Vedtekter for Den lutherske kirke i Norge

Vedtekter for Den lutherske kirke i Norge

§ 1. Navn

Den lutherske kirke i Norge virker også under dekkende oversettelser av navnet til nordsamisk, lulesamisk, nynorsk, sørsamisk, engelsk og andre språk.

Menighetsnavn godkjennes av biskop sammen med kirkerådet.

§ 2. Vi tror og bekjenner

a. Bibelen:

Vi tror at Bibelen, Det gamle testamente og Det nye testamente er troverdige og ufeilbarlige ord fra Gud, inspirert av Den Hellige Ånd, og skrevet av profeter og apostler utpekt av Gud. Bibelen er vår eneste kilde og rettesnor for tro, lære og liv.

b. Kirkens gamle bekjennelser:

Vi bekjenner vår kristne tro slik den er uttrykt i den apostoliske, nicenske og athanasianske trosbekjennelse.

c. Den lutherske bekjennelse:

Vi bekjenner læren om evangeliet slik den ble restaurert for kirken i reformasjonen og uttrykt gjennom Xxxxxxx lille katekisme og den augsburgske bekjennelse. I ethvert spørsmål om tolkning av disse to dokumenter, skal Concordieboken benyttes som autoritativ tolkningshjelp.

§ 3. Formål

Den lutherske kirke i Norge eksisterer for å plante og veilede menigheter som ved Ord og sakrament kan hjelpe kirkens medlemmer og deres barn til å vokse i troen på Jesus. Vi vil føre mennesker i eget og andre land til tro på Xxxxx og derigjennom hjelpe til med å plante nye menigheter.

§ 4. Medlemskap

For å bli medlem i Den lutherske kirke i Norge må man være døpt med en kristen dåp, dele menighetens tro og bekjennelse slik den er uttrykt i § 2, ikke leve i åpenbar synd, samt ville delta forpliktende i arbeid, gudstjenester og givertjeneste ved en av kirkens menigheter. Innmelding skjer ved henvendelse til hovedpastor der vedkommende ønsker å delta i menighetsliv. De som bor slik til at det ikke finnes en kirke i praktisk nærhet kan bli medlem ved å henvende seg direkte til bispekontoret.

Biskop kan innvilge aktivt medlemskap for ett år av gangen.

Ved senere skifte av bosted kan kontakten av praktiske grunner enten følges opp av kirkens hovedkontor eller overføres til en kirke nærmere nytt bosted dersom vedkommende medlem ønsker det. Stemmerett har man fra fylte 16 år.

Medlemskapet blir passivt, det vil si uten stemmerett når

1. man ikke deltar regelmessig i menighetens gudstjeneste og forpliktelser. Medlemmer som bor slik til at de ikke kan være aktiv i en av kirkens menigheter, kan etter søknad til bispekontoret innvilges status som aktiv medlem for ett år av gangen.

2. man lever i åpenbar synd slik det er definert i Den nye testamentes undervisning.

I slike tilfeller skal hovedpastor eller bispekontor kontakte vedkommende først for å avklare de faktiske forhold og omstendighetene rundt det. Hvis forholdene krever at medlemskapet settes passivt, skjer dette ved at hovedpastor eller bispekontor sender et brev med orientering til vedkommende og med

kopi til biskop. Saken kan ankes til biskop.

§ 5. Menigheter

a. Vedtekter

Kirkens menigheter opererer ut fra egne vedtekter. Vedtektene, som må være i tråd med vedtektene for kirkesamfunnet, foreslås av biskop etter høring i menigheten(e), og vedtas når de er godtatt av kirkemøtet. Eksisterende menigheter som melder seg inn kan få individuelt tilpassede avtaler som må godkjennes av kirkemøtet.

De første menighetsvedtektene vedtas i kirkerådet.

b. Oppstart av menighet

Nystartingsmenigheter etableres ved at en pastor, sendt av biskopen, holder samling/gudstjeneste. Et foreløpig administrativt råd utpekes av biskop etter råd fra pastor. Rådet avløses av et regulært administrativt valgt råd etter at første menighetsmøte har blitt avholdt.

c. Menighetsmøte

Menighetens årsmøte behandler menighetens årsmelding, kommenterer regnskapet for menighetens arbeid og velger menighetens administrative råd blant dets aktive medlemmer. Årsmøtet velger også blant sine aktive medlemmer delegat(er) til kirkemøtet.

Ordinære og ekstraordinære menighetsmøter kan også komme med uttalelser til hovedpastor, det administrative råd og til biskop.

d. Administrativt råd

Menighetens administrative råd har ansvar for menighetens økonomi. Det har også ansvaret for juridiske forpliktelser innenfor de rammer som er gitt av biskop og kirkeråd. Det administrative råd er rådgivere for utviklingen av menighetens strategi og planer.

Medlemmene av det administrative rådet gjennomgår skoleringskurs i regi av bispekontoret. Det administrative råd velger selv sin leder. Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme. Hovedpastor har sete i det administrative råd med stemmerett. Rådets leder og hovedpastor planlegger rådsmøtene sammen.

e. Hovedpastor

Hovedpastor tilsettes av biskop etter samråd med administrativt råd og/eller menighetsmøte, innenfor menighetens finansielle ramme.

f. Xxxxxx xxxxxxxx

Øvrige pastorer tilsettes av biskop etter samråd med hovedpastor og det administrative råd, innenfor menighetens finansielle ramme.

g. Medarbeidere der det er økonomiske og/eller juridiske forpliktelser

Ved tilsettelse av øvrige medarbeidere som innebærer finansielle forpliktelser skjer tilsettelsen av hovedpastor etter godkjenning av det administrative råd og biskop.

h. Medarbeidere der det ikke er økonomiske og/eller juridiske forpliktelser

Medarbeidere der det ikke er finansielle forpliktelser tilsettes av hovedpastor etter samråd med det administrative råd.

i. Økonomi

Enhver menighet skal i prinsippet klare sine egne forpliktelser, etterstrebe å gi av inntekt fra givertjeneste til kirkens ytremisjon, hjelpe i gang nye menigheter, samt etterstrebe å gi bidrag til kirkens felles administrasjon.

§ 6. Delegater til kirkemøtet

a. Til kirkemøtet er alle kirkens aktive prester og et tilsvarende antall lekfolk som er valgt fra kirkens menigheter stemmeberettigede.

b. Hver menighet velger like mange lekdelegater som det antall prester fra deres menighet som stiller på kirkemøtet.

c. Lekdelegatene velges på menighetenes menighetsmøter med like mange varamedlemmer.

d. Når flere menigheter deler prester, prioriteres det så langt det er mulig at alle menighetene har lekdelegat til kirkemøtet innenfor de rammer av 50 % lekdelegater som vedtektene angir for kirkemøtet. Det betyr at prest som er i tjeneste men ikke ansatt primært og utelukkende i en spesifikk menighet kan regnes som prestedelegat for menighet som deler prest. Om det er flere menigheter enn prester, vil den/de minste menighetene, målt i antall medlemmer, sende delegater med observatørstatus til kirkemøtet uten tale- og stemmerett men med samme tilbud om dekning av reiseutgifter som regulære delegater. Dette angår så mange menigheter at det blir like mange lekdelegater som prester på kirkemøtet.

Forøvrig, når det er flere prester enn valgte menighetsdelegater, er prosedyren følgende: Når prester som er i tjeneste, men ikke som pastorer i en lokalmenighet, er delegat, kan enkelte varamedlemmer bli stemmeberettigede for at det skal bli like mange stemmer fra lekdelegater som prestestemmer på kirkemøtet. Hvem av varamedlemmene som har stemmerett avgjøres da ved loddtrekning; først blant 1. varamedlemmer fra menighetene og deretter, hvis nødvendig, blant 2. varamedlemmer fra menighetene.

e. Om det er færre enn fem prester i kirkesamfunnets tjeneste og kun da utpekes prestedelegater og lekdelegater fra kirker vi er i kirkefelleskap med slik at det totalt blir fem prestedelegater og fem lekdelegater på kirkemøtet. Delegatene må kvalifisere i forhold til vårt kirkesamfunns regler for delegater. Delegatene utpekes på følgende måte: én prest og én lekdelegat utpekes av og fra det kirkesamfunn vi først kom i kirkefelleskap med. Om nødvendig utpekes én prest og én lekdelegat av og fra det kirkesamfunn vi dernest kom i kirkefelleskap med. Dernest, om nødvendig skjer det samme med det tredje kirkesamfunn.

Om det ikke er mulig å oppnevne nok delegater fra kirker vi er i kirkefelleskap med, oppnevnes alle resterende nødvendige delegater fra det kirkesamfunnet som har lengst felleskaptid med vår kirke.

§ 7. Kirkemøtet

a. Kirkemøtet kommer sammen årlig og har som hovedfunksjon å velge kirkens ledelse, akseptere eller avvise fremlagte forslag fra kirkens ledelse, samt kontrollere at kirken og kirkens ledelse fungerer i henhold til kirkens formål og vedtekter. Forøvrig er kirkemøtet rådgivende.

b. Biskopen kaller inn til kirkemøtet med minst to måneders varsel. Ekstraordinært kirkemøte kan innkalles med minst to måneders varsel, se § 14c.

c. Kirkemøtet velger sin egen møteleder, visemøteleder, to referenter og tellekorps på tre.

d. Kirkemøtet velger biskop når bispestolen er vakant.

Biskop velges med 2/3 flertall. Hvis 2/3 flertall ikke oppnås ved første eller andre avstemning, trengs kun rent flertall ved tredje avstemning. Det skal være minimum 1 én dag og maksimum ti dager mellom hver avstemning.

e. Kirkemøtet kan med 2/3 flertall avsette biskopen hvis han ikke kan gjøre sin tjeneste tilfredsstillende eller av moralske grunner ikke er skikket.

f. Kirkemøtet velger kirkeråd på tre til sju medlemmer for å hjelpe biskopen i ledelsen av kirkesamfunnet, og et passe antall varamedlemmer. Biskopen har sete i kirkerådet med stemmerett.

g. Kirkemøtet velger kontrollkomite på tre til fem personer som kontrollerer at kirkesamfunnet fungerer ifølge sine vedtekter og vedtak. Kontrollkomiteen rapporterer til kirkemøtet.

h. Kirkemøtet velger revisor og kommenterer regnskapet.

i. Kirkemøtet godkjenner eller avviser forslag til nye vedtekter fremlagt av biskopen.

j. Kirkemøtet godkjenner eller avviser forslag til å opprette eller avvikle kirkefellesskap med andre kirkesamfunn, inkludering av nye innmeldte menigheter i kirken, samt eventuell sammenslåing av denne kirken med andre lutherske kirker der man ikke kommer i konflikt med § 2 og § 12.

k. Kirkemøtet er rådgivende for planer og strategier fra biskopen.

§ 8. Biskop

a. Til biskop velges en prest fra kirkesamfunnet eller fra et kirkesamfunn Den lutherske kirke i Norge er i fellesskap med.

Biskopens funksjonstid er frem til allmenn pensjonsalder, til han sier opp eller til han er oppsagt. Hvis det ikke er bispekandidater tilgjengelig til valg, eller forhold tilsier at en ikke bør velge biskop på dette tidspunkt, velges en prest til fungerende biskop som går inn i rollen for ett år om gangen og som utøver tjenesten i samråd med de øvrige prestene i tjeneste. Spørsmål om eventuelt bispevalg tas opp årlig til biskop er valgt.

b. Biskopen foreslår visebiskop. Vedkommende skal godkjennes med rent flertall av kirkemøtet før han kan innsettes i sin tjeneste.

Visebiskopen er fungerende biskop når/hvis biskopen ikke kan utføre sin tjeneste. Hvis biskopen ikke kan komme tilbake i tjeneste, fungerer visebiskopen i tjeneste til ny biskop er valgt.

c. Skulle det være behov for flere biskoper, blir den ledende biskop valgt slik som nevnt i § 7a. De øvrige biskopene foreslås av hovedbiskopen og velges eller forkastes av kirkemøtet med rent flertall som for visebiskopene.

d. Oppgaver

Biskopen leder kirkesamfunnet i tråd med kirkesamfunnets vedtekter. Biskopen gir forpliktende veiledning om sakramentaforvaltningen og liturgier. Biskopen vigsler egnede personer til prester og andre kirkelige tjenester.

Biskopen er øverste ansvarlige for alle ansettelsene og opplæringsprogrammene for frivillige og ansatte

i kirken dersom ikke vedtektene nevner noe annet.

Biskopen leder prosessene med å hjelpe menigheter ut av konflikter.

Biskopen representerer kirkesamfunnet utad overfor myndighetene og overfor andre kirkesamfunn. Biskopen forbereder møtene i kirkerådet sammen med leder av kirkerådet.

§ 9. Kirkerådet

a. Til kirkerådsmedlemmer velges aktive lekmedlemmer som kan hjelpe biskopen å lede kirken. Kirkerådet består av tre til sju medlemmer, og varamedlemmer. I tillegg er biskop stemmeberettiget medlem av kirkerådet. Funksjonstid er to år. Ved oppstart eller når man skal erstatte for medlemmer som går ut før funksjonstidens utløp kan varamedlemmer velges for ett år.

Kirkerådet konstituerer seg selv og velger sin leder som har dobbeltstemme ved stemmelikhet i kirkerådet.

b. Kirkerådets ansvar er å:

1. Å vedta budsjetter og følge opp budsjettvedtak

2. Bestemme retningslinjer for kirkens økonomiske forvaltning som delegeres til menighetenes administrative råd og andre enheter i kirken

3. Vedta kjøp og salg av kirkesamfunnets eiendommer

4. Fastsette lønn, pensjon, ferie etc.

5. Se til at kirkesamfunnet arbeider etter sine vedtekter og gjeldende lover

6. Opprette eller avvikle andre juridiske personer for kirken ved behov

7. Være rådgivere for biskopen

§ 10. Konfliktrådet

Biskopen oppnevner et konfliktråd som har ansvar for å hjelpe en menighet gjennom en fastlåst menighetskonflikt. Hovedpastor, administrativt råd, menighetsmøte eller biskop kan bringe saken inn for konfliktrådet.

Biskopen kan sette menigheten under direkte administrasjon til konflikten er løst.

§ 11. Treningssenter

Kirkesamfunnet etablerer et treningssenter med ansvar for å lære opp frivillige og lønnede medarbeidere, samt til ulike valgte verv. Biskopen oppnevner ledelsen av senteret.

§ 12. Prester

Prester kalles og ordineres av biskop til tjeneste i kirken til å undervise og forvalte sakramentene, utføre begravelse og sjelesorg der kirken har medlemmer. Vigsel utføres etter kirkens liturgi og ordninger.

§ 13. Skikkethet for ulike tjenester

Kirkesamfunnet forvalter nådens midler for å bringe frelse og disippelopplæring til hver enkelt i samsvar med Bibelens undervisning, og vil gjøre det i overensstemmelse med vår forståelse av bibelens undervisning, se § 2. Kirkesamfunnet har følgende ordninger:

a. Kirken velger prester og biskoper kvalifiserte menn, som viser modenhet og evne til å undervise og lede, og som lever et aktverdig kristenliv.

b. En pastor/biskop som trer ut av aktiv tjeneste i kirken mister midlertidig sine presterettigheter i kirken. Ved søknad til biskop kan disse presterettighetene fastholdes eller gjeninnsettes for en viss tid.

c. Et medlem må enten leve i sølibat, eller i ekteskap mellom en mann og en kvinne.

d. En som går gjennom skilsmisse, har uavhengig av skyldspørsmål permisjon fra sine verv, lønnet eller frivillig tjeneste og har passivt medlemskap i 12 måneder. Etter den tiden kan hovedpastor, eller biskop hvis vedkommende ikke lever nær en menighet, gjeninnsette vedkommende til sin tidligere tjeneste hvis det er ønskelig av hensyn til den det gjelder, og av hensyn til menigheten.

e. En biskop som går gjennom skilsmisse må slutte i sin bispetjeneste.

f. Menigheten vil være et hjem for dem som gjengifter seg etter skilsmisse, også for de som gjør det så lenge tidligere ektefelle lever. Hovedpastor er ansvarlig for å finne gode tjenester som ikke undergraver menighetens bekjennelse av det livslange monogame ekteskapet. Gjengiftede i denne kategori er derfor ikke valgbare til kirkemøte, menighetens administrative råd, eller til en offentlig åndelig lederrolle i menigheten.

g. Biskop kan i særskilte tilfeller gjøre unntak og tilpassinger av ordningen nevnt i § 13d. og § 13f. såfremt det ikke kommer i konflikt med §2.

§ 14. Irettesettelse

a. Når et menighetsmedlem eller en medarbeider i menigheten ikke lever et moralsk aktverdig liv skal hovedpastor kontaktes etter at man eventuelt har forsøkt å avklare forholdene på egen hånd. Hovedpastoren eller en representant oppnevnt av pastor, vil da samtale med ham/henne om de faktiske forhold. Finner pastor grunn for det, kan pastor gjøre medlemskapet til vedkommende passivt og/eller gi vedkommende permisjon fra lønnede og ulønnede verv. Vedkommende kan også bli utelatt fra nattverd i følge kirkens ordninger. Vedtaket står ved lag til biskopen eventuelt har overprøvd vedtaket, enten på egen initiativ, eller som følge av anke fra den person som er under irettesettelse.

b. Når en prest ikke lever et aktverdig moralsk liv eller ikke underviser i overenstemmelse med kirkens lære i følge § 2, skal forholdene meldes til biskopen. Biskopen kan midlertidig permittere prest til saken er etterforsket og til saken er avklart som grunnløs, eller at en går til oppsigelse av presten på grunn av de faktiske forhold.

c. Når en biskop ikke lever et aktverdig moralsk liv eller ikke underviser i overenstemmelse med kirkens lære ifølge § 2, vil de tre eldste prestene, regnet i tjenestetid, komme sammen. De vil ha en samtale med biskopen for å avklare de faktiske forhold. Hvis anklager og antagelser nevnt over stemmer, skal de be ham fratre sin stilling. Hvis han nekter skal prestene, hvis minst to av dem er enige, kalle sammen til et ekstraordinært kirkemøte med den hensikt å avsette biskopen.

§ 15. Eierskap

Den lutherske kirke i Norge eier alle kirkens eiendommer, enten direkte, eller gjennom juridiske personer den kontrollerer. En menighets eiendeler tilfaller Den Lutherske Kirke i Norge hvis en menighet legges ned.

§ 16. Kirkefellesskap

Kirkesamfunnet er i kirkefellesskap med kirkesamfunn vi samstemmer med i lære og praksis slik det er beskrevet i § 2. Biskopen leder samtalene med henblikk på passende kirkefellesskap. Et kirkefellesskap iverksettes etter at det er godkjent av kirkemøtet.

Hvis et kirkesamfunn Den lutherske kirke i Norge er i fellesskap med bryter med luthersk konfesjonell bibelsk kristendom, se § 2, skal biskopen foreslå å bryte kirkefellesskapet overfor kirkemøtet. Vedtaket

til kirkemøtet avgjør spørsmålet.

§ 17. Forandring av vedtekter

Eventuelle forslag til forandring av vedtektene skjer av biskop og godkjennes eller avvises av kirkemøtet.

§ 18. Oppløsning

En oppløsning av Den lutherske kirke i Norge kan skje hvis både kirkemøtet, kirkeråd og biskop vedtar det. Alle verdiene som tilhører kirkesamfunnet tilfaller da den misjonsorganisasjon som ligger nærmest Den lutherske kirke i Norge slik kirkens teologi var da den ble etablert.

§ 19. Uforanderlige paragrafer.

Paragrafene 2,13 og 19 kan ikke forandres.

Vedtekter for Den lutherske kirke i Norge

Vedtatt på stiftelsesmøtet Oslo, 17. september 2006, med endring vedtatt 10. mai 2015 og tar effekt 16. januar 2016. Ny justering 25. mars 2017. Ny justering 17. mars 2018.