Klagenemnda
Klagenemnda
for offentlige anskaffelser
Saken gjelder: | Avtaletype, avlysning, kunngjøring av opplysninger, manglende opplysninger |
Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av avtale om tømming av private slamavskillere, tette tanker, kommunale slamavskillere og renseanlegg i flere kommuner. Klager anførte at kontrakten var en rammeavtale med for lang varighet, at konkurransegrunnlaget manglet vesentlig informasjon, at manglende opplysning om estimert totalverdi i kunngjøringen utgjorde et brudd på regelverket og at innklagede hadde brutt kravet om å kunngjøre opplysninger gitt på oppfordring til leverandør til øvrige interessenter. Klager anførte at dette måtte medføre en avlysningsplikt. Klagenemnda kom til at klagers anførsler ikke førte frem.
Klagenemndas avgjørelse 22. november 2017 i sak 2017/142
Klager: | Norva24 Vest AS |
Innklaget: | Valdres kommunale renovasjon IKS |
Klagenemndas medlemmer: | Xxxx Xxxxxxx, Xxxx Xxxxxx og Xxxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx |
Bakgrunn:
(1) Valdres kommunale renovasjon IKS (heretter innklagede) kunngjorde 16. juni 2017 en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av avtale om tømming av private slamavskillere, tette tanker, kommunale slamavskillere og renseanlegg i kommunene Etnedal, Nord- Aurdal, Sør-Aurdal, Vang, Vestre Slidre og Øystre Slidre. Anskaffelsens verdi ble i konkurransegrunnlaget punkt 2.2 beregnet til over EØS-terskelverdi. Tilbudsfrist ble i konkurransegrunnlaget punkt 4.4.3 angitt til 15. august 2017.
(2) Anskaffelsen var i kunngjøringen betegnet som en tjenestekontrakt med varighet på fire år. Oppdragsgiver ville ha rett til to årlige forlengelser av avtalen.
(3) I konkurransegrunnlaget del II kapittel C.1.2 var det gitt en oversikt over antall tanker, totalt volum og tømmefrekvens. Det var i tillegg opplyst om tømmehistorikk for årene 2013-2016.
(4) I kapittel C.4.6 var det gitt opplysninger om levering av slam og rejektvann. Det ble stilt krav til at avvanning av slam skulle skje i forbindelse med tømmingen. Det ble opplyst at avvannet slam og rejektvann skulle leveres på innklagedes anlegg i Rebnesskogen. Ved stort behov for levering av rejektvann før behovet for tømming av avvannet slam oppstår, kunne det etableres opp til to mobile mottaksanlegg for rejektvann, hvilket ville avtales i kontraktsmøte.
(5) I kapittel C.4.7 ble det gitt opplysninger angående levering av avløpsvann fra tette tanker og uavvannet septikslam. Alt slam fra tette tanker skulle leveres til oppgitte renseanlegg via rørkobling. Utførelsen av tømmingen på det enkelte renseanlegg måtte avtales med
Postadresse
Postboks 511 Sentrum
Besøksadresse
Xxxxxx Xxxxx xxxx 0
Tlf.: 00 00 00 00 E-post: xxxx@xxxx.xx
hver enkelt kommune. Slam fra slamavskillere/gråvannsanlegg som må tømmes med avvanningsbil, måtte også leveres til renseanleggene. Det ble opplyst at det skulle være mulig å tømme én bil og én henger, eller alternativt to biler, på til sammen 25 m3, hvilket kalles en sekvens. Total mottakskapasitet bestemmes av når neste tilsvarende tømming kan gjennomføres.
(6) Videre ble det i samme kapittel gitt en oversikt over mottakskapasitet i de forskjellige kommunene. Det ble også opplyst at leverandør kunne levere på nærmeste renseanlegg etter avtale med oppdragsgiver, dersom det var problemer med mottakskapasitet.
(7) Seks leverandører hadde meldt sin interesse.
(8) I e-post datert 2. august 2017 sendte klager 13 spørsmål/kommentarer til innklagede. Innklagede besvarte disse i e-post datert 9. august 2017. Spørsmålene og tilhørende svar var som følger:
Spørsmål fra klager | Svar fra innklagede |
"Med de flaskehalser som er på enkelte lokale renseanlegg (RA) hva gjelder levert mengde per dag/uke vil det by på svært krevende logistikk med planlegging, varsling og utførelse av tømming/levering råslam. Spesielt gjelder dette for kommunene Sør-Aurdal, Etnedal og Vang. Eksempelvis er leveringskapasiteten i Etnedal kommune slik at det kun kan leveres 1 dag produksjon per uke, og det vil bli vanskelig å komprimere tømmeruter på hensiktsmessige måter med tanke på kostnader, miljø og god logistikk. Kun teoretisk kan dette løses ved å overinvestere i biler med euro 6 og tilhørende mannskaper. Dette vil gjøre tjenestene ekstra kostbare ettersom slik kapasitet bare vil være behov for i en begrenset periode av året (primært mai- oktober)." | "Det er forståelse for utfordringene, men tabell 9 på side 19 må leses på nytt. Det er ikke slik som ovenfor beskrevet. lflg. teksten kan det leveres inn opp til 12 sekvenser (a 25 m3) kontinuerlig etter hverandre. Etter det må man vente 30 døgn. Så kan man begynne på nytt. Det hører også med at det i nordre del av Etnedal høyst sannsynlig er aktuelt å kjøre noe til Leira RA. For den søndre delen av Etnedal kan det også være en mulighet å benytte Bagn RA i Sør Aurdal." |
"Står leverandør helt fritt til å kunne planlegge innsamling med konvensjonell slamsuger og levering av råslam til det RA som ligger nærmest - for å optimalisere logistikk, tidsbruk og miljø - og som har ledig leveringskapasitet tilsvarende | "I prinsippet JA. Som eksempel vil det ikke være unaturlig å levere råslam fra det siste lasset for dagen på Leira RA når man allikevel kjører forbi for å parkere bilen i Aurdal for kvelden. Leira RA er det største anlegget og sikkert der det vil være |
bil/henger (25 m3) uavhengig av kommunegrenser?" | lettest å levere fra andre distrikt med kapasitetsproblemer." |
"Skal i så fall dette prises inn i standardprisene? Og i hvilke tilfeller blir det da aktuelt å bruke «endret leveringssted konvensjonell slamsuger» med kr/m3km (andre tjenester)?" | "Det er kun der de avtalte kapasitetene ikke er mulig å gjennomføre pga. problemer på det lokale renseanlegget. Her må det alltid foreligge avtale på forhånd. Det gis ikke noen «in blanko» fullmakt til å belaste for ekstra kjøring. " |
"I tilfeller der endret leveringssted konvensjonell slamsuger er aktuelt å bruke; er dette å forstå som totalt antall km tur/retur ekstra fra nærmeste RA man skulle kunne levere til ganger volum på bil (vogntog) og inngitt pris?" | "Her er det et transportoppdrag med en km pris for levert antall m3 på nærmeste RA når den oppgitt leveringskapasiteten ikke kan benyttes. Kjøreopplegget må styres ut fra den oppgitte leveringskapasiteten i det enkelte distriktet. I praksis vil dette høyst sannsynlig medføre at man ikke kjører med flere bilerparallelltog at man må kjøre i flere distrikter samtidig. Er å forstå som aktuelt lass i m3 en veg, dvs. selve transportoppdraget. I prinsippet kan man tømme det man kan i Vang for deretter å tømme det man kan i Vester Slidre og har man ikke mer leveringkapasitet igjen på de lokale RA tar man med det siste lasset til Leira RA før kvelden." |
"Grindaheim RA: kan levere 1 sekvens (25 m3) i «uke 1 ». Her kan leverandør levere et bil/henger lass på maksimalt 30 minutter? Tilsvarende gjelder på andre RA når der står «1 sekvens per dag»?" | "Hovedprinsippet er beskrevet på side 19: «Det er mulig å tømme bil+ henger, eller alternativt 2 biler, til sammen ca. 25 m3. Dette kalles «1 sekvens». Tømmetid for 1 sekvens er maksimum 2 x 15 min. Total tømmekapasitet bestemmes av når neste tilsvarende tømming (sekvens) kan gjennomføres.»" |
"Buffertanker/løs mottakstank - er disse i drift og testa ut? Er det problemer med akkumulasjon av avfall slik at disse tankene må tømmes/rengjøres spesielt for å holde de i kontinuerlig drift? Hvem står i så fall ansvarlig for dette?" | "Dette er i sommer testet ut i Sør Aurdal kommune (Bagn RA.) med brukbart resultat. Disse tankene kan av underleverandøren oppfattes som en del av renseanlegget og skal være operative når underleverandøren trenger dem. Disse tankene må oppfattes som midlertidige |
løsninger inntil de permanente anleggene er operative." | |
"Er det spesielle utfordringer med levering av vogntog (bil/henger) på noen av renseanleggene?" | "Ikke det VKR vet om. Se spesielt Grindaheim RA med levering også i uke 2 for kun lastebil, hvis behov." |
"3.dje siste avsnitt på side 18 i konkurransegrunnlaget. «Skulle det vise seg problemer med de nevnte mottakskapasitetene ... » Antar her at «etter avtale med oppdragsgiver» betyr at oppdragsgiver/leverandør må være enige om alle sider ved slike endringer, som f.eks endring i pris?" | "Ja det stemmer. Det står i prisskjema en pris for kr/km x m3 ved kjøring til et annet RA enn der kapasiteten normalt er. Det må her bli enighet om nødvendigheten av å kjøre et annet sted og merkostnad pga. av det." |
"Levering av avvannet slam ifbm mobil avvanning skal kompenseres ekstra dersom leverandør blir beordret å levere på annet mottak. Da etter kr/tonnkm i prisskjema under andre tjenester. Dette gjelder da km tur/retur ekstra transportvei?" | "Det bør egentlig aldri være behov for noen ekstra kjørevei for awanningsbilene. Det står klart at avvannet slam skal leveres VKR sitt anlegg i Rebneskogen. Det er ikke planlagt noe annet. Avvannet slam skal aldri leveres noe RA el.I. Kan kun være aktuelt ved ekstra ordinære leveranser på andre godkjente anlegg enn VKR. Kun en veg." |
"Hvilke årskostnader og utfordringer er der i området med tanke på offentlige og private bommer, bomveier, nøkler ol? Er dette utgifter leverandør må koste? Abonnenter som blir korrekt varslet men som ikke kan tømmes grunnet låste bommer ol skal faktureres som forbikjøring?" | "Dette er underleverandørens ansvar å ha kontroll på. Er avtalen mellom kunden og underleverandøren ikke overholdt er det forbikjøring. Det må være godt nok dokumentert slik av VKR også kan fakturere forbikjøring overfor kunden." |
"Dersom anlegg heller ikke ved oppsamlingsrute er klargjort for tømming, så skal det faktureres nytt forbikjøringsgebyr igjen?" | "Det er avtalen mellom kunden og underleverandøren som må være god nok her. Dvs. varselet må være tydelig og godt nok dokumentert slik at kunden også kan belastes med gebyr." |
"Er det oppmøtepris eller forbikjøringsgebyr (andre tjenester) som skal brukes?" | "Oppmøtepris er for oppmøte når det tømmes, mens forbikjøring er når man møter opp men har gyldig grunn for ikke å utføre tømmingen. Dette må kunne dokumenteres i ettertid." |
"To mobile mottaksanlegg for rejektvann jf. C.4.6 - betyr dette at leverandør kan få levert overskuddsrejektvann som ikke går tilbake i separate slamavskillere på bestemte lokaliteter i Vang og Sør- Aurdal? «Avtales ved kontraktsmøte» - betyr dette at leverandør kan ta hensyn til at dette blir slik i praksis og kan prise tjenestene med dette som utgangspunkt?" | "Det er direkte uønsket av kommunene å motta rejectvann på renseanleggene. For at det ikke skal belastes med gebyr for levering av rejectvann kan det planlegges med opp til 2 mobile enheter for levering av rejectvann. Disse enhetene er VKR sitt ansvar å få tømt. Derfor må det avtales når det er behov for å benytte disse mobile enhetene. Totalbehovet for levering av rejectvann antas å være i størrelsesorden 800 m3 pr. år. Det aller meste må kunne leveres direkte på VKR sitt hovedanlegg samtidig med avvannet slam. Derfor bør dette være en meget begrenset mengde." |
(9) Før utløpet av tilbudsfristen mottok innklagede tilbud fra to leverandører. Herunder fra Norva24 Vest AS (heretter klager) og Stokland Bilruter AS (heretter valgte leverandør).
(10) I e-post datert 28. august fra klager ble det bedt om bekreftelse på at spørsmålene fra klager og svarene fra innklagede var meddelt andre interessenter i konkurransen. Innklagede besvarte spørsmålet med at det var blitt sendt informasjon til selskapene som sto på interesselisten på Doffin datert 21. juni 2017. Det ble videre opplyst at selskapene som meldte sin interesse etter dette, ikke hadde fått tilsendt informasjonen. Valgte leverandør var en av dem som ikke mottok informasjonen innen tilbudsfristen. Valgte leverandør bekreftet likevel i e-post datert 30. august at svarene på spørsmål knyttet til konkurransegrunnlaget ikke hadde noen innvirkning på tilbudet selskapet hadde levert.
(11) Klager oversendte 4. september 2017 en formell klage på anskaffelsen. Klagen ble begrunnet med at ikke alle interessentene mottok opplysninger gitt på forespørsel fra en leverandør, at konkurransegrunnlaget ikke ga tilstrekkelige opplysninger om den ytelsen kontrakten omfattet og at tilbudet fra valgte leverandør var i strid med konkurranseloven.
(12) Innklagede besvarte klagen 13. september 2017 og fastholdt tildelingen.
(13) Klager brakte saken inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser 22. september 2017. Innklagede avventer kontraktsinngåelse i påvente av xxxxxxxxxxxx behandling av saken. Klagenemnda prioriterer derfor saken.
(14) Nemndsmøte i saken ble avholdt 20. november 2017.
Anførsler:
Klager har i det vesentlige anført:
(15) Innklagede har brutt forskriften § 14-1 (3) og kravet til forutberegnelighet ved at konkurransegrunnlaget ikke gir tilstrekkelige opplysninger om den ytelsen som kontrakten omfatter. Oppgavene oppdraget omfatter reiser særlige utfordringer knyttet til logistikk og infrastruktur. Disse utfordringene er ikke beskrevet i konkurransegrunnlaget. Blant annet er beskrivelsen av teknisk infrastruktur, mottakskapasitet og andre forhold av
sentral betydning for logistikken utelatt fra konkurransegrunnlaget. Denne feilen kan ha påvirket deltakelsen i konkurransen og rangeringen av tilbudene, og konkurransen må derfor avlyses.
(16) Innklagede har brutt forskriften § 26-1 (4) ved å åpne for en kontraktsperiode på inntil seks år. Kontrakten som skal inngås må anses som en rammeavtale. Vederlaget i kontrakten ilegges på bakgrunn av avtalte enhetspriser og avtalte betingelser. Forpliktende volum er ikke angitt. Verken vederlag eller omfang vil fremgå av avtalen. Vilkåret for å fravike hovedregelen om en maksimal varighet på fire år er heller ikke oppfylt.
(17) Innklagede ga utfyllende svar på 13 spørsmål. Spørsmålene var knyttet til forhold av betydning både for logistikk og utførelse for øvrig, og var følgelig av stor betydning for tilbudsprisen. For øvrig gjaldt spørsmålene opplysninger som ga rom for ulik fortolkning og/eller var mangelfulle. Manglende distribuering av spørsmål og svar har medført at valgte leverandør har basert sitt tilbud på andre opplysninger enn klager. Dette medfører at tilbudene ikke er sammenliknbare. Innklagede har på denne bakgrunn brutt forskriften
§ 14-2 (2) og kravene til likebehandling, forutberegnelighet og konkurranse ved at ikke samtlige leverandører har mottatt opplysninger som er gitt på forespørsel fra en leverandør. Feilen kan ha påvirket deltakelsen i konkurransen og rangeringen av tilbudene. Dette medfører en avlysningsplikt.
(18) Innklagede har xxxxx forskriften ved ikke å opplyse om estimert totalverdi i kunngjøringen. Manglende opplysninger om estimert totalverdi kan ha påvirket deltakelsen i konkurransen og prisfastsettelsen.
Innklagede har i det vesentlige anført:
(19) Det bestrides at konkurransegrunnlaget er ufullstendig.
(20) Utover noen generelle karakteristikker om behovet for mer opplysninger vedrørende planlegging av logistikk gjøres det i klagen ikke nærmere rede for hva som eventuelt skal ha vært ufullstendig. I konkurransegrunnlaget ble det uttrykt at det er oppdragstaker som har ansvaret for logistikken ut fra den informasjonen som foreligger. Det må i noen grad kunne overlates til leverandørene å konkurrere om planlegging av logistikk, og i stedet for å beskrive dette i detalj må det derfor være mulig å la beskrivelsene i tilbudene gi utslag ved evalueringen.
(21) Det bestrides at innklagede ikke hadde anledning til å tilby avtale med seks års varighet. Den aktuelle kontrakt er ikke en rammeavtale. Det dreier seg om en konkret leveranse til en avtalt pris.
(22) Det er ikke bestridt at det foreligger formalfeil ved brudd på § 14-2 (2) og § 21-1 (1) som følge av at svarene ikke ble formidlet til samtlige interessenter og at estimert kontraktsverdi ikke fremgikk uttrykkelig av konkurransegrunnlaget. Klager har derfor ikke saklig klageinteresse i å få behandlet disse spørsmålene.
(23) Det bestrides at de erkjente bruddene medfører avlysningsplikt. For at det skal foreligge avlysningsplikt må klager sannsynliggjøre at konkurransen uten feilene kunne gitt et annet utfall for klager, eller medført at andre leverandører ville deltatt.
(24) Konkurransen ville ikke fått et annet utfall for klager. Selskapet var godt kjent med rammebetingelsene for kontrakten etter å ha hatt oppdraget i tolv år. Dessuten fikk klager svar på de forhold klager mente var uklare. Det samme må gjelde for de manglende opplysningene om estimert kontraktsverdi. Klager satt med egne regnskapsopplysninger fra de siste tolv år. Feilene er ubetydelige og det er usannsynlig at vinneren av konkurransen ville valgt å levere et annet tilbud.
(25) Feilene kan heller ikke ha medført at andre leverandører unnlot å delta. Når det gjelder spørsmål- og svarrunden, er de svar som ble gitt uten nevneverdig betydning. De inneholder ingen motstridende opplysninger vurdert mot konkurransegrunnlaget og heller ingen nye opplysninger utover det som allerede fulgte av dette. Ingen av de spørsmål som ble tatt opp reiste tolkningstvil hvis konkurransegrunnlaget ble lest omhyggelig, og ingen av svarene som ble gitt var avgjørende for produksjonsplanleggingen eller andre sider av tilbudene eller prisingen.
Klagenemndas vurdering:
(26) Klager har deltatt i konkurransen, og har derfor som utgangspunkt saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. I dette tilfellet er det imidlertid anført at klager mangler saklig klageinteresse for sine anførsler om brudd på henholdsvis forskriften §§ 14-2 andre ledd og 21-1 første ledd fordi dette er erkjent av innklagede. Klagenemnda leser imidlertid klagen slik at anførslene ikke gjelder bruddet på nevnte bestemmelser, men hvorvidt disse feil medfører en avlysningsplikt. Klagenemnda finner at klager har saklig klageinteresse i spørsmål som vedrører dette.
(27) Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder inngåelse av avtale om tømming av private slamavskillere, tette tanker, kommunale slamavskillere og renseanlegg, og er kunngjort som en tjenesteanskaffelse med hoved-CPV-kode 90000000. Anskaffelsens verdi er i konkurransegrunnlaget punkt 2.2 beregnet til over EØS-terskelverdi. I tillegg til lov om offentlige anskaffelser av 17. juni 2016 nr. 73 følger anskaffelsen etter sin opplyste art og verdi forskrift om offentlige anskaffelser av 12. august 2016 nr. 974 del I og III, jf. forskriften §§ 5-1 tredje ledd og 5-3 første ledd bokstav c.
Konkurransegrunnlagets utforming
(28) Klager anfører at konkurransegrunnlaget ikke gir tilstrekkelige opplysninger om den ytelsen kontrakten omfatter. Klager har i denne forbindelse hevdet at det ikke er gitt beskrivelser av særlige utfordringer knyttet til logistikk og infrastruktur. Blant annet var beskrivelsen av teknisk infrastruktur, mottakskapasitet og andre forhold av sentral betydning for logistikken utelatt fra konkurransegrunnlaget.
(29) Forskriften § 14-1 tredje ledd stiller en rekke krav til hvilke opplysninger som skal fremgå av konkurransegrunnlaget, med mindre de allerede er tilstrekkelig beskrevet i kunngjøringen. I tråd med det som fremgår av bestemmelsens bokstav a inneholdt konkurransegrunnlaget opplysninger om "hva som skal anskaffes, inkludert eventuelle kravspesifikasjoner og merkekrav, jf. kapittel 15, og absolutte krav som alle leverandørene må oppfylle".
(30) Det er ikke grunnlag for å hevde at innklagedes valg om å overlate til leverandørene å planlegge løsningen av de logistikkmessige utfordringene, og i stedet la beskrivelsen i tilbudene gi utslag ved evalueringen, representerer et brudd på likebehandlingsprinsippet.
(31) Klagers anførsel fører derfor ikke frem.
Kontraktstype og -varighet
(32) Avtalen konkurransen gjaldt var angitt med en varighet på fire år, i tillegg til at oppdragsgiver ville ha rett til to årlige forlengelser. Klager har anført at avtalen må forstås som en rammeavtale og at den derfor er i strid med forskriften § 26-1.
(33) Det fremgår av forskriften § 26-1 fjerde ledd at oppdragsgiver ikke kan inngå rammeavtaler for mer enn fire år, med mindre det foreligger særlige forhold, for eksempel knyttet til avtalens formål, investeringskostnader eller brukerens behov. En tilsvarende begrensning gjelder ikke for varigheten av tjenestekontrakter.
(34) Klagenemnda vurderer først om avtalen er en rammeavtale.
(35) Rammeavtaler er definert i forskriften § 4-1 bokstav i som avtaler "som en eller flere oppdragsgivere inngår med en eller flere leverandører, og som har til formål å fastsette kontraktsvilkårene for de kontrakter som oppdragsgiveren skal inngå i løpet av en bestemt periode, særlig om pris og mengde".
(36) Innklagede bestrider at det dreier seg om en rammeavtale. Innklagede hevder at detaljene i konkurransegrunnlagets del II kapittel A til E ikke levner noen tvil om at det inngås en forpliktende avtale om en konkret leveranse til en avtalt pris.
(37) Anskaffelsen er benevnt som en tjenestekontrakt, og den er verken benevnt som rammeavtale i konkurransegrunnlag eller kunngjøring. Det fremgår heller ikke opplysninger i disse dokumentene som tyder på at det er ment å inngå en rammeavtale som skal danne rammen for inngåelser av fremtidige kontrakter. Det fremgår tvert imot av konkurransegrunnlaget at oppdraget gjaldt tømming av private slamavskillere, tette tanker, kommunale slamavskillere og renseanlegg i kommunene Etnedal, Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Vang, Vestre Slidre og Øystre Slidre. Oppdraget er følgelig konkretisert, noe som også har gitt seg utslag i at det skal avtales en pris for leverandørens ytelse. Kontrakten kan ikke endre karakter til å være en rammeavtale kun på bakgrunn av at det vil være enkelte variasjoner av leveransen innenfor disse rammene i avtaleperioden.
(38) Klagenemnda finner derfor at det ikke dreier seg om en rammeavtale, men en alminnelig tjenestekontrakt. Klagers anførsel har etter dette ikke ført frem.
Avlysning på grunn av manglende videreformidling av opplysninger gitt på forespørsel fra leverandør
(39) Innklagede har erkjent at det utgjør et brudd på regelverket at klagers spørsmål og innklagedes svar på disse ikke ble videreformidlet til øvrige interessenter. Nemnda tar derfor ikke stilling til dette. Spørsmålet nemnda skal ta stilling til er utelukkende om dette medfører en avlysningsplikt.
(40) Klagenemnda har i tidligere avgjørelser lagt til grunn at plikten til å avlyse konkurransen gjelder i de tilfellene der konkurransen, uten den aktuelle feilen, kunne ha fått et annet utfall, og der den aktuelle feilen kan ha virket inn på deltakelsen i konkurransen, jf. klagenemndas avgjørelse i sak 2015/150 premiss 22. En avlysningsplikt forutsetter at feilen som foreligger ikke kan rettes på annen måte enn ved avlysning, jf. blant annet klagenemndas avgjørelser i sak 2014/133 premiss 28 med videre henvisninger.
(41) Spørsmålene ble som nevnt stilt av klager. Klager mener det hadde negative følger for klager at de øvrige interessentene ikke ble opplyst om spørsmålene og svarene, da disse opplysningene viste at oppdraget var mer komplisert enn det som fremgikk av konkurransegrunnlaget. Klager mener at feilen kan ha påvirket både deltakelsen i konkurransen og tilbudsprisene, og at tilbudene ble gitt på ulikt grunnlag.
(42) Spørsmålene gjaldt i hovedsak løsninger på potensielle vanskeligheter knyttet til logistikken ved levering av avfall, og hvordan dette skulle prises mellom kontraktspartene. Nemnda har ikke holdepunkter for at svarene ga opplysninger ut over det som allerede kunne utledes av konkurransegrunnlaget. Klager har ikke påvist konkrete omstendigheter som ville ha påvirket valgte leverandørs tilbud eller som har ført til at tilbudene ikke er sammenlignbare. Valgte leverandør har for øvrig i ettertid bekreftet at opplysningene ikke endrer denne leverandørens forpliktelse til å levere de etterspurte tjenestene i samsvar med tilbudet som ble levert i konkurransen.
(43) Klagenemnda finner på denne bakgrunn ikke grunnlag for å anta at opplysningene kunne spilt inn på deltakelsen i konkurransen eller for utformingen av tilbudene.
(44) Klagers anførsler fører derfor ikke frem.
Avlysning på grunn av manglende opplysning om estimert totalverdi
(45) Innklagede har erkjent brudd på forskriften ved ikke å opplyse om estimert totalverdi i kunngjøringen. Klager mener at bruddet kan ha påvirket deltakelsen i konkurransen og prisfastsettelsen. Innklagede bestrider dette.
(46) For at det skal foreligge en avlysningsplikt, kreves det at det faktisk foreligger et brudd på forskriften. Klagenemnda finner derfor grunn til først å ta stilling til om manglende opplysning om estimert totalverdi utgjør et brudd på forskriften § 21-1 første ledd.
(47) Det fremgår av direktivet art. 49 at kunngjøringen skal inneholde de opplysninger som fremgår av bilag V del C. I punkt 8 fremgår det at det i kunngjøringen skal angis opplysninger om "[d]et anslåede samlede omfang af kontrakten eller kontrakterne". Det som skal angis i kunngjøringen er altså opplysninger om oppdragets omfang, som ikke nødvendigvis er det samme som opplysning om anslått totalverdi, slik det i det tidligere direktivet var stilt krav til for rammeavtaler.
(48) I kunngjøringen punkt II.2.4 ble det opplyst at det i kommunene var totalt ca. 6500 slamavskillere som skulle tømmes minimum hvert andre år, ca. 900 gråvannsavskillere som skulle tømmes minimum hvert fjerde år og totalt ca. 1700 tette tanker som skulle tømmes minimum hvert andre år.
(49) Klagenemnda finner etter dette at kunngjøringen ga tilstrekkelig informasjon om kontraktens samlede omfang. Konkurransegrunnlaget, som ble gjort tilgjengelig for leverandørene samtidig som kunngjøringen, ga for øvrig utfyllende informasjon om omfanget.
(50) Ettersom det ikke foreligger noe regelbrudd, kan det heller ikke foreligge noen avlysningsplikt på dette grunnlag.
Konklusjon:
Valdres kommunale renovasjon IKS har ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser ved ikke å avlyse konkurransen.
For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Xxxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx