Innspill fosterhjemsavtalen:

Innspill fosterhjemsavtalen:

Dato: September 2018

Fosterhjemsavtalen gir ikke fosterbarna "rett" til det fosterhjemmet de får tildelt. Fosterhjemsavtalen gir ikke fosterforeldre mandat, og krever ikke kvalitet fra, eller kompetanse hos fosterforeldre.

Fordi avtalen er privatjuridisk, har ingen tilsynsmyndighet innsyn i tiltak i og/eller forsterking av fosterhjemmet, som er et av de mest brukte og vellykkede barneverntiltakene vi har.

Norsk Fosterhjemsforening må gjøre felles sak med Fagforbundet, for å hjemle og forankre fosterhjemsavtalen i barnevernloven, ikke i privat kontrakts-juss som handler om kjøp og salg av varer og tjenester. Fordi fosterhjemsavtalen handler om sårbare barn!

Vi har erfart at det trengs en presisering om at avtalen er gjeldende frem til ny evaluert avtale er på plass. Da BV ikke hadde tid å fornye avtalen, gikk den ut og vi ble sittende flere mnd uten avtale og uten lønn.

Tror også det er nyttig om et minimum av grunnleggende/lovpålagt oppfølging er med, så kan det som er mere sesongbasert komme i tillegg.

Følte veldig på at når avtalen ble lest opp,var der lite rom for argumentere eller protestere. Den var alt utarbeidet,klar for skrives under. I tillegg er den full av "en kan søke om" som en stort sett får avslag på. Opplevde og en slags "sammensveiset enighet" mellom de to etatene ved opplesing.

I vårt tilfelle førte det til at SFO ikkje ble dekket,og lønn frem til rettsak og dom fastsatt ikkje forelå. Svaret eg fikk på SFO var at så lenge eg var i full permisjon med lønn,ble den ikkje dekket. Å lønnet som støttekontakt frem til etter rettsak. (Som tok nesten ett år)!

De så helst at jeg sørget for forsikring av barnet,selv om det og er ett punkt i avtalen. Spør du meg burde det vært gjennomgang ilag med en nøytral jurist. Kan vær jeg har vært maks uheldig,men den er liten hjelp i opp mot hjelpemidler og div i forhold til skole/hjem i tillegg. For mange smutthull for de.

Min kontrakt gikk ut forge mnd. Har sørget for rapport inn fra flere hold ang fortsette i permisjon alt i juni. For at de skulle få ordnet det. Fortsatt ikkje hørt ett xxx.xx det. Så er spent om jeg får lønn nå i september. De lovet ny kontrakt før utgang,men det har de ikkje klart pga skifte i saksbehandlinger for 5 gang på tre år! Ganske stor belastning bare det,for det endrer meninger osv ved hvert skifte. De klarer ikkje følge opp egne bestemmelser for det sklir ut i sanden.

Enig i de innspill som foreløpig har kommet så da trenger jeg ikke skrive mer om det, har også erfart at forlengelse av kontrakt går utrolig sent. Avtalen bør også inkl feriepenger (ikke har vi ferie og ikke feriepenger og ikke dekkes kostnad for å ta med fosterbarn på ferie , da

må det diskuteres hardt) det bør også frem arbeides en pensjons forsikring som er gunstig eller inkl på lik linje som en kommunalt ansatt.

En avtale er ikke mye verdt når den ikke blir oppfylt. Vi ble lovt mye fint som oppfølging og hjelp, og avlastning en helg i måneden. Men så hørte vi ingenting et år! Og det fikk jo ingen konsekvenser. Så da spiller det liten rolle hva som står i avtalen når den ene parten er fri til å bryte den.

Ønsker så veldig en ordning i forhold til pensjon.

Godtgjørelse (lønn) for fosterhjemsoppdraget er en sentral del av fosterhjemsavtalen. Ingen fosterforeldre tar på seg oppdraget for pengenes del, eller for å tjene penger. Motivasjonen ligger i å hjelpe et barn som trenger det.

Noen av fosterfamiliene har behov for avlastning når hverdagen blir for tøff, og noen får innvilget dette (ikke alle). Avlastning (besøkshjem) fra fredag kl 17 til søndag kl 17 betales nå med (NOK 65 pr time x 48 timer x 1,12 feriepenger) = NOK 3.494. Lønnen for avlastningen virker å være på et riktig nivå sett i forhold til ansvaret og arbeidet det medfører. I tillegg får avlasteren en pensjonsordning.

For de fosterfamiliene som har standard veiledende sats for arbeidsgodtgjørelse fastsatt av Kommunenes Sentralforbund (KS) får de betalt NOK 543 i arbeidsgodtgjørelse for 2 dager, sammenlignet med en avlaster/besøkshjem som altså får NOK 3.494 for de samme to dager. Noen lurer på hvorfor det er forskjell her.

da vil jeg bringe frem det alt for lave nivået for utgiftsgodtgjørelse, som utgjør en sentral del av fosterhjemsavtalen. Kommunenes Sentralforbund (KS) har selv uttalt flere ganger at nivået er alt for lavt. Utgiftsdekning pr mnd (6-11 år) er veiledende KS sats NOK 6.530 pr mnd. Iht veiledning fra KS tenkes disse brukt som følger: Bolig/lys/brensel; 26% (kr 1.698), Mat 33% (kr 2.155), Klær/sko 12% (kr 784), Møbler/husholdningsartikler 5% (kr 327), Reisekostnader

5% (kr 327), Sport/lek/fritid 8% (kr 522), Ferie/telefon/mediebruk 11% (kr 718). Hvem får dette til å gå opp?

Hovedproblemet, slik jeg ser det, er at det fremgår tydelig at forsterhjemsoppdraget skal være gjenstand for en selvstendig forhandling mellom to "likeverdige" parter. Men i praksis er det ikke slik. I dag ønsker de fleste kommuner ikke å vike en tomme hva gjelder tekst i fosterhjemsavtalen som skal utgjøre avtalen mellom partene. Hvordan kan en da gjøre gjeldende en selvstendig forhandling?

Videre – ofte har kommunen "tillegg" til avtalen, hvor de økonomiske betingelser nedtegnes. Men her praktiseres det ofte med "tidsbegrensede" avtaleklausuler knyttet til det økonomiske vederlag for fosterhjemsoppdraget. Eksempelvis, for mitt vedkommende, så har de nedtegnede i "tillegg" til avtalen av arbeidsgodtgjørelse på 2KS skal gjelde i 6 måneder fremover, til en gitt dato. Etter denne dato faller godtgjørelsen bort og går tilbake til 1KS. Så nekter kommunen å gjøre andre avtaler. I praksis er derfor forsterhjemsoppdraget begrenset tidsmessig for 6 måneder fremover, og en eventuell oppsigelsetid etter dette går etter

avlønning 1KS. Denne praksis har blitt videreført 6 og 6 måneder om gangen nå i 4 år, og er etter min mening helt bak mål og burde ikke tillates.

Poenget mitt er at en "standard" fosterhjemsavtale er IKKE gunstig for fosterhjemmet. Muligheten for å forhandle er ikke tilstede, og fosterhjemsavtalen i seg selv er til hinder for dette. Om det likevel skulle praktiseres med en slik "standard" avtale, så burde denne også inneholde de øknomiske reguleringer – og ikke gjøre det slik at det er enkelt for kommunen å avtale midlertidige korte perioder for en såkalt "utvidet midlertidig" arbeidsgodtgjørelse.

Hvorfor spør ikke Fosterhjemsforeningen om tilbakemelding fra sine medlemmer på de økonomiske realilteter i fosterhjemsoppdraget? Hvordan går det med "brukerundersøkelsen" som fosterhjemsforeningen skulle ta initiativ til og legge frem for Fosterhjemsutvalget?

Det bør vera eit punkt for barnets rett til tilrettelegging av fosterheimen når det har omfattande fysisk utviklingshemming. Alt frå støtte til ombygging av bustad og utvendig tilretteleging til rullestol til avtale rundt hjelpemiddelbil og samarbeid mellom barnevernet/omsorgskommunen og helsetenestene i bustadskommunen. Dersom dette hadde vore hjemla som rettighet i barnevernskontrakten hadde det ikkje vore spørsmål om barnet kan bli buande i fosterheimen pga manglande praktisk tilrettelegging - og ikkje minst hadde alle barnevernstilsette i stat og kommune (+ fosterforeldra) visst før plassering/tilknytting kva eit slikt barn vil ha behov for framover.

Vi har tapt mye økonomisk på at jeg har vært delvis frikjøpt fra jobb i perioder av fosterhjemsoppdraget. Behovet for frikjøp måtte vurderes og diskuteres med barnevernstjenesten hvert år. Vi fikk ikke avlastning da vi ba om det, og vi måtte krangle for å få kompensasjon for halvparten av kjøpesummen for klær og møbler ved innflytting. Alt dette opplevdes som en stor belastning. Slike elementære ting som avlastning, frikjøp, pensjonspoeng og kompensasjon av utgifter bør være tydelig avklart i fosterhjemsavtalen, og må være forpliktende, så den blir gjeldende også ved skifte av saksbehandler.

Da det ble innført en ny regelendring i Bergen, om at alle fosterforeldre som var frikjøpt helt eller delvis fra jobb, ikke lenger skulle få arbeidsgodtgjørelse for oppdraget, fikk vi ikke informasjon om dette verken muntlig eller skriftlig på forhånd. Det manglet plutselig 7000 kr på konto, og da vi spurte hvorfor, var denne regelendringen den eneste forklaringen vi fikk.

Om man hadde vært ansatt og en arbeidsgiver plutselig trakk 20% av månedslønningen, ville de fleste sagt opp jobben. Som fosterforeldre er man forpliktet overfor barnet. Derfor godtar mange alt for mye. Fosterhjemsavtalen må sikre fosterhjemmene fra slike ekstrabelastninger.

Vi har som de fleste andre hatt mange forskjellige saksbehandlere i barnevernet. Hver gang måtte vi fortelle hele historien på nytt. Og avtalen vurderes på nytt hvert år.

Nå priser vi oss lykkelige for at vi klarer oss uten frikjøp og uten avlastning, og at alt går bra med alle. Tross alt.

- Fosterhjemsavtalen er i dag en gjennomgang/sammendrag av ulike kilder der barnevernstjenestens og fosterforeldrenes rettigheter og plikter er regulert. Er disse kildene tilstrekkelig presist og korrekt gjengitt, eller oppstår det uklarheter på grunn av måten gjeldende rett er referert i avtalen? Er det forhold i gjeldende rett som er utelatt i avtalen, men som med fordel kunne stått der?

Fosterhjemsavtalen skal danne et utgangspunkt for en avtale mellom fosterhjemmet og barneverntjenesten. Avtalen er ment å være veiledende, men hvor tilpasninger og/eller endringer kan avtales mellom partene gjennom forhandling. Videre i punkt 3 av avtalen heter det at avtalen skal være gjenstand for en gjennomgang minst en gang i året, og på bakgrunn av denne gjennomgangen skal barneverntjenesten foreta nødvendige endringer i avtalen.

Min erfaring er at barneverntjenesten legger frem Fosterhjemsavtalen uten at det gis anledning til å forhandle og/eller foreta endringer i avtaleutkastet. Barnevernet har også etablert en praksis hvor tillegg til avtalen regulerer de økonomiske betingelser, og hvor disse fastsettes med en svært kort varighet – eksempelvis 6 måneder, hvor tillegget som regulerer de økonomiske forhold da termineres og i praksis må fornyes for en ny periode. Min erfaring er da at barneverntjenesten har ikke noe system for å følge opp når disse tilleggsavtalene opphører, og således må fornyes. Den første tiden skapte dette stor usikkerhet hos undertegnede, da en forventer en profesjonell oppfølging av formelle avtaler fra offentlige institusjoner. Selv etter purring på ny avtale, så går det uker og måneder før noe skjer. Dette er en undergravelse av den løpende oppsigelsestid som gjelder for selve avtalen – dette fordi det i realiteten er tillegget til avtalen som regulerer de økonomiske forhold som arbeidsgodtgjørelse og utgiftsgodtgjørelse, og disse tidsbestemmes til 3 eller 6 måneder om gangen – noe som er svært vanskelig å forholde seg til. I realiteten har en avtale knyttet til de økonomiske forhold regnet i 6 måneder, og ingen ting skjer når dato for opphør nærmer seg. Det kan gå både 2, 3 og 4 måneder over tiden før barnevernet igjen kommet på banen og

«fornyer» avtalen. I frykt for at den økonomiske delen av avtalen ikke skal bli fornyet, tørr en ikke mase på barnevernet – eller på annen måte fremstå som en vanskelig samarbeidspartner.

To år etter at jeg startet som fosterforelder valgte barneverntjenesten å endre de økonomiske betingelser knyttet til fosterhjemsoppdraget – som før dette hadde vært uendret siden oppstart. De valgte da å halvere arbeidsgodtgjørelsen, da i form av at «forsterkning» avtalt i tilleggsavtale i periode på 6 måneder om gangen ikke ble fornyet. Dette ble gjort uten forvarsel. Begrunnelsen var en trangere kommuneøkonomi. Etter mye frem og tilbake, over flere uker, måtte jeg til slutt gi beskjed om at jeg dessverre ikke hadde økonomi til å fortsette fosterhjemsoppdraget – og ville velge å avslutte dette. Først da foreslo de å gå tilbake til opprinnelig avlønning, samme som jeg hadde hatt ved fosterhjemsoppdragets begynnelse. Det er i det hele tatt et særdeles vanskelig samarbeid mellom fosterhjemmet og barneverntjenesten, men hvor fosterhjemmet i frykt for at avtalen termineres velger å være stille og ikke ta opp samarbeidsproblemene. Maktforholdet er særdeles skjevt, hvor fosterhjemmet har ingen støtte eller klagemulighet til et uavhengig organ for den behandling som gis.

Den økonomiske godtgjørelse for fosterhjemsoppdraget er for lavt sett i forhold til tidsforbruk og de vanskelige arbeidsoppgaver som en hele tiden blir satt til å løse. Videre er selve

utgiftsgodtgjørelsen også alt for lav. Fosterhjemsavtalen gir rom for å søke dekning av enkelte ekstrakostnader, men i praksis opplever jeg at disse aldri blir innvilget – og en er da redd for at fosterhjemmet fremstår som vanskelig/krevende og en slutter å søke om ekstra midler når en likevel vet at denne type søknad likevel ikke blir innvilget. Likevel ønsker en at barnet ikke skal oppleve å mangle noe (herunder fritidsaktiviteter), og velger da å ta midler fra arbeidsgodtgjørelsen som mottas. Det oppleves spesielt frustrerende da tidligere utredninger også fastholder at veiledende satser for arbeidsgodtgjørelse og utgiftsgodtgjørelse er alt for lave, uten at det blir tatt tak og gjort noe med dette – kun nedsettelse av nye utvalg og nye utredninger. Samtidig registrerer en at det er store individuelle forskjeller mellom kommunene, og at noen fosterhjem ikke opplever samme problematikk ved fastsettelse av riktig arbeidsgodtgjørelse og utgiftsdekning. Det oppleves vanskelig å gjøre krav om økonomi gjeldende, da en er redd for at det stilles spørsmål ved motivasjonen eller intensjonen med fosterhjemsoppdraget.

Tabellen over viser utgiftsgodtgjørelsen som jeg i dag mottar, og slik den er tenkt fordelt ifølge KS. I praksis har jeg aldri hatt penger igjen til posten «Bolig, lys og brensel», det tror jeg ingen fosterforeldre har. Alle de ovennevnte poster er alt for lave, og det er i praksis ikke rom for å spare penger til ekstra kostnader knyttet til ferieavvikling. Utgiftsdekningen burde være nær det doble av det ovennevnte månedlige beløp.

Avlastning (besøkshjem) fra fredag kl 17 til søndag kl 17 betales nå med (NOK 65 pr time x 48 timer x 1,12 feriepenger) = NOK 3.494. I tillegg får en pensjonsordning, og i tillegg kommer utgiftsdekning. Sammenligner en dette med veiledende 1KS pr mnd i arbeidsgodtgjørelse for fosterhjem som mange har (NOK 8.155 pr mnd) er dette svært urettferdig lønnsmessig. Arbeidsgodtgjørelsen som fosterhjem har heller ingen pensjonsordning, noe avlasterene får. Undertegnede har ubetalt 2KS i arbeidsgodtgjørelse, men en vesentlig del av denne arbeidsgodtgjørelsen medgår til å dekke opp for en mangelfull størrelse på utgiftsdekningen. Ved ny ordning for avlastere kommer det tydelig frem hvor dårlig avlønning de fleste kommunale fosterhjem har. Dette føles svært urettferdig. Med min arbeidsgodtgjørelse som fosterforeldre får jeg NOK 1.019 brutto for 2 døgn, mens en avlaster får NOK 3.494 for samme jobben. For de som har standard veiledende sats for fosterhjem (1KS = 8.155) får de betalt NOK 543 i arbeidsgodtgjørelse for 2 dager, sammenlignet med en avlaster/besøkshjem som altså får NOK 3.494.

En rekke punkt som regulerer barnevernets plikter blir i praksis ikke gjennomført. Har vært fosterforelder i 4 år nå, og aldri har punkt 3 i fosterhjemsavtalen blitt fulgt, selv om jeg også har purret på en slik gjennomgang. Punkt 4.1.1 knyttet til informasjon til fosterforeldre ble for mitt vedkommende heller ikke gjennomført. Her begrunnet barneverntjenesten dette med at

forhold var beskyttet av taushetsplikt, selv om dette var forhold som kom frem senere og som var direkte nødvendig for å kunne ivareta omsorgen for fosterbarnet. Formelt skal det iht pkt

4.2. foreligge en skiftelig plan for barnets omsorgssituasjon, og barneverntjenesten skal innhente fosterforeldrenes synspunkter når omsorgsplanen skal revideres eller nye plan utarbeides. Det har ikke blitt fremlagt en slik omsorgsplan for undertegnede som fosterforelder på de fire år fosterhjemsoppdraget så langt har vart, selv om en slik plan formelt skal ligge ved fosterhjemsavtalen.

Ang. tilsyn, pkt 4.3.3. De første to år hadde fosterbarnet ikke etablert lovlig ordning med tilsynsfører. Barneverntjenesten ble av undertegnede gjort oppmerksom på dette, uten at endring fant sted – men beskjed om at dette ikke var barnevernet i fosterbarnets kommune sitt ansvar, men barnevernet i bostedskommunen. Jeg måtte selv purre bostedskommunens barneverntjeneste, men heller ikke da ble det noen ordning. Jeg måtte deretter sende bekymringsmelding til Fylkesmannen, og først da ble det etablert ordning med tilsynsfører.

Ang. punkt 6.3.1 utgiftsdekning – her fastholder avtalen at alle nødvendige utgifter knyttet til fosterhjemsplasseringen skal dekkes av barneverntjenesten. I praksis er dette ikke tilfelle, da utgiftsgodtgjørelsen er alt for lav til å dekke de faktiske månedlige kostnader knyttet til plasseringen. Selv om det i punkt 6.3.3. angis at barneverntjenesten skal dekke nødvendige ekstrautgifter som oppstår, så velger de heller å avstå fra å dekke slike omsøkte utgifter – eller redusere det omsøkte beløp vesentlig ut fra egen vurdering uten mulighet for å påklage vedtaket selv om kostnaden er dokumentert. Videre heter det at «Istedenfor å fatte vedtak for hver enkelt utgiftsdekning, kan barneverntjenesten og fosterforeldrene avtale en fast ekstra utgiftsdekning», men i praksis er de ikke villig til å gjøre dette. I frykt for at fosterhjemsoppdraget kanselleres, og barnet flyttes til annet fosterhjem, tør en ikke å gå i diskusjon/forhandling med barnevernet om disse helt sentrale forhold for å få dekning for barnets løpende månedlige utgifter. Samtidig opplever en at KS eksempelvis går ut selv og sier at de veiledende satser er for lav, og håper at endringer skjer sentralt, men uten at så faktisk skjer.

Ang. punkt 6.3.4. særskilt engangsutgift ved plassering. Selv om utgiftene kan variere fra fosterhjem til fosterhjem, opplever en at kommunen fastholder at et rundt fast beløp gis ved første gangs plassering. I mitt tilfelle hadde ikke barneverntjenesten informert om dette i forkant, og det ble en særdeles anstrengt sak når jeg krevde å få dekket dokumenterte faktiske utgifter knyttet til førstegangsplasseringen og da oppussing av barnerom med møbler samt klær.

Ang. punkt 7.1 oppsigelse – så er det helt urimelig at utgiftsgodtgjørelsen skal opphøre umiddelbart uten oppsigelsestid. Dette fordi en gjerne betaler kostnader i forkant, eksempelvis sesongklær i forkant av sesong (vinter/sommer), aktivitets- og treningsavgifter betales på forskudd, mobiltelefoner mv har gjerne bindingstid, kulturskole mv betales i forkant. Således er det forutsatt at utgiftsdekning skal være av løpende karakter for å dekke inn forskuddsbetalte kostnader, og således ikke opphøre umiddelbart når barnet på kort varsel flytter. Det samme forhold gjelder ved at rom skal settes tilbake til den standard de hadde før plasseringen (barnerom/bad mv) noe som i de fleste tilfeller også innebærer ikke ubetydelige kostnader. Således burde oppsigelsestiden på 3 måneder også gjelde for utgiftsdekningen.

Pkt 8 Tvister. Her burde en hatt et uavhengig organ som kunne involveres ved tvister. Fylkesmannen kan kun gi tilrådning og ikke avgjøre saker. I praksis er fosterhjemmet rettsløs,

og helt uten påvirkning av egen situasjon – og uten mulighet til å få overprøvd barnevernets vedtak og/eller vurderinger knyttet til forhold som omfatter fosterhjemmet.

Til slutt vil jeg nevne at fosterhjemmet har ingen nedtegnet rett til avlastning gjennom fosterhjemsavtalen. Heller ikke har fosterhjemmet rett til avlastning ifbm ferie. I praksis har jeg søkt om dette, men i store deler av fosterhjemsoppdraget har dette ikke blitt innvilget av kommunen selv om jeg hele tiden har vært i 100% jobb.

- Bør barnevernstjenestens oppfølging av det enkelte barnet og den enkelte familien fremgå tydeligere i avtalen eller i vedlegg til avtalen, og i så fall hvordan? Har Norsk Fosterhjemsforening innspill til hvilke typer planverk eller vedlegg som bør følge med avtalen?

Jeg føler vel at det enkelte barn blir godt fulgt opp – da primært av fosterhjemmet. Men det bør i sterkere grad fremgå av avtalen rett til avlastning og da både løpende og ifbm ferier.

- Norsk Fosterhjemsforening har tidligere gitt innspill til utvalget om at regulering av fosterhjemsforholdet i en privatrettslig avtale med tre måneders oppsigelsesfrist ikke gir tilstrekkelig forutsigbarhet og rettssikkerhet for barn og fosterfamilie. Finnes det muligheter gjennom avtalen til å styrke forutsigbarheten og rettssikkerheten?

Gjennom dagens avtale finnes det ingen mulighet til å styrke forutsigbarheten og rettssikkerheten. Kun når det eventuelt blir etablert et uavhengig klageorgan med mulighet for overprøving vil det kunne sikres tilstrekkelige rettigheter for fosterhjemmene. I dag er det stor misnøye blant kommunale fosterhjem, men ingen våger å stå frem med denne misnøyen i frykt for represalier og opphør av fosterhjemskontrakten til skade for fosterbarnet.