NTS ASA
Melding om foretakssammenslutning
jf. konkurranseloven § 18
Vedrørende
SalMar ASAs
erverv av enekontroll i
NTS ASA
Oslo, 10. juni 2022
Konfidensielt
Inneholder forretningshemmeligheter
#10509471/1 1 (46)
1. Kontaktinformasjon
1.1 Melder
Navn: SalMar ASA
Xxx.xx.: 960 514 718
Adresse: Xxxxxxxxxxxxx 00, X-0000 Xxxxxx, Xxxxxx
Melders representant:
Navn: Xxxxxxxxxxxxxx XXXX AS Kontaktperson: Advokat Xxxx Xxxxxxx Xxxxxx
Xxxxxxxxxxxxxxxxx Xxxxxx xxx Xxxxxxxxxxx Xxxxxxxxxxx
Saksansvarlig advokat: Advokat Xxxxx Xxxxxx
Adresse: Xxxxxxxx 0000 Xxxx, XX-0000 Xxxx, Xxxxx
Telefon: x00 00 00 00 00
x00 00 00 00 00
x00 00 00 00 00
E-post: xxx@xxxx.xx xxxxx@xxxx.xx xxxxx@xxxx.xx
1.2 Målselskap
Navn: NTS ASA
Xxx.xx.: 814 520 242
Adresse: Xxxxxxxxx 0, 0000 Xxxxxx, Xxxxxx
Målselskapets representant:
Navn: Xxxxxxxxxxxxxx Xxxxxxxxxx
Kontaktperson: Xxxxxx Xxxxxxxxxx
Adresse: Xxxxxxxx 0000 Xxxx, XX-0000 Xxxx, Xxxxx
Telefon: x00 00 00 00 00
#10509471/1 2 (46)
2. Foretakssammenslutningen og forretningsmessig rasjonale
2.1 Beskrivelse av Foretakssammenslutningen
(1) Den 14. februar 2022, annonserte SalMar ASA («SalMar») at de ville fremsette et frivillig tilbud om erverv av samtlige aksjer i NTS ASA («NTS») («Tilbudet»). Tilbudet ble formelt fremsatt 17. mars med akseptfrist 1. april 2022. Tilbudsdokumentet er vedlagt som Vedlegg
1. Akseptperioden ble senere forlenget til 29. april 2022. Per 29. april 2022 hadde SalMar mottatt aksepter fra aksjonærer som til sammen eier 52,68 % av aksjene i selskapet. Oppgjør av det frivillige tilbudet vil utløse tilbudsplikt og/eller tvungen overføring av aksjene etter verdipapirhandelloven kapittel 6. SalMars endelige eierandel vil avhenge av resultatet av tilbudsplikten og/eller tvungen overføring av aksjene.
Vedlegg 1 Tilbudsdokument av 17. mars 2022
(2) SalMar vil på bakgrunn av oppgjør av det frivillige tilbudet erverve enekontroll i NTS, og det foreligger dermed en foretakssammenslutning i konkurranselovens forstand («Foretakssammenslutningen»), jf. krrl. § 17. Ettersom de involverte foretaks omsetning enkeltvis og samlet overstiger de i loven fastsatte terskelverdier (se kapittel 3.1) er Foretakssammenslutningen meldepliktig i Norge, jf. krrl. § 17.
(3) Den 30. mai 2022 inngikk SalMar og Norwegian Royal Salmon ASA («NRS») avtale om å fusjonere de to selskapene med SalMar som overtakende selskap («Fusjonen»). NRS eies før fusjonen med 68,14 % av NTS. Fusjonen mellom SalMar og NRS er betinget av at vilkårene for gjennomføring av Foretakssammenslutningen er oppfylt og vil ikke bli gjennomført uten at Konkurransetilsynet har godkjent Foretakssammenslutningen. SalMar erverver indirekte kontroll over NRS ved Foretakssammenslutningen og Fusjonen vil derfor ikke være meldepliktig. Rasjonale for Fusjonen er å integrere de to selskapenes aktiviteter så raskt som mulig, for derigjennom å realisere kostnadssynergier.
(4) Foretakssammenslutningen utløser også melding til EU Kommisjonen, fordi partene samlet har en omsetning som overstiger EUR 2 500 millioner, og i hver av minst tre medlemsstater har en kombinert omsetning over EUR 100 millioner. I de samme tre medlemsstatene har hver av partene en omsetning som overstiger EUR 25 millioner jf. EUs Forordning No 139/2004 av 20. januar 2004 om kontroll av foretakssammenslutninger. Når en foretakssammenslutning utløser meldeplikt til EU Kommisjonen mister Konkurransetilsynet sin kompetanse etter krrl.
§ 16 og det utløses ingen meldeplikt etter krrl. § 18, selv om terskelverdiene i loven er oppfylt. Dette gjelder imidlertid ikke for foretakssammenslutninger som involverer produkter som ikke er omfattet av EØS-avtalen. Enkelte av produktene som tilbys av Partene faller utenfor EØS-avtalen. For disse produktene vil ikke EU Kommisjonen ha kompetanse til å vurdere mulige konkurransemessige virkninger i Norge og Konkurransetilsynet beholder sin kompetanse til å vurdere eventuelle slike virkninger av Foretakssammenslutningen i Norge.
(5) Artikkel 8 (3) i EØS-avtalen legger til grunn at med mindre annet er særskilt angitt får bestemmelsen i avtalen ikke anvendelse for varer som faller innenfor kapittel 1 til 24 i det harmoniserte system for beskrivelse og koding av varer, med mindre slike varer er listet i protokoll 3. Transaksjonen omhandler seks ulike produktmarkeder som faller utenfor EØS- avtalen:
• Markedet for oppdrett og primærprosessering av atlantisk laks oppdrettet innenfor EØS
#10509471/1 3 (46)
(15) Mer informasjon om SalMar er tilgjengelig på deres hjemmesider xxxxx://xxx.xxxxxx.xx/.
3.3.2 Xxxxxx og Kvarv
(16) SalMar kontrolleres av Kverva Industrier AS («Kverva Industrier») både før og etter Foretakssammenslutningen (50,88 % / 44,13 %).1 Kverva Industrier eies igjen av Xxxxxx AS («Kverva»), som igjen eies av Kvarv AS («Kvarv») med 98,51%. Kvarv eies av Xxxxxx Xxxxxx Xxxxxx (97 % av aksjene, 18 % av stemmerettighetene), men kontrolleres av Xxxxxx Xxxxxx (1 % av aksjene, 80 % av stemmerettighetene).
(17) Kverva er et investeringsselskap som spesialiserer seg på akvakultur og marine ressurser som holdes gjennom Kverva Industrier og Kverva Finans AS («Kverva Finans»). Kvervas industrielle investeringer vil bli gjennomgått i mer detalj nedenfor.2
(18) Et strukturkart for Kverva og Kvarv er inntatt som Vedlegg 2 til denne meldingen.
Vedlegg 2 Strukturkart Kverva og Kvarv
(19) Mer informasjon om Kverva er tilgjengelig på deres hjemmesider xxxxx://xxxxxx.xx/.
3.3.3 Nutrimar
(20) Kverva Industrier eier 100 % av Nutrimar Holding AS (“Nutrimar”). Nutrimar produserer fersk laksolje, laksemel og hydrolysert proteinkonsentrat. Produksjonen er basert på biprodukter fra lakseoppdrettere, herunder SalMars videreforedlingsanlegg på Frøya. Produktene selges og blir brukt som ingrediens i dyrefôr, fiskefôr og landbruksfôr.
(21) Mer informasjon om Nutrimar er tilgjengelig på deres hjemmesider xxxxx://xxxxxxxx.xx/.
3.3.4 Insula
(22) Kverva Industrier eier 96,38 % av Insula AS («Insula»). Insula er et sjømatkonsern som prosesserer og selger fiskemat, slik som sild, makrell, laks, torsk, hyse, sei m.m. Insulas strategi er å være en totalleverandør av sjømat til sine kunder i det nordiske hjemmemarkedet med en omfattende produktportefølje på 1000 produkter. Insulagruppen består av 18 datterselskaper i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island og har omtrent 1100 ansatte. Mesteparten av Insulas salg er fersk fisk, men Insula selger også andre sjømatprodukter, herunder prosessert fisk og skalldyr.
(23) Insulas virksomhet kan deles inn i fem hovedområder:
• Insula Hvitfisk: Som er dedikert til å sikre råmateriale til gruppens selskaper og som også står også for mye av salget utenfor Norden.
• Insula Norge: En helintegrert leverandør av fiskemåltider. Insula selger i Norge under
merkevaren Lofoten og Frøya, og er også produsent av egne merkevarer (EMV) for norske dagligvarekjeder.
1 Avhengig av utfallet av det pliktige tilbudet, vil SalMar inneha mellom 50,1-100 % av aksjene i NTS etter gjennomføring av foretakssammenslutningen. Aksjonærene som aksepterer Tilbudet vil bli kompensert med dels et kronebeløp og dels oppgjør i aksjer i SalMar. Som et resultat av dette vil Kverva Industriers aksjebeholdning potensielt bli redusert ned til 44,13 % etter Foretakssammenslutningen. Basert på oppmøte på generalforsamlingen de siste årene, samt det faktum at de resterende aksjonærene er spredt fordelt, vil Kverva Industrier fortsatt ha de facto kontroll over SalMar også etter gjennomføringen av Foretakssammenslutningen.
2 Kverva Industriers erverv av kontroll i Conchilia ble meldt til Konkurransetilsynet og er foreløpig under behandling hos Konkurransetilsynet.
#10509471/1 6 (46)
• Insula Sverige: Selger sjømat og fersk fisk under merkevaren Fiskeriet, og er også leverandør av EMV til den svenske dagligvarehandelen.
• Insula Finland: Selger fisk under merkevaren SJØ. Hovedproduktene i SJØ-porteføljen er varmrøkte og kaldrøkte fiskeprodukter, gravede og marinerte fiskeprodukter, porsjonspakket og fersk fisk.
• Insula Danmark: Selger både ferskfisk, fryst fisk og hermetisk fisk. De mest kjente merkevarene er Glyngøre, Xxxxxx og Bornholms.
(24) Mer informasjon om Insula er tilgjengelig på deres hjemmesider xxxxx://xxx.xxxxxx.xx/.
3.3.5 ScaleAQ
(25) Kverva Industrier eier 100 % av aksjene i Kve-en AS som igjen eier 100 % av aksjene i Kveto AS. Kveto AS har 90,1 % av aksjene i Scale Aquaculture Group AS («ScaleAQ”). ScaleAQ er en leverandør av utstyr til havbruksindustrien. ScaleAQ har kunder i 40 land og hadde per januar 2022 784 ansatte i Norge, Skottland, Island, Canada, Chile, Tasmania, Australia, Polen, Spania og Vietnam.
(26) ScaleAQs produkter som leveres til oppdrettsnæringen inkluderer:
• Fôrflåter: Plattformer brukt av oppdrettere til å lagre fôr og fôringssystem, samt oppholdsrom for ansatte på lokasjon. Størrelsen og kapasiteten til fôrflåten vil avhenge av kundens behov.
• Kamerasystemer: Kamera brukt til å overvåke fisken, herunder for å optimalisere fôringen.
• Flytekrager (inkludert ekstrautstyr): En frittliggende, flytende installasjon som fester nøtene og lager innhegningen til fisken. Størrelsen på flytekragen varierer avhengig av kundens behov, med en omkrets på alt fra 70 til 300 meter.
• Fortøyningssystemer: Ankersystemer som tau, kjettinger og ankere.
• Nøter.
• Marine engineering: Inkluderer beregning og dimensjonering av marine konstruksjoner. Dette omfatter blant annet strukturelle og hydrodynamiske analyser for rammefortøyning, flåtefortøyning, flytekrager, nøter og andre konstruksjoner.
• Lys: Xxxxxx for å skape et godt miljø for fisken.
• Lusekontroll: Systemer for avlusing.
• Programvare: Samler fôring og miljødata fra fôring-, kamera- og sensorsystemer for å gi kontroll gjennom hele fiskens levetid.
• Dødfiskhåndtering: Systemer for å håndtere dødfisk, som innsamlingscontainere, kverner, lagertank, syredoseringsanlegg og systemer for oppsamling av dødfisk.
(27) I tillegg eier ScaleAQ 100 % av Xxxx Xxxxx AS som er en leverandør av arbeidsfartøyer til havbruksindustrien, herunder servicebåter.
(28) Mer informasjon om ScaleAQ er tilgjengelig på deres hjemmesider xxxxx://xxxxxxx.xx/.
3.3.6 Napier Invest
(29) Kverva har gjennom Kverva Finans en 50 % eierandel og felles kontroll i Napier Invest AS («Napier Invest»). Napier Invest eier fire prosesseringsbåter (bløggebåter) som blir chartret til oppdrettsselskapene for å frakte fisken fra merdkanten til slakteriet. Prosesseringsbåten vil bedøve og avlive fisken før den overføres til nedkjølt saltvann og fraktes til slakteriet.
#10509471/1 7 (46)
(30) Mer informasjon om Napier er tilgjengelig på deres hjemmesider xxxxx://xxxxxx.xx.
3.3.7 Pelagia3
(31) Gjennom Kverva Industrier eier Kverva 73,37 % av Kvefi AS, som igjen eier 50 % av av Pelagia AS («Pelagia»). De øvrige aksjene holdes av Austevoll Seafood ASA. Kvefi AS og Austevoll Seafood ASA har felles kontroll i Pelagia.4 Pelagia driver med produksjon og handel av fisk og fiskeprodukter, herunder fiskemel og fiskolje. Hovedkontoret til Pelagia er i Bergen. Selskapet har totalt 28 avdelinger fordelt i Norge, Storbritannia, Irland, Danmark og Ukraina. Pelagia inkludert datterselskaper som de eier 100 % kjøpte i 2020 ca. 1,4 milliarder tonn råmateriale.
(32) Pelagias virksomhet kan deles inn i tre hovedområder:
• Pelagia Food: Driver med landing, foredling og salg av pelagisk fisk for menneskelig konsum. Pelagia Food har 500 fulltidsansatte og 14 produksjonsanlegg langs norskekysten og et produksjonsanlegg i Danmark.
• Pelagia Feed: Driver med produksjon av fôrråstoff i form av fiskemel, fiskeolje og fiskeproteinkonsentrat i Norge, Storbritannia og Sverige. Pelagia Feed har 209 fulltidsansatte og 8 produksjonsanlegg for fiskeolje, fiskemel og proteinkonsentrat.
• Pelagias datterselskap Hordafor AS («Hordafor»): Produserer fôrråstoff i form av fiskeproteinkonsentrat og fiskeolje, hovedsakelig basert på ensilasje fra oppdrettsnæringen av laks.5
• Pelagia Health: Produserer marinebaserte konsentrater av Omega-3 fettsyrer gjennom det heleide datterselskapet Epax Norge AS.
3.4 NTS
(34) NTS er et allmennaksjeselskap inkorporert under norsk rett som er notert på Oslo Børs under ticker NTS. NTS’ aktivitet består av oppdrett av laks, brønnbåter, servicebåter og transportbåter. Ved årsslutt i 2020 hadde NTS med underliggende datterselskaper 1 244 ansatte.
(35) NTS’ aktivitet er hovedsakelig delt inn i:
(i) Fiskeoppdrett: NTS har fiskeoppdrett i Norge og på Island. Selskapet kontrollerer hele verdikjeden fra smoltproduksjon til slakting og salg. NTS fiskeoppdrett utføres hovedsakelig gjennom datterselskapene SalmoNor og Norwegian Royal Salmon ASA («NRS»).
SalmoNor er eid 100 % av NTS.6 SalmoNor er lokaliserert i Rørvik. Selskapet har både smolt-, oppdretts- og slakteanlegg i Rørvik. Per januar 2022 hadde SalmoNor en total
3 Pelagias kjøp av Norsk Fiskeindustri Invest AS ble meldt til Konkurransetilsynet 07.04.2022, og har blitt klarert av Konkurransetilsynet.
4 Opprettelsen av Pelagia som et fellesforetak ble meldt til Konkurransetilsynet 22. november 2013 og til EU Kommisjonen 15. november 2013 i sak COMP/M.7035 Austevoll Seafood / Kvefi / JV.
5 Pelagias kjøp av Hordafor ble meldt til Konkurransetilsynet 29. mars 2021.
6 NTS’ kjøp av SalmoNor ble meldt til Konkurransetilsynet 16. juni 2021
#10509471/1 8 (46)
MAB kapasitet på 21 195 tonn fordelt mellom ordinære, visnings-, FOU og utviklingslisenser. Alle lokalitetene til SalmoNor befinner seg i Midt-Norge.
NRS er et børsnotert selskap hvor NTS er majoritetseier med 68,14% av aksjene.7 NRS har forretningsadresse i Trondheim og er listet på Oslo Børs under ticker «NRS». NRS har total MAB kapasitet på 53 885 tonn. NRS selger både egen laks og forestår trading av laks. NRS har ingen egne prosesseringsanlegg, men kjøper denne tjenesten fra tredjeparter. NRS har et datterselskap, Arctic Fish (51,28 %) som produserer laks på Island. Gjennom sitt datterselskap, Arctic Offshore Farming AS (100 %) har NRS også et utviklingsprosjekt for offshore fiskeoppdrett.
(ii) Brønnbåter, servicebåter og sjøtransportbåter: NTS eier 72,11 % i Frøy ASA («Frøy») som er en leverandør av fartøytjenester, herunder brønnbåter, servicebåter og sjøtransportbåter brukt i oppdrettsnæringen. Frøy er notert på Oslo Børs under ticker
«FROY». Flåten til Frøy består av totalt 69 båter, herunder 16 brønnbåter, 52 servicebåter og 3 sjøtransportbåter. Brønnbåtene brukes til transportering av levende fisk (smolt og slaktefisk), sortering og avlusning av fisk. Servicefartøyer utfører ulike typer tjenester til oppdrettsnæringen, herunder inspeksjon, tauing, risikoreduserende tjenester, vedlikehold, samt bistand til fjerning av lus og andre biologiske utfordringer. Sjøtransportbåter brukes til logistikk og transport.
(36) Et strukturkart for NTS er inntatt som Vedlegg 3 til denne meldingen.
Vedlegg 3 Strukturkart for NTS
(37) Mer informasjon om NTS er tilgjengelig på deres hjemmesider xxxxx://xxxxxx.xx/.
4. Markeder som berøres av Foretakssammenslutningen
4.1 Innledning: ingen horisontalt eller vertikalt berørte markeder
(38) Partene er begge aktive innenfor ulike deler av næringskjeden for oppdrett og prosessering av atlantisk laks. Partene har horisontalt overlappende virksomhet innen oppdrett og primærprosessering av atlantisk laks innenfor EØS, samt chartrede båter til bruk for transport av fisk fra merder til primærprosesseringsanlegg. Ingen av disse markedene utgjør berørte markeder etter krrl. § 18a bokstav e, da partenes samlede markedsandeler ikke overstiger 20 %.
(39) Partene har flere vertikale relasjoner, men ingen av disse vertikale relasjonene utgjør vertikalt berørte markeder, da partenes samlede markedsandeler ikke overstiger 30 % på hvert av de respektive markedene i noe marked som er et forutgående eller etterfølgende ledd til et marked hvor en annen part opererer, jf. krrl. § 18a bokstav e. SalMar har imidlertid en markedsandel på over 30 % i markedet for kamerasystemer og markedet for flytekrager. Markedet for kamerasystemer og markedet for flytekrager er oppstrøms til markedet for oppdrett og primærprosessering av laks innenfor EØS, hvor både NTS og SalMar er aktive. Markedet for kamerasystemer og markedet for flytekrager utgjør derfor vertikalt overlappende markeder, jf. krrl. § 18a bokstav f.
(40) Før det gås nærmere inn på henholdsvis partenes horisontalt overlappende markeder (kapittel 4.34.3) og vertikalt overlappende markeder (kapittel 4.4), samt vertikale relasjoner
7 NTS’ kjøp av NRS ble meldt til Konkurransetilsynet 11. desember 2020,
#10509471/1 9 (46)
produksjonsområdeforskriften § 3.12 En oversikt over produksjonsområdene er inntatt som bilde 1 under.
Bilde 1: Vedlegg 1 til produksjonsområdeforskriften: produksjonsområder avgrensning
(46) Særlig relevant hva gjelder begrensinger av sykdommer er forskrift om tiltak for å forebygge, begrense og bekjempe pankreassykdom (PD) hos akvakultur (PD-forskriften).13 Forskriften definerer PD-sonen som sonen «som strekker seg fra Jærens rev ved Søre Revtangen til Skjemta, Flatanger», jf. PD-forskriften § 2. PD-sonen omfatter med andre ord PO 2-6.
(47) Det er særlige krav til rengjøring og desinfeksjon av brønnbåt som forlater PD-sonen, jf. transportforskriften § 20a andre ledd, jf. første ledd.14 Dette innebærer altså at dersom brønnbåten skal krysse nord for PO 6 ved Skjemta, Flatanger, til PO7, skal det gjennomføres vask, attestering av autorisert fiskehelsepersonell og desinfisering før det gjennomføres en karantene på 48 timer for båten. Dette omfatter så vel transport av settefisk som slakteklar laks.
(48) Etter transportforskriften § 22 er det forbudt å transportere levende laks, unntatt settefisk, ut av PD-sonen, det vil si fra PO 2-6 PO 1 og PO 7-13, jf. fjerde ledd bokstav a. Det stilles imidlertid ikke tilsvarende begrensning for å transportere fra utenfor PD-sonen og inn i PD- sonen. Rent praktisk innebærer dette at en oppdrettsaktør som driver med fiskeoppdrett i
12 FOR-2017-01-16-61 Forskrift om produksjonsområder for akvakultur av matfisk i sjø av laks, ørret og regnbueørret.
13 FOR-2017-08-29-1318
14 FOR-2008-06-17-820 Forskrift om transport av akvakulturdyr,
#10509471/1 11 (46)
sjø innenfor PD-sonen uten tilgang på et eget slakteanlegg, ikke per nå kan velge et slakteanlegg utenfor PD-sonen.
(49) Transportforskriften § 22 begrenser videre adgangen til å transportere levende laks til slakt over Hustadvika, jf. fjerde ledd bokstav b. Hustadvika er grensen mellom PO 5 og 6, og dette innebærer ytterligere begrensinger for transport også innenfor PD-sonen. Det etableres altså også begrensninger knyttet til transport av levende laks til slakt innenfor PD-sonen idet laksen ikke kan transporteres mellom PO 5 og PO 6. Begrensninger på transport innad i PD- sonen gjelder også der det er ulike SAV-typer innad i en sone, jf. transportforskriften § 22 fjerde ledd bokstav d).
(50) En egen forskrift for kontrollområdet Flatanger, Namsos, Nærøysund, Leka, Bindal, Brønnøy og Sømna kommuner (PD-kontrollområdeforskriften)15 er også vedtatt. Kontrollområdet strekker seg fra Skjemta (Flatanger) i sør til en radius på 30 km fra Rodalsstranda i Torgfjorden i nord. Dette samsvarer med PO 7. PD-kontrollområdeforskriftens vedlegg inneholder et kart som viser det aktuelle kontrollområdet:
Bilde 2: Vedlegg til PD-kontrollområdeforskriften Kart over kontrollområde for PD i Flatanger, Namsos, Nærøysund, Leka, Bindal, Brønnøy og Sømna kommuner, Trøndelag og Nordland
(51) PD-kontrollområdeforskriften slår fast at det er forbudt å flytte fisk nordover for kontrollområdet, dvs. til PO 8, uten tillatelse fra Mattilsynet. Dette gjelder også flytting av levende fisk til slakterier, jf. forskriftens § 11. Mattilsynet kan pålegge tiltak for slik transport, eksempelvis krav om godkjent transportrute, lukket brønn, behandling av transportvann, avfallsbehandling, vask og desinfeksjon. Dette innebærer altså at det også er en begrensning i transport av laks til slakt fra PO 7 til PO 8 og nordover.
(52) Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Leka, Bindal, Sømna og Brønnøy kommuner, Trøndelag og Nordland
15 FOR-2017-12-15-2096.
#10509471/1 12 (46)
(ILA-forskriften i Trøndelag)16 oppretter også en egen bekjempelsessone i Leka kommune som omfatter lokalitetene Kvingra, Steinflesa og Gåsflestaren. Utenfor bekjempelsessonen er det opprettet en overvåkningssone. Forskriftens vedlegg viser et kart over bekjempelsessonen og overvåkningssonen:
Bilde 3: Vedlegg 1 til ILA-forskriften Trøndelag: Kart over ILA-kontrollområde i Leka, Bindal,
Sømna og Brønnøy kommuner, Trøndelag og Nordland
(53) Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Smøla kommune, Møre og Romsdal (ILA-forskriften i Møre og Romsdal)17 oppretter en egen bekjempelsessone som omfatter lokalitetene Svanøya, Hjortholman og Andholmen. Utenfor bekjempelsessonen er det opprettet en overvåkningssone. Forskriftens vedlegg viser et kart over bekjempelsessonen og overvåkningssonen:
16 FOR-2021-10-26-3087
17 FOR-2021-12-23-3879.
#10509471/1 13 (46)
Bilde 4: Vedlegg 1 til ILA-forskriften i Møre og Romsdal: Kart over ILA-kontrollområde i Smøla Kommune, Møre og Romsdal
(54) Etter ILA-forskriftenes § 4 er det forbudt å sette ut fisk i bekjempelsessonene og å føre akvakulturdyr fra anlegg i bekjempelsessonene ut av bekjempelsessonene uten tillatelse fra Xxxxxxxxxxx. Dette forbudet gjelder også føring til slakteri. Slakteri som skal slakte laks fra bekjempelsessonene må i henhold til forskriftenes § 7 tilfredsstille egne krav. Smolttransport og transport av slaktefisk gjennom bekjempelsessonene skal varsels til Xxxxxxxxxxx, jf. ILA- forskriftenes § 8. I henhold til forskriftens § 11 kan Xxxxxxxxxxx pålegge tiltak overfor transportører som transporterer akvakulturdyr til eller fra anlegg i overvåkningssonene slik som krav til godkjent transportrute, lukket brønn, behandling av transportvann, avfallsbehandling, vask og desinfeksjon.
(55) De nevnte forskriftene kan sette noen begrensninger, herunder blant annet økte krav til transport, knyttet til hvilke slakterianlegg og smoltanlegg som kan benyttes til å tjene hvilke merder. Sammenfatningsvis innebærer dette at:
• Brønnbåter som skal frakte laks eller smolt fra PO 6 til PO 7 må desinfiseres, vaskes og gjennomføre karantene i 48 timer før lasting av fisk som skal krysse grensen;
• Det er ikke tillatt å frakte levende fisk til slakteri fra PO 5 til PO 6;
• Det er ikke tillatt å frakte levende fisk til slakteri fra PO 6 til PO 7;
• Det er ikke tillatt å frakte levende fisk til slakteri fra PO 7 til PO 8; og
• Transport gjennom ILA-forskriftenes overvåkningssoner må varsles Mattilsynet.
(56) SalMar har, som redegjort for under punkt 3.3, egne prosesseringsanlegg på Frøya (InnovaMar), på Senja (InnovaNor),18 på Aukra19 og på Bildudalur på Island. I Norge har altså SalMar proessseringsanlegg i produksjonsområde 5, 6 og 10. SalMar prosesserer all produksjon på egne fasiliteter. NTS har gjennom SalmoNor et primærprosesseringsanlegg i Rørvik, produksjonsområde 7, mens NRS ikke har egne primærprosesseringsanlegg. SalmoNor
18 Dette anlegget stod ferdig i 2021.
19 Gjennom selskapet VikenCo som SalMar eier 51 %.
#10509471/1 14 (46)
lisens varierer avhengig av hvor produksjonen skal finne sted, men generelt gjelder det som krav (i) at oppdrett skjer på en miljømessig forsvarlig måte, (ii) at kravene til soneplan og bevaringstiltak er oppfylt, (iii) at regionale og lokale arealbruksinteresser har blitt vurdert, og (iv) at øvrige konsesjoner/tillatelser som kreves er gitt av relevante sektormyndigheter (Mattilsynet, Fylkesmannen, Kystverket, Norges vassdrags- og energidirektorat).
(62) Lisensen setter begrensninger med hensyn til hvor stort volum laks som til enhver tid kan stå i sjøen, målt i maksimalt tillat biomasse (MTB). For tradisjonell oppdrett introduserte norske myndigheter et trafikklyssystem i 2017, som gir mulighet for vekst i MTB innenfor eksisterende lisenser. Systemet introduserte 13 produksjonsområder. Hvert andre år vil myndighetene vurdere hvorvidt produksjonskapasiteten kan økes innenfor det gitte område. Vurderingen baseres på om produksjonen tilfredsstiller visse miljøstandarder, herunder blant annet nivået på lus på villaksen i området. Det utlyses også i noen grad nye lisenser for tradisjonell oppdrett. For landbasert oppdrett er det per nå ingen begrensninger på hvor mange lisenser som kan tildeles, mens for offshore fiskeoppdrett er det utviklingslisenser som tildeles for bygging av de første enhetene. Det fremtidige lisenssystemet for offshore fiskeoppdrett er ennå ikke vedtatt. Et forslag er ute på høring.20
(63) I tillegg til lisens, vil oppdretteren også trenge ulike typer oppdrettsutstyr, slik som flytekrager, nøter, fôrflåter, fortøyningssystemer, kameraer og annet. Slikt utstyr benyttes og leveres av både norske og utenlandske oppdrettere av laks. Utstyret kan også benyttes av norske og utenlandske oppdrettere av andre fiskearter, også fiskearter som ikke er nært beslektet laks. ScaleAQ, kontrollert av Kverva, produserer slikt utstyr, men med hovedfokus på laksenæringen. Oppdretteren kan også trenge å leie inn brønnbåter, prosessbåter og servicebåter for å frakte fisk, lusehåndtering, samt til å utføre nødvendig vedlikehold. NTS kontrollerte Frøy tilbyr servicebåter og brønnbåter, mens Kverva kontrollerte Napier tilbyr prosessbåter.
(64) Lakseoppdrett forutsetter vanntemperaturer mellom 0 til 20 grader celsius, hvor optimal temperatur er mellom 8 og 14 grader. Lakseoppdrett er videre avhengig av en viss vannstrøm under et visst nivå slik at fisken kan bevege seg fritt. Oppdrett av laks er derfor begrenset til noen lokaliteter, typisk i fjorder og nær skjærgårder. Majoriteten av oppdrettsanleggene i verden finnes derfor i Norge, Chile, Canada, Skottland, Australia, Island, Færøyene, Irland, Tasmania og New Zealand. Næringen for oppdrett av laks har historisk vokst frem tidligere enn oppdrettsnæringer for andre typer fisk. Dette har hatt som konsekvens at oppdrettsnæringen for oppdrett av laks er mer moden og på et mer avansert utviklingsstadium enn andre oppdrettsnæringer. Næringen for oppdrett av laks og ørret har videre historisk vokst frem tidligere i Norge enn i andre land, og Norge produserer i dag fremdeles ca. 50 % av all oppdrettslaks som produseres i verden. Lakseoppdrettsnæringen i Norge ligger som et resultat anslagsvis 20-25 år foran øvrig oppdrett andre steder. Dette har også som konsekvens at mange av utstyrsleverandørene og oppdrettsselskapene er norske og ledende på verdensbasis innen sine områder. Oppdrettere andre steder benytter derfor ofte løsninger og utstyr som kommer fra Norge eller benytter løsninger som var vanlig i Norge mange år tilbake.
20 xxxxx://xxx.xxxxxxxxxxx.xx/xx/xxxxxxxxxx/xxxxxx-xxxxxxxxxx-xx-xx-xxxxxxxxxxxxxxxxx-xxx-xxxxxxx-xxx-xxxx-xx-xxxxxxxxx-x- yttergrensene-i-produksjonsomradeforskriften/id2899323/.
#10509471/1 16 (46)
(71) Melder er enig i Kommisjonens vurderinger nevnt over, herunder at skotsk og norsk laks tilhører ulike produktmarkeder. Siden Kommisjonens vedtak i sak COMP/M.6850 Marine Harvest/Morpol har imidlertid oppdrettsselskaper etablert seg med oppdrett av laks i andre land i EØS. I dag oppdrettes laks i Norge, Færøyene, Island og (med foreløpig begrensede volumer) i Irland.29 Melder er av den oppfatning at det ikke er grunn til å skille mellom oppdrettslaks fra Norge, Island og Færøyene.
(72) Lakseoppdrettere i Norge, på Færøyene og på Island anskaffer rogn fra de samme leverandørene. Lakseoppdrettere i EØS vil derfor i stor grad kunne velge mellom den samme rognen som grunnlag for sin oppdrettsvirksomhet. Det er derfor ingen genetiske forskjeller mellom laks oppdrettet i Norge, på Færøyene eller på Island. Vanligvis er all oppdrettslaks fra EØS, uavhengig av oppdrettsanleggets lokasjon, basert på rogn som har blitt utviklet fra laks med norsk opphav.
(73) Det er heller ingen fysiske forskjeller på sluttproduktet, basert på hvor laksen ble oppdrettet. Ulikheter i sjøtemperatur og andre lokale forhold vil kunne påvirke hvor hurtig laksen vokser, og derfor hvor lønnsom oppdrettsvirksomheten er, men vil ikke påvirke laksens utseende, smak, næringsinnhold eller kilopris ved salg. Det er så langt Melder kjenner til ingen forskjeller med hensyn til næringsinnhold, herunder fettprosent, mellom laks oppdrettet i Norge, på Island eller på Færøyene.
(74) Kunder og forbrukere i EØS skiller heller ikke mellom laks oppdrettet på Island, på Færøyene eller i Norge. Melder er ikke kjent med at kunder i EØS har som policy å favorisere norsk, islandsk eller færøysk laks, eller at sluttkundene har en generell preferanse basert på laksens opphavsland i EØS. De fleste produsenter forsøker å benytte laksens opphav som et markedsføringselement når de markedsfører sin oppdrettslaks. Slike markedsføringsfremstøt vil i de fleste tilfeller forsøke å utnytte laksens rene opphav, blant annet ved å forsøke å få laksen assosiert med oppdrettslokasjonens arktiske eller rene natur. Slike markedsføringsfremstøt kan ha hatt som virkning at oppdrettslaks som helhet oppfattes som et «renere» eller sunnere produkt, men har ikke resultert i konsumerpreferanser, merkevarekjennskap, ryktefordeler eller annet som i merkbar grad skiller norsk, islandsk eller færøysk laks fra hverandre i kundenes eller forbrukernes øyne.
(75) Melder har videre heller ikke observert at det oppnås en prisfordel ved salg av henholdsvis norsk, islandsk eller færøysk laks. NASDAQ sporer ukentlig oppnådde salgspriser for oppdrettslaks, og NASDAQ-indeksen fungerer som en viktig benchmark for lakseindustrien med hensyn til pris. For sin islandske oppdrettsvirksomhet oppnår Melder ukentlig salgspriser som er like eller litt over eller under NASDAQ-indeksen, som den islandske oppdrettsvirksomheten benytter som en prismarkør for sin egen salgsvirksomhet. Den ekstra transportkostnaden som kommer til for frakt fra Island må dekkes av oppdretter slik at det er marginen til oppdretteren, og ikke prisen til kunden som påvirkes av kostnadene ved den ekstra transporten. Melder er ikke aktiv innen oppdrett eller salg av færøysk laks, men har ikke observert forhold som indikerer at færøysk laks selges med en prisdifferanse sammenlignet med norsk eller islandsk laks.
(76) Endelig bemerker Melder at Samkeppniseftirlitið (den islandske konkurransemyndigheten) i sak 27-2021 bekreftet at det ikke eksisterer et separat produktmarked for oppdrett og
29 Færøyene er ikke en del av EØS. For denne meldingens formål vil oppdrettsvolumer fra Færøyene bli tillagt oppdrettsvolumet i EØS.
#10509471/1 18 (46)
(227) Markedet for avlusningssystemer til oppdrettsnæringen er derfor verken et vertikalt berørt eller overlappende marked jf. krrl. §18a bokstav e og f, uavhengig av hvordan det geografiske markedet defineres.
(228) Basert på det ovennevnte kan ikke Melder se at Foretakssammenslutningen reiser noen konkurransemessige bekymringer i det globale markedet for nøter.
4.5.8 Markedet for sekundærprosessering av laks opprettet innenfor EØS
(229) Markedsavgrensning
(230) Insula (Kverva) er aktive innen sekundærprosessering av fisk, og denne markedsaktiviteten er nedstrøms til markedet for oppdrett og primærprosessering av laks innenfor EØS.
(231) Som nevnt i kapittel 4.3.1 er Melder av den oppfatning at produktene som produseres ved henholdsvis oppdrett og primærprosessering av laks og sekundærprosessering av laks tilhører ulike produktmarkeder. Sekundærprosessering inkluderer transformasjonen av primærprosessert laks til foredlede produkter med tilføyd verdi, slik som laksefileter og porsjoner, ferdigmåltider og røkt laks.
(232) Det følger av Kommisjonens praksis at det sannsynligvis kan skilles mellom ulike produktmarkeder innen sekundærprosessert laks; henholdsvis fersk, frossen og røkt laks, fordi disse har ulike produktegenskaper med hensyn til smak, kvalitet og pris.54
(233) Melder er derfor av den oppfatning at de relevante produktmarkedene for sekundærprosessert laks oppdrettet innenfor EØS er markedene for henholdsvis (i) sekundærprosessert fersk laks, (ii) sekundærprosessert frossen laks og (iii) sekundærprosessert røkt laks.
(234) Kommisjonen har ikke tidligere definert et geografisk marked for sekundærprosessert laks, men har tidligere indikert at et nasjonalt marked særlig for røkt laks ikke kan utelukkes, som et resultat av konsumerpreferanser og nasjonale merkevarer.55
(235) Laks eksporteres for sekundærprosessering til en rekke europeiske land. Etter at laksen har blitt sekundærprosessert distribueres laksen igjen til andre land i Europa. Enkelte land, slik som Polen, har store industrier innrettet mot sekundærprosessering, mens andre europeiske land ikke har vesentlig nasjonal kapasitet for sekundærprosessering. Majoriteten av volumene av sekundærprosessert laks som sekundærprosesseres i land med store industrier for sekundærprosessering, slik som Polen, reeksporteres for konsum til andre europeiske land.
(236) Melder er derfor av den oppfatning at den geografiske utstrekningen for markedene for sekundærprosessering av laks oppdrettet innenfor EØS er Europa. Melder vil for fullstendighetens skyld imidlertid også presentere markedsandeler for Norge innen røkt laks, sett hen til Kommisjonens uttalelse i COMP/M.6850 Marine Harvest/Morpol.
54 COMP/M.6850 Marine Harvest/Morpol, avsnitt 64.
55 COMP/M.6850 Marine Harvest/Morpol, avsnitt 72.
#10509471/1 39 (46)
#10509471/1 46 (46)