, through a standard electronic secure interface with its national and/or regional central point. The global information-sharing focal point shall compile a list of the competent authorities of Parties and make the list available to all Parties.
9.	Each Party or the competent authority shall:
	(a)	have access to the information outlined in paragraph 4 in a timely manner by making a query to the global information-sharing focal point;
	(b)	request such information only where it is necessary for the purpose of detection or investigation of illicit trade in tobacco products;
	(c)	not unreasonably withhold information;
	(d)	answer the information requests in relation to paragraph 4, in accordance with its national law; and
	(e)	protect and treat as confidential, as mutually agreed, any information that is exchanged.
10.	Each Party shall require the further development and expansion of the scope of the applicable tracking and tracing system up to the point that all duties, relevant taxes, and where appropriate, other obligations have been discharged at the point of manufacture, import or release from customs or excise control.
11.	Parties shall cooperate with each other and with competent international organizations, as mutually agreed, in sharing and developing best practices for tracking and tracing systems including:
	(a)	facilitation of the development, transfer and acquisition of improved tracking and tracing technology, including knowledge, skills, capacity and expertise;
	(b)	support for training and capacity-building programmes for Parties that express such a need; and
	(c)	further development of the technology to mark and scan unit packets and packages of tobacco products to make accessible the information listed in paragraph 4.
12.	Obligations assigned to a Party shall not be performed by or delegated to the tobacco industry.
13.	Each Party shall ensure that its competent authorities, in participating in the tracking and tracing regime, interact with the tobacco industry and those representing the interests of the tobacco industry only to the extent strictly necessary in the implementation of this Article.
14.	Each Party may require the tobacco industry to bear any costs associated with that Party's obligations under this Article.

Article 9 Record-keeping

Each Party shall require, as appropriate, that all natural and legal persons engaged in the supply chain of tobacco, tobacco products and manufacturing equipment maintain complete and accurate records of all relevant transactions. Such records must allow for the full accountability of materials used in the

production of their tobacco products.

2.	Each Party shall, as appropriate, require persons licensed in accordance with Article 6 to provide, on request, the following information to the competent authorities:
	(a)	general information on market volumes, trends, forecasts and other relevant information; and
	(b)	the quantities of tobacco products and manufacturing equipment in the licensee's possession, custody or control kept in stock, in tax and customs warehouses under the regime of transit or transhipment or duty suspension as of the date of the request.
3.	With respect to tobacco products and manufacturing equipment sold or manufactured on the territory of the Party for export, or subject to dutysuspended movement in transit or transhipment on the territory of the Party, each Party shall, as appropriate, require that persons licensed in accordance with Article 6, provide, on request, to the competent authorities in the country of departure (electronically, where the infrastructure exists) at the time of departure from their control with the following information:
	(a)	the date of shipment from the last point of physical control of the products;
	(b)	the details concerning the products shipped (including brand, amount, warehouse);
	(c)	the intended shipping routes and destination;
	(d)	the identity of the natural or legal person(s) to whom the products are being shipped;
	(e)	the mode of transportation, including the identity of the transporter;
	(f)	the expected date of arrival of the shipment at the intended shipping destination; and
	(g)	intended market of retail sale or use.
4.	If feasible, each Party shall require that retailers and tobacco growers, except for traditional growers working on a non-commercial basis, maintain complete and accurate records of all relevant transactions in which they engage, in accordance with its national law.
5.	For the purposes of implementing paragraph 1, each Party shall adopt effective legislative, executive, administrative or other measures to require that all records are:
	(a)	maintained for a period of at least four years;
	(b)	made available to the competent authorities; and
	(c)	maintained in a format, as required by the competent authorities.
6.	Each Party shall, as appropriate and subject to national law, establish a system for sharing details contained in all records kept in accordance with this Article with other Parties.
7.	Parties shall endeavour to cooperate, with each other and with competent international organizations, in progressively sharing and developing improved systems for record-keeping.

Article 10

Security and preventive measures

1.	Each Party shall, where appropriate, consistent with its national law and the objectives of the WHO Framework Convention on Tobacco Control, require that all natural and legal persons subject to Article 6 take the necessary measures to prevent the diversion of tobacco products into illicit trade channels, including, inter alia:
	(a)	reporting to the competent authorities:
		(i)	the cross-border transfer of cash in amounts stipulated in national law or of cross-border payments in kind; and
		(ii)	all «suspicious transactions»; and
	(b)	supplying tobacco products or manufacturing equipment only in amounts commensurate with the demand for such products within the intended market of retail sale or use.
2.	Each Party shall, where appropriate, consistent with its national law and the objectives of the WHO Framework Convention on Tobacco Control, require that payments for transactions carried out by natural or legal persons subject to Article 6 be allowed only in the currency and in the same amount as the invoice, and only through legal modes of payment from financial institutions located on the territory of the intended market and shall not be operated through any other alternative remittance system.
3.	A Party may require that payments carried out by natural or legal persons subject to Article 6 for materials used for the manufacture of tobacco products in its jurisdiction be allowed only in the currency and in the same amount as the invoice, and only through legal modes of payment from financial institutions located

on the territory of the intended market and shall not be operated through any other alternative remittance system.

Each Party shall ensure that any contravention of the requirements of this Article is subject to appropriate criminal, civil or administrative procedures and effective, proportionate and dissuasive sanctions including,

as appropriate, suspension or cancellation of a licence.

Article 11

Sale by Internet, telecommunication or any other evolving technology

1.	Each Party shall require that all legal and natural persons engaged in any transaction with regard to tobacco products through Internet-, telecommunication- or any other evolving technology-based modes of sale comply with all relevant obligations covered by this Protocol.
2.	Each Party shall consider banning retail sales of tobacco products through Internet-, telecommunication- or any other evolving technology-based modes of sale.

Article 12

Free zones and international transit

1.	Each Party shall, within three years of the entry into force of this Protocol for that Party, implement effective controls on all manufacturing of, and transactions in, tobacco and tobacco products, in free zones, by use of all relevant measures as provided in this Protocol.
2.	In addition, the intermingling of tobacco products with non-tobacco products in a single container or any other such similar transportation unit at the time of removal from free zones shall be prohibited.
3.	Each Party shall, in accordance with national law, adopt and apply control and verification measures to the international transit or transhipment, within its territory, of tobacco products and manufacturing equipment in conformity with the provisions of this Protocol in order to prevent illicit trade in such products.

Article 13 Duty free sales

1.	Each Party shall implement effective measures to subject any duty free sales to all relevant provisions of this Protocol, taking into consideration Article 6 of the WHO Framework Convention on Tobacco Control.
2.	No later than five years following the entry into force of this Protocol, the Meeting of the Parties shall ensure at its next session that evidence-based research is conducted to ascertain the extent of illicit trade in tobacco products related to duty free sales of such products. On the basis of such research, the Meeting of the Parties shall consider appropriate further action.

Part IV: Offences

Article 14

Unlawful conduct including criminal offences

1.	Each Party shall adopt, subject to the basic principles of its domestic law, such legislative and other measures as may be necessary to establish all of the following conduct as unlawful under its domestic law:
	(a)	manufacturing, wholesaling, brokering, selling, transporting, distributing, storing, shipping, importing or exporting tobacco, tobacco products or manufacturing equipment contrary to the provisions of this Protocol;
	(b)
		(i)	manufacturing, wholesaling, brokering, selling, transporting, distributing, storing, shipping, importing or exporting tobacco, tobacco products or manufacturing equipment without the payment of applicable duties, taxes and other levies or without bearing applicable fiscal stamps, unique identification markings, or any other required markings or labels;
		(ii)	any other acts of smuggling or attempted smuggling of tobacco, tobacco products or manufacturing equipment not covered by paragraph (b)(i);

(c)

		(i)	any other form of illicit manufacture of tobacco, tobacco products or manufacturing equipment, or tobacco packaging bearing false fiscal stamps, unique identification markings, or any other required markings or labels;
		(ii)	wholesaling, brokering, selling, transporting, distributing, storing, shipping, importing or exporting of illicitly manufactured tobacco, illicit tobacco products, products bearing false fiscal stamps and/ or other required markings or labels, or illicit manufacturing equipment;
	(d)	mixing of tobacco products with non-tobacco products during progression through the supply chain, for the purpose of concealing or disguising tobacco products;
	(e)	intermingling of tobacco products with non-tobacco products in contravention of Article 12.2 of this Protocol;
	(f)	using Internet-, telecommunication- or any other evolving technology-based modes of sale of tobacco products in contravention of this Protocol;
	(g)	obtaining, by a person licensed in accordance with Article 6, tobacco, tobacco products or manufacturing equipment from a person who should be, but is not, licensed in accordance with Article 6;
	(h)	obstructing any public officer or an authorized officer in the performance of duties relating to the prevention, deterrence, detection, investigation or elimination of illicit trade in tobacco, tobacco products or manufacturing equipment;
	(i)
		(i)	making any material statement that is false, misleading or incomplete, or failing to provide any required information to any public officer or an authorized officer in the performance of duties relating to the prevention, deterrence, detection, investigation or elimination of illicit trade in tobacco, tobacco products or manufacturing equipment and when not contrary to the right against self incrimination;
		(ii)	misdeclaring on official forms the description, quantity or value of tobacco, tobacco products or manufacturing equipment or any other information specified in the protocol to:
			(a)	evade the payment of applicable duties, taxes and other levies, or
			(b)	prejudice any control measures for the prevention, deterrence, detection, investigation or elimination of illicit trade in tobacco, tobacco products or manufacturing equipment;
		(iii)	failing to create or maintain records covered by this Protocol or maintaining false records; and
	(j)	laundering of proceeds of unlawful conduct established as a criminal offence under paragraph 2.
2.	Each Party shall, subject to the basic principles of its domestic law, determine which of the unlawful conduct set out in paragraph 1 or any other conduct related to illicit trade in tobacco, tobacco products and manufacturing equipment contrary to the provisions of this Protocol shall be criminal offences and adopt legislative and other measures as may be necessary to give effect to such determination.
3.	Each Party shall notify the Secretariat of this Protocol which of the unlawful conduct set out in paragraphs 1 and 2 that Party has determined to be a criminal offence in accordance with paragraph 2, and shall furnish to the Secretariat copies of its laws, or a description thereof, that give effect to paragraph 2, and of any subsequent changes to such laws.
4.	In order to enhance international cooperation in combatting the criminal offences related to illicit trade in tobacco, tobacco products and manufacturing equipment, Parties are encouraged to review their national laws regarding money laundering, mutual legal assistance and extradition, having regard to relevant international conventions to which they are Parties, to ensure that they are effective in the enforcement of the provisions of this Protocol.

Article 15 Liability of legal persons

1.	Each Party shall adopt such measures as may be necessary, consistent with its legal principles, to establish the liability of legal persons for the unlawful conduct including criminal offences established in accordance with Article 14 of this Protocol.
2.	Subject to the legal principles of each Party, the liability of legal persons may be criminal, civil or administrative.

3.	Such liability shall be without prejudice to the liability of the natural persons who have engaged in the unlawful conduct or committed the criminal offences established in accordance with national laws and regulations and Article 14 of this Protocol.

Article 16 Prosecutions and sanctions

Each Party shall adopt such measures as may be necessary, in accordance with national law, to ensure that natural and legal persons held liable for the unlawful conduct including criminal offences established in accordance with Article 14 are subjected to effective, proportionate and dissuasive criminal or non- criminal sanctions, including monetary sanctions.

Each Party shall endeavour to ensure that any discretionary legal powers under its domestic law relating to the prosecution of persons for the unlawful conduct, including criminal offences established in accordance with Article 14, are exercised to maximize the effectiveness of law enforcement measures in respect of such unlawful conduct including criminal offences, and with due regard to the need to deter the commission of such unlawful conduct including offences.

Nothing contained in this Protocol shall affect the principle that the description of the unlawful conduct including criminal offences established in accordance with this Protocol and of the applicable legal defences or other legal principles controlling the lawfulness of conduct is reserved to the domestic law of a

Party and that such unlawful conduct including criminal offences shall be prosecuted and sanctioned in accordance with that law.

Article 17 Seizure payments

Parties should, in accordance with their domestic law, consider adopting such legislative and other measures as may be necessary to authorize competent authorities to levy an amount proportionate to lost taxes and duties from the producer, manufacturer, distributor, importer or exporter of seized tobacco, tobacco products and/or manufacturing equipment.

Article 18 Disposal or destruction

All confiscated tobacco, tobacco products and manufacturing equipment shall be destroyed, using environmentally friendly methods to the greatest extent possible, or disposed of in accordance with national law.

Article 19

Special investigative techniques

1.	If permitted by the basic principles of its domestic legal system, each Party shall, within its possibilities and under the conditions prescribed by its domestic law, take the necessary measures to allow for the appropriate use of controlled delivery and, where it deems it appropriate, for the use of other special investigative techniques, such as electronic or other forms of surveillance and undercover operations, by its competent authorities on its territory for the purpose of effectively combating illicit trade in tobacco, tobacco products or manufacturing equipment.
2.	For the purpose of investigating the criminal offences established in accordance with Article 14, Parties are encouraged to conclude, when necessary, appropriate bilateral or multilateral agreements or arrangements for using the techniques referred to in paragraph 1 in the context of cooperation at the international level.
3.	In the absence of an agreement or arrangement as set forth in paragraph 2, decisions to use such special investigative techniques at the international level shall be made on a case-by-case basis and may, when necessary, take into consideration financial arrangements and understandings with respect to the exercise of jurisdiction by the Parties concerned.
4.	Parties recognize the importance of, and need for, international cooperation and assistance in this area and shall cooperate, with each other and with international organizations, in developing capacity to achieve the goals of this Article.

Part V: International cooperation

Article 20

General information sharing

1.	Parties shall, for the purpose of achieving the objectives of this Protocol, report, as part of the WHO Framework Convention on Tobacco Control reporting instrument relevant information, subject to domestic law, and where appropriate, inter alia, on matters such as:
	(a)	in aggregate form, details of seizures of tobacco, tobacco products or manufacturing equipment, quantity, value of seizures, product descriptions, dates and places of manufacture; and taxes evaded;
	(b)	import, export, transit, tax-paid and duty-free sales and quantity or value of production of tobacco, tobacco products or manufacturing equipment;
	(c)	trends, concealment methods and modi operandi used in illicit trade in tobacco, tobacco products or manufacturing equipment; and
	(d)	any other relevant information, as agreed by the Parties.
2.	Parties shall cooperate with each other and with competent international organizations to build the capacity of Parties to collect and exchange information.
3.	Parties shall deem the said information to be confidential and for the use of Parties only, unless otherwise stated by the transmitting Party.

Article 21 Enforcement information sharing

1.	Parties shall, subject to domestic law or any applicable international treaties, where appropriate, exchange, on their own initiative or on the request of a Party that provides due justification that such information is necessary for the purpose of detection or investigation of illicit trade in tobacco, tobacco products or manufacturing equipment, the following information:
	(a)	records of licensing for the natural and legal persons concerned;
	(b)	information for identification, monitoring and prosecution of natural or legal persons involved in illicit trade in tobacco, tobacco products or manufacturing equipment;
	(c)	records of investigations and prosecutions;
	(d)	records of payment for import, export or duty-free sales of tobacco, tobacco products or manufacturing equipment; and
	(e)	details of seizures of tobacco, tobacco products or manufacturing equipment (including case reference information where appropriate, quantity, value of seizure, product description, entities involved, date and place of manufacture) and modi operandi (including means of transport, concealment, routing and detection).
2.	Information received from Parties under this Article shall be used exclusively to meet the objectives of this Protocol. Parties may specify that such information may not be passed on without the agreement of the Party which provided the information.

Article 22

Information sharing: confidentiality and protection of information

1.	Each Party shall designate the competent national authorities to which data referred to in Articles 20, 21 and 24 are supplied and notify Parties of such designation through the Convention Secretariat.
2.	The exchange of information under this Protocol shall be subject to domestic law regarding confidentiality and privacy. Parties shall protect, as mutually agreed, any confidential information that is exchanged.

Article 23

Assistance and cooperation: training, technical assistance and cooperation in scientific, technical and technological matters

1.	Parties shall cooperate, with each other and/or through competent international and regional organizations in providing training, technical assistance and cooperation in scientific, technical and technological matters, in order to achieve the objectives of this Protocol, as mutually agreed. Such assistance may include the transfer of expertise or appropriate technology in the areas of information gathering, law enforcement, tracking and tracing, information management, protection of personal data, interdiction, electronic surveillance, forensic analysis, mutual legal assistance and extradition.
2.	Parties may, as appropriate, enter into bilateral, multilateral or any other agreements or arrangements in order to promote training, technical assistance and cooperation in scientific, technical and technological matters taking into account the needs of developing-country Parties and Parties with economies in transition.
3.	Parties shall cooperate, as appropriate, to develop and research the possibilities of identifying the exact geographical origin of seized tobacco and tobacco products.

Article 24

Assistance and cooperation: investigation and prosecution of offences

1.	Parties shall, in accordance with their domestic law, take all necessary measures, where appropriate, to strengthen cooperation by multilateral, regional or bilateral arrangements for the prevention, detection, investigation, prosecution and punishment of natural or legal persons engaged in illicit trade in tobacco, tobacco products or manufacturing equipment.
2.	Each Party shall ensure that administrative, regulatory, law enforcement and other authorities dedicated to combating illicit trade in tobacco, tobacco products or manufacturing equipment (including, where permitted under domestic law, judicial authorities) cooperate and exchange relevant information at national and international levels within the conditions prescribed by its domestic law.

Article 25 Protection of sovereignty

Parties shall carry out their obligations under this Protocol in a manner consistent with the principles of sovereign equality and territorial integrity of States and that of non-intervention in the domestic affairs of other States.

Nothing in this Protocol entitles a Party to undertake in the territory of another State the exercise of jurisdiction and performance of functions that are reserved exclusively for the authorities of that other State

by its domestic law.

Article 26 Jurisdiction

1.	Each Party shall adopt such measures as may be necessary to establish its jurisdiction over the criminal offences established in accordance with Article 14 when:
	(a)	the offence is committed in the territory of that Party; or
	(b)	the offence is committed on board a vessel that is flying the flag of that Party or an aircraft that is registered under the laws of that Party at the time that the offence is committed.
2.	Subject to Article 25, a Party may also establish its jurisdiction over any such criminal offence when:
	(a)	the offence is committed against that Party;
	(b)	the offence is committed by a national of that Party or a stateless person who has his or her habitual residence on its territory; or
	(c)	the offence is one of those established in accordance with Article 14 and is committed outside its territory with a view to the commission of an offence established in accordance with Article 14 within its territory.

3.	For the purposes of Article 30, each Party shall adopt such measures as may be necessary to establish its jurisdiction over the criminal offences established in accordance with Article 14 when the alleged offender is present on its territory and it does not extradite such person solely on the ground that he or she is one of its nationals.
4.	Each Party may also adopt such measures as may be necessary to establish its jurisdiction over the criminal offences established in accordance with Article 14 when the alleged offender is present on its territory and it does not extradite him or her.
5.	If a Party exercising its jurisdiction under paragraph 1 or 2 has been notified, or has otherwise learnt, that one or more other Parties are conducting an investigation, prosecution or judicial proceeding in respect of the same conduct, the competent authorities of those Parties shall, as appropriate, consult one another with a view to coordinating their actions.
6.	Without prejudice to norms of general international law, this Protocol does not exclude the exercise of any criminal jurisdiction established by a Party in accordance with its domestic law.

Article 27

Law enforcement cooperation

1.	Each Party shall adopt, consistent with their respective domestic legal and administrative systems, effective measures to:
	(a)	enhance and, where necessary, establish channels of communication between the competent authorities, agencies and services in order to facilitate the secure and rapid exchange of information concerning all aspects of the criminal offences established in accordance with Article 14;
	(b)	ensure effective cooperation among the competent authorities, agencies, customs, police and other law enforcement agencies;
	(c)	cooperate with other Parties in conducting enquiries in specific cases with respect to criminal offences established in accordance with Article 14 concerning:
		(i)	the identity, whereabouts and activities of persons suspected of involvement in such offences or the location of other persons concerned;
		(ii)	the movement of proceeds of crime or property derived from the commission of such offences; and
		(iii)	the movement of property, equipment or other instrumentalities used or intended for use in the commission of such offences;
	(d)	provide, when appropriate, necessary items or quantities of substances for analytical or investigative purposes;
	(e)	facilitate effective coordination among its competent authorities, agencies and services and promote the exchange of personnel and other experts, including, subject to bilateral agreements or arrangements between the Parties concerned, the posting of liaison officers;
	(f)	exchange relevant information with other Parties on specific means and methods used by natural or legal persons in committing such offences, including, where applicable, routes and conveyances and the use of false identities, altered or false documents or other means of concealing their activities; and
	(g)	exchange relevant information and coordinate administrative and other measures taken as appropriate for the purpose of early identification of the criminal offences established in accordance with Article 14.
2.	With a view to giving effect to this Protocol, Parties shall consider entering into bilateral or multilateral agreements or arrangements on direct cooperation between their law enforcement agencies and, where such agreements or arrangements already exist, amending them accordingly. In the absence of such agreements or arrangements between the Parties concerned, the Parties may consider this Protocol as the basis for mutual law enforcement cooperation in respect of the offences covered by this Protocol. Whenever appropriate, Parties shall make full use of agreements or arrangements, including international or regional organizations, to enhance the cooperation between their law enforcement agencies.
3.	Parties shall endeavour to cooperate within their means to respond to transnational illicit trade of tobacco products committed through the use of modern technology.

Article 28

Mutual administrative assistance

Consistent with their respective domestic legal and administrative systems, Parties shall provide each other, either on request or on their own initiative, with information to ensure proper application of customs and other relevant law in the prevention, detection, investigation, prosecution and combating of illicit trade in tobacco, tobacco products or manufacturing equipment. The Parties shall deem the said information to be confidential and for restricted use, unless otherwise stated by the transmitting Party. Such information may include:

(a)	new customs and other enforcement techniques of demonstrated effectiveness;
(b)	new trends, means or methods of engaging in illicit trade in tobacco, tobacco products and manufacturing equipment;
(c)	goods known to be the subject of illicit trade in tobacco, tobacco products and manufacturing equipment as well as details of description, packaging, transport and storage and methods used in respect of those goods;
(d)	natural or legal persons known to have committed or to be a party to an offence established in accordance with Article 14; and
(e)	any other data that would assist designated agencies in risk assessment for control and other enforcement purposes.

Article 29 Mutual legal assistance

1.	Parties shall afford one another the widest measure of mutual legal assistance in investigations, prosecutions and judicial proceedings in relation to criminal offences established in accordance with Article 14 of this Protocol.
2.	Mutual legal assistance shall be afforded to the fullest extent possible under relevant laws, treaties, agreements and arrangements of the requested Party with respect to investigations, prosecutions and judicial proceedings in relation to the offences for which legal persons may be held liable in accordance with Article 15 of this Protocol in the requesting Party.
3.	Mutual legal assistance to be afforded in accordance with this Article may be requested for any of the following purposes:
	(a)	taking evidence or statements from persons;
	(b)	effecting service of judicial documents;
	(c)	executing searches and seizures, and freezing;
	(d)	examining objects and sites;
	(e)	providing information, evidentiary items and expert evaluations;
	(f)	providing originals or certified copies of relevant documents and records, including government, bank, financial, corporate or business records;
	(g)	identifying or tracing proceeds of crime, property, instrumentalities or other things for evidentiary purposes;
	(h)	facilitating the voluntary appearance of persons in the requesting Party; and
	(i)	any other type of assistance that is not contrary to the domestic law of the requested Party.
4.	This Article shall not affect the obligations under any other treaty, bilateral or multilateral, which governs or will govern, in whole or in part, mutual legal assistance.
5.	Paragraphs 6 to 24 shall, on the basis of reciprocity, apply to requests made pursuant to this Article if the Parties in question are not bound by a treaty or intergovernmental agreement of mutual legal assistance. If the Parties are bound by such a treaty or intergovernmental agreement, the corresponding provisions of that treaty or intergovernmental agreement shall apply unless the Parties agree to apply paragraphs 6 to 24 in lieu thereof. Parties are strongly encouraged to apply these paragraphs if they facilitate cooperation.
6.	Parties shall designate a central authority that shall have the responsibility and power to receive requests for mutual legal assistance and either to execute them or to transmit them to their respective competent authorities for execution. When a Party has a special region or territory with a separate system of mutual legal assistance, it may designate a distinct central authority that shall have the same function for that region or territory. Central authorities shall ensure the speedy and proper execution or transmission of the requests received. Where the central authority transmits the request to a competent authority for execution, it shall encourage the speedy and proper execution of the request by the competent authority. Each Party

shall notify the Head of the Convention Secretariat at the time of accession, acceptance, approval, formal confirmation or ratification of this Protocol of the central authority designated for this purpose. Transmission of requests for mutual legal assistance and any communication related thereto shall be effected between the central authorities designated by the Parties. This requirement shall be without prejudice to the right of a Party to require that such requests and communications be addressed to it through the diplomatic channel and, in urgent circumstances, where the Parties agree, through appropriate international organizations, if possible.
7.	Requests shall be made in writing or, where possible, by any means capable of producing a written record, in a language acceptable to the requested Party under conditions allowing the Party to establish authenticity. The language or languages acceptable to each Party shall be notified to the Head of the Convention Secretariat at the time of accession, acceptance, approval, formal confirmation or ratification of this Protocol. In urgent circumstances, and where agreed by the Parties, requests may be made orally, but shall be confirmed in writing forthwith.
8.	A request for mutual legal assistance shall contain:
	(a)	the identity of the authority making the request;
	(b)	the subject matter and nature of the investigation, prosecution or judicial proceeding to which the request relates, and the name and the functions of the authority conducting such investigation, prosecution or judicial proceeding;
	(c)	a summary of the relevant facts, except in respect of requests for the purpose of service of judicial documents;
	(d)	a description of the assistance sought and details of any particular procedure that the requesting Party wishes to be followed;
	(e)	where possible, the identity, location and nationality of any person concerned;
	(f)	the purpose for which the evidence, information or action is sought; and
	(g)	the provisions of the domestic law relevant to the criminal offence and the punishment therefore.
9.	The requested Party may request additional information when it appears necessary for the execution of the request in accordance with its domestic law or when it can facilitate such execution.
10.	A request shall be executed in accordance with the domestic law of the requested Party and, to the extent not contrary to the domestic law of the requested Party and where possible, in accordance with the procedures specified in the request.
11.	The requesting Party shall not transmit or use information or evidence furnished by the requested Party for investigations, prosecutions or judicial proceedings other than those stated in the request without the prior consent of the requested Party. Nothing in this paragraph shall prevent the requesting Party from disclosing in its proceedings information or evidence that is exculpatory to an accused person. In the latter case, the requesting Party shall notify the requested Party prior to the disclosure and, if so requested, consult with the requested Party. If, in an exceptional case, advance notice is not possible, the requesting Party shall inform the requested Party of the disclosure without delay.
12.	The requesting Party may require that the requested Party keep confidential the fact and substance of the request, except to the extent necessary to execute the request. If the requested Party cannot comply with the requirement of confidentiality, it shall promptly inform the requesting Party.
13.	Wherever possible and consistent with fundamental principles of domestic law, when an individual is in the territory of a Party and has to be heard as a witness or expert by the judicial authorities of another Party, the first Party may, at the request of the other, permit the hearing to take place by video conference if it is not possible or desirable for the individual in question to appear in person in the territory of the requesting Party. Parties may agree that the hearing shall be conducted by a judicial authority of the requesting Party and attended by a judicial authority of the requested Party.
14.	Mutual legal assistance may be refused:
	(a)	if the request is not made in conformity with this Article;
	(b)	if the requested Party considers that execution of the request is likely to prejudice its sovereignty, security, ordre public or other essential interests;
	(c)	if the authorities of the requested Party would be prohibited by its domestic law from carrying out the action requested with regard to any similar offence, had it been subject to investigation, prosecution or judicial proceedings under their own jurisdiction;
	(d)	where the request involves a crime where the maximum penalty in the requested Party is less than two years of imprisonment or other forms of deprivation of liberty or, if, in the judgment of the requested

		Party, the provision of the assistance would impose a burden on its resources that is disproportionate to the seriousness of the crime; or
	(e)	if it would be contrary to the legal system of the requested Party relating to mutual legal assistance for the request to be granted.
15.	Reasons shall be given for any refusal of mutual legal assistance.
16.	A Party shall not decline to render mutual legal assistance under this Article on the ground of bank secrecy.
17.	Parties may not refuse a request for mutual legal assistance on the sole ground that the offence is also considered to involve fiscal matters.
18.	Parties may decline to render mutual legal assistance pursuant to this Article on the ground of absence of dual criminality. However, the requested Party may, when it deems appropriate, provide assistance, to the extent it decides at its discretion, irrespective of whether the conduct would constitute an offence under the domestic law of the requested Party.
19.	The requested Party shall execute the request for mutual legal assistance as soon as possible and shall take as full account as possible of any deadlines suggested by the requesting Party and for which reasons are given, preferably in the request. The requested Party shall respond to reasonable requests by the requesting Party regarding progress in its handling of the request. The requesting Party shall promptly inform the requested Party when the assistance sought is no longer required.
20.	Mutual legal assistance may be postponed by the requested Party on the ground that it interferes with an ongoing investigation, prosecution or judicial proceeding.
21.	Before refusing a request pursuant to paragraph 14 or postponing its execution pursuant to paragraph 20, the requested Party shall consult with the requesting Party to consider whether assistance may be granted subject to such terms and conditions as it deems necessary. If the requesting Party accepts assistance subject to those conditions, it shall comply with the conditions.
22.	The ordinary costs of executing a request shall be borne by the requested Party, unless otherwise agreed by the Parties concerned. If expenses of a substantial or extraordinary nature are or will be required to fulfill the request, the Parties shall consult to determine the terms and conditions under which the request will be executed as well as the manner in which the costs shall be borne.
23.	In the event of a request, the requested Party:
	(a)	shall provide to the requesting Party copies of government records, documents or information in its possession that under its domestic law are available to the general public; and
	(b)	may, at its discretion, provide to the requesting Party in whole, in part or subject to such conditions as it deems appropriate, copies of any government records, documents or information in its possession that under its domestic law are not available to the general public.
24.	Parties shall consider, as may be necessary, the possibility of concluding bilateral or multilateral agreements or arrangements that would serve the purposes of, give practical effect to, or enhance the provisions of this Article.

Article 30 Extradition

1.	This Article shall apply to the criminal offences established in accordance with Article 14 of this Protocol when:
	(a)	the person who is the subject of the request for extradition is located in the territory of the requested Party;
	(b)	the criminal offence for which extradition is sought is punishable under the domestic law of both the requesting Party and the requested Party; and
	(c)	the offence is punishable by a maximum period of imprisonment or other forms of deprivation of liberty of at least four years or by a more severe penalty or such lesser period as agreed by the Parties concerned pursuant to bilateral and multilateral treaties or other international agreements.
2.	Each of the criminal offences to which this Article applies shall be deemed to be included as an extraditable offence in any extradition treaty existing between Parties. The Parties undertake to include such offences as extraditable offences in every extradition treaty to be concluded between them.

3.	If a Party that makes extradition conditional on the existence of a treaty receives a request for extradition from another Party with which it has no extradition treaty, it may consider this Protocol as the legal basis for extradition in respect of any criminal offence to which this Article applies.
4.	Parties that do not make extradition conditional on the existence of a treaty shall recognize the criminal offences to which this Article applies as extraditable offences between themselves.
5.	Extradition shall be subject to the conditions provided for by the domestic law of the requested Party or by applicable extradition treaties, including, inter alia, conditions in relation to the minimum penalty requirement for extradition and the grounds upon which the requested Party may refuse extradition.
6.	Parties shall, subject to their domestic law, endeavour to expedite extradition procedures and to simplify evidentiary requirements relating thereto in respect of any criminal offences to which this Article applies.
7.	A Party in whose territory an alleged offender is present, if it does not extradite such person in respect of a criminal offence to which this Article applies solely on the ground that he or she is one of its nationals, shall, at the request of the Party seeking extradition, be obliged to submit the case without undue delay to its competent authorities for the purpose of prosecution. Those authorities shall take their decision and conduct their proceedings in the same manner as in the case of any other offence of a similar nature under the domestic law of that Party. The Parties concerned shall cooperate with each other, in particular on procedural and evidentiary aspects, to ensure the efficiency of such prosecution.
8.	Whenever a Party is permitted under its domestic law to extradite or otherwise surrender one of its nationals only upon the condition that the person will be returned to that Party to serve the sentence imposed as a result of the trial or proceedings for which the extradition or surrender of the person was sought and that Party and the Party seeking the extradition of the person agree with this option and other terms that they xxx xxxx appropriate, such conditional extradition or surrender shall be sufficient to discharge the obligation set forth in paragraph 7.
9.	If extradition, sought for purposes of enforcing a sentence, is refused because the person sought is a national of the requested Party, the requested Party shall, if its domestic law so permits and in conformity with the requirements of such law, upon application of the requesting Party, consider the enforcement of the sentence that has been imposed under the domestic law of the requesting Party or the remainder thereof.
10.	Any person regarding whom proceedings are being carried out in connection with any of the criminal offences to which this Article applies shall be guaranteed fair treatment at all stages of the proceedings, including enjoyment of all the rights and guarantees provided by the domestic law of the Party in the territory of which that person is present.
11.	Nothing in this Protocol shall be interpreted as imposing an obligation to extradite if the requested Party has substantial grounds for believing that the request has been made for the purpose of prosecuting or punishing a person on account of that person's sex, race, religion, nationality, ethnic origin or political opinions or that compliance with the request would cause prejudice to that person's position for any one of these reasons.
12.	Parties may not refuse a request for extradition on the sole ground that the offence is also considered to involve fiscal matters.
13.	Before refusing extradition, the requested Party shall, where appropriate, consult with the requesting Party to provide it with ample opportunity to present its opinions and to provide information relevant to its allegation.
14.	Parties shall seek to conclude bilateral and multilateral agreements or arrangements to carry out or to enhance the effectiveness of extradition. Where Parties are bound by an existing treaty or intergovernmental arrangement the corresponding provisions of that treaty or intergovernmental arrangement shall apply unless the Parties agree to apply paragraph 1 to 13 in lieu thereof.

Article 31

Measures to ensure extradition

1.	Subject to its domestic law and its extradition treaties, the requested Party may, upon being satisfied that the circumstances so warrant and are urgent and at the request of the requesting Party, take a person whose extradition is sought and who is present in its territory into custody or take other appropriate measures to ensure his or her presence at extradition proceedings.
2.	Measures taken in accordance with paragraph 1 shall be notified, in conformity with national law, as appropriate and without delay, to the requesting Party.

3.	Any person regarding whom the measures in accordance with paragraph 1 are being taken, shall be entitled to:
	(a)	communicate without delay with the nearest appropriate representative of the State of which that person is a national or, if that person is a stateless person, the State in the territory of which that person habitually resides; and
	(b)	be visited by a representative of that State.

Part VI: Reporting

Article 32

Reporting and exchange of information

1.	Each Party shall submit to the Meeting of the Parties, through the Convention Secretariat, periodic reports on its implementation of this Protocol.
2.	The format and content of such reports shall be determined by the Meeting of the Parties. These reports shall form part of the regular WHO Framework Convention on Tobacco Control reporting instrument.
3.	The content of the periodic reports referred to in paragraph 1, shall be determined having regard, inter alia, to the following:
	(a)	information on legislative, executive, administrative or other measures taken to implement this Protocol;
	(b)	information, as appropriate, on any constraints or barriers encountered in the implementation of this Protocol and on the measures taken to overcome those barriers;
	(c)	information, as appropriate, on financial and technical assistance provided, received, or requested for activities related to the elimination of illicit trade in tobacco products; and
	(d)	the information specified in Article 20.

In those cases when relevant data are already being collected as part of the Conference of the Parties reporting mechanism, the Meeting of the Parties shall not duplicate these efforts.

4.	The Meeting of the Parties, pursuant to Articles 33 and 36, shall consider arrangements to assist developing-country Parties and Parties with economies in transition, at their request, in meeting their obligations under this Article.
5.	The reporting of information under those Articles shall be subject to national law regarding confidentiality and privacy. Parties shall protect, as mutually agreed, any confidential information that is reported or exchanged.

Part VII: Institutional arrangements and financial resources

Article 33 Meeting of the Parties

A Meeting of the Parties is hereby established. The first session of the Meeting of the Parties shall be convened by the Convention Secretariat immediately before or immediately after the next regular session of the Conference of the Parties following the entry into force of this Protocol.

Thereafter, regular sessions of the Meeting of the Parties shall be convened by the Convention Secretariat, immediately before or immediately after regular sessions of the Conference of the Parties.

Extraordinary sessions of the Meeting of the Parties shall be held at such other times as may be deemed necessary by the Meeting or at the written request of any Party, provided that, within six months of the request being communicated to them by the Convention Secretariat, it is supported by at least one third of

the Parties.

4.	The Rules of Procedure and the Financial Rules of the Conference of the Parties to the WHO Framework Convention on Tobacco Control shall apply, mutatis mutandis, to the Meeting of the Parties unless the Meeting of the Parties decides otherwise.
5.	The Meeting of the Parties shall keep under regular review the implementation of the Protocol and take the decisions necessary to promote its effective implementation.

6.	The Meeting of the Parties shall decide on the scale and mechanism of the voluntary assessed contributions from the Parties to the Protocol for the operation of this Protocol as well as other possible resources for its implementation.
7.	At each ordinary session, the Meeting of the Parties shall by consensus adopt a budget and workplan for the financial period until the next ordinary session, which shall be distinct from the WHO Framework Convention on Tobacco Control budget and workplan.

Article 34 Secretariat

1.	The Convention Secretariat shall be the Secretariat of this Protocol.
2.	The functions of the Convention Secretariat with regard to its role as the secretariat of this Protocol shall be to:
	(a)	make arrangements for sessions of the Meeting of the Parties and any subsidiary bodies as well as working groups and other bodies established by the Meeting of the Parties and provide them with services as required;
	(b)	receive, analyse, transmit and provide feedback to Parties concerned as needed and to the Meeting of the Parties on reports received by it pursuant to this Protocol and facilitate the exchange of information among Parties;
	(c)	provide support to the Parties, particularly developing country Parties and Parties with economies in transition, on request, in the compilation, communication, and exchange of information required in accordance with the provisions of this Protocol, and assistance in the identification of available resources to facilitate implementation of the obligations under this Protocol;
	(d)	prepare reports on its activities under this Protocol under the guidance of and for submission to the Meeting of the Parties;
	(e)	ensure, under the guidance of the Meeting of the Parties, the necessary coordination with the competent international and regional intergovernmental organizations and other bodies;
	(f)	enter, under the guidance of the Meeting of the Parties, into such administrative or contractual arrangements as may be required for the effective discharge of its functions as secretariat to this Protocol;
	(g)	receive and review applications by intergovernmental and nongovernmental organizations wishing to be accredited as observers to the Meeting of the Parties, while ensuring that they are not affiliated with the tobacco industry, and present the reviewed applications to the Meeting of the Parties for its consideration; and
	(h)	perform other secretariat functions specified by this Protocol and such other functions as may be determined by the Meeting of the Parties.

Article 35

Relations between the meeting of the Parties and intergovernmental organizations

In order to provide technical and financial cooperation for achieving the objective of this Protocol, the Meetings of the Parties may request the cooperation of competent international and regional intergovernmental organizations, including financial and development institutions.

Article 36 Financial resources

1.	Parties recognize the important role that financial resources play in achieving the objective of this Protocol, and acknowledge the importance of Article 26 of the WHO Framework Convention on Tobacco Control in achieving the objectives of the Convention.
2.	Each Party shall provide financial support in respect of its national activities intended to achieve the objective of this Protocol, in accordance with its national plans, priorities and programmes.
3.	Parties shall promote, as appropriate, the utilization of bilateral, regional, subregional and other multilateral channels to provide funding for strengthening the capacity of developing-country Parties and Parties with economies in transition in order to meet the objectives of this Protocol.

4.	Without prejudice to Article 18, Parties are encouraged, subject to national laws and policies and where appropriate, to use any confiscated proceeds of crime deriving from the illicit trade in tobacco, tobacco products and manufacturing equipment to achieve the objectives set out in this Protocol.
5.	Parties represented in relevant regional and international intergovernmental organizations and financial and development institutions shall encourage these entities to provide financial assistance for developing- country Parties and for Parties with economies in transition to assist them in meeting their obligations under this Protocol, without limiting the rights of participation within these organizations.
6.	Parties agree that:
	(a)	to assist Parties in meeting their obligations under this Protocol, all relevant potential and existing resources available for activities related to the objective of this Protocol should be mobilized and utilized for the benefit of all Parties, especially developing-country Parties and Parties with economies in transition; and
	(b)	the Convention Secretariat shall advise developing-country Parties and Parties with economies in transition, upon request, on available sources of funding to facilitate implementation of their obligations under this Protocol.
7.	Parties may require the tobacco industry to bear any costs associated with a Party's obligations to achieve the objectives of this Protocol, in compliance with Article 5.3 of the WHO Framework Convention on Tobacco Control.
8.	Parties shall endeavour, subject to their domestic law, to achieve self-financing of the implementation of the Protocol including through the levying of taxes and other forms of charges on tobacco products.

Part VIII: Settlement of disputes

Article 37 Settlement of disputes

The settlement of disputes between Parties concerning the interpretation or application of this Protocol is governed by Article 27 of the WHO Framework Convention on Tobacco Control.

Part IX: Development of the protocol

Article 38 Amendments to this Protocol

Any Party may propose amendments to this Protocol.

Amendments to this Protocol shall be considered and adopted by the Meeting of the Parties. The text of any proposed amendment to this Protocol shall be communicated to the Parties by the Convention Secretariat at least six months before the session at which it is proposed for adoption. The Convention Secretariat shall also communicate proposed amendments to the signatories of this Protocol and, for information, to the Depositary.

The Parties shall make every effort to reach agreement by consensus on any proposed amendment to this Protocol. If all efforts at consensus have been exhausted and no agreement reached, the amendment shall as a last resort be adopted by a three-quarters majority vote of the Parties present and voting at the session.

For purposes of this Article, «Parties present and voting» means Parties present and casting an affirmative or negative vote. Any adopted amendment shall be communicated by the Convention Secretariat to the

Depositary, who shall circulate it to all Parties for acceptance.

4.	Instruments of acceptance in respect of an amendment shall be deposited with the Depositary. An amendment adopted in accordance with paragraph 3 shall enter into force for those Parties having accepted it on the ninetieth day after the date of receipt by the Depositary of an instrument of acceptance by at least two thirds of the Parties.
5.	The amendment shall enter into force for any other Party on the ninetieth day after the date on which that Party deposits with the Depositary its instrument of acceptance of the said amendment.

Article 39

Adoption and amendment of annexes to this Protocol

1.	Any Party may make proposals for an annex to this Protocol and may propose amendments to annexes to this Protocol.
2.	Annexes shall be restricted to lists, forms and any other descriptive material relating to procedural, scientific, technical or administrative matters.
3.	Annexes to this Protocol and amendments thereto shall be proposed, adopted and enter into force in accordance with the procedure set forth in Article 38.

Part X: Final provisions

Article 40 Reservations

No reservations may be made to this Protocol.

Article 41 Withdrawal

1.	At any time after two years from the date on which this Protocol has entered into force for a Party, that Party may withdraw from the Protocol by giving written notification to the Depositary.
2.	Any such withdrawal shall take effect upon expiry of one year from the date of receipt by the Depositary of the notification of withdrawal or on such later date as may be specified in the notification of withdrawal.
3.	Any Party that withdraws from the WHO Framework Convention on Tobacco Control shall also be considered as having withdrawn from this Protocol, with effect as of the date of its withdrawal from the WHO Framework Convention on Tobacco Control.

Article 42 Right to vote

1.	Each Party to this Protocol shall have one vote, except as provided for in paragraph 2.
2.	Regional economic integration organizations, in matters within their competence, shall exercise their right to vote with a number of votes equal to the number of their Member States that are Parties to the Protocol. Such an organization shall not exercise its right to vote if any of its Member States exercises its right, and vice versa.

Article 43 Signature

The Protocol shall be open for signature by all Parties to the WHO Framework Convention on Tobacco Control at World Health Organization Headquarters in Geneva from 10 to 11 January 2013, and thereafter at United Nations Headquarters in New York until 9 January 2014.

Article 44

Ratification, acceptance, approval, formal confirmation or accession

1.	This Protocol shall be subject to ratification, acceptance, approval or accession by States and to formal confirmation or accession by regional economic integration organizations that are Party to the WHO Framework Convention on Tobacco Control. It shall be open for accession from the day after the date on which the Protocol is closed for signature. Instruments of ratification, acceptance, approval, formal confirmation or accession shall be deposited with the Depositary.
2.	Any regional economic integration organization that becomes a Party without any of its Member States being a Party shall be bound by all the obligations under this Protocol. In the case of organizations one or more of whose Member States is a Party, the organization and its Member States shall decide on their respective responsibilities for the performance of their obligations under this Protocol. In such cases, the organization and the Member States shall not be entitled to exercise rights under this Protocol concurrently.
3.	Regional economic integration organizations shall, in their instruments relating to formal confirmation or in their instruments of accession, declare the extent of their competence with respect to the matters governed by this Protocol. These organizations shall also inform the Depositary, who shall in turn inform the Parties, of any substantial modification to the extent of their competence.

Article 45 Entry into force

1.	This Protocol shall enter into force on the ninetieth day following the date of deposit of the fortieth instrument of ratification, acceptance, approval, formal confirmation or accession with the Depositary.
2.	For each Party to the WHO Framework Convention on Tobacco Control that ratifies, accepts, approves or formally confirms this Protocol or accedes thereto after the conditions set out in paragraph 1 for entry into force have been fulfilled, this Protocol shall enter into force on the ninetieth day following the date of deposit of its instrument of ratification, acceptance, approval, accession or formal confirmation.
3.	For the purposes of this Article, any instrument deposited by a regional economic integration organization shall not be counted as additional to those deposited by States Members of that organization.

Article 46 Depositary

The Secretary-General of the United Nations shall be the Depositary of this Protocol.

Article 47 Authentic texts

The original of this Protocol, of which the Arabic, Chinese, English, French, Russian and Spanish texts are equally authentic, shall be deposited with the Secretary-General of the United Nations.

Protokoll mot ulovlig handel med tobakksvarer

FORTALE

Partene i denne protokoll,

som tar i betraktning at Verdens helseorganisasjons 56. generalsamling 21. mai 2003 ved konsensus vedtok WHOs rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader, som trådte i kraft 27. februar 2005,

som erkjenner at WHOs rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader er en av De forente nasjoners hurtigst ratifiserte traktater og et grunnleggende verktøy for å oppfylle Verdens helseorganisasjons målsettinger,

som minner om innledningen til Verdens helseorganisasjons konstitusjon, som slår fast at det å nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard er en av de grunnleggende rettighetene til ethvert menneske, uavhengig av rase, religion, politisk overbevisning eller økonomisk eller sosial posisjon,

som er fast besluttet også på å prioritere sin rett til å beskytte folkehelsen,

som er svært bekymret over at ulovlig handel med tobakksvarer bidrar til spredning av tobakksepidemien, som er et verdensomspennende problem med alvorlige følger for folkehelsen og krever en effektiv, hensiktsmessig og helhetlig nasjonal og internasjonal motaksjon,

som videre erkjenner at ulovlig handel med tobakksvarer undergraver pris- og avgiftstiltak ment å styrke forebygging av tobakksskader og derved gjør tobakksvarer lettere tilgjengelige og mer overkommelige i pris,

som er alvorlig bekymret over skadevirkningene som ulovlig omsatte tobakksvarers økte tilgjengelighet og overkommelighet i pris har for folkehelsen og velværet, særlig for unge, fattige og andre sårbare grupper,

som er alvorlig bekymret for de uforholdsmessig store økonomiske og sosiale konsekvensene av ulovlig handel med tobakksvarer for utviklingsland og land med overgangsøkonomi,

som er klar over behovet for å utvikle vitenskapelig, teknisk og institusjonell kapasitet til å planlegge og gjennomføre hensiktsmessige nasjonale, regionale og internasjonale tiltak for å motarbeide alle former for ulovlig handel med tobakksvarer,

som erkjenner at tilgang til ressurser og relevant teknologi er av stor betydning for å styrke partenes evne, særlig i utviklingsland og land med overgangsøkonomi, til å motarbeide alle former for ulovlig handel med tobakksvarer, som også erkjenner at, selv om det opprettes frisoner for å tilrettelegge for lovlig handel, er de blitt utnyttet til å

fremme globaliseringen av ulovlig handel med tobakksvarer, både med hensyn til ulovlig transittering av

smuglervarer og tilvirkning av ulovlige tobakksvarer,

som også erkjenner at ulovlig handel med tobakksvarer undergraver partenes økonomi og innvirker negativt på deres stabilitet og sikkerhet,

som også er klar over at ulovlig handel med tobakksvarer genererer økonomiske gevinster som brukes til å finansiere grenseoverskridende kriminell virksomhet, noe som gjør det vanskeligere å oppfylle statlige målsettinger,

som erkjenner at ulovlig handel med tobakksvarer undergraver helsemålsettinger, setter landenes helsevesen under ytterligere press og medfører inntektstap for partenes økonomier,

som er oppmerksomme på artikkel 5 nr. 3 i WHOs rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader, der partene er enige om at de i utformingen og gjennomføringen av sin folkehelsepolitikk med hensyn til forebygging av tobakksskader skal ta forholdsregler for å beskytte denne politikken mot kommersielle og andre interesser knyttet til tobakksindustrien, i samsvar med nasjonal lovgivning,

som understreker behovet for årvåkenhet overfor eventuelle forsøk fra tobakksindustriens side på å undergrave eller svekke strategier for å bekjempe ulovlig handel med tobakksvarer og behovet for å holde seg informert om aktiviteter fra tobakksindustriens side som har negativ innvirkning på strategier for å bekjempe ulovlig handel med tobakksvarer,

som er oppmerksomme på artikkel 6 nr. 2 i WHOs rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader, som oppfordrer partene til å forby eller begrense, alt ettersom, salg til og/eller innførsel gjennom utenlandsreisende av skatte- og avgiftsfrie tobakksvarer,

som erkjenner i tillegg at tobakk og tobakksvarer som er gjenstand for internasjonal transittering og omlasting, skaper muligheter for ulovlig handel,

som tar hensyn til at effektive tiltak for å forebygge og bekjempe ulovlig handel med tobakksvarer krever en helhetlig internasjonal tilnærming til, og et tett samarbeid om, alle sider ved ulovlig handel, herunder, alt etter hva som er aktuelt, ulovlig handel med tobakk, tobakksvarer og produksjonsutstyr,

som erindrer og understreker betydningen av andre relevante internasjonale avtaler som FN-konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet, FNs konvensjon mot korrupsjon og FNs konvensjon om ulovlig håndtering av og handel med narkotika og psykotrope stoffer og de forpliktelser som påhviler parter i disse

konvensjonene, til, alt etter hva som er aktuelt, å gi de relevante bestemmelsene i disse konvensjonene anvendelse på ulovlig handel med tobakk, tobakksvarer og produksjonsutstyr, og som oppfordrer de parter som ennå ikke er blitt part i disse avtalene, til å vurdere å bli det,

som erkjenner behovet for å bygge opp et utvidet samarbeid mellom sekretariatet for WHOs rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader og FNs kontor for narkotika og kriminalitet, Verdens tollorganisasjon og eventuelt andre organer,

som minner om artikkel 15 i WHOs rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader, der partene erkjenner blant annet at eliminering av alle former for ulovlig handel med tobakksvarer, herunder smugling og ulovlig produksjon, er et vesentlig element i arbeidet med å forebygge tobakksskader,

som tar i betraktning at denne protokoll ikke omhandler spørsmål i tilknytning til immaterialrett, og

som er overbevist om at det å tilføye en helhetlig protokoll til WHOs rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader vil være en kraftfull og effektiv metode for å motvirke ulovlig handel med tobakksvarer og de alvorlige konsekvensene av den,

er enige om følgende:

Del I: Innledning

Artikkel 1 Bruk av begreper

1.	Med «formidling» menes virksomhet som går ut på å opptre som mellommann for andre, for eksempel ved forhandlinger om kontrakter, kjøp eller salg mot vederlag eller provisjon.
2.	Med «sigarett» menes en rull skåret tobakk til å røyke på og omsluttet av sigarettpapir. Dette utelukker spesielle regionale produkter som bidis (beedies) og ang hoon eller andre liknende produkter som kan rulles inn i papir eller blader. For formålet i artikkel 8 omfatter «sigarett» også finskåret rulletobakk som anvendes ved tilvirkning av sigaretter.
3.	Med «inndragning», herunder konfiskasjon når det er aktuelt, menes varig tap av formuesgoder etter beslutning truffet av en domstol eller annen ansvarlig myndighet.
4.	Med «kontrollert leveranse» menes den metode som går ut på å tillate at ulovlige eller mistenkelige forsendelser føres ut av, gjennom eller inn på én eller flere staters territorium, med ansvarlige myndigheters viten og under deres overvåking, med sikte på å etterforske et lovbrudd og identifisere personer som er delaktige i lovbruddet.
5.	Med «frisone» menes en del av en parts territorium der alle varer som er brakt inn i sonen, med hensyn til toll og avgifter i alminnelighet anses for å være utenfor tollområdet.
6.	Med «ulovlig handel» menes enhver praksis eller atferd som er forbudt ved lov, og som gjelder tilvirkning, utsending, mottak, besittelse, distribusjon, salg eller kjøp, herunder enhver praksis eller atferd som har som formål å tilrettelegge for slik virksomhet,
7.	Med «bevilling» menes tillatelse fra rett myndighet etter at det på foreskrevet måte er inngitt søknad eller andre dokumenter til rett myndighet.
8.
	a)	Med «produksjonsutstyr» menes maskiner som er utformet eller tilpasset for å brukes utelukkende til tilvirkning av tobakksvarer, og som utgjør en integrerende del av tilvirkningsprosessen.1
	b)	Med «del av slikt utstyr» i forbindelse med produksjonsutstyr menes enhver identifiserbar del som er unik for den prosessen som anvendes ved tilvirkning av tobakksvarer.
9.	Med «part» menes en part i denne protokoll, med mindre noe annet fremgår av sammenhengen.
10.	Med «personopplysninger» menes enhver opplysning om en identifisert eller identifiserbar fysisk person.
11.	Med «organisasjon for regional økonomisk integrasjon» menes en organisasjon som består av flere suverene stater, og som medlemsstatene har overført kompetanse til på en rekke områder, herunder myndighet til å gjøre vedtak som binder medlemsstatene på disse områdene.2

1	Partene kan for dette formål eventuelt inkludere en henvisning til Verdens tollorganisasjons harmoniserte system for beskrivelse og koding av varer.
2	Der det høver, skal «nasjonal» eller «innenlandsk» også referere til organisasjoner for regional økonomisk integrasjon.

12.	«Forsyningskjeden» omfatter tilvirkning av tobakksvarer og produksjonsutstyr samt innførsel eller utførsel av tobakksvarer og produksjonsutstyr og kan ved behov, dersom en part beslutter det, utvides til å omfatte én eller flere av følgende aktiviteter:
	a)	detaljsalg av tobakksvarer
	b)	dyrking av tobakk, unntatt for tradisjonelle småskaladyrkere, -bønder og -produsenter
	c)	transport av tobakksvarer eller produksjonsutstyr i mengder av kommersiell betydning
	d)	engrossalg, formidling, lagring eller distribusjon av tobakk og tobakksvarer eller produksjonsutstyr.
13.	Med «tobakksvarer» menes produkter som helt eller delvis er laget av bladtobakk, og som tilvirkes for å brukes til røyking, suging, tygging eller snusing,
14.	Med «merking og sporing» menes systematisk overvåking og rekonstruering, foretatt av ansvarlige myndigheter eller enhver annen person som opptrer på deres vegne, av varers rute eller bevegelser gjennom forsyningskjeden, som skissert i artikkel 8.

Artikkel 2

Forholdet mellom denne protokoll og andre avtaler og rettslige dokumenter

1.	De bestemmelser i WHOs rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader som får anvendelse på konvensjonens protokoller, får anvendelse på denne protokoll.
2.	Parter som har inngått de typer avtaler som er nevnt i artikkel 2 i WHOs rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader, skal sende Partsmøtet teksten til avtalene gjennom konvensjonens sekretariat.
3.	Ingen bestemmelse i denne protokoll berører en parts rettigheter og forpliktelser etter en annen internasjonal konvensjon, en annen traktat eller en annen internasjonal avtale som er i kraft for vedkommende part, og som den anser i større grad kan bidra til å oppnå at ulovlig handel med tobakksvarer elimineres.
4.	Ingen bestemmelse i denne protokoll berører partenes øvrige rettigheter, forpliktelser og ansvar etter folkeretten, herunder FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet.

Artikkel 3 Formål

Formålet med denne protokollen er å motarbeide alle former for ulovlig handel med tobakksvarer i samsvar med bestemmelsene i artikkel 15 i WHOs rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader.

Del II: Alminnelige forpliktelser

Artikkel 4 Alminnelige forpliktelser

1.	I tillegg til bestemmelsene i artikkel 5 i WHOs rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader skal partene
	a)	vedta og gjennomføre effektive tiltak for å føre kontroll med eller regulere forsyningskjeden for varer omfattet av denne protokoll med sikte på å forebygge, motvirke, avdekke, etterforske og straffeforfølge ulovlig handel med varer som nevnt og samarbeide med hverandre for dette formål,
	b)	treffe alle nødvendige tiltak i samsvar med nasjonal rett for å styrke effektiviteten ved sine ansvarlige myndigheter og enheter, herunder toll- og politimyndigheter tillagt ansvar for å forebygge, motvirke, avdekke, etterforske, straffeforfølge og eliminere alle former for ulovlig handel med varer omfattet av denne protokoll,
	c)	vedta effektive tiltak for å fremme eller oppnå faglig bistand og økonomisk støtte, kapasitetsbygging og internasjonalt samarbeid i den hensikt å oppfylle målsettingene i denne protokoll og sikre at opplysninger som skal utveksles i henhold til denne protokoll, gjøres tilgjengelig for ansvarlige myndigheter, og at utvekslingen av opplysningene skjer på en sikker måte,

	d)	i samsvar med sine respektive nasjonale retts- og forvaltningsordener samarbeide nært med hverandre for å styrke effektiviteten ved rettshåndhevingstiltak for å bekjempe rettsstridig atferd, herunder straffbare handlinger fastsatt i samsvar med artikkel 14 i denne protokoll,
	e)	når det er hensiktsmessig, samarbeide og kommunisere med relevante regionale og internasjonale mellomstatlige organisasjoner innen rammen av den sikre3 utvekslingen av opplysninger omfattet av denne protokoll for å fremme effektiv gjennomføring av protokollen, og
	f)	innen rammen av de midler og ressurser de har til rådighet, samarbeide for å skaffe økonomiske ressurser til effektiv gjennomføring av protokollen gjennom bilaterale og multilaterale finansieringsmekanismer.
2.	Ved gjennomføringen av sine forpliktelser etter denne protokoll skal partene sikre mest mulig åpenhet med hensyn til eventuell samhandling med tobakksindustrien.

Artikkel 5

Vern av personopplysninger

Ved gjennomføringen av denne protokoll skal partene, med forbehold for nasjonal rett, gi enkeltmenneskers personopplysninger vern uten hensyn til nasjonalitet eller oppholdssted, idet de tar hensyn til internasjonale standarder for vern av personopplysninger.

Del III: Kontroll med forsyningskjeden

Artikkel 6

Bevilling, tilsvarende godkjenning eller kontrollordning

1.	For å oppfylle målsettingene i WHOs rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader og med sikte på å motarbeide ulovlig handel med tobakksvarer og produksjonsutstyr, skal hver part forby enhver fysisk eller juridisk person å utøve en av følgende virksomhetsaktiviteter unntatt i tilfeller der en ansvarlig myndighet i samsvar med nasjonal rett har utstedt en bevilling eller tilsvarende godkjenning (heretter kalt «bevilling») eller innført en kontrollordning:
	a)	tilvirkning av tobakksvarer og produksjonsutstyr, og
	b)	innførsel eller utførsel av tobakksvarer og produksjonsutstyr.
2.	Hver part skal i den grad den finner det hensiktsmessig, og dersom virksomheten under ikke er forbudt etter nasjonal rett, gjøre hva den kan for å kreve bevilling av enhver fysisk eller juridisk person som driver
	a)	detaljsalg av tobakksvarer
	b)	dyrking av tobakk, med unntak av tradisjonelle småskaladyrkere, -bønder og -produsenter
	c)	transport av tobakksvarer eller produksjonsutstyr i mengder av kommersiell betydning
	d)	engrossalg, formidling, lagring eller distribusjon av tobakk og tobakksvarer eller produksjonsutstyr.
3.	I den hensikt å sørge for en effektiv bevillingsordning skal hver part
	a)	etablere eller utpeke én eller flere ansvarlige myndigheter som, med forbehold for bestemmelsene i denne protokoll og i samsvar med nasjonal rett, skal utstede, fornye, suspendere, tilbakekalle og/eller inndra bevillinger til å drive virksomhet som nærmere angitt i nr. 1,
	b)	kreve at hver søknad om bevilling inneholder alle foreskrevne opplysninger om søkeren, særlig, alt etter hva som er relevant:
		i)	dersom søkeren er en fysisk person, opplysninger om hans eller hennes identitet, herunder fullt navn, firmanavn, foretaksnummer (eventuelt), gjeldende skatteregistreringsnumre (eventuelt) og alle andre opplysninger som muliggjør identifisering,

3	Sikker utveksling av opplysninger mellom to parter innebærer at opplysningene ikke kan fanges opp eller manipuleres (forfalskes). Opplysninger utvekslet mellom de to partene kan med andre ord ikke leses eller endres av en tredjepart.

		ii)	dersom søkeren er en juridisk person, opplysninger om den juridiske personens identitet, herunder fullt offisielt navn, firmanavn, foretaksnummer, stiftelsesdato og -sted, hovedkontorets og hovedforretningsstedets beliggenhet, gjeldende skatteregistreringsnumre, kopier av vedtekter eller tilsvarende dokumenter, tilknyttede foretak, navn på styrets medlemmer og enhver utpekt rettslige representant, samt alle andre opplysninger som muliggjør identifisering,
		iii)	produksjonsenheten(e)s nøyaktige beliggenhet, lagerets/lagrenes beliggenhet og produksjonskapasiteten til foretaket søkeren driver,
		iv)	detaljerte opplysninger om tobakksvarene og produksjonsutstyret omfattet av søknaden, som varebeskrivelse, navn, eventuelt registrert varemerke, design, merke, modell eller fabrikat og serienummer for produksjonsutstyret,
		v)	beskrivelse av stedet der produksjonsutstyret skal installeres og brukes,
		vi)	dokumentasjon eller erklæring med opplysning om eventuelle oppføringer i reaksjonsregistre,
		vii)	fullstendige opplysninger om bankkonti som er tenkt benyttet for relevante transaksjoner og andre relevante betalingsopplysninger, og
		viii)	beskrivelse av hvordan tobakksvarene er tenkt brukt, og av det markedet de er tenkt omsatt i, med særlig oppmerksomhet på å sikre at produksjonen eller tilbudet av tobakksvarer står i forhold til den etterspørsel som med rimelighet kan forventes,
	c)	overvåke og innkreve, dersom det er relevant, eventuelle bevillingsavgifter og vurdere å bruke dem på effektiv forvaltning og håndheving av bevillingsordningen eller på folkehelse eller på annen tilknyttet virksomhet i samsvar med nasjonal rett,
	d)	treffe hensiktsmessige tiltak for å forebygge, avdekke og etterforske uregelmessigheter eller svikaktig praksis i driften av bevillingsordningen,
	e)	treffe tiltak som periodisk gjennomgang, fornyelse, kontroll eller revisjon av bevillinger dersom det er relevant,
	f)	fastsette, dersom det er relevant, en tidsramme for når bevillinger utløper, og for når det skal inngis ny søknad, eller for når opplysningene gitt i søknaden skal ajourføres,
	g)	pålegge enhver fysisk eller juridisk person som innehar bevilling, å underrette ansvarlig myndighet på forhånd om endring av virksomhetens beliggenhet eller om enhver vesentlig endring av opplysninger som er relevante for de virksomhetsaktiviteter det er gitt bevilling til,
	h)	pålegge enhver fysisk eller juridisk person som innehar bevilling, å underrette ansvarlig myndighet om anskaffelse eller avhendelse av produksjonsutstyr, slik at myndigheten kan treffe hensiktsmessige tiltak, og
	i)	påse at destruering av produksjonsutstyr som nevnt eller del av slikt utstyr skal finne sted under tilsyn av ansvarlig myndighet.
4.	Hver part skal påse at bevillinger ikke avhendes og/eller overdras uten at relevante opplysninger som oppgitt i nr. 3 er mottatt fra den foreslåtte innehaveren, og uten at det foreligger forhåndsgodkjenning fra ansvarlig myndighet.
5.	Fem år etter at denne protokoll er trådt i kraft, skal Partsmøtet på sitt påfølgende møte påse at det gjøres faktabasert forskning for å finne ut om det er mulig å påvise vesentlige produksjonsfaktorer som er uunnværlige i tilvirkningen av tobakksvarer, og underkaste dem en effektiv kontrollmekanisme. På grunnlag av forskning som nevnt skal Partsmøtet vurdere hensiktsmessige tiltak.

Artikkel 7 Kundekontroll

1.	Hver part skal i samsvar med nasjonal rett og målsettingene i WHOs rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader, kreve at alle fysiske og juridiske personer som inngår i forsyningskjeden av tobakk, tobakksvarer og produksjonsutstyr,
	a)	foretar kundekontroll før et forretningsforhold etableres, og mens det består,
	b)	overvåker salget til sine kunder for å sikre at mengdene står i forhold til etterspørselen etter varene i det marked der de er tenkt omsatt eller brukt,
	c)	melde fra til ansvarlige myndigheter om forhold som bekrefter at kunden er engasjert i virksomhetsaktiviteter som er i strid med hans forpliktelser etter denne protokoll.

2.	Kundekontroll etter nr. 1 skal, dersom det er hensiktsmessig og i samsvar med nasjonal rett og målsettingene i WHOs rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader, omfatte blant annet krav med formål å identifisere kunden, for eksempel ved å innhente og ajourføre opplysninger om følgende forhold:
	a)	opplysninger som godtgjør at den fysiske eller juridiske personen innehar bevilling i samsvar med artikkel 6,
	b)	dersom kunden er en fysisk person, opplysninger om hans eller hennes identitet, herunder fullt navn, firmanavn, foretaksnummer (eventuelt), gjeldende skatteregistreringsnumre (eventuelt) og kontroll av hans eller hennes offisielle legitimasjonsbevis,
	c)	dersom kunden er en juridisk person, opplysninger om den juridiske personens identitet, herunder fullt navn, firmanavn, foretaksnummer, stiftelsesdato og -sted, hovedkontorets og hovedforretningsstedets beliggenhet, gjeldende skatteregistreringsnumre, kopier av vedtekter eller tilsvarende dokumenter, tilknyttede foretak, navn på styrets medlemmer og enhver utpekt rettslig representant, herunder representantenes navn og kontroll av deres offisielle legitimasjonsbevis,
	d)	beskrivelse av hvordan tobakk, tobakksvarer og produksjonsutstyr er tenkt brukt, samt av det marked de er tenkt omsatt i, og
	e)	beskrivelse av stedet der produksjonsutstyr skal installeres og brukes.
3.	Kundekontroll etter nr. 1 kan omfatte krav med formål å identifisere kunden, for eksempel ved å innhente og ajourføre opplysninger om følgende:
	a)	dokumentasjon eller erklæring med opplysning om eventuelle oppføringer i reaksjonsregistre, og
	b)	nærmere angivelse av bankkonti som er tenkt benyttet i forbindelse med transaksjoner.
4.	Hver part skal, på grunnlag av opplysninger meddelt i henhold til nr. 1 bokstav c), treffe alle nødvendige tiltak for å sikre overholdelse av forpliktelsene som følger av denne protokoll, noe som kan omfatte forbud mot å handle med en kunde innenfor vedkommende parts jurisdiksjonsområde, som definert i nasjonal rett.

Artikkel 8 Merking og sporing

1.	For skape større sikkerhet i forsyningskjeden og bistå ved etterforskning av ulovlig handel med tobakksvarer, er partene enige om å opprette, innen fem år etter at denne protokoll er trådt i kraft, en global merking og sporingsordning med nasjonale og/eller regionale sporingssystemer samt et globalt knutepunkt for informasjonsutveksling som er lagt til sekretariatet for WHOs rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader, og som er tilgjengelig for alle parter og gjør det mulig for dem å drive etterforskning og motta relevant informasjon.
2.	Hver part skal i samsvar med denne artikkel opprette et merkings- og sporingssystem kontrollert av parten selv for alle tobakksvarer tilvirket på, eller innført til, dens territorium, idet den tar hensyn til sine egne nasjonale eller regionale spesifikke behov og bygger på beste tilgjengelige praksis.
3.	For å muliggjøre effektiv merking og sporing skal hver part kreve at entydige, sikre og ikke-avtagbare identifikasjonsmerker (heretter kalt «entydige identifikasjonsmerker»), som koder eller merker, påføres hver enkelt sigarettpakke og -kartong og all utvendig sigarettemballasje eller utgjør en del av dem innen et tidsrom av fem år etter at denne protokoll er trådt i kraft, og påføres øvrige tobakksvarer eller utgjør en del av dem innen et tidsrom av ti år etter at denne protokoll er trådt i kraft.
4.1	Hver part skal for formålene i nr. 3, som ledd i den globale merkings- og sporingsordningen, kreve at følgende opplysninger gjøres tilgjengelige, enten direkte eller ved hjelp av en lenke, for å hjelpe partene å fastslå hvor tobakksvarer kommer fra, eventuelt hvor de tar en irregulær vei, og å overvåke og kontrollere tobakksvarers bevegelser og deres rettslige status:
	a)	tilvirkningsdato og -sted
	b)	tilvirkningsanlegg
	c)	maskin brukt til tilvirkning av tobakksvarer
	d)	produksjonsskift eller tilvirkningstidspunkt
	e)	navn, fakturanummer, ordrenummer og betalingsdokumenter med hensyn til den første kunden som ikke er en virksomhet tilknyttet tilvirkeren
	f)	marked der varene er tenkt omsatt i detalj
	g)	varebeskrivelse
	h)	eventuelt lagring og forsendelse

	i)	identiteten til alle kjente påfølgende kjøpere
	j)	planlagt forsendelsesrute, forsendelsesdato, bestemmelsessted, avgangssted og mottaker.
4.2	Opplysningene i bokstav a), b) og g) og, dersom de foreligger, i bokstav f) skal utgjøre en del av det entydige identifikasjonsmerket.
4.3	Dersom opplysningene i bokstav f) ikke foreligger på merkingstidspunktet, skal partene kreve at de tas med i samsvar med artikkel 15 nr. 2 bokstav a) i WHOs rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader.
5.	Hver part skal innen tidsfrister som nærmere angitt i denne artikkel kreve at opplysningene nevnt i nr. 4 registreres på tidspunktet for tilvirkningen eller en tilvirkers første forsendelse eller på tidspunktet for innførsel til dens territorium.
6.	Hver part skal påse at opplysningene registrert etter nr. 5 er tilgjengelige for den via en lenke med de entydige identifikasjonsmerkene som kreves etter nr. 3 og 4.
7.	Hver part skal påse at opplysningene registrert etter nr. 5, samt de entydige identifikasjonsmerkene som gjør opplysninger som nevnt tilgjengelige i samsvar med nr. 6, har et format som parten og dens ansvarlige myndigheter har fastsatt eller tillatt.
8.	Hver part skal påse at opplysningene registrert etter nr. 5 på anmodning er tilgjengelige for det globale knutepunktet for informasjonsutveksling, med forbehold for nr. 9, ved bruk av et elektronisk sikkert grensesnitt av standard type til dens nasjonale og/eller regionale sentralpunkt. Det globale knutepunktet for informasjonsutveksling skal utarbeide en liste over partenes ansvarlige myndigheter og gjøre listen tilgjengelig for alle parter.
9.	Hver part eller dens ansvarlige myndighet skal
	a)	ha tilgang til opplysningene nevnt i nr. 4 i god tid ved å rette en henvendelse til det globale knutepunktet for informasjonsutveksling,
	b)	anmode om opplysninger som nevnt bare dersom det er nødvendig for å avdekke eller etterforske ulovlig handel med tobakksvarer,
	c)	ikke uten rimelig grunn avslå å meddele opplysninger,
	d)	besvare anmodninger om opplysninger i forbindelse med nr. 4 i samsvar med nasjonal rett,
	e)	etter innbyrdes avtale, verne alle opplysninger som utveksles, og behandle dem fortrolig.
10.	Hver part skal kreve at det gjeldende merkings- og sporingssystemet utvikles og utvides ytterligere slik at det anvendes inntil all toll og relevante avgifter som får anvendelse, er blitt betalt og eventuelt andre forpliktelser er blitt oppfylt på stedet der varene tilvirkes, innføres eller frigis for fri omsetning.
11.	Partene skal etter innbyrdes avtale samarbeide med hverandre og med kompetente internasjonale organisasjoner om å utveksle og utvikle beste praksis med hensyn til merkings- og sporingssystemer, herunder
	a)	fremme utvikling, overføring og anskaffelse av forbedret merkings- og sporingsteknologi, herunder kunnskap, kompetanse, kapasitet og ekspertise,
	b)	avgi støtte til opplærings- og kapasitetsbyggingsprogrammer for parter som gir uttrykk for et slikt behov, og
	c)	videreutvikle teknologien for merking og skanning av enkeltpakker og andre enheter med tobakksvarer slik at opplysningene oppført på listen i nr. 4 gjøres tilgjengelige.
12.	Forpliktelsene pålagt en part skal ikke oppfylles av tobakksindustrien eller delegeres til den.
13.	Hver part skal påse at dens ansvarlige myndigheter innen rammen av deltakelsen i merkings- og sporingsordningen ikke samhandler med tobakksindustrien og de som representerer tobakksindustriens interesser, mer enn det som er høyst nødvendig for å gjennomføre denne artikkel.
14.	Hver part kan kreve av tobakksindustrien at den dekker alle kostnader forbundet med partens forpliktelser etter denne artikkel.

Artikkel 9 Bokføring

1.	Hver part skal om nødvendig kreve at alle fysiske og juridiske personer som inngår i forsyningskjeden for tobakk, tobakksvarer og produksjonsutstyr, bokfører fullstendig og nøyaktig oversikt over alle relevante

transaksjoner. Bokføring som nevnt skal gjøre det mulig å redegjøre for materialer brukt i tilvirkningen av tobakksvarene på en fyllestgjørende måte.
2.	Hver part skal om nødvendig kreve av personer meddelt bevilling i samsvar med artikkel 6 at de på anmodning gir ansvarlige myndigheter følgende opplysninger:
	a)	generelle opplysninger om markedsvolumer, tendenser, prognoser og andre relevante opplysninger, og
	b)	mengdene av tobakksvarer og produksjonsutstyr som bevillingshaveren, den dagen anmodningen fremsettes, er i besittelse av, oppbevarer eller har kontroll over på lager eller på avgifts- og tollager i henhold til en transitterings-, omlastings- eller suspensjonsordning.
3.	Med hensyn til tobakksvarer og produksjonsutstyr som er solgt eller tilvirket på partens territorium med sikte på utførsel, eller som er underlagt tollsuspensjon i henhold til en transitterings- eller omlastingsprosedyre på partens territorium, skal hver part om nødvendig kreve at personer meddelt bevilling i samsvar med artikkel 6 på anmodning gir ansvarlige myndigheter i avsenderlandet (elektronisk dersom det finnes infrastruktur), når varene eller utstyret forlater nevnte myndigheters kontroll, følgende opplysninger:
	a)	dato for forsendelse fra det siste punktet der varene var gjenstand for fysisk kontroll,
	b)	detaljerte opplysninger om varene i forsendelsen (herunder merke, mengde, lager),
	c)	planlagte forsendelsesruter og bestemmelsessted,
	d)	identiteten til den (de) fysiske eller juridiske personen(e) som varenes sendes til,
	e)	transportmåte, herunder transportørens identitet,
	f)	forventet dato for forsendelsens ankomst på det planlagte bestemmelsesstedet, og
	g)	marked der varene eller utstyret er tenkt omsatt i detalj eller brukt.
4.	Om mulig skal hver part kreve at detaljister og tobakksdyrkere, med unntak av tradisjonelle dyrkere som arbeider på ikke-kommersiell basis, bokfører fullstendig og nøyaktig oversikt over alle relevante transaksjoner, i samsvar med partens nasjonale rett.
5.	For å gjennomføre nr. 1 skal hver part vedta effektive tiltak av lovgivningsmessig, iverksettende, administrativ eller annen art for å kreve at oversikt over alle bokførte transaksjoner
	a)	oppbevares i et tidsrom av minst fire år,
	b)	gjøres tilgjengelige for ansvarlige myndigheter, og
	c)	føres i den form ansvarlige myndigheter krever.
6.	Hver part skal ved behov og med forbehold for nasjonal rett etablere et system for utveksling med andre parter av oversikt over bokførte transaksjoner i samsvar med denne artikkel.
7.	Partene skal gjøre hva de kan for å samarbeide med hverandre og med kompetente internasjonale organisasjoner for gradvis å utveksle og utvikle forbedrede systemer for bokføring.

Artikkel 10

Sikrings- og forebyggingstiltak

1.	Hver part skal ved behov og i samsvar med nasjonal rett og målsettingene i WHOs rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader, kreve at alle fysiske og juridiske personer nevnt i artikkel 6 treffer nødvendige tiltak for å forebygge at tobakksvarer tar en irregulær vei inn i ulovlige handelskanaler, og bl.a.
	a)	melder fra til ansvarlige myndigheter
		i)	om grensekryssende overførsler av kontanter med beløp fastsatt i nasjonal rett eller om grensekryssende betaling i naturalier, og
		ii)	alle «mistenkelige transaksjoner», og
	b)	forsyner markedet med tobakksvarer eller produksjonsutstyr bare i mengder som står i forhold til etterspørselen etter varer som nevnt i det markedet der de er tenkt omsatt i detalj eller brukt.
2.	Hver part skal eventuelt og i samsvar med nasjonal rett og målsettingene i WHOs rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader, kreve at betaling for transaksjoner foretatt av fysiske eller juridiske personer nevnt i artikkel 6 tillates bare i den valuta og med det beløp som fremgår av fakturaen, og bare ved bruk av lovlige betalingsmidler utstedt av finansinstitusjoner hjemmehørende i territoriet der tobakksvarene er ment å bringes i omsetning, og ikke gjennom noe annet alternativt system for overførsel av penger.

En part kan kreve at betalinger foretatt av fysiske eller juridiske personer nevnt i artikkel 6 for materialer brukt i tilvirkningen av tobakksvarer i dens jurisdiksjon, tillates bare i den valuta og med det beløp som fremgår av fakturaen, og bare ved bruk av lovlige betalingsmidler utstedt av finansinstitusjoner hjemmehørende i territoriet der tobakksvarene er ment å bringes i omsetning, og ikke gjennom noe annet alternativt system for overførsel av penger.

Hver part skal påse at overtredelse av kravene i denne artikkel er gjenstand for hensiktsmessige straffe-, sivil- og forvaltningsrettslige prosedyrer og effektive, forholdsmessige og avskrekkende sanksjoner, herunder eventuelt suspensjon eller inndragning av bevilling.

Artikkel 11

Salg ved bruk av internett, telekommunikasjonsmidler eller annen ny teknologi

1.	Hver part skal kreve at alle juridiske og fysiske personer som gjennomfører transaksjoner som gjelder tobakksvarer, ved bruk av internett, telekommunikasjonsmidler eller annen salgsmåte basert på en ny teknologi, overholder alle relevante forpliktelser fastsatt i denne protokoll.
2.	Hver part skal vurdere å forby detaljsalg av tobakksvarer ved bruk av internett, telekommunikasjonsmidler eller annen salgsmåte basert på en ny teknologi.

Artikkel 12

Frisoner og internasjonal transittering

1.	Hver part skal innen tre år etter at denne protokoll er trådt i kraft for den, ved bruk av alle relevante tiltak som fastsatt i denne protokoll gjennomføre effektive kontroller av all tilvirkning av, og alle transaksjoner med, tobakk og tobakksvarer i frisoner.
2.	I tillegg skal det være forbudt å blande tobakksvarer og andre varer i én og samme container eller liknende transportenhet ved utførsel fra frisoner.
3.	Hver part skal i samsvar med nasjonal rett vedta kontroll- og verifiseringstiltak og anvende dem for internasjonal transittering eller omlasting på dens territorium av tobakksvarer og produksjonsutstyr i samsvar med bestemmelsene i denne protokoll for å forebygge ulovlig handel med varer som nevnt.

Artikkel 13 Avgiftsfritt salg

Hver part skal gjennomføre effektive tiltak for at alle relevante bestemmelser i denne protokoll skal omfatte alt avgiftsfritt salg, idet de skal ta hensyn til artikkel 6 i WHOs rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader.

Senest fem år etter at denne protokoll er trådt i kraft, skal Partsmøtet på sitt påfølgende møte påse at det gjøres faktabasert forskning for å fastslå omfanget av ulovlig handel med tobakksvarer i forbindelse med avgiftsfritt salg av varer som nevnt. På grunnlag av slik forskning skal Partsmøtet vurdere ytterligere

hensiktsmessige tiltak.

Del IV: Lovbrudd

Artikkel 14

Rettsstridig atferd, herunder straffbare handlinger

1.	Hver part skal, med forbehold for de grunnleggende prinsippene i nasjonal rett, vedta lovgivning og andre tiltak som er nødvendige for å kunne fastsette at all atferd som følger, er rettsstridig etter nasjonal rett:
	a)	tilvirkning, engrossalg, formidling, omsetning, transport, distribusjon, lagring, forsendelse, innførsel eller utførsel av tobakk, tobakksvarer eller produksjonsutstyr i strid med bestemmelsene i denne protokoll,
	b)
		i)	tilvirkning, engrossalg, formidling, omsetning, transport, distribusjon, lagring, forsendelse, innførsel eller utførsel av tobakk, tobakksvarer eller produksjonsutstyr uten å betale gjeldende toll

	og avgifter og andre beløp eller uten å påføre gjeldende avgiftsmerker, entydige identifikasjonsmerker eller andre foreskrevne merker eller etiketter,
ii)	all annen smugling eller forsøk på smugling av tobakk, tobakksvarer eller produksjonsutstyr som ikke omfattes av bokstav b) i),

		i)	alle andre former for ulovlig tilvirkning av tobakk, tobakksvarer eller produksjonsutstyr eller tobakksemballasje påført avgiftsmerker, entydige identifikasjonsmerker eller andre foreskrevne merker eller etiketter som er falske,
		ii)	engrossalg, formidling, omsetning, transport, distribusjon, lagring, forsendelse, innførsel eller utførsel av ulovlig tilvirket tobakk, ulovlige tobakksvarer, varer påført avgiftsmerker og/eller andre foreskrevne merker eller etiketter som er falske, eller ulovlig produksjonsutstyr,
	d)	det å blande tobakksvarer med andre varer gjennom forsyningskjeden i den hensikt å skjule tobakksvarer eller å dekke over dem,
	e)	det å blande tobakksvarer med andre varer i strid med artikkel 12 nr. 2 i denne protokoll,
	f)	bruk av internett, telekommunikasjonsmidler eller annen salgsmåte basert på ny teknologi for å selge tobakksvarer i strid med denne protokoll,
	g)	det forhold at en person meddelt bevilling i samsvar med artikkel 6 skaffer tobakksvarer eller produksjonsutstyr fra en person som bør ha bevilling i samsvar med artikkel 6, men som ikke har det,
	h)	det å hindre en offentlig tjenestemann eller en bemyndiget representant under utøvelsen av oppgaver forbundet med forebygging, avskrekking, avdekking, etterforskning eller eliminering av ulovlig handel med tobakk, tobakksvarer eller produksjonsutstyr,
	i)
		i)	det å avgi falsk, villedende eller ufullstendig forklaring om faktiske forhold eller å unnlate å gi etterspurt informasjon til en offentlig tjenestemann eller en bemyndiget representant under utøvelsen av oppgaver forbundet med forebygging, avskrekking, avdekking, etterforskning eller eliminering av ulovlig handel med tobakk, tobakksvarer eller produksjonsutstyr med mindre det er i strid med retten til ikke å inkriminere seg selv,
		ii)	feilaktige angivelser på offisielle blanketter med hensyn til beskrivelse, mengde eller verdi av tobakk, tobakksvarer eller produksjonsutstyr eller annen informasjon fastsatt i protokollen
			a)	for å unndra seg betaling av gjeldende toll og avgifter og andre beløp, eller
			b)	for å hindre kontrolltiltak for å forebygge, avskrekke, avdekke, etterforske eller motvirke ulovlig handel med tobakk, tobakksvarer eller produksjonsutstyr,
		iii)	det å unnlate å opprette eller føre registre omfattet av denne protokoll eller å føre svikaktige registre,
	j)	hvitvasking av økonomisk utbytte av rettsstridig atferd fastslått som straffbar handling etter nr. 2.
2.	Hver part skal, med forbehold for de grunnleggende prinsippene i nasjonal rett, definere hva slags rettsstridig atferd som angitt i nr. 1 eller hva slags annen atferd forbundet med ulovlig handel med tobakk, tobakksvarer og produksjonsutstyr i strid med bestemmelsene i denne protokoll som skal utgjøre straffbare handlinger, og vedta lovgivning og andre tiltak som er nødvendige for å gi denne definisjonen virkning.
3.	Hver part skal underrette sekretariatet for denne protokoll om hva slags rettstridig atferd som angitt i nr. 1 og 2 den har definert som straffbar handling i samsvar med nr. 2, og skal sende sekretariatet kopier eller en beskrivelse av de av dens lover som gir nr. 2 virkning, og av alle senere endringer av lover som nevnt.
4.	For å styrke internasjonalt samarbeid om bekjempelse av straffbare handlinger forbundet med ulovlig handel med tobakk, tobakksvarer og produksjonsutstyr, oppfordres partene til å revidere sine nasjonale lover om hvitvasking av penger, gjensidig rettslig hjelp og utvisning, idet de skal ta hensyn til relevante internasjonale konvensjoner som de er part i, for å sikre at bestemmelsene i denne protokoll håndheves på en effektiv måte.

Artikkel 15 Juridiske personers ansvar

1.	Hver part skal i samsvar med sine rettsprinsipper vedta de tiltak som er nødvendige for å fastsette juridiske personers ansvar for rettsstridig atferd, herunder straffbare handlinger, fastsatt i samsvar med artikkel 14 i denne protokoll.

Med forbehold for hver parts rettsprinsipper, kan juridiske personers ansvar være strafferettslig, sivilrettslig eller forvaltningsrettslig.

Ansvar som nevnt skal ikke berøre straffeansvaret som påløper for fysiske personer som har gjort seg skyldig i rettsstridig atferd eller har begått straffbare handlinger fastsatt i samsvar med nasjonale lover og

forskrifter og artikkel 14 i denne protokoll.

Artikkel 16 Straffeforfølgning og reaksjoner

Hver part skal i samsvar med nasjonal rett vedta de tiltak som er nødvendig for å sikre at fysiske og juridiske personer som holdes ansvarlige for rettsstridig atferd, herunder straffbare handlinger, fastsatt i samsvar med artikkel 14, er gjenstand for effektive, forholdsmessige og avskrekkende strafferettslige eller ikke-strafferettslige reaksjoner, herunder økonomiske sanksjoner.

Hver part skal bestrebe seg på å sikre at all skjønnsmyndighet etter nasjonal rett i forbindelse med straffeforfølgning av personer for rettsstridig atferd, herunder straffbare handlinger, fastsatt i samsvar med artikkel 14, utøves på en slik måte at rettshåndhevingstiltak med hensyn til rettsstridig atferd som nevnt, herunder straffbare handlinger, blir så effektive som mulig, samtidig som det tas tilbørlig hensyn til behovet for å avskrekke fra å utøve slik rettsstridig atferd, herunder straffbare handlinger.

Ingen bestemmelse i denne protokoll skal berøre prinsippet om at beskrivelsen av rettsstridig atferd, herunder straffbare handlinger, fastsatt i samsvar med denne protokoll og av rettslige forsvarsmidler som får anvendelse, eller andre rettsprinsipper som regulerer atferds lovlighet, er forbeholdt en parts nasjonale rett, og at rettsstridig atferd som nevnt, herunder straffbare handlinger, skal straffeforfølges og straffes i

samsvar med nasjonal rett.

Artikkel 17 Tilbakeføring av midler etter beslag

Partene bør i samsvar med nasjonal rett vurdere å vedta lovgivningsmessige og andre tiltak som er nødvendige for å gi ansvarlige myndigheter fullmakt til å innkreve et beløp som står i forhold til tapte skatte- og avgiftsinntekter, fra produsent, tilvirker, distributør, importør eller eksportør av beslaglagt tobakk, tobakksvarer og/eller produksjonsutstyr.

Artikkel 18 Disponering eller destruering

All tobakk, alle tobakksvarer og alt produksjonsutstyr som er inndratt, skal destrueres, så vidt mulig ved bruk av miljøvennlige metoder, eller disponeres i samsvar med nasjonal rett.

Artikkel 19

Særlige etterforskningsmetoder

1.	Dersom det ikke er i strid med de grunnleggende prinsippene i dens nasjonale rettsorden, skal hver part, innen rammen av sine muligheter og i henhold til vilkår som foreskrevet i nasjonal rett, treffe de tiltak som er nødvendige for å tillate ansvarlige myndigheter å gjøre hensiktsmessig bruk av kontrollerte leveranser, og, når den finner det hensiktsmessig, bruk av andre særlige etterforskningsmetoder, for eksempel elektronisk overvåking eller andre former for overvåking samt spaningsoperasjoner, på sitt territorium, i den hensikt å bekjempe ulovlig handel med tobakk, tobakksvarer eller produksjonsutstyr på en effektiv måte.
2.	For å etterforske straffbare handlinger fastsatt i samsvar med artikkel 14 oppfordres partene til om nødvendig å inngå hensiktsmessige bilaterale eller multilaterale avtaler eller ordninger for å kunne bruke metodene nevnt i nr. 1 i forbindelse med internasjonalt samarbeid.
3.	I mangel av avtale eller ordning som anført i nr. 2, treffes beslutninger om å bruke særlige etterforskningsmetoder som nevnt på internasjonalt nivå fra sak til sak, og kan om nødvendig gjelde økonomiske ordninger og overenskomster med hensyn til de berørte parters jurisdiksjonsutøvelse.
4.	Partene erkjenner betydningen av, og behovet for, internasjonalt samarbeid og internasjonal hjelp på dette området og skal samarbeide med hverandre og med internasjonale organisasjoner for å utvikle kapasitet til å nå målene nedfelt i denne artikkel.

Del V: Internasjonalt samarbeid

Artikkel 20

Utveksling av opplysninger i sin alminnelighet

1.	For å oppfylle målsettingene i denne protokoll skal partene, som ledd i rapporteringssystemet i WHOs rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader, med forbehold for nasjonal rett og ved behov rapportere relevante opplysninger, blant annet følgende:
	a)	i aggregert form: nærmere opplysninger om beslag av tobakk, tobakksvarer eller produksjonsutstyr, omfang, verdi av beslag, varebeskrivelser, tilvirkningsdatoer og tilvirkningssteder samt skatte- og avgiftsunndragelser,
	b)	opplysninger om innførsel, utførsel, transittering, avgiftsbelagt og avgiftsfritt salg og om mengden eller verdien av produksjonen av tobakk, tobakksvarer eller produksjonsutstyr,
	c)	opplysninger om tendenser, måter å skjule varer på og fremgangsmåter brukt i ulovlig handel med tobakk, tobakksvarer eller produksjonsutstyr,
	d)	alle andre relevante opplysninger, som avtalt av partene.
2.	Partene skal samarbeide med hverandre og med kompetente internasjonale organisasjoner for å bygge opp sin kapasitet til å innhente og utveksle opplysninger.
3.	Partene skal anse opplysninger som nevnt for å være fortrolige og forbeholdt deres eget bruk, med mindre noe annet angis av den part som oversender opplysningene.

Artikkel 21

Utveksling av opplysninger for rettshåndhevingsformål

1.	Med forbehold for nasjonal rett eller internasjonale traktater som får anvendelse, og dersom det er relevant, skal partene på eget initiativ eller på anmodning av en part som anfører gode grunner for at slike opplysninger er nødvendige for å avdekke eller etterforske ulovlig handel med tobakk, tobakksvarer eller produksjonsutstyr, utveksle følgende opplysninger:
	a)	registreringer av bevillinger utstedt til berørte fysiske og juridiske personer,
	b)	opplysninger som er nyttige for å identifisere, overvåke og straffeforfølge fysiske eller juridiske personer innblandet i ulovlig handel med tobakk, tobakksvarer eller produksjonsutstyr,
	c)	registreringer av etterforskning og straffeforfølgning,
	d)	registreringer av betaling for innførsel, utførsel eller avgiftsfritt salg av tobakk, tobakksvarer eller produksjonsutstyr, og
	e)	nærmere opplysninger om beslag av tobakk, tobakksvarer eller produksjonsutstyr (herunder eventuelt sakers referanseopplysninger, samt omfang, verdi av beslag, varebeskrivelse, innblandede enheter, tilvirkningsdato og -sted) og fremgangsmåter (herunder transportmidler, måte(r) å skjule varer på, rutevalg og avdekking).
2.	Opplysninger mottatt fra parter etter denne artikkel skal brukes utelukkende for å oppfylle målsettingene i denne protokoll. Partene kan spesifisere at opplysninger som nevnt ikke kan videreformidles uten samtykke fra den part som gav opplysningene.

Artikkel 22

Utveksling av opplysninger: fortrolighet og vern av opplysninger

Hver part skal utpeke ansvarlige nasjonale myndigheter som opplysningene nevnt i artikkel 20, 21 og 24 skal leveres til, og underrette partene om utpekingen gjennom konvensjonens sekretariat.

Utveksling av opplysninger etter denne protokoll skal være underlagt nasjonal rett med hensyn til

fortrolighet og personvern. Partene skal etter innbyrdes avtale sørge for vern av alle fortrolige opplysninger som utveksles.

Artikkel 23

Bistand og samarbeid: opplæring, faglig bistand og samarbeid i vitenskapelige, tekniske og teknologiske spørsmål

1.	Partene skal samarbeide med hverandre og/eller gjennom kompetente internasjonale og regionale organisasjoner for å yte opplæring, faglig bistand og samarbeid i vitenskapelige, tekniske og teknologiske spørsmål i den hensikt å oppfylle målsettingene i denne protokoll, etter innbyrdes avtale. Bistand som nevnt kan omfatte overføring av ekspertise eller hensiktsmessig teknologi på områdene informasjonsinnsamling, rettshåndheving, merking og sporing, informasjonsforvaltning, vern av personopplysninger, forbud, elektronisk overvåking, kriminalteknisk analyse, gjensidig rettslig hjelp og utlevering.
2.	Partene kan eventuelt inngå bilaterale, multilaterale eller andre avtaler eller ordninger for å fremme opplæring, faglig bistand og samarbeid i vitenskapelige, tekniske og teknologiske spørsmål, idet de tar hensyn til behovene til parter som er utviklingsland, og parter med overgangsøkonomi.
3.	Partene skal ved behov samarbeide for å utvikle og undersøke muligheter for å fastslå beslaglagt tobakks og beslaglagte tobakksvarers nøyaktige geografiske opprinnelse.

Artikkel 24

Bistand og samarbeid: etterforskning og straffeforfølgning av lovbrudd

Partene skal i samsvar med nasjonal rett eventuelt treffe alle nødvendige tiltak for å styrke samarbeid gjennom multilaterale, regionale eller bilaterale ordninger for forebygging, avdekking, etterforskning, straffeforfølgning og straff av fysiske eller juridiske personer som driver ulovlig handel med tobakk, tobakksvarer eller produksjonsutstyr.

Hver part skal påse at forvaltningsmyndigheter, reguleringsmyndigheter, rettshåndhevingsmyndigheter og andre myndigheter som bekjemper ulovlig handel med tobakk, tobakksvarer eller produksjonsutstyr (herunder rettslige myndigheter dersom det er tillatt etter nasjonal rett), samarbeider og utveksler relevante opplysninger på nasjonalt og internasjonalt nivå innen rammen av vilkår foreskrevet i nasjonal rett.

Artikkel 25 Suverenitetsvern

Partene skal oppfylle sine forpliktelser etter denne protokoll på en måte som er forenlig med prinsippene om staters suverene likhet og territoriale integritet og med prinsippet om ikke-innblanding i andre staters indre anliggender.

Ingen bestemmelse i denne protokoll skal gi en part rett til å utøve, på en annen stats territorium, jurisdiksjon og funksjoner som utelukkende er forbeholdt den annen stats myndigheter etter dens nasjonale

rett.

Artikkel 26 Domsmyndighet

1.	Hver part skal vedta de tiltak som er nødvendige for å fastslå sin domsmyndighet over straffbare handlinger fastsatt i samsvar med artikkel 14, når
	a)	lovbruddet er begått på vedkommende parts territorium, eller
	b)	lovbruddet er begått om bord i et fartøy som fører vedkommende parts flagg, eller i et luftfartøy som på gjerningstidspunktet er registrert i henhold til vedkommende parts lover.
2.	Med forbehold for artikkel 25 kan en part også fastslå domsmyndighet over enhver straffbar handling som nevnt når
	a)	lovbruddet er begått mot vedkommende part,
	b)	lovbruddet er begått av en borger av vedkommende part eller av en statsløs person som til vanlig er bosatt på dens territorium, eller
	c)	lovbruddet er et av lovbruddene fastsatt i samsvar med artikkel 14 og er begått utenfor partens territorium med sikte på å begå et lovbrudd fastsatt i samsvar med artikkel 14 på dens territorium.

3.	For formålene i artikkel 30 skal hver part treffe de tiltak som er nødvendige for å fastslå sin domsmyndighet over straffbare handlinger fastsatt i samsvar med artikkel 14 når den påståtte gjerningsmannen befinner seg på partens territorium og parten ikke utleverer vedkommende ene og alene av den grunn at vedkommende er borger av parten.
4.	Hver part kan også treffe de tiltak som er nødvendige for å fastslå sin domsmyndighet over straffbare handlinger fastsatt i samsvar med artikkel 14, når den påståtte gjerningspersonen befinner seg på partens territorium og den ikke utleverer ham eller henne.
5.	Dersom en part som utøver sin domsmyndighet etter nr. 1 eller 2, har fått underretning om, eller på annen måte har fått kjennskap til, at én eller flere andre parter foretar etterforskning, innleder straffeforfølgning eller reiser straffesak i forbindelse med samme atferd, skal de ansvarlige myndigheter til disse partene ved behov holde samråd med sikte på å samordne sine handlinger.
6.	Uten at alminnelige folkerettslige regler berøres, skal denne protokoll ikke utelukke utøvelse av strafferettslig domsmyndighet fastslått av en part i samsvar med nasjonal rett.

Artikkel 27 Samarbeid om rettshåndheving

1.	Hver part skal på en måte som er forenlig med dens rettsorden og dens forvaltningsorden, vedta effektive tiltak for
	a)	å forbedre og, om nødvendig, opprette kommunikasjonskanaler mellom ansvarlige myndigheter, organer og tjenester for å legge til rette for sikker og rask utveksling av opplysninger om alle sider ved straffbare handlinger fastsatt i samsvar med artikkel 14,
	b)	å sikre effektivt samarbeid mellom ansvarlige myndigheter, organer, tollmyndigheter, politimyndigheter og andre rettshåndhevingsorganer,
	c)	å samarbeide med andre parter om undersøkelser i bestemte saker, i forbindelse med straffbare handlinger fastsatt i samsvar med artikkel 14, av
		i)	identitet, oppholdssted og virksomhet med hensyn til personer som mistenkes for å være delaktige i straffbare handlinger som nevnt, eller oppholdsstedet til andre berørte personer,
		ii)	bevegelser til det økonomiske utbyttet av en forbrytelse eller formuesgoder som skriver seg fra straffbare handlinger som nevnt, og
		iii)	bevegelser til formuesgoder, utstyr eller andre midler brukt eller ment til bruk ved gjennomføringen av straffbare handlinger som nevnt,
	d)	å bidra, ved behov, med nødvendige gjenstander eller stoffmengder til analyse- eller etterforskningsformål,
	e)	å legge til rette for effektiv samordning mellom ansvarlige myndigheter, organer og tjenester og fremme utveksling av personell og andre sakkyndige, herunder, med forbehold for bilaterale avtaler eller ordninger inngått mellom berørte parter, utplassering av kontaktpersoner,
	f)	å utveksle relevante opplysninger med andre parter om særlige midler og metoder brukt av fysiske eller juridiske personer til å begå straffbare handlinger som nevnt, herunder eventuelt ruter og transportmidler og bruk av falsk identitet, endrede eller falske dokumenter eller andre måter å skjule sin virksomhet på,
	g)	å utveksle relevante opplysninger og samordne administrative og andre tiltak truffet ved behov for på et tidlig tidspunkt å avdekke straffbare handlinger fastsatt i samsvar med artikkel 14.
2.	Partene skal med sikte på å gjennomføre denne protokoll vurdere å inngå bilaterale eller multilaterale avtaler eller ordninger om direkte samarbeid mellom sine rettshåndhevingsorganer og, når slike avtaler eller ordninger allerede foreligger, å endre dem i samsvar med det. Dersom det ikke foreligger slike avtaler eller ordninger mellom de berørte partene, kan partene anse denne protokoll som grunnlag for gjensidig samarbeid om rettshåndheving med hensyn til straffbare handlinger omfattet av denne protokoll. Når det er hensiktsmessig, skal partene fullt ut gjøre bruk av avtaler eller ordninger, også med internasjonale eller regionale organisasjoner, for å styrke samarbeidet mellom sine rettshåndhevingsorganer.
3.	Partene skal innen rammen av sine muligheter bestrebe seg på å samarbeide for å reagere mot grenseoverskridende ulovlig handel med tobakksvarer begått ved bruk av moderne teknologi.

Artikkel 28

Gjensidig administrativ bistand

Partene skal, på en måte som er forenlig med deres respektive retts- og forvaltningsordener, enten på anmodning eller på eget initiativ, gi hverandre opplysninger for å sikre korrekt anvendelse av tollovgivning og annen lovgivning som er relevant for å forebygge, avdekke, etterforske, straffeforfølge og bekjempe ulovlig handel med tobakk, tobakksvarer eller produksjonsutstyr. Partene skal anse opplysninger som nevnt for å være fortrolige og til begrenset bruk, med mindre noe annet angis av den part som oversender opplysningene. Opplysninger som nevnt kan omfatte

a)	nye tollmetoder og andre rettshåndhevingsmetoder som har vist seg å være effektive,
b)	nye tendenser, midler produksjonsutstyr,	eller	metoder	for	å	drive	ulovlig	handel	med	tobakk, tobakksvarer	og
c)	varer kjent for å være gjenstand for ulovlig handel med tobakk, tobakksvarer og produksjonsutstyr samt nærmere opplysninger om beskrivelse, emballasje, transport og lagring, og metoder som benyttes for varer som nevnt,
d)	fysiske og juridiske personer kjent for å ha begått eller å ha vært delaktig i et lovbrudd fastsatt i samsvar med artikkel 14,
e)	andre data som kan være til hjelp for organer utpekt til å foreta risikovurderinger for kontrollformål og andre rettshåndhevingsformål.

Artikkel 29 Gjensidig rettslig hjelp

1.	Partene skal i størst mulig omfang yte hverandre gjensidig rettslig hjelp under etterforskning, straffeforfølgning og rettssaker i forbindelse med straffbare handlinger fastsatt i samsvar med artikkel 14 i denne protokoll.
2.	Det skal så langt det er mulig etter den anmodede parts relevante lover, traktater, avtaler og ordninger ytes gjensidig rettslig hjelp under etterforskning, straffeforfølgning og rettssaker i forbindelse med straffbare handlinger som juridiske personer i samsvar med artikkel 15 i denne protokoll kan holdes ansvarlige for i den anmodende part.
3.	Det kan anmodes om gjensidig rettslig hjelp etter denne artikkel til hvert av følgende formål:
	a)	å avhøre eller å oppta forklaring fra personer,
	b)	å forkynne rettslige dokumenter,
	c)	å gjennomføre ransaking og beslag samt frysing,
	d)	å undersøke gjenstander og steder,
	e)	å skaffe opplysninger, bevisgjenstander og ekspertuttalelser,
	f)	å skaffe originaler eller bekreftede kopier av aktuelle dokumenter, herunder forvaltnings-, bank-, finans- , selskaps- eller forretningsdokumenter,
	g)	å identifisere eller spore det økonomiske utbyttet fra en straffbar handling, formuesgoder, redskaper brukt til å begå et lovbrudd eller andre gjenstander som kan tjene som bevis,
	h)	å legge til rette for at personer møter frivillig i den anmodende part,
	i)	all annen hjelp som ikke er i strid med nasjonal rett i den anmodede part.
4.	Denne artikkel skal ikke berøre forpliktelser etter andre bilaterale eller multilaterale traktater som helt eller delvis regulerer eller kommer til å regulere gjensidig rettslig hjelp.
5.	Nr. 6 til 24 skal på grunnlag av gjensidighet få anvendelse på anmodninger fremsatt i henhold til denne artikkel dersom partene det gjelder, ikke er bundet av en traktat eller mellomstatlig avtale om gjensidig rettslig hjelp. Dersom partene er bundet av en slik traktet eller mellomstatlig avtale, får de tilsvarende bestemmelsene i vedkommende avtale anvendelse med mindre partene blir enige om å anvende nr. 6 til 24 i stedet. Partene oppfordres på det sterkeste til å anvende disse numrene dersom de letter samarbeidet.
6.	Partene skal utpeke en sentralmyndighet som skal ha ansvar for, og myndighet til, å motta anmodninger om gjensidig rettslig hjelp og enten gjennomføre dem eller oversende dem til sine respektive ansvarlige myndigheter for gjennomføring. Dersom en part har en særskilt region eller et særskilt territorium med en egen orden for gjensidig rettslig hjelp, kan den utpeke en bestemt sentralmyndighet som skal ha samme funksjon for vedkommende region eller territorium. Sentralmyndigheter skal påse at gjennomføring eller

oversending av mottatte anmodninger skjer raskt og forsvarlig. Når sentralmyndigheten oversender anmodningen til en ansvarlig myndighet for gjennomføring, skal den be om at anmodningen gjennomføres raskt og forsvarlig. Hver part skal underrette lederen av konvensjonens sekretariat om sentralmyndigheten som utpekes for dette formål, på det tidspunkt den tiltrer, godtar, godkjenner, formelt stadfester eller ratifiserer denne protokoll. Anmodninger om gjensidig rettslig hjelp og alle tilhørende underretninger skal oversendes mellom sentralmyndighetene utpekt av partene. Dette kravet skal ikke være til hinder for at en part kan kreve at anmodninger og underretninger som nevnt skal gå gjennom diplomatiske kanaler og, når det haster og partene er enige om det, gjennom kompetente internasjonale organisasjoner, om mulig.
7.	Anmodninger skal fremsettes skriftlig eller, om mulig, ved hjelp av et middel som kan gi et skriftlig dokument på et språk som kan godtas av den anmodede part, og under forhold som gir vedkommende part mulighet til å fastslå ektheten. Lederen av konvensjonens sekretariat skal underrettes om hvilket eller hvilke språk som kan godtas av hver part, på det tidspunkt den tiltrer, godtar, godkjenner, formelt stadfester eller ratifiserer denne protokoll. Når det haster og partene er enige om det, kan anmodninger fremsettes muntlig, men skal umiddelbart bekreftes skriftlig.
8.	En anmodning om gjensidig rettslig hjelp skal inneholde følgende:
	a)	identiteten til myndigheten som fremsetter anmodningen,
	b)	gjenstanden for, og arten av, etterforskningen, straffeforfølgningen eller rettssaken anmodningen gjelder, samt navnet på, og funksjonene til, den myndighet som gjennomfører etterforskningen, straffeforfølgningen eller rettssaken,
	c)	en oversikt over de relevante fakta, unntatt når det gjelder anmodninger om forkynnelse av rettslige dokumenter,
	d)	en beskrivelse av hjelpen det bes om, og nærmere opplysninger om bestemte fremgangsmåter som den anmodende part ønsker skal følges,
	e)	om mulig, identiteten, oppholdsstedet og nasjonaliteten til eventuelle berørte personer,
	f)	formålet med å innhente bevis og opplysninger eller med å begjære en handling utført,
	g)	bestemmelsene i nasjonal rett som er relevante for den straffbare handlingen, og straffen for denne.
9.	Den anmodede part kan be om tilleggsopplysninger når det synes nødvendig for at anmodningen skal kunne gjennomføres i samsvar med dens nasjonale rett, eller når det kan lette slik gjennomføring.
10.	En anmodning skal gjennomføres i samsvar med den anmodede parts nasjonale rett og, i den utstrekning det ikke er i strid med den anmodede parts nasjonale rett, og, om mulig, i samsvar med fremgangsmåtene angitt i anmodningen.
11.	Den anmodende part skal ikke oversende eller bruke opplysninger eller bevis gitt av den anmodede part til annen etterforskning, straffeforfølgning eller rettssak enn det som er angitt i anmodningen, uten at den anmodede part har gitt samtykke til det på forhånd. Ingen bestemmelse i dette nummer skal være til hinder for at den anmodende part i sin saksbehandling kan legge fram opplysninger eller bevis som kan medføre straffritak for den tiltalte. I sistnevnte tilfelle skal den anmodende part underrette den anmodede part før opplysningene eller bevisene fremlegges og, dersom den anmodes om det, holde samråd med den anmodede part. Dersom det unntaksvis ikke er mulig å gi underretning på forhånd, skal den anmodende part uten opphold underrette den anmodede part om fremlegging som nevnt.
12.	Den anmodende part kan kreve at den anmodede part holder anmodningens faktum og substans fortrolig, unntatt i den utstrekning det er nødvendig å fravike dette kravet for å gjennomføre anmodningen. Dersom den anmodede part ikke kan oppfylle kravet om fortrolighet, skal den umiddelbart underrette den anmodende part.
13.	Når det er mulig og i samsvar med grunnleggende prinsipper i nasjonal rett, og når en person befinner seg på territoriet til en part og må avhøres som vitne eller sakkyndig av rettsmyndighetene i en annen part, kan den første parten på anmodning av den andre tillate at avhøret finner sted som videomøte dersom det ikke er mulig eller ønskelig for den det gjelder, å møte personlig på den anmodende parts territorium. Partene kan avtale at avhøret skal foretas av en rettsmyndighet i den anmodende part, og at en rettsmyndighet i den anmodede part skal være til stede.
14.	Gjensidig rettslig hjelp kan nektes
	a)	dersom anmodningen ikke er fremsatt i samsvar med denne artikkel,
	b)	dersom den anmodede part finner at gjennomføringen av anmodningen sannsynligvis vil være til skade for partens suverenitet, sikkerhet, rettsorden (ordre public) eller andre vesentlige interesser,

	c)	dersom nasjonal rett ved et tilsvarende lovbrudd ville hindre myndighetene i den anmodede part å gjennomføre handlingen det anmodes om, dersom lovbruddet var blitt gjenstand for etterforskning, straffeforfølgning eller rettssak under deres egen jurisdiksjon,
	d)	dersom anmodningen er forbundet med et lovbrudd som i den anmodede part har en strafferamme på fengsel i mindre enn to år eller andre former for frihetsberøvelse eller, dersom det å yte hjelp etter den anmodede parts vurdering ville legge en så stor byrde på dens ressurser at det ikke ville stå i forhold til den straffbare handlingens grovhet,
	e)	dersom det strider mot den anmodede parts rettsorden vedrørende gjensidig rettslig hjelp å etterkomme anmodningen.
15.	Dersom gjensidig rettslig hjelp nektes, skal dette grunngis.
16.	En part skal ikke avslå å gi gjensidig rettslig hjelp etter denne artikkel under henvisning til banksekretesse.
17.	Partene kan ikke nekte å etterkomme en anmodning om gjensidig rettslig hjelp utelukkende fordi lovbruddet også anses for å dreie seg om skattemessige forhold.
18.	Partene kan avslå å gi gjensidig rettslig hjelp etter denne artikkel dersom det ikke foreligger dobbel straffbarhet. En anmodet part kan likevel, når den finner det hensiktsmessig, yte hjelp i den utstrekning den beslutter å gjøre det etter eget skjønn, uansett om atferden ville utgjøre et lovbrudd etter den anmodede parts nasjonale rett eller ikke.
19.	Den anmodede part skal gjennomføre anmodningen om gjensidig juridisk bistand så snart som mulig, og skal så vidt mulig ta hensyn til eventuelle frister som er nevnt av den anmodende part, og som er grunngitt, fortrinnsvis i anmodningen. Den anmodende part skal svare på rimelige anmodninger fra den anmodende part om fremdriften i behandlingen av anmodningen. Den anmodende part skal umiddelbart underrette den anmodede part når hjelpen det bes om, ikke lenger er nødvendig.
20.	Den anmodede part kan utsette gjensidig juridisk bistand under henvisning til at den er til hinder for en pågående etterforskning, straffeforfølgning eller rettssak.
21.	Før den anmodede part avslår en anmodning i henhold til nr. 14 eller utsetter gjennomføringen av den i henhold til nr. 20, skal den anmodede part holde samråd med den anmodende part for å få vurdert om hjelp kan ytes på de vilkår og betingelser den anser som nødvendige. Dersom den anmodende part godtar hjelp på disse vilkårene, skal den rette seg etter vilkårene.
22.	Ordinære kostnader forbundet med gjennomføringen av en anmodning skal bæres av den anmodede part med mindre de berørte partene blir enige om noe annet. Dersom det påløper eller vil påløpe betydelige eller ekstraordinære utgifter for å etterkomme anmodningen, skal partene holde samråd for å fastsette vilkårene for gjennomføringen av anmodningen, og hvordan kostnadene skal dekkes.
23.	Når det fremmes en anmodning,
	a)	skal den anmodede part gi den anmodende part gjenparter av registreringer, dokumenter eller opplysninger fra offentlige myndigheter som den er i besittelse av, og som etter nasjonal rett er tilgjengelige for allmennheten,
	b)	kan den anmodede part etter eget skjønn i sin helhet, delvis eller på de vilkår den finner hensiktsmessige, gi den anmodende part gjenparter av registreringer, dokumenter eller opplysninger fra offentlige myndigheter som den er i besittelse av, og som etter nasjonal rett ikke er tilgjengelige for allmennheten.
24.	Partene skal etter behov vurdere muligheten for å inngå bilaterale eller multilaterale avtaler eller ordninger som tjener formålene i bestemmelsene i denne artikkel, gir dem virkning i praksis eller styrker dem.

Artikkel 30 Utlevering

1.	Denne artikkel får anvendelse på straffbare handlinger fastsatt i samsvar med artikkel 14 i denne protokoll
	a)	når den som er gjenstand for begjæringen om utlevering, befinner seg på territoriet til den anmodede part,
	b)	når lovbruddet som ligger til grunn for utleveringsbegjæringen, er straffbart etter nasjonal rett i både den anmodende part og den anmodede part,
	c)	når lovbruddet kan straffes med fengsel eller andre former for frihetsberøvelse i minst fire år eller med en strengere straff, med mindre de berørte parter er blitt enige om et kortere tidsrom i henhold til bilaterale og multilaterale traktater eller andre internasjonale avtaler.

2.	Hver av de straffbare handlingene denne artikkel får anvendelse på, skal i enhver utleveringsavtale som gjelder mellom partene, anses som et lovbrudd som kan medføre utlevering. Partene forplikter seg til å ta med lovbrudd som nevnt som lovbrudd som kan medføre utlevering, i enhver utleveringsavtale som inngås mellom dem.
3.	Dersom en part som gjør utlevering betinget av at det foreligger en avtale, mottar en begjæring om utlevering fra en annen part som den ikke har utleveringsavtale med, kan den anse denne protokoll som rettslig grunnlag for utlevering med hensyn til enhver straffbar handling denne artikkel får anvendelse på.
4.	Parter som ikke gjør utlevering betinget av at det foreligger en avtale, skal seg imellom betrakte straffbare handlinger som denne artikkel får anvendelse på, som lovbrudd som kan medføre utlevering.
5.	Utlevering er underlagt vilkår fastsatt i den anmodede parts nasjonale rett eller i gjeldende utleveringsavtaler, herunder blant annet vilkår med hensyn til den nedre strafferammen som kreves for å utlevere, og med hensyn til grunnlag den anmodede part kan avslå utlevering på.
6.	Partene skal, med forbehold for nasjonal rett, bestrebe seg på å påskynde utleveringsprosedyrer og på å forenkle tilhørende beviskrav med hensyn til alle straffbare handlinger denne artikkel får anvendelse på.
7.	Når en påstått lovbryter oppholder seg på en parts territorium, skal parten, dersom den ikke utleverer vedkommende for en straffbar handling denne artikkel får anvendelse på, ene og alene av den grunn at han eller hun er en av dens borgere, etter anmodning av den part som begjærer utlevering, være forpliktet til uten ugrunnet opphold å forelegge saken for sine ansvarlige myndigheter med sikte på straffeforfølgning. Vedkommende myndigheter skal treffe beslutning og behandle saken på samme måte som ved ethvert annet lovbrudd av liknende art etter partens nasjonale rett. De berørte parter skal samarbeide, særlig om rettergangs- og bevisaspekter, for å sikre at straffeforfølgningen er effektiv.
8.	Når en part etter nasjonal rett kan utlevere eller på annen måte overlevere en av sine borgere bare dersom personen blir tilbakeført til vedkommende part for å sone straffen som er idømt som følge av rettssaken eller saksbehandlingen som ligger til grunn for begjæringen om utlevering eller overlevering av personen, og vedkommende part og den part som begjærer personen utlevert, er enige om denne muligheten og andre vilkår de eventuelt finner hensiktsmessige, skal betinget utlevering eller overlevering som nevnt være tilstrekkelig til å oppfylle forpliktelsen anført i nr. 7.
9.	Dersom det begjæres utlevering med sikte på fullbyrdelse av en dom og utlevering avslås fordi den som ønskes utlevert, er borger av den anmodede part, skal den anmodede part, dersom det er hjemmel for det i nasjonal rett, i samsvar med kravene nedfelt i rett som nevnt, og på begjæring av den anmodende part vurdere selv å sørge for fullbyrdelse av straffen som er idømt etter den anmodende parts nasjonale rett, eller det som gjenstår av soningstiden.
10.	Personer som straffeforfølges i forbindelse med en av de straffbare handlingene denne artikkel får anvendelse på, skal garanteres rettferdig behandling på alle trinn i straffeforfølgningen, og skal blant annet ha alle rettigheter og garantier som er fastsatt i nasjonal rett i den part som personen befinner seg på territoriet til.
11.	Ingen bestemmelse i denne protokoll skal fortolkes slik at den innebærer en forpliktelse til å utlevere dersom den anmodede part har gode grunner til å tro at begjæringen er blitt fremsatt i den hensikt å forfølge eller å straffe en person på grunn av kjønn, rase, religion, nasjonalitet, etnisk opprinnelse eller politiske meninger, eller at det å etterkomme begjæringen ville skade personens stilling av en av de nevnte årsakene.
12.	Partene kan ikke avslå en begjæring om utlevering ene og alene av den grunn at lovbruddet også anses for å dreie seg om skattemessige forhold.
13.	Før den anmodede part avslår en begjæring om utlevering, skal den eventuelt holde samråd med den anmodende part for å gi sistnevnte god tid til å legge fram sine synspunkter og gi opplysninger som er relevante for dens påstander.
14.	Partene skal søke å inngå bilaterale og multilaterale avtaler eller ordninger for å muliggjøre utlevering eller effektivisere utleveringsprosessen. Dersom partene er bundet av en eksisterende traktat eller mellomstatlig avtale, får de tilsvarende bestemmelsene i den aktuelle traktaten eller mellomstatlige avtalen anvendelse med mindre partene er enige om å anvende nr. 1 til 13 i stedet.

Artikkel 31

Tiltak for å sikre utlevering

1.	Med forbehold for nasjonal rett og sine utleveringstraktater kan den anmodede part, dersom den finner at forholdene gir grunnlag for det, og det haster, på begjæring av den anmodende part pågripe den som ønskes

utlevert, og som oppholder seg på dens territorium, eller treffe andre hensiktsmessige tiltak for å sikre at han eller hun møter ved behandlingen av utleveringssaken.
2.	Den anmodende part skal i samsvar med nasjonal rett på en passende måte og uten opphold underrettes om tiltak truffet i samsvar med nr. 1.
3.	Personer som er gjenstand for tiltak truffet i samsvar med nr. 1, skal ha rett til
	a)	uten opphold å sette seg i forbindelse med den nærmeste hensiktsmessige representant for den stat vedkommende er borger av, eller, dersom vedkommende er statsløs, den stat som vedkommende til vanlig er bosatt på territoriet til,
	b)	å motta besøk av en representant for den aktuelle staten.

Del VI: Rapportering

Artikkel 32

Rapportering og utveksling av informasjon

1.	Hver part skal gjennom konvensjonens sekretariat fremlegge periodiske rapporter for Partsmøtet om arbeidet med gjennomføringen av denne protokoll.
2.	Rapportenes format og innhold skal fastsettes av Partsmøtet. Rapportene skal utgjøre en del av det ordinære rapporteringssystemet under WHOs rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader.
3.	Innholdet i de periodiske rapportene nevnt i nr. 1 skal fastsettes slik at det tas hensyn til blant annet følgende:
	a)	informasjon om tiltak av lovgivningsmessig, iverksettende, administrativ eller annen art som er truffet for å gjennomføre denne protokoll,
	b)	informasjon, dersom det er aktuelt, om eventuelle begrensninger eller hindringer som vedkommende part har støtt på i arbeidet med å gjennomføre denne protokoll, og om tiltak som er truffet for å overvinne disse hindringene,
	c)	informasjon, dersom det er aktuelt, om økonomisk og teknisk assistanse som er gitt eller mottatt eller som det er anmodet om til aktiviteter for å motarbeide ulovlig handel med tobakksvarer, og
	d)	informasjon som nærmere angitt i artikkel 20.

I de tilfeller der relevante data allerede er innsamlet som en del av Partskonferansens rapporteringssystem, skal Partsmøtet ikke gjenta det samme arbeidet.

4.	Partsmøtet skal i henhold til artikkel 33 og 36 vurdere ordninger for på anmodning å hjelpe parter som er utviklingsland eller land med overgangsøkonomi, med å oppfylle sine forpliktelser etter denne artikkel.
5.	Rapportering av informasjon etter disse artikler skal være underlagt nasjonal rett med hensyn til fortrolighet og personvern. Partene skal etter gjensidig overenskomst sørge for vern av all fortrolig informasjon som er gjenstand for rapportering eller utveksling.

Del VII: Institusjonelle ordninger og økonomiske ressurser

Artikkel 33 Partsmøte

1.	Det opprettes herved et Partsmøte. Partsmøtets første møte skal sammenkalles av konvensjonens sekretariat umiddelbart før eller umiddelbart etter Partskonferansens nærmest følgende ordinære møte etter at denne protokoll er trådt i kraft.
2.	Deretter skal konvensjonens sekretariat sammenkalle Partsmøtet til ordinære møter umiddelbart før eller umiddelbart etter Partskonferansens møter.
3.	Partsmøtet skal holde ekstraordinære møter når det måtte finne dette nødvendig, eller når en part ber om det skriftlig, forutsatt at anmodningen får støtte fra minst en tredel av partene innen seks måneder etter at den er blitt formidlet til dem av konvensjonens sekretariat.
4.	Forretningsordenen og de økonomiske reglene for Partskonferansen under WHOs rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader skal gjelde tilsvarende for Partsmøtet, med mindre Partsmøtet vedtar noe annet.

Partsmøtet skal på regelmessig basis evaluere gjennomføringen av denne protokoll og treffe de beslutninger som er nødvendige for å få protokollen gjennomført på en effektiv måte.

Partsmøtet skal fastsette størrelsen av, og ordningen for, de frivillig fastsatte bidragene som partene i protokollen betaler for driften av protokollen, samt eventuelle andre ressurser for gjennomføringen av protokollen.

På hvert ordinære møte skal Partsmøtet ved konsensus vedta et budsjett og en arbeidsplan som skal gjelde

for regnskapsperioden fram til neste ordinære møte, og som skal holdes atskilt fra budsjettet og arbeidsplanen for WHOs rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader.

Artikkel 34 Sekretariat

1.	Konvensjonens sekretariat skal være sekretariatet for denne protokoll.
2.	Konvensjonens sekretariat skal i rollen som sekretariat for denne protokoll ha følgende oppgaver:
	a)	å forberede møtene til Partsmøtet og eventuelle underliggende organer samt arbeidsgrupper og andre organer opprettet av Partsmøtet, og forsyne dem med de tjenester de trenger,
	b)	å motta rapporter i henhold til denne protokoll, analysere og videreformidle dem og gi tilbakemeldinger til berørte parter etter behov og til Partsmøtet, og legge til rette for utveksling av informasjon mellom partene,
	c)	å støtte parter som ber om det, særlig parter som er utviklingsland eller land med overgangsøkonomi, i arbeidet med å samle inn, formidle og utveksle den informasjon som kreves etter bestemmelsene i denne protokoll, og med å kartlegge tilgjengelige ressurser som kan lette oppfyllelsen av forpliktelser etter denne protokoll,
	d)	å utarbeide rapporter om sin virksomhet i forbindelse med denne protokoll, under Partsmøtets veiledning, og fremlegge disse for Partsmøtet,
	e)	å sørge for nødvendig samordning med kompetente internasjonale og regionale mellomstatlige organisasjoner og andre organer, under Partsmøtets veiledning,
	f)	å inngå, under Partsmøtets veiledning, de administrative avtaler eller kontraktsfestede ordninger som måtte være nødvendige for at det skal kunne utføre sine funksjoner som sekretariat for denne protokoll på en effektiv måte,
	g)	å motta og gjennomgå søknader fra mellomstatlige og ikke-statlige organisasjoner som ønsker å bli akkreditert som observatører ved Partsmøtet, samtidig som det forvisser seg om at disse ikke har forbindelser til tobakksindustrien, og fremlegge de gjennomgåtte søknadene for Partsmøtet til vurdering,
	h)	å utføre andre sekretariatsfunksjoner som er angitt i denne protokoll, og andre liknende funksjoner som måtte bli fastsatt av Partsmøtet.

Artikkel 35

Forbindelser mellom Partsmøtet og mellomstatlige organisasjoner

For å få i stand et teknisk og finansielt samarbeid om realiseringen av formålet med denne protokoll kan Partsmøtet anmode om samarbeid med kompetente internasjonale og regionale mellomstatlige organisasjoner, herunder finansinstitusjoner og utviklingsinstitusjoner.

Artikkel 36 Økonomiske ressurser

1.	Partene erkjenner den viktige rollen økonomiske ressurser spiller for realiseringen av formålet med denne protokoll, og understreker betydningen av artikkel 26 i WHOs rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader for realiseringen av konvensjonens formål.
2.	Hver part skal yte økonomisk støtte til nasjonale aktiviteter for å realisere formålet med denne protokoll, i samsvar med nasjonale planer, prioriteringer og programmer.

3.	Partene skal, dersom det er hensiktsmessig, fremme bruk av bilaterale, regionale, subregionale og andre multilaterale kanaler med sikte på å skaffe finansiering for å styrke kapasiteten til parter som er utviklingsland eller land med overgangsøkonomi, til å realisere formålene med denne protokoll.
4.	Uten at bestemmelsene i artikkel 18 berøres, oppfordres partene, med forbehold for nasjonal rett og nasjonal politikk, og dersom det er hensiktsmessig, til å benytte alt inndratt økonomisk utbytte fra ulovlig handel med tobakk, tobakksvarer og produksjonsutstyr til å realisere formålene fastsatt i denne protokoll.
5.	Parter som er representert i relevante regionale og internasjonale mellomstatlige organisasjoner og finans- og utviklingsinstitusjoner, skal oppfordre disse enhetene til å yte økonomisk bistand til parter som er utviklingsland og land med overgangsøkonomi, for å hjelpe dem med å oppfylle sine forpliktelser etter denne protokoll, uten at dette begrenser retten til medbestemmelse i disse organisasjonene.
6.	Partene er enige om følgende:
	a)	For å hjelpe partene med å oppfylle sine forpliktelser etter denne protokoll, bør alle relevante potensielle og eksisterende ressurser som står til rådighet for aktiviteter forbundet med denne protokolls formål, mobiliseres og brukes til fordel for alle parter, særlig parter som er utviklingsland og land med overgangsøkonomi, og
	b)	Konvensjonens sekretariat skal etter anmodning gi råd til parter som er utviklingsland og land med overgangsøkonomi, om tilgjengelige finansieringskilder som kan gjøre det lettere for dem å oppfylle sine forpliktelser etter denne protokoll.
7.	Partene kan kreve at tobakksindustrien dekker alle kostnader forbundet med en parts forpliktelser til å realisere formålene med denne protokoll, i samsvar med artikkel 5 nr. 3 i WHOs rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader.
8.	Partene skal, med forbehold for nasjonal rett, bestrebe seg på å gjøre gjennomføringen av denne protokoll selvfinansierende, herunder ved å legge avgifter på tobakksvarer og gjøre dem til gjenstand for andre former for beskatning.

Del VIII: Tvisteløsning

Artikkel 37 Tvisteløsning

Løsning av tvister mellom parter om fortolkningen eller anvendelsen av denne protokoll er underlagt artikkel 27 i WHOs rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader.

Del IX: Utvikling av protokollen

Artikkel 38 Endringer av protokollen

1.	Enhver part kan foreslå endringer i denne protokoll.
2.	Endringer i denne protokoll skal drøftes og vedtas av Partsmøtet. Teksten til alle forslag til endring av denne protokoll skal sendes til partene av konvensjonens sekretariat minst seks måneder før det møtet der endringen foreslås vedtatt. Konvensjonens sekretariat skal også sende forslag til endringer til protokollens signatarer samt til depositaren til underretning.
3.	Partene skal gjøre alt de kan for å komme til samstemmig enighet om ethvert forslag til endring av denne protokoll. Dersom alle muligheter er prøvd, og det ikke er oppnådd konsensus, skal endringsforslaget som en siste utvei vedtas med tre firedelers flertall blant de parter som er til stede og avgir stemme på møtet. Med «parter som er til stede og avgir stemme» menes ved bruk av denne artikkel parter som er til stede og avgir stemme for eller mot. Konvensjonens sekretariat skal oversende enhver vedtatt endring til depositaren, som skal sende den til samtlige parter for godtakelse.
4.	Godtakelsesdokumenter for en endring skal deponeres hos depositaren. En endring vedtatt i samsvar med nr. 3 i denne artikkel skal for de parter som har godtatt den, tre i kraft nitti dager etter den dag depositaren har mottatt et godtakelsesdokument fra minst to tredeler av partene.
5.	Endringen skal for enhver annen part tre i kraft nitti dager etter den dag vedkommende part har deponert sitt godtakelsesdokument for nevnte endring hos depositaren.

Artikkel 39

Vedtakelse og endring av vedlegg til protokollen

1.	Enhver part kan fremsette forslag om et vedlegg til denne protokoll og kan foreslå endringer i vedlegg til denne protokoll.
2.	Vedlegg skal være begrenset til fortegnelser, skjemaer og annet materiell av beskrivende art som berører prosedyrespørsmål eller vitenskapelige, tekniske eller administrative spørsmål.
3.	Vedlegg til denne protokoll og endringer av disse skal foreslås, vedtas og tre i kraft i samsvar med fremgangsmåten nevnt i artikkel 38.

Del X: Sluttbestemmelser

Artikkel 40 Forbehold

Det kan ikke tas forbehold til denne protokoll.

Artikkel 41 Oppsigelse

1.	En part kan på et hvilket som helst tidspunkt etter at det er gått to år fra den dag denne protokoll trådte i kraft for vedkommende part, si opp protokollen ved skriftlig underretning til depositaren.
2.	Oppsigelse som nevnt trer i kraft ett år etter den dag depositaren mottok underretningen om oppsigelsen, eller på et senere tidspunkt som eventuelt er angitt i underretningen om oppsigelsen.
3.	Enhver part som sier opp WHOs rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader, skal også anses for å ha sagt opp denne protokoll, med virkning fra datoen for partens oppsigelse av WHOs rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader.

Artikkel 42 Stemmerett

1.	Hver part i denne protokoll skal ha én stemme, med unntak av det som er fastsatt i nr. 2.
2.	Regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon skal i spørsmål som ligger innenfor deres kompetanse, utøve sin stemmerett med det antall stemmer som tilsvarer det antall av deres medlemsstater som er part i protokollen. En slik organisasjon skal ikke utøve sin stemmerett dersom noen av dens medlemsstater utøver sin rett, og omvendt.

Artikkel 43 Undertegning

Protokollen skal være åpen for undertegning for alle parter i WHOs rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader ved WHOs hovedkontor i Genève fra 10. til 11. januar 2013 og deretter ved De forente staters hovedsete i New York til 9. januar 2014.

Artikkel 44

Ratifikasjon, godtakelse, godkjenning, formell stadfesting eller tiltredelse

Denne protokoll skal ratifiseres, godtas, godkjennes eller tiltres av stater, og stadfestes formelt eller tiltres av regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon som er part i WHOs rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader. Den skal være åpen for tiltredelse fra dagen etter den dag undertegningsperioden utløper. Ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings-, formelle stadfestings- eller tiltredelsesdokumenter skal deponeres hos depositaren.

Enhver regional organisasjon for økonomisk integrasjon som blir part uten at noen av dens medlemsstater er part, er bundet av alle forpliktelser etter denne protokoll. Med hensyn til organisasjoner der én eller flere

	av medlemsstatene er part, treffer organisasjonen og dens medlemsstater avgjørelse om deres respektive ansvar for å oppfylle sine forpliktelser etter denne protokoll. I slike tilfeller har organisasjonen og medlemsstatene ikke rett til parallelt å utøve rettigheter etter denne protokoll.
3.	Regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon skal i sine dokumenter for formell stadfesting eller i sine tiltredelsesdokumenter angi omfanget av sin kompetanse med hensyn til spørsmål som reguleres av denne protokoll. Organisasjonene skal også informere depositaren, som i sin tur skal informere partene, om eventuelle vesentlige endringer i deres kompetanse.

Artikkel 45 Ikrafttredelse

Denne protokoll trer i kraft den nittiende dag etter at det førtiende dokument for ratifikasjon, godtakelse, godkjenning, formell stadfesting eller tiltredelse er deponert hos depositaren.

For hver part i WHOs rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader som ratifiserer, godtar, godkjenner eller formelt stadfester denne protokoll eller tiltrer den etter at vilkårene for ikrafttredelse angitt i nr. 1 er oppfylt, trer denne protokoll i kraft den nittiende dag etter den dag den har deponert sitt ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings-, tiltredelseseller formelle stadfestingsdokument.

Ved anvendelsen av denne artikkel skal dokumenter deponert av en regional organisasjon for økonomisk

integrasjon ikke medregnes i tillegg til de dokumenter som allerede er deponert av stater som er medlemmer av organisasjonen.

Artikkel 46 Depositar

De forente nasjoners generalsekretær skal være depositar for denne protokoll.

Artikkel 47 Gyldige tekster

Originaleksemplaret av denne protokoll, som foreligger på arabisk, engelsk, fransk, kinesisk, russisk og spansk, med samme gyldighet for hver av tekstene, skal deponeres hos De forente nasjoners generalsekretær.

20. feb. 2014 nr. 2

Protokoll til endring av overenskomst mellom Norge og Brasil til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og av formue

I henhold til kgl.res. 24. mai 2013 ble protokollen undertegnet 20. februar 2014. Ikrafttredelse ble besluttet ved kgl.res. 12. desember 2014. Protokollen trådte i kraft 18. juli 2018 etter noteveksling. Det vises til Prop.136 S (2013–2014), Innst.38 S (2014–2015) og til vedtak i Stortinget

4. desember 2014.

Protocol amending the Convention between the Government of the Kingdom of Norway and the Government of the Federative Republic of Brazil for the avoidance of double taxation and the prevention of fiscal evasion with respect to taxes on income and capital

The Government of the Kingdom of Norway and the Government of the Federative Republic of Brazil; desiring to amend the Convention for the avoidance of double taxation and the prevention of fiscal evasion with respect to taxes on income and capital, signed at Brasilia on 21 August 1980 (hereinafter referred to as «the Convention»);

have agreed as follows:

Article I

Article 27 of the Convention shall be deleted and replaced by the following:

«Article 27

Exchange of information

1.	The competent authorities of the Contracting States shall exchange such information as is foreseeably relevant for carrying out the provisions of this Convention or to the administration or enforcement of the domestic laws concerning taxes of every kind and description imposed on behalf of the Contracting States, at national or federal levels, insofar as the taxation thereunder is not contrary to the Convention. The exchange of information is not restricted by Articies 1 and 2, but covers only federal taxes in the case of Brazil.
2.	Any information received under paragraph 1 by a Contracting State shall be treated as secret in the same manner as information obtained under the domestic laws of that State and shall be disclosed only to persons or authorities (including courts and administrative bodies) concerned with the assessment or collection of, the enforcement or prosecution in respect of, the determination of appeals in relation to the taxes referred to in paragraph 1, or the oversight of the above. Such persons or authorities shall use the information only for such purposes. They may disclose the information in public court proceedings or in judicial decisions.
3.	In no case shall the provisions of paragraphs 1 and 2 be construed so as to impose on a Contracting State the obligation:
	a)	to carry out administrative measures at variance with the laws and administrative practice of that or of the other Contracting State;
	b)	to supply information which is not obtainable under the laws or in the normal course of the administration of that or of the other Contracting State;
	c)	to supply information which would disclose any trade, business, industrial, commercial or professional secret or trade process, or information the disclosure of which would be contrary to public policy (ordre public).
4.	If information is requested by a Contracting State in accordance with this Article, the other Contracting State shall use its information gathering measures to obtain the requested information, even though that other State may not need such information for its own tax purposes. The obligation contained in the preceding sentence is subject to the limitations of paragraph 3 but in no case shall such limitations be construed to permit a Contracting State to decline to supply information solely because it has no domestic interest in such information.
5.	In no case shall the provisions of paragraph 3 be construed to permit a Contracting State to decline to supply information solely because the information is held by a bank, other financial institution, nominee or person acting in an agency or a fiduciary capacity or because it relates to ownership interests in a person.»

Article II

Each Contracting State shall notify the other in writing, through diplomatic channels, of the completion of the procedures required by its laws for the bringing into force of this Protocol. The Protocol shall enter into force 30 days after the date of receipt of the later of these notifications and its provisions shall have effect on that date.

Article III

This Protocol, which shall form an integral part of the Convention, shall remain in force as long as the Convention remains in force and shall apply as long as the Convention itself is applicable. The provisions of this Protocol shall also apply in their terms to information predating the coming into force of this Protocol

IN WITNESS WHEREOF the undersigned, duly authorised thereto, have signed this Protocol.

DONE in duplicate at Brasilia, this 20th day of February 2014, in the Norwegian, Portuguese, and English languages, all three texts being equally authentic. In case of divergence of interpretation, the English text shall prevail.

Protokoll til endring av Overenskomst mellom Norge og Brasil til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og av formue

Regjeringen i den Føderale Republikken Brasil og Kongeriket Norges regjering som ønsker å inngå en protokoll til endring av overenskomsten til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue undertegnet i Brasilia 21. august 1980 (heretter kalt «overenskomsten»);

er blitt enige om følgende:

Artikkel I

Artikkel 27 (Utveksling av opplysninger) i overenskomsten slettes og erstattes av følgende:

«Artikkel 27

Utveksling av opplysninger

1.	De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal utveksle slike opplysninger som er overskuelig relevante for å gjennomføre bestemmelsene i denne overenskomst, eller for forvaltningen eller iverksettelsen av de interne lovbestemmelser som angår skatter av enhver art som utskrives på vegne av de kontraherende staters nasjonale eller føderale myndigheter. Utveksling skal bare skje i den utstrekning den beskatning som foreskrives ikke er i strid med overenskomsten. Utvekslingen av opplysninger er ikke begrenset av artiklene 1 og 2, men for Brasils vedkommende omfattes bare de føderale skattene.
2.	Opplysninger som er mottatt av en kontraherende stat i henhold til punkt 1, skal behandles som hemmelige på samme måte som opplysninger skaffet til veie med hjemmel i intern lovgivning i denne stat. Opplysningene må bare gjøres tilgjengelige for personer eller myndigheter (herunder domstoler, tilsyns- og forvaltningsorganer) som har til oppgave å utligne eller innkreve, eller å gjennomføre tvangsforføyninger eller annen rettsforfølgning eller avgjøre klager vedrørende de skatter som nevnes i punkt 1, eller føre tilsyn med noe som er nevnt ovenfor. Slike personer eller myndigheter skal nytte opplysningene bare til nevnte formål. De kan gjøre opplysningene tilgjengelige under offentlige rettsmøter eller i judisielle avgjørelser.
3.	Bestemmelsene i punktene 1 og 2 skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en kontraherende stat en forpliktelse til:
	a)	å sette i verk administrative tiltak som er i strid med dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning og administrative praksis;
	b)	å gi opplysninger som ikke kan fremskaffes i henhold til dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning eller vanlige administrative praksis;
	c)	å gi opplysninger som vil røpe næringsmessige, forretningsmessige, industrielle, kommersielle eller yrkesmessige hemmeligheter eller forretningsmetoder, eller opplysninger som ville stride mot allmenne interesser (ordre public) dersom de ble gjort tilgjengelige.
4.	Hvis en kontraherende stat har anmodet om opplysninger i medhold av denne artikkel, skal den annen kontraherende stat anvende sine midler for innhenting av opplysninger for å skaffe de anmodede opplysningene, selv om den annen stat ikke selv har behov for slike opplysninger til sine egne skatteformål. Begrensningene i punkt 3 gjelder for den forpliktelsen som følger av foregående setning, men ikke i noe tilfelle skal disse begrensningene tolkes slik at de tillater en kontraherende stat å avslå å skaffe opplysninger utelukkende fordi denne stat ikke for sin del har interesse av slike opplysninger.
5.	Ikke i noe tilfelle skal bestemmelsene i punkt 3 i denne artikkel tolkes slik at de tillater en kontraherende stat å avslå fremskaffelsen av opplysninger utelukkende fordi opplysningene må innhentes fra en bank, annen finansiell institusjon, forvalter eller person som opptrer i egenskap av representant eller fullmektig, eller fordi opplysningene vedrører eierskapsinteresser i en person.»

Artikkel II

De kontraherende stater skal skriftlig, gjennom diplomatiske kanaler underrette hverandre om at de tiltak som er nødvendige etter deres interne lovgivning for protokollens ikrafttredelse, er gjennomført. Protokollen skal tre i kraft 30 dager etter datoen for den siste av disse notifikasjoner, og skal ha virkning på denne dato.

Artikkel III

Denne protokoll, som skal utgjøre en integrert del av overenskomsten, skal forbli i kraft så lenge overenskomsten er i kraft og skal få anvendelse så lenge overenskomsten selv har anvendelse. Bestemmelsene i denne protokollen skal også gis virkning for opplysninger fra tiden før denne protokoll trer i kraft.

Til bekreftelse av foranstående har de undertegnende, som er gitt behørig fullmakt til dette, undertegnet denne overenskomst.

Utferdiget i to eksemplarer i Brasilia den 20. februar 2014, på det norske, portugisiske og engelske språk, slik at alle tre tekster har lik gyldighet. I tilfelle tvil skal den engelske tekst være avgjørende.

23. apr. 2014 nr. 4

Overenskomst mellom Norge og Belgia til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt

I henholdt til kgl.res. 19. april 2013 ble overenskomsten undertegnet 23. april 2014. Ikrafttredelse ble besluttet ved kgl.res. 29. august 2014. Overenskomsten trådte i kraft 26. april 2018 etter noteveksling. Det vises til Prop.100 S (2013–2014), Innst.257 S (2013–2014) og til vedtak i Stortinget 20. juni 2014.

Convention between the Kingdom of Norway and the Kingdom of Belgium for the avoidance of double taxation with respect to taxes on income and for the prevention of fiscal evasion

The Kingdom of Norway, on the one hand, and the Kingdom of Belgium, the Flemish community, the French community, the German-speaking community, the Flemish region, the Walloon region, and the Brussels-capital region, on the other hand, desiring to conclude a convention for the avoidance of double taxation with respect to taxes on income and for the prevention of fiscal evasion,

Have agreed as follows:

Article 1 Persons Covered

This Convention shall apply to persons who are residents of one or both of the Contracting States.

Article 2 Taxes Covered

1. This Convention shall apply to taxes on income imposed on behalf of a Contracting State or of its political subdivisions or local authorities, irrespective of the manner in which they are levied.

2. There shall be regarded as taxes on income all taxes imposed on total income, or on elements of income, including taxes on gains from the alienation of movable or immovable property, taxes on the total amounts of wages or salaries paid by enterprises, as well as taxes on capital appreciation.

3. The existing taxes to which the Convention shall apply are in particular:

a)	in the case of Norway:
	(i)	the national tax on income;
	(ii)	the county municipal tax on income;
	(iii)	the municipal tax on income;
	(iv)	the national tax relating to income from the exploration for and the exploitation of submarine petroleum resources and activities and work relating thereto, including pipeline transport of petroleum produced; and
	(v)	the national tax on remuneration to non-resident artistes;

(hereinafter referred to as «Norwegian tax»);

b)	in the case of Belgium :
	(i)	the individual income tax;
	(ii)	the corporate income tax;
	(iii)	the income tax on legal entities;
	(iv)	the income tax on non-residents;

including the prepayments and the surcharges on these taxes and prepayments, (hereinafter referred to as

«Belgian tax»).

4. The Convention shall apply also to any identical or substantially similar taxes that are imposed after the date of signature of the Convention in addition to, or in place of, the existing taxes. The competent authorities of the Contracting States shall notify each other of any significant changes that have been made in their taxation laws.

Document Metadata

Table of Contents

Hefte nr. 1/2018

Document Metadata