Møte torsdag den 26. februar kl. 12.45

Møte torsdag den 26. februar kl. 12.45

President: G e i r - K e t i l H a n s e n D a g s o r d e n (nr. 19):

1. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonsko- miteen om A) lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranse- loven) og B) lov om gjennomføring og kontroll av EØS-avtalens konkurranseregler mv. (EØS-konkur- ranseloven)

(Innst. O. nr. 50 (2003-2004), jf. Ot.prp. nr. 6 (2003-

2004))

2. Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om end- ringer i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø mv. (likebehandling i arbeidslivet) m.m.

(Innst. O. nr. 52 (2003-2004), jf. Ot.prp. nr. 104

(2002-2003))

3. Referat

Presidenten: Det er satt opp kveldsmøte i dag, men det kan ligge an til at vi blir ferdige på formiddagsmøtet, så presidenten vil vurdere å foreslå å forlenge formid- dagsmøtet for å klare det.

Valg av settepresident

Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to settepresidenter for Odelstingets møte i dag. – Det anses vedtatt.

Presidenten ber om forslag på settepresidenter.

Xxxxx Xxxxxxxx (SV): Jeg foreslår Xxxxx Xxxxxx Xxxx og Xxx Xxxxx.

Presidenten: Xxxxx Xxxxxx Xxxx og Xxx Xxxxx er fore- slått som settepresidenter. – Xxxxx forslag foreligger ikke, og Xxxxx Xxxxxx Xxxx og Xxx Xxxxx anses enstem- mig valgt som settepresidenter for Odelstingets møte i dag.

S t a t s r å d V i c t o r D . N o r m a n over- brakte 3 kgl. proposisjoner (se under Referat).

S a k n r . 1

Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonsko- miteen om A) lov om konkurranse mellom foretak og kon- troll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) og B) lov om gjennomføring og kontroll av EØS-avtalens konkurranseregler mv. (EØS-konkurranseloven) (Innst. O. nr. 50 (2003-2004), jf. Ot.prp. nr. 6 (2003-2004))

Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og admi- nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosia-

listisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den for- delte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Xxx Xxxx Xxxxxxx (FrP) (ordfører for saken): Det har vært en utfordrende og interessant oppgave å være saksordfører for en så omfattende og viktig lovsak som den Odelstinget i dag behandler. I forkant av komiteens behandling av saken har det vært et relativt omfattende lovarbeid. Proposisjonen omfatter i overkant av 250 si- der. I tillegg til det er det en NOU på omtrent samme størrelse. Komiteen har gjennomført både seminar og hø- ringer i saken, i tillegg til at man har hatt en betydelig brevveksling med departementet for å få avklart en del viktige spørsmål.

Et lands konkurranselov er en viktig og nødvendig sak for de folkevalgte å fordype seg i. Gjennom loven og den politikken som føres på området, skal vi sikre at aktørene i markedet konkurrerer om å tilby forbrukeren de beste produktene, pris og kvalitet tatt i betraktning. Sett i dette perspektivet må vi ha en lov som følger med i utviklin- gen, og de nødvendige ressurser i Konkurransetilsynet, slik at man får gjort et godt arbeid. Et av hovedformålene med en konkurranselov er å sikre forbrukernes rettighe- ter. Men samtidig må lovverket sikre rettssikkerhet for virksomheter som tilbyr sine varer og tjenester i marke- det.

Det er mye alle partier er enige om i denne saken, men det er også enkelte politiske skillelinjer. Flertallet, som står sammen om det meste av loven, består av regjerings- partiene og Fremskrittspartiet. Når det gjelder de para- grafer der vi ikke står sammen med regjeringspartiene i innstillingen, vil Fremskrittspartiet stemme subsidiært for regjeringspartienes forslag dersom Fremskrittsparti- ets forslag faller – dette som en innledning til saken.

Så litt nærmere om de enkelte deler av loven. I en konkurranselov står hensynet til forbrukeren svært sen- tralt. Flertallet har derfor gått sammen om å ta med hen- synet til forbrukerens interesser også i lovens formåls- paragraf.

Når det gjelder lovens formål, synes jeg det kan se ut som om komiteens mindretall legger opp til en debatt om konkurranseutsetting og privatisering. Jeg synes dette blir feil. Slik jeg ser det, regulerer konkurranseloven konkurranse mellom foretak og ikke hvorvidt offentlige tjenester skal eksponeres for konkurranse. Vi har derfor i liten grad valgt å gå inn i denne diskusjonen.

Sentralt i denne saken ligger det at atferdsreglene i lo- ven nå harmoniseres med EØS-regelverkets artikkel 53 og 54. Dette vil gjøre at man kan benytte EU- og EØS- retten som en tung rettskilde i arbeidet med norsk kon-

kurransepolitikk. Det er rimelig å anta at dette vil kunne gjøre det enklere for både konkurransetilsyn, domstoler og næringsliv, i og med at man får likere rammebetingel- ser og får en del begrensninger for særnorsk praksis.

Av enkeltbestemmelsene vil jeg særlig henlede opp- merksomheten på § 10 og de muligheter som i denne pa- ragrafen omtales som såkalte «gruppefritak» fra regel- verket. På dette området sier flertallet klart at man skal ha en strengere praksis, at man skal være mer restriktiv med å gi gruppefritak.

Når det gjelder § 3 annet ledd, som omtaler land- bruks- og fiskeripolitikken, har disse næringene i tidlige- re utgaver av loven hatt en klar formulering om at det skal gis unntak. Dette endres nå til at Kongen i statsråd skal kunne gi unntak som er nødvendige for å gjennom- føre landbruks- og fiskeripolitikken. Her er det en liten inkurie i innstillingen på side 33. Merknaden om hjem- melsgrunnlaget skulle Fremskrittspartiet egentlig ikke vært med på, men vi gir vår subsidiære tilslutning til det syn som der fremmes. Fremskrittspartiet vil her vise til sine egne særmerknader, som står omtalt fra slutten av side 34. Her slår vi fast at næringsdrivende innen land- bruks- og fiskeripolitikken i så stor grad som mulig bør behandles som andre næringsdrivende. Vi mener derfor at disse i minst mulig grad skal ha unntak fra konkurranse- loven.

Når det gjelder konkurransemyndighetenes oppgaver, omtaler dette kapitlet i innstillingen bl.a. veiledningsplikt og forhåndsavklaringer. Ved en inkurie har en merknad og et forslag fra flertallet på dette området endt opp ne- derst på side 43 og over på side 44, der flertallet tar til orde for et tillegg i § 9 som pålegger Konkurransetilsynet veiledningsplikt.

Når det gjelder strukturreglene, er det bred enighet om at det skal være vesentlige begrensninger av konkurran- sen som skal være basis for å kunne gripe inn. Man har også noe utvidelse i forhold til at man også i fremtiden skal kunne gripe inn i enkelte tilfeller når det gjelder mi- noritetserverv. Jeg presiserer her at komiteen sier klart at det er viktig at man i utformingen av forskrifter og prak- sis legger til grunn at den nye loven ikke skal føre til at saker som kan anses som små eller bagatellmessige, en- der opp med stor og omfattende saksbehandling.

Jeg må også understreke at endringer av bl.a. § 19 vil være til beste for næringslivet ved at det blir stilt strenge- re krav til saksbehandlingstiden i Konkurransetilsynet. Dette synes Fremskrittspartiet, i likhet med resten av ko- miteen, er meget bra.

Jeg må også understreke at vi forutsetter at man i ar- beidet med forskrifter legger opp til størst mulig standar- disering, og at meldinger til tilsynet i så stor grad som mulig må kunne gis elektronisk.

Jeg vil spesielt henlede oppmerksomheten på § 3-12 i gjeldende konkurranselov, som er videreført i ny § 16 fjerde ledd. Det må understrekes at det er viktig at det ikke legges til grunn en for snever markedsavgrensning når det gjelder tolkning av loven. Vårt formål er ikke å svekke norske bedrifters konkurranseevne. Vi slår fast at konkurransemyndighetenes markedsavgrensninger må

basere seg på en vurdering som tar hensyn til de mar- kedsforhold som gjelder for den sektor virksomheten er involvert i. Hvis det f.eks. er et velfungerende nordisk marked, må dette tas hensyn til.

Når det gjelder regler for bedriftserverv, må det være helt klart at vi ønsker å unngå unødvendig byråkrati. Det- te må hensyntas når man skal utforme forskrifter og re- gelverk om meldeplikt, og vi forutsetter at de administra- tive og juridiske belastningene for bedriftene skal mini- maliseres.

Jeg vil også her vise til forslag fra flertallet, der man ber om en redegjørelse for hvordan regelverket om for- enklet melding kan praktiseres slik at det i minst mulig grad blir til byrde for små og mellomstore bedrifter.

Når det gjelder gebyrer og straffereaksjoner, er det ikke noen vesentlig diskusjon om hvorvidt det skal være en økonomisk reaksjon forbundet med å bryte konkur- ranseloven. Når det gjelder hvorvidt man i tillegg skal kunne pålegge personstraff i form av fengsel ved spesielt grove tilfeller, er det svært mange land som i likhet med Norge har hatt dette.

Det er med tilfredshet at Fremskrittspartiet konstaterer at flertallet i komiteen fortsatt vil legge vekt på person- straff for det som må kunne kalles grove hvitsnippforbry- telser.

Innledningsvis fokuserte jeg på en bedre rettssikker- het for aktører på næringslivssiden i denne type saker. Xxxxxxxxxx mener at man muligens har vært noe for liberal med hensyn til å ta seg til rette i privatpersoners bolig. I den nye loven legger man opp til at det skal være særlig grunn til å anta at bevis oppbevares der, og at en dommer skal gjøre en konkret vurdering av dette, før Konkurran- setilsynet foretar kontrollbesøk eller «raid». Dette gjør terskelen for å foreta denne type aksjoner høyere enn tid- ligere.

Når det gjelder beslag av dokumenter, har man hatt en særnorsk praksis. Fremover vil dette endres, slik at ho- vedregelen nå blir at man skal få kopier av det som be- slaglegges. Dette vil styrke de næringsdrivendes rettsstil- ling vesentlig. Komiteens flertall har lagt klare føringer for hvordan dette kan gjøres.

At man får beholde mest mulig av dokumentene som ikke er strengt nødvendige for etterforskningen, vil for det første gi bedriftene mulighet til å drive videre på en ordentlig måte – det er jo en del bedrifter som viser seg å være uskyldige, og disse må det tas hensyn til – og for det andre gi bedriftene en bedre mulighet til å forsvare seg i en rettsstrid.

Det blir også en klar mulighet for å få juridisk prøvet de dokumenter som konkurransemyndighetene eventuelt ønsker å holde tilbake.

Når det gjelder klagebehandling, ankeinstans og be- slutningsprosess, antar jeg at regjeringspartiene og Ar- beiderpartiet hver for seg vil redegjøre for sine syns- punkter på dette området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det skal være et eget separat klageorgan for saker knyttet til denne loven, slik også Regjeringen foreslo i St.meld. nr.17 for 2002-2003 – tilsynsmeldingen.

For øvrig vil jeg vise til at komiteen gir sin enstemmi- ge støtte til EØS-konkurranseloven og til en rekke redak- sjonelle endringer som er skissert på side 46 og 47 i inn- stillingen.

Med dette vil jeg få lov til å vise til komiteens merk- nader i innstillingen og legge frem Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Xxx Xxxx Xxxxxxx har tatt opp det forslag han refererte til.

Xxxxx Xxxxxx (A): Primært ønsker Arbeiderpartiet å utsette behandlingen av dette lovforslaget

– Ot.prp. nr. 6 for 2003-2004 – til de forslagene som Regjeringen har foreslått, og som ikke er behandlet i Konkurranselovutvalget, er nærmere utredet. Dette gjelder spesielt forslaget om en generell mulighet til å gripe inn i markeder for å fremme konkurranse – jeg vi- ser til § 14. I tillegg har Regjeringen på flere punkter avveket fra det bredt sammensatte utvalgets innstilling. Dette gjør at det er vanskelig å se hvilke konsekvenser enkelte forslag har.

Dette er kritikk som også bl.a. NHO har vært inne på. Ethvert lov- eller reguleringsvedtak og enhver endring må i utgangspunktet ha et klart definert, begrunnet be- hov. Hvis ikke risikerer man unødig forvirring, komplek- sitet, byråkrati, ineffektivitet og i verste fall undergra- ving av rettssikkerheten og respekten for lov og regler – i dette tilfellet for næringslivet. Og det er det vel ikke be- hov for?

Så til et par eksempler hvor det ville vært ønskelig med eller behov for innskjerping av dagens lov som føl- ge av dens utilstrekkelighet.

Det er nødvendig at så vel de som skal vedta, og ikke minst de som skal håndheve denne loven, får bedre be- lyst behovet og den ånd loven er bygd på. Fra mitt tidli- gere liv i samferdselskomiteen har jeg lyst til å nevne at SAS utsettes og har blitt utsatt for systematiske ukentlige henvendelser fra Konkurransetilsynet. Dette krever store ressurser fra bedriften, for de skal selvsagt besvares seri- øst. Ressursene som brukes, gir ikke SAS økt konkurran- sedyktighet – snarere tvert imot!

Når det gjelder de ulike forslagene, er det Arbeider- partiets vurdering at ikke alle områder er egnet for kon- kurranse. Det gjelder f.eks. helse, utdanning og omsorg. På disse områdene vil samfunnsmessige hensyn være overordnet konkurranse og bli bestemt ut fra politiske valg. Denne politiske styringen må beholdes og utvikles, ikke reduseres. Et slikt unntak vil ikke være i strid med EØS-forpliktelsene. Et konkret eksempel er prinsippet om anbudsutlysning for tjenesteproduksjon, hvor det er unntak for helse- og sosialsektoren.

Arbeiderpartiet foreslår også at dagens primærnæ- ringsunntak knyttet til bl.a. samarbeid mellom produ- sentorganisasjoner i jordbruk, skogbruk eller fiske vide- reføres. Dette er sentrale elementer i distrikts- og næ- ringspolitikken. Distrikts- og næringspolitikken bør ikke endres som følge av denne revideringen av konkurranse- loven. Det vil kreve en helhetlig gjennomgang.

Utgangspunktet for endringer av den nye konkurran- seloven skulle bl.a. være en harmonisering med EU. Men på en rekke områder går lovforslaget lenger enn EU-ret- ten, og det lages også nye særnorske løsninger, som f.eks. § 14.

Når det gjelder muligheter til å gripe inn mot avtaler, vilkår og handlinger som begrenser konkurransen, har ikke dette vært ute på høring. Tenk det! Dette er en gene- ralklausul for å gripe inn fra myndighetenes side når de vanlige forbudsbestemmelsene i EU ikke strekker til. Dette kan skape uforutsigbarhet om hvilke prinsipper som gjelder i norsk konkurransepolitikk. Det må spesifi- seres nærmere i hvilke tilfeller dette skal kunne benyttes. Næringslivets forutsigbarhet og rettssikkerhet synes be- visst satt til side på bekostning av ønsket om å oppnå et bestemt resultat – regulering av ett eller flere markeder – hvor lovens forbudsbestemmelse ikke får anvendelse. Forutsigbarhet og rettssikkerhet er vesentlige og helt grunnleggende forutsetninger for tiltrekning av kapital og nyinvesteringer i norsk næringsliv.

Dersom man ønsker regulering av nye bransjer, er det et spørsmål som burde vært debattert i Stortinget. Det kan vel ikke være ønskelig at det åpnes for snikinnføring av regulering i ikke-regulerte markeder. Med fare for at bestemmelsen vil oppfattes, særlig av utenlandske inves- torer, som selve institusjonaliseringen av Norge som en uforutsigbar industrinasjon, har Arbeiderpartiet sagt at vi går imot dette.

Når det gjelder forslaget om svarplikt fra politiske myndigheter, går Arbeiderpartiet også imot dette. Forsla- get kan oppfattes som om Konkurransetilsynet gis mulig- het til å overprøve offentlige reguleringer og vedtak av hensyn til konkurransen. Dette er avveininger mellom ulike hensyn i forvaltningen, noe som i mange sammen- henger innebærer en politisk vurdering.

Når det gjelder forslaget om å innføre generell melde- plikt, mener Arbeiderpartiet dette er byråkratisk for både bedrifter og tilsyn. Vi foreslår et system med meldeplikt for større foretakssammenslutninger og frivillig melde- plikt for resten. Når det gjelder bruk av forvalter, bør sel- skapene selv få velge hvem dette skal være. Loven bør også omfatte forvalterens godtgjørelse.

Under behandlingen av tilsynsmeldingen, jf. Innst. S. nr. 222 for 2002-2003, i Stortinget ble det besluttet at det ikke skal foretas endringer i klagebehandlingen i innevæ- rende stortingsperiode. Dette innebærer at gjeldende kla- geregler fortsatt ligger til grunn for departementets for- slag til organisering av og beslutningsprosess for konkur- ransemyndighetene i den nye loven.

Arbeiderpartiet viser til at dette er i tråd med innstil- lingen om tilsynsmeldingen. Arbeiderpartiet vil også un- derstreke at det er viktig at det finnes muligheter til poli- tisk inngripen, og at departementet fortsatt skal behandle anker. Arbeiderpartiet mener også at det er departemen- tet som skal kunne gripe inn i saker av prinsipiell eller stor samfunnsnyttig betydning.

Så litt om etterforskning. I forslaget til ny konkurran- selov foreslås det at Konkurransetilsynet også skal hånd- heve EØS-konkurransereglene. Det er uproblematisk,

Trykt 22/3 2004

2004

Forhandlinger i Odelstinget nr. 21

26. feb. – Konkurranseloven og EØS-konkurranseloven

309

(Faldet)

men problemet oppstår imidlertid fordi ett sett regler skal gjelde når en etterforsker en antatt overtredelse av den norske konkurranseloven, mens helt andre regler kom- mer til anvendelse ved antatt overtredelse av EØS-kon- kurranseregler.

Ett praktisk eksempel: EØS-reglene gir kontrollerte bedrifter rett til å beholde originalen av et dokument, et- terforskerne tar bare kopier. Etter norske regler har etter- forskerne beslagsrett på originaldokumenter, og den kon- trollerte bedrift får ikke rett til noen kopi. Dette kan lett gå galt og gi et unødvendig aggresjonsnivå i en kontroll- situasjon. I ytterste konsekvens kan eksistensen av ulike prosessuelle regler innebære en viss form for «forum shopping» fra Konkurransetilsynet, slik at tilsynet kan tenkes å velge den etterforskningshjemmelen som gir det kontrollerte foretaket minst mulig grad av innsyn, og til- synet motsvarende sterke rettigheter.

Næringslivet har foreslått at de skal sitte igjen med kopier, noe som gir like stor rettssikkerhet som i EU og under ESAs behandling av saker, av hensyn til bedriftens rett til å forsvare seg, være med på å oppklare saken samt fortsette sin daglige drift. Arbeiderpartiet foreslår også dette.

Jeg har lyst til å si at jeg synes det er litt trist at statsrå- den ikke tok seg tid til å gå litt grundigere til verks med denne loven. Vi ønsket, som jeg sa innledningsvis, å sen- de hele loven tilbake, for det kan umulig haste så med å få denne igjennom. Da hadde man altså kunnet gjort et grundigere forarbeid fra departementets side. Arbeider- partiet ønsker å stemme imot loven.

Jeg vil ta opp forslagene nr. 1, 2, 4 og 5 i innstillingen.

Presidenten: Representanten Xxxxx Xxxxxx har tatt opp de forslag hun refererte til.

Xxxxx Xxxxx Xxxxx (H): Det lovforslaget som vi har til behandling i dag, er et resultat av en lang og omfattende prosess. Det startet med at regjeringen Xxxxxxxxxxx satte ned Konkurranselovutvalget i 2000, under ledelse av professor Xxxx Xxxxxx Xxxxxx fra Universitetet i Oslo. Ut- valget har avgitt en omfattende innstilling, som ligger til grunn for Regjeringens forslag.

Formålet med konkurranseloven er å fremme konkur- ranse for derigjennom å oppnå mer effektiv ressursbruk. Jeg tror alle er opptatt av at samfunnets ressurser skal ut- nyttes mest mulig effektivt til forbrukernes beste. Men det er klart i innstillingen at ikke alle er enige i at konkur- ranse er et hensiktsmessig virkemiddel for å oppnå dette. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet skriver i sine merk- nader at ikke alle områder egner seg for konkurranse, og at konkurranse ikke kan løse alle problemer, f.eks. miljø- problemer.

Jeg er enig i at kanskje ikke alle samfunnsområder eg- ner seg for konkurranse, selv om vi fra Høyres side gjer- ne skulle sett at produksjon av offentlige tjenester i større grad var konkurranseutsatt. Men denne loven handler ikke om hva som kan eller ikke kan løses ved konkurran- se, den handler om å gi myndighetene tilstrekkelige vir-

kemidler til å sørge for at det faktisk er konkurranse på de områdene der det er bestemt at varer og tjenester skal omsettes i markeder med konkurranse. Da må vi ha en lovgivning som hindrer konkurranseskadelig atferd, slik som kartellavtaler mellom næringsdrivende, misbruk av dominerende stilling og monopolisering av markeder gjennom bedriftserverv. Derfor må også lovgivningen gi grunnlag for effektivt tilsyn, håndheving og sanksjone- ring. Overtredelse av konkurranseloven skal ikke lønne seg.

Jeg er enig i at man ikke bare kan basere seg på mar- ked og konkurranse for å løse miljøproblemene eller for å skape en riktig fordeling av godene i samfunnet. Men det er ikke lett å se hvorfor dette er et argument mot for- slagene i denne konkurranseloven. Det er i det hele tatt vanskelig å se hva som er alternativet til Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. Mener de at konkurranseskadelig samarbeid og misbruk av markedsmakt er greit? Synes de det er i orden at noen få gjennom slik virksomhet kan berike seg på bekostning av alle oss forbrukere?

Det er hevdet at Norge med det vedtaket vi skal fatte i dag, får en av Europas strengeste konkurranselover. No- en, f.eks. NHO, har ment at en går for langt på mange områder, mens Bedriftsforbundet har omfavnet Regjerin- gens forslag. De viser nettopp til tendensene til at de sto- re utøver makt i kraft av sin størrelse. Norsk næringsliv trenger tilvekst i bunnen, og det bør være vanskeligere for de store å knuse uønsket konkurranse. Alle er derfor enige i at vi trenger en langt strengere lov enn den vi har i dag.

De nye, mer omfattende forbudsbestemmelsene vil både gjennom Konkurransetilsynets håndheving og gjen- nom såkalt privat håndheving få langt større gjennom- slagskraft enn dagens regelverk. Brudd på konkurranse- reglene skal ikke lenger bare påtales av påtalemyndighe- tene, men kan etter den nye loven håndheves administra- tivt av Konkurransetilsynet. Dette vil gi raskere reaksjoner og vil føre til at langt flere lovbrudd blir bøte- lagt enn i dag.

Den nye loven inneholder også tiltak overfor mono- polister og andre med markedsmakt i form av muligheten for å pålegge såkalte strukturelle tiltak. De som ved hell eller dyktighet har oppnådd slik sterk markedsposisjon, vil vite at myndighetene med denne bestemmelsen har en mulighet til å begrense deres markedsmakt, dersom de forsøker å misbruke den.

Fusjonsreglene er et nytt eksempel på at Regjeringen med denne loven har meget høye ambisjoner for konkur- ransepolitikken. Ved at i utgangspunktet alle fusjoner skal meldes til Konkurransetilsynet, vil myndighetene i langt større grad enn i dag evne å fange opp fusjoner i geografisk avgrensede markeder og i nisjemarkeder. Re- gjeringen har lagt opp til at disse meldingene skal være så enkle som mulig å fylle ut, og så enkle som mulig å gå igjennom for Konkurransetilsynet. Dette er viktig for å sikre at formålet med den meldeplikten blir nådd, og at den ikke skaper unødvendig byråkrati.

Den nye konkurranseloven er som sagt en streng kon- kurranselov, men på flere punkter styrker den foretak-

O 21 2003–2004

enes stilling overfor konkurransemyndighetene. Gjen- nom denne loven har vi dessuten synliggjort Konkurran- setilsynets veiledningsplikt etter forvaltningsloven gjen- nom et eget tillegg i konkurranseloven § 9, uten at det er meningen å gi andre regler enn det som ligger i forvalt- ningsloven.

Strengere konkurranseregler vil komme både forbru- kerne og næringslivet til gode. Bedrifter er både produ- senter og konsumenter, og er i begge rollene til syvende og sist tjent med velfungerende og rettferdig konkurran- se.

Jeg tar opp forslag nr. 3 i innstillingen, fra Høyre og Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Representanten Xxxxx Xxxxx Xxxxx har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Xxx Xxxxxx (SV): Vi behandler i dag Ot.prp. nr. 6 for 2003-2004, som omhandler endring av to lover: lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med fore- takssammenslutninger og lov om gjennomføring og kon- troll av EØS-avtalens konkurranseregler. Hensikten var å se disse to lovene i sammenheng.

Deler av det foreslåtte lovverket avviker betydelig eller er helt nytt i forhold til forslagene fra Konkurranse- lovutvalget. Konkurranselovutvalgets innstilling dannet grunnlaget for departementets høringer; således har deler av det foreslåtte lovverket ikke vært på tilstrekkelig hø- ring. For å oppnå bedre kvalitetssikring av det nye lov- verket ønsker SV sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet på denne bakgrunn å sende lovforslagene tilbake til Regjeringen. Det er vårt hovedforslag.

Maktutredningen har påpekt at avdemokratisering i økende grad skjer gjennom at tilsyn og domstoler får mer makt på vegne av politiske organer som står til ansvar for folket gjennom valg. Regjeringens forslag til ny konkur- ranselov faller godt inn i dette mønsteret ved at sentrale grenseoppganger overlates til rettspraksis, og ved at til- synet gis større frihet i forhold til departementet, spesielt gjennom et vidt mandat, samt gjennom lovteksten i § 8. Konkurransetilsynet kan ikke instrueres om avgjørelser i enkeltsaker. Dette er en avpolitisering som SV går imot, og vi fremmer også et forslag til endring av § 8 annet ledd tredje punktum:

«Departementet kan omgjøre Konkurransetilsynets vedtak uten at vedtaket er påklaget.»

Den foreslåtte formålsparagrafen, hvor det heter: «Lo- vens formål er å fremme konkurranse for derigjennom å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser», er for snever. Konkurranse er kun ett av flere virkemidler for å oppnå effektiv bruk av samfunnets ressurser. Langsiktig offentlig eierskap, satsing på forskning og utvikling, inn- ovasjon, læring og kompetanseutvikling samt stordrifts- fordeler er også reelle og i mange tilfeller bedre alternati- ver til konkurranse som utviklingskraft. Konkurranse er et virkemiddel med klare begrensninger, særlig i forhold til fordeling og miljø, men i flere tilfeller også til effekti- vitetshensyn. Konkurranse sikrer ikke rettferdig forde- ling. Politisk kontroll med konkurransereguleringen er

derfor nødvendig. På de områdene hvor det åpnes for konkurranse, bør konkurransereglementet være strengt. I motsatt fall vil store markedsaktører tilrive seg markeds- makt, som vil brukes til å øke egen profitt på bekostning av mindre aktører, og særlig forbrukerne.

Men det fins etter hvert en rekke studier som viser at økt konkurranse ikke gir mer effektiv bruk av ressursene. Nylige eksempler understreker dette. Norsk «skjermet» helsevesen drives mye mer effektivt enn det konkurran- sebaserte helsevesenet i USA, ifølge WHO. Liberaliser- inga av apotekmarkedet har ført til at apotek legges ned i distriktene, kompetansen forsvinner, og prisene har økt med 10 pst., står det i Dagsavisen 22. desember 2003. Det er dermed ingen automatikk i at økt konkurranse gir bedre bruk av ressursene, og SV fremmer derfor et en- dringsforslag til § l:

« Lovens formål er å bidra til effektiv bruk av sam- funnets ressurser. Ved anvendelse av denne lov skal det tas særlig hensyn til forbrukernes interesser.»

§ 10 Konkurransebegrensende avtaler mellom fore- tak gjør ikke forskjell på offentlige og private foretak. Hva angår innkjøpssamarbeid, kan lovens konsekvens bli vidtrekkende på en rekke områder som dreier seg om fel- les innkjøp av medisiner, bøker og utstyr. Alle områder er ikke egnet for konkurranse. Eksempler på dette er hel- se, omsorg, utdanning og offentlig forvaltning. På disse områdene vil samfunnsmessige hensyn være overordnet konkurranse og bli bestemt ut fra politiske valg. SV me- ner den politiske styringen må beholdes og videreutvik- les, ikke reduseres. SV fremmer følgende forslag:

Ǥ 10 nytt femte ledd

Offentlig foretak unntas fra denne bestemmelse.» Prosjektsamarbeid er i dagens lovverk eksplisitt unn-

tatt konkurranseloven. Med det nye forslaget forsvinner dette. SV ønsker å beholde dagens ordning, hvor det un- derstrekes at samarbeid om utvikling er bra, men hvor det framkommer at slike prosjekter må ha en tydelig de- finert utviklings- eller nyhetsverdi.

Regjeringens forslag om allmenn meldeplikt ved fore- takssammenslutninger er viktig, men SV ønsker å utvide kravet til også å gjelde oppkjøp. SV viser i den anledning til at formuleringer i den tidligere ervervsloven, som Re- gjeringa og Fremskrittspartiet fjernet våren 2002, ville ha være et godt og relevant verktøy, og fremmer derfor for- slag om at tidligere lov om erverv skal gjelde.

Anbudsgrensen i dagens ordning på 200 000 kr er for lav. I Dagens Næringsliv kunne vi før jul lese hvordan et oppdrag for 400 000 kr førte til papirarbeid og anbudsar- beid på nærmere 2 mill. kr. Denne sløsingen med ressur- ser er ingen tjent med. SV foreslår derfor at Regjeringa vurderer å øke anbudsnivået til maksgrensa som er tillatt innenfor EØS-avtalen når de nye EU-direktivene er fer- digbehandlet. EU-kommisjonen foreslår nå å heve grensa for anbud og skjerme offentlig virksomhet som helse- og sosialvesen mer fra vanlige konkurranseregler. Den konkurranseloven som vi vedtar i dag, vil bli den stren- geste i Europa, og den norske regjering framstår nå som mer liberalistisk enn EU. Dette er jo underlig, når bakgrunnen for å behandle disse to lovene sammen var

å harmonisere for å legge til rette for et forutsigbart næringsliv.

I gjeldende lov er det gitt unntak fra forbudsbestem- melsene når det gjelder samarbeid om omsetning av jord- bruks-, skogbruks- og fiskeriprodukter fra produsenter eller produsentorganisasjoner innen jordbruk, skogbruk og fiske. Primærnæringene preges av mange små produ- senter, og det er viktig å sikre disse foretakene adgang til samarbeid. Lovforslaget foreslår unntak gjennom for- skrift, men fortsatt er det uavklart om f.eks. samvirkeba- sert omsetning av skogvirke skal være tillatt. Innkjøps- samarbeid kan også bli vanskeliggjort av loven. Samvir- ke er viktig for gjennomføring av norsk landbrukspoli- tikk gjennom landbruksavtalen. Det er derfor viktig at det i konkurranseloven gis mulighet til denne type orga- nisering. Det pågår et arbeid med forslag til samvirkelov. Derfor fremmer vi forslag som unntar primærnæringa fra

§ 10.

SV støtter ikke forslaget til ny § 14 om at det kan gis forskrift om å gripe inn mot avtaler, vilkår og handlinger som begrenser konkurranse. Vi mener dette kan skape uforutsigbarhet om hvilke prinsipper som gjelder i norsk konkurransepolitikk. Forslaget har heller ikke vært på høring. Vi stemmer derfor imot § 14.

Jeg tar opp de forslagene som vi står alene om. Vi sig- naliserer at vi subsidiært vil støtte forslagene fra Ar- beiderpartiet og Senterpartiet, med unntak av endringen i

§ 16. Vi signaliserer også at vi kommer til å stemme imot loven.

Presidenten: Representanten Xxx Xxxxxx har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Xxx X. Xxxxx (KrF): Utgangspunktet for konkurran- sepolitikken er at konkurranse er et egnet virkemiddel for å sikre effektiv bruk av samfunnets ressurser, et konkur- ransedyktig næringsliv og en styrking av forbrukernes stilling.

Konkurransepolitikkens viktigste utfordring er derfor å fremme tiltak som bidrar til konkurranse, for derigjen- nom å bidra til effektiv ressursbruk. I første rekke krever det rammer og regelverk som kan forhindre konkurranse- skadelig atferd.

Samtidig er det behov for hensiktsmessige kontroll- og sanksjonsmekanismer som sikrer at konkurransereg- lene faktisk etterleves. Økt konkurranse kan gi lavere pri- ser og bedre tilbud til forbrukerne. Flytrafikken er et godt eksempel på dette, som mange kjenner, hvor konkurran- se i luften de siste par årene har gitt et kjærkomment fall i flyprisene.

Den nye konkurranseloven som i dag blir vedtatt, vil forby konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av markedsmakt. Dette er viktig for å kunne få til et vel fun- gerende marked. Selskaper og virksomheter som bryter denne loven, kan regne med strenge straffereaksjoner. Det foreslås også nye regler som gjør det lettere å oppda- ge og reagere mot karteller og misbruk av markedsmakt. Den nye loven vil føre til en vesentlig styrking av kam- pen mot nettopp karteller og misbruk av markedsmakt.

Dette vil gi økt konkurranse i norske produkt- og tjenes- temarkeder, til beste for forbrukerne.

Det er imidlertid en rekke forhold som begrenser kon- kurransen i de ulike markeder. Dette kan skyldes egen- skaper ved markedet selv, bedriftenes egen atferd eller offentlige reguleringer som skal tjene andre samfunns- messige målsettinger. I denne sammenheng er det også viktig å løfte fram offentlige reguleringer som skal tjene andre samfunnsmessige mål. Kristelig Folkeparti har i denne sammenheng engasjert seg særlig med tanke på å få til nødvendige unntak for å sikre gjennomføring av vedtatte målsettinger innen landbruks- og fiskeripolitik- ken.

Fra landbruks- og skogbruksnæringen ble det raskt påpekt at hjemmelsgrunnlaget for primærnæringsunnta- ket ikke gir en tilstrekkelig sikkerhet for en videreføring av unntaket for landbrukssamvirket. Det var korrekt at lovforslaget i NOU 2003:12 ikke hadde inntatt noe spesi- fikt unntak for landbruk og fiske. Det var her kun omtalt at det kunne fastsettes en forskrift, dersom man fortsatt ønsket å unnta primærnæringene fra konkurranseloven.

Regjeringens lovforslag har imidlertid nedfelt en be- stemmelse som pålegger Kongen en plikt til å fastsette de unntak som er nødvendige for å gjennomføre landbruks- og fiskeripolitikken. Forslaget åpner imidlertid for at denne myndigheten kan delegeres til departementet.

Fra vår side er vi imidlertid av den oppfatning at den- ne kompetansen er av så grunnleggende betydning for ut- formingen av landbruks- og fiskeripolitikken at unntaks- bestemmelsene bør fastsettes av Kongen i statsråd. Fra Høyre og Kristelig Folkepartis side blir det derfor fore- slått en presisering i lovforslagets § 3 annet ledd annet punktum, at myndigheten til å fastsette de unntak fra

§§ 10 og 11 som er nødvendige for å gjennomføre land- bruks- og fiskeripolitikken, skal ligge til Kongen i stats- råd. Fremskrittspartiet har meddelt at de vil stemme sub- sidiært for dette forslaget.

Det er i denne sammenheng også viktig å understreke at hovedtrekkene i landbruks- og fiskeripolitikken vil bli fastsatt av Stortinget gjennom lovvedtak og behandlin- gen av næringsavtalene. Vi er overbevist om at dette, sammen med de forskriftene som senere skal vedtas, vil bidra til å sikre nødvendige og stabile rammevilkår for primærnæringene. Vi legger med dette til grunn som en klar premiss at konkurransepolitikken ikke skal overstyre landbruks- og fiskeripolitikken.

Et bredt flertall har også sluttet seg til en merknad som understreker betydningen av at primærnæringene gis unntak fra §§ 10 og 11 i forslaget til ny lov. Forbud mot bl.a. prissamarbeid og markedsdeling i § 10 og mar- kedsregulerende tiltak i § 11 nødvendiggjør unntak fra begge disse bestemmelsene. Videre er Kristelig Folke- parti svært tilfreds med å ha fått et bredt flertall med på merknader som klart uttrykker behovet for videre unn- taksbestemmelser når det gjelder både skogeiersamvirket og grøntsektoren.

Når det gjelder skogbruket, har det også der vært til- kjennegitt at man er bekymret for at bestemmelser kan hindre en videreføring av skogeierforeningenes viktige

rolle for gjennomføring av skogpolitikken. Et bredt flertall har derfor sluttet seg til merknader som legger til grunn at landbruksmyndighetene fastsetter de bestemmelser som er nødvendige for å sikre en slik videreføring.

Vi har også pekt på at Landbruksdepartementet arbei- der med et forslag til ny skoglov, og vi ber i innstillingen om at skogeierforeningenes rolle sikres gjennom det lov- forslag som fremmes for Stortinget.

For et annet viktig område, nemlig grøntsektoren, er det ikke noen markedsregulator, og således er det få re- guleringer knyttet til samarbeidstiltak innen denne delen av landbruksnæringen. Det har imidlertid vært viktig for oss å understreke betydningen av en videreføring av samarbeidet om pris, produktkvalitet etc. innen denne sektoren, som er nødvendig for å oppnå de landbrukspo- litiske målsettinger for denne næringen. Et bredt flertall har lagt til grunn at landbruksmyndighetene, i samråd med jordbrukets organisasjoner, skal fastsette det regel- verk som er nødvendig i denne sammenheng.

Jeg vil understreke at vi fra Kristelig Folkepartis og regjeringspartienes side har vært opptatt av å finne tjenli- ge ordninger som sikrer at nødvendige samvirketiltak in- nen primærnæringene kan videreføres. I en tid da ikke minst norsk landbruk er under et sterkt internasjonalt press, har det vært maktpåliggende ikke å komme i skade for å bidra til at det nasjonale rammeverket for disse næ- ringene svekkes.

Samtidig har det også vært viktig å finne den nødven- dige balanse i forholdet til forbrukernes interesser. Det er ikke grunn til å legge skjul på at det som er til skade for forbrukerne, i neste runde vil kunne slå tilbake på pri- mærnæringene.

I denne sammenheng har vi vurdert grundig mulighe- ten for å gi vår tilslutning til det forslaget et mindretall i komiteen, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har fremmet, og som går ut på at primær- næringsunntaket legges inn i selve loven og ikke i for- skrift. Flere alternativer ble for øvrig vurdert i denne sammenheng, uten at vi fant noe spor å følge som ville innebære fullgode løsninger, heller ikke for primærnæ- ringene isolert sett. Jeg skal ikke gå nærmere inn på alle disse, bare kort si at når det gjelder forslaget til unntaks- bestemmelse fra de nevnte partier, har dette flere svakhe- ter. Disse er grundig påpekt i brev fra departementet da- tert 12. februar 2004, som er vedlagt helt til slutt i innstil- lingen. I dette brevet er det pekt på at dette forslaget er uegnet til å ivareta de hensyn som det er tenkt å skulle ivareta. Forslagsstillerne synes ikke å ha tatt innover seg at den nye konkurranseloven er bygd over en annen lest enn den gamle loven. Den nye loven bygger på helt andre forutsetninger enn den gamle, bl.a. med hensyn til opp- bygging av forbud og inngrepshjemler. Jeg er enig i at forslaget derfor blir for upresist og ikke tilstrekkelig til- passet systemet i den nye loven, noe som kunne ha fått utilsiktede konsekvenser både konkurransepolitisk og når det gjelder hensynet til de behov de aktuelle næringe- ne har.

Vi mener derfor klart at den foreslåtte unntaksbestem-

melsen i § 3 gir en bedre ivaretakelse av unntaksbehove-

ne for primærnæringene. Mindretallsforslaget fra Arbei- derpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil ikke oppfylle intensjonen fra forslagsstillerne om at da- gens landbruks- og fiskeripolitikk fullt ut skal kunne gjennomføres. Jeg viser igjen til nevnte brev fra departe- mentet i innstillingen, som jeg mener gir en solid begrun- nelse for dette.

Kristelig Folkeparti vil herved uttrykke tilfredshet med å ha bidratt til ytterligere forsterkninger i innstillin- gen på punkter som sikrer nødvendige unntak for gjen- nomføring av landbruks- og fiskeripolitikken, uten at det samtidig også vil få uheldige konkurransepolitiske ut- slag. Fra vår side er vi overbevist om at hensynet til pri- mærnæringene med dette vil bli godt ivaretatt i forhold til det nye konkurranseregelverket.

Xxxxx Xxxxxxx (Sp): Odelstinget inviteres i dag til å vedta en ny konkurranselov som er svært vidtgående i forhold til tidligere konkurranselovbestemmelser. Den er vidtgående på to områder, både i det materielle innholdet i loven og i forhold til de fullmakter og den myndighet som den faktisk gir til Konkurransetilsynet i tiden fram- over.

Fra Senterpartiets side ser vi det som et problem at flere av de forslag som Regjeringen har fremmet overfor Stortinget, verken har blitt behandlet i Konkurranselov- utvalget eller vært ute på en tilstrekkelig høring hos de berørte partene. Derfor er vårt hovedforslag i forhold til loven at behandlingen av loven utsettes til den har vært tilstrekkelig utredet i alle sammenhenger.

Det er klart at det i spørsmålet om konkurranse og for- holdet til samfunnsmessige hensyn er en viktig balanse- gang. Jeg tror ikke at noen av oss er tjent med å bagatelli- sere det spørsmålet, eller å overdrive det. Men det er en viktig balansegang, og det synes jeg det er viktig å er- kjenne. I den sammenhengen er kanskje det viktigste en kan erkjenne, at konkurranse ikke er noe mål i seg selv, men at det er et virkemiddel til å oppnå andre viktige for- mål.

Derfor er det også viktig i formålsparagrafen til en lov som konkurranseloven å få fram at man her må foreta den nødvendige balansegang og den nødvendige av- grensning i forhold til viktige samfunnsmessige hensyn. Det er ikke ivaretatt fra Regjeringens side, og det er der- for foreslått bl.a. fra Senterpartiets side at det må tas inn i lovens formål dersom loven skal virke på en best mulig måte knyttet til den balansegang som må foretas mellom den rene konkurranse, viktige samfunnsmessige hensyn og viktige politiske måloppnåelser.

Senterpartiet er videre kritisk til at Konkurransetilsy- net gis så vide fullmakter både gjennom formålsparagra- fen, gjennom rekkevidden av de ulike bestemmelsene, gjennom strukturelle tiltak og muligheten til å pålegge strukturelle tiltak, og også gjennom de nye klage- og an- kebestemmelsene. Vi mener at en derved langt på veg gir Konkurransetilsynet en rolle som egentlig burde tilligge et politisk organ. Men det er slett ikke Konkurransetilsy- nets oppgave å vurdere de bredere hensyn knyttet til samfunnsmessige eller politiske målsettinger. Deres opp-

gave er kun å vurdere de konkurransemessige forholde- ne. Det betyr at når en velger å avskjære de politiske myndighetenes muligheter til å vurdere de brede sam- funnsmessige forholdene, og da legger de konkurran- semessige vurderingene ensidig til tilsyn, har en også fra- tatt seg sjøl muligheten til å kunne gå igjennom andre viktige problemstillinger enn de rent konkurransemessi- ge. Det er rett og slett en myndighetsoverføring fra poli- tiske myndigheter til et tilsynsorgan, men uten at tilsyns- organet egentlig har noen rett og plikt til å vurdere noe annet enn den smale konkurransen.

Det har vært en stor diskusjon knyttet til spørsmålet om unntaksbestemmelser i forhold til konkurranseregle- ne, og det er da særlig spørsmål om den unntaksbestem- melsen som har gjeldt bl.a. i forhold til landbruks- og fis- keripolitikken. De unntakene er sjølsagt begrunnet i at her har vi klare politiske mål som fastsettes gjennom Stortingets og Regjeringens virksomhet i forhold til disse områdene, og den måloppnåelsen og de politiske målene vil ikke bestandig la seg forene i forbindelse med den rene konkurransen.

Senterpartiet ser at Kristelig Folkeparti her har forsøkt å rette opp en del av de forhold som var foreslått fra Re- gjeringens side. Det må kanskje sies at Kristelig Folke- parti i en del saker nå mer og mer synes å fungere som en slags lobbyist innad i Regjeringen og prøver å rette opp skadevirkningene av det enkelte Høyre-statsråder har foreslått – iallfall synes det slik. For det er klart at det en- kleste, også på dette området, ville sjølsagt være å ha en lovbasert unntakshjemmel som kunne ha fungert, og som hadde gitt en klar forståelse for alle involverte parter av hvordan en skal forholde seg.

Men jeg synes det er viktig, når skaden først har skjedd, at Kristelig Folkeparti har gjort det de kan for å prøve å rette opp dette spørsmålet. Og det blir en utford- ring til Kristelig Folkeparti i tiden framover hvordan for- skriftene blir utformet, slik at de på best mulig måte sik- rer de politiske målene vi har lagt innenfor landbruks- og fiskeripolitikken. Derfor har jeg også forståelse for at en her skal nedfelle forskriftene ved Kongen i statsråd og ikke i de enkelte departementer. Det ville ha vært risika- belt når en ser på det overhodet som sitter i enkelte av de angjeldende departementer. Der synes jeg Kristelig Folkeparti har gjort en god jobb. Men det er en utfordring framover hvorledes de forskriftene faktisk vil bli utfor- met. Senterpartiet kommer til å følge nøye med i hvordan Regjeringen velger å videreføre de konkrete regelverks- utformingene på dette området.

Senterpartiet støtter for øvrig forslagene nr. 8 og 9, fra SV, og vi støtter også forslag nr. 11, fra SV, som er om- delt i salen, dersom det innebærer at forslaget er et alter- nativ til andre ledd i den paragrafen.

Xxx Xxxxxxx (A): Jeg vil i mitt innlegg konsentrere meg om en side ved konkurranseloven som spesielt opp- tar meg som landbrukspolitisk ansvarlig for Arbeiderpar- tiet.

I Norge har landbrukssamvirket og fiskerisamvirket viktige oppgaver knyttet til gjennomføringen av den na-

sjonale landbruks- og fiskeripolitikken. For å kunne utfø- re de pålagte oppgavene i tilknytning til landbruks- og fiskeripolitikken må samvirket ha en dominerende stil- ling i markedet, uten at det innebærer en utilbørlig utnyt- telse av en slik stilling. Det er i den sammenheng avgjø- rende at samvirket har nødvendige unntak fra konkurran- seloven for å kunne ivareta denne oppgaven.

I den gjeldende konkurranseloven har primærnærin- gene unntak fra lovens forbudsbestemmelser nedfelt i lo- ven. Unntaket ble foreslått og tatt inn i loven av et flertall i Stortinget bestående av Arbeiderpartiet, SV og Kristelig Folkeparti. Stortingsflertallet mente den gangen at dette var så viktig at unntaket ble tatt direkte inn i loven.

I Regjeringas forslag til ny konkurranselov, som Odelstinget har til behandling i dag, er unntaket foreslått tatt ut av loven og flyttet over i forskrift. Samtidig be- grenses unntakene til dem «som er nødvendige for å gjennomføre landbruks- og fiskeripolitikken», som det heter.

Dette er en endring som innebærer at det rettslige grunnlaget for samvirkeorganisasjonene i primærnærin- gene blir betydelig mer uforutsigbart og uklart. Det er også klart at rammene for forskrift som angis i lovforsla- get, ikke uten videre omfatter nødvendige unntak for be- tydelige deler av den samvirkebaserte virksomheten i primærnæringene.

Primærnæringene preges av mange små produsenter, og det er viktig å sikre disse foretakene adgang til samar- beid. Det foreliggende lovforslaget tar til en viss grad høyde for dette ved å foreslå unntak gjennom forskrift, men fortsatt er det uavklart om f.eks. samvirkebasert om- setning av skogvirke vil være tillatt. Innkjøpssamarbeidet kan med andre ord bli vanskeliggjort av loven.

For oss i Arbeiderpartiet er samvirket veldig viktig, spesielt for gjennomføringen av norsk landbrukspolitikk gjennom landbruksavtalen. Samvirket er eid og styrt av medlemmene. Det er et sentralt kjennetegn for samvirket at det er en aktiv økonomisk samhandel mellom medlem- mene og samvirkeforetaket. Det er derfor viktig at det i konkurranselovgivningen gis mulighet til den type orga- nisering. Dette vil etter vår mening skape forutsigbarhet og stabilitet i markedet. Vi mener derfor at det beste had- de vært å videreføre dagens unntak i den nye konkurran- seloven.

Det er en rekke forhold ved struktur, produksjon og produkter fra primærnæringene som tilsier at primærpro- dusentene innenfor jordbruk, skogbruk og fiske må ha an- ledning til å samarbeide i markedet for å skape en aksepta- bel markeds- og konkurransemessig situasjon i forhold til andre ledd i verdikjeden. Det er derfor beklagelig at det ikke var mulig å få flertall for forslaget om unntak i loven. Når det i dag ikke blir flertall for forslagene fra Arbei- derpartiet, er vi likevel glad for at det er et flertall for unntak. Likeså er det positivt at forskriftene ikke kan vedtas eller endres uten, som det ble sagt, en behandling ved Kongen i statsråd. For det er slik at når vi ikke opp- når det beste, må det nest beste bli vedtatt. Jeg kan i så måte slutte meg til det Xxxxx Xxxxxxx sa – vi vil følge

nøye med i hvorledes forskriftene blir utformet.

Statsråd Xxxxxx X. Xxxxxx: Som det fremgår av forslaget til lov, er konkurranse et middel, det er ikke et mål i seg selv. Men for et middel! Det er et virkemiddel som virkelig virker.

Ifølge økonomisk teori skal konkurranse gi lavere pri- ser og kostnader, bedre varer og tjenester og større pro- duktutvalg. Og man behøver ikke være økonom for å se at dette faktisk stemmer. Enhver flypassasjer i Norge, en- hver mobiltelefonkunde i Norge, enhver fjernsynsseer i Norge og enhver passasjer på norske ekspressbussruter kan ut fra egen erfaring bekrefte at teorien faktisk holder. Ja, teorien holder så ettertrykkelig at konkurranse etter hvert har bidratt til at prisveksten er blitt så lav at enkelte er bekymret. Det vitner om en velutviklet evne til å be- kymre seg.

Når konkurranse virker, er det fordi den gjør at vi må skjerpe oss. Uten konkurranse behøver vi ikke gjøre det. I det gamle Televerket behøvde man ikke tenke noe sær- lig på produktutvikling eller kunder. Man hadde et pro- dukt, og kundene stod der i kø, trygt og godt, både lenge og vel. Det var heller ikke særlig effektiviseringspress på SAS og Braathens den gangen staten hadde delt landet i to for dem. Da hadde de ikke engang tid til å servere en kopp kaffe på stamrutenettet. Og jeg husker personlig hvor behagelig det var å jobbe ved Norges Handelshøy- skole før også BI fikk rett til å utdanne siviløkonomer.

Konkurranse er slitsomt, men det er ansporende. Men fordi det er slitsomt, er det noe som ikke kommer av seg selv. Har vi valget mellom å konkurrere og å la være, vil de fleste velge den behagelige løsningen. Det er lettere å få gode økonomiske resultater ved å inngå en avtale med konkurrenten, enn det er ved å møte konkurrenten i mar- kedet. Derfor er fristelsen til prissamarbeid alltid stor. Det er lettere å gjøre det godt ved å stenge mulige kon- kurrenter ute. Derfor er bonusprogrammer og andre loja- litetsordninger som binder kundene, alltid fristende. Hvis ingen av disse tingene er mulig, er det alltid en fristelse å kvitte seg med konkurransen ved å kjøpe opp konkurren- tene eller slå seg sammen med dem.

Skal vi være sikret konkurranse, må vi derfor ha en lovgivning, et tilsyn og et reaksjonsmønster som gjør at det blir mer lønnsomt å konkurrere enn å forsøke å unngå konkurransen. Dette er ikke liberalisme, det er det mot- satte. Liberalisme vil si at vi overlater alt til markedene i seg selv. En aktiv konkurransepolitikk innebærer at vi bruker lovverk, tilsyn og reaksjonsmønstre til å sikre at det faktisk blir konkurranse i markedene. Det er det som er essensen i den nye konkurranseloven. Den skal selv- følgelig ikke straffe bedrifter som gjør det godt. Vi øns- ker konkurranse. Da må vi også være åpne for at noen i konkurransen er bedre enn andre, og at det til og med kan hende at noen vinner. Det er ikke et problem. Det er flott hvis en bedrift gjør det så godt at den i kraft av kvalitet og lave priser faktisk feier konkurrentene av banen. Vi ønsker ikke å straffe det. Men vi ønsker å forhindre at den som eventuelt vinner, selv om det skjer på denne må- ten, deretter fristes til å utnytte markedsmakt. Derfor inn- fører vi muligheten til strukturelle inngrep som et ris bak speilet. Vi ønsker samtidig å forebygge lovbrudd ved å

gjøre det klart ulønnsomt å bryte loven. Derfor innføres systemet med høye, sivilrettslige bøter. Og vi ønsker å forhindre at man i stillhet kan etablere en monopolstil- ling gjennom oppkjøp og fusjoner. Derfor innføres al- minnelig meldeplikt for foretakssammenslutninger.

At konkurranse gir lavere priser og bedre og flere pro- dukter, betyr at konkurransepolitikk er god forbrukerpo- litikk. Det var grunnen til at Regjeringen i sitt forslag til ny lov ikke uttrykkelig tok forbrukerhensyn med i for- målsparagrafen. Det er egentlig så selvfølgelig at det bur- de være overflødig. Når komiteflertallet likevel ønsker å ha det med, er det like selvfølgelig at Regjeringen ikke har noen ting imot det.

Lovens formål vil være gjennom konkurranse å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser, men da med det tillegget at det ved anvendelsen av loven skal tas særlig hensyn til forbrukernes interesser. Tillegget vil i de fleste tilfeller neppe ha noen særlig praktisk konsekvens, rett og slett fordi hensynet til effektiv bruk av ressursene og hensynet til forbrukerne vil være sammenfallende. Men noen ganger – fusjoner kan være ett eksempel – vil be- grensninger i konkurransen føre til at forbrukerne taper, mens de involverte bedriftene tjener. I slike situasjoner må tillegget til formålsbestemmelsen forstås dit hen at det skal påvirke skjønnsutøvelsen etter loven, slik at for- brukernes tap blir tillagt større vekt enn gevinsten for foretakene.

Konkurransepolitikk er ikke bare god forbrukerpoli- tikk, det er også god næringspolitikk. Det gjelder spesielt i Norge, hvor vi har et konkurranseutsatt næringsliv som er klemt mellom høye kostnader hjemme og hard kon- kurranse ute. Det er mange grunner til at kostnadsnivået i Norge er høyt. Én av grunnene er at vi har et høyt lønns- nivå, og det ønsker vi å beholde. Men en annen viktig grunn er at vi har høye priser på varer og tjenester som konkurranseutsatte bedrifter er avhengige av – underle- veranser, transport og kommunikasjonstjenester, bygg og anlegg osv. Slike varer og tjenester må bli billigere om vi skal kunne holde på et konkurranseutsatt næringsliv i Norge. Konkurranse i innenlandske markeder er en forut- setning for at vi skal få ned prisene på den type varer og tjenester.

Det er noen som har spurt hvorfor vi skulle trenge en strengere konkurranselov i Norge enn det man har i de fleste andre europeiske land. Svaret er veldig enkelt: Vi trenger en streng konkurranselov fordi vi er et lite, gris- grendt land i Europas utkant. Det gjør at vi har mange og små innenlandske markeder. Det innebærer også at mu- ligheten for konkurranse utenfra er mindre hos oss enn i de landene på kontinentet som er små og ligger tett oppi hverandre. I Belgia kan man få konkurranse fra Neder- land selv i små lokalmarkeder. Vi har ikke mulighet til å få tilsvarende konkurranse utenfra. Og det er i disse små lokale og nisjepregede markedene at forbrukere og næ- ringsliv er nødt til å kjøpe det meste av det man trenger av varer og tjenester. Vi må huske på at det er ikke på te- lefon og bankgebyrer og flyreiser at folk flest bruker det meste av pengene sine, det er på alle de varene og tjenes- tene de kjøper lokalt. I løpet av livet bruker de fleste mer

på rørleggere og snekkere enn de bruker på bankgebyrer. De bruker mer i møbelbutikken enn de gjør på telefon, og de bruker mer på bilverksteder enn på flyreiser.

At vi nå får en strengere konkurranselov med mulig- het til sterkere fokusering på små og nisjepregede marke- der, er viktig. Det er viktig av hensyn til bedriftene og folk flest rundt om i landet. Men samtidig må ikke den nye loven bety at det skal bli vanskeligere og tyngre å drive næring i Norge – tvert imot. Vi er nødt til å innføre meldeplikt ved foretakssammenslutninger, men det er klart at det skal gjøres på en måte som er enkel og ubyrå- kratisk og helst elektronisk. Samtidig legger vi, i tråd med tenkningen i stortingsmeldingen om statlige tilsyn, stor vekt på at Konkurransetilsynet skal være løsnings- og veiledningsorientert. Det er ikke et konkurransepoliti vi ønsker oss. Det er en lovgivning, et tilsyn og et reak- sjonsmønster som på den ene side gjør at bedriftene ser seg tjent med konkurranse, og som på den annen side innebærer at bedriftene uten vanskelighet kan holde seg innenfor loven.

Av disse grunner synes jeg også det er uproblematisk at flertallet ønsker å ta Konkurransetilsynets veilednings- plikt inn i loven. Riktignok følger denne plikten av for- valtningsloven, og forslaget fra flertallet gir ikke bedrif- tene rettigheter utover det de allikevel ville ha, men det har en verdi i seg selv for dem som skal lese loven, og ikke minst som en presisering overfor tilsynet, at veiled- ningsplikten også fremgår av selve konkurranseloven.

En lov er ikke nok. Det er like viktig hvordan den føl- ges opp. Regjeringen vil derfor i løpet av året fremme en egen stortingsmelding om konkurransepolitikk, hvor det blir gjort rede for oppfølgingen og for hvordan vi konkret skal sørge for at loven og tilsynet brukes til å sikre oss sterkere konkurranse, ikke minst i de små og nisjeprege- de markedene, som er viktige for norske forbrukere og norske bedrifter. På den måten vil vi nokså snart kunne vise hvordan den loven som nå sannsynligvis og heldig- vis vedtas, vil bli til glede for norske forbrukere og norsk næringsliv.

H x x x x X x x x x x R ø y s hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Xxxxx Xxxxxx (A): Jeg registrerer statsrådens engasje- ment når ordet «konkurranse» blir nevnt. At han gløder, er vel kanskje å strekke det litt langt, men det er i hvert fall stor begeistring, skjønner jeg. Jeg skulle jo ønske at den samme statsråd kunne gløde like mye og være like engasjert overfor kravet til kvalitet.

Så til mitt spørsmål. Konkurranselovutvalget har ikke behandlet § 14, som dreier seg om å gripe inn i markedet for å fremme konkurranse. Ser ikke statsråden behovet for at denne paragrafen skulle vært grundigere behandlet, og hvorfor er det så nødvendig å beholde den?

Statsråd Xxxxxx X. Xxxxxx: Her må det gjøre seg gjeldende en misforståelse. Regjeringens forslag til § 14

i konkurranseloven, om konkurransefremmende tiltak, ble faktisk fremmet av et mindretall i Konkurranselovut- valget og har således vært på normal høring. Flere av hø- ringsinstansene har uttalt seg positivt om forslaget. Jeg har f.eks. lyst til å nevne at Landsorganisasjonen i Norge, Forbrukerrådet og Konkurransetilsynet selv mener at det er behov for en slik forskriftshjemmel for å ha mulighet til å iverksette tiltak i et marked med mangelfull konkur- ranse.

På denne bakgrunn skjønner jeg ikke helt representan- ten Faldets bekymring over dette.

Xxx Xxxx Xxxxxxx (FrP): Det er ikke alltid jeg har hatt positive ting å si om statsråden, men akkurat på den- ne dagen kunne jeg tenke meg å takke statsråden for et godt samarbeid og mange gode, oppklarende og raske svar som vi har fått under behandlingen av denne meget kompliserte saken.

Som det fremgår både av merknadene og den innled- ningen jeg hadde til saken, er komiteen opptatt av at vi ikke ønsker et unødvendig byråkrati som følge av disse reglene. Vi ønsker at regelverk og forskrifter skal utfor- mes slik at de administrative og juridiske belastninger for bedriftene skal minimaliseres. Særlig har komiteen vært opptatt av de små og mellomstore bedriftene.

Jeg vil be statsråden bekrefte at han har forstått og konkret vil følge opp dette, og at han også vil ta opp den- ne problemstillingen spesielt i forbindelse med den bebu- dede stortingsmeldingen.

Statsråd Xxxxxx X. Xxxxxx: La meg først få lov til å returnere komplimenten. Nå er det i utgangspunktet nok- så stort sammenfall i grunnsyn når det gjelder konkurranse- spørsmål, mellom regjeringspartiene og Fremskrittsparti- et. Det har vært veldig gledelig å konstatere at det også har vært et samarbeid som har fungert veldig godt på det praktiske, konkrete plan. Jeg tror det har vært en stor gle- de for regjeringspartienes medlemmer i komiteen og for departementet å samarbeide med saksordføreren i denne sak, selv om vi altså kan være uenige når det gjelder and- re saker.

Når det gjelder de konkrete spørsmålene, er svaret be- kreftende på alle. Vi kommer til å følge opp anmodnin- gen om å komme tilbake når det gjelder forskriften. Vi vil prøve å legge opp til elektronisk behandling av mel- dingsskjemaet så raskt som mulig. Vi ønsker ikke å ska- pe byråkrati. Men samtidig vil jeg presisere at vi ikke kan skjerme små og mellomstore bedrifter for kravet om at de også skal være utsatt for konkurranse i markedene. Det er noe av det som ligger i hele loven.

Xxx Xxxxxx (SV): Konkurranse er ikke et mål i seg selv, sier statsråden. Men hele formålsparagrafen handler vel om det.

Regjeringen får nå gjennomslag for Europas strenges- te konkurranselov, på bakgrunn av teorien om at sterk konkurranse gir bedre bruk av ressursene. I St.prp. nr. 51 for 2002-2003, Virkemidler for et innovativt og nyska- pende næringsliv, skriver Regjeringen at økonomisk ut-

vikling forutsetter innovasjon, og at innovasjon forutset- ter samspill – samspill er ifølge Regjeringen en blanding av konkurranse og samarbeid.

Er statsråd Xxxxxx enig med resten av Regjeringen i at samarbeid for innovasjon og økonomisk utvikling kan være viktig? Hvis svaret er ja, hvorfor sier han da nei til å åpne for prosjektsamarbeid med tydelig karakter av inno- vasjon og utvikling, slik SV har foreslått under behand- lingen av denne saken?

Statsråd Xxxxxx X. Xxxxxx: Bare for å ha fastslått det en gang for alle – og nok en gang: Konkurranseloven fastslår at konkurranse er et virkemiddel, ikke et mål. Det som fremgår av lovens formålsparagraf, er at den gjennom konkurranse skal bidra til å sørge for effektiv bruk av sam- funnets ressurser. Og det å få en effektiv bruk av samfun- nets ressurser er et mål. Konkurranse er et virkemiddel.

Det er samtidig klart at selv om man har et næringsliv hvor enkeltbedriftene konkurrerer, er ikke det til hinder for at man i det samme næringslivet kan ha utstrakt nett- verkssamarbeid og andre typer samspill mellom bedrifte- ne. Men å tro at dette er et motsetningsforhold til konkur- ranse, innebærer at man ikke har skjønt hvordan samspill og konkurranse i næringslivet faktisk fungerer. Jeg vil i grunnen bare anbefale SV og representanten Xxx Xxx- xxx å lese nærmere f.eks. litteraturen om økonomiske klyngedannelser, slik bl.a. professor Xxxxxxx Xxxx har beskrevet det, som beskriver nettopp hvordan man får til samspill gjennom konkurranse.

Xxxxx Xxxxxxx (Sp): Ifølge økonomisk teori skal jo det meste fungere, også konkurransen, men det er ikke bestandig den økonomiske teorien tåler møtet med virke- ligheten. Jeg er ikke sikker på om vi hadde hatt verken en skikkelig offshoreindustri, produksjon av undervannsin- stallasjoner i Kongsberg eller en stor vannkraftaktør i Norden hvis vi hadde tenkt så snevert i forhold til økono- misk teori som enkelte gjerne vil gjøre.

Mitt spørsmål går egentlig på den videre framdrift knyttet til regelverket. Det sies nokså klart fra represen- tanter fra regjeringspartiene at den eneste forskjellen i forhold til de unntakene som gjelder primærnæringene, er at nå skal de ikke lenger lovhjemles, men de skal for- skriftshjemles. Spørsmålet er rett og slett: Når en skal foreta den forskriftshjemlingen, vil da statsråden sørge for at det blir fulgt på den måten som særlig Kristelig Folkepartis representanter her i dag har ønsket, og at det vil bli gitt unntak som materielt sett er på linje med det unntaket man har i dag, bare at det blir forskriftsfestet og ikke lovfestet?

Statsråd Xxxxxx X. Xxxxxx: La meg bare presisere først: Jeg tror representanten Xxxxxxx og jeg kort bare kan konstatere at synet på konkurranse nok er forskjellig hos Senterpartiet og regjeringspartiene. Og det går an for folk å være saklig uenige uten at man blir uvenner av den grunn. Men vi har altså langt større tro på konkurranse enn det Senterpartiet har, og vi mener å ha godt belegg for det.

Så til det konkrete spørsmålet. Jeg kan svare helt klart bekreftende. Det som står i proposisjonen, det som står i merknadene fra komiteen, er at det ikke er meningen at konkurranseloven skal brukes til en omlegging av norsk landbrukspolitikk. Derfor hjemler loven at det som er nødvendig for å gjennomføre norsk landbrukspolitikk og norsk fiskeripolitikk, skal unntas fra konkurranseloven. Det er ikke nødvendig å gjøre dette til en noe vanskelige- re sak enn som så. Det som til enhver tid er nødvendig for å gjennomføre landbrukspolitikken, skal unntas fra konkurranseloven.

Xxxxx Xxxxx (A): Først bare en kommentar til svaret til representanten Xxx Xxxxxx. Jeg synes ikke det hører hjemme i stortingssalen at en statsråd ber en stortingsre- presentant sette seg inn i teorien for det standpunktet hun har. Jeg synes statsråden kan spare seg belæringene til han kommer tilbake – forhåpentligvis så raskt som mulig – til Handelshøyskolen.

Så til det med konkurranse. Xxxxxx Xxxxxx snakker som om han har oppfunnet konkurranse. Jeg tror de aller fleste her i salen faktisk er tilhengere av konkurranse i markedet, og at når man først bestemmer at et marked skal fungere, er man for en best mulig konkurranse. Det statsråden ikke berører, er at konkurranse ikke tar vare på en del andre hensyn. Spørsmålet om rettferdig fordeling løses ikke av konkurranse. Spørsmålet om like mulighe- ter for alle, f.eks. til utdanning og til et godt helsevesen, løses ikke av konkurranse. Spørsmålet om distriktshen- syn løses ikke av konkurranse. En del kulturpolitiske mål nås ikke gjennom konkurranse. Dette berører statsråden overhodet ikke i sitt innlegg, og dermed blir det også ganske politisk uinteressant. Mitt spørsmål er: Hvorfor går ikke statsråden mer inn på de problematiske sidene ved konkurranse og alle de spørsmålene de ikke løser, men kanskje til og med er i motstrid med?

Statsråd Xxxxxx X. Xxxxxx: Vi er klar over at repre- sentanter fra Arbeiderpartiet ønsker medlemmer av Re- gjeringen tilbake til andre steder, så det behøver for så vidt ikke representanten Giske ta opp her.

Når det gjelder de spørsmålene han reiser, blir det dessverre altfor langt å svare på alle disse tingene i løpet av 45 sekunder. Men det er ikke det konkurranseloven handler om. Den handler om de spillereglene som skal gjelde i markeder hvor det skal være konkurranse. Der konstaterer jeg at uansett hva representanten Giske sier, går Arbeiderpartiet imot en styrkelse av konkurranselo- ven også på områder hvor Arbeiderpartiet, i likhet med Regjeringen og de fleste andre, mener at det bør være konkurranse.

Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Xxx X. Xxxxx (KrF): Jeg tar ordet for å kommentere et innlegg fra representanten Xxxxx Xxxxxxx fra Senter- partiet. Hun hadde en visitt til Kristelig Folkeparti i dette

innlegget. Det var hyggelig også å høre at hun roste Kristelig Folkepartis innsats, selv om det kanskje også var en liten bismak som ikke var fullt så hyggelig. Når representanten Xxxxx Xxxxxxx sier at Kristelig Folkeparti forsøker å rette opp skadene og opptrer som «en slags lobbyist» i forhold til Regjeringen og regjeringspartiene i denne saken, vil jeg understreke at Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre står sammen om alt som har vært skre- vet inn. Jeg kunne gitt min fulle tilslutning til det innleg- get som representanten Xxxxx Xxxxx Xxxxx holdt, og jeg ser ikke at det har vært noen uenighet mellom oss når det gjelder behandlingen av denne saken.

Så en bemerkning når det gjelder det eneste forslaget som vi har fremmet for å endre på loven: I forbindelse med § 3 trenger vi altså Fremskrittspartiets støtte for å få dette vedtatt. Det er altså en forbedring av loven som Xxxxx Xxxxxxx var glad for at vi hadde fått til, men som hun selv må stemme imot. Det synes jeg må være et tan- kekors for Senterpartiet, at de må stemme imot noe de er glad for kommer – og dette kommer. For det første, lov- utvalget som laget dette, hadde en langt svakere paragraf. Så forsterket Regjeringen § 3 og sa at Kongen skal utar- beide forskrifter, og det har vi da pyntet litt på, og sagt at Kongen i statsråd skal gjøre det. Vi har på en måte beve- get oss hele tiden i retning av å forsterke primærnærings- unntaket, som vi syntes var viktig. Det er det eneste vi har endret på. Ellers har vi lagt inn en mengde gode merknader som også Senterpartiet, heldigvis, og Ar- beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har sluttet seg til, merknader med et bredt flertall, for å forsterke nett- opp hensynet til primærnæringene.

Så til dette med lobbyist igjen: Jeg går ut fra at Xxxxx Xxxxxxx husker tilbake til den tiden hun satt i Bondevik I- regjeringen. Det hendte, så vidt jeg husker, at Senterpar- tiet også tok dissens både i Regjeringen og i Stortinget i forhold til egen regjering. Jeg går ut fra at begrepet «lob- byist» er noe representanten Xxxxx Xxxxxxx er veldig godt kjent med fra den tiden, og at det var det som var Xxxxxx- partiets ærend da man tok et annet standpunkt enn andre gjorde.

Jeg gjentar at i denne saken har regjeringspartiene stått samlet. For øvrig er jeg glad for at vi har fått støtte til våre anstrengelser for å forsterke de forholdene som har med primærnæringene å gjøre. Der tror jeg vel egent- lig at Kristelig Folkeparti og Senterpartiet kan komme til

– heldigvis – å kjempe på samme banehalvdel også i ti- den som kommer. Jeg håper i hvert fall at det blir slik.

Xxx Xxxxxxx (A): I svaret fra statsråden til represen- tanten Xxxxx Xxxxxxx sier han at det ikke vil være konkur- ranseloven som regulerer norsk landbruks- og fiskeripo- litikk. Og det er sant, det Xxx X. Xxxxx sier, det kan virke betryggende.

Men så til noe som jeg kunne ønske at statsråden had- de et synspunkt på: XXXX Xxxxxx er blitt nedlagt. Syn- xxxx Xxxxxx ASA er av Konkurransetilsynet riktignok ikke pålagt kjøp, men det er slik at hvis Xxxxxxx Xxxxxx og TINE ikke blir enige om pris, skal departementet fast- slå prisen, hvis det er riktig det jeg har hørt. Da blir mitt

spørsmål: Finnes det andre områder, f.eks. i offentlig sektor, der konkurranse kan komme på banen på lignen- de måte som i striden om melk og konsummelk mellom TINE Namsos og Xxxxxxx Xxxxxx?

Xxxxx Xxxxx Xxxxx (H): Det er flere av talerne både fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet som flere ganger i denne debatten har hevdet at kravet til utredning når det gjelder denne loven, ikke er ivaretatt, og at det på en måte har vært et hovedargument for å sende loven tilba- ke. Men jeg har lyst til å presisere at kravet til utredning er ivaretatt gjennom de prosessene som er gjennomført i forbindelse med lovarbeidet før framleggelsen i Stortin- get, og det er også redegjort ganske grundig for dette i brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet til komiteen av 13. desember 2003 – det er et vedlegg til innstillingen. Alle deler av lovforslaget, også der hvor Regjeringen har valgt løsninger som avviker fra lovut- valgets, er blitt tatt opp, enten i NOU 2003:12, Ny kon- kurranselov, i form av flertalls- eller mindretallssyn, eller i høringsbrevet. I denne forbindelse må det understrekes at Regjeringen selvsagt ikke, uansett hvem det er som har regjering, har noen forpliktelse til å følge opp forslag fra et offentlig ekspertutvalg i utarbeidelsen av sine lovfor- slag til Stortinget.

Når det gjelder Regjeringens forslag til § 14, som re- presentanten Xxxxxx var inne på, om konkurransefrem- mende tiltak, ble dette også foreslått av et mindretall i Konkurranselovutvalget, slik som også statsråden var inne på. Flere av høringsinstansene har uttalt seg posi- tivt om forslaget. Landsorganisasjonen i Norge, Forbru- kerrådet og Konkurransetilsynet mener at det er behov for en slik forskriftshjemmel for å ha mulighet til å iverksette tiltak i et marked med mangelfull konkurran- se. Det må i denne sammenheng også understrekes at

§ 14 kun åpner for å gi forskrifter, noe som innebærer ordinær høring av berørte før det eventuelt kan være ak- tuelt å gripe inn mot konkurranseskadelig atferd i en- kelttilfeller.

Jeg vil for øvrig trekke fram at både flertallet og min- dretallet i innstillingen faktisk fremmer forslag som ikke har vært drøftet i tilstrekkelig grad i forbindelse med Konkurranselovutvalgets arbeid, eller i høringsbrevet. Dette gjelder f.eks. forslaget fra flertallet om et nytt an- net ledd i § 1, om lovens formål, men ikke minst forsla- get fra komiteens medlem fra SV om endringer i melde- pliktsreglene, § 18. Det er forunderlig at de selv foreslår noe som ikke har vært utredet, og bruker det igjen, som et hovedargument for å sende loven tilbake.

Xxx Xxxxxx (SV): Først et svar til representanten Xxxxx Xxxxx Xxxxx. Dette har selvfølgelig vært på utred- ning – dette med ervervsloven har jo fungert bra i Norge i mange år. Det var Fremskrittspartiet og Høyre som ikke ønsket den type meldeplikt lenger som ligger i det lov- verket. Det er merkelig at man nå velger en omkamp på det og innfører meldeplikt på nytt. Vi mener at denne lo- ven var et godt virkemiddel og ivaretar mye av det som har vært tatt opp her i dag.

Når det gjelder det statsråd Xxxxxx Xxxxxx sa om at jeg ikke har lest det jeg skulle, og ikke lest alle økono- miske teorier, kan nok det være riktig, at en jordmor ikke har gjort det. Men det er også slik at han heller ikke svar- te på det spørsmålet jeg stilte. Hvorfor gir man ikke en åpning for prosjektsamarbeid? Hvorfor unntar man ikke det når Regjeringa i en annen melding har sagt at man absolutt bør gjøre det?

Det er mange teorier når det gjelder konkurranse, gamle teorier, helt tilbake til 1700-/1800-tallet. Xxxxxx Xxxxxx har sine teorier. Andre har kanskje litt andre inn- fallsvinkler til konkurranse som mål. Teorien sier ofte at jo mindre fagbevegelse, jo bedre, og jo flere private til- bydere, jo bedre. Vi har sett etter krigen at de nordiske landene med sine velferdsmodeller og sterke fagfore- ningstradisjoner har hatt raskere økonomisk utvikling enn land med lavere andel offentlig sektor av økonomien og med svakere fagbevegelse, f.eks. USA og England. Det er helt omvendt av det disse teoriene sier. På hele 1990-tallet hadde f.eks. Norge en raskere økonomisk vekst enn USA. Norge har i dag en produktivitet i ver- denstoppen uten verdens strengeste konkurranselov, som statsråden nå velger å innføre i Norge. Hvordan forklarer da statsråden at konkrete erfaringer viser at mer konkur- ranse i mange tilfeller også gir dårligere bruk av ressur- sene? Det er jo ikke tatt inn i dette forslaget i det hele tatt. Det er mulig at kanskje heller ikke statsråden har lest alle teorier.

Statsråd Xxxxxx X. Xxxxxx: La meg først presisere at jeg tror nok Xxx Xxxxxx har lest mer økonomisk teori enn jeg har lest faglitteratur på hennes område. Hensik- ten med mitt svar tidligere var ikke, som representanten Giske syntes å tro, å være nedlatende og si at dette burde hun ha lest før hun stilte spørsmål her. Det var tvert imot et spørsmål om hvordan konkurranse og samspill kunne forenes, hvor jeg anbefalte lesning hvis man var interes- sert i temaet.

Når det gjelder det konkrete spørsmål, som jeg kom i skade for ikke å svare på, er svaret på det veldig klart. Det er unntak i loven for FoU-samarbeid. Det betyr at lo- ven eksplisitt hjemler for at bedrifter som ellers konkur- rerer, kan samarbeide når det gjelder forskning og utvik- ling, og det er nettopp fordi loven ønsker å åpne for det samspillet mellom bedrifter som i noen sammenhenger må bestå i konkurranse og i andre sammenhenger må be- stå i at man samarbeider. Det er viktig nettopp for å få til innovasjon. Hvis mitt svar på en replikk tidligere ble misforstått dit hen at det var noe nedlatende i det jeg øn- sket å si, er det helt galt – tvert imot.

Når det gjelder eksempler på at konkurranse kan være uheldig, finnes det sikkert mange av dem. Men de fleste eksemplene vi har, går altså i motsatt retning. Når det gjelder Xxx Xxxxxxx synspunkter på betydningen av konkurranse på arbeidstilbudssiden, deler jeg dem fullt ut, og derfor er det i loven gjort eksplisitt unntak fra kon- kurranseloven for arbeidstakerorganisasjoner. Jeg deler Xxx Xxxxxxx vurdering fullt ut av at et av de store kon- kurransefortrinn Norge har hatt, er at vi har hatt en sterk

og god og ansvarlig fagbevegelse. Jeg håper veldig sterkt at vi vil fortsette å ha det. Det at vi har en sterk fagbeve- gelse, er ikke til hinder for at vi kan ha god konkurranse i rørleggermarkeder, dagligvaremarkeder og i alle andre markeder hvor folk kjøper varer og tjenester.

Så var det spørsmålet om den konkrete saken mellom TINE og Xxxxxxx Xxxxxx og Konkurransetilsynets rolle der. Der må jeg dessverre være nødt til å si at den kan jeg ikke kommentere. Det er en sak som er til behandling i Konkurransetilsynet, og den kan komme på statsrådens bord som mulig ankesak. Derfor kan jeg ikke uttale meg om saken.

Med hensyn til det generelle spørsmålet vil jeg si at den type saker vil havne innenfor Konkurransetilsynets arbeidsområde i den grad landbrukspolitikken og de lo- ver og forskrifter som følger av landbrukspolitikken, åp- ner spesielle områder for konkurranse. Det er det som har skjedd i dette tilfellet. Det er ikke konkurranseloven som i utgangspunktet har hatt anvendelse der. Det er det fak- tum at landbrukspolitikken er lagt opp slik at man har åp- net for en grad av konkurranse også når det gjelder de- taljomsetning av melk.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 1.

(Votering, sjå side 328)

S a k n r . 2

Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om endrin- ger i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og ar- beidsmiljø mv. (likebehandling i arbeidslivet) m.m. (Innst. O. nr. 52 (2003-2004), jf. Ot.prp. nr. 104 (2002-

2003))

Presidenten: Etter ynske frå kommunalkomiteen vil presidenten foreslå at taletida vert avgrensa til 10 minutt til Arbeidarpartiet, 5 minutt til kvar av dei andre gruppene og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det vert gitt høve til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er å sjå på som vedteke.

Xxxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxx (A) (ordførar for saka): I dag skal Odelstinget ta stilling til eit forslag om endring i arbeidsmiljølova. Det dreier seg om å oppheve gjeldande

§ 55 A og erstatte denne med eit eige kapittel om likebe- handling i arbeidslivet, noko som også vil tilfredsstille rådsdirektiv 2000/78/EF om forbod mot diskriminering i arbeidslivet.

Eit fleirtal i komiteen meiner at det er særs positivt at det no kjem inn klare reglar i arbeidsmiljølova som sikrar den enkelte arbeidstakar eit betre vern mot diskrimine- ring. Det er på høg tid at det blir eit forbod mot for- skjellsbehandling og diskriminering på grunn av kjønn,

religion, livssyn, seksuell orientering, funksjonshem- ming og alder, for å nemne nokre område. Det er vidare viktig å presisere at dette forbodet ikkje berre skal gjelde ved tilsetjingar, men også under arbeid og ved opphør av arbeidsforhold. Eg er glad for at Noreg tidleg i prosessen signaliserte vilje til å implementere dette direktivet frivil- lig, sjølv om eg veit at det føregår ein debatt i EU-/EØS- området om direktivet er EØS-relevant.

Komiteen har hatt høyring i saka, der partane i ar- beidslivet var med. Vidare var det høyring med eit breitt representativt utval av ulike interesseorganisasjonar.

Komiteen, med unntak av Framstegspartiet, er sam- stemd på dei fleste punkta, men på enkelte område deler komiteen seg i eit fleirtal og eit mindretal. Dette skal eg kome tilbake til. Framstegspartiet er konsekvent imot ho- vudinnhaldet i lovforslaget, men vil likevel støtte enkelte endringar subsidiært. Eg reknar med at Framstegspartiet sine representantar sjølve vil gjere greie for dette.

Fleirtalet viser til at det i lovframlegget er lagt opp til å gjere nytte av omgrepet «forskjellsbehandling» og ik- kje omgrepet «diskriminering». Regjeringa grunngjev det med at «forskjellsbehandling» er eit meir nytta om- grep i norsk lovgjeving, og at Arbeidslivslovutvalet i si innstilling bruker desse omgrepa om kvarandre.

Det er slett ikkje eintydig kva for omgrep det er vanle- gast å gjere bruk av når ein skal beskrive urettvise for- hold i arbeidslivet. Under høyringane tok organisasjon- ane som representerte dei funksjonshemma, til orde for nyansar i desse to omgrepa. Fleirtalet meiner såleis at omgrepet «diskriminering» vil vere det beste ordet å gje- re bruk av i den endelege lovteksten. Derfor vil fleirtalet i denne omgang endre omgrepsbruken i overskriftene og be om at Regjeringa vurderer dette på nytt i samband med arbeidet knytt til Arbeidslivslovutvalet si innstilling. Arbeidsgjevarorganisasjonane er skeptiske til at lov- forslaget legg den subjektive opplevinga av å bli trakas- sert til grunn for erstatning frå arbeidsgjevar. Fleirtalet i komiteen meiner at det ikkje er mogleg å stille opp ob- jektive normer for kva som krenkjer den enkeltes verdig- heit. Derfor meiner me at denne vurderinga må det vere opp til domstolane å gjere. Eit anna fleirtal vil likevel vurdere endringar dersom slik praksis utviklar seg nega-

tivt.

Fleirtalet vil peike på at det er ønskeleg at konfliktar med bakgrunn i diskriminering i arbeidslivet blir løyste så fort som råd. Situasjonen kan nemleg vere at arbeids- gjevar kan bli gjord ansvarleg for andre medarbeidarar sine handlingar. Då kan det vere fornuftig å gjere ar- beidsgjevar merksam på dette for så å kunne gripe inn og stoppe uønskt åtferd. Derfor ønskjer fleirtalet å innføre ei forhandlingsplikt mellom arbeidstakar og arbeidsgjevar, slik ein i dag har etter arbeidsmiljølova § 61.

Direktivet forbyr forskjellsbehandling på grunn av re- ligion eller livssyn, funksjonshemming, alder eller sek- suell orientering innanfor nærare definerte område. Eitt av desse definerte områda er medlemskap og deltaking i ein arbeidstakarorganisasjon. Lovforslaget går etter vår meining enda lenger og forbyr forskjellsbehandling også på andre grunnlag, nemleg politisk syn og medlemskap i

arbeidstakarorganisasjonar. Ved å inkludere medlemskap i arbeidstakarorganisasjonar som forboden grunn for for- skjellsbehandling vil dette, etter fleirtalet si meining, føre til at uorganiserte arbeidstakarar vil få ein direkte heimel til å krevje dei same lønsvilkåra som organiserte arbeids- takarar, sjølv om me veit at dette ikkje var Regjeringa sin intensjon i lovframlegget.

Eit anna fleirtal meiner at Regjeringa sitt framlegg til unntak i § 54 D nr. 2 er i strid med tariffretten, og gjer derfor framlegg om å tillate forskjellsbehandling for løns- og arbeidsvilkår under same paragraf.

Eit område der komiteen òg har delt seg, gjeld unntak frå forbodet mot forskjellsbehandling ved tilsetjing i reli- giøse organisasjonar. I § 54 D nr. 5 blir det av fleirtalet

– Høgre, Kristeleg Folkeparti, Framstegspartiet og Senterpartiet – føreslått at det kan praktiserast forskjells- behandling på grunn av homofil samlivsform ved tilset- jing i stillingar knytte til religiøse trussamfunn der det i utlysinga av stillinga er stilt særskilde krav ut frå stillinga sin karakter eller føremålet for vedkomande arbeidsgje- vars verksemd. Dette opnar for ytterlegare innstramming og diskriminering, slik Arbeidarpartiet tolkar det, og det aksepterer vi ikkje. Arbeidarpartiet og SV er einige i at unntak blir vidareførte i ny lov når målet er legitimt og kravet står i eit rimeleg forhold til det. Arbeidarpartiet og SV meiner likevel at det vil vere å gå for langt å halde alle stillingar knytte til religiøse trussamfunn utanfor dis- krimineringsforbodet, slik fleirtalet etter vår meining går inn for. Det som må vere avgjerande, er etter vår meining at stillinga er så spesiell at det vil vere legitimt å stille sli- ke krav. Me meiner at dette ikkje kan vere tilfellet for alle stillingar knytte til religiøse trussamfunn. Eg vil vid- are vise til at EU sitt rammedirektiv berre nemner religi- on eller tru som grunnlag for forskjellsbehandling, ikkje seksuell orientering. På denne bakgrunnen meiner Arbei- darpartiet og SV at § 54 D nr. 5 må strykast, i og med at han er i strid med direktivet.

Det siste eg skal ta opp, er omgrepet «varig redusert

arbeidsevne» i § 54 F. Fleirtalet i komiteen meiner at det ville vere uheldig dersom «funksjonshemmede», som er omgrepet som blir nytta i dagens § 55 A i arbeidsmiljølo- va, blir bytta ut med «varig redusert arbeidsevne». Slik fleirtalet ser det, ville ei slik endring i så fall vore ei heilt klar innsnevring av talet på personar som blir omfatta av lovteksten – dette fordi ei funksjonshemming har å gjere med trekk ved den enkelte personen så vel som trekk ved omgjevnadene.

Omgrepet «varig redusert arbeidsevne» relaterer seg derimot berre til den enkelte si evne til å ta del i arbeid. For å nemne eit døme: Ein som blir hørselshemma, vil vere å sjå på som ein person med varig redusert arbeids- evne dersom stillinga er telefonoperatør. Same person vil derimot ikkje ha redusert arbeidsevne av noko slag i ei stilling der det ikkje er nødvendig med god hørsel. Perso- nen vil likevel vere i kategorien funksjonshemma og slik sett sjølvsagt kome inn under den personkrinsen som lova skal femne om.

Eg vil vise til den utmerkte artikkelen som statsråden hadde i Dagens Næringsliv den 27. september i fjor med

tittelen: «Xxxxx Xxxxxxxxx fått jobb?» Der peiker statsrå- den på at han sjølv har eit synsproblem knytt til det med fargar, altså med andre ord at han er fargeblind. Derfor vil eg sitere delar av statsråden sitt innlegg i Dagens Næ- ringsliv:

«Blinde egner seg dårlig som drosjesjåfører og filmsensorer – akkurat som folk med min skulderbred- de egner seg dårlig som utkastere på nattklubber – men vi behøver ikke bruke oss til slike ting. Det er nok av jobber og arbeidsoppgaver som setter oss istand til å utnytte våre respektive talenter.»

Så langt eg kan forstå, skulle dette etter mi meining tilseie at statsråden nok langt på veg er einig med fleirta- let i komiteen om å endre omgrepet i § 54 F til «funk- sjonshemma».

Til slutt vil eg fremje det forslaget som Arbeidarparti- et er medforslagsstillar til i innstillinga.

Presidenten: Representanten Xxxxxxx Xxxxxxxx Xxx- xxx har teke opp det forslaget han refererte til.

Xxxx Xxxx Xxxxxxxx (H): Nok en gang skal Stortin- get implementere et EU-direktiv i vår nasjonale lovgiv- ning. Jeg kan i en parentes ikke la være å nevne at denne saken er nok et eksempel på at vi er svært EU-lojale, fak- tisk er vi flinkest i klassen. Vi er uten medlemskap, like- vel er vi som et 70 pst.-medlem, dog uten rettigheter. Det er et tankekors for meg.

Men tilbake til saken: Det er svært positivt at EUs re- gelverk om forbud mot diskriminering i arbeidslivet im- plementeres i norsk lovgivning. Regjeringen har derfor lagt fram et lovforslag som skal sikre likebehandling i ar- beidslivet. Høyre tar avstand fra diskriminering i arbeids- livet. Det er en selvfølge at utsatte grupper skal bli integ- rert i norsk arbeidsliv og ha tilfredsstillende arbeidsvil- kår. Det er samtidig en like stor selvfølge at hensynet til arbeidsgiver også blir tilfredsstillende ivaretatt. Vi mener at denne balansen er ivaretatt i forslaget til nytt lovverk.

Likebehandling i arbeidslivet handler grunnleggende sett om frihet for den enkelte, frihet til å kunne delta i ar- beidslivet på lik linje med andre uten å bli diskriminert. Som kjent er det enkelte menneskets frihet umåtelig vik- tig for Høyre, og det gjelder selvfølgelig også i arbeidsli- vet.

Likebehandling i arbeidslivet handler om å gi den en- kelte mulighet – muligheten til å kunne delta i arbeidsli- vet, en mulighet som er et udiskutabelt gode både for den enkelte og for samfunnet. Dessverre har ikke alle i vårt samfunn fått muligheten til fullt ut å delta i arbeidslivet. Terskelen til arbeidsmarkedet er f.eks. høyere for inn- vandrere, og det skal ikke mye fantasi til for å kunne peke på holdninger og fordommer som årsaksfaktorer. All erfaring tilsier at tilknytning til arbeidslivet er en nøkkel til bedre integrering i det norske samfunnet. I tråd med dette skal bestemmelsene om diskriminering i ar- beidslivet medvirke til å nå målet om et mer inkluderen- de arbeidsliv og gjøre det lettere å få jobb for utsatte grupper.

Både myndighetene og partene i arbeidslivet har lenge rettet et sterkt fokus mot avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Det er verdt å understreke det positive arbei- det som har blitt gjort når det gjelder integrering av funk- sjonshemmede og den økte yrkesdeltakelsen blant eldre arbeidstakere. Det er imidlertid langt igjen til målene er nådd.

Jeg har lyst til å framheve alder, for alder er ikke blant de diskrimineringsgrunner som har vært omfattet av ar- beidsmiljølovens forbud mot diskriminering ved anset- telse i § 55 A. Det er verdt å merke seg at også på dette området har EU gått foran Norge. Selv den mest innbitte nei-person må vel innrømme at her bidrar EU til å gjøre Norge til et bedre samfunn. Hittil har alder hos oss i mange tilfeller blitt gjort til et problem, og synet på eldre arbeidstakere har gitt mange en smertefull avslutning på arbeidslivet. Det er bra at vi nå er enige om at det forelig- ger gode grunner for å innføre et generelt forbud mot for- skjellsbehandling på grunn av alder.

Forbudet mot diskriminering omfatter mange grupper. Det går på kjønn, på religion, på livssyn, på hudfarge, på nasjonal eller etnisk opprinnelse, på politisk syn, på med- lemskap i arbeidstakerorganisasjon, på seksuell oriente- ring, på funksjonshemning, og det omfatter – som tidli- gere nevnt – alder. Heretter skal forbudet mot diskrimi- nering ikke bare gjelde ved ansettelse, men også under arbeidets gang og ved opphør av arbeidsforhold. Dette er nytt og medfører at norsk rett på dette området nå blir fullt på høyde med reglene i EU.

Det har pågått en viss diskusjon om å innføre et even- tuelt nytt organ for håndheving av diskrimineringslov- verket. Jeg vil i den forbindelse bare vise til at dette skal avgjøres av Stortinget i forbindelse med behandlingen av ny lov om etnisk diskriminering.

Det har under behandlingen av saken vært mange dis- kusjoner om hvorvidt en skulle bruke begrepet «diskri- minering» eller «forskjellsbehandling». Her har praksis variert, og begrepene har til dels blitt brukt om hveran- dre. Organisasjonene som representerer de funksjons- hemmede, kom under høringen med klare meldinger om at «diskriminering» er et mer dekkende begrep for det formål som loven skal ivareta. Vi gir dem rett i det.

Jeg tar opp de forslag i innstillingen som Høyre er medforslagsstiller til.

Presidenten: Representanten Xxxx Xxxx Xxxxxxxx har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Xxxxxxxx Xxxxxxxx (FrP): Fremskrittspartiet er imot dette lovforslaget, men partiets motstand mot for- slaget til endringer i arbeidsmiljøloven er slett ikke be- grunnet med at vi ikke støtter selve intensjonen i lovfor- slaget om å forhindre diskriminering i arbeidslivet, men at vi mener lovendringene, slik Regjeringen foreslår, snarere virker mot sin hensikt i praksis, samtidig som vi mener at loven er en altfor sterk inngripen i arbeidsgivers styringsrett.

Jeg vil få understreke at Fremskrittspartiet tar sterkt avstand fra forskjellsbehandling og diskriminering basert

på rase, kjønn, religion eller etnisk opphav. Som en helt naturlig konsekvens av dette grunnleggende syn tar vi selvsagt også sterkt avstand fra forskjellsbehandling og diskriminering i arbeidslivet. Men forebygging og vern mot diskriminering i arbeidslivet må først og fremst ses på som et holdningsskapende samfunnsanliggende og noe som er mindre egnet for omfattende lovregulering.

I Fremskrittspartiet ser vi faren for at særlig en del mindre arbeidsgivere kan bli mer tilbakeholdne med å ut- lyse ledige stillinger, fordi de føler at denne loven fratar dem styringsretten til å ansette den de selv mener er best egnet. For en arbeidsgiver kan det være fort gjort å kom- me i konflikt med lovbestemmelsene på dette området, spesielt dersom arbeidsgiver vektlegger andre kvalifika- sjoner hos en arbeidssøker enn de rent dokumenterbare, dette fordi man også legger til grunn for loven at unn- taksadgangen skal tolkes svært restriktivt for ikke å uthu- le diskrimineringsforbudet. Frykten for å komme i kon- flikt med loven kan altså skape en mer reservert vilje og praksis hos en del mindre arbeidsgivere vedrørende utly- sing av ledige stillinger. Resultatet kan bli at en større an- del rekruttering og ansettelser skjer mer i det skjulte, uten åpen utlysing. Dette kan skape et arbeidsmarked som blir mindre tilgjengelig, og da kanskje først og fremst mindre tilgjengelig for de grupper som loven er ment å beskytte. Hva har vi da egentlig oppnådd med en slik lovgivning?

Blant annet på denne bakgrunn er Fremskrittspartiet meget skeptisk til lovforslaget. Fremskrittspartiet er også rent saklig sterkt imot at arbeidsgiver pålegges bestem- melser om både opplysningsplikt, bevisbyrde og erstat- ningsansvar vedrørende de forhold i arbeidslivet som lo- ven viser til.

Sanksjonselementene som er nedfelt i loven, medfører at en arbeidsgiver selv må bevise sin uskyld, såkalt om- vendt bevisbyrde, dersom det framsettes beskyldninger om diskriminering overfor en arbeidsgiver. Omvendt be- visbyrde bryter med det grunnleggende prinsipp i retts- systemet om at den som hevder at noen har gjort noe galt, selv har bevisbyrden for dette. Omvendt bevisbyrde medfører i realiteten økte byrder for arbeidsgiver og en svekkelse av arbeidsgivers rettssikkerhet når det i lovfor- slaget legges opp til at en arbeidsgiver kan bli beskyldt og dømt på bakgrunn av en persons subjektive oppfattel- se av å være diskriminert.

Fremskrittspartiet er også uenig i å lovfeste en adgang til positiv særbehandling. Loven legger i realiteten opp til at etniske nordmenn i noen tilfeller kan forskjellsbehand- les i arbeidslivssammenheng og stilles bak de beskyttede grupper som loven nevner. Dette er en lite farbar vei å begi seg ut på, som gir grobunn for rasisme og konflikter i samfunnet, og som det derfor er god grunn til sterkt å advare imot. Det er med respekt å melde uholdbart at en- kelte minoritetsgrupper ut fra gruppe- eller rasetilhørig- het kan gis fordeler i arbeidslivssammenheng, slik loven åpner for. Positiv særbehandling er dessuten stigmatiser- ende og skadelig i forhold til dem som særbehandles, for- di det skaper inntrykk av at dette er svake grupper som er lite attraktive i arbeidsmarkedet. Dette er nok en svakhet ved loven, som er med på å underbygge Fremskrittsparti-

ets syn om at loven snarere vil virke mot sin hensikt enn gagne selve saken.

Selv om Fremskrittspartiet er imot lovforslaget som sådant, vil vi likevel stemme for enkelte elementer i lo- ven. Vi vil stemme for § 54 F om funksjonshemmede og forslag nr. 2 fra regjeringspartiene Høyre og Kristelig Folkeparti til § 54 D nr. 2. Vi støtter også de unntakene som er nevnt i § 54 D nr. 4 og 5.

Xxxxx Xxxxxxxx (SV): I november 2000 kunne Dag- bladet fortelle om en lærer i Moss som satt i rullestol, og som ble båret rundt fra rom til rom på skolen. Slik er det ennå, og slik kan det ikke fortsette å være. Det må bli slik at den som er funksjonshemmet, får arbeidsplassen sin tilrettelagt. Da vil vedkommende ikke være varig yrkes- hemmet. Det er en av grunnene til at komiteen har stått hardt på at begrepet «varig redusert arbeidsevne» ikke skal brukes, men at det er begrepet «funksjonshemmet» som er viktig.

Diskriminering i arbeidslivet forekommer. Vi kan jo se på hvem det er som er ledig. Det er innvandrere, funk- sjonshemmede og yrkeshemmede i langt større grad enn andre. Noe av det dreier seg om diskriminering, og det som dreier seg om mangelfull tilrettelegging, er også dis- kriminering. Og jeg er glad for at flertallet og Stortinget nå slår fast at vi ikke kan akseptere det lenger. Vi må ha et samfunn som er tilrettelagt for alle.

Jeg er glad for at Stortinget har sluttet seg til at vi skal evaluere de nye bestemmelsene som dreier seg om sub- jektivitet i forhold til trakasseringsbegrepet. Vi er helt enig med både Regjeringen og flertallet i at dette er et riktig prinsipp å legge seg på, for trakassering er nødven- digvis en subjektiv oppfattelse. I lovforarbeidene til den- ne loven står det også mye om forholdsmessighet og pro- vokasjon, som sjølsagt vil være en del av lovfortolknin- gen i en eventuell rettssak. Men det er klart at dette er nytt, og vi ønsker en gjennomgang av dette om to år, og er glad for det.

I media i dag er det helt feilaktig meldt at SV og Ar- beiderpartiet støtter Regjeringens syn på diskriminering av homofile. Flertallet, som består av Regjeringen, Frem- skrittspartiet og Senterpartiet, vedtar i dag lovbestem- melser som gir større åpning for religiøse trossamfunn til å diskriminere homofile enn dagens lov. SV stemmer derfor imot § 54 D nr. 4, som gir arbeidsgiver rett til å spørre arbeidssøker om synspunkter på politiske, religiø- se eller kulturelle spørsmål, om opplysninger om med- lemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering eller samlivsform. Vi fremmer sammen med Arbeider- partiet en alternativ lovtekst der prinsippet er snudd. Re- gjeringens forslag, som gir lov til dette, vil gjøre åpnin- gen for arbeidsgiver til å diskriminere større enn i dag, og det er vi imot.

I tillegg stemmer SV også imot § 54 D nr. 5, som eks- plisitt gir trossamfunn en rett til å diskriminere på grunn av homofil samlivsform. Det Regjeringen, Fremskritts- partiet og Senterpartiet går inn for, gir altså både en poli- tisk legitimitet og en egen lovhjemmel for å gi trossam- funn som har et så negativt menneskesyn og et så nega-

tivt syn på homofili, en ekstra mulighet til å gjøre dette. SV er sterkt uenig. Vi tar avstand fra dette menneskesy- net, særlig når det går ut på at hvis du er homofil, så er det ikke bare galt, men du skal ikke engang ha lov til å være sammen med den du er glad i. Det er et hjerteløst menneskesyn. Den smale, generelle unntaksbestemmel- sen i § 54 D nr. 1 gir arbeidsgiver der forskjellsbehand- ling har et saklig formål, ikke er uforholdsmessig inngri- pende og er nødvendig for utøvelsen av arbeidet eller yr- ket, en mulighet til å unngå forbudet. Det betyr f.eks. at et politisk parti kan ha saklig grunn til å etterspørre en som deler det politiske grunnsynet ved ansettelser i poli- tiske stillinger. Det vil også gi den trange åpningen vi har kommet til at det må være for religiøse trossamfunn til å spørre om trosspørsmål når det gjelder religiøse og ånde- lige ledere. Denne retten er nedfelt i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Den gir i dag hjemmel f.eks. for den katolske kirke til å praktisere yrkesforbud for en gift teolog til prestestilling i den katolske kirke. Sjøl mener jeg at dette er et umenneskelig krav, men FNs konvensjon gir en åpning for dette.

Vår tolkning er at dette må være en meget smal be- stemmelse, som kun dreier seg om de stillingene som ut- øver åndelig lederskap i trossamfunn, altså ikke f.eks. læ- rerstillinger i videregående skole knyttet til trossamfunn. Dessverre er ikke homofiles rettigheter vernet av in- ternasjonale konvensjoner eller nedfelt i menneskerettig- hetene på samme måte som trosfriheten er. Det pågår nå et arbeid for å få dette til, og SV er i innstillingen det eneste partiet som støtter at Norge skal støtte dette forsla- get. Jeg vil oppfordre de andre partiene til å tilkjennegi

sitt syn på dette i debatten i dag.

Xxxxx Xxxxxxxx Xxxx (KrF): Vi skal ikkje diskrimi- nera. Noreg skal vera eit tolerant samfunn. Men historia både frå fortid og notid viser at dette ofte langt frå er ver- kelegheita. Det finst eit utal av eksempel på at menneske som ikkje er innafor A4-formatet, vert forbigått i arbeids- livet. Det gjeld funksjonshemma og innvandrarar. Sjølv om dei har imponerande kvalifikasjonar, slit dei med å koma inn på arbeidsmarknaden. Ofte er desse gruppene også dei første som vert skvisa ut av ein stram arbeids- marknad. Slik vil vi ikkje ha det. Kristeleg Folkeparti støttar derfor heilt og fullt opp om endringane i Ot.prp. nr. 104, der Regjeringa føreslår klarare reglar i arbeids- miljøloven, reglar som sikrar betre vern mot forskjellsbe- handling og diskriminering i arbeidslivet.

Forbodet mot diskriminering handlar om likebehand- ling og fridom for det enkelte mennesket til å delta på lik linje og på like vilkår med alle andre utan å verta diskri- minert.

Nytt i loven er forbodet mot forskjellsbehandling på grunn av alder – det er bra. Å vera utdatert som 50-åring er ressurssløsing av dimensjonar. Det kan vanskeleg einast med intensjonane i avtalen om eit inkluderande ar- beidsliv, heller ikkje med forslaget frå Pensjonskommi- sjonen om eit lengre arbeidsløp. Vi har tru på at lovend- ringane vil få augo opp hos arbeidsgjevarar som i dag ik-

kje ser verdien av lang arbeidserfaring og brei kompetan- se.

Dei funksjonshemma sine organisasjonar var i høy- ringane opptekne av bruken av omgrep i loven. Vi synest det er fornuftig å høyra på dei som har skoen på. Då dei gjorde oss merksame på at «arbeidstakere med varig re- dusert arbeidsevne» burde endrast til «arbeidstakere med funksjonshemming» i samband med arbeidsgjevar si plikt til å tilretteleggja arbeid, ja, så var det eit godt for- slag, som vi tok til etterretning. Like eins har vi imøteko- me forslaget om å sidestilla omgrepet «diskriminering» med «forskjellsbehandling». Sjølv om desse omgrepa er juridisk synonyme, er vi samde i at folk flest ser nyanse- forskjellar som bør atterspeglast i loven.

Politisk fridom, organisasjonsfridom og ikkje minst trusfridom er grunnleggjande verdiar i eit levande demo- krati. Men ein kan ikkje krevja andre sin talarstol for å fremma sine synspunkt. Nettopp derfor er Kristeleg Folkeparti svært oppteke av at unntaksreglane i arbeids- miljøloven § 55 A vert vidareførte. Nettopp derfor er det viktig at arbeidsgjevar kan etterspørja politiske, religiøse eller kulturelle syn dersom «slike opplysninger er be- grunnet i stillingens karakter eller dersom det inngår i formålet for vedkommende arbeidsgivers virksomhet å fremme bestemte politiske, religiøse eller kulturelle syn», som det heiter i lovteksta.

Det ville vera heilt absurd dersom livssynsorganisas- jonane ikkje sjølve skulle kunna avgjera kven dei vil til- setja, og kva kriterium som skal gjelda for kva stilling. Det er ikkje diskriminering, men det er eit vern om retten til å ha haldningar som ikkje er i samsvar med fleirtalets. Det er når ein er usamd, at toleranse er verdifullt.

Det forbausar meg stadig at både Arbeidarpartiet og SV argumenterer for å fjerna eller innsnevra unntaka i lo- ven, men det er samfunn før som har forsøkt seg med kontroll og reguleringar langt inn i organisasjonsliv, trus- samfunn og familieliv. Då taper ein alle gode prinsipp. Då taper ein fridomen, og fridomen er faktisk grunnlaget for noko av det mest dyrebare vi har, nemleg demokrati og folkestyre. Derfor vil vi oppretthalda dei unntaka som

§ 55 A har, og som no vert vidareførte i 54 D, utan for- andring.

Xxxxx Xxxxxxx (Sp): La meg for det første si at jeg synes det er svært positivt at en i forbindelse med dette lovarbeidet har skapt brede flertall i komiteen knyttet til de aller fleste av de endringene som foreslås. Det tror jeg er bra, bra både i forhold til det politiske miljøet og også for det videre lovarbeidet når det gjelder likestilling i ar- beidslivet.

Senterpartiet synes det er positivt at alder er tatt inn som en av grunnene til ikke-diskriminering, og at det er presisert så klart i det nye lovarbeidet som det som kom- mer til syne. Vi synes også det er positivt at sjølstendig næringsdrivende nå er tatt inn som en del av det som går på diskrimineringsgrunnlaget knyttet til arbeidsmiljø- loven, sjøl om sjølstendig næringsdrivende strengt tatt ikke faller inn under arbeidsmiljølovens øvrige regler.

Senterpartiet ser på det lovarbeidet som vi i dag be- handler, først og fremst som et lovmessig oppryddings- arbeid, og vi må vel si at enkelte av dissensene, flertall og mindretall, i komiteen på en måte ser ut til å være litt storm i et vannglass. Hvis en ser på spørsmålet om hvordan en kan videreføre § 55 A i det gamle lovarbei- det i de nye §§ 54 B og 54 D, må jeg si at jeg har vans- kelig for å se hva som er den store uenigheten mellom regjeringsfraksjonen og Arbeiderpartiet og SV i praksis når det gjelder praktiseringen av det regelverket som en vil vedta. Jeg tror nok at vi her i dag står overfor et øns- ke om å gjøre det til en større politisk konflikt enn det det faktisk er, når det kommer videre til den mer juri- diske praksisen.

Senterpartiets holdning er at vi ønsker å videreføre det innholdet som ligger i § 55 A i dagens arbeidsmiljølov, og vi mener at det kan gjøres gjennom de reglene som Regjeringen foreslår. Men dersom det er slik at det kan skapes noen som helst tvil om den regelen vil bli tolket akkurat på samme måte som § 55 A, så kan en lett løse det ved å lage en henvisning mellom §§ 54 B og 54 D. Jeg må si at jeg har vanskelig for å forstå en del av de kommentarene som i dag har kommet, bl.a. fra SVs side, om at det her skulle være noen store politiske motsetnin- ger mellom partiene.

Med dette vil jeg ta opp Senterpartiets forslag, som er inntatt i innstillingen.

G e i r - K e t i l H a n s e n hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Xxxxx Xxxxxxx har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Xxxxxx X. Xxxxxx: Jeg er stolt over at Re- gjeringen har foreslått en utvidelse av arbeidsmiljølovens forbud mot diskriminering i arbeidslivet. La meg også si at jeg ser argumentene for å bruke ordet «diskrimine- ring» og ikke «forskjellsbehandling», og jeg er svært glad for at det ligger an til at forslaget i all hovedsak vil bli vedtatt. Vi ønsker at arbeidsgivere skal ha stor frihet til å ansette hvem de vil og betydelig frihet til selv å defi- nere kriteriene for forfremmelser og fordeling av ar- beidsoppgaver mellom sine ansatte, men vi ønsker ikke at denne friheten skal kunne brukes til diskriminering eller annen forskjellsbehandling på grunn av gruppetil- hørighet. Retten til å bli behandlet som individ er en så grunnleggende verdi at den bør, må og skal gå foran.

Forbudet mot diskriminering utvides gjennom vårt forslag i to viktige retninger. Den ene er gjennom det nye forbudet mot forskjellsbehandling på grunnlag av alder. Den andre er ved at diskrimineringsforbudet nå også vil gjelde både ved ansettelse, under arbeidets gang og ved opphør av arbeidsforholdet. Begge endringene er viktige. Forbudet mot aldersdiskriminering er viktig både prinsipielt og praktisk. På det prinsipielle plan er det vik- tig som en motvekt mot den ungdomsfikseringen som gjør seg gjeldende i deler av arbeidslivet. Det er vel og bra at reklamebyråer og finansmeglermiljøer ønsker å

fremstå som unge og ekspansive – jeg har ingenting imot det – men hvis de følger dette opp gjennom en praksis som bygger opp under en myte om at man bare kan være kreativ og nyskapende om man er under 35 år, så bygger man opp under noe som er skadelig for arbeidslivet som helhet.

På det praktiske plan er forbudet et viktig vern og en viktig hjelp for alle de middelaldrende og eldre arbeids- søkere som i dag føler aldersdiskriminering på kroppen. Ikke minst som ansvarlig for Aetat, som til daglig møter aldersdiskriminering i sitt arbeid for eldre arbeidssøkere, er jeg glad for at diskrimineringsvernet nå utvides.

At forbudet mot forskjellsbehandling også vil gjelde etter at man er ansatt, er en like viktig utvidelse. Det hjel- per egentlig lite å få en jobb hvis man blir diskriminert på grunn av gruppetilhørighet etter at man har fått den. Nå har vi heldigvis i Norge en sterk tradisjon for ikke-diskri- minering på norske arbeidsplasser, og jeg håper at denne tradisjonen vil bli enda sterkere etter hvert som vi får større mangfold i arbeidslivet. Jeg tror loven i den forbin- delse kan være et viktig føre var-tiltak, men enda viktige- re er det at den kan være en viktig holdningsskaper i for- hold til arbeidslivet fremover.

Så en liten ting. Når det gjelder debatten om gamle

§ 55 A og videreføring av den i den nye loven, har jeg bare for ordens skyld lyst til å presisere at Regjeringens intensjon er at det ikke skal være noen endring i det ma- terielle innhold i forslaget til ny lov. Det er viktig at tros- friheten og organisasjonsfriheten respekteres, og Regje- ringens holdning er at den skal ha akkurat de samme rammer som det som gjelder med dagens paragraf.

Komiteen foreslår en endring i Regjeringens forslag til § 54 E om tilrettelegging for funksjonshemmede ar- beidstakere – og jeg setter pris på representanten Oppe- bøen Xxxxxxx gode sitat, om jeg kan si det slik – hvor komiteen ønsker å erstatte begrepet arbeidstakere med

«varig redusert arbeidsevne» med arbeidstakere med

«funksjonshemming». Jeg er klart enig med komiteen i at

«varig redusert arbeidsevne» kan være misvisende. Funksjonshemmede som trenger en tilrettelagt arbeids- plass, kan ha full arbeidsevne. Jeg har derfor ingen inn- vendinger mot dette forslaget. Men jeg har lyst til å presi- sere at Regjeringens og komiteens hensikt er den samme: Arbeidsgiver skal ha en plikt til å legge arbeidet til rette slik at personer med funksjonshemninger kan gjøre job- ben.

Til slutt: Denne loven sikrer ikke inkludering i ar- beidslivet for alle, men den er et viktig tiltak i det samle- de arbeidet for inkludering. De gruppene som i praksis møter forskjellsbehandling i arbeidslivet, gjør det delvis på grunn av diskriminering, men de gjør det i mange til- feller rett og slett på grunn av manglende tilrettelegging eller manglende oppfølging både fra det offentlige appa- ratet, fra sine egne organisasjoner og fra bedriftene selv. Denne loven er viktig ved at den sikrer mot formell dis- kriminering. Den er samtidig viktig som et signal om at folk har rett til å bli behandlet som individer i alle for- hold som gjelder arbeidslivet, og som sådan vil den kan- skje også bidra til bedre oppfølging både fra stat, organi-

sasjoner og bedrifter. Men den oppfølgingen må også komme.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Xxxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxx (A): Så godt som alle landets internatskular som blir drivne av religiøse trus- samfunn, har tilsvarande retningsliner som Misjonssam- bandet, som gjer det mogleg å nekte skilde personar å jobbe som sekretær, vaktmeister eller kokk – for å nemne nokre yrke.

Samtidig risikerer tilsette som vurderer å skilje seg, å bli oppsagde. Professor Xxxxxxxx slår fast overfor Aften- posten at «det er ulovlig å fremme slike krav» overfor ar- beidstakarar i desse samfunna, og at det er i strid med norsk lov, arbeidsmiljølova § 55 A.

Spørsmålet er om slike krav kan stillast for alle typar stillingar i forhold til den lova me debatterer i dag. Da- gens praksis er Arbeidarpartiet ueinig i. Me meiner ein må skilje mellom kva som er forkynnande og «lærande» stillingar, og andre stillingar. Kva meiner statsråden om dette?

Statsråd Xxxxxx X. Xxxxxx: Som jeg sa i mitt inn- legg, er det viktig at arbeidsgivere står fritt til å velge de personer som er mest tjenlige, til sine jobber, så lenge det ikke innebærer diskriminering på grunnlag av gruppetil- hørighet. Det er det som ligger i loven, og loven har an- gitt helt konkrete grunner som man ikke har lov til å leg- ge vekt på. Når det er det vi foreslår, er det det jeg går inn for.

Når det gjelder spørsmålene om unntaksbestemmelse- ne og rekkevidden av dem, oppfattet ikke jeg professor Xxxxxxxx så kategorisk som representanten Xxxxxxxx Xxxxxx sa det. Her ligger det en juridisk gråsone med hensyn til hvor grensen nøyaktig går. Jeg har lyst til å si, som også statsministeren har sagt, at den gråsonen er det naturlig å avklare gjennom rettssystemet. Det er det vi har domstoler til.

Regjeringens og Stortingets intensjon fremgår veldig klart av loven. Nøyaktig hvor grensen går i hvert enkelt tilfelle, er en sak som må avgjøres av rettssystemet.

Xxxxxxxx Xxxxxxxx (FrP): Statsråden sa i sitt inn- legg at Regjeringen ønsker at arbeidsgiver skal ha sty- ringsrett.

Det vil jo være vanskelig for en arbeidsgiver bare å måtte vektlegge de rent dokumenterbare kvalifikasjone- ne som de viktigste ansettelseskriterier. Xxxxxxx vekt kan ifølge statsråden en arbeidsgiver egentlig tillegge sine vurderinger av personlig egnethet og av andre egenska- per og kvalifikasjoner som en arbeidstaker har utover det rent dokumenterbare, uten å risikere å komme i konflikt med denne loven? Hvilken mulighet har en arbeidsgiver til å vektlegge også andre ting, som personlig egnethet? Hva er hans styringsrett på dette området i forhold til ikke å komme i konflikt med loven?

Statsråd Xxxxxx X. Xxxxxx: Jeg tror jeg for så vidt har svart på spørsmålet allerede. Arbeidsgiver skal ha stor rett til selv å finne ut hvilke personer som egner seg i forhold til jobber, og der kan personlig egnethet være et kriterium man legger til grunn. Men man har ikke lov til etter denne lov å vektlegge gruppetilhørighet i forhold til de gruppene som er listet opp i loven.

Nå er dette en så alvorlig sak at man burde ikke spøke med dette, men så vidt jeg skjønner loven, betyr det at jeg kunne la være å ansette en arendalitt fordi jeg ikke li- ker folk fra Arendal – hvilket jeg altså gjør, bare for ikke å bli misforstått – men jeg ville ikke ha lov til å legge vekt på den gruppetilhørighet som er nevnt.

Generelt står arbeidsgiver veldig fritt til å ansette den eller de personer som man mener egner seg, men man har ikke lov til å legge vekt på alder, religiøst syn, politisk syn eller de andre tingene som uttrykkelig er nevnt i lo- ven. Og det er noe man ikke kan komme rundt ved bare å vise til personlig egnethet.

Xxxxx Xxxxxxxx (SV): Når det gjelder saken med læ- rerstillingene og kokke- og vaktmesterstillingene på videregående skole – som nå er avdekket – og hvordan arbeidsgiver der stiller seg til helt private forhold hos sine ansatte, synes jeg statsråden ikke er det minste klar, selv om han sier at intensjonen kommer klart fram. Han vil ikke si klart hva han mener. Den som skal lage loven, må kunne si hva som er intensjonen med den.

Fra SVs side er det helt klart at loven ikke skal gi åp- ning for noen andre stillinger enn dem som er knyttet di- rekte til de åndelige lederstillingene i organisasjoner. Hvordan det skal kunne tolkes til å gjelde en vanlig læ- rerstilling i en videregående skole, er svært vanskelig å forstå. Det er også helt urimelig at de som forbereder lo- ver og skal vedta dem, ikke sier noe om hvordan man mener loven skal tolkes. Derfor utfordrer jeg statsråden igjen: Er det riktig at Misjonssambandet har lov til dette, eller er det ikke riktig?

Statsråd Xxxxxx X. Xxxxxx: Man får ikke gode lo- ver ved å lage lover ut fra enkelteksempler. Man får gode lover ved å gå ut fra prinsipper, og så må enkelteksemp- lene vurderes ut fra disse prinsippene. Loven er krystall- klar når det gjelder prinsippene.

Så er det en vanskelig balansegang: Hva er stillinger som ligger innenfor eller utenfor de unntaksbestemmel- sene som er spesifisert i loven? Det må til sjuende og sist avgjøres av rettsvesenet. Men la meg føye til – som min vurdering – at jeg ikke vil tro at noen arbeidsgivere, det være seg private bedrifter, offentlige arbeidsgivere eller organisasjoner i Norge, vil se seg tjent med å forsøke å tøye grensene for unntakene.

Presidenten: Den reglementsmessige tiden for for- middagens møte er over. Presidenten foreslår imidlertid at møtet fortsetter inntil dagens kart er ferdigbehandlet.

– Det anses vedtatt.

Trykt 22/3 2004

2004

Forhandlinger i Odelstinget nr. 22

26. feb. – Endringer i arbeidsmiljøloven (likebehandling i arbeidslivet) m.m.

325

Xxxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxx (A): I direktivet finst det ingen særskilde unntak for forskjellsbehandling på grunn av seksuell orientering. I direktivet brukar ein omgrepet

«seksuell orientering», og det omfattar både heterofil og homofil samlivsform. Det blir altså stilt særleg strenge krav til å kunne godta ulik behandling, når ein berre kan tillate dette under særleg avgrensa omstende.

Det er like fullt strenge krav til unntaksmoglegheiter som blir avgrensa til religion eller livssyn. Kravet er at det må vere legitimt og rimeleg på bakgrunn av organisa- sjonanes etikk. Fleirtalet i komiteen meiner at unntaket frå forbodet mot forskjellsbehandling på grunn av homo- fil samlivsform skal gjelde alle stillingar i religiøse trus- samfunn, mens Arbeidarpartiet meiner at dette ikkje kan vere tilfellet for alle stillingar.

Erkjenner statsråden at forslaget i § 54 D nr. 5 er klart i strid med EU-direktivet?

Statsråd Xxxxxx X. Xxxxxx: Svaret er selvfølgelig nei. Det følger av direktivet, artikkel 4 nr. 2 første ledd, at det er adgang til å opprettholde nasjonale regler eller nasjonal praksis som tillater ulik behandling på grunn av en persons religion eller livssyn, for stillinger knyttet til kirker eller andre organisasjoner som bygger sin etikk på religion eller livssyn. I bestemmelsens annet ledd er det også adgang til å opprettholde regler og praksis som tilla- ter at de samme virksomheter kan kreve at arbeidstaker eller arbeidssøkere har en redelig innstilling til og er loja- le overfor organisasjonens etikk. Fortalens punkt 24 gir dessuten uttrykk for respekt for den status kirker og reli- giøse organisasjoner har i medlemsstatenes nasjonale lovgivning.

Etter en tolkning av direktivet kom Arbeidslivslov- utvalget til at direktivet ikke er til hinder for å opprett- holde gjeldende rett når det gjelder forskjellsbehandling av arbeidssøkere med homofil samlivsform ved stillin- ger knyttet til religiøse trossamfunn. Siden Regjerin- gens forslag er en videreføring av akkurat de samme prinsipper og med samme meningsinnhold som dagens

§ 55 A, mener vi klart at dette ikke er i strid med direk- tivet.

Xxxx X. Xxxxx (FrP): Jeg synes statsråden er noe unnfallen når det gjelder spørsmålet fra Xxxxx Xxxxxxxx. Vi er her, både regjering og odelsting, som lovgiver. Når en domstol er i tvil, går den til forarbeidene, som både er odelstingsproposisjon, komiteinnstilling og debatten i Odelstinget, eventuelt i Lagtinget. Da synes jeg man som lovgiver skal svare klart på spørsmålet fra Xxxxx Xxxxx- xxx: Vil den praksis som Misjonsforbundet har i forhold til sine internatskoler, og som er nevnt i Aftenposten i dag, være innenfor rammen av unntakene som lovgiver har tenkt, eller er den utenfor rammen? For Fremskritts- partiets del kan jeg svare bekreftende, at vi synes den er innenfor rammen av unntakene, og vi gir full støtte til det Xxxxxxxxxx sier i Aftenposten i dag.

Arbeiderpartiet og SV står for et annet syn. Da vil det være viktig for domstolenes praktisering av loven å vite hvor Høyre og Kristelig Folkeparti står i saken, slik at

man kan få en avklaring fra lovgiver om hva som er in- tensjonen fra lovgivers side.

Så jeg vil gjenta spørsmålet: Er statsråden enig med Fremskrittspartiet i at den praksis Misjonsforbundet har i forhold til sine internatskoler, slik som den er beskrevet, er innenfor nåværende lovgivning og den loven som nå blir vedtatt, eller er han enig med Arbeiderpartiet og SV i at den vil være utenfor? Overlater man politikken nå til domstolene, i stedet for at det bør være vi som steller med politikken og overlate rettsavgjørelser til domstole- ne?

Statsråd Xxxxxx X. Xxxxxx: Gid det var så enkelt at man kunne si hvorvidt konkrete enkeltstillinger i konkre- te organisasjoner entydig falt innenfor eller utenfor en unntaksbestemmelse. Min vurdering er at man i slike til- feller må gå inn i den konkrete sammenheng – se på den konkrete jobb, se på de konkrete oppgaver som hver en- kelt stilling innebærer – før man konkluderer med hvor- vidt dette faller innenfor eller utenfor loven.

Det er nettopp derfor vi i Norge har et system hvor Stortinget vedtar lover, det vedtas eventuelt forskrifter i tillegg, men hvor grenselandet for de lovene og forskrif- tene skal, kan og bør prøves for retten. Derfor er ikke jeg parat til å si hvorvidt en konkret lærerstilling eller en konkret stilling i et internat faller innenfor eller utenfor loven. Det kommer helt an på hva innholdet og oppgave- ne til denne stillingen er, og den konteksten som stillin- gen inngår i.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Xxxxx Xxxxxxxx (SV): Jeg merket meg at statsråden sa at Regjeringens intensjon var at det materielle innhol- det i § 55 A skulle være uendret fra dagens praksis. Fra vår side oppfatter vi helt klart at det ikke er det, fordi man innfører en eksplisitt lovhjemmel for religiøse tros- samfunn til å diskriminere homofil samlivsform. Man nevner det altså med navn, og innfører derfor et slags dis- krimineringshierarki. I prinsippet er det ikke lov til å dis- kriminere når det gjelder dette, men vi ser at noen har lov til å diskriminere litt mer enn andre.

Vi mener at det prinsipielt vil være riktig å ha en helt generell forbudsparagraf, og at den enkelte som føler at de må gå på tvers av denne, må dokumentere det uansett hvilken stilling det gjelder. Det er faktisk en ganske stor forskjell, og jeg er litt bekymret hvis ikke flertallet ser det. De gir altså en lovmessig legitimitet til en type dis- kriminering som i hvert fall SV – og jeg tror også Ar- beiderpartiet – er dypt uenig i.

Så til den konkrete saken som har vært diskutert nå, og som går på disse stillingene som er tilknyttet ulike re- ligions- og trossamfunn. Det er viktig å få avklart hvilke prinsipper flertallet og Regjeringen legger til grunn for sitt syn. Ønsker man at loven skal være svært streng, slik SV og Arbeiderpartiet ønsker, at det skal være en meget

O 22 2003–2004

smal åpning for de stillingene som dreier seg om de ån- delige lederne, eller ønsker man en fortolkning som er vid, og som gjør at flere kan bli omfattet av den? Det er, slik professor Xxxxxxxx sier i avisen i dag, litt uavklart. Det er mulig at disse bestemmelsene må opp igjen. Og hvis det fra Regjeringens og flertallets side ikke kan klar- gjøres at de har en meget streng oppfattelse av dette, og at det er slik deres bestemmelse også skal tolkes, vil jeg på vegne av SV varsle at vi vil komme tilbake til dette så raskt som mulig, for vi kan ikke leve med en situasjon der de ansatte i videregående skole eller vanlige ansatte i barnehage skal kunne risikere å miste jobben hvis de er så uheldige at de skulle komme i en situasjon der de tren- ger skilsmisse.

Jeg er veldig forundret over at et parti som Høyre kan stille seg bak en slik lovfortolkning. Jeg er kanskje ikke så overrasket over at et parti som har «kristelig» i navnet sitt, har et slikt syn, men jeg er veldig overrasket over Høyre. Jeg er også veldig overrasket over Senterpartiet hvis de støtter en slik lovfortolkning, og ikke ser at dette trenger en avklaring i Stortinget.

Xxxx Xxxxxxx (H): Først en liten bagatell: Represen- tanten Xxxxx kom i skade for å forveksle to organisasjo- ner, nemlig Misjonssambandet og Misjonsforbundet. Det kan skyldes den senere tids debatt som har dreiet seg om en litt annen sak med tilknytning til retningslinjer i Mi- sjonsforbundet, men det er tross alt to ulike organisasjo- ner med nokså ulik ideologisk profil.

Den begrepsmessige distinksjon mellom «diskrimine- ring» og «forskjellsbehandling» må jeg si at jeg har pro- blemer med å få tak i. Jeg er litt i tvil om det egentlig bi- drar til klargjøring at man har føyd inn «diskriminering» i skråstrek til «forskjellsbehandling». Så vidt jeg forstår, betyr de to tingene det samme, bare med den forskjell at det ene er latin, og det andre er norsk. Men det kan være riktig at det i alminnelig språkfølelse har utviklet seg en slags bruk av ordet «diskriminering» som gjør at det bare betyr forskjellsbehandling i negativ mening, og ikke i po- sitiv mening. Den eneste forskjell, i tilfelle, mellom de to ordene må være at «forskjellsbehandling» kan brukes begge veier, mens «diskriminering» vanligvis bare bru- kes den ene veien. Men også der ligger det et lite filoso- fisk problem – med respekt å melde – fordi folk ofte pro- testerer mot såkalt positiv forskjellsbehandling, fordi den implisitt innebærer negativ forskjellsbehandling av an- dre. Så da er man like langt. Til syvende og sist betyr de to ordene det samme.

Så en liten kommentar til det som egentlig fikk meg til å be om ordet, nemlig Xxxxx Xxxxxxxxx hovedinnlegg, hvor hun sa at forslaget innebærer større adgang til dis- kriminering enn i dag, og derfor stemmer Arbeiderpartiet og SV imot. Da må det være noe som ikke stemmer, for så vidt jeg vet, har Arbeiderpartiet og SV hele tiden vært imot også dagens rettstilstand. Så det kan jo ikke være det som er begrunnelsen.

Så vidt jeg kan lese meg til, ligger det her ingen end- ring i juridisk forstand. Det er en teknisk lovgivnings- messig forandring, ikke noen innholdsmessig forandring.

Så kjørte Xxxxx Xxxxxxxx ganske sterkt på menneske- synet, som hun kalte det, og så vidt jeg forstod, tok hun sterkt avstand både fra menneskesynet bak dette lov- fremlegget og menneskesynet i FNs universelle mennes- kerettighetserklæring. Da har hun påtatt seg et ganske sterkt prosjekt, for hvis hun skal tvinge den romersk-ka- tolske kirke til å oppheve sølibatet – jeg går ut fra at det var en forglemmelse at hun ikke tok med forbudet mot kvinnelige prester også – så vil hun jo måtte tvinge de fleste verdensreligionene til å endre sin praksis ganske fundamentalt. Så man kan jo bare ønske lykke til!

Xxxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxx (A): Me går mot slutten av ein ganske interessant debatt. Eg vil berre minne om at det Arbeidarpartiet og SV foreslår, er ei vidareføring av dagens § 55 A, som òg er i tråd med – slik eg oppfat- tar det – det som Arbeidslivslovutvalet har foreslått, og det følgjer etter vår meining òg opp EU sitt rammedirek- tiv.

No er det slik at denne saka har lege her på huset i vel fire månader. Det skulle ha vore god anledning til å kome med innspel, og komiteen har òg hatt ei brei høyring. No viser det seg at det kjem organisasjonar på banen etter at innstillinga er avgjeven, og like før Odelstinget skal de- battere saka. Eg synest det er litt beklageleg at organisa- sjonane ikkje har vendt seg til komiteen og komiteen sine medlemer før, gjennom den høyringsprosessen me had- de, og ikkje minst til meg, som har vore ordførar for sa- ka. Men eg tek det til etterretning.

På mange måtar føler eg at den debatten som òg ver- serer i media, er litt meiningslaus, og at dette angrepet på Arbeidarpartiet og SV òg er litt meiningslaust. Det er faktisk slik at det er Høgre, det er Kristeleg Folkeparti, det er Framstegspartiet, og det er Senterpartiet som i stør- re grad diskriminerer, ved at det skal gjelde alle stillingar i trussamfunn.

Dette handlar om spørsmålet om homofile sine rettar og om toleranse og respekt for dei homofile. Represen- tanten Xxxxx Xxxxxxxx nemnde det forslaget som no er fremja i FN, der ein vil kople homofile sine rettar til menneskerettane. Eg kan signalisere at Arbeidarpartiet ønskjer at òg Noreg skal støtte dette forslaget i samsvar med det som SV krev.

Så er det òg slik at unntaksreglane gjeld når det er ein sakleg grunn til å ha ein generell unntaksregel, utan at ein dermed behøver å nemne gruppe. Så må vi sjølvsagt vege det standpunktet opp mot omsynet til trusfridom. Delar av denne saka dreier seg om tilsetjingar i lærarstillingar i trussamfunn og ikkje om medlemskap i trussamfunn, slik enkelte media blandar det saman. Me meiner at me må ha strenge krav til trussamfunn dersom forskjellsbehandling skal vere legitimt. Denne utviklinga skal me følgje nøye, og me vil vurdere spørsmålet på nytt, seinast i samband med behandlinga av Arbeidslivslovutvalet si innstilling.

Xxxx X. Xxxxx (FrP): Jeg vil fastholde at jeg synes Høyre og Kristelig Folkeparti nå abdiserer litt fra politik- ken. Arbeiderpartiet og SV har ingen problemer med å være klare, Fremskrittspartiet har ingen problemer med å

være klart. Jeg synes vi som lovgiver skulle ta vårt an- svar alvorlig og gi de klare signalene til rettsapparatet, domstolene, som de fortjener. Her gjelder det prinsipielle forhold, og det er først og fremst politikk og mindre ren jus.

Jeg beklager at jeg ikke brukte hele navnet i sted da jeg snakket om Misjonsforbundet. Det var ikke Det Norske Misjonsforbund jeg snakket om, men Indremi- sjonsforbundet, hvor xxxxxxxxxxxxxxxxx, Xxxx X. Xxxxxx- xxxx, ifølge Aftenposten i dag, legger vekt på at alle an- satte på skolene – altså internatskolene, hvor elevene bor, hvor de møter vaktmesteren sent på kvelden, tidlig på morgenen, de er på kjøkkenet og de møter kokkene – er veiledere. Det er et eget lite samfunn. Det er det det dreier seg om. Han sier ifølge Aftenposten:

«Derfor vil vi ha anledning til å stille krav til ansatte som samsvarer med Bibelens lære. Det er ikke alltid vi spør ansatte om skilsmisse, men vi ønsker retten til å gjøre det. Jeg regner med at Stortinget ikke vil gripe inn i denne prinsipielle retten til trosfrihet».

Vi deler hans synspunkter – ikke når det gjelder å vur- dere om ansatte er skilt eller ikke skilt, for det ville ikke falle oss inn, men vi respekterer og vil være så tolerante overfor trossamfunn at Indremisjonsforbundet på sine in- ternatskoler, hvis det også er kjent for alle som tar anset- telse, at dette er forholdene, skal kunne fortsette den praksisen de har.

Jeg ser at statsministeren overlater dette meget viktige politiske spørsmålet til domstolene. Det gjør også statsrå- den, og det gjør stortingsrepresentant Xxxx Xxxxxxx. Jeg synes det er å være unnfallende. Jeg synes vi bør ta de politiske debatter her og være så klare som mulig. Dette er ikke vanskelig å forstå.

Det er ikke slik at det liksom er så enkelt som en sa at man bare kunne ta det ut fra noen få eksempler. Vi vet alle hva dette dreier seg om. Xxxxx Xxxxxxxx spurte om man ønsker en «smal åpning» for unntakene eller en

«vid» åpning for unntakene. Fremskrittspartiet ønsker en vid åpning for unntakene. Vi ønsker at trossamfunnene skal ha betydelig rett til å følge det som de har gjort. Vi kan være rykende uenige om at det ikke er – la oss si – ri- melig, men det er noe særegent ved religiøse institusjo- ner på samme måte som ved de politiske partier. Alle er- kjenner at vi i Fremskrittspartiet ikke skal bli pådyttet å ansette en RV-er, på samme måte som SV ikke skal bli pådyttet å ansette en som tilhører Fremskrittspartiet. Vi skal som arbeidsgivere ha rettigheter til å styre.

Jeg synes det er trist at Høyre og Kristelig Folkeparti ikke kan klargjøre sin holdning til dette spørsmålet, men altså abdiserer når det gjelder sin viktige prinsipielle rolle. Politikere bør være opptatt av grunnleggende prinsipielle verdier. Vi er veiledere for domstolene. Det er én av våre funksjoner. Jeg synes det er leit at man her abdiserer.

Presidenten: Xxxxx Xxxxxxxx har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Xxxxx Xxxxxxxx (SV): Jeg har behov for å presisere at ordlyden i forslaget fra Arbeiderpartiet og SV er en vi-

dereføring av dagens lov og dagens praksis. Det er ikke det Regjeringen og flertallet går inn for.

SV har ikke foreslått å fjerne den delen av våre for- pliktelser som dreier seg om FN-konvensjonen om poli- tiske og sivile rettigheter. Vi har ikke tatt mål av oss til å gjøre det, men jeg har lov til å uttrykke et syn når det gjelder de holdningene som jeg oppfatter ligger til grunn når man ikke vil ansette homofile, eller når man mener at folk skal fortsette å være gift uansett. At en arbeidsgiver har noe med det å gjøre, er et menneskesyn som jeg tar avstand fra og er dypt uenig i.

Så har jeg et behov for at statsråden burde avklare de nye bestemmelsene som gjelder trakassering og gjengjel- delse i forhold til dette. Vil det ikke være å anse som en gjengjeldelse dersom en ansatt som lever i et ulykkelig ekteskap og er ansatt ved en av disse skolene, ser seg nødt til å bli skilt og derved kan få en trussel fra sin ar- beidsgiver om at skiller du deg, mister du jobben. Jeg vil anse at det er en form for gjengjeldelse som denne loven nå setter en stopper for.

Xxx Xxxxxxxx (KrF): Fyrst den gledelege delen av denne debatten. Det er at både Arbeidarpartiet og SV òg erkjenner at trusfridomen ein del gonger skal ha for- køyrsrett. Dei erkjenner òg at i nokre stillingar skal trus- fridomen og trussamfunna ha rett til å spørje etter livs- syn, og dei skal kunne tilsetje i samsvar med det målet dei har. Det er ein god del.

Så er det ikkje snakk om at verken Kristeleg Folke- parti eller Høgre abdiserer. Men det er klart at ein her ik- kje kan setje opp ei liste over kva slags stillingar dette gjeld. For Kristeleg Folkeparti, som var ein av pådrivara- ne for § 55 A, var det ein ting som var prinsipielt viktig: Det var at organisasjonane måtte ha ei vid fullmakt i for- hold til å definere kva slags stillingar som var viktige for det målet organisasjonen hadde. Då kan veldig mange stillingar vere relevante, og det må det vere opp til orga- nisasjonen å definere.

Kva er så problemet i saka? Kor ofte har det vore kon- fliktsaker opp gjennom den tida denne lova har eksistert? Det er svært få gonger at det har skjedd. Generelt har denne lova fungert etter siktemålet. Ho har gjeve organi- sasjonane fridom og har vore prøvd nokre få gonger for retten. Vi deler difor slett ikkje representanten Xxxxx Xx- dersen sitt syn på at her vil ein kunne begynne rein tra- kassering av tilsette. Praksis gjennom alle dei åra som har vore med § 55 A, har vist at paragrafen har fungert etter siktemålet.

Kristeleg Folkeparti vil framleis slåst for at organisa- sjonane skal ha fridom til å definere kva for stillingar som er i samsvar med det målet dei har. Det vil sjølvsagt vere ein del gonger at ein kan stille spørsmål ved det. Då er det ikkje ein talarstol i Stortinget som kan avgjere det, heller ikkje ein statsråd, då er det faktisk berre rettsappa- ratet. Men premissane har eg gjort klare, kva som låg i 55 A, og kva som ligg der no.

Xxxx X. Xxxxx (FrP): Jeg bad om ordet for å si meg veldig tilfreds med innlegget til Xxx Xxxxxxxx. Så fortsatte

han å snakke, og da ble det litt mindre tilfredshet. Men det var et par ting han sa, som jeg synes var meget betyd- ningsfulle, og som jeg er glad for. Han sa at det er opp til organisasjonene å definere hvilke stillinger som de anser for å være viktige for virksomhetens målsetting og grunnlag. Han sa også at organisasjonene må ha frihet til å definere hvilke stillinger dette er, men så kom han litt senere også trekkende med domstolene.

Jeg hadde håpet at Xxx Xxxxxxxx hadde kunnet være klar når det gjelder disse trosorganisasjonene som dri- ver undervisning, og som driver det som internat-un- dervisning. Jeg kan se gråsonen over til vanlige skoler og til vanlig virksomhet. Men på internatskoler, hvor man er 24 timer i døgnet, vil selvsagt samtlige av dem som der jobber, være en del av det man møter som elev. Når internatskolene er basert på en religiøs tro

– og ofte en veldig klar religiøs tro, hvor Bibelen eller eventuelt en annen religiøs bok er grunnlaget for alt som foregår – vil det være helt naturlig at man i tole- ransens og respekten for trosfrihetens ånd respekterer at der har organisasjonene styringsretten fullstendig, og at en domstol ikke skal kunne pålegge en slik virk- somhet som en internatskole å ha en ansatt som vil møte elevene som har en helt annen religion, en helt annen grunnholdning.

Skulle man f.eks. på Indremisjonsforbundets internat- skoler kunne ha sterkt fundamentalistisk islamske ansatte som kokker, som renholdere, som vaktmestre? Jeg tror det ville gjort mye med miljøet, og derfor vil i hvert fall jeg lukke den døren igjen og si at her går trosfriheten og respekten for styringsretten foran det at man i det norma- le arbeidslivet må kunne ha en del regler mot diskrimine- ring. Det går selvsagt også den andre veien, til eventuelt andre typer internatskoler med en helt annen religion. Jeg vil ha den samme toleranse overfor dem. Jeg skulle øns- ke Xxx Xxxxxxxx kunne være like krystallklar på dette om- rådet som det jeg er.

Presidenten: Presidenten har fått opplyst at på grunn av en planlagt åpen høring er vi nødt til å avbryte møtet og sette det på nytt kl. 18 dersom flere ber om ordet.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se side 341)

Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1 og 2.

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt fram elleve forslag. Det er

– forslagene nr. 1 og 2, fra Xxxxx Xxxxxx på vegne av Ar- beiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpar- tiet

– forslag nr. 3, fra Xxxxx Xxxxx Xxxxx på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti

– forslag nr. 4, fra Xxxxx Xxxxxx på vegne av Arbeiderpar- tiet og Senterpartiet

– forslag nr. 5, fra Xxxxx Xxxxxx på vegne av Arbeiderpar- tiet

– forslag nr. 6, fra Xxx Xxxx Xxxxxxx på vegne av Frem- skrittspartiet

– forslag nr. 7, fra Xxx Xxxxxx på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

– forslagene nr. 8–11, fra Xxx Xxxxxx på vegne av So- sialistisk Venstreparti

Representanten Xxx Xxxxxx vil justere forslag nr. 11, fra Sosialistisk Venstreparti.

Xxx Xxxxxx (SV): Under debatten har Senterpartiet ønsket at vi skulle endre dette forslaget til å lyde:

Ǥ 8 annet ledd skal lyde:

«Departementet kan omgjøre Konkurransetilsynets vedtak uten at vedtaket er påklaget».»

– Da gjør vi det.

Presidenten: Presidenten vil først la votere over for- slag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Ot.prp. nr. 6 (2003-2004) – A) om lov om konkur- ranse mellom foretak og kontroll med fortakssammen- slutninger (konkurranseloven) – sendes tilbake til Re- gjeringen for ytterligere utredning.»

V o t e r i n g :

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 42 mot 29 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.36.29)

Presidenten: Ettersom forslag nr. 1 nå er forkastet, vil det bli votert over komiteens innstilling.

Presidenten vil først referere forslagene nr. 8 og 9, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber Regjeringa vurdere å heve terskelen for anbudsinnkjøp til det maksimale av hva EØS-avta- len tillater.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber Regjeringa komme tilbake med sak om ny vurdering om de nye nasjonale reglene, inklu- dert terskelverdien, for anbudsinnkjøp når det nye EU- direktivet for offentlige anskaffelser er vedtatt.» Disse forslagene blir i samsvar med forretningsorden-

ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak:

A.

L o v

om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven)

Kapittel 1 Innledende bestemmelser

§ 1 Lovens formål

Lovens formål er å fremme konkurranse for derigjen- nom å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Ved anvendelse av denne lov skal det tas særlig hen- syn til forbrukernes interesser.

§ 2 Definisjon av foretak

Med foretak menes i denne loven enhver enhet som utøver privat eller offentlig ervervsvirksomhet.

§ 3 Generelle unntak fra loven

Loven gjelder ikke for arbeids- og ansettelsesvilkår.

Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra hele eller deler av denne lov for bestemte markeder eller næringer. Kongen skal ved forskrift fastsette de unntak fra §§ 10 og 11 som er nødvendige for å gjennomføre landbruks- og fiskeripolitikken.

§ 4 Forholdet til andre lover

Dersom et forhold som faller inn under loven, også går inn under regulerings- og kontrollbestemmelser i andre lover, kan Kongen gi nærmere regler om den inn- byrdes avgrensning av de forskjellige myndigheters virkeområde.

§ 5 Lovens stedlige virkeområde

Loven gjelder for vilkår, avtaler og handlinger som foretas, har virkning eller er egnet til å ha virkning her i riket.

Kongen kan ved forskrift bestemme at loven skal gjel- de for vilkår, avtaler og handlinger som utelukkende har eller er egnet til å ha virkning utenfor riket.

Kongen kan ved forskrift bestemme i hvilken utstrek- ning loven skal gjelde for Svalbard.

§ 6 Varighet av enkeltvedtak

Enkeltvedtak etter denne loven skal normalt gjelde for et bestemt tidsrom. Enkeltvedtak skal normalt ikke gjel- de mer enn fem år og aldri i mer enn ti år. Virkningstiden bør fremgå av vedtaket.

Regelen i første ledd er ikke til hinder for at enkelt- vedtak kan fornyes.

§ 7 Overlevering av taushetsbelagte opplysninger til fremmede staters konkurransemyndigheter og in- ternasjonale organisasjoner

For å oppfylle Norges avtaleforpliktelser overfor fremmed stat eller internasjonal organisasjon kan Kon- kurransetilsynet uten hinder av lovbestemt taushetsplikt gi konkurransemyndigheter i fremmede stater og interna- sjonale organisasjoner opplysninger som er nødvendige for å fremme norske eller vedkommende stats eller orga- nisasjons konkurranseregler.

Ved utlevering av opplysninger etter første ledd skal Konkurransetilsynet stille som vilkår at opplysningene bare kan formidles videre med samtykke fra Konkurran- setilsynet og bare for det formål som samtykket omfatter.

Kongen kan gi forskrift om overlevering av opplys- ninger etter første og annet ledd.

Kapittel 2 Konkurransemyndighetenes organisasjon og oppgaver

§ 8 Konkurransemyndighetenes organisasjon

Konkurransemyndighetene er Kongen, departementet og Konkurransetilsynet.

Konkurransetilsynet kan ikke instrueres om avgjørel- ser i enkeltsaker. Kongen kan pålegge Konkurransetilsy- net å ta en sak opp til behandling. Departementet kan omgjøre Konkurransetilsynets vedtak uten at vedtaket er påklaget, dersom dette er ugyldig. Forvaltningsloven

§ 35 gjelder ikke for departementets omgjøring av Kon- kurransetilsynets vedtak etter denne lov.

Kongen kan gi nærmere bestemmelser om Konkur- ransetilsynets organisasjon og virksomhet.

§ 9 Konkurransetilsynets oppgaver

Konkurransetilsynet skal føre tilsyn med konkurran- sen i de forskjellige markeder, herunder ved å

– a) kontrollere at lovens forbud og påbud overholdes,

– b) foreta nødvendige inngrep mot foretakssammen- slutninger,

– c) iverksette tiltak for å øke markedenes gjennomsik- tighet,

– d) håndheve EØS-avtalen artikkel 53 og 54 og

– e) påpeke konkurranseregulerende virkninger av of- fentlige tiltak, eventuelt ved å fremme forslag med sikte på å styrke konkurransen og lette adgangen for nye konkurrenter. Dersom Konkurransetilsynet kre- ver det, skal det organ som forestår tiltaket, svare Konkurransetilsynet innen en nærmere angitt frist. I svaret skal det blant annet redegjøres for hvordan de konkurransemessige hensyn vil bli ivaretatt.

Konkurransetilsynet plikter å veilede foretak vedrø- rende forståelse av denne lov, lovens rekkevidde og dens anvendelse i enkeltsaker.

Kapittel 3 Forbudte konkurransebegrensninger

§ 10 Konkurransebegrensende avtaler mellom foretak

Enhver avtale mellom foretak, enhver beslutning truf- fet av sammenslutninger av foretak og enhver form for samordnet opptreden som har til formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen, er forbudt, særlig slike som består i

a) å fastsette på direkte eller indirekte måte innkjøps- eller utsalgspriser eller andre forretningsvilkår,

b) å begrense eller kontrollere produksjon, avsetning, teknisk utvikling eller investeringer,

c) å dele opp markeder eller forsyningskilder,

d) å anvende overfor handelspartnere ulike vilkår for li- keverdige ytelser og derved stille dem ugunstigere i konkurransen,

e) å gjøre inngåelsen av kontrakter avhengig av at med- kontrahentene godtar tilleggsytelser som etter sin art

eller etter vanlig forretningspraksis ikke har noen sammenheng med kontraktsgjenstanden.

Avtaler eller beslutninger som er forbudt i henhold til denne bestemmelse, skal ikke ha noen rettsvirkning.

Bestemmelsen i første ledd får ikke anvendelse på av- taler mellom foretak, beslutninger truffet av sammenslut- ninger av foretak og samordnet opptreden, som bidrar til å bedre produksjonen eller fordelingen av varene eller til å fremme den tekniske eller økonomiske utvikling, sam- tidig som de sikrer forbrukerne en rimelig andel av de fordeler som er oppnådd, og uten

a) å pålegge vedkommende foretak restriksjoner som ikke er absolutt nødvendige for å nå disse mål, eller

b) å gi disse foretak mulighet til å utelukke konkurranse for en vesentlig del av de varer det gjelder.

Kongen kan ved forskrift fastsette regler for hva som skal gå inn under tredje ledd (gruppefritak). Konkurran- setilsynet kan bestemme at et gruppefritak ikke skal være anvendelig overfor bestemte foretak i den utstrekning av- taler, beslutninger og samordnet opptreden har virknin- ger som ikke er forenlige med tredje ledd.

§ 11 Utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling

Et eller flere foretaks utilbørlige utnyttelse av sin do- minerende stilling er forbudt.

Slik utilbørlig utnyttelse kan særlig bestå i

a) å påtvinge, direkte eller indirekte, urimelige innkjøps- eller utsalgspriser eller andre urimelige forretningsvil- kår,

b) å begrense produksjon, avsetning eller teknisk utvik- ling til skade for forbrukerne,

c) å anvende overfor handelspartnere ulike vilkår for li- keverdige ytelser og derved stille dem ugunstigere i konkurransen,

d) å gjøre inngåelsen av kontrakter avhengig av at med- kontrahentene godtar tilleggsytelser som etter sin art eller etter vanlig forretningspraksis ikke har noen sammenheng med kontraktsgjenstanden.

§ 12 Pålegg om å bringe en ulovlig atferd til opphør mv. Konkurransetilsynet kan pålegge foretak eller sam- menslutninger av foretak som overtrer forbudene i §§ 10 eller 11, å bringe overtredelsen til opphør. Pålegget kan omfatte ethvert tiltak som er nødvendig for å bringe overtredelsen til opphør. Strukturelle tiltak kan bare på- legges dersom det ikke finnes like effektive atferdsregu- lerende tiltak, eller dersom et atferdsregulerende tiltak vil

være mer byrdefullt for foretaket.

Pålegg etter første ledd kan gis selv om Konkurranse- tilsynet vedtar overtredelsesgebyr mot foretaket etter

§ 29 eller anmelder overtredelsen.

Konkurransetilsynet skal begrunne avslag på anmod- ning om å gi pålegg etter første ledd. Avslag kan påkla- ges til departementet.

Konkurransetilsynet kan dersom det er

a) rimelig grunn til å anta at §§ 10 eller 11 er overtrådt og

b) fare for at konkurransen utsettes for varig og uoppret- telig skade, treffe midlertidig vedtak om pålegg etter første ledd. Dette gjelder likevel ikke dersom den ved-

taket retter seg mot, påføres skade eller ulempe som står i åpenbart misforhold til de hensyn vedtaket skal ivareta. Midlertidig vedtak skal treffes for et begrenset tidsrom, men kan forlenges dersom faren for konkur- ransen består.

§ 13 Prøving i saker av prinsipiell eller stor samfunns- messig betydning

I saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betyd- ning kan Kongen i statsråd tillate atferd i strid med for- budet i §§ 10 eller 11, gi pålegg etter § 12 og omgjøre Konkurransetilsynets vedtak etter § 12. En tillatelse til atferd i strid med §§ 10 eller 11 har ingen virkning i for- hold til overtredelser av lovens forbud eller vedtak truffet i medhold av loven før tillatelsen blir gitt.

§ 14 Konkurransefremmende tiltak

Dersom det er nødvendig for å fremme konkurransen i markedene, kan Kongen ved forskrift gripe inn mot vil- kår, avtaler og handlinger som begrenser eller er egnet til å begrense konkurransen i strid med lovens formål.

§ 15 Forholdet til EØS-avtalen

Reglene i §§ 10 og 11 og i forskrifter etter § 14 gjel- der med de begrensninger som følger av EØS-konkur- ranseloven § 7.

Kapittel 4 Kontroll med foretakssammenslutninger mv.

§ 16 Inngrep mot foretakssammenslutninger mv.

Konkurransetilsynet skal gripe inn mot en foretaks- sammenslutning dersom tilsynet finner at den vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med lovens formål.

Konkurransetilsynet skal på samme vilkår som etter første ledd, gripe inn mot erverv av andeler i et foretak selv om ervervet ikke fører til kontroll. Er ervervet gjen- nomført ved trinnvise oppkjøp, kan det gripes inn overfor de transaksjoner som har funnet sted innenfor en periode på to år regnet fra tidspunktet for det siste ervervet.

Inngrep etter første og annet ledd kan omfatte forbud, påbud og tillatelser på vilkår, herunder

a) forbud mot en foretakssammenslutning eller et erverv som nevnt i annet ledd, med slike utfyllende bestem- melser som er nødvendige for at formålet med forbu- det blir oppnådd,

b) påbud om avhendelse av aksjer eller andeler som er ervervet som ledd i foretakssammenslutningen eller erverv som nevnt i annet ledd, eller

c) vilkår som er nødvendige for å motvirke begrensning av konkurransen.

Inngrep etter første og annet ledd kan ikke finne sted dersom det foreligger et velfungerende nordisk eller eu- ropeisk marked og foretakssammenslutningen eller er- vervet etter annet ledd heller ikke virker negativt for norske kunder.

Konkurransetilsynet kan oppnevne en forvalter til å bistå ved gjennomføringen av vedtak om inngrep etter

første eller annet ledd. Forvalteren får sin godtgjørelse dekket av og kan inngå avtaler på vegne av dem som vedtaket retter seg mot. Kongen kan i forskrift gi nærme- re bestemmelser om forvalters stilling.

Begrensninger som er direkte knyttet til en foretaks- sammenslutning eller et erverv som nevnt i annet ledd, er ikke i strid med §§ 10 eller 11 dersom de er nødvendige for gjennomføring av foretakssammenslutningen eller er- vervet, og foretakssammenslutningen eller ervervet sammen med de tilknyttede begrensningene ikke fører til eller forsterker en vesentlig begrensning av konkurran- sen i strid med lovens formål.

§ 17 Definisjon av foretakssammenslutning

En foretakssammenslutning foreligger når

a) to eller flere tidligere uavhengige foretak eller deler av foretak fusjonerer, eller

b) – en eller flere personer, som allerede kontrollerer minst ett foretak, eller

– ett eller flere foretak direkte eller indirekte, helt eller delvis, varig overtar kontrollen over ett eller flere andre foretak.

Når det opprettes et fellesforetak som på varig grunn- lag ivaretar alle funksjoner som hører inn under en uav- hengig økonomisk enhet, foreligger en foretakssammen- slutning i henhold til første ledd bokstav b.

Kontroll oppnås gjennom rettigheter, avtaler eller andre midler som enkeltvis eller sammen, de faktiske eller juridiske forhold tatt i betraktning, gir mulighet til å utøve avgjørende innflytelse over et foretaks virksomhet, særlig

a) eiendomsrett eller bruksrett til et foretaks samlede ak- tiva eller deler av dem,

b) rettigheter eller avtaler som gir avgjørende innflytelse over et foretaks organer med hensyn til deres sam- mensetning, stemmegivning eller beslutninger.

Kontroll oppnås av personer eller foretak som

a) er innehavere av slike rettigheter eller har rettigheter i henhold til slike avtaler, eller

b) uten å være innehavere av slike rettigheter eller å ha rettigheter i henhold til slike avtaler, kan utøve rettig- heter som følger av dem.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om hva som skal omfattes av første ledd.

§ 18 Melding av foretakssammenslutninger mv.

Partene i en fusjon etter § 17 første ledd bokstav a eller den eller de som samlet eller hver for seg varig overtar kontroll etter § 17 første ledd bokstav b, skal se- nest når endelig avtale er inngått eller kontroll er overtatt, informere Konkurransetilsynet om foretakssammenslut- ningen ved en alminnelig melding.

Meldingen skal inneholde

a) navn og adresse på partene i fusjonen eller den eller de som overtar kontroll,

b) beskrivelse av de involverte foretakene og foretak i samme konsern,

c) beskrivelse av markeder hvor de involverte foretak har en samlet markedsandel på over 20 prosent,

d) navn på de involverte foretakenes fem viktigste kon- kurrenter, kunder og leverandører og

e) årsberetning for de involverte foretakene. Konkurransetilsynet kan pålegge fullstendig melding.

Et slikt pålegg kan ikke gis senere enn 15 virkedager etter at Konkurransetilsynet har mottatt melding etter første ledd eller 3 måneder etter endelig avtale om erverv av andeler etter § 16 annet ledd.

Foretakssammenslutninger og erverv etter § 16 annet ledd kan meldes frivillig til Konkurransetilsynet for å av- klare om det er aktuelt med inngrep etter § 16. Den frivil- lige meldingen må tilfredsstille kravet til fullstendig mel- ding.

Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler om meldinger etter første til fjerde ledd, herunder innskrenke virkeområdet for den alminnelige meldeplikten etter første ledd, og fastsette krav til innhold i alminnelig mel- ding og fullstendig melding samt regler om offentliggjø- ring av meldingene.

§ 19 Gjennomføringsforbud

Foretakssammenslutninger som omfattes av reglene i § 18 tredje eller fjerde ledd, må ikke gjennomføres så lenge Konkurransetilsynet behandler saken etter § 20 annet ledd første punktum. For foretakssammenslutnin- ger som pålegges meldeplikt etter § 18 tredje ledd, gjel- der gjennomføringsforbudet fra partene har mottatt på- legg om melding. For foretakssammenslutninger som meldes frivillig etter § 18 fjerde ledd, gjelder gjennom- føringsforbudet fra det tidspunkt fullstendig melding er gitt.

Konkurransetilsynet kan av eget tiltak gjøre unntak fra gjennomføringsforbudet etter første ledd i enkeltsa- ker. Konkurransetilsynet kan ved forskrift gjøre unntak for grupper av foretak.

Konkurransetilsynet kan gi pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud og andre tiltak dersom det er

a) rimelig grunn til å anta at foretakssammenslutningen kan lede til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen og

b) nødvendig med et midlertidig forbud for å sikre gjen- nomføringen av eventuelle inngrep etter § 16.

§ 20 Vedtak om inngrep

Vedtak om inngrep etter § 16 treffes av Konkurranse- tilsynet på grunnlag av fullstendig melding etter § 18 tredje eller fjerde ledd.

Konkurransetilsynet må innen 25 virkedager fra den fullstendige meldingen er mottatt, varsle at inngrep kan bli aktuelt. Gis ikke slikt varsel, kan Konkurransetilsynet ikke gripe inn etter § 16.

Konkurransetilsynet må senest innen 70 virkedager etter at fullstendig melding ble mottatt, legge frem be- grunnet forslag til inngrepsvedtak. Forslaget forelegges partene til uttalelse med en frist på 15 virkedager. Kon- kurransetilsynet må treffe sitt vedtak innen 15 virkedager fra tilsynet har mottatt partenes uttalelse. Dersom det er fremsatt et tilbud om avhjelpende tiltak, kan fristen etter begjæring fra partene forlenges med 25 virkedager. Til-

byr partene avhjelpende tiltak, skal tilbudet også frem- legges i et dokument som er offentlig.

Et vedtak om inngrep kan påklages innen 15 virkeda- ger. Konkurransetilsynet skal bringe klagen inn for depar- tementet senest 15 virkedager etter at den er mottatt. De- partementet må treffe vedtak i klagesaken innen 60 virke- dager etter at klagen er mottatt. For øvrig gjelder reglene om klage i forvaltningsloven kapittel VI så langt de passer. Frister i annet, tredje og fjerde ledd for Konkurranse- tilsynets eller departementets saksbehandling slutter å løpe dersom noen av de involverte foretak etter å ha mot- tatt skriftlig krav om å gi opplysninger innen en bestemt frist, ikke oppfyller kravet. Partene skal informeres om at fristen har sluttet å løpe. Fristen begynner å løpe igjen når Konkurransetilsynet eller departementet mottar de et-

terspurte opplysninger.

§ 21 Prøving i saker av prinsipiell eller stor samfunns- messig betydning

I saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betyd- ning kan Kongen i statsråd tillate en foretakssammen- slutning eller et erverv av andeler som Konkurransetilsy- net har grepet inn mot etter § 16. Det kan settes vilkår for en slik tillatelse. Bestemmelsen i § 16 tredje ledd får til- svarende anvendelse. Dersom Konkurransetilsynets ved- tak påklages, kan tillatelse ikke gis før klagebehandlin- gen er avsluttet.

Dersom vilkårene i § 16 første eller andre ledd er opp- fylt, kan Kongen i statsråd i saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning, treffe vedtak etter §§ 16, 18 og 19. Fristene i §§ 18 og 20 gjelder ikke for vedtak truf- fet etter dette ledd. Kongen i statsråd kan likevel ikke gri- pe inn mot en foretakssammenslutning eller et erverv av andeler senere enn 12 måneder etter at det er inngått en- delig avtale eller kontroll er overtatt.

Kapittel 5 Prisopplysning og offentlighet

§ 22 Offentlighet

Konkurransetilsynet og departementet skal offentlig- gjøre sine vedtak. Ved offentliggjøringen skal partenes navn og vedtakets hovedinnhold oppgis. Opplysninger underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2 kan offentliggjøres dersom det er nødvendig for å opplyse om vedtakets hovedinnhold.

§ 23 Prisopplysning mv.

Konkurransetilsynet kan, dersom det er nødvendig for å fremme konkurransen, pålegge ervervsdrivende å mer- ke, ha oppslag om eller gi annen underretning om pris, forretningsvilkår og kvalitet ved salg av varer og tjenes- ter. Kongen kan gi forskrift om det samme.

Kapittel 6 Saksbehandling ved undersøkelser og kontroll

§ 24 Opplysningsplikt og gransking

Enhver plikter å gi konkurransemyndighetene de opp- lysninger som disse myndigheter krever for å kunne utfø-

re sine gjøremål etter loven eller for å kunne oppfylle Norges avtaleforpliktelser overfor en fremmed stat eller en internasjonal organisasjon. Opplysningene kan kreves gitt skriftlig eller muntlig innen en fastsatt frist både fra enkelte og fra grupper av foretak og kan nedtegnes og lag- res som lydopptak.

På samme vilkår som nevnt i første ledd kan konkur- ransemyndighetene for gransking kreve utlevert alle ty- per informasjon og bærere av slik informasjon.

Opplysninger som kreves etter første og annet ledd, kan gis uten hinder av den lovbestemte taushetsplikt som ellers påhviler ligningsmyndigheter, andre skatte- og av- giftsmyndigheter og myndigheter som har til oppgave å overvåke offentlig regulering av ervervsvirksomhet.

Første og annet ledd gjelder selv om det er besluttet bevissikring etter § 25.

Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler for opplysningsplikt og gransking.

§ 25 Bevissikring

For å søke etter bevis kan Konkurransetilsynet, når det er rimelig grunn til å anta at loven eller vedtak i med- hold av loven er overtrådt, eller det er nødvendig for å kunne oppfylle Norges avtaleforpliktelser overfor en fremmed stat eller en internasjonal organisasjon, kreve

a) å få adgang til lokaler, eiendommer, transportmidler og andre oppbevaringssteder hvor det kan finnes bevis for overtredelse,

b) å få adgang til bolig dersom det er særlig grunn til å anta at bevis oppbevares der,

c) å ta med ting som kan ha betydning som bevis for nær- mere gransking og

d) å forsegle forretningslokaler, bøker eller forretnings- papirer så lenge undersøkelsen varer og dette anses nødvendig.

Begjæring om adgang til bevissikring framsettes av Konkurransetilsynet for tingretten på det sted hvor det mest praktisk kan skje. Retten treffer sin avgjørelse ved beslutning før bevissikringen settes i verk. Den begjærin- gen retter seg mot, skal ikke varsles om begjæringen eller beslutningen. Kjæremål over beslutningen har ikke opp- settende virkning. Straffeprosessloven §§ 200 og 201 første ledd, §§ 117 til 120, jf. §§ 204, 207, 208, 209, 213 og kapittel 26 samt forvaltningsloven § 15 annet ledd gjelder så langt de passer.

Konkurransetilsynet kan kreve bistand av politiet til å iverksette beslutningen om bevissikring.

Dersom det ikke er tid til å avvente rettens beslutning, kan Konkurransetilsynet kreve at politiet avstenger om- råder der bevisene kan være inntil rettens beslutning foreligger.

Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler om bevissikring og behandling av overskuddsinformasjon.

§ 26 Forholdet til offentlighetsloven

Offentlighetsloven gjelder ikke i saker om overtredel- se av §§ 10, 11, 18 første ledd, 19 første ledd eller vedtak i medhold av denne lov så lenge saken ikke er avsluttet.

En sak regnes ikke som avsluttet hvis den er anmeldt til påtalemyndigheten.

§ 27 Innsyn i dokumenter hos konkurransemyndighetene Foretak eller personer som Konkurransetilsynet etter- forsker for overtredelse av konkurranseloven, skal på be- gjæring gis adgang til å gjøre seg kjent med sakens doku- menter, såfremt det kan skje uten skade eller fare for et- terforskningen eller tredjemann. Forvaltningsloven § 19 får tilsvarende anvendelse. Blir begjæringen avslått, kan spørsmålet kreves avgjort av retten ved kjennelse. Der- som etterforskningen omfatter flere foretak eller perso- ner, gjelder innsynsretten ikke dokumenter som bare

gjelder andre foretak eller personer.

Enhver med rettslig interesse kan kreve innsyn i doku- menter hos konkurransemyndighetene i en avsluttet sak om overtredelse av §§ 10, 11 eller 12. For at innsynsret- ten skal kunne omfatte opplysninger som er undergitt lovbestemt taushetsplikt, kreves det at innsyn ikke vil virke urimelig overfor den opplysningene gjelder. Blir det begjært innsyn i taushetsbelagte opplysninger etter denne bestemmelse, skal de som har krav på taushet varsles og gis en frist til å uttale seg om spørsmålet. Av- slag på begjæring om innsyn kan påklages til departe- mentet. Reglene i forvaltningsloven kapittel VI gjelder tilsvarende.

Kapittel 7 Sanksjoner

§ 28 Tvangsmulkt

For å sikre at enkeltvedtak i medhold av denne lov og pålegg etter § 24 overholdes, kan Konkurransetilsynet bestemme at den vedtaket retter seg mot, skal betale en løpende mulkt til staten inntil forholdet er rettet.

Konkurransetilsynet bestemmer når mulkten begyn- ner å løpe. Konkurransetilsynet kan helt eller delvis fra- falle kravet om påløpt mulkt.

Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler om ileggelse av tvangsmulkt.

§ 29 Overtredelsesgebyr

Et foretak kan ilegges overtredelsesgebyr dersom foretaket eller noen som handler på vegne av foretaket, forsettlig eller uaktsomt

a) overtrer §§ 10, 11, 18 første ledd eller 19 første ledd,

b) overtrer vedtak etter §§ 12, 16, 19 tredje ledd eller 23,

c) unnlater å etterkomme pålegg etter §§ 24 eller 25,

d) gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til kon- kurransemyndighetene,

e) bryter forsegling foretatt i medhold av § 25,

f) overtrer forskrift i medhold av §§ 14 eller 23, eller

g) medvirker til overtredelser av bokstav a til f.

Gebyr kommer ikke til anvendelse ved overtredelse av § 18 tredje ledd.

Konkurransetilsynet vedtar overtredelsesgebyr. Ved fastsettelse av gebyrets størrelse, skal det særlig legges vekt på foretakets omsetning, overtredelsens grovhet og varighet, samt lempning etter § 31.

Vedtak om overtredelsesgebyr kan ikke påklages. Overtredelsesgebyret forfaller til betaling to måneder etter at vedtaket er fattet. Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Dersom foretaket går til søksmål mot staten for å prøve vedtaket, suspenderes tvangskraften. Retten kan prøve alle sider av saken. Tvis- temålsloven gjelder så langt den passer.

Adgangen til å ilegge gebyr foreldes etter 10 år ved overtredelse av §§ 10 eller 11 i denne loven. Andre over- tredelser foreldes etter 5 år. Fristen avbrytes ved at Kon- kurransetilsynet tar skritt til sikring av bevis etter lovens

§ 25 eller meddeler et foretak at det er mistenkt for over- tredelse av loven eller et vedtak truffet i medhold av lo- ven.

Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om bereg- ning av overtredelsesgebyr.

§ 30 Straff

Med bøter eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt

a) overtrer §§ 10, 18 første ledd eller 19 første ledd,

b) overtrer vedtak etter §§ 12, 16 eller 19 tredje ledd,

c) unnlater å etterkomme pålegg etter §§ 24 eller 25,

d) gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til kon- kurransemyndighetene,

e) bryter forsegling foretatt i medhold av § 25, eller

f) overtrer forskrift i medhold av § 14.

Er en overtredelse av § 10 utført under særdeles skjer- pende omstendigheter, kan fengsel inntil 6 år anvendes. Ved avgjørelse av om særdeles skjerpende omstendighe- ter foreligger, skal det legges vekt på om overtredelsen har vært søkt holdt skjult, om den har voldt betydelig økonomisk skade, om den har gitt betydelig økonomisk fordel og grovheten av overtredelsen for øvrig.

Medvirkning til overtredelse som nevnt i første og an- net ledd straffes på samme måte.

§ 31 Lempning

Ved utmålingen av gebyr etter § 29 eller bøter til fore- tak etter § 30 for overtredelse av § 10, skal det tas i be- traktning om foretaket har bistått konkurransemyndighe- tene med oppklaringen av egen eller andres overtredelse. Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om lemp-

xxxx ved utmåling av gebyr.

Kapittel 8 Ikrafttredelse m.m.

§ 32 Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Fra samme tid oppheves lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet.

§ 33 Overgangsbestemmelser

Forskrifter, vedtekter, reglementer og instrukser som er gitt i medhold av lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkur- ranse i ervervsvirksomhet gjelder fortsatt så langt de pas- ser, inntil Kongen opphever eller endrer disse i medhold av denne lov eller ved særskilt bestemmelse.

Enkeltvedtak i medhold av lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet opprettholdes i den perioden som er forutsatt i vedtakene inntil de blir endret eller opphevet i medhold av denne lov eller ved særskilt bestemmelse av Kongen.

Overtredelsesgebyr og straff etter denne loven kom- mer bare til anvendelse på overtredelser som er begått etter lovens ikrafttredelse.

Kongen kan ellers gi de overgangsbestemmelser som er nødvendige.

Presidenten: Presidenten vil foreslå at det først vote- res over mindretallsforslagene, og der det er naturlig, vil det bli votert alternativt med innstillingen, og til slutt vo- teres det over de øvrige paragrafer i innstillingen.

Det voteres over forslag nr. 10, fra Sosialistisk Venstre- parti. Forslaget lyder:

«I lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) skal følgende bestemmelser lyde:

§ 1 Lovens formål

Lovens formål er å bidra til effektiv bruk av samfun- nets ressurser. Ved anvendelse av denne lov skal det tas særlig hensyn til forbrukernes interesser.

§ 10 nytt femte ledd

Offentlig foretak unntas fra denne bestemmelse.

§ 18 Melding om foretakssammenslutning mv.

A. Hvilke erverv skal meldes

Ved erverv av eierandeler i et norsk foretak i et slikt antall at erververen derved blir innehaver av mer enn en tredel eller minst en halvdel, eller minst to tredeler av samtlige eierandeler eller av stemmeberettigede eieran- deler, skal erverver sende melding til departementet der- som:

1. foretaket har

a) over 50 ansatte, eller

b) en omsetning siste år på over 50 millioner kroner, eller

c) mottatt offentlig støtte til forskning og utvikling på over 5 millioner kroner til minst ett enkeltprosjekt i løpet av de siste 8 år.

2. foretaket direkte eller indirekte eier mer enn en tredel av samtlige eierandeler eller av stemmeberettigede eierandeler i foretak som nevnt i nr. 1.

3. erververen også har ervervet eierandeler i et slikt antall som angitt innledningsvis i denne paragraf, i andre foretak som tilhører samme konsern, og foreta- kene til sammen oppfyller betingelsen i nr. 1.

Ved erverv av aktiva som innebærer overtakelse av en virksomhet, skal erververen sende melding til departe- mentet dersom virksomheten oppfyller betingelsen i første ledd nr. 1.

Departementet kan gi utfyllende regler om hvilke er- verv som er meldepliktige.

B. Konsolidering av eierandeler

Meldeplikt inntrer også når to eller flere etter forutgå- ende innbyrdes avtale, blir innehavere av eierandeler eller aktiva som samlet overstiger grensene.

Ved anvendelse av forrige paragraf skal eierandeler eller aktiva som tilhører følgende personer eller selskap, regnes sammen med erververens egne eierandeler eller aktiva:

a) erververens ektefelle eller person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold,

b) slektninger i rett oppadstigende eller nedadstigende linje, samt søsken,

c) slektninger i rett oppadstigende eller nedadstigende linje, samt søsken til person nevnt i bokstav a,

d) selskap innen samme konsern som erververen,

e) selskap der vedkommende selv eller noen som nevnt i bokstav a – d, har slik innflytelse som nevnt i aksjelo- vens §1-2 første og annet ledd eller selskapslovens

§1-2 annet ledd,

f) noen som erververen har forpliktende samarbeid med, når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som aksjo- nær eller deltager,

g) et ansvarlig selskap eller et kommandittselskap hvor erververen har eierinteresser.

Departementet avgjør i tvilstilfeller om eierandeler eller aktiva som erververen ikke eier, skal likestilles med eget erverv.

C. Omgåelse

Dersom det foreligger omstendigheter som gjør det sannsynlig at eierandeler eller aktiva er ervervet av en annen enn den formelle erververen, skal rettigheten anses for å tilhøre den antatt reelle erververen.

Dersom det må anses sannsynlig at andre enn erverve- ren har rettigheter som innebærer at erververens rett til å råde over eierandelene eller aktiva, eller rett til å få det økonomiske utbyttet av dem, er vesentlig beskåret, skal eierandelene eller aktiva anses for å tilhøre rettighetsha- veren.

D. Unntak fra meldeplikt på grunn av erververens stilling

Melding som nevnt i denne lov, er ikke nødvendig når:

a) erververen er eierens ektefelle eller en person som vedkommende bor sammen med i et ekteskapslignen- de forhold,

b) erververen er beslektet eller besvogret med vedkom- mende i oppadstigende eller nedadstigende linje eller i første sidelinje til og med barn av søsken,

d) overdragelsen skjer ved skifte av ekteskapelig felles- eie,

e) erverver er staten,

f) erverver er den fylkeskommune eller kommune, hvor foretaket ligger,

g) erverver er finans- eller forsikringsinstitusjon og er- vervet finner sted for å redde en fordring som er sikret ved pant i aktiva eller eierandeler i foretaket. Den er- vervede rettighet må videreselges innen 2 år. Dersom

salg ikke har funnet sted innen denne tid, kommer be- stemmelsene under Hvilke erverv skal meldes til an- vendelse. Ved tvangssalg regnes fristen fra stadfestel- sen av budet eller fra tidspunktet for inngåelsen av salgsavtalen.

Er det tidligere gitt godkjenning for ervervet, skal de fastsatte vilkår også gjelde for den nye erverver.

E. Hvilke opplysninger skal meldes

Meldingen skal inneholde følgende:

a) kopi av avtalen om ervervet,

b) informasjon om erververen, herunder beskrivelse av erververs virksomhet, antall ansatte, årsoppgjør og fir- maattest,

c) begrunnelsen for og intensjonen med ervervet, her- under investeringsplaner,

d) ervervets betydning for fremtidig virksomhet og sys- selsetting,

e) kopi av protokoll fra møtet hvor de ansatte ble infor- mert om ervervet,

f) informasjon om det foretak det er ervervet eierandeler i, eller de aktiva som er ervervet, herunder beskrivelse av virksomheten, antall ansatte, årsoppgjør og firma- attest.

Departementet kan i tillegg kreve fremlagt andre opp- lysninger som det anser som nødvendige for å vurdere saken.

F. Frist for innsendelse

Melding skal sendes departementet innen 30 dager etter at det ble inngått avtale om erverv av eierandeler eller aktiva som nevnt i denne lov, eller erververen ble innehaver av slike eierandeler eller aktiva. Ved tvangs- salg regnes fristen fra stadfestelsen av budet eller fra tidspunktet for inngåelse av salgsavtalen. Domstolloven

§ 146 annet ledd, § 148 første ledd og § 149 gjelder til- svarende.

Departementet kan i særlige tilfeller gi utsettelse med innsendelse av melding.

Når ytterligere opplysninger er nødvendige, kan det settes frist for innsendelse av slik informasjon.

G. Når nærmere prøving kan finne sted

Dersom departementet har grunn til å anta at ervervet kan ha vesentlige negative virkninger for foretaket, bran- sjen eller samfunnet for øvrig, herunder sysselsettings- messige virkninger, kan ervervet undergis nærmere prø- ving.

H. Ytterligere opplysninger

Departementet kan når som helst under prøvings- perioden, kreve fremlagt de opplysninger som det anser som nødvendige for å vurdere saken.

I. Høring

Før departementet tar endelig stilling til et erverv som undergis nærmere prøving, skal de ansatte, samt kommu- nen og fylkeskommunen hvor foretaket ligger, gis anled- ning til å uttale seg til departementet.

J. Godkjenning av erverv

Med mindre allmenne hensyn taler imot, skal ervervet godkjennes.

Når godkjenning ikke gis, kan departementet pålegge erververen å avhende de eierandeler eller aktiva som det meldepliktige ervervet omhandlet, innen en nærmere fastsatt frist.»

V o t e r i n g :

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 59 mot 12 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.37.29)

Presidenten: Det voteres så over det korrigerte for- slag, nr. 11, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder i endret form:

Ǥ 8 annet ledd skal lyde:

«Departementet kan omgjøre Konkurransetilsynets vedtak uten at vedtaket er påklaget».»

Senterpartiet har varslet at de støtter dette forslaget.

V o t e r i n g :

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 56 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.37.55)

Presidenten: Det voteres så alternativt mellom komite- ens innstilling til § 12 første ledd og forslag nr. 7, fra Sosia- listisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«I lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) skal følgende bestemmelse lyde:

§ 12 første ledd

Konkurransetilsynet kan pålegge foretak eller sam- menslutninger av foretak som overtrer forbudene i §§ 10 eller 11, å bringe overtredelsen til opphør. Strukturelle tiltak kan bare pålegges dersom det ikke finnes like ef- fektive atferdsregulerende tiltak, eller dersom et atferds- regulerende tiltak vil være mer byrdefullt for foretaket.»

V o t e r i n g :

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet bifaltes innstillingen med 54 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.38.15)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet – samtlige paragrafer. Forslaget lyder:

«I lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) skal følgende bestemmelser lyde:

§ 3 andre ledd

Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra hele eller deler av denne lov for bestemte markeder eller næringer.

§ 8

Konkurransemyndighetene er Kongen, Konkurranse- klagenemnden og Konkurransetilsynet.

Konkurransetilsynet kan ikke instrueres om avgjørel- ser i enkeltsaker. Kongen kan pålegge Konkurransetilsy- net å ta en sak opp til behandling. Konkurranseklage- nemnden kan omgjøre Konkurransetilsynets vedtak uten at vedtaket er påklaget, dersom dette er ugyldig. Forvalt- ningsloven § 35 gjelder ikke for Konkurranseklage- nemndens omgjøring av Konkurransetilsynets vedtak etter denne lov.

Kongen kan gi nærmere bestemmelser om Konkur- ransetilsynets og Konkurranseklagenemndens organisa- sjon og virksomhet.

§ 12 tredje ledd

Konkurransetilsynet skal begrunne avslag på anmod- ning om å gi pålegg etter første ledd. Avslag kan påkla- ges til Konkurranseklagenemnden.

§ 20 fjerde og femte ledd

Et vedtak om inngrep kan påklages innen 15 virkeda- ger. Konkurransetilsynet skal bringe klagen inn for Kon- kurranseklagenemnden senest 15 virkedager etter at den er mottatt. Konkurranseklagenemnden må treffe vedtak i klagesaken innen 60 virkedager etter at klagen er mottatt. For øvrig gjelder reglene om klage i forvaltningsloven kapittel VI så langt de passer.

Frister i annet, tredje og fjerde ledd for Konkurranse- tilsynets eller Konkurranseklagenemndens saksbehand- ling slutter å løpe dersom noen av de involverte foretak etter å ha mottatt skriftlig krav om å gi opplysninger in- nen en bestemt frist, ikke oppfyller kravet. Partene skal informeres om at fristen har sluttet å løpe. Fristen begyn- ner å løpe igjen når Konkurransetilsynet eller Konkur- ranseklagenemnden mottar de etterspurte opplysninger.

§ 22

Konkurransetilsynet og Konkurranseklagenemnden skal offentliggjøre sine vedtak. Ved offentliggjøringen skal partenes navn og vedtakets hovedinnhold oppgis. Opplysninger underlagt taushetsplikt etter forvaltnings- loven § 13 første ledd nr. 2 kan offentliggjøres dersom det er nødvendig for å opplyse om vedtakets hovedinn- hold.

§ 27 andre ledd

Enhver med rettslig interesse kan kreve innsyn i doku- menter hos konkurransemyndighetene i en avsluttet sak om overtredelse av §§ 10, 11 og 12. For at innsynsretten skal kunne omfatte opplysninger som er undergitt lovbe- stemt taushetsplikt, kreves det at innsyn ikke vil virke urimelig overfor den opplysningene gjelder. Blir det be- gjært innsyn i taushetsbelagte opplysninger etter denne bestemmelse, skal de som har krav på taushet varsles og gis en frist til å uttale seg om spørsmålet. Avslag på be- gjæring om innsyn kan påklages til Konkurranseklage- nemnden. Reglene i forvaltningsloven kapittel VI gjelder tilsvarende.»

V o t e r i n g :

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 59 mot 12 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.38.38)

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komite- ens innstilling til § 21 og forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«I lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) skal følgende bestemmelse lyde:

§ 21 Prøving i saker av prinsipiell eller stor samfunns- messig betydning

I saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betyd- ning kan Departementet tillate en foretakssammenslut- ning eller et erverv av andeler som Konkurransetilsynet har grepet inn mot etter § 16. Det kan settes vilkår for en slik tillatelse. Bestemmelsen i § 16 tredje ledd får tilsva- rende anvendelse. Dersom Konkurransetilsynets vedtak påklages, kan tillatelse ikke gis før klagebehandlingen er avsluttet.

Dersom vilkårene i § 16 første ledd er oppfylt, kan Departementet i saker av prinsipiell eller stor samfunns- messig betydning, treffe vedtak etter §§ 16, 18 og 19. Fristene i §§ 18 og 20 gjelder ikke for vedtak truffet etter dette ledd. Departementet kan likevel ikke gripe inn mot en foretakssammenslutning eller et erverv av andeler se- nere enn 12 måneder etter at det er inngått endelig avtale eller kontroll er overtatt.»

V o t e r i n g :

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 21 og forslaget fra Arbeiderpartiet bifaltes innstillin- gen med 54 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.38.59)

Presidenten: Det voteres så alternativt mellom komi- teens innstilling til§§ 1, 16 femte ledd, 18, 24 fjerde ledd og 25 femte ledd og forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«I lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) skal følgende bestemmelser lyde:

§ 1 Lovens formål

Lovens formål er å fremme virksom konkurranse for å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser gjennom konkurranse der forholdene ligger til rette for det og kon- kurranse ikke kommer i konflikt med viktige samfunns- messige hensyn.

§ 16 femte ledd

Konkurransetilsynet kan kreve at partene i en fusjon skal oppnevne en forvalter til å bistå ved gjennomførin- gen av vedtak om inngrep etter første eller andre ledd. Forvalteren oppnevnes av og får omkostninger dekket av

de parter som vedtaket retter seg mot i henhold til nær- mere avtale mellom dem vedtaket retter seg mot og for- valteren. Forvalteren skal alltid ha muligheten til å inngå avtaler på vegne av dem vedtaket retter seg mot. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om forvalterens stilling.

§ 18 Melding om foretakssammenslutninger mv.

Kongen kan pålegge meldeplikt for foretakssammen- slutninger. En foretakssammenslutning kan meldes fri- villig til Konkurransetilsynet for å avklare om det kan bli aktuelt med inngrep etter § 6.

Konkurransetilsynet kan i enkelttilfeller pålegge mel- ding. Slikt pålegg kan ikke gis senere enn tre måneder etter endelig avtale er inngått. Kongen kan fastsette nær- mere regler om melding av foretakssammenslutninger, herunder hvilke sammenslutninger som skal være melde- pliktige, krav til meldingens innhold og offentliggjøring av meldingen.

§ 24 fjerde ledd

Beslag i henhold til denne bestemmelsen skal begren- ses i omfang til det som er nødvendig og forholdsmessig i forhold til den mistanke som Konkurransetilsynet søker å avklare.

§ 25 femte ledd

Beslag i henhold til denne bestemmelsen skal begren- ses i omfang til det som er nødvendig og forholdsmessig i forhold til den mistanke som Konkurransetilsynet søker å avklare.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet når det gjel- der §§ 1, 18, 24 og 25.

V o t e r i n g :

1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstil- ling til §§ 1, 18, 24 fjerde ledd og 25 femte ledd og forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet bifal- tes innstillingen med 43 mot 28 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.39.41)

2. Ved alternativ votering mellom komiteens innstil- ling til § 16 femte ledd og forslaget fra Arbeiderpar- tiet og Senterpartiet bifaltes innstillingen med 53 mot 18 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.40.12)

Presidenten: Det voteres så alternativt mellom komite- ens innstilling til § 3 annet ledd annet punktum og forslag nr. 3, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«I lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) skal følgende bestemmelse lyde:

§ 3 annet ledd annet punktum

Kongen i statsråd skal ved forskrift fastsette de unntak fra §§ 10 og 11 som er nødvendige for å gjennomføre landbruks- og fiskeripolitikken.»

Fremskrittspartiet har varslet at de vil støtte forslaget subsidiært.

V o t e r i n g :

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti bifaltes for- slaget med 43 mot 28 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.40.40)

Presidenten: Det voteres så alternativt mellom komi- teens innstilling til §§ 9e, 10 første ledd ny f), 10 tredje ledd, 10 nytt fjerde ledd og 25 nytt sjette ledd og forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«I lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) skal følgende bestemmelse lyde:

§ 9 e

Påpeke konkurranseregulerende virkninger av offent- lige tiltak, eventuelt ved å fremme forslag med sikte på å styrke konkurransen og lette adgangen for nye konkur- renter.

§ 10 første ledd ny f)

Prosjektsamarbeid med tydelig utviklings- og innova- sjonspreg unntas fra reglene a-e.

§ 10 tredje ledd

Bestemmelsene i første og annet ledd får ikke anven- delse på avtaler, beslutninger og samordnet opptreden mellom produsenter eller produsentorganisasjoner i jord- bruk, skogbruk eller fiske i tilknytning til:

a) salg eller levering av norske jordbruks-, skogbruks- eller fiskeriprodukter

b) innkjøp av innsatsfaktorer til produksjon av produkter som nevnt i bokstav a.

§ 10 nytt fjerde ledd

Forbudet i § 10 første ledd er ikke til hinder for at to eller flere ervervsdrivende samarbeider om enkeltpro- sjekter og inngir felles anbud eller tilbud for felles leve- ring av varer eller tjenester. Unntaket gjelder bare der- som det i tilbudet opplyses om hva samarbeidet går ut på og hvem som samarbeider.

§ 25 nytt sjette ledd

Foretak som kontrolleres av Konkurransetilsynet skal ha rett til kopier av alle dokumenter.»

V o t e r i n g :

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet bifaltes innstillingen med 42 mot 29 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.41.09)

Presidenten: Det voteres over de paragrafer i komite- ens innstilling som noen fraksjoner har varslet at de øns- ker å gå imot.

Sosialistisk Venstreparti har varslet at de ønsker å gå imot innstillingens § 8 annet ledd første punktum.

V o t e r i n g :

Komiteens innstilling til § 8 annet ledd første punktum bifaltes med 55 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.41.42)

Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepar- ti og Senterpartiet har varslet at de ønsker å gå imot inn- stillingens § 9 annet ledd samt § 14.

V o t e r i n g :

Komiteens innstilling til § 9 annet ledd samt § 14 bi- faltes med 42 mot 29 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.42.11)

Videre var innstillet:

§ 34 Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:

1. Tolloven 10. juni 1966 nr. 5 § 16 annet ledd nr. 1 skal lyde:

1. myndigheter som har til oppgave å føre kontroll med at bestemmelsene i konkurranseloven og lov om pristiltak overholdes

2. I markedsføringsloven 16. juni 1972 nr. 47 gjøres følgende endringer:

Ny § 3 a skal lyde:

§ 3 a Prismerking mv.

Den som i næringsvirksomhet selger varer, tjenester eller andre ytelser til forbrukere, skal så langt det er praktisk mulig informere om prisene, slik at de lett kan ses av kundene.

Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av plikten etter første ledd og kan her- under gjøre unntak fra første ledd.

For å lette kundenes bedømmelse av priser og kvalitet på varer og tjenester, kan departementet ved forskrift påby ervervsdrivende å iverksette tiltak utover det som følger av påbudet i første ledd. Slik forskrift om informa- sjonstiltak kan blant annet

1. påby merking, oppslag eller annen underretning om pris, forretningsvilkår, kvalitet og andre egenskaper.

2. gi påbud om sortering og bestemmelser om mål og vekt og opplysning om pris pr. enhet (jamførpris) for varer som frambys for salg.

§ 12 nytt tredje ledd skal lyde:

Markedsrådet kan ved enkeltvedtak påby prisinforma- sjon etter § 3 a første ledd og ved forskrifter gitt med hjemmel i § 3 a annet og tredje ledd.

Nåværende tredje og fjerde ledd blir nye fjerde og femte ledd.

§ 14 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

Forbrukerombudet kan også treffe vedtak som nevnt i

§ 12 tredje ledd dersom det ikke er oppnådd frivillig ord- ning, og ombudet antar at det vil medføre skadevirkning å avvente Markedsrådets vedtak.

Nåværende første ledd annet punktum blir første ledd nytt tredje punktum.

§ 20 tredje ledd skal lyde:

Bestemmelsene i denne lov gjør ingen innskrenknin- ger i bestemmelser fastsatt i eller i medhold av konkur- ranseloven, jf. likevel fjerde ledd og lov om pristiltak.

§ 20 nytt fjerde ledd skal lyde:

Konkurranseloven § 10 gjelder ikke ved bruk av kon- traktsvilkår som er fremforhandlet i samarbeid med For- brukerombudet i medhold av markedsføringsloven § 13 annet ledd.

Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.

3. I lov 26. mai 1995 nr. 25 om gjennomføring av felles- regler om innenlands transport i EØS-avtalen gjøres følgende endringer:

§ 3 første ledd skal lyde:

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer artikkel 5 nr. 2 eller artikkel 6 i EØS-avtalen vedlegg XIII punkt 6 (rådsforordning nr 11 av 27 juni 1960), eller unnlater å etterkomme en anmodning etter avtalen artikkel 11 eller 13 om å gi opplysninger til norske myndigheter, straffes som fastsatt i konkurranseloven § 30.

§ 3 tredje ledd skal lyde:

For å sikre at en anmodning etter artikkel 11 eller 13 etterkommes, kan vedkommende myndighet ilegge tvangsmulkt etter reglene i konkurranseloven § 28.

4. I lov 23. juni 2000 nr. 54 om edb-baserte reservasjons- systemer for passasjertransport mv. skal § 3 første ledd lyde:

Ved kontroll som foretas av EFTAs overvåkingsorgan eller Konkurransetilsynet i henhold til forskrifter gitt i medhold av rettsakten omhandlet i EØS-avtalen vedlegg XIII, kapittel VI, punkt 63 om regler for bruk av edb-ba- serte reservasjonssystemer, gjelder konkurranseloven

§§ 24 og 25 tilsvarende.

5. I lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunika- sjon (ekomloven) skal

§ 9-6 annet ledd annet punktum lyde:

Myndigheten skal ikke, uten samtykke fra konkurran- semyndighetene, gi innsyn i informasjon som nevnt i konkurranseloven §§ 26 og 27.

V o t e r i n g :

Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo- ven i sin helhet.

Presidenten har forstått det slik at Arbeiderpartiet, So- sialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker å gå imot.

V o t e r i n g :

Xxxxxx overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 42 mot 29 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.42.46)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Videre var innstillet:

B.

L o v

om gjennomføring og kontroll av EØS-avtalens konkurranseregler mv. (EØS-konkurranseloven)

§ 1 Håndheving av EØS-avtalens konkurranseregler

EFTAs overvåkningsorgan og EFTA-domstolen håndhever EØS-avtalens konkurranseregler i samsvar med denne lovens §§ 2 til 5 og 9 med forskrifter. Norske konkurransemyndigheter og domstoler håndhever EØS- avtalen artikkel 53 og 54 i samsvar med denne lovens

§§ 6 til 9.

§ 2 Opplysningsplikt og unntak fra taushetsplikt

Enhver plikter uten hinder av taushetsplikt å gi EFTAs overvåkningsorgan og EFTA-domstolen de opp- lysninger organene kan kreve i henhold til EØS-avtalen, Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et over- våkningsorgan og en domstol eller forskrifter gitt i med- hold av § 5. Det kan settes tidsfrist for når opplysninger skal gis.

Konkurransetilsynet kan etter anmodning fra EFTAs overvåkningsorgan kreve tilsvarende opplysninger.

Enhver skal uten hinder av taushetsplikt, innenfor de rammer EØS-avtalen gir, ha rett til å besvare henvendel- ser fra Europa-kommisjonen og EF-domstolen.

Uten hinder av lovbestemt taushetsplikt kan norske myndigheter gi EFTAs overvåkningsorgan og Kommi- sjonen alle opplysninger som er nødvendige for å hånd- heve konkurransereglene i EØS-avtalen.

§ 3 Kontroll foretatt av EFTAs overvåkningsorgan

Ved kontroll som foretas av EFTAs overvåkningsor- gan eller Konkurransetilsynet etter anmodning fra EFTAs overvåkningsorgan i henhold til forskrifter gitt i medhold av § 5, gjelder konkurranseloven §§ 24 og 25 tilsvarende.

Når tingretten prøver en begjæring om bevissikring etter konkurranseloven § 25 annet ledd, er rettens prøvel- sesrett regulert av reglene i tredje og fjerde ledd.

Ved begjæring om bevissikring som gjelder adgang til lokaler, eiendommer og transportmidler som tilhører foretak eller sammenslutninger av foretak, kontrollerer retten om beslutningen fra EFTAs overvåkningsorgan er ekte og prøver om den tiltenkte bruk av tvangsmidler er vilkårlig eller uforholdsmessig i forhold til bevissikring- ens formål. Ved prøvelsen av tvangsmidlenes forholds- messighet kan retten anmode EFTAs overvåkningsorgan direkte eller gjennom Konkurransetilsynet om detaljerte forklaringer om de forhold som ligger til grunn for EFTAs overvåkningsorgans mistanke om at det forelig- ger en overtredelse av EØS-avtalen artikkel 53 og 54, samt om alvorligheten av den antatte overtredelsen og karakteren av foretakets delaktighet. Retten kan likevel ikke prøve om bevissikringen er nødvendig, eller kreve å få forelagt opplysninger i EFTAs overvåkningsorgans saksdokumenter. Det er forbeholdt EFTA-domstolen å kontrollere lovligheten av beslutningen fra EFTAs over- våkningsorgan.

Ved begjæring om bevissikring som gjelder andre lo- kaler, eiendommer og transportmidler enn nevnt i tredje ledd, herunder private hjem, kontrollerer retten om be- slutningen fra EFTAs overvåkningsorgan er ekte og prø- ver om den tiltenkte bruk av tvangsmidler er vilkårlig eller uforholdsmessig, særlig i forhold til den antatte overtredelses grovhet og betydningen av det ønskede be- vismateriale, foretakets delaktighet, samt den rimelige sannsynlighet for at forretningspapirer som er relevante for formålet med bevissikringen, oppbevares i de lokaler som begjæringen om bevissikring angår. Retten kan an- mode EFTAs overvåkningsorgan direkte eller gjennom Konkurransetilsynet om detaljerte forklaringer om for- hold av betydning for prøvingen av forholdsmessigheten av de tiltenkte tvangsmidler. Retten kan likevel ikke prø- ve om bevissikringen er nødvendig eller kreve å få fore- lagt opplysninger i EFTAs overvåkningsorgans saksdo- kumenter. Det er forbeholdt EFTA-domstolen å kontrol- lere lovligheten av beslutningen fra EFTAs overvåk- ningsorgan.

EFTAs overvåkningsorgan og Kommisjonen kan være til stede ved og delta i kontroll som foretas av Kon- kurransetilsynet innenfor de rammer EØS-avtalen gir.

Konkurransetilsynet og Kommisjonen kan være til stede ved og delta i kontroll som foretas av EFTAs over- våkningsorgan innenfor de rammer EØS-avtalen gir.

§ 4 Sivilrettslige bøter og tvangsmulkt

EFTAs overvåkningsorgan og EFTA-domstolen kan ilegge foretak eller sammenslutninger av foretak sivil- rettslige bøter for forsettlig eller uaktsom overtredelse av EØS-avtalen artikkel 53, 54 eller 57, bestemmelsene i EØS-avtalen vedlegg XIV, bestemmelsene i Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåk- ningsorgan og en domstol protokoll 4, samt vedtak fattet i medhold av nevnte bestemmelser.

Myndighetene nevnt i første ledd, kan også fastsette tvangsmulkt til gjennomføring av vedtak fattet med hjemmel i bestemmelsene nevnt i første ledd.

§ 5 Forskrifter

Kongen kan gi forskrifter om gjennomføring og hånd- heving av konkurransereglene i EØS-avtalen og Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåk- ningsorgan og en domstol.

§ 6 Norske konkurransemyndigheters håndheving av EØS-avtalen artikkel 53 og 54

Norske konkurransemyndigheter skal, med de be- grensninger som følger av EØS-avtalen, Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol og forskrifter gitt i medhold av § 5, føre tilsyn med at EØS-avtalen artikkel 53 og 54 overholdes. Konkurranseloven §§ 12, 22 og 24 til 31 gjelder tilsva- rende.

Når konkurransemyndighetene treffer avgjørelser i henhold til EØS-avtalen artikkel 53 og 54 om avtaler, be- slutninger eller opptreden som allerede er gjenstand for en beslutning fra EFTAs overvåkningsorgan, kan de ikke treffe avgjørelser som er i strid med den beslutning som EFTAs overvåkningsorgan har truffet.

Konkurransemyndighetene kan bestemme at forskrif- ter om gruppefritak etter EØS-avtalen artikkel 53 nr. 3 ikke skal være anvendelige overfor bestemte foretak i den utstrekning og på de vilkår som EØS- avtalen, Avta- le mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåk- ningsorgan og en domstol og forskrifter gitt i medhold av

§ 5, fastsetter.

Mener konkurransemyndighetene at en sak bør be- handles av et overvåkningsorgan, sendes saken til EFTAs overvåkningsorgan. I slike tilfelle gjelder ikke forvaltningslovens regler for behandling av saker som gjelder enkeltvedtak.

§ 7 Forholdet mellom norsk konkurranselovgivning og EØS-avtalen artikkel 53 og 54

Når konkurransemyndighetene eller domstolene an- vender norsk konkurranselovgivning på avtaler, beslut- ninger truffet av sammenslutninger av foretak og sam- ordnet opptreden, som omtalt i EØS-avtalen artikkel 53 nr. 1, som kan påvirke samhandelen mellom EØS-statene som omtalt i nevnte artikkel, skal de også anvende EØS- avtalen artikkel 53 på slike avtaler, beslutninger og sam- ordnet opptreden. Når konkurransemyndighetene eller domstolene anvender norsk konkurranselovgivning på utilbørlig utnyttelse som er forbudt etter EØS-avtalen ar- tikkel 54, skal de også anvende EØS-avtalen artikkel 54. Anvendelsen av norsk konkurranselovgivning må ikke føre til forbud mot avtaler, beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak og samordnet opptreden, som kan påvirke samhandelen mellom EØS-statene, men som ikke begrenser konkurransen som omtalt i EØS-av- talen artikkel 53 nr. 1, eller som oppfyller vilkårene etter EØS-avtalen artikkel 53 nr. 3, eller som er omfattet av et gruppefritak etter EØS-avtalen artikkel 53 nr. 3. Konkur- ransemyndighetene er ikke etter denne bestemmelse for- hindret fra å anvende mer restriktiv norsk lovgivning

som forbyr eller sanksjonerer foretaks ensidige atferd.

Med forbehold for alminnelige prinsipper og andre bestemmelser i EØS-retten, kommer første og annet ledd ikke til anvendelse når konkurransemyndighetene og domstolene anvender norsk lovgivning om kontroll med foretakssammenslutninger, og de utelukker heller ikke anvendelsen av bestemmelser i lovgivningen som hoved- sakelig fremmer et annet formål enn det formål som fremmes av EØS-avtalen artikkel 53 og 54.

§ 8 Domstolenes avgjørelser etter EØS-avtalen artikkel 53 og 54

Når domstolene treffer avgjørelser i henhold til EØS- avtalen artikkel 53 og 54 om avtaler, beslutninger eller opptreden som allerede er gjenstand for en beslutning fra EFTAs overvåkningsorgan, kan de ikke treffe avgjørel- ser som er i strid med den beslutning som EFTAs over- våkningsorgan har truffet. Domstolene skal heller ikke treffe avgjørelser som vil være i strid med en beslutning som EFTAs overvåkningsorgan har til hensikt å treffe når det har innledet saksbehandling. Domstolene kan ut- sette saken i påvente av en slik beslutning. Disse forplik- telser berører ikke rettighetene og pliktene etter artikkel 34 i Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol.

§ 9 Innleggsrett overfor domstolene

Konkurransetilsynet kan på eget initiativ gi skriftlige innlegg for domstolene i spørsmål om anvendelsen av EØS-avtalen artikkel 53 og 54. Med tillatelse fra den ak- tuelle domstol kan Konkurransetilsynet også gi muntlige innlegg.

Dersom en ensartet anvendelse av EØS-avtalen artik- kel 53 og 54 krever det, kan EFTAs overvåkningsorgan på eget initiativ gi skriftlige innlegg for domstolene. Med tillatelse fra den aktuelle domstol kan EFTAs overvåk- ningsorgan også gi muntlige innlegg.

Utelukkende for å kunne utarbeide slike innlegg, kan Konkurransetilsynet og EFTAs overvåkningsorgan an- mode den aktuelle domstol om å sende dem, eller sørge for at de får tilsendt, alle nødvendige dokumenter for vurdering av saken.

§ 10 Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Fra samme tidspunkt oppheves lov 27. november 1992 nr. 110 om konkurranseregler i EØS-avtalen mv.

§ 11 Overgangsbestemmelser

Overtredelsesgebyr og straff etter denne lov kommer bare til anvendelse på overtredelser som er begått etter lovens ikrafttredelse.

Forskrifter gitt i medhold av lov av 27. november 1992 nr. 110 om konkurranseregler i EØS-avtalen mv. gjelder fortsatt så langt de passer, inntil Kongen opphe- ver eller endrer disse i medhold av denne loven eller ved særskilt bestemmelse.

Trykt 22/3 2004

2004

Forhandlinger i Odelstinget nr. 23

26. feb. – Voteringer

341

§ 12 Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:

I lov 26. mai 1995 nr. 25 om gjennomføring av felles- regler om innenlands transport i EØS-avtalen skal § 2 første og annet ledd lyde:

Når EFTAs overvåkningsorgan behandler saker som gjelder EØS-avtalens vedlegg XIII punkt 6 (rådsforord- ning nr. 11 av 27. juni 1960) om avskaffelse av for- skjellsbehandling med hensyn til transportpriser og transportvilkår i EØS, gjelder §§ 2 til 4 i EØS-konkur- ranseloven tilsvarende. Dersom slike saker bringes inn for EFTA-domstolen til overprøving, gjelder §§ 2 og 4 i den nevnte loven tilsvarende.

Når saker som gjelder bestemmelsene i EØS-avtalen nevnt i første ledd behandles av Europakommisjonen, gjelder § 2 annet, tredje og fjerde ledd i EØS- konkurran- seloven tilsvarende. Dersom slike saker bringes inn for EFs førsteinstansdomstol eller EF-domstolen til over- prøving, gjelder § 2 første og annet ledd i den nevnte lo- ven.

V o t e r i n g :

Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo- ven i sin helhet.

V o t e r i n g :

Xxxxxx overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem- mig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Videre var innstillet:

C.

Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med stats- budsjettet for 2005, redegjøre for hvordan regelverket om forenklet melding kan praktiseres slik at det i minst mulig grad blir til byrde for små og mellomstore bedrif- ter.

Presidenten: Stor bokstav C blir i samsvar med forret- ningsordenens § 30 å sende Stortinget.

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt fram fire for- slag. Det er

– forslag nr. 1, fra Xxxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxx på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

– forslagene nr. 2 og 3, fra Xxxx Xxxx Xxxxxxxx på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti

– forslag nr. 4, fra Xxxxx Xxxxxxx på vegne av Senterpar- tiet

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

l o v

om endringer i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø mv. (likebehandling i arbeidslivet) m.m.

I

I lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeids- miljø mv. gjøres følgende endringer:

Nytt kapittel X A med §§ 54 A til 54 L skal lyde:

Kap. X A Likebehandling i arbeidslivet

§ 54 A Formål og anvendelsesområde

1. Formålet med dette kapittel er å sikre likebehandling i arbeidslivet.

2. Kapittelet her gjelder alle sider ved arbeidsforholdet, herunder:

a) utlysning av stilling, ansettelse, omplassering, for- fremmelse,

b) opplæring og annen kompetanseutvikling,

c) lønns- og arbeidsvilkår,

d) opphør av arbeidsforholdet.

3. Bestemmelsene i dette kapittel gjelder tilsvarende for virksomhetens valg og behandling av selvstendig næringsdrivende og innleide arbeidstakere.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot.

V o t e r i n g :

Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 12 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.44.31)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 4, fra Sen- terpartiet. Forslaget lyder:

Ǥ 54 B nr. 1 siste punktum skal lyde:

Unntak fra dette forbud framgår av § 54 D.»

V o t e r i n g :

Forslaget fra Senterpartiet ble mot 5 stemmer ikke bi- falt.

Videre var innstillet:

§ 54 B Forbud mot forskjellsbehandling/diskriminering

1. Direkte og indirekte forskjellsbehandling på grunn av kjønn, religion, livssyn, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, politisk syn, medlemskap i arbeidstaker- organisasjon, seksuell orientering, funksjonshemming eller alder er forbudt.

2. Ved forskjellsbehandling på grunn av kjønn gjelder lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjøn- nene (likestillingsloven).

O 23 2003–2004

§ 54 C Definisjoner

1. Med direkte forskjellsbehandling menes at en person av grunner nevnt i § 54 B nr. 1 behandles dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsva- rende situasjon.

2. Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver til- synelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som faktisk virker slik at en person stilles dårligere enn andre av grunner nevnt i

§ 54 B nr. 1, med mindre formålet er saklig, og mid- lene som er valgt for å oppnå formålet er hensiktmes- sige og nødvendige.

3. Trakassering av grunner nevnt i § 54 B nr. 1 anses som forskjellsbehandling. Det anses som trakassering når en uønsket adferd finner sted med den hensikt eller virkning å krenke en annens verdighet.

4. Enhver instruks om å forskjellsbehandle personer av grunner nevnt i § 54 B nr. 1 anses som forskjellsbe- handling.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de stem- mer imot.

V o t e r i n g :

Komiteens innstilling bifaltes med 58 mot 12 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.45.09)

Videre var innstillet:

§ 54 D Unntak fra forbudet mot forskjellsbehandling/dis- kriminering

1. Forskjellsbehandling som har et saklig formål, ikke er uforholdsmessig inngripende og som er nødvendig for utøvelsen av arbeid eller yrke, rammes ikke av forbu- det i § 54 B nr. 1.

2. Forskjellsbehandling på grunn av medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, for så vidt gjelder lønns- og arbeidsvilkår i tariffavtaler, er ikke omfattet av dette kapittel.

3. Forskjellsbehandling på grunn av alder er tillatt der- som den har et saklig formål, og midlene som er valgt for å oppnå formålet er hensiktsmessige og nødven- dige.

4. Arbeidsgiveren kan ved ansettelse innhente opplys- ninger om hvordan søkerne stiller seg til politiske, religiøse eller kulturelle spørsmål eller om de er med- lemmer av lønnstakerorganisasjoner dersom slike opplysninger er begrunnet i stillingens karakter eller dersom det inngår i formålet for vedkommende arbeidsgivers virksomhet å fremme bestemte poli- tiske, religiøse eller kulturelle syn og stillingen er av betydning for gjennomføringen av formålet. Tilsva- rende skal gjelde opplysninger om søkerens eventu- elle homofile legning eller homofile samlivsform. I tilfelle slike opplysninger vil bli krevet, må dette angis i utlysningen av stillingen.

5. Unntatt fra forbudet i § 54 B nr. 1 om forskjellsbe- handling på grunn av homofil samlivsform skal være

ansettelse i stillinger knyttet til religiøse trossamfunn, der det i utlysningen av stillingen er stilt særlige krav ut fra stillingens karakter eller formålet for vedkom- mende arbeidsgivers virksomhet.

6. Kongen kan gi nærmere regler om rekkevidden av unntaket i nr. 3.

Presidenten: Når det gjelder § 54 D nr. 2, foreligger det et alternativt forslag, nr. 2, fra Høyre og Kristelig Fol- keparti. Forslaget lyder:

Ǥ 54 D nr. 2 skal lyde:

2. Forskjellsbehandling på grunn av medlemskap i arbeidstakerorganisasjon er tillatt forsåvidt gjelder lønns- og arbeidsvilkår i tariffavtaler.»

Fremskrittspartiet har varslet at de støtter forslaget subsidiært.

V o t e r i n g :

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 54 D nr. 2 og forslaget fra Høyre og Kristelig Folke- parti bifaltes forslaget med 41 mot 29 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.46.01)

Presidenten: Vi skal så votere over punktene nr. 4 og 5. Her har Arbeiderpartiet og SV varslet at de går imot.

Fremskrittspartiet vil støtte innstillingen.

V o t e r i n g :

Komiteens innstilling til § 54 D nr. 4 og 5 bifaltes med 47 mot 24 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.46.36)

Presidenten: De øvrige ledd under § 54 D tas opp til votering.

Fremskrittspartiet har varslet at de her støtter innstil- lingen.

V o t e r i n g :

Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Presidenten vil så la votere over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

Ǥ 54 E skal lyde:

§ 54 E Forbud mot å innhente opplysninger

Arbeidsgiveren må ikke i utlysningen etter nye ar- beidstakere eller på annen måte kreve at søkerne skal gi opplysninger om hvordan de stiller seg til politiske, religiøse eller kulturelle spørsmål, eller om de er med- lemmer av lønnstakerorganisasjoner. Tilsvarende for- bud skal gjelde opplysninger om søkerens seksuelle orientering eller samlivsform. Arbeidsgiveren må hel- ler ikke iverksette tiltak for å innhente slike opplysnin- ger på annen måte. Disse bestemmelser gjelder ikke dersom slike opplysninger er begrunnet i unntaket fra forbudet mot forskjellsbehandling i § 54 D nr. 1. I til-

felle slike opplysninger vil bli krevet, må dette angis i utlysningen av stillingen.

§ 54 E – § 54 I blir § 54 F – § 54 J.»

V o t e r i n g :

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre- parti ble med 47 mot 24 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.47.18) Videre var innstillet:

§ 54 E Positiv særbehandling

Særbehandling som bidrar til å fremme likebehand- ling er ikke i strid med bestemmelsene i dette kapittel. Særbehandlingen skal opphøre når formålet med den er oppnådd.

Presidenten: Fremskrittspartiet ønsker å gå imot.

V o t e r i n g :

Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 12 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.47.40)

Videre var innstillet:

§ 54 F Tilrettelegging av arbeid for arbeidstakere med funksjonshemming

For å sikre likebehandling skal arbeidsgiver så langt det er mulig og rimelig tilrettelegge arbeidet for arbeids- takere med funksjonshemming. Arbeidsgiver plikter å iverksette tiltak slik at arbeidstakere med funksjonshem- ming kan få eller beholde arbeid, utføre og ha framgang i arbeidet og ha tilgang til opplæring og annen kompetan- seutvikling, med mindre tiltakene innebærer en ufor- holdsmessig stor byrde.

V o t e r i n g :

Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Videre var innstillet:

§ 54 G Forbud mot gjengjeldelser

Det er forbudt å gjøre bruk av gjengjeldelse overfor arbeidstaker som har fremmet klage eller på annen måte tatt opp sak om brudd på bestemmelsene i dette kapittel, eller som har gitt uttrykk for at slik sak kan bli fremmet. Forbudet gjelder ikke dersom arbeidstakeren opptrer grovt uaktsomt.

§ 54 H Opplysningsplikt

Arbeidssøker som mener seg forbigått i strid med be- stemmelsene i dette kapittel, kan kreve at arbeidsgiver skriftlig opplyser om hvilken utdanning, praksis og andre klart konstaterbare kvalifikasjoner for arbeidet den som ble ansatt har.

§ 54 I Bevisbyrde

Dersom arbeidstaker eller arbeidssøker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted forskjellsbehandling, må arbeidsgiver sannsynliggjøre at det likevel ikke har funnet sted forskjellsbehandling i strid med dette kapittel.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot.

V o t e r i n g :

Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 12 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.48.10)

Videre var innstillet:

§ 54 J Krav om forhandlinger

Ved tvist om forskjellsbehandling i strid med bestem- melsene i dette kapittel, kan arbeidstaker og arbeidsgiver kreve forhandlinger tilsvarende bestemmelsene i § 61 nr. 2. Det gjelder ingen frister for å kreve forhandlinger.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepar- ti og Senterpartiet står bak innstillingen. Høyre, Frem- skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil derfor gå imot.

V o t e r i n g :

Komiteens innstilling ble med 42 mot 29 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.49.04) Videre var innstillet:

§ 54 K Virkninger av forskjellsbehandling/diskriminering

1. Den som er blitt forskjellsbehandlet eller utsatt for gjengjeldelse i strid med bestemmelsene i dette kapit- tel, kan kreve oppreisning uten hensyn til arbeidsgi- vers skyld. Oppreisningen fastsettes til det beløp som retten finner rimelig under hensyn til partenes forhold og omstendighetene for øvrig.

2. Erstatning for økonomisk tap som følge av brudd på bestemmelsene i dette kapittel kan kreves etter de alminnelige regler.

3. Bestemmelser i tariffavtaler, arbeidsavtaler, regle- menter, vedtekter mv., som er i strid med bestemmel- sene i dette kapittel, er ugyldige.

§ 54 L Bruk av fullmektig

For bruk av fullmektig i saker etter dette kapittel som behandles av forvaltningen, gjelder forvaltningsloven

§ 12, med unntak av kravet til medlemskap i organisa- sjon som nevnt i § 12 annet ledd.

Nytt kapittel X B med § 54 M og N skal lyde:

Kap. X B Innmelding og deltakelse i organisasjoner mv.

§ 54 M Forbud mot forskjellsbehandling/diskriminering

Kapittel X A gjelder tilsvarende for innmelding i og deltakelse i en arbeidstaker-, arbeidsgiver- eller yrkes- organisasjon. Dette gjelder også for fordeler som slike organisasjoner gir sine medlemmer.

Presidenten: Fremskrittspartiet ønsker å gå imot.

V o t e r i n g :

Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 12 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.49.35)

Videre var innstillet:

§ 54 N Unntak fra forbudet mot forskjellsbehandling/ diskriminering

1. Forskjellsbehandling som har et saklig formål, ikke er uforholdsmessig inngripende og som er nødvendig for innmelding og deltakelse i en arbeidstaker-, arbeidsgi- ver- eller yrkesorganisasjon, rammes ikke av forbudet i § 54 B nr. 1.

2. Kapittel X A gjelder ikke for forskjellsbehandling på grunn av politisk syn.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepar- ti og Senterpartiet står her bak innstillingen. Høyre, Frem- skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil derfor gå imot.

V o t e r i n g :

Komiteens innstilling ble med 42 mot 29 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.50.05)

Presidenten: Presidenten vil så votere over forslag nr. 3, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«§ 54 K – § 54 M blir § 54 J – § 54 L.»

Dette forslaget er kun en paragrafjustering som sam- svarer med de vedtak som nå er fattet.

V o t e r i n g :

Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti bifaltes en- stemmig.

Videre var innstillet:

§ 55 A oppheves.

II

Lov 5. juni 1981 nr. 45 om tilsattes representasjon i offentlige virksomheters styrende organer oppheves.

III

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

V o t e r i n g :

Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo- ven i sin helhet.

Presidenten har forstått at Fremskrittspartiet ønsker å gå imot.

V o t e r i n g :

Xxxxxx overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 56 mot 12 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.50.58)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

S a k n r . 3

Referat

1. (48) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget har antatt Odelstingets vedtak til

1. lov om endring i lov 27. februar 1930 nr. 3 om Bou- vet-øya, Xxxxx X'x øy og Dronning Maud Land m.m. (Besl. O. nr. 51 (2003-2004))

2. lov om endringer i lov om visse sider av elektronisk handel og andre informasjonssamfunnstjenester (ehandelsloven) (Besl. O. nr. 52 (2003-2004))

3. lov om endringer i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjø- farten (sjøloven) og om samtykke til tiltredelse av 2003-protokollen til den internasjonale konvensjon om opprettelse av et internasjonalt fond for erstat- ning av oljesølskade, 1992 (Besl. O. nr. 53 (2003- 2004))

- og at lovvedtakene er sendt Kongen.

2. (49) Statsministerens kontor melder at

1. lov om endringer i domstolloven og jordskifteloven (jordskifterettenes stilling og funksjoner) (Besl. O. nr. 42 (2003-2004))

2. lov om endringer i lov om visse sider av elektronisk handel og andre informasjonssamfunnstjenester (ehandelsloven) (Besl. O. nr. 52 (2003-2004))

- er sanksjonert under 20. februar 2004 Enst.: Nr. 1 og 2 vedlegges protokollen.

3. (50) Lov om endringar i skattelovgivinga mv. (Ot.prp. nr. 34 (2003-2004))

4. (51) Lov om register over opplysninger om valuta- veksling og overføring av betalingsmidler inn og ut av Norge (valutaregisterloven) (Ot.prp. nr. 35 (2003- 2004))

Enst.: Nr. 3 og 4 sendes finanskomiteen.

5. (52) Lov om endringer i lov 17. juli 1953 nr. 9 om si- vilforsvaret (Ot.prp. nr. 36 (2003-2004))

Enst.: Sendes forsvarskomiteen.

6. (53) Forslag fra stortingsrepresentantene Xxx Xxxxx Xxxxxxxxx og Xxxxx Xxxxxxxxxx om lov om endring i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeerstatning. (Lemping av erstatningsansvar) (Dokument nr. 8:32 (2003- 2004))

Enst.: Sendes justiskomiteen.

7. (54) Skriv 26. desember 2003 fra Xxxx Xxxxxx, Xxxxx- ge, med begjæring om påtale mot høyesterettsdom- xxxxx Xxxxxx Xxxxxx, Xxxxx Xxxx og Xxxxxx Xxxxxx- ke i anledning kjennelse av Høyesteretts kjæremålsut- valg 28. november 2001 vedrørende gjenopptakelse av straffesaken mot Xxxxxxx Xxxxxxx Xxxxxxxxx

Enst.: Henlegges.

Møtet hevet kl. 15.55.

Trykt 22/3 2004