Contract
1901
US-SAK NR: 54/2012
Saksansvarlig: Xxx Xxxx Xxxxx
Saksbehandlere: Xxxxxxxx Xxxxxxxx- Xxxxxxxxxxxxx, Xxxxx Xx Xxxxxxxxx
ARKIVSAK NR: 2005/1446
Universitetet for miljø- og biovitenskap
Universitetsdirektøren
UMBS HISTORISKE SAMLINGER
Dokumenter vedlagt:
a) Saksutredning
b) Avtale mellom NLM og UMB vedrørende prosjektet historiske samlinger ved UMB, 20.10.2006.
c) Avtale om deponi av UMBs historiske samlinger, 20.10.2006
x) Xxxx 20.06.2005 fra Riksarkivet til UMB: Kartlegging av arkivlokaler.
e) UMBs historiske samlinger – sluttrapport fase II, 05.06.2012
f) Referat fra styringsgruppen for prosjekt UMBs historiske samlinger, 29.05.2012
Forslag til vedtak:
Universitetsstyret godkjenner universitetsdirektørens opplegg for å sikre og ivareta UMBs arkiv og gjenstandssamlinger av historisk interesse. Universitetsstyret legger følgende forutsetninger til grunn:
1. Sikring av UMBs arkiv, fotografier og gjenstander av universitetshistorisk interesse samordnes med Stiftelsen Norsk Landbruksmuseums (NLM) arbeid med å sikre samlinger av landbruks- historisk interesse via prosjektsamarbeid.
2. Samarbeidet forutsetter videreføring av arbeidet med UMBs historiske samlinger, ny prosjektorganisering og ny samarbeidsavtale med NLM, og at arbeidet tilpasses tendenser i statlig kulturmuseumsforvaltning med tydelig prioritering av museumsfaglig kompetanse, fagstrategisk samlingskompetanse og planmessig organisering.
3. UMB og NLM avsetter tilstrekkelige ressurser, herunder også arkivfaglige ressurser, til å gjennomføre arbeidet, slik at samlingene forvaltes og bevares etter godkjent standard.
4. Alt arbeid med universitetets arkiver systematiseres og organiseres av UMBs administrasjon på en måte som oppfyller arkivlovens krav. Arbeidet skjer med sikte på en avlevering av eldre arkivmateriale til Riksarkivet.
Ås, 05.juni 2012
Xxxx Xxxxxxxxx Xxxxx universitetsdirektør
2
Saksutredning
Sakens formål
For arkivenes vedkommende har Riksarkivet fastsatt nærmere bestemte krav med en tidsfrist som alt er oversittet.
Universitetsdirektøren ønsker styrets avklaring om Stiftelsen Norsk Landbruksmuseum ut fra strategiske og faglige hensyn bør formaliseres som varig samarbeidspartner i det videre arbeid med sikring og forvaltning av UMBs kulturhistoriske arkiv, foto og gjenstandssamlinger.
Historikk
UMBs historiske samlinger
UMB inngikk i 2006 samarbeid med Norsk Landbruksmuseum om registrering og magasinering av nærmere bestemte samlinger (se vedlegg). Prosjektet hadde styringsgruppe med medlemmer fra UMB og Norsk Landbruksmuseum og prosjektgruppe på museet. Prosjektgruppen har foreløpig levert to delrapporter, en underveisrapport, og utkast til sluttrapport. Prosjektet har av ulike årsaker manglet gjennomføringskraft. Prosjektet var planlagt avsluttet i 2009, men arbeidet gikk uavsluttet i stå i 2011. Prosjektrapportene gir oversikt over utført og gjenstående arbeid, og styringsgruppen har lagt frem sin vurdering og råd for veien videre.
UMBs arkiver
Dokumenttjenesten ved UMB har arbeidet med å finne en løsning på UMBs arkivutfordringer. Prosjektrapport (under utarbeidelse) viser, på bakgrunn av utført kartlegging høsten 2011, at det er identifisert og registrert 46 arkivlokaler, hvorav de fleste ikke oppfyller arkivlovens krav til arkivlokaler. Det er kartlagt 2500 hyllemeter arkivmateriale. I arkivloven var det gitt en frist til å ha godkjente arkivlokaler som gikk ut 31.12.2011. For å oppfylle dette kravet er det planlagt å bygge ett felles arkivmagasin i Meieribygget for hele UMB og fraflytte de 46 arkivlokalene. Tilgjengelige lokaler som Drifts- og Serviceavdelingen kan anvise til formålet rommer anslagsvis 1/3 av registrert arkivmateriale (700-1000 hyllemeter) ifølge dokumenttjenestens utkast til prosjektrapport.
Kommende oppgaver
De ventende oppgaver består dels i registrering av gjenstander og uregistrert arkivmateriale, dels i å sørge for lokaler for magasinering og fremtidig forvaltning av gjenstander og arkiv.
UMB har gjort flere avleveringer av arkivmateriale til Riksarkivet. Det er hovedsakelig Sentraladministrasjonens arkiv frem til 1978. UMB har et stort etterslep på avlevering av arkivmateriale fra instituttene og enhetene, samt seks nedlagte statlige virksomheter som UMB har overtatt arkivansvaret for.
Det må skilles mellom arkiv og historiske gjenstander, og alt må skje i henhold til arkivloven.
Rettslig grunnlag
For UMBs arkiver gjelder arkivloven med forskrifter. Arkivloven gir plikt til å sikre offentlige arkiver og arkivmateriale etter nærmere regler. Arkivlovens definisjon av ”dokument” er så vid at den blant annet favner både kart, tegninger og fotografier, som dermed også skal inngå i UMBs arkiver. Nevnte arkivmateriale er også omfattet av arkivforskriftens bevaringspåbud og skal dermed avleveres til Riksarkivet.
Sikring av UMBs arkiver skal etter arkivlova skje dels ved oppbevaring av nyere arkivmateriale i egne arkivlokaler, dels ved avlevering til Riksarkivet av eldre arkivmateriale. Arkivlovens bestemmelser om avleveringsplikt innebærer at arkivmateriale normalt skal avleveres etter 25-30 år. Riksarkivaren kan imidlertid gi samtykke til at eldre arkivmateriale fremdeles oppbevares i eget arkiv.
For UMBs historiske gjenstandssamlinger er lovbestemt bevaringsplikt uklar eller manglende. Det finnes ikke noe lovverk som forplikter UMB til å sikre museum for sine historiske gjenstander, verken som uni- versitetsmuseum eller som landbrukshistorisk museum. Det kan trolig argumenteres med etisk plikt til å ivareta gjenstander for fremtiden. Dessuten kan universitetsloven § 1-4 kanskje anvendes analogisk som begrunnelse for en etisk basert og frivillig innsats for bevaring av UMBs samlinger.
Kunnskapsdepartementet kan også benytte universitetsloven § 1-4 til å pålegge UMB å ha museum, men dette forutsetter en avgjørelse i departementet, og i praksis ekstra bevilgning til formålet.
Kulturminneloven, som inneholder bestemmelser om automatisk fredning av gjenstander fra før reformasjonen (1537). har liten betydning for UMBs historiske samlinger. For gjenstander yngre enn 1537 kan fredning bare skje ved vedtak etter kulturminneloven.
Det finnes et grenseområde mellom arkivmateriale og historiske gjenstander. Typiske eksempler er veggkart, tegninger, plansjer, fotografier og illustrasjoner til undervisningsbruk. Noe vil være dokumenter, og noe må kanskje betraktes som dekorasjoner eller kunst. Avgrensning for de enkelte gjenstander er uviktig, dersom gjenstandene håndteres etter de strengeste bevaringsregler. For materiale som er definert som arkivmateriale kan det være aktuelt å gå i dialog med Riksarkivaren om lokal oppbevaring av deler av materiale med tanke på undervisningsbruk og formidling av materialet lokalt.
Universitetsdirektørens vurderinger og forslag til strategi
Etter universitetsdirektørens vurdering har UMB, som sentral aktør i norsk landbruksutdanning gjennom tidene, en etisk plikt til å sørge for dokumentasjon av sin virksomhet til bruk for forskning og samfunnsopplysning fremover. Norsk Landbruksmuseum har påtatt seg en lignende plikt til dokumentasjon av landbruksnæringens historie, og de to oppdrag kan med fordel ses i sammenheng. Utilstrekkelig oversikt over både gjenstandssamlinger og arkiv samt utilfredsstillende oppbevaring av deler av materialet medfører at det nå haster å gjøre noe med situasjonen.
4
Eventuell videreføring av samarbeid med Stiftelsen Norsk Landbruksmuseum om å ivareta historiske gjenstander må baseres på vurderinger av slikt samarbeid som en hensiktsmessig løsning, siden ordningen ikke er pålagt ved lov eller av Kunnskapsdepartementet som overordnet myndighet.
Universitetsdirektøren vurderer samarbeid som hensiktsmessig under forutsetning av at samarbeidet tuftes på en ny prosjektorganisering og ny avtale, hvor ledelse, arkivfaglig og museumsfaglig kompetanse prioriteres og sikres. Denne vurdering er i tråd med tendenser i statlige styringssignaler for kulturhistoriske museer, som går i retning av større selvstyre og derfor tydelig fokus på planmessig arbeid og kompetanse for forskning og formidling (eksempelvis Norsk kulturråds rapport januar 2012, ikke vedlagt dokument a).
Gjenopptaing av arbeidet med henholdsvis arkiv og historiske gjenstander kan mest hensiktsmessig organiseres som to prosjekter. Et prosjekt for arkiv og et prosjekt for museale gjenstander. Historiske fotografier legges til prosjektet for arkiv. Prosjektene må samarbeide om gjenstander i grenseområdet mellom arkivmateriale og historiske gjenstander. Ny styringsgruppe og prosjektgruppe må oppnevnes, og ved oppnevning må både kompetanse, kontinuitet og fornyelse sikres.
I en etableringsperiode vil kostnader knyttet til gjennomføring omfatte lønnskostnader til prosjektleder med arkivfaglig/konservatorkompetanse og helst erfaring fra lignende oppgaver. Det er grunn til å forvente at de frivillige støttespillere fortsatt vil bidra til arbeidet, og en målrettet satsing fra UMBs og Stiftelsen Norsk Landbruksmuseums side formodes å virke oppmuntrende på de frivillige. Hvorvidt det vil være behov for bidrag fra UMB til en konservatorstilling i det etterfølgende, løpende arbeid må avgjøres senere.
Fordeling av kostnader til lokaler for samlingene må avklares som ledd i ny avtale med Stiftelsen Norsk Landbruksmuseum. I den grad det er tale om ivaretakelse av gjenstander med universitetshistorisk verdi kan det synes rimelig at UMB påtar seg mesteparten av lokalkostnadene, enten dette skjer i UMBs egne lokaler eller ved innleie av husrom. Gjenstander som i hovedsak har landbrukshistorisk interesse oppfatter universitetsdirektøren som omfattet av Stiftelsen Norsk Landbruksmuseums formål, og derfor museets ansvar. For gjenstander av landbrukshistorisk interesse som er UMBs eiendom er samarbeid naturlig.
De nevnte vurderinger vil være føringer for UMB i forhandlinger om samarbeidsavtale med Stiftelsen Norsk Landbruksmuseum, dersom Universitetstyret beslutter å inngå et videre samarbeid om organisering og forvaltning av UMBs historiske samlinger.
På arkivsiden finnes fagpersonell på UMB, men det er kapasitetsproblemer, fragmentert organisering og etterslep i arbeidet mange steder. Det er behov for å sette inn ekstra ressurser i en periode for å avslutte det påbegynte prosjektet med etablering av ett felles bortsettingsarkiv og samtidig gjennomføre en total gjennomgang av UMBs arkiver med sikte på avlevering av eldre arkivmateriale til Riksarkivet.
Før arkivmaterialet er kartlagt og registrert, er det uvisst hvor mye av det som skal avleveres til Riksarkivet. Utvelgelse og sortering av materialet må skje i samvirke mellom fagpersonell hvor materialet befinner seg og arkivfaglig personell. Organisering av arkivene må tilgodese brukernes behov for rasjonelle og sikre løsninger. Universitetsdirektøren organiserer prosjektledelsen. For materiale som kan være både arkiv og historiske gjenstander må begge prosjektledelser involveres, det understrekes imidlertid at arkivloven går foran ikke-lovpålagte interesser.
Det sentrale problem med å skaffe tilstrekkelige lokaler for bortsettingsarkiv, som skal fylle arkivlovgivningens krav, løses i samarbeid med Strategisk eiendomsstab og DSA.
5
Det er nødvendig med midler for å gjennomføre dette. Universitetsdirektøren legger til grunn at det i første omgang må innarbeides en ramme på årsbasis på 1 mill kroner. Både i US-saken om revidert budsjett og US-saken om budsjettrammer for 2013 er det innarbeidet midler gitt denne forutsetningen. Detaljeringen av bruken av midlene vil skje i det videre arbeidet med basis i vedtaket US fatter i denne saken og i budsjettsakene.
Referanser:
a) Rapport: Norsk kulturråd: Samhandling og arbeidsdeling ved dokumentasjon og innsamling i kulturhistoriske museer, januar 2012.
b) Prosjektplan for oppgradering av arkivlokaler ved UMB til godkjent standard
c) Lov 12. april 1992 nr. 126 om arkiv (arkivlova)
d) Forskrift 12. november 1998 nr. 1193 om offentlege arkiv (arkivforskriften)
e) Lov 6. september 1989 nr. 32 om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument
f) Lov 12. mai 1995 nr. 15 om universiteter og høgskoler (universitetsloven)
g) Lov 6. september 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven).
2
Universitetet for miljø- og biovitenskap v/ Xxx Xxxxxxxxxx
Postboks 5003
1432 ÅS
Deres ref. Vår ref. Dato
2005/11793 ILGU 20.06.2005
Kartlegging av arkivlokaler
Det vises til Deres e-post til Riksarkivet, datert 23.05.2005, med rapportsskjemaet over arkivlokaler ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).
Vi har merket oss at det er avdekket en del mangler ved arkivlokalene. UMB har ikke planlagt spesifikke tiltak for å utbedre de påviste manglene fordi UMB har planer om å avlevere alt eldre arkivmateriale i løpet av år 2005-2006.
Avlevering er ikke noe tiltak for å sikre forskriftsmessige arkivlokaler hos arkivskaper. Samtidig aksepterer vi at det kort tid før en planlagt avlevering vil være urimelig å bruke store ressurser til utbedring av arkivlokaler, med mindre forholdene i lokaler utgjør en umiddelbar fare for materiale. Avtale om avlevering bør derfor gjøres snarest. Vi minner om at alt materiale må bevarings-/ kassasjonsvurderes før avlevering. Vi må få et forslag til bevaring og kassasjon i løpet av 2005. Hvis ikke må arkivlokalene utbedres, eller arkivene må flyttes til egnede lokaler.
Kartleggingen har også påvist en del mangler som bør kunne utbedres uten store kostnadskrevende investeringer. Det gjelder blant annet tiltak som fast renhold, skjerming av vinduer, innstallering av dørlås, eventuelt flytting av materiale ved uforsvarlig plassering (kjeller og loft) og lignende. Det er viktig at UMB omgående iverksetter slike tiltak som gir arkivmateriale vern mot skadelig påvirkning.
Vi vil be UBM om å få en mer utfyllende tiltaksplan der det spesifiseres hvilke tiltak som er planlagt og når de er planlagt gjennomført. Planen bes tilsendt Riksarkivet innen 01.09.2005.
Med hilsen Xxx Xxxx e.f.
avdelingsarkivar Xxxxxx Xxxxxx
arkivar
Postadresse: | Kontoradresse: | Telefon: 00 00 00 00 | Bankgiro: | Organisasjonsnr. |
Pb. 4013 Ullevål Stadion | Xxxxx Xxxxxxxxxxx vei 21 | Telefaks: 22 23 74 89 | 7694 0505425 | 974 718 790 |
0806 OSLO | 0862 OSLO |
UMBs historiske samlinger
FASE II
Sluttrapport
04.06.2012
Redaktør: Xxxxx Xxxxxx Xxxxxxxx
Innhold
Prosjektets formål 4
Innledning 4
Prosjektets mål 4
Finansiering 4
Avtaleverk UMB og NLM 5
DEL 1 5
Sammendrag 5
Administrasjon og framdrift 5
Prosjektfaser 5
Forsinkelser i prosjektet 6
Xxxxxxxxxxx bidrag 7
Regnskap og budsjett 8
DEL 2 8
Samlingens innhold og omfang 8
Samlingen 8
Forskning og forsøk 9
Undervisning 9
Skolens drift 10
UMB som samfunn 10
Kartleggingen 10
Utvalgskriterier 10
Nødflyttinger 11
Personalet ved NLM i prosjektet 11
Magasiner 11
Hovedmagasinet i det gamle posthuset (NLM) 11
Slørstad 12
Midlertidige lagre 12
Tilfluktsrommet ved IMT 12
Jordlager (K15) ved IPM 12
Avlsmagasinet ved IHA 12
Omtale av funnene i samlingen 13
Å lage en samling 13
Tidligere registreringer 13
Del 3 14
Strategi og forvaltning 14
Måloppnåelse 14
Gjenstående oppgaver 14
Samlingsforvaltning 15
Forvaltningsplan og drift 16
Styringsgruppas råd om oppfølging av prosjektet 16
Vedlegg 1 17
Regnskap 17
Vedlegg 2 18
Instituttkartlegging 18
Status 2012 for de ulike instituttene 18
Prosjektets formål
Innledning
Fase I og Fase II i prosjektet UMBs historiske samlinger er nå avsluttet. Denne rapporten beskriver utførte oppgaver, gjenstående arbeid og peke mot framtidig forvaltning og utfordringer for samlingen. Fase I er rapportert i ”Rapport Fase I” (Xxx Xxx Xxxxxx), der er også oversikt over det faglige og økonomiske innholdet i den fasen av prosjektet. Fase II i prosjektet er redegjort for i ”Fase 2 Underveisrapport og videre plan” (Xxxxxx Xxx) og ”Fase II Statusrapport” (Xxxxx Xxxxxx Xxxxxxxx), den siste er avlevert til styringsgruppa mai 2012, og disse danner grunnlaget for denne sluttrapporten for Fase II.
Prosjektets mål
Samlingens hovedformål er å dokumentere UMBs virksomhet fra etableringen av Aas høiere Landbrugsskole i 1859 til i dag.
Ifølge prosjektdirektivet vedtatt i januar 2008 skal samlingen innen prosjektperioden være:
a) Definert og avgrenset. Objektene skal være inntatt i samlingen etter etablerte prosedyrer.
b) Forsvarlig sikret og magasinert. Forebyggende konserveringstiltak som rengjøring, sikring mot skadedyr og forfall skal være gjennomført, og oppbevaringsforholdene skal være forsvarlige med hensyn til klima, brann og tyveri.
c) Katalogført og tilrettelagt for videre bruk. I museumskatalogen PRIMUS skal det registreres kontekstuelle data om objektet, dets tilstand og plassering.
Prosjektet skal munne ut i en forvaltningsplan med et operativt og permanent driftsopplegg som iverksettes.
Samlingen omfatter forsknings-‐ og bedriftshistorisk materiale tilknyttet forskning, undervisning, administrasjon, studenttilværelsen, gårdsdrift osv. Samlingen består av gjenstander, foto og arkivmateriale, med unntak av arkivmateriale som er avleveringspliktig til annen offentlig institusjon (eks. Riksarkivet) og bøker tilhørende universitetsbiblioteket. Det er arkivmateriell som vil være av interesse for bevaring både for UMBs dokumenttjeneste og dette prosjektet, dette bør det gjøres klare avtaler om for registrering slik at materiellet ivaretas på best mulig måte.
Finansiering
Det ble i jordbruksoppgjøret våren 2006 bevilget totalt kr 2,7 mill. fordelt over 2006, 2007 og 2008, på grunnlag av søknad til Jordoppgjørets parter om «Jubileumsgave» til samlingsprosjekt ved UMB, hvor formidling og mål om å aktivisere samlingene i forbindelse med UMBs 150 års jubileum i 2009 ble spesielt fremhevet (ref. søknad 20.04.2006 fra NLM ved styreleder Xxxx Xxxxxxx og direktør Xxxxxx Xxx).
I 2006 ble prosjekttilskuddet bevilget over jordbruksoppgjøret via Landbrukets utviklingsfond, og fra 2007 ble bevilgningene lagt over til posten Sentrale BU midler som administreres av Innovasjon Norge. Prosjektet forutsatte deltagelse fra UMB med totalt kr. 900 000 samt egeninnsats og betydelig egeninnsats fra NLM og museets venneforening. Institutt for matematiske realfag og teknologi har gitt prosjektet et tilskudd på kr 25000. I tillegg ble det budsjettert med en post på kr
250 000,-‐ som det skulle søkes midler for oppgradering av lageret på Slørstad til fullverdig magasin, men dette er ikke innhentet. Totalt er budsjettet på kr. 3 875 000.
Avtaleverk UMB og NLM
I 2006 ble det etablert deponi-‐ og prosjektavtaler med UMB. Det er i avtalen mellom UMB og NLM gjort rede for at samlingen eies av UMB og forvaltes av NLM. En egen styringsgruppe for prosjektet er oppnevnt. Det ble også enighet om at prosjektperioden skal følges opp med en driftsavtale. I tillegg foreligger det en avtale om framleie av det gamle militære garasjeanlegget på Slørstad.
Samlingen skal sikres for ettertiden der gjenstander mv. som er midlertidig lagret skal sikres på forskriftsmessige magasiner. Deler av samlingen kan etter avtale beholdes utstilt i kontor-‐ og arbeidsmiljøer eller brukes i undervisningen. Prosjektet er delt i to faser: Fase I og Fase II
DEL 1:
Sammendrag
Det ble registrert 2913 registreringer med 5456 gjenstander/samlinger tilhørende UMBs historiske samlinger. 4212 gjenstander ble registrert i Primus databasen med foto, disse ble permanent merket med museets registreringssignatur. 370 foto/fotoarkiv på ca. 297.000 enkeltfoto og 654 arkivregistreinger med 1159 arkivelementer ble registrert, av disse er henholdsvis 67 foto-‐/fotoarkiv-‐ og 296 arkiv-‐registreringer registrert med foto og merket med museets registreringssignatur. Dette ble gjort med utgangspunkt i fase I kartleggingen, som ble mer omfattende en først antatt. I fase II ble det gjort et stort arbeid med registrering, merking og fotografering. Listene som ble laget i fase I ble seinere konvertert inn i Primus databasen, og etter det har det også blitt en større gruppe nyregistreringer ettersom man kom dypere inn i materien ved de ulike instituttene. Støtte og hjelp fra de frivillige har vært helt uvurderlig i arbeidet og gjennomføring i prosjektet.
Administrasjon og framdrift
Prosjektfaser
Fase I
a) Kartlegging og prosjektering.
• Skaffet oversikt over mengden materiale, lokalisering og tilstand.
• Definerte nivå og standard på arbeidet og hensiktsmessige arbeidsmåter som skulle sikre at hovedmålene skulle nås.
b) Redningsaksjoner
• Redningsaksjoner der materiale ble relokalisert til tryggere lokaler før prosjektledelsen foretok endelig inntaksvurdering.
c) Magasin: Etablering og prosjektering.
• Akutte rombehov måtte løses ved etableringer av mellomlagre og flyttinger, inntil garasjeanlegget på Slørstad og eventuelle spesialmagasiner var ferdige.
• Magasin i kjeller NLM er ferdigstilt.
• Hovedmagasin på Slørstad ble prosjektert, og restfinansiering ble ikke inndekket. Det ble fram til 2012 bestemt å utsette videre utbedringer av Slørstad mht. kostnader dette ville medføre. Det ble gjort bygningstekniske undersøkelser av betongkonstruksjon, dette ble funnet tilfredsstillende.
d) Prosjektbeskrivelse Fase II
• Fase I ble avsluttet med prosjektbeskrivelse for Fase II. Prosjektbeskrivelsen rapporterte for kartleggingen, belyste prosjektet i et faglig perspektiv, anga bevaringskriterier og samlingsprofil og fastla hensiktsmessige standarder, prosedyrer og organisering for arbeidet, slik som inntak, registrering og samlingsforvaltning. Omfattet også detaljbudsjett.
Fase II
a) Inntak, registrering, konservering og magasinering.
• Arbeidet foregikk i nært samarbeid med ledelsen på instituttene og sentrene som fordeler ansvar og tidsressurs til de plassansvarlige.
• De ulike fagmiljøene, faggruppene og museets venneforening har vært sentrale bidragsytere og premissgivere i alle ledd av prosessen.
• Arbeidet har vært arbeidsintensivt og var avhengig av frivillighet. Dette krevde høyt fokus på motivasjonsarbeid, felles prosjektforståelse og at de involverte følte eierforhold til oppgavene og ansvar for samlingen.
b) Magasin: Ferdigstilling av Slørstad.
• Magasinet på Slørstad skulle ferdigstilles med klimastyring, sikringstiltak og innredning for generelle magasinbehov. Om mulig skal også spesialmagasin for f. eks organisk materiale og emulsjonsbasert film etableres.
• Dette ble prosjektert, men ferdigstilling ble ikke gjennomført pga. høyere kostnader enn budsjettert. Det ble ikke innhentet eksterne midler til dette.
c) Etablering av forvaltningsplan og driftsopplegg.
• En langsiktig forvaltningsplan med et realistisk og driftsopplegg partene kan enes om skulle vært etableres i siste del av prosjektet. En teknisk forvaltningsplan for samlingens videre eksistens ble ikke laget i avslutningen av Fase II, prosjektleder har vært fraværende i perioden juni 2011 til midtvinters 2012.
Forsinkelser i prosjektet
Prosjektet ble forsinket i forhold til søknaden i 2006. Det skulle vært ferdigstilt i 2009, men er per 2012 ennå ikke helt fullført for alle institutter mht. ferdig registrering, fotografering og magasinering.
Det tok tid å få på plass det organisatoriske som skulle sikre et godt samarbeid mellom de tre partene NLM, UMB og NLMV (Norsk Landbruksmuseums venneforening). Prosjektplan ble lagd vinteren 2007, og på våren gjennomførte museet et seminar i regi av Prosjektforum. Styringsgruppa ble konstituert i januar 2008, prosjektdirektivet ble godkjent og de plassansvarlige formelt oppnevnt.
Prosjektet er kjennetegnet av en svært liten prosjektorganisasjon der det har vært mange frivillige og
mindre bidragsytere involvert. Dette medførte en relativ stor innsats på koordinering og kontaktskapende virksomhet.
Styringsgruppa har bestått av Xxxxxx Xxx (NLM), Xxx Xxxxxxxxxx (UMB), Xxxxxxx Xxxxxx Xxxxx (UMB), Xxxx Xxxxxxx (NLM) og Xxxxxx Xxxxxx, observatør (NLMV). Styringsgruppemøtet (08.01.2008) valgte Xxxxxx Xxx til å lede styringsgruppen og prosjektleder Xxx Xxx Xxxxxx til sekretær. Prosjektdirektivet ble vedtatt. Til styringsgruppemøtet (10.08.2008) ble gruppa utvidet med Xxxxxxxx Xxxxxxxxxxxxx, observatør (UMB). Etter at Xxxxxx avsluttet sitt arbeidsforhold ved NLM 2009, ble Lie prosjektleder i deltid og sekretær for styringsgruppa.
Det ble lagt opp til en grundigere kartlegging i fase I, enn først planlagt, dette lettet arbeidet i fase II. Det har vært en omfattende kartlegging, der alle bygninger tilhørende UMB er gjennomgått. På INA fikk prosjektet også en ny oppgave med inventaret som har bidratt til å forsinke prosjektet. Museets økonomiske sitasjon har tilsagt forsiktighet med å leie inn ekstern hjelp. Prosjektet satset i stor grad på egne ressurser, noe som har gitt konsekvens i at arbeidet måtte strekkes i tid. Prosjektleder ble fraværende helt og delvis på høsten 2009, og avsluttet arbeidsforholdet ved museet til nyttår.
Prosjektledelsen hadde et skifte ved nyttår 2009/2010. Fra juni 2010 ble denne fraværende i deltid. Fra og med mai 2011 var prosjektleder fraværende i heltid. I denne perioden var faglig prosjektledelse helt eller delvis fraværende. Det har i perioden juni 2010 til avslutningen av prosjektarbeidet blitt utført et stort stykke arbeid, men av personale med en annen faglig kompetanse enn samlingsforvaltning. Arbeidet ble utført i samråd med styreleder og konstituert direktør ved NLM, Xxxx Xxxxxxx, og de historiske utvalgene og plassansvarlige ved instituttene. Det ble ikke avholdt styringsgruppemøte 2011 slik det var planlagt.
En stor utfordring ved arbeidet har vært logistikk av gjenstander fra opprinneligplassering til fotografering og til midlertidige lagre, dette manuelle arbeidet har tatt vesentlig mer tid i arbeidet enn først antatt. I 2010 ble det satt inn resurser på å etablere bedre tilrettelagte arbeidslokaler og forbedring av rutiner. Det ble arrangert et enkelt fotokurs av museumsfotografen ved Follomuseum og det har vært arrangert et enkelt innføringskurs om samlingsregistrering med personell fra forsvarsmuseet. Utover dette har det vært selvlæring innen registreringsprogrammet Primus, med en del støtte fra KulturIT ved Maihaugen. I tillegg ble det gjennomført en revidering av museet egne samlinger i hovedmagasinet i det gamle posthuset (NLM) sommeren 2010, med det samme personalet som ble nyttet til dette prosjektet. Dette var nødvendig for å bedre strukturen i magasinet, men utsatte prosjektarbeidet ytterligere.
Frivilliges bidrag
I søknaden fra 2006 var det beregnet en ikke ubetydelig innsats fra frivillige. Dette er budsjettert, og har betydning for forholdet mellom museets egeninnsats og bidragsyterne. Xxxxxxxxxx har stor del av æren for at museet har gjennomført den første identifiseringen og avgrensingen, og de har deltatt i flyttinger, særlig i fase I av prosjektet. Det er ikke gjort noe helhetlig regnskap over det frivillige bidraget, men det er ikke få arbeidstimer som NLMV og de historiske utvalgene har nedlagt i dette prosjektet. I Fase II av prosjektet med dataregistrering i Xxxxxx og fotografering var det først tiltenkt at de frivillige skulle bidra med dette registreringsarbeidet, og at de ansatte skulle ta hånd om fotograferingen. Etter hvert ble lagt opp av prosjektledelsen at dette arbeidet skulle gjennomføres av museets ansatte. Motivasjonsarbeid og tilrettelegging for frivillig innsats er ressurskrevende, og dette buttet noe imot på museets kapasitet i prosjektarbeidet.
Til de historiske utvalgene ved IPM og IMT har det blitt tilrettelagt for å lage elektroniske informasjonsfiler for seinere innlegging i Primus. De har fordelt oversikt over gjenstandene mellom de ulike fagområdene for å samle informasjon om gjenstandene. Dette er et svært viktig arbeid for dokumentasjon av samlingen. Ved de andre instituttene har det ikke blitt gjort lignende arbeid, siden det ikke er opprettet noen tilsvarende gruppe der.
Det har vært et betydelig bidrag fra de frivillige, men ved fravær helt og delvis av prosjektledelsen ble det liten anledning til å administrere og drifte stimulerende tiltak for en økt frivillig arbeidsinnsats utover det som særlig de historiske utvalgene har gjort i fase II.
Regnskap og budsjett
Det er fyldig redegjort for budsjettplanene i de to første rapportene (Rapport fase I og Fase 2 Underveisrapport og videre plan). Det er til denne rapporten gitt fullstendig regnskap i vedlegg 1. Resultatet i regnskapet er – 334.699,-‐. I prosjektavtalen (20.10.2006) er det avtalt at UMB skal bidra til midler til drift av samlingen når prosjektet er avsluttet.
DEL 2
Samlingens innhold og omfang
UMB er en stor institusjon med en mangeartet virksomhet. Virksomheten har endret innhold etter skiftende samfunnsbehov og rammevilkår generelt.
Hovedgruppene er som følger:
• Dokumentasjon knyttet til forskning, forsøk og utvikling.
• Dokumentasjon knyttet til undervisning.
• Dokumentasjon knyttet til driften av anlegget, som gårder, park, arboret og anlegg.
• Dokumentasjon av institusjonen som samfunn med dets sosiale og kulturelle sider.
• Dokumentasjon av institusjonen slik den har framstått som kommunikator, som premiss-‐ og verdileverandør til omverdenen.
Samlingen
Gjenstander
De kartlagte gjenstandene er merket med lapper med instituttinitialer og løpenummer, og seinere er de merket med permanente merker med museets museumssignatur og registreringsnummer, dette er utført i forbindelse med fotografering.
• Identifisering av objektet ble avgrenset til benevnelse, fabrikat og foto.
• Kontekst og utfyllende informasjon er underarbeid på enkelte institutter.
Det vil være ønskelig at alle gjenstander registreres ytterligere med mål, vekt, materialtyper, emneord, flere klassifikasjonskoder og annen informasjon. Dette er et arbeid som representerer flere årsverk og kan evt. utføres i framtiden. Arbeid med å dokumentere og registrere kontekst og utfyllende informasjon om gjenstandene i samlingen er påbegynt i samarbeid med de to historiske
utvalgene, for øvrige institutter er det ikke vært resurser for å følge opp dette arbeidet da de ikke har noen arbeidsgrupper slik som ved IMT og IPM.
Foto-‐film
Det ble avdekket en vesentlig større mengde fotomateriale enn det som var forutsett. Det ble kartlagt ca. 297.000 eksemplar.
• Det er registrert mer enn 100.000 foto ved IMT.
• Ca. 100.000 foto inngår i etablerte samlinger ved IPM.
• Ca. 50.000 foto gjenstår å ordne og registrere.
• 210 filmer (levende film) gjenstår.
En del foto er registrert enkeltvis, men de aller fleste er registrert på gruppe-‐ og emnenivå på skjema for hver arkivskaper. Dette gjør registreringene søkbare i databasen.
Det er ønskelig at alle foto registreres pr. motiv og at mye av dette bør også digitaliseres. Dette representerer mange årsverk og kan utføres i framtiden.
Arkiver
Det ble kartlagt ca. 12 løpemeter arkiv. De fleste er arkiv som har blitt stående igjen etter forskere samt driftsrelatert arkivmateriale etter Statens småbrukerlærerskole på Sem. En del av dette er vil bli stående uregistrert. Det har blitt etablert en dialog med arkivet på UMB og det vil bli foretatt en grenseoppgang i forhold til avleveringsplikt og arkivansvarlig.
Bøker
Det er kartlagt ca. 78 løpemeter bøker. Dette er bøker som er gått ut av bruk i undervisning og forskning. Universitetsbiblioteket har ansvar for dette. Historisk utvalg ved IMT har samlet en mengde bøker som er utsortert fra instituttbiblioteket og gjenstående bøker fra tidligere forskere, dette utgjør hovedmengden av denne registrerte mengden. Bøkene er ikke del av dette prosjektet og de vil så langt bli stående uregistrert.
Forskning og forsøk
Gruppen av materiale knyttet til forskningsprosesser er alle typer hjelpemidler. En del hørte hjemme i laboratorium og arbeidsrom, andre ble brukt til utendørs aktiviteter. Dette kunne være originale innkjøpte apparater og maskiner, men også ombygde, modifiserte eller egenkonstruerte, tilpasset bestemte formål. Dernest fantes en gruppe objekter knyttet til overvåking og dokumentasjon av prosesser og prosedyrer. Dette kunne være lagringsmedier av ulikt slag foto, film, magnetbånd mv. Det var en stor gruppe av objekter knyttet til utviklingen av ulike driftsmidler og annen teknologi.
Undervisning
Dokumentasjon knyttet til undervisning kan deles i tre hovedgrupper:
• Undervisningsmateriell; gipsmodeller, tegninger, plansjer, all slags visuelle og auditive lagringsmedier, analogt som digitalt, som foto, film eller lyd. Samt prøver og undervisningssamlinger av jord og stein, preparater, skjeletter, herbarier, frø og mer.
• Tekster; håndskrevne forelesningsserier, lærebøker, kompendier, undervisnings-‐ og eksamensopplegg mv.
• Parken og arboretet som en pedagogisk arena.
En del undervisningsmateriell vil naturlig nok også falle inn under kategorien forsøk og utvikling.
Skolens drift
UMB består av et større anlegg med gårdsdrift, arboret, hager, park og andre bygg og anlegg. Store deler av driften på UMB har vært begrunnet ut fra forsknings-‐ og undervisningsaktiviteter.
Teknologisk sett har derfor skolen vært i forkant av utviklingen. En dokumentasjon av driftsmidlene på UMB vil generelt sett styrke den generelle dokumentasjon av norsk landbrukshistorie.
UMB som samfunn
Som samfunn menes dokumentasjon av skolens sosiale og kulturelle sider – det geografiske avgrensede område campus hvor mennesker har bodd og arbeidet. Kildetilfanget vil her naturlig nok bli særlig uensartet – kanskje oppleves som fragmentarisk og tilsynelatende tilfeldig. Det kan være materiale som formidler studenters og ansattes leve-‐ og arbeidsvilkår; kunst, håndverk, møbler og annet løsøre. Forskningsinstitusjoner, høgskoler og universiteter er elitistiske arenaer. Biografisk dokumentasjon knyttet til enkeltpersoner, memorabilia, er aktuelt å vurdere til samlingen.
UMB har spilt en stor rolle i norsk samfunnsliv og politikk. Grovt sett kan vi dele UMBs historie inn i tre epoker etter følgende vendepunkt. Aas høiere Landbrugsskole ble opprettet i 1859. I 1897 ble skolen en vitenskapelig institusjon og navnet omgjort til Norges landbrukshøgskole, og i 2005 ble høgskolen tilkjent universitetsstatus og igjen nytt navn -‐ Universitetet for miljø-‐ og biovitenskap.
I en samling hører også den immaterielle kulturen til. Muligheter for fortolkninger rundt det kulturelle og eller ideologiske er mange. Dette vil være samlingens mulighet for forskere og andre når den kommer på plass.
Kartleggingen
Ifølge prosjektdirektivet er kartleggingen fra Fase I grunnlaget for det endelige inntaket til samlingen i Fase II. Kartleggingsarbeidet ble igangsatt i 2007, det ble utarbeidet en kartleggingsliste over alle institutter. Det ble også foretatt en del flyttinger. Kartleggingen i fase I ble gjort grundigere enn først planlagt, noe som lettet arbeidet i fase II. Kartleggingslistene ble samordnet og bearbeidet før de ble konvertert for innlegging i Primus med assistanse fra KulturIT.
Utvalgskriterier
Det er de faglige bevaringskriteriene som definerer samlingens omfang. Samlingen skal være bygd på en ide og gjenstandene skal være valgt ut med tanke på hva enkeltobjektene representerer.
Samlingen skal ha innebygde relasjoner, den skal ha kontekst, proveniens og støtteinformasjon. Enkeltobjektene i samlingen skal være gjenfinnbare i en katalog. Prosjektet er avgrenset til å gjelde materiale tilknyttet forskning, undervisning og drift. Dette kan være gjenstander foto, arkiver, bøker, småtrykk, biologisk materiale mv. som ikke er avleveringspliktig i henhold til statlige arkivinstitusjoners reglement. Det vises til Riksantikvarens utvalgskriterier. I kortform lyder kriteriene som følger:
• Representativitet
• Sammenheng/miljø
• Autensitet
• Fysisk tilstand
• Arkitektonisk/kunstnerisk kvalitet
• Identitet/symbol
• Økonomi/bruk
• Økologi
De endelige vurderingene av inntak er gjort av prosjektleder som faglig ansvarlig i nært samråd med instituttenes fagpersoner og plassansvarlige samt de frivillige innsatsgruppene tilknyttet de ulike fagmiljøene. Beslutningsprosessene har vært åpne og inkluderende og omfattet museumsfaglig og relevant fagspesifikk vitenskapelig kompetanse.
Nødflyttinger
Under hele prosjektperioden har vi foretatt nødflyttinger på grunn av rom og bygninger skal ryddes, bygges om osv. Større gjenstander er flyttet til lageret på Slørstad og mindre gjenstander og arkiver til museets hovedmagasin eller andre stabile lagerrom ved UMB. De viktigste flytteoperasjonene var:
o Cirkusbygningen. Den gamle landbrukssamlingen på loftet ble flyttet
o Institutt for matematiske fag og realfag (IMT).
o Senter for klimaregulert forskning (SKP).
o Institutt for plante-‐ og miljøfag (IPM). (Bla. en geologisamling.)
o Kjøre-‐ og Rideklubben (KOR)
o Norderås.
o Skogfag (INA). (Et arkiv som var plassert midlertidig i UMBs kaldtlager på Slørstad.)
o Institutt for naturforvaltning (INA). Flyttingen fra Urbygningen og Vollebekk til Sørhellinga. I tillegg kom en uforutsett oppgave i forbindelse med rehabiliteringsprosjektet på Urbygningen. Det er befart og gitt råd om inventarelementer fra laboratorier og skap/montre fra undervisningssamlinger.
o Prosjektet har også bidratt til interne samlokaliseringer av gjenstander på Institutt for kjemi og matvitenskap (IKBM), Institutt for matematiske fag og realfag (IMT) og Institutt for plante-‐ og miljøfag (IPM).
Personalet ved NLM i prosjektet
Det har under prosjektets tid vært gjort endringer i personalet ved NLM og personalets oppgaver.
• Xxx Xxx Xxxxxx, prosjektleder (fram til 31.12.2009)
• Xxxxxx Xxx, prosjektleder (fra 01.01.2010)
• Prosjektmedarbeidere: Xxxxx Xxxxxx Xxxxxxxx, Xxxxxxx Xxxxxxxxx og Xxxxxxx X. Xxxxxxxxx
• Det ble også etter hvert gjort avtale med NAV om praksis-‐/tiltaksplasser, her bidro Xxxxx Xxxxxxx, Xxxxxxxx Xxxxxxxxxx, Xxxxx Xxxxxxxxx og Xxxx Xxxxxxxxxx
I løpet av 2010 ble prosjektleder fraværende i deltid og etter hvert heltid i 2011. Det ble ikke satt inn noen ny faglig leder i prosjektet i dette fravær. NLMs styreleder og konstituert direktør Xxxx Xxxxxxx, så til at arbeidet fortsatte med Grøndalen og Gjerstad i prosjektleders fravær.
Magasiner
Hovedmagasinet i det gamle posthuset (NLM)
Oppgraderingene av hovedmagasinet i Landbruksmuseets kjeller er en del av UMB samlingsprosjektet, med 50 % deling mellom museet og prosjektet. Museets hovedmagasin har nå plass for mindre gjenstander og arkiver som kommer inn i UMB prosjektet. Hit er det tatt inn spesielt sårbare gjenstander og foto, i tillegg til en del av nødflyttingene fra fase X.
Xxxxxxxx
Høsten 2003 ble det inngått en 30 års gratis leieavtale med Norges landbrukshøgskole. Norsk Landbruksmuseum skal videreutvikle garasjeanlegget på Slørstad til museumsmagasin, blant annet i samarbeid med Follo Museum, dette arbeidet er inntil videre utsatt på grunn av uforutsette høye investeringskostnader. UMB skal disponere et avgrenset areal til egne samlinger. I tråd med dette ble det høsten 2004 inngått en framleieavtale med Follo Museum for den ene garasjen som nå er ferdig rehabilitert. Til Slørstad er større gjenstander i prosjektet flyttet som eks. såmaskiner mv. fra Vollebekk og gårdsbruket ved UMB.
Som en forberedelse til endelig oppgradering av anlegget ble det i 2007 foretatt bygningstekniske vurderinger av garasjene. Forhenværende professor Xxxx Xxxxx utarbeidet en kvalitetsvurdering av betongen. Rapporten konkluderte med at konstruksjonene på Slørstad fremdeles er gode. Det ble gjort utredninger om klimaregulerende tiltak og forsyning av hovedstrøm inn til anlegget. For å forsyne anlegget tilstreklig med strøm for fullverdig magasindrift må det bygges ny trafostasjon.
Xxxxxxxx vil ikke påta seg denne kostnaden, slik at evt. oppgradering av Slørstad til fullverdig magasin blir dette en merkostnad som må tillegges prosjektet. Grunnet manglende eksternfinansiering er ikke utbedringene sluttført. Det er foretatt utskifting av inntaksskap og tilførselsledninger for strøm til de enkelte bygninger. Dette er dimensjonert for full magasindrift. Låssystemet er også oppgradert.
Lageret fungerer i dag som et kaldtlager for større gjenstander, kun mindre utbedringer er foretatt.
Midlertidige lagre
Tilfluktsrommet ved IMT
Historiskutvalg ved IMT har lenge vært aktive med å samle og dokumentere historien og gjenstander/foto ved instituttet. Her har prosjektet fått disponere de gamle tilfluktsrommene til samlingen fra IMT. Rommene er tørre og delvis ventilerte, og det er montert lås på døren. Det er gjort et større arbeid med systematisering der de frivillige har bidratt betydelig.
Jordlager (K15) ved IPM
Det ble i løpet av prosjektperioden opprettet et historiskutvalg ved IPM også. Og det ble gitt plass til lagring av gjenstander ved instituttet som ble innlemmet i denne samlingen, i det gamle jordlageret K15 i Jordfagsbygget. Her kostet instituttet oppsetting av hyller mm. Og de frivillige tok en aktiv del i flyttingen av gjenstander fra Fruktlageret, Konserveringen og Planteskolen. Lageret her er tørt og delvis ventilert, døren kan låses. Det går noen rør og ledninger gjennom rommet som kan utgjøre risiko for gjenstandene over tid.
Avlsmagasinet ved IHA
Ved IHA var det en stor spredning av gjenstander osv. i de tre ulike fløyene i instituttets hovedbygning. Samlingen ble bestemt å samles i Avlsmagasinet i underkjeller av hovedfløy. Her ble det av instituttleder tildelt et område blant IHAs arkiv. Lageret er tørt og delvis ventilert, døren kan låses, men lageret er også i bruk av instituttet for arkiv mv. Det går rør og ledninger gjennom rommet, men hovedrisikoen er gamle radiatorovner som har synlige tegn etter tidligere lekkasjer.
De midlertidige lagrene er ikke tilfredsstillende magasiner for permanent magasinering av gjenstander. Derfor bør det prosjekteres oppgraderinger for eks. Slørstadslageret til permanent magasin. Samlingene er store i volum og omfang, og krever betydelig areal. Disse midlertidige lagrene er tildelte plasser fra instituttene for IMT og IPM gjort avtaler via de historiske utvalgene, for
IHA er det muntlig avtale mellom instituttleder og prosjektmedarbeider etter at det ble ledig plass da tidligere Akvaforsk flyttet.
I tillegg er det flere små midlertidige lagre på andre institutter, disse disponeres fram til ferdig registreringer med fotografering og permanent merking er utført, og vil være en essensiell del når prosjektarbeidet gjenopptas.
Omtale av funnene i samlingen
Å lage en samling.
En museumssamling skiller seg fra annet oppsamlet materiale med flere forhold. Samlingen er dokumentert og den kan gjenfinnes i en katalog. Den er tilrettelagt for allmennhetens bruk og innsyn. Samlingen er underlagt en institusjons langsiktige forvaltning. Den er unndratt økonomisk sirkulasjon og det er knyttet konserveringsmessige tiltak med den hensikt å forlenge levetiden.
Materialet til UMB er dels en av vitenskapshistorisk karakter knyttet til forskningsmiljøer, og dels generelt bedriftskulturelt. Hovedmetodikken har vært å være så åpen som mulig for å skape en oversikt over materiale som er sammensatt og svært spesialisert. Med tanke på fremtidig forskning og formidling, som vanskelig kan forutses perspektivene i, er det er viktig at materiale som tilsynelatende framtrer som mindre interessant, ikke har blitt avvist uten en grundig vurdering.
Kartleggingsprosessen har derfor vært utfordrende. Den har tatt lang tid og personalet fra museet fått mye bistand for å finne gjenstandene og arkivene, men også få en første identifikasjon og tilhørighet. Under inntaket ble det reist mange viktige og prinsipielle spørsmål rundt det metodiske.
Prosjektet har så langt i liten grad valgt bort objekter som er foreslått eller funnet på kjellere og loft. Det har blitt lyttet til hva enkeltpersoner har sagt. Opplevelsen av hva som er ”historisk” varierer fra ståsted og faglig perspektiver. Det har vært viktig å huske på at innsamlingens perspektiv er annerledes enn fortolkningens. I ett klassisk semiotisk perspektiv har gjenstander et livsløp der gjenstander assosieres til mange sett av ideer. Det dreier det seg om minst tre, oftest er det flere. Disse er knyttet til opprinnelse og bruk, funksjonelt, symbolsk eller kulturelt, den andre til innsamlingstidspunktet og det tredje settet er knyttet til bruken i en museal setting. I historiens lys kan gjenstander bli forsket og formidlet på en ganske annen måte enn hva ”opprinnelig tenkt”.
Tidligere registreringer
Det har vært flere prosjekt som har registrert historisk materiale ved UMB. Det er viktig å trekke frem Bi Five Xxxxxx sitt registreringsprosjekt fra 1999 som i første omgang var knyttet til instituttflyttingen til det nye bioteknologibygget. Dette prosjektet har også hatt nytte av Xxxxx Xxxxxx Xxxxxxxxxxx registreringer over arkiver som var et forarbeid til UMBs verneplan i 2005. Xxx Xxxxxxxxxx har samlet en del som han har oppbevart på sitt kontor og i et lager i kjelleren på Cirkus. Historisk utvalg på IMT står i en særstilling.
Del 3
Strategi og forvaltning
Måloppnåelse
Det ble i mai 2012 bestemt av styringsgruppa for UMBs historiske samlinger at prosjektet skulle avsluttes med denne rapporten. Det er registrert 5456 gjenstander, 654 arkiver og ca. 297.000 foto. Dette er registrert i databasen Primus. Gjenstandene er registrert etter etablerte prosedyrer i fase I og fase II av prosjektet.
Styringsgruppa anser at prosjektet har oppnådd målet innenfor de økonomiske rammer som er gitt. Det er arbeid som gjenstår, men dette anses å være del av den videre forvaltningen av samlingen slik den framstår i dag. Som følge av manglende eksternfinansiering for oppgradering av Slørstad til et fullverdig magasin er deler av samlingene midlertidig lagret ved avtalte rom på sine respektive institutter. Det er tatt hensyn til et mest mulig stabilt miljø og sikker midlertidig lagring.
Registreringene er fullført med permanent merking og foto for 4212 av 5456 gjenstander, 67 av 370 foto/fotoarkiv-‐registreringer og 296 av 654 arkiv-‐registreringer.
Gjenstående oppgaver
• Det er ikke ferdigstilt forvaltningsplan for det videre arbeidet med samlingen.
o Det har ved museet manglet fagkompetanse på dette i prosjektets avslutningsperiode.
• Det var i samarbeidsavtalen mellom NLH og NLM (2003) enighet om at en viktig milepæl i samarbeidet var jubileumsåret 2009. Dette ble ikke markert med prosjektarbeidet.
• Det gjenstår permanentmerking og fotografering av 1244 gjenstander, og registreringer av 358 arkiver og 303 foto/fotoarkiver i samlingen.
• Det gjenstår å legge inn kontekst og utfyllendeinformasjon om gjenstandene generelt.
o De to historiske utvalgene ved IMT og IPM er i gang med arbeidet å produsere denne informasjonen elektronisk for prosjektet.
o På øvrige institutter er det ikke gjort avtaler med frivillige som gjør dette arbeidet.
o For INA er det pga. flytting i prosjektperioden kun grovkartlagt mengden materiale beregnet i antall hyllemeter og anslag for mengden gjenstander. Det ble overlevert noe utsortert materiale og arkiver til prosjektet under flyttingen, slik at det gjenstår registreringer ved detteinstituttet.
• Det er ikke framforhandlet ny driftsavtale mellom UMB og NLM om drift av samlingen.
Kostnader for drift av dagens samling
Det er på oppfordring av styringsgruppa gjort et grovt minimumsoverslag på det gjenstående arbeidet for permanent merking og fotografering av gjenstander som er registrert, og å legge inn informasjon som tilkommer fra de to historiske utvalgene, samt følge opp samlingen med å
kontrollere bevaringen av gjenstandene der de er magasinert i dag. Dette er anslått til ca. 40 % av et årsverk årlig.
Ved videre arbeid med INA, andre nyregistreringer og større flyttinger vil arbeidsmengden øke. Det er ikke lagt inn kostnader knyttet til materiell, tekniske hjelpemidler, konservatorstilling, innleide konsulenttjenester (eks. KulturIT) og administrasjon. Leie av fullverdigmagasin er kun regnet i areal, driftsutgifter kan bli høyere som følge av strømutgifter til klimaregulerende tiltak.
Oversikt vedlikeholdskostnader UMB samlingsprosjekt 330 | |||||
Grunnlag | Beløp | ||||
Backup diskplass UMB ca. 30% andel | 30 % | 83 618 | 25 085 | ||
Kultur IT -‐ Primus Nett-‐sentraldrift ca. 65% andel | 65 % | 43 920 | 28 548 | ||
Kultur IT -‐ Lisens | 65 % | 10 800 | 7 020 | ||
Magasinleie Xx. X. Xxxxxxxx -‐ kvm | 50 | 500 | 25 000 | ||
Xxxxxxx Xxxxxxxx | 0 | 70 | |||
Andel stilling til oppfølging inkl sos utg | 40 % | 44 222 | 176 888 | ||
Sum pr år | 262 541 | ||||
Evt felleskostnader/overhead | |||||
Samlingsforvaltning
Denne samlingen er unik i norsk museumssektor. Den er en enestående inngang til den landbruksvitenskapelige aktiviteten de siste 150 år. Dette har betydning for forståelse av forskningsteoretiske, vitenskapshistoriske og politiske prosesser. Fotomaterialet er sannsynligvis det viktigste materialet av det som nå omfattes av UMBs historiske samlinger. Fotosamlingene er også på et helt generelt grunnlag en dokumentasjon av sin samtid fordi de også viser menneskene og miljø.
Samlinger som denne må driftes slik at de utvikles som en ressurs for kunnskapsproduksjon og formidling. Det anbefales at:
o Registreringene bør kompletteres og bearbeides.
o Samlingen må konserveres og pleies.
o Samlingene må kompletteres. Denne samlingen blir aldri helt ferdig eller avsluttet. Det vil til enhver tid være materiale som dukker opp, blir utrangert mv. som bør vurderes innlemmet i samlingen. Dette vil være en viktig del av samlingens drift.
o Samlingene bør brukes i forskning, utstilling og formidling.
o Samlingen bør kontekstualiseres blant annet ved å utvikle fagområdet UMBs vitenskapshistorie og landbrukshistorie.
o Det vil være viktig å etablere denne samlingen i det nasjonale og internasjonale feltet av vitenskapshistoriske samlinger.
Forvaltningsplan og drift
Det er ikke utarbeidet noen forvaltningsplan for driftsfasen og det videre arbeidet med UMBs historiske samlinger. Det presenteres her råd fra siste styringsgruppemøte avholdt i mai 2012.
Styringsgruppas råd om oppfølging av prosjektet
Styringsgruppa finner det vanskelig å gi konkrete råd om oppfølging av det samlingsprosjektet som nå er avsluttet fordi en ikke vet noe om institusjonenes fremtidige budsjetter eller satsinger. En eventuell aktivitet på området bestemmes naturlig nok av de midler og ressurser som stilles til rådighet. Ut fra de drøftinger som pågikk i stryringsgruppemøtet (29.05.12) kan en imidlertid uttale følgende:
1. Det tilrådes å videreføre samlingsprosjektet gjennom det samarbeidet som er etablert mellom UMB og NLM. Kanskje også Veterinærmuseet kan være med i dette samarbeidet når den tid kommer at institusjonene samlokaliseres.
2. I tillegg til egne budsjetter anbefales det å undersøke mulighetene for ekstern finansiering. Jordbruksforhandlingene (Innovasjon Norge), Kulturrådet og Norges Forskningsråd vil kunne være aktuelle bidragsytere.
3. Det ansees viktig å avklare hvilken metode som bør velges når det gjelder drift av samlingene. Skal en satse på ”vitensentermetoden” eller alternativt satse på et sentralt ”utstillingsmagasin” gjennom å stille en bygning på Campus til disposisjon for dette. Metodene kan for øvrig lett kombineres.
4. Det tilrådes å satse på landbruksmuseets venneforening i et fremtidig prosjekt.
5. Det anbefales å videreføre systemet med Styringsgruppe. En ser imidlertid for seg at det vil være fornuftig å trekke inn personer med kunnskaper på spesielle områder (bibliotek, foto, arkiv, museum mv).
Vedlegg 1
Regnskap
Norsk Landbruksmuseum Prosjekt 330 - Samlingsprosjekt UMB - Totalregnskap
KONTO | KONTONAVN | Regnskap totalt for prosjekt 330 i perioden 2006 - 30.04.2012 |
INNTEKTER | ||
3990 | Tilskudd LMD 2006 | 1 000 000 |
Tilskudd Innovasjon Norge 2008 | 900 000 | |
Tilskudd Innovasjon Norge 2009 rest | 800 000 | |
3416 | Tilskudd UMB 2006 | 300 000 |
Tilskudd UMB 2008 | 600 000 | |
3920 | Inst. For matematiske realfag og teknologo | 25 000 |
SUM INNTEKTER | 3 625 000 | |
KOSTNADER | ||
5000 | Lønn faste ansatte | 1 290 617 |
5030 | Lønn engasjerte diverse | 806 349 |
SUM LØNN | 2 096 965 | |
5180 | Feriepenger | 253 317 |
5182/5400 | Arb.g.avg/arb.g.avg.feriepenger | 342 372 |
5800 | Refusjon av sykepenger | -129 565 |
5920 | Yrkesskade/tjenestereiseforsikring | 1 853 |
5945 | Arbeidsgivers andel pensjon KLP | 183 216 |
Sum lønnskostnader | 2 748 158 | |
6100 Frakt/transport | 8 198 | |
6500 | Anskaffelser | 313 762 |
6505 | Kjøp til samling | 22 500 |
6510 | EDB utstyr | 54 620 |
6515 | EDB programvare | 30 516 |
6590 | Forbruksmateriell | 31 855 |
6600 | Vedlikehold/serviceavt. Bygg | 19 611 |
6625 | Bygning mindre inv. | 13 234 |
6720 | Kjøp av tjenester, konsulenter | 84 063 |
6730 | Honorar | 2 000 |
6740 | Leie sivilarbeider m.m | 23 850 |
6800 | Kontorrekvisita | 7 795 |
6801 | Kopiering | 73 |
6802 | Fotoutgifter | 4 507 |
7100 | Km. Godtgjørelse xxxx.xx | 2 625 |
7140 | Reisekostnader ikke xxxx.xx | 1 335 |
7351 | Diverse møte utg. | 18 783 |
7353 | Kurs og konferanseavgifter | 1 450 |
7420 | Gaver | 2 710 |
7600 | Lisensutg., arkivavgift m.m. | 19 388 |
7790 | Diversekostnader | 1 283 |
8200 | Fordelte felleskostnader | 547 385 |
SUM KOSTNADER | 3 959 699 | |
RESULTAT | -334 699 | |
Vedlegg 2
Instituttkartlegging
Status 2012 for de ulike instituttene
Institutt for matematiske realfag og teknologi, IMT
Under dette instituttet behandlet prosjektet materiale også fra LTI (Landbruksteknisk institutt som eksisterte fra 1947 til 1989).
Plassansvarlig oppnevnt fra instituttet var professor Xxx Xxxx Da han gikk av til pensjon, ble professor Xxxx Xxxxxxx oppnevnt i hans sted. Ellers har mange frivillige vært engasjert i prosjektet blant annet: Xxxx Xxxxxxx, Xxxxx Xxxxxxxx, Xxxx Xxxxxx, Xxxx Xxx Xxxxx og Xxxxx Xxxxxxxx. I tillegg har Xxxxxxxx Xxxxxx, Xxxxx Xxxxxx og Xxxxxx Xxxx bistått.
IMT har stått i en særstilling i prosjektet siden det allerede eksisterte en gruppe frivillige organisert i Historisk utvalg. Utvalget har siden opprettelsen i 1995 sikret historisk materiale ved å plassere det trygt i et avlåst lokale i kjelleren på instituttet. En samling fra Institutt for Hydroteknikk var også samlet i et rom. Her eksisterte det allerede en liste. Geomatikk (tidligere Institutt for landmåling) har flyttet fra et annet bygg og i den forbindelse opprettet et lager i kjelleren. Fysikk og matematikk har de eldste instrumentene sine utstilt i monter.
Det finnes også en stor fotosamling på IMT. Det er foretatt kartlegginger på mappenivå over fotografier. Det er også gjort et større arbeid med å dokumentere arkivskapere og systematisere de ulike fotoarkivene med IMT. Fotosamlingen ved IMT var større enn først antatt, og det ble viet et stort stykke arbeid for å registrere dette sammen med historisk utvalg.
I tillegg kommer en boksamling, småtrykksamling og samlinger som er en blanding av dokumenter og trykksaker. På byggfag eksisterer det to tegningsarkiv. I tillegg kommer arkivet etter Norsk Sementforening.
Historisk utvalg har vært aktive og har bistått med stort engasjement. De har i egen regi utarbeidet en oversikt over hvilke publikasjoner som ble utgitt på LTI, og en oversikt over instituttets historie. Hydroteknikk er også beskrevet i en tekst. Historisk utvalg har synliggjort virksomheten sin mot instituttledelsen, og deltar i møter. Instituttet har bidratt med kr.25000.
• Registreringer er gjort innen disse fagområdene: Landbruksteknisk inst. LTI, Inst. for Maskinlære IML, inst. for Bygningsteknikk IBT, Inst for Hydroteknikk IHT., Inst for Landmåling ILM/ Geomatikk.
• Ikke påbegynt/ ikke fullført registreringer: Inst. for Fysikk IF, Arbeidslære fra Inst. for økonomi og samfunnsfag IØS og lærerutdanningen (Opprinnelig fra Sem som havnet på IØS blant annet).
• Det er ikke gjort registreringer knyttet til Senter for fiskeforskning (SFF).
• Det er i nærframtid planlagte ombygginger i kjeller, her er det midlertidig lagret gjenstander som ikke er ferdig registrert. Her bør det prioriteres nødflyttinger straks.
Institutt for plante-‐ og miljøvitenskap, IPM
IPM har en broket fortid med mange sammenslåinger. Ved dette instituttet har det vært mange historisk interesserte blant både frivillige og ansatte. Plassansvarlige er professor Xxxx Xxxxxxxx. Det
er i dag etablert et eget historisk utvalg for IPM der også Xxxx Xxxx, Xxxx Xxx, Xxxxxxx Xxxxxxxx, Xxxxxxxx Xxxxxxxx, Xxxx Xxxxxxxx, Xxxx-‐Xxxxxx Xxxxxx er blitt involvert som kontaktpersoner som har vært behjelpelige i prosjektarbeidet.
Materialet prosjektet har kommet over på IPM er svært variert og hadde mange lokaliseringer. Det har blitt foretatt flyttinger fra Fruktlagerloftet, Konserveringsloftet, Lusitania, Vollebekk, kjellerne på Urbygningen og Jordfag og Jordforskbygningen ved Sørhellinga til tidligere omtalt tidligere jordlager ved Jordfagsbygget. I Tillegg er det enkelte gjenstander mv. som er kartlagt på Tårnbygningen.
Det finnes flere geologiske undervisningssamlinger på IPM, en del dekorativt tegnings-‐ og modellmateriale, og mange fine mindre fotosamlinger. De to største fotosamlingen er Reiersæters samling på ca. 50 000 og 80 000 motiver som er utmerket ordnet. Det finnes mange interessante arkiver, flere separate feltbokarkiver fra forsøk, herbariesamlinger, plansjeverk mv.
Xxxxxxxxxx har engasjert seg i prosjektet og utført interne flyttinger, i tillegg til at de har bistått ganske grundig med å nedfelle de første opplysningene om gjenstander og arkiver
• Det alle meste fra instituttet er registrert og fotografert, noe mindre gjenstår. Det er foretatt vesentlige flyttinger og foreløpig sikring av mange gjenstander.
• Større fotosamlinger er ikke registrert i omfang eller innhold, ei heller plassert i sikrere omgivelser (gjelder spes. Samling i Planteskolen).
• Undervisningssamlinger som frøsamlinger, konglesamling, herbariesamling, jordprøver og steinsamling er ikke tatt tilstrekkelig inn i samlingsprosjektet, dette bør prioriteres, og flere av samlingene bør sikres bedre fysisk.
Institutt for kjemi, bioteknologi-‐ og matvitenskap, IKBM
Xxxxxxxxxxxxxxxxx Xxxxxx Xxxxx er oppnevnt som plassansvarlig. De som har bidratt under kartleggingen er: Xxxx Xxxxxxxx, Xxx Xxxxxxx, Xxxxxx Xxxxxx.
I hovedsak er dette laboratorieutstyr og instrumenter knyttet til forsøk, demonstrasjon og forskning. Det eldre materialet på instituttet er allerede overført Meierimuseet og faller utenom denne kartleggingen. Det har blitt foretatt flere opprydningsaksjoner på instituttet, kanskje særlig i forbindelse med byggingen av bioteknologibygget og omorganiseringer.
• Det er mottatt et lite antall gjenstander, tilhørende prosjektet, som er magasinert i hovedmagasinet ved NLM, dette er registrert og fotografert.
• Det er et større rom i kjeller ved instituttet der et betydelig antall gjenstander er forhåndsmerket, men ikke ferdigregistrert og fotografert.
• På loftet og i trappegang er det igjen et større antall gjenstander, i tillegg til skolens gamle filmframviser til skolens kino.
• Det finnes det også noen enkeltgjenstander og arkiver lagret på loftet og i en trappesjakt.
• Det planlegges å utbygge et sentralarkiv for dokumenttjenesten i nærframtid. Det har vært befaring både med dokumenttjenesten og Dieserud angående dette. Noen av de midlertidige lagrene og et annet lager som skal disponeres under ombyggingene er det noe historisk materiell. Det bør prioriteres nødflyttinger her.
Institutt for naturforvaltning, INA
Plassansvarlig er xxxxxxxxxxxxxxxxxxx Xxxxx Xxxxxxx. Andre viktige kontaktpersoner har vært Xxxx Xxxxxxxxx, Xxxx Xxxxxx, Xxxx Xxxxxxx, Xxxxxxxx Xxxx, Xxxx Xxxxx Xxxxxxx, Xxxxx Xxxxxx.
INA var fordelt på Urbygningen, Sørhellinga, Vollebekk (i midlertidige kontorer) og et 200 kvm midlertidig lager på Slørstad. Og ble senere flyttet til Sørhellinga i sin helhet. På grunn av instituttflyttingen har kartleggingsarbeid vært arbeidskrevende, og til dels vanskelig og uoversiktlig. Det var mer utfordrende enn normalt å ”trenge” igjennom siden personalet var så hektisk opptatt med flyttingen.
Da Urbygningen skulle tømmes helt, måtte aktuelt materiale flyttes til Norsk Landbruksmuseum. Siden kartleggingen her ble gjort uten faglig støtte er inventariseringen her nokså enkel. Ansatte har også flyttet objekter med til Sørhellinga som de regner som ”historiske gjenstander” og også undervisningssamlinger. Det ble etter flyttingen ikke gjort noen helhetlig registrering med foto av samlingen utover de gjenstandene/arkivene som ble overlevert til NLM som utdatert materiale ved flyttingen. Det har vært foretatt enkelt sikring av arkivet etter Xxxxxxxx Xxxxxx. Arkivet var beklageligvis ikke komplett.
Situasjonen på Urbygningen ble ytterligere komplisert ved at enkelte interiører av historisk verdi kom til å bli revet i forbindelse med rehabiliteringen. Dette kom som en uforutsett oppgave i prosjektet.
Dette er ennå ikke avklart. Det er fra UMBs side innledet en ny runde. Et arkitektfirma er involvert og Statsbygg er koblet inn. Museet har fått signal om at vi kan bli involvert senere.
For gamle Skogfag (INA) som i prosjektperioden holdt til på Vollebekk, var situasjonen atskillig mer oversiktlig. Gjennom kontaktpersonen ble sikret flere fotoarkiver, både eldre dato som for eksempel en samling stereobilder og et nyere diasarkiv av god kvalitet. Arkivet etter Xxxxxxxx fond er kanskje av helt spesiell interesse. 10 esker med historisk materiale blant annet etter professor Xxxxx er flyttet fra det klimatisk usikre lageret på Slørstad. I denne mengden fantes også et lite klenodium: Skolens segl med det norske riksvåpenet fra 1897-‐1905. Diasbildene er allerede omemballert til polystyren hengemapper for å spare plass. Ellers har instituttet lovt å følge opp denne delen av samlingen.
En hovedutfordring vil bli å få oversikt over undervisningssamlingene som inneholder biologisk materiale. Det tenkes her på zoologisk samling, entomologisk samling, herabriesamlingen, lavsamlingen mv. Disse er i varierende grad i bruk og vil avstedkomme en drøfting mellom prosjektet og instituttledelsen, når det gjelder prinsippene for forvaltning og formidling.
• Det er gjort en omfattende grovregisitering av instituttet før flyttingen fra Urbygningen.
• Det er mottatt og registrert en del av det utsorterte materialet fra undervisningssamlingene ved flyttingen. Dette er plassert i NLMs hovedmagasin.
• Etter det gamle skoginstituttets lager ved Vollebekk er det mottatt en større mengde arkivmateriale, foto mv. Dette er lagret i NLMs hovedmagasin, men ikke ferdig registrert.
• Det gjenstår å registrere og fotografere det meste ved dette instituttet.
• Undervisningssamlingene med Zoologisksamling og instituttets mange herbariesamlinger bør inkluderes i denne samlingen, med registreringer og vedtak om oppfølging. Eldre biologisk materiale som er utsortert av den aktive samlingen kan også ha en vesentlig forskningsinteresse i et lengre historisk perspektiv.
Institutt for husdyrfag og akvakultur, IHA
Plassansvarlige er xxxxxxxxxxxx Xxxx Xxxxx ble i starten av Fase II pensjonert, og xxxxxxxxxxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxx overtok som museets hovedkontakt. Øvrige kontakter har vært er Xxx Xxxxxxx, Xxxx Xxxxxxx, Xxxx Xxxxxxx, Xxxxxx Xxxxx, Xxxxxx Xxxxxxx og Xxxx Xxxxxxx.
Materialet befant seg i flere ulike lokaliteter i de tre fløyene av hovedavdelingen, i tillegg til enkeltgjenstander som er overført fra datatomografen til magasinet ved NLM ved Dalens pensjonsavgang. Samlingen ved instituttet er i hovedsak samlet i det gamle avlsmagasinet i underkjelleren. I tillegg er det utstilt gjenstander i møterom ol.
Det ble funnet gjenstander som er unike i UMBs samlinger knyttet til tidlige forsøk og som viser et godt utgangspunkt sett i en historisk setting. Det som er utfordringen på IHA er den uoversiktlige arkivsituasjonen. Det er svært store lagre og mange forskningsarkiver, disse er hittil ikke inkludert i samlingen. Undervisningssamlinger som bl.a. anatomisamlingen er ikke inkludert i kartleggingen, men bør tas med for å gi samlingsprosjektet mer innhold fra arbeidet ved IHA og for å gi en god oversikt over undervisningssamlingen. Anatomisamling er per i dag delvis pakket ned og stuet bort, det er ikke avklart om denne skal stilles ut igjen for undervisning.
• Her er det aller meste av gjenstander registrert og fotografert, og midlertidig lagret i det gamle Avlsmagasinet i instituttets underkjeller.
• Arkiv av forskningsnotater mv. er ikke inkludert i samlingen ennå, dette er lagret i et lagerrom som er utsatt for soppsporer i dag. Innhold i dette lageret er en prioritert oppgave fra dokumenttjenesten å få sikret.
• Undervisningssamlingen Anatomisamling bør inkluderes, denne er ikke registrert i samlingen til nå. Dette arbeidet bør påbegynnes snarlig, og være en prioritert del før veterinærhøgskolen fusjoneres på Ås.
• Stabile magasinforhold bør prioriteres.
Institutt for Landskapsplanlegging, ILP, Noragric og Institutt for øk. og samfunnsfag, IØR Plassansvarlige her er Xxxxxxx Xxxxxxxxx, Xxxxx Xxxxxx, Xxx Xxxxxxxxx Xxxxxxxx, Xxxxx Xxxxxx Xxxxxxxxxx bidro under kartleggingen. Noe dokumentasjonsmateriale er allerede overført fra den gamle ”driftslæra” som sorterte under IØR. På ILP er det mange fine tegnings-‐ og fotoarkiver blant annet Hagekunstarkivet. Dette er historisk arkiver som jevnlig er i bruk av studenter og forskere. Instituttet er engasjert i sine arkiver, men ser behovet for en tryggere plassering og forvaltning.
• Det er initiert et prosjekt fra ILP selv, for kart og plantegninger, noe er digitalisert fra tidligere. Prosjektet skal systematisere og registrere. Det er sammensatt en egen prosjektgruppe.
• Det er også gitt et eget arkiv etter Xxxxxxx, som var en av de første kvinnelige studentene på 1930-‐tallet, privatarkiv etter hennes arbeid (hovedsakelig i perioden 1940-‐1960) er nedpakket i esker.
• Det meste fra ILP er plassert i kjeller på Urbygningen, noe er også å finne ved KA-‐bygget.
• Det anbefales å la instituttets prosjekt ferdigstilles før videre registreringer. Etter dette er det behov for at dette arkivmaterialet oppbevares på et permanent og forskriftsmessig magasin. Det er svært få gjenstander som er kjent fra instituttet. Det er en fotosamling av noe ukjent størrelse av dias, grovt anslag til å kunne være mellom 1000-‐3000 bilder.
• Plantegninger som er originaler burde kanskje fotograferes/scannes og avleveres riksarkivet for sikring dersom ikke UMB sikrer dette materiellet bedre i nær framtid.
Den gamle landbrukssamlingen på Cirkusloftet
Den gamle landbrukssamlinga på Cirkusloftet er flyttet, rengjort, enkelt merket og plassert i NLMs hovedmagasin. Opprinnelsen til samlingen er trolig gaver til NLH og sto utstilt i Urbygningen.
Plassmangel førte til gjenstandene ble lagret på Cirkusloftet, trolig på 1950-‐ tallet. Samlingen er komplettert i de senere årene med avlagte driftsmidler, særlig sprøyteutstyr og planteredskaper sammen med madrasser og hygieneutstyr fra de gamle hyblene.
Siden Vognskjulet brant på NLH tidlig på 1990-‐tallet er det ikke bevart så mye eldre driftsmateriell. En oppgave blir å etterforske opprinnelsen og så langt som mulig, dokumentere denne samlingen
Cirkus, Tivoli og Økonomibygningen (Sentraladministrasjonen og Noragric)
Det ble i fase II gjort nye undersøkelser av disse tre bygningene for å kartlegge evt. rester av historiske gjenstander på loft, kjellere og kontorer mv. Det er også nesten fullstendig resitert og fotografert gjenstander på kontorene i Cirkus, dette arbeidet ble ikke fullført pga. manglende midler høsten 2011 (etter avklaring med Dugstad). Ved Tivoli (Noragric) er det ikke registrert historiske gjenstander etter undersøkelser i bygget.
Sentraladministrasjonen består av Cirkus, Økonomibygget, og deler av Tårnbygget. Plassansvarlig er rådgiver Xxxxxxxx Xxxxxx. På Infokontoret i Tårnbygningen og på biblioteket finnes det fotosamlinger, blant annet album og et diasarkiv. DSA besitter også fotomateriale. Disse ble registrert i forbindelse med forarbeidet til verneplan av Xxxxx Xxxxxx Xxxxxxxxxx i 2005.
• Det er en del utstilte gjenstander og foto på kontorer i Cirkus
• Det står kun igjen møbler som hører til administrasjonen for UMB på Cirkusloftet (på begge sider av trappegangen).
• Foto og gjenstander fra Høneloftet (Økonomibygningen) er sikret i hovedmagasinet ved NLM
/det gamle posthuset.
• Det ble registrert noen portrettmalerier som står igjen på et kontor på Høneloftet, dette ble registrert på et tidspunkt det var ukjent om maleriene var tatt hånd om. Xxx Xxxxxxxxxx har sener bekreftet at disse er del av andre prosjekter og er registrert der.
• Det er ikke funnet særlig med gamle gjenstander igjen på Tivoli. I kjelleren er det ett dias-‐ arkiv etter X. Xxxxxxx. Noen utilgjengelige rom i kjeller (arkiv), disse er ikke undersøkt.
Senter for husdyrforsøk (SHF, Gårdsbruket), Kjøre og rideklubben (KOR), Senter for fiskeforsøk, SFF (del av IMT) og Senter for klimaregulert planteforskning (SKP)
Vogner, sleder, traktorer, treskeverk og en brannsprøyte er flyttet til Slørstad. I tillegg kommer rullende materiell kjøpt og fått på auksjonen som UMB arrangerte i 2006, blant annet en Thyregod rotvekstopptaker, Ferguson ”Gullfisken” med mer.
• SHF: Det er tatt kontakt med de fleste avdelingene for å undersøke om det er igjen historiske gjenstander. Det er gjort en kort befaring på en del av bygningene, og funnet noe, bla. forsøksdyrinnredninger. Store deler skal innen de nærmeste årene rives, og det er uvisst med innredninger og ”løsøre” om dette videreføres i nye lokaliteter. Det er allerede i gang med demontering av pelsdyrgården siden det skal startes bygging av anlegg der snart. (For SHF
bør det fotodokumenteres bygninger og innredninger der dette fortsatt står, dette er ikke en del av prosjektet slik det foreligger i dag.) Det skal være noe historiske gjenstander i avlsfjøset, storfjøset, hønsehusene, kyllinghuset. Andre lokaliteter er usikkert om det finnes noe etter ryddinger.
• KOR: Lokaler under storfjøset, her står det ei stasvogn og en-‐to triller og to sleder. Dette er tilbakelånt etter flytting til Slørstad tidligere. Det aller meste av NLH/UMB sitt hesteutstyr røk med i brannen av det gamle vognskjulet, dette kan være noe av det siste gjenstående ved UMB.
• SFF (Senter for fiskeforsøk) – del av IMT: I nerfjøset/fiskefjøset er det ett av svært få steder der det er historisk utstyr for fiskeoppdrett, mye av dette som kar osv., er fortsatt i drift selv etter ca. 30 år.
• SKP: Det er lite historisk materiale her, noe er utstilt i kontorlandskaper mv.
• Nødflyttinger fra disse lokalitetene bør prioriteres snarlig, siden det står i fare for rivning/ryddeaksjoner.
Statens Småbrukslærerskole på Sem, nå Sem Gjestegård
Prosjektet har ingen spesiell plassansvarlige på Sem, men har forholdt seg til fhv professor og direktør på NLH Xxxx Xxxxxxx, Xxxxxxxx Xxxxxx fra DSA og lokalt til direktør Xxxxx Xxxx. Xxxx Xxxxxx utarbeidet på oppdrag en kartlegging. Samlingen på Sem består stort sett av ulike typer driftsmidler, apparater, innrammede bilder, serviser, interiørelementer, en flott fane og mange fine elevarbeider i tre. I tillegg kommer mange protokoller fra driften, samling av bøker, årsmeldinger mm.
Geologisamlingen er gitt bort, og mange rester fra både smia og treverkstedet er kommet på avveie.
I forbindelse med nedleggingen av skolen må mange arkiver ha blitt sendt ut av huset eller avlevert. Noe finnes på Norsk Landbruksmuseum. En oppgave blir å lage en oversikt hvor dette befinner seg.
Sem Gjestegård har vært flinke til å stille ut mange gjenstander i fellesarealene. Prosjektet bør ta inn til seg leietakers ønske om å formidle stedets historie for gjestene og finne forvaltningsmessige løsninger på at dette kan skje.
• Det er ikke gjort oppfølgende undersøkelser på Sem etter de arbeider som tidligere er gjort der. Mulig det er noe som gjenstår.