SSA-O 2018
SSA-O 2018
Oppdragsavtalen
Avtale om utrednings- og utviklingsoppdrag fra Konsulent
Statens standardavtaler om konsulenttjenester SSA-O
Avtale om konsulentoppdrag
Avtale om utarbeidelse av forslag til ny foreningslov
er inngått mellom:
[Skriv her]
(heretter kalt Konsulenten)
og
Nærings- og fiskeridepartementet
(heretter kalt Kunden)
Sted og dato:
[Skriv sted og dato her]
Nærings- og fiskeridepartementet | [Konsulentens navn] |
Kundens underskrift | Konsulentens underskrift |
Avtalen undertegnes i to eksemplarer, ett til hver part.
Henvendelser
Med mindre annet fremgår av bilag 4, skal alle henvendelser vedrørende denne avtalen rettes til:
Hos Kunden | Hos Konsulenten |
Navn: Xxxxx Xxxxxxxxx Xxxxxxx | Navn: |
Stilling: Avdelingsdirektør | Stilling: |
Telefon: 00 00 00 00 | Telefon: |
E-post: |
Side 2 av 34
SSA-O Generell avtaletekst 2018 (bokmål). Sist oppdatert 08.05.2019.
Innhold
1.4 Fremdriftsplan og leveringsdag 6
2. ENDRING, STANSING OG AVBESTILLING 6
2.1 Endring av ytelsen etter avtaleinngåelsen 6
2.2 Midlertidig stansing av oppdraget 7
3.1 Konsulentens ansvar og kompetanse 7
3.2 Bruk av standarder/metoder 7
3.3 Bruk av underleverandører 8
4.1 Kundens ansvar og medvirkning 11
5.2 Ansvar for underleverandør og tredjepart 11
5.3 Risiko og ansvar for kommunikasjon og dokumentasjon 12
6. VEDERLAG OG BETALINGSBETINGELSER 13
7. OPPHAVS- OG EIENDOMSRETT 14
8.1 Hva som anses som mislighold 15
8.5 Sanksjoner ved mislighold 16
8.5.1 Tilbakehold av ytelser 16
8.5.2 Dagbot ved forsinkelse 16
8.5.6 Erstatningsbegrensning 17
9.1 Hva som anses som mislighold 17
9.3 Begrensning i Konsulentens tilbakeholdsrett 18
10.2 Overdragelse av rettigheter og plikter 18
11.4 Domstols- eller voldgiftsbehandling 20
1. ALMINNELIGE BESTEMMELSER
1.1 AVTALENS OMFANG
Avtalen gjelder levering av tjenester knyttet til utrednings- og utviklingsoppgaver fra Konsulenten hvor Konsulenten skal levere og være ansvarlig for et selvstendig sluttresultat, heretter kalt oppdraget.
Kunden har fremstilt sine behov og krav i bilag 1.
Konsulenten har spesifisert gjennomføringen av oppdraget i bilag 2.
Omfanget og gjennomføringen av oppdraget er nærmere beskrevet i de bilagene som nedenfor er inkludert i avtalen.
Med avtalen menes denne generelle avtaleteksten med bilag.
Alle rubrikker skal være krysset av (Ja eller Nei): | Ja | Nei |
Bilag 1: Kundens beskrivelse av oppdraget | x | |
Bilag 2: Konsulentens spesifikasjon av oppdraget | x | |
Bilag 3: Prosjekt- og fremdriftsplan | x | |
Bilag 4: Administrative bestemmelser | x | |
Bilag 5: Samlet pris og prisbestemmelser | x | |
Bilag 6: Endringer i den generelle avtaleteksten | x | |
Bilag 7: Endringer i ytelsen etter avtaleinngåelsen | x | |
Xxxxx xxxxx: | x |
Endringer til den generelle avtaleteksten skal samles i bilag 6, med mindre den generelle avtaleteksten henviser slike endringer til et annet bilag. Ved motstrid skal følgende tolkningsprinsipper legges til grunn:
1. Den generelle avtaleteksten går foran bilagene.
2. Bilag 1 går foran de øvrige bilagene.
3. I den utstrekning det fremgår klart og utvetydig hvilket punkt eller hvilke punkter som er endret, erstattet eller gjort tillegg til, skal følgende motstridprinsipper gjelde:
a) Bilag 2 går foran bilag 1.
b) Bilag 6 går foran den generelle avtaleteksten.
c) Hvis den generelle avtaleteksten henviser endringer til et annet bilag enn bilag 6, går slike endringer foran den generelle avtaleteksten.
d) Bilag 7 går foran de øvrige bilagene
1.4 Fremdriftsplan og leveringsdag
Konsulenten skal utføre oppdraget i henhold til fremdriftsplanen i bilag 3.
Omfatter oppdraget flere leveranser eller delleveranser, skal det i bilag 3 angis leveringsdag for den enkelte leveranse.
Hver av partene skal ved inngåelsen av avtalen oppnevne en representant som er bemyndiget til å opptre på vegne av partene i saker som angår avtalen. Bemyndiget representant for partene, og prosedyrer og varslingsfrister for eventuell utskiftning av disse, spesifiseres nærmere i bilag 4.
1.6 NØKKELPERSONELL
Konsulentens nøkkelpersonell i forbindelse med utførelsen av oppdraget skal fremgå av bilag 4.
Skifte av nøkkelpersonell hos Konsulenten skal godkjennes av Kunden. Godkjennelse kan ikke nektes uten saklig grunn.
Ved bytte av personell som skyldes Konsulenten, bærer Konsulenten kostnadene ved kompetanseoverføring til nytt personell.
2. ENDRING, STANSING OG AVBESTILLING
2.1 Endring av ytelsen etter avtaleinngåelsen
Hvis Kunden etter at avtalen er inngått, har behov for å endre kravene til ytelsene eller andre forutsetninger for avtalen på en slik måte at ytelsenes karakter eller omfang blir annerledes enn avtalt, kan Xxxxxx be om endringsavtale.
Ved krav om endringer kan Konsulenten kreve justeringer i vederlag eller tidsplaner hvis han sannsynliggjør et grunnlag for slike justeringer. Krav om justert vederlag eller tidsplan må fremsettes senest samtidig med Konsulentens svar på Kundens anmodning om endringsavtale.
Endringer av eller tillegg til den avtalte ytelsen skal avtales skriftlig. Konsulenten skal føre en fortløpende katalog over slike endringer som utgjør bilag 7, og uten ugrunnet opphold gi Kunden en oppdatert kopi.
Kunden kan kreve at oppdraget reduseres eller økes inntil tilsvarende 20 (tjue) prosent av vederlaget for hele oppdraget. Prisen skal i så fall endres tilsvarende reduksjonen eller økningen. Konsulenten kan ikke kreve kompensasjon for slik eventuell reduksjon.
Konsulenten kan si opp avtalen med 30 (tretti) dagers varsel, hvis Kunden reduserer eller øker oppdragets innhold eller omfang med mer enn 20 (tjue) prosent.
2.2 Midlertidig stansing av oppdraget
Kunden kan med minimum 5 (fem) kalenderdagers skriftlig varsel kreve at gjennomføringen av oppdraget stanses midlertidig. Det skal opplyses når oppdraget skal stanses og når det er planlagt gjenopptatt.
Ved midlertidig stans skal Kunden erstatte:
a) Konsulentens dokumenterte kostnader knyttet til omdisponering av personell.
b) Andre direkte kostnader som Konsulenten påføres som følge av stansingen.
2.3 AVBESTILLING
Oppdraget kan avbestilles av Kunden med 30 (tretti) dagers skriftlig varsel. Ved avbestilling før oppdraget er fullført skal Xxxxxx betale:
a) Det beløp Konsulenten har til gode for allerede utført arbeid.
b) Konsulentens dokumenterte merkostnader knyttet til omdisponering av personell.
c) Andre direkte kostnader som Konsulenten påføres som følge av avbestillingen.
d) Et gebyr på 4 (fire) prosent av avtalt vederlag for hele oppdraget.
3. KONSULENTENS PLIKTER
3.1 Konsulentens ansvar og kompetanse
Oppdraget skal gjennomføres i samsvar med avtalen og skal utføres profesjonelt, effektivt, og med høy faglig standard.
Konsulenten skal lojalt samarbeide med Xxxxxx, og xxxxxxx Xxxxxxx interesser. Henvendelser fra Kunden skal besvares uten ugrunnet opphold.
Konsulenten skal uten ugrunnet opphold varsle om forhold som Konsulenten forstår eller bør forstå at kan få betydning for oppdragets gjennomføring, herunder eventuelle forventede forsinkelser.
3.2 Bruk av standarder/metoder
Konsulenten skal benytte de standarder og/eller metoder eller lignende som Kunden eventuelt har angitt i bilag 1.
Kunden skal gis mulighet til å kontrollere og etterprøve Konsulentens arbeid og at oppgitte standarder/metoder følges.
Konsulentens bruk og utskifting av eventuell underleverandør skal godkjennes skriftlig av Kunden. Godkjennelse kan ikke nektes uten saklig grunn.
Godkjente underleverandør skal angis i bilag 4.
For avtaler som omfattes av forskrift 8. februar 2008 nr. 112 om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, gjelder følgende:
Konsulenten skal på områder dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale sørge for at egne og eventuelle underleverandørers ansatte som direkte medvirker til å oppfylle Konsulentens forpliktelser under denne avtalen, ikke har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av forskriften som allmenngjør tariffavtalen. På områder som ikke er dekket av allmenngjort tariffavtale, skal Konsulenten sørge for at de samme ansatte ikke har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Dette gjelder for arbeid utført i Norge.
Alle avtaler Konsulenten inngår, og som innebærer utførelse av arbeid som direkte medvirker til å oppfylle Konsulentens forpliktelser under denne avtalen, skal inneholde tilsvarende betingelser.
Dersom Konsulenten ikke oppfyller denne forpliktelsen, har Xxxxxx rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen, tilsvarende ca. 2 (to) ganger innsparingen for Konsulenten, inntil det er dokumentert at forholdet er bragt i orden.
Oppfyllelse av Konsulentens forpliktelser som nevnt ovenfor skal dokumenteres i bilag 6 ved enten en egenerklæring eller tredjepartserklæring om at det er samsvar mellom aktuell tariffavtale og faktiske lønns- og arbeidsvilkår for oppfyllelse av Konsulentens og eventuelle underleverandørers forpliktelser.
Konsulenten skal på forespørsel fra Kunden legge frem dokumentasjon om de lønns- og arbeidsvilkår som blir benyttet. Kunden og Konsulenten kan hver for seg kreve at opplysningene skal legges frem for en uavhengig tredjepart som Kunden har gitt i oppdrag å undersøke om kravene i denne bestemmelsen er oppfylt. Konsulenten kan kreve at tredjeparten skal ha undertegnet en erklæring om at opplysningene ikke vil bli benyttet for andre formål enn å sikre oppfyllelse av Konsulentens forpliktelse etter denne bestemmelsen. Dokumentasjonsplikten gjelder også underleverandører.
Nærmere presiseringer om gjennomføring av dette punkt 3.4 kan avtales i bilag 4.
3.5 FRI PROGRAMVARE
Med fri programvare menes programvare som blir tilbudt under alminnelig anerkjente frie programvarelisenser.
Hvis det skal benyttes fri programvare i forbindelse med oppdraget, skal dette spesifiseres i bilag 2, og kopi av de lisensbetingelsene som gjelder for den aktuelle frie programvaren (fri programvare-lisens) skal vedlegges.
Konsulenten skal påse at det ikke benyttes fri programvare med lisensbetingelser som er uforenlige med kravene til leveransen, eller som er uforenlige med lisensbetingelsene som gjelder for annen programvare som inngår i leveransen.
Konsulenten skal bare benytte fri programvare som etter en forsvarlig vurdering fra Konsulentens side ikke krenker tredjeparts rettigheter, og som tilbys under alminnelig anerkjente lisenser for fri programvare.
For de deler av leveransen som er basert på fri programvare, herunder tilpasning og videreutvikling av denne, får Kunden de rettigheter som er nødvendige for å kunne videredistribuere resultatet under den aktuelle lisensen for fri programvare, eller under en kompatibel fri programvare-lisens hvis dette er spesifisert i bilag 2. Rettighetene omfatter tilgang til kildekode med tilhørende spesifikasjoner og dokumentasjon.
Konsulenten skal iverksette forholdsmessige tiltak for å ivareta krav til informasjonssikkerhet i forbindelse med gjennomføring av Oppdraget.
Dette innebærer at Konsulenten skal iverksette forholdsmessige tiltak for å sikre konfidensialitet av Kundens data samt tiltak for å sikre at data ikke kommer på avveie. Videre skal Konsulenten iverksette forholdsmessige tiltak mot utilsiktet endring og sletting av data samt mot angrep av virus og annen skadevoldende programvare.
Dersom Kunden har nærmere krav til hvorledes informasjonssikkerheten skal ivaretas fra Konsulenten side, skal Kunden angi dette i bilag 1.
Konsulenten plikter å holde Kundens data atskilt fra eventuelle tredjeparters data for å redusere faren for beskadigelse av data og/eller innsyn i data. Med atskilt forstås at nødvendige tekniske tiltak som sikrer data mot uønsket endring og innsyn, er iverksatt og opprettholdt. Som uønsket endring og innsyn anses også tilgang fra ansatte hos Konsulenten eller andre som ikke har behov for informasjonen i sitt arbeid for Kunden.
Dersom Kunden har nærmere krav til hvorledes Konsulenten skal ivareta kravet til atskillelses av data, skal Kunden angi dette i bilag 1.
Konsulenten skal påse at leverandører av tredjepartsleveranser foretar tilstrekkelig og nødvendig sikring av Kundens data.
Dersom Kunden har nærmere krav til hvorledes Konsulenten skal påse at leverandør(er) av tredjepartsleveranser foretar tilstrekkelig og nødvendig sikring av Kundens data, skal Kunden angi dette i bilag 1.
Dersom Konsulenten ved utførelsen av Oppdraget skal behandle personopplysninger, skal Konsulenten i bilag 2 beskrive hvordan tilfredsstillende behandling i tråd med personopplysningsregelverket skal oppnås og gjennomføres. Dette omfatter blant annet krav til innebygget personvern. Dette gjelder uavhengig av om Xxxxxx har stilt krav om dette i bilag 1.
Dersom Kunden har nærmere krav knyttet til Konsulentens informasjonssikkerhetstiltak, skal Kunden angi dette i bilag 1.
Dokumentasjon vedrørende informasjonssystemet og sikkerhetstiltakene er tilfredsstillende skal på forespørsel være tilgjengelig for Xxxxxx og dennes revisorer, samt for Datatilsynet og Personvernnemnda. Dersom Kunden har nærmere dokumentasjonskrav knyttet til informasjonssystemet og sikkerhetstiltakene, skal Kunden angi dette i bilag 1. Xxxxxx Xxxxxx ber om informasjon for å gjennomføre vurdering av personvernkonsekvenser («Data Protection Impact Assessments»), skal Konsulenten bistå med å fremskaffe slik informasjon.
Konsulenten kan ikke overlate personopplysninger til andre for lagring, bearbeidelse eller sletting uten at det på forhånd er innhentet særlig eller generell skriftlig tillatelse til dette fra Kunden. Konsulenten skal sørge for at eventuelle underleverandører Konsulenten benytter, og som behandler personopplysninger, påtar seg tilsvarende forpliktelser som i avtalens punkt 6.2. Dersom det er innhentet særlig eller generell skriftlig tillatelse, skal Konsulenten underrette Kunden om eventuelle planer om å benytte andre databehandlere eller utskifting av databehandlere, og dermed gi Kunden muligheten til å motsette seg slike endringer.
Underleverandører som er godkjent av Xxxxxx skal fremgå av bilag 5.
Personopplysninger skal ikke overføres til land utenfor EØS-området uten overføringsgrunnlag og dokumentasjon som påviser at vilkårene for å benytte overføringsgrunnlaget er oppfylt. Konsulenten skal i et slikt tilfelle dokumentere dette i bilag 2.
Dersom oppdraget går ut på å behandle personopplysninger på vegne av Kunden, plikter Kunden og Konsulenten å inngå en databehandleravtale i samsvar med personopplysningslovgivningen. Dersom Kunden ikke har utarbeidet et utkast til databehandleravtale, skal Konsulenten legge ved et utkast som vedlegg til bilag 2.
Databehandleravtale må være inngått før behandlingen av personopplysninger påbegynnes.
Dersom partene har inngått en databehandleravtale, har databehandleravtalen forrang ved eventuell motstrid med avtalens bestemmelser knyttet til behandling av personopplysninger.
Partenes erstatningsansvar for skade som rammer den registrerte eller andre fysiske personer og som skyldes overtredelse av personvernforordningen (forordning 2016/679), personopplysningsloven med forskrifter eller annet regelverk som gjennomfører personvernforordningen, følger bestemmelsene i personvernforordningen artikkel 82.
Erstatningsbegrensningen i punkt 8.5.6 kommer ikke til anvendelse for ansvar som følger av personvernforordningen artikkel 82.
Partene er hver for seg ansvarlige for overtredelsesgebyr ilagt i henhold til personvernforordningens art. 83.
4. KUNDENS PLIKTER
4.1 Kundens ansvar og medvirkning
Kunden skal lojalt medvirke til oppdragets gjennomføring. Henvendelser fra Konsulenten skal besvares uten ugrunnet opphold.
Kunden skal uten ugrunnet opphold varsle om forhold som Kunden forstår eller bør forstå at kan få betydning for oppdragets gjennomføring, herunder eventuelle forventede forsinkelser.
Kunden kan fritt engasjere tredjepart til å bistå seg i forbindelse med sine oppgaver under avtalen. Konsulenten skal varsles om engasjementet. Konsulenten kan motsette seg engasjementet hvis han påviser at det vil medføre vesentlig forretningsmessig ulempe for ham.
Tredjepart som benyttes, skal angis i bilag 4.
5. PARTENES PLIKTER
5.1 MØTER
Dersom en part finner det nødvendig, kan parten med minst 3 (tre) virkedagers varsel innkalle til møte med den annen part for å drøfte avtaleforholdet og måten avtaleforholdet blir gjennomført på.
Annen frist og rutiner for møtene kan avtales i bilag 4.
5.2 Ansvar for underleverandør og tredjepart
Dersom en av partene engasjerer tredjepart eller underleverandør til å utføre arbeidsoppgaver som følger av denne avtalen, er parten fullt ansvarlig for utførelsen av disse oppgavene på samme måte som om parten selv stod for utførelsen.
5.3 Risiko og ansvar for kommunikasjon og dokumentasjon
Begge parter skal sørge for forsvarlig kommunikasjon, oppbevaring og sikkerhetskopiering av dokumenter og annet materiale av betydning for oppdraget uansett form, herunder e-post og annet elektronisk lagret materiale.
Konsulenten har risikoen og ansvaret for alt materiale uansett form, som skades eller ødelegges mens de befinner seg under Konsulentens kontroll.
5.4 TAUSHETSPLIKT
Informasjon som partene blir kjent med i forbindelse med avtalen og gjennomføringen av avtalen skal behandles konfidensielt, og ikke gjøres tilgjengelig for utenforstående uten samtykke fra den annen part.
Hvis Xxxxxx er en offentlig virksomhet, er taushetsplikt etter denne bestemmelsen ikke mer omfattende enn det som følger av lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) eller tilsvarende sektorspesifikk regulering.
Taushetsplikt etter denne bestemmelsen er ikke til hinder for utlevering av informasjon som kreves fremlagt i henhold til lov eller forskrift, herunder offentlighet og innsynsrett som følger av lov 19. mai 2006 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Om mulig, skal den annen part varsles før slik informasjon gis.
Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, for eksempel når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder.
Partene skal ta nødvendige forholdsregler for å sikre at uvedkommende ikke får innsyn i eller kan bli kjent med taushetsbelagt informasjon.
Taushetsplikten gjelder partenes ansatte, underleverandører og tredjeparter som handler på partenes vegne i forbindelse med gjennomføring av avtalen. Partene kan bare overføre taushetsbelagt informasjon til slike underleverandører og tredjeparter i den utstrekning dette er nødvendig for gjennomføring av avtalen, forutsatt at disse pålegges plikt om konfidensialitet tilsvarende dette punkt 5.4.
Taushetsplikten er ikke til hinder for at partene kan utnytte erfaring og kompetanse som opparbeides i forbindelse med gjennomføringen av avtalen.
Taushetsplikten gjelder også etter at avtalen er opphørt. Ansatte eller andre som fratrer sin tjeneste hos en av partene, skal pålegges taushetsplikt også etter fratredelsen om forhold som nevnt ovenfor. Taushetsplikten opphører fem (5) år etter leveringsdag, med mindre annet følger av lov eller forskrift.
5.5 SKRIFTLIGHET
Alle varsler, krav eller andre meddelelser knyttet til denne avtalen skal gis skriftlig til den postadressen eller elektroniske adressen som er oppgitt på avtalens forside, med mindre partene har avtalt noe annet i bilag 3 for den aktuelle type henvendelse.
6. VEDERLAG OG BETALINGSBETINGELSER
6.1 VEDERLAG
Alle priser og nærmere betingelser for det vederlaget Kunden skal betale for Konsulentens ytelser, fremgår av bilag 5.
Utlegg, inklusive reise- og diettkostnader, dekkes bare i den grad de er avtalt. Reise- og diettkostnader skal spesifiseres særskilt, og dekkes etter statens gjeldende satser hvis ikke annet er avtalt. Reisetid faktureres bare hvis det er avtalt i bilag 5.
Med mindre annet er angitt i bilag 5, er alle priser oppgitt eksklusive merverdiavgift. Alle priser er i norske kroner.
Dersom vederlaget skal baseres på løpende timer, skal et estimat for antall timer angis i bilag
5. Dersom Konsulenten ser at estimatet vil overskrides med mer enn 10 (ti) prosent, skal Konsulenten straks varsle Kunden skriftlig. I varselet skal Konsulenten angi årsaken til overskridelsen, samt estimert tid for gjenstående arbeid. Eventuell prisreduksjon ved overskridelse av estimat er angitt i bilag 5.
6.2 FAKTURERING
Vederlag og utlegg skal faktureres til de tider som fremgår av bilag 5. Vederlag basert på løpende timer faktureres etterskuddsvis pr. måned hvis ikke annet er avtalt i bilag 5. I så fall skal fakturert beløp gjelde den tid som er medgått frem til faktureringstidspunktet, samt eventuell dekning av utgifter påløpt i samme tidsrom.
Betaling skal skje etter faktura per 30 (tretti) kalenderdager. Konsulentens fakturaer skal spesifiseres og dokumenteres slik at Kunden enkelt kan kontrollere fakturaen i forhold til det avtalte vederlag. Alle fakturaer for løpende timer skal være vedlagt detaljert spesifikasjon over påløpte timer. Utlegg skal angis særskilt.
Det er et krav at leverandøren bruker elektronisk faktura i godkjent standardformat i henhold til forskrift av 2. april 2019 om elektronisk faktura i offentlige anskaffelser.
Dersom leverandøren ikke etterkommer krav om bruk av elektronisk faktura, kan oppdragsgiveren holde tilbake betaling inntil elektronisk faktura i godkjent standardformat leveres. Oppdragsgiveren skal uten unødig opphold gi melding om dette. Dersom slik melding er gitt, løper opprinnelig betalingsfrist fra tidspunktet elektronisk faktura i godkjent standardformat er levert.
Dersom opplysninger i faktura eller fakturagrunnlag inneholder opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt, og det vil være fare for avsløring av slike opplysninger, kan krav om elektronisk faktura fravikes, med mindre det finnes tilfredsstillende tekniske sikringsløsninger som ivaretar konfidensialitet.
Betalingsplan og øvrige betalingsvilkår fremgår av bilag 5.
Konsulenten må selv bære eventuelle kostnader som leveranse av elektronisk faktura måtte medføre for denne.
Hvis Xxxxxx ikke betaler til avtalt tid, har Konsulenten krav på rente av det beløp som er forfalt til betaling, i henhold til lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. (forsinkelsesrenteloven).
Hvis forfalt vederlag med tillegg av forsinkelsesrenter ikke er betalt innen 30 (tretti) kalenderdager fra forfall, kan Konsulenten sende skriftlig varsel til Kunden om at avtalen vil bli hevet dersom oppgjør ikke er skjedd innen 60 (seksti) kalenderdager etter at varselet er mottatt.
Heving kan ikke skje hvis Xxxxxx gjør opp forfalt vederlag med tillegg av forsinkelsesrenter innen fristens utløp.
6.5 PRISENDRINGER
Prisene kan endres i den utstrekning regler eller vedtak for offentlige avgifter endres med virkning for Konsulentens vederlag eller kostnader.
Timeprisen kan under enhver omstendighet endres hvert årsskifte, begrenset oppad til et beløp som tilsvarer økningen i Statistisk sentralbyrås konsumprisindeks (hovedindeksen), første gang med utgangspunkt i indeksen for den måned avtalen ble inngått, med mindre annen indeks er avtalt i bilag 5.
Eventuelle andre bestemmelser om prisendringer fremgår av bilag 5.
7. OPPHAVS- OG EIENDOMSRETT
Eiendomsrett, opphavsrett og andre relevante materielle og immaterielle rettigheter til oppdragets resultater tilfaller Kunden når betaling er skjedd, med mindre annet er avtalt i bilag 6, og med de begrensninger som følger av annen avtale eller ufravikelig lov.
Rettighetene omfatter også rett til endring og videreoverdragelse, jf. lov av 15. juni 2018 nr. 40 om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven) § 68.
Konsulenten beholder rettighetene til egne verktøy og metodegrunnlag. Begge parter kan også utnytte generell kunnskap (know-how) som ikke er taushetsbelagt og som de har tilegnet seg i forbindelse med oppdraget.
8. KONSULENTENS MISLIGHOLD
8.1 Hva som anses som mislighold
Det foreligger mislighold fra Konsulentens side hvis ytelsen ikke er i samsvar med de funksjoner, krav og frister som er avtalt. Det foreligger også mislighold dersom Konsulenten ikke oppfyller øvrige plikter etter avtalen.
Det foreligger likevel ikke mislighold hvis situasjonen skyldes Kundens forhold eller force majeure.
Kunden skal reklamere skriftlig uten ugrunnet opphold etter at misligholdet er oppdaget eller burde vært oppdaget.
8.2 VARSLINGSPLIKT
Hvis Konsulentens ytelser ikke kan leveres som avtalt, skal Konsulenten så raskt som mulig gi Kunden skriftlig varsel om dette. Varselet skal angi årsak til problemet og så vidt det er mulig angi når ytelsen kan leveres. Tilsvarende gjelder hvis det må antas ytterligere forsinkelser etter at første varsel er gitt.
8.3 TILLEGGSFRIST
Konsulenten kan be om tilleggsfrist som må godkjennes skriftlig av Kunden for å kunne gjøres gjeldende.
For den perioden tilleggsfristen løper, kan Kunden ikke gjøre gjeldende dagbot eller erstatning.
Tilleggsfrist har ingen virkning for Kundens rett til dagbot eller erstatning som er opparbeidet før tilleggsfristen.
8.4 AVHJELP
Konsulenten skal påbegynne og gjennomføre arbeidet med å avhjelpe misligholdet uten ugrunnet opphold, ved utbedring, omlevering eller tilleggslevering uten ekstra kostnad for Kunden.
Ved Konsulentens mislighold kan Kunden holde betalingen tilbake, men ikke åpenbart mer enn det som er nødvendig for å sikre Kundens krav som følger av misligholdet. Konsulenten kan ikke holde tilbake ytelser som følge av Kundens mislighold med mindre misligholdet er vesentlig.
Blir ikke avtalt tidspunkt for levering, eller annen frist som partene i bilag 3 har knyttet dagbøter til, overholdt, og det ikke skyldes force majeure eller Kundens forhold, foreligger en forsinkelse fra Konsulentens side som gir grunnlag for dagbot.
Dersom Konsulenten før levering er forsinket til milepæler som partene har knyttet dagbøter til, så forskyves de senere frister tilsvarende det antall kalenderdager dagboten har løpt.
Dersom Konsulenten gjennom forsering oppnår å levere en senere milepæl til opprinnelig avtalt tid, bortfaller tidligere påløpte dagbøter.
Dagboten påløper automatisk. Dagboten utgjør 0,15 prosent av samlet vederlag for leveransen (kontraktssummen) ekskl. merverdiavgift for hver kalenderdag forsinkelsen varer, men begrenset til maksimalt 100 (hundre) kalenderdager.
Andre dagbotsatser, annet beregningsgrunnlag og annen løpetid for dagboten kan avtales i bilag 5.
Så lenge dagboten løper, kan Kunden ikke heve avtalen. Denne tidsbegrensningen gjelder imidlertid ikke hvis Konsulenten, eller noen denne svarer for, har gjort seg skyldig i forsett eller grov uaktsomhet.
Hvis bare en del av den avtalte ytelsen er forsinket, kan Konsulenten kreve en nedsettelse av dagboten som står i forhold til Xxxxxxx mulighet til å nyttiggjøre seg den del av ytelsen som er levert.
Hvis det tross gjentatte forsøk ikke har lykkes Konsulenten å avhjelpe en mangel, kan Kunden kreve forholdsmessig avslag i kontraktssummen. Prisavslag er kompensasjon for redusert verdi av det leverte, og er uavhengig av eventuell erstatning.
Dersom det foreligger vesentlig mislighold, kan Xxxxxx etter å ha gitt Konsulenten skriftlig varsel og rimelig frist til å bringe forholdet i orden, heve avtalen med øyeblikkelig virkning.
Kunden kan heve hele eller deler av avtalen med øyeblikkelig virkning hvis ytelsen er vesentlig forsinket. Vesentlig forsinkelse foreligger når levering ikke er skjedd når maksimal dagbot er nådd, eller etter utløpet av en tilleggsfrist hvis den utløper senere.
Hvis det som er prestert frem til hevingstidspunktet er av en slik art at Kunden har lite eller ingen nytte av det presterte på hevingstidspunktet, kan Kunden i forbindelse med heving kreve tilbakebetalt vederlag for løpende timer og eventuelle utgifter som Konsulenten har mottatt under avtalen, med tillegg av renter, tilsvarende NIBOR pluss 1 (en) prosent, fra det tidspunkt betaling er skjedd. For øvrig skal Kunden, i den utstrekning Kunden kan utnytte disse ytelsene som forutsatt, betale for ytelser som var prestert før hevingstidspunktet med fradrag av prisavslag i henhold til punkt 8.5.3.
Kunden kan kreve erstattet ethvert direkte tap, herunder merkostnader Xxxxxx får ved dekningskjøp, tap som skyldes merarbeid og andre direkte kostnader i forbindelse med forsinkelse, mangel eller annet mislighold iht. punkt 8.1, med mindre Konsulenten godtgjør at misligholdet eller årsaken til misligholdet ikke skyldes Konsulenten.
Dagbøter kommer til fradrag i eventuell erstatning for samme forsinkelse.
Erstatning for indirekte tap kan ikke kreves. Indirekte tap omfatter, men er ikke begrenset til, tapt fortjeneste av enhver art, tapte besparelser, tap av data, og krav fra tredjeparter med unntak av idømt erstatningsansvar for rettsmangler.
Samlet erstatning i avtaleperioden er begrenset til et beløp som tilsvarer kontraktssummen ekskl. merverdiavgift eller et avtalt estimat for oppdraget.
Disse begrensningene gjelder imidlertid ikke hvis Konsulenten eller noen denne svarer for, har utvist grov uaktsomhet eller forsett.
9. KUNDENS MISLIGHOLD
9.1 Hva som anses som mislighold
Det foreligger mislighold fra Xxxxxxx side hvis Xxxxxx ikke oppfyller sine plikter etter avtalen.
Det foreligger likevel ikke mislighold hvis situasjonen skyldes Konsulentens forhold, eller forhold som anses som force majeure.
Konsulenten skal reklamere skriftlig uten ugrunnet opphold etter at misligholdet er oppdaget eller burde vært oppdaget.
9.2 VARSLINGSPLIKT
Hvis Xxxxxx ikke kan overholde sine plikter etter avtalen, herunder frister, skal Kunden så raskt som mulig gi Konsulenten skriftlig varsel om dette. Varselet skal angi årsak til problemet og så vidt mulig angi når Kunden igjen kan overholde avtalt plikt.
9.3 Begrensning i Konsulentens tilbakeholdsrett
Konsulenten kan ikke holde tilbake ytelser som følge av Kundens mislighold, med mindre misligholdet er vesentlig.
9.4 ERSTATNING
Konsulenten kan kreve erstattet ethvert direkte tap som følger av mislighold iht. punkt 9.1, med mindre Kunden godtgjør at misligholdet eller årsaken til misligholdet ikke skyldes Xxxxxx.
Erstatningsbegrensningen i punkt 8.5.6 gjelder tilsvarende.
10. ØVRIGE BESTEMMELSER
10.1 FORSIKRINGER
Hvis Kunden er en offentlig virksomhet, står Kunden som selvassurandør. Hvis Kunden ikke står som selvassurandør, plikter Kunden å ha forsikringer som er tilstrekkelige til å dekke de kravene fra Konsulenten som følger av Kundens risiko eller ansvar etter denne avtalen innenfor rammen av alminnelige forsikringsvilkår.
Konsulenten plikter å ha forsikringer som er tilstrekkelige til å dekke ethvert krav fra Kunden som følger av Konsulentens risiko eller ansvar etter denne avtalen innenfor rammen av alminnelige forsikringsvilkår. Denne forpliktelsen anses som oppfylt dersom Konsulenten tegner ansvars- og risikoforsikring på vilkår som anses som ordinære innenfor norsk forsikringsvirksomhet.
10.2 Overdragelse av rettigheter og plikter
I den grad Kunden er en offentlig virksomhet, kan Kunden overdra sine rettigheter og plikter etter denne avtalen til annen offentlig virksomhet. Den virksomheten som får rettigheter og plikter overdratt, er berettiget til tilsvarende vilkår, såfremt avtalens rettigheter og plikter overdras samlet.
Konsulenten kan bare overdra sine rettigheter og plikter etter avtalen med skriftlig samtykke fra Kunden. Dette gjelder også hvis Konsulenten deles i flere selskaper eller hvis overdragelsen skjer til et datterselskap eller annet selskap i samme konsern, men ikke hvis Konsulenten slås sammen med et annet selskap. Samtykke kan ikke nektes uten saklig grunn.
Retten til overdragelse i avsnittet over gjelder kun hvis den nye leverandøren oppfyller de opprinnelige kvalifikasjonskravene, det ikke foretas andre vesentlige endringer i kontrakten og overdragelse ikke skjer for å omgå regelverket om offentlige anskaffelser.
Retten til vederlag etter denne avtalen kan fritt overdras. Slik overdragelse fritar ikke vedkommende part fra hans forpliktelse og ansvar.
10.3 KONKURS, AKKORD E. L.
Hvis det i forbindelse med Konsulentens virksomhet åpnes gjeldsforhandlinger, akkord eller konkurs, eller annen form for kreditorstyring gjør seg gjeldende, har Kunden rett til å heve avtalen med øyeblikkelig virkning, så fremt ikke annet følger av ufravikelig lov.
10.4 FORCE MAJEURE
Skulle det inntreffe en ekstraordinær situasjon som ligger utenfor partenes kontroll som gjør det umulig å oppfylle plikter etter denne avtalen og som etter norsk rett må regnes som force majeure, skal motparten varsles om dette så raskt som mulig. Den rammede parts forpliktelser suspenderes så lenge den ekstraordinære situasjonen varer. Den annen parts motytelse suspenderes i samme tidsrom.
Motparten kan i force majeure-situasjoner bare heve avtalen med den rammede parts samtykke, eller hvis situasjonen varer eller antas å ville vare lenger enn 90 (nitti) kalenderdager regnet fra det tidspunkt situasjonen inntrer, og da bare med 15 (femten) kalenderdagers varsel.
I forbindelse med force majeure-situasjoner har partene gjensidig informasjonsplikt overfor hverandre om alle forhold som må antas å være av betydning for den annen part. Slik informasjon skal gis så raskt som mulig.
11. TVISTER
11.1 RETTSVALG
Partenes rettigheter og plikter etter denne avtalen bestemmes i sin helhet av norsk rett.
11.2 FORHANDLINGER
Dersom det oppstår tvist mellom partene om tolkningen eller rettsvirkningene av avtalen, skal tvisten først søkes løst gjennom forhandlinger.
11.3 MEKLING
Dersom en tvist i tilknytning til denne avtalen ikke blir løst etter forhandlinger, kan partene forsøke å løse tvisten ved mekling.
Partene kan velge å legge Den Norske Advokatforenings regler for mekling ved advokat til grunn, eventuelt modifisert slik partene ønsker. Det forutsettes at partene blir enige om en mekler med den kompetansen partene mener passer best i forhold til tvisten.
Den nærmere fremgangsmåten for mekling bestemmes av mekleren, i samråd med partene.
11.4 Domstols- eller voldgiftsbehandling
Dersom en tvist ikke blir løst ved forhandlinger eller mekling, kan hver av partene forlange tvisten avgjort med endelig virkning ved norske domstoler.
Kundens hjemting er verneting.
Partene kan alternativt avtale at tvisten blir avgjort med endelig virkning ved voldgift.
*****
Bilag 1 Kundens beskrivelse av Oppdraget
1.1 Bakgrunn
Foreninger er en betydningsfull organisasjonsform i Norge, og omfatter direkte eller indirekte store deler av Norges befolkning. Frivillighet Norge anslår at det er over 100 000 foreninger i Norge, med anslagsvis 9,2 millioner medlemskap. De største grupperingene finnes innen idrett og sport, velforeninger, rekreasjon, utendørsaktiviteter og andre sosiale foreninger.
Foreningsformen er også brukt av en rekke andre aktører, uten at sammenslutningens formål nødvendigvis er tuftet på et frivillighetsprinsipp. Enhetsregisteret mottar blant annet årlig en rekke meldinger om registreringer fordi ulike grupperinger ønsker å får tildelt organisasjonsnummer slik at grupperingen kan opprette bankkonto. Foreningsformen brukes også av grupperinger som ønsker en enkel og kostnadseffektiv sammenslutningsform som ikke er avhengig av innskudd fra medlemmene. Dette kan for eksempel være trossamfunn, reiseklubber og veilag.
Det finnes per i dag ikke en egen lov som legger rammene for hvordan en forening på enklest mulig måte kan opprettes, drives og avvikles. Dette medfører at det brukes mye ressurser på juridisk bistand, klagesaksbehandling hos registerfører og annen aktivitet knyttet til selve organiseringen av foreningen. Uklarhetene kan for eksempel være utslag av mangelfulle vedtekter eller at foreningen på annen måte er mangelfullt organisert. Xxxxxxx ved stiftelsesdokumenter kan også føre til at foreningene får avslag ved registreringsforsøk i Enhetsregisteret, som igjen fører til økt ressursbruk for den enkelte sammenslutningen. For å bøte på konflikter, tvister eller registreringsproblematikk som kan oppstå på grunn av mangler ved organiseringen, må foreningene ofte bruke store summer på juridisk bistand. Dette er midler som egentlig burde gå til foreningens formål.
Nærings- og fiskeridepartementet har startet arbeidet med å utarbeide en enkel og fleksibel lov om denne organisasjonsformen. Formålet med lovarbeidet er å gjøre det enklere å bruke foreningsfriheten ved å lage enkle regler som legger til rette for orden og forutsigbarhet i foreningslivet. En grunnregulering kan også bidra til å unngå unødvendige og ressurskrevende tvister som oppstår fordi foreningen ikke har forutsett og regulert alle eventualiteter ved stiftelsen og driften av foreningen. I tillegg vil det kunne lette saksbehandlingen ved registrering av foreninger, og oppdatering av informasjonen om disse. Enkle regler for alle foreninger, også de som ikke faller inn under den tradisjonelle foreningsdefinisjonen, vil bidra til å opprettholde tilliten til foreningslivet. Departementet mener at en foreningslov vil være et positivt virkemiddel både for aktørene selv og for dem som på ulike måter samhandler med en forening. I tillegg vil en minsteregulering kunne motvirke misbruk av foreningsformen ved for eksempel underslag eller hvitvasking.
1.2 Beskrivelse av oppdraget - Mandat
Foreninger har stor betydning i Norge. Det frivillighetsbaserte, sivile samholdet organiseres hovedsakelig gjennom foreninger. Samtidig brukes foreningsformen som grunnstruktur i en rekke andre sammenhenger, blant annet for ikke-frivillighetsbaserte sammenslutninger som ønsker en enkelt organisering. De som driver foreningene er ofte personer som har en interesse i foreningens virksomhet eller formål, uten at de nødvendigvis har noen særskilt kompetanse når det gjelder organisering eller drift av foreningen. For foreninger som ikke er tilknyttet et forbund som tilbyr veiledning og standarddokumenter kan det være vanskelig å etablere og drifte en forening. Dette gir seg ofte utslag i uklare vedtekter og kostnadskrevende. Tid og ressurser som kunne vært brukt til å gjennomføre foreningens formål, kan gå med til å håndtere uklarheter og konflikter.
Nærings- og fiskeridepartementet er av den oppfatning at det er behov for en enkel og fleksibel lov om denne organisasjonsformen. Foreningsloven må utarbeides generelt nok til at alle typer foreninger kan støtte seg på den grunnstrukturen som lovfestes i ny foreningslov. Hensikten med en foreningslov er at det skal være enklere, mer forutsigbart og mindre kostnadskrevende å drive forening enn i dag. Dette vil skape et forutsigbart rammeverk for foreningene. Samtidig er det viktig at foreningsloven ikke virker innskrenkende på organisasjonsfriheten, men stimulerer til økt frivillighet og aktivitet innen foreningslivet. I dette ligger det at både frivillige og ikke-frivillige foreninger skal stimuleres til økt positiv aktivitet for medlemmene og/eller storsamfunnet for øvrig. Loven skal i tillegg være et verktøy for å forhindre at foreningsformen brukes som ledd i økonomisk kriminalitet.
Følgende skal legges til grunn for forslaget til foreningslov:
* Loven skal stimulere til økt aktivitet innen foreningslivet, herunder organisasjonsfrihet og frivillighet.
* Loven skal være kort og lettfattelig, og kun regulere sentrale spørsmål.
* Loven og leveransen skal utformes på moderne nynorsk.
* Det skal være enkelt å drive forening. Det bør ikke være behov for at foreningen må hente inn ekstern bistand for å forutse hvilke rettsspørsmål som kan oppstå og for å løse dem.
* Foreningsloven skal være et redskap for foreningene til å oppstille enkle og tydelige regler for etablering og organisering; særlig når det gjelder regler om innkalling for årsmøter, styrevalg o.l. Det skal også utformes regler knyttet til styrets og daglig leders myndighet og ansvar, forvaltning av foreningens midler, årsmøtets myndighet, og regler i forbindelse med avvikling.
* Foreningsloven skal i all hovedsak være deklaratorisk (fravikelig) og utfyllende; Foreninger skal kunne fortsette å velge ordninger tilpasset sitt behov.
* Loven skal være et kostnadsbesparende og enkelt hjelpemiddel som gir grunnlag for effektiv drift og frigjøring av ressurser til å utøve foreningens formål.
* Forslag til lovbestemmelser skal utarbeides i samsvar med Justis- og beredskapsdepartementets veileder Lovteknikk og lovforberedelse, og oppfylle kravene i Utredningsinstruksen.
* Forslaget skal inneholde en vurdering av administrative og økonomiske konsekvenser.
* Lovteksten skal utformes med klart språk, slik at de som skal bruke og anvende bestemmelsene lett kan lese og forstå dem.
Departementet vil arrangere to innspillsmøter, henholdsvis i Bergen og Trondheim. Den som tildeles oppdraget forutsettes å bidra i planleggingen av møtene, samt å delta på selve møtene og ha en aktiv rolle der.
Departementet ønsker å ha løpende kontakt vedrørende arbeidet, aktuelle problemstillinger og fremdrift. Derfor skal det holdes jevnlig kontakt mellom utreder og Nærings- og fiskeridepartementet. Nødvendige dokumenterte reise- og oppholdsutgifter for utreder dekkes etter reiseregulativet til Staten i forbindelse med gjennomføring av møtene.
Dersom det oppstår tvil knyttet til mandatet, skal det umiddelbart tas opp med Nærings- og fiskeridepartementet.
Det skal inngå i tilbudet leveranse av fem trykte rapporter og presentasjon av resultatene på inntil fem møter/seminarer. Rapporten skal ha sammendrag både på norsk og engelsk.
Arbeidet skal ferdigstilles innen 12. april 2021.
Bilag 2 Konsulentens spesifikasjon av Oppdraget
Konsulenten skal spesifisere gjennomføringen av Oppdraget som svar på bilag 1.
TK 3 – OPPDRAGSFORSTÅELSE
1. ALLMENT OM LOVARBEIDET
I bilag 1 til oppdragsavtalen heiter det at departementet «er av den oppfatning at det er behov for en enkel og fleksibel lov om denne organisasjonsformen». Departementet har i vedlegget gjeve føringar for lovarbeidet.
Vi har i dag ikkje noka allmenn lov om foreiningar. Det er difor foreiningas eigne vedtekter som er den sentrale rettskjelda ved løysinga av foreiningsrettslege spørsmål. Vedtektene er likevel ofte mangelfulle, og gjev ikkje alltid svar på praktiske og rettslege spørsmål som oppstår i den daglege drifta av foreiningane. Allmenne foreiningsrettslege prinsipp kan nok gje rettleiing, men det nærare innhaldet i desse prinsippa kan vera uklårt og til lite hjelp. Vi meiner at ei slik allmenn foreiningslov som departementet ser behov for, kan vere til nytte og dekke eit klart behov i foreiningslivet.
Lova skal vera eit praktisk arbeidsreiskap for dei som har med den daglege drifta av foreiningane å gjera. Dette vil seia at lova bør vera enkel og kortfatta. Det er likevel viktig at lova er så utfyllande at ho gjev svar på praktisk viktige spørsmål.
I dag er foreiningane berre i liten mon regulert av ufråvikeleg lovgjeving. Dette gjer at medlemane langt på veg sjølv kan organisere foreininga slik dei ønskjer ut frå dei konkrete tilhøva. Slik bør det framleis vera. Lova bør difor i all hovudsak være fråvikeleg slik at ho ikkje grunnlaust grip inn i organisasjonsfridomen og motverkar det friviljuge arbeidet i Noreg.
2. VERKEOMRÅDET TIL LOVA
Lova bør i utgangspunktet gjelde for alle rettstilhøve som materielt er ei foreining. Her er det naturleg å leggje til grunn den vanlege definisjonen av ei foreining. Kjernen i definisjonen er at ei foreining er ei medlemssamanslutning som har til føremål å organisere medlemanes felles interesser i eit eller anna ideelt føremål. Til skilnad frå selskapa er foreiningane sjølveigande. Dette vil seie at medlemane ikkje kan gjera gjeldande eigedomsrett til foreiningas formue; formuen er knytt til føremålet og skal nyttast av dei som til ei kvar tid er medlemar. Dette vil ha konsekvensar for utforminga av enkelte av føresegnene i lova.
Etter mandatet skal lova berre gjelde for ideelle foreiningar. For foreiningar med økonomiske formål («økonomiske foreiningar») gjeld samvirkelova.
Foreiningsomgrepet omfattar ei rekke svært ulike rettsdanningar. Departementet tar utgangspunkt i at lova bør gjelde for alle slag foreiningar. Det må likevel vurderast om en
enkelte bør haldast utanfor lova. Dette gjeld mellom anna organisasjonane innanfor arbeidslivet; arbeidsgjevar og arbeidstakarorganisasjonane. Det same kan gjelde dei politiske partia. Det er spørsmål som også har ei politisk side som vi i tilfelle vil ta opp med departementet. Det kan også vurderast om trudomssamfunn bør haldast utafor lova, mellom anna fordi det gjeld ei eiga lov for slike samfunn.
3. STIFTING AV FOREININGAR
Departementet har særleg trekt fram behovet for føresegner om stifting av foreiningar. Mellom anna viser erfaringane frå Einingsregisteret dette. Etter vårt syn bør føresegner om korleis ein går fram når ein skal stifte ei foreining vera ein viktig del av lovarbeidet.
Føremålet med reglar om stifting av foreiningar vil i første rekkje vera å gje rettleiing til dei som vil stifte ei foreining. I samanheng med dette kjem omsynet til registreringa i Einingsregisteret slik at det blir færre returar på grunn av ufullstendige meldingar.
Føresegnene bør vera enkle, og stille små formelle krav. Vi ser førebels for oss at det sentrale bør vera føresegner om kven som kan vera stiftar, stiftingsdokument, minste innhald til vedtektene og registrering av foreininga i Einingsregisteret. Det bør truleg ikkje vera ein føresetnad for at foreininga er gyldig som rettsdanning at det er oppretta eit stiftingsdokument mv. i samsvar med føresegnene i lova, men dette bør nok heller vera ein føresetnad for registreringa.
4. MEDLEMSKAP
Medlemskapet er sentralt i foreiningsretten. Lova bør derfor ha føresegner om innmelding, medlemsrettar, medlemsplikter, rett til å delta i foreiningas aktivitetar, dei grunnleggande medlemsrettane og -pliktene. Dessutan bør der vera føresegner om utmelding og ikkje minst utestenging (eksklusjon). Det siste spørsmålet har i praksis gjeve opphav til mange tvistar.
Dette kan ein redusere med lovføresegner om fråvikelege vilkår for eksklusjon og kanskje også sakshandsaminga.
Dei grunnleggande føresegnene om medlemane sine rettar og plikter bør nok vere ufråvikelege, men elles bør foreiningane ha stor grad av fridom til sjølv å regulere medlemskapen etter tilhøva i den enkelte foreininga.
5. ØKONOMIFORVALTNINGA
I selskaps- og stiftelsesretten er økonomiforvaltninga viktig. Sjølv om det er medlemsaktiviteten som er det sentrale i foreiningane, er det likevel slik at foreiningane vil ha midlar som styret skal forvalte. Lova bør nok ikkje ha detaljerte føresegner om forvaltninga, men det bør truleg takast inn eit meir allment krav; til dømes eit krav forsvarleg forvaltning og at midlane skal nyttast til føremålet.
6. ÅRSMØTET
Etter ulovfesta foreiningsrett har årsmøtet den øvste myndigheita i foreininga. Dette bør naturleg nok lovfestast. Lova bør ha føresegner om innkalling, møterett, forslagsrett, røysterett og habilitet. Vidare bør lova ha føresegner om gjennomføringa av årsmøtet, protokoll og om fleirtalskrav. Også her er det viktig at lova er fleksibel slik den gjev fridom til å tilpasse reglane til dei særlege tilhøva i den enkelte foreininga.
Vi meiner føresegner om årsmøtet og føresegner om styret bør stå sentralt i arbeidet med lova. Det er særleg på desse områda foreiningane kan ha bruk for lovgjeving som kan gje svar på spørsmål som oppstår i det praktiske foreiningslivet.
7. LEIINGA AV FOREININGA
Lova bør ha føresegner om kan vera til hjelp og setja rammer for leiinga av foreiningane. Det sentrale leiingsorganet er i dag styret, og slik bør det framleis vera. Truleg bør lova fastslå at styret skal vera eit obligatorisk organ i alle foreiningar, men elles bør det vere opp til dei enkelte foreiningane å avgjera om dei vil ha organ i tillegg til styret, som dagleg leiar, utval osv.
Det er sentralt at lova har nærare føresegner om styret og styrearbeidet. Lova bør såleis ha føresegner om val av styret, tenestetid, avgang og avsetjing før tenestetida er slutt, om styrets oppgåver og ansvar for forvaltninga og leiinga av foreininga, om sakshandsaminga i styret, innkalling til og førebuing av styremøte, om når styret kan gjera vedtak, fleirtalskrav, misbruk av styreposisjonen og om styreprotokoll. Føresegnene bør stort sett vera fråvikelege slik at leiinga kan organiserast etter tilhøva i den enkelte foreininga.
I samanheng med føresegnene om foreiningas leiing, høyrer det naturleg heime å ha føresegner om tilhøvet utetter, det vil seie om kven som representere og forplikte foreininga andsynes omverda.
8. SAMANSLÅING, DELING OG OPPLØYSING
Det er ganske vanleg at foreiningar blir slått saman eller delt. Vi meiner at lova bør innehalde enkelte føresegner om dette som kan gje rettleiing i slike prosessar.
Det trengs føresegner om oppløysing og avvikling av foreiningar. Eit viktig spørsmål er disponeringa av foreiningas midlar. Det foreiningsrettsslege utgangspunktet er at desse skal gå til føremålet, men dette er ikkje alltid klart for dei som er medlemar på oppløysingstidspunket. Dette bør difor nedfellast i lova.
Stiftingslova § 55 første ledd b) har ei føresegn om disponeringa av foreiningsmidlar. Denne føresegna bør flyttast over til foreiningslova.
9. SAMANBUNDNE FOREININGAR
I norsk foreiningsliv er mange foreiningar del av eit større samarbeid. Samarbeidet kan vera av ulike slag, men typisk er at det er ei landsdekkande hovudforeining med underliggande regionale og lokale foreiningar. Rettstilhøvet mellom dei ulike ledda i strukturane varierer. Det kan dessutan vera uklårt om dei enkelte ledda i strukturane i det heile tatt er eigne foreiningar eller berre ein del av ein større eining.
Dei fleste samanbundne foreiningsstrukturane vi har i Noreg har lang tradisjon, og vi bør vera svært varsame med å lage lovføresegner som grip inn i dei eksisterande strukturane. Samstundes bør vi vera merksame på dei særlege spørsmåla dei samanbundne foreiningsstrukturane kan reise, og ta omsyn til dette i arbeidet med lova.
10. UTANLANDSK OG INTERNASJONAL RETT
Vi ser ikkje for oss at tilhøvet til utanlandsk rett eller EU/EØS–retten vil stå sentralt i lovarbeidet. Vi vil likevel vurdere dette spørsmålet, og sjølvsagt ta omsyn til det internasjonale aspektet om det har noko å seie for arbeidet. Nokre samanbundne foreiningar strekkjer seg over lendegrensene.
11. ØKONOMISK KRIMINALITET
Departementet har trekt fram omsynet til å hindre at foreiningane vert nytta som ledd i økonomisk kriminalitet. I dag er dette mellom anna tatt vare på i samband med registreringa i Einingsregisteret og tildelinga av føretaksnummer som er ein føresetnad for å få oppretta bankkonto. Vi vil vurdere om det kan gjerast ytterlegare tiltak.
12. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSAR
Vi vil vurdere økonomiske og administrative konsekvensar lova vil kunne få for det offentlege og for private. Førebels meiner vi at det ikkje er grunn til å tru at ei slik lov som departementet ser føre seg vil pålegge foreiningane nye plikter av særleg omfang. Tvert om meiner vi at lova vil kunne spare foreiningane for kostnader og forenkle drifta.
Vi kan heller ikkje sjå at lova treng å pålegge det offentlege nye oppgåver. Tvert om meiner vi at ei ny lov vil gjøre arbeidet i til dømes Einingsregisteret enklare fordi ein vil unngå ein del returar av meldingar.
13. SPRÅKFORM
Vi vil skrive lovutkastet og utgreiinga på moderne nynorsk.
14. LOVTEKNIKK
Dei av gruppas medlemar som har arbeidd i Lovavdelinga er kjende med heftet og har brukt det i praksis.
Bilag 3 Prosjekt- og fremdriftsplan
Oppdraget skal ferdigstilles og overleveres til Nærings- og fiskeridepartementet innen 12. april 2021. I tilbudet skal det legge frem en fremdriftsplan som sikrer det.
I prosjektperioden skal Nærings- og fiskeridepartementet arrangere to innspillsmøter, henholdsvis i Bergen og Trondheim. Leverandør forutsettes å delta i planleggingen av møtene samt å ha en aktiv rolle i møtene. Tidspunktet for møtene blir nærmere drøftet i oppstartmøte for oppdraget.
Det skal være nær kontakt mellom Nærings- og fiskeridepartementet og oppdragstaker under prosjektet, bl.a. rapporteringsmøter. I oppstartmøte vil organiseringen av møtene og samspillet mellom departementet og oppdragstaker drøftes.
***
Gruppen bekrefter at arbeidet vil ferdigstilles innen angitt frist den 12. april 2021, forutsatt at det ikke blir vesentlige forsinkelser i oppstart fra oppdragsgivers side. Det bekreftes at forslaget vil bli utarbeidet i samsvar med Justis- og beredskapsdepartementets veileder Xxxxxxxxxx og lovforberedelse, og oppfylle kravene i Utredningsinstruksen. Det bekreftes også at tilbudet inkluderer leveranse av fem trykte rapporter og presentasjon av resultatene på inntil fem møter/seminarer, samt at rapporten vil ha sammendrag på norsk og engelsk.
Rapporten vil i tillegg til de trykte rapportene også leveres elektronisk i både pdf- og word- format, dersom dette er ønskelig.
Ved presentasjon av resultatene i møter/seminarer vil vi benytte oss av en presentasjon i ppt-format som presenterer gruppens vurderinger og forslag, og vi vil legge stor vekt på å formidle gruppens vurderinger og forslag på en enkel og lettfattelig måte.
Oppstart av oppdraget vil skje umiddelbart etter signering av avtalen. Alle gruppens medlemmer vil sette av nødvendig tid til arbeidet, og vil ha anledning til å delta i planleggingen av og være til stede på innspillsmøtene. Alle vil skrive på nynorsk fra starten av. Nynorsken vil likevel bli særlig kvalitetssikret av Xxxxxx Xxxxxxxxx Xxxx, slik at den ferdige utredningen og lovforslaget er i samsvar med departementets krav til språkform.
Vi vil legge stor vekt på å ha dialog med departementet underveis i arbeidet.
Bilag 4 Administrative bestemmelser
Avtalen punkt 1.5 Partenes representanter,
Bemyndiget representant for partene:
For Kunden:
Navn: Xxxxx Xxxxxxxxx Xxxxxxx
Tittel: Avdelingsdirektør
Adresse: Nærings- og fiskeridepartementet, Postboks 0000 Xxx., 0000 XXXX Telefon: 00 00 00 00
E-post: Xxxxx-Xxxxxxxxx.Xxxxxxx@xxx.xxx.xx
For Konsulenten:
Navn: Xxxxxxx Xxxxxxx
Tittel: Rådgiver
Adresse: Xxxxxxxxxxxxxx XXXX, Postboks 0000 Xxxx, 0000 Xxxx Telefon: 00 00 00 00
Dersom bemyndiget representant for en part skiftes ut, skal den andre part bli varslet om dette 14 virkedager i forkant.
Ellers gjelder følgende prosedyrer for utskifting av bemyndiget representant:
Avtalen punkt 1.6 Nøkkelpersonell
Konsulentens nøkkelpersonell:
Navn | Stilling | Kompetanseområde |
Xxxxxxx Xxxxxxx | Rådgiver | Sammenslutningsrett, herunder foreningsrett, praktisk forvaltning av foreninger, lovteknikk- /lovforberedelse |
Xxxx Xxxxxxxx | Professor | Xxxxxxxxxxxxxxxxxxx, herunder foreningsrett, lovteknikk- /lovforberedelse |
Xxxxxx Xxxxxxxxx Xxxx | Høyesterettsdommer | Allmenn formuerett, tvisteløsning, lovteknikk- /lovforberedelse |
Xxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx | Specialist Counsel (advokat), Ph. D. | Sammenslutningsrett, lovforberedelse, |
lovteknikk- /lovforberedelse |
Xxxxx Xxxxxxxx har tittelen "Specialist Counsel". Dette innebærer at hun ikke er medeier i Wikborg Rein Advokatfirma AS, men har aktivert advokatbevilling og kan være ansvarlig på oppdrag, og ved håndtering av saker opptre på samme måte som partnere.
Det er viktig å sørge for at nøkkelpersonell som er tilbudt i konkurransen faktisk kommer med i dette bilaget. Det er disse ressursene kunden kan holde til utførelsen. Dersom personell må skiftes ut, er det viktig at det sørges for at tilsvarende ressurser med minst like god kompetanse settes inn i.
Avtalen punkt 5.1 Møter
Møtene skal som hovedregel holdes i lokalene til Nærings- og fiskeridepartementet i Xxxxxxx xxxx 0 x Xxxx. Dersom den pågående Koronasituasjonen vedvarer under utredningsarbeidet vil Nærings- og fiskeridepartementet komme tilbake til egnet møtested; enten et fysisk- eller videomøte. I oppstartmøte vil møtehyppighet drøftes.
Det er Nærings- og fiskeridepartementet som innkaller til møtene, og lager dagsorden, men oppdragstaker kan også be om møte dersom det vurderes som nødvendig for fremdriften av arbeidet. Det skal som hovedregel innkalles til møte ti arbeidsdager i forkant av møte, men det kan også være kortere innkallingsfrist om behovet tilsier det.
Det er Nærings- og fiskeridepartementet som leder møtene og utarbeider utkast til referat.
Tema for møtene skal i hovedsak være fremleggelse og drøfting av utredningsarbeidet, men administrative og praktiske spørsmål kan også tas opp.
Bilag 5 Samlet pris og prisbestemmelser
Vederlag for Oppdraget er avtalt som følger:
Valuta | Beløp | ||
Pris for Oppdraget | NOK | 2 500 per time, innenfor en øvre ramme på NOK 1 250 000 | ekskl. mva. |
Kontraktssum (øvre ramme) | NOK | 1 250 000 | ekskl. mva. |
Utlegg
I tillegg til kontraktssum dekkes eventuelle nødvendige utgifter til reise og diett for utreder til møter med oppdragsgiver og deltakelse i innspillsmøtene. Det skal leveres dokumentert reiseregning etter Statens satser.
Avtalen punkt 6.2 Fakturering
40 prosent av kontraktssum vil bli utbetalt midtveis i prosjektet og de resterende 60 prosent utbetales når utredningen er overlevert og godkjent av oppdragsgiver.
Leverandør skal levere faktura i elektronisk handelsformat – EHF. Elektronisk fakturaadresse er 912660680.
Faktura skal merkes med: Ny foreningslov – Juridisk bistand
Øvrige betalingsvilkår:
Vilkår for implementering av EHF (elektronisk handelsformat):
Leveranse av elektroniske fakturaer skal skje på den av Direktorat for økonomistyring (DFØ) sin til enhver tid valgte kommunikasjonsmetode. Ved endring av kommunikasjonsmetode vil Konsulenten bli varslet seks måneder før nødvendig endring finner sted.
Bilag 6 Endringer i den generelle avtaleteksten
Endringer til den generelle avtaleteksten skal samles i bilag 6, med mindre den generelle avtaleteksten henviser slike endringer til et annet bilag.
Det er mulig å gjøre endringer til alle punkter i avtalen, også der hvor det ikke klart henvises til at endringer kan avtales. Endringene til avtaleteksten skal fremkomme her, slik at teksten i den generelle avtaleteksten forblir uendret. Det må fremkomme klart og utvetydig hvilke bestemmelser i avtalen det er gjort endringer til.
Konsulenten bør imidlertid være oppmerksom på at forbehold og endringer i avtalen ved tilbudsinnlevering kan medføre at tilbudet blir avvist av Xxxxxx.
Punkt | Erstattes med |
Bilag 7 Endringer i ytelsen etter avtaleinngåelsen
Dette bilaget skal ikke fylles ut før avtaleinngåelse, men må ligge ved selv om det foreløpig er tomt.
Det er Konsulenten som er ansvarlig for at det føres en fortløpende katalog over endringene som utgjør bilag 7. Konsulenten er også ansvarlig for at Kunden uten ugrunnet opphold gis en oppdatert kopi. Kunden må selv holde oversikt over hvilke endringsanmodninger de har sendt og hvilke endringsoverslag de har mottatt.
Xxxxxx er ansvarlig for at endringene det er anmodet om ikke er i strid med regelverket for offentlige anskaffelser. Endringer som anses som vesentlige vil kunne bli betraktet som en ulovlig direkte anskaffelse. Ulovlige direkteanskaffelser er sanksjonsbelagt med et overtredelsesgebyr på inntil 15 % av den ulovlige anskaffelsens verdi. Kontrakten kan også kjennes «uten virkning»
Nr | Dato | Endringen gjelder | |