Rennesøy kommune
Rennesøy kommune
Hovedplan vann og avløp
2014 - 2024
Hovedplan Rennesøy 2014 - 2024
1 Innledning.
1.1 Forord
Rennesøy kommune utarbeidet hovedplan for vannforsyningen i 2007. IVAR IKS hadde da etablert ny hovedforsyning til Rennesøy og Finnøy. Det var også inngått egen samarbeidsavtale mellom IVAR IKS og kommunen som innbærer at IVAR har det faglige og driftsmessige ansvaret for VAR-tjenestene i kommunen. Kommunens ansatte innen VAR-sektoren ble fra samme tidspunkt overført til IVAR IKS. Under disse forutsetningene ble det også utarbeidet egen hovedplan for avløp og vannmiljø i 2008.
Rennesøy kommune er en meget sterk vekstkommune, blant de raskest voksende i landet. I den siste 5 års perioden har veksten vært på nesten 4 % per år. Det er åpenbart at så rask vekst medfører store utfordringer når det gjelder infrastruktur. Kommuneplanen av 2012 trekker opp de viktigste føringene for utbyggingen. Hovedplanen for vann- og avløp skal danne grunnlaget for den tekniske og økonomiske oppfølgingen av behovene på vann- og avløpssektoren.
Planhorisonten for hovedplanen er satt til 10 år, men tatt i betraktning den samfunnsmessige betydningen av en velfungerende infrastruktur, må planleggingen ha et perspektiv som er atskillig lengre. Strategisk sett gjerne inntil 50 år.
For å sikre kommunens fortsatte vekst må planlegging av infrasstruktur for vann og avløp ligge i forkant og være fremtidsrettet. Dimensjoneringskriteriene må ha en offensiv profil både når det gjelder demografisk utvikling og klimamessige endringer. Den tekniske standarden må baseres på driftssikkerhet og lang levetid.
Kravene til sikkerhet og beredskap er også en viktig utfordring på vann og avløpssektoren. Sikker tilgang til godt drikkevann er en sentral oppgave både for kommunen som ansvarlig detaljist og for IVAR som grossist i vårt system for vannforsyning.
Arbeidet med planen er utført av en arbeidsgruppe bestående av: Xxxx Xxxxx Xxxxxxxx VA-sjef Rennesøy kommune
Xxxxxxx Xxxxxxxxxx Driftssjef kommune, IVAR IKS
Xxx Xxxx Xxxxxxx Ass driftssjef, IVAR IKS
Xxxx Xxxxx Xxxxxx Xxxxxxxxxxxxx, drift VA Rennesøy og Xxxxxxx, IVAR IKS
Xxx Xxxx Xxxxxxxxxx Driftstekniker, IVAR IKS
Xxxx Xxxxxxx Driftstekniker, IVAR IKS
Xxxx Xxxx Xxxxxxxx XXXX XXX (sekretær)
Mariero mai 2014 Xxxx Xxxx Xxxxxxxx
1.2 Sammendrag
Foreliggende hovedplan erstatter hovedplan for vannforsyningen av 2007 og hovedplan for avløp fra 2008. Rennesøy kommune preges av sterk befolkningsvekst og kommunens viktigste utfordringer innen vann og avløp er knyttet til dette.
Helt sentralt står arbeidet med å øke kapasitet og sikkerhet i vannforsyningssystemet. IVAR IKS planlegger framføring av ny hovedledning til Rennesøy / Finnøy. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i løpet av 2015. Kapasiteten i eksisterende hovedforsyning er sterkt presset og det er derfor viktig at prosjektet får framdrift som forutsatt.
Kapasitet og sikkerhet i hovedforsyningen vil etter gjennomføring være meget bra. Når det gjelder distribusjon og sikkerhet i den kommunale vannforsyningen møter en og utfordringer som følge av befolkningsveksten. Dette gjelder tilrettelegging for ny bolig- og industriutbygging samt sanering av eldre system som ikke svarer til dagens krav.
Når det gjelder større investeringsobjekt nevnes spesielt behovet for styrking av bassengsikkerheten i kommunen. IVAR IKS har under planlegging basseng og ny hovedledning på Mosterøy, et tiltak som vil bidra til en sterkt tiltrengt forbedring forsyningssikkerheten både med tanke på brannvannsdekning og normal vannforsyning. Det er videre behov for å sanere / bygge nye basseng på Bru og Sørbø. Begge bassengene er for små og av mindre god kvalitet.
Når det gjelder styrking av den kommunale vannforsyningen nevnes og framføring av ny vannledning for økt kapasitet til Hanasandområdet, behov for ny hovedledning til Sørbø og tilpasning til forsyning fra XXXXx nye hovedledningen med landtak i Østhusvik.
En spesiell sikkerhetsmessig problemstilling er nedgraderingen av dammen på Austbøstemmen. NVE sine krav til damsikkerhet medfører at tiltak må gjennomføres i løpet av et par år.
På avløpsiden ligger utfordringene i mottakskapasitet i de kommunale slamavskillerne samt håndtering av økte overvannsmengder fra ny utbygging. En del avløpsnett er gammelt og mindre funksjonelt. Utskifting og sanering er aktuelt f.eks. på Bru.
Rennesøy har samarbeidsavtale med IVAR IKS om drift, faglig administrasjon og forvaltning. Samarbeidet har fungert godt siden starten i 2006 og framstår i dag som oppdatert og aktivt. I tråd med dette har kommunen også økonomisk tilrettelagt et aktivitetsnivå som tilsvarer utfordringene befolkningsutviklingen medfører.
Dette medfører at investerings- og driftstiltakene som belyses i denne hovedplanen vil kunne gjennomføres innenfor realistiske økonomiske rammer. Kommunens gebyrnivå vil fortsatt være meget konkurransedyktig.
Innhold
1.3 Kort om Rennesøy kommune. 6
2.1.2 Lover og sentrale forskrifter for vann og avløp 8
2.1.3 Lover og sentrale forskrifter som gjelder vannforsyning 8
2.1.4 Lover og sentrale forskrifter som gjelder bare avløp 8
2.1.5 Godkjenning av vannforsyning 8
2.1.6 Utslippstillatelse for avløp. 8
2.1.7 Interkommunalt samarbeid 8
2.2 Kommunale rammebetingelser 9
2.2.1 Kommuneplanens arealdel 9
2.2.2 Krav om tilkopling til kommunalt vann- og avløpsanlegg 9
2.2.3 Forurensningsmyndighet for mindre avløpsanlegg med egne utslipp 10
2.2.4 Industri med påslipp til kommunalt nett. 10
2.2.7 Nedgravde oljetanker. 10
2.2.9 Internkontroll og beredskap 11
3 Målsettinger i hovedplanen 12
3.1 Overordnede mål vannforsyning 12
4.1.4 Utfordringer og aktuelle tiltak 17
4.2 Vannforsyningen i kommunen 19
4.3 De enkelte dekningsområder 20
4.3.7 Andre oppgaver vannforsyning 26
4.5 Måloppnåelse vannforsyning Rennesøy kommune 28
6.3 Kommunal utbygging vann og avløp 37
6.5 Drift og administrasjon 38
7.1 Framtidig gebyrgrunnlag 38
1.3 Kort om Rennesøy kommune.
Rennesøy kommune ligger i grenselandet mellom Nordsjøen og det fjordrike indre Ryfylke. Kommunen har åtte bebodde øyer. Det er Rennesøy, Mosterøy, Bru, Fjøløy, Klosterøy, Vestre Åmøy, Sokn og Brimse. Med unntak av Brimse er alle øyene knyttet sammen med tuneller og bruer. Det totale arealet er 65 km2. Rennesøy er størst med 33,6 km2, mens Brimse er minst med 1,1 km2. 66 % av landskapet er jordbruksareal og driften er svært intensiv. Melk, kjøtt og tomatproduksjon dominerer.
Åpningen av Rennfast i 1992 markerte et viktig skille for kommunen. Fastlandsforbindelsen knyttet kommunen nærmere Stavanger regionen, med tilhørende arbeids-, kultur- og servicemarked, og har gjort kommunen til en spesielt attraktiv bokommune. Kommunen opplever en meget sterk befolkningsvekst, faktisk blant de raskest voksende i landet. Den siste 5 års perioden viser en vekst på over 4 % per år.
Det er åpenbart at en så rask vekst medfører store utfordringer når det gjelder infrastruktur. Kommuneplanen av 2012 trekker opp de viktigste føringene for utbyggingen. Hovedplanen for vann- og avløp skal danne grunnlag for den tekniske oppfølgingen av behovene på vann- og avløpssektoren.
Folketall Rennesøy
9000
8000
7000
6000
5000
4000
3000
2000
1000
0
2013 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 2031 2033 2035
Folketall Rennesøy
SSB prognose, middels vekst
XXXXx vannforsyning til Rennesøy kommune er basert på Stavanger kommune sitt ledningsnett fra Tjensvollbassenget via Tasta over til Hundvåg. Herfra har IVAR lagt 400 mm sjøledning over til Åmøy, samt 400 mm landledning fra Austre Åmøy (Stavanger) til Vestre Åmøy (Rennesøy). Derfra går hovedforsyningen gjennom de sentrale delene av kommunen fram til Eltarvåg. Fra Eltarvåg fortsetter hovedledningen i sjøen over til Finnøy kommune. Det totale vannforbruket er ca 600 000 m3 per år, tilsvarende et spesifikt forbruk på ca 410 l/person og døgn.
Når det gjelder avløp baserer kommunen seg på lokale løsninger. Kommunen er omgitt av sjøresipienter preget av god vannutskifting. Som regel brukes felles slamavskiller med utslippsledning til dypt vann.
2 Rammebetingelser
Hovedplanen for vann og avløp skal være kommunens styringsdokument for virksomheten på vannforsynings- og avløpssektoren. Den skal være grunnlagsdokument for kommunens overordnede beslutninger på sektoren og være til hjelp ved revisjon av kommuneplan, økonomiplan og handlingsprogram.
Norge følger i stor grad EUs politikk på vann- og avløpsområdet. EU-direktivene implementeres i norsk lovverk og har derfor stor betydning for norsk vann- og avløpsforvaltning. Dette gjelder blant annet drikkevannsforskriften, vannforskriften og rensekravene i avløpsforskriften.
For øvrig er de nasjonale bestemmelsene for sektoren spredt over en rekke ulike lovverk. Norge har ikke en egen sektorlov. Rennesøy kommune har også vedtatt egne forskrifter, reglement og normer.
De viktigste bestemmelsene for sektoren er:
2.1.1 EU-direktiver
• EUs drikkevanndirektiv av 3.11.98. Fastsetter krav til drikkevannets kvalitet. Er under revisjon.
• EUs avløpsdirektiv av 21.5.91. Fastsetter krav til rensing av avløpsvann fra byområder.
• Rammedirektivet for vann av 23.10.00. Krav til vannforvaltningen. Implementeres gjennom arbeid i vannregionene. Lokalt Ryfylke vannområde.
• EUs flomdirektiv av 23.10.07. Formålet er å begrense risikoen for flom.
2.1.2 Lover og sentrale forskrifter for vann og avløp
• Plan og bygningsloven. (27.6.09).
• Lov om vassdrag og om grunnvann. (24.11.00).
• Lov om helsetjenesten i kommunene. (19.11.82)
• Lov om helsemessig og sosial beredskap. (23.6.00)
• Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter. (31.5.74)
• Internkontrollforskriften (6.12.96)
• Forskrift om graving og avstiving av grøfter. (19.11.85)
• Forskrift om tekniske krav til byggverk. (26.3.10)
2.1.3 Lover og sentrale forskrifter som gjelder vannforsyning.
• Lov om matproduksjon og mattrygghet. (19.12.03)
• Lov om brannvern mv. (5.6.87)
• Drikkevannsforskriften. (4.12.01)
• Forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen. (15.12.94)
• Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. (26.6.02)
2.1.4 Lover og sentrale forskrifter som gjelder bare avløp.
• Forurensningsloven. (13.3.81)
• Forurensningsforskriften. (1.6.04)
• Vannforvaltningsforskriften. (15.12.06)
• Forskrift om varsling av akutt forurensning. (9.7.92)
• Avfallsforskriften. (1.6.04)
• Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. (4.7.03)
2.1.5 Godkjenning av vannforsyning.
I følge drikkevannsforskriften skal alle vannforsyningssystemer som forsyner minst 20 hus eller hytter, eller minst 50 personer, godkjennes. Det samme gjelder vannforsyningsanlegg for helseinstitusjon, skole og barnehage. Det lokale mattilsynet er godkjenningsmyndighet.
2.1.6 Utslippstillatelse for avløp.
Fylkesmannen er myndighet for større utslipp av avløpsvann, mens kommunen er myndighet for mindre utslipp, både kommunale og private. Fylkesmannens myndighetsområde er utslipp fra tettbebyggelse med samlet utslipp større enn 10 000 PE. Kommunen har ikke utslipp av denne størrelsesorden.
2.1.7 Interkommunalt samarbeid.
Vannforsyning: Rennesøy kommune er eier i IVAR IKS. IVAR IKS har ansvar for å levere godkjent drikkevann til de 12 eierkommunene med et samlet innbyggertall på drøyt 300 000.
Rennesøy kommune ble tilknyttet hovedforsyningen i 2004. Før den tid hadde kommunen eget vannverk basert på Austbøstemmen og vannbehandlingsanlegget der.
I 2006 inngikk kommunen og IVAR IKS avtale om utvidet samarbeid, dvs at IVAR IKS har ansvar for de kommunale tjenestene innenfor vann, avløp og renovasjon. Samarbeidet er organisert slik at kommunen er «strategisk bestiller». Det vil si at kommunen er myndighet, eier infrastrukturen og styrer utviklingen av VAR-tjenestene gjennom behandling av rullerende planer. All operativ virksomhet og planlegging som er nødvendig for at kommunen skal nå sine mål, forestås av IVAR IKS.
2.2 Kommunale rammebetingelser
2.2.1 Kommuneplanens arealdel
Det legges opp til bygging av 40 nye boliger årlig. De største prosjektene er planlagt på Eltarvåg, Østhusvik og Vestre Åmøy, men det legges også opp til utbygging på Sokn, Bru og Askje. Lokaliseringen medfører ikke særskilte problemer når det gjelder vann og avløpssektoren, men den raske veksten gjør at kapasiteten i hovedforsyningen til Rennesøy utfordres. IVAR IKS tar sikte på å styrke hovedforsyningen vesentlig gjennom anlegg av ny sjøledning fra Stavanger til Østhusvik. (og videre til Finnøy kommune) Prosjektet er budsjettert til gjennomføring i 2015.
Flomveier: All utbygging skal ivareta sikker flomvei, håndtering av overvann og konsekvenser av økt nedbørintensitet og erosjon i området og nedstrøms.
Sikkerhet mot flom: Ved planlegging av tiltak skal sikkerhetsnivået for nye bygninger være tilsvarende høyden for 200 års flom. Sikkerhet mot flom i tråd med NVE sine retningslinjer må avklares konkret i reguleringsplan for de aktuelle områdene.
Kantsoner: Langs stranda i alle vassdrag skal det utenfor bymessig område være en minst tre meter bred sone med naturlig kantvegetasjon. Denne kantvegetasjonen skal ikke jordbearbeides, sprøytes, høstes eller gjødsles.
Kommunalteknisk VA-norm, veinorm og renovasjon/avfallsnorm: Kommunaltekniske normer for vann- og avløpsanlegg, kommunalteknisk avfallsnorm og kommunaltekniske normer – veibygging, skal legges til grunn for alle nyanlegg og ombygginger i kommunen.
2.2.2 Krav om tilkopling til kommunalt vann- og avløpsanlegg.
Kommunen kan med hjemmel i plan- og bygningsloven kreve at boliger som ligger i rimelig nærhet av kommunalt vann- og avløpsanlegg, skal tilknyttes dette. I Rennesøy er «rimelig nærhet» definert til 50 m.
Stikkledninger er de private eiernes ansvar. Kommunen kan med hjemmel i forurensningsloven kreve at stikkledninger for avløp blir lagt om eller utbedret samtidig som hovedledningen forbi blir utbedret eller lagt om. Også ellers kan kommunen kreve omlegging eller utbedring av stikkledning når særlige grunner tilsier det. Kommunen kan også kreve at slamavskiller koples ut dersom sanitært avløpsvann blir ledet gjennom slamavskilleren til renseanlegg.
2.2.3 Forurensningsmyndighet for mindre avløpsanlegg med egne utslipp.
Kommunen er forurensningsmyndighet for mindre avløpsanlegg. Dette betyr at kommunen gir utslippstillatelser og har myndighet til å påse at disse overholdes. Kommunes myndighetsområde er utslipp fra tettbebyggelse med samlet utslipp mindre enn 2000 PE til ferskvann og inntil 10000 PE til gode sjøresipienter. Når det gjelder Rennesøy kommune spesielt, innebærer dette at kommunen er konsesjonsmyndighet både for utslipp fra spredt bebyggelse og tettstedene.
2.2.4 Industri med påslipp til kommunalt nett.
Kommunen er forurensningsmyndighet for utslipp av oljeholdig avløpsvann fra bensinstasjoner, vaskehaller, motorverksteder og liknende. Dette betyr at den blant annet skal gi utslippstillatelser og føre tilsyn med virksomhetene. Kommunen kan også stille krav til andre industripåslipp til det kommunale nettet.
2.2.5 Landbruk.
Kommunen er forurensningsmyndighet for punktutslipp fra landbruket. Den har en viktig pådriverrolle når det gjelder å informere om tiltak den enkelte bonde kan iverksette for å redusere arealavrenning. Det er gjennomført omfattende tiltak både når det gjelder gjødslingsplaner, renseparker og etablering av buffersoner. Arbeidet videreføres nå i Vannområde Ryfylke.
2.2.6 Akutt forurensning.
Kommunen er medlem av det Interkommunale Utvalget mot Akutt Forurensning, IUA. Kommunen sørger selv for nødvendig beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning som kan inntreffe og som ikke dekkes av privat beredskap. I Rennesøy kommune ledes lokale aksjoner av beredskapslederen. Brannvesenet har utstyr for 1.linjes aksjon. Ved behov kontaktes vertskommunen (Stavanger), eventuelt IUA for ytterligere støtte og mobilisering.
Ved større tilfeller av akutt forurensning overtas aksjonsledelsen av det interkommunale utvalget mot akutt forurensning. (IUA)
2.2.7 Nedgravde oljetanker.
Kommunen har et ansvar når det gjelder nedgravde oljetanker. Ansvaret er beskrevet i forurensningsforskriftens kapittel 1. Kommunen skal føre tilsyn med at bestemmelsene i forskriftene overholdes. Kommunen skal også etablere og ajourføre et register med nødvendige opplysninger om nedgravde oljetanker i kommunen.
2.2.8 Prissystemet
I følge forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer kan prisen kommunen tar dekke alle utgifter for disse tjenestene. Det tillates ikke høyere pris enn selvkost. I forhold til godkjent økonomiplan er inndekningen 100 %. Prisnivået i Rennesøy kommune er normalt i forhold til regionen for øvrig. Sammenliknet med landsgjennomsnittet er kommunen meget konkurransedyktig.
År 2013 | Vann kr | Avløp kr | Sum kr |
Landsgjennomsnitt | 4000,- | 4427,- | 8427,- |
Rennesøy kommune | 3037,- | 2903,- | 5940,- |
Gebyr Rennesøy kommune er beregnet for husholdning med et forbruk på 175 m3. Slambehandlingsavgift er ikke tatt med under avløp. Gebyr 2013 landsgjennomsnitt er beregnet for en bolig på 120 m2.
Vannprisen fra IVAR til kommunen er delt i et fastledd på 40 % og et variabelt ledd på 60 %. Gjennom dette signaliseres at en stor del av driftsutgiftene er faste og ikke påvirket av forbruket. I Rennesøy kommune har alle abonnenter vannmåler og oppgjør skjer etter målt forbruk.
2.2.9 Internkontroll og beredskap
Beredskapsplan for vannforsyningen er en del av IVARs internkontrollsystem. Den ble sist revidert 17.4.2012. Internkontrollen har årlig tilsyn som pålegger eventuell revisjon. Kommunen har overordnet beredskapsplan med handlingsplaner for krisehåndtering som ble oppdatert i 2012. Det ble gjennomført risikoanalyse av vannforsyningen i 2011 og avløpssystemet i 2012. Det foreligger egen beredskapsplan for dammen på Austbøstemmen.
Målsettingene som fastsettes i hovedplanen er basert på flere forhold. De skal oppfylle alle eksisterende og nye lover, forskrifter og andre bestemmelser som regulerer virksomheten. Videre skal kommunens overordnede mål, visjoner og planer ligge til grunn for aktivitetene som iverksettes innen vann- og avløpssektoren i kommunen.
Kommunens overordnede mål for vannforsyning og avløpshåndtering:
3.1 Overordnede mål vannforsyning:
• Rennesøy kommune skal levere godkjent drikkevann fra XXXX.
• Rennesøy kommune skal garantere en vannforsyning som dekker husholdningenes og næringslivets behov for drikkevann med godkjent kvalitet.
• Vannforsyningen skal være godkjent av Mattilsynet.
• Forsyningssystemet skal ha nødvendig reservekapasitet til å håndtere alle ledningsbrudd i det kommunale nettet, og sikre forsyningen i reparasjonstiden.
• Kommunen skal ha en oppdatert beredskapsplan for vannforsyningen. Planen skal inneholde rutiner for krisevannforsyning, strømutfall, trusler og sabotasje, ekstremvær og andre risikoforhold, støttet av risikoanalyse.
• Det skal ikke være restriksjoner på husholdningsforbruket. I tørrværsperioder kan det innføres restriksjoner på hagevanning.
• Lekkasjene i nettet skal holdes under 20 %.
• Statisk trykk i hovedledningene skal være 20- 80 mVs.
• Alle bolig- og industriområder skal ha sentrale punkter for uttak av brannvann. Slangeutlegg fra to kummer skal være maks 200 m.
• Nye regulerte boligområder skal ha uttak for brannvann med kapasitet 20 l/s.
• I nye regulerte næringsområder skal det være brannvannskapasitet på 50 l/s fordelt på to kummer.
• Ledningsbrudd og utilsiktet stans i vannforsyningen skal normalt repareres innen 12 timer.
• Ved avbrudd i vannforsyningen som forventes å ha 8 timer varighet eller mer, iverksettes tankforsyning.
• Sårbare abonnenter kan ha et utvidet behov for nødvann. Vannverket skal anmode sårbare abonnenter om å tilrettelegge for mottak og intern distribusjon av nødvann.
• Abonnenter som medfører risiko for forurensning skal ha tilstrekkelig tilbakestrømningsvern.
• Alle klager på vannleveransene skal systematiseres og anvendes ved planlegging av utbedringstiltak.
• Kommunen skal ha et oppdatert kartverk som inneholder de opplysninger som er nødvendige for rask og effektiv informasjonsflyt.
3.2 Avløpshåndtering:
• Forurensningsforskriftens krav til rensing av utslipp fra tettbebyggelse skal være oppfylt.
• Avløpsanlegg i spredt bebyggelse skal tilfredsstille krav til rensing gitt i forskrift om utslipp fra spredt bebyggelse.
• Det skal ikke oppstå vannskader på hus og eiendommer på grunn av feil i drift, manglende vedlikehold eller underdimensjonering.
• Fremmedvannmengden i avløpssystemet skal reduseres gjennom en planmessig saneringsvirksomhet.
• Kommunens dimensjoneringskriterier skal ta hensyn til klimaendringer og forventet økt nedbørintensitet.
• Kapasiteten på fellessystemer og separatsystemer skal være så god at oversvømmelse i bygning forekommer sjeldnere enn hvert 20. år.
• Alle nyanlegg for spillvann og overvann i Rennesøy kommune skal være basert på separatsystemet.
• Kommunen skal ha oversikt over alle overløp på avløpsnettet, og et system for å registrere og beregne driftstid for overløpene.
• Ved utbygging av nye områder skal det alltid planlegges flomveier som ikke belaster det kommunale avløpsnettet.
• Nye utbyggingsområder skal ikke medføre økt fare for flom nedstrøms. Lokal overvannshåndtering skal tilstrebes.
• Kommunen skal ha oversikt over olje- og fettavskillere, og utarbeide rutiner for saksbehandling og tilsyn.
• Kommunen skal ha oversikt over alle industripåslipp og ved behov utarbeide påslippsavtaler.
4 Vannforsyningen
Vannforsyningen til Rennesøy kommune er basert på XXXXx xxxxxxxxxxxxxx, med vannbehandling på Langevatn. Leveransen skjer via Stavanger kommunes ledningsnett fra Tjensvollbassenget via Tasta til Hundvåg. De viktigste utfordringene for vannforsyningen i Rennesøy kommune er knyttet til kapasitet i leveransen fra IVAR IKS. Ny hovedledning fra Hundvåg til Østhusvik forventes anlagt i løpet av 2015.
Ny hovedledning
4.1 XXXXx xxxxxxxxxxxxxx.
Langevannverket leverer så godt som alt drikkevann til regionen. Vannbehandlingen er filtrering, karbonatisering og UV-behandling. Vannforsyningen er basert på hovedkildene Stølsvatn i Bjerkreim kommune og Storavatnet i Gjesdal kommune. I reserveforsyningen inngår Langevatnet i Gjesdal og Hagavatn i Hå kommune. Kildekapasiteten er ca 55 mill m3 /år. Årlig forbruk er nå ca 45 mill m3.
4.1.1 Nok vann
Prognose årlig vannforbruk 2010 - 2050.
IVAR-kommunene
90 000
80 000
70 000
60 000
50 000
40 000
30 000
20 000
10 000
0
2010
2015
2020
2025
2030
2035
2040
2045
2050
Konstant spes forbruk Avtakende spes forbruk Økende spes forbruk Prognose 2003 (høy)
Prognose 2003 (lav) Kildekapasitet fra Langevatn
Vannmengde x 1000 m3 pr år
Leveransene fra Langevannverket har økt med mer enn 20 % i perioden 2001-2010. Ny prognoser fra SSB sannsynliggjør en befolkningsøkning på 100 000 i løpet av en 20 års periode. Dette utfordrer kildekapasiteten og gjør det tvingende nødvendig å supplere råvannskildene. Etter omfattende utredning har en kommet til at Birkelandsvatn i Bjerkreim kommune er det klart beste alternativet. Arbeidet med å fremme konsesjonssøknad pågår.
Hovedforsyningen fram til Rennesøy kommune er basert på Stavanger kommune sitt ledningsnett fra Tjensvollbassenget via Tasta over til Hundvåg. Herfra har IVAR lagt 400 mm sjøledning over til Åmøy, samt 300 mm ledning over land fra Austre Åmøy (Stavanger) til Vestre Åmøy (Rennesøy).
For å kunne levere tilfredsstillende trykk og mengde er det trykkøkningsstasjon ved landtaket på Austre Åmøy.
XXXX har videre lagt 400 mm sjøledning over til Sokn. På Sokn benyttes kommunens eget ledningsnett videre over til Askje. Over Askje og videre til Rennesøy benyttes kommunens hovedledninger som ble lagt på 80-tallet. For å sikre tilfredsstillende kapasitet videre i systemet har IVAR bygget trykkøkningsanlegg på Askje og ved landtaket på Vikevåg. Alle trykkøkningsstasjonene er tilknyttet IVARs driftskontrollanlegg.
Hovedledningen er lagt videre med sjøledning over til Finnøy kommune. På Finnøy er det bygget nytt sikkerhetsbasseng som også har funksjon i forhold til Rennesøy kommune. Ved behov kan bassenget forsyne tilbake mot Rennesøy via pumpestasjon på Ladstein. Bassenget har kapasitet for inntil 24 timer reserveforsyning.
Det gamle vannverket basert på Austbøstemmen er krisereserve og kan benyttes ved langvarig brudd på sjøledningene. Oppstartstid er ca 24 timer. Kommunen eier vannkilden, dammen og vannbehandlingsanlegget, mens XXXX har ansvaret for drift av anleggene. Anlegget vil bli koplet ut når den nye hovedledningen fra Stavanger til Østhusvik er i drift.
Kapasiteten i overføringen fra Stavanger kommune sitt nett på Hundvåg til Rennesøy og Finnøy kommune er for liten og må økes. Det skal legges ny 450 mm hovedledning i sjøen fra eksisterende uttak på Hundvåg til landtak på Østhusvik. Hovedledningen videreføres også til Talgje. Anlegget planlegges gjennomført i løpet av 2015. Med dette tiltaket vil leveringskapasiteten fra XXXX være tilstrekkelig i lang tid framover.
4.1.2 Godt vann
Eksisterende råvannkilder er relativt grunne og derfor sårbare for vannkvalitetsendringer, spesielt i perioder med intens nedbør. Det er registrert forverring av den mikrobiologiske kvaliteten og økende fargetall. Økende fargetall kan redusere effekten av eksisterende vannbehandling som er basert på filtrering i marmorfilter og UV-behandling.
Det er gjennomført et omfattende program for å vurdere metoder for utvidet vannbehandling. Fokus har vært på mikrobiologisk sikkerhet og lukt- smakproblematikk. Det er nå konkludert med at vannbehandlingen skal baseres på ozon og biofiltrering. Sammen med valget av Birkelandsvatn som ny hovedkilde, vil det sikre regionen meget godt drikkevann med utmerket helsemessig og teknisk sikkerhet. Arbeidet med utbygging av vannbehandlingen på Langevatn starter opp i 2014.
4.1.3 Sikker vannforsyning.
Sikkerheten i XXXXx hovedforsyning til Stavangerregionen er basert på den nye hovedledningen fra Langevatn og den rehabiliterte hovedledningen fra Tronsholen til Tjensvollbassenget. Risikoen for forsyningsutfall har til nå vært vurdert som akseptabel. Sterk befolkningsvekst i forsyningsområdet og et høyt aktivitetsnivå langs hovedtraseene gjør at sannsynlighet for og konsekvens av et kritisk ledningsbrudd øker. Det er derfor satt i gang planarbeid med tanke på å anlegge ytterligere transportkapasitet gjennom en ny hovedledning til Stavangerregionen.
Sikkerheten i forsyningen til Rennesøy styrkes tilsvarende. Når den nye sjøledningen fra Hundvåg kommer på plass i løpet av 2015, er sikkerheten i leveransene fra IVAR IKS til Rennesøy kommune meget god.
Krisevannforsyningen i XXXXx xxxxxxxxxxxxxx er basert på tankforsyning og bruk av grunnvannskilder. I Stavanger kan Store Stokkavatn koples inn som krisereserve. Rennesøy kommune bruker inntil videre Austbøstemmen og vannbehandlingsanlegget der som kriseforsyning. XXXX xxx i tillegg bidra med forsyning fra tank hvis det er behov for det. Når den nye hovedledningen er på plass, vil Austbøstemmen bli koplet helt ut.
4.1.4 Utfordringer og aktuelle tiltak
• Den sentrale oppgaven når det gjelder IVARs hovedforsyning til kommunene er oppgraderingen av kildekapasitet og vannbehandling. Dette arbeidet pågår. Som eier støtter kommunen arbeidet med å etablere ny kildekapasitet ved å knytte Birkelandsvatn til hovedforsyningen og å utvide vannbehandlingen på Langevatn med ozon / biofiltrering.
• For Rennesøy er etablering av den nye hovedledningen fra Hundvåg til Østhusvik det i særklasse viktigste tiltaket.
Skjematisk systemtegning av vannforsyningen
Mot Finnøy/Talje
Mot Talje
Brimse
Rennesøy
300 mm
110 mm
110 mm
Hanasand
Østhusvik
225 mm
160 mm
Sørbø
kt.65 277m³
Austbøstemmen
kt.68 380m³
300 mm
315 mm
125 mm
225 mm
kt. 135
235m³
160 mm
Xxxxxx
Xxxxx
Vikevåg
225 mm NKT
Planlagt ny hovedledning
Klosterøy
Mosterøy
planlagt 110 mm
160 mm
110 mm
kt. 68 230m³
Askje
Xxxxxxxxxx
Xxxxx
160 mm
Fjøløy
225 mm
Sokn
160 mm
Vestre Åmøy
400 mm PE
kt. 76 230m³
300 mm
75 mm
Bru
kt.63 185m³
110 mm
110 mm
160 mm
63 mm
160 mm
125 mm
400 mm PE
Fra Hundvåg
4.2 Vannforsyningen i kommunen
Vannforsyningen i kommunen har vært bygd opp omkring Austbøstemmen og vannbehandlingsanlegget der. Det kommunale nettet dekker all de bebodde øyene. Tiltak for å styrke forsyningssikkerheten har hovedsakelig vært basert på basseng. Det er i alt 6 forholdsvis små basseng i kommunen med et samlet volum på ca 1500 m3. Da XXXX overtok hovedforsyningen ble forsyningssystemet styrket ved at ledningene fra Austre Åmøy via Sokn og Askje til Vikevåg ble oppdimensjonert og utrustet med trykkøkningsstasjoner for kapasitetsøkning. Austbøstemmen og vannbehandlingsanlegget der har i dag status som krisevannforsyning.
Årsforbruket for vann er ca 600 000 m3. med store sesongvariasjoner. På Rennesøy har alle abonnenter vannmåler og fordelingen av vannforbruket skal derfor kunne fastslås nokså sikkert.
Kategori | År 2012 4 800 personer | År 2023 6 339 | År 2035 8 403 | |||
l/pd | m3/år | l/pd | m3/år | l/pd | m3/år | |
Husholdning | 130 | 224 000 | 130 | 300 000 | 130 | 400 000 |
Offentlig* | 29 | 52 000 | 30 | 69 000 | 30 | 92 000 |
Næring | 17 | 30 000 | 20 | 46 000 | 25 | 76 000 |
Landbruk/veksthus | 77 | 135 000 | 80 | 185 000 | 85 | 260 000 |
Uspes. | 90 | 159 000 | 80 | 185 000 | 70 | 215 000 |
Sum | 343 | 600 000 | 340 | 785 000 | 340 | 1 050 000 |
Framskriving av vannforbruket på Rennesøy. *Offentlig inkluderer Mortavika ferjekai.
Uspesifisert utgjør ca 26%. Det er lite trolig at lekkasjeprosenten er så stor. Nattforbruket som normalt gir en god indikasjon på lekkasje, registreres til ca 10 %. Det bør gjøres nærmere undersøkelser for å klargjøre saken. Sonevis mengdemåling er en bra tilnærming. Det er satt av midler til dette i budsjettet for 2014.
Med følgende variasjonsfaktorer for vannforbruket:
Døgnfaktor 1,7
Timefaktor 2,0
Får vi følgende dimensjonerende verdier:
År | Årlig forbruk | Midlere døgnforbruk | Maks døgnforbruk | Maks timeforbruk | |||
m3/år | m3/d | l/s | m3/d | l/s | m3/t | l/s | |
2012 | 600 000 | 1 643 | 19 | 2 793 | 32 | 232 | 64 |
2023 | 785 000 | 2 156 | 23 | 3 665 | 42 | 305 | 85 |
2035 | 1 050 000 | 2 876 | 33 | 4 890 | 56 | 407 | 113 |
Fig. Dimensjonerende vannmengder i ulike forbrukssituasjoner.
Når det gjelder transportkapasiteten i hovedledningen fra Stavanger til Rennesøy må en legge inn vannmengden som transporteres videre til Finnøy. Xxxxxx mengde til Finnøy var (2012) ca 60 % av Rennesøy kommune sitt forbruk. Hvis en går ut fra at bassengdekningen utjevner timevariasjonene får en følgende tall:
Dimensjonerende verdier hovedledning Stavanger – Rennesøy:
Samlet forbruk | Midlere døgnforbruk | Maks døgnforbruk | |||
m3/år | m3/d | l/s | m3/d | l/s | |
2012 | 960 000 | 2 629 | 30 | 2 793 | 51 |
2023 | 1 260 000 | 3 450 | 37 | 3 665 | 67 |
2035 | 1 620 000 | 4 440 | 51 | 4 717 | 88 |
Transportkapasiteten i dagens system (inklusive trykkøkning) er ca 65 l/s. Vi ser derfor at kapasiteten teoretisk sett er for liten ca år 2020. Med dages krav til sikker vannforsyning innebærer det at den planlagte nye hovedledningen fra Hundvåg til Østhusvik bør anlegges som planlagt, allerede i løpet av 2014- 2015.
(Finnøy kommune har meldt inn et framtidig behov som ligger nokså langt over dette. Kapasiteten i den nye overføringsledningen er lagt godt over tallene som framkommer her.)
4.3 De enkelte dekningsområder
4.3.1 Område Vestre Åmøy
Bildet viser bygget for trykkøkningsstasjonen på Åmøy. Trykkøkningen sikrer en totalkapasitet på ca 65 l/s i overføringen fra Hundvåg. Overføringsledningen er 400 mm PEH-ledning. Fra trykkøkningsstasjonen og videre over Vestre Åmøy er det lagt 300 mm duktil støpejerns- ledning.
Forsyningsnettet er hovedsakelig 110 mm PVC.
Bassenget på Åmøy (kot 64, 230 m3), er nylig oppgradert og koplet direkte opp mot hovedledningen over Vestre Åmøy. Det er ikke identifisert spesielle behov for ytterligere utbedring eller omlegging av vannforsyningen på Åmøy.
4.3.1.1 Xxxxxx og svakheter
Bassenget gir god reserve ved brudd i fordelingsnettet. Etter at det ble anlagt direktekopling mellom XXXXx hovedledning og bassenget er utskiftingen også tilfredsstillende.
4.3.1.2 Nye utbyggingsområder
Kommuneplanen viser et privat reguleringsforslag for inntil 30 nye boliger på Vestre Åmøy. Det er også konkrete planer om utvikling av Vester Åmøy Næringsområde. Vannbehovet er ukjent, det kan tenkes at næringsområdet vil ha behov for sprinkleranlegg. Kapasiteten i hovedforsyningen vurderes likevel som dekkende for disse planene.
4.3.1.3 Aktuelle tiltak Vestre Åmøy
• Tilretteleggingen for de aktuelle utbyggingsplanene vil normalt bli å håndtere som en integrert del av prosjektgjennomføringen.
• Det er ikke identifisert andre spesielle behov for videreutvikling av vannforsyningen på Vestre Åmøy.
4.3.2 Område Sokn og Bru
Hovedledningen over Sokn er 280 mm PVC. Uttaket til Bru har tosidig forsyning. Forbindelsen over Sokn til Bru går via 160 og 125 mm PVC. På Bru er det og en strekning med 110 og 63 mm. Ledningene er stort sett lagt på 80 tallet.
Bassenget har et volum på 185 m3, kote 63 og er anlagt med felles tur/returledning.
Bassenget ligger noe for lavt for de høyest liggende boligene i området. De forsynes derfor via trykkøkning. For å sikre utskifting i bassenget styres nivået slik at vannspeilet varierer mer enn normalt gjennom døgnet.
4.3.2.1 Xxxxxx og svakheter
Ledningsanlegget er stedvis underdimensjonert og trenger oppgradering. Xxxxxxxxx har ensidig forsyning. Maks vannvolum er som nevnt 185 m3, men på grunn av kjøring for å sikre utskifting av vannet kan det tidvis være vesentlig mindre. Ved brudd på tilførselen har bassenget dekning for brannvann i maksimalt 2,5 timer. Dette er godt under akseptabelt nivå. Bassengvolumet bør dobles for å gi tilfredsstillende sikkerhet.
4.3.2.2 Nye utbyggingsområder
Kommuneplanen viser 12- 20 nye boliger på Sokn og Bru. Det er ikke planlagt nye næringsområder. Den planlagte utbyggingen vil være uproblematisk med tanke på vannforsyningen dersom de underdimensjonerte ledningsstrekkene oppgraderes.
4.3.2.3 Aktuelle tiltak på Sokn og Bru
• Vannledning fra kaiområdet til hovedledningen legges om / oppdimensjoneres. | 2014/2015 | Kr 800 000 |
• Bassenget bygges ut til tilfredsstillende volum. | 2018/2019 | Kr 4 000 000 |
• Strekning med 110 mm ledning i hovedledningen skiftes ut til 160 mm. | 2014/2015 | Kr 800 000 |
• Det anlegges vannmåler og spylekum på uttaket fra hovedledningen på Sokn. | 2014/2015 | Kr 200 000 |
4.3.3 Område Askje
Hovedledningen, 225 mm PVC, går over Askje og Mosterøy videre mot Rennesøy. På Askje er det anlagt basseng med volum 230 m3. Bassenget dekker forsyningsområdet inklusive det nye boligområdet på Skorpefjell. Det er lagt ny 160 mm ledning fra vegkrysset med E39 fram til Skorpefjell. Den er koplet opp mot ledningen fra bassenget i en trykkstyringskum som muliggjør tosidig forsyning til boligområdene.
4.3.3.1 Xxxxxx og svakheter
Etter at den nye 160 mm ledningen ble anlagt og knyttet opp mot ledningsnettet fra bassenget er forsyningssituasjonen bedret både med tanke på forbruk og brannsituasjoner. Bassengvolum og beliggenhet/høyde (kote 68) er tilstrekkelig, men ventilkammeret er noe nedslitt og trenger oppgradering.
Trykkstyringskummen er ikke ferdig utrustet for tosidig funksjon. For å utligne trykket på bassengsiden med trykket i den nye ledningen må det anlegges et system for trykkreduksjon. Det foreligger planer for dette.
Det antas at et par gårdsbruk ved Askjeveien har egen vannforsyning fra privat anlegg. Området bør undersøkes nærmere med tanke på fare for krysskopling med det kommunale nettet. Det er laget investeringsprosjekt på dette. I utgangspunktet vil vi ta kontakt med grunneierne i område for å få en dialog vedr. dette punktet.
Skorpefjellutbyggingen er på det nærmeste fullført. Det tilrettelegges også for utbygging langs veien vest for Skorpefjell og i området mellom de to boligområdene Askjebekken og Hedlevik. Det oppgraderte forsyningssystemet har tilstrekkelig kapasitet til å dekke dette.
4.3.3.3 Aktuelle tiltak på Askje
• Oppgradering ventilkammer i bassenget. | 2019 | Kr 300 000 |
• Utbedring drenering basseng | 2019 | Kr 200 000 |
• Opparbeidelse trykkstyringskum. | 2015 | Kr 400 000 |
• Kontroll av mulige krysskoplingspunkter. | 2019 | Kr 250 000 |
4.3.4 Område Mosterøy
Forsyningsledningen over Mosterøy som også betjener Klosterøy og Fjøløy, er lagt med dimensjon 110 mm og har for liten kapasitet ut fra dagens behov. Området ble opprinnelig forsynt fra privat vannverk med basseng på Hodnefjell. Vannverket og hovedledningen ble overtatt av kommunen i år 2 000. Bassenget er koplet ut, men deler av rørarrangementet i ventilkammeret brukes fortsatt. De høyest liggende boligene på Hodnefjell forsynes via trykkøkning.
4.3.4.1 Xxxxxx og svakheter
Kapasiteten i forsyningsledningen over Mosterøy er som nevnt alt for liten. Dette medfører trykkfall og for lavt forsyningstrykk i tappeperioder. Brannvannsdekningen er spesielt bekymringsfull. Beregnet kapasitet i overføringen til klosteret er for eksempel ca 8 l/s, mens sprinkleranlegget trenger 18 l/s.
Kommunen prioriterer ny hovedledning og nytt basseng på Mosterøy. Planene omfatter 4500 m 225 mm hovedledning og nytt basseng med volum 650 m3, beliggende vest på øya. Gjennomføringen er noe forsinket på grunn av hensyn til arkeologiske undersøkelser, men starter opp i løpet av 2015. Den nye ledningen legges i separat trase og utrustes med pumpestasjon styrt fra ledningstrykk/ bassengnivå. Eksisterende 110 mm ledning beholdes som forsyningsledning. De viktigste forsyningsområdene på Mosterøy vil da få tosidig forsyning og meget god sikkerhet med tanke på leveranse og brannkapasitet.
Klosterøy vil også få en bedret situasjon, men vil fortsatt ha tilførsel via den eksisterende 110 mm ledningen over ca 1 km. Brannvannsdekningen vil ikke bli fullt ut tilfredsstillende uten ytterligere tiltak.
Når oppgraderingen av vannforsyningen er gjennomført, kan den planlagte utviklingen av Finnesandområdet og Haugvaldstad gjennomføres. Tiltak for å øke sikkerheten på Klosterøy bør diskuteres nærmere.
4.3.4.3 Aktuelle tiltak på Mosterøy
• Ny hovedledning, 225 mm, ca 4,5 km. | 2014/2015 | kr 9 350 000 |
• Basseng, ca 650 m3 og pumpestasjon med tilhørende utstyr. | 2016 | Kr 5 000 000 |
• Utredning: Vannforsyningen til Klosterøy og Fjøløy. | 2024 | Kr 150 000 |
• Tiltak Klosterøy og Fjøløy | 2024 | Kr 500 000 |
4.3.5 Område Rennesøy
Hovedledningen fra Vikevåg til Eltarvåg har relativt god dimensjon; 300 og 225 mm.
Nordvestre områder mot Mortavika er forsynt med 110 mm ledning. Det er pumpestasjon ved Hausken og basseng på Sørbø. Bassengvolumet er 275 m3.
Vannbehandlingsanlegget ved Austbøstemmen har status som reserveforsyning og kan startes opp i løpet av ett døgn. I anlegget er det anlagt basseng på 380 m3, kote 68. Ausbøstemmen var tidligere vannverk for Rennesøy, men anlegget forsynes nå fra XXXXx hovedledninger. Vann fra bassenget pumpes opp til et høytliggende basseng på Bjerga. (235 m3 , kt 135)
Fra dette bassenget er det lagt 160 mm ledning ned til Østhusvik. Underveis er det tatt ut ledning til Xxxxx. Det er anlagt trykkreduksjon på overføringen for å sikre mot for høgt trykk ved de laveste områdene på Østhusvik.
Når den den nye hovedforsyningen til Renneøy er ferdigstilt, faller behovet for reserveforsyning fra vannbehandlingsanlegget på Austbøstemmen ut. Framtidig bruk av anlegget og eventuell demontering av utstyr må drøftes nærmere.
Xxxxxxx Xxxxxx Xxxxxxx Xxxxx
Eksisterende ledning Østhusvik/ Hanasand/ Eltarvåg er 110 mm og har begrenset kapasitet. Det foreligger planer om oppdimensjonering på strekningen Østhusvik/Hanasand.
XXXXx nye hovedledning fra Stavanger vil få landtak på Østhusvik og bli lagt videre til kopling mot eksisterende hovedledning på Talje. Når anlegget forutsetningsvis ferdigstilles i 2015 vil forsynings- sikkerheten til Rennesøy være vesentlig styrket. Vannbehandlingsanlegget på Austbøstemmen skal da fases ut som reserveforsyning.
4.3.5.1 Xxxxxx og svakheter.
Når den nye hovedforsyningen er operativ, vil leveringssikkerheten for de sentrale forsyningsområdene bli meget god. Ledningsanlegget Hanasand/Østhusvik trenger oppdimensjonering. Dette planlegges gjennomført i perioden 2020 - 2021. Det må ellers gjennomføres visse tilpasninger til forsyning fra XXXXx nye hovedledning. Dette gjelder tilpasset trykkøkning (IVAR-anlegg) ved landtaket og oppgradering av ledningene mot Bjerga.
Sørbøbassenget har ensidig forsyning og begrenset brannvannskapasitet (ca 3 timer). Bassenget er også ellers noe nedslitt og trenger oppgradering.
4.3.5.2 Nye utbyggingsområder.
Det pågår en omfattende utbygging på Rennesøy. Når det gjelder ny boligbygging er de viktigste områdene Vikevåg, Eltarvåg, Østhusvik og Sørbø. Utbyggingen skjer både som fortetting og som ny feltutbygging. På Hanasand er et større næringsområde under utbygging.
Den nye hovedforsyningen sikrer i prinsippet nok vann til utbyggingen, men visse tilpasninger må gjøres. Det gjelder spesielt styrking av kapasiteten på strekningen mellom Østhusvik og det nye næringsområdet på Hanasand.
4.3.5.3 Austbøstemmen.
Austbøstemmen oppfyller ikke dagens krav til vassdragsanlegg. Sikringstiltak er gjennomført, men vil ikke være tilstrekkelige for å tilfredsstille NVE sine krav til damanlegg. En foreløpig plan for oppgradering til kravspesifikasjonene for bruddklasse 2, antyder kostnader i størrelsesorden 8 – 9 mill kr. Det mest aktuelle tiltaket er nedtapping av dammen. Dette vil i sin tur kreve senking av ledningen som går gjennom Austbøstemmen.
Når anleggene (vannbehandlings- anlegget og dammen) utgår som reserveforsyning i løpet av 2015 bør dammen nedlegges
/nedjusteres.
Valg av løsning og kostnader for dette, inklusive framtidig bruk av bygningen, utredes nærmere i løpet av 2014. Tiltak må påregnes i 2015/2016
4.3.5.4 Aktuelle tiltak Rennesøy
• Ny vannledning Østhusvik – Hanasand. 225 mm, ca 4 km.
• Nytt basseng Sørbø, 500 m3.
• Vannledning Hausken – Sørbø, 160 mm, ca 4,5 km.
• Oppgradering ventilkammer Bjerga.
• Tilpasning trykksoner Østhusvik.
• Sikring Austbøstemmen.
• Nedgradering Austbøstemmen.
• Senkning av ledningen i Austbøstemmen
2020/2021 Kr 8 750 000
2021/2022 kr 4 000 000
2023/2024 Kr 7 500 000
2017 kr 300 000
2017 Kr 3 000 000
2014 Kr 500 000
2015/2016 Kr 8 000 000
2016 kr 750 000
4.3.6 Område Brimse
De offentlige VA-anleggene på Brimse er ferdig utført. En del tiltak på den private delen gjennomføres i løpet av 2014.
4.3.7 Andre oppgaver vannforsyning
XXXX har forvalteransvar for VA-anleggene i Rennesøy kommune. Aktuelle arbeidsoppgaver er:
• Ajourføring og oppdatering av ledningskartverk.
• Håndtering og systematisering av tegninger og dokumentasjon.
• Godkjenning og oppfølging av tekniske planer i forbindelse med ny utbygging.
• Utarbeidelse av årsrapporter og særskilt rapportering til myndigheter.
• Oppfølging DK-anlegg.
• Registrering i XXXXx FDV-system.
• Utarbeiding av ROS-analyser og beredskapsplaner.
• Generell saksbehandling og kommunalteknisk bistand.
VAR-avdelingen har også fokus på sikker vannforsyning både med tanke på kvalitet og kapasitet. En del investeringstiltak begrunnes med mål om tidlig innsats og forebygging:
• Etablere omløp ved bassengene for å sikre mot eventuell forurensning fra nettet.
• Etablere målepunkt for vannmåling og overvåking på nettet. Tiltak for å identifisere endringer og lekkasjetilfeller på nettet.
• Generelt oppgradering av vannforsyningsanleggene.
Årlig kostnad kr 1 000 000
4.4 Driftsmessige forhold
Drifts- og vedlikeholdsoppgavene i Rennesøy kommune er hovedsakelig knyttet til følgende anlegg:
• 66 000 m vannledninger
• 7 pumpesatsjoner/trykkøkningsstasjoner for drikkevann
• 6 høydebasseng for drikkevann
• 1 vannbehandlingsanlegg (midlertidig reservenanlegg for hovedforsyningen)
• Driftskontrollanlegg med 29 statsjoner/anlegg tilkoplet
Den ordinære driften omfatter alle nødvendige aktiviteter for å sikre en stabil vannforsyning med godkjent kvalitet fram til abonnentene i kommunen. I Rennesøy kommune har XXXX det operative ansvaret for all drift og vedlikehold. Det er to faste driftsteknikere og en seksjonsleder som har ansvar for drift og vedlikehold av VA-anleggene i kommunen. Med tanke på det høye aktivitetsnivået i kommunen har dette vært knapt, og det er opprettet en ny driftsteknikerstilling som bestettes i løpet av 2014.
Inkludert i driftskostnadene er også alle administrative oppgaver knyttet til driften, for eksempel driftsplanlegging, organisering og oppfølging av driftstiltak, utarbeidelse av økonomiske oversikter samt generell saksbehandling og kommunalteknisk bistand.
Alle som er involvert i driften fører timelister slik at man til en hver tid holder rede på ressursbruken på detteområdet.
4.4.1 Driftsaktiviteter
• Rutinemessig tilsyn og kontroll av anlegg.
• Forefallende vedlikehold av utstyr og bygninger, reparasjoner av eventuelle brudd, energikostnader.
• Prøvetaking for å dokumentere tilfredsstillende vannkvalitet.
• Planlagt forebyggende vedlikehold av anlegg og utstyr, for eksempel spyling/rengjøring av ledningsnettet.
• Utskifting av vannmålere
• Oppfølging av investeringstiltak
• Administrasjon, organisering og oppfølging av alle typer driftstiltak, samt generell saksbehandling og kommunalteknisk bistand.
• Kjøp av vann
Driftskostnad vannforsyning (ref 2014) kr 5 145 000
4.5 Måloppnåelse vannforsyning Rennesøy kommune
Mål for vannforsyningen | Vestre Åmøy | Sokn og Bru | Askje | Mosterøy | Rennesøy | Brimse |
Rennesøy kommune skal levere godkjent drikkevann fra IVAR IKS | ||||||
Rennesøy kommune skal garantere en vannforsyning som dekker husholdningenes og næringslivets behov for drikkevann med godkjent kvalitet | ||||||
Vannforsyningen skal være godkjent av Xxxxxxxxxxx | ||||||
Forsyningssystemet skal ha nødvendig reservekapasitet til å håndtere alle ledningsbrudd i det kommunale nettet, og sikre forsyningen i reparasjonstiden. | ||||||
Kommunen skal ha en oppdatert beredskapsplan for vannforsyningen. Planen skal inneholde rutiner for krisevannforsyning, strømutfall, trusler og sabotasje, ekstremvær og andre risikoforhold, støttet av risikoanalyse. | ||||||
Det skal ikke være restriksjoner på husholdningsforbruket. I tørrværsperioder kan det innføres restriksjoner på hagevanning. | ||||||
Lekkasjene i nettet skal holdes under 20 %. | ||||||
Statisk trykk i hovedledningene skal være 20 – 80 mVs. | ||||||
Alle boliger og industriområder skal ha sentrale punkter for uttak av brannvann. Slangeutlegg fra to kummer skal være maks 200 m. | ||||||
Nye boligområder skal ha uttak for brannvann med kapasitet 20 l/s. | ||||||
I nye næringsområder skal det være brannvannskapasitet på 50 l/s fordelt på to kummer. | ||||||
Ledningsbrudd og utilsiktet stans i vannforsyningen skal normalt repareres innen 12 timer. | ||||||
Ved avbrudd i vannforsyningen som forventes å ha 8 timer varighet eller mer, iverksettes tankforsyning. | ||||||
Sårbare abonnenter kan ha et utvidet behov for nødvann. Vannverket skal anmode sårbare abonnenter og å tilrettelegge for mottak og intern distribusjon av nødvann. | ||||||
Abonnenter som medfører risiko for forurensning skal ha tilstrekkelig tilbakestrømningsvern. | ||||||
Alle klager på vannleveransene skal systematiseres og anvendes ved planleggingen av utbedringstiltak. | ||||||
Kommunen skal ha et oppdatert kartverk som inneholder de opplysninger som er nødvendige for rask og effektiv informasjonsflyt. |
Ikke relevant | |
Full måloppnåelse | |
Xxxxxx måloppnåelse | |
Xxxx oppnådd mål |
Vurderingen er basert på arbeidsgruppens erfaring og skjønn. Mangelfull måloppnåelse er kommentert spesielt under de respektive områdeutredningene.
5 Avløpshåndtering.
5.1 Avløpssystemet
De enkelte tettstedene har offentlige avløpsanlegg med ledningsanlegg, pumpestasjoner, renseinnretning i form av slamavskiller og utslippsledning. Det er totalt 14 slike anlegg i kommunen som vist i kartskissen. I tillegg er det et relativt stort antall private anlegg.
Som forurensningsmyndighet er kommunen ansvarlig for at kravene i forurensningsloven og forurensningsforskriften følges opp. Den behandler blant annet utslippssøknader, gir pålegg til abonnenter etc og sørger for oppfølging.
Som øykommune har Rennesøy gjennomgående utslipp til forholdsvis robuste resipienter. Slamavskillerene er enkle renseinnretninger, men med tilstrekkelig volum gir de tilfredsstillende utskilling av flytestoffer og partikler og vurderes som hensiktsmessige i de aktuelle områdene. Tømming av slamavskillerene gjennomføres av privat firma. Slammet leveres til XXXXx anlegg på Mekjarvika. I tillegg hentes slam fra alle private slamavskillere i kommunen. Tømmefrekvensen er hvert 2. år for bolig og hvert 4. år for hytter.
Kommunen har 23 pumpestasjoner. Anleggene er tilkoplet DK-systemet som gir alarm ved pumpestans og overløp.
Alle nye ledningsanlegg legges som separatsystem. Enkelte områder har fremdeles noe fellessystem. Disse vil bli sanert i planperioden.
Systemtegning avløp
Brimse
Rennesøy
Sørbø
Slamavskiller Xxxxxxxx
Xxxxxxxx
Xxxxxxx
Nordhusmarka Brannstasjonen PA3
Østhusvik
Kaien
Vågedal
Slamavskiller
Norbø
Vikevåg
PA2
Slamavskiller Fenes
Vikevåg xxx
Xxxxxxxxxxx
Klosterøy
Klosteret PA9
Slamavskiller
Mosterøy
Mosterøy
skole
Askje
Skorpefjell
Kolneshagen PA10
Finnesand-
kanalen PA11
Askje vest
Fjøløy
Sokn
Nygårdstranda
PA19
Slamavskiller
Nygårdsvika
Nygårdsvika PA22
Langbenken PA15
Vestre Åmøy
Båsen PA16
Slamavkiller
Hamrane PA17
Bru
Sørhallet PA20
Kaien PA14
Pumpestasjon Slamavskiller Ledning
Kommunale slamavskillere | Volum slamavskiller m3 | Antall tømminger per år | Dimensjonerende PE |
Rennesøy (Xxxxxxxx) | 204 | 1 | 1020 |
Rennesøy (Reianes/Sørbø) | 215 | 2 | 1075 |
Rennesøy (Østhusvik) | 216 | 2 | 1080 |
Rennesøy (Fenes) | 232 | 2 | 1160 |
Xxxxxxxx (Finnesand) | 107 | 2 | 270 |
Mosterøy skole | 4 | 2 | 20 |
Mosterøy, Mastrahallen | 12 | 2 | 60 |
Mosterøy (industriområde) | 20 | 1 | 100 |
Askje vest | 43 | 2 | 215 |
Askje Skorpefjell | 380 | 1 | 1000 |
Sokn ( Nygårdsvika) | 73 | 2 | 365 |
Vestre Åmøy | 110 | 2 | 550 |
Bru | 215 | 2 | 1075 |
5.1.1 Vestre Åmøy
På vestre Åmøy er det to kommunale pumpestasjoner, Båsen og Hamrane . Pumpestasjonene leverer til slamavskilleren ved Askjesundet. I tillegg er det en del tilkoplinger som går med selvfall til slamavskilleren.
5.1.1.1 Xxxxxx og svakheter
Kapasitet og standard på ledningsanlegget er ok, men slamavskilleren er i ferd med å bli for liten. Videre utbygging i området vil medføre behov for tiltak.
5.1.1.2 Aktuelle tiltak
Inntil videre kan tømmefrekvensen eventuelt økes. Ny slamavskiller bør anlegges i løpet av planperioden.
Ny slamavskiller 200 m3 2022 Kr 1 000 000,-
5.1.2 Sokn og Bru
På Sokn er det anlagt pumpestasjoner ved Nygårdshagen og Langbenken som pumper til felles slamavskiller i Nygårdsvika. Utslipp fra slamavskilleren går via egen pumpestasjon til 20 m dyp i Askjesundet.
På Bru ligger pumpestasjonene ved Sørhallet og Bru kai. De pumper til felles slamavskiller. Bru har en del dårlige avløpsledninger med inntrengning av røtter og vegetasjon. Det bør foretas utskifting i forbindelse med oppgraderingen av vannforsyningssystemet.
5.1.2.1 Styrke og svakheter
Ledningsnettet på Sokn er tilfredsstillende og kan utvikles i takt med utbyggingen. Det bør vurderes om lokaliseringen av utslippspunktet i Nygårdsvika er optimalt.
Side 31
Ledningsnettet på Bru er som nevnt mindre bra og tar inn fremmedvann. Kapasiteten er også begrenset, blant annet ved inntrengning av røtter i gamle avløpsledninger. Det gjennomføres en større oppgradering både av vann- og avløpsledningene for å bedre situasjonen.
5.1.2.2 Aktuelle tiltak
Oppgradering avløpsledninger på Bru 2014/2015 Kr 2 750 000,-
5.1.3 Område Askje
Avløpet og utslippet fra boligområdet ved Askjevågen er nå sanert og pumpes over til den nye slamavskilleren ved Skorpefjell. Anlegget fungerer bra og har tilstrekkelig kapasitet.
Boligområdet på Askje Vest har egen slamavskiller med tilfredsstillende kapasitet.
5.1.3.1 Xxxxxx og svakheter
Etter omleggingen av avløpssystemet ved Askjevågen er forholdene tilfredsstillende. Anleggene kan utvikles videre i takt med utbyggingsplanene i området.
5.1.3.2 Aktuelle tiltak
Ingen særskilte investeringstiltak i planperioden
5.1.4 Område Mosterøy
For den nord-vestre delen av Mosterøy er det pumpestasjoner ved Utstein kloster, Finnesandkanalen, Kolneshagen og Haugvaldstad. Disse pumper fram til slamavskilleren ved Xxxxxxxxx xxx og utslipp i Mastrafjorden.
Hovedstasjonen ved Xxxxxxxxx xxx er dårlig og må oppjusteres.
I forbindelse med ombyggingen av Mosterøy skole er det blitt nødvendig å oppgradere avløpsanlegget. Første etappe med ny pumpestasjon og overløp er gjennomført.
5.1.4.1 Xxxxxx og svakheter
Det nord-vestre området har kapasitet og struktur til å håndtere den planlagte utbyggingen i området. I området ved skolen må det investeres i ny overføringsledning og slamavskiller i løpet av de nærmeste årene. Arbeidet er påbegynt og antas ferdigstilt i løpet av 2016.
Den nokså omfattende utbyggingen av vannforsyningen på Mosterøy medfører mulighet for tilknytning av en del boliger og gårdsbruk som har private anlegg. Dette vurderes nærmere i forbindelse med detaljplanleggingen av anleggene.
5.1.4.2 Aktuelle tiltak
Flytting / Utvidelse av slamavskiller Mosterøy skole samt oppgradering av avløpsanlegget
* 2014
kr 300 000,-
* 2015
kr 3 750 000,-
* 2015 opprusting av pumpestasjon Finnesand
kr. 1 000 000,-
5.1.5 Område Rennesøy
Det sentrale området, Vikevåg sentrum, har utslipp til Mastrafjorden via slamavskiller på Fenes. Avløpet samles via pumpestasjoner på Vikevåg kai, Norbø og brannstasjonen og overpumpes via PA02 i Vikevåg.
På Østhusvik pågår en betydelig utbygging. 4 pumpestasjoner samler avløpet fra Ullenes, Nordhusmarka, Vågedal og Kaien til utslipp fra felles slamavskiller. Resipientforholdene er gode.
Det er ellers egen slamavskiller og pumpestasjon for boligområdet på Eltarvåg. Sørbøområdet er basert på selvfall og utslipp via slamavskiller.
I forbindelse med oppgraderingen av vannledningen fra Østhusvik til Hanasand, bør det anlegges avløpsledning for å øke tilknytningen langs veien. Avløpet kan forholdsvis enkelt knyttes til slamavskilleren på Østhusvik.
Det bør og gjennomføres et prosjekt for å få fram offentlig kloakk til boliger i Sørbøområdet.
5.1.5.1 Styrke og svakheter
Kapasiteten i overvannsystemet i de sentrale områdene, Vikevåg og Østhusvik, utfordres i takt med den pågående utbyggingen. På Østhusvik pågår et større prosjekt for å håndtere overvannsmengdene fra nyanlegg og økt nedbørintensitet. På Vikevåg, Fenesområdet, er det enda noe fellessystem som skal skiftes ut i løpet av 2015.
Videre utbygging i disse områdene må følges opp med særskilt oppfølging av overvanns- håndteringen. Det bør vurderes å pålegge utbygger plikt til å dokumentere tiltak for å hindre økte overvannsmengder nedstrøms utbyggingsområdet.
Det er grunnlag for å øke tilknytningen til offentlig avløpsnett flere steder. Mange private anlegg er gamle og tilfredsstiller ikke dagens standard.
Pumpekum Nordbø må oppgraderes. Det er videre behov for ny pumpestasjon på Reianes.
Prosjekt overvann Østhusvik
2014
kr 1 000 000,-
Oppgradering ledningsnett Fenes
2014/2015
Kr 1 500 000,-
5.1.5.2 Aktuelle tiltak
Utbedring overvannsystem Ullenes | 2014 | Kr 300 000,- |
Ny pumpestasjon Nordbø | 2014 | Kr 4 000 000,- |
Planlegging pumpestasjon Reianes | 2016 | Kr 250 000, |
Ny pumpestasjon Reianes | 2017 | Kr 2 000 000,- |
Kloakkering Sørbø | 2018/2019 | Kr 3 000 000,- |
5.1.6 Område Brimse
Ingen planlagte tiltak i planperioden
5.2 Driftsmessige forhold
I ordinær drift inngår alle aktiviteter som er nødvendige for at avløpsanleggene skal fungere etter hensikten.
Dette gjelder bl.a. jevnlig tilsyn, kontroll, renhold og forefallende vedlikehold av alle pumpestasjoner, slamavskillere, utslippsledninger etc. Alle pumpestasjonene er tilknyttet driftskontrollanlegg som gir signal ved feil på anleggene. Med så mange pumpestasjoner (23 stk) er det spesielt viktig å øke andelen av planlagt, forebyggende vedlikehold.
Xxxxxxx av offentlige slamavskillere er en del av det løpende vedlikeholdet. Dette gjennomføres av private etter anbudskonkurranse. Slammet leveres til XXXXx anlegg på Mekjarvik.
I tillegg hentes slam fra private slamavskillere i kommunen. Tømmefrekvensen er hvert annet år for bolighus og hvert fjerde år for hytter. Også dette utføres av private selskap etter anbudskonkurranse.
Inkludert i driftskostnadene er alle nødvendige administrative oppgaver knyttet til driften som for eksempel driftsplanlegging, organisering og oppfølging av driftstiltak, utarbeidelse av økonomiske oversikter, generell saksbehandling og kommunalteknisk bistand. Alle som er involvert i driften fører timelister også for dette tjenesteområdet. Kostnader for driftsoperatørene belastes driften av anleggene etter medgått tid.
5.2.1 Drift avløpsanlegg
• Rutinemessig tilsyn og kontroll.
• Renhold og forefallende vedlikehold av alle pumpestasjoner, slamavskillere, utslippsledninger, utbedring av skader og feil etc.
• Planlagt forebyggende vedlikehold
• Innhenting av slam fra offentlige og private slamavskillere.
• Oppfølging av investeringstiltak
• Administrasjon, organisering og oppfølging av alle typer driftstiltak, samt generell saksbehandling og kommunalteknisk bistand.
• Årlig kostnad (ref 2014) kr 3 365 000,-
5.3 Måloppnåelse avløp
Overordnede mål avløpshåndtering | Vestre Åmøy | Sokn og Bru | Askje | Mosterøy | Rennesøy | Brimse |
Forurensningsmyndighetenes krav til rensing av utslipp fra tettbebyggelse skal være oppfylt | ||||||
Avløpsanlegg i spredt bebyggelse skal tilfredsstille krav til rensing gitt i forskrift om utslipp fra spredt bebyggelse | ||||||
Det skal ikke oppstå vannskader på hus og eiendommer på grunn av feil i drift, manglende vedlikehold eller underdimensjonering. | ||||||
Fremmedvann i avløpssystemet skal reduseres gjennom planmessig saneringsvirksomhet. | ||||||
Kommunens dimensjoneringskriterier skal ta hensyn til klimaendringer og forventet økt nedbørintensitet. | ||||||
Alle nyanlegg for spillvann og overvann i Rennesøy kommune skal være basert på separatsystemet. | ||||||
Kommunen skal ha oversikt over alle overløp på nettet og ha system for å registrere eller beregne driftstid for overløpene. | ||||||
Ved utbygging av nye områder skal det alltid planlegges flomveier som ikke belaster det kommunale avløpsnettet. | ||||||
Nye utbyggingsområder skal ikke medføre økt flomfare nedstrøms. Lokal overvannshåndtering skal tilstrebes. | ||||||
Kommunen skal ha oversikt over olje- og fettutskillere, og utarbeide rutiner for saksbehandling og tilsyn. | ||||||
Kommunen skal ha oversikt over alle industripåslipp og ved behov utarbeide påslippsavtaler. | ||||||
Ikke relevant | |
Full måloppnåelse | |
Xxxxxx måloppnåelse | |
Xxxx oppnådd mål |
Vurderingen er basert på arbeidsgruppens erfaring og skjønn. Mangelfull måloppnåelse er kommentert spesielt under de respektive områdeutredningene.
6 Tiltaksplan
6.1 Generelt
Nr. | Alle tiltak | Mengde | Kostnad vann (kr) | Kostnad avløp (kr) |
1 | Ny sjøledning. Hovedforsyning ( kr 90 000 000,-) | IVAR IKS | ||
2 | Trykkøkning landtak Østhusvik, ( kr 7 000 000,-) | IVAR IKS | ||
3 | Sikringsarbeid Austbøstemmen | 500 000 | ||
4 | Nedgradering Austbøstemmen | 8 000 000 | ||
5 | Senkning vannledning i Austbøstemmen | 750 000 | ||
6 | Saneringstiltak vannledninger Sokn - Bru | 1 600 000 | ||
7 | Rehabilitering uttakskum Sokn - Bru | 200 000 | ||
8 | Vannforsyning til Gangenes | 200 000 | ||
9 | Tilpasning trykksone Østhusvik | 3 000 000 | ||
10 | Vannledning Østhusvik – Hanasand, 225 mm | 3 500 lm | 8 750 000 | |
11 | Rehabilitering ventilkammer Askje | 500 000 | ||
12 | Trykkstyringskum Askje | 400 000 | ||
13 | Ny hovedledning Mosterøy | 4 000 lm | 9 000 000 | |
14 | Basseng Mosterøy | 650 m3 | 5 000 000 | |
15 | Basseng Bru | 500 m3 | 4 000 000 | |
16 | Vannledning Hausken- Sørbø | 3 000 lm | 7 500 000 | |
17 | Basseng Sørbø | 500 m3 | 4 000 000 | |
18 | Kontroll krysskoplinger | 250 000 | ||
19 | Xxxxx xxxxxx. (ref 4.7.3.) årlig 1,0 mill. | 10 000 000 | ||
20 | Oppgradering ventilkammer Bjerga | 300 000 | ||
21 | Slamavskiller Vestre Åmøy | 1 000 000 | ||
22 | Utskifting avløpsledning Bru | 2 750 000 | ||
23 | Slamavskiller Mosterøy skole | 2 000 000 | ||
24 | Ledningsanlegg Mosterøy skole | 2 000 000 | ||
25 | Overvann Østhusvik | 1 000 000 | ||
26 | Ledningsanlegg Fenes | 1 500 000 | ||
27 | Utbedring overvann Xxxxxxx | 300 000 | ||
28 | Pumpestasjon Nordbø | 4 000 000 | ||
29 | Ny pumpestasjon Reianes | 2 250 000 | ||
30 | Kloakkering Sørbø | 3 000 000 | ||
31 | Kloakkering på strekningen Østhusvik- Hanasand | 1 500 000 | ||
32 | Xxxxx xxxxxx (kr. 300.000 årlig) | 3 000 000 | ||
Kommunale investeringstiltak | 63 950 000 | 24 300 000 |
Side 36
Hovedplan Rennesøy 2014- 2024
6.2 Sanering vann og avløp
Nr | Sanering VA | mengde | Kostnad vann | Kostnad avløp |
3 | Sikringsarbeid Austbøstemmen | 500 000 | ||
4 | Nedgradering Austbøstemmen | 8 000 000 | ||
5 | Senkning av vannledning i Austbøstemmen | 750 000 | ||
6 | Saneringstiltak vannledninger Sokn - Bru | 1 600 000 | ||
7 | Rehabilitering uttakskum Sokn - Bru | 200 000 | ||
11 | Rehabilitering ventilkammer Askje | 500 000 | ||
15 | Basseng Bru | 4 000 000 | ||
17 | Basseng Sørbø | 4 000 000 | ||
18 | Kontroll krysskoblinger | 250 000 | ||
19 | Xxxxx xxxxxx (kr 1,0 mill årlig) | 10 000 000 | ||
20 | Oppgradering ventilkammer Bjerga | 300 000 | ||
21 | Slamavskiller Vestre Åmøy | 1 000 000 | ||
22 | Utskifting avløpsledninger Bru | 2 750 000 | ||
26 | Ledningsanlegg Fenes | 1 500 000 | ||
27 | Utbedring overvann Xxxxxxx | 300 000 | ||
28 | Pumpestasjon Nordbø | 4 000 000 | ||
32 | Xxxxx xxxxxx (kr. 300.000 årlig) | 3 000 000 | ||
Sum sanering | 30 100 000 | 12 550 000 |
6.3 Kommunal utbygging vann og avløp
Nr | Utbygging VA | Lengde /volum | Kostnad vann | Kostnad avløp |
8 | Vannforsyning til Gangenes | 200 000 | ||
9 | Tilpasning trykksone Østhusvik | 3 000 000 | ||
10 | Vannledning Østhusvik – Hanasand, 225 mm | 3 500 lm | 8 750 000 | |
12 | Trykkstyringskum Askje | 400 000 | ||
13 | Ny hovedledning Mosterøy | 4 000 lm | 9 000 000 | |
14 | Basseng Mosterøy | 650 m3 | 5 000 000 | |
16 | Vannledning Hausken- Sørbø | 3 000 lm | 7 500 000 | |
23 | Slamavskiller Mosterøy skole | 2 000 000 | ||
24 | Ledningsanlegg Mosterøy skole | 2 000 000 | ||
25 | Overvann Østhusvik | 1 000 000 | ||
29 | Ny pumpestasjon Reianes | 2 250 000 | ||
30 | Kloakkering Sørbø | 3 000 000 | ||
31 | Kloakkering på strekningen Østhusvik- Hanasand | 1 500 000 | ||
Sum utbygging | 33 850 000 | 11 750 000 |
6.4 XXXX-prosjekt
Nr | Prosjekt | Kostnad vann | Kostnad avløp |
1 | Ny sjøledning. Hovedforsyning | (90 000 000) | |
2 | Trykkøkning landtak Østhusvik | (7 000 000) | |
Sum IVAR-prosjekt | (97 000 000) |
6.5 Drift og administrasjon
Nr | Prosjekt | totalkostnad | Kostnad vann | Kostnad avløp |
Drift vannforsyningen | 5 145 000 | |||
Drift avløp | 3 365 000 | |||
Sum drift VA, årlig | 8 510 000 |
7 Vann – og avløpsgebyr
7.1 Framtidig gebyrgrunnlag
Vann | år | ||||
Budsjetterte utgifter | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | |
1 | Kjøp fra IVAR IKS (driftskostnader, gen oppgrad) | 3 849 000 | 3 900 000 | 3 900 000 | 3 900 000 |
2 | Kjøp av vann fra IVAR IKS | 1 550 000 | 1 550 000 | 1 700 000 | 1 850 000 |
3 | Energi | 170 000 | 170 000 | 180 000 | 180 000 |
4 | Direkte kostnader | 5 569 000 | 5 620 000 | 5 780 000 | 5 930 000 |
5 | Indirekte kostnader | 1 000 000 | 1 100 000 | 1 300 000 | 1 300 000 |
6 | Investeringer | Fra eks plan | 6 000 000 | 6 000 000 | 6 000 000 |
7 | Budsjettert rente | 4,00 | 4,00 | 4,00 | 4,00 |
8 | Kapitalkostnader | 440 000 | 600 000 | 700 000 | 700 000 |
9 | Sum utgifter (=4+5+8) | 7 009 000 | 7 320 000 | 7 780 000 | 7 930 000 |
Bundne driftsfond | |||||
10 | Fond ved årsstart | 1 526 997 | 1 000 000 | 000 000 | 0 |
11 | Budsjettert bruk | 000 000 | 000 000 | 510 000 | |
12 | Budsjettert ved årsslutt | 1 018 000 | 510 000 | 0 | |
Budsjetterte inntekter | |||||
13 | Tilkoplingsgebyr | 1 000 000 | 1 000 000 | 1 000 000 | 1 000 000 |
14 | Årsgebyr (=9-11-13+(12)) | 5 500 000 | 5 811 000 | 6 270 000 | 6 930 000 |
Vann- selvkostberegning | |||||
15 | Sum budsjetterte utgifter | 7 009 000 | 7 320 000 | 7 780 000 | 7 930 000 |
16 | Budsjettert bruk av fond | 000 000 | 000 000 | 510 000 | 0 |
17 | Sum budsjettert inntekt(13+14) | 6 500 000 | 6 811 000 | 7 270 000 | 7 930 000 |
Selvkost (=9-16-17) | 0 | 0 | 0 | 0 |
Avløp | år | ||||
Budsjetterte utgifter | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | |
1 | Kjøp fra IVAR IKS (ordinær drift ) | 2 612 000 | 2 600 000 | 2 600 000 | 2 700 000 |
2 | Slamtømming | 735 000 | 835 000 | 835 000 | 835 000 |
3 | Energi | 160 000 | 160 000 | 160 000 | 160 000 |
4 | Direkte kostnader | 3 507 000 | 3 595 000 | 3 595 000 | 3 695 000 |
5 | Indirekte kostnader | 1 206 000 | 1 306 000 | 1 306 000 | 1 406 000 |
6 | Investeringer | Fra eks plan | 2 500 000 | 2 500 000 | 2 500 000 |
7 | Budsjettert rente | 4 | 4 | 4 | 4 |
8 | Kapitalkostnader | 730 000 | 830 000 | 930 000 | 930 000 |
9 | Sum utgifter (=4+5+8) | 5 443 000 | 5 731 000 | 5 831 000 | 6 031 000 |
Bundne driftsfond | |||||
10 | Fond ved årsstart | 680 754 | 453 836 | 226 918 | 0 |
11 | Budsjettert bruk | 226 918 | 226 918 | 226 918 | 0 |
12 | Budsjettert ved årsslutt | 000 000 | 000 918 | 0 | 0 |
Budsjetterte inntekter | |||||
13 | Tilkoplingsgebyr | 800 000 | 800 000 | 800 000 | 800 000 |
14 | Årsgebyr, inkl slam (0-00-00) | 0 000 000 | 4 704 082 | 4 804 082 | 5 231 000 |
Avløp- selvkostberegning | |||||
15 | Sum budsjetterte utgifter | 5 443 000 | 5 731 000 | 5 831 000 | 6 031 000 |
16 | Budsjettert bruk av fond | 226 918 | 226 918 | 226 918 | 0 |
17 | Sum budsjettert inntekt(13+14) | 4 989 082 | 5 504 082 | 5 604 082 | 6 031 000 |
Selvkost (=9-16-17) | 0 | 0 | 0 | 0 |
Forutsetninger: Prisutvikling tatt fra IVAR IKS sin økonomiplan. Driftsmessig vedlikehold opprettholder dagens aktivitetsnivå. Vannkjøp forutsettes å følge befolkningsutviklingen. Årlig investeringsnivå vann og avløp 8 500 000 kr/år.
Basert på dette øker gebyrnivået for med ca 5 % per år for vann og ca 4 % for avløp. For en gjennomsnitts husstand betyr det:
Vann kr | Avløp kr | Sum kr | |
Landsgjennomsnitt 2013 | 4 000,- | 4 427,- | 8 427,- |
Landsgjennomsnitt justert 2017/2018 | 4 240,- | 4 700,- | 8 940,- |
Rennesøy kommune 2013 | 3 037,- | 2 888,- | 5 940 |
Rennesøy kommune 2017/2018 | 4 100,- | 3 320,- | 7 420,- |