Lønnstilskudd for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie
Regelverk for tilskuddsordning:
Lønnstilskudd for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie
1. Mål og målgruppe for ordningen
Formålet med ordningen er å stimulere kommuner til kompetanseoppbygging gjennom å videreutdanne sykepleiere i avansert klinisk allmennsykepleie som ivaretar behov i den kommunale helse- og omsorgtjenesten.
Avansert klinisk sykepleie er et sentralt satsingsområde i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet.
Målgruppen er sykepleiere i helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Målgruppen i siste instans er pasienter og brukere i alle aldre av kommunale helse- og omsorgstjenester.
2. Kriterier for måloppnåelse for ordningen
Med utgangspunkt i fastsatte mål for ordningen skal Helsedirektoratet rapportere tilbake til Helse- og omsorgsdepartementet om oppnådde resultater. Med utgangspunkt i fastsatte mål for ordningen skal Helsedirektoratet rapportere til Helse- og omsorgsdepartementet om oppnådde resultater. Basert på informasjon innhentet fra tilskuddsmottaker og eventuelle andre kilder legges følgende indikatorer til grunn for å vurdere graden av måloppnåelse for ordningen som helhet:
• Antall sykepleiere under utdanning
• Antall sykepleiere som har fullført utdanning
• Kommunens anvendelse av den økte kompetansen etter gjennomført utdanning
3. Hvem kan få tilskudd
☒ Kommuner
☐ Fylkeskommuner
☐ Interkommunale selskaper
☐ Statlige foretak (f.eks. RHF/HF)
☒ Xxxxxxxxxx og ideelle organisasjoner (herunder stiftelser)
☐ Universiteter og høyskoler
☒ Bedrifter
☐ Søkere utenfor Norge (f.eks. internasjonale organisasjoner og EU)
Tillegg og presiseringer:
Kommersielle og ideelle tilbydere av kommunale helse- og omsorgstjenester som har driftsavtale med kommuner kan få tilskudd.
Private tilbydere som søker må dokumentere at virksomheten har avtale med kommune.
Helse Nord ved Universitetssykehuset i Nord-Norge kan søke om tilskudd til Svalbard over tilskuddsordningen, jfr. Prop. 129 S (2016-2017).
4. Søknaden skal inneholde
☒ Søkerens mål med tilskuddet
☒ Prosjektbeskrivelse/beskrivelse av tiltak det søkes om tilskudd til
☒ Budsjett (skal kunne sammenliknes på samme nivå med regnskap dersom regnskap kreves)
☐ Delfinansiering/tilskudd fra andre instanser
☐ Egenfinansiering
☐ Redegjørelse for de interne og eksterne kontrolltiltak som skal sikre korrekt rapportering og måloppnåelse for prosjektet
☐ Søkerens vurdering av risiko ved prosjektet
Søknaden undertegnes av kommunedirektør eller den som har signeringsfullmakt (gjelder kommuner og fylkeskommuner). For andre søkere skal søknaden undertegnes av styreleder eller den som har signeringsfullmakt.
Tillegg og presiseringer:
Helsedirektoratet anbefaler at kommuner sender en samlet søknad for hele kommunen for å ha bedre oversikt over ansatte under utdanning.
Følgende informasjon skal følge søknaden:
- Navn på sykepleierne i prioritert rekkefølge (ved flere søkere).
- Sykepleierens HPR (Helsepersonellregister-nummer: xxxxx://xxxxxxxx.xxxxxxxxxxxxxxxxx.xx/xxx.
- Yrkeserfaring som sykepleier.
Den aktuelle sykepleieren må ha minimum to års relevant yrkeserfaring som sykepleier.
- Studieprogram og studiested.
Masterutdanningens omfang må være 120 studiepoeng.
- Antall studiepoeng som planlegges gjennomført i kalenderåret det søkes tilskudd for.
- Studiestart og tidspunkt for forventet fullført utdanning. Studieprogresjon for påbegynt utdanning. Utdanningen kan tas på heltid eller deltid.
- Kortfattet beskrivelse av hvordan økt klinisk kompetanse er planlagt utnyttet. Planen skal inneholde konkrete mål for hva den økte kompetanse skal føre til i kommunen og på aktuelt tjenestested.
- Eventuell søknad om tilskudd til dekning av reise- og oppholdsutgifter i tråd med statens satser som følge av særlig lang avstand til nærmeste studiested. Reise og opphold må bli dekket på rimeligste måte. Søker skal da gi informasjon om:
- Antall kilometer og reisemåte til nærmeste studiested.
- Antall døgn og overnattingssted dersom det søkes om tilskudd til opphold.
5. Tildelingskriterier
☒ Skjønnsmessig vurdering med utgangspunkt i forventet måloppnåelse
☐ Ordningen er øremerket i statsbudsjettet
☐ Kvantifiserbare tildelingskriterier
☐ Xxxxx av regnskapsførte utgifter
Det gis tilskudd til:
Ved innvilgelse av tilskudd over ordningen vil Helsedirektoratet prioritere:
- Sykepleiere som tar utdanning i avansert klinisk allmennsykepleie i tråd med Forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie.
- Sykepleiere som allerede er i gang med masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie med tilskuddsmidler fra ordningen.
- Helsedirektoratet vil ta hensyn til geografisk fordeling ved søknadsbehandling.
- Helsedirektoratet vil gjøre en totalvurdering av alle søknader og innvilge budsjettmidlene over ordningen til kommuner med størst behov i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Tillegg og presiseringer:
• Arbeidsgiver skal gi studenten permisjon til å gjennomføre studiene og inngå avtale om dette med vedkommende. Arbeidsgiver skal legge til rette for at sykepleieren kan gjennomføre utdanningsløpet; både praksisperioder, eventuelle hospiteringer, arbeidskrav og oppgaver.
Hva som avtales mellom arbeidsgiver og den ansatte som det gis lønnstilskudd for kan variere ut ifra nåværende arbeidsoppgaver, stillingsprosent, studiested, antall studiepoeng som skal avlegges i et kalenderår m.m. Helsedirektoratet ser det derfor ikke som hensiktsmessig å regulere nøyaktig hva som skal avtales mellom arbeidsgiver og ansatt/student når det gjelder tilrettelegging. Kommunen og studenten står fritt til å velge hvordan dette løses i praksis.
• Tilskuddet skal i sin helhet gå til å dekke lønnskostnader og eventuelt andre studierelaterte utgifter. Kommunen kan bruke tilskuddsmidler til å dekke vikarutgifter når lønn til studenten under studiepermisjon allerede er dekket av kommunens egen finansiering. Lønnskostnadene må da minimum tilsvare størrelsen på det innvilgede tilskuddet.
Når lønnsnivå eller stillingsprosent til sykepleier fører til at kommunen sitter igjen med ubrukte midler selv om studenten har fått dekket lønn fullt ut, kan tilskuddsmidlene brukes til andre type utgifter relaterte til studiet (vikarutgifter, reise- og oppholdsutgifter, studiemateriell osv.) innenfor regelverkets formål.
• Progresjon: Xxxxxx studenten slutter på studiet, skal dette uten opphold meddeles Helsedirektoratet. Xxxx til støtte opphører fra samme tidspunkt. Statlig støtte vil i slike tilfeller helt eller delvis kreves tilbakebetalt. Dersom studenten uten rimelig årsak har tatt færre studiepoeng enn angitt i søknaden må tilskuddsmottaker betale tilbake tilskuddsmidler for ikke-avlagte studiepoeng.
• Kommuner må se Lønnstilskudd for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie og Kompetanse- og tjenesteutviklingstilskuddet (som er en tilskuddsordning forvaltet av statsforvalter på vegne av Helsedirektoratet) opp mot hverandre og påse at tiltaket ikke dobbeltfinansieres.
Tilskuddsberegning:
Helsedirektoratet vil foreta en skjønnsmessig vurdering av søknader om tilskudd til dekning av reise- og oppholdsutgifter.
6. Rapportering fra tilskuddsmottaker skal inneholde
Rapporteringsfrist for tilskuddsmottaker er 01.04 året etter tilskuddsmidlene ble tildelt. Det skal rapporteres for kalenderåret, dvs. per 31.12 året tilskuddet ble tildelt.
☒ Måloppnåelse: Tilskuddsmottakers vurdering av gjennomførte tiltak og hvordan/i hvilken grad dette
har bidratt til at målene for tilskuddsordningen er oppnådd. Se regelverkets punkt 1 og 2.
Rapporteringen fra tilskuddsmottaker skal spesifikt belyse følgende:
- Antall studiepoeng som var planlagt avlagt i søknaden for den enkelte sykepleier
- Antall avlagte studiepoeng for den enkelte sykepleier
- Hvis det er avvik, forklaring om årsaken til avvik
- Antall sykepleiere som er under utdanning
- Antall sykepleiere som har fullført utdanningen
- Antall sykepleiere som har avsluttet utdanningen uten å fullføre
- Kommunens anvendelse av den økte kompetansen etter gjennomført utdanning, for eksempel nye oppgaver, roller og funksjoner for den enkelte sykepleier som har fullført utdanningen.
- Dersom kommunen får dekket deler av kostnadene via Kompetanse- og tjenesteutviklingstilskuddet må dette oppgis i rapporteringen
☐ Regnskap: Ikke aktuelt for denne tilskuddsordningen
☐ Revisorattestasjon: Ikke aktuelt for denne tilskuddsordningen
☐ Avtalte kontrollhandlinger: Ikke aktuelt for denne tilskuddsordningen
7. Søknads- og rapporteringsbehandling
Innstilling om avgjørelser/vedtak skal fremmes av: Helsedirektoratet Innstilling skal godkjennes av: Helsedirektoratet
Avgjørelser/vedtak skal fattes av: Helsedirektoratet
Hvordan søker skal opplyses om utfallet av søknadsbehandlingen: Vedtaksbrev
Prosess for søknadsbehandling ut over dette: Alle landets statsforvaltere vil få en oversikt over innvilgelse av tilskuddsmidler per kommune.
8. Klage på vedtaket
Tildeling av/avslag på tilskudd under ordningen er et enkeltvedtak. I henhold til forvaltningsloven §28 er det klagerett.
9. Rutiner for utbetaling
Tilskuddsmottaker må varsle Helsedirektoratet dersom adresse, bankkontonummer eller organisasjonsnummer er endret.
Eventuelt for mye utbetalt tilskudd skal returneres til Helsedirektoratet eller vil kunne avkortes ved neste års tildeling.
10. Oppfølging og kontroll
Helsedirektoratet kan føre kontroll med:
- at bevilgningen brukes etter kravene i regelverk og tilskuddsbrev
- at opplysninger som legges til grunn for tildeling og som inngår i den etterfølgende rapporteringen er korrekte, jf. bevilgningsreglementet §10, annet ledd.
Helsedirektoratet kan gi myndighet til en annen virksomhet for å føre denne kontrollen. Tilskuddsmottakere skal legge frem opplysninger ved forespørsel og bidra på andre måter til å muliggjøre og lette kontrollarbeidet.
Helsedirektoratet kan iverksette nødvendige og hensiktsmessige kontroller.
11. Bortfall av tilskudd og andre reaksjonsformer
Helsedirektoratet har nulltoleranse for mislighold av tilskudd. Dette gjelder også for tilskudd hvor tilskuddsforvaltningen er delegert til andre aktører, for eksempel Statsforvalteren eller Fylkeskommunen.
Helsedirektoratet er pliktig til å gjøre tiltak når det framkommer informasjon om mulig mislighold av tilskuddsmidlene. Direktoratet kan stanse utbetaling av tilskudd ved mistanke om at mottaker gir uriktige opplysninger eller at mottaker ikke bruker tilskuddet i samsvar med fastsatte betingelser. Videre kan Helsedirektoratet kreve tilskuddet tilbakebetalt dersom det er dokumentert mislighold, herunder at mottaker ikke oppfyller kravene som stilles i regelverket eller at det er gitt uriktige opplysninger.
Helsedirektoratet har også anledning til å nekte tilskuddsmottaker å motta tilskudd i ett eller flere påfølgende år dersom tilskuddet ikke brukes i samsvar med fastsatte betingelser. Mislighold av tilskuddsmidler kan få rettslig konsekvenser.