Hefte nr. 3/2013

Overenskomster med fremmede stater nr. 3/2013

Innhold

Side

1976
Feb.	24.	Traktat om vennskapelige forbindelser og samarbeid i Sørøst-Asia med protokoller.............	345
2003
Mai	21.	Protokoll om registre over utslipp og transport av forurensende stoffer .................................	357
Nov.	28.	Endring i artiklene 25 og 26 i Konvensjon om beskyttelse og bruk av grenseoverskridende vassdrag og internasjonale innsjøer.........................................................................................
			396
2005
Okt.	14.	Protokoll av 2005 til Konvensjon av 10. mars 1988 om bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten ved skipsfart..................................................................................................
			398
2006
Feb.	23.	Konvensjon om sjøfolks arbeids- og levevilkår (ILO 186) .....................................................	422

24. feb. 1976 nr. 22

Traktat om vennskapelige forbindelser og samarbeid i Sørøst-Asia med protokoller

I henhold til kgl.res. av 28. september 2012 ble traktaten undertegnet og tiltrådt 1. juli 2013. Traktaten trådte i kraft samme dag.

Treaty of Amity and Cooperation in Southeast Asia Indonesia, 24 February 1976

The High Contracting Parties:

CONSCIOUS of the existing ties of history, geography and culture, which have bound their peoples together;

ANXIOUS to promote regional peace and stability through abiding respect for justice and the rule or law and enhancing regional resilience in their relations;

DESIRING to enhance peace, friendship and mutual cooperation on matters affecting Southeast Asia consistent with the spirit and principles of the Charter of the United Nations, the Ten Principles adopted by the Asian-African Conference in Bandung on 25 April 1955, the Declaration of the Association of Southeast Asian Nations signed in Bangkok on 8 August 1967, and the Declaration signed in Kuala Lumpur on 27 November 1971;

CONVINCED that the settlement of differences or disputes between their countries should be regulated by rational, effective and sufficiently flexible procedures, avoiding negative attitudes which might endanger or hinder cooperation;

BELIEVING in the need for cooperation with all peace-loving nations, both within and outside Southeast Asia, in the furtherance of world peace, stability and harmony;

XXXXXXXX AGREE to enter into a Treaty of Amity and Cooperation as follows:

CHAPTER I PURPOSE AND PRINCIPLES

Article 1

The purpose of this Treaty is to promote perpetual peace, everlasting amity and cooperation among their peoples which would contribute to their strength, solidarity and closer relationship,

Article 2

In their relations with one another, the High Contracting Parties shall be guided by the following fundamental principles:

a. Mutual respect for the independence, sovereignty, equality, territorial integrity and national identity of all nations;

b. The right of every State to lead its national existence free from external interference, subversion or coersion;

c. Non-interference in the internal affairs of one another;

d. Settlement of differences or disputes by peaceful means;

e. Renunciation of the threat or use of force;

f. Effective cooperation among themselves.

CHAPTER II AMITY

Article 3

In pursuance of the purpose of this Treaty the High Contracting Parties shall endeavour to develop and strengthen the traditional, cultural and historical ties of friendship, good neighbourliness and cooperation which bind them together and shall fulfill in good faith the obligations assumed under this Treaty. In order to promote closer understanding among them, the High Contracting Parties shall encourage and facilitate contact and intercourse among their peoples.

CHAPTER III COOPERATION

Article 4

The High Contracting Parties shall promote active cooperation in the economic, social, technical, scientific and administrative fields as well as in matters of common ideals and aspirations of international peace and stability in the region and all other matters of common interest.

Article 5

Pursuant to Article 4 the High Contracting Parties shall exert their maximum efforts multilaterally as well as bilaterally on the basis of equality, non-discrimination and mutual benefit.

Article 6

The High Contracting Parties shall collaborate for the acceleration of the economic growth in the region in order to strengthen the foundation for a prosperous and peaceful community of nations in Southeast Asia. To this end, they shall promote the greater utilization of their agriculture and industries, the expansion of their trade and the improvement of their economic infrastructure for the mutual benefit of their peoples. In this regard, they shall continue to explore all avenues for close and beneficial cooperation with other States as well as international and regional organisations outside the region.

Article 7

The High Contracting Parties, in order to achieve social justice and to raise the standards of living of the peoples of the region, shall intensify economic cooperation. For this purpose, they shall adopt appropriate regional strategies for economic development and mutual assistance.

Article 8

The High Contracting Parties shall strive to achieve the closest cooperation on the widest scale and shall seek to provide assistance to one another in the form of training and research facilities in the social, cultural, technical, scientific and administrative fields.

Article 9

The High Contracting Parties shall endeavour to foster cooperation in the furtherance of the cause of peace, harmony, and stability in the region. To this end, the High Contracting Parties shall maintain regular contacts and consultations with one another on international and regional matters with a view to coordinating their views actions and policies.

Article 10

Each High Contracting Party shall not in any manner or form participate in any activity which shall constitute a threat to the political and economic stability, sovereignty, or territorial integrity of another High Contracting Party.

Article 11

The High Contracting Parties shall endeavour to strengthen their respective national resilience in their political, economic, socio-cultural as well as security fields in conformity with their respective ideals and aspirations, free from external interference as well as internal subversive activities in order to preserve their respective national identities.

Article 12

The High Contracting Parties in their efforts to achieve regional prosperity and security, shall endeavour to cooperate in all fields for the promotion of regional resilience, based on the principles of self-confidence, self-reliance, mutual respect, cooperation and solidarity which will constitute the foundation for a strong and viable community of nations in Southeast Asia.

CHAPTER IV

PACIFIC SETTLEMENT OF DISPUTES

Article 13

The High Contracting Parties shall have the determination and good faith to prevent disputes from arising. In case disputes on matters directly affecting them should arise, especially disputes likely to disturb regional peace and harmony, they shall refrain from the threat or use of force and shall at all times settle such disputes among themselves through friendly negotiations.

Article 14

To settle disputes through regional processes, the High Contracting Parties shall constitute, as a continuing body, a High Council comprising a Representative at ministerial level from each of the High Contracting Parties to take cognizance of the existence of disputes or situations likely to disturb regional peace and harmony.

Article 15

In the event no solution is reached through direct negotiations, the High Council shall take cognizance of the dispute or the situation and shall recommend to the parties in dispute appropriate means of settlement such as good offices, mediation, inquiry or conciliation. The High Council may however offer its good offices, or upon agreement of the parties in dispute, constitute itself into a committee of mediation, inquiry or conciliation. When deemed necessary, the High Council shall recommend appropriate measures for the prevention of a deterioration of the dispute or the situation.

Article 16

The foregoing provision of this Chapter shall not apply to a dispute unless all the parties to the dispute agree to their application to that dispute. However, this shall not preclude the other High Contracting Parties not party to the dispute from offering all possible assistance to settle the said dispute. Parties to the dispute should be well disposed towards such offers of assistance.

Article 17

Nothing in this Treaty shall preclude recourse to the modes of peaceful settlement contained in Article 33(l) of the Charter of the United Nations. The High Contracting Parties which are parties to a dispute should be encouraged to take initiatives to solve it by friendly negotiations before resorting to the other procedures provided for in the Charter of the United Nations.

CHAPTER V GENERAL PROVISION

Article 18

This Treaty shall be signed by the Republic of Indonesia, Malaysia, the Republic of the Philippines, the Republic of Singapore and the Kingdom of Thailand. It shall be ratified in accordance with the constitutional procedures of each signatory State. It shall be open for accession by other States in Southeast Asia.

Article 19

This Treaty shall enter into force on the date of the deposit of the fifth instrument of ratification with the Governments of the signatory States which are designated Depositories f this Treaty and the instruments of ratification or accession.

Article 20

This Treaty is drawn up in the official languages of the High Contracting Parties, all of which are equally authoritative. There shall be an agreed common translation of the texts in the English language. Any divergent interpretation of the common text shall be settled by negotiation.

IN FAITH THEREOF the High Contracting Parties have signed the Treaty and have hereto affixed their Seals.

DONE at Denpasar, Bali, this twenty-fourth day of February in the year one thousand nine hundred and seventy-six.

Protocol Amending the Treaty of Amity and Cooperation in Southeast Asia Philippines, 15 December 1987

The Government of Brunei Darussalam

The Government of the Republic of Indonesia The Government of Malaysia

The Government of the Republic of the Philippines The Government of the Republic of Singapore

The Government of the Kingdom of Thailand

DESIRING to further enhance cooperation With all peace-loving nations, both within and outside Southeast Asia and, in particular, neighbouring States of the Southeast Asia region

CONSIDERING Paragraph 5 of the preamble of the Treaty of Amity and Cooperation in Southeast Asia, done at Denpasar, Bali, on 24 February 1976 (hereinafter referred to as the Treaty of Amity) which refers to the need for cooperation with all peace-loving nations, both within and outside Southeast Asia, in the furtherance of world peace, stability and harmony.

XXXXXX AGREE TO THE FOLLOWING:

Article 1

Article 18 of the Treaty of Amity shall be amended to read as follows:

«This Treaty shall be signed by the Republic of Indonesia, Malaysia, the Republic of the Philippines, the Republic of Singapore and the Kingdom of Thailand. It shall be ratified in accordance with the constitutional procedures of each signatory State.

It shall be open for accession by other States in Southeast Asia.

States outside Southeast Asia may also accede to this Treaty by the consent of all the States in Southeast Asia which are signatories to this Treaty and Brunei Darussalam.»

Article 2

Article 14 of the Treaty of Amity shall be amended to read as follows:

«The settle disputes through regional processes, the High Contracting Parties shall constitute, as a continuing body, a High Council comprising a Representative at ministerial level from each of the High Contracting Parties to take cognizance of the existence of disputes or situations likely to disturb regional peace and harmony.

However, this article shall apply to any of the States outside Southeast Asia which have acceded to the Treaty only in cases where that state is directly involved in the dispute to be settled through the regional processes.»

Article 3

This Protocol shall be subject to ratification and shall come into force on the date the last instrument of ratification of the High Contracting Parties is deposited.

DONE at Manila, the fifteenth day of December in the year one thousand nine hundred and eighty-seven.

Second Protocol Amending the Treaty of Amity and Cooperation in Southeast Asia Manila, Philippines, 25 July 1998

The Government of Brunei Darussalam

The Government of the Kingdom of Cambodia The Government of the Republic of Indonesia

The Government of the Lao People's Democratic Republic The Government of Malaysia

The Government of the Union of Myanmar

The Government of the Republic of the Philippines The Government of the Republic of Singapore

The Government of the Kingdom of Thailand

The Government of the Socialist Republic of Vietnam The Government of Papua New Guinea

Hereinafter referred to as the High Contracting Parties:

DESIRING to ensure that there is appropriate enhancement of cooperation with all peaceloving nations, both within and outside Southeast Asia and, in particular, neighbouring States of the Southeast Asia region; CONSIDERING Paragraph 5 of the preamble of the Treaty of Amity and Cooperation in Southeast Asia, done at Denpasar, Bali, on 24 February 1976 (hereinafter referred to as the Treaty of Amity) which refers to the need for cooperation with all peace-loving nations, both within and outside Southeast Asia, in the

furtherance of world peace, stability and harmony.

XXXXXX AGREE TO THE FOLLOWING:

Article 1

Article 18, Paragraph 3, of the Treaty of Amity shall be amended to read as follows:

«States outside Southeast Asia may also accede to this Treaty with the consent of all the States in Southeast Asia, namely, Brunei Darussalam, the Kingdom of Cambodia, the Republic of Indonesia, the Lao People's Democratic Republic, Malaysia, the Union of Myanmar, the Republic of the Philippines, the Republic of Singapore, the Kingdom of Thailand and the Socialist Republic of Vietnam.»

Article 2

This Protocol shall be subject to ratification and shall come into force on the date the last instrument of ratification of the High Contracting Parties is deposited.

DONE at Manila, the twenty-fifth day of July in the year one thousand nine hundred and ninety-eight.

Third Protocol Amending the Treaty of Amity and Cooperation in Southeast Asia

Brunei Darussalam

The Kingdom of Cambodia The Republic of Indonesia

The Lao People's Democratic Republic Malaysia

The Union of Myanmar

The Republic of the Philippines The Republic of Singapore

The Kingdom of Thailand

The Socialist Republic of Viet Nam The Commonwealth of Australia

The People's Republic of Bangladesh The People's Republic of China

The Democratic People's Republic of Korea The French Republic

The Republic of India Japan

Mongolia New Zealand

The Islamic Republic of Pakistan Papua New Guinea

The Republic of Korea The Russian Federation

The Democratic Socialist Republic of Sri Lanka The Democratic Republic of Timor-Leste

The Republic of Turkey

The United States of America

Hereinafter referred to as the High Contracting Parties:

DESIRING to ensure that there is appropriate enhancement of cooperation with all peace-loving nations both within and outside Southeast Asia, in particular, neighbouring States of the Southeast Asian region, as well as with regional organisations whose members are only sovereign States;

XXXXXX AGREE TO THE FOLLOWING:

Article 1

Article 18, Paragraph 3, of the Treaty of Amity shall be amended to read as follows:

«This Treaty shall be open for accession by States outside Southeast Asia and regional organisations whose members are only sovereign States subject to the consent of all the States in Southeast Asia, namely, Brunei Darussalam, the Kingdom of Cambodia, the Republic of Indonesia, the Lao People's Democratic Republic, Malaysia, the Union of Myanmar, the Republic of the Philippines, the Republic of Singapore, the Kingdom of Thailand and the Socialist Republic of Viet Nam.»

Article 2

Article 14, Paragraph 2, of the Treaty of Amity shall be amended to read as follows:

«However, this article shall apply to any of the High Contracting Parties outside Southeast Asia only in cases where that High Contracting Party is directly involved in the dispute to be settled through the regional processes.»

Article 3

This Protocol shall be subject to ratification and shall come into force on the date the last instrument of ratification of the High Contracting Parties is deposited.

DONE at Ha Noi, Viet Nam, on the Twenty-Third Day of July in the Year Two Thousand and Ten, in a single copy in the English language.

Traktat om vennskapelige forbindelser og samarbeid i Sørøst-Asia Indonesia,

24. februar 1976

De kontraherende parter,

SOM ER SEG BEVISST de historiske, geografiske og kulturelle bånd som har bundet og fortsatt binder deres folk sammen,

SOM ER OPPTATT AV å fremme regional fred og stabilitet ved å vise respekt for rettferd og rettsstatens prinsipper og å styrke regional mestringsevne i sine forbindelser,

SOM ØNSKER å styrke freden, vennskapet og det gjensidige samarbeidet i saker som angår Sørøst-Asia, i tråd med ånden og prinsippene i De forente nasjoners pakt, de ti grunnprinsippene vedtatt på den asiatisk-afrikanske konferansen i Bandung 25. april 1955, erklæringen undertegnet av Sammenslutningen av sørøstasiatiske stater (ASEAN) i Bangkok 8. august 1967 samt erklæringen undertegnet i Kuala Lumpur 27. november 1971,

SOM ER OVERBEVIST OM at uoverensstemmelser og tvister som oppstår dem imellom, må løses gjennom rasjonelle, effektive og tilstrekkelig fleksible prosedyrer for å unngå negative holdninger som kan være til skade eller hinder for samarbeid,

SOM MENER det er nødvendig å samarbeide med alle fredselskende nasjoner, både i og utenfor Sørøst-Asia, for å fremme fred, stabilitet og harmoni i verden,

SAMTYKKER HØYTIDELIG I å inngå en vennskaps- og samarbeidstraktat med følgende innhold:

KAPITTEL I FORMÅL OG PRINSIPPER

Artikkel 1

Denne traktat har som formål å fremme uavbrutt fred, varig vennskap og samarbeid mellom partene, noe som vil bidra til å styrke deres folk, til solidaritet og til tettere forbindelser.

Artikkel 2

De kontraherende parter skal i samkvemmet seg imellom ta utgangspunkt i følgende grunnprinsipper:

a. gjensidig respekt for alle nasjoners uavhengighet, suverenitet, likeverd, territorielle integritet og nasjonale identitet,

b. enhver stats rett til å ha en nasjonal eksistens uten innblanding utenfra, uten undergravende virksomhet og uten tvang,

c. ikke-innblanding i hverandres indre anliggender,

d. løsning av uoverensstemmelser og tvister på fredelig vis,

e. avkall på trusler om eller bruk av makt,

f. effektivt samarbeid seg imellom.

KAPITTEL II VENNSKAPELIGE FORBINDELSER

Artikkel 3

For å fremme denne traktats formål skal de kontraherende parter bestrebe seg på å videreutvikle og styrke det tradisjonelle, kulturelle og historiske vennskapet, det gode naboforholdet og samarbeidet som binder dem sammen, og i god tro oppfylle de forpliktelser de har påtatt seg etter denne traktat. For å fremme bedre forståelse seg imellom skal de kontraherende parter oppmuntre til og legge til rette for kontakt og samkvem mellom sine folk.

KAPITTEL III SAMARBEID

Artikkel 4

De kontraherende parter skal fremme aktivt samarbeid innenfor det økonomiske, sosiale, tekniske, vitenskapelige og forvaltningsmessige området samt i saker som angår felles idealer og ønskemål om internasjonal fred og stabilitet i regionen, og i alle øvrige saker av felles interesse.

Artikkel 5

I henhold til artikkel 4 skal de kontraherende parter gjøre sitt ytterste multilateralt så vel som bilateralt, på grunnlag av likeverd, likebehandling og gjensidig nytte.

Artikkel 6

De kontraherende parter skal samarbeide om å fremme den økonomiske veksten i regionen for å styrke grunnlaget for et fremgangsrikt og fredelig nasjonsfellesskap i Sørøst-Asia. For dette formål skal de arbeide for bedre utnyttelse av landbruket og næringslivet, for å utvide handelen og for å bedre den økonomiske infrastrukturen til gjensidig nytte for sine folk. I den forbindelse skal de fortsette å utforske alle muligheter for et tett og nyttig samarbeid med andre stater og med internasjonale og regionale organisasjoner utenfor regionen.

Artikkel 7

Med sikte på å oppnå sosial rettferdighet og å heve levestandarden for regionens folk skal de kontraherende parter intensivere det økonomiske samarbeidet. For dette formål skal de vedta egnede regionale strategier for økonomisk utvikling og gjensidig bistand.

Artikkel 8

De kontraherende parter skal etterstrebe tettest mulig samarbeid på bredest mulig grunnlag, og skal søke å bistå hverandre gjennom opplærings- og forskningstiltak på det sosiale, kulturelle, tekniske, vitenskapelige og forvaltningsmessige området.

Artikkel 9

De kontraherende parter skal bestrebe seg på å fremme samarbeid for å bidra til fred, harmoni og stabilitet i regionen. For dette formål skal de kontraherende parter ha jevnlig kontakt med og konsultere hverandre i internasjonale og regionale saker med sikte på å samordne synspunkter, tiltak og politikk.

Artikkel 10

En kontraherende part skal ikke på noe vis delta i aktiviteter som innebærer en trussel mot en av de øvrige kontraherende parters politiske og økonomiske stabilitet, suverenitet eller territorielle integritet.

Artikkel 11

De kontraherende parter skal bestrebe seg på å styrke sin nasjonale mestringsevne på det politiske, økonomiske, sosiokulturelle og sikkerhetsmessige området, i tråd med sine respektive idealer og ønskemål og uten innblanding utenfra eller undergravende virksomhet innenfra, for å kunne bevare sin nasjonale identitet.

Artikkel 12

De kontraherende parter skal i sitt arbeid for regional velstandsutvikling og sikkerhet bestrebe seg på å samarbeide på alle områder for å fremme regional mestringsevne, med utgangspunkt i prinsippene om selvtillit, selvberging, gjensidig respekt, samarbeid og solidaritet, noe som vil danne grunnlaget for et sterkt og levedyktig nasjonsfellesskap i Sørøst-Asia.

KAPITTEL IV FREDELIG LØSNING AV TVISTER

Artikkel 13

De kontraherende parter skal vise vilje til og samarbeide i god tro for å hindre at det oppstår tvister. Dersom det oppstår uenighet om forhold som angår dem direkte, særlig tvister som kan forstyrre den regionale freden og harmonien, skal de avstå fra trusler om eller bruk av makt, og skal til enhver tid løse slike tvister seg imellom gjennom vennskapelige forhandlinger.

Artikkel 14

For å løse tvister gjennom regionale prosesser skal de kontraherende parter nedsette et høyt råd som skal bestå av en representant på ministernivå fra hver av de kontraherende parter og skal fungere som et løpende organ som skal sette tvister eller situasjoner som kan forstyrre den regionale freden og harmonien, på dagsordenen.

Artikkel 15

Dersom det ikke er mulig å finne en løsning ved direkte forhandling, skal Det høye råd sette tvisten eller situasjonen på dagsordenen og legge fram forslag til egnede løsningsmekanismer for partene i tvisten, som velvillig mellomkomst, mekling, granskning eller forlik. Det høye råd kan imidlertid selv tilby velvillig mellomkomst eller med samtykke fra partene i tvisten innsette seg selv i et meklings-, gransknings- eller forliksorgan. Dersom det anses nødvendig, skal Det høye råd foreslå egnede tiltak for å unngå at tvisten eller situasjonen forverrer seg.

Artikkel 16

Foregående bestemmelse i dette kapittel får ikke anvendelse på en tvist med mindre alle parter i tvisten samtykker i at den kan anvendes på denne tvisten. Dette er imidlertid ikke til hinder for at andre kontraherende parter som ikke er part i tvisten, kan tilby all mulig hjelp for å løse den foreliggende tvisten. Partene i tvisten skal være velvillig innstilt til slike tilbud om hjelp.

Artikkel 17

Ingen bestemmelse i denne traktat er til hinder for å anvende metoder for fredelig løsning av tvister som er beskrevet i artikkel 33 nr. 1 i De forente nasjoners pakt. Kontraherende parter som er part i en tvist, bør oppmuntres til å treffe tiltak for å løse tvisten ved fredelige forhandlinger før de benytter en av de øvrige prosedyrene som er foreskrevet i De forente nasjoners pakt.

KAPITTEL V ALMINNELIGE BESTEMMELSER

Artikkel 18

Denne traktat skal undertegnes av Republikken Indonesia, Malaysia, Republikken Filippinene, Republikken Singapore og Kongeriket Thailand. Den skal ratifiseres i samsvar med den enkelte signatarstats forfatningsregler. Den skal være åpen for tiltredelse av andre stater i Sørøst-Asia.

Artikkel 19

Denne traktat trer i kraft samme dag det femte ratifikasjonsdokumentet deponeres hos regjeringene i de signatarstater som er utpekt til depositar for denne traktat og ratifikasjons- eller tiltredelsesdokumentene.

Artikkel 20

Denne traktat er utarbeidet på de kontraherende parters offisielle språk, med samme gyldighet for alle språk. Det skal utarbeides en omforent felles oversettelse av tekstene på engelsk. Uenighet om for

tolkningen av fellesteksten skal løses ved forhandling.

SOM BEKREFTELSE PÅ DETTE har de kontraherende parter undertegnet traktaten og påført den sitt segl.

UTFERDIGET i Denpasar, Bali, 24. februar 1976.

Protokoll om endring av traktaten om vennskapelige forbindelser og samarbeid i Sørøst-Asia

Filippinene, 15. desember 1987

Brunei Darussalams regjering Republikken Indonesias regjering Malaysias regjering

Republikken Filippinenes regjering Republikken Singapores regjering Kongeriket Thailands regjering

SOM ØNSKER ytterligere å styrke samarbeidet med alle fredselskende nasjoner, både i og utenfor Sørøst-Asia og særlig med nabostater i den sørøstasiatiske region,

SOM TAR I BETRAKTNING avsnitt 5 i fortalen til traktaten om vennskapelige forbindelser og samarbeid i Sørøst-Asia, utferdiget i Denpasar, Bali, 24. februar 1976 (heretter kalt «vennskapstraktaten»), som viser til at det er nødvendig å samarbeide med alle fredselskende nasjoner, både i og utenfor Sørøst-Asia, for å fremme fred, stabilitet og harmoni i verden,

ER HERVED BLITT ENIGE OM FØLGENDE:

Artikkel 18 i vennskapstraktaten skal lyde:

Artikkel 1

«Denne traktat skal undertegnes av Republikken Indonesia, Malaysia, Republikken Filippinene, Republikken Singapore og Kongeriket Thailand. Den skal ratifiseres i samsvar med den enkelte signatarstats forfatningsregler.

Den skal være åpen for tiltredelse av andre stater i Sørøst-Asia.

Stater utenfor Sørøst-Asia kan også tiltre denne traktat dersom alle sørøstasiatiske stater som har undertegnet traktaten, og Brunei Darussalam samtykker i det.»

Artikkel 14 i vennskapstraktaten skal lyde:

Artikkel 2

«For å løse tvister gjennom regionale prosesser skal de kontraherende parter nedsette et høyt råd som skal bestå av en representant på ministernivå fra hver av de kontraherende parter og skal fungere som et løpende organ som skal sette tvister eller situasjoner som kan forstyrre den regionale freden og harmonien, på dagsordenen.

For alle stater utenfor Sørøst-Asia som har tiltrådt traktaten, skal denne artikkel imidlertid gjelde bare i saker der vedkommende stat er direkte involvert i tvisten som skal løses gjennom regionale prosesser.»

Artikkel 3

Denne protokoll skal ratifiseres og skal tre i kraft samme dag de kontraherende parters siste ratifikasjonsdokument er deponert.

UTFERDIGET i Manila, 15. desember 1987.

Annen protokoll om endring av traktaten om vennskapelige forbindelser og samarbeid i Sørøst-Asia

Manila, Filippinene, 25. juli 1998

Brunei Darussalams regjering Kongeriket Kambodsjas regjering Republikken Indonesias regjering

Den demokratiske folkerepublikk Laos' regjering Malaysias regjering

Myanmarunionens regjering Republikken Filippinenes regjering Republikken Singapores regjering Kongeriket Thailands regjering

Den sosialistiske republikk Vietnams regjering Papua Ny-Guineas regjering,

heretter kalt «de kontraherende parter»,

SOM ØNSKER å sikre nødvendig styrking av samarbeidet med alle fredselskende nasjoner, både i og utenfor Sørøst-Asia og særlig med nabostater i den sørøstasiatiske region,

ER HERVED BLITT ENIGE OM FØLGENDE:

Artikkel 1

Artikkel 18 tredje ledd i vennskapstraktaten skal lyde:

«Stater utenfor Sørøst-Asia kan også tiltre denne traktat dersom alle sørøstasiatiske stater samtykker i det, det vil si Brunei Darussalam, Kongeriket Kambodsja, Republikken Indonesia, Den demokratiske folkerepublikk Laos, Malaysia, Myanmarunionen, Republikken Filippinene, Republikken Singapore, Kongeriket Thailand og Den sosialistiske republikk Vietnam.»

Artikkel 2

Denne protokoll skal ratifiseres og skal tre i kraft samme dag de kontraherende parters siste ratifikasjonsdokument er deponert.

UTFERDIGET i Manila, 25. juli 1998.

Tredje protokoll om endring av traktaten om vennskapelige forbindelser og samarbeid i Sørøst-Asia

Brunei Darussalam Kongeriket Kambodsja Republikken Indonesia

Den demokratiske folkerepublikk Laos Malaysia

Myanmarunionen Republikken Filippinene Republikken Singapore Kongeriket Thailand

Den sosialistiske republikk Vietnam Australia

Folkerepublikken Bangladesh Xxxxxxxxxxxxxxxx Xxxx

Den demokratiske folkerepublikk Korea Republikken Frankrike

Republikken India Japan

Mongolia New Zealand

Den islamske republikk Pakistan Papua Ny Guinea

Republikken Korea Den russiske føderasjon

Den demokratiske sosialistiske republikk Sri Lanka Den demokratiske republikk Øst Timor Republikken Tyrkia

De forente stater,

heretter kalt «de kontraherende parter»,

SOM ØNSKER å sikre nødvendig styrking av samarbeidet med alle fredselskende nasjoner, både i og utenfor Sørøst Asia, særlig med nabostater i den sørøstasiatiske region, og med regionale organisasjoner der utelukkende suverene stater er medlem,

SOM TAR I BETRAKTNING avsnitt 5 i fortalen til traktaten om vennskapelige forbindelser og samarbeid i Sørøst Asia, utferdiget i Denpasar, Bali, 24. februar 1976 (heretter kalt «vennskapstraktaten»), som viser til at det er nødvendig å samarbeide med alle fredselskende nasjoner, både i og utenfor Sørøst Asia, for å fremme fred, stabilitet og harmoni i verden,

ER HERVED BLITT ENIGE OM FØLGENDE:

Artikkel 1

Artikkel 18 tredje ledd i vennskapstraktaten skal lyde:

«Denne traktat skal være åpen for tiltredelse av stater utenfor Sørøst Asia og av regionale organisasjoner der utelukkende suverene stater er medlem, dersom alle sørøstasiatiske stater samtykker i det, det vil si Brunei Darussalam, Kongeriket Kambodsja, Republikken Indonesia, Den demokratiske folkerepublikk Laos, Malaysia, Myanmarunionen, Republikken Filippinene, Republikken Singapore, Kongeriket Thailand og Den sosialistiske republikk Vietnam.»

Artikkel 2

Artikkel 14 annet ledd i vennskapstraktaten skal lyde:

«For alle kontraherende parter utenfor Sørøst Asia skal denne artikkel imidlertid gjelde bare i saker der vedkommende kontraherende part er direkte involvert i tvisten som skal løses gjennom regionale prosesser.»

Artikkel 3

Denne protokoll skal ratifiseres og skal tre i kraft samme dag de kontraherende parters siste ratifikasjonsdokument er deponert.

UTFERDIGET i Hanoi, Vietnam, 23. juli 2010 i ett enkelt eksemplar på engelsk.

21. mai 2003 nr. 14

Protokoll om registre over utslipp og transport av forurensende stoffer

I henhold til kgl.res. av 9. mai 2003 ble protokollen undertegnet 21. mai 2003.

I henhold til kgl.res. av 23. mai 2008 ble protokollen ratifisert. Protokollen trådte i kraft 8. oktober 2009.

Protocol on pollutant release and transfer registers to

the Convention on access to information, public participation in decision-making and access to justice in environmental matters

The Parties to this Protocol,

Recalling article 5, paragraph 9, and article 10, paragraph 2, of the 1998 Convention on Access to Information, Public Participation in Decision-making and Access to Justice in Environmental Matters (the Aarhus Convention),

Recognizing that pollutant release and transfer registers provide an important mechanism to increase corporate accountability, reduce pollution and promote sustainable development, as stated in the Lucca Declaration adopted at the first meeting of the Parties to the Aarhus Convention,

Having regard to principle 10 of the 1992 Rio Declaration on Environment and Development,

Having regard also to the principles and commitments agreed to at the 1992 United Nations Conference on Environment and Development, in particular the provisions in chapter 19 of Agenda 21,

Taking note of the Programme for the Further Implementation of Agenda 21, adopted by the General Assembly of the United Nations at its nineteenth special session, 1997, in which it called for, inter alia, enhanced national capacities and capabilities for information collection, processing and dissemination, to facilitate public access to information on global environmental issues through appropriate means,

Having regard to the Plan of Implementation of the 2002 World Summit on Sustainable Development, which encourages the development of coherent, integrated information on chemicals, such as through national pollutant release and transfer registers,

Taking into account the work of the Intergovernmental Forum on Chemical Safety, in particular the 2000 Bahia Declaration on Chemical Safety, the Priorities for Action Beyond 2000 and the Pollutant Release and Transfer Register/Emission Inventory Action Plan,

Taking into account also the activities undertaken within the framework of the Inter-Organization Programme for the Sound Management of Chemicals,

Taking into account furthermore the work of the Organisation for Economic Co-operation and Development, in particular its Council Recommendation on Implementing Pollutant Release and Transfer Registers, in which the Council calls upon member countries to establish and make publicly available national pollutant release and transfer registers,

Wishing to provide a mechanism contributing to the ability of every person of present and future generations to live in an environment adequate to his or her health and well-being, by ensuring the development of publicly accessible environmental information systems,

Wishing also to ensure that the development of such systems takes into account principles contributing to sustainable development such as the precautionary approach set forth in principle 15 of the 1992 Rio Declaration on Environment and Development,

Recognizing the link between adequate environmental information systems and the exercise of the rights contained in the Aarhus Convention,

Noting the need for cooperation with other international initiatives concerning pollutants and waste, including the 2001 Stockholm Convention on Persistent Organic Pollutants and the 1989 Basel Convention on the Control of Transboundary Movements of Hazardous Wastes and their Disposal,

Recognizing that the objectives of an integrated approach to minimizing pollution and the amount of waste resulting from the operation of industrial installations and other sources are to achieve a high level of protection for the environment as a whole, to move towards sustainable and environmentally sound development and to protect the health of present and future generations,

Convinced of the value of pollutant release and transfer registers as a cost-effective tool for encouraging improvements in environmental performance, for providing public access to information on pollutants released into and transferred in and through communities, and for use by Governments in tracking trends, demonstrating progress in pollution reduction, monitoring compliance with certain international agreements, setting priorities and evaluating progress achieved through environmental policies and programmes,

Believing that pollutant release and transfer registers can bring tangible benefits to industry through the improved management of pollutants,

Noting the opportunities for using data from pollutant release and transfer registers, combined with health, environmental, demographic, economic or other types of relevant information, for the purpose of gaining a better understanding of potential problems, identifying «hot spots», taking preventive and mitigating measures, and setting environmental management priorities,

Recognizing the importance of protecting the privacy of identified or identifiable natural persons in the processing of information reported to pollutant release and transfer registers in accordance with applicable international standards relating to data protection,

Recognizing also the importance of developing internationally compatible national pollutant release and transfer register systems to increase the comparability of data,

Noting that many member States of the United Nations Economic Commission for Europe, the European Community and the Parties to the North American Free Trade Agreement are acting to collect data on pollutant releases and transfers from various sources and to make these data publicly accessible, and recognizing especially in this area the long and valuable experience in certain countries,

Taking into account the different approaches in existing emission registers and the need to avoid duplication, and recognizing therefore that a certain degree of flexibility is needed,

Urging the progressive development of national pollutant release and transfer registers,

Urging also the establishment of links between national pollutant release and transfer registers and information systems on other releases of public concern,

Have agreed as follows:

Article 1 OBJECTIVE

The objective of this Protocol is to enhance public access to information through the establishment of coherent, integrated, nationwide pollutant release and transfer registers (PRTRs) in accordance with the provisions of this Protocol, which could facilitate public participation in environmental decision-making as well as contribute to the prevention and reduction of pollution of the environment.

Article 2 DEFINITIONS

For the purposes of this Protocol,

1. «Party» means, unless the text indicates otherwise, a State or a regional economic integration organization referred to in article 24 which has consented to be bound by this Protocol and for which the Protocol is in force;

2. «Convention» means the Convention on Access to Information, Public Participation in Decision-making and Access to Justice in Environmental Matters, done at Aarhus, Denmark, on 25 June 1998;

3. «The public» means one or more natural or legal persons, and, in accordance with national legislation or practice, their associations, organizations or groups;

4. «Facility» means one or more installations on the same site, or on adjoining sites, that are owned or operated by the same natural or legal person;

5. «Competent authority» means the national authority or authorities, or any other competent body or bodies, designated by a Party to manage a national pollutant release and transfer register system;

6. «Pollutant» means a substance or a group of substances that may be harmful to the environment or to human health on account of its properties and of its introduction into the environment;

7. «Release» means any introduction of pollutants into the environment as a result of any human activity, whether deliberate or accidental, routine or non-routine, including spilling, emitting, discharging, injecting, disposing or dumping, or through sewer systems without final waste-water treatment;

8. «Off-site transfer» means the movement beyond the boundaries of the facility of either pollutants or waste destined for disposal or recovery and of pollutants in waste water destined for waste-water treatment;

9. «Diffuse sources» means the many smaller or scattered sources from which pollutants may be released to land, air or water, whose combined impact on those media may be significant and for which it is impractical to collect reports from each individual source;

10. The terms «national» and «nationwide» shall, with respect to the obligations under the Protocol on Parties that are regional economic integration organizations, be construed as applying to the region in question unless otherwise indicated;

11. «Waste» means substances or objects which are:

(a) Disposed of or recovered;

(b) Intended to be disposed of or recovered; or

12. «Hazardous waste» means waste that is defined as hazardous by the provisions of national law;

13. «Other waste» means waste that is not hazardous waste;

14. «Waste water» means used water containing substances or objects that is subject to regulation by national law.

Article 3 GENERAL PROVISIONS

1. Each Party shall take the necessary legislative, regulatory and other measures, and appropriate enforcement measures, to implement the provisions of this Protocol.

2. The provisions of this Protocol shall not affect the right of a Party to maintain or introduce a more extensive or more publicly accessible pollutant release and transfer register than required by this Protocol.

3. Each Party shall take the necessary measures to require that employees of a facility and members of the public who report a violation by a facility of national laws implementing this Protocol to public authorities are not penalized, persecuted or harassed by that facility or public authorities for their actions in reporting the violation.

4. In the implementation of this Protocol, each Party shall be guided by the precautionary approach as set forth in principle 15 of the 1992 Rio Declaration on Environment and Development.

5. To reduce duplicative reporting, pollutant release and transfer register systems may be integrated to the degree practicable with existing information sources such as reporting mechanisms under licences or operating permits.

6. Parties shall strive to achieve convergence among national pollutant release and transfer registers.

Article 4

CORE ELEMENTS OF A POLLUTANT RELEASE AND TRANSFER REGISTER SYSTEM

In accordance with this Protocol, each Party shall establish and maintain a publicly accessible national pollutant release and transfer register that:

(a) Is facility-specific with respect to reporting on point sources;

(b) Accommodates reporting on diffuse sources;

(d) Is multimedia, distinguishing among releases to air, land and water;

(e) Includes information on transfers;

(f) Is based on mandatory reporting on a periodic basis;

(g) Includes standardized and timely data, a limited number of standardized reporting thresholds and limited provisions, if any, for confidentiality;

(h) Is coherent and designed to be user-friendly and publicly accessible, including in electronic form;

(i) Allows for public participation in its development and modification; and

(j) Is a structured, computerized database or several linked databases maintained by the competent authority.

Article 5

DESIGN AND STRUCTURE

1. Each Party shall ensure that the data held on the register referred to in article 4 are presented in both aggregated and non-aggregated forms, so that releases and transfers can be searched and identified according to:

(a) Facility and its geographical location;

(b) Activity;

(d) Pollutant or waste, as appropriate;

(e) Each of the environmental media into which the pollutant is released; and

(f) As specified in article 7, paragraph 5, the destination of the transfer and, where appropriate, the disposal or recovery operation for waste.

2. Each Party shall also ensure that the data can be searched and identified according to those diffuse sources which have been included in the register.

3. Each Party shall design its register taking into account the possibility of its future expansion and ensuring that the reporting data from at least the ten previous reporting years are publicly accessible.

4. The register shall be designed for maximum ease of public access through electronic means, such as the Internet. The design shall allow that, under normal operating conditions, the information on the register is continuously and immediately available through electronic means.

5. Each Party should provide links in its register to its relevant existing, publicly accessible databases on subject matters related to environmental protection.

6. Each Party shall provide links in its register to the pollutant release and transfer registers of other Parties to the Protocol and, where feasible, to those of other countries.

Article 6

SCOPE OF THE REGISTER

1. Each Party shall ensure that its register includes the information on:

(a) Releases of pollutants required to be reported under article 7, paragraph 2;

(b) Off-site transfers required to be reported under article 7, paragraph 2; and

2. Having assessed the experience gained from the development of national pollutant release and transfer registers and the implementation of this Protocol, and taking into account relevant international processes, the Meeting of the Parties shall review the reporting requirements under this Protocol and shall consider the following issues in its further development:

(a) Revision of the activities specified in annex I;

(b) Revision of the pollutants specified in annex II;

(d) Inclusion of other relevant aspects such as information on on-site transfers, storage, the specification of reporting requirements for diffuse sources or the development of criteria for including pollutants under this Protocol.

Article 7 REPORTING REQUIREMENTS

1. Each Party shall either:

(a) Require the owner or the operator of each individual facility within its jurisdiction that undertakes one or more of the activities specified in annex I above the applicable capacity threshold specified in annex I, column 1, and:

(i) Releases any pollutant specified in annex II in quantities exceeding the applicable thresholds specified in annex II, column 1;

(ii) Transfers off-site any pollutant specified in annex II in quantities exceeding the applicable threshold specified in annex II, column 2, where the Party has opted for pollutant-specific reporting of transfers pursuant to paragraph 5 (d);

(iii) Transfers off-site hazardous waste exceeding 2 tons per year or other waste exceeding 2,000 tons per year, where the Party has opted for waste-specific reporting of transfers pursuant to paragraph 5 (d); or

(iv) Transfers off-site any pollutant specified in annex II in waste water destined for waste-water treatment in quantities exceeding the applicable threshold specified in annex II, column 1b;

to undertake the obligation imposed on that owner or operator pursuant to paragraph 2; or

(b) Require the owner or the operator of each individual facility within its jurisdiction that undertakes one or more of the activities specified in annex I at or above the employee threshold specified in annex I, column 2, and manufactures, processes or uses any pollutant specified in annex II in quantities exceeding the applicable threshold specified in annex II, column 3, to undertake the obligation imposed on that owner or operator pursuant to paragraph 2.

2. Each Party shall require the owner or operator of a facility referred to in paragraph 1 to submit the information specified in paragraphs 5 and 6, and in accordance with the requirements therein, with respect to those pollutants and wastes for which thresholds were exceeded.

3. In order to achieve the objective of this Protocol, a Party may decide with respect to a particular pollutant to apply either a release threshold or a manufacture, process or use threshold, provided that this increases the relevant information on releases or transfers available in its register.

4. Each Party shall ensure that its competent authority collects, or shall designate one or more public authorities or competent bodies to collect, the information on releases of pollutants from diffuse sources specified in paragraphs 7 and 8, for inclusion in its register.

5. Each Party shall require the owners or operators of the facilities required to report under paragraph 2 to complete and submit to its competent authority, the following information on a facility-specific basis:

(a) The name, street address, geographical location and the activity or activities of the reporting facility, and the name of the owner or operator, and, as appropriate, company;

(b) The name and numerical identifier of each pollutant required to be reported pursuant to paragraph 2;

(c) The amount of each pollutant required to be reported pursuant to paragraph 2 released from the facility to the environment in the reporting year, both in aggregate and according to whether the release is to air, to water or to land, including by underground injection;

(d) Either:

(i) The amount of each pollutant required to be reported pursuant to paragraph 2 that is transferred off-site in the reporting year, distinguishing between the amounts transferred for disposal and for recovery, and the name and address of the facility receiving the transfer; or

(ii) The amount of waste required to be reported pursuant to paragraph 2 transferred off-site in the reporting year, distinguishing between hazardous waste and other waste, for any operations of recovery or disposal, indicating respectively with «R» or «D» whether the waste is destined for disposal or recovery pursuant to annex III and, for transboundary movements of hazardous waste, the name and address of the disposer or recoverer of the waste and the actual disposal or recovery site receiving the transfer;

(e) The amount of each pollutant in waste water required to be reported pursuant to paragraph 2 transferred off-site in the reporting year; and

(f) The type of methodology used to derive the information referred to in subparagraphs (c) to (e), according to article 9, paragraph 2, indicating whether the information is based on measurement, calculation or estimation.

6. The information referred to in paragraph 5 (c) to (e) shall include information on releases and transfers resulting from routine activities and from extraordinary events.

7. Each Party shall present on its register, in an adequate spatial disaggregation, the information on releases of pollutants from diffuse sources for which that Party determines that data are being collected by the relevant authorities and can be practicably included. Where the Party determines that no such data exist, it shall take measures to initiate reporting on releases of relevant pollutants from one or more diffuse sources in accordance with its national priorities.

8. The information referred to in paragraph 7 shall include information on the type of methodology used to derive the information.

Article 8 REPORTING CYCLE

1. Each Party shall ensure that the information required to be incorporated in its register is publicly available, compiled and presented on the register by calendar year. The reporting year is the calendar year to which that information relates. For each Party, the first reporting year is the calendar year after the Protocol enters into force for that Party. The reporting required under article 7 shall be annual. However, the second reporting year may be the second calendar year following the first reporting year.

2. Each Party that is not a regional economic integration organization shall ensure that the information is incorporated into its register within fifteen months from the end of each reporting year. However, the information for the first reporting year shall be incorporated into its register within two years from the end of that reporting year.

3. Each Party that is a regional economic integration organization shall ensure that the information for a particular reporting year is incorporated into its register six months after the Parties that are not regional economic integration organizations are required to do so.

Article 9

DATA COLLECTION AND RECORD-KEEPING

1. Each Party shall require the owners or operators of the facilities subject to the reporting requirements of article 7 to collect the data needed to determine, in accordance with paragraph 2 below and with appropriate frequency, the facility's releases and off-site transfers subject to reporting under article 7 and to keep available for the competent authorities the records of the data from which the reported information was derived for a period of five years, starting from the end of the reporting year concerned. These records shall also describe the methodology used for data gathering.

2. Each Party shall require the owners or operators of the facilities subject to reporting under article 7 to use the best available information, which may include monitoring data, emission factors, mass balance equations, indirect monitoring or other calculations, engineering judgments and other methods. Where appropriate, this should be done in accordance with internationally approved methodologies.

Article 10 QUALITY ASSESSMENT

1. Each Party shall require the owners or operators of the facilities subject to the reporting requirements of article 7, paragraph 1, to assure the quality of the information that they report.

2. Each Party shall ensure that the data contained in its register are subject to quality assessment by the competent authority, in particular as to their completeness, consistency and credibility, taking into account any guidelines that may be developed by the Meeting of the Parties.

Article 11

PUBLIC ACCESS TO INFORMATION

1. Each Party shall ensure public access to information contained in its pollutant release and transfer register, without an interest having to be stated, and according to the provisions of this Protocol, primarily by ensuring that its register provides for direct electronic access through public telecommunications networks.

2. Where the information contained in its register is not easily publicly accessible by direct electronic means, each Party shall ensure that its competent authority upon request provides that information by any other effective means, as soon as possible and at the latest within one month after the request has been submitted.

3. Subject to paragraph 4, each Party shall ensure that access to information contained in its register is free of charge.

4. Each Party may allow its competent authority to make a charge for reproducing and mailing the specific information referred to in paragraph 2, but such charge shall not exceed a reasonable amount.

5. Where the information contained in its register is not easily publicly accessible by direct electronic means, each Party shall facilitate electronic access to its register in publicly accessible locations, for example in public libraries, offices of local authorities or other appropriate places.

Article 12 CONFIDENTIALITY

1. Each Party may authorize the competent authority to keep information held on the register confidential where public disclosure of that information would adversely affect:

(a) International relations, national defence or public security;

(b) The course of justice, the ability of a person to receive a fair trial or the ability of a public authority to conduct an enquiry of a criminal or disciplinary nature;

(c) The confidentiality of commercial and industrial information, where such confidentiality is protected by law in order to protect a legitimate economic interest;

(d) Intellectual property rights; or

(e) The confidentiality of personal data and/or files relating to a natural person if that person has not consented to the disclosure of the information to the public, where such confidentiality is provided for in national law.

The aforementioned grounds for confidentiality shall be interpreted in a restrictive way, taking into account the public interest served by disclosure and whether the information relates to releases into the environment.

2. Within the framework of paragraph 1 (c), any information on releases which is relevant for the protection of the environment shall be considered for disclosure according to national law.

3. Whenever information is kept confidential according to paragraph 1, the register shall indicate what type of information has been withheld, through, for example, providing generic chemical information if possible, and for what reason it has been withheld.

Article 13

PUBLIC PARTICIPATION IN THE DEVELOPMENT OF NATIONAL POLLUTANT RELEASE AND TRANSFER REGISTERS

1. Each Party shall ensure appropriate opportunities for public participation in the development of its national pollutant release and transfer register, within the framework of its national law.

2. For the purpose of paragraph 1, each Party shall provide the opportunity for free public access to the information on the proposed measures concerning the development of its national pollutant release and transfer register and for the submission of any comments, information, analyses or opinions that are relevant to the decision-making process, and the relevant authority shall take due account of such public input.

3. Each Party shall ensure that, when a decision to establish or significantly change its register has been taken, information on the decision and the considerations on which it is based are made publicly available in a timely manner.

Article 14 ACCESS TO JUSTICE

1. Each Party shall, within the framework of its national legislation, ensure that any person who considers that his or her request for information under article 11, paragraph 2, has been ignored, wrongfully refused, whether in part or in full, inadequately answered, or otherwise not dealt with in accordance with the provisions of that paragraph has access to a review procedure before a court of law or another independent and impartial body established by law.

2. The requirements in paragraph 1 are without prejudice to the respective rights and obligations of Parties under existing treaties applicable between them dealing with the subject matter of this article.

Article 15 CAPACITY-BUILDING

1. Each Party shall promote public awareness of its pollutant release and transfer register, and shall ensure that assistance and guidance are provided in accessing its register and in understanding and using the information contained in it.

2. Each Party should provide adequate capacity-building for and guidance to the responsible authorities and bodies to assist them in carrying out their duties under this Protocol.

Article 16 INTERNATIONAL COOPERATION

1. The Parties shall, as appropriate, cooperate and assist each other:

(a) In international actions in support of the objectives of this Protocol;

(b) On the basis of mutual agreement between the Parties concerned, in implementing national systems in pursuance of this Protocol;

(d) In sharing information under this Protocol concerning transfers among Parties.

2. The Parties shall encourage cooperation among each other and with relevant international organizations, as appropriate, to promote:

(a) Public awareness at the international level;

(b) The transfer of technology; and

(c) The provision of technical assistance to Parties that are developing countries and Parties with economies in transition in matters relating to this Protocol.

Article 17 MEETING OF THE PARTIES

1. A Meeting of the Parties is hereby established. Its first session shall be convened no later than two years after the entry into force of this Protocol. Thereafter, ordinary sessions of the Meeting of the Parties shall be held sequentially with or parallel to ordinary meetings of the Parties to the Convention, unless otherwise decided by the Parties to this Protocol. The Meeting of the Parties shall hold an extraordinary session if it so decides in the course of an ordinary session or at the written request of any Party provided that, within six months of it being communicated by the Executive Secretary of the Economic Commission for Europe to all Parties, the said request is supported by at least one third of these Parties.

2. The Meeting of the Parties shall keep under continuous review the implementation and development of this Protocol on the basis of regular reporting by the Parties and, with this purpose in mind, shall:

(a) Review the development of pollutant release and transfer registers, and promote their progressive strengthening and convergence;

(b) Establish guidelines facilitating reporting by the Parties to it, bearing in mind the need to avoid duplication of effort in this regard;

(d) Consider and, where appropriate, adopt measures to strengthen international cooperation in accordance with article 16;

(e) Establish such subsidiary bodies as it deems necessary;

(f) Consider and adopt proposals for such amendments to this Protocol and its annexes as are deemed necessary for the purposes of this Protocol, in accordance with the provisions of article 20;

(g) At its first session, consider and by consensus adopt rules of procedure for its sessions and those of its subsidiary bodies, taking into account any rules of procedure adopted by the Meeting of the Parties to the Convention;

(h) Consider establishing financial arrangements by consensus and technical assistance mechanisms to facilitate the implementation of this Protocol;

(i) Seek, where appropriate, the services of other relevant international bodies in the achievement of the objectives of this Protocol; and

(j) Consider and take any additional action that may be required to further the objectives of this Protocol, such as the adoption of guidelines and recommendations which promote its implementation.

3. The Meeting of the Parties shall facilitate the exchange of information on the experience gained in reporting transfers using the pollutant-specific and waste-specific approaches, and shall review that experience in order to investigate the possibility of convergence between the two approaches, taking into account the public interest in information in accordance with article 1 and the overall effectiveness of national pollutant release and transfer registers.

4. The United Nations, its specialized agencies and the International Atomic Energy Agency, as well as any State or regional economic integration organization entitled under article 24 to sign this Protocol but which is not a Party to it, and any intergovernmental organization qualified in the fields to which the Protocol relates, shall be entitled to participate as observers in the sessions of the Meeting of the Parties. Their admission and participation shall be subject to the rules of procedure adopted by the Meeting of the Parties.

5. Any non-governmental organization qualified in the fields to which this Protocol relates which has informed the Executive Secretary of the Economic Commission for Europe of its wish to be represented at a session of the Meeting of the Parties shall be entitled to participate as an observer unless one third of the Parties present at the session raise objections. Their admission and participation shall be subject to the rules of procedure adopted by the Meeting of the Parties.

Article 18 RIGHT TO VOTE

1. Except as provided for in paragraph 2, each Party to this Protocol shall have one vote.

2. Regional economic integration organizations, in matters within their competence, shall exercise their right to vote with a number of votes equal to the number of their member States which are Parties. Such organizations shall not exercise their right to vote if their member States exercise theirs, and vice versa.

Article 19 ANNEXES

Annexes to this Protocol shall form an integral part thereof and, unless expressly provided otherwise, a reference to this Protocol constitutes at the same time a reference to any annexes thereto.

Article 20 AMENDMENTS

1. Any Party may propose amendments to this Protocol.

2. Proposals for amendments to this Protocol shall be considered at a session of the Meeting of the Parties.

3. Any proposed amendment to this Protocol shall be submitted in writing to the secretariat, which shall communicate it at least six months before the session at which it is proposed for adoption to all Parties, to other States and regional economic integration organizations that have consented to be bound by the Protocol and for which it has not yet entered into force and to Signatories.

4. The Parties shall make every effort to reach agreement on any proposed amendment to this Protocol by consensus. If all efforts at consensus have been exhausted, and no agreement reached, the amendment shall as a last resort be adopted by a three-fourths majority vote of the Parties present and voting at the session.

5. For the purposes of this article, «Parties present and voting» means Parties present and casting an affirmative or negative vote.

6. Any amendment to this Protocol adopted in accordance with paragraph 4 shall be communicated by the secretariat to the Depositary, who shall circulate it to all Parties, to other States and regional economic integration organizations that have consented to be bound by the Protocol and for which it has not yet entered into force and to Signatories.

7. An amendment, other than one to an annex, shall enter into force for those Parties having ratified, accepted or approved it on the ninetieth day after the date of receipt by the Depositary of the instruments of ratification, acceptance or approval by at least three fourths of those which were Parties at the time of its adoption. Thereafter it shall enter into force for any other Party on the ninetieth day after that Party deposits its instrument of ratification, acceptance or approval of the amendment.

8. In the case of an amendment to an annex, a Party that does not accept such an amendment shall so notify the Depositary in writing within twelve months from the date of its circulation by the Depositary. The Depositary shall without delay inform all Parties of any such notification received. A Party may at any time withdraw a previous notification of non-acceptance, whereupon the amendment to an annex shall enter into force for that Party.

9. On the expiry of twelve months from the date of its circulation by the Depositary as provided for in paragraph 6, an amendment to an annex shall enter into force for those Parties which have not submitted a notification to the Depositary in accordance with paragraph 8, provided that, at that time, not more than one third of those which were Parties at the time of the adoption of the amendment have submitted such a notification.

10. If an amendment to an annex is directly related to an amendment to this Protocol, it shall not enter into force until such time as the amendment to this Protocol enters into force.

Article 21 SECRETARIAT

The Executive Secretary of the Economic Commission for Europe shall carry out the following secretariat functions for this Protocol:

(a) The preparation and servicing of the sessions of the Meeting of the Parties;

(b) The transmission to the Parties of reports and other information received in accordance with the provisions of this Protocol;

(d) Such other functions as may be determined by the Meeting of the Parties on the basis of available resources.

Article 22

REVIEW OF COMPLIANCE

At its first session, the Meeting of the Parties shall by consensus establish cooperative procedures and institutional arrangements of a non-judicial, non-adversarial and consultative nature to assess and promote compliance with the provisions of this Protocol and to address cases of non-compliance. In establishing these procedures and arrangements, the Meeting of the Parties shall consider, inter alia, whether to allow for information to be received from members of the public on matters related to this Protocol.

Article 23 SETTLEMENT OF DISPUTES

1. If a dispute arises between two or more Parties about the interpretation or application of this Protocol, they shall seek a solution by negotiation or by any other peaceful means of dispute settlement acceptable to the parties to the dispute.

2. When signing, ratifying, accepting, approving or acceding to this Protocol, or at any time thereafter, a State may declare in writing to the Depositary that, for a dispute not resolved in accordance with paragraph 1, it accepts one or both of the following means of dispute settlement as compulsory in relation to any Party accepting the same obligation:

(a) Submission of the dispute to the International Court of Justice;

(b) Arbitration in accordance with the procedure set out in annex IV.

A regional economic integration organization may make a declaration with like effect in relation to arbitration in accordance with the procedures referred to in subparagraph (b).

3. If the parties to the dispute have accepted both means of dispute settlement referred to in paragraph 2, the dispute may be submitted only to the International Court of Justice, unless the parties to the dispute agree otherwise.

Article 24 SIGNATURE

This Protocol shall be open for signature at Kiev (Ukraine) from 21 to 23 May 2003 on the occasion of the fifth Ministerial Conference «Environment for Europe,» and thereafter at United Nations Headquarters in New York until 31 December 2003, by all States which are members of the United Nations and by regional economic integration organizations constituted by sovereign States members of the United Nations to which their member States have transferred competence over matters governed by this Protocol, including the competence to enter into treaties in respect of these matters.

Article 25 DEPOSITARY

The Secretary-General of the United Nations shall act as the Depositary of this Protocol.

Article 26

RATIFICATION, ACCEPTANCE, APPROVAL AND ACCESSION

1. This Protocol shall be subject to ratification, acceptance or approval by signatory States and regional economic integration organizations referred to in article 24.

2. This Protocol shall be open for accession as from 1 January 2004 by the States and regional economic integration organizations referred to in article 24.

3. Any regional economic integration organization referred to in article 24 which becomes a Party without any of its member States being a Party shall be bound by all the obligations under this Protocol. If one or more member States of such an organization is a Party, the organization and its member States shall decide on their respective responsibilities for the performance of their obligations under this Protocol. In such cases, the organization and the member States shall not be entitled to exercise rights under this Protocol concurrently.

4. In their instruments of ratification, acceptance, approval or accession, the regional economic integration organizations referred to in article 24 shall declare the extent of their competence with respect to the matters governed by this Protocol. These organizations shall also inform the Depositary of any substantial modifications to the extent of their competence.

Article 27 ENTRY INTO FORCE

1. This Protocol shall enter into force on the ninetieth day after the date of deposit of the sixteenth instrument of ratification, acceptance, approval or accession.

2. For the purposes of paragraph 1, any instrument deposited by a regional economic integration organization shall not be counted as additional to those deposited by the States members of such an organization.

3. For each State or regional economic integration organization which ratifies, accepts or approves this Protocol or accedes thereto after the deposit of the sixteenth instrument of ratification, acceptance, approval or accession, the Protocol shall enter into force on the ninetieth day after the date of deposit by such State or organization of its instrument of ratification, acceptance, approval or accession.

Article 28 RESERVATIONS

No reservations may be made to this Protocol.

Article 29 WITHDRAWAL

At any time after three years from the date on which this Protocol has come into force with respect to a Party, that Party may withdraw from the Protocol by giving written notification to the Depositary. Any such withdrawal shall take effect on the ninetieth day after the date of its receipt by the Depositary.

Article 30 AUTHENTIC TEXTS

The original of this Protocol, of which the English, French and Russian texts are equally authentic, shall be deposited with the Secretary-General of the United Nations.

IN WITNESS WHEREOF the undersigned, being duly authorized thereto, have signed this Protocol. DONE at Kiev, this twenty-first day of May, two thousand and three.

Annex I ACTIVITIES

Explanatory notes:

Column 1 contains the capacity thresholds referred to article 7, paragraph 1 (a).

An asterisk (*) indicates that no capacity threshold is applicable (all facilities are subject to reporting). Column 2 contains the employee threshold referred to in article 7, paragraph 1 (b).

«10 employees» means the equivalent of 10 full-time employees.

Xxxxx XX XXXXXXXXXX

No.	CAS number	Pollutant	Threshold for releases (column 1)			Threshold for off-site transfers of pollutants (column 2)	Manu- facture, process or use threshold (column 3)
			to air (column 1a)	to water (column 1b)	to land (column 1c)
			kg/year	kg/year	kg/year	kg/year	kg/year
1	74–82–8	Methane (CH4)	100 000	–	–	–	*
2	630–08–0	Carbon monoxide (CO)	500 000	–	–	–	*
3	124–38–9	Carbon dioxide (CO2)	100 million	–	–	–	*
4		Hydro-fluorocarbons (HFCs)	100	–	–	–	*
5	10024–97–2	Nitrous oxide (N2O)	10 000	–	–	–	*
6	7664–41–7	Ammonia (NH3)	10 000	–	–	–	10 000
7		Non-methane volatile organic compounds (NMVOC)	100 000	–	–	–	*
8		Nitrogen oxides (NOx/NO2)	100 000	–	–	–	*
9		Perfluorocarbons (PFCs)	100	–	–	–	*
10	2551–62–4	Sulphur hexafluoride (SF6)	50	–	–	–	*
11		Sulphur oxides (SOx/SO2)	150 000	–	–	–	*
12		Total nitrogen	–	50 000	50 000	10 000	10 000
13		Total phosphorus	–	5 000	5 000	10 000	10 000
14		Hydrochlorofluorocarbons (HCFCs)	1	–	–	100	10 000
15		Chlorofluorocarbons (CFCs)	1	–	–	100	10 000
16		Halons	1	–	–	100	10 000
17	7440–38–2	Arsenic and compounds (as As)	20	5	5	50	50
18	7440–43–9	Cadmium and compounds (as Cd)	10	5	5	5	5
19	7440–47–3	Chromium and compounds (as Cr)	100	50	50	200	10 000
20	7440–50–8	Copper and compounds (as Cu)	100	50	50	500	10 000
21	7439–97–6	Mercury and compounds (as Hg)	10	1	1	5	5
22	7440–02–0	Nickel and compounds (as Ni)	50	20	20	500	10 000
23	7439–92–1	Lead and compounds (as Pb)	200	20	20	50	50
24	7440–66–6	Zinc and compounds (as Zn)	200	100	100	1 000	10 000
25	15972–60–8	Alachlor	–	1	1	5	10 000
26	309–00–2	Aldrin	1	1	1	1	1
27	1912–24–9	Atrazine	–	1	1	5	10 000
28	57–74–9	Chlordane	1	1	1	1	1
29	143–50–0	Chlordecone	1	1	1	1	1
30	470–90–6	Chlorfenvinphos	–	1	1	5	10 000
31	85535–84–8	Chloro-alkanes, C10–C13	–	1	1	10	10 000
32	2921–88–2	Chlorpyrifos	–	1	1	5	10 000
33	50–29–3	DDT	1	1	1	1	1
34	107–06–2	1,2-dichloroethane (EDC)	1 000	10	10	100	10 000
35	75–09–2	Dichloromethane (DCM)	1 000	10	10	100	10 000
36	60–57–1	Dieldrin	1	1	1	1	1
37	330–54–1	Diuron	–	1	1	5	10 000
38	115–29–7	Endosulphan	–	1	1	5	10 000
39	72–20–8	Endrin	1	1	1	1	1
40		Halogenated organic compounds (as AOX)	–	1 000	1 000	1 000	10 000
41	76–44–8	Heptachlor	1	1	1	1	1
42	118–74–1	Hexachlorobenzene (HCB)	10	1	1	1	5
43	87–68–3	Hexachlorobutadiene (HCBD)	–	1	1	5	10 000
44	608–73–1	1,2,3,4,5, 6-hexachlorocyclohexane (HCH)	10	1	1	1	10
45	58–89–9	Lindane	1	1	1	1	1
46	2385–85–5	Mirex	1	1	1	1	1
47		PCDD +PCDF (dioxins +furans) (as Teq)	0.001	0.001	0.001	0.001	0.001
48	608–93–5	Pentachlorobenzene	1	1	1	5	50
49	87–86–5	Pentachlorophenol (PCP)	10	1	1	5	10 000
50	1336–36–3	Polychlorinated biphenyls (PCBs)	0.1	0.1	0.1	1	50
51	122–34–9	Simazine	–	1	1	5	10 000
52	127–18–4	Tetrachloroethylene (PER)	2 000	–	–	1 000	10 000
53	56–23–5	Tetrachloromethane (TCM)	100	–	–	1 000	10 000
54	12002–48–1	Trichlorobenzenes (TCBs)	10	–	–	1 000	10 000
55	71–55–6	1,1,1-trichloroethane	100	–	–	1 000	10 000

56	79–34–5	1,1,2,2-tetrachloroethane	50	–	–	1 000	10 000
57	79–01–6	Trichloroethylene	2 000	–	–	1 000	10 000
58	67–66–3	Trichloromethane	500	–	–	1 000	10 000
59	8001–35–2	Toxaphene	1	1	1	1	1
60	75–01–4	Vinyl chloride	1 000	10	10	100	10 000
61	120–12–7	Anthracene	50	1	1	50	50
62	71–43–2	Benzene	1 000	200 (as BTEX)a/	200 (as BTEX)a/	2 000 (as BTEX)a/	10 000
63		Brominated diphenylethers (PBDE)	–	1	1	5	10 000
64		Nonylphenol ethoxylates (NP/NPEs) and related substances	–	1	1	5	10 000
65	100–41–4	Ethyl benzene	–	200 (as BTEX)a/	200 (as BTEX)a/	2 000 (as BTEX)a/	10 000
66	75–21–8	Ethylene oxide	1 000	10	10	100	10 000
67	34123–59–6	Isoproturon	–	1	1	5	10 000
68	91–20–3	Naphthalene	100	10	10	100	10 000
69		Organotin compounds (as total Sn)	–	50	50	50	10 000
70	117–81–7	Di-(2-ethyl hexyl) phthalate (DEHP)	10	1	1	100	10 000
71	108–95–2	Phenols (as total C)	–	20	20	200	10 000
72		Polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs)b/	50	5	5	50	50
73	108–88–3	Toluene	–	200 (as BTEX)a/	200 (as BTEX)a/	2 000 (as BTEX)a/	10 000
74		Tributyltin and compounds	–	1	1	5	10 000
75		Triphenyltin and compounds	–	1	1	5	10 000
76		Total organic carbon (TOC) (as total C or COD/3)	–	50 000	–	–	**
77	1582–09–8	Trifluralin	–	1	1	5	10 000
78	1330–20–7	Xylenes	–	200 (as BTEX)a/	200 (as BTEX)a/	2 000 (as BTEX)a/	10 000
79		Chlorides (as total Cl)	–	2 million	2 million	2 million	10 000c/
80		Chlorine and inorganic compounds (as HCl)	10 000	–	–	–	10 000
81	1332–21–4	Asbestos	1	1	1	10	10 000
82		Cyanides (as total CN)	–	50	50	500	10 000
83		Fluorides (as total F)	–	2 000	2 000	10 000	10 000c/
84		Fluorine and inorganic compounds (as HF)	5 000	–	–	–	10 000
85	74–90–8	Hydrogen cyanide (HCN)	200	–	–	–	10 000
86		Particulate matter (PM10)	50 000	–	–	–	*

No.

CAS number

Pollutant

Threshold for releases (column 1)

Threshold for off-site transfers of pollutants (column 2)

Manu- facture, process or

use threshold (column 3)

to air

(column 1a)

to water

(column 1b)

to land

(column 1c)

kg/year

Explanatory notes:

The CAS number of the pollutant means the precise identifier in Chemical Abstracts Service.

Column 1 contains the thresholds referred to in article 7, paragraph 1 (a)(i) and (iv). If the threshold in a given sub-column (air, water or land) is exceeded, reporting of releases or, for pollutants in waste water destined for waste-water treatment, transfers to the environmental medium referred to in that sub-column is required with respect to the facility in question, for those Parties which have opted for a system of reporting pursuant to article 7, paragraph 1 (a).

Column 2 contains the thresholds referred to in article 7, paragraph 1 (a)(ii). If the threshold in this column is exceeded for a given pollutant, reporting of the off-site transfer of that pollutant is required with respect to the facility in question, for those Parties which have opted for a system of reporting pursuant to article 7, paragraph 1 (a)(ii).

Column 3 contains the thresholds referred to in article 7, paragraph (1)(b). If the threshold in this column is exceeded for a given pollutant, reporting of the releases and off-site transfers of that pollutant is required with respect to the facility in question, for those Parties which have opted for a system of reporting pursuant to article 7, paragraph 1 (b).

A hyphen (–) indicates that the parameter in question does not trigger a reporting requirement.

An asterisk (*) indicates that, for this pollutant, the release threshold in column (1)(a) is to be used rather than a manufacture, process or use threshold.

A double asterisk (**) indicates that, for this pollutant, the release threshold in column (1)(b) is to be used rather than a manufacture, process or use threshold.

Footnotes:

a/ Single pollutants are to be reported if the threshold for BTEX (the sum parameter of benzene, toluene, ethyl benzene, xylene) is exceeded.

b/ Polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) are to be measured as benzo(a)pyrene (50–32–8), benzo(b)fluoranthene (205–99–2), benzo(k)fluoranthene (207–08–9), indeno(1,2,3-cd)pyrene (193–39–5) (derived from the Protocol on Persistent Organic Pollutants to the Convention on Long-range Transboundary Air Pollution).

c/ As inorganic compounds.

Xxxxx XXX PART A

DISPOSAL OPERATIONS ('D')

– Deposit into or onto land (e.g. landfill)

– Land treatment (e.g. biodegradation of liquid or sludgy discards in soils)

– Deep injection (e.g. injection of pumpable discards into wells, salt domes of naturally occurring repositories)

– Surface impoundment (e.g. placement of liquid or sludge discards into pits, ponds or lagoons)

– Specially engineered landfill (e.g. placement into lined discrete cells which are capped and isolated from one another and the environment)

– Release into a water body except seas/oceans

– Release into seas/oceans including sea-bed insertion

– Biological treatment not specified elsewhere in this annex which results in final compounds or mixtures which are discarded by means of any of the operations specified in this part

– Physico-chemical treatment not specified elsewhere in this annex which results in final compounds or mixtures which are discarded by means of any of the operations specified in this part (e.g. evaporation, drying, calcination, neutralization, precipitation)

– Incineration on land

– Incineration at sea

– Permanent storage (e.g. emplacement of containers in a mine)

– Blending or mixing prior to submission to any of the operations specified in this part

– Repackaging prior to submission to any of the operations specified in this part

– Storage pending any of the operations specified in this part

PART B RECOVERY OPERATIONS ('R')

– Use as a fuel (other than in direct incineration) or other means to generate energy

– Solvent reclamation/regeneration

– Recycling/reclamation of organic substances which are not used as solvents

– Recycling/reclamation of metals and metal compounds

– Recycling/reclamation of other inorganic materials

– Regeneration of acids or bases

– Recovery of components used for pollution abatement

– Recovery of components from catalysts

– Used oil re-refining or other reuses of previously used oil

– Land treatment resulting in benefit to agriculture or ecological improvement

– Uses of residual materials obtained from any of the recovery operations specified above in this part

– Exchange of wastes for submission to any of the recovery operations specified above in this part

– Accumulation of material intended for any operation specified in this part

Xxxxx XX ARBITRATION

1. In the event of a dispute being submitted for arbitration pursuant to article 23, paragraph 2, of this Protocol, a party or parties shall notify the other party or parties to the dispute by diplomatic means as well as the secretariat of the subject matter of arbitration and indicate, in particular, the articles of this Protocol whose interpretation or application is at issue. The secretariat shall forward the information received to all Parties to this Protocol.

2. The arbitral tribunal shall consist of three members. Both the claimant party or parties and the other party or parties to the dispute shall appoint an arbitrator, and the two arbitrators so appointed shall designate by common agreement the third arbitrator, who shall be the president of the arbitral tribunal. The latter shall not be a national of one of the parties to the dispute, nor have his or her usual place of residence in the territory of one of these parties, nor be employed by any of them, nor have dealt with the case in any other capacity.

3. If the president of the arbitral tribunal has not been designated within two months of the appointment of the second arbitrator, the Executive Secretary of the Economic Commission for Europe shall, at the request of either party to the dispute, designate the president within a further two-month period.

4. If one of the parties to the dispute does not appoint an arbitrator within two months of the notification referred to in paragraph 1, the other party may so inform the Executive Secretary of the Economic Commission for Europe, who shall designate the president of the arbitral tribunal within a further two-month period. Upon designation, the president of the arbitral tribunal shall request the party which has not appointed an arbitrator to do so within two months. If it fails to do so within that period, the president shall so inform the Executive Secretary of the Economic Commission for Europe, who shall make this appointment within a further two-month period.

5. The arbitral tribunal shall render its decision in accordance with international law and the provisions of this Protocol.

6. Any arbitral tribunal constituted under the provisions set out in this annex shall draw up its own rules of procedure.

7. The decisions of the arbitral tribunal, both on procedure and on substance, shall be taken by majority vote of its members.

8. The tribunal may take all appropriate measures to establish the facts.

9. The parties to the dispute shall facilitate the work of the arbitral tribunal and, in particular, using all means at their disposal, shall:

(a) Provide it with all relevant documents, facilities and information;

(b) Enable it, where necessary, to call witnesses or experts and receive their evidence.

10. The parties and the arbitrators shall protect the confidentiality of any information that they receive in confidence during the proceedings of the arbitral tribunal.

11. The arbitral tribunal may, at the request of one of the parties, recommend interim measures of protection.

12. If one of the parties to the dispute does not appear before the arbitral tribunal or fails to defend its case, the other party may request the tribunal to continue the proceedings and to render its final decision. Absence of a party or failure of a party to defend its case shall not constitute a bar to the proceedings. Before rendering its final decision, the arbitral tribunal must satisfy itself that the claim is well founded in fact and law.

13. The arbitral tribunal may hear and determine counterclaims arising directly out of the subject matter of the dispute.

14. Unless the arbitral tribunal determines otherwise because of the particular circumstances of the case, the expenses of the tribunal, including the remuneration of its members, shall be borne by the parties to the dispute in equal shares. The tribunal shall keep a record of all its expenses, and shall furnish a final statement thereof to the parties.

15. Any Party to this Protocol which has an interest of a legal nature in the subject matter of the dispute, and which may be affected by a decision in the case, may intervene in the proceedings with the consent of the tribunal.

16. The arbitral tribunal shall render its award within five months of the date on which it is established, unless it finds it necessary to extend the time limit for a period which should not exceed five months.

17. The award of the arbitral tribunal shall be accompanied by a statement of reasons. It shall be final and binding upon all parties to the dispute. The award will be transmitted by the arbitral tribunal to the parties to the dispute and to the secretariat. The secretariat will forward the information received to all Parties to this Protocol.

18. Any dispute which may arise between the parties concerning the interpretation or execution of the award may be submitted by either party to the arbitral tribunal which made the award or, if the latter cannot be seized thereof, to another tribunal constituted for this purpose in the same manner as the first.

Protokoll om register over utslipp og transport av forurensende stoffer til

Konvensjon om tilgang til miljøinformasjon, allmenn deltakelse i beslutningsprosesser og tilgang til rettsmidler i saker vedrørende miljø

Partene i denne protokoll,

som minner om artikkel 5 nr. 9 og artikkel 10 nr. 2 i Konvensjon av 1998 om tilgang til miljøinformasjon, allmennhetens deltakelse i beslutningsprosesser og adgang til klage og domstolsprøving på miljøområdet (Århus-konvensjonen),

som erkjenner at registre over utslipp og transport av forurensende stoffer er en viktig mekanisme for å ansvarliggjøre foretak, begrense forurensning og fremme bærekraftig utvikling, som nevnt i Lucca-erklæringen som ble vedtatt på første møte mellom partene i Århus-konvensjonen,

som henviser til prinsipp 10 i Rio-erklæringen om miljø og utvikling,

som også henviser til de prinsipper og forpliktelser som det ble oppnådd enighet om under FN-konferansen om miljø og utvikling i 1992, særlig bestemmelsene i kapittel 19 i Agenda 21,

som merker seg programmet for videre gjennomføring av Agenda 21 som ble vedtatt av FNs hovedforsamling under dens nittende sesjon i 1997, der det tas til orde for blant annet økt nasjonal evne og kapasitet til å innhente, bearbeide og spre informasjon for å lette allmennhetens tilgang til informasjon om globale miljøspørsmål ved egnede midler,

som henviser til gjennomføringsplanen fra Det internasjonale toppmøtet om bærekraftig utvikling i 2002, som oppmuntrer til å utvikle sammenhengende, integrert informasjon om kjemikalier, for eksempel gjennom nasjonale registre over utslipp og transport av forurensende stoffer,

som tar hensyn til arbeidet til Det mellomstatlige forum for kjemikaliesikkerhet (IFCS), særlig Bahia-erklæringen av 2000 om kjemikaliesikkerhet, Prioriterte oppgaver etter 2000 og Handlingsplan for registre over utslipp og transport av forurensende stoffer / forurensningsregnskap,

som også tar hensyn til virksomheten som drives innenfor rammene av Det organisasjonsoverspennende programmet for forsvarlig håndtering av kjemikalier (IOMC),

som videre tar hensyn til arbeidet i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), særlig dens Rådsanbefaling om gjennomføring av registre over utslipp og transport av forurensende stoffer, der Rådet oppfordrer medlemslandene til å opprette nasjonale registre over utslipp og transport av forurensende stoffer og å gjøre dem tilgjengelige for allmennheten,

som ønsker å sørge for en mekanisme som kan bidra til at det enkelte menneske i nålevende og framtidige generasjoner kan leve i et miljø som er tilfredsstillende for hans eller hennes helse og trivsel ved å sikre utviklingen av allment tilgjengelige miljøinformasjonssystemer,

som også ønsker å sikre at utviklingen av slike systemer tar hensyn til prinsippene som bidrar til bærekraftig utvikling, blant annet føre-var-prinsippet som er nedfelt i prinsipp 15 i Rio-erklæringen om miljø og utvikling fra 1992,

som erkjenner sammenhengen mellom tilfredsstillende miljøinformasjonssystemer og utøvelsen av de rettigheter som er nedfelt i Århus-konvensjonen,

som merker seg behovet for samarbeid med andre internasjonale initiativer vedrørende forurensende stoffer og avfall, herunder Stockholm-konvensjonen av 2001om persistente organiske miljøgifter og Basel-konvensjonen av 1989 om kontroll av grensekryssende transport av farlig avfall og dets sluttbehandling,

som erkjenner at en samordnet innsats for å minimalisere forurensningen og avfallsmengden som oppstår ved drift av industrianlegg og andre kilder, har til mål å oppnå et høyt nivå av vern av miljøet i sin helhet, å gå i retning av en bærekraftig og miljømessig forsvarlig utvikling og å verne om nålevende og framtidige generasjoners helse,

som er overbevist om at registre over utslipp og transport av forurensende stoffer er et kostnadseffektivt verktøy for å stimulere til bedre resultatoppnåelse på miljøområdet og gi allmennheten tilgang til informasjon om forurensende stoffer som slippes ut i og transporteres i og gjennom nærmiljø, et verktøy som også kan benyttes av statlige myndigheter for å avdekke utviklingstrekk, dokumentere framgang i arbeidet med å redusere forurensningen, kontrollere overholdelsen av visse internasjonale avtaler, fastsette prioriteringer og evaluere resultatene av politikk og programmer som iverksettes på miljøområdet,

som tror at registre over utslipp og transport av forurensende stoffer kan innebære konkrete fordeler for industrien ved at forurensende stoffer kan håndteres på en bedre måte,

som merker seg mulighetene for å bruke data fra registre over utslipp og transport av forurensende stoffer kombinert med helse- og miljøinformasjon samt demografisk, økonomisk eller andre typer relevant informasjon med henblikk på å vinne bedre innsikt i potensielle problemer, oppdage «kritiske punkter», treffe forebyggende og avhjelpende tiltak og fastsette prioriteringer på miljøområdet,

som erkjenner viktigheten av å sikre vern av identifiserte eller identifiserbare fysiske personer under bearbeidingen av opplysninger som meldes inn til registre over utslipp og transport av forurensende stoffer, i samsvar med gjeldende internasjonale normer for datasikring,

som også erkjenner viktigheten av å utvikle internasjonalt kompatible nasjonale systemer for registre over utslipp og transport av forurensende stoffer for derved å gjøre dataene mer sammenlignbare,

som merker seg at mange medlemsland i FNs økonomiske kommisjon for Europa, Det europeiske fellesskap og partene i Den nordamerikanske frihandelsavtalen er i ferd med å samle inn data over utslipp og transport av forurensende stoffer fra forskjellige kilder og å gjøre disse dataene allment tilgjengelige, og som spesielt på dette området merker seg enkelte lands lange og verdifulle erfaring,

som tar hensyn til de forskjellige tilnærmingsmåtene i eksisterende utslippsregistre og behovet for å unngå dobbeltarbeid, og som derfor erkjenner at en viss fleksibilitet er nødvendig,

som tar til orde for en trinnvis utvikling av nasjonale registre over utslipp og transport av forurensende stoffer,

som også tar til orde for at det etableres forbindelser mellom registre over utslipp og transport av forurensende stoffer og informasjonssystemer for andre utslipp som allmennheten blir berørt av,

har avtalt følgende:

Artikkel 1 FORMÅL

Formålet med denne protokoll er å gi allmennheten økt tilgang til informasjon gjennom etablering av sammenhengende, integrerte, landsdekkende registre over utslipp og transport av forurensende stoffer (Pollutant Release and Tranfer Registers, PRTR) i samsvar med bestemmelsene i denne protokoll, som kan lette allmennhetens deltakelse i beslutningsprosesser og bidra til å forebygge og redusere forurensningen av miljøet.

Artikkel 2 DEFINISJONER

I forbindelse med denne protokoll gjelder at:

1. «part», med mindre teksten sier noe annet, betyr stat eller regional organisasjon for økonomisk integrasjon som nevnt i artikkel 24 som har samtykket i å være bundet av denne protokoll og som protokollen har trådt i kraft for,

2. «konvensjonen» betyr Konvensjon om tilgang til miljøinformasjon, allmennhetens deltakelse i beslutningsprosesser og adgang til klage og domstolsprøving på miljøområdet, utferdiget i Århus i Danmark den 25. juni 1998,

3. «allmennheten» betyr en eller flere fysiske eller juridiske personer, og, i samsvar med nasjonal lovgivning eller praksis, sammenslutninger, organisasjoner eller grupper av slike,

4. «anlegg» betyr en eller flere installasjoner på samme område, eller på tilgrensende områder, som eies eller drives av samme fysiske eller juridiske person,

5. «kompetent myndighet» betyr nasjonal(e) myndighet(er) eller øvrig(e) kompetent(e) organ(er) som er utpekt av en part til å forvalte et nasjonalt system for registrering av utslipp og transport av forurensende stoffer,

6. «forurensende stoff» betyr stoff eller gruppe av stoffer som kan være til skade for miljøet eller for menneskehelsen på grunn av sine egenskaper og som følge av at de tilføres miljøet,

7. «utslipp» betyr at forurensende stoffer tilføres miljøet som følge av menneskelig aktivitet, enten tilsiktet eller utilsiktet, rutinemessig eller tilfeldig, i form av søl, tilførsel til luft, tilførsel til vann, injisering, sluttbehandl eller dumping, eller gjennom kloakksystemer uten rensing av avløpsvann,

8. «transport ut av området» betyr utførsel ut over anleggets grenser av enten forurensende stoffer eller avfall for sluttbehandling eller gjenvinning og av forurensende stoffer i avløpsvann for rensing av avløpsvannet,

9. «diffuse kilder» betyr mange mindre eller spredte kilder hvor det til land, luft eller vann kan bli sluppet ut forurensende stoffer som kan ha en betydelig samlet virkning på disse mediene, og hvor det er praktisk vanskelig å innhente rapporter fra hver enkelt kilde,

10. uttrykkene «nasjonal» og «landsdekkende», med hensyn til de forpliktelser protokollen pålegger parter som er regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon, skal forstås som gjeldende for den aktuelle region med mindre annet er angitt,

11. «avfall» betyr stoffer eller gjenstander som:

a) er sluttbehandlet eller gjenvunnet,

b) er ment å bli sluttbehandlet eller gjenvunnet, eller

c) i henhold til nasjonal lovgivning kreves sluttbehandlet eller gjenvunnet,

12. «farlig avfall» betyr avfall som er definert som farlig i nasjonal lovgivning,

13. «annet avfall» betyr avfall som ikke er farlig avfall,

14. «avløpsvann» betyr brukt vann som inneholder stoffer eller gjenstander som er underlagt bestemmelser i nasjonal lovgivning.

Artikkel 3 ALMINNELIGE BESTEMMELSER

1. Hver part skal treffe de nødvendige lovgivningstiltak, reguleringstiltak og andre tiltak, samt passende håndhevingstiltak, for å gjennomføre bestemmelsene i denne protokoll.

2. Bestemmelsene i denne protokoll skal ikke ha innvirkning på en parts rett til å opprettholde eller innføre et mer omfattende eller mer allment tilgjengelig register over utslipp og transport av forurensende stoffer enn det denne protokoll krever.

3. Hver part skal treffe de tiltak som er nødvendige for å sørge for at ansatte ved et anlegg og medlemmer av allmennheten som anmelder et anleggs overtredelse av nasjonale lover som setter denne protokoll ut i livet til offentlige myndigheter, ikke skal bli straffet, forfulgt eller trakassert av vedkommende anlegg eller offentlige myndigheter for å ha gått til anmeldelse av overtredelsen.

4. Ved gjennomføringen av denne protokoll skal hver part rette seg etter føre-var-prinsippet slik det er nedfelt i prinsipp 15 i Rio-erklæringen av 1992 om miljø og utvikling.

5. For å hindre dobbeltrapportering kan registre over utslipp og transport av forurensende stoffer, i den utstrekning det er praktisk gjennomførbart, integreres med eksisterende informasjonskilder som for eksempel rapporteringsmekanismer i forbindelse med lisenser eller driftstillatelser.

6. Partene skal etterstrebe en tilnærming mellom nasjonale registre over utslipp og transport av forurensende stoffer.

Artikkel 4

KJERNEELEMENTER I ET SYSTEM FOR REGISTRERING AV UTSLIPP OG TRANSPORT AV FORURENSENDE STOFFER

I samsvar med denne protokoll skal hver part etablere og opprettholde et allment tilgjengelig, nasjonalt register over utslipp og transport av forurensende stoffer:

a) der dataene er spesifikke for hvert anlegg når det gjelder rapportering av punktkilder,

b) som er tilrettelagt for rapportering av diffuse kilder,

c) der dataene er spesifikke for hvert forurensende stoff eller avfall, ut ifra hva som er relevant,

d) som omfatter alle typer resipienter og skiller mellom utslipp til luft, vann og til grunnen,

e) som inneholder opplysninger om transporter,

f) som er basert på obligatorisk og periodisk rapportering,

g) som omfatter standardiserte og tidsaktuelle data, et begrenset antall standardiserte grenseverdier for rapportering og, eventuelt, begrensede bestemmelser om fortrolighet,

h) som er sammenhengende og tilrettelagt for å være brukervennlig og allment tilgjengelig, inkludert i elektronisk form,

i) som gir allmennheten anledning til å delta i utvikling og modifikasjon av registeret,

j) som er en strukturert, elektronisk database eller flere sammenknyttede databaser vedlikeholdt av den kompetente myndighet.

Artikkel 5

FORM OG OPPBYGNING

1. Hver part skal sikre at dataene som finnes i registeret som er omtalt i artikkel 4, presenteres i både aggregert og ikke-aggregert form slik at utslipp og transporter kan søkes og identifiseres etter:

a) anlegg og dets geografiske beliggenhet,

b) type virksomhet,

c) eier eller operatør og, hvis relevant, selskap,

d) forurensende stoff eller avfall, ut ifra hva som er relevant,

e) hver type resipient som det forurensende stoffet slippes ut i, og

f) som angitt i artikkel 7 nr. 5, bestemmelsessted for transporten, og i aktuelle tilfeller sluttbehandlings- eller gjenvinningsoperasjon for avfall.

2. Hver part skal også sikre at data kan søkes og identifiseres etter de diffuse kilder som er tatt inn i registeret.

3. Hver part skal forme sitt register med tanke på mulige framtidige utvidelser og samtidig sørge for at rapporterte data fra minst de ti foregående år er allment tilgjengelige.

4. Registeret skal ha en utforming som gir allmennheten lettest mulig tilgang via elektroniske medier som Internett. Utformingen skal være slik at opplysningene i registeret under normale driftsforhold til enhver tid er umiddelbart tilgjengelige via elektroniske medier.

5. Hver part bør utstyre sitt register med lenker til sine relevante eksisterende og allment tilgjengelige databaser over emner relatert til miljøvern.

6. Hver part skal utstyre sitt register med lenker til registre over utslipp og transport av forurensende stoffer hos andre parter i protokollen, og om mulig til tilsvarende registre i andre land.

Artikkel 6 REGISTERETS OMFANG

1. Hver part skal sikre at dens register inneholder de opplysninger om:

a) utslipp av forurensende stoffer som kreves rapportert i henhold til artikkel 7 nr. 2,

b) transporter ut av området som kreves rapportert i henhold til artikkel 7 nr. 2, og

c) utslipp av forurensende stoffer fra diffuse kilder som kreves rapportert i henhold til artikkel 7 nr. 4.

2. Etter å ha evaluert erfaringene som er gjort under utviklingen av nasjonale registre over utslipp og transport av forurensende stoffer og gjennomføringen av denne protokoll, og idet det tas hensyn til relevante internasjonale prosesser, skal partsmøtet gjennomgå rapporteringskravene etter denne protokoll, og overveie følgende forhold i dens videre utvikling:

a) revisjon av aktivitetene som er angitt i vedlegg I,

b) revisjon av de forurensende stoffene som er angitt i vedlegg II,

c) revisjon av grenseverdiene i vedlegg I og II, og

d) innarbeiding av andre relevante aspekter, for eksempel opplysninger om transporter på området, lagring, fastsettelse av rapporteringskrav for diffuse kilder eller utvikling av kriterier for inkludering av forurensende stoffer i henhold til denne protokoll.

Artikkel 7 RAPPORTERINGSKRAV

1. Hver part skal enten:

a) pålegge eier eller operatør av hvert enkelt anlegg innenfor dens jurisdiksjon som utøver en eller flere aktiviteter angitt i vedlegg I ut over den relevante grenseverdien i henhold til vedlegg I kolonne 1, og som:

i) slipper ut et forurensende stoff spesifisert i vedlegg II i mengder over den relevante grenseverdien spesifisert i vedlegg II kolonne 1,

ii) transporterer ut av området et forurensende stoff spesifisert i vedlegg II i mengder over den relevante grenseverdien spesifisert i vedlegg II kolonne 2, når parten har valgt stoff-spesifikk rapportering av transporter i henhold til nr. 5 d),

iii) transporterer ut av området mer enn 2 tonn farlig avfall per år eller over 2000 tonn annet avfall per år, når parten har valgt avfalls-spesifikk rapportering av transporter i henhold til nr. 5 d), eller

iv) transporterer ut av området et forurensende stoff spesifisert i vedlegg II i avløpsvann for rensing i mengder over grenseverdien spesifisert i vedlegg II kolonne 1b,

å etterkomme forpliktelsen som pålegges vedkommende eier eller operatør i henhold til nr. 2, eller

b) pålegge eier eller operatør av hvert enkelt anlegg innenfor dens jurisdiksjon som utøver en eller flere av de aktiviteter spesifisert i vedlegg I med et antall ansatte som er lik eller større enn grenseverdien for antall ansatte spesifisert i vedlegg I kolonne 2, og som produserer, bearbeider eller bruker et forurensende stoff spesifisert i vedlegg II i mengder over grenseverdien spesifisert i vedlegg II kolonne 3, å etterkomme forpliktelsen som pålegges vedkommende eier eller operatør i henhold til nr. 2.

2. Hver part skal pålegge eier eller operatør av et anlegg som nevnt i nr. 1 å legge fram de opplysninger som er angitt i nr. 5 og 6, i samsvar med kravene som er angitt der, for de forurensende stoffer og avfallstyper som grenseverdiene er overskredet for.

3. For å oppfylle formålet med denne protokoll kan en part for et enkelt forurensende stoffs vedkommende beslutte å anvende enten en utslippsbaserte grenseverdier eller produksjons-, prosess- eller bruksgrenseverdier, forutsatt at dette øker mengden av relevant informasjon om utslipp eller transporter som er tilgjengelig i dens register.

4. Hver part skal sørge for at dens kompetente myndighet innhenter, eller skal utpeke en eller flere offentlige myndigheter eller kompetente organer til å innhente, de opplysninger om utslipp av forurensende stoffer fra diffuse kilder som angitt i nr. 7 og 8 for å inkludere dette i dens register.

5. Hver part skal pålegge eierne eller operatørene av de anlegg som er pålagt å rapportere etter nr. 2, å utarbeide og forelegge for sin kompetente myndighet følgende opplysninger, spesifisert etter anlegg:

a) rapporterende anleggs navn, adresse, geografiske beliggenhet og aktivitet eller aktiviteter, samt navn på eier eller operatør og, hvis relevant, selskap,

b) navn og identifikasjonsnummer for hvert forurensende stoff som kreves rapportert i henhold til nr. 2,

c) mengde av hvert rapporteringspliktig forurensende stoff i henhold til nr. 2 som slippes ut fra anlegget til miljøet i rapporteringsåret, både samlet og fordelt på utslipp til luft, vann eller til grunnen, inkludert ved injisering i grunnen,

d) enten:

i) mengden av hvert rapporteringspliktig stoff i henhold til nr. 2 som transporteres ut av området i rapporteringsåret, med spesifisering av mengder som transporteres for sluttbehandling og for gjenvinning, samt navn og adresse på anlegget som mottar transporten, eller

ii) mengden av rapporteringspliktig avfall i henhold til nr. 2 som transporteres ut av området i rapporteringsåret, med spesifisering av farlig avfall og annet avfall, for gjenvinning eller sluttbehandling, med opplysning om hvorvidt avfallet er bestemt for sluttbehandling (angitt med «D») eller gjenvinning (angitt med «R») i henhold til vedlegg III, og, for grensekryssende transport av farlig avfall, navn og adresse på den som sluttbehandler eller gjenvinner avfallet og det sluttbehandlings- eller gjenvinningsanlegget som mottar transporten,

e) mengden av hvert forurensende stoff i avløpsvann underlagt rapporteringsplikt i henhold til nr. 2 som transporteres ut av området i rapporteringsåret, og

f) den metode som benyttes for å framskaffe opplysningene som er nevnt i bokstav c) til e), i samsvar med artikkel 9 nr. 2, med angivelse av om informasjonen er basert på måling, beregning eller anslag.

6. Opplysningene som det henvises til i nr. 5 c) til e) skal omfatte opplysninger om utslipp og transporter som følger av rutinemessig virksomhet og av ekstraordinære hendelser.

7. Hver part skal i sitt register, med tilfredsstillende grad av detaljering, presentere opplysninger om utslipp av forurensende stoffer fra diffuse kilder i de tilfeller der parten finner at de relevante myndigheter allerede samler data som det er praktisk mulig å ta inn i registeret. Dersom parten finner at slike data ikke foreligger, skal den treffe tiltak for å initiere rapportering om utslipp av relevante forurensende stoffer fra en eller flere diffuse kilder i samsvar med sine nasjonale prioriteringer.

8. Opplysningene som det henvises til i nr. 7, skal omfatte opplysninger om den metode som benyttes for å utlede opplysningene.

Artikkel 8 RAPPORTERINGSSYKLUS

1. Hver part skal sikre at opplysningene som skal tas inn i dens register er allment tilgjengelige, sammenfattet og presentert i registeret per kalenderår. Rapporteringsår er kalenderåret som opplysningene refererer seg til. Første rapporteringsår er for den enkelte part kalenderåret etter at protokollen trer i kraft for vedkommende part. Rapportering pålagt i henhold til artikkel 7 skal skje årlig. Imidlertid kan det andre rapporteringsåret være annet kalenderår etter første rapporteringsår.

2. Hver part som ikke er en regional organisasjon for økonomisk integrasjon, skal sikre at opplysningene tas inn i dens register innen femten måneder etter utgangen av hvert rapporteringsår. Imidlertid skal opplysningene for første rapporteringsår være tatt inn i dens register innen to år etter utgangen av nevnte rapporteringsår.

3. Hver part som er en regional organisasjon for økonomisk integrasjon, skal sikre at opplysningene for et bestemt rapporteringsår tas inn i dens register seks måneder etter at partene som ikke er regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon er pålagt å gjøre dette.

Artikkel 9 DATAINNSAMLING OG JOURNALFØRING

1. Hver part skal pålegge eiere eller operatører av anlegg som er underlagt rapporteringskravene i artikkel 7, å samle inn de data som trengs for, i samsvar med nr. 2 nedenfor og med passende hyppighet, å fastslå anleggets utslipp og transporter ut av området som er rapporteringspliktige i henhold til artikkel 7, og å holde journalene over dataene som de innrapporterte opplysningene er utledet av tilgjengelige for de kompetente myndigheter i et tidsrom på fem år, regnet fra utgangen av vedkommende rapporteringsår. Disse journalene skal også beskrive metoden som er brukt til datainnsamling.

2. Hver part skal pålegge eiere eller operatører av anlegg underlagt rapporteringsplikt i henhold til artikkel 7 å bruke de beste tilgjengelige opplysninger, som blant annet kan være overvåkingsdata, utslippsfaktorer, massebalanse, indirekte overvåking eller andre beregninger, tekniske vurderinger og andre metoder. Der det er aktuelt, bør dette gjøres i samsvar med internasjonalt anerkjente metoder.

Artikkel 10 KVALITETSVURDERING

1. Hver part skal pålegge eiere eller operatører av anlegg underlagt rapporteringskravene i artikkel 7 nr. 1 å sikre kvaliteten av de opplysninger de innrapporterer.

2. Hver part skal sikre at de data som er tatt inn i dens register, kvalitetsvurderes av den kompetente myndighet, særlig med henblikk på fullstendighet, konsistens og troverdighet, idet det tas hensyn til retningslinjer som måtte bli utarbeidet av partsmøtet.

Artikkel 11

ALLMENNHETENS TILGANG TIL INFORMASJON

1. Hver part skal sikre allmenn tilgang til informasjon som inngår i dens register over utslipp og transport av forurensende stoffer, uten at en bestemt interesse trenger påberopes og i samsvar med bestemmelsene i denne protokoll, primært ved å sørge for at registeret er direkte elektronisk tilgjengelig via offentlige telekommunikasjonsnettverk.

2. Dersom informasjon som inngår i partens register ikke er lett tilgjengelig for allmennheten via direkte elektroniske medier, skal hver part sørge for at dens kompetente myndighet på begjæring, snarest mulig og senest én måned etter at begjæring er framsatt, utleverer opplysningene på annen effektiv måte.

3. Med forbehold for nr. 4 skal hver part sørge for at tilgang til informasjon som inngår i dens register er gratis.

4. Hver part kan tillate sin kompetente myndighet å kreve et gebyr for å reprodusere og oversende de konkrete opplysningene som det henvises til i nr. 2, men slikt gebyr skal ikke overstige et rimelig beløp.

5. Dersom opplysningene som inngår i partens register ikke er lett tilgjengelige for allmennheten via direkte elektroniske medier, skal hver part legge til rette for elektronisk tilgang til dens register i allment tilgjengelige lokaler, for eksempel offentlige biblioteker, kontorer for lokale myndigheter eller på andre egnede steder.

Artikkel 12 FORTROLIGHET

1. Hver part kan tillate den kompetente myndighet å holde informasjon i registeret fortrolig dersom offentliggjøring av informasjonen ville være til skade for:

a) internasjonale forbindelser, det nasjonale forsvar eller den offentlige sikkerhet,

b) rettspleien, en persons mulighet til å få en rettferdig rettergang eller muligheten for offentlige myndigheter til å foreta en strafferettslig eller disiplinærrettslig granskning,

c) fortrolig næringslivs- eller industriinformasjon, der fortroligheten er vernet i nasjonal rett for å beskytte en legitim økonomisk interesse,

d) immaterielle rettigheter, eller

e) den fortrolige karakter av personlige data og/eller arkiver vedrørende en fysisk person, der vedkommende person ikke har samtykket til offentliggjøring av informasjonen og hvor fortroligheten er vernet i nasjonal rett.

Ovennevnte grunner for fortrolighet skal tolkes på en restriktiv måte, idet man tar hensyn til den allmenne interesse i offentliggjøring og om informasjonen gjelder utslipp til miljøet.

2. Innenfor rammen av nr. 1 c) skal enhver opplysning om utslipp som er relevant for vern av miljøet, vurderes offentliggjort i samsvar med nasjonal rett.

3. Når informasjon holdes fortrolig i samsvar med nr. 1, skal registeret angi hvilken type informasjon som er holdt tilbake, ved for eksempel å oppgi kjemiske gruppebetegnelser der dette er mulig, og av hvilken grunn informasjonen er holdt tilbake.

Artikkel 13

ALLMENNHETENS DELTAKELSE I UTVIKLINGEN AV NASJONALE REGISTRE OVER UTSLIPP OG TRANSPORT AV FORURENSENDE STOFFER

1. Hver part skal sikre at allmennheten har mulighet for å delta i utviklingen av dens nasjonale register over utslipp og transport av forurensende stoffer, innenfor rammen av nasjonal rett.

2. Med henblikk på nr. 1 skal hver part åpne for fri allmenn tilgang til informasjon om de tiltak som foreslås angående utviklingen av dens nasjonale register over utslipp og transport av forurensende stoffer, og til å gi de kommentarer, opplysninger, analyser eller oppfatninger som måtte være relevante for beslutningsprosessen. Den relevante myndighet skal ta tilbørlig hensyn til slike innspill fra allmennheten.

3. Hver part skal, når det er fattet en beslutning om å etablere eller i betydelig grad endre dens register, sørge for at opplysninger om beslutningen og de betraktninger den bygger på gjøres allment tilgjengelige innen rimelig tid.

Artikkel 14

ADGANG TIL OVERPRØVING

1. Hver part skal innenfor rammen av nasjonal rett sørge for at enhver som mener å ha fått sin begjæring om informasjon i henhold til artikkel 11 nr. 2 oversett, feilaktig avvist helt eller delvis, utilstrekkelig besvart eller på annen måte behandlet i strid med bestemmelsene i nevnte bestemmelse, har adgang til overprøving ved domstol eller annet uavhengig og upartisk organ opprettet ved lov.

2. Kravene i nr. 1 rører ikke ved de rettigheter og plikter partene har etter gjeldende traktater som gjelder dem imellom som angår det materielle innholdet i denne artikkel.

Artikkel 15 KOMPETANSEUTVIKLING

1. Hver part skal fremme publikums bevissthet om dens register over utslipp og transport av forurensende stoffer, og skal sørge for at det gis bistand og veiledning i å få tilgang til dens register og å forstå og bruke informasjonen som finnes i det.

2. Hver part bør sørge for tilstrekkelig kompetanseutvikling og veiledning til de ansvarlige myndigheter og organer for å bistå dem i å utføre sine oppgaver etter denne protokoll.

Artikkel 16 INTERNASJONALT SAMARBEID

1. Partene skal, dersom omstendighetene tilsier dette, samarbeide og bistå hverandre:

a) i internasjonale tiltak til støtte for målsetningene med denne protokoll,

b) på grunnlag av gjensidig enighet mellom de berørte parter, i å gjennomføre nasjonale systemer til oppfølging av denne protokoll,

c) i å dele informasjon etter denne protokoll om utslipp og transporter som skjer i grenseområder, og

d) i å dele informasjon etter denne protokoll angående transporter mellom parter.

2. Partene skal oppmuntre til samarbeid seg imellom og med relevante internasjonale organisasjoner, dersom omstendighetene tilsier dette, for å fremme:

a) bevisstgjøring av allmennheten på internasjonalt plan,

b) overføring av teknologi, og

c) teknisk bistand til parter som er utviklingsland og parter med overgangsøkonomi, i saker som vedkommer denne protokoll.

Artikkel 17 PARTSMØTE

1. Et partsmøte blir herved etablert. Det skal sammenkalles til sin første sesjon senest to år etter at denne protokoll er trådt i kraft. Deretter skal ordinære sesjoner for partsmøtet avvikles i sammenheng med eller parallelt med ordinære møter mellom partene til konvensjonen, med mindre partene i denne protokoll bestemmer noe annet. Partsmøtet skal holde en ekstraordinær sesjon dersom det bestemmer seg for dette i løpet av en ordinær sesjon eller dersom en part anmoder om det, forutsatt at slik anmodning støttes av minst en tredjedel av disse partene innen seks måneder etter at den er oversendt alle parter av eksekutivsekretæren i Den økonomiske kommisjon for Europa.

2. Partsmøtet skal føre kontinuerlig tilsyn med gjennomføringen og utviklingen av denne protokoll på grunnlag av regelmessig rapportering fra partene, og skal med dette for øye:

a) gjennomgå utviklingen av registre over utslipp og transport av forurensende stoffer og fremme en stadig styrking av og økende likhet mellom disse,

b) etablere retningslinjer for å lette partenes rapportering til partsmøtet, idet det tas hensyn til at dobbeltarbeid på dette området må søkes unngått,

c) etablere et arbeidsprogram,

d) overveie og, der dette er aktuelt, vedta tiltak for å styrke det internasjonale samarbeidet i samsvar med artikkel 16,

e) opprette de underorganer det finner nødvendige,

f) overveie og vedta de forslag til endringer i denne protokoll og dens vedlegg det finner nødvendige for å nå formålene med denne protokoll, i samsvar med bestemmelsene i artikkel 20,

g) under sin første sesjon overveie og ved enighet vedta forretningsorden for sine og sine underorganers sesjoner, idet det tas hensyn til den forretningsorden møtet mellom partene i konvensjonen måtte vedta,

h) overveie å opprette finansieringsordninger ved enighet, samt mekanismer for teknisk bistand for å lette gjennomføringen av denne protokoll,

i) i aktuelle tilfeller søke tjenester fra andre relevante internasjonale organer for å nå målsetningene med denne protokoll, og

j) overveie og iverksette ytterligere tiltak som måtte være nødvendige for å fremme målsetningene med denne protokoll, for eksempel å vedta retningslinjer og anbefalinger som letter gjennomføringen av protokollen.

3. Partsmøtet skal legge til rette for utveksling av opplysninger om de erfaringer som gjøres med rapportering av transporter spesifisert etter henholdsvis forurensende stoff og avfall, og skal gjennomgå disse erfaringene for å vurdere mulighetene for tilnærming mellom de to metodene idet det tas hensyn til allmennhetens informasjonsinteresser i samsvar med artikkel 1 og den samlede effektiviteten av nasjonale registre over utslipp og transport av forurensende stoffer.

4. De forente nasjoner, dets spesialorganer og Det internasjonale atomenergibyrå, samt enhver stat eller regional organisasjon for økonomisk integrasjon som i henhold til artikkel 24 er berettiget til å undertegne denne protokoll, men som ikke er part i den, samt enhver mellomstatlig organisasjon som er kvalifisert på de områder denne protokoll gjelder for, skal ha rett til å delta som observatører under partsmøtets sesjoner. Deres adgang og deltakelse skal være regulert av forretningsordenen vedtatt av partsmøtet.

5. Enhver frivillig organisasjon som er kvalifisert på de områder denne protokoll gjelder for, og som har informert eksekutivsekretæren i Den økonomiske kommisjon for Europa om at den ønsker å være representert under en sesjon i partsmøtet, skal ha rett til å delta som observatør med mindre en tredjedel av partene som er til stede og avgir stemme under sesjonen reiser innsigelser. Deres adgang og deltakelse skal være regulert av forretningsordenen vedtatt av partsmøtet.

Artikkel 18 STEMMERETT

1. Med de unntak som følger av nr. 2, har hver part i denne protokoll én stemme.

2. Regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon skal i saker som faller inn under deres kompetanseområde, utøve sin stemmerett med et antall stemmer lik det antall av deres medlemmer som er parter. Slike organisasjoner skal ikke utøve sin stemmerett dersom deres medlemsstater utøver sin, og omvendt.

Artikkel 19 VEDLEGG

Vedlegg til denne protokoll skal utgjøre en integrert del av protokollen, og en henvisning til denne protokoll utgjør, med mindre annet er uttrykkelig bestemt, samtidig en henvisning til ethvert vedlegg til protokollen.

Artikkel 20 ENDRINGER

1. Enhver part kan foreslå endringer i denne protokoll.

2. Forslag til endringer i denne protokoll skal tas opp til vurdering under en sesjon i partsmøtet.

3. Enhver foreslått endring i denne protokoll skal legges fram i skriftlig form for sekretariatet, som innen seks måneder før sesjonen da den foreslås vedtatt, skal oversende den til alle parter, andre stater og regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon som har samtykket i å være bundet av protokollen og som den ennå ikke har trådt i kraft for, og til signatarene.

4. Partene skal gjøre alle bestrebelser på å oppnå enighet om enhver foreslått endring i denne protokoll. Dersom alle forsøk på å oppnå enighet ikke har ført fram, skal endringen som en siste utvei vedtas med tre fjerdedels flertall av partene som er til stede og avgir stemme under sesjonen.

5. I denne artikkel betyr «parter som er til stede og avgir stemme» parter som er til stede og avgir en bekreftende eller benektende stemme.

6. Enhver endring i denne protokoll som er vedtatt i samsvar med nr. 4, skal sekretariatet sende til depositaren, som skal sende den til alle parter, til andre stater og regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon som har samtykket i å være bundet av protokollen og som den ennå ikke er trådt i kraft for, og til signatarene.

7. En endring, unntatt en endring i et vedlegg, skal tre i kraft for de parter som har ratifisert, godtatt eller godkjent den den nittiende dagen etter datoen da depositaren har mottatt ratifikasjons-, aksept- eller godkjenningsdokumenter fra minst tre fjerdedeler av dem som var parter da den ble vedtatt. Deretter trer den i kraft for enhver annen part den nittiende dagen etter at parten deponerer sitt ratifikasjons-, aksept- eller godkjenningsdokument for endringen.

8. Ved endring i et vedlegg skal en part som ikke godtar slik endring, skriftlig underrette depositaren om dette innen tolv måneder etter datoen da den ble sendt ut av depositaren. Depositaren skal umiddelbart informere alle parter om enhver slik underretning som mottas. En part kan når som helst trekke tilbake en tidligere underretning om ikke-godtakelse, hvorpå endringen i et vedlegg trer i kraft for vedkommende part.

9. Når det har gått tolv måneder siden datoen da depositaren har oversendt en endring i et vedlegg slik det er gitt bestemmelser om i nr. 6, trer endringen i kraft for de parter som ikke har gitt underretning til depositaren i samsvar med nr. 8, forutsatt at ikke mer enn en tredjedel av dem som var parter da endringen ble vedtatt, på nevnte tidspunkt har gitt slik underretning.

10. Dersom en endring i et vedlegg er direkte knyttet til en endring i denne protokoll, skal den ikke tre i kraft før endringen i denne protokoll trer i kraft.

Artikkel 21 SEKRETARIAT

Eksekutivsekretæren i Den økonomiske kommisjon for Europa skal utføre følgende sekretariatsfunksjoner for denne protokoll:

a) forberedelse og betjening av sesjonene i partsmøtet,

b) utsendelse til alle parter av rapporter og annen informasjon som mottas i samsvar med bestemmelsene i denne protokoll,

c) rapportering til partsmøtet om sekretariatets virksomhet, og

d) andre funksjoner som partsmøtet måtte bestemme, på grunnlag av tilgjengelige ressurser.

Artikkel 22

TILSYN MED PARTENES ETTERLEVELSE

I sin første sesjon skal partsmøtet ved enighet etablere samarbeidsrutiner og institusjonelle ordninger som ikke er domstollignende, ikke er konfronterende og som er av konsultativ art for å evaluere og fremme etterlevelsen av bestemmelsene i denne protokoll og å ta opp tilfeller av hvor den ikke etterleves. Når slike rutiner og ordninger etableres, skal partsmøtet blant annet vurdere om det skal gis rom for å ta imot informasjon fra allmennheten i saker som angår denne protokoll.

Artikkel 23 TVISTELØSNING

1. Hvis det oppstår en tvist mellom to eller flere parter om fortolkning eller anvendelse av denne protokoll, skal de prøve å finne en løsning gjennom forhandlinger eller ved en annen fredelig framgangsmåte for bileggelse av tvister som partene i tvisten kan godta.

2. Når den undertegner, ratifiserer, aksepterer, godkjenner eller tiltrer denne protokoll, eller på hvilket som helst senere tidspunkt, kan en stat erklære skriftlig overfor depositaren at den i en tvist som ikke blir løst i samsvar med nr. 1, godtar en eller begge av følgende framgangsmåter for tvisteløsning som bindende i forhold til enhver part som forplikter seg tilsvarende:

a) tvisten bringes inn for Den internasjonale domstol,

b) voldgift i samsvar med prosedyren som er fastsatt i vedlegg IV.

Er regional organisasjon for økonomisk integrasjon kan gi en erklæring med tilsvarende virkning angående voldgift i samsvar med de prosedyrer som er nevnt i bokstav b).

3. Dersom partene i en tvist har godtatt begge framgangsmåtene for bileggelse av tvister som er nevnt i nr. 2, skal tvisten bringes inn for Den internasjonale domstol med mindre partene blir enige om noe annet.

Artikkel 24 UNDERTEGNING

Denne protokoll skal være åpen for undertegning i Kiev (Ukraina) fra 21. til 23. mai 2003 i anledning den femte ministerkonferansen «Miljø for Europa», og deretter ved De forente nasjoners hovedkvarter i New York til 31. desember 2003, av alle medlemsstater i De forente nasjoner og av regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon bestående av suverene medlemsstater i De forente nasjoner som deres medlemsstater har overført kompetanse til i spørsmål som reguleres av denne protokoll, herunder kompetanse til å inngå avtaler vedrørende slike saker.

Artikkel 25 DEPOSITAR

De forente nasjoners generalsekretær skal fungere som depositar for denne protokoll.

Artikkel 26

RATIFIKASJON, AKSEPT, GODKJENNING OG TILTREDELSE

1. Denne protokoll kan ratifiseres, aksepteres eller godkjennes av signatarstatene og regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon som nevnt i artikkel 24.

2. Denne protokoll skal være åpen for undertegning fra og med 1. januar 2004 av de stater og regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon som er nevnt i artikkel 24.

3. Enhver regional organisasjon for økonomisk integrasjon nevnt i artikkel 24 som blir part uten at noen av dens medlemsstater er part, skal være bundet av alle forpliktelser etter denne protokoll. Dersom en eller flere medlemsstater i en slik organisasjon er part, skal organisasjonen og dens medlemsstater bli enige om sitt innbyrdes ansvar for å oppfylle de forpliktelser protokollen pålegger dem. I slike tilfeller skal organisasjonen og dens medlemmer ikke kunne utøve sine rettigheter etter denne protokoll samtidig.

4. I sine ratifikasjons-, aksept-, godkjennings- eller tiltredelsesdokumenter skal de regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon som er nevnt i artikkel 24, angi rekkevidden av sin kompetanse i anliggender som reguleres av denne protokoll. Disse organisasjonene skal også informere depositaren om enhver vesentlig endring i rekkevidden av deres kompetanse.

Artikkel 27 IKRAFTTREDELSE

1. Denne protokoll trer i kraft den nittiende dagen etter datoen da det sekstende ratifikasjons-, aksept-, godkjennings- eller tiltredelsesdokumentet er deponert.

2. I forbindelse med nr. 1 skal et dokument deponert av en regional organisasjon for økonomisk integrasjon ikke regnes i tillegg til dem som deponeres av medlemsstatene i en slik organisasjon.

3. For hver stat eller regional organisasjon for økonomisk integrasjon som ratifiserer, aksepterer eller godkjenner denne protokoll eller tiltrer den etter at det sekstende ratifikasjons-, aksept-, godkjennings- eller tiltredelsesdokumentet er deponert, skal protokollen tre i kraft den nittiende dagen etter datoen da en slik stat eller organisasjon har deponert sitt ratifikasjons-, aksept-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument.

Artikkel 28 FORBEHOLD

Det kan ikke tas noe forbehold til denne protokoll.

Artikkel 29 OPPSIGELSE

Når det har gått tre år fra datoen da denne protokoll trådte i kraft for en part, kan parten når som helst si opp protokollen ved å gi skriftlig underretning til depositaren. Slik oppsigelse får virkning den nittiende dagen etter datoen da den er mottatt av depositaren.

Artikkel 30 GYLDIGE TEKSTER

Originalen til denne protokoll, som har samme gyldighet i engelsk, fransk og russisk utgave, skal deponeres hos De forente nasjoners generalsekretær.

TIL VITNE OM DETTE har de undertegnede etter behørig fullmakt undertegnet denne protokoll. UTFERDIGET i Kiev den 21. mai 2003.

Vedlegg I AKTIVITETER

Forklaringer:

Kolonne 1 inneholder kapasitetsgrenseverdiene som er nevnt i artikkel 7 nr. 1 a).

Stjerne (*) betyr at ingen kapasitetsgrenseverdi er aktuell (alle anlegg er rapporteringspliktige). Kolonne 2 inneholder grenseverdier for antall ansatte som nevnt i artikkel 7 nr. 1 b).

«10 ansatte» tilsvarer 10 heltidsansatte.

Vedlegg II FORURENSENDE STOFFER

Nr.	CAS- nummer	Forurensende stoff	Grenseverdi for utslipp (kolonne 1)			Grenseverdi for forurensende stoffer som transporteres ut av området (kolonne 2)	Grenseverdi for produksjon, prosess eller forbruk (kolonne 3)
			til luft (kolonne 1a)	til vann (kolonne 1b)	til grunnen (kolonne 1c)
			kg/år	kg/år	kg/år	kg/år	kg/år
1	74–82–8	Metan (CH4)	100 000	–	–	–	*
2	630–08–0	Karbonmonoksid (CO)	500 000	–	–	–	*
3	124–38–9	Karbondioksid (CO2)	100 million	–	–	–	*
4		Hydrofluorkarboner (HFK)	100	–	–	–	*
5	10024–97–2	Dinitrogenoksid (N2O)	10 000	–	–	–	*
6	7664–41–7	Ammoniakk (NH3)	10 000	–	–	–	10 000
7		Ikke-metanholdige flyktige organiske forbindelser (NMVOC)	100 000	–	–	–	*
8		Nitrogenoksider (NOx/NO2)	100 000	–	–	–	*
9		Perfluorkarboner (PFC)	100	–	–	–	*
10	2551–62–4	Svovelheksafluorid (SF6)	50	–	–	–	*
11		Svoveloksider (SOx/SO2)	150 000	–	–	–	*
12		Totalt nitrogen	–	50 000	50 000	10 000	10 000
13		Totalt fosfor	–	5 000	5 000	10 000	10 000
14		Hydroklorfluorkarboner (HKFK)	1	–	–	100	10 000
15		Klorfluorkarboner (KFK)	1	–	–	100	10 000
16		Haloner	1	–	–	100	10 000
17	7440–38–2	Arsen og arsenforbindelser (som As)	20	5	5	50	50
18	7440–43–9	Kadmium og forbindelser (som Cd)	10	5	5	5	5
19	7440–47–3	Krom og forbindelser (som Cr)	100	50	50	200	10 000
20	7440–50–8	Kopper og forbindelser (som Cu)	100	50	50	500	10 000
21	7439–97–6	Kvikksølv og forbindelser (som Hg)	10	1	1	5	5
22	7440–02–0	Nikkel og forbindelser (som Ni)	50	20	20	500	10 000
23	7439–92–1	Bly og forbindelser (som Pb)	200	20	20	50	50
24	7440–66–6	Sink og forbindelser (som Zn)	200	100	100	1 000	10 000
25	15972–60–8	Alaklor	–	1	1	5	10 000
26	309–00–2	Aldrin	1	1	1	1	1
27	1912–24–9	Atrazin	–	1	1	5	10 000
28	57–74–9	Klordan	1	1	1	1	1
29	143–50–0	Klordekon	1	1	1	1	1
30	470–90–6	Klorfenvinfos	–	1	1	5	10 000
31	85535–84–8	Kloralkaner, C10–C13	–	1	1	10	10 000
32	2921–88–2	Klorpyrifos	–	1	1	5	10 000
33	50–29–3	DDT	1	1	1	1	1
34	107–06–2	1,2-dikloretan (EDC)	1 000	10	10	100	10 000
35	75–09–2	Diklormetan (DCM)	1 000	10	10	100	10 000
36	60–57–1	Dieldrin	1	1	1	1	1
37	330–54–1	Diuron	–	1	1	5	10 000
38	115–29–7	Endosulfan	–	1	1	5	10 000
39	72–20–8	Endrin	1	1	1	1	1
40		Halogenerte organiske forbindelser (som AOX)	–	1 000	1 000	1 000	10 000
41	76–44–8	Heptaklor	1	1	1	1	1
42	118–74–1	Heksaklorbenzen (HCB)	10	1	1	1	5
43	87–68–3	Heksaklorbutadien (HCBD)	–	1	1	5	10 000
44	608–73–1	1,2,3,4,5, 6-heksaklorcykloheksan (HCH)	10	1	1	1	10
45	58–89–9	Lindan	1	1	1	1	1
46	2385–85–5	Mirex	1	1	1	1	1
47		PCDD + PCDF (dioksiner +furaner) (som Teq)	0.001	0.001	0.001	0.001	0.001
48	608–93–5	Pentaklorbenzen	1	1	1	5	50
49	87–86–5	Pentaklorfenol (PCP)	10	1	1	5	10 000
50	1336–36–3	Polyklorinerte bifenyler (PCB)	0.1	0.1	0.1	1	50
51	122–34–9	Simazin	–	1	1	5	10 000
52	127–18–4	Tetrakloretylen (PER)	2 000	–	–	1 000	10 000
53	56–23–5	Tetraklormetan (TCM)	100	–	–	1 000	10 000
54	12002–48–1	Triklorbenzener (TCB)	10	–	–	1 000	10 000
55	71–55–6	1,1,1-trikloretan	100	–	–	1 000	10 000
56	79–34–5	1,1,2,2-tetrakloretan	50	–	–	1 000	10 000

57	79–01–6	Trikloretylen	2 000	–	–	1 000	10 000
58	67–66–3	Triklormetan	500	–	–	1 000	10 000
59	8001–35–2	Toksafen	1	1	1	1	1
60	75–01–4	Vinylklorid	1 000	10	10	100	10 000
61	120–12–7	Antracen	50	1	1	50	50
62	71–43–2	Benzen	1 000	200 (som BTEX)a/	200 (som BTEX)a/	2 000 (som BTEX)a/	10 000
63		Brominerte difenyletere (PBDE)	–	1	1	5	10 000
64		Nonylfenoletoksylater (NP/NPE) og beslektede stoffer	–	1	1	5	10 000
65	100–41–4	Etylbenzen	–	200 (som BTEX)a/	200 (som BTEX)a/	2 000 (som BTEX)a/	10 000
66	75–21–8	Etylenoksid	1 000	10	10	100	10 000
67	34123–59–6	Isoproturon	–	1	1	5	10 000
68	91–20–3	Naftalen	100	10	10	100	10 000
69		Organotinnforbindelser (som totalt Sn)	–	50	50	50	10 000
70	117–81–7	Di-(2-etylheksyl)-ftalat (DEHP)	10	1	1	100	10 000
71	108–95–2	Fenoler (som totalt C)	–	20	20	200	10 000
72		Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)b/	50	5	5	50	50
73	108–88–3	Toluen	–	200 (som BTEX)a/	200 (som BTEX)a/	2 000 (som BTEX)a/	10 000
74		Tributyltinn og forbindelser	–	1	1	5	10 000
75		Trifenyltinn og forbindelser	–	1	1	5	10 000
76		Totalt organisk karbon (TOC) (som totalt C eller KOF/3)	–	50 000	–	–	**
77	1582–09–8	Trifluralin	–	1	1	5	10 000
78	1330–20–7	Xylener	–	200 (som BTEX)a/	200 (som BTEX)a/	2 000 (som BTEX)a/	10 000
79		Klorider (som totalt Cl)	–	2 millioner	2 millioner	2 millioner	10 000c/
80		Klor og uorganiske forbindelser (som HCl)	10 000	–	–	–	10 000
81	1332–21–4	Asbest	1	1	1	10	10 000
82		Cyanider (som totalt CN)	–	50	50	500	10 000
83		Fluorider (som totalt F)	–	2 000	2 000	10 000	10 000c/
84		Fluor og uorganiske forbindelser (som HF)	5 000	–	–	–	10 000
85	74–90–8	Hydrogencyanid (HCN)	200	–	–	–	10 000
86		Partikler (PM10)	50 000	–	–	–	*

Nr.

CAS-

nummer

Forurensende stoff

Grenseverdi for utslipp (kolonne 1)

Grenseverdi

for forurensende stoffer som transporteres

ut av området (kolonne 2)

Grenseverdi

for produksjon, prosess eller

forbruk (kolonne 3)

til luft (kolonne 1a)

til vann (kolonne 1b)

til grunnen (kolonne 1c)

kg/år

Forklaringer:

Et forurensende stoffs CAS-nummer er stoffets nøyaktige identifikasjon i Chemical Abstracts Service.

Kolonne 1 inneholder grenseverdiene som er nevnt i artikkel 7 nr. 1 a) i) og iv). Dersom grenseverdien i en gitt underkolonne (luft, vann eller grunn) overskrides, kreves rapportering av utslipp, eller – for forurensende stoffer i avløpsvann for rensing – transporter til den type resipient som er nevnt i vedkommende underkolonne, med hensyn til det aktuelle anlegg for de parter som har valgt et rapporteringssystem i henhold til artikkel 7 nr. 1 a).

Kolonne 2 inneholder grenseverdiene som er nevnt i artikkel 7 nr. 1 a) ii). Dersom grenseverdien i denne kolonnen overskrides for et gitt forurensende stoff, kreves rapportering av mengden av vedkommende stoff som transporteres ut av området med hensyn til det aktuelle anlegg for de parter som har valgt et rapporteringssystem i henhold til artikkel 7 nr. 1 a) ii).

Kolonne 3 inneholder grenseverdiene som er nevnt i artikkel 7 nr. 1 b). Dersom terskelen i denne kolonnen overskrides for et gitt forurensende stoff, kreves rapportering av utslipp og transporter ut av området av vedkommende forurensende stoff med hensyn til det aktuelle anlegg for de parter som har valgt et rapporteringssystem i henhold til artikkel 7 nr. 1 b).

Bindestrek (–) betyr at vedkommende parameter ikke utløser noe rapporteringskrav.

Stjerne (*) betyr at man for dette forurensende stoffet skal benytte utslippsterskelen i kolonne 1 a) og ikke en grenseverdi for produksjon, prosess eller forbruk.

Dobbelt stjerne (**) betyr at man for dette forurensende stoffet skal bruke utslippsterskelen i kolonne 1 b) i stedet for en grenseverdi for produksjon, prosess eller forbruk.

Fotnoter:

a/ De enkelte forurensende stoffer skal rapporteres dersom terskelen for BTEX (summen av benzen, toluen, etylbenzen og xylen) overskrides.

b/ Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) skal måles som benzo(a)pyren (50–32–8), benzo(b)fluoranten (205–99–2), benzo(k)fluoranten (207–08–9), indeno(1,2,3-cd)pyren (193–39–5) (hentet fra protokollen om persistente organiske miljøgifter til konvensjonen om langtransportert grensekryssende luftforurensning).

c/ Som uorganiske forbindelser.

Vedlegg III DEL A

SLUTTBEHANDLINGSOPERASJONER ('D')

– Deponering i eller på bakken (f.eks. fyllplass)

– Behandling i jordmiljø (f.eks. biologisk nedbryting av flytende avfall eller slam i jordbunn)

– Dypinjisering (f.eks. injisering av pumpbart avfallsmateriale i brønner, saltdomer eller naturlige geologiske sprekker)

– Lagunering (f.eks. plassering av flytende avfallsmateriale eller slam i sjakter, dammer eller bassenger)

– Spesielt utformede deponier (f.eks. plassering i parallelle, atskilte celler som dekkes over og isoleres fra hverandre og miljøet)

– Utslipp til akvatisk miljø, unntatt sjø/hav

– Utslipp i sjø/hav, herunder injisering i havbunnen

– Biologisk behandling som ikke er angitt andre steder i dette vedlegget og som resulterer i sluttforbindelser eller sluttblandinger som elimineres ved hjelp av operasjoner angitt i denne delen

– Fysisk-kjemisk behandling som ikke er angitt andre steder i dette vedlegget og som fører til i endelige forbindelser eller blandinger som elimineres ved hjelp av operasjoner angitt i denne delen (fordamping, tørking, kalsinering, nøytralisering, utfelling)

– Forbrenning på land

– Forbrenning til havs

– Permanent lagring (f.eks. plassering av beholdere i en gruve)

– Xxxxxxxx eller miksing forut for operasjoner angitt i denne delen

– Ompakking forut for operasjoner angitt i denne delen

– Lagring i påvente av operasjoner angitt i denne delen

DEL B GJENVINNINGSOPERASJONER ('G')

– Brukt som brennstoff (unntatt i direkte forbrenning) eller på annen måte for å generere energi

– Resirkulering/regenerering av xxxxxxxxxx

– Resirkulering/gjenvinning av organiske stoffer som ikke brukes som løsemidler

– Resirkulering/gjenvinning av metaller og metallforbindelser

– Resirkulering/gjenvinning av andre uorganiske materialer

– Regenerering av syrer eller baser

– Gjenvinning av komponenter brukt til å begrense forurensning

– Gjenvinning av komponenter fra katalysatorer

– Reraffinering av brukt olje eller annen gjenbruk av tidligere brukt olje

– Behandling i jordmiljø som er til fordel for jordbruket eller gir økologisk forbedring

– Bruk av restmaterialer som oppstår som resultat av gjenvinningsoperasjoner spesifisert ovenfor i denne delen

– Bytte av avfall med sikte på at det skal underkastes gjenvinningsoperasjoner spesifisert ovenfor i denne delen

– Oppsamling av materiale beregnet på operasjoner angitt i denne delen.

Vedlegg IV VOLDGIFT

1. Dersom en tvist er henvist til voldgift i medhold av artikkel 23 nr. 2 i denne protokoll, skal en part eller partene underrette den eller de andre parten(e) i tvisten via diplomatiske kanaler samt sekretariatet om saksforholdet som er gjenstand for voldgift og spesielt angi de artiklene i denne protokoll som det hersker uenighet om fortolkningen eller anvendelsen av. Sekretariatet skal sende den mottatte informasjonen til alle parter i denne protokoll.

2. Voldgiftsdomstolen skal bestå av tre medlemmer. Både den eller de saksøkende part(er) og den eller de øvrige part(er) i tvisten skal oppnevne en voldgiftsdommer, og de to oppnevnte voldgiftsdommerne skal i fellesskap utpeke den tredje voldgiftsdommeren, som skal være voldgiftsdomstolens president. Sistnevnte skal ikke være statsborger i et land som er part i tvisten, ha sin faste bopel på territoriet til noen av disse partene, være ansatt hos en av dem eller ha hatt befatning med saken i noen annen egenskap.

3. Hvis voldgiftsdomstolens president ikke er utpekt innen to måneder etter at den andre voldgiftsdommeren ble oppnevnt, skal eksekutivsekretæren i FNs økonomiske kommisjon for Europa, etter anmodning fra en av partene i tvisten, utpeke presidenten innen det er gått ytterligere to måneder.

4. Hvis en av partene i tvisten ikke oppnevner en voldgiftsdommer innen to måneder etter underretningen som er nevnt i nr. 1, kan den annen part informere eksekutivsekretæren i FNs økonomiske kommisjon for Europa om dette, og denne skal utnevne voldgiftsdomstolens president innen det er gått ytterligere to måneder. Ved utnevnelsen skal voldgiftsdomstolens president xxxxxx den part som ikke har oppnevnt en voldgiftsdommer om å gjøre dette innen to måneder. Hvis vedkommende unnlater å gjøre dette innen tidsfristen, skal presidenten underrette eksekutivsekretæren i FNs økonomiske kommisjon for Europa, og denne skal foreta oppnevnelsen innen det er gått ytterligere to måneder.

5. Voldgiftsdomstolen skal treffe sin avgjørelse i samsvar med folkeretten og bestemmelsene i denne protokoll.

6. Enhver voldgiftsdomstol som er opprettet i medhold av bestemmelsene nevnt i dette vedlegg, skal fastsette sin egen forretningsorden.

7. Voldgiftsdomstolens avgjørelser, både når det gjelder prosedyre og realitetene i saken, skal treffes ved stemmeflertall blant medlemmene.

8. Voldgiftsdomstolen kan treffe alle hensiktsmessige tiltak for å bringe de faktiske forhold på det rene.

9. Partene i tvisten skal legge forholdene til rette for voldgiftsdomstolens arbeid, og skal særlig, ved å bruke alle tilgjengelige midler:

a) stille til rådighet alle relevante dokumenter, hjelpemidler og informasjon;

b) sette domstolen i stand til å innkalle nødvendige vitner eller sakkyndige og motta deres forklaringer.

10. Partene og voldgiftsdommerne har taushetsplikt vedrørende all informasjon som de mottar konfidensielt under saksbehandlingen ved voldgiftsdomstolen.

11. Etter begjæring fra en part kan voldgiftsdomstolen anbefale midlertidige forføyninger i beskyttelsesøyemed.

12. Hvis en av partene i tvisten ikke møter fram for voldgiftsdomstolen eller unnlater å framstille sin sak, kan den annen part anmode domstolen om å fortsette behandlingen av saken og treffe endelig avgjørelse. En parts uteblivelse eller unnlatelse av å framstille sin sak skal ikke stenge for domstolens behandling. Før endelig avgjørelse treffes, må voldgiftsdomstolen forvisse seg om at kravet er reelt og juridisk velfundert.

13. Voldgiftsdomstolen kan motta og avgjøre motkrav som har direkte forbindelse med det saksforhold tvisten gjelder.

14. Med mindre voldgiftsdomstolen bestemmer noe annet på grunn av spesielle omstendigheter i saken, skal saksomkostningene for domstolen, herunder honorarer til domstolens medlemmer, deles likt mellom partene i tvisten. Voldgiftsdomstolen skal føre regnskap over alle kostnader, og skal oversende et sluttregnskap til partene.

15. Enhver part i denne konvensjonen som har en rettslig interesse i tvistens saksforhold, og som kan bli berørt av sakens utfall, kan med voldgiftsdomstolens samtykke intervenere i saken.

16. Voldgiftsdomstolen skal avsi sin dom innen fem måneder fra den dato domstolen ble opprettet, med mindre den finner det nødvendig å forlenge tidsfristen med et tidsrom som ikke bør overstige fem måneder.

17. Voldgiftsdomstolens dom skal være ledsaget av domsgrunner. Dommen er endelig og bindende for alle parter i tvisten. Voldgiftsdomstolen skal sende dommen til partene i tvisten og til sekretariatet. Sekretariatet skal sende den mottatte informasjon videre til alle parter i denne protokoll.

18. Enhver tvist som måtte oppstå mellom partene vedrørende fortolkning eller fullbyrdelse av dommen, kan hver av partene bringe inn for den voldgiftsdomstol som avsa dommen, eller, dersom sistnevnte ikke kan gjøre tjeneste, for en annen voldgiftsdomstol som er konstituert for dette formål og på samme måte som den første.

28. nov. 2003 nr. 211

Endring i artiklene 25 og 26 i Konvensjon om beskyttelse og bruk av grenseoverskridende vassdrag og internasjonale innsjøer

I henhold til vedtak fattet i Utenriksdepartementet 3. mars 2012 ble endringene godkjent. Endringene trådte i kraft 6. februar 2013. Opprinnelig tekst publisert i Overenskomster med fremmede stater 1996, s. 1324.

Amendments to Articles 25 and 26 of the Convention on the protection and use of transboundary watercourses and international lakes

MEETING OF THE PARTIES TO THE CONVENTION ON THE PROTECTION AND USE OF TRANSBOUNDARY WATERCOURSES AND INTERNATIONAL LAKES

AMENDMENT TO ARTICLES 25 AND 26 OF THE CONVENTION

1. On 28 November 2003, the Parties to the Convention on the Protection and Use of Transboundary Watercourses and International Lakes amended articles 25 and 26 of the Convention by decision III/1, following a proposal by the Government of Switzerland dated 20 August 2003 (see MP.WAT/2003/4).

2. The decision, including the text of the amendment, is annexed below.

Annex DECISION III/1

AMENDMENT TO THE WATER CONVENTION

The Meeting of the Parties,

Expressing the firm belief that cooperation among riparian States on transboundary watercourses and international lakes contributes to peace and security and to sustainable water management, and is to everyone's benefit,

Desiring to promote river basin cooperation throughout the world and to share its experience with other regions in the world,

Wishing therefore to allow States situated outside the UNECE region to become Parties to the Convention, as is already foreseen under other UNECE environmental conventions (i.e. the Convention on Access to Information, Public Participation in Decision- making and Access to Justice in Environmental Matters and the Convention on Environmental Impact Assessment in a Transboundary Context) as well as under the Protocol on Civil Liability and Compensation for Damage Caused by the Transboundary Effects of Industrial Accidents on Transboundary Waters,

1. Adopts the following amendments to the Convention:

(a) In article 25, after paragraph 2, insert a new paragraph reading

«3. Any other State, not referred to in paragraph 2, that is a Member of the United Nations may accede to the Convention upon approval by the Meeting of the Parties. In its instrument of accession, such a State shall make a declaration stating that approval for its accession to the Convention had been obtained from the Meeting of the Parties and shall specify the date on which approval was received. Any such request for accession by Members of the United Nations shall not be considered for approval by the Meeting of the Parties until this paragraph has entered into force for all the States and organizations that were Parties to the Convention on 28 November 2003».

and renumber the remaining paragraphs accordingly;

(b) In article 26, paragraph 3, after «referred to in article 23» insert «or in paragraph 3 of article 25»;

2. Calls upon Parties to the Convention to deposit their instruments of acceptance of the amendment rapidly;

3. Urges any State or organization that ratifies, accepts or approves the Convention to simultaneously ratify, accept or approve the above amendment;

4. Encourages States situated outside the UNECE region, in particular those bordering it, to accede to the Convention and, to that end, to seek the approval of the Meeting of the Parties;

5. Invites interested United Nations Member States to take part in its meetings as observers and to participate in the activities under the Convention's programme of work;

6. Invites the States bordering the UNECE region that have not done so already to enter into technical cooperation and bilateral or multilateral agreements with the riparian UNECE States, in accordance with the provisions of Part II of the Convention, without delay.

Endring av artiklene 25 og 26 i Konvensjon om beskyttelse og bruk av grenseoverskridende vassdrag og internasjonale innsjøer

Partsmøtet til Konvensjonen om vern og utnyttelse av grenseoverskridende vassdrag og internasjonale

innsjøer

Endringer i Konvensjonens artikkel 25 og 26

1. Den 28. november 2003, endret partene til Konvensjonen om beskyttelse og bruk av Grenseoverskridende vassdrag og internasjonale innsjøer artiklene 25 og 26 i Konvensjonen ved vedtak III / 1, etter forslag fra regjeringen i Sveits datert 20. august 2003 (se MP.WAT/2003/4).

2. Beslutningen og den endrede konvensjonsteksten følger vedlagt

Vedlegg VEDTAK III / 1

ENDRING TIL VANNKONVENSJONEN

De møtende parter,

Uttrykker sterk tro på at samarbeid om grenseoverskridende vassdrag og internasjonale innsjøer mellom stater med felles vannforekomster bidrar til fred og sikkerhet og til bærekraftig vannforvaltning, og er til alles fordel,

Ønsker å fremme et nedbørfeltorientert samarbeid over hele verden og å dele sine erfaringer med andre regioner i verden,

Ønsker derfor å tillate at stater som ligger utenfor UNECE regionen skal kunne slutte seg til konvensjonen, slik det allerede er forutsatt under andre UNECE miljøkonvensjoner (f.eks. Konvensjon om tilgang til miljøinformasjon, allmenn deltakelse i beslutningsprosesser og tilgang til rettsmidler i saker vedrørende miljø og Konvensjon om konsekvensutredninger for tiltak som kan ha grenseoverskridende miljøvirkninger), samt under Protokoll om erstatningsansvar og erstatning for skade som skyldes grensekryssende virkninger av industriulykker på grenseoverskridende vassdrag,

1. vedtar følgende endringer i konvensjonen:

(a) I artikkel 25 etter annet ledd, settes det inn et nytt ledd med ordlyden

«3. Enhver annen stat, som ikke er nevnt i annet ledd, men som er medlem av De Forente Nasjoner kan tiltre konvensjonen etter godkjenning i partsmøtet. I sitt tiltredelsesdokument, skal staten avgi en erklæring om at godkjenning av deres tiltredelse til konvensjonen har blitt innvilget av de møtende partene, og det skal fremgå hvilken dato denne godkjenningen ble mottatt. Enhver anmodning om tiltredelse fra medlemmer av De Forente Nasjoner skal ikke anses som godkjent av partsmøtet før denne bestemmelsen har trådt i kraft for alle stater og organisasjoner som var parter i konvensjonen 28. november 2003».

Rekkefølgen i de etterfølgende bestemmelsene endres slik;

(b) I artikkel 26, tredje ledd, etter teksten «henvist til i artikkel 23» settes det inn «eller i artikkel 25, tredje ledd»;

2. Partene i konvensjonen oppfordres til å gjennomføre endringene raskt;

3. Enhver stat eller organisasjon som ratifiserer, godtar eller godkjenner konvensjonen oppfordres også til å samtidig godta eller godkjenne de ovennevnte endringene;

4. Stater som ligger utenfor UNECE regionen, særlig de som grenser til denne, oppfordres til å tiltre konvensjonen og dens formål, og til å søke om godkjenning til dette fra partslandene.

5. Interesserte medlemsland i De Forente Nasjoner inviteres til å delta i partsmøter som observatører og til å delta i aktiviteter under konvensjonens arbeidsprogram;

6. Dersom det ikke allerede er gjort, inviteres de statene som grenser til UNECE regionen til å snarest mulig inngå i faglig samarbeid og bi- eller multilaterale avtaler med UNECE stater som de deler grensekryssende vannforekomster med.

14. okt. 2005 nr. 92

Protokoll av 2005 til Konvensjon av 10. mars 1988 om bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten ved skipsfart

I henhold til kgl.res. av 3. februar 2006 ble protokollen undertegnet 14. februar 2006.

I henhold til kgl.res. av 21. juni 2013 ble protokollen ratifisert. Protokollen trådte i kraft 29. desember 2013. Det vises til Prop.133 S (2012–2013), Innst.405 S (2012–2013) og til vedtak i Stortinget 13. juni 2013.

Opprinnelig tekst publisert i Overenskomster med fremmede stater 1992, s. 24.

Protocol of 2005 to the Convention for the Suppression of Unlawful Acts against the Safety of Maritime Navigation

THE STATES PARTIES to this Protocol,

Preamble

BEING PARTIES to the Convention for the Suppression of Unlawful Acts against the Safety of Maritime Navigation done at Rome on 10 March 1988,

ACKNOWLEDGING that terrorist acts threaten international peace and security,

MINDFUL of resolution A.924(22) of the Assembly of the International Maritime Organization requesting the revision of existing international legal and technical measures and the consideration of new measures in order to prevent and suppress terrorism against ships and to improve security aboard and ashore, and thereby to reduce the risk to passengers, crews and port personnel on board ships and in port areas and to vessels and their cargoes,

CONSCIOUS of the Declaration on Measures to Eliminate International Terrorism, annexed to United Nations General Assembly resolution 49/60 of 9 December 1994, in which, inter alia, the States Members of the United Nations solemnly reaffirm their unequivocal condemnation of all acts, methods and practices of terrorism as criminal and unjustifiable, wherever and by whomever committed, including those which jeopardize the friendly relations among States and peoples and threaten the territorial integrity and security of States,

NOTING United Nations General Assembly resolution 51/210 of 17 December 1996 and the Declaration to Supplement the 1994 Declaration on Measures to Eliminate International Terrorism annexed thereto,

RECALLING resolutions 1368 (2001) and 1373 (2001) of the United Nations Security Council, which reflect international will to combat terrorism in all its forms and manifestations, and which assigned tasks and responsibilities to States, and taking into account the continued threat from terrorist attacks,

RECALLING ALSO resolution 1540 (2004) of the United Nations Security Council, which recognizes the urgent need for all States to take additional effective measures to prevent the proliferation of nuclear, chemical or biological weapons and their means of delivery,

RECALLING FURTHER the Convention on Offences and Certain Other Acts Committed on Board Aircraft, done at Tokyo on 14 September 1963; the Convention for the Suppression of Unlawful Seizure of Aircraft, done at The Hague on 16 December 1970; the Convention for the Suppression of Unlawful Acts against the Safety of Civil Aviation, done at Montreal on 23 September 1971; the Convention on the Prevention and Punishment of Crimes against Internationally Protected Persons, including Diplomatic Agents, adopted by the General Assembly of the United Nations on 14 December 1973; the International Convention against the Taking of Hostages, adopted by the General Assembly of the United Nations on 17 December 1979; the Convention on the Physical Protection of Nuclear Material, done at Vienna on 26 October 1979 and amendments thereto adopted on 8 July 2005; the Protocol for the Suppression of Unlawful Acts of Violence at Airports Serving International Civil Aviation, supplementary to the Convention for the Suppression of Unlawful Acts against the Safety of Civil Aviation, done at Montreal on 24 February 1988; the Protocol for the Suppression of Unlawful Acts against the Safety of Fixed Platforms Located on the Continental Shelf, done at Rome on 10 March 1988; the Convention on the Marking of Plastic Explosives for the Purpose of Detection, done at Montreal on 1 March 1991; the International Convention for the Suppression of Terrorist Bombings, adopted by the General Assembly of the United Nations on 15 December 1997; the International Convention for the Suppression of the Financing of Terrorism, adopted by the General Assembly of the United Nations on 9 December 1999, and the International Convention for the Suppression of Acts of Nuclear Terrorism adopted by the General Assembly of the United Nations on 13 April 2005,

BEARING IN MIND the importance of the United Nations Convention on the Law of the Sea done at Montego Bay, on 10 December 1982, and of the customary international law of the sea,

CONSIDERING resolution 59/46 of the United Nations General Assembly, which reaffirmed that international co-operation as well as actions by States to combat terrorism should be conducted in conformity with the principles of the Charter of the United Nations, international law and relevant international conventions, and resolution 59/24 of the United Nations General Assembly, which urged States to become parties to the Convention for the Suppression of Unlawful Acts against the Safety of Maritime Navigation and its Protocol, invited States to participate in the review of those instruments by the Legal Committee of the International Maritime Organization to strengthen the means of combating such unlawful acts, including terrorist acts, and also urged States to take appropriate measures to ensure the effective implementation of those instruments, in particular through the adoption of legislation, where appropriate, aimed at ensuring that there is a proper framework for responses to incidents of armed robbery and terrorist acts at sea,

CONSIDERING ALSO the importance of the amendments to the International Convention for the Safety of Life at Sea, 1974 and the International Ship and Port Facility Security (ISPS) Code both adopted by the 2002 Conference of Contracting Governments to that Convention in establishing an appropriate international technical framework involving co-operation between Governments, Government agencies, national and local administrations and the shipping and port industries to detect security threats and take preventative measures against security incidents affecting ships or port facilities used in international trade, CONSIDERING FURTHER resolution 58/187 of the United Nations General Assembly, which reaffirmed that States must ensure that any measure taken to combat terrorism complies with their obligations under international law, in particular international human rights, refugee and humanitarian law, BELIEVING that it is necessary to adopt provisions supplementary to those of the Convention, to suppress additional terrorist acts of violence against the safety and security of international maritime

navigation and to improve its effectiveness, HAVE AGREED as follows:

For the purposes of this Protocol:

Article 1

1 «Convention» means the Convention for the Suppression of Unlawful Acts against the Safety of Maritime Navigation, done at Rome on 10 March 1988;

2 «Organization» means the International Maritime Organization (IMO); and

3 «Secretary-General» means the Secretary-General of the Organization.

Article 2

Article 1 of the Convention is amended to read as follows:

Article 1

1 For the purposes of this Convention,

(a) «ship» means a vessel of any type whatsoever not permanently attached to the sea-bed, including dynamically supported craft, submersibles, or any other floating craft;

(b) «transport» means to initiate, arrange or exercise effective control, including decision-making authority, over the movement of a person or item;

(i) serious bodily injury; or

(ii) extensive destruction of a place of public use, State or government facility, infrastructure facility, or public transportation system, resulting in major economic loss; or

(iii) substantial damage to the environment, including air, soil, water, fauna, or flora.

(d) «BCN weapon» means

(i) «biological weapons», which are:

(1) microbial or other biological agents, or toxins whatever their origin or method of production, of types and in quantities that have no justification for prophylactic, protective or other peaceful purposes; or

(2) weapons, equipment or means of delivery designed to use such agents or toxins for hostile purposes or in armed conflict.

(ii) «chemical weapons», which are, together or separately:

(1) toxic chemicals and their precursors, except where intended for:

(A) industrial, agricultural, research, medical, pharmaceutical or other peaceful purposes; or

(B) protective purposes, namely those purposes directly related to protection against toxic chemicals and to protection against chemical weapons; or

(C) military purposes not connected with the use of chemical weapons and not dependent on the use of the toxic properties of chemicals as a method of warfare; or

(D) law enforcement including domestic riot control purposes;

as long as the types and quantities are consistent with such purposes;

(2) munitions and devices, specifically designed to cause death or other harm through the toxic properties of those toxic chemicals specified in subparagraph (ii)(1), which would be released as a result of the employment of such munitions and devices;

(3) any equipment specifically designed for use directly in connection with the employment of munitions and devices specified in subparagraph (ii)(2).

(iii) nuclear weapons and other nuclear explosive devices.

(e) «toxic chemical» means any chemical which through its chemical action on life processes can cause death, temporary incapacitation or permanent harm to humans or animals. This includes all such chemicals, regardless of their origin or of their method of production, and regardless of whether they are produced in facilities, in munitions or elsewhere.

(f) «precursor» means any chemical reactant which takes part at any stage in the production by whatever method of a toxic chemical. This includes any key component of a binary or multicomponent chemical system.

(g) «Organization» means the International Maritime Organization (IMO).

(h) «Secretary-General» means the Secretary-General of the Organization.

2 For the purposes of this Convention,

(a) the terms «place of public use», «State or government facility», «infrastructure facility», and

«public transportation system» have the same meaning as given to those terms in the International Convention for the Suppression of Terrorist Bombings, done at New York on 15 December 1997; and

(b) the terms «source material» and «special fissionable material» have the same meaning as given to those terms in the Statute of the International Atomic Energy Agency (IAEA), done at New York on 26 October 1956.

Article 3

The following text is added as article 2bis of the Convention:

Article 2bis

1 Nothing in this Convention shall affect other rights, obligations and responsibilities of States and individuals under international law, in particular the purposes and principles of the Charter of the United Nations and international human rights, refugee and humanitarian law.

2 This Convention does not apply to the activities of armed forces during an armed conflict, as those terms are understood under international humanitarian law, which are governed by that law, and the activities undertaken by military forces of a State in the exercise of their official duties, inasmuch as they are governed by other rules of international law.

3 Nothing in this Convention shall affect the rights, obligations and responsibilities under the Treaty on the Non-Proliferation of Nuclear Weapons, done at Washington, London and Moscow on 1 July 1968, the Convention on the Prohibition of the Development, Production and Stockpiling of Bacteriological (Biological) and Toxin Weapons and on their Destruction, done at Washington, London and Moscow on 10 April 1972, or the Convention on the Prohibition of the Development, Production, Stockpiling and Use of Chemical Weapons and on their Destruction, done at Paris on 13 January 1993, of States Parties to such treaties.

Article 4

1 The chapeau of Article 3, paragraph 1 of the Convention is replaced by the following text:

Any person commits an offence within the meaning of this Convention if that person unlawfully and intentionally:

2 Article 3, paragraph 1(f) of the Convention is replaced by the following text:

(f) communicates information which that person knows to be false, thereby endangering the safe navigation of a ship.

3 Article 3, paragraph 1(g) of the Convention is deleted.

4 Article 3, paragraph 2 of the Convention is replaced by the following text:

2 Any person also commits an offence if that person threatens, with or without a condition, as is provided for under national law, aimed at compelling a physical or juridical person to do or refrain from doing any act, to commit any of the offences set forth in paragraph 1, (b), (c), and (e), if that threat is likely to endanger the safe navigation of the ship in question.

5 The following text is added as article 3bis of the Convention:

Article 3bis

1 Any person commits an offence within the meaning of this Convention if that person unlawfully and intentionally:

(a) when the purpose of the act, by its nature or context, is to intimidate a population, or to compel a government or an international organization to do or to abstain from doing any act:

(i) uses against or on a ship or discharges from a ship any explosive, radioactive material or BCN weapon in a manner that causes or is likely to cause death or serious injury or damage; or

(ii) discharges, from a ship, oil, liquefied natural gas, or other hazardous or noxious substance, which is not covered by subparagraph (a) (i), in such quantity or concentration that causes or is likely to cause death or serious injury or damage; or

(iii) uses a ship in a manner that causes death or serious injury or damage; or

(iv) threatens, with or without a condition, as is provided for under national law, to commit an offence set forth in subparagraph (a) (i), (ii) or (iii); or

(b) transports on board a ship:

(i) any explosive or radioactive material, knowing that it is intended to be used to cause, or in a threat to cause, with or without a condition, as is provided for under national law, death or serious injury or damage for the purpose of intimidating a population, or compelling a government or an international organization to do or to abstain from doing any act; or

(ii) any BCN weapon, knowing it to be a BCN weapon as defined in article 1; or

(iii) any source material, special fissionable material, or equipment or material especially designed or prepared for the processing, use or production of special fissionable material, knowing that it is intended to be used in a nuclear explosive activity or in any other nuclear activity not under safeguards pursuant to an IAEA comprehensive safeguards agreement; or

(iv) any equipment, materials or software or related technology that significantly contributes to the design, manufacture or delivery of a BCN weapon, with the intention that it will be used for such purpose.

2 It shall not be an offence within the meaning of this Convention to transport an item or material covered by paragraph 1(b)(iii) or, insofar as it relates to a nuclear weapon or other nuclear explosive device, subparagraph 1(b)(iv), if such item or material is transported to or from the territory of, or is otherwise transported under the control of, a State Party to the Treaty on the Non-Proliferation of Nuclear Weapons where:

(a) the resulting transfer or receipt, including internal to a State, of the item or material is not contrary to such State Party's obligations under the Treaty on the Non-Proliferation of Nuclear Weapons and,

(b) if the item or material is intended for the delivery system of a nuclear weapon or other nuclear explosive device of a State Party to the Treaty on the Non-Proliferation of Nuclear Weapons, the holding of such weapon or device is not contrary to that State Party's obligations under that Treaty.

6 The following text is added as Article 3 ter of the Convention:

Article 3ter

Any person commits an offence within the meaning of this Convention if that person unlawfully and intentionally transports another person on board a ship knowing that the person has committed an act that constitutes an offence set forth in articles 3, 3bis or 3quater or an offence set forth in any treaty listed in the Annex, and intending to assist that person to evade criminal prosecution.

7 The following text is added as Article 3 quater of the Convention:

Article 3quater

Any person also commits an offence within the meaning of this Convention if that person:

(a) unlawfully and intentionally injures or kills any person in connection with the commission of any of the offences set forth in article 3, paragraph 1, article 3bis, or article 3ter; or

(b) attempts to commit an offence set forth in article 3, paragraph 1, article 3bis, subparagraph 1(a)(i), (ii) or (iii) , or subparagraph (a) of this article; or

(c) participates as an accomplice in an offence set forth in article 3, article 3bis, article 3ter or subparagraph (a) or (b) of this article; or

(d) organizes or directs others to commit an offence set forth in article 3, article 3bis, article 3ter, or subparagraph (a) or (b) of this article; or

(e) contributes to the commission of one or more offences set forth in article 3, article 3bis, article 3ter or subparagraph (a) or (b) of this article, by a group of persons acting with a common purpose, intentionally and either:

(i) with the aim of furthering the criminal activity or criminal purpose of the group, where such activity or purpose involves the commission of an offence set forth in article 3, 3bis or 3ter; or

(ii) in the knowledge of the intention of the group to commit an offence set forth in article 3, 3bis or 3ter.

Article 5

1 Article 5 of the Convention is replaced by the following text:

Each State Party shall make the offences set forth in articles 3, 3bis, 3ter and 3quater punishable by appropriate penalties which take into account the grave nature of those offences.

2 The following text is added as Article 5 bis of the Convention:

Article 5bis

1 Each State Party, in accordance with its domestic legal principles, shall take the necessary measures to enable a legal entity located in its territory or organized under its laws to be held liable when a person responsible for management or control of that legal entity has, in that capacity, committed an offence set forth in this Convention. Such liability may be criminal, civil or administrative.

2 Such liability is incurred without prejudice to the criminal liability of individuals having committed the offences.

3 Each State Party shall ensure, in particular, that legal entities liable in accordance with paragraph 1 are subject to effective, proportionate and dissuasive criminal, civil or administrative sanctions. Such sanctions may include monetary sanctions.

Article 6

1 The chapeau of Article 6, paragraph 1 of the Convention is replaced by the following text:

1 Each State Party shall take such measures as may be necessary to establish its jurisdiction over the offences set forth in articles 3, 3bis, 3 ter and 3quater when the offence is committed:

2 Article 6, paragraph 3 of the Convention is replaced by the following text:

3 Any State Party which has established jurisdiction mentioned in paragraph 2 shall notify the Secretary-General. If such State Party subsequently rescinds that jurisdiction, it shall notify the Secretary-General.

3 Article 6, paragraph 4 of the Convention is replaced by the following text:

4 Each State Party shall take such measures as may be necessary to establish its jurisdiction over the offences set forth in articles 3, 3bis, 3 ter and 3quater in cases where the alleged offender is present in its territory and it does not extradite the alleged offender to any of the States Parties which have established their jurisdiction in accordance with paragraphs 1 and 2 of this article.

Article 7

The following text is added as an Annex to the Convention:

ANNEX

1 Convention for the Suppression of Unlawful Seizure of Aircraft, done at The Hague on 16 December 1970.

2 Convention for the Suppression of Unlawful Acts against the Safety of Civil Aviation, done at Montreal on 23 September 1971.

3 Convention on the Prevention and Punishment of Crimes against Internationally Protected Persons, including Diplomatic Agents, adopted by the General Assembly of the United Nations on 14 December 1973.

4 International Convention against the Taking of Hostages, adopted by the General Assembly of the United Nations on 17 December 1979.

5 Convention on the Physical Protection of Nuclear Material, done at Vienna on 26 October 1979.

6 Protocol for the Suppression of Unlawful Acts of Violence at Airports Serving International Civil Aviation, supplementary to the Convention for the Suppression of Unlawful Acts against the Safety of Civil Aviation, done at Montreal on 24 February 1988.

7 Protocol for the Suppression of Unlawful Acts against the Safety of Fixed Platforms Located on the Continental Shelf, done at Rome on 10 March 1988.

8 International Convention for the Suppression of Terrorist Bombings, adopted by the General Assembly of the United Nations on 15 December 1997.

9 International Convention for the Suppression of the Financing of Terrorism, adopted by the General Assembly of the United Nations on 9 December 1999.

Article 8

1 Article 8, paragraph 1 of the Convention is replaced by the following text:

1 The master of a ship of a State Party (the «flag State») may deliver to the authorities of any other State Party (the «receiving State») any person who the master has reasonable grounds to believe has committed an offence set forth in article 3, 3bis, 3ter, or 3quater.

2 The following text is added as Article 8bis of the Convention:

Article 8bis

1 States Parties shall co-operate to the fullest extent possible to prevent and suppress unlawful acts covered by this Convention, in conformity with international law, and shall respond to requests pursuant to this article as expeditiously as possible.

2 Each request pursuant to this article should, if possible, contain the name of the suspect ship, the IMO ship identification number, the port of registry, the ports of origin and destination, and any other relevant information. If a request is conveyed orally, the requesting Party shall confirm the request in writing as soon as possible. The requested Party shall acknowledge its receipt of any written or oral request immediately.

3 States Parties shall take into account the dangers and difficulties involved in boarding a ship at sea and searching its cargo, and give consideration to whether other appropriate measures agreed between the States concerned could be more safely taken in the next port of call or elsewhere.

4 A State Party that has reasonable grounds to suspect that an offence set forth in article 3, 3bis, 3ter or 3quater has been, is being or is about to be committed involving a ship flying its flag, may request the assistance of other States Parties in preventing or suppressing that offence. The States Parties so requested shall use their best endeavours to render such assistance within the means available to them.

5 Whenever law enforcement or other authorized officials of a State Party («the requesting Party») encounter a ship flying the flag or displaying marks of registry of another State Party («the first Party»), located seaward of any State's territorial sea, and the requesting Party has reasonable grounds to suspect that the ship or a person on board the ship has been, is or is about to be involved in the commission of an offence set forth in article 3, 3bis, 3ter or 3quater, and the requesting Party desires to board,

(a) it shall request, in accordance with paragraphs 1 and 2 that the first Party confirm the claim of nationality, and

(b) if nationality is confirmed, the requesting Party shall ask the first Party (hereinafter referred to as, «the flag State») for authorization to board and to take appropriate measures with regard to that ship which may include stopping, boarding and searching the ship, its cargo and persons on board, and questioning the persons on board in order to determine if an offence set forth in article 3, 3bis, 3ter or 3quater has been, is being or is about to be committed, and

(i) authorize the requesting Party to board and to take appropriate measures set out in subparagraph (b), subject to any conditions it may impose in accordance with paragraph 7; or

(ii) conduct the boarding and search with its own law enforcement or other officials; or

(iii) conduct the boarding and search together with the requesting Party, subject to any conditions it may impose in accordance with paragraph 7; or

(iv) decline to authorize a boarding and search.

The requesting Party shall not board the ship or take measures set out in subparagraph 5(b) without the express authorization of the flag State.

(d) Upon or after depositing its instrument of ratification, acceptance, approval or accession, a State Party may notify the Secretary-General that, with respect to ships flying its flag or displaying its mark of registry, the requesting Party is granted authorization to board and search the ship, its cargo and persons on board, and to question the persons on board in order to locate and examine documentation of its nationality and determine if an offence set forth in article 3, 3bis, 3ter or 3quater has been, is being or is about to be committed, if there is no response from the first Party within four hours of acknowledgement of receipt of a request to confirm nationality.

(e) Upon or after depositing its instrument of ratification, acceptance, approval or accession, a State Party may notify the Secretary-General that, with respect to ships flying its flag or displaying its mark of registry, the requesting Party is authorized to board and search a ship, its cargo and persons on board, and to question the persons on board in order to determine if an offence under article 3, 3bis, 3ter or 3quater has been, is being or is about to be committed.

The notifications made pursuant to this paragraph can be withdrawn at any time.

6 When evidence of conduct described in article 3, 3bis, 3ter or 3quater is found as the result of any boarding conducted pursuant to this article, the flag State may authorize the requesting Party to detain the ship, cargo and persons on board pending receipt of disposition instructions from the flag State. The requesting Party shall promptly inform the flag State of the results of a boarding, search, and detention conducted pursuant to this article. The requesting Party shall also inform promptly the flag State of the discovery of evidence of illegal conduct that is not subject to this Convention.

7 The flag State, consistent with the other provisions of this Convention, may subject its authorization under paragraph 5 or 6 to conditions, including obtaining additional information from the requesting Party, and conditions relating to responsibility for and the extent of measures to be taken. No additional measures may be taken without the express authorization of the flag State, except when necessary to relieve imminent danger to the lives of persons or where those measures derive from relevant bilateral or multilateral agreements.

8 For all boardings pursuant to this article, the flag State has the right to exercise jurisdiction over a detained ship, cargo or other items and persons on board, including seizure, forfeiture, arrest and prosecution. However, the flag State may, subject to its constitution and laws, consent to the exercise of jurisdiction by another State having jurisdiction under article 6.

9 When carrying out the authorized actions under this article, the use of force shall be avoided except when necessary to ensure the safety of its officials and persons on board, or where the officials are obstructed in the execution of the authorized actions. Any use of force pursuant to this article shall not exceed the minimum degree of force which is necessary and reasonable in the circumstances.

10 Safeguards:

(a) Where a State Party takes measures against a ship in accordance with this article, it shall:

(i) take due account of the need not to endanger the safety of life at sea;

(ii) ensure that all persons on board are treated in a manner which preserves their basic human dignity, and in compliance with the applicable provisions of international law, including international human rights law;

(iii) ensure that a boarding and search pursuant to this article shall be conducted in accordance with applicable international law;

(iv) take due account of the safety and security of the ship and its cargo;

(v) take due account of the need not to prejudice the commercial or legal interests of the flag State;

(vi) ensure, within available means, that any measure taken with regard to the ship or its cargo is environmentally sound under the circumstances;

(vii) ensure that persons on board against whom proceedings may be commenced in connection with any of the offences set forth in article 3, 3bis, 3 ter or 3quater are afforded the protections of paragraph 2 of article 10, regardless of location;

(viii) ensure that the master of a ship is advised of its intention to board, and is, or has been, afforded the opportunity to contact the ship's owner and the flag State at the earliest opportunity; and

(ix) take reasonable efforts to avoid a ship being unduly detained or delayed.

(b) Provided that authorization to board by a flag State shall not per se give rise to its liability, States Parties shall be liable for any damage, harm or loss attributable to them arising from measures taken pursuant to this article when:

(i) the grounds for such measures prove to be unfounded, provided that the ship has not committed any act justifying the measures taken; or

(ii) such measures are unlawful or exceed those reasonably required in light of available information to implement the provisions of this article.

States Parties shall provide effective recourse in respect of such damage, harm or loss.

(c) Where a State Party takes measures against a ship in accordance with this Convention, it shall take due account of the need not to interfere with or to affect:

(i) the rights and obligations and the exercise of jurisdiction of coastal States in accordance with the international law of the sea; or

(ii) the authority of the flag State to exercise jurisdiction and control in administrative, technical and social matters involving the ship.

(d) Any measure taken pursuant to this article shall be carried out by law enforcement or other authorized officials from warships or military aircraft, or from other ships or aircraft clearly marked and identifiable as being on government service and authorized to that effect and, notwithstanding articles 2 and 2bis, the provisions of this article shall apply.

(e) For the purposes of this article «law enforcement or other authorized officials» means uniformed or otherwise clearly identifiable members of law enforcement or other government authorities duly authorized by their government. For the specific purpose of law enforcement under this Convention, law enforcement or other authorized officials shall provide appropriate government-issued identification documents for examination by the master of the ship upon boarding.

11 This article does not apply to or limit boarding of ships conducted by any State Party in accordance with international law, seaward of any State's territorial sea, including boardings based upon the right of visit, the rendering of assistance to persons, ships and property in distress or peril, or an authorization from the flag State to take law enforcement or other action.

12 States Parties are encouraged to develop standard operating procedures for joint operations pursuant to this article and consult, as appropriate, with other States Parties with a view to harmonizing such standard operating procedures for the conduct of operations.

13 States Parties may conclude agreements or arrangements between them to facilitate law enforcement operations carried out in accordance with this article.

14 Each State Party shall take appropriate measures to ensure that its law enforcement or other authorized officials, and law enforcement or other authorized officials of other States Parties acting on its behalf, are empowered to act pursuant to this article.

15 Upon or after depositing its instrument of ratification, acceptance, approval or accession, each State Party shall designate the authority, or, where necessary, authorities to receive and respond to requests for assistance, for confirmation of nationality, and for authorization to take appropriate measures. Such designation, including contact information, shall be notified to the Secretary-General within one month of becoming a Party, who shall inform all other States Parties within one month of the designation. Each State Party is responsible for providing prompt notice through the Secretary-General of any changes in the designation or contact information.

Article 9

Article 10, paragraph 2 is replaced by the following text:

2 Any person who is taken into custody, or regarding whom any other measures are taken or proceedings are being carried out pursuant to this Convention, shall be guaranteed fair treatment, including enjoyment of all rights and guarantees in conformity with the law of the State in the territory of which that person is present and applicable provisions of international law, including international human rights law.

Article 10

1 Article 11, paragraphs 1, 2, 3 and 4 are replaced by the following text:

1 The offences set forth in articles 3, 3bis, 3ter and 3quater shall be deemed to be included as extraditable offences in any extradition treaty existing between any of the States Parties. States Parties undertake to include such offences as extraditable offences in every extradition treaty to be concluded between them.

2 If a State Party which makes extradition conditional on the existence of a treaty receives a request for extradition from another State Party with which it has no extradition treaty, the requested State Party may, at its option, consider this Convention as a legal basis for extradition in respect of the offences set forth in articles 3, 3 bis, 3ter and 3quater. Extradition shall be subject to the other conditions provided by the law of the requested State Party.

3 States Parties which do not make extradition conditional on the existence of a treaty shall recognize the offences set forth in articles 3, 3bis , 3ter and 3quater as extraditable offences between themselves, subject to the conditions provided by the law of the requested State Party.

4 If necessary, the offences set forth in articles 3, 3bis, 3ter and 3quater shall be treated, for the purposes of extradition between States Parties, as if they had been committed not only in the place in which they occurred but also in a place within the jurisdiction of the State Party requesting extradition.

2 The following text is added as Article 11 bis, of the Convention:

Article 11bis

None of the offences set forth in article 3, 3bis, 3ter or 3quater shall be regarded for the purposes of extradition or mutual legal assistance as a political offence or as an offence connected with a political offence or as an offence inspired by political motives. Accordingly, a request for extradition or for mutual legal assistance based on such an offence may not be refused on the sole ground that it concerns a political offence or an offence connected with a political offence or an offence inspired by political motives.

3 The following text is added as Article 11 ter of the Convention:

Article 11ter

Nothing in this Convention shall be interpreted as imposing an obligation to extradite or to afford mutual legal assistance, if the requested State Party has substantial grounds for believing that the request for extradition for offences set forth in article 3, 3bis, 3ter or 3quater or for mutual legal assistance with respect to such offences has been made for the purpose of prosecuting or punishing a person on account of that person's race, religion, nationality, ethnic origin, political opinion or gender, or that compliance with the request would cause prejudice to that person's position for any of these reasons.

Article 11

1 Article 12, paragraph 1 of the Convention is replaced by the following text:

1 States Parties shall afford one another the greatest measure of assistance in connection with criminal proceedings brought in respect of the offences set forth in articles 3, 3 bis, 3 ter and 3 quater, including assistance in obtaining evidence at their disposal necessary for the proceedings.

2 The following text is added as Article 12 bis of the Convention:

Article 12bis

1 A person who is being detained or is serving a sentence in the territory of one State Party whose presence in another State Party is requested for purposes of identification, testimony or otherwise providing assistance in obtaining evidence for the investigation or prosecution of offences set forth in article 3, 3bis, 3ter or 3 quater may be transferred if the following conditions are met:

(a) the person freely gives informed consent; and

(b) the competent authorities of both States agree, subject to such conditions as those States xxx xxxx appropriate.

2 For the purposes of this article:

(a) the State to which the person is transferred shall have the authority and obligation to keep the person transferred in custody, unless otherwise requested or authorized by the State from which the person was transferred;

(b) the State to which the person is transferred shall without delay implement its obligation to return the person to the custody of the State from which the person was transferred as agreed beforehand, or as otherwise agreed, by the competent authorities of both States;

(c) the State to which the person is transferred shall not require the State from which the person was transferred to initiate extradition proceedings for the return of the person;

(d) the person transferred shall receive credit for service of the sentence being served in the State from which the person was transferred for time spent in the custody of the State to which the person was transferred.

3 Unless the State Party from which a person is to be transferred in accordance with this article so agrees, that person, whatever that person's nationality, shall not be prosecuted or detained or subjected to any other restriction of personal liberty in the territory of the State to which that person is transferred in respect of acts or convictions anterior to that person's departure from the territory of the State from which such person was transferred.

Article 12

Article 13 of the Convention is replaced by the following text:

1 States Parties shall co-operate in the prevention of the offences set forth in articles 3, 3bis, 3ter and 3quater, particularly by:

(a) taking all practicable measures to prevent preparation in their respective territories for the commission of those offences within or outside their territories;

(b) exchanging information in accordance with their national law, and co-ordinating administrative and other measures taken as appropriate to prevent the commission of offences set forth in articles 3, 3 bis, 3 ter and 3 quater.

2 When, due to the commission of an offence set forth in article 3, 3bis, 3ter or 3quater, the passage of a ship has been delayed or interrupted, any State Party in whose territory the ship or passengers or crew are present shall be bound to exercise all possible efforts to avoid a ship, its passengers, crew or cargo being unduly detained or delayed.

Article 13

Article 14 of the Convention is replaced by the following text:

Any State Party having reason to believe that an offence set forth in article 3, 3bis, 3ter or 3quater will be committed shall, in accordance with its national law, furnish as promptly as possible any relevant information in its possession to those States which it believes would be the States having established jurisdiction in accordance with article 6.

Article 14

Article 15, paragraph 3 of the Convention is replaced by the following text:

3 The information transmitted in accordance with paragraphs 1 and 2 shall be communicated by the Secretary-General to all States Parties, to Members of the Organization, to other States concerned, and to the appropriate international intergovernmental organizations.

Article 15 Interpretation and application

1 The Convention and this Protocol shall, as between the Parties to this Protocol, be read and interpreted together as one single instrument.

2 Articles 1 to 16 of the Convention, as revised by this Protocol, together with articles 17 to 24 of this Protocol and the Annex thereto, shall constitute and be called the Convention for the Suppression of Unlawful Acts against the Safety of Maritime Navigation, 2005 (2005 SUA Convention).

Article 16

The following text is added as article 16bis of the Convention:

Final clauses of the Convention for the Suppression of Unlawful Acts against the Safety of Maritime

Navigation, 2005

The final clauses of the Convention for the Suppression of Unlawful Acts against the Safety of Maritime Navigation, 2005 shall be articles 17 to 24 of the Protocol of 2005 to the Convention for the Suppression of Unlawful Acts against the Safety of Maritime Navigation, 1988. References in this Convention to States Parties shall be taken to mean references to States Parties to that Protocol.

Final clauses

Article 17

Signature, ratification, acceptance, approval and accession

1 This Protocol shall be open for signature at the Headquarters of the Organization from 14 February 2006 to 13 February 2007 and shall thereafter remain open for accession.

2 States may express their consent to be bound by this Protocol by:

(a) signature without reservation as to ratification, acceptance or approval; or

(b) signature subject to ratification, acceptance or approval, followed by ratification, acceptance or approval; or

3 Ratification, acceptance, approval or accession shall be effected by the deposit of an instrument to that effect with the Secretary-General.

4 Only a State which has signed the Convention without reservation as to ratification, acceptance or approval, or has ratified, accepted, approved or acceded to the Convention may become a Party to this Protocol.

Article 18 Entry into force

1 This Protocol shall enter into force ninety days following the date on which twelve States have either signed it without reservation as to ratification, acceptance or approval, or have deposited an instrument of ratification, acceptance, approval or accession with the Secretary-General.

2 For a State which deposits an instrument of ratification, acceptance, approval or accession in respect of this Protocol after the conditions in paragraph 1 for entry into force thereof have been met, the ratification, acceptance, approval or accession shall take effect ninety days after the date of such deposit.

Article 19 Denunciation

1 This Protocol may be denounced by any State Party at any time after the date on which this Protocol enters into force for that State.

2 Denunciation shall be effected by the deposit of an instrument of denunciation with the Secretary-General.

3 A denunciation shall take effect one year, or such longer period as may be specified in the instrument of denunciation, after the deposit of the instrument with the Secretary-General.

Article 20 Revision and amendment

1 A conference for the purpose of revising or amending this Protocol may be convened by the Organization.

2 The Secretary-General shall convene a conference of States Parties to this Protocol for revising or amending the Protocol, at the request of one third of the States Parties, or ten States Parties, whichever is the higher figure.

3 Any instrument of ratification, acceptance, approval or accession deposited after the date of entry into force of an amendment to this Protocol shall be deemed to apply to the Protocol as amended.

Article 21 Declarations

1 Upon depositing its instrument of ratification, acceptance, approval or accession, a State Party which is not a party to a treaty listed in the Annex may declare that, in the application of this Protocol to the State Party, the treaty shall be deemed not to be included in article 3 ter. The declaration shall cease to have effect as soon as the treaty enters into force for the State Party, which shall notify the Secretary-General of this fact.

2 When a State Party ceases to be a party to a treaty listed in the Annex, it may make a declaration as provided for in this article, with respect to that treaty.

3 Upon depositing its instrument of ratification, acceptance, approval or accession, a State Party may declare that it will apply the provisions of article 3 ter in accordance with the principles of its criminal law concerning family exemptions of liability.

Article 22 Amendments to the Annex

1 The Annex may be amended by the addition of relevant treaties that:

(a) are open to the participation of all States;

(b) have entered into force; and

2 After the entry into force of this Protocol, any State Party thereto may propose such an amendment to the Annex. Any proposal for an amendment shall be communicated to the Secretary-General in written form. The Secretary-General shall circulate any proposed amendment that meets the requirements of paragraph 1 to all members of the Organization and seek from States Parties to this Protocol their consent to the adoption of the proposed amendment.

3 The proposed amendment to the Annex shall be deemed adopted after more than twelve of the States Parties to this Protocol consent to it by written notification to the Secretary-General.

4 The adopted amendment to the Annex shall enter into force thirty days after the deposit with the Secretary-General of the twelfth instrument of ratification, acceptance or approval of such amendment for those States Parties to this Protocol that have deposited such an instrument. For each State Party to this Protocol ratifying, accepting or approving the amendment after the deposit of the twelfth instrument with the Secretary-General, the amendment shall enter into force on the thirtieth day after deposit by such State Party of its instrument of ratification, acceptance or approval.

Article 23 Depositary

1 This Protocol and any amendments adopted under articles 20 and 22 shall be deposited with the Secretary-General.

2 The Secretary-General shall:

(a) inform all States which have signed this Protocol or acceded to this Protocol of:

(i) each new signature or deposit of an instrument of ratification, acceptance, approval or accession together with the date thereof;

(ii) the date of the entry into force of this Protocol;

(iii) the deposit of any instrument of denunciation of this Protocol together with the date on which it is received and the date on which the denunciation takes effect;

(iv) any communication called for by any article of this Protocol;

(v) any proposal to amend the Annex which has been made in accordance with article 22, paragraph 2;

(vi) any amendment deemed to have been adopted in accordance with article 22, paragraph 3;

(vii) any amendment ratified, accepted or approved in accordance with article 22, paragraph 4, together with the date on which that amendment shall enter into force; and

(b) transmit certified true copies of this Protocol to all States which have signed or acceded to this Protocol.

3 As soon as this Protocol enters into force, a certified true copy of the text shall be transmitted by the Secretary-General to the Secretary-General of the United Nations for registration and publication in accordance with Article 102 of the Charter of the United Nations.

Article 24 Languages

This Protocol is established in a single original in the Arabic, Chinese, English, French, Russian and Spanish languages, each text being equally authentic.

DONE AT LONDON this fourteenth day of October two thousand and five.

IN WITNESS WHEREOF the undersigned, being duly authorized by their respective Governments for that purpose have signed this Protocol.

Protokoll av 2005 til Konvensjon om bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten ved skipsfart

Fortale

DE STATER SOM ER PARTER i denne protokoll,

SOM ER PARTER i Konvensjon om bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten ved skipsfart, utferdiget i Roma 10. mars 1988,

SOM ERKJENNER at terrorhandlinger er en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet,

SOM TAR HENSYN TIL Den internasjonale skipsfartsorganisasjons forsamlings resolusjon A.924(22), der det tas til orde for en revisjon av eksisterende juridiske og tekniske forholdsregler på internasjonalt plan og for en vurdering av nye tiltak for å forhindre og bekjempe terrorisme mot skip og for å bedre sikkerheten ombord og på land, og derved minske risikoen for passasjerer, besetninger og havnemannskaper ombord på skip og i havneområder og for fartøyer og deres last,

SOM ER SEG BEVISST erklæringen om tiltak for å eliminere internasjonal terrorisme som er vedlagt FNs generalforsamlings resolusjon 49/60 av 9. desember 1994, der FNs medlemsstater blant annet høytidelig bekrefter sin utvetydige fordømmelse av alle terroristiske handlinger, metoder og virkemidler som kriminelle og utilgivelige, uansett hvor de forekommer og hvem som står bak, også slike som setter det vennskapelige samkvem mellom stater og folk i fare og truer statenes territoriale integritet og sikkerhet,

SOM MERKER SEG FNs generalforsamlings resolusjon 51/210 av 17. desember 1996 og den utfyllende erklæringen til 1994-erklæringen om tiltak for å eliminere internasjonal terrorisme som er vedlagt denne,

SOM MINNER OM FNs sikkerhetsråds resolusjon 1368 (2001) og 1373 (2001), som gjenspeiler internasjonal vilje til å bekjempe alle former for og utslag av terrorisme og tildeler statene oppgaver og plikter, og som tar hensyn til at terroristangrep utgjør en stadig trussel,

SOM OGSÅ MINNER OM FNs sikkerhetsråds resolusjon 1540 (2004), som erkjenner det presserende behovet for at alle stater treffer ytterligere effektive tiltak for å hindre spredning av kjernefysiske, kjemiske og biologiske våpen og deres leveringsmidler,

SOM VIDERE MINNER OM Konvensjon om forbrytelser og visse andre handlinger utført ombord på fly, utferdiget i Tokyo 14. september 1963; Konvensjon til bekjempelse av ulovlig bemektigelse av luftfartøyer, utferdiget i Haag 16. desember 1970; Konvensjon om forebygging av ulovlige handlinger mot sikkerheten i sivil luftfart, utferdiget i Montreal 23. september 1971; Konvensjon om forebyggelse av og straff for forbrytelser mot internasjonalt beskyttede personer, herunder diplomatiske representanter, vedtatt av FNs generalforsamling 14. desember 1973; Internasjonal konvensjon mot gisseltaking, vedtatt av FNs generalforsamling 17. desember 1979; Konvensjon om fysisk beskyttelse av nukleært materiale, utferdiget i Wien 26. oktober 1979, og endringer i denne vedtatt 8. juli 2005; Protokoll til bekjempelse av ulovlige voldelige handlinger ved lufthavner som betjener internasjonal sivil luftfart, supplerende til Konvensjon om bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten i sivil luftfart, utferdiget i Montreal 24. februar 1988; Protokoll til bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten ved faste plattformer plassert på kontinentalsokkelen, utferdiget i Roma 10. mars 1988; Konvensjon om merking av plastsprengstoff med henblikk på oppdagelse, utferdiget i Montreal 1. mars 1991; Internasjonal konvensjon om bekjempelse av terroristbombing, vedtatt av FNs generalforsamling 15. desember 1997; Internasjonal konvensjon om bekjempelse av finansiering av terrorisme, vedtatt av FNs generalforsamling 9. desember 1999, og Internasjonal konvensjon om bekjempelse av nukleære terrorhandlinger, vedtatt av FNs generalforsamling

13. april 2005,

SOM MINNER OM viktigheten av FNs havrettskonvensjon, utferdiget i Montego Bay 10. desember 1982, og av internasjonal sedvanerett til havs,

SOM TAR I BETRAKTNING FNs generalforsamlings resolusjon 59/46, som bekrefter at internasjonalt samarbeid og tiltak iverksatt av stater for å bekjempe terrorisme må være i samsvar med FN-paktens prinsipper, folkeretten og relevante internasjonale konvensjoner, og FNs generalforsamlings resolusjon 59/24, som henstiller til statene om å bli parter i Konvensjon om bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten ved skipsfart og dens protokoll, og videre innbyr statene til å delta i gjennomgangen av disse instrumentene i Den internasjonale skipsfartsorganisasjons lovutvalg for å styrke metodene til bekjempelse av slike ulovlige handlinger, herunder terrorhandlinger, og også henstiller til statene om å treffe egnede tiltak for å sikre effektiv gjennomføring av disse instrumentene, særlig ved å vedta lovgivning der det måtte være nødvendig for å sikre at egnede reaksjonsmåter er tilgjengelige ved tilfeller av væpnet ran og terrorhandlinger til sjøs,

SOM OGSÅ TAR I BETRAKTNING endringene i Internasjonal konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, 1974, og det internasjonale sikkerhetsregelverket for skip og havneanlegg (ISPS-koden), begge vedtatt av konferansen mellom partene i nevnte konvensjon i 2002, og den betydning disse har når det gjelder å etablere egnede tekniske rammer på internasjonalt plan for samarbeid mellom regjeringer, statlige organer, nasjonale og lokale forvaltninger og skipsfarts- og havnenæringen med tanke på å avdekke sikkerhetstrusler og å ta nødvendige forholdsregler mot sikkerhetsepisoder som berører skip og havneanlegg som benyttes i internasjonal handel,

SOM VIDERE TAR I BETRAKTNING FNs generalforsamlings resolusjon 58/187, som minner om at statene må sikre at enhver forholdsregel som tas for å bekjempe terrorisme, er i pakt med deres forpliktelser etter folkeretten, særlig vedrørende menneskerettighetene, flyktningeretten og humanitærretten,

SOM MENER AT det er nødvendig å vedta bestemmelser i tillegg til bestemmelsene i Konvensjonen for å bekjempe ytterligere terroristiske voldshandlinger mot tryggheten og sikkerheten i internasjonal skipsfart og å gjøre den mer effektiv,

ER BLITT ENIGE om følgende:

I forbindelse med denne protokoll gjelder at

Artikkel 1

1. «Konvensjonen» betyr Konvensjon om bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten ved skipsfart, utferdiget i Roma 10. mars 1988,

2. «Organisasjonen» betyr Den internasjonale skipsfartsorganisasjon (IMO), og

3. «Generalsekretæren» betyr Organisasjonens generalsekretær.

Artikkel 2

Konvensjonens artikkel 1 endres til følgende ordlyd:

Artikkel 1

1. I forbindelse med denne konvensjon gjelder at

a) «skip» betyr fartøy av enhver art som ikke er permanent knyttet til havbunnen, herunder dynamisk posisjonerte fartøyer, nedsenkbare fartøyer og ethvert annet flytende fartøy,

b) «frakte» betyr å innlede, avtale eller utøve reell kontroll, herunder beslutningsmyndighet, over befordringen av en person eller en gjenstand,

c) «alvorlig personskade eller materiell skade» betyr

i) alvorlig legemsskade, eller

ii) omfattende ødeleggelse av offentlig sted, statlig eller offentlig anlegg, infrastrukturanlegg eller offentlig befordringssystem som medfører vesentlig økonomisk tap, eller

iii) betydelig skade på miljøet, herunder luft, grunn, vann, dyreliv eller planteliv.

d) «ABC-våpen» betyr

i) «biologiske våpen», som er:

1) mikrobielle eller andre biologiske stoffer, eller toksiner uansett opphav eller produksjonsmåte, av typer og i mengder som ikke er forenlige med forebygging, vern eller andre fredelige formål, eller

2) våpen, utstyr eller leveringsmidler konstruert for bruk av slike stoffer eller toksiner til fiendtlige formål eller i væpnet konflikt.

ii) «kjemiske våpen», som er, samlet eller hver for seg:

1) giftige kjemikalier og deres forløpere, unntatt når de er tenkt brukt til:

A) industri-, jordbruks-, forsknings-, medisinske, farmasøytiske eller andre fredelige formål, eller

B) verneformål, det vil si formål direkte knyttet til vern mot giftige kjemikalier og til vern mot kjemiske våpen, eller

C) militære formål som ikke er knyttet til bruk av kjemiske våpen og som ikke er avhengige av giftige kjemikalier og deres egenskaper som metode til krigføring, eller

D) opprettholdelse av lov og orden, herunder innenlandsk opprørskontroll, forutsatt at typer og mengder er forenlige med slike formål,

2) krigsmateriell og innretninger beregnet på å forårsake død eller annen skade gjennom de giftige egenskapene ved de giftige kjemikaliene som er angitt under

ii) 1) og som ville bli frigjort som følge av at krigsmateriell eller innretninger som nevnt ble brukt,

3) alt utstyr beregnet spesielt på bruk i direkte tilknytning til anvendelsen av krigsmateriell og innretninger som nevnt i ii) 2),

iii) kjernefysiske våpen og andre kjernefysiske sprenglegemer.

e) «giftig kjemikalie» betyr enhver kjemikalie som ved sin kjemiske virkning på livsprosesser kan forårsake død, midlertidig uførhet eller varig skade på mennesker eller dyr. Dette omfatter alle slike kjemikalier, uansett opphav eller produksjonsmetode og uansett om de produseres i anlegg, i krigsmateriell eller annetsteds.

f) «forløper» betyr enhver kjemisk reaktant som inngår på et stadium i produksjonen av en giftig kjemikalie, uansett produksjonsmetode. Dette omfatter enhver nøkkelkomponent i et kjemisk system med to eller flere komponenter.

g) «Organisasjonen» betyr Den internasjonale skipsfartsorganisasjon (IMO).

h) «Generalsekretæren» betyr Organisasjonens generalsekretær.

2. I forbindelse med denne konvensjon gjelder at

a) uttrykkene «offentlig sted», «statlig eller offentlig anlegg», «infrastrukturanlegg», og

«offentlig befordringssystem» har samme betydning som i Internasjonal konvensjon om bekjempelse av terroristbombing, utferdiget i New York 15. desember 1997; og

b) uttrykkene «utgangsmateriale» og «spesielt spaltbart materiale» har samme betydning som de er gitt i vedtektene for Det internasjonale atomenergibyrå (IAEA), utferdiget i New York

26. oktober 1956.

Artikkel 3

Følgende tekst føyes til som Konvensjonens artikkel 2bis:

Artikkel 2bis

1. Intet i denne konvensjon rører ved staters og enkeltpersoners øvrige rettigheter og plikter etter folkeretten, særlig FN-paktens formål og prinsipper og internasjonale menneskerettigheter, flyktningerett og humanitærrett.

2. Denne konvensjon gjelder ikke for væpnede styrkers virksomhet under væpnet konflikt slik disse uttrykkene forstås innen internasjonal humanitærrett, ettersom slik virksomhet er regulert av denne retten, eller for virksomhet som en stats militære styrker utøver som en del av sine offisielle oppgaver i den utstrekning virksomheten er regulert av andre folkerettslige regler.

3. Intet i denne konvensjon rører ved de rettigheter, forpliktelser og oppgaver som følger av Traktat om ikke-spredning av kjernefysiske våpen, utferdiget i Washington, London og Moskva 1. juli 1968, Konvensjon om forbud mot utvikling og lagring av bakteriologiske (biologiske) våpen og toksinvåpen samt tilintetgjørelse av slike, utferdiget i Washington London og Moskva 10. april 1972, eller Konvensjon om forbud mot utvikling, produksjon, lagring av kjemiske våpen samt tilintetgjørelse av slike våpen, utferdiget i Paris 13. januar 1993, for de stater som er part i disse avtalene.

Artikkel 4

1. Innledningen til Konvensjonens artikkel 3 nr. 1 erstattes av følgende tekst:

En person utfører en straffbar handling i Konvensjonens forstand når vedkommende ulovlig og forsettelig:

2. Konvensjonens artikkel 3 nr. 1 f) erstattes av følgende tekst:

f) formidler opplysninger som vedkommende vet er uriktige, og derved bringer et skips sikre seilas i fare.

3. Konvensjonens artikkel 3 nr. 1 g) slettes.

4. Konvensjonens artikkel 3 nr. 2 erstattes av følgende tekst:

2. En person foretar likeledes en straffbar handling når vedkommende, med det formål å tvinge en fysisk eller juridisk person til å foreta eller unnlate å foreta en handling, fremsetter trusler, med eller uten betingelser som fastsatt i nasjonal lov, om å begå noen av de straffbare handlinger som er nevnt i nr. 1 bokstav b), c) og e), dersom denne trussel må antas å bringe vedkommende skips sikre seilas i fare.

5. Følgende tekst føyes til som Konvensjonens artikkel 3bis:

Artikkel 3bis

1. En person foretar en straffbar handling i denne konvensjons forstand dersom vedkommende ulovlig og forsettelig:

a) når handlingen ut fra sin karakter eller sammenheng har til formål å skape frykt i en befolkning eller å tvinge en regjering eller en internasjonal organisasjon til å foreta eller unnlate å foreta en handling:

i) bruker eksplosiver, radioaktivt materiale eller ABC-våpen mot eller ombord på et skip på en måte som forårsaker eller må antas å forårsake død eller alvorlig personskade eller materiell skade, eller

ii) slipper ut fra et skip olje, kondensert naturgass eller annet farlig eller giftig stoff som ikke faller inn under (a) i) i en mengde eller en konsentrasjon som forårsaker eller må antas å forårsake død eller alvorlig personskade eller materiell skade, eller

iii) bruker et skip på en måte som forårsaker død eller alvorlig personskade eller materiell skade, eller

iv) fremsetter trusler, med eller uten betingelser som fastsatt i nasjonal lov, om å begå en straffbar handling nevnt under (a) i), ii) eller iii), eller

b) frakter ombord på et skip:

i) eksplosiver eller radioaktivt materiale vel vitende om at det er tenkt brukt til å forårsake, eller i en trussel med eller uten betingelser som fastsatt i nasjonal lov, om å forårsake død eller alvorlig personskade eller materiell skade i den hensikt å skape frykt i en befolkning eller å tvinge en regjering eller en internasjonal organisasjon til å foreta eller unnlate å foreta en handling, eller

ii) ABC-våpen, vel vitende om at det er et ABC-våpen som definert i artikkel 1, eller

iii) utgangsmateriale, spesielt spaltbart materiale eller utstyr eller materiale spesielt beregnet på eller klargjort for behandling, bruk eller produksjon av spesielt spaltbart materiale, vel vitende om at det er tenkt brukt i en kjernefysisk sprengningsaktivitet eller annen kjernefysisk aktivitet som ikke er underlagt kontrollmekanismer i henhold til avtale med IAEA om fullstendige kontrollmekanismer, eller

iv) utstyr, materialer eller programvare eller tilknyttet teknologi som bidrar vesentlig til konstruksjon, produksjon eller levering av et ABC-våpen med den hensikt at det skal brukes til slikt formål.

2. Det er ikke straffbart i henhold til denne konvensjon å frakte en gjenstand eller et materiale som faller inn under nr. 1 b) iii), eller nr. 1 b) iv) i den utstrekning gjenstanden eller materialet knytter seg til et kjernefysisk våpen eller annet kjernefysisk sprenglegeme, dersom gjenstanden eller materialet fraktes til eller fra territoriet til, eller på annet vis under oppsyn av, en stat som er part i Traktat om ikke-spredning av kjernefysiske våpen, forutsatt at:

a) påfølgende overføring eller mottak av gjenstanden eller materialet, også innenfor en stat, ikke er i strid med slik statsparts forpliktelser etter Traktat om ikke-spredning av kjernefysiske våpen, og,

b) dersom gjenstanden eller materialet er beregnet på leveringssystemet for et kjernefysisk våpen eller annet sprenglegeme tilhørende en stat som er part i Traktat om ikke-spredning av kjernefysiske våpen, at besittelsen av våpenet eller sprenglegemet ikke er i strid med vedkommende statsparts forpliktelser etter nevnte traktat.

6. Følgende tekst føyes til som Konvensjonens artikkel 3ter:

Artikkel 3ter

En person begår en straffbar handling i denne konvensjons forstand når vedkommende ulovlig og forsettlig frakter en annen person ombord på et skip vel vitende om at sistnevnte har begått en straffbar handling som nevnt i artikkel 3, 3bis eller 3quater, eller en straffbar handling som nevnt i en avtale oppført i vedlegget, i den hensikt å hjelpe vedkommende til å unngå straffeforfølgning.

7. Følgende tekst føyes til som Konvensjonens artikkel 3quater:

Artikkel 3quater

En person begår likeledes en straffbar handling i denne konvensjons forstand når vedkommende:

a) ulovlig og forsettlig skader eller dreper en person i forbindelse med utførelsen av en av de straffbare handlinger som er nevnt i artikkel 3 nr. 1, artikkel 3bis eller artikkel 3ter, eller

b) forsøker å utføre en straffbar handling som nevnt i artikkel 3 nr. 1, artikkel 3bis nr. 1a) i), ii) eller iii), eller bokstav a) i denne artikkel, eller

c) medvirker i en straffbar handling nevnt i artikkel 3, artikkel 3bis, artikkel 3ter eller bokstav a) eller b) i denne artikkel, eller

d) organiserer eller beordrer andre til å utføre en straffbar handling som nevnt i artikkel 3, artikkel 3bis, artikkel 3ter eller bokstav a) eller b) i denne artikkel, eller

e) medvirker til at en eller flere straffbare handlinger som nevnt i artikkel 3, artikkel 3bis, artikkel 3ter eller bokstav a) eller b) i denne artikkel blir utført av en gruppe personer med et felles formål, forsettlig og enten:

i) med sikte på å fremme gruppens kriminelle virksomhet eller kriminelle formål når virksomheten eller formålet innebærer at det begås en straffbar handling som nevnt i artikkel 3, 3bis eller 3ter; eller

ii) vel vitende om gruppens planer om å begå en straffbar handling som nevnt i artikkel 3, 3bis eller 3ter.

Artikkel 5

1. Konvensjonens artikkel 5 erstattes av følgende tekst:

Hver statspart skal fastsette passende strafferammer for de handlinger som er nevnt i artikkel 3, 3bis, 3ter og 3quater idet det tas hensyn til handlingenes alvorlige karakter.

2. Følgende tekst føyes til som Konvensjonens artikkel 5bis:

Artikkel 5bis

1. Hver statspart skal, i samsvar med sine internrettslige prinsipper, treffe de nødvendige tiltak for å sørge for at en juridisk person som holder til på dens territorium eller er organisert etter dens lover, kan holdes ansvarlig når en person som står for ledelsen av eller kontrollen med den juridiske personen, i denne egenskap har begått en straffbar handling som nevnt i denne konvensjon. Slikt ansvar kan være strafferettslig, sivilrettslig eller administrativt.

2. Slikt ansvar inntrer uten at rører ved det strafferettslige ansvar som gjelder for de enkeltpersoner som har begått de straffbare handlingene.

3. Hver statspart skal i særdeleshet sørge for at juridiske personer med ansvar i henhold til nr. 1 undergis effektive, forholdsmessige og avskrekkende strafferettslige, sivilrettslige eller administrative sanksjoner. Slike sanksjoner kan omfatte økonomiske sanksjoner.

Artikkel 6

1. Innledningen til Konvensjonens artikkel 6 nr. 1 erstattes av følgende tekst:

1. Hver statspart skal treffe alle nødvendige tiltak for å etablere jurisdiksjon over de straffbare handlinger som er nevnt i artikkel 3, 3bis, 3ter og 3quater når handlingen blir begått:

2. Konvensjonens artikkel 6 nr. 3 erstattes av følgende tekst:

3. Enhver statspart som har etablert jurisdiksjon som nevnt i nr. 2, skal underrette Generalsekretæren. Dersom statsparten senere opphever slik jurisdiksjon, skal den underrette Generalsekretæren.

3. Konvensjonens artikkel 6 nr. 4 erstattes av følgende tekst:

4. Hver statspart skal treffe alle nødvendige tiltak for å etablere jurisdiksjon over de straffbare handlinger som er nevnt i artikkel 3, 3bis, 3ter og 3quater i tilfeller der den angivelige gjerningsmannen befinner seg på dens territorium og den ikke utleverer den angivelige gjerningsmannen til noen av statspartene som har etablert jurisdiksjon i samsvar med nr. 1 og 2 i denne artikkel.

Artikkel 7

Følgende tekst føyes til som vedlegg til konvensjonen:

VEDLEGG

1. Konvensjon om bekjempelse av ulovlig bemektigelse av luftfartøyer, utferdiget i Haag 16. desember 1970.

2. Konvensjon om bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten i sivil luftfart, utferdiget i Montreal 23. september 1971.

3. Konvensjon om forebyggelse av og straff for forbrytelser mot internasjonalt beskyttede personer, herunder diplomatiske representanter, vedtatt av De forente nasjoners generalforsamling

14. desember 1973.

4. Internasjonal konvensjon mot gisseltaking, vedtatt av De forente nasjoners generalforsamling

17. desember 1979.

5. Konvensjon om fysisk beskyttelse av nukleært materiale, vedtatt i Wien 3. mars 1980.

6. Protokoll til bekjempelse av ulovlige voldelige handlinger ved lufthavner som betjener internasjonal sivil luftfart, supplerende til Konvensjon om bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten i sivil luftfart, utferdiget i Montreal 24. februar 1988.

7. Protokoll til bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten ved faste plattformer plassert på kontinentalsokkelen, utferdiget i Roma 10. mars 1988.

8. Internasjonal konvensjon om bekjempelse av terroristbombing, vedtatt av De forente nasjoners generalforsamling 15. desember 1997.

9. Internasjonal konvensjon om bekjempelse av finansiering av terrorisme, vedtatt av De forente nasjoners generalforsamling 9. desember 1999.

Artikkel 8

1. Konvensjonens artikkel 8 nr. 1 erstattes av følgende tekst:

1. Kapteinen på et skip hjemmehørende i en statspart («flaggstaten») kan overlevere til myndighetene i en annen statspart («mottakerstaten») en person som kapteinen har rimelig grunn til å tro har begått en straffbar handling som nevnt i artikkel 3, 3bis, 3ter , eller 3quater.

2. Følgende tekst føyes til som Konvensjonens artikkel 8bis:

Artikkel 8bis

1. Statspartene skal i størst mulig utstrekning og i samsvar med folkeretten samarbeide for å hindre og bekjempe ulovlige handlinger som faller inn under denne konvensjon, og skal svare på anmodninger i henhold til denne artikkel så snart det lar seg gjøre.

2. Alle anmodninger i henhold til denne artikkel skal om mulig inneholde navnet på det mistenkte skipet, skipets IMO-identitetsnummer, hjemmehavn, utreise- og bestemmelseshavn og eventuelle andre relevante opplysninger. Dersom en anmodning formidles muntlig, skal den anmodende part bekrefte anmodningen skriftlig så snart som mulig. Den anmodede part skal omgående bekrefte mottak av enhver skriftlig eller muntlig anmodning.

3. Statspartene skal ta hensyn til farene og vanskelighetene ved å borde et skip til havs og å gjennomsøke lasten, og vurdere om det er tryggere at andre egnede tiltak som er avtalt mellom de berørte parter, gjennomføres i neste anløpshavn eller annet sted.

4. En statspart som har rimelig grunn til mistanke om at en straffbar handling som nevnt i artikkel 3, 3bis, 3ter eller 3quater er begått eller i ferd med å bli begått i tilknytning til et skip som fører dens flagg, kan anmode om assistanse fra andre statsparter for å forhindre eller bekjempe den straffbare handlingen. Statspartene som anmodes om dette, skal gjøre sitt beste for å yte slik assistanse med de midler de har til rådighet.

5. Når rettshåndhevelses- eller andre bemyndigede tjenestemenn fra en statspart («den anmodende stat») utenfor noen stats sjøterritorium påtreffer et skip som fører en annen statsparts flagg eller viser en annen statsparts («første parts») registreringsmerker, og den anmodende part har rimelig grunn til å mistenke skipet eller en person ombord på skipet for å ha vært eller å være i ferd med å bli delaktig i en straffbar handling som nevnt i artikkel 3, 3bis, 3ter eller 3quater, og den anmodende part ønsker å borde,

a) skal den i samsvar med nr. 1 og 2 anmode første part om å bekrefte skipets påståtte nasjonalitet, og

b) dersom nasjonaliteten bekreftes, skal den anmodende part be første part (heretter kalt

«flaggstaten») om tillatelse til å borde og å treffe egnede tiltak med hensyn til vedkommende skip, som blant annet kan være å stanse, borde og gjennomsøke skipet, lasten og personer ombord og å avhøre personer ombord for å fastslå om en straffbar handling som nevnt i artikkel 3, 3bis, 3ter eller 3quater er begått eller er i ferd med å bli begått, og

c) flaggstaten skal enten:

i) gi den anmodende part tillatelse til å borde og å iverksette egnede tiltak som nevnt i nr. b), på de vilkår den måtte fastsette i samsvar med nr. 7, eller

ii) foreta bordingen og gjennomsøkningen med sine egne rettshåndhevelses- eller andre tjenestemenn; eller

iii) foreta bordingen og gjennomsøkningen sammen med den anmodende part, på de vilkår den måtte fastsette i samsvar med nr. 7, eller

iv) avslå å tillate bording og gjennomsøkning.

Den anmodende part skal ikke borde skipet eller iverksette tiltak som nevnt i nr. 5 b) uten flaggstatens uttrykkelige tillatelse.

d) Idet en statspart deponerer sitt instrument til ratifikasjon, aksept, godkjennelse eller tiltredelse, eller etter at den har deponert slikt instrument, kan den underrette Generalsekretæren om at med hensyn til skip som fører dens flagg eller viser dens registreringsmerke, gis den anmodende part tillatelse til å borde og gjennomsøke skipet, dets last og ombordværende personer og å forhøre de ombordværende personer med henblikk på å lokalisere og undersøke dokumentasjon på skipets nasjonalitet og å fastslå om en straffbar handling som nevnt i artikkel 3, 3bis, 3ter eller 3 quater er begått eller er i ferd med å bli begått, dersom det innen fire timer etter mottak av anmodning om å bekrefte nasjonalitet ikke foreligger noe svar fra første part.

e) Idet en statspart deponerer sitt instrument til ratifikasjon, aksept, godkjennelse eller tiltredelse, eller etter at den har deponert slikt instrument, kan den underrette Generalsekretæren om at med hensyn til skip som fører dens flagg eller viser dens registreringsmerke, gis den anmodende part tillatelse til å borde og gjennomsøke skipet, dets last og ombordværende personer og å forhøre de ombordværende personer med henblikk på å fastslå om en straffbar handling i henhold til artikkel 3, 3bis, 3ter eller 3quater er begått eller er i ferd med å bli begått.

De underretninger som gis i henhold til dette nummer, kan når som helst trekkes tilbake.

6. Når det som et resultat av en bording foretatt i henhold til denne artikkel blir funnet bevis på atferd som beskrevet i artikkel 3, 3bis, 3ter eller 3quater, kan flaggstaten gi den anmodende stat tillatelse til å holde skipet, lasten og ombordværende personer tilbake i påvente av instruksjoner fra flaggstaten om den videre behandling. Den anmodende part skal omgående informere flaggstaten om resultatene av bording, gjennomsøkning og tilbakeholdelse foretatt i henhold til denne artikkel. Den anmodende part skal også omgående informere flaggstaten dersom det avdekkes bevis på ulovlig atferd som ikke rammes av denne konvensjon.

7. Flaggstaten kan, i tråd med denne konvensjons øvrige bestemmelser, stille betingelser for sin tillatelse i henhold til nr. 5 og 6, blant annet om at det skal innhentes tilleggsopplysninger fra den anmodende part, og kan stille betingelser angående ansvaret for og omfanget av de tiltak som blir å iverksette. Ingen ytterligere tiltak må iverksettes uten flaggstatens uttrykkelige tillatelse med mindre det er nødvendig for å bringe personer ut av overhengende livsfare eller med mindre tiltakene følger av relevante bilaterale eller multilaterale avtaler.

8. Ved alle bordinger i medhold av denne artikkel har flaggstaten rett til å utøve jurisdiksjon over et skip som holdes tilbake og over dets last eller andre gjenstander og personer ombord, blant annet i form av beslag, inndragning, arrest og straffeforfølgning. Flaggstaten kan imidlertid, alt etter egen forfatning og lovgivning, samtykke i at jurisdiksjon utøves av en annen stat som har jurisdiksjon i henhold til artikkel 6.

9. I utførelsen av de tiltak som denne artikkel gir adgang til, skal maktbruk unngås med mindre det er nødvendig for å ivareta sikkerheten til tjenestemenn og ombordværende personer, eller med mindre tjenestemennene blir hindret i å utføre de handlinger de er gitt fullmakt til. Maktbruk i medhold av denne artikkel skal ikke gå utover det minimum som er nødvendig og rimelig under de rådende forhold.

10. Beskyttelsesklausuler:

a) Når en statspart iverksetter tiltak mot et skip i samsvar med denne artikkel, skal den:

i) ta tilbørlig hensyn til behovet for ikke å sette sikkerheten for menneskeliv på sjøen i fare,

ii) påse at alle personer ombord behandles på en måte som ivaretar deres grunnleggende personlige verdighet og som samsvarer med gjeldende bestemmelser i folkeretten, herunder den internasjonale menneskerettslovgivningen,

iii) påse at bording og gjennomsøkning i medhold av denne artikkel foretas i samsvar med gjeldende folkerett,

iv) ta tilbørlig hensyn til sikkerheten for skipet og dets last,

v) ta tilbørlig hensyn til behovet for ikke å skade flaggstatens kommersielle eller rettslige interesser,

vi) sikre, med de midler som står til rådighet, at tiltak som måtte bli iverksatt med hensyn til skipet eller dets last, er miljømessig forsvarlige under de rådende forhold,

vii) sikre at personer ombord som det kan bli innledet rettslige skritt mot i forbindelse med noen av de straffbare handlinger som er nevnt i artikkel 3, 3 bis, 3ter eller 3quater, gis den beskyttelse som er nevnt i artikkel 10 nr. 2, uansett hvor de befinner seg,

viii) sikre at kapteinen på et skip blir gjort oppmerksom på at den akter å borde, og at kapteinen gis eller er gitt anledning til å kontakte skipets eier og flaggstaten ved første mulighet, og

ix) gjøre rimelige anstrengelser for å unngå at et skip holdes tilbake eller forsinkes utilbørlig.

b) Med det forbehold at en bordingstillatelse gitt av en flaggstat ikke i seg selv skal utløse dens ansvar, skal statspartene være ansvarlige for skade, overlast eller tap av enhver art som kan tilskrives dem som en følge av tiltak iverksatt i medhold av denne artikkel når:

i) slike tiltak viser seg å være ubegrunnet, gitt at skipet ikke har begått noen handling som rettferdiggjør de iverksatte tiltak, eller

ii) slike tiltak er ulovlige eller går utover det som med rimelighet kan anses som nødvendig på bakgrunn av tilgjengelige opplysninger for å gjennomføre bestemmelsene i denne artikkel.

Statspartene skal sørge for effektive regressmuligheter med hensyn til skade, overlast eller tap som nevnt.

c) Når en statspart iverksetter tiltak mot et skip i samsvar med denne konvensjon, skal den ta tilbørlig hensyn til behovet for ikke å gripe inn i eller påvirke:

i) kyststaters rettigheter og plikter og deres jurisdiksjonsutøvelse i henhold til internasjonal havrett, eller

ii) flaggstatens myndighet til å utøve jurisdiksjon og kontroll i administrative, tekniske og sosiale forhold vedrørende skipet.

d) Ethvert tiltak som iverksettes i medhold av denne artikkel, skal gjennomføres av rettshåndhevelses- eller andre bemyndigede tjenestemenn fra krigsskip eller militære luftfartøy, eller fra andre skip eller luftfartøy som er tydelig merket og identifiserbare som utsendt på statlig oppdrag og som er gitt myndighet til dette, og bestemmelsene i denne artikkel skal gjelde uten hensyn til artikkel 2 og 2bis.

e) I forbindelse med denne artikkel betyr «rettshåndhevelses- eller andre bemyndigede tjenestemenn» uniformerte eller på annen måte lett gjenkjennelige medlemmer av rettshåndhevelses- eller andre offentlige myndigheter som er behørig bemyndiget av sin regjering. Når det konkret gjelder rettshåndhevelse i henhold til denne konvensjon, skal rettshåndhevelses- eller andre bemyndigede tjenestemenn forevise nødvendige, offentlig utstedte identitetsdokumenter som skipets kaptein kan kontrollere ved bording.

11. Denne artikkel får ikke anvendelse for og er ikke til hinder for bording av skip foretatt i samsvar med folkeretten av en statspart utenfor noen stats sjøterritorium, herunder bordinger på grunnlag av visitasjonsrett, utførelse av assistanse til personer, skip og eiendom i nød eller fare, eller en tillatelse fra flaggstaten til å utføre rettshåndhevelses- eller andre handlinger.

12. Statspartene oppfordres til å utvikle standardprosedyrer for felles operasjoner i medhold av denne artikkel og å rådføre seg med andre statsparter etter behov med sikte på å harmonisere slike prosedyrer for gjennomføring av operasjoner.

13. Statspartene kan inngå avtaler eller avtale ordninger seg imellom for å lette gjennomføringen av rettshåndhevelsesoperasjoner i henhold til denne artikkel.

14. Hver statspart skal treffe egnede tiltak for å sikre at dens rettshåndhevelses- eller andre bemyndigede tjenestemenn, og andre statsparters rettshåndhevelses- eller andre bemyndigede tjenestemenn som opptrer på dens vegne, er bemyndiget til å handle i samsvar med denne artikkel.

15. Hver statspart skal, idet den deponerer sitt instrument til ratifikasjon, aksept, godkjennelse eller tiltredelse, eller etter å ha deponert det, utpeke den myndighet eller om nødvendig de myndigheter som skal motta og svare på anmodninger om assistanse, bekrefte nasjonalitet og gi tillatelse til å iverksette egnede tiltak. Slik utpekning, med kontaktinformasjon, skal meddeles Generalsekretæren innen én måned etter utpekningen. Hver statspart er ansvarlig for å gi omgående varsel via Generalsekretæren om eventuelle endringer i utpekning eller kontaktinformasjon.

Artikkel 10 nr. 2 erstattes av følgende tekst:

Artikkel 9

2. Enhver person som settes i varetekt eller som det treffes andre tiltak mot eller som er under straffeforfølgning i medhold av denne artikkel, skal være garantert rettferdig behandling med anledning til å nyte godt av alle rettigheter og garantier i samsvar med loven i staten på hvis territorium vedkommende befinner seg og med gjeldende folkerettslige bestemmelser, også angående menneskerettighetene.

Artikkel 10

1. Artikkel 11 nr. 1, 2, 3 og 4 skiftes ut med følgende tekst:

1. De straffbare handlinger som er nevnt i artikkel 3, 3bis, 3ter og 3quater, skal anses inkludert som utleveringsgrunnlag i de utleveringsavtaler som måtte foreligge mellom statspartene. Statspartene forplikter seg til å inkludere slike straffbare handlinger som utleveringsgrunnlag i enhver framtidig utleveringsavtale dem imellom.

2. Når en statspart som setter inngått avtale som vilkår for utlevering, mottar anmodning om utlevering fra en annen statspart som den ikke har utleveringsavtale med, kan den anmodede statspart, om den ønsker det, betrakte denne konvensjon som rettslig grunnlag for utlevering med hensyn til de straffbare handlinger som er nevnt i artikkel 3, 3bis, 3ter og 3quater. Utlevering skal skje i samsvar med de vilkår som for øvrig er fastsatt i den anmodede statsparts lovgivning.

3. Statsparter som ikke setter inngått avtale som vilkår for utlevering, skal seg imellom anse de straffbare handlinger som er nevnt i artikkel 3, 3bis, 3ter og 3quater som utleveringsgrunnlag, forutsatt at vilkårene i den anmodede statsparts lovgivning er oppfylt.

4. Ved utlevering statsparter imellom skal de straffbare handlinger som er nevnt i artikkel 3, 3bis, 3ter og 3quater, om nødvendig behandles som om de var begått ikke bare på stedet hvor de ble utført, men også på et sted der statsparten som begjærer utlevering har jurisdiksjon.

2. Følgende tekst føyes til som Konvensjonens artikkel 11bis:

Artikkel 11bis

Ingen av de straffbare handlinger som er nevnt i artikkel 3, 3bis, 3ter eller 3quater, skal i forbindelse med utlevering eller gjensidig juridisk bistand anses som et politisk lovbrudd eller som en straffbar handling i tilknytning til et politisk lovbrudd eller som en straffbar handling med politiske motiver. En anmodning om utlevering eller om gjensidig juridisk bistand på grunnlag av en slik straffbar handling kan derfor ikke avslås av den ene grunn at den angår et politisk lovbrudd eller en straffbar handling knyttet til et politisk lovbrudd eller en straffbar handling med politiske motiver.

3. Følgende tekst føyes til som Konvensjonens artikkel 11ter:

Artikkel 11ter

Intet i denne konvensjon skal tolkes dit hen at det innebærer en forpliktelse til å utlevere eller å tilby gjensidig juridisk bistand dersom den anmodede statspart har tungtveiende grunner for å tro at anmodningen om utlevering for straffbare handlinger som nevnt i artikkel 3, 3bis, 3ter eller 3quater, eller om gjensidig juridisk bistand med hensyn til slik straffbar handling, er fremmet i den hensikt å straffeforfølge eller straffe en person på grunnlag av vedkommendes rase, religion, nasjonalitet, etniske opphav, politiske oppfatning eller kjønn, eller at det å etterkomme anmodningen ville svekke vedkommendes stilling av en av de grunner som er nevnt.

Artikkel 11

1. Konvensjonens artikkel 12 nr. 1 erstattes av følgende tekst:

1. Statspartene skal yte hverandre størst mulig bistand i forbindelse med strafferettslig forfølgning av de straffbare handlinger som er nevnt i artikkel 3, 3bis, 3ter og 3quater, herunder bistand ved innhenting av bevis som er tilgjengelige for dem og som er nødvendige for forfølgningen.

2. Følgende tekst føyes til som konvensjonens artikkel 12bis:

Artikkel 12bis

1. En person som holdes i forvaring eller soner en dom på en statsparts territorium, og hvis tilstedeværelse er ønsket hos en annen statspart med henblikk på identifisering, vitneutsagn eller annen bistand i å innhente bevis til etterforskning eller straffeforfølgning av straffbare handlinger som nevnt i artikkel 3, 3bis, 3ter eller 3quater, kan overføres dersom følgende vilkår er oppfylt:

a) vedkommende gir sitt informerte samtykke, og

b) begge staters kompetente myndigheter gir sin tilslutning, eventuelt på de vilkår disse statene finner passende.

2. I forbindelse med denne artikkel gjelder følgende:

a) staten som vedkommende overføres til, skal ha myndighet og plikt til å holde vedkommende i varetekt med mindre staten som vedkommende overføres fra, anmoder om eller gir tillatelse til noe annet,

b) staten som vedkommende overføres til, skal omgående oppfylle sin plikt til bringe vedkommende tilbake i varetekt hos staten som vedkommende ble overført fra, som avtalt på forhånd eller slik begge staters kompetente myndigheter avtaler,

c) staten som vedkommende overføres til, skal ikke kreve at staten som vedkommende ble overført fra, innleder utleveringssak for å få vedkommende brakt tilbake,

d) personen som overføres, skal ha fradrag i straff som sones i den staten vedkommende ble overført fra for utholdt varetekt hos staten som vedkommende ble overført til.

3. Med mindre statsparten som en person i samsvar med denne artikkel skal overføres fra, samtykker, skal vedkommende, uansett nasjonalitet, ikke straffeforfølges eller holdes i varetekt eller underlegges annen begrensning i sin personlige frihet på territoriet til staten som vedkommende overføres til med hensyn til handlinger eller domfellelser forut for vedkommendes utreise fra territoriet til staten som vedkommende overføres fra.

Artikkel 12

Konvensjonens artikkel 13 erstattes av følgende tekst:

1. Statspartene skal samarbeide om å forhindre de straffbare handlinger som er nevnt i artikkel 3, 3bis, 3ter og 3quater, særlig ved å:

a) treffe alle gjennomførbare tiltak for å hindre at det på deres respektive territorier gjøres forberedelser til å begå disse straffbare handlingene på eller utenfor deres territorier,

b) utveksle informasjon i samsvar med sin nasjonale lovgivning, og samordne administrative og andre tiltak som iverksettes, slik det passer, for å hindre at straffbare handlinger som nevnt i artikkel 3, 3bis, 3ter og 3quater blir begått.

2. Når en straffbar handling som nevnt i artikkel 3, 3bis, 3ter eller 3quater er begått, og et skip som følge av dette har fått sin reise utsatt eller avbrutt, skal enhver statspart der skipet eller passasjerene eller mannskapet befinner seg, være forpliktet til å gjøre alle mulige anstrengelser for å unngå at skip, passasjerer, mannskap eller last holdes tilbake eller forsinkes utilbørlig.

Artikkel 13

Konvensjonens artikkel 14 erstattes av følgende tekst:

Enhver statspart som har grunn til å tro at en straffbar handling som nevnt i artikkel 3, 3bis, 3ter eller 3quater vil bli begått, skal i samsvar med sin lovgivning snarest mulig gi videre enhver relevant informasjon som den sitter inne med til de stater den tror vil være de stater som har etablert jurisdiksjon i samsvar med artikkel 6.

Artikkel 14

Konvensjonens artikkel 15 nr. 3 erstattes av følgende tekst:

3. Opplysninger overført i samsvar med nr. 1 og 2 skal formidles av Generalsekretæren til alle statsparter, til medlemmer av Organisasjonen, til andre berørte stater og til de aktuelle internasjonale mellomstatlige organisasjoner.

Artikkel 15 Tolkning og anvendelse

1. Konvensjonen og denne protokoll skal, hva gjelder forholdet mellom partene i denne protokoll, leses og tolkes sammen som ett instrument.

2. Konvensjonens artikkel 1 til 16, som revidert ved denne protokoll, skal sammen med denne protokolls artikkel 17 til 24 og dens vedlegg, utgjøre og kalles Konvensjon om bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten ved skipsfart 2005 (SUA-konvensjonen 2005).

Artikkel 16

Følgende tekst føyes til som Konvensjonens artikkel 16bis:

Sluttbestemmelser til Konvensjon om bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten ved skipsfart

2005

Sluttbestemmelsene i Konvensjon om bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten ved skipsfart 2005 skal være artikkel 17 til 24 i protokoll av 2005 til Konvensjon om bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten ved skipsfart 1988. Henvisninger i denne konvensjon til statsparter skal forstås som henvisninger til stater som er parter i nevnte protokoll.

Sluttbestemmelser

Artikkel 17

Undertegning, ratifikasjon, aksept, godkjennelse og tiltredelse

1. Denne protokoll skal være åpen for undertegning i Den internasjonale skipsfartsorganisasjons hovedkvarter fra 14. februar 2006 til 13. februar 2007, og skal deretter være åpen for tiltredelse.

2. Stater kan uttrykke sitt samtykke til å være bundet av denne protokollen ved:

a) undertegning uten forbehold om ratifikasjon, aksept eller godkjennelse, eller

b) undertegning med forbehold om ratifikasjon, aksept eller godkjennelse, etterfulgt av ratifikasjon, aksept eller godkjennelse, eller

c) tiltredelse.

3. Ratifikasjon, aksept, godkjennelse eller tiltredelse skal skje ved at et instrument med tilsvarende innhold deponeres hos Generalsekretæren.

4. Bare en stat som har undertegnet Konvensjonen uten forbehold om ratifikasjon, aksept eller godkjennelse, eller har ratifisert, akseptert, godkjent eller tiltrådt Konvensjonen, kan bli part i denne protokoll.

Artikkel 18 Ikrafttredelse

1. Denne protokoll trer i kraft nitti dager etter datoen da tolv stater enten har undertegnet den uten forbehold om ratifikasjon, aksept eller godkjennelse eller har deponert sitt instrument til ratifikasjon, aksept, godkjennelse eller tiltredelse hos Generalsekretæren.

2. For en stat som deponerer sitt instrument til ratifikasjon, aksept, godkjennelse eller tiltredelse av denne protokoll etter at ikrafttredelsesvilkårene i nr. 1 er oppfylt, får ratifikasjonen, aksepten, godkjennelsen eller tiltredelsen virkning nitti dager etter deponeringsdatoen.

Artikkel 19 Oppsigelse

1. Denne protokoll kan sies opp av enhver statspart når som helst etter datoen da denne protokoll trer i kraft for vedkommende stat.

2. Oppsigelse skal skje ved at et oppsigelsesinstrument deponeres hos Generalsekretæren.

3. En oppsigelse får virkning ett år, eller slikt lengre tidsrom som måtte være angitt i oppsigelsesinstrumentet, etter at instrumentet er deponert hos Generalsekretæren.

Artikkel 20 Revisjon og endring

1. En konferanse med det formål å revidere eller endre denne protokoll kan sammenkalles av Organisasjonen.

2. Generalsekretæren skal sammenkalle en konferanse mellom statene som er part i denne protokoll for å revidere eller endre protokollen dersom en tredjedel av statspartene, eller ti statsparter dersom dette antallet er høyere, anmoder om det.

3. Ethvert instrument til ratifikasjon, aksept, godkjennelse eller tiltredelse som deponeres etter ikrafttredelsesdatoen for en endring i denne protokoll, skal anses for å gjelde protokollen med endringer.

Artikkel 21 Erklæringer

1. Idet den deponerer sitt instrument til ratifikasjon, aksept, godkjennelse eller tiltredelse, kan en statspart som ikke er part i en avtale som er oppført i vedlegget, erklære at avtalen, i anvendelsen av denne protokoll overfor statsparten, skal anses for ikke å være innbefattet i artikkel 3ter. Erklæringen skal opphøre å gjelde så snart avtalen trer i kraft for statsparten, som skal underrette Generalsekretæren om dette.

2. Når en statspart opphører å være part i en avtale som er oppført i vedlegget, kan den avgi en erklæring slik det er gitt bestemmelser om i denne artikkel angående slik avtale.

3. Idet den deponerer sitt instrument til ratifikasjon, aksept, godkjennelse eller tiltredelse, kan en statspart erklære at den vil anvende bestemmelsene i artikkel 3ter i samsvar med sine strafferettslige prinsipper angående ansvarsfrihet for familiemedlemmer.

Artikkel 22 Endringer i vedlegget

1. Vedlegget kan endres ved tilføyelse av relevante avtaler som:

a) er åpne for deltakelse av alle stater,

b) har trådt i kraft, og

c) er ratifisert, akseptert, godkjent eller tiltrådt av minst tolv stater som er parter i denne protokoll.

2. Etter at denne protokoll har trådt i kraft, kan enhver stat som er part i den foreslå slik endring i vedlegget. Ethvert endringsforslag skal oversendes Generalsekretæren i skriftlig form. Generalsekretæren skal oversende ethvert endringsforslag som oppfyller kravene i nr. 1 til alle medlemmer av Organisasjonen og be statene som er part i denne protokoll om deres samtykke til at den foreslåtte endring vedtas.

3. Den foreslåtte endring i vedlegget skal anses som vedtatt når mer enn tolv av statene som er part i denne protokoll har samtykket i den ved skriftlig underretning til Generalsekretæren.

4. Den vedtatte endring i dette vedlegg trer i kraft tretti dager etter deponeringen hos Generalsekretæren av det tolvte instrumentet til ratifikasjon, aksept eller godkjennelse av slik endring, for de statsparter i denne protokoll som har deponert slikt instrument. For hver stat som er part i denne protokoll og som ratifiserer, aksepterer eller godkjenner endringen etter at det tolvte instrumentet er deponert hos Generalsekretæren, trer endringen i kraft den trettiende dagen etter at slik statspart har deponert sitt instrument til ratifikasjon, aksept eller godkjennelse.

Artikkel 23 Depositar

1. Denne protokoll og eventuelle endringer vedtatt i henhold til artikkel 20 og 22 skal deponeres hos Generalsekretæren.

2. Generalsekretæren skal:

a) informere alle stater som har undertegnet denne protokoll eller tiltrådt denne protokoll om:

i) enhver ny undertegning eller deponering av instrument til ratifikasjon, aksept, godkjennelse eller tiltredelse sammen med dato for undertegningen eller deponeringen,

ii) ikrafttredelsesdatoen for denne protokoll,

iii) enhver deponering av oppsigelsesinstrument for denne protokoll sammen med datoen da det er mottatt og datoen da oppsigelsen får virkning,

iv) enhver meddelelse som en artikkel i denne protokoll krever,

v) ethvert forslag om å endre vedlegget fremmet i samsvar med artikkel 22 nr. 2,

vi) enhver endring som anses vedtatt i samsvar med artikkel 22 nr. 3,

vii) enhver endring ratifisert, akseptert eller godkjent i samsvar med artikkel 22 nr. 4, sammen med datoen da endringen trer i kraft, og

b) oversende bekreftede kopier av denne protokoll til alle stater som har undertegnet eller tiltrådt denne protokoll.

3. Så snart denne protokoll trer i kraft, skal en bekreftet kopi av teksten oversendes av Generalsekretæren til De forente nasjoners generalsekretær for registrering og offentliggjøring i samsvar med FN-paktens artikkel 102.

Artikkel 24 Språk

Denne protokoll er utarbeidet i én original på arabisk, engelsk, fransk, kinesisk, russisk og spansk, hvorav alle tekster har samme gyldighet.

UTFERDIGET i LONDON den 14. oktober 2005.

TIL VITNE OM DETTE har de undertegnede, som er behørig bemyndiget til dette av sine respektive regjeringer, undertegnet denne protokoll.

23. feb. 2006 nr. 46

Konvensjon om sjøfolks arbeids- og levevilkår (ILO 186)

I henhold til kgl.res. av 12. desember 2008 ble avtalen ratifisert 10. februar 2009. Avtalen trådte i kraft 20. august 2013.

Det vises til Ot.prp.nr.70 (2007–2008), St.prp.nr.73 (2007–2008), Innst.S.nr.38 (2008–2009) og til vedtak i Stortinget 2. desember 2008.

Maritime Labour Convention, 2006

Preamble

The General Conference of the International Labour Organization,

Having been convened at Geneva by the Governing Body of the International Labour Office, and having met in its Ninety-fourth Session on 7 February 2006, and

Desiring to create a single, coherent instrument embodying as far as possible all up-to-date standards of existing international maritime labour Conventions and Recommendations, as well as the fundamental principles to be found in other international labour Conventions, in particular:

– the Forced Labour Convention, 1930 (No. 29);

– the Freedom of Association and Protection of the Right to Organise Convention, 1948 (No. 87);

– the Right to Organise and Collective Bargaining Convention, 1949 (No. 98);

– the Equal Remuneration Convention, 1951 (No. 100);

– the Abolition of Forced Labour Convention, 1957 (No. 105);

– the Discrimination (Employment and Occupation) Convention, 1958 (No. 111);

– the Minimum Age Convention, 1973 (No. 138);

– the Worst Forms of Child Labour Convention, 1999 (No. 182); and

Mindful of the core mandate of the Organization, which is to promote decent conditions of work, and Recalling the ILO Declaration on Fundamental Principles and Rights at Work, 1998, and

Mindful also that seafarers are covered by the provisions of other ILO instruments and have other rights which are established as fundamental rights and freedoms applicable to all persons, and

Considering that, given the global nature of the shipping industry, seafarers need special protection, and Mindful also of the international standards on ship safety, human security and quality ship management

in the International Convention for the Safety of Life at Sea, 1974, as amended, the Convention on the International Regulations for Preventing Collisions at Sea, 1972, as amended, and the seafarer training and competency requirements in the International Convention on Standards of Training, Certification and Watchkeeping for Seafarers, 1978, as amended, and

Recalling that the United Nations Convention on the Law of the Sea, 1982, sets out a general legal framework within which all activities in the oceans and seas must be carried out and is of strategic importance as the basis for national, regional and global action and cooperation in the marine sector, and that its integrity needs to be maintained, and

Recalling that Article 94 of the United Nations Convention on the Law of the Sea, 1982, establishes the duties and obligations of a flag State with regard to, inter alia, labour conditions, crewing and social matters on ships that fly its flag, and

Recalling paragraph 8 of article 19 of the Constitution of the International Labour Organisation which provides that in no case shall the adoption of any Convention or Recommendation by the Conference or the ratification of any Convention by any Member be deemed to affect any law, award, custom or agreement which ensures more favourable conditions to the workers concerned than those provided for in the Convention or Recommendation, and

Determined that this new instrument should be designed to secure the widest possible acceptability among governments, shipowners and seafarers committed to the principles of decent work, that it should be readily updateable and that it should lend itself to effective implementation and enforcement, and

Having decided upon the adoption of certain proposals for the realization of such an instrument, which is the only item on the agenda of the session, and

Having determined that these proposals shall take the form of an international Convention;

adopts this twenty-third day of February of the year two thousand and six the following Convention, which may be cited as the Maritime Labour Convention, 2006.

General Obligations

Article I

1. Each Member which ratifies this Convention undertakes to give complete effect to its provisions in the manner set out in Article VI in order to secure the right of all seafarers to decent employment.

2. Members shall cooperate with each other for the purpose of ensuring the effective implementation and enforcement of this Convention.

Definitions and Scope of Application

Article II

1. For the purpose of this Convention and unless provided otherwise in particular provisions, the term:

a) competent authority means the minister, government department or other authority having power to issue and enforce regulations, orders or other instructions having the force of law in respect of the subject matter of the provision concerned;

b) declaration of maritime labour compliance means the declaration referred to in Regulation 5.1.3;

c) gross tonnage means the gross tonnage calculated in accordance with the tonnage measurement regulations contained in Annex I to the International Convention on Tonnage Measurement of Ships, 1969, or any successor Convention; for ships covered by the tonnage measurement interim scheme adopted by the International Maritime Organization, the gross tonnage is that which is included in the REMARKS column of the International Tonnage Certificate (1969);

d) maritime labour certificate means the certificate referred to in Regulation 5.1.3;

e) requirements of this Convention refers to the requirements in these Articles and in the Regulations and Part A of the Code of this Convention;

f) seafarer means any person who is employed or engaged or works in any capacity on board a ship to which this Convention applies;

g) seafarers' employment agreement includes both a contract of employment and articles of agreement;

h) seafarer recruitment and placement service means any person, company, institution, agency or other organization, in the public or the private sector, which is engaged in recruiting seafarers on behalf of shipowners or placing seafarers with shipowners;

i) ship means a ship other than one which navigates exclusively in inland waters or waters within, or closely adjacent to, sheltered waters or areas where port regulations apply;

j) shipowner means the owner of the ship or another organization or person, such as the manager, agent or bareboat charterer, who has assumed the responsibility for the operation of the ship from the owner and who, on assuming such responsibility, has agreed to take over the duties and responsibilities imposed on shipowners in accordance with this Convention, regardless of whether any other organization or persons fulfil certain of the duties or responsibilities on behalf of the shipowner.

2. Except as expressly provided otherwise, this Convention applies to all seafarers.

3. In the event of doubt as to whether any categories of persons are to be regarded as seafarers for the purpose of this Convention, the question shall be determined by the competent authority in each Member after consultation with the shipowners' and seafarers' organizations concerned with this question.

4. Except as expressly provided otherwise, this Convention applies to all ships, whether publicly or privately owned, ordinarily engaged in commercial activities, other than ships engaged in fishing or in similar pursuits and ships of traditional build such as dhows and junks. This Convention does not apply to warships or naval auxiliaries.

5. In the event of doubt as to whether this Convention applies to a ship or particular category of ships, the question shall be determined by the competent authority in each Member after consultation with the shipowners' and seafarers' organizations concerned.

6. Where the competent authority determines that it would not be reasonable or practicable at the present time to apply certain details of the Code referred to in Article VI, paragraph 1, to a ship or particular categories of ships flying the flag of the Member, the relevant provisions of the Code shall not apply to the extent that the subject matter is dealt with differently by national laws or regulations or collective bargaining agreements or other measures. Such a determination may only be made in consultation with the shipowners' and seafarers' organizations concerned and may only be made with respect to ships of less than 200 gross tonnage not engaged in international voyages.

7. Any determinations made by a Member under paragraph 3 or 5 or 6 of this Article shall be communicated to the Director-General of the International Labour Office, who shall notify the Members of the Organization.

8. Unless expressly provided otherwise, a reference to this Convention constitutes at the same time a reference to the Regulations and the Code.

Fundamental Rights and Principles

Article III

Each Member shall satisfy itself that the provisions of its law and regulations respect, in the context of this Convention, the fundamental rights to:

a) freedom of association and the effective recognition of the right to collective bargaining;

b) the elimination of all forms of forced or compulsory labour;

c) the effective abolition of child labour; and

d) the elimination of discrimination in respect of employment and occupation.

Seafarers' Employment and Social Rights

Article IV

1. Every seafarer has the right to a safe and secure workplace that complies with safety standards.

2. Every seafarer has a right to fair terms of employment.

3. Every seafarer has a right to decent working and living conditions on board ship.

4. Every seafarer has a right to health protection, medical care, welfare measures and other forms of social protection.

5. Each Member shall ensure, within the limits of its jurisdiction, that the seafarers' employment and social rights set out in the preceding paragraphs of this Article are fully implemented in accordance with the requirements of this Convention. Unless specified otherwise in the Convention, such implementation may be achieved through national laws or regulations, through applicable collective bargaining agreements or through other measures or in practice.

Implementation and Enforcement Responsibilities

Article V

1. Each Member shall implement and enforce laws or regulations or other measures that it has adopted to fulfil its commitments under this Convention with respect to ships and seafarers under its jurisdiction.

2. Each Member shall effectively exercise its jurisdiction and control over ships that fly its flag by establishing a system for ensuring compliance with the requirements of this Convention, including regular inspections, reporting, monitoring and legal proceedings under the applicable laws.

3. Each Member shall ensure that ships that fly its flag carry a maritime labour certificate and a declaration of maritime labour compliance as required by this Convention.

4. A ship to which this Convention applies may, in accordance with international law, be inspected by a Member other than the flag State, when the ship is in one of its ports, to determine whether the ship is in compliance with the requirements of this Convention.

5. Each Member shall effectively exercise its jurisdiction and control over seafarer recruitment and placement services, if these are established in its territory.

6. Each Member shall prohibit violations of the requirements of this Convention and shall, in accordance with international law, establish sanctions or require the adoption of corrective measures under its laws which are adequate to discourage such violations.

7. Each Member shall implement its responsibilities under this Convention in such a way as to ensure that the ships that fly the flag of any State that has not ratified this Convention do not receive more favourable treatment than the ships that fly the flag of any State that has ratified it.

Regulations and Parts A and B of the Code

Article VI

1. The Regulations and the provisions of Part A of the Code are mandatory. The provisions of Part B of the Code are not mandatory.

2. Each Member undertakes to respect the rights and principles set out in the Regulations and to implement each Regulation in the manner set out in the corresponding provisions of Part A of the Code. In addition, the Member shall give due consideration to implementing its responsibilities in the manner provided for in Part B of the Code.

3. A Member which is not in a position to implement the rights and principles in the manner set out in Part A of the Code may, unless expressly provided otherwise in this Convention, implement Part A through provisions in its laws and regulations or other measures which are substantially equivalent to the provisions of Part A.

4. For the sole purpose of paragraph 3 of this Article, any law, regulation, collective agreement or other implementing measure shall be considered to be substantially equivalent, in the context of this Convention, if the Member satisfies itself that:

a) it is conducive to the full achievement of the general object and purpose of the provision or provisions of Part A of the Code concerned; and

b) it gives effect to the provision or provisions of Part A of the Code concerned.

Consultation with Shipowners' and Seafarers' Organizations

Article VII

Any derogation, exemption or other flexible application of this Convention for which the Convention requires consultation with shipowners' and seafarers' organizations may, in cases where representative organizations of shipowners or of seafarers do not exist within a Member, only be decided by that Member through consultation with the Committee referred to in Article XIII.

Entry into Force

Article VIII

1. The formal ratifications of this Convention shall be communicated to the Director-General of the International Labour Office for registration.

2. This Convention shall be binding only upon those Members of the International Labour Organization whose ratifications have been registered by the Director-General.

3. This Convention shall come into force 12 months after the date on which there have been registered ratifications by at least 30 Members with a total share in the world gross tonnage of ships of 33 per cent.

4. Thereafter, this Convention shall come into force for any Member 12 months after the date on which its ratification has been registered.

Denunciation

Article IX

1. A Member which has ratified this Convention may denounce it after the expiration of ten years from the date on which the Convention first comes into force, by an act communicated to the Director-General of the International Labour Office for registration. Such denunciation shall not take effect until one year after the date on which it is registered.

2. Each Member which does not, within the year following the expiration of the period of ten years mentioned in paragraph 1 of this Article, exercise the right of denunciation provided for in this Article, shall be bound for another period of ten years and, thereafter, may denounce this Convention at the expiration of each new period of ten years under the terms provided for in this Article.

Effect of Entry into Force

Article X

This Convention revises the following Conventions:

Minimum Age (Sea) Convention, 1920 (No. 7)

Unemployment Indemnity (Shipwreck) Convention, 1920 (No. 8) Placing of Seamen Convention, 1920 (No. 9)

Medical Examination of Young Persons (Sea) Convention, 1921 (No. 16) Seamen's Articles of Agreement Convention, 1926 (No. 22)

Repatriation of Seamen Convention, 1926 (No. 23)

Officers' Competency Certificates Convention, 1936 (No. 53) Holidays with Pay (Sea) Convention, 1936 (No. 54)

Shipowners' Liability (Sick and Injured Seamen) Convention, 1936 (No. 55) Sickness Insurance (Sea) Convention, 1936 (No. 56)

Hours of Work and Manning (Sea) Convention, 1936 (No. 57) Minimum Age (Sea) Convention (Revised), 1936 (No. 58) Food and Catering (Ships' Crews) Convention, 1946 (No. 68) Certification of Ships' Cooks Convention, 1946 (No. 69) Social Security (Seafarers) Convention, 1946 (No. 70)

Paid Vacations (Seafarers) Convention, 1946 (No. 72) Medical Examination (Seafarers) Convention, 1946 (No. 73) Certification of Able Seamen Convention, 1946 (No. 74) Accommodation of Crews Convention, 1946 (No. 75)

Wages, Hours of Work and Manning (Sea) Convention, 1946 (No. 76) Paid Vacations (Seafarers) Convention (Revised), 1949 (No. 91) Accommodation of Crews Convention (Revised), 1949 (No. 92)

Wages, Hours of Work and Manning (Sea) Convention (Revised), 1949 (No. 93) Wages, Hours of Work and Manning (Sea) Convention (Revised), 1958 (No. 109) Accommodation of Crews (Supplementary Provisions) Convention, 1970 (No. 133) Prevention of Accidents (Seafarers) Convention, 1970 (No. 134)

Continuity of Employment (Seafarers) Convention, 1976 (No. 145) Seafarers' Annual Leave with Pay Convention, 1976 (No. 146) Merchant Shipping (Minimum Standards) Convention, 1976 (No. 147)

Protocol of 1996 to the Merchant Shipping (Minimum Standards) Convention, 1976 (No. 147) Seafarers' Welfare Convention, 1987 (No. 163)

Health Protection and Medical Care (Seafarers) Convention, 1987 (No. 164) Social Security (Seafarers) Convention (Revised), 1987 (No. 165) Repatriation of Seafarers Convention (Revised), 1987 (No. 166)

Labour Inspection (Seafarers) Convention, 1996 (No. 178) Recruitment and Placement of Seafarers Convention, 1996 (No. 179)

Seafarers' Hours of Work and the Manning of Ships Convention, 1996 (No. 180).

Depositary Functions

Article XI

1. The Director-General of the International Labour Office shall notify all Members of the International Labour Organization of the registration of all ratifications, acceptances and denunciations under this Convention.

2. When the conditions provided for in paragraph 3 of Article VIII have been fulfilled, the Director-General shall draw the attention of the Members of the Organization to the date upon which the Convention will come into force.

Article XII

The Director-General of the International Labour Office shall communicate to the Secretary-General of the United Nations for registration in accordance with Article 102 of the Charter of the United Nations full particulars of all ratifications, acceptances and denunciations registered under this Convention.

Special Tripartite Committee

Article XIII

1. The Governing Body of the International Labour Office shall keep the working of this Convention under continuous review through a committee established by it with special competence in the area of maritime labour standards.

2. For matters dealt with in accordance with this Convention, the Committee shall consist of two representatives nominated by the Government of each Member which has ratified this Convention, and the representatives of Shipowners and Seafarers appointed by the Governing Body after consultation with the Joint Maritime Commission.

3. The Government representatives of Members which have not yet ratified this Convention may participate in the Committee but shall have no right to vote on any matter dealt with in accordance with this Convention. The Governing Body may invite other organizations or entities to be represented on the Committee by observers.

4. The votes of each Shipowner and Seafarer representative in the Committee shall be weighted so as to ensure that the Shipowners' group and the Seafarers' group each have half the voting power of the total number of governments which are represented at the meeting concerned and entitled to vote.

Amendment of this Convention

Article XIV

1. Amendments to any of the provisions of this Convention may be adopted by the General Conference of the International Labour Organization in the framework of article 19 of the Constitution of the International Labour Organisation and the rules and procedures of the Organization for the adoption of Conventions. Amendments to the Code may also be adopted following the procedures in Article XV.

2. In the case of Members whose ratifications of this Convention were registered before the adoption of the amendment, the text of the amendment shall be communicated to them for ratification.

3. In the case of other Members of the Organization, the text of the Convention as amended shall be communicated to them for ratification in accordance with article 19 of the Constitution.

4. An amendment shall be deemed to have been accepted on the date when there have been registered ratifications, of the amendment or of the Convention as amended, as the case may be, by at least 30 Members with a total share in the world gross tonnage of ships of at least 33 per cent.

5. An amendment adopted in the framework of article 19 of the Constitution shall be binding only upon those Members of the Organization whose ratifications have been registered by the Director-General of the International Labour Office.

6. For any Member referred to in paragraph 2 of this Article, an amendment shall come into force 12 months after the date of acceptance referred to in paragraph 4 of this Article or 12 months after the date on which its ratification of the amendment has been registered, whichever date is later.

7. Subject to paragraph 9 of this Article, for Members referred to in paragraph 3 of this Article, the Convention as amended shall come into force 12 months after the date of acceptance referred to in paragraph 4 of this Article or 12 months after the date on which their ratifications of the Convention have been registered, whichever date is later.

8. For those Members whose ratification of this Convention was registered before the adoption of an amendment but which have not ratified the amendment, this Convention shall remain in force without the amendment concerned.

9. Any Member whose ratification of this Convention is registered after the adoption of the amendment but before the date referred to in paragraph 4 of this Article may, in a declaration accompanying the instrument of ratification, specify that its ratification relates to the Convention without the amendment concerned. In the case of a ratification with such a declaration, the Convention shall come into force for the Member concerned 12 months after the date on which the ratification was registered. Where an instrument of ratification is not accompanied by such a declaration, or where the ratification is registered on or after the date referred to in paragraph 4, the Convention shall come into force for the Member concerned 12 months after the date on which the ratification was registered and, upon its entry into force in accordance with paragraph 7 of this Article, the amendment shall be binding on the Member concerned unless the amendment provides otherwise.

Amendments to the Code

Article XV

1. The Code may be amended either by the procedure set out in Article XIV or, unless expressly provided otherwise, in accordance with the procedure set out in the present Article.

2. An amendment to the Code may be proposed to the Director-General of the International Labour Office by the government of any Member of the Organization or by the group of Shipowner representatives or the group of Seafarer representatives who have been appointed to the Committee referred to in Article XIII. An amendment proposed by a government must have been proposed by, or be supported by, at least five governments of Members that have ratified the Convention or by the group of Shipowner or Seafarer representatives referred to in this paragraph.

3. Having verified that the proposal for amendment meets the requirements of paragraph 2 of this Article, the Director-General shall promptly communicate the proposal, accompanied by any comments or suggestions deemed appropriate, to all Members of the Organization, with an invitation to them to transmit their observations or suggestions concerning the proposal within a period of six months or such other period (which shall not be less than three months nor more than nine months) prescribed by the Governing Body.

4. At the end of the period referred to in paragraph 3 of this Article, the proposal, accompanied by a summary of any observations or suggestions made under that paragraph, shall be transmitted to the Committee for consideration at a meeting. An amendment shall be considered adopted by the Committee if:

a) at least half the governments of Members that have ratified this Convention are represented in the meeting at which the proposal is considered; and

b) a majority of at least two-thirds of the Committee members vote in favour of the amendment; and

c) this majority comprises the votes in favour of at least half the government voting power, half the Shipowner voting power and half the Seafarer voting power of the Committee members registered at the meeting when the proposal is put to the vote.

5. Amendments adopted in accordance with paragraph 4 of this Article shall be submitted to the next session of the Conference for approval. Such approval shall require a majority of two-thirds of the votes cast by the delegates present. If such majority is not obtained, the proposed amendment shall be referred back to the Committee for reconsideration should the Committee so wish.

6. Amendments approved by the Conference shall be notified by the Director-General to each of the Members whose ratifications of this Convention were registered before the date of such approval by the Conference. These Members are referred to below as the ratifying Members. The notification shall contain a reference to the present Article and shall prescribe the period for the communication of any formal disagreement. This period shall be two years from the date of the notification unless, at the time of approval, the Conference has set a different period, which shall be a period of at least one year. A copy of the notification shall be communicated to the other Members of the Organization for their information.

7. An amendment approved by the Conference shall be deemed to have been accepted unless, by the end of the prescribed period, formal expressions of disagreement have been received by the Director-General from more than 40 per cent of the Members which have ratified the Convention and which represent not less than 40 per cent of the gross tonnage of the ships of the Members which have ratified the Convention.

8. An amendment deemed to have been accepted shall come into force six months after the end of the prescribed period for all the ratifying Members except those which had formally expressed their disagreement in accordance with paragraph 7 of this Article and have not withdrawn such disagreement in accordance with paragraph 11. However:

a) before the end of the prescribed period, any ratifying Member may give notice to the Director-General that it shall be bound by the amendment only after a subsequent express notification of its acceptance; and

b) before the date of entry into force of the amendment, any ratifying Member may give notice to the Director-General that it will not give effect to that amendment for a specified period.

9. An amendment which is the subject of a notice referred to in paragraph 8(a) of this Article shall enter into force for the Member giving such notice six months after the Member has notified the Director-General of its acceptance of the amendment or on the date on which the amendment first comes into force, whichever date is later.

10. The period referred to in paragraph 8(b) of this Article shall not go beyond one year from the date of entry into force of the amendment or beyond any longer period determined by the Conference at the time of approval of the amendment.

11. A Member that has formally expressed disagreement with an amendment may withdraw its disagreement at any time. If notice of such withdrawal is received by the Director-General after the amendment has entered into force, the amendment shall enter into force for the Member six months after the date on which the notice was registered.

12. After entry into force of an amendment, the Convention may only be ratified in its amended form.

13. To the extent that a maritime labour certificate relates to matters covered by an amendment to the Convention which has entered into force:

a) a Member that has accepted that amendment shall not be obliged to extend the benefit of the Convention in respect of the maritime labour certificates issued to ships flying the flag of another Member which:

i. pursuant to paragraph 7 of this Article, has formally expressed disagreement to the amendment and has not withdrawn such disagreement; or

ii. pursuant to paragraph 8(a) of this Article, has given notice that its acceptance is subject to its subsequent express notification and has not accepted the amendment; and

b) a Member that has accepted the amendment shall extend the benefit of the Convention in respect of the maritime labour certificates issued to ships flying the flag of another Member that has given notice, pursuant to paragraph 8(b) of this Article, that it will not give effect to that amendment for the period specified in accordance with paragraph 10 of this Article.

Authoritative Languages

Article XVI

The English and French versions of the text of this Convention are equally authoritative.

Explanatory Note to the Regulations and Code of the Maritime Labour Convention

1. This explanatory note, which does not form part of the Maritime Labour Convention, is intended as a general guide to the Convention.

2. The Convention comprises three different but related parts: the Articles, the Regulations and the Code.

3. The Articles and Regulations set out the core rights and principles and the basic obligations of Members ratifying the Convention. The Articles and Regulations can only be changed by the Conference in the framework of article 19 of the Constitution of the International Labour Organisation (see Article XIV of the Convention).

4. The Code contains the details for the implementation of the Regulations. It comprises Part A (mandatory Standards) and Part B (non-mandatory Guidelines). The Code can be amended through the simplified procedure set out in Article XV of the Convention. Since the Code relates to detailed implementation, amendments to it must remain within the general scope of the Articles and Regulations.

5. The Regulations and the Code are organized into general areas under five Titles: Title 1: Minimum requirements for seafarers to work on a ship

Title 2: Conditions of employment

Title 3: Accommodation, recreational facilities, food and catering

Title 4: Health protection, medical care, welfare and social security protection Title 5: Compliance and enforcement

6. Each Title contains groups of provisions relating to a particular right or principle (or enforcement measure in Title 5), with connected numbering. The first group in Title 1, for example, consists of Regulation 1.1, Standard A1.1 and Guideline B1.1, relating to minimum age.

7. The Convention has three underlying purposes:

a) to lay down, in its Articles and Regulations, a firm set of rights and principles;

b) to allow, through the Code, a considerable degree of flexibility in the way Members implement those rights and principles; and

c) to ensure, through Title 5, that the rights and principles are properly complied with and enforced.

8. There are two main areas for flexibility in implementation: one is the possibility for a Member, where necessary (see Article VI, paragraph 3), to give effect to the detailed requirements of Part A of the Code through substantial equivalence (as defined in Article VI, paragraph 4).

9. The second area of flexibility in implementation is provided by formulating the mandatory requirements of many provisions in Part A in a more general way, thus leaving a wider scope for discretion as to the precise action to be provided for at the national level. In such cases, guidance on implementation is given in the non-mandatory Part B of the Code. In this way, Members which have ratified this Convention can ascertain the kind of action that might be expected of them under the corresponding general obligation in Part A, as well as action that would not necessarily be required. For example, Standard A4.1 requires all ships to provide prompt access to the necessary medicines for medical care on board ship (paragraph 1(b)) and to carry a medicine chest (paragraph 4(a)). The fulfilment in good faith of this latter obligation clearly means something more than simply having a medicine chest on board each ship. A more precise indication of what is involved is provided in the corresponding Guideline B4.1.1 (paragraph 4) so as to ensure that the contents of the chest are properly stored, used and maintained.

10. Members which have ratified this Convention are not bound by the guidance concerned and, as indicated in the provisions in Title 5 on port State control, inspections would deal only with the relevant requirements of this Convention (Articles, Regulations and the Standards in Part A). However, Members are required under paragraph 2 of Article VI to give due consideration to implementing their responsibilities under Part A of the Code in the manner provided for in Part B. If, having duly considered the relevant Guidelines, a Member decides to provide for different arrangements which ensure the proper storage, use and maintenance of the contents of the medicine chest, to take the example given above, as required by the Standard in Part A, then that is acceptable. On the other hand, by following the guidance provided in Part B, the Member concerned, as well as the ILO bodies responsible for reviewing implementation of international labour Conventions, can be sure without further consideration that the arrangements the Member has provided for are adequate to implement the responsibilities under Part A to which the Guideline relates.

Title 1. Minimum Requirements for Seafarers to Work on a Ship

Regulation 1.1 – Minimum age

Purpose: To ensure that no under-age persons work on a ship

1. No person below the minimum age shall be employed or engaged or work on a ship.

2. The minimum age at the time of the initial entry into force of this Convention is 16 years.

3. A higher minimum age shall be required in the circumstances set out in the Code.

Standard A1.1 – Minimum age

1. The employment, engagement or work on board a ship of any person under the age of 16 shall be prohibited.

2. Night work of seafarers under the age of 18 shall be prohibited. For the purposes of this Standard, night shall be defined in accordance with national law and practice. It shall cover a period of at least nine hours starting no later than midnight and ending no earlier than 5 a.m.

3. An exception to strict compliance with the night work restriction may be made by the competent authority when:

a) the effective training of the seafarers concerned, in accordance with established programmes and schedules, would be impaired; or

b) the specific nature of the duty or a recognized training programme requires that the seafarers covered by the exception perform duties at night and the authority determines, after consultation with the shipowners' and seafarers' organizations concerned, that the work will not be detrimental to their health or well-being.

4. The employment, engagement or work of seafarers under the age of 18 shall be prohibited where the work is likely to jeopardize their health or safety. The types of such work shall be determined by national laws or regulations or by the competent authority, after consultation with the shipowners' and seafarers' organizations concerned, in accordance with relevant international standards.

Guideline B1.1 – Minimum age

1. When regulating working and living conditions, Members should give special attention to the needs of young persons under the age of 18.

Regulation 1.2 – Medical certificate

Purpose: To ensure that all seafarers are medically fit to perform their duties at sea

1. Seafarers shall not work on a ship unless they are certified as medically fit to perform their duties.

2. Exceptions can only be permitted as prescribed in the Code.

Standard A1.2 – Medical certificate

1. The competent authority shall require that, prior to beginning work on a ship, seafarers hold a valid medical certificate attesting that they are medically fit to perform the duties they are to carry out at sea.

2. In order to ensure that medical certificates genuinely reflect seafarers' state of health, in light of the duties they are to perform, the competent authority shall, after consultation with the shipowners' and seafarers' organizations concerned, and giving due consideration to applicable international guidelines referred to in Part B of this Code, prescribe the nature of the medical examination and certificate.

3. This Standard is without prejudice to the International Convention on Standards of Training, Certification and Watchkeeping for Seafarers, 1978, as amended (STCW). A medical certificate issued in accordance with the requirements of STCW shall be accepted by the competent authority, for the purpose of Regulation 1.2. A medical certificate meeting the substance of those requirements, in the case of seafarers not covered by STCW, shall similarly be accepted.

4. The medical certificate shall be issued by a duly qualified medical practitioner or, in the case of a certificate solely concerning eyesight, by a person recognized by the competent authority as qualified to issue such a certificate. Practitioners must enjoy full professional independence in exercising their medical judgement in undertaking medical examination procedures.

5. Seafarers that have been refused a certificate or have had a limitation imposed on their ability to work, in particular with respect to time, field of work or trading area, shall be given the opportunity to have a further examination by another independent medical practitioner or by an independent medical referee.

6. Each medical certificate shall state in particular that:

a) the hearing and sight of the seafarer concerned, and the colour vision in the case of a seafarer to be employed in capacities where fitness for the work to be performed is liable to be affected by defective colour vision, are all satisfactory; and

b) the seafarer concerned is not suffering from any medical condition likely to be aggravated by service at sea or to render the seafarer unfit for such service or to endanger the health of other persons on board.

7. Unless a shorter period is required by reason of the specific duties to be performed by the seafarer concerned or is required under STCW:

a) a medical certificate shall be valid for a maximum period of two years unless the seafarer is under the age of 18, in which case the maximum period of validity shall be one year;

b) a certification of colour vision shall be valid for a maximum period of six years.

8. In urgent cases the competent authority may permit a seafarer to work without a valid medical certificate until the next port of call where the seafarer can obtain a medical certificate from a qualified medical practitioner, provided that:

a) the period of such permission does not exceed three months; and

b) the seafarer concerned is in possession of an expired medical certificate of recent date.

9. If the period of validity of a certificate expires in the course of a voyage, the certificate shall continue in force until the next port of call where the seafarer can obtain a medical certificate from a qualified medical practitioner, provided that the period shall not exceed three months.

10. The medical certificates for seafers working on ships ordinarily engaged on international voyages must as a minimum be provided in English.

Guideline B1.2 – Medical certificate

Guideline B1.2.1 – International guidelines

1. The competent authority, medical practitioners, examiners, shipowners, seafarers' representatives and all other persons concerned with the conduct of medical fitness examinations of seafarer candidates and serving seafarers should follow the ILO/ WHO Guidelines for Conducting Pre-sea and Periodic Medical Fitness Examinations for Seafarers, including any subsequent versions, and any other applicable international guidelines published by the International Labour Organization, the International Maritime Organization or the World Health Organization.

Regulation 1.3 – Training and qualifications

Purpose: To ensure that seafarers are trained or qualified to carry out their duties on board ship

1. Seafarers shall not work on a ship unless they are trained or certified as competent or otherwise qualified to perform their duties.

2. Seafarers shall not be permitted to work on a ship unless they have successfully completed training for personal safety on board ship.

3. Training and certification in accordance with the mandatory instruments adopted by the International Maritime Organization shall be considered as meeting the requirements of paragraphs 1 and 2 of this Regulation.

4. Any Member which, at the time of its ratification of this Convention, was bound by the Certification of Able Seamen Convention, 1946 (No. 74), shall continue to carry out the obligations under that Convention unless and until mandatory provisions covering its subject matter have been adopted by the International Maritime Organization and entered into force, or until five years have elapsed since the entry into force of this Convention in accordance with paragraph 3 of Article VIII, whichever date is earlier.

Regulation 1.4 – Recruitment and placement

Purpose: To ensure that seafarers have access to an efficient and well-regulated seafarer recruitment and placement system

1. All seafarers shall have access to an efficient, adequate and accountable system for finding employment on board ship without charge to the seafarer.

2. Seafarer recruitment and placement services operating in a Member's territory shall conform to the standards set out in the Code.

3. Each Member shall require, in respect of seafarers who work on ships that fly its flag, that shipowners who use seafarer recruitment and placement services that are based in countries or territories in which this Convention does not apply, ensure that those services conform to the requirements set out in the Code.

Standard A1.4 – Recruitment and placement

1. Each Member that operates a public seafarer recruitment and placement service shall ensure that the service is operated in an orderly manner that protects and promotes seafarers' employment rights as provided in this Convention.

2. Where a Member has private seafarer recruitment and placement services operating in its territory whose primary purpose is the recruitment and placement of seafarers or which recruit and place a significant number of seafarers, they shall be operated only in conformity with a standardized system of licensing or certification or other form of regulation. This system shall be established, modified or changed only after consultation with the shipowners' and seafarers' organizations concerned. In the event of doubt as to whether this Convention applies to a private recruitment and placement service, the question shall be determined by the competent authority in each Member after consultation with the shipowners' and seafarers' organizations concerned. Undue proliferation of private seafarer recruitment and placement services shall not be encouraged.

3. The provisions of paragraph 2 of this Standard shall also apply – to the extent that they are determined by the competent authority, in consultation with the shipowners' and seafarers' organizations concerned, to be appropriate – in the context of recruitment and placement services operated by a seafarers' organization in the territory of the Member for the supply of seafarers who are nationals of that Member to ships which fly its flag. The services covered by this paragraph are those fulfilling the following conditions:

a) the recruitment and placement service is operated pursuant to a collective bargaining agreement between that organization and a shipowner;

b) both the seafarers' organization and the shipowner are based in the territory of the Member;

c) The Member has national laws or regulations or a procedure to authorize or register the collective bargaining agreement permitting the operation of the recruitment and placement service; and

d) the recruitment and placement service is operated in an orderly manner and measures are in place to protect and promote seafarers' employment rights comparable to those provided in paragraph 5 of this Standard.

4. Nothing in this Standard or Regulation 1.4 shall be deemed to:

a) prevent a Member from maintaining a free public seafarer recruitment and placement service for seafarers in the framework of a policy to meet the needs of seafarers and shipowners, whether the service forms part of or is coordinated with a public employment service for all workers and employers; or

b) impose on a Member the obligation to establish a system for the operation of private seafarer recruitment or placement services in its territory.

5. A Member adopting a system referred to in paragraph 2 of this Standard shall, in its laws and regulations or other measures, at a minimum:

a) prohibit seafarer recruitment and placement services from using means, mechanisms or lists intended to prevent or deter seafarers from gaining employment for which they are qualified;

b) require that no fees or other charges for seafarer recruitment or placement or for providing employment to seafarers are borne directly or indirectly, in whole or in part, by the seafarer, other than the cost of the seafarer obtaining a national statutory medical certificate, the national seafarer's book and a passport or other similar personal travel documents, not including, however, the cost of visas, which shall be borne by the shipowner; and

c) ensure that seafarer recruitment and placement services operating in its territory:

i. maintain an up-to-date register of all seafarers recruited or placed through them, to be available for inspection by the competent authority;

ii. make sure that seafarers are informed of their rights and duties under their employment agreements prior to or in the process of engagement and that proper arrangements are made for seafarers to examine their employment agreements before and after they are signed and for them to receive a copy of the agreements;

iii. verify that seafarers recruited or placed by them are qualified and hold the documents necessary for the job concerned, and that the seafarers' employment agreements are in accordance with applicable laws and regulations and any collective bargaining agreement that forms part of the employment agreement;

iv. make sure, as far as practicable, that the shipowner has the means to protect seafarers from being stranded in a foreign port;

v. examine and respond to any complaint concerning their activities and advise the competent authority of any unresolved complaint;

vi. establish a system of protection, by way of insurance or an equivalent appropriate measure, to compensate seafarers for monetary loss that they may incur as a result of the failure of a recruitment and placement service or the relevant shipowner under the seafarers' employment agreement to meet its obligations to them.

6. The competent authority shall closely supervise and control all seafarer recruitment and placement services operating in the territory of the Member concerned. Any licences or certificates or similar authorizations for the operation of private services in the territory are granted or renewed only after verification that the seafarer recruitment and placement service concerned meets the requirements of national laws and regulations.

7. The competent authority shall ensure that adequate machinery and procedures exist for the investigation, if necessary, of complaints concerning the activities of seafarer recruitment and placement services, involving, as appropriate, representatives of shipowners and seafarers.

8. Each Member which has ratified this Convention shall, in so far as practicable, advise its nationals on the possible problems of signing on a ship that flies the flag of a State which has not ratified the Convention, until it is satisfied that standards equivalent to those fixed by this Convention are being applied. Measures taken to this effect by the Member that has ratified this Convention shall not be in contradiction with the principle of free movement of workers stipulated by the treaties to which the two States concerned may be parties.

9. Each Member which has ratified this Convention shall require that shipowners of ships that fly its flag, who use seafarer recruitment and placement services based in countries or territories in which this Convention does not apply, ensure, as far as practicable, that those services meet the requirements of this Standard.

10. Nothing in this Standard shall be understood as diminishing the obligations and responsibilities of shipowners or of a Member with respect to ships that fly its flag.

Guideline B1.4 – Recruitment and placement

Guideline B1.4.1 – Organizational and operational guidelines

1. When fulfilling its obligations under Standard A1.4, paragraph 1, the competent authority should consider:

a) taking the necessary measures to promote effective cooperation among seafarer recruitment and placement services, whether public or private;

b) the needs of the maritime industry at both the national and international levels, when developing training programmes for seafarers that form the part of the ship's crew that is responsible for the ship's safe navigation and pollution prevention operations, with the participation of shipowners, seafarers and the relevant training institutions;

c) making suitable arrangements for the cooperation of representative shipowners' and seafarers' organizations in the organization and operation of the public seafarer recruitment and placement services, where they exist;

d) determining, with due regard to the right to privacy and the need to protect confidentiality, the conditions under which seafarers' personal data may be processed by seafarer recruitment and placement services, including the collection, storage, combination and communication of such data to third parties;

e) maintaining an arrangement for the collection and analysis of all relevant information on the maritime labour market, including the current and prospective supply of seafarers that work as crew classified by age, sex, rank and qualifications, and the industry's requirements, the collection of data on age or sex being admissible only for statistical purposes or if used in the framework of a programme to prevent discrimination based on age or sex;

f) ensuring that the staff responsible for the supervision of public and private seafarer recruitment and placement services for ship's crew with responsibility for the ship's safe navigation and pollution prevention operations have had adequate training, including approved sea-service experience, and have relevant knowledge of the maritime industry, including the relevant maritime international instruments on training, certification and labour standards;

g) prescribing operational standards and adopting codes of conduct and ethical practices for seafarer recruitment and placement services; and

h) exercising supervision of the licensing or certification system on the basis of a system of quality standards.

2. In establishing the system referred to in Standard A1.4, paragraph 2, each Member should consider requiring seafarer recruitment and placement services, established in its territory, to develop and maintain verifiable operational practices. These operational practices for private seafarer recruitment and placement services and, to the extent that they are applicable, for public seafarer recruitment and placement services should address the following matters:

a) medical examinations, seafarers' identity documents and such other items as may be required for the seafarer to gain employment;

b) maintaining, with due regard to the right to privacy and the need to protect confidentiality, full and complete records of the seafarers covered by their recruitment and placement system, which should include but not be limited to:

i. the seafarers' qualifications;

ii. record of employment;

iii. personal data relevant to employment; and

iv. medical data relevant to employment;

c) maintaining up-to-date lists of the ships for which the seafarer recruitment and placement services provide seafarers and ensuring that there is a means by which the services can be contacted in an emergency at all hours;

d) procedures to ensure that seafarers are not subject to exploitation by the seafarer recruitment and placement services or their personnel with regard to the offer of engagement on particular ships or by particular companies;

e) procedures to prevent the opportunities for exploitation of seafarers arising from the issue of joining advances or any other financial transaction between the shipowner and the seafarers which are handled by the seafarer recruitment and placement services;

f) clearly publicizing costs, if any, which the seafarer will be expected to bear in the recruitment process;

g) ensuring that seafarers are advised of any particular conditions applicable to the job for which they are to be engaged and of the particular shipowner's policies relating to their employment;

h) procedures which are in accordance with the principles of natural justice for dealing with cases of incompetence or indiscipline consistent with national laws and practice and, where applicable, with collective agreements;

i) procedures to ensure, as far as practicable, that all mandatory certificates and documents submitted for employment are up to date and have not been fraudulently obtained and that employment references are verified;

j) procedures to ensure that requests for information or advice by families of seafarers while the seafarers are at sea are dealt with promptly and sympathetically and at no cost; and

k) verifying that labour conditions on ships where seafarers are placed are in conformity with applicable collective bargaining agreements concluded between a shipowner and a representative seafarers' organization and, as a matter of policy, supplying seafarers only to shipowners that offer terms and conditions of employment to seafarers which comply with applicable laws or regulations or collective agreements.

3. Consideration should be given to encouraging international cooperation between Members and relevant organizations, such as:

a) the systematic exchange of information on the maritime industry and labour market on a bilateral, regional and multilateral basis;

b) the exchange of information on maritime labour legislation;

c) the harmonization of policies, working methods and legislation governing recruitment and placement of seafarers;

d) the improvement of procedures and conditions for the international recruitment and placement of seafarers; and

e) workforce planning, taking account of the supply of and demand for seafarers and the requirements of the maritime industry.

Title 2. Conditions of Employment

Regulation 2.1 – Seafarers' employment agreements

Purpose: To ensure that seafarers have a fair employment agreement

1. The terms and conditions for employment of a seafarer shall be set out or referred to in a clear written legally enforceable agreement and shall be consistent with the standards set out in the Code.

2. Seafarers' employment agreements shall be agreed to by the seafarer under conditions which ensure that the seafarer has an opportunity to review and seek advice on the terms and conditions in the agreement and freely accepts them before signing.

3. To the extent compatible with the Member's national law and practice, seafarers' employment agreements shall be understood to incorporate any applicable collective bargaining agreements.

Standard A2.1 – Seafarers' employment agreements

1. Each Member shall adopt laws or regulations requiring that ships that fly its flag comply with the following requirements:

a) seafarers working on ships that fly its flag shall have a seafarers' employment agreement signed by both the seafarer and the shipowner or a representative of the shipowner (or, where they are not employees, evidence of contractual or similar arrangements) providing them with decent working and living conditions on board the ship as required by this Convention;

b) seafarers signing a seafarers' employment agreement shall be given an opportunity to examine and seek advice on the agreement before signing, as well as such other facilities as are necessary to ensure that they have freely entered into an agreement with a sufficient understanding of their rights and responsibilities;

c) the shipowner and seafarer concerned shall each have a signed original of the seafarers' employment agreement;

d) measures shall be taken to ensure that clear information as to the conditions of their employment can be easily obtained on board by seafarers, including the ship's master, and that such information, including a copy of the seafarers' employment agreement, is also accessible for review by officers of a competent authority, including those in ports to be visited; and

e) seafarers shall be given a document containing a record of their employment on board the ship.

2. Where a collective bargaining agreement forms all or part of a seafarers' employment agreement, a copy of that agreement shall be available on board. Where the language of the seafarers' employment agreement and any applicable collective bargaining agreement is not in English, the following shall also be available in English (except for ships engaged only in domestic voyages):

a) a copy of a standard form of the agreement; and

b) the portions of the collective bargaining agreement that are subject to a port State inspection under Regulation 5.2.

3. The document referred to in paragraph 1(e) of this Standard shall not contain any statement as to the quality of the seafarers' work or as to their wages. The form of the document, the particulars to be recorded and the manner in which such particulars are to be entered, shall be determined by national law.

4. Each Member shall adopt laws and regulations specifying the matters that are to be included in all seafarers' employment agreements governed by its national law. Seafarers' employment agreements shall in all cases contain the following particulars:

a) the seafarer's full name, date of birth or age, and birthplace;

b) the shipowner's name and address;

c) the place where and date when the seafarers' employment agreement is entered into;

d) the capacity in which the seafarer is to be employed;

e) the amount of the seafarer's wages or, where applicable, the formula used for calculating them;

f) the amount of paid annual leave or, where applicable, the formula used for calculating it;

g) the termination of the agreement and the conditions thereof, including:

i. if the agreement has been made for an indefinite period, the conditions entitling either party to terminate it, as well as the required notice period, which shall not be less for the shipowner than for the seafarer;

ii. if the agreement has been made for a definite period, the date fixed for its expiry; and

iii. if the agreement has been made for a voyage, the port of destination and the time which has to expire after arrival before the seafarer should be discharged;

h) the health and social security protection benefits to be provided to the seafarer by the shipowner;

i) the seafarer's entitlement to repatriation;

j) reference to the collective bargaining agreement, if applicable; and

k) any other particulars which national law may require.

5. Each Member shall adopt laws or regulations establishing minimum notice periods to be given by the seafarers and shipowners for the early termination of a seafarers' employment agreement. The duration of these minimum periods shall be determined after consultation with the shipowners' and seafarers' organizations concerned, but shall not be shorter than seven days.

6. A notice period shorter than the minimum may be given in circumstances which are recognized under national law or regulations or applicable collective bargaining agreements as justifying termination of the employment agreement at shorter notice or without notice. In determining those circumstances, each Member shall ensure that the need of the seafarer to terminate, without penalty, the employment agreement on shorter notice or without notice for compassionate or other urgent reasons is taken into account.

Guideline B2.1 – Seafarers' employment agreements

Guideline B2.1.1 – Record of employment

1. In determining the particulars to be recorded in the record of employment referred to in Standard A2.1, paragraph 1(e), each Member should ensure that this document contains sufficient information, with a translation in English, to facilitate the acquisition of further work or to satisfy the sea-service requirements for upgrading or promotion. A seafarers' discharge book may satisfy the requirements of paragraph 1(e) of that Standard.

Regulation 2.2 – Wages

Purpose: To ensure that seafarers are paid for their services

1. All seafarers shall be paid for their work regularly and in full in accordance with their employment agreements.

Standard A2.2 – Wages

1. Each Member shall require that payments due to seafarers working on ships that fly its flag are made at no greater than monthly intervals and in accordance with any applicable collective agreement.

2. Seafarers shall be given a monthly account of the payments due and the amounts paid, including wages, additional payments and the rate of exchange used where payment has been made in a currency or at a rate different from the one agreed to.

3. Each Member shall require that shipowners take measures, such as those set out in paragraph 4 of this Standard, to provide seafarers with a means to transmit all or part of their earnings to their families or dependants or legal beneficiaries.

4. Measures to ensure that seafarers are able to transmit their earnings to their families include:

a) a system for enabling seafarers, at the time of their entering employment or during it, to allot, if they so desire, a proportion of their wages for remittance at regular intervals to their families by bank transfers or similar means; and

b) a requirement that allotments should be remitted in due time and directly to the person or persons nominated by the seafarers.

5. Any charge for the service under paragraphs 3 and 4 of this Standard shall be reasonable in amount, and the rate of currency exchange, unless otherwise provided, shall, in accordance with national laws or regulations, be at the prevailing market rate or the official published rate and not unfavourable to the seafarer.

6. Each Member that adopts national laws or regulations governing seafarers' wages shall give due consideration to the guidance provided in Part B of the Code.

Guideline B2.2 – Wages

Guideline B2.2.1 – Specific definitions

1. For the purpose of this Guideline, the term:

a) able seafarer means any seafarer who is deemed competent to perform any duty which may be required of a rating serving in the deck department, other than the duties of a supervisory or specialist rating, or who is defined as such by national laws, regulations or practice, or by collective agreement;

b) basic pay or wages means the pay, however composed, for normal hours of work; it does not include payments for overtime worked, bonuses, allowances, paid leave or any other additional remuneration;

c) consolidated wage means a wage or salary which includes the basic pay and other pay-related benefits; a consolidated wage may include compensation for all overtime hours which are worked and all other pay-related benefits, or it may include only certain benefits in a partial consolidation;

d) hours of work means time during which seafarers are required to do work on account of the ship;

e) overtime means time worked in excess of the normal hours of work.

Guideline B2.2.2 – Calculation and payment

1. For seafarers whose remuneration includes separate compensation for overtime worked:

a) for the purpose of calculating wages, the normal hours of work at sea and in port should not exceed eight hours per day;

b) for the purpose of calculating overtime, the number of normal hours per week covered by the basic pay or wages should be prescribed by national laws or regulations, if not determined by collective agreements, but should not exceed 48 hours per week; collective agreements may provide for a different but not less favourable treatment;

c) the rate or rates of compensation for overtime, which should be not less than one and one-quarter times the basic pay or wages per hour, should be prescribed by national laws or regulations or by collective agreements, if applicable; and

d) records of all overtime worked should be maintained by the master, or a person assigned by the master, and endorsed by the seafarer at no greater than monthly intervals.

2. For seafarers whose wages are fully or partially consolidated:

a) the seafarers' employment agreement should specify clearly, where appropriate, the number of hours of work expected of the seafarer in return for this remuneration, and any additional allowances which might be due in addition to the consolidated wage, and in which circumstances;

b) where hourly overtime is payable for hours worked in excess of those covered by the consolidated wage, the hourly rate should be not less than one and one-quarter times the basic rate corresponding to the normal hours of work as defined in paragraph 1 of this Guideline; the same principle should be applied to the overtime hours included in the consolidated wage;

c) remuneration for that portion of the fully or partially consolidated wage representing the normal hours of work as defined in paragraph 1(a) of this Guideline should be no less than the applicable minimum wage; and

d) for seafarers whose wages are partially consolidated, records of all overtime worked should be maintained and endorsed as provided for in paragraph 1(d) of this Guideline.

3. National laws or regulations or collective agreements may provide for compensation for overtime or for work performed on the weekly day of rest and on public holidays by at least equivalent time off duty and off the ship or additional leave in lieu of remuneration or any other compensation so provided.

Document Metadata

Table of Contents

Hefte nr. 3/2013

Document Metadata