RAPPORT M- 1215 | 2018
RAPPORT |
M- 1215 | 2018 |
Klimaeffekt på kort sikt og helse-
effekter av tiltak for å redusere utslipp av klimadrivere i Norge
KOLOFON
Utførende institusjon | ||||||
Miljødirektoratet | ||||||
Oppdragstakers prosjektansvarlig | Kontaktperson i Miljødirektoratet | |||||
Miljødirektoratet | Xxxxxx Xxxxxxxx | |||||
M-nummer | År | Sidetall | Miljødirektoratets kontraktnummer | |||
1215 | 2018 | 81 | [Kontraktsnummer] | |||
Utgiver | Prosjektet er finansiert av | |||||
Miljødirektoratet | [Prosjektet er finansiert av] | |||||
Forfatter(e) | ||||||
Xxxxxxxx Xxxxxx, Xxxxx Xxxxxxx, Xxx Xxxxx, Xxxxx Xxxxxx Xxxxxxxx, Xxxxxx Xxxxxxxxxx Xxxxxxxx, Xxxxx Xxxxxxxx, Xxxxxx Xxxxxxxx, Xxxxxxx Xxxxxxxxx | ||||||
Tittel – norsk og engelsk | ||||||
Klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter av tiltak for å redusere utslipp av klimadrivere i Norge. Short-term climate effect and health effects of measures to reduce emissions of climate forcers in Norway. | ||||||
Sammendrag – summary | ||||||
Miljødirektoratet har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet vurdert klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter av klimadrivere i Norge med et spesielt fokus på utslippsreduksjoner av svart karbon (BC) og metan. Analysen omfatter totalt 39 tiltak som reduserer ikke-kvotepliktige utslipp. 34 av disse tiltakene ble utredet med hensyn på klimaeffekt på lang sikt i "Beregningsteknisk grunnlag for Meld. St. 41, Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid" (M-782/2017). De 5 siste tiltakene er vedfyringstiltak som ble utredet på nytt i 2017. | ||||||
4 emneord | 4 subject words | |||||
Klimatiltak, vedfyringstiltak, klimaeffekt på kort sikt, helseeffekter | Climate mitigation measures, wood burning measures, climate effect in the short term, health effects | |||||
Forsidefoto | ||||||
Xxx Xxxx, Xxxxxxxxxxxx.xx | ||||||
Innhold
2. Historiske utslipp og framskrivinger av kortlevde klimadrivere og svevestøv 7
2.1 Referansebanen for tiltaksutredningen 7
2.2 Trender i utslipp av kortlevde klimadrivere og svevestøv i referansebanen 8
3. Klimaeffekt på kort sikt i av utslipp i referansebanen 18
3.1 Klimaeffekt på kort sikt av utslipp i referansebanen per sektor 20
4. Tiltak for å redusere klimadrivere i Norge 21
4.2 Tiltak rettet mot å redusere kortlevde klimadrivere 21
4.2.1 Ettermontering og innfasing av DPF på eksisterende mobile kilder 22
4.2.7 Oppsummert status for tiltak rettet mot kortlevde klimadrivere 29
5. Klimaeffekt av tiltak for å redusere klimadrivere 31
5.1 Klimaeffekt på kort sikt per komponent 31
5.2 Klimaeffekt på kort sikt per tiltak 32
5.3 Klimaeffekt på kort og lang sikt av tiltakene 34
5.3.1 Sammenligning av tiltakenes klimaeffekt på kort og lang sikt 36
5.3.2 Klimaeffekt på kort og lang sikt av vedfyringtiltak 37
6. Samlet reduksjonspotensial av tiltakene 39
6.1 Samlet klimaeffekt på kort sikt 39
6.2 Utslippsreduksjoner av svart karbon og metan 39
7.1 Helseeffekter av redusert lokal luftforurensning 42
7.2 Helseeffekter av endret kosthold 45
Vedlegg 1 – Vektfaktorer for analysen 46
Vedlegg 2 – Oversikt over klimatiltak 47
Vedlegg 3 – Oversikt over tiltak fra "Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere" 48
Vedlegg 4 – Rapport fra fagmøte om reduksjon av svart karbon fra mobile kilder 49
Vedlegg 5 – Rapport fra vedfyrings-seminar 60
Vedlegg 6 – Gruppering av tiltak for verdsetting av helseeffekter 72
Vedlegg 7 –Verdsettingsfaktorer for PM10 og NOx 74
Sammendrag
Bakgrunn
Parisavtalen har som mål å begrense global oppvarming til godt under 2 grader, fortrinnsvis ned mot 1,5 grader. Klimapanelets spesialrapport om 1,5-graders oppvarming viser at vi må ha raske reduksjoner innen 2030 både av CO2 og andre klimadrivere om vi skal følge en temperaturbane med liten eller ingen overskridelse av 1,5 grader. Utslippenes utvikling på kort sikt vil ha stor betydning for om og hvordan vi evner å nå Parisavtalens langsiktige mål. Videre sier FNs klimapanel at det er betydelig forskjell mellom virkninger på mennesker, land og hav ved 2 grader i forhold til 1,5 grader. Risikoen for å nå vippepunkter vil øke.
Norge har gått i dialog med EU om felles måloppnåelse av 2030-målene. I "Beregningsteknisk grunnlag for Meld. St. 41, Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid" (M-782/2017) utredet Miljødirektoratet en tiltakspakke som illustrerte hvordan Norge kan oppnå det forventede EU-kravet om å redusere ikke-kvotepliktige utslipp med 40 prosent fra 2005. Utredningen viser at målet kan nås ved å gjennomføre de 34 tiltakene som følger av
politiske føringer eller er anslått å ha samfunnsøkonomisk tiltakskostnad under 500 kroner per tonn CO2-ekvivalenter.
Landene under Arktisk Råd ble i 2015 enig om et rammeverk for å akselerere utslippsreduksjoner av svart karbon (BC) og redusere metan vesentlig. Landene har ikke kvantifisert et mål for metanreduksjoner, men er blitt enig om et kollektivt mål om å redusere de samlede utslippene av svart karbon (BC) med 25–33 prosent i 2025 sammenlignet med 2013. Målet innebærer ikke at landene må ha nasjonale mål for BC-reduksjoner.
I "Forslag til handlingsplan for å redusere kortlevde klimadrivere i Norge" (M89/2013) ble det utredet 18 tiltak rettet mot å redusere kortlevde klimadrivere. Med unntak av vedfyrings- tiltakene, er disse målrettede tiltakene enten helt eller delvis inkludert i Miljødirektoratets løpende lavutslippsarbeid eller er ikke lenger aktuelle på grunn av regelverksendringer, teknologiutvikling eller andre forhold. Et viktig funn fra forslaget til handlingsplan er at de samlede norske utslippene av CO2 har stor klimaeffekt på kort sikt. For Norges del er det derfor viktig å kutte CO2 raskt både for å oppnå klimaeffekt på lang og kort sikt1.
Miljødirektoratet har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet vurdert klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter av klimadrivere i Norge med et spesielt fokus på utslippsreduksjoner av svart karbon (BC) og metan. Analysen omfatter totalt 39 tiltak som reduserer ikke- kvotepliktige utslipp. 34 av disse tiltakene ble utredet med hensyn på klimaeffekt på lang sikt i "Beregningsteknisk grunnlag for Meld. St. 41, Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid" (M-782/2017). De 5 siste tiltakene er vedfyringstiltak som ble utredet på nytt i 2017.
Vi har vurdert klimaeffekt på kort og lang sikt og helseeffekter av de 39 tiltakene. I tillegg har vi framstilt både de utslippsreduksjonene av svart karbon og metan som ligger i
1 Relevante definisjoner er gitt i denne rapportens innledende kapittel.
referansebanen i Perspektivmeldingen 2017 og de som følger av de 39 tiltakene. Alle tiltak er utredet i tråd med referansebanen lagt fram i Perspektivmeldingen 2017 (PM2017).
Hovedfunn av analysen
Norges bidrag til BC- og metanreduksjoner i Arktisk Råd
Norge har sluttet seg til Arktisk råds kollektive mål om å redusere utslippene av svart karbon (BC), men har ikke et nasjonalt mål for å redusere BC-utslipp. Tiltak i referansebanen fra PM2017 innebærer reduksjoner i norske BC-utslipp på 28 prosent. Reduksjonen vil øke til 33 prosent ved gjennomføring av tiltakene i denne rapporten. Analysen viser at det er tiltakene "Forsert utskifting til nye vedovner, beste vedovner og pellets" som bidrar med de største reduksjonene av BC-utslipp, etterfulgt av "Elektrifisering av ferger og passasjerskip".
For metan har Miljødirektoratet beregnet at tiltak i referansebanen PM2017 innebærer en reduksjon i norske metanutslipp på 9 prosent i 2025 sammenlignet med 2013-nivå.
Reduksjonen vil øke til 16 prosent ved gjennomføring av tiltakene i denne rapporten. Analysen viser at det er tiltaket "Overgang fra kjøtt til vegetabilsk og fisk" som bidrar med de største utslippsreduksjonene etterfulgt av "Redusert matsvinn".
Klimaeffekt
Utgangspunktet for analysen er tiltak som hovedsakelig er valgt ut for å redusere ikke- kvotepliktige utslipp av CO2 og andre klimagasser. Analysen viser derfor, som forventet, at summen av tiltakenes CO2-reduksjoner gir størst bidrag til redusert klimaeffekt på kort sikt. Analysen bekrefter altså at vi i Norge oppnår betydelig klimaeffekt på kort sikt ved å gjennomføre tiltak rettet mot å redusere CO2. Mange av tiltakene som er analysert ligger i transportsektoren, og resultatet viser at halvparten av tiltakene med betydelig klimaeffekt på kort sikt er CO2-tiltak i denne sektoren.
I tillegg inkluderer analysen vedfyringstiltak som tidligere har vært omtalt som helsetiltak med klimaeffekt på kort sikt. Analysen viser at vedfyringstiltak også har klimaeffekt på lang sikt primært pga. metanreduksjoner.
Beregning av klimaeffekt på kort sikt viser en samlet reduksjon for tiltakene på rundt 8 millioner tonn CO2e(GTP10, Norge) i 2030. Dette tilsvarer 12 prosent reduksjon sammenlignet med referansebanen.
Sammenlignet med vurderingen gjort for klimaeffekt på lang sikt, ser vi at mange av de største tiltakene er de samme, men rangeres noe annerledes når de prioriteres etter klimaeffekt på kort sikt. Med ett unntak (Overgang fra kjøtt til mer vegetabilsk og fisk) er årsaken til at endringene er små at de største tiltakene er transporttiltak som i all hovedsak reduserer CO2. Klimaeffekt for rene CO2-tiltak beregnes likt på kort og lang sikt fordi klimaeffekten for begge tidshorisonter beregnes basert på en vektfaktor (emission metric) relativ til CO2 hvor klimaeffekten for CO2 settes til 1. Dette innebærer ikke at den fysiske klimaeffekten av reduserte CO2-utslipp er lik på kort og lang sikt.
Veitrafikktiltakene gir ikke store BC-reduksjoner fordi utslippene basert på vedtatt klima- og luftpolitikk (hovedsakelig elektrifisering og Euro 6 krav) forventes å avta så kraftig fremover at det er begrensede BC-utslipp igjen i 2030. Situasjonen kan være annerledes i andre land.
Tiltak som mindre matsvinn (metantiltak), redusert kaldventilering (metan- og nmVOC-tiltak) og forsert utskifting til nye vedovner, beste vedovner og pellets (BC- og metantiltak),
vektlegges vesentlig høyere på kort sikt enn på lang sikt. Det er fordi metan- og spesielt BC- reduksjoner gir en betydelige høyere klimaeffekt på kort sikt enn på lang sikt.
Tiltak som har høy klimaeffekt både på lang og kort sikt2 er de samme som tiltak med høy klimaeffekt på lang sikt, men rangert noe ulikt. Dette skyldes i dette tilfellet delvis at utgangspunktet var et sett av tiltak som allerede var valgt ut basert på klimaeffekt på lang sikt og dels pga. den metodiske begrensningen som ligger i at tiltak som primært reduserer CO2 vektes likt på kort og lang sikt.
I en framtidig analyse vil det være mer interessant å vurdere klimaeffekt på kort sikt av ulike tiltak på lik linje med klimaeffekt på lang sikt slik at man kan løfte fram tiltak som har stor klimaeffekt på kort sikt, men ikke kommer "gjennom nåløyet" basert på måloppnåelse på lang sikt. På denne måten kan man sammenstille en tiltaksportefølje som gir vesentlige reduksjoner både på lang og kort sikt. Det kan man gjøre ved å velge tiltak som har høy klimaeffekt på kort sikt og/eller tiltak som har høy klimaeffekt både på kort og lang sikt i tillegg til tiltak som har høy klimaeffekt på lang sikt. Disse tiltakene vil bidra både til å dempe temperaturøkningen og beholde det langsiktige perspektivet Parisavtalen gir.
Helseeffekter
Godt over halvparten av de tiltakene vi har vurdert gir en helsegevinst. Samlet sett er helsegevinstene av forbedret luftkvalitet forårsaket av reduserte utslipp av svevestøv og NOX er estimert til å være rundt 1,3 milliarder kroner i gjennomsnitt per år i perioden 2017-2030. Vedfyringstiltakene bidrar med nesten halvparten av denne helsegevinsten. I tillegg har Nibio vurdert årlig gjennomsnittlig helsegevinst av redusert kjøttkonsum i tråd med kostholdsrådene til 1,8 milliarder kroner i samme periode. Det er knyttet stor usikkerhet til beregningene av helseeffekter.
De tre tiltakene i analysen som både har høy helsegevinst og høy klimaeffekt på kort sikt er "Forsert utskifting til nye vedovner, beste vedovner og pellets", "15 % av ikke-veigående maskiner og kjøretøy er elektriske i 2025" og "Persontransportveksten i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange".
Anvendelse og behov for videre arbeid
Den type analyse vi har gjennomført her kan Norge og andre land bruke til å sammenstille nasjonale porteføljer av tiltak som raskt bidrar til å dempe temperaturøkningen og samtidig ivaretar det langsiktige perspektivet Parisavtalen gir. Porteføljene kan bestå av tiltak som gir vesentlige reduksjoner både på lang og kort sikt og/eller ønsket balanse mellom tiltak med høy klimaeffekt på lang sikt og tiltak med høy klimaeffekt på kort sikt. Analysen gjør det også mulig å anslå tiltakenes samfunnsøkonomiske kostnad mer presist ved at helseeffekten av tiltakene inkluderes.
Det er behov for å oppdatere kunnskapsgrunnlaget for å beregne helseeffekter av utslippsreduserende tiltak i Norge. For biodrivstofftiltak er kunnskapsgrunnlaget ikke tilstrekkelig for å beregne helseeffekt. Grunnet bruk av ulik vektfaktor ved beregning av klimaeffekt på kort og lang sikt, er det i dag ikke mulig å sammenstille eller direkte sammenligne tallverdier for klimaeffekt på kort og lang sikt. Det er derfor behov for å
2 Høy klimaeffekt er definert som over eller lik 100 tusen tonn CO2e(GTP10, Norge) på kort sikt og over eller lik 100 tusen tonn CO2e(GWP100, global) på lang sikt.
videreutvikle framstilling av tiltaks klimaeffekt på kort sikt slik at klimaeffekt på lang og kort sikt og helseeffekt bedre kan sees i sammenheng.
Summary
A summary in English will follow later.
1. Innledning
Miljødirektoratet har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet vurdert klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter av klimadrivere i Norge med et spesielt fokus på tiltak som reduserer svart karbon og metan. Fokuset på svart karbon og metan er begrunnet i at Arktisk råd i mai 2017 vedtok et kollektivt mål om å redusere utslippene av svart karbon med 25 – 33 prosent i 2025 sammenlignet med 20133,4. Målet innebærer ikke en juridisk forpliktelse for landene, og det er heller ikke tallfestet hvor store utslippsreduksjoner de enkelte landene skal bidra med. Både i Arktisk rådsdeklarasjonen fra 2017 og i Arktisk råds rammeverk for å redusere utslipp av svart karbon og metan fra 20155 er det nedfelt at landene forplikter seg til frivillig å øke ambisjonene for i betydelig grad å redusere samlede metanutslipp.
Miljødirektoratet vurderte våren 2018 på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet klimaeffekt på kort sikt og helsegevinster som vil følge av å gjennomføre klimagasstiltakene identifisert i rapporten "Beregningsteknisk grunnlag for Meld. St. 41, Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid" (M-782/2017)6, 7. M-782-rapporten omfatter tiltak i tråd med et sett politiske føringer for å redusere ikke-kvotepliktige utslipp og tiltak med anslått samfunnsøkonomisk tiltakskostnad under 500 kroner per tonn CO2-ekvivalenter8.
Herværende rapport gir en samlet vurdering av klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter av klimatiltakene inkludert i "Beregningsteknisk grunnlag for Meld. St. 41, Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid" (M-782/2017) samt tiltak rettet spesifikt mot å redusere kortlevde klimadrivere. I tillegg har vi beregnet utslippsreduksjoner i tonn av svart karbon og metan i referansebanen og anslått hvor stort reduksjonspotensiale det er dersom ytterligere tiltak gjennomføres.
Analysen i "Beregningsteknisk grunnlag for Meld. St. 41, Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid" (M-782/2017) er en analyse av klimaeffekt på lang sikt av klimatiltak. I herværende rapport benytter vi følgende definisjoner:
• Klimadrivere: Menneskeskapte utslipp til luft som påvirker klimaet enten ved oppvarming eller avkjøling.
• Klimaeffekt på lang sikt: GWP100, global9 benyttes for å framstille effekten av utslippsreduksjoner av Kyotogassene CO2, CH4, N2O, HFK-er, PFK-er og SF6 i CO2- ekvivalenter.
4 Expert Group on Black Carbon and Methane; Summary of Progress and Recommendations
5 Enhanced Black Carbon and Methane Emissions Reductions: An Arctic Council Framework for Action
6 M-1006, Klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter av klimatiltak
7 M-782, Beregningsteknisk grunnlag for Meld. St. 41, Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid 8 Kvotepliktige utslipp omfatter utslipp av CO2, N2O og PFK-er fra kilder som er omfattet av kvoteplikt i hht. klimakvoteloven.
9 Klimaeffekten for ulike komponenter kan sammenlignes og summeres etter omregning til såkalte CO2-ekvivalenter. Dette kan gjøres ved å multiplisere utslipp i tonn med en faktor som angir klimaeffekten av den aktuelle komponenten relativt til klimaeffekten av ett tonn utslipp av CO2 ved noen gitte forutsetninger. De tre sentrale
• Klimaeffekt på kort sikt: GTP10, Norge benyttes for å framstille effekten av utslippsreduksjoner av Kyotogassene og de kortlevde klimadriverne svart karbon (BC), organisk karbon (OC), nitrogenoksider (NOX), flyktige organiske forbindelser (nmVOC), karbonmonoksid (CO) og svoveldioksid (SO2) i CO2-ekvivalenter.
• Helseeffekter: I denne rapporten fremstiller vi helseeffektene av tiltak som påvirker lokal luftforurensning gjennom endringer i utslipp av partikler og NOX, samt av ett tiltak som går ut på å spise mindre rødt kjøtt. De samfunnsøkonomiske beregningene blir uttrykt i kroner. Beregningene er basert henholdsvis på verdsetting av utslippsendringene i PM10 og NOX og på avvik mellom dagens inntak av bearbeidet og rødt kjøtt, frukt og grønnsaker, og Helsedirektoratets offisielle kostråd10 for disse tre matvarene. Det er ikke beregnet helsegevinst av å øke inntaket av fisk.
• Kortlevde klimadrivere: Gasser og partikler som bidrar til oppvarming eller avkjøling av atmosfæren og som primært påvirker klimaet det første ti-året etter at de er sluppet ut. Dette omfatter de oppvarmende komponentene metan (CH4), svart karbon (BC), troposfærisk ozon (ozon nær bakken) (O3), og noen hydrofluorkarboner (HFK- er), samt avkjølende komponenter som organisk karbon (OC) og svoveldioksid (SO2). Metan, NOX, CO og nmVOC bidrar til dannelse av O3. Karakteristisk for klimaeffekten av de kortlevde klimadriverne, med unntak av HFK-ene og i hovedsak også CH4, er at det har betydning hvor i verden utslippet skjer.
Miljødirektoratet har tidligere utredet målrettede tiltak for å redusere utslipp av kortlevde klimadrivere ("Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere" (M89/2013))11, vurdert klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter av klimagasstiltak ("Klimatiltak mot 2030 - klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter" (M-438/2015))12 og anslått samlet reduksjonspotensial av målrettede BC- tiltak og tiltak rettet mot klimagasser ("Ytterligere reduksjon av svart karbon og metan - En kartlegging av mulighetsrommet" (M- 586/2016))13. Analysene har blant annet vist at tiltak rettet mot klimagasser kan ha en betydelig helsegevinst, at det i Norge er reduserte CO2-utslipp som gir den største klimaeffekten også på kort sikt, at vi trenger målrettede BC-tiltak for å oppnå vesentlige reduksjoner av svart karbon og at de av klimagasstiltakene som gir størst tilleggsgevinst i form av klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter er tiltak som reduserer ikke-kvotepliktige utslipp primært i transport-, jordbruk- og petroleumssektoren. Resultater fra tidligere rapporter8, 9 har vist at tiltak for å redusere HFK-er i Norge har høy klimaeffekt på kort sikt. Tiltak for å redusere HFK-er er ikke inkludert i det beregningstekniske grunnlaget for Klimastrategimeldingen. Kravene fra EUs reviderte f-gassforordning, som er implementert i norsk regelverk, er antatt redusere HFK-utslippene mer enn de tiltakene vi tidligere har analysert. EU-kravene er inkludert i referansebanen lagt fram i Perspektivmeldingen 2017.
forutsetningene er 1) metodikk for å beregne klimaeffekten, typisk globalt oppvarmingspotensial (GWP) eller globalt temperaturendringspotensial (GTP), 2) tidsperioden klimaeffekten beregnes over og 3) regionen hvor utslippet finner sted. Denne faktoren kalles en vektfaktor (emission metric). Både nasjonalt og internasjonalt har de fleste klimaanalyser beregnet klimaeffekten basert på globalt oppvarmingspotensial over en 100-årsperiode uavhengig av utslippsstedet, her kalt "GWP100, global".
10 xxxxx://xxxxxxxxxxxxxxxxx.xx/Xxxxx/Xxxxxxxxxxxxx/Xxxxxxxxxxx/0000/Xxxxxxxxxxxxxxxxxx%00xxxxxxx%00XX-0000.xxx
11 M-89, Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere
12 M-438, Klimatiltak mot 2030 - klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter
13 M-586, Ytterligere reduksjon av svart karbon og metan - En kartlegging av mulighetsrommet
2. Historiske utslipp og
framskrivinger av kortlevde klimadrivere og svevestøv
2.1 Referansebanen for tiltaksutredningen
Referansebanen for utslipp til luft består av historiske og framskrevne utslipp. Antatt utslippsreduserende effekt av vedtatt miljøpolitikk er inkludert i framskrivingene.
Det er Finansdepartementet (FIN) som har det formelle ansvaret for framskrivinger. Framskrivingene for utslipp til luft er utarbeidet i samarbeid med Miljødirektoratet. Framskrivningene som er lagt til grunn i denne rapporten er publisert i Perspektivmeldinga 2017 (PM2017). I PM2017 er utslippsframskrivingen for 2020 og 2030 for de seks klimagassene i Kyotoavtalen vi har utslipp av i Norge (CO2, CH4, HFK-er, PFK-er, N2O og SF6), samt NOX, SO2, nmVOC og NH3 publisert. Miljødirektoratet lager i tillegg framskrivinger for partikler (PM), svart karbon (BC), organisk karbon (OC) og karbonmonoksid (CO). Basisår for framskrivningen er 2015, det vil si at utslippstallene for 1990-2015 er historiske tall, mens utslippene for 2020 og 2030 er framskrevet.
Utslippsframskrivingen vi legger til grunn i denne rapporten er oppdatert fra tidligere år med utgangspunkt i de makroøkonomiske framskrivingene i PM2017. I tråd med internasjonale retningslinjer er framskrivingene basert på vedtatt politikk. De gir derfor anslag for utslipp ved videreføring av dagens virkemidler og tiltak. Alle tiltak og virkemidler implementert før
3. kvartal 2016 er inkludert i PM2017. Opptak i skog er ikke inkludert (inngår i LULUCF- regnskapet). Framskrivingene forklarer dermed ikke regjeringen sine mål og fanger ikke opp effekt av eventuell ny politikk og nye virkemidler etter 3. kvartal 2016. Det betyr også at anmodningsvedtak som ikke er ferdig behandlet og utformet for eksempel i form av forskrift, avgiftsvedtak eller avtaler ikke ligger inne i referansebanen.
Tidligere analyser av klimaeffekt på kort sikt og helse har blitt utført med utgangspunkt i Perspektivmeldingen 2013 (PM2013), med basisår 2011 ("Forsalg til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere" (M89/2013)), framskrivning publisert i Nasjonalbudsjettet 2015 (NB2015) med basisår 2013 ("Klimatiltak mot 2030 - klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter" (M-438/2015)) og gjeldende framskriving fra Perspektivmeldingen 2017 ("Klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter av klimatiltak" (M-1006/2018)).
2.2 Trender i utslipp av kortlevde klimadrivere og svevestøv i referansebanen
I dette kapittelet framstiller vi historiske utslipp og framskrivinger av metan (CH4), HFK-er, svart karbon (BC), organisk karbon (OC), nitrogenoksider (NOX) og partikler med diameter mindre enn 10 mikrometer (PM10) i tråd med referansebanen lagt fram i Perspektivmeldingen 2017 (PM2017).
Endringene i utslipp mellom 2015 (siste historiske år) og 2030 (siste år med offisielle framskrivinger) og mellom 2013 og 2025 (perioden for mål om tallfestede utslippsreduksjoner av svart karbon i Arktisk råd14,15) er vist i tabell 1. Negative tall betyr at utslippet øker. Dette gjelder HFK-32 og HFK-152a som er HFK-er med relativt lav klimaeffekt. Økningen av utslipp av disse gassene reflekterer en overgang fra HFK-er med høy til HFK-er med lavere klimaeffekt.
Tabell 1 viser totale utslipp per komponent samt prosentvis endring i perioden 2015-2030 og 2013-2025 i referansebanen. I de påfølgende avsnittene er også utslippene per sektor av hver enkelt komponent beskrevet.
15 Expert Group on Black Carbon and Methane; Summary of Progress and Recommendations
Tabell 1 Totale utslipp per komponent samt prosentvis endring i perioden 2015-2030 og 2013-2025 i referansebanen | ||||||
Utslipp i 2015 og 2030 i referansebanen (PM2017) | Utslipp i 2013 og 2025 i PM2017 | |||||
Komponent | Utslipp i tonn i PM2017 | %-vis endring | Utslipp i tonn i PM2017 | %-vis endring | ||
2015 | 2030 | 2015-2030 | 2013 | 2025 | 2013-2025 | |
Metan | 207691 | 181530 | 13 | 209756 | 190620 | 9 |
HFK-23 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 28 |
HFK-32 | 40 | 53 | -35 | 31 | 48 | -55 |
HFK-125 | 112 | 52 | 54 | 97 | 67 | 31 |
HFK-134a | 351 | 237 | 33 | 364 | 267 | 27 |
HFK-134 | 1 | 1 | 0 | 2 | 1 | 16 |
HFK-143a | 67 | 14 | 79 | 57 | 26 | 55 |
HFK-143 | 1 | 1 | 0 | 1 | 1 | 19 |
HFK-152a | 38 | 38 | 0 | 35 | 38 | -9 |
HFK-227ea | 1 | 1 | 0 | 1 | 1 | 5 |
Sum HFK | 611 | 397 | 35 | 589 | 449 | 24 |
BC | 3274 | 2549 | 22 | 3741 | 2698 | 28 |
OC | 14865 | 8408 | 43 | 16193 | 8887 | 45 |
NOx | 153170 | 117512 | 23 | 168770 | 129791 | 23 |
PM10 | 37141 | 29909 | 19 | 40006 | 31125 | 22 |
2.3 Metan
Figur 1 framstiller metanutslipp i tonn i referansebanen. Totale utslipp (1990-2015) er vist i mørk grønt og framskrivninger fram mot 2030 i lys grønt i den nedre delen av figuren. Utslipp per sektor er vist i den øvre del av figuren. Historiske utslipp (1990-2015) er vist med heltrukne linjer, mens framskrivingene er vist med stiplede linjer.
De totale utslippene av metan (CH4) i Norge er estimert til 207 700 tonn i 201516 (Tabell 1 og figur 1). Rundt 50 prosent av utslippene i 2015 kommer fra jordbruk, primært utslipp fra tarmgass (oransje), og 21 prosent fra deponier (grå)11. Forbrenning og fordampning/lekkasje relatert til olje- og gassutvinning utgjorde nesten 15 prosent av de totale utslippene i 2015 (lilla).
16 Norway’s Seventh National Communication
Figur 1: Totale og sektorvise utslipp av metan i perioden 1990-2015 og framskrivinger mot 2030. Enhet: Tonn CH4. Kilde: Miljødirektoratet/SSB/Finansdepartementet
Utslippene fra jordbruket er relativt stabile fra år til år. De ble redusert med 3-4 prosent fra 1990 til 2015. I samme periode ble de totale utslippene av metan redusert med 10 prosent. Norge har hatt forbud mot å deponere nedbrytbart avfall siden 1. juli 2009. Figur 1 viser at metanreduksjonen primært skyldes reduksjoner i utslipp fra avfallsdeponier der reduksjonen var på 48 prosent i perioden 1990-2015. Reduksjonene skyldes at det i 2002 ble innført et nasjonalt påbudt om å samle opp deponigass, og i enda større grad at det samme år ble forbudt å deponere våtorganisk avfall. Etter en innstramming i regelverket i 2009 ble det forbudt å deponere noen som helst form for biologisk nedbrytbart materiale. Volumet av søppel økte i perioden 1990-2015, men utslippene gikk allikevel ned fordi mer søppel ble resirkulert og forbrent og av at forbrenning av metan fra deponiene økte. Reduksjonen i utslipp fra avfallsdeponiene mer enn kompenserte for økningen i utslippene fra "Olje- og gassutvinning" som var på 98 prosent. Utslippene fra olje- og gassutvinning stammer hovedsakelig fra lasting og lossing av råolje offshore og kaldventilering. Økningen i metanutslipp siden 1990 kommer av at oljeproduksjonen har økt kraftig.
Utslippene av metan er forventet å gå ned med 13 prosent i perioden 2015-2030. Reduksjonen mellom 2013 og 2025 er på 9 prosent (Tabell 1). Trendene i framskrevne utslipp per sektor følger stort sett de historiske trendene, bortsett fra at utslippene fra olje- og gassutvinning forventes å avta noe mot slutten av perioden.
2.4 HFK-gassene
Figur 2 framstiller utslipp av HFK-er i tonn i referansebanen. Totale utslipp (1990-2015) er vist i mørk grønt og framskrivninger mot 2030 i lys grønt i den nedre delen av figuren. Utslipp per komponent er vist i den øvre del av figuren. Historiske utslipp (1990-2015) er vist med heltrukne linjer, mens framskrivingene mot 2030 er vist med stiplede linjer.
Figur 2: Totale og sektorvise utslipp av HFK-er i perioden 1990-2015 og framskrivinger mot 2030. Enhet: Tonn HFK- er. Kilde: Miljødirektoratet/SSB/Finansdepartementet
Utslipp av HFK-er kommer fra sektoren, "Produkter med fluorgasser". HFK-er brukes bl. a. til kjøling og ventilasjon.. Norge har ingen egen produksjon av HFK-er, og importerer således hele det volumet HFK-er vi har behov for. Kategorien "HFK" består av en rekke gasser som har svært ulik levetid17 og klimaeffekt. Dette er allikevel nyttig å følge med på den totale bruken av kjølemedier siden disse ofte består av blandinger av ulike HFK-er.
De totale utslippene av HFK-er anslått å være 600 tonn i 2015 (Tabell 1 og figur 2). Utslippene av HFK-er var ubetydelige i 1990, men har mangedoblet seg siden den gang. Det er utslipp av HFK-134a som dominerer totalutslippene. Kjøling og ventilasjon bidrar mest til utslipp av
HFK-er. Skumblåsemidler og brannslukningsapparater bidrar i begrenset grad til totalutslippet. Figur 2 viser utviklingen av HFK-er siden 1990. Den økende trenden skyldes
17 Se tabell V4.1 i M-89, Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere
etterspørselen etter erstatning for ozonreduserende stoffer, samt at omfanget av bruk av kjøling, ventilasjon (air condition) og varmepumper har økt i befolkningen, generelt. Det ble innført en avgift på HFK-er i 2003, noe som har dempet økningen i utslipp noe18.
I framskrivingen antas det at totalutslippet av HFK-er vil reduseres mot 2030 som følge av eksisterende og planlagte reguleringer. Norge har ratifisert Kigali-avtalen under Montrealprotokollen som innebærer en gradvis nedfasing av bruk av HFK-er, blant annet ved innføring av importkontroll. Norges forpliktelse i henhold til Kigali-endringene trår i kraft 1. januar 2019. Dessuten vil skjerpede krav om lekkasjekontroll og begrensninger i bruk av en rekke HFK-er med sterk klimaeffekt snart tre i kraft når EUs reviderte forordningen om fluorholdige gasser fra 2014 blir implementert i norsk regelverk ved årsskiftet 2018/2019. I tillegg har den norske avgiften på import av HFK-er økt de siste årene og er i 2018 på 500 kr per tonn CO2–ekvivalenter. Økningen i avgiften har medført at økende volumer HFK-er er samlet opp til destruksjon. Utslipp av HFK-er med lavere klimaeffekt som HFK-32 og HFK-152a forventes fortsatt å øke framover mot 2030 grunnet en overgang til HFK-er med lavere klimaeffekt.
2.5 Svart karbon (BC)
Figur 3 framstiller utslipp av BC i tonn i referansebanen. Totale utslipp (1990-2015) er vist i mørk grønt og framskrivninger fram mot 2030 i lys grønt i den nedre delen av figuren. Utslipp per sektor er vist i den øvre del av figuren. Historiske utslipp (1990-2015) er vist med heltrukne linjer, mens framskrivingene er vist med stiplede linjer.
Utslippene av BC beregnes for alle kilder unntatt vedfyring og fakling av naturgass, som andeler av PM2,5 (partikler med en diameter mindre enn 2,5 mikrometer (µm)). For vedfyring og fakling av naturgass har vi egne kildespesifikke utslippsfaktorer.
De totale utslippene av svart karbon (BC) i Norge er estimert til 3300 tonn i 2015 (Tabell 1 og figur 3). Utslippene ble redusert med 31 prosent i perioden 1990-201519. Som vist i figur 3 var de viktigste kildene til BC i 2015 i "Oppvarming i andre næringer og husholdninger", (primært vedfyring, 31 prosent av totalutslippet, rød) etterfulgt av utslipp i "Luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper m.m." (23 prosent, mørk grønn), og "Olje- og gassutvinning" (18 prosent, lilla) og "Veitrafikk" (16 prosent, lys grønn).
18 Norway’s Seventh National Communication
19 Informative Inventory Report (IIR) 2017. Norway
Figur 3: Totale og sektorvise utslipp av svart karbon (BC) i perioden 1990-2015 og framskrivinger mot 2030. Enhet: Tonn BC. Kilde: Miljødirektoratet/SSB/Finansdepartementet
Utslipp av BC per kilo ved som forbrennes er redusert fra 1998 og framover fordi stadig flere skifter til rentbrennende ovner. Forbruket av ved og dermed utslippene av BC fluktuerer eksempelvis med utendørstemperaturen, men økte mellom 1990 og 2010. Etter 2010 har vedforbruket gått ned mer enn overgangen til rentbrennende ovner skulle tilsi. Utslippene av BC fra "Luftfart, sjøfart fiske, motorredskaper m.m." er gradvis redusert fra 1990 og gikk kraftig ned fra 2012 til 2015. Det siste skyldes først og fremst redusert aktivitet inne kysttrafikk og fiske. Utslippene fra "Veitrafikk" er redusert tilnærmet lineært fra 2007 til 2015. I 2013 var utslippene fra denne sektoren for første gang lavere enn utslippene fra Olje- og gassutvinning.
Totale utslipp av BC er forventet å gå ned med 22 prosent mellom 2015 og 2030 (Tabell 1). Figur 3 viser at totale utslipp av BC forventes å avta framover mot 2030 primært på grunn av at den nedadgående trenden i utslippene fra "Veitrafikk" fortsetter, men også fordi utslipp fra "Oppvarming i andre næringer og husholdninger" forventes å gå ned. Det forventes også en nedgang i utslippene i "Luftfart, sjøfart fiske, motorredskaper m.m." framover.
Arktisk råd vedtok i 2017 et kollektivt mål om å redusere utslippene av svart karbon med 25 – 33 prosent i 2025 sammenlignet med 2013. Det er derfor spesielt interessant å synliggjøre årsaken til utslippsreduksjonene i totalutslippene på 28 prosent i referansebanen mellom 2013 og 2025 (Tabell 1). Reduksjonene i "Veitrafikk" skyldes blant annet at det gjennom EUs såkalte "Euro-krav" (typegodkjennings-krav) som Norge har implementert fra 1992, har blitt stilt gradvis strengere krav for avgassutslipp fra nye kjøretøy. Vedtatt avgasskrav til og med Euro 6 er inkludert i framskrivingen. Insentiver for lav- og nullutslippsbiler har også vært en viktig årsak til at utslippene i denne sektoren er avtagende. Siden 90-årene har elbiler vært fritatt for registreringsavgift. I 2001 ble det vedtatt momsfritak for leveranse og import av elbiler. Elbiler er også fritatt for CO2-avgiften som eiere av kjøretøy som bruker fossilt
drivstoff må betale. Elbiler er også fritatt for veiavgift. I tillegg til avgiftsfritak har nullutslippsbiler andre privilegier som gratis parkering og lading på offentlige ladestasjoner, de har lov til å kjøre i kollektivfeltet og har redusert fergeavgift. Elbiler betaler heller ikke bompenger. ENOVA har støtteordninger for etablering av offentlige ladestasjoner og nullutslippsteknologier i transportsektoren.
EU-kommisjonen vedtok den 24. april, 2015 økodesignforordning nr. 2015/1185 om varmeovner til fastbrensel (vedovner). Forordningen er gjennomført i norsk rett ved endring av økodesignforskriften. Endringen trådte i kraft 2. mars 2016. Virkningsdato for utslippskravene er 1. januar 2022. PM2017-framskrivingen for vedfyring har i tråd med forskriften lagt til grunn at utslipp fra nye ovner ikke overstiger 5 g partikler/kg tørr ved.
Utslippskravet for nye vedovner har siden 1998 i Norge vært på 10 g partikler/kg tørr ved målt i henhold til Norsk Standard. De strengere utslippskravene til partikler vil også påvirke utslipp av BC fra vedovner. Dette vil i årene framover bidra til utslippsreduksjoner i sektoren "Oppvarming i andre næringer og husholdninger". Den store reduksjonen i utslippene fram mot 2025 skyldes at et betydelig lavere vedforbruk er lagt til grunn for beregningene noe som er en videreføring av forbruket fra 2013 da forbruket gitt kraftig ned.
Utslippene av BC fra "Luftfart, sjøfart fiske, motorredskaper m.m." forventes å gå svakt ned fram mot 2030 som følge av bl.a. strengere utslippskrav til maskinene.
2.6 Organisk karbon (OC)
Figur 4 framstiller utslipp av tonn OC i referansebanen. Totale utslipp (1990-2015) er vist i mørk grønt og framskrivninger i lys grønt i den nedre delen av figuren. Utslipp per sektor er vist i den øvre del av figuren. Historiske utslipp (1990-2015) er vist med heltrukne linjer, mens framskrivingene mot 2030 er vist med stiplede linjer.
Utslippene av OC beregnes for alle sektorer unntatt "Oppvarming i andre næringer og husholdninger" og fakling av naturgass, som andeler av PM2,5 (partikler med en diameter mindre enn 2,5 mikrometer (µm)).
De totale utslippene av OC var 14 900 tonn i 2015 (Tabell 1 og figur 4). Utslippene ble redusert med 27 prosent i perioden 1990-2015. Som vist i figur 4 er "Oppvarming i andre næringer og husholdninger" (primært vedfyring, rød) den viktigste kildene til OC. Denne kilden sto for 85 prosent av utslippene i 2015. Utslippene i "Oppvarming i andre næringer og husholdninger" økte fra 1990 til 2002. Etter 2002 har utslippene fra denne sektoren vist en nedadgående trend. Totale utslipp ble redusert med 27 prosent fra 1990 til 2015, mens utslippene fra "Oppvarming i andre næringer og husholdninger" ble redusert med 26 prosent i denne perioden. Utslippene er forventet å gå ned med 43 prosent mellom 2015 og 2030 primært på grunn av strengere utslippskrav til partikler for nye ovner og redusert vedforbruk.
Figur 4: Totale og sektorvise utslipp av organisk karbon (OC) i perioden 1990-2015 og framskrivinger mot 2030. Enhet: Tonn OC. Kilde: Miljødirektoratet/SSB/Finansdepartementet
2.7 Nitrogenoksider (NOX)
Figur 5 framstiller utslipp av NOX i tonn i referansebanen. Totale utslipp (1990-2015) er vist i mørk grønt og framskrivninger mot 2030 i lys grønt i den nedre delen av figuren. Utslipp per sektor er vist i den øvre del av figuren. Historiske utslipp (1990-2015) er vist med heltrukne linjer, mens framskrivingene er vist med stiplede linjer.
De totale utslippene av NOX er beregnet til 153 200 tonn i 2015 (Tabell 1 og figur 5). Utslippene ble redusert med 23 prosent i perioden 1990-2015. Som vist i figur 5 har "Luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper m.m." (mørk grønn) vært den største kilden til utslipp av NOX fra 1990. På grunn av reduserte utslipp fra kysttrafikk og fiske blant annet på grunn av lavere aktivitet i denne sektoren, samt økning av NOX i sektoren "Olje- og gassutvinning" (lilla), ble "Olje- og gassutvinning" den største sektoren i 2014. Utslipp fra "Veitrafikk" (lys grønn) er den tredje største utslippskilden til NOX i 2015.
Figur 5: Totale og sektorvise utslipp av NOX i perioden 1990-2015 og framskrivinger mot 2030. Enhet: Tonn NOX. Kilde: Miljødirektoratet/SSB/Finansdepartementet
Sektoren "Luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper m.m." nådde en topp i 1999 og ble redusert med 50 prosent mellom 1999 og 2015. Årsakene til denne reduksjonen skyldes særlig redusert aktivitet og utslippsreduserende tiltak i regi av NOX-fondet innen kysttrafikk og fiske. I tillegg har avgasskrav til motorredskaper gitt reduserte utslipp når bestanden fornyes.
Reduksjonen i utslippene fra "Veitrafikk" har vært på 53 prosent og tilnærmet lineær mellom 1990 og 2015. Utslipp fra "Olje- og gassutvinning" økte relativt jevnt fram til 2005 og har deretter flatet noe ut.
Totale utslipp av NOX er forventet å gå ned med 23 prosent mellom 2015 og 2030 (Tabell 1). Reduksjonene skyldes primært nedgang i utslipp fra "Veitrafikk" og "Luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper m.m." som en følge av allerede vedtatte strengere avgasskrav til kjøretøy, fordi det forventes at det kommer flere nullutslippskjøretøy til erstatning for fossilbiler og NOX-avtalen, en avtale om utslippsreduksjoner som ble inngått mellom det daværende Miljøverndepartementet og en rekke næringslivsorganisasjoner i 2008 og 2010. Fra 2027 er det forventet at utslipp fra "Olje- og gassutvinning" reduseres som følge av antatt lavere produksjon.
2.8 Svevestøv (PM10)
Figur 6 framstiller utslipp av PM10 (partikler med en diameter mindre enn 10 mikrometer (µm)) i tonn i referansebanen. Totale utslipp (1990-2015) er vist i mørk grønt og framskrivninger mot 2030 i lys grønt i den nedre delen av figuren. Utslipp per sektor er vist i den øvre del av figuren. Historiske utslipp (1990-2015) er vist med heltrukne linjer, mens framskrivingene er vist med stiplede linjer.
Figur 6: Totale og sektorvise utslipp av PM10 i perioden 1990-2015 og framskrivinger mot 2030. Enhet: Tonn PM10. Kilde: Miljødirektoratet/SSB/Finansdepartementet
De totale utslippene av PM10 (partikler med diameter mindre enn 10 mikrometer (µm)) i Norge er estimert til 37 100 tonn i 2015 (Tabell 1 og figur 6). Utslippene gikk ned med 29 prosent fra 1990 til 201520. Som vist i figur 6 var de viktigste kildene til PM10 i 2015 "Oppvarming i andre næringer og husholdninger" (primært vedfyring, 46 prosent av totalutslippet, rød) etterfulgt av utslipp i "Industri og bergverk" (21 prosent, mellomblå), og "Annet" (primært slitasje på vei, dekk og bremser, 10 prosent, grå).
BC- og OC-utslippene beregnes hovedsakelig som andeler av PM2,5 og PM2,5 er inkludert i PM10. Utslippene av PM10 fra vedfyring fluktuerer, i likhet med BC- og OC-utslippene, avhengig av for eksempel utendørstemperaturen, og nådde en topp i 2002. Etter 2010 har utslippene blitt redusert også som en følge av at stadig flere bytter til rentbrennende vedovn samt at vedforbruket gått ned mer enn overgangen til rentbrennende ovner skulle tilsi. Utslippene av
20 Informative Inventory Report (IIR) 2017. Norway
PM10 fra "Industri og bergverk" har blitt redusert med 45 prosent mellom 1990 og 2015 som følge av nedleggelse av industri og strengere utslippskrav.
Totale PM10-utslipp er forventet å gå ned 19 prosent mellom 2015 og 2030 (Tabell 1). Figur 6 viser at totale utslipp av PM10 forventes å avta framover mot 2030 primært på grunn av at den nedadgående trenden i utslippene fra "Oppvarming i andre næringer og husholdninger". Det forventes også en svak nedgang i utslippene fra "Industri og bergverk" mellom 2015 og 2030.
3. Klimaeffekt på kort sikt i av utslipp i referansebanen
Ved utredning av tiltak beskrives tiltakenes reduksjonspotensial i forhold til den utslippsutviklingen vi forventer basert på vedtatt politikk, en såkalt referansebane. Referansebanen vi benytter i denne analysen er målt i CO2e(GTP10, Norge) og inkluderer de seks Kyotogassene vi har utslipp av i Norge (CO2, CH4, N2O, HFK-er, PFK-er og SF6), de kortlevde komponentene BC, NOX, CO, nmVOC, OC og SO2 og både kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp. Metan og HFK-er er i tillegg til å være Kyotogasser også definert som kortlevde klimadrivere. Ved å inkludere utslipp av alle disse klimadrivere i referansebanen, vil beregninger av utslippsreduksjoner vise hvor stor klimaeffekt på kort sikt som kan oppnås ved å gjennomføre klimatiltakene i det beregningstekniske grunnlaget for Klimastrategimeldingen (M-782) og målrettede tiltak for å redusere kortlevde klimadrivere i forhold til det totale utslippet av klimadrivere i Norge. nmVOC var av metodiske årsaker ikke inkludert i rapporten "Klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter av klimatiltak" (M-1006), men har nå blitt inkludert. Vektfaktorer benyttet i denne analysen er oppgitt i vedlegg 1.
I figur 7 er referansebanen i CO2e(GTP10, Norge) angitt ved den oransje linjen. Referansebanen er bygd opp som følger:
• Lysegrønne søyler: Nasjonale utslipp av de kortlevde klimadrivere (BC, CH4, HFK-er, nmVOC, CO, NOX, OC og SO2)
• Mørkegrønne søyler: Nasjonale utslipp av langlevde klimagasser (CO2, N2O, PFK-er og SF6)
• Lilla farger viser framskrivingene for 2020 og 2030.
Figur 7 Oppbygning av referansebanen som er benyttet i denne analysen. Historiske utslipp 1990-2015, og framskrivinger mot 2030. Kilder: Miljødirektoratet/SSB/ Perspektivmeldingen 2017. Enhet: Millioner tonn CO2e(GTP10, Norge)
Vi ser at noen av de lysegrønne stolpene går under null, og at referansebanen som består av summen av de kortlevde og langlevde klimadriverne (oransje linje) ligger tilsvarende langt fra toppen av diagrammet. Årsaken er at de kortlevde klimadriverne NOX, OC og SO2 har en avkjølende effekt på klimaet. Vi ser at klimaeffekten på kort sikt av disse avkjølende komponentene har blitt redusert over tid og at de er forventet å bli redusert framover mot 2030. Klimaeffekten på kort sikt av langlevde og kortlevde klimadrivere kan ved første øyekast se tilnærmet like stor ut. Ved nærmere ettersyn ser vi at forskjellen øker fra rundt 1996 og utover som et resultat av en større reduksjon i utslippene av kortlevde klimadrivere enn i langlevde klimagasser. Både i 2020 og 2030 er klimaeffekten av de langlevde gassene høyere enn klimaeffekten av de kortlevde klimadriverne målt i CO2e(GTP10, Norge). Analysen av referansebanen viser altså at de langlevde klimagassene CO2, N2O, PFK-er og SF6 har stor betydning for klimaeffekten også på kort sikt. Betydningen av disse gassene for klimaeffekt på kort sikt øker fra rundt 56 prosent i 1990 til 64 prosent i 2030 primært fordi andelen kortlevde klimadrivere avtar.
3.1 Klimaeffekt på kort sikt av utslipp i referansebanen per sektor
Figur 8 viser klimaeffekten på kort sikt per sektor for referansebanen slik den er beskrevet over. Historiske utslipp 1990-2015 er vist med heltrukne linjer og framskrivinger mot 2030 er vist med stiplede linjer. Flere av sektorene har oppnådd en reduksjon i klimaeffekt på kort sikt mellom 1990 og 2015. Det gjelder særlig "Industri og Bergverk", "Oppvarming i andre næringer og husholdninger" og "Veitrafikk". I sektorene "Olje- og gassutvinning", " Energiforsyning", og "Luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper m.m." har klimaeffekten på kort sikt økt. Vi ser av figuren at i 2030 er klimaeffekten på kort sikt av utslipp fra sektoren "Olje- og gassutvinning" (lilla) høyest, etterfulgt av utslipp fra "Industri og bergverk" (mellomblå) og "Jordbruk" (oransje). Referansebanen for veitrafikk (lys grønn) viser at den tilnærmet lineære reduksjonen i klimaeffekt fra 2007 fortsetter framover mot 2030.
Tilsvarende reduksjoner finner vi fra 2013 og fremover i sektoren, "Annet" (grå), der blant annet utslipp av HFK-er, deponigass og vegslitasje ligger. Det forventes ingen store endringer i utslipp fra "Luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper m.m." (mørk grønn) i årene framover. Utslippene fra vedfyring som utgjør hoveddelen av "Oppvarming i andre næringer og husholdninger" (rød) er forventet å gå noe ned mot 2020 for deretter å holde seg på et stabilt nivå. Mindre endringer er ventet i sektoren "Energiforsyning" (lys blå) i årene framover.
Bemerk at klimaeffekt på kort sikt i referansebanen er noe høyere i alle sektorene i forhold til tilsvarende figur i rapporten "Klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter av klimatiltak" (M- 1006) som følge av at nmVOC-utslipp nå er inkludert. Endringen er spesielt utslagsgivende for sektorene "Olje- og gassutvinning" og "Annet" der klimaeffekten på kort sikt er henholdsvis rundt 0,7 og 0,5 millioner tonn CO2e(GTP10, Norge).
Figur 8 Sektorvis utvikling i referansebanen. Historiske utslipp 1990-2015, og framskrivinger mot 2030. Enhet: Millioner tonn CO2e(GTP10, Norge). Kilder: Perspektivmeldingen 2017 og Miljødirektoratet 2018.
4. Tiltak for å redusere klimadrivere i
Norge
I dette kapittelet gir vi en samlet oversikt over tiltak som er utarbeidet dels med sikte på å redusere ikke-kvotepliktige klimagassutslipp ("Beregningsteknisk grunnlag for Meld. St. 41, Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid" (M-782/2017)) og dels med sikte på målrettet å redusere kortlevde klimadrivere ("Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere" (M89/2013). I tillegg beskriver vi seks vedfyringstiltak som ble utredet av Norsk Energi og SINTEF Energiforskning i 2017.
4.1 Klimagasstiltak
Klimagasstiltakene som er inkludert i herværende rapport er listet i vedlegg 2 og er beskrevet i rapporten "Beregningsteknisk grunnlag for Meld. St. 41, Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid" (M-782/2017).
4.2 Tiltak rettet mot å redusere kortlevde klimadrivere
"Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere" (M89/2013) beskrev tiltak i sektorene: petroleum, industri, oppvarming i husholdninger, transport, jordbruk, og produkter med fluorgasser (HFK-er i produkter) og inkluderte 18 målrettede tiltak for å redusere utslipp av de kortlevde klimadriverne metan, HFK-er, svart karbon, organisk karbon, SO2, samt ozon-forløperne nmVOC, NOX og CO (Vedlegg 3). Det ble ikke identifisert tiltak for metan fra avfallsdeponi og nmVOC fra produkter og bensindistribusjon fordi det er allerede innført virkemidler for disse metan- og nmVOC-utslippene.
I rapporten, "Klimatiltak mot 2030 - klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter" (M-438/2015) analyserte vi tiltak rettet mot de seks Kyotogassene (både kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp) som vi har utslipp av i Norge, og foretok en kvalitativ vurdering av hvilke av handlingsplanstiltakene som hadde blitt inkludert i direktoratets løpende lavutslippsarbeid. En samlet, kvantitativ vurdering av alle tiltak som påvirker utslipp av klimadrivere i Norge, ble ikke foretatt fordi de to tiltaksutredningene ikke var gjort med utgangspunkt i samme referansebane.
I dette kapittelet oppsummerer vi status for de 18 tiltakene fra "Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere" (M89/2013) og beskriver vedfyringstiltak som ble utredet på nytt i 2017. Tiltak i jordbruks- og petroleumssektoren er også beskrevet i "Beregningsteknisk grunnlag for Meld. St. 41, Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid" (M-782/2017).
4.2.1 Ettermontering og innfasing av DPF på eksisterende mobile kilder
Mange av de løpende tiltaksutredninger som danner grunnlag for videreutvikling av klimapolitikken i Norge, dreier seg om skifte til nye teknologier ved nyinvesteringer. Dieselpartikkelfiltertiltakene fra "Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere" (M89/2013) fokuserer derimot på utslippsreduksjoner av svart karbon fra allerede eksisterende mobile kilder.
I "Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere" fra 2013 var det syv tiltak som innebar innfasing og eller ettermontering av dieselpartikkelfilter (DPF) (Vedlegg 3). Disse tiltakene bidro den gang med en betydelig reduksjon (34 prosent) i klimaeffekten på kort sikt i forhold til den totale reduksjonen handlingsplanstiltakene ga.
Miljødirektoratet arrangerte et fagmøte 14. desember 2017 for å innhente kunnskap fra fagekspertisen om ettermontering av dieselpartikkelfilter (DPF) på eksisterende mobile kilder fortsatt er et relevant tiltak med tanke på reduksjon av svart karbon. Representanter fra NOX- fondet, Transportøkonomisk institutt (TØI), DNV-GL, Rambøll, Maskingrossistenes forening, Pon Equipment og Miljødirektoratet deltok.
Hovedkonklusjonen fra møtet var at det fremdeles kan være aktuelt å vurdere ettermontering av DPF på fiskebåter, busser som ikke har fabrikkmonterte DPF (dvs. Euro IV-busser) samt tyngre anleggsmaskiner (over 560 kW) og traktorer (over 56 kW eller 4 tonn). Vedlegg 4 inneholder rapporten fra møtet. Her gir vi en kort oppsummering av konklusjonene for de ulike tiltakene.
Ettermontering partikkelfilter (DPF) på anleggsmaskiner21: Krav om at maskiner med motorstørrelse 56 kW-560 kW skal ha fabrikkmonterte DPF ble innført i Norge i 2012. Utskiftingshastigheten på disse maskinene er relativt høy (omløpstid på 3-5 år).
Ettermontering av DPF anses derfor ikke som aktuelt for dette segmentet av anleggsmaskiner. De minste maskinene vil kunne være aktuelle for elektrifisering. Maskinene over 560 kW blir regulert først i 2019/2020 i Europa. Ettermontering av DPF kan derfor vurderes for denne kategorien maskiner.
Ettermontering og innfasing DPF kystskip: DPF anses som umoden teknologi for skip. Representantene fra NOX-fondet og DNV-GL konkluderte med at hybridløsninger og LNG er bedre tiltak enn partikkelfilter. Slike tiltak gir utslippsreduserende effekt på en rekke komponenter, mens DPF kun reduserer partikkelutslipp. I tillegg kan DPF øke utslipp av andre komponenter som CO2 og NOX.
Ettermontering og innfasing DPF fiskebåter: Situasjonen i desember 2017 var at det bygges mange nye fiskebåter som en følge av høy alder og ledig verftskapasitet. Fiskeflåten egner seg godt for elektrifisering. Men det er få fiskebåter som har elektrisk motor i dag. I tillegg er landstrøm kun tilgjengelig på maksimalt 10 prosent av norske fiskebåthavner. DPF kan fremdeles være et tiltak for fiskebåter, men det er kanskje mer å hente på bedre teknologi på nye båter da mange gamle båter uansett skiftes ut nå og i årene framover.
21 Anleggsmaskiner ble i fagmøtet definert som masseforflytningsmaskiner med sjåfør.
Innfasing og ettermontering DPF mobile rigger: Erfaringer fra landbaserte motorer er ikke nødvendigvis overførbare til rigger. Utfordringer med DPF på rigger er blant annet at det ofte ikke er plass for ettermontering. Derfor kommer DPF også i plasskonflikt med annet mulig renseutstyr. Det er også utfordringer knyttet til drivstoffkvalitet, drift og vedlikehold. Bedre alternativer enn DPF er omlegging til gass og hybride løsninger med en grad av elektrifisering.
Ettermontering DPF lette kjøretøy: Dieselbiler fra Euroklasse 5 og oppover har fabrikkmonterte partikkelfilter. Elektrifisering og utvikling av nullutslippskjøretøy har gått raskere enn antatt. Tidsvinduet for ettermontering av DPF er derfor i ferd med å lukkes. Det er kun enkelte dieselbiler det vil kunne være aktuelt for rent teknisk å ettermontere DPF, men med en så rask innfasing av el som det er i Norge, er det lite sannsynlig at ettermontering vil være aktuelt.
Ettermontering DPF traktorer: For de lette traktorene (ca. 4 tonn, eller opp til på 56 kW motorstørrelse) er det forventet at utvikling av batteriteknologi kan gå raskt, og at tidsvinduet for DPF dermed kan være i ferd med å lukkes. Dette er ikke tilfelle for de større maskinene, som fortsatt krever utvikling av lettere batterier som tar mindre plass. Større maskiner vil også kunne stille krav til oppgradering av elektrisk infrastruktur for å kunne lade. For de større maskinene vil derfor ettermontering/ innfasing av partikkelfilter på eksisterende traktorer fortsatt kunne være et relevant tiltak.
Ettermontering DPF tunge kjøretøy: Utskiftingstakten for tunge lastebiler er høy (over 60 prosent av kjørte km er gjort av biler yngre enn 4 år) og det er derfor ikke et aktuelt tiltak med ettermontering av partikkelfilter i Norge for denne gruppen kjøretøy. For busser kan det derimot være et aktuelt tiltak. Ved å ettermontere nytt rensesystem inkludert partikkelfilter, vil eldre busser fortsatt kunne være i drift også der det legges ned krav om at bussene tilfredsstiller Euro VI krav. En slik ettermontering er relativt omfattende da det kreves mye reguleringsteknikk i alle ledd for at rensesystemet skal fungere.
Miljødirektoratet vurderer det slik at innfasing og ettermontering av DPF ikke lenger er mest hensiktsmessig som partikkelreduserende tiltak for kystskip, mobile rigger, samt lette kjøretøy. Andre typer av tiltak bør eventuelt vurderes i stedet.
For tyngre anleggsmaskiner og traktorer, fiskebåter og eldre busser kan ettermontering av DPF for å redusere svart karbon fortsatt være en overgangsløsning fram til løsninger som både optimaliserer BC- og CO2-reduksjoner er teknisk gjennomførbare.
I "Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere" (M89/2013) ble det utredet to vedfyringstiltak, "Forsert utskifting til nye ovner og pelletskaminer" og "Bedre fyringsteknikk, ettersyn og vedlikehold". I 2017 utarbeidet Norsk Energi og SINTEF Energiforskning på oppdrag fra Miljødirektoratet en ny tiltaksutredning vedørende reduksjon av utslipp av klimadrivere fra vedfyring22. Følgende tiltak ble utredet:
1. Forsert utskifting fra eldre til nyere vedovner
2. Forsert utskifting fra eldre til nyere og beste vedovner og xxxxxxxxxxxx
22 xxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxxxxx.xx/Xxxxxxxxx/xxxxxxxxxxxxx/X000/X000.xxx
3. Bedret fyringsteknikk, nyere vedovner
4. Ettersyn og vedlikehold, nyere vedovner
5. Elektrostatisk partikkelrensing, nyere vedovner
6. Bedret trekkregulering vha røykgassvifte, nyere vedovner
Tiltakene er utredet for følgende komponenter: BC, OC, PM2,5, PM10, TSP23, CO, CO2, NOX, N2O, CH4, nmVOC og SO2.
Tiltak 1. Forsert utskifting til nyere vedovner: Ovner produsert etter 1998 er såkalt "rentbrennende" med lavere partikkelutslipp, og dermed også lavere BC- og OC-utslipp, og bedre virkningsgrad. I referansebanen forutsettes det en naturlig utskifting av eldre vedovner (produsert før 1998) til nyere vedovner (produsert etter 1998). Dette tiltaket beskriver en utskifting til nyere vedovner utover referansebanen.
Reduksjonspotensialet for vedfyringstiltakene er som alle andre tiltak avhengig av ambisjonsnivået som legges til grunn ved utarbeidelse av tiltakene. Det er ca. 470 000 eldre og 700 000 nyere ovner i Norge i dag. Tiltaket er utformet slik at det vil være igjen drøyt 270 000 eldre ovner i 2025, og ca. 40 000 i 2045. Årlig antall nye vedovner som følge av dette tiltaket vil være på rundt 8 000 (2018) til drøyt 13 000 (2029).
Tiltak 2. Forsert utskifting til nyere vedovner, beste vedovner og xxxxxxxxxxxx:
I referansebanen forutsettes det en naturlig utskifting av eldre vedovner (-97) til nyere (98-) vedovner. Dette tiltaket beskriver en utskifting utover referansebanen til nyere vedovner (50 prosent), de beste vedovnene (45 prosent) og pelletsovner (5 prosent).
Tiltaket er utformet slik at det vil være igjen drøyt 270 000 eldre ovner i 2025, og ca. 40 000 i 2045. Antall nyere vedovner og antall beste vedovner og xxxxxxxxxxxx som følge av dette tiltaket vil være på rundt 4000 (2018) til 6500 ovner per år i 2029.
Tiltak 3. Bedret fyringsteknikk – nyere vedovner: Tiltaket omfatter opplæring i bedre fyringsteknikk for nyere (98-) vedovner. Antall nyere ovner øker hvert år, og dermed blir det en økning i tiltakets omfang fra år til år. Utslippsreduksjon ved korrekt fyring kan være opptil 80 prosent. Dette er likevel urealistisk i praksis, en reduksjon på 50 prosent anses mer realistisk.
I beregningene ble det benyttet en reduksjonsgrad på 50 prosent for parametere påvirket av bedret forbrenning (CH4, CO, nmVOC, OC, PM2.5) med unntak av BC der vi har benyttet 25 prosent rensegrad. Det er forutsatt at det foretas opplæring hvert 5. år. Opplæringen bør omfatte elementær forbrenningsteknikk, opptenningsteknikk og fokus på viktighet av tørr ved.
Tiltaket er utformet slik at årlig antall ovner med tiltak øker fra ca. 15 000 i 2018 til 20 000 i 2025 og 27 000 i 2050. I 2025 omfatter tiltaket ca. 140 000 ovner.
Tiltak 4 Ettersyn og vedlikehold – nyere vedovner: Tiltaket omfatter systematisk ettersyn og vedlikehold av nyere vedovner. Undersøkelsen av hvordan manglende vedlikehold påvirker
23 TSP: Total Suspended Particulate matter
utslipp, viste at lekkasje som oppstår på grunn av en manglende pakning påvirker utslippene betydelig24. Sammenligner man eksperimentelle data fra tester på en typisk moderne vedovn viser disse at en ovn uten pakning i døren økte partikkelutslippet med 30 prosent og BC- utslippet med 100 prosent på samme last. Basert på data fra undersøkelsen ble det benyttet en reduksjonsgrad på 10 prosent for parametere påvirket av ettersyn og vedlikehold (BC, CH4, CO, nmVOC, OC, PM2.5) med unntak av BC der vi har benyttet 20 prosent rensegrad. Det er forutsatt at det foretas ettersyn og vedlikehold hvert 5. år, der det blant annet etterses at ovnen er tett; hvis ikke foretas tetting av ovnen.
Tiltaket er utformet slik at årlig antall ovner med tiltak øker fra ca 15 000 i 2018 til 20 000 i 2025 og 27 000 i 2050. I 2025 omfatter tiltaket ca 140 000 ovner
Tiltak 5 Elektrostatisk partikkelrensing – nyere vedovner: SINTEF anbefaler ikke elektrostatisk partikkelrensing til eldre ovner fordi for mye uforbrente komponenter danner belegg og reduserer virkningsgraden betydelig. Høy rensegrad krever kontinuerlig vedlikehold og derfor anses en virkningsgrad på 60 prosent som realistisk for langtidsbruk i Norge. I beregningene er det benyttet rensegrad på 60 prosent for BC, OC og PM2.5.
Tiltaket er utformet slik at totalt antall ovner med tiltak omfatter ca. 50 000 i 2025. I 2050 omfatter det snaut 170 000 ovner. Årlig antall ovner med tiltak er 6800 i 2025. Fra 2030 til 2050 er årlig antall ovner med tiltak ca. 4000.
Tiltak 6 Bedret trekkregulering – røykgassvifte – nyere vedovner: Forbrenningslufttilførselen til en vedovn er styrt av skorsteinstrekken og åpningsgraden på ventiler på vedovnen.
Luftbehovet varierer mye i løpet av forbrenningssyklusen. Bedret trekkregulering vha. røykgassvifte kan bidra til bedret forbrenning og dermed reduserte utslipp.
En vifte vil påvirke forbrenningsprosessen positivt, særlig i bygninger med gamle piper. 30 prosent anses som at realistisk anslag på hvor mye forbrenningsrelatert utslipp kan bli redusert med røykgassvifte. Selv om en vifte forbedrer forbrenningsprosessen så blir BC ikke tilsvarende redusert, og reduksjonen av BC antas å være cirka 15 prosent.
Tiltaket er utformet slik at totalt antall ovner med tiltak omfatter ca. 50 000 i 2025. I 2050 omfatter det snaut 170 000 ovner. Årlig antall ovner med tiltak er 6800 i 2025. Fra 2030 til 2050 er årlig antall ovner med tiltak ca. 4000.
Vedfyringstiltakene ble utredet på en annen referansebane (en justert utgave av referansebanen i tråd med Nasjonalbudsjettet 2015) enn referansebanen for Perspektivmeldingen 2017 (PM2017). Tiltakene er derfor skalert til PM2017. Vi har skalert tiltakene ned med en faktor 0,74 som angir forskjellen mellom energimengden av vedforbruket i gammel (NB2015b) og ny referansebane for vedfyring (PM2017) i 2025. Alle komponentene er skalert med samme faktor for alle år.
Tiltakene "Forsert utskifting til nye vedovner" og "Forsert utskifting til beste vedovner og xxxxxxxxxxxx" representerer ulike scenarier for utskifting av eldre vedovner. De er "overlappende", dvs. at effekten av tiltakene ikke kan legges sammen. Vi har valgt å inkludere
24 xxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxxxxx.xx/xx/Xxxxxxxxxxxxx/0000/Xxxx-0000/Xxxxxx-xx-xxxxxxxxxxx-xx-xxxxxxxxxxx- emissions-from-residential-woodstoves/
tiltaket "Forsert utskifting til beste vedovner og xxxxxxxxxxxx" i herværende analyse fordi mange av ovnene som selges i dag har et langt lavere utslipp enn de ovnene som omtales som nye ovner (utslipp under 10 g/kg partikler) i tiltaksutredningen.
Vedfyringstiltakene er inkludert i tiltaksporteføljen for tiltak rettet mot å redusere klimadrivere i Norge. Miljødirektoratet arbeider nå med en utredning av virkemidler for å utløse vedfyringstiltak.
Tiltakene for jordbrukssektoren i "Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere" (M89/2013) reduserer utslipp av metan og er:
1. Biogass fra husdyrgjødsel
2. Biogass fra våtorganisk avfall
3. Overgang fra rødt til hvitt kjøtt
4. Redusert spill av mat
Alle disse fire tiltakene er blitt videreutviklet i forbindelse med lavutslippsarbeidet i Miljødirektoratet og er nå integrert i tiltaksporteføljen for tiltak rettet mot å redusere klimadrivere i Norge. Tiltak som reduserer utslipp av klimagassen metan vil kunne bidra til å nå Norges klimamål for ikke-kvotepliktig sektor.
Biogass: Biogasstiltakene "Biogass fra husdyrgjødsel" og "Biogass fra våtorganisk avfall" er slått sammen til ett tiltak og er nærmere beskrevet i NIBIO-rapporten Klimatiltak i jordbruk og matsektoren. Kostnadsanalyse av fire tiltak25.Tiltaket heter nå "Biogass fra husdyrgjødsel" og er ett av fem tiltak for jordbrukssektoren i "Beregningsteknisk grunnlag for Meld. St. 41, Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid" (M-782/2017). Tiltaket i M- 782-rapporten er skalert slik at det i 2030 er 20 prosent av husdyrgjødsla som benyttes til biogassproduksjon og at 1/3 av mengden husdyrgjødsel benyttes i biogassanlegg på gårdsnivå og 2/3 av mengden husdyrgjødsel kombineres med våtorganisk avfall i store sambehandlingsanlegg. Biogassen blir enten benyttet til oppvarming på gårdsnivå eller oppgradert til å brukes i bybusser. Helseeffekter når biogass erstatter diesel i bybusser er inkludert i beregningen av tiltakskostnaden.
Overgang fra rødt til hvitt kjøtt: Dette tiltaket er erstattet med tiltaket "Overgang fra kjøtt til vegetabilsk og fisk" og er ett av fem tiltak for jordbrukssektoren i "Beregningsteknisk grunnlag for Meld. St. 41, Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid" (M-782/2017). Tiltaket er nærmere beskrevet i NIBIO-rapporten "Klimatiltak i jordbruk og matsektoren. Kostnadsanalyse av fire tiltak"25. Tiltaket "Overgang fra kjøtt til vegetabilsk og fisk" innebærer å redusere inntaket av rødt kjøtt og øke forbruket av frukt, grønt og fisk. Det er antatt at energi- og proteininntaket pr person er tilnærmet det samme i tiltaket som i referansebanen. Helsegevinster av å redusere inntaket av rødt kjøtt er inkludert i beregningen av tiltakskostnaden for dette tiltaket.
Grunnen til at vi har tatt ut tiltaket "Overgang fra rødt til hvitt kjøtt" som lå inne i handlingsplanen for kortlevde klimadrivere fra vår nåværende analyse om klimatiltak i jordbruket er at klima- og helseeffekten er større ved overgang til vegetabilsk og fisk.
25 Klimatiltak i jordbruk og matsektoren. Kostnadsanalyse av fire tiltak. Nibio rapport, Vol. 3, nr. 85, 2017.
Redusert spill av mat: I handlingsplanen for kortlevde klimadrivere gikk dette tiltaket ut på at matsvinnet i husholdningene er halvert innen 2030. En videreutvikling av dette tiltaket har bidratt til at flere ledd i verdikjeden nå er inkludert. Tiltaket heter nå "Mindre matsvinn" og er nærmere beskrevet i NIBIO-rapporten "Klimatiltak i jordbruk og matsektoren.
Kostnadsanalyse av fire tiltak"25 og er ett av fem tiltak for jordbrukssektoren i "Beregningsteknisk grunnlag for Meld. St. 41, Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid" (M-782/2017). Tiltaket "Mindre matsvinn" halverer matsvinnet innen 2030 i alle matvaregrupper og i fire deler av verdikjeden: matindustri, grossist, dagligvarehandelen og husholdningene.
Tiltakene for petroleumssektoren i "Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere" (M89/2013) reduserer utslipp av metan og nmVOC og er:
1. Økt gjenvinning av nmVOC og metan ved råoljelasting offshore
2. Reduksjon av utslipp fra kaldventilering offshore
Tiltakene er nå integrert i tiltaksporteføljen for tiltak rettet mot å redusere klimadrivere i Norge.
Økt gjenvinning av nmVOC og metan ved råoljelasting offshore: Tiltaket "Økt gjenvinning av nmVOC og metan ved råoljelasting offshore", ble først utredet i forbindelse med handlings- planen. Tiltaket inngår i "Beregningsteknisk grunnlag for Meld. St. 41, Klimastrategi for 2030
– norsk omstilling i europeisk samarbeid" (M-782/2017). Tiltaket er ett av to tiltak for petroleumssektoren i denne rapporten, og erstatter det gamle handlingsplanstiltaket.
Tiltaket "Økt gjenvinning av nmVOC og metan ved råoljelasting offshore" forutsetter at alle skytteltankere som opererer på norsk sokkel har installert VOC-håndteringsteknologi som under oljelasting gir en gjennomsnittlig gjenvinningsgrad på 95 % for nmVOC og 75 % for metan innen 2030. . Teknologien som forutsettes tatt i bruk er basert på kondensasjon av VOC-gassene som damper av under lasting og utnyttelse av kondensatet på skipet, slik at
VOC-anlegget inngår som en integrert del av skipets drift. Gjenvunnet kondensat kan benyttes til eksempelvis energiproduksjon og drivstoff om bord på skipet.
Reduksjon av utslipp fra kaldventilering offshore: I tillegg til "Økt gjenvinning av nmVOC og metan ved råoljelasting offshore" er tiltaket, "Reduksjon av utslipp fra kaldventilering offshore" inkludert i "Beregningsteknisk grunnlag for Meld. St. 41, Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid" (M-782/2017). Tiltaket reduserer utslipp av metan og nmVOC fra produksjonsinnretninger ved at avgass enten resirkuleres til prosessen (gjenvinnes) eller sendes til fakkel hvor avgassen brennes i stedet for å slippes direkte ut til atmosfæren.
I "Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere" (M89/2013) ble følgende tiltak utredet:
1. Energieffektivisering i deler av industrien
2. Ombygging til Freilandprosess i silisiumkarbidindustrien
Energieffektivisering i deler av industrien: Tiltaket består i energieffektiviserende tiltak på ventilasjon (behov, ventilasjonsprinsipp, styring og gjenvinning), oppvarming av industriens lokaler, bruk av varmepumper for gjenvinning av energi, tiltak i energisentraler (gjenvinning av spillvarme, røykgass, isolering, kjeldrift, dampsystem, utskiftning av kjeler) og prosesstiltak som reduserer termisk energibehov og er rettet mot utslippsreduksjoner av svart karbon. Tiltaket omfatter flere bedrifter innen undersektoren "Annen industri" slik den er definert i utslippsregnskapet, og er beregnet basert på en betraktning knyttet til det samlede energiforbruket i den aktuelle bransjen. Tiltaket er nå blitt delvis erstattet med tiltaket "Energieffektivisering i næringsmiddelindustrien" som er dokumentert i "Beregningsteknisk grunnlag for Meld. St. 41, Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid"
(M-782/2017). I tillegg er det mulig at deler av potensialet er utløst gjennom ENOVAs støtteordninger. I herværende rapport inngår kun tiltaket "Energieffektivisering i næringsmiddelindustrien" fra "Beregningsteknisk grunnlag for Meld. St. 41, Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid" (M-782/2017).
Ombygging til Freilandprosess i silisiumkarbidindustrien: Silisiumkarbidindustrien omfattet to industrianlegg, Saint Gobain Lillesand og Washington Mills da tiltakene i "Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere" (M89/2013) ble utredet. Tiltaket er rettet mot reduksjon av karbonmonoksid (CO) og er et prosessendringstiltak. Det forutsetter at prosessombyggingen vil redusere utslippene av CO til null. Freilandprosessen gjør det mulig å samle opp avgassen, slik at CO-gassen kan forbrennes og energigjenvinnes. "Beregningsteknisk grunnlag for Meld. St. 41, Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid" (M-782/2017) inkluderer tiltaket "Økt bruk av trekull i silisiumkarbidindustrien". Dette tiltaket erstatter imidlertid ikke tiltaket "Ombygging til Freilandprosess i silisiumkarbidindustrien".
Følgende tiltak for å redusere utslipp av HFK-er var utredet i handlingsplanen for kortlevde klimadrivere:
1. Utslippsreduksjoner av HFK gjennom lekkasjekontroll og oppsamling
2. Utslippsreduksjoner ved å benytte HFK med lavere vektfaktor og løsninger med lite fyllingsbehov
Da disse tiltakene ble utredet, viste resultatene at de hadde en høy klimaeffekt på kort sikt. I lys av strammere krav som er på vei til å bli implementert i norsk regelverk, har disse tiltakene i all vesentlig grad blitt lagt inn i referansebanen. Norge har ratifisert Kigali-avtalen under Montrealprotokollen som innebærer en gradvis nedfasing av bruk av HFK-er, blant annet ved innføring av importkontroll. Dessuten vil skjerpede krav om lekkasjekontroll og begrensninger i bruk av en rekke HFK-er med høy GWP snart tre i kraft når EUs reviderte F- gassforordningen blir implementert i norsk regelverk. Vi forventer videre at økningen de siste årene av den norske avgiften på import av HFK-er, vil føre til en ytterligere reduksjon av bruken av HFK-er med høy GWP. Økningen i avgiften har også medført at økende volumer
HFK-er er samlet opp til destruksjon. Miljødirektoratet avventer derfor ytterligere utredninger av tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av HFK-er. Tiltak rettet mot HFK-
er ble derfor ikke inkludert i "Beregningsteknisk grunnlag for Meld. St. 41, Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid" (M-782/2017).
4.2.7 Oppsummert status for tiltak rettet mot kortlevde klimadrivere
Av de 18 målrettede tiltakene på kortlevde klimadrivere, som ble utredet i "Forslag til handlingsplan for å redusere kortlevde klimadrivere i Norge" (M89/2013) er oppsummert status:
• Metantiltakene er enten helt eller delvis inkludert i Miljødirektoratets løpende
lavutslippsarbeide og var inkludert i "Beregningsteknisk grunnlag for Meld. St. 41, Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid" (M-782/2017).
• HFK-tiltakene har blitt erstattet med reguleringer gjennom internasjonale avtaler
som er vedtatt implementert i norsk regelverk.
• For flere av dieselpartikkelfiltertiltakene har tidsvinduet lukket seg. Målrettede tiltak for å redusere utslipp av svart karbon fra fiskebåter, eldre busser samt tyngre anleggsmaskiner og traktorer ved ettermontering av dieselpartikkelfilter kan ifølge anbefalinger fra fagmøtet som ble avholdt fortsatt være aktuelle (se 4.2.1 og vedlegg 4) som overgangsløsninger men er ikke utredet på nytt og derfor ikke inkludert her.
• Av tiltakene i industrien er energieffektiviseringstiltaket delvis erstattet av et annet tiltak. Det andre tiltaket reduserer kun ozonforløperen CO. Effekten av O3 er ikke inkludert i analysen fordi andel norskprodusert ozon over Norge er svært liten26. Av den grunn er ikke tiltak som reduserer CO omfattet av denne analysen.
• Vedfyringstiltak er fortsatt relevante, men er utredet på nytt og erstattet av de nye tiltakene.
En detaljert oversikt over status for tiltakene i "Forslag til handlingsplan for å redusere kortlevde klimadrivere i Norge" (M89/2013) er gitt i tabell 2.
26 M-89, Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere
Tabell 2: Oversikt over status for tiltakene fra "Forsalg til handlingsplanen for norske utslipp av kortlevde klimadrivere" (M89/2013) | ||
1 | Redusert spill av mat | Xxxxxxxxxxxxxx og integrert i lavutslippsarbeidet som tiltaket "Mindre matsvinn". |
2 | Forsert utskifting til nye ovner og pelletskaminer | Utredet på nytt som tiltakene "Forsert utskifting til nye vedovner, beste vedovner og pellets" og "Forsert utskifting til nye vedovner". Tiltakene over kan ikke gjennomføres samtidig fordi de overlapper med hverandre. |
3 | Energieffektivisering i deler av industrien | Delvis integrert i lavutslippsarbeidet som tiltaket "Energieffektivisering i næringsmiddelindustrien". |
4 | Overgang fra rødt kjøtt til hvitt kjøtt | Videreutviklet og integrert i lavutslippsarbeidet som tiltaket "Overgang fra kjøtt til mer vegetabilsk og fisk". |
5 | Bedre fyringsteknikk, ettersyn og vedlikehold | Utredet på nytt som tiltakene "Bedre fyringsteknikk-nyere vedovner" og "Ettersyn og vedlikehold-nyere vedovner". |
6 | Redusere fyllingsbehovet og benytte HFK med lav klimaeffekt | Tiltaket er ikke lenger aktuelt. Kravene i EUs reviderte F- gassforordning ble 14. desember 2018 implementert i norsk regelverk og er vurdert å ha en større effekt for å redusere utslippene av HFK-er enn dette tiltaket. EUs krav er i all vesentlighet inkludert i referansebanen (PM2017). |
7 | Ettermontering partikkelfilter (DPF) anleggsmaskiner | Aktuelt kun for tyngre maskiner over 560 kW motorstørrelse. Ikke utredet. Tidsvinduet kan være i ferd med å lukkes også for tyngre maskiner. |
8 | Økt gjenvinning av nmVOC og metan ved råoljelasting offshore | Videreutviklet og integrert i lavutslippsarbeidet under samme navn. |
9 | Ettermontering og innfasing DPF kystskip | Hybridløsninger og LNG anses som mer aktuelle tiltak enn partikkelfilter. |
10 | Ettermontering og innfasing DPF fiskebåter | DPF kan fremdeles være et tiltak for fiskebåter, men mange fiskebåter skiftes nå ut og tiltaket må vurderes opp mot utskifting til ny teknologi. Delvis erstattet av "Tekniske og operasjonelle tiltak i fiskeflåten". |
11 | Oppfølging av lekkasjekontroll og oppsamling av HFK | Tiltaket er ikke lenger aktuelt. Kravene i EUs reviderte F- gassforordning ble 14. desember 2018 implementert i norsk regelverk og er vurdert å ha en større effekt for å redusere utslippene av HFK-er enn dette tiltaket. EUs krav er i all vesentlighet inkludert i referansebanen (PM2017). |
12 | Innfasing og ettermontering DPF mobile rigger | Omlegging til gass og hybride løsninger med en grad av elektrifisering anses som bedre alternativ. Ikke inkludert. |
13 | Ombygging til Freilandprosess i silisiumkarbid- industrien | Dette kan fremdeles være et aktuelt tiltak for å redusere ozonforløperen, CO. Effekten av O3 er ikke inkludert i analysen fordi andel norskprodusert ozon over Norge er svært liten. Av den grunn er ikke utslippsreduksjoner av ozonforløperne CO omfattet av analysen. |
14 | Ettermontering DPF lette kjøretøy | Fabrikkmonterte filtrere og elektrifisering av bilparken gjør at tidsvinduet har lukket seg for tiltaket. |
15 | Innfasing av biogass til buss fra husdyrgjødsel | Videreutviklet og integrert i lavutslippsarbeidet som "Biogass fra husdyrgjødsel" |
16 | Ettermontering DPF traktorer | Aktuelt kun for større traktorer over 56 kW motorstørrelse. Ikke utredet. Tidsvinduet kan være i ferd med å lukkes. |
17 | Innfasing av biogass til buss fra våtorganisk avfall | Videreutviklet og integrert i lavutslippsarbeidet som "Biogass fra husdyrgjødsel". |
18 | Ettermontering DPF tunge kjøretøy | Tiltaket anses ikke som aktuelt for tunge lastebiler. Tiltaket er i tillegg delvis erstattet av "Overføring av gods fra vei til sjø og bane". For busser som ikke tilfredsstiller Euro IV krav kan tiltaket være aktuelt. Ikke utredet. Tidsvinduet kan være i ferd med å lukkes. |
Miljødirektoratet arbeider kontinuerlig med utviklingen av nye og forbedrede tiltak for å redusere Norges klimaavtrykk. I den anledning arrangerte vi et vedfyringsseminar 30. august 2018 for å innhente kunnskap om klimaeffekt, utslippsregnskap, tiltak og virkemidler.
Rapporten fra møtet er vedlagt (vedlegg 5).
Porteføljen av tiltak som reduserer klimadrivere i Norge inkludert i denne analysen består således av 34 klimagasstiltak og 5 tiltak rettet mot å redusere utslipp fra vedfyring. Disse tiltakene er lagt inn i Miljødirektoratets analyseverktøy, Klimatall, slik at klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter av tiltakene kan analyseres der.
5. Klimaeffekt av tiltak for å redusere klimadrivere
Vi har analysert 34 klimagasstiltak og 5 tiltak rettet mot å redusere utslipp fra vedfyring. Disse tiltakene er lagt inn i Miljødirektoratets analyseverktøy, Klimatall, slik at klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter av tiltakene kan analyseres der. En analyse av klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter av klimatiltak er dokumentert i rapporten "Klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter av klimatiltak" (M-1006/2018). Her gir vi en samlet oversikt over resultatene.
5.1 Klimaeffekt på kort sikt per komponent
Figur 9 viser samlet gjennomsnittlig årlig utslippsreduksjoner over perioden 2017-2030 (14 år) av tiltakene som er inkludert i herværende analyse. Vi har valgt å bruke gjennomsnittlig årlige reduksjoner fordi vi mener at det gir et mer robust resultat enn å se på reduksjonene kun for ett enkelt år for eksempel 2030. Videre har vi valgt å starte analysen i 2017 fordi noen av tiltakene, slik de er utredet, har utslippsreduksjoner dette året.
Samlet sett reduserer de 39 tiltakene som er inkludert i denne analysen klimaeffekten på kort sikt med rundt 3,8 millioner tonn CO2e(GTP10, Norge) (Figur 9). Vi ser at CO2-reduksjonene som alle tiltakene i denne analysen medfører, har en faktor på 1,5 høyere klimaeffekt på kort sikt enn den samlede klimaeffekten av reduksjoner i de andre klimadriverne (summert i stolpen "Andre kort- og langlevde komponenter"). CO2-reduksjoner er altså det viktigste for å redusere klimaeffekt på kort sikt av norske ikke-kvotepliktige utslipp. Klimaeffekten på kort sikt av CO2-reduksjoner er imidlertid betydelig lavere enn ved tidligere analyser27, noe som skyldes at vi denne gangen kun inkluderer tiltak som reduserer ikke-kvotepliktige utslipp. Av komponenter utenom CO2 som bidrar til redusert klimaeffekt på kort sikt er metan viktigst (rød farge), deretter følger BC (oransje farge) og N2O (grønn farge). NOX reduksjonene (lilla farge) spesielt, men også SO2 (gul farge) og OC (mørk blå) medfører en oppvarming.
27 M-438, Klimatiltak mot 2030 - klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter
Ved å inkludere vedfyringstiltak i tillegg til klimatiltak i analysen, reduseres klimaeffekten på kort sikt med rundt 0,3 millioner tonn CO2e(GTP10, Norge) eller 8 prosent. Årsaken til det er at vedfyringstiltakene reduserer vesentlige mengder BC og/eller metan. I tillegg reduseres andre oppvarmende komponenter som nmMVOC, CO og N2O ved enkelte av tiltakene. OC, og i enkelte tilfeller også NOX og SO2, som har en avkjølende effekt på atmosfæren, reduseres også i vedfyringstiltakene. I sum har imidlertid vedfyringstiltakene positiv klimaeffekt (avkjøling) på kort sikt.
Figur 9: Klimaeffekt på kort sikt (gjennomsnittlige årlige utslippsreduksjoner i perioden 2017-2030) av klimatiltakene i "Beregningsteknisk grunnlag for Meld. St. 41, Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid" (M-782/2017) og vedfyringstiltaken. Enhet: Millioner tonn CO2e(GTP10, Norge). Kilde: Miljødirektoratet
5.2 Klimaeffekt på kort sikt per tiltak
De tiltakene som bidrar mest til klimaeffekten på kort sikt er vist i figur 10. Figuren viser gjennomsnittlig årlige utslippsreduksjoner i GTP10 over perioden 2017-2030 for de 22 tiltakene som har klimaeffekt på kort sikt på over 50 000 tonn CO2e(GTP10, Norge).
I figur 10 vises den avkjølende effekten av tiltakene til høyre for nullpunktet, mens tiltakenes oppvarmende effekt vises til venstre. At tiltak gir oppvarmende effekt skyldes reduserte utslipp av de avkjølende komponenter NOX, OC og SO2, eller økte utslipp av oppvarmende komponenter som BC. Netto klimaeffekt på kort sikt er vist med en svart ramme.
Figur 10 Tiltakene i denne analysen som bidrar mest til klimaeffekten på kort sikt, samt klimaeffekten på kort sikt av de ulike komponentene tiltaket påvirker. Gjennomsnittlig årlige utslippsreduksjoner i perioden 2017-2030. Enhet: Tusen tonn CO2e(GTP10, Norge). Kilde: Miljødirektoratet
Figur 10 viser at klimaeffekten på kort sikt for mange av tiltakene skyldes reduksjonen i CO2- utslipp (mørk blå farge) som transporttiltakene medfører. Videre ser vi at flere av jordbrukstiltakene har høy klimaeffekt på kort sikt. Det gjelder i særdeleshet tiltaket "Overgang fra kjøtt til mer vegetabilsk og fisk", men også "Redusert matsvinn" og "Biogass fra husdyrgjødsel". Den høye klimaeffekten skyldes særlig metanreduksjonene (rød farge) tiltakene medfører. Metanreduksjoner vektlegges mye høyere når vi ser på klimaeffekt på en kortere tidshorisont enn 100 år (se vedlegg 1). I tillegg reduserer disse to tiltakene og tiltaket "Reduserte lystgass-utslipp fra produksjon av fullgjødsel" utslipp av lystgass (grønn farge).
I utslippsreduksjonen for biogasstiltaket er det bare utslippsreduksjoner knyttet til jordbrukssektoren som er inkludert. Det vil si reduserte metan- og lystgassutslipp fra
gjødselhåndtering. I tillegg kan tiltaket medføre utslippsreduksjoner i andre sektorer dersom biogassen erstatter fossil energi, for eksempel som drivstoff i transportsektoren eller fossil energi til oppvarming i gårdsdrift. Denne mulige substitusjonseffekten av tiltaket er ikke kvantifisert her fordi ingen av tiltakene i "Beregningsteknisk grunnlag for Meld. St. 41, Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid" (M-782/2017) direkte er knyttet opp mot bruken av biogass fra dette biogasstiltaket.
Halvparten av tiltakene i figur 10 (11 tiltak) finner vi i transportsektoren. Det tiltaket som bidrar mest til klimaeffekt på kort sikt er "Biodrivstoff til veitransport: 20 % omsetningskrav i 2020". Den avkjølende klimaeffekten på kort sikt skyldes CO2-reduksjonen tiltakene gir (blå farge). Tiltaket medfører også en liten økning i SO2 slik det er utredet. En del av transport- tiltakene rettet mot ikke-veigående mobile kilder som ferger og passasjerskip, andre skip i innenriks skipsfart og anleggsmaskiner, reduserer også betydelige utslipp av BC (oransje farge). At ikke flere av veitrafikktiltakene gir større BC-reduksjoner skyldes at utslippene i referansebanen avtar så kraftig for veitrafikken at det er svært begrensede BC-utslipp igjen i 2030 (se kapittel 2.5). Dermed vil tiltakene i "Beregningsteknisk grunnlag for Meld. St. 41, Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid" (M-782/2017) i liten grad bidra til ytterligere utslippsreduksjoner. For flere av transporttiltakene ser vi dessuten at den avkjølende effekten av reduserte BC-utslipp i noen grad motsvares av den oppvarmende effekten av reduserte NOX–utslipp (lilla farge). Utslipp av NOX fører til skader på helse og miljø. Norge har forpliktet seg til å redusere disse utslippene i henhold til Gøteborgprotokollen samt at Norge har grense-verdier og nasjonale mål for luftkvalitet.
Reduksjon av NOX-utslippene må dermed kompenseres med forsterket innsats mot oppvarmende komponenter dersom man skal oppnå klimagevinst på kort sikt samtidig som våre utslippsforpliktelser i henhold til Gøteborg-protokollen og nasjonale mål skal overholdes.
Vi har ikke nok kunnskap til å beregne hvordan utslipp av NOX og partikler endrer seg når diesel erstattes med biodiesel. Utslippsfaktorene for diesel og biodiesel er derfor identiske. Biodrivstofftiltakene påvirker i våre beregninger således ikke NOX- og partikkelutslippet og dermed heller ikke helseeffektene.
Vedfyringstiltakene "Forsert utskifting til nye vedovner, beste vedovner og pellets" og "Bedret fyringsteknikk" er også blant tiltakene som har en klimaeffekt på kort sikt over 50 000 tonn CO2e(GTP10, Norge). Det skyldes reduksjoner i BC (oransje farge), metan (rød), CO (lys blå) og nmVOC (brun). De to tiltakene i olje- og gassektoren, "Reduksjon av utslipp fra kald- ventilering offshore" og "Økt gjenvinning av metan og NMVOC ved råoljelasting offshore" gir redusert klimaeffekt hovedsakelig på grunn av metanreduksjonene tiltakene medfører. I tillegg reduserer gjenvinningstiltaket også noe CO2.
De to energikonverteringstiltakene, "Energikonvertering i asfaltverk" og "Energikonvertering i næringsmiddelindustrien" medfører økte utslipp av BC og SO2. Det er fordi substitusjon av fossile brensler med biobrensler (for eksempel trepellets) gir høyrere utslipp av disse komponentene slik tiltakene er utredet i denne analysen.
5.3 Klimaeffekt på kort og lang sikt av tiltakene
Figur 11 viser tiltakenes klimaeffekt på kort sikt (gjennomsnittlig årlige utslippsreduksjoner) slik de er beregnet i denne analysen (vertikal akse), mot tiltakenes klimaeffekt på lang sikt
(gjennomsnittlig årlige utslippsreduksjoner) (horisontal akse). Hvert tiltak er representert med en prikk. Klimagasstiltakene fra "Beregningsteknisk grunnlag for Meld. St. 41, Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid" (M-782/2017) er markert med blå prikker, mens vedfyringstiltakene er markert med røde prikker.
Figur 11: Klimaeffekt på lang sikt (x-akse) og kort sikt (y-akse) sikt av tiltak inkludert i "Beregningsteknisk grunnlag for Meld. St. 41, Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid" (M-782/2017) (blå prikker) og vedfyringstiltakene (røde prikker). Enhet: Tusen tonn CO2e(GWP100, global) (x-akse) og tusen tonn CO2e(GTP10, Norge) (y-akse). Kilde: Miljødirektoratet
Tiltak som primært reduserer CO2-utslipp ligger langs den røde linja. Det er fordi klimaeffekten både på kort og lang sikt regnes i CO2-ekvivalenter der CO2-utslipp i begge tilfeller vektes med en faktor på én. Selv om bruk av vektfaktorer er en etablert måte å beregne klimaeffekten av ulike komponenter på, betyr det ikke at den reelle klimaeffekten av CO2-utslipp er den samme på kort og lang sikt. Akseverdiene på aksene i figuren er derfor ikke sammenlignbare. Tiltakenes plassering langs begge akser påvirkes både av hvor store utslippene fra hvert enkelt segment er i referansebanen og av ambisjonsnivået for tiltaket.
Alle veitransporttiltakene ligger på eller svært nær den røde linja fordi de primært reduserer CO2. Flere av disse tiltakene har høy klimaeffekt både på kort og lang sikt. Det gjelder spesielt tiltak der dieselbruken reduseres. Tiltak som "Biodrivstoff til veitransport: 20 % omsetningskrav i 2020" og "Nye personbiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025", finner vi derfor til høyre hjørne av figuren.
Over den røde linja finner vi tiltak som har høyere klimaeffekt på kort sikt enn på lang sikt. Det er spesielt "metantiltakene" som kommer bedre ut på korts sikt. Eksempler på slike tiltak er "Overgang fra kjøtt til mer vegetabilsk og fisk", "Mindre matsvinn", "Reduksjon av utslipp fra kaldventilering offshore", "Biogass fra husdyrgjødsel" og "Økt gjenvinning av metan og NMVOC ved råoljelasting offshore". Videre gjelder det transporttiltak som i tillegg til å redusere CO2 også reduserer BC som "Elektrifisering av ferger og passasjerskip", "Økt andel
LNG-drevne supply-skip", Tekniske og operasjonelle tiltak i resten av innenriks skipsfart, "15
% av ikke-veigående maskiner og kjøretøy er elektriske i 2030"og "Hybridisering av ikke- veigående maskiner".
Under den røde linja finner vi tiltak som har lavere klimaeffekt på kort sikt enn på lang sikt. Eksempler på slike tiltak er "Energikonvertering i asfaltverk", "Energikonvertering i næringsmiddelindustrien" og "Overføring av godstransport fra lastebil til jernbane og sjø" (tiltakene er ikke navngitt i figur 11). I våre beregninger øker BC- utslippet dersom disse tiltakene gjennomføres og tiltakene vil således bidra til oppvarming.
5.3.1 Sammenligning av tiltakenes klimaeffekt på kort og lang sikt
De tiltakene som har høyest klimaeffekt på kort sikt (over eller lik 100 tusen tonn CO2e(GTP10, Norge)) er:
1. Overgang fra kjøtt til mer vegetabilsk og fisk
2. Biodrivstoff til veitransport: 20 % omsetningskrav i 2020
3. Nye personbiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025
4. Mindre matsvinn
5. Elektrifisering av ferger og passasjerskip
6. Forsert utskifting til nye vedovner, beste vedovner og pellets
7. 15 % av ikke-veigående maskiner og kjøretøy er elektriske i 2030
8. Reduksjon av utslipp fra kaldventilering offshore
9. Økt andel ladbare hybrid-personbiler
10. Persontransportveksten i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange
11. Nye tyngre varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2030
12. Tekniske og operasjonelle tiltak i resten av innenriks skipsfart
Tiltak med høyest klimaeffekt på lang sikt (over eller lik 100 tusen tonn CO2e(GWP100, global) er:
1. Biodrivstoff til veitransport: 20 % omsetningskrav i 2020
2. Nye personbiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025
3. Overgang fra kjøtt til mer vegetabilsk og fisk
4. Elektrifisering av ferger og passasjerskip
5. Økt andel ladbare hybrid-personbiler
6. 15 % av ikke-veigående maskiner og kjøretøy er elektriske i 2030
7. Persontransportveksten i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange
8. Nye tyngre varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2030
Sammenligner vi vurderingen gjort for klimaeffekt på kort og lang sikt, ser vi at mange av tiltakene er de samme, men rangeres noe annerledes. Med ett unntak (Overgang fra kjøtt til mer vegetabilsk og fisk) er årsaken til at endringene er små at de største tiltakene er transporttiltak som i all hovedsak reduserer CO2.
Tiltak som mindre matsvinn (metantiltak), redusert kaldventilering (metan- og nmVOC-tiltak) og forsert utskifting til nye vedovner, beste vedovner og pellets (BC- og metantiltak), vektlegges vesentlig høyere på kort sikt enn på lang sikt. Det er fordi metan- og spesielt BC- reduksjoner gir en betydelige høyere klimaeffekt på kort sikt enn på lang sikt.
De av tiltakene i analysen som har høy klimaeffekt både på kort og lang sikt er identisk med tiltakene som har høy klimaeffekt på lang sikt. Dette skyldes i dette tilfellet delvis at
utgangspunktet var et sett av tiltak som allerede var valgt ut basert på klimaeffekt på lang sikt og dels pga. den metodiske begrensningen som ligger i at tiltak som primært reduserer CO2 vektes likt på kort og lang sikt.
I en framtidig analyse vil det være mer interessant å vurdere klimaeffekt på kort sikt av ulike tiltak på lik linje med klimaeffekt på lang sikt slik at man kan løfte fram tiltak som har stor klimaeffekt på kort sikt, men ikke kommer "gjennom nåløyet" basert på måloppnåelse på lang sikt. På denne måten kan man sammenstille en tiltaksportefølje som gir vesentlige reduksjoner både på lang og kort sikt ved å velge tiltak som har høy klimaeffekt på kort sikt og/eller tiltak som har høy klimaeffekt både på kort og lang sikt i tillegg til tiltak som har høy klimaeffekt på lang sikt. Dette vil bidra både til å dempe temperaturøkningen og beholde det langsiktige perspektivet Parisavtalen gir.
5.3.2 Klimaeffekt på kort og lang sikt av vedfyringtiltak
I figur 11 representerer den røde prikken som ligger høyest oppe tiltaket "Forsert utskifting til nye vedovner, beste vedovner og pellets". Figuren viser at tiltaket har relativt høy klimaeffekt på kort sikt. Det skyldes reduksjoner av metan, BC, CO og nmVOC. Tiltaket "Forsert utskifting til nye vedovner, beste vedovner og pellets" har imidlertid også en klimaeffekt på lang sikt som tilsvarer for eksempel klimagasstiltaket "Nye lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025". Årsaken til det er at vedfyringstiltaket reduserer betydelig mengder metan (rundt 700 tonn). Tiltaket "Bedret fyringsteknikk - nyere vedovner" er representert ved den røde prikken som ligger rett under "Forsert utskifting til nye vedovner, beste vedovner og pellets". Dette tiltaket har klimaeffekt på lang sikt tilsvarende klimagasstiltaket "30 % av nye motorsykler og mopeder er elektriske i 2030". De tre siste vedfyringstiltakene: "Ettersyn og vedlikehold", "Bedret trekkregulering" og "Elektrostatisk partikkelrensing" har lavere klimaeffekt på kort sikt, og har liten til ingen klimaeffekt på lang sikt.
Det er første gang klimaeffekten på lang sikt av vedfyringstiltak er inkludert på lik linje med klimaeffekten av klimagasstiltak i våre analyser (figur 11). I "Forslag til handlingsplan for å redusere kortlevde klimadrivere i Norge" (M89/2013) vurderte vi klimaeffekten av vedfyringstiltakene både på kort og lang sikt, men da inkluderte vi alle klimadriverne i analysen av klimaeffekt på lang sikt, og ikke kun Kyotogassene. Vi konkluderte da med at vedfyringstiltak primært var helsetiltak på lang sikt. Beregningene viser nå at tiltakene "Forsert utskifting til nye vedovner, beste vedovner og pellets" og "Bedret fyringsteknikk - nyere vedovner" også har klimaeffekt på lang sikt. Vedfyringstiltakene vi har inkludert i herværende rapport er utredet på nytt og er således ikke identisk med tiltakene i handlingsplanen. Slik sett er det ikke unaturlig at resultatene av analysene avviker. I dette tilfellet er det imidlertid ikke kun utformingen av tiltakene men også definisjonen av klimaeffekt på lang sikt som er årsaken til at analysene gir forskjellig resultat. I handlingsplanen inkluderte vi både Kyotogassene og de kortlevde klimadriverne i definisjonen av klimaeffekt på lang sikt. Det førte til at vedfyringstiltakene medførte en liten oppvarming på lang sikt beregnet med GWP100, global. Ved nærmere ettertanke ble definisjonen av klimaeffekt på lang sikt endret til kun å omfatte Kyotogassene i tråd med hva som er vanlig å benytte i analyser av klimatiltak. Klimaeffekten på lang sikt av de nye vedfyringstiltakene, "Forsert utskifting til nye vedovner, beste vedovner og pellets" og "Bedret fyringsteknikk - nyere vedovner" blir således høyere både fordi disse tiltakene reduserer mer metan enn de tidligere tiltakene og fordi den oppvarmende effekten av reduserte utslipp av organisk karbon ikke er regnet med i beregning av klimaeffekt på lang sikt. Følsomhetsberegninger viser at tiltakene nå har en avkjølende effekt både på kort og lang sikt uavhengig av hvilken av de to definisjonen på klimaeffekt på lang sikt som benyttes.
Tiltaket "Forsert utskifting til nye vedovner, beste vedovner og pellets" reduserer CO2 fordi det antas at vedforbruket reduseres når nyere og beste vedovner og pelletsovner erstatter de gamle ovnene. CO2 fra forbrenning av biobrensler regnes som karbonnøytralt i utslippsregnskapet i tråd med internasjonalt regelverk. Vi har derfor ikke tatt hensyn til CO2- reduksjonene som vedfyringstiltakene medfører i hovedanalysen, men vi har utført en følsomhetsberegning for å synliggjøre hvilket utslag CO2-reduksjonene gjør på klimaeffekt på kort og lang sikt dersom de hadde vært regnet med.
Figur 12: Følsomhetsberegning med og uten CO2-reduksjoner av tiltaket "Forsert utskifting til nye vedovner, beste vedovner og pellets". Klimaeffekt på lang sikt (x-akse) og kort sikt (y-akse) sikt av tiltak inkludert i "Beregningsteknisk grunnlag for Meld. St. 41, Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid" (M- 782/2017) (blå prikker) og vedfyringstiltakene (røde prikker). Den røde sirkelen viser plassering av dette vedfyringstiltaket dersom vi inkluderer CO2 i beregningene. Enhet: Tusen tonn CO2e(GWP100, global) (x-akse) og tusen tonn CO2e(GTP10, Norge) (y-akse). Kilde: Miljødirektoratet
Figur 12 viser plassering av vedfyringstiltaket "Forsert utskifting til nye vedovner, beste vedovner og pellets" uten CO2-reduksjoner (rød prikk) og med CO2-reduksjoner (rød sirkel). Tiltaket endrer seg med om lag 50 tusen tonn CO2-ekvivalenter på begge akser dersom vi regner med CO2-reduksjonene tiltaket gir. Klimaeffekten på kort sikt tilsvarer da klimaeffekten av tiltaket "Mindre matsvinn". Det er kun tiltaket "Overgang fra Kjøtt til mer vegetabilsk og fisk" som gir høyere klimaeffekt på kort sikt. På lang sikt er klimaeffekten av tiltaket i samme størrelsesorden som tiltakene "Mindre matsvinn", "Tekniske og operasjonelle tiltak i resten av innenriks skipsfart" og "Hybridisering av ikke-veigående maskiner og kjøretøy".
6. Samlet reduksjonspotensial av
tiltakene
I dette kapittelet beskriver vi det samlede reduksjonspotensialet av tiltakene som er inkludert i analysen i forhold til referansebanen. Reduksjonene er beskrevet både med hensyn på klimaeffekt på kort sikt og med hensyn på reduksjoner i tonn av svart karbon og metan.
6.1 Samlet klimaeffekt på kort sikt
Figur 13 viser hvor mye tiltakene i denne analysen reduserer klimaeffekten på kort sikt i forhold til framskrivingen (stiplet) i referansebanen (grønn farge). Reduksjonen for klimagasstiltakene og vedfyringstiltakene i hovedanalysen er framstilt samlet (oransje farge). Reduksjonen i klimaeffekt på kort sikt for tiltakene samlet er i 2030 på rundt 12 prosent.
Vedfyringstiltakene bidrar ca. 1 prosent.
Figur 13: Klimaeffek på kort sikt av klimagasstiltakene i "Beregningsteknisk grunnlag for Meld. St. 41, Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid" (M-782/2017) og vedfyringstiltaken. Enhet: Millioner tonn CO2e(GTP10, Norge). Kilde: Miljødirektoratet
6.2 Utslippsreduksjoner av svart karbon og metan
Arktisk råd vedtok i 2017 et kollektivt mål om å redusere utslippene av svart
karbon med 25 – 33 prosent i 2025 sammenlignet med 2013. De oppfordret samtidig landene til å redusere utslipp av metan. Målet er frivillig og landene har ingen nasjonale utslippsforpliktelser knyttet til målet.
I dette kapittelet framstiller vi utslipp i referansebanen og utslippsreduksjoner av BC og metan som følger av tiltakene beskrevet i kapittel 4.
Tabell 3 viser utslipp av svart karbon i referansebanen og utslippsreduksjoner etter ytterligere tiltak omtalt i denne analysen. Utslippsreduksjonen for svart karbon som følge av tiltak utover referansebanen er også fordelt på sektorene. Reduksjonen av BC i referansebanen er på 28 prosent i 2025 sammenlignet med 2013-nivå. Dersom tiltakene i denne analysen gjennomføres viser våre beregninger at BC-reduksjonene vil øke til 33 prosent over perioden 2013-2025. I året 2025 er reduksjonen på 7 prosent i forhold til referansebanen.
Tabell 3: Utslipp av BC i referansebanen og utslippsreduksjoner etter ytterligere tiltak. Enhet: Tonn BC | |||||||||||||
2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 | |
Framskrivninger av BC i referansebanen | 3741 | 3396 | 3274 | 3199 | 3124 | 3048 | 2973 | 2897 | 2858 | 2818 | 2778 | 2738 | 2698 |
Framskrivninger etter tiltak | 3122 | 3047 | 2961 | 2874 | 2802 | 2727 | 2652 | 2575 | 2509 | ||||
Utslippsreduksjoner av BC utover referansebanen | 1 | 1 | 12 | 23 | 56 | 90 | 126 | 163 | 189 | ||||
Industri og bergverk | 0 | -2 | -3 | -4 | -4 | -5 | -6 | -7 | -8 | ||||
Oppvarming i husholdninger | 0 | 0 | 10 | 21 | 32 | 44 | 57 | 70 | 83 | ||||
Veitrafikk | 1 | 3 | 6 | 5 | 7 | 11 | 16 | 22 | 16 | ||||
Luftfart, sjøfart, fiske motorredskaper m.m. | 0 | -1 | -1 | 1 | 20 | 40 | 59 | 79 | 98 | ||||
Prosentvis reduksjon av BC i 2025 ifht referansebanen | 7 % | ||||||||||||
Vi ser av tabell 3 at det er tiltak i sektorene " Luftfart, sjøfart, fiske motorredskaper m.m. og "Oppvarming i husholdningene" som fører til de største utslippsreduksjonene av BC. Analysen viser at det er tiltaket "Forsert utskifting til nye vedovner, beste vedovner og pellets" som bidrar med de største reduksjonene av BC-utslipp, etterfulgt av "Elektrifisering av ferger og passasjerskip". Andre tiltak som gir større (over 10 tonn) reduksjoner i BC-utslipp er i prioritert rekkefølge: "LNG til supply-skip", "Tekniske og operasjonelle tiltak i resten av innenriks skipsfart", "Bedret fyringsteknikk" og "Elektrostatisk partikkelrensing", "Ettersyn og vedlikehold".
Negative tall betyr at vi har beregnet en økning i BC-utslippene. Tiltakene "Energikonvertering i asfaltverk" og "Energikonvertering i næringsmiddelindustrien" som ligger i sektoren "Industri og Bergverk" samt "Overføring av gods fra vei til sjø og bane" i sektoren "Luftfart, sjøfart, fiske motorredskaper m.m." gir ifølge våre beregninger økte BC- utslipp. Økningen i utslipp av BC ved tiltakene "Energikonvertering i asfaltverk" og "Energikonvertering i næringsmiddelindustrien" skyldes at substitusjon av fossile brensler med bioenergi (for eksempel trepellets) gir høyrere BC-utslipp. Tiltaket "Overføring av gods fra vei til sjø og bane" øker BC-utslippene fordi skipene slipper ut mer BC enn lastebilene ifølge våre beregninger.
Tabell 4: Utslipp av metan i referansebanen og utslippsreduksjoner etter ytterligere tiltak. Enhet: Tonn CH4 | |||||||||||||
2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 | |
Framskrivninger av metan i referansebanen | 209756 | 212732 | 207691 | 205441 | 203190 | 200940 | 198689 | 196439 | 195036 | 193658 | 192281 | 190904 | 190620 |
Framskrivninger etter tiltak | 203196 | 200954 | 198283 | 191261 | 187964 | 184676 | 181384 | 178077 | 175856 | ||||
Utslippsreduksjoner av metan utover referansebanen | -6 | -14 | 406 | 5178 | 7072 | 8982 | 10897 | 12827 | 14764 | ||||
Olje- og gass | 0 | 0 | 288 | 699 | 1 110 | 1 522 | 1 934 | 2 345 | 2 756 | ||||
Oppvarming i husholdninger | 0 | 0 | 139 | 285 | 440 | 602 | 772 | 948 | 1 132 | ||||
Veitrafikk | 3 | 5 | 9 | 15 | 19 | 30 | 41 | 56 | 80 | ||||
Luftfart, sjøfart, fiske motorredskaper m.m. | -9 | -19 | -30 | -34 | -35 | -36 | -39 | -38 | -46 | ||||
Jordbruk | 0 | 0 | 0 | 4 213 | 5 538 | 6 864 | 8 189 | 9 516 | 10 842 | ||||
Prosentvis reduksjon av metan i 2025 ifht referansebanen | 8 % | ||||||||||||
Tabell 4 viser utslipp av metan i referansebanen og utslippsreduksjoner etter ytterligere tiltak omtalt i denne analysen. Reduksjonen av metan i referansebanen er på 9 prosent i 2025 sammenlignet med 2013-nivå. Dersom tiltakene i denne analysen gjennomføres viser våre beregninger at metan-reduksjonene vil øke til 16 prosent over denne perioden. I året 2025 er reduksjonen på 8 prosent i forhold til referansebanen.
Vi ser av tabell 4 at det er tiltak i sektorene "Jordbruk" som gir de største utslipps- reduksjonene av metan. Analysen viser at det er tiltaket "Overgang fra kjøtt til vegetabilsk og fisk" som bidrar med de største utslippsreduksjonene etterfulgt av "Redusert matsvinn". Andre tiltak som gir større (over 500 tonn) reduksjoner i metanutslipp er i prioritert rekkefølge: "Reduksjon av utslipp fra kaldventilering offshore", "Biogass fra husdyrgjødsel", "Forsert utskifting til nye vedovner, beste vedovner og pellets" og "Økt gjenvinning av metan og NMVOC ved råoljelasting offshore".
I sektoren "Luftfart, sjøfart, fiske motorredskaper m.m." fører tiltaket "Overføring av gods til sjø og bane" til en økning i metanutslippet gjennom hele perioden 2013-2025. Denne økningen skyldes at en høyere aktivitet til sjøs medfører en større økning i metanutslippet enn den metanreduksjonen som oppnås fra veitransport. Dette er fordi skip har langt høyere metanutslipp per liter drivstoff enn kjøretøy.
7. Helseeffekter
Helseeffektene av klimatiltakene i "Beregningsteknisk grunnlag for Meld. St. 41, Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid" (M-782/2017) er dokumentert i "Klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter av klimatiltak" (M-1006/2018). I herværende rapport er helse-effekten av vedfyringstiltakene inkludert i tillegg.
7.1 Helseeffekter av redusert lokal luftforurensning
Utslipp av luftforurensningskomponenter som svevestøv/partikler (PM) og nitrogenoksider (NOX) kan påvirke befolkningens helse ved å føre til utvikling av sykdom, forverre sykdom og forkorte levetiden. Det er utarbeidet nasjonale verdsettingsanslag som skal uttrykke skadekostnader knyttet til utslipp av partikler og NOX, herunder fra Statens Vegvesens håndbøker om konsekvensanalyser28, og Vista Analyses rapport om marginale eksterne kostnader for ulike miljøpåvirkninger til Grønn skattekommisjon29. Helseeffekten i dette kapittelet er beregnet ut fra hvor mye NOx og PM10 tiltakene reduserer. Verdien av utslippsreduksjoner av PM10 og NOX er definert etter antagelse om befolkningstettheten der tiltaket er antatt å ha effekt (se vedlegg 6 og 7).
I figur 14 vises gjennomsnittlig årlig helsegevinst per tiltak over perioden 2017-2030 for alle de 24 tiltakene som ifølge beregningene har helsegevinst som følge av reduserte NOX- og partikkelutslipp. Som det framgår av figuren er det vedfyringstiltaket, "Forsert utskifting til nye vedovner, beste vedovner og pellets" som gir den desidert største helsegevinsten. .
Gjennomsnittlig årlig helsegevinst er beregnet til rundt 300 millioner kroner. Dette er fordi tiltaket reduserer store mengder PM10 (i gjennomsnitt rundt 800 tonn per år). Videre ser vi at alle tiltak bortsett fra vedfyringstiltakene og "energieffektivisering i næringsmiddelindustrien" ligger i transportsektoren. En mer detaljert analyse viser at det er de tiltakene som reduserer dieselbruken til fordel for elektriske løsninger eller hybridteknologi som er best for helsa. Det tiltaket som ifølge våre beregninger gir nest størst helsegevinst er "anleggsmaskintiltaket", "15 % av ikke-veigående maskiner og kjøretøy er elektriske i 2030". Deretter følger "Bedret fyringsteknikk", ""Persontransportveksten i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange", "Hybridisering av ikke- veigående maskiner og kjøretøy", "Elektrifisering av ferger og passasjerskip" og "Nye personbiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025".
Slik tiltakene er utredet reduserer alle tiltakene i figur 14 både PM10 og NOX bortsett fra "Bedret fyringsteknikk", "Elektrostatisk partikkelrensing", "Bedret trekkregulering", "Ettersyn og vedlikehold"og "30 % av nye motorsykler og mopeder er elektriske i 2030". Alle vedfyringstiltakene reduserer PM10, men det er kun "Forsert utskifting til nye vedovner, beste vedovner og pellets" som er antatt også å redusere mindre mengder NOX. Tiltaket "30 % av nye motorsykler og mopeder er elektriske i 2030" reduserer kun NOX dette skyldes manglende utslippsfaktorer for partikler. Grunnen til at tiltakene "Tekniske og operasjonelle tiltak i resten av innenriks skipsfart", "Økt andel LNG-drevne supply-skip" og "Tekniske og operasjonelle tiltak i fiskeflåten" ikke medfører noen helsegevinst fra reduserte partikkelutslipp er at disse reduksjonene har blitt verdsatt med 0 kr/kg PM10 (se vedlegg 7).
28 Statens Vegvesen (2014 og 2018). Konsekvensanalyser, Håndbok V712. Statens Vegvesen.
29 Vista Analyse (2015). Xxxxx Xxxxxxxx, Xxxxxxx Xxxxxxxxx, Xxxxx Xxxxxx og Xxxx Xxxxx Xxxxxxxx: «Marginale eksterne kostnader ved enkelte miljøpåvirkninger», Vista Analyse rapport 2015/19. Vista Analyse.
Figur 14: Gjennomsnittlig årlig helsegevinst per tiltak over perioden 2017-2030 for alle tiltak som i følge beregningene har helsegevinst som følge av reduserte PM10- og NOX- utslipp. Enhet: Millioner 2014-kroner per år (ikke neddiskontert). Kilde: Miljødirektoratet
Den samlede gjennomsnittlige helsegevinsten per år er beregnet å være på rundt 1,3 milliarder kroner (ikke-neddiskonterte størrelser).
Tiltak som innebærer overgang fra fossile brensler til faste biobrensler og overføring av gods fra vei til sjø og bane er beregnet å gi noe økt helsebelastning (ikke vist i figur 14).
Energikonverteringstiltakene øker både partikkel og NOX utslippet noe, mens overføring av gods fra vei til sjø og bane gir en minimal økning i NOX utslipp. Den samlede helsegevinsten ville således vært noe høyere (rundt 20 millioner kroner gjennomsnittlig per år høyere) dersom disse tiltakene ikke var inkludert.
Figur 15: Helseeffekt som følge av reduserte utslipp av NOX og PM10 (x-akse) og klimaeffekt på kort sikt (y-akse) av tiltakene i tiltak inkludert i denne analysen. Tiltakene i "Beregningsteknisk grunnlag for Meld. St. 41, Klimastrategi
for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid" (M-782/2017) er markert i blått og vedfyringstiltakene i rødt.
Helse- og klimaeffekten er beregnet for gjennomsnittlige utslippsreduksjoner i perioden 2017-2030. Enhet x-akse: Millioner kroner per år (ikke neddiskontert). Enhet y-akse: Tusen tonn CO2e(GTP10, Norge). Kilde: Miljødirektoratet.
Figur 15 viser beregnet helsegevinst av tiltakene på x-aksen og klimaeffekt på kort sikt på y- aksen. Tiltakene i "Beregningsteknisk grunnlag for Meld. St. 41, Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid" (M-782/2017) er markert i blått og vedfyringstiltakene er markert i rødt.
Tre av tiltakene gir ifølge beregningene en helseeffekt på over 100 millioner kroner/år og klimaeffekt på kort sikt over 100 tusen tonn CO2e(GTP10, Norge). Disse tiltakene er markert med firkanter. Det gjelder tiltakene: "Forsert utskifting til nye vedovner, beste vedovner og pellets", "15 % av ikke-veigående maskiner og kjøretøy er elektriske i 2025" og "Persontransportveksten i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange".
Biodrivstofftiltakene får som vi ser av figur 15 ingen helseeffekt i vår analyse fordi kunnskapsgrunnlaget er for dårlig til å kunne anslå endringer i partikler og NOX ved overgang fra diesel og bensin til biodrivstoff.
Det må understrekes at usikkerheten knyttet til beregninger av helsegevinster er stor, og kan variere til dels betydelig med verdsettingsfaktorene som legges til grunn. Vi viser til rapporten "Klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter av klimatiltak" (M-1006/2018) for følsomhetsberegninger knyttet til beregning av helsegevinster fra lokal luftforurensning.
7.2 Helseeffekter av endret kosthold
Tiltaket "Overgang fra kjøtt til mer vegetabilsk og fisk" går ut på å legge om kostholdet slik at hver person spiser mindre kjøtt og mer vegetabilske produkter og fisk hvert år. Tiltaket er utredet av Nibio30 og nærmere beskrevet i "Klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter av klimatiltak" (M-1006/2018)31. Nibio har i beregningen av den samfunnsøkonomiske tiltakskostnaden beregnet den samfunnsøkonomiske verdien av helseeffekter ved overgang fra kjøtt til mer vegetabilsk i kostholdet slik at kostrådene32 følges i 2050. Det er ikke beregnet helsegevinst av å øke inntaket av fisk. Xxxxx har tatt utgangspunkt i beregninger gjort av Helsedirektoratet33.
Beregningene av helseeffekter som følge av endret forbruk i tråd med kostrådene viser at den totale helsegevinsten for tiltaket i 2030 er på rundt 3,4 milliarder kroner. Den største andelen av helsegevinsten skyldes redusert forbruk av bearbeidet og rødt kjøtt (2 860 millioner kroner). Beregnet gjennomsnittlig helsegevinst per år i årene 2017-2030 er ca. 1,8 milliarder kroner (ikke-neddiskonterte størrelser).
30 Klimatiltak i jordbruk og matsektoren. Kostnadsanalyse av fire tiltak. Nibio rapport, Vol. 3, nr. 85, 2017. xxxxx://xxxxx.xxxxxx.xx/xxxxx/xxxxxx/00000/0000000
31 M-1006, Klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter av klimatiltak
32 xxxxx://xxxxxxxxxxxxxxxxx.xx/Xxxxx/Xxxxxxxxxxxxx/Xxxxxxxxxxx/0000/Xxxxxxxxxxxxxxxxxx%00xxxxxxx%00XX-0000.xxx
33 Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, Helsedirektoratet rapport 03/2016
Vedlegg
Vedlegg 1 – Vektfaktorer for analysen
Tabell V1: Vektfaktorer benyttet i denne analysen er vist i tabellene nedenfor.
Vedlegg 2 – Oversikt over klimatiltak
Tabell V2: Klimatiltak inkludert i herværende analyse | |
1 | Persontransportveksten i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange |
2 | Overføring av gods fra vei til sjø og bane |
3 | Nye personbiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025 |
4 | Nye lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025 |
5 | Nye lokalbusser skal være nullutslippskjøretøy i 2025 |
6 | Nye tyngre varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2030 |
7 | 50 % av nye lastebiler er nullutslippskjøretøy i 2030 |
8 | 75 % av nye langdistansebusser er nullutslippskjøretøy i 2030 |
9 | Biodrivstoff til veitransport: 20 % omsetningskrav i 2020 |
10 | Omsetningskrav for biodrivstoff i ikke-kvotepliktig innenriks luftfart |
11 | Økt andel ladbare hybrid-personbiler |
12 | Økt andel ladbare hybrid-varebiler |
13 | Økt andel ladbare hybrid-lastebiler |
14 | Økt andel ladbare hybrid-busser |
15 | 30 % av nye motorsykler og mopeder er elektriske i 2030 |
16 | 15 % av ikke-veigående maskiner og kjøretøy er elektriske i 2030 |
17 | Hybridisering av ikke-veigående maskiner og kjøretøy |
18 | Elektrifisering av ferger og passasjerskip |
19 | Økt andel LNG-drevne supply-skip |
20 | Tekniske og operasjonelle tiltak i fiskeflåten |
21 | Tekniske og operasjonelle tiltak i resten av innenriks skipsfart |
22 | Mindre matsvinn |
23 | Biogass fra husdyrgjødsel |
24 | Stans i nydyrking av myr |
25 | Overgang fra kjøtt til mer vegetabilsk og fisk |
26 | Bedre tilpasset bruk av gjødsel |
27 | Brukte tekstiler til materialgjenvinning |
28 | Økt andel trekull i silisiumkarbidindustrien |
29 | Energieffektiviseringstiltak i næringsmiddelindustrien |
30 | Energikonvertering i næringsmiddelindustrien |
31 | Reduserte lystgassutslipp fra fullgjødselproduksjon |
32 | Energikonvertering i asfaltverk |
33 | Økt gjenvinning av metan og NMVOC ved råoljelasting offshore |
34 | Reduksjon av utslipp fra kaldventilering offshore |
Vedlegg 3 – Oversikt over tiltak fra
Tabell V3: Oversikt over tiltakene fra "Forsalg til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere" (M89/2013) | |
1 | Redusert spill av mat |
2 | Forsert utskifting til nye ovner og pelletskaminer |
3 | Energieffektivisering i deler av industrien |
4 | Overgang fra rødt kjøtt til hvitt kjøtt |
5 | Bedre fyringsteknikk, ettersyn og vedlikehold |
6 | Redusere fyllingsbehovet og benytte HFK med lav klimaeffekt |
7 | Ettermontering partikkelfilter (DPF) anleggsmaskiner |
8 | Økt gjenvinning av nmVOC og metan ved råoljelasting offshore |
9 | Ettermontering og innfasing DPF kystskip |
10 | Ettermontering og innfasing DPF fiskebåter |
11 | Oppfølging av lekkasjekontroll og oppsamling av HFK |
12 | Innfasing og ettermontering DPF mobile rigger |
13 | Ombygging til Freilandprosess i silisiumkarbid-industrien |
14 | Ettermontering DPF lette kjøretøy |
15 | Innfasing av biogass til buss fra husdyrgjødsel |
16 | Ettermontering DPF traktorer |
17 | Innfasing av biogass til buss fra våtorganisk avfall |
18 | Ettermontering DPF tunge kjøretøy |
"Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere"
Vedlegg 4 – Rapport fra fagmøte om
reduksjon av svart karbon fra mobile kilder
Rapport fra fagmøte i Miljødirektoratet 14. desember 2017: Reduksjon av svart karbon fra mobile kilder
Bakteppet for møtet er bl. a. at det i Arktisk råd er satt et kollektivt mål om reduksjon av svart karbon (BC)34. Miljødirektoratet laget i 2013 et forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevede klimadrivere35. Videre har direktoratet utført arbeid med å identifisere klimatiltak mot 2030, og har påvist at flere av tiltakene også vil ha en effekt på BC36. For å oppnå en reduksjon av BC utslippet i tilstrekkelig grad er det imidlertid synliggjort at det vil være behov for målrettede BC-tiltak. Målrettede tiltak som har blitt vurdert i handlingsplanen er ettermontering av partikkelfilter på ulike mobile kilder. Miljødirektoratet ønsket nå en kunnskapsoppdatering for å besvare deler av en bestilling fra Klima- og miljødepartementet og går ut på å vurdere om ettermontering av dieselpartikkelfilter (DPF) på eksisterende mobile kilder fortsatt er et relevant tiltak med tanke på reduksjon av BC.
Kildene i fokus er anleggsmaskiner, kystskip, fiskebåter, mobile rigger, lette kjøretøy, traktorer og tunge kjøretøy som til sammen sto for rundt 40% av BC utslippene i Norge i 2015. Programmet for møtet og deltakerlista er vedlagt.
Kystskip og mobile rigger: NOX-fondet v/ Xxxxx Xxxxxxx
NOX-fondet jobber med de middels store skipene, typisk fra 750 kW til 20 MW motorstørrelse, som er NOX-avgiftspliktige. De minste skipene er ikke avgiftspliktige, mens de største skipene er skip i internasjonal trafikk, som ikke går fra havn til havn i Norge og derfor heller ikke er dekket av norsk regelverk.
Utslippsreduserende tiltak generelt er NOX-fondets kompetanse, og de jobber ikke spesifikt med BC. Kunnskapen fra deres arbeid kan likevel ha overføringsverdi for BC, fordi det er dieselmotoren som er i sentrum av arbeidet. I motsetning til det som var nevnt innledningsvis at det trengs målrettede tiltak, er erfaringen til NOX-fondet at det stort sett er flere tiltak som må til for å treffe et bredere spekter av utslippene. Tiltak som adresserer flere utslippskomponenter samtidig vil også være å foretrekke der det er mulig. Aktuelle tiltak som
er i fokus er:
1) Omlegging til gass. Gir 99 % reduksjon av partikler.
2) Elektrifisering. Reduksjon av utslipp kommer an på graden av elektrifiseringen.
3) Batterier. Jevner ut lasten på motoren og vil kunne gi 10- 50 % reduksjon av partikkelutslippene.
34 xxxxx://xxxxxxxxx.xxxxxx-xxxxxxx.xxx/xxxxxx/00000/000
35 xxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxxxxx.xx/xx/Xxxxxxxxxxxxx/0000/Xxxxxxxxx-0000/Xxxxxxx-xxx-xxxxxxxxxxxxx-xxx-xxxxxx- utslipp-av-kortlevde-klimadrivere/
36 xxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxxxxx.xx/xx/Xxxxxxxxxxxxx/0000/Xxxxxxxx-0000/Xxxxxxxxxxx-xxx-0000---xxxxxxxxxxx-xx- kort-sikt-og-helseeffekter/
4) Selective Catalytic Reduction (SCR). Gir først og fremst reduksjon for NOX og noe på hydrokarboner (HC).
5) DPF. Risiko for økt drivstoff-forbruk og mer CO2, og også mer NOX, i den grad DPF fortrenger NOX-reduserende tiltak.
Utfordringer med DPF er blant annet at det ikke er plass for ettermontering. Derfor kommer DPF også i plasskonflikt med annet mulig renseutstyr. Videre er det få produkt- og serviceleverandører som vil kunne utvikle et marint produkt med tilhørende tjenester over det tidsperspektivet som trengs. DPF forventes å ha en rask degradering på marine fartøy som har
en levetid på minst 30 år og det er få kontrollmuligheter for å sjekke tilstanden til filteret. Marint drivstoff (MGO) er vurdert til å være et problem fordi svovelinnholdet er høyere (<1000 ppm) enn diesel brukt for landtransport (<10ppm). Det forventes at drivstoffet vil bidra til
kortere levetid på filtrene på skip enn for eksempel for biler. Erfaringer fra landbaserte motorer er altså ikke nødvendigvis overførbare til skip og rigger. Ellers er det også andre praktiske forhold knyttet til drift og vedlikehold som gjør at det blir sett på som en utfordring. Kostnader: 0.5-1 mill./MW (De fleste skipene er mellom 1 og 10 MW).
Konklusjon: Man bør heller jobbe med mer helhetlige tiltak for å få redusert alle utslippene fremfor en renseteknologi som er vurdert til å ikke være så godt egnet for dette segmentet. Bedre alternativer enn DPF er omlegging til gass og hybride løsninger med en grad av elektrifisering.
Lette og tunge kjøretøy: TØI v/Xxxx Xxxxxx
Lette og tunge kjøretøy er den kildegruppen der vi har mest kunnskap om de reelle utslippene og som har hatt streng regulering i lang tid. Utslippene av partikler har gått kraftig ned pr. kjørte kilometer. Fabrikkmonterte DPF har gitt god effekt på partikkelutslippene for lette og tunge dieselkjøretøy både når det gjelder masse og antall partikler. En uheldig effekt av DPF er at man øker andelen NO2 av det totale NOX utslippet pga. forhold knyttet til den kjemiske prosessen i filteret og brenn-temperaturen.
Med dagens bilpark vil det kun være få lette dieselbiler der ettermontering av partikkelfilter vil kunne være aktuelt i Norge (ettersom dieselbiler i Euroklasse 5 har fabrikkmonterte partikkelfilter). Dette gjelder modeller i Euroklasse 4 der det i en overgangsperiode mot Euro 5 var valgfritt om man ønsket partikkelfilter eller ikke. Bensinbiler med direkteinnsprøytning viser igjen noe økte utslipp av partikler, som er en trend som må overvåkes fremover.
Utskiftingstakten for tunge lastebiler er høy (over 60 % av kjørte km er gjort av biler yngre enn 4 år) og det er derfor ikke et aktuelt tiltak med ettermontering av partikkelfilter i Norge for denne gruppen kjøretøy. For busser kan det derimot kunne være et aktuelt tiltak. Ved å ettermontere nytt rensesystem inkludert partikkelfilter, vil eldre busser fortsatt kunne være i drift også der det legges ned krav om Euro VI busser. En slik ettermontering er relativt omfattende da det kreves mye reguleringsteknikk i alle ledd for at rensesystemet skal fungere. Det er her altså ikke snakk om bare å sette inn et partikkelfilter. Kostnaden pr. buss er på rundt 260 000 kr.
Konklusjon: Busser kan kanskje ha nytte av tiltak om ettermontering av rensesystem. Det er muligens også aktuelt for noen personbiler.
Fiskebåter og traktorer: Rambøll v/Xxxxx Xxxxxxx Xxxx
Xxxxxxx har laget en rapport om alternativ teknologi på traktorer. Siemens, Nelfo, Elektroforeningen og Bellona har gjort en mulighetsstudie om elektrifisering av flåten av
fiskebåter37,38. På grunnlag av disse arbeidene er Rambølls vurdering at ettermontering av partikkelfilter på fiskebåter og traktorer kan være at aktuelt tiltak for reduksjon av BC. Fiskebåter: Den norske kystfiskeflåten er på ca. 3000 båter. De har et relativt likt driftsmønster og egner seg godt for elektrifisering. Men det er få fiskebåter som har elektrisk motor i dag. Alderen på båtene er 30 år i snitt, slik at flere er klare for utskifting. Det finnes hybride løsninger tilgjengelig som vil kunne halvere drivstofforbruket. En slik løsning vil derimot kreve landstrøm. Det er 550 fiskebåthavner og 30-50 av disse er estimert til å kunne ha landstrøm om kort tid. Dette er vurdert til å være et veldig optimistisk anslag for havner med landstrøm. Det vil uansett bety at de fleste båtene ikke vil ha tilgang til strøm. Det er derfor vurdert til at ettermontering fortsatt vil kunne være et mulig tiltak.
Som nevnt er alderen høy, og flere fiskebåter vil bli erstattet i årene som kommer. Det bygges også for øyeblikket mange nye fiskebåter som en følge av høy alder og ledig verftskapasitet som nedgangstider i petroleumsrelaterte næringer. Spørsmålet om ettermontering er aktuelt må da også vurderes opp mot hvilken utslippsreduksjon nyere motorer kan gi. Det er stor uvisshet om hvilken utslippsfaktor man eventuelt. kan forvente for BC fra disse.
Traktorer: Elektrifiseringen av biler har gått veldig raskt, men teknologien er i liten grad implementert for traktorer. Det finnes løsninger for de lettere traktorene. Det er anslått at 4- tonns traktorer eller lettere (<56W) er aktuelle for batteriteknologi i dag. For de tyngre traktorene trengs det mer teknologiutvikling før elektrifisering kan bli aktuelt. I tillegg til selve kjøretøyteknologien trengs det også infrastruktur for lading. Flere steder vil det kunne kreve nytt nett. Ettermontering vil derfor kunne være relevant i enkelte tilfeller.
Konklusjon: DPF kan være et tiltak for fiskebåter, men det er kanskje mer å hente på bedre teknologi på nye båter da mange gamle båter uansett skiftes ut nå og i årene framover. For de større traktorene vil ettermontering av partikkelfilter være relevant i enkelte tilfeller.
Anleggsmaskiner: MGF og Pon Equipment v/ Xxxxxxx Xxxxxx. Anleggsmaskiner er her spesifisert som masseforflytningsmaskiner (med sjåfør.)
Regelverket for ikke veigående maskiner forvaltes av arbeidstilsynet39. Regelverket gjeldende for anleggsmaskiner og er det samme regelverk som gjelder for landbrukstraktorer.
Utslippsreguleringen er gitt i ulike trinn slik figur 1 viser.
37 Kilde: Elektrifisering av kystfiskeflåten. Siemens, Nelfo, Elektroforeningen, Bellona, 2017.
38 xxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxxxxx.xx/xx/Xxxxxxxxxxxxx/0000/Xxxxxxxx-0000/Xxxxxxxxxxxxxxx-xxx-xxxxxxxxxx-
teknologi-pa-traktorer/, Rambøll, 2016
39 Forordning 2016/1628 (xxxx://xxx-xxx.xxxxxx.xx/xxx/xxx/0000/0000/xx) en er ikke vedtatt av EØS-komiteen enda. Miljøkravene for ikke-veigående maskiner er i dag regulert i vedlegg XII til maskinforskriften, som viser til kravene fastsatt i [det nå opphevede] direktiv 97/68/EF (xxxx://xxx-xxx.xxxxxx.xx/xxxxx- content/EN/TXT/?qid=1518510017599&uri=CELEX:31997L0068). Dette EU-direktivet ble erstattet av Parlaments- og rådsforordning 2016/1628 av 14. september 2016 (xxxx://xxx-xxx.xxxxxx.xx/xxxxx- content/EN/TXT/?qid=1518509849094&uri=CELEX:32016R1628). Som følge av at forordningen erstatter direktivet, ble det våren 2017 foreslått endringer i maskinforskriften og dennes vedlegg XII. Høringsdokumentene ligger på arbeidstilsynets hjemmesider (xxxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxxx.xx/xxxxxxxxx/xxxxxxxx/xxxxxxx-xxx-xxxxxxxxx-x-xxxxxxxxx- om-maskiner/). Det er i etterkant av forordningen også gitt 3 kommisjonsforordninger som inneholder utfyllende bestemmelser (kommisjonsforordning 2017/654, 2017/655 og 2017/656)
Figur 1 Utslippsgrense for PM og NOx for forbrenningsmotorer i ikke-veigående maskiner for ulike utslippsstandarder samt introduksjonsår for de ulike standardene. Enheten på aksene er gram per kilowatt-time (g/kWh)
(Europeisk standarder er referert til som "Stage" og amerikanske standarder som "Tier"). Se også xxxxx://xxx.xxxxxxxxx.xxx/xxxxxxxxx/xx/xxxxxxx.xxx#x0
Mye av utslippskuttene frem til Trinn III (2006) ble tatt med motoreffektivisering og motorregulering. Ytterligere reduksjoner har kommet med blant annet DPF og endring i forbrenningstemperatur. Trinn IIIb var det første med DPF for de fleste maskiner med motorstørrelse 56 kW-560 kW. Trinn IIIb ble innført i Norge i 2012 og Trinn IV, som inkluderer SCR (Selective Catalytic Reduction) kom i 2015. Noen foregående maskinmodeller har plass til eventuell ettermontering av SCR. Maskiner med motorstørrelse på 19kW-56 kW fikk ikke strengere krav ved Trinn IV og holder således kun tidligere trinns reguleringskrav. De over 560 kW har vært uregulert i Europa. For Trinn V (som blir gjeldende 2019/2020) blir alle maskiner over 8 kW regulert med tanke på utslipp. De minste maskinene vil kunne være aktuelle for elektrifisering. Maskiner som brukes innendørs er i dag allerede elektrifisert i de fleste tilfeller. De aller største maskinene er mindre mobile og er i enkelte tilfeller også mulig å bruke med strøm f.eks. i gruver.
Status for det norske markedet er at antall maskiner som har enten Trinn III eller IV teknologi er raskt stigene. I 2016 var anslagsvis 40 % av maskinene Trinn IIIb/Trinn IV. Det forventes at tallene for 2018 vi vise at halvparten av maskinene har Trinn IIIb/Trinn IV. En maskin har typisk levetid på 3-5 år i Norge.
Det finnes muligheter for ettermontering av filter, men det er erfart problemer med motorhavari og mye ekstra kostnader der det ikke er tilrettelagt for slik renseteknologi i utgangspunktet. Ut ifra den relativt høye utskiftingstakten vil nok de fleste maskineiere også i et kostnadsperspektiv heller kjøpe ny maskin der alt er montert og tilpasset, enn å ettermontere ekstra rensesystem. Det finnes derfor lite erfaring med ettermontering.
Konklusjon: Ettermontering av DPF er ikke aktuelt fordi den raske utskiftingstakten for anleggsmaskiner tilsier at man raskt vil ha fabrikkmonterte DPF i (en høy andel av) maskinene. Maskinene over 560 kW blir regulert først i 2019/2020 (Trinn V) i Europa. Ettermontering av DPF kan derfor vurderes for denne kategorien maskiner.
Kystskip: DNV GL AS v/Xxxxx Xxxxxxxxx
Det er mye usikkerheter rundt BC utslipp, både når det gjelder definisjon og faktiske utslippsfaktorer. Det er uansett viktig å ha både klima- og helseeffektene i tankene når man vurderer eventuelle tiltak. Hvor utslippet skjer er avgjørende for å bestemme klima- og helseeffektene.
Skip er vurdert til å kanskje være verstingene for BC utslipp, men segmentet "skip" omfatter et stort spekter av typer og størrelser. Det er også en sektor der flere skip ikke blir påvirket av norsk lovgivning, men der internasjonale regler gjelder. Mindre skip er de eldste og flere har en alder på opp mot 40 år. De minste skipene er også de det er flest av.
Når man ser på forbruk av drivstoff, slik det er fordelt langs kysten av Norge, varierer dette for ulike skipskategorier. Passasjerbåtene har størst drivstofforbruk, etterfulgt av offshore supplyskip og fiskebåter.
Det er pågående arbeid i IMO for å enes om utslippsfaktorer (EF) for BC. BC utslipp er av DNV- GL vurdert som proporsjonalt med drivstofforbruk, avhengig av motorstørrelse og aktivitet og med en faktor på 0,18 g BC/kg drivstoff. Det er stort usikkerhet i faktoren, og tall fra ulike kilder viser stort sprik. DNV-GL har nylig skalert EF til 0,35 g BC/kg drivstoff for sine utslippsberegninger. Det er også varierende hvordan BC blir definert og det er utfordringer knyttet til målemetode. Standardiseringsarbeid er i gang innenfor IMO.
I en rapport fra 201740 har ICCT estimert det globale BC utslippet fra skip til å være ca. 67 kilotonn (kt) i 2015 med en nedre og øvre grense på mellom 53 kt and 80 kt. Estimatene korresponderer henholdsvis til en EF for flåtegjennomsnitt på 0,25 g/kg drivstoff og med en nedre og øvre grense på 0,20 to 0,30 g/kg drivstoff. Avhengig av skipstype kan EF for BC være høyere og lavere enn dette. For eksempel er det beste estimatet for cruise skip 0,34 g/kg drivstoff med en variasjon på 0,28 til 0,40 g/kg drivstoff.
Som tiltak er det vurdert til at det er mer å hente på andre reduserende tiltak enn partikkelfilter. Mulige tiltak er:
1) Hastighetsreduksjon og energieffektivisering vil redusere drivstofforbruket
2) Drivstoffendringer med vanninnblanding.
3) Overgang til finere typer drivstoff med lavere svovelinnhold.
4) Gassvasker/Skrubber/Scrubbers er effektivt for å fjerne svovel fra høy-svovel drivstoff
5) Overgang til flytende naturgass (LNG)
6) Alternative drivstoff som biodiesel og biogass istedenfor tungolje, marin diesel olje (MDO), og marin gass olje (MGO)
7) DPF, men umoden teknologi for skip
8) Hybridskip, gjør at maskinen kan operere jevnere.
9) Elektrisk (batteri/hydrogen)
10) Landstrøm
Det er antatt at LNG vil kunne ha store reduksjonsmuligheter for partikler og NOX. En bekymring fra Miljødirektoratet er graden av metanlekkasje. Nylig har det blitt publisert en rapport som
40 ICCT, 2017: xxxxx://xxx.xxxxxxx.xxx/xxxxxxxxxxxx/xxxxx-xxxxxx-xxxxxxxxx-xxxxxx-xxxxxxxx-0000
har vurdert dette og det har vist seg å være en nedgang i slik lekkasje fra bruk av LNG på skip41. Miljødirektoratet har enda ikke vurdert effekten av de nye resultatene.
Konklusjon: Det blir vurdert til at det er mer å hente på hybridløsninger og LNG enn partikkelfilter. DPF teknologien er umoden for skip og virker kun på partikler. Kan ha negativ innvirkning på utslipp av andre komponenter CO2 og NOx.
Oppsummering fra diskusjonen
Marint drivstoff er en av de største utfordringene knyttet til ettermontering av DPF. Svovelinnholdet er så høyt at filteret raskt tettes og ikke fungerer etter hensikten. Det gjelder for alle marine fartøy i tillegg kommer kostnader og utfordringer med vedlikehold av løsningen. Mulig økt drivstoff-forbruk (estimert til å gi 1- 5 % økning) er også sett på som et problem samt at DPF vil kunne gi negative konsekvenser med økte utslipp for andre komponenter som CO2 og NOX.
Videre er det flere argumenter for at andre løsninger vil kunne være mer effektivt for å redusere BC. Usikkerheter rundt BC-utslippene for ulike båtstørrelser og bruksmønster gjør at det er store usikkerheter i effekten av et tiltak.
Denne usikkerheten gjelder også for fiskebåter, men for fiskebåter blir det spesielt viktig hva fiskebåtene som skiftes ut blir erstattet med. Flåten er gammel og nå i ferd med å skiftes ut. Trenden er at det blir færre, men større båter. Kravene til utslipp og teknologi på fiskebåtene burde i så måte allerede ha vært på plass, for å sikre en god utslippsreduksjon ved utskiftningen av båtene. Flere av fiskebåtene ligger også brakk.
Kun en tiende del av aktuelle havner for fiskebåter er antatt å gi tilgang på landstrøm. Det bør gjøres en vurdering av hvor mye havnene som ikke vil få landstøm benyttes, for å kunne anslå hvor stor del av fiskeflåten som ikke har landstrøm som alternativ. Tiltak som landstrøm vil være spesielt viktig for den type skip som ligger lenge til kai. Cruiseskip trenger så mye strøm at det for enkelte havner uansett ikke vil være et aktuelt tiltak for den gruppen skip.
Overgang til biodiesel er ikke forventet å gi noen stor endring for BC og NOX 42 .
Bønder har mange traktorer hver og de nyeste, og ofte de største traktorene, brukes mest. Flere bønder har traktorer som kun brukes til spesifikke formål og derfor har liten driftstid pr år. For disse vil det nok ikke være reelt å sette på partikkelfilter pga. kostnader.
Anleggsmaskiner har relativ kort levetid og man vil raskt fase inn nyere maskiner der rensesystem allerede er installert. Kommuner kan ha stor påvirkning ved å spesifisere utslippsnivå ved anbud. Tunge lastebiler har som anleggsmaskiner en høy utskiftingstakt og har høy andel Euro V og Euro VI allerede i dag. Utfordringer fremover vil derimot kunne være knyttet til dårlig vedlikehold eller at produsenter og eller bileiere manipulerer kjøretøyene slik at rensesystemet ikke fungerer.
For lette biler er det kun enkelte dieselbiler som kan ha nytte av ettermontering av DPF. Sett i et perspektiv mot 2030 er det derimot antatt en så rask innfasing av elektriske biler at det av den grunn antagelig ikke er et reelt tiltak for lette biler.
Konklusjonene fra presentasjonene og diskusjon etterpå er oppsummert i tabellen under.
Er ettermontering/innfasing av partikkelfilter på eksisterende mobile kilder fortsatt et relevant tiltak med tanke på reduksjon av svart karbon?
41 GHG and NOx emissions from gas fuelled engines: Mapping, verification, reduction technologies. SINTEF Ocean AS Report: OC2017 F-108
42 xxxxx://xxx.xxx.xx/Xxxxxxxxxx-xx-xxxxxxxxxx/XXx-xxxxxx/Xxxxxxxxxxx/0000/xxx- utslipp-ved-biodrivstoff/
Xxxxx | Xx/nei | Begrunnelse/kommentar | Kostnads- vurdering |
Kystskip | Nei | Begrunnelse: Det er utfordringer med plass og holdbarheten pga. det marine drivstoffet. Hovedfokus for utslippsreduserende tiltak for denne kategorien er vurdert til å være overgang til gass og hybridløsninger. Kommentar Det er lite erfaring med DPF for større marine maskiner. For mindre høyhastighetsmaskiner er det benyttet med hell, men andre utslippsreduserende tiltak bør likevel vurderes før filter. Ved bruk av naturgass kan man senere gå over på biogass. | Usikkert. |
Mobile rigger | Nei | Begrunnelse: Det blir vurdert til å være for store utfordringer knyttet til plass, vedlikehold og service av ettermontert DPF, samt at kostnadene vil være store. Kommentar Andre alternativ er først og fremst hybride løsninger som kan kutte «toppene» i effektuttaket. Det er også pekt på at potensialet for energi-effektivisering er underutnyttet. Det er et støtteprogram for batteriteknologi i NOX-fondet. Om det vil være aktuelt til en slik kostnad vil også være koblet mot investeringsviljen i olje- og gassektoren. Det er i dag en rigg som har fått ettermontert SCR og de sliter noe med den operasjonelle driften. | Usikkert. |
Fiskebåter | Delvis | Begrunnelse: For fiskebåter er det mulig at ettermontering av partikkelfilter kan være aktuelt for eksisterende fiskebåter fordi elektrifiseringen av flåten i liten grad er implementert og man vil fortsatt være avhengig av fossilt drivstoff frem mot 2030. Kommentar Fiskebåter kan kanskje også være et satsningsområde for tiltak fordi utslippene kommer langt nord. Det er ikke kjent hvordan DPF vil fungere på fiskebåter, men utfordringene med marint drivstoff, samt plassproblemer, nevnt for skip og rigger vil nok også kunne være et problem for fiskebåtene. Gjennomsnittsalder for flåten | Kostnad ikke kjent. |
er 30 år, som er veldig høyt. Store deler av flåten må skiftes ut innen få år. Hvilken teknologi det byttes til er noe som bør tas med i vurderingen om hvilke tiltak som vil være mest aktuelle. | |||
Traktorer | Delvis for de større traktorene | Begrunnelse: Elektrifisering og utvikling av batteriteknologi for kjøretøy har gått raskere enn antatt, men teknologien er fortsatt i liten grad implementert for traktorer. Det er et skille mellom lette og tyngre traktorer. Skillet går på ca. 4 tonn, eller på 56 kW motorstørrelse. For de lette traktorene er det forventet at utviklingen kan gå raskt, og at tidsvinduet dermed kan være i ferd med å lukkes. Dette er ikke tilfelle for de større maskinene, som fortsatt krever utvikling av lettere batterier som tar mindre plass. Større maskiner vil også kunne stille krav til oppgradering av elektrisk infrastruktur for å kunne lade. For de større maskinene vil derfor ettermontering/innfasing av partikkelfilter på eksisterende traktorer fortsatt kunne være et relevant tiltak. Kommentar De største traktorene er gjerne også de som er nyest. Det er uvisst hvordan utslippene av BC er for traktorer. For de traktorene som er veldig gamle er det gjerne mer sannsynlig at de byttes ut enn at man ettermonterer partikkelfilter. | Kostnad ikke kjent. |
Lette kjøretøy | Nei | Begrunnelse: Fordi elektrifisering og utvikling av nullutslippskjøretøy har gått raskere enn antatt. Tidsvinduet er i ferd med å lukkes. Kommentar Det er kun enkelte dieselbiler det vil kunne være aktuelt for rent teknisk å ettermontere DPF, og med en så rask innfasing av el som det er i Norge er det lite sannsynlig at ettermontering vil være aktuelt. Det er usikkert rundt klimaeffekten av DPF på grunn av mulig økning i CO2- utslipp fra økt drivstofforbruk. Mulig økt helserisiko pga. økt NO2 utslipp (gjelder alle kategorier kjøretøy). | Kostnad per filter 10 000 kr (TØI- rapport 940/2008). Pluss arbeidskostnader. |
Tunge kjøretøy | Nei for gods/ Ja for busser | Begrunnelse: For bybusser kan det være en løsning i en overgangsfase. Det gir muligheter som gjør at litt eldre busser kan fortsette i drift og være med i anbud der siste utslippsklasse (Euro VI) kreves. For andre godskjøretøy er det relativ rask utskifting og andelen Euro VI er raskt stigende. Kommentar For bybusser er det mot 2030 forventet flere busser med elektrisk drift. | Kombinert rensesystem ca. 250 000 pr buss for Euro 6 standard. Inkludert arbeid. |
Anleggsmaskiner | Nei / kanskje for de største over 560 kW | Begrunnelse: Fordi tiltaket er for sent ute i forhold til gjeldene EU-regelverk som regulerer utslipp fra anleggsmaskiner. Ca. 35% av dagens maskinpark har allerede DPF. Med dagens utskiftingstakt, ca. 4000 maskiner pr. år, vil hovedvekten av maskiner ha originalt DPF i løpet av relativt få år. Maskinene over 560 KW er ikke regulert i Europa og det kan derfor muligens være noe å hente for denne kategorien. | Ettermontert C6.6: 185,500 (Delekostnad 155,500 + 30t estimert modifisering og montering). |
Vedlegg 1 Program
Klimaeffekt på kort sikt, helseeffekter og tiltak for å redusere utslipp av klimadrivere i Norge | M- 1215
Vedlegg 2: Deltagerliste
Reduksjon av svart karbon fra mobile kilder Fagmøte i Miljødirektoratet 14. desember 2017
Deltakerliste
Navn | Institusjon | Tittel | E-post | Telefon |
Xxxxx Xxxxxxxxx | DNV GL AS | Ingeniør | 950 37 216 | |
Xxxx Xxxxx | MGF | Fagsjef | 22 44 78 73 / 917 93 407 | |
Xxxxx Xxxxxxx | NOx-fondet | Daglig leder | xxxxx.xxxxxxx@xxx- xxxxxx.xx | 992780 07 |
Xxxxxxx Xxxxxx | Pon Equipment | Leder for teknisk senter | 952 93 241 | |
Xxxxx Xxxxxxx Xxxx | Xxxxxxx | Fagspesialist Energi til Transport | 416 99 649 | |
Xxxxxx Xxxxxxx | XXX | Forsker | 90 22 09 28 | |
Xxxx Xxxxxx | XXX | Forsker | 48 0539 86 | |
Xxxxxx Xxxxxxxx | Miljødirektora tet | Rådgiver | 400721 42 | |
Xxxx Xxxxxxxxx | Miljødirektora tet | Fungerende seksjonsleder | 467443 57 | |
Xxxxx Xxxxxx Xxxxxxxx | Miljødirektora tet | Sjefingeniør | 997911 00 | |
Xxx Xxxxx Xxxxxxxxx | Miljødirektora tet | Rådgiver | pal.amdal.xxxxxxxxx@miljo xxx.xx | 915773 80 |
Xxxxx X. Xxxxxxxxxxx | Miljødirektora tet | Sjefingeniør | xxxxx.xxxxxxxxxxx@xxxxxxxx.x x | 467438 31 |
Xxxxxx Xxxxxxxxx | Miljødirektora tet | Sjefingeniør | 480947 36 | |
Xxxxxx Xxxxxxxx | Miljødirektora tet | Sjefingeniør | 908990 54 |
Klimaeffekt på kort sikt, helseeffekter og tiltak for å redusere utslipp av klimadrivere i Norge | M- 1215
Vedlegg 5 – Rapport fra vedfyrings- seminar
Møtereferat VEDFYRING – Utslippsestimater, klimaeffekter og tiltak Oslo, Romeriksåsen, Miljødirektoratets konferansesenter Helsfyr 2018-08-30 kl 10:00-14:00 | ||||
INNKALT AV Xxxxx Xxxxxx Xxxxxxxx, Xxxxx Xxxxxx Xxxxxxxx , Xxxxxx Xxxxxxxx | REFERERT AV Xxxxxx Xxxxxxxxx | TILSTEDE | FRAVÆRENDE | ORIENTERING |
DELTAKERE | ||||
Xxxxxx Xxxxxxx (NTNU), Xxxxx Xxxxxxx (IVL), Xxxxxx Xxxxx-Xxxxxxxx ( NILU), Xxx Xxxxxxx (Norsk Energi), Xxxxxx Xxxxxxxxx (SINTEF Energi AS), Xxxxx Xxxxx (Meteorologisk Institutt), Xxxxx Xxxxxxxx Xxxxxxxx (SSB), Miljødirektoratet: Xxxx xxx Xxxxxx Xxxxxx, Xxxx Xxxxxx Xxxxxxxx, Xxxxxxx Xxxxxxxxx, Xxxxxx Xxxxx, Xxxxxxx Xxxx, Xxxx Xxxxxx Xxxxxxxx, Xxxxx Xxxxxx Xxxxxxxx, Xxxx Xxxxxxxxx, Xxxxxxxx Xxxxxx, Xxxxx Xxxxxx Xxxxxxxx, Xxxxxx Xxxxxxxx | ||||
PROSJEKT NR/SAK NR Møterapport fagseminar vedfyring, Miljødirektoratet 2018 | DATO UTSENDT 2018-09-27 | GRADERING Åpen | ||
Klimaeffekt på kort sikt, helseeffekter og tiltak for å redusere utslipp av klimadrivere i Norge | M- 1215
Agenda
Klimaeffekt på kort sikt, helseeffekter og tiltak for å redusere utslipp av klimadrivere i Norge | M- 1215
Referat
Innledning av Miljødirektoratet
Miljødirektoratet informerte innledende rundt hvilke vedfyringsrelaterte prosjekter det arbeides med for tiden, relatert til oppdraget de har fått av Klima- og Miljødepartementet vedrørende kilder til utslipp og komponenter, som påvirker klima på kort og lang sikt og helse. Bakgrunnen er internasjonale- og nasjonale føringer gjennom forurensningsforskriften, Gøteborgprotokollen, Arktisk råd mm. Det er ventet strengere utslippskrav i nær framtid for partikler, som blant annet Ecodesign 2022.
Så langt har det ikke skjedd noe mer spesifikt når det gjelder utslippskrav eller metoder for svart karbon. Mulighet for å få dette inn i standardiseringsarbeidet (CEN TC295) og/eller Ecodesign ble diskutert.
Cooling aerosols and changes in albedo counteract warming from CO2 and black carbon from forest bioenergy in Norway
Xxxxxx Xxxxxxx, NTNU
Xxxxxxx innledet foredraget med å belyse bakgrunnen for arbeidet med en studie av klimaeffektene av stasjonær bioenergi i Norge. Forskerne har brukt livssyklusanalyser til å analysere hvordan hele biomassens verdikjede, fra hogst til leveranse hos kunden, har både oppvarmende og nedkjølende påvirkninger på klimaet. De har inkludert effekter av klimagasser (inkludert CO2 fra biomasse), jordoverflatens refleksjon (albedo), utslipp av partikler og andre kortlevde klimadrivere i regnskapet. Analysen av partikkelutslipp var basert på omfattende arbeid med utslippsmålinger og vurderinger av SINTEF Energi.
Funnene i denne studien viser et sammensatt bilde. På den ene siden gir oppvarming med stasjonær bioenergi en vesentlig oppvarmende klimaeffekt som gir grunn til bekymring. På den andre siden gir vedfyring også betydelig nedkjøling. Bakgrunnen for presentasjonen er en nylig publisert studie som ser på klimapåvirkning i Norge, basert på såkalte stasjonære bioenergisystemer, altså varme fra vedovner og fra fjernvarme produsert av trebiomasse. Studiet ble nylig publisert i Scientific Reports for Nature Publishing Group43. Det har væt gjennomført mye forskning på dette temaet, men aldri før en så omfattende studie på ulike effekter på et nasjonalt nivå. Dette er første gang alle de ulike faktorene har blitt satt sammen i en studie. Studien ble utført gjennom forskningsprosjektet FME CenBio, og det er NTNU i samarbeid med SINTEF Energi, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) som står bak.
OECD besluttet i 1991 at forbrenning av biomasse ikke skulle medregnes i CO2-regnskapet. Antakelsen var at CO2 som slippes ut uansett tas opp igjen av naturen, og at utslippene på denne måten nøytraliseres. Bioenergi fra skog er karbonnøytral i den forstand at skog er en fornybar ressurs. Trær i vekst absorberer CO2. Ved uttak av skog eller andre former for biomasse som så konverteres i prosesser som medfører utslipp av CO2, vil imidlertid atmosfærens CO2-konsentrasjon øke midlertidig før den etter hvert vil synke igjen. Hogst påvirker klimaet i negativ retning med blant annet utslipp av fossil CO2 fra anleggsmaskiner. Endringene i jordoverflaten som følger med hogst har derimot en kjølende effekt fordi åpne områder (hogstflater) reflekterer mer av det innkommende sollyset tilbake i atmosfæren enn skogkledde områder. Nedkjølingseffekten varierer avhengig av hvor i landet hogsten skjer, ettersom ulike deler av landet har forskjellig sol- og snøforhold og skogtetthet. I dette studiet har forskerne tatt hensyn til alle disse faktorene.
I studiet har forskerne også analysert hvordan utslipp fra vedfyring påvirker klimaet så som CO2, CO, metan og ulike typer partikler. De fire komponentene med størst bidrag er CO2, BC, OC og albedo. Studien bruker indikatoren GWP100 («Global Warming Potential») for en tidsperiode på 100 år. Studien bruker globale GWP100-verdier for BC og OC fordi stedsavhengige GWP100-verdier har enda større usikkerhet. I realiteten er imidlertid klimaeffektene av BC og OC stedsavhengige.
43 Xxxxxxx et al., Cooling aerosols and changes in albedo counteract warming from CO2 and black carbon from forest bioenergy in Norway, Scientific Reports 8:3299
Klimaeffekt på kort sikt, helseeffekter og tiltak for å redusere utslipp av klimadrivere i Norge | M- 1215
I foredraget ble det lagt mest vekt på BC og OC. Mens organiske karbonpartikler (OC) virker avkjølende, har svart karbon (BC) en oppvarmende effekt i atmosfæren. I tillegg reduserer svart karbon, når dette deponeres på snødekte overflater, noe av snøens evne til å reflektere sollys og bidrar til økt nedsmelting. Svart karbon fra fyring med biomasse utgjør hele 1,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter i Norge, viser studien (Se figur 4 x Xxxxxxx et al. (2018), Scientific Reports 8:3299). Analysen viser at svart karbon er den komponenten som bidrar mest til den netto oppvarmende klimaeffekten fra vedfyring. Studien understreker samtidig at estimatene er beheftet med stor usikkerhet, som kommer både fra usikker tallfesting av utslipp og usikker tallfesting av klimaeffektene av utslipp.
Tiltak som kan reduserte utslipp av svart karbon vil også vil ha en positiv helseeffekt som følge av bedre luftkvalitet. 2016 hadde 730 000 husholdninger som fyrer med ved – ovner med ny teknologi. Vedforbruket har avtatt de siste årene og ifølge SSB har mengden ved brent i ovner med gammel teknologi avtatt med mer enn 75 % de siste 20 årene. Gamle ovner slipper ut mer svart karbon enn nye og hvis denne utviklingen fortsetter vil vedovner i nær fremtid komme ned på samme nivå som pelletsovner. Utfordringen er de minste partiklene. Sot er spesielt små partikler hovedsakelig i nano-størrelse. Det er disse utslippene som oftest er vanskeligst å bli kvitt.
Figur 1: Hentet fra Xxxxxxx et al. (2018), Scientific Reports 8:3299.
Studien viser at klimapåvirkningen fra forbrenning av biomasse i stasjonære anlegg i Norge (vedfyring og biomassebaserte fjernvarmeanlegg (Distric Heating (DH)) bidrar til både avkjøling og oppvarming. Kjøleeffekten grunnet reflekterende aerosoler samt albedo (refleksjon fra jordoverflaten) oppveier mellom 60-70% av den totale oppvarmingen, noe som gir en netto oppvarming på henholdsvis 340 og 69 kg CO2e MWh-1 for hhv. vedovner og fjernvarmeanlegg (Figur 1). Det er stor variasjon i disse tallene avhengig av hvor det hugges (albedoen måles) samt partikkelutslipp som følge av valg/variasjon i teknologi.
Diskusjon:
Etter foredraget ble det stilt spørsmål rundt beregningsmetodikken for CO2-utslippene fra bruk av biomasse og hvilke tidsperspektiv som er mest relevant å benytte. GWP100 måler integrert strålingspådriv over 100 år mens tidshorisonten for klimatiske temperaturendringer ligger mellom 20-40 år. I følge Xxxxxxx vil bruk at GWP100 legge betydelig vekt på relativt kortvarige effekter som sot og organisk karbon gir mens det legges liten vekt på den ekstremt langvarige effekten av fossilt CO2. GWP100 er ikke nødvendigvis den riktigste måleenheten for å beregne klimaeffekt fra vedfyring og finnes det bedre alternativ? Det ble også diskutert:
• Hvordan ovner opereres i virkeligheten, tid på nominell (NL) og dellast (PL). Gamle ovner har høye utslipp men også høye utslipp av OC som veier opp for klimapåvirkningen.
• Miljødirektoratet arbeidet med å få inn BC i Ecodesign.
Klimaeffekt på kort sikt, helseeffekter og tiltak for å redusere utslipp av klimadrivere i Norge | M- 1215
• Ikke glemme helseeffektene av å redusere utslipp fra vedfyring.
• Resultatene i livsløpsanalysen, for alle komponenter fra vedfyring, har høy usikkerhet da de er basert på utslippsfaktorer som er høyst usikre. Dvs. at vi fremdeles ikke vet om måledata fra laboratoriet stemmer med utslipp i «real-life».
Konklusjon:
Av komponenter som slippes ut fra vedfyring er det de tre komponentene; CO2, BC, OC samt bidraget fra albedoeffekten som et resultat av trehogst, som i hovedsak innvirker på klimaet og den globale temperaturen. Svart karbon fra fyring med biomasse bidrar alene til hele 1,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter i Norge per år, men virkningen veies i noen grad opp av samtidige utslipp av avkjølende organisk karbon. I tillegg medfører albedoeffekten av å hugge skog avkjøling. Fyring på lav last/effekt og gammel teknologi slipper ut signifikant mer av uforbrente komponenter som PM og CO. Resultatene fra disse livssyklusstudiene har en signifikant usikkerhet og er helt avhengig av at benyttede utslippsfaktorer stemmer overens med reelle utslipp. I tillegg, selv om studien baserer seg på beste tilgjengelige GWP100- verdier for BC og OC, har disse verdiene stor usikkerhet. I og med den sterke påvirkningen utslipp fra vedfyring har på klimaet anbefales det videre arbeid for å få bedre bl.a. utslippsunderlag.
Emission estimates on a national scale - experiences of Nordic countries
Xxxxx Xxxxxxx, IVL
Xxxxxxx innledet med å forklare at bakgrunnen for dette arbeidet var ønsket om å komme fram til mer nøyaktige utslippsfaktorer for kortlevde klimapådrivere spesielt i de nordiske landene.
Fra 2013 og fram til 2018, med støtte fra Nordisk Ministerråd, har IVL Svenska Miljöinstitutet ledet fire større prosjekter hvor man har samlet bakgrunnsinformasjon, sett på kunnskapshull, gjort eksperimentelle målinger og søkt etter løsninger som kan redusere utslipp av kortlevde klimapådrivere fra forbrenning av biomasse (hovedsakelig som ved eller pellets) i husholdningene. Denne typen oppvarming er en stor kilde til PM2.5 og BC i de nordiske landene (Danmark (DK), Finland (FI), Norge (NO), Sverige (SE)). Utslippsestimatene og teknologi varierer mye mellom de nordiske landene og er avhengig av faktorer som målemetode, forbrenningsteknologi, fyringsvaner hos sluttbruker og kvalitet på brenselet. Nødvendig kunnskap om aktivitetsdata har blitt forsøkt innsamlet, såsom mengde brensel og andel av dette som brennes på feil måte.
Ett av prosjektene hadde som mål å komme opp med forbedrede utslippsfaktorer for nordisk teknologi. Komponentene som ble målt var: EC, OC, PM2.5, CH4, NMVOC, CO. Testmetodene som ble benyttet var: EN standard 303-5 (kjeler), vedovner o.l.: EN 16510 (en ny europeisk harmonisert standard som ble benyttet i 2013 i sin daværende uferdige form) og Norsk Standard NS 3058/59:1994. Det ble benyttet uttynningstunell (et alternativ i EN 16510 men med tvungen trekk 12 Pa) og tilleggseksperiment på ekstreme forhold ble utført; lav- og høy effekt, fuktig- og tørt brensel. For PM ble en syklon benyttet for å begrense PM til PM2.5. Da det eksisterer en mengde forskjellige teknologier og modellvarianter ble disse forsøkt gruppert (vedovner; moderne, gamle, kakkelovner, pelletsovner og saunaovner – Kjeler; moderne og tradisjonelle, pellets- og flisfyrte) vedovner, pelletskaminer og flisfyrte for å kunne benytte måleresultatene i utslippsregnskapet. Forholdet mellom lav og høy effekt ble funnet å være signifikant og varierte mellom 1 og opp til 3.5 for nesten alle teknologier og komponenter (bortsett fra EC). De høyeste forskjellene ble faktisk funnet for tradisjonelle vedkjeler, pelletsovner og på flisfyrte kjeler (opptil 15 ganger høyere utslipp av uforbrente hydrokarboner). Hovedfunnene var generelt at gammel teknologi hadde høyere utslipp enn ny, at fyring på feil måte økte utslippene signifikant, ingen korrelasjon mellom PM2.5 og EC samt at EC i minst grad påvirkes av hvordan teknologien brukes.
Ovnsteknologi, vedforbruk og hvordan ovnen opereres for SE, FI, DK ble innsamlet gjennom bruk av spørreskjema, intervju med feiere. Xxxxx ved som brennes ved feil betingelser er basert på ekspertvurderinger. DK, FI, NO og SE benytter hhv. 10, 13 ,3 og 5 typer av teknologier i sine
Klimaeffekt på kort sikt, helseeffekter og tiltak for å redusere utslipp av klimadrivere i Norge | M- 1215
utslippsregnskap. Direkte sammenlignet (uten å ta hensyn til folketallet) har FI og SE det høyeste forbruket av biomasse (68 og 45 TJ) til oppvarming av bolighus, mens NO har det laveste (25 TJ).
Resultatene fra to representative vedovner viser at den norsk målemetoden resulterer i generelt høye verdier for både PM, EC og OC sammenligner med EN16510. Noe av grunnen til dette er at den er utarbeidet bl.a. for å ta hensyn til nettopp feil fyring ved at fire effektområder veies opp mot et kjent bruksmønster. Et annet viktig punkt i Norsk Standard er at masse brensel som testes beregnet ut fra det fysiske brennkammervolumet, noe som ikke er beskrevet i EN 16510. Tester (SINTEF, Dibk Norge) viser at en reduksjon i masse testbrensel på 50% utgjør cirka en tilsvarende reduksjon av utslippene. Noen av resultatene for PM, EC og OC fra prosjektet ble sammenlignet med nåværende og foreslåtte reviderte norske utslippsfaktorer. Resultatene avviker med opptil 100% for PM2.5 og EC, og opp til 290% for OC. Det er bekymringsfullt at slike forskjeller kan oppstå til tross for at målingene er utført i laboratorier av personer med lang erfaring i bruk målemetoder. Tidligere Round-xxxxx tester har gitt lignende resultat. Erfaring viser at forskjellige testlaboratorier rundt om i Europa leverer varierende resultat ved godkjenning av vedovner, noe som indikerer at NS 3058/59 fremdeles er for åpen for tolkninger.
IVL presenterte og nye utslippsfaktorene i mg/MJ for PM2.5, EC, OC, CH4 og NMVOC oppgitt for nominell, samt topp- og lavlast for spesifiserte kjel- og ovnsgrupperinger. Hvordan disse tallene brukes i utslippsregnskapet ble ikke tatt opp.
Videre ble det i ett av de siste prosjektene foreslått en metode for å korrelere nasjonale utslippsfaktorer ved å ta hensyn til hvor mye av vedforbruket som forbrennes på feil måte. Summen av utslippene for en komponent blir da prosentandel brensel benyttet på rett måte multiplisert med normal utslippsfaktor pluss prosentandel brensel benyttet feil, multiplisert med normal utslippsfaktor, multiplisert med en faktor for dårlig forbrenning:
EF = EFNormal x SNormal + RatioBad/Good x EFNormal x SBad
S = Andel forbrukt brensel, Ratio = Faktor for feil forbrenning, feil bruk av ovn/kjel, EF = utslippsfaktor
Hvor mye av vedforbruket som forbrennes feil, vil variere fra land til land og er teknologiavhengig. I Sverige har man kommet fram til at rundt 10 % av vedforbruket forbrennes på feil måte. Faktoren for feil forbrenning ble ikke oppgitt for svenske forhold.
Figur 2 over, fra presentasjonen, viser at Norge per 2012 hadde de høyeste utslippene av PM2.5 (sammenliknet med DK, FI, SE), mer enn 4 ganger høyere utslipp enn SE, mens SE hadde de laveste av alle landene, til tross for dobbelt så mange innbyggere og dobbelt så høyt forbruk av brensel, som Norge. Figuren ble presentert for å illustrere hvor forskjellige aktivitetsdata og utslippsregnskap er mellom de Nordiske landene. Det kommer imidlertid ikke fram i presentasjonen hvorvidt disse tre landene nå har like utslippsfaktorer, heller ikke i hvilken grad disse er endret i fht. ovennevnte data for 2012.
Figur 3 under viser projeksjoner for aktivitetsdata for DK, FI og SE. Når det gjelder tiltak for kortlevde klimapådrivere er disse både i SE, DK, FI, i hovedsak basert på naturlig utskifting av gammel teknologi samt å unngå feil fyring, i tillegg til aktive utskiftingskampanjer. Nasjonale projeksjoner for DK, SE og FI, antyder en tilnærmet utfasing av både gamle vedovner og kjeler innen 2035. XXX’x siste prognoser for vedforbruket i DK, FI, SE er vist i figuren med et totalt vedforbruk på 150 PJ i 2035. Nasjonale framskrivninger viser
Klimaeffekt på kort sikt, helseeffekter og tiltak for å redusere utslipp av klimadrivere i Norge | M- 1215
tydelig en synkende andel utdatert teknologi, som byttes ut med moderne. I og med det relativt stabile forbruket, tyder dette på en utbytting i størrelsesorden 1:1, altså liten endring i totalt antall enheter.
Figur 3 Framskriving av fast biomasse forbrent i ulike teknologier for Danmark, Finland og Sverige.
Figur 4 over viser svenske utslippsscenario i 2035 for vedfyring for CH4, PM2.5, NMVOC, OC og EC/BC for dagens og morgendagens teknologi og hvordan utslippene varierer signifikant avhengig av hvor mye av vedforbruket som brennes på feil måte. Ut fra figuren ser vi at det er EC i 2035 scenariet som er minst teknologi- og brukeravhengig. Grunnet mer oppmerksomhet rundt EC/BC, vil det forhåpentligvis komme ny og bedre teknologi enn det som er antatt i scenariet, som gjør at man kan redusere mer av både CH4, EC/BC og OC.
Diskusjon:
Etter foredraget ble det diskutert at ulike teknologier benyttes i de ulike Nordiske land og at dette vanskeliggjør sammenligninger. I tillegg ble det diskutert hvordan man får fram korrekte aktivitetsdata og hvordan man best kan ta hensyn til hvordan vedovner opereres av sluttbruker i det virkelige liv. SINTEF mente at det hadde vært interessant å forespurt IVL om de kunne laget en oppdatert figur 2 basert på oppdaterte utslippsfaktorer og samtidig hørt om utslippsfaktorene for SE, DK og FI nå er identiske for de spesifiserte ovnsgrupperingene.
Norge deltok ikke i 2016-2018: “Potentials for reducing the health and climate impacts of residential biomass combustion in the Nordic countries” (TN2018:530), men deltok forøvrig i alle øvrige delene av prosjektet.
Konklusjon:
Hovedfunnene var generelt at gammel teknologi hadde høyere utslipp enn ny, at fyring på feil måte økte utslippene signifikant, ingen korrelasjon mellom PM2.5 og EC samt at EC i minst grad påvirkes av hvordan teknologien brukes.
Klimaeffekt på kort sikt, helseeffekter og tiltak for å redusere utslipp av klimadrivere i Norge | M- 1215
Advances in Methods and Practices on developing high resolution emissions from Residential Wood Combustion
Xxxxxx Xxxxx-Xxxxxxxx, NILU
Xxxxx presentere bakgrunnen for prosjektet som NILU nylig har gjennomført for Miljødirektoratet om behovet for mer nøyaktige utslippsdata for Norge hva angår vedfyring. Utslippsregnskapet for både NO, DK, FI og SE viser at partikkelutslipp, spesifikt PM2.5, domineres av vedfyring gjennom samlegruppen
«other stationary combustion». Noe av grunnen er at man har klart å redusere partikkelutslipp betraktelig fra de fleste andre kilder bortsett fra vedfyring. Dette er en trend også ute i Europa. Skal man få gjort noe med denne trenden må man derfor vite mer om hvor utslippene er høyest og hvilken teknologi disse er knyttet til. Dette er hovedpoenget bak studiet NILU har utført som dreier seg om høyoppløste utslippskilder i Norge (250x250 m). Et relatert problem er å kunne skille PM utslippskilder i større byer, hva kommer fra biltrafikk og hva kommer fra vedfyring, og når skjer utslippene. Dette er viktig å vite for å kunne sette inn rette tiltak for reduksjon.
Ut fra dette ble MetVed modellen utviklet ved NILU. Modellen er basert på kombinasjonen av flere databaser med informasjon på høyt detaljnivå. Databasene inneholder opplysninger om bolignummer og type med 250x250 meters oppløsning (SSB), vedforbruk på fylkeskommunenivå (SSB), energiforbruksstatistikk (ENOVA), spesifikke peis- og vedovnsdata (lokale brann- og feiervesen) samt geolokalisert informasjon om boligtype og ovnsteknologi (xxxx.xx, Xxxxx-Xxxxxxxx, Grythe H., Vogt M., Pierce M., Vallejo, I. (2018) «Webcrawling and Machine Learning as a New Approach for the Spatial Distribution of Atmospheric Emissions», PLoS ONE 13 (7): e020065044) ". Utslippsfaktorer er basert på tall fra SINTEF der det ble gjennomført beregninger med utslippsfaktor både fra 2013 og 2017. Resultatet av dette er en database over utslipp fra vedfyring fra den totale boligmassen i Norge, oppløst i ruter på 250x250 m. Modellen kan gi utslippsdata for times- til ukesforbruk av ved og bl.a. sesongvariasjoner.
Figur 5 over viser elementer som inngår i beregningen av utslipp fra vedfyring i NILU-prosjektet MetVed
Resultatene fra MetVed for Drammen, Grenland, Nedre Glomma, Stavanger og Trondheim viser hhv. cirka 75%, 40%, ingen endring, 80% og 60% lavere utslipp av PM2.5 per år, enn originale ujusterte utslipp basert på vedforbruk og antall boliger på distriktsnivå (NVB_v1_unajusted) (Figur 6).
44 xxxxx://xxx.xxx/00.0000/xxxxxxx.xxxx.0000000
Klimaeffekt på kort sikt, helseeffekter og tiltak for å redusere utslipp av klimadrivere i Norge | M- 1215
Figur 6 viser foreløpige resultater på lokal skala fra MetVed prosjektet. Diskusjon:
Etter presentasjonen ble diskutert usikkerhet rundt vedforbruket som SSB leverer. Spørreskjemaene er forholdsvis enkle og klarer bare i liten grad å fange opp det reelle vedforbruket på fylkesnivå. Videre ble det stilt spørsmål ved om det finnes noen insentiver for å forbedre dette, og om feiervesenet bidra med datainnsamling. Det finnes i dag mange forskjellige databaser og mye av kunnskapen om aktivitetsdata ligger på kommunenivå. SINTEF understreket viktigheten av at utslippene ble estimert basert på tørt brensel.
Konklusjon:
Foreløpige resultater fra prosjektet viser at utslippene i MetVed gir lavere utslipp av PM2.5 enn tidligere antatt. Konklusjonen er at tilgang på data er den viktigste faktoren for å kunne gi et godt utslippsregnskap og mer nøyaktig kildedistribusjon, at vedforbruket i boliger avhenger av boligtype, størrelse og oppvarmingsteknologi. MetVed er avhengig av gode aktivitetsdata (vedforbruk) og utslippsfaktorer, som begge innehar relativt høy usikkerhet. I tillegg kommer usikkerhet knyttet til hvordan vedovnene brukes i det virkelige liv, tidsvariert forbruk avhengig av utetemperatur og strømpris etc. Verktøyene utviklet i dette prosjektet kan benyttes i flere andre sammenhenger hvor det er behov for høy kilde oppløselighet
Tiltak og mulige virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring i Norge
Xxx Xxxxxxx, Norsk Energi
Xxx Xxxxxxx presenterte noen tilleggstiltak og mulige virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring i Norge fra en nylig gjennomført studie. Tilleggstiltakene er vurdert på samme måte i som rapporten Norsk Energi utarbeidet i samarbeid med SINTEF i 2017, vedrørende utslipp av klimadrivere fra vedfyring (M- 691)45.
45 xxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxxxxx.xx/xx/Xxxxxxxxxxxxx/0000/Xxxxxxx-0000/Xxxxxxxxxxxxxxxx-xxxxxxxxxx-xxxxxxx-xx- klimadrivere-fra-vedfyring/
Klimaeffekt på kort sikt, helseeffekter og tiltak for å redusere utslipp av klimadrivere i Norge | M- 1215
Tidligere (M-691) er de seks tiltakene: 1. Forsert utskifting fra eldre til nyere vedovner, 2. Forsert utskifting fra eldre til nyere og beste vedovner og xxxxxxxxxxxx, 3. Bedret fyringsteknikk, nyere vedovner,4. Ettersyn og vedlikehold, nyere vedovner, 5. Elektrostatisk partikkelrensing, nyere vedovner, 6. Bedret trekkregulering vha. røykgassvifte, nyere vedovner utredet. De tre nye tiltakene er a) forsert overgang fra vedfyring til elektrisk oppvarming b) forsert overgang fra vedfyring til el med varmepumpe og c) forsert overgang fra vedfyring til fjernvarme.
Utbredelsen av tiltakene påvirkes av virkemidlene som settes inn, kostnadsutvikling på bl.a. vedovner og strøm, utslippskrav mm. Følgende hovedprinsipper er benyttet ved skalering av tiltakene: tiltakene med forsert utskifting av vedovner, bedret fyringsteknikk, ettersyn og vedlikehold og elektrofilter er gitt samme skalering som i M-691; de antatt mest samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltakene er gitt høyere skalering (dvs. flere vedovner byttes ut) enn de som er mindre lønnsomme; godt dokumenterte tiltak er gitt høyere skalering enn de som er usikre; skaleringen er mest mulig realistisk, for eksempel er det tatt hensyn til dagens og fremskrevet forbruk av el-varme og varmepumpevarme ved skalering av tiltaket forsert overgang til el-varme og varmepumper.
Figur 7 Reduksjon av svevestøv 2020-2050 ved ulike tiltak Diskusjon:
Vedfyring dominerer svevestøvsutslipp ift. fjernvarme og avfallsforbrenning.
Forbud mot vedfyring i perioder og avgift på bruk av ved ble presentert som et virkemiddel. En enkel temperaturmåler kan benyttes for å registrere forbruk.
Kun begrensede mengder data eksisterer vedrørende lengre tids testing og anvendelighet av elektrostatiske filter i kombinasjon med eldre ovner. SINTEF anbefaler ikke elektrofilter til eldre ovner fordi for mye uforbrent masse danner belegg og reduserer virkningsgraden betydelig. Utslippsfaktorer benyttet er fra rapporten M-691, og er utslippsfaktorene fra Seljeskog et. al (2017). Det ble identifisert forskjeller i vedforbruket i den siste rapporten fra Norsk Energi, i fht. rapporten M-691. Xxx Xxxxxxx forklarte at framskrivningene av vedforbruk i referansebanen er utarbeidet av Miljødirektoratet. Framskrevet vedforbruk er vesentlig lavere enn i tidligere tiltaksutredning (M-691). Dette skyldes hovedsakelig de siste årenes kraftige reduksjon i vedforbruk. Miljødirektoratet påpekte også at framskrivingene er lavere fordi utslippskravet på 5 g/kg er lagt inn i framskrivingene fra 2020.
Klimaeffekt på kort sikt, helseeffekter og tiltak for å redusere utslipp av klimadrivere i Norge | M- 1215
Konklusjon:
Av enkelttiltakene er det overgang til el-varme/varmepumpe (grønn linje i figur 7) som gir størst utslippsreduksjon fra referansebanen i 2030 med 3500 tonn pr år slik tiltakene er skalert her. I 2050 er det to tiltak på forsert utskifting til beste vedovner samt utskifting til el-varme/varmepumpe som gir største utslippsreduksjoner med hhv 2000 og 2300 tonn pr år. Den største reduksjonen oppnås med en kombinasjon av tiltak (utskifting til beste vedovner, elektrofilter, elvarme/varmepumpe).
Diskusjon om kunnskapshull og mulig videre arbeid
Det ble diskutert hvorvidt man kunne benytte resultatene fra CenBio-studien NTNU har gjennomført til å si noe nytt om klimaeffekten ved å redusere utslipp fra vedfyring. Ved å inkludere avkjølende effekter som albedo og avkjølende partikler i resultatene blir oppvarmingseffekten mindre. Beregningene er utført med GWP100-verdien, og det hadde vært interessant å gjennomføre en tilsvarende analyse med andre vektfaktorer (emission metrics), som for eksempel GTP10 som Miljødirektoratet benytter i sine analyser for å beregne klimaeffekt av utslipp og tiltak på kort sikt. Indikatoren GTP100 vil derimot legge mindre vekt på kortsiktige klimavirkninger og større vekt på langsiktige. I gjennomsnitt fører utslipp fra vedfyring til en netto oppvarming på 340 kg CO2-ekv/MWh. Til sammenligning er utslipp fra bruk av fyringsolje 320 kg CO2-ekv/MWh. For forvaltningen er det nyttig å se på helhetlige analyser for å få belyst alle måter utslipp fra biomassebrenning påvirker klimaet.
Det er behov for å få mer informasjon om aktivitetsdata som benyttes for å beregne både historiske og framtidige utslipp fra vedfyring. Framskrivningene av partikler er ofte basert på enkle antakelser om forbruk av ved. Det legger f.eks. ikke til grunn i hvilken grad fremtidig global oppvarming vil føre til mindre behov for oppvarming i husholdningene, eller om hvorvidt forbudet mot oljefyr vil kunne øke forbruket av ved i husholdningene. Nye krav til boligisolasjon, den nye generasjons forhold til vedfyring, stadig strengere utslippskrav er også momenter som vil påvirke aktivitetsdataene. Er framskrivningene vi har per i dag realistiske sett i lys av nye krav til boligisolasjon, den nye generasjons forhold til vedfyring, stadig strengere utslippskrav?
Det kom opp forslag til nytt prosjekt som kan kaste lys over forskjellene mellom utslippsfaktorer fra laboratorium og reelle utslipp. Dette har blitt forsøkt før men har ikke gitt konklusive svar, f.eks. EU prosjektet beReal.
Hvordan går vi videre med å definere sot/Black Carbon/Elementary Carbon/brown carbon? Innretningen på Ecodesign Direktivt, arbeidet i CEN med målemetode og målestandard ble også diskutert.
Oppsummering
Av komponenter som slippes ut fra vedfyring er det de tre komponentene; CO2, BC, OC samt bidraget fra albedoeffekten som et resultat av trehogst, som i hovedsak innvirker på klimaet og den globale temperaturen. Svart karbon fra fyring med biomasse bidrar alene til hele 1,6 millioner tonn CO2- ekvivalenter per år i Norge, men virkningen veies i noen grad opp av samtidige utslipp av avkjølende organisk karbon. Fyring på lav last/effekt og gammel teknologi slipper ut signifikant mer av uforbrente komponenter som partikler/svevestøv og CO. Resultatene fra livssyklusstudier har en signifikant usikkerhet og er helt avhengig av at benyttede utslippsfaktorer stemmer overens med reelle utslipp. I og med den sterke påvirkningen utslipp fra vedfyring har på klimaet anbefales det videre arbeid bl.-a.- for å forbedre utslippsestimatene.
Andre hovedfunn var at gammel teknologi generelt hadde høyere utslipp enn ny, at fyring på feil måte øker utslippene signifikant, at det ikke er funnet noen korrelasjon mellom PM2.5 og EC samt at EC i minst grad påvirkes av hvordan teknologien brukes.
Videre ble det fastslått at tilgang på korrekte inngangsdata for å estimere utslipp er den viktigste faktoren for å kunne fremskaffe et godt utslippsregnskap og mer nøyaktig kildedistribusjon. Studier ved NILU antyder at vedforbruket i boliger kan beregnes med rimelig stor sikkerhet ut fra boligtype og størrelse. Foreløpige resultater på lokal skala viser at utslippet av PM2,5 er lavere enn tidligere antatt. Databasen som ble utviklet ved NILU (MetVed) er avhengig av gode aktivitetsdata (vedforbruk) og utslippsfaktorer, som begge innehar relativt høy usikkerhet. I tillegg kommer usikkerhet knyttet til hvordan vedovnene
Klimaeffekt på kort sikt, helseeffekter og tiltak for å redusere utslipp av klimadrivere i Norge | M- 1215
brukes i det virkelige liv, tidsvariert forbruk avhengig av utetemperatur og strømpris etc. Verktøyene utviklet i dette prosjektet kan benyttes i flere andre sammenhenger hvor det er behov for høy kildeoppløsning.
Når det gjelder tiltak for å få ned utslipp av kortlevde klimadrivere er det tiltaket "overgang til elvarme/varmepumpe" som gir størst utslippsreduksjon i 2030 med ca. 3500 tonn pr år slik tiltakene er skalert her. I 2050 er det tiltakene "forsert utskifting til beste vedovner" og "el-varme/varmepumpe" som gir største utslippsreduksjoner med hhv 2000 og 2300 tonn pr år. Den største reduksjonen oppnås med en kombinasjon av tiltak ("utskifting til beste vedovner", "elektrofilter", "el-varme/varmepumpe").
Hovedkonklusjonen fra presentasjonene kan summeres opp med at beregningen av utslipp i utslippsregnskapet står og faller med utslippsfaktorenes nøyaktighet (antatt å inkludere dårlig forbrenning som følge av feil bruk), aktivitetsdata om vedforbruk og når på døgnet/året dette brennes, samt kvalitet på brenselet som forbrukes (type biomasse, treslag, fuktighet, størrelse etc.) og at resultatene fra (livsløps)analyser igjen påvirkes av det.
Klimaeffekt på kort sikt, helseeffekter og tiltak for å redusere utslipp av klimadrivere i Norge | M- 1215
Vedlegg 6 – Gruppering av tiltak for verdsetting av helseeffekter
For verdsetting av helsegevinster, har vi gruppert tiltakene fra rapporten "Beregningsteknisk grunnlag for Meld. St. 41, Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid" (M-782/2017) på følgende måte:
Tabell V6: Oversikt over den geografiske fordelingen av tiltak som inngår i denne analysen |
Gruppe 1 - Gjennomsnittlig verdsettingsfaktor transporttiltak |
Transport |
Persontransportveksten i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange |
Nye personbiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025 |
Økt andel ladbare hybridbiler |
Nye lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025 |
Økt andel ladbare lette hybridvarebiler |
Nye tyngre varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2030 |
Økt andel ladbare tyngre hybridvarebiler |
50 % av nye lastebiler i 2030 er nullutslippskjøretøy |
Økt andel ladbare hybridlastebiler |
Nye lokalbusser skal være nullutslippskjøretøy i 2025 |
Økt andel ladbare hybride lokalbusser |
75 % av nye langdistansebusser er nullutslippskjøretøy i 2030 |
Økt andel ladbare hybride langdistansebusser |
30 % av nye motorsykler og mopeder er elektriske i 2030 |
Biodrivstoff til veitransport |
15 % av ikke-veigående maskiner og kjøretøy i 2030 er drevet av el eller hydrogen |
Hybridisering av ikke-veigående maskiner og kjøretøy |
Gruppe 2 - Andre områder |
Industri |
Økt andel trekull i silisiumkarbidindustrien |
Petroleum |
Reduksjon av utslipp fra kaldventilering offshore |
Økt gjenvinning av metan og NMVOC ved råoljelasting offshore |
Transport |
Biodrivstoff til ikke-kvotepliktig innenriks luftfart |
Økt andel LNG-drevne supplyskip |
Tekniske og operasjonelle tiltak i innenriks sjøfart |
Tekniske og operasjonelle tiltak i fiskeflåten |
Overføring av gods fra vei til sjø og bane |
Klimaeffekt på kort sikt, helseeffekter og tiltak for å redusere utslipp av klimadrivere i Norge | M- 1215
Tabell V6: Oversikt over den geografiske fordelingen av tiltak som inngår i denne analysen |
Gruppe 3 - Andre områder/tettsteder |
Industri |
Energieffektivisering i næringsmiddelindustrien |
Energikonvertering i næringsmiddelindustrien |
Energikonvertering i asfaltverk |
Transport |
Elektrifisering av ferger og passasjerskip |
Bygg |
Forsert utskifting fra eldre til nyere og beste vedovner og xxxxxxxxxxxx |
Bedret fyringsteknikk, nyere vedovner |
Ettersyn og vedlikehold, nyere vedovner |
Elektrostatisk partikkelrensing, nyere vedovner |
Bedret trekkregulering vha røykgassvifte, nyere vedovner |
Gruppe 4 - Tettsted |
Energiforsyning |
Brukte tekstiler til materialgjenvinning |
Gruppe 5 - Ikke relevant |
Industri |
Reduserte lystgassutslipp fra fullgjødselproduksjon |
Jordbruk |
Bedre tilpasset gjødsling |
Mindre matsvinn |
Overgang fra kjøtt til mer vegetabilsk og fisk |
Stans i nydyrking av myr |
Biogass fra husdyrgjødsel |
Klimaeffekt på kort sikt, helseeffekter og tiltak for å redusere utslipp av klimadrivere i Norge | M- 1215
Tabell V7: Verdsettingsfaktorer for PM10 og NOx basert på antatt geografisk fordeling av utslippsreduksjoner (2014-kroner) | |||
Gruppe | Verdsettings- faktor PM10 | Verdsettings- faktor NOX | |
1 – Gjennomsnittlig verdsettingsfaktor transporttiltak | I denne gruppa ligger veitransporttiltakene, samt biodrivstofftiltak i veitransport og elektrifisering og hybridisering av ikke- veigående maskiner og kjøretøy | 3000 kr/kg | 100 kr/kg |
2 – Spredt bebyggelse | I denne gruppa ligger tiltak der utslippsreduksjonene er vurdert å komme hovedsakelig i områder med spredt bebyggelse eller i områder uten bebyggelse (som tiltak offshore i petroleumssektoren og luftfartssektoren). | 0 kr/kg | 20 kr/kg |
3 – Delvis spredt bebyggelse og delvis tettsted (gjennomsnitt av gruppe 2 og gruppe 4) | I denne gruppa ligger tiltak der utslippsreduksjonene er vurdert å komme dels i områder med spredt bebyggelse og dels i eller i nærheten av tettsteder. | 375 kr/kg | 50 kr/kg |
4 – Tettsted (15 000 – 100 000 innbyggere) | I denne gruppa ligger tiltak der utslippsreduksjonene er vurdert å skje hovedsakelig i tettsteder, samt tiltak som vil ha effekt både i spredtbygde områder, i tettsteder og i større byer. | 750 kr/kg | 80 kr/kg |
5 - Ikke relevant | I denne gruppa ligger jordbrukstiltak uten utslipp av NOX eller PM10. De er derfor ikke relevante for analysen av helseeffekter i denne sammenhengen. | Ikke relevant | Ikke relevant |
Vedlegg 7 –Verdsettingsfaktorer for PM10 og NOx
Se også vedlegg 5 i rapporten "Klimatiltak mot 2030- Klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter" (M-438/2015) 46
46 M-438, Klimatiltak mot 2030- Klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter
Miljødirektoratet
Telefon: 03400/00 00 00 00 | Faks: 73 58 05 01
Nett: xxx.xxxxxxxxxxxxxxxxx.xx
Post: Postboks 0000 Xxxxxxxxx, 0000 Xxxxxxxxx
Besøksadresse Trondheim: Xxxxxxxxxxx 00, 0000 Xxxxxxxxx
Besøksadresse Oslo: Xxxxxxxxxxxxx 0, 0000 Xxxx
Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø. Våre hovedoppgaver er å redusere klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre forurensning.
Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet og har mer enn 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine mer enn 60 lokalkontor.
Vi gjennomfører og gir råd om utvikling av klima- og miljøpolitikken. Vi er faglig uavhengig. Det innebærer at vi opptrer selvstendig i enkeltsaker vi avgjør, når vi formidler kunnskap eller gir råd. Samtidig er vi underlagt politisk styring.
Våre viktigste funksjoner er at vi skaffer og formidler miljøinformasjon, utøver og iverksetter forvaltningsmyndighet, styrer og veileder regionalt og kommunalt nivå, gir faglige råd og deltar i internasjonalt miljøarbeid.