Utarbeidelse og godkjenning av YM-plan
Utarbeidelse og godkjenning av YM-plan
Prosjekt/kontrakt: | |
Utarbeidet av: | Statens vegvesen, Transportanalyse og Miljø v/Xxx Xxxxxx Xxxxxxx |
Dato: | |
Godkjent av: | |
Signatur: |
Distribusjon og ajourføring av YM-plan
Byggherren har ansvar for ajourføring, komplettering og distribusjon av YM-plan. Alle parter
involvert i prosjektet/kontrakten har plikt til å melde fra om forhold som ikke er i overens- stemmelse med planen, eller som bør behandles og innlemmes i planen.
Distribusjonsliste | |
Navn | Firma/kontor/seksjon mv |
Ajourføring | |||
Dato | Beskrivelse av endring | Utarbeidet av: | Godkjent av: |
Utarbeidelse og godkjenning av YM-plan
2
Distribusjon og ajourføring av YM-plan
2
3
5
1.1 Beskrivelse av prosjektet/kontrakten 5
1.2 Prosjektets/kontraktens miljømål 5
1.4 Xxxxx xxxxxxxx for ivaretagelse av miljø 6
7
2.6 Organisasjonskart for prosjektorganisasjonen 8
9
3.4 Forurensning av jord og vann 10
3.6 Nærmiljø og friluftsliv 11
3.10 Materialvalg og avfallshåndtering 13
15
16
5.1 Permanente løsninger og tiltak 16
5.2 Midlertidige løsninger og tiltak 16
5.2.4 Forurensning av jord og vann 17
5.2.5 Landskapsbilde/bybilde 18
5.2.6 Nærmiljø og friluftsliv 18
5.2.10 Materialvalg og avfallshåndtering 19
5.3 Krav og restriksjoner for entreprisearbeidet 20
5.4 Kontroll av miljømessig kvalitet: Opplegg/krav 20
5.5 Kontroll av miljømessig kvalitet: Utførendes prosedyrer 21
21
7 Forhold på anleggsområdet/kontraktsområdet
21
22
22
23
1.1 Beskrivelse av prosjektet/kontrakten
Statens vegvesen utarbeider i samarbeid med Eidsvoll kommune detaljreguleringsplan for
gang- og sykkelveg langs fv.503 Finstadvegen på Dal, mellom Skytterseter og Hagamoen Hensikten med planarbeidet er sikre skolebarn på Dal og Hagamoen en trygg skoleveg. Det skal bygges sammenhengende gang- og sykkelveg fra Kvennvegen til Hagamoen. 1080 meter ny gang- og sykkelveg skal øke tryggheten for brukerne og føre til mer sykling og gåing til og fra Dal skole og for innbyggerne generelt.
Strekningen har fartsgrense 50 km/t. ÅDT for strekningen er ca 1700.
1.2 Prosjektets/kontraktens miljømål
Statens vegvesen har et selvstendig ansvar for at hoved- og etappemålene for ytre miljø i NTP
2010-2019, kan oppfylles. I NTP 2010-2019 er følgende hovedmål satt for miljø: ”Transportpolitikken skal bidra til å redusere miljøskadelige virkninger av transport og bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet”.
Statens vegvesens miljøvisjon om at ”Transport skal ikke gi alvorlig skade på mennesker eller miljø”, og målene i Nasjonal transportplan for 2010-2019, gjelder for dette prosjektet. Som følge av transport skal blant annet:
▪ ingen mennesker blir alvorlig syke eller få vesentlig redusert livskvalitet
▪ det biologiske mangfoldet ikke reduseres eller skades vesentlig
▪ ingen viktige funksjoner eller områder i naturen skades vesentlig
▪ ingen viktige kulturminner eller kulturmiljøer skades eller bli ødelagt
Målene, utover NTP-målene, er identifisert gjennom en systematisk gjennomgang av ytre miljøforhold, for dette prosjekt. De er satt på grunnlag av utfordringene som er identifisert gjennom reguleringsplan som er utarbeidet, samt med bakgrunn i de høringsuttalelser og innspill som er mottatt fra både offentlige etater og private interessenter.
I dette prosjektet er YM-planens miljømål og tiltak delt opp og vurdert som følgende temaer:
• Støy, luftforurensning og vibrasjoner
• Forurensning av jord og vann
• Landskap, Nærmiljø og Friluftsliv
• Naturmiljø
• Kulturmiljø
• Energibruk
• Materialvalg og avfallshåndtering
For å nå miljømålene som er satt må det gjennomføres midlertidige eller permanente løsninger og tiltak som er omtalt i kapittel 5.1 og 5.2
YM-planen er forankret i Statens vegvesens håndbok R760 Styring av utbyggings-, drifts- og
vedlikeholdsprosjekter.
Hjemmelen for YM-plan finnes i internkontrollforskriften1 «Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter». Denne YM-planen er utarbeidet etter Statens vegvesens mal for YM-plan med veileder (versjon 2010-04-06) og tilfredsstiller kravene som NS 3466:2009 setter til miljøprogram og miljøoppfølgingsplan.
Både detaljplanen og reguleringsplanen legger føringer for videre arbeid i byggeplanfasen med beslutninger om valg av løsninger og hvilke risikoreduserende tiltak som må implementeres i byggeplanfasen eller kreves av entreprenør i anleggsfasen. Disse forholdene inkluderes i denne YM-planen. Tiltak beskrevet i YM-planen skal tas inn i anbudspapirene.
I tillegg stiller følgende lovverk krav til miljøoppfølging og kartlegging av risiko i forhold til miljø:
• Byggherreforskriften
• Internkontrollforskriften
• Forurensningsloven og forurensningsforskriften
• Plan- og bygningsloven
• Naturmangfoldloven
1.4 Xxxxx xxxxxxxx for ivaretagelse av miljø
Krav som fremkommer av denne plan og som fremsettes av miljømyndighetene, skal
innarbeides i konkurransegrunnlaget for vegbygging.
Internkontrollsystemet for kontrakten og gjennomføringen av byggearbeidene, skal sikre at kravene blir fulgt og dokumentert gjennomført.
Hensynet til det ytre miljøet er et linjeansvar. Plan for ytre miljø skal være et styringsredskap for tiltakshaver, dokumentasjon av miljøutfordringer i prosjektet, både i anleggs- og driftsfasen og grunnlag for justering eller iverksetting av nødvendige tiltak.
Planen inngår som en del av internkontrollsystemet for arbeidene. Det vises her blant annet til internkontrollforskriften. I byggherreorganisasjonen vil en person ha spesielt ansvar for å følge opp det ytre miljøet. Oppfølgingen vil bla skje gjennom vernerunder og egne miljørunder.
Kvalitetsplan og plan for sikkerhet, helser og arbeidsmiljø (SHA-plan) for byggeprosjektet er andre systemer som skal sikre ivaretakelse av miljøet.
Det kan, i byggeplanfasen, utarbeides en rigg- og marksikkringsplan (RM-plan) hvor enkelte tema omtalt i denne YM-planen er kartfestet.
Byggherreorganisasjonen sikrer innledningsvis og kontinuerlig under anleggstiden at entreprenøren utarbeider KS- og HMS-planer og følger de rutiner og utførelser som blir planlagt i planen.
1 FOR-1996-12-06-1127 Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften)
2.1 Reguleringsplan
Planforslaget er utarbeidet av ressursavdelingen region øst og vegavdeling Akershus, Statens
vegvesen. Prosjektgruppe for utarbeidelse av planforslaget:
Rolle / Fagressurs: | Navn: |
Prosjekteier | Xxxx Xxxxxxxxx Xxxxxxxxx |
Fagkoordinator | Xxxxxxxx Xxxxxxxx |
Prosjektkoordinator | Xxxxxxxx Xxxxx |
Prosjekteiers representant | Xxxxxxxx Xxxxxx (Xxxxxxxx Xxxxx fra 1.7.2016) |
Prosjektleder | Xxxxxxx Xxxxxxxxx |
Formell planprosess og regulering | Xxxxxxx Xxxxxxxxx |
Veg-/gateplanlegging og prosjektering | Xxxx Xxxxxxxx |
Reguleringsplankart | Xxxx Xxxxxxxx |
Bygge- og anleggsteknikk | Xxxx Xxxxx Xxxxxx |
Drift og vedlikehold | Xxxx Xxxxx |
VA / drenering | Xxxxx Xxxxxxxxxxx |
Vegteknologi | Xxxxxxx Xxxxxxxx |
Geoteknikk | Xxxxx Xxxxxxx |
Eiendom / Xxxxxxxxxxx | Xxxxx Xxxxxxxxx |
Trafikksikkerhet | Xxxxxxx Xxxxxxx |
Landskap, estetikk og grøntmiljø | Xxxxx Xxxxxx Xxxxxxx |
Naturmiljø og naturressurser | Xxx Xxxxxx Xxxxxxx |
Kulturminner og kulturmiljø | Xxxxxx Xxxxxxxxx |
Nærmiljø og friluftsliv | Xxxxx Xxxxxx Xxxxxxx |
Støy | Ratab-Ul-Xxxxxx Xxxxx |
Geodata | Xxxxxxxx Xxxxx Xxxx |
Landmåling | Xxxxx Xxxxx Xxxxxxxx |
Elektro og veglys | Xxx Xxxx |
Gang og sykkel og kollektiv | Xxxxx Xxxxxxx |
Skilt og oppmerking | Xxxx Xxxxxxxx |
Universell utforming | Xxxx Xxxxxxxx |
ROS-analyse | Xxxxxxx Xxxxxx |
Prosjekteier: | |
Prosjektleder: | |
Prosjekteringsleder: | |
Prosjektmedarbeider: | |
Byggeleder: | |
Kontrollingeniør | |
YM-koordinator: | |
Interne ressurser | ||
Enhet | Oppdrag | Kontaktperson |
Eksterne ressurser | ||
Firma | Oppdrag | Kontaktperson |
Firma | Entreprise | Kontaktperson |
Samarbeidspartner | Samarbeidsforhold | Kontaktperson |
2.6 Organisasjonskart for prosjektorganisasjonen
Denne YM-planen for fv. 503 Finstadvegen er for reguleringsplanfasen og belyser momenter som er aktuelle å videreføre til YM-plan for byggeplanfasen.
I dette kapittelet er det beskrevet kvalitetskrav og tiltak for de ulike temaene som omhandles i YM-planen. Kvalitetskravene er utledet fra lover og retningslinjer, Statens vegvesens håndbøker og andre relevante dokumenter.
Definisjon av tema
Temaet omfatter lokal støypåvirkning innenfor prosjektets influensområde.
Myndighetskrav
Miljøverndepartementets rundskriv T-1442/20122, Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, skal legges til grunn for tiltaket. Retningslinjen gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. Retningslinjen omfatter også bestemmelser om begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet, og brukes som mal for støykrav i kontrakter, anbudsdokumenter og miljøoppfølgingsprogrammer (YM-plan).
Definisjon av tema
Temaet omfatter vibrasjoner innenfor prosjektets influensområde.
Myndighetskrav
Norsk standard for vibrasjoner og støt, NS81763, er gjeldende for både drifts- og anleggsfase. Vegdirektoratet anbefaler at vibrasjoner fra ny veg ikke skal overskride 0,3 mm/s (klasse C) for driftsfasen. For anleggsperioden anbefales at vibrasjoner ikke overskrider vw,95= 0,6 med mm/s (klasse D). Dette er en komfortverdi som er langt lavere enn grenseverdien for materielle skader.
Definisjon av tema
Temaet omfatter lokal, regional og global luftforurensning fra bygging av veganlegg og utslipp fra vedlikehold, drift og vegtrafikk på ferdige anlegg, inkludert ferjedrift.
Myndighetskrav
Forurensningsforskriften4 angir minstekrav for luftkvaliteten. Anleggseiers ansvar for å sikre at grenseverdiene opprettholdes er beskrevet i forskriftens § 7-3.
2 T1442/2012 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Miljøverndepartementet. 02. 07. 2012.
3 NS 8176:2005 Vibrasjoner og støt. Måling i bygninger av vibrasjoner fra landbasert samferdsel og veiledning for å bedømme virkning på mennesker.
4 FOR-2004-06-01-931 Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)
Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T- 15205) inneholder anbefalinger for hvordan kommunene bør håndtere luftkvalitet i arealplanlegging, og skal legges til grunn ved planlegging etter plan- og bygningsloven.
3.4 Forurensning av jord og vann
Definisjon av tema
Temaet omfatter beskyttelse av vannforekomster (grunnvann, innsjøer, bekker elver, våtmarker, myr etc.) og grunn (løsmasser/jord, berggrunn, deponier) mot utslipp, utvasking eller flytting av forurensende stoffer som kan påvirke vannlevende og jordlevende organismer (flora, fauna, etc.) kjemisk tilstand, og egenskaper som reduserer muligheter for fremtidig bruk.
Myndighetskrav
Forurensningsloven
I henhold til forurensningslovens6 § 7 må ingen gjøre eller sette i verk tiltak som kan medføre fare for forurensning, med mindre det er tillatt gjennom forskrifter til loven eller eget konsesjonsvedtak etter lovens § 11. Forurensningsloven gjelder ikke for vanlige utslipp knyttet til transport. Xxxxx kommer imidlertid til anvendelse på de mer spesielle sider av transportanlegg som kan medføre forurensning; eksempelvis avløp fra anleggsbrakker. For anleggsfasen gjelder at anlegg over en viss størrelse kan omfattes av loven. For slike utslipp kreves konsesjon etter §11 Et tilstrekkelig presist definert og omfattende program for ytre miljø, kan føre til at konsesjon ikke blir påkrevd (Fylkesmannen er myndighet).
Akutt forurensning/beredskap
Forurensningsloven har som formål å verne det ytre miljø mot forurensning. Forurensningsloven § 40 omhandler akutt forurensning. Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning skal sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av forurensingen. Dette følges opp videre i forurensningsforskriften; kapittel 15 setter krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann, kapittel 17 omhandler utslipp av farlige stoffer til vann, mens kapittel 30 omhandler forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel.
Entreprenør er ansvarlig for varsling ved akutt forurensing.7
Forurensningsforskriften
Forurensningforskriftens8 kap. 2, krever at tiltakshaver undersøker om grunnen er forurenset dersom det er grunn til å tro det. I så fall skal det utarbeides en tiltaksplan som skal godkjennes av kommunen. Tilhørende veileder TA 2548/20099 gir praktisk informasjon til forskriften.
Vegtrafikkloven10 regulerer vanlig forurensning fra transporten og transportmidlene.
Vannforskriften
5 T1520/2012 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging
6 LOV-1981-03-13-6 Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)
7 FOR-1992-07-09-1269 Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning
8 FOR-2004-06-01-931 Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)
9 Veileder til Forurensningsforskriften kapittel 2. Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. TA-2548/2009. Statens forurensningstilsyn.
10 LOV-1965-06-18-4 Vegtrafikkloven.
Vannforskriften11 fastsetter miljømål for vannforekomstene og at disse skal oppfylle kravene til ”god økologisk status”. Dette betyr også at det ikke skal iverksettes aktiviteter som kan føre til en forringelse av vannkvaliteten. Ved dårligere vannkvalitet enn ”god økologisk status” skal det iverksettes tiltak.
Definisjon av tema
Landskapsbilde omfatter de visuelle kvalitetene i omgivelsene. Det omfatter alt fra det tette bylandskapet til det åpne naturlandskapet.
Tema landskapsbilde omfatter de visuelle forholdene knyttet til kulturminner, kulturmiljø, naturmiljø, nærmiljø, friluftsliv og støytiltak. Resten inngår under de andre fagtemaene.
Myndighetskrav
Områdene innenfor planområdet skal i størst mulig grad være tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede. Ved utforming av bygning og opparbeidelse av utearealer skal universell utforming benyttes, jfr. rundskriv T-5/99 B «Tilgjengelighet for alle».
Plan- og bygningslovens formålsparagraf (§ 2) skal sikre at det blir tatt estetiske hensyn i all planlegging. Det er et overordna politisk mål å sikre at det blir tatt estetiske hensyn til landskapet i all planlegging. Offentlige dokumenter som underbygger dette er:
Den europeiske landskapskonvensjonen som stiller krav om sikring, vern og pleie av landskapstypene i Europa og har som formål: “Sikre representative hverdagslandskap og sjeldne nasjonallandskap, verne og pleie stedskarakter og identitet, samt unngå å forringe rikdommen og mangfoldet av landskapstyper i Europa”.
St. meld. Nr. 26 (2012 – 2013). Nasjonal transportplan 2014 – 2023.
Samferdselsdepartementet. 12. april 2013.
Definisjon av tema
Nærmiljø og friluftsliv omfatter alle store og små områder som benyttes av alle aldersgrupper til lek, annen fysisk aktivitet og rekreasjon i nærmiljø eller langt fra bebyggelse. Områdene kan være spesielt tilrettelagt for formålet eller intakte og ubebygde naturområder. Skoler, idrettsplasser, barnehager og barneparker omfattes av denne gruppen.
Myndighetskrav
Friluftslovens12 formål er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel og opphold i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.
Formålet med «Forskrift om miljørettet helsevern» er å fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold. Befolkningen skal sikres mot faktorer i miljøet, blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale, som kan ha negativ innvirkning på helsen.
11 FOR-2006-12-15-1446 Forskrift om rammer for vannforvaltningen
12 LOV 0000-00-00-00 Lov om friluftslivet.
Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442) inneholder også bestemmelser om støy fra bygg- og anleggsvirksomhet. Støy er nærmere omtalt i kapittel 3.1 Støy.
Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift)13 og Håndbok V12914 stiller krav til universell utforming.
Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven) gir alle borgere lovfestet rett til å få miljøinformasjon, både fra offentlige myndigheter og offentlige og private virksomheter.
Definisjon av tema
Naturmiljø omfatter det biologiske mangfoldet samt, leveområdene til terrestriske og akvatiske organismer. Temaet omfatter alt fra enkeltarter til økosystem.
Avgrensning: Temaet inkluderer både effekten av prosjektet på naturmiljøet og hvordan det kan rehabiliteres etter inngrepet.
Myndighetskrav
Naturmangfoldloven (NML)15 har som formål å ta vare på naturen gjennom bærekraftig bruk og vern. Den har en generell aktsomhetsplikt som krever at alle må gjøre det som er rimelig for å hindre skade på det biologiske mangfoldet. NML gjelder all natur, og medfører derfor at vegtiltak skal vurderes etter § 8-12. For byggeplanfasen/anleggsfasen anses § 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) for å være viktigst.
I følge Lov om laksefisk og innlandsfisk § 717, og i forskrift om fysiske tiltak i vassdrag18, er det forbudt, uten tillatelse fra Fylkesmannen og/eller fylkeskommunen, å iverksette fysiske tiltak som forringer reproduksjonsmulighetene for fisk eller andre ferskvannsorganismer.
13 FOR-2010-03-26-489 Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift)
14 Vegdirektoratet 2011, Håndbok V129 Universell utforming av veger og gater
15 LOV-2009-06-19-100 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) (2009-06-19)
16 LOV-1981-05-29-38 Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven).
17 LOV-1992-05-15-47 Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (1992-05-15)
18 FOR 2004-11-15-1468 Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag
19 FOR-2006-12-15-1446 Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) (2006-12-15)
20 LOV-2009-06-19-100 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) (2009-06-19) Kapittel
VI. Utvalgte naturtyper.
Definisjon av tema
Temaet omfatter kulturminner som har en juridisk status og/eller kjente/identifiserte kulturminner som er gitt en verdi.
Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.
Begrepet kulturmiljøer er definert som områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Ved avgrensing av kulturmiljøer må det påvises hvilken helhet eller sammenheng kulturminnene inngår i.
Automatisk fredete kulturminner omfatter arkeologiske og faste kulturminner fra før 1537 og alle erklærte stående byggverk med opprinnelse fra før 1650, jf. lov om kulturminner §4 samt samiske kulturminner eldre enn 100 år.
Kulturlandskap er landskap som er preget av menneskelig bruk og virksomhet.
Myndighetskrav
Kulturminnelovens21 formål er å verne kulturminner og kulturmiljø med deres egenart og variasjon. Herunder finnes automatisk fredete kulturminner fra før 1537 og kulturminner fredet ved enkeltvedtak. Av § 3 følger det at ingen må, uten at det er lovlig etter § 8, sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje. Kulturminnelovens § 9 setter krav om arkeologiske undersøkelser.
Dersom det gjøres funn av gjenstander og/eller konstruksjoner i forbindelse med anleggsarbeidene som kan være av arkeologisk interesse, skal arbeidet stanses omgående og Buskerud fylkeskommune underrettes, jfr. Lov om kulturminner § 8, 2.ledd.
Definisjon av tema
Temaet omfatter bruk av energi fra fossile og fornybare kilder.
Det omfatter direkte energibruk til aktiviteter og indirekte energibruk gjennom produkter som brukes til utbygging, vedlikehold og drift.
Negative effekter fra bruk av fossil energi omtales i energibruk (dette kap.) og i tema luftforurensning (klimagassutslipp).
3.10 Materialvalg og avfallshåndtering
Definisjon av tema
Temaet omfatter alle typer materialer som skal brukes i prosjektet/kontrakten. Dette gjelder for eksempel kjemikalier, materialer i bruer, tunneler, vegetasjon langs veg. Det gjelder også ekskludering av bruk av visse materialer som f.eks. tropisk tømmer, kvikksølv, PCB, asbest osv.
Statens vegvesen interne krav
Avfallshåndtering følger i utgangspunktet av avfallsforskriften (Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall) og Statens vegvesens Håndbok R765 ”Avfallshåndtering”:
Avfallet skal være kildesortert og gjenbruk skal tilstrebes. Avfall som ikke kan benyttes, skal være levert til godkjent sluttbehandler. Energigjenvinning skal tilstrebes for alle aktuelle
21 LOV-1978-06-09-50 Lov om kulturminner (Kulturminneloven)
materialer og avfall. Slutthåndtering av avfall skal ikke være til skade for miljø og omgivelser.
Avfallsplan og sluttrapport skal utarbeides og leveres til kommunene med kopi til byggherren. Alt avfall som oppstår som følge av anleggsarbeidet, og avfall som bringes inn i anlegget skal håndteres og sorteres forsvarlig på anleggsplassen. Ved innlevering av farlig avfall der avfallet er en del av byggearbeidene, skal byggherrens bedriftsnummer benyttes i forurensningsmyndighetene deklarasjonsskjema. Øvrig farlig avfall (f.eks. spillolje fra entreprenørens anleggsmaskiner) leveres med entreprenørens organisasjonsnummer. Levert avfall dokumenteres i en månedsrapport. Entreprenøren skal forholde seg til Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (Avfallsforskriften).
Myndighetskrav
Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall22 omfatter blant annet krav til miljømessig og samfunnsøkonomisk håndtering av avfall fra større bygge- og rivingsvirksomhet, samt forebygge ulovlig disponering av slikt avfall. Forskriften stiller krav om at avfallsprodusenten utarbeider oversikt over forventet byggavfall og redegjørelse for håndtering av dette. En avfallsplan skal foreligge for prosjektet og må kunne vises frem ved tilsyn.
Forurensingslovens § 32 regulerer håndtering av næringsavfall. Avfallet skal i utgangspunktet bringes til lovlig avfallsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte.
Forurensningsmyndigheten kan samtykke i annen disponering av avfallet på nærmere fastsatte vilkår.
Den europeiske avfallskatalog (EAK), identifiserer hvilke avfallsfraksjoner som betraktes som farlig avfall. Alt bygg- og anleggsavfall som ikke er farlig avfall, skal leveres til godkjent avfallsanlegg med mindre det ombrukes, gjenvinnes eller disponeres på annen lovlig måte.
Statens vegvesen har ikke interne krav for materialvalg utover rammer som er gitt i aktuelle håndbøker. Det fremgår av produktkontrolloven § 3a at alle som planlegger å bruke stoffer som kan ha en risiko for helse og miljø, har plikt til å vurdere om de kan bruke mindre farlige alternativer (substitusjonsplikt).
Byggteknisk forskrift23 (TEK 10) § 9-6 til Plan og bygningsloven, har krav til 60 vektprosent kildesortering. I følge håndbok R76524, har Statens vegvesen en intern målsetting om at minst 80 vektprosent av byggeavfall skal gå til gjenvinning. Statens vegvesen har også egen prosedyre for gjenbruk av riveavfall av betong25, samt sjekkliste26 for vurdering av betongavfallets kvalitet, mens Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall (NHP3)27 inneholder mål som Statens vegvesen skal innfri. I tillegg har Miljødirektoratet utgitt et faktaark28 om gjenbruk av betong.
22 FOR-2004-06-01-930 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (Avfallsforskriften).
23 FOR 2010-03-26-489 Forskrift om tekniske krav til byggverk
24 Vegdirektoratet 2014, Håndbok R765 Avfallshåndtering
25 Vegdirektoratet 2014, Prosedyre for vurdering av rivemasser av betong med tanke på gjenbruk (vedlegg 6 til håndbok R765)
26 Vegdirektoratet 2014, Sjekkliste for vurdering av betongavfallets renhet (vedlegg 7 til håndbok R765)
27 Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall 2013-2016.
28 Miljødirektoratet 2013, Disponering av betongavfall (M-14 2013)
Avfallshåndtering omtales også i internkontrollforskriften29, forskrift om miljørettet helsevern30 (§ 9), forskrift om skadedyrbekjempelse31 og i forurensingslovens bestemmelser om forsøpling og deponering av avfall32. Videre står det i Lov om offentlige anskaffelser33 i § 6 at offentlige oppdragsgivere under planleggingen av den enkelte anskaffelse skal ta hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen.
Produktloven34 og produktforskriften35 skal bl.a. forebygge at produkter medfører miljøforstyrrelse, bl.a. i form av forstyrrelse av økosystemer, forurensning, avfall og støy gjennom f.eks. substitusjonsplikten. Kjemikalieregelverket REACH gjelder for alle som lager, importerer, selger og bruker stoffene, og er gitt i REACH-forskriften36. Et viktig mål med REACH er å sikre et høyt beskyttelsesnivå for menneskers helse og for miljøet, og har bl.a. krav til sikkerhetsdatablader.
Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet
til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging.
Ros-analysen er skrevet av Xxxxxxx Xxxxxx Xxxxx, etter håndbok V721 Xxxxxxxxxxxxxxx i vegtrafikken.
Det ble avholdt Hazid-samling i Oslo 22.januar 2016., med følgende deltagere: Xxxxxxx Xxxxxx Xxxxx, prosessleder SVV
Xxxxxxx Xxxxxxxx, prosjektleder/referent SVV
Xxx Xxxxxxx Xxxxxx, fagansvarlig Naturmiljø og naturressurser SVV Xxxxxxx Xxxxxxx, fagansvarlig Trafikksikkerhet SVV
Xxxxxx Xxxxx Xxxx, observatør SVV Xxxx Xxxxxxxxxxx, referent SVV
29 FOR 1996-12-06-1127 Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter.
30 FOR 2003-04-25-486 Forskrift om miljørettet helsevern.
31 FOR 2000-12-21-1406 Forskrift om skadedyrbekjempelse.
32 LOV-1981-03-13-6 Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven).
33 LOV 0000-00-00-00 Lov om offentlige anskaffelser.
34 LOV-1976-06-11-79 Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven)
35 FOR-2004-06-01-922 Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften)
36 FOR-2008-05-30-516 Forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften)
5.0 Mangler ved inngående prosjektgrunnlag
5.1 Permanente løsninger og tiltak
5.1.1 Støy
5.2 Midlertidige løsninger og tiltak
Krav | Tiltak | Videre planlegging | Anlegg |
Støy fra anleggsarbeiden e skal ikke overskride grenseverdiene gitt i gjeldende retningslinjer (T-1442 «Retningslinje for støy i arealplanlegging »), og arbeidene skal gjennomføres på en måte som ikke er til uakseptabel sjenanse for naboer og berørte. | Støygrenser angitt i tabell 4 og 6 i støyretningslinjen (T- 1442/2012) skal legges til grunn for anleggsfasen. | X | |
Xxxxx for støyberegning for anleggsperioden skal vurderes før arbeidet starter for å forsikre at støy ikke overstiger grenseverdier. Dette utføres i samråd med tekniske byggeledere hos entreprenør og byggherren som vet x-antall maskiner og type maskiner som skal brukes og hvor mye maskinene skal brukes pr.døgn over en viss periode. Dersom det vurderes at grenseverdiene ikke vil bli overholdt skal avbøtende tiltak iverksettes. | X | X | |
Ved behov skal det søkes kommunen om dispensasjon fra disse grenseverdiene/tidsrom for en gitt periode. Befolkningen skal da informeres og det skal vurderes å tilby tiltak for berørte beboere. | X | ||
Naboer og andre berørte skal bli informert om arbeidet. | X | X |
5.2.1 Støy
Krav | Tiltak | Videre planlegging | Anlegg |
Forskriftsmessig oppførte bygninger, anlegg og ledningsanlegg skal ikke påføres varige skader på grunn av vibrasjoner fra anleggsarbeiden e (i henholdt til NS 814137). | Anleggsfasen skal ikke gi vibrasjoner over grenseverdier i NS8141 i bebygde områder mellom kl. 23.00 og 07.00. Ved behov skal det søkes kommunen om dispensasjon fra disse grenseverdiene for en gitt periode. Befolkningen skal da informeres og det skal vurderes å tilby tiltak for berørte beboere. | X |
Krav | Tiltak | Videre planlegging | Anlegg |
Støvforurensnin gen, og eventuel annen luftforurensing, skal holdes på et lovmessig akseptabelt nivå i anleggsfasen. | Støvplager, og eventuelt andre luftplager, skal vurderes i anleggsperioden og tiltak som salting, vanning og børsting av veger, eller andre tiltak man ser hensiktsmessig, skal sette inn ved behov. | X |
Krav | Tiltak | Videre planlegging | Anlegg |
Anleggsarbeide ne skal ikke forringe dagens økologiske tilstand i elver, bekker, vann og grunnvann. | Byggherre (gjennom planlegging) Entreprenøren skal etablere nødvendige tiltak for å unngå tilslamming og forurensing av vassdrag fra sine aktiviteter | X | X |
Plassering av rigg skal ikke føre til skade på det ytre miljø | Entreprenør er ansvarlig for å finne egnet riggområder som ikke fører til skade på det ytre miljø. | X | X |
Anleggsarbeidet skal ikke medføre forurensning av vann og grunn | Deler av riggområdene hvor det er særlig fare for forurensninger (eksempelvis tankdeponi/tankanlegg, vaskeplass) skal ha tett dekke med oppsamling av søl og vann til tett tank og oljeavskiller, ev. annen oppsamling som sikrer mot utslipp ut i tillegg til lukket tank. | X | |
Slam fra oljeutskillere og renseanlegg leveres til offentlig godkjent mottak, jf. forurensningsforskriften og avfallsforskriften. | X | ||
Det skal alltid være tilgjengelig absorpsjonsmateriale for bruk ved uhell med olje/drivstoffsøl. Oppsamlingsmaterialet skal ha kapasitet til å ta opp hele oljemengden ved havari. | X |
5.2.4 Forurensning av jord og vann
37 NS 8176:2005 Vibrasjoner og støt. Måling i bygninger av vibrasjoner fra landbasert samferdsel og veiledning for å bedømme virkning på mennesker.
Renhold av maskiner skal foregå på egnede steder hvor forurensning til jord og vann unngås. | X | ||
Lagre av olje, drivstoff og miljøfarlige kjemikalier skal sikres mot lekkasje og ikke lagres nær vassdrag. | X | ||
Det skal utarbeides en beredskapsplan for akutte utslipp av olje, drivstoff og kjemikalier. Alle kjemikalier skal være merket med innhold. Beredskapsplan samkjøres med SHA-personell og byggeledere. | X | ||
Eventuelle uhell som medfører utslipp skal så raskt som mulig meldes byggherre og kommune. Konsekvensbegrensende tiltak iverksettes i samråd med byggherre. | X | ||
Plan for håndtering av uønskede hendelser som bl.a. inkluderer beredskapsrutiner ved forurensning, ressurser og materiell til bruk ved utslipp o.l. utarbeides av entreprenør | X | ||
Ved mistanke om forurenset grunn skal arbeid stanses, byggherren varsles, og prøver skal tas etter standard prosedyre. Entreprenøren følger krav i Forurensningsforskriften kapittel 2, § 2-10 | X | ||
Sluttrapport skal leveres miljømyndighet som dokumentasjon på håndtering av forurenset grunn. | X | ||
Rigg skal fjernes og området ryddes og revegeteres ved anleggsslutt. | Ved anleggsslutt/ overlevering skal riggområdet tilbakeføres etter avtale med byggherre og grunneier. | X |
Krav | Tiltak | Videre planlegging | Anlegg |
Holde orden på anleggsområdet | Anleggsområdene skal framstå som ryddige og være minst mulig sjenerende for omgivelsene. Maskiner og utstyr skal hensettes på en ryddig og ordentlig måte etter endt arbeidsuke. | X | |
Ved ferdigstillelse av arbeidene skal rigg/lagerplass så vel som anlegget være ferdig ryddet. | X | ||
Inngrep i landskapet skal holdes på et minimum | Det tillates ikke inngrep utenfor det definerte anleggsbeltet. Om dette likevel blir ansett som nødvendig skal det først godkjennes av byggherre. | X | X |
Det opprinnelige vegetasjonsbilde t skal opprettholdes | Ved behov for beplantning skal det bare plantes norske stedegne arter i veganlegget, og de skal være naturlig hjemmehørende i det naturmiljøet de skal etableres (gjelder ikke grøntanlegg/parkanlegg). | X | X |
Krav | Tiltak | Videre planlegging | Anlegg |
Beboere i området skal få god informasjon om anleggsarbeidet | Byggherre skal informere beboere som kan bli berørt av anleggsarbeidet om planlagt fremdrift og aktiviteter som kan være forstyrrende. Aktuelle informasjonskanaler er Internett, utsendelse av informasjonsblad eller bruk av lokalavis (annonser/artikler). | X | X |
Tilgang til nærmiljøet | Alle normalt brukte anlegg for friluftsliv, gsv og turløyper skal opprettholdes eller omlegges i anleggsperioden. Områdene for ferdsel skal sikres og krav til universell utforming skal ivaretas så langt som mulig. | X | X |
Sikring av anleggsområdet | Anleggsarbeidet sikres etter behov slik at ingen uvedkommende har tilgang til området. | X |
5.2.6 Nærmiljø og friluftsliv
Anleggsområdet sikres slik at personer trykt kan ferdes lang veien mens anleggsperioden pågår. | X | ||
Anleggsområdet sikres og skiltes slik at biltrafikk trykt kan passere uten fare for farlige situasjoner mellom kjøretøy og personer. | X |
Krav | Tiltak | Videre planlegging | Anlegg |
Fremmede skadelige karplanter skal ikke spres som en følge av anlegget. | Det skal utføres en detaljert kartlegging i forbindelse med utarbeidelsen av byggeplan. | X | |
Kjente forekomster av fremmede skadelige karplanter markeres i RM-planen. | X | ||
Håndtering av fremmede skadelige arter skal følge Statens vegvesen Region øst sin til enhver tid oppdaterte handlingsplan. Planen angir art og ambisjonsnivå på bekjempning. | X | X | |
Vegetasjonssjikt og toppjord fra vegkanter med fremmede skadelige karplanter (vist på RM-plan) skal fjernes, mellomlagres på egnet sted og legges i bunnen av fylling eller på områder som skjøttes ofte. | X | X | |
Ved mistanke om funn av ukjente forekomster av fremmede skadelige karplanter skal arbeid stanses, byggherren varsles. | X | ||
Maskiner og annet utstyr skal rengjøres godt etter det har vært i kontakt med masser som er forurenset av fremmede skadelige karplanter. | X |
Krav | Tiltak | Videre planlegging | Anlegg |
Anleggsarbeidet skal ikke medføre ødeleggelse av kulturminner som ikke er frigitt | Dersom det i forbindelse med utbyggingen oppdages automatisk fredede kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på 5 m (KML §438).. Melding om funn skal straks sendes fylkeskommunens kulturavdeling, jfr. lov om kulturminner § 8, annet ledd. | X |
Krav | Tiltak | Videre planlegging | Anlegg |
Det skal ikke sløses med energi | Det skal etterstrebes å utføre utbygging på en energieffektiv måte. Dette innebærer blant annet god planlegging og tilrettelegging for å redusere transport i anleggsperioden samt å være bevisst på å f.eks. å unngå tomgangskjøring. | X | X |
Krav | Tiltak | Videre planlegging | Anlegg |
Alt avfall skal håndteres forskriftsmessig | Entreprenør skal utarbeide egen avfallsplan som er bindende for virksomheten. | X | |
Byggherre skal godkjenne entreprenørs avfallsplan. | X |
5.2.10 Materialvalg og avfallshåndtering
38 Kulturminneloven
Alt avfall fra anlegget skal kildesorteres og leveres godkjent avfallsplass (kommunale mottak). Det tillates ikke brenning eller nedgraving av avfall på anlegget. | X | ||
Sorteringsgraden skal være minst 80 % (andel kildesortert avfall i vekt av total mengde avfall). Avfall sorteres i fraksjoner: Farlig avfall Metall Betong Treverkk Plast Papp og papir EE-avfall Definisjonen av farlig avfall er gitt i avfallsforskriften. Eksempler på farlig avfall er asbest, PCB (inkl. betong med PCB), maling, lim og lakk, olje, elektronikk og forurenset masse. | X | ||
Brukt absorpsjonsmateriale (med olje/drivstoffsøl) skal behandles som farlig avfall. | X | ||
Alt farlig avfall skal lagres forskriftsmessig og leveres til godkjent oppsamlingssted for forskriftsmessig destruksjon. | X | ||
Avfallsmengde og kildesorteringsgrad skal oppgis i månedsrapport. | X | ||
Avfallsplan og sluttrapport skal utarbeides og leveres til kommunene med kopi til byggherren | X | ||
Anleggsriggens avløp skal ha tett tank med regelmessig tømming eller være tilkoblet kommunalt avløpsnett. | X | ||
Det skal benyttes materialer som har liten risiko for å skade miljøet | Entreprenøren skal ha sikkerhetsdatablad for de kjemiske produkter som blir oppbevart eller brukt. Oversikten skal være ajourført og sikkerhets-datablad for de kjemikalier som er i bruk skal være tilgjengelig på brukerstedet. | X | |
Entreprenøren skal utarbeide rutiner som sikrer korrekt håndtering av alle kjemiske produkter som skal benyttes, fra inntransport fra under-leverandør, mottak, håndtering og intern transport, lagring, uttak fra lager og bruk. | X | ||
Produktblad kontrolleres opp mot stoffer listet i den europeiske kjemikalielista REACH av byggherre. | X |
5.3 Krav og restriksjoner for entreprisearbeidet
5.4 Kontroll av miljømessig kvalitet: Opplegg/krav
Kontroll av miljømessig kvalitet skal utføres og dokumenteres i henhold til kravene i Statens
vegvesen håndbok R760, kap. 4.1.13, 5.1.13 og 6.1.13 Teknisk kvalitet, miljøkvalitet og dokumentasjon.
• Ytre miljø skal være fast tema på byggemøter og vernerunder.
• Statens vegvesen skal gjennomføre egne kontrollrunder/stikkprøvekontroller for det som har med ytre miljø å gjøre på anlegget.
• Det kreves at entreprenøren har fokus på ytre miljø og sørger for at målene i YM-planen nås og at miljøpunktene i kontrakten følges opp. Entreprenøren skal utarbeide en egen miljøplan som viser hvordan han vil følge opp Statens vegvesen sine miljømål og miljøkrav, og hvordan dette skal dokumenteres. Miljøplanen skal overleveres Statens
vegvesen før anleggstart. Entreprenør er ansvarlig for å kvalitetssikre egen miljøplan mot Statens vegvesens krav. Miljøplanen skal revideres ved behov.
• Entreprenøren skal dokumentere at opplæring av utførende entreprenørs maskinfører(e) er gjennomført og forstått.
• Byggherren skal ha myndighet til å kunne stanse arbeidene, og mulighet til å iverksette sanksjoner ved brudd/overskridelser av miljøkrav/føringer.
5.5 Kontroll av miljømessig kvalitet: Utførendes prosedyrer
• Entreprenøren eller Statens vegvesen skal utpeke miljøkoordinator som skal ha det daglige
ansvar for miljøarbeidet og som skal se til at det blir gjennomført i henhold til beskrevne prosedyrer.
• Entreprenøren er ansvarlig for å informere alle sine medarbeidere som er knyttet til prosjektet om hvilke krav og regler som stilles til ivaretakelse av det ytre miljø ved utførelse av dette prosjektet. Statens vegvesen har rett til å delta på denne informasjonen når det skal gjøres.
• Permanente løsninger og tiltak skal kvitteres ut når de er gjennomført.
• Miljømessig forhold som har betydning for forvaltning, drift og vedlikehold skal avklares og oppfølging som er lagt på drifting av gang- og sykkelvei skal tas inn i YM-planen for drifts- og vedlikeholdsfasen. Håndbok R760 Styring av vegprosjekter Vedlegg 11 Ferdigstillelsesdokumentasjon ved overlevering skal benyttes for formidling av denne informasjonen.
Ytre miljø-planen skal ferdigstilles i byggeplanfasen og vil danne grunnlag for de videre
arbeider med ytre miljø i anleggsfasen. De viktigste tiltakene implementeres i anbudsdokumentene slik at entreprenøren er klar over hvilke risikomomenter dette prosjektet fører med seg.
7 Forhold på anleggsområdet/kontraktsområdet
7.1 Hendelsesberedskap
Entreprenøren skal utarbeide beredskapsplaner som skal ivareta ytre miljø. De plikter også å
kontinuerlig arbeide for å forebygge uønskede hendelser som kan true det ytre miljø.
Entreprenøren skal, i samarbeid med byggherre, utarbeide varslingsplaner ved hendelser som
omfatter ytre miljø. Innhold/behov må avklares under utarbeidelsen av denne.
Begrep | Definisjon | Referanse |
Miljø | Omgivelsene for en organisasjons virksomhet, inklusive luft, vann, jord, naturressurser, planteliv, dyreliv, mennesker og deres innbyrdes forbindelse | NS-EN ISO 14001:2004 |
Miljøaspekt | Den av en organisasjons aktiviteter eller produkter eller tjenester som kan innvirke på miljøet | NS-EN ISO 14001:2004 |
Miljøegenskap | Målbart resultat av et prosjekts miljø- påvirkning | NS 3644:2009 |
Miljømål | Overordnet mål i samsvar med miljø- politikken som en organisasjon har pålagt seg selv å oppnå MERKNAD: Miljømålet kan gjelde egen virksomhet eller et prosjekt. | NS-EN ISO 14001:2004 |
Miljøoppfølgings- plan | Plan som fastsetter hvordan prosjekter skal følge opp miljøprogrammets miljø- mål i prosjektets ulike faser MERKNAD: Miljøoppfølgingsplanen omhandler temaer som organiseringen av miljøoppfølgingen hos prosjekteier og hvilke handlinger, prosedyrer, løsninger og tiltak som til sammen skal gi måloppnåelse. | NS 3644:2009 |
Miljøpolitikk | Overordnede intensjoner og retningslinjer for en organisasjon i forhold til miljøprestasjon som på forhånd er uttrykt av toppledelsen MERKNAD: Miljøpolitikk danner rammen for handling og fastsettelse av miljømål og miljødelmål. | NS-EN ISO 14001:2004 |
Miljøprogram | Program som er utformet på et strategisk, overordnet nivå og som fastsetter miljømål for et bygg-, anleggs- eller eiendomsprosjekt | NS 3644:2009 |
Miljøpåvirkning | Enhver endring i miljøet, enten den er ugunstig eller fordelaktig, som helt eller delvis skyldes en organisasjons miljø- aspekter | NS-EN ISO 14001:2004 |
Miljøtema | Tema som underinndeler begrepet miljø | NS 3644:2009 |
Prosjekt | Alt som er et resultat av bygge- og anleggsvirksomhet MERKNAD: Termen dekker både bygg og anlegg. Den refererer til hele byggverket, innbefattet bærende og ikke-bærende deler samt geotekniske arbeider mm. | NS 3644:2009 |
Risiko | Kombinasjon av sannsynligheten for en hendelse og konsekvensen av den. MERKNAD: Risiko kan uttrykkes med ord (kvalitativt) eller være tallfestet (kvantitativt). | NS 5815 |
Risikoanalyse | Systematisk framgangsmåte for å beskrive eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser samt konsekvenser av og årsaker til disse. MERKNAD: Risikoanalyse er første del av risikovurdering. | NS 5814 |
Risikoevaluering | Prosess for å sammenligne estimert risiko med gitte akseptkriterier for å bestemme risikoens betydning. MERKNAD: Risikoevaluering kan brukes som en hjelp til å foreta en beslutning om å akseptere eller hvordan man håndterer en risiko. | NS 5815 |
Risikoreduserende tiltak | Xxxxxx med sikte på å redusere konsekvensen av og/eller sannsynligheten for en uønsket hendelse. | NS 5815 |
Risikovurdering | Samlet prosess som består av risiko- analyse og risikoevaluering. | NS 5815 |
Tiltak | Utførelsesmetode, utforming eller design med formål å innfri miljømål nedfelt i et prosjekts miljøprogram | NS 3644:2009 |
Uønsket hendelse | Hendelse som kan føre til eller kunne ha ført til personskade, arbeidsbetinget sykdom, skade på/tap av eiendom eller skade på miljøet. MERKNAD: Omfatter også skade på og ulempe for tredjepart. Inkluderer ulykke, farlig forhold, farlig handling og tilløpshendelser (nestenulykker). | NS 5815 |
Ytre miljøplan (YM-plan) | Del av prosjektets kvalitetsplan. Plan utarbeidet for å sikre at føringer og krav for det ytre miljøet blir innarbeidet i konkurransegrunnlag samt ivaretatt under gjennomføringen av prosjektet. | SVV håndbok R760 |