Nedenfor gjengis EØS-avtalen vedlegg IV nr. 20 (forordning (EF) nr. 1228/2003 om vilkår for adgang til nett for overføring av elektrisk kraft over landegrensene) slik Olje- og energidepartementet tolker denne del av EØS- avtalen med de endringer og...

Nedenfor gjengis EØS-avtalen vedlegg IV nr. 20 (forordning (EF) nr. 1228/2003 om vilkår for adgang til nett for overføring av elektrisk kraft over landegrensene) slik Olje- og energidepartementet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forordning (EF) nr. 1228/2003 om vilkår for adgang til nett for overføring av elektrisk kraft over landegrensene er konsolidert til og med endringer gjennomført ved Kommisjonsbeslutning 9. november 2006 (EF) 770/2006.

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR1 —

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 95, under henvisning til forslag fra Kommisjonen 2,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité 3, etter samråd med Regionkomiteen,

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251 4 og

ut fra følgende betraktninger:

1) Europaparlaments- og rådsdirektiv 96/92/EF av 19. desember 1996 om felles regler for det indre marked for elektrisitet 5 var et viktig ledd i innføringen av det indre marked for elektrisk kraft.

2) På sitt møte i Lisboa 23. og 24. mars 2000 oppfordret Det europeiske råd til hurtig innsats for å fullføre det indre marked i både elektrisitets- og gassektoren, samt til å påskynde liberaliseringen i disse sektorene med sikte på å oppnå et funksjonsdyktig indre marked på disse områdene.

3) Innføringen av et virkelig indre marked for elektrisitet bør fremmes gjennom en intensivering av handelen med elektrisk kraft, som for tiden er underutviklet sammenlignet med andre økonomiske sektorer.

4) Rettferdige, kostnadsreflekterende, klare og direkte anvendelige regler som tar hensyn til en sammenligning av effektive nettoperatører fra strukturelt sett sammenlignbare områder og utfyller bestemmelsene i direktiv 96/92/EF, bør innføres for tariffering på tvers av landegrensene og tildeling av tilgjengelig utvekslingskapasitet for å sikre effektiv adgang til overføringsnett for transaksjoner over landegrensene.

1 Ordlyden i fortalen til de rettsaktene som EØS-avtalens vedlegg omhandler, er ikke tilpasset til EØS, jf. EØS-avtalens protokoll 1 nr. 1. Fortalen er bare relevant i den grad den kan bidra til en korrekt tolkning av bestemmelsene i rettsaktene innenfor rammen av EØS-avtalen.

2 EFT C 240 E av 28.8.2001, s. 72, og EFT C 227 E av 24.9.2002, s. 440.

3 EFT C 36 av 8.2.2002, s. 10.

4 Europaparlamentsuttalelse av 13. mars 2002 (EUT C 47 E av 27.2.2003, s. 379), Rådets felles holdning av 3. februar 2003 (EUT C 50 E av 4.3.2003, s. 1) og europaparlamentsbeslutning av 4. juni 2003 (ennå ikke kunngjort i EUT).

5 EFT L 27 av 30.1.1997, s. 20.

5) Rådet (energi) oppfordret i sine konklusjoner av 30. mai 2000 Kommisjonen, medlemsstatene og de nasjonale reguleringsmyndigheter eller forvaltninger til å sikre en snarlig gjennomføring av tiltak for håndtering av kapasitetsbegrensinger og, sammen med Den europeiske organisasjon for systemansvarlige nettselskaper (ETSO), en rask innføring av et stabilt og langsiktig prissystem som gir markedsdeltakerne egnede signaler om kostnadsfordelingen.

6) I sin resolusjon av 6. juli 2000 om Kommisjonens annen rapport om utviklingen i liberaliseringen av energimarkedene, etterlyste Europaparlamentet vilkår for bruk av nettene i medlemsstatene som ikke hindrer handel med elektrisk kraft over landegrensene, og oppfordret Kommisjonen til å oversende konkrete forslag med sikte på å fjerne alle eksisterende hindringer for handel i Fellesskapet.

7) Det er viktig at tredjestater som inngår i det europeiske elektrisitetsnettet, overholder reglene i denne forordning og de retningslinjer som vedtas i henhold til den for å sikre at det indre marked virker effektivt.

8) Denne forordning bør fastsette de grunnleggende prinsippene for tariffering og kapasitetstildelingen, samtidig som den bør gjøre det mulig å vedta nærmere retningslinjer for andre relevante prinsipper og metoder for å fremme en rask tilpasning til endrede vilkår.

9) I et åpent konkurransemarked bør systemansvarlige nettselskaper motta godtgjøring for kostnadene knyttet til transport av grensekryssende elektrisitetsstrømmer gjennom sine nett av selskapene som er systemansvarlige for nettene den elektriske kraften kommer fra og overføres til.

10) Ved fastsettelsen av nasjonale nettariffer skal det tas hensyn til ut- og innbetalinger som skyldes oppgjør mellom systemansvarlige selskaper.

11) Det faktiske beløpet som skal betales for grensekryssende tilgang til nett, kan variere sterkt, avhengig av hvilke systemansvarlige nettselskaper som deltar, og på grunn av strukturelle forskjeller i medlemsstatenes prissystemer. En viss grad av harmonisering er derfor nødvendig for å unngå handelsvridninger.

12) Et egnet system for langsiktige lokaliseringssignaler vil være nødvendig og bør baseres på prinsippet om at nivået på avgifter for nettilgang bør gjenspeile balansen mellom produksjon og forbruk i den berørte regionen, med utgangspunkt i en differensiering av avgiftene for nettilgang for produsenter og/eller forbrukere.

13) Det vil ikke være hensiktsmessig å anvende avstandsbaserte tariffer eller, forutsatt at egnede lokaliseringssignaler finnes, en særtariff som skal betales bare av eksportører eller importører og kommer i tillegg til den alminnelige avgiften for tilgang til det nasjonale nettet.

14) Forutsetningen for virkelig konkurranse i det indre marked er likebehandling og åpenhet med hensyn til avgiftene for bruk av nettet, herunder forbindelsesledningene i overføringsnettet. Den tilgjengelige kapasiteten i disse ledningene bør være den størst mulige som er forenlig med sikkerhetsstandardene for sikker nettdrift.

15) Det er viktig å unngå konkurransevridning som følge av forskjeller i standardene for sikkerhet, drift og planlegging som anvendes av systemansvarlige nettselskapene i medlemsstatene. Dessuten bør markedsdeltakerne ha innsyn når det gjelder tilgjengelig overføringskapasitet og standarder for sikkerhet, planlegging og drift som påvirker den tilgjengelige overføringskapasiteten.

16) Det bør finnes regler for bruk av inntekter som skyldes håndtering av kapasitetsbegrensninger, med mindre vedkommende forbindelsesledning er av en slik art at et unntak fra slike regler er berettiget.

17) Det bør være mulig å håndtere overbelastningsproblemer på ulike måter såfremt metodene som benyttes, gir riktige økonomiske signaler til de systemansvarlige nettselskapene og markedsdeltakerne og bygger på markedsmekanismer.

18) For å sikre at det indre marked virker tilfredsstillende, bør det innføres framgangsmåter som gjør det mulig for Kommisjonen å treffe beslutninger og fastsette retningslinjer med hensyn til blant annet tariffering og kapasitetstildeling, og som samtidig sikrer at medlemsstatenes reguleringsmyndigheter deltar i prosessen, eventuelt gjennom sin europeiske sammenslutning. Reguleringsmyndighetene og de andre relevante myndighetene i medlemsstatene har en viktig rolle å spille ved å bidra til at det indre marked for elektrisk kraft virker tilfredsstillende.

19) Medlemsstatene og vedkommende nasjonale myndigheter bør pålegges å gi Kommisjonen alle relevante opplysninger. Kommisjonen bør behandle slike opplysninger fortrolig. Der det er nødvendig, bør Kommisjonen ha anledning til å anmode om å få utlevert relevante opplysninger direkte fra de berørte foretakene, forutsatt at vedkommende nasjonale myndigheter underrettes.

20) Nasjonale reguleringsmyndigheter bør sørge for at reglene i denne forordning og de retningslinjer som vedtas på grunnlag av forordningen, overholdes.

21) Medlemsstatene bør fastsette regler for sanksjoner som skal anvendes ved overtredelse av bestemmelsene i denne forordning og sørge for at de anvendes. Slike sanksjoner skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.

22) Ettersom målet for det foreslåtte tiltaket, nemlig å innføre harmoniserte rammeregler for utveksling av elektrisitet over landegrensene, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor på grunn av tiltakets omfang og virkninger bedre kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå dette målet.

23) De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av denne forordning, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt

Kommisjonen(6) — VEDTATT DENNE FORORDNING:

Artikkel 1

Innhold og virkeområde

Formålet med denne forordningen er å fastsette rettferdige regler for handel med elektrisk kraft over landegrensene og dermed øke konkurransen i det indre marked for elektrisk kraft,

6 EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.

idet det tas hensyn til de nasjonale og regionale markeders særtrekk. Dette vil omfatte opprettelse av en oppgjørsordning for grensekryssende strømmer av elektrisk kraft samt fastsettelse av harmoniserte prinsipper for avgifter for overføring og tildeling av tilgjengelig kapasitet over landegrensene i forbindelsesledninger mellom nasjonale overføringsnett.

Artikkel 2

Definisjoner

1. I denne forordning gjelder definisjonene i artikkel 2 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/54/EF av 26. juni 2003 om felles regler for det indre marked for elektrisk kraft og om opphevelse av direktiv 96/92/EF 7 8, med unntak av definisjonen av

«forbindelsesledning» som skal erstattes med følgende:

«forbindelsesledning», en overføringsledning som krysser eller strekker seg over en grense mellom EØS-stater9 og knytter sammen EØS-statenes nasjonale overføringsnett.

2. Videre menes med:

a) «reguleringsmyndigheter», de reguleringsmyndighetene det vises til i artikkel 23 nr. 1 i direktiv 2003/54/EF,

b) «grensekryssende strøm», en fysisk strøm av elektrisk kraft gjennom en EØS-stats overføringsnett på grunn av påvirkning fra virksomhet hos produsenter og/eller forbrukere utenfor denne EØS-staten på dette overføringsnettet. Dersom to eller flere EØS-staters overføringsnett helt eller delvis inngår i ett enkelt kontrollområde, men bare med hensyn til oppgjørsordningen mellom systemansvarlige nettselskaper omhandlet i artikkel 3, skal kontrollområdet som helhet anses som en del av overføringsnettet til én av de berørte EØS-statene, for å unngå at strømmer innenfor kontrollområder anses som grensekryssende strømmer og medfører godtgjøring i henhold til artikkel 3. Reguleringsmyndighetene i de berørte EØS-statene kan avgjøre hvilken av de berørte EØS-statene kontrollområdet i sin helhet skal anses å tilhøre.

c) «kapasitetsbegrensning», en situasjon der en forbindelsesledning mellom nasjonale overføringsnett på grunn av kapasitetsmangel i forbindelsesledningene og/eller de berørte nasjonale overføringsnettene, ikke har plass til alle fysiske strømmene som markedsdeltakerne ber om innenfor rammen av den internasjonale handel.

d) «meldt eksport» av elektrisk kraft, innmating av elektrisk kraft fra én EØS-stat på grunnlag av en underliggende kontraktfestet avtale om at det samtidig skal mottas tilsvarende elektrisk kraft («meldt import») i en annen EØS-stat eller en tredjestat,

e) «meldt transitt» av elektrisk kraft, en situasjon med «meldt eksport» av elektrisk kraft der transaksjonen krever at kraften transporteres gjennom en stat der verken innmating eller det samtidige og tilsvarende mottaket av elektrisk kraft finner sted,

7 EUT L 176 av 15.7.2003, s 37

8 Rådsdirektiv 2003/54/EF er gjennomført i norsk rett ved lov 29. juni 1990 nr 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven), forskrift av 7. desember 1990 nr 959 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi

m.m. (energilovforskriften) samt forskrifter fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat med hjemmel i energilovforskriften § 7-1.

9 ”Medlemsstat” må i denne forskriften forstås som ”EØS-stat”

f) «meldt import» av elektrisk kraft, mottak av elektrisk kraft i én EØS-stat eller én tredjestat samtidig med innmatning av elektrisk kraft («meldt eksport») fra en annen EØS-stat,

g) «ny forbindelsesledning», en forbindelsesledning som ikke er ferdig den dag denne forordning trer i kraft.

Artikkel 3

Oppgjørsordning mellom systemansvarlige nettselskaper

1. De systemansvarlige nettselskaper skal motta godtgjøring for kostnader som påløper som følge av at de overfører grensekryssende strømmer av elektrisk kraft i sine nett.

2. Godtgjøringen nevnt i nr. 1 skal betales av nasjonale systemansvarlige nettselskapene der grensekryssende strømmene oppstår og av de tilsvarende selskapene der strømmene ender.

3. Godtgjøringen skal betales regelmessig for et gitt tidsrom i fortiden. Ved behov skal godtgjøringen justeres i ettertid for å gjenspeile faktiske kostnader.

Det første tidsrommet det skal betales godtgjøring for, skal fastsettes i retningslinjene omhandlet i artikkel 8.

4. EFTAs overvåkningsorgan10 skal fastsette beløpene som skal betales i godtgjøring i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 13 nr. 2.

5. Omfanget av de grensekryssende strømmene som overføres og omfanget av de grensekryssende strømmene som angis som sendt fra og/eller mottatt i nasjonale overføringsnett, skal beregnes på grunnlag av de faktisk målte fysiske strømmene av elektrisk kraft i et gitt tidsrom.

6. Kostnadene som påløper som følge av overføring av grensekryssende strømmer, skal beregnes på grunnlag av de forventede langsiktige gjennomsnittlige differansekostnader, idet det tas hensyn til tap, investeringer i ny infrastruktur og en passende andel av kostnadene knyttet til eksisterende infrastruktur, i den grad infrastrukturen brukes til overføring av grensekryssende strømmer, idet det tas særlig hensyn til behovet for å sikre forsyningssikkerhet. Ved beregningen av påløpte kostnader skal anerkjente metoder for beregning av standardkostnader benyttes. Det skal tas hensyn til de fordelene et nett har fra overføringen av grensekryssende strømmer med sikte på en eventuell reduksjon av den godtgjøring som mottas.

10 Jf. EØS-avtalens protokoll 1 nr. 4 bokstav d: Innenfor EØS skal de forvaltningsfunksjonene som Kommisjonen har på EU-siden utføres etter ordninger som EFTA-statene fastsetter selv. Jf. § 3 i forskriften skal EFTAs overvåkningsorgan (ESA) fastsette størrelsen på de beløp som skal betales i godtgjøring.

Artikkel 4

Avgifter for nettilgang

1. De avgiftene nettoperatører krever for nettilgang, skal være åpne for innsyn, ta hensyn til behovet for nettsikkerhet og gjenspeile de faktiske kostnader i den grad disse svarer til en effektiv og strukturelt sammenlignbar nettoperatørs kostnader, og skal ikke innebære forskjellsbehandling. Avgiftene skal ikke være avstandsbaserte.

2. Produsenter og forbrukere («last») kan pålegges avgift for nettilgang. Den andelen av den samlede nettavgiften som bæres av produsentene skal, med forbehold for behovet for å sende ut egnede og effektive lokaliseringssignaler, være lavere enn den andelen som bæres av forbrukerne. Når det er hensiktsmessig, skal tariffnivået for produsenter og/eller forbrukere gi lokaliseringssignaler på europeisk plan og ta hensyn til omfanget av det nettap og den kapasitetsbegrensning dette forårsaker, samt til investeringskostnadene for infrastrukturen. Dette skal ikke være til hinder for at EØS-stater gir lokaliseringssignaler på sitt territorium eller anvender ordninger for å sikre at de avgiftene for nettilgang som pålegges forbrukerne («last»), er ensartede innenfor hele deres territorium.

3. Ved fastsettelse av avgifter for nettilgang skal det tas hensyn til følgende:

- ut- og innbetalinger som skyldes oppgjørsordningen mellom systemansvarlige nettselskaper,

- faktisk utbetalte og mottatte betaling samt betalinger som kan forventes for tidsrom i framtiden, beregnet på grunnlag av tidsrom i fortiden.

4. Forutsatt at det er innført egnede og effektive lokaliseringssignaler i samsvar med nr. 2, skal avgiftene for nettilgang for produsenter og forbrukere pålegges uten hensyn til den elektriske kraftens opprinnelses- og bestemmelsesstat, som angitt i den underliggende forretningsavtalen. Dette berører ikke avgifter for meldt eksport og meldt import i forbindelse med håndtering av kapasitetsbegrensninger som nevnt i artikkel 6.

5. Det skal ikke pålegges en særskilt nettavgift for enkelttransaksjoner med meldt transitt av elektrisk kraft.

Artikkel 5

Opplysninger om utvekslingskapasitet

1. De systemansvarlige nettselskapene skal innføre ordninger for samordning og utveksling av opplysninger for å sikre nettsikkerheten i forbindelse med håndtering av kapasitetsbegrensninger.

2. Standardene for sikkerhet, drift og planlegging som brukes av de systemansvarlige nettselskapene skal offentliggjøres. Opplysningene som offentliggjøres, skal omfatte en modell for beregning av samlet overføringskapasitet, og pålitelighetsmarginen for overføringen på grunnlag av nettets elektriske og fysiske kapasitet. Slike modeller skal godkjennes av reguleringsmyndighetene.

3. De systemansvarlige nettselskapene skal offentliggjøre beregninger av tilgjengelig overføringskapasitet for hver dag og angi om noe av den tilgjengelige overføringskapasiteten allerede er reservert. Slik offentliggjøring skal skje ved bestemte tidsintervaller før overføringsdagen, og skal i alle tilfeller omfatte beregninger av kapasiteten én uke og én måned på forhånd, samt en kvantitativ angivelse av den tilgjengelige kapasitetens forventede pålitelighet.

Artikkel 6

Alminnelige prinsipper for håndtering av kapasitetsbegrensinger

1. Problemer knyttet til kapasitetsbegrensninger på nettet skal håndteres med løsninger som ikke innebærer forskjellsbehandling, som er markedsbaserte, og som gir effektive økonomiske signaler til de berørte markedsdeltakerne og systemansvarlige nettselskapene. Problemer knyttet til kapasitetsbegrensninger på nettene skal fortrinnsvis løses med metoder som ikke er transaksjonsbaserte, dvs. som ikke innebærer et valg mellom de enkelte markedsdeltakernes kontrakter.

2. Framgangsmåter for begrensning av transaksjoner skal brukes bare i nødssituasjoner der det systemansvarlige nettselskapet må handle raskt og omfordeling eller motkjøp ikke er mulig. Slike framgangsmåter skal anvendes uten forskjellsbehandling.

Bortsett fra ved force-majeure, skal markedsdeltakere som er tildelt kapasitet, få godtgjøring for en eventuell begrensning av denne.

3. For de forbindelseslinjene og/eller overføringsnettene som har betydning for grensekryssende strømmer, skal størst mulig kapasitet stilles til markedsdeltakernes rådighet, samtidig som det tas hensyn til sikkerhetsstandardene for nettdrift.

4. Markedsdeltakere skal i rimelig tid før den relevante driftsperiode underrette de berørte systemansvarlige nettselskapene om hvorvidt de har til hensikt å bruke den kapasiteten de er tildelt. Dersom tildelt kapasitet ikke vil bli brukt, skal den tilbakeføres til markedet på en åpen måte, med fullt innsyn og uten forskjellsbehandling.

5. Systemansvarlige nettselskaper skal, så langt det er teknisk mulig, samordne kapasitetsbehov for motsatt rettede energistrømmer gjennom den overbelastede forbindelseslinjen for å utnytte kapasiteten i denne linjen best mulig. Transaksjoner som avhjelper overbelastning, skal aldri nektes, men samtidig må nettsikkerheten ivaretas fullt ut.

6. Alle inntekter fra tildeling av utvekslingskapasitet skal brukes for ett eller flere av følgende formål:

a) som garanti for at den tildelte kapasiteten faktisk er tilgjengelig,

b) til nettinvesteringer som bevarer eller øker utvekslingskapasiteten,

c) som en inntekt som reguleringsmyndighetene skal ta i betraktning når de godkjenner metoder for beregning av nettariffer og/eller vurderer om tariffene bør endres.

Artikkel 7

Nye forbindelsesledninger

1. Nye forbindelsesledninger for likestrøm kan etter søknad unntas fra bestemmelsene i artikkel 6 nr. 6 i denne forordning og artikkel 20 og 23 nr. 2, 3 og 4 i direktiv 2003/54/EF, på følgende vilkår:

a) investeringen må øke konkurransen med hensyn til forsyning av elektrisk kraft,

b) risikonivået knyttet til investeringen er slik at den ikke vil bli gjennomført dersom unntak ikke innvilges,

c) forbindelsesledningen må være eid av en fysisk eller juridisk person som i det minste med hensyn til rettslig form er atskilt fra de selskapene som er systemansvarlige for de nettene denne forbindelsesledningen skal bygges i,

d) det kreves avgifter av brukerne av denne forbindelsesledningen,

e) etter den delvise markedsåpningen omhandlet i artikkel 19 i direktiv 96/92/EF er ingen del av kapital- eller driftskostnadene for forbindelsesledningen blitt dekket inn av avgifter mottatt for bruk av overførings- eller fordelingsnettene som forbindelsesledningen knytter sammen,

f) unntaket verken skader konkurransen eller hindrer at det indre marked for elektrisk kraft virker tilfredsstillende, eller at det regulerte nettet som forbindelsesledningen er tilkoplet, virker tilfredsstillende.

2. I unntakstilfeller får nr. 1 også anvendelse på forbindelsesledninger med vekselstrøm, forutsatt at kostnadene og risikoene knyttet til de aktuelle investeringene er svært høye sammenlignet med kostnadene og risikoene som vanligvis er knyttet til sammenkopling av to nabostaters nasjonale overføringsnett via en forbindelsesledning for vekselstrøm.

3. Nummer 1 får også anvendelse på betydelige kapasitetsøkninger i eksisterende forbindelsesledninger.

4. a) Reguleringsmyndigheten kan treffe beslutning om unntak som nevnt i nr. 1 og 2 fra sak til sak. EØS-statene kan likevel fastsette at reguleringsmyndigheten skal forelegge en uttalelse for vedkommende organ i EØS-staten som skal gjøre et formelt vedtak om en søknad om unntak. Denne uttalelsen skal offentliggjøres sammen med vedtaket.

b) i) Unntaket kan omfatte hele eller deler av kapasiteten i den nye forbindelsesledningen eller i den eksisterende forbindelsesledingen med betydelig økt kapasitet.

ii) Når det gjøres vedtak om innvilgelses av unntak, skal det vurderes fra sak til sak om det er nødvendig å sette vilkår for unntakets varighet og for tilgang uten forskjellsbehandling til forbindelsesledningen.

iii) Når det gjøres vedtak om vilkårene i bokstav i) og ii), skal det særlig tas hensyn til tilleggskapasiteten som skal bygges, prosjektets forventede tidsramme og nasjonale forhold.

c) Når den innvilger unntak kan vedkommende reguleringsmyndighet godkjenne eller fastsette reglene og/eller ordningene for forvaltning og tildeling av kapasitet.

d) Vedtaket om unntak, herunder eventuelle vilkår som nevnt i bokstav b), skal begrunnet behørig og offentliggjøres.

e) Ethvert vedtak om unntak skal gjøres etter samråd med andre berørte EØS-stater

eller reguleringsmyndighetene.

5. Vedkommende myndighet skal umiddelbart underrette EFTAs overvåkningsorgan11 om vedtaket om unntak sammen med alle opplysninger som har hatt betydning for vedtaket. Disse opplysningene kan oversendes til EFTAs overvåkningsorgan i sammenfattet form, slik at EFTAs overvåkningsorgan kan treffe en velbegrunnet beslutning.

Opplysningene skal særlig omfatte følgende:

- en utførlig begrunnelse for at reguleringsmyndigheten eller EØS-staten innvilget unntaket, herunder økonomiske opplysninger som begrunner behovet for unntaket

- den analysen som er foretatt av virkningen på konkurransen og det indre marked for elektrisk krafts evne til å virke tilfredsstillende som følge av at unntaket innvilges,

- en begrunnelse for det tidsrom og den andel av den samlede kapasiteten i forbindelsesledningen som unntaket er innvilget for,

- resultatet av samrådet med berørte EØS-stater eller reguleringsmyndigheter.

Senest to måneder etter at den har mottatt underretningen, kan EFTAs overvåkningsorgan anmode den berørte reguleringsmyndighet eller EØS-stat om å endre eller oppheve vedtaket om å innvilge unntak. Tidsrommet på to måneder kan forlenges med ytterligere en måned dersom EFTAs overvåkningsorgan har behov tilleggsopplysninger.

Dersom den berørte reguleringsmyndighet eller EØS-staten ikke etterkommer anmodningen innen en frist på fire uker, skal en endelig beslutning treffes etter framgangsmåten nevnt i artikkel 13 nr. 3.

EFTAs overvåkningsorgan skal sørge for fortrolig behandling av forretningsmessig følsomme opplysninger.

Artikkel 8

Retningslinjer

11 Jfr. EØS-avtalen protokoll 1 nr. 4 bokstav d: Innenfor EØS skal de forvaltningsfunksjonene som Kommisjonen har på EU-siden utføres etter ordninger som EFTA-statene fastsetter selv.

Etter avtalen om EFTAs overvåkingsorgan protokoll 1 artikkel 1 litra i) skal Kommisjonens oppgaver mht. å skulle iverksette fremgangsmåtene fastsatt i felleskapsretten for EFTA-statenes vedkommende utføres av EFTAs overvåkingsorgan i samsvar med fremgangsmåten fastsatt i forordningen.

1. Ved behov skal Kommisjonen12 i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 13 nr. 2 vedta og endre retningslinjer angående de forholdene som er nevnt i nr. 2 og 3 angående oppgjørsordningen mellom systemansvarlige nettselskaper, i samsvar med prinsippene fastsatt i artikkel 3 og 4. Når Kommisjonen12 vedtar disse retningslinjene for første gang, skal den sikre at de i ett enkelt utkast til tiltak omfatter minst de forholdene som er nevnt i nr. 2 bokstav a) og d) samt nr. 3.

2. Retningslinjene skal omfatte følgende:

a) nærmere enkeltheter ved framgangsmåten for å fastsette hvilke systemansvarlige nettselskaper som skal betale godtgjøring for grensekryssende strømmer, herunder skillet mellom de selskapene som er systemansvarlige for de nasjonale overføringsnettene som de grensekryssende strømmene kommer fra, og selskapene som er ansvarlige for nettene de ender i, i samsvar med artikkel 3 nr. 2,

b) nærmere enkeltheter ved framgangsmåten for betaling som skal følges, herunder fastsettelse av det første tidsrommet det skal betales godtgjøring for, i samsvar med artikkel 3 nr. 3 annet ledd,

c) nærmere enkeltheter ved metodene for fastsettelse av hvilke overførte grensekryssende strømmer det skal betales godtgjøring for i henhold til artikkel 3, både med hensyn til strømmens mengde og type, og angivelse av omfanget av slike strømmer som kommer fra og/eller ender i de enkelte EØS-staters overføringsnett, i samsvar med artikkel 3 nr. 5,

d) nærmere enkeltheter ved metoden for beregning av kostnader og inntekter som skyldes overføringen av grensekryssende strømmer, i samsvar med artikkel 3 nr. 6,

e) nærmere enkeltheter ved behandlingen av strømmer av elektrisk kraft som kommer fra eller ender i stater utenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, i forbindelse med oppgjørsordningen mellom systemansvarlige nettselskaper,

f) deltakelse av nasjonale nett som er koplet sammen gjennom likestrømledninger, i samsvar med artikkel 3.

3. I retningslinjene skal det også fastsette egnede regler med sikte på en trinnvis harmonisering av prinsippene som legges til grunn ved fastsettelse av avgifter for produsenter og forbrukere (last) i nasjonale prissystemer, herunder hensynet som skal tas til oppgjørsordningen mellom systemansvarlige nettselskaper i de nasjonale nettavgiftene og utsendelse av passende og effektive lokaliseringssignaler, i samsvar med prinsippene fastsatt i artikkel 4.

Retningslinjene skal inneholde bestemmelser om passende og effektive harmoniserte lokaliseringssignaler på europeisk plan.

12 Av felleserklæringen inntatt som Vedlegg 2 til EØS-komiteens beslutning nr. 146/2005 av 2. desember 2005 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi) følger det at i henhold til EØS-avtalens struktur med to pilarer (artikkel 93 nr. 2) må nye fellesskapsrettsakter innlemmes i avtalen gjennom en beslutning i EØS-komiteen. Retningslinjene i henhold til forordningen er juridisk bindende for alle medlemsstater. Nye retningslinjer eller endringer av eksisterende retningslinjer må derfor oppfattes som nye fellesskapsrettsakter som krever beslutning i EØS-komiteen, i henhold til EØS-avtalens artikkel 98.

En eventuell harmonisering i denne forbindelse skal ikke være til hinder for at EØS-statene anvender mekanismer for å sikre at avgiftene for nettilgang betales av forbrukerne (last), er sammenlignbare innenfor hele deres territorium.

4. Ved behov skal Kommisjonen12 i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 13 nr. 2, endre retningslinjene for forvaltning og tildeling av tilgjengelig overføringskapasitet i forbindelsesledninger mellom nasjonale nett som angitt i vedlegget, i samsvar med prinsippene fastsatt i artikkel 5 og 6, særlig for å ta med detaljerte retningslinjer for alle metodene for kapasitetstildeling som anvendes i praksis, og for å sikre at ordninger for håndtering av kapasitetsbegrensninger utvikles på en måte som er forenlig med det indre markeds mål. I forbindelse med slike endringer skal det ved behov fastsettes felles regler for minstekrav til standarder for sikkerhet og drift ved bruk og drift av nettet, som nevnt i artikkel 5 nr. 2.

Når Kommisjonen12 vedtar eller endrer retningslinjer, skal den sikre at de medfører det minimum av harmonisering som kreves for å nå målene i denne forordning, og at de ikke er mer omfattende enn det som er nødvendig i så måte.

Når Kommisjonen12 vedtar eller endrer retningslinjer, skal den angi hvilke tiltak den har truffet for å sikre samsvar mellom disse retningslinjene og regler i tredjestater som inngår i det europeiske elektrisitetsnettet.

Artikkel 9

Reguleringsmyndigheter

Når reguleringsmyndighetene utfører sine oppgaver, skal de sikre samsvar med denne forordning og retningslinjene vedtatt i henhold til artikkel 8. Ved behov skal de, for å nå målene i denne forordning, samarbeide med hverandre og med EFTAs overvåkningsorgan13

Artikkel 10

Opplysninger og fortrolighet

1. EØS-statene og reguleringsmyndighetene skal på anmodning oversende EFTAs overvåkningsorgan13 alle opplysninger som er nødvendige for formålene nevnt i artikkel 3 nr. 4 og artikkel 8.

13 Jfr. EØS-avtalens protokoll 1 nr. 4 litra a: Når medlemsstatene i EF skal sende informasjon til Kommisjonen, skal EFTA-statene sende samme informasjon til EFTAs overvåkingsorgan og til EFTAs faste komité. Kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan skal utveksle den informasjon de har innhentet.

Særlig med hensyn til formålene nevnt i artikkel 3 nr. 4 og 6, skal reguleringsmyndighetene regelmessig oversende opplysninger om de nasjonale systemansvarlige nettselskapenes faktisk påløpte kostnader,, data og alle relevante opplysninger om de fysiske strømmene i de systemansvarlige nettselskapenes nett og om nettkostnadene.

EFTAs overvåkningsorgan14 skal fastsette en rimelig frist for å oversende disse opplysningene, idet den tar hensyn til hvor sammensatte de ønskede opplysningene er, og hvor mye det haster å få dem.

[2. Xxxxxx den berørte medlemsstat eller reguleringsmyndighet ikke oversender disse opplysningene innen fristen fastsatt i samsvar med nr. 1, kan Kommisjonen anmode om å få utlevert alle opplysninger som er nødvendige for formålene nevnt i artikkel 3 nr. 4 og artikkel 8 direkte fra de berørte foretak.

Når Kommisjonen sender en anmodning om opplysninger til et foretak, skal den samtidig sende en kopi av anmodningen til reguleringsmyndighetene i medlemsstaten der foretaket har sitt forretningskontor.

3. I sin anmodning om opplysninger skal Kommisjonen angi det rettslige grunnlaget for anmodningen, fristen for å oversende opplysningene, anmodningens, formål og de sanksjoner som i henhold til artikkel 12 nr. 2 kan anvendes dersom det blir gitt uriktige, ufullstendige eller villedende opplysninger. Kommisjonen skal fastsette en rimelig frist, idet den tar hensyn til hvor sammensatte de ønskede er, og hvor mye det haster å få dem.

4. Foretakenes eiere eller deres representanter og, dersom det dreier seg om juridiske personer, de personer som har fullmakt til å representere dem i henhold til lov eller stiftelsesdokument, skal utlevere opplysningene det anmodes om. Advokater med behørig fullmakt til å handle kan utlevere opplysningene det anmodes om. Advokater med behørig fullmakt til å handle kan utlevere opplysningene på vegne av sine klienter, og i så fall skal klienten stå fullt ansvarlig dersom de utleverte opplysningene er ufullstendige, uriktige eller villedende.

5. Dersom et foretak ikke utleverer de ønskede opplysningene innen den fristen Kommisjonen har satt, eller det gir ufullstendige opplysninger, kan Kommisjonen kreve ved vedtak at opplysningene blir utlevert. Vedtaket skal angi hvilke opplysninger som kreves, og fastsette passende frist for å oversende dem. Det skal vise til sanksjonene fastsatt i artikkel 12 nr. 2. Det skal også vise til retten til å få vedtaket prøvet for De europeiske fellesskaps domstol.

Kommisjonen skal samtidig sende en kopi av vedtaket til reguleringsmyndighetene i den medlemsstaten der personen er bosatt eller foretaket har sitt forretningskontor.

6. Opplysninger som er innhentet i henhold til denne forordning, skal anvendes bare for formålene nevnt i artikkel 3 nr. 4 og artikkel 8.

14 Jfr. EØS-avtalens protokoll 1 nr. 4 litra a: Når medlemsstatene i EF skal sende informasjon til Kommisjonen, skal EFTA-statene sende samme informasjon til EFTAs overvåkingsorgan og til EFTAs faste komité. Kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan skal utveksle den informasjon de har innhentet.

Kommisjonen skal ikke gi videre opplysninger den mottar i henhold til denne forordning dersom opplysningene er omfattet av taushetsplikt.]15

Artikkel 11

Medlemsstaters rett til å treffe mer detaljerte tiltak

Denne forordning berører ikke EØS-statenes rett til å beholde eller innføre tiltak som omfatter mer detaljerte bestemmelser enn de som er fastsatt i denne forordning og i retningslinjene omhandlet i artikkel 8.

Artikkel 12

Sanksjoner16

1. Med forbehold for nr. 2 skal EØS-statene fastsette regler for sanksjoner som skal anvendes ved overtredelse av bestemmelsene i denne forordning og treffe alle tiltak som er nødvendige for å sikre at de håndheves. De fastsatte sanksjonene må være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende. EØS-statene skal underrette EFTAs overvåkningsorgan13 om disse bestemmelsene senest [1. juli 2004]17, og skal umiddelbart underrette den om eventuelle senere endringer som berører dem.

2. Reguleringsmyndighetene i EFTA-statene kan ved vedtak ilegge foretak bøter på opptil 1 % av den samlede omsetning i foregående regnskapsår dersom de forsettlig eller uaktsomt gir uriktige, ufullstendige eller villedende opplysninger som svar på en anmodning i henhold til artikkel 10 nr. 3, eller unnlater å utlevere opplysninger innen en frist fastsatt ved vedtak truffet i henhold til artikkel 10 nr. 5 første ledd.18

Ved fastsettelse av botens størrelse skal det tas hensyn til hvor alvorlig den manglende overholdelsen av kravene nevnt i første ledd er.

3. Sanksjoner fastsatt i henhold til nr. 1 og vedtak truffet i henhold til nr. 2 skal ikke anses som strafferettslige.

15 Der Kommisjonen har kompetanse til å kreve informasjon direkte fra foretakene etter artikkel 10 nr. 2, blir bestemmelsen for EFTA-statene sin del gjennomføres med hjemmel i EØS-avtalen protokoll 1 nr. 4 litra a. Denne bestemmelsen regulerer de tilfellene der EU-landene må oversende opplysninger til Kommisjonen. For EFTA-statene sin del vil en slik opplysningsplikt påligge myndighetene, som må oversende tilsvarende opplysinger til EFTAs overvåkningsorgan og EFTAs faste komité.

16 Det ble inntatt en teknisk tilpasning til artikkel 12 i forordningen gjennom EØS-komitévedtaket artikkel 1 nr. 2 litra a: ”Oppgavene i artikkel 12 nr. 2 skal for EFTA-statenes vedkommende utføres av reguleringsmyndighetene i EFTA-statene.”

17 Ikrafttredelse i EØS følger av EØS-komiteens beslutning nr. 146/2005 av 2. desember 2005. Rettsvirkningene i EFTA-landenes interne rett følger av EØS-avtalens art. 7.

18 Jf. § 4 i forskriften

Artikkel 13

[ Komité

1. Kommisjonen skal bistås av en komité.

2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.

Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal være tre måneder.

3. Når det vises til dette nummer, får artikkel 3 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.

4. Komiteen fastsetter sin forretningsorden.] 19

Artikkel 14

[Kommisjonens rapport

Kommisjonen skal overvåke gjennomføringen av denne forordning. Senest tre år etter at denne forordning har trådt i kraft, skal Kommisjonen oversende Europaparlamentet og Rådet en rapport om de erfaringer som er gjort i forbindelse med anvendelsen av den. Rapporten skal særlig undersøke i hvilken grad forordningen har vært vellykket med hensyn til å sikre at vilkårene for nettilgang for overføring av elektrisk kraft over landegrensene er basert på likebehandling og gjenspeiler faktiske kostnader, og dermed bidrar til langsiktig forsyningssikkerhet og forbrukervalg i et indre marked som virker tilfredsstillende, samt i hvilken grad det er gitt effektive lokaliseringssignaler. Ved behov skal rapporten være vedlagt egnede forslag og/eller anbefalinger]. 20

Artikkel 15

[Ikrafttredelse

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Den får anvendelse fra 1. juli 2004.] 21

19 Jf. protokoll 1 nr. 2, jf. EØS-avtalen artikkel 100: EF-kommisjonen skal sikre sakkyndige fra EFTA- statene en bredest mulig deltagelse, alt etter hvilket område det gjelder, i det forberedende stadium for å utarbeide utkast til tiltak som senere skal forelegges de komiteer som bistår EF-kommisjonen i utøvelse av dens myndighet. I denne forbindelse skal EF-kommisjonen når den utarbeider utkast til tiltak, rådspørre sakkyndige fra EFTA-statene på samme måte som den rådspør sakkyndige fra EFs medlemsstater.

20 Jf. EØS-avtalens protokoll 1 nr. 5: Når Kommisjonen eller et annet EF-organ i henhold til en omhandlet rettsakt skal utarbeide en rapport eller foreta en vurdering eller lignende, skal EFTAs overvåkningsorgan eller EFTAs faste komité samtidig utarbeide en tilsvarende rapport eller foreta vurderinger eller lignende med hensyn til EFTA-statene.

21 Ikrafttredelse i EØS følger av EØS-komiteens beslutning nr. 146/2005 av 2. desember 2005. Rettsvirkningene i EFTA-landenes interne rett følger av EØS-avtalens art. 7.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle EØS-stater.

Utferdiget i Brussel 26. juni 2003.

For Europaparlamentet For Rådet

X. XXX A. XXXXXXXXXXXXXXX

President Xxxxxxx

VEDLEGG22

retningslinjer for forvaltning og tildeling av tilgjengelig overføringskapasitet i overføringsforbindelser mellom nasjonale nett

1. Alminnelige bestemmelser

1.1. Systemansvarlige nettselskaper skal anstrenge seg for å godta alle kommersielle transaksjoner, herunder slike som innebærer handel over landegrensene.

1.2. Dersom det ikke foreligger noen kapasitetsbegrensning, skal tilgangen til overføringsforbindelsen ikke begrenses. Der det vanligvis ikke foreligger kapasitetsbegrensinger, er det ikke nødvendig med en fast allmenn metode for håndtering av kapasitetsbegrensinger.

1.3. Dersom planlagte kommersielle transaksjoner ikke er forenlige med sikker nettdrift, skal de systemansvarlige nettselskapene redusere kapasitetsbegrensningene i samsvar med sikkerhetskravene for nettdrift, og samtidig anstrenge seg for å sikre at alle tilknyttede kostnader holdes på et økonomisk effektivt nivå. Omfordeling eller motkjøp skal anvendes som middel dersom lavkostnadstiltak ikke kan treffes.

1.4. Dersom det oppstår strukturelle kapasitetsbegrensninger, skal de systemansvarlige nettselskapene umiddelbart anvende egnede og på forhånd definerte og avtalte regler og ordninger for håndtering av kapasitetsbegrensninger. Metodene for håndtering av kapasitetsbegrensningene skal sikre at den fysiske kraftflyten i forbindelse med all tildelt overføringskapasitet er i samsvar med sikkerhetsstandardene for nettdrift.

1.5. Metodene som fastsettes for håndtering av kapasitetsbegrensninger, skal gi effektive økonomiske signaler til markedsdeltakere og systemansvarlige nettselskaper, fremme konkurranse og være egnet for regional anvendelse og anvendelse i hele Fellesskapet.

1.6. Ved håndtering av kapasitetsbegrensninger skal det ikke gjøres noen transaksjonsbasert forskjell. En særskilt anmodning om overføringstjeneste skal avslås bare dersom alle vilkårene nedenfor er oppfylt:

a) den økte kraftflyten som følger av at denne anmodningen godtas, innebærer at driftssikkerheten i kraftsystemet ikke lenger kan garanteres, og

b) den pengeverdien som er knyttet til denne anmodning i framgangsmåten for håndtering av kapasitetsbegrensninger, er lavere enn alle andre anmodninger som det antas vil bli godtatt for den samme tjenesten og på samme vilkår.

1.7. Ved avgrensing av hvilke egnede nettområder håndteringen av kapasitetsbegrensninger skal anvendes i og mellom, skal systemansvarlige nettselskaper følge prinsippene om kostnadseffektivitet og minimering av negative virkninger på det indre marked for elektrisk kraft. De systemansvarlige nettselskapene skal ikke begrense overføringskapasitet for å avhjelpe kapasitetsbegrensninger i sitt eget kontrollområde, unntatt av ovennevnte grunner og av hensyn til driftssikkerheten23. Dersom en slik situasjon oppstår, skal de systemansvarlige nettselskapene beskrive den og framlegge den på en åpen måte for alle brukere. En slik situasjon kan godtas bare til en langsiktig

22 Nytt vedlegg vedtatt ved Kommisjonsbeslutning nr. Kommisjonsbeslutning (EF) nr. 770/2006) om endring av forordning (EF) nr. 1228/2003 om vilkår for tilgang til nett for utveksling av elektrisk kraft over landegrensene, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 28/2008 av 14. mars 2008.

23 Driftssikkerhet betyr ”å holde transmisjonssystemet innenfor avtalte sikkerhetsgrenser”

løsning er funnet. De systemansvarlige nettselskapene skal beskrive og på en åpen måte framlegge for alle brukere de metodene og prosjektene som er knyttet til oppnåelsen av den langsiktige løsningen.

1.8. Når kraftsystemet balanseres innenfor kontrollområdet gjennom driftstiltak i nettet og gjennom oppregulering eller nedregulering skal det systemansvarlige nettselskapet ta hensyn til disse tiltakenes virkning på tilstøtende kontrollområder.

1.9. Senest 1. januar 2008 skal det på en samordnet måte og under sikre driftsforhold fastsettes ordninger for intradag-håndtering av kapasitetsbegrensninger på overføringsforbindelser for å maksimere mulighetene for handel og legge til rette for grensekryssende balansehåndtering.

1.10. De nasjonale reguleringsmyndighetene skal regelmessig evaluere metodene for håndtering av kapasitetsbegrensninger, og særlig vie oppmerksomhet til samsvar med prinsippene og reglene fastsatt i denne forordning og disse retningslinjer samt de vilkårene som reguleringsmyndighetene har fastsatt i henhold til disse prinsippene og reglene. En slik evaluering skal omfatte samråd med alle markedsdeltakere og særlige undersøkelser.

2. Metoder for håndtering av kapasitetsbegrensninger

2.1. Metodene for håndtering av kapasitetsbegrensninger skal være markedsbaserte for å legge til rette for en effektiv handel over landegrensene. Med sikte på dette skal kapasiteten tildeles bare ved hjelp av eksplisitte (kapasitet) eller implisitte (kapasitet og energi) auksjoner. Begge metodene kan anvendes samtidig på samme overføringsforbindelse. For intradag-handel kan kontinuerlig handel anvendes.

2.2. Avhengig av konkurransevilkårene kan det være nødvendig at ordningene for håndtering av kapasitetsbegrensninger tillater både langsiktig og kortsiktig tildeling av overføringskapasitet.

2.3. Ved hver framgangsmåte for kapasitetstildeling skal det tildeles en bestemt del av den tilgjengelige overføringskapasiteten pluss eventuell gjenværende kapasitet som ikke er tildelt tidligere, og eventuell kapasitet fristilt fra kapasitetsinnehavere fra tidligere tildelinger.

2.4. For å legge til rette for en effektiv konkurranse skal systemansvarlige nettselskaper optimalisere pålitelighet og fasthet i kapasiteten som gjøres tilgjengelig, idet det tas hensyn til de berørte systemansvarlige nettselskapenes og markedsdeltakernes forpliktelser og rettigheter. En rimelig del av kapasiteten kan tilbys markedet med en lavere grad av fasthet, men de nøyaktige vilkårene for overføring på grensekryssende overføringsforbindelser, skal til enhver tid være tilgjengelige for markedsdeltakerne.

2.5. Adgangsrettighetene for kapasitet som tildeles på lang og mellomlang sikt skal være rettigheter for fast transmisjonskapasitet. På nomineringstidspunktet skal de omfattes av prinsippet om at ubrukt kapasitet går tapt (”use-it-or-lose-it”) eller prinsippet om at ubrukt kapasitet må selges (”use-it-or-sell-it”).

2.6. Systemansvarlige nettselskaper skal definere en egnet struktur for tildelingen av kapasitet mellom ulike tidsrammer. Dette kan omfatte en mulighet til å reservere en minimum andel av overføringskapasitet for daglig eller intra-daglig tildeling. Denne tildelingsstrukturen skal gjennomgås av de respektive reguleringsmyndigheter. Når de systemansvarlige nettselskapene utarbeider sine forslag, skal de ta hensyn til:

a) markedenes kjennetegn,

b) driftsvilkårene, for eksempel virkningene av å motregne faste overføringsplaner som er angitt i motsatt flytretning,

c) Harmoniseringsnivået for prosentsatsene og tidsrammene som er vedtatt for de ulike foreliggende ordningene for kapasitetstildeling.

2.7. Kapasitetstildelingen skal ikke innebære forskjellsbehandling av markedsdeltakere som ønsker å bruke sine rettigheter til å anvende tosidige/bilaterale forsyningskontrakter eller gi bud på kraftbørser. De høyeste budene innenfor en gitt tidsramme skal vinne, uansett om de er implisitte eller eksplisitte.

2.8. I regioner der finansielle terminmarkeder for kraft er velutviklede og har vist seg å være effektive, kan all utvekslingskapasitet tildeles gjennom implisitt auksjon.

2.9. Bortsett fra for nye overføringsforbindelser som kommer inn under unntaket i henhold til forordningen artikkel 7, skal det ikke være tillatt å fastsette minstepriser som ledd i kapasitetstildelingsmetodene.

2.10. I prinsippet skal alle potensielle markedsdeltakere kunne delta i tildelingsprosessen uten begrensninger. For å unngå å skape eller forverre problemer i forbindelse med en markedsdeltakers potensielle utnyttelse av en dominerende stilling kan den relevante regulerings- og/eller konkurransemyndighet, dersom det er hensiktsmessig, innføre allmenne begrensninger eller begrensninger for et enkelt selskap på grunn av markedsdominans.

2.11. Markedsdeltakere skal på en fast og forpliktende måte nominere sin bruk av kapasiteten til de systemansvarlige nettselskapene innenfor en fastsatt frist for hver tidsramme. Fristen skal fastsettes på en slik måte at de systemansvarlige nettselskapene kan anvende ubrukt kapasitet til omfordeling innenfor neste relevante tidsramme – herunder ved intradag-transaksjoner.

2.12. Kapasiteten skal kunne omsettes fritt på et sekundært grunnlag, forutsatt at det systemansvarlige nettselskapet er underrettet i tilstrekkelig god tid på forhånd. Dersom et systemansvarlig nettselskap avviser en sekundær handel (transaksjon), skal dette på en tydelig og åpen måte formidles til og forklares for alle markedsdeltakerne av vedkommende systemansvarlige nettselskap og meddeles reguleringsmyndigheten.

2.13. De finansielle konsekvensene av at forpliktelsene som er knyttet til kapasitetstildeling ikke oppfylles, skal tas av de som er ansvarlige for unnlatelsen. Dersom markedsdeltakere ikke bruker den kapasiteten de har påtatt seg å bruke eller, når det gjelder eksplisitt auksjonert kapasitet, unnlater å handle på et sekundært grunnlag eller tilbakeføre kapasiteten i god tid, skal de miste retten til slik kapasitet og betale en avgift som gjenspeiler kostnadene. Alle avgifter som gjenspeiler kostnadene for uutnyttet kapasitet, skal være begrunnet og stå i et rimelig forhold til kostnadene. Tilsvarende skal et systemansvarlig nettselskap som ikke oppfyller sine forpliktelser, ha plikt til å gi markedsdeltakeren vederlag for tapet av kapasitetsrettigheter. For dette formål skal det ikke tas hensyn til følgetap. De viktigste begrepene og metodene for å fastslå ansvarsforholdene ved manglende oppfyllelse av forpliktelser skal fastsettes på forhånd med hensyn til de finansielle konsekvensene, og skal gjennomgås av den (de) relevante reguleringsmyndighet(er).

3. Samordning

3.1. Kapasitetstildelingen på en overføringsforbindelse skal samordnes og gjennomføres ved at de berørte systemansvarlige nettselskapene anvender felles framgangsmåter for tildeling. I tilfeller der det ventes at kommersiell handel mellom to stater (systemansvarlige nettselskaper) vil ha betydelig virkning på vilkårene for den fysiske kraftflyten i en tredjestat (systemansvarlig nettselskap), skal metodene for håndtering av kapasitetsbegrensninger samordnes mellom alle de systemansvarlige nettselskapene som berøres, gjennom en felles framgangsmåte for håndtering av kapasitetsbegrensninger. Nasjonale reguleringsmyndigheter og systemansvarlige nettselskaper skal sikre at framgangsmåter for håndtering av kapasitetsbegrensninger som har betydelig virkning på den fysiske kraftflyten i andre nett, ikke utformes ensidig.

3.2. Senest 1. januar 2007 skal det anvendes en felles samordnet metode for håndtering av kapasitetsbegrensninger og en felles samordnet framgangsmåte for tildeling av kapasitet til markedet minst årlig, månedlig og påfølgende dag mellom stater i følgende regioner:

a) Nord-Europa (dvs. Danmark, Sverige, Finland, Tyskland og Polen),24

b) Nordvest-Europa (dvs. Benelux-landene, Tyskland og Frankrike),

c) Italia (dvs. Italia, Frankrike, Tyskland, Østerrike, Slovenia og Hellas),

d) Det sentrale Øst-Europa (dvs. Tyskland, Polen, Den tsjekkiske republikken, Slovakia, Ungarn, Østerrike og Slovenia),

e) Sørvest-Europa (dvs. Spania, Portugal og Frankrike),

f) Det forente kongerike, Irland og Frankrike,

g) De baltiske statene (dvs. Estland, Latvia og Litauen).

For en overføringsforbindelse som berører stater som tilhører flere enn én region, kan den metoden for håndtering av kapasitetsbegrensninger som anvendes, være annerledes for å sikre at den er i samsvar med metodene som anvendes i de andre regionene som disse statene tilhører. I slike tilfeller skal det relevante systemansvarlige nettselskapet foreslå en metode som skal gjennomgås av de relevante reguleringsmyndigheter.

3.3. Regionene nevnt i 2.8 kan tildele all overføringskapasitet gjennom tildeling for påfølgende dag.

3.4. Det skal fastsettes forenlige framgangsmåter for håndtering av kapasitetsbegrensninger i alle disse sju regionene med sikte på å skape et virkelig integrert indre europeisk marked for elektrisk kraft. Markedsdeltakerne skal ikke utsettes for uforenlige regionale systemer.

3.5. Med sikte på å fremme rettferdig og effektiv konkurranse og grensekryssende handel, skal samordningen mellom de systemansvarlige nettselskapene i regionene nevnt i 3.2 ovenfor omfatte alle trinn fra kapasitetsberegning og optimering av kapasitetstildelingen for en sikker drift av nettet, med tydelig ansvarsfordeling. Denne samordningen skal særlig omfatte:

24 Jf. sektortilpasning som er angitt innledningsvis i vedlegg IV: Referanse til territorier innenfor EF- traktaten skal gis anvendelse innenfor EØS-avtalen i samsvar med EØS-avtalen Protokoll 1 om gjennomgående tilpasning. Se EØS-avtalen Protokoll 1 punkt 8, jf. EØS-avtalen artikkel 126. Som følge av disse bestemmelsene inngår Norge i region Nord-Europa.

a) bruk av en felles overføringsmodell som på en effektiv måte håndterer gjensidig avhengige fysiske parallellflyter og som tar hensyn til avvik mellom fysisk og kommersiell kraftflyt,

b) tildeling og nominering av kapasitet for å håndtere gjensidig avhengige fysiske parallellflyter på en effektiv måte,

c) identiske forpliktelser for kapasitetsinnehavere til å gi opplysninger om planlagt bruk av kapasiteten, dvs. nominering av kapasitet (til eksplisitte auksjoner),

d) identiske tidsrammer og stengetider,

e) identisk struktur for tildeling av kapasitet mellom ulike tidsrammer (f.eks. 1 dag, 3 timer, 1 uke osv.) og med hensyn til solgte kapasitetsenheter (kraftmengde i MW, MWh osv.)

f) konsekvent kontraktsramme med markedsdeltakerne,

g) kontroll av at kraftflyten oppfyller sikkerhetskravene til nettet med hensyn til driftsplanlegging og sanntidsdrift,

h) regnskapsføring av og oppgjør for tiltak for håndtering av kapasitetsbegrensninger.

3.6. Samordningen skal også omfatte utvekslingen av opplysninger mellom systemansvarlige nettselskaper. Informasjonsutvekslingens art, tidspunkter for og hyppigheten av den skal være forenlig med virksomheten i 3.5 og med at kraftmarkedene virker på en tilfredsstillende måte. Denne informasjonsutvekslingen skal særlig gjøre det mulig for de systemansvarlige nettselskapene å lage best mulige prognoser for situasjonen i hele nettet for å vurdere flyten i nettet og den tilgjengelige overføringskapasiteten. Et systemansvarlig nettselskap som samler inn opplysninger på vegne av andre systemansvarlige nettselskaper, skal gi de deltakende systemansvarlige nettselskapene resultatene av datainnsamlingen.

4. Tidsplan for markedstransaksjoner

4.1. Tildelingen av den tilgjengelige overføringskapasiteten skal skje i tilstrekkelig god tid på forhånd. Før hver tildeling skal de berørte systemansvarlige nettselskapene i fellesskap offentliggjøre den kapasiteten som skal tildeles idet det, der det er relevant, tas hensyn til kapasiteten som er fristilt fra eventuelle faste overføringsrettigheter og, der det er relevant, tilknyttede nettoberegnede nomineringer, sammen med eventuelle tidsrom da kapasiteten vil være redusert eller ikke tilgjengelig (for eksempel på grunn av vedlikehold).

4.2. Idet det tas fullt hensyn til driftssikkerheten i overføringsnettet skal nomineringen av overføringsrettigheter skje i tilstrekkelig god tid på forhånd, før påfølgende dags transaksjoner i alle de relevante organiserte markedene og før offentliggjøringen av den kapasiteten som skal tildeles i henhold til ordningen for tildeling påfølgende dag eller ordningen for intradag-tildeling. Nomineringene av overføringsrettigheter i motsatt retning skal nettoføres for å gjøre effektiv bruk av overføringsforbindelsen.

4.3. Suksessive intradag-tildelinger av tilgjengelig overføringskapasitet for dag D skal skje på dag D-1 og D, etter at de angitte eller faktiske produksjonsplanene for påfølgende dag er utarbeidet.

4.4. Når de systemansvarlige nettselskapene forbereder nettdriften for påfølgende dag, skal de utveksle opplysninger med tilstøtende systemansvarlige nettselskaper, herunder deres prognoser om nettopologi, tilgjengelighet og produksjonsplaner for produksjonsenheter, og lastflyt for best mulig å utnytte hele nettet gjennom driftstiltak i samsvar med reglene for sikker nettdrift.

5. Åpenhet

5.1. Systemansvarlige nettselskaper skal offentliggjøre alle relevante opplysninger knyttet til nettilgjengelighet, nettilgang og nettbruk, herunder en rapport om hvor og hvorfor kapasitetsbegrensninger oppstår, metodene som anvendes for å håndtere kapasitetsbegrensningene og planene for den framtidige håndteringen.

5.2. Systemansvarlige nettselskaper skal offentliggjøre en allmenn beskrivelse av hvilken metode for håndtering av kapasitetsbegrensninger som skal anvendes under ulike omstendigheter for å øke den tilgjengelige kapasiteten til markedet mest mulig, og en allmenn modell for beregning av overføringskapasitetene for de ulike tidsrammene, på grunnlag av nettets elektriske og fysiske egenskaper. Modellen skal gjennomgås av reguleringsmyndighetene i de berørte medlemsstater.

5.3. Framgangsmåtene som anvendes for håndtering av kapasitetsbegrensninger og kapasitetstildeling, frister og framgangsmåter for å søke om kapasitet, en beskrivelse av de tilbudte produktene og forpliktelsene og rettighetene til både de systemansvarlige nettselskapene og parten som tildeles kapasiteten, herunder ansvar dersom forpliktelser ikke oppfylles, skal beskrives i detalj og gjøres tilgjengelig på en åpen måte for alle potensielle nettbrukere av de systemansvarlige nettselskapene.

5.4. Sikkerhetsstandardene for drift og planlegging skal utgjøre en integrert del av opplysningene som systemansvarlige nettselskaper offentliggjør i et åpent og offentlig dokument. Dette dokumentet skal også gjennomgås av nasjonale reguleringsmyndigheter.

5.5. Systemansvarlige nettselskaper skal offentliggjøre alle relevante opplysninger om handel over landegrensene på grunnlag av den beste mulige prognosen. For å oppfylle denne forpliktelsen skal de berørte markedsdeltakerne gi de systemansvarlige nettselskapene de relevante opplysningene. Måten disse opplysningene offentliggjøres på skal gjennomgås av reguleringsmyndighetene. Systemansvarlige nettselskaper skal som et minstekrav offentliggjøre:

a) årlig: opplysninger om den langsiktige utviklingen av infrastrukturen i transmisjonsnettet og virkningen av den på grensekryssende overføringskapasitet.

b) månedlig: måneds- og årsprognoser for overføringskapasiteten som er tilgjengelig for markedet, idet det tas hensyn til alle relevante opplysninger som er tilgjengelige for det systemansvarlige nettselskapet ved beregningen av prognosen (f.eks. sommer- og vintersesongenes påvirkning på kapasiteten på linjene, vedlikehold av nettet, tilgjengelighet av produksjonsenheter osv.),

c) ukentlig: ukeprognoser for overføringskapasiteten som er tilgjengelig for markedet, idet det tas hensyn til alle relevante opplysninger som er tilgjengelige for det systemansvarlige nettselskapet ved beregningen av prognosen, f.eks.

værmelding, planlagt vedlikehold av nettet, tilgjengelighet av produksjonsenheter osv.)

d) daglig: den ledige overføringskapasiteten som er tilgjengelig for markedet for påfølgende dag og intradag for hver tidsenhet i markedet, idet det tas hensyn til all at nomineringer i ulik retning kan motregnes for påfølgende dag, produksjonsplaner for påfølgende dag, etterspørselsprognoser og planlagt vedlikeholdsarbeid på nettet,

e) samlet kapasitet som allerede er tildelt, per tidsenhet i markedet, og alle relevante vilkår for anvendelsen av denne kapasiteten (f.eks. pris oppnådd på auksjon, forpliktelser med hensyn til hvordan kapasiteten skal anvendes osv.), for å påvise eventuell restkapasitet,

f) tildelt kapasitet snarest mulig etter hver tildeling, samt en indikasjon på prisene som betales,

g) samlet anvendt kapasitet, per tidsenhet på markedet, umiddelbart etter nomineringen,

h) så nær sanntid som mulig: sammenlagt, gjennomført kommersiell og fysisk kraftflyt, per tidsenhet på markedet, herunder en beskrivelse av virkningene av alle korrigerende tiltak vedtatt av de systemansvarlige nettselskapene (f.eks. begrensninger) for å løse nett- eller systemproblemer,

i) forhåndsinformasjon om planlagte avbrudd og informasjon i etterhånd for den foregående dagen om planlagte og ikke planlagte avbrudd av produksjonsenheter som er større enn 100 MW.

5.6. Alle relevante opplysninger skal gjøres tilgjengelige for markedet i god tid før forhandlingene om alle transaksjoner (f.eks. tidspunktet for forhandling om årlige leveringskontrakter for industrikunder eller tidspunket da bud skal sendes til organiserte markeder).

5.7. Det systemansvarlige nettselskapet skal offentliggjøre alle relevante opplysninger om forventet etterspørsel og om produksjon i henhold til tidsrammene nevnt i 5.5 og 5.6. Det systemansvarlige nettselskapet skal også offentliggjøre relevante opplysninger som er nødvendige for balansemarkedet over landegrensene.

5.8. Når prognoser offentliggjøres, skal etterhåndsverdiene for prognosen også offentliggjøres i løpet av den perioden som følger etter den perioden prognosen gjelder, eller senest påfølgende dag (D+1).

5.9. Alle opplysninger som offentliggjøres av det systemansvarlige nettselskapet, skal stilles gratis til rådighet i en lett tilgjengelig form. Alle data skal også stilles til rådighet gjennom egnede og standardiserte midler for informasjonsutveksling, som skal defineres i nært samarbeid med markedspartene. Dataene skal omfatte opplysninger om tidligere perioder, og for minst to år, slik at nykommere på markedet også kan ha tilgang til slike data.

5.10. Systemansvarlige nettselskaper skal regelmessig utveksle et sett av tilstrekkelig nøyaktige opplysninger om nett og lastflyt for å gjøre det mulig for hvert systemansvarlige nettselskap å beregne lastflyten i sitt berørte område. Det samme settet av opplysninger skal på anmodning gjøres tilgjengelig for

reguleringsmyndighetene og EFTAs overvåkningsorgan25. Reguleringsmyndighetene og EFTAs overvåkningsorgan26 skal sikre at dette settet av opplysninger behandles fortrolig av dem selv og enhver konsulent som utfører analytisk arbeid for dem på grunnlag av disse opplysningene.

6. Anvendelse av inntekter fra kapasitetsbegrensninger

6.1. Framgangsmåter for håndtering av kapasitetsbegrensninger for en på forhånd angitt tidsramme kan gi inntekter bare ved kapasitetsbegrensninger som oppstår i denne tidsrammen, med mindre det gjelder nye overføringsforbindelser som er unntatt i henhold til forordningens artikkel 7. Framgangsmåten for fordeling av disse inntektene skal gjennomgås av reguleringsmyndighetene og skal verken vri tildelingsprosessen til fordel for en part som søker om kapasitet eller energi, eller hindre at kapasitetsbegrensningene reduseres.

6.2. De nasjonale reguleringsmyndighetene skal åpent redegjøre for anvendelsen av inntekter fra tildelingen av overføringskapasitet.

6.3. Inntektene fra kapasitetsbegrensninger skal deles mellom de berørte systemansvarlige nettselskapene i samsvar med kriterier som avtales mellom de berørte systemansvarlige nettselskapene og som gjennomgås av de respektive reguleringsmyndigheter.

6.4. De systemansvarlige nettselskapene skal på forhånd tydelig fastsette hvordan de skal anvende eventuelle inntekter de kan få fra kapasitetsbegrensninger, og rapportere om den faktiske anvendelsen av disse inntektene. Reguleringsmyndighetene skal etterprøve at denne anvendelsen er forenlig med denne forordning og disse retningslinjer, og at de samlede inntektene fra kapasitetsbegrensninger som følger av tildelingen av utvekslingskapasitet, anvendes for et eller flere av formålene beskrevet i forordningens artikkel 6 nr. 6.

6.5. Senest 31. juli hvert år skal reguleringsmyndighetene offentliggjøre en rapport som inneholder opplysninger om beløpet av de inntektene som er tjent i perioden på tolv måneder fram til 30. juni samme år, og om anvendelsen av disse inntektene, sammen med en bekreftelse på at denne anvendelsen er i samsvar med denne forordning og disse retningslinjer og at det samlede beløpet av inntektene fra kapasitetsbegrensninger anvendes for et eller flere av de tre beskrevne formålene.

6.6. Anvendelse av inntekter fra kapasitetsbegrensninger til investering for å opprettholde eller øke overføringskapasiteten skal helst forbeholdes bestemte forhåndsdefinerte prosjekter som bidrar til å avhjelpe disse foreliggende kapasitetsbegrensningene og som dessuten kan gjennomføres innen rimelig tid, særlig med hensyn til godkjenningsprosessen.

25 Jf. EØS-avtalens protokoll 1 nr. 4 litra a: Når medlemsstatene i EF skal sende informasjon til Kommisjonen, skal EFTA-statene sende samme informasjon til EFTAs overvåkingsorgan og til EFTAs faste komité. Kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan skal utveksle den informasjon de har innhentet. Jf. EØS-avtalen protokoll 1 nr. 7.

26 Jf. fotnote 25.